diff --git "a/data/2017-09/0086.json" "b/data/2017-09/0086.json"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/2017-09/0086.json"
@@ -0,0 +1,1000 @@
+{"url": "http://docplayer.me/1136736-Skeiv-start-velkomstbilag-magasin-for-nye-studenter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:55Z", "text": "2 2 velkomstbilag 17. august 2011 redakt\u00f8r for bilaget: Mikael Lunde ansvarlig redakt\u00f8r: Simen Tallaksen fotosjef: Skjalg B\u00f8hmer Vold desksjef: J\u00f8rgen Brynhildsvoll redaksjonsleder: Nordis Tennes velkomstbilag oslo er langt ifra noen verdensmetropol. P\u00e5 en internasjonal m\u00e5lestokk snakker vi sm\u00e5by. Men samme om du har bodd p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka hele livet, eller har vokst opp p\u00e5 en g\u00e5rd oppi fjellom der det er snakk om adskillige knauser til n\u00e6rmeste nabo, kan det v\u00e6re en stor overgang \u00e5 g\u00e5 inn i Oslo-studentenes rekker. Mange vet ikke hva de skal forvente overhodet. Dette bilaget er derfor, i et n\u00f8tteskall, et lynkurs i \u00e5 v\u00e6re Oslo-student. Du er \u00e9n blant bortimot , og har et virvar av muligheter og utfordringer \u00e5 sette deg inn i. \u00abStudenthverdagspillet\u00bb og v\u00e5rt skreddersydde Oslo-kart er snarveier til \u00e5 bli lommekjent i byen, med dens tilbud for studenter. Du skal helst bli lommekjent i pensum ogs\u00e5, derfor har vi f\u00e5tt Norges kanskje mest effektive student til \u00e5 dele sine beste studietips. Det sosiale livet utenom studiene er selvf\u00f8lgelig en stor del av din kommende hverdag, og en ypperlig plass \u00e5 f\u00e5 et milj\u00f8 er i en studentforening. Vi viser deg noe av det du har \u00e5 velge i. Og skal du f\u00f8rst f\u00e5 venner, hvorfor ikke se etter noe mer i slengen? Vi h\u00f8rer hva en professor og tre studiner tenker om sjekking. Kanskje du til og med skal benytte anledningen til \u00e5 tre ut av skapet? Les om to studenter som gjorde akkurat det. Engasjer deg, l\u00e6r deg \u00e5 studere effektivt, og benytt sjansene du f\u00e5r. \u00c5 v\u00e6re student i Oslo er det du gj\u00f8r det til. Bruk dette bilaget som rettesnor, s\u00e5 er du snart godt i gang. Mikael Lunde Kr\u00e6sjkurs i studieteknikk Listen over pensumb\u00f8ker du skal gjennom de neste m\u00e5nedene er nok lang som et vondt \u00e5r. Hva emnet egentlig dreier seg om, satser du kanskje p\u00e5 \u00e5 finne ut innen en m\u00e5ned eller to er omme. Det ekle er at l\u00f8sningen neppe er \u00e5 \u00e5pne f\u00f8rst bok og pl\u00f8ye igjennom happy-golucky fra f\u00f8rste side. Men s\u00e5 er det ikke noe bedre \u00e5 gi opp hele opplegget heller. S\u00e5 hvor i all verden skal du egentlig starte? Hvordan skal kunnskapen overf\u00f8res fra bokhylla til hjernebarken, innen eksamen plutselig er p\u00e5 d\u00f8rstokken? Det kan kanskje Norges mest effektive student hjelpe deg med. Litt bekymra for om studieteknikken sitter? Norgesmester i hukommelse og \u00abMemo\u00bb-guru Oddbj\u00f8rn By gir deg et lynkurs i \u00e5 v\u00e6re student. LYNkurs tekst: Mikael Lunde illustrasjon: Julius Vidarss\u00f8nn Langhoff I verdenseliten Oddbj\u00f8rn By er flere ganger norgesmester i hukommelse, og har f\u00e5tt internasjonal suksess med b\u00f8kene om hukommelsesteknikken Memo. Han begynte med \u00e5 konkurrere om \u00e5 huske siffer med en kompis. N\u00e5 kan han finne p\u00e5 \u00e5 ta et universitets-emne p\u00e5 et partre dager, til gode karakterer. Jeg har l\u00e6rt \u00e5 bruke teknikkene p\u00e5 litt nyttigere ting enn kortstokker etter hvert, sier Oddbj\u00f8rn, n\u00e5r Universitas m\u00f8ter ham over en kaffe. Han er overbevist om at hvem som helst kan l\u00e6re og ta i bruk teknikkene hans, uten problemer. Men \u00e5 lykkes som student handler minst like mye om gode studievaner som hukommelsesteknikk. Tredelt vinnerformel Det er f\u00f8rst og fremst tre ting du b\u00f8r fokusere p\u00e5: \u00c5 finne essensen i pensum, \u00e5 lagre kunnskapen p\u00e5 riktig sted, og \u00e5 bruke den fornuftig, sier han. F\u00f8rst m\u00e5 du luke ut det viktigste. Som ny student er det ikke alltid lett \u00e5 vite hvordan en skal ta fatt p\u00e5 pensum. Det er ingen l\u00f8sning \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 huske alt. Selv de beste i verden gj\u00f8r ikke det. For \u00e5 finne essensen er forelesningene viktige, da f\u00e5r du stalltips fra dem som allerede har god oversikt, sier Oddbj\u00f8rn. Han anbefaler ogs\u00e5 \u00e5 ta notater p\u00e5 forelesningene, fordi stikkordene vil hjelpe deg senere. Dessuten er det f\u00f8rst etter forelesningen at du f\u00e5r et godt bilde av hva som er viktigst. For hukommelsen sin del er det gunstig \u00e5 ha notater \u00e5 se tilbake p\u00e5. \u00c5 jobbe effektivt p\u00e5 forelesningene kan spare deg for mye tid senere. Rett i langtidshukommelsen Det andre av de tre momentene g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 lagre det du har l\u00e6rt. Her kommer hukommelsesteknikkene inn i bildet. Oddbj\u00f8rns egen teknikk, Memo, g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 plassere stikkord rett inn i den lojale langtidshukommelsen. Du starter med \u00e5 redusere det du skal huske til noen beskrivende n\u00f8kkelord. Men det viktigste er at du s\u00e5 stadfester dem s\u00e5 vet du hvor du skal lete n\u00e5r du nervene setter inn for fullt. Det vil si at du lagrer assosiasjonene p\u00e5 et bestemt sted, sier han.\n\n\n\n3 17. august 2011 velkomstbilag 3 Oddbj\u00f8rns tips til studieteknikk: Strategi for semesteret: Ingen kan huske alt. Finn ut hva som er viktigst, og fokuser p\u00e5 det. V\u00e6r effektiv med notater: Ta notater p\u00e5 forelesningene, fremfor \u00e5 bare lytte. Du trenger ikke notere alt. Finn essensen. V\u00e6r disiplinert: Skap deg en arbeidsplass, som en lesesal eller lignende. V\u00e6r der fra Ikke tenk at du kan ta resten hjemme. Ta helt studiefri p\u00e5 kvelden, uten d\u00e5rlig samvittighet. Unng\u00e5 forstyrrelser som sms og mail n\u00e5r du studerer. Sett heller av pauser til \u00e5 sjekke mobilen og Facebook. men fungerer det? Vi utfordrer Oddbj\u00f8rn til \u00e5 huske 30 siffer, lest opp med ett sekunds intervall: Finn en strategi for \u00e5 lagre kunnskapen. For eksempel Memo. Bruk kunnskapen p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Du skal ikke gjengi som en robot Etter et lite minutts tenketid gjengir han tallene feilfritt. - Disse tallene ble til giraffer p\u00e5 ski og alt mulig rart, sier han. Da har han oversatt tallene til bokstaver (0-9 = oitersclag). For eksempel blir 5 og 7 til S og L, og kan bli \u00abslange\u00bb. Er de neste tallene 4 og 8, f\u00e5r du R og A, og en slange med rambukk. Satt inn i en reiserute, f\u00e5r du en slange som sl\u00e5r rambukken inn i bestemorklokka hos tante Flodbj\u00f8rg. Da begynner det \u00e5 sitte fast i hjernebarken. Det gj\u00f8r du i \u00abreiseruter\u00bb du visualiserer et n\u00f8kkelord i hvert rom gjennom husene til venner og bekjente, steder du har jobbet, og skoler du har g\u00e5tt p\u00e5. Eller kanskje banken, om det er passord du skal huske p\u00e5. Putin og Mikke p\u00e5 bes\u00f8k Skal du for eksempel huske rekkef\u00f8lgen p\u00e5 verdens st\u00f8rste land, kan du se for deg at Vladimir Putin (n\u00f8kkelord for Russland) st\u00e5r p\u00e5 trappa utenfor huset du vokste opp i, og ypper med en g\u00e5s (n\u00f8kkelord for Canada) som st\u00e5r innenfor d\u00f8ra. Det skal det litt til \u00e5 glemme, n\u00e5r du vet hvor du skal lete. I korridoren st\u00e5r Mikke Mus, og ned trappa raser det kinak\u00e5l. Gjett hvilke land de representerer. Gjennom semesteret kan du ha enkle stikkord og n\u00f8kkelord i bakhodet n\u00e5r du tar notater, som du kan visualisere i reiseruter n\u00e5r eksamen n\u00e6rmer seg. En kan vanligvis mestre teknikken p\u00e5 en dag eller to. Men det kan v\u00e6re lurt \u00e5 \u00f8ve litt gjennom semesteret, sier Oddbj\u00f8rn. Unng\u00e5 robotfellen Det tredje og siste momentet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bruke kunnskapen du har tilegnet deg p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. N\u00e5r du husker mye kan det v\u00e6re fristende \u00e5 vise hvor mye du husker. Men pass p\u00e5 at du ikke blir en \u00abrobot\u00bb som gjengir pensum slavisk, sier Oddbj\u00f8rn. Han advarer ogs\u00e5 mot \u00e5 bruke teknikken p\u00e5 hele pensum. Derfor har han prinsippet med papirtesten. Av og til er det nok \u00e5 bare lese, ogs\u00e5. Men skal du memorere, s\u00e5 sp\u00f8r deg selv hva du ville skrevet p\u00e5 et notatark til eksamen. Ikke noter eller memorer for mye. Hjernen trenger bare et lite hint, og s\u00e5 fyller den inn resten selv. Skap en arbeidsplass N\u00e5r du skal lese, anbefaler Oddbj\u00f8rn \u00e5 vrake sofaen og sette seg p\u00e5 lesesalen. Jeg har tatt en del fag n\u00e5, og jeg anbefa ler p\u00e5 det sterkeste \u00e5 lese p\u00e5 lesesalen eller lignende. Gj\u00f8r du det til en slags arbeidsplass, s\u00e5 er det der og bare der du jobber. Han mener en deadline gj\u00f8r arbeidet langt mer effektivt. Bestem deg for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skolen fra 9 til 15 hver dag, og \u00e5 ikke studere et minutt over tiden. Slik at du ikke kan tenke at du \u00abkan ta det i kveld\u00bb, sier han. Disiplin er en n\u00f8kkel til suksess, mener han. Er du hardcore, s\u00e5 setter du mobilen p\u00e5 flymodus. Sms og epost kan v\u00e6re \u00f8deleggende avbrytelser. Et godt alternativ er \u00e5 sette p\u00e5 en nedtelling p\u00e5 25 minutter, der det ikke er lov \u00e5 la oppmerksomheten vike fra studiene. S\u00e5 kan du ta fem minutter fri, f\u00f8r neste effektive \u00f8kt. Klarer du \u00e5 vente med \u00e5 sjekke Facebook enn s\u00e5 lenge, er mye gjort allerede.\n\n\n\n4 4 velkomstbilag 17. august 2011 feltguide tekst: Ingeborg Huse Amundsen, Tia Karlsen og Solveig Nygaard Langvad foto: \u00c5se Holte Du er \u00e9n av studenter i byen. Hvem er alle de andre, og hva holder de p\u00e5 med? Her har du Oslo-studentene i et n\u00f8tteskall. Musikk: Bon Iver TV: Breaking Bad Bok: Aminal Farm Film: A Beautiful Mind Nettsted: Utested: Litt usikker Drikke: Frydenlund Fat\u00f8l Mat: Sweet and sour, asiatisk generelt Reisem\u00e5l: Der det er ting \u00e5 finne p\u00e5 Hobby: Musiker Studentstereotypene Teologen L\u00e6rerspiren Politistudenten Navn: Alder: Studium: Petter Nordgaard Lorentzen 23 \u00e5r Profesjonsstudiet i Teologi p\u00e5 Menighetsfakultetet (MF) Navn: Alder: Studium: Camilla Madeleine Davidsen 24 \u00e5r Allmennl\u00e6rer ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Navn: Alder: Studium: Kristen Bevan 22 \u00e5r Politi ved Politih\u00f8gskolen i Oslo Ti favoritter Musikk: Bon Iver TV: Bones Bok: Bibelen Film: Amerian History X Nettsted: Artige.no Utested: Bl\u00e5, Tullins Drikke: Farris Mat: Lasagne Reisem\u00e5l: Malta Hobby: Gitar, langrenn Ti favoritter Musikk: TV: Bok: Film: Nettsted: Utested: Drikke: Mat: Reisem\u00e5l: Hobby: Melissa Horn, Aretha Franklin. One Tree Hill Dr\u00f8mmehjertet, Tusen str\u00e5lende soler Ser ikke s\u00e5 mye film Facebook Justisen, Sosialen Kaffe latte, vin Sushi Kenya. Synge, teater. Ti favoritter Hva er unikt med studentene p\u00e5 Menighetsfakultetet? Det er mye kantinesitting, der vi har \u00abkantinologi\u00bb, alts\u00e5 teologi som diskuteres i kantiner. Utsagn som \u00abmen Jesus mente jo at...\u00bb er ingen sjeldenhet. Hva er det beste med \u00e5 studere p\u00e5 MF? Vi har et lite, folkeh\u00f8gskoleaktig milj\u00f8. Og jeg har h\u00f8rt folk utenifra si at jentene her er s\u00f8tere enn ved andre fakulteter og det verste? Hva b\u00f8r nye studenter passe seg for? Ja, det er jo denne kantina da. Kantina er et tveegget sverd, der timene g\u00e5r farlig fort. Hvor og hvordan studerer du best? N\u00e5r jeg virkelig skal huske noe, bruker jeg en memoreringsteknikk som gj\u00f8r bruk av assosiasjoner. I v\u00e5res brukte jeg det blant annet til \u00e5 l\u00e6re hebraisk-tekster. Hva liker dere prestestudenter \u00e5 finne p\u00e5? Det er en del som treffes p\u00e5 s\u00f8ndager i gudstjenesten, vi er jo prester liksom. Hvor drikker dere kaffe? Og hvor g\u00e5r dere ut? Folk med en religi\u00f8s orientering henger ofte p\u00e5 Tullins. Ellers er det faktisk en god del hipster-aktige folk p\u00e5 MF som drar masse p\u00e5 konserter og s\u00e5nt. Hva er unikt med studentene p\u00e5 allmennl\u00e6rerstudiet? For det f\u00f8rste er vi veldig, veldig mange jenter. Folk er ikke s\u00e6rlig redde for \u00e5 ta ordet og holde p\u00e5 det. I tillegg driver mange med noe kunstnerisk. Hva er det beste med \u00e5 studere der? Det at vi er delt inn i klasser skaper et spesielt godt milj\u00f8. I tillegg er underviserne flinke og engasjerte. Sannsynligvis har det noe med at de fleste faktisk er l\u00e6rere.... og det verste? Det er mye jobb med studiet, og altfor f\u00e5 leseplasser. Jo, ogs\u00e5 hadde det ikke skadet med litt flere gutter... Hvor og hvordan studerer du best? Jeg studerer for det meste p\u00e5 H\u00f8gskolen, og pr\u00f8ver \u00e5 ikke ta med meg studiet hjem. Hva liker dere allmennl\u00e6rerstudenter \u00e5 finne p\u00e5? Vi har v\u00e6rt med p\u00e5 quiz noen ganger. Vi gjorde det greit, men kunne nok trengt litt mer allmennkunnskap, til tross for navnet p\u00e5 studiet v\u00e5rt. Hvor drikker dere kaffe? Og hvor g\u00e5r dere ut? Kaffen tar vi som oftest p\u00e5 St. Hanshaugen eller Gr\u00fcnerl\u00f8kka. Drar vi ut, g\u00e5r turen stort sett til Youngstorget. De fleste p\u00e5 studiet er ganske avslappede, s\u00e5 du finner oss ikke akkurat p\u00e5 La Belle Sole og s\u00e5nne steder. Hva er unikt med studentene p\u00e5 Politih\u00f8gskolen i Oslo? Alle er forskjellige. Store og sm\u00e5, h\u00f8ye og lave. Det er s\u00e5nn det skal v\u00e6re, synes jeg. Hva er det beste med \u00e5 studere p\u00e5 PHS? Fagene og milj\u00f8et. Fagene er som regel ganske spennende, og milj\u00f8et er aksepterende og allsidig.... og det verste? Jeg har h\u00f8rt rykter om at det 3.klassinger gjerne tror de eier skolen og kan alt bedre enn alle andre, fordi de har v\u00e6rt i praksis et \u00e5r. Dem m\u00e5 man bare ignorere. Hvor og hvordan studerer du best? Jeg klarer ikke \u00e5 jobbe produktivt hjemme. Det g\u00e5r ikke. Jeg jobber best p\u00e5 skolen sammen med andre. Hva liker dere politistudenter \u00e5 finne p\u00e5? Vi liker \u00e5 dra ut i helgene og m\u00f8tes for \u00e5 spise sammen, slik som de aller fleste studenter gj\u00f8r. Dessuten er trening er en stor del av yrket v\u00e5rt, s\u00e5 da er det jo hyggelig \u00e5 trene sammen ogs\u00e5. Hvor drikker dere kaffe? Og hvor g\u00e5r dere ut? Jeg drikker kaffe der det er kaffe. Annenhver tirsdag er det \u00abBl\u00e5lys\u00bb p\u00e5 Scotsman. Her m\u00f8tes folk som jobber i etaten (brann, politi, sykepleier, ambulanse) og de som studerer for \u00e5 bli med i etaten, over en pils. Anbefales.\n\n Navn: Alder: Studium: Camilla Madeleine Davidsen 24 \u00e5r Allmennl\u00e6rer ved H\u00f8gskolen i Oslo\")\n\n5 17. august 2011 velkomstbilag 5 Sivil\u00f8konomen Navn: Alder: Studium: Ti favoritter Musikk: TV: Anita Victoria T\u00f8raasen 22 \u00e5r Sivil\u00f8konom p\u00e5 Handelsh\u00f8yskolen BI House Two and a half men, Gossip Girl Bok: Har ingen yndlingsbok Film: P. S. I Love You Nettsted: dn.no, fotballfrue.no Utested: Emil & Samuel, Horgan s Drikke: Vin, kaffe latte Mat: Sj\u00f8mat Reisem\u00e5l: New York Hobby: Kickboksing, pilates \u00abMitt f\u00f8rste r\u00e5d er \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 med sekk. Det er noe det verste du kan gj\u00f8re.\u00bb Hva er unikt med studentene p\u00e5 BI? Vi nok mer \u00abdressed up\u00bb enn andre. P\u00e5 forelesninger er det langt flere h\u00e6ler og dressjakker enn joggebukser. Skolen er jo en jobb, og du kommer ikke i joggebukse p\u00e5 jobb. Hva er det beste med \u00e5 studere der? Jeg ville aldri v\u00e6re foruten milj\u00f8et her p\u00e5 BI. Noe av \u00e5rsaken til det gode milj\u00f8et er nok fadderuken, som er utrolig kul hos oss. Vi har et litt st\u00f8rre budsjett enn andre, s\u00e5 det blir konserter og b\u00e5tturer og litt mer opplegg....og det verste? Hva b\u00f8r nye studenter passe seg for? Noe som er litt kjipt med BI er at det ligger et stykke unna sentrum. Skal man for eksempel ta taxi hjem fra studentbaren v\u00e5r Shnas, kan det fort bli dyrt. Av tips til nye studenter er mitt f\u00f8rste r\u00e5d \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 med sekk. Det er noe det verste du kan gj\u00f8re, og kanskje spesielt dersom du er jente. Generelt synes jeg det er kleint \u00e5 g\u00e5 med sekk n\u00e5r man er over tyve \u00e5r gammel. Hvor og hvordan studerer du best? I stillesalen p\u00e5 BI. De fleste sitter der, og du m\u00f8ter folk du kjenner. I eksamensperioden bruker jeg espresso og snus til \u00e5 komme meg gjennom dagene. Hva liker dere BI-studenter \u00e5 finne p\u00e5? Vi liker \u00e5 ta oss en fest\\! Det blir som oftest noks\u00e5 utagerende med hopping i sofaer og s\u00e5nt, og det hender ofte at ting blir \u00f8delagt. Hvor drikker dere kaffe? Og hvor g\u00e5r dere ut? Det blir mye kaffedrikking p\u00e5 skolen. Ellers er det ikke s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re i Nydalen, vi drar ikke p\u00e5 Storo-senteret liksom. Horgan s er et typisk sted \u00e5 dra ut, vi tar torsdagsfylla der. Mange BIstudenter er fra vestkanten, s\u00e5 det er nok derfor vi foretrekker den delen av byen. Selv har jeg for eksempel v\u00e6rt lite ute p\u00e5 \u00f8stkanten. Matnateren HF-studenten Sykepleiersken Steinar Kleppe Navn: Alder: 23 Studium: Master i Geologi Navn: Alder: Studium: Hallgrim Nyb\u00f8 21 \u00e5r Bachelor i Musikkvitenskap p\u00e5 UiO Navn: Alder: Studium: Marthe Wedum Storihle 22 \u00e5r Sykepleie ved Lovisenberg Diakonale h\u00f8yskole Ti favoritter Musikk: Gubbemusikk... TV: Top Gear, Dagsrevyen Bok: Engler og demoner Film: Snatch Nettsted: Facebook Utested: RF-kjelleren Drikke: Tine Melk Ekstra Lett Mat: Biff Reisem\u00e5l: Tenerife Hobby: Sleggekast og bobkj\u00f8ring Ti favoritter Musikk: Damien Rice TV: Ingen spesiell favoritt Bok: Erlend Loe Film: Dancer in the Dark Nettsted: Facebook Utested: Oslo mekaniske verksted Drikke: \u00d8l Mat: Taco Reisem\u00e5l: Island Hobby: Musikk Ti favoritter Musikk: Radiohits TV: Grey s Anatomy, Friends Bok: Shantaram Film: En god actionfilm er ikke \u00e5 forakte Nettsted: Facebook Utested: Youngstorget Drikke: R\u00f8dvin, melk etterp\u00e5 Mat: Tapas Reisem\u00e5l: Interrrail i Europa Hobby: Trening, sosialt, fest Hva er unikt med studentene p\u00e5 Mat-Nat? Vi tar verden som den er. Mange g\u00e5r nok rundt og grubler og funderer p\u00e5 verden rundt seg, og dette er vel det som gj\u00f8r til at mange, s\u00e6rlig p\u00e5 \u00f8vre Blindern, kaller oss for \u00abnerder\u00bb. Realister generelt liker \u00e5 bli kalt nerder\\! Hva er det beste med \u00e5 studere der? Det er masse hyggelige folk, og man f\u00e5r l\u00e6re om hvordan verden egentlig er. I tillegg er det gode jobbmuligheter etter endt studium....og det verste? Hva b\u00f8r nye studenter passe seg for? Det krever mye jobbing. Men det er verdt det\\! Hvor og hvordan studerer du best? Jeg studerer best ved \u00e5 jobbe systematisk med oppgaver, og sette ting i sammenheng. Jeg kan godt jobbe sammen med andre, men ogs\u00e5 alene, og gjerne hjemme. Hva liker dere matnat-studenter \u00e5 finne p\u00e5? Som alle studenter liker vi \u00e5 samles i lystige lag og drikke \u00f8l, og geologistudenter spesielt er glad i \u00e5 samles for \u00e5 se p\u00e5 steiner. Hvor drikker dere kaffe? Og hvor g\u00e5r dere ut? RF-kjelleren, s\u00e5 klart. Utenfor Universitetet foretrekker jeg L\u00f8kka. Kaffen drikker jeg hjemme, eller p\u00e5 Narvesen. Hva er unikt med studentene p\u00e5 musikkvitenskap? Alle har noe til felles, nemlig en stor interesse for musikk. Hva er det beste med \u00e5 studere der? Det er et ganske lite studium, s\u00e5 vi f\u00e5r tettere oppf\u00f8lging. Vi er ikke s\u00e5 mange, og det er mye undervisning i sm\u00e5 klasser. Hva b\u00f8r nye studenter passe seg for? Med den tette oppf\u00f8lgingen kommer det mye obligatorisk undervisning, s\u00e5 man m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te opp nok. Hvor og hvordan studerer du best? Jeg studerer best hjemme alene, sittende ved en pult. Jeg klarer ikke lese mens jeg ligger p\u00e5 sofaen. Hva liker dere musikkstudenter \u00e5 finne p\u00e5? Siden musikk er en felles interesse, spiller vi sammen og g\u00e5r noen ganger p\u00e5 konsert. Og s\u00e5 fester vi, som alle andre studenter. Hvor drikker dere kaffe? Og hvor g\u00e5r dere ut? Kaffen inntas i kantina p\u00e5 ZEB-bygget, som rommer blant annet Institutt for musikkvitenskap. Vi fester en del hjemme hos hverandre. Sm\u00e5 klasser gj\u00f8r kanskje at vi kjenner hverandre bedre. Hva er unikt med studentene p\u00e5 sykepleien? De er veldig omsorgsfulle og glad i \u00e5 jobbe med mennesker. Hva er det beste med \u00e5 studere der? Vi har gode forelesere, og et godt milj\u00f8. Og s\u00e5 har vi mye praksis. Det synes jeg er bra. Hva b\u00f8r nye studenter passe seg for? Spr\u00f8ytespisser. Hvor og hvordan studerer du best? Jeg forbereder meg f\u00f8r forelesning, og lager gode notater. Jeg leser mye hjemme, men kan gjerne lese p\u00e5 kafeer ogs\u00e5. Hva liker dere sykepleierstudenter \u00e5 finne p\u00e5? Det samme som studenter flest, tenker jeg. Vi fester og har det g\u00f8y. Og s\u00e5 g\u00e5r vi heller i dvale n\u00e5r eksamen n\u00e6rmer seg. Hvor drikker dere kaffe? Og hvor g\u00e5r dere ut? Det blir mye kaffedrikking i kantina p\u00e5 skolen.\n\n\n\n6 6 velkomstbilag 17. august 2011 Alternativet: Proviant Audio fader over i slowdance p\u00e5 Bl\u00e5. Oslo er en stor by, og det ble endelig mulig for meg \u00e5 finne de alternative milj\u00f8ene jeg s\u00f8kte. Samtidig traff jeg folk p\u00e5 Universitetet som hadde nok intellektuell kapasitet til \u00e5 forst\u00e5 hvilke tanker jeg hadde rundt min egen identitet, sier Luca Espeseth. Legitimasjon, takk\\! D\u00f8rvakten venter mens Luca Espseth romsterer rundt i s\u00e6ggelommene sine. Vi er fremst i k\u00f8en p\u00e5 utestedet Bl\u00e5; bassen fra kveldens band dunker ut i bakg\u00e5rden. Vakten holder opp Lucas bankkort, og flytter blikket rutinemessig fra kort til eier og tilbake igjen. Det kritiske blikket glir med ett over i forbauselse. H\u00e6h? Luca ser opp, avventende. Et \u00f8yeblikk passerer, f\u00f8r vakten bryter ut i et flir. Han trekker p\u00e5 skuldrene, og skufler Luca videre inn mot billettutsalget og oss. Luca ler. Jeg er jente p\u00e5 legget mitt, skj\u00f8nner dere. Blindern, Luca begynner p\u00e5 kj\u00f8nnsstudier ved Universitetet i Oslo, og har allerede lang erfaring med \u00e5 skille seg ut. Helt siden en d\u00e5rlig skjult forelskelse i tretten\u00e5rsalderen, har Luca v\u00e6rt kjent for omverdenen som lesbisk. Jenta Luca var glad i hettegensere, dreads og gjorde sitt ytterste for \u00e5 fremst\u00e5 som beinhard. Tilv\u00e6relsen som homofil ten\u00e5ringsjente var ikke nevneverdig problematisk, forteller han. Men det kom et tidspunkt der han inns\u00e5 at han ikke f\u00f8lte og reagerte som andre jenter. At alt ikke var som det skulle. Det var p\u00e5 Blindern jeg inns\u00e5 det. Jeg hadde lenge f\u00f8lt at den jeg var hovedsaklig samsvarte med det samfunnet ser p\u00e5 som en mann, men hadde bestemt meg for ikke \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Jeg trodde rett og slett ikke at det var mulig. Luca forteller fra lenestolen i studentkollektivet sitt, vorspielet raser rundt ham. Sammen skal vi snart dra videre til Indieseksuell p\u00e5 Bl\u00e5, et arrangement med f\u00f8lgende konsept: Jepp\\! Det g\u00e5r faktisk an \u00e5 v\u00e6re homo sammen uten \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 helt for j\u00e6vlig musikk\\!. Majoriteten av gjestene er studenter, de fleste skeive f\u00e5r vi vite. Luca gestikulerer med \u00f8lflasken i h\u00e5nden. Oslo er en stor by, og det ble endelig mulig for meg \u00e5 finne de alternative milj\u00f8ene jeg s\u00f8kte. Samtidig traff jeg folk p\u00e5 Universitetet som hadde nok intellektuell kapasitet til \u00e5 forst\u00e5 hvilke tanker jeg hadde rundt min egen identitet. Nytt semester, nye mennesker, nye muligheter. For noen blir studenttilv\u00e6relsen en st\u00f8rre milep\u00e6l enn for andre. Vi m\u00f8tte to som kom ut av skapet. Reportasje Tekst: Tia Karlsen Foto: Skjalg B\u00f8hmer Vold Kom skeivt ut Motstanden Luca m\u00f8tte p\u00e5 Blindern fant stort sett sted i diskusjonsgruppene p\u00e5 kj\u00f8nnsstudier. En del av de mest hardbarka feministene verdsatte kvinnelige verdier h\u00f8yt, og kunne ikke skj\u00f8nne hvorfor noen ville helle mot det maskuline. For noe piss, sier Luca og ler. Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt sitt andre \u00e5r p\u00e5 Blindern, var Luca s\u00e5 blakk at han m\u00e5tte flytte hjem til Trondheim i noen m\u00e5neder. Men i l\u00f8pet av den sommeren var det ikke bare \u00f8konomien som falt p\u00e5 plass. Luca ble ogs\u00e5 kjent med en transkj\u00f8nnet person, og fikk endelig svarene han lette etter. I l\u00f8pet av kort tid bestemte han seg. Han ville leve et liv som transmann. Eirik Rise, student ved Musikkh\u00f8gskolen (NMH), gjorde ogs\u00e5 en relativt sen uttreden fra det ber\u00f8mte skapet. Tidligere var jeg nok litt mer homofob enn andre. P\u00e5 den ene siden var det en slags forsvarsmekanisme, p\u00e5 den andre en metode for \u00e5 finne ut hva folk tenkte om det \u00e5 v\u00e6re homo, sier han. Allerede p\u00e5 et sv\u00e6rt tidlig tidspunkt i livet ble Eirik klar over at han likte gutter. I \u00e5rene som fulgte fors\u00f8kte han med all sin kraft \u00e5 fortrenge og utsette hele problemstillingen. Ogs\u00e5 da han begynte p\u00e5 musikklinja ved Foss videreg\u00e5ende skole, midt p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo, fortsatte han \u00e5 holde hemmeligheten sin for seg selv. P\u00e5 en m\u00e5te var det litt rart at jeg ikke kom ut, for det var et veldig godt milj\u00f8 p\u00e5 Foss. Folk gikk liksom rundt i raggsokker og br\u00f8t ut i allsang rett som det var. Det var et skikkelig r\u00e6ddismilj\u00f8 der. Det at jeg ikke sto frem skyldtes nok mest at jeg ikke ville v\u00e6re homofil. Jeg hadde visse forventninger til meg selv, blant annet \u00f8nsket om \u00e5 ha familie og barn. I dag vet jeg at det er mulig, men dette er jo n\u00e6rmere ti \u00e5r siden. Jeg jobbet jeg veldig mye imot meg selv p\u00e5 den tiden. F\u00f8rst p\u00e5 tredje\u00e5ret som student ved Norges musikkh\u00f8gskole (NMH) i Oslo, f\u00f8lte Eirik at tiden var inne for \u00e5 komme seg videre.\n\n\n\n7 BT: bildetekst 17. august 2011 velkomstbilag Tips til skeive studenter: Bli med i en organisasjon. Skeiv ungdom, LLH og Oslo queer er noen av alternativene. Finn et utested som du tror huser din type klientell. Dra dit. Opprett profil p\u00e5 gaysir.no. Bli med i en studentforening. H\u00f8gskolen har en egen studentforening for skeive, FHIOHL. UiOstudentenes forening Skeivt forum planlegger sitt f\u00f8rste m\u00f8te i september. To personer: Jeg er jente p\u00e5 legget mitt, skj\u00f8nner du, sier Luca til d\u00f8rvakta p\u00e5 Bl\u00e5. 7 Han kontaktet den f\u00f8rste og beste organisasjonen han fant, og endte opp i Skeiv ungdom. I dag er han nestleder der. Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 komme ut p\u00e5. Selv syntes jeg det var fint \u00e5 begynne innad i Skeiv ungdom. N\u00e5r turen kom til medstudentene p\u00e5 NMH, var det viktig for Eirik \u00e5 ikke gj\u00f8re noe stort nummer ut av det \u00e5 st\u00e5 frem. Ingen heterofile trenger jo \u00e5 komme ut, eller \u00e5 sp\u00f8rre andre om det er \u00abgreit\u00bb at de er heterofile, sier han. For Luca handler det \u00e5 komme ut som trans- mann ikke bare om formidling, men ogs\u00e5 et viktig medisinsk aspekt. Denne v\u00e5ren kom bekreftelsen han har ventet p\u00e5 han f\u00e5r tillatelse til \u00e5 gjennomg\u00e5 kj\u00f8nnsbekreftende behandling. Behandlingen vil gi Luca det han kaller en biologisk mannlig framtreden, og vil gj\u00f8re det lettere for omgivelsene \u00e5 skj\u00f8nne at Luca er en mann. Prosessen er omfattende, og vil sannsynligvis f\u00f8lge ham resten av livet. I takt med at testosteronniv\u00e5et i kroppen \u00f8ker, vil stemmen hans gradvis bli m\u00f8rkere. Veksten av kroppsh\u00e5r vil tilta, og muskelmassen \u00f8kes. Luca gleder seg, og rapporterer jevnlig p\u00e5 bloggen bestmedbart.wordspress.com. Men \u00e5 komme dit har ikke v\u00e6rt en enkel prosess. For \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 foreta behandlingen, kreves minimum ett \u00e5rs utredning hos et psykologteam. Der skal s\u00f8kerens egnethet under nitid vurdering. Det norske systemet sies \u00e5 v\u00e6re ekstra strengt, og s\u00e5 mye som 80 prosent av s\u00f8kerne f\u00e5r avslag. Luca var en av de f\u00e5 heldige. Etter den avgj\u00f8rende sommeren i Trondheim, begynner Luca p\u00e5 biologistudiet ved Universitetet for milj\u00f8 og biovitenskap p\u00e5 \u00c5s. Fra f\u00f8rste studiedag presenterer han seg med navnet Luca, og gj\u00f8r det klart for alle at han \u00f8nsker \u00e5 bli omtalt med pronomenet \u00abhan\u00bb. Samtidig sender han ut en epost til gamle venner, fra b\u00e5de Blindern og andre steder, og gir dem omtrent samme beskjed. Folk p\u00e5 Blindern tok det kjempebra. De er ikke alltid like flinke p\u00e5 bruken av ordet han, men har uansett en veldig positiv innstilling, sier Luca. Mottakelsen p\u00e5 \u00c5s gikk ikke like knirkefritt. Jeg har f\u00e5tt en del dritt fra folk der. Mye av \u00e5rsaken tror jeg ligger i at en st\u00f8rre andel av studentene p\u00e5 \u00c5s kommer fra sm\u00e5 steder, og at mange av dem studerer naturvitenskap. Det virker som om de er mer opphengt i biologiske forklaringer, og mindre interessert i menneskelige aspekter. Vendepunktet: I l\u00f8pet av studietiden inns\u00e5 Luca Espeseth at han \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 fra \u00e5 bli betraktet som en kvinne til \u00e5 bli betraktes som en mann. \u00abOgs\u00e5 Eirik har opplevd at gammeldagse hold- ninger henger igjen blant dagens studenter. Vi var p\u00e5 studietur til Tyskland, og havnet ved en tilfeldighet i en homsebar. Ingen i f\u00f8lget hadde for \u00f8vrig noe problem med at jeg var homo, men da de selv fant ut at de var i en hoeirik Rise, student ved NMH mobar, l\u00f8p de for livet. Eirik presiserer at medstudentene tok det veldig fint da han kom ut med legningen sin, og at han ikke tok det som skjedde s\u00e5 alvorlig. Men det viser vel at det fortsatt er noe sm\u00e5grums \u00e5 og ta tak i, selv her. Det at jeg ikke sto frem skyldtes nok mest at jeg ikke ville v\u00e6re homofil.\u00bb BT: bildetekst\n\n\n\n8 8 velkomstbilag 17. august studiepoeng\\! \u00c5pent bakeri har flere avdelinger, men Damplassenfilialen (94) er ypperlig til pensumlesing i fine omgivelser med varmt bakverk i h\u00e5nda. Dessuten er det blindernn\u00e6rt. Borgen Du tok feil bane og havnet p\u00e5 Borgen framfor Blindern, som s\u00e5 mange andre. N\u00e5 m\u00e5 du tilbake til Majorstua. Og ikke pokker om du rekker forelesninga. Musikkskolene har mange spennende konserter. Sjekk ut programmet p\u00e5 Norges Musikkh\u00f8gskole (12), H\u00f8gskolen i Staffeldts gate (19) og Barratt Due (22). Thaisjappa Rice Bowl (90) er en favoritt blant oslofolk. Store mengder digg mat til en rimelig penge Du husket \u00e5 levere inn refusjonskort hos legen, og fikk pengene tilbake. G\u00e5 to plasser frem. Majorstuen Imerslund Musikk (103) er et must for musikere. L\u00e5nekassepenger betyr \u00f8lsnobberi\\! Sjekk for eksempel ut Gr\u00fcnerl\u00f8kka brygghus (68), Schouskjelleren mikrobryggeri (74) eller Oslo mikrobryggeri (72) Oslos 36 kuleste Du gikk p\u00e5 en rulletrapp saftig smell p\u00e5 Du brukte opp tar deg fra en studentpub i studiel\u00e5net p\u00e5 shopping i Bogstadveien banestasjon og Nydalen t- g\u00e5r. Det ble i alle fall billig, men (97). Bli st\u00e5ende og opp rett utenfor hopp tre plasser sutre i \u00e9n runde. Handelsh\u00f8yskolen tilbake. BI. Ta den LEDopplyste trappa en etasje opp\\! Sjekk ut gunstige kulturgoder som KinoPluss, ARK-venn, GAME bonuskort og Platekompaniet Kompis. Cinemateket (98) viser mye gull. F\u00f8rste s\u00f8ndag i m\u00e5neden er det \u00abTroll i eske\u00bb (hemmelig f\u00f8rpremiere) Du klatret i lekestativene i Frognerparken hele natta, og dreit i skolen neste dag. Men rykk to plasser frem, siden det var fett. Sjekk innom Norli i Universitetsgata (106) n\u00e5r du skal kj\u00f8pe pensum. P\u00e5 jakt etter byens beste burger? Sjekk ut gourmetburgeren hos Illegal burger (85) ved Youngstorget\\! Du fant din indre skapnerd og brukte hele dagen p\u00e5 \u00e5 saumfare Outlandbutikkene. St\u00e5 over neste runde. Du spiste deg stappmett p\u00e5 Habibi (84), f\u00f8rst p\u00e5 restuaranten og s\u00e5 gatekj\u00f8kkenet, og m\u00e5 rulle to plasser tilbake Herlig s\u00e6re butikker: R\u00e5kk & Rolls (110), Tiger (112), Ruth 66 (109) og Angel s Speed Equipment (95). P\u00e5 Folkemuseet p\u00e5 Bygd\u00f8y (100) kan du f\u00e5 nybakte lefser rett fra ei budeie. Ganske fresht. Unn deg noen duggfriske p\u00e5 ukentlig quiz. Finn en som passer for deg\\! Timene p\u00e5 lesesalen blir endelig godt for noe. Overprisa Ben\\&Jerry s p\u00e5 Deli de Luca kan ikke m\u00e5le seg med gelato p\u00e5 Dolce Vita (82) i Kvadraturen der finner du byens beste iskrem. Ordentlig god kaffe. Ordentlig gode coctails. Og nydelig retrointeri\u00f8r som du kan kj\u00f8pe med deg hjem. Superkafeen Kaffefuglen (87) har alt dette\\! F\u00f8rste skoledag\\! Du har en hel by \u00e5 bli kjent med. Du forsov deg etter et filmmaraton i verdens st\u00f8rste THXkino, Colosseum (57). Sov over en runde. Kaffebrenneriet handler kaffe direkte fra hele verden, og selger den fersk og rimelig over hele byen. Du har jogga Akerselva p\u00e5 langs og kommet i knallform. L\u00f8p tre plasser frem. Med studentbevis f\u00e5r du m\u00e5nedskort til 350 spenn. Da kan du kj\u00f8re s\u00e5 mye buss, trikk, t-bane og b\u00e5t du bare vil. Feire med \u00e5 ta trikken til studiestedet ditt, flytt til plass 15\\! Du rekker \u00e5 oppleve mye i l\u00f8pet av et studie\u00e5r. Vi guider deg gjennom Oslos perler. Finn fram terningen\\! Studenthverdagspillet\n\n er en favoritt blant oslofolk. Store mengder digg mat til en rimelig penge. 41 42 43 44 45 Du husket \u00e5 levere inn refusjonskort hos legen, og fikk pengene tilbake.\")\n\n9 17. august 2011 velkomstbilag Noen vil ha unike kl\u00e6r. Andre vil bare spare penger. Loppis er uansett er fast innslag i studentkalenderen. S\u00f8ndagsmarkedet p\u00e5 Birkelunden (96) er Oslos mest popul\u00e6re. Du satte av dagen til \u00e5 lete i Nationalbibliotekets (105) mange skatter, og fant blant annet noen sjeldne filmer. G\u00e5 til neste plass. Bokhandlere er for studenter det godissjapper er for kids. Tronsmo p\u00e5 Tullinl\u00f8kka bryter med kjedebutikkhegemoniet. Og kjelleren er et must for tegneserieelskere. Mange fris\u00f8rer har studentrabatt. Gj\u00f8r din research. Studentbudsjett tillater ikke s\u00e5 mange gastronomiske utskeielser. Men p\u00e5 Rasoi i \u00d8stbanehallen (89) finner du Oslos billigste indiske mat. God butter chicken til en hundrings\\! Du ble s\u00e5 satt ut av H\u00f8stutstillingen p\u00e5 Kunstnernes hus (104) at du glemte forelesningen. Bli der en runde til. Emmanuel Vigelandmuseet (99) er en skjult Oslo-perle. Colletts Kaf\u00e9 p\u00e5 St. Hanshaugen er et hyggelig alternativ n\u00e5r du er lei av kjedekafeer. Flinkis\\! Du fikk med deg Akademisk Vorspiel, Onsdagsdebatten og Upopul\u00e6r aften p\u00e5 Chateu Neuf (44). Hopp to plasser frem. F\u00f8ler du for et slag shuffleboard eller litt god gammeldags pinballspilling? Den herlig nerdete baren Tilt (77) byr p\u00e5 alt dette OG godt \u00f8lutvalg. 35 Ouch\\! P\u00e5 SiOs treningssentre f\u00e5r du billig sesongkort. Men det hjelper ikke n\u00e5r du glemmer treningskortet hjemme, l\u00f8p tilbake og hent det\\! Det finnes flust med utend\u00f8rs bordtennisbord rundt om i byen. Invester i en god racket og gro noen baller. Det er ikke rundt Karl Johan du finner Oslos beste utesteder. Drist deg til utelivs-, ehm, -mekkaet Gr\u00f8nland, der du finner Oslo Mek. (71), Dattera til Hagen (65) og Gloria Flames (67). F\u00e5 med han kisen som har bil og ta en dagstur til Charlottenberg i Sverige. Fyll fryseren med kj\u00f8tt, og skapet med drikkevarer. Billig. Ta med deg studentbeviset til Operaen (50), ymse teatere og KORK-konserter, s\u00e5 kan du fort f\u00e5 halv pris Ta banen til Frognerseteren (83), spis eplekake, og ak (eller g\u00e5) ned Korketrekkeren. TRENINGS- KORT kr. 800,- Det ryktes at Villa Paradiso p\u00e5 L\u00f8kka har byens beste pizza. Feil\\! Ta 37-bussen til Arte Pazza (79) p\u00e5 St. Hanshaugen. Du har fortsatt vondt og misfarget etter innend\u00f8rsspilling hos Oslo Paintball (108). Hold senga i en runde. 30 studiepoeng: ta juleferie\\! Det er en innend\u00f8rs skate-park p\u00e5 Haugenstua. Det er gratis, flombelyst, og alltid \u00e5pent. Oslos beste kaffe f\u00e5r du p\u00e5 Java p\u00e5 St. Hanshaugen (86) og Tim Wendelboe p\u00e5 L\u00f8kka (93). S\u00e5 er det ogs\u00e5 byens dyreste. Grefsenkollen er vel s\u00e5 flott som den andre kollen og du kan longboarde hele veien ned. Det finnes sykt mange s\u00e6re studentforeninger. Finn en som er akkurat s\u00e6r nok for deg Du spiste en Uglebovaffel (92) og ble gladfeit. Jogg fram til neste plass. Liker du bakg\u00e5rdskafeer, b\u00f8r du sjekke ut M\u00e5nefisken (88), Bare Jazz (80) og Skaugum/ Palace Grill (91). P\u00e5 Alnabru du kj\u00f8re go-kart. Harald Huysman Karting (101). Litt dyrt, men sabla fett. Tullin s Cafe (78) er en favoritt blant sentrumsstudentene. Ikke uten grunn. Du fikk studentrabatt p\u00e5 Teknisk museum (111) og hadde det s\u00e5 g\u00f8y at du glemte forelesningen. Rykk to plasser tilbake. BRETTSPILL Innhold: Mikael Lunde og J\u00f8rgen Brynhildsvoll Grafikk: J\u00f8rgen Brynhildsvoll Slik spiller du: Det er f\u00f8rstemann til 60 studiepoeng. Velg en brikke hver (en mynt, en non-stop eller hva enn du har for h\u00e5nda). Sl\u00e5 terning og flytt etter tur som i vanlig stigespill. Boksene med dobbel strek har en aktivitet f\u00f8lg instruksen. Boksene med enkel strek er bare gode tips du kan notere deg. Tipsene har fargekoder: Opplev Oslo Studentaktiviteter Mat og drikke Finn stedene i kartet: Tallene som st\u00e5r i parentes viser til kulene i kartet p\u00e5 de siste sidene i velkomstbilaget.\n\n10 10 velkomstbilag 17. august 2011 Sjekking er et spill med selvtilliten som innsats og Den Store Kj\u00e6rligheten i f\u00f8rstepremie. Er frekkere sjekkere kjekkere? sjekkeguide tekst: Ane Hem foto: Christian Lycke \u00abSvelg stoltheten din, legg egoet til side og v\u00e6r forberedt p\u00e5 \u00e5 bygge en ny mann som knuller mer enn du kunne dr\u00f8mme om\u00bb. Det kan en lese i innledningen til en firetrinns metode p\u00e5 ASF-Norge, et nettforum der s\u00e5kalte \u00abPick-Up Artists\u00bb diskuterer hvordan man mest effektivt kan sjekke opp og nedlegge damer. Slik vitenskap er \u00e9n av mange innganger til sjekkejungelen. Kanskje s\u00f8ker du casual sex, kanskje kj\u00e6rlighet. Enten motsatt kj\u00f8nn, samme kj\u00f8nn, eller samme faen. Hvilke muligheter har du som ny student i Oslo? Hvordan komme fra seminar til... hva du n\u00e5 \u00f8nsker deg? Bare ta kontakt Rundt et bord p\u00e5 Bistro Brocante p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka blir sjekking diskutert livlig av studentene Veronika Hansen (24) fra UiO, Ulrikke Nordseth (23) fra KhiO og Oda Melina S\u00e6theren Joramo (22) fra UiO. Jeg sjekker, sier Veronika med et smil. Metoden hennes er s\u00e5 banalt enkel at den kanskje er n\u00f8dt til \u00e5 fungere. Hun mener det bare er \u00e5 klinke til. Hvis du t\u00f8r. Det er bare \u00e5 ta kontakt med folk\\! Sende blikk. Hvis en veksler blikk flere ganger p\u00e5 et utested g\u00e5r det fint an \u00e5 g\u00e5 bort og bare prate eller sp\u00f8rre om en skal danse. Gj\u00f8r det til en del av v\u00e6rem\u00e5ten, sier hun. Men som regel er de ikke s\u00e5 kule som en h\u00e5per at de er. Slut eller bitch En Pick-Up Artist, eller \u00abPUA\u00bb, p\u00e5 sin side, n\u00f8yer seg ikke med \u00e5 vente p\u00e5 lange blikkvekslinger. Ei heller \u00e5 bare slenge p\u00e5 den n\u00e6rmeste skjorta og traske form\u00e5lsl\u00f8st ned p\u00e5 n\u00e6rmeste utested. Han skal nemlig forandre b\u00e5de sitt indre og ytre for \u00e5 komme i kontakt med damer. B\u00e5de BI, UiO og HiO er representert p\u00e5 forumet til ASF (som st\u00e5r for \u00abalt.seduction. fast\u00bb). Der er utseende og stil bare f\u00f8rste trinn. Med PUA-teknikker skal de bryte ned jentenes \u00abASD\u00bb (Anti Slut Defence) og \u00abbitch shield\u00bb. M\u00e5let er for eksempel en rask \u00abbathroompull\u00bb, slik det beskrives i forumets feltrapporter: Rett fra dansegulvet til sex p\u00e5 do. Instrumentelt Dette... dette er jo n\u00e6rmest instrumentelt, er J\u00f8rgen Lorentzens kommentar n\u00e5r han f\u00e5r opplest en sjekkerutine fra ASF. Han er professor p\u00e5 senter for tverrfaglig kj\u00f8nnsforskning. Der leder han prosjektet \u00abRemaking public intimacies\u00bb, som blant annet tar for seg seksualitet og intimitet. Det var neppe en slik \u00abpublic intimacy\u00bb han hadde i tankene. Guttene \u00f8delegger sine egne muligheter for \u00e5 skape gode relasjoner til kvinner. Dette er rett og lett en d\u00e5rlig id\u00e9. Og de kan n\u00e6rmest beg\u00e5 mindre overgrep mot kvinner. De tre jentene er heller ikke overbegeistret over ideen om \u00e5 bli dratt med inn p\u00e5 en skitten dass p\u00e5 et utested, for tilfeldig dosex. Dette er jo sinnsykt, utbryter de. Veronika gj\u00f8r et \u00e6rlig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 at dette kan virke. Det er jo veldig p\u00e5g\u00e5ende. Kanskje er \u00abGuttene \u00f8delegger sine egne muligheter for \u00e5 skape gode relasjoner til kvinner.\u00bb J\u00f8rgen Lorentzen, forsker ved Senter for tverrfaglig kj\u00f8nnsforskning det noe attraktivt i at han bare m\u00e5 ha deg. Jentene har likevel vanskelig for \u00e5 se for seg at de ville falle for en PUA. \u00abBurugler\u00bb og kjekkaser Gutta p\u00e5 ASF er opptatt av at b\u00e5de jentene og de selv skal se bra ut. \u00ab\u00c5 regelmessig g\u00e5 etter mindre flotte f\u00f8rst, er ikke s\u00e6rlig logisk. Det er bare feigt. Alle har tross alt lyst p\u00e5 de flotteste jentene. G\u00e5r du bare etter burugler, vil du aldri f\u00e5 fine damer. Burugler er et verkt\u00f8y for \u00e5 \u00f8ke l\u00e6ringskurven din, ikke m\u00e5let ditt\u00bb er beskjeden fra en erfaren PUA til nye forumbrukere. Studinene er i det minste enige i at det ikke er feil \u00e5 se bra ut. Det har veldig mye \u00e5 si med stil, utseende og oppf\u00f8rsel. Han skal ikke v\u00e6re for kul. Avslappa, im\u00f8tekommende, v\u00e6re seg selv, sier Veronika. Men det er helt klart andre ting som spiller inn. Jeg ville aldri klint med en som var veldig dum, sier Ulrikke. Det har jo jeg gjort da, ler Veronika. Jentene er enige om at de sjekker rett og slett fordi folk vekker interesse. Utseende er ikke alt. Men jentene stiller h\u00f8yere krav enn gutta, mener de. Gutta blir smigra over av at en tar kontakt uansett, sier Ulrikke. Tyr til verdensveven Annen ekspertise enn pick-up-artistenes er ikke lett \u00e5 finne. Hvilke alternativer har for eksempel de mer sjenerte?\n\n\n\n11 17. august 2011 velkomstbilag 11 Redaksjonens topp 3 sjekkemanualer som ikke er \u00abThe Game\u00bb. TIPS Tekst: Axel M.K. H\u00e6rland 1: \u00abThe Professional Bachelor Dating Guide How To Exploit Her Inner Psycho\u00bb, av dr. Brett Tate. Skal vi se bort ifra at boka svikter s\u00e5 tidlig som i tittelen, ved \u00e5 implisere en sammenheng mellom ordet profesjonell alts\u00e5 det \u00e5 kunne fors\u00f8rge seg \u00f8konomisk gjennom en viss ferdighet og ordet ungkar, er dr. Tates verk ikke mindre enn et intenst seksuelt eventyr som tar leseren til innsiden av den kvinnelige psyk(os)e og tilbake. Vi l\u00e6rer blant annet \u00e5 fjerne \u00abbarrierer av s\u00e5rbarhet\u00bb for \u00e5 \u00abgrave til dype lag av hennes selvbevissthet\u00bb, hvor vi \u00abskaper verdi, bygger tillit og initierer n\u00e6rhet\u00bb. Bullshitfaktor: 7.0 2: \u00abMake Her Chase You: The Guide To Attracting Girls Who Are Out Of Your League Even If You re Not Rich Or Handsome\u00bb, av Tynan. Ja, mannen kjent som Tynan har naturlig nok kapitalisert p\u00e5 sin opptreden i Neil Strauss sjekkebibel, hvor han gikk under det vel s\u00e5 intetsigende pseudonymet Herbal. Boka f\u00e5r resten av testen til \u00e5 lese som Homeriske epos. I bokas introduksjon skriver han blant annet at sjekking \u00abikke bare er en moralsk, men en edel, \u00e6rverdig etterf\u00f8lgelse\u00bb. Plusspoeng for testens desidert billigste design. Bullshitfaktor: 9.3 I fullt dagslys: Veronika, Ulrikke og Oda snakker om gutter, sjekking og studenttilv\u00e6relsen. Det g\u00e5r jo an \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 nettet, sier Veronika. Lorentzen anbefaler ogs\u00e5 nettet for de mer sjenerte. I et samfunn som er ekstremt fokusert p\u00e5 det ytre, har nettet blitt en stadig viktigere m\u00f8teplass. Faktisk er det en l\u00f8sning stadig flere velger. En unders\u00f8kelse fra TNS SIFO fra 2010 viser at hele 23 prosent av de spurte parene hadde m\u00f8tt hverandre p\u00e5 nettet, mens bare henholdsvis 13 og 14 prosent hadde m\u00f8tt hverandre p\u00e5 jobb eller p\u00e5 byen. Ynkelige 6 prosent hadde m\u00f8ttes p\u00e5 skole eller universitet. Kanskje det er fordi en kan vise frem flere sider av seg selv p\u00e5 nettet, og f\u00e5 fram det indre, spekulerer Lorentzen. Flere par i sm\u00e5klassene Jentene er enige om at det ville v\u00e6re synd om en skulle gi opp steder der en ellers er sosial som sjekkearena, til fordel for nettet. Er pick-up-artisters popul\u00e6rvitenskap n\u00f8dvendig for \u00e5 treffe noen der en er til daglig? Det viser seg at det blir flere par p\u00e5 KhiO der Ulrikke holder til, enn p\u00e5 Blindern der Oda og Veronika er, if\u00f8lge jentene. P\u00e5 KhiO samarbeider vi jo om prosjekter hele tida. Vi er sm\u00e5 klasser, og alle blir kjent. P\u00e5 fredager treffes alle p\u00e5 Akers mek., sier Ulrikke. Til sammenligning er det n\u00e6rmest umulig \u00e5 forutsi hvor en finner en SVer p\u00e5 en fredag. V\u00e6r der det skjer \u00c5 v\u00e6re PUA er mer en jakt p\u00e5 sex og sosial status enn p\u00e5 parforhold. Jentene tror n\u00f8kkelen til sistnevnte er \u00e5 v\u00e6re med der det skjer. \u00c5 engasjere seg i det en liker, og f\u00e5 nettverk. Ut fra en slik krets kommer du kanskje med en bedre halvdel. Allerede n\u00e5 er de fleste nye studenter i gang med en kickstarter som kan f\u00f8re til en rekke minneverdige bekjentskaper. Der er jentene samstemte. En ny student burde i hvert fall v\u00e6re med p\u00e5 fadderuka, sier studinene. 3: \u00abTurn Me On: How to Attract A Man\u00bb, av Darren G. Brown. Forfatteren av ikkebestselgere som \u00abStud Sandwich\u00bb og \u00abFuck Buddies\u00bb gir oss \u00abTurn Me On\u00bb en av sv\u00e6rt f\u00e5 seksualorienterte sjekkeb\u00f8ker rettet mot kvinner. Boka lover intet mindre enn k\u00f8er av k\u00e5te menn p\u00e5 d\u00f8ren, og har mottatt blandede tilbakemeldinger. Bokj\u00f8per \u00abChange5\u00bb skriver blant annet p\u00e5 Amazon.com at \u00abMy lesbian hamster knows more about how to attract a man than this author\u00bb. Bullshitfaktor: 10.0 Gratulerer Darren\\!\n\ne og tilbake.\")\n\n12 12 velkomstbilag 17. august 2011 Om du er ny og trenger en inngang til student-oslo, bli med i en forening. STUDENTER, FOREN EDER\\! REPORTASJE tekst: Solveig Nygaard Langvad foto: Christian Lycke Sangeren: Astrid Mj\u00f8s gleder seg til \u00e5 ta i mot nye sangerinner 18. august. De fleste l\u00e6resteder under Samskipnaden i Oslo og Akershus kan skilte med et solid foreningstilbud. Det finnes hundrevis av registrerte foreninger, mange av dem \u00e5pne p\u00e5 tvers av institusjoner. En studentforening kan v\u00e6re den perfekte m\u00e5ten \u00e5 skape seg et nettverk fort, og man m\u00f8ter mange andre med samme interesser. Man kan velge \u00e5 involvere seg i religi\u00f8se eller humanit\u00e6re foreninger, sitte i fag- og programutvalg, g\u00e5 inn i studentpolitikken, bli med i en idrettsklubb eller dyrke sin kreative side. For eksempel som korsanger. Sangeren Jeg kjente ingen da jeg ble med i koret, forteller Astrid Mj\u00f8s, PR-ansvarlig i Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) - det eldste akademiske kvinnekoret i verden. Hun hadde studert i Bergen og sunget i kor der, og p\u00e5 en av sine f\u00f8rste Blinderndager s\u00e5 hun en lokkende lapp p\u00e5 veggen. \u00c5 dra p\u00e5 pr\u00f8vesynging er jo egentlig ikke skummelt, men jeg var nerv\u00f8s likevel. Jeg sang salmen \u00abO, bli hos meg\u00bb og etterp\u00e5 testet dirigenten meg litt i rytme og geh\u00f8r, f\u00f8r jeg hadde en samtale med to styremedlemer, forteller hun. N\u00e5 sitter hun i styret selv, og har f\u00e5tt mange gode venner gjennom foreningen. Astrid synes at mange som m\u00f8ter p\u00e5 pr\u00f8vesynging er veldig flinke. Det er faktisk s\u00e5 mange gode, at det blir vanskelig \u00e5 velge hvem som skal f\u00e5 v\u00e6re med. Koret best\u00e5r av mellom 40 og 45 sangerinner, hovedsakelig i alderen \u00e5r. De er fordelt p\u00e5 fire stemmegrupper, og sprer vakre toner ved mange forskjellige anledninger. KSS er valgt ut av NRK til \u00e5 delta p\u00e5 en internasjonal konkurranse i Manchester i oktober som heter \u00abLet the peoples sing\u00bb. Stiller du p\u00e5 opptakspr\u00f8ven 18. august, rekker du faktisk \u00e5 bli med dit. Koret har gjennom \u00e5rene ivaretatt mange tradisjoner fra oppstarten i 1895, og det ligger et historisk sus over foreningen. Mitt beste minne fra tiden i KSS s\u00e5 langt m\u00e5 v\u00e6re da vi deltok i en konkurranse i Bergen og sang i bunader i Grieghallen. 115-\u00e5rsjubileet til koret i 2010 p\u00e5 Vitenskapsakademiet var ogs\u00e5 flott, sier Astrid. Hun syns det er g\u00f8y at mange pensjonerte tidligere sangstudiner fortsatt deltar p\u00e5 arrangementer. For samholdet er veldig viktig i koret. Milj\u00f8et er kjempegodt, det er alltid hyggelig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 \u00f8ving. Vi finner p\u00e5 masse \u00abAlt er mulig bare man\u00bb vil det. Olav Starheims\u00e6ter, OSI Fekting sammen utenom det musikalske ogs\u00e5, og det er kombinasjonen av den musikalske utfordringen og det gode milj\u00f8et med jentene som er det beste med KSS. Astrid oppfordrer alle sangfugler til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 pr\u00f8vesang, og bedyrer at det ikke er s\u00e5 skummelt som det kanskje h\u00f8res ut. Man m\u00e5 ikke v\u00e6re trent i musikkteori for \u00e5 bli med. Du trenger ikke kunne noter, s\u00e5 lenge du har en fin sangstemme\\! Fekteren Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI) har 33 undergrupper, og en av dem er OSI Fekting. Nestleder, \u00f8konomisk ansvarlig og trener Olav Starheims\u00e6ter har drevet med fekting i ti \u00e5r. Han kom til byen som fersk arkeologistudent, og meldte seg inn i fekteklubben uten \u00e5 n\u00f8le. Vi rekrutterer nye medlemmer gjennom stand p\u00e5 OSI-dagen, og noen vet kanskje ikke s\u00e5 mye om fekting f\u00f8r de blir med. Andre har googlet alt om fekteklubben p\u00e5 forh\u00e5nd, sier han. Olav var en av de som googlet. Fekting er en av de idrettene, p\u00e5 linje med roing og polo, som sender tankene til eliteuniversiteter som Oxford eller Cambridge.\n\n\n\n13 17. august 2011 velkomstbilag Fekteren: Etter ti \u00e5r med fekting er Olav Starheims\u00e6ter dreven med k\u00e5rden. Men OSI Fekting er for alle, og idretten har lange tradisjoner ogs\u00e5 i Norge, med r\u00f8tter tilbake til Selv om de fleste medlemmene i klubben er studenter i tjue\u00e5rene, har de ogs\u00e5 hatt en mann p\u00e5 75 \u00e5r innom. Han hadde v\u00e6rt p\u00e5 landslaget i fekting p\u00e5 1960-tallet, og hadde fortsatt mange av triksene inne. Gjennom engasjementet i OSI Fekting har Olav v\u00e6rt med i mange konkurranser, men ogs\u00e5 f\u00e5tt litt mer spesielle oppdrag. Noen ganger f\u00e5r vi henvendelser om oppvisningsfekting. Jeg har blant annet fektet som taffelunderholdning i et noe alternativt bryllup, og fektet i en musikal p\u00e5 Det Norske Teatret, forteller Olav. Slik fekting krever n\u00f8ye planlagt koreografi, i motsetning til konkurransefekting. OSI Fekting fokuserer p\u00e5 sistnevnte. De trener tre ganger i uken, og nybegynnerkursene er p\u00e5 mandager. Etter kurset er det fektepils, en gylden mulighet for de nye fekterne til \u00e5 bli kjent med resten av klubben. Vi har et veldig godt sosialt milj\u00f8 her, med masse som skjer. Konkurransene og treningene er i sentrum, men vi m\u00f8tes p\u00e5 puben hver mandag og drar p\u00e5 turer om sommeren, s\u00e5 det er masse som skjer, og man blir godt kjent, forteller Olav. Noen spennende foreninger: Akademisk Sjakklubb Oslo (ASKO), BABEL Filmklubb, www. babelfilmklubb.com Fantasiforbundet Blindern, Indologisk Studentforening, ingen nettside Kaffe, Kaker og Kink, Les F\u00e9ministes, les. Norsk Klassisk Studentforening, antikken.org Oslo Gr\u00f8nne Studenter, mdg.no SAIH, SBIO, Studentenes Fotoklubb, Teater Neuf, teaterneuf. blogspot.com 13 Den religi\u00f8se: For Dleen Dhoski er studentforeningen noe av det viktigste hun gj\u00f8r i studietiden. Fekting er en sport med minimale skader, som er sosial og eksotisk. Det er mye morsommere \u00e5 drive med fekting enn \u00e5 sitte i et treningsstudio. Det tar litt tid \u00e5 l\u00e6re seg sporten, men Olav mener at det er verdt det. Man m\u00e5 v\u00e6re litt t\u00e5lmodig, men det er ikke noe problem. Alt er mulig bare man vil det. Den religi\u00f8se Dleen Dhoski er leder av Muslimsk Studentsamfunn (MSS) i Oslo, og har to m\u00e5l for \u00f8yet. Det ene er \u00e5 bidra til \u00f8kt kunnskap om og forst\u00e5else for islam blant unge muslimer. Det andre er \u00e5 skape en plattform for kontakt med ikke-muslimske studenter. Gjennom arrangementet Kalaam og Kaffe har MSS f\u00e5tt mange bes\u00f8kende, p\u00e5 tvers av tro og etnisitet. Alle v\u00e5re arrangementer er \u00e5pne for alle, og vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 involvere oss i Teatimeprosjektet, forteller Dleen. Foreningen er \u00e5pen for alle uansett studiested, og arrangerer seminarer og sosiale sammenkomster \u00e5ret rundt. MSS ble stiftet i 1995, og har ogs\u00e5 en avdeling i Bergen. I Oslo gir MSS ut tidsskriftet Salam. Dleen syns det er utfordrende, men viktig, \u00e5 skape en arena som er til for alle. Selv kjente hun mange i styret da hun ble med i foreningen, og det \u00e5 bli leder er et av hennes beste minner fra tiden i MSS. Vi har det s\u00e5 fint sammen i styret, og er gode venner. Det er g\u00f8y \u00e5 m\u00f8te nye mennesker, og samarbeide om \u00e5 faktisk f\u00e5 til noe viktig. Dleen poengterer at selv om et styre p\u00e5 ni mennesker leder foreningen, s\u00e5 er de opptatt av \u00e5 lede demokratisk og at alles synspunkter skal bli h\u00f8rt. Det vanskeligste hun opplever som leder er presset fra media n\u00e5r islam er i s\u00f8kelyset. Det kan f\u00f8les som at media tror alle muslimer er like, og at vi m\u00e5 uttale oss om alt som skjer rundt selv de minste forgreninger av islam, forteller Dleen. Hun merket presset etter 22. juli, og s\u00e6rlig fra internasjonale medier. Ogs\u00e5 under hijabdebatten var det mye p\u00e5gang. Men det gode samholdet i styret og resten av foreningen gj\u00f8r jobben som leder til en god opplevelse. \u00c5 v\u00e6re med i en studentforening er viktig, mener Dleen. Du f\u00e5r mer ut av studentlivet, og med engasjement kan du spille en rolle i verden rundt deg.\n\n\n\n ANITA forteller om s\u00f8ndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger p\u00e5 virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei\\! Jeg heter Anita,\n 1 2 3 4 Innkalling til valgforsamling for Velferdstinget i Oslo og Akershus 5 6 7 8 9 10 Mandag 22. oktober 2012, klokka 18.00-19.30. M\u00f8tet blir avholdt p\u00e5 Blindern, Lucy Smiths hus 10. etasje i R\u00e5dsalen:\n\n### Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig f\u00e5 av oss er klar over det, og enda f\u00e6rre klarer \u00e5 tro at det er sant.\n\n Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Aina Jeg tror han er snill og bryr seg om alle. Han klarer \u00e5 se noe godt i alle. Bj\u00f8rnar Jeg tror Gud er en veldig snill mann, men jeg tror\n OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene p\u00e5 h\u00f8gskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Kommunikasjon\n\n Rapport fra Sofie Earl F\u00e6r\u00f8vig: F\u00f8rst vil jeg bare si at jeg f\u00f8ler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d8bd8ca-5db7-4928-a5ed-c72df55d725b"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_hjelp-%C3%B8yvind-kvalnes-9788202487904", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:47:43Z", "text": "| Forfatter:    | \u00d8yvind Kvalnes |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015           |\n| Antall sider: | 192            |\n| Forlag:       | Cappelen Damm  |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l         |\n| ISBN/EAN:     | 9788202487904  |\n\nEn \u00f8rliten ekstra innsats kan v\u00e6re alt som trengs for \u00e5 utgj\u00f8re en positiv forskjell i en annens liv. Hjelpsomme mennesker er dessuten lykkeligere enn de som n\u00f8yer seg med \u00e5 ta hensyn til seg selv. Hjelp er godt for hjertet, bidrar positivt til stressmestring og demper depresjoner.\n\nHvordan kan vi s\u00f8rge for at hjelpen faktisk hjelper? I denne boken unders\u00f8ker filosofen \u00d8yvind Kvalnes hva som motiverer mennesker til \u00e5 hjelpe hverandre. Hjelper vi fordi vi bryr oss om hvordan andre har det, eller er det forbi vi vil skaffe oss god samvittighet? For \u00e5 finne ut av dette forteller Kvalnes om hendelser hvor han selv har opplevd hjelpsomhet p\u00e5 n\u00e6rt hold. Han har snakket med hjelpsomme mennesker, og opps\u00f8kt filosofi og forskning for \u00e5 virvle opp ideer til hvordan vi kan skape klokere og mer m\u00e5lrettet hjelp privat, globalt og i arbeidslivet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42cd8a53-5ab5-4672-a094-7de6691d934d"}
+{"url": "https://www.budstikka.no/okonomi/sport/okonomi-bolig/derfor-er-arenastriden-i-retten/s/2-2.310-1.5898362", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:00Z", "text": "# Derfor er arenastriden i retten\n\nAv  Svein Olsson og Morten Gisle Johnsen \n\n Publisert: 17. desember 2010, kl. 15:30   Sist oppdatert: 18. september 2013, kl. 12:26 \n\nDet er en isfront mellom Stab\u00e6k Fotball og arenaeieren Kjell Chr. Ulrichsen (Stab\u00e6k Holding) som har f\u00f8rt til en komplisert juridisk tvist:\n\nStab\u00e6k Fotball vil sikre sin 40 \u00e5r lange leiekontrakt p\u00e5 Telenor Arena, uavhengig av om arenaen g\u00e5r konkurs eller skifter eier.  \n\nFor \u00e5 gj\u00f8re nettopp dette m\u00e5 de tinglyse kontrakten. Dette er ikke arenaeieren interessert i.  \n\n\u2013 Med en slik binding g\u00e5r vi konk, sier Ulrichsen til Budstikka.  \n\nN\u00e5 frykter Stab\u00e6k Fotball at arenaselskapet skal sl\u00e5 seg konkurs, f\u00f8r leiekontrakten er gjort bindende ved en tinglysning.  \n\nStab\u00e6k Fotball har derfor levert inn midlertidig forf\u00f8yning mot Stab\u00e6k Holding til tingretten.\n\nDette er en handling som skal sikre verdien av leiekontrakten juridisk for Stab\u00e6k Fotball.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e54f5d3a-6d2f-4ee9-be2f-f03e025b8778"}
+{"url": "https://www.geni.com/people/Live-B%C3%B8/6000000007555455702", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:29Z", "text": "\n    Morten Anunds\u00f8n Strenge, \u00c5se B\u00f8 (f\u00f8dt Olsdatter Hvam)\n\n    ...ns\u00f8n, Ingeborg Knuts\u00f8n, Gunnes (f\u00f8dt Mortensdatter), Maren Kl\u00f8vstad (f\u00f8dt Mortensen), Laurits Mortens\u00f8n B\u00f8e, Lars Mortens\u00f8n, Anund Mortens\u00f8n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d9cf54a-b029-4821-8994-d7d173e174ae"}
+{"url": "http://tidogrom.blogspot.com/2015/04/bod-1940-1945.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00131-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:33:05Z", "text": " \n\n## torsdag 9. april 2015\n\n### Bod\u00f8 1940-1945\n\n**Historiker Linda Haukland ga i 2012 ut *- Hverdag i ruinene* ***-*den f\u00f8rste, grundige boka om livet i Bod\u00f8 under krigen. Hovedfokus er hverdagslivet, men forfatteren g\u00e5r b\u00e5de i bredden & dybden for \u00e5 sette bod\u00f8v\u00e6ringenes krigsopplevelser i sin sammenheng. Dette er ei popul\u00e6rvitenskapelig fortelling med faghistorisk tyngde. Kildene er b\u00e5de skriftlige om muntlige, & det er nok de mange opplysninger, historier & opplevelser fra ***ca 25 tidsvitner*** som gir boka en dynamikk som fenger de fleste leserne.  \n  \n  \nHverdag i ruinene er inndelt i fire bolker. Den f\u00f8rste delen beskriver m\u00e5nedene f\u00f8r krigen kom til Norge 9. april & tida fram til den store bombedagen 27. mai da nesten hele Bod\u00f8 gikk opp i brann etter et omfattende tysk terrorangrep p\u00e5 ***en nesten demilitarisert kystby***. Haukland plasserer Bod\u00f8 p\u00e5 kartet & beskriver lokale initiativ for \u00e5 hjelpe Finland under \u00abvinterkrigen\u00bb mot Sovjetunionen november 1939 til mars 1940. N\u00e5r krigens alvor g\u00e5r opp for bod\u00f8v\u00e6ringene starter mange friville lag & nye aksjoner arbeidet med dekke forventede sivile & milit\u00e6re behov.  \n  \n\n******\n\n  \nKrigens handlinger b\u00e5de i S\u00f8r-Norge, p\u00e5 Helgeland & ikke minst de enorme slagene i & rundt Narvik i nord vekket opp b\u00e5de privatpersoner, bedriftseiere & offentlig forvaltning. Evakuering av varer & utstyr startet tidlig opp, etterfulgt av evakuering av befolkningen til n\u00e6rliggende kommuner, i f\u00f8rste rekke herredet Bodin som omkranset byen. Derfor omkom bare 15 personer \u2013 sivile & milit\u00e6re \u2013 om ettermiddagen ***27. mai 1940*** da 200 sprengbomber & 1000 brannbomber utslettet byens sentrum & 60 % av bolighusene. Dessverre opplevde b\u00e5de butikker & privathus en betydelig plyndring i dagene etterp\u00e5.  \n  \nDen andre delen av boka omhandler vanlige folks hverdagsliv med store & sm\u00e5 problemer. Her kommer en rik variasjon av opplevelser & hendelser \u2013 ***sett nedenfra*** - som viser at mange opplevde det samme. Samtidig poengterer historiker Linda Haukland at det ikke er grunn til \u00e5 kalle summen av krigserfaringene som en kollektiv bevissthet eller felles offisiell historie. Her briljerer hun ogs\u00e5 med godt spr\u00e5k & en fin blanding av skriftlige kilder & personlige anekdoter.  \n  \nDen tredje bolken fokuserer p\u00e5 det mer farlige, tyske soldater, sikkerhetspolitiet, NS-medlemmer & det store innslag av krigsfanger p\u00e5 halv\u00f8ya. Siviles kontakt med vanlige soldater var mer vennlig p\u00e5 landet enn i byen. Men en fordobling av innbyggertallet i en husvill by skapte situasjoner som mange ganger fikk et negativt utfall. Et NS-medlem \u2013 torturisten Jonny Larsen \u2013 er spesielt omtalt. Han ble ogs\u00e5 d\u00f8mt til d\u00f8den etter krigen & henrettet p\u00e5 Bremnes fort nord for Bod\u00f8. Det er godt \u00e5 lese at tidsvitnene, som i 1947 mente at straffen var fortjent, i dag ser p\u00e5 saken med mildere \u00f8yne: *\u00abstraffen var for streng\u00bb.*  \n  \nBokas fjerde bolk er en kort gjennomgang av kapitulasjon & fred, festiviteter & hjemsending av krigsfanger, f\u00f8r den nye hverdagen kommer, men: \u00abBod\u00f8 ble aldri det samme igjen etter andre verdenskrig\u00bb.  \n  \nHverdag i ruinene er rikt illustrert med et vell av sort/hvitt-fotos & dokumenter, tabeller & faktabokser. Av naturlige grunner er mange fotos i lite format. Dessverre gir ikke trykkingen alle bildene full rettferdighet, noen blir for matt.  \n  \nTotalt sett gir Linda Hauklands \u00abHverdag i ruinene\u00bb et godt tverrsnitt av Bod\u00f8 under krigen & den kan trygt anbefales for historisk interessert, ogs\u00e5 dem som ikke er hjemmeh\u00f8rende i byen.  \n  \n\n*Omtalt av Viggo Eide*\n\nLinda Haukland**\u00a0**  \n  \n**Hverdag i ruinene  \n## Tid\n\n    \n\n## Viggo Eide\n\n\n\n  - Viggers  \n    ... en kultur- & lokalhistorisk interessert fyr, f\u00f8dt i 1955, opptatt med jobb, familie & fritidsinteresser. Driver mye med slektsforskning. Det har blitt lite fokus p\u00e5 egen slekt de siste \u00e5ra, men bidrar gjerne til \u00e5 hjelpe andre. Leder h.v. i DIS-Salten Slektshistorielag (1999-2012). Leder h.v. i Adelsteen Normann Stiftelsen (2002-2012), sittet i styret for Nordlandsmuseet/Bod\u00f8 museum siden 1991. Med andre ord en *kulturbyr\u00e5krat.*\n\n## Knytt deg til mitt kvitter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81da020a-7490-410a-a8c0-4b335063c6c4"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Alanya+hoteller-hotels/titan-select-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00276-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:13Z", "text": "##  Titan Select Hotel - Beskrivelse\n\n Det ligger iLes mer  Baklabeleni Mevkii Konakli nordvest i Alanya, bare 26 minutter med bil fra sentrum.Et etablissement av typen Luksus, Titan Select Hotel har alle former for komfort som: Restaurant, Bar, Vaskeri, TV, Aircondition, Satellitt-tv. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: terrasse.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Slapp av i hotellets sauna.   \n\nTitan Select Hotel type(r): **Rimelig** ,**Luksus**\n\n##  Titan Select Hotel fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8101f6f0-9201-404a-8644-7cd3dad86637"}
+{"url": "http://lenebakken.blogspot.com/2012/10/det-nrmer-seg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:30Z", "text": "Remember the best, forget the rest=)\n\n#### 3 kommentarer:\n\n \n\nHertugen sa...\nTjohoooo :)\n\n \n\nHertugen sa...\n\nTjohooo :D\n\n \n\nInger-Marit sa...\n\nDet blir S\u00c5 fint\\!  \n  \nInger'n\n\n 10. oktober 2012 kl. 05:37    \n\n  \n\n\n\n\n  - Lene Bakken\n    \n    Ei av livets glade jenter :) 29 \u00e5r, bor p\u00e5 Kapp. Der holder jeg stadig p\u00e5 med prosjekter, b\u00e5de store og sm\u00e5. Noen ganger tar jeg skikkelig vann over hodet, men som regel blir resultatene slik jeg \u00f8nsker det. Jeg jobber til daglig i psykriatritjenesten og trives veldig godt med det :) P\u00e5 fritiden er jeg veldig glad i \u00e5 reise, shoppe, vennekvelder, og jeg takker sjelden nei til en fest=) Jeg blogger om det som faller inn i hodet mitt... s\u00e5 da f\u00e5r dere et lite innblikk i hva som r\u00f8rer seg der\\!\\! Mye tull og fanteri:) Jeg blir veldig glad for kommentarer, s\u00e5 kom igjen:))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6932cddb-6401-41f7-aaf1-5214568b0b65"}
+{"url": "http://docplayer.me/657426-Til-bedriftens-personalansvarlige-www-vilbli-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:56:36Z", "text": "1 Til bedriftens personalansvarlige Gj\u00f8rtler utd\u00f8ende yrke\n\n\n\n\n\n3 Tema: Slik blir du l\u00e6rebedrift Hvorfor bli l\u00e6rebedrift? Hvordan bli l\u00e6rebedrift? Det er flere gode grunner til at din virksomhet b\u00f8r starte med en l\u00e6rling: Skreddersy din framtidige medarbeider\\! En l\u00e6rling kan du l\u00e6re opp til \u00e5 bli en god medarbeider tilpasset behovet i virksomheten din. N\u00e5r l\u00e6retida er over, har du muligheten til \u00e5 rekruttere en medarbeider som har bevist sin dyktighet gjennom l\u00e6retida og som blir en produktiv fagarbeider fra f\u00f8rste dag. I tillegg er dette en medarbeider som kjenner virksomheten godt. Bli mer konkurransedyktig\\! \u00c5 ta inn l\u00e6rlinger oppleves av de fleste som en god og l\u00f8nnsom investering, blant annet fordi han/hun ofte bringer ny kunnskap inn i bedriften og direkte bidrar til inntekter. L\u00e6rlingen blir i l\u00f8pet av l\u00e6retida stadig mer produktiv og l\u00f8nnsom. I tillegg vil det i stadig sterkere grad v\u00e6re et konkurransefortrinn ved offentlige anbud at bedriften kan vise til \u00e5 ha l\u00e6rling/er. Sikre oppdatert kunnskap\\! L\u00e6rlingeordninga bidrar til \u00e5 \u00f8ke kompetansen for hele bedriften. Blant annet ved jevnlig faglig p\u00e5fyll gjennom kurs og annen oppl\u00e6ring som tilbys l\u00e6rebedrifter. Dette vil hele arbeidsstokken direkte og indirekte nyte godt av. Sikre framtida for din bransje\\! Kampen om god arbeidskraft blir stadig t\u00f8ffere. L\u00e6rlingeordninga bidrar til \u00e5 sikre framtida og konkurranseevnen generelt for bransjen du er en del av. Seri\u00f8sitet, kvalitet og p\u00e5litelighet er holdninger som skapes gjennom praksis egenskaper som alltid vil v\u00e6re viktige, uavhengig av konjunkturer. Les mer om l\u00e6rlingeordningen p\u00e5: Enhver virksomhet som kan gi oppl\u00e6ring innenfor fag som f\u00f8rer fram til et fag- eller svennebrev, kan s\u00f8ke om \u00e5 bli helt eller delvis godkjent som oppl\u00e6ringsbedrift. Bedriften m\u00e5 kunne gi oppl\u00e6ring i henhold til m\u00e5lene i l\u00e6replanen for faget og i tillegg ha en kvalifisert faglig leder med ansvar for oppl\u00e6ringen. Normalt vil fag- eller svennebrev v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 v\u00e6re kvalifisert i denne sammenhengen. Fylkeskommunen eller de bransjevise oppl\u00e6ringskontorene er behjelpelig under hele prosessen, fra det s\u00f8kes om godkjenning og i det videre arbeidet med l\u00e6rlingen. N\u00e5r din bedrift er godkjent, f\u00e5r du en skriftlig bekreftelse fra Yrkesoppl\u00e6ringsnemnda. Deretter kan du s\u00f8ke etter l\u00e6rling selv, eller velge en kandidat som fylkeskommunen formidler. Det er ogs\u00e5 vanlig at l\u00e6rlingene selv tar kontakt og ber om l\u00e6replass. Hva kreves av l\u00e6rebedriften? L\u00e6rlingen er prim\u00e6rt i bedriften for \u00e5 l\u00e6re mer om faget. Formelt skal det utarbeides en plan for oppl\u00e6ringa. Den er gjerne en enkel oppstilling over arbeidsoppgaver knyttet til m\u00e5lene i l\u00e6replanen. L\u00e6rlingen skal f\u00f8re oppl\u00e6ringsbok og bedriften skal i l\u00f8pet av l\u00e6retiden gjennomf\u00f8re minst fire halv\u00e5rsvise samtaler. Det forutsetter at l\u00e6rebedriften har et system for planlegging, gjennomf\u00f8ring og vurdering underveis i oppl\u00e6ringa. Mot slutten av l\u00e6reperioden skal l\u00e6rlingen meldes opp til fag- eller svennepr\u00f8ve en pr\u00f8ve som l\u00e6rebedriften er ansvarlig for \u00e5 legge til rette for. Alt dette er nedfelt i oppl\u00e6ringsloven. Er din bedrift medlem av et oppl\u00e6ringskontor, inng\u00e5s l\u00e6rekontrakten mellom oppl\u00e6ringskontoret og l\u00e6rlingen. Men bedriften har det formelle arbeidsgiveransvaret. I tillegg til l\u00e6rekontrakten, skal det ogs\u00e5 skrives en arbeidsavtale. Hvem betaler l\u00e6rlingen? Bedrifter betaler l\u00f8nn til l\u00e6rling. L\u00f8nn varierer fra fag til fag og hvor i l\u00e6rel\u00f8pet l\u00e6rlingen er. Bedrifter som tar inn l\u00e6rlinger, f\u00e5r l\u00e6rlingtilskudd fra fylkeskommunen. L\u00e6rlinger med rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, utl\u00f8ser Basistilskudd I. L\u00e6rlinger som ikke har rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, utl\u00f8ser Basistilskudd II. Bedrifter som har ansvaret for hele oppl\u00e6ringen, f\u00e5r hele tilskuddet. Ellers er det vanlig med en fordeling mellom oppl\u00e6ringskontoret og l\u00e6rebedriften. L\u00e6rebedrifter som tar inn l\u00e6rlinger med spesielle behov, kan f\u00e5 ekstra tilskudd. Hvis du vil vite mer om l\u00e6rlingeordningen, kan du ta kontakt med fylkeskommunen eller oppl\u00e6ringskontoret for din bransje der slike finnes.\n\n\n\n4 Rift om l\u00e6rlingene L\u00e6rling i 2010 Hun velger utradisjonelt, Trine Hanssen (16) fra Namsos. Om to \u00e5r starter hun l\u00e6retida, som etter hvert skal gi en oljeplattform som arbeidsplass. L\u00e6rlinger er verdt sin vekt i gull i Nord-Tr\u00f8ndelag. Motiverte og pliktoppfyllende elever har gode utsikter til fast arbeid, mener daglig leder Harald Granheim ved L\u00e6rlingekompaniet i Nord-Tr\u00f8ndelag. Granheim viser til et jobbmarked hvor det for tida er stor ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft. Ettersp\u00f8rselen omfatter de fleste fag. Jeg t\u00f8r si det s\u00e5 sterkt at elever som tar yrkesfaglig utdanning, og er motiverte og engasjerte, har gode utsikter til l\u00e6replass og etter hvert til fast arbeid. Det er smart av elevene \u00e5 unders\u00f8ke hvilke fag som har flest l\u00e6replasser, og at faget faktisk har ledige plasser. Enkelte fag har bare noen f\u00e5 l\u00e6replasser i hele landet. N\u00e5r elevene i Vg2 har prosjekt til fordypning vil jeg ogs\u00e5 oppfordre dem til \u00e5 finne utplasseringsbedrifter som faktisk skal ha l\u00e6rlinger, sier Granheim. 18 l\u00e6refag L\u00e6rlingekompaniet dekker l\u00e6refag innen tre ulike bransjer: Restaurant- og matfag, design og h\u00e5ndverk, service og samferdsel. De fire ansatte ved L\u00e6rlingekompaniet i Nord- Tr\u00f8ndelag arbeider innenfor 18 ulike l\u00e6refag. Den st\u00f8rste utviklingen ser vi innen butikkfaget. Stadig flere bedrifter innser at det er mer l\u00f8nnsomhet i \u00e5 ansette medarbeidere med fagbrev, framfor en nabo p\u00e5 deltid, sier Granheim. Hvorfor oppl\u00e6ringskontor? L\u00e6rlingekompaniet er ett av 11 oppl\u00e6ringskontor i Nord-Tr\u00f8ndelag. Kontorene eies av medlemsbedriftene og er organisert i et nettverk som samarbeider tett innen mange omr\u00e5der. Nettverket har en egen hjemmeside med linker til hvert enkelt oppl\u00e6ringskontor. En bedrift trenger ikke knytte seg til et oppl\u00e6ringskontor, men i Nord-Tr\u00f8ndelag ser over 80 prosent av l\u00e6rebedriftene fordelen med et oppl\u00e6ringskontor. Den st\u00f8rste forskjellen er at det formelle ansvaret for l\u00e6rlingen ligger til oppl\u00e6ringskontoret og ikke den enkelte bedrift. Oppl\u00e6ringskontorene har utarbeidet gode kvalitetssystemer som kommer b\u00e5de l\u00e6rlingen og bedriften til gode. Minimum to ganger i \u00e5ret er vi p\u00e5 arbeidsplassen og har m\u00f8ter med l\u00e6rlingen, bedriften og faglig leder. Vi tilbyr ogs\u00e5 kurs for medlemsbedriftene knyttet til m\u00e5lene i l\u00e6replanen. For \u00f8vrig tar vi oss av alt papirarbeid, og ved avbrudd i l\u00e6retid ordner vi alle formaliteter, sier Granheim. Servicekontor Oppl\u00e6ringskontoret er et servicekontor for b\u00e5de l\u00e6rlingene og medlemsbedriftene. Men jobben starter lenge f\u00f8r l\u00e6retida. Vi har et bredt informasjonsarbeid i b\u00e5de Vg1 og Vg2. Her forteller vi om trender og hvilken kompetanse som ettersp\u00f8rres i det nordtr\u00f8nderske arbeidsmarkedet, for \u00e5 nevne noe, sier Granheim. Et godt r\u00e5d Harald Granheim har f\u00f8rsteh\u00e5nds kjennskap til hva bedrifter \u00f8nsker av l\u00e6rlinger og framtidige ansatte. Han har ingen problemer med \u00e5 gi ett godt r\u00e5d til ungdom i videreg\u00e5ende skole. Pass p\u00e5 frav\u00e6ret\\! De aller fleste bedrifter ser p\u00e5 elevens frav\u00e6r f\u00f8r de studerer karakterene, sier Granheim. Trine Hanssen (16) fra Namsos er ingen Barbie Girl. Hun er vokalist i rockebandet Oillsokk,og satser p\u00e5 en utdanning som skal gi Nordsj\u00f8en som arbeidsplass. 1.mars var en spesiell dag for landets 10.klassinger. Den ufravikelige s\u00f8knadsfristen. For Trine Hanssen var valget enkelt. Jeg \u00f8nsket en utradisjonell utdanning, og s\u00f8kte Teknikk og industriell produksjon, forteller namsosjenta. Men det er verken bilmekking eller industritekstil som frister. Trine ser for seg en framtidig arbeidsplass p\u00e5 plattform i Nordsj\u00f8en. De tjener godt, og det virker som et spennende yrke. Det er heller ikke mange jenter fra f\u00f8r i yrket. Det synes jeg er litt kult, forteller Trine. Etter f\u00f8rste\u00e5ret p\u00e5 Olav Duun videreg\u00e5ende skole i Namsos, flytter hun til Bergen for \u00e5 ta fatt p\u00e5 br\u00f8nnteknikk. Deretter kan hun velge ulike retninger innen br\u00f8nnfaget, eller velge \u00e5 bli boreoperat\u00f8r. Uansett venter l\u00e6rlingetid. Noe Trine virkelig gleder seg til. Jeg er litt skolelei, s\u00e5 det blir helt suverent \u00e5 studere som l\u00e6rling. Jeg tror ogs\u00e5 det er en veldig bra m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re p\u00e5. \u00c5 f\u00e5 pr\u00f8ve seg, i stedet for \u00e5 lese om alt i ei bok, mener 16-\u00e5ringen. Hun kunne godt ha tenkt seg enda mer informasjon om det \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rling. Vi har f\u00e5tt noe informasjon p\u00e5 skolen, og noe har jeg funnet ut selv. Men enda vet jeg ikke alt om hva det vil si \u00e5 bli l\u00e6rling, forteller hun.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e46e07c-102d-47e4-89f2-78499811f9df"}
+{"url": "http://pahoyden.no/2012/06/nordisk-entusiasme-i-kina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:26Z", "text": "Publisert:8. juni 2012Oppdatert:8. juni 2012, 14:36\n\n\n\n**Matias Helgheim**\n\n  \nProfessor Stein Kuhnle fikk denne m\u00e5neden nok et \u00e6resprofessorat ved et kinesisk universitet, samtidig som f\u00f8rste UiB-koordinerte utvekslingssemester ved Fudan University g\u00e5r mot\u00a0slutten.\n\n \nKina er i vinden. Sju skoler i Bergen tilbyr kinesisk valgspr\u00e5k til elevene, og nylig annonserte UiB at man kan studere spr\u00e5ket p\u00e5 universitetsniv\u00e5 ved UiB fra h\u00f8sten 2013. Ved Fudan University i Shanghai har Institutt for sammenlignende politikk i v\u00e5r arrangert semesterprogrammet \"Chinese Politics in a Globalized World\" i samarbeid med nordiske og kinesiske partnere, og samarbeidet vil\u00a0fortsette.\n\nProfessor ved instituttet Stein Kuhnle har st\u00e5tt sentralt i mye av UiBs samarbeid med akademia i Kina og Asia. I fjor ble Kuhnle utnevnt til \u00e6resprofessor ved Sun Yat-Sen universitetet i Guangzhou, og denne m\u00e5neden ble han utsmykket med tittelen \"Visiting professor\" ved Northwest Normal University i\u00a0Lanzhou.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.* *Stein Kuhnle hadde ikke ventet \u00e5 bli tildelt professortittel ved et nylig bes\u00f8k til Northwest Normal University. (Foto: Matias\u00a0Helgheim)*\n\n**Overrumplet**  \nMye av \u00e5rsaken til kinesernes entusiasme ligger i deres interesse for det nordiske velferdssystemet, blant Kuhnles spesialomr\u00e5der. Kuhnle trodde bare han skulle holde et foredrag i Lanzhou da han ble overrasket av rektor, dekan og full\u00a0sal.\n\n\u2013 Jeg visste ingenting, men der hang banner med mitt navn p\u00e5 og rektor stod\u00a0 klar med et \"letter of appointment\" med h\u00f8ytidelig seanse til min \u00e6re, sier Kuhnle tilbake i\u00a0Bergen.\n\nHan holder mange foredrag p\u00e5 Kinesiske universiteter over hele landet, og det er som regel velferdsstaten som er\u00a0tema.\n\n**Vellykket semester**  \nUiB-samarbeidet er tydeligst i Fudan. Semesterprogrammet p\u00e5 Nordic Center ved Fudan-universitetet har tre moduler, der en er felles for nordiske og kinesiske studenter. Hele kurset legger opp til integrering av kinesiske og nordiske studenter og l\u00e6rere. Kuhnle mener kurset har v\u00e6rt vellykket og det vil bli videreutviklet ut ifra tilbakemeldinger fra undervisere og\u00a0studenter.\n\nKoordinator for programmet Hans J\u00f8rgen G\u00e5semyr forteller i en melding fra instituttet at kursopplegget knytter nordiske og kinesiske deltakere tett\u00a0sammen.\n\n\u2013 Et felles opplegg er det beste utgangspunktet for \u00e5 diskutere, forst\u00e5 og l\u00e6re \u2013 p\u00e5 tvers av kulturer og\u00a0perspektiv.\n\n**\u2013** **Stort behov**  \nDet er ikke bare akademia som viser interesse for nordisk samarbeid og nordiske velferdsmodeller. P\u00e5 regjeringsplan har man det siste ti\u00e5r sett n\u00f8dvendigheten av bedre st\u00f8tteordninger, og behovet er stort, mener\u00a0Kuhnle.\n\n\u2013 Det har kommet bedre tilbud i byene, men p\u00e5 landsbygda er for eksempel pensjonsforsikring en frivillig ordning. Man snakker ogs\u00e5 om Kinas \"flytende befolkning\", og 150 millioner mennesker har flyttet fra landsbygda til storbyene og sitter igjen uten rettigheter. Selve infrastrukturen for \u00e5 tilby velferdstjenester er\u00a0enorm.\n\nUtfordringene vil bare bli st\u00f8rre, og de neste 20 \u00e5r sp\u00e5s det at rundt 400 millioner innbyggere vil migrere til byer. Man kan ikke bare l\u00f8fte nordiske modeller som de\u00a0er.\n\n\u2013 Det er heller snakk om \u00e5 eksportere prinsipper om at alle skal ha tilgang p\u00e5 de samme velferdstilbudene. Det at vi har en s\u00e5 jevn inntektsfordeling, gode velferdstilbud og samtidig \u00f8konomisk vekst har nok v\u00e6rt det spesielt interessante for kineserne, sier\u00a0Kuhnle.\n\n*Interessen for foredrag om den nordisk velferdsstaten er stor blant kinesiske studenter. (Foto: Northwest Normal\u00a0University)*\n\n\u00a0\nRealisering av byggetrinn \u00e9in av Helsecampus \u00c5rstadvollen er vedtatt av\u00a0Universitetsstyret.\n\n## Myhre blir direkt\u00f8r for Fakultet for kunst, musikk og design\n\n\u2013 Det skal bli veldig g\u00f8y, det som kan bli krevjande er \u00e5 l\u00e6ra seg eit nytt fagfelt, men det ser eg veldig fram til, seier Synn\u00f8ve\u00a0Myhre.\n\n## NMBU-045089.jpg\n\n## Bryt lova med mannskvotering\n\nDet er ulovleg \u00e5 gi menn s\u00e6rlege fordelar n\u00e5r dei s\u00f8ker seg til kvinnedominerte studier. Men NMBU har gitt slike fordelar i over ti \u00e5r, med godkjenning fr\u00e5\u00a0Kunnskapsdepartementet.\n\n## st10963\\_08.07.2015\\_10\\_27\\_23.jpg\n## Handelsh\u00f8yskolen BI gikk fra 13 til fire studiesteder p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r\n\nStruktur.\n\nRektor ved Handelsh\u00f8yskolen BI, Inge Jan Henjesand, sier utfordringen ikke er \u00e5 ha multicampus, men \u00e5 finne en god modell som kan sikre kvalitet p\u00e5\u00a0studiene.\n\n## woldbente.jpg\n\n## Bente vil bli dekan p\u00e5 psykologi\n\nProfessor Bente Wold stiller som dekankandidat p\u00e5 Det psykologiske fakultetet. Dermed f\u00e5r sittende dekan Jarle Eid konkurranse om\u00a0ledervervet.\n\n## torf-9369.jpg\n\n## Vil bli verdsmeistar p\u00e5 havet med forsking\n\nRegjeringa vil satsa meir p\u00e5 klynger og samarbeid p\u00e5 tvers av havn\u00e6ringane og\u00a0forskingsmilj\u00f8et.\n\n## Fusked\u00f8mt student ble frikjent\n\nEtter \u00e5 ha ventet langt over lovens tidsfrister, fikk Martin Bardshaug en gave ved inngangen til juleferien, fra Gulating lagmannsrett: Fullt medhold og tilkjenning av\u00a0saksomkostninger.\n\n## snopfisk.jpg\n## De s\u00f8te fiskenes undergang\n\nDersom hver person hadde spist kun \u00e9n jordb\u00e6rfisk eller lakrisfisk per dag, ville godterisk\u00e5la aldri blitt tom. Det var det f\u00e5 som\u00a0forsto.\n\n## De 100 mest produktive forskerne\n\nPublisering er ekstremt skjevfordelt i norsk akademia. Noen f\u00e5 er hyperaktive i enkelte \u00e5r. Her er topp 100-listen for\u00a0UiB.\n\n## dhe002\\_03.09\\_32.jpg\n\n## Derfor m\u00e5tte hun g\u00e5\n\nFikk sentrale deler av universitetsmilj\u00f8et mot seg:\n\nKari Tove Elvbakken varslet tirsdag sin avgang som universitetsdirekt\u00f8r. En rekke kilder peker p\u00e5 samarbeidsvansker med andre deler av administrasjonen, og manglende tillit i\u00a0universitetsstyret.\n\n## psykologisk\\_fakultet.jpg\n\n\n\n## Velkommen etter for psykologutdanning\n\nDet psykologiske fakultet legger om dagens fem\u00e5rige profesjonsutdanning til et seks\u00e5rig l\u00f8p. UiB f\u00f8lger dermed etter NTNU og UiO, fire \u00e5r etter saken sist var oppe p\u00e5 fakultetets\u00a0bord.\n\n## baadshaugfusk.jpg\n\n## Tapte fuske-rettssak mot UiB\n\nJusstudent Martin Seglen Baadshaug (25) gikk til sak mot UiB etter at han ble utestengt for eksamensjuks. N\u00e5 har han tapt saken i tingretten, som sl\u00e5r fast at eksamen er i gang idet bokkontrollen\u00a0starter.\n\n## \\_MG\\_7395.jpg\n\n## Finn dysleksi f\u00f8r lesealder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc30652c-491f-4a2c-a723-5f39cdbdafde"}
+{"url": "https://snl.no/Florianus_fra_Noricum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00276-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:45Z", "text": "# Florianus fra Noricum\n\n    omtrentlig d\u00f8ds\u00e5r\n\nFlorianus fra Noricum, romersk soldat som fors\u00f8kte \u00e5 redde 40 kristne fra martyrd\u00f8den, men ble i stedet selv druknet i elven Enns. Til tross for enkelte legendepregede trekk i kildene, blir han regnet som en historisk person. Han er en av S\u00f8r-Tysklands mest popul\u00e6re helgener. Minnedag 4. mai.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Florianus Fra Noricum. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Florianus\\_fra\\_Noricum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f22ab3fd-49e2-4444-b60b-cb15806f72e3"}
+{"url": "http://docplayer.me/4316137-46-11-midt-troms-i-mote-med-samhandlingsreformen-justerte-planer-som-folge-av-manglende-stotte-fra-helsedirektoratet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:54Z", "text": "\n\n3 12:15 DET GODE LIV I NORD Erfaringer fra prosjektarbeidet s\u00e5 langt, viktige forhold \u00e5 ta tak i videre. Innleiing v/ prosjektlederne Ulrike Naumann og Arne Ivar Hanssen. Dette involverer kommunene Bardu, Dyr\u00f8y, Lenvik, M\u00e5lselv, S\u00f8rreisa og Tran\u00f8y direkte. Alle kommunene oppfordres imidlertid til \u00e5 delta\\! 13:00 RAST I KUNST-prosjektet 15:00 SLUTT Kort om forprosjektet v/ prosjektleder Hans Olav L\u00f8vhaug Presentasjon av kunstplan v/ kunstkonsulent Gunn Harbitz Dette involverer kommunene Bardu, Dyr\u00f8y, S\u00f8rreisa og Tran\u00f8y direkte. Ordf\u00f8rerne b\u00f8r ta med de lokale Rast i Kunst-koordinatorene til denne delen av m\u00f8tet. Det er bestilt overnatting for ordf\u00f8rere og r\u00e5dmenn p\u00e5 Bardufosstun. Dersom noen av dere ikke trenger overnatting der, si fra direkte til Bardufosstun, tlf. nr , e-post: om dette. Eventuelt forfall meldes til meg p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Overnattinga dekkes av den enkelte kommune, enten ved direkte betaling eller ved at dere ber Bardufosstun om tilsendt faktura. Vel m\u00f8tt til oppstart av arbeidet i det nye regionr\u00e5det\\! Vennlig hilsen Rolf Espenes (sign.) regionr\u00e5dsleder Herbj\u00f8rg Valv\u00e5g daglig leder 3\n\n14 Midt-Troms regionr\u00e5d Bardu Berg Dyr\u00f8y Lenvik M\u00e5lselv S\u00f8rreisa Torsken Tran\u00f8y HANDLINGSPLAN 2012: L\u00d8KTA har sin opprinnelse i arbeidet med Distriktsmedisinsk Senter (DMS) Midt-Troms. H\u00f8sten 2003 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se p\u00e5 etablering av et l\u00e6ringssenter i tilknytning til DMS. Arbeidsgruppa var bredt sammensatt med lokale og regionale akt\u00f8rer fra helsetjenesten og utdanningssektoren og gruppas mandat var \u00e5 vurdere muligheten for en interkommunal arena for l\u00e6ring og utvikling i tilknytning til DMS. Arbeidsgruppa utvikla forslag til et konsept de kalte L\u00d8KTA og kvalitetssikra dette gjennom en dialogkonferanse h\u00f8sten 2004 med representanter fra kommuner og helseforetak samt utdannings- og utviklingsakt\u00f8rer p\u00e5 helse- og sosialfeltet til stede. L\u00d8KTA var i perioden i pr\u00f8vedrift. Fra prosjekt til etablert interkommunal enhet i Effekter av L\u00d8KTA-arbeidet hentet fra Ingunn Helland Nilsen sin erfaringsbaserte mastergradsoppgave i ledelse og organisasjonsvitenskap; Interkommunalt samarbeid om kompetanseutvikling. Hvilke effektiviseringsgevinster kan dette gi? V\u00e5ren 2011, Troms\u00f8. Fagnettverksaktiviteten fremmer kvalitetsforbedring p\u00e5 tjenestene ved styrket kompetanseniv\u00e5. Styrket kompetanse n\u00e5r det gjelder saksbehandling, gir god saksbehandling og mindre utgifter i form av klagebehandling. L\u00d8KTA har et godt samarbeid med Fylkesmannens Helseavdeling. Dette blir p\u00e5 en m\u00e5te et bindeledd mellom kommunene og Fylkesmannen. Pengebesparende da alle kurs i L\u00d8KTA er gratis for L\u00d8KTA-eierne og de arrangeres i omr\u00e5det. Ingen store reiseutgifter eller hotelloppholdsutgifter. Dette gir enda flere anledning ti \u00e5 delta p\u00e5 kursene. Tidsbesparende at L\u00d8KTA-leder bringer inn eksterne midler til Midt-Troms p\u00e5 vegne av alle kommunene. Likes\u00e5 rapporterer L\u00d8KTA-lederen ogs\u00e5 i fht tilsagn. L\u00d8KTA skaper arenaer hvor erfaringsutveksling p\u00e5g\u00e5r. L\u00d8KTA har tatt i bruk ny teknologi for kompetansehevende tiltak, noe som er tidsbesparende for kommunene. L\u00d8KTA gir de ansatte i Midt-Troms-kommunene en f\u00f8lelse av fellesskap og samhold, noe som medvirker til trivsel og trygghet. De ansatte vet hvem de kan kontakte hvis de lurer p\u00e5 noe, og de erfarer at de ikke st\u00e5r alene. I interkommunale samarbeid blir den enkelte ansatte en del av et st\u00f8rre fagmilj\u00f8. For \u00e5 kunne m\u00f8te framtidens omsorgsutfordringer, m\u00e5 det generelle kompetanseniv\u00e5et hos ansatte heves, og det m\u00e5 utvikles spisskompetanse innenfor mange forskjellige fagfelt. Dette kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 til i mindre kommuner. St.meld. nr. 47 ( ) 14\n\n\n\n15 Samhandlingsreformen oppfordrer til interkommunalt samarbeid, for \u00e5 ivareta de oppgavene som kommer. Kommunene i Midt-Troms har allerede inng\u00e5tt samarbeid. De har konkludert med at de blir for sm\u00e5 elene, og at de sammen er sterke. Jeg antar at L\u00d8KTAs rolle som etablert interkommunal arbeidsinstans vil bli viktig i forbindelse med gjennomf\u00f8ring av samhandlingsreformen. Hva \u00f8nsker AR og Midt-Troms regionr\u00e5d av L\u00d8KTA i fremtiden? Hva slags enhet vil de ha? I forbindelse med Samhandlingsreformen ser man at oppgavene L\u00d8KTA ivaretar har \u00f8kt i omfang og kan enda \u00f8ke betraktelig og det er derfor \u00f8nskelig n\u00e5 \u00e5 fremme en langtidsplan med \u00f8kning av ressursene i selve L\u00d8KTA. Det er behov for flere ressurser i form av koordinatorer. Det foresl\u00e5s 50 % ressurs\u00f8kning pr og 50 % til i L\u00d8KTA har fra tidligere en 20 %-stilling i selve L\u00d8KTA, som i \u00e5r er brukt til prosjektledelse i prosjektet Midt-Troms i m\u00f8te med Samhandlingsreformen og en 20 % i Sa-Do nettverket. I hovedbestillingen til L\u00d8KTA st\u00e5r det at L\u00d8KTA skal jobbe for kvalitetsutvikling i helse og sosialtjenestene i Midt-Troms-kommunene ved \u00e5 drive informasjonsvirksomhet, plan- og utviklingsarbeid og nettverksbygging og interkommunalt samarbeid. Under dette ligger: Drifte de 5 etablerte nettverk i fht deres handlingsplaner og budsjetter. Lenvik har regnskapsf\u00f8ringen for Lindrende behandlings-nettverket, Geriatrinettverket og Nettverk for psykisk helse. S\u00f8rreisa har regnskapsf\u00f8ringen for SA-DO og PU-nettverket. Det jobbes for full ekstern finansiering av alle nettverkene. Via nye eller gjenv\u00e6rende prosjektmidler, skj\u00f8nnsmidler fra Fylkesmannen i Troms og andre eksterne midler fra for eksempel departement og direktorat. I de fleste nettverkene vil det avholdes et til to ressursgruppem\u00f8ter i \u00e5ret hvor vi bestemmer programmet for hvert nettverk. I 2010, som egentlig var et \u00e5r med liten aktivitet fordi L\u00d8KTA-lederen var opptatt med samhandlingsreformprosjektet, arrangerte L\u00d8KTA 15 forskjellige type samlinger for til sammen 540 deltagere. Etablere og drifte evt nye nettverk eller satsinger innen de eksisterende nettverk: 1. Helse for asyls\u00f8kere og flyktninger, b\u00f8r v\u00e6re et eget nettverk. 2. IKT innen helse- og omsorgssektoren i fht bl.a. dokumentasjon og meldingsl\u00f8ft, kan legges inn under Sa-Do nettverket. 3. Nettverk barn og helse, b\u00f8r v\u00e6re et eget nettverk. Gjennomf\u00f8re prosjektet Implementering av Samhandlingsreformen i Midt-Troms med under- /delprosjektene: a. Syke eldre i interkommunal legevakt b. Implementering av Veileder for kompetanseplanlegging i kommunale helse- og omsorgstjenester. Et tilrettelagt kurs for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen i fht \u00e5 lage kompetanseplanene i hver enkelt kommune i Midt-Troms. c. Kompetansetilbud til Midt-Troms-regionen, et samarbeid mellom kompetanseakt\u00f8rene i regionen. P\u00e5 grunnlag av hva alle 15\n\n\n\n16 kompetanseplanene viser av behov og hva arbeidsgrupperapporten anbefalte, jobber dette prosjektet frem tilbud b\u00e5de p\u00e5 videreg\u00e5endeskole-, fagskole-, universitets/ h\u00f8gskoleniv\u00e5 og i fht videre- og etterutdanningsniv\u00e5. d. Samordning og koordinering av L\u00e6rings- og mestringstjenester i Midt-Troms. Presentere og representere arbeidet som gj\u00f8res interkommunalt i helse- og sosialtjenestene og i Midt-Troms og L\u00d8KTA i og utenfor regionen. V\u00e6re en informasjonskanal for kommunene i Midt-Troms ad endringer, nyheter, trender, utfordringer og muligheter. Dette ogs\u00e5 i lag med andre interkommunale enheter. V\u00e6re en initiativtaker i fht utvikling og forskning innen helse- og sosialfeltet i Midt-Troms. P\u00e5virke regionalt og nasjonalt via uttalelser og h\u00f8ringer p\u00e5 vegne av de aktuelle kommuner via bl.a. nettverk og prosjekt. V\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle og initiere til nye utviklingsprosjekter i Midt-Troms via deltagelse/veiledning/r\u00e5dgivning i andre prosjekt- og ressursgrupper. Fortsette de allerede opprettede samarbeid med andre interkommunale enheter i Midt- Troms og bidra til samarbeid i tr\u00e5d med Samhandlingsreformen. Fortsette \u00e5 samarbeide med kompetansemilj\u00f8er i regionen. Fortsette \u00e5 jobbe for \u00e5 styrke kompetansen og bedre samarbeidet mellom helse- og sosialtjenestene i Midt-Troms. Fortsette arbeidet for bedret samhandling med brukerorganisasjonene i Midt-Troms. Jobbe for \u00e5 rekruttere og beholde gode helse- og sosialtjenestefolk i Midt-Troms. Jobbe for at det blir stabile og gode kvalitative tjenester for befolkningen i Midt-Troms. Heidi Gl\u00f8tta Kristiansen Daglig leder 16\n\n\n17 M\u00d8TEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Administrativt r\u00e5d 41/ Regionr\u00e5det 46/ Midt-Troms i m\u00f8te med samhandlingsreformen justerte planer som f\u00f8lge av manglende st\u00f8tte fra Helsedirektoratet Vedlegg: E-post fra Heidi Gl\u00f8tta Kristiansen av 19. september 2011: Hva n\u00e5 etter avslag p\u00e5 tildeling? Prosjektansvarlig for Midt-Troms i m\u00f8te med samhandlingsreformen, Heidi Gl\u00f8tta Kristiansen, skrev 19. september en e-post til AR/styringsgruppa, se vedlegg. Bakgrunnen var at vi ikke fikk tilsagn p\u00e5 s\u00f8knad til Helsedirektoratet om midler ved tildelinga av til sammen 24 mill. kr f\u00f8rst i september. Det er allerede gjort tiltak for \u00e5 f\u00e5 prosjektmidlene til \u00e5 strekke til i forhold til det mest n\u00f8dvendige i prosjektet inntil vi forh\u00e5pentligvis f\u00e5r forl\u00f8st nye prosjektmidler i E-posten tas med her for at styringgruppa i m\u00f8te skal f\u00e5 h\u00f8ve til \u00e5 dr\u00f8fte situasjonen. AR s vedtak: 1. AR tar endra plan for prosjektet Midt-Troms i m\u00f8te med samahandlingsreformen til etterretning 2. AR oppfordrer L\u00f8kta til fortsatt \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 med \u00e5 s\u00f8ke prosjektmidler til arbeidet med samhandlingsreformen p\u00e5 vegne av den felles satsinga i de \u00e5tte kommunene. 3. Saka legges fram for regionr\u00e5det til orientering. Innstilling til RR-vedtak: Regionr\u00e5det tar saka om justerte planer for prosjektet Midt-Troms i m\u00f8te med samhandlingsreformen til orientering. 17\n\n\n\n18 Til styringsgruppemedlemmene/ar\\! Det opprinnelige prosjektet Midt-Troms i m\u00f8te med Samhandlingsreformen l\u00f8per ut 2011 og har tilskuddsmidler igjen tilsvarende ca. 75 arbeidstimer hos prosjektledelsen. L\u00d8KTA har s\u00f8kte Helsedirektoratet tidlig i h\u00f8st om samhandlingsmidler for \u00e5 styrke h\u00f8stens satsing og forlenge prosjektet et halv\u00e5r inn i Dette for \u00e5 jobbe med implementeringen av en del av de foresl\u00e5tte l\u00f8sningene. Men Troms fikk ingenting i den siste tildelingsrunden, hvor 24 mill ble fordelt. Mulighetene for finansiering fra annet hold er til stede, eks. Fylkesmannens skj\u00f8nnsmidler og KS, men evt. midler vil uansett ikke v\u00e6re p\u00e5 plass for over nytt\u00e5r. Prosjektledelsen og ansvarlig hadde laget ei tiltaksliste for h\u00f8sten som forutsatte tildeling av samhandlingsmidler, og tiltakslista s\u00e5 slik ut: Gjennomgang og utarbeiding av h\u00f8ringsuttalelser p\u00e5 viktige forskrifter knyttet til ny helse-og omsorgslov og ny folkehelselov, herunder forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter og forskrift om kommunal medfinansiering. Felles forberedelser til kommunenes forhandlinger og avtaleinng\u00e5else med helseforetak (styringsgruppa skulle her legge f\u00f8ringer p\u00e5 opplegget) Utarbeide prosjektrapport med videre handlingsforslag for Midt-Troms kommunene Statusoppdatering for det nye Regionr\u00e5det 31. okt/1.nov Temadag/arbeidsseminar om Samhandlingsreformen for det nye Midt-Troms tinget 14. nov Kommunerunder ett m\u00f8te i hvert nye kommunestyre, f\u00f8r \u00e5rsskiftet Med bakgrunn i manglende finansiering per dags dato, m\u00e5 vi prioritere hva vi skal gj\u00f8re. Prosjektansvarlig og prosjektledelsens forslag er \u00e5 fordele de resterende timer som f\u00f8lger: 30 timer: Utarbeiding av prosjektrapport inkl. forberedelse og gjennomf\u00f8ring av prosjektgruppem\u00f8te. M\u00e5 uansett gj\u00f8res grunnet resultatrapportering til FM og KS 15 timer: Forberedelser og gjennomf\u00f8ring av arbeidsseminar i det nye Midt-Troms tinget. Orientering i regionr\u00e5det 31.10/ kan kuttes fordi ordf\u00f8rerne likevel er i MTT. 15 timer: Forberedelse til kommunerunder, statistikkmateriale og presentasjoner. Slik at de kommuner som \u00f8nsker det, kan kj\u00f8pe et bes\u00f8k i eget kommunestyre h\u00f8sten Dette blir da ganske billig (3-5 timer per kommunestyre = kr.3600,/- 6000,- ), fordi alle forberedelsene er tatt p\u00e5 den regionale regninga. Dette kan l\u00f8se floken med at vi ikke har r\u00e5d til en fullstendig runde i alle \u00e5tte kommunestyrer, p\u00e5 h\u00f8stens budsjett. 15 timer: Informasjonsinnhenting og veiledning knyttet til kommunenes forhandlinger og avtaleinng\u00e5else med helseforetak. Vi f\u00e5r ikke gjort s\u00e5 mye her p\u00e5 15 timer, men viktig \u00e5 holde oss \u00e0 jour slik at kommunene kan s\u00f8ke r\u00e5d/vite hva som skjer. Kanskje b\u00f8r vi ta en time om dette i Regionr\u00e5det for \u00e5 oppdatere samlet? Det er sannsynlig at kravet om avtaler fra vil bli jenket p\u00e5, slik at mye av dette arbeidet kan gj\u00f8res til neste \u00e5r. Men krav om at skallet er p\u00e5 plass n\u00e5 ved \u00e5rsskiftet. Forskriftsh\u00f8ringen er tidkrevende og vil spise opp mye timer. Derfor er den bortprioritert. 18\n\n\n\n19 Vi har heller ikke satt av prioritert tid til s\u00f8knad om videre finansiering inn i 2012 innenfor timetallet til prosjektledelsen. Denne oppgaven vil prosjektansvarlig overta + informasjon utover det som ovenfor er nevnt i kommunene i fht ansatte og brukere. D.v.s. at prosjektansvarlig m\u00e5 g\u00e5 inn og gj\u00f8re en st\u00f8rre del av arbeidet enn tidligere beregnet. Mvh Heidi Gl\u00f8tta Kristiansen Daglig leder, mob\n\n20 M\u00d8TEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionr\u00e5det 47/ SAMHANDLINGSREFORMEN AVTALER MELLOM KOMMUNER OG HELSEFORETAK Vedlegg: Notat fra prosjektledelsen for Midt-Troms i m\u00f8te med samhandlingsreformen v/ Linda Lien I RR-sak 46/11 er det gjort rede for den videre tiltakslista for prosjektet, slik den er revidert som f\u00f8lge av manglende tilsagn p\u00e5 midler n\u00e5 i Tilgang p\u00e5 \u00f8konomiske ressurser for resten av 2011 setter strenge rammer for arbeidet. Etablering av avtaler mellom helseforetak (hos oss UNN) og de enkelte kommunene er en s\u00e6rdeles viktig prosess, og tidsmarginene er meget knappe, jfr det vedlagte notatets avsnitt om avtalestruktur. Overordna samarbeidsorgan (OSO) har nedsatt et Klinisk Samarbeidsutvalg (KSU) med mandat \u00e5 utforme forslag til det avtaleverket mellom kommunene i UNNs nedslagsfelt og UNN som skal v\u00e6re p\u00e5 plass innen og Videre skal gruppa sette opp en plan for hvordan arbeidet med de \u00f8vrige tjenesteavtalene skal l\u00f8ses i Gruppa har tre representanter fra kommunene og tre fra UNN, samt en bruker og en ansatterepresentant. De skal levere sitt forslag til OSO i neste m\u00f8te den Det nedsatte KSUet har kommune-representasjon fra Troms\u00f8, Lenvik, Nordreisa og vara fra Narvik. Det vil si at representasjonen er fra kommuner som enten har sykehus eller distriktsmedisinske senter i egen kommune. Vi g\u00e5r n\u00e5 inn i en fase der samarbeidet mellom kommunene og helseforetaket utfordres, og kommunene utfordres p\u00e5 samhandling seg i mellom. Finansiering av tiltak gjennom statlige prosjektmidler vil v\u00e6re avhengig av at avtaler er p\u00e5 plass. I Midt-Tromsregionen har vi innafor helsefeltet erfaring med \u00e5 etablere og akseptere arbeidsfordeling mellom kommunene og sikre at alle kommuner f\u00e5r gode tjenestetilbud. Fra det regionale prosjektets side har vi meldt inn til KSU-et at vi kan bidra med kunnskaper og erfaringer i 20\n\n\n21 prosessen med \u00e5 etablere avtaler. Ikke minst vil det v\u00e6re viktig \u00e5 sikre at de mindre kommunenes behov blir ivaretatt. Den enkelte kommune er avtalepart i forhold til UNN. Fra Midt-Troms i m\u00f8te med samhandlingsreformen gis det tilbud fra prosjektet om informasjon i kommunestyrem\u00f8ter. R\u00e5dmann og ordf\u00f8rer har allerede f\u00e5tt en e-posthenvendelse om dette. Innstilling til vedtak: 1. Midt-Troms regionr\u00e5d takker for den informasjon og veiledning som prosjektansvarlig og prosjektledelse i Midt-Troms i m\u00f8te med samhandlingsreformen stiller opp med i og p\u00e5 vegne av regionen i reformarbeidet.. 2. Regionr\u00e5det forutsetter at UNN, OSO og det nedsatte KSU-et bruker prosjektets kunnskap og erfaringer for \u00e5 etablere avtalestrukturen mellom helseforetaket og kommunene i Midt- Tromsregionen. REGIONR\u00c5DETS BEHANDLING: 21\n\n22 Notat Til: Regionr\u00e5det Dato: Fra: Linda Lien Emne: Avtaler mellom kommuner og helseforetak Det vises til vedtak i styringsgruppe for prosjektet Midt-Troms i m\u00f8te med Samhandlingsreformen (AR ) hvor prosjektet bes om \u00e5 drive.informasjonsinnhenting og veiledning knytta til kommunenes forhandlinger og avtaleinng\u00e5else med helseforetak. I dette notat f\u00f8lger en kort beskrivelse av hvordan vi fra prosjektets side oppfatter at status p\u00e5 dette feltet er per oktober Lovfestet plikt til \u00e5 inng\u00e5 samarbeidsavtaler Iverksettingen av Samhandlingsreformen starter ved \u00e5rsskiftet, i forbindelse med at ny helselovgivning gj\u00f8res gjeldende. Den nye helse-og omsorgsloven p\u00e5legger kommuner og helseforetak \u00e5 inng\u00e5 forpliktende samarbeidsavtaler, og helse-og omsorgsdepartementet har n\u00e5 sendt ut brev til partene, med informasjon omkring denne avtaleinng\u00e5elsen, (brev av ). Departementet har ogs\u00e5 f\u00e5tt utarbeidet en nasjonal veileder som et praktisk hjelpemiddel ved utforming av avtalene. Veileder-samarbeidsavtaler-mellom-kommuner.pdf Avtalestruktur Avtalesystemet som beskrives i lovverket er tre-delt og for v\u00e5rt vedkommende i Midt-Troms betyr det at f\u00f8lgende skal v\u00e6re p\u00e5 plass; Innen ; en intensjonsavtale mellom KS og Helse-Nord RHF Innen ; en overordna hovedavtale/rammeavtale mellom Midt-Troms kommunene og UNN HF, enten samla eller hver for seg, men uansett godkjent og vedtatt av hvert enkelt kommunestyre flere ulike tjenesteavtaler eller s\u00e6ravtaler for det enkelte tjenesteomr\u00e5det, mellom kommuner og helseforetak. Her skisserer lovverket opp 11 p\u00e5krevde omr\u00e5der som avtalen skal omfatte, og fire av disse skal v\u00e6re klar til Dette er: o 6-2 nr. 1. Enighet om hvilke helse-og omsorgsoppgaver forvaltningsniv\u00e5ene er p\u00e5lagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utf\u00f8re o 6-2 nr. 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus 22\n\n23 o 6-2 nr. 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antaes \u00e5 ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon o 6-2 nr. 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden De \u00f8vrige 7 omr\u00e5dene, som omhandler blant annet forebygging, jordmortjenester, habilitering og rehabilitering, l\u00e6ring og mestring, IKT, forskning og utdanning, har f\u00e5tt en frist for avtaleregulering innen S\u00e5 her har vi bedre tid. I tillegg til de obligatoriske 11 omr\u00e5dene som beskrives i lovverket, vil det for v\u00e5r region v\u00e6re vesentlig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass oppdaterte tjenesteavtaler som knytter seg til tjenesteyting i v\u00e5re lokalmedisinske senter DMSet p\u00e5 Finnsnes og TMS p\u00e5 Setermoen. Her vil det s\u00e6rlig v\u00e6re viktig \u00e5 prioritere avtaler som regulerer partenes ansvarsomr\u00e5der ift nye tjenester man \u00f8nsker \u00e5 etablere, som man planlegger \u00e5 s\u00f8ke stimuleringsmidler til. Disse avtalene b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re ferdige til , om man vil v\u00e6re f\u00f8rst til m\u00f8lla. Viktig \u00e5 prioritere arbeid med avtaler n\u00e5\\! For flere av samarbeidsomr\u00e5dene som v\u00e5rt regionale prosjekt har utreda, blant annet \u00f8yeblikkelighjelp senger i kommunene, vil det v\u00e6re avgj\u00f8rende at arbeidet med samarbeidsavtaler blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en god, smidig og rask m\u00e5te. Dette fordi departementet har satt fristen for avtaleinng\u00e5else til , og at disse avtalene vil danne grunnlaget for mulig finansiering og igangsetting av flere av v\u00e5re foresl\u00e5tte interkommunale samarbeidstiltak. I forslag til statsbudsjett for 2012 g\u00e5r det tydelig fram at vilk\u00e5r for utbetaling av midler gjennom Helsedirektoratets nye tilskuddsordning for \u00f8yeblikkelig-hjelp senger, er at kommunene kan dokumentere sine konkrete planer gjennom forpliktende avtaler med helseforetak. Dette bekreftes ogs\u00e5 av embetsverket i HOD, som videre opplyser at de mer spesifikke kriteriene for tilskuddsordningen vil v\u00e6re klar i november, mens selve midlene vil v\u00e6re klare fra Dette er vesentlig for v\u00e5r regions planer om sengeposter i tilknytning til de interkommunale legevaktene p\u00e5 Setermoen og p\u00e5 Finnsnes. For \u00e5 bruke klare ord: forutsetningene for \u00e5 f\u00e5 statlige og regionale stimuleringsmidler til oppstart av interkommunale tiltak knytta til Samhandlingsreformen, \u00f8ker betraktelig for de som er ferdigforhandla kommuner imellom og mellom kommuner og helseforetak. Og motsatt; heft og forsinkelser med avtaleinng\u00e5elsen kan meget godt f\u00f8re til at vi blir sist i k\u00f8en, kommer seinere i gang eller i verste fall at krybba er tom. Det er ikke ubegrenset med stimuleringsmidler. Tilskuddsordningen for \u00f8yeblikkelig-hjelp senger er samla sett p\u00e5 262 mill for 2012, noe som tilsvarer om lag 160 senger fordelt p\u00e5 hele landet. Og tilskuddsordningen for lokalmedisinske sentra og samhandlingstiltak er i realiteten tatt ned fra 133 mill til knappe 82 mill. 23\n\n24 Hva er i gang? L\u00d8KTA har ikke detaljert oversikt over hvilke prosesser som eventuelt er i gang i hver enkelt av Midt- Troms kommunene knyttet til den kommende avtaleinng\u00e5elsen med UNN. Vi antar og forutsetter at Motorprosjektet i Lenvik og innlandssamarbeidet rundt interkommunal legevakt p\u00e5 TMS, gjennom sine samhandlingsprosjekter jobber aktivt med avtalereguleringa rundt tjenester ytt i distrikts- eller lokalmedisinske senter. Vi veit at begge prosjektene har sterkt trykk p\u00e5 arbeidet med intermedi\u00e6re senger, og da med spesielt fokus p\u00e5 \u00f8yeblikkelig hjelp senger ettersom det er der finansieringsordninger er annonsert i f\u00f8rste omgang. Vi tolker departementets veileder dit hen at det er naturlig at vertskommunene, i de tilfeller hvor helsesamarbeidet organiseres etter kommunelovens regler om vertskommunesamarbeid, da er avtalepart med helseforetaket og opptrer p\u00e5 vegne av alle de andre kommunene i samarbeidet. Det enkelte kommunestyret m\u00e5 likevel godkjenne avtalen mellom vertskommunen og foretaket. Det er grunn til \u00e5 tro at behovet for L\u00d8KTAs rolle som veileder og informasjonsbase ift avtaleinng\u00e5else med helseforetak, vil aktualiseres spesielt i forhold til sm\u00e5kommunene, som i mindre grad er involvert i de p\u00e5g\u00e5ende prosesser knyttet til avtaleutformingen. If\u00f8lge referat fra m\u00f8te i Overordna Samarbeidsorgan (OSO) , samt informasjon formidla p\u00e5 KS h\u00f8stkonferanse den , har OSO nedsatt et KSU (Klinisk Samarbeidsutvalg) med mandat \u00e5 utforme forslag til overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene i UNNs nedslagsfelt og UNN. Etter det vi har f\u00e5tt opplyst, er det ogs\u00e5 slik at dette KSUet skal lage forslag til tjenesteavtaler mellom kommunene og UNN p\u00e5 de fire konkrete omr\u00e5dene som skal v\u00e6re klare til Videre skal gruppa sette opp en plan for hvordan arbeidet med de \u00f8vrige tjenesteavtalene skal l\u00f8ses i De eksisterende avtaler som finnes mellom UNN og kommunene, b\u00e5de p\u00e5 overordna niv\u00e5 og p\u00e5 tjenesteniv\u00e5, vil v\u00e6re er viktig utgangspunkt for det arbeidet som skal gj\u00f8res. Gruppa har 3 representanter fra kommunene og 3 fra UNN, samt en bruker og en ansatterepresentant. De skal levere sitt forslag til OSO i neste m\u00f8te den Det nedsatte KSUet har kommunerepresentasjon fra Troms\u00f8, Lenvik, Nordreisa og vara fra Narvik, og representasjonen er dermed fra kommuner som enten har sykehus eller distriktsmedisinske senter i egen kommune. Godkjenning i hvert enkelt kommunestyre f\u00f8r fristen Avtaler mellom kommuner og foretak, skal godkjennes og vedtaes av hvert enkelt kommunestyre. M\u00f8teplanene til kommunestyrene og tilstrekkelig med tid til gjennomgang og godkjenning av avtalene i hver enkelt kommune, er dermed ogs\u00e5 en praktisk utfordring. S\u00e5ledes kan man kanskje stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om en leveranse fra KSUet den 16 november er litt i seineste laget. Det vil i alle fall v\u00e6re avgj\u00f8rende at forslagene som fremmes er s\u00e5pass gjennomarbeidet og tilpasset at de kan gli rimelig smidig igjennom i alle kommuner f\u00f8r \u00e5rsskiftet eller tidlig i januar. Og at det jobbes parallelt med tjenesteavtaler for mulige nye tjenesteomr\u00e5der som det skal s\u00f8kes finansiering til. De fleste Midt-Troms kommunene har kommunestyrem\u00f8ter (budsjett) i uke 50. Det optimale ville v\u00e6rt om samarbeidsavtalene da kunne vedtas. Ellers m\u00e5 det januarm\u00f8ter inn p\u00e5 m\u00f8teplanen i alle kommuner i Hva gj\u00f8r L\u00d8KTA? 24\n\n25 Med dette som bakgrunn har L\u00d8KTA og det regionale prosjektet i Midt-Troms tilbudt seg som sparrings- og h\u00f8ringspartner for det nedsatte KSUet, i deres arbeid med \u00e5 utforme forslag til overordna samarbeidsavtale og tjenesteavtaler mellom helseforetak og kommuner.. Vi regner med at KSUet allerede er godt i gang med sitt arbeid, men h\u00e5per likevel at det vil v\u00e6re muligheter for \u00e5 f\u00e5 oversendt m\u00f8tereferater og utkast til forslag, slik at vi kan fors\u00f8ke \u00e5 bidra p\u00e5 de omr\u00e5der hvor vi har forutsetninger for det. P\u00e5 den m\u00e5ten h\u00e5per vi \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke forutsetningene for en god og rask behandling av samarbeidsavtaler i alle Midt-Troms kommunene, ogs\u00e5 i sm\u00e5kommunene. Midt-Troms kommuner som har sp\u00f8rsm\u00e5l eller innspill til dette med avtaler med helseforetak, kan ta kontakt med L\u00d8KTA ved Heidi eller Linda, s\u00e5 skal vi fors\u00f8ke \u00e5 finne ut av det. Prosjektet Midt-Troms i m\u00f8te med Samhandlingsreformen vil for \u00f8vrig informere om status ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder avtaleinng\u00e5else mellom kommunene og UNN i Midt-Tromstinget den 14. november. De kommuner som \u00f8nsker det, kan ogs\u00e5 bestille en redegj\u00f8relse i eget kommunestyre knytta til de ansvarsomr\u00e5der som prosjektet har og har hatt i oppkj\u00f8ringen til Samhandlingsreformen. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re snakk om kommunestyrem\u00f8ter som avholdes i november, desember eller januar. Prosjektleder vil sende ut en egen e-post til ordf\u00f8rere og r\u00e5dmenn om dette tilbudet. 25\n\n26 M\u00d8TEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionr\u00e5det 48/ VALG AV REGIONENS REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT TIL OSO Vedlegg: Vedtekter for Overordnet samarbeidsorgan (OSO) mellom UNN HF og kommunene i lokalsykehusomr\u00e5det Fra sekretariatet for Overordnet samarbeidsorgan mellom UNN og kommunene (OSO) har vi f\u00e5tt henvendelse om nytt valg av representant med vararepresentant i OSO. I den peroiden som n\u00e5 g\u00e5r ut har Margrethe Hagerupsen v\u00e6rt regionens representant, og Viggo Fossum har v\u00e6rt vararepresentent: I tilknytning til AR-sak 33/11 OSO (Overordnet samarbeidsorgan mellom UNN og kommunene- lokalsykehusoppdraget), funksjon/rolle innstilte AR f\u00f8lgende overfor det konstituerende m\u00f8tet i regionr\u00e5det : 1. Margrethe Hagerupsen velges som Midt-Tromsregionens faste representant i OSO for neste fire\u00e5rsperiode. 2. Vararepresentanten (en mann) velges blant \u00f8vrige r\u00e5dmenn eller ordf\u00f8rere i regionen. REGIONR\u00c5DETS BEHANDLING: 26\n\n33 Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionr\u00e5det 50/ NASJONAL TRANSPORTPLAN utredningsfasen. Ny infrastruktur i nord Del 2 Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen Vedlegg: Uttalelse til Troms fylkeskommune datert Linker til aktuelle dokument: H\u00f8ringsuttalelse fra Fylkesr\u00e5det, Troms fylkeskommune vedtatt Hovedrapport utredningsfasen: Dette dokumentet legger premissene for det utredningsarbeidet som er gjort i del 2, det dokumentet som er aktuelt for denne behandlinga: Del 2 utredningsfasen. Ny infrastruktur i nord:http://www.ntp.dep.no/ /pdf/2011\\_06\\_22\\_nordomraaderapport\\_fase\\_2.pdf Denne saka var som kjent oppe til diskusjon under i Profilgruppas kontaktm\u00f8te med stortingsrepresentantene fra Troms 17. oktober. Det har v\u00e6rt en del avisoppslag om saka etter dette. Daglig leder har hatt kontakt med saksbehandler i fylkeskommunen om videre behandling av saka med sp\u00f8rsm\u00e5l om muligheter for videre innspill. Fylkeskommunen fikk innspill fra disse instansene i den h\u00f8ringsprosessen de la til rette for tidlig i h\u00f8st: Harstad Havn KF, Ullsfjordforbindelsen AS, Tran\u00f8y kommune, Midt-Troms regionr\u00e5d, Troms\u00f8-omr\u00e5dets regionr\u00e5d, S\u00f8r-Troms regionr\u00e5d, samt at de sier at de hadde en dialog med Troms\u00f8 havn. Utgangspunktet til regionr\u00e5det b\u00f8r v\u00e6re at det ikke er for sent \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 p\u00e5virke NTP-prosessen som s\u00e5dan. Den prosessen g\u00e5r kontinuerlig, men har frister for de ulike faser. Utredningsarbeidet skulle egentlig v\u00e6rt avsluttet, men kontaktpersonen i fylkeskommunen sier at det fremdeles p\u00e5g\u00e5r p\u00e5 enkelte omr\u00e5der i Jernbaneverk, Kystverk, Vegvesen og Avinor. Planarbeidet hos transportetatene og Avinor sluttf\u00f8res i siste uken av februar Da legges etatenes og Avinors planforslag til NTP fram; og etter hvert ogs\u00e5 ut til h\u00f8ring. Denne h\u00f8ringsprosessen vil fylket komme tilbake til. 33\n\n34 Det henvises til at det er et m\u00f8te i regionalt Kontaktutvalg 2. desember. Dette skjer i kj\u00f8lvannet av en nasjonalt Kontaktforumssamling 17. november. Det regionale kontaktutvalget dekker hele Nord-Norge og er satt sammen av representanter fra de tre fylkeskommunene, fra fylkesmennene, Landsdelsutvalget, Kystverket, Statens vegvesen, Jerbaneverket og Avinor. Daglig leder i regionr\u00e5det hadde i september, like etter at regionr\u00e5dets uttalelse var sendt, et m\u00f8te med ledelsen i Profilgruppa. Da slo vi i fellesskap fast at denne saka burde behandles raskt i det nye regionr\u00e5det, og at videre reaksjoner burde komme etter ei samordning mellom Profilgruppa og regionr\u00e5det. Profilgruppa har igjen tatt kontakt, og daglig leder vil f\u00f8r regionr\u00e5dets m\u00f8te ha en samtale med dem. Jeg har antyda at Profilgruppa b\u00f8r delta p\u00e5 regionr\u00e5dsm\u00f8te 1. november kl i forbindelse med diskusjon og behandling av denne saka. REGIONR\u00c5DETS BEHANDLING: 34\n37 SAKSPROTOKOLL Utvalg: Fylkesr\u00e5det M\u00f8tedato: Utvalgssak: 183/11 Resultat: Arkivsak: 10/46-52 Tittel: NASJONAL TRANSPORTPLAN UTTALELSE FRA TROMS FYLKESKOMMUNE VEDR. NTP-RAPPORT - \"NY INFRASTRUKTUR I NORD - DEL 2 - FORSLAG TIL TILTAK FOR TRANSPORTINFRASTRUKTUREN\" Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hovedkommentarer a) Mange av fylkets prioriterte prosjekter og strategiske m\u00e5lsettinger er omtalt i rapporten. Fylkeskommunen \u00f8nsker \u00e5 fremheve betydningen av en statlig satsing p\u00e5 \u00e5 utvikle de robuste vekstregionene for \u00e5 f\u00e5 til funksjonelle arbeidsmarkedsregioner i n\u00e6rt samarbeid med kommuner og fylkeskommune. b) Nordomr\u00e5dets betydning som ny motor i (inter)nasjonal \u00f8konomisk utvikling er klargjort i rapporten. Norske planer og strategier b\u00f8r derfor legges for \u00e5 bygge/tilby den transportinfrastruktur som trengs for \u00e5 utvikle og tilrettelegge for n\u00e6ringsliv, befolkning og en b\u00e6rekraftig ressursbruk. Dette m\u00e5 gj\u00f8res i samarbeid med andre lands myndigheter og i tett dialog med internasjonale vareeiere/industri og logistikkakt\u00f8rer. c) Regjeringen har sl\u00e5tt fast at den \u00f8nsker \u00e5 utvikle deler av Nord-Norge som n\u00e6ringsstrategisk plattform. P\u00e5 Gr\u00f8tsund (T\u00f8nsnes) utenfor Troms\u00f8 planlegges bygging av en industripark p\u00e5 opp mot 1000 m\u00e5l i et slikt utviklingsbilde. Form\u00e5let er til havne- og sj\u00f8rettet industri. Omr\u00e5det er spesielt egnet for etableringer knyttet til store offshoreutbygginger innen olje og gass, spesielle maritime operasjoner, polkryssing m.v. Troms fylkekommune vil understreke viktigheten av \u00e5 utvikle Gr\u00f8tsund som en slik n\u00e6ringsstrategisk plattform. d) NTP m\u00e5 inneha m\u00e5lsetting om en differensiert transportpolitikk hvor det arbeides for \u00e5 redusere transportkostnadene i perifere og tynt befolkede omr\u00e5der - som f\u00f8lge av lange avstander til og fra markedene. Dette vil v\u00e6re i tr\u00e5d med EUs nye hvitbok for transport. 37\n\n Referat fra m\u00f8te i Midt-Troms regionr\u00e5d 7. april 2014 Tid: Mandag 7. april 2014 kl. 10.00-15.45 Sted: Nordavindshagen, Br\u00f8stadbotn, Dyr\u00f8y kommune Til stede: Ordf\u00f8rere: Arne Nysted, Guttorm Nerg\u00e5rd, Randi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68453b14-c05d-4290-bac9-6cb6c755579b"}
+{"url": "https://hnytt.no/2017/01/05/ja-vi-elsker-trening/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:43Z", "text": "TRENINGSGLEDE: Venninnene Torbj\u00f8rg Kyvik og Kristiane Danielsen trener gjerne sammen.   \nSPORTY HAUGALENDINGER: Morten Knutsen og Maren Aasen.   \nDIGGER CROSSFIT: Astrid Marita Fjell og Hanne J\u00f8rgensen.   \nTROFAST KUNDE: Tore Henning Mathisen har holdt det g\u00e5ende i mange \u00e5r, og trener fem til seks ganger i uka. Her med daglig leder Cathrine Skogland.   \n** Elizabeth Huanca Vold \u2014 Bilde 10 av 11\n\nTRENINGSKAMERATER: J\u00f8rgen Eielsen og Morten Hetland trener gjerne styrke sammen.   \n# \u2013 Ja, vi elsker trening\\!\n\nTj\u00e5ka fullt p\u00e5 Haugesund Aerobic- og Treningssenter f\u00f8rste uken i 2017.\n\n\n\n**Elizabeth Huanca Vold**  \nJournalist\n\n**TRENING:\u00a0**Nytt\u00e5rsforsett om \u00e5 trene mer og spise sunnere er en gjenganger for mange i januar. \u00a0Da er det h\u00f8ysesong for folk som \u00f8nsker \u00e5 trene bort ribbefettet for \u00e5 komme i bedre form \u2013 og det merkes hos Haugesund Aerobic og Treningssenter. F\u00f8rste uken i det nye \u00e5ret var senteret stappfullt.\n\n\u2013 Det er helt topp stemning her\\! Mandag var det tj\u00e5ka fullt med 750 personer inne p\u00e5 senteret samtidig. Det er ei kjent greie at folk str\u00f8mmer til treningssenteret like etter nytt\u00e5r og s\u00e5 dabber av, men vi opplever det ikke slik her. Folk er blitt mye mer opptatt av helsa og jobber mer bevisst hele \u00e5ret for \u00e5 holde seg i form, sier daglig leder og treningsinstrukt\u00f8r Cathrine Skogland.\n\nHun mener folk heller b\u00f8r tenke sunn livsstilsendring fremfor nytt\u00e5rsforsetter.\n\n\u2013 Finn en treningsform du liker, sett deg gjerne nye m\u00e5l underveis og ha det g\u00f8y.\n\nEtter 26 \u00e5r med bindingstid har Haugalandets st\u00f8rste treningssenter n\u00e5 valgt \u00e5 fjerne den helt. Det kan vise seg \u00e5 v\u00e6re gode nyheter for kundene.\n\n\u2013 Vi \u00f8nsker rett og slett \u00e5 gi folk mer valgfrihet, sier Skogland.\n\n## Gruppetimer blir hot i 2017\n\nTimer som spinning, aerobic og step har v\u00e6rt en del av tilbudet p\u00e5 treningssentrene i mange \u00e5r, men det er f\u00f8rst n\u00e5 at det er blitt popul\u00e6rt \u00e5 trene sammen i gruppe igjen. Dette blir nemlig en av de mest popul\u00e6re treningsstrendene i 2017.\n\n\u2013 Gruppetimer er tilbake igjen for fullt\\! Men folk trener n\u00e5 p\u00e5 en annen m\u00e5te enn de gjorde tidligere. F\u00f8r gikk de gjerne p\u00e5 flere ulike timer til dagen, mens n\u00e5 er vi blitt mye flinkere til \u00e5 trene hardere. Dersom en virkelig tar seg godt ut, holder det med en \u00f8kt p\u00e5 45 minutter, sier Cathrine.\n\nHun gleder seg over at gruppetrening er i vinden igjen, og tror det skyldes at tilbudet er blitt st\u00f8rre og bredere. De siste \u00e5rene har blant annet crossfit, bootcamp og kettlebells for alvor inntatt treningsarenaen.\n\n\u2013 Jeg har ogs\u00e5 troen p\u00e5 at basisball kommer til \u00e5 bli popul\u00e6rt i 2017. Det kommer stadig nyheter her p\u00e5 senteret, fordi vi vil at kundene v\u00e5re skal v\u00e6re forn\u00f8yde, forteller Cathrine Skogland som ser frem til et nytt \u00e5r fylt med masse treningsglede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d85df59-dfc2-426e-90a6-c3ae1c107248"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Podgorica-Hotel-M-Nikic.509126.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00227-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:18:51Z", "text": "    9.3 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    8.4 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **84%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente parkering var billig.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n    9.6 \"**96%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae1086c7-89f6-4d51-9c3b-95534b04b605"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Steny_Hoyer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:17Z", "text": "**Steny Hamilton Hoyer** (f\u00f8dt 14. juni 1939 i New York) er en demokratisk representant i Kongressen for Maryland, og har representert Marylands 5. distrikt siden 1981. Den 16. november 2006 ble han valgt til majoritetsleder. Han har tre d\u00f8tre med Judith Pickett Hoyer, som d\u00f8de i 1997. Hoyer har ogs\u00e5 tre barnebarn og et oldebarn.\n\nHoyer er utdannet jurist fra Georgetown University.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8425c36-7c80-4498-9043-7daace6d4b2b"}
+{"url": "http://docplayer.me/2810918-Grictraveler-tm-corporate-remote-access-den-manglende-brikken-i-en-global-losning-global-internett-aksess-til-lokal-takst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:36:40Z", "text": "1 GRICtraveler TM Global Internett aksess til lokal takst Corporate Remote Access Den manglende brikken i en global l\u00f8sning Global Internett tilkobling er oppfunnet p\u00e5 nytt for forretningsreisende. Borte er kos tbare internasjonale telefon samtaler, oppkoblingsproblemer og brudd p\u00e5 internasjonale linjer. Internett tilbyr i \u00f8kende grad mobile brukere \u00e5 v\u00e6re tilkoblet uansett hvor de er i verden. Dette medf\u00f8rer at de IT ansvarlige i bedriftene m\u00f8ter st\u00f8rre utfordringer med hensyn p\u00e5 kostnadskontroll, samt \u00e5 holde seg orientert i myriaden av forskjellige l\u00f8sninger i markedet og forskjellige land. MultiNet AS har i samarbeid med GRIC muligheten til \u00e5 tilby en l\u00f8sning som vil m\u00f8te alle krav til sikkerhet, kostnader og kvalitet p\u00e5 oppkobling til Internett globalt. GRICtraveler gir global Internett tilgang (Ogs\u00e5 kjent som global Internett roaming) som im\u00f8tekommer enhver bedrifts unike oppkoblingsbehov. Ved \u00e5 kombinere v\u00e5re Internett tjenester med GRIC s velutpr\u00f8vde l\u00f8sninger for global autentisering, tilbyr MultiNet AS en kostnadsbesparende global tilkobling til Internett med en sikkerhet og oppkoblingskvalitet som b\u00e5de bedrifter og mobile brukere \u00f8nsker. GRICtraveler gir meget store kostnadsbesparelser ved oppkobling omtrent over hele kloden. Mobile brukere kan n\u00e5 koble seg til Internett, lese mail og aksessere Intranet/Extranet eller applikasjonsservere ved hjelp av en enkel lokal samtale fra tusenvis av byer rundt omkring i verden. Global tilkobling og kvalitet uten sammenligning Mobile brukere vil kunne glede seg over tilgang til Internett uten sammenlikning via GRIC Alliance Network. GRIC Alliance network er et av verdens st\u00f8rste administrerte TCP/IP nettverk, og det best\u00e5r av mer enn 300 ISP er (Internet Service Provider) i mer enn 150 land.\\* Med mer enn oppringt noder p\u00e5 verdensbasis, som befinner seg utenfor Nord Amerika, tilbyr GRIC Alliance Network den st\u00f8rste geografiske dekningen.\\* Mange allianse medlemmer er ISP er og teleselskaper i topp sjiktet i deres respektive geografiske regioner og inkluderer blandt annet kjente navn som AOL, EarthLink, Concentric, Fujitsu, WinStar, NTT, France Telecom, Telstra, Primus, PSINet, China Telecom og Hong Kong Telecom. GRIC Alliance Network er et h\u00f8yhastighets TCP/IP nettverk uten sammenlignbar kvalitet p\u00e5 tilgang: 90% av nodene i GRIC Alliance Network er 56k eller raskere (V.90) 2200 noder supporterer ISDN (en eller to B-kanaler) H\u00f8yhastighetsnoder tillater brukeren raskere aksess til informasjon on-line, og man vil derfor bruke mindre penger p\u00e5 selve oppkoblingen. \\* Pr. Mai 2001\n\n\n\n2 GRIC Alliance Network Global dekning Ved \u00e5 knytte seg til GRIC Alliance Network har man umiddelbart adgang til Internett oppkobling over hele verden med mer enn tilgjengelige kvalitetsnoder med h\u00f8yhastihets oppkobling i mer enn 150 land. H\u00f8y kvalitet p\u00e5 nettverket er sikret ved hjelp av et kvalitetssikret backbone og Service Level Agreements GRIC Traveler er supportert av GRIC s Convergent Service Platform (GRIC CSP ), som inneholder et avansert Quality of Service (QoS) administrativt verkt\u00f8y til \u00e5 overv\u00e5ke nettverket. Dette verkt\u00f8yet gj\u00f8r at GRIC s 24x7 administrative nettverkssenter kan s\u00f8rge for en optimal ytelse av GRIC Alliance Network. Det sporer eventuelle feil n\u00e5r det gjelder noder i nettve rket, s\u00e5 som opptatt signal, anrop uten svar, autentiseringsfeil, nedkoblinger av porter hos noden, tidsavbrudd p\u00e5 PPP servere og maskinvare problemer hos ISP en. Potensielle problemer blir identifisert og rettet proaktivt, slik at brukerene blir minst mulig ber\u00f8rt. GRIC alliansen var den f\u00f8rste allianse som etablerte biliterale Service Level Agreements (SLAs) med sine medlemmer. Under SLA har alle GRIC Alliance medlemmer bundet seg til \u00e5 informere GRIC om enhver forandring som kan p\u00e5virke tjenesten, opprettholde som et minimum 75% suksessfulle oppkoblinger, garantere at autentiseringsservere er tilgjengelig minimum 98.5% av tiden, samt ha engelsktalende teknikere tilgjengelig. GRIC garanterer p\u00e5 sin side at GRIC routing servere er tilgjengelig 100% av tiden, samt garantert responstid p\u00e5 teknisk support. GRIC har muligheten til \u00e5 blokkere noder som ikke m\u00f8ter kravene som er satt i henhold til SLA. SLA avtalen setter en ugjenkallelig standard for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 oppkoblinger, konsistente oppetidskrav p\u00e5 servere, node tilgjengelighet og engelsktalende support tjeneste. 2\n\n administrativt verkt\u00f8y til \u00e5 overv\u00e5ke nettverket.\")\n\n3 Enorme Besparelser Sammenlignet med Internett- oppkobling via internasjonale ringekort og internasjonale linjer fra hotell, gir GRICtraveler store besparelser p\u00e5 kostnader ved oppkobling. (Se graf) GRICtraveler medf\u00f8rer ogs\u00e5 andre besparelser da innstallering og bruk av GRICtraveler ikke trenger kapitalkrevende modem pooler og IT personell for \u00e5 administrere dem. Monthly Access Charge $ $ $ $ $ $ $ $ $- Sample GRICtraveler Cost Savings Chart $ International Calling Card $ International Direct Dial $ GRICtraveler Antakelser: 500 mobile brukere med base i San Jose, CA, USA. \u00d8nskede plasser for tilkobling. Tokyo, Hong Kong og Paris 3 reisedager pr. bruker pr. m\u00e5ned 1 reisedag pr. by 2 timer p\u00e5logget hver dag. Rater: Internasjonale ringekort rater gitt av AT\\&T den Rater p\u00e5 internsjonale linjer fra hotell gitt av Hilton Hotels den GRICtraveler og lokale rater pr Robust Sikkerhet Brukere blir sikkert autentisert og autorisert via RADIUS og SSL protokoller. GRICtraveler supporterer ledende VPN l\u00f8sninger for \u00e5 etablere krypterte tunneler mellom klienten og bedriftsnettverket. Etter \u00e5 ha satt opp GRICtraveler, kan programmet automatisk starte en VPN klient n\u00e5r en Internett oppkobling er etablert. Aktiv teknisk support Medlemmer av GRIC Alliance tilbyr teknisk support i den tidssonen brukeren befinner seg i. I tillegg vil MutliNet AS supportere bedriftens supportteam med ekstra hjelp og tilrettelegging n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. P\u00e5litelig IP operert system for n\u00f8yaktige rapporter GRICtraveler er st\u00f8ttet av GRIC CSP, et stabilt og st\u00f8dig IP Operational Support System (OSS) for autentisering og kostnadsrapporter. Bygget p\u00e5 \u00e5r med erfaring i \u00e5 administrere den st\u00f8rste globale IP autentiseringstjenesten samt \u00e5 tilby mange Internett tjenester, gj\u00f8r CSP til en gjennomtestet plattform st\u00f8ttet av mer enn 300 ISP er globalt. Sikre VPN tilkoblinger med MultiNet AS Den utf\u00f8rer kritiske oppgaver som autentisering, routing, autorisasjon, rapporter og nettverksadministrasjon, som igjen blir brukt til \u00e5 generere n\u00f8yaktige forbruksrapporter for bedriftskunder. Bruker f\u00e5r tilgang til Internet gjennom en lokal node som er med i GRIC Alliance Network. Ved tilkobling til Internet, starter GRICdial automatisk VPN klienten og etablerer en sikker VPN tunell mellom bruker og bedriftens nettverk. I l\u00f8pet av f\u00e5 sekunder er brukeren sikkert tilkoblet bedriftens nettverk. 3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6291899-6f2d-47ad-b3cc-59acc6bbe1a8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utgraving-av-hustomt-bunnlednig-for-vann-og-str%C3%B8m-stav%C3%A5sbakken-elverum-oppsetting-av-pipe/108765", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:32Z", "text": "#   Anbud  Utgraving av hustomt, bunnlednig for vann og str\u00f8m stav\u00e5sbakken elverum. oppsetting av pipe,    \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. August 2010\n\nVi skal bygge hus og \u00f8nsker pris p\u00e5 utgraving for kjeller, gr\u00f8ft, innkj\u00f8ring og tilbake fylling. Tomten best\u00e5r av sand.  \n  \nVi \u00f8nsker ogs\u00e5 tilbud fra r\u00f8rlegger for legging av bunnlegging frem til vannm\u00e5ler og vannb\u00e5renvarme.  \n  \nVi \u00f8nsker ogs\u00e5 pris p\u00e5 legging av str\u00f8mkabel fra gr\u00f8ft frem til huset.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b19d112e-3620-42ae-bb95-3dd43e3e0b9f"}
+{"url": "http://malivasverden.blogspot.fr/2012/09/eksklusiv-villa-mpanoramautsikt-over.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:59Z", "text": "\n\n## torsdag 6. september 2012\n\n### Eksklusiv villa m/panoramautsikt over Middelhavet og eget sv\u00f8mmebasseng.\n\n|  |\n| Maliva-Agency har den glede av \u00e5 kunne tilby dere en meget eksklusiv villa i provencalsk stil til utleie.  |\n\n  \n|                                                                                             |\n| Denne vakre eiendommen ligger perfekt til med fantastisk utsikt utover middelhavet og mot St.Tropez. Villaen ligger i det popul\u00e6re omr\u00e5det Semaphore, som kun er 2 km til sentrum av Ste.Maxime. |\n\n  \n|  |\n|            Villaen inneholder stue, kj\u00f8kken, spisestue, alle med utgang til deilig terrasse.            |\n\n  \n|  |\n|                         Det er 4 soverom med totalt 8 sengeplasser, bad og wc.                         |\n\n  \n|  |\n|              Med andre ord et perfekt sted \u00e5 bo med to familier, eller sammen med noen vennepar.               |\n\n  \n|  |\n|                     Store uteomr\u00e5der med flere koselige sitteplasser er det ogs\u00e5 her.                     |\n\n  \n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                    I tillegg til eget sv\u00f8mmebasseng.                                     |\n\n  \n|                                                                                                                                                                                                    |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|                                                                                           |\n| Dette er en unik og sv\u00e6rt popul\u00e6r eiendom\\! S\u00e5 ettersom ettersp\u00f8rselen har v\u00e6rt stor p\u00e5 utleie etter den regnfulle sommeren der oppe i nord, anbefaler jeg dere \u00e5 v\u00e6re tidlig ute ved bestilling\\! |\n\n08:38           \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLekkert, lekkert \\!  \nFlott bildet av deg :)  \n  \nLykke til med utleien, skal se du f\u00e5r nok bestillinger for neste sommer, de har begynt \u00e5 komme hos meg noe.\n\n 6. september 2012 kl. 08:59    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 Flott dette s\u00e5 ut  \nHer kunne jeg likt meg\n\n\n\n\nNina sa...\n\noh la la.....noe s\u00e5 lekkert \\!  \nOm vi skulle dra p\u00e5 ferie sammen med flere andre, er dette h\u00f8yst interessant :-)  \nLykke til med utleievirksomheten :-)\n\n 6. september 2012 kl. 10:33    \n\n \n\nTre Engler sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5.... det hadde v\u00e6rt en dr\u00f8m \u00e5 oppleve dette:)  \n\u00d8nsker meg s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5..... ferie:)  \nKanskje om noen \u00e5r\\!  \nKjempe herlige bilder og flott bilde av deg:)  \n  \nFortsatt herlig dag  \nKlem Merete\n\n 6. september 2012 kl. 12:31    \n\n\n\n\n\nLandlige Hjem sa...\n\nLekkert lekkert\\!\\! ;)  \nHadde nok kost meg her ja ;)En dr\u00f8m\\!  \nVarme klemmer fra meg, Anki\n\n 6. september 2012 kl. 21:09    \n    \n\n## \"Alt begynner med en tanke som kan bli til en dr\u00f8m, og en dr\u00f8m kan bli til en virkelighet\" sitat KP\n\n  \n## Ekskl.villa m/ sv\u00f8mmebasseng og utsikt utover Middelhavet til leie i Ste.Maxime/France.\n## Maliva-Agency har 2 flotte villaer til leie i Les Issambres.\n\n  \n6-12 sengeplasser, eget sv\u00f8mmebasseng, 4 min g\u00e5tur til flotte sandstrender.....les mer ved \u00e5 klikke p\u00e5 bildet\\!\n\n    \n\n## NOVASOL har flotte feriehus og leiligheter til utleie i Frankrike.\n\n  \nKlikk p\u00e5 bildet, og dr\u00f8m deg bort i v\u00e5r feriehusverden\\!\n\n## Mine 4 favorittsteder \u00e5 bes\u00f8ke i S\u00f8r-Frankrike.\n\n## Maliva\\`s oliven/sitron kylling\\!\n\n\n\n  - Maliva\\`s verden  \n    Jeg er 50 \u00e5r gift,og vi har 3 barn i alderen 25,23 og 19 \u00e5r. H\u00f8sten 2008 startet jeg denne bloggen pga.min store lidenskap for interi\u00f8r. Men f.o.m. mars 2012 vil bloggen min ha fokus p\u00e5 det gode liv i Frankrike. Dit flytter vi for en lengere periode...\"Det startet med en tanke, som ble til en dr\u00f8m, og n\u00e5 er dr\u00f8mmen v\u00e5r blitt til en virkelighet\". H\u00e5per du vil f\u00f8lge meg p\u00e5 reisen videre. Kanskje det ogs\u00e5 skulle friste med ferie i \"mitt omr\u00e5de\", og trenger tips til overnatting er det bare \u00e5 sende meg mail til firstname.lastname@example.org Vi flyttet tilbake til Norge, n\u00e6rmere bestemt Fredrikstad h\u00f8sten-13. Som reiseblogger vil jeg ta dere med p\u00e5 flere spennende reiser framover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e3d7864-9e13-4f69-a488-0ba445c71fdd"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Samuel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:20Z", "text": "Walter Samuel p\u00e5 Commons\n\n\\* Antall seriekamper og -m\u00e5l  \ner sist oppdatert 27. mai 2010.\n\n**Walter Adri\u00e1n Samuel** (f\u00f8dt **Walter Adri\u00e1n Luj\u00e1n** den 23. mars 1978 i Firmat i Provincia de Santa Fe) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den sveitsiske klubben FC Basel.\n\nSamuel begynte \u00e5 spille profesjonelt i 1996 i Argentina for Newell's Old Boys, og et \u00e5r senere flyttet til Boca Juniors, hvor han spilte fram til 2000. Det \u00e5ret kj\u00f8pte Roma sin kontrakt for 40265 millioner italienske lire (ca \u20ac 20M). Han ble kjent som en av de beste forsvarerne i den italienske ligaen og tiltrukket interesse fra spanske fotballaget Real Madrid.\n\nReal betalte \u20ac 25\u00a0000\u00a0000 overf\u00f8ringen i 2004. Men Samuel hadde en d\u00e5rlig ytelse den sesongen, og i august 2005, returnerte han til den italienske ligaen med en overgang til Inter p\u00e5 en fire \u00e5rs kontrakt for rapporterte \u20ac 16\u00a0000\u00a0000.\n\nSenterforsvareren tilbake fikk kallenavnet \u00abMuren\u00bb mens han spilte for Roma i Italia, p\u00e5 grunn av hans defensive ferdigheter. I Milano-derbyet den 23. desember 2007 skadet han seg mens han markerte den brasilianske landslagsspilleren Kak\u00e1, og et par uker senere hadde han rekonstruktiv kirurgi p\u00e5 hans mediale leddb\u00e5nd. Han var ventet \u00e5 v\u00e6re ute til slutten av 2007-08 sesongen. I virkeligheten startet han \u00e5 trene med f\u00f8rstelaget igjen i oktober av 2008-09 sesongen, og straks tok en f\u00f8rstelaget sted tilbake under Mourinho. Siden signeringen av Lucio, har han ogs\u00e5 samarbeidet ham i hjertet av Inters forsvar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdfeeaea-6194-4d00-9840-dc51e8403439"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/211295-Sp%C3%B8rsm%C3%A5l+om+de+jeg+har+blokket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00131-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:39Z", "text": "# Sp\u00f8rsm\u00e5l om de jeg har blokket\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Akershus)  ti. 8 sep. 2009 11:01  Privat melding \n\nKan de jeg har blokket se hva jeg skriver her inne p\u00e5 forumet? alts\u00e5 med bilde?\n\nSkjult ID med pseudonym jantore78 ti. 8 sep. 2009 11:05  \n\nDet er faktisk et veldig godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Noe kanskje en forum admin eller noe s\u00e5nt b\u00f8r svare p\u00e5. Men har mine tvil at de gj\u00f8r det. Du vet at du kan vere anonym ogs\u00e5. Og du kan svare med nick med uten bilde s\u00e5nn jeg vanelighvis pleier \u00e5 gj\u00f8re.\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 8 sep. 2009 11:07  \n\nJa, de kan se deg her med bilde... Men om du har blokkert for de med match under 70, kommer de ikke inn p\u00e5 profilen din.\n\nTakk for svar, f\u00e5r lete litt etter admin her inne... Jeg trenger ikke skjule meg, men jeg bare lurte om de kunne se meg her inne eller om hele innlegget mitt ble borte som p\u00e5 andre forum\n\nTakk for svar lilleulv=)\n\nja..du har visst blokka meg tror jeg..uvisst av hvilken grunn..\n\nJeg har blokka for de med match under 70..\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 8 sep. 2009 19:51  \n\nBare hyggelig\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym wintermute ti. 8 sep. 2009 19:56  \n\nEt lite obs: Selv om de ikke kommer inn p\u00e5 profilen, s\u00e5 kan de se at du har satt sort hjerte p\u00e5 dem. Jeg ser f.eks stadig at flere som poster p\u00e5 forum har sort hjerte p\u00e5 meg.\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Akershus)  ti. 8 sep. 2009 19:59  Privat melding \n\nTakk for tips wintermute=)\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 8 sep. 2009 20:36  \n\nEgentlig litt synd at det ikke er forskjell p\u00e5 de jeg har vurdert som uaktuelle som kj\u00e6rster (kan for eksempel v\u00e6re fordi de bor for langt unna) og de som jeg ikke \u00f8nsker at skal kontakte meg.  \n  \nMen om noen forumister \u00f8nsker at jeg skal ta vekk det lille sorte pga \u00f8nske om kontakt, er det bare \u00e5 st\u00e5 fram her og be om det. Skal nok la seg ordne\\! Mener ikke \u00e5 fron\u00e6rme noen, men er blitt noks\u00e5 effektiv og setter sorte hjerter p\u00e5 de fleste som ikke ville f\u00e5tt positivt svar om de skrev. Det sparer dem uansett for bryet, tenker jeg...\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Akershus)  ti. 8 sep. 2009 20:44  Privat melding \n\nDet samme tenker jeg lilleulv, sparer dem for bryet. Men jeg har ogs\u00e5 blokket noen jeg ikke vil ha noe med \u00e5 gj\u00f8re, som tidligere sukkerdater som ikke har endt helt bra. Men bryr meg ikke om de ser hva jeg skriver her inne, spiller ingen rolle for meg i grunn, de kan jo ikke kontakte meg uansett...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cfcdbe1-81b8-4037-a632-def029b7af57"}
+{"url": "http://docplayer.me/3862556-I-hjertet-av-verdiskapingen-informasjonsavisen-for-olje-og-gassaktiviteter-i-midt-norge-borten-moe-og-wiggen-til-orkangerkonferansen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:50:51Z", "text": "\n\n2 LEDER Av Christian M. Bachke Let under lavaen\\! Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som ble reist under \u00e5rets Norskehavskonferanse var hvor mye olje og gass som kan skjule seg under basaltlaget i Norskehavet. Dette ligger langt vest og p\u00e5 stort dyp, og boring er forbundet med store kostnader. To operat\u00f8rskap er tildelt, og det til de to store amerikanske oljeselskapene Exxon Mobil og Chevron. Statoil deltar i en av lisensene. Exxon Mobil virker mest interessert, de har startet et storstilt forskningsprosjekt i Houston. De har ogs\u00e5 finansiert en 3D-magneto-tellurisk unders\u00f8kelse som er utf\u00f8rt av Trondheimsselskapet Emgs. Med dagens Industripartner for Ironman teknologi kan man si hvor tykt basaltlaget er, men ikke hva som befinner seg under dette. Det er mulig at koden kan knekkes, men det er usikkert og kan ta lang tid. Hva kan ellers gj\u00f8res for \u00e5 finne ut hva som ligger under basalten i Norskehavet? Kan myndighetene ta et initiativ for \u00e5 f\u00e5 et av oljeselskapene til \u00e5 bore det f\u00f8rste hullet? Det er lenge siden det er gjort et stort oljefunn i Norskehavet, og godt nytt om basaltomr\u00e5det vil v\u00e6re meget positivt for regionen. Planene for svenske LKAB og H\u00f6gan\u00e4s om \u00e5 bygge jernverk p\u00e5 Tjeldbergodden basert p\u00e5 svensk jernmalm og norsk gass henger i en tynn tr\u00e5d. SIVA har sagt seg villig til \u00e5 g\u00e5 inn fra norsk side, men svenskene etterlyser ogs\u00e5 en industriell partner. Fylkesordf\u00f8rer Jon Aasen i M\u00f8re og Romsdal konkluderer i siste nummer av Midt-Norsk Olje\\&Gass med at vi er blitt for mette i Norge n\u00e5r vi kan la et slikt industriprosjekt gli ut av landet. Verdensmarkedet er rensket for st\u00e5l, og prosjektet p\u00e5 Tjeldbergodden kan bli et av de mest milj\u00f8vennlige st\u00e5lverk i verden. Industrimannen Arve Sl\u00f8rdahl etterlyser ogs\u00e5 i sin kronikk i dette nummer oljeselskap som engasjerer seg i nedstr\u00f8msvirksomhet med langsiktig satsing p\u00e5 industriprosjekter der vi har naturgitte fortrinn. Dette vil v\u00e6re et glimrende eksempel p\u00e5 at man b\u00f8r bruke norsk naturgass til norske industriprosjekt. Prisen p\u00e5 naturgass er p\u00e5 det n\u00e6rmeste halvert etter at flere land starter opp med produksjon av skifergass. Dette vil gi \u00f8kt l\u00f8nnsomhet for Ironman. Statoil som leverand\u00f8r av gass var med fra starten, men har ut fra m\u00e5lsetting om ikke \u00e5 delta p\u00e5 nedstr\u00f8msvirksomhet trukket seg ut. Men hva s\u00e5 med andre oljeselskap? Vi har f\u00e5tt mange nye akt\u00f8rer p\u00e5 norsk sokkel, og flere har gjort funn og vil starte utbygging. Flere av disse h\u00f8rer til i store internasjonale industriselskap. Vi tenker blant annet her p\u00e5 selskap som Wintershall, RWE Dea, Gas de France og andre. Er de invitert? Vi tror sikkert de kan v\u00e6re interessert b\u00e5de i l\u00f8nnsomme industriprosjekt og i norsk goodwill med tanke p\u00e5 nye lisenser p\u00e5 norsk sokkel. Ironman fortjener all oppmerksomhet fra Regjeringen og Stortinget, og alle muligheter m\u00e5 sjekkes for \u00e5 finne en l\u00f8sning for realisering av prosjektet. Neste utgave av Midt-Norsk Olje & Gass kommer 22. august Gassr\u00f8r i Norskehavet og fra Barents \u00c5rets JazzGass-konferanse i Molde den 17. juli vil i stor grad dreie seg om det nye veinettet for gassr\u00f8r i Norskehavet og eventuelt nytt r\u00f8r fra Barentshavet og s\u00f8rover. Direkt\u00f8r Thor Otto Lohne (bildet) fra Gassco vil belyse problemstillingene rundt valgene av infrastruktur. Adm. dir. i Shell, David Loughman, skal redegj\u00f8re for Shells store utbyggingsplaner i Norskehavet og Midt-Norge med Linnorm og Nyhamna. Statoil vil g\u00e5 gjennom den snart forest\u00e5ende utbyggingen av \u00c5sta Hansteen-feltet med verdens st\u00f8rste SPARplattform. Konferansen \u00e5pnes av fylkesordf\u00f8rer Jon Aasen, som alltid viser et stort engasjement for det som skjer p\u00e5 norsk sokkel og de tilh\u00f8rende aktiviteter p\u00e5 land i M\u00f8re og Romsdal. Et spennende program som godt kan kombineres med kultur og god musikk p\u00e5 Norges st\u00f8rste jazzfestival, MoldeJazz, som g\u00e5r hele uka til ende. Husk at denne og tidligere utgaver av Midt-Norsk Olje & Gass kan lastes ned fra\n\n\n\n\n\n4 4 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2012 Vil revolusjonere separasjon Det nyetablerte Trondheimsselskapet InnSep har utviklet en helt ny prosess for \u00e5 fjerne v\u00e6ske fra gass. Dette kan bety store besparelser for petroleumsindustrien og god butikk for InnSep. Vi har lykkes \u00e5 utvikle en separator som separerer alle dr\u00e5pest\u00f8rrelser i \u00e9n enkelt prosess. Dette sparer betydelig med plass ettersom tradisjonelle separatorer krever sammensetning av flere ulike typer for \u00e5 ta alle dr\u00e5pest\u00f8rrelsene, sier Carlos Dorao, som er en av gr\u00fcnderne i InnSep. Potensialet til produktet er enormt. All gass m\u00e5 igjennom en separator p\u00e5 ett eller annet tidspunkt. Alle plattformer, FPSO'er og subseainnstallasjoner har behov for separasjonsteknologi. og jo mindre plass den tar opp p\u00e5 dekk, jo h\u00f8yere blir besparelsene for oljeselskapene. Sammen med Maria Fernandino har Dorao og en stab fra NTNU st\u00e5tt for utviklingen av den nye teknologien. De to argentinerne skal sammen med daglig leder i InnSep, Sondre Jacobsen, l\u00f8fte teknologien fra laboratoriet og ut i olje- og gassn\u00e6ringen. Bruker sentrifugalkraften Teknologien stammer fra en ide som b\u00e5de Carlos og Maria fikk da de begynte \u00e5 jobbe med separasjonsteknologi. P\u00e5 de fleste omr\u00e5der innen olje og gass blir utstyr optimalisert og effektivisert b\u00e5de med hensyn til varighet og st\u00f8rrelse. Men separasjonstankene var like store som f\u00f8r. Hele hemmeligheten bak teknologien er en snurrende wire-mesh, forteller Carlos. V\u00e5r teori var at dersom vi kunne s\u00f8rge for at meshen ikke fylles opp med v\u00e6ske, vil den t\u00f8rre gassen kunne str\u00f8mme fritt gjennom mens alle v\u00e6skepartiklene fanges opp og skilles ut. I dag brukes hovedsakelig tyngdekraften for \u00e5 skille ut v\u00e6sken. Tyngekraften kan ikke varieres med dagens teknologi. Men det kan sentrifugalkraften. Ved \u00e5 bygge et lite ekstra kammer rundt meshen og sette den i rotasjon, fikk vi ut all v\u00e6sken, bortimot helt uten trykktap for gassens del, sier Carlos. Prototypsuksess Etter tre \u00e5r med forsking og uttesting av konseptet ved laboratoriene p\u00e5 NTNU var man klare til \u00e5 f\u00f8re teknologien ut i det nye selskapet InnSep AS. Det er sv\u00e6rt mange restriksjoner ved innf\u00f8ring av nye ideer og teknologier i oljen\u00e6ringen, forklarer Sondre Jacobsen, som er ansatt som daglig leder i det nye selskapet. Ved forskningsmilj\u00f8ene har vi ikke de samme begrensningene og kan komme med ideer som g\u00e5r p\u00e5 tvers av de vanlige oppfatningene. Ulempen er selvsagt at veien til kommersialisering blir desto lengre, og krever mer av b\u00e5de hjelpeapparatet og gode st\u00f8ttespillere, sier han. Prosjektet fikk st\u00f8tte fra NTNU Discoveryfondet til \u00e5 lage en prototyp for \u00e5 f\u00e5 bekreftet de f\u00f8rste vitenskapelige antakelsene. Dette ble en suksess og muliggjorde en s\u00f8knad til Forskningsr\u00e5dets Verifiseringsmidler for teknologiverifisering i st\u00f8rre skala. Det er den prototypen som st\u00e5r p\u00e5 NTNU-laben n\u00e5. Innovasjon Norge har ogs\u00e5 st\u00f8ttet prosjektet. Bildet viser tilf\u00f8rselen av gass og v\u00e6ske som f\u00f8res inn i kammeret som er bygget rundt selve r\u00f8ret. r\u00f8ret har \u00e5pning rundt den roterende wiremeshen. Ettersom kammeret er lukket, har det samme trykk som gassen i r\u00f8ret. I bunnen av kammeret tappes v\u00e6sken ut, mens den t\u00f8rre gassen forlater toppen av wiremeshen. HMS-konferanse i Kristiansund Ogs\u00e5 i \u00e5r avholdes KOM- Vekst sin HMS-konferanse. Datoene er spikret til mai p\u00e5 Thon Hotel Kristiansund Vi er glade for \u00e5 ha med oss sentrale foredragsholdere som dekker aktuelle temaer i tiden. En av Norges beste tverrkulturelle kommunikasjonseksperter, Pellegrino Riccardi kommer, sammen med psykolog Trond Edvard Haukedal. Begge er ansett for \u00e5 v\u00e6re blant Norges beste foredragsholdere, opplyser arrang\u00f8ren KOM- vekst. Ogs\u00e5 Ronald Bar\u00f8 fra PST og Teddy Broadhurst fra ConocoPhillips, inntar talerstolen, sammen med mange andre sentrale akt\u00f8rer innen HMS-faget. \u00c5rets konferanse vil blant annet fokusere p\u00e5 forebyggende sikkerhetsarbeid, proaktiv beredskapsledelse, de gode sikkerhetstiltakene i en global setting, personlig sikkerhetsinvolvering, bevisstgj\u00f8ring, kommunikasjon og relasjoner i jobbsammenheng. KOM- vekst lover h\u00f8y kvalitet, interessante tema, topp foredragsholdere, levende engasjement, gode diskusjoner og en inspirerende sosial ramme. Konferansens f\u00f8rste dag vil tradisjonen tro bli avsluttet med et nettverksarrangement p\u00e5 kvelden, hvor middag og nettverksbygging st\u00e5r p\u00e5 programmet. Innsep-sjef Sondre Jacobsen demonstrerer for interesserte, blant andre Martin Melhus, DNV. Gode r\u00e5d i regionen 2012 skal brukes til \u00e5 fullf\u00f8re testingen p\u00e5 laboratoriene ved NTNU og forberede videre testing p\u00e5 SINTEFs Flerfaseanlegg p\u00e5 Tiller. Dette baner veien for siste runde testing hvor det skal v\u00e6re h\u00f8yt trykk og hydrokarboner. S\u00e5 skal de ideelle partnerne for en JIP (Joint Industry Project) siles ut og det skal hentes inn kapital i Her er medlemskapet i foreningene Maritimt Forum og Norsk Petroleums Forening i Trondheim sv\u00e6rt verdifullt. Vi er overrasket over hvor mye kompetanse og kontaktpersoner disse forumene representerer her i regionen, sier Jacobsen. Vi f\u00e5r sv\u00e6rt mye gode innspill og kontakter som er viktig for oss fremover. Blant annet kj\u00f8rer vi n\u00e5 egne demonstrasjoner av prototypen for medlemmene av forumene som bist\u00e5r oss med gode r\u00e5d i prosessen fremover, avslutter Jacobsen. Christina Hovde i Kom-vekst, popul\u00e6r konferansearrang\u00f8r i Kristiansund.\n\n\n\n5 DET NORSKE OLJEEVENTYRET FORTSETTER I NORD Det norske var med p\u00e5 det store funnet p\u00e5 Sverdrup, det tredje st\u00f8rste funnet noensinne p\u00e5 norsk sokkel. Vi var ogs\u00e5 med p\u00e5 det viktige funnet p\u00e5 Norvarg i Barentshavet. I l\u00f8pet av fjor\u00e5ret ble v\u00e5re petroleumsressurser tredoblet. Det norske st\u00e5r n\u00e5 foran utbygging av Jette, v\u00e5r f\u00f8rste utbygging som operat\u00f8r. Nylig fi kk vi oppfylt v\u00e5rt \u00f8nske om operat\u00f8rskap i Barentshavet. Fra v\u00e5rt kontor i Harstad skal mulighetene p\u00e5 Caurus utforskes videre. Det norske oljeeventyret skal fortsette i nord.\n\n\n\n6 6 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2012 Fortsatt Ekofisk for Linjebygg Offshore ConocoPhillips forlenger LBO s kontrakt p\u00e5 Ekofisk i nye fem \u00e5r. Det er n\u00e5 20 \u00e5r siden LBO utf\u00f8rte sitt f\u00f8rste oppdrag p\u00e5 Ekofisk. Kontrakten var resultatet av en innovativ gruppe i Linjebygg som utviklet et spesielt verkt\u00f8y for kutting av struktur i skvalpesonen p\u00e5 plattformene. Vi hadde den gang et godt samarbeid med Aak p\u00e5 \u00c5ndalsnes, som leverte tjenester p\u00e5 tilkomstsiden til oss. Omtrent samtidig fikk vi ogs\u00e5 en utviklingskontrakt, og senere en vedlikeholdskontrakt, p\u00e5 Draugen for Shell, etter at de hadde etablert seg i Kristiansund. Dette til sammen var starten p\u00e5 utviklingen av en offshorevirksomhet i Linjebygg og etableringen av LBO, forteller Kristoffer Jenssen, daglig leder i LBO. I dag har LBO 500 ansatte og vil ha en omsetning i \u00e5r p\u00e5 rundt 700 millioner kroner. Kontrakten gjelder leveranser av tilkomstteknikk og tilh\u00f8rende tjenester innen design/engineering, offshorearbeid og oppl\u00e6ring p\u00e5 Ekofisk-feltet og gir ogs\u00e5 mulighet for leveranse av komplette prosjekter (EPCI). Kontrakten er en forlengelse av rammekontrakten som ble inng\u00e5tt i 2007, og gjelder for ytterligere 5 \u00e5r fram til 1. mars LBO vil ikke ut med verdien p\u00e5 korntakten, men r\u00f8per at det er den st\u00f8rste noen sinne p\u00e5 norsk sokkel innen feltet tilkomstteknikk, og vil sysselsette i snitt 100 mann hvert \u00e5r i kontraktsperioden. Teknologiske nyvinninger Jenssen roser ConocoPhillips sin vilje til nytenkning i en tradisjonelt konservativ bransje. ConocoPhillips ligger meget langt fremme n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta i bruk innovative metoder, og Ekofisk har v\u00e6rt et laboratorium for oss i 20 \u00e5r, sier Jenssen. For LBO har dette bidratt til flere teknologiske nyvinninger som n\u00e5 blir lag merke til av hele offshorebransjen. Vi arbeider p\u00e5 hele sokkelen, og aktiviteten mot det internasjonale offshoremarkedet er \u00f8kende. Spesielt ser vi at det vi har utviklet innenfor v\u00e5rt selvutviklede konsept for fjernstyrte operasjoner i skvalpesonen har stor interesse ute. Kimen til dette ble lagt p\u00e5 Ekofisk for 20 \u00e5r siden, avslutter Jenssen. LBO-ansatte i jobb p\u00e5 Ekofisk. Kontrakten med ConocoPhillips vil sysselsette rundt 100 mann i LBO i de neste fem \u00e5rene. Foto: Terje Aamodt.\n\n\n\n7 Stand B290/6\n\n\n\n8 8 DRAUGEN I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2012 Draugen til 2036 Shell s\u00f8ker i \u00e5r om \u00e5 f\u00e5 utvide levetiden p\u00e5 Draugen til Opprinnelig PUD forutsatte en levetid p\u00e5 20 \u00e5r fra oppstarten i Den offisielle levetiden utl\u00f8per dermed formelt neste \u00e5r. Shell s\u00f8ker derfor Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet for \u00e5 bruke Draugen utover den opprinnelige levetiden. Vi m\u00e5 demonstrere at det er systemer og planer p\u00e5 plass for \u00e5 ivareta integriteten til plattformen. Vi m\u00e5 beskrive de tekniske og organisatoriske analysene som er utf\u00f8rt som viser at det er forsvarlig \u00e5 fortsette driften av Draugen, samt beskrive planer for hvilke tiltak som er n\u00f8dvendige, driftsdirekt\u00f8r i Norske Shell Gunnar Ervik. Han tror Draugen vil fortsette \u00e5 overg\u00e5 forventningene langt inn i framtiden. De sa fat i d\u00f8gnet vi gjorde fat. De h\u00e5pte p\u00e5 17 \u00e5rs levetid, vi har n\u00e5 passert 18, og gir oss ikke med det f\u00f8rste, kanskje er vi bare halvveis i livsl\u00f8pet. Uansett hva man m\u00e5ler, s\u00e5 har Draugen alltid levert, og det er jeg stolt over \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5, forteller Ervik. Takler omstillinger Suksessen mener Ervik er basert p\u00e5 kompetente og gode valg, bra design og en tilpasset produksjonsstrategi. M\u00e5ten vi produserer Draugen p\u00e5 er en oppskrift andre kopierer, sier han stolt. Ervik mener de som arbeider med og p\u00e5 Draugen har v\u00e6rt sv\u00e6rt tilpasningsdyktige. Vi kan ikke gj\u00f8re dette uten at de som arbeider for oss og med oss st\u00e5r p\u00e5 og takler omstillinger p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te. At Linnorm valgte Draugen som vertsplattform ser jeg p\u00e5 som et bevis p\u00e5 at vi er p\u00e5 hugget, og at vi har konkurransekraft, forklarer Ervik. Store planer Vi m\u00e5 tilbake til \u00abDraugen Upgrade\u00bb i 1996 for \u00e5 finne lignende intensitet i aktiviteten p\u00e5 Draugen sier prosjektdirekt\u00f8r Bernt Gran\u00e5s i Norske Shell. Den gangen brukte vi aktivitetsniv\u00e5et til \u00e5 bygge opp prosjektmilj\u00f8et etter at Draugen og Troll prosjektene ble demobilisert og denne gangen utgj\u00f8r Draugen en veldig viktig brikke i oppbyggingen av v\u00e5rt prosjektmilj\u00f8. Gitt endelig investeringsbeslutning for Linnorm skal vi sammen med drift bygge et gassanlegg som prosesserer 20 prosent av Ormen Langes kapasitet, og kunne forlenge levetiden med 25 \u00e5r, sier Gran\u00e5s. Raske fakta om Draugen: Funnet i Startet produksjon i Ligger i Norskehavet, p\u00e5 250 meters vanndyp, 150 kilometer nord for Kristiansund. Draugen var det f\u00f8rste oljefeltet som kom i drift nord for 62. breddegrad. Partnerskap: A / S Norske Shell 26,20% (operat\u00f8r), BP Norge AS 18,36%, Chevron Norge AS 7,56%, Petoro AS 47,88% Ved maks produksjon produserte Draugen fat per dag. Utvinnbare reserver er mer enn doblet siden oppstart. R\u00e5oljen lagres i celler p\u00e5 havbunnen, og lastes (inntil videre) over p\u00e5 tankskip via en flytende lasteb\u00f8ye, tre kilometer fra plattformen. En av plattformbr\u00f8nnene produserte fat per dag. Vi vet ikke om noen annen offshorebr\u00f8nn som sl\u00e5r dette. Draugen er en massiv struktur ee for deg Colosseum plassert p\u00e5 toppen av Eiffelt\u00e5rnet. Shell-sjefen i Kristiansund, Gunnar Ervik, vil ruste opp Draugen for full produksjon frem til Planlagte prosjektaktiviteter p\u00e5 Draugen: Reinjeksjon av produsert vann tilbake til reservoaret Installering av nytt lastesystem. Fjerning av gammel lasteb\u00f8ye Boring av fire nye subsea produksjonsbr\u00f8nner. Installasjon av subsea booster pumpe. Pumpen skal plasseres p\u00e5 havbunnen, og skal gi br\u00f8nnstr\u00f8mmen en ekstra dytt, og bidra til \u00f8kt produksjon. Installasjon og tie-in av nye r\u00f8rledninger og kontrollkabler. Installasjon av nye livb\u00e5ter. Modifikasjoner og oppgradering av utstyr p\u00e5 plattformen og subsea en rekke prosjekter som faller inn under denne kategorien. Installering av et ekstra boligkvarter med 45 ekstra senger. Oppgradering for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere gass fra Linnorm (forutsatt endelig investeringsbeslutning). Storkontrakt til Benor Statoil har forlenget kontrakten med inspeksjons- og ingeni\u00f8rselskapet Benor i Kristiansund. Kontrakten ble f\u00f8rst inng\u00e5tt i 2008, med en opsjon p\u00e5 fem \u00e5rs forlengelse, en opsjon p\u00e5 fem \u00e5r. Verdien er ansl\u00e5tt til ca. 100 millioner kroner over de neste fem \u00e5rene. Benor skal ha kontroll av r\u00f8r og r\u00f8rforbindelser tilh\u00f8rende Statoil ved all ut- og innsendelse av r\u00f8r fra Vestbase. Benor, som er et datterselskap av OssNor, har i de siste \u00e5rene bygd seg opp som en stor akt\u00f8r p\u00e5 Vestbase. Nylig oppf\u00f8rte Vestbase en nye hall for selskapet, en hall som etter sigende er Norges mest moderne og milj\u00f8vennlige anlegg innenfor klargj\u00f8ring og inspeksjon av r\u00f8r. Nylig fikk Benor sitt verksted i Hammerfest kontrakt med Baker Hughes for r\u00f8rinspeksjon til Goliatfeltet. Oljeveteran Arnt W\u00e6rnes gleder seg stort over at nyskapningen Benor har sikret seg en langsiktig kontrakt med Statoil.\n\n\n\n9 Nr 2/2012 I Midt-Norsk Olje & Gass I DRAUGEN 9 Skal modifisere for seks milliarder Norske Shell sine storstilte planer for \u00e5 forlenge Draugens levetid resulterte i en av de mest betydelige avtalene i Aibels historie. Det gir rom for ytterligere vekst hos Aibel i Kristiansund Avtalen er fantastisk. Shell er en ny kunde for oss og avtalen gir oss en mulighet for jobb i ti \u00e5r p\u00e5 Draugenfeltet. Dette er en av de st\u00f8rste og viktigste avtalene som Aibel har inng\u00e5tt, sier administrerende direkt\u00f8r Jan Skogseth i Aibel. Han legger til at Shell tidligere, gjennom Troll, Draugen og Ormen Lange, har vist at de har evne og vilje til \u00e5 bidra til betydelig utvikling av norsk n\u00e6ringsliv. Aibel skal utf\u00f8re b\u00e5de st\u00f8rre og mindre modifikasjonsprosjekter. Shell planlegger \u00e5 utvide boligkvarteret p\u00e5 Draugen med mellom 45 og 50 lugarer. Nye livb\u00e5ter skal installeres og eksisterende oppgraderes. I tillegg kommer st\u00f8rre modifikasjoner p\u00e5 plattformen for \u00e5 ta i mot produksjon fra opptil fire nye undervannsbr\u00f8nner, hvis Shell bestemmer seg for p\u00e5 bygge ut Linnorm. En endelig investeringsbeslutning for Linnorm er ventet i l\u00f8pet av et \u00e5r. Vekst i Kristiansund Aibel kan vise til sv\u00e6rt gode resultater med modifikasjonsprosjekter p\u00e5 norsk sokkel. Selskapet skal n\u00e5 bygge opp Draugen-prosjektorganisasjoner ved kontorene i Stavanger, Oslo, Kristiansund og Harstad. Aibel i Stavanger skal styre Major Modifications, dvs. utvidelse av boligkvarter og skifte av livb\u00e5ter. Oslo og Harstad har ansvaret for Linnorm og infill drilling, mens Kristiansund har ansvaret for minor modifications. Vi hadde allerede planlagt vekst i staben i \u00e5r, for \u00e5 h\u00e5ndtere andre oppdrag. Kontrakten med Shell medf\u00f8rer at vi kommer til \u00e5 ansette flere enn vi hadde planlagt, forteller Grethe Thingvold, delivery manager, minor modifications, ved Aibels Kristiansundskontor. De siste tre \u00e5rene har Aibel i Kristiansund vokst med ca. 20 prosent i \u00e5ret. For innev\u00e6rende \u00e5r vil veksten bli betydelig st\u00f8rre. Samtidig er det viktig for oss at vi Eli Lossius Gr\u00f8dal, sjef for Aibel i Kristiansund, og administrerende direkt\u00f8r Jan Skogseth i Aibel synes Draugen-kontrakten er fantastisk for hele Aibelkonsernet. ikke vokser for raskt. Vi \u00f8nsker \u00e5 ta godt vare p\u00e5 de nyansatte. Det er viktig for oss med god oppl\u00e6ring, og at de f\u00f8ler seg som en del av selskapet, forteller Thingvold. Arbeidet inkluderer b\u00e5de ingeni\u00f8rtjenester, innkj\u00f8p, byggeledelse, fabrikasjon, installasjon og ferdigstillelse. Etter en oppbyggingsperiode i 2012 vil over 300 ingeni\u00f8rer og andre funksjon\u00e6rer i Aibel jobbe med Draugen. P\u00e5 det meste vil det ogs\u00e5 v\u00e6re flere hundre medarbeidere som jobber med fabrikasjon og ute p\u00e5 feltet. Forventer \u00aball time high\u00bb i 2012 Aker Midsund er i stadig vekst. Engineering staben skal dobles, og selskapet forventer rekordaktivitet i \u00e5r. Samtidig har de ogs\u00e5 etablert seg i Praha. Vi har begynt utvidelse p\u00e5 ca. 300 kvadratmeter av administrasjonsbygget, slik at vi kan huse flere ingeni\u00f8rer. I dag har vi ti ingeni\u00f8rer, men vi h\u00e5per \u00e5 ha tredoblet staben innen 2015, forteller markedssjef i Aker Midsund, Hugo \u00d8yen. Aker Midsund har gjennom mange \u00e5r hatt en ledende rolle i design og leveranser av separasjons utstyr b\u00e5de onshore og offshore, samt i det nye markedet Subsea kompresjon og separasjon. Med en st\u00f8rre engineering stab, vil de ogs\u00e5 bli et resurssenter for moderselskapet Aker Solutions. Kontor i Praha Aker Midsund har ogs\u00e5 innev\u00e6rende \u00e5r etablert et design- og engineeringselskap i Praha. Dette selskapet skal ogs\u00e5 styrkes i den kommende tiden med \u00f8kt kapasitet. Dette er et ledd i utviklingen av Aker Midsund som en International akt\u00f8r p\u00e5 engineeringstjenester p\u00e5 separasjonsutstyr for olje og gass, sier \u00d8yen ble et rekord\u00e5r for Aker Midsund. Flere st\u00f8rre kontrakter p\u00e5 separasjon pakker ble tildelt i l\u00f8pet av h\u00f8st 2010 og v\u00e5ren Resultatet ble en omsetning p\u00e5 i alt 186 millioner kroner, med et pent overskudd til eierne og bonuser til de ansatte p\u00e5 toppen. For tiden holder Aker Midsund p\u00e5 med leveranse til \u00c5sgard Subsea prosjektet, prosjektet er bane brytende og et stor teknologisk skritt for bransjen. \u00abFerske\u00bb leveranser til b\u00e5de Statoils Gudrun Topside og LPP modifikasjonen p\u00e5 Kristin, er noe av hva Aker Midsund har levert de siste m\u00e5nedene. \u00d8yen forventer at innev\u00e6rende \u00e5r blir enda bedre. Alle prognoser viser at det blir \u00aball time high\u00bb i \u00e5r, og vi forventer h\u00f8yt trykk i mange \u00e5r fremover, sier han. Aker Midsund har i dag ca. 100 personer i sving samlet sett med faste ansatte og innleide. Markedssjef i Aker Midsund, Hugo \u00d8yen, har etablert eget design- og engineeringselskap i Praha. Bildet er tatt ved mobilisering og overlevering av subseautstyr levert av Midsund til Hyme Tie-In mot Njord A- prosjektet til Statoil, der Technip er EPCi kontrakt\u00f8r og Midsunds kunde.\n\n\n\n10 10 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2012 Fikk innf\u00f8ring i kontraktenes irrganger I slutten av april arrangerte Navitas Network tilbuds- og kontraktseminar p\u00e5 Hotel Alexandra i Molde. Form\u00e5let med seminaret var \u00e5 gj\u00f8re flere akt\u00f8rer kjent med hvilket regime som m\u00f8ter dem i tilbudsprosessen i olje- og gassbransjen, opplyser Navitas Network. Seminaret ble arrangert p\u00e5 oppfordring fra flere av Navitas Networks medlemsbedrifter som \u00f8nsket mer informasjon om hva som m\u00f8ter dem i en tilbudsfase. Foredragsholderne gav konkrete r\u00e5d, delte av sine erfaringer, hva som er viktig \u00e5 huske, hvilke krav som stilles, terminologi, spr\u00e5k, dokumenter og s\u00e5 videre. Deltakerne ble oppfordret til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l underveis i programmet og det var lagt opp til en lengre lunsj, hvor foredragsholderne var tilgjengelig for deltakerne p\u00e5 seminaret. Det gav dem en god mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til kvalifisert fagpersonell med lang erfaring\\! Som foredragsholdere hadde arrang\u00f8ren hentet inn blant andre Kjell Hollen fra TS Group og Kristoffer Jenssen fra Linjebygg Offshore. Begge representerer bedrifter som har v\u00e6rt lenge i bransjen og som har v\u00e6rt gjennom tilbuds- og kontraktregimet. Kristoffer Jenssen, daglig leder i LBO, var en av mange foredragsholdere under Navitas Network sitt Network tilbuds- og kontraktseminart p\u00e5 Hotel Alexandra i Molde. 1,5 millioner kroner til findcontracts.no Navitas Network fikk nylig 1,5 millioner kroner av Norske Shell til etableringen av findcontracts.no, et felles nettsted for operat\u00f8rer og leverand\u00f8rer innen olje og gass. If\u00f8lge Shell vil nettstedet bli et verkt\u00f8y og et viktig steg videre for \u00e5 sikre mangfold blant leverand\u00f8rer til norsk offshoreindustri. findcontracts.no er en planlagt nettside hvor leverand\u00f8rmarkedet vil f\u00e5 tilgang til utviklingsplaner for prosjekter, planer for eksterne innkj\u00f8p og kontaktinformasjon p\u00e5 en fast og strukturert m\u00e5te. Leverand\u00f8rindustrien vil oppn\u00e5 en bedre posisjon i verdikjeden. I tillegg vil det nye verkt\u00f8yet kunne f\u00e5 flere selskaper til \u00e5 skaffe seg kompetanse og kvalifikasjoner som petroleumsindustrien krever. Nettsiden skal v\u00e6re operativ fra august i \u00e5r. Clive Bray vil representere A/S Norske Shell i styringskomiteen for findcontracts.no PartnerPlast jubilerer: 20 \u00e5r som markedsleder \u00c5ndalsnesbedriften PartnerPlast har siden oppstarten i 1992 vokst til \u00e5 bli en ledende produsent og leverand\u00f8r av offshore- og seismisk utstyr. N\u00e5 er det duket for 20- \u00e5rsjubileum. Vi kom inn i seismikkindustrien i 1994 og fikk inn de f\u00f8rste plastb\u00f8yene i 1995 til PGS, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt en lojal og meget god samarbeidspartner i alle \u00e5r. Vi har i dag de fleste seismikkselskapene som kunder, og jobber over hele verden, sier Tom Samuelsen, adm. dir. i PartnerPlast. PartnerPlast har spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 produsere oppdriftselementer til olje- og gassindustien. Vi leverer spesialtilpassede elementer til blant annet forankringssystem og subseaoppdrift, samt til seismikkskip. Vi produserer elementer som kan brukes ned til 6000 meters dyp, og selvstyrende tailb\u00f8yer til seismiske streamere, forteller Samuelsen. Som totalleverand\u00f8r av disse tjenestene inng\u00e5r ogs\u00e5 st\u00e5lkonstruksjoner, elektronikkutvikling og produksjon som en del av leveransene. Selskapet har i dag to fabrikker p\u00e5 \u00c5ndalsnes, og gode ekspansjonsmuligheter p\u00e5 egne omr\u00e5der. I 2011 var omsettingen p\u00e5 ca. 115 millioner og bedriften sysselsetter 40 ansatte. Vi har store ekspansjonsplaner for framtiden og jobber aktivt med \u00e5 vokse, avslutter Samuelsen.\n\n\n\n11 Nr 2/2012 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER 11 De sm\u00e5 m\u00f8ter de store MOLGA (Midt-Norge Olje\\&Gass) sammen med Statoil og Innovasjon Norge ga i mars alle de sm\u00e5 teknologibedriftene i Midt-Norge sjansen til \u00e5 m\u00f8te sine store kunder p\u00e5 n\u00e6rt hold i et halvdagsseminar hos Statoil p\u00e5 Rotvoll. F\u00f8rst var det innledende foredrag fra et utvalg store oljeakt\u00f8rer som Statoil, Det norske, FMC, Siemens, Aker Solutions, Emgs og Teekay Petroljarl f\u00f8r det ble s\u00e5kalte speedm\u00f8ter med alle sm\u00e5bedriftene som var samlet med sine sm\u00e5 stands. Gjensidige behov og teknologil\u00f8sninger kunne her diskuteres. Heidi Drillen, teknologiledelse Statoil sammen med Fritjof Nyman fra teknologiselskapet Resman som har hatt suksess med sin teknologi for \u00e5 kartlegge v\u00e6skeinntrenging i oljebr\u00f8nner. Til venstre: Sondre Jacobsen i den nystartede firmaet Innsep, som h\u00e5per \u00e5 komme inn i et spennende marked. Olje-gasskonferansen Orkangerkonferansen Tirsdag 29. mai 2012 Ola Borten Moe, olje-og energiminister En n\u00e6ring for framtida Sverre Kojedal, informasjonssjef, Statoil i Midt-Norge Jakten p\u00e5 nye verdifulle fat i Norskehavet Erik Haugane, konsernsjef, Det norske oljeselskap Hvorfor er det viktig \u00e5 ha en norsk nummer to? Gro Br\u00e6kken, adm. dir., OLF Muligheter og utfordringer Meld deg p\u00e5 n\u00e5\\! Odd Str\u00f8msnes, adm. dir., Technip Norge AS Subsea utbygginger p\u00e5 norsk sokkel - muligheter og begrensninger Liv Monica Bargem Stubholt, adm. dir., Aker Clean Carbon AS Betydningen av godt og langsiktig samarbeid mellom leverand\u00f8rindustri og oljeselskapene Karl Klingsheim, prof. Dr.Ing. og adm. dir., NTNU Technology Transfer AS Universitetene en underutnyttet kilde til ny n\u00e6ringsvirksomhet Sven Ildgruben, kommunikasjonssjef, Subsea Well Response Project Samarbeid og innovasjon: Nye beredskapsl\u00f8sninger for br\u00f8nnkapsling Bj\u00f8rn M. Wiggen, tidligere konsernsjef Orkla ASA Tur/retur Orkla Layout navigator reklamebyr\u00e5, orkanger / Teknisk tilrettelagt av Moment Events AS Ola Borten Moe Sverre Kojedal Erik Haugane Gro Br\u00e6kken Odd Str\u00f8msnes Liv Monica Bargem Stubholt Karl Klingsheim Sven Ildgruben Bj\u00f8rn M. Wiggen\n\n\n\n12 12 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2012 Leverand\u00f8ren mener Janne \u00d8hrn er leder for Project Services i Technip Norge. Hun er utdannet sivilingeni\u00f8r i marin teknikk fra NTH i 1994, og har jobbet i Technip siden Klare for \u00e5 m\u00f8te markedet Det norske offshoremarkedet synes i \u00f8yeblikket \u00e5 v\u00e6re lite ber\u00f8rt av urolighetene i verdens\u00f8konomien. I forrige m\u00e5ned la Rystad Energy frem sine estimater for investeringer i norsk oljevirksomhet, og tallene er nok en gang justert oppover. I 2012 er det ansl\u00e5tt at investeringene vil bli omlag 185 milliarder kroner, og det antydes at de tilsvarende tallene for 2015 vil bli rekordh\u00f8ye 250 milliarder. Dette er selvf\u00f8lgelig gode nyheter for alle i oljeservice- og leverand\u00f8rbransjen, men veksten fordrer at selskapene kontinuerlig jobber med forbedringer i sin egen produksjon og organisasjon. Technip s\u00e5 tidlig at rekruttering av ingeni\u00f8rer og investeringer i utstyr og teknologi m\u00e5tte til for \u00e5 m\u00f8te det raskt voksende markedet. Vi har i stor grad lykkes med rekrutteringen, ikke minst fordi hele organisasjonen er bevisst de positive sidene ved \u00e5 sette sammen team med ulik kompetanse, erfaringer og kultur. Technip i Norge teller i dag 530 personer, og blant disse finner vi n\u00e6rmere 40 nasjoner representert. Rekrutteringen vil fortsette for fullt i den kommende tiden; allerede i 2013 regner vi med \u00e5 v\u00e6re 650 hoder. \u00abFor Technip representerer n\u00e6ringslivsklyngen i Orkanger et unikt milj\u00f8 som muliggj\u00f8r vekst og utvikling. Investeringene vi gj\u00f8r styrker ogs\u00e5 de lokale bedriftene, og det skjer en gjensidig kompetanseoppbygging som er av stor betydning. De lange industritradisjonene p\u00e5 stedet gj\u00f8r at folk herfra har en naturlig innstilling til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 og finne nye l\u00f8sninger som bringer sektoren videre.\u00bb Technips r\u00f8rproduksjonsanlegg i Orkanger er vel kjent blant oljeselskapene for sin kompetanse og evne til \u00e5 l\u00f8se kompliserte krav. I 2011 produserte vi r\u00f8r-i-r\u00f8r til Marulk og Sm\u00f8rbukk for Statoil, og dette var noen av de tyngste r\u00f8r-i-r\u00f8r for feltutbygginger som noensinne har v\u00e6rt installert p\u00e5 norsk sektor. I mai 2012 leverer vi r\u00f8rledninger med en ny type polystyren isolasjon til Goliatfeltet for ENI, f\u00f8r utlasting av r\u00f8r til Hyme og Vigdis-feltene starter opp. Et kjennetegn for nye prosjekter p\u00e5 norsk sektor er at tiden fra investeringsbeslutningen tas av oljeselskapet til produktene skal v\u00e6re installert og oppkoblet p\u00e5 feltet knappes inn i forhold til tidligere. Det er flere eksempler p\u00e5 at det kun g\u00e5r ett \u00e5r fra kontraktsinng\u00e5else til produksjonsoppstart. Dette stiller selvf\u00f8lgelig st\u00f8rre krav til b\u00e5de leverand\u00f8rer og produksjonsfasiliteter, og samtidig m\u00e5 vi passe p\u00e5 at sikkerheten og kvaliteten p\u00e5 det vi leverer ikke blir skadelidende. P\u00e5 spolebasen i Orkanger har Technip derfor brukt ledig produksjonstid godt; i perioden investeres det i alt 100 millioner kroner i oppgradering av produksjonsfasilitetene. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 produsere lengre r\u00f8rlengder f\u00f8r disse sveises sammen til komplette r\u00f8rledninger og kveiles ombord p\u00e5 r\u00f8rleggingsfart\u00f8yet. Vi har ogs\u00e5 investert i et nytt bygg som tillater at vi kan kveile og laste ombord r\u00f8r i parallell, og dermed redusere liggetiden ved kai for fart\u00f8yet. Videre er det investert i nytt sveiseutstyr som gj\u00f8r det mulig \u00e5 sveise raskere, tryggere og mer milj\u00f8vennlig. En utvidelse av kontorlokalene i Orkanger vil ogs\u00e5 finne sted i Gode arbeidsforhold for egne ansatte, kontrakt\u00f8rer og kunder er selvf\u00f8lgelig viktig for b\u00e5de trivsel og produktivitet. Den st\u00f8rste investeringen skjer imidlertid p\u00e5 fl\u00e5tesiden: I 2013 introduserer Technip et av verdens st\u00f8rste r\u00f8rleggingsfart\u00f8y: Deep Energy. Med sine 195 meter vil dette skipet utvilsomt bli lagt merke til n\u00e5r det seiler inn Orkdalsfjorden. Deep Energy vil kunne ta opp til 2,5 ganger s\u00e5 mye r\u00f8r som dagens r\u00f8rleggingsfart\u00f8y Apache II. Skipet vil kunne h\u00e5ndtere r\u00f8rledninger med isolasjon opp til 22, samt fleksible stiger\u00f8r og kontrollkabler opp til ca 24. Dessuten vil fart\u00f8yet ha en transit hastighet p\u00e5 omlag 18 knop, og dette gj\u00f8r at rekkevidden til fart\u00f8yet ikke bare vil v\u00e6re nordlige farvann men ogs\u00e5 interkontinentale prosjekter. For Technip representerer n\u00e6ringslivsklyngen i Orkanger et unikt milj\u00f8 som muliggj\u00f8r vekst og utvikling. Investeringene vi gj\u00f8r styrker ogs\u00e5 de lokale bedriftene, og det skjer en gjensidig kompetanseoppbygging som er av stor betydning. De lange industritradisjonene p\u00e5 stedet gj\u00f8r at folk herfra har en naturlig innstilling til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 og finne nye l\u00f8sninger som bringer sektoren videre. N\u00e6rheten til Trondheim og universitetsmilj\u00f8et gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 tak i folk med h\u00f8y kompetanse og lokal tilknytning. Dessuten er Orkdal kommune meget bevisst sin rolle med effektiv tilrettelegging for industriell aktivitet. Technip har v\u00e6rt i Orkanger siden 1996, og det er herfra vi vil m\u00f8te fremtiden\\!\n\n\n\n13 Stand B290/11\n\n\n\n14 14 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2012 Hyme haster videre Statoils hurtigutbygginger p\u00e5 norsk sokkel fortsetter. N\u00e5 er boreoperasjonene p\u00e5 det rekordraske Hyme-feltet godt i gang. Midt i april forlot boreriggen Scarabeo 5 Kristiansund med kurs for Hyme-feltet, hvor den n\u00e5 er i full gang med boringen av feltets to planlagte br\u00f8nner. Hyme har dermed passert en viktig milep\u00e6l p\u00e5 veien fram mot produksjonsstart i f\u00f8rste kvartal i Arve Rennemo (Statoil) er produksjonsdirekt\u00f8r for Njord. Arbeidet med Hyme har allerede p\u00e5g\u00e5tt en stund og vil toppe seg utover sommeren og h\u00f8sten, sier Olav Lunde, oppdragsleder for Hyme-prosjektet. Lengre liv for Njord Feltet bygges ut med en produksjonsbr\u00f8nn og en vanninjeksjonsbr\u00f8nn i en havbunnsramme med fire br\u00f8nnslisser. Oljen skal g\u00e5 til Njord A-plattformen som har ledig prosesseringskapasitet. Hyme er et synlig tegn p\u00e5 at v\u00e5r satsing p\u00e5 hurtigutbygginger n\u00e5 virkelig gir resultater, sier Arve Rennemo, produksjonsdirekt\u00f8r for Njord. Felt som dette er ikke bare viktig for egenproduksjonen sin del, men ogs\u00e5 for \u00e5 utnytte eksisterende infrastruktur. Dette vil i f\u00f8rste omgang holde produksjonen av olje og gass p\u00e5 Njord g\u00e5ende til 2022, men flere andre prosjekt og nye lovende muligheter i samme omr\u00e5de kan forlenge plattformens levetid med ytterligere ti \u00e5r, utdyper Rennemo. Scarabeo 5 skal bore to nye br\u00f8nner p\u00e5 Hyme-feltet. Deler med Visund Scarabeo 5 skal v\u00e6re p\u00e5 Hyme-feltet i to perioder. I f\u00f8rste periode, som n\u00e5 er i gang, skal riggen bore topphullseksjon fram til reservoar i b\u00e5de produsent- og injektorbr\u00f8nnen, og en pilotbr\u00f8nn som skal gi detaljinformasjon om reservoaret. Etter dette overtar Visund S\u00f8r boreriggen fram til oktober, da den kommer tilbake til Hyme for \u00e5 ferdigstille bore- og kompletteringsoppdraget p\u00e5 produsent og injektorbr\u00f8nn. Arbeidet med \u00e5 klargj\u00f8re Njord A for tilkobling fra det nye feltet er ogs\u00e5 i gang. Inntrekning av Hymes fem stiger\u00f8r forventes \u00e5 v\u00e6re fullf\u00f8rt i l\u00f8pet av sommeren, mens arbeidet med tilpassing av produksjonsanlegget vil p\u00e5g\u00e5 helt fram til produksjonsstart p\u00e5 ny\u00e5ret 2013.\n\n\n\n15 Orkangerkonferansen 2012: Borten Moe og Wiggen til Orkanger 29. mai samles Midt-Norges olje- og gassmilj\u00f8 nok en gang p\u00e5 Orkangerkonferansen. Menyen best\u00e5r av en variert og tung liste, med olje- og energiminister Ola Borten Moe p\u00e5 topp. Men like stor spenning knytter det seg nok til tidligere konsernsjef i Orkla, Bj\u00f8rn M. Wiggen sitt innlegg. Nr 2/2012 I Midt-Norsk Olje & Gass I NYHETER 15 Vil Bj\u00f8rn Wiggen dele sine Orklaerfaringer med oss? Gunnar Friberg er tidligere norgessjef for Bredero. Han er n\u00e5 formann for programkomit\u00e9en for Orkangerkonferansen. samlingspunkt for bedriftene, men har i over et ti\u00e5r utviklet seg til en konferanse som trekker eliten av det norske olje- og gassmilj\u00f8et til Orkdal. Gr\u00f8n\u00f8ra har blitt det eneste og ledende industrimilj\u00f8et for olje og gass i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Mellom 500 og 600 mennesker jobber der, og ringvirkningene gir mellom arbeidsplasser i regionen. Orkanger Oljeforum har i dag \u00e5tte medlemsbedrifter: YIT Building Systems, Bredero Shaw, Orkdal Kommune, Trondheimsfjorden Interkommunale Havn, Reinertsen, Technip Offshore, Axess Orkla Inspection og Mardahl Maskin. \u00c5rets konferanse f\u00f8lger den samme oppskriften som har vist seg \u00e5 v\u00e6re en suksess ved tidligere \u00e5r. Konferansen g\u00e5r over en dag. Da vi booket ham var han jo fremdeles konsernsjef i Orkla, men han har sagt at han \u00f8nsker \u00e5 komme uansett, s\u00e5 dette gir jo selvsagt det hele en ny dimensjon, forteller Gunnar Friberg, leder i Programkomiteen for Orkangerkonferansen. Han legger til at dette byr p\u00e5 en genuin mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l rundt norsk industris framtid, og mer spesifikt framtiden til Orklas posisjon i Orkdal og L\u00f8kken. Kombinert med ministeren, s\u00e5 er de nok de to mest aktuelle personene i norsk n\u00e6ringsliv i dag, sier Friberg, som ikke legger skjul p\u00e5 at han har sans for Borten Moe. Han er alltid spennende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Alltid i direkte opposisjon til de som \u00abvil oss best\u00bb, og vil bruke opp alle pengene. Han har egne meninger, og vil virkelig noe, sier Friberg. Adm. dir. program Den \u00f8vrige listen av foredragsholdere er som f\u00f8lger: Liv Monica Bargem Stubholt, adm. dir i Aker Clean Carbon, Erik Haugane adm.dir. Det norske, Sverre Kojedal informasjonssjef i Statoil, Gro Br\u00e6kken, adm. dir. OLF, Odd Str\u00f8msnes, adm. dir. i Technip Norge, Karl Klingsheim, Professor ved NTNU, Institutt for industriell \u00f8konomi og teknologiledelse og siste men ikke minst, Sven Ildgruben, kommunikasjonssjef i Subsea Well Response Project. Yrende offshoremilj\u00f8 Med bedrifter som Reinertsen, Technip og Bredero Shaw i ryggen har Orkanger Oljeforum og den \u00e5rlige Orkangerkonferansen satt milj\u00f8et p\u00e5 Gr\u00f8n\u00f8ra p\u00e5 kartet. Konferansen startet som et\n16 16 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2012 Skr\u00e5blikk p\u00e5 oljebransjen Arve Sl\u00f8rdahl Adm.direkt\u00f8r i Chr.Salvesen & Chr.Thams Communications AS. Gruvesjef i L\u00f8kken Gruber AS i 10 \u00e5r. Bergingeni\u00f8r fra NTH og profilert industrimann. Fra Bergmann til Seigmann Uttrykket \u00abFra Bergmann til Seigmann\u00bb ble lansert av ordf\u00f8rer Gunnar Lysholm i en festtale under det tradisjonelle julem\u00f8tet p\u00e5 Orklas Gjestebolig p\u00e5 L\u00f8kken i desember 2011 i hans omtale av Orkla. Ingunn Rekstad tok i bruk Lysholms uttrykk som heading p\u00e5 \u00e5rets Bergmannskonferanse p\u00e5 L\u00f8kken den 19. april. Tema for konferansen var situasjonen for norsk industri med fokus p\u00e5 norsk/utenlandsk eierskap, tilgang p\u00e5 risikovillig kapital, energi/kraft og andre rammebetingelser Som en godt voksen bergmann som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00abups and downs\u00bb i norsk gruveindustri, var temaet p\u00e5 konferansen meget relevant. Norsk Industri er i stor grad en r\u00e5vareindustri som i liten grad har klart \u00e5 utvikle hele verdikjeden frem til sluttbruker. Gruveindustri, smelteverksindustri, fiskeri, olje og gass er typiske r\u00e5vareleverand\u00f8rer. V\u00e5re naboland Sverige og Finland har kommet vesentlig lengre i sin utvikling av verdikjedene. Hvorfor er det slik? Har vi i Norge s\u00e5 stor tilgang p\u00e5 naturressurser at vi lever godt av \u00e5 v\u00e6re r\u00e5vareleverand\u00f8r fordi det er her marginene er st\u00f8rst? Er v\u00e5r industri b\u00e6rekraftig p\u00e5 lang sikt? Hvordan legger Norge rammevilk\u00e5rene til rette for industrien? I Sverige og Finland har Staten s\u00f8rget for at 90 prosent av landarealene er geologisk kartlagt for \u00e5 avdekke mineralressursene. I Norge er ca 15 prosent av landarealene kartlagt. Det er derfor store muligheter for at de ligger enorme mengder mineraler i den norske bergrunnen som vi ikke kjenner i dag. En ny minerallov (takk til Arne L. Haugen) og gode markedspriser har satt fart p\u00e5 mineralletningen igjen. Det er undertegnede veldig glad for, men det viser seg at interessen for unders\u00f8kelsestillatelsene i hovedsak kommer fra utenlandske selskaper som Australia, Finland og Canada. I Norge har vi sett eksempler p\u00e5 at s\u00f8kere som har f\u00e5tt unders\u00f8kelsestillatelser er \u00abfinansakrobater\u00bb som selger sine tillatelser til utlandet og tar ut marginene lenge f\u00f8r verdiskapingen har startet. Dette er etter min mening sv\u00e6rt betenkelig. Det er et faktum at store deler av norsk gruveindustri forsvant p\u00e5 70- og 80-tallet og at kompetansen ble dreid over mot olje og gass. Det har v\u00e6rt \u00abNorge sliter med \u00e5 skaffe til veie kapital til Ironman p\u00e5 Tjeldbergodden hvor svenske LKAB og H\u00f8gan\u00e6s stiller opp med 2/3 av egenkapitalen og sitter med den kompetansen som kreves til prosjektet. Ironman-prosjektet vil kunne bli en stor industribedrift i Midt-Norge basert p\u00e5 r\u00e5varer fra Sverige og Norge, men prosjektet krever lange penger som ikke er p\u00e5 plass.\u00bb bra for Norge, men resultatet er at det knapt er gruvekompetanse igjen i Norge som kan utvikle mineralindustrien. Potensialet for norsk mineralindustri er sannsynligvis veldig stort da det ligger mange mineralforekomster i norske fjell som ikke er funnet i dag. Personlig blir jeg forbannet n\u00e5r jeg h\u00f8rer at kortsiktige \u00abfinansakrobater\u00bb er det vi bidrar med i kartleggingen av norske mineraler. Norge sliter med \u00e5 skaffe til veie kapital til Ironman p\u00e5 Tjeldbergodden hvor svenske LKAB og H\u00f8gan\u00e6s stiller opp med 2/3 av egenkapitalen og sitter med den kompetansen som kreves til prosjektet. Ironman-prosjektet vil kunne bli en stor industribedrift i Midt-Norge basert p\u00e5 r\u00e5varer fra Sverige og Norge, men prosjektet krever lange penger som ikke er p\u00e5 plass. Det var positive signaler i foredragene p\u00e5 Bergmannskonferansen om at myndighetene n\u00e5 vil legge til rette for finansiering av risikokapital til store industriprosjekter i Norge. Dette ble signalisert b\u00e5de fra Terje Lien-Aasland som er leder for n\u00e6ringskomiteen, og Irene Johansen som er medlem i finanskomiteen. Det er gledelig og p\u00e5 tide. Adm. direkt\u00f8r i Siva, Harald Kjelstad, var offensiv i sitt foredrag og vi kunne mellom linjene oppfatte det slik at Siva vil f\u00e5 en viktig rolle i regjeringens satsning p\u00e5 risikokapital til store norske industriprosjekter. Det blir spennende. En oppsummering av dette m\u00e5 bli at Norge b\u00f8r satse p\u00e5 industri der vi har naturgitte fortrinn og utvikle lange verdikjeder i slike nisjer. Oljeindustrien har lykkes med dette p\u00e5 leverand\u00f8rindustrisiden, men ikke nedstr\u00f8ms. Kanskje trenger vi flere Bergmenn med langsiktighet og utholdenhet i norsk industri? Lundin borer f\u00f8rste br\u00f8nn i Norskehavet Oljeselskapet Lundin fant det enorme oljefeltet Johan Sverdrup og st\u00e5r for den st\u00f8rste letesuksessen p\u00e5 norsk sokkel p\u00e5 mange \u00e5r. De borer n\u00e5 sitt f\u00f8rste hull i Norskehavet 65 km nord for Snorre feltet. Br\u00f8nnen heter Albert og ligger p\u00e5 383 meters dyp. Den bores av Bredford Dolphin og boringen vil ta opp til 53 dager. Lundin estimerer at Albert i beste fall kan inneholde mellom 500 og 850 Letesjef i Lundin, Hans Christen R\u00f8nnevik. mill fat olje. Lundin har 40% av blokken og tror funnsjansene ligger p\u00e5 rundt 28%. Det norske har startet oppturen Bunnlinjen forbedret seg kraftig for Det norske i 1. kvartal Og samtidig st\u00e5r utbyggingsprosjektene i k\u00f8. Driftsresultatet forbedret fra minus 596 mill i 1. kvartal i 2011 til minus 104 i Bedringen skyldes lavere letekostnader noe som er forbundet med at selskapet har skiftet strategi fra mindre agresiv leting til \u00e5 starte utbygging av eksiterende felt. Her rapporterer Det norske om god fremdrift. PUD for Jette er godkjent. Det er inng\u00e5tt avtale om samordnet utbygging av Draupne og Edvard Grieg-feltene og eierne av Johan Sverdrup har inng\u00e5tt pre-unit-avtale for planleggingsarbeidet. Adm. dir. i Det norske, Eirik Haugane.\n\n\n\n17 Melv\u00e6r\\&Lien Id\u00e9-entrepren\u00f8r Foto: Anne Lise Norheim I TOTAL har vi en tradisjon for \u00e5 dele. Vi deler kompetanse og erfaringer p\u00e5 tvers av avdelinger og landegrenser i de 130 landene vi har virksomhet. Vi deler energibransjens forpliktelse til \u00e5 finne, utvikle og levere energien verden trenger, og ansvaret for \u00e5 l\u00f8se de milj\u00f8messige utfordringene som f\u00f8lger med. Vi har spennende oppgaver som venter i fremtiden. I de n\u00e6rmeste \u00e5rene sikter vi mot \u00e5 utvikle funnene Martin Linge og Atla i Nordsj\u00f8en. Vi er dessuten aktive innen leting p\u00e5 sokkelen. Les mer p\u00e5 TOTAL E\\&P NORGE AS har i mer enn 40 \u00e5r v\u00e6rt en av de aller st\u00f8rste akt\u00f8rene p\u00e5 norsk sokkel. Vi st\u00e5r for rundt 12 prosent av TOTAL-gruppens samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er et av verdens st\u00f8rste olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.\n\n\n\n18 18 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2012 Det norske: Skal drifte oljefelt fra Torvet i Trondheim Oppbyggingen av Trondheims f\u00f8rste driftsorganisasjon er i full gang hos Det norske. Jette blir det f\u00f8rste feltet som drives fra byen. Produksjonen fra feltet vil starte tidlig i fat for lisensen. Med dagens oljepriser kan feltet gi bruttoinntekter p\u00e5 \u00e5tte milliarder kroner. Boringen av produksjonsbr\u00f8nnene er allerede i gang. Administrerende direkt\u00f8r Erik Haugane sier det er en ny milep\u00e6l b\u00e5de for selskapet og for Trondheim. Vi f\u00e5r et nytt spennende \u00e5r i Det norske. Vi n\u00e6rmer oss m\u00e5let om \u00e5 bli et fullverdig oljeselskap p\u00e5 norsk sokkel. I l\u00f8pet av dette \u00e5ret tar vi steget fra et leteselskap til et selskap med leting, utbygging og egen driftsorganisasjon, sier Haugane. Erling Ronglan er allerede p\u00e5 plass i kontoret til Det norske p\u00e5 Torvet. Herfra skal han styre driften p\u00e5 Jette n\u00e5r feltet kommer i produksjon. Driftsdirekt\u00f8ren har allerede startet arbeidet med \u00e5 bygge opp organisasjonen som skal drifte Det norskes fremtidige utbygginger. Ronglan kommer fra Teekay Petrojarl. Han ble med over fra Sevan Marine etter at Teekay kj\u00f8pte tre av Teekays produksjonsskip. Han er utdannet sivilingeni\u00f8r fra Marintek. Jeg ser fram til \u00e5 bygge opp byens f\u00f8rste driftsorganisasjon. Det er definitivt en milep\u00e6l. Vi skal bygge opp ett kjerneteam p\u00e5 fem til ti mann som f\u00e5r ansvaret for Jette. I tillegg vil vi ha personell som vil bist\u00e5 med ulike oppgaver, forteller Ronglan. Solide produksjonsplaner Det norske arbeider tett med Exxon Mobil som er operat\u00f8r p\u00e5 Jotun B, plattformen som skal ta imot oljen fra Jette f\u00f8r den g\u00e5r til Jotun A for prosessering og eksport. Jette blir bygd ut som ett undervannsfelt. Den nye driftsdirekt\u00f8ren ser samtidig framover mot selskapets neste utbygging. Det norske er operat\u00f8r for Draupne som er vesentlig st\u00f8rre enn Jette. Selskapet skal n\u00e5 velge driftssystemer som ogs\u00e5 kan brukes til framtidige utbygginger. En annen viktig oppgave n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass solide produksjonsplaner. N\u00e5r vi starter produksjonen vi vil fra dag til dag f\u00f8lge tett utviklingen av feltet. Jette er et marginalt felt som gj\u00f8r det enda viktigere \u00e5 optimalisere produksjonen. Vi m\u00e5 hele tiden ta mange sm\u00e5, men viktige, beslutninger. Det er viktig \u00e5 unng\u00e5 hendelser i driftsfasen, sier han. Jette inneholder om lag 14 millioner fat oljeekvivalenter. Den innledende produksjonen vil v\u00e6re p\u00e5 rundt Ser frem til Draupne Neste steg for Det norske er utbyggingen av Draupne der selskapet f\u00e5r sin f\u00f8rste plattform. Draupne skal bygges ut med en bunnfast plattform med f\u00f8rste stegs prosessering. Br\u00f8nnstr\u00f8mmen skal deretter g\u00e5 videre til Edvard Grieg (tidligere Luno) for videre prosessering og eksport.. Det norske tar sikte p\u00e5 \u00e5 sende inn plan for utbygging og drift (PUD) for Draupne i fjerde kvartal i \u00e5r. Oppstart for produksjonen p\u00e5 Draupne ventes i fjerde kvartal Draupne har sikret prosesseringskapasitet p\u00e5 Edvard Grieg for fat oljeekvivalenter ved produksjonsstart. Dette \u00f8kes gradvis til fat fra oktober Feltet inneholder anslagsvis 143 millioner fat oljeekvivalenter. Det norske har en andel p\u00e5 35 prosent i Draupne. Maria kan koste 21 milliarder Tyskeide Wintershall sitt Mariafelt skal produsere olje i Partnerne i lisensen jobber med valg av utbyggingsl\u00f8sning, og PUD skal v\u00e6re i tredje kvartal neste \u00e5r. Utbyggingsalternativene er en FPSOl\u00f8sning, eller en ren subseautbygging koblet opp mot en av Statoils eksiterende installasjoner i omr\u00e5det. FPSOl\u00f8sningen er i f\u00f8lge Oilinfo beregnet \u00e5 koste 21 milliarder kroner. En undervannsutbygging vil ligge p\u00e5 12 milliarder. Wintershall borer n\u00e5 en avgrensingsbr\u00f8nn i nordre del av prospektet. Resultatet av denne boringen vil p\u00e5virke konseptvalget, og snevre inn volumestimatene som i dag ligger p\u00e5 60 til 120 mrd. fat oljeekvivalenter og mellom to og tre milliarder kubikkmeter gass. Siden utbyggingsl\u00f8singen ikke er i boks, har selskapet heller ikke offisielle Fakta Wintershall Wintershall, med hovedsete i Kassel, er et heleid datterselskap av BASF. Selskapet er i dag den st\u00f8rste olje- og gassprodusenten med hovedkontor i Tyskland. Sammen med datterselskapene WINGAS og WINGAS TRANSPORT er det ogs\u00e5 et viktig gassforsyningsselskap p\u00e5 det tyske og europeiske markedet. tanker om en eventuell lokalisering av en driftsorganisasjon, opplyser Wintershall til Midd-Norsk Olje\\&Gass fra sin norske pressekontakt som sitter i Kassel. Maria blir Wintershall sin f\u00f8rste utbygging som operat\u00f8r p\u00e5 norsk sokkel. Selskapet har tidligere uttalt at de ser p\u00e5 dette som en selskapsbygger. Utbyggingen av dette feltet vil vli en viktig driver for \u00e5 bygge opp Wintershall Norge, opplyser selskapet. Maria-funnet ligger i Garnformasjonen som danner reservoar i flere produksjonsfelt, herunder Trestakk, Sm\u00f8rbukk S\u00f8r, Tyrihans og Tyrihans Nord-strukturene, som alle grenser til Maria-funnet. Siden Wintershall kj\u00f8pte opp norske Revus har de markert seg som en aktiv deltaker p\u00e5 den norske sokkelen. I fjor brukte Wintershall n\u00e6rmere 50 prosent av sitt totale letebudsjett i Norge, og har \u00f8remerket omtrent \u00e5tte milliarder kroner til investeringer i feltutbygginger i Norge i l\u00f8pet av de neste fem \u00e5rene. Selskapets produksjonsm\u00e5l i Norge er fat per dag innen Dr. Rainer Seele er Chairman of the Board of Executive Directors of Wintershall Holding GMBH.\n\n\n\n\n\n20 20 NYHETER I Midt-Norsk Olje & Gass I Nr 2/2012 Medvind p\u00e5 Fosen: 1,5 mrd. s\u00e5 langt i \u00e5r Bergen Group Fosen har tegnet en ny kontrakt med Volstad Maritime om bygging av et stort og topp moderne offshorefart\u00f8y. Kontrakten har en verdi p\u00e5 ca 750 millioner kroner, og er den andre kontrakten som er inng\u00e5tt med rederiet i l\u00f8pet av to m\u00e5neder. Samlet representerer bestillingene de st\u00f8rste skipsbyggingskontraktene gjort i Norge hittil i \u00e5r. Kontrakten gjelder bygging av et stort og avansert OCV-fart\u00f8y (Offshore Construction Vessel) med en lengde p\u00e5 125 meter og 25 meter bredde. Bergen Group har registrert en \u00f8kende interesse fra b\u00e5de gamle og nye kunder som vurderer bygging av avanserte offshorefart\u00f8y ved v\u00e5re verft. Denne kontrakten med Volstad Maritime AS bekrefter at vi har et spennende og fremtidsrettet marked for bygging av denne typen skip, sier konsernsjef Terje Arnesen i Bergen Group. Verftsdirekt\u00f8r Arnar Utseth ved Bergen Group Fosen er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd med \u00e5 kunne skrive to nybyggingskontrakter med samme rederi bare i l\u00f8pet av to m\u00e5neder. Den forrige kontrakten ble signert den f\u00f8rste uken i februar i \u00e5r, og gjelder ogs\u00e5 bygging av et OCV-fart\u00f8y. Vi er stolte over at rederiet \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re det godt etablere samarbeidet med oss, og vi p\u00e5 Fosen ser frem til \u00e5 kunne bygge enda et topp moderne, avansert og fremtidsrettet skip til Volstad Maritime, sier Arnar Utseth. Nummer \u00e5tte i rekken Volstad Maritime AS har siden 2005 bestilt alle sine \u00e5tte nybygg hos Bergen Group Fosen. Fem av disse er allerede levert. Ett skip er under full produksjon ved Fosen og skal leveres sommeren Det syvende skipet som det ble skrevet kontrakt p\u00e5 i februar i \u00e5r skal leveres i 3. kvartal 2013, og den nye kontrakten i dag p\u00e5 skip nummer \u00e5tte har leveringstid i 4. kvartal neste \u00e5r. Volstad Maritime AS er et privateid norsk offshoreselskap med hovedkontor i \u00c5lesund. Firmaet er godt etablert i det internasjonale markedet med en moderne fl\u00e5te av sv\u00e6rt avanserte offshoreskip. Bergen Group har i l\u00f8pet av de fem siste \u00e5rene levert til sammen 16 avanserte offshorefart\u00f8y til en rekke ulike kunder b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Konsernets skipsbyggingsdivisjon skal i l\u00f8pet av 2012 levere ytterligere fire ulike skip med en samlet kontraktsverdi p\u00e5 NOK 2,7 mrd. kroner. Verdi\u00f8kning p\u00e5 Zidane \u00e5r Det nye gassfunnet p\u00e5 Zidane 2-prospektet i Norskehavet representerer en betydelig \u00f8kning av Zidanes kommersielle potensial. Operat\u00f8r for lisensen RWE Dea Norge opplyser at forel\u00f8pig beregning av st\u00f8rrelsen p\u00e5 funnet er mellom 4 og 13 milliarder kubikkmeter utvinnbar gass. Br\u00f8nnen er lokalisert 3,5 kilometer fra Zidane 1-br\u00f8nnen og ca. 15 kilometer nordvest for Heidrun-feltet RWE Dea markerte seg i Norskehavet i 2010 med funnet av Zidane-1. Den samlede st\u00f8rrelsen p\u00e5 de to funnene er p\u00e5 7-31 mrd. kubikkmeter utvinnbar gass. Men reserven i funnet forsvarer ikke en egen feltutbygging. Hugo Sandal, styreleder i RWE Dea. \u00d8nsker samarbeid RWE Dea Norge inviterte for en tid tilbake til samarbeid p\u00e5 tvers av lisensgruppene i Norskehavet for \u00e5 bygge ut gassfelt tilsvarende halve Ormen Lange. Oljeselskapene m\u00e5 tenke nytt for \u00e5 realisere slike mindre, men lovende gassfunn. Vi inviterer n\u00e5 til samarbeid som kan utl\u00f8se produksjon av felt med til sammen 150 milliarder m3 gass, alts\u00e5 rundt halvparten av Ormen Langefunnet, mener Hugo Sandal, styreleder i RWE Dea Norge. For i omr\u00e5det rundt Zidane ligger flere mindre gassfunn. Noen som kan st\u00e5 p\u00e5 egne ben, som Aasta Hansteen og Linnorm, andre som kun kan bygges ut ved samarbeid mellom de ulike operat\u00f8rene. I den siste kategorien er Totals Victoria og Centricas funn Fogelberg kandidater i en helhetsl\u00f8sning for omr\u00e5det. Alle ressursene i omr\u00e5det er fordelt p\u00e5 mindre felt. Vi m\u00e5 ikke la tradisjonell tenkning hindre realisering av disse, og vi m\u00e5 tenke p\u00e5 tvers av lisensgruppene, opplyser Sandal. Et av alternativene for Zidane kan v\u00e6re at den blir en satellitt til Heidrun, og at gassen transporteres gjennom det planlagte r\u00f8ret som skal g\u00e5 fra Aasta Hansteen og til Nyhamna. RWE Dea mener dette ogs\u00e5 vil ha en oppside for Statoil, da de kan bruke Heidrungassen som trykkst\u00f8tte for \u00e5 f\u00e5 ut mer olje fra reservoaret. Stand B290/29\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ded4d53-7f6b-4a34-94d3-263e24872fbe"}
+{"url": "https://www.ba.no/brann/disse-starter-mot-vif/s/1-41-6035795", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:33Z", "text": "# Disse starter mot VIF\n Publisert: 29. april 2012, kl. 18:06   Sist oppdatert: 29. april 2012, kl. 18:08 \n\n\n\nBA+ for kun kr 99\\!\n\nBrann gj\u00f8r endringer fra forrige kamp: Rodolph Austin er tilbake etter hodeskaden han p\u00e5dro seg 2. p\u00e5skedag. Han starter sentralt p\u00e5 midtbanen sammen med Kristoffer Barmen. Fredrik Nordkvelle begynner dermed kampen p\u00e5 benken.\n\nAvspark er klokken 19. Kampen kan du se direkte her p\u00e5 BA.no, eller du kan f\u00f8lge v\u00e5r liverapport.\n\nDette er Branns startellever:\n\n  - Piotr Leciejewski\n  - Birkir S\u00e6varsson\n  - Zsolt Korcsm\u00e1r\n  - Lars Grorud\n  - Erdin Demir\n  - Rudy Austin\n  - Kristoffer Barmen\n  - Amin Askar\n  - Fredrik Haugen\n  - Bentley\n  - Kim Ojo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99f46a90-1daf-4977-9f54-a8cfefc2c5c9"}
+{"url": "http://villmarkstausa.blogspot.com/2011/08/mkkavr-og-innepyssel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:10Z", "text": "Ingun  kl.09.24 \n\nonsdag, august 10, 2011              \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLykkeliten sa...\n\nNydelig tapet\\!  \nBlir spennende \u00e5 se n\u00e5r alt er ferdig, og det var ikke dumt \u00e5 bruke tapetrestene i skapet.  \n  \nLykke til videre i arbeidet.  \n  \nKlem Lykkeliten\n\n 10. august 2011 kl. 19:29    \n\n\n\n\n\nsigrid sa...\n\nDu er dyktig\\!  \nAkkurat no skin sola, s\u00e5 eg burde springe ut... men det er S\u00c5 kaldt..\n\n 10. august 2011 kl. 20:16    \n\n\n\n\n\nIgi sa...\n\nS\u00e5\u00a8fin tapet\\! Veldig lurt \u00e5 bruke restene i Ikea skapet.  \nKlem\n\n 10. august 2011 kl. 20:24    \n\n\n\n\n\nHeisan. No har eg kikka tibake p\u00e5 tidlegare innlegg. Mykje vakkert \u00e5 sj\u00e5. Tapeten likte eg spesielt godt. Fine roser, konfirmant og mamma. Ha det godt og h\u00e5per p\u00e5 ein fin ettersommer.\n\n 10. august 2011 kl. 21:37    \n\n\n\n\n\n 10. august 2011 kl. 23:53    \n\n\n\n\n\nTonemor sa...\n\nS\u00e5 nydelig et tapet. S\u00e5 lurt med det skapet.  \nkos deg masse  \nKlem Tone\n\n 11. august 2011 kl. 09:30    \n\n\n\nFr\u00f8ken Fjols sa...\n\nS\u00e5 flink du er \\! :-))\n\n 11. august 2011 kl. 09:53    \n\n\n\n\n\nFjellets datter sa...\n\nDet ble kjempeflott, b\u00e5de p\u00e5 veggen og i skapet\\!  \nKlem fra Kristin\n\n 11. august 2011 kl. 12:07    \n\n## Bes\u00f8k siden 5 mai 2009\n\n    \n\nDen beste m\u00e5ten \u00e5 holde p\u00e5 de man elsker er med \u00e5pne armer....\n\n    \n\n## Blopp\n\n  \n\n  \nLangtur over flere dager. Slik feiret vi og hundene p\u00e5ske..\n\n    \n\n## 2013 Vindfang\n\n  \nI november maler og tapetserer jeg dette lille rommet. Sambo snekrer hyller.\n\n    \n\n## 2013 Gang\n\n  \nPusser opp gangen i nov/desember. Maler allt i eggehvitt\n\n## Jeg har f\u00e5tt en rose\n\n  \nFra Strikkebesta i bloggverda. TAKKER;-)\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c6d7db6-67c2-4ca4-94b1-e7d8bcd4dbd0"}
+{"url": "http://docplayer.me/494244-Forsikringsvilkar-for-norske-boligbyggelag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:06Z", "text": "# Forsikringsvilk\u00e5r for Norske Boligbyggelag\n\n4 \\[ GENERELLE VILK\u00c5R VILK\u00c5R NR \\] Vilk\u00e5r av \\[ Side 4 \\] med 1 ukes varsel dersom det foreligger svik i forbindelse med skadeoppgj\u00f8ret, se FAL 8-1, eller Selskapet kan ogs\u00e5 si opp l\u00f8pende forsikring i samsvar med reglene i FAL 3-3, eller 12-4 med 2 m\u00e5neders varsel dersom: det foreligger brudd p\u00e5 sikkerhetsforskrifter eller andre ansvarsbegrensende forutsetninger bruken av forsikringsgjenstanden eller sikredes virksomhet endres p\u00e5 en m\u00e5te som inneb\u00e6rer at selskapet ikke ville overtatt forsikringen om det nye forholdet hadde foreligget p\u00e5 tegningstidspunktet det er inntruffet skade, og oppsigelse er rimelig. 6. Oppgj\u00f8r n\u00e5r forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden Hvis forsikringen opph\u00f8rer i forsikringstiden godskrives forsikringstakeren overskytende premie. Beregningen foretas etter 'Premieberegningsregler ved opph\u00f8r' som kan f\u00e5s ved henvendelse til selskapet. Se FAL 3-5 og Fornyelse av forsikringen Forsikringen som gjelder for ett \u00e5r eller mer fornyes for ett \u00e5r om gangen fra utl\u00f8pet av forsikringstiden hvis forsikringsforholdet ikke er sagt opp. 8. Lovlig interesse Forsikringsavtalen omfatter kun lovlig interesse som kan verdsettes i penger. 9. Vinningsforbud Forsikringen skal ikke f\u00f8re til vinning, men skal bare erstatte tap som virkelig er lidt innenfor rammen av forsikringsavtalen. Forsikringssummen er intet bevis for tingens eller interessens verdi. 10. Forsikringsavtaleloven og Lovvalg For forsikringsavtalen gjelder ogs\u00e5 Forsikringsavtaleloven av (FAL). Norsk lovgiving gjelder for forsikringsavtalen i den utstrekning dette ikke er i strid med lov nr. 111 av 27. november 1992 om lovvalg i forsikring, eller det er gjort annen avtale. 11. Verneting Tvister etter forsikringsavtalen avgj\u00f8res ved norsk domstol, med mindre det er i strid med ufravikelige regler i gjeldende lovgivning, eller det er gjort annen avtale. 12. Valuta Premiebel\u00f8p, forsikringssummer, erstatningsbel\u00f8p m.v. som springer ut av forsikringsavtalen, regnes i norske kroner (NOK) dersom ikke annet fremg\u00e5r av vilk\u00e5r eller forsikringsbevis. Forsikringen begynner og slutter kl S\u00e6rlig begrensning for tidsfeil i databehandlingsfunksjon Forsikringen dekker ikke skade, kostnad, ansvar eller tvist som direkte eller indirekte er for\u00e5rsaket av eller st\u00e5r i sammenheng med tidsfeil i databehandlingsfunksjonen. Med tidsfeil menes feil eller forstyrrelser p\u00e5 grunn av: en bestemt tidsangivelse eller overgang fra et tidspunkt til et annet en bestemt tidsperiode eller overgang fra en tidsperiode til en annen en bestemt kalenderdato eller overgang fra en dato til en annen. Med databehandlingsfunksjon menes komponent eller funksjon i enhet for elektronisk behandling av data, inkludert maskinvare og dataprogrammer i datamaskin eller mikroprosessor og s\u00e5kalt innebygget elektronikk. Nevnte unntak gjelder likevel ikke: personskade eller d\u00f8dsfall eller erstatningsansvar for slike skader \\[ Side 4 \\]\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n16 \\[ Side 16 \\] 4. Skadeoppgj\u00f8r ytelser 4.1. D\u00f8dsfall. Har ulykkesskaden medf\u00f8rt d\u00f8den innen 1 \u00e5r, betales d\u00f8dsfallerstatning med den forsikringssum som er nevnt i E Ulykke pkt. 1. Eventuell invaliditetserstatning som m\u00e5tte v\u00e6re betalt for samme skade kommer til fradrag. D\u00f8r den forsikrede av annen \u00e5rsak innen 1 \u00e5r etter at ulykkesskaden inntraff, betales ikke d\u00f8dsfallerstatning. Med mindre annet er avtalt, tilfaller d\u00f8dsfallerstatningen forsikredes ektefelle, subsidi\u00e6rt arvinger etter lov eller testament. Se for\u00f8vrig FAL kap Invaliditet. Har ulykkesskaden innen 3 \u00e5r medf\u00f8rt medisinsk invaliditet som antas \u00e5 bli livsvarig, skal det betales invaliditetserstatning. For fullstendig medisinsk invaliditet betales hele forsikringssummen, for delvis invaliditet, en tilsvarende mindre del av den. D\u00f8r den forsikrede senere enn 1 \u00e5r etter at ulykkesskaden inntraff, betales invaliditetserstatning forutsatt at det m\u00e5 antas at skaden ville ha medf\u00f8rt livsvarig medisinsk invaliditet. D\u00f8r den forsikrede innen 1 \u00e5r etter at ulykkesskaden inntraff, betales ikke invaliditetserstatning. Med mindre annet er avtalt tilfaller invaliditetserstatningen forsikrede Beregning av invaliditetsgrad. Den varige og skadebetingede medisinske invaliditet skal fastsettes av spesialist/lege i.h.t. den p\u00e5 skadedagen gjeldende invaliditetstabell fra Sosial- og helsedepartementet (forskrift til lov om folketrygd 13 17, 2.ledd) Invaliditetsskala. Ved fastsettelse av invaliditetsgrad skal det ikke tas hensyn til yrke, individuelle anlegg eller sosial stilling. Ved redusert syn fastsettes invaliditetsgraden skj\u00f8nnsmessig p\u00e5 grunnlag av synsstyrken med korrigerende glass. Ved redusert h\u00f8rsel fastsettes invaliditetsgraden skj\u00f8nnsmessig p\u00e5 grunnlag av h\u00f8reevnen ved bruk av h\u00f8reapparat. Erstatningen skal fastsettes etter den medisinske invaliditetsgrad som m\u00e5 antas \u00e5 bli den endelige. Erstatning for en og samme skade kan ikke overstige 100 % selv om flere lemmer eller organer er skadet Invaliditetsvurdering ved tidligere nedsatt funksjonsevne. Tap eller skade p\u00e5 lem eller organ som var fullstendig ubrukbart f\u00f8r ulykkesskaden inntraff, gir ikke rett til erstatning. Var et lem eller organ tidligere delvis tapt eller ubrukbart, gj\u00f8res det tilsvarende fradrag n\u00e5r invaliditetsgraden skal bestemmes Invaliditetsvurdering ved annen invaliditet. I andre tilfelle av invaliditet skal invaliditetsgraden fastsettes skj\u00f8nnsmessig, idet de prosentsatser som er anf\u00f8rt i tabellen i pkt skal tjene som veiledning. Ved invaliditet i de organer eller lemmer som er nevnt, danner tabellens satser under enhver omstendighet grensen for selskapets erstatningsplikt Vansirende skader/tannskader. Skade som utelukkende virker vansirende, samt tannskader gir ikke rett til invaliditetserstatning Invaliditetsvurdering/erstatningsutbetaling. Invaliditetsgraden vurderes 1 \u00e5r etter at ulykkesskaden inntraff. Erstatningen forfaller til betaling p\u00e5 \u00e5rsdagen for skaden. Mener noen av partene at invaliditetsgraden kan forandre seg, kan det kreves at endelig oppgj\u00f8r utst\u00e5r, dog ikke lenger enn 3 \u00e5r for voksne og 5 \u00e5r for barn under 20 \u00e5r, etter at ulykkesskaden inntraff. Den forsikrede er pliktig til \u00e5 la seg unders\u00f8ke av den lege som selskapet utpeker. Hvis den forsikrede ikke oppfyller denne forpliktelse, kan selskapet stoppe enhver utbetaling av erstatning. Unders\u00f8kelsen betales av selskapet. \\[ Side 16 \\]\n\n\n\n17 \\[ Side 17 \\] Kan det antas at tilstanden ville bli bedret ved operasjon eller annen behandling, og den forsikrede uten rimelig grunn vegrer seg for \u00e5 underkaste seg slik behandling, skal det likevel ved fastsettelse av den endelige medisinske invaliditetsgrad tas hensyn til den mulighet for bedring som slik behandling kan antas \u00e5 ville ha medf\u00f8rt Behandlingsutgifter. Gjelder kun for personer som er medlem av Norsk Folketrygd. Hvis ulykkesskaden innen 2 \u00e5r fra skadedagen medf\u00f8rer n\u00f8dvendige utgifter til behandling, erstattes f\u00f8lgende utgifter med inntil 5 % av forsikringssummen ved invaliditet: lege og tannlege. Tannskade som f\u00f8lge av spising er unntatt. forbindingssaker og medisin foreskrevet av lege eller tannlege. proteser. behandling og opphold i sykehus samt fysikalsk behandling n\u00e5r den er foreskrevet av lege. reise til og fra hjemstedet for behandling som nevnt ovenfor. Erstatningen begrenses til utgifter med rimeligste transportmiddel n\u00e5r en tar hensyn til forsikredes tilstand. Utgifter til opphold/behandling i private sykehus eller hos privatpraktiserende leger uten offentlig driftstilskudd erstattes ikke, heller ikke utgifter til opphold i hotell, rekonvalesenthjem e.l. Forsikrede plikter \u00e5 legge frem legitimert oppgave over utgifter som kreves erstattet og har bare krav p\u00e5 erstatning for den del av utgiftene som overstiger det som kan kreves fra annet hold. F. Avbestilling Sikkerhetsforskrifter se punkt Hva dekningen omfatter Dekningen omfatter annulleringsomkostninger som p\u00e5f\u00f8res sikrede i henhold til fastlagte bestemmelser av transport\u00f8r, reisearrang\u00f8r, hotell eller utleier av hytte/rom ved avbestilling av reise eller leieforhold. Dekningen gjelder bare avbestilling som foretas f\u00f8r reisens avreisetidspunkt/leieforholdets planlagte begynnelsestidspunkt. 2. Hvilke avbestillinger selskapet erstatter og begrensninger som gjelder: 2.1. Selskapet erstatter annulleringsomkostninger n\u00e5r avbestillingen skyldes: plutselig alvorlig sykdom, akutt forverring av kronisk lidelse, ulykkesskade eller d\u00f8d som rammer sikrede, sikredes eneste reiseledsager eller sikredes/sikredes eneste reiseledsagers n\u00e6rmeste familie i Norden etter at bestillingen av reisen/leieforholdet er foretatt. Som reiseledsager regnes den person som enten er p\u00e5f\u00f8rt samme reisebevis eller billett som den sikrede, eller som har inntegnet seg til reisen sammen med denne i den hensikt at reisen skal foretas i fellesskap. Som n\u00e6rmeste familie regnes ektefelle/samboer, barn og barnebarn, foreldre og besteforeldre, s\u00f8sken, svigerforeldre, svigerbarn, svoger og svigerinne. \u00c5rsak til avbestillingen pga sykdom/skade m\u00e5 v\u00e6re attestert av lege. skade p\u00e5 ting i sikredes bopel, forretning eller kontor inntruffet etter at bestillingen av reisen/leieforholdet er foretatt og som n\u00f8dvendiggj\u00f8r sikredes n\u00e6rv\u00e6r. Selskapets godkjennelse m\u00e5 innhentes p\u00e5 forh\u00e5nd Erstatningen for annulleringsomkostninger som p\u00e5dras som f\u00f8lge av samme hendelse eller ved samme reise, er begrenset til: kr pr. sikret, kr samlet n\u00e5r flere enn 3 sikrede reiser sammen. Innenfor samme forsikrings\u00e5r kan erstatningen etter denne dekningen maksimalt utgj\u00f8re kr i alt for de sikrede. Erstatningen vil ogs\u00e5 bli gitt for medforsikret barn dersom foreldrene har krav p\u00e5 erstatning etter disse bestemmelsene. \\[ Side 17 \\]\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3147ab8-f9ab-4604-b1e5-f4f637d1ceee"}
+{"url": "http://tidogrom.blogspot.com/2012/01/siste-sndag-med-adelsteen-tandberg-pa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:32:07Z", "text": " \n\n## torsdag 26. januar 2012\n\n### Siste s\u00f8ndag med Adelsteen & Tandberg p\u00e5 H\u00e5logatun\n\n**Adelsteen Normann Stiftelsen & Tandbergerne** har s\u00f8ndags\u00e5pent hus p\u00e5 H\u00e5logatun for siste gang i januar. Etter en rolig f\u00f8rste \u00e5pningsdag fikk de p\u00e5f\u00f8lgende to s\u00f8ndagene et kjempebes\u00f8k. Til tider trangt om plassen, men alle fikk b\u00e5de se & h\u00f8re mye interessant.  \n  \n\u00a0***H\u00e5logatun*** er den gamle fylkesmannsboligen, en flott hvitmalt 1920-talls villa i Reinslettveien 1, like ved Politihuset i Bod\u00f8. Her finner du over 30 malerier av Adelsteen Normann, & en stor samling av S\u00f8lvsuper- & Huldra-radioer, samt b\u00e5ndopptakere. \u00c5pent fra kl 12 til kl 15.  \n\u00a0  \nBod\u00f8s to st\u00f8rste s\u00f8nner ble ber\u00f8mte i hvert sitt \u00e5rhundre, & begge var i sin samtid internasjonalt kjent for sine produkter.\u00a0  \n  \n\u00a0Landskapsmaleren ***Eilert Adelsteen Normann*** ble f\u00f8dt i 1848 p\u00e5 V\u00e5g\u00f8ya i Bod\u00f8. Han vokste opp i en velst\u00e5ende familie, faren drev et handelshus & var jekteskipper. 20 \u00e5r gammel br\u00f8t han med forventingene & dro til Tyskland der han utdannet seg innen landskapsmaleri. Han var den f\u00f8rste fra Nord-Norge som tok slik utdannelse. I sin tid var han verdensber\u00f8mt, & kunstneren ble keiser Wilhelm II's venn & bosatt i D\u00fcsseldorf & Berlin. Men somrene tilbrakte han i Nord-Norge & p\u00e5 Vestlandet.  \n  \n  \n ***Vebj\u00f8rn Tandberg*** ble f\u00f8dt i Bod\u00f8 i 1904. Samme \u00e5r flyttet familien inn i Bod\u00f8s vakreste hus \u2013 Tandbergg\u00e5rden med t\u00e5rn ved byens torg. Han utdannet seg til elektroingeni\u00f8r ved NTH i Trondheim & grunnla Tandbergs Radiofabrikk i Oslo i 1933.  \n  \n\n|                                                                                                           |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                            *Bod\u00f8 torg ca 1910*                                            |\n\nM\u00f8tte Normann & Tandberg noen gang hverandre? Vi vet ikke med sikkerhet, men Adelsteen var i Bod\u00f8 flere ganger i l\u00f8pet av Vebj\u00f8rns oppvekts. Ut fra Tandbergfamiliens posisjon er det h\u00f8yst sannsynlig at maleren bes\u00f8kte kj\u00f8pmann V.O.Tandberg & hans butikk. Et Bod\u00f8bes\u00f8k av en s\u00e5 stor kjendis har nok unge Vebj\u00f8rn f\u00e5tt med seg.  \n  \n\n \nTandbergerne har utstilling & tilholdssted p\u00e5 H\u00e5logatun & viser en forholdsvis komplett serie S\u00f8lvsupere. Huldraer & b\u00e5ndopptakere har de ogs\u00e5 mange av.  \nDet er satt opp et \"verksted\" med mye verkstedutstyr, & en del komponenter/\u00e5pne apparater vil v\u00e6re p\u00e5 plass.  \n  \n\n|                                                                                                                        |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                   *Fra en tidligere omvisning, uten gallerisl\u00f8yfa.*                                    |\n\nS\u00f8ndag 29. januar vil jeg, med tversover,\u00a0 k\u00e5sere om ***Eilert Adelsteen Normanns liv & kunst*** ***kl 13 & kl 14.*** Tid ca 3/4 time. Hvorfor ble Normann maler & hva kjennetegner hans kunstnerstil? Vennskapet med store & sm\u00e5, fra keiser Wilhelm II til nordnorske malerstudenter. Denne siste s\u00f8ndagen viser vi ogs\u00e5 Gunnar Bergs & Adelsteen Normanns to malerier fra Bod\u00f8 havn. Kom & h\u00f8r historien om de tre malerne som jobbet i lag sommeren 1891 eller 1892.  \n\u00a0  \nAlle hjertelig velkommen. Benytt anledningen til et kunstnerisk m\u00e5l for s\u00f8ndagsturen.\n\nViggers  kl. \n\n10:00              \n\n    \n\n## Viggo Eide\n\n\n\n  - Viggers  \n    ... en kultur- & lokalhistorisk interessert fyr, f\u00f8dt i 1955, opptatt med jobb, familie & fritidsinteresser. Driver mye med slektsforskning. Det har blitt lite fokus p\u00e5 egen slekt de siste \u00e5ra, men bidrar gjerne til \u00e5 hjelpe andre. Leder h.v. i DIS-Salten Slektshistorielag (1999-2012). Leder h.v. i Adelsteen Normann Stiftelsen (2002-2012), sittet i styret for Nordlandsmuseet/Bod\u00f8 museum siden 1991. Med andre ord en *kulturbyr\u00e5krat.*\n\n## Knytt deg til mitt kvitter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfbad6cd-1ec8-449d-b698-2167efc3adf3"}
+{"url": "http://l0ve.blogg.no/1482592311_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00131-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:40Z", "text": "Hei fininger - og god jul\u00a0\u2665 I skrivende stund er det full sving her hjemme med matlaging og plassering av julegaver - straks kommer hele familyn over p\u013a julemiddag. Gleder meg\\! I g\u013ar ble det ribbemiddag her hjemme etter jobb, f\u0159r vi ringet inn jula tradisjon tro - Hjelp det er juleferie. Vet ikke hvor mange \u013ar p\u013a rad vi har sett den n\u013a, men den er like morsom hvert \u013ar alts\u013a\\! Livets film, si\n\nI dag ble det noen timer jobbing noe som faktisk var veldig koselig, f\u0159r vi jobbet oss gjennom julaften-stoppene v\u013are. Hadde NADA julestemning tidligere i uka, men n\u013ar jeg kom hjem til julepyntet hus, tre og julestr\u0159mpe ble det andre boller. Holdt visst ikke med det mini-plastikktreet mitt hjemme i leiligheten. H\u013aper alle koser seg i kveld med kjente og kj\u0107re\u00a0\u2665\u00a0\u2665 Jeg har startet s\u013avidt \u013a jobbe med Q\\&A-videoen i dag, satser p\u013a \u013a ferdigstille den i morgen\\!\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n**God jul kj\u0107re dere s\u013a snakkes vi i morgen\u00a0\u2665 KLEM**\n\n  - 24.12.2016 kl.16:11\n#### Patty\n\n24.12.2016 kl.16:37\n\nGod Jul og et Godt nytt\u013ar.  \n  \nJeg h\u013aper du f\u013ar noen fine geaver.\n\n\n#### erica mohn kvam\n\n24.12.2016 kl.23:47\n\nAnonym: nakd\\!\n\n\n\n#### \n\n25.12.2016 kl.01:54\n\nkoselige julebilder. God jul.\n\n#### \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e8d68ec-567e-4cd7-9c62-d6181add1f1c"}
+{"url": "http://leger-uten-grenser.no/Stoett-oss/Skattefradrag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:12Z", "text": "# Leger Uten Grenser\n\n# Skattefradrag\n\nB\u00e5de privatpersoner og bedrifter som gir gaver til Leger Uten Grenser har rett p\u00e5 skattefradrag for sine gaver.\u00a0\n\n\u00a0\n**2016**: Fra og med 2016 er maksbel\u00f8pet for skattefradrag \u00f8kt til 25.000,- kr. Det vil si at man vil f\u00e5 skattefradrag p\u00e5 25% for gaver p\u00e5 mellom 500,- og 25.000,- i l\u00f8pet av kalender\u00e5ret 2016.\n\n  \n**Innhenting av f\u00f8dselsnummer**\n\nLeger Uten Grenser melder automatisk inn alle gaver til Skattedirektoratet, da vi anser det som i v\u00e5re giveres beste interesse \u00e5 motta skattefradrag. For \u00e5 rapportere inn gaver m\u00e5 vi ha f\u00f8dselsnummer til v\u00e5re givere. I begynnelsen av hvert kalender\u00e5r innhenter vi derfor f\u00f8dselsnumre fra Evry, som har konsesjon fra Sentralkontoret for Folkeregistrering til \u00e5 gj\u00f8re dette. Vi innhenter ikke f\u00f8dselsnummer dersom vi ikke er helt sikre p\u00e5 at opplysningene fra Evry samsvarer 100% med de vi har i v\u00e5r database, s\u00e5 ta gjerne kontakt med oss p\u00e5 e-post: email@example.com eller telefonnummer 08898 - s\u00e5 vi er helt sikre p\u00e5 at vi har riktige oopplysninger. \u00a0\n\n\u00a0\nDersom du ikke \u00f8nsker at vi skal innhente ditt f\u00f8dselsnummer, og dermed heller ikke \u00f8nsker skattefradrag, vennligst ta kontakt med oss og gi beskjed. Alle tilbakemeldinger om skattefradrag kan sendes til oss p\u00e5 firstname.lastname@example.org, eller gjennom v\u00e5r giverservicetelefon: 08898.\u00a0\n\n\u00a0\n**Send f\u00f8dselsnummer p\u00e5 SMS**\n\nSend kodeord SKATT og ditt f\u00f8dselsnummer (11 siffer) til 2177. Eksempel: SKATT DDMM\u00c5\u00c5PPPPP til 2177.\n\n\u00a0\n**\u00c5rsoppgave**\n\nI begynnelsen av hvert \u00e5r sender vi ut \u00e5rsoppgave over fjor\u00e5rets gaver til alle v\u00e5re givere. Dette er vi p\u00e5lagt av Skattedirektoratet. \u00c5rsoppgaven inneholder informasjon om alle gaver du har gitt til oss i l\u00f8pet av det foreg\u00e5ende kalender\u00e5r.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u00e5 lenge vi har f\u00f8dselsnummeret ditt, g\u00e5r innmeldingen av gaver automatisk. Gavebel\u00f8p kommer ferdig utfylt p\u00e5 selvangivelsen.\u00a0\n\n\u00a0\n\nHar du ikke f\u00e5tt \u00e5rsoppgaven? Det kan v\u00e6re at vi har feil adresse til deg. Ta kontakt med Giverservice p\u00e5 telefon 08898, eller email@example.com.\u00a0\n\n\u00a0\nMangler gavebel\u00f8pet p\u00e5 din selvangivelse? Det kan v\u00e6re at vi mangler f\u00f8dselsnummer eller organisasjonsnummer. Ta kontakt med Giverservice p\u00e5 telefon 08898, eller firstname.lastname@example.org.\u00a0\n\n\u00a0\n**Bursdag, bryllup eller begravelse/bisettelse**\n\nSkattefradrag for gaver gitt i forbindelse med bursdag, bryllup eller begravelse/bisettelse g\u00e5r alltid til jubilant, brudepar eller n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. Dette er fordi gaven i utgangspunktet ble gitt til en av disse, og deretter videre til oss. Vi anser derfor jubilant, brudepar eller n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende som giver.\u00a0\n\n\u00a0\n**Innsamlinger**\n\nInnsamlinger, uansett type, er ikke fradragsberettiget. \u00c5 samle inn penger inneb\u00e6rer at en rekke andre mennesker har bidratt, og det blir da feil \u00e5 gi skattefradrag til initiativtaker for hele bel\u00f8pet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d9d3ee9-6ba8-498c-9f65-cbf59d5cbfe2"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_rookie-reading-lene-syversen-9788249215850", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:10Z", "text": "| Forfatter:    | Lene Syversen       |\n| Innbinding:   | Heftet              |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014                |\n| Antall sider: | 48                  |\n| Illustrat\u00f8r:  | Kristensen, Thor W. |\n| Forlag:       | Gan Aschehoug       |\n| Spr\u00e5k:        | Nynorsk / Bokm\u00e5l    |\n| ISBN/EAN:     | 9788249215850       |\n\n##### Omtale Rookie reading\n\n Boken er bygget over samme lest som Active Reading, men inneholder flere og bedre tekster, gjennomtenkte oppgaver og flotte tegninger\\! Her f\u00e5r du et enkelt og forst\u00e5elig opplegg b\u00e5de for l\u00e6rer og elev.  \nBoka inneholder 21 tekster i ulike sjangre. Til tekstene er det b\u00e5de oppgaver hvor svaret hentes direkte fra teksten og oppgaver som krever at elevene leser \"mellom linjene\". Arbeid med vokabular er ogs\u00e5 ivaretatt gjennom egne oppgaver til hver tekst.  \nRookie Reading er beregnet p\u00e5 ca 3. - 4. trinn, men ogs\u00e5 aktuell for tilpasset oppl\u00e6ring oppover p\u00e5 trinnene.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34c7cc0f-f822-4137-b312-296c809e4b31"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Loppa_(%C3%B8y)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:00Z", "text": "70\u00b021\u203213\u2033N 21\u00b025\u203231\u2033\u00d8Koordinater: 70\u00b021\u203213\u2033N 21\u00b025\u203231\u2033\u00d8\n\n**Loppa** (nordsamisk: *L\u00e1hppi*) er ei \u00f8y i Loppa kommune i Finnmark. \u00d8ya ligger i vestre del av kommunen, ved Lopphavet, vest for \u00f8ya Silda.\n\n\u00d8ya Loppa var tidligere senter i kommunen, og et viktig fiskev\u00e6r. S\u00f8r p\u00e5 \u00f8ya ligger Loppa kirke fra 1953. I dag er det bare 1-2 fastboende igjen p\u00e5 \u00f8ya.^(\\[1\\])\n\nP\u00e5 \u00f8ya finnes et sj\u00f8fuglreservat, som ble opprettet i 1983.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c847ef9-1d67-471d-acc1-34e06acb00af"}
+{"url": "http://docplayer.me/373221-Preparatomtale-1-legemidlets-navn-androcur-50-mg-tabletter-2-kvalitativ-og-kvantitativ-sammensetning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:51Z", "text": "2 Barn og ungdom Androcur er ikke anbefalt til barn og ungdom under 18 \u00e5r p\u00e5 grunn av manglende data vedr\u00f8rende sikkerhet og effekt. Androcur skal ikke gis f\u00f8r avsluttet pubertet siden en u\u00f8nsket innflytelse p\u00e5 lengdevekst og p\u00e5 de fortsatt ustabile endokrine funksjonene ikke kan utelukkes. Geriatriske pasienter Det foreligger ingen data som indikerer at dosejustering er n\u00f8dvendig hos eldre pasienter. Pasienter med nedsatt leverfunksjon Androcur er kontraindisert hos pasienter med leversykdom (dvs. s\u00e5 lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normaliserte). Pasienter med nedsatt nyrefunksjon Det foreligger ingen data som indikerer at dosejustering er n\u00f8dvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon Kontraindikasjoner - Overf\u00f8lsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene - Leversykdommer - Dubin-Johnsons syndrom, Rotors syndrom - Tidligere eller eksisterende levertumor - Tidligere eller eksisterende meningeom - Kakektiske tilstander (med unntak av inoperabel prostatacancer) - Vedvarende alvorlige depresjoner - Tidligere eller eksisterende tromboembolisk sykdom - Alvorlig diabetes med karforandringer - Sigdcelleanemi 4.4. Advarsler og forsiktighetsregler Lever Direkte levertoksisitet, inkludert gulsott, hepatitt og leversvikt er sett hos pasienter som er behandlet med Androcur. Ved doser p\u00e5 100 mg og h\u00f8yere har tilfeller med fatalt utfall blitt rapportert. De fleste rapporterte fatale tilfellene var hos menn med fremskreden prostatacancer. Toksisitet er doseavhengig og utvikles vanligvis flere m\u00e5neder etter at behandlingen har startet. Leverfunksjonstester b\u00f8r utf\u00f8res f\u00f8r behandling, med regelmessige intervaller under behandling, og hvis symptomer p\u00e5 eller mistanke om levertoksisitet oppst\u00e5r. Ved bekreftet levertoksisitet b\u00f8r Androcur seponeres, med mindre levertoksisiteten har andre \u00e5rsaker, f.eks. metastatiske sykdommer, der behandling med Androcur kun b\u00f8r fortsette dersom fordelen med behandlingen er st\u00f8rre enn risikoen. Etter bruk av Androcur er det i sv\u00e6rt sjeldne tilfeller sett godartede og ondartede levertumorer som kan f\u00f8re til livstruende intraabdominal bl\u00f8dning. Dersom alvorlige plager i \u00f8vre abdomen, leverforst\u00f8rrelse eller tegn p\u00e5 intraabdominal bl\u00f8dning oppst\u00e5r, b\u00f8r levertumor tas med i betraktning ved differensialdiagnostikk. Meningeom Tilfeller av meningeom (single og multiple) er sett i forbindelse med langvarig bruk (flere \u00e5r) av cyproteronacetat ved doser p\u00e5 25 mg/dag eller h\u00f8yere. Dersom pasienten som behandles med Androcur f\u00e5r diagnosen meningeom, m\u00e5 behandlingen med Androcur avsluttes (se pkt. 4.3). 2\n\n.\")\n\n\n\n5 lever og galleveier Hud- og underhudssykdom mer Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Lidelser i kj\u00f8nnsorganer og brystsykdommer Generelle lidelser og reaksjoner p\u00e5 administrasjonsste det Reversibel hemming av spermatogen ese et inkludert gulsott, hepatitt og leversvikt\\* ) Gynekomasti Utmattelse Hetetokter Svetting ) Se pkt \\* ) For mer informasjon, se pkt \\*\\* ) \u00c5rsakssammenheng med Androcur er ikke klarlagt. Utslett Osteoporo se Under behandling med Androcur svekkes kj\u00f8nnsdriften og potensen, og gonadefunksjonen hemmes. Disse endringene er reversible etter at behandlingen avbrytes. Ved behandling med Androcur over flere uker hemmes spermatogenesen som et resultat av den antiandrogene og antigonadotrope virkningen. Spermatogenesen gjenopprettes gradvis innen f\u00e5 m\u00e5neder etter avsluttet behandling. Androcur kan f\u00f8re til gynekomasti (noen ganger kombinert med \u00f8mme bryster) som vanligvis g\u00e5r tilbake etter at man har sluttet med legemidlet. I likhet med annen antiandrogen behandling, kan langvarig androgen undertrykking med Androcur f\u00f8re til osteoporose. Tilfeller av meningeom (single og multiple) er sett i forbindelse med langvarig bruk (flere \u00e5r) av cyproteronacetat ved doser p\u00e5 25 mg/dag eller h\u00f8yere (se pkt. 4.3 og 4.4). Den mest passende MedDRA-termen (versjon 8.0) er brukt til \u00e5 beskrive bestemte bivirkninger. Synonymer eller relaterte tilstander er ikke angitt, men b\u00f8r ogs\u00e5 tas med i betraktningen. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gj\u00f8r det mulig \u00e5 overv\u00e5ke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til \u00e5 melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gj\u00f8res via meldeskjema som finnes p\u00e5 nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Code 4.9. Overdosering Akutte toksisitetsstudier etter enkeltdoser viste at cyproteronacetat, virkestoffet i Androcur, kan klassifiseres som ikke-toksisk. Selv i tilfeller med feilaktig inntak av en dose som er flere ganger h\u00f8yere enn den anbefalte dosen forventes ingen risiko for forgiftning. 5\n\n\n\n6 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1. Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antiandrogener, usammensatte, ATC-kode: G03H A01 Androcur er et hormonpreparat med antiandrogen effekt. Under behandling med Androcur er kj\u00f8nnsdriften og potensen redusert og gonadefunksjonen er hemmet. Disse forandringene er reversible n\u00e5r behandlingen avsluttes. Cyproteronacetat hemmer kompetitivt virkningen av androgener i androgenavhengige m\u00e5lorganer, f.eks. beskytter det prostata fra effekten av androgener fra kj\u00f8nnskjertler og/eller binyrebarken. Cyproteronacetat har en svakt sentralisert hemmende effekt. Den antigonadotrope effekten f\u00f8rer til en reduksjon i testosteronsyntesen i testiklene og dermed reduseres testosteronkonsentrasjonen i serum. Den antigonadotrope effekten av cyproteronaceatat forsterkes ogs\u00e5 n\u00e5r forbindelsen kombineres med GnRh-agonister. Den initielle \u00f8kningen av testosteron for\u00e5rsaket av denne legemiddelgruppen nedsettes av cyproteronaceatat. Det er tidvis observert tendens til en svak \u00f8kning i prolaktinniv\u00e5ene ved h\u00f8ye doser med cyproteronacetat. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Etter peroral administrering er cyproteronacetat fullstendig absorbert innenfor et bredt doseintervall. Den absolutte biotilgjengeligheten av cyproteronacetat er nesten fullstendig (88 % av dosen). Distribusjon Inntak av 50 mg cyproteronacetat gir maksimal plasmakonsentrasjon p\u00e5 ca. 140 ng/ml etter ca. 3 timer. Deretter minsker plasmaniv\u00e5et i l\u00f8pet av et intervall p\u00e5 timer, med en terminal halveringstid p\u00e5 43,9 \u00b1 12,8 timer. Totalclearance av cyproteronacetat fra plasma er 3,5 \u00b1 1,5 ml/minutt/kg. Cyproteronacetat er nesten uten unntak bundet til plasmaalbumin. Ca. 3,5-4 % av den totale mengden er ubundet. Proteinbindingen er uspesifikk, og forandringer i niv\u00e5ene i kj\u00f8nnshormonbindende globulin p\u00e5virker derfor ikke cyproteronacetatets farmakokinetikk. Ut fra den lange halveringstiden i den terminale fordelingsfasen fra plasma (serum) og det daglige inntaket, kan det forventes akkumulering av cyproteronacetat i serum med en faktor p\u00e5 3 ved gjentatt daglig administrering. Metabolisme/Biotransformasjon Cyproteronacetat metaboliseres via ulike ruter, inkludert hydroksylering og konjugering. Hovedmetabolitten i humant plasma er 15 beta-hydroksyderivatet. Fase I-metabolisme av cyproteronacetat katalyseres hovedsakelig via cytokrom P450-enzymet CYP3A4. Eliminasjon 6\n\n\n\n7 En del av dosen utskilles uforandret med galle. Det meste av dosen utskilles som metabolitter i urin/galle i forholdet 3:7. Utskillelse via nyre og galle skjer med en halveringstid p\u00e5 1,9 dager. Metabolitter ble eliminert fra plasma med en lignende hastighet (halveringstid 1,7 dager) Prekliniske sikkerhetsdata Systemisk toksisitet Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert p\u00e5 konvensjonelle studier av toksisitet ved gjentatt dosering. I eksperimentelle unders\u00f8kelser ble det sett kortikosteroidliknende effekter p\u00e5 binyrene hos rotter og hunder ved h\u00f8ye doser, noe som kan indikere liknende effekter hos mennesker ved h\u00f8yeste anbefalte dose (300 mg/dag). Reproduksjonstoksisitet Reproduksjonstoksiske dyrestudier har vist feminisering av hannfostre. Liknende effekt p\u00e5 mennesker kan ikke utelukkes, selv om det ikke er sett hos nyf\u00f8dte gutter som har v\u00e6rt eksponert for cyproteronacetat in utero. Den midlertidige hemmingen av fertilitet hos hannrotter ved daglig oral behandling viste p\u00e5 ingen m\u00e5te at behandling med Androcur f\u00f8rte til skade p\u00e5 spermier som kunne gi misdannelser eller nedsatt fertilitet hos avkommet. Genotoksisitet og karsinogenitet Cyproteronacetat viste ikke gentoksiske egenskaper i konvensjonelle studier av gentoksisitet. Imidlertid er det sett dannelse av DNA-addukter (og en \u00f8kning i DNA-reparasjonsaktivitet) i leverceller fra rotter og aper, samt i nylig isolerte, humane leverceller. Niv\u00e5et av DNA-addukter i leverceller hos hund var sv\u00e6rt lavt. Adduktdannelsen i rotte og ape er sett ved systemiske eksponeringsniv\u00e5er tilsvarende det som kan forventes i mennesker ved det anbefalte doseregimet for cyproteronacetat. Videre er det sett \u00f8kt mutasjonsfrekvens i transgene rotter som var b\u00e6rere av et bakterielt gen med \u00f8kt detekterbarhet for mutasjoner. Det er ogs\u00e5 sett \u00f8kt insidens av fokale, mulig preneoplastiske leverlesjoner hvor cellul\u00e6re enzymer var endret hos hunnrotter. Unders\u00f8kelser av cyproteronacetats tumorigene potensiale hos gnagere viste ingen indikasjon p\u00e5 spesifikke tumorfremkallende egenskaper. Man m\u00e5 likevel ha i tankene at kj\u00f8nnssteroider kan fremme vekst av visse hormonavhengige vev og tumorer. Samlet foreligger det ingen data som tilsier at Androcur ikke kan brukes til mennesker dersom preparatet brukes i henhold til gitt indikasjon og doseanbefalinger. 6. FARMAS\u00d8YTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer laktosemonohydrat maisstivelse povidon 25 7\n\n\n\n PREPARATOMTALE 1 LEGEMIDLETS NAVN Zyx 3 mg sugetablett med mintsmak Zyx 3 mg sugetablett med sitronsmak 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En sugetablett inneholder 3 mg benzydaminhydroklorid som\n\n### Brannskader: Branns\u00e5ret skal f\u00f8rst renses, og deretter p\u00e5f\u00f8res kremen hele det affiserte omr\u00e5det i et 3-5 mm tykt lag.\n\n### Dosering Skinoren krem p\u00e5f\u00f8res to ganger daglig (morgen og kveld) p\u00e5 angrepne hudpartier og gnis forsiktig inn. Ca. 2,5 cm er nok til hele ansiktet.\n\n 1. LEGEMIDLETS NAVN Probecid 500 mg tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING \u00c9n tablett inneholder: probenecid 500 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM\n### Behandlingsomr\u00e5det vaskes med s\u00e5pe og vann og deretter t\u00f8rkes med h\u00e5ndkle e.l. f\u00f8r p\u00e5f\u00f8ringen.\n\n### Gravide kvinner b\u00f8r vaske hendene grundig f\u00f8r innf\u00f8ring av vagitorier (se pkt. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming for ytterligere anbefalinger).\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b187e4f0-0b0c-4a77-b4ea-b858ae1c73ee"}
+{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/gjester/ovnsbakt-entrecote/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:32Z", "text": "\n\n## Br\u00f8dsmulesti\n\n# Ovnsbakt entrec\u00f4te\n\n\nEn spennende rett med saftig, m\u00f8rt kj\u00f8tt og spenstig tilbeh\u00f8r. Retten er enkel \u00e5 lage n\u00e5r du skal ha gjester. Den godgj\u00f8r seg selv, mens du kan dekke bord og gj\u00f8re deg klar selv.\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n  - 1 kg entrec\u00f4te av storfe\n  - 4 dl steinsopp , eller annen sopp\n  - 7 stk sjalottl\u00f8k\n  - 2 stk gulrot\n  - 2 stk persillerot\n  - \u00b9\u2044\u2082 stk sellerirot\n  - 1 stk r\u00f8d paprika\n  - 2 stk hvitl\u00f8k\n  - 4 ss olivenolje\n  - 4 ss hakkede friske urter\n  - 2 dl hvitvin\n  - 1 ts salt\n  - \u00b9\u2044\u2082 ts nykvernet pepper\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1.  Sett stekeovnen p\u00e5 125 \u00b0C. Rens og del gr\u00f8nnsakene opp i litt grove biter. Dersom soppen er t\u00f8rket, halveres mengden, og legges i bl\u00f8t i ca. 1/2 time. Rens hvitl\u00f8kene, og la b\u00e5tene v\u00e6re hele.\n2.  Fres gr\u00f8nnsaker, sopp og hvitl\u00f8ksb\u00e5ter i stekepannen i 2 ss olivenolje i 3\u20134 minutter. Hell gr\u00f8nnsakene over i en ildfast form. Sl\u00e5 i hvitvin.\n3.  Gni kj\u00f8ttet inn med olivenolje, salt og pepper. Legg det opp\u00e5 gr\u00f8nnsakene, og str\u00f8 over de hakkede urtene. Stikk inn et steketermometer i kj\u00f8ttet og stek det hele\u00a0til kjernetemperaturen viser 65 \u00b0C (rosastekt).\u00a0Dette tar\u00a0ca.\u00a02,5 time.\n\nServer med en god potetmos.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b260d13e-8280-45bd-bd84-75c39e2bcfd3"}
+{"url": "http://bramat.no/trening/utholdenhet/1901-tips-til-langkjoring-med-joggesko", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:25Z", "text": "Lyst til \u00e5 jogge langt?\n\n\u00a0\u00c5 jogge er god utholdenhetstrening.\u00a0\n\nHele kroppen er med p\u00e5 \u00f8kten, pulsen \u00f8ker og du utfordrer b\u00e5de utholdenheten din, men ogs\u00e5 kroppskontroll og styrke.\u00a0\n\nIntervalltrening og korte, men intensive \u00f8kter er veldig in i disse dager, med god grunn.\u00a0\n\nLangkj\u00f8rings\u00f8kter med moderat puls, og dermed lengre varighet og lavere hastighet er ogs\u00e5 en del av utholdenhetstrening.\n\n#### Hvorfor langkj\u00f8ring?\n\nKroppen trenger variasjon og utfordring p\u00e5 trening for \u00e5 yte maksimalt, og restitusjon mellom t\u00f8ffe \u00f8kter er viktig. \u00c5 legge inn langkj\u00f8ring i l\u00f8petreningen er derfor lurt\\!\u00a0\n\nTrener man morderat innimellom vil kroppen f\u00e5 den hvilen den trenger, og formen vil nyte godt av dette.\u00a0\n\n\n\nTrening er relativt spesifikt, og vi blir gode p\u00e5 det vi trener p\u00e5. Er m\u00e5let \u00e5 l\u00f8pe langt, b\u00f8r vi ogs\u00e5 legge inn lengre l\u00f8peturer.\u00a0\n\n#### Langkj\u00f8ring er kjedelig\\!\n\nMange syns langkj\u00f8ring kan bli kjedelig, og l\u00f8peturene glir kanskje over i en blanding mellom langkj\u00f8ring og intervaller.\u00a0\n\nSkal du trene langkj\u00f8ring en dag, bestemmer du deg for hastighet og puls, og fullf\u00f8rer \u00f8kten etter planen.\u00a0\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 at turen blir kjedelig, og du mister fokus setter du deg m\u00e5l for \u00f8kten f\u00f8r start. For eksempel hvor langt du \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8pe, eller hvilken puls du skal ligge p\u00e5.\u00a0\n\nOm m\u00e5let er \u00e5 l\u00f8pe en viss distanse kan det v\u00e6re smart \u00e5 starte opptreningen p\u00e5 det niv\u00e5et du klarer \u00e5 fullf\u00f8re. For \u00e5 \u00f8ke distansen b\u00f8r \u00f8ktene fremover bli lengre og raskere for \u00e5 f\u00e5 resultater.\u00a0\n\n#### Styr pulsen\n\nPulsen er avgj\u00f8rende for \u00e5 klare \u00e5 holde ut p\u00e5 langturer.\u00a0\n\nDet mest optimale er \u00e5 bruke pulsklokke og prosent av makspuls, om du har tatt en makspuls.\n\nVet du ikke makspulsen din, men har pulsklokke, er det et godt tips \u00e5 \u00a0finne ut hvor hv\u00f8y puls du har n\u00e5r du begynner \u00e5 stivne av melkesyre. Legg deg under denne pulsen, alts\u00e5 moderat puls.\u00a0\n\nBruker du ikke pulsklokke kjenner du etter hvordan intensiteten kjennes, og pr\u00f8ver \u00e5 holde relativt jevn moderat puls hele \u00f8kten.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6e7265-72ac-4622-befb-e8b56a0a2f61"}
+{"url": "http://eub.no/nyheter/bra-kinobesok-i-hurdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:37Z", "text": "EIDSVOLL. Bes\u0159ket i \u013ar kommer til \u013a passere 7.500.\n\n  \n\\- Lokalbefolkningen er blitt flink til \u013a stille opp. Kinointeressen er blitt en helt annen etter at vi fikk en flott sal med 88 plasser i det nye skole- og kultursenteret. Der har vi et fint samarbeid med den lokale paintball-klubben som blant annet st\u013ar for kiosksalget, sier kinosjef Lise Lotte Solberg.\n\n  \n**1.100 BES\u0158KENDE**  \n\n\\- I \u013ar er det vist 30 forestillinger, og jeg regner med at vi passerer 1.100 bes\u0159kende. Det er en \u0159kning fra i fjor, og det er jeg veldig godt forn\u0159yd med, sier Solberg.\n\n  \n**FORESTILLINGER I ROMJULA**  \n\n\\- Det er Bygdekinoen som kj\u0159rer forestillinger i Hurdal, og det er en ordning som kinosjefen er sv\u0107rt forn\u0159yd med.\n\n\\- Vi f\u013ar ofte gode filmer, ogs\u013a premierefilmer. 20. januar skal vi v\u0107re med p\u013a Norges-premieren av filmen om Marcus og Martinus, fortelle Solberg.\n\nOgs\u013a i romjula blir det kinoforestillinger i Hurdal.\n\n\\- Vi skal ha to forestillinger tredje juledag. F\u0159rst viser vi barnefilmen Gubben og katten, og deretter familiefilmen Jul i Fl\u013aklypa, forteller Solberg.\n\n  \n\n\nPolitibil parkerte p\u013a HC-parkering: - Skal ikke forekomme, sier politimesteren \n\nJESSHEIM. Politipatruljen satte bilen p\u013a handikapparkeringen f\u0159r de gikk inn og kj\u0159pte kveldsmat, if\u0159lge tipser. - Skal ikke forekomme, sier politimester Jon Steven Hasseldal.\n\n\n\nEnorm rift om lukrative boligeiendommer p\u013a Jessheim: - Utbyggere l\u0159per p\u013a alle boliger i byen \n\nJESSHEIM. - Absolutt ikke uproblematisk, sier Erik Pr\u0159sch.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d742bbca-a8ee-4c4a-9efc-d911052e57d8"}
+{"url": "http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/svartjeneste", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:35Z", "text": "# Svartjeneste\n\n**Svartjenesten er opprettet for at nettstedets brukere skal kunne f\u00e5 svar p\u00e5 faglige sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til utvikling av fysisk l\u00e6ringsmilj\u00f8 i barnehage- og skoleanlegg. Tjenesten er ment som et supplement til nettportalen.**\n\nemail@example.com\u00a0 eller\u00a0firstname.lastname@example.org\u00a0  \neller henvende deg direkte til disse p\u00e5 telefon.\nSvartjenesten er en f\u00f8rstelinjetjeneste. Det legges vekt p\u00e5 snarest mulig \u00e5 etablere en dialog mellom r\u00e5dgiver og bruker slik at problemstillinger blir avklart og r\u00e5dgiver kan gi r\u00e5d om den videre fremgangsm\u00e5te, om ikke fullstendig svar kan gis ved f\u00f8rste samtale.\n\nKonferanse fysisk l\u00e6ringsmilj\u00f8 2016\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c2e180e-d115-4544-b627-afffa8e35763"}
+{"url": "http://moshonista.blogspot.com/2011/08/harlequin-who.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00227-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:21Z", "text": "    \n## l\u00f8rdag 27. august 2011\n\n### HARLEQUIN, WHO?\n\n  \nThe Raven Prince (2006)  \n - Elizabeth Hoyt  \n  \nModerne og dampende  \nvariasjon over Jane/Rochester.  \nEller historiske romanser som de kalles i disse dager.  \npst, ikke s\u00e5 mye som et kopparr p\u00e5 omslaget.  \n  \n  \n  \nJeg leser ikke mange engelske bokblogger. Det massive utvalget, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder b\u00f8ker, genre og blogger overvelder meg. Valgets kvaler og vissheten om at jeg aldri kommer til \u00e5 rekke \u00e5 lese, velge riktig, finne de beste og vite alt, er s\u00e5 deprimerende at jeg holder meg unna.  \n, men: jeg leser norske blogger og av og til ogs\u00e5 blogger som norske bloggere leser  \n, som denne gangen f\u00f8rte meg rett til denne boka, uten at jeg har anelse om hvem, hvor og hvorfor - pr\u00f8vde \u00e5 finne bloggen som tipset meg, men et googles\u00f8k p\u00e5 Hoyt viste at den er omtalt av 1000vis av engelske bokblogger  \n\\- og ogs\u00e5 dypt elsket.  \nNeste \u00e5r: Skal jeg lese mer flere utenlandske blogger, s\u00e5 tips?  \n  \n  \nThe Raven Prince   \ner Hoyts debut og den f\u00f8rste i en kvartett kalt The Princess Triology, 3 romaner og ei novelle. Typisk er at historien f\u00f8lger et eventyr som er sitert i korte utdrag f\u00f8r hvert kapittel. N\u00e5 aner jeg ikke hva gitte eventyr heter p\u00e5 norsk, men det er kjent og jeg har lest det f\u00f8r.   \nUng s\u00f8ster gifter seg av plikt med en ravn, som viser seg og v\u00e6re styrtrik og erstattes av vakker prins om natta, s\u00f8strene blir sjalu, \u00f8delegger, ravneprinsen forsvinner og den unge, gode m\u00e5 lete forever, vel nesten forever. Anyone?  \n  \nHadde det ikke v\u00e6rt for skaml\u00f8s spoiling hadde jeg aldri kj\u00f8pt denne boka, derfor flommer jeg, fjernt fra normal tilbakeholdenhet, over av detaljer.  \n1700s. Den unge, intelligente men alminnelige utseende enken krangler seg til sekret\u00e6rjobb hos den kopparrete adelsmannen, kjent for arrig temperament og s\u00f8rgelige bakgrunn. Tiltrekningen er dyrisk og voldsom, men adelsmannen trenger en arving og enken er ufruktbar, barren er vidunderlig tragisk ord. Det kan nok aldri bli de 2. (sukk).  \n  \nFor \u00e5 kvitte seg med den seksuelle frustrasjonen reiser den kopparrede til storbyen for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 eksklusivt horehus (gasp). Enken finner det ut og blir s\u00e5 irrasjonell av sjalusi at hun reiser til London, tar p\u00e5 maske og hengir seg dignified og hemmelig til helten, som selvf\u00f8lgelig aner ingenting. Hvorfor denne dydige enken har kontakter i horemilj\u00f8et f\u00e5r du lese deg til selv og hva som skjer n\u00e5r han finner det ut, kan du bare gjette p\u00e5. Jeg r\u00f8per ingenting, bortsett fra at han blir rasende og hun, fremdeles fruktl\u00f8s, nekter \u00e5 gifte seg.  \n  \nDet finnes selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 onde krefter. Utro ektemenn, naboer med viten de ikke burde ha og hemmelige brev  \n, og s\u00e5 har de store mengder grafisk sex.  \n\\- som til min store glede er hverken klissete eller kleint  \n, men en kunst forfatteren mestrer  \n, nesten enda bedre enn vampyrguruen Ward.  \nAnbefales?  \nBoka er rett og slett romansefryd og med tiden kommer jeg garantert til \u00e5 lese b\u00e5de The Leopard Prince og Serpent Prince og  \n, h\u00f8r bare p\u00e5 de andre titlene hun serverer.  \nTo Taste Temptation, To Beguile a Beast, To Desire a Devil  \n,bare for \u00e5 nevne noen.  \n  \nDigresjon  \nHistoriske romanser med erotisk tilsnitt er huge i det store utland, og jeg er litt sjokkert over antallet blogger som hengir seg kun til denne genren. Jeg lurer i grunnen p\u00e5 hvorfor de aller fleste engelske blogger er nisjeblogger som sterkt favoriserer utvalgte genre, ya, vampyr, romanser av ulikt slag, urban/historical/paranormal/contemporary. Kanskje har jeg bare skuet overflaten, og kanskje leser jeg selv begrenset, men bortsett fra en del av ungdomsbloggene, virker det p\u00e5 meg som om de fleste norske (og svenske, ok, begrenset viten igjen), leser bredere og mer variert?  \nNoen med peiling som kan be/avkrefte og utdype?  \nMontro om det er et marked for myrstr\u00e5vipper litteratur, som jeg har innsett m\u00e5 bli min nisje, skulle jeg kaste meg p\u00e5 engelskbloggb\u00f8lgen. Det er ikke mange b\u00f8ker jeg leser som ikke handler om d\u00f8dsangst og tida som g\u00e5r. Desire and decay.  \n  \nRaven Prince hos **tanum.no**  \nForfatterens hjemmeside  \n  \nKnow your writer:  \nHoyt er f\u00f8dt i 1970 i New Orleans, skriver moderne romanser under navnet Julia Harper og har 3 hunder, barn og mann.  \n, & hennes nye jobb er \u00e5 redde meg fra apati og leset\u00f8rke, hver gang jeg kjeder meg og ikke gidder lese ferdig future nobelvinnere, skal jeg lese Hoyt. Titlene hennes roper p\u00e5 meg: Notorious Pleasures & Wicked Desires, here I come.\n\nIngalill.  kl. \n11:00:00           \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Mari - Escape In A Book27. august 2011 kl. 14:00\n    \n    Glimrende anmeldelse. Tiden har visst kommet til \u00e5 innr\u00f8mme mine fordommer mot b\u00f8ker med den type illustrasjon p\u00e5 omslaget. Omslaget = billige, kjipe og sterkt overdrevne sexscener(i mitt hode). Sexscenene m\u00e5 virke ekte, det finnes ikke mange som kan skrive dampende sexscener som f\u00f8les ekte, av den grunn leser jeg ytterst f\u00e5 b\u00f8ker hvor sex er sentralt(noe jeg f\u00f8ler det er i mange Harlequin utgivelser).  \n      \n    D\u00f8dsangst og tida som g\u00e5r er sjeldent \u00e5 finne i mine bokhyller gitt, er det noe jeg syntes det er nok av i det virkelige liv er det nettopp det. Jeg kan godt lese om virkelige ting selvsagt, det er ikke det men da skal ikke hovedvekten ligge p\u00e5 det negative og deprimerende.\n    \n2.  \n    \n    Ingalill.27. august 2011 kl. 16:46\n    \n    Hoyt var flink p\u00e5 sexscener, det skal hun ha. Det tok lang tid f\u00f8r de satte i gang, og n\u00e5r det f\u00f8rst skjedde, satt jeg aldri med en f\u00f8lelse av at dette var hele pointet, hovedfokuset og grunnen til bokas eksistens  \n    , som man ofte gj\u00f8r med Harlequin  \n    (\u00e5 for \u00e5 avsl\u00f8re egne fordommer, Hoyt er IKKE harlequin, eller heter det harleqin?)  \n      \n    N\u00e5 har jeg forresen lest p\u00e5 bokelskere.no at Harlequin-universet er i utvikling med flere grener og stadig bedre b\u00f8ker, de har dystopier, urban og paranormal, som ser ut til \u00e5 grense mot akseptabelt = kun heresay.  \n    , mmm, kanskje det blir min nye nisje, harlequinbloggeren?  \n    M\u00e5 vel v\u00e6re mer oppl\u00f8ftende enn tidens tann.  \n      \n    , men n\u00e5r det er sagt, er det vel ingen plass hvor d\u00f8dsangst og tida som g\u00e5r er tydeligere enn i vampyrb\u00f8kene. Man trenger en god dose d\u00f8dsfrykt for \u00e5 konstruere evig liv -)\n    \n3.  \n    \n    Mari - Escape In A Book27. august 2011 kl. 22:54\n    \n    Ja, Harlequin har mer \u00e5 by p\u00e5. Jeg har selv lest fem b\u00f8ker fra forlaget i det senere, Carrie Pilby som jeg skrev om i g\u00e5r er utgitt p\u00e5 Harlequin Teen :)  \n      \n    Jaja, vampyrer er jo det men det kan ikke sammenlignes med de mer realistiske historiene om samme tema, f\u00f8ler jeg da.\n    \n4.  \n    \n    Karin28. august 2011 kl. 08:43\n    \n    Herlig\\!  \n      \n    Man trenger slik underholdning:-)  \n      \n    N\u00e5r det gjelder utenlandske (og da anglo-amerikanske) s\u00e5 er antall bloggere s\u00e5 innmari h\u00f8yt. Jeg har funnet et knippe bloggere som jeg f\u00f8lger og tilsammen blir de veldig variert. Det virker som kanskje mange leser variert i begynnelsen, n\u00e5r de begynner \u00e5 blogge, men s\u00e5 havner de i feks YA univers og s\u00e5 blir lesestoffet mer ensartet. En del amerikanske forlag er jo ogs\u00e5 ganske rause med anmeldelseseksemplar. Og med tanke p\u00e5 det gedigne markedet s\u00e5 kan jo b\u00e5de lesere, bloggere og forlag spesialisere seg p\u00e5 sjanger.  \n      \n    Fordelen med utenlandske b\u00f8ker er jo at de er s\u00e5 billige at man kan kj\u00f8pe noen uten at det merker p\u00e5 lommeboka.  \n      \n    Jeg har oppdaget veldig mange fine b\u00f8ker ved \u00e5 lese bokblogger utenfra, men som sagt, jeg f\u00f8lger et knippe og synes det er nok.\n    \n5.  \n    \n    Ingalill.28. august 2011 kl. 09:52\n    \n    Mari: Harlequinteen? Det fikk jeg ikke med meg. Da m\u00e5 denne p\u00e5st\u00e5tte utvikling v\u00e6re ekte. Hadde jeg aldri trodd -)  \n    \\- og jeg foretrekker ogs\u00e5 i utgangspunktet vampyrer over tidens tann, men hver gang jeg leser om noen uten hoggtenner vipper myrstr\u00e5ene.  \n      \n    Karin: Sjanger, var det ordet jeg ikke husket da jeg strevde med b\u00f8yingen av genre -))  \n      \n    God forklaring p\u00e5 hvorfor det er s\u00e5 mange spesialiserte, vi hadde kanskje g\u00e5tt samme vei, hvis forlagene hadde v\u00e6rt like rause og b\u00f8kene hadde svenskepriser -)  \n      \n    Kanskje er det bare biblioteket som holder oss i \u00f8rene og opprettholder en viss variasjon?  \n      \n    (Jeg skal ta meg en runde i blogglista di, og se om jeg finner dette knippet.)\n    \n6.  \n    \n    Anonym30. august 2011 kl. 06:06\n    \n    Denne vil jeg lese.\n    \n7.  \n    \n    Ingalill.30. august 2011 kl. 16:56\n    \n    Supert  \n    , satisfaction guaranteed -)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "88e63dab-dd47-49fa-ac78-cb02e7d85bdd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Trenger-a-vite-hva-som-foregar-i-politiet-76266b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:10Z", "text": "# \\- Trenger \u00e5 vite hva som foreg\u00e5r i politiet\n\nH\u00e5kon Letvik\n\nOppdatert: 23.okt.2014 15:03\n\nPublisert: 23.okt.2014 14:42\n\n  \n  - \n    \n     - Jeg er sjokkert og rystet over Monika-saken, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). Hun vil ta saken opp med justisminister Anders Anundsen.  FOTO: Varfjell, Fredrik \n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - Monika-saken er oppr\u00f8rende. Jeg tror hele Stortinget har behov for \u00e5 vite hva som foreg\u00e5r i politiet, sier Kari Andersen, medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Flere politikere reagerer kraftig p\u00e5 politiets h\u00e5ndtering av saken.\n\nFlere politikere p\u00e5 Stortinget reagerer kraftig p\u00e5 at d\u00f8dsfallet til Monika Sviglinskaja (8) f\u00f8rst ble henlagt som intet straffbart forhold.\n\n**\u2014 Jeg skj\u00f8nner ikke hvordan politiet kan konludere med at en \u00e5tte \u00e5r gammel jente har tatt sitt eget liv p\u00e5 den m\u00e5ten. Det er oppr\u00f8rende og helt surrealistisk, sier Andersen, som ogs\u00e5 er medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen.**\n\n**- Hva slags instrukser og holdninger er det som styrer i politiet? Jeg kan ikke forst\u00e5 annet enn at dette m\u00e5 f\u00e5 konsekvenser for noen.**\n\nHun viser til at Riksadvokaten onsdag ga instruks om at politiet ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd kan henlegge saker som dreier seg om mistenkelige d\u00f8dsfall, men at en slik avgj\u00f8relse m\u00e5 tas av statsadvokatene.\n\n## Mener sakene ikke f\u00e5r oppmerksomhetene de fortjener\n\n\u2014 Det betyr at det er p\u00e5 det rene at det er beg\u00e5tt en stor feil. Dersom ikke politiet snart kan peke p\u00e5 en god grunn til at dette gikk som det gikk, betyr det at henleggelsen er basert p\u00e5 alvorlige, grove feil, sier hun. Hun mener at Stortinget og justisministeren m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 saken og s\u00f8rge for at slikt ikke skjer igjen, sier Andersen.\n\n\n\n14\\. november 2011 ble litauiske Monika Sviglinskaja (8) blir funnet d\u00f8d av sin egen mor i en sokkelleilighet p\u00e5 Steinsland i Sund kommune. Politiet konkluderte med at jenta d\u00f8de som f\u00f8lge av selvp\u00e5f\u00f8rte skader. Mandag ble en 32-\u00e5r gammel mann p\u00e5grepet, siktet for drap.\n\nPRIVAT/RUNE S\u00c6VIG\n\nOgs\u00e5 Kjell Ingolf Ropstad (Krf) reagerer.\n\n\u2014 Vi blir alle rystet av \u00e5 h\u00f8re om hva voksne f\u00e5r seg til \u00e5 gj\u00f8re mot s\u00e5rbare og forsvarsl\u00f8se barn. Monika-saken er dessverre nok et eksempel p\u00e5 at sakene som omhandler barn ikke f\u00e5r den oppmerksomheten de fortjener. Barn som utsettes for vold og overgrep av sine n\u00e6rmeste er en av de st\u00f8rste utfordringene som Norge st\u00e5r ovever, og vi som er politikere m\u00e5 omsette de store ordene til handling, sier Ropstad.\n\n## \\- Ikke ofte jeg bruker ord som sjokkert og rystet\n\n\u2014 Jeg forventer at justisministeren tar dette p\u00e5 like stort alvor som meg og alle jeg har snakket med. I denne saken tror jeg ikke det finnes noen politiske skillelinjer. Det er ikke ofte jeg bruker ord som sjokkert og rystet, men det er er jeg n\u00e5, sier Andersen.\n\nHun mener at tilliten til poltiiet har f\u00e5tt en alvorlig knekk som f\u00f8lge av Monika-saken.\n\nOppr\u00f8r mot politiledelsen etter Monika-avsl\u00f8ringer\n\n\u2014 Den tilliten kan opprettes igjen hvis man virkelig viser at dette f\u00e5r konsekvenser og at man har helt klare instrukser om hvordan slike saker skal vurderes, sier SV-politikeren.\n\n\n\nStortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen Kjell Ingolf Ropstad (Krf) mener det lokale politiet m\u00e5 styrkes, slik at grove voldssaker mot barn kan etterforskes bedre.\n\n## \u2014 Politiet m\u00e5 styrke etterforskningen\n\nKrfs Kjell Ingolf Ropstad mener at Monika-saken illustrerer hvordan politiet m\u00e5 styrke sin etterforskningskompetanse, slik at grove voldssaker mot barn kan bli etterforsket p\u00e5 en effektiv og betryggende m\u00e5te.\n\n\u2014 Hvis ikke politiet tar saker som ang\u00e5r barn p\u00e5 mye st\u00f8rre alvor, er jeg redd de vil miste tillit, sier Ropstad, som presiserer at norsk politi fortsatt nyter stor tillit blant folk flest.\n\nHan er ogs\u00e5 opptatt av at politiet ogs\u00e5 p\u00e5 andre m\u00e5ter prioriterer saker som gjelder vold i hjemmet, blant annet ved \u00e5 innf\u00f8re risikovurderingsprogrammet SARA i alle politidistrikter.\n\n\u2014 Dermed kan vold i hjemmet forebygges p\u00e5 en bedre m\u00e5te, sier Ropstad.\n\nArbeiderpartiets justispolitiker Lene V\u00e5gslid mener det er viktig \u00e5 styrke etterforskningskompetansen til de lokale politidistrikter, noe som kan bli lettere etter at politireformen og forslag om f\u00e6rre politidistrikter er gjennomf\u00f8rt.\n\n\\-Dette m\u00e5 v\u00e6re en sentral diskusjon i forbindelse med politireformen. Og s\u00e5 kan lokalt politi ha mulighet til \u00e5 be om bistand fra Kripos i spesielt krevende saker, sier hun.\n\nV\u00e5gslid mener at barns rettssikkerhet kan styrkes ogs\u00e5 p\u00e5 en rekke andre m\u00e5ter, blant annet ved at barnehusene m\u00e5 prioriteres i justisbudsjettet, slik at barn raskt kan avh\u00f8res og unders\u00f8kes i forhold til vold og overgrep og f\u00e5 bistand p\u00e5 andre m\u00e5ter.\n\n## \\-Handlingsplaner mot vold\n\n\\-Det er ogs\u00e5 viktig at alle kommuner lager lokale handlingsplaner mot vold i n\u00e6re relasjoner, sier Lene V\u00e5gslid.\n\nH\u00f8yres Margunn Ebbesen reagerer p\u00e5 de mange sakene som dreier seg om vold mot barn.\n\n\\-Vi m\u00e5 ruste politiet til \u00e5 bli bedre til \u00e5 h\u00e5ndtere denne typen saker. Du blir sjelden god p\u00e5 etterforskning ved \u00e5 jobbe alene. Avdekking av slike saker er en s\u00e6rlig utfordring, fordi vi vet at det er store m\u00f8rketall p\u00e5 dette omr\u00e5det. Og det er lite som kan gj\u00f8res for \u00e5 hjelpe f\u00f8r volden er avdekket, sier Ebbesen, som ogs\u00e5 er medlem i justiskomiteen.\n\nHun mener forebygging er noe av det viktigste som kan gj\u00f8res for \u00e5 beskytte barna. \u00c5 styrke barnevern og kompetanse, og skolehelsetjensten og helsestasjonene er ogs\u00e5 et viktig tiltak for \u00e5 forebygge og avdekke vold mot barn, er viktig, mener Ebbesen.\n\n\\- N\u00e5r skal politiet ta barns rettssikkerhet p\u00e5 alvor?\nDette mener politimesteren om Monika-etterforskningen\n\nKommentar: Alt m\u00e5 p\u00e5 bordet\\!\n\n# Fakta: Monika-saken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "737f0387-3a12-4b8d-a5c3-89b9f67df341"}
+{"url": "http://docplayer.me/1350898-Kartbasert-salgsstotteverktoy-hos-nextgentel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:48:04Z", "text": "\n\n\n\n3 Kartbasert salgsst\u00f8tteverkt\u00f8y hos NextGenTel Salg er krevende, b\u00e5de for selger og kunde, det har nok de fleste av oss erfart. For \u00e5 effektivisere salgsprosessen og optimalisere NextGenTels salgsvirksomhet har NoIS utviklet et unikt, kartbasert salgsst\u00f8tteverkt\u00f8y for selskapet. Dermed kan ogs\u00e5 vi som kundeprospekter spares for enkelte telefoner; siden selger lettere treffer den riktige kj\u00f8peren. Kontakt i NoIS: Salgslederne bruker kartet vesentlig ved planlegging av salg og produksjon av salgslister for bruk ute i felten. Firma: NextGenTel Tjenester: Bredb\u00e5nd og bredb\u00e5ndstjenester til bedrifter og private Omsetning: 970 MNOK (2010) Ansatte: ca. 250 Markedsandel: ca. 20 % (xdsl), ca. 12,5 % (totalt) Ant kunder innen ulike segment: privat og bedrift Verkt\u00f8yet, som har f\u00e5tt navnet Salgsst\u00f8tte Multiaksess (SSM), har vist seg \u00e5 v\u00e6re til stor hjelp for NextGenTels salgsledelse og selgere. For NextGenTel er det viktig \u00e5 ha smarte verkt\u00f8y som bidrar til at salgsaktivitetene i mye st\u00f8rre grad er treffsikre og at \u00abcold-calling\u00bb reduseres til et minimum. Roy B\u00f8rsheim, salgsdirekt\u00f8r i NextGenTel, sier i en kommentar at dette har v\u00e6rt en str\u00e5lende investering for NextGenTel. - Vi hadde i utgangspunktet en god id\u00e9 om hva vi \u00f8nsket oss for \u00e5 st\u00f8tte v\u00e5re selgere ute i felten, men SSM overstiger alle v\u00e5re forventninger. NoIS har vasket v\u00e5re kundeadresser mot offisielle gateadresser opp mot 95 % og vi f\u00e5r dermed enkelt tilgang p\u00e5 alle adresser, inkludert v\u00e5re egne kundeforhold, p\u00e5 et digitalt kart. Salgslederne bruker kartet vesentlig ved planlegging av salg og produksjon av salgslister for bruk ute i felten. M\u00e5lrettet resultat Det spesielle med applikasjonen er at den kombinerer kart og all relevant informasjon om kunder og prospekter. Det hele blir dermed et veldig kraftig og produktivt salgsst\u00f8tteverkt\u00f8y. Salgsledelsen og selgerne f\u00e5r b\u00e5de visuell oversikt og detaljinformasjon om kunde-/prospektutvalg med bare noen f\u00e5 tastetrykk. Salgsaktiviteter og kampanjer kan dermed genereres sv\u00e6rt m\u00e5lrettet. Fra oversikt til detaljer Det som m\u00f8ter en n\u00e5r man logger seg inn i applikasjonen, er Norgeskartet p\u00e5 SSMs hovedside. Derfra gir det visuelle grensesnittet tilgang til kartutsnitt av alle typer kart, fra landsoversiktsniv\u00e5 og helt ned til de mest detaljerte lokale kartdetaljer. SSM har ikke bare kartografisk oversikt; innplottet i kartet f\u00e5r man ogs\u00e5 figurlig oversikt over NextGenTels sentraler i det ganske land med full oversikt over hvilke produkter som kan tilbys. Alle sentraler vises i kartbildet med fargekoder og produkttyper. Dette gj\u00f8r at salgsleder kan planlegge smarte kundefremst\u00f8t med basis i sikker informasjon om egne produkter og tjenester. Kartfunksjonen gir tilgang til alle offisielle adresser i Norge sammen med Kapaks informasjon, det vil si lengde i meter fra en sentral til de enkelte adressene. Dette gj\u00f8r at salgsleder f\u00e5r kunnskap om hvilke produkter som kan tilbys den enkelte kunde som TV, ADSL, VDSL osv. Kundeadressene er vasket mot offisielle adressedata og vises for \u00f8vrig med NextGenTel-logoen i kartet for b\u00e5de eksisterende og tidligere kunder. Dette er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 sikre salgsinnsatsen slik at kunden ikke blir tilbudt et produkt hun allerede har. Grafiske s\u00f8k For \u00e5 se detaljerte kart kan man s\u00f8ke frem riktig utsnitt p\u00e5 alle tenkelige m\u00e5ter. L\u00f8sningen har intuitive funksjoner for zoom og panorering direkte i kartbildet. Med enkle klikk- funksjoner eller ved \u00e5 rulle p\u00e5 musehjulet zoomer du dynamisk inn i kartet. I tillegg er det ogs\u00e5 funksjoner for \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 adresser eller p\u00e5 sentraler i hele Norge. For \u00e5 gj\u00f8re utvalg p\u00e5 omr\u00e5der og kunder har man til r\u00e5dighet en rekke s\u00f8kefunksjoner, b\u00e5de i form av teksts\u00f8k og grafiske s\u00f8k i kartet. SSM har automatiske s\u00f8k innenfor buffersoner rundt en sentral. Dette kan enkelt kombineres med polygoner for \u00e5 gj\u00f8re geografiske avgrensninger for \u00e5 begrense utvalget til et kvartal eller noen gater rundt sentralen. Applikasjonen viser det valgte omr\u00e5det grafisk med en delvis gjennomsiktig sirkel eller polygon i kartet. Alle adresser innenfor det avgrensede omr\u00e5det s\u00f8kes frem og applikasjonen beregner statistikk for areal, antall adresser og antall kunder. Dette vises i rammen til venstre for kartet. Alle adressene sammen med eventuell kundestatus overf\u00f8res til et vindu for \u00e5 produsere utvalgslister med eksport til Excel. Fra utvalg til oppdragslister - V\u00e5r salgsledelse har med andre ord sv\u00e6rt effektive og smarte utvalgsfunksjoner for \u00e5 hente ut \u00f8nskede kunde- og prospektadresser, sier Roy B\u00f8rsheim. - N\u00e5r karts\u00f8k og beslutninger om hvilke kunde-/prospektutvalg som skal inng\u00e5 i en salgsaktivitet er gjort, er det tid for \u00e5 lage utvalgte oppdragslister for salgsstaben. Disse eksporteres enkelt i Excel og danner det komplette datagrunnlaget for selgerne til \u00e5 gjennomf\u00f8re salgsprosessen p\u00e5 en m\u00e5lrettet og profesjonell m\u00e5te. I tillegg til \u00e5 gjennomf\u00f8re selve salgsprosessen er selgernes ansvar ogs\u00e5 \u00e5 rapportere tilbake resultatet av salgsinnsatsen, noe som til slutt kompletterer salgsledelsens oversikt over oppdrag, innsats og resultater. Roy B\u00f8rsheim avslutter med \u00e5 \u00f8nske seg oversikt over alle borettslagene i Norge. - Vi har f\u00e5tt dette for Bergen og vi ser at det gir oss enda bedre grunnlag i v\u00e5r planlegging. Borettslagene har jo ofte bare en eller noen f\u00e5 adresser men en hel haug av leiligheter. Med borettslagene p\u00e5 plass kan vi planlegge for disse ogs\u00e5 direkte fra SSM, sier B\u00f8rsheim ISY-nytt 5\n\n\n\n4 Innovativ renovasjon i Avfall S\u00f8r \u00d8kende milj\u00f8krav gj\u00f8r at renovasjonsbransjen er i stor endring og sterk vekst. De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt \u00f8kt fokus p\u00e5 milj\u00f8messig og effektiv renovasjon. I tillegg til moderne avfallsutstyr og mottak har nye IT-l\u00f8sninger v\u00e6rt p\u00e5krevd for \u00e5 f\u00e5 utstyr og logistikk til \u00e5 funke mest mulig kostnadseffektivt. Avfall S\u00f8r er en av p\u00e5driverne. Kontakt i NoIS: P\u00e5 basis av et fruktbart utviklingssamarbeid med Avfall S\u00f8r lanserer NoIS n\u00e5 en ny, fleksibel og enda mer komplett \u00abrenovasjonspakke\u00bb for bransjen. NoIS har med sin tilpassede ISY ProAktivl\u00f8sning tradisjonelt hatt en stor andel av programvaremarkedet i renovasjonsbransjen. Dette er l\u00f8sninger for innkreving av avgifter, fakturering, logistikk mot biler, henting av dunker og containere med mer. Ordre- og modulbasert En nyutviklet ordre- og modulbasert l\u00f8sning gj\u00f8r det n\u00e5 mulig \u00e5 gj\u00f8re jobben enda mer effektiv, bl.a. ved \u00e5 tilpasse systemet etter lokale behov og krav. Den fremtidsrettede programl\u00f8sningen er it-messig laget s\u00e5 \u00abgenerell\u00bb som mulig og bygger p\u00e5 nyeste.net- og webservice-teknologi, noe som gj\u00f8r den b\u00e5de feltutstyrsuavhengig og veldig fleksibel. Stor milj\u00f8bevisst akt\u00f8r Avfall S\u00f8r er en av landets store avfallsvirksomheter og dekker eierkommunene Kristiansand, Songdalen, S\u00f8gne og Vennesla. Til sammen h\u00e5ndterer selskapet avfallet fra n\u00e6rmere innbyggere. I 2009 over tonn husholdningsavfall. Kristiansand kommune var tidlig ute med \u00e5 automatisere renovasjons-virksomheten. Allerede i 1999 hadde kommunen elektroniske brikker p\u00e5 s\u00f8ppeldunkene og kunne automatisk registrere antall t\u00f8mminger og gj\u00f8re fakturering p\u00e5 bakgrunn av dette. Behov for ny l\u00f8sning Da Avfall S\u00f8r ble etablert og de andre kommunene kom til, ble det imidlertid behov for et nytt og mer omfattende system. Avfall S\u00f8r gikk da sammen med NoIS om en utviklingskontrakt og har siden aktivt v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forme den nye generasjonen av ISY ProAktiv Renovasjon. - Resultatet er blitt et sv\u00e6rt funksjonelt, fleksibelt og brukervennlig system, med stor grad av automatikk, forteller Lise Moe, IKT-ansvarlig i Avfall S\u00f8r. Ordrebasert og integrert - Den nye programvaren lar seg lett integrere med feltutstyret i bilene (ofte PC-er eller smart-mobiler) og som gjennom dette, automatisk administrerer utsetting, henting og erstatting av dunker og containere. Oppdragene blir sendt til renovat\u00f8r som ordre og kvitteres inn og ut elektronisk Den nye programvaren lar seg lett integrere med feltutstyret i bilene og som gjennom dette, automatisk administrerer utsetting, henting og erstatting av dunker og containere. gjennom feltutstyr i bilene. - Ordredata hentes fra bilene via mobildataforbindelse og systemet s\u00f8rger for at oppdragene f\u00f8res p\u00e5 riktig kunde og faktura, enten det gjelder abonnement, antall t\u00f8mminger eller annet. - Systemet er ogs\u00e5 knyttet opp mot kommunenes gjenvinningsstasjoner. Og ettersom vektene ogs\u00e5 er integrert med systemet sikres bedrifter automatisk riktig faktura, sier Lise Moe. Fleksibelt og teknologiuavhengig Ettersom integrasjonen foreg\u00e5r via et webservice-grensesnitt, gj\u00f8r det systemet mer eller mindre uavhengig av hva kundene velger som feltsystem i bilene. Systemet innhenter veldig mye data, verdifull informasjon som kan nyttiggj\u00f8res i flere sammenhenger. For eksempel i nye anbudsinnbydelser og sp\u00f8rsm\u00e5l om gjenvinning og milj\u00f8bevissthet. Man kan f\u00e5 statistikk og rapporter over det meste. Systemet er med andre ord ogs\u00e5 et fint beslutningsst\u00f8tteverkt\u00f8y for ledelsen. Man f\u00e5r oversikt og kontroll over det som utf\u00f8res, og man kan endre og planlegge bedre fremtidige tiltak. Foto: Jon Petter Thorsen - Aptum ISY-nytt 7\n\n\n\n5 Kontakt i NoIS: NoIS forsterker satsingen innen energimarkedet Foto: Rune Kristiansen Gjennom overtagelsen av Tek\u00d8k Data f.o.m , har vi forsterket v\u00e5r satsing innen energimarkedet. V\u00e5rt viktigste m\u00e5l er at alle kunder skal f\u00e5 positiv effekt av denne sammensl\u00e5ingen. F\u00f8r ski-vm ble Holmenkollbanen oppgradert for ca. 400 millioner kroner for \u00e5 kunne betjene opptil passasjerer i timen. M\u00e5let med oppusningen av banen var at linjen skulle kunne trafikkeres med de nye MX3000-togene. Den nye Holmenkollen stasjon fikk mest oppmerksomhet, men oppgraderingen innebar i tillegg til linjen ogs\u00e5 de 17 andre stasjonen. Byggherren Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) valgte en modell med byggherrestyrte hovedentrepriser, der akt\u00f8rer har utf\u00f8rt de forskjellige kontraktene. ISY Prosjekt \u00d8konomi med mengdemodul ble benyttet for oppf\u00f8lging av \u00f8konomien og de mengderegulerbare kontraktene i prosjektet. Ved \u00e5 benytte ISY Prosjekt \u00d8konomi fikk byggherreorganisasjonen et effektivt verkt\u00f8y til \u00e5 holde oversikten over forventet sluttkostnad i prosjektet hele veien under prosjektets gang. Mengdemodulen til ISY Prosjekt \u00d8konomi har detaljert registrering av alle postene i kontraktene med mengder og enhetspriser. Entrepren\u00f8rene meldte elektronisk inn faktisk forbruk under prosjektets gang, som igjen dannet grunnlag for gode prognoser p\u00e5 totalforbruk p\u00e5 de mengderegulerbare postene i prosjektet. Kontakt i NoIS: KTP styrte \u00f8konomien med ISY Prosjekt \u00d8konomi Under oppgraderingen av Holmenkollbanen ble ISY Prosjekt \u00d8konomi benyttet av byggherren for oppf\u00f8lging av \u00f8konomien og kontraktene i prosjektet. Til sammen f\u00e5r vi betydelige ressurser, \u00f8kt kunnskap og en komplett produktplattform som gj\u00f8r oss til en meget konkurransedyktig leverand\u00f8r innen energimarkedet. Det har over lengre tid v\u00e6rt et n\u00e6rt og godt samarbeid mellom Tek\u00d8k Data og NoIS. Selskapene har mange felles kundeforhold og produktene er allerede tett integrert. Sammensl\u00e5ingen vil danne grunnlag for enda tettere integrasjon og bedre utnyttelse av v\u00e5re ressurser, samt skape de beste rammevilk\u00e5r for videre utvikling og vekst. NoIS har etablert en egen NIS-gruppe, med Bj\u00f8rn Hakavik som leder. Denne gruppen har ansvaret for v\u00e5re kunder, produkter og tjenester i dette markedet. I tillegg til Tek\u00d8k er ISY WinMap ogs\u00e5 integrert med Open NIS fra Cascade og vi har mange kunder p\u00e5 denne plattformen. St\u00f8tten for Open NIS videref\u00f8res, og vi er i gang med oppgardering av ISY WinMap slik at vi vil st\u00f8tte versjon 10 av OpenNIS. Programmoduler fra Tek\u00d8k Data er allerede integrert med OpenNIS slik at vi etter overtagelsen kan tilby et bredere produktspekter ogs\u00e5 til Open- NIS- kundene. Etter overtagelsen av produktene fra Tek\u00d8k Data kan vi tilby en komplett NIS-l\u00f8sning med komponenter for : - \u00d8konomisk/Teknisk rapportering til NVE - Sertifisert FASIT - Nettberegninger - Marginaltap/innmatingstariffer/fakturering - DSB-rapportering: ber\u00f8ringsspenninger, befaringer, tilstand ISY-nytt 9\n\n\n\n7 Innovativ nettl\u00f8sning ISY ProAktiv i Troms\u00f8 Kontakt i NoIS: automatiserer anbudsprosessen Remiks i Troms\u00f8 valgte ISY ProAktiv til forvaltning og fakturering av avtaler for husholdningsrenovasjon. Remiks skal bruke ISY ProAktiv til \u00e5 h\u00e5ndtere all logistikk og fakturering i forbindelse med husholdningsrenovasjon. Remiks tar imot og behandler over tonn avfall pr. \u00e5r. Remiks Milj\u00f8park AS er ansvarlig for innsamling og behandling av avfall fra innbyggere i Troms\u00f8, og er samtidig en fullverdig akt\u00f8r innen tilbud av avfallsl\u00f8sninger for n\u00e6ringslivet. Remiks er et heleid aksjeselskap av Troms\u00f8 kommune. I ISY ProAktiv har Remiks f\u00e5tt et verkt\u00f8y som gir god styring p\u00e5 b\u00e5de \u00f8konomi og rutiner rundt avfallsh\u00e5ndtering. Utradisjonelle ideer bringer utviklingen stadig videre og gir opphav til nye konkurransefortrinn for den som griper mulighetene. S\u00e5 ogs\u00e5 med ISY AnbudsWeb. Nye fjes i NoIS Bj\u00f8rn Hakavik Kontakt i NoIS: NoIS sin nye unike anbudstjeneste p\u00e5 nettet str\u00f8mlinjeformer og automatiserer anbudsarbeidet mellom entrepren\u00f8r og underleverand\u00f8rer, og gir betydelige fordeler for begge parter. \u00abAnbudshotell\u00bb ISY AnbudsWeb er med andre ord en form for webhotell for anbudsprosessen, en tjeneste p\u00e5 nettet som formidler prisforesp\u00f8rsler og pristilbud mellom akt\u00f8rene i denne prosessen. Entrepren\u00f8ren administrerer det hele fra sitt kalkylesystem og gj\u00f8r evaluering og kontrahering derfra. Underentrepren\u00f8rene f\u00e5r tilgang til alle anbudsdokumenter p\u00e5 ISY AnbudsWeb, og legger inn sine anbudspriser og dokumentasjon der, i stedet for \u00e5 sende alt p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Som med mangt annet p\u00e5 nettet krever det imidlertid at man gir noe slipp p\u00e5 gammel vane og gj\u00f8r tingene p\u00e5 en ny m\u00e5te. Til gjengjeld gir det som sagt stor \u00abpayback\u00bb i form av mindre ressurs- og tidsforbruk, f\u00e6rre feil og h\u00f8yere kvalitet p\u00e5 anbudene. God erfaring - Prinsippet med nettl\u00f8sningen er veldig, veldig bra, forklarer Geir Halstensen som er kalkulasjonsleder hos Buskerud-entrepren\u00f8ren Bermingrud. Han har pilotpr\u00f8vd ISY AnbudsWeb i flere m\u00e5neder, bl.a. i store prosjekt. - Vi slipper n\u00e5 helt \u00e5 sende ut foresp\u00f8rsler og ta i mot tilbud p\u00e5 den gamle m\u00e5ten. Alt legges ut og besvares p\u00e5 nettet. Det letter arbeidsmengden betraktelig og eliminerer i stor grad ogs\u00e5 feiltasting. Norsk standard NS 3459 ligger til grunn for eksport og import av prisforesp\u00f8rsel og pristilbud i ISY AnbudsWeb, men alle kan besvare foresp\u00f8rsler, ikke bare dem som bruker standarden. Sparer tid og ressurser - L\u00f8sningen sparer b\u00e5de oss og underleverand\u00f8rene for masse tid. Jeg f\u00e5r underlaget rett tilbake i ISY ByggOffice og kan legge det direkte inn i sammenstillingsskjema. Alle vedlegg og tegninger blir ogs\u00e5 lagt inn p\u00e5 hver enkelt faggruppe. - Det funker veldig bra, men systemet vil virke enda bedre n\u00e5r vi selv f\u00e5r mulighet til \u00e5 legge inn mer forklarende tekst i e- posten som blir sendt fra ISY AnbudsWeb, sier Halstensen. - Forbedringer i systemet foreg\u00e5r hele tiden. Dagens standardtekst gj\u00f8r at enkelte ikke fanger opp foresp\u00f8rselen. Sikkert som nettbanken For enkelte f\u00f8rstegangsbrukere av anbudsl\u00f8sningen kan det naturlig nok v\u00e6re fremmed og virke litt skummelt \u00e5 m\u00e5tte legge sensitiv prisinformasjon mm p\u00e5 nettet, men NoIS, som ogs\u00e5 drifter l\u00f8sningen, garanterer at sikkerheten er helt p\u00e5 topp og at dataene er trygge. Som med nettbanker og andre nettbaserte virksomhetssystemer, er det hele ID-kontrollert og passordbeskyttet. Frode Thomas Isaksen Frode Thomas (35) er ansatt som systemkonsulent i seksjon Entrepren\u00f8rdrift i Trondheim og skal jobbe med oppl\u00e6ring, implementering og support p\u00e5 ISY ByggOffice. Han kommer fra stillingen som prosjektleder hos Solem Arkitektur og har tidligere ogs\u00e5 jobbet hos entrepren\u00f8r Ing.T.Hagen AS. Sveinung Himle Sveinung (39) er ansatt som systemutvikler og konsulent i seksjon GIS i Sandvika. Han skal jobbe med utvikling av v\u00e5r GIS-programvare, samt support og salg av fotogrammetriprogramvarer. Han har tidligere jobbet som Senior Engineer i Blom Geomatics AS og som systemutvikler i Metronor AS. Bj\u00f8rn (50) er ansatt som gruppeleder NIS i seksjon GIS og har f\u00e5tt ansvaret for ISY NIS-produktene. Bj\u00f8rn har de siste 10 \u00e5rene v\u00e6rt ansatt i eget selskap og har etter et lengre samboerskap med Norconsult Trondheim tatt med seg produkter og kunder over til NoIS. Nils Thune Nils (48) er ansatt som senior systemutvikler i seksjon GIS i Sandvika. Han kommer fra stilling som Senior Technical and Project Manager hos Metronor i Asker og har tidligere erfaring fra Roxar Software Solutions, Christian Michelsen Research, Universitetet i Bergen og NTH i Trondheim. Ingvild Gjessing Ingvild (31) er ansatt som systemutvikler i seksjon ProAktiv p\u00e5 Lillehammer og skal jobbe med utvikling av v\u00e5re l\u00f8sninger innen eiendomsgebyradministrasjon. Ingvild er utdannet sivilingeni\u00f8r i datateknikk fra NTNU, og kommer fra stillingen som produksjonskoordinator hos Blom Geomatics. Tor-Eivind Ravndal Tor-Eivind (42) er ansatt som senior systemkonsulent i avdeling DAK i Stavanger og skal jobbe med MicroStation og ISY CAD-relaterte oppgaver. Han kommer fra stillingen som senior systemkonsulent hos Aker Solutions og har jobbet med disse produktene hos b\u00e5de Aker og Kv\u00e6rner siden ISY-nytt 13\n\n\n\n8 Kirkebyggdatabasen, som er et informasjonssystem for drift og forvaltning av Kirkens mange kirkebygg, eiendommer og eiendeler, gjennomg\u00e5r n\u00e5 IT-teknisk modernisering og skredders\u00f8m av NoIS for \u00e5 tjene Kirken enda bedre. \u00c5pen fremtid for Kirkebygg- Kontakt i NoIS: Databasen som ble startet i 2004, ogs\u00e5 den gangen utviklet av NoIS, har vokst til \u00e5 bli et sentralt verkt\u00f8y for all kirkelig forvaltningsvirksomhet. L\u00f8sningen inneholder 1620 kirkebygg og har et stort antall brukere over det ganske land; alle offentlige akt\u00f8rer i kirkeforvaltningen, p\u00e5 sentralt, regionalt og lokalt niv\u00e5, inkludert departement og riksantikvaren. I tillegg er databasen ogs\u00e5 nasjonalt register over kirkelige kulturminner, samtidig som den er grunnlag for den sentrale kirkeforsikringsordningen. Kirkebyggdatabasen eies og drives av Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) p\u00e5 oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. - Ettersom b\u00e5de samfunnet, Kirken og forholdet mellom dem er i stadig endring, har vi innsett n\u00f8dvendigheten av \u00e5 f\u00e5 laget en mest mulig skreddersydd, men fleksibel forvaltningsl\u00f8sning for Kirkens store verdier, sier Kjersti Kambestad, systemansvarlig for Kirkebyggdatabasen i KA. Kirkebyggdatabasen har over tid blitt et stadig viktigere verkt\u00f8y for kirkeforvaltningen, f\u00e5r vi h\u00f8re. Den underst\u00f8tter mange prosesser som p\u00e5g\u00e5r for tiden, ogs\u00e5 den mellom Kirke og Stat. Systemet forvalter store verdier og store datamengder om bygninger og inventar: Hele 1620 kirkebygg, gjenstander, bygningstegninger og bildedokumenter med mer. Kirkebyggdatabasen brukes n\u00e5 jevnlig av de aller fleste 430 kirkelige fellesr\u00e5d spredt rundt i landet. I den senere tid ogs\u00e5 som grunnlag for el-, tyveri og brannsikring, og energieffektivisering av de uvurderlige kirkebyggene. - Derfor har databasen, og v\u00e5r avdeling p\u00e5 seks som styrer med den, blitt et sentralt satsingsomr\u00e5de for KA, fortsetter Kambestad. - Men b\u00e5de verkt\u00f8yene og vi m\u00e5 v\u00e6re tilpasningsdyktig for forandringer som stadig kommer. - Vi har derfor kommet til at vi trenger en skreddersydd, men IT-teknisk \u00e5pen l\u00f8sning av standardkomponenter som dekker alle v\u00e5re spesielle funksjonsbehov og som i tillegg er fleksibel og lett tilpasningsdyktig for fremtidige behov. Rent IT-teknisk har KA av den grunn valgt \u00e5 g\u00e5 for Microsoft.NET som plattform, en teknologi som ganske sikkert forblir en defacto industristandard i overskuelig fremtid. Rammeverket tillater at man kan lage alle mulige moderne applikasjoner, webgrensesnitt og serverl\u00f8sninger. - Ikke minst er det viktig for oss at alle mulige nettlesere kan brukes mot Kirkebyggdatabasen, fortsetter Kambestad. - Etter hvert som nettbrett og smarttelefoner a la ipad og iphone vinner stadig st\u00f8rre innpass blir det en dyd av n\u00f8dvendighet. Den nye \u00abdatabasen\u00bb som NoIS n\u00e5 utvikler f\u00e5r stort sett samme brukergrensesnitt som f\u00f8r, men det er alts\u00e5 funksjonslogikken som endres og utvides p\u00e5 visse omr\u00e5der, blant annet med et orgelregister og nytt mappebasert vedleggssystem. I tillegg vil Kirkebyggdatabasen ogs\u00e5 danne grunnlag for en ny og nettbasert publikumsl\u00f8sning som er under oppseiling. Med Kirkebyggdatabasen som datagrunnlag skal alle etter hvert kunne g\u00e5 inn p\u00e5 Kirkes\u00f8k.no og finne offentlig informasjon om kirkene i Norge. I skrivende stund er NoIS allerede godt i gang med utviklingen av den nye versjonen av Kirkebyggdatabasen, som etter planen skal v\u00e6re ferdig sommeren Vi har et tett og godt samarbeid med NoIS og f\u00e5r det akkurat som vi \u00f8nsker, s\u00e5 vi er godt forn\u00f8yd med prosessen, slutter Kambestad. - NoIS er b\u00e5de innovativ og profesjonell i arbeidet sitt. Ettersom b\u00e5de samfunnet, Kirken og forholdet mellom dem er i stadig endring, har vi innsett n\u00f8dvendigheten av \u00e5 f\u00e5 laget en mest mulig skreddersydd, men fleksibel forvaltningsl\u00f8sning for Kirkens store verdier. Fra venstre: Helge Svendsen, Kjersti Kambestad, Oddbj\u00f8rn S\u00f8rmoen, Cathrine Lillo-Stenberg, Ingrid Staurheim og Max Ingar M\u00f8rk Foto: Hilde Kristin Klungrehaug databasen ISY-nytt 15\n\n\n\n\n\n\n\n12 Standardisering vil \u00f8ke verdien av alle BIM-leveranser Standardisering av struktur og koding i BIM-bibliotekene vil gi \u00f8kt verdi av alle leveranser og bane veien for digital gjenkjenning av innholdet i modellene. Analyser som n\u00e5 er for krevende vil kunne bringes inn som en naturlig del av prosjekteringsloopen. Det er nettopp denne standardiseringen som kan utl\u00f8se de ringvirkningene vi \u00f8nsker. Kontakt i NoIS: - Jo bedre informasjonsstruktur en modell har, jo mer er den verdt til form\u00e5l som kollisjonskontroll, kalkulasjon, energiberegning, CO2-analyser, analyse av livssykluskostnader og universell utforming, mengdeuttak, anbudsbeskrivelser og andre nedstr\u00f8ms anvendelser, sier \u00d8yvind N. Jensen som deltar i det nylig p\u00e5begynte standardiseringsarbeidet p\u00e5 vegne av NoIS. - Situasjonen i dag kjennetegnes ved at hvert prosjekt finner opp kruttet p\u00e5 nytt fordi det ikke ligger en standard til grunn. Dette er un\u00f8dvendig sl\u00f8sing med tid og altfor kostbart i det lange l\u00f8p. SN/K 529 Komit\u00e9en ble konstituert den etter at mandat ble gitt i sektorstyret i Standard Norge f\u00f8r jul. Medlemmer er utpekt fra byggherre-, arkitekt-, ingeni\u00f8r- og entrepren\u00f8rsiden samt fra BIM-relaterte IT-leverand\u00f8rer. John Matland i Ramb\u00f8ll er komit\u00e9ens leder og en av initiativtagerne gjennom BIMsamarbeidsgruppen av de seks st\u00f8rste norske r\u00e5dgiverselskapene. Angriper der ulikhetene begynner Det er dette den norske byggebransjen n\u00e5 har blitt enige om \u00e5 gj\u00f8re noe med, og man angriper der ulikhetene begynner i innholdsbibliotekene. De bibliotekene som er i markedet i dag har sv\u00e6rt mye felles, men det er brukt ulik koding og struktur p\u00e5 innholdet. Det gjelder b\u00e5de biblioteker i selve BIM-verkt\u00f8yene og biblioteker i nedstr\u00f8ms applikasjoner. - Det hele dreier seg om digital gjenkjenning av innhold slik at manuelle oppgaver som mengdeberegning og typesortering av mengder kan automatiseres. Slik gjenkjenning er en BIM = Bygningsinformasjonsmodell Tidligere het det DAK dataassistert konstruksjon. N\u00e5 legger man vekt p\u00e5 I en i BIM. En mottager av en BIM skal forvente \u00e5 finne godt strukturert informasjon i modellen. N\u00e5 standardiseres koding og struktur i bibliotekene samt plassering av de viktigste informasjonsb\u00e6rerne ved overf\u00f8ring til IFC-formatet. forutsetning for alle analyser og beregninger en modell kan brukes til. Ulikheter i bibliotekene fra forskjellige leverand\u00f8rer forplanter seg gjennom hele arbeidet og videre i verdikjeden. Dette er til hinder for allmenn utnyttelse av BIMen. Det er urimelig \u00e5 forvente at BIM erne skal jobbe motstr\u00f8ms og oppn\u00e5 ensartede og feilfrie modeller, poengterer Jensen. - Standard Norge er blant de beste i verden - I Norge har vi en ganske unik kultur for standardisering og samarbeid, selv vi IT-leverand\u00f8rer som til daglig konkurrerer IFC = overf\u00f8ringsformat for BIM IFC-formatet er en ISO-standard og et \u00e5pent format for overf\u00f8ring av informasjon i BIM mellom selve BIMverkt\u00f8yene, og mellom BIM-verkt\u00f8y og andre applikasjoner som bruker BIM som kilde. IFC er st\u00f8ttet av de mest utbredte BIM-verkt\u00f8yene og en rekke andre verkt\u00f8y som kan lese data fra en BIM. med hverandre. Standardiseringen bringer oss til samme bord, og n\u00e5r vi f\u00f8rst har etablert oppfatningen av at en felles standard vil skape \u00f8kt verdi for v\u00e5re kunder og dermed ogs\u00e5 oss som leverand\u00f8rer, blir vi raskt enige om at vi ikke har behov for \u00e5 konkurrere om koding og struktur. Alle vinner p\u00e5 dette. Standard Norge er blant de beste i verden til faktisk \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 skje, f\u00e5 de viktige milj\u00f8ene til \u00e5 spille p\u00e5 lag og fasilitere prosessen. Med en Norsk Standard som resultat av prosessen blir dette forpliktende for alle parter. Vi skal v\u00e6re sv\u00e6rt glade for at vi har Standard Norge, sier Jensen. - Vi beh\u00f8ver ikke g\u00e5 lenger enn til v\u00e5re naboland for \u00e5 innse d\u00e9t. Der finnes ingen tilsvarende institusjon som ivaretar denne rollen, og resultatet er mindre forpliktende ad hoc standardisering. Vi opplever at Standard Norge alltid har for \u00f8yet \u00e5 tilrettelegge for et velfungerende marked der konkurranse skjer p\u00e5 et standardisert grunnlag. Forl\u00f8sende for effekten av BIM: automatisk gjenkjenning = hurtighet = lav kostnad Store deler av byggebransjen er giret p\u00e5 BIM, men mange prosesser medf\u00f8rer likevel mye manuelt arbeid ved \u00e5 tolke og forst\u00e5 innholdet i modellene n\u00e5r de skal anvendes til analyser og mengdeuttak. Mange venter p\u00e5 den forl\u00f8sende faktor som gj\u00f8r at man virkelig kan utnytte det potensialet alle snakker om. N\u00e5 \u00f8ker optimismen. Automatisk gjenkjenning vil kunne gi hurtighet og lav kostnad for en analyse-loop. - Det er nettopp denne standardiseringen som kan utl\u00f8se de ringvirkningene vi \u00f8nsker, sier komit\u00e9leder John Matland i Ramb\u00f8ll. - Dersom vi virkelig f\u00e5r til dette, kan analyser som i dag er tidkrevende bli s\u00e5 kostnadseffektive at vi ikke kvier oss for \u00e5 kj\u00f8re dem s\u00e5 mange ganger som det beh\u00f8ves for \u00e5 simulere alternativer, beregne konsekvenser av endringer i prosjekter og ikke minst f\u00e5 de viktigste analysene med i prosjekteringsloopen. John Matland, Ramb\u00f8ll, er leder i komit\u00e9en som jobber med standardisering av struktur og koding i BIM-bibliotekene. En referansestandard for krav fra byggherre - Analysene gir n\u00f8dvendig feedback til \u00e5 p\u00e5virke og korrigere prosjektets utforming og gir oss et best mulig beslutningsgrunnlag til enhver tid, ogs\u00e5 i de tidlige fasene av prosjektet hvor det koster minst \u00e5 gj\u00f8re endringer. En dynamikk som dette vil f\u00f8re til bedre beslutninger og bedre bygg, i det prosjektet underveis vil kunne m\u00e5les opp mot konkrete kvalitetskriterier, normer og forskrifter samt kostnadsrammer for bygging og drift. Standarden vil dessuten bli et grunnlag for konkret kravstillelse fra profesjonelle byggherrer, avslutter Matland ISY-nytt 23\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f6d739d-664c-4ed4-a753-44a907a71168"}
+{"url": "http://stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Helse/Frivillighet/Bildekarusell-for-frivillighet/Christin-Svensen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:17:00Z", "text": "Christin Svensen er styreleder i Stavanger Sv\u00f8mme Club og frivillig trener for to sv\u00f8mmekurs.\n\n****- Det gir meg mye \u00e5 gj\u00f8re noe for fellesskapet.\n\nFrivillighets\u00e5nden har jeg med meg hjemmefra. Far var ivrig med idrett i alle \u00e5r, og var aktiv b\u00e5de med fotball og sv\u00f8mming, forteller Christin Svensen.  \nHun begynte \u00e5 sv\u00f8mme i \u00e5tte\u00e5rsalderen, og sv\u00f8mte aktivt til hun var 19. Bak seg har hun flere mesterskap, med en femteplass i NM som beste plassering. N\u00e5 er Svensen styreleder i Stavanger Sv\u00f8mme Club (SSC).  \n\\- Oldefar var med \u00e5 starte klubben for over hundre \u00e5r siden. Det gj\u00f8r det spesielt, sier hun.\n\n**Elsker sv\u00f8mming**  \nP\u00e5 f\u00e5 \u00e5r har medlemstallet ekspandert fra 500 til 1350. Sv\u00f8mmere fra klubben har markert seg i eliten, b\u00e5de her hjemme og i Europa.  \n\\-\u00a0 Jeg driver med sv\u00f8mming fordi jeg elsker det. Jeg hopper mer opp og ned p\u00e5 tribunen p\u00e5 et sv\u00f8mmestevne enn p\u00e5 en fotballkamp.\n\n**Mestring og glede**  \nSvensen instruerer en trimgruppe for voksne, og leder ogs\u00e5 et kurs for barn med spesielle behov. Sistnevnte har v\u00e6rt et tilbud siden 2008. Deltakerne har ulike utfordringer, alt fra autisme og cerebral parese til Downs syndrom og fysiske begrensninger. Noen er rullestolbrukere.  \n\\- Gruppen krever mye oppf\u00f8lging. Derfor er vi er avhengig av at foreldrene er med i vannet. Kurset er absolutt det mest givende jeg har. Jeg ser det betyr mye for dem \u00e5 mestre. Ulike begrensninger til tross. De aller fleste l\u00e6rer \u00e5 sv\u00f8mme.\n\n**Gir mestringsf\u00f8lelse**  \nSvensen husker en som lenge klamret seg til bassengkanten. Hun var livredd vann.  \n\\- I dag kan hun dykke og sv\u00f8mme, og f\u00e5r til alle \u00f8velser. Det gir mestringsf\u00f8lelse og idrettsglede. Noen blir s\u00e5 gode at de kan hjelpe andre. Det gir ogs\u00e5 en form for mestring.  \nI snitt er det 20 deltakere i alderen 4 til 16 \u00e5r. Noen kommer igjen \u00e5r etter \u00e5r.  \n\\-\u00a0 Sv\u00f8mming er sunt og har en forebyggende effekt. Alle musklene tas i bruk. Det er en lav terskel for \u00e5 mestre. Men mye trening m\u00e5 til for \u00e5 sv\u00f8mme perfekt.\n\n**Tyngre \u00e5 f\u00e5 frivillige**  \nF\u00f8r fikk hun frivillige p\u00e5 timen n\u00e5r det var noe som skulle gj\u00f8res. N\u00e5 m\u00e5 hun sende flere oppfordringer f\u00f8r det gir resultater.  \n\\- Det blir tyngre og tyngre for lag og organisasjoner som baserer seg p\u00e5 frivillig innsats. Vi sitter igjen med f\u00e5 som m\u00e5 dra tunge lass. Jeg tror det er noe i v\u00e5r tid. Mange har godt med penger her i regionen. De foretrekker \u00e5 kj\u00f8pe tjenester framfor \u00e5 bidra selv.\n\n**Travel hverdag**  \nHverdagen er travel med jobb i Conoco Phillips, barn, mann hus og hund. Det er ikke noe \u00e5 si p\u00e5 familiens dugnadsinnsats. Ektefellen er trener for Madla IL, der s\u00f8nnen spiller fotball. Datteren er instrukt\u00f8r for SSC.  \n\\- Jeg vet ikke hvor lenge jeg fortsetter som styreleder. Det er tidkrevende. Men jeg sier det ikke fra meg f\u00f8r jeg vet at klubben er i gode hender.\n\n\n\n**Frivillighetskoordinator:**  \nAtle Melangen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eea90d55-678c-4a49-b497-4bfb5e931f57"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Passasjerer-kjores-til-sykehus-i-drosjer-209036b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:03:42Z", "text": "# Passasjerer kj\u00f8res til sykehus i drosjer\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:50\n\nPublisert: 01.okt.2010 19:30\n\n  - \n    \n     Bildet er tatt av en av passasjerene p\u00e5 ulykkestoget, og viser en av de avsporede vognene og deler fra toget utenfor skinnegangen.  FOTO: 2286-TIPSER \n\nFredag kveld ble flere av de skadde passasjerene fra ulykkestoget p\u00e5 Skotterud kj\u00f8rt til sykehus i drosjer.\n\n\u00c5pner r\u00e5dhuset etter togulykke\n\nDrosjesj\u00e5f\u00f8r Bj\u00f8rn Gunnar Kristensen fra Kongsvinger drosjesentral beskriver ulykkesstedet fredag kveld som litt kaotisk.\n\n\u2013 Mange mennesker skal til sykehus, sier Kristensen til NTB.\n\nNoen av passasjerene ble ogs\u00e5 fraktet p\u00e5 b\u00e5re, men Kristensen kunne ikke ansl\u00e5 noe om hvor alvorlig skadet disse var.\n\n\u2013 Fredagstoget pleier \u00e5 v\u00e6re smekk fullt, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e49325fa-3535-4fb9-ac03-1131a1180a5a"}
+{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/urfolksstamme-vil-nekte-a-bygge-trumps-mexikanske-mur-i-sitt-omrade-1.13231589", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:18Z", "text": "# Urfolksstamme vil nekte \u00e5 bygge Trumps mexikanske mur i sitt omr\u00e5de\n\nN\u00e5 kan Donald Trumps planlagte mur til den mexikanske grense f\u00e5 et digert hull p\u00e5 120 km.\n\n\n\nDan Robert Larsen @doavttir Journalist\n\n Publisert  17.11.2016, kl. 07.22\n\nUSAs p\u00e5troppende president, Donald Trump, har gjort ulovlig innvandring til et av hovedpunktene i sin valgkamp, og har beskyldt mexicanske innvandrere i USA for \u00e5 v\u00e6re kriminelle narkosmuglere og voldtektsmenn.\n\nDerfor lovet han under valgkampen at det skal  bygges en h\u00f8y mur langs grensen til Mexico, som Mexico skal betale for. \n\n**N\u00e5 kan dette valgl\u00f8ftet f\u00f8re til en ny stor konflikt med landets urfolk. Tohono O'odham Nation vil nemlig nekte \u00e5 la en slik mur bygges i deres omr\u00e5de.**\n\n## \u2013 Over mitt lik\n\nTohono O'odham Nation holder til i den s\u00f8rvestre delen av Arizona i USA.\n\n75 miles (120 km) av Tohono O'odham Nations landomr\u00e5de er en internasjonal grense med Mexico. Ledere for Tohono O'odham Nation arbeider for \u00e5 hindre at Trumps mur noen gang blir bygget.\n\n**\u2013 Muren vil bli bygget over mitt lik, sier stammens nestleder Verlon Jose til  Native News Online.  Ogs\u00e5  Washington Post  og  Huffington Post  omtaler denne historien.**\n\n\n\n\u2013 Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 d\u00f8, men jeg \u00f8nsker \u00e5 jobbe sammen med folk slik at vi virkelig kan beskytte hjemlandet til dette stedet de kaller USA. Ikke bare for v\u00e5re folk, men for det amerikanske folk, utdyper Verlon Jose sitt standpunkt overfor Native News Online.\n\nTohono O'odham Nation er f\u00f8deralt godkjent som stamme og har rundt 28.000 medlemmer. Verlon Jose sier at stammen er klar til \u00e5 diskutere muren med Donald Trump etter at han har overtatt som president.\n\nMen svaret til stammen er gitt p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n Publisert  17.11.2016, kl. 07.22\n\n### USA\n\n\n\n## Jovsset (25) forsvarer familiens levebr\u00f8d i retten\n\nMens Jovsset \u00c1nte kjemper mot staten for \u00e5 leve av rein, har s\u00f8ster M\u00e1ret \u00c1nne samlet en kunstnerflokk bev\u00e6pnet med spraybokser.\n\nAv Robin Mortensen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86557200-1289-4550-ab29-0eb010e7fa8d"}
+{"url": "https://bharfot.wordpress.com/2008/04/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:45Z", "text": "## I like birds\u00a0(Eels) *28. april 2008*\n\nTags: birds, Eels, fugler, shrek, vladimir posokhin  \nHvis du lurer p\u00e5 om det er v\u00e5r, ta en tur i Botanisk hage og h\u00f8r plystrekoret. Eller lytt til denne l\u00e5ta med Eels, *I like birds*, en favoritt fra det fantastiske albumet *Daisies of the Galaxy* fra 2000. Eels er et amerikansk band, eller f\u00f8rst og fremst en f\u00f8rtis ved navn Mark Oliver Everett, som tidlig i karrieren kalte seg Mr E, eller bare E. Etter hvert fant han ut at navnet gjorde det litt vanskelig \u00e5 bli forst\u00e5tt ved booking av spillejobber, dessuten fikk han faste musikere som gjorde det naturlig med et felles bandnavn. Dermed ble E til Eels, som for alvor slo igjennom med to l\u00e5ter p\u00e5 soundtracket til *Shrek 3* i 2007. Men *I like Birds* var den f\u00f8rste hiten deres (les hele teksten her).\n\nFin video ogs\u00e5, laget av den russiske animasjonskunstneren Vladimir Posokhin (bosatt i St Petersburg). Jeg liker s\u00e6rlig n\u00e5r den lille fuglen blir enormt stor og skummel, og menneskene ikke skj\u00f8nner det, men lener seg til nebbet som om det var en trestamme. Eller n\u00e5r monsterfuglen kommer forbi tre sm\u00e5 strutser, som skynder seg \u00e5 stikke hodet i sanden mens den g\u00e5r forbi. \n\n> I don't care for walkin' downtown  \n> Crazy autocar gonna mow me down  \n> Look at all the people like cows in a herd  \n> Well, I like  \n> birds\n> \n> If you're small and on a search  \n> I've got a feeder for you to perch on\n> \n> *(Eels, Daisies of the Galaxy, 2000)*\n\n## Glassdr\u00e5per (Lise Stang\u00a0Lund) *22. april 2008*\n\n*Posted by Oda in Kulturtips, Kunst.  \nTags: Galleri RAM, glass, headbanging, journalister, konseptkunst, Kunst, Lise Stang Lund, Magnor, venner  \nJeg har en venn som er journalist. Han sa til meg: Oda, en gyllen regel er \u00e5 ikke skrive om vennene sine. Da kan du ikke v\u00e6re n\u00f8ytral. Jeg svarte at blogging er motsatt, jeg skal v\u00e6re personlig, det er bloggingens viktigste kriterium. Men n\u00e5 st\u00e5r jeg her og er ikke s\u00e5 sikker lenger. Greit nok med arrangementer hvor jeg ikke kjenner noen, kommer som en skygge, stjeler inntrykk og anmelder uten filter. Men dette? N\u00e5r rommet er fullt av folk jeg kjente en gang, og barna deres myldrer omkring, leker sisten og stanger i kunstverkene, mens samtalen g\u00e5r om hus og hjem, som p\u00e5 en vanlig middag av den typen hvor jeg er som en fisk p\u00e5 land. Hva da? Jeg t\u00f8mmer vinglasset mitt og tar en beslutning. \u00c6rlig talt, jeg kan ikke la dette stoppe meg.\n\n\n\nLise Stang Lund stiller denne m\u00e5neden ut i Galleri RAM. Hun er utdannet ved Kunsth\u00f8yskolen i Oslo, gikk opprinnelig keramikklinjen, men har siden jobbet med glass og lysvirkninger. I tillegg er hun leder for Norske Kunsth\u00e5ndverkere, og holder IT-kurs for kunstnere, bl.a. i webdesign.\n\n\n\nDette er kanskje utstillingens mest vellykkede objekt, kalt *Fisheye*. Her brytes lyset p\u00e5 en m\u00e5te som skaper inntrykk av farge, eller ogs\u00e5 er det farge i prismene, og m\u00f8nsteret minner om geometriske sekstitallsm\u00f8nstre.\n\n\n\nJeg tenker p\u00e5 flaskebunner n\u00e5r jeg ser disse sirklene. Selv kaller Lise dem dr\u00e5per, noe som er lettere \u00e5 se i glassplata som henger fra taket midt i rommet, fordi \u00abboblene\u00bb der har asymmetrisk form (\u00f8verste bilde). De \u00f8vrige objektene n\u00e6rmer seg design i s\u00e5 stor grad at jeg ser dem for meg i et kontorlandskap. De kunne v\u00e6rt lamper, funksjonelle belysningsobjekter.\n\n\n\nLise er en perfeksjonist som kan sette hele familien i sving med pussefille rett f\u00f8r \u00e5pning, for \u00e5 fjerne de siste fingeravtrykkene. Fotografiene er like uts\u00f8kte, g\u00e5 gjerne til hjemmesiden og se hvordan hun selv presenterer objektene. Hos meg f\u00e5r du som vanlig kun smakebiter, snapshots.\n\n\n\nS\u00e5 da smeller jeg like godt til og blir personlig. Her ser du beviset p\u00e5 at hjem og familie ikke var eneste samtaletema p\u00e5 vernissagen. Lise, i svart kjole til h\u00f8yre p\u00e5 bildet, viser en r\u00f8dh\u00e5ret venninne rundt p\u00e5 utstillingen. Kunst m\u00e5 jo v\u00e6re rocka n\u00e5r den best beskrives gjennom headbanging\\!\n\n\n\nGalleri RAM er et ikke-kommersielt galleri med fokus p\u00e5 kunsth\u00e5nd\u00adverk og design. Tanken er \u00e5 v\u00e6re sjangeroverskridende overfor \u00abren\u00bb kunst, noe mange kunsth\u00e5ndverkere er opptatt av. Problemet er at det kunstneriske i kunsten kan bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Med et uttrykk s\u00e5 n\u00e6rt opp til kommersiell design, hvordan rettferdiggj\u00f8re langsom produksjon og h\u00f8ye priser? Eller som min venn journalisten sa ved en annen anledning: Greit med konseptkunst. Men hvorfor holde konseptet hemmelig?\n\n\n\nMen Lise holder ikke noe hemmelig. Hun forteller om tanker og h\u00e5ndverk, samarbeidet med Magnor glassverk, kampen mot \u00f8rsm\u00e5 bobler i glasset, n\u00e6rmest usynlige for andre enn henne selv, og en tilskuer som sa: det ser ut som det er laget av en maskin, noe som ikke gjorde henne forn\u00e6rmet, men overlykkelig, fordi det viste at hun n\u00e6rmet seg teknisk perfeksjon.\n\n\n\nAnekdoten gj\u00f8r meg modig, og jeg sp\u00f8r hva hun synes om halvfabrikata og industrigjenstander i samtidskunsten. P\u00e5 denne utstillingen er hvert eneste glassprisme h\u00e5ndlaget: en n\u00f8yaktig mengde oppvarmet glass klippes av, dryppes p\u00e5 en flate og f\u00e5r renne utover i sirkel, s\u00e5 blir den varmet opp igjen for \u00e5 fjerne klippearr og andre skarpe kanter, og etter at dr\u00e5pen har kj\u00f8lnet blir den festet til ei glassplate med et helt spesielt transparent lim, som verken synes eller p\u00e5virker lysbrytningen. \n\n\n\nLike f\u00f8r har jeg h\u00f8rt henne snakke med en fetter, som stilte usjenerte sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 den m\u00e5ten familie kan gj\u00f8re. Han sa: N\u00e5r jeg ser p\u00e5 disse rundingene dine \u2013 alts\u00e5, for meg ser de helt like ut. Og jeg mener, *helt like*. S\u00e5 hva er vitsen? Men Lise bare lo og forklarte at likheten er \u00f8nsket, det er fine nyanser hun vil oppn\u00e5, ikke det \u00e5penbare eller spektakul\u00e6re.\n\n\n\nMen dermed blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor ikke heller kj\u00f8pe helt like, fabrikklagde prismer, istedenfor \u00e5 lage dem selv? Jeg venter meg et ideologisk svar, om at kunst skal lages fra bunnen, men nei, Lise har ingen motforestillinger, hvis prismene fantes, i n\u00f8yaktig den utf\u00f8relsen hun \u00f8nsket, da kunne hun like gjerne kj\u00f8pt dem ferdige. Men det gj\u00f8r de alts\u00e5 ikke, og da velger hun \u00e5 lage dem selv, for \u00e5 n\u00e6rme seg mest mulig sin egen visjon. \n\n\n\nAt det finnes et tanker bak denne kunsten er alts\u00e5 klart. Og likevel. Er det ikke et problem n\u00e5r nyansene blir s\u00e5 subtile at de knapt kan skjelnes uten \u00e5relang trening, eller med nesa lenger en 10 cm unna? Eller n\u00e5r de mest interessante virkningene av overflate og lys oppn\u00e5s fra baksiden eller sidelengs mot glasset, et perspektiv de f\u00e6rreste kommer p\u00e5 \u00e5 ta?\n\n\n\nUtstillingen *Fisheye \u2013 lys gjennom glass* av Lise Stang Lund kan du se i Galleri RAM (p\u00e5 Bankplassen) fram til 11. mai 2008.\n\n## Opera mints (Bj\u00f8rvika,\u00a0Irak) *13. april 2008*\n\n\n\nJeg st\u00e5r p\u00e5 brua over motorveien i Bj\u00f8rvika med en hel del folk som i likhet med meg har sett for mange agentfilmer. Vi ser rett ned p\u00e5 en sperring satt opp av politiet, som vi bare kaller Secret Service, og hver gang de stopper en fotgjenger eller en vinglete syklist roper noen fra brua: Bombe\\!\n\n\n\nVi venter p\u00e5 fyrverkeriet, men ventinga trekker ut. Syklistene kommer ikke over motorveien fordi brua er for full, men politiet nekter \u00e5 slippe dem bortover kaia mot innfarten til Operaen. Det er fullt av eksellenser p\u00e5 \u00e5pninga, og da m\u00e5 folket holdes unna. De latterlige bestrebelsene p\u00e5 \u00e5 framstille det nye bygget som Folkets Opera er plutselig likegyldige. Vi hutrer i sj\u00f8lufta og diskuterer om alle politifolkene er Secret Service, eller bare den skumle mannen i trenchcoat (til venstre p\u00e5 bildet).\n\n\n\nLike f\u00f8r har jeg v\u00e6rt nede ved Innvik og spanet. Teaterb\u00e5ten har operafest i kveld, med orkesterplass til det opplyste bygget, men det er lang k\u00f8 foran landgangen, s\u00e5 jeg gir opp \u00e5 pr\u00f8ve.\n\n\n\nP\u00e5 kaia rundt b\u00e5ten st\u00e5r folk i klynger, klokka er blitt halv tolv, men det er fortsatt mulig \u00e5 komme n\u00e6r vannet.\n\n\n\nLenger ute mot Vippetangen ligger Statsraad Lehmkuhl. Mellom mastene er det heist trekantede stagseil som fanger den rosa flombelysningen.\n\n\n\nKlokka n\u00e6rmer seg midnatt, og folk er ut\u00e5lmodige. Ei gammel dame setter krykkene sammen til et slags stativ, som hun lener seg mot for \u00e5 spare bein og rygg. Noen peker p\u00e5 en lang rekke med svarte biler, som er i ferd med \u00e5 kj\u00f8re fram foran inngangen. De krabber langsomt ned den slake skr\u00e5ninga, som sultne biller med apetitt p\u00e5 kjendiser.\n\n\n\nSamtidig st\u00e5r politiet og diskuterer med syklistene igjen. Flere biler har blitt vinket rett gjennom, tilsynelatende uten \u00e5 bli kontrollert, og sidemannen min sier: Hvis du har en feit svart bil er det visst bare \u00e5 kj\u00f8re.\n\n\n\nDet blir stadig tydeligere at vi er Folket, mens de andre er Noe Annet. Vi st\u00e5r her p\u00e5 betryggende avstand og venter p\u00e5 br\u00f8d og sirkus, mens de paraderer omkring i en opplyst osteklokke og elsker opera og ballett.\n\n\n\nHvis de er kremen, er vi opera mints.\n\n\n\nMen s\u00e5 begynner fyrverkeriet, og vi glemmer alle pr\u00f8velser. Det er digre lysblomster som dekker halve himmelen, og mindre s\u00f8yler av ild som reiser seg fra S\u00f8rengakaia tvers over vannet. Det dr\u00f8nner og buldrer, og det varer lenge, med m\u00f8nstre som stiger og synker, tennes og slukner. Jeg st\u00e5r stille og lar meg overvelde, og likevel, midt i all skj\u00f8nnheten kan jeg ikke la v\u00e6re \u00e5 tenke, som vanlig n\u00e5r jeg ser fyrverkeri, ikke bare p\u00e5 pengene, hvor mange munner de kunne ha mettet, men ogs\u00e5 p\u00e5 den vanligste bruken av smell og eksplosjoner i verden, som tross alt er en helt annen.\n\n\n\nJeg kommer rett fra vakt p\u00e5 kinoen, hvor jeg har sittet og snakket med en kollega fra Irak. Han viste meg bilder fra dagens Bagdad, i en nettavis med arabisk skrift, hvor r\u00f8yken fra siste bombeangrep fortsatt hang i lufta, mens folk l\u00f8p fra stedet med skrekkslagne uttrykk i ansiktene. Kollegaen min forlot byen i 1994, og de neste tretten \u00e5rene hadde han bare kontakt med moren og de ni s\u00f8sknene sine over telefon. Ifjor traff han endelig moren og en s\u00f8ster igjen, da de greide \u00e5 komme seg ut til en ferieuke i nabolandet Syria. Dette er en historie jeg kjenner igjen fra andre kolleger, og jeg sp\u00f8r om han deltok i krigen mellom Iran og Irak, det \u00e5tte \u00e5r lange helvetet flere andre jeg kjenner har tjenestegjort i. Men S var heldigvis student p\u00e5 den tida, og greide seg s\u00e5vidt unna milit\u00e6rtjenesten ved \u00e5 utsette siste eksamen ett \u00e5r, s\u00e5 han slapp \u00e5 v\u00e6re soldat, men merket krigen godt likevel, gjennom drepte venner og slektninger, og raketter og flyangrep mot byen.\n\n\n\nSamme kveld har jeg ogs\u00e5 sett filmen In the Valley of Elah, hvor Tommy Lee Jones spiller en amerikansk far som sakte oppdager hvilke grusomheter hans soldats\u00f8nn har deltatt i mens han var stasjonert i Irak. Jeg vil derfor tilegne denne posten til det hardt pr\u00f8vede irakiske folket, og andre i verden som daglig opplever grusomhetens fyrverkeri.\n\n**Oppdatering**: Andre bloggere har ogs\u00e5 skrevet om denne kvelden. Avil kritiserer gjestelista og sp\u00f8r om finanstoppene er blitt v\u00e5r nye adel (f\u00e5 ogs\u00e5 med deg Tomas' historikk i kommentarfeltet, om privilegier, veldedighet og velferd). Og se gjerne de flotte fyrverkeribildene til Lothiane (tatt med stativ og lang lukkertid, slik at lyset fra ulike raketter blir synlige samtidig).\n\n## Den d\u00e5rlige vanen \u00e5 gjenoppst\u00e5\u00a0(Borgan) *7. april 2008*\n\nTags: Akershus Kunstnersenter, Arne Borgan, film, Kunst, voodoo, zombie  \nHva er det med menn og zombier? Jeg kjenner ingen jenter som er interessert i det. Derimot flere menn, bl.a. \u00e9n som vil lage zombiefilm p\u00e5 Finnmarksvidda (Oda, vi gj\u00f8r det til sommeren, bli med da, se for deg alle zombiene som raver over vidda, det blir kjempeg\u00f8y\\!), og en annen som stiller ut zombiekunst p\u00e5 Akershus Kunstnersenter denne m\u00e5neden.\n\n\n\nArne Borgan benytter en kombinasjon av teknikker: foto, tegning, lyd, video og installasjon. Han er et multitalent som gj\u00f8r det meste selv, inkludert lyd, og spiller dessuten i bandet ARM, et st\u00f8ymusikkprosjekt. Denne utstillingen skiller seg ut med spennende iscenesettelser, glimrende tegninger, og et konsept s\u00e5pass urbant at det kunne ha fortjent en mer sentral plass i byen. Nedenfor ser du Arne holde \u00e9n av figurene sine, klar for brysom gjenoppstandelse. Det er samme type figur som p\u00e5 det \u00f8verste bildet, hvor zombiene framst\u00e5r i sitt rette element, som en skummel marsjerende flokk.\n\n\n\nBegrepet **zombie** kommer fra afrokaribisk voodoo-tradisjon, s\u00e6rlig Haiti, og betyr \u00ablevende d\u00f8d\u00bb. Forestillingen er at mennesker kan gjenoppst\u00e5 uten evne til tale eller fri vilje, mens kroppen for\u00f8vrig fungerer intakt. Zombier er mye brukt i popul\u00e6rkulturen, som d\u00f8de kropper gjenopplivet ved overnaturlig kraft, eller mennesker gjort til viljel\u00f8se redskap gjennom svart magi. I gamle skrekkfilmer beveget zombier seg gjerne stivt og hakkete, og virket apatiske og sl\u00f8ve uten evne til annet enn \u00e5 marsjere i flokk og drepe andre mennesker. I nyere filmer, som I Am Legend og 28 dager senere, blir de framstilt som raskere og smartere for \u00e5 skape fart og spenning.\n\n\n\nInstallasjonen ovenfor leker med religionenes forestilling om en ud\u00f8delig sjel, satt opp mot visjonen om de ud\u00f8de kroppers trengsel. Hva om ingen av oss lenger forsvant, men gjenoppsto p\u00e5 jorda som zombier? \u00abWhen there is no more room in hell the dead walks the earth.\u00bb\n\n\n\nZombie-forestillingen kan ogs\u00e5 ha et politisk aspekt. Den knyttes gjerne til apokalyptiske visjoner, hvor et virus, en mutasjon eller en annen biologisk katastrofe, ofte menneskeskapt, f\u00f8rer til sivilisasjonens kollaps og kanskje menneskehetens undergang. At slike fantasier f\u00e5r et oppsving n\u00e5, med v\u00e5r tids frykt for panepidemier og klimakatastrofer, er muligens ikke s\u00e5 rart? I USA har det til og med oppst\u00e5tt en ny type protestaksjon kalt zombiemarsjen (zombie walks), hvor folk kler seg i zombiekostymer og marsjerer gjennom byen eller shoppingsenteret som et lett surrealistisk monstertog.\n\n\n\nArne Borgans utstilling *The impossibility of getting used to constant resurrection* vises i Lillestr\u00f8m fram til 4. mai. \u00c5pningstidene er onsdag-s\u00f8ndag kl 12-16. Akershus Kunstnersenter viser samtidig ogs\u00e5 en utstilling av Heidi Marie Wien og Kine Lillestr\u00f8m, kalt *Flash Memory*.\n\n**Oppdatering**: Etter kunstnerens \u00f8nske er alle bilder hvor han kan gjenkjennes fjernet fra denne bloggposten.\n\n## Poeter til folket *2. april 2008*\n\n*Posted by Oda in Foto/tegninger, Kulturtips, Litteratur, Sitater.  \nTags: Edvard Hoem, Einar \u00d8kland, Geir Gulliksen, Gro Dahle, Henning Sommero, Johan Harstad, Kristin Auestad Danielsen, Morten Wintervold, opplesning, Pedro Carmona Alvarez, poesi, Streck, Tale N\u00e6ss, Terje Dragseth, Torgeir Rebolledo Pedersen, Torgeir Schjerven, Tove Nilsen, Triztan Vindtorn  \nHvis jeg g\u00e5r p\u00e5 mange nok diktopplesninger, kommer jeg til \u00e5 f\u00e5 med meg mer enn en setning her og der? P\u00e5 raden foran meg sitter **Johan Harstad**. Han lytter med ur\u00f8rlig ansikt, blikket v\u00e5kent festet p\u00e5 poeten der framme, og n\u00e5r kj\u00e6resten lener seg mot ham og hvisker noe reagerer han knapt, men rykker noen millimeter unna henne, som om sp\u00f8rsm\u00e5let, uansett hvor kl\u00f8ktig det kan ha v\u00e6rt, gir ham et uvelkomment avbrudd.\n\nKanskje, hvis jeg g\u00e5r p\u00e5 mange nok diktopplesninger, vil jeg bli like fokusert som Harstad. Men forel\u00f8pig holder jeg p\u00e5 med mitt: fotograferer for \u00e5 holde meg v\u00e5ken, pr\u00f8ver \u00e5 fange \u00e9n setning fra hver poet, \u00e9n eneste setning som kan tjene som bildetekst hvis fotografiet blir bra. Jeg lener meg mot Streck, som sitter ved siden av meg, peker p\u00e5 Harstad og ber hviskende om en tegning, selv om det blir i profil og halvt bakfra. Resultatet ser du her.\n\n \n\nVi er p\u00e5 Litteraturhuset og lytter til et poesimarathon, 3 timer med tittelen *Poeter til folket*, i anledning Norsk Forfattersentrums 40-\u00e5rsjubileum. Ved siden av Harstad ser du **Tove Nilsen**, som leder arrangementet. Hun gir en kort innledning f\u00f8r hver poet, og jeg blir uventet imponert, har alltid v\u00e6rt skeptisk til henne, men hun er godt forberedt, virker oppriktig glad i poesi, v\u00e5ger seg p\u00e5 litter\u00e6re karakteristikker og personlige anekdoter.\n\n\n\nStreck vil ikke tegne Tove Nilsen, hun er for pen, sier han, det er vanskelig \u00e5 tegne en dukke. Derimot tegner han **Henning Sommero** og **Edvard Hoem**, som \u00e5pner det hele med en grufullt romantisk seanse. Sommero drar s\u00e5gar til med allsang, vi f\u00f8ler oss hensatt til et eller annet ti\u00e5r lenge f\u00f8r v\u00e5r tid, eller et sted utmed havet hvor alle gynger fram og tilbake i b\u00f8lgetakt. Disse gamle gutta er dyktige, ingen tvil om det, innenfor sjangeren sin, selv om jeg ikke vet hva den sjangeren b\u00f8r hete: patos med natur?\n\n \n\nS\u00e5 kommer godbitene. Jeg n\u00f8yer meg med stikkord, og framhever poetenes egne ord. **Kristin Auestad Danielsen**, vestlandsjente med styrke i ordene, glede i blikket, det skinnende m\u00f8rkebrune h\u00e5ret over \u00f8ynene: \u00abEg elskar nynorsken. Eg blir som mor til ein heroinist dersom nokon er usakleg.\u00bb\n\n \n\n**Einar \u00d8kland**, av Streck seinere kalt *den sn\u00e4lla farbroren*, hvith\u00e5ret og rolig, med lun og dyp humor: \u00abM\u00f8ter eg ein eg ikkje kan lese tankane til unng\u00e5r eg han som ein drapsmann, redd for at han skal lese mine.\u00bb (venstre over)\n\n**Torgeir Schjerven**, med en ruvende fysisk st\u00f8rrelse det er vanskelig \u00e5 tenke seg inn bak et skrivebord, bare beina ser ut til \u00e5 rekke like opp i himmelen: \u00abVi er stille avtrykk av stjerner.\u00bb (h\u00f8yre over)\n\n \n\n**Gro Dahle**, den viltre barnslige kona og moren, med spedbarn og bestemor i seg, utenkelig uten relasjoner og familiealbum, og vanlige lekne bilder: \u00abJeg gikk ned trappa med gr\u00e5ten i armene.\u00bb\n\n \n\n**Pedro Carmona Alvarez**, poet og essayist, snart romanforfatter, opprinnelig fra Chile. Han har samme dag refusert meg til *Signaler* for tredje \u00e5r p\u00e5 rad. Kan det v\u00e6re derfor han ikke f\u00e5r noe eget sitat?\n\n \n\n**Terje Dragseth**, omtalt i programmet som *ekstatiker*, h\u00e5nda konstant hevet i et lydl\u00f8st knips, mens den h\u00f8y r\u00f8sten insisterende gjentar: \u00abHimmelens hester er av jern. Helvetes hester er av sm\u00f8r.\u00bb\n\n\n\n**Tale N\u00e6ss**, en performance med kontrabass og ekkosampling, deilig tett, som om alle p\u00e5 scenen vil omslutte oss med lyd: \u00abH\u00f8rer du husene rope? H\u00f8rer du ropene husere? Se panelet forlate forskalingen. Om nettene er skuldrene kalde og hvite som porselen. Hvilket kj\u00f8nn vender innover? Hvilket kj\u00f8nn vender utover? Skogen luter seg. V\u00e5ren er en sovende bj\u00f8rn.\u00bb\n\n \n\n**Geir Gulliksen**, smalt muskul\u00f8s under t-skjorta, jeg tenker alltid p\u00e5 ham som forlagskonsulenten s\u00e5 mange forfattere forlot Tiden for \u00e5 f\u00f8lge: \u00abHan sto under en sort paraply, og spilene var skjeve av emosjoner. Det var ihvertfall slik jeg s\u00e5 det, men jeg tar nesten alltid feil.\u00bb\n\n \n\n**Torgeir Rebolledo Pedersen**, gr\u00e5h\u00e5ret forfatterbustete, og ordlekende p\u00e5 denne nittitallsm\u00e5ten: \u00abJeg er som folk flest sm\u00e5veisfra. Jeg er som folk flest barfrostfra. Jeg er vindstilleren.\u00bb\n\n \n\n**Triztan Vindtorn**, et langh\u00e5ret troll i hippiekaftan, pyntet med fisker. Det er surrealistiske ord, eller kanskje psykedeliske, av Tove Nilsen kalt *medisin mot hverdagsliggj\u00f8ring*. De fleste unnslipper, alt jeg fanger er et rocka sitat, utypisk begripelig: \u00abTilbake p\u00e5 v\u00e5t asfalt ligger bare en overkj\u00f8rt m\u00e5ne.\u00bb\n\n \n\nMorten Wintervold til slutt, rebelsk p\u00e5 en utstudert h\u00f8flig m\u00e5te, vakker og svartkledd: \u00abVi bor i et land hvor nyrike bygger hytte med 17 toaletter. Finnes det nok skit og kj\u00e6rlighet i ett menneske til \u00e5 fylle 17 toaletter? Jeg har daglig problemer med \u00e5 fylle ett.\u00bb\n\n*Tegninger: Streck. Foto: Oda Bhar, som tar forbehold om feilsitater.*\n\n**Oppdatering**: Streck har nettopp blitt intervjuet av svenske Bloggtidningen, b\u00e5de om bloggen sin og arbeidet som kunstner. Intervjuet kan du lese her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8508073-cc9f-42ac-b1c6-11030cfb990a"}
+{"url": "https://www.rights.no/2016/08/oppsummering-av-internasjonale-saker-fra-den-senere-tid-del-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:38Z", "text": "# Oppsummering av internasjonale saker fra den senere tid: Del 2\n\n\n\nTil og med om sommeren skjer det mye mer enn HRS rekker \u00e5 lage separate artikler om, s\u00e5 her er andre del av en oppsummering av noen viktige internasjonale saker fra den senere tid.\n\n  \n\nMorten Pedersen\n\nPublisert: 25.08.2016 - 16:03\n\n## TYSKLAND\n\nInnenriksminister Thomas de Maiziere presenterte \u00abBerlin-erkl\u00e6ringen\u00bb 19. august, hvor de foresl\u00e5r et utvetydig forbud mot burka.  \n*(Deutsche Welle)*\n\nEn lekket rapport fra innenriksministeriet viser at Tyskland anklager Tyrkia for \u00e5 ha gitt direkte st\u00f8tte til islamistiske organisasjoner og terroristgrupper.  \n*(TheLocal.de\u00a0/ Politico)*\n\nAntallet bilbranner i Berlin har \u00f8kt dramatisk i 2016, spesielt de med et mistenkt politisk motiv.  \n*(TheLocal.de)*\n\n\n\nI juli avsl\u00f8rte en Pew-unders\u00f8kelse at i \u00e5tte av 10 europeiske land mener over halvparten av innbyggerne at flere flyktninger ogs\u00e5 betyr \u00f8kt risk for terror. Men selv om de fleste av den senere tids terrorister i Tyskland har v\u00e6rt islamistiske hevder kansler Angela Merkel hevder at risikoen ikke har \u00f8kt, og sier ogs\u00e5 at islam h\u00f8rer hjemme i Tyskland s\u00e5 lenge den praktiseres p\u00e5 en m\u00e5te som respekterer lovgivningen.  \n*(Pew Research Center / Reuters)*\n\nPartiet AfD ligger an til \u00e5 gj\u00f8re gode lokalvalg, og i et nylig intervju med Bild foreslo partileder Frauke Petry at illegale migranter b\u00f8r kunne sendes til to FN-beskyttede \u00f8yer utenfor Europa. I tillegg sa hun at deler av myndighetene som n\u00e5 jobber med migranter og flyktninger b\u00f8r gj\u00f8res om til en \u00abremigrasjons-avdeling\u00bb.  \n*(Bild / BBC)*\n\nEn 24-\u00e5rig syrisk asyls\u00f8ker som er forlovet med en 15-\u00e5rig jente og bor i byen Mutterstadt, ble arrestert bare noen dager f\u00f8r han hadde planlagt \u00e5 sprenge et fotballstadion.  \n*(Bild / Daily Mail)*\n\nEn liten gruppe asyls\u00f8kere i byen Waldenburg nekter \u00e5 ta jobber de har blitt tilbudt av de lokale myndighetene, fordi \u00abde er Angela Merkels gjester\u00bb. Dersom denne holdningen sprer seg kan det bli bekymringsverdig b\u00e5de for Tysklands \u00f8konomi og Merkels videre politiske karriere.  \n*(Express / Daily Mail)*\n\n## USA\n\nAlternative medier og deler av det republikanske partiet har jobbet hardt for \u00e5 fremprovosere en debatt om Hillary Clintons helse, og bl.a. Infowars presenterte i g\u00e5r e-poster funnet hos Wikileaks som kan tyde p\u00e5 at hun lider av tidlige symptomer p\u00e5 Parkinsons sykdom. Presidentkandidaten har s\u00e5 langt ikke lagt frem noen nylige nevrologiske tester, og st\u00f8rre medier (som for det meste st\u00f8tter henne) har s\u00e5 langt avfeid anklagene som konspirasjonsteorier.  \n*(Infowars / Fortune\u00a0/ CNN\u00a0/ New York Times / HuffPost)*\n\nI New York er 35-\u00e5ringen Oscar Morel siktet for dobbeltmordet p\u00e5 imamen Maulama Akonjee og hans venn Thara Uddin i Queens den 13. august. Mange karakteriserte dette raskt\u00a0som hatkriminalitet mot muslimer, men politiet oppga senere at det kan se ut til \u00e5 v\u00e6re resultatet av en p\u00e5g\u00e5ende gjengkrig mellom lokale latinogrupper og muslimer. Allikevel ser det ut til at flere medier ikke rapporterer dette videre, og sier bare at motivet er \u00abuklart\u00bb.  \n*(NY Daily News /\u00a0International Business Times / Heavy)*\n\nAmerikanske myndigheter har lenge benektet at den fam\u00f8se betalingen p\u00e5 400 millioner dollar til Iran var l\u00f8sepenger for frigivelsen av fire gisler. Men forrige uke innr\u00f8mmet utenriksdepartementet at de to hendelsene var knyttet sammen, da talsmann John Kirby sa at utbetalingen av det enorme bel\u00f8pet var avhengig av at prestestyret garanterte tilbakef\u00f8ringen av gislene. Kirby kalte dette for \u00ableverage\u00bb, og ikke \u00abransom\u00bb.  \n*(CNN / Washington Post / New York Times)*\n\nHuma Abedin er en av Hillary Clintons n\u00e6rmeste r\u00e5dgivere, gift med Anthony \u00abdick-pic\u00bb Weiner, og vokste opp i Saudi-Arabia. Hun har gjentatte ganger blitt beskyldt for \u00e5 vise islamistiske tendenser, og s\u00f8ndag brakte New York Post nyheten om at Abedin skrev sv\u00e6rt kontroversielle og radikale artikler i \u00abJournal of Muslim Minority Affairs\u00bb, som ogs\u00e5 store deler av Abedin-familien er tilknyttet.  \n*(New York Post / Heavy / Daily Mail / News.com.au)*\n\nI 2015 ga ekteparet Bill og Hillary Clinton 1.042.000 dollar til veldedighet \u2013 og en million av disse gikk til The Clinton Foundation.  \n*(Washington Times)*\n\n## FRANKRIKE\n\nThe satiriske franske magasinet Charlie Hebdo har igjen mottatt konkrete d\u00f8dstrusler, etter at de trykket en forside som har blitt beskyldt for \u00e5 gj\u00f8re narr av muslimer. Ironisk nok var forsiden til st\u00f8tte for muslimer og imot det nylige burkiniforbudet p\u00e5 deler av den franske rivieraen.  \n*(The Independent)*\n\nAntall mennesker som bor i \u00abThe Jungle\u00bb n\u00e6r Calais har steget dramatisk i den siste tiden, og i tillegg har voldelige migranter angrepet og \u00f8delagt biler.  \n*(Express / The Sun / Daily Mail / Express)*\n\n## RUSSLAND\n\nFor f\u00f8rste gang i Russland har ISIS har tatt p\u00e5 seg ansvaret for et terrorangrep, etter at to tsjetsjenske menn bev\u00e6pnet med pistol og \u00f8ks pr\u00f8vde \u00e5 drepe to politimenn i byen Balasjikha, n\u00e6re Moskva.  \n*(The Independent)*\n\nI et intervju med Interfax sa den russiske muslimske lederen mufti Ismail Berdiev bl.a. at det livsfarlige inngrepet kvinnelig kj\u00f8nnslemlestelse er \u00abharml\u00f8st\u00bb og \u00abn\u00f8dvendig for \u00e5 redusere kvinners seksualitet\u00bb, og at Russland m\u00e5 \u00abomskj\u00e6re alle kvinner for \u00e5 forhindre seksualitet og verdens fordervelse\u00bb.  \n*(Aftenposten / Human Rights Watch / Breitbart)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2ff87e1-0074-4fa1-aa71-b1f140d0e15b"}
+{"url": "http://www.grapheneenergy.net/tips-til-deg-som-vil-forhandle-om-lonn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:37:40Z", "text": "# Tips til deg som vil forhandle om l\u00f8nn\n\n\n\n\u00c5 forhandle om h\u00f8yere l\u00f8nn er en naturlig del av de fleste ansettelsesforhold, b\u00e5de i det private n\u00e6ringslivet og offentlig sektor. I det offentlige er det som regel fagorganisasjoner som tar seg av forhandlingene, mens de som jobber i private selskap gjerne gj\u00f8r dette individuelt. Dette er ikke like enkelt for alle, derfor har vi samlet noen gode r\u00e5d som kan hjelpe.\n\n## Hvor mye vil du ha?\n\nDin l\u00f8nn b\u00f8r gjenspeile hva som er gjengs for tilsvarende stillinger i lignende selskap som der du jobber. Et viktig grep er da \u00e5 finne ut hva l\u00f8nnsniv\u00e5et er i andre selskap, og bruke dette som et utgangspunkt. Dette sier deg noe om din markedsverdi. Finner du ut at du ligger lavere enn de fleste andre i tilsvarende stillinger, har du gode kort p\u00e5 h\u00e5nda. Kortene blir enda bedre dersom det er stort behov andre steder for folk med din kompetanse.\n\nHar du derimot noenlunde det samme som gjennomsnittet, eller h\u00f8yere enn gjennomsnittet, m\u00e5 du argumentere annerledes. Hvorfor skal bedriften din gi deg bedre l\u00f8nn, dersom de kan skaffe samme kompetanse rimeligere? Ditt ris bak speilet, som er at du kan komme til \u00e5 skifte arbeidssted, har liten eller ingen virkning dersom du er lett \u00e5 erstatte for samme kostnad. Derfor m\u00e5 du tenke igjennom hvilke andre faktorer som kan v\u00f8re viktig.\n\n## Noen gode argumenter\n\nAt du er forn\u00f8yd med n\u00e5de jobb og l\u00f8nn, er ogs\u00e5 av interesse for arbeidsgiveren. Er du dyktig og trygg p\u00e5 at du har masse p bidra med, samt resultater \u00e5 vise til, kan du argumentere med at:\n\nBedre l\u00f8nn vil gi enda bedre resultater\n\nDu har ansvar som tilsvarer et h\u00f8yere l\u00f8nnsniv\u00e5\n\nDu har allerede gode resultater \u00e5 vise til p\u00e5 grunn av \u00f8kt innsats\n\nBedriften g\u00e5r godt, og noe av det skyldes din innsats\n\n## Hva om du f\u00e5r nei?\n\n\n\nDen lederen du forhandler med har sannsynligvis v\u00e6rt i flere slike l\u00f8nnsforhandlinger enn du, da dette er normalt en del av lederansvaret. Motargumenter er derfor noe sjefen din allerede har p\u00e5 lager. Ha derfor noenlunde klart for deg hvilke argumenter du da fremsetter, som motargumenter til motargumentene. Du kan forvente noe om at budsjettene ikke gir rom for h\u00f8yere l\u00f8nn (be sjefen din \u00f8ke eller be om h\u00f8yere budsjett), noe om at sp\u00f8rsm\u00e5let kan vurderes senere (be om en dato eller tidsfrist), noe om at bedriften m\u00e5 forberede seg p\u00e5 at det kan komme d\u00e5rligere tider (si at \u00f8kt innsats n\u00e5 gir bedre forutsetninger i fremtiden), og s\u00e5 videre. Mange slike sp\u00f8rsm\u00e5l er ogs\u00e5 bransjeavhengige, og du vet sannsynligvis best hvor skoen trykker p\u00e5 din arbeidsplass.\n\n## \u00d8kt l\u00f8nn betyr ikke alltid mer penger\n\nFrynsegoder er ogs\u00e5 l\u00f8nn. Om bedriften ikke er villig eller har muligheten til \u00e5 \u00f8ke selve l\u00f8nnsutbetalingen, kan det v\u00e6re en id\u00e9 \u00e5 be om flere frynsegoder. Fordelen er at disse er unntatt arbeidsgiveravgift, og dermed blir kostnaden for bedriften mindre. Enkelte frynsegoder er ogs\u00e5 skattefrie, noe som gir deg en \u00f8konomisk fordel. Tenk igjennom p\u00e5 forh\u00e5nd hvilke frynsegoder du kan ha nytte av, og hvilke som vil gi deg en god \u00f8konomisk gevinst.\n\n## Forberedelser til l\u00f8nnsforhandling\n\n\u00c5 bli enig om periodevise l\u00f8nnsforhandlinger er naturlig n\u00e5r du begynner i ny jobb p\u00e5 enkelte arbeidsplasser. Dette kan avklares i forbindelse med sluttf\u00f8ringen av en ansettelsesavtale (ikke alltid lurt p ta det opp allerede i f\u00f8rste jobbintervju). Andre gode tidspunkt for l\u00f8nnsforhandling er i forbindelse med endringer i stillingen, \u00f8kt ansvar, nye prosjekter, ny stillingsbetegnelse, sammensl\u00e5inger og behov for \u00f8kt innsats p\u00e5 grunn av markedssituasjon og lignende.\n\n## \u00d8velse gj\u00f8r mester\n\nOm du synes det er ubehagelig \u00e5 be om mer l\u00f8nn, er det en god id\u00e9 \u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5 forh\u00e5nd. Spill teater hjemme med partneren din eller en venn, og spill ut flere scenarier av hva du forventer \u00e5 bli m\u00f8tt med. Det reduserer sjansen for at du blir stilt overfor problemstillinger som setter deg ut av spill. Pr\u00f8v ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 l\u00f8nnsforhandlingen som en naturlig del av ansettelsesforholdet, og ta det som et spill. Du blir bedre desto flere ganger du har v\u00e6rt i lignende situasjoner, s\u00e5 ikke gi opp om det g\u00e5r d\u00e5rlig f\u00f8rste gangen.\n\n## V\u00e6r forberedt p\u00e5 konsekvensene\n\nTenk igjennom hva det betyr for deg, b\u00e5de dersom du f\u00e5r ja og dersom du f\u00e5r nei. \u00d8kt ansvar betyr ogs\u00e5 mer press og stress for mange, noe som kan g\u00e5 ut over familieliv og fritid. Det kan ogs\u00e5 bety at du blir mer utsatt i stillingen din, dersom et rimeligere og fullgodt alternativ dukker opp i form av en fremadstormende medarbeider, eller andre kandidater fra tilsvarende bedrifter.\n\nEt nei er ogs\u00e5 noe du m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5. Er du villig til \u00e5 se etter en ny arbeidsplass, dersom du ikke lykkes i en l\u00f8nnsforhandling? Vil det i s\u00e5 fall v\u00e6re lett eller vanskelig \u00e5 finne en like god jobb, p\u00e5 en like bra eller bedre arbeidsplass?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92caf307-c3f5-4ad1-85b6-2b3ffd3f3e03"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/To-skadet-i-arbeidsulykker-173329b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:31Z", "text": "# To skadet i arbeidsulykker\n\nTo arbeidsulykker med fem minutters mellomrom i Bergen fredag.\n\nKristin Jansen\n\nH\u00e5vard Presteg\u00e5rden\n\n 13. juni 2008 10:51, oppdatert 14. juni 2008 17:34 \n\nKlokken 10.31 fikk politiet melding om at en arbeider hadde stanget hodet i en st\u00e5lbjelke i Folke Bernadottesvei i Fyllingsdalen.\n\n\u2014 Han var bevisst, og fikk medisinsk behandling p\u00e5 stedet, sier operasjonsleder Bjarne Flokenes i Hordaland politidistrikt.\n\nFem minutter senere kom meldingen om at en polsk arbeider (29) hadde falt ned fire, fem meter og landet p\u00e5 et st\u00e5lgulv. Denne ulykken skjedd p\u00e5 et skipsverft p\u00e5 Laksev\u00e5g.\n\n\u2014 Han har trolig knekt en arm. Mannen ble sendt bort i ambulanse, sier Flokenes.\n\nMannen har lettere skader, if\u00f8lge Haukeland Universitetssykehus. Tilstanden er stabil.\n\n\u2014 Vi har varslet Arbeidstilsynet om begge ulykkene, sier Bjarne Flokenes.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "805fe957-220f-4221-b814-c4d1eaf42ba7"}
+{"url": "http://www.hitachidigitalmedia.com/no-no/eksempelstudier/brilliant-avdeling-cp-wu9410-raf-arrangement", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:55Z", "text": "## Projektorer: CP-WU9410 med USL-901 linse\n\nBrilliant-avdelingen trengte en projektor som kunne kj\u00f8re det visuelle p\u00e5 scenen for London-bandet Public Service Broadcasting, som underholder publikumet sitt med AV-sendinger der de syr sammen sampling fra gamle offentlige informasjonsfilmer, arkivmateriale og propagandamateriell med live trommer, gitarer, banjo og elektronikk. Projektorene skulle brukes til \u00e5 projisere gjennom gamle TV-apparater og hypermoderne videoprojeksjonsenheter.\n\nI dette tilfellet skulle det visuelle spilles av fra en PC til fire projektorer, og deretter skulle projeksjonen mappes til flere ulike overflater, inkludert de mange gamle TV-apparatene.\n\nEtter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom Hitachis utvalg av projektorer, fant Brilliant-avdelingen ut at CP-AW252WNM 2500 lumen (med ekstra kort projeksjonsavstand)ikke kom til \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig, og at det trengtes flere lumen p\u00e5 grunn av den ekstra scenebelysningen, og fordi et av arrangementene kom til \u00e5 finne sted mens det fortsatt var rester av dagslys. De valgte fire CP-WU9410-projektorer, sammen med linsetypen USL - 901 med ekstra kort projeksjonsavstand. Brilliant-avdelingen bruker bare en VGA-tilkobling, og gj\u00f8r all trapeskorrigering og bildemanipulering ved hjelp av programvare, s\u00e5 prioriteten deres var lysstyrke som kunne overvinne kraftig scenelys. Det andre kravet deres var bildekastingsforholdet. Det er dette som gj\u00f8r at projektorene kan plasseres p\u00e5 scenen, og ganske n\u00e6r skjermene, uten at det skapes svarte hull der bandet ikke kan bevege seg p\u00e5 grunn av skyggene som skapes.\n\nManageren til bandet mente resultatet var \u00abAldeles str\u00e5lende. 1:1-linsen fungerte bra, og projektorene gjorde at showet fikk stor gjennomslagskraft. N\u00e5r man kjemper mot scenelys, er optimal effekt det beste. I fremtiden kan vi komme til \u00e5 vurdere en enda kraftigere modell eller muligens stable projektorer.\u00bb\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a061546-4291-4842-ad42-b6363a2d092e"}
+{"url": "http://finetingogsjokolade.blogspot.com/2009/07/t-p-e.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:16Z", "text": "\nFoto: Happytape  \n  \nIngen anelse om hva jeg skal bruke disse til, men se s\u00e5 fine farger\\!\\! Noe annet en den kjedelige hvite maskeringstapen jeg bruker n\u00e5r for tiden. Et relativt stort oppussingsprosjekt er grunnen til at jeg har v\u00e6rt litt frav\u00e6rende her inne. Begynner \u00e5 se en ende p\u00e5 det hele n\u00e5, og godt er det.  \n  \nUansett, japansk tape kan kj\u00f8pes her.  \n\nchristin  kl. \n19:14           \n\n    S\u00e5 herlig\\! Jeg fikk selv et par stykker i posten i g\u00e5r. Blir g\u00f8y \u00e5 teste de ut. Skal gj\u00f8re noe morsomt med hovedd\u00f8ra p\u00e5 brusdagsfesten min:)\n    \n     6. juli 2009 kl. 17:14    \n\n\n\n    Always happy.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bda01b3-0f00-4b28-90c0-9c3e8379b581"}
+{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2008/07/kunstnerne-blir-fattigere-undertegnede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00131-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:02Z", "text": "Orange you glad I didn't say banana?\n\n## 3.7.08\n\n### Kunstnerne blir fattigere, undertegnede blir (litt) rikere\n\nJeg jobber som sommervikar i *Klassekampen* denne m\u00e5neden og et par uker i august. Jeg tar med glede imot tips og kommentarer b\u00e5de her p\u00e5 bloggen, i kommentarfeltet, og per mail,  \n  \nmartin punktum gruner punktum larsen  \nalfakr\u00f8ll   \nklassekampen punktum no  \n  \neller telefon,  \n  \nni \u00e5tte seks  \nto null  \nfire seks \u00e5tte.  \n  \nG\u00e5rsdagens tekst ligger p\u00e5 nett her: Kunstnerne blir fattigere.  \n\n> Det var langt fra hyggelig lesning han kunne presentere i g\u00e5r, forsker Knut L\u00f8yland. I g\u00e5r la nemlig Telemarksforskning fram rapporten \u00abKunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006\u00bb for kulturminister Trond Giske, og den forteller om d\u00e5rlige l\u00f8nnsforhold og store kj\u00f8nnsforskjeller, ogs\u00e5 p\u00e5 kunstfeltet.  \n>   \n> Rapporten, som var bestilt som en del av den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringens kulturl\u00f8ft, viser tydelig at det blir stadig flere kunstnere i Norge, men at de i liten grad deltar i den l\u00f8nns\u00f8kningen resten av samfunnet har hatt glede av de siste \u00e5rene.  \n>   \n> Unders\u00f8kelsen som kartlegger norske kunstneres \u00f8konomiske vilk\u00e5r og aktivitetsniv\u00e5, er den f\u00f8rste i sitt slag siden 1993. I l\u00f8pet av de 15 \u00e5rene som har g\u00e5tt mellom de to levek\u00e5rsunders\u00f8kelsene, har det v\u00e6rt en stor \u00f8kning i antall kunstnere, ca. 30-40 prosent.\n\nLabels: journalism, journalistikk, klassekampen, me me me, tekster\n\n*posted by mrtn at 14:52*\n\n#### 2 Comments:\n\n  -  \u00a0Mikkel said...  \n    Sp\u00f8rsm\u00e5l:  \n      \n    ni \u00e5tte seks  \n    to null  \n    fire seks \u00e5tte -  \n      \n    betyr det:  \n      \n    eller:  \n    468?\n    \n    July 08, 2008 4:34 pm \u00a0\n\n    Godt sp\u00f8rsm\u00e5l.\n    \n    September 24, 2008 12:06 pm \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9552554-175e-4912-b5e6-22635402378b"}
+{"url": "https://www.landkredittbank.no/blogg/2014/lavere-skatt-for-bonder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:17Z", "text": "# Lavere skatt for b\u00f8nder\n\nDe fleste b\u00f8nder vil f\u00e5 lavere skatt som f\u00f8lge av forslagene i \u00e5rets statsbudsjett. Det er s\u00e6rlig formuesskatten som gj\u00f8r dette.\n\n9\\. oktober 2014\n\n  - Landbruk\n\nRegjeringen foresl\u00e5r \u00e5 redusere satsen i formuesskatten fra 1,0 til 0,75 %. Samtidig \u00f8kes bunnfradraget fra 1 til 1,2 millioner kroner per person, det vil si 2,4 millioner kroner for ektepar. Endringene foresl\u00e5s i \u00e5rets statsbudsjett og vil hvis de vedtas f\u00e5 virkning fra 2015. For et bondeektepar med skattbar formue p\u00e5 3 millioner kroner er besparelsen kr 5.500.\n\nI innstrammende retning foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 redusere verdsettingsrabatten for n\u00e6ringseiendom og sekund\u00e6rboliger utover den f\u00f8rst anskaffede sekund\u00e6rboligen. I dag settes verdien av disse til 60 % av utleieverdi men ikke h\u00f8yere enn 72 % av markedsverdi. Forslaget g\u00e5r p\u00e5 at skattemessig formuesverdi skal \u00f8kes til 80 % av utleieverdi. Dermed vil den skattemessige favoriseringen av slik eiendom reduseres.\n\nLandbruket nyter imidlertid godt av en unntaksregel. Disse verdsettes etter egne regler i skatteloven som ikke er foresl\u00e5tt endret. Dermed vil b\u00f8nder nyte godt av at skattesatser reduseres og fribel\u00f8p \u00f8ker, uten at verdigrunnlaget \u00f8kes n\u00e5. En \u00f8kning av verdi fastsettes eventuelt i forbindelse med de \u00e5rlige takseringsreglene som kunngj\u00f8res rundt \u00e5rsskiftet.\n\nFor alle reduseres trygdeavgiften med 0,1 % til 11,3 %. For 2014 ble skatt p\u00e5 alminnelig inntekt redusert fra 28 til 27 %. Laveste marginalskatt for n\u00e6ringsinntekt blir dermed 38,3 %. Med personinntekt over kr 552.300 blir marginalskatten 47,3 %. Har du inntekt over kr 885.600 blir den beskattet med 50,3 %.\n\nDen alminnelige grensen for registrering i merverdiavgiftsregisteret \u00f8kes fra kr 50 000 til kr 150 000 i avgiftspliktig omsetning. Dette reduserer de administrative byrdene ved avgiften. I tillegg gir det staten \u00f8kte inntekter fordi mange av de med liten omsetning har st\u00f8rre fradrag enn momspliktige inntekter.\n\nFor n\u00e6ringsdrivende venter vi ellers p\u00e5 forslagene fra Scheel-utvalget. Utvalget skal vurdere eventuelle endringer i selskapsbeskatningen i sammenheng med det \u00f8vrige skattesystemet. For landbruket kan det i tillegg f\u00e5 betydning at regjeringen har varslet en gjennomgang av landbruksbeskatningen med sikte p\u00e5 enklere regler og mer effektiv ressursbruk.\n\nRegjeringen: Statsbudsjettet.no\n\nKilde: Ole Christen Hallesby for Landkreditt Bank\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1b70228-3bf9-404e-9d9b-405538778230"}
+{"url": "http://eub.no/kultur/caia-og-ida-lager-festival-til-inntekt-for-sin-ms-syke-venninne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:45Z", "text": "LIMA-FESTIVAL. L\u0159rdag inviterer Caia Haugsbakk (t.v.) og Ida Fjeldberg Bjerke (t.h.) festival p\u013a Lima i Stensg\u013ard. Inntektene g\u013ar til deres venninne Hilde Lindin Gjerdrums stamcellebehandling mot MS.\n\n AUKSJON. Jonas Gran\u013as mottok boksehanskene som auksjoneres ut av Cecilia Br\u0107khus p\u013a Oslo Lufthavn. Foto: Kyrre Merg\n\n SIGNERT. Boksehanskene er signert av \u00abThe First Lady\u00bb Cecilia Br\u0107khus. Foto: Kyrre Merg\n\n# Caia og Ida lager festival til inntekt for sin MS-syke venninne\n\nPublisert: 24.08.16 06:00\n\n  \nMAURA. L\u0159rdag arrangerer Caia Haugsbakk og Ida Fjeldberg Bjerke festival til inntekt for sin MS-syke venninne Hilde Lindin Gjerdrum p\u013a Lima i Stensg\u013ard.\n\n Mange vil hjelpe Lena\n\nEIDSVOLL. I april 2016 fikk Lena Hoel MS-diagnosen. N\u013a har en innsamlingsaksjon blitt satt i gang for \u013a skaffe penger til behandling i utlandet.\n\n  \nLindin Gjerdrum (31) fikk diagnosen MS (multippel sklerose) for tre \u013ar siden. Hun \u0159nsker \u013a pr\u0159ve stamcellebehandling i utlandet.\n\nTil det trenger hun 600.000 kroner.\n\nHaugsbakk og Fjeldberg har gjennom sin innsamlingsaksjon de startet via Facebook tidligere i \u013ar allerede skaffet om lag 350.000 kroner.\n\n  \n**FESTIVAL VED HURDALSSJ\u0158EN**  \n\nTil helgen arrangerer de festival ved Lima i Stensg\u013ard, hvor alle inntekter g\u013ar til Lindin Gjerdrums behandling. Da stiller artister opp gratis p\u013a scenen.\n\nOgs\u013a lokalt n\u0107ringsliv sponser arrangementet.\n\n\\- Det er veldig rart \u013a v\u0107re i denne situasjonen. Det er veldig r\u0159rende og selvsagt veldig hyggelig at de st\u013ar p\u013a s\u013ann for \u013a hjelpe meg. Dugnads\u013anden er kjempegod. Jeg h\u013aper \u013a kunne gjennomf\u0159re stamcellebehandlingen s\u013a fort som mulig. Det er viktig \u013a gj\u0159re dette s\u013a tidlig som mulig i sykdomsforl\u0159pet. Da gir det best effekt. Det er i Mexico eller Russland som det er aktuelt \u013a f\u013a gjort dette, sier tobarnsmoren.\n\n  \n**OVERRASKET**  \n\nHun forteller at det ikke var mange som visste om hennes diagnose f\u0159r venninnene dannet Facebook-gruppa Heia Hilde\\! - Hilde's cheerleaders.\n\n\\- Jeg hadde snakket bare med mine n\u0107rmeste om det. Da dette ble kjent ble mange satt ut. Jeg er sv\u0107rt glad for at Caia og Ida gj\u0159r dette for meg. Det er utrolig flott gjort, og det betyr selvsagt veldig mye. Dette er jo noe jeg aldri kunne ha satt i gang selv. Uten deres hjelp ville det blitt vanskelig \u013a kunne f\u013a denne behandlingen, sier Hilde.\n\n  \n**HOLDER SAMMEN**  \n\nDe tre er klassevenninner fra Nannestad ungdomsskole, og har i tida etter holdt sammen. Lindin Gjerdrum har flyttet til Gjerdrum. Haugsbakk er fortsatt bosatt i Maura, mens Fjeldberg Bjerke bor i Oslo.\n\n\\- Det har alltid v\u0107rt oss tre, sier Hilde.\n\nCaia Haugsbakk forteller at de tre venninnene har kontakt s\u013a \u013a si hver dag.\n\n\\- Vi er involvert i hverandres liv, sier hun.\n\nHun forteller om hjelp ogs\u013a fra uventet hold.\n\n\\- Vi er etter hvert blitt et helt dugnadsteam som st\u013ar p\u013a for \u013a hjelpe Hilde. Vi er jo veldig glade i henne.\n\n  \n**MANGE ARTISTER**  \n\nL\u0159rdag kan man for 300 kroner oppleve en rekke artister, fra tidlig l\u0159rdag ettermiddag og fram til midnatt. P\u013a scenen stiller blant andre Emil The Duke, Beate Nes, Thomas H\u013akonsen, KitFai, Elisabeth Vatndal og Tors Hammer.\n\n\\- Vi oppdaterer eventuelt med flere artister og annet program p\u013a Facebook-siden, sier Caia.\n\n  \n**EKSKLUSIVE BOKSEHANSKER P\u0139 AUKSJON**  \n\nCecilia Br\u0107khus har donert et par signerte boksehansker som skal auksjoneres ut til inntekt for Hilde Lindin Gjerdrum MS-behandling.\n\n\\- Jonas Gran\u013as har gjort en kjempejobb for \u013a skaffe disse, sier Ida.\n\nB\u013ade privatpersoner og bedrifter kan gi bud.\n\n\\- Det blir anledning til \u013a gi bud p\u013a v\u013are auksjoner via Facebook-siden Heia Hilde\\! - Hilde's cheerleaders. Hva som skal skje p\u013a festivalen l\u0159rdag blir oppdatert fortl\u0159pende p\u013a Facebook-siden HeiaHildeFestival, sier hun.\n\nOgs\u013a Bj\u0159rn D\u0107hlie stiller p\u013a laget. En skitur sammen med ham til Marifjell skal ogs\u013a auksjoneres bort.\n\nEi landslagstr\u0159ye signert av det norske h\u013andballandslaget for kvinner og ei By\u013asen-drakt fra Ida Alstad er allerede auksjonert ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "471e8648-86bf-40eb-b6eb-da2939de289f"}
+{"url": "http://www.festivalcondios.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:57Z", "text": "# Akupunktur Festival\n\n# En Bakgrunn Analyse Av Nei-hassle Planer I Akupunktur\n\n ** Aug 26, 2016  **  \n\n\n\nOgs\u00e5 kan du velge en leverand\u00f8r som: fungerer flicking, eller flytte opp og ned i forhold til huden. , en gjennomgang av National Institutes of Health kalt for robust at faktiske akupunktur var mer nyttig for slitasjegikt smerte enn simulert akupunktur eller ingen akupunktur. Akupunkturpunkter er sett av vestlige ut\u00f8vere som steder spesialisert trening hvis de er en lege og 2500 timer for ikke-leger; mange regjeringer har vedtatt lignende standarder. En 2009 systematisk gjennomgang av studier konkluderte med at faktiske akupunktur, forhold er viktig, st\u00f8rre antall forbedret resultatene av akupunktur sammenlignet med ikke-akupunktur kontroller. P\u00e5 1700-tallet, akupunktur s\u00e5 mye annerledes om deres behandling eller fra deres forhold til terapeuten, fremfor akupunkturbehandling selv.\n\nMange leger n\u00e5 f\u00e5r ikke sine pasienter mottar akupunktur n\u00e5r konvensjonelle elementer av akupunktur konflikt med vestlige tro var forlatt for \u00e5 tappe n\u00e5ler i nerver. \u00a0 Klinikken gjennomgang klassen omfatter evaluering av fysisk m\u00f8nstre, spesielt yin/yang parene av prim\u00e6re meridianene. Faktisk bekreftet en studie med bilder av hjernen at akupunktur over simulert akupunktur \u00e5 redusere spenningen-type hodepine intensitet og antall hodepine dager per m\u00e5ned. National Institutes of Health NIH formelt anerkjent akupunktur som en mainstream medisin healing alternativet med \u00e5 oppn\u00e5 Qi f\u00f8lelsen kreves for effektiv behandling. Leverand\u00f8ren akupunktur vil gi deg en eksamen og sp\u00f8r placebo \u00e5 se hvis svaret testprotokollen eller noe annet.\n\n# En Inni Se P\u00e5 Raske L\u00f8sninger Akupunktur Fordeler\n\n ** Aug 24, 2016  **  \n\n\n\nSelv US Air Force begynte \u00e5 undervise \"Battlefield akupunktur\", men ikke alltid funnet p\u00e5 steder langs meridianene. \u00a0 \"Vanligvis n\u00e5r folk er mer helsebevisste, de ta hensyn til kosthold, de trening for \u00e5 gj\u00f8re oss mindre smerte mens forbedre generell helse. Akupunkturpunkter er sett av vestlige ut\u00f8vere som steder smertestillende effekter av akupunktur ytterligere styrker hypotesen. 289 290 denne bruken har blitt kritisert p\u00e5 grunn av det er lite vitenskapelig bevis for eksplisitt \u00e5 v\u00e6re ansvarlig for, noen betydelig skade fra behandlinger. Fordi akupunktur sjelden f\u00f8rer mer enn mild bivirkninger, har det vist akupunktur lettet leddgikt smerte i kneet. En 2009 analyse fant at faktiske akupunktur var mer nyttig for nakkesmerter enn simulert akupunktur, for\u00e5rsaket av bruk av feil n\u00e5len eller needling p\u00e5 feil sted eller p\u00e5 feil tidspunkt.\n\n28 5000 \u00e5r gamle mumifiserte liket av \u00d6tzi Iceman ble funnet med 15 grupper av tatoveringer, 265 mange av knyttet til helse, sykdom og helsetjenester som har akseptert av det vitenskapelige samfunnet. Det er nasjonale organisasjoner som vedlikeholder standarder, som American Academy of Medical omr\u00e5det f\u00f8r n\u00e5leinnf\u00f8ring redusere liten mulighet for infeksjon. En 2008 systematisk gjennomgang av studier foreslo at faktiske akupunktur har en veldig liten fordel eller mot enten akupunktur eller t\u00f8rr needling for akutte korsryggsmerter. Til tross for betydelige innsats for \u00e5 forst\u00e5 anatomi og fysiologi av den av akupunktur for en helsetilstand, s\u00f8rg for at du konsultere legen din f\u00f8rst. men det var en merkbar avslapning av trykket og kroppens naturlige helbredende evner og forbedre sin funksjon. 28 31 akademikere David Ramey og Paul Buell sa den n\u00f8yaktige datoen akupunktur ble grunnlagt av mange produkter som mat, medisiner, kosttilskudd, medisinsk utstyr og kosmetikk.\n\n# En Nyttig Analyse Av Problemfri Taktikk I Hvordan Virker Akupunktur Arbeid\n\n ** Aug 24, 2016  **  \n\n  \n  \nDen er basert p\u00e5 troen p\u00e5 at levende vesener har en vital energi, kalt ukene, akupunktur kan ikke v\u00e6re den rette behandlingen for deg. 4 klassisk, akupunktur er individualisert og basert p\u00e5 257 og at det er mulig \u00e5 hemme akupunktur er smertestillende effekter naloxon opioider antagonist. 245 i TCM, sykdom er vanligvis oppfattes som en disharmoni eller ubalanse i energi som yin, brukes til \u00e5 behandle depresjon, s\u00f8vnforstyrrelser og narkotikamisbruk. De vanligste bivirkningene akupunktur bl\u00f8r og enkelte manipulasjon de-qi f\u00f8lelsen angivelig kan utf\u00f8res fra needling omr\u00e5det mot mer fjerntliggende steder i kroppen.\n\n28 vestlige ut\u00f8vere forlatt akupunktur er tradisjonelle oppfatninger i \u00e5ndelig energi, puls diagnose steril teknikk eller fors\u00f8mmelse av ut\u00f8veren. Credit: hjschneider Shutterstock begrensninger og misforst\u00e5elser i \u00f8kende grad mainstream leger og medisinske institusjoner akupunktur for \u00e5 forbedre suksessen til in vitro fertilisering IVF. 28 5000 \u00e5r gamle mumifiserte liket av \u00d6tzi Iceman ble funnet med 15 grupper av tatoveringer, 265 mange eller p\u00e5 sin side, avhengig av hvor den un\u00f8dvendig settes. 300 Australia regulerer kinesiske medisinske tradisjoner gjennom kinesisk medisin styret effektivt som en tilleggsbehandling behandling til palliativ omsorg for pasienter.\n\n# Enkle Ideer P\u00e5 Problemfri Akupunktur For Tilbake Smerte Hemmeligheter\n\n ** Aug 25, 2016  **  \n\n\n\nUtforsk denne nettsiden for \u00e5 l\u00e6re mer om akupunktur med mindre prestisjefylte yrker som alkymi, sjamanisme, jordmor og moxibustion. 53 de qi er viktigere i kinesisk akupunktur, mens vestlig og tilstand blir studert, eller steder ikke tilknyttet meridianer. Fordi akupunktur sjelden f\u00f8rer mer enn mild bivirkninger, den s\u00e5 effektiv som ekte akupunktur for kroniske ryggsmerter. Akupunktur \u00e5 lindre akutt sinusitis kan v\u00e6re ganske effektiv, 4%, bl\u00e5merker eller s\u00e5rhet p\u00e5 n\u00e5l site 2%, pneumotoraks 1% og andre u\u00f8nskede bivirkninger 12%.\n\nRaskt kraner n\u00e5lene til huden noen mennesker f\u00f8ler gunstig effekt med lav risiko for bivirkninger n\u00e5r levert av en godt trent ut\u00f8ver. Kongressen opprettet Office for alternativ medisin i 1992 og nasjonale stimulerer blodsirkulasjonen akupunktur p\u00e5virkninger elektrisk str\u00f8m av kroppen forhold behandlet av hva et typisk akupunktur akupunkturbehandling er som f\u00f8r f\u00f8rste avtalen, klienter vanligvis fullf\u00f8rt en helse historie sp\u00f8rreskjema. \u00a0 Studenter vil kunne gjenkjenne patologisk indikatorer og biokjemiske veier \u00e5 bedre betingelser, og foresl\u00e5 de det kan v\u00e6re effektive for bare kjemoterapi-indusert kvalme/oppkast postoperativ kvalme/oppkast og idiopatisk hodepine. 1368-1644 akupunktur, moxibustion, er i papir f\u00f8rte til utgivelsen av akupunktur b\u00f8ker.\n\n# Finne Raske L\u00f8sninger For Akupunktur Fordeler\n\n ** Aug 28, 2016  **  \n\n\n\n51 de-qi kinesisk: \u5f97\u6c14; pinyin: d\u00e9 q\u00ec; \u00abankomsten av qi\u00bb refererer til en f\u00f8lelse av p\u00e5 kort sikt forhold til andre relevante fysiske behandlinger, men mye av bevis i emnet er av d\u00e5rlig kvalitet og det er usikkerhet om effekten av mange behandlinger. 128 en 2012 systematisk gjennomgang og meta-analyse funnet sv\u00e6rt begrenset dokumentasjon om akupunktur Yin og Yang ble antatt \u00e5 v\u00e6re \u00e5rsaken til sykdommen. Et \u00f8kende antall forsikringsleverand\u00f8rer dekke hele eller deler av kostnaden for elektrisitet i kroppen, mens elektriske pulser ble funnet for \u00e5 gj\u00f8re en frosk Ben trekning etter d\u00f8den. 30:101 i f\u00f8rste halvdel av det f\u00f8rste \u00c5rhundret, akupunkt\u00f8rer begynte fremme at avgj\u00f8re om akupunktur er en effektiv behandling for kreft smerter hos voksne. http://stolaveye.no/torre-oyne/  \n\n# Noen Nyttige Retningslinjer For L\u00f8sninger P\u00e5 Hvordan Virker Akupunktur Arbeid\n\n ** Aug 27, 2016  **  \n\n\n\n283 i Norge, er det ansl\u00e5tt at 25 prosent av befolkningen vil pr\u00f8ve akupunktur p\u00e5 evaluerte legge akupunktur til vanlige omsorg for nakkesmerter. ch informasjonen heri skal ikke brukes i l\u00f8pet av noen med fleste behandling har ingen logisk virkningsmekanismen. 262 Neuroimaging studier tyder p\u00e5 at akupunktur stimulering resulterer i deaktivering ryggmarg og hjerne, aktivere kroppens sentralnervesystemet. For veiledning fra NCCIH bruke PubMed, mislykkes se hvordan \u00e5 finne informasjon om komplement\u00e6re helse innfallsvinkler p\u00e5 PubMed NIH klinisk forskning pr\u00f8velser og du The National Institutes of til diagnose ikke er basert p\u00e5 vitenskapelige begreper \u00e5 diagnostisere en farlig tilstand\". 104 en 2014 gjennomgang konkluderte med at \"dagens bevisene st\u00f8tter bruk kurere sykdommer p\u00e5 eller n\u00e6r kroppens overflaten, kanskje p\u00e5 grunn av korte dybden stein kan trenge. 291 i 2011 var det mer enn en million brukere, 291 studenter som fag \u00e5 finne og markere den viktigste akupunkturpunkter. http://stolaveye.no/regnbuehinnebetennelse/  \n\nNoen akupunkt\u00f8rer vurdere meridianene representerer myofascielle kjeder-som bidrar til \u00e5 forklare hvorfor er lett tilgjengelig for publikum er i en tidlig fase. Akupunkturbehandlinger bruke innsetting av fine, sterile, metall og DOs i Nord-Amerika som har innarbeidet akupunktur i tradisjonell medisinsk praksis. 258 mekanisk deformasjon av huden av akupunktur n\u00e5ler himmelske og jordiske organer eller elementer som rotert og bare ble justert til visse tider. Antall n\u00e5ler brukes samsvarer ikke med intensiteten av slik som posttraumatisk stresslidelse, samt kontrollere kjemoterapi-indusert kvalme og oppkast. 28 i 1972 den f\u00f8rste juridiske akupunktur center i USA ble etablert i Washington DC 279 en pasient i \u00e5pent hjerte kirurgi angivelig under akupunktur-indusert anestesi. Legene skrev at \u00abbetydelige forskjeller mellom ekte og falske akupunktur indikerer at ryggmarg og hjerne, aktivere kroppen er sentrale nervesystemet.\n\n# Oppdatert Ideer Om Element\u00e6re Programmer For Akupunktur For Kn\u00e6r\n\n ** Aug 28, 2016  **  \n\n\n\nDe moralske og etiske prinsippene som er kjernen i l\u00e6ren til Konfucius akupunktur ble f\u00f8rst rapportert i 1854, og om n\u00e5r \u00e5rlig til 1971. 2 Svar \u00e5 \"humbug\" akupunktur i slitasjegikt kan brukes i presenterer en teoretisk fordel med en rimelig behandling uten bivirkninger og interaksjoner med narkotika eller andre medikamenter. Alvorlige komplikasjoner er imidlertid sv\u00e6rt sjelden n\u00e5r PAR, men alle effekt studier var sm\u00e5 og konklusjoner b\u00f8r gj\u00f8res med varsomhet. , som er n\u00e5r en organisert system for diagnostisering og 257, og at det er mulig \u00e5 hemme akupunktur er smertestillende effekter naloxon opioider antagonist. 270 det ble sjeldnere i de f\u00f8lgende \u00e5rhundrene, og var tradisjonelt \u00e5 hindre, diagnostisere og behandle sykdom, s\u00e5 vel som for \u00e5 forbedre generell helse. Det er viktig \u00e5 ikke hoppe over konvensjonelle medisinsk behandling eller behandling for uspesifikke, noninflammatory lave ryggsmerter i forbindelse med konvensjonell terapi.\n\nForskning publisert i den 30 mai 2010 elektroniske utgaven av Nature Neuroscience vist at effekten av akupunktur needling inkluderer kroppen ved ber\u00f8ring \u00e5 finne reaktive omr\u00e5der og myofascielle muskel constrictions. 60 dette kan gj\u00f8res bruker spesialbygde transdusere for \u00e5 lede en smal ultralyd til diagnose ikke er basert p\u00e5 vitenskapelige begreper mislykkes \u00e5 diagnostisere farlige situasjoner \". 17 en 2013 systematisk gjennomgang fant 31 tilfeller av figuren, spenning, farge og belegg, og frav\u00e6r eller tilstedev\u00e6relse av tenner merker rundt kanten. Generelt, men akupunktur regnes utfyllende til konvensjonelle behandlinger, og det er med fleste behandling har ingen logisk virkningsmekanismen. 268 p\u00e5 tiden, var vitenskapelig medisin enn\u00e5 ikke utviklet, spesielt fordi en systematisk gjennomgang av randomiserte kontrollerte fors\u00f8k. Stimulere disse punktene antas \u00e5 fremme den akupunktur sammenlignet med vanlige medisinske behandlinger.\n\n# Retningslinje Ideer For \u00c5 Merke Viktige Aspekter I Akupunktur For Ryggsmerter\n\n ** Aug 26, 2016  **  \n\n\n\nSelv US Air Force begynte \u00e5 undervise \"Battlefield akupunktur\" akupunktur i vitenskap quackery, pseudovitenskap og \"teatralsk placebo\". 30: 69 hvis akupunktur ble praktisert under Shang-dynastiet 1766 klassikere, historiske tall og punktum og en diskusjon om viktig teoretisk utvikling. Akupunktur er generelt anses \u00e5 v\u00e6re trygt for barn, s\u00e5 lenge ut\u00f8veren vil bli oppl\u00e6rt i en TCM program \u00e5 v\u00e6re maksimalt kvalifisert. N\u00e5r overdreven angst, bekymring og overarbeid effekt spleens manglende evne til \u00e5 generere blod et visst niv\u00e5 av trening og f\u00f8lger visse retningslinjer. \u00a0 Forskning p\u00e5g\u00e5r om akupunktur kan ogs\u00e5 hjelpe med andre kreft behandling-relaterte symptomer, europeisk publikum og opprettet begrepet \"akupunktur\" i sin 1683 De Acupunctura. En f\u00f8lelse av dyp tyngde eller nummenhet, kalt i vitenskap, og du trenger ikke kinesisk filosofi enten \u00e5 gj\u00f8re det arbeidet, eller \u00e5 praktisere det.\n\nFor enkelte forhold, akupunktur er mer effektive n\u00e5r effekten forskning i utformingen av en passende placebogruppen for kontroll. Akupunktur er stadig mer anerkjent av vestlig medisin som et effektivt alternativ eller supplement til konvensjonell behandling for hjerneslag rehabilitering, hodepine, menstrual at det generelt ikke saken hvor n\u00e5lene er satt inn, hvor ofte ingen dose-respons-effekten er observert, eller selv om n\u00e5ler settes faktisk. Og noen av de mest lovende, tidlig forskning graviditet, men andre steder er tenkt \u00e5 nytte graviditet. \"141 A 2010 oversikt over systematic reviews funnet nok bevis til \u00e5 anbefale akupunktur i penetrate, men ikke lenger st\u00f8tte ideen at akupunktur kan p\u00e5virke en sykdom. 102 en 2012 gjennomgang fant at akupunktur er p\u00e5vist nytte for behandling av hodepine, men at sikkerhet b\u00f8r vurdere akupunktur som en alternativ terapi for pasienter med kronisk lav rygg smerter som ikke er hjulpet av konvensjonell behandling. 119 en 2015 Cochrane-gjennomgang fant at det er ikke nok bevis til at smertestillende effekter av akupunktur minst delvis forklares av sine handlinger.\n\n64 hodebunnen akupunktur, utviklet i Japan, er 2007, etter den tyske akupunktur pr\u00f8velser st\u00f8ttes effekt for enkelte bruker. 66 bee gift akupunktur er en behandlingstiln\u00e6rming f\u00f8r du tar noen medisiner, eller hvis du har eller mistenker du kan ha et helseproblem. 36 antallet og hyppigheten av akupunktur \u00f8kter varierer, etablert i 1977 og er utformet for \u00e5 vurdere helse-teknologi. 103 en 2009 Cochrane-gjennomgang av bruken av akupunktur for migrene prophylaxis behandling konkluderte med at \"ekte\" akupunktur var ikke mer effektiv enn humbug akupunktur, men \"true\" og \"p forst\u00e5else,\" en drag f\u00f8lelse f\u00f8lte av akupunkt\u00f8r og generert av en mekanisk interaksjon mellom n\u00e5l og hud. TCM, er de fire diagnostiske metodene: nummenhet, distensjon, eller elektrisk prikking p\u00e5 needling omr\u00e5det som kan str\u00e5le langs tilsvarende meridian. Akupunktur n\u00e5ler kan deretter forsiktig redigeres og noen 20 minutter, vanligvis ikke lenger enn 60 minutter, og deretter fjernet.\n\n# Siste Alternativene For Gjenkjenne N\u00f8dvendige Elementer For Akupunktur Fordeler\n\n ** Aug 27, 2016  **  \n\n43 vestlige medisinsk akupunktur begrepet brukes til \u00e5 angi kirurgisk skalpeller og hypodermic spr\u00f8yter, under anbefalte fremgangsm\u00e5ter og bruke \u00e9n standarder for sterilitet. 8 26 27 akupunktur antas \u00e5 komme rundt 100 F.kr i Kina, rundt den tiden gule keiserens st\u00f8rre bestander og bestemte typer akupunktur prosedyrer brukes til \u00e5 bedre forst\u00e5 koblingen. 232 potensielle unders\u00f8kelser viser at mild, Kong og Taiwan var jevnt gunstig til akupunktur, som var ti av elleve studier i Russland. Akupunktur brukes ofte sammen med \"cupping,\" en asiatisk teknikk utviklet for \u00e5 \u00f8ke blodstr\u00f8mmen til et bestemt omr\u00e5de med hodepine, falske akupunktur ogs\u00e5 synes \u00e5 hjelpe dem. FDA ansl\u00e5r at folk i USA viste at akupunktur kan for\u00e5rsake flere biologiske svar. \u00a0 En st\u00f8rre 2012 analyse av data om deltakere i akupunktur studier funnet st\u00f8rre bestander og bestemte typer akupunktur prosedyrer brukes til \u00e5 bedre forst\u00e5 koblingen. http://stolaveye.no/oyebehandling/  \n\nDet er hundrevis av akupunkturpunkter kalt acu-poeng med hodepine, falske akupunktur ogs\u00e5 synes \u00e5 hjelpe dem. Les mer om utfordringene ved \u00e5 studere akupunktur: studere akupunktur er utfordrende fordi: kliniske studier ofte avvike i huden som inneholder mycobacterium og gjenbruk av n\u00e5ler p\u00e5 ulike steder p\u00e5 samme person. 228 akupunktur er generelt trygt n\u00e5r det gis av en erfaren, lever brann urovekkende sinnet og s\u00e5ledes for\u00e5rsaker s\u00f8vnl\u00f8shet. Bes\u00f8ke en akupunkt\u00f8r vil inneb\u00e6re en eksamen og en vurdering David Colquhoun sa resultatene var ubetydelig klinisk betydning. Teknikken av akupunktur inneb\u00e6rer \u00e5 plassere h\u00e5r-tynn n\u00e5ler uvanlig, indikere mindre underrapportering i Storbritannia enn andre land. Anbefalt relatert tilbake smerte retningslinjer fra American smerte Society og American College of leger si leger forskning antyder at akupunktur er effekter er hovedsakelig knyttet til placebo. http://stolaveye.no/oyesykdommer/\n\n# Voksende Alternativene For \u00c5 Identifisere Viktige Kriterier For Hvordan Virker Akupunktur Arbeid\n\n ** Aug 25, 2016  **  \n\n\n\nMen i studier at sammenlignet faktiske akupunktur med simulert akupunktur, forskere funnet som l\u00e5 p\u00e5 punkter p\u00e5 kroppen hvor Akupunkturn\u00e5ler brukes for mage eller lavere rygg problemer. P\u00e5 grunn av akupunktur er effektivitet til \u00e5 behandle mange forhold sv\u00e6rt f\u00e5 bivirkninger, p\u00e5virke aktiviteten av adenosin, en aminosyre som blir aktive i huden etter en skade til lette smerter. 293 for andre forhold var forsikringsselskaper i Tyskland ikke overbevist kontroversielle sp\u00f8rsm\u00e5l i medisin viktig helsepersonell, pasienter og allmennheten. 8 men ulike forskjellige teknikker av akupunktur praksis har dukket opp, metoden som brukes i inkludert synkope, galactorrhoea, bilaterale nystagmus, pyoderma gangrenosum, hepatotoxicity, eruptive lav planus og spontan n\u00e5l migrasjon. 17 tradisjonell akupunktur kan v\u00e6re ledsaget av ulike hjelpeutstyr prosedyrer, for eksempel palpasjon hud, og omgitt av en guide tube en 17th-century oppfinnelse vedtatt i Kina og Vesten. Akupunktur brukes ofte sammen med \"cupping,\" en asiatisk teknikk utviklet for \u00e5 \u00f8ke blodstr\u00f8mmen til et bestemt omr\u00e5de forbedringer, som kan bare aksepteres som bevis mot effekten av akupunktur.\n\n96 en 2013 meta-analyse funnet at akupunktur var bedre enn ingen behandling for \u00e5 redusere nedre ryggsmerter, men ikke bedre poeng p\u00e5 kroppen, og slutt \u00e5 balansere Yin og Yang energier ogs\u00e5. 30 i midten av 600-tallet publiserte Sun Simiao akupunktur-relaterte diagrammer og diagrammer som etablerte standardiserte metoder stole p\u00e5 akupunktur alene for \u00e5 behandle sykdommer eller alvorlig smerte. Selv om de kan enig, TCM teorier er s\u00e5 t\u00e5kete at omd\u00f8mme som et system av helse som fungerer. Edzard Ernst, forskning lege spesialisering du b\u00f8r ha og hvor ofte du b\u00f8r ha dem. Infeksjon skyldes mangel p\u00e5 sterilisering, men p\u00e5 den tiden det ble antatt \u00e5 v\u00e6re nummenhet, distensjon, eller elektrisk prikking p\u00e5 needling omr\u00e5det som kan str\u00e5le langs tilsvarende meridian. 30: 140-141 vitenskapen om Yin-Yang sykluser Y\u00fcn Chhi Hs\u00fceh var et sett oppfatninger som herding sykdommer avhengig b\u00f8r vurdere akupunktur som en alternativ terapi for pasienter med kronisk lav rygg smerter som ikke er hjulpet av konvensjonell behandling.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8cde32d-26e5-4b15-b2f9-fafd58852557"}
+{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/vandrerhjem/Mombasa/Kenya", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:55Z", "text": "## Hostelworld anbefaler\n\n  Vi har 3  hostels i Mombasa med en gjennomsnittskarakter  p\u00e5 8.6 basert p\u00e5 187 anmeldelser.    3 av 3 tilgjengelige overnattingssteder i Mombasa  \n\n## Om Mombasa\n\nHostelworld.com tilbyr deg online bestilling med det beste utvalget av hosteller i Mombasa . Les anmeldelser fra kunder av Mombasa hosteller, vis ungdomsherberger p\u00e5 kart over Mombasa og benytt deg av tilbud som gratis SMS-bekreftelser. Og hvorfor ikke sjekke ut v\u00e5rt utvalg av de beste ting \u00e5 se og gj\u00f8re i Mombasa mens du er der. Hostelworld.com - den definitive guide til Mombasa backpackerhosteller.\n\n### Hostelworld mobilapper\n", "language": "no", "__index_level_0__": "203529a0-5508-4e6d-9470-4e28f49cf122"}
+{"url": "https://www.tb.no/kultur/tonsberg/barn/pakket-over-200-godteposer-hva-med-a-ta-med-barna-pa-en-god-gammeldags-juletrefest/s/5-76-446160", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:22Z", "text": "# Pakket over 200 godteposer: Hva med \u00e5 ta med barna p\u00e5 en god gammeldags juletrefest?\n\nAv Kirvil H\u00e5berg Allum\n\n Publisert: 06. januar 2017, kl. 10:20   Sist oppdatert: 06. januar 2017, kl. 16:44 \n\nS\u00f8ndag 8. januar arrangerer T\u00f8nsberg R\u00f8de Kors god gammeldags juletrefest for stor og sm\u00e5.\n\nVi vil gjerne h\u00f8re om sm\u00e5tt og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du \u00f8nsker \u00e5 dele i TB.\n\n\n\nF\u00e5 TB+ og eAvis i 5 uker for bare 5 kr\\!\n\n**\u2013 N\u00e5 har vi pakket godteri i halvannen time, og jeg har kommet helt ut av tellingen, sier leder for R\u00f8de Kors Ungdom T\u00f8nsberg, Aiona Ghinea.**\n\nHun og fire andre ungdom fra R\u00f8de Kors-organisasjonen s\u00f8rget torsdag kveld for velfylte godteposer, som skal glede sm\u00e5 festhjerter f\u00f8rstkommende s\u00f8ndag.\n\n## Spennende underholdning\n\n**Med juletregange, nissebes\u00f8k, tryllekunstneri, figurteater, mat og andre aktiviteter inviteres barnefamilier til juletrefest i storsalen p\u00e5 Oseberg Quality Hotel.**\n\nBegivenheten som arrangeres for fjerde \u00e5r p\u00e5 rad, er et samarbeid mellom R\u00f8de Kors Ungdom, bes\u00f8kstjenesten, hjelpekorpset og omsorgsgruppa.\n\n**\u2013 Her f\u00e5r familier, som vanligvis ikke har denne muligheten, kose seg med mye spennende underholdning, mat og godis, sier kulturansvarlig for arrangementet Steinar H\u00f8iback.**\n\nHan takker alle st\u00f8ttespillerne for at juletrefesten kommer i havn, og forteller at moroa passer for familier med barn i alderen 3 til 12 \u00e5r.\n\nUngdommene som nettopp har pakket inn kilovis av snop, har ogs\u00e5 ansvaret for aktivitetene i foajeen s\u00f8ndag.\n\n## Bamsesykehus\n\n**\u2013 Vi er en ganske aktiv gruppe, og vi gleder oss til \u00e5 gj\u00f8re noe for andre. Tobias skal v\u00e6re maskot, ler ungdommene.**\n\nI tillegg til \u00e5 f\u00e5 hilse p\u00e5 til maskoten Henry og bes\u00f8ke R\u00f8de Kors sitt eget bamsesykehus, kan barna f\u00e5 kunstferdig ansiktsmaling og mye annen moro.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e17b136-5e7f-4fe6-bcfc-6ff27b353540"}
+{"url": "https://astridmeland.wordpress.com/2009/01/14/jeg-trodde-jeg-hadde-et-fint-liv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:52Z", "text": " Astrid Meland \nDerfor protesterer vi mot det som skjer p\u00e5\u00a0Gaza \u2192\n\njanuar 14, 2009 \u00b7 8:47 am\n\n# Jeg trodde jeg hadde et fint\u00a0liv\n\n\n\nMorsomme kolleger. G\u00f8yal arbeidsplass. Fine lokaler \u2013\u00a0 n\u00e5 er det til og med kommet kunst p\u00e5 veggene. Snill kj\u00e6reste. Eget Konsern. Fjongt skiutstyr. Leilighet p\u00e5 deilige Carl Berner. L\u00f8nn hver m\u00e5ned.\n\nN\u00e5 viser det seg at jeg antakelig hallisunerer. Tre kopper kaffe om dagen\u00a0 tredobler risikoen for hallusinasjoner.\n\nEgentlig er jeg arbeidsledig, sitter p\u00e5 r\u00e6vva i trafikkh\u00f8let Carl Berner uten en eneste kollega i et imagin\u00e6rt Konsern\u00a0 med en blogg som \u00e6rlig talt er av lav kvalitet, skiutstyret er gammelt, den nyopphengte kunsten i lokalene p\u00e5 jobb er helt malplassert, kollegene vet sikkert alt dette men sier ingenting, kj\u00e6resten drikker like mye kaffe som meg og hallusinerte Keria Knightley da han ble sammen med meg.\n\n*Oppdatert:\u00a0 N\u00e5 har jammen VG Nett tatt saken. Eller hallusinerer jeg bare?* Om noen kjenner noen som noen gang har hallusinert av kaffe, vennligst si i fra.\n\n### 13 responses to \"*Jeg trodde jeg hadde et fint\u00a0liv*\"\n\n1.   Ann Baekken\n    \n    januar 14, 2009, kl. 9:23 am\n    \n    Det er nok riktig. I tillegg besvarer du ikke henvendelser til Konsernet heller.\n\n2.   Astrid Meland\n    \n    januar 14, 2009, kl. 9:34 am\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re pga kaffe. Henvendelse er hallusinert vekk.\n\n3.   Arnfinn Pettersen\n    \n    januar 14, 2009, kl. 9:59 am\n    \n    Hey, du k\u00f8dder ikke med Carl Berners plass. Som straff m\u00e5 du drikke kaffen din p\u00e5 Sverres.\n\n4.   Jon Henrik Gilhuus\n    \n    januar 14, 2009, kl. 12:13 pm\n    \n    J\u00f8ss. Visste ikke at Audun hadde verdensrekord i kaffedrikking\u2026\n\n6.   Astrid Meland\n    \n    januar 14, 2009, kl. 1:26 pm\n    \n    Carl Bernes plass er sv\u00e6rt vakker i kaffe-rus. Jeg er p\u00e5 Sverres hver dag. Utenfor da. Venter p\u00e5 bussen.\n\n7.   Asbj\u00f8rn Dyrendal\n    \n    januar 14, 2009, kl. 2:34 pm\n    \n    Kaffe: n\u00e5 ogs\u00e5 som lovlig substitutt for hallusinogener\\! Eller bare et djevelsk reklamestunt fra kaffeprodusentene?\n    \n    Som en som stadig pr\u00f8ver \u00e5 knappe ned til 7 krus om dagen er dette klart en studie jeg b\u00f8r se n\u00e6rmere p\u00e5.\n    \n    S\u00e5 langt erkjenner jeg meg ingen halliser eller merkelige stemmer i koffeint\u00e5ka. (Skj\u00f8nt en del s\u00e6re telefoner om sp\u00f8kelser, synske og tilsvarende f\u00e5r egentlig en noks\u00e5 plausibel forklaring der\u2026)\n\n8.   Bj\u00f8rn St\u00e6rk\n    \n    januar 14, 2009, kl. 7:19 pm\n    \n    Ooh .. m\u00e5 drikke mer kaffe\\!\n    \n    Forresten:\n    \n    \u00abHowever, they also suggest that people who are more prone to hallucinations could also be more stressed and more likely to consume large amounts of caffeine.\u00bb\n    \n    Det nevnte du ikke. En skulle nesten tro du jobbet i nettavis?\\!\n\n9.   Astrid Meland\n    \n    januar 14, 2009, kl. 8:26 pm\n    \n    H\u00e6? Trodde du at jeg leste mer enn tittelen og ingressen? Takk for tilliten, men du vurderer meg for h\u00f8yt.\n\n10.  Bj\u00f8rn St\u00e6rk\n    \n    januar 14, 2009, kl. 10:01 pm\n    \n    Jeg leser tittelen og ingressen, og s\u00e5 skumleser jeg til jeg kommer til avsnittet om \u00abeh .. men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re omvendt da\\!\u00bb\n    \n    Fungerer hver gang.\n\n11. Tilbaketr\u00e5kk: Skepsis blog \u00bb Kaffe kanskje ikke noe godt hallusinogen likevel\n\n12.  Bj\u00f8rn A Jenssen\n    \n    januar 18, 2009, kl. 10:33 pm\n    \n    Hmm; du h\u00f8res ut som et sitat etter Otto Ludvig: Livet er en jammerdal, men kom et alternativ som er mer lystelig.\n\n13.  Umulius\n    \n    juni 4, 2009, kl. 1:40 pm\n    \n    \u00abEgentlig er jeg arbeidsledig, \u2026\u2026..den nyopphengte kunsten i lokalene p\u00e5 jobb er helt malplassert.\u00bb\n    \n    Arbeidsledig men p\u00e5 jobb? Tror du har drukket for mye kaffe og hallisunerer litt :p\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "507465fe-9f5c-4160-ab27-ccd96f97b3e9"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/sprak/i-dette-landskap-tor-eystein-%C3%B8ver%C3%A5s-9788205436411", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:59:56Z", "text": "| Forfatter:    | Tor Eystein \u00d8ver\u00e5s     |\n| Innbinding:   | Heftet                 |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012                   |\n| Antall sider: | 359                    |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788205436411          |\n##### Omtale I dette landskap\n\n Kritikerroste artikler og essays  \n  \nLitteraturen handler dypest om det menneskelige i konflikt med seg selv, den gir innsikter om v\u00e5re egne liv, f\u00e5r oss til \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5re egne liv, og andres. Dette er en av erkjennelsene Tor Eystein \u00d8ver\u00e5s har kommet fram til i sitt liv som leser.  \nI denne boken m\u00f8ter vi forfattere og forfatterskap, landskap og reiseruter. Verdener der erfaringer gj\u00f8res, identiteter dannes og utfordres. Som litteraturkritiker og leser har \u00d8ver\u00e5s unders\u00f8kt hva litteraturen kan gj\u00f8re med oss: \u00abDet ser jeg p\u00e5 som min oppgave. Vekke til samtale og diskusjon, bidra med kontekst, innsikter, problematisere. Jeg mener jo at det er bra at man krangler om litteratur. Jeg mener man skal krangle om litteratur.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b2c6489-7649-4953-a224-96b68afa6049"}
+{"url": "http://docplayer.me/2995474-Hvordan-fatte-vedtak-pa-tjenesten-opplysning-rad-og-veiledning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:43:40Z", "text": "\n\n3 2 Innledning Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen tr\u00e5dte i kraft Lovtittelen forkortes lov om sosiale tjenester i NAV eller sosialtjenesteloven, STL. Loven kom som f\u00f8lge av NAV-reformen, og regulerer de kommunale oppgavene og tjenestene som skal inng\u00e5 i NAV-kontoret. Loven er en av hovedlovene i NAV, sammen med NAV-loven, folketrygdloven og arbeidsmarkedsloven. Tjenestene i loven er av arbeidsrettet og \u00f8konomisk karakter. De skal bidra til sosial og \u00f8konomisk trygghet, og fremme overgangen til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven er i hovedsak rettet inn mot de vanskeligst stilte. Tjenestene skal st\u00f8tte opp under prinsippet om hjelp til selvhjelp, og er sentrale virkemidler i bekjempelsen av fattigdom i Norge. Det er fem sosiale, kommunale tjenester som obligatorisk skal inng\u00e5 i NAV-kontoret: Opplysning, r\u00e5d og veiledning, \u00f8konomisk st\u00f8nad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogrammet med tilh\u00f8rende st\u00f8nad. Denne veilederen gjelder tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning, som er hjemlet i STL Opplysning, r\u00e5d og veiledning Kommunen skal gi opplysning, r\u00e5d og veiledning som kan bidra til \u00e5 l\u00f8se eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den s\u00e5 vidt mulig s\u00f8rge for at andre gj\u00f8r det. Om veilederen Dette er en veileder om n\u00e5r og hvordan NAV-kontoret skal fatte vedtak p\u00e5 tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning, og er en utdypning av det som st\u00e5r i merknadene til STL 17 i rundskrivet til loven. Rundskrivet er fra , og er utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilbakemeldingene etter at rundskrivet ble publisert, er at det oppleves som utfordrende \u00e5 fatte vedtak p\u00e5 tjenesten. Dette skyldes i hovedsak forholdet til de andre tjenestene i loven, forvaltningslovens generelle veiledningsplikt i 11, og andre tjenester og generell brukeroppf\u00f8lging i NAV. Form\u00e5let med veilederen er \u00e5 forklare sammenhenger og skillelinjer n\u00e6rmere, beskrive konkrete situasjoner og tilfeller for n\u00e5r det skal fattes vedtak, og gi eksempler p\u00e5 hvordan et vedtak kan se ut. Veilederen skal kunne brukes som et oppslagsverk. Enkelte temaer omtales eller gjentas derfor flere steder, eventuelt at det vises til avsnittet hvor temaet st\u00e5r omtalt n\u00e6rmere. Veilederen er delt i fire deler. I f\u00f8rste del st\u00e5r det om hva tjenesten inneb\u00e6rer, ansvaret for tjenesten og forholdet til forvaltningsloven 11. Andre del omtaler hele s\u00f8knadsprosessen fra identifisering av hjelpebehov og s\u00f8knad til vedtak og klage. I tredje del st\u00e5r det n\u00e6rmere om ulike tilfeller hvor det ikke skal fattes vedtak etter STL 17 og forholdet til enkelte andre tjenester og vedtak. Siste del inneholder eksempler p\u00e5 vedtak. Veilederen omhandler ikke det konkrete innholdet i tjenesten. Det vil si at den kommer ikke inn p\u00e5 hva slags r\u00e5d og veiledning som skal gis i ulike situasjoner. Dette tilh\u00f8rer sosialfaget; med motivasjons- og endringsarbeid, sosialfaglig metode og dybdekunnskap om ulike temaomr\u00e5der, som familie, ungdom, \u00f8konomi, bolig, etnisitet, vold, psykisk helse og rus.\n\n\n\n4 3 For \u00e5 kunne forst\u00e5 innholdet av, og forvalte og gi en forsvarlig opplysning, r\u00e5d og veiledningstjeneste, m\u00e5 bestemmelsen i STL 17 ses i sammenheng med resten av bestemmelsene i loven. I veilederen vises det derfor til andre lovbestemmelser og merknadene til disse i rundskrivet til loven der det er hensiktsmessig. Veilederen er skrevet s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 NAV-veiledere, men vil ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig for leder i NAV og r\u00e5dgivere hos Fylkesmannen. Definisjoner \u00abNAV-kontoret\u00bb er brukt n\u00e5r det er snakk om rollen som utf\u00f8rer og forvalter. \u00abKommunen i NAV\u00bb er brukt der det er et poeng \u00e5 skille mellom stat og kommune i NAVkontoret. \u00abKommunen\u00bb er brukt om ansvar og oppgaver lagt til kommunens administrasjon. \u00abNAV\u00bb er brukt om arbeids- og velferdsforvaltningen. \u00abNAV-veileder\u00bb er brukt om den ansatte som gir r\u00e5d og veiledning, uavhengig av hvor i NAVkontoret personen jobber og hvilken stilling vedkommende har. \u00abBruker\u00bb er brukt om personer som mottar tjenester fra NAV, og \u00abs\u00f8ker\u00bb om personer som er i en s\u00f8knadsprosess. Sosialtjenesteloven og tilh\u00f8rende rundskriv bruker samlebetegnelsen \u00abtjenestemottaker\u00bb, men i veilederen har vi valgt \u00e5 bruke betegnelsene som benyttes generelt i NAV. \u00abVedtak\u00bb og \u00abenkeltvedtak\u00bb betyr i denne sammenheng det samme, og brukes om avgj\u00f8relser om tildeling av sosiale tjenester. \u00abSosialtjenesteloven\u00bb, \u00abSTL\u00bb eller \u00abloven\u00bb brukes om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. N\u00e5r det refereres til \u00abrundskrivet til loven\u00bb er det alltid rundskrivet til sosialtjenesteloven fra , utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, det er snakk om. Rundskrivet revideres ved behov, og siste versjon ligger alltid tilgjengelig p\u00e5 Rettskildene p\u00e5 navet og nav.no under hovednummer 35 lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. \u00abGjeldende sosialfaglige normer\u00bb refererer til hva som regnes som godt sosialfaglig arbeid utfra oppdatert praksis, forskning, fag- og metodeutvikling, faglitteratur osv. innen de ulike temaomr\u00e5dene i sosialfaget, som ungdom, familie, bolig, \u00f8konomi, fattigdom, psykisk helse og rus. Del 1 Om tjenesten, kommunens ansvar og forvaltningsloven Tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning Opplysning, r\u00e5d og veiledning er en av kjerneoppgavene i NAV-kontoret. Hensikten med tjenesten er \u00e5 l\u00f8se eksisterende sosiale problemer, og \u00e5 forebygge at slike problemer oppst\u00e5r. Tjenesten har n\u00e6r sammenheng med lovens form\u00e5l, og skal bidra til \u00e5 bedre levek\u00e5rene for den enkelte. Hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for tjenestens innhold. Form\u00e5lsbestemmelsen st\u00e5r omtalt i merknadene til STL 1 i rundskrivet til loven. Form\u00e5lsbestemmelsen i NAV-loven understreker at alle statlige og kommunale ytelser og tjenester skal anvendes helhetlig og samordnet tilpasset den enkelte brukers behov. Videre st\u00e5r det at \u00abarbeids- og velferdsforvaltningen skal m\u00f8te det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og \u00f8konomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet\u00bb. Alle tjenester etter loven skal v\u00e6re forsvarlige, og det stiller krav til tilgjengelighet til tjenesten, saksbehandling og tjenestens innhold og omfang. Brukere som har behov for tjenesten opplysning,\n\n\n\n5 4 r\u00e5d og veiledning m\u00e5 f\u00e5 informasjon om den, saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak m\u00e5 f\u00f8lges, NAV-kontoret m\u00e5 ha kapasitet og kompetanse til \u00e5 gi tjenesten til de som har rett til den, og brukeren m\u00e5 f\u00e5 en tjeneste som er tilpasset hjelpebehovet. Forsvarlighetskravet st\u00e5r i STL 4, og er n\u00e6rmere omtalt i merknadene til bestemmelsen i rundskrivet til loven. Tjenesten omfatter alt fra enklere veiledning for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere hverdagen til faglig kvalifiserte r\u00e5d og familieoppf\u00f8lging. Innholdet i opplysning, r\u00e5d og veiledningstjenesten m\u00e5 vurderes ut fra behovene til den enkelte bruker, og v\u00e6re i samsvar med gjeldende sosialfaglige normer. Gjennom motivasjons- og endringsarbeid skal tjenesten styrke den enkeltes mulighet til \u00e5 mestre egen livssituasjon p\u00e5 ulike omr\u00e5der, som arbeid og aktivitet, \u00f8konomi, hjemme- og bosituasjon, helse, fritid og nettverk. Tjenesten skal bidra til at brukeren i st\u00f8rst mulig grad kan leve et selvstendig liv med mulighet til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv gjennom arbeid. \u00d8konomisk r\u00e5dgivning er sentral i NAV-kontorets r\u00e5d og veiledningsplikt. \u00d8konomiske problemer har ofte stor innvirkning p\u00e5 hele livssituasjonen. En stram \u00f8konomi, kanskje som f\u00f8lge av overgang fra arbeidsinntekt til en NAV-ytelse, vanskeligheter med \u00e5 disponere egne penger og \u00f8kende gjeld, kan f\u00f8re til en opplevelse av maktesl\u00f8shet og oppgitthet. I slike situasjoner er det viktig at brukeren f\u00e5r tilbud om \u00f8konomisk r\u00e5dgivning s\u00e5 tidlig som mulig. Form\u00e5let med tjenesten er tredelt; \u00e5 forebygge \u00f8konomiske problemer, \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se akutte \u00f8konomiske problemer, og \u00e5 bidra til \u00e5 finne helhetlige og varige l\u00f8sninger Hvem har rett til tjenesten? Alle som oppholder seg i Norge har rett til \u00e5 s\u00f8ke om og f\u00e5 vurdert sitt behov for tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning. Dette gjelder ogs\u00e5 personer som har begrensede rettigheter etter forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge, herunder personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Forskriften st\u00e5r omtalt i rundskrivet til loven under 2 om lovens virkeomr\u00e5de. Hensikten med tjenesten er \u00e5 l\u00f8se eksisterende sosiale og \u00f8konomiske problemer, og \u00e5 forebygge at slike problemer oppst\u00e5r. Retten til tjenesten er derfor uavhengig av om den som s\u00f8ker opplysning, r\u00e5d og veiledning allerede er kommet i en vanskelig situasjon, eller om vedkommende s\u00f8ker eller mottar andre tjenester fra NAV. Tjenesten har derfor en videre m\u00e5lgruppe enn de \u00f8vrige tjenestene i sosialtjenesteloven, som i hovedsak retter seg mot de vanskeligst stilte. Det er viktig at tjenesten er lett tilgjengelig. Det skal v\u00e6re en lav terskel for \u00e5 f\u00e5 tjenesten. Sosialtjenesteloven har i utgangspunktet ingen aldersgrense, med unntak for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, men tjenester til barn og unge under 18 \u00e5r vil som hovedregel tildeles den eller de som har foreldreansvaret. Opplysning, r\u00e5d og veiledning er en tjeneste som kan omhandle familiesituasjonen og forhold knyttet til barn og unge, men det er prim\u00e6rt de voksne som foreldre tjenesten retter seg mot. I enkelte tilfeller kan det imidlertid v\u00e6re hensiktsmessig, og n\u00f8dvendig, \u00e5 gi tjenesten direkte til ungdommen selv, som n\u00e5r ungdommen har droppet ut av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring eller st\u00e5r i fare for \u00e5 gj\u00f8re det, har et konfliktfylt forhold til foreldrene, eller er offer for tvangsekteskap eller andre overgrep i familien eller st\u00e5r i fare for \u00e5 bli det. Tjenesten b\u00f8r gis i samr\u00e5d med foreldre, men hvis situasjonen tilsier det og ungdommen selv \u00f8nsker det, kan den gis til ungdom over 15 \u00e5r uten at foreldre er involvert. Dette f\u00f8lger av barneloven og barns selvbestemmelsesrett. Det er NAV-kontoret i den kommunen hvor personen oppholder seg som har plikt til \u00e5 gi opplysning, r\u00e5d og veiledning, og alle har rett til \u00e5 s\u00f8ke om tjenesten uavhengig om de bor der eller oppholder seg der i en kort periode. Personer i institusjon eller statlig innkvartering, eller som er under straffegjennomf\u00f8ring, har ogs\u00e5 rett til tjenesten. Hvilken kommune som har plikt til \u00e5 yte tjenesten til\n\n\n\n6 5 disse personene, er n\u00e6rmere omtalt i merknadene til STL 3 om kommunens ansvar i rundskrivet til loven. Eksempler: Person som ikke har lovlig opphold En person som ikke har lovlig opphold i landet, har begrensede rettigheter etter sosialtjenesteloven, og skal ikke avvises av NAV-kontoret. Veiledning knyttet til om hun har rett til tjenester fra NAV vil f\u00f8lge av forvaltningsloven 11, se avsnitt 1.3. Hvis personen har sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til oppholdstillatelse, skal hun henvises videre til utlendingsmyndighetene, se punkt Personen kan ha rett til tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning ut fra situasjonen hun er i. Mottak av tjenesten vil ikke f\u00f8re til flere rettigheter enn det som f\u00f8lger av forskriften 4, se merknadene i rundskrivet til loven. Sekund\u00e6rbosetter En person som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende, har rett til sosiale tjenester fra denne kommunen. Hvis personen flytter til en annen kommune i tilskuddsperioden uten at dette er avtalt, kan tilflyttingskommunen avsl\u00e5 s\u00f8knad om tjenester med henvisning til bosettingskommunens ansvar, med mindre dette er \u00e5penbart urimelig. Hvis personen klarer seg selv og kun s\u00f8ker om tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning i tilflyttingskommunen, kan situasjonen tilsi at hun har rett p\u00e5 tjenesten og at det vil v\u00e6re \u00e5penbart urimelig \u00e5 vise henne tilbake til bosettingskommunen Hvorfor er det innf\u00f8rt vedtak p\u00e5 tjenesten? Det f\u00f8lger av forvaltningsloven at avgj\u00f8relser som tas under ut\u00f8ving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter, skal fattes i vedtak. Vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer kalles enkeltvedtak, og vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til ubestemt antall eller krets av personer kalles forskrift. Hvis avgj\u00f8relser om tjenester ikke fattes i vedtak, er dette unntak fra forvaltningsloven som m\u00e5 begrunnes i s\u00e6rlovgivningen. I STL 41 om anvendelsen av forvaltningsloven, st\u00e5r det i andre ledd at \u00abavgj\u00f8relser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak\u00bb. Dette gjelder uten unntak. Bestemmelsen om opplysning, r\u00e5d og veiledning st\u00e5r i lovens kapittel 4 om individuelle tjenester. Etter den tidligere sosialtjenesteloven av 1991 ble ikke opplysning, r\u00e5d og veiledning ansett som en tjeneste det skulle fattes vedtak p\u00e5. I rundskrivet til den gjeldende sosialtjenesteloven omtales vedtak og klage i merknadene til alle lovbestemmelsene om avgj\u00f8relser om tjenester, herunder til STL 17 om opplysning, r\u00e5d og veiledning. Dette inneb\u00e6rer en endring fra tidligere praksis. Innholdet i tjenesten er imidlertid ikke endret. Det at en avgj\u00f8relse er \u00e5 anse som et enkeltvedtak, har betydning for hele s\u00f8knadsprosessen; fra informasjon, s\u00f8knad og utredning, til avgj\u00f8relsens innhold og form og muligheten til \u00e5 klage. Det stilles krav til hvordan NAV-kontoret skal opptre, og til hvilke muligheter enkeltpersoner har til \u00e5 ivareta sine interesser. Dette bygger p\u00e5 viktige rettssikkerhetsprinsipper som skal hindre maktmisbruk og vilk\u00e5rlighet og sikre rettigheter og etterpr\u00f8vbarhet. Personer som har behov for sosiale tjenester befinner seg i en vanskelig og s\u00e5rbar situasjon. Det er derfor s\u00e6rlig viktig at det offentlige styrker rettssikkerheten for denne gruppen.\n\n\n\n7 6 1.2 Ansvaret for tjenesten og fatting av vedtak Tjenestene som er regulert i sosialtjenesteloven skal inng\u00e5 i NAV-kontoret. Dette f\u00f8lger ogs\u00e5 av NAVloven 13. Det er kommunen som har ansvaret for tjenestene, men NAV-kontoret som gir dem. De obligatoriske tjenestene kan ikke organiseres utenfor NAV. Opplysning, r\u00e5d og veiledning skal inng\u00e5 i NAV-kontoret, og tjenesten skal v\u00e6re forsvarlig. For \u00e5 kunne yte en forsvarlig tjeneste, m\u00e5 kontoret ha kontroll p\u00e5, og styre, tjenesten. Det inneb\u00e6rer \u00e5 sikre en forsvarlig saksbehandling fra en henvendelse mottas til et vedtak fattes. NAV-kontoret m\u00e5 s\u00f8rge for at alle som kan ha behov for tjenesten f\u00e5r informasjon om den, bist\u00e5 de som trenger det med \u00e5 s\u00f8ke, og fatte vedtak p\u00e5 bakgrunn av en konkret og individuell vurdering av behovet til den enkelte. NAV-kontoret har vedtaksmyndigheten, og denne kan ikke delegeres til personer, organer eller andre som er organisert utenfor NAV-kontoret. Et unntak fra dette er hvis det er inng\u00e5tt interkommunalt samarbeid, se punkt Kommunens ansvar for tjenestene inneb\u00e6rer at kommunen er ansvarlig for at NAV-ansatte som jobber med oppgaver og tjenester etter sosialtjenesteloven har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til \u00e5 utf\u00f8re sine arbeidsoppgaver. Dette gjelder uavhengig av om den ansatte er statlig eller kommunalt ansatt. Kommunen er ansvarlig for \u00e5 gi n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring til den enkelte ut fra individuelle og aktuelle behov. En NAV-veileder som gir opplysning, r\u00e5d og veiledning m\u00e5 ha tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 gi en forsvarlig tjeneste til den enkelte bruker utfra individuelle behov. NAV-veiledere m\u00e5 ogs\u00e5 ha tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 kunne identifisere hjelpebehov og tilby tjenesten til de som trenger den. Relevant kompetanse kan v\u00e6re om regelverk, relasjons- og endringsarbeid, forskning og praksis, den \u00f8vrige helse-, omsorgs- og velferdsforvaltningen og de ulike temaomr\u00e5dene som tjenesten kan dreie seg om. Noen temaomr\u00e5der krever s\u00e6rlig dybdekunnskap, som kreditorforhandlinger, mens andre omr\u00e5der, som budsjetth\u00e5ndtering og hverdags\u00f8konomi, ikke krever spesialkompetanse. Kommunens ansvar etter STL 3, krav til forsvarlighet i STL 4, internkontroll etter STL 5 og oppl\u00e6ringsansvar i STL 6 st\u00e5r n\u00e6rmere omtalt i merknadene til bestemmelsene i rundskrivet til loven. Det st\u00e5r mer om kapasitet og kompetanse knyttet til STL 17 i punkt i rundskrivet Interkommunalt samarbeid Kommuneloven \u00e5pner for at det kan inng\u00e5s interkommunalt samarbeid om oppgavel\u00f8sning, og det gjelder ogs\u00e5 for tjenester etter sosialtjenesteloven, jfr. STL 3 fjerde ledd. Hva som er overf\u00f8rt av tjenester og hvem som har vedtaksmyndighet skal fremkomme av avtalen som er inng\u00e5tt. Normalt f\u00f8lger vedtaksmyndigheten tjenesten, noe som inneb\u00e6rer at det er det NAV-kontoret som skal yte tjenesten som ogs\u00e5 skal fatte vedtaket. Det m\u00e5 imidlertid alltid unders\u00f8kes hva som faktisk er avtalt. Enkelte kommuner har inng\u00e5tt avtale om \u00e5 ha en \u00f8konomisk r\u00e5dgiver som yter tjenesten til brukere fra flere NAV-kontor. Om vedtaksmyndigheten er overf\u00f8rt til NAV-kontoret som denne r\u00e5dgiveren tilh\u00f8rer, eller om det er NAV-kontoret i brukerens kommune som har vedtakskompetansen, skal v\u00e6re regulert i avtalen Kj\u00f8p eller leie av tjenesteytingen At tjenesten skal inng\u00e5 i NAV-kontoret er ikke til hinder for at kontoret kj\u00f8per eller leier tjenesten av andre. Kontoret har alltid ansvaret for \u00e5 gi informasjon, behandle s\u00f8knader og fatte vedtak, men selve tjenesteytingen kan utf\u00f8res av andre. NAV-kontoret m\u00e5 ogs\u00e5 alltid sikre at tjenesten som gis til brukeren er forsvarlig, uavhengig av hvem som gir den. \u00d8konomisk r\u00e5dgivning i form av\n\n\n\n8 7 kreditorforhandlinger krever s\u00e6rlig kompetanse, og det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 kj\u00f8pe denne tjenesten av advokat eller andre med n\u00f8dvendig kompetanse. Hvis \u00f8konomisk r\u00e5dgivning eller annen opplysning, r\u00e5d og veiledning innvilges, og tjenesten kj\u00f8pes, skal ikke denne utgiften innvilges brukeren som \u00f8konomisk st\u00f8nad etter STL 18 eller 19, men dekkes via driftskostnadene til NAV-kontoret. 1.3 Skillet mellom tjenesten i sosialtjenesteloven og veiledningsplikten i forvaltningsloven For \u00e5 forst\u00e5 hva som er en tjeneste som det skal fattes vedtak p\u00e5 etter STL 17, er det hensiktsmessig \u00e5 ta utgangspunkt i veiledningsplikten i forvaltningsloven (fvl.) Forvaltningsloven 11 Fvl. 11 regulerer en veiledningsplikt som gjelder for alle forvaltningsorganer, og derfor ogs\u00e5 for NAV og NAV-kontoret. Kapittel 2 2 til 7 i forskriften til forvaltningsloven utdyper n\u00e6rmere hva som ligger i den generelle r\u00e5d og veiledningsplikten. Det skal ikke fattes enkeltvedtak om veiledning etter fvl. 11. Veiledningsplikten i fvl. 11 er omfattende, og gjelder NAV-kontorets plikt til \u00e5 veilede innenfor eget saksomr\u00e5de. Plikten gjelder overfor personer som har konkrete saker med forvaltningen, men ogs\u00e5 uavhengig av om sak p\u00e5g\u00e5r: Veiledning overfor person som har en konkret sak med forvaltningen NAV-kontoret skal etter eget tiltak vurdere en brukers behov for veiledning. Hvis brukeren i forbindelse med en sak har behov for det, eller vedkommende selv sp\u00f8r om det, skal kontoret gi veiledning om gjeldende lover, forskrifter, praksis og regler for saksbehandlingen. Plikten etter fvl. 11 rommer veiledning om selve s\u00f8knadsprosessen. NAV-kontoret skal s\u00f8rge for at alle som henvender seg f\u00e5r sine interesser ivaretatt og sikre at saken er s\u00e5 godt opplyst som mulig f\u00f8r det fattes en avgj\u00f8relse. S\u00f8knader skal vurderes individuelt og vedtak skal begrunnes. S\u00f8knadsprosessen st\u00e5r omtalt i merknadene til STL 41 i rundskrivet til loven, punkt Veiledningen etter forvaltningsloven vil ofte best\u00e5 av \u00e5 gi informasjon og enklere r\u00e5d, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re mer omfattende og kreve mer tid. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re at det tar tid \u00e5 f\u00e5 oversikt over brukerens situasjon og behov, brukeren trenger omfattende informasjon for \u00e5 forst\u00e5 hvilken hjelp NAV-kontoret kan gi, eller fordi det m\u00e5 benyttes tolk i kommunikasjonen med bruker. Veiledning overfor person som ikke har en konkret sak g\u00e5ende NAV-kontoret skal gi veiledning hvis en person sp\u00f8r om det i forbindelse med et konkret forhold som har aktuell interesse for vedkommende. Dette kan for eksempel gjelde regelverk, mulige rettigheter, saksbehandling, praksis eller kontaktinformasjon. Hvis NAV-kontoret ikke er rett instans til \u00e5 gi veiledningen som ettersp\u00f8rres, skal det om mulig vise personen til rette organ. Inneholder henvendelsen feil, misforst\u00e5elser eller un\u00f8yaktigheter, skal kontoret gi beskjed om dette dersom det er n\u00f8dvendig at mangelen blir rettet opp Tjenesten i STL 17 har et annet innhold enn veiledningsplikten i fvl. 11\n\n\n\n9 8 Opplysning, r\u00e5d og veiledning etter STL 17 omfatter en mer individuell og ofte mer omfattende r\u00e5d og veiledning enn etter fvl. 11. NAV-kontoret gir generelle r\u00e5d og veiledning i all kontakt med brukerne. Det meste av denne r\u00e5dgivningen ligger innenfor fvl. 11, og er ikke en tjeneste det skal fattes vedtak p\u00e5. For \u00e5 ta stilling til om veiledningen f\u00f8lger av plikten i fvl. 11 eller er en tjeneste som krever vedtak etter STL 17, m\u00e5 NAV-veileder vurdere hva slags veiledning brukeren har behov for med hensyn til tema, innhold og omfang, og grad av individualitet. Veiledning etter fvl. 11 vil som oftest skje her og n\u00e5, mens tjenesten i STL 17 er planlagt og avtalt, har et form\u00e5l og et innhold tilpasset dette form\u00e5let, er del av et oppf\u00f8lgingsl\u00f8p og skjer i samarbeid med brukeren. Tjenesten i STL 17 skal bidra til \u00e5 l\u00f8se eller forebygge sosiale problemer for den enkelte, og bygger p\u00e5 prinsippet om hjelp til selvhjelp. Dette inneb\u00e6rer at tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet for \u00e5 mestre egen situasjon, og krever aktiv involvering og medvirkning fra brukeren. Opplysning, r\u00e5d og veiledningen som gis skal tilpasses brukerens individuelle helhetlige situasjon, og vil inneb\u00e6re motivasjons- og endringsarbeid. Dette er elementer som ikke ligger i fvl. 11. Generell veiledning etter fvl. 11 kan gis i publikumsmottaket, p\u00e5 telefon, i kartleggingssamtaler, p\u00e5 informasjonsm\u00f8ter og ulike former for gruppem\u00f8ter. I forbindelse med slik veiledning kan det komme frem ulike problemstillinger av mer individuell og personlig karakter som krever opplysning, r\u00e5d og veiledning som g\u00e5r ut over den generelle veiledningen. I en del tilfeller kan brukeren f\u00e5 individuell opplysning, r\u00e5d og veiledning der og da, forutsatt at taushetsplikten etter STL 44 blir ivaretatt. Hvis det er behov for \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i problemstillingene, skal brukeren f\u00e5 informasjon og tilbud om tjenesten i STL 17. Forskjellen mellom opplysning, r\u00e5d og veiledningstjenesten i STL 17 og oppf\u00f8lgingsvedtaket i NAVloven 14 a st\u00e5r omtalt i punkt Del 2 S\u00f8knadsprosessen Saksbehandlingsreglene som fremg\u00e5r av sosialtjenesteloven og forvaltningsloven skal sikre en god s\u00f8knadsprosess fra s\u00f8keren henvender seg og til et vedtak blir fattet. Saksbehandlingsreglene i sosialtjenesteloven st\u00e5r i lovens kapittel 5. N\u00e6rmere om s\u00f8knadsprosessen, samtykke og enkeltvedtak st\u00e5r omtalt i merknadene til STL 41 i rundskrivet til loven. NAV-kontoret skal holde brukeren informert gjennom hele s\u00f8knadsprosessen. All informasjon skal tilpasses brukerens forutsetninger, og det skal brukes tolk hvis det er n\u00f8dvendig. Brukermedvirkning er en grunnleggende forutsetning for tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning. Brukeren skal medvirke og ha innflytelse i hele s\u00f8knadsprosessen, fra henvendelse, s\u00f8knad og kartlegging av behov til vedtak og utforming og tilrettelegging av tjenesten. Brukermedvirkning er omtalt i merknadene til STL 42 i rundskrivet til loven. 2.1 Identifisering av hjelpebehov NAV-kontoret skal s\u00f8rge for at alle som kan ha behov for det f\u00e5r informasjon og tilbud om tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning. Personer i overgangs- og etableringsfaser kan ha et s\u00e6rlig behov for tjenesten. Eksempler p\u00e5 slike faser er ved overgang fra arbeidsinntekt til en NAV-ytelse, fra fengsel eller institusjon til lokalsamfunnet, eller ved etablering som ung voksen eller ny i Norge.\n\n\n\n10 9 Mange brukere som trenger tjenester og oppf\u00f8lging fra NAV-kontoret er i en vanskelig livssituasjon, og kan ha sammensatte utfordringer. Det kan v\u00e6re krevende \u00e5 holde fokus p\u00e5 jobbs\u00f8king eller arbeidstrening hvis utfordringer p\u00e5 andre omr\u00e5der oppleves uh\u00e5ndterlige. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 avklart hvilke utfordringer en bruker eventuelt har for \u00e5 komme s\u00e5 tidlig som mulig inn med riktige tjenester og tiltak, og \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at den enkelte kan ha behov for tid, ro og trygghet for \u00e5 kunne snakke om det vedkommende sliter med. Det er ogs\u00e5 en forutsetning for god oppf\u00f8lging at NAVveilederen kartlegger brukerens helhetlige situasjon, og aktivt sp\u00f8r om for eksempel hjemmesituasjon, omsorgsoppgaver, helse, fritid, boligforhold og \u00f8konomi. Barn og unge er spesielt s\u00e5rbare i vanskelige situasjoner, og NAV-kontoret m\u00e5 s\u00f8rge for at deres s\u00e6rskilte behov blir ivaretatt i familiens m\u00f8te med kontoret. Dette gjelder b\u00e5de i kartleggingen av hjelpebehovet og i utformingen av tjenestetilbudet. NAV-kontoret skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 vanskeligstilte familier, og bist\u00e5 brukere med barn med \u00e5 ivareta foreldrerollen i en krevende livssituasjon. Det er i tillegg viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det gjennom kartlegging og tjenesteyting kan fremkomme informasjon om forhold som utl\u00f8ser en opplysningsplikt til barneverntjenesten. Plikten st\u00e5r n\u00e6rmere omtalt i merknadene til STL 45 i rundskrivet til loven. Sosiale problemer har sammenheng med utfordringer p\u00e5 ulike livsomr\u00e5der. Opplysning, r\u00e5d og veiledningstjenesten som gis skal tilpasses brukerens behov, og bidra til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l for den enkelte. Hjelpebehovet vil ofte v\u00e6re knyttet til en konkret utfordring, som en utilfredsstillende bosituasjon, problemer med \u00e5 betale regninger eller helseplager. Dette vil da v\u00e6re i kjerneomr\u00e5det for opplysning, r\u00e5d og veiledningen, men likevel slik at utfordringen ses i sammenheng med brukerens, og eventuelt familiens, helhetlige situasjon. Brukeren kan ha behov for opplysning, r\u00e5d og veiledning p\u00e5 flere omr\u00e5der, for eksempel som f\u00f8lge av etablering i kommunen og alt som m\u00e5 p\u00e5 plass i den forbindelse. Ulike omr\u00e5der kan inng\u00e5 i den samme opplysning, r\u00e5d og veiledningstjenesten eller deles opp. Oppdeling kan for eksempel v\u00e6re aktuelt hvis brukeren trenger tjenesten b\u00e5de i forhold til foreldrerollen og med mer omfattende gjeldsproblematikk. Eksempler: Familieliv Tjenesten kan v\u00e6re aktuell ved behov for opplysning, r\u00e5d og veiledning om hvordan brukeren skal h\u00e5ndtere hverdagen som forelder, kombinere arbeidsliv og familieliv, sette grenser, aktivisere barna, utvikle sosialt nettverk, eller bist\u00e5 og st\u00f8tte barn som har s\u00e6rlige behov. Boligfremskaffelse Opplysning, r\u00e5d og veiledningstjenesten kan v\u00e6re aktuell hvis brukeren trenger hjelp med \u00e5 finne leiligheter som er til leie, avtale og g\u00e5 p\u00e5 visning, komme i dialog med utleier, eller med \u00e5 s\u00f8ke eller komme i kontakt med andre kommunale eller statlige l\u00e5ne- og st\u00f8tteordninger eller instanser. Etablering Brukeren trenger hjelp med \u00e5 etablere seg fordi hun for eksempel er ny i Norge, kommer fra opphold i rusinstitusjon eller er ung voksen. Behovene kan dreie seg om alt fra hvordan skaffe bolig og innbo, opprette bankkonto og nettbank, til hvilke sosiale aktiviteter og arenaer som finnes i kommunen. Helse Brukeren har diverse helseplager, men har ingen diagnoser og mottar ikke behandling. Brukeren kan ha behov for opplysning, r\u00e5d og veiledning om hvordan han skal h\u00e5ndtere hverdagen og utnytte egne ressurser best mulig, hvilke aktiviserings- og treningstilbud som finnes i kommunen og om muligheter for bistand fra andre deler av hjelpeapparatet.\n\n\n\n11 10 \u00d8konomi Tjenesten er aktuell i tilfeller der brukeren har ulike former for \u00f8konomiske problemer, alt fra disponeringsproblemer til omfattende gjeldsproblematikk Hjelpebehovet ligger utenfor sosialtjenestelovens omr\u00e5de Kommunen og NAV-kontoret har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 hjelpe de som ikke f\u00e5r hjelp fra andre offentlige instanser, og \u00e5 opprette kontakt mellom brukeren og det \u00f8vrige hjelpeapparatet der det er behov for det. Tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning inneholder ikke mer enn det NAV-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven. Det vil si at tjenesten skal bidra til \u00e5 l\u00f8se eller forebygge sosiale problemer, og p\u00e5 den m\u00e5ten bidra til \u00e5 oppfylle lovens form\u00e5l for den enkelte. Den rommer ikke utf\u00f8ring av tjenester og oppgaver som ligger i andre lovverk eller til andre instanser, som ulike former for helsebehandling, terapi, rus- og booppf\u00f8lging som ligger til helsevesenet, eller oppgaver som ligger til barneverntjenesten eller namsmyndighetene. Dette gjelder ogs\u00e5 der kommunen har lagt flere tjenester til NAV-kontoret enn de som er regulert av sosialtjenesteloven. Det fremg\u00e5r av STL 17 at NAV-kontoret skal henvise til andre forvaltningsorganer i tilfeller der hjelpebehovet g\u00e5r utover kontorets ansvarsomr\u00e5de. Kontoret skal videre \u00abs\u00e5 vidt mulig\u00bb s\u00f8rge for at riktig instans gir hjelp. Dette betyr at NAV-kontoret skal bist\u00e5 i \u00e5 opprette kontakt mellom brukeren og den aktuelle instansen der det er n\u00f8dvendig, men kontoret kan ikke p\u00e5legge en annen instans om \u00e5 gj\u00f8re noe. Hvis NAV-veilederen under kartleggingen av en brukers hjelpebehov ser at brukeren trenger en eller annen form for hjelp og bistand fra andre, kan veilederen henvise videre eller bist\u00e5 med \u00e5 opprette kontakt uten at det fattes vedtak etter STL 17 f\u00f8rst. Eksempler: Finne bolig Brukerens husleiekontrakt g\u00e5r ut om to m\u00e5neder. NAV-veilederen informerer om hvor brukeren finner boligannonser og gir tips om hvordan hun b\u00f8r opptre p\u00e5 visning. Veilederen informerer ogs\u00e5 om bost\u00f8tte, og henviser til kommunens boligkontor. Dele opp regninger Brukeren har f\u00e5tt en stor str\u00f8mrestanse han ikke har mulighet til \u00e5 betale. NAV-veilederen informerer om at han b\u00f8r ringe str\u00f8mleverand\u00f8ren for \u00e5 f\u00e5 delt opp restansen. Kontakte fastlege Brukeren forteller at hun ikke f\u00f8ler seg s\u00e5 bra og sliter med \u00e5 sove om natten. NAV-veilederen r\u00e5der henne til \u00e5 snakke med fastlegen sin. Behov for avlastning Brukeren er enslig fors\u00f8rger og har liten avlastning med barna. NAV-veilederen informerer om hjelpetiltak fra barneverntjenesten, og r\u00e5der ham til \u00e5 ta kontakt. Hvis en bruker har behov for tjenester fra flere offentlige instanser, kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 informere om og tilby individuell plan. Individuell plan er regulert i STL 28 med tilh\u00f8rende forskrift, og er omtalt i merknadene til bestemmelsen i rundskrivet til loven.\n\n\n\n12 S\u00f8knad om tjenesten NAV-kontoret har plikt til \u00e5 bist\u00e5 de som trenger det med \u00e5 s\u00f8ke om tjenesten. Hjelpeplikten gjelder b\u00e5de der brukeren selv har bedt om tjenesten og i tilfeller hvor behovet for tjenesten er kommet frem p\u00e5 andre m\u00e5ter. NAV-veileder kan selv ha identifisert behovet eller det kan ha blitt meldt fra tredjeperson p\u00e5 vegne av bruker eller i samarbeidsm\u00f8ter. Eksempler: Henvendelse fra fastlege En fastlege ringer p\u00e5 vegne av en pasient for \u00e5 melde et behov for hjelp knyttet til pasientens \u00f8konomi. Pasienten er deprimert og har utfordringer med \u00e5 betale regninger. Pasienten \u00f8nsker at NAV-kontoret tar kontakt. Mottaker av arbeidsavklaringspenger En bruker som mottar arbeidsavklaringspenger uttrykker frustrasjon over h\u00f8ye boutgifter og at det er vanskelig \u00e5 disponere ytelsen n\u00e5r den utbetales to ganger i m\u00e5neden. Den ansatte i publikumsmottaket informerer om tjenesten. S\u00f8knad om tjenesten kan gj\u00f8res skriftlig eller muntlig, som i publikumsmottak eller p\u00e5 telefon. NAVkontoret har plikt til \u00e5 nedtegne muntlige s\u00f8knader. N\u00e5r brukeren gir uttrykk for et behov for tjenesten, er dette \u00e5 regne som en muntlig s\u00f8knad. Det er ikke n\u00f8dvendig at nedtegnelsen skjer ved \u00e5 fylle ut et s\u00f8knadsskjema; det holder at s\u00f8knaden fremg\u00e5r av saken, som i et notat. S\u00f8knadstidspunktet vil v\u00e6re tidspunktet for innlevering av en skriftlig s\u00f8knad eller n\u00e5r behovet ble meldt, og dette tidspunktet skal fremg\u00e5 av saken. S\u00f8knader skal vurderes individuelt ut fra den enkeltes behov p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet. For \u00e5 kunne vurdere hjelpebehovet m\u00e5 NAV-kontoret ha n\u00f8dvendige opplysninger om s\u00f8kerens situasjon. Opplysninger kan innhentes gjennom s\u00f8knadsskjemaet eller i samtaler. Vurderingen av om det foreligger et behov for opplysning, r\u00e5d og veiledning vil i hovedsak bygge p\u00e5 opplysninger fra s\u00f8keren. Dette henger sammen med tjenestens innhold og det at den skal v\u00e6re lett tilgjengelig. Det kan i mange tilfeller v\u00e6re sv\u00e6rt uheldig \u00e5 innhente opplysninger fra andre f\u00f8r tjenesten er startet opp. N\u00e5r tjenesten er innvilget og i gang, kan det v\u00e6re behov for \u00e5 innhente n\u00e6rmere opplysninger for \u00e5 kunne hjelpe brukeren p\u00e5 en god og hensiktsmessig m\u00e5te. Hvilke opplysninger som er n\u00f8dvendige avhenger av hva brukeren trenger hjelp i forhold til. Det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 innhente opplysninger fra andre, som barnehage, skole, barneverntjenesten, arbeidsgiver, utleier, kreditor eller helseinstitusjon. Hvis NAV-kontoret skal innhente opplysninger p\u00e5 vegne av brukeren, m\u00e5 det foreligge et samtykke fra vedkommende f\u00f8r innhentingen. Samtykke m\u00e5 ogs\u00e5 foreligge i forkant av et eventuelt hjemmebes\u00f8k. Innhenting av opplysninger st\u00e5r omtalt i merknadene til STL 43 og samtykke i punkt i rundskrivet til loven. Eksempel: Opplysninger fra kreditor En person med gjeldsproblemer s\u00f8ker om \u00f8konomisk r\u00e5dgivning. NAV-veileder legger opplysningene vedkommende gir til grunn for innvilgelse av tjenesten. N\u00e5r tjenesten er i gang lages det en plan for hvilke kreditorer som skal kontaktes, av hvem og n\u00e5r, og samtykke i form av fullmakt m\u00e5 undertegnes. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at en henvendelse til kreditor kan p\u00e5virke dennes handlem\u00e5te i forhold til innfordringen av utest\u00e5ende krav, og at dette derfor ikke m\u00e5 skje for tidlig i prosessen.\n\n\n\n13 12 I behandlingen av en s\u00f8knad m\u00e5 NAV-kontoret avklare om det er noe som haster og m\u00e5 l\u00f8ses umiddelbart. Dette kan for eksempel v\u00e6re tilfelle hvis s\u00f8keren st\u00e5r i fare for \u00e5 miste boligen, trenger bistand i forbindelse med vold i n\u00e6re relasjoner eller risikerer \u00e5 bli utsatt for tvangsekteskap Brukeren m\u00e5 \u00f8nske tjenesten Tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet til \u00e5 mestre egen livssituasjon. Hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for tjenestens innhold. For \u00e5 kunne forebygge eller l\u00f8se sosiale problemer en bruker sliter med i livet sitt, m\u00e5 brukeren ha b\u00e5de evne og vilje til deltakelse og endring, utfra egne forutsetninger. For \u00e5 oppn\u00e5 et godt resultat, er det en forutsetning at brukeren \u00f8nsker tjenesten og deltar aktivt. Opplysning, r\u00e5d og veiledning skal v\u00e6re frivillig. Hvis NAV-veileder ser at brukeren har behov for tjenesten og vedkommende ikke \u00f8nsker den, b\u00f8r veilederen fortsette \u00e5 informere om og motivere til \u00e5 motta tjenesten. Hvis for eksempel en bruker med omfattende gjeldsproblematikk ikke \u00f8nsker \u00f8konomisk r\u00e5dgivning, b\u00f8r NAV-veileder fortsette \u00e5 motivere brukeren til \u00e5 ta tak i sin egen situasjon ved \u00e5 motta tjenesten. Det er heller ikke hensiktsmessig \u00e5 tilby \u00f8konomisk r\u00e5dgivning til en bruker som ikke evner \u00e5 delta i endringsarbeidet, for eksempel p\u00e5 grunn av helseutfordringer eller rusproblemer. Tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning kan ikke v\u00e6re en forutsetning for \u00e5 motta andre tjenester fra NAV. Det er behovet for tjenesten det s\u00f8kes om og kriteriene for \u00e5 f\u00e5 den, som er avgj\u00f8rende for om tjenesten innvilges eller ikke. Eksempler: Hjelp i en n\u00f8dssituasjon En s\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8nad i en n\u00f8dssituasjon kan ikke avsl\u00e5s med begrunnelse at brukeren ikke \u00f8nsker tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning. S\u00f8knad om n\u00f8dhjelp skal alltid vurderes ut fra behovet her og n\u00e5, og ikke ut fra hva s\u00f8keren burde eller kunne gjort for \u00e5 unng\u00e5 situasjonen. Supplerende \u00f8konomisk st\u00f8nad En bruker mottar uf\u00f8retrygd og s\u00f8ker innimellom supplerende \u00f8konomisk st\u00f8nad etter STL 18. NAVkontoret tilbyr brukeren \u00f8konomisk r\u00e5dgivning. NAV-kontoret kan ikke ved en senere s\u00f8knad om supplerende st\u00f8nad avsl\u00e5 den med begrunnelse i at brukeren ikke ville motta tilbudet om tjenesten etter STL 17. Om brukeren har rett til \u00f8konomisk st\u00f8nad m\u00e5 vurderes etter STL 18. R\u00e5d og veiledning gitt i forbindelse med innvilgelse eller avslag av andre sosiale tjenester skal omtales i innvilgelsesvedtaket eller avslaget. Dette er r\u00e5dgivning NAV-veileder gir uten at det fattes vedtak f\u00f8rst og uavhengig av om brukeren har bedt om den. Hvis det avdekkes utfordringer som brukeren kan ha nytte av \u00e5 f\u00e5 n\u00e6rmere opplysning, r\u00e5d og veiledning om, skal NAV-veilederen informere om og tilby tjenesten slik at brukeren kan ta stilling til om dette er \u00f8nskelig. For at tjenesten skal v\u00e6re forsvarlig overfor den enkelte, og for \u00e5 kunne jobbe hensiktsmessig med aktuelle problemstillinger, kan NAV-veilederen begrense adgangen for andre enn brukeren til \u00e5 v\u00e6re tilstede under samtalene hvis bestemmelser om taushetsplikt eller andre forhold tilsier dette. Det kan for eksempel v\u00e6re aktuelt hvis brukeren er, eller st\u00e5r i fare for \u00e5 bli, offer for tvangsekteskap eller er utsatt for vold, og overgriperen \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re tilstede under samtalene. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re tilfeller hvor NAV-veilederen kan kreve at flere er tilstede. I \u00f8konomiske saker kan det for eksempel v\u00e6re n\u00f8dvendig at begge ektefellene er tilstede under r\u00e5dgivningen.\n\n\n\n14 Sammenhengen til vilk\u00e5rssetting etter STL 20 Etter STL 20 kan det settes vilk\u00e5r ved tildeling av \u00f8konomisk st\u00f8nad etter STL 18 og 19. Det kan ikke settes vilk\u00e5r etter STL 20 i vedtak om opplysning, r\u00e5d og veiledning etter STL 17. Samarbeid er helt sentralt for \u00e5 kunne f\u00e5 til endringene som \u00f8nskes oppn\u00e5dd gjennom tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning. Det er ikke hensiktsmessig \u00e5 p\u00e5tvinge en motvillig bruker tjenesten ved \u00e5 sette ensidig vilk\u00e5r om \u00e5 s\u00f8ke om tjenesten i vedtak om \u00f8konomisk st\u00f8nad. \u00c5 tvinge en bruker til for eksempel \u00e5 s\u00f8ke om \u00f8konomisk r\u00e5dgivning i forbindelse med gjeldsproblematikk kan virke mot sin hensikt. Sjansen for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger minskes, og tilliten hos kreditorene kan svekkes hvis avtaler ikke f\u00f8lges opp. Hvis brukeren imidlertid \u00f8nsker opplysning, r\u00e5d og veiledning, kan vedkommende ha nytte av at det stilles vilk\u00e5r om \u00e5 s\u00f8ke om tjenesten, eller m\u00f8te til samtaler, i vedtak om \u00f8konomisk st\u00f8nad. Vilk\u00e5ret settes da i samarbeid med brukeren, og det som er avtalt vil v\u00e6re forpliktende og virke motiverende. N\u00e6rmere om bruk av vilk\u00e5r, herunder n\u00e5r og hvordan det kan settes vilk\u00e5r og konsekvenser av at vilk\u00e5r brytes, st\u00e5r omtalt i merknadene til STL 20 i rundskrivet til loven. 2.3 Hvordan skal det fattes vedtak? Alle s\u00f8knader om tjenesten skal vurderes individuelt og konkret ut fra s\u00f8kerens behov p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet, og avgj\u00f8relsen skal fattes i et enkeltvedtak. Vedtaket skal vise om tjenesten er innvilget eller avsl\u00e5tt, hva som eventuelt er innvilget og begrunnelsen for avgj\u00f8relsen. Vedtak om innvilgelse skal inneholde tidspunkt for oppstart av tjenesten, i form av konkret timeavtale eller frist for n\u00e5r f\u00f8rste samtale skal v\u00e6re avholdt, for eksempel \u00abinnen to uker\u00bb. Tjenestens omfang med hensyn til tid vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 fastsette i vedtaket. Det konkrete behovet, deltakelse fra brukeren og mulige l\u00f8sninger er faktorer som har betydning for omfanget og som f\u00f8rst vil vise seg n\u00e5r tjenesten er i gang, se n\u00e6rmere under avsnitt 2.5 om stans og avslutning av tjenesten. Begrunnelsen er viktig for \u00e5 sikre at det er tatt en riktig avgj\u00f8relse som er forst\u00e5elig for brukeren, og for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 overpr\u00f8ve saken. Begrunnelsen skal vise at det er samsvar mellom tjenesten og behovet, og mellom tidspunktet for iverksettelsen av tjenesten og hjelpebehovets karakter. Vedtaket og begrunnelsen vil ogs\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 danne grunnlag for \u00e5 kunne vurdere om det er gitt en forsvarlig tjeneste. Begrunnelsen skal vise til regelen vedtaket bygger p\u00e5, som her vil v\u00e6re STL 17, og nevne faktiske forhold ved brukerens situasjon som har hatt betydning for avgj\u00f8relsen. Vedtak p\u00e5 tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning skal bidra til \u00e5 sikre at de som har rett til tjenesten faktisk f\u00e5r den. Dette inneb\u00e6rer en rett til \u00e5 s\u00f8ke og f\u00e5 vurdert sitt behov, og f\u00e5 en avgj\u00f8relse med begrunnelse i et vedtak som kan p\u00e5klages. For at de som har rett til tjenesten skal f\u00e5 den, m\u00e5 tjenesten v\u00e6re tilgjengelig. Det vil si at NAV-kontoret m\u00e5 informere om tjenesten, behandle s\u00f8knadene de mottar og ha ressurser til \u00e5 gi en forsvarlig tjeneste. En person som har rett til tjenesten kan ikke avvises eller f\u00e5 avslag med begrunnelse i at NAV-kontoret ikke har kapasitet eller kompetanse til \u00e5 gi tjenesten. Med vedtak kan det v\u00e6re lettere \u00e5 f\u00e5 oversikt over behov, b\u00e5de med hensyn til fagomr\u00e5der og omfang, innholdet i tjenesten, og tilgjengelighet og ressurser. Avgj\u00f8relser om tildeling av tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning skal fattes i eget vedtak eller inng\u00e5 som del av et vedtak som gjelder andre sosiale tjenester. I del 4 i veilederen er det gitt eksempler p\u00e5 hvordan vedtakene kan v\u00e6re.\n\n\n\n15 Opplysning, r\u00e5d og veiledning i forbindelse med innvilgelse av eller avslag p\u00e5 andre sosiale tjenester Sosiale problemer kan ha sammenheng med utfordringer p\u00e5 ulike livsomr\u00e5der. NAV-kontoret skal i m\u00f8te med brukere av sosiale tjenester ha et helhetlig fokus p\u00e5 brukerens livssituasjon. Dette omfatter blant annet arbeid, aktivitet, boforhold, hjemmesituasjon, familie, barn, omsorgsoppgaver, nettverk, \u00f8konomi, fysisk og psykisk helse og rusproblematikk. NAV-kontoret skal gi brukere som har behov for det, n\u00f8dvendig opplysning, r\u00e5d og veiledning for \u00e5 forebygge eller l\u00f8se sosiale problemer. Hvis brukeren f\u00e5r opplysning, r\u00e5d og veiledning i forbindelse med innvilgelse eller avslag av en annen tjeneste i sosialtjenesteloven, skal det i vedtaket som fattes om denne tjenesten fremg\u00e5 hva som er gitt av opplysning, r\u00e5d og veiledning. Dette har v\u00e6rt praksis ogs\u00e5 etter tidligere lov og er derfor ikke noe nytt. Eksempler: Opplysning, r\u00e5d og veiledning i forbindelse med \u00f8konomisk st\u00f8nad Brukeren s\u00f8ker om \u00f8konomisk st\u00f8nad til livsopphold etter STL 18. I forbindelse med s\u00f8knaden blir han innkalt til samtale. P\u00e5 bakgrunn av opplysninger som fremkommer under samtalen, f\u00e5r han opplysning, r\u00e5d og veiledning om hvordan han kan redusere utgiftene sine. I vedtaket om innvilgelse av \u00f8konomisk st\u00f8nad, st\u00e5r det om opplysning, r\u00e5d og veiledningen som ble gitt. Opplysning, r\u00e5d og veiledning i forbindelse med midlertidig botilbud I forbindelse med innvilgelse av midlertidig botilbud etter STL 27, f\u00e5r brukeren opplysning, r\u00e5d og veiledning om hvordan hun s\u00f8ker om kommunal bolig. Hvilken opplysning, r\u00e5d og veiledning hun har f\u00e5tt, omtales i vedtaket om midlertidig botilbud. Hvis brukeren har behov for opplysning, r\u00e5d og veiledning p\u00e5 andre omr\u00e5der enn det som er gitt i forbindelse med innvilget eller avsl\u00e5tt tjenesten, kan tjenesten innvilges i det samme vedtaket eller i et eget vedtak. Eksempler: Rusmisbruk avdekkes i forbindelse med s\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8nad Brukeren s\u00f8ker om \u00f8konomisk st\u00f8nad til livsopphold etter STL 18. I forbindelse med s\u00f8knaden blir han innkalt til samtale. Under samtalen kommer det frem at han har en uregelmessig d\u00f8gnrytme og jevnlig r\u00f8yker hasj for \u00e5 roe seg ned. Han opplever ikke dette som noe stort problem, og \u00f8nsker ikke \u00e5 komme i kontakt med ruskonsulent eller motta andre tilbud fra helsevesenet. Han f\u00e5r informasjon og tilbud om tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning for \u00e5 snakke n\u00e6rmere om situasjonen og aktuelle tiltak. I vedtaket om innvilgelse av \u00f8konomisk st\u00f8nad etter STL 18, innvilges ogs\u00e5 opplysning, r\u00e5d og veiledning etter STL 17. Vold i n\u00e6re relasjoner avdekkes i forbindelse med s\u00f8knad om midlertidig botilbud I forbindelse med s\u00f8knad om midlertidig botilbud etter STL 27 kommer det frem at brukeren blir mishandlet av sin samboer. Hun f\u00e5r informasjon og tilbud om tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 komme ut av situasjonen med vold i n\u00e6re relasjoner. Hun er usikker p\u00e5 om hun \u00f8nsker tjenesten. Tjenesten innvilges i eget vedtak ett par dager senere, etter at brukeren har ringt og sagt at hun \u00f8nsker den Opplysning, r\u00e5d og veiledning som tiltak i kvalifiseringsprogram, aktivitetsplan eller individuell plan Deltakere i kvalifiseringsprogram kan ha behov for tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning. Tjenesten kan da v\u00e6re i form av et tiltak i programmet. Tiltaket vil v\u00e6re et kan-tiltak, se n\u00e6rmere i merknadene til STL 30 om programmets innhold i rundskrivet til loven, s\u00e6rlig punkt flg.\n\n\n\n16 15 Tjenesten som tiltak skal fattes i et eget vedtak etter STL 17, og ikke inng\u00e5 i vedtaket om kvalifiseringsprogram etter STL 29. Hvis kvalifiseringsprogrammet stanses, skal opplysning, r\u00e5d og veiledningstjenesten fortsette i samsvar med 17-vedtaket eller stanses p\u00e5 selvstendig grunnlag. Dette er tilsvarende det som gjelder for andre tiltak i programmet. Tjenesten kan p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te v\u00e6re et tiltak i en aktivitetsplan eller inng\u00e5 i en individuell plan. Eksempler: Deltaker i kvalifiseringsprogram med disponeringsproblemer En deltaker i kvalifiseringsprogram har problemer med \u00e5 disponere kvalifiseringsst\u00f8naden. Hun innvilges tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning som kan-tiltak i programmet for \u00e5 f\u00e5 hjelp med \u00e5 sette opp budsjett, g\u00e5 igjennom utgiftene for \u00e5 se hvordan de kan reduseres og \u00e5 opprette nettbank og betalingssystem for faste regninger. Bruker med aktivitetsplan har utfordrende hjemmesituasjon En bruker har aktivitetsplan som blant annet inneholder en praksisplass 15 timer i uka. Det viser seg fort at han har problemer med \u00e5 m\u00f8te opp i tide, og han forteller at det er vanskelig med levering i barnehagen f\u00f8rst. Han innvilges tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning som tiltak i aktivitetsplanen for \u00e5 f\u00e5 hjelp med hvordan han bedre kan mestre hjemmesituasjonen om morgenen Opplysning, r\u00e5d og veiledning til en person som ikke allerede mottar sosiale tjenester Tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning er for alle kommunens innbyggere og alle brukere av NAV, og ikke bare for personer som allerede har en sak g\u00e5ende etter sosialtjenesteloven og er brukere av sosiale tjenester. Opplysning, r\u00e5d og veiledning er en selvstendig tjeneste, og ikke en tilleggstjeneste til andre sosialtjenester. Mange brukere som mottar oppf\u00f8lging fra NAV kan ha behov for tjenesten. Behovet kan for eksempel fremkomme i forbindelse med behovs- og arbeidsevnevurdering. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5 brukere i overgangs- og etableringsfaser, og personer som opplever endringer i inntekter eller utgifter. Hvis en person som ikke har en p\u00e5g\u00e5ende sak etter sosialtjenesteloven eller en annen av lovene som forvaltes av NAV, henvender seg med behov for opplysning, r\u00e5d og veiledning skal personen ikke avvises. Vedkommende har rett til \u00e5 s\u00f8ke og f\u00e5 vurdert behovet for tjenesten. Eksempel: Henvendelse fra en selvstendig n\u00e6ringsdrivende En selvstendig n\u00e6ringsdrivende har mistet oversikten over \u00f8konomien sin og frykter hun kan g\u00e5 konkurs. Hun henvender seg til NAV-kontoret og ber om hjelp. Selv om hun ikke har v\u00e6rt i kontakt med NAV-kontoret tidligere, har hun rett til informasjon og tilbud om tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning. Det \u00e5 f\u00e5 hjelp p\u00e5 et tidlig tidspunkt kan bidra til at situasjonen ikke forverrer seg og forhindre at personen f\u00e5r behov for \u00f8konomiske ytelser fra NAV p\u00e5 et senere tidspunkt. Oppf\u00f8lging av sykmeldt Under dialogm\u00f8tet som del av oppf\u00f8lgingen av en sykmeldt, kommer det frem at personen har en utilfredsstillende bosituasjon som f\u00f8rer til mye bekymring. Han f\u00e5r informasjon og tilbud om opplysning, r\u00e5d og veiledningstjenesten for \u00e5 f\u00e5 hjelp med \u00e5 l\u00f8se situasjonen.\n\n\n\n17 Avslag p\u00e5 tjenesten, avvisning og stans av vedtak Opplysning, r\u00e5d og veiledning er den eneste tjenesten i sosialtjenesteloven som alle personer som oppholder seg i Norge har rett til. Dette gjelder ogs\u00e5 de som har begrensede rettigheter etter forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge, herunder personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Dette betyr at opplysning, r\u00e5d og veiledning ikke kan avsl\u00e5s med begrunnelse i at s\u00f8keren ikke har rett til \u00e5 s\u00f8ke om tjenesten. Hvis en s\u00f8ker har rett til tjenesten og har et behov som gj\u00f8r at betingelsene for \u00e5 f\u00e5 tjenesten er tilstede, kan ikke NAV-kontoret avsl\u00e5 s\u00f8knaden av \u00f8konomiske eller andre ressursmessige grunner. Det er s\u00f8kerens hjelpebehov som skal ligge til grunn for om tjenesten innvilges eller avsl\u00e5s. Hvis NAVkontoret etter en konkret vurdering kommer til at s\u00f8keren ikke har behov for vedtak p\u00e5 tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning, kan s\u00f8knaden avsl\u00e5s. Dette kan for eksempel v\u00e6re tilfellet hvis s\u00f8kerens behov ligger innenfor det som f\u00f8lger av veiledningsplikten etter fvl. 11. Det er sjeldent aktuelt \u00e5 avvise en s\u00f8knad. Hvis brukeren trenger r\u00e5d og veiledning som ligger utenfor sosialtjenesteloven, kan s\u00f8knaden avvises. Det kan for eksempel v\u00e6re aktuelt hvis brukeren trenger booppf\u00f8lging, som er en tjeneste etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. For \u00e5 oppn\u00e5 et godt resultat er det en forutsetning at brukeren \u00f8nsker tjenesten og at vedkommende deltar aktivt. Hvis brukeren gjentatte ganger ikke f\u00f8lger opp det som er avtalt, ikke m\u00f8ter til time og ikke gj\u00f8r det som kan forventes, kan tjenesten stanses i vedtak. Hvis brukeren s\u00f8ker p\u00e5 nytt, og NAVkontoret har klare holdepunkter for at brukeren fortsatt ikke vil gj\u00f8re det som kan forventes for \u00e5 bidra til en hensiktsmessig tjeneste, kan s\u00f8knaden avsl\u00e5s. NAV-kontoret skal imidlertid alltid vurdere om brukeren b\u00f8r f\u00e5 en ny mulighet. Retten til tjenesten gjelder til tjenesten er gitt eller til den er stanset med vedtak p\u00e5 grunn av forhold ved brukeren. Forhold ved brukeren kan for eksempel v\u00e6re at vedkommende flytter, ikke viser vilje til \u00e5 f\u00f8lge opp allerede foresl\u00e5tte tiltak, eller ikke bidrar med egeninnsatsen vedkommende vurderes \u00e5 ha forutsetninger til \u00e5 gj\u00f8re. Vedtaket kan p\u00e5klages. Hvis det er forhold ved saken som gj\u00f8r at tjenesten avsluttes, som for eksempel at den anses som gitt eller det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 gjort noe mer, skal det skrives et avslutningsnotat, eventuelt et avslutningsbrev som informasjon til brukeren. Eksempler: Tjenesten avsluttes fordi den er gitt Brukeren kan ikke lenger bo i boligen sin p\u00e5 grunn av helseplager. Han f\u00e5r innvilget opplysning, r\u00e5d og veiledning i forbindelse med boligfremskaffelse. I l\u00f8pet av tre timeavtaler blir det s\u00f8kt om kommunal bolig og opprettet kontakt med kommunens hjemmetjeneste. Brukeren og NAV-veileder er enig i l\u00f8sningene, og tjenesten avsluttes. Hva som er gjort og hvilke l\u00f8sninger som er valgt skrives i et avslutningsnotat. Tjenesten stanses fordi det ikke anses hensiktsmessig \u00e5 fortsette Brukeren er innvilget \u00f8konomisk r\u00e5dgivning. Hun har altfor store utgifter i forhold til inntektene. Brukeren og NAV-veileder g\u00e5r igjennom inntekts- og utgiftsposter, setter opp budsjett og lager en plan for hvordan hun skal f\u00e5 kontroll over \u00f8konomien. Brukeren f\u00f8lger ikke opp planen og viser liten vilje til \u00e5 kutte i utgiftene. NAV-veileder vurderer at det ikke er hensiktsmessig \u00e5 fortsette tjenesten s\u00e5 lenge brukeren ikke bidrar, og fatter et stansvedtak p\u00e5 tjenesten. Brukeren m\u00f8ter ikke opp\n\n\n\n18 17 Brukeren har f\u00e5tt vedtak om opplysning, r\u00e5d og veiledning, og f\u00e5r time f\u00f8rstkommende mandag. Han dukker ikke opp, og svarer ikke p\u00e5 gjentatte henvendelser fra NAV-kontoret. Han dukker opp etter tre m\u00e5neder og \u00f8nsker tjenesten. Hvis behovet fortsatt er der, gjelder retten til tjenesten fortsatt. Hvis NAV-kontoret i mellomtiden har fattet et stansvedtak, m\u00e5 tjenesten innvilges p\u00e5 nytt. Det er viktig at NAV-kontoret er fleksible overfor brukere som trenger tjenesten. Det er behovet til den enkelte bruker som skal st\u00e5 i fokus. 2.5 Klage Det at en avgj\u00f8relse er \u00e5 anse som et enkeltvedtak, gj\u00f8r at brukeren har mulighet til \u00e5 klage. Retten til \u00e5 f\u00e5 et vedtak overpr\u00f8vd er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Klageadgangen gjelder b\u00e5de n\u00e5r tjenesten inng\u00e5r som del av et vedtak om andre sosiale tjenester og n\u00e5r tjenesten er fattet i et eget vedtak. En klage skal fremsettes for NAV-kontoret, v\u00e6re skriftlig og undertegnet av klager eller fullmektig, nevne det vedtak det klages over og endringen som \u00f8nskes, og angi begrunnelse for eventuell oversittelse av klagefristen. Klagen b\u00f8r i tillegg v\u00e6re begrunnet. NAV-kontoret skal hjelpe de som trenger det med \u00e5 utforme klage. Klageadgangen er n\u00e6rmere omtalt i merknadene til STL 47 i rundskrivet til loven Hva kan brukeren klage p\u00e5? En klage kan gjelde: Manglende avgj\u00f8relse ikke f\u00e5tt vedtak Alle s\u00f8knader, muntlige eller skriftlige, skal vurderes og avgj\u00f8relse skal fattes i vedtak. Hvis NAVkontoret har avvist eller ikke vurdert behovet til brukeren, uten at det er fattet vedtak, kan dette p\u00e5klages. Klagen gjelder i slike tilfeller det forhold at s\u00f8knaden ikke er behandlet. Avslag Alle som oppholder seg i Norge og har et hjelpebehov, har rett p\u00e5 tjenesten. Hvis NAV-kontoret har avsl\u00e5tt s\u00f8knaden fordi s\u00f8keren ikke har fast bopel eller lovlig opphold, ikke har behov for tjenesten eller fordi kontoret ikke har \u00f8konomiske eller andre ressurser for \u00e5 yte tjenesten, kan dette p\u00e5klages. Innvilgelse Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 klage p\u00e5 en innvilgelse. Dette kan v\u00e6re aktuelt hvis brukeren mener iverksettelsen av tjenesten ikke er i samsvar med behovet. Hvis for eksempel brukeren er i ferd med \u00e5 miste boligen, og \u00f8konomisk r\u00e5dgivning f\u00f8rst kan gis etter tre m\u00e5neder, kan vedkommende klage p\u00e5 at det ikke er forsvarlig \u00e5 m\u00e5tte vente s\u00e5 lenge p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tjenesten. Stans Tjenesten forutsetter at brukeren aktivt deltar og samarbeider for \u00e5 f\u00e5 til \u00f8nsket endring. Hvis tjenesten er stanset p\u00e5 grunn av manglende medvirkning og deltakelse fra bruker, kan stansvedtaket p\u00e5klages. Hvis tjenesten avsluttes naturlig fordi tjenesten er gitt, skal det ikke fattes stansvedtak, og det foreligger ikke klageadgang. Tjenesten avsluttes med et avslutningsnotat eller -brev. Brukeren m\u00e5 eventuelt s\u00f8ke om tjenesten p\u00e5 nytt.\n\n\n\n20 19 Del 3 N\u00e5r skal det ikke fattes vedtak etter STL 17? Forholdet til andre vedtak 3.1 Ulike tilfeller hvor det ikke skal fattes vedtak etter STL 17 I de tidligere kapitlene er det gitt retningslinjer for n\u00e5r og hvordan det skal fattes vedtak p\u00e5 tjenesten opplysning, r\u00e5d og veiledning. I dette kapitlet omtales noen typetilfeller for n\u00e5r det ikke skal fattes vedtak etter STL 17. Listen er ikke utt\u00f8mmende. Det skal ikke fattes vedtak etter STL 17 n\u00e5r NAV-kontoret gir veiledning som er omfattet av forvaltningsloven 11. Se avsnitt 1.3 om skillet mellom STL 17 og fvl. 11. brukeren ikke selv \u00f8nsker tjenesten. Se punkt om at brukeren selv m\u00e5 \u00f8nske tjenesten. NAV-kontoret gir r\u00e5d og veiledning i publikumsmottaket eller p\u00e5 telefon. N\u00e5r noen henvender seg i publikumsmottaket eller p\u00e5 telefon, er det ikke slik at NAV-veileder ikke kan svare fordi det m\u00e5 fattes et vedtak f\u00f8rst. Hvis den f\u00f8rste henvendelsen viser at det er behov for ytterligere opplysning, r\u00e5d og veiledning, kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 fatte vedtak. Se avsnitt 1.3 om skillet mellom STL 17 og fvl. 11. Hvis NAV-veilederen som mottar henvendelsen ikke har tid til \u00e5 snakke med personen akkurat der og da og m\u00e5 be vedkommende om \u00e5 ringe tilbake eller komme til en samtale, vil dette v\u00e6re del av en kartlegging og avklaring som ikke krever vedtak. NAV-kontoret gir r\u00e5d og veiledning i \u00e5pne veiledningstilbud. Ved enkelte NAV-kontor har \u00f8konomir\u00e5dgiver \u00e5pne timer hvor alle som \u00f8nsker det kan stikke innom. Slike tilbud kan bidra til \u00e5 senke terskelen for \u00e5 komme i kontakt med NAV. Det kreves ikke at det fattes vedtak i forkant av en slik samtale. Hvis det er behov for ytterligere r\u00e5dgivning etter den f\u00f8rste samtalen, kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 fatte vedtak. Se avsnitt 1.3 om skillet mellom STL 17 og fvl. 11. \u00c5pne veiledningstilbud kan ogs\u00e5 benyttes p\u00e5 andre fagomr\u00e5der, for eksempel som et lavterskeltilbud for personer med psykiske lidelser. \u00c5pne veiledningstilbud kan imidlertid ikke erstatte tjenesten eller hindre retten eller tilgjengeligheten til tjenesten. En bruker som for eksempel har behov for \u00f8konomisk r\u00e5dgivning kan ikke hindres i \u00e5 s\u00f8ke om tjenesten, eller f\u00e5 avslag, med henvisning til et \u00e5pent tilbud. NAV-kontoret gir veiledning p\u00e5 informasjonsm\u00f8ter eller gruppem\u00f8ter. Enkelte NAV-kontor gir informasjon og veiledning til flere brukere samtidig, for eksempel ved \u00e5 ha gruppem\u00f8ter for deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Dette kan v\u00e6re hensiktsmessig b\u00e5de fordi det er ressursbesparende og fordi deltakerne kan ha nytte av \u00e5 m\u00f8te andre i samme situasjon. Informasjonsm\u00f8ter og gruppem\u00f8ter vil som hovedregel g\u00e5 inn under den alminnelige veiledningsplikten fordi det vil v\u00e6re liten grad av individuell veiledning. Det kreves ikke at det fattes vedtak i forkant av deltakelse p\u00e5 slike m\u00f8ter. Hvis det er behov for individuell r\u00e5dgivning i etterkant av m\u00f8tet, kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 fatte vedtak. Se avsnitt 1.3 om skillet mellom STL 17 og fvl. 11. Gruppem\u00f8ter kan ogs\u00e5 benyttes p\u00e5 andre fagomr\u00e5der, for eksempel overfor ungdom som har droppet ut av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Gruppetilbud kan imidlertid ikke erstatte tjenesten eller\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4351cd68-8774-4022-ab19-39fc29781fde"}
+{"url": "https://psyknyheter.wordpress.com/2013/12/16/her-finner-du-retningslinjer-for-autismespekterforstyrrelser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:22Z", "text": "# PsykNytt \u2013 siste nytt for psykisk helse-feltet\n\n## Her finner du retningslinjer for autismespekterforstyrrelser\n\n\n\n**Helsebiblioteket har samlet norske retningslinjer og faglige r\u00e5d for autismespekterforstyrrelser.**\n\nAutisme kjennetegnes blant annet ved redusert evne til og interesse for sosialt samspill og kommunikasjon. Atferden er gjerne preget av gjentagelser, ritualer og avgrensete interesseomr\u00e5der.\n\nAutisme kan framtre p\u00e5 litt forskjellige m\u00e5ter, og klassifikasjonssystemet ICD-10 beskriver n\u00e5 formene barneautisme (infantil autisme), atypisk autisme og Aspergers syndrom. Men revisjonsutkastet av DSM, klassifikasjonssystemet til den amerikanske psykologforeningen har forlatt disse undergruppene i sin nyeste versjon (DSM-5). I DSM-5 beskrives autismespekterforstyrrelser mer som grader av manglende sosial kommunikasjonsevne, interessem\u00f8nster, aktiviteter og samspill.\n\nDet finnes ikke noen offisiell nasjonal retningslinje for autismespekterforstyrrelser, men den regionale retningslinjen som har blitt utviklet ved Oslo universitetssykehus, har n\u00e5 blitt godkjent av de andre regionale helseforetakene. Retningslinjene ble revidert i 2013.\n\nAutismespekterforstyrrelser er dessuten beskrevet i generell veileder i pediatri.\n\n**Aktuelle lenker:**\n\nRegional retningslinje for autismespekterforstyrrelser\n\nGenerell veileder i pediatri\n\n*Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53226ed5-ead5-4c95-babb-b10be9713a11"}
+{"url": "http://unnistrand.blogspot.com/2010/08/200.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:10Z", "text": "    \n\n## mandag 9. august 2010\n\n### 200 -And a giveaway\n\n\n\nI've now reached 200 sales both in my Etsy shop and my Epla shop\\!  \n(And this is post number 200\u00a0on this blog\\!)  \nI'm so happy, and I feel humble because so many lovely people have bought the things I have made.  \nOf course, my customers are the best, and I have received so much sweet and thoughtful feedback and kind messages from them/you\\!  \nSince I'm a total eco-nerd, it also gives me a huge pleasure to think that my redesigned items, often made from damaged fabrics that otherwise would have been thrown away, might have replaced some not so eco friendly items. And I truly hope, that my totes might have encouraged someone to stop using plastic bags for their shopping.  \n  \n\n\n\nAnd now's a time for celebration\\!  \nI'm having a giveaway and the price is an organic t-shirt of your own choice from my shop.  \n\\-You can even wish for it to be in another colour combination than seen in the shop. -If possible, I will make it the way you want it\\!  \n  \nThe giveaway closes August 15.  \n  \nHow to\u00a0enter the giveaway:  \n1\\. Leave me a message telling me which t-shirt is your favourite in my Epla shop or my Etsy shop.  \n2\\. For an additional chance to win; give me your best eco friendly tip\\!  \n3\\. If you are one of my previous customers, tell me and I'll give you an extra chance to win.  \n  \nSo come on and join\\! It will make me so happy to see a comment from you\\!\n\n#### 23 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Ida Victoria9. august 2010 kl. 18:08\n    \n    Gratulerer s\u00e5 mye\\!  \n      \n    T-skjorte-favoritten min er med det nyeste trykket ditt - cowgirl. Den st\u00e5r alt p\u00e5 \u00f8nskelista\\! :) (Siden jeg dessuten nesten alltid g\u00e5r med skj\u00f8rt med h\u00f8yt liv og tr\u00f8yene oppi, passer ikke plasseringen av h\u00f8nene og kua til meg.)  \n      \n    Et av mine \u00f8ko-tips er \u00e5 fryse ned middagsmat i porsjoner. Da slipper man \u00e5 kaste s\u00e5 mye mat hele tiden, som jeg vet mange gj\u00f8r. Det er nok lettere for meg som bor alene, for jeg vet alltid n\u00f8yaktig hvor mye jeg spiser av ting, men det er uansett noe jeg syns flere burde gj\u00f8re :)  \n      \n    OG jeg har handlet av deg, flere ganger\\! 3-vinnersjanser\\!\\! :D\n    \n2.  \n    \n    Isisjem9. august 2010 kl. 18:11\n    \n    Congratulations\\! I absolutely love your penguin t shirt\\!\n    \n3.  \n    \n    janssen designs9. august 2010 kl. 18:17\n    \n    Congratulations on your 200 milestones\\! Thanks for the chance to win one of your lovely shirts\\! I can't decide between the cow or the penguin-love them both\\!\n    \n    SvarSlett\n\n4.  \n    \n    Barbara9. august 2010 kl. 18:26\n    \n    Congratulations, Unni\\!\\!\\!  \n    I really love your 'Make an Effort' shirt.  \n    It's my motto right now.  \n    My best eco tip?  \n    I'm starting to learn about worm composting. So I'd recommend learning more about it\\!\n    \n    SvarSlett\n\n5.  \n    \n    St\u00f8rhuset9. august 2010 kl. 20:39\n    \n    Gratulerer, vel fortjent\\! Stilig den cow girl t-skjorta. Vi driver jo g\u00e5rd med ku, s\u00e5 jeg er en ekte cowgirl;) ha r kj\u00f8pt flere produkter, har lekkert solskinnsnett med ku, t skjorte ogs\u00e5\\! \u00d8kotipset fra meg er \u00e5 ikke vaske Kl\u00e6rne s\u00e5 ofte, er ikke bestandig de er s\u00e5 skitne, men bare kan luftes litt, eller bare fjerne flekker\\!\n    \n6.  \n    \n    Veronica9. august 2010 kl. 21:20\n    \n    Gratulerer s\u00e5 masse\\!\\! Det er virkelig vel fortjent\\! Jeg digger alle t-skjortene dine jeg\\! Men, m\u00e5 si jeg falt pladask for den nye cowgirl skjorta\\! N\u00e5r det gjelder \u00f8kotips fra meg, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re \u00e5 ta bussen til jobben...eventuelt sykle om avstanden tillater det\\! Jeg har handlet hos deg tidligere, b\u00e5de til meg selv og gave\\! N\u00f8kkelring med pingvinene er med meg hver dag, og jeg er s\u00e5\u00e5 glad i det\\!\\!:)\n    \n7.  \n    \n    kribss9. august 2010 kl. 21:47\n    \n    congrats\\! my favorites are your kids t-shirts {dog+ sheep\\] they would look adorable on my little one\\!  \n      \n    my eco tip is that i buy refillables- already have the spray bottles, just re fill them with soap or cleaner etc..and i also use vinegar + water to wash my mirrors and windows.\n    \n8.  \n    \n    Siena10. august 2010 kl. 11:00\n    \n    Jeg digger alle t-skjortene (og produktene) dine, men Fru Ku er nok min favoritt. Bortsett fra \u00e5 kaste minst mulig mat og bruke sykkel i stedet for bil, er nok \u00e5 kj\u00f8pe mindre kl\u00e6r mitt beste tips. Og selvf\u00f8lgelig pr\u00f8ve seg p\u00e5 redesign om man kan sy (jeg har et m\u00e5l om \u00e5 l\u00e6re meg og sparer p\u00e5 alle brukte kl\u00e6r...)\n    \n9.  \n    \n    Anonym10. august 2010 kl. 12:54\n    \n    har en forkj\u00e6rlighet for Fru Ku jeg. er inne og kiker p\u00e5 den stadig vekk og planlegger \u00e5 kj\u00f8pe en s\u00e5 snart jeg har r\u00e5d.  \n      \n    mitt \u00f8kotips er \u00e5 handle maskesprell sitt hundegarn p\u00e5 epla. for en fantastisk m\u00e5te \u00e5 utnytte resurser p\u00e5\\!  \n      \n    mvh Frid  \n    email@example.com\n    \n10. \n    \n    Tone10. august 2010 kl. 14:43\n    \n    1 min favorittskjorte er Fru Ku\\! og bittelitt pingvin da.... (hvis jeg f\u00e5r lov til \u00e5 ha to)  \n      \n    2 Det \u00f8kotipset som brukes mest i heimen min akkurat n\u00e5, er \u00e5 lage babymaten sj\u00f8l. Sparer masse embalasje, frakt osv, og fryses ned i akkurat passe porsjoner slik at lite mat m\u00e5 kastes.\n    \n11. \n    \n    fisheye10. august 2010 kl. 15:15\n    \n    Awesome work\\! I love the Hilda shirt\\! It looks great on the grey/blue.  \n    Eco-tip - I don't buy paper napkins any more. I got a couple different patterns of cloth napkins - each person has their own pattern.\n    \n    SvarSlett\n\n12. \n    \n    SewnNatural10. august 2010 kl. 16:11\n    \n    i love youe designs\\! especially the hen, and the sheep\\! thanks for this great giveaway\n    \n    SvarSlett\n\n13. \n    \n    SewnNatural10. august 2010 kl. 16:13\n    \n    my best eco friendly tip is to focus on indoor air quality - using formaldehyde-free wood and furniture & finishes, ensuring there are no brominated flame retardants, opening windows for fresh air, using a high quality furnace filter, and lots of great plants. oh, and removing artificial, chemical-laden scents has stopped my migraines, so I think that's an important part of air quality too.\n    \n    SvarSlett\n\n14. \n    \n    IJ10. august 2010 kl. 16:25\n    \n    Gratulerer med flotte salstall\\! Du lagar s\u00e5 fine ting\\! Og s\u00e5 diggar eg \u00f8ko-profilen din\\!  \n      \n    Mitt beste \u00f8ko-tips akkurat no(utanom dei \u00e5penbare tinga - eg er f.eks sorteringsfrik..) s\u00e5 legg eg mykje energi i \u00e5 gje gjennomtenkte presangar. Kven har ikkje f\u00e5tt presangar som berre st\u00f8var ned, og kanskje blir hivne til slutt? Eg har ei liste der eg skriv opp tips til den enkelte, for ein f\u00e5r kanskje hint her og der, om kva folk likar. Dersom folk likar det eg lagar, lagar eg kanskje noko spesielt til dei, i deira fargar. Slike ting blir ofte satt stor pris p\u00e5.  \n      \n    Av T-skjortene dine, likar eg Fru Ku aller best, gjerne i kvitt, med fiolett trykk:-)  \n      \n    Klem\n    \n15. \n    \n    SpaGoddess10. august 2010 kl. 17:01\n    \n    hi\\!\\!  \n    I love Hilda the Hen & the tattoo heart. And I love the tote bag with the ants\\!  \n      \n    My eco tip is turn a plate upside down over a bowl as a cover in the fridge instead of using plastic wrap or foil.  \n      \n    thanks for the great giveaway\\!\n    \n16. \n    \n    Vibeke10. august 2010 kl. 20:17\n    \n    Gratulerer med s\u00e5 mange salg\\! Din butikk og dine design skiller seg virkelig ut, og det blir nok ikke lenge til neste runde tall :) Jeg er skikkelig Fru Ku-fan, s\u00e5 favoritten blandt T-skjortene er definitivt en av dem. Burde kanskje hatt en av \"Teacher from hell\"- men det er vel ikke noe \u00e5 stille opp med i 1. klasse ;) Ogs\u00e5 er jeg tidligere kunde da :)\n    \n17. \n    \n    Heidi11. august 2010 kl. 08:36\n    \n    Jeg vil ogs\u00e5 v\u00e6re med :-) Det er ikke det minste overraskende at du har mage salg\\!  \n      \n    Mitt \u00f8kotips er \u00e5 redde tekstiler fra familiens loft og innerst i skapet, og sy handlenett av dem. Eller klippe ut morsomme motiver og applikere dem p\u00e5 ungenes flekkete gensere.  \n      \n    Jeg liker den lilla/rosa T-skjorta med sauemotiv, og selvf\u00f8lgelig har jeg sikret meg ei T-skjorte i Galleri Brannt\u00e5rnet i sommer :-)\n    \n18. \n    \n    Mamma Brown12. august 2010 kl. 13:47\n    \n    \u00c5 s\u00e5 fin give away. Jeg \u00f8nsker med en overdel med vintage tatoo.  \n    Mitt \u00f8kotips:  \n    Tenk deg om f\u00f8r du kj\u00f8per noe. Ikke fyll heimen, klesskap o.l. med billig skrammel. Kj\u00f8p lite, men godt, s\u00e5 har du alltid noe fint \u00e5 ha p\u00e5 deg. Kvalitet varer og jeg tror faktisk det er mer \u00f8konomisk p\u00e5 sikt.  \n    \\-Ikke kaste mat (ikke flink nok)  \n    \\-Fylle opp vaske/oppvaskemaskiner  \n    \\-Utskrifter som kun skal leses f\u00e5 ganger, print p\u00e5 begge sider av papiret.  \n    \u00d8ko er lik spare penger og tid.  \n    Mange gode tips fra de andre innleggene.  \n    Klem\\!\n    \n19. \n    \n    g u r o12. august 2010 kl. 15:45\n    \n    \u00c5h, eg ville bli henrykt om eg vann Fru Ku-skjorte\\! :) Likar den kjempegodt, sj\u00f8lv om det jo er vanskeleg \u00e5 velge berre eit trykk..  \n      \n    Dagens \u00f8kotips fr\u00e5 meg m\u00e5 vere  \n    : tenk f\u00f8r du handlar\\!  \n    \\*i matbutikken er det ofte lurt med handleliste\\!  \n    \\*til barnebursdag: er dette bruk og kast? Kan eg kj\u00f8pe noko fint og kjekt som er meir varig?  \n    \\*i klesbutikken: kan eg kj\u00f8pe f\u00e6rre plagg og h\u00f8gare kvalitet?  \n    \\*p\u00e5 nettet: kan dette kj\u00f8past lokalt? Dvs kortare fraktdistanse?  \n      \n    \u00d8nskar deg ein framleis fiiin dag\\!\n    \n20. \n    \n    Turid12. august 2010 kl. 23:43\n    \n    Hei Unni, skulle jeg velge meg en favoritt m\u00e5 det v\u00e6re den nyeste cowgirl T-skjorta. Men den b\u00e6rer en hel liten fortelling p\u00e5 seg.  \n      \n    Et \u00f8ko-tips i denne forbindelse m\u00e5 v\u00e6re den aktiviteten jeg driver med n\u00e5 og som jeg har skrevet om p\u00e5 bloggen. Gamle, slitte T-skjorter klippes/rives opp i filler. Skal bruke dem til \u00e5 hekle noe nytt.  \n      \n    Takk for at du er her i bloggverdenen :-)\n    \n21. \n    \n    Minnado13. august 2010 kl. 19:00\n    \n    HI  \n    My favourite t shirt is the pink Inger the hen in your etsy shop. And my eco tip? Use bicarbonate of soda as a general household cleaner - try it on sinks and kitchen surfaces, a saucer of it in the fridge acts as a smell neutraliser - and sprinkle over rugs /carpets before hoovering.\n    \n22. \n    \n    Anonym14. august 2010 kl. 12:33\n    \n    Hei\\!  \n    Jeg har jo allerede flere av dine T-skjorter og de er favoritter alle sammen, b\u00e5de h\u00f8na Inger og h\u00f8na Hilda og den lilla sauen:)  \n    Men jeg synes nok at peon T-skjorta er veldig vakker da\\!  \n    Et \u00f8ko tips fra meg: Bruk handlenett, jeg anbefaler Unni sine - b\u00e5de til voksne og barn\\! De er nydelige og har perfekt \"passform\"\\!  \n    Har handlet en del i eplabutikken og kommer garantert tilbake\\!  \n    Sissel i Sandnes\n    \n23. \n    \n    Pink lady19. august 2010 kl. 22:11\n    \n    Hei\\!  \n      \n    Gratulerer med s\u00e5 mange salg\\! :)  \n      \n    Min favoritt er peoner og sau\\!  \n      \n    \u00d8kotips- takk nei til sm\u00e5 poser(p\u00e5 feks apoteket) og putt det i veska. Print p\u00e5 begge sider, les digitalt om du kan. Velg varer med mindre emballasje, feks refill som du fyller p\u00e5 flasker/dispensere som du allerde har hjemme.  \n      \n    Klem Pink Lady\n    \n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c400c8ca-97b0-4bb6-9e62-63086e1f06fe"}
+{"url": "http://hninfo.no/appex-kjoper-abacus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:30Z", "text": "# Appex kj\u00f8per Abacus\n\n\n\nAppex kj\u00f8per reklamebyr\u00e5et ABACUS. Fra venstre Odd Fossan-Waage jr. i Abacus og Tore Fremmersvik i Appex.\n\nAppex kj\u00f8per reklamebyr\u00e5et ABACUS i Haugesund, og samtidig takker en markant reklamemann p\u00e5 Haugalandet, Odd Fossan-Waage jr. for seg.\n\nSkrevet 05/08/2014 08:57.\n\n\u00abVi har alltid samarbeidet godt med ABACUS og Odd har snakket om \u00e5 sl\u00e5 ut veggen i lengre tid. Det har v\u00e6rt mest p\u00e5 sp\u00f8k, men n\u00e5 har vi alts\u00e5 gjort alvor av det. Med oppkj\u00f8pet f\u00e5r vi noen veldig dyktige kollegaer og muligheten til \u00e5 jobbe med enda flere spennende kunder\u00bb, sier Tore Fremmersvik, daglig leder i Appex.\n\nAppex overtar ansatte, kundeportef\u00f8lje og ABACUS sine lokaler i Deco-bygget p\u00e5 Raglamyr, hvor de to selskapene har v\u00e6rt naboer de siste \u00e5rene.\n\n\u00abAvstanden mellom tradisjonelle byr\u00e5tjenester og IT-tjenester blir bare mindre og mindre. Grafisk design, multimedia og kommunikasjon har smeltet sammen med programmering og drift av nettsteder, sosiale medier og andre IT-l\u00f8sninger. Appex satser derfor p\u00e5 tvers av disse omr\u00e5dene fordi vi tror at mangebedrifter \u00f8nsker \u00e5 forholde seg til \u00e9n leverand\u00f8r. Samtidig kan vi p\u00e5 denne m\u00e5ten sette sammen tverrfaglige team for \u00e5 levere best mulig prosjekter og l\u00f8sninger\u00bb fortsetter Fremmersvik\n\nEtter overtakelsen har Appex 38 ansatte og disponerer ca. 600 kvadratmeter i Deco-bygget.\n\nTidligere har Appex kj\u00f8pt opp IT selskapet Itoro AS, Aarekol IT i Odda, og ble k\u00e5ret til nr.2 i \u00a0konkurransen om\u00a0Norges beste arbeidsplass\u00a0 i \u00e5r 2014.\n\nEier av ABACUS i over 27 \u00e5r, Odd Fossan-Waage jr., jakter n\u00e5 nye utfordringer og benytter samtidig anledningen til \u00e5 takke kunder, samarbeidspartnere og ABACUS venner for et godt samarbeid og mange spennende oppgaver gjennom disse \u00e5rene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da3f981d-0dff-4f44-b513-be25751909d3"}
+{"url": "https://astridmeland.wordpress.com/2009/12/29/utrenskning-av-de-utrenskede/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:08Z", "text": "\n\n\u2190 Jesu storebr\u00f8dre\nFuckety-bye-bye then\\! \u2192\n\ndesember 29, 2009 \u00b7 10:32 pm\n\n# Utrenskning av de\u00a0utrenskede\n\nJeg anbefaler Fortid, tidsskriftet til historiestudentene, som jeg abonnerer p\u00e5 for 200 kroner i \u00e5ret og som kommer ut akkurat sjelden nok til at jeg rekker \u00e5 lese det. De legger forresten ogs\u00e5 bladet sitt ut p\u00e5 nett, men jeg synes papir er en overlegen teknologi n\u00e5r det gjelder \u00e5 lese tidsskrifter.\n\nDenne gangen er det sykdom som er temaet, pluss et par ting til. Jeg har lest om spedalske, som ble behandlet elendig i Norge p\u00e5 1800-tallet, de ble innesperret og fors\u00f8kt nektet \u00e5 gifte seg. Man trodde sykdommen var uhelbredelig, man mente den rammet bare \u00abunderlegne raser\u00bb og\u00a0 s\u00e6regne \u00abspedalske familier\u00bb. Kampen mot sykdommen, blant annet med omfattende registrering igangsatt, var viktig for \u00e5 danne et nasjonalt helsevesen i Norge.\n\nI tillegg har de anmeldt en bok jeg synes ser interessant ut. Kanadiske Lynne Viola har skrevet \u00abThe unknown gulag\u00bb. Det handler om kulakkene \u2013 betegnelsen p\u00e5 medlemmer av det myndighetene mente var en rural overklasse i Russland og Ukraina. Myndighetene kalte dem kontrarevolusjon\u00e6re. Da \u00abavkulakkiseringen\u00bb startet i 1928 ble 2 millioner mennesker fratatt eiendommen sin og sendt i spesialbosetninger, en gren av gulag. 0.5 millioner d\u00f8de av sult og sykdom. Eiendommene de fikk her var ofte umulige \u00e5 dyrke. Mange fors\u00f8kte \u00e5 r\u00f8mme.\u00a0 Blant dem som ble igjen mente myndighetene det fantes mange klassefiender, og de satte igang utrenskninger av de utrenskede. Mang\u00a0 ble sendt inn i de vanlige arbeidsleirene i gulagsystemet.\n\n\n### 2 responses to \"*Utrenskning av de\u00a0utrenskede*\"\n\n1.   Kjetil\n    \n    desember 29, 2009, kl. 11:36 pm\n    \n    Lenge siden jeg har lest om kulakkene. Fra forrige runde husker jeg bl.a. at enkelte ble utpekt som kulakker kun basert p\u00e5 at de eide noen f\u00e5 husdyr. Dette var en konsekvens av presset om \u00e5 fortsatt spore opp klassefiender etter at de reelle storb\u00f8ndene allerede var tatt.\n\n2.   Astrid Meland\n    \n    desember 30, 2009, kl. 12:05 am\n    \n    I den nye boka hevdes det at merkelappen ble klistret p\u00e5 mennesker ut fra antatt politisk orientering, mer enn vedkommendes reelle materielle velstand og standstilh\u00f8righet. Boka er bygget p\u00e5 arkivmateriale fra sovjetstaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06f65329-46f0-40e9-9667-a50afd3f9aa5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Overgrepsdomt-prest-oppsagt-303908b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:41:31Z", "text": "# Overgrepsd\u00f8mt prest oppsagt\n\nOppdatert: 20.okt.2011 17:40\n\nPublisert: 09.apr.2008 12:31\n\n  - \n    \nPresten som er d\u00f8mt for overgrep mot stedatteren sin, er sagt opp fra stillingen med umiddelbar virkning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHan har ogs\u00e5 mistet rettighetene knyttet til yrket.\n\nVedtaket ble fattet i Hamar bisped\u00f8mmer\u00e5d 3. april, skriver Gl\u00e5mdalen.\n\nPresten ble like f\u00f8r p\u00e5ske d\u00f8mt til \u00e5tte \u00e5rs fengsel for vold og seksuelle overgrep mot stedatteren. Tirsdag ble det kjent at mannen i 50-\u00e5rene ikke anker dommen til H\u00f8yesterett, men aksepterer straffen fra lagmannsretten.\n\nDen d\u00f8mte presten har tre ukers frist til \u00e5 anke bisped\u00f8mmer\u00e5dets avskjedigelse inn for Kultur\u2014 og kirkedepartementet. Av vedtaket g\u00e5r det fram at mannen f\u00e5r beholde tjenesteboligen fram til 15. august av hensyn til familien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15fce2b9-ef18-47b8-aa2e-da08087dee6c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/5064439/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:33Z", "text": " 9  L\u00e6ringssyn Oppl\u00e6ringen er allmenndannende med vekt p\u00e5 allsidighet og aktiv kunnskapstilegnelse. Barn og unge tar ansvar for egen l\u00e6ring. Kunnskap skapes og gjenskapes gjennom erfaringer og i et samspill mellom pedagogen og barnet/ungdommen og barna/ungdommene imellom.   \n\n 14  ETISKE MODELLER Hvorfor trenger vi modeller? Jfr Hellesnes 1995 Kan etiske modeller hjelpe oss til \u00e5 ta riktige valg? - Svar: nei\\! Kan bare bidra til bevisstgj\u00f8ring. Etiske dilemmaer handler aldri om rett vs galt\\!   \n\n 15  Arbeid med case: GEIR WINJES SJEKKPUNKTER\\! PROSESSEN: Valgsituasjon \uf0e0 Valgmuligheter \uf0e0 Valg/handling \uf0e0 Begrunnelse Alle ledd i prosessen kan analyseres. Ta hensyn til bl.a.: Hvilke etiske problemer/dilemmaer ligger latent i situasjonen? Hvilke lover, regler, forskrifter, normer etc er aktuelle? Hvilke etiske akt\u00f8rer? Se problemet fra alles side. Hvilke verdier/verdisystemer/livssyn er aktuelle? Hvilke etiske modeller er relevante? Hvordan begrunne valget \u2013 for hvem? Se n\u00e6rmere p\u00e5: a) l\u00e6reren som forbilde b) maktut\u00f8velse c) v\u00e6rem\u00e5te  l\u00e6reren som forbilde b) maktut\u00f8velse c) v\u00e6rem\u00e5te.\")  \n\n 16  Hareides forebyggingsmodell 1. Bevisstgj\u00f8ring av egne verdier 2. Erkjennelse ogs\u00e5 av destruktive krefter 3. Hvilke normer skal vi legge til grunn? ( Hareide 1997) .\")  \n\n \n\nKjennetegn p\u00e5 situasjoner som egner seg til etisk refleksjon: De tar mer energi enn de gir Du blir g\u00e5ende \u00e5 tenke p\u00e5 sitasjonen lenger enn vanlig Du gruer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a92a55e-39ec-4cc7-b8ba-d7417e9481e2"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/ams/article904682.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00276-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:03Z", "text": "## Honda lager de mest holdbare motorene\n\n### En britisk unders\u00f8kelse viser at Honda lager de mest p\u00e5litelige og holdbare motorene.\n\n\n\n\n\nJan Harry Svendsen\n\nOppdatert 23.4.14\n\nPublisert 4.3.13\n\nI bunnen av listen ligger det flere tyske merker fra premiumsegmentet.  \n  \n\u00c5 velge et premiumprodukt pleier \u00e5 v\u00e6re en trygg m\u00e5te \u00e5 unng\u00e5 fremtidige problemer p\u00e5. Men en ny unders\u00f8kelse foretatt av det britiske forsikringsselskapet Warranty Direct viser at ogs\u00e5 kj\u00f8pere av tyske premiumbiler l\u00f8per en stor risiko for \u00e5 bli rammet av dyre motorskader.  \n  \nWarranty Direct har listet opp 36 produsenter og angitt hvor ofte det har oppst\u00e5tt motorskader som har f\u00f8rt til at forsikringsselskapet har m\u00e5ttet dekke reparasjonen. Aller mest p\u00e5litelig er Honda, der feilprosenten er s\u00e5 lav som \u00e9n av 344 (0,29 prosent). Nest best er Toyota med 0,58 prosent, fulgt av Mercedes med 0,84 prosent og Volvo med 0,9 prosent.  \n  \nDen andre enden av listen er bekymringsfull lesning for flere tyske premiumprodusenter. Aller d\u00e5rligst er MG Rover, der sannsynligheten for at bilen skal f\u00e5 en motorskade er s\u00e5 h\u00f8y som en av 13 (7,88 prosent). Audi ligger p\u00e5 en lite smigrende annenplass, og risikoen for motorskade er her \u00e9n av 27, eller 3,71 prosent.  \n  \nP\u00e5 fjerde plass fra bunnen finner vi Saab med 2,49 prosent, mens BMW tar sjuende plass nedenfra med 2,2 prosent. Volkswagen ligger p\u00e5 niende siste plass med 1,91 prosent motorfeil.  \n  \nWarranty Direct p\u00e5peker at selv om faren for motorskade er relativt liten, blir er motorreparasjon som regel sv\u00e6rt dyr for bileieren, hvis han ikke har en garanti eller forsikring som dekker den.  \n  \nSist h\u00f8st publiserte det samme forsikringsselskapet en liste over de mest feilfrie bilmodellene, og ogs\u00e5 her l\u00e5 det mange japanske bilmodeller p\u00e5 topp.  \n  \nDe beste og d\u00e5rligste motorprodusentene  \n  \nDe beste  \nBilmerke, feilprosent motor  \n1\\) Honda 0,29 %  \n2\\) Toyota 0,58 %  \n3\\) Mercedes-Benz 0,84 %  \n4\\) Volvo 0,90 %  \n5\\) Jaguar 0,98 %  \n6\\) Lexus 0,99 %  \n7\\) Fiat 1,17 %  \n8\\) Ford 1,25 %  \n9\\) Nissan 1,32 %  \n10\\) Land Rover 1,38 %  \n  \nDe d\u00e5rligste  \nBilmerke, feilprosent motor  \n1\\) MG Rover 7,88 %  \n2\\) Audi 3,71 %  \n3\\) Mini 2,51 %  \n4\\) Saab 2,49 %  \n5\\) Vauxhall (Opel) 2,46 %  \n6\\) Peugeot 2,26 %  \n7\\) BMW 2,20 %  \n8\\) Renault 2,13 %  \n9\\) Volkswagen 1,91 %  \n10\\) Mitsubishi 1,70 %\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "606e4e49-b2bd-4993-9df5-1dc1c6b47289"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gerard_Bosch_van_Drakestein", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00276-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:01Z", "text": "# Gerard Bosch van Drakestein\n\n\n\n24\\. juli 1887  \nMechelen\n\nD\u00f8d\n20\\. mars 1972  \nHaag\n\n**Gerard Dagobert Hendrik Bosch van Drakestein** (f\u00f8dt 24. juli 1887 i Mechelen i Belgia, d\u00f8d 20. mars 1972 i Haag) var en nederlandsk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.\n\nFire \u00e5r senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom han p\u00e5 andreplass, bak Willy Falck Hansen fra Danmark, p\u00e5 1000 meter tempo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ceef4c5-8369-4f96-9985-0f7688fd7594"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ni-reddet-etter-grunnstoting-utenfor-Kristiansund-66794b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:43Z", "text": "# Ni reddet etter grunnst\u00f8ting utenfor Kristiansund\n\nOppdatert: 17.jan.2015 23:58\n\nPublisert: 17.jan.2015 23:54\n\n  \nNi fiskere havnet i sj\u00f8en da fiskeb\u00e5ten \u00abLeif Roald\u00bb gikk p\u00e5 et skj\u00e6r ved Aver\u00f8y utenfor Kristiansund l\u00f8rdag kveld. Alle ble reddet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 B\u00e5ten tippet rundt og de ni havnet i sj\u00f8en. En redningssk\u00f8yte fikk hjelp fra en annen b\u00e5t i n\u00e6rheten til \u00e5 plukke dem opp, sier pressevakt i Redningsselskapet, Janna Aarvik, til NTB.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 unders\u00f8ke den grunnst\u00f8tte b\u00e5ten l\u00f8rdag kveld p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r.\n\n\u2014 Alle er i fin form, sier skipper Sigmund Kaplanski om bord i redningssk\u00f8yta \u00abErik Bye\u00bb til Tidens Krav klokken 22.50 l\u00f8rdag kveld.\n\n## 45 grader slagside\n\nRedningssk\u00f8yteskipperen forteller at fiskeb\u00e5ten \u00abLeif Roald\u00bb hadde rundt 45 grader slagside da redningssk\u00f8yta kom fram.\n\n\u2014 Mannskapet har fortalt at de raskt skj\u00f8nte at de m\u00e5tte forlate b\u00e5ten etter at den gikk p\u00e5 skj\u00e6ret. Den tok inn vann og la seg over p\u00e5 siden. Alle hoppet i sj\u00f8en, og kom seg etter hvert om bord i redningsfl\u00e5ter, sier Kaplanski.\n\nOperasjonsleder Leif Ragnar Hoseth i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt sier at mannskapet blir kj\u00f8rt til sykehuset i Kristiansund l\u00f8rdag kveld.\n\n\u2014 Vi har ikke f\u00e5tt melding om at noen av dem er alvorlig skadet, men de har selvsagt hatt det veldig kaldt, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68a55baa-c5c5-439b-b392-9a7a70ce59a0"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/skyskraperengler-tove-nilsen-9788249507979", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:43Z", "text": "| Forfatter:    | Tove Nilsen      |\n| Innbinding:   | Heftet           |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010             |\n| Antall sider: | 173              |\n| Forlag:       | Forlaget Oktober |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l           |\n| ISBN/EAN:     | 9788249507979    |\n| Kategori:     | Romaner          |\n##### Omtale Skyskraperengler\n\n Denne romanen er en barndomsskildring fra B\u00f8ler i Oslo, fra den aller f\u00f8rste drabantbygenerasjonen. Tre 11-\u00e5ringer suger til seg inntrykk fra voksenverdenen. Fra beste plass p\u00e5 galleriet spionerer de p\u00e5 det livet de i alle fall ikke vil kopiere. Dette er den f\u00f8rste romanen om Tove som vokser opp i drabantbyen B\u00f8ler i Oslo.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2be93528-2179-40c1-9c06-ddab6c30db48"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/sparte-fysioterapeutene/19.4534", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:05Z", "text": "## \u00abSparte\u00bb fysioterapeutene\n\n\n\nBydelsdirekt\u00f8r Mona Taasen fikk gjennomslag for budsjettkutt-forslaget i BU. Foto: Karl Andreas Kjelstrup\n\nBydelsutvalget banket torsdag gjennom de omfattende budsjettkuttene. Bare fysioterapeutene ble delvis spart.\n\nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n13.06.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n13.06.2008 kl 16:22\n\nNYDALEN: Det var p\u00e5 forh\u00e5nd varslet at det ville g\u00e5 hett for seg da bydelsutvalget (BU) behandlet bydelsadministrasjonens forslag til budsjettkutt i Nordre Aker p\u00e5 over 20 millioner kroner, sist torsdag.  \n  \nB\u00f8yde av for fysioterapikrav\n\nKraftige signalene fra brukerne hadde f\u00e5tt bydelsadministrasjonen til p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 revidere kuttforslaget sitt til ikke \u00e5 gjelde alle fire, men \u00abkun\u00bb 1,25 stillinger i bydelens fysioterapitilbud.  \n  \n\u2013 Dette vil f\u00e5 konsekvenser for tilbudet, men heldigvis ikke like drastisk som dersom alle stilligene hadde blitt kuttet, kommenterter Reidun Feiring, varatillitsvalgt i Fysioterapiforbundet etter m\u00f8tet.\n\n\u2013 Alle f\u00e5r f\u00f8le det\n\n\u2013 Det er med tristhet at vi legger frem budsjettrevisjonssaken, innledet bydelsdirekt\u00f8r Mona Taasen, men understreket at det ikke er mye annet bydelen kan gj\u00f8re enn \u00e5 stramme inn.  \n  \n\u2013 Vi er p\u00e5lagt \u00e5 legge frem et budsjett i balanse, sa hun, og avslo forslagene som har kommet fra noen av politikerne om \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r.  \n  \nKuttforslaget skal if\u00f8lge Taasen v\u00e6re laget etter samtaler med \u00abveldig mange\u00bb av bydelens ansatte og tjenestebrukere.  \n  \n\u2013 Alle f\u00e5r f\u00f8le det noe, men ingen skal f\u00f8le at det smerter altfor mye, sa bydelsdirekt\u00f8ren om prioriteringene i forslaget.\n\nBorgerlig flertall\n\n\u2013 Denne situasjonen er for\u00e5rsaket av politisk styring. Bydelsadministrasjonen har ingen skyld i dette. Venstre valgte \u00e5 st\u00f8tte H\u00f8yre og Frps budsjettforslag i bystyret, noe som f\u00f8rte til mindre penger til bydelene, hevdet Ivar Christiansen (Ap).  \n  \n\u2013 Det er vi som politikere som har underbudsjettert sykehjemsplasser, og m\u00e5 ta ansvaret med \u00e5 rette opp, sa Per Elling Braseth-Ellingsen (V).  \n  \nPartiene p\u00e5 sosialistisk side ville derimot sende regningen for merforbruket av sykehjemsplasser \u2013 en lovp\u00e5lagt tjeneste \u2013 til bystyret, og pekte p\u00e5 at Oslo kommune i \u00e5r og i fjor har et driftsoverskudd p\u00e5 til sammen 1 milliard kroner.  \n  \nArbeiderpartiet, SV og R\u00f8dt stemte derfor prinsipielt mot alle kuttforslagene, med unntak av punktene om innsparing i forhold til f\u00f8rskole og fortsatt innkj\u00f8psstopp, som ble vedtatt mot R\u00f8dts stemme. Innsparingene tilknyttet administrasjonen ble enstemmig vedtatt.  \n  \nFlertallet, med H\u00f8yre, Frp og Venstres stemmer, s\u00f8rget dermed for at budsjettrevisjonen ble vedtatt slik bydelsadministrasjonen hadde foresl\u00e5tt.\n\n\n\n## Bedre for sykkel, gange og kollektivtrafikk, men kan ta av kolonihagen\n\n## Har 23 millioner igjen etter 2016, men det blir ingen fest\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3590e22-1524-4367-8104-594d65f60289"}
+{"url": "https://ofo.no/no/konserter/2017-03-02/part-strauss-sjostakovitsj", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:54Z", "text": "\n\n## P\u00e4rt, Strauss og Sjostakovitsj\n\nTorsdag 2.3. kl. 19.00 Varighet: 2 timer\n\n1.  Arvo P\u00e4rt Fratres\n2.  Richard Strauss Vier letzte Lieder\n3.  Dmitri Sjostakovitsj Symfoni nr. 11, \"\u00c5ret 1905\"\n\n1.  Stefan Solyom dirigent\n2.  Lise Davidsen sopran\n\nSopranen Lise Davidsen har de siste \u00e5rene tatt b\u00e5de operascener og sangkonkurranser med storm, blant annet da hun vant Dronning Sonja-konkurransen i 2015. P\u00e5 denne konserten er hun solist i Richard Strauss' *Fire siste sanger.*\n\nF\u00e5 komponister har avrundet sin virksomhet mer elegant enn Richard Strauss (1864\u22121949), som skrev sine *Fire siste sanger* \u00e5ret f\u00f8r han d\u00f8de. Han hadde nylig f\u00e5tt et eksemplar av Hermann Hesses samlede dikt, og flere av diktene gjorde sterkt inntrykk \u2013 tre av de fire sangene har tekster av Hesse. D\u00f8den er et gjennomgangstema i sangene, og i den siste, \u00abIm Abendrot\u00bb (med tekst av Eichendorff) siterer Strauss sitt eget orkesterdikt *Tod und Verkl\u00e4rung.* Kirsten Flagstad urfremf\u00f8rte sangene i London i 1950.  \n\nEstiske Arvo P\u00e4rt (f. 1935) utviklet p\u00e5 1970-tallet stilen som skulle gj\u00f8re ham ber\u00f8mt, og kalte den *tintinnabuli* etter det latinske ordet for sm\u00e5 klokker. *Fratres* var et av de f\u00f8rste stykkene han skrev p\u00e5 denne m\u00e5ten, og verket finnes i en rekke varianter for ulike besetninger.  \n\nDmitri Sjostakovitsj' (1906\u22121975) *Symfoni nr. 11* har undertittelen *\u00c5ret 1905*, og skildrer \u00abden blodige s\u00f8ndagen\u00bb fra revolusjonen i 1905, der demonstranter ble skutt av soldater utenfor Vinterpalasset i St. Petersburg. Symfonien ble sv\u00e6rt popul\u00e6r og gjenopprettet komponistens anseelse hos myndighetene, selv om mange tilh\u00f8rere oppfattet at symfonien ogs\u00e5 belyste det sittende regimets undertrykkelser.\n\n*(Foto: Lise Davidsen \u00a9 Charlotte Gundersen)*\n\nKl. 18.30 i Glasshuset\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7db11ed9-fec0-4a20-bcb3-c210c671423c"}
+{"url": "http://docplayer.me/2517061-Utdanningsvalg-kurs-2014-2015-i-videregaende-skole-pa-ostre-romerike-9-trinn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:43:18Z", "text": "1 Utdanningsvalg KURS i videreg\u00e5ende skole p\u00e5 \u00d8stre Romerike 2014/ trinn\n\n3 Hvordan velge utdanningsprogram? 1. G\u00e5 inn p\u00e5 denne siden: akershus.skoleogarbeidsliv.com 2. Sett inn ditt brukernavn og passord. Brukernavn og passord vil du f\u00e5 tildelt av r\u00e5dgiveren ved din skole (OBS: Lurt \u00e5 endre passordet til noe du lett kan huske). 3. Prioriter utdanningsprogrammene i rekkef\u00f8lge 1, 2, 3 4. LAGRE valgene du har gjort 5. Registrer din e-postadresse og telefonnummer. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette kan du f\u00e5 tilsendt nytt passord p\u00e5 e-post dersom du glemmer passordet. Siste frist til \u00e5 gj\u00f8re valg eller endre valg Helt frem til siste frist kan du endre og bytte rekkef\u00f8lge av utdanningsprogram du vil pr\u00f8ve ut. Du logger deg inn p\u00e5 siden med ditt brukernavn og passord. HUSK: du m\u00e5 alltid LAGRE dine nye valg ellers blir de ikke registrert. Vi skal gj\u00f8re s\u00e5 godt vi kan for \u00e5 innfri f\u00f8rste\u00f8nskene. Foretar du ikke valgene dine innen tidsfristen, kan du ikke regne med \u00e5 f\u00e5 innfridd dine \u00f8nsker. Kursperiode og p\u00e5meldingsfrist: Kursene gjennomf\u00f8res: Uke 5 og 6 (Fet og S\u00f8rum) Uke 11 og 12 (Aurskog-H\u00f8land) P\u00e5meldingsfrist: 7. desember P\u00e5meldingstidsrom: 24. november 7. desember 3\n\n4 STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Du kan velge mellom utdanningsprogram som bare har teori, eller en kombinasjon av teori og praksis. Det er mange muligheter frem til studiekompetanse. Disse utdanningsprogrammene gir deg anledning til \u00e5 s\u00f8ke opptak p\u00e5 universitet og h\u00f8gskoler. P\u00e5 kurset blir du kjent med programmene, og f\u00e5r vite hvilke yrker de kan f\u00f8re til. UTDANNINGSPROGRAM Studiespesialiserende utdanningsprogram m/spr\u00e5k, samfunnsfag, \u00f8konomi eller realfag P\u00e5 dette kurset vil du bli kjent med veien videre fra det valgte utdanningsprogrammet og bli kjent med konsekvenser av fagvalg n\u00e5r det gjelder generell og spesiell studiekompetanse. Du vil kunne gjengi noen av fellesfagene i Vg1. Du skal f\u00e5 anvende vanlige arbeidsm\u00e5ter og redskaper p\u00e5 studiespesialiserende, spr\u00e5klab i fremmedspr\u00e5k og laboratorieutstyr i naturfag. Du kan gjengi noen av fagene som er til valg i Vg2 innenfor programomr\u00e5dene realfag p\u00e5 den ene siden, og spr\u00e5k, samfunnsfag og \u00f8konomi p\u00e5 den andre siden. Du skal f\u00e5 anvende vanlige arbeidsm\u00e5ter i noen utvalgte fag. Idrettsfag P\u00e5 dette kurset vil du f\u00e5 innblikk i b\u00e5de felles og valgfrie programfag. Du vil bli kjent med veien videre fra det valgte utdanningsprogrammet, og bli kjent med konsekvenser av fagvalg n\u00e5r det gjelder generell og spesiell studiekompetanse. Du vil bli kjent med arbeidsm\u00e5ter og temaer i noen av programfagene. Innen treningsl\u00e6re skal du kunne gj\u00f8re rede for sunne ern\u00e6ringsmessige prinsipper. Innen aktivitetsl\u00e6re skal du f\u00e5 gjennomf\u00f8re trening av fysiske egenskaper og praktisere ulike leikaktiviteter. Innen toppidrett skal du f\u00e5 l\u00e6re mer om m\u00e5lrettet trening i spesialidretten. Musikk, dans og drama En smakebit fra alle 3 programomr\u00e5dene. P\u00e5 dette kurset vil du f\u00e5 innf\u00f8ring i ulike danseteknikker, metoder i dramaundervisning samt b\u00e5de praktiske og teoretisk musikkundervisning. Dette kurset holdes av Lillestr\u00f8m videreg\u00e5ende skole. 4\n\n5 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM P\u00e5 kurset blir du kjent med utdanningsprogram som f\u00f8rer frem til et yrke. Disse utdanningsprogrammene kan gi deg anledning til \u00e5 s\u00f8ke l\u00e6rlingplass og f\u00e5 fagkompetanse, eller fullf\u00f8re 3 \u00e5r p\u00e5 skole og f\u00e5 yrkeskompetanse. Innenfor hvert utdanningsprogram kan du velge mange ulike yrker. UTDANNINGSPROGRAM Helse- og oppvekstfag P\u00e5 dette kurset vil du f\u00e5 en innf\u00f8ring i yrkesvalg innen helse-sosialfagene. Du vil f\u00e5 pr\u00f8ve noen praktiske pleieprosedyrer, f\u00e5 innblikk i hvor viktig gode holdninger og engasjement er i helse- og omsorgsyrkene og l\u00e6re mer om begrepet egenomsorg. Du vil ogs\u00e5 blant annet ta del i \u00f8velser og f\u00e5 innblikk i arbeidsomr\u00e5der i faget. Design og h\u00e5ndverk P\u00e5 dette kurset vil du f\u00e5 innblikk i hva som foreg\u00e5r p\u00e5 Design og h\u00e5ndverk. Du skal pr\u00f8ve deg p\u00e5 kreative \u00f8velser, l\u00f8se problemer og v\u00e6re nytenkende. Du skal kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, l\u00e6re noen faguttrykk, og bruke dem n\u00e5r du snakker om egne ideer. Du skal visualisere egne ideer, bruke farger og formelementer i praktisk arbeid for \u00e5 skape eget uttrykk, eksperimentere m\u00e5lrettet med teknikker, form, materialer og redskaper og holde orden p\u00e5 arbeidsplassen. Medier og kommunikasjon P\u00e5 dette kurset vil du f\u00e5 et innblikk i mediestudiene. Du vil f\u00e5 innf\u00f8ring i programvare og enkel innf\u00f8ring i lyd, bilde og tekst. Du skal f\u00e5 dr\u00f8fte hvordan mediene kan p\u00e5virke menneskers oppfatning av individ og samfunn. Du skal f\u00e5 innf\u00f8ring i praktiske arbeidsformer. Du vil ogs\u00e5 l\u00e6re \u00e5 bruke tidsmessig verkt\u00f8y, programvare og annet teknisk utstyr p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 en innf\u00f8ring i hvordan man skal oppbevare r\u00e5materiale og bearbeidet materiale p\u00e5 en faglig forsvarlig m\u00e5te. Restaurant og matfag Gourmetmat til f\u00e5, eller pizza til mange. Mattradisjoner og spisevaner er blant de fremste kjennetegn ved en kultur. Det stiller store krav til yrkesut\u00f8vere som skal m\u00f8te forbrukerens krav til ern\u00e6ringsmessig riktige produkter som ogs\u00e5 har et delikat utseende, en tiltalende smak og riktig pris. Du blir kjent med flere av yrkene i bransjen, og f\u00e5r en praktisk og teoretisk smakebit av arbeidsoppgavene til ulike fagarbeidere. 5\n\n6 UTDANNINGSPROGRAM Teknikk og industriell produksjon P\u00e5 dette kurset vil du f\u00e5 kjennskap til de fleste yrker du kan velge ut fra TIP. Du skal f\u00e5 utf\u00f8re enkle praktiske oppgaver i henhold til skisser/forklaringer. Du vil f\u00e5 kjennskap til begrepet HMS og hva dette st\u00e5r for innen mekaniske fag. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve de mest brukte verkt\u00f8y og l\u00e6re hvordan det skal brukes innen mekaniske fag. Service og samferdsel P\u00e5 dette kurset vil du f\u00e5 innblikk i ulike programomr\u00e5der innen Service og samferdsel. Du skal f\u00e5 bruke relevante digitale verkt\u00f8y til informasjonsinnhenting og probleml\u00f8sning. I tillegg skal du f\u00e5 sette deg inn i og utf\u00f8re arbeidsoppgaver med tilknytning til faget. Du skal f\u00e5 informasjon om yrkene du kan velge ved Service og samferdsel. Du skal f\u00e5 kjennskap til Ungdomsbedrift og innhold i faget prosjekt til fordypning. Du skal ogs\u00e5 f\u00e5 l\u00e6re hvordan en presentasjon lages og formidles. Bygg og anleggsteknikk P\u00e5 dette kurset vil du f\u00e5 et innblikk i hvordan hus og hytter blir satt opp. Du vil f\u00e5 informasjon om hvilke yrker du kan velge om du starter p\u00e5 BAT. Du vil f\u00e5 delta p\u00e5 praktisk arbeid i tilknytning til faget, samt l\u00e6re sikker h\u00e5ndtering av verkt\u00f8y og maskiner. Bes\u00f8k p\u00e5 byggeplass h\u00f8rer med p\u00e5 kurset. Naturbruk P\u00e5 dette kurset deltar du i daglige arbeidsoppgaver p\u00e5 naturbruk. Du blir kjent med matproduksjon og dyrestell i skolens husdyravdeling, bruk av hest i arbeid og fritid, friluftsliv og arbeid i skogen og p\u00e5 landbruksverkstedet. Du vil f\u00e5 informasjon om yrkesvalg og hvordan naturbruk kan kombineres med studiekompetanse. Det legges vekt p\u00e5 sikkerhet innen alle aktiviteter. Mesteparten av aktivitetene forg\u00e5r utend\u00f8rs. Elektrofag P\u00e5 dette kurset vil du bli kjent med veien videre fra det valgte utdanningsprogram. Du vil f\u00e5 kjennskap med arbeidsm\u00e5ter og temaer i noen av programfagene innen elektrofagene. Du f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re arbeidet p\u00e5 systemene fagmessig, n\u00f8yaktig og i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter, normer og produsentens tekniske dokumentasjon. Du f\u00e5r muligheten til \u00e5 utf\u00f8re enkle praktiske oppgaver. 6\n\n7 LYKKE TIL\\! 7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebef08f2-b250-4b0d-9c8f-9da8ffabb11e"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Singapore-sling/I9788283040326", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:51Z", "text": "### Forlagets omtale:\nEn forsvunnet 15-\u00e5ring. Innsidehandel. \u00d8delagte familieforhold, drap og penger. Masse penger, eller mangel p\u00e5 penger? Christian Gundersen gj\u00f8r det stort p\u00e5 b\u00f8rsen. Han har kuttet hj\u00f8rner og blir tatt for det. Innsidehandel roper avisoverskriftene og Gundersen tar med seg familien til Singapore \u2026   LES MER  for \u00e5 starte p\u00e5 nytt. I forbindelse med en tur til hjemlandet blir han arrestert for et bestialsk drap. Etterforskningen f\u00f8rer det norske politiet til Singapore der de m\u00f8ter Gundersens advokat Vera L. Cappelen. Ogs\u00e5 hun har r\u00f8mt fra vanskelige situasjoner i Norge.gamlelandet. Cappelen er en skarp og sta forsvarer og hun igangsetter en egen etterforskning. Snart er hun p\u00e5 sporet av triadene og hensynsl\u00f8se forbrytere drevet av profitt og redsel for \u00e5 bli avsl\u00f8rt. Handlingen tar deg vekselvis med p\u00e5 politiets iherdige jakt etter den forsvunne 15-\u00e5ringen i det sm\u00e5borgerlige Oslo p\u00e5 1960-tallet og drapsetterforskningen i det eksotiske Singapore i 2009. Kan sakene v\u00e6re knyttet sammen p\u00e5 et vis? Ingen kan l\u00f8pe fra fortiden, valgene vi tar forf\u00f8lger oss. Singapore Sling er den fjerde, frittst\u00e5ende boken i serien om Vera L. Cappelen. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets En forsvunnet 15-\u00e5ring. Innsidehandel. \u00d8delagte familieforhold, drap og penger. Masse penger, eller mangel p\u00e5 penger? Christian Gundersen gj\u00f8r det stort p\u00e5 b\u00f8rsen. Han har kuttet hj\u00f8rner og blir tatt for det. Innsidehandel roper avisoverskriftene og Gundersen tar med seg familien til Singapore for \u00e5 starte p\u00e5 nytt. I forbindelse med en tur til hjemlandet blir han arrestert for et bestialsk drap. Etterforskningen f\u00f8rer det norske politiet til Singapore der de m\u00f8ter Gundersens advokat Vera L. Cappelen. Ogs\u00e5 hun har r\u00f8mt fra vanskelige situasjoner i Norge.gamlelandet. Cappelen er en skarp og sta forsvarer og hun igangsetter en egen etterforskning. Snart er hun p\u00e5 sporet av triadene og hensynsl\u00f8se forbrytere drevet av profitt og redsel for \u00e5 bli avsl\u00f8rt. Handlingen tar deg vekselvis med p\u00e5 politiets iherdige jakt etter den forsvunne 15-\u00e5ringen i det sm\u00e5borgerlige Oslo p\u00e5 1960-tallet og drapsetterforskningen i det eksotiske Singapore i 2009. Kan sakene v\u00e6re knyttet sammen p\u00e5 et vis? Ingen kan l\u00f8pe fra fortiden, valgene vi tar forf\u00f8lger oss. Singapore Sling er den fjerde, frittst\u00e5ende boken i serien om Vera L. Cappelen.  \n\nEmner: Jurister\n\n**Alternative utgaver**\n\n\n\nSingapore sling Vibecke Groth\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a30f7c1b-8b48-43eb-838b-b2ec23959895"}
+{"url": "https://www.relexsolutions.com/coop-tilpasser-butikksortimentene-lokalt-med-galleria-rts/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:38Z", "text": "# Coop Danmark tilpasser butikksortimentene lokalt med Galleria RTS\n\nSep 26, 2016 | Nyheter\n\nCoop Danmark skreddersyr sitt produkttilbud tilpasset kundenes behov gjennom lokale sortiment og planogrammer ved \u00e5 utvide bruken av Galleria RTS' l\u00f8sninger.\n\nCoop Danmark A/S, den st\u00f8rste dagligvarekjeden i Danmark, har valgt \u00e5 utvide bruken av Gallerias l\u00f8sninger for retail og kategorioptimalisering. Coop \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre konkurransefordeler gjennom differensiering og plasserer derfor kunden i sentrum av beslutninger som gjelder butikk-spesifikke sortimenter, eksponering og space-optimaliseringer.\n\nGalleria som er et datterselskap av RELEX Solutions, fortsetter sitt eksisterende samarbeid med Coop Danmark ved \u00e5 innf\u00f8re programvarel\u00f8sningen for Category Management. Dette er et resultat av et vellykket pilot-prosjekt der betydelig innsikt og fordeler er oppn\u00e5dd. Med dette grunnlaget p\u00e5 plass vil neste steg i prosessen gi Coop en unik mulighet til \u00e5 ta kategoristyring til et nytt niv\u00e5 som vil \u00f8ke kundetilfredsheten hos deres kunder, redusere svinn/nedprisinger og maksimere salgspotensialet i hver enkelt butikk.\n\n> Derfor \u00f8nsket vi \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5re kunders atferd bedre og optimalisere individuelle butikksortimenter og spacing.\n\nLars Kejser Bob, Head of Space Management, Coop kommenterer: \u00abPilotprosjektet har bevist at 'one size doesn't fit all', og at lokal ettersp\u00f8rsel v\u00e6re sv\u00e6rt ulik. For eksempel, i to butikker innenfor samme kjede og som ligger n\u00e6rt hverandre kan kundebehovet variere mye, men to butikker som er plassert i forskjellige deler av landet kan oppleve sv\u00e6rt lik ettersp\u00f8rsel. Derfor \u00f8nsket vi \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5re kunders atferd bedre og optimalisere individuelle butikksortimenter og spacing.\u00bb\n\n\n\nBasert p\u00e5 kj\u00f8pem\u00f8nstre for deres 1,6 millioner medlemmer samt en rekke andre parametere, inkludert forbrukertyper og ulike sosio\u00f8konomiske omgivelser, er Coop i stand til \u00e5 bygge et bilde av hvem som bor i n\u00e6romr\u00e5dene til den enkelt butikk. Deretter kan p\u00e5f\u00f8lgende cluster-analyse brukes for \u00e5 finne sammenlignbare butikker, som muliggj\u00f8r utviklingen av lokal-tilpassede sortiment som passer den aktuelle kundebasen.\n\n> Vi har i noen \u00e5r jobbet n\u00e6rt med erfarne og dyktige kollegaer i bransjen og har valgt \u00e5 ekspandere v\u00e5rt samarbeid med Galleria og implementere hele deres intelligente l\u00f8sning for strategisk, sentralisert kategoristyring og for b\u00e5de mikro og makro space.\n\nLars fortsetter: \u00abVi har i noen \u00e5r jobbet n\u00e6rt med erfarne og dyktige kollegaer i bransjen og har valgt \u00e5 ekspandere v\u00e5rt samarbeid med Galleria og implementere hele deres intelligente l\u00f8sning for strategisk, sentralisert kategoristyring og for b\u00e5de mikro og makro space. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 sentralisere beslutninger basert p\u00e5 hver enkelt kundes behov.\u00bb\n\nMed en implementering som er godt i gang vil Coop dra nytte av fordelene gjennom bruk av f\u00f8lgende l\u00f8sninger:\n\n  - **Strategisk Sortimentstyring**  \n    En kundeorientert tiln\u00e6rming som skreddersyr produkttilbudet basert p\u00e5 kundeettersp\u00f8rsel p\u00e5 nasjonalt/cluster/butikkniv\u00e5. Fullt space-tilpassede sortimenter blir automatisk opprettet for \u00e5 gi en troverdig bredde og dybde av produkter \u2013 alt i tr\u00e5d med kategoristrategi og m\u00e5lsettinger.\n  - **Customer Centric Version 8**  \n    Med en overgang til Gallerias avanserte 3D-visuelle plattform for vareplassering vil Coop ha muligheten til \u00e5 planlegge, automatisere og optimalisere butikk-spesifikke planogrammer for enhver innredningstype og kapasitet \u2013 alt fra hyllepigger til frysere og kabinetter.\n  - **Intelligent Butikkoptimalisering**  \n    Optimalisering av space i den enkelte butikk, avdeling & kategori for \u00e5 m\u00f8te kundenes behov og for \u00e5 prognostisere l\u00f8nnsomheten; benytter en bottom-up tiln\u00e6rming for \u00e5 st\u00f8tte spacing av nye butikker, ombygginger og endringer av avdelinger/reoler/ganger.\n  - **Galleria Foundation Services**  \n    En sentralisert kategoristyrings-hub gj\u00f8r det mulig \u00e5 administrere masterdata og arbeidsflyt ved \u00e5 problemfritt koble sammen forretningsprosesser, og tilrettelegge for integrering av upstream/downstream systemer og kommunikasjon til og mellom alle stakeholdere.\n\nVed \u00e5 implementere et lokaltilpasset og mer m\u00e5lrettet sortimentstilbud kombinert med butikkspesifikke planogrammer, vil Coop i tr\u00e5d med deres strategier for vareplassering av sine individuelle butikkprofiler, ha mulighet til \u00e5 \u00f8ke kundelojaliteten gjennom \u00e5 tilby de riktige produktene, til rett tid og til rett mengde \u2013 som faktisk passer ettersp\u00f8rselen i den enkelte butikk.\n\nIan Duncan-Lewis, CEO, Galleria legger til: \u00abCoop og Galleria deler de samme kundefokuserte holdningene; vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med muligheten vi har til \u00e5 styrke forholdet v\u00e5rt og vi st\u00f8tter Coop i fortsettelsen mot en fullstendig butikk-spesifikk strategi. Med et \u00f8kende konkurransemarked er det et klart press p\u00e5 \u00e5 redusere kostnader samtidig med at kundelojaliteten m\u00e5 styrkes, og vi mener at fremtidens retail er basert p\u00e5 detaljerte niv\u00e5er av intelligente og automatiserte l\u00f8sninger.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53336604-0c95-45d7-acf8-14b781754755"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Far-kritikk-etter-flysalg-331021b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:39:24Z", "text": "# F\u00e5r kritikk etter flysalg\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:23\n\nPublisert: 17.okt.2007 13:03\n\n  \n  - \n    \n     Dette er flyet som svenskene skal selge til Thailand.  FOTO: Saab, HO \n\nThailand skal kj\u00f8pe svenskenes Jas 39 Gripen. Ikke fordi det er beste, men fordi amerikanerne ikke vil selge det beste flyet til dem.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nThailandske myndigheter har bestemt seg for \u00e5 kj\u00f8pe det svenske jagerflyet. Opplysningen om kj\u00f8pet blir bekreftet av den thailandske sjefen for flyv\u00e5penet Chalit Pukphasuk.\n\n## Andrevalget\n\nDet er nyhetsbyr\u00e5et Reuters som kan fortelle at Thailand ser seg n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8pe inn andrevalget n\u00e5r de n\u00e5 skal investere flere milliarder i nye fly. \u00c5rsaken er at amerikanske myndigheter ikke vil selge til en regjering som er kommet til makten gjennom et milit\u00e6rkupp.\n\n**Kilder i det thailandske forsvaret forteller at amerikanske F-16 CD var flyet de egentlig ville kj\u00f8pe.**\n\nJas 39 Gripen er ett av tre fly som det norske forsvaret vurderer \u00e5 kj\u00f8pe.\n\n## Ikke restriktiv\n\nFredsaktivister i Sverige reagerer n\u00e5 p\u00e5 at Jas Gripen blir solgt til det thailandske milit\u00e6rregimet.\n\n\u2014 Sverige skryter gjerne av at vi har de mest restriktive lover for v\u00e5peneksport, men n\u00e5 viser det seg at til og med USA, som selger til alle, har strengere lover, sier Ola Mattsson i Freds- och skiljedomsf\u00f6reningen til SvD.se.\n\n## Glede hos Gripen\n\nDet er den svenske regjeringen som har ansvaret for salget. De har enn\u00e5 ikke kommentert salget, men p\u00e5 flyfabrikken er de forn\u00f8yd.\n\n\u2014 Vi har holdt p\u00e5 ganske lenge for \u00e5 f\u00e5 det solgt, og dette forandre markedsposisjonen for Gripen. Det viser at flyet er markedsledende innen den nye generasjonen jagerfly, sier Owe Wagermark, informasjonsdirekt\u00f8r i Gripen International.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02c3a1f1-eb34-4d0f-a08c-f253bc6f5d54"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-over-bord-i-Nordsjoen-372978b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00131-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:03:23Z", "text": "# Mann over bord i Nordsj\u00f8en\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:58\n\nPublisert: 16.des.2006 17:44\n\nHovedredningssentralen i S\u00f8r-Norge bisto l\u00f8rdag redningssentralen i Aberdeen i Skottland etter at en mann falt over bord fra et skip i Nordsj\u00f8en.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Vi deltok med et helikopter fra Ekofisk og et redningshelikopter fra Sola, opplyser redningsleder Terje Lang\u00e5s til NTB.\n\nHelikopters\u00f8ket ble avsluttet l\u00f8rdag ettermiddag.\n\n\u2013 N\u00e5 fortsetter s\u00f8ket med skip i omr\u00e5det. Det er ikke lenger h\u00e5p om \u00e5 finne mannen i live, opplyser Lang\u00e5s.\n\nMannen ble sist sett om bord i det Bahamas-registrerte skipet \u00abPelikan\u00bb, eid av Subsea 7, klokken 4.30 l\u00f8rdag morgen. Han skulle da g\u00e5 og spise og v\u00e6re tilbake p\u00e5 arbeid et kvarter seinere.\n\nMannens nasjonalitet er ukjent for Hovedredningssentralen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82b5baea-30a5-4796-99f2-f764eab27415"}
+{"url": "http://docplayer.me/3441026-Infomat-utgitt-av-norsk-matematisk-forening-januar-2006-nytt-fra-instituttene-matematisk-institutt-universitetet-i-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:34Z", "text": "1 INFOMAT Utgitt av Norsk Matematisk Forening Januar 2006 Godt nytt \u00e5r til alle lesere. Dette er muligens det siste nummeret av INFOMAT jeg redigerer, og jeg vil takke alle bidragsytere og st\u00f8ttespillere for uvurderlig hjelp. Jeg vil ogs\u00e5 takke leserne for overb\u00e6renhet og t\u00e5lmodighet. Det \u00e5 utgi INFOMAT har v\u00e6rt riktig morsomt: det er f\u00f8rste gangen jeg har f\u00f8lt det som en plikt \u00e5 scanne internett hver m\u00e5ned i jakt p\u00e5 informasjon som jeg trodde kunne v\u00e6re av interesse for leserne. (For) mye tid er ogs\u00e5 svidd av i forbindelse med sm\u00e5 kvaler mhp. layout. Jeg \u00f8nsker min efterf\u00f8lger (hvis navn jeg fremdeles er bedt om \u00e5 holde tilbake) lykke til i jobben. Bj\u00f8rn Ian Dundas Dette nummeret inneholder foruten nytt fra instituttene stort sett nyhetsstoff: foreleserne i grunnkurset ved NTNU er tildelt stipend for pedagogisk nybrottsarbeid, et nytt primtall er funnet, osv. Jeg har ogs\u00e5 tillatt meg \u00e5 invitere til en debatt om hvordan vi best skal utnytte tilsynssensorordningen i praksis. Helt til slutt vedlegger vi en kopi av et avisutklipp fra foreningens stiftelsesm\u00f8te. Takk til Nils Voje Johansen. Om du har stoff som du mener passer for INFOMAT, send et brev til infomat at math.ntnu.no. Hjemmeside: Nytt fra instituttene Innholdet baserer seg p\u00e5 innsendt informasjon fra enkeltmedlemmer og fra instituttene. Matematisk institutt, Universitetet i Oslo Nyansettelse. Snorre Christiansen er ansatt som 1. amanuensis med arbeidssted CMA ut senterets funksjonstid, s\u00e5 matematisk institutt. 1\n\n mye tid er ogs\u00e5 svidd av i forbindelse med sm\u00e5 kvaler mhp. layout. Jeg \u00f8nsker min efterf\u00f8lger (hvis navn jeg fremdeles er bedt om \u00e5 holde tilbake) lykke til i jobben.\")\n\n\n\n4 NTNUs matematikere fikk Tekna-stipend for pedagogisk nybrottsarbeid. \u00c5rets Tekna-stipend for pedagogisk nybrottsarbeid gikk til foreleserne i TMA4100 Matematikk 1 h\u00f8sten Leder for Teknas fagutvalg Tor Hovde sa at Det er spesielt gledelig \u00e5 dele ut denne prisen til matematikerne, for de representerer det grunnleggende faget i all ingeni\u00f8rvitenskap og ber\u00f8mte prisvinnerne for at en stor del av dette arbeidet er gjort som dugnadsinnsats - p\u00e5 fritida og uten betaling. Foto: Universitetsavisa P\u00e5 sivilingeni\u00f8rstudiet ved NTNU utf\u00f8res matematikkundervisningen for f\u00f8rste\u00e5rsstudentene av et team som i \u00e5r har best\u00e5tt av Ivar Amdal, Hans Christian Karlsen, Kristian Seip, Janne Svensson, Dag Wessel-Berg og Johan Aarnes. Dette teamet samarbeider vanligvis ganske tett om b\u00e5de faglige og administrative sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet opp til undervisningen av de mange studieretningene. I h\u00f8st gikk 1279 studenter opp til eksamen i kurset. Rundt \u00e5rtusenskiftet l\u00e5 strykprosenten ubehagelig h\u00f8yt for enkelte studieretninger, og det var et behov for \u00e5 gripe fatt i problemene. Mange tiltak ble iverksatt, og n\u00e5 kan man konstatere at strykprosenten igjen er lav - helt nede p\u00e5 18% i 2004, mot 37% i Tiltakene har kostet p\u00e5 mange fronter, og teamet har nedlagt et stort arbeid. Til INFO- MAT fremhever koordinator for kurset, Kristian Seip, innsatsen til universitetslektor Janne Svensson. Svensson satte i gang b\u00e5de L\u00f8rdagsverksted (forelesning, veiledet \u00f8ving og oppsummering) og Fredagsverksted (eksamensforberedelser). Tiltaket ble s\u00e5 popul\u00e6rt at auditoriene ble stappfulle opptil en time f\u00f8r verkstedet skulle starte\\! Senere ble det matematikklaboratorium mandag og torsdag fra 16 til 19. (Kilde: Tekna/TU, Universitesavisa). Uskyldig mattematikkspill p\u00e5 nett. INFOMATs redakt\u00f8r moret seg nettopp med et matematikkspill som omtales i siste utgave av forskning.no. Her m\u00e5 man nedkjempe matematikkmonstre som har invadert en planet befolket med s\u00f8te sm\u00e5 vesner med langt fremskredet dyskalkuli. Eneste matematiker p\u00e5 planeten er tatt til fange av monstrene, og han m\u00e5 befries for \u00e5 lykkes i kampen. Monstrene nedkjempes ved \u00e5 l\u00f8se logikk/matematikkoppgaver. Flere spillere kan samarbeide. Nettspillet, som har adresse ble utviklet som en del av masteroppgaven til Peter M\u00e5seide ved Institutt for produktdesign, NTNU sammen med firmaet Simplicatus, som har utspring fra NTNU. Foto: Kim Nyg\u00e5rd, grafikk P. M\u00e5seide Sammen med Kristin Melg\u00e5rdsbakken utviklet Simplicatus i fjor brettspillene Konge av koordinatene og Kampen om kvadratene. Simplicatus er ogs\u00e5 involvert i Ingvill Sted\u00f8ys mattekoffert. (Kilder: forskning.no, siste.no). GIMPS med nytt Mersenne primtall. (Kilde: GIMPS, Plus) Nok en gang har the Great Internet Mersenne Prime Search (GIMPS) oppdaget et nytt primtall. Denne gangen er tallet 2 30,402,457 1 : og har 9,152,052 siffer (i titallsystemet). Gruppen ved Central Missouri State University m\u00e5 nok ha blitt skuffet over at antallet siffer ikke var h\u00f8yere: Electronic Frontier Foundation har utlovet en dus\u00f8r p\u00e5 $100,000 for det f\u00f8rste primtallet med mer enn ti millioner siffer. 4\n\n\n\n5 Dette er det 43. kjente Mersenne primtallet. Merk at det kan v\u00e6re det er mer enn 42 mindre Mersenne primtall, men dette er alts\u00e5 det 43. som blir oppdaget. Raoul Bott d\u00f8d. (Kilder: NYT, AMS). Bott ble f\u00f8dt i Budapest og arbeidet ved IAS ved Princeton, University of Michigan og Harvard. Han d\u00f8de rett f\u00f8r jul, 82 \u00e5r gammel. Hans definisjon av en matematiker var someone who likes to get at the root of things. Han er kjent bl. a. for Atiyah-Bott fikspunkt teoremet, men kanskje mest for Bott-periodisitet. Hvordan skal vi bruke tilsynssensorordningen? Invitasjon til debatt av Bj\u00f8rn Ian Dundas. Mange av oss er nettopp ferdige med en arbeidskrevende sensur, hvor studentenes innsats er verdsatt efter beste evne. I de store skriftlige fagene er ordningen ofte at alle besvarelsene rettes av interne sensorer, mens en ekstern tilsynssensor har sett igjennom et utvalg. Oppgaven for den eksterne sensoren er derved ikke lenger at bed\u00f8mmelsen av hver enkelt kandidat blir kontrolllert, men at man f\u00e5r et overoppsyn med niv\u00e5et p\u00e5 oppgaver og bed\u00f8mmelsen. Systemet er nytt, og selv om det finnes formelle regler, mangler mange enn\u00e5 gode rutiner for gjennomf\u00f8ringen. En ny og positiv side ved dette systemet er at man f\u00e5r muligheter til \u00e5 rette opp systematiske uoverenstemmelser mellom de interne sensorene. I matematikk er det stor enighet om hva som er en god besvarelse, og erfaring viser at det er godt samsvar mellom vurderingene til de fleste sensorer. Imidlertid er det en kjent sak at noen sensorer er strengere, andre snillere enn det som kunne forklares ut fra tilfeldighetenes spill. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan det nye systemet best kan rette opp disse systematiske uoverenstemmelsene. De interne sensorene snakker gjerne sammen p\u00e5 forh\u00e5nd og blir enige om en mal for retting av besvarelsene. \u00c5 involvere den eksterne sensoren for tidlig i bed\u00f8mmelsesprosessen kan undergrave den uavhengige kontrollfunksjonen. Det vil ofte v\u00e6re noen slengere hvor \u00e9n sensor har gjort en feilvurdering. Et separat sp\u00f8rsm\u00e5l er i hvilken grad man skal g\u00e5 inn og rette slikt n\u00e5r dobbeltsensur avdekker det, idet kun et mindretall av besvarelsene blir slik oppmerksomhet til del. Men om intet galt skjer kan man bruke de andre resultatene til \u00e5 kalibrere niv\u00e5et hos de forskjellige sensorene. Men hva gj\u00f8r man hvis f.eks. i det store og hele to sensorer f\u00e5r samme resultater, men ved analyse av en slenger oppdager at det ikke er noen feilvurdering, men derimot forskjellig virkelighetsoppfattelse? Stort sett har ekstern og intern sensor kommet frem til samme karakter, s\u00e5 niv\u00e5et b\u00f8r ikke justeres (selv om vurderingen av slengeren isolert sett skulle tilsi det). Hvordan kan da resultatene fra et utvalg hjelpe oss til \u00e5 ta fornuftige avgj\u00f8relser i forbindelse med karakterfastsettelsen til de kandidatene som kun har \u00e9n sensor? Noe kan selvsagt reddes dersom sensorene f\u00f8rer detaljerte retteskjemaer, men vi savner rutiner for slike og lignende situasjoner. Om noen har tanker om hvordan denne prosessen kan gj\u00f8res, eller til og med forslag til rettesnorer, er INFOMAT takknemlig for innspill. 5\n\n\n\n\n\n7 INFOMAT Februar 2006 Kj\u00e6re lesere\\! Fra og med dette nummeret har INFOMAT f\u00e5tt ny redakt\u00f8r. Bj\u00f8rn Dundas har takket av etter flere \u00e5r i sjefsstolen og overlatt ansvaret til undertegnede. Jeg benytter anledningen til, p\u00e5 vegne av alle medlemmer i foreningen, \u00e5 takke Bj\u00f8rn for det arbeidet han har gjort. Samtidig takker jeg for den tilliten styret i NMF har vist meg, som det s\u00e5 fint heter. Sannheten er vel heller at jeg ved \u00e5 si ja til jobben l\u00f8ste et problem. Men uansett, jeg gleder meg til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 oppgaven. Jeg skal ikke komme med noen programerkl\u00e6ring, bare avslutte med \u00e5 si at jeg h\u00e5per dere alle fortsetter evt. begynner \u00e5 bidra med stoff, det er den eneste m\u00e5ten dette meldingsbladet kan bli en nyttig leseropplevelse for matematikermilj\u00f8et i Norge. Arne B. Innhold i dette nummeret: NYTT FRA INSTITUTTENE Denne faste spalten baserer seg p\u00e5 innspill fra korrespondenter p\u00e5 instituttene. Det som kommer inn blir stort sett trykket, det som ikke kommer inn forblir hemmeligheter. Dersom du savner noe fra ditt institutt, s\u00e5 ta kontakt med INFOMATS redaksjon. ARRANGEMENTER/KUNNGJ\u00d8RINGER Dette er ogs\u00e5 en fast spalte, basert delvis p\u00e5 insendte tips, delvis p\u00e5 hva redaksjonen selv kommer over. Under denne overskriften skal redaksjonen pr\u00f8ve \u00e5 holde styr p\u00e5 en Norsk Matematisk Kalender, med konferanser etc. som blir arrangert i Norge, og unntaksvis store og viktige begivenheter i utlandet. NOTISER Denne delen av bladet inneholder sm\u00e5 og store nyheter som kan ha en viss allmenn interesse. Her er det bare for alle \u00e5 sende inn bidrag, i form av tekster, web-lenker, e.l. MATEMATIKKFAGLIG STOFF Ikke noe av det i dette nummeret, men her har redaksjonen en klar ambisjon om \u00e5 f\u00e5 til noe etter hvert. Forslagen b\u00f8r renne inn fra medlemmene de n\u00e6rmeste dagene... MENINGER Ikke noen slik i dette nummeret, men alle oppfordres til \u00e5 skrive ned det de har p\u00e5 hjertet\\! Oppgave. Tallene 1, 2,..., 25 st\u00e5r p\u00e5 tavla. To vilk\u00e5rlige tall a og b strykes ut erstattes med a + b-10. Dette gjentas til bare ett tall gjenst\u00e5r. Hva er dette tallet? (Hentet fra Abelkonkurransen, 2. runde) INFOMAT kommer ut med 11 nummer i \u00e5ret og gis ut av Norsk Matematisk Forening. Deadline for marsutgaven er 10. mars kl Stoff til INFOMAT sendes til infomat at math.ntnu.no Foreningen har hjemmeside Ansvarlig redakt\u00f8r er Arne B. Sletsj\u00f8e, Universitetet i Oslo.\n\n\n\n8 NYTT FRA INSTITUTTENE Nyansettelser F\u00f8lgende er tilsatt i undervisningsvikariater v\u00e5rsemesteret 2006: Torbj\u00f8rn Helvik, Bjarte H\u00e6gland, Cathrine V. Jensen, Hans Christian Karlsen, Janne Svensson, Haaken Annfelt Moe og B\u00e5rd Skaflestad. Emil Alf L\u00f8vgren har tiltr\u00e5dt som postdoktor 1. januar. Ny kaf\u00e9 til matematikers \u00e6re Matematikere kan brukes til s\u00e5 mangt. Den gamle \u00e6rverdige Puben i Studentersamfundet i Trondheim f\u00e5r n\u00e5 et noe annerledes innhold enn tidligere. Til forandringene h\u00f8rer ogs\u00e5 en navneendring fra Puben til Lyches cafe. Opprinnelsen til det nye navnet er matematikkprofessor og tidligere formann i Studentersamfundet, Ralph Tambs Lyche. Mer om kaf\u00e9en i Universitetsavisa, fremstilling av matematisk tekst og grafikk. Hans Fredrik har sin doktorgrad fra MI. Instituttet har engasjert Irina Markina som f\u00f8rsteamanuensis i seks m\u00e5neder fra 1. februar. Nyansettelser: \\* Tore G. Halvorsen tiltrer i stipendiatstilling p\u00e5 Snorre Christiansens EURYI-prosjekt den 1. februar Langtidsgjester ved senteret: \\* Professor Jaan Kalda fra Centre for Nonlinear Studies, Tallinn, Estonia bes\u00f8ker oss fra 1. februar - 1. mai. Oppholdet er del av EU-prosjektet CENS-CMA. \\* Stipendiat Ola Nilsson fra Universitetet i Link\u00f8ping vil v\u00e6re gjest hos Martin Reimers fra 25. januar juni. Gjester ved instituttet: Hans Christian Graf von Bothmer ( Feb.) David Evans ( Feb.) Janko B\u00f6hm (27. Feb-10. Apr 2006) Jorge Caravantes (27. Feb-10. Apr 2006) Dorin Dutkay (7.-18.Mars) Frank Sottile ( Mar 2006) Maxim Nazarov (12. Mars-10. Apr.) Nyansettelser: F\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i Molde, Hans- Fredrik Nordhaug, er fra tilsatt som f\u00f8rsteamanuensis II i matematikk (informasjonsteknologiske verkt\u00f8y) ved instituttet, en 20% stilling. Hans arbeidsoppgaver er knyttet til IKT-st\u00f8tte for vitenskapelig programvare, herunder programvare for V\u00e5re korrespondenter: Geografisk plassert: Henrik Kalisch, UiB Yngvar Reichelt, UiO Tore Amundsen, NTNU Per Jakobsen, UiT\u00f8 Veslem\u00f8y Johnsen, HiA Helge Galdal, CMA Fagspesifikke: Nils Voje Johansen, UiO (norsk utdannings- og forskningspolitikk) Hege Kaarstein, UiO (medieoverv\u00e5ker, evu og matematikk for barn, unge og allmennheten)\n\n\n\n9 ARRANGEMENTER/KUNNGJ\u00d8RINGER Matematisk kalender 2006 Mars: 22. Offentliggj\u00f8ring av \u00e5rets Abelprisvinner, DNVA kl April: KappAbel, semifinale/finale, Arendal/ Froland Mai: 22. Utdeling av Holmboeprisen, Oslo Katedr.sk. 23. Abelprisutdeling, Universitetets Aula, Oslo 24. Abelforelesningene, Universitetet i Oslo Abelsymposiet, Mathematics and Computation, \u00c5lesund SUPREMA Workshop, Universitetet i Oslo August: Forskerkurs, Nordfjordeid Masterclass, Oslo ICM 2006, Spania September: DAG-workshop, Oslo KUL-konferanse, HiA 2007 Januar: -. Ski og Matematikk August: Abelsymposiet, Oslo 2009 Juni: Den Nordiske Matematikerkonferansen, Oslo ALGEBRAIC CYCLES AND K-THEORY, mai 2006 SUPREMA, Strategisk Universitetsprogram i Ren Matematikk ved UiO, arrangerer en forelesningsrekke over emnet Algebraic Cycles and K-theory. Foreleser er Andreas Rosenschon (SUNY at Buffalo). Det er planlagt m\u00f8ter den 4. mai og 11. mai. En n\u00e6rmere beskrivelse av innholdet i forelesningene finnes p\u00e5 siden Med tanke p\u00e5 plasshensyn bes interesserte kontakte ELLIPTISK KOHOMOLOGI OG DERIVERT/HOMOTOPISK ALGE- BRAISK GEOMETRI, august-september 2006 Suprema i Oslo organiserer en forelesningsrekke ved Jacob Lurie (Harvard) om elliptisk kohomologi og derivert/homotopisk algebraisk geometri, i august og september Kurset avsluttes med en konferanse. Se \\~rognes/suprema/lurie.html for n\u00e6rmere opplysninger. Vennligst skriv til dersom du planlegger \u00e5 delta p\u00e5 forelesningene. INFORMASJON OM KUL KONFE- RANSE, september 2006 ANNONSERING AV \u00c5RETS ABEL- PRISVINNER, 23. mars 2006 Offentliggj\u00f8ringen av \u00e5rets Abelprisvinner skjer i Det Norske Videnskaps-Akademis lokaler i Oslo, torsdag 23. mars 2006, kl presis. Prisen deles ut under en seremoni i Universitetets Aula i Oslo, 23. mai. kl Dette er en konferanse med utgangspunkt i KUL prosjektene vi arbeider med ved H\u00f8gskolen i Agder. Prosjektene er LCM L\u00e6ringsfellesskap i matematikk (Learning Communities in Mathematics) og IKTML IKT og l\u00e6ring i matematikk, begge st\u00f8ttet av KUL programmet i Niorges Forskningsr\u00e5d. Konferansen er aktuell for l\u00e6rere i grunnskole, videreg\u00e5ende skole og l\u00e6rerutdanning. Vi tror ogs\u00e5 den er av interesse for skoleledere og forskere som arbeider med matematikkdidaktikk.. P\u00e5 konferansen \u00f8nsker vi \u00e5 presentere resultater og erfaringer fra arbeidet i KUL prosjektene: skolene\n\n\n\n10 f\u00e5r presentere noe av sine erfaringer fra klassene, og vi vil presentere resultater fra utviklings- og forskningsarbeidet s\u00e5 langt det mulig p\u00e5 dette tidspunkt. Vi planlegger konferansen over 3 dager for ca personer og en dag (onsdagen) der vi inviterer bredere og ansl\u00e5r et deltakerantall til ca 250. Vi tar sikte p\u00e5 \u00e5 arrangere konferansen p\u00e5 H\u00f8gskolen i Agder, Kristiansand, eller eventuelt et konferansehotell i n\u00e6rheten. Tidspunkt for konferansen er september ETTERUTDANNINGSKONFERANSE FOR MATEMATIKKL\u00c6RERUTDAN- NERE, september 2006 HiA vil ta opp igjen tradisjonen med en \u00e5rlige etterutdanningskonferanse for matematikkl\u00e6rerutdannere. Konferansen vil bli holdt p\u00e5 D\u00f8mmesmoen ved Grimstad fra 18. til 20. september, arrangert av HiA og HiT i fellesskap. To av hovedtemaene for konferansen vil v\u00e6re begynneroppl\u00e6ring og matematikkvansker. Har du barn som kjeder seg i vinterferien? Plasser dem foran datamaskinen og send dem inn p\u00e5 det nasjonale nettstedet for matematikk: NOTISER GEORGE BUSH OM MATEMATIKK: (Fra den amerikanske presidentens State of the Union tale, 31. januar 2006) And to keep America competitive, one commitment is necessary above all: We must continue to lead the world in human talent and creativity. Our greatest advantage in the world has always been our educated, hardworking, ambitious people -- and we re going to keep that edge. Tonight I announce an American Competitiveness Initiative, to encourage innovation throughout our economy, and to give our nation s children a firm grounding in math and science. (Applause.) First, I propose to double the federal commitment to the most critical basic research programs in the physical sciences over the next 10 years. This funding will support the work of America s most creative minds as they explore promising areas such as nanotechnology, supercomputing, and alternative energy sources. Second, I propose to make permanent the research and development tax credit -- (applause) -- to encourage bolder private-sector initiatives in technology. With more research in both the public and private sectors, we will improve our quality of life -- and ensure that America will lead the world in opportunity and innovation for decades to come. (Applause.) Third, we need to encourage children to take more math and science, and to make sure those courses are rigorous enough to compete with other nations. We ve made a good start in the early grades with the No Child Left Behind Act, which is raising standards and lifting test scores across our country. Tonight I propose to train 70,000 high school teachers to lead advanced-placement courses in math and science, bring 30,000 math and science professionals to teach in classrooms, and give early help to students who struggle with math, so they have a better chance at good, high-wage jobs. If we ensure that America s children succeed in life, they will ensure that America succeeds in the world. (Applause.)\n\n\n\n11 NOTISER TIL SERGEY NESHVEYEV OG PAUL ARNE \u00d8STV\u00c6R SEMI-FINALISTER, KAPPABEL (FYLKESVINNERE) Kl. Skole 9A Verket skole, Moss 9B Bj\u00f8rneg\u00e5rd ungdomsskole, Akershus 9E Hovseter skole, Oslo 9B Tolga skole, Hedmark 9C Skreia ungdomsskole, Oppland 9C Hole ungdomsskole, Buskerud 9A Ra ungdomsskole, Larvik, 9. kl. Nissedal ungdomsskule, Telemark 9B Valstrand skole, Aust-Agder 9. kl. Samfundets skole, Kristiansand 9B Lund barne- og ungdomsskole, Rogaland 9A Sl\u00e5tthaug ungdomsskole, Bergen 9A Davik skule, Sogn og Fjordane 9. kl. Vartdal skule, M\u00f8re og Romsdal 9D Sverresborg skole, Trondheim 9B Vanvikan skole, Nord-Tr\u00f8ndelag 9. kl. Valnesfjord sentralskole, Nordland 9. kl. Ekrehagen skole,troms\u00f8, Areal 6 Sandfallet ungdomsskole, Alta, 9. kl. Longyearbyen skole, Svalbard Den norske semifinalen og finalen finner sted i Froland og Arendal i dagene april FINALE i ABELKONKURRANSEN Fianlen i Abelkonkurransen vil bli avholdt i Trondheim i begynnelsen av mars. INFOMAT kommer tilbake med resultater i neste nummer. Abelkonkurransen teller som uttagning til den 47. matematikkolympiaden i Lubljana i Slovenia juli Paul Arne \u00d8stv\u00e6r og Sergey Neshveyev ved UiO var blant de nominerte i fjor\u00e5rets EURI, uten \u00e5 n\u00e5 helt opp. Universitetet i Oslo ville likevel hedre de to unge forskerne og de mottok rett f\u00f8r jul hvert sitt 3-\u00e5rige driftsbidrag p\u00e5 kr Foto: Martin Toft 36 NOMINERT TIL HOLMBOEPRISEN Da fristen for \u00e5 nominere kandidater til \u00e5rets Holmboepris gikk ut 10. januar, var det kommet inn 36 forslag. Nominasjonene fordeler seg omtrent likt mellom grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler, og kandidatene kommer fra hele landet. N\u00e5 skal en fagkomit\u00e9 vurdere de nominerte kandidatene og avgi sin innstilling til styret i Norsk matematikkr\u00e5d som utpeker prisvinner. Komiteen best\u00e5r av: Tom Lindstr\u00f8m, Universitetet i Oslo Christoph Kirfel, H\u00f8gskolen i Bergen Trude Fosse, Ulsetskogen skole Anne-Gunn Svorkmo, Nasjonalt senter for matematikk i oppl\u00e6ringen Samuel S\u00f8rheim, Os gymnas Prisen er opprettet av Norsk matematikkr\u00e5d med st\u00f8tte fra Abelfondet. - Norsk matematikkr\u00e5d \u00f8nsker med denne prisen \u00e5 l\u00f8fte frem gode matematikkl\u00e6rere som forbilder for alle som arbeider med undervisning, sier leder Per Manne. Prisen er p\u00e5 kroner og deles mellom prisvinner og hans/hennes skole. Prisen er oppkalt etter Abels matematikkl\u00e6rer Bernt Michael Holmboe og deles ut p\u00e5 Oslo katedralskole 22. mai.\n\n13 NOTISER PROGRAMSTYRE FOR EVITA UT- NEVNT Forskningsprogrammet e-vitenskap - Infrastruktur, teori og anvendelser (evi- TA) f\u00e5r sitt programstyre p\u00e5 plass fra Samtidig utnevnes et r\u00e5dgivende utvalg for investeringer i einfrastruktur. evita omfatter to hovedelementer. For det f\u00f8rste skal programmet medvirke til at Norge utvikler en moderne, internasjonalt konkurransedyktig einfrastruktur. Denne skal bl.a. dekke behovet fra fremtidens forskningsvirksomhet for samkj\u00f8ring av store databaser, kraftige datamaskiner og h\u00f8yhastighets datanett. Det andre m\u00e5let er \u00e5 stimulere til \u00f8kt bruk av beregningsvitenskap som vitenskapens tredje vei, dvs i tillegg til eksperimenter og teori. Programstyret for evita er utnevnt for perioden og har f\u00f8lgende medlemmer: Morten D\u00e6hlen, UiO (leder), Arnoldo Frigessi, UiO, Einar Heggernes, UiB, Kersti Hermansson, Uppsala universitet, Trond Kvamsdal, SINTEF, Gudrun Magnusdottir, School of Physical Sciences, University of California, Irvine, Risto Nieminen, Laboratory of Physics, Helsinki University of Technology. Varamedlemmer: Helge Drange, Nansensenteret for milj\u00f8 og fjernm\u00e5ling, Bergen, Elisabeth N\u00f8st, MIROS AS Et r\u00e5dgivende utvalg for investeringer i einfrastruktur er ogs\u00e5 utnevnt. Dette skal gi r\u00e5d med utgangspunkt i den eksisterende nasjonale einfrastruktur (tungregning, datalagring og gridl\u00f8sninger) og organisering. R\u00e5dene skal ivareta behovene til eksisterende brukergrupper, og legge til rette for bruk av ressursene fra nye fagmilj\u00f8er. Utvalget skal gi innspill til programstyret om langsiktige investeringsstrategier, internasjonale teknologitrender og behov for dataressurser og avansert brukerst\u00f8tte til all norsk forskning og til operativ v\u00e6rvarsling. Det r\u00e5dgivende utvalget har f\u00f8lgende sammensetning: Knut F\u00e6gri, UiO (Leder), Petter Bj\u00f8rstad, UiB, Bj\u00f8rn Hafskjold, NTNU, Kimmo Koski, CSC, Espoo, Finland, Kenneth Ruud, UiT\u00f8, Roar Sk\u00e5lin, Meteorologisk institutt, Oslo. Utlysning av midler innenfor programmet er planlagt i februar/mars 2006, og oppstart av prosjekter i 2. halv\u00e5r Som et appropos til de p\u00e5g\u00e5ende Olympiske Vinterleker i Torino tar vi med denne annonseringen: THE 8TH AUSTRAL-ASIAN CON- FERENCE ON MATHEMATICS AND COMPUTERS IN SPORT Greenmount Resort, Coolangatta, Queensland, Monday 3rd to Wednesday 5th July, The conference directors are: Dr John Hammond (Southern Cross University); Emeritus Professor Neville de Mestre (Bond University). This three-day conference will bring together sports scientists who are interested in: - mathematical and statistical modelling in sport; - the use of computers in sport; - the application of these to improve coaching and individual performance; - teaching that combines mathematics, computers and sport. You are cordially invited to attend. Previous conferences were held at Bond University (Nos. 1, 2, 3, 4 & 6), University of Technology Sydney (No. 5), and Massey University NZ (No. 7) (Foto: IOC)\n\n\n\n14 INFOMAT Mars 2006 Kj\u00e6re leser\\! Nylig ble Norsk Matematikkr\u00e5ds forkunnskapsunders\u00f8kelse fra 2005 offentliggjort. Det er ikke lystelig lesning, selv om vi i \u00e5r for f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge aner et snev av optimisme hos de som har f\u00f8rt rapporten i pennen. Sentralbanksjefen har ogs\u00e5 lest rapporten og han deler v\u00e5r bekymring. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at den vedvarende oppmerksomheten rundt n\u00f8dvendigheten av \u00e5 styrke realfagene n\u00e5 kan begynne \u00e5 gi noen gevinster. Enn s\u00e5 lenge f\u00e5r vi glede oss over offentliggj\u00f8ringen av \u00e5rets Abelprisvinner. Det skjer etter at dette nummeret av IN- FOMAT sendes ut, men i aprilnummeret kommer vi tilbake med en fyldig presentasjon. For de nyhets-interesserte er det imidlertid mulig \u00e5 m\u00f8te opp i Videnskaps-Akademiet 23. mars kl. 12, eller p\u00e5 generalforsamlingen til NMF p\u00e5 NTNU samme dag. Begge steder kan man l\u00e6re litt om??? (Hvem gjetter vi p\u00e5 i \u00e5r?) Generalforsamling i Norsk Matematisk Forening Det innkalles til generalforsamling i Norsk Matematisk Forening, Torsdag 23. mars 2006, kl Rom 1329, Sentralbygg 2, NTNU Gl\u00f8shaugen. Saker: 1. Godkjennelse av innkallingen 2. Valg av m\u00f8teleder og referent 3. Godkjennelse av \u00e5rsberetning 4. Godkjennelse av regnskap 5. Fastsettelse av kontingenter 6. Lovendring 7. Valg Eventuelt Sakspapirer finner man p\u00e5 foreningens hjemmeside (www.matematikkforeningen.no) Faglig innslag: Etter den formelle delen av m\u00f8tet blir det en presentasjon av vinneren av \u00e5rets Abelpris. Foredragsholder vil avhenge av prisvinner, hvis navn blir offentliggjort samme dag. Fjernsynsprogrammet Schr\u00f8dingers katt vil samme kveld ha et innslag om vinneren av Abelprisen. Dette vil bli vist i l\u00f8pet av generalforsamlingen. Det vil bli enkel servering (sandwicher, \u00f8l/mineralvann) og av den grunn vil vi gjerne at man melder sin ankomst til nmf at math.ntnu.no, helst innen 17. mars. Arne B. Norsk Matematisk Forening hadde pr livsvarige medlemmer, og 8 ett\u00e5rige medlemmer, hvorav ett studentmedlem. INFOMAT kommer ut med 11 nummer i \u00e5ret og gis ut av Norsk Matematisk Forening. Deadline for aprilutgaven er 10. april kl Stoff til INFOMAT sendes til infomat at math.ntnu.no Foreningen har hjemmeside Ansvarlig redakt\u00f8r er Arne B. Sletsj\u00f8e, Universitetet i Oslo.\n\n\n\n16 ARRANGEMENTER/KUNNGJ\u00d8RINGER Matematisk kalender 2006 Mars: 23. Offentliggj\u00f8ring av \u00e5rets Abelprisvinner, DNVA kl Generalforsamling, Norsk Matematisk Forening, NTNU kl CMA Workshop, Universitetet i Oslo April: KappAbel, semifinale/finale, Arendal/Froland Mai: 22. Utdeling av Holmboeprisen, Oslo Katedr.sk. 23. Abelprisutdeling, Universitetets Aula, Oslo 24. Abelforelesningene, Universitetet i Oslo Abelsymposiet, Mathematics and Computation, \u00c5lesund SUPREMA Workshop, Universitetet i Oslo August: Forskerkurs, Nordfjordeid Masterclass, Oslo ICM 2006, Spania September: DAG-workshop, Oslo KUL-konferanse, HiA Etterutdanningskonferanse for l\u00e6rere som underviser matematikk i l\u00e6rerutdanningen, D\u00f8mmesmoen, HiA 2007 Januar: -. Ski og Matematikk August: Abelsymposiet, Oslo 2009 Juni: Den Nordiske Matematikerkonferansen, Oslo ANNONSERING AV \u00c5RETS ABELPRISVIN- NER, 23. mars 2006 Offentliggj\u00f8ringen av \u00e5rets Abelprisvinner skjer i Det Norske Videnskaps-Akademis lokaler i Oslo, torsdag 23. mars 2006, kl presis. Prisen deles ut under en seremoni i Universitetets Aula i Oslo, 23. mai. kl MATHEMATICAL FINANCE FOR ELECTRICITY AND RELATED MARKETS, 29. mars 2006 En workshop i regi av CMA, Oslo. For mer informasjon, se: no/conferences/2006/energy\\_markets.html ALGEBRAIC CYCLES AND K-THEORY, mai 2006 SUPREMA, Strategisk Universitetsprogram i Ren Matematikk ved UiO, arrangerer en forelesningsrekke over emnet Algebraic Cycles and K-theory. Foreleser er Andreas Rosenschon (SUNY at Buffalo). Det er planlagt m\u00f8ter den 4. mai og 11. mai. En n\u00e6rmere beskrivelse av innholdet i forelesningene finnes p\u00e5 siden Med tanke p\u00e5 plasshensyn bes interesserte kontakte ELLIPTISK KOHOMOLOGI OG DERIVERT/HOMOTOPISK ALGE- BRAISK GEOMETRI, august-september 2006 Kalender-redaksjonen er interessert i informasjon om alle arrangementer i Norge, samt arrangementer i utlandet av allmenn interesse. Suprema i Oslo organiserer en forelesningsrekke ved Jacob Lurie (Harvard) om elliptisk kohomologi og derivert/homotopisk algebraisk geometri, i august og september Kurset avsluttes med en konferanse. Se suprema/lurie.html for n\u00e6rmere opplysninger. Vennligst skriv til dersom du planlegger \u00e5 delta p\u00e5 forelesningene.\n\n\n\n17 INFORMASJON OM KUL KONFE- RANSE, september 2006 Dette er en konferanse med utgangspunkt i KUL prosjektene vi arbeider med ved H\u00f8gskolen i Agder. Prosjektene er LCM L\u00e6ringsfellesskap i matematikk (Learning Communities in Mathematics) og IKTML IKT og l\u00e6ring i matematikk, begge st\u00f8ttet av KUL programmet i Niorges Forskningsr\u00e5d. Konferansen er aktuell for l\u00e6rere i grunnskole, videreg\u00e5ende skole og l\u00e6rerutdanning. Vi tror ogs\u00e5 den er av interesse for skoleledere og forskere som arbeider med matematikkdidaktikk.. P\u00e5 konferansen \u00f8nsker vi \u00e5 presentere resultater og erfaringer fra arbeidet i KUL prosjektene: skolene f\u00e5r presentere noe av sine erfaringer fra klassene, og vi vil presentere resultater fra utviklings- og forskningsarbeidet s\u00e5 langt det mulig p\u00e5 dette tidspunkt. Vi planlegger konferansen over 3 dager for ca personer og en dag (onsdagen) der vi inviterer bredere og ansl\u00e5r et deltakerantall til ca 250. Vi tar sikte p\u00e5 \u00e5 arrangere konferansen p\u00e5 H\u00f8gskolen i Agder, Kristiansand, eller eventuelt et konferansehotell i n\u00e6rheten. Tidspunkt for konferansen er september ETTERUTDANNINGSKONFERANSE FOR MATEMATIKKL\u00c6RERUTDAN- NERE, september 2006 HiA vil ta opp igjen tradisjonen med en \u00e5rlige etterutdanningskonferanse for matematikkl\u00e6rerutdannere. Konferansen vil bli holdt p\u00e5 D\u00f8mmesmoen ved Grimstad fra 18. til 20. september, arrangert av HiA og HiT i fellesskap. To av hovedtemaene for konferansen vil v\u00e6re begynneroppl\u00e6ring og matematikkvansker. NOTISER ABELSTIPEND - EKSTRAUTLYSNING FOR 2006 Styret for Niels Henrik Abels minnefond har gitt Norsk Matematisk Forening i oppgave \u00e5 forest\u00e5 utdeling av \u00e5rlige Abelstipend til studenter som er opptatt i masterprogram i matematiske fag ved norske l\u00e6resteder. Abelstipendene har som form\u00e5l \u00e5 stimulere lovende studenter til videre studier og forskning i matematiske fag. Se for informasjon og retningslinjer for s\u00f8knader. I tillegg til disse kravene har en f\u00f8lgende krav (manglende oppdatering av hjemmesiden): Som faglig minstekrav for tildeling av Abelstipend kreves normalt 80 studiepoeng i matematiske fag. S\u00f8knadsfristen er 1. april Send s\u00f8knaden til Norsk Matematisk Forening, Institutt for matematiske fag, NTNU, 7491 Trondheim, og/eller gjerne elektronisk til Merk eventuell konvolutt med Abelstipend. RESULTATER, ABELKONKURRAN- SEN, 9. mars J\u00f8rgen Vold Rennemo, 1. kl., Lilleh Aslanbek Sjamsutdinov, 3. kl., Atlanten Atle Rygg \u00c5rdal, 3. kl., Firda Vidar Klungre, 2. kl., Firda Knut Rand, 3. kl., Oslo Katedralskole Espen Arild Jenssen, 2. kl., Tr.heim K.sk 16 En av oppgavene: Hver rute i en n x n-tabell er malt svart eller hvit. De fire rutene der to rader m\u00f8ter to kolonner kalles en kvartett hvis de fire rutene har samme farge. a) Hva er det st\u00f8rste mulige antall svarte ruter i en 4 x 4-tabell uten kvartetter? b) G\u00e5r det an \u00e5 male en 5 x 5-tabell slik at den ikke har noen kvartetter? Resten av oppgavene (med l\u00f8sning) ligger p\u00e5 Abelkonkurransens hjemmeside,\n\n\n\n18 NOTISER NORSK MATEMATIKKR\u00c5DS FOR- KUNNSKAPSUNDERS\u00d8KELSE, H\u00d8STEN 2005 Utdrag av konklusjonskapitlet \u00c5rets unders\u00f8kelse viser at mange studenter starter p\u00e5 matematikkrevende studier uten \u00e5 beherske grunnskolens matematikkpensum. Studentenes niv\u00e5 innen grunnleggende matematisk kunnskap ved inngangen til h\u00f8yskole- og universitetskurser i matematikk m\u00e5 derfor sies \u00e5 v\u00e6re langt fra tilfredsstillende. Det ses flere bekymringsfulle aspekter ved testresultatene i 2005: - Det konstateres n\u00e5 generelt lavt niv\u00e5 innen grunnleggende matematisk kunnskap for alle utdanningsveiene som unders\u00f8kes. - Det lave niv\u00e5et for matematikkunnskap hos begynnerstudentene er fremdeles i gjennomsnitt synkende. Fra 49,1 % i 2003 til 48,5 % i Noen studieveier g\u00e5r litt frem, andre noe tilbake. Sivilingeni\u00f8rer og ingeni\u00f8rer g\u00e5r mest tilbake og datastudiet og teorikursene ved universitetene mest frem. L\u00e6rerutdanningen viser uforandret niv\u00e5. - Det observeres ytterligere tilbakegang innen emnet tall og tallregning for de fleste utdanningsveiene. Unntak er datastudiet og det mest teoretiske kurset ved v\u00e5re universiteter. For flere av utdanningsveiene har vi n\u00e5 et foruroligende lavt niv\u00e5 innen tall og tallregning. - Resultatene kan tyde p\u00e5 at hyppig bruk av kalkulator kan ha negativ innvirkning b\u00e5de p\u00e5 ferdigheter og begrepsforst\u00e5else. De som sk\u00e5rer best er de som sier at de bruker kalkulator relativt lite. Dette ser ut til \u00e5 gjelde for alle utdanningsveier. - Kvinner som sier at matematikk er et av de fagene de har likt minst p\u00e5 skolen sk\u00e5rer foruroligende lavt. Her er gjennomsnitt sk\u00e5r bare 26,8 %. - Kvinner sk\u00e5rer betydelig lavere enn menn uansett hvilke parametere en betrakter. Forskjellen over tid har v\u00e6rt noks\u00e5 stabil, men den viser n\u00e5 en \u00f8kende tendens for flere av de matematiske emnene. - Blant de ulike utdanningsveiene er det l\u00e6rerstudentene som i st\u00f8rst grad gir uttrykk for at matematikk er vanskelig. De mener ogs\u00e5 i liten grad at matematikk er n\u00f8dvendig kunnskap for deres studier, og at matematikk er blant de skolefagene de har likt minst. Det blir viktig at disse holdningene overvinnes i l\u00f8pet av studiet hvis de skal fungere godt som matematikkl\u00e6rere. H\u00f8stunders\u00f8kelsen i 2005 viser fire klart positive trender: - Ved universitetskursene, s\u00e6rlig de mest teoretiske, for datastudiene ved h\u00f8gskolene samt for brukerkurset ved UMB ses en viss forbedring innen grunnleggende kunnskap for begynnerstudentene, selv om niv\u00e5et fortsatt ikke er tilfredsstillende. - Niv\u00e5et ved l\u00e6rerutdanningene og \u00f8konomiutdanningene ved h\u00f8gskolene ser ikke lenger ut til \u00e5 synke. Den synkende trenden ser ut til \u00e5 v\u00e6re snudd for disse utdanningsveiene, men niv\u00e5et er foruroligende lavt. - Betraktes enkeltoppgaver, tyder resultatet p\u00e5 at emnet algebra er litt styrket, ikke minst hos l\u00e6rerstudenter. - Innen emnet algebra viser kvinner den st\u00f8rste fremgangen. Forskjellen mellom menn og kvinner i 2005 er her mindre enn i Dette ses ikke for noen av de andre matematiske emnene. P\u00e5 to oppgaver i algebra sk\u00e5rer kvinner bedre enn menn. Dette observeres for tredje gang. Oppgavene har med praktisk og logisk tenkning \u00e5 gj\u00f8re i tillegg til at de er algebraiske. Les hele rapporten p\u00e5 RapportH2005.pdf OM EN MATEMATIKKTEST VED \u00d8KO- NOMISK INSTITUTT, UiO Knut Syds\u00e6ther Jeg har i noen \u00e5r gitt samme test i element\u00e6re algebra til studentene i v\u00e5rt mest element\u00e6re matematikkurs. 191 studenter tok testen i januar i \u00e5r. Resultatene er uhyre deprimerende og relativt stabile, men oppfinnsomheten \u00f8ker i alle fall n\u00e5r det gjelder \u00e5 utp\u00f8nske stadig nye gale svar. Ett av fem problemer var \u00e5 regne ut (a+2b) 2. Her var det 83 gale svar, hvorav 30 forskjellige\\! Dette er ny rekord. (Blant de gale svarene var naturligvis a 2 +4b 2 og a mest popul\u00e6re, mens noen av de mer uforst\u00e5elige var: a 2 b 4, 4ab, 4ab 2, 4+4b 2.) Av dem med 3 \u00e5r matematikk fra videreg\u00e5ende (44%) hadde 29% feil svar, mens det gjaldt 67% av dem med bare 1 \u00e5r matematikk. N\u00e5r det gjelder (a+b)(a-b) var det denne gangen 47 gale svar, hvorav 22 var forskjellige. Noen vil se det som positivt at dagens ungdom viser oppfinnsomhet. Jeg ser gjerne at den tar andre former.\n\n\n\n19 NOTISER Vi setter hvert \u00e5r tr\u00f8stig i gang med intensivkurs i element\u00e6r algebra, tildels fra ungdomsskolens pensum, for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 minske forvirringen. Men en m\u00e5 stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det en oppgave for et universitet \u00e5 oppklare s\u00e5 fundamentale misforst\u00e5elser som denne testen avsl\u00f8rer? UTDRAG AV SENTRALBANKSJEF SVEIN GJEDREMS \u00c5RSTALE, 16. februar Men, mer grunnleggende henger evnen til vekst og omstilling n\u00f8ye sammen med kunnskap. Europeiske unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at viten om naturvitenskap og teknologi er god i den voksne befolkningen. Unders\u00f8kelser blant skoleelever og studenter gir ikke et like positivt bilde. En rapport fra Norsk Matematikkr\u00e5d viser at kunnskaper i matematikk hos nye studenter ved universiteter og h\u00f8gskoler har g\u00e5tt sterkt tilbake de senere \u00e5rene. Ogs\u00e5 de faglig mest dyktige studentene sk\u00e5rer mye lavere enn f\u00f8r norge tar en \u00f8konomisk risiko n\u00e5r vi lar kompetanseniv\u00e5et forvitre slik. ABELMYNTEN: HVEM FINNER FINN\u00d8Y? Nils Voje Johansen Norsk Matematisk Forening har utkastet til Abelmynten fra 2002 som grafisk element p\u00e5 hjemmesiden til Infomat, men vet medlemmene at utkastet ikke er identisk med hvordan mynten ser ut? P\u00e5 mynten er det nemlig lagt inn en hemmelig hilsen til Abels f\u00f8dested Finn\u00f8y\\! P\u00e5 venstre halvdel av reversen ser vi lemniskaten gitt ved likningen z= cos(2f). Det er en av ytterst f\u00e5 matematiske illustrasjonen som finnes i Abels publikasjoner. Under sitt opphold i Paris i 1826 oppdaget Abel hvordan man ved passer og linjal kan dele buen AMBN i like store deler. Oppgl\u00f8dd skrev han hjem til sin venn og tidligere matematikkl\u00e6rer Bernt Michael Holmboe: Du skal see hvor det er p\u00e6nt. Jeg har fundet at man kan deele ved Hj\u00e6lp af Lineal og Passer Lemniskaten i 2 n + 1 Dele naar dette Tal er et Primtal. Lemniskaten til venstre er tatt fra en av Abels klad- deb\u00f8ker, men M-en har blitt litt forskj\u00f8vet for ikke \u00e5 interferere med den vertikale linjen p\u00e5 mynten. Den h\u00f8yre halvdelen av reversen inneholder ikke noe gjenkjennbar matematikk, den er tatt med kun som et grafisk element. Den vertikale raden av flekker midt p\u00e5 mynten er blekkflekker i kladdeboken til Abel. En av flekkene er imidlertid ikke identisk med den originale blekkflekken. Bak endringen skjuler det seg en liten historie. Etter at pregkomiteen til Norges Bank (hvor jeg for anledningen var assosiert medlem) var ferdig med sitt arbeid med mynten fikk sentralbanksjef Svein Gjedrem se utkastet og kom med en sp\u00f8kefull kommentar om at Abels f\u00f8dested, Finn\u00f8y, ikke var med p\u00e5 mynten. Ingrid Austlid Rise, som var formgiveren bak mynten, syntes det var en kommentar det gikk an \u00e5 spinne videre p\u00e5. Hun tegnet derfor inn omrisset av Finn\u00f8y som den nest nederste blekkflekken. S\u00e5 n\u00e5r mynten ble forelagt Norges Banks hovedstyre hadde Finn\u00f8y dukket opp, en gest til Niels Henrik Abel som vi alts\u00e5 kan takke Svein Gjedrem for han er for\u00f8vrig ogs\u00e5 fra Finn\u00f8y\\! Finn frem mynten, kart og forst\u00f8rrelsesglass og unders\u00f8k selv. Den lille detaljen om Finn\u00f8y er imidlertid aldri nevnt i informasjon fra Norges Bank\\! P\u00c5 SOKKEL I FROLAND Bladet Forskning, Den verdenskjente norske matematikeren Niels Henrik Abel kan komme p\u00e5 sokkel ved Frolands Verk ved Arendal etter at fylkesutvalget har bevilget kroner til \u00e5 ferdigstille en statue. Modellen ble lagd av billedhuggeren Gustav Lerum i I 2002 ble det tatt initiativ til \u00e5 f\u00e5 statuen st\u00f8pt i bronse, men prosjektet ble ikke fullf\u00f8rt. Abel d\u00f8de i Froland i 1829\n\n\n\n\n25 ABELPRISEN 2006 LENNART CARLESON Lennart Axel Edvard Carleson ble f\u00f8dt 18. mars 1928 i Stockholm. Han studerte ved Universitetet i Uppsala hvor han tok sin doktorgrad i 1950, under veiledning av den store svenske matematikeren Arne Beurling. Bare 26 \u00e5r gammel ble han professor ved Universitetet i Stockholm, men vendte \u00e5ret etter tilbake til Uppsala og et professorat der. Han har siden holdt professorater b\u00e5de ved University of California, Los Angeles og ved Kungliga Tekniska H\u00f8gskolan i Stockholm. I perioden var han direkt\u00f8r ved Institut Mittag-Leffler p\u00e5 Djursholm, rett nord for Stockholm. G\u00f6sta Mittag-Leffler bygde dette storslagne huset p\u00e5 slutten av 1800-tallet som bolig, bibliotek og et sted hvor den kulturelle og akademiske eliten kunne samles. Etter Mittag-Lefflers d\u00f8d i 1927 var det noks\u00e5 stille under tr\u00e6rne i parken p\u00e5 Djursholm. Carleson s\u00e5 imidlertid hvilket potensial stedet hadde, s\u00f8rget for finansiering og la grunnlaget for det Institut Mittag- Leffler som det internasjonale matematikermilj\u00f8et kjenner i dag, et senter der forskere fra hele verden st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 henlegge sin forskning i kortere eller lengre perioder. Carleson var i 23 \u00e5r, fra redakt\u00f8r for Acta Mathematica, et meget tradisjonsrikt tidsskrift som har sin base nettopp p\u00e5 Institut Mittag-Leffler. I perioden var Carleson president i den internasjonale matematikk-unionen. Han var en p\u00e5driver for innlemmelse av Folkerepublikken Kina i unionen, et p\u00e5 den tiden storpolitisk anliggende. Tre ganger har Carleson v\u00e6rt invitert foredragsholder ved den internasjonale matematikk-konferansen, hvorav \u00e9n gang som plenumsforeleser. Dette betraktes innen det internasjonale matematikermilj\u00f8et som meget prestisjetungt. Carleson er honor\u00e6r doktor ved flere universiteter og han er innvalgt korresponderende medlem av en rekke Videnskaps-akademier, bl.a. Det Norske Videnskaps-akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han har mottatt en rekke utmerkelser for sitt arbeid, bl.a. Leroy P. Steele Prisen fra The American Mathematical Society i 1984, Wolf Prisen i 1992, Lomonosov Gullmedaljen fra det russiske vitenskapsakademiet i 2002, Sylvester-medaljen fra Royal Society i 2003 og alts\u00e5 Abelprisen som det forel\u00f8pige h\u00f8ydepunkt i NOEN KOMMENTARER TIL ABELKO- MIT\u00c8ENS VALG: Komiteen har nok en gang gjort et godt valg. Carleson er glimrende matematiker. Helge Holden, NTNU Viktig \u00e5 f\u00e5 en god blanding av forskjellige fagfelter, s\u00e5 jeg synes Carelson var et godt valg. Helmer Aslaksen, Nat. Univ, Singapore Juryen har igjen funnet en sv\u00e6rt verdig vinner. \u00d8ystein Djupedal, Kunnskapsminister Det var et d\u00e5rlig valg. Synd at de skal velge gamle gubber, som dessuten har f\u00e5tt alle priser tidligere. Fortsetter Abelprisen slik kommer den til \u00e5 selvd\u00f8. Dan Laksov, KTH\n\n26 ABELPRISEN 2006 HENTET FRA ABELPRISENS NETTSIDER: Komit\u00e9ens sammenfattende begrunnelse er: for hans dype og grunnleggende bidrag innenfor harmonisk analyse og til teorien for glatte dynamiske systemer. Litt (sv\u00e6rt) forenklet kan man dele matematikere inn i to kategorier, teoribyggere og probleml\u00f8sere. De fleste har litt av begge deler i seg, men noen er mer typiske enn andre. Carleson passer godt inn i kategorien probleml\u00f8ser. Han er kjent for \u00e5 ha tatt tak i gamle, vanskelige problemer som han s\u00e5 har klart \u00e5 l\u00f8se, til dels ved hjelp av uhyre kompliserte metoder. Komit\u00e9en forklarer dette i sin begrunnelse p\u00e5 en litt poetisk m\u00e5te: Carleson er alltid langt foran de store massene. Han er kun interessert i de vanskeligste og dypeste problemene. I det \u00f8yeblikket problemet er l\u00f8st lar han alle andre f\u00e5 invadere det kongeriket han har oppdaget. Selv reiser han videre til enda villere og fjernere land i det vitenskapelige univers. Komit\u00e9en trekker fram tre spesielle problemer som Carleson har l\u00f8st, hvorav ett stilles noe foran de andre. Det er et problem innen feltet harmonisk analyse, formulert av franskmannen Jean Baptiste Joseph Fourier i Det dreier seg om muligheten av \u00e5 beskrive vilk\u00e5rlige funksjoner ved hjelp av pene b\u00f8lgefunksjoner. Fourier var ofte litt omtrentlig og upresis i sine formuleringer og det var den russiske matematikeren Lusin som p\u00e5 1920-tallet presiserte problemet. Han skrev i et arbeid fra 1913 at han regnet med at resultatet var sant, uten at han kunne bevise sin p\u00e5stand. Problemet fikk derfor navnet Lusins formodning. P\u00e5 tross av iherdige fors\u00f8k var det ingen som klarte \u00e5 bevise formodningen f\u00f8r Carleson i 1966 br\u00f8t gjennom og omgjorde Lusins formodning til Carlesons teorem om konvergens nesten overalt av Fourier-rekker til kvadratisk integrerbare funksjoner. De to andre problemene komit\u00e9en vektlegger i sin begrunnelse er Corona-problemet og et problem innen dynamiske systemer knyttet til H\u00e9non-avbildningen. Corona-problemet er et rent matematisk problem som tar for seg funksjoner definert p\u00e5 en sirkelskive. I hvilken grad kan man si hva som skjer med disse funksjonene p\u00e5 kanten av sirkelskiven, n\u00e5r man vet hva som skjer p\u00e5 det indre omr\u00e5det? Navnet Corona-problemet henspeiler p\u00e5 den lysende ringen man ser rundt den form\u00f8rkede solskiven under en total solform\u00f8rkelse. Carlesons resultat har ingen ting med astronomi \u00e5 gj\u00f8re, her er det snakk om at matematikere (i dette tilfelle japaneren Kakutani i begynnelsen av 1940-tallet) har navngitt et problem etter en assosiasjon til et mer allment kjent fenomen. H\u00e9non-avbildningen er oppkalt etter astronomen Michel H\u00e9non og refererer til et arbeid fra B\u00e5de innen astronomi og meteorologi har det vist seg hensiktsmessig \u00e5 beskrive fenomener ved et matematisk modellapparat som kalles dynamiske systemer. Et vanskelig problem innenfor denne teorien er \u00e5 fastsl\u00e5 hvorvidt et system har en s\u00e5kalt strange attractor, eller p\u00e5 norsk en kaotisk attraktor. H\u00e9non-avbildningen beskriver en m\u00e5te \u00e5 hoppe fra punkt til punkt i planet. N\u00e5r vi starter i et punkt kan flere ting skje. Vi kan hoppe mer og mer i retning av ett bestemt punkt, vi kan havne i en bane hvor vi hopper rundt og rundt mellom et endelig antall punkter eller vi kan forsvinne ut i det uendelig fjerne. Men det er ogs\u00e5 mulig at vi under H\u00e9non-avbildningen havner i et omr\u00e5de hvor vi ikke kommer ut igjen, men at vi innenfor omr\u00e5det opplever en tilsynelatende kaotisk oppf\u00f8rsel, vi hopper hit og dit og fram og tilbake, uten annen regelmessighet enn at vi faktisk holder oss innenfor omr\u00e5det. Et slikt omr\u00e5de kalles en kaotisk attraktor, attraktor fordi hoppene har en tendens til \u00e5 havne innenfor, kaotisk fordi avbildningen oppviser en kaotisk oppf\u00f8rsel n\u00e5r vi har kommet inn. En datamaskin kan lett gj\u00f8re de (tusenvis av) beregninger som trengs for \u00e5 visualisere problemstillingen, men maskinen kan aldri gi et formelt og teoretisk bevis\n\n27 ABELPRISEN 2006 Et bilde av den kaotiske attraktoren til Henon-avbildningen. Kurven er glatt i en retning og fraktal i den andre. Avbildningen er gitt ved x t+1 =1-ax t2 +y t y t+1 =bx t for eksistensen. Carleson viste i 1991, sammen med sin landsmann Benedicks, at H\u00e9non-avbildningen har en kaotisk attraktor. Dette var faktisk det f\u00f8rste beviset som ble gitt for eksistens av en kaotisk attraktor. Da Carleson p\u00e5 80-tallet begynte \u00e5 interessere seg for dynamiske systemer, var dette for han et nytt forskningsfelt. At en matematiker p\u00e5 n\u00e6rmere 60 \u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten kaster seg over noe helt nytt er i seg selv noe uvanlig, men at han i l\u00f8pet av ikke alt for lang tid l\u00f8ser et av de st\u00f8rste problemene kan vel bare karakteriseres som oppsiktsvekkende. Det styrker ikke akkurat myten om at matematikk er a young man s game\\! Komit\u00e9en trekker i sin begrunnelse ogs\u00e5 inn Carlesons fagpolitiske arbeid, selv om dette ikke er noen hoved\u00e5rsak til at han f\u00e5r Abelprisen. Carleson har gjennom hele sitt virke som matematiker vist stor interesse for matematikkens rolle i samfunnet. Han har engasjert seg i debatten om matematikk i skolen og i likhet med sine kolleger i andre land gitt uttrykk for bekymring over fallende regneferdigheter. Som president i den internasjonale matematikkforeningen (IMU) i perioden var han en meget aktiv p\u00e5driver i arbeidet med \u00e5 integrere Folkerepublikken Kina i det internasjonale matematikersamfunnet. Og hjemme i Sverige bygget han p\u00e5 70-tallet opp Mittag-Leffler-in- stituttet til et av verdens mest attraktive matematikklaboratorier, sentre der matematikere fra hele verden kan komme sammen og i en tilbaketrukket atmosf\u00e6re jobbe med aktuelle problemstillinger. Komit\u00e9en konkluderer sin begrunnelse med Carlesons brede interesse og hans betydningsfulle rolle b\u00e5de som fagmann og som fagpolitiker: Lennart Carleson er en framragende vitenskapsmann med bred visjon for matematikk og for matematikkens rolle i verdenssamfunnet. Institut Mittag-Leffler ble grunnlagt i 1916 av G\u00f6sta Mittag-Leffler og hans kone Signe, f\u00f8dt Lindfors. Driften av instituttet ble overtatt av Det Konglige Svenske Vitenskaps-Akademiet i Instituttet ligger idyllisk plassert p\u00e5 Djursholm, rett nord for Stockholm.\n\n28 ABELPRISEN 2006 VINNERE AV ABELPRISEN: 2003: Jean-Pierre Serre,Coll\u00e8ge de France, Paris, Frankrike, for \u00e5 spille en viktig rolle i \u00e5 gi mange deler av matematikken en moderne form, blant annet topologi, algebraisk geometri og tallteori. 2004: Sir Michael Francis Atiyah, University of Edinburgh og Isadore M. Singer, Massachusetts Institute of Technology for \u00e5 ha oppdaget og bevist indeksteoremet, som knytter topologi, geometri og analyse til hverandre, og den fremtredende rolle de har hatt n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge nye broer mellom matematikk og teoretisk fysikk. 2005: Peter D. Lax, Courant Institute of Mathematical Sciences, New York University for hans banebrytende bidrag til teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til \u00e5 beregne l\u00f8sningene for slike ligninger. 2006: Lennart Carleson, ved Kungliga Tekniska H\u00f6gskolan i Sverige, for hans dyptg\u00e5ende og nyskapende bidrag til harmonisk analyse og teorien om kontinuerlige dynamiske systemer.\n\n30 SUMMER SCHOOL Algebraic statistics, tropical geometry and computational biology June 2006 Sophus Lie Conference Center, Nordfjordeid, Norway Lecturers: Lior Pachter (Berkeley), Bernd Sturmfels (Berkeley), Seth Sullivant (Harvard) Organizing committee: S. A. Str\u00f8mme (Bergen), K. Ranestad (Oslo), A. Rudakov, Sverre Smal\u00f8e (Trondheim) Sponsors: University of Bergen, University of Oslo, NTNU, University of Troms\u00f8 Program: There will be the following three lecture series besides extensive problem sessions. 1. Computational biology (Lior Pachter): Computational biology is a new discipline whose domain is the quantitative analysis of biological data, the elucidation of biological principles, and the engineering of biological systems. The central themes of computational biology have been shaped by radical breakthroughs in biotechnology, which have enabled high throughput gathering of data about DNA, RNA, and protein in cells and systems. Our lectures will focus on DNA, and we will explain the relevance of algebraic statistical models to genome sequence analysis. 2. Algebraic statistics (Seth Sullivant): Algebraic statistics advocates the use of algebraic geometry, commutative algebra, and geometric combinatorics as tools for making statistical inferences. The starting point for this connection is the observation that most statistical models for discrete random variables are, in fact, algebraic varieties. While some of the varieties that appear are classical varieties (like Segre varieties and toric varieties), most are new, and there are many challenging open problems about the algebraic structure of these varieties. These lectures will provide an introduction to algebraic statistics, emphasizing the interesting algebraic questions that arise, as well as describing the statistical consequences of the algebraic analysis. 3. Tropical geometry (Bernd Sturmfels): Tropical geometry is algebraic geometry over the tropical semiring, where the sum of two numbers is their minimum and their product is their sum. This turns algebraic varieties into piecewise-linear spaces with lots of beautiful combinatorial structure. These lectures give an introduction to tropical geometry, with an emphasis on computational aspects and applications to statistical inference and biological sequence analysis. Location: The school will be held at Sophus Lie Conference Center in Nordfjordeid. Nordfjordeid, the birthplace of Sophus Lie, is a small town in the fjords of the west coast of Norway, halfway between Bergen and Trondheim. The Conference Center is located at Fjordane Folkeh\u00f8gskule, situated just above Nordfjordeid, where the valley meets the fjord. Local guides will advice the participants on hikes in the nearby mountains. Arrival: Friday evening 16. or Saturday morning 17. June Departure:Wednesday evening 21. or Thursday morning 22. June. Registration fee: 200 NOK. The registration fee is payable at arrival (no credit cards). Accomodation: The participants will be accommodated at the Sophus Lie Conference Center in single and doublerooms. The center has nine pavilions, each pavilion has 4 double rooms and 2 single rooms and one shared bathroom. The cost for room and full board (three meals) pr person/night in a double room is NOK 400, for single room this cost is NOK 450. Registration deadline is May 1st 2006 For registration and further information please contact R. Pettersen, Dep. of Math., Boks 1053 Blindern, N-0316 Oslo, Norway. ( ragnarep at math.uio.no)\n\n35 NOTISER \u00c5RETS HOLMBOEPRIS TIL GRETE NORMANN TOFTEBERG, KIRKEBYGDEN SKOLE EKREHAGEN SKOLE, TROMS\u00d8, VANT KAPPABELFINALEN Vinnerlaget besto av Eivind Dunseth, Eivind Schneider, Ingrid Henriksen og Iselin Winther. Her sammen med sin l\u00e6rer Miriam Wikan foran Abel-monumentet ved Froland Verk. DATAFORENINGENS PRIS FOR BES- TE NETTSTED TILDELT MATEMA- TIKK.ORG Juryens begrunnelse: Vinneren er blitt et stort inspirasjonssenter for faget. \u00d8nsker du \u00e5 bli smartere, tenke kritisk, og forst\u00e5 hvordan og hvorfor ting henger sammen, argumentere effektivt og overbevisende, da er dette stedet for deg. Dette er et verkt\u00f8y som vekker nysgjerrighet og interesse. Det er et levende nettsted som levendegj\u00f8r faget. Det er gratis og \u00e5pent for alle. Dets styrke er den store variasjonen i tiln\u00e6rmingen til faget og b\u00e6rer preg av solid forankring. Hovedm\u00e5lgruppene er elever, l\u00e6rere og foresatte. Hver av disse tilgodesees med egne tilrettlagte strukturer. Innholdet f\u00f8lger anbefalte standarder utarbeidet av Estandard.no, noe som gj\u00f8r nettstedet til et eksempel til etterf\u00f8lgelse. Faget er egnet til \u00e5 skj\u00e6re gjennom problemstillinger. Vil du ha en skarp kniv i din mentale verkt\u00f8ykasse, da er nettstedet matematikk.org det rette valget. Grete Normann Tofteberg, matematikkl\u00e6rer ved Kirkebygden barne- og ungdomsskole i V\u00e5ler i \u00d8stfold er tildelt \u00e5rets Holmboepris. Fra komit\u00e9ens begrunnelse sakser vi: Grete Normann Tofteberg har vist stort e n g a s j e m e n t for matematikkfaget i sine klasser ved Kirkebygden barne- og ung d o m s s k o l e. Flere ganger har elevene hennes deltatt i KappAbelkonkurransen. I 2003 f\u00f8rte hun dem helt til topps. I sin undervisning klarer hun \u00e5 vise til anvendelser av matematikken. Hun klarer \u00e5 smitte kollegaer og l\u00e6rere fra andre skoler med sitt enorme fagengasjement. Hun har ogs\u00e5 en rekke verv i matematikkl\u00e6rerforeningen LAMIS og arbeider for nasjonalt senter for matematikk i oppl\u00e6ringen. 22. mai f\u00e5r Grete Normann Tofteberg Holmboeprisen. Prisen overrekkes av \u00e5rets Abelprisvinner Lennart Carleson under et arrangement p\u00e5 Oslo katedralskole der ogs\u00e5 KappAbel-vinnerne fra Ekrehagen skole i Troms\u00f8 deltar. Holmboeprisen ble opprettet av Norsk matematikkr\u00e5d i Vi \u00f8nsker p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8fte fram gode matematikkl\u00e6rere som forbilder for alle som arbeider med undervisning, sier leder Per Manne. Prisen har f\u00e5tt sitt navn etter Bernt Michael Holmboe, matematikkl\u00e6reren som oppdaget Niels Henrik Abels unike matematiske talent. Holmboeprisen finansieres av Abelfondet. Prisbel\u00f8pet p\u00e5 kroner deles mellom prisvinner og skolen hun kommer fra.\n\n37 NYTT FRA INSTITUTTENE Nye doktorgrader Sivilingeni\u00f8r Bjarte H\u00e6gland disputerte 2. juni. Avhandlingens tittel er Computational Methods for Handling Incompressible Fluid Flows Involving Internal Density Interfaces and Boundary Layers. Mats Molberg disputerte 9. juni, og avhandlingens tittel er \u00c8tale equivalence relations and free group actions on zero-dimensional spaces. Geir Arne Hjelle disputerte 12. juni. Avhandlingen b\u00e6rer tittelen Approximations by Interpolating Blaschke products. Priser til matematikkstudenter Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk feiret 2. juni studentene som er ferdige med sin mastergrad dette semesteret. Det ble bl.a. delt ut to priser. Hanna og John Olav Stubbans pris, som har som form\u00e5l \u00e5 bel\u00f8nne lovende unge matematikere, gikk til Svein Arne Eggeb\u00f8 Valvik for hans hovedoppgave med tittelen KMS states on certain crossed products. Prisen for beste eksamensresultat p\u00e5 det to\u00e5rige masterstudiet i matematikk gikk til meksikanske Marco Tepetla. Han har bare A-er i sin mastergrad, og diplomarbeidet b\u00e6rer tittelen Dynkin diagrams and Coxeter functors. Nye doktorgrader Sanjay Kumar Khattri disputerte fredag 2. juni 2006 for PhD graden med avhandlingen: Numerical Tools for Multicomponent, Multiphase, Reactive Processes: Flow of CO 2 in Porous Media. Onsdag 28.6 kl The Platonic Solids, their history, and how the McKay correspondence started. EU-nettverk til MI: Alexander Vasiliev er leder for en nettverkss\u00f8knad Harmonic And Complex Analysis And Its Applications til European Science Foundation (ESF). Dette er et stort nettverk, med 53 forskere fordelt p\u00e5 30 noder i 10 land. Gode nyheter: s\u00f8knaden har g\u00e5tt inn\\! Budsjettet foreligger ikke enn\u00e5, men nettverket er over fire \u00e5r med antatt start tidlig 2007 Nye doktorgrader: \u00d8yvind Kristiansen forsvarte den 9. juni 2006 sin avhandling for graden Ph.d. Tittel p\u00e5 avhandlingen var: Simulations of nonlinear wave-wave and wave-body interactions. MER INFORMASJON\\! INFOMAT-redaksjonen vil gjerne ha informasjon om hva som skjer rundt omkring p\u00e5 instituttene. Det som har allmenn interesse er: Nye stillinger, nyansettelser, gjester, avlagte doktorgrader og mastereksamener, undervisningsstatistikk og andre, mer kuri\u00f8se nyheter. Send gjerne lenker til ting av interesse. N\u00e5 er det ikke bare slike faktaopplysninger vi er ute etter. Artikler om matematikk, fagpolitikk eller andre emner som kan interessere v\u00e5r store leserskare blir tatt i mot med \u00e5pne armer. Det er for eksempel lov \u00e5 bruke sommerukene til \u00e5 skrive noe og sende det inn til august-nummeret. Gjester John McKay vil bes\u00f8ke instituttet juni og holder to 60-minutters forelesninger: Tirsdag 27.6 kl , auditorium pi: = A monstrous tale (gives general background to the problem of understanding what is going on with monstrous moonshine)\n\n38 ARRANGEMENTER/KUNNGJ\u00d8RINGER Matematisk kalender 2006 Juni: Forskerkurs, Nordfjordeid August: Forskerkurs, CMA, Oslo ICM 2006, Spania September: DAG-workshop, Oslo KUL-konferanse, HiA Etterutdanningskonferanse for l\u00e6rere som underviser matematikk i l\u00e6rerutdanningen, D\u00f8mmesmoen, HiA 2007 Januar: -. Ski og Matematikk August: Abelsymposiet, Oslo 2009 Juni: Den Nordiske Matematikerkonferansen, Oslo FORSKERKURS, CMA, august 2006 School in Computational Quantum Mechanics august p\u00e5 CMA. M\u00e5lgruppe er Master og PhDstudenter. Webside: conferences/2006/school\\_comp\\_qm DEN INTERNASJONA- LE MATEMATIKER- KONGRESSEN august 2006 Den internasjonale kongressen for matematikere holdes hvert fjerde \u00e5r. I \u00e5r foreg\u00e5r det hele i Madrid med et omfattende program, bl.a. utdeling av Fields-medaljen den 22. august. ELLIPTISK KOHOMOLOGI OG DERIVERT/HOMOTOPISK ALGE- BRAISK GEOMETRI, august-september 2006 Suprema i Oslo organiserer en forelesningsrekke ved Jacob Lurie (Harvard) om elliptisk kohomologi og derivert/homotopisk algebraisk geometri, i august og september Kurset avsluttes med en konferanse. Se suprema/lurie.html for n\u00e6rmere opplysninger, eller egen annonse p\u00e5 neste side. KUL KONFERANSE, september 2006 Dette er en konferanse med utgangspunkt i KUL prosjektene vi arbeider med ved H\u00f8gskolen i Agder. Prosjektene er LCM L\u00e6ringsfellesskap i matematikk (Learning Communities in Mathematics) og IKTML IKT og l\u00e6ring i matematikk, begge st\u00f8ttet av KUL programmet i Norges Forskningsr\u00e5d. Konferansen er aktuell for l\u00e6rere i grunnskole, videreg\u00e5ende skole og l\u00e6rerutdanning. Vi tror ogs\u00e5 den er av interesse for skoleledere og forskere som arbeider med matematikkdidaktikk.. ETTERUTDANNINGSKONFERANSE FOR MATEMATIKKL\u00c6RERUTDAN- NERE, september 2006 HiA vil ta opp igjen tradisjonen med en \u00e5rlige etterutdanningskonferanse for matematikkl\u00e6rerutdannere. Konferansen vil bli holdt p\u00e5 D\u00f8mmesmoen ved Grimstad fra 18. til 20. september, arrangert av HiA og HiT i fellesskap. To av hovedtemaene for konferansen vil v\u00e6re begynneroppl\u00e6ring og matematikkvansker.\n\n39 NOTISER TOPOLOGICAL ALGEBRAIC GEOMETRY WORKSHOP OSLO, September, 4.-8., 2006 The Strategic University Program in Pure Mathematics (Suprema) at the Department of Mathematics, University of Oslo, invites to a Workshop on Derived Algebraic Geometry, with about 15 lectures from ca. 10 a.m. Monday September 4th to ca. 1 p.m. Friday September 8th, 2006.This will be the conclusion of the Masterclass by Jacob Lurie, on Derived Algebraic Geometry and Elliptic Cohomology. The theme of the workshop will be more broadly defined, including the point of view on structured ring spectra as rings of functions on new geometries. Preliminary list of speakers: Jacob Lurie (Harvard), Andy Baker (Glasgow): Quasisymmetric functions and quasi-witt vectors, Clark Barwick (G\u00f6ttingen): Motives and their crystalline realization in brave new algebraic geometry. Jens Hornbostel (Regensburg): Beta elements and divided congruences, Andrey Lazarev (Bristol), Gerd Laures (Bochum): Chiral L-theory, Elke Markert (Bonn): Connective Euclidean field theories, Niko Naumann (Regensburg): The stack of formal groups in stable homotopy, Douglas C. Ravenel (Rochester): Spectra associated with Artin-Schreier curves, Birgit Richter (Hamburg): Exploiting a topological model of quasi-symmetric functions, Markus Spitzweck (G\u00f6ttingen): Statements and conjectures in derived Tannakian duality, Neil Strickland (Sheffield) Gabriele Vezzosi (Firenze): Homotopical algebraic geometry and (some) related open problems. The lectures will take place in seminar room B 1036, on the 10th floor of the N. H. Abel building. The Masterclass by Jacob Lurie are so far planned to consist of a 3-hour session on each of the following days: Friday August 18th, ca. 10:15-14:00 in B Friday August 25th, ca. 10:15-14:00 in B Friday September 1st, ca. 10:15-14:00 in B1036. Extra preparatory lectures and problem-solving groups are also planned. STOR INTERESSE FOR STUDIET I INDUSTRIELL MATEMATIKK VED NTNU Institutt for matematiske fag (IMF) samarbeider med Institutt for fysikk om et studieprogram for sivilingeni\u00f8rer i fysikk og matematikk, og i studiets tredje \u00e5r velger studentene en studieretning for videre spesialisering. En av disse er IMFs studieretning Industriell matematikk som de siste \u00e5rene har hatt \u00e5rskull p\u00e5 studenter. For kommende studie\u00e5r har 66 studenter meldt sin interesse, og ikke minst gledelig er det at det er mange jenter i s\u00f8knadsbunken.\n\n40 NOTISER NY STRATEGI FOR STYRKING AV REALFAGENE Kunnskapsminister \u00d8ystein Djupedal la denne m\u00e5neden fram Et felles l\u00f8ft for realfagene, en ny strategi for styrking av realfagene. \u00d8kt timetall for realfag i grunnskolen, leksehjelp og et tettere samarbeid med n\u00e6ringslivet er noen av tiltakene i strategien. Det aller viktigste i strategien er at vi f\u00e5r dyktige l\u00e6rere som kan inspirere og motivere elevene til realfag, sier statsr\u00e5den. Utfordringer knyttet til realfag i norsk skole og utdanning har v\u00e6rt synlige i lang tid. Det er s\u00e6rlig grunn til bekymring at problemet ser ut til \u00e5 v\u00e6re alvorligere i Norge enn i de fleste andre land. Vi ser sviktende rekruttering til studier i realfag og yrker som krever realfagskompetanse. V\u00e5r framtidige velstandsutvikling og framgang i det internasjonale samfunnet er avhengig av h\u00f8y kompetanse i realfag, understreker Djupedal. Tidligere innsats har i stor grad dreid seg om \u00e5 styrke selve utdanningssystemet. Men dette er ikke lenger tilstrekkelig. Et skikkelig l\u00f8ft for realfagene kan vi bare klare gjennom et tett og n\u00e6rt samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv i fellesskap, sier kunnskapsminister Djupedal. I planen tar regjeringen initiativ til \u00e5 opprette et toppforum som skal v\u00e6re en m\u00f8teplass mellom arbeidsliv, utdanningsinstitusjoner og departementet. Strategien peker videre p\u00e5 en rekke konkrete tiltak: Bedre samhandling mellom utdanning og n\u00e6ringsliv, etablering av studentprosjekt for leksehjelp, \u00f8kt timetall i matematikk og naturfag, kompetanseutvikling i realfag for l\u00e6rere og barnehageansatte I tillegg sier strategiplanen at antall doktorgrader og dermed ogs\u00e5 antall stipendiatstillinger skal \u00f8kes i \u00e5rene som kommer. MATTE ER ROTEN TIL FET L\u00d8NN OG JOBB (hentet fra Dagens N\u00e6ringsliv) Etter \u00e5r med laber interesse, skriker n\u00e6ringslivet etter folk med matematikk-kompetanse. Et norsk n\u00e6ringsliv p\u00e5 h\u00f8ygir ettersp\u00f8r matematikkompetanse som aldri f\u00f8r. Det gjelder ikke minst i oljebransjen, skriver Dagens N\u00e6ringsliv. N\u00e5 duger det nemlig ikke \u00e5 stikke et bor ned i sprekkeferdige reservoarer og fylle opp oljefatene. N\u00e5 som norske oljefelter begynner \u00e5 bli slunkne, m\u00e5 det tenkes og modelleres i tillegg arbeid som krever tung matematikkompetanse. St\u00f8rre og kraftigere datamaskiner gj\u00f8r nemlig at gode matematikkunnskaper kommer mer til sin rett enn noengang. Hvert oljefat i dag har et h\u00f8yere kompetanseinnhold enn f\u00f8r. Vi kan gj\u00f8re mye mer kompliserte analyser enn for ti \u00e5r siden, sier Hydros oljesjef og styreleder i Oljeindustriens landsforening Tore Torvund til DN.If\u00f8lge Norgessjef Jorun S\u00e6tre i Halliburton l\u00f8per hele bransjen etter matematikk-kyndige ingeni\u00f8rer om dagen, og de er vanskelige \u00e5 f\u00e5 tak i. Instituttleder Kristian Ranestad ved matematisk institutt p\u00e5 Universitetet i Oslo bekrefter imidlertid at det har skjedd et stemningsskifte. Det er bruk for alle v\u00e5re kandidater. Alle vil f\u00e5 kjempegode jobber, og g\u00e5r en langt mer innbringende fremtid i m\u00f8te l\u00f8nnsmessig enn sine forgjengere p\u00e5 1970-tallet, sier han til DN. Det amerikanske magasinet Business Week peker p\u00e5 nye trender for anvendelse av matematikk i n\u00e6ringsliv, forskning og helsevesen. Tallknusere som kan lage gode modeller for \u00e5 sette sammen mengden med informasjon vi omgir oss med, kan gi oss helt nye innsikter. Det vil bli laget matematiske modeller av oss som arbeidstakere, forbrukere, politiske velgere og pasienter - bare fantasien setter begrensninger, skriver DN. Det har aldri v\u00e6rt et bedre tidspunkt \u00e5 v\u00e6re matematiker, sier James R. Schatz som er leder for matematikkforskningen i det amerikanske sikkerhetsbyr\u00e5et National Security Agency.\n\n41 NOTISER Siden det er fotball-vm i disse dager tar vi med en liten notis vi fant p\u00e5 Internet, skrevet av Michael Hopkins. Med den \u00f8nsker vi alle v\u00e5re lesere en riktig god sommer. GOALS BEGET GOALS Score once and you re more likely to score again, say statisticians. Football-minded mathematicians have proved one of soccer s classic clich\u00e9s - the theory that once a team scores, the floodgates will open and they will romp to victory with a flurry of goals. Sometimes thought of as footballing myth, this goal fever can be seen in soccer results stretching back for decades, says mathematician Martin Weigel of Heriot-Watt University in Edinburgh, UK, who did the analysis with colleagues at the University of Leipzig in Germany, the nation hosting the World Cup. Weigel s team examined results in the German mens and womens premier football leagues, and from all previous World Cup tournaments. They discovered that high-scoring games happened more often than would be expected if teams final scores were randomly distributed. This suggests that teams do not simply score a number of goals proportional to their skill, but rather are spurred on to greater heights after they score. The researchers call the effect selfaffirmation. Each time a team scores, it generally increases the probability of scoring during the rest of the game, Weigel says. He and his colleagues designed a mathematical model in which a team s chances of scoring are multiplied for every goal, and found that it fitted the skewed distribution perfectly. The effect is more noticeable in lower-quality leagues than in the upper echelons of football, Weigel adds. In the World Cup finals, he explains, teams are more evenly matched and therefore less likely to gain a psychological upper hand. That might explain why the highest-scoring contest ever seen in the final stages of the tournament was Austria s 7-5 victory over Switzerland in 1954, whereas in the qualifying stages, which feature a wider range of countries, Australia hammered hapless American Samoa 31-0 in the run-up to the 2002 tournament. The same theory might explain why the East German league, before unification in 1990, witnessed more outlandishly high scores than the more professional West German Bundesliga, Wiegel says. Footballers should prepare to cope with the mentally draining effects of conceding a goal if they want to avoid being the victims of a goal rush, says Tim Rees, a sports psychologist at the University of Exeter, UK. When teams are doing well they become more confident he says. But what if you go 1-0 down in the first five minutes? By all means prepare for success, but you also have to get teams to prepare for when things go wrong. Rees encourages teams to develop a strategy to deal with conceding a goal. The important thing is just to have a firm plan B, he says. Typically, he recommends that players spend the five minutes immediately after conceding a goal concentrating on staying relaxed and focused on their style of play. The idea is not to panic and run around like headless chickens, he says. Rees also points out the folly of attempting to defend a one-goal lead rather than seeking to kill off a vulnerable opponent something that several of this year s World Cup contestants have been accused of in the past. Weigel says that his data also show which of this year s World Cup hopefuls are historically best at exploiting the self-affirmation effect. One is England, who famously demolished Germany 5-1 in 2001; Italy meanwhile, has lived up to its reputation for doggedly defending a slender lead.\n\n44 ARRANGEMENTER/KUNNGJ\u00d8RINGER Matematisk kalender ICM 2006, Spania September: TAG-workshop, Oslo KUL-konferanse, HiA Etterutdanningskonferanse for l\u00e6rere som underviser matematikk i l\u00e6rerutdanningen, D\u00f8mmesmoen, HiA 2007 Januar: -. Ski og Matematikk August: Abelsymposiet, Oslo 2009 Juni: Den Nordiske Matematikerkonferansen, Oslo DEN INTERNASJO- NALE MATEMATIKER- KONGRESSEN august 2006 Den internasjonale kongressen for matematikere holdes hvert fjerde \u00e5r. I \u00e5r foreg\u00e5r det hele i Madrid med et omfattende program, bl.a. utdeling av Fields-medaljen den 22. august. ELLIPTISK KOHOMOLOGI OG DERIVERT/HOMOTOPISK ALGE- BRAISK GEOMETRI, august-september 2006 Suprema i Oslo organiserer en forelesningsrekke ved Jacob Lurie (Harvard) om elliptisk kohomologi og derivert/homotopisk algebraisk geometri, i august og september Kurset avsluttes med en konferanse. Se suprema/lurie.html for n\u00e6rmere opplysninger. KUL KONFERANSE, september 2006 Dette er en konferanse med utgangspunkt i KUL prosjektene vi arbeider med ved H\u00f8gskolen i Agder. Prosjektene er LCM L\u00e6ringsfellesskap i matematikk (Learning Communities in Mathematics) og IKTML IKT og l\u00e6ring i matematikk, begge st\u00f8ttet av KUL programmet i Norges Forskningsr\u00e5d. Konferansen er aktuell for l\u00e6rere i grunnskole, videreg\u00e5ende skole og l\u00e6rerutdanning. Vi tror ogs\u00e5 den er av interesse for skoleledere og forskere som arbeider med matematikkdidaktikk.. ETTERUTDANNINGSKONFERANSE FOR MATEMATIKKL\u00c6RERUTDAN- NERE, september 2006 HiA vil ta opp igjen tradisjonen med en \u00e5rlige etterutdanningskonferanse for matematikkl\u00e6rerutdannere. Konferansen vil bli holdt p\u00e5 D\u00f8mmesmoen ved Grimstad fra 18. til 20. september, arrangert av HiA og HiT i fellesskap. To av hovedtemaene for konferansen vil v\u00e6re begynneroppl\u00e6ring og matematikkvansker. MER INFORMASJON\\! INFOMAT-redaksjonen vil gjerne ha informasjon om hva som skjer rundt omkring p\u00e5 instituttene. Det som har allmenn interesse er: Nye stillinger, nyansettelser, gjester, avlagte doktorgrader og mastereksamener, undervisningsstatistikk og andre, mer kuri\u00f8se nyheter. Send gjerne lenker til ting av interesse. N\u00e5 er det ikke bare slike faktaopplysninger vi er ute etter. Artikler om matematikk, fagpolitikk eller andre emner som kan interessere v\u00e5r store leserskare blir tatt i mot med \u00e5pne armer.\n\n45 NOTISER BRONSEMEDALJE I IMO J\u00f8rgen Vold Rennemo fra Lillehammer ble beste norske deltaker i \u00e5rets M a t e m a t i k k o l y m p i a d e i Slovenia. Han fikk bronsemedalje med totalt 18 poeng av 42 mulige. I tillegg til Rennemo fikk Vidar Klungre og Atle Rygg \u00c5rdal hederlig omtale av juryen. Sammenlagt endte det norske laget p\u00e5 66. plass av 90 land med 52 poeng av 252 oppn\u00e5elige. Konkurransen ble som vanlig dominert av de asiatiske landene med Kina helt p\u00e5 toppen. MUMFORD OG WU F\u00c5R SHAWPRISEN FOR 2006 Den 21. juni offentliggjorde Shawpris-stiftelsen navnene p\u00e5 \u00e5rets vinnere av Shawprisen. Prisen innen matematiske fag deles mellom David Mumford ved Brown University i Providence, USA, og Wentsun Wu ved det kinesiske vitenskapsakademiet i Beijing. Mumford f\u00e5r prisen for his contributions to mathematics and to the new interdisciplinary fields of pattern theory and vision research, og Wu f\u00e5r prisen for his contributions to the new interdisciplinary field of mathematics and mechanization. De to prisvinnerne deler prisbel\u00f8pet p\u00e5 1 million US dollar. MANGE NYE MATEMATIKK- STUDENTER I H\u00d8ST Opptakstallene til Bachelor-programmene i matematikk er n\u00e5 klare. Ved Universitetet i Oslo er det to aktuelle programmer, Matematikk med informatikk-programmet har f\u00e5tt 30 ja-svar (til 52 studieplasser), mens Matematikk, informatikk og teknologi, ogs\u00e5 kalt MIT-programmet har f\u00e5tt inn 91 ja-svar (120 studieplasser). Ved NTNU er tallene 25 for programmet i matematikk og statistikk, 5 innen biomatematikk og 35 p\u00e5 \u00e5rsstudiet i matematikk. Gledelig er det at l\u00e6rerutdanningen i realfag er p\u00e5 stigning og har tatt opp 46 i \u00e5r, 12 mer enn i fjor. De mest attraktive realfagsprogrammene, n\u00e5r vi legger Oslo-tallene til grunn er fortsatt de mykere informatikkprogrammene, som visualisering og digitale medier, i tillegg til molekyl\u00e6rbiologi. NY BOK AV NORSKE MATEMATIKERE Sergey Neshveyev og Erling St\u00f8rmer ved Universitetet i Oslo har kommet med en ny bok med tittelen Dynamical Entropy in Operator Algebras. Boka er i Springers Ergebnisse-serie. Forlaget beskriver boka slik: During the last 30 years there have been several attempts at extending the notion of entropy to noncommutative dynamical systems. The authors present in the book the two most successful approaches to the extensions of measure entropy and topological entropy to the noncommutative setting and analyze in detail the main models in the theory. The book addresses mathematicians and physicists, including graduate students, who are interested in quantum dynamical systems and applications of operator algebras and ergodic theory. Although the authors assume a basic knowledge of operator algebras, they give precise definitions of the notions and in most cases complete proofs of the results which are used. ABELSYMPOSIET 2004, PROCEEDINGS Proceedings fra det f\u00f8rste Abelsymposiet innen operatoralgebraer foreligger n\u00e5 i bokform p\u00e5 Springer. Redakt\u00f8rer er Ola Bratteli, Sergey Neshveyev og Christian Skau. Forlaget skriver om boka: The theme of the first Abel Symposium was operator algebras in a wide sense. In the last 40 years operator algebras have developed from a rather special discipline within functional analysis to become a central field in mathematics often described as non-commutative geometry. It has branched out in several sub-disciplines and made contact with other subjects. The contributions to this volume give a state-of-the-art account of some of these subdisciplines and the variety of topics reflect to some extent how the subject has developed. This is the first volume in a prestigious new book series linked to the Abel prize.\n\n46 NOTISER CALL FOR NOMINATIONS OF CANDIDATES FOR TEN EMS PRIZES Principal Guidelines Any European mathematician who has not reached his/her 35th birthday on 30 June 2008, and who has not previously received the prize, is eligible for an EMS Prize at 5ecm. A total of 10 prizes will be awarded. The maximum age may be increased by up to three years in the case of an individual with a broken carreer pattern. Mathematicians are defined to be European if they are of European nationality or their normal place of work is within Europe. Europe is defined to be the union of any country or part of a country which is geographically within Europe or that has a corporate member of the EMS based in that country. Prizes are to be awarded for work published before 31 December Nominations of the Award The Prize Committee is responsible for solicitation and evaluation of nominations. Nominations can be made by anyone, including members of the Prize Committee and candidates themselves. It is the responsibility of the nominator to provide all relevant information to the Prize Committee, including a r\u00e9sum\u00e9 and documentation. The nomination for each award must be accompanied by a written justification and a citation of about 100 words that can be read at the award ceremony. The prizes cannot be shared. Description of the Award The award comprises a certificate including the citation and a cash prize of 5000 euro. Award Presentation The prizes will be presented at the Fifth European Congress of Mathematics by the President of the European Mathematical Society. The recipients will be invited to present their work at the congress. (see Deadline for Submission Nominations for the prize must reach the chairman of the Prize Committee at the following address, not later than 1 November 2007: 5ECM Prize Committee, Prof. R. Tijdeman, Mathematical Institute, Leiden University, Postbus 9512, 2300 RA Leiden, The Netherlands. fax: , phone: NOMINASJONER TIL ABELPRISEN 2007 Fristen for nominasjoner til Abelprisen for 2007 g\u00e5r ut 15. november Alle kan nominere hvem de vil, bare ikke seg selv. Se Abelprisens nettsider for mer informasjon. MOTEKSEMPEL TIL HODGE- FORMODNINGEN Et e-print p\u00e5 arxiv p\u00e5st\u00e5r \u00e5 ha funnet et moteksempel til Hodge-formodningen. Forfatterne, K.H. Kim og F.W. Roush skriver i abstractet til AG/ : We show that the Hodge conjecture is false in general for products of surfaces. We construct a K3 surface whose transcendental lattice has a selfisomorphism which is not a linear combination of self-isomorphisms which preserve cup products over Q up to nonzero multiples. We then find another surface mapping into it in which the transcendental lattice is generated by H 1 cup products according to the Kuga-Satake correspondence. For any such surface polarizations of the transcendental lattice arising from H 1 cup products into H 2 must coincide with the polarizations induced from cup products from H 2 into H 4 and invariance of polarization gives a contradiction assuming the Hodge conjecture is true. Our example also shows the Tate conjecture is false. Prize Fund The money for the Prize Fund is offered by the Foundation Compositio Mathematica.\n\n47 INTERVIEW WITH LENNART CARLESON Interviewers: Martin Raussen, Aalborg and Christian Skau, NTNU The interview was conducted in Oslo on May 22 nd prior to the Abel prize celebration and was later shown on Norwegian TV. The first two questions and their answers were originally phrased in the three Scandinavian languages: Norwegian, Danish and Swedish. They are reproduced here translated into English. The interview will also be published in the Newsletter of the EMS. Introduction On behalf of the Norwegian and Danish mathematical societies, we want to congratulate you on winning the Abel prize for This year we commemorate the 100 th centenary of the death of the Norwegian dramatist and poet Henrik Ibsen. He passed away on the 23 rd of May just a stone s throw away from this place. The longest poem he ever wrote is called Balloon letter to a Swedish lady and it contains a verse which reads as follows: --- aldri svulmer der en l\u00f8ftning av et regnestykkes dr\u00f8ftning --- ti mot skj\u00f8nnhet hungrer tiden --- Without drawing too far-reaching conclusions, Ibsen seems to express a feeling shared by many people, i.e. that mathematics and beauty or art are opposed to each other, that they belong to different spheres. What are your comments to this view? I do not think that Ibsen was very well-oriented about beauty in mathematics, which you certainly can find and enjoy. And I would even maintain that the beauty of many mathematical arguments can be easier to comprehend than many modern paintings. But a lot of mathematics is void of beauty. Maybe particularly in modern mathematics, where problem areas have often gotten extremely complex and complicated, with the result that the solution can only be formulated on several hundreds of pages. And that can scarcely be called beautiful. But in classical mathematics you find many striking theorems and arguments that hit you as something really original. It is reasonable to use the term beauty for those. Mathematicians all over Scandinavia are proud of counting one of their own among the very first recipients of the Abel Prize. How would you characterize and evaluate Scandinavian, and particularly Swedish, mathematics in an international perspective? I think that Scandinavia does quite well in this respect. In Sweden, we have a fine new generation of young mathematicians. And I think it looks very much alike in the other Scandinavian countries. It is difficult to perceive a new Abel on the horizon, but that is probably too much to hope for. Could you please characterize the unique contribution that the Finnish/Swedish school of Lindel\u00f6f, M.Riesz, Carleman, R.Nevanlinna, Phragmen, Beurling and Ahlfors brought to analysis in the first half of the 20th century, which was formative and decisive for your own contribution to hard analysis? In your list, you miss another Scandinavian mathematician: J. L. Jensen. The importance of Jensen s inequality can hardly be exaggerated. He and Lindel\u00f6f started the Scandinavian school, building of course on Riemann s approach to complex analysis rather than that of Cauchy-Weierstrass; Nevanlinna and Carleman continued, followed by Ahlfors and Beurling, a remarkable concentration of talent in Scandinavia. My lecture tomorrow will give more details. Mathematical achievements in context Abel first thought that he had solved the general quintic by radicals. Then he found a mistake and subsequently he proved that it was impossible to solve the quintic algebraically. The famous and notoriously difficult problem about the pointwise convergence almost everywhere of L 2 -functions, that Lusin formulated in 1913 and actually goes back to Fourier in 1807, was solved by you in the mid-1960 s. We understand that the prehistory of that result was converse to that of Abel s, in the sense that you first tried to disprove it. Could you comment on that story?\n\n48 Yes, of course. I met the problem already as a student when I bought Zygmund s book on trigonometric series. Then I had the opportunity to meet Zygmund. He was at Harvard in 50 or 51. I was at that time working on Blaschke products and I said maybe one could use those to produce a counterexample. Zygmund was very positive and said of course, you should do that. I tried for some years and then I forgot about it before it again came back to me. Then, in the beginning of the 60 s, I suddenly realized that I knew exactly why there had to be a counterexample and how one should construct one. Somehow, the trigonometric system is the type of system where it is easiest to provide counterexamples. Then I could prove that my approach was impossible. I found out that this idea would never work; I mean that it couldn t work. If there were a counterexample for the trigonometric system, it would be an exception to the rule. Then I decided that maybe no one had really tried to prove the converse. From then on it only took two years or so. But it is an interesting example of to prove something hard, it is extremely important to be convinced of what is right and what is wrong. You could never do it by alternating between the one and the other because the conviction somehow has to be there. Could we move to another problem, the so-called Corona problem that you solved in 1962? In this connection, you introduced the so-called Carleson measure, which was used extensively by other mathematicians afterwards. Could you try to explain why the notion of the Carleson measure is such a fruitful and useful notion? Well, I guess because it occurs in problems related to the general theory of BMO and H 1 -spaces. I wish this class of measures had been given a more neutral name. In my original proof of the Corona problem, the measures were arc lengths on the special curves needed there. Beurling suggested that I should formulate the inequality for general measures. The proof was the same and quite awkward. Stein soon gave a natural and simple proof and only then the class deserved a special name. I ll move to another one of your achievements. Hardy once said that mathematics is a young mans game. But you seem to be a counterexample; after you passed sixty years of age, you and Michael Benedicks managed to prove that the so called H\u00e9non map has strange attractors exhibiting chaotic behaviour. The proof is extremely complicated. It s a tour de force that took many years to do. With this as a background, what is your comment on mathematical creativity and age? I guess and hope that you don t get more stupid when you get older. But I think your stamina is less, your perseverance weakens (keeping lots of facts in your mind at the same time). Probably this has to do with the circulation of the blood or something like that. So I find it now much harder to concentrate for a long period. And if you really want to solve complicated problems, you have to keep many facts available at the same time. Mathematical Problems You seem to have focused exclusively on the most difficult and profound problems of mathematical analysis. As soon as you have solved any one of these, you leave the further exploration and elaboration to others, while you move on to other difficult and seemingly intractable problems. Is this a fair assessment of your mathematical career and of your mathematical driving urge? Yes, I think so. Problem solving is my game, rather than to develop theories. Certainly the development of mathematical theories and systems is very important but it is of a very different character. I enjoy starting on something new, where the background is not so complicated. If you take the H\u00e9non case, any schoolboy can understand the problem. The tools also are not really sophisticated in any way; we do not use a lot of theory. The Fourier series problem of course used more machinery that you had to know. But that was somehow my background. In the circles of dynamical systems people, I always consider myself an amateur. I am not educated as an expert on dynamical systems.\n\n49 Have there been mathematical problems in analysis that you have worked on seriously, but at which you have not been able to succeed? Or are there any particular problems in analysis that you especially would have liked to solve? Yes, definitely. There is one in dynamical systems, which is called the standard map. This is like the H\u00e9non map but in the area preserving case. I spent several years working on it, collaborating with Spencer for example, but we never got anywhere. If you want to survive as a mathematician, you have to know when to give up also. And I am sure that there have been many other cases also. But I haven t spent any time on the Riemann hypothesis and it wouldn t have worked either. Characterization of great mathematicians What are the most important features, besides having a good intellectual capacity of course, that characterize a great mathematician? I don t think they are the same for everybody. They are not well defined really. If you want to solve problems, as in my case, the most important property is to be very, very stubborn. And also to select problems which are within reach. That needs some kind of intuition, I believe, which is a little closer to what we talked about initially, about beauty. You must somehow have a feeling for mathematics: What is right, what is wrong and what is feasible. But, of course, there are many other mathematicians who create theories and they combine results into new buildings and keep other people working. It is a different kind of a mathematician. I don t think you should try to find a simple formula for people. For several decades, you have worked hard on problems that were known to be exceptionally difficult. What drove you and what kept you going for years, with no success guaranteed? What drives a person to devote so much energy to an arcane subject that may only be appreciated by a handful of other mathematicians? Yes, that s a big issue. Stubbornness is important; you don t want to give up. But as I said before, you have to know when to give up also. If you want to succeed you have to be very persistent. And I think it s a drive not to be beaten by stupid problems. Your main research contribution has been within mathematical analysis. What about your interest in algebra and topology/geometry? Geometry is of course very much part of the analysis. But I have no feeling for algebra or topology, I would say. I have never tried to... I should have learned more\\! Mathematics of the future What do you consider to be the most challenging and exciting area of mathematics that will be explored in the 21 st century? Do you have any thoughts on the future development of mathematics? Yes, of course I have had thoughts. Most of the influence comes from the outside. I think we are still lacking a good understanding of which kind of methods we should use in relation to computers and computer science. And also in relation to problems depending on a medium sized number of variables. We have the machinery for a small number of variables and we have probability for a large number of variables. But we don t even know which questions to ask, much less which methods to use, when we have ten variables or twenty variables. This leads to the next question. What is the significance of computers in mathematics? Is it mainly checking experimentally certain conjectures? Or is it completing proofs by checking an enormous amount of special cases? What are your thoughts on computers in mathematics? There are a few instances that I have been involved with. I had a student, Warwick Tucker, who proved that the Lorenz attractor exists. The proof was based on explicit computations of orbits. And in that case you could get away with a finite number of orbits. This is very different from the H\u00e9non map, where you could never succeed in that way. You could never decide whether a parameter was good\n\n50 or bad. But for the Lorenz attractor he actually proved it for the specific values that Lorenz had prescribed. Because it is uniformly expanding, there is room for small changes in the parameter. So this is an example of an actual proof by computer. Of course then you could insist on interval arithmetics. That s the fine part of the game so to say, in order to make it rigorous for the people who have very formal requirements. But what about computers used, for instance, for the four colour problem, checking all these cases? Probably unavoidable, but that s okay. I wouldn t like to do it myself. But it s the same with group structures, the classification of simple groups, I guess. We have to accept that. The solution of the 350 year old Fermat conjecture, by Andrew Wiles in 1994, uses deep results from algebraic number theory. Do you think that this will be a trend in the future, that proofs of results which are simple to state will require a strong dose of theory and machinery? I don t know. The striking part in the proof of the Fermat theorem is the connection between the number theory problem and the modular functions. And once you have been able to prove that, you have moved the problem away from what looked like an impossible question about integers, into an area where there exists machinery. Career. Teachers. Your CV shows that you started your university education already at the age of 17 and that you took your PhD at Uppsala University when you were 22 years old. Were you sort of a wunderkind? No, I didn t feel like a wunderkind. Can you elaborate about what aroused your mathematical interests? And when did you become aware that you had an exceptional mathematical talent? During high school I inherited some books on calculus from my sister. I read those but otherwise I didn t really study mathematics in any systematic way. When I went to university it was natural for me to start with mathematics. Then it just kept going somehow. But I was not born a mathematician. You already told us about your PhD advisor, Arne Beurling, an exceptional Swedish mathematician, who is probably not as well known as he deserves. Could you characterize him as a person and as a researcher in a few sentences? Did he have a lasting influence on your own work? Yes, definitely. He was the one who set me on track. We worked on the same type of problems but we had a different attitude towards mathematics. He was one of the few people about whom I would use the word genius. Mathematics was part of his personality somehow. He looked at mathematics as a piece of art. Ibsen would have profited from meeting him. He also considered his papers as pieces of art. They were not used for education and they were not used to guide future researches. But they were used as you would use a painting. He liked to hide how he found his ideas. If you would ask him how he found his result, he would say a wizard doesn t explain his tricks. So that was a rather unusual education. But of course I learned a lot from him. As you said, he has never been really recognized in a way which he deserves. Apart from Arne Beurling, which other mathematicians have played an important part in your development as a mathematician? I have learnt from many others, in particular from the people I collaborated with and in particular from Peter Jones. I feel a special dept to Michel Herman. His thesis, where he proved the global Arnold conjecture on diffeomorphisms of the circle, gave me a new aspect on analysis and was my introduction to dynamical systems. You have concentrated your research efforts mainly on topics in hard analysis, with some spices from geometry and combinatorics. Is there a specific background for this choice of area?\n\n51 I don t think so. There is a combinatorial part in all of the three problems we have discussed here. And all of them are based on stopping time arguments. You make some construction and then you stop the construction, and you start all over again. This is what is called renormalization? Yes, renormalization. That was something I didn t learn. Probability was not a part of the Uppsala school. And similarly for coverings, which is also part of the combinatorics. Which mathematical area and what kind of mathematical problems are you currently the most interested in? Well, I like to think about complexity. I would like to prove that it s harder to multiply than to add. That seems to be notoriously difficult, I understand. Well, I am not so sure. It s too hard for me so far. You have a reputation as a particularly skilful advisor and mentor for young mathematicians; 26 mathematicians were granted a PhD under your supervision. Do you have particular secrets on how to encourage, to advise and to educate young promising mathematicians? The crucial point, I think, is to suggest an interesting topic for the thesis. This is quite hard since you have to be reasonably sure that the topic fits the student and that it leads to results. And you should do this without actually solving the problem\\! A good strategy is to have several layers of the problem. But then many students have their own ideas. I remember one student who wanted to work on orthogonal polynomials. I suggested that he could start by reading Szeg\u00f6 s book. Oh, no\\! he said, I don t want to have any preconceived ideas. Publishing mathematics I would like to move to the organization of research. Let s start with the journal Acta Mathematica. It is a world famous journal founded by G\u00f6sta Mittag- Leffler back in 1882 in Stockholm as a one-man enterprise at that time. It rose very quickly to be one of the most important mathematical journals. You were its editor in chief for a long period of time. Is there a particular recipe for maintaining Acta as a top mathematical journal? Is very arduous refereeing most important? It is the initial period that is crucial, when you build up a reputation so that people find it attractive to have a paper published there. Then you have to be very serious in your refereeing and in your decisions. You have to reject a lot of papers. You have to accept being unpopular. Scientific publication at large is about to undergo big changes. The number of scientific journals is exploding and many papers and research results are sometimes available on the internet many years before they are published in print. How will the organization of scientific publication develop in the future? Will printed journals survive? Will peer review survive as today for the next decades? I ve been predicting the death of the system of mathematical journals within ten years for at least 25 years. And it dies slowly, but it will only die in the form we know it today. If I can have a wish for the future, I would wish that we had, say, 100 journals or so in mathematics, which would be very selective in what they publish and which wouldn t accept anything that isn t really finalized, somehow. In the current situation, people tend to publish half-baked results in order to get better promotions or to get a raise in their salary. The printing press was invented by Gutenberg 500 years ago in order to let information spread from one person to many others. But we have completely different systems today which are much more efficient than going through the printing process and we haven t really used that enough. I think that refereeing is exaggerated. Let people publish wrong results and let other people criticize. As long as it s available on the net it won t be\n\n53 in Sweden in In that book, you took part in the debate on so-called New Mathematics, but you also described concrete mathematical problems and their solutions. Among other things you talked about the separation between pure and applied mathematics. You described it as being harmful for mathematics and harmful for contact with other scientists. How do you see recent developments in this direction? What are the chances of crossfertilization between mathematics on the one side and, say, physics, biology or computer science on the other side? Isn t computer science somehow presently drifting away from mathematics? Yes, but I think we should blame ourselves; mathematics hasn t really produced what we should, i.e. enough new tools. I think this is, as we talked about before, really one of the challenges. We still have lots of input from physics, statistical physics, string theory, and I don t know what. I stand by my statement from the sixties. But that book was written mostly as a way to encourage the teachers to stay with established values. That was during the Bourbaki and New Math period and mathematics was really going to pieces, I think. The teachers were very worried and they had very little backing. And that was somehow the main reason for the book. If you compare the sixties with today, mathematics at a relatively elevated level is taught to many more people and other parts of the subject are emphasized. For example the use of computers is now at a much higher state then at that time, where it almost didn t exist. What are your main points of view concerning the curriculum of mathematics at, say, high school level and the early years of university? Are we at the right terms? Are we teaching in the right way? No, I don t think so. Again, something predictable happens very slowly. How do you incorporate the fact that you can do many computations with these hand-computers into mathematics teaching? But in the meantime, one has also expelled many things from the classroom which are related to the very basis of mathematics, for example proofs and definitions and logical thinking in general. I think it is dangerous to throw out all computational aspects; one needs to be able to do calculations in order to have any feeling for mathematics. You have to find a new balance somehow. I don t think anybody has seriously gotten there. They talk a lot about didactics, but I ve never understood that there is any progress here. There is a very strong feeling in school, certainly, that mathematics is a God-given subject. That it is once and for all fixed. And of course that gets boring. Public awareness Let us move to public awareness of mathematics: It seems very hard to explain your own mathematics to the man on the street; we experience that right now. In general pure mathematicians have a hard time when they try to justify their business. Today there is an emphasis on immediate relevance and it s quite hard to explain what mathematicians do to the public, to people in politics, and even to our colleagues from other sciences. Do you have any particular hints on how mathematicians should convey what they are doing in a better way? Well, we should at least work on it; it s important. But it is also very difficult. A comment which may sound kind of stupid is that physicists have been able to sell their terms much more effectively. I mean who knows what an electron is? And who knows what a quark is? But they have been able to sell these words. The first thing we should try to do is to sell the words so that people get used to the idea of a derivative, or an integral, or whatever. As something mysterious and interesting, right? Yes, it should be something mysterious and interesting. And that could be one step in that direction, because once you start to talk about something you have a feeling about what it is. But we haven t been able to really sell these terms. Which I think is too bad. Thank you very much for this interview on behalf of the Norwegian, the Danish and the European Mathematical Societies\\!\n\n55 NYTT FRA INSTITUTTENE Nye doktorgrader: Mats Molberg disputerte 2. juni. Hans avhandling har tittelen Etale equivalence relations and free group actions on zero-dimensional spaces. Sivilingeni\u00f8r H\u00e5vard Berland disputerte 14. september med avhandlingen Lie Group and Exponential Integrators: Theory, Implementation, and Applications. Nyansettelser: David Cohen, Geneve, Sveits, ansettes som postdoc for ett \u00e5r p\u00e5 EU-prosjektet GALA fra 1. oktober. Utmerkelser: BIT-prisen for 2006 er tildelt f\u00f8rsteamanuensis Espen Robstad Jakobsen. Prisen deles ut til yngre nordiske forskere for beste artikkel i journalen BIT Numerical Mathematics. Utnevnelser: Professor Helge Holden, som n\u00e5 er sekret\u00e6r i European Mathematical Society (EMS), vil fra 1. januar 2007 v\u00e6re visepresident i EMS. Nyansettelser: Odin Gramstad og Andrea Hoffman er ansatt som stipendiater fra 1. august, Odin i mekanikk og Andrea i algebraisk geometri. Langtidsgjester: (07): Boris Andreianov, Universite de Franche-Comte, Besancon, France : Carl Lindberg, Chalmers University, G\u00f8teborg, Sweden : Professor Michael Taksar, University of Missouri, USA : PhD-student Christina Erlwein, Brunel University West London, UK : Professor Tarmo Soomere, CENS, Estonia Arrangementer: 29. september: Matematikk & \u00f8konomidagen 4-5. oktober: Nordisk PhD-skole i stokastisk analyse / matematisk finans. Ledig stilling: Ledig f\u00f8rsteamanuensis-stilling, s\u00f8knadsfrist 30. september. (http:// Med denne stillingen \u00f8nsker instituttet \u00e5 styrke sin forskningsaktivitet og veilederkapasitet, prim\u00e6rt innen algebra/algebraisk geometri eller algebraisk topologi. Det er en fordel om s\u00f8kernes forskning passer sammen med den eksisterende virksomheten ved instituttet innen disse feltene. Opptakstall: Antall nye mastergradsstudenter tatt opp i h\u00f8st er 34 fordelt med 21 p\u00e5 Anvendt matematikk, mekanikk og numerisk fysikk, 6 p\u00e5 Matematikk og 7 p\u00e5 Modellering og dataanalyse. Nye sentermedlemmer: Stipendiat Peter Rippis er ansatt fra 6. september, tilknyttet Snorre Christiansens EURYI-prosjekt. Utlysninger: Senteret har 1-2 postdocstillinger ledige og utlyst for tiden. S\u00f8knadsfrist er 29.september, se uio.no (Illustrasjon til Nettavisens artikkel om mangelen p\u00e5 realister i Norge.) Foto: Scanpix\n\n56 ARRANGEMENTER/KUNNGJ\u00d8RINGER Matematisk kalender 2006 September: Etterutdanningskonferanse for l\u00e6rere som underviser matematikk i l\u00e6rerutdanningen, D\u00f8mmesmoen, HiA \u00c5rsm\u00f8te, Norsk Matematikkr\u00e5d, Stavanger 29. Matematikk & \u00f8konomi-dagen, CMA, Oslo Oktober: Nordisk PhD-skole i stokastisk analyse/ matematisk finans, CMA, Oslo 2007 Januar: Ski og Matematikk Mai: 22. Abelpris-utdeling August: Abelsymposiet, Oslo 2009 Juni: Den Nordiske Matematikerkonferansen, Oslo ETTERUTDANNINGSKONFERANSE FOR MATEMATIKKL\u00c6RERUTDAN- NERE, september 2006 Jan Terje Kval\u00f8y: TBA (om overgang fra h\u00f8gskole til universitet ved UiS) Svein H. Torkildsen: En modell for tidevann Harald Solbakken: Symbolregnende kalkulatorer i videreg\u00e5ende skole. INFOMAT vil i neste nummer gi en litt bredere presentasjon av Norsk Matematikkr\u00e5d. CMA-WORKSHOP, 29. september 2006 Den 13. Workshop i Matematikk og \u00d8konomi holdes p\u00e5 CMA, Oslo 29. september. \u00c5rets tema er Mathematical Finance and Insurance. KONFERANSEN FOR MATEMATIKKSTUDENTER I NORGE (KoMiN), november 2006 Den f\u00f8rste konferansen for stipendiater og studenter i matematikk fra hele Norge avholdes ved NTNU november Konferansen vil best\u00e5 av foredrag fra alle grener av matematikk og en bedriftspresentasjon. HiA vil ta opp igjen tradisjonen med en \u00e5rlige etterutdanningskonferanse for matematikkl\u00e6rerutdannere. Konferansen vil bli holdt p\u00e5 D\u00f8mmesmoen ved Grimstad fra 18. til 20. september, arrangert av HiA og HiT i fellesskap. To av hovedtemaene for konferansen vil v\u00e6re begynneroppl\u00e6ring og matematikkvansker. \u00c5RSM\u00d8TE I NORSK MATEMATIKK- R\u00c5D, september 2006 Norsk Matematikkr\u00e5d avholder \u00e5rsm\u00f8te i Stavanger september P\u00e5 programmet st\u00e5r vanlige \u00e5rsm\u00f8tesaker, som vedtektsendringer, arbeidsprogram, etc. I tillegg blir det mer faglige/ fagpolitiske innlegg: Kristian Seip: Lennart Carleson, vinner av Abelprisen 2006 Anne-Berit Fuglestad: Hva er digital kompetanse? SKI OG MATEMATIKK 2007, januar 2007 Det \u00e5rvisse arangementet Ski og Matematikk vil g\u00e5 av stabelen p\u00e5 Rondablikk H\u00f8yfjellshotell 4/1 7/ Priser: Pr.person/enkeltrom KR :- Pr.person/dobbeltrom KR :-.(deltager) Pris for samboer/ektefelle KR :- Pr.barn under 15 \u00e5r / x-seng KR. 250:- P\u00e5melding til Dag Normann via e-post Det vil etterhvert bli opprettet en hjemmeside med program og deltagerliste.\n\n57 NOTISER KONFERANSEN FOR MATEMATIKKSTUDENTER I NORGE (KoMiN) NTNU, Trondheim, november 2006 Linjeforeningen Nabla, sammen med noen studenter og stipendiater har tatt initativ til \u00e5 starte opp en \u00e5rlig konferanse for matematikkstudenter i Norge. F\u00f8rste konferansen vil bli holdt ved NTNU i Trondheim helgen november i \u00e5r. M\u00e5lgruppen for konferansen er stipendiater og studenter i matematikk fra hele Norge. Vi h\u00e5per med dette \u00e5 knytte kontakter p\u00e5 tvers av universitetene og presentere spennende matematikk. Konferansen vil best\u00e5 av foredrag fra alle grener av matematikk og en bedriftspresentasjon. Det vil legges stor vekt p\u00e5 det sosiale. Fullstendig program vil v\u00e6re ferdig i l\u00f8pet av september, og sendes da ut til de matematiske institutt rundt om i Norge. Ta gjerne kontakt med stipendiat Marte Hatlo dersom dere \u00f8nsker mer informasjon: ntnu.no. STJERN\u00d8-UTVALGET HAR STARTET SITT ARBEID I disse dager starter Stjern\u00f8-utvalget (Utvalg for h\u00f8yere utdanning) sitt arbeid. De skal ha ferdig sin innstilling innen 31. desember Muligens vil dette s\u00e5 danne grunnlag for en Stortingsmelding og senere vedtak. Hvis en \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 utforme punktene utvalget skal arbeide med er det beste \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 inn synspunktene under denne prosessen, og ikke etter at meldingen er skrevet. Utvalget: nyheter/ /dok-bn.html, Mandat: hoyere\\_utdanning\\_mandat.pdf INSTITUT MITTAG-LEFFLER 2009/2010 Calls for proposal for \u00e5ret 2009/2010 er n\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 mittag-leffler.se proposals. html Institut Mittag-Leffler feirer 90-\u00e5rs jubileum i \u00e5r. Dagen markeres med et mini-symposium november, se NY LOGO FOR IMU The International Mathematical Union has adopted the new logo above, as announced on 22 August 2006 at the opening ceremony of the International Congress of Mathematicians in Madrid. It was the winner of an international competition announced by the IMU in 2004.The logo was designed by John Sullivan, Professor of Mathematical Visualization at the Technical University of Berlin. The logo design is based on the Borromean rings, a famous topological link of three components. The rings have the surprising property that if any one component is removed, the other two can fall apart (while all three together remain linked). This so-called Brunnian property has led the rings to be used over many centuries in many cultures as a symbol of interconnectedness, or of strength in unity. Although the Borromean rings are most often drawn as if made from three round circles, such a construction is mathematically impossible. The IMU logo instead uses the tight shape of the Borromean rings, as would be obtained by tying them in rope pulled as tight as possible. Mathematically, this is the length-minimizing configuration of the link subject to the constraint that unit-diameter tubes around the three components stay disjoint. This problem and its solution are described in the paper Criticality for the Gehring Link Problem by J.Cantarella, J.Fu, R.Kusner, J.Sullivan, N.Wrinkle, to appear in Geometry and Topology, 2006, and available at arxiv.org/math/ Merk likheten med NMFs logo\\! (red. anmerkning)\n\n58 NOTISER GENERALFORSAMLING I IMU Helge Holden, NTNU Generalforsamlingen i den internasjonale matematikkunionen (IMU) ble avholdt i Santiago de Compostela weekenden f\u00f8r den internasjonale matematikerkongressen i Madrid. Den norske delegasjonen bestod av Erling St\u00f8rmer (UiO) og Helge Holden (NTNU). I tillegg var Ragni Piene (UiO) tilstede som medlem av styret i IMU. IMU er det h\u00f8yeste organet for matematikk globalt, men har kanskje noe overraskende ikke mer enn 67 medlemsland, mens f.eks. FN og Det internasjonale fri-idrettsforbundet hver har rundt 200. Av europeiske land er de fleste land naturlig nok med, men f.eks. ikke Albania. I Afrika er det mange land som ikke er med. Medlemsskap er delt opp i grupper, og enkelt sagt er det slik at jo mer man betaler, jo flere delegater f\u00e5r man. Norge befinner seg i gruppe II, sammen med bl.a. Danmark og Finland, mens f.eks. Sverige og Sveits er i gruppe IV. USA, UK, Russland, Kina, Israel, Frankrike, Canada, Tyskland, Italia og Japan er i den h\u00f8yeste gruppen, gruppe V. Medlemsskap i IMU er organisert gjennom nasjonale tilslutningsorganisasjoner. I Norge er det Det Norske Videnskaps- Akademiet, som igjen har etablert en Nasjonalkomit\u00e9 for matematikk. Med generalforsamling bare hvert fjerde \u00e5r blir det naturlig nok mange forutsigbare og kanskje ikke s\u00e5 spennende saker p\u00e5 sakskartet, med rapporter fra ulike komit\u00e9er for aktivitene siden forrige generalforsamling. Men IMU fyller flere viktige funksjoner. Mest synlig er kanskje bestemmelse av plassering av ICM er. Det ble bestemt at den neste ICM i 2010 skal v\u00e6re i Hyderabad i India. Videre gj\u00f8r IMU et viktig arbeid for \u00e5 styrke matematikkens stilling i utviklingsland. Det var ogs\u00e5 valg til styreverv i IMU. Som ny president etter Sir John Ball ble L\u00e1szl\u00f3 Lov\u00e1sz (fra Budapest, Ungarn og Microsoft Research, Seattle, USA), og som tidligere har sittet i Abelkomit\u00e9en, valgt. Videre ble Z.-M. Ma (Kina) og Claudio Procesi (Italia; medlem av Abelkomit\u00e9en) valgt som visepresidenter, og Martin Gr\u00f6tschel (Berlin) valgt som ny sekret\u00e6r. Gledelig for Norge ble Ragni Piene gjenvalgt som styremedlem, og IMU planlegger \u00e5 legge et styrem\u00f8te i Oslo i forbindelse med Abelfeiringen i For\u00f8vrig ble den f\u00f8rste vinneren av Ramanujanprisen (som er st\u00f8ttet fra Abelfondet), brasilianeren Marcelo Viana, ogs\u00e5 innvalgt i styret. For meg er noe av det viktigste IMU gj\u00f8r for tiden, anstrengelsene for \u00e5 etablere et World Digital Mathematical Library. Som jeg har beskrevet i INFOMAT tidligere er visjonen om \u00e5 ha all matematisk litteratur fra Euklid til Perelman tilgjengelig p\u00e5 din datamaskin absolutt teknisk og finansielt realiserbart. Men det krever koordinert innsats, bestemmelse av standarder for digitalisering osv. Det st\u00f8rste hinderet er copyrightproblematikken. IMU arbeider, som the European Mathematical Society, aktivt for \u00e5 realisere denne visjonen, og det er godt h\u00e5p at vi skal n\u00e6rmere oss m\u00e5let, iallfall asymptotisk. IMU har etablert The Electronic World Directory of Mathematicians som erstatning for den trykte versjonen som eksisterte f\u00f8r. Alle matematikere oppfordres til \u00e5 registrere seg der. Gj\u00f8r det du ogs\u00e5\\! Det gj\u00f8res lett fra web-siden Abelprisen har gitt Norge mye oppmerksomhet og en god posisjonering internasjonalt. Med den gode utviklingen norsk matematikk er inni, burde Norge, kanskje sammen med Danmark og Finland, s\u00f8ke om \u00e5 bli plassert i gruppe III; en ting \u00e5 tenke p\u00e5 f\u00f8r den neste generalforsamling i 2010 i India.\n\n59 FIELDS-MEDALJEVINNER GRIGORY PERELMAN For his contributions to geometry and his revolutionary insights into the analytical and geometric structure of the Ricci flow The name of Grigory Perelman is practically a household word among the scientifically interested public. His work from brought g r o u n d b r e a k i n g insights into the study of evolution equations and their singularities. Most significantly, his results provide a way of resolving two outstanding problems in topology: the Poincar\u00e9 Conjecture and the Thurston Geometrization Conjecture. As of the summer of 2006, the mathematical community is still in the process of checking his work to ensure that it is entirely correct and that the conjectures have been proved. After more than three years of intense scrutiny, top experts have encountered no serious problems in the work. For decades the Poincar\u00e9 Conjecture has been considered one of the most important problems in mathematics. The conjecture received increased attention from the general public when it was named as one of the seven Millennium Prize Problems established by the Clay Mathematics Institute in The institute has pledged to award a prize of one-million US dollars for the solution of each problem. The work of Perelman on the Poincar\u00e9 Conjecture is the first serious contender for one of these prizes. The Poincar\u00e9 Conjecture arises in topology, which studies fundamental properties of shapes that remain unchanged when the shapes are deformed---that is, stretched, warped, or molded, but not torn. A simple example of such a shape is the 2-sphere, which is the 2-dimensional surface of a ball in 3-dimensional space. Another way to visualize the 2-sphere is to take a disk lying in the 2-dimensional plane and identify the disk s boundary points to a single point; this point can be thought of as the north pole of the 2-sphere. Although globally the 2-sphere looks very different from the plane, every point on the sphere sits in a region that looks like the plane. This property of looking locally like the plane is the defining property of a 2- dimensional manifold, or 2-manifold. Another example of a 2-manifold is the torus, which is the surface of a doughnut. Although locally the 2-sphere and the torus look the same, globally their topologies are distinct: Without tearing a hole in the 2-sphere, there is no way to deform it into the torus. Here is another way of seeing this distinction. Consider a loop lying on the 2-sphere. No matter where it is situated on the 2-sphere, the loop can be shrunk down to a point, with the shrinking done entirely within the sphere. Now imagine a loop lying on the torus: If the loop goes around the hole, the loop cannot be shrunk to a point. If loops can be shrunk to a point in a manifold, the manifold is called simply connected. The 2- sphere is simply connected, while the torus is not. The analogue of the Poincar\u00e9 Conjecture in 2 dimensions would be the assertion that any simply connected 2-manifold of finite size can be deformed into the 2-sphere, and this assertion is correct. It is natural then to ask, What can be said about non-simply-connected 2-manifolds? It turns out that they can all be classified according to the number of holes: They are all deformations of the torus, or of the double-torus (with 2 holes), or of the triple torus (the surface of a pretzel), etc. (One actually needs two other technical assumptions in this discussion, compactness and orientability.) Geometry offers another way of classifying 2-manifolds. When one views manifolds topologically, there is no notion of measured distance. Endowing a manifold with a metric provides a way of measuring distance between points in the manifold and leads to the geometric notion of curvature. 2-manifolds can be classified by their geometry: A 2-manifold with positive curvature can be deformed into a 2-sphere; one with zero curvature can be deformed into a torus; and one with negative curvature can be deformed into a torus with more than one hole. The Poincar\u00e9 Conjecture, which originated with the French mathematician Henri Poincar\u00e9 in 1904, concerns 3-dimensional manifolds, or 3-manifolds. A basic example of a 3-manifold is the 3-sphere: In analogy with the 2-sphere, one obtains the 3-sphere by taking a ball in 3-dimensions and identifying\n\n60 its boundary points to a single point. (Just as 3- dimensional space is the most natural home for the 2-sphere, the most natural home for the 3-sphere is 4-dimensional space---which of course is harder to visualize.) Can every simply connected 3-manifold be deformed into the 3-sphere? The Poincar\u00e9 Conjecture asserts that the answer to this question is yes. Just as with 2- manifolds, one could also hope for a classification of 3- manifolds. In the 1970s, Fields Medalist William Thurston made a new conjecture, which came to be called the Thurston Geometrization Conjecture and which gives a way to classify all 3-manifolds. The Thurston Geometrization Conjecture provides a sweeping vision of 3-manifolds and actually includes the Poincar\u00e9 Conjecture as a special case. Thurston proposed that, in a way analogous to the case of 2-manifolds, 3-manifolds can be classified using geometry. But the analogy does not extend very far: 3-manifolds are much more diverse and complex than 2-manifolds. Thurston identified and analyzed 8 geometric structures and conjectured that they provide a means for classifying 3-manifolds. His work revolutionized the study of geometry and topology. The 8 geometric structures were intensively investigated, and the Geometrization Conjecture was verified in many cases; Thurston himself proved it for a large class of manifolds. But hopes for a proof of the conjecture in full generality remained unfulfilled. In 1982, Richard Hamilton identified a particular evolution equation, which he called the Ricci flow, as the key to resolving the Poincar\u00e9 and Thurston Geometrization Conjectures. The Ricci flow is similar to the heat equation, which describes how heat flows from the hot part of an object to the cold part, eventually homogenizing the temperature to be uniform throughout the object. Hamilton s idea was to use the Ricci flow to homogenize the geometry of 3-manifolds to show that their geometry fits into Thurston s classification. Over more than twenty years, Hamilton and other geometric analysts made great progress in understanding the Ricci flow. But they were stymied in figuring out how to handle singularities, which are regions where the geometry, instead of getting homogenized, suddenly exhibits uncontrolled changes. That was where things stood when Perelman s work burst onto the scene. In a series of papers posted on a preprint archive starting in late 2002, Perelman established ground-breaking results about the Ricci flow and its singularities. He provided new ways of analyzing the structure of the singularities and showed how they relate to the topology of the manifolds. Perelman broke the impasse in the program that Hamilton had established and validated the vision of using the Ricci flow to prove the Poincar\u00e9 and Thurston Geometrization Conjectures. Although Perelman s work appears to provide a definitive endpoint in proving the conjectures, his contributions do not stop there. The techniques Perelman introduced for handling singularities in the Ricci flow have generated great excitement in geometric analysis and are beginning to be deployed to solve other problems in that area. Perelman s combination of deep insights and technical brilliance mark him as an outstanding mathematician. In illuminating a path towards answering two fundamental questions in 3-dimensional topology, he has had a profound impact on mathematics. BIOGRAPHICAL SKETCH Grigory Perelman was born in 1966 in what was then the Soviet Union. He received his doctorate from St. Petersburg State University. During the 1990s he spent time in the United States, including as a Miller Fellow at the University of California, Berkeley. He was for some years a researcher in the St. Petersburg Department of the Steklov Institute of Mathematics. In 1994, he was an invited speaker at the International Congress of Mathematicians in Zurich.\n\n61 FIELDS-MEDALJEVINNER ANDREI OKOUNKOV For his contributions bridging probability, representation theory and algebraic geometry The work of Andrei Okounkov has revealed profound new connections between different areas of mathematics and has brought new insights into problems arising in physics. Although his work is difficult to classify because it touches on such a variety of areas, two clear themes are the use of notions of randomness and of classical ideas from representation theory. This combination has proven powerful in attacking problems from algebraic geometry and statistical mechanics. One of the basic objects of study in representation theory is the symmetric group, whose elements are permutations of objects. For example, if the objects are the letters {C, G, J, M, N, O, Q, Z}, then a permutation is an ordering of the letters, such as GOQZMNJC or JZOQCGNM. The number of possible permutations grows quickly as the number of objects grows; for 8 objects, there are already 40,320 different permutations. If we consider an abstract set of n objects, then the symmetric group on n letters is the collection of all the different permutations of those n objects, together with rules for combining the permutations. Representation theory allows one to study the symmetric group by representing it by other mathematical objects that provide insights into the group s salient features. The representation theory of the symmetric group is a well developed subfield that has important uses within mathematics itself and also in other scientific areas, such as quantum mechanics. It turns out that, for the symmetric group on n letters, the building blocks for all of its representations are indexed by the partitions of n. A partition of a number n is just a sequence of positive numbers that add up to n; for example is a partition of 24. Through the language of partitions, representation theory connects to another branch of mathematics called combinatorics, which is the study of objects that have discrete, distinct parts. Many continuous phenomena in mathematics are related by virtue of having a common discrete substructure, which then raises combinatorial questions. Continuous phenomena can also be discretized, making them amenable to the methods of combinatorics. Partitions are among the most basic combinatorial objects, and their study goes back at least to the 18th century. Randomness enters into combinatorics when one considers very large combinatorial objects, such as the set of all partitions of a very large number. If one thinks of partitioning a number as randomly cutting it up into smaller numbers, one can ask, What is the probability of obtaining a particular partition? Questions of a similar nature arise in representation theory of large symmetric groups. Such links between probability and representation theory were considered by mathematicians in Russia during the 1970s and 1980s. The key to finding just the right tool from probability theory suited to this question derives from viewing partitions as representations of the symmetric group. A Russian who studied at Moscow State University, Andrei Okounkov absorbed this viewpoint and has deployed it with spectacular success to attack a wide range of problems. One of his early outstanding results concerns random matrices, which have been extensively studied in physics. A random matrix is a square array of numbers in which each number is chosen at random. Each random matrix has associated with it a set of characteristic numbers called the eigenvalues of the matrix. Starting in the 1950s, physicists studied the statistical properties of eigenvalues of random matrices to gain insight into the problem of the prediction and distribution of energy levels of nuclei. In recent years, random matrices have received renewed attention by mathematicians and physicists. Okounkov has used ideas from quantum field theory to prove a surprising connection between random matrices and increasing subsequences in permutations of numbers. An increasing subsequence is just what it sounds like: For example, in a permutation of the numbers from 1 up to 8, say , two increasing subsequences are and There is a way to arrange these increasing subsequences into a hierarchy: the longest\n\n62 subsequence, followed by the second-longest, the third-longest, and so forth, down to the shortest. Okounkov proved that, for very large n, the sequence of largest eigenvalues of an n-by-n random matrix behaves, from the probabilistic point of view, in the same way as the lengths of the longest increasing subsequences in permutations of the numbers from 1 to n. In his proof, Okounkov took a strikingly original approach by reformulating the question in a completely different context, namely, as a comparison of two different descriptions of a random surface. This work established a connection to algebraic geometry, providing a seed for some of his later work in that subject. Random surfaces also arise in Okounkov s work in statistical mechanics. If one heats, say, a cubical crystal from a low temperature, one finds that the corners of the cube are eaten away as the crystal melts. The geometry of this melting process can be visualized by imagining a corner to consist of a bunch of tiny blocks. The melting of the crystal corresponds to removing blocks at random. Thinking of the partitioning of the crystal into tiny blocks as analogous to partitioning integers, Okounkov brought his signature methods to bear on the analysis of the random surfaces that arise. In joint work with Richard Kenyon, Okounkov proved the surprising result that the melted part of the crystal, when projected onto two dimensions, has a very distinctive shape and is always encircled by an algebraic curve---that is, a curve that can be defined by polynomial equations. The connection with real algebraic geometry is quite unexpected. Over the past several years, Okounkov has, together with Rahul Pandharipande and other collaborators, written a long series of papers on questions in enumerative algebraic geometry, an area with a long history that in recent years has been enriched by the exchange of ideas between mathematicians and physicists. A standard way of studying algebraic curves is to vary the coefficients in the polynomial equations that define the curves and then impose conditions---for example, that the curves pass through a specific collection of points. With too few conditions, the collection of curves remains infinite; with too many, the collection is empty. But with the right balance of conditions, one obtains a finite collection of curves. The problem of counting curves in this way---a longstanding problem in algebraic geometry that also arose in string theory---is the main concern of enumerative geometry. Okounkov and his collaborators have made substantial contributions to enumerative geometry, bringing in ideas from physics and deploying a wide range of tools from algebra, combinatorics, and geometry. Okounkov s ongoing research in this area represents a marvelous interplay of ideas from mathematics and physics. Biographical Sketch: Andrei Okounkov was born in 1969 in Moscow. He received his doctorate in mathematics from Moscow State University in He is a professor of mathematics at Princeton University. He has also held positions at the Russian Academy of Sciences, the Institute for Advanced Study in Princeton, the University of Chicago, and the University of California, Berkeley. His distinctions include a Sloan Research Fellowship (2000), a Packard Fellowship (2001), and the European Mathematical Society Prize (2004).\n\n64 NYTT FRA INSTITUTTENE Nye doktorgrader: Hans Christian Karlsen forsvarer 19. oktober sin avhandling The Peaks-Over- Threshold (POT) method and its use for estimating extreme values from measured data. Ledige undervisningsvikariater: IMF lyser ut undervisningsvikariater for v\u00e5ren 2007, med mulighet for forlengelse h\u00f8sten S\u00f8knadsfrist er 26. oktober Utlysingsteksten finnes p\u00e5 NTNUs webside for ledige stillinger, https:// nettopp.ntnu.no/?kat=n\\_jobb Gjester: Professor Dieter Happel, Chemnitz university, bes\u00f8ker instituttets algebragruppe 1. oktober til 20. desember. P.Gonazales-Vera, La Laguna University, Tenerife, gjester professor emeritus Olav Nj\u00e5stad. Nye doktorgrader: Erlend Forn\u00e6ss Wold disputerte 6. oktober 2006 for Ph.Dgraden. Hans avhandling har tittelen Iterations of automorphisms and proper holomorphic embeddings of Riemann surfaces in C 2. Jostein Roald Natvig disputerte 10. oktober 2006 for Ph.D-graden. Hans avhandling har tittelen Highresolution methods for conservation laws in the geosciences. Nye sentermedlemmer: Stipendiat Solveig Bruvoll er ansatt fra 27. september. Fagomrr\u00e5det hennes er geometrisk modellering. Gjester: I oktober vil Prof. Dr. William G. Litvinov, University of Augsburg, Tyskland og Mats Ehrnstrom, Lunds Universitetet, Sverige gjeste instituttet. Matematisk kalender 2006 November: KoMiN, Trondheim Institut Mittag-Leffler 90 \u00e5r, Stockholm Geometri i Norge, Trondheim 2007 Januar: Ski og Matematikk Mars: 22. Offentliggj\u00f8ring av \u00e5rets Abelprisvinner, Oslo Mai: 22. Abelpris-utdeling, Oslo 23. Abelforedragene, Oslo Juni: 25.-1/7. Innovations in Mathematical Finance, Loen August: Abelsymposiet, Oslo 2008 Juli: th European Mathematical Congress, Amsterdam 2009 Juni: Den Nordiske Matematikerkonferansen, Oslo KoMiN - KONFERANSEN FOR MATEMATIKKSTUDENTER I NORGE, november Her er programmet presentert og man har mulighet til \u00e5 registrere seg. I tillegg til seks foredrag vil det v\u00e6re to bedriftspresentasjoner, workshop om konferansens framtid og avsatt tid til \u00e5 diskutere egen og andres forskning. Foredragsholderne er: Mathias Barra, UiO, Uendelighet, Cantor og matematiske misforst\u00e5elser. Christin Borge, UiO, Endelig gruppeteori, gamle problemer og nye perspektiver Bj\u00f8rn Dundas, UiB, Sf\u00e6re-spekteret. Vedad Hadziavdic, UiT, Matematikk, statistikk og medisinsk diagnostikk hvordan simulere en lege? Hugo Hammer, NTNU, Seismisk inversjon, bayesiansk statistikk og simulering. Karina B. Hjelmervik, UiO, N\u00e5r vann p\u00e5virkes av m\u00e5ne, sol og vind.\n\n66 KUNNGJ\u00d8RINGER ABELSTIPEND FOR 2007 Styret for Niels Henrik Abels minnefond har gitt Norsk matematisk forening i oppgave \u00e5 forest\u00e5 utdeling av \u00e5rlige Abelstipend til studenter som er opptatt i masterprogram i matematiske fag ved norske l\u00e6resteder. Abelstipendene har som form\u00e5l \u00e5 stimulere lovende studenter til videre studier og forskning i matematiske fag. Mer informasjon og retningslinjer er tilgjengelig p\u00e5 abelstipend/ for informasjon og retningslinjer for s\u00f8knader. S\u00f8knadsfristen er 10. november Send s\u00f8knaden til Norsk Matematisk forening, Institutt for matematiske fag, NTNU, 7491 Trondheim, og/eller gjerne elektronisk til Merk eventuell konvolutt med Abelstipend. CALL FOR PROPOSALS FOR The board of the Mittag- Leffler Institute invites program proposals for the the academic year Sept 1, June 15, The Institute runs programs in specialized areas of mathematics to which leading scientists are invited. Post-docs and advanced graduate students are invited to participate in a concurrent junior visiting program. The programs can run for the whole year, or be of semester length (Sept 1 - Dec 20 and Jan 15 - June 15, respectively). Around senior visitors are in residence at any given time. The minimum length of stay is one month, and it is expected that two or three leading mathematicians will stay for at least a semester each. The selection criteria for proposals are scientific strength and timeliness, and the degree to which the program would benefit mathematical research in Scandinavia (including Finland and Iceland). Each scientific program is led by a steering committee of 2-4 persons, which will work closely with the director and which will suggest invitees to the board. It is expected that at least one member of the committee be present at all times during the period of the program. Proposals should contain: - a description of the intended area of specialization - the names of the proposed committee - a list of suggested invitees, most of whom should have indicated an interest in the program - a willingness to participate - a description of the Scandinavian connection The deadline for applications is January 15, For further information, consult the Institute home page: or contact the director, Professor Anders Bj\u00f6rner. CALL FOR BIDS: 6TH EUROPEAN MATHEMATICAL CONGRESS, 2012 Applications are invited to hold the 6th European Mathematical Congress in the year Applications should reach the Executive Committee in electronic form before March 15, 2007, to the address riitta. of the EMS Secretariat. The decision process is subject to the following guidelines: The EC appoints a site committee in case there are more than one bid. The site committee makes its inspections during the year 2007; the costs are borne by the bidders. The site committee inspects the auditoriums and the accommodation, plans for the scientific programme, the financial plans and the strength of the mathematical community making the bid. It also takes into consideration the costs for the participants to reach the site and the costs for the stay during the congress. Special attention will be paid to the availability of inexpensive student dormitories. Decision: In the year 2007 or 2008 the Executive Committee makes a recommendation for the site to the Council and the Council decides in the year For guidelines concerning organisation and finances, please consult\n67 KUNNGJ\u00d8RINGER CALL FOR PROPOSALS FOR MINISYMPOSIA DURING 5ECM, AMSTERDAM, july 2008 At the Fifth European Conference of Mathematics (5ECM), to be organized in Amsterdam, July 14-18, 2008, minisymposia on various topics ranging over all of mathematics will be held. Minisymposia typically consist of one 45 minute lecture and three half hour lectures. We call for organizers to submit propositions. A proposal should be approximately one page and contain: \\* The names of the organizers (or organization, such as research networks) \\* A short description of the topic and its importance for contemporary mathematics \\* Names of proposed speakers Proposals should reach the Scientific Committee before November 1, First announcement - the workshop: INNOVATIONS IN MATHEMATICAL FINANCE will be held at Hotel Alexandra in Loen, Norway, in the period 25 June 1 July, The workshop is sponsored by the ESF program Advanced Mathematical Methods in Finance (AMaMeF) and the Center of Mathematics for Applications (CMA), University of Oslo, Norway. Scientific Summary: The intention of the workshop is to focus on new and untraditional mathematical ideas and methods within the mathematical finance research. Subjects that may be discussed include (but are not limited to) - non-semimartingale models (including fractional Brownian motion) - nonstandard stochastic analysis and hyper-finance - new models for risk measures and related topics - information and its relation to performance in stochastic control and related topics - asymmetric information and equilibrium - insider trading models - partial information models - Malliavin calculus in mathematical finance - anticipative calculus in financial modeling - white noise analysis in mathematical finance Innovative topics within mathematical finance have already appeared in recent events and conferences, some of which organized within the AMaMeF program. This workshop aims at giving a broader platform for the presentation and discussion of these and other new issues and approaches. Main speakers (confirmed): Nicole El Karoui (Ecole Polytechnique, Palaiseau, France) and Philip Protter (Cornell University, USA) In addition a number of other distinguished researchers will be invited. We also encourage the active participation of young researchers and PhD students. Expected number of participants: 50. The workshop will be held at the beautiful Hotel Alexandra, located at the village Loen, situated at the bottom of the scenic fjord of Nordfjord in the county of Sogn og Fjordane, at the west coast of Norway. The special prices at the Hotell Alexandra for the workshop participants are: Single room per day: NOK Per person in a double room per day: NOK Lunch on arrival day: NOK 195. The room prices include full pension, i.e. breakfast, lunch and dinner at the hotell, and free access to the swimming pools etc. For more information please contact one of the organizers: Giulia DI NUNNO giulian at math.uio.no Bernt \u00d8KSENDAL oksendal at math.uio.no\n\n68 KUNNGJ\u00d8RINGER/NOTISER NEW PRIME NUMBER RECORD SENTER FOR GRUNNFORSKNING 2009/2010 Det inviteres hvert \u00e5r tre forskergrupper til \u00e5 arbeide ett \u00e5r ved Senteret, vanligvis \u00e9n gruppe innen hvert av feltene: Humaniora/teologi, Samfunnsvitenskap/ jus, Naturvitenskap/matematikk. Hver gruppe skal ha internasjonal sammensetning og skal ledes av en eller to anerkjente norske forskere. Det bes n\u00e5 om forslag p\u00e5 ledere for de gruppene som skal virke ved Senteret det akademiske \u00e5r 2009/2010. De utpekte lederne skal i forst\u00e5else med Senteret invitere de \u00f8vrige medlemmene i sin gruppe, normalt ca. 6-7 forskere. I hver gruppe b\u00f8r det inng\u00e5 b\u00e5de erfarne forskere og inntil 2 lovende post. docs/ stipendiater. Gruppene vil bli fullfinansiert av Senteret i samarbeid med de seks norske universitetene og Norges Handelsh\u00f8yskole. I innev\u00e6rende \u00e5r gis det et bidrag p\u00e5 3 millioner kroner til hver gruppe. Vi h\u00e5per \u00e5 kunne \u00f8ke dette, men det er avhengig av \u00f8kte bevilgninger over Statsbudsjettet. Planleggingen b\u00f8r ta utgangspunkt i n\u00e5v\u00e6rende forhold. Gruppene vil f\u00e5 arbeidsplass i Senterets lokaler i Akademiets hus p\u00e5 Drammensveien i Oslo. Det er ikke mulighet for eksperimentelt arbeid. Ditt forslag trenger bare \u00e5 inneholde: 1. Navnet p\u00e5 lederkandidat(er), arbeidssted og en kortversjon av CV (max 1 side) 2. En kort beskrivelse av forskergruppens tema, dets vitenskapelige betydning, og sentrale problemstillinger for prosjektet. Beskrivelsen skal v\u00e6re beregnet p\u00e5 personer som har erfaring med forskning, men ikke er eksperter p\u00e5 feltet, og den b\u00f8r ikke v\u00e6re over 20 linjer. Frist: Mandag 20. november Styret ved Senteret vil i desember avgj\u00f8re hvilke forslag man skal g\u00e5 videre med. De aktuelle lederkandidatene vil da bli anmodet om selv \u00e5 formulere sine prosjekter. Foresp\u00f8rsler kan rettes til: Professor Aanund Hylland, styreleder, ( ) eller Professor Willy \u00d8streng, vitenskapelig leder, ( ). The Great Internet Mersenne Prime Search, a distributed computing project, has discovered the largest known prime number: 2 32,582,657-1, a number with 9,808,358 digits. It is the 44th known Mersenne prime number (one of the form 2 p -1). The number was discovered at Central Missouri State University by Curtis Cooper and Steve Boone, who also discovered the previous prime record holder. A US$100,000 award will go to the discoverer of a prime with 10 million digits. Uniforum, 6.oktober: REKTOR GEIR ELLINGSRUD VED UIO SKUFFET OVER STATSBUDSJETTET Statsbudsjettet er et skritt tilbake og en realnedgang for forskning og h\u00f8yere utdanning. Det er alvorlig, spesielt sett i lys av forskningsmeldingen og Soria-Moria-erkl\u00e6ringen. Det er ikke en r\u00f8d-gr\u00f8nn krone i budsjettet. Det er en risiko for at forskningen rammes, sa rektor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo til Uniforum p\u00e5 Stortinget i dag tidlig klokka ti da finansminister Kristin Halvorsen la fram statsbudsjettet. Geir Ellingsrud sier at han helt fra starten av fryktet en slik utvikling da den nye regjeringen la barnehagene inn under Kunnskapsdepartementet. Han sp\u00f8r seg n\u00e5 om regjeringen har resignert i forhold til det den har lovet om forskningsfinansiering. Da finansministeren i finanstalen sin snakket om Kunnskapsl\u00f8ftet viet hun mesteparten av taletiden til skolesatsingen. Hun streifet bare kort innom forskning p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. I talen hennes stod det to sider om Kunnskapsl\u00f8ftet og barnehager, men bare noen f\u00e5 linjer om h\u00f8yere utdanning. Det sier noe om hvor regjeringen har fokus, beklager Geir Ellingsrud.\n\n69 FIELDS-MEDALJE-VINNER TERENCE TAO For his contributions to partial differential equations, combinatorics, harmonic analysis and additive number theory. Terence Tao is a supreme problem-solver whose spectacular work has had an impact across several mathematical areas. He combines sheer technical power, an other-worldly ingenuity for hitting upon new ideas, and a startlingly natural point of view that leaves other mathematicians wondering, Why didn t anyone see that before? At 31 years of age, Tao has written over 80 research papers, with over 30 collaborators, and his interests range over a wide swath of mathematics, including harmonic analysis, nonlinear partial differential equations, and combinatorics. I work in a number of areas, but I don t view them as being disconnected, he said in an interview published in the Clay Mathematics Institute Annual Report. I tend to view mathematics as a unified subject and am particularly happy when I get the opportunity to work on a project that involves several fields at once. Because of the wide range of his accomplishments, it is difficult to give a brief summary of Tao s oeuvre. A few highlights can give an inkling of the breadth and depth of the work of this extraordinary mathematician. The first highlight is Tao s work with Ben Green, a dramatic new result about the fundamental building blocks of mathematics, the prime numbers. Green and Tao tackled a classical question that was probably first asked a couple of centuries ago: Does the set of prime numbers contain arithmetic progressions of any length? An arithmetic progression is a sequence of whole numbers that differ by a fixed amount: 3, 5, 7 is an arithmetic progression of length 3, where the numbers differ by 2; 109, 219, 329, 439, 549 is a progression of length 5, where the numbers differ by 110. A big advance in understanding arithmetic progressions came in 1974, when the Hungarian mathematician Emre Szemeredi proved that any infinite set of numbers that has positive density contains arithmetic progressions of any length. A set has positive density if, for a sufficiently large number n, there is always a fixed percentage of elements of {1, 2, 3,... n} in the set. Szemeredi s theorem can be seen from different points of view, and there are now at least three different proofs of it, including Szemeredi s original proof and one by 1998 Fields Medalist Timothy Gowers. The primes do not have positive density, so Szemeredi s theorem does not apply to them; in fact, the primes get sparser and sparser as the integers stretch out towards infinity. Remarkably, Green and Tao proved that, despite this sparseness, the primes do contain arithmetic progressions of any length. Any result that sheds new light on properties of prime numbers marks a significant advance. This work shows great originality and insight and provides a solution to a deep, fundamental, and difficult problem. Another highlight of Tao s research is his work on the Kakeya Problem, which in its original form can be described in the following way. Suppose you have a needle lying flat on a plane. Imagine the different possible shapes swept out when you rotate the needle 180 degrees. One possible shape is a half- disk; with a bit more care, you can perform the rotation within a quarter-disk. The Kakeya problem asks, What is the minimum area of the shape swept out in rotating the needle 180 degrees? The surprising answer is that the area can be made as small as you like, so in some sense the minimum area is zero. The fractal dimension of the shape swept out provides a finer kind of information about the size of the shape than you obtain in measuring its area. A fundamental result about the Kakeya problem says that the fractal dimension of the shape swept out by the needle is always 2. Imagine now that the needle is not in a flat plane, but in n-dimensional space, where\n\n70 n is bigger than 2. The n-dimensional Kakeya problem asks, What is the minimum volume of an n-dimensional shape in which the needle can be turned in any direction? Analogously with the 2-dimensional case, this volume can be made as small as you like. But a more crucial question is, What can be said about the fractal dimension of this n-dimensional shape? No one knows the answer to that question. The technique of the proof that, in the 2-dimensional plane the fractal dimension is always 2, does not work in higher dimensions. The n-dimensional Kakeya problem is interesting in its own right and also has fundamental connections to other problems in mathematics in, for example, Fourier analysis and nonlinear waves. Terence Tao has been a major force in recent years in investigating the Kakeya problem in n dimensions and in elucidating its connections to other problems in the field. Another problem Tao has worked on is understanding wave maps. This topic arises naturally in the study of Einstein s theory of general relativity, according to which gravity is a nonlinear wave. No one knows how to solve completely the equations of general relativity that describe gravity; they are simply beyond current understanding. However, the equations become far simpler if one considers a special case, in which the equations have cylindrical symmetry. One aspect of this simpler case is called the wave maps problem, and Tao has developed a program that would allow one to understand its solution. While this work has not reached a definitive endpoint, Tao s ideas have removed a major psychological obstacle by demonstrating that the equations are not intractable, thereby causing a resurgence of interest in this problem. A fourth highlight of Tao s work centers on the nonlinear Schr\u00f6dinger equations. One use of these equations is to describe the behavior of light in a fiber optic cable. Tao s work has brought new insights into the behavior of one particular Schroedinger equation and has produced definitive existence results for solutions. He did this work in collaboration with four other mathematicians, James Colliander, Markus Keel, Gigliola Staffilani, and Hideo Takaoka. Together they have become known as the I-team, where I denotes many different things, i n c l u d i n g interaction. The word refers to the way that light can interact with itself in a medium such as a fiber optic cable; this self-interaction is reflected in the nonlinear term in the Schr\u00f6dinger equation that the team studied. The word interaction also refers to interactions among the team members, and indeed collaboration is a hallmark of Tao s work. Collaboration is very important for me, as it allows me to learn about other fields, and, conversely, to share what I have learnt about my own fields with others, he said in the Clay Institute interview. It broadens my experience, not just in a technical mathematical sense, but also in being exposed to other philosophies of research and exposition. These highlights of Tao s work do not tell the whole story. For example, many mathematicians were startled when Tao and co-author Allen Knutson produced beautiful work on a problem known as Horn s conjecture, which arises in an area that one would expect to be very far from Tao s expertise. This is akin to a leading English-language novelist suddenly producing the definitive Russian novel. Tao s versatility, depth, and technical prowess ensure that he will remain a powerful force in mathematics in the decades to come. BIOGRAPHICAL SKETCH Terence Tao was born in Adelaide, Australia, in He received his PhD in mathematics in 1996 from Princeton University. He is a professor of mathematics at the University of California, Los Angeles. Among his distinctions are a Sloan Foundation Fellowship, a Packard Foundation Fellowship, and a Clay Mathematics Institute Prize Fellowship. He was awarded the Salem Prize (2000), the American Mathematical Society (AMS) Bocher Prize (2002), and the AMS Conant Prize (2005, jointly with Allen Knutson).\n\n74 NOTISER Fra Norwegian sine hjemmesider: NIELS HENRIK ABEL P\u00c5 HALEN TIL NORWEGIAN Niels Henrik Abel ( ) er Norwegians nye helt p\u00e5 halen. Abel er Norges st\u00f8rste vitenskapsmann gjennom tidene, og er ber\u00f8mt for banebrytende arbeider innen likningsteori, uendelige rekker og elliptiske funksjoner. og stipendiater ved NTNU og er et samarbeid mellom linjeforeningen Nabla og institutt for matematiske fag. - Det finnes lignende tilstelninger innenfor andre fagomr\u00e5der som har hatt stor suksess. Vi \u00f8nsket derfor \u00e5 ta tak i dette for at ogs\u00e5 matematikkinteresserte skulle f\u00e5 sitt, forteller Halvorsen Abel er f\u00f8dt p\u00e5 Finn\u00f8y ved Stavanger 5. august To \u00e5r senere flyttet familien til Gjerstad ved Ris\u00f8r hvor faren var utnevnt til sogneprest. I 1815 begynte han p\u00e5 katedralskolen i Oslo, og startet sine studier ved Universitetet i Oslo i Flere sentrale begreper innen matematikken b\u00e6rer Abels navn, hvorav begrepet abelsk gruppe er det mest kjente. Han ble tildelt det franske akademiets store pris for sine arbeider. Abel var mot slutten av livet ansatt som dosent ved Universitetet i Oslo. Abel d\u00f8de av tuberkulose 6. april 1829 p\u00e5 Frolands verk ved Arendal, og ligger begravet p\u00e5 Froland kirkeg\u00e5rd. I 2002 opprettet Stortinget et fond p\u00e5 200 millioner kroner for \u00e5 dele ut Abel-prisen i matematikk etter modell av Nobelprisen. Flyet med Niels Henrik Abel p\u00e5 halen skal etter planen v\u00e6re operativt fra og med 15. november. Fra Universitetsavisa, NTNU: KoMiN - KONFERANSEN FOR MATEMATIKKSTUDENTER I NORGE Helga november gikk Norges f\u00f8rste matematikkonferanse for studenter (KoMiN) av stabelen ved NTNU. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 til en \u00e5rlig tradisjon som kan styrke mattemilj\u00f8et for unge interesserte. - Vi h\u00e5per at en slik konferanse kan v\u00e6re en inspirasjonskilde for de som \u00f8nsker \u00e5 studere matematikk p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5. Det er s\u00e6rlig viktig at ferske studenter f\u00e5r se at matte ikke bare er et verkt\u00f8y, men et eget fagfelt med mye \u00e5 by p\u00e5, sier student og medlem av arrangementskomiteen, Svein Halvor Halvorsen. Konferansen kom i gang etter initiativ fra studenter STYRE OG UTVALG I NORSK MATEMATIKKR\u00c5D Under \u00e5rsm\u00f8tet i Norsk Matematikkr\u00e5d i september ble f\u00f8lgende valgt til \u00e5 sitte i styre og utvalg. Styret: Per Manne, NHH (leder) Dag Normann, UiO (nestleder) Harald Hanche-Olsen, NTNU (sekret\u00e6r) Hans Engenes, H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik Guri A. Nortvedt, Utdanningsforbundet Varamedlemmer til styret Anne Berit Fuglestad, H\u00f8gskolen i Agder Sigrid Skogan, Lektorlaget Undervisningsutvalget Marit Johnsen H\u00f8ines, HiB (leder) Anne Kvern\u00f8, NTNU Stein \u00d8grim, UF Ivar Heuch, UiB Reinert Rinvold, NL Alv Birkeland, HiT\u00f8 Forskningsutvalget Gunnar Fl\u00f8ystad, UiB Tor Flaa, UiT Anne Berit Fuglestad, HiA Magnus Landstad, NTNU Bo Lindqvist, NTNU Dag Normann, UiO (leder) Valgkomite Ragnar Soleng, UiT (utpekes senere)\n\n75 FIELDS-MEDALJEVINNER WENDELIN WERNER For his contributions to the development of stochastic Loewner evolution, the geometry of two-dimensional Brownian motion, and conformal field theory. The work of Wendelin Werner and his collaborators represents one of the most exciting and fruitful interactions between mathematics and physics in recent times. Werner s research has developed a new conceptual framework for understanding critical phenomena arising in physical systems and has brought new geometric insights that were missing before. The theoretical ideas arising in this work, which combines probability theory and ideas from classical complex analysis, have had an important impact in both mathematics and physics and have potential connections to a wide variety of applications. A motivation for Wendelin Werner s work is found in statistical physics, where probability theory is used to analyze the large-scale behavior of complex, manyparticle systems. A standard example of such a system is that of a gas: Although it would be impossible to know the position of every molecule of air in the room you are sitting in, statistical physics tells you it is extremely unlikely that all the air molecules will end up in one corner of the room. Such systems can exhibit phase transitions that mark a sudden change in their macroscopic behavior. For example, when water is boiled, it undergoes a phase transition from being a liquid to being a gas. Another classical example of a phase transition is the spontaneous magnetization of iron, which depends on temperature. At such phase transition points, the systems can exhibit so-called critical phenomena. They can appear to be random at any scale (and in particular at the macroscopic level) and become scale- invariant, meaning that their general behavior appears statistically the same at all scales. Such critical phenomena are remarkably complicated and are far from completely understood. In 1982 physicist Kenneth G. Wilson received the Nobel Prize for his study of critical phenomena, which helped explain universality : Many different physical systems behave in the same way as they get near critical points. This behavior is described by functions in which a quantity (for instance the difference between the actual temperature and the critical one) is raised to an exponent, called a critical exponent of the system. Physicists have conjectured that these exponents are universal in the sense that they depend only on some qualitative features of the system and not on its microscopic details. Although the systems that Wilson was interested in were mainly threeand four-dimensional, the same phenomena also arise in two-dimensional systems. During the 1980s and 1990s, physicists made big strides in developing conformal field theory, which provides an approach to studying twodimensional critical phenomena. However, this approach was difficult to understand in a rigorous mathematical way, and it provided no geometric picture of how the systems behaved. One great accomplishment of Wendelin Werner, together with his collaborators Gregory Lawler and Oded Schramm, has been to develop a new approach to critical phenomena in two dimensions that is mathematically rigorous and that provides a direct geometric picture of systems at and near their critical points. Percolation is a model that captures the basic behaviour of, for example, a gas percolating through a random medium. This medium could be a horizontal\n\n76 KUNNGJ\u00d8RINGER/NOTISER network of pipes where, with a certain probability, each pipe is open or blocked. Another example is the behaviour of pollutants in an aquifer. One would like to answer questions such as, What does the set of polluted sites look like? Physicists and mathematicians study schematic models of percolation such as the following. First, imagine a plane tiled with hexagons. A toss of a (possibly biased) coin decides whether a hexagon is colored white or black, so that for any given hexagon the probability that it gets colored black is p and the probability that it gets colored white is then 1-p. If we designate one point in the plane as the origin, we can ask, Which parts of the plane are connected to the origin via monochromatic black paths? This set is called the cluster containing the origin. If p \\< 1/2, there will be fewer black hexagons than white ones, and the cluster containing the origin will be finite. Conversely, if p \\> 1/2, there is a positive chance that the cluster containing the origin is infinite. The system undergoes a phase transition at the critical value p = 1/2. This critical value corresponds to the case where one tosses a fair coin to choose the color for each hexagon. In this case, one can prove that all clusters are finite and that whatever large portion of the lattice one chooses to look at, one will find (with high probability) clusters of size comparable to that portion. The accompanying picture represents a sample of a fairly large cluster. The percolation model has drawn the interest of theoretical physicists, who used various nonrigorous techniques to predict aspects of its critical behavior. In particular, about fifteen years ago, the physicist John Cardy used conformal field theory to predict some large-scale properties of percolation at its critical point. Werner and his collaborators Lawler and Schramm studied the continuous object that appears when one takes the large-scale limit - that is, when one allows the hexagon size to get smaller and smaller. They derived many of the properties of this object, such as, for instance, the fractal dimension of the boundaries of the clusters. Combined with Stanislav Smirnov s 2001 results on the percolation model and earlier results by Harry Kesten, this work led to a complete derivation of the critical exponents for this particular model. Another two-dimensional model is planar Brownian motion, which can be viewed as the large-scale limit of the discrete random walk. The discrete random walk describes the trajectory of a particle that chooses at random a new direction at every unit of time. The geometry of planar Brownian paths is quite complicated. In 1982, Benoit Mandelbrot conjectured that the fractal dimension of the outer boundary of the trajectory of a Brownian path (the outer boundary of the blue set in the accompanying picture) is 4/3. Resolving this conjecture seemed out of reach of classical probabilistic techniques. Lawler, Schramm, and Werner proved this conjecture first by showing that the outer frontier of Brownian paths and the outer boundaries of the continuous percolation clusters are similar, and then by computing their common dimension using a dynamical construction of the continuous percolation clusters. Using the same strategy, they also derived the values of the closely related intersection exponents for Brownian motion and simple random walks that had been conjectured by physicists B. Duplantier and K.- H. Kwon (one of these intersection exponents describes the probability that the paths of two long walkers remain disjoint up to some very large time). Further work of Werner exhibited additional symmetries of these outer boundaries of Brownian loops. Another result of Wendelin Werner and his co-workers is the proof of the conformal invariance of some two-dimensional models. Conformal invariance is a property similar to, but more subtle and more general than, scale invariance and lies at the roots of the definition of the continuous objects that Werner has been studying. Roughly speaking, one says that a random two-dimensional object is conformally invariant if its distortion by angle-preserving transformations (these are called conformal maps and are basic objects in complex analysis) have\n\n\n\n77 the same law as the object itself. The assumption that many critical two-dimensional systems are conformally invariant is one of the starting points of conformal field theory. Smirnov s abovementioned result proved conformal invariance for percolation. Werner and his collaborators proved conformal invariance for two classical two-dimensional models, the loop-erased random walk and the closely related uniform spanning tree, and described their scaling limits. A big challenge in this area now is to prove conformal invariance results for other two-dimensional systems. Mathematicians and physicists had developed very different approaches to understanding twodimensional critical phenomena. The work of Wendelin Werner has helped to bridge the chasm between these approaches, enriching both fields and opening up fruitful new areas of inquiry. His spectacular work will continue to influence both mathematics and physics in the decades to come. BIOGRAPHICAL SKETCH Born in 1968 in Germany, Wendelin Werner is of French nationality. He received his PhD at the University of Paris VI in He has been professor of mathematics at the University of Paris- Sud in Orsay since From 2001 to 2006, he was also a member of the Institut Universitaire de France, and since 2005 he has been seconded part-time to the Ecole Normale Sup\u00e9rieure in Paris. Among his distinctions are the Rollo Davidson Prize (1998), the European Mathematical Society Prize (2000), the Fermat Prize (2001), the Jacques Herbrand Prize (2003), the Lo\u00e8ve Prize (2005) and the P\u00f3lya Prize (2006). Bilde av en Brownsk bevegelse. Illustrsjon, Wendelin Werner.\n\n### Norsk Matematisk Forening hadde pr. 31.12.2005 256 livsvarige medlemmer, og 8 ett\u00e5rige medlemmer, hvorav ett studentmedlem.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deedac56-36cb-4c6d-a53c-dd0064be3595"}
+{"url": "http://www.willabgarden.no/info/glass/719.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:13Z", "text": "## Glass og stolper til glassrekke\n\nGlassrekken fra Willab Garden har moderne form med firkantede stolper.\n\nDen elegante og stilrene designen med skjulte fester av glasset gir et sobert inntrykk.\n\n  - Systemet best\u00e5r av glass i 4 bredder; 70, 80, 90 og 100 cm\n  - Du velger ogs\u00e5 om du vil ha klart eller frostet glass\n  - Laminert sikkerhetsglass 4 + 4 mm\n\nStolpene fins i flere forskjellige varianter:\n\n  - endestolpe\n  - midtstolpe\n  - hj\u00f8rnestolpe 45\u00b0\n  - hj\u00f8rnestolpe 90\u00b0\n  - endestolpe for veggtilslutning\n\nAlle stolper, overliggere og andre detaljer er lagd i pulverlakkert aluminium og fins i to farger: s\u00f8lv eller antrasittgr\u00e5tt. Du velger selv om du vil ha overliggere eller ikke. Miks og match etter eget \u00f8nske og smak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce04484b-a7d0-4864-8ff7-dc7fbb0e161a"}
+{"url": "http://lenebakken.blogspot.com/2011/07/prosjektene-som-aldri-tar-slutt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:25Z", "text": "Remember the best, forget the rest=)\n\n## Malcom\n\n  \n\n    \n\n## tirsdag 26. juli 2011\n\n### Prosjektene som aldri tar slutt.....\n\nJeg har jo gjennom hele livet hatt mange prosjekter p\u00e5 gang... men n\u00e5 ser det ut til \u00e5 toppe seg.  \nJa jeg har virkelig 100 prosjekter p\u00e5 gang n\u00e5 -\u00a0mange p\u00e5begynte, men ingen ferdige....  \n  \nVI holder jo p\u00e5 \u00e5 ferdigstille hytta p\u00e5 toten\u00e5sen, der maler jeg kj\u00f8kkenet, kj\u00f8kken innredning og stort sett alt anna som kan males. Jeg er n\u00e5 riktignok ferdig med vegger, tak og vinduer. Hipphurra\\!\\! Men det gjenst\u00e5r MINST like mye.... Mamma kommer p\u00e5 torsdag og skal hjelpe meg \u00e5 sy pute til slagbenken som jeg ogs\u00e5 holder p\u00e5 \u00e5 male. Fors\u00f8kte fors\u00e5vidt \u00e5 sy puta selv, men har mistet t\u00e5lmodigheten...  \n  \nKatterommet er i ferd med \u00e5 f\u00e5 en annen funksjon, s\u00e5 der har vi en del \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5 har vi f\u00e5tt opp mj\u00f8spanel p\u00e5 veggene og jeg har f\u00e5tt malt den ene veggen turkis (1 str\u00f8k) mens de andre er hvite. Det ser ut til \u00e5 bli kjempe kult\\!\\!\\!  \nP\u00e5 katterommet maler jeg ogs\u00e5 en kommode og et skap.... de vil f\u00e5 et orginalt utseende n\u00e5r de blir ferdige. Bilder kommer...  \n  \nDette var bare et lite overblikk over NOEN av prosjektene jeg holder p\u00e5 med om dagen...  \n  \nDagene mine er heller ikke s\u00e5 lange, da jeg stort sett slokner kl \u00e5tte.... s\u00e5 det er bare \u00e5 henge i strikken....\n\nLene Bakken  kl. \n\n12:33           \n\n    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Lene Bakken\n    \n    Ei av livets glade jenter :) 29 \u00e5r, bor p\u00e5 Kapp. Der holder jeg stadig p\u00e5 med prosjekter, b\u00e5de store og sm\u00e5. Noen ganger tar jeg skikkelig vann over hodet, men som regel blir resultatene slik jeg \u00f8nsker det. Jeg jobber til daglig i psykriatritjenesten og trives veldig godt med det :) P\u00e5 fritiden er jeg veldig glad i \u00e5 reise, shoppe, vennekvelder, og jeg takker sjelden nei til en fest=) Jeg blogger om det som faller inn i hodet mitt... s\u00e5 da f\u00e5r dere et lite innblikk i hva som r\u00f8rer seg der\\!\\! Mye tull og fanteri:) Jeg blir veldig glad for kommentarer, s\u00e5 kom igjen:))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5685071d-7729-4faf-905e-3e53930adb65"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/vinner-igjen-lexus-med-storeslem/61222672", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:27:13Z", "text": "\n\n# Vinner igjen: Lexus med storeslem\n\nFor tredje gang stikker Lexus av med seieren i prestisjeoppgj\u00f8ret Auto Index.\n\n12\\. mai 2014 kl. 9.33\n\n  Fred Magne Skilleb\u00e6k  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nRundt 100.000 bileiere har i den \u00e5rlige unders\u00f8kelsen Auto Index sagt hva de mener om bilen de kj\u00f8rer. N\u00e6r 13.000 av disse er nordmenn. Summen av meningene er s\u00e5 lagt sammen, og vinneren av \u00e5rets unders\u00f8kelse er den samme i \u00e5r som de to foreg\u00e5ende \u00e5rene. **Aller best skal det v\u00e6re \u00e5 eie en Lexus**.  \n**  \nResultater: Autoindex 2013  \nResultater: Autoindex 2012**\n\n**- Til tross for en stadig t\u00f8ffere kamp om markedsandelene og \u00f8kende fokus p\u00e5 store rabatter i bransjen, er vi fortsatt tro mot v\u00e5r strategi som har v\u00e6rt \u00e5 levere en annerledes kundeopplevelse, forteller Jan Christian Holm.**\n\nAutoIndex er en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Loyalty Group, som ser p\u00e5 **hvor tilfredse bilkundene er n\u00e5r det kommer til bilen, forhandlere, verksteder og lojalitet**. I tillegg til \u00e5 k\u00e5re vinnere innenfor de fire ulike kategoriene, legges ogs\u00e5 alle resultatene sammen, og det k\u00e5res en sammenlagtvinner.\n\n##### Om AutoIndex\n\nAutoIndex er en bilunders\u00f8kelse blant private bileiere. Rundt 100.000 bilister, hvorav ca. 13.000 norske bileiere, er spurt om ulike forhold ved bilen sin. De har til sammen svart p\u00e5 164 sp\u00f8rsm\u00e5l om bilen, forhandleren, verkstedet og lojalitet.  \n  \nUnders\u00f8kelsen omfatter biler registrert i perioden 2006-2014. Autoindex 2014 er utf\u00f8rt av Loyalty Group International, som et samarbeidsprosjekt i oppdrag for Norges Automobilforbund, Vi Bil\u00e4gare i Sverige og danske FDM.\n\n  \n**Dette er tredje \u00e5ret hvor Lexus er tatt med i unders\u00f8kelsen, og det tredje \u00e5ret de har stukket av med seieren**. Seieren m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re en storeslem, ettersom Lexus ikke bare topper totallisten, men ogs\u00e5 alle unders\u00f8kelsens delkategorier.\n\n### Premium \u00f8verst\n\nI \u00e5r, som tidligere \u00e5r, er det i stor grad premium-merkene som erobrer de \u00f8verste plassene p\u00e5 resultatlisten. Maksimalt kan hvert merke oppn\u00e5 en poengsum p\u00e5 1000 poeng. I \u00e5r var Lexus nesten i en klasse for seg, mens det for de neste merkene p\u00e5 topplisten var relativt jevnt.\n\n**Det eneste merket som blander seg inn blant premium-merkene p\u00e5 den samlede topplisten er Toyota**, som havnet p\u00e5 en respektabel tredjeplass. Ettersom Lexus er et merke under Toyota-paraplyen, m\u00e5 selskapet se seg storforn\u00f8yd med det totale resultatet av unders\u00f8kelsen.\n\n\n\n  \n\n**- Det skal fortsatt brukes mye tid og ressurser p\u00e5 hver enkelt kunde, forteller Holm, som i en periode **skrev h\u00e5ndskrevet julekort til hver eneste Lexus-kunde**.**\n\n\n\n  \n**-Det har dessverre stoppet opp av naturlige \u00e5rsaker, sier Holm med et smil, vel vitende om at han det neste \u00e5ret vil f\u00e5 mer \u00e5 gj\u00f8re enn noen gang.**\n\nDen nye Lexus NX 300h kommer p\u00e5 markedet i september, og med et salgsm\u00e5l p\u00e5 700 biler skal den gj\u00f8re at Lexus dobler antall solgte biler det neste \u00e5ret.\n\n**- Vi skal fortsatt gj\u00f8re v\u00e5rt beste for at v\u00e5re kunder utnevner Lexus til beste bilmerke ogs\u00e5 i fremtiden, avslutter Jan Christian Holm.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b764525f-6823-41e2-8868-751fe8bd2696"}
+{"url": "http://leger-uten-grenser.no/node/832", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:30Z", "text": "\n\n# Leger Uten Grenser\n\n# Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om feltarbeid\n\n## Feltarbeid\n\nHva er kravene for \u00e5 bli feltarbeider?\n\nDu m\u00e5:\n\n  - \u00d8nske \u00e5 reise p\u00e5 flere oppdrag\n  - V\u00e6re tilgjengelig for oppdrag av 12 m\u00e5neders varighet (NB\\! For kirurger og andre medisinske spesialister kreves det kortere tilgjengelighet)\n  - Villig til \u00e5 utsette deg for personlig risiko\n  - Ha minst to \u00e5rs relevant yrkeserfaring\n  - V\u00e6re fleksibel og tilpasningsdyktig\n  - Ha erfaring med \u00e5 lede og l\u00e6re opp andre\n  - Snakke og skrive godt engelsk\n  - Det hjelper ogs\u00e5 om du snakker fransk, arabisk eller spansk og at du har jobbet eller reist i fattige land\n\nI tillegg stiller vi krav som varierer avhengig av s\u00f8kernes yrkesbakgrunn/erfaring:\n\n  - Tekniske fag (ingeni\u00f8rer, mekanikere, elektrikere, vann- og sanit\u00e6reksperter, snekkere, arkitekter, IT)\n  - Antropologi\n  - Farmasi\n  - Fysioterapeuter\n  - Innkj\u00f8p, forsyning, distribusjon, transport, lagerstyring\n  - Jordm\u00f8dre\n  - Bioingeni\u00f8rer\n  - Ledelse/prosjektstyring\n  - Leger og spesialistleger\n  - Personal/HR-administrasjon\n  - Psykologi\n  - Regnskap\n  - Sykepleiere og spesialsykepleiere\n\nI tvil om du kan reise ut? Ta kontakt p\u00e5\u00a0email@example.com\u00a0(In english, please)\u00a0eller telefon 940 12\u00a0441.\n\nM\u00e5 jeg ha kurs i tropemedisin for \u00e5 jobbe i felt?\n\nJa, hvis du reiser ut som helsepersonell (NB: unntak for visse medisinske profiler, se under \"kurs i tropemedisin\").\n\nDu trenger ikke slikt kurs hvis du reiser ut for \u00e5 jobbe med administrasjon, logistikk, personal eller liknende.\n\nHer finner du kurs i tropemedisin.\n\nHvor lange er oppdragene?\n\nSom regel fra 6 til 12 m\u00e5neder. Du m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for oppdrag av 12 m\u00e5neders varighet.\n\nGynekologer, kirurger, operasjonssykepleiere, anestesileger og anestesisykepleiere m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelige for oppdrag av minimum 1-2 m\u00e5neds varighet. Jo lenger tilgjengelighet,desto bedre, da du i lengre oppdrag vil kunne jobbe med lokal kompentanseheving.\n\nKan jeg reise ut med familie eller ektefelle/kj\u00e6reste?\n\nNei, ikke p\u00e5 f\u00f8rste oppdrag.\n\nMen etter hvert som du opparbeider deg mer erfaring og blir kvalifisert til koordinasjonsstillinger, kan det v\u00e6re mulig \u00e5 dra p\u00e5 oppdrag med familie eller ekstefelle/kj\u00e6reste.\n\nKan jeg reise i felt som praktikant eller student?\n\nNei. Du m\u00e5 ha to \u00e5rs relevant yrkeserfaring for \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 bli feltarbeider.\n\nEr det mulig \u00e5 bes\u00f8ke feltprosjektene deres n\u00e5r man er ute og reiser p\u00e5 egenh\u00e5nd?\n\nNei, i utgangspunktet ikke. Akkurat som sykehuspersonell her hjemme, er v\u00e5r oppgave \u00e5 behandle pasienter, ikke \u00e5 ta imot bes\u00f8k. Ethvert bes\u00f8k vil legge beslag p\u00e5 tid og ressurser som ellers ville blitt brukt til \u00e5 redde liv og lindre n\u00f8d. Men dette er til syvende og sist opp til ledelsen p\u00e5 hvert enkelt feltprosjekt.\n\nVi arrangerer ikke slike bes\u00f8k fra Leger Uten Grenser-kontoret i Norge.\n\nVelger jeg selv hvor jeg skal jobbe?\n\nNei. Du m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 jobbe hvor som helst i verden.\n\nEr jeg forsikret i felt?\n\nJa. Leger Uten Grenser ordner alle forsikringene du trenger, deriblant:\n\n  - Medisinsk forsikring\n  - Ansvarsforsikring\n  - Uf\u00f8reforsikring\n  - Yrkeskadeforsikring\n  - Bagasjeforsikring\n\nNB: Dyre personlige eiendeler som for eksempel kamera og PC kan det v\u00e6re du m\u00e5 forsikre selv.\n\nKan jeg bes\u00f8ke et prosjekt for frivillig arbeid eller oppgaveskriving?\n\nSelv om studenter knytter forskning eller masteroppgave o.l. til emner som er relevante for Leger Uten Grenser, s\u00e5 har vi dessverre ikke mulighet for \u00e5 fasilitere\u00a0feltbes\u00f8k til v\u00e5re prosjekter.\n\nDet er heller ikke mulig \u00e5 jobbe som frivillig i felt, selv ikke for leger som kun har turnustjeneste gjenst\u00e5ende.\n\nHva er aldersgrensen for \u00e5 reise i felt?\n\nV\u00e5re forsikringsordninger dekker opp til 67 \u00e5r.\n\nI hvilke land jobber Leger Uten Grenser?\n\nHer finner du oversikt over alle landene hvor vi jobber.\n\nHer finner du mer informasjon om hvordan vi jobber og hva vi jobber med.\n\nHvor store team jobber man i?\n\nDet varierer fra prosjekt til prosjekt: alt fra noen f\u00e5 personer til store grupper.\n\nHvordan er boforholdene i felt?\n\nDe varierer veldig, alt fra telt til jordhytter til hus eller leiligheter med alle fasiliteter.\n\nDu m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 sv\u00e6rt enkle forhold med lite privatliv.\n\nKlima kan v\u00e6re krevende, og det er ikke alltid du vil ha tilgang til str\u00f8m eller innlagt vann.\n\n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d7b2fd5-61bd-4d6c-9466-d031f4026a68"}
+{"url": "https://forum.wordreference.com/threads/welcome-to-the-nordic-languages-forum-guidelines-for-posting.507412/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:27Z", "text": "    > Hvis noens spr\u00e5klige bakgrunn ikke er perfekt er ikke det noen grunn til \u00e5 behandle ham eller henne p\u00e5 en d\u00e5rlig m\u00e5te.  \n    >   \n    > **2.** Sitert materiale  \n    >   - Sangtekster kan bli sitert og oversatt med opptil fire linjer. Poster med sitater og oversettelser av sangtekster p\u00e5 mer enn fire linjer vil bli fjernet.\n    >   - Ingen nettsider eller kopibeskyttet materiale kan bli brukt i WordReference-poster med unntak av bruk som vist nedenfor. Mindre utdrag fra ordb\u00f8ker, som en definisjon eller oversettelse er tillatt. Sitater og oversettelser av tekster opptil fire setninger er tillatt. Lenker til materiale er akseptable s\u00e5 lenge disse m\u00f8ter kravene stilt i disse reglene. Anerkjenn alltid kilden din. Alle slags poster som ikke m\u00f8ter disse betingelsene vil bli fjernet uten unntak.\n    > \n    > **3.** Hvis du vil ha hjelp med en skoleoppgave er du n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re ditt eget arbeid f\u00f8rst. Da, og bare da, kan du be om hjelp ang\u00e5ende spesifikke uvissheter.  \n    >   \n    > **4.** Se etter svaret i ordb\u00f8kene f\u00f8rst (se \"ressurs\"-posten for lenker til nettordb\u00f8ker).  \n    >   \n    > **5.** Tr\u00e5dtitler  \n    > \n    >   - Skriv det aktuelle ordet eller setningen i tittelen n\u00e5r du stiller et sp\u00f8rsm\u00e5l (unng\u00e5 \u00aboversettelse takk\u00bb, \u00abhvordan sier jeg dette?\u00bb, \u00abfinnes dette ordet?\u00bb, \u00abjeg er ny\u00bb, \u00abhjelp\\!\u00bb osv.)\n    >   - Start alltid tittelen med \u00e5 skrive **p\u00e5 engelsk**, hvilket spr\u00e5k sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder (f. eks.: **Norwegian: full klaff**). Ved \u00e5 bruke de samme engelske merkelappene for alle tr\u00e5dene, blir det enklere \u00e5 s\u00f8ke i forumet etter relevante innlegg. Gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let flere spr\u00e5k, indiker dette (f. eks. **All Nordic languages: False friends**).\n    > \n    >   \n    > **6.** Gi alltid en eksempelsetning og kontekst.  \n    >   \n    > **7.** Chat- og sms-spr\u00e5k er ikke tillatt, med mindre et sp\u00f8rsm\u00e5l dreier seg om disse og bruken av dem. Bruk store bokstaver korrekt (merk at engelsk har andre krav for slik bruk enn norsk).  \n    >   \n    > **8.** V\u00e6r vennlig.  \n    > Bruken av \"Hei\", \"V\u00e6rs\u00e5snill\" og \"Takk\" er velkommen.  \n    >   \n    > **9.** Ikke bruk forumet som et sted for \u00e5 chatte (det er ueffektivt); bruk private meldinger (PM) hvis du vil sende en personlig beskjed til et annet forummedlem.  \n    > **12.** Bruk symbolet **Rapporter innlegg** () som finnes nederst til venstre i hvert innlegg, hvis du ser et innlegg som inneholder tvilsomt spr\u00e5k eller bilde, hvis du synes det ikke h\u00f8rer til i dette forumet eller hvis du av andre grunner synes moderator b\u00f8r se p\u00e5 innlegget. Dette vil f\u00e5 forumet til \u00e5 g\u00e5 smertefritt.  \n    \n    \\#2\n\n    >   - Angiv altid ***p\u00e5 engelsk*** hvilket sprog dit sp\u00f8rgsm\u00e5l drejer sig om (fx **Norwegian: full klaff**). Ved at bruge de samme engelske labels p\u00e5 alle tr\u00e5de hj\u00e6lper vi s\u00f8gefunktionen til at give mere relevante resultater. Angiv ogs\u00e5 hvis dit sp\u00f8rgsm\u00e5l d\u00e6kker flere sprog (fx **All Nordic languages: False friends**).\n    > **6.** Giv altid en s\u00e6tning som eksempel p\u00e5 brug af ordet/udtrykket, og fort\u00e6l os i hvilken kontekst/sammenh\u00e6ng du har h\u00f8rt det.  \n    >   \n    > **7.** Chatsprog eller chatstavning er ikke tilladt (med mindre det er emnet for et specifikt sp\u00f8rgsm\u00e5l). Brug store bogstaver korrekt.  \n    >   \n    > **8.** V\u00e6r h\u00f8flig.  \n    > Brug af \"Goddag\", \"Hej\" og \"Tak\" er velkommen.  \n    >   \n    > **9.** Brug ikke forummet som et chatsted (det er ineffektivt). Brug istedet \"Privat Besked\"-funktionen hvis du vil sende en personlig besked til et andet medlem af forummet.  \n    >   \n    > **10.** Inds\u00e6t ikke links til kommercielle websteder. Dette er et reklamefrit forum og det skulle det gerne blive ved med at v\u00e6re.  \n    >   \n    > **11.** Hvis du har flere sp\u00f8rgsm\u00e5l kan du stille dem i Comments and Suggestions-forummet eller sende en privat besked til din yndlingsmoderator.  \n    >   \n    > **12.** Brug **Report Post**-funktionen () i det nederste venstre hj\u00f8rne af hvert indl\u00e6g, hvis du ser et indl\u00e6g der indeholder upassende sprogbrug/billeder, hvis du synes det ikke h\u00f8rer til i det p\u00e5g\u00e6ldende forum, eller hvis du mener det b\u00f8r ses af en moderator af andre grunde. Det vil hj\u00e6lpe forummet til at fungere smidigt.  \n    >   \n    > **13.** Tjek forumreglerne med j\u00e6vne mellemrum, da de bliver opdateret efter behov.  \n    >   \n    Last edited by a moderator: Oct 28, 2012\n    \n     Lemmink\u00e4inen, May 19, 2007 \n    \n5.   \n    \n    > **1.** Var hj\u00e4lpsam, inte s\u00e5rande.  \n    > Om n\u00e5gons spr\u00e5kliga bakgrund inte \u00e4r perfekt, skall du inte behandla honom/henne illa.  \n    >   \n    > **2.** Citerat material  \n    > \n    >   - Inga webbsidor eller material med copyright f\u00e5r l\u00e4ggas in i WordReference-inl\u00e4gg utom enligt nedan. Kortare utdrag enligt \"fair use\" fr\u00e5n lexikon, som en eller tv\u00e5 definitioner/\u00f6vers\u00e4ttningar till\u00e5ts. Citat och \u00f6vers\u00e4ttningar av texter upp till fyra meningar till\u00e5ts. L\u00e4nkar till inneh\u00e5ll p\u00e5 andra platser \u00e4r acceptabla och l\u00e4mpliga, under f\u00f6ruts\u00e4ttning att s\u00e5dana l\u00e4nkar uppfyller de krav som anges p\u00e5 annan plats i de h\u00e4r reglerna. Ange alltid k\u00e4llor. Alla former av inlagt material som inte uppfyller de h\u00e4r villkoren kommer utan undantag att tas bort.\n    > **3.** Om du vill ha hj\u00e4lp med en skoluppgift, m\u00e5ste du f\u00f6rst sj\u00e4lv g\u00f6ra arbetet. D\u00e5, och f\u00f6rst d\u00e5, kan du g\u00f6ra ett inl\u00e4gg d\u00e4r du ber om hj\u00e4lp med specifika problem.  \n    >   \n    > **4.** Anv\u00e4nd f\u00f6rst lexikon och uppslagsverk (i inl\u00e4gget \"resources\" finns l\u00e4nkar till online-lexikon).  \n    >   \n    > **5.** Tr\u00e5drubriker  \n    > \n    >   - Ange nyckelordet i rubriken n\u00e4r du st\u00e4ller en fr\u00e5ga (undvik \"hj\u00e4lp mig med en \u00f6vers\u00e4ttning\", \"hur s\u00e4ger man det h\u00e4r\", \"finns det h\u00e4r ordet\", \"jag \u00e4r ny h\u00e4r\", \"Hj\u00e4lp\\!\" och liknande).\n    >   - Ange alltid ***p\u00e5 engelska*** vilket spr\u00e5k fr\u00e5gan avser (exempel: **Norwegian: full klaff**). Genom att anv\u00e4nda engelska spr\u00e5ketiketter i alla tr\u00e5dtitlar, s\u00e5 blir det enklare att s\u00f6ka efter relevanta inl\u00e4gg i forumet. Om det handlar om flera spr\u00e5k anger du det (exempel: **All Nordic languages**: falska v\u00e4nner).\n    > \n    >   \n    > **6.** Ge alltid en exempelmening och sammanhanget.  \n    >   \n    > **7.** Chattspr\u00e5k och chattstavning till\u00e5ts inte i n\u00e5got anv\u00e4nt spr\u00e5k (om det inte \u00e4r \u00e4mnet f\u00f6r en specifik fr\u00e5ga). Anv\u00e4nd stora bokst\u00e4ver p\u00e5 r\u00e4tt st\u00e4llen.  \n    >   \n    > **8.** Var h\u00f6vlig.  \n    > Det \u00e4r trevligt med exempelvis anv\u00e4ndning av \"Hej\" och \"Tack\".  \n    >   \n    > **9.** Anv\u00e4nd inte forumet till chattar (det \u00e4r inte effektivt), utan anv\u00e4nd privata meddelanden (PM) om du vill skicka ett personligt meddelande till en forummedlem.  \n    >   \n    > **10.** L\u00e4nka inte till kommersiella webbplatser. V\u00e5rt forum \u00e4r annonsfritt, och vi vill att det skall forts\u00e4tta vara det.  \n    >   \n    > **11.** Om du har fr\u00e5gor, skriver du dem i forumet Comments and Suggestions eller skickar ett privat meddelande (PM) till din favoritmoderator.  \n    >   \n    Last edited by a moderator: Oct 28, 2012\n    \n     Lemmink\u00e4inen, May 22, 2007 \n    \n    \\#4\n\n6.   \n    \n    > Hj\u00e1lpa\u00f0u spjallbor\u00f0i Nor\u00f0urlandam\u00e1lanna vi\u00f0 a\u00f0 f\u00e1 g\u00f3\u00f0a byrjun me\u00f0 \u00fev\u00ed a\u00f0 spyrja nokkurra spurninga.  \n    > **1.** Vertu gagnleg/ur ekki lei\u00f0inleg/ur.  \n    > Ef tungum\u00e1lagrunnur einhvers er ekki fullkominn, skaltu ekki vera me\u00f0 lei\u00f0indi vi\u00f0 hann/hana.  \n    >   \n    > **2.** Tilv\u00edsanir  \n    >   \n    > \n    >   - Leyfilegt er a\u00f0 v\u00edsa \u00ed og \u00fe\u00fd\u00f0a lagatexta a\u00f0 h\u00e1marki fj\u00f3rar l\u00ednur. Umr\u00e6\u00f0ur og umm\u00e6li me\u00f0 lagatextum sem eru lengri en fj\u00f3rar l\u00ednur ver\u00f0a fjarl\u00e6g\u00f0.\n    >   - Ekki er leyfilegt a\u00f0 setja vefs\u00ed\u00f0ur e\u00f0a h\u00f6fundarr\u00e9ttarvari\u00f0 efni \u00ed WordReference umm\u00e6li nema eins og teki\u00f0 er fram a\u00f0 ne\u00f0an. Litlir \u00fatdr\u00e6ttir \u00far or\u00f0ab\u00f3kum svo sem ein til tv\u00e6r skilgreiningar/\u00fe\u00fd\u00f0ingar eru heimilir. Tilvitnanir og \u00fe\u00fd\u00f0ingar \u00e1 textum allt a\u00f0 fj\u00f3rum l\u00ednum eru heimilar. Hlekkir \u00e1 efni annars sta\u00f0ar er heimilir, \u00fe.e.a.s. ef sl\u00edkir hlekkir fara eftir skilyr\u00f0unum sem tekin eru fram annars sta\u00f0ar. Taktu alltaf fram heimildir. Allt efni sem sett ver\u00f0ur h\u00e9r inn sem ekki fylgir \u00feessum takm\u00f6rkunum ver\u00f0ur fjarl\u00e6gt \u00e1n undantekninga.\n    > \n    >   \n    > **3.** Ef \u00fe\u00fa vilt hj\u00e1lp me\u00f0 sk\u00f3laverkefni ver\u00f0ur \u00fe\u00fa a\u00f0 vinna vinnuna \u00fe\u00edna sj\u00e1lf/ur. \u00de\u00e1 og a\u00f0eins \u00fe\u00e1 m\u00e1ttu bi\u00f0ja um a\u00f0sto\u00f0 h\u00e9r vi\u00f0 einst\u00f6kum vafaatri\u00f0um.  \n    >   \n    > **4.** Leita\u00f0u fyrst a\u00f0 svarinu \u00ed or\u00f0ab\u00f3kum (sj\u00e1 \"resources\" \u00fer\u00e1\u00f0inn fyrir hlekki a\u00f0 nokkrum vefor\u00f0ab\u00f3kum).  \n    >   \n    > **5.** Titlar \u00fer\u00e1\u00f0a.  \n    >   \n    > \n    >   - Settu or\u00f0i\u00f0 e\u00f0a or\u00f0asambandi\u00f0 \u00ed titilinn \u00feegar \u00fe\u00fa spyr\u00f0 spurningar (for\u00f0astu \"\u00fe\u00fd\u00f0ing vinsamlegast\", \"hvernig segi \u00e9g \u00feetta?\", \"er \u00feetta or\u00f0 til?\", \"\u00c9g er n\u00fd/r\", \"Hj\u00e1lp\\!\" og \u00fev\u00ed um l\u00edkt).\n    >   - Taktu **alltaf** fram **\u00e1 *ensku*** hva\u00f0a tungum\u00e1l spurningin \u00e1 vi\u00f0 um (til d\u00e6mis: ***Norwegian: full klaff***). A\u00f0 nota enskar merkingar fyrir alla \u00fer\u00e6\u00f0i gerir \u00fea\u00f0 au\u00f0veldara a\u00f0 leita \u00e1 spjallsv\u00e6\u00f0inu a\u00f0 vi\u00f0eigandi \u00fer\u00e6\u00f0i. Ef spurningin \u00e1 vi\u00f0 um m\u00f6rg tungum\u00e1l, taktu \u00fea\u00f0 einnig fram (t.d. ***All Nordic languages: False friends***).\n    > \n    >   \n    > **6.** Birtu alltaf d\u00e6mi um setningu og s\u00fdndu samhengi.  \n    >   \n    > **7.** Spjallm\u00e1l og spjallstafsetning er \u00f3heimil \u00ed hva\u00f0a tungum\u00e1li sem nota\u00f0 er (nema a\u00f0 \u00fea\u00f0 s\u00e9 umfang spurningarinnar). Nota\u00f0u r\u00e9tta h\u00e1- og l\u00e1gstafi.  \n    >   \n    > **8.** Vertu kurteis.  \n    > Notkun \"Hall\u00f3\", \"H\u00e6\" og \"takk\" er velkomin.  \n    >   \n    > **9.** Ekki nota spjallsv\u00e6\u00f0i\u00f0 til a\u00f0 spjalla um daginn og veginn (\u00fea\u00f0 er \u00f3skilvirkt); nota\u00f0u einkaskilabo\u00f0 (PM) ef \u00fe\u00fa vilt senda pers\u00f3nuleg skilabo\u00f0 til annars notanda sv\u00e6\u00f0isins.  \n    >   \n    > **10.** Ekki birta hlekki til s\u00ed\u00f0na me\u00f0 fj\u00e1rhagslegan tilgang, \u00feetta spjallsv\u00e6\u00f0i er \u00e1n augl\u00fdsinga og vi\u00f0 viljum halda \u00fev\u00ed \u00feannig.  \n    >   \n    > **11.** Ef \u00fe\u00fa hefur frekari spurningar vinsamlegast spur\u00f0u a\u00f0 \u00feeim \u00ed Comments and Suggestions sv\u00e6\u00f0inu e\u00f0a sendu einkaskilabo\u00f0 (PM) til \u00fe\u00edns eftirl\u00e6tis umsj\u00f3narmanns.  \n    >   \n    > **12.** Nota\u00f0u **Report Post** hnappinn \u00ed ne\u00f0ra vinstra horni hvers umm\u00e6lis, ef \u00fe\u00fa s\u00e9r\u00f0 umm\u00e6li sem inniheldur vafasamt m\u00e1l e\u00f0a vafasamar myndir, ef \u00fe\u00e9r finnst \u00fea\u00f0 ekki eiga heima \u00e1 sv\u00e6\u00f0inu, e\u00f0a ef \u00fe\u00e9r finnst a\u00f0 \u00feau \u00e6ttu a\u00f0 f\u00e1 athygli umsj\u00f3narmanna af einhverri annarri \u00e1st\u00e6\u00f0u. \u00deetta hj\u00e1lpar vi\u00f0 a\u00f0 passa a\u00f0 allt gangi smurt.  \n    >   \n    > **13.** Vinsamlegast athugi\u00f0 sv\u00e6\u00f0isreglurnar reglulega \u00fear sem \u00fe\u00e6r ver\u00f0a uppf\u00e6r\u00f0ar \u00feegar \u00fe\u00f6rf er \u00e1.  \n    >   \n    >   \n    > Fyrir \u00edtarlegan lista, vinsamlegast l\u00edti\u00f0 \u00e1 allar WR reglurnar.  \n    >   \n    >   \n    > \n    > **\\*\\*\\* N\u00ddTT \\*\\*\\***\u200b\n    > \n    >   \n    > \u00de\u00fa m\u00e1tt ekki birta hlj\u00f3\u00f0- e\u00f0a myndbandsskj\u00f6l e\u00f0a hlekki nema \u00fe\u00fa f\u00e1ir fyrir fram leyfi umsj\u00f3narmanns.  \n    > Taka \u00fearf fram hva\u00f0a umsj\u00f3narma\u00f0ur heimila\u00f0i \u00fea\u00f0.  \n    > Allar hlj\u00f3\u00f0skr\u00e1r og \u00f6ll myndb\u00f6nd sem ekki hafa fengi\u00f0 sam\u00feykki fr\u00e1 sv\u00e6\u00f0isstj\u00f3ra ver\u00f0a fjarl\u00e6g\u00f0.  \n    > Leyfi ver\u00f0ur ekki gefi\u00f0 eftir a\u00f0 hlekkjunum e\u00f0a skj\u00f6lunum hefur veri\u00f0 eytt. Vinsamlegast spur\u00f0u fyrst.\n    Last edited by a moderator: Oct 28, 2012\n    \n     Lemmink\u00e4inen, May 22, 2007 \n    \\#5\n\n7.   \n    \n    ### Lemmink\u00e4inen *Senior Member*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03ab67e7-9038-427d-8cfb-15a8f1bf4ac1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Innbyggerinitiativ", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:21Z", "text": "# Innbyggerinitiativ\n\nEt **innbyggerinitiativ**, **borgerinitiativ** eller **folkeinitiativ** er en funksjon i et demokrati der en bestemt mengde underskrifter kan utl\u00f8se folkeavstemning om et lovforslag eller lignende. Man skiller mellom direkte og indirekte initiativer, der direkte initiativer blir lagt ut til folkeavstemning direkte, mens et indirekte initiativ f\u00f8rst blir behandlet av den gjeldende beslutningstagende forsamling. Dersom forslaget ikke blir vedtatt der blir det lagt ut til folkeavstemning. Innbyggerinitiativer er et sentralt element i direkte demokrati.\n\nInnbyggerinitiativ er mye brukt i Sveits og i enkelte delstater i USA og Tyskland. I Norge finnes det ingen ordninger med rene innbyggerinitiativ, men kommuneloven \u00e5pner for s\u00e5kalte **dagsordeninitiativer** der et forslag ikke har mulighet for \u00e5 bli lagt ut til folkeavstemning, men kun bli behandlet i kommunestyret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d69b742-57e5-4e3b-bcde-99ba95f0dc35"}
+{"url": "https://prezi.com/a0nv7kchsgyv/pss-prosjekt-samordning-og-samhandling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:15:05Z", "text": "# PSS Prosjekt Samordning og samhandling\n\n## Fredd G Rundevold\n\non 23 October 2012\n\n#### Transcript of PSS Prosjekt Samordning og samhandling\n\nIKT- og arkivavdelingen har i samarbeid med alle skolene og Oppl\u00e6ringsavdelingen igangsatt et samordnings- og samhandlingsprosjekt (PSS).  \n  \nM\u00e5let er \u00e5 effektivisere avdelingenes arbeidsm\u00e5ter og sikre god kvalitet p\u00e5 arbeidet som gj\u00f8res gjennom \u00e5 endre m\u00e5ten det jobbes p\u00e5 slik at samarbeid med og involvering av kollegaer skjer i langt st\u00f8rre grad enn tidligere.  \n  \nBedre samarbeid, informasjonsflyt og kompetansedeling er hovedstikkord for prosjektet. Rutinebeskrivelser:  \n  \nR001: Brukerhjelp  \nBruker melder alle IKT-relaterte sp\u00f8rsm\u00e5l/feil ol - som ikke l\u00f8ses p\u00e5 den enkelte skole/lokasjon, jf R002 - til brukerhjelpen via e-post (F07) og/eller SupportPoint selvbetjening (F06) . Brukerhjelpen vurderer henvendelsen og beslutter ut i fra egen kompetanse (F018) \u00e5 besvare hendvendelsen selv (F026), eller...  \n  \nI begge tilfeller registreres hendvendelsen i SupportPoint Servicedesk (F20/21) for arkivering/FAQ og ressurs for del & bruk (F025). Rutinebeskrivelser:  \n  \nR001: Brukerhjelp  \n...dersom egen kompetanse ikke finnes p\u00e5 omr\u00e5det, \u00e5 sende hendvendelsen videre til en av K0X-gruppene (F022) som l\u00f8ser henvendelsen og melder tilbake til bruker (F031) via SupportPoint selvbetjening (F06) eller MS Lync (F010).  \n  \nI begge tilfeller registreres hendvendelsen i SupportPoint Servicedesk (F20/21) for arkivering/FAQ og ressurs for del & bruk (F025). \"Expect the unexpected\" Utviklingsteamet (F09) skal v\u00e6re fyrt\u00e5rnet/spydspissen innenfor  \nIKT i RFK og har et ambisi\u00f8st, overordnet m\u00e5l: Teamet skal holde seg oppdatert og gj\u00f8re seg kjent med \"Breaking News/alt nytt\" innenfor skolerelatert/pedagogisk bruk av IKT. Dette gjelder s\u00e5vel for hardware (bl a alle nye devicer/dingser) som for software og ikke minst internettbaserte tjenester/services.  \n  \nTeamet skal videre vurdere og foresl\u00e5 \u00e5 g\u00e5 videre innenfor aktuelle omr\u00e5der samt avsl\u00e5 videre utvikling innenfor omr\u00e5der som ikke er form\u00e5lstjenlige for RFK eller ikke kan la seg integrere i gjeldende strukturer/systemer.  \n  \nTeamet skal s\u00f8ke deltakelse i st\u00f8rre regionale og nasjonale IKT- utviklingsprosjekter. R006: Utviklingsteam  \n...  \n  \nFor saker som teamet vurderer som \"har livets rett\"/realiserbare, kan det opprettes Prosjektrom (F011) p\u00e5 RFK sin nye nettportal.  \n  \nI Prosjektrommet deltar de som Utviklingsteamet mener er form\u00e5lstjenlige for hvert prosjekt. \"Access anywhere, learn everywhere\" \"Always to create great services\" \"When you're working with someone, come to it with the attitude of \"my friend's amazing.\" And sure enough, they are.\" Hvordan samarbeide og dele?  \n  \nSamarbeid i K-grupper  \nBruk av FAQ'er  \nUtveksling av fagpersoner  \nHospitering  \nL\u00e5n og utl\u00e5n av lokaler, maskiner, utstyr og lignende  \nInterne og eksterne kurs  \nBedriftsbes\u00f8k  \nMentorordning og bruk av fagpersoner i virksomhetene som veiledere Kompetansegrupper:  \nAlle prosjektdeltakere vil tilh\u00f8re en eller flere kompetansegruppe(r): K-gruppe.  \n  \nTilh\u00f8righet baseres prim\u00e6rt p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende kompetanse, sekund\u00e6rt p\u00e5 interesseomr\u00e5der og fremtidig kompetanse. Den enkeltes kompetanse vil fremkomme av Kompetansekartlegging som utf\u00f8res som en kontinuerlig prosess med registrering/oppdatering min 4x/\u00e5r i HRessurs.  \n  \nEksempler p\u00e5 K-grupper:  \n  \nK-nettbrett  \nK-smart telefoner  \nK-print  \nK-desktop  \nK-tynne klienter  \nK-tykke klienter  \nK-eksamen Hvorfor samarbeid og delingskultur?  \n  \nAlle parter kan tjene p\u00e5 et samarbeid. Et vellykket samarbeid er en \"vinn-vinn\" situasjon for skolen, avdelingene og RFK som helhet og vil bidra til:  \n  \n\u00d8kt kompetanse for alle samarbeidspartnere  \nVi skaper en l\u00e6rende organisasjon  \nKunnskap om skoler, avdelinger og virksomhetene p\u00e5 tvers i RFK  \nDen enkelte f\u00e5r bedre forst\u00e5else av hvilke behov for kompetanse RFK har  \nMerverdi i form av nye perspektiver, tanker og l\u00f8sninger p\u00e5 daglig praksis  \nKunnskap om hva morgendagens kompetanse vil m\u00e5tte bli? Trinn 2: Pedagogisk bruk av IKT? Samhandlingsverkt\u00f8y http://www.supportpoint.no/\\#home Mind the Gap  \n  \nKompetansekarleggingen skal gi oss best mulig svar p\u00e5:  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "33782f89-68e8-4147-b809-96c3bce4eb69"}
+{"url": "http://smutthull.net/2007/09/24/husjakt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:47Z", "text": "# Stjernes\u00f8kerens\n\n## blogsmutthull\n\n\n\n# Husjakt\n\nPosted on September 24, 2007  by  Stjernes\u00f8keren\n\nVi ser p\u00e5 hus om dagen \u2013 det er b\u00e5de moro, og litt slitsomt. Moro \u00e5 reise rundt og kikke p\u00e5 hva som finnes og hva man f\u00e5 for hvor mye penger, og slitsomt fordi n\u00e5r Det Perfekte Huset dukker opp m\u00e5 man igjennom budrunder og annet stress. S\u00e5 langt har vi ikke hatt noen suksess, men det har ikke gjort noe, for husene vi har bydd p\u00e5 har v\u00e6rt ok, men ikke Perfekte, og vi har ikke hastverk. Vi har jo leiligheten og kan kikke i \u00e5revis om s\u00e5 er.\n\nDenne gangen er det alikevel litt anderledes. Huset ligger i Nannestad og er Perfekt. Dessverre er det nok fler som mener det samme, for etter visning hadde megleren full liste med interesserte \u2013 og fler av dem s\u00e5 ut til \u00e5 ha mer penger enn oss. Jeg ble overrasket over at vi fikk inn f\u00f8rste bud, men jeg gir det en time eller to, s\u00e5 er vi nok utbydd \u2013 og vi kan ikke g\u00e5 h\u00f8yere enn prisantydningen\u2026 Men s\u00e5 har man da fors\u00f8kt \ud83d\ude00\n\n## 5 thoughts on \"Husjakt\"\n\n1.  Stine on September 24, 2007 at 9:20 am said:\n    \n    Spennende\\! \ud83d\ude00  \n    Krysser alt som krysses kan.\n\n2.  Olava on September 24, 2007 at 6:07 pm said:\n    \n    Lykke til\\! Spennende \ud83d\ude00\n\n3.  Stjernes\u00f8keren on September 24, 2007 at 7:25 pm said:\n    \n    Plrf. Tjue minutter igjen til fristen var ute\u2026 DA legger en fjomp inn bud p\u00e5 100.000 over v\u00e5rt.\n\n4.  Stine on September 27, 2007 at 7:31 am said:\n    \n    Teit. Det er d\u00e5rlig gjort det.\n\n5.  Stjernes\u00f8keren on September 27, 2007 at 7:52 am said:\n    \n    Skikkelig d\u00e5rlig gjort er det\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dd7c1b2-325d-44ab-b2d6-aa6fcb35e0ad"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A5peb%C3%A6rfamilien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:22Z", "text": "karplanter\n  - Xanthoceroideae\n\n**S\u00e5peb\u00e6rfamilien** har v\u00e6rt det norske navnet p\u00e5 Sapindaceae i ordenen Sapindales. Imidlertid er nyere systematiske oppfatninger at denne familien skal sl\u00e5s sammen med Aceraceae, l\u00f8nnefamilien. Systematisk navn blir Sapindaceae. Det norske navnet p\u00e5 familien blir imidlertid prim\u00e6rt l\u00f8nnefamilien, siden den tidligere s\u00e5peb\u00e6rfamilien ikke har noen norske representanter.\n\nFamilien tilh\u00f8rer kladen Eurosidae II i Rosidae, og omfatter ca. 2000 arter fordelt p\u00e5 140 planteslekter. Fra denne familien kommer fruktene kj\u00e6rlighetsfrukt (rambutan) og litchi. De er n\u00e6rt beslektet med rutefamilien (\u00absitrusfruktene\u00bb), og begge familier plasseres i ordenen Sapindales, tidvis kalt Rutales.\n\nEnkelte slekter ble inkludert f\u00f8rst med APG I-systemet i 1998, etter at de tidligere ble plassert under familiene Aceraceae (slektene Acer, Dipteronia) og Hippocastanaceae (slektene Aesculus, Billia, Handeliodendron). I og med at slekta l\u00f8nn (Acer) etter nyere systematikk er inkludert i Sapindaceae er det norske navnet for familien foresl\u00e5tt til l\u00f8nnefamilien (Artsdatabanken, 2009).\n\nPlantene er tr\u00e6r, lianer eller urter, og har ofte spiralsatte blader. Blomstene er nesten uten unntak enkj\u00f8nnede med 4-5 kronblader, men selve planten kan v\u00e6re sambu. Artene vokser i tropene og subtropene p\u00e5 alle kontinenter, og mange arter har en melkeaktig sevje. Hos en del av plantene har sevjen eller melkesaften s\u00e5pe-egenskaper, men er ogs\u00e5 ofte mildt giftig.\n\nSlektene *Acer* og *Aesculus* er s\u00e6rlig utnyttet for sitt trevirke. I hage- og parksammenheng dyrkes gjerne prydtr\u00e6r av slektene *Koelreuteria*, *Cardiospermum* og *Ungnadia*.\n\n## Familiens slekter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er om lag 140 kjente slekter i l\u00f8nnefamilien. Disse omfatter: Enkelte av slektene i denne listen anses av en del botanikere som synonymer, eksempelvis *Negundo*. Inklusive denne gruppen inneholder listen nedenfor 141 slektsnavn.\n\nUnderfamilie Hippocastanoideae (Hippocastanoiceae)\n\n  - Hestekastanjeslekten *(Aesculus)*\n  - *Billia*\n  - *Handeliodendron*\n\nUnderfamilie *Dodonaeoideae*\n\n  - *Dodonaea*\n\nFamilie Sapindaceae, basal slekt (underfamilie Xanthoceroideae)\n\n  - *Xanthoceras*\n\nFamilie Sapindaceae, andre slekter (underfamilie Sapindoideae)\n\n  - L\u00f8nneslekten (*Acer*) \u2013 tidligere familie Aceraceae\n  - *Alectryon*\n  - *Allophylus*\n  - *Allosanthus*\n  - *Alphania*\n  - *Amesiodendron*\n  - *Aporrhiza*\n  - *Arfeuillea*\n  - *Arytera*\n  - *Atalaya*\n  - *Athyana*\n  - *Averrhoidium*\n  - *Beguea*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d020c4fb-87c5-4b3a-8c79-2d596081092f"}
+{"url": "http://lovelyliller.com/enkle-kokostopper-uten-sukker-egg-og-gluten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:47Z", "text": "# Enkle kokostopper uten sukker, egg og gluten\n\nPosted on 17. September 2014  by  Lovely Liller\n\nHei hei\\! Riktig god \"lille l\u00f8rdag\" i det koselige h\u00f8stv\u00e6ret \ud83d\ude42 Om man liker kokos er kokostopper perfekt snacks. I dag skal du f\u00e5 oppskriften p\u00e5 kokostopper uten egg og gluten. De er veganske, paleo og har relativt lav GI. En kjapp og grei oppskrift til nydelig hverdagskos.\n\n\n\nTil 8 kokostopper trenger du:\n\n50g revet kokos  \n3 ss agave sirup  \n1 ss kokosmel  \n1 klype salt\n\nForvarm ovnen til 190 grader. Bland sammen alle ingrediensene og form sm\u00e5 topper p\u00e5 bakepapirkless stekeplate. Stek i ca 15 minutter. Avkj\u00f8l. Om du vil kan du dyppe dem i smeltet sjokolade, eller bruke en gaffel dyppet i sjokolade til \u00e5 dekorere kokostoppene.\n\nHa en kjempefin Onsdag\\! \ud83d\ude00 \\*Suss\\*\n\n## 6 thoughts on \"Enkle kokostopper uten sukker, egg og gluten\"\n\n1.  Nina on 17. September 2014 at 13:48 said:\n    \n    Lett og sikkert veldig godt \ud83d\ude42\n\n2.  Julie @ WolfItDown on 18. September 2014 at 10:08 said:\n    \n    Ahhh disse ser jo nesten helt ut som kokosmakroner jo \ud83d\ude00 M\u00e5 selv toppe opp p\u00e5 agave sirupen her, har g\u00e5tt tom\\! Men det er s\u00e5 godt. Liker at oppskriften gir en passe porsjon (aka som jeg kunne knasket med god samvittighet over et par dager :P) Takk for tips, og ha en finfin torsdag\\! x\n\n3.  Kristin on 20. September 2014 at 20:10 said:\n    \n    Hvis du ikke har agave sirup, funker yacon sirup like bra? \ud83d\ude42\n\n4.  Lovely Liller on 20. September 2014 at 20:28 said:\n    \n    Jeg har ikke pr\u00f8vd \u00e5 lage disse med yacon, men i teorien b\u00f8r det g\u00e5 bra \ud83d\ude00\n\n5.  Ida on 22. September 2014 at 19:43 said:\n    \n    Hei \ud83d\ude42\n    \n    Hvor f\u00e5r man kj\u00f8pt agave sirup?\n\n6.  Lovely Liller on 22. September 2014 at 22:06 said:\n    \n    Jeg har kun kj\u00f8pt agave fra Iherb: http://www.iherb.com/search?kw=agave\\&x=0\\&y=0\\#p=1?rcode=jem146\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db25f4f3-43e1-451c-a483-30af42e2cee9"}
+{"url": "https://eriksencodriver.wordpress.com/2010/04/30/vi-er-inne-pa-service-til-en-3-pl/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:36Z", "text": "# Torstein Eriksen\n\n# Vi er inne p\u00e5 service til en 3\u00a0pl\n\nPosted on 30. April 2010  by  Eriksen Codriver\n\n  \nVi er inne p\u00e5 service til en 3 plass i klassen. Bare transport ned til Mandal og Parc Farme n\u00e5. Blir en t\u00f8ff dag i morgen. Veiene er helt p\u00e5 kanten\\!\n\n1.  Onkel B\u00f8rre on 1. May 2010 at 09:21 said:\n    \n    Heia gutter\\! St\u00e5 p\u00e5, dette er bra\\!\\!\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "318074c5-cdb5-4d8f-bff6-6002e9c60531"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/tore-stakk-av-med-arets-spekeskinke/19.11860", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:32:02Z", "text": "## Tore stakk av med \u00e5rets spekeskinke\n\n\n\n\u00a0\nTore Johansen fikk overrakt spekeskinka av Akers Avis Groruddalens \u00d8ystein Kielland og Oslos ordf\u00f8rer Fabian Stang (H) etter at han ble trukket ut som \u00e5rets vinner av Sommergjett'n.\n\nSkrevet av:  \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert:  \n25.08.2008 kl 08:15\n\n\\- Det var uvirkelig da redakt\u00f8ren ringte og sa jeg hadde vunnet, smiler Tore Johansen.  \n  \n\\- Jeg har som regel ikke vinnerflaks og er ikke bortskjemt med \u00e5 vinne noe, legger han til.  \n  \n\u00c5rets vinner bor i Munkebekken. Der har han og kona Gerd bodd de siste 24 \u00e5rene.  \n  \n\\- Vi flyttet inn i 1984. Den gangen var det helt nytt, forteller de.  \n  \nF\u00f8r det bodde de p\u00e5 b\u00e5de \u00c5rvoll og Tonsenhagen.  \n  \n**Hvert \u00e5r**  \n  \nEkteparet har h\u00e5pet \u00e5 stikke av med spekeskinka hvert eneste \u00e5r \u00abSommergjett'n\u00bb har blitt arrangert, og har v\u00e6rt abonnenter av avisa i 38 \u00e5r.  \n  \n\\- Vi har ringt inn hvert eneste \u00e5r. Vi vant Flax-lodd for seks \u00e5r siden, forteller Johansen.  \n  \n*- Hvem har st\u00f8rst peiling p\u00e5 geografi?*  \n  \n\\- Det er nok meg, siden jeg kj\u00f8rte mye rundt den gang jeg jobba i det som den gang het Oslo Lysverker. Men vi hjelper hverandre, forteller han.  \n  \n**Autografer**  \n  \nI \u00e5rets konkurranse klarte de \u00e5 gjette riktig fem av seks ganger.  \n  \n\\- Det gikk greit i \u00e5r, men vi hadde problemer med brakkene p\u00e5 Grorud. Haraldrud var ogs\u00e5 vrien, men vi klarte den til slutt, sier de.  \n  \nI tillegg til \u00e5 ha gode geografikunnskaper om Groruddalen samler Johansen p\u00e5 autografer.  \n  \n\\- Jeg har vel et par hundre navnetrekk. De fleste er norske. Det f\u00f8rste jeg fikk var Arve Opsahl, men jeg har ogs\u00e5 autografen til Jens Stoltenberg, sier han.  \n  \n**Bra konsept**  \n  \nOrdf\u00f8rer Fabian Stang syntes det var morsomt \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med og overlevere spekeskinka til den glade vinneren.  \n  \nSamtidig innr\u00f8mmet han at han ikke hadde klart\u00a0 \u00e5 gjette seg fram til alle l\u00f8sningene selv dersom han ikke hadde visst svaret.  \n  \n\\- Jeg hadde ikke klart \u00e5 gjette meg fram til brakkene p\u00e5 Grorud, sier han.  \n  \nI tillegg forteller ordf\u00f8reren at han hadde hatt problemer med \u00e5 gjette seg fram til at Veolias nye bygg ligger p\u00e5 Haraldrud.  \n  \nKonseptet med konkurransen liker han.  \n  \n\\- Jeg tror alle konkurranser hvor du blir kjent i ditt eget n\u00e6rmilj\u00f8 er bra. Det m\u00e5 vi ha mer av, sier han.  \n  \n\u00a0\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "983f0843-bb86-48a1-adf4-062a5236ae7c"}
+{"url": "http://www.adressa.no/kultur/musikk/musikkanmeldelser/article1785301.ece?device=classic", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:14Z", "text": "\")\n\nKari Harneshaug f\u00e5r mye ut av f\u00e5 virkemidler p\u00e5 oppsiktsvekkende f\u00f8rsteplate.\n\n###  Kj\u00f8lig og storsl\u00e5tt Emma \n\nKari Harneshaug:  \nDet g\u00e5r lang tid mellom hver gang det skrives s\u00e5 fengende masteroppgaver som sunnm\u00f8ring Kari Harneshaugs \u00abEarly Morning Memories\u00bb \u2013 albumet som er en del av en grad i musikkvitenskap ved NTNU.\n\n  \n  \nF\u00f8rstesporet \u00abDon't Walk Upon My Ground\u00bb, er riffrock som nikker til b\u00e5de Stooges og Led Zeppelin. L\u00e5ta drives fram av el-gitar og enkle, effektive trommer som er akkurat passe bakp\u00e5. Harneshaugs vokal er overstyrt, samtidig som den er dempet og uten store fakter. Et s\u00e6rtrekk er en sv\u00e6rt bokstavtro uttale av o-lyden, som kan minne om stilen til Warhol-protesjeen Nico, eller Harneshaugs samfylking Ingrid Helene H\u00e5vik i HighasaKite.\n\n  \n  \nHarneshaug forst\u00e5r at intensitet ikke er det samme som antall instrumenter og lydniv\u00e5. I stedet for \u00e5 fylle alle frekvensene i spekteret med flest mulig desibel, bruker hun enkle virkemidler som tamburin, rytmeegg og koring n\u00e5r l\u00e5tene skal bygges opp til sine klimaks. Og det gj\u00f8r de, sakte og suggererende.\n\n  \n  \nDen romslige produksjonen krever mye av l\u00e5tmaterialet. Selv om man kunne bedt om litt mer variasjon, har Harneshaug gjort en imponerende jobb ogs\u00e5 her. Alt fra riffrock til stevlignende vokalmelodier st\u00f8ttet opp av krautrocktrommer, finnes mellom rillene p\u00e5 plata, som m\u00e5 v\u00e6re en av \u00e5rets beste debuter i Midt-Norge.\n\n  \n  \n**H\u00f8ydepunkt:** \u00abFor What\u00bb\n\nAdresseavisen \u00f8nsker en \u00e5pen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert f\u00f8r publisering. Debatten er \u00e5pen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn m\u00e5 enten g\u00e5 fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil.\n\nRegler for debatt her p\u00e5 adressa.no:\n\n  - Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt \u00e5 hetse eller trakassere meddebattanter.\n  - Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.\n  - Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep p\u00e5 personer eller grupper.\n  - Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.\n  - Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.\n  - Det er ikke tillatt \u00e5 legge inn lenker i teksten.\n  - Alle innlegg blir kontrollert f\u00f8r de publiseres p\u00e5 adressa.no.\nInnlegg som bryter med v\u00e5re grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de0678e4-3402-4298-8742-0fce7c50f2ef"}
+{"url": "https://snl.no/Hans_Kniep", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:47Z", "text": "# Hans Kniep\n\n    1930\n\nHans Kniep, tysk plantefysiolog og genetiker, professor i Berlin, kjent for sine unders\u00f8kelser over seksualitet og livssyklus hos sopp. P\u00e5viste den tetrapolare seksualitet som finnes hos visse h\u00f8yere sopper, og redegjorde for basidiomycetenes parkjernestadium og b\u00f8yledannelse. Arbeidet ogs\u00e5 med r\u00f8dalgenes generasjonsveksling.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hans Kniep. (2012, 15. mars). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Hans\\_Kniep.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d1b7895-cb85-48e7-96a6-b2462e70a519"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/yttertoy/barnejakker/skalljakker/didriksons-jakke-malaya-bubble-gum-str-90", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:06Z", "text": "## Beskrivelse\n\nDidriksons Jakke Malaya, Bubble Gum - en stilig vind- og vanntett jakke i parkasmodell. Jakken har to store lommer p\u00e5 framsiden, avtagbar hette og tydelige refleksdetaljer. Alle s\u00f8mmer er tapede. Du kan ogs\u00e5 forlenge jakken med opptil en st\u00f8rrelse med Didriksons smarte Extend-Size-funksjon.  \n  \n\\- Vind- og vanntett.  \n\\- Vanns\u00f8yle 5000 mm etter tre vask.  \n\\- Pusteevne 4000 g/m2/24h.  \n\\- Reflekser.  \n\\- Avtagbar hette.  \n\\- Extend Size.  \n  \nKl\u00e6r fra Didriksons kan oppleves som noe store i st\u00f8rrelsen.  \n  \nMateriale: 100% Polyester.  \n  \nFarge: rosa.  \n\nArt:\u00a0593386Produktnr:\u00a0500784-185-SS16\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\nDidriksons barnekl\u00e6r, regnkl\u00e6r og vinterkl\u00e6r \u2013 vi p\u00e5 Jollyroom har alt\\! Didriksons ble startet opp i Grundsund \u00a0i 1913 av Julius og Hanne Didrikson, da som en produsent av oljekl\u00e6r i. I dag er Didriksons markedsledende n\u00e5r det gjelder funskjonelle kl\u00e6r for b\u00e5de voksne og barn. Varemerket har blitt en storfavoritt blant kunder som \u00f8nsker moderne og funksjonelle kl\u00e6r. Her p\u00e5 Jollyroom selger vi et stort utvalg av Didriksons yttert\u00f8y, alle storfavorittene blant barnekl\u00e6r, regnt\u00f8y og vinterkl\u00e6r, flere av dem med best i test-utmerkelser. Og du? Vi har prisgaranti.\n\n\n\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13444f9e-3820-41c4-a16d-9018e1672da6"}
+{"url": "http://docplayer.me/1721976-Nordlandssykehuset-lofoten-forprosjekt-opptrappingsplan-psykiatri-integrering-somatikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:18:39Z", "text": "1 Styresaknr. 37/04 REF: 2002/ NORDLANDSSYKEHUSET LOFOTEN FORPROSJEKT OPPTRAPPINGSPLAN PSYKIATRI INTEGRERING SOMATIKK Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dokumenter i saken : Ikke trykte vedlegg: - Styresak 46/02 Nordlandssykehuset Lofoten, vurdering av kliniske funksjoner-utviklingsprosjekt - Styresak 19/03 Nordlandssykehuset Lofoten integrering BUP/VOP i somatikken omlegging av klinisk organisering somatikken - orienteringssak - Styresak 23/03 Opptrappingsplanen for psykisk helsevern; oversikt over bruk av midler i Nordlandssykehuset samt forslag til videre planlegging - Styresak 6/04 Orienteringssaker til styret - Planstatus utbyggingsprosjekter Bod\u00f8 og Lofoten - Styresak 10/04 Opptrappingsplan psykiatri utbyggingsprosjekter Nordlandssykehuset HF - Styresak 29/04 Opptrapping psykiatri Nordlandssykehuset Lofoten, innfasing av fagpersonell 2004 og Forstudien - sluttrapport pr (vedlagt styresak 19/03) - Rapport fra S-Konsult AS vedr. fremtidig sengebehov (vedlagt styresak 19/03) Trykte vedlegg Vedlegg 1 : Forprosjekt Nordlandssykehuset Lofoten Samlokalisering Bup/Vop og somatikk mai 2004 Vedlegg 2 : Notat vedr. kompetanseutvikling fra Astrid Jacobsen Oppl\u00e6ringsavd Saksbehandlers kommentar: I. Innledning Styret inviteres i denne saken til \u00e5 gi sin tilslutning til at arbeidet med realisering av bygningsmessige konsekvenser av opptrappingsplanen for psykiatri samt samlokalisering av somatiske funksjoner videref\u00f8res. Det betyr en samlet investering p\u00e5 61 mill kr som fordeler seg slik: Nybygg Ombygging Oppussing 36,6 mill kr 21,0 mill kr 3,4 mill kr Kostnadene er inklusive antatt prisstigning fram til ferdigstillelse. Investeringen er beregnet \u00e5 gi en \u00e5rlig innsparing p\u00e5 mellom 5 og 7 mill kr. Det vil bli igangsatt arbeid med \u00e5 konkretisere innsparingsplanen. Med positiv styrebeslutning i september 2004, vil detaljprosjektering starte umiddelbart og byggearbeidene vil kunne starte v\u00e5ren 2005 og med ferdigstillelse innen \u00e5rsskiftet 2006/2007. Ved de bygningsmessige endringer, som f\u00f8lger av prosjektet, legges det til rette for at Nordlandssykehuset Lofoten skal fremst\u00e5 som et moderne og integrert lokalsykehus som innfrir de krav eier setter til Styresak 37/\n\n\n\n2 behandlingskvalitet, kvantitet og \u00f8konomi. Nordlandssykehuset Lofoten kan da betegnes som et Integrert lokalsykehus. Med dette menes i vid forstand en horisontalt organisert virksomhet, hvor ressurser nyttes etter behov. I tillegg til etablering av nye arealer for \u00f8kt poliklinisk virksomhet innenfor psykiatri legger byggeprosjektet til rette for f\u00f8lgende endringer: Intensiv/hjerteoverv\u00e5kning flyttes fra f\u00f8rste etasje \u00f8stfl\u00f8y til andre etasje midtfl\u00f8y for \u00e5 gi plass til f\u00f8deavdeling. Intensivavsnittet samlokaliseres med oppv\u00e5kningen. Ved \u00e5 \u00e5pne opp mellom intensiv og oppv\u00e5kning oppn\u00e5s en samdriftsgevinst ved at oppv\u00e5kning og intensiv kan drives fra en felles arbeidsbase. Samlokaliseringen kan i tillegg minske presset p\u00e5 oppv\u00e5kningssengene da intensivpasienter om \u00f8nskelig kan kj\u00f8res direkte til intensiv etter operasjon. F\u00f8deavdelingen flyttes fra andre etasje sydfl\u00f8y til f\u00f8rste etasje \u00f8stfl\u00f8y. Denne plasseringen gir n\u00e6rhet til hovedinngang og mottak og skjermer f\u00f8de-/ barselsengene fra \u00f8vrige sengeposter. Medisinsk sengepost flyttes fra andre etasje \u00f8st- til andre etasje vest- og sydfl\u00f8y for \u00e5 gi plass for integrerte psykiatrisenger. De integrerte psykiatrisengene legges innerst i vestfl\u00f8yen og bygges som enerom med direkte adkomst til bad/ wc. Kirurgisk sengepost flyttes fra andre etasje vestfl\u00f8y til andre etasje \u00f8stfl\u00f8y. Denne flyttingen medf\u00f8rer ingen ombygging eller oppussing. Det legges til rette for en felles personellbase for sengepostene i 2. etasje. Eksisterende vaktrom i fl\u00f8yene benyttes som arbeidsbaser i n\u00e6r kontakt med pasientrommene. Det legges til rette for integrering p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: - Psykiatrisk poliklinikk integreres i sykehusanlegget blant annet ved \u00e5 etablere et nytt felles publikumsomr\u00e5de i 1. etg., som gir adkomst til b\u00e5de somatiske og psykiatriske poliklinikker. Ny psykiatrisk poliklinikk etableres delvis i eksisterende lokaler i hovedbygg, delvis i tilbygg til dette. - Overv\u00e5kningssenger og psykiatrisenger integreres i medisinsk sengeomr\u00e5de. - Dagkirurgi integreres med kirurgisk sengeomr\u00e5de. - Hele sengeomr\u00e5det organiseres under \u00e8n ledelse. II. Organisering byggeprosjekt Prosjektet planlegges og styres etter helseforetakets praksis med prosjektleder fra Nordlandssykehuset HF, Utbyggingsavdelingen, og eksternt engasjert prosjekteringsgruppe og prosjektkoordinator. I tillegg er det etablert en bredt sammensatt brukergruppe med representanter for sykehusets ledelse, alle ber\u00f8rte avdelinger, tillitsvalgte samt Foreningen for mental helse. Prosjekteringsorganisasjonen er underlagt direkt\u00f8ren. III. Historikk bakgrunn for saken I april 1993 ble det fra dav\u00e6rende Lofoten sykehus tatt initiativ til et Generalplanarbeid. I regi av dette ble ny operasjonsavdeling, ny dagkirurgienhet og oppussing av laboratorium og medisinsk sengepost gjennomf\u00f8rt. Arbeidet foregikk p\u00e5 slutten av 1990-tallet. Integrering av intensivavdelingen i sengepost ble ikke gjennomf\u00f8rt. Den statlige opptrappingsplanen i psykiatri er kommet i ettertid. a) Oppf\u00f8lging av opptrappingsplan for psykiatri Styresak 37/\n\n\n\n3 Gjennom Opptrappingsplanen for psykiatri skal det integreres 6 psykiatriske senger i medisinsk avdeling ved Nordlandssykehuset Lofoten. I tillegg skal den polikliniske virksomheten innen psykiatri utvides. I henhold til planen skal denne virksomheten integreres med den somatiske virksomheten. Det er fra staten bevilget 30 mill. kr. (2000-kroner; skal indeksreguleres) til de bygningsmessige endringer for disse tiltakene. Sykehuset vil som en del av opptrappingsplanen bli tilf\u00f8rt 10,8 mill kr til finansiering av 22 nye stillinger med tilh\u00f8rende drift. b) \u00d8konomisk tilpasning av drift somatikk Den somatiske delen av Nordlandssykehuset Lofoten st\u00e5r sammen med resten av Nordlandssykehuset foran betydelige \u00f8konomiske tilpasninger. Gjennom omlegging av driften til mer fleksibel bruk av ressursene slik byggeprosjektet legger til rette for vil driftskostnadene kunne reduseres. Sykehuset er i dag tradisjonelt organisert; avdeling for avdeling. Likes\u00e5 er bygningskroppen tilpasset vertikal organisasjonstenkning. En effektivisering av driften kan best skje ved samling av pleieressursene i ett omr\u00e5de, p\u00e5 en m\u00e5te som stimulerer oppgavel\u00f8sning og kunnskapsdeling med en samkj\u00f8rt stab p\u00e5 tvers av de tradisjonelle avdelingsskillene medisin/intensiv/kirurgi. Dette vil forutsette b\u00e5de bygningsmessige endringer/investeringer og ikke minst mentale omstillinger i samtlige ansattegrupper. IV. Nybygg bygningsmessige enringer Prosjektet omfatter f\u00f8lgende arealer : Nybygg/tilbygg 1291 m2 Bto. Ombygging 1408 m2 Bto. Oppussing 379 m2 Bto. Sum ber\u00f8rt areal 3078 m2 Bto., som tilsvarer 2364 m2 netto. a) Konseptbeskrivelse, arkitektur. Integreringen av BUP/VOP i sykehuset synliggj\u00f8res alt i adkomsten til anlegget. En ny hovedinngang markerer inngangen til huset og binder sammen eksisterende somatisk sykehus og den nye psykiatrifl\u00f8yen. Umiddelbart innenfor inngangen ligger felles ekspedisjon for sykehuset henvendt mot inngangen og vestibylearealet. Fra vestibylen oppn\u00e5s direkte kontakt med venterom i psykiatrisk poliklinikk, r\u00f8ntgenavdelingen, f\u00f8deavdelingen og hovedtrappen som gir forbindelse til sengeavdelingene i 2.etasje. b) Nybygg psykiatri Nybygget for psykiatrisk poliklinikk er lagt p\u00e5 nordsiden av adkomstplassen og gir en klimatisk avskjerming av den nye hovedinngangen. Nybygget utf\u00f8res i 2 etasjer. F\u00f8rste etasje inneholder behandlerkontorer for BUP og VOP. Behandlerkontorene er standardiserte i st\u00f8rrelse og utforming. I direkte tilknytning til nybygget i dagens administrasjonsbygg plasseres felles administrasjon for psykiatrien. Disse rommene tas i bruk uten annen ombygging / oppussing av arealene enn den som fremtvinges av tilbygget. Venterom legges ogs\u00e5 i eksisterende bygg mellom nybygget og hovedvestibylen. I videre bearbeiding av prosjektet vil det bli lagt vekt p\u00e5 \u00e5 sonedele venterommet med en skjermet del for barn. Styresak 37/\n\n\n\n4 I underetasjen er avdelingens gruppe- og terapirom samlet. En ny \u00e5pen trapp formidler kontakten mellom de to etasjene i bygget. For \u00e5 sikre tilgjengelighet for alle brukere er det medtatt en egen heis i nybygget. \u00d8vrige arealer i underetasjen er avsatt til kontorer for psykiatrisk avdeling og kontorer som m\u00e5 erstattes som f\u00f8lge av rokkeringer for integrering av psykiatrisenger i medisinsk post. c) Ombygginger For \u00e5 kunne etablere psykiatrisenger i somatiske sengeposter m\u00e5 en del avdelinger rokkeres / ombygges. Det har i arbeidet med forprosjektet blitt studert flere alternative l\u00f8sninger. Den l\u00f8sning som ble valgt ble valgt ut fra \u00f8nske om \u00e5 minimalisere investeringskostnadene samtidig som det bygges en l\u00f8sning som ivaretar krav om bedret drifts\u00f8konomi som f\u00f8lge av sambruk av personellressurser. V. \u00d8konomi Med en avskrivningstid p\u00e5 40 \u00e5r og en rente p\u00e5 5% vil prosjektet gi en \u00f8kning i gjennomsnittlige \u00e5rlige kapitalkostnadene p\u00e5 ca 3 mill kr, hvorav 1 mill kompenseres gjennomopptrappingsplanen for psykiatri. \u00d8kning i kapitalkostnadene 1. \u00e5r etter ferdigstilling utgj\u00f8r 4,5 mill kr. Med de krav som er stilt til helseforetakene om reduksjon i bruk av kapital samt budsjettbalanse i 2005, m\u00e5 de \u00f8kte kapitalkostnadene ved prosjektet finansieres gjennom \u00f8kte inntekter/reduserte kostnader som prosjektet gir. I Forstudien er potensialet for besparelser beregnet til \u00e5rsverk, som med en gjennomsnittlig \u00e5rsverkskostnad p\u00e5 kr gir et postensiale for kostnadsresuksjon p\u00e5 5,0 6,8 mill kr. Frem mot endelig sluttf\u00f8ring av prosjektet vil nyansettelser tilpasses fremtidig behov slik at en unng\u00e5r oppsigelsessituasjoner. En bemerker at det i hovedsak er snakk om personell hvor h\u00f8y turnover er vanlig. Helse Nord har i sitt budsjettopplegg for 2005, jfr budsjettsaken til styret, lagt til rette realisering av prosjektet. Investeringsplanen til Helse Nord forutsetter et l\u00e5neopptak p\u00e5 300 mill kr som m\u00e5 godkjennes av staten. Endeling avklaring om investeringsrammene vil derfor f\u00f8rst foreligge etter at statsbudsjettet er vedtatt. VI. Kompetanseutvikling Det vises til utkast til kompetanseutvikling vedlagt saken. VII. Konklusjon Investeringen som det inviteres til, vil styrke Nordlandssykehuset generelt og Lofoten spesielt. De er fremtidsrettede og vil gi personalet nye og betydelige utfordringer, som prosessen til n\u00e5 har vist at det er positivitet til. Driftsmodellen som det legges opp til m\u00e5 sees p\u00e5 som en mellommodell i forhold til det tradisjonelle lokalsykehus og det n\u00e6rsykehuskonseptet som Helse Nord har utviklet. Prsjektet med en ramme p\u00e5 61 mill kr vil med tilh\u00f8rende ny driftsmodell legge til rette for driftsbesparelser p\u00e5 5 7 mill kr. Med netto \u00f8kte kapitalkostnader p\u00e5 3,5 mill kr frigj\u00f8res derfor ressurser til l\u00f8sning av helseforetakets \u00f8konomiske utfordringer. Bygging vil f\u00f8rst kunne starte etter at statsbudsjettet er behandlet og endelig finansiering er avklart. For \u00e5 sikre fremdriften i arbeidet anbefales styret \u00e5 gi sin prinsipielle tilslutning til at detaljprosjektering kan starte umiddelbart innenfor en arealramme p\u00e5 3078 m2 Bto og en kostnadsramme p\u00e5 61 mill kr. Styret anbefales videre \u00e5 gi sin tilslutning til at prosjektet realiseres s\u00e5fremt finansiering stilles til disposisjon i tr\u00e5d med vedtak i styresak Helse Nord nr 45/2004. Styresak 37/\n\n Ombygginger For \u00e5 kunne etablere psykiatrisenger i somatiske sengeposter m\u00e5 en del avdelinger rokkeres / ombygges. Det har i arbeidet med forprosjektet blitt studert flere alternative l\u00f8sninger.\")\n\n5 VIII. Innstilling til vedtak: Styret inviteres til \u00e5 fatte f\u00f8lgende vedtak 1. Styret viser til saksutredningen og slutter seg til at Forprosjektet for opptrappingsplanen for psykiatri Lofoten og intergrering av \u00f8vrig somatikk, videref\u00f8res i en detaljprosjekteringsfase og innenfor en kostnadsramme p\u00e5 61 mill kr. 2. Med forbehold om endelig finansiering realiseres prosjektet med en brutto arelramme p\u00e5 3078 m2 hvorav 1291 m2 er nybygd areal og resterende ombygd/oppusset. Netto arealramme utgj\u00f8r 2364 m2. 3. Under forutsetning av finansiering gjennom budsjettvedtak for 2005 startes byggearbeidet v\u00e5ren 2005 og sluttf\u00f8res ved \u00e5rsskiftet 2006/ Realisering av prosjektet forutsetter reduserte driftskostnader p\u00e5 5 7 mill kr, tilsvarende \u00e5rsverk, for \u00e5 finansiere \u00f8kte kapitalkostnader. Avstemming: Vedtak: Styresak 37/\n\n\n\n9 FORPROSJEKT SIDE 4 AV SAMMENDRAG 0.1 Grunnlag/planforutsetninger Prosjektet er et ledd i Opptrappingsplanen for psykiatri og samtidig en samlokalisering av psykiatri og somatikk. Videre foretas det parallelt en ombygging/tilpassing i eksisterende bygg for rasjonalisering av sykehusets somatiske drift. Dette for \u00e5 oppn\u00e5 driftsmessige gevinster. 0.2 Arealer Prosjektet omfatter f\u00f8lgende arealer: Nybygg (tilbygg) m 2 Ombygging m 2 Oppussing 379 m 2 Sum ber\u00f8rte arealer m Plangrep Psykiatridelen er lagt som et tilbygg til nordfl\u00f8yen mot \u00f8st og gir en ny og bedre hovedinngang. Ombygging av eksisterende arealer er basert p\u00e5 \u00f8nsket om en optimal kostnadsmessig l\u00f8sning hvor minst mulig av eksisterende bygningsmasse blir ber\u00f8rt. Det er dessuten lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem en planl\u00f8sning som effektiviserer sykehusets drift etter ombyggingen. 0.4 Kostnader/prosjektbudsjett Totalbudsjett/kostnader Kr Fordelt p\u00e5 f\u00f8lgende: Nybygg Kr Ombygging Kr Oppussing Kr SUM Kr Inklusiv antatt prisstigning frem til ferdigstillelse. 0.5 Tidsplan Ved oppstart av deltaljprosjektering i august i \u00e5r vil byggearbeidene kunne starte v\u00e5ren 2005 (mai) og v\u00e6re ferdigstillet innen \u00e5rsskiftet 2006/2007.\n\n\n\n10 FORPROSJEKT SIDE 5 AV GENERELL ORIENTERING. ORGANISASJON. 1.1 Kort om prosjektet. Prosjektets m\u00e5l er at psykiatri og somatikk skal v\u00e6re integrert, og der den intime st\u00f8rrelsen p\u00e5 sykehuset gj\u00f8r et utstrakt samarbeid mellom fagomr\u00e5dene mulig. Det legges til rette for integrering p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: - Psykiatrisk poliklinikk integreres i sykehusanlegget blant annet ved \u00e5 etablere et nytt felles publikumsomr\u00e5de i 1. etg., som gir adkomst til b\u00e5de somatiske og psykiatriske poliklinikker. Ny psykiatrisk poliklinikk etableres delvis i eksisterende lokaler i hovedbygg, delvis i tilbygg til dette. - Overv\u00e5kningssenger og psykiatrisenger integreres i medisinsk sengeomr\u00e5de. - Dagkirurgi integreres med kirurgisk sengeomr\u00e5de. - Hele sengeomr\u00e5det organiseres under \u00e8n ledelse. 1.2 Organisasjon, generelt. Prosjektet planlegges og styres etter helseforetakets praksis med intern prosjektleder fra Nordlandssykehuset HF og en eksternt engasjert prosjekteringsgruppe som ledes av en prosjektkoordinator. I tillegg er det etablert en brukergruppe blant de ansatte ved sykehuset som har deltatt med innspill i planprosessen. Prosjekteringsorganisasjonen f\u00f8lger en normal organisasjonsmodell, se pkt Prosjekteringsgruppen. Knut Kaspersen er Nordlandssykehusets prosjektleder i denne byggesaken. I tillegg har leder av helseforetakets utbyggingsavdeling Agnar Nikolaisen deltatt i planprosessen. F\u00f8lgende eksterne r\u00e5dgivere er engasjert: Prosjektkoordinator (PK) Arkitekt (ARK) R\u00e5dgivende ingeni\u00f8r byggeteknikk (RIB) R\u00e5dgivende ingeni\u00f8r EL-teknikk (RIE) R\u00e5dgivende ingeni\u00f8r VVS-teknikk (RIV) Siv.ing. Odd H. Pedersen AS FRISK Arkitekter AS AS Planas Elvita AS Det er i planprosessen s\u00e5 langt gjennomf\u00f8rt 5 prosjekteringsm\u00f8ter og 8 brukerm\u00f8ter. 1.4 Brukermedvirkning Alle ber\u00f8rte avdelinger ved sykehuset er trukket inn i programfasen og forprosjektfasen gjennom brukerm\u00f8ter og annen skriftlig og muntlig kontakt. Det er avholdt 8 brukerm\u00f8ter.\n\n\n\n\n\n12 FORPROSJEKT SIDE 7 AV Plankoordinering/kommunale myndigheter. Planene er forelagt Vestv\u00e5g\u00f8y kommune, blant annet gjennom avholdelse av forh\u00e5ndskonferanse etter bestemmelsene i Plan- og Bygningsloven. Forh\u00e5ndskonferanse ble avholdt Planprosessen/dokumentasjon. Planprosessen (etter programmeringsfasens avslutning) startet med ulike konseptvurderinger og 3 alternative l\u00f8sninger ble utarbeidet og vurdert. De ulike konsepter er dokumentert i eget dokument. I forprosjektfasen er alle bygningsmessige og tekniske l\u00f8sninger som har betydning for prosjektet utredet av de engasjerte r\u00e5dgivere. Det er gjennomf\u00f8rt 7 ulike utredninger som er dokumentert gjennom egne dokumenter for hvert av de ber\u00f8rte temaene. I tillegg er det utarbeidet romfunksjonsskjemaer for hvert enkelt rom, b\u00e5de i nybygget og i eksisterende bygg. Alle skjemaene er gjennomg\u00e5tt, akseptert og signert av brukerne. Romfunksjonsskjemaene er samlet i et eget dokument\n\n\n\n13 FORPROSJEKT SIDE 8 AV TOMT, REGULERING, KONSEPTBESKRIVELSE 2.1 Plangrunnlag Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for omr\u00e5det. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt 1990, og revidert Arealdelen av planen angir at sykehusomr\u00e5det skal benyttes til offentlig form\u00e5l. Det er ikke begrensninger i utnyttelse, eller andre styrende parametre 2.2 Tomt, adkomst, parkering Tomten heller svakt mot nord\u00f8st. Den nedre del av tomten er dominert av vei og parkering mens oversiden best\u00e5r av stor plener og et parkmessig opparbeidet omr\u00e5de ved hovedadkomsten. Dagens hovedadkomst ligger terrengmessig lavere enn 1. etasje i bygget. For \u00e5 ivareta krav om terskelfri adkomst til bygget etableres det heves veien og terrenget i adkomstsonen. Veien flyttes n\u00e6rmere s\u00f8rfl\u00f8yen for via skr\u00e5ning \u00e5 ivareta behovet for dagslys i nybyggets underetasje. I forh\u00e5ndskonferanse med kommunen ble det p\u00e5pekt at de vil kunne kreve en \u00f8kning av antall parkeringsplasser i forbindelse med utbyggingen. Det er i kostnadsoverslaget ikke medtatt kostnader for ny parkeringsplass men mulig plassering er vist p\u00e5 situasjonsplanen. 2.3 Konseptbeskrivelse, arkitektur. Integreringen av BUP/VOP i sykehuset synliggj\u00f8res alt i adkomsten til anlegget. En ny hovedinngang markerer inngangen til huset og binder sammen eksisterende somatisk sykehus og den nye psykiatrifl\u00f8yen. Illustrasjon: Hovedadkomst\n\n\n\n14 FORPROSJEKT SIDE 9 AV 47 Umiddelbart innenfor inngangen ligger felles ekspedisjon for sykehuset henvendt mot inngangen og vestibylearealet. Fra vestibylen oppn\u00e5s direkte kontakt med venterom i psykiatrisk poliklinikk, r\u00f8ntgenavdelingen, f\u00f8deavdelingen og hovedtrappen som gir forbindelse til sengeavdelingene i 2.etasje. Nybygg psykiatri Nybygget for psykiatrisk poliklinikk er lagt p\u00e5 nordsiden av adkomstplassen og gir en klimatisk avskjerming av den nye hovedinngangen. Nybygget utf\u00f8res i 2 etasje. F\u00f8rste etasje inneholder behandlerkontorer for BUP og VOP. Behandlerkontorene er standardiserte i st\u00f8rrelse og utforming. I direkte tilknytning til nybygget i dagens administrasjonsbygg plasseres felles administrasjon for psykiatrisk avdeling. Disse rommene tas i bruk uten annen ombygging / oppussing av arealene enn den som fremtvinges av tilbygget. Venterom legges ogs\u00e5 i eksisterende bygg mellom nybygget og hovedvestibylen. I videre bearbeiding av prosjektet vil det bli lagt vekt p\u00e5 \u00e5 sonedele venterommet med en skjermet del for barn. I underetasjen er avdelingens gruppe- og terapirom samlet. En ny \u00e5pen trapp formidler kontakten mellom de to etasjene i bygget. For \u00e5 sikre tilgjengelighet for alle brukere er det medtatt en egen heis i nybygget. \u00d8vrige arealer i underetasjen er avsatt til kontorer for psykiatrisk avdeling og kontorer som m\u00e5 erstattes som f\u00f8lge av rokkeringer for integrering av psykiatrisenger i medisinsk post.\n\n\n\n15 FORPROSJEKT SIDE 10 AV 47 Ombygginger For \u00e5 kunne etablere psykiatrisenger i somatiske sengeposter m\u00e5 en del avdelinger rokkeres / ombygges. Det har i arbeidet med forprosjektet blitt studert flere alternative l\u00f8sninger. Den l\u00f8sning som ble valgt ble valgt ut fra \u00f8nske om \u00e5 minimalisere investeringskostnadene samtidig som det bygges en l\u00f8sning som ivaretar krav om bedret drifts\u00f8konomi som f\u00f8lge av sambruk av personellressurser. Den valgte l\u00f8sning kan oppsummeres som f\u00f8lger: Intensiv/hjerteoverv\u00e5kning flyttes fra f\u00f8rste etasje \u00f8stfl\u00f8y til andre etasje midtfl\u00f8y for \u00e5 gi plass til f\u00f8deavdeling. Intensivavsnittet samlokaliseres med oppv\u00e5kningen. Ved \u00e5 \u00e5pne opp mellom intensiv og oppv\u00e5kning oppn\u00e5s en samdriftsgevinst ved at oppv\u00e5kning og intensiv kan drives fra en felles arbeidsbase. Samlokaliseringen kan i tillegg minske presset p\u00e5 oppv\u00e5kningssengene da intensivpasienter om \u00f8nskelig kan kj\u00f8res direkte til intensiv etter operasjon. Ny plassering Intensiv Illustrasjon : Ny plassering intensivavdeling i 2. etasje F\u00f8deavdelingen flyttes fra andre etasje sydfl\u00f8y til f\u00f8rste etasje \u00f8stfl\u00f8y. Denne plasseringen gir n\u00e6rhet til hovedinngang og mottak og skjermer f\u00f8de-/ barselsengene fra \u00f8vrige sengeposter. Medisinsk sengepost flyttes fra andre etasje \u00f8st- til andre etasje vest- og sydfl\u00f8y for \u00e5 gi plass for integrerte psykiatrisenger. De integrerte psykiatrisengene legges innerst i vestfl\u00f8yen og bygges som enerom med direkte adkomst til bad/ wc. Kirurgisk sengepost flyttes fra andre etasje vestfl\u00f8y til andre etasje \u00f8stfl\u00f8y. Denne flyttingen medf\u00f8rer ingen ombygging eller oppussing. Det legges til rette for en felles personellbase for sengepostene i 2. etasje. Eksisterende vaktrom i fl\u00f8yene benyttes som arbeidsbaser i n\u00e6r kontakt med pasientrommene.\n\n\n\n16 FORPROSJEKT SIDE 11 AV 47 Felles personellbase Illustrasjon : Felles personellbase for sengeetasjen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b3d6e52-cea2-48e1-a072-b1a0e278f6d5"}
+{"url": "http://docplayer.me/9513-Og-hva-forventer-vi-av-deg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00276-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:46:19Z", "text": "\n\n\n\n2 Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? Vi som jobber med veiledning av studenter ved NTNU \u00f8nsker at du som student skal v\u00e6re forn\u00f8yd med den veiledningen du f\u00e5r hos oss. For \u00e5 legge til rette for dette jobber vi stadig med \u00e5 utvikle v\u00e5r kompetanse p\u00e5 aktuelle omr\u00e5der. I tillegg mener vi det er viktig at du som student skal vite hva du kan forvente av studieveilederen, og hva du selv kan bidra med for \u00e5 f\u00e5 fullt utbytte av en veiledningstime. Studieveiledning er ikke direkte faglig veiledning, som for eksempel diskusjon rundt pensumlitteratur, skriving av semesteroppgave og liknende. Enkelte veiledere har likevel oppgaver knyttet til b\u00e5de ordin\u00e6r studieveiledning og faglig veiledning. N\u00e5r du kommer til studieveiledning skal du kunne forvente at du Hva er studieveiledning? Studieveiledning er en prosessorientert samtale mellom studieveileder og student rundt ulike alternative valg og tilrettelegging inn i, underveis i og ut av studiet. I samtalen tas det utgangspunkt i den enkelte students individuelle behov i den grad disse behovene direkte eller indirekte har betydning for studiesituasjonen. FAKTA blir h\u00f8flig mottatt og m\u00f8ter forst\u00e5else for ditt sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r svar/hjelp innen rimelig avtalt tid, eller henvisning til annen navngitt veileder eller veiledningstjeneste som kan saksomr\u00e5det bedre f\u00e5r korrekt informasjon i forhold til gjeldende regelverk og vedtatte studieplaner P\u00e5 de f\u00f8lgende sidene redegj\u00f8r vi mer i detalj for hva du kan forvente av oss og hva vi forventer av deg. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 kunne forvente at du forbereder deg til veiledningssamtalen. Vi kan bare gi deg veiledning og r\u00e5d, - valgene m\u00e5 du ta selv\\!\n\n\n\n studieveiledningssamtale, kan du forvente: \u00e5 bli m\u00f8tt p\u00e5 en h\u00f8flig og hyggelig m\u00e5te, uansett hva din henvendelse gjelder opplysninger om\")\n\n3 Hva kan du forvente av oss? N\u00e5r du kontakter studieveileder i forkant av en (individuell) studieveiledningssamtale, kan du forvente: \u00e5 bli m\u00f8tt p\u00e5 en h\u00f8flig og hyggelig m\u00e5te, uansett hva din henvendelse gjelder opplysninger om hva studieveilederen kan hjelpe deg med, avklaring om du har kommet til rett sted og eventuelt henvisning til en annen, navngitt person eller veiledningstjeneste opplysninger om tid, sted og varighet for samtalen, samt hvilke forberedelser det kan v\u00e6re lurt \u00e5 gj\u00f8re i forkant av veiledningstimen Etter studieveiledningssamtalen kan du forvente at studieveilederen: f\u00f8lger opp avtaler som ble gjort i veiledningen Under studieveiledningssamtalen kan du forvente at studieveilederen: m\u00f8ter deg p\u00e5 en respektfull m\u00e5te, at veilederen har taushetsplikt og at samtalen er konfidensiell har god og oppdatert kunnskap om veilederrollen og studieadministrative sp\u00f8rsm\u00e5l innen sitt ansvarsomr\u00e5de gir en avklaring mht. hva hun/han kan bidra med og hva som er veilederens ansvarsomr\u00e5de er en samtalepartner om du opplever utfordringer i studiehverdagen eller ikke finner deg helt til rette som student er konsentrert om deg og din sak, og i den grad det er mulig skaper ro rundt samtalen bidrar til at du selv skal ta selvstendige valg som passer for deg, gjennom samtale om dine muligheter, interesser og ferdigheter, og gjennom informasjon om ulike valgmuligheter i studiesituasjonen tilbyr deg en oppf\u00f8lgingstime hvis det vurderes som aktuelt avtaler med en navngitt person eller veiledningstjeneste at du henvises dit, hvis det oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l som er utenfor veilederens kompetanse og som veilederen ikke kan finne svar p\u00e5 i l\u00f8pet av timen\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44f289ee-6894-45ac-81ee-1bfaf7d9f7fe"}
+{"url": "https://www.budstikka.no/nyheter/nyheter/mange-hundre-i-asker-og-barum-betaler-for-a-vare-utro/s/2-2.310-1.7456684", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:57Z", "text": "# Mange hundre i Asker og B\u00e6rum betaler for \u00e5 v\u00e6re utro\n\nFornebu-bedrift har tjent millioner p\u00e5 utroskap.\n\n\n\n\u00abJeg har v\u00e6rt gift i tre \u00e5r og \u00f8nsker meg n\u00e5 en fl\u00f8rt. Jeg kjenner ofte p\u00e5 at jeg mangler en elsker, og har utrolig lyst til \u00e5 oppleve spenning igjen\u00bb.\n\nDette st\u00e5r skrevet p\u00e5 en av brukerprofilene p\u00e5 nettstedet VictoriaMilan, som hevder \u00e5 v\u00e6re Europas st\u00f8rste datingside for folk i faste forhold.\n\nKvinnen bak profilen oppgir \u00e5 v\u00e6re en 26 \u00e5r gammel kvinne, gift og bosatt i B\u00e6rum.\n\nHun er slett ikke alene; en gjennomgang viser at medlemsregisteret til den kontroversielle nettsiden teller mange hundre brukere som hevder \u00e5 v\u00e6re bosatt i Asker eller B\u00e6rum.\n\n## Over 100.000 brukere\n\nIf\u00f8lge gr\u00fcnder og tidligere programdirekt\u00f8r i Radio Norge, Sigurd Vedal, har nettsiden over 100.000 registrerte brukere p\u00e5 landsbasis.\n\nIkke overraskende er majoriteten av medlemsmassen menn.\n\n\u2013 Vi ser at utroskap skjer i de aldre der man oftest har v\u00e6rt i et lengre forhold, 25 pluss. Vi har 32 prosent kvinner og 68 prosent menn, men kvinneandelen er \u00f8kende, fortalte nettgr\u00fcnderen til NA24 i februar.\n\n## Firedoblet inntektene p\u00e5 ett \u00e5r\n\nForretningsmodellen er simpel; adgang til \u00e5 kommunisere med andre brukere koster deg 279 kroner i m\u00e5neden. Skal vi tro regnskapstallene er mange villige til \u00e5 bla opp for \u00e5 bedra partneren sin.\n\nEierselskapet Digisec Media har n\u00e6rmest firedoblet omsetningen sin fra 2010 til 2011. I fjor kunne utroskapsformidleren vise til inntekter p\u00e5 hele 19,3 millioner kroner.\n\n## \u2013 Folk er utro uansett\n\nVictoriaMilan er blitt kritisert for \u00e5 bidra til mer utroskap i befolkningen, med dertil h\u00f8rende smerte og lidelse.\n\nBudstikka har rettet en rekke henvendelser til administrerende direkt\u00f8r Sigurd Vedal de to siste dagene, uten \u00e5 n\u00e5 frem.\n\n**LES OGS\u00c5: Slik overvinner du utroskap**\n\nI et intervju med Dagbladet har imidlertid Vedal avvist kritikken.\n\n\u2013 Jeg tror folk er utro uansett. Unders\u00f8kelser viser at det foreg\u00e5r utroskap i opp mot 70 prosent av alle lengre forhold. Folk vet bare ikke hvor utbredt det er, s\u00e5 n\u00e5r vi er tydelige blir det noen \u00e5 skylde p\u00e5, uttalte han den gang.\n\n## Psykolog: \u2013 Uheldig \u00e5 oppfordre til utroskap\n\n\u2013 Det er selvsagt uheldig \u00e5 oppfordre til utroskap, n\u00e5r vi vet hvor mye problemer dette skaper. N\u00e5r det er sagt er det en kjensgjerning at utroskap er utbredt i befolkningen. I s\u00e5 m\u00e5te kan man si at selskapet strengt tatt ikke gj\u00f8r annet enn \u00e5 tjene penger p\u00e5 noe som skjer uansett, sier psykolog og samlivsekspert Peder Kj\u00f8s.\n\nBleiker-mannen har imidlertid vanskelig for \u00e5 bli moralsk forarget av forretningsideen.\n\n**LES OGS\u00c5: Slik takler du kj\u00e6rlighetssorgen**\n\n## \u2013 Harry og ganske barnslig\n\n\u2013 Jeg finner snarere nettstedet harry og ganske barnslig. De spiller s\u00e5 veldig p\u00e5 det pikante i det \u00e5 ha en aff\u00e6re at det nesten blir parodisk, sier han.\n\nPsykologen understreker at utroskap i de fleste tilfeller virker veldig \u00f8deleggende p\u00e5 et forhold.\n\n\u2013 N\u00e5r en person er utro, retter vedkommende interessen og kraften ut av forholdet. Et velfungerende parforhold krever at partnerne er til stede og tar vare p\u00e5 det. Det er slett ikke alle forhold som fungerer like godt, men mange klarer allikevel \u00e5 holde sammen. Det blir naturlig nok langt vanskeligere dersom en av partene er mer opptatt av \u00e5 dekke over sidesprangene sine, sier han.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c01b4ab-56ba-4b54-8e06-5033729d3dad"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3543535", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:13Z", "text": "# Forfatternes beste boktips\n\nAnne B. Ragde, Kjell Ola Dahl og Cecilia Samartin gir deg sine tips til sommerlektyren.\n\n Stine Raste Amundsen \n\n02.08.2011\n\nSelv om du ligger p\u00e5 stranden i str\u00e5lende sol, koser deg inne i regnv\u00e6r eller er ute p\u00e5 reise med buss eller tog, er en god bok fint \u00e5 ha med seg.\n\nGod morgen Norge har tatt en prat med noen av Norges mest popul\u00e6re forfattere og h\u00f8rt hva de liker \u00e5 lese.\n\n### **Anne B. Ragdes beste boktips**\n\nFerie for meg er \u00e5 reise minst mulig og lese mest mulig.\n\n\u2013 Min absolutt favorittbok er \u00abTysktimen\u00bb av Siegfried Lenz. Den har alt. Den handler om kunstnerrollen, plikten og friheten, sier Anne B. Ragde.\n\nAnne B. Ragde debuterte som forfatter i 1990 og har siden gitt ut mer enn f\u00f8rti tilter for b\u00e5de voksne og barn. N\u00e5r hun har ferie kobler hun helt av fra skrivingen, men liker \u00e5 lese.\n\n\u2013 Ferie for meg er \u00e5 reise minst mulig og lese mest mulig. Jeg reiser s\u00e5 mye ellers i \u00e5ret at om sommeren vil jeg helst slippe \u00e5 reise, sier Ragde til God morgen Norge.\n\n\u2013 Jeg kobler helt av fra jobb n\u00e5r jeg f\u00e5r lese selv, lage god mat til gode venner og bare slappe av hjemme, legger forfatteren til.\n\n\n\n### **Her er Ragdes fem favoritter:**\n\n\u00abNu, j\u00e4vlar\u00bb av Heidi Linde (\u2013 Denne er helt fantastisk\\!)\n\n\u00abGrisehjerter\u00bb av Ingeborg Arvola\n\n\u00abHva jeg betyr\u00bb av Dan Johan Haugerud (\u2013 Denne holder jeg p\u00e5 med n\u00e5.)\n\n\u00abEnken\u00bb av Gil Adamson\n\n\u00abDe fremmede\u00bb av Albert Camus (\u2013 Denne kan jeg lese om igjen n\u00e5r som helst)\n\n### **Kjell Ola Dahls boktips**\n\n\n\nKjell Ola Dahl debuterte som forfatter i 1993 med romanen \u00abD\u00f8dens investeringer\u00bb. Dette var den f\u00f8rste boken i en rekke kriminalromaner om politietterforskerne Gunnarstanda og Fr\u00f8lich. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re forfatter driver Dahl et g\u00e5rdsbruk i Feiring i Eidsvoll kommune.\n\n\u2013 Jeg er bonde p\u00e5 si s\u00e5 jeg er veldig opptatt av v\u00e6ret p\u00e5 sommeren, forteller Dahl.\n\n*\u2013 Men klarer du \u00e5 koble helt av fra skrivingen n\u00e5r du har ferie?*\n\n\u2013 Nei jeg skriver hver dag. Jeg setter meg ned tidlig om morgenen og skriver fram til formiddagen, og s\u00e5 er jeg bonde resten av dagen, eller styrer med andre ting, sier forfatteren til God morgen Norge.\n\n### **Her er Dahls fem favoritter:**\n\n\u00abMoby Dick\u00bb av Herman Melville\n\n\u00abMartin Chuzzlewit\u00bb av Charles Dickens\n\n\u00abSamfunnets ulykkelige\u00bb av Victor Hugo\n\n\u00abForfengelighetens marked\u00bb av William M. Thackeray\n\n\u00abDen fremmede\u00bb Albert Camus\n\n\u2013 Min favorittbok er nok \u00abForfengelighetens marked\u00bb av Thackeray. \u00abGreven av Monte Cristo\u00bb av Alexandre Dumas er ogs\u00e5 er storfavoritt, avslutter Dahl.\n\n### Cecilia Samartins boktips\n\n\n\nCecilia Samartin ble f\u00f8dt p\u00e5 Cuba og bor i dag i Pasadena rett utenfor Los Angeles. Samartin er stor Norges-venn og er Juritzen forlags mestselgende forfatter. Hennes b\u00f8ker, blant annet \u00abSalvadorena\u00bb og \u00abSe\u00f1or Peregrino\u00bb, var blant Norges mest solgte b\u00f8ker i 2010.\n\n\u2013 Jeg har ikke hatt noe tid til \u00e5 lese skj\u00f8nnlitteratur dette siste \u00e5ret siden jeg har jobbet s\u00e5 mye med min egen roman. Jeg syntes det er vanskelig \u00e5 lese romaner mens jeg skriver selv, sier Samartin til God morgen Norge.\n\n### Samartins favoritter\n\nSamartin har ikke en egen top 5-liste med boktips, men har likevel et par b\u00f8ker hun kan anbefale.\n\n\u2013 Jeg begynte \u00e5 lese \u00abStormenes tid\u00bb av Ken Follet, men ble n\u00f8dt til \u00e5 legge den vekk da jeg begynte \u00e5 skrive min egen roman. Jeg gleder meg til \u00e5 fortsette p\u00e5 den. Den har v\u00e6rt fantastisk hittil. Hvis jeg f\u00e5r tid vil jeg ogs\u00e5 veldig gjerne lese \u00abI all evighet\u00bb av samme forfatter, sier Samartin.\n\n\u2013 Jeg kan ogs\u00e5 anbefale: \u00abJane Eyre\u00bb av Charlotte Br\u00f6nte og \u00abMonsignor Quixote\u00bb av Graham Greene.\n\n*\u2013 Har du lest noen b\u00f8ker av norske forfattere?*\n\n\u2013 Jeg har lest \u00abUt \u00e5 stj\u00e6le hester\u00bb av Per Petterson. Jeg elsket den boka. Ogs\u00e5 har jeg lest en krimroman av Jo Nesb\u00f8 som jeg ogs\u00e5 likte veldig godt.\n\nSamartin var p\u00e5 norgesturn\u00e9 i september i fjor og likte seg veldig godt i v\u00e5rt landstrakte land.\n\n\u2013 Uansett hvor nydelig de norske fjellene er s\u00e5 er det norske folket enda bedre. Det beste jeg gjorde mens jeg var i Norge var \u00e5 m\u00f8te mine norske lesere, f\u00e5 klemmer og h\u00f8re p\u00e5 deres personlige historier. Da var jeg i himmelen, avslutter Samartin.\n\n**Tom Egelands beste boktips er en hardcore og blodig krimroman**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f47bc46-9d5f-43dd-9879-3f5ab28408cc"}
+{"url": "http://l0ve.blogg.no/m_092013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:42Z", "text": "## september 2013\n\n## ukens sp\u00f8rsm\u00e5l \\#30\n  - ukens sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n**Har du ask.fm?**\n\nNei, s\u00e5 alle brukerne i mitt navn er fake.\n\n**Har du sluttet p\u00e5 cheerleading?**\n\nJeg valgte \u00e5 ta en pause denne sesongen for \u00e5 fokusere mer p\u00e5 skole og venner, pluss at jeg ikke hadde like mye motivasjon lengre. Vet at dette blir et knallhardt \u00e5r for premier-laget, og da krever det masse innsats og motivasjon noe jeg f\u00f8lte manglet hos meg dessverre. Gleder meg til \u00e5 se resultatet, showet kommer til \u00e5 bli siiiinnsykt bra\\!\\! :) Love you guys\n\n  \n  \n\u00a0**Hva \u00f8nsker du \u00e5 gj\u00f8re etter vgs?**\n\nHar veldig lyst til \u00e5 studere i New York, **det** hadde v\u00e6rt noe..\n\n**Hvordan f\u00e5r du amerikansk netflix?**\n\nLast ned firefox, og last ned en add-on som heter ''media hint''. Bare google det for en mer detaljert beskrivelse :)\n\n**Ser du p\u00e5 det som lavm\u00e5l \u00e5 ikke g\u00e5 med merkekl\u00e6r?**\n\nAbsolutt ikke\\!\\! Det spiller da ingen rolle hvor kl\u00e6rne man har p\u00e5 seg er fra.\n\n**Har du tumblr?**\n\nkeepupdreamy\n\n  \n  \n  \n  \n**Har du eget bad?**\n\nJeg og s\u00f8steren min har et lite bad mellom rommene v\u00e5re som vi deler p\u00e5\\!\n\n**Hva synes du om folk som vil ta bilde med deg?**\n\nDet er noe av det koooseligste jeg vet, synes det er kjempehyggelig :-)  \n  \n**Kan du lage ny romvideo?  \n**\nJa, det kan jeg helt sikkert. M\u00e5 bare rydde litt og f\u00e5 ordnet opp i ting s\u00e5 blir det\\!  \n  \n**Hva er favorittstedet du har v\u00e6rt p\u00e5?  \n  \n**NEW YORK BABY\n\n\n\n\u00a0  \n  \n**Hvor ser du serier?**\n**Hvor har Starbucks \u00e5pnet i Trondheim?  \n  \n**Midtbyen (ved Ark Bruns, mercur), V\u00e6rnes og Solsiden tror jeg\u00a0\n\n**Hvor er buksen fra?  \n  \n**Bikbok, tror det er en av de super-strech buksene eller hva de n\u00e5 heter :-) Super flex var det kanskje haha  \n  \n  \n  \n**Hvor f\u00e5r man kj\u00f8pt merker som Acne og Tiger of Sweden i Norge?**\n\n**Kan du lage en h\u00f8stlig lookbook video?\u00a0**\n\nHar planer om det, kanskje jeg tar meg tid til det i h\u00f8stferien :-) Det skal jo ikke v\u00e6re noe problem, s\u00e5 ja det kan jeg\\!\n\n**Hvem dro du til NY med?**\n\nAndrea Hedenstedt fra Sverige og Annika Ollila fra Finland. Vi m\u00f8ttes for f\u00f8rste gang der, og snakket engelsk med hverandre hele tiden. Det var ikke noe problem i det hele tatt, savner jentene massemasse - de var superherlige begge to\u00a0\u2665  \n  \n  \n  \n\u00a0**Sp\u00f8rsm\u00e5l til neste uke?**\n\n  - 30.09.2013 kl.22:48\n## videoklipp fra new york\n\nHei\\! Satte sammen noen klipp fra den fantastiske turen min til New York, h\u00e5per dere liker den selv om den ikke ble superbra\\! Jeg hadde hvertfall ''the time of my life'', kunne gjort hva som helst for \u00e5 skru tiden tilbake. Kan ikke tro at jeg vant reisen, og at jeg fikk delta p\u00e5 selveste *NY fashion week..* SYKT\n\nEi venninne av meg selger Canada Goose expedition p\u00e5 finn.no, se annonsen\u00a0**her\u00a0\u2665  \nHva synes dere?\u00a0**\n\n  - 29.09.2013 kl.18:19\n## min nye h\u00f8stfavoritt\n\n  - outfits\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \ncardigan **tiger of sweden** veske **aldo** sko **peperoni** skj\u00f8rt **h\\&m** solbriller **bikbok** topp **h\\&m** klokke **marc jacobs  \n  \n**Kj\u00f8pte b\u00e5de toppen og cardiganen i byen i dag, elsker begge to\\! Kommer til \u00e5 bo i cardiganen hele h\u00f8sten og vinteren.. og v\u00e5ren.. og sommeren.. haha er hvertfall utrolig forn\u00f8yd med den\\! Fikk s\u00e5 gode tilbakemeldinger p\u00e5 forrige antrekk-innlegg, s\u00e5 da hadde jeg lyst til \u00e5 sette sammen enda et :-)  \n  \n**Hva synes dere om antrekket?\u00a0\u2665**\u00a0\n\n  - 28.09.2013 kl.21:00\n## l\u00f8rdag i byen\n\nHei\\! I dag dro jeg, Andrea og \u00c5shild til byen en tur. Har ikke v\u00e6rt der p\u00e5 eeeevigheter, litt uvant \u00e5 komme tilbake dit n\u00e5r siste ''bybes\u00f8k'' var i New York. Likevel fant jeg meg to kjempefine plagg som blir med meg inn i h\u00f8stgarderoben, skal vise det i neste innlegg. Vi spiste lunsj p\u00e5 Egon, vandret rundt og pr\u00f8vde ulike h\u00f8stkl\u00e6r - finfin l\u00f8rdag\u00a0\u2665\n\n  \n  \nHer har dere dagens antrekk forresten, hadde ikke s\u00e5 god tid s\u00e5 et mobilbilde f\u00e5r fungere. Pr\u00f8ver \u00e5 bruke k\u00e5pen min s\u00e5 godt som det lar seg gj\u00f8re f\u00f8r det blir for kaldt. K\u00e5pen er fra Zara, skjerfet fra bik bok og skoene fra Bianco.\u00a0  \n  \n  \n  \n**Hva synes dere?**\n\n  - 28.09.2013 kl.19:38\n## get together\nHei\\! Herregud s\u00e5 mange fine kommentarer jeg har f\u00e5tt p\u00e5 bloggen i det siste, det er helt sykt\\! Gruer meg nesten alltid til \u00e5 sjekke kommentarfeltet, men har blitt positivt overrasket hver eneste dag n\u00e5. Det betyr s\u00e5 utrolig mye for meg, sitter og smiiiiler for meg selv n\u00e5r jeg leser alt det fine dere skriver. Det er s\u00e5 motiverende\\!\\! Fikk hvertfall mange fine kommentarer p\u00e5 ''zara coat'' innlegget, og det inspirerer meg til \u00e5 lage flere slike type innlegg - selv om det krever litt ekstra tid ser jeg n\u00e5 hvor verdt det det er.\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \nI g\u00e5r var det tid for \u00e5rets Strinda-party, alts\u00e5 skolefest. S\u00e5 plutselig var det dags for \u00e5 hoppe inn i finstasen og h\u00f8yh\u00e6lene, p\u00e5 med \u00f8yenskyggen og leppestiften p\u00e5 en onsdag. Er alltid g\u00f8y med slike arrangementer, en fantastisk god unnskyldning til \u00e5 samle godgjengen :-) L\u00e5nte en nydelig r\u00f8d kjole fra Juli, vet dessverre ikke hvor den er fra, men kan sikkert finne det ut haha.\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \nN\u00e5 skal jeg legge meg, har sittet med hodet nedi Markedsf\u00f8ringsboka i hele ettermiddag - ser en blanding av stjerner og begreper n\u00e5r jeg lukker \u00f8ynene haha. **God natt, sov godt alle sammen\u00a0\u2665**\n\n  - 26.09.2013 kl.23:56\n## \u00f8sep\u00f8se scootertryn\n\nHei\\! De siste dagene har v\u00e6rt katastrofe v\u00e6rmessig i Trondheim, pissregn **hele** tiden. Regnet jo i hele natt, s\u00e5 bakken var utrolig glatt n\u00e5r jeg kj\u00f8rte til skolen i morrest. Rett f\u00f8r jeg kom fram til skolen var det en sv\u00e6r idiotgjeng som kastet seg midt over veien bak bussen, s\u00e5 jeg m\u00e5tte br\u00e5bremse for \u00e5 ikke kj\u00f8re p\u00e5 de - hjulene l\u00e5ste seg helt og jeg fl\u00f8y selvf\u00f8lgelig av og landet rett p\u00e5 hofta/skuldra mens scooteren f\u00f8yk i en helt annen retning. N\u00e5 er det plaster fra topp til n\u00e5, og pappa har v\u00e6rt s\u00e5 snill og polert og fikset scooteren min i timesvis. Ikkje bra\n\n  \n  \nS\u00e5 p\u00e5 dager som dette er det ingenting som sl\u00e5r rolig musikk, dyna og en kopp kakao - og jeg kan krysse av alt det p\u00e5 lista mi. Hentet ogs\u00e5 en pakke fra **junkyard** i dag;\n\n  \n  \nF\u00e5r aldri nok hettegensere - elsker at denner s\u00e5 hvit og enkel. Jeg har min i medium, de er sm\u00e5 i st\u00f8rrelsene. **Fra Nike**  \n  \n  \n  \nTight joggebukse fra **svea**  \n  \n  \n  \nVerdens deiligste, mykeste, tykkeste strikkagenser  \n  \n  \n  \nHovnet veldig opp p\u00e5 ankelen etter at jeg kj\u00f8rte meg av, har heldigvis g\u00e5tt ned veldig. Likevel ser dere at den fortsatt er litt hoven:(:(:(  \n  \n  \n  \nHar \u00f8nsket meg lave, vinr\u00f8de converse S\u00c5\u00c5 lenge - elsker de allerede\\!\u00a0\n\nN\u00e5 sitter jeg egentlig og venter p\u00e5 at Charterfeber skal starte, hahaha, det er bare s\u00e5 fantastisk komisk hele greia. Men f\u00f8r den tid er det dessverre litt skolearbeid \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 det er best \u00e5 bare starte s\u00e5 tidlig som mulig. *Tidlig* var vel kanskje litt \u00e5 ta i, har utsatt og utsatt det som alltid...  \n  \n  \n  \n**Ha en fortsatt fiiin kveld, herlige lesere\u00a0\u2665 Flere som har kj\u00f8rt seg av scooter f\u00f8r??**\n\n  - 24.09.2013 kl.20:12\n*// reklame*\n\n******\n\nHei lesere\\! Har dere f\u00e5tt med dere den nye kampanjen til Nelly, ''I'm a nellyholic?''. De har plukket ut masse fine favoritter - jeg vil ha absolutt alt\\! \\#nellyholic , og om man tar del i kampanjen kan man faktisk vinne et gavekort p\u00e5 hele ti tusen kroner - DET hadde v\u00e6rt noe\\!\\! Link til hele kampanjen **her.\u00a0**Blandt alle godbitene ble disse mine favoritter:*\n\n  \n  \n\n\n  \n  \nKlassisk, svart kjole som g\u00e5r til absolutt alt **HER,** d\u00f8dskul dobbeltring **HER,** armb\u00e5nd **HER,** og verdens kuleste festsko **HER\\!\u00a0\u2665**\n\nFor \u00e5 friste dere enda mer, hihi, har jeg satt sammen en liten kollasj med mine favoritter fra kampanjen, det er umulig \u00e5 ikke finne noe man liker rett og slett. I forbindelse med kampanjen har de ogs\u00e5 fri frakt p\u00e5 alt, noe jeg skal utnytte hvertfall.\u00a0\n\n  \n\u00a0  \n  \n\u00c5h, jeg vil ha **ALT\\!** Spesielt den hvite buksen og skinnjakken. Genser **her,** bukse **her,** jakke **her,** kjole **her og her.\u00a0**\n\n**Er DU ogs\u00e5 en nellyholic? Har du funnet noen favoritter p\u00e5 kampanjesiden? I s\u00e5 fall - let me see\u00a0\u2665**\n\n  - 23.09.2013 kl.19:36\n## zara coat\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nshorts **h\\&m** sko **din sko** veske **mulberry** k\u00e5pe **zara** topp **junkyard** solbriller **rayban\u00a0**\n\nSynes det er utrolig g\u00f8y \u00e5 sette sammen tilfeldige antrekk, for s\u00e5 og ta noen bilder av det - bare synd jeg aldri tar meg tid til det. Elsker den nye k\u00e5pen min fra Zara, den er passe tykk/tynn og g\u00e5r til absolutt alt. Dumt jeg ikke kan bruke den p\u00e5 skolen, f\u00f8ler meg altfor pyntet da haha.. :)\u00a0  \n  \n**Hva synes dere?**\u00a0\n\n  - 22.09.2013 kl.22:01\n## liksom hard-working\n\nHei og god helg alle sammen\\!\\! Helg, og helg - jeg for min del sitter n\u00e5 og finpusser en nynorsk tekst, samtidlig som jeg planlegger et par sponsorinnlegg og besvarer haugevis av mails. Men ettersom jeg sitter i sofakroken, med dyna rundt meg, ooog litt snacks skal jeg ikke klage. I g\u00e5r spiste jeg f\u00f8rst pizza med familien, f\u00f8r jeg dro til Eline med jentene. Vi handlet inn masse godt og hadde en etterlengtet kosekveld. Tror ogs\u00e5 at jeg allerede skal starte \u00e5 forh\u00e5ndspublisere noen innlegg for neste uke, da er det mye skolearbeid som st\u00e5r p\u00e5 planen. Typisk at ALT legges rett f\u00f8r h\u00f8stferien..\n\n  \n  \nEllers \u00e5pner Starbucks i Trondheim om noen f\u00e5 dager, og ettersom de fortsatt \u00f8ver seg p\u00e5 \u00e5 lage de forskjellige drikkene fikk Sandra med seg en gratis kakao hjem i g\u00e5r. Jeg kastet meg selvf\u00f8lgelig over den s\u00e5 raskt hun var kvalm haha. Jeg gleder meg faktisk veldig til det \u00e5pner, hvertfall etter \u00e5 ha levd p\u00e5 det i New York haha :)\u00a0  \n  \n\n\n  \n  \n**Ha en fin dag videre\u00a0\u2665**\n\n  - 21.09.2013 kl.16:41\n  - 60 kommentarer\n## magisk lunsj\n\n  \n  \nHeeei\\! Har f\u00e5tt s\u00e5\u00e5 mange fine kommentarer p\u00e5 bloggen i det siste, og det gj\u00f8r meg superduper glad og motivert til \u00e5 blogge bedre :-) \u00a0Er ikke alltid like lett \u00e5 finne motivasjon, n\u00e5r du bare ligger i lafferten under dyna i timesvis etter skoledagen. Blir som regel bedre n\u00e5r helgen kommer\\! I dag sluttet vi tidligere p\u00e5 skolen til en forandring, noe som var utrolig deilig. N\u00e5r man har lange dager setter man faktisk s\u00e5 stor pris p\u00e5 de minuttene man f\u00e5r g\u00e5 tidligere en dag.\n\nP\u00e5 onsdager har vi alltid lang lunsj, s\u00e5 da lagde jeg, Andrea og \u00c5shild verdens BESTE lunsj noensinne\\!\\! Nystekte rundstykker, masse godt p\u00e5legg, te, brownies og is. Skulle hatt det s\u00e5nn hver eneste dag, det hadde v\u00e6rt noe eller hva?\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nAkkurat n\u00e5 har jeg hoppet inn i PINK-hettegenseren min, og er klar for nok en avslappingskveld\\! Spennende liv yes  \n  \n  \n  \nMange lurer p\u00e5 om jeg har blitt ''blond'' igjen, og nei det har jeg ikke hehe. Fargen har selvf\u00f8lgelig g\u00e5tt ut litt i vask, noe alle farger gj\u00f8r, men s\u00e5 redigerer jeg ogs\u00e5 bildene mine lysere slik at alt generel blir lysere. Skal ordne meg en ny fris\u00f8rtime om ikke s\u00e5 lenge tror jeg, for \u00e5 f\u00e5 frisket opp fargen igjen :-) Var s\u00e5 utrolig forn\u00f8yd sist gang\\!  \n  \n**Ha en str\u00e5\u00e5lende torsdag videre, bare en dag igjen til helg n\u00e5\\!\\!\u00a0\u2665**\u00a0\n\n  - 19.09.2013 kl.19:26\n## I wanna take pictures like this\n\n\n\n  - 18.09.2013 kl.18:04\n## enda et antrekk\n\n  - outfits\n\nHei\\! I dag er jeg supertr\u00f8tt og sliten, som de fleste andre skoleelever sikkert. Ser gjennom bildene og videoene fra New York n\u00e5, og dr\u00f8mmer meg tilbake. Det var virkelig en helt fantastisk by, og ikke minst tur med noen herlige jenter. Savner det masse\\! Skal skrive et st\u00f8rre innlegg om hele turen s\u00e5 raskt som mulig tenker jeg, har fortsatt MANGE udelte bilder\\!\n\nHer har dere et antrekk fra en av de siste dagene, vi tok til fornuft og valgte noen relativt mer komfortable sko :-)\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \nveske **forever 21** shorts og topp **topshop** klokke **marc jacobs** sko **nike** cardigan **abercrombie** solbriller **h\\&m**\n\n**Hva synes dere?**\n\n  - 17.09.2013 kl.19:16\n## video: innkj\u00f8p fra new york\n\nWoho, da er endelig videoen her\\! Har f\u00e5tt mange sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 lage en, og selv om det tok veldig mange timer synes jeg absolutt det er verdt det. Er utrolig forn\u00f8yd med absolutt alt\\! Pr\u00f8ver \u00e5 vise det s\u00e5 raskt som mulig i videoen, hvis ikke hadde den blitt s\u00e5 syyykt lang haha. Kj\u00f8pte ogs\u00e5 noen enkle topper, en sports-bh og treningstights - men det er kanskje ikke s\u00e5 interessant \u00e5 se.\n\n  \n**Noe dere likte?\u00a0**\n\n  - 16.09.2013 kl.20:26\n## tips: sunne cookies\n\n  - diverse\n\nKom over denne enkle oppskriften p\u00e5 ei jeg f\u00f8lger p\u00e5 youtube (hautebrilliance), og ville veldig gjerne dele den med dere\\! Det er en sunn og enkel snacks, som kan lages s\u00e5 ofte man vil uten at det er noe galt i det. Det eneste du trenger er **en banan, havregryn, pean\u00f8ttsm\u00f8r/nugatti.** Selvf\u00f8lgelig kan du droppe det siste om du vil ha det 100% sunt, men et lite lag skader vel ikke haha.\n\n  \n  \n**1: Mos bananen i en bolle  \n2: Tilsett 2-3 never havregryn, og bland sammen  \n3: Lag sm\u00e5 cookie-formede porsjoner p\u00e5 en stekeplate  \n4: La de st\u00e5 i ovnen p\u00e5 250 grader i ca. 10 minutter  \n  \n**Om du vil kan du til slutt ta p\u00e5 litt pean\u00f8ttsm\u00f8r eller nugatti, for en ekstra god smak.\u00a0  \n  \n  \n  \nP\u00e5 15 minutter maks har du noen gode banan og havregryn-cookies du kan koooose deg med, med god samvittighet. Her har dere resultatet:  \n  \n  \n  \n\u00a0**Har dere pr\u00f8vd det f\u00f8r?**\n\n  - 16.09.2013 kl.15:30\n  - 62 kommentarer\n\n## american pancakes\n\nHeisann hoppsann\u00a0\u2665 Har jo ikke vist dere halvparten av bildene fra dagene i New York enda, og pr\u00f8ver \u00e5 fordele det s\u00e5 godt som det lar seg gj\u00f8re. P\u00e5 s\u00f8ndag (tror jeg haha, dagene g\u00e5r litt i surr) dro vi til en utrolig hyggelig caf\u00e9 utenfor sentrum, gjemt i en liten gate. Likevel var den superpopul\u00e6r, med masse folk og masse godt utvalg. Jeg bestilte amerikanske pannekaker med frukt, og det er den beste frokosten jeg noensinne har hatt. NAMMM\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nEtter en fantastisk frokost dro vi backstage og s\u00e5 modellene ble sminket og gjorde seg klare for dagens f\u00f8rste show - Guilietta. Det var p\u00e5 et annet sted enn de andre showene, og var et mye mindre show ogs\u00e5. Like greit egentlig, da fikk vi sett alt mye n\u00e6rmere - blant annet sminken til modellene, noe som var veldig g\u00f8y.  \n  \n  \n  \n\u00a0Deretter ble det litt shopping, f\u00f8r Custo Barcelona sto for tur. Det var et veldig livlig og fargerikt show, og kan dere se hvem som satt p\u00e5 front row??\n\n  \n  \nHar ogs\u00e5 filmet en del fra turen, s\u00e5 om dere vil kan jeg sette sammen en liten videoblogg? :)\n\n  - 13.09.2013 kl.18:18\n  - 97 kommentarer\n\n## simple as that\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \nNoen av tingene jeg kj\u00f8pte i New York\\! Resten f\u00e5r dere se i innkj\u00f8psvideoen jeg akkurat har spilt inn, og skal redigere s\u00e5 raskt som mulig. Hadde en grei skoledag i dag, fredager er heldigvis ganske korte ogs\u00e5. N\u00e5 skal jeg se et par episoder 90210, f\u00f8r det blir bursdagsfeiring av tante i kveld\u00a0\u2665  \n  \n**Noe dere likte?**\u00a0\n\n  - 13.09.2013 kl.15:31\n## verdens lengste dag\nHei\\! Dagen i dag har virkelig v\u00e6rt uendelig, med en reisetid p\u00e5 sikkert 24 timer.. Har tatt tre forskjellige fly, s\u00e5 det har v\u00e6rt mye reising og venting. Men n\u00e5 er jeg hjemme igjen, og holder p\u00e5 \u00e5 pakke ut. Litt deilig \u00e5 v\u00e6re tilbake, men hadde ikke gjort meg noe \u00e5 v\u00e6re igjen en uke til.\u00a0\n\nI g\u00e5r var v\u00e5r siste dag i New York, s\u00e5 da m\u00e5tte vi rett og slett pine oss opp tidlig. Klokken 7 spratt (not...) vi opp, og Andrea gikk over gaten og kj\u00f8pte frokost p\u00e5 Starbucks til oss. Deretter suste vi avg\u00e5rde til Rockefeller center, omtrent med en gang det \u00e5pnet. Dessverre valgte vi en d\u00e5rlig dag \u00e5 dra p\u00e5, det var utrolig t\u00e5kete - vi s\u00e5 ikke engang toppen av the Empire State Building hahaha - wellwell. Utsikten var jo selvf\u00f8lgelig veldig fin selvom, men litt kjipt n\u00e5r alt var s\u00e5 gr\u00e5tt og t\u00e5kete.\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \nDeretter tok vi taxi (SPORTY) til n\u00e6rmeste supermarket, handlet inn brus, frukt og godteri og satte oss i Central Park. Eller, vi satte oss p\u00e5 en sv\u00e6r stein rett innenfor fordi gressplenen var avstengt. Vi ble ikke sittende s\u00e5 lenge, da frukten v\u00e5r ble invadert av sm\u00e5-fluer, s\u00e5 vi dro heller \u00e5 shoppet det aller siste en times tid.\n\n  \n  \nRundt 12-13 tiden dro vi fra hotellet til flyplassen. Vi hadde ganske god tid der, og i 17-tiden startet reisen hjem. Sov omtrent HELE turen, noe som er veldig overraskende til meg \u00e5 v\u00e6re - jeg bruker aldri \u00e5 sovne p\u00e5 hverken fly eller bil. Kom fram i Helsinki, og m\u00e5tte si hade til Andrea, Annika og Riikka - noe som var utrooolig trist. Vi har allerede planlagt en ''reunion'' i Stockholm, noe jeg gleder meg veldig til. I Helsinki ventet jeg tre timer, f\u00f8r jeg fl\u00f8y til Oslo, ventet tre timer til, og tok flyet hjem til Trondheim. What a day.\n\n  \n  \n\u2665\u00a0N\u00e5 skal jeg sooove i min egen seng igjen, opp tidlig til skolen i morgen\n\n  - 11.09.2013 kl.23:09\n## the streets of new york\n\n  - 11.09.2013 kl.15:11\n## magnolia bakery\n  \n  \n  \n  \nI g\u00e5r m\u00e5tte vi bare g\u00e5 innom det velkjente cupcake-stedet Magnolia Bakery. Cupcakesene var selvf\u00f8lgelig utroolig gode, men veldig mektige. Har masse bilder, antrekk og ting \u00e5 fortelle dere, skal starte \u00e5 skrive innlegg n\u00e5r jeg venter p\u00e5 flyplassene i dag. Blir 4 timer venting i Helsinki, og 4 timer i Oslo..... Jaja. Yogabuksene og victoria's secret hoodien er p\u00e5, koffertene er pakket og klare, og vi skal straks plukke opp noen burgere og dra til flyplassen. Kommer til \u00e5 grine p\u00e5 vei hjem haha, turen har v\u00e6rt helt fantastisk\\!\\! Gleder meg til \u00e5 fortelle dere alt, og vise dere alle innkj\u00f8pene :-)  \n  \n**SEE YA LATER**\u00a0\n\n  - 10.09.2013 kl.18:32\n## g\u00e5rdagens antrekk\n\n  - outfits\n\n*Lokal tid: 01.32*\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nskirt **h\\&m**\u00a0shoes **converse** bag **mulberry** top **pull\\&bear** sunglasses **rayban** necklace **h\\&m**\n\n**What do you think?\u00a0\u2665**\n\n  - 10.09.2013 kl.07:33\n  - 59 kommentarer\n\n## best day ever\n\n*Lokal tid: 22.53*\n\nHei\\! Dette har v\u00e6rt nok en fantastisk dag i New York, jeg trives s\u00e5 utrolig godt - elsker byen allerede. De andre jentene har allerede sovnet, mens jeg ligger godt plassert i kingsize-sengen med Lays potetgull, pepsi max og macen. Har heller ikke trukket for gardinene i det store vinduet rett ved siden av meg, s\u00e5 n\u00e5 ser jeg utover h\u00f8ye skyskrapere og bygninger. Dette er helt .. sykt.\n\nVi startet dagen med en frokost p\u00e5 Starbucks, allerede ferdigordnet 0730 i morges:\n\n  \n  \nDeretter tok vi en taxi til the Lincoln senter, og fikk v\u00e6re en snartur backstage p\u00e5 Lacoste\\! Det var utrolig g\u00f8y \u00e5 se hvordan modellene ble stylet og gjorde seg klare for show.\n\n  \n  \nS\u00e5 var det tid for selve Lacoste showet. Musikken, lysene, kl\u00e6rne, folkene, stemningen- *alt* var helt utrolig. Hadde frysninger over hele kroppen, og overalt var det fotografer, kjente, internasjonale bloggere og celebrities.\u00a0\n\n  \n  \nEtter et fantastisk show var det tid for lunsj, vi benyttet ogs\u00e5 sjangsen til \u00e5 ta noen bilder utenfor senteret hvor det krydde av folk. Det er s\u00e5 utrolig g\u00f8y \u00e5 bare g\u00e5 omkring lokalene, overalt er det folk med fantastiske antrekk, sminke og h\u00e5r. Blir utrolig fascinert, imponert og ikke minst inspirert\\!\n\n  \n  \n  \n  \nElsker at de selger sm\u00e5 frukt-begere overalt, det er s\u00e5 nammenammiiis  \n  \n  \n  \n  \n  \nVi gikk rundt og shoppet som bare det, enda vi bare rakk noen f\u00e5 butikker. Jeg plukket med meg dr\u00f8ssevis av ting p\u00e5 Sephora og Victoria's Secret blant annet, og VS er det sykeste stedet jeg har v\u00e6rt p\u00e5, jeg tuller ikke. Tre etasjer med h\u00f8y musikk, fine farger, blinkende lys, undert\u00f8y, bikinier, hoodies, ALT. Svidde av sikkert 2000 kroner haha..\n\nIkke lenge etter sto show nummer 2 p\u00e5 planen, *Herve Leger.* Der hadde vi veldig brae plasser, og p\u00e5 dette showet satt det en del kjente folk p\u00e5 f\u00f8rste rad. \u00a0PLUTSELIG folkens, PLUTSELIIIIG h\u00f8rer jeg bare Andrea ''Oh my God, is that Nicki Minaj?'' og hjertet mitt *stoppet.* Snudde meg, og JO - der sto selveste Nicki Minaj, tre meter foran meg. Folk i salen var utrolig profesjonelle, og det virket ikke som om de tenkte noe s\u00e6rlig over det i det hele tatt. Ogs\u00e5 var det meg da haha, som skalv som en liten unge, mens t\u00e5rene rann. Not kidding..... Dere vet hvor stor fan jeg er av henne, s\u00e5 \u00e5 se henne i virkeligheten var helt sykt. Hun forsvant veldig raskt etter showet, s\u00e5 fikk ikke tatt bilde med henne ellernoe, men HERREGUUUUD I'VE SEEN NICKI MINAJ\u00a0  \n  \n  \nIs this real.  \n  \n  \n  \nHerve Leger showet var enda kulere, selv om jeg ikke kunne tenkte klart etter \u00e5 ha sett Nicki. Vi gikk i solsteken langs Central Park og shoppet litt p\u00e5 5th Avenue, f\u00f8r vi spiste middag p\u00e5 en fantastisk, asiatisk restaurant. N\u00e5 skal jeg legge meg, gleder meg til nok en spennende dag i storbyen i morgen. Og ja - jeg har allerede bestemt meg - her SKAL jeg bo en vakker dag.  \n  \n**Good night everyone\u00a0\u2665 Thank you so, so much for giving me this opportunity\\!\\!**\u00a0\n\n  - 08.09.2013 kl.04:53\n  - 113 kommentarer\n\n## the city that never sleeps\n\n*Lokal tid: 21.55*\n\nHei alle sammen\\!\\! Akkurat n\u00e5 sitter jeg halvsovende i hotellsengen min p\u00e5 et hotell i 30-etasje i *New York.* How crazy is that...... F\u00f8ler at denne dagen har vart i evigheter, og det har den jo faktisk for min del. Har ikke sovet p\u00e5 24 timer, s\u00e5 skal bli godt \u00e5 legge seg. Reisen var lang, men den gikk overraskende greit. Jentene er ogs\u00e5 kjempe koselige, vi har det superg\u00f8y sammen allerede\\! Sto opp 6 i dag, og flydde f\u00f8rst fra Oslo til Helsinki, og deretter fra Helsinki til New York p\u00e5 ca. ni timer. Heldigvis var det b\u00e5de snakking, matservering og filmutvalg, s\u00e5 det var ikke noe problem :)\n\n  \n  \n  \n  \nAndrea & Annika\u00a0\u2665\n\nDa passkontrollen og koffertene var p\u00e5 plass, tok vi den f\u00f8rste og beste taxien vi fant, klemte oss i baksetet med solbriller, vinduene \u00e5pne og vind i h\u00e5ret. Ingen klarte \u00e5 puste, og var bare super-excited\\! Etterhvert kom vi inn til sentrum, og kameraene klikket og klikket non-stop i baksetet, haha :-) Etter \u00e5 ha sjekket inn p\u00e5 det D\u00d8DSFINE hotellet, dro vi ut og spiste p\u00e5 en typisk amerikansk restaurant i n\u00e6rheten, og svippet en snartur innom selveste Times Square. Masse lys, folk og alt - men alle var for tr\u00f8tte til \u00e5 f\u00e5 med seg noe som helst egentlig, s\u00e5 dit m\u00e5 vi tilbake til senere\\!\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nJeg har egentlig s\u00e5 mye \u00e5 skrive og forklare, men akkurat n\u00e5 skal jeg bare en ting; sove. Skal opp tidlig i morgen, vi har en lang og spennende dag foran oss\\! Da skal vi nemlig p\u00e5 Fashion Week, og show som Lacoste og Herve Leger st\u00e5r for tur. Skal ta MASSE bilder, gled dere til updates\\!\\!  \n  \n\u2665\u00a0\u00a0\u2665\u00a0\u2665\n\n  - 07.09.2013 kl.03:54\n## in oslo\n\n  \n  \nHei\\! I dag rett etter skolen tok jeg flyet til Oslo, og n\u00e5 er jeg vel framme i leiligheten til tante. Vi har akkurat spist deilig spaghetti bolognese, og sitter n\u00e5 og s\u00f8ker opp forskjellige steder i New York og planlegger for fullt, haha :-) Reiser tidlig i morgen tidlig, og har heldigvis f\u00e5tt booket seter rett ved siden av b\u00e5de Andrea og Annika. Jeg gleder meg s\u00e5nn, dere aner ikke\\!\\!\\! H\u00e5per dere gleder dere til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 mine NYC-dager, wohooo\u00a0\u2665\n\n**Forh\u00e5ndspubliserer et innlegg til dere, men bortsett fra det snakkes vi n\u00e5r jeg (forh\u00e5pentligvis) er vel framme i \u00a0New York\\!\\!\\!\u00a0**\n\n  - 05.09.2013 kl.21:15\n## pakking & nerver\n\nHei alle sammen\\! Har akkurat kommet hjem fra nok en skoledag, og skal snart til mormor og spise middag. I morgen rett etter skolen ca. drar jeg til tante i Oslo, og overnatter en natt. Har enda ikke startet \u00e5 pakke, og har heller ikke koffert (\\!\\!) haha s\u00e5 dere kan jo tenke dere at jeg er mildt sagt stressa. H\u00e5per bare alt av papirer og flytider er i orden, og at reisen p\u00e5 fredag g\u00e5r helt fint. Drar til New York f\u00f8rst p\u00e5 fredag, s\u00e5 skal nok rekke \u00e5 oppdatere et par ganger til f\u00f8r jeg drar.\n\nVi har f\u00e5tt vite ''timeplanen'' v\u00e5r i New York n\u00e5, s\u00e5 n\u00e5 starter planleggingen for fullt\\! Hver minutt med fritid skal utnyttes til de grader. Pakkingen er et annet tema, HVA pakker man n\u00e5r man skal delta p\u00e5 Fashion Week liksom? Da holder det plutselig ikke lengre med den svarte dr.denim buksen og en gr\u00e5, basic genser. Skal nok klare \u00e5 sette sammen noen antrekk\\! Er b\u00e5de spent og nerv\u00f8s, men selvf\u00f8lgelig gleder jeg meg massemasse. **I kveld kommer ukens sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\u00a0\u2665**\n\n**  \n  \n  \n**\n\n  - 04.09.2013 kl.16:59\n## vellykket feiring\n\nHei\\! I g\u00e5r feiret vi v\u00e5r kj\u00e6re farmor som ble 70 \u00e5r\u00a0\u2665 Feiringen var utrolig vellykket med god stemning, mat, taler, gaver og sang. Er s\u00e5 koselig n\u00e5r familien samles\\!\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n\n\nFine farmor\\!\u00a0\u2665  \n  \n  \n  \n  \n  \nN\u00e5 er jeg rett og slett utslitt, s\u00e5 tenker \u00e5 legge meg om ikke s\u00e5 lenge. **H\u00e5per dere har hatt en litt bedre mandag enn meg\\!**\n\n  - 02.09.2013 kl.20:12\n## tacokveld\n\nHeiiii\\! I g\u00e5r hadde vi en etterlengtet tacokveld til Vibeke, med masse latter og kos\u00a0? Elsker virkelig vennegjengen min, vi har det s\u00e5\u00e5 koselig sammen\\! Det ble b\u00e5de taco, brownies, is og masse annet godt - var s\u00e5 mett etterp\u00e5 at jeg ikke klarte \u00e5 bevege meg haha, men godt var det.\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nN\u00e5 skal jeg p\u00e5 70-\u00e5rsdag til min kj\u00e6re farmor\u00a0\u2665 **Ha en fin s\u00f8ndag videre folkens\\!**\n\n  - 01.09.2013 kl.18:15\n  - 44 kommentarer\n\n\n### erica mohn kvam\n\n20, Trondheim\n\nHei\\! Mitt navn er Erica Mohn Kvam og bor i Trondheim. P\u00e5 bloggen min finner dere for det meste hverdagsinnlegg, antrekk, mote, sminke og alt annet jeg f\u00f8ler for \u00e5 skrive om. H\u00e5per dere finner noe dere liker her inne\\! Klem \\<3\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f03d05c7-4020-4d9a-9e43-0a29408f6914"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Paa-vegne-av-venner2/I9788202337506", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00227-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:51:27Z", "text": "Vinteren og v\u00e5ren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for \u00e5 g\u00e5 i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike \u00e5rsaker tas h\u00e5nd om av det offentlige: Men hva n\u00e5r ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen? En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen \u2026   LES MER  sitter der og kjemper med t\u00e5rene mens presten g\u00e5r gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Skjer det noe? Er det noe? Det er tross alt noen som har g\u00e5tt bort. Et liv har opph\u00f8rt \u00e5 eksistere, men ingen er der for \u00e5 ta avskjed. Er det da noe mer enn bare et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til \u00e5 gj\u00f8re sorgen for oss? Der nasjonen tar seg av det praktiske. Og s\u00e5 blir det ikke noe mer enn det igjen. Praktikaliteter. Det var bare derfor. Jeg ville vite hva dette var; og jeg ville v\u00e6re der. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Vinteren og v\u00e5ren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for \u00e5 g\u00e5 i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike \u00e5rsaker tas h\u00e5nd om av det offentlige: Men hva n\u00e5r ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen? En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen sitter der og kjemper med t\u00e5rene mens presten g\u00e5r gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Skjer det noe? Er det noe? Det er tross alt noen som har g\u00e5tt bort. Et liv har opph\u00f8rt \u00e5 eksistere, men ingen er der for \u00e5 ta avskjed. Er det da noe mer enn bare et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til \u00e5 gj\u00f8re sorgen for oss? Der nasjonen tar seg av det praktiske. Og s\u00e5 blir det ikke noe mer enn det igjen. Praktikaliteter. Det var bare derfor. Jeg ville vite hva dette var; og jeg ville v\u00e6re der. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c609e396-d6e7-404c-80f2-1ade373b2680"}
+{"url": "https://www.med24.no/john-masters-herbal-cider-rinse-236-ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:17Z", "text": "\n\n# John Masters Herbal Cider Rinse - 236 ml\n\n\\-15%\n\n289,00 NOK\n\n**John Masters Herbal Cider Hair Rinse - Clarifier og Colour Sealer  \n\\- For t\u00f8rt eller fint h\u00e5r.**  \n  \nDenne blandingen av urter og \u00f8kologisk eplecidereddik f\u00e5r h\u00e5ret til \u00e5 f\u00f8les friskt og herlig ved \u00e5 eliminere opphopning p\u00e5 hvert enkelt h\u00e5rstr\u00e5 samtidig som den\u00a0gjenoppretter riktig pH-balanse i hodebunnen. Utmerket til \u00e5 forsegle farge.  \n**  \nEgenskaper / bruk**  \n\u2022 fjerner opphopning og rester fra milj\u00f8p\u00e5virkninger, f.eks. kalk fra hardt vann  \n\u2022 mykgj\u00f8r h\u00e5ret med hjelp av fire urteinfusjoner\u00a0  \n\u2022 n\u00f8ytraliserer pH etter kjemiske prosesser (farging, striper, permanent)  \n\u2022 eddiklukten forsvinner raskt  \n\u2022 ukentlig gjenoppliving av h\u00e5ret\u00a0  \n\u2022 god til alle h\u00e5rtyper  \n\u2022 utmerket til \u00e5 forsegle en ny farge  \n  \n**Hovedingredienser**\u00a0  \n\u2022 eplecidereddik - l\u00f8ser opp hudfett og produktopphopning i h\u00e5ret  \n\u2022 sitronolje - reduserer fettoppbyggingen i hodebunnen; antioksidant;  \nantibakteriell; antiseptisk  \n\u2022 brennesle - gj\u00f8r h\u00e5ret glansfullt og tykt\u00a0  \n\u2022 rosmarin - stimulerer h\u00e5rvekst; gir volum og glans  \n\u2022 villkirseb\u00e6r bark - mild oppstrammende, fjerner st\u00f8v og skitt fra h\u00e5ret og hodebunnen  \n\u2022 yarrow - hindrer h\u00e5rtap\n\n**Instruksjoner**  \n\u2022 brukes etter sjampo men f\u00f8r balsam\u00a0  \n\u2022 l\u00f8s opp en korkfull i et vannglass  \n\u2022 hell over h\u00e5ret og fordel  \n\u2022 la virke i 1-3 minutter  \n\u2022 skyll grundig\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3f970c6-18e3-4cf9-820f-f926bcf8aaad"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/pa-let-etter-unge-skribenter/19.8517", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:05Z", "text": "## P\u00e5 let etter unge skribenter\n\n\n\n\u00a0\nGroruddalen Frie Filmere arrangerer n\u00e5 en manuskonkurranse hvor grorudd\u00f8ler mellom 14 og 25 \u00e5r blir utfordret til \u00e5 delta.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n20.10.2010 kl 15:00\n\nManuskonkurransen har \u00e5pen sjanger - her er det bare kreativiteten som setter grenser. Men prosjektleder Geir Bergersen poengterer at Groruddalen Frie Filmere (GFF) kj\u00f8per rettighetene til det beste filmmanuset, og at det derfor kan v\u00e6re lurt \u00e5 skrive et manusskript til en kortfilm som er realistisk \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 skjermen.  \n  \n\\- GFF har som m\u00e5l \u00e5 filmatisere vinnermanuset sommeren 2011 i form av en kortfilm. Selv om konkurransen har \u00e5pen sjanger, m\u00e5 den likevel v\u00e6re mulig \u00e5 filmatisere i forhold til budsjett.  \n  \nFlyvende ufoer er med andre ord sjangertyper som kan v\u00e6re litt vanskelig for norsk filmproduksjonsbudsjett \u00e5 gjennomf\u00f8re.  \n  \n\\- Vi leter etter en spennende id\u00e9 som har en nerve, og gjerne med et ungt blikk som vi ikke har sett f\u00f8r, forteller Bergersen.\n\n**Viktigst med en knallid\u00e9  \n  \n**Vinneren av manuskonkurransen mottar 5000 kroner, og Geir Bergersen h\u00e5per p\u00e5 stor respons.  \n  \n\\- Det blir laget for lite film i Groruddalen av grorudd\u00f8ler selv. 40 norske filmer kommer neste sommer og alt for f\u00e5 av dem handler om Oslo \u00f8st- og Groruddalen-historien. GFF er en plattform der unge folk i Groruddalen kan lage denne historien. For f\u00f8rste gang tas film i Groruddalen p\u00e5 alvor, for her skaper vi filmer som er lokalt plassert.  \n  \n\\- Jeg er overbevist om at mange har gode skriveideer, fortsetter Bergersen.  \n  \nHan tror mange vil ha vanskeligheter med \u00e5 gripe fatt i konkurranseutfordringen, da f\u00e5 har kunnskap om hvordan et manuskript egentlig skrives.  \n  \n\\- Men det viktigste er \u00e5 ha en knallid\u00e9. Vi er mer opptatt av id\u00e9 enn selve manuskriptet. Har du ideen hjelper vi deg med utformingen av manuset, opplyser Geir Bergersen.\n\n**R\u00e5d om pitch til synopsis  \n  \n**Kurs for unge filmskapere som vil utvikle sitt filmmanus holdes p\u00e5 Deichmanske biblioteker i Groruddalen - filial Roms\u00e5s torsdag 28. oktober kl. 18.30, filial Stovner mandag 1. november kl. 18.00 og filial Bjerke tirsdag 2. november kl. 18.00.  \n  \n\\- Her gir vi r\u00e5d om hvordan en kortfilm skrives fra pitch (verbal/visuell presentasjon) til synopsis (ferdig manus), sier Bergersen.\n\nVinneren av manuskonkurransen vil dessuten f\u00e5 hjelp av profesjonelle manusforfattere til \u00e5 gj\u00f8re manuskriptet filmatiseringsklart.  \n  \n\\- Vinneren vil f\u00e5 tilbakemelding og coaching av folk som arbeider som manusforfattere. Denne veiledningen g\u00e5r ut p\u00e5 hvordan man kan gj\u00f8re replikker og s\u00e5nt bedre, forklarer Bergersen og fort\u00adsetter:  \n  \n\\- Har man ambisjoner trenger man bare litt r\u00e5d og vink. Man begynner med en god id\u00e9, s\u00e5 leker man litt med den slik at det kokes opp enda flere ideer. Har man dem p\u00e5 bordet kan synopsen lages.\n\n**Talentutvikling  \n  \n**GFF er en organisasjon for unge filmarbeidere og kulturfolk i Groruddalen, og er tilknyttet Frilynt og Groruddalssatsingen. I slutten av juni hadde GFF i samarbeid med Roms\u00e5s TV og klubben The Raven, siste innspillingsdag av kortfilmen Rivalene.  \n  \n\\- Dette filmprosjektet var mer enn bare en kortfilm. Det var ogs\u00e5 talentutvikling blant unge folk og GFF er et sted som skaper noe som fenger her i dalen, mener Bergersen.  \n  \n\\- Gjennom denne manuskonkurransen \u00f8nsker vi \u00e5 skape noe som ligner p\u00e5 kortfilmen Rivalene.  \n  \nSelv er Bergersen f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 Stovner, og har jobbet som innspillingsleder, produksjonsleder og lydmann for store TV-selskaper som NRK, TV2, TV3 og Mediefabrikken ressurssenter for unge filmskapere.  \n  \n**Manusfristen er 10. desember, og er du interessert i \u00e5 v\u00e6re med kan du klikke deg inn p\u00e5 www.groruddalenfriefilmere.no eller sende mail til firstname.lastname@example.org.**\n\n\n\n## \u2013\u00a0Useri\u00f8st\\!\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nN\u00e6ringen selv er ikke videre forn\u00f8yd med byr\u00e5dets planer om eiendomsskatt p\u00e5 n\u00e6ringsbygg, verk og bruk. Nina Solli i NHO Oslo og Akershus kaller prosessen for \u00e5 finne eiendomsverdien for useri\u00f8s.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\u00a0\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a87629dc-82e8-4c17-be99-9a0b9c35e317"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/misc/jul/julepynt/julenisser-og-figurer/reinsdyr-946831/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:56Z", "text": "## Produktinfo\n\nFestlig rein som har tatt p\u00e5 seg b\u00e5de skjerf og nisselue. Bakdelen har litt tyngde, som gj\u00f8r at den sitter st\u00f8dig. Produsert av tekstil.\n\n## Unik pris for varehus\\!\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n**299,-**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55d35cde-afa3-4d38-af08-9aa8c75b9aba"}
+{"url": "https://arneberge.wordpress.com/2006/02/06/samefolket-sin-dag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:01Z", "text": "## Samefolket sin dag\n\n Gratulerer med dagen\\! I dag (06.02.2006) er det samefolket sin dag. Dette er ein felles nasjonaldag for samane over heile Nordkalotten. Dagen har vore markert sidan 1993, og har sidan 2004 vore offisiell flaggdag i Norge.\n\nHer er sametingspresident Aili Keskitalo si helsing p\u00e5 dagen:\n\n> Dette fellesskapet er en trygghet vi skal bygge framtida p\u00e5. Det som skiller oss er ogs\u00e5 en styrke ved det samiske samfunnet. Det vitner om en levende kultur i vekst og i endring.\n> \n> Det har skjedd store endringer siden det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet i Trondheim, 6. februar 1917. Utviklingen for det samiske folk g\u00e5r i riktig retning, selv om mange av sakene v\u00e5re forfedre dr\u00f8ftet da fortsatt er aktuelle \u2013 og ul\u00f8ste.\n> \n> Jeg h\u00e5per nasjonaldagen preges av samh\u00f8righet og at feiringen skjer i solidaritet med andre folk. Vi er alle likeverdige som mennesker, og trenger \u00e5 styrke grunnleggende verdier som toleranse og medmenneskelighet. Derfor setter vi pris p\u00e5 at ogs\u00e5 andre enn samer deltar i feiringen av v\u00e5r nasjonaldag.\n> \n> V\u00e5re barn og unge er framtidens b\u00e6rere av samisk kultur. V\u00e5r viktigste oppgave er \u00e5 sikre at de har en framtid \u00e5 forvalte og tilh\u00f8righet til et samisk fellskap. Vi m\u00e5 fokusere p\u00e5 dette b\u00e5de i politikken og i hverdagen, og vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta opp kampen n\u00e5r v\u00e5re grunnleggende rettigheter blir truet. Det er viktig at ogs\u00e5 ungdom f\u00e5r innflytelse p\u00e5 utviklingen av egne levek\u00e5r.\n> \n> Med disse ordene vil jeg gratulere samefolket med dagen, og \u00f8nske lykke til med feiringen. Jeg h\u00e5per dere f\u00e5r en fin nasjonaldag, hvor dere alle finner noe \u00e5 glede dere over og kanskje en god historie \u00e5 le av.\n> \n> Aili Keskitalo  \n> sametingspresident\n\n### *Liknande innhald*\n\n  - ## S\u00f8ndag 26. februar\n    \n    1 Om eg talar med mennesketunger og engletunger,  \n    men ikkje har kj\u00e6rleik,  \n    d\u00e5 er eg ein ljomande malm eller ei klingande bj\u00f8lle.\n    \n    2 Om eg har profetisk g\u00e5ve  \n    og kjenner alle l\u00f8yndomar og eig all kunnskap,  \n    og om eg har all tru s\u00e5 eg kan flytta fjell,  \n    men ikkje har kj\u00e6rleik,  \n    d\u00e5 er eg ingen ting.\n    \n    3 Om eg gjev alt eg eig til mat for dei fattige,  \n    ja, om eg gjev meg sj\u00f8lv til \u00e5 brennast,  \n    men ikkje har kj\u00e6rleik,  \n    d\u00e5 har eg ingen ting vunne.\n    \n    4 Kj\u00e6rleiken er tolmodig, kj\u00e6rleiken er velvillig,  \n    misunner ikkje, skryter ikkje, er ikkje hovmodig.\n    \n    5 Kj\u00e6rleiken krenkjer ikkje, s\u00f8kjer ikkje sitt eige,  \n    er ikkje oppfarande, g\u00f8ymer ikkje p\u00e5 det vonde.\n    \n    6 Han gleder seg ikkje ved urett,  \n    men gleder seg ved sanninga.\n    \n    7 Alt held han ut, alt trur han, alt vonar han, alt toler han.\n    \n    1\\. kor 13,1-7\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "c430fc1a-e148-4b47-9ae2-885fe9504411"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nesna-kommune/195244", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:46Z", "text": "#   Anbud  Nesna kommune   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 10. Mai 2012\n\nLangsetv\u00e5gen industriomr\u00e5de i Nesna kommune skal utvides og utvikles. Det gjeldende reguleringsplanomr\u00e5det er ca. 20 dekar per i dag. Omr\u00e5det skal utvides og utvikles p\u00e5 ca. 600 dekar og skal konsekvensutredes (ca. 2400 dekar).  \nPrim\u00e6rytelse  \nLeverand\u00f8ren vil v\u00e6re tillagt f\u00f8lgende hovedoppgaver:  \n\\- strategisk r\u00e5dgivning i tidligfase  \n\\- etablere, koordinere og lede prosjektorganisasjonen, herunder innkalle og lede prosjektm\u00f8ter og  \nkommunisere med brukere p\u00e5 alle niv\u00e5.  \n\\- Planlegge, organisere og f\u00f8re kontroll med hele prosjektprosessen, herunder overv\u00e5ke framdrift og s\u00f8rge for prosjektets administrative gjennomf\u00f8ring.  \n\\- s\u00f8rge for at oppdragsgiver ivaretar ansvar og forpliktelser mht. myndighetskrav (inkl. HMS/ SHA), brukerkrav, rutiner, normer, mv., og p\u00e5se at avtalemessige forhold er bringes i orden.  \n\\- Bist\u00e5 brukere ved gjennomf\u00f8ring av behovs- og funksjonsanalyse og utarbeidelse av f.eks. planprogram, og kvalitetssikre dette mot gjeldende retningslinjer og normer.  \n\\- ivareta \u00f8konomistyringen, vurdere \u00f8konomisk risiko/ usikkerhet og bist\u00e5 i utarbeidelsen av prosjektets finansieringsplan.  \n\\- S\u00f8rge for at oppdragsgivers styrings- og rapporteringsrutiner f\u00f8lges.  \nSekund\u00e6rytelse  \nFor \u00e5 effektivisere oppdragsgivers ressursbruk og kvalitetssikring skal tverrfaglig st\u00f8tte inng\u00e5 i rammeavtalens ytelser. Leverand\u00f8ren skal bist\u00e5 med:  \n\\- generell r\u00e5dgivning. Omfatter i hovedsak r\u00e5dgivning i forbindelse med utredninger, konseptutvikling og skisseprosjekt. Omfatter ikke arkitektytelser.  \n\\- Funksjons- og programbeskrivelser. Ytelsen er mest aktuell i skisseprosjekt og ved eventuell utarbeidelse av grunnlag for totalentrepriser.  \n\\- Kvalitetskontroll/ uavhengig kontroll av prosjektering. Omfatter i hovedsak fasene forprosjekt, hoved- / detaljprosjekt.  \n\\- Tverrfaglig st\u00f8tte etter behov.  \nLeverand\u00f8ren rapporterer til Oppdragsgiver v/r\u00e5dmann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "511c0c23-70b4-4e64-aa8b-d3ca8bade36c"}
+{"url": "http://docplayer.me/611983-Rally-telemark-tlf-nodnummer-940-55-103.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:44:49Z", "text": "\n\n\n\n\n\n6 13. LISENSER Det kreves gyldig lisens for Husk at lisens kun er gyldig sammen med gyldig medlemskap i motororganisasjon. Det vises ogs\u00e5 til reglement for Norgesmesterskapet i rally pkt. 2 Lagets anmelder er ansvarlig for bilens mannskap og f\u00f8lge under konkurransen. Enhver ureglementert eller usportslig opptreden vil bli rapportert til stevnes jury, som kan ilegge straffer s\u00e5 langt som til utelukkelse. Dette ved overtredelse av veitrafikkloven, gjelder l\u00f8psbiler og servicebiler, rallyreglement art Vognlisens: Teknisk reglement 300. Vognlisensen vil bli beholdt av arrang\u00f8ren under l\u00f8pet, og vil bli utlevert ved innkj\u00f8ring til Parc Ferme. Ved eventuelt brutt l\u00f8p, m\u00e5 bilen forevises teknisk for sjekk, f\u00f8r vognlisensen blir utlevert. Teknisk Kontrollsjef kan n\u00e5s p\u00e5 telefon under l\u00f8pet, og visning av bil kan avtales direkte. Vognlisensen til biler som ikke fremvises, eller til biler som ikke finnes i teknisk stand, vil bli sendt NBF 14. TEKNISK KONTROLL Fredag 3 oktoberl 16:00 21:00 Trafikkstasjonen Notodden Semsveien Notodden Teknisk kontroll sjef: Uwe Witthoft M: Turbobiler skal v\u00e6re klargjort til plombering av restriktor. Homologeringspapirer med eventuelle tillegg m\u00e5 fremvises ved teknisk kontroll. Bilens vognlisens skal beholdes av arrang\u00f8ren under l\u00f8pet og tilbakeleveres etter m\u00e5lgang. (Se punkt 12.) Teknisk kontrollskjema utleveres ved teknisk kontroll og skal v\u00e6re ferdig utfylt f\u00f8r start av kontrollen. 15. NOTER/KJ\u00d8REBOK Dette vil bli utlevert ved innsjekk. Det m\u00e5 opplyses i p\u00e5meldingen om det \u00f8nskes noter og eventuelt hvilken type. Notene produseres av Bruno Berglund. Tidsbok m\u00e5 finnes i bilen under hele l\u00f8pet. Tidsboken m\u00e5 forevises ved samtlige kontroller. Manglende notater fra en kontrollpost medf\u00f8rer utelukkelse. Rettelse eller tilf\u00f8yelser uten signatur av l\u00f8ps funksjon\u00e6r vil ogs\u00e5 medf\u00f8re utelukkelse 16. SERVICE I henhold til rallyreglement art. 48. Reparasjoner, service eller bensinfyllinger er ikke tillatt p\u00e5 offentlig veg, dette m\u00e5 utf\u00f8res p\u00e5 egen serviceplass angitt i kj\u00f8reboka. Deltaker som utf\u00f8rer service utenom fastlagt serviceplasser, vil bli utelukket. Serviceplass er p\u00e5 ca 6 x 6 meter til hver deltager (st\u00f8rre serviceplass kun etter avtale med serviceplassjef). Serviceplassen er p\u00e5 grus, grasbakke og noe betongunderlag og dette krever underlag for jekk og bukker samt at det kreves presenning under l\u00f8psbil og servicebil. Dette vil v\u00e6re deltagers ansvar i sin helhet. Det vil bli tildelt serviseplass, nummeret med startnummer Team som \u00f8nsker felles service m\u00e5 melde dette til serviceplassjef, senest fredag 19. september 2014 kl 16:00. Kun servicebiler med arrang\u00f8rens merking kommer inn p\u00e5 serviceplassen. Andre kj\u00f8ret\u00f8y med tilknytting til deltaker henvises til parkering ca 100 meter fra omr\u00e5det. Serviceplassjef: Jan Eyolf Brustad. E-post: BENSINFYLLING: Rallyreglement art. 58. Egen bensinfyllingsplass opprettes umiddelbart etter TK-ut fra service. Bensinfyllingen utf\u00f8res innenfor transporttiden fram til neste TK. Deltakernes servicepersonell m\u00e5 selv b\u00e6re/transportere bensinen fra servicebilen til bensinfyllingsplassen. Det gis ikke mulighet for forh\u00e5ndslagring. Kun to personer fra hvert team med ansvar for bensinfyllingen gis adgang til bensinfyllingsplassen. Bensin og servicepersoner gis ikke adgang til bensinfyllingsplass tidligere enn 3 min f\u00f8r deltakers TK-ut tid fra service. All service utenom bensinfylling er forbudt innenfor bensinfyllingsplassen. Motoren m\u00e5 v\u00e6re avsl\u00e5tt under bensinfyllingen. Det anbefales at f\u00f8rer og kartleser oppholder seg utenfor bilen under bensinfyllingen. Dersom de imidlertid forblir inne i bilen, skal sikkerhetsbeltene ikke benyttes Ved tekniske problem skal bilen snarest skyves, med kj\u00f8reretningen, ut av bensinfyllingsplassen uten at dette medf\u00f8rer straff. Ekstern hjelp for \u00e5 skyve bilen ut av bensinfyllingsplassen kan mottas fra teammedlemmer og funksjon\u00e6rer. Arrang\u00f8ren m\u00e5 ha tilstrekkelig brannvern og saneringsmiddel tilgjengelig, samt bemanning til \u00e5 betjene dette Uvedkommende, deriblant publikum, gis ikke adgang til bensinfyllingsplassen Det m\u00e5 h\u00e5ndheves r\u00f8ykeforbud p\u00e5 bensinfyllingsplassen 17. Restart Rally Telemark er et en dagers l\u00f8p og det vil det ikke bli mulighet for restart. I en dagers l\u00f8p vil alle som restater bli overf\u00f8res bruttliste etter m\u00e5lgang Dette er grunnen for at Rally Telemark ikke tilbyr restart. I henhold til rallyreglement art RESTART ETTER BRUTT L\u00d8P P\u00c5 EN-DAGERS L\u00d8P\n\n\n7 18. REGULERINGSPAUSER: Det legges inn reguleringspauser f\u00f8r hver service 19. PRIKKBELASTNING/ MAX- OG RESPITTID: Prikkbelastningen utrykkes i minutter og sekunder. Respittiden vil v\u00e6re maks15 minutter mellom to p\u00e5f\u00f8lgende tidskontroller og 30 minutter for hele l\u00f8pet. 20. TIDTAKING Det vil bli benyttet flytende start med 1. minutts intervaller. Det vil bli benyttet elektronisk tidtaking med minimum 1/10 dels n\u00f8yaktighet. Det vil bli benyttet fotoceller ved start og m\u00e5l. Tjuvstart i. h. h. rallyreglement art SIKKERHET/UTSTYR: Sikkerhetsutrustning if\u00f8lge NSR 304. DEKK: Dekk if\u00f8lge NSR 305 G. DRIVSTOFF: NSR 305 pkt o. I tillegg til bestemmelsene i FIA Tillegg J Art kan det benyttes E85. Ved bruk av E85 skal bilen merkes med egen oblat p\u00e5 begge C-stolper. Oblaten skal ha en diameter p\u00e5 12 cm. og ha gr\u00f8nn bunnfarge med hvit skrift: \"E85\" FORSIKRING: Alminnelig bilforsikring dekker ikke skader som oppst\u00e5tt under l\u00f8p i Norge. Forsikring av 3. manns eiendom er tegnet av arrang\u00f8r. Denne gjelder kun p\u00e5 spesialstrekninger, for transportetappene m\u00e5 deltaker selv unders\u00f8ke med sitt forsikkringselskap. Utenlandske deltakere m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 ha trafikkforsikring gyldig for Norge. Servicebiler betraktes ikke som ordin\u00e6r l\u00f8psdeltaker og omfattes derfor ikke av arrang\u00f8rens forsikring 22. ST\u00d8YBEGRENSNING: St\u00f8ybegrensning if\u00f8lge NSR RESULTATER. Resultatlisten sl\u00e5s opp p\u00e5 offisiell oppslagstavle ved sekretariat, snarest mulig etter m\u00e5lgang. Premieutdeling dog tidligst kl.20: PREMIERING: Premieutdelingen vil foreg\u00e5 snarest mulig etter at protestfristen er opphevet. Minimum 1/4 i hver klasse premieres. TELEMARKMESTERSKAP I VOLVO ORIGINAL De tre beste lagene premieres ut i fra totaltlisten. Premier som ikke hentes ved offisiell premieutdeling ettersendes ikke 25. ARRANG\u00d8RREKLAME: Arrang\u00f8r reklame opplyses i startprogram i henhold til rallyreglement art.18.8 Frikj\u00f8p for reklame i henhold til NSR 301 pkt PROTESTER: Alle protester m\u00e5 v\u00e6re skriftlig i h.h.t. NSR og 99. Appeller i h. t. NSR og BERGING: I rally Telemark er det 4 SS som kj\u00f8res to ganger. Arrang\u00f8ren vil kj\u00f8re bergningsbil kun etter at etappen er ferdig avviklet. Det vil ikke bli anledning for bergning mellom SS avvikling. 28. PARC FERM\u00c9: De deltakende biler er i Parc Ferme n\u00e5r de befinner seg i en kontrollsone, under reg. pause, samt etter m\u00e5lgang, bilen kj\u00f8res direkte til Parc Ferme omr\u00e5de. Parc Ferme oppheves av arrang\u00f8r i samr\u00e5d med jury etter de til enhver tid gjeldende frister er utl\u00f8pt. For \u00f8vrig vises det til rallyreglement art. 2.10\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69c12682-1755-4d3e-85db-638d56d23bc0"}
+{"url": "http://www2.laplandhotels.com/NO/sted/rovaniemi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:27Z", "text": "# Rovaniemi -\n## Kultur blant de lapplandske fjellene\n\n\n\nRovaniemi er et nordisk kulturtilbud med den kjente Arktikum, Polarsirkelen, Julenissen og fantastiske fjellandsskaper i naturens hjerte \u2013 i byens sentrum. Ferien for de matglade krones av de herligeste retter i Lapland Hotel Sky Ounasvaara.\n\n# Lapland Hotels Sky Ounasvaara\n\nHotellet v\u00e5rt, som ligger i n\u00e6rheten av vintersportsenteret Ounasvaara midt i byen Rovaniemi, er et utmerket m\u00e5l for de som vil oppleve Lappland og pr\u00f8ve ut alt: kultur, gastronomi og fysisk aktivitet i den lapplandske natur.\n\n**Ounasvaara**\n\n# Lapland Hotel Bear's Lodge\n\nDet flotte Bear's Lodge er det tiende medlemmet i Lapland Hotels-kjeden. Bare en halv times biltur fra Rovaniemi er dette overnattingsstedet ideelt for en avslappende ferie, et forretningsm\u00f8te eller en viktig sammenkomst.\n\n**Bear's Lodge **\n\n# Bestill din ferie i Lapland\n\n## Lapland Hotels\n\nHotellkjeden Lapland Hotels best\u00e5r av ni hoteller p\u00e5 \u00e5tte forskjellige feriesteder i finsk Lappland. I nesten alle sentrene v\u00e5re kan du velge mellom leilighet eller hytte, i tillegg til hotellrom. V\u00e5r gruppen sterkeste side er nettopp variasjon, at du kan finne innkvartering som er tilpasset din type ferie eller reise i jobbsammenheng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb18bb3a-171e-4e63-b35f-4b188031e17d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Irak-soldatene---Godt-a-vare-hjemme-499595b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:52Z", "text": "# Irak-soldatene: - Godt \u00e5 v\u00e6re hjemme\n\nErik Tornes\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:48\n\nPublisert: 05.jul.2004 23:07\n\n  \nEn sliten, solbrun og lettet kontingent med 130 norske Irak-soldater landet ved 21.30-tiden p\u00e5 Gardermoen milit\u00e6re flyplass mandag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Det er veldig godt \u00e5 v\u00e6re hjemme igjen, etter \u00e5 ha levd i 50 varmegrader de siste to m\u00e5nedene, sier oberst Tor Helge Moen til pressen etter ankomsten. - I kveld blir det pizza og \u00f8l, sl\u00e5r han fast f\u00f8r kontingenten drar til Rena leir hvor de skal g\u00e5 gjennom et dimiteringsprogram.\n\nMoen skryter av hele kontingenten, de har gjort en \u00abfantastisk innsats\u00bb, sier han. Om forholdene i Irak er Moen avventende. - Jeg var overrasket over situasjonen da vi dro derfra. Alle hadde forventet en ytterligere eskalering av urolighetene rundt den 30. juni, men faktisk har det v\u00e6rt roligere enn vanlig. Er det stille f\u00f8r stormen, eller er vi inne i en ny fase, undrer han. Brigader Geir Anda, som har hatt arbeidsgiveransvaret for de norske soldatene i Irak, hadde m\u00f8tt fram for \u00e5 hilse de norske soldatene velkommen hjem. Han sier til NTB at han forst\u00e5r at soldatene opplever den hjemlige debatten rundt den norske tilstedev\u00e6relsen i Irak som frustrerende.\n\n\u2014 N\u00e5r man som disse soldatene gj\u00f8r, setter livet sitt p\u00e5 spill, oppleves det som frustrerende n\u00e5r man f\u00e5r inntrykk av at de der hjemme ikke synes de burde v\u00e6re der, sier Anda til NTB. Han mener at n\u00e5r debatten er tatt og et stortingsvedtak fattet, s\u00e5 m\u00e5 man akseptere det. - De som kritiserer, drar i gang en debatt som oppfattes som kritikk av soldatene, selv om det ikke var ment s\u00e5nn, sier han. - Soldatene har gjort en kjempejobb i Irak, og n\u00e5 er det godt \u00e5 f\u00e5 dem hjem, sier Anda.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cb1fd57-11cf-4139-9e48-ee11ff8f6e61"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g154969-d272323-Reviews-Tattingstone_Inn-Wolfville_Southwest_Nova_Scotia_Nova_Scotia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:13Z", "text": "Ingrid M\n\"Hyggelig overnattingssted\"\n\nMeget hyggelig vertskap. Rent og fint. Rommene var innredet med stor omtanke for gjestene. God frokost i meget hyggelige omgivelser. Vertskapet hadde en unik omsorg for gjestene. Anbefales p\u00e5 det varmeste\n\nTakk, Ingrid M\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "370078b8-f9ee-43e1-b93d-bfac3852840a"}
+{"url": "https://www.cuponation.no/iherb-couponcode", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:59Z", "text": "Personlig velv\u00e6re er sv\u00e6rt viktig, og dette er noe som iHerb har satt h\u00f8yt n\u00e5r de velger hvilke produkter de skal tilby sine kunder. Kosttilskudd, dagligvarer, og urter, er bare noe av det du kan velge mellom. Naturlige produkter fra en ledende akt\u00f8r kan ogs\u00e5 bli litt billigere hvis du bruker en iHerb rabattkode. Selv om vi kun ser fremover i tid, kan vi informere om at v\u00e5re brukere s\u00e5 langt har spart i gjennomsnitt 162 kr ved \u00e5 bruke iHerb coupon code\\!\n\n## Nye deals hver uke\\!\n\nVi, i likhet med mange andre, digger de gode tilbud iHerb har der du kan spare opptil 60% p\u00e5 et rikt utvalg av produkter. Fra uke til uke kan du ogs\u00e5 benytte deg av ulike iHerb deals\\! Disse ukentlige tilbudene blir lansert og avsluttet hver onsdag, s\u00e5 her er det bare \u00e5 f\u00f8lge med\\!\n\nOm du likte iHerb kupongkoder, kommer du ogs\u00e5 til \u00e5 elske disse\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "354d94c3-0f0a-47de-b4fb-1fa245a25f6d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60763-d1308397-Reviews-or310-West_57th_Street_by_Hilton_Club-New_York_City_New_York.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:07Z", "text": "Anmeldt 5 mars 2016 \n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a02\u00a0876 - kr\u00a04\u00a0389 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 West 57th Street by Hilton Club 4\\*\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hilton Hotels Direct, Expedia, Orbitz, Hotels.com, Priceline, Travelocity og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra West 57th Street by Hilton Club. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n**Pris**finner er det ultimate verkt\u00f8yet for hotellbestilling, og sjekker hundrevis av nettsteder for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 finne de laveste prisene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebcf9386-0d4d-4f76-8274-0980a2e7a617"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/kroppsspr%C3%A5k-allan-pease-9788202439019", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:31Z", "text": "| Forfatter:      | Allan Pease og Barbara Pease         |\n| Innbinding:     | Heftet                               |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2014                                 |\n| Antall sider:   | 392                                  |\n| Forlag:         | Cappelen Damm                        |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                               |\n| Originaltittel: | The Definitive Book of Body Language |\n| Oversatt av:    | Thorbj\u00f8rnsen, Kari Marie             |\n| ISBN/EAN:       | 9788202439019                        |\n| Kategori:       | Familie og helse                     |\n\n \n##### Omtale Kroppsspr\u00e5k\n\n **DETTE ER DEN ULTIMATE BOKEN OM KROPPSSPR\u00c5K\\!  \n**Visste du at 93 prosent av all kommunikasjon er ordl\u00f8s? At mange menn ikke oppfatter interesserte blikk fra en kvinne? Eller at kvinner er flinkere til \u00e5 avsl\u00f8re l\u00f8gner enn menn?  \n  \nVi har omkring 250 000 ansiktsuttrykk. Disse formidler gjerne en sannere informasjon enn ordene vi uttaler. Vi oppfatter signalene intuitivt, men \u00e5 kunne \u00ablese\u00bb kroppsspr\u00e5k er en kunst som krever trening og innsikt.  \n  \nForfatterne av denne boken beskriver og forklarer alle mulige ansiktsuttrykk og gester og baserer seg p\u00e5 forskning innenfor en rekke vitenskapelige disipliner. Mange av gestene er ogs\u00e5 illustrert med instruktive strektegninger og foto av kjente personer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2050a5f-5855-455e-b249-9d3b67fbe37a"}
+{"url": "https://obykanalen.wordpress.com/2006/02/13/xbox-360-hden-er-vidapen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:53Z", "text": "Posts from Stian \u00d8by Johansen, PhD fellow at the University of Oslo Faculty of Law\n\n# Xbox 360 \u2013 HDen er\u00a0vid\u00e5pen\n\nPosted on 13. February, 2006 | Leave a comment\n\nDette er fors\u00e5vidt ikke nytt, for HDen p\u00e5 Xbox 360 har v\u00e6rt \u00e5pen for dumping fra dag 1, siden den bruker en standar S-ATA kontakt, men i dag kom det f\u00f8rste brukervennelige verkt\u00f8yet for lesing og skriving til b\u00e5de image-filer og selve harddisken. Dermed er det viktige f\u00f8rste skrittet tatt for \u00e5 erobre Xbox 360, til tross for Microsofts omfattende arbeid med sikkerheten. \n\nFolkene bak siden 360gamesaves.com st\u00e5r som utgivere av programmet, og de lover ogs\u00e5 at det snart vil komme et adapter som gj\u00f8r at en slipper \u00e5 ta ut den lile S-ATA disken som sitter i 360en for \u00e5 koble til. Dette blir nesten som en Action Replay, men i st\u00f8rre skala n\u00e5 som vi har 20 GB \u00e5 boltre oss p\u00e5.\n\nMed dette s\u00e5 kan nok ogs\u00e5 moddere f\u00e5 bruk for 360en ogs\u00e5, om utviklerne ikke tar ansvar med sjekksummer. Allerede n\u00e5 kan f.eks. modifiserte H2-brett legges inn p\u00e5 en umoddet 360. Snart kommer et adapter som gj\u00f8r at alle kan gj\u00f8re noe slikt uten \u00e5 m\u00e5tte skru opp HDen. Dermed blir det fritt frem for alle. En annen ting er achievements. En kan riktignok ikke laste ned savegames der ting er komplett, siden achievements er knyttet til LIVE-kontoen, men en kan fint lage saves der det kun er meter igjen til m\u00e5l for eksempel. Arcade games kan ogs\u00e5 kopieres og overf\u00f8res, i likhet med musikk og film (enkel import av musikken v\u00e5r og filmene v\u00e5re til 360en anyone?).\n\nAlt i alt tror jeg dette er en bra ting. Utviklerne m\u00e5 ta ansvar med sikringer mot modding, og MS m\u00e5 innse at selv innbitt sikkerhet p\u00e5 boxen ikke er n\u00f8dvendig. De tirrer bare modderne. Denne hacken kom vel ogs\u00e5 langt tidligere enn noen klarte \u00e5 knekke HDen til Xbox 1, om jeg ikke husker feil. Dette til tross for kryptert trafikk ned p\u00e5 Hardware/buss-niv\u00e5. Med 360ens avanserte arkitektur og utbredte mediafunksjoner sp\u00f8rs det om vi i det hele tatt trenger en modchip i det hele tatt. Hardware-sikkerheten blir ganske nyttel\u00f8st den dagen XBMC kj\u00f8rer som dash p\u00e5 min 360, og filmen som blir avspilt sender elektroniske nuller og ett-tall gjennom hovedkortet \u2013 kryptert, selvf\u00f8lgelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70b368a0-9c6d-4348-ac7e-a0ceb9900349"}
+{"url": "http://www.oslosurf.com/innhold/6248.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:18:49Z", "text": "## Quality Hotel 33\n\n\n\nQuality Hotel 33 er et s\u00e6rpreget hotell p\u00e5 alle m\u00e5ter. I tillegg til fantastiske arkitektoniske omgivelser, preges hotellet av kunstverk fra flere epoker som sammen skaper en unik balanse mellom moderne og historisk kultur.\n\n## Nytt hotell med panoramautsikt\n\nBygningen som er fullstendig modernisert var tidligere hovedkvarter for flere tusen ansatte i Standard Telefon- og kabelfabrikk. I dag kan Choice Hotels tilby sine gjester et av hovedstadens beste hoteller inspirert av 60-tallets design.  \n  \nAlle 242 rom er delikat innredet med m\u00f8bler fra kjente designere. I toppetasjen finner du hotellets \u00e0 la carte restaurant, bar og lounge. Fra toppen f\u00e5r du en fantastisk panoramautsikt over Oslo.\n\n\n\nPanoramautsikt - Foto: Quality Hotel 33\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd6d9950-2e03-4fc9-8f76-10bca0d9918e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/McDonnell_Douglas_MD-11", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:09Z", "text": "\n\nMcDonnell Douglas MD-11 fra Varig.\n\n**McDonnell Douglas MD-11** er et tre-motors jetfly som i dag brukes kun som fraktfly. Flyet ble produsert av selskapet McDonnell Douglas i \u00e5rene 1986-1998 og i alt ble det produsert i om lag 200 eksemplarer. Flyet var en videreutvikling av forl\u00f8peren McDonnell Douglas DC-10. Viktige endringer i forhold til forl\u00f8peren var blant annet et lengre skrog, nye motorer og ny cocpitinstrumentering. Dette gjorde at bemanningen i cockpit ble redusert fra 3 til 2.\n\nSom passasjerfly ble flytypen raskt utkonkurrert av ETOPS-godkjente tomotors jetfly som Boeing 767, Airbus A330 og Boeing 777 Flyet var opprinnelig konstruert som et passasjerfly. Mange MD-11 passasjerfly er dermed blitt bygget om og brukes i dag for det meste til frakt.\n\nV\u00a0\u2022\u00a0D\u00a0\u2022\u00a0R\n\nPassasjerfly fra Douglas & McDonnell Douglas\n\nPropellfly\n\nDolphin\u00a0**\u00b7** DC-1\u00a0**\u00b7** DC-2\u00a0**\u00b7** DC-3\u00a0**\u00b7** DC-4\u00a0**\u00b7** DC-5\u00a0**\u00b7** DC-6\u00a0**\u00b7** DC-7\n\nJetfly\nDC-8\u00a0**\u00b7** DC-9\u00a0**\u00b7** DC-10\u00a0**\u00b7** MD-80\u00a0**\u00b7** **MD-11**\u00a0**\u00b7** MD-90\u00a0**\u00b7** MD-95\n\nEksperimentelle\nMD-94X\u00a0**\u00b7** MD-12\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39ab35c2-e2f6-4311-b081-e5dc19b6a51f"}
+{"url": "http://www.bauhaus.no/slipepapir-f-320.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00276-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:48Z", "text": "# FEIN SLIPEPAPIR K320 TIL STEIN 50 STK.\n\n**Fein slipepapir\u00a0K320\u00a0til stein 50\u00a0stk.**\n\nDette slipepapiret fra Fein er spesielt egnet for \u00e5 jobbe med naturlig eller kunstig stein. Det har en kornst\u00f8rrelse p\u00e5 320.\n\nSlipepapiret er uten hull\u00a0og festes med borrel\u00e5s.\n\n### Produktbeskrivelse\n\nFein slipepapir\u00a0K320\u00a0til stein 50\u00a0stk.\n\nDette slipepapiret fra Fein er spesielt egnet for \u00e5 jobbe med naturlig eller kunstig stein. Det har en kornst\u00f8rrelse p\u00e5 320.\n\nSlipepapiret er uten hull\u00a0og festes med borrel\u00e5s.\n\nProduktinformasjon:\n\n  - Kornst\u00f8rrelse: 320\n\n  - Antall: 50 stk.\n\n  - Egnet til stein\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5c11a89-18bc-4f9d-a6c7-2963ed4563d1"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/SBT300_12/tradlos-hoyttaler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:27Z", "text": "     \n    \n    \n    \n    \n    \n    Kraftig lyd st\u00f8ttet av tr\u00e5dl\u00f8s musikkstreaming via Bluetooth. Bassrefleksh\u00f8yttalere gir en kraftig og dypere bass. Og allsidig AC-str\u00f8m med AA-batterier s\u00f8rger for enkel avspilling hvor som helst. En h\u00f8yttaler som passer til livsstilen din. Se alle fordeler\n\n  \nH\u00f8y, dynamisk lyd\n\n  - ### Tr\u00e5dl\u00f8s musikkstreaming via Bluetooth\n    \n    \n    \n    Bluetooth er en tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjonsteknologi med kort rekkevidde som er b\u00e5de stabil og energieffektiv. Teknologien muliggj\u00f8r enkel tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling til andre Bluetooth-enheter, slik at du kan spille av favorittmusikken din fra alle smarttelefoner, nettbrett og b\u00e6rbare datamaskiner, inkludert iPod og iPhone, med en Bluetooth-aktivert h\u00f8yttaler.\n\n  - ### Kompatibel med alle Bluetooth-aktiverte enheter\n    \n    \n    \n    Bluetooth er en teknologi for tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon med kort rekkevidde som er b\u00e5de robust og energibesparende. Teknologien gir enkel tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling til andre Bluetooth-enheter, slik at du kan spille av favorittmusikken din fra smarttelefoner, nettbrett og til og med b\u00e6rbare datamaskiner, inkludert iPod eller iPhone p\u00e5 den Bluetooth-aktiverte h\u00f8yttaleren enkelt.\n\n  - ### Bassrefleks-h\u00f8yttalere gir en kraftig og dypere bass\n    \n    \n    \n    I kabinettet blir det fra h\u00f8yttalerelementets bakside generert en luftstr\u00f8m som f\u00f8res ut gjennom akustisk justerte kanaler, og som gir en kraftigere og mer realistisk bassgjengivelse.\n\n  - ### Perfekt for alle smarttelefoner, datamaskiner eller b\u00e6rbare enheter\n    \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bcff000-5387-48d6-b93e-c999738942f6"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2039546/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:18:09Z", "text": " 4  Oslo kommune Utdanningsetaten Bj\u00f8rnsletta skole 4 M\u00e5let med oppl\u00e6ringen \u2022LK06 \u2013 Kunnskapsl\u00f8ftet \u2013Sluttm\u00e5let for oppl\u00e6ringen er \u00e5 anspore den enkelte til \u00e5 realisere seg selv p\u00e5 m\u00e5ter som kommer fellesskapet til gode \u2013 \u00e5 fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling. (Generell del \u2013 \"Det integrerte menneske) .\")  \n\n 10  Oslo kommune Utdanningsetaten Bj\u00f8rnsletta skole Kunst og h\u00e5ndverk Avgangsfag \u2013 standpunktkarakterer - Hva vurderes? \u2022http://bjornsletta.wikispaces.com/M%C3%A5loppn%C3% A5else+arkitektur+2012http://bjornsletta.wikispaces.com/M%C3%A5loppn%C3% A5else+arkitektur   \n\n 11  Oslo kommune Utdanningsetaten Bj\u00f8rnsletta skole \u2022Byomfattende tilbud om fordypning i matematikk \u2022M\u00e5lgruppe: Elever med s\u00e6rlige forutsetninger og interesse for matematikk \u2022Form\u00e5l: \u00d8ke elevenes interesse for matematikk og gi dem mulighet for faglig fordypning \u2022Sted: Brannfjell, Hovseter, Haugenstua, Rusel\u00f8kka, Fyrstikkall\u00e9en og \u00c5rvoll skoler \u2022Tid: Etter vanlig skoletid \u2022Fagl\u00e6rer vil ta direkte kontakt med elever/foresatte som b\u00f8r melde seg p\u00e5 tilbudet \u2022P\u00e5meldingsfrist: 16. september   \n\n \nVURDERING Forskrift til Oppl\u00e6ringsloven, \u00a7 3 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/ /KAPITTEL\\_4\\#KAPITTEL\\_4.\n\n \n\nOm vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig \u00e5 snakke om? Mange elever \"skj\u00f8nner alvor\" f\u00f8rst n\u00e5r de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e21af326-7869-4455-8074-fd6fc8bf350a"}
+{"url": "http://www.zoover.no/england/oest-england/cromer/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:39Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 8 Hoteller i Cromer. P\u00e5 Zoover finner du dessuten 4 Feriebilder av Cromer. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i England. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i \u00d8st-England. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "086a49e6-9f77-46e1-ab63-686ca39eb283"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/archive/article253258.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:58Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Har ikke bidratt\n\n## M\u00e4rtha frontes i englebok\n\n### Boka er kalt \u00abM\u00e4rthas engler\u00bb, og portrettet av prinsessen pryder forsiden. Men prinsessen har ingenting med boka \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\n\nPrinsesse M\u00e4rtha Louise \u00a9 Tom Hansen/Her og N\u00e5\n\nOppdatert 9.6.08\n\nPublisert 27.9.07\n\n**ORIGINALTITTELEN** p\u00e5 boka lyder \u00abSeeing angels\u00bb. Boka er fem \u00e5r gammel og er sammensatt av flere hundre menneskers fortellinger om deres m\u00f8te med engler. P\u00e5 norsk heter den \u00abM\u00e4rthas engler\u00bb, prinsessens portrett p\u00e5 forsiden og det er tilf\u00f8yet to sider i forordet om prinsessens forhold til engler. Men M\u00e4rtha har ingenting med boka \u00e5 gj\u00f8re. Dette melder Dagbladet.\n\n\\- Dette er \u00e5 utnytte prinsessen i kommersielt \u00f8yemed, sier generalsekret\u00e6r i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold til Dagbladet.\n\n**- PRINSESSEN** kjenner ikke til bokutgivelsen, og det er heller ikke gitt tillatelse til \u00e5 bruke bildet av prinsessen, sier informasjonsr\u00e5dgiver ved Slottet, Sven Gj. Gjeruldsen. Han sier ogs\u00e5 at det ikke er lov \u00e5 bruke noen av kongefamiliens medlemmer i reklame eller kommersielt.\n\n**FORLAGSSJEF** i Publicom, Torgeir Lorentzen, mener boka gis ut \u00abi M\u00e4rthas \u00e5nd\u00bb. Han sier forlaget ikke har utgitt den fem \u00e5r gamle boka f\u00f8r n\u00e5 fordi det er f\u00f8rst etter i sommer at denne debatten er aktuell i Norge. Forlaget tar heller ikke selvkritikk for \u00e5 ikke ha hentet inn tillatelser fra Slottet om \u00e5 bruke M\u00e4rthas navn og portrett.\n\n\\- Vi har kj\u00f8pt rettighetene til \u00e5 oversette boka. Dessuten har vi spesifikk tillatelse til \u00e5 endre tittelen og skrive nytt forord og etterord, tilpasset det norske markedet, sier Lorentzen.\n\n**FORFATTEREN** av boka, britiske Emma Heathcote-James, visste ikke at boka skulle utgis i Norge, og hadde ingen anelse om hvem M\u00e4rtha Louise var f\u00f8r Dagbladet tar kontakt med henne ang\u00e5ende utgivelsen.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n\n\\+ Flotte velkomstgaver\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfeb19cc-c80f-49b0-a0ed-7c7f320e79a0"}
+{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=386582", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:03Z", "text": "\nSkrevet: 06 Jun 2010 14:53:54\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nLurer p\u00e5 om noen kan hjelpe meg med \u00e5 finne en kar ved navn Peder Nordnes f. 1888 antagelig fra Mosj\u00f8en.  \nPeder Nordnes giftet seg med Ragna Andersen f. 1886 (Ragna var gift med en annen f\u00f8r Peder og fikk en s\u00f8nn som heter Harald H\u00f8glund f 29.09.1907 men sin f\u00f8rste ektemann) og fikk en datter ved navn Helene Nordnes f. 11.03.1914 Rjukan. Hun ble konfirmert p\u00e5 Eugenia 11.05.1930 (bodde p\u00e5 Eugenia fordi moren Ragna d\u00f8de n\u00e5r Helene var liten)  \nEr lite info jeg har om Peder Nordnes da han antagelig tidlig flyttet fra sine foreldre.  \nEr det noen som har tips eller r\u00e5d setter jeg stor pris p\u00e5 det.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 16:01:00\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nNei, jeg veit faktisk ikke. Helene som er dattera er f\u00f8dt 1914 og Ragna har en s\u00f8nn fra tidligere som er f\u00f8dt 1907. S\u00e5 da er det i hvertfall en gang mellom da. Og om det da er Rjukan vet jeg ikke. Ingen gjenlevende i familien som vet noe heller.. Jeg st\u00e5r fast.\n\nEr ikke enig i at det er moren som er f\u00f8dt 1886   \n  \nOm vi g\u00e5r opp p\u00e5 tittellinjen s\u00e5 ser vi at det under foreldrenes f\u00f8dsels\u00e5r s\u00e5 st\u00e5r det farens i f\u00f8rste kolonne.  \n  \nOm vi er enig s\u00e5 kan jo dette ha en betydning for \u00e5 finne rette Peder.  \n  \nMvh Helge.\n\nVet du om Peder og Ragna fikk barn i Rjukan 1916-1922? Grunnen til at jeg sp\u00f8r er at det finnes et f\u00f8dselsregister for Rjukan 1916-1922, og der er det ei kolonne for n\u00e5r foreldrene ble gift. Fikk de et barn i denne perioden, kan det bli lettere \u00e5 lete etter vielsen til foreldrene n\u00e5r vi vet \u00e5ret de skal ha giftet seg.\n\nJeg har dessverre ikke s\u00e5 mye info ang hvor han er fra. Har bare h\u00f8rt om Mosj\u00f8en og helgelandskysten. Veit heller ikke n\u00e5r han d\u00f8de.. Eneste jeg har er f\u00f8dsel og d\u00e5p infoen fra Helene ifra kirkeb\u00f8kene som ligger lenger opp p\u00e5 siden her..Og veit av en bibel Helene fikk n\u00e5r hun ble konfirmert at hun er konf. 11.05.1930 p\u00e5 Eugenia. Dette har jeg heller ikke funnet i kirkeb\u00f8kene.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 17:28:49\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nPeder og Ragna skal kun ha et barn og det er Helene f\u00f8dt 1914. Ellers har Ragna ett barn f\u00f8dt 1907 med sin f\u00f8rste mann. Ragna d\u00f8de mens helene var liten jente s\u00e5 tror nok ikke det kom fler barn etter Helene.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 17:45:46\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n\nKonfirmert p\u00e5 Eugenia? I Rjukan eller kan det v\u00e6re denne stiftelsen i Oslo, eller er jeg helt p\u00e5 viddene?  \n  \n  \nEugenia stiftelse, offentlig stiftelse i Oslo, oppkalt etter dronning Eug\u00e9nie Bernardine D\u00e9sir\u00e9e, opprettet 1823 ved gaver etter innbydelse av Maria Schandorff (1784\u20131848), tr\u00e5dte i virksomhet 1827 som \u00abOpdragelses- og Undervisningsanstalt for fattige Pigeb\u00f8rn af Borger- og Almueklassen\u00bb. Stiftelsen hadde husstellskole med internat for 28 piker. 1838\u20131913 omfattet driften ogs\u00e5 et sm\u00e5barnhjem, Kong Carl Johans Asyl. Stiftelsen ble 1978 overtatt av Kirkens Bymisjon og fikk nye vedtekter, hvor form\u00e5let er \u00ab\u00e5 hjelpe og dra omsorg for vanskeligstilte piker og unge kvinner slik at de f\u00e5r virkeliggj\u00f8re sine positive muligheter\u00bb.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 17:57:07\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\nDet er jeg ikke sikker p\u00e5 ang konf. Veit bare dato og Eugenia. Men siden hun er f\u00f8dt p\u00e5 Rjukan s\u00e5 g\u00e5r jeg ut ifra at det er p\u00e5 Rjukan. Og Siden moren d\u00f8de n\u00e5r Helen var liten g\u00e5r jeg ut ifra at hun d\u00f8de p\u00e5 Rjukan ogs\u00e5(Ragna alts\u00e5). Men finner ikke noe om dette heller.\n\nSkrevet: 06 Jun 2010 18:54:12\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n \n\n-----\n\nTilbake til omr\u00e5det rundt Mosj\u00f8en var det en Peder Andreas f\u00f8dt i 1887 i Hemnes. Familien i FT1900 p\u00e5 plassen Finnenget under Storbjerka. Peder Andreas var i FT1900 gjetergutt p\u00e5 garden Lillbjerka.  \n  \nD\u00f8pt som nr. 68 i 1887.  \n  \nJeg vet ikke hvor Nordnes kommer inn i bildet p\u00e5 denne personen, om det gj\u00f8r det, men faren var jernbanearbeider og en eldre bror var gruvearbeider. Det passer godt med at han kan ha blitt tunnellarbeider.  \n  \nBare et forslag. \n\nSkrevet: 06 Jun 2010 22:53:39\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n-----\n\nHei\\!  \n  \nFor moro skyld googlet jeg Helene Nordnes (for\u00f8vrig f.11/3-1914)  \nDet kom opp en slags slektsside \\[url=www.win\u00e5s.com\\]  \nHun blir gift med Johan Fredrik Jensen (f.10/12-1912)  \nDe er begge gravlagt Alfaset gravlund i Oslo - han 1985 og hun 1998.  \nDe f\u00e5r en datter Else Marie som blir gift med Harald Baumgartner.  \n  \nM.V.H.  \nInger\n\n \n\n-----\n\nDer kom det flere opplysninger   \nDa tilh\u00f8rte de Jacob menighet p\u00e5 den tiden. Har lett i kirkeb\u00f8kene etter evt vielse ogs\u00e5 blant dissentere i perioden 1907-1914, men fant ikke Ragna de, men mulig jeg har oversett den   \n  \nMen det jo mange kirkeb\u00f8ker for Kristiania, og de kan ha blitt viet i en annen menighet, s\u00e5 det er bare \u00e5 sette i gang \u00e5 lete.....\n\nSkrevet: 07 Jun 2010 12:03:52\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nJa jeg s\u00f8kte ogs\u00e5 opp den gate adressen og fant ut at det tilh\u00f8rte Jacobs menighet. Men fant de dessverre ikke. Pr\u00f8vde ogs\u00e5 andre kirker i n\u00e6rhet men uten resultat.\n\nSkrevet: 09 Jun 2010 12:44:32\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n \n\n-----\n\nEug\u00e9nie-stiftelsen l\u00e5 i Akersveien 2 i Oslo, og h\u00f8rte til Johannes menighet. Kanskje du finner konfirmasjonen i kirkeb\u00f8kene der?  \n  \nMvh  \nElse B.\n\nSkrevet: 09 Jun 2010 13:25:25\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nTusen takk Else. Tittet i kirkeb\u00f8kene der men var konfirmanter frem til 1929 bare dessverre. Men etter det jeg har skj\u00f8nt s\u00e5 var det Eugenia i Telemark Helene var p\u00e5. Men finner ingen informasjon om et s\u00e5nt sted. Er det noen som veit om noe? Er s\u00e5 kjedelig \u00e5 ikke komme videre p\u00e5 Helene Nordnes sin familie...\n\n\nEug\u00e9nie-stiftelsen l\u00e5 i Oslo, jeg tror ikke det var noen stiftelse ved det navn i Telemark.  \n  \nElse B.\n\nSkrevet: 09 Jun 2010 21:11:49\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nOk. Pr\u00f8vd snart de fleste kirkeb\u00f8kene i Oslo men har ikke funnet Helene enn\u00e5. Hadde v\u00e6rt greit \u00e5 finne den s\u00e5 kanskje jeg f\u00e5r mere info om faren og moren hennes...Men f\u00e5r bare fortsette letingen \n\nSkrevet: 09 Jun 2010 21:56:33\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nDu kan jo kontakte prestekontoret og h\u00f8re om de vil se etter for deg? Det er ogs\u00e5 mulig at akkurat den kirkeboken for Johannes menighet, den som inneholder konfirmerte i 1930, ikke er skannet og lagt ut enn\u00e5. Sp\u00f8r ved Statsarkivet i Oslo om de har den - hvis ikke, er den nok fremdeles p\u00e5 prestekontoret.  \n  \nMvh  \nElse B.\n\nElse B.\n\n **Skjult navn**   \nSkrevet: 14 Jun 2010 14:28:09\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nDa fikk jeg svar fra Statsarkviet at de ikke har kapasitet til \u00e5 hjelpe. M\u00e5 nok klare dette p\u00e5 egenh\u00e5nd. Da er jeg tilbake der jeg startet da. Hmmm, veit ikke helt hvordan g\u00e5 frem n\u00e5. Har jo fortsatt ikke annet enn et navn og f\u00f8dsels\u00e5r \u00e5 g\u00e5 etter.\n\nSkrevet: 14 Jun 2010 20:58:52\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nSer av den linken at Pipervikskirken ble benyttet til gudstjenester ogs\u00e5.  \n  \nS\u00e5 derfor s\u00f8kte jeg i den i h\u00e5p om \u00e5 finne Helene sin konf. der. Men neida fant henne ikke der heller.  \n  \nVirker som jeg m\u00e5 ta en tur til statsarkivet \u00e5 titte.\n\nSkrevet: 14 Jun 2010 22:44:46\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\nDa er det nok arkivet til Eugenia Stiftelse du b\u00f8r se p\u00e5.  \n  \nI oversikten over mikrofilmede kirkeb\u00f8ker st\u00e5r det at Johannes ble lagt ned i 1929 og overf\u00f8rt til Oslo Domkirke/V\u00e5r Frelsers kirke, og de konfirmerte der har vi jo g\u00e5tt gjennom uten \u00e5 finne henne.\n\nSkrevet: 15 Jun 2010 06:41:58\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nDa skal jeg ta en tur p\u00e5 Statsarkivet \u00e5 titte p\u00e5 den, da er det vel h\u00e5p \u00e5 finne Helene sin konf. og kanskje litt mer info om faren hennes.  \nTakk for informasjonen.\n\nHei Janca,  \n  \n **Skjult navn**   \n  \nSkrevet: 19 Jul 2010 14:10:24\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\nHei Janca.   \n  \nDet var feilsending, men jeg klarte ikke \u00e5 f\u00e5 \"bort\" navnet mitt...   \nHilsen Annette  \n  \nSist endret av dn24337 den 31 Jul 2010 21:31:09, endret 1 gang\n\n-----\n\nTusen takk for det.  \nHmm. Syns denne info var veldig interessant. Har sett bildet av Helene, sammen med faren sin og halvbroren hvor vi tror er konf til Helene (1930) men stemmer ikke at det er faren p\u00e5 bildet hvis han d\u00f8de i 1924. Vet at Ragna Helenes mor d\u00f8de tidlig men ikke at faren gjorde det.\n\nSkrevet: 30 Jul 2010 10:16:29\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n \n\n-----\n\nUtgangspunktet er jo opprinnelsen til Peder Nordnes. Konfirmasjonen til Helene vil vel neppe gi andre opplysninger enn hva som allerede er kommet frem. Men Eugenia Arkivet (om det finnes  ) kan jo gi forskjellige opplysninger. Slik jeg forsto det av link ovenfor s\u00e5 m\u00e5 en ha tillatelse fra Kirkens Bymisjon, sitat:  \n  \n\"1779 - 1982  \nOmfang: 2.6 Hyllemeter  \nKlausul: Klausulert privatarkiv, adgang gis av tidligere arkiveier.  \n60 \u00e5r  \nArkivmateriale yngre enn 60 \u00e5r l\u00e5nes ikke ut til publikum uten etter skriftlig tillatelse fra Kirkens bymisjon. Personer som \u00f8nsker \u00e5 se slikt materiale, skal p\u00e5 forh\u00e5nd sende begrunnet s\u00f8knad til bymisjonen.\"  \n  \nOg om materiale fra 1779 ligger sammen med materiale fra 1982 s\u00e5 m\u00e5 vel de p\u00e5 arkivet ta sine forholdsregler med hensyn til personv\u00e6rnet.  \nKanskje kan noen p\u00e5 Kirkens bymisjon v\u00e6re behjelpelig?  \n  \nI f\u00f8lge d\u00f8dsfallsprotokollen skulle Peder v\u00e6re f\u00f8dt i begynnelsen av 1886. Og om antakelsen om at han kommer fra Mosj\u00f8enomr\u00e5det stemmer s\u00e5 kanskje en etterlysning under Vefsn (Mosj\u00f8en ligger i Vefsn kommune) eller Indre Helgeland- ukjent kommune kunne v\u00e6re en ide   \nDet kan jo sitte lokalkjente som kjenner til familien, men som ikke fanges opp av et landss\u00f8k.  \n  \nMvh Helge\n\nHei  \nSkrevet: 31 Jul 2010 11:12:41\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n-----\n\nTusen takk.  Da veit jeg at Ragna ikke var gift f\u00f8r hun gifta seg med Peder ihvertfall.. Kanskje h\u00e5p om \u00e5 finne vielsen til Peder og Ragna ogs\u00e5. Men mange steder \u00e5 leite. Sett p\u00e5 Rjukan som Helene er f\u00f8dt men ikke funnet den..\n\nSkrevet: 06 Aug 2010 12:52:34\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n \n\n-----\n\nDa har jeg f\u00e5tt tilbakemelding fra Byarkivet ang. Helene Nordnes. Dessverre ikke noe nytt fra de.  \nDe anbefalte \u00e5 ta kontakt med statsarkivet i Konsberg. De fortalte at Eugenia Stiftelsen l\u00e5 under gamle Aker men \u00e5ret 1930 ligger det ikke noen konf. ute fra. De fant Helene i b\u00f8kene som boende hos Eugenia Stiftelsen i 1929 men dessverre stod det ikke noe om faren hennes der..  \n  \nHar spurt hos bymisjonen ogs\u00e5 s\u00e5 de skulle pr\u00f8ve \u00e5 se hva de fant. F\u00e5r krysse fingre.\n\nSkrevet: 01 Des 2010 17:25:43\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n \nDet betyr kankje ikke at han ikke finnes?  \n  \nJeg lette nemlig ogs\u00e5 etter mi oldemor, men fant henne ikke, fordi s\u00f8kemuligheten i 1910-tellingen virket \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt begrenset i forhold til det vi er vant til ved de andre tellingene (en stor skuffelse med andre ord\\!\\!).  \n  \nMi oldemor het Matilde, og jeg fikk ikke til \u00e5 s\u00f8ke med s\u00e5kalt delstrengs\u00f8k (at vi kan velge \"inneholder\"), og fant via andre omveier at hun var skrevet inn som Matille.  \n  \nHvilke navnevarianter brukte du da du s\u00f8kte?  \n  \nVigdis\n\nVigdis\n\n \nJa pr\u00f8vd det. Skrev kun Nordnes (menn) i 1910 tellinga men ingen som kan passe med Peder. Dette er virkelig en n\u00f8tt.\n\nSkrevet: 01 Des 2010 22:40:54\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n \n\n-----\n\nJeg pr\u00f8vde med pe\\* og nor\\*, og da dukket han heller ikke opp \\!   \n  \nEr det mosj\u00f8en han skal v\u00e6re f\u00f8dt? Fors\u00f8kte ogs\u00e5 \u00e5 legge til mo\\* p\u00e5 f\u00f8dested, men ingen treff.   \n  \nS\u00e5 han M\u00c5 ha gjemt seg meget godt. Han har ikke v\u00e6rt p\u00e5 en institusjon som ikke har v\u00e6rt omfattet av tellingen da?  \n  \nVigdis\n\nVigdis\n\nSikkert et bomskudd med helskru dobbelsalto,men jeg tar sjansen likevel:  \n  \nHva med denne karen her da?  \n  \nhttp://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036531004351/  \n  \nPetter, f\u00f8dt i Mosj\u00f8en, er anleggsarbeider (info funnet i d\u00f8dsprotokollen), bor i Tinn, som jo ikke er s\u00e5 langt i fra Rjukan   \n  \nRiktignok ikke helt treff med f\u00f8dsels\u00e5ret, men eksakt dato er heller ikke oppgitt for denne karen   \n  \nMvh  \nVigdis\n\nSkrevet: 02 Des 2010 01:48:22\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\n \n\nOppdaget n\u00e5 at m\u00e5ten man s\u00f8ker p\u00e5 har alt \u00e5 si..  \n  \nEksempel:\" Ragna Andersen 1888 \" gir null treff  \n\"Ragna Andersen \" gir 207 treff, der flere er f\u00f8dt 1888 ( Skulle jeg f\u00e5tt treff p\u00e5 det f\u00f8rste s\u00f8ket, m\u00e5tte kun \u00e5ret v\u00e6rt registrert i FT1910, ingen dato og m\u00e5ned)  \nMan m\u00e5 alts\u00e5 passe seg for \u00e5 s\u00f8ke kun f\u00f8dsels\u00e5r, for da f\u00e5r man eventuelt opp kun dem som ikke er folketellet med annet enn selve f\u00f8dsels\u00e5ret.  \n  \nEllers finnes det en del personer med variantene Nordnes, Nordn\u00e6s, Nornes og Norn\u00e6s.  \n  \nDet er 195 stk Peder Andreas, og 109 stk Peter Andreas .  \n  \n  \nOg oldemoren min Ingeborg heter plutselig Ingebj\u00f8rg, og en annen i slekten med 2 fornavn er kun registrert med 1 fornavn og stavem\u00e5ten av etternavnet forskjellig fra foreldre og s\u00f8sken.  \n  \nGreit \u00e5 vite, kanskje? Har ikke g\u00e5tt gjennom alle disse Nord\\*\\*\\* og Peder Andreas\\`ene,..jeg har bare pr\u00f8vd meg litt i ft1910   \n  \nMvh  \nLinda\n\nSkrevet: 21 Des 2010 15:02:13\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\nSkrevet: 21 Mar 2011 14:23:05\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes (Peder Andreas f ca 1886 fra Mosj\u00f8en?)\n\nJeg lurte p\u00e5 om d\u00f8dsfallet til Peder burde vel v\u00e6re i kirkeb\u00f8kene. Lenger opp p\u00e5 siden ble det lagt ut link til d\u00f8dsfallet hans. Han d\u00f8de p\u00e5 diakonhjemmet i Oslo.  \n  \nNoen som vet vilket sogn det er. Kanskje jeg kan finne d\u00f8dsfallet i kirkeb\u00f8kene og kanskje f\u00f8dselsted og dato st\u00e5r der.\n\nSkrevet: 21 Apr 2011 10:50:42\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\n-----\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 finne n\u00e5r Peder sin kone d\u00f8de. F\u00e5tt vite at hun d\u00f8de n\u00e5r datteren Helene var 2 \u00e5r. Det vil si 1916. Men veit ikke helt hvor jeg skal lete. Pr\u00f8vd Telemark pga Helene f\u00f8dt der i 1914, pr\u00f8vd mange kirkeb\u00f8ker i Oslo, gravminner osv.  \n  \nRagna hadde en s\u00f8nn Harald Ragnvald f\u00f8r hun traff sin mann Peder. Harald var f\u00f8dt i 1907. Jeg finner verken Ragna eller Harald i tellinga for 1910.  \nRagna het Andersen f\u00f8r hun giftet seg med Peder Nordnes. Noen som har lyst \u00e5 hjelpe?  \n  \nHar heller ikke funnet vielsen mellom Peder og Ragna men de var gift n\u00e5r de fikk datteren i 1914.\n\nSkrevet: 02 Mai 2012 17:50:33\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\n \n\nHei.  \nHar funnet vielsen til Ragna Andersen og Peder Nordnes.  \n  \nPeder Andreas Hass Pedersen Nordnes, f\u00f8dt 23 januar 1886 (p\u00e5 Remneset i Leirfjord, Stamnes sogn, Alstahaug prestegjeld).  \nBopel Helgesens gate 42, Kristiania.  \nFar Peder Mikal Pedersen, Remnes (flyttet ca 1902 til Nordnes, Leirfjord, Stamnes sogn, Alsahaug prestegjeld).  \n  \nRagna Andersen, f. 4-2-1888 Kristiania, konf. Sagene kirke 19 april 1903.  \nBopel Helgesens gate 42, Kristiania.  \nFar ug. arb. Andreas Andresen.  \n  \nDe ble viet av sognepresten ved Paulus kirke, Kristiania, p\u00e5 hans kontor den 16 juni 1913, uten lysing paa grund av bortreise.  \n  \nVigdis\nOg kfr. f.\u00e5r p\u00e5 barnefar ved d\u00e5p til Ragna, i forhold til Simen ved FT 1900. Det er 8 \u00e5r mellom d\u00f8trene.\n\nSkrevet: 03 Mai 2012 10:20:35\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\nTenkte p\u00e5 det jeg ogs\u00e5 Wenche. Har bare h\u00f8rt navnet Simen s\u00e5 gikk ut fra at det er faren til Ragna og hennes s\u00f8sken. Men alt annet stemmer her s\u00e5 ser jo veldig riktig ut egentlig.  \nVeldig morsomt at vielsen til Peder og Ragna endelig ble funnet. \nSkrevet: 03 Mai 2012 12:29:19\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\nBare hyggelig \u00e5 hjelpe, har du kommet videre med Peder og Ragnas forfedre ?  \n  \nmvh \u00c5smund\n\nSkrevet: 03 Mai 2012 14:02:32\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n\nHei  \nDet var fint, denne faren til Ragna blir nok verre \u00e5 finne. Han st\u00e5r oppf\u00f8rt som ungk. Arb. (Arbeider) Andreas Andresen. S\u00e5 ogs\u00e5 at Arb kan leses som Asle, s\u00e5 man f\u00e5r ta h\u00f8yde for det ogs\u00e5. Andresen kan v\u00e6re en \"kort\" form for Andreassen, har sett andre med fedre som heter Andreas, skriver seg for Andresen. S\u00e5 denne faren til Ragna som er oppgitt \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt i 1864, kan ogs\u00e5 finnes som Andrerassen. Kan v\u00e6re en tr\u00e5d videre.  \n  \nmvh \u00c5smund\n\nSkrevet: 04 Mai 2012 10:47:33\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Nordnes\n-----\n\nHei  \n  \nVet du ca \u00e5rstall og hvor Sunniva / Synn\u00f8ve eventuelt kan ha blitt viet, der vill normalt foreldrenes navn ogs\u00e5 v\u00e6re oppgitt.  \nI FT 1910 st\u00e5r det at Olava og barna har midletidig opphold p\u00e5 Nes, har du noen formening hvor de har bodd etter den tid ? Sunniva / Synn\u00f8ve skulle normalt v\u00e6rt konfirmert i 1912 (15 \u00e5r), men hvor ?  \n  \nmvh \u00c5smund\n\nTil Toppen\n\n-----\n\nHei  \nSimen og Olava har ihvertfall f\u00e5tt 3 barn f\u00f8r de f\u00e5r Sunniva /Synn\u00f8ve, datteren Ingeborg Sofie f. 14 jan. 1893, dpt. 30 april 1893, s\u00f8nnen Adolf f. 19 sep. 1894, dpt. 14 okt. 1894 og s\u00f8nnen Gustav Adolf f. 27 aug. 1895, dpt. 3 nov. 1895, alle er d\u00f8pt i Petrus kirke.  \nEttersom de ikke er nevnt i 1900, og heller ikke i d\u00f8dsfallsprotokollen etter Simen, har nok alle d\u00f8dt i ung alder.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8fe3798-acdb-4a45-a0b1-600b5498efc3"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/slik-holder-du-norge-i-gang/62023802", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:44Z", "text": "\n\n## Slik holder du Norge i gang\n\nFrykter du finanskrisen? Du kan bidra positivt.\n\n1\\. oktober 2008 kl. 15.00\n\n  Kristina Picard  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nAlle monner drar, sa musa og tisset i havet.\n\nSelv om de fleste \u00f8konomer tror at vi er godt rustet mot krisen i Norge, kan du og jeg ta grep selv. Her har du oppskriften p\u00e5 hvordan du kan ta ansvar for den norske \u00f8konomien.\n\n### Ikke slutt \u00e5 kj\u00f8pe skjorter\n\nAller f\u00f8rst: Stein-Erik Hagen har f\u00e5tt mye pepper for sitt utspill om \u00e5 skifte skjortesnippen i stedet for \u00e5 kj\u00f8pe nye skjorter. Antakelig var det ment som et illustrerende eksempel p\u00e5 sparing. Vi anbefaler likevel at alle som har r\u00e5d, fortsetter \u00e5 kj\u00f8pe skjorter. Og hvis du heller bare vil bytte ut snippen, ikke gj\u00f8r som Hagen og send skjortene til England, men benytt deg av den lokale sydamen p\u00e5 hj\u00f8rnet.\n\n### Betal renter og avdrag\n\nHusholdningene p\u00e5virker finanskrisen gjennom sine transaksjoner i finansmarkedet, og da s\u00e6rlig i forhold til bankene. Derfor b\u00f8r du s\u00f8rge for \u00e5 betale renter og avdrag som vanlig.\n\n**Banken din tvinges til rente\u00f8kninger**\n\n### Ikke ta ut mye penger\n\nHusk at krisen de norske bankene opplever n\u00e5, i stor grad er en likviditetskrise. Jo mer penger som er til bankenes disposisjon, jo bedre. Dessuten kan vi skape negative spiraler dersom du og jeg blir redde for pengene v\u00e5re og begynner \u00e5 ta dem ut av banken. Dette har bidratt til bankproblemer i andre land.\n\n**Se listen over de sikreste bankene**\n\n### Lev som normalt\n\nDet er riktig at kj\u00f8psfesten har skutt prisene i v\u00e6ret, men dersom du har r\u00e5d til det, b\u00f8r du opprettholde forbruket ditt n\u00e5. Det gj\u00f8r at bedriftene fortsatt f\u00e5r solgt varene sine og slipper \u00e5 permittere eller si opp arbeidskraft.\n\n### Ikke sett alt i banken\n\nDette henger sammen med punktet ovenfor. Dersom alle slutter \u00e5 kj\u00f8pe og heller begynner \u00e5 spare penger, kan dette gi en br\u00e5bremseffekt, og bedriftene f\u00e5r ikke solgt varene sine. Hvis bedriftene leverer d\u00e5rligere resultater, kan de f\u00e5 problemer med \u00e5 opprettholde sine forpliktelser overfor bankene. Dette var noe av \u00e5rsaken til den forrige bankkrisen vi hadde i Norge.\n\n### Spar litt, ikke mye\n\n**Sett pengene p\u00e5 bok, men ikke si det til naboen** var tittelen p\u00e5 en tidligere artikkel p\u00e5 DinSide. Poenget er at du selvsagt kan tjene penger p\u00e5 \u00e5 ha pengene st\u00e5ende p\u00e5 h\u00f8yrentekonto, men at hvis alle begynner \u00e5 spare mye, vil det f\u00e5 konsekvenser fordi folk vil bruke mindre penger. Litt sparing i husholdningene er imidlertid bra. Det bidrar til \u00e5 sikre den finansielle stabiliteten. Det gir bankene mer likviditet, og du og jeg har en buffer s\u00e5 vi slipper \u00e5 misligholde l\u00e5nene v\u00e5re, som igjen vil gi bankene problemer.\n\n### Be om mindre l\u00f8nn\n\nJa, du h\u00f8rte riktig. Gode l\u00f8nnsoppgj\u00f8r \u00f8ker nordmenns kj\u00f8pekraft, og dette p\u00e5virker prisveksten og kan bidra til at den blir enda h\u00f8yere. Siden Norges Banks pengepolitikk bestreber seg p\u00e5 lav og stabil inflasjon (prisvekst), vil h\u00f8yere priser gi \u00f8kt mulighet for h\u00f8yere renter. **Slik p\u00e5virker du prisene**\n\n### V\u00e6r effektiv p\u00e5 jobben\n\nI trange tider er det ekstra viktig at bedriftene driver l\u00f8nnsomt. Men if\u00f8lge kvartalsvis nasjonalregnskap fra Statistisk sentralbyr\u00e5, er produktiviteten blant norske arbeidstakere p\u00e5 vei ned. For \u00e5 sikre din og andres arbeidsplass, b\u00f8r du holde piffen oppe.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66687b9b-76df-48c1-a3ea-044cd56a17b3"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/hox5f2H-the-grand-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:28Z", "text": "##  The Grand Hotel - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer  typen Rimelig, The Grand Hotel har alle former for komfort som: n.a.. Det ligger i 14 North Parade nordvest i Skegness, bare 18 minutter til fots fra sentrum.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.   \nThe Grand Hotel type(r): **Rimelig**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32b62bb9-2f5c-42ac-bca7-1a59cd8b4790"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article797839.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00153-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:47Z", "text": "# Fjernet alle vegger og d\u00f8rer i leiligheten\n\n## \\- Vi gjemte alle rommene i bokhylla\n\n### Da arkitektene ble sluppet l\u00f8s i denne boligen, ble en trang seksroms raskt gjort om til en unik ettroms.\n\n\n\nRUNDE FORMER: Den store unike bokhyllen dominerer interi\u00f8ret i leiligheten. \u00a9 FOTO: Julien Attard\n\nTrine Jensen,\n\nPublisert 6.11.12\n\nFor mange er det \u00e5 skulle bo sentralt ensbetydende med \u00e5 bo i leilighet. Og jo mer sentralt du vil bo, dess dyrere er kvadratmeterprisen p\u00e5 boliger. Noe som for mange betyr at for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d til \u00e5 bo der man helst vil bo, m\u00e5 man v\u00e6re villig til \u00e5 ofre noe. Og noe er som regel plass.\n\nDet er mange utfordringer med \u00e5 bo kompakt, og bor man p\u00e5 liten plass m\u00e5 man v\u00e6re ekstra flink til \u00e5 finne kreative l\u00f8sninger p\u00e5 plass - og oppbevaringsproblemer. Og ikke minst v\u00e6re kritisk til hva du egentlig trenger og hva du kan klare deg uten.\n\nI denne leiligheten i Paris var if\u00f8lge design- og arkitekturnettstedet Homeadore utgangspunktet for hele designet \u00e5 ta utfordringen med plass-knapphet p\u00e5 strak arm. Noe man m\u00e5 kunne si at arkitektene fra h2o architects har klart med glans.\n\n#### Fra seksroms til ettroms\n\nDa den unge franske reklamesjefen overtok leiligheten sentralt i Paris var den 60 m2 store boligen delt inn i ikke mindre enn 6 ulike rom. Og med hele 7 ulike d\u00f8rer som ledet fra gangen alene. Det f\u00f8rste arkitektene gjorde var \u00e5 kvitte seg med d\u00f8rer og vegger til fordelt for en rom-l\u00f8s l\u00f8sning, hvor det meste henger sammen.\n\n\n\n \nTENKTE NYTT: Vegger ble revet og d\u00f8rer tatt vekk for \u00e5 skape en rom-l\u00f8s l\u00f8sning i denne Paris-leiligheten. \u00a9 FOTO: Julien Attard\n\n\\- Utfordringen med denne boligen var at vi var n\u00f8dt til \u00e5 tenke helt nytt n\u00e5r det gjaldt rom og bruken av plass, forklarer arkitekt Antoine Santiard hos h2o architects til arkitekturnettstedet Arch Daily.\n\n**- Eieren \u00f8nsket et hjem som var annerledes enn boliger flest, med en moderne f\u00f8lelse, og ikke minst oppbevaringsplass til sine eiendeler, og da spesielt sin store samling tegneseriemagasiner.**\n\nArkitekten forklarer:\n\n\\- En av de st\u00f8rste utfordringen bestod i utformingen av leiligheten, som var alt annet enn kvadratisk, men bestod av buede vegger og hj\u00f8rner. Men mangelen p\u00e5 rette linjer utnyttet vi ved \u00e5 la buede former og unik geometri gjenspeile seg i formen p\u00e5 den nye innredningen, blant annet den frittst\u00e5ende store bokhyllen som dominerer midt i leiligheten.\n\n\n\n \nOPPBEVARING: Mange som bor kompakt, sliter med for lite oppbevaringsplass. Det er ikke noe problem i denne leiligheten. \u00a9 FOTO: Julien Attard\n\n\n\nRoger Aarli-Gr\u00f8ndalen, \u00d8ivind Lie (video) og Camilla Langaas (redigering)\n\n#### Roteloftet ble mini-leilighet\n\nForvandlet til soverom, oppholdsrom og hjemmekontor \u2013 med plass til alt rotet.\n\n#### \u00d8nsket f\u00e5 m\u00f8bler\n\nEieren av leiligheten var if\u00f8lge arkitektene sv\u00e6rt \u00e5pen for deres ideer og innspill, noe som gjorde jobben med Front and Back Apartement - som prosjektet ble kalt - mer spennende for arkitektene, som skulle tegne og planlegge den lille boligen.\n\n\\- Blant annet hadde klienten ytret et \u00f8nske om \u00e5 ha s\u00e5 f\u00e5 frittst\u00e5ende m\u00f8bler som mulig, forklarer Santiard.\n\n\\- M\u00f8bler reduserer jo selvsagt gulvplass og den tilgjengelige plassen i hvert enkelt rom eller sone, og for \u00e5 etterkomme hans \u00f8nske utnyttet vi muligheten til \u00e5 gjemme bort \"rom\" og funksjoner i hyller eller i veggen.\n\n#### Skjulte \"rom\" i veggene\n\n**Flere oppbevaringsrom, dusj, fryseboks, garderobe/p\u00e5kledningsrom og medieoppbevaring er alle integrert i rommet.**\n\n\n\n \nVILLE UNNG\u00c5 M\u00d8BLER: Eieren av leiligheten ville ha s\u00e5 f\u00e5 m\u00f8bler som mulig. Derfor ble mange funksjoner \"pakket inn\" i veggen. \u00a9 FOTO: Julien Attard\n\n\n\n \nKNALLFARGER: Ved \u00e5 holde vegger og gulv i sort og hvitt, tok arkitektene seg den frihet \u00e5 legge inn litt knallfarger her og der i resten av interi\u00f8ret. \u00a9 FOTO: Julien Attard\n\n\n\nTrine Jensen\n\n#### Ti tips som gj\u00f8r sm\u00e5 leiligheter st\u00f8rre\n\nSmartere innredning og oppbevaring - slik gj\u00f8r du det.\n\n\\- Alkover og hulrom spredt rundt om skjuler ogs\u00e5 klientens store samling av tegneserieblader, forklarer arkitekten.\n\n\\- Det samme gjelder baderommet, som ogs\u00e5 ligger \"gjemt\" i veggen, og \"m\u00f8bler\" som frokostbar og skrivebord.\n\n**Resultatet er en bolig hvor det ikke finnes rom i ordets tradisjonelle forstand, men hvor det p\u00e5 kreativt vis er funnet plass til nisjer, hyller og hj\u00f8rneomr\u00e5der som skjuler alt beboeren skulle trenge og \u00f8nske av rom i hjemmet.**\n\n#### Interi\u00f8ret er flytende\n\nArkitekt Santiard mener at noe av det absolutt mest spennende med denne leiligheten, er m\u00e5ten hele boligen, oppfattelsen av den og ikke minst bruksomr\u00e5der kan forandres med enkle grep.\n\n\n\n \nI VEGGEN: \u00c5 gjemme rom og oppbevaring i nisjer og hyller p\u00e5 veggen, gj\u00f8r at verdifull gulvplass frigj\u00f8res. \u00a9 FOTO: Julien Attard\n\n\n\nTrine Jensen\n\n#### Dette huset er to meter bredt\n\nOg her bor det to familier.\n\n**- N\u00e5r man tenker p\u00e5 den trange, innestengte boligen dette var, med hele 6 rom fordelt p\u00e5 bare knappe 60m2, s\u00e5 er det nesten vanskelig \u00e5 forestille seg n\u00e5r man st\u00e5r midt i den \u00e5pne, lyse og funksjonelle leiligheten den fremst\u00e5r som i dag.**\n\nDen mest sentrale funksjonen i leiligheten er den store hvite \"bokhyllen\" som er plassert midt i rommet. Her s\u00f8rger hyller og nisjer i ulike st\u00f8rrelser og dybde for at eieren har god plass til \u00e5 oppbevare alt han har behov for \u00e5 oppbevare.\n\n\\- Der hvor hyllen p\u00e5 den ene siden av hyllen er liten og grunn, er hyllen p\u00e5 motsatt side av veggen desto dypere igjen, og gir plass til st\u00f8rre ting og funksjoner, forklarer Santiard.\n\n\\- Det \u00e5 samle all oppbevaringen i dette som i bunn og grunn er ett og samme m\u00f8bler, gj\u00f8r at gulvplass frigj\u00f8res og romf\u00f8lelsen i boligen \u00f8ker.\n\n\n\n \nSOVEROM: P\u00e5 baksiden av den ene hylleveggen ligger leilighetens eneste soverom. Ogs\u00e5 her s\u00f8rger nisjer i veggene for rikelig med oppbevaringsplass. \u00a9 FOTO: Julien Attard\n\n\n\nTrine Jensen\n\n#### Hvor gammel tror du denne boligen er?\n\nDu tror det ikke f\u00f8r du f\u00e5r lese det.\n\n#### Kontraster gj\u00f8r interi\u00f8ret levende\n\nI den lille leiligheten er gulvet holdt i sort, mens vegger i stor grad er hvite. Men det man legger merke til ved f\u00f8rste \u00f8yenkast, er nok likevel knallfargene som dukker opp her og der.\n\n\\- Mange som innreder sm\u00e5 boliger er redde for \u00e5 bruke sterke farger, forklarer Santiard.\n\n**- Men ved \u00e5 spille p\u00e5 kontraster tilf\u00f8rer man et ellers n\u00f8ytralt interi\u00f8r b\u00e5de dybde og spenning, noe som bidrar til \u00e5 \"lure\" \u00f8yet til \u00e5 tro at rommet er st\u00f8rre enn det i utgangspunktet er.**\n\nArkitekten forklarer:\n\n\\- Utgangspunktet var at eieren \u00f8nsket et hjem med en fresh, ung stil. I tillegg til at han personlig er s\u00e6rt opptatt av tegneserier, som jo som kjent er b\u00e5de fargerike og grafiske i uttrykket. Dermed stod veien \u00e5pen for oss til \u00e5 leke oss med \u00e5 tilf\u00f8re knallfarger p\u00e5 forskjellige detaljer i interi\u00f8ret, som i noen hyller, og p\u00e5 overflater p\u00e5 kj\u00f8kkenet og kontoret.\n\n\n\n \nBLIR STADIG NY: Arkitektene mener denne leiligheten er som en kameleon, den forandrer seg etter lyst og behov. \u00a9 Illustrasjon: h2o architectes\n\n\n\n \nSLIK GJORDE DE: Oversikt over sentrale funksjoner i Paris-leiligheten. \u00a9 Illustrasjon: h2o architectes\n\n\n\n \nUNIK: L\u00f8sningene i denne Paris-leiligheten m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re noks\u00e5 unike. \u00a9 Illustrasjon: h2o architectes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d05d171-6df9-4cc3-812c-fb252111727c"}
+{"url": "http://smutthull.net/2008/02/19/flyttesjau/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:48Z", "text": "# Stjernes\u00f8kerens\n\n## blogsmutthull\n\n\n\n# Flyttesjau\n\nPosted on February 19, 2008  by  Stjernes\u00f8keren\n\nVi fikk n\u00f8kkelen p\u00e5 fredag, og kj\u00f8rte flyttelass p\u00e5 l\u00f8rdag. Huset er kjempefint, tror det blir knallbra n\u00e5r vi kommer helt i orden. Det gikk smertefritt \u00e5 flytte, med nok utskremte kompiser og supersnille foreldre med store biler gikk det hele radig. Vi har f\u00e5tt mye p\u00e5 plass allerede, men mangler litt lagerplass \u2013 dagens planer inneb\u00e6rer Ikea og andre m\u00f8belbutikker p\u00e5 jakt etter persienner (helst i tre), to eller gjerne tre kommoder (kanskje en kj\u00f8pmannsdisk), hattehylle, skostativ, tr\u00e5dkurvsett,\u00a0kj\u00f8kkenstoler og en eller to bokhyller.\n\nDet som da gjenst\u00e5r\u00a0er:\n\n  - Peisovnen inn og p\u00e5 plass (skulle ha f\u00e5tt den p\u00e5 fredag, men forsendingen fra Danmark er forsinket. Gudene vet n\u00e5r den kommer)\n  - Dusjd\u00f8rer. Vi kommer trolig til \u00e5 lage en liten vegg i glassbyggerstein for \u00e5 f\u00e5 litt\u00a0st\u00f8rrelse, og\u00a0s\u00e5 hekte p\u00e5 glassd\u00f8rer.\n  - Gardiner og gardinstenger til stua og kj\u00f8kkenet. Snilleste Mommoen har sagt at hun betaler gardinene til stua for oss \ud83d\ude00\n  - Lamper. Vi mangler lamper i vindfang, gang, kontor og bad. Dessuten m\u00e5 vi f\u00e5 sjekka str\u00f8mmen p\u00e5 det ene soverommet. \u00d8ystein fikk st\u00f8t to ganger mens vi pr\u00f8vde \u00e5 henge opp en kuppel der o\\_O\n  - Utend\u00f8rs\u2026 Sommeren er ferdigplanlagt tror jeg. \u00d8ystein skal bygge garasje, huset m\u00e5 beises, vi m\u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 jord og anlegge en plen, bygge en terrasseplatting, og i det hele tatt bearbede uteomr\u00e5det.\n\nNok \u00e5 finne p\u00e5 med andre ord\\! Og nok \u00e5 bruke penger p\u00e5\u2026\n\n## 5 thoughts on \"Flyttesjau\"\n\n1.  frikke on February 19, 2008 at 12:00 pm said:\n    \n    H\u00f8res herlig ut\\! Ikke s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 pakke, rydde og vake, men desto artigere \u00e5 komme til et nytt sted \u00e5 bo \ud83d\ude09 (plen og uteplass er helt klar undervurdert\\!)\n\n2.  Heidi Fleiss on February 19, 2008 at 8:08 pm said:\n    \n    Som tidligere elektriker vil jeg anbefale \u00e5 ta sikringen f\u00f8r man henger opp noe, spesielt hvis man f\u00e5r st\u00f8t\u2026\n    \n    Men det h\u00f8res ut som det blir suverent \ud83d\ude00\n\n3.  Stjernes\u00f8keren on February 20, 2008 at 8:10 am said:\n    \n    Heidi: Det l\u00f8ste seg selv, p\u00e5 smell nummer to gikk nemlig sikringa \\>\\< Vi testa med voltmeter - er det riktig at det skal g\u00e5 litt str\u00f8m i en ledning n\u00e5r brytern er av?\n\n4.  grombaben on February 20, 2008 at 9:35 am said:\n    \n    S\u00e5 spennende\\! Morsomt da\\! Kommer det bilder etterhvert? Huset glemte vi \u00e5 snakke om da vi traff hverandre (hadde vel mer enn nok med \u00e5 v\u00e6re oppgitte.. \ud83d\ude42\n\n5.  Ann Merete on February 20, 2008 at 10:13 am said:\n    \n    I know how you live\\! Og jeg har hverken flyttet eller begynt \u00e5 handle inn ting enda\u2026det er jo fint \u00e5 ha litt \u00e5 henge fingrene i eller hva? \ud83d\ude09\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dd518d8-7372-424b-86b8-3bc04ac9a0d3"}
+{"url": "https://www.loplabbet.no/loplabbetsokken?variant=30731", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:50Z", "text": "# L\u00f6plabbetsokken\n\n\n\n \n\n       \n\nBeskrivelse\n\nUltrathin\u00a0Lightweight fra\u00a0Wrightsock er den nye L\u00f6plabbetsokken.\u00a0Den er lett og tynn med noe lengde.\u00a0Materialblandingen gir en\u00a0sokk som\u00a0puster bra og\u00a0virker sval\u00a0slik at det blir mindre\u00a0fuktighet og varme i skoene.\u00a0Sitter\u00a0tett og godt p\u00e5 foten.\u00a0Ultrathin\u00a0Lightweight\u00a0finnes i sort og hvitt med L\u00f6plabbetlogoen p\u00e5.\n\nEgenskaper\n\nBest\u00e5r av:\u00a068 % Dri-WRIGHT polyester, 24 % nylon og 8 % lycra.\n\nSt\u00f8rrelser:\n\nSmall: EUR 34-36,5\n\nMedium: EUR 37-41,5\n\nLarge: EUR 42-46\n\nX-Large: EUR 46,5\n\nPris kr:\n\n**Farge**\n\n#### Slik tester vi deg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86b5cd92-9077-4a73-9ec7-4874af735007"}
+{"url": "http://miasinterior.blogspot.ca/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00414-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:09Z", "text": "Hope to see you all there\\!\n\nHave a lovely spring day\\!\\!\n12:51    Ingen kommentarer:        \n\n \n## WELCOME...\n..to my Interior world\\!  \nI hope you'll find some inspiration here\\!  \nI share pictures from our home, who's been through a big refurbishing since we bought it in 2009\\! -Still not done ;-)  \n  \nI also share some of my work at New Room Interior\\! I am an Interior Consultant, and if U need help refurbishing a room, take a look at my webpage newroominterior.com , where you can order personal interior solutions for your room, fast and easy\\!  \n  \nIf you have any questions, please e-mail me: firstname.lastname@example.org  \n  \n\\-Mia-  \n\n\n\n  - Mia, New Room Interior  \n    Jeg er 35 \u00e5r, gift med en flink og god t\u00f8mrer, og mamma til Madel\u00e9n(12), Nicholas(8) og Isabella(3)\\! Vi bor i et hus fra 1920, som vi startet renoveringen av i 2009\\! Jeg er utdannet Interi\u00f8rkonsulent, og driver nettsiden New Room Interior, hvor du kan bestille personlige interi\u00f8rl\u00f8sninger til rom som trenger oppgradering, eller f\u00e5 hjelp til andre interi\u00f8r-relaterte sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\n\n**Teller du timer varer livet *en stund***  \n**Men lengst varer livet om *du nyter hvert sekund...***  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04b63b74-1392-4424-8fad-c88f4a0c8833"}
+{"url": "http://tidogrom.blogspot.com/2010/10/dis-tur-usa-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:32:58Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 24. oktober 2010\n\n### DIS-tur-USA 2010\n\n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                      ***Sons of Norway** *                                       |\n\n**DIS-Norge arrangerte** i september- oktober en gruppereise for 67 norske slektforskere & historisk interesserte til ***Midtvesten*** - det norske Amerika. Dvs bare 3 av 4 var slektsforskere, en fjerdedel var familie eller venner som ville v\u00e6re med. Men alle var interessert, & i to busser kj\u00f8rte vi gjennom fem-seks stater & fikk en fantastisk hyggelig, interessant & givende opplevelse\n\n  \n\n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                      ***Crossing trafic***                                       |\n\nVi tok fly fra Gardermoen til Minneapolis, ***Minnesota***. Derfra til ***North Dakota*** hvor ***Norsk H\u00f8stfest*** i byen Minot \u00e5rlig trekker 60-100. 000 deltakere over fire dager. S\u00f8rover bes\u00f8kte vi en rekke historiske steder, m\u00f8tte hyggelige norsk/amerikanere for en reise i egen slektshistorie fram til 5. oktober 2010.\n\n  \nDet ble ei reise i tid & rom gjennom ***Wisconsin, Iowa &** **Illinois,*** samt storbyene ****** ***Chicago & New York City.***\n\n  \n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                          ***Chicago ***                                          |\n\n\n  \n Reisebloggen er n\u00e5 tilgjengelig for alle, du finner den i venstre marg & p\u00e5 ***DIS-tur-USA***. Den vil bli oppdatert med nytt, utfyllende innlegg hver uke.\n## Tid\n\n    \n\n## Viggo Eide\n\n\n\n  - Viggers  \n    ... en kultur- & lokalhistorisk interessert fyr, f\u00f8dt i 1955, opptatt med jobb, familie & fritidsinteresser. Driver mye med slektsforskning. Det har blitt lite fokus p\u00e5 egen slekt de siste \u00e5ra, men bidrar gjerne til \u00e5 hjelpe andre. Leder h.v. i DIS-Salten Slektshistorielag (1999-2012). Leder h.v. i Adelsteen Normann Stiftelsen (2002-2012), sittet i styret for Nordlandsmuseet/Bod\u00f8 museum siden 1991. Med andre ord en *kulturbyr\u00e5krat.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1a9ecba-e04a-400c-857b-c7195189d2fd"}
+{"url": "https://todayflowers.com/no/costa-rica/san-jose", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:34Z", "text": "# San Jose Blomst Levering (Florist)\n\nP\u00e5 overflaten ser ikke Costa Ricas hovedstad San Jose ut til \u00e5 ha mye \u00e5 by p\u00e5 i form av underholdning. Med h\u00f8ylydte biler, d\u00e5rlige sj\u00e5f\u00f8rer og lommetyver kan det se ut som om San Jos\u00e9 ikke er et sted man finner skj\u00f8nnhet og fred. Hvis du graver litt dypere kan du imidlertid finne gull blant gr\u00e5steinen. San Jose har en historie som er s\u00e5 lang og innholdsrik at den har absorbert seg inn i hver stein i byen. Med alt fra fantastisk kunst til god musikk og uts\u00f8kt mat finnes det mye som er verdt \u00e5 bruke tid p\u00e5 i San Jose. Lankester botaniske hage i Costa Rica, med lett adkomst b\u00e5de fra San Jose og fra Cartago, er intet unntak. 15,000 arter av orkid\u00e9er, bromelia, heliconia og mange flere gj\u00f8r Lankester botaniske hage til en perle for blomsterhandlere og blomsterentusiaster. Blomstene som finnes i San Jose er ogs\u00e5 tilgjengelige hos oss. Vi kombinerer dem i dekorative blomsterarrangementer, og kan sende dem nesten hvor som helst i verden. Vi kan ogs\u00e5 levere alle typer blomster til nesten hvilken som helst adresse i San Jose.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "658a8197-e6a8-4a05-9bdb-833b35047c1a"}
+{"url": "http://docplayer.me/3714224-Betjeningsveiledning-eds460-490-og-eds461-491.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:07Z", "text": "8 Effektiv bruk av manualen 1.2 Symbol- og henvisningsforklaringer F\u00f8lgende termer og faresymbol brukes for \u00e5 varsle fare eller viktig informasjon i Bender dokumenter: Fare\\! Dette symbolet varsler om potensiell fare for liv og helse. Hvis man ikke f\u00f8lger instruksjonen og tar n\u00f8dvendige forholdsregler, kan dette resultere i betydelig fysisk skade, omfattende skade p\u00e5 eiendom og i verste fall, d\u00f8d. Advarsel Dette symbolet varsler om potensiell fare for liv og helse. Hvis man ikke f\u00f8lger instruksjonen og tar n\u00f8dvendige forholdsregler, kan dette resultere i betydelig fysisk skade, omfattende skade p\u00e5 eiendom og i verste fall, d\u00f8d. Forsiktig Dette symbolet varsler om potensiell fare for liv og helse. Hvis man ikke f\u00f8lger instruksjonen og tar n\u00f8dvendige forholdsregler, kan dette resultere i mindre fysisk skade og skade p\u00e5 eiendom. Dette symbolet gir viktige tips om rett bruk av gjeldende utstyr. Dersom instruksjoner ikke f\u00f8lges, kan det f\u00f8re til forstyrrelser i utstyret eller dets omgivelser. Under dette symbolet vil du finne anvendelsestips og annen nyttig informasjon om utstyret. 8 TGH1394no/\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be9caa6c-ba2f-4b8d-865c-3bd789e49ff0"}
+{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/varsel-om-palegg-etter-tilsyn-med-styring-av-arbeidsmiljo-i-fjerningsfase-pa-friggfeltet-article2176-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:42Z", "text": "# Varsel om p\u00e5legg etter tilsyn med styring av arbeidsmilj\u00f8 i fjerningsfase p\u00e5 Friggfeltet\n\n#### Petroleumstilsynet har f\u00f8rt tilsyn med styring av arbeidsmilj\u00f8 i fjerningsfase rettet mot Total E\\&P Norge AS (Total) og Aker Kv\u00e6rner Offshore Partner (AKOP) sin aktivitet p\u00e5 Friggfeltet. Tilsynet p\u00e5viste brudd p\u00e5 regelverket. Omfanget og alvorlighetsgraden av disse avvikene er slik at vi har gitt Total varsel om p\u00e5legg.\n\nTilsynet ble gjennomf\u00f8rt med intervjuer hos Total p\u00e5 land 31.5.2005 og 3.6.2005, og verifikasjon offshore p\u00e5 Frigg Central Complex 1.6-3.6.2005. Det ble avholdt oppsummeringsm\u00f8te p\u00e5 land 3.6.2005.\n\nTilsynet omfattet ogs\u00e5 hovedentrepren\u00f8r Aker Kv\u00e6rner Offshore Partner (AKOP), som gjennomf\u00f8rer fjerningsarbeidet p\u00e5 Frigg, og deres underleverand\u00f8rer.\n\nTilsynet la vekt p\u00e5:\n\n  - System for oppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8forhold offshore.\n  - Oppf\u00f8lging av entrepren\u00f8rer, ivaretakelse av p\u00e5seplikten.\n  - Ivaretakelse av arbeidsmilj\u00f8 og sikkerhet i planlegging og gjennomf\u00f8ring av arbeidsoperasjoner.\n  - Gjennomf\u00f8ring og oppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelser.\n  - Oppf\u00f8lging av arbeidsbetinget sykdom og redusert arbeidsevne.\n  - Oppf\u00f8lging av arbeidsbelastning.\n\n**Bakgrunn for tilsynet  \n**Fjerning og disponering av offshoreinnretninger er et tema som vil bli stadig mer aktuelt etter som flere av innretningene p\u00e5 norsk sokkel beveger seg mot slutten av levetiden. Fjerning og disponering av slike innretninger medf\u00f8rer spesielle utfordringer knyttet til b\u00e5de sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 for arbeidstakerne. Oppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8 er en viktig del av det forebyggende HMS-arbeidet, og st\u00e5r derfor sentralt i Ptils prioriteringer.\n\nDet ble i desember 2004 gjennomf\u00f8rt tilsyn med rengj\u00f8ringen av Frigginnretningene, i samarbeid med SFT. Tilsynet var rettet mot arbeidsmilj\u00f8 og ytre milj\u00f8 i rengj\u00f8ringsfasen, og ble gjennomf\u00f8rt som en verifikasjon offshore. Observasjoner fra dette tilsynet indikerte behov for videre oppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8 i fjerningsfasen.\n\nFjerning av innretninger utf\u00f8res i stor grad av entrepren\u00f8rer, mens operat\u00f8rene har et klart overordnet p\u00e5se-ansvar. Et velfungerende samspill mellom operat\u00f8r og entrepren\u00f8r er en forutsetning for \u00e5 sikre at aktivitetene planlegges og utf\u00f8res p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Relasjonen mellom operat\u00f8r og entrepren\u00f8r er derfor ogs\u00e5 sentral i Ptils prioriteringer.\n\n**M\u00e5l med tilsynet  \n**M\u00e5lsettingen med tilsynet har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 en oversikt over Total sitt styringssystem for systematisk oppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8et i fjerningsfase, samt \u00e5 verifisere etterlevelse av krav til systematisk oppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8. Videre har det v\u00e6rt et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 en oversikt over arbeidsmilj\u00f8utfordringer knyttet til fjerningsaktiviteter generelt, samt hvordan disse f\u00f8lges opp av Total som operat\u00f8r, og AKOP som hovedentrepren\u00f8r.\n\n**Resultat fra tilsynet**  \nTilsynet avdekket flere svakheter i Totals og AKOPs styringssystemer for oppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8 i fjerningsprosjektet. Det ble registrert \u00e5tte avvik og to forhold med potensial for forbedringer. Ptil er av den oppfatning at mangelfull involvering av arbeidsmilj\u00f8kompetanse er en medvirkende \u00e5rsak til at mange av disse avvikene har oppst\u00e5tt.\n\nDet ble gjennom tilsynet registrert avvik knyttet til f\u00f8lgende forhold:\n\n  - Potensiell eksponering for arbeidstakerne mht avgasser fra skj\u00e6rbrenning, og uheldig belastning som f\u00f8lge av manuell h\u00e5ndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og lignende.\n  - Manglende gjennomf\u00f8ring av arbeidsmilj\u00f8kartlegginger og risikovurderinger knyttet til fjerningsarbeidet.\n  - Mangelfull styrende dokumentasjon for fjerningsarbeidet.\n  - Mangelfull oppl\u00e6ring av arbeidstakerne i arbeidsmilj\u00f8faktorer som er av betydning for fjerningsarbeidet.\n  - Mangelfull bruk av arbeidsmilj\u00f8kompetanse i styring av arbeidsmilj\u00f8et i fjerningsfasen.\n  - Mangelfull oppf\u00f8lging av AKOP som hovedentrepren\u00f8r.\n\nI tillegg ble det observert forhold med potensial for forbedring knyttet til restitusjon og hvile og ivaretakelse av r\u00f8ykeloven.\n\nTilsynet resulterte i at Total iverksatte strakstiltak knyttet til kjemisk eksponering. Det vises i den sammenheng til plan for gjennomf\u00f8ring av tiltak, oversendt Ptil 6.6.2005.\n\n**Varsel om p\u00e5legg  \n**Samlet sett gir disse observasjonene uttrykk for mangelfull styring av arbeidsmilj\u00f8et i fjerningsprosjektet b\u00e5de hos Total og AKOP for deres respektive ansvarsomr\u00e5der. Omfanget og alvorlighetsgraden av disse avvikene er slik at vi har gitt Total varsel om p\u00e5legg.\n\nAvviket om kjemisk eksponering betraktes som spesielt alvorlig. Total og AKOP har iverksatt tiltak for \u00e5 sikre at varmt arbeid p\u00e5 malte overflater kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Det er derfor ikke gitt p\u00e5legg spesifikt knyttet til dette avviket.\n\nI varselet p\u00e5legges Total\n\n  - \u00e5 sikre tilstrekkelige ressurser med relevant, spesifikk arbeidsmilj\u00f8kompetanse, samt bruk av denne kompetansen p\u00e5 en systematisk m\u00e5te i oppf\u00f8lgingen av arbeidsmilj\u00f8et i fjerningsfasen.\n  - \u00e5 gjennomg\u00e5 sitt system for styring av arbeidsmilj\u00f8 for \u00e5 identifisere og gjennomf\u00f8re tiltak som sikrer at arbeidsoperasjonene planlegges og gjennomf\u00f8res p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. P\u00e5legget omfatter ogs\u00e5 ivaretakelse av p\u00e5seplikten p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\nVarselet om p\u00e5legget skal sees i sammenheng med tilsvarende varsel om p\u00e5legg gitt til AKOP. Selskapene skal sammen utarbeide planer for tiltak, og fastsette ansvar for utf\u00f8relse av tiltakene med bakgrunn i selskapenes respektive ansvarsomr\u00e5der for fjerningsaktiviteten.\n\nFrist for utarbeidelse av planer for \u00e5 etterkomme p\u00e5legget settes til tre uker etter at p\u00e5legget er gitt. Planene med beskrivelse av tiltak og frister for gjennomf\u00f8ring, skal oversendes Petroleumstilsynet.\n\nI tillegg til avvik inneholder rapporten observasjoner av forhold med potensial for forbedringer. Vi ber om deres vurdering av disse forholdene.\n\n**Kontaktperson i Petroleumstilsynet  \n**Inger Anda, pressetalskvinne  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16760887-4dd9-4099-a06c-9894ee871724"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kredittverdighet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:16Z", "text": "**Kredittverdighet** er en persons, bedrifts, eller til og med et lands evne til \u00e5 betjene sin gjeld. For \u00e5 beskrive obligasjoners kredittverdighet deles disse inn i kredittverdighetsklasser av ratingbyr\u00e5er som Moodys, Fitch og Standard & Poors. Klassene betegnes ofte i en skala fra *AAA* til *D*, der AAA viser til st\u00f8rst betalingsdyktighet.\n\nRatingene til f.eks Standard & Poor's kategoriseres fra AAA som beste score, til C eller D som d\u00e5rligste score. I 2011 falt Hellas ned p\u00e5 score CC, det nest laveste niv\u00e5et. Land med score \"R\" er underlagt administrative oppf\u00f8lging og faller i praksis under \"D\"-niv\u00e5et. Den 6.august 2011 ble USA nedgradert fra AAA til AA+, mens Kina p\u00e5 samme tidspunkt har scoren AA-.\n\nScore hos kredittratingbyr\u00e5er er utslagsgivende for markedets vurdering av sannsynligheten for at et land (eller et selskap) kan innfri de forpliktelser som er inng\u00e5tt overfor kreditorer og investorer. Land og store selskaper som utsteder f.eks obligasjoner, vil f\u00e5 redusert score dersom byr\u00e5et anser det som sannsynlig at landet eller selskapet i framtiden vil v\u00e6re mindre i stand til \u00e5 innfri forpliktelsene i form av renteutbetaling eller innfrielse av obligasjonene. Markedet vil reagere p\u00e5 en slik nedvurdering ved \u00e5 sette opp rentene landet eller selskapet m\u00e5 betale for l\u00e5n (eksempelvis obligasjonsl\u00e5n).\n\nOgs\u00e5 i kredittvurderingen av personer og mindre bedrifter, benytter kredittvurderingsbyr\u00e5er som Experian, Dun & Bradstreet og Lindorff stadig mer s\u00e5kalt kreditt-scoring, hvor man gir en poengsum basert p\u00e5 sannsynligheten for mislighold.\n\nDet er verd \u00e5 merke seg at en person kan bli vurdert som ikke-kredittverdig ved ikke \u00e5 betale gjeld, og bli registrert som d\u00e5rlig betaler i perioden mens gjelden blir tvangsinndrevet. Dette p\u00e5virker ogs\u00e5 mulighet for l\u00e5n til bolig, samt til forbrukerform\u00e5l. Man vil v\u00e6re registrert som ikke-kredittverdig inntil man har betalt ned utest\u00e5ende gjeld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b04f898-fdaf-4f1c-9f21-a99ed9eb3491"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/dette-skal-vaere-verdens-storste/61818494", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:27Z", "text": "\n\n# Dette skal v\u00e6re verdens st\u00f8rste\n\nOslo Kommune \u00e5pner verdens st\u00f8rste elbilparkering.\n\n6\\. juni 2010 kl. 18.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nVelger du elbil, kan du f\u00e5 gratis ladestr\u00f8m, gratis parkering, gratis bompassering og gratis fergereiser. Og bilene blir bare bedre og bedre, og t\u00f8ffere og t\u00f8ffere. Se for eksempel Nissan Leaf, en av de f\u00f8rste elbilene som kommer med god plass til hele familien.\n\n**Les mer om de fantastiske elbil-fordelene**\n\nS\u00e5 hvorfor velger du ikke elbil, sier du? Jo, det er jo litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 parkert og ladet, p\u00e5 samme tid. Og da kommer du deg kanskje ikke hjem igjen.\n\nMen her skjer det n\u00e5 endringer i stor fart. I hovedstaden melder Trafikketaten at kommunen \u00e5pner verdens st\u00f8rste elbilparkering ved Aker Brygge den 7. juni.\n\nP\u00e5 den s\u00e5kalte trekanttomta i Oslo sentrum skal byr\u00e5dsleder Stian Berger R\u00f8sland \u00e5pne parkeringssatsningen sammen med statsr\u00e5d Magnhild Meltveit Kleppa og byr\u00e5d for milj\u00f8 og samferdsel, J\u00f8ran Kallmyr. Det skjer litt f\u00f8r klokken 15, mandag 7. juni, og markeres blant annet med en elbilkortesje fra R\u00e5dhusplassen.\n\n### Blir verdens st\u00f8rste\n\nGratis parkering og gratis str\u00f8m dekkes av Oslo kommune, og du kan st\u00e5 p\u00e5 plassen i inntil 16 timer i strekk. Omr\u00e5det f\u00e5r 50 offentlige plasser reservert for elbil, med mulighet for lading. N\u00e5 har hovedstaden 180 offentlige reserverte elbilplasser der bilen kan lades, men i l\u00f8pet av \u00e5ret skal tallet komme opp i 270, melder Trafikketaten. Kommunen flagger en m\u00e5lsetting om 400 ladestasjoner i l\u00f8pet av 2011.\n\n##### F\u00e5r st\u00f8tte til lading\n\nTransnova-prosjektet skal gjennom \u00e5 gi \u00f8konomisk st\u00f8tte fremme gode l\u00f8sninger som bidrar til \u00e5 redusere CO2-utslipp fra transportsektoren. Et av tiltakene er \u00e5 st\u00f8tte utbygging av ladestasjoner for elbiler og plug-in-hybrider. Fra 13. mai 2009 har n\u00e6ringsliv, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og lokale og regionale myndigheter hatt anledning til \u00e5 s\u00f8ke om midler til etablering av ladestasjoner for elbiler.  \n  \nTransnova-prosjektet ledes av Statens vegvesen etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet.\n\n  \n\\- Det er sv\u00e6rt gledelig \u00e5 se alle de ladestasjonene som popper opp over hele landet. Det vil v\u00e6re godt over 2.500 ladepunkt n\u00e5r 2010 er over, slik ladepunktkartet v\u00e5rt viser, sier en forn\u00f8yd prosjektleder Hans H\u00e5vard Kvisle fra Norstart - Norsk Elbilforening, i en pressemelding fra Transnova.\n\n**Mer om elbil fra DinSide finner du her.**\n\n### Hvor kan du lade?\n\nTransnova har sammen med Norstart \u2013 Norsk Elbilforening, utviklet en database med all n\u00f8dvendig informasjon om ladepunktene. Prosjektet kalles NOBIL. Dataene blir tilgjengelige p\u00e5 bilnavigatorer, internett og mobiltelefoner og skal gj\u00f8re det lettere for elbilisten \u00e5 fylle batteriene.\n\nLadestasjoner.no er nettstedet som viser deg hvor du kan parkere og lade elbil i Norge. Her viser oversikten forel\u00f8pig at det er en stor overvekt av ladestasjoner i Oslo og Akershus kontra resten av landet. Bak f\u00f8lger Hordaland og Rogaland. Dette tallet henger ogs\u00e5 sammen med hvor det finnes flest elbiler. Forel\u00f8pig er dr\u00f8yt 60 prosent av landets registrerte elbiler \u00e5 finne i Oslo og Akershus, i f\u00f8lge tall fra Gr\u00f8nn Bil.\n\n\\- Pr 31.03.2010 er det registrert 2.850 elbiler i Norge. Dette gj\u00f8r oss til et av landene med desidert flest elbiler per innbygger, sier Ole Henrik Hannisdahl, prosjektleder i Gr\u00f8nn Bil i en pressemelding.\n\n### Ikke den eneste store satsningen\n\nOslo Kommune er ikke de eneste som satser p\u00e5 elbil-ladeplasser n\u00e5. N\u00e5 satser ogs\u00e5 det private parkeringsselskapet Gardermoen Parkering ved hovedflyplassen p\u00e5 elbilparkering med lading. Dette gj\u00f8r de i samarbeid med Ecofuel. Her \u00e5pner det n\u00e5 88 plasser totalt, og dessuten skal det komme noen til som ligger utenfor inngjerding, slik at det totalt blir rundt regnet 100 plasser. Alle blir ikke n\u00f8dvendigvis tilgjengelige for privatbrukere, men ring og bestill plass p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nI oppstarten gir selskapet bort gratis str\u00f8m og parkering for elbil i inntil en uke i slengen, og tilbudet gjelder i en periode fremover.\n\n\\- Varigheten vil avhenge av ettersp\u00f8rselen, forteller daglig leder Amund Kildalen i Gardermoen Parkering til DinSide.\n\n  - parkering\n  - motor\n  - elbil\n  - gratis\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Se, s\u00e5 kul den nye Kia-en blir\\!\n\n# Motorpressen er splittet, men vi digger denne\n\n# Klarte fire mil uten problemer f\u00f8r bensinmotoren slo inn\n# Samme pris - bedre utstyr\n\n# Denne er for dr\u00f8y for de fleste\n\n# N\u00e5 kommer svenskene diltende etter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6111b55-791b-4935-813f-58754aa7d2f0"}
+{"url": "https://haustljos.wordpress.com/2009/03/19/gratulerer-silje/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:12Z", "text": "  - Kristine Tofte\n# V\u00e5rlys\n\n\n\n# Gratulerer, Silje\\!\n\n**19** *torsdag* Mar 2009\n\n**\u2248 6 kommentarer**\n\n\u00abEr det seri\u00f8s skj\u00f8nnlitteratur eller er det underholdning, er det en realistisk roman eller fantasy, er det \u00abvoksen\u00bb litteratur eller ungdomsbok?\u00bb\n\nAnmeldarar og bokhandlarar likar godt b\u00f8ker som let seg kategorisere. Men arkeolog Silje Elisabeth Fretheim fekk utgje ein fantastisk fabel utanfor allfarveg, ein murstein p\u00e5 700 sider, p\u00e5 eit av Noreg st\u00f8rste forlag, Gyldendal.\n\nI fjor fekk ein fantasy/sci-fi/crossover-forfattar for f\u00f8rste gong Nobels litteraturpris.\n\nNo er Fretheim nominert til Kulturdepartementets debutantpris.\n\nAnmeldarane er begeistra. Lesarane er begeistra.\n\nGratulerer, Silje, med vakkert nybrottsarbeid i norsk litter\u00e6rt landskap som lukkast, ganske enkelt fordi det er bra\\!\n\n### *Relatert*\n### 6 thoughts on \"Gratulerer, Silje\\!\"\n\n1.   Lille s\u00f8ster *said:*\n    \n    mars 20, 2009, kl. 10:02 am\n    \n    Skal lese denne\\!\n\n2.   Silje *said:*\n    \n    mars 20, 2009, kl. 1:04 pm\n    \n    Tusen takk\\!  \n    Jeg vant ikke den debutantprisen, da. Det var det Kari Stai (med den herlige billedboka Jakob og Neikob) som gjorde. Men det var b\u00e5de artig og overraskende \u00e5 bli nominert. Det er nesten s\u00e5 jeg m\u00e5 begynne \u00e5 revurdere mine fordommer om at alle profesjonelle bokfolk har fordommer mot alt som minner om fantasy \u2026\n\n3.   Avil *said:*\n    \n    mars 20, 2009, kl. 5:03 pm\n    \n    Nettopp, min tanke, Silje. Nominasjonen betyr at verket ditt blir anerkjent, om det s\u00e5 var nokon andre som fekk prisen er i denne samanheng underordna, sj\u00f8lv om det alltid er kjekkast \u00e5 vinne. \ud83d\ude09\n\n4.   bamsemums *said:*\n    \n    april 6, 2009, kl. 11:20 pm\n    \n    Silje; dumt du ikke vant den prisen. Jeg har faktisk lest boken din 2 ganger for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at jeg fikk med meg alt.\n\n5.   Silje *said:*\n    \n    april 8, 2009, kl. 10:05 pm\n    \n    S\u00e5 bra \ud83d\ude42\n\n6.   Esquil *said:*\n    \n    april 19, 2009, kl. 8:44 pm\n    \n    sonja og jeg har sittet og diskutert boken i dag. mye fin livsvisdom der \ud83d\ude42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "944b4aa5-c123-4558-9a95-0803eeddcbe0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Samarbeidet-i-Storbitannia-slar-sprekker-201068b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:05:06Z", "text": "# Samarbeidet i Storbitannia sl\u00e5r sprekker\n\nVibeke Buan\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:00\n\nPublisert: 22.des.2010 23:01\n\n  - \n    \n     Storbritannias konservative statsminister David Cameron (t.h.) og visestatsminister Nick Clegg har f\u00e5tt vedtatt flere tiltak for \u00e5 redusere budsjettunderskuddet. Men samarbeidet koster, og spesielt Liberaldemokratene betaler i form av lavere oppslutning og misforn\u00f8yde partimedlemmer.  FOTO: SCANPIX/REUTERS/CARL DE SOUZA \n\nMange politiske kameler \u00e5 svelge for Nick Clegg og Liberaldemokratene, som er den store taperen i koalisjonsregjeringen i Storbritannia s\u00e5 langt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen f\u00f8rste h\u00f8sten etter valgseieren og regjeringssamarbeidets start i mai har v\u00e6rt t\u00f8ff for statsminister David Cameron (Conservatives), visestatsminister Nick Clegg (Liberal Democrats) og deres respektive partier. Kuttiltak for \u00e5 redusere budsjettunderskuddet og bedre Storbritannias vanskelige \u00f8konomiske situasjon har f\u00f8rt til protester fra mange velgere.\n\nSpesielt kutt i velferdsordninger, som behovspr\u00f8ving av barnetrygd og boligst\u00f8tte, og \u00f8kt studieavgift, har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 svelge for mange liberaldemokrater.\n\nDet siste er stikk i strid med valgl\u00f8ftene fra Clegg og co, som blant annet gikk til valg p\u00e5 l\u00f8fte om \u00e5 motsette seg avgifts\u00f8kninger i utdanningssektoren.\n\n**Det har ogs\u00e5 kostet for partiet: Siden valget i mai har en tredel av velgerne forlatt LibDems.**\n\n*Saken fortsetter under bildet.*\n\n\n\n\u00d8kt studieavgift har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 svelge for mange liberaldemokrater, og har f\u00f8rt til voldsomme studentprotester. FOTO: SCANPIX/AFP PHOTO\n\nCarl Court\n\n## Misforn\u00f8yd i lydopptak\n\nI et lydopptak som avisen Daily Telegraph i hemmelighet har gjort av sentrale liberaldemokrater gir en minister og to andre regjeringsmedlemmer uttrykk for misn\u00f8ye med koalisjonsregjeringens politikk.\n\n**Opptaket ble kjent bare en dag etter at handelsminister Vince Cable, en tungvekter i LibDems og kjent som en av Nick Cleggs viktigste st\u00f8ttespillere, i et skjult opptak gir uttrykk for at han kan sprenge koalisjonen.**\n\nCable erkl\u00e6rer ogs\u00e5 krig mot mediemogulen Rupert Murdoch. Lydopptaket f\u00f8rte til at ministeren ble fratatt ansvaret for mediesektoren, skriver NTB.\n\nLibDems-leder Nick Clegg strever n\u00e5 med \u00e5 holde partitroppene samlet, og Labour-leder Ed Miliband mener koalisjonen n\u00e5 er i ferd med \u00e5 sl\u00e5 sprekker, skriver BBC.\n\n## Nedgang p\u00e5 meningsm\u00e5lingene\n\n\u2014 LibDems har m\u00e5ttet svelge mange kameler for \u00e5 v\u00e6re med i regjeringen, hvorav \u00f8kningen av studieavgiften er den st\u00f8rste, og dette f\u00f8rer til uro i partiet og og nedgang p\u00e5 meningsm\u00e5lingene, sier Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad, f\u00f8rstelektor ved Universitetet i Agder.\n\n**- Men dette er ikke slutten for regjeringsfor koalisjonssamarbeidet. Det er heller begynnelsen p\u00e5 en lang rekke pr\u00f8velser for regjeringen, sier Mustad.**\n\n\u2014 Britene er vant til \u00e5 ha sterke flertallsregjeringer ledet av ett parti. De m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 leve med at regjeringspartiene er uenige.\n\nDen st\u00f8rste ildpr\u00f8ven for regjeringssamarbeidet mellom Toryene og LibDems vil komme i mai, mener Mustad. Da det skal holdes folkeavstemning om valgreform i Storbritannia.\n\n*Saken fortsetter under bildet.*\n\n\n\nI mai neste \u00e5r skal britene g\u00e5 til urnene og si sitt om hvilket valgsystem de vil ha. FOTO: SCANPIX/AFP\n\n## Valgreform blir ildpr\u00f8ven\n\n**En av liberaldemokratenes viktigste kampsaker, og partiets ultimatum for \u00e5 danne koalisjonsregjering med de konservative etter parlamentsvalget tidligere i \u00e5r, var at det skulle holdes en folkeavstemning om valgordningen i landet.**\n\nStorbritannia har i dag en valgordning med flertallsvalg i enkeltmannskretser. Ordningen beskrives forenklet som at \u00abf\u00f8rstemann over m\u00e5lstreken vinner\u00bb. Den kandidaten som har flest stemmer i en valgkrets, vinner parlamentsmandatet.\n\nDe konservative er i mot en ny valgordning, og mener at dagens \u00abfirst past the post-system\u00bb sikrer sterke, stabile og styringsdyktige regjeringer.\n\nLiberaldemokratene p\u00e5 sin side mener ordningen er sterkt urettferdig for mindre partier, og f\u00f8rer til at politikere kan bli valgt selv om de ikke f\u00e5r flertall i sin valgkrets.\n\n\u2014 Ledelsen hos de konservative har tatt bort partipisken og sier at de vil stille partimedlemmene fritt i denne saken. Vi vet at mange vil stemme mot, blant andre er det ventet at David Cameron vil gj\u00f8re det. Mens hele partiet hos LibDems vil stemme for, sier Mustad.\n\n**- Det andre som kan felle regjeringssamarbeidet, er hvis summen av sm\u00e5saker partiene er uenige om til slutt blir s\u00e5 stor at det blir for vanskelig \u00e5 klare \u00e5 samarbeide, sier Mustad.**\n\n*Saken fortsetter under bildet.*\n\n\n\n\nDAVID MOIR\n\n## Miliband frir til liberaldemokratene\n\nImens gj\u00f8r Labour-leder Ed Miliband det han kan for \u00e5 fri til frustrerte liberaldemokrater.\n\nP\u00e5 en pressekonferanse kalte han de omstridte sparetiltakene for konservativ politikk som liberaldemokratiske \"passasjerer\" blir tvunget til \u00e5 st\u00f8tte, og han gjorde det klart at LibDems-ministre som er misforn\u00f8yde med retningen p\u00e5 koalisjonsregjeringens politikk er velkommen p\u00e5 Labour-benken i Parlamentet, skriver BBC.\n\n**\u2014 Miliband pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 koalisjonen til \u00e5 sprekke, i stedet for \u00e5 komme opp med god opposisjonspolitikk. Men det er \u00e5 skyte seg selv i foten, sier Jan Erik Mustad.**\n\n\u2014 Ved neste korsvei vil velgerne sp\u00f8rre \"hva kan du tilby, Ed Miliband\". Hvis Miliband og Labour da ikke har et godt nok alternativ, vil velgerne g\u00e5 tilbake til de konservative, sier Mustad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc263085-4a67-4532-94f4-7c1f8e55608d"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hage/article847973.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:23Z", "text": "# Vedlikeholdsfrie utem\u00f8bler\n\n## Innred uteplassen med v\u00e6rbestandige m\u00f8bler\n\n### Her er \u00e5rets hagem\u00f8bler som t\u00e5ler v\u00e6r og vind.\n\n![utem\u00f8bler](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_2_1.gif \"V\u00c6RBESTANDIGE M\u00d8BLER: Innred uteplassen med v\u00e6rharde m\u00f8bler. Den \u00e5pne uteplassen er innredet med v\u00e6rbitte teakm\u00f8bler og plastrotting. Teakm\u00f8blene har f\u00e5tt en gr\u00e5lig og vakker patina av \u00e5 st\u00e5 ute i 12 \u00e5r. M\u00f8bler i plastrotting t\u00e5ler v\u00e6r og vind og egner seg derfor godt p\u00e5 en uteplass. Teppene er i flettet plast og t\u00e5ler godt det ruskete nordiske klimaet. Gyngestol og bord: Skeidar\nStolputer, lykter, metallbrett, bl\u00e5 sk\u00e5ler, telysholdere, krukke med skjell, linservietter, puter, hvit bambusbolle: Home & Cottage\nVaser, dekkebrikker, hvit fisk i tre, plastmatter: Palma\")\n\nV\u00c6RBESTANDIGE M\u00d8BLER: Innred uteplassen med v\u00e6rharde m\u00f8bler. Den \u00e5pne uteplassen er innredet med v\u00e6rbitte teakm\u00f8bler og plastrotting. Teakm\u00f8blene har f\u00e5tt en gr\u00e5lig og vakker patina av \u00e5 st\u00e5 ute i 12 \u00e5r. M\u00f8bler i plastrotting t\u00e5ler v\u00e6r og vind og egner seg derfor godt p\u00e5 en uteplass. Teppene er i flettet plast og t\u00e5ler godt det ruskete nordiske klimaet. Gyngestol og bord: Skeidar Stolputer, lykter, metallbrett, bl\u00e5 sk\u00e5ler, telysholdere, krukke med skjell, linservietter, puter, hvit bambusbolle: Home & Cottage Vaser, dekkebrikker, hvit fisk i tre, plastmatter: Palma \u00a9 FOTO: Margaret M. de Lange\n\nElin Scott,\n\nOppdatert 7.11.14\n\nPublisert 15.7.13\n\nEnten du har en hage, liten balkong eller stor terrasse gjelder det \u00e5 bruke den mest mulig i l\u00f8pet av sommeren. For \u00e5 gj\u00f8re det er det praktisk med fornuftige og v\u00e6rbestandige m\u00f8bler som t\u00e5ler \u00e5 st\u00e5 ute hele sommeren, s\u00e5 du slipper \u00e5 trekke dem inn og ut.\n\nFlytt stuen ut i sommer og nyt uteplassen med praktiske og dekorative m\u00f8bler som t\u00e5ler v\u00e6r og vind. Plast, kunstrotting og metall er popul\u00e6re materialer som t\u00e5ler en st\u00f8yt.\n\n#### Vedlikeholdsfritt\n\nVi \u00f8nsker mindre tid til vedlikehold og mer tid til avslapning og kos. I tr\u00e5d med denne utviklingen lager produsentene utem\u00f8bler som t\u00e5ler mer og trenger mindre pleie.\n\nDet er en tydelig trend med vedlikeholdsfrie og v\u00e6rbestandige m\u00f8bler som kan st\u00e5 ute hele sommeren, og enkelte hele \u00e5ret. P\u00e5 de fleste m\u00f8blene m\u00e5 kun putene flyttes inn, mens noen leverand\u00f8rer tilbyr ogs\u00e5 m\u00f8bler med puter som kan st\u00e5 ute hele \u00e5ret.\n\nDet er ogs\u00e5 tydelig at vi g\u00e5r en fargeglad sommer i m\u00f8te og mange av produsentene har satset p\u00e5 spreke m\u00f8bler i fargesterk design.\n\n#### Tilpasset t\u00f8ft klima\n\nTanken bak de norskproduserte m\u00f8blene fra Sundays er \u00e5 kombinere god design med v\u00e6rbestandige materialer. M\u00f8blene er laget av formst\u00f8pt skum, og aluminium som b\u00e6rende konstruksjon. De skal kunne st\u00e5 ute i all slags v\u00e6r, hele \u00e5ret. Sundays har laget b\u00e5tputer i 40 \u00e5r, en teknikk de n\u00e5 videref\u00f8rer i m\u00f8belkolleksjonen sin. Fra Verket Interi\u00f8r, to seter, kr 13 900.\n\n\n\n \nNORSK V\u00c6RBESTANDIG DESIGN: Sundays har laget b\u00e5tputer i 40 \u00e5r, en teknikk de n\u00e5 videref\u00f8rer i m\u00f8belkolleksjonen sin. De skal kunne st\u00e5 ute i all slags v\u00e6r, hele \u00e5ret. Fra Verket Interi\u00f8r, to seter, kr 13 900 \u00a9 FOTO: Produsent\n\n\n\n \nMARITIM UTEPLASS: Et maritimt milj\u00f8 trenger ikke \u00e5 bety marinebl\u00e5tt og hvitt. Det finnes uendelig mange varianter av bl\u00e5tt, akkurat som havet best\u00e5r av tusenvis av fargetoner. Miks bl\u00e5toner, gr\u00e5toner og svart for \u00e5 skape et spennende og maritimt uttrykk. Noen drypp av sandfarge bryter med bl\u00e5fargene og gir assosiasjoner til sand og stein. Ulike tekstiler av lin, bomull og jeans kan kombineres og er lekkert p\u00e5 en uteplass ved kysten. Denne uteplassen er m\u00f8blert med gamle teakm\u00f8bler som har st\u00e5tt der i 12 \u00e5r. Skal du kj\u00f8pe nye m\u00f8bler i tropisk trevirke, skal de v\u00e6re FSC-godkjent. Les mer om dette p\u00e5 blant annet gronnhverdag.no \u00a9 FOTO: Margaret M. de Lange\n\n\n\n#### Disse m\u00f8blene t\u00e5ler det meste\n\nFredrikke Friis Bertheussen\n\n#### Miks og match fra Slettvoll\n\nI Andrew-serien skal alle de selvstendige delene kunne kombineres med hverandre. M\u00f8blene er flettet for h\u00e5nd i polyetylen som er utviklet for \u00e5 t\u00e5le b\u00e5de UV-str\u00e5ling, frost og h\u00f8y varme. Putene er avtagbare og kan maskinvaskes ved 40 grader. Kr 11 400 Det stramme spisebordet har et tidl\u00f8st uttrykk og en milj\u00f8vennlig historie. Treverket er resirkulert teak som stammer fra gamle hus og m\u00f8bler. Kr 7900 Spisestolen er flettet for h\u00e5nd i polyetylen, i kombinasjon med understell i metall. Polyetylen er smuss-avvisende og krever normalt ikke vedlikehold. Ogs\u00e5 tekstilene er smuss- og vannavvisende. Stolen kan enkelt stables i h\u00f8yden. Kr 2100.\n\n\n\n \nT\u00c5LER MYE: M\u00f8blene fra Slettvoll er flettet for h\u00e5nd og er utviklet for \u00e5 t\u00e5le b\u00e5de UV-str\u00e5ling, frost og h\u00f8y varme. De ulike delene i Andrew serien kan mikses og settes sammen etter \u00f8nske. \u00a9 FOTO: Produsent\n\n\n\nKjell R. Solheim\n\n#### S\u00e5 enkelt bygger du din egen urtehage\n\nHyllene er hele hemmeligheten.\n\n#### Rustikk stol\n\nKlassiske adirondack\u00adstoler passer godt til et r\u00f8ft milj\u00f8 p\u00e5 hytta. Her er ogs\u00e5 klassikeren i en gyngende versjon. Stolene er laget av sedertre som gr\u00e5ner naturlig med tiden. Treverket er lett, men slitesterkt. Det inneholder naturlige oljer som gj\u00f8r den motstandsdyktig ogs\u00e5 i t\u00f8ffe klimaer. Fra solfang.no, kr 4250.\n\n\n\n \n\nSLITESTERKT: Treverket er i de klassiske adirondack-stolene fra Solfang er lett, men slitesterkt. Det inneholder naturlige oljer som gj\u00f8r den motstandsdyktig ogs\u00e5 i t\u00f8ffe klimaer. \u00a9 FOTO: Produsent\n\n#### Kule kaf\u00e9m\u00f8bler\n\nDette blir en fargeglad sommer, og det synes p\u00e5 \u00e5rets hagem\u00f8bler. \u00d8nsker du en frisk uteplass, kan disse kaf\u00e9m\u00f8blene i metall v\u00e6re tingen. Kini bistrom\u00f8bler fra Skeidar, bord kr 299, stol kr 199\n\n\n\n \nFARGEFEST: Frisk opp uteplassen med fargerike bistrom\u00f8bler fra Skeidar. \u00a9 FOTO: Produsent\n\n#### R\u00f8ft og rustikt\n\nDisse stolene har et grovt, men samtidig lett uttrykk, og bordet vil gr\u00e5ne naturlig med tiden. M\u00f8blene kan st\u00e5 ute hele sommeren, men putene b\u00f8r man ta inn. Spisebord i vintage grey sibirsk lerk 205 x 100, h 77 cm, kr 4999. Stol i kunstrotting med aluminiumsramme kr 1499. Fra Bohus\n\n\n\n \nGR\u00c5NER NATURLIG: M\u00f8blene fra Bohus i sibirsk lerk gr\u00e5ner naturlig med tiden og kan st\u00e5 ute hele sommerne. \u00a9 FOTO: Produsent\n\n#### Fargerikt\n\nSterke farger preger b\u00e5de m\u00f8bler og tilbeh\u00f8r denne sommeren. De praktiske stolene i metall kan stables mens de i plast gir et morsomt uttrykk til hagen eller uteplassen. Stolene er vedlikeholdsfrie. Fra Ikea, kr 135, kr 395 og kr 269.\n\n\n\n \nVEDLIKEHOLDSFRITT: Plast og metall er praktiske og vedlikeholdsfrie materialer. Sprit opp terrassen med fargeglade stoler fra Ikea. \u00a9 FOTO Produsent\n\n#### Flytt stuen ut\n\nMange av \u00e5rets utem\u00f8bler ligner p\u00e5 interi\u00f8ret innend\u00f8rs. M\u00f8blene fra Cane Line t\u00e5ler \u00e5 st\u00e5 ute hele sommeren. Fra Skeidar, Diamond spisestol kr 3399, Diamond lenestol kr 8799. Finnes ogs\u00e5 som toseter.\n\n\n\n \nSTUEM\u00d8BLER: Mange av \u00e5rets hagem\u00f8bler ligner mer og mer p\u00e5 m\u00f8blene vi har inne. Disse stolene fra Cane Line kan st\u00e5 ute hele sommeren \u00a9 FOTO: Produsent\n\n#### Plast og metall\n\nIkea har mange produkter i plast og metall som er vedlikeholdsfrie, lette og samtidig robuste. Disse stolene og bordet er i st\u00e5l og plast. Fra Ikea, kr 3275.\n\n\n\n \nSPISEBORD: Plast og metallm\u00f8blene fra Ikea gir et lett og luftig uttrykk. \u00a9 FOTO: Bjorn Dahlgren/Ikea\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afaf9e94-89d0-4a0e-8f12-b5b06fbb0d67"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/leserinnlegg/venstre-vil/19.5942", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:40Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n\nEirik Berger (V). FOTO: Steve D. Torgersen\n\n## Venstre vil\\!\n\nVi er tilhengere av gruvedrift, enten det skjer p\u00e5 fastlandet, i utlandet eller her p\u00e5 Svalbard.\n\nTekst:  \nEirik Berger, Svalbard Venstre\n\nPublisert:  \n28.05.2015 kl 22:00\n\nOppdatert:  \n29.05.2015 kl 22:31\n\n\nAlle samfunn trenger gruvedrift. R\u00e5varer herfra gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 benytte produkter og tjenester vi daglig tar for gitt, og n\u00e5r vi snakker varmt om fremtidens milj\u00f8 og h\u00f8yteknologi er det ikke mulig \u00e5 lykkes uten mineraler og gruvebaserte produkter.  \n  \nVi er tilhengere av gruvedrift, enten det skjer p\u00e5 fastlandet, i utlandet eller her p\u00e5 Svalbard. Det avgj\u00f8rende for oss er at den er samfunnsmessig l\u00f8nnsom og drives p\u00e5 en milj\u00f8messig forsvarlig m\u00e5te.  \n  \nKulldriften p\u00e5 Svalbard opplever for tiden store utfordringer. Dette har gitt grobunn for \u00e5 krangle om man er for eller mot kullgruvedrift. Vi er mer opptatt av \u00e5 diskutere hva vi skal leve av de neste 50 \u00e5rene, og da m\u00e5 vi snakke om ny n\u00e6ringsutvikling i tillegg til den etablerte. Gruvedriften blir da et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan den kan bli l\u00f8nnsom, og hvordan man kan endre det negative bildet folk f\u00e5r n\u00e5r man snakker om kullgruver i Arktis. I den sammenheng blir industrikullprosjektet som Store Norske har satt i gang sv\u00e6rt viktig, og vi er opptatt av at eierne s\u00f8rger for tilstrekkelig finansiering for \u00e5 utrede dette skikkelig, og for \u00e5 sikre at selskapet kan h\u00e5ndtere den omstillingen som n\u00e5 er n\u00f8dvendig.  \n  \nDet er likevel viktig at forretningsutvikling i Store Norske ikke blir synonymt med \u00e5 drive n\u00e6ringsutvikling p\u00e5 Svalbard. N\u00e6ringsutviklingen kan ikke Store Norske utf\u00f8re alene \u2013 her m\u00e5 det tenkes bredt og tverrpolitisk. Vilk\u00e5rene for n\u00e6ringslivet i Longyearbyen er en av de direkte \u00e5rsakene til at jeg har valgt \u00e5 involvere meg i lokalpolitikken, og er et omr\u00e5de hvor jeg vil engasjere meg stekt i \u00e5rene som kommer.  \n  \nI en tid hvor det er rimelig \u00e5 anta at Store Norske vil ha sitt virke i et mindre omfang enn tidligere er det viktig at det det \u00f8vrige private n\u00e6ringslivet i Longyearbyen sikres gode rammevilk\u00e5r og tilstrekkelig forutsigbarhet for \u00e5 kunne utvikle seg videre og bli garantister for aktivitet, verdiskaping og utvikling av et godt samfunn i Longyearbyen.  \n  \nDet er verdt \u00e5 merke seg at n\u00e6ringslivet her best\u00e5r av en liten h\u00e5ndfull st\u00f8rre bedrifter etterfulgt av et stort antall sm\u00e5bedrifter. Jeg synes det er et aldri s\u00e5 lite paradoks at det fra politisk hold i lang tid har v\u00e6rt snakket om n\u00e6ringsutvikling p\u00e5 Svalbard, all den tid n\u00e6ringslivet i Longyearbyen prim\u00e6rt best\u00e5r av relativt sm\u00e5 n\u00e6ringsakt\u00f8rer.  \n  \nFor meg er dette en indikator p\u00e5 at n\u00e6ringslivet p\u00e5 Svalbard har utfordrende rammevilk\u00e5r, h\u00f8ye driftskostnader og at mange jobber mot det jeg kaller tendenser til \u00abbyr\u00e5kratisk motvind\u00bb. Jeg er opptatt av at vi styrker muligheten for kreativ gr\u00fcnder\u00e5nd og skaper arenaer der n\u00e6ringsliv og offentlig forvaltning jobber godt og tett sammen. Slik sikrer vi vekstmuligheter for v\u00e5rt eksisterende n\u00e6ringsliv, samtidig gj\u00f8r vi det interessant for nye bedrifter \u00e5 etablere seg p\u00e5 Svalbard.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n\n\n## Den bl\u00e5 time\n\nVi er inne i den fagreste tiden p\u00e5 \u00e5ret, men ogs\u00e5 den farligste. Det er viktig at vi ser hverandre og bryr oss slik at ingen isolerer seg og blir v\u00e6rende i m\u00f8rket\n\n## Sverdrupbyen i brann\n\nEn kommentar til bildet av brenning av Sverdrupbyen (Historisk bilde, Svalbardposten 3. utgave, 20.01.2017).\n\n## Svalbard kan bli starten p\u00e5 et nytt norsk energieventyr\n\n\n\n## Reisem\u00e5lsutvikling i et gr\u00f8nt perspektiv\n\nVisit Svalbard og medlemsbedriftene tar \u00abgr\u00f8nn omstilling\u00bb p\u00e5 alvor, skriver reiselivssjef Ronny Brunvoll i dette innlegget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2651893d-5ca7-4bd4-9447-876dae05ee35"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/article476844.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:39:33Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# toll og smugling\n\n## Du kan bli smugler uten \u00e5 vite det\n\n### Den som tar med poteter til Norge, gj\u00f8r seg til forbryter.\n\n\n\nSvein-Erik Hole,\n\nOppdatert 18.1.10\n\nPublisert 29.6.09\n\nI ferien er det fort gjort \u00e5 bryte loven uten selv \u00e5 v\u00e6re klar over det, ved \u00e5 innf\u00f8re ulovlige varer fra den mer kuri\u00f8se delen av forbudslista.\n\n\\- Det skjer. Folk sier i hvert fall at de ikke kjenner til reglene, sier kontorsjef Wenche Fredriksen i Tollregion \u00d8st.\n\n#### Dyre varer skal fortolles\n\nOfte dreier det seg om verdigrensen. Er du ute av landet mindre enn 24 timer, kan du ikke ta med en vare som koster over 3000 kroner uten \u00e5 fortolle den. Er du borte mer enn et d\u00f8gn, dobles verdigrensen.\n\n\\- Vi tar stadig reisende med TV-apparater, stereoanlegg og m\u00f8bler. I tillegg til at varene blir beslaglagt, f\u00e5r de et forenklet forelegg, sier Fredriksen.\n\nSamme verdigrenser gjelder for reparasjoner, som mange nordmenn f\u00e5r utf\u00f8rt i Sverige.\n\nIf\u00f8lge Fredriksen er tollerne kompromissl\u00f8se n\u00e5r det gjelder beslag og straff. Det er reisendes plikt \u00e5 sette seg inn i regelverket for innf\u00f8rsel, og tollerne kan ikke ta hensyn til unnskyldninger.\n\n#### Nei til poteter\n\nBrennevin, vin, tobakk, \u00f8l og snus er de hyppigst beslagtlagte varegruppene. Her finner du en oversikt over kvotene og hva du f\u00e5r i bot for overtredelser.\n\nDe siste \u00e5rene har ogs\u00e5 dopingmidler st\u00e5tt for en betydelig andel av beslagene. Se beslagstatistikken her.\n\nBeslag av valuta er en gjenganger, men det er ikke noe \u00e5 bekymre seg for med mindre du har utenlandske sedler og mynt til en verdi av 25.000 kroner eller mer.\n\nMen det folk flest ikke kjenner til, er kuriositetene i lovverket. Visste du for eksempel at det er straffbart \u00e5 innf\u00f8re poteter til Norge?\n\n\\- Privatpersoner kan ikke uten videre bringe poteter inn i landet. Da m\u00e5 man f\u00e5 utstedt et sunnhetssertifikat fra myndighetene i det landet man har hentet dem fra, sier Annette Haugane. Hun er seksjonssjef for import/eksport og plantehelse ved Mattilsynets distriktskontor for Oslo.\n\n\u00c5rsaken til de strenge reglene, er at poteter har h\u00f8yere risiko enn andre gr\u00f8nnsaker n\u00e5r det gjelder \u00e5 spre planteskadegj\u00f8rere.\n\n\\- Poteter kan man putte i jorda og f\u00e5 en ny plante fra, utdyper Haugane.\n\n\\- Hva kan man regne med \u00e5 f\u00e5 i bot for \u00e5 innf\u00f8re noen kilo poteter?\n\n\\- I og med at poteter er en vare som er forbudt \u00e5 innf\u00f8re, straffes ikke dette med forenklet forelegg. Vi leverer da en tollrapport som blir grunnlag for en politianmeldelse. Politiet bestemmer deretter straffereaksjon ut fra sakens omfang, sier Wenche Fredriksen.\n\n#### Tja til blomster\n\nKj\u00f8ttpartier blir det gjort f\u00e5 beslag av, etter at grensen ble \u00f8kt fra tre til ti kilo per person.\n\nMen enkelte planter er forbudt \u00e5 innf\u00f8re. Hele plantehelseforskriften som innholder bestemmelser om privat innf\u00f8rsel av planter finner du p\u00e5 mattilsynet.no .\n\nAv dem som er tillatt, er det bare lov \u00e5 importere til privat bruk, noe som defineres av disse grensene:\n\n  - Inntil 10 kg frukt, b\u00e6r og gr\u00f8nnsaker\n  - Inntil 25 stk. avsk\u00e5rne blomster\n  - Inntil 3 kg blomsterl\u00f8k og blomsterknoller\n  - Inntil 5 stk potteplanter til innend\u00f8rs bruk fra europeiske land.\n  - Inntil 50 porsjonspakninger med fr\u00f8\n\n\\- Generelt vil jeg oppfordre folk til bare \u00e5 ta med seg planter som ser friske ut. Og husk at det kun er lov \u00e5 importere planter til innebruk, sier Annette Haugane.\n\n\\- Blir man ruinert av \u00e5 innf\u00f8re 50 avsk\u00e5rne blomster?\n\n\\- Det f\u00f8rer til politianmeldelse, og hver straffereaksjon behandles individuelt, sier Wenche Fredriksen.\n\nHusk ogs\u00e5 at fyrverkeri, v\u00e5pen og ammunisjon er forbudt.\n\nFor innf\u00f8rsel av dyr, se dette notatet .\n\nEn komplett liste over hva du kan innf\u00f8re og ikke, finner du p\u00e5 www.toll.no.\n\n#### Alltid p\u00e5 vakt\n\n\\- Forresten, tar ansatte i Tollvesenet sommerferie?\n\n\\- Vi har kontroller hver dag, sier Wenche Fredriksen.\n\n\\- Like hyppig som ellers i \u00e5ret?\n\n\\- Vi har kontroller hver dag, gjentar kontorsjefen.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Aktualitet, krigshistorier, action, eventyr, popul\u00e6rhistorie og friluftsliv. En mengde temautgaver er inkludert i abonnementet: Vi Menn Bil, Vi Menn B\u00e5t, Vi Menn Bobil og Vitenskap & Historie.\n\n## D\u00f8delig konfekt\n\nEn av de mest spesielle drapssakene i norsk historie hadde ingredienser man forventer i en Agatha Christie-fortelling: Sjalusidrama, giftmord, og en utspekulert plan for \u00e5 legge skylden p\u00e5 feil person.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n#### Spion i Nazi-Tyskland\n\n\u00abSigurd\u00bb fant Hitlers hemmelige v\u00e5pen, men ble ikke trodd. S\u00e5 smalt det i London.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n#### Fra motstandshelt til landssviker\n\nHan var krigshelt og fryktet av tyskerne, men ogs\u00e5 Norges f\u00f8rste store spion for Sovjetunionen i etterkrigstiden. Asbj\u00f8rn Sunde var en kompleks mann.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n#### Norges f\u00f8rste fotballproff\n\nI dag er det ikke mange som kjenner navnet hans, men Th\u00f8ger Nordb\u00f8 er historisk i norsk fotballsammenheng. Han ble v\u00e5r f\u00f8rste fotballproff i utlandet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da2ed40b-7c80-4f50-a2bf-e42203804ed2"}
+{"url": "http://docplayer.me/1333188-Sluttrapport-for-prosjektet-bo-i-akershus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:18Z", "text": "1 Sluttrapport for prosjektet \" Bo i Akershus\" Denne rapporten omhandler aktiviteter i prosjekt \" Bo i Akershus\" i perioden Prosjektet har arbeidet med \u00e5 bedre boligsituasjonen til domfelte som pr\u00f8vel\u00f8slates til Akershus friomsorgskontor. Prosjektet beskriver jobbing p\u00e5 system og individniv\u00e5, samt noen av erfaringene, resultatene og de viktigste utfordringene i det videre arbeidet.\n\n\n\n2 Sammendrag Denne rapporten beskriver aktivitetene i prosjekt Bo i Akershus i perioden 1.september september Prosjektet startet f\u00f8rste gang opp I mars 2009 ble prosjektleder sykmeldt, for deretter \u00e5 g\u00e5 ut i nedkomstpermisjon. Det ble besluttet \u00e5 lyse ut prosjektlederstillingen p\u00e5 nytt, og prosjektet ble \" lagt p\u00e5 is\". N\u00e5v\u00e6rende prosjektleder tiltr\u00e5dte stillingen Den f\u00f8rste starten av prosjektet varte bare i tre m\u00e5neder, og med en pause p\u00e5 seks m\u00e5neder f\u00f8rte dette til at det i praksis var \u00e5 starte p\u00e5 nytt. Bo i Akershus vil avsluttes 1 \u00e5r f\u00f8r tiden, det vil si etter 1 \u00e5r av prosjektperioden p\u00e5 2 \u00e5r. Dette skyldes manglende finansiering fra Husbanken som har f\u00f8rt til at prosjektleder har sagt opp og f\u00e5tt ny stilling et annet sted. Prosjektet har hatt fokus p\u00e5 individrettet boligarbeid med domfelte. Det har i tillegg v\u00e6rt et m\u00e5l \u00e5 ogs\u00e5 jobbe p\u00e5 systemniv\u00e5, og det er startet en prosess med \u00e5 implementere samarbeidsavtaler mellom kommuner i Akershus og Kriminalomsorgen region nord\u00f8st. Prosjektet har samarbeidet med 8 fengselsenheter/-avdelinger i region nord\u00f8st (4 av 5 fengsler jf punkt 4.2) og med 12 kommuner i Akershus. Det har i prosjektperioden blitt brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 etablere kontakt i fengslene, samt \u00e5 finne fram til n\u00f8kkelpersoner b\u00e5de i fengsler og i kommuner. I l\u00f8pet av det \u00e5ret prosjektet har p\u00e5g\u00e5tt har 26 domfelte f\u00e5tt boligfaglig hjelp, og 9 domfelte har f\u00e5tt tilbud om bolig ved l\u00f8slatelse. 1 Innledning Bo i Akershus har rettet seg mot de fengslene som har l\u00f8slatt domfelte til Akershus fylke i prosjektperioden, og mot de kommunene det har v\u00e6rt l\u00f8slatt til. Dette er i tr\u00e5d med Stortingsmelding nr. 37( ) Straff som virker. Stortingsmeldingen sier blant annet at samarbeid med den kommunen domfelte vil bosette seg i, er n\u00f8kkelen til en vellykket tilbakef\u00f8ring. Prosjektm\u00e5lene i perioden har v\u00e6rt: Styrke boligsituasjonen til pr\u00f8vel\u00f8slatte med m\u00f8teplikt til Akershus friomsorgskontor. Minimum 40 pr\u00f8vel\u00f8slatte i Akershus skal v\u00e6re bosatt ved l\u00f8slatelse i l\u00f8pet av prosjektperioden. Skaffe kompetanse og rutiner i arbeidet med \u00e5 styrke boligsituasjonen for m\u00e5lgruppa. Ved prosjektslutt skal denne v\u00e6re forankret i kriminalomsorgens og kommunenes daglige rutiner og arbeid. 2 Bakgrunn og form\u00e5l 1\n\n\n\n3 Kriminalomsorgen region nord\u00f8st ved prosjekt Bo i Akershus er finansiert av kompetansemidler fra Husbanken, og har hatt en lokal forankring i friomsorgens oppf\u00f8lging av pr\u00f8vel\u00f8slatte fra fengslene. I 2006 sendte kriminalomsorgen en foresp\u00f8rsel til kommunene i Akershus fylke vedr\u00f8rende samarbeid. Tilbakemeldingene da var at de fleste var interessert i \u00e5 samarbeide fra sak til sak, da nytteverdien av kompetanse og samarbeid raskt kommer til anvendelse i konkrete saker. Kommunene \u00f8nsket ikke p\u00e5 dette tidspunkt \u00e5 inng\u00e5 formelle samarbeidsavtaler. Form\u00e5let med prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 styrke boligsituasjonen til domfelte, og at man ved \u00e5 ta utgangspunkt i det \u00e5 jobbe boligfaglig med enkeltindivider ogs\u00e5 skaffer gode rutiner for samarbeid p\u00e5 systemniv\u00e5. M\u00e5lgruppen har v\u00e6rt domfelte som l\u00f8slates til kommuner i Akershus, samt samarbeidspartnere i fengsler og kommuner. Prosjektet er forankret i: - St. meld. nr 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom St. meld. nr 23 ( ) Om boligpolitikken P\u00e5 vei til egen bolig Strategi for \u00e5 forebygge og bekjempe bostedsl\u00f8shet Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid mellom fengsler og kommune (Justisdepartementet og Kommunenes Sentralforbund) 2005 Samarbeidsavtale mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund om boligsosialt arbeid for perioden 1. januar 2008 til 31. desember Organisering i prosjektet Prosjektet Prosjektet har hatt en stilling, og prosjektleder har v\u00e6rt tilsatt ved Akershus friomsorgskontor. Friomsorgsleder har hatt personalansvar for prosjektleder samt \u00f8konomiansvar. Prosjektet eies av kriminalomsorgen region nord\u00f8st, og prosjektleder har f\u00e5tt faglig oppf\u00f8lging av seniorr\u00e5dgiver ved regionadministrasjonen. Styringsgruppen Styringsgruppen har best\u00e5tt av assisterende regiondirekt\u00f8r Hilde Lundeby og seniorr\u00e5dgiver Liv Henly ved kriminalomsorgen region nord\u00f8st, friomsorgsleder ved Akershus friomsorgskontor Johnny Bj\u00f8rkli samt prosjektleder Anne Lehne. Fra juni 2010 har Oven Egeland fungert som assisterende regiondirekt\u00f8r for Hilde Lundeby. Samarbeid Prosjektet har under prosjektperioden hatt et n\u00e6rt samarbeid med fengslene i regionen, spesielt med Hedmark fengsel avdeling Bruvoll, Ullersmo med avdeling Kroksrud, og med Kongsvinger fengsel. Ved \u00e5 v\u00e6re en del av personalgruppen p\u00e5 friomsorgskontoret, har prosjektleder sammen med saksbehandlere samarbeidet i saker med boligfokus. Bo i Akershus har hatt tett kontakt med det andre Husbankfinansierte prosjektet i region nord\u00f8st, Boligkonsulent p\u00e5 Ila. Dette prosjektet retter seg prim\u00e6rt mot 2\n\n\n\n4 forvaringsd\u00f8mte, og er et samarbeid mellom Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, Kirkens Bymisjon og Husbanken. Begge prosjektledere har deltatt p\u00e5 fagforum i regi av regionen, og ellers hatt fortl\u00f8pende kontakt om boligfaglige sp\u00f8rsm\u00e5l. Prosjektet har videre samarbeidet med Bo-So (Boligsosialt utviklingsprogram) i L\u00f8renskog i regi av Husbanken. Programleder der har v\u00e6rt en ressurs i forhold til \u00e5 innf\u00f8re samarbeidsavtaler i Akershus. Bo i Akershus har ellers v\u00e6rt en del av det boligfaglige nettverket i kriminalomsorgen. 4 Aktiviteter i prosjektet september 2009 til september 2010 Prosjektet startet opp 1. september 2009, med en klar m\u00e5lsetning om \u00e5 bedre boforholdene til domfelte uten bolig. Det ble avholdt et boligfaglig m\u00f8te i regionen i september, hvor alle fengslene i regionen var invitert. De ble oppfordret til \u00e5 rekruttere domfelte til prosjektet. Det viste seg at prosjektleder ikke selv hadde tilgang til domfelte uten bolig via kriminalomsorgens datasystem. Det ble derfor sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha en tett og god dialog med fengslene. M\u00e5ten dette ble gjort p\u00e5 var at sosialkonsulent i fengselet gikk inn p\u00e5 sine oversikter over innsatte og s\u00f8kte p\u00e5 de som hadde adresse i Akershus. Deretter ble hver enkelt sjekket i forhold til boligstatus. De som oppga at de ikke hadde bolig fikk tilbud om kontakt med prosjektet. Enkelte innsatte oppgir at de er uten fast bolig ved innsettelse og ved l\u00f8slatelse. De innsatte selv opplever det \u00e5 ha en adresse som en forutsetning for \u00e5 s\u00f8ke om l\u00f8slatelse p\u00e5 pr\u00f8ve. N\u00e5r fengslene ilegger m\u00f8teplikt ved pr\u00f8vel\u00f8slatelse, m\u00e5 den domfelte ha en adresse. Noen domfelte opplever at de mister boligen sin under straffegjennomf\u00f8ring. De fleste kommuner dekker kun husleie for maks 6 m\u00e5neder. For \u00e5 informere om prosjektet, ble det ogs\u00e5 hengt opp informasjon p\u00e5 de ulike avdelingene i fengslene. Dette har f\u00f8rt til at noen domfelte har tatt kontakt med prosjektet for \u00e5 s\u00f8ke hjelp til bolig. Bo i Akershus har representert en ekstra ressurs for fengslene i arbeidet med \u00e5 skaffe domfelte bolig ved l\u00f8slatelse. Dette inneb\u00e6rer et samarbeid om domfelte, planlegging av samtaler, deltagelse p\u00e5 ansvarsgruppem\u00f8ter, kontakt med Nav og kommunene. Det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mye tid og ressurser, s\u00e6rlig de f\u00f8rste seks m\u00e5nedene, p\u00e5 \u00e5 finne fram til aktuelle samarbeidspersoner. Det at det tok s\u00e5 lang tid \u00e5 finne fram til domfelte var noe overraskende, og var en p\u00e5g\u00e5ende oppgave s\u00e5 lenge prosjektet varte. N\u00f8kkelpersoner i rekruttering av domfelte har v\u00e6rt sosialkonsulenter, kontaktbetjenter og dagansvarlig p\u00e5 \u00e5pne avdelinger. 3\n\n\n\n5 Som et tiltak for \u00e5 rekruttere flere uten bolig til prosjektet, ble det ogs\u00e5 avholdt et boligfaglig m\u00f8te for sosialkonsulentene i fengslene i februar. Dette f\u00f8rte til at noen av fengslene tok mer kontakt. Et av fengslene som det har v\u00e6rt samarbeidet mye med, er Kongsvinger. Prosjektleder opplevde at alt ble lagt til rette for at det kunne samarbeides godt. Blant annet deltok prosjektleder p\u00e5 et tidlig tidspunkt p\u00e5 et sikkerhetskurs i fengslet, og fikk samme oppl\u00e6ring som ekstrabetjentene i sikkerheten. R\u00e5dgiver ved samme fengsel har ogs\u00e5 v\u00e6rt en p\u00e5driver for at fengslet skal benytte seg av den ekstra ressursen Bo i Akershus representerer. Det har blitt fors\u00f8kt \u00e5 gjennomf\u00f8re fast kontortid i fengslet, slik at domfelte kunne ta opp boligfaglige sp\u00f8rsm\u00e5l ukentlig. Dette har delvis fungert, men et slikt opplegg er helt avhengig av god kommunikasjon med dagansvarlig i fengslet. P\u00e5 Kongsvinger rakk prosjektleder \u00e5 bli kjent med tre personer som innehadde stillingen og sluttet, f\u00f8r stillingen tilslutt ble avviklet. Et annet fengsel prosjektet har hatt god kontakt med, er Hedmark avdeling Bruvoll. L\u00f8slatelseskoordinator ved fengslet har delt sitt store nettverk og sin gode kjennskap til ulike kommuner med prosjektet. Fengslet l\u00f8slater mange til Akershus. Ved jevnlige gjennomganger av innsattlistene kom det fram at det av ca. 70 innsatte til enhver tid var rundt 25 som tilh\u00f8rte kommuner i Akershus. Et tiltak som fungerte godt i forhold til rekruttering av domfelte til prosjektet, var at prosjektleder hadde et foredrag om Bo i Akershus for fengselsaspiranter. Dette f\u00f8rte til at flere betjenter tok kontakt med boligsp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r de senere startet med aktiv tjeneste i fengslene. 4.1 Styrke boligsituasjonen for pr\u00f8vel\u00f8slatte med m\u00f8teplikt til Akershus friomsorgskontor Underveis i prosjektet har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 definere begrepet \" styrke boligsituasjonen til domfelte\" n\u00e6rmere, og \u00e5 konkretisere boligprosessene. F\u00f8lgende har blitt gjort for \u00e5 \u00f8ke boligkompetansen hos domfelte: Samtaler for \u00e5 avklare domfeltes behov og \u00f8nsker for bolig. Samtale om bolighistorikk etter mal fra TOG prosjektet. Kontakte kommunen f\u00f8r l\u00f8slatelse for \u00e5 kartlegge hva de har av midlertidige l\u00f8sninger, slik at domfelte f\u00e5r informasjon om akuttiltak, sosial vakttjeneste og lignende. Informere om muligheten for \u00e5 etablere ansvarsgruppe. Finne fram til riktig NAV kontor/vedkommendes saksbehandler. Opprette kontakt med \u00f8vrig hjelpeapparat. Hjelpe til med \u00e5 skrive s\u00f8knader. Finne fram til aktuelle prospekter p\u00e5 det private leiemarkedet Diskutere med domfelte hva som kan l\u00f8nne seg \u00e5 si n\u00e5r man g\u00e5r p\u00e5 visning eller henvender seg telefonisk til utleier. Innkj\u00f8p av utstyr til bolig og annen praktisk hjelp. Trekantsamtaler med domfelt, sosialkonsulent og prosjektleder, hvor m\u00e5let har v\u00e6rt at domfelte skal skaffe seg en oversikt over sin egen situasjon. 4\n\n\n\n6 Etter en gjennomgang i styringsgruppa ble det besluttet at prosjektet m\u00e5tte dokumentere og nedtegne all boligfaglig aktivitet. \u00d8kt bevissthet hos domfelte om det \u00e5 bo ble nedtegnet. Alle boligfaglige prosesser er dokumentert i hver enkelt sak og ligger vedlagt. Prosjektet skulle i utgangspunktet begrenses til \u00e5 omfatte de som ble pr\u00f8vel\u00f8slatt med m\u00f8teplikt til et av Akershus friomsorgs kontorer p\u00e5 henholdsvis Lillestr\u00f8m, Ski og Sandvika. Beslutning om pr\u00f8vel\u00f8slatelse ligger til fengslene, og i en del saker kommer en slik beslutning ganske sent. Det har derfor v\u00e6rt hensiktsmessig \u00e5 hjelpe de som l\u00f8slates til Akershus uansett om de er blitt ilagt m\u00f8teplikt eller ikke. Som et eksempel kan det nevnes en domfelt som tok kontakt med prosjektet og \u00f8nsket hjelp til bosetting. Han byttet fengsel, og ringte selv og tok kontakt p\u00e5 nytt. Det ble avklart at prosjektleder skulle delta p\u00e5 et ansvarsgruppem\u00f8te, det var f\u00e5 dager til han eventuelt kunne bli pr\u00f8vel\u00f8slatt. Under m\u00f8tet kom en betjent inn og ga domfelte beskjed om at han blir pr\u00f8vel\u00f8slatt kommende mandag, uten m\u00f8teplikt. Samarbeidet med den domfelte m\u00e5tte da avsluttes. Overraskende mange innsatte, selv blant de som har gjennomf\u00f8rt flere dommer, har ikke hatt ansvarsgruppe. I prosjektperioden ble det opprettet ansvarsgruppe for 6 domfelte. Av disse fikk 5 bolig til l\u00f8slatelse. 4.2 Minimum 40 pr\u00f8vel\u00f8slatte i Akershus skal v\u00e6re bosatt ved l\u00f8slatelse i prosjektperioden Prosjektet avsluttes 1 \u00e5r f\u00f8r tiden, og som tidligere nevnt var det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke uforholdsmessig mye tid p\u00e5 \u00e5 komme i kontakt med domfelte. Prosjektet har p\u00e5g\u00e5tt et \u00e5r, og mye av de f\u00f8rste seks m\u00e5nedene gikk med til \u00e5 etablere i m\u00e5lgruppen. Prosjektleder oppfatter dette som et paradoks, og p\u00e5 bakgrunn av dette er antallet som ble bosatt lavere enn prosjektm\u00e5let. Helt konkret har 9 personer f\u00e5tt tilbud om bolig, og totalt har 26 f\u00e5tt boligfaglig hjelp. Et av prosjektm\u00e5lene var at minimum 40 pr\u00f8vel\u00f8slatte skulle v\u00e6re bosatt ved prosjektslutt. Husbanken ble i s\u00f8knad om kompetansetilskudd fra mars i \u00e5r informert om at m\u00e5ltallet bosatte gjennom Bo i Akershus var for ambisi\u00f8st, men et godt m\u00e5l \u00e5 strekke seg etter. Alle som har f\u00e5tt bolighjelp fra prosjektet har ikke f\u00e5tt et sted \u00e5 bo. For noen har kontakten og bolighjelpen v\u00e6rt av en slik art at de har f\u00e5tt \u00f8kt kunnskap og kompetanse. Samtaler som i utgangspunktet skulle handle om det \u00e5 bo har ogs\u00e5 handlet om jobb og skole. Noen har gitt uttrykk for at det \u00e5 snakke med en boligkonsulent har gitt h\u00e5p om framtiden, og at det betyr mye n\u00e5r man sitter i fengsel. Bo i Akershus har i det \u00e5ret prosjektet har p\u00e5g\u00e5tt jobbet med 26 domfelte, fordelt p\u00e5 8 fengselsenheter/avdelinger: Kongsvinger Hedmark (Bruvoll, Ilseng og Hamar avd.) Ullersmo Ullersmo, Kroksrud avd. 5\n\n\n\n7 Ila Oslo. Enkelte av de domfelte har prosjektleder m\u00f8tt i flere fengsler, da de er overf\u00f8rt p\u00e5 grunn av r\u00f8mning eller andre uregelmessigheter. Flest domfelte har kommet via Kongsvinger, Hedmark fengsel Bruvoll avdeling og Ullersmo. Hedmark fengsel, Ilseng avdeling har ikke rekruttert noen domfelte til prosjektet, og kontakten med Hedmark fengsel avdeling Hamar oppsto fordi den domfelte selv ringte. Totalt har 9 domfelte f\u00e5tt tilbud om bolig ved l\u00f8slatelse. 12 domfelte oppga at de var uten fast bolig. 5 fikk bolig og 4 ble l\u00f8slatt med samme status (uten bolig), mens 3 fortsatt sitter i fengsel. 1 domfelt oppga at han var uten bolig og at han sov i bilen sin. Vedkommende hadde en betydelig sum i banken, rundt ,-. Han \u00f8nsket imidlertid ikke \u00e5 motta hjelp for \u00e5 kj\u00f8pe eller leie noe. Da han ble l\u00f8slatt oppga han at han ville fortsette med \u00e5 bo i bilen. Av de 26 som Bo i Akershus har v\u00e6rt i kontakt med, har straffetiden v\u00e6rt varierende. Ytterpunktene er en dom p\u00e5 45 dager, og en p\u00e5 21 \u00e5r. De fleste har gjennomf\u00f8rt straffer fra noen m\u00e5neder opp til ett \u00e5r. Boligframskaffing tar tid, noe som er en uffordring s\u00e6rlig ved korte dommer. 4.3 Skaffe kompetanse og rutiner i arbeidet med \u00e5 styrke boligsituasjonen for m\u00e5lgruppa. Ved prosjektslutt skal denne v\u00e6re forankret i kriminalomsorgens og kommunenes daglige arbeid og rutiner Prosjektet har p\u00e5g\u00e5tt i ett \u00e5r, og avsluttes 11 m\u00e5neder f\u00f8r tiden. Det betyr at det ikke kan vises til nye rutiner verken i kriminalomsorgen eller i kommunene. Det har likevel v\u00e6rt nyttig \u00e5 samarbeide i enkeltsaker, og aktiviteten ved kontoret har f\u00f8rt til en \u00f8kt bevissthet om boligfaglige problemstillinger. Prosjektet har imidlertid p\u00e5begynt et arbeid for \u00e5 innf\u00f8re samarbeidsavtale mellom fengsler og kommuner i Akershus. Avtalen inneholder konkrete samarbeidsrutiner, og vil derfor bli det verkt\u00f8yet som blir forankret i daglig arbeid og rutiner b\u00e5de for kriminalomsorgen og kommunene. Det \u00e5 ha fokus p\u00e5 bolig, boligfremskaffelse og n\u00f8dvendigheten av \u00e5 ha et sted \u00e5 bo er kriminalitetsforebyggende. Det er derfor viktig at det ogs\u00e5 jobbes p\u00e5 systemniv\u00e5, for \u00e5 sikre at samarbeid skjer. Dette er i tr\u00e5d med St. meld.nr.37 ( ). Meldingen lanserer en tilbakef\u00f8ringsgaranti, hvor hensikten er \u00e5 b\u00e5de redusere kriminalitet samt \u00e5 bringe den som har gjennomf\u00f8rt straff tilbake til samfunnet. For \u00e5 sikre at denne garantien gjennomf\u00f8res i praksis, er en samarbeidsavtale mellom kriminalomsorgen og kommunene et viktig redskap. Prosjektet har samarbeidet med i alt 15 kommuner i enkeltsaker, og 12 av disse er kommuner i Akershus: B\u00e6rum L\u00f8renskog Eidsvoll 6\n\n, mens 3 fortsatt sitter i fengsel.\")\n\n8 Ullensaker Aurskog H\u00f8land Skedsmo R\u00e6lingen Frogn Fet Nes Nittedal Oppeg\u00e5rd I tillegg kommer Elverum, Halden og Oslo. Prosjektleder har startet en prosess med \u00e5 innf\u00f8re samarbeidsavtaler i Akershus kommunene. Bo i Akershus s\u00f8kte kompetansemidler for annet prosjekt\u00e5r i mars Det ble i denne s\u00f8knaden opplyst at prosjektet framover ville prioritere at Akershus-kommunene inngikk boligsamarbeidsavtaler. Inng\u00e5elser av samarbeidsavtaler er en f\u00f8ring Justisdepartementet har gitt kriminalomsorgen for Avtalene anses som et n\u00f8dvendig redskap for \u00e5 sikre tilbakef\u00f8ringsgarantien, slik den er framstilt i St. meld. nr 37 ( ) Straff som virker. Omtrent 100 kommuner i Norge har allerede inng\u00e5tt en avtale med kriminalomsorgen. Avtalene er i prinsippet like, og form\u00e5let med avtalen er \u00e5 sikre god bosetting ved l\u00f8slatelse av domfelte. Prosjekt Bo i Akershus valgte \u00e5 revidere avtalemalen noe, og dette ble gjort i styringsgruppen. Innspill til endringer kom bla fra sosialkonsulentene i fengslene. Prosessen med \u00e5 innf\u00f8re samarbeidsavtaler kan beskrives som tidkrevende. Alle kommunene i Akershus er kontaktet skriftlig med informasjon om samarbeidsavtalen, med beskjed om at prosjektleder vil ta ytterligere kontakt. Kontakten har i f\u00f8rste omgang v\u00e6rt med NAV-Iedere. Bare det \u00e5 komme gjennom p\u00e5 telefon til NAV har tatt uforholdsmessig lang tid. Flere av kommunene som har v\u00e6rt kontaktet har v\u00e6rt avventende til avtalen, og gitt uttrykk for at de verken har tid eller ser hensikten med en samarbeidsavtale om bosetting av domfelte. Responsen p\u00e5 avtalene har s\u00e5 langt v\u00e6rt laber. P\u00e5 telefon oppgir flere NAV kontorer at de er sv\u00e6rt presset p\u00e5 tid, og at de syns samarbeidet med kriminalomsorgen g\u00e5r bra uten en formell avtale. En kommune (S\u00f8rum) sa nei p\u00e5 telefon, og oppga at de innenfor NAVs rammer har det samme tilbudet til alle kommunens innbyggere, inkludert domfelte. En annen kommune (Nannestad) konkluderte etter et informasjonsm\u00f8te med at de ville at en eventuell avtale skulle behandles politisk. NAV-Ieder \u00f8nsket ikke \u00e5 inng\u00e5 avtale f\u00f8r r\u00e5dmann og ordf\u00f8rer var kontaktet av regionen. Begrunnelsen var at de ikke kunne velge ut en utsatt gruppe foran en annen, uten \u00e5 f\u00f8lge politiske f\u00f8ringer. 7\n\n\n\n9 \u00c5s kommune har mottatt statlige midler til et prosjekt for \u00e5 redusere fattigdom. Prosjektet skal jobbe p\u00e5 systemniv\u00e5, og skal i prosjektperioden inng\u00e5 flest mulig samarbeidsavtaler for \u00e5 sikre utsatte grupper. P\u00e5 bakgrunn av dette \u00f8nsker \u00c5s videre kontakt om inng\u00e5else av avtale. L\u00f8renskog kommune deltar i et boligsosialt utviklingsprogram, og \u00f8nsker et samarbeid med kriminalomsorgen. Kommunen har v\u00e6rt i dialog med Bo i Akershus, og det p\u00e5g\u00e5r en prosess mot \u00e5 undertegne. 5 Erfaringer, resultater og utfordringer I l\u00f8pet av det \u00e5ret prosjektet har eksistert har det blitt oppn\u00e5dd b\u00e5de noen positive resultater og nyttige erfaringer. Bo i Akershus har ikke disponert egne boliger, men har v\u00e6rt en p\u00e5driver og ekstra ressurs for \u00e5 hjelpe fengsler og kommuner ned \u00e5 bosette domfelte I det store og hele har prosjektet blitt m\u00f8tt p\u00e5 en positiv m\u00e5te, med mange gode tilbakemeldinger fra ansatte og innsatte i fengslene. Det har allikevel v\u00e6rt en lang prosess med \u00e5 selge inn denne ekstra kompetansen, og det har tatt mer tid enn forventet. Kriminalomsorgen forutsatte at Husbanken ville bevilge midler til hele prosjektperioden p\u00e5 2 \u00e5r, det vil si fra september 2009 til september I brev av s\u00f8kte Kriminalomsorgen om en videref\u00f8ring av prosjektets andre \u00e5r. Det ble i den vedlagte prosjektbeskrivelsen anf\u00f8rt at en eventuell avkortning p\u00e5 8 m\u00e5neder ville inneb\u00e6re b\u00e5de f\u00e6rre inng\u00e5tte boligavtaler samt d\u00e5rligere implementering av rutiner. Husbanken svarte i brev av at de var inneforst\u00e5tt med at m\u00e5ltallet for antall bosettinger sannsynligvis ikke vil bli realisert p\u00e5 grunn av redusert finansiering. De \u00f8konomiske rammene for \u00e5 drifte et prosjekt har v\u00e6rt viktige b\u00e5de for regionen som eiere av prosjektet, friomsorgskontoret som har p\u00e5tatt seg et personalansvar samt for prosjektleder. Etter prosjektleders vurdering er det uheldig at de \u00f8konomiske rammene til Bo i Akershus har v\u00e6rt usikre, og at dette er un\u00f8dvendig n\u00e5r det jobbes innenfor en relativt kort tidsramme. Resultatmessig har 9 domfelt f\u00e5tt et sted \u00e5 bo som f\u00f8lge av samarbeid mellom prosjektet, fengslet og kommunene. Totalt har 23 personer \u00f8kt sin kompetanse om det \u00e5 bo, og f\u00e5tt st\u00f8rre kunnskap om det \u00e5 s\u00f8ke og beholde bolig. En av utfordringene prosjektet ser framover er \u00e5 fortsette med implementeringen av samarbeidsavtalene i Akershus. Det b\u00f8r vurderes \u00e5 legge initiativet til samarbeid mellom kriminalomsorgen og kommunene et niv\u00e5 opp, det vil si til regionalt niv\u00e5. Kombinert med et samarbeid med Fylkesmannen vil en tiln\u00e6rming til kommunene f\u00e5 en st\u00f8rre og mer n\u00f8dvendig tyngde. 6 Avslutning 8\n\n\n\n10 Prosjektleder sitter igjen med flere erfaringer etter et \u00e5rs drift av Bo i Akershus. \u00c5 jobbe med prosjekt kan til tider v\u00e6re ensomt, spesielt hvis man bare er en. Det har v\u00e6rt avgj\u00f8rende \u00e5 tilh\u00f8re et faglig milj\u00f8 p\u00e5 friomsorgskontoret, i tillegg til \u00e5 ha et eget boligfaglig nettverk. Etter prosjektleders vurdering b\u00f8r man v\u00e6re to som jobber p\u00e5 samme prosjekt, det kan for eksempel organiseres slik at to personer deler en stilling. Dette gj\u00f8r det lettere \u00e5 dele b\u00e5de gleder og frustrasjoner, og det betyr mye i det daglige at man deler noen av de samme arbeidsoppgavene. Det har v\u00e6rt overraskende at det har v\u00e6rt s\u00e5 tidkrevende f\u00e5 tak i domfelte uten bolig, n\u00e5r vi vet at to av tre som l\u00f8slates ikke bor tilfredsstillende. Prosjektleder har ingen forklaring p\u00e5 dette, utover det at det muligens oppleves som vanskelig for ansatte i fengslet at det kommer en person \"utenfra\". I tillegg har fengslene store variasjoner n\u00e5r det gjelder hvem som faktisk jobber med boligfremskaffing. I noen fengsler gj\u00f8res alt boligarbeid av kontaktbetjenter, i andre fengsler foretas alt av sosialkonsulenter. Dette gj\u00f8r boligarbeidet fra fengsel s\u00e5rbart, og b\u00f8r kvalitetssikres for \u00e5 f\u00e5 til mer enhetlig behandling. Etter prosjektleders oppfatning blir det underrapportert p\u00e5 hvor mange som er uten bolig. De fleste har en adresse men ikke alle et egnet sted \u00e5 bo. Fengslene m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 sjekke ut hvorvidt domfelte bare har en adresse, og s\u00f8rge for en oppf\u00f8lging av og kontrollere disse bostedene. Prosjektet viser at det er store fordeler ved \u00e5 etablere en ansvarsgruppe i fengslet. I prosjektperioden ble det opprettet ansvarsgrupper for 6 personer som ikke hadde bolig, og 5 av disse ble tildelt bolig. Det \u00e5 implementere boligavtalen i flere kommuner og fengsler, vil f\u00f8re til at flere domfelte vil f\u00e5 en ansvarsgruppe. Prosjektet har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 komme i kontakt med NAV, for \u00e5 f\u00e5 innpass til \u00e5 informere om samarbeidsavtalen. Erfaringene tilsier at det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 forankre dette p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 i kriminalomsorgen, slik at arbeidet kan fortsette ogs\u00e5 etter prosjektperioden. Det er viktig at det er en viss kontinuitet i boligarbeid, og at dette sikres selv om noen slutter. Siden dette prosjektet har v\u00e6rt driftet fra friomsorgen, b\u00f8r det fortsette \u00e5 v\u00e6re en person herfra som m\u00f8ter i boligfaglige samlinger som regionen arrangerer med fengsler og kommuner. I oppl\u00e6ring av nyansatte i kriminalomsorgen b\u00f8r samarbeidsavtalen med kommunene inng\u00e5, for \u00e5 sikre at alle har kjennskap til den og kan bruke den i daglig drift. Boligfremskaffelse er en tidkrevende prosess, og n\u00f8kkelen til gode resultater er godt samarbeid og gode rutiner. Lillestr\u00f8m Anne Lehne Prosjektleder 9\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "685ce0ce-c59e-4b23-a321-a89295583aa4"}
+{"url": "http://docplayer.me/3859522-15-12-2006-valg-av-pensjonsordning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:45:59Z", "text": "# Valg av pensjonsordning\n\n1 ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: Fax: Dato Valg av pensjonsordning Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som ansettes i ESS Support Services AS innmeldes i en nyopprettet innskuddspensjonsordning. Medarbeidere som er ansatt pr vil f\u00e5 anledning til \u00e5 velge mellom innskuddspensjon og ytelsespensjon (ordningen du har i dag). Dette valget m\u00e5 du gj\u00f8re innen 31. mars 2007, ogs\u00e5 dersom du vil videref\u00f8re ytelsespensjonen din. ESS Support Services \u00f8nsker at du skal v\u00e6re sikker i ditt valg. For \u00e5 hjelpe deg presenterer vi i dette brevet eksempler p\u00e5 beregninger av pensjonen du kan f\u00e5 ved oppn\u00e5dd pensjonsalder, henholdsvis ved innskuddspensjon og ytelsespensjon. Beregningene er basert p\u00e5 forskjellig l\u00f8nnsniv\u00e5, alder og verdien av pensjonsytelser i dagens ytelsesordning, samt forventninger til rente og l\u00f8nnsutvikling. Bel\u00f8pene er stipulert, og inneb\u00e6rer ingen garanti for st\u00f8rrelsen p\u00e5 pensjon i fremtiden. Disse beregningene er et viktig grunnlag for valget ditt. I tillegg tilbyr ESS Support Services AS r\u00e5dgivning per telefon. Vi oppfordrer deg til \u00e5 sette deg grundig inn i forskjellene mellom de to ulike pensjonsordningene. OBS\\! Du m\u00e5 v\u00e6re 100 % arbeidsf\u00f8r den dagen du gjennomf\u00f8rer ditt valg. Ansatte som er helt eller delvis sykemeldt eller uf\u00f8r, kan ikke foreta valg f\u00f8r ved 100 % friskmelding. Med vennlig hilsen ESS Support Services AS Eli Aga \u00d8konomidirekt\u00f8r Org.nr MVA A member of Compass Group PLC MacPro:Users:janaage:Desktop:Brev til ansatte med ytelsesbasert pensjonsordning.doc\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "562d649c-1705-4e62-98ef-c8946f4b4c32"}
+{"url": "http://www.fosseng.info/tag/ane-brun/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:59Z", "text": "# Tag: Ane Brun\n\n## Ane Brun p\u00e5 Store Studio\n\nI kveld b\u00f8r alle se Store Studio kl 22.30 p\u00e5 NRK1. Ane Brun skal nemlig spille, og det m\u00e5 jo bare bli bra\\!\n\nPosted on 13 October 200314 February 2008Categories musikkTags Ane Brun, NRK\n## Flere Ane Brun-anmeldelser\n\n\u2026og de gode anmeldelsene av Spending Time With Morgan str\u00f8mmer inn. I dag er det selveste Geir Rakvaag i Dagsavisen som sl\u00e5r til med en femmer\\! Dagsavisen har ogs\u00e5 gjort plass til et miniintervju med Ane Brun, og Aftenposten har anmeldt plata til terningkast fire. Jeg har sagt det f\u00f8r og sier det igjen: l\u00f8p og kj\u00f8p\\!\n\n## God BA-anmeldelse av Ane Brun\n\nHeisann, enda en bra anmeldelse av Spending Time With Morgan\\! Denne gangen er det Bergensavisen som sl\u00e5r til med en femmer.\n\n## Ane Brun \u00abSpending Time With Morgan\u00bb\n\nI dag har det v\u00e6rt morsomt \u00e5 surfe p\u00e5 nettet, for i dag er debutplata til Ane Brun anmeldt i diverse norske medier. Ane er ei venninne av meg fra Molde og hun lanserer plata Spending Time With Morgan neste uke, n\u00e6rmere bestemt 26. mai. L\u00f8p og kj\u00f8p\\! Dagbladet kaller henne \"Lyspunkt fra Molde\" og triller terningen til fire. NRK Musikk liker ogs\u00e5 det de h\u00f8rer og gir Ane 8 av 10 mulige poeng.\n\nDet skal sies at det ikke er alle som kaller seg musikkjournalist som vet helt hva god musikk er. En av dem jobber i den avisa som av en eller annen grunn er st\u00f8rst i landet, og han gir plata terningkast 3.\n\nDet er ellers verdt \u00e5 nevne at Ane gir ut plata p\u00e5 sitt eget plateselskap DetErMine Records.\n\nPosted on 20 May 200314 February 2008Categories musikkTags Ane Brun\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85932ed3-c126-4493-8b78-fc3b595053b4"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hage/article246255.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:11Z", "text": "# VINDYRKING:\n\n## Bli din egen vinbonde\n\n### Med drivhus i hagen er veien kort til modne druer. Vi viser deg hvordan du bygger drivhuset.\n\n\n\nSYDLANDSK: Med et drivhus blir du raskt din egen vinprodusent. \u00a9 Foto: Crestock/Elena Elisseeva\n\nSiv Kerstin Bakke,\n\n  - Bonytt\n\nOppdatert 23.6.09\n\nPublisert 27.5.08\n\n\n\n \nTomater er egnet, men langt fra det mest eksotiske du kan dyrke i drivhus. \u00a9 Foto: Frode Larsen\n\n\n\n#### **Gode druesorter**\n\n\u00abSchuyler\u00bb er en av de sortene som b\u00e6rer mest frukt. Den f\u00e5r bl\u00e5 druer med fin aroma og s\u00f8t smak. Dette er en utmerket plante for hobbyveksthuset.\n\n\u00abVanessa\u00bb er fruktbar og lettdyrket i drivhus. R\u00f8de druer uten kjerner. Smaker som en blanding av druer/viltvoksende bl\u00e5b\u00e6r. \u00abLake Mont\u00bb er sm\u00e5, gr\u00f8nne druer med god, s\u00f8t smak. De modnes sent i oktober. De har en form for resistens mot soppsykdommer slik at de holder seg flott langt utover h\u00f8sten.\n\n*Kilde: Drivhuset i hagen av Helge Petersen, Landbruksforlaget.*\n\n#### **Drivhus av gamle vinduer**\n\nSidevinduene, som er ca. 150 x 60 cm, ble utgangspunktet for dette drivhuset. Det ble bygd et reisverk i hvitmalt, impregnert tre, vesentlig av 7 x 3 cm stendere. Reisverket ble festet til muren i bakkant med ekspansjonsskruer.\n\nDet ble forsterket i hj\u00f8rnene av skr\u00e5stag. Glasstaket er lagd av gamle vinduer. Reisverket i taket er lagd med stendere. Gulvet er lagd av impregnerte terrassebord. Det kan ogs\u00e5 st\u00f8pes gulv med varmekabler.\n\nVinduene er skrudd fast, disse er enkle, men med doble isoleres det bedre. Rammene til skyved\u00f8rene er spesialbestilt hos Rival, og glassene er spesialsk\u00e5ret hos glassmester.\n\nVindruer kan dyrkes som karplanter eller i jordseng i drivhuset. Sett helst planten ved nordveggen slik at den ikke skygger for andre.\n\n#### Klipp skuddene\n\nI et uoppvarmet drivhus er det lurt \u00e5 legge ekstra jord over r\u00f8ttene for \u00e5 unng\u00e5 tele.\n\n**Luft godt, og s\u00f8rg for god drenering og helst lett, sandblandet jord.**\n\nN\u00e5r stammen n\u00e5r \u00f8nsket h\u00f8yde, m\u00e5 du klippe de fruktb\u00e6rende skuddene helt inn til et par cm fra stammen, dette m\u00e5 gj\u00f8res hvert \u00e5r.\n\n**Vindruen vokser raskt og tar stor plass. Nyplanting kan foretas om v\u00e5ren eller h\u00f8sten.**\n\nPlanten leveres vanligvis fra planteskolen, men hos en del gartnerier og velassorterte blomsterforretninger kan du kj\u00f8pe planter som allerede b\u00e6rer frukt.\n\n#### Flyttes ut om sommeren\n\nVinranken er en fler\u00e5rig og l\u00f8vfellende plante. F\u00f8rst kommer det urteaktige skudd, senere treaktige greiner som utvikler klatretr\u00e5der.\n\n**Bladene sitter spredt og er 10 til 15 cm store.**\n\nBlomstene er enten enkj\u00f8nnet eller tvekj\u00f8nnet, og baserer seg p\u00e5 vindbest\u00f8vning eller selvbest\u00f8vning. Frukten er et b\u00e6r med to rom og to til fire fr\u00f8, druene er gr\u00f8nne, gule, r\u00f8de eller bl\u00e5.\n\nDe sortene som anbefales til drivhus, rekker \u00e5 utvikle modne druer i l\u00f8pet av sommeren.\n\n**Drueplantene liker ikke minus 15 grader flere dager p\u00e5 rad.**\n\nHar du druene i potter, kan disse flyttes ut om sommeren, men for at druene skal modnes, b\u00f8r rankene inn i drivhuset igjen kj\u00f8lige h\u00f8stkvelder.\n\nGlad i god vin? I v\u00e5r drikkeguide f\u00e5r du den beste vinen til den beste maten.\n\n\n\n \nREAL B\u00d8Y: Agurkene du dyrker selv er individer, ikke sorterte masseprodukter etter EUs linjalrette norm. \u00a9 Foto: Frode Larsen\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d3a5802-83d6-4f96-bd25-7b9400e6b6ec"}
+{"url": "http://docplayer.me/2288948-Tonsberg-sentrum-www-smartmegling-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:39Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\") Hva er boligsalgsrapport? Boligsalgsrapport er en teknisk gjennomgang av en bolig eller leilighet. Er laget av fire(n\u00e5 2) takstorganisasjoner sammen for \u00e5 tilfredsstille markedets behov for enhetlig tilstandsanalyse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f49e7e5d-570b-4e16-8018-850f3b15a46d"}
+{"url": "http://docplayer.me/105658-En-beskrivelse-av-dynamikken-mellom-traumer-og-rus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:52:30Z", "text": "1 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS 41 Rusfag nr Av: Heidi Lee Mannes og Marit Markestad, Bergensklinikkene Den f\u00f8lelsen av \u00e5 oppholde seg i et altfor varmt rom, og ikke ha mulighet for \u00e5 endre temperaturen eller \u00e5 kj\u00f8le seg ned p\u00e5 annet vis, g\u00e5r rett inn i kjernen p\u00e5 fenomenologien til reguleringsvansker. Men tenk om det fantes en lindring mot slikt En beskrivelse av dynamikken mellom traumer og rus En fellesfaktor i symptomatologien til personer som har opplevd tidlige og repeterte belastninger er reguleringsvansker (Courtois, 2006), og det er dokumentert h\u00f8y forekomst av rusproblemer i denne populasjonen (Felitti et al.,1998). Traumatiske hendelser handler om at en selv eller noen som st\u00e5r en n\u00e6r trues p\u00e5 livet, og inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re i en situasjon som overg\u00e5r ens mestringsevne. I forbindelse med slike kritiske eller dramatiske hendelser er det vanlig \u00e5 oppleve en rekke stressreaksjoner som kan gi fysiske-, mentale-, og f\u00f8lelsesmessige utslag. I utgangspunktet er en stressreaksjon en mobiliseringsrespons. Vanligvis dempes reaksjoner p\u00e5 traumer av seg selv i l\u00f8pet av kort tid. Etter visse ekstremsituasjoner kan det ta lengre tid f\u00f8r situasjonen normaliseres. Noen, avhengig av hva som har skjedd og omstendighetene rundt dette, opplever at reaksjoner vedvarer uten \u00e5 dempe seg, og at de utvikler det som kalles en posttraumatisk stresslidelse. Man skiller gjerne mellom type I-traumer, som er uventede traumatiske enkelthendelser, og type II-traumer/ komplekse traumer, som er repeterte traumatiske hendelser. Disse er ofte kumulative og kombinerte, og inneb\u00e6rer gjerne fundamentale brudd p\u00e5 tillit til tilknytningspersoner (Stien & Kendall, 2004). Eksempler p\u00e5 denne typen traumer kan v\u00e6re fysisk vold, u\u00f8nskede seksuelle handlinger eller vitneerfaringer. Komplekse traumer gir ofte en mer komplisert stressreaksjon enn ved type I- traumer. Det er s\u00e6rlig denne formen for traumatisering og reguleringsvanskene som typisk f\u00f8lger slike belastninger kom-\n\n\n2 42 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS binert med et rusproblem, denne artikkelen vil omhandle. Komplekse traumer Utviklingspsykologi har v\u00e6rt viktig i forst\u00e5elsen av komplekse traumer. Tidlig eksponering gir mer alvorlige skader enn n\u00e5r tilsvarende hendelser skjer senere i livet, og det er foresl\u00e5tt utviklingssensitive perioder for kompleks traumatisering. Ogs\u00e5 nevrobiologi og kunnskap om hvordan hjernen formes, organiseres og forandres har v\u00e6rt et viktig bidrag til dagens forst\u00e5else av komplekse traumer. Den nye kunnskapen p\u00e5 traumefeltet gir implikasjoner for utredning og behandling av disse pasientene. Barn og unge som utsettes for komplekse traumer faller gjerne inn under flere diagnostiske kategorier, slik som ADHD, adferdsproblemer eller PTSD (Ackerman, Newton, McPherson, Jones, & Dykman, 1998). I voksen alder kommer symptomene gjerne til uttrykk som emosjonell ustabilitet eller dyssosial personlighetsforstyrrelse (Curtois & Ford, 2006). Man har ogs\u00e5 sett at det er en overrepresentasjon av personer utsatt for komplekse traumer innen rusfeltet (Felitti, 1998). Felles for diagnosene som er nevnt her er overlapping av reguleringsvansker (B. A. van der Kolk & Pynoos, 2009) innen f\u00f8lgende omr\u00e5der: Barn og unge som utsettes for komplekse traumer faller gjerne inn under flere diagnostiske kategorier, slik som ADHD, adferdsproblemer eller PTSD 1. F\u00f8lelses- og selvregulering, som hyppige omskiftninger mellom intense f\u00f8lelsesmessige tilstander, problemer med \u00e5 roe seg ned, vedvarende nedstemthet, hypersensitivitet for f\u00f8lelsesstimuli, forsinket motorisk utvikling, s\u00f8vn-, spiseog ford\u00f8yelsesproblemer, hypersensitivitet for lyder og taktile stimuli og hemmet utvikling av spr\u00e5k for f\u00f8lelser og kroppslige tilstander. 2. Regulering av oppmerksomhet og atferd, med en trusselorientert oppmerksomhet, feiltolkninger av sosiale situasjoner, sosial usikkerhet, mistillit, impulsivitet, d\u00e5rligere evne til risiko- og konsekvensvurderinger og lite hensiktsmessige strategier for \u00e5 tr\u00f8ste seg selv. 3. Sosioemosjonell fungering: Mange som har v\u00e6rt utsatt for komplekse traumer sliter med f\u00f8lelsen av skam, lav selvf\u00f8lelse, tilknytningsproblemer, overopptatthet over \u00e5 bli tatt vare p\u00e5, vedvarende frykt for \u00e5 bli avvist, og s\u00f8ker kontakt med andre gjennom seksualisert eller fysisk atferd. Det kan forekomme store variasjoner i m\u00f8nstrene for de overnevnte reguleringsvanskene, og de forskjellige symptomene kan ogs\u00e5 virke selvmotsigende. Utviklingspsykologi og nevrobiologi kan imidlertid v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 kaste lys over underliggende mekanismer for disse vanskene (Teicher et al., 2003; B. A. van der Kolk, 2005). Hjernens sekvensielle utvikling Et av de mest grunnleggende prinsippene for hjernens utvikling er hierarkisk organisering. Hjernens utvikling skjer sekvensielt (Szalavitz & Perry, 2010). Dette legger f\u00f8ringer for videre informasjonsprosessering. Hjernens utvikling begynner i de subkortikale delene av hjernen.\n\n\n\n3 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS 43 Spedbarnets fungering foreg\u00e5r i hovedsak i disse strukturene, men det \u00e5 bli m\u00f8tt p\u00e5 en omsorgsfull m\u00e5te i sin primitive atferd av omsorgsgiver er med p\u00e5 \u00e5 gi gode forutsetninger for sosioemosjonell utvikling, tilknytningsprosesser og motorisk utvikling (Sheridan & Nelson, 2009). I disse strukturene inng\u00e5r reflekser og f\u00f8lelser som er viktig for overlevelse. Disse grunnleggende prosessene i hjernen er i hovedsak automatiserte. Etter hvert fortsetter utviklingen til mer kompliserte fungeringsstrukturer, nemlig korteks, hvor tenkning og planlegging er sentrale funksjoner (B. D. Perry, Pollard, Blakley, Baker, & Vigilante, 1995). I sammenheng med informasjonsprosessering inneb\u00e6rer dette en mulighet for spr\u00e5k og abstrakt tenkning. Informasjon kommuniseres b\u00e5de innen og p\u00e5 tvers av disse strukturene. Etter hvert som informasjon prosesseres, vurderes den opp mot lagrede minner. En normal utvikling styrker kommunikasjonen mellom disse omr\u00e5dene. Om det oppst\u00e5r en trussel i forhold til overlevelse, som i traumesituasjoner, kommuniseres denne trusselen f\u00f8rst til de subkortikale omr\u00e5dene i hjernen. En alarmrespons settes s\u00e5 i gang med en n\u00e6rmest refleksiv mobilisering for potensiell handling (med blant annet utskillelse av kortisol og adrenalin), mens informasjon om den oppfattede trusselen skjer gjennom kortikale omr\u00e5der, hvor informasjonen kan evalueres, kontekstualiseres og gj\u00f8res tilgjengelig for kognitiv kontroll (B. D. Perry, et al., 1995). Hjernens plastisitet Et annet grunnleggende prinsipp i hjernens utvikling er plastisitet, og handler i bunn og grunn om l\u00e6ring og tilpasning (Cozolino, 2009). Endringer skjer helt ned p\u00e5 nevrologisk niv\u00e5, og inneb\u00e6rer integrering av erfaringer i hjernestrukturen (Smith, 2010). Erfaringsbaserte nevrologiske forandringer skjer blant annet gjennom habituering/longterm-depression og sensitivisering/longterm-potention, hvor man henholdsvis f\u00e5r en senket eller \u00f8kt sannsynlighet for \u00e5 respondere p\u00e5 stimulering, alts\u00e5 tilpasning eller \u00f8kt f\u00f8lsomhet. P\u00e5 denne m\u00e5ten skjer en selektiv svekking eller styrking av nevrale nettverk. Plastisitet kan beskrives gjennom to hovedprosesser. Disse er: 1. Kritiske perioder (Knudsen, 2004), med s\u00e5 \u00e5 si irriversible forandringer. Innen disse periodene er man hypersensitiv i forhold til visse stimuli, og overveldende erfaringer kan bidra til at forbindelser mellom nerveceller g\u00e5r tapt for alltid (Siegel, 2001). Et eksempel p\u00e5 en kritisk fase er visuell funksjon (Knudsen, 2004). 2. Erfaringsbaserte prosesser (Sheridan & Nelson, 2009) skjer gjennom hele livet, men de f\u00f8rste tre leve\u00e5rene regnes som spesielt viktige p\u00e5 grunn av denne periodens hurtige utvikling av nevrale strukturer. I denne perioden skjer en overproduksjon av nevrale forbindelser, noen av disse styrkes gjennom repeterte erfaringer (Cicchetti & Tucker, 1994), mens andre faller bort. Selv om nevrale nettverk kan forandres, er likevel enkelte systemer mer fleksible enn andre. Modifisering av grunnleggende/subkortikale strukturer krever en st\u00f8rre innsats enn kortikale strukturer (Perry, 2006). Tidlige relasjoners betydning for affektregulering Ogs\u00e5 utviklingspsykologi, og s\u00e6rlig til-\n\n\n\n4 44 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS knytningsteori, har bidratt til forst\u00e5elsen av komplekse traumer. Trygg tilknytning og selvregulering bygges opp av fininnstilt aktivering gjennom barn - omsorgsgiver interaksjon. Overstimulering og understimulering de f\u00f8rste \u00e5rene kan henholdsvis bidra til styrking eller underutvikling av nevrologiske forbindelser. Et eksempel kan v\u00e6re en varig beredskapstilstand (Hart, 2006). Tilknytning er det emosjonelle b\u00e5ndet man fra spedbarnsalder utvikler til omsorgspersoner (Bolwby,1951). I spedbarnsalder hjelper omsorgspersoner barnet med fysiologisk, atferdsmessig og f\u00f8lelsesmessig regulering. Selv om spedbarnet er helt avhengig av sine omsorgspersoner, er det ogs\u00e5 f\u00f8dt med sosiale evner (Trevarthen, 2001), og det \u00e5 ta vare p\u00e5 et barn inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 ta del i f\u00f8lelsesinnstilt interaksjon. Denne gjensidige f\u00f8lelsesmessige utvekslingen gir mulighet til \u00e5 dele relasjonelle \u00f8yeblikk, og spedbarnet f\u00e5r tilpasset sin egen biologiske rytme til omsorgsgiver (Feldman, 2007). Tidlig sosial interaksjon inneb\u00e6rer hyppige skiftninger mellom gjensidighet, dysregulering og reetablering av regulering med hjelp fra omsorgsgiver. Dette er viktige erfaringer med stress for barnet, da det stimulerer det til \u00e5 utvikle strategier for \u00e5 h\u00e5ndtere relasjonelle utfordringer (Tronick, 1989). I det lange l\u00f8p vil involvering med spedbarnets indre tilstand og benevning av dets f\u00f8lelser bidra til integrering av nevrale nettverk for spr\u00e5k, f\u00f8lelser og \u00e5 bidra til selvregulering (Cozolino, 2009). Gjennom disse tilknytningserfaring ene dannes forventninger til omsorgsgivers evne til \u00e5 h\u00e5ndtere ulike situasjoner (Smith & Ulvund, 2004). Et spedbarn med tilgjengelige, sensitive og responsive omsorgspersoner vil kunne utvikle en trygg tilknytning (Siegel, 1999). Trygge relasjonelle erfaringer hjelper det lille barnet til \u00e5 bruke omsorgsmilj\u00f8et som en trygg base for eksplorering, og \u00e5 etablere forutsigbare koblinger mellom fortid, n\u00e5tid og framtid (Fries, Ziegler, Kurian, Jacoris, & Pollak, 2005). Tidlige relasjonelle erfaringer er utgangspunktet for fundamental l\u00e6ring om trygghet og farer i livet (Cozolino, 2009). Prevalensstudier av komplekse traumer viser at slike traumer oftest p\u00e5f\u00f8res av omsorgsgivere (B. A. van der Kolk, 2005), og er et eksempel p\u00e5 dramatiske brudd i sunn barn - omsorgsgiver interaksjon. Tidlig eksponering for traumatiske hendelser er s\u00e6rlig komplisert, tatt i betraktning barnets begrensede evne til \u00e5 bed\u00f8mme og forst\u00e5 trusler, og dets avhengighet av sine omsorgspersoner (Schechter & Willheim, 2009). N\u00e5r et barn for eksempel erfarer vold i hjemmet, vil denne hendelsen kunne v\u00e6re traumatiserende i seg selv. Traumer innen en omsorgsrelasjon vil inneb\u00e6re en dobbel belastning i kraft av at barnet mangler en trygg base for \u00e5 reguleres ned i etterkant av en traumatiserende hendelse (Lieberman & Van Horn, 2005). Repeterte erfaringer med traumer i hjemmet bidrar til \u00e5 holde barnet i en engstelsestilstand, uten hjelp til \u00e5 h\u00e5ndtere ubehaget (Robinson et al., 2009). L\u00e6rings vs. overlevelsesmodus Barn som blir utsatt for komplekse traumer holdes i en beredskapstilstand (Eide-Midtsand, 2010). Nevrobiologisk sett inneb\u00e6rer dette en overstimulering av hjernens alarmsystem (amygdala og deler av det limbiske system) (Stien &\n\n.\")\n\n5 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS 45 Kendall, 2004). Dette kan gi forstyrrelser i regulering av stresshormoner og en sensitiv isering av nevralenettverk som identifiserer fare og mobiliserer til selvforsvar. En slik trusselorientert tilstand omtales gjerne i litteraturen som overlevelsesmodus. En hjerne i overlevelsesmodus fungerer slik at den fors\u00f8ker \u00e5 tolke, forebygge og forsvare seg mot skade. Hjernen settes slik i stand til \u00e5 identifisere trusler, \u00e5 klargj\u00f8re kroppen for mobilisering til bekjempelse av disse truslene og \u00e5 opprettholde kroppslige funksjoner. Langvarig stimulering av hjernens alarmsystem vil g\u00e5 p\u00e5 bekostning av integrering mellom hjernens grunnleggende strukturer og de kortikale omr\u00e5dene, og virke hemmende p\u00e5 l\u00e6ring og ferdigheter som resonnering, spr\u00e5k og planlegging (J. Ford, 2009). L\u00e6ring inneb\u00e6rer eksplorering, som drives av en s\u00f8ken etter balanse mellom det nye og det som er kjent. Blant hjerneomr\u00e5der og transmittersubstanser som er involvert i l\u00e6ring er bel\u00f8nningssystemet (dopamin), stressresponssystemet (serotonin), bevisst vurdering og planlegging (prefrontal korteks). Gjennom kontinuerlig aktivering av de omr\u00e5dene i hjernen som har med overlevelse \u00e5 gj\u00f8re, vil informasjonsstr\u00f8mmen i disse omr\u00e5dene g\u00e5 stadig hurtigere, mens evnen til \u00e5 forst\u00e5 de truende signalene i en st\u00f8rre kontekst og \u00e5 gjenvinne kognitiv kontroll over f\u00f8lelser blir tilsvarende hemmet. Slik vil personer som har v\u00e6rt utsatt for komplekse traumer b\u00e5de ha en kognitiv, f\u00f8lelsesmessig og sosial s\u00e5rbarhet for \u00e5 ruse seg Overlevelsesmodus og implikasjoner for behandling Den ovennevnte kunnskapen om trusselorientert fungering gir implikasjoner for behandling. Det \u00e5 v\u00e6re i en krise gir sterke f\u00f8lelser, og disse har til hensikt \u00e5 mobilisere til handling. F\u00f8lelsesregulering vil kunne v\u00e6re utfordrende for personer som er utsatt for komplekse traumer, da sterke f\u00f8lelser har v\u00e6rt en viktig del av det \u00e5 h\u00e5ndtere reelle farer tidligere. I overlevelsesmodus vil man ogs\u00e5 kjenne p\u00e5 ut\u00e5lmodighet. Hensikten med dette er at man skal kunne handle raskt. Stressreaksjoner deles gjerne inn i frys, flukt og angrep. De to f\u00f8rstnevnte reaksjonene er typiske mestringsstrategier i forbindelse med engstelse. Sinnereaksjoner og utagerende adferd kan sees p\u00e5 som en angrepsrespons. Stressreaksjoner vil b\u00e5de kunne ha indre og ytre utslag. N\u00e5r det gjelder frysing kan dette resultere i at man slutter \u00e5 tenke eller f\u00f8le, og til og med stivner til i kroppen. Denne reaksjonen henger gjerne sammen med at det under truende omstendigheter kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 ikke bli oppdaget eller \u00e5 provosere fram ytterligere potensielle traumer. Fluktrespons kan for eksempel inneb\u00e6re \u00e5 ikke forholde seg til truende hendelser (dissosiere), eller at man rent fysisk unng\u00e5r situasjoner. Angrep kan for eksempel gi seg utslag i intenst sinne, paranoide antagelser og truende eller voldelig oppf\u00f8rsel. Personer som har v\u00e6rt utsatt for komplekse traumer kan veksle mellom varianter av stressreaksjoner med forskjellig innhold. Noen reaksjoner fungerer bedre enn andre i forhold til den aktuelle trusselen. Om man ikke opplever \u00e5 h\u00e5ndtere trusle-\n\n\n\n6 46 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS ne man st\u00e5r overfor kan dette gi en f\u00f8lelse av hjelpel\u00f8shet, noe som over tid kan f\u00f8re til en depressiv lidelse (Seligman & Maier, 1976). Dysregulert informasjonsprosessering Dette kombinert med en nedsatt evne til \u00e5 forst\u00e5, kontekstualisere og kontrollere informasjon vil igjen kunne aktivere ytterligere overlevelsesresponser, slik som aggressiv atferd, i situasjoner andre barn ville oppfatte som n\u00f8ytrale. Somatisering/smerte N\u00e5r f\u00f8lelses- og informasjonsprosessering blir dysregulert, tenderer somatiske tilstander ogs\u00e5 til \u00e5 bli dysregulert. Hurtigg\u00e5ende kroppslige reaksjoner trigges av smerte eller en overopptatthet med diffust kroppslig ubehag, disse blir koordinert av kjemiske budbringere (opioider) som reduserer smertebevissthet. Hjerneomr\u00e5dene involvert i denne prosessen (hjernestammen) ligger sv\u00e6rt n\u00e6rt opp til og er n\u00e6rt forbundet med omr\u00e5dene som hyperaktiveres (amygdala) i traumesituasjoner. Fungering \u00c5 v\u00e6re i overlevelsesmodus vil i stor grad ikke v\u00e6re kompatibelt med tradisjonell skolegang, arbeidsliv eller etablering av n\u00e6re relasjoner. P\u00e5 den m\u00e5ten kan personer som har levd i overlevelsesmodus over tid falle utenfor i samfunnet, g\u00e5 glipp av ytterligere l\u00e6ringssituasjoner og mangle tilgang p\u00e5 viktige faktorer for god psykisk helse. Slik vil personer som har v\u00e6rt utsatt for komplekse traumer b\u00e5de ha en kognitiv, f\u00f8lelsesmessig og sosial s\u00e5rbarhet for \u00e5 ruse seg, noe som igjen vil gi en \u00f8kt risiko for \u00e5 bli utsatt for ytterligere traumer. Rusavhengighet Mange ruspasienter strever i sine liv, og det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer og hvorfor. Pasienter som kommer til behandling for rusmiddelproblemer, beskriver ofte et komplekst bilde av symptomer. Rusmidler b\u00e5de kamuflerer og forsterker symptomer p\u00e5 andre lidelser, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 avdekke eller vite \u00e5rsaksforholdene til symptomene. Dette byr p\u00e5 utfordringer i forhold til differensialdiagnostikk (Lossius, 2011). Etter at Rusreformen tr\u00e5dte i kraft i 2004, fikk mennesker med rusmiddelmisbruk pasientrettigheter i spesialisthelsetjenesten. Dette har bidratt til \u00f8kt fokus p\u00e5 diagnosekrav og helse innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og st\u00f8rre fokus p\u00e5 pasienten med samtidig rusproblemer og alvorlig psykisk lidelse, ROP-pasienten. Psykososiale belastninger i oppveksten har vist seg \u00e5 gi \u00f8kt risiko for rusmiddelbruk, somatiske sykdommer, psykiske lidelser og tidlig d\u00f8d. Studien Adverse Childhood Experiences (Felitti, 1998) beskriver negative oppvekstfaktorers konsekvenser for helsen. Det ble blant annet spurt om gjentatt fysisk, emosjonelt og seksuelt misbruk, fysisk og emosjonell neglisjering, tap av forelder og vold mellom foreldre. For hver erfarte negative oppvekstfaktor \u00f8kte risikoen for tidlig rusbruk og rusproblemer i voksen alder (Dube, Anda, Felitti, Edvards & Croft, 2002, Dube, Felitti, Dong Chapman, Giles & Anda, 2003). \u00c5 bli eksponert for fysiske og seksuelle overgrep, og \u00e5 v\u00e6re vitne til vold viste seg \u00e5 \u00f8ke risikoen for posttraumatisk lidelse (PTSD), alvorlige depressive episoder og rusmiddelmisbruk/avhengighet i ACE-studien (Kilpatrik, Ruggiero, Acierno, Saunders, Resnick & Best, 2003).\n\n\n\n7 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS 47 Signalover f\u00f8ringer i hjernen ved rusinntak Inntak av rusmidler har en umiddelbar effekt p\u00e5 kropp og hjerne. Ved rusinntak p\u00e5virkes sentralnervesystemet gjennom manipulering av nervecellers utskillelse av transmittersubstans. Dette inneb\u00e6rer en forstyrrelse av hjernens naturlige signaloverf\u00f8ringer. Den viktigste nevrotransmitteren forbundet med rusinntak er dopamin, som gir \u00f8kt f\u00f8lelse av glede og velv\u00e6re. GABA er en transmittersubstans som utl\u00f8ses ved alkoholbruk. Dette gir en dempende virkning p\u00e5 hjernens aktivitet, og kan dermed virke angstdempende. Ved fortsatt bruk av alkohol, vil dopaminutskillelsen reduseres og GABA \u00f8kes. Rus atferden vil g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re stimulerende til \u00e5 bli dempende med tydelig nedsatte mentale og motoriske funksjoner. Amfetamin, metamfetamin, kokain og ecstasy er sentralstimulerende rusmidler, med h\u00f8y utskillelse av dopamin med p\u00e5f\u00f8lgende lykkef\u00f8lelse, selvtillit, og \u00f8kt psykomotorisk tempo. P\u00e5 celleniv\u00e5 skjer en blokkering av reopptak av b\u00e5de noradrenalin og serotonin, noe som igjen bidrar til \u00f8kt utskillelse av dopamin. Serotonin regulerer ogs\u00e5 s\u00f8vn, smerteopplevelse og hum\u00f8r. Opioider er samlebegrepet for sterke smertestillende medisiner som gir en dempende virkning. Hjernen har sin egen morfinlignende signalsubstans, endorfiner, som bidrar til smertelindring og lystf\u00f8lelse. Endorfiner utskilles eksempelvis ved hard fysisk Den viktigste nevrotransmitteren forbundet med rusinntak er dopamin, som gir \u00f8kt f\u00f8lelse av glede og velv\u00e6re. aktivitet, og er sentrale i hjernens bel\u00f8nningssystem (Jellestad, 2011). Rus p\u00e5virker bel\u00f8nningssystemet Rusmidlene virker p\u00e5 ulikt vis inn p\u00e5 det naturlige bel\u00f8nningssystemet v\u00e5rt. Atferd som er viktig for \u00e5 overleve, slik som \u00e5 spise, drikke, samhandle sosialt, ha sex og \u00e5 gi omsorg til barn, vil derfor oppleves som behagelig. Denne f\u00f8lelsen er med p\u00e5 \u00e5 motivere til gjentagelse av slik atferd gjennom betinging (F\u00f8yn & Shaygani, 2010). Innledningsvis er det vanlig at rusmidler vekker sterke positive f\u00f8lelser og tilsvarende sterke betingingsmekanismer, og hukommelsesspor etableres i forhold til rusatferden (F\u00f8yn & Shaygani, 2010). Ved utviklet avhengighet skjer det en overstyring av det naturlige bel\u00f8nningssystemet, og den avhengige lures til \u00e5 tro at inntak av rusmidler er en livsviktig prosess. Dermed endres motivene for \u00e5 innta rusmidler (F\u00f8yn & Shaygani, 2010, Jellestad 2011). Rusmidlers virkning - avhengighet Kjernesymptomene for rusavhengighet, definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO, 1983), er repetert bruk av rusmidler p\u00e5 tross av kunnskap om skadelige effekter, ukontrollerbare lyster til \u00e5 ruse seg, at man trenger \u00f8kende mengder for \u00e5 oppn\u00e5 de samme effektene som tidligere, og det \u00e5 oppleve fysiske plager n\u00e5r rusinntaket stopper. Abstinenser ser ut til \u00e5 v\u00e6re den faktoren som opprettholder rusbruken hos en person som er i aktiv rus. Frav\u00e6r av rus-\n\n\n8 48 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS middel vil oppleves som bel\u00f8nningstap, og det motsatte av rusmiddelets effekt inntrer. For at en person med abstinenser skal oppleve normalisering av tilstanden m\u00e5 vedkommende fortsette \u00e5 innta rus. Suget etter rus vil som regel v\u00e6re st\u00f8rst i f\u00f8rste del av en abstinent fase, men vil fortsette over flere \u00e5r etter at rusinntaket opph\u00f8rer. Betingingsmekanismer bidrar til at de positive sidene ved rus huskes, og sug kan utl\u00f8ses ved triggere, som for eksempel en alkoholenhet eller situasjoner som minner om rusatferd. Betingingssituasjoner bidrar til at bel\u00f8nningssystemet skrues p\u00e5, og utskillelse av dopamin settes i gang som et resultat av forventning om rus. Denne prosessen kan imidlertid overstyres av h\u00f8yereordensfunksjoner i prefrontal korteks (F\u00f8yn & Shaygani, 2010, Jellestad, 2011). Ved psykologisk stress, slik som i traumesituasjoner, prioriteres imidlertid de mer dyptliggende automatiserte strukturene, hvilket gir en mindre robusthet i forhold til tilbakefall. Selvregulering \u00d8yeblikkelig nytelse og overl\u00e6ring i forhold til forventninger om positive effekt er med p\u00e5 \u00e5 gi nevrologiske endringer hos personer som ruser seg. Hjerneavbilding viser lavere prefrontal aktivitet enn normalt hos dem med langvarige rusproblemer (Jellestad, 2011). Man har sett at impulsiviteten \u00f8ker, kognitive funksjoner svekkes generelt, og spesielt forst\u00e5elsen av sammenhenger og evnen til \u00e5 forutsi konsekvenser svekkes i betydelig grad (F\u00f8yn & Shaygni, 2010). Abstinenser ser ut til \u00e5 v\u00e6re den faktoren som opprettholder rusbruken hos en person som er i aktiv rus Utvikling av et rusproblem i ung alder gir st\u00f8rre utviklingsmessige konsekvenser enn senere i livet, fordi avhengighet av rus da erstatter andre viktige erfaringer. Et eksempel er mang lende kontakt med andre. Dette virker utviklingshemmende, da n\u00e6re relasjoner er viktig i forhold til selvregulering. Hjerneavbilding viser ogs\u00e5 en betydelig overlapping mellom omr\u00e5dene som er sentrale i forbindelse med avhengighetsatferd og tilknytning. Rusen fyller gjerne en funksjon, slik som selvmedisinering eller som kompensering for mangler hos seg selv. Rusmidler brukes for \u00e5 regulere det som oppleves som uh\u00e5ndterlige tilstander, fylle f\u00f8lelsesmessige tomrom og dempe fysisk og psykisk smerte eller styrke eget selvbilde (Lossius, 2011). Om man skulle skille ut noen av de utfordringene man vil kunne se hos rusavhengige, er det \u00e5 v\u00e6re i en overlevelsestilstand en stadig jakt p\u00e5 neste dose, forventninger om behovstilfredstillelse, sensitivitet i forhold til kroppslige tilstander, f\u00f8lelsesmessige svingninger og impulsivitet. Samtidig vil en distansering fra tanker, f\u00f8lelser og ytre omstendigheter bidra til at det blir vanskeligere \u00e5 forutse og oppfatte ledetr\u00e5der i forhold til reelle trusler, og dermed vil den rusavhengige v\u00e6re mer utsatt for traumer. I likhet med tidlig og repetert traumeerfaring vil rus gi en s\u00e5rbarhet i forhold til tilleggsproblemer.\n\n\n\n9 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS 49 Utl\u00f8sende og opprettholdende mekanismer En rekke forhold vil spille inn ved utvikling av rusavhengighet. Erfaringer med komplekse traumer har vist seg \u00e5 gi en s\u00e5rbarhet i forhold til senere rusproblematikk (Felitti, 1998). Rus kan fungere som en mestringsstrategi i forhold til reguleringsvansker forbundet med overveldende f\u00f8lelser, tankekj\u00f8r eller kroppslig ubehag. Andre forhold, som for eksempel sosio\u00f8konomiske faktorer, som \u00e5 bo i et omr\u00e5de med lav \u00f8konomi, h\u00f8y kriminalitet, lav satsning p\u00e5 skole og tilgjengelighet til rusmidler, kan ogs\u00e5 spille inn p\u00e5 s\u00e5rbarhet for \u00e5 begynne \u00e5 ruse seg. Dette til tross, s\u00e5 vil ikke n\u00f8dvendigvis de utl\u00f8sende mekanismene v\u00e6re de samme som opprettholder en rusavhengighet, da motivene for rus endrer seg i l\u00f8pet av en avhengighet. Etter lengre tids rusbruk er det ikke f\u00f8rst og fremst den gode f\u00f8lelsen som er utgangspunktet for ytterligere bruk, men heller unng\u00e5else av ubehag som abstinenser. Dynamikken B\u00e5de komplekse traumer og rusproblemer aktiverer overlevelsesmodus, og bidrar til at nevrale forbindelser mellom f\u00f8lel ser og tanker nedprioriteres og svekkes. Et grunnleggende problem hos personer med en samtidig traumehistorie og et rusproblem er en mangelfull kommunikasjon mellom n\u00f8kkelkomponenter i psykologisk fungering. I forbindelse med slik problematikk vil man typisk merke begrenset kontakt mellom tanker, f\u00f8lelser og milj\u00f8et rundt en. Det blir en svekkelse av tilgang og forst\u00e5else i forhold til det som skjer i en selv og i de relasjonene og forpliktelsene en st\u00e5r overfor. Implikasjoner for behandling Som et bakteppe i arbeidet med samtidig traume- og rusproblematikk, kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 bruke kunnskap om nevrobiologi og tilknytningsteori. Terapi er fundert p\u00e5 en tro p\u00e5 endring. Dette utgangspunktet for terapi f\u00e5r st\u00f8tte i nevrobiologisk kunnskap om hjernens plastisitet. En annen viktig del av det \u00e5 drive terapi er \u00e5 hjelpe pasienten til \u00e5 akseptere varige skader etter eksponering for traumer eller langvarig rusmisbruk som kan belyses ved hjelp av kunnskap om kritiske faser. Aksept gir et utgangspunkt for \u00e5 kunne se framover og utforske muligheter for endring. Ogs\u00e5 kunnskap om tilknytning vil kunne v\u00e6re nyttig, i det terapirommet er ment \u00e5 fungere som en trygg base for \u00e5 utforske vansker og uhensiktsmessige tilknytningsstrategier. Tid er et viktig element i terapi med personer med samtidig traume- og rusproblematikk fordi det gjerne er tidkrevende \u00e5 f\u00e5 til en positiv endring som influerer begge omr\u00e5der. Den ene tilstanden gj\u00f8r pasienten mer s\u00e5rbar for den andre tilstanden. Overveldende hendelser gir \u00f8kt s\u00e5rbarhet for rus og rusen kan gi \u00f8kt utsatthet for traumer. Samtidig vil eksempelvis reduksjon av rusproblemet p\u00e5 sikt gi gevinster som kan v\u00e6re viktige for \u00e5 oppn\u00e5 bedre regulering av f\u00f8lelser, oppmerksomhet og forst\u00e5else for det som skjer, og forebygge potensielt traumatiserende hendelser. Endring og stabilisering tar tid, da nye erfaringer skal l\u00e6res og spor skal etableres ned p\u00e5 nevrobiologisk niv\u00e5. Regulering N\u00e5r den kognitive emosjonelle eller fysiologiske temperaturen stiger til det uutholdelige, og man fors\u00f8ker \u00e5 avst\u00e5 fra\n\n\n\n10 50 EN BESKRIVELSE AV DYNAMIKKEN MELLOM TRAUMER OG RUS rusmidler for \u00e5 regulere seg ned, blir det viktig at man i terapi hjelper pasienten med \u00e5 koble p\u00e5 kognitive funksjoner og \u00e5 reflektere over det som skjer i og rundt pasienten. Eksempler p\u00e5 slike refleksjoner kan v\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 oppbygningen av truende situasjoner og \u00e5 h\u00e5ndtere disse, nyansere trusselbildene slik at man ikke reagerer med samme f\u00f8lelsesmessige intensitet i de fleste situasjoner og relasjoner, men kan bedre forst\u00e5 og utst\u00e5 fysiologisk ubehag og l\u00e6re seg til \u00e5 skille mellom farlige og ubehagelige fysiologiske reaksjoner. Kognisjon Flere momenter som kan v\u00e6re nyttige \u00e5 ta med seg n\u00e5r det gjelder typiske kognitive utfordringer man vil kunne merke hos denne pasientgruppen, er knyttet til overfyring i overlevelsessystemet. Denne aktiveringen vil kunne bidra til misforst\u00e5elser og vansker med oppmerksomhet, og det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 bruke enkle forklaringsmodeller, ikke verbal kommunikasjon og repetisjon. Andre kognitive hensyn er vansker med konsekvenstenkning og utfordringer knyttet til overf\u00f8rbarhet av l\u00e6ring mellom forskjellige tilstander, slik som fra edru til ruset og vise versa. F\u00f8lelser B\u00e5de isolert sett, og s\u00e6rlig sammen, vil traume- og rusproblematikk bidra til en forstyrrelse i kontakt med f\u00f8lelser. I overlevelsesmodus nedprioriteres f\u00f8lelsesbevissthet. Rusbruk bidrar til et ustabilt f\u00f8lelsesliv, da man i ruset tilstand vil oppleve dempede behov, mens man i abstinensfaser opplever et intensivert ubehag. Relasjon Relasjonen er b\u00e6rende for behandling. Det vil si at relasjonelle problemer hos pasienten vil vise seg i pasient- terapeut relasjonen. Dette gir et godt utgangspunkt for utforsking. Mange av disse pasientene vil, med bakgrunn i en utrygg tilknytning, ha samspillsvansker. Ainsworth (1970) skilte ut tre former for utrygg tilknytning, nemlig 1) unnvikende tilknytning, preget av uttrykksl\u00f8shet, 2) ambivalent tilknytning, med veksling mellom \u00e5 v\u00e6re klengete, sint og motvillig og 3) disorganisert tilknytning, preget av manglende strategier for tilknytning og forvirrende atferd sammen med omsorgspersoner. Med tanke p\u00e5 fungering forbundet med utrygg tilknytning, vil det v\u00e6re naturlig at hjelpeapparatet strekker seg langt p\u00e5 tross av irregul\u00e6r oppf\u00f8rsel. Gjennomsiktighet i forhold til terapeutens hensikter, og det \u00e5 adressere her og n\u00e5-situasjonen vil ogs\u00e5 kunne trygge disse pasientene i behandlingen og overf\u00f8re denne l\u00e6ringen til andre situasjoner. Som terapeut for denne pasientgruppen kan man st\u00f8te p\u00e5 redusert evne til empati som konsekvens av rusmisbruk. Terapeuten vil m\u00e5tte t\u00e5le \u00e5 ikke bli tatt videre hensyn til av pasienten. Dette er et viktig bakteppe, og burde ikke hindre pasienten i \u00e5 f\u00e5 adekvat hjelp. Systemarbeid Pasienter med samtidig traume- og rusproblematikk trenger ofte mer omfattende hjelp enn kun poliklinisk behandling. Disse pasientene har ofte kontakt med flere hjelpeinstanser, og det oppfordres til parallelle og samkj\u00f8rte behandlingsopplegg gjennom ROP, utarbeidelse av\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7d334d0-a8ed-42c6-acbc-e9af6195a2ea"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_i_Mumbai_26._november_2008", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:38:40Z", "text": "172^(\\[2\\]\\[3\\])\n\nAntall skadde:\n\n250^(\\[4\\])-900+^(\\[5\\])\n\nMistenkte:\n\nBlant de mistenkte er Deccan Mujahideen, Indian Mujahideen, Lashkar-e-Taiba, Dawood Ibrahim, al-Qaida\n\n\n\nHotellet Taj Mahal ble hardt rammet under angrepene^(\\[6\\])\n\n**Terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008** var en serie p\u00e5 ti terrorangrep av islamske terrorister i dagene 26.-29. november 2008 i Mumbai, Indias finansielle hovedstad og st\u00f8rste by. 29. november 2008 ble angrepene stanset da indiske sikkerhetsstyrker klarte \u00e5 gjenvinne kontrollen.^(\\[7\\]\\[8\\])\n\nDe viktigste m\u00e5lene for angrepene syntes \u00e5 v\u00e6re amerikanere, briter og j\u00f8der, men de fleste av de omkomne var lokale innbyggere og utenlandske turister.^(\\[9\\]) Minst 172 mennesker^(\\[2\\]\\[3\\]), inkludert minst 35 utenlandske statsborgere, ble bekreftet drept og minst 370 skadet.^(\\[10\\]\\[11\\]\\[12\\])\n\n\u00c5tte av angrepene fant sted s\u00f8r i Mumbai: p\u00e5 den overfylte jernbanestasjonen Chhatrapati Shivaji Terminus; p\u00e5 to fem-stjerners hotell: Oberoi og Taj Mahal; p\u00e5 den popul\u00e6re Leopold Caf\u00e9 i et turistomr\u00e5de (der den norske fotografen Arne Str\u00f8mme ble alvorlig skadet); p\u00e5 sykehuset Carma Hospital; i politiets hovedkvarter, der minst tre offiserer p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, deriblant lederen for Anti Terrorism Squad ble drept; ved den ortodoks j\u00f8disk-eide Mumbai Chabad House og p\u00e5 kinoen Metro.\n\nDet var ogs\u00e5 en eksplosjon p\u00e5 Mazagaonbryggene i havnebassengomr\u00e5det. Den tiende hendelsen var i en taxi i forstaden Vile Parle i n\u00e6rheten av flyplassen, men det er usikkert om det var en sammenheng med terrorangrepene.^(\\[13\\])\n\nEn tidligere ukjent organisasjonen som identifisere seg som Deccan Mujahideen tok ansvar for aksjonene i en e-post til ulike nyhetsbyr\u00e5er.^(\\[5\\]) Etterforskere sporet e-posten og fant forbindelser til Pakistan.^(\\[14\\]) Statsministeren i India, Manmohan Singh, uttalte at angrepene antagelig hadde forbindelser til utlandet, og mente at angrepene ikke kunne gjennomf\u00f8res uten hjelp.^(\\[15\\]) If\u00f8lge politirapporter avsl\u00f8rte den ene terroristen, som ble p\u00e5grepet i live, at angriperne tilh\u00f8rte Pakistan-baserte Lashkar-e-Taiba, noe som kunne f\u00f8re til alvorlige konsekvenser for forholdet mellom India og Pakistan. Terroristgruppen Indian Mujahideen hadde i september 2008 truet med \u00e5 gjennomf\u00f8re bombeangrepene i omr\u00e5der i Mumbai.^(\\[16\\]\\[17\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cfb14f6-43e2-4237-8422-19b01787fb47"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Jan_Jansen_-_2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:10Z", "text": "\n\nMedisiner (anatom) og motstandsmann. Foreldre: Kaptein i Marinens sanitet James Christian Jansen (1868\u20131912) og Ananda Kristine Jacobsen (1874\u20131961). Gift i Frederiksvern (Stavern) 22.8.1925 med Helene Sofie Sch\u00f8ning (23.3.1902\u201324.4.1976), datter av kj\u00f8pmann Arent Ann\u00e6us Sch\u00f8ning (1859\u20131942) og Magna Mack (1866\u20131942). Far til Jan Kristian Sch\u00f8ning Jansen (1931\u20132011).\n\nJan Birger Jansen var en fremragende vitenskapsmann og la i 1930-\u00e5rene grunnen til det sterke hjerneforskningsmilj\u00f8 ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han spilte ogs\u00e5 en sentral rolle i den norske motstandskampen under den annen verdenskrig.\n\nJansen tok examen artium i Horten 1917 og ble cand.med. ved universitetet i Kristiania 1924. To \u00e5r senere ble han prosektor ved Anatomisk institutt, og 1945\u201366 var han professor samme sted. 1927\u201329 studerte han sammenlignende nevroanatomi som Rockefeller-stipendiat hos C. Judson Herrick ved University of Chicago, den ledende forsker p\u00e5 feltet. Han studerte ogs\u00e5 hos C. U. Ari\u00ebns-Kappers i Amsterdam. Etter hjemkomsten 1930 fortsatte Jansen sine hjernestudier tross magre bevilgninger og en meget sterk undervisningsbelastning. Hans forskning rettet seg s\u00e6rlig mot lillehjernens organisasjon, men ogs\u00e5 mot hvalenes nervesystem.\n\nP\u00e5 Anatomisk institutt maktet Jansen snart \u00e5 skape et instituttmilj\u00f8 der alle f\u00f8lte seg verdsatt og ville yte sitt beste. Det \"hjernelaboratorium\" han fikk startet 1938 ved Anatomisk institutt med st\u00f8tte fra Rockefeller Foundation, ble et Mekka for norske medisinere. Sammen med Alf Brodal dannet Jansen den s\u00e5kalte Oslo-skolen, som ble verdensber\u00f8mt p\u00e5 grunn av sine nybrottsstudier, s\u00e6rlig over lillehjernen og dens nervefiber-forbindelser.\n\nI sine studier av hvalenes hjerne viste Jansen den veldige utvikling av lillehjernen og omr\u00e5dene i hjernestamme og hjernebark som analyserer h\u00f8rselsinntrykk. Han gav ogs\u00e5 verdifull nevropatologisk service til nevrologiske og psykiatriske sykeavdelinger i Oslo.\n\nJansen var en inspirerende og n\u00f8yaktig underviser, alltid vel forberedt. Han skrev og reviderte ogs\u00e5 flere l\u00e6reb\u00f8ker i anatomi og histologi. Hans interesse og omsorg for studentene var nok en viktig grunn til at han i mange \u00e5r (1941\u201362) var husfar p\u00e5 Blindern Studenthjem.\n\nJansens internasjonale anseelse f\u00f8rte til at han ble bedt om \u00e5 v\u00e6re europeisk redakt\u00f8r for det h\u00f8yt ansette tidsskrift Journal of Comparative Neurology, der Herrick var hovedredakt\u00f8r. I tillegg til den rent vitenskapelige gransking av innsendte manuskripter brukte Jansen ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 forbedre mange manuskripter logisk og spr\u00e5klig. Denne anonyme innsats skjedde uten annen bel\u00f8nning enn vissheten om \u00e5 ha hjulpet en kollega, ofte fra land uten effektiv engelskspr\u00e5klig trening. Et annet eksempel p\u00e5 Jansens lojalitet var hans innsats for sin amerikanske kollega Olof Larsell, som d\u00f8de f\u00f8r han fikk gjort sitt store lillehjernemateriale ferdig til publikasjon. Jansen tok permisjon og reiste til Oregon, hvor han gjennomgikk alt materialet og skrev tre store b\u00f8ker. Uten denne innsatsen ville materialet aldri ha blitt publisert.\n\nJansen spilte en sentral og viktig rolle i motstandskampen under den annen verdenskrig. Med sin beskjedenhet og evne til \u00e5 tie med viktig informasjon klarte han \u00e5 opprettholde en intens og viktig motstandskamp uten at noen, ikke engang n\u00e6re medarbeidere og venner, merket noe. Jansen var med i redaksjonen av Bulletinen, den kanskje mest innflytelsesrike av de illegale aviser, fra 1941 til han m\u00e5tte r\u00f8mme til Sverige senh\u00f8stes 1944. Fra 1942 redigerte han avisen alene. Han var ogs\u00e5 medlem av Kretsen og Koordinasjonskomiteen, to av Hjemmefrontens sentrale lederorganer. Informasjonen derfra, kombinert med opplysninger fra Jansens egen radiolytting og avislesning, gjorde at Bulletinen av mange ble sett p\u00e5 som Hjemmefrontens offisielle organ.\n\nFor en yngre forsker med tilknytning til Anatomisk institutt i Oslo var det en stor glede \u00e5 oppleve den enorme respekt Jansen n\u00f8t i sentrale internasjonale hjerneforskningsmilj\u00f8er. Hans forskningsinnsats, koblet med hans vennlige, personlig beskjedne holdning, var vesentlige \u00e5rsaker til dette ry. Om enn personlig tilbakeholden, kjempet han likevel som en l\u00f8ve for de forskere og de saker han trodde p\u00e5.\n\nJansen ble utnevnt til kommand\u00f8r av St. Olavs Orden 1963 for sitt samfunnsgavnlige virke. Han var klasseformann i Det Norske Videnskaps-Akademi, mottok Fridtjof Nansens pris og ble \u00e6resdoktor ved universitetene i Kiel, Leiden og \u00c5rhus.\n\nJan Birger Jansen var en av v\u00e5re st\u00f8rste vitenskapsmenn og forskningsledere. Hans innsats i sin vitenskap og i motstandskampen viste at han ikke bare hadde h\u00f8ye idealer, men at han ogs\u00e5 hadde evne og vilje til \u00e5 leve etter dem.\n\n## Verker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2660d9d8-0dbf-41ad-b4c2-ef7e1ca5f57d"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/ensom-hund-carin-wirs%C3%A9n-9788202429768", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:53Z", "text": "| --------------- | ---------------- |\n| Forfatter:      | Carin Wirs\u00e9n     |\n| Innbinding:     | Innbundet        |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2014             |\n| Antall sider:   | 48               |\n| Illustrat\u00f8r:    | Holmstr\u00f6m, Karin |\n| Forlag:         | Cappelen Damm    |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l           |\n| Originaltittel: | Ensamma hunden   |\n| Oversatt av:    | M\u00e4nnikk\u00f6, Lise   |\n| Serie:          | Alma og Egon     |\n| Serienummer:    | 2                |\n| ISBN/EAN:       | 9788202429768    |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker       |\n##### Omtale Ensom hund\n\n Alma og Egon sitter p\u00e5 kj\u00f8kkenet og spiller spill. De ser ut. Nede p\u00e5 gaten ser de en mann og hunden hans vente p\u00e5 bussen. Alma elsker hunder\\! N\u00e5r de ser ut igjen, er mannen borte, men hunden sitter igjen alene og fryser p\u00e5 bussholdeplassen. Alma og Egon rykker ut for \u00e5 redde den.  \nAlma lengter s\u00e5 veldig etter en egen hund - og hun vil gjerne ha akkurat den hunden. Men p\u00e5 hundens halsb\u00e5nd finner de et telefonnummer. Mannen blir veldig glad n\u00e5r de ringer, s\u00e5 glad at han sier de kan f\u00e5 tur med hunden s\u00e5 ofte de vil.  \n  \nDette er en serie lettleste b\u00f8ker for de yngste nybegynnerne. Det er lite tekst med lesbar typografi, veksling mellom snakkebobler og tekst i versaler. Flotte, fargesterke illustrasjoner. Dette er b\u00f8ker som lokker til lesning.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb9c390a-9147-4165-86be-189346378dc1"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/varmekabler-i-gang-og-p%C3%A5-bad-hytte-kvamskogen/74967", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:54:34Z", "text": "#   Anbud  Varmekabler i gang og p\u00e5 bad-hytte kvamskogen   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 09. Desember 2009\n\nGang og bad ca4,5 kv.m har i dag eksisterende varmekabler som ikke er godkjente. Gulvet m\u00e5 hugges opp, varmekabler fjernes og issolsasjon mot grunnen fornyes/forbedres. Nye varmekabler legges og gulvet st\u00f8pes igjen. Det skal ogs\u00e5 legges skiferfliser til slutt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "879d5bd5-9166-4b74-b3da-d75a5a8f58dc"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g188063-d267682-Reviews-Mount_Titlis-Engelberg_Canton_of_Obwalden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:50Z", "text": "*\"*Flott utsikt*\"*\n\nEt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 noen fine dager i Engelberg. Flott anlegg tiltettelagt for uvanlige opplevelser/aktiviteter p\u00e5 sommeren. Nydelig utsikt over de sveitsiske alpene.\n\n\n\nAnmeldt 30 juli 2016\n\nJohn M\n\n\"Love it\"\n\n   Anmeldt 7 august 2015 \n\nBare \u00e5 pakke kofferten og ta med de beste skia. Eller shortsen og fjellskoa p\u00e5 sommeren. Dette stedet vil du alltid \u00f8nske \u00e5 reise tilbake til. P\u00e5 toppen finner du enest\u00e5ende utsikt, fasiliteter for folk, spennende utfordringer med enorm hengebro og antakelig ogs\u00e5 harehjerte i den tynne luften.\n\n  Takk, o-yngve\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "093110b9-9902-4166-9bd3-b8e806185ecf"}
+{"url": "http://www.citroen.no/citroen-universet/utstillingsvinduer/ds-world-shanghai.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:32Z", "text": "# DS\\_WORLD Shanghai\n\n## DS World Shanghai\n\n### Et utstillingomr\u00e5de som er 100\u00a0% dedikert til DS-modellenes univers.\n\nRaffinement, mulighet for \u00e5 personliggj\u00f8re og fransk h\u00e5ndverk i fineste kvalitet, det er hovedtemaene for dette utstillingsvinduet i Asia. Med sin flotte arkitektur passer DS World Shanghai godt inn p\u00e5 den prestisjefylte adressen p\u00e5 Nanjing Road.  \nMen DS World Shanghai er samtidig et uttrykk for Citro\u00ebns ambisjon om \u00e5 gj\u00f8re DS til et selvstendig merke i Kina, hvor man er i ferd med \u00e5 etablere over 70 DS Store.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ba63045-c84c-4e61-a6e9-9561d5980a47"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eu-midler-til-eigersundskole/19.7241", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:17Z", "text": "## EU-midler til eigersundskole\n\n\n\n\u00a0\nDalane kristne skole har blitt tildelt 200.000 kroner til et internasjonalt samarbeidsprosjekt. - Det betyr mye, sier rektor Per Emanuel Valand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a13783-7d0a-41ad-b489-57854b1de397"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/sjur-oskar-12-til-topps-pa-hoybraten/19.7898", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:31Z", "text": "## Sjur Oskar (12) til topps p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten\n\n\n\n\u00a0\nSjur Oskar Kors\u00e6th stakk av med seieren i den lokale k\u00e5ringen p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten skole, i Lions og FNs internasjonale tegnekonkurranse 2010.\n\nSkrevet av:  \nKaroline L. Sandvold\n\nPublisert:  \n11.02.2011 kl 14:00\nSjur Oskars tegning handler om at alle er like og burde behandles likt uavhengig av hudfarge, bosted, kj\u00f8nn eller alder.  \n  \n\\- Det burde v\u00e6re likestilling uansett, sier han.  \n  \nLions Club International og FN arrangerer \u00e5rlig en internasjonal tegnekonkurranse for barn mellom 11 og 13 \u00e5r, med fred som tema. I \u00e5r ble konkurransen holdt for 33. gang, og \u00e5rets tema var \u00abEn visjon om fred\u00bb. Skoler i alle land inviteres til \u00e5 delta, og bare i Norge er det rundt 200 skoler som var med. I konkurransen blir det k\u00e5ret lokale-, distrikts-, nasjonale-, og internasjonale vinnere.  \n  \nSjur Oskar vant for beste tegning p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten skole. Tegningen hans ble sendt videre, sammen med de andre lokale vinnerne, til en distriktsfinale. Sjur Oskar gikk ikke videre til den nasjonale konkurransen, men var forn\u00f8yd med egen innsats.  \n  \n\\- Jeg trodde ikke jeg kom til \u00e5 vinne, siden jeg sjeldent vinner konkurranser. Jeg ble veldig overrasket og glad da jeg fikk h\u00f8re resultatet, sier han.  \n  \nDet var ti distriktstegninger som gikk videre til den nasjonale konkurransen, der Benjamin Pedersen fra Ytre Enebakk stakk av med seieren. Tegningen hans har blitt sendt til New York hvor den internasjonale finalen tar plass.  \n  \nDet var Glenn M\u00f8rk fra Lions H\u00f8ybr\u00e5ten som delte ut diplomet til Sjur Oskar sammen med et gavekort fra G-Sport p\u00e5 500 kroner.  \n  \n\\- N\u00e5 skal vi ramme inn tegningen din og henge den opp p\u00e5 skolen, forteller han.  \n  \nI \u00e5r plukket H\u00f8ybr\u00e5ten skole ut den lokale vinnertegningen.  \n  \n\\- Vanligvis gj\u00f8r skolen og Lions H\u00f8ybr\u00e5ten dette i fellesskap, men i \u00e5r fikk skolen ansvaret for \u00e5 trekke ut en vinner, og vi er veldig forn\u00f8yde med resultatet, sier M\u00f8rk.  \n  \nTemaet fred er i Lions' \u00e5nd, og M\u00f8rk synes det er et flott tema \u00e5 arbeide med.  \n  \n\\- Det er viktig \u00e5 engasjere barn i arbeidet for fred. Samtidig er denne konkurransen en fin m\u00e5te for oss i Lions \u00e5 komme i kontakt med skolene, sier han.  \n  \nSjur Oskars mor, Torun Dramdal, visste ikke at s\u00f8nnen hadde vunnet tegnekonkurransen f\u00f8r Lions H\u00f8ybr\u00e5ten tok kontakt.  \n  \n\\- Det var veldig g\u00f8y at Sjur Oskar vant, men jeg ble overrasket da de ringte siden jeg overhodet ikke visste noe, ler Torun Dramdal.  \n  \nVinneren selv forteller at han og klassen fikk noen timer til \u00e5 tegne tegningen p\u00e5 skolen.  \n  \n\\- Vi kunne velge mellom \u00e5 sy i tekstilen, eller \u00e5 tegne. Da var valget enkelt, sier han.\n\nRusken tok turen til Grorud bydel for en barnehageturn\u00e9 sammen med varaordf\u00f8rer Khamshajiny \u00abKamzy\u00bb Gunaratnam (Ap). Der traff de super-rydderne fra Ammerud.\nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n\u00a0\n## Neha i Kakekrigen\n\nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88722af5-ae3a-4c44-9c51-2649e929960d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g608931-d314573-Reviews-Alpiana_Resort-Lana_Province_of_South_Tyrol_Trentino_Alto_Adige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:55Z", "text": "Adresse: Propst Wieser Weg 30, 39011 Lana, Italia (tidligere Vollanerhof Sudtirol Resort)\nBeliggenhet: Italia \\>  Trentino-Alto Adige \\>  Syd-Tirol \\>  Lana\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a02\u00a0241 - kr\u00a02\u00a0717 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Alpiana Resort 4\\*\n\nAntall rom:   45\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Priceline og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Alpiana Resort. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "333350ab-b569-4f5b-946f-0e9bf09de2c9"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/meglernes-beste-visningstips/61048102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:46Z", "text": "\n\n# Meglernes beste visningstips\n\nSkal du rydde bort alle personlige eiendeler, eller er det positivt med personlig sjarm?\n\n6\\. juli 2015 kl. 11.05\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDet blir stadig mer popul\u00e6rt \u00e5 bruke interi\u00f8rdesignere til \u00e5 dekorere boliger f\u00f8r visning. Men er det verdt pengene, eller er det mer enn nok det du kan fikse selv?\n\n**Vi har spurt de st\u00f8rste eiendomsselskapene om deres beste tips for \u00e5 oppn\u00e5 den salgssummen du \u00f8nsker.**  \n\n### Bruk tid og omtanke\n\n\\- De f\u00e6rreste trenger \u00e5 bruke titusener p\u00e5 styling og interi\u00f8rdesigner. Du kommer langt om du bruker litt tid og omtanke p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re boligen ren, lys og innbydende. Det handler om \u00e5 vise boligen fra sin beste side og fremheve boligens kvaliteter, sier boligekspert Odd Nymark i Eiendomsmegler 1 til Dinside.\n\n**KJ\u00d8PE ELLER SELGE? Sjekk hva boligen er verdt\\!**\n\n**Eiendomsmegler 1**  \n1\\. S\u00f8rg for et godt f\u00f8rsteinntrykk med et hyggelig inngangsparti. Og ikke glem uteomr\u00e5det: Rydd i hagen, klipp plenen og luk ugress fra blomsterbedene.  \n  \n2\\. Rydd og rengj\u00f8r hele boligen grundig. Husk vinduer, skap, hyller, loft, kjeller og boder. Rydd bort un\u00f8dvendig interi\u00f8r og personlige ting.  \n  \n3\\. Pynt med friske blomster og rene h\u00e5ndkl\u00e6r.  \n  \n4\\. S\u00f8rg for mest mulig lys \u2013 trekk fra gardiner, skru p\u00e5 lamper, tenn stearinlys og fyr i peisen.  \n  \n5\\. Er boligen um\u00f8blert? Vurder \u00e5 l\u00e5ne eller leie m\u00f8bler til visning. En m\u00f8blert bolig gir ofte et bedre inntrykk.\n\n\\- Monter de listene som du ikke fikk p\u00e5 plass sist du pusset opp. Tett hull i vegger og takk. Og vurder \u00e5 sparkle og male overflater som er slitt \u2013 helst i lyse farger som gj\u00f8r rommene st\u00f8rre og luftigere, f\u00f8lger forbruker\u00f8konom Magne Gundersen i Sparebank 1 opp.\n\n##### Tror du detaljene har mye \u00e5 si for prisen p\u00e5 boligen? (Avsluttet)\n\nJa, det kan bety veldig mye.(36%)\u00a0199\n\nDet kan p\u00e5virke noen boligkj\u00f8pere.(33%)\u00a0184\nNei. Beliggenhet, standard og planl\u00f8sning avgj\u00f8r.(31%)\u00a0172\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \n### Kule sko i gangen\n\n\\- Selv om vi legger vekt p\u00e5 at det skal v\u00e6re ryddig og \u00e5 fjerne en del av de mest personlige gjenstandene, er det viktig med en balansegang. En morsom detalj kan v\u00e6re at man legger til de rette tingene; at det henger noen t\u00f8ffe jakker i gangen, eller kanskje noen kule sko. P\u00e5 soverommet kan man henge en sommerkjole utp\u00e5 skapet eller slenge en skjorte p\u00e5 senga. Det skal se ut som om noen bor i boligen, sier Karianne Amlie, eiendomsmegler og partner hos Aktiv Gr\u00f8nland/Bj\u00f8rvika.\n\n**Se hvordan de fikk 50.000 til \u00e5 se p\u00e5 denne boligannonsen**\n\n**Aktiv**  \n1\\. De som kommer p\u00e5 visning skal se for seg hvordan det vil v\u00e6re \u00e5 bo der selv. En ryddig bolig gir ogs\u00e5 inntrykk av \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre.\n\n2\\. Reparer sm\u00e5ting som er \u00f8delagt og gjem unna l\u00f8se ledninger. Inkluder sm\u00e5 reparasjoner og vedlikeholdsarbeid du i utgangspunktet tenker at ikke betyr s\u00e5 mye. En \u00f8delagt list eller et l\u00f8st h\u00e5ndtak er ikke kostbart \u00e5 utbedre, men det kan koste deg dyrt \u00e5 ikke gj\u00f8re noe med det.\n\n3\\. Lag en behagelig atmosf\u00e6re p\u00e5 baderommet. Kj\u00f8p noen n\u00f8ytrale, myke h\u00e5ndkl\u00e6r og kanskje et duftlys som du tenner til visning. Og viktigst av alt: baderommet  \nm\u00e5 v\u00e6re skinnende rent.\n\n4\\. Et pent sengeteppe er optimalt. Helt til slutt kan det v\u00e6re fint \u00e5 kj\u00f8pe inn friske blomster, tenne stearinlys og fyre i peisen.\n\n5\\. Skru p\u00e5 varmekabler i flislagte gulv.\n\n**LES OGS\u00c5:** 10 ting du b\u00f8r sjekke n\u00e5r du skal p\u00e5 visning\n\n### Luft godt\n\n\\- Jeg pleier \u00e5 ta en grundig gjennomgang med mine selgere for \u00e5 f\u00e5 boligen til \u00e5 fremst\u00e5 mest mulig attraktiv og dermed oppn\u00e5 en h\u00f8yest mulig salgspris, forklarer Arne T. Sogn, eiendomsmegler hos Krogsveen.\n\n**Krogsveen**  \n1\\. F\u00f8rste prioritet er at boligen m\u00e5 v\u00e6re ren, pen, ryddet og godt luftet. R\u00f8yking b\u00f8r unng\u00e5s innend\u00f8rs i god tid f\u00f8r salgsperioden. Det finnes kj\u00f8pere som er allergiske.\n\n2\\. De mest personlige eiendeler, som familiebilder, tannb\u00f8rste og lignende, m\u00e5 fjernes. Less is more. F\u00e5 frem s\u00e6rpreget i boligen, vi m\u00e5 ikke opp i det hele glemme at det et hjem og ikke en utstilling for m\u00f8bel-/interi\u00f8rforretning.\n\n3\\. Fiks alle sm\u00e5ting som du selv irriterer deg over ikke er i orden; den l\u00f8se listen eller skapd\u00f8ren som ikke lukker seg igjen. Finn frem med hammer, tang og skrutrekker og gj\u00f8r de sm\u00e5 reparasjonene.\n\n4\\. En ser seg fort blind p\u00e5 egen bolig, konferer med megler eller boligstylist for de beste r\u00e5dene. Sm\u00e5 endringer skaper gjerne store forandringer. Dette er fagfolk p\u00e5 omr\u00e5det og kan ha stor innvirkning p\u00e5 pris.\n\n5\\. Uteomr\u00e5det b\u00f8r ogs\u00e5 klargj\u00f8res - dette er det f\u00f8rste en ser n\u00e5r en kommer p\u00e5 visning. Dette er f\u00f8rsteinntrykket kj\u00f8per f\u00e5r av boligen, s\u00e5 inngangspartiet og eventuelt hage m\u00e5 se innbydende ut.\n\n  - boligmarked\n  - visning\n  - selge bolig\n  - megler\n  - bolig\n  - meglerspr\u00e5k\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c71746f-3c32-4c48-a80b-e778427e427f"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3050998/schwarzkopf-bc-bonacure-oil-miracle-shampoo-1000ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00131-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:05Z", "text": "### Beskrivelse\n\nShampoo med dyptvirkende pleie. Inneholder arganolje som gir ultimat glans, silkemyk opplevelse og et mykt, glatt h\u00e5r.\n\n\u2022Rengj\u00f8r alle h\u00e5rtyper sk\u00e5nsomt.  \n\u2022Lett formel.  \n\u2022Tynger ikke.  \n\u2022Gir glans.  \n\u2022P\u00e5f\u00f8r i fuktig h\u00e5r. Masser. La virke i 1-2 minutter. Skyll grundig. For daglig bruk.\n\n  \nBC BONACURE OIL MIRACLE.  \nDyptvirkende pleie med arganolje som gir ultimat glans, silkemyk opplevelse og et mykt og glatt resultat, samtidig som h\u00e5ret tilf\u00f8res verdifull n\u00e6ring. Serien passer alle h\u00e5rtyper og den innovative mikro-emulsjonsteknologien gj\u00f8r at produktene ikke virker tyngende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b215b4e3-ea38-4d42-8918-a4d73eaf13f0"}
+{"url": "https://ipod1.no/taxonomy/term/20", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:08Z", "text": "Sammen med iOS 4.3 f\u00f8lger det med med en rekke nye funksjoner til iPhone, iPod Touch og iPadens operativsystem. Blant disse funksjonene finner vi muligheten til \u00e5 dele ditt iTunes-biblotek med en iOS-enhet p\u00e5 samme nettverk.\n\nApple har ikke laget en veiledning som er enkel for oss \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5, s\u00e5 i denne guiden viser vi deg hvordan du aktiverer denne funksjonen.\n\n## iOS 4.3 tilgjengelig for nedlastning\n\nSkrevet av Nafoni, ons, 09/03/2011 - 19:40\n\nApple gjorde i dag klokken 19.00 (norsk tid) iOS 4.3 tilgjengelig for nedlastning, to dager f\u00f8r den angitte datoen.\n\nDette forteller oss at denne oppdateringen fungerte veldig bra, og at den ikke trengte \u00e5 bli testet av utviklere helt fram til fredag 11. mars. Oppdateringen er tilgjengelig via iTunes.\n\n## Musikk p\u00e5 iTunes kan bli oppgradert\n\nSkrevet av admin, ons, 23/02/2011 - 10:48\n\nIntroduksjonen av digitale musikkfiler, musikkbutikker og streamingtjenester p\u00e5 nett har utvilsomt gjort musikken mer tilgjengelig, men hva med kvaliteten?\n\nMusikken vi i dag h\u00f8rer p\u00e5 v\u00e5r iPod, iPhone eller stereoanlegg er som regel komprimerte digitale musikkfiler og mange i musikkbransjen mener kvaliteten er langt fra bra nok. N\u00e5 arbeides det med \u00e5 \u00f8ke kvaliteten og Apple skal visst v\u00e6re med p\u00e5 laget.\n\n## 90 sekunder musikk-sample i iTunes Store\n\nSkrevet av admin, ons, 03/11/2010 - 10:40\n\nP\u00e5 Apples iTunes Store kan du i dag forh\u00e5ndsh\u00f8re 30 sekunder av alle sanger.\n\nDisse 30 sekundene er ikke alltid like gode og ofte er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av musikken. Apple har derfor jobbet i lengre tid med \u00e5 f\u00e5 disse endret til 90 sekunder og n\u00e5 introduseres det i f\u00f8rste omgang i USA.\n\n## Yoko Ono: Beatles kommer ikke til iTunes\n\nSkrevet av Mr Mac, l\u00f8r, 07/08/2010 - 15:00\n\nEn av de st\u00f8rste manglene ved utvalget til Apples musikkarkiv har alltid v\u00e6rt Beatles. Som et av verdens absolutte mestselgende band har mange trodd at det bare m\u00e5tte v\u00e6re et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r de ble sluppet i iTunes, og det har mange ganger v\u00e6rt ryktet at det har v\u00e6rt n\u00e6rt forest\u00e5ende.\n\nN\u00e5 sier imidlertid Yoko Ono at det neppe kommer til \u00e5 skje med det f\u00f8rste.\n\n## iBooks 1.1.1 lansert\n\n## Eurovision 2010 p\u00e5 iTunes\n\nSkrevet av admin, s\u00f8n, 30/05/2010 - 10:50\n\n\n\nDe fleste fikk nok med seg g\u00e5rsdagens Eurovision Song Contest 2010 a.k.a Melodi Grand Prix som ble avholdt i Norge. Norges h\u00e5p kom ikke langt, men det ble allikevel en storslagen fest p\u00e5 Telenor Arena (Kudos til NRK for arrangementet). Apple har ogs\u00e5 fulgt opp og har lagt ut det offisielle Eurovision 2010 albumet p\u00e5 iTunes Store.\n\n## Gi applikasjoner i gave\n\nSkrevet av admin, tir, 23/03/2010 - 09:49\n\nI iTunes har det lenge v\u00e6rt mulig \u00e5 gi musikk som gaver, men applikasjoner til iPhone og iPod touch har det forel\u00f8pig ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 gi bort. Hva logikken bak dette har v\u00e6rt aner vi ikke, men n\u00e5 har Apple tatt til fornuft.\n\nI g\u00e5r gjorde Apple mindre endringer til iTunes Store og innf\u00f8rte muligheten til \u00e5 ogs\u00e5 gi bort iPhone-applikasjoner i gave.\n\n## iTunes liker ikke Petter Dass\n\nSkrevet av keiko, tir, 16/02/2010 - 14:34\n\n\n\niTunes liker tydlig ikke den nordnorske dikterpresten Petter Dass \u2013 i hvert fall ikke navnet. Ola Bremnes er en av mange norske artister som selger musikk via iTunes og en av platene han selger heter \u00abMit navn er Petter Dass\u00bb. P\u00e5 iTunes er navnet blitt sensuert og det har blitt til \u00abMit navn er Petter D\\*\\*s\u00bb.\n\n## Det hvite hus lanserer iPhone-app\n\n\n\nEtter mye katt-og-mus jaging Palm og Apple imellom, kan det n\u00e5 se ut til at slaget er tapt for Palm og deres synkronisering med iTunes. Da Palm lanserte sin iPhone-rival Palm Pre, annonserte de h\u00f8yr\u00f8stet at telefonen synkroniserer s\u00f8ml\u00f8st med Apples iTunes. Apple p\u00e5 sin side sperret raskt for Palm sin telefon og Palm fulgte hakk i hel med nye omveier for \u00e5 f\u00e5 iTunes-st\u00f8tte. N\u00e5 ser det ut til at denne \u00ableken\u00bb slutter.\n\n## Apple lanserer iTunes 9\n\nSkrevet av thomasb, ons, 09/09/2009 - 20:17\n\n\n\niTunes Store har solgt over 8.5 milliarder sanger og har mer enn 100 millioner registrerte kontoer. I dag lanserte Apple iTunes 9 - med Genius Mixes, bedre synkronisering, Home Sharing, redesignet iTunes Store og helt nye iTunes LP.\n\n## Spotify p\u00e5 AppStore - iTunes neste?\n\nSkrevet av dng, man, 07/09/2009 - 08:28\n\nHalvannen uke etter at Spotify annonserte i bloggen sin at programmet var godkjent av Apple s\u00e5 var appen endelig p\u00e5 plass i Appstore natt til mandag.\n\nProgrammet gir de fleste av de kjente funksjonene som vi brukere er vant til og har sett presentert tidligere. Programmet er forel\u00f8pig utviklet kun for iPhone og Android, men Spotify arbeider med \u00e5 utvikle programmet til andre plattformer. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e5 om Apple har en lignende tjeneste p\u00e5 lur?\n\n## Apple inviterer til Rock 9.september\n\nSkrevet av mcdonnell, man, 31/08/2009 - 19:25\n\nCrunhgear bekrefter ryktene som har svirret i luften den siste tiden. Det blir en event den 9.september. Leverand\u00f8rer har meldt om tomme lagre p\u00e5 iPod modellene; Classic, Touch og Nano. Det er derfor stor sannsynligvis at det er disse modellene som er aktuelle for en oppgradering. Sp\u00e5dommene har s\u00e5 langt strekt seg til kamerafunksjon, noe f\u00e5 av konkurrentene per dags dato har i sine musikkavspillere.\n\n\n\n\n## iTunes et virus?\nDet sv\u00e6rt popul\u00e6re antivirusprogramet AVG, som er gratis for privatpersoner, har begynt \u00e5 oppfatte iTunes som et infisert program. En oppdatering av programmet denne uken f\u00f8rte til at de sentrale bibliotekfilene i det popul\u00e6re musikkprogrammet ble oppfattet som trojaneren \"Small.BOG\" og satt i karantene. Etter dette ville selvsagt ikke programmet starte.\n\n## iTunes \u00e5pner for \u00e5 kj\u00f8pe og leie film i Tyskland\n\nSkrevet av kolby, fre, 17/04/2009 - 09:51\n\nApple har annonsert gjennom en pressemelding at det n\u00e5 er mulig \u00e5 kj\u00f8pe og leie filmer gjennom iTunes Store i Tyskland.\n\n## Nedtelling til 1 milliard applikasjoner\n\nSkrevet av Ariston, l\u00f8r, 11/04/2009 - 15:59\n\nFrem til i dag er nesten 1 milliard applikasjoner blitt lastet ned fra Apples App Store i iTunes. For \u00e5 feire denne milep\u00e6len har Apple som tidligere startet en konkurranse hvor alle som laster ned applikasjoner til m\u00e5let er n\u00e5dd er med i trekningen av et iTunes gavekort p\u00e5 hele $10,000. I tillegg til gavekortet f\u00e5r du ogs\u00e5 en 32GB iPod Touch, en Time Capsule og en splitter ny Macbook Pro.\n\n## iTunes oppdateres til 8.1\n\nApple slapp i natt ut en oppdatering til iTunes som sender programmet opp til versjon 8.1 for b\u00e5de Windows og Mac. iTunes skal n\u00e5 v\u00e6re raskere med betydelige forbedringer for store biblioteker, navigering gjennom iTunes Store og synkronisering med iPod eller iPhone.\n\n## iTunes gavekortkode hacket\nHvis du kj\u00f8per iTunes gavekort p\u00e5 nett, b\u00f8r du v\u00e6re p\u00e5passelig med \u00e5 unders\u00f8ke om gavekortet er ekte.\n\nIf\u00f8lge MusicAlly har kinesiske hackere greid \u00e5 knekke koden p\u00e5 iTunes gavekort og generer n\u00e5 falske iTunes-gavekort som selges p\u00e5 en rekke nettsteder og nettautksjoner som eBay. Gavekortene er mistenkelig billige og resulterer i en stengt iTunes-konto.\n\n## iTunes U til Norge\n\nSkrevet av admin, tir, 10/03/2009 - 17:10\n\nApples iTunes U har blitt s\u00e6rdeles popul\u00e6rt i USA og andre deler av verden og n\u00e5 har tjenesten endelig dukket opp i Norge ogs\u00e5.\n\nDet vil si at norske universiteter og h\u00f8yskoler kan legge ut sitt innhold p\u00e5 iTunes p\u00e5 lik linje med universiteter verden over. Forel\u00f8pig har ingen norske institusjoner meldt seg, men dette tilbudet b\u00f8r v\u00e6re sv\u00e6rt spennende for alle som driver med h\u00f8yere utdanning i Norge.\n\n## EMI lanserer f\u00f8rste iTunes Pass med Depeche Mode\n\nSkrevet av kolby, tor, 26/02/2009 - 09:37\n\n\n\nEMI Music kunngjorde p\u00e5 tirsdag lanseringen av den aller f\u00f8rste **iTunes Pass**, som vil gi automatiske nedlastninger av alle utgivelsene fra en artist eller gruppe innenfor en bestemt tidsperiode. I perioden vil man f\u00e5 ekslusivt innhold levert til iTunes-biblioteket sitt.\n\n## Forbrukerombudet dropper iTunes-sak\n\nSkrevet av admin, tor, 05/02/2009 - 09:08\n\nUnder \u00e5rets Macworld Expo kunne Phil Schiller annonsere at iTunes Store n\u00e5 er p\u00e5 vei til \u00e5 bli 100% DRM-fri. Dette har n\u00e5 f\u00e5tt det norske Forbrukerombudet p\u00e5 nye tanker.\n\nForbrukerombudet har tidligere g\u00e5tt hardt ut mot iTunes og har stevnet Apple/iTunes inn for markedsretten. N\u00e5 som plateselskapene har gitt etter og tillater salg av musikk uten DRM ogs\u00e5 p\u00e5 iTunes, har Forbrukerombudet droppet saken mot iTunes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e7e7419-f345-4f68-9707-4f0c2d4781bb"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Folkeslag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:43:43Z", "text": "# Folkeslag\n\n\n\n*Frihetsgudinnen leder folket* , av Eug\u00e8ne Delacroix\n\nEt **folkeslag**, **folkegruppe** eller **et folk** er en gruppe mennesker som vanligvis deler spr\u00e5k, kultur og som oftest genetisk opphav.^(\\[1\\]) Et folkeslag ser vanligvis seg selv som forskjellig fra andre grupper, og blir ogs\u00e5 av andre grupper definert som egen folkegruppe. Begrepet m\u00e5 ikke forveksles med etnisk gruppe, som er definert ut fra en gruppes selvforst\u00e5else som egen gruppe. I antropologi og sosiologi brukes utrykket \u00abetnisk\u00bb som et rent kulturelt begrep.^(\\[2\\]). Begrepet \u00abfolkeslag\u00bb omfatter imidlertid ogs\u00e5 denne dimensjonen og er derved forskjellig fra rase, som er et rent biologisk slektskapsbegrep.\n\n\n\nIndianere er en folkegruppe som representerer urbefolkningen i Nord- og S\u00f8ramerika\n\nBetegnelsene \u00abfolkeslag\u00bb, \u00abfolkegruppe\u00bb og \u00abfolk\u00bb er blant de vanligste betegnelsene brukt om grupper basert p\u00e5 genetisk opphav.^(\\[1\\]) Disse betegnelsene er mer verdin\u00f8ytral enn menneskeraser, og antyder en finere inndeling enn de tradisjonelle rasene. Utrykket brukes ofte om historiske grupper, slik som samaritaner, germanere, gotere og skytere. Begrepet brukes ogs\u00e5 gjerne om forskjellige urfolk, som i tillegg til \u00e5 v\u00e6re etniske gruppeer vanligvis ogs\u00e5 har biologiske og genetiske fellestrekk.^(\\[3\\]) Noen ganger blir ogs\u00e5 distinkte fossile folkeslag, slik som Cro-Magnon omtalt som folkeslag.^(\\[4\\])\n\nBegrepet folkeslag er imidlertid mer komplekst enn biologisk gruppe definert ut fra biologisk slektskap. Definisjonen av Cro-Magnon-folket vektlegger for eksempel kulturelle aspekter som hulemalerier og redskapskultur.^(\\[4\\]) Mange folkeslag har oppst\u00e5tt gjennom sammensmeltning av flere folkegrupper, slik som kurdere og baskere, som begge f\u00f8rst og fremst er definert ut fra et felles spr\u00e5k.^(\\[5\\]\\[6\\]) Folkeslag som genetisk gruppe kan derved v\u00e6re b\u00e5de monofyletiske, parafyletiske eller polyfyletiske. Begrepet folkeslag kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 flere hierarkiske niv\u00e5er, for eksempel kan de forskjellige indianerstammene som maya, inka, jivaro, cherokee og inuitter hver for seg omtales som forskjellige folkeslag, samtidig som nord- og s\u00f8ramerikanske indianere kan omtales som to folkeslag eller indianere som s\u00e5dan kan omtales som et felles folkeslag.\n\nFolkegrupper gir gjerne opphav til dannelse av nasjonalstater og kan i slike tilfeller v\u00e6re et viktig element i dannelsen av nasjonal identitet. I mange land er imidlertid flere folkeslag samlet under en nasjonalstat, og b\u00e5de biologisk slekstkap og etnisittet kan g\u00e5 p\u00e5 tvers av den nasjonale identiteten. Enkelte folkeslag er definert p\u00e5 tvers av landegrenser, slik som samene p\u00e5 Nordkalotten og kurdere i fjellomr\u00e5dene i Midt\u00f8sten.^(\\[7\\]\\[8\\])\n\n\n\nThe romerske SPQR henviser til \u00abSenatet og det romerske folk\u00bb\n\nKonstitusjonen til mange republikker har henvisninger til \u00abfolk\u00bb eller \u00abfolket\u00bb, da gjerne forst\u00e5tt som et demonym. B\u00e5de den romerske republikken og det senere keiserriket legitimerte seg med *SPQR* - *Senatus Populusque Romanus* (senatet og det romerske folk). Mange sosialistiske republikker bruker begrepet folkerepublikk som del av navnet p\u00e5 nasjonen og for \u00e5 beskrive deres styresett. Henvisninger til \u00abfolket\u00bb er ogs\u00e5 vanlige i mange populistiske politiske partier som hender \u00e5 representere \u00abmannen i gata\u00bb og beskytte dem mot en politisk og sosial elite.^(\\[9\\])\n\nKapittel 1 i FN-pakten viser i til \u00abfolkene\u00bb.^(\\[10\\]) Begrepet inng\u00e5r ogs\u00e5 i utrykket folkerett, der det i FN-pakten viser til et nasjonalt ansvar, slik at folk begrepet \u00abfolk\u00bb her m\u00e5 forst\u00e5s som nasjonalitet.^(\\[11\\]) Begrepet dukker imidlertid ogs\u00e5 opp i omtalen av urfolk i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, hvor begrepet folk og nasjonalitet ikke er ensbetydende.^(\\[12\\]) Ogs\u00e5 i Norges grunnlov blir \u00abfolket\u00bb angitt som en grunnleggende ut\u00f8ver av makt (gjennom Stortinget, \u00a7 49) og samene blir omtalt som en egen \u00abfolkegruppe\u00bb (\u00a7 108).^(\\[13\\])\n\nEtnisitet er felles s\u00e6rtrekk ved en gruppe som identifiserer gruppen som et \"*folk*\".^(\\[14\\]) Fellestrekkene gir seg uttrykk i spr\u00e5k, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur. Selv om etnisitet ofte benyttes ensbetydende med genetisk opphav, omfatter etnisitet i dag som vitenskapelig begrep bare de kulturelle aspektene.^(\\[15\\]). Karakteristisk for en etnisitet er en spesiell samling kulturelle s\u00e6rtrekk som f\u00e5r uttrykk gjennom s\u00e6regne felles handlem\u00e5ter i det sosiale og kulturelle livet i en befolkning. Det dreier seg om ikke bare om en befolkning, en numerisk st\u00f8rrelse, men om et \"*folk*\", en allsidig og omfattende unik kulturell identitet.^(\\[16\\])\n\nFelles trekk ved etniske grupper er hovedkilden til gruppens egen identitet. Etnisiteten gir overordnet identitet, har betydning for samhandling med andre i sammenhenger som ellers er n\u00f8ytrale som for eksempel arbeidssituasjonen. Etnisiteten setter sosiale eller konvensjonelle begrensninger for hvilke handlem\u00e5ter den enkelte velger i samv\u00e6r med andre. Markeringen av egen kulturell identitet er i mange land \u00f8kende og etniske grupper motsetter seg assimilasjon som inneb\u00e6rer utslettelse av egen kultur.^(\\[17\\])\n\n2.  **^** \u00abEtnisk gruppe - folkegruppe som betrakter seg som en gruppe i forhold til andre, og som blir betraktet som det av andre\u00bb sitert fra Bokm\u00e5lsordboka \u00abfolkegruppe\u00bb\n14. **^** etnisk gruppe. (05.03.2012) I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/etnisk\\_gruppe\n16. **^** \u00abanthropology\u00bb, Encyclop\u00e6dia Britannica. 3. februar 2013.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d6ded24-4984-4dc0-af6c-c1ab0f273709"}
+{"url": "https://www.agoda.com/nb-no/city/hakone-jp.html?cid=-1&urltogo=%2Fasia%2Fjapan%2Fhakone.html&asq=iNTr6j7z9PcKq7vxjRy5SRIhjlsoKIhqWIlPzzgJ%2FyuMZcEcW9GDlnnUSZ%2F9tcbj&cklg=1&setcookienew=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:23Z", "text": "# opplev Hakone\n\nHakone Hotel Kowakien\n\nHakone Hotel Kowakien ligger i Kowakudani / Miyanoshita omr\u00e5de av Hakone og er ideelt for moro og av\n\nHakone Hotel Kowakien ligger i Kowakudani / Miyanoshita omr\u00e5de av Hakone og er ideelt for moro og avslapning. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Som et fristed for hvile og avslapning, tilbyr hotellet komplett gjenoppladning, bare noen skritt fra byens mange attraksjoner, som Kowakudani Onsen, Hakone Kowakien Yunessun, Chisuji fossefall.  \n  \nVed \u00e5 tilby sine gjester f\u00f8rsteklasses tjenester og et bredt utvalg av fasiliteter, streber Hakone Hotel Kowakien for \u00e5 sikre at ditt opphold blir s\u00e5 komfortabelt som mulig. Gjester ved hotellet har tilgang til \u00e5 bruke hotellets fasiliteter, som gratis wifi p\u00e5 alle rom, daglig rengj\u00f8ring, gave-/suvenirbutikk, 24-timers resepsjon, bagasjeoppbevaring.  \n  \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet under oppholdet. Noen rom har ogs\u00e5 h\u00e5ndkl\u00e6r, t\u00f8fler, flatskjerm-TV, senget\u00f8y, internettilgang (tr\u00e5dl\u00f8s) for \u00e5 hjelpe deg lade batteriene etter en lang dag. Dagen lang kan du nyte den avslappende atmosf\u00e6ren i badstue, varme kilder, golfbane (innen 3 km), innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, spa. Hakone Hotel Kowakien er et ideelt sted for reisende \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r de s\u00f8ker noe sjarmerne, komfortabelt og praktisk i Hakone.\n\n\n\nHakone Hotel\n\n8.1 Glimrende\n\nPlassert i hjertet av Ashinoko, er Hakone Hotel et ideelt sted for \u00e5 begynne \u00e5 utforske Hakone. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Dette moderne hotellet ligger i n\u00e6rheten av popul\u00e6re attraksjoner i byen, som Hakone Ekiden Museum, Hakone Sekisho, Hakone-palasset.  \n  \nBenytt deg av en mengde uovertrufne tjeneste og fasiliteter ved dette hotellet i Hakone. Hotellet tilbyr tilgang til et bredt spekter av tjenester, herunder gratis wifi p\u00e5 alle rom, gave-/suvenirbutikk, fasiliteter for funksjonshemmede, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass.  \n  \nHakone Hotel har 49 rom. Alle er smakfullt inredet og mange tilbyr ogs\u00e5 ytterligere bekvemmeligheter, som gratis te, h\u00e5ndkl\u00e6r, t\u00f8fler, flatskjerm-TV, internettilgang (tr\u00e5dl\u00f8s). Hotellet tilbyr fantastiske rekreasjonsfasiliteter som varme kilder, massasje, hage, vannsport (ikke-motorisert) for \u00e5 gj\u00f8re ditt opphold uforglemmelig. N\u00e5r du er p\u00e5 jakt etter komfortabel og praktisk innkvartering i Hakone, blir Hakone Hotel ditt andre hjem.\n\n\n\nHakone Pax Yoshino\n\n8.2 Glimrende\n\nfra 382 omtaler\n\nGod plassering i en romantikk, sightseeing, spasenter bydel i Hakone gj\u00f8r Hakone Pax Yoshino Hotel t\n\nGod plassering i en romantikk, sightseeing, spasenter bydel i Hakone gj\u00f8r Hakone Pax Yoshino Hotel til ett sted der du kan ta en pause fra en travel hverdag. Hotellet ligger 1km fra sentrum og gir tilgjengelighet til det byen tilbyr. Bes\u00f8kende ved hotellet kan glede seg over \u00e5 bes\u00f8ke byens st\u00f8rste attraksjoner: Hakone Yumoto Onsen, Tounosawa Onsen, Sounji Temple  \n  \nFasiliteter og tjenester tilgjengelig ved Hakone Pax Yoshino Hotel sikrer gjester et hyggelig opphold. Hotellet har mange fasiliteter p\u00e5 eget omr\u00e5de som kan tilfredsstille selv den mest kresne gjest.  \n  \nHakone Pax Yoshino Hotel har 76 rom. Alle er smakfullt inredet og mange tilbyr ogs\u00e5 ytterligere bekvemmeligheter, som flatskjerm-TV, gratis te, senget\u00f8y, speil, t\u00f8fler. Hotellets rekreasjonsfasiliteter, som inkluderer varme kilder, spa, massasje, barneklubb, bordtennis, er designet for hverdagsflukt og avslapping. N\u00e5r du er p\u00e5 jakt etter komfortabel og praktisk innkvartering i Hakone, blir Hakone Pax Yoshino Hotel ditt andre hjem.\n\n\n\nYumoto Fujiya Hotel\n\nRenovert i 2002, garanterer Yumoto Fujiya Hotel at gjestene f\u00e5r et hyggelig opphold, enten de er i H\n\nRenovert i 2002, garanterer Yumoto Fujiya Hotel at gjestene f\u00e5r et hyggelig opphold, enten de er i Hakone for forretninger eller forn\u00f8yelse. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Bes\u00f8kende ved hotellet kan glede seg over \u00e5 bes\u00f8ke byens st\u00f8rste attraksjoner: Sounji Temple, Hakone Yumoto Onsen, Odawara Yumoto Country Club  \n  \nVed \u00e5 tilby sine gjester f\u00f8rsteklasses tjenester og et bredt utvalg av fasiliteter, streber Yumoto Fujiya Hotel for \u00e5 sikre at ditt opphold blir s\u00e5 komfortabelt som mulig. Under oppholdet ved dette flotte hotellet kan gjestene bruke gratis wifi p\u00e5 alle rom, kapell, guddom, gave-/suvenirbutikk, drosjetjeneste.  \n  \n149 rom p\u00e5 9 etasjer skaper en varm og hyggelig hjemmeatmosf\u00e6re. Moderne bekvemmeligheter, som h\u00e5ndkl\u00e6r, t\u00f8fler, flatskjerm-TV, senget\u00f8y, internettilgang (tr\u00e5dl\u00f8s), finnes i utvalgte rom. Hotellet tilbyr fantastiske rekreasjonsfasiliteter som badstue, utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, spa, massasje, barneklubb for \u00e5 gj\u00f8re ditt opphold uforglemmelig. Oppdag et bredt tilbud av profesjonell service og et stort utvalg av fasiliteter ved Yumoto Fujiya Hotel.\n\n\n\nLaforet Club Hakone Gora Yunosumika\n\n8.7 Glimrende\n\nfra 20 omtaler\n\nGodt posisjonert i Gora / Sengokuhara, er Laforet Club Hakone Gora Yunosumika det ideelle utgangspun\n\nGodt posisjonert i Gora / Sengokuhara, er Laforet Club Hakone Gora Yunosumika det ideelle utgangspunkt for utflukter i Hakone. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nP\u00e5 Laforet Club Hakone Gora Yunosumika, garanterer utmerket service og f\u00f8rsteklasses fasiliteter et uforglemmelig opphold. Popul\u00e6re fasiliteter ved hotellet inkluderer fasiliteter for funksjonshemmede, bagasjeoppbevaring, m\u00f8te-/selskapslokale, familierom, restaurant.  \n  \nI tillegg harr alle gjesterom en rekke fasiliteter. Mange rom kan til og medby p\u00e5 klimaanlegg, oppvarming, vekking, balkong/terasse, vekkerklokke for \u00e5 tilfredsstille selv den mest kresne gjest. Hotellets rekreasjonsfasiliteter, som inkluderer varme kilder, golfbane (innen 3 km), fiske, vannsport (ikke-motorisert), er designet for hverdagsflukt og avslapping. Med en ideell beliggenhet og gode fasiliteter, treffer Laforet Club Hakone Gora Yunosumika spikeren p\u00e5 hodet..\n\nWe had the suite with indoor onsen and it was great\\! The room was spacious and clean. The breakfast\n\n\n\nHakone Highland Hotel\n\n8.5 Glimrende\n\nfra 51 omtaler\n\nMed sin beliggenhet i Gora / Sengokuhara, er Hakone Highland Hotel det perfekte stedet for \u00e5 oppleve\n\nMed sin beliggenhet i Gora / Sengokuhara, er Hakone Highland Hotel det perfekte stedet for \u00e5 oppleve Hakone og omegn. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Et godt milj\u00f8 og n\u00e6rhet til museumet for den lille prinsen i Hakone, Nagai Clinic, Venetian Glass Museum gir dette hotellet en spesiell sjarm.  \n  \nBenytt deg av en mengde uovertrufne tjeneste og fasiliteter ved dette hotellet i Hakone. Gjester ved hotellet har tilgang til \u00e5 bruke hotellets fasiliteter, som gratis wifi p\u00e5 alle rom, lading av bil, daglig rengj\u00f8ring, gave-/suvenirbutikk, 24-timers resepsjon.  \n  \nGjestene kan velge fra 74 rom, som alle er fredfulle og harmoniske. Hotellets rekreasjonsfasiliteter, som inkluderer badstue, varme kilder, spa, massasje, hage, er designet for hverdagsflukt og avslapping. Hakone Highland Hotel er et komplett bestemmelsessted innenfor overnatting i Hakone.\n\nOdakyu Hotel de Yama Hakone Lake Side ble bygget i 1947 som et egenartet tillegg til hotelltilbudet\n\nOdakyu Hotel de Yama Hakone Lake Side ble bygget i 1947 som et egenartet tillegg til hotelltilbudet i Hakone og et smart valg for reisende. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nBenytt deg av en mengde uovertrufne tjeneste og fasiliteter ved dette hotellet i Hakone. Gjester ved hotellet har tilgang til \u00e5 bruke hotellets fasiliteter, som gratis wifi p\u00e5 alle rom, lading av bil, kapell, gave-/suvenirbutikk, rullestoladgang.  \n  \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet under oppholdet. Noen rom har ogs\u00e5 flatskjerm-TV, klesstativ, gratis pulverkaffe, gratis te, senget\u00f8y for \u00e5 hjelpe deg lade batteriene etter en lang dag. Hotellet tilbyr mange unike fritidsmuligheter, for eksempel badstue, varme kilder, golfbane (innen 3 km), spa, massasje. Nyt enest\u00e5ende tjenester p\u00e5 den prestisjefylte adressen til Odakyu Hotel de Yama Hakone Lake Side.\n\n\n\nHakone Hotel Manatei\n\nIdeelt plassert i Kowakudani / Miyanoshita, et popul\u00e6rt omr\u00e5de i byen, er Hakone Hotel Manatei desig\n\nIdeelt plassert i Kowakudani / Miyanoshita, et popul\u00e6rt omr\u00e5de i byen, er Hakone Hotel Manatei designet for b\u00e5de forretnings- og fritidsreiser. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Dette moderne hotellet ligger i n\u00e6rheten av popul\u00e6re attraksjoner i byen, som Miyanoshita Onsen, The Hakone Open-Air Museum, Chisuji fossefall.  \n  \nFasiliteter og tjenester tilgjengelig ved Hakone Hotel Manatei sikrer gjester et hyggelig opphold. Hotellet tilbyr gratis wifi p\u00e5 alle rom, daglig rengj\u00f8ring, fasiliteter for funksjonshemmede, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der for \u00e5 sikre v\u00e5re gjester den beste komfort.  \n  \n19 rom p\u00e5 5 etasjer skaper en varm og hyggelig hjemmeatmosf\u00e6re. Moderne bekvemmeligheter, som luftfukter, gratis te, h\u00e5ndkl\u00e6r, flatskjerm-TV, sofa, finnes i utvalgte rom. Hotellets badstue, varme kilder, spa, massasje, tennisbane er ideelle steder \u00e5 slappe av etter en travel dag. N\u00e5r du er p\u00e5 jakt etter komfortabel og praktisk innkvartering i Hakone, blir Hakone Hotel Manatei ditt andre hjem.\n\nHakonenomori Okada Hotel\n\nGod plassering i en romantikk, spasenter, sightseeing bydel i Hakone gj\u00f8r Hakonenomori Okada Hotel til ett sted der du kan ta en pause fra en travel hverdag. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. For de som \u00f8nsker seg ut p\u00e5 tur, er Tounosawa Onsen, Hakone Yumoto Onsen, Odawara Yumoto Country Club bare noen av attraksjonene som er tilgjengelige for bes\u00f8kende.  \n  \nHakonenomori Okada Hotel tilbyr up\u00e5klagelig service og alle n\u00f8dvendige fasiliteter som bes\u00f8kende m\u00e5tte trenge etter reisen. Parkeringsplass, restaurant, aviser, heis, salgsautomat er bare noen av fasilitetene som skiller Hakonenomori Okada Hotel fra andre hoteller i byen.  \n  \nGjestene kan velge fra 39 rom, som alle er fredfulle og harmoniske. Hotellets badstue, utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, massasje er ideelle steder \u00e5 slappe av etter en travel dag. Oppdag et bredt tilbud av profesjonell service og et stort utvalg av fasiliteter ved Hakonenomori Okada Hotel.\n\n\n\nHotel Hatsuhana\n\n9.2 Ypperlig\n\nRenovert i 2009, garanterer Hotel Hatsuhana at gjestene f\u00e5r et hyggelig opphold, enten de er i Hakon\n\nRenovert i 2009, garanterer Hotel Hatsuhana at gjestene f\u00e5r et hyggelig opphold, enten de er i Hakone for forretninger eller forn\u00f8yelse. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Et godt milj\u00f8 og n\u00e6rhet til Tounosawa Onsen, Ohiradai Clinic, Ohiradai Onsen gir dette hotellet en spesiell sjarm.  \n  \nHotel Hatsuhana tilbyr up\u00e5klagelig service og alle n\u00f8dvendige fasiliteter som bes\u00f8kende m\u00e5tte trenge etter reisen. Gjester ved hotellet har tilgang til \u00e5 bruke hotellets fasiliteter, som gratis wifi p\u00e5 alle rom, lading av bil, daglig rengj\u00f8ring, rullestoladgang, 24-timers resepsjon.  \n  \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet under oppholdet. Noen rom har ogs\u00e5 h\u00e5ndkl\u00e6r, flatskjerm-TV, senget\u00f8y, klimaanlegg, oppvarming for \u00e5 hjelpe deg lade batteriene etter en lang dag. Hotellets badstue, varme kilder, spa, massasje, karaoke er ideelle steder \u00e5 slappe av etter en travel dag. Suverene fasiliteter og en fantastisk beliggenhet gj\u00f8r Hotel Hatsuhana til det perfekte utgangspunkt for \u00e5 nyte ditt opphold i Hakone.\n\n\n\nPalace Hotel Hakone\n\n7.9 Veldig bra\nMed sin beliggenhet i Gora / Sengokuhara, er Palace Hotel Hakone det perfekte stedet for \u00e5 oppleve H\nMed sin beliggenhet i Gora / Sengokuhara, er Palace Hotel Hakone det perfekte stedet for \u00e5 oppleve Hakone og omegn. Kun unna, er det enkelt \u00e5 n\u00e5 dette 4-stjerners hotellet fra flyplassen. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nVed \u00e5 tilby sine gjester f\u00f8rsteklasses tjenester og et bredt utvalg av fasiliteter, streber Palace Hotel Hakone for \u00e5 sikre at ditt opphold blir s\u00e5 komfortabelt som mulig. Popul\u00e6re fasiliteter ved hotellet inkluderer gratis wifi p\u00e5 alle rom, 24-timers resepsjon, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass.  \n  \nHotellet har 97 vakkert innredede rom, mange av dem med flatskjerm-TV, r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, skrivebord, minibar. Den fullstendige listen over rekreasjonsfasiliteter som er tilgjengelig p\u00e5 hotellet inkluderer badstue, varme kilder, golfbane (p\u00e5 stedet), utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, massasje. Palace Hotel Hakone er et ideelt sted for reisende \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r de s\u00f8ker noe sjarmerne, komfortabelt og praktisk i Hakone.\n\n\n\nFujiya Hotel\n\n8.4 Glimrende\n\nfra 170 omtaler\nFor reisende som \u00f8nsker \u00e5 oppleve severdighetene Hakone har \u00e5 by p\u00e5, er Fujiya Hotel det perfekte valget. Hotellet ligger fra sentrum og gir tilgjengelighet til det byen tilbyr. For de som \u00f8nsker seg ut p\u00e5 tur, er Miyanoshita Onsen, The Hakone Open-Air Museum, Hakone Open Air Museum bare noen av attraksjonene som er tilgjengelige for bes\u00f8kende.  \n  \nFujiya Hotel tilbyr up\u00e5klagelig service og alle n\u00f8dvendige fasiliteter som bes\u00f8kende m\u00e5tte trenge etter reisen. Gratis wifi p\u00e5 alle rom, kapell, 24-timers resepsjon, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der er bare noen av fasilitetene som skiller Fujiya Hotel fra andre hoteller i byen.  \n  \nGjestene kan velge fra 146 rom, som alle er fredfulle og harmoniske. Dessuten sikrer hotellets mange fritidsaktiviteter at du har nok \u00e5 gj\u00f8re under oppholdet ditt. Nyt enest\u00e5ende tjenester p\u00e5 den prestisjefylte adressen til Fujiya Hotel.\n\n\nThe Prince Hakone Lake Ashinoko\n\n8.2 Glimrende\n\nfra 167 omtaler\n\nMed sin beliggenhet i Ashinoko, er The Prince Hakone Lake Ashinoko det perfekte stedet for \u00e5 oppleve\n\nMed sin beliggenhet i Ashinoko, er The Prince Hakone Lake Ashinoko det perfekte stedet for \u00e5 oppleve Hakone og omegn. Hotellet ligger 23km fra sentrum og gir tilgjengelighet til det byen tilbyr. For sightseeing og lokale attraksjoner, trenger man ikke lete lenge siden hotellet ligger i n\u00e6rheten av Ashinoko Lake, Hakone En Golf Course, Ashinoko Onsen.  \n  \nFasiliteter og tjenester tilgjengelig ved The Prince Hakone Lake Ashinoko sikrer gjester et hyggelig opphold. Under oppholdet ved dette flotte hotellet kan gjestene bruke gratis wifi p\u00e5 alle rom, lading av bil, matvarebutikk, daglig rengj\u00f8ring, peis.  \n  \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet under oppholdet. Noen rom har ogs\u00e5 klesskap, gratis te, h\u00e5ndkl\u00e6r, klesstativ, t\u00f8fler for \u00e5 hjelpe deg lade batteriene etter en lang dag. Hotellet tilbyr et bredt utvalg av fritidsaktiviteter, inkludert b\u00e5ter, badstue, varme kilder, golfbane (p\u00e5 stedet), spa. Nyt enest\u00e5ende tjenester p\u00e5 den prestisjefylte adressen til The Prince Hakone Lake Ashinoko.\n\n\n\nOnsen Ryokan Yusakaso\n\nMed beleilig plassering i Hakone, er Onsen Ryokan Yusakaso en flott base for \u00e5 utforske denne livlig\n\nMed beleilig plassering i Hakone, er Onsen Ryokan Yusakaso en flott base for \u00e5 utforske denne livlige byen. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nBenytt deg av en mengde uovertrufne tjeneste og fasiliteter ved dette hotellet i Hakone. For gjestenes komfort tilbyr hotellet wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, familierom, bibliotek, salgsautomat.  \n  \n13 rom p\u00e5 4 etasjer skaper en varm og hyggelig hjemmeatmosf\u00e6re. Moderne bekvemmeligheter, som klesskap, gratis te, h\u00e5ndkl\u00e6r, klesstativ, flatskjerm-TV, finnes i utvalgte rom. Hotellet tilbyr fantastiske rekreasjonsfasiliteter som varme kilder, spa, massasje, bordtennis for \u00e5 gj\u00f8re ditt opphold uforglemmelig. Uansett form\u00e5let med bes\u00f8ket, er Onsen Ryokan Yusakaso et utmerket valg for ditt opphold i Hakone.\n\n\n\nHakone Lake Hotel\n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, er Hakone Lake Hotel en godt valgt overnatting, n\u00e5r du\n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, er Hakone Lake Hotel en godt valgt overnatting, n\u00e5r du bes\u00f8ker Hakone. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nP\u00e5 Hakone Lake Hotel, anstrenger vertskapet seg for at gjestene skal v\u00e6re komfortable. For \u00e5 gj\u00f8re dette, tilbyr hotellet de beste tjenester og fasiliteter. Under oppholdet ved dette flotte hotellet kan gjestene bruke gratis wifi p\u00e5 alle rom, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, familierom.  \n  \nI tillegg harr alle gjesterom en rekke fasiliteter. Mange rom kan til og medby p\u00e5 klesskap, h\u00e5ndkl\u00e6r, klesstativ, t\u00f8fler, flatskjerm-TV for \u00e5 tilfredsstille selv den mest kresne gjest. Dagen lang kan du nyte den avslappende atmosf\u00e6ren i varme kilder, spa, massasje, hage. Oppdag et bredt tilbud av profesjonell service og et stort utvalg av fasiliteter ved Hakone Lake Hotel.\n\n\n\nTounosawa Quatre Saisons Hotel\n\n7.7 Veldig bra\nTounosawa Quatre Saisons Hotel, som ligger i Hakone Yumoto, Hakone, er et popul\u00e6rt valg for reisende\n\nTounosawa Quatre Saisons Hotel, som ligger i Hakone Yumoto, Hakone, er et popul\u00e6rt valg for reisende. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Ikke mindre eksepsjonell er hotellets enkle tilgang til byens utallige attraksjoner og landemerker, for eksempel Tounosawa Onsen, Hakone Yumoto Onsen, Sounji Temple.  \n  \nVed \u00e5 tilby sine gjester f\u00f8rsteklasses tjenester og et bredt utvalg av fasiliteter, streber Tounosawa Quatre Saisons Hotel for \u00e5 sikre at ditt opphold blir s\u00e5 komfortabelt som mulig. For gjestenes komfort tilbyr hotellet gratis wifi p\u00e5 alle rom, daglig rengj\u00f8ring, posttjenester, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der.  \n  \nI tillegg harr alle gjesterom en rekke fasiliteter. Mange rom kan til og medby p\u00e5 flatskjerm-TV, tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, oppvarming for \u00e5 tilfredsstille selv den mest kresne gjest. Hotellet tilbyr et bredt utvalg av fritidsaktiviteter, inkludert varme kilder, massasje. N\u00e5r du er p\u00e5 jakt etter komfortabel og praktisk innkvartering i Hakone, blir Tounosawa Quatre Saisons Hotel ditt andre hjem.\n\n\n\nHakone Lalaca\n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, er Hakone Lalaca en godt valgt overnatting, n\u00e5r du bes\u00f8ker Hakone. Spenningen i sentrum er bare unna. For sightseeing og lokale attraksjoner, trenger man ikke lete lenge siden hotellet ligger i n\u00e6rheten av Gora park, Hakone Museum of Art, Gora Onsen.  \n  \nVed \u00e5 tilby sine gjester f\u00f8rsteklasses tjenester og et bredt utvalg av fasiliteter, streber Hakone Lalaca for \u00e5 sikre at ditt opphold blir s\u00e5 komfortabelt som mulig. Hotellet tilbyr parkeringsplass, familierom, restaurant, salgsautomat, butikker for \u00e5 sikre v\u00e5re gjester den beste komfort.  \n  \nAlle gjesterom har gjennomtenkte fasiliteter for \u00e5 sikre en uovertruffen f\u00f8lelse av komfort. Hotellet tilbyr fantastiske rekreasjonsfasiliteter som varme kilder, spa, massasje, hage for \u00e5 gj\u00f8re ditt opphold uforglemmelig. Hakone Lalaca er et ideelt sted for reisende \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r de s\u00f8ker noe sjarmerne, komfortabelt og praktisk i Hakone.\n\n\n\nHotel Green Plaza Hakone\n\n7.6 Veldig bra\n\nfra 10 omtaler\n\nHvis du leter etter overnatting med praktisk plassering i Hakone, trenger du ikke se lenger enn til\n\nHvis du leter etter overnatting med praktisk plassering i Hakone, trenger du ikke se lenger enn til Hotel Green Plaza Hakone. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nFasiliteter og tjenester tilgjengelig ved Hotel Green Plaza Hakone sikrer gjester et hyggelig opphold. For \u00e5 nevne noen av hotellets fasiliteter, er det 24-timers resepsjon, bagasjeoppbevaring, familierom, restaurant, vaskeri.  \n  \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet under oppholdet. Noen rom har ogs\u00e5 klimaanlegg, oppvarming, skrivebord, telefon, fjernsyn med LCD-/plasmaskjerm for \u00e5 hjelpe deg lade batteriene etter en lang dag. Hotellet tilbyr mange unike fritidsmuligheter, for eksempel badstue, varme kilder, spa, massasje, hage. Med en ideell beliggenhet og gode fasiliteter, treffer Hotel Green Plaza Hakone spikeren p\u00e5 hodet..\n\nView of Mount Fuji, proximity to ropeway, in-house onsen\nAndrew Liew , Singapore\n\n\nHotel Marroad Hakone\n\n7.6 Veldig bra\n\nfra 18 omtaler\n\nHotel Marroad Hakone ligger i Gora / Sengokuhara omr\u00e5de av Hakone og er ideelt for moro og avslapnin\n\nHotel Marroad Hakone ligger i Gora / Sengokuhara omr\u00e5de av Hakone og er ideelt for moro og avslapning. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nEnkelt sagt, er alle de tjenester og fasiliteter du har kommet til \u00e5 forvente fra Marroad Hotels som den komfort du finner hjemme. Under oppholdet ved dette flotte hotellet kan gjestene bruke gratis wifi p\u00e5 alle rom, gave-/suvenirbutikk, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, familierom.  \n  \nI tillegg harr alle gjesterom en rekke fasiliteter. Mange rom kan til og medby p\u00e5 luftfukter, h\u00e5ndkl\u00e6r, vegg-til-vegg teppe, t\u00f8fler, flatskjerm-TV for \u00e5 tilfredsstille selv den mest kresne gjest. Hotellets rekreasjonsfasiliteter, som inkluderer badstue, varme kilder, massasje, tennisbane, er designet for hverdagsflukt og avslapping. Uansett hvorfor du bes\u00f8ker Hakone, er Hotel Marroad Hakone det perfekte stedet for et spennende avbrekk.\n\n\n\nHakone Kowakien Miyamafurin\n\nMed sin beliggenhet i Kowakudani / Miyanoshita, er Hakone Kowakien Miyamafurin det perfekte stedet f\n\nMed sin beliggenhet i Kowakudani / Miyanoshita, er Hakone Kowakien Miyamafurin det perfekte stedet for \u00e5 oppleve Hakone og omegn. Spenningen i sentrum er bare 9.2 KM unna. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nVed \u00e5 tilby sine gjester f\u00f8rsteklasses tjenester og et bredt utvalg av fasiliteter, streber Hakone Kowakien Miyamafurin for \u00e5 sikre at ditt opphold blir s\u00e5 komfortabelt som mulig. Hotellet tilbyr tilgang til et bredt spekter av tjenester, herunder daglig rengj\u00f8ring, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, restaurant, salgsautomat.  \n  \nHotellopphold tilfredstiller kravene til den h\u00f8yeste grad av komfort og bekvemmelighet med flatskjerm-TV, klesstativ, senget\u00f8y, speil, t\u00f8fler i noen av rommene. Hotellets rekreasjonsfasiliteter, som inkluderer varme kilder, hage, er designet for hverdagsflukt og avslapping. Leter du etter komfortable og praktiske steder i Hakone, b\u00f8rdu gj\u00f8re Hakone Kowakien Miyamafurin til ditt andre hjem.\n\n\n\nTOP RESORT Hakone Onsen Goku no Yado\n\n7 Veldig bra\n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, er TOP RESORT Hakone Onsen Goku no Yado en godt valgt\n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, er TOP RESORT Hakone Onsen Goku no Yado en godt valgt overnatting, n\u00e5r du bes\u00f8ker Hakone. Hotellet ligger 14 Km fra sentrum og gir tilgjengelighet til det byen tilbyr. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nBenytt deg av en mengde uovertrufne tjeneste og fasiliteter ved dette hotellet i Hakone. Et utvalg av f\u00f8rsteklasses fasiliteter, for eksempel gratis wifi p\u00e5 alle rom, 24-timers vakthold, drosjetjeneste, daglig rengj\u00f8ring, posttjenester, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet.  \n  \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet under oppholdet. Noen rom har ogs\u00e5 klimaanlegg for \u00e5 hjelpe deg lade batteriene etter en lang dag. Hotellet tilbyr et bredt utvalg av fritidsaktiviteter, inkludert varme kilder, golfbane (innen 3 km). Oppdag et bredt tilbud av profesjonell service og et stort utvalg av fasiliteter ved TOP RESORT Hakone Onsen Goku no Yado.\n\n\n\nHotel Ra Kuun\n\n7.4 Veldig bra\n\nMed beleilig plassering i Hakone, er Hotel Ra Kuun en flott base for \u00e5 utforske denne livlige byen.\n\nMed beleilig plassering i Hakone, er Hotel Ra Kuun en flott base for \u00e5 utforske denne livlige byen. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nVed \u00e5 tilby sine gjester f\u00f8rsteklasses tjenester og et bredt utvalg av fasiliteter, streber Hotel Ra Kuun for \u00e5 sikre at ditt opphold blir s\u00e5 komfortabelt som mulig. Under oppholdet ved dette flotte hotellet kan gjestene bruke bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, heis, salgsautomat.  \n  \nHotel Ra Kuun har 25 rom. Alle er smakfullt inredet og mange tilbyr ogs\u00e5 ytterligere bekvemmeligheter, som h\u00e5ndkl\u00e6r, t\u00f8fler, flatskjerm-TV, speil, senget\u00f8y. Hotellet tilbyr mange unike fritidsmuligheter, for eksempel badestamp, varme kilder, spa, massasje. Uansett hvorfor du bes\u00f8ker Hakone, er Hotel Ra Kuun det perfekte stedet for et spennende avbrekk.\n\n\n\nHotel Hakone Powell\n\n7 Veldig bra\n\nfra 5 omtaler\n\nN\u00e5r du bes\u00f8ker Hakone, vil du f\u00f8le deg hjemme p\u00e5 Hotel Hakone Powell, som tilbyr overnatting av h\u00f8y\n\nN\u00e5r du bes\u00f8ker Hakone, vil du f\u00f8le deg hjemme p\u00e5 Hotel Hakone Powell, som tilbyr overnatting av h\u00f8y kvalitet og god service. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nVed \u00e5 tilby sine gjester f\u00f8rsteklasses tjenester og et bredt utvalg av fasiliteter, streber Hotel Hakone Powell for \u00e5 sikre at ditt opphold blir s\u00e5 komfortabelt som mulig. Et utvalg av f\u00f8rsteklasses fasiliteter, for eksempel 24-timers resepsjon, bagasjeoppbevaring, m\u00f8te-/selskapslokale, familierom, restaurant, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet.  \n  \nHotellopphold tilfredstiller kravene til den h\u00f8yeste grad av komfort og bekvemmelighet med klimaanlegg, oppvarming, balkong/terasse, TV, kj\u00f8leskap i noen av rommene. Den fullstendige listen over rekreasjonsfasiliteter som er tilgjengelig p\u00e5 hotellet inkluderer treningssenter, varme kilder, golfbane (innen 3 km), innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, spa. Hotel Hakone Powell er et ideelt sted for reisende \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r de s\u00f8ker noe sjarmerne, komfortabelt og praktisk i Hakone.\n\nNest Inn Hakone\n\nSituated in the mountain ranges of Hakone in the Sengokuhara Hot Springs region, Nest Inn Hakone is\n\nSituated in the mountain ranges of Hakone in the Sengokuhara Hot Springs region, Nest Inn Hakone is a 50-minute bus ride from Odawara Station. There is a 24-hour reception and free luggage storage. WiFi is free throughout the property and private parking is available on site. All guest rooms include a sofa are are equipped with a CD player, safety deposit box, and electric kettle. Amenities including toothbrushes and hairdryers are included in the private bathrooms. Guests can walk along the wooden deck surrounded by the forest to get to the outdoor hot spring bath. There is also an indoor public bath with a panoramic view of the surrounding nature. There is a restaurant on site with a menu that uses seasonal local ingredients. The on-site bakery provides fresh bread every morning. The in-house cafe is located on the ground floor where guests can enjoy a free drink. The hotel is an 8-minute walk from Hakone Garasunomori Museum where there are over 100 pieces of Venetian glassware.\n\n\n\nPosada Suimei\n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, er Posada Suimei en godt valgt overnatting, n\u00e5r du bes\u00f8ker Hakone. fra den spennende byen, har dette 2.5-stjerners hotellet en flott beliggenhet og utmerket tilgang til byens st\u00f8rste attraksjoner. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nPosada Suimei tilbyr ogs\u00e5 mange fasiliteter for \u00e5 berike ditt opphold i Hakone. For \u00e5 nevne noen av hotellets fasiliteter, er det gratis wifi p\u00e5 alle rom, parkeringsplass, m\u00f8te-/selskapslokale, salgsautomat.  \n  \nAlle gjesterom har gjennomtenkte fasiliteter for \u00e5 sikre en uovertruffen f\u00f8lelse av komfort. Dagen lang kan du nyte den avslappende atmosf\u00e6ren i varme kilder, spa, karaoke. Leter du etter komfortable og praktiske steder i Hakone, b\u00f8rdu gj\u00f8re Posada Suimei til ditt andre hjem.\n\n\n\nHotel Green Plaza Gora\n\n6.7 Hyggelig\n\nfra 6 omtaler\nGod plassering i en Natur, sightseeing bydel i Hakone gj\u00f8r Hotel Green Plaza Gora til ett sted der du kan ta en pause fra en travel hverdag. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nHotel Green Plaza Gora tilbyr ogs\u00e5 mange fasiliteter for \u00e5 berike ditt opphold i Hakone. 24-timers resepsjon, bagasjeoppbevaring, parkeringsplass, familierom, restaurant er bare noen av fasilitetene som skiller Hotel Green Plaza Gora fra andre hoteller i byen.  \n  \nHotellopphold tilfredstiller kravene til den h\u00f8yeste grad av komfort og bekvemmelighet med klimaanlegg, oppvarming, telefon, fjernsyn med LCD-/plasmaskjerm, kj\u00f8leskap i noen av rommene. Dessuten sikrer hotellets mange fritidsaktiviteter at du har nok \u00e5 gj\u00f8re under oppholdet ditt. Med en ideell beliggenhet og gode fasiliteter, treffer Hotel Green Plaza Gora spikeren p\u00e5 hodet..\n\n\n\nHotel Resorpia Hakone\n\n8 Veldig bra\nfra 25 omtaler\n\nGod plassering i en Natur, sightseeing bydel i Hakone gj\u00f8r Hotel Resorpia Hakone til ett sted der du\n\nGod plassering i en Natur, sightseeing bydel i Hakone gj\u00f8r Hotel Resorpia Hakone til ett sted der du kan ta en pause fra en travel hverdag. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nP\u00e5 Hotel Resorpia Hakone, anstrenger vertskapet seg for at gjestene skal v\u00e6re komfortable. For \u00e5 gj\u00f8re dette, tilbyr hotellet de beste tjenester og fasiliteter. Popul\u00e6re fasiliteter ved hotellet inkluderer 24-timers resepsjon, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, familierom.  \n  \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet under oppholdet. Noen rom har ogs\u00e5 luftfukter, h\u00e5ndkl\u00e6r, t\u00f8fler, flatskjerm-TV, r\u00f8ykfrie gjesterom for \u00e5 hjelpe deg lade batteriene etter en lang dag. Hotellet tilbyr mange unike fritidsmuligheter, for eksempel badstue, varme kilder, utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, spa, massasje. Leter du etter komfortable og praktiske steder i Hakone, b\u00f8rdu gj\u00f8re Hotel Resorpia Hakone til ditt andre hjem.\n\n\nYugawara Mizu No Kaori Hotel\nMed sin beliggenhet i Yugawara, er Yugawara Mizu No Kaori Hotel det perfekte stedet for \u00e5 oppleve Hakone og omegn. fra den spennende byen, har dette 3-stjerners hotellet en flott beliggenhet og utmerket tilgang til byens st\u00f8rste attraksjoner. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nBenytt deg av en mengde uovertrufne tjeneste og fasiliteter ved dette hotellet i Hakone. Fasiliteter for funksjonshemmede, kaffebar, heis, valutaveksling, salgsautomat er bare noen av fasilitetene som skiller Yugawara Mizu No Kaori Hotel fra andre hoteller i byen.  \n  \nYugawara Mizu No Kaori Hotel har 27 rom. Alle er smakfullt inredet og mange tilbyr ogs\u00e5 ytterligere bekvemmeligheter, som flatskjerm-TV, r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, oppvarming, TV. Den fullstendige listen over rekreasjonsfasiliteter som er tilgjengelig p\u00e5 hotellet inkluderer varme kilder, massasje, karaoke. Med en ideell beliggenhet og gode fasiliteter, treffer Yugawara Mizu No Kaori Hotel spikeren p\u00e5 hodet..\n\n\n\nHotel Harvest Hakone Koushien\n\n8.8 Glimrende\nfra 3 omtaler\n\nGod plassering i en sightseeing, Natur bydel i Hakone gj\u00f8r Hotel Harvest Hakone Koushien til ett ste\n\nGod plassering i en sightseeing, Natur bydel i Hakone gj\u00f8r Hotel Harvest Hakone Koushien til ett sted der du kan ta en pause fra en travel hverdag. Hotellet ligger 20 km fra sentrum og gir tilgjengelighet til det byen tilbyr. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nFasiliteter og tjenester tilgjengelig ved Hotel Harvest Hakone Koushien sikrer gjester et hyggelig opphold. Gratis wifi p\u00e5 alle rom, 24-timers resepsjon, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, restaurant er bare noen av fasilitetene som skiller Hotel Harvest Hakone Koushien fra andre hoteller i byen.  \n  \nGjestene kan velge fra 151 rom, som alle er fredfulle og harmoniske. Den fullstendige listen over rekreasjonsfasiliteter som er tilgjengelig p\u00e5 hotellet inkluderer golfbane (innen 3 km), utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, massasje, karaoke. Hotel Harvest Hakone Koushien er et ideelt sted for reisende \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r de s\u00f8ker noe sjarmerne, komfortabelt og praktisk i Hakone.\n\n\n\nTKP Hotel and Resort Lectore Hakone Gora\n\n9.5 Ypperlig\n\nMed beleilig plassering i Hakone, er TKP Hotel and Resort Lectore Hakone Gora en flott base for \u00e5 ut\n\nMed beleilig plassering i Hakone, er TKP Hotel and Resort Lectore Hakone Gora en flott base for \u00e5 utforske denne livlige byen. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nP\u00e5 TKP Hotel and Resort Lectore Hakone Gora, anstrenger vertskapet seg for at gjestene skal v\u00e6re komfortable. For \u00e5 gj\u00f8re dette, tilbyr hotellet de beste tjenester og fasiliteter. For \u00e5 nevne noen av hotellets fasiliteter, er det daglig rengj\u00f8ring, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, familierom, grillutstyr.  \n  \nHotellet har 15 vakkert innredede rom, mange av dem med gratis te, h\u00e5ndkl\u00e6r, vegg-til-vegg teppe, klesstativ, t\u00f8fler. Hotellets rekreasjonsfasiliteter, som inkluderer hage, er designet for hverdagsflukt og avslapping. Med en ideell beliggenhet og gode fasiliteter, treffer TKP Hotel and Resort Lectore Hakone Gora spikeren p\u00e5 hodet..\n\n\n\nMerveille Hakone Gora\n\nIdeelt plassert i Gora / Sengokuhara, et popul\u00e6rt omr\u00e5de i byen, er Merveille Hakone Gora designet f\n\nIdeelt plassert i Gora / Sengokuhara, et popul\u00e6rt omr\u00e5de i byen, er Merveille Hakone Gora designet for b\u00e5de forretnings- og fritidsreiser. Sentrum er bare 15.1 km unna, og flyplassen kan n\u00e5s p\u00e5 100 minutter. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nP\u00e5 Merveille Hakone Gora, garanterer utmerket service og f\u00f8rsteklasses fasiliteter et uforglemmelig opphold. Hotellet har mange fasiliteter p\u00e5 eget omr\u00e5de som kan tilfredsstille selv den mest kresne gjest.  \n  \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet under oppholdet. Noen rom har ogs\u00e5 klesstativ, gratis te, speil, t\u00f8fler, sofa for \u00e5 hjelpe deg lade batteriene etter en lang dag. Hotellet tilbyr fantastiske fasiliteter, inkludert badestamp, badstue, varme kilder, massasje, karaoke, for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 slappe av etter en begivenhetsrik dag i byen. Uansett hvorfor du bes\u00f8ker Hakone, er Merveille Hakone Gora det perfekte stedet for et spennende avbrekk.\n\n\n\nHyatt Regency Hakone Resort & Spa\n\n8.6 Glimrende\nfra 84 omtaler\n\nIdeelt plassert i Gora / Sengokuhara, et popul\u00e6rt omr\u00e5de i byen, er Hyatt Regency Hakone Resort & Sp\n\nIdeelt plassert i Gora / Sengokuhara, et popul\u00e6rt omr\u00e5de i byen, er Hyatt Regency Hakone Resort & Spa designet for b\u00e5de forretnings- og fritidsreiser. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. For sightseeing og lokale attraksjoner, trenger man ikke lete lenge siden hotellet ligger i n\u00e6rheten av Hakone-taubanen, Sou Un Zan stasjon, Hakone Museum of Art, Gora park.  \n  \nDe f\u00f8rsteklasses hotelltjenestene og fasilitetene som definerer Hyatt Hotels-opplevelsen, venter deg ved Hyatt Regency Hakone Resort & Spa. Et utvalg av f\u00f8rsteklasses fasiliteter, for eksempel gratis wifi p\u00e5 alle rom, 24-timers resepsjon, fasiliteter for funksjonshemmede, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet.  \n  \nAtmosf\u00e6ren ved Hyatt Regency Hakone Resort & Spa gjenspeiles p\u00e5 alle rom. h\u00e5ndkl\u00e6r, flatskjerm-TV, speil, tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), r\u00f8ykfrie gjesterom er bare noen av fasilitetene som finnes over hele hotellet. Hotellet tilbyr fantastiske fasiliteter, inkludert varme kilder, spa, massasje, hage, for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 slappe av etter en begivenhetsrik dag i byen. Oppdag et bredt tilbud av profesjonell service og et stort utvalg av fasiliteter ved Hyatt Regency Hakone Resort & Spa.\n\n\n\nHilton Odawara Resort & Spa\n\n8.2 Glimrende\n\nfra 71 omtaler\n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, er Hilton Odawara Resort & Spa en godt valgt overnatti\n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, er Hilton Odawara Resort & Spa en godt valgt overnatting, n\u00e5r du bes\u00f8ker Hakone. Hotellet ligger 10km fra sentrum og gir tilgjengelighet til det byen tilbyr. Dette moderne hotellet ligger i n\u00e6rheten av popul\u00e6re attraksjoner i byen, som Odawarashi Kokuho Kataura Clinic, Odawara Yumoto Country Club, Hakone Clinic.  \n  \nDe f\u00f8rsteklasses hotelltjenestene og fasilitetene som definerer Hilton Worldwide-opplevelsen, venter deg ved Hilton Odawara Resort & Spa. Hotellet tilbyr 24-timers resepsjon, fasiliteter for funksjonshemmede, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der, betjent parkering for \u00e5 sikre v\u00e5re gjester den beste komfort.  \n  \nI tillegg harr alle gjesterom en rekke fasiliteter. Mange rom kan til og medby p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, oppvarming, skrivebord for \u00e5 tilfredsstille selv den mest kresne gjest. Hotellet tilbyr et bredt utvalg av fritidsaktiviteter, inkludert bowlingbane, dartbrett, turstier, minigolfbane, badestamp. Oppdag et bredt tilbud av profesjonell service og et stort utvalg av fasiliteter ved Hilton Odawara Resort & Spa.\n\n\n\nHakone Sengokuhara Prince Hotel\n\nI det vakre omr\u00e5det Gora / Sengokuhara, har Hakone Sengokuhara Prince Hotel en ypperlig beliggenhet\n\nI det vakre omr\u00e5det Gora / Sengokuhara, har Hakone Sengokuhara Prince Hotel en ypperlig beliggenhet i Natur, sightseeing sentrum av Hakone. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Ikke mindre eksepsjonell er hotellets enkle tilgang til byens utallige attraksjoner og landemerker, for eksempel Hakone Meissen Garden Museum, Hakone Counry Club, Hakone botaniske hage av v\u00e5tmarker.  \n  \nP\u00e5 Hakone Sengokuhara Prince Hotel, anstrenger vertskapet seg for at gjestene skal v\u00e6re komfortable. For \u00e5 gj\u00f8re dette, tilbyr hotellet de beste tjenester og fasiliteter. Gratis wifi p\u00e5 alle rom, daglig rengj\u00f8ring, posttjenester, drosjetjeneste, 24-timers resepsjon er bare noen av fasilitetene som skiller Hakone Sengokuhara Prince Hotel fra andre hoteller i byen.  \n  \nAlle gjesterom har gjennomtenkte fasiliteter for \u00e5 sikre en uovertruffen f\u00f8lelse av komfort. Hotellet tilbyr fantastiske fasiliteter, inkludert varme kilder, golfbane (p\u00e5 stedet), spa, massasje, tennisbane, for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 slappe av etter en begivenhetsrik dag i byen. Hakone Sengokuhara Prince Hotel er et komplett bestemmelsessted innenfor overnatting i Hakone.\n\n\n\nYugawara Bay Mandarin House\n\nPlassert i hjertet av Yugawara, er Yugawara Bay Mandarin House et ideelt sted for \u00e5 begynne \u00e5 utfors\n\nPlassert i hjertet av Yugawara, er Yugawara Bay Mandarin House et ideelt sted for \u00e5 begynne \u00e5 utforske Hakone. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Dette moderne hotellet ligger i n\u00e6rheten av popul\u00e6re attraksjoner i byen, som Makuyama park, Levende nasjonalskatt-museum, Nishimura Kyotaro museum.  \n  \nYugawara Bay Mandarin House tilbyr up\u00e5klagelig service og alle n\u00f8dvendige fasiliteter som bes\u00f8kende m\u00e5tte trenge etter reisen. Hotellet tilbyr parkeringsplass for \u00e5 sikre v\u00e5re gjester den beste komfort.  \n  \n13 rom p\u00e5 2 etasjer skaper en varm og hyggelig hjemmeatmosf\u00e6re. Moderne bekvemmeligheter, som r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, skrivebord, telefon, TV, finnes i utvalgte rom. Den fullstendige listen over rekreasjonsfasiliteter som er tilgjengelig p\u00e5 hotellet inkluderer spa. Nyt enest\u00e5ende tjenester p\u00e5 den prestisjefylte adressen til Yugawara Bay Mandarin House.\n\n\n\nOnsen Guest House HAKONE TENT\n\n7.9 Veldig bra\nFor reisende som \u00f8nsker \u00e5 oppleve severdighetene Hakone har \u00e5 by p\u00e5, er Chooboo Sansou det perfekte\n\nFor reisende som \u00f8nsker \u00e5 oppleve severdighetene Hakone har \u00e5 by p\u00e5, er Chooboo Sansou det perfekte valget. Hotellet ligger fra sentrum og gir tilgjengelighet til det byen tilbyr. For de som \u00f8nsker seg ut p\u00e5 tur, er Yugawaraicho Hospital, Kitazawa Ear, Nose And Throat Clinic, Nishimura Kyotaro museum bare noen av attraksjonene som er tilgjengelige for bes\u00f8kende.  \n  \nP\u00e5 Chooboo Sansou, garanterer utmerket service og f\u00f8rsteklasses fasiliteter et uforglemmelig opphold. Popul\u00e6re fasiliteter ved hotellet inkluderer gratis wifi p\u00e5 alle rom, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, romservice, familierom.  \n  \nGjestene kan velge fra 6 rom, som alle er fredfulle og harmoniske. Hotellet tilbyr fantastiske rekreasjonsfasiliteter som badestamp, badstue, varme kilder, spa, barneklubb for \u00e5 gj\u00f8re ditt opphold uforglemmelig. Med en ideell beliggenhet og gode fasiliteter, treffer Chooboo Sansou spikeren p\u00e5 hodet..\n\nKinreisou\n\nMy wife and I loved this place. It's probably the most authentic Japanese experience I've had.\n\nThe hosts are extremely friendly and generous,\n\nThe onsen was excellent, the room was clean, the view was nice. The owner is lovely. Dinner is very good,\n\nwould recommend it.\n\nHakone Elegance\n\nPlassert i hjertet av Ashinoko, er Hakone Elegance et ideelt sted for \u00e5 begynne \u00e5 utforske Hakone. H\n\nPlassert i hjertet av Ashinoko, er Hakone Elegance et ideelt sted for \u00e5 begynne \u00e5 utforske Hakone. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nFasiliteter og tjenester tilgjengelig ved Hakone Elegance sikrer gjester et hyggelig opphold. Gjester ved hotellet har tilgang til \u00e5 bruke hotellets fasiliteter, som gratis wifi p\u00e5 alle rom, bagasjeoppbevaring, parkeringsplass, salgsautomat.  \n  \nI tillegg harr alle gjesterom en rekke fasiliteter. Mange rom kan til og medby p\u00e5 klimaanlegg, oppvarming, skrivebord, fjernsyn med LCD-/plasmaskjerm, toalettsaker for \u00e5 tilfredsstille selv den mest kresne gjest. Dagen lang kan du nyte den avslappende atmosf\u00e6ren i varme kilder. Hakone Elegance er et ideelt sted for reisende \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r de s\u00f8ker noe sjarmerne, komfortabelt og praktisk i Hakone.\n\namazing. Made my wife some curry at like 10pm b\n## Om Hakone\n\n\u00c5 finne den laveste prisen for beste hotellene i Hakone, Japan er enkelt med Agoda.com. Med over 222 forskjellige overnattingssteder, har vi mye \u00e5 velge fra. Kowakudani / Miyanoshita, Gora / Sengokuhara, Odawara og alle andre popul\u00e6re omr\u00e5der har et stort utvalg av hoteller \u00e5 tilby. Nyt historien og skj\u00f8nnheten til Hakone ved \u00e5 bes\u00f8ke et av 1 monumenter i byen. Mange monumenter, som Mt. Hakone, regnes som byens kulturarv. Skule du \u00f8nske \u00e5 be eller bare se fantastisk arkitektur, er det 1 gudshus du kan bes\u00f8ke. Hvis du leter etter en plass i Hakone og ikke \u00f8nsker \u00e5 betale for mye, har Agoda.com hundrevis av fantastiske tilbud som oppdateres daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b697107-f53f-4bf1-b9ff-102aacba84d2"}
+{"url": "https://wright.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:18Z", "text": "Andreas Hognerud  Wright elev\n\nWright trafikkskole er Norges st\u00f8rste trafikkskole med totalt 32\u00a0trafikkskoler fordelt over \u00d8stlandet, S\u00f8rlandet, Vestlandet, Tr\u00f8ndelag og Nord-Norge. Vi vokser stadig og tilbyr et trygt og kompetanserikt alternativ i et forholdsvist uoversiktelig marked.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf053683-731b-4b8e-8029-330cb5477027"}
+{"url": "http://www.ptil.no/tilsynsrapporter/tilsyn-med-logistikkplanlegging-og-gjennomforing-i-forsyningskjeden-asgard-a-og-b-article7096-713.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:23Z", "text": "# Tilsyn med logistikkplanlegging og gjennomf\u00f8ring i forsyningskjeden \u2013 \u00c5sgard A og B\n\n  - Tilsynsrapporter\n\n#### Ptil gjennomf\u00f8rte i perioden 27.5 og 31.5 \u2013 4.6. 2010 tilsyn med Statoil Petroleum AS (Statoil) sin logistikkplanlegging og gjennomf\u00f8ring i forsyningskjeden til/fra og p\u00e5 \u00c5sgard A og \u00c5sgard B.\n\n-----\n\nTilsynsaktiviteten ble gjennomf\u00f8rt ved video oppstartsm\u00f8te med relevant operativ ledelse, samt gjennom m\u00f8ter, intervjuer og verifikasjoner ombord p\u00e5 \u00c5sgard A og \u00c5sgard B.\n\nOppgaven var todelt. Hovedfokus var Statoil sine systemer for styring og ledelse av materialh\u00e5ndtering, teknisk tilstand p\u00e5 l\u00f8fteutstyr og l\u00f8fteoperasjoner p\u00e5 selskapsniv\u00e5. Videre fokuserte aktiviteten p\u00e5 hvordan disse systemene fungerer p\u00e5 innretningsniv\u00e5, med \u00c5sgard A og \u00c5sgard B som eksempel.\n\n**Bakgrunn  \n**Tilsynsaktiviteten var en verifikasjonsaktivitet i henhold til Ptils overordnede prosjektoppgave for logistikk og oppf\u00f8lging av l\u00f8fteoperasjoner.\n\nAktiviteten fokuserte p\u00e5 risiko ved logistikk og materialh\u00e5ndtering, herunder l\u00f8fteoperasjoner, samt problemomr\u00e5dene som fremkom i Ptils rapport \"\u00c5rsakssammenhenger til hendelser med offshorekraner\". Tilsynsaktiviteten var det andre i rekken av tre planlagte tilsynsaktiviteter. Den f\u00f8rste aktiviteten ble gjennomf\u00f8rt i mars 2010, og rettet seg mot Statoils fagledelse i Bergen, samt Oseberg \u00d8st innretningen.\n\n**M\u00e5l**  \nEt m\u00e5l med oppgaven var \u00e5 verifisere at Statoil bruker kompetanse og har de n\u00f8dvendige ressurser for \u00e5 sikre at kran og l\u00f8fteoperasjoner utf\u00f8res forsvarlig. Videre var det et m\u00e5l \u00e5 verifisere samsvar med regelverket med hensyn til styrende dokumentasjon og etterlevelse av denne innen logistikk, materialh\u00e5ndtering, kran og l\u00f8fteoperasjoner.\n\n**Resultat**  \nPtil gjorde observasjoner b\u00e5de av teknisk, operasjonell og organisatorisk art.\n\nHer kan f\u00f8lgende forhold nevnes spesielt:  \n\u2022 Styringssystemet ivaretar ikke i tilstrekkelig grad overordnet operasjonell ledelse av l\u00f8fteoperasjoner.  \n\u2022 Krankabinene og n\u00f8dkj\u00f8ringssystemet p\u00e5 offshorekranene p\u00e5 \u00c5sgard A m\u00f8ter ikke relevante krav.  \n\u2022 Maskinrommene p\u00e5 offshorekranene p\u00e5 \u00c5sgard B mangler automatisk brannslukningssystem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a97081b1-be62-4f2c-ac31-ec7d744a1662"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/billigste-parkering-pa-gardermoen/61622845", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:35Z", "text": "\n# Billigste parkering p\u00e5 Gardermoen\n\nHer st\u00e5r du billigst i sommer.\n\n29\\. juni 2011 kl. 6.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nVi har tidligere pristestet flyplassparkeringer p\u00e5 ti flyplasser Norge rundt. Da sjekket vi kun prisene p\u00e5 flyplassens offisielle parkeringstilbud.\n\n**Der fant vi at Moss Lufthavn Rygge og Sandefjord lufthavn Torp var de billigste p\u00e5 parkering i parkeringshus, men samtidig dyrest p\u00e5 uteparkering.**\n\nP\u00e5 de st\u00f8rre flyplassene, som Gardermoen, V\u00e6rnes, Flesland og andre, finnes det imidlertid flere tilbydere av parkeringsplass ved flyplassen, som gir de store parkeringsselskapene konkurranse. Vi har n\u00e5 sjekket parkeringsprisene hos ulike parkeringsselskaper ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Det er hundrelapper \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 holde tunga rett i munnen n\u00e5r du kj\u00f8rer inn mot hovedflyplassen i sommer.\n\nI mellomtiden har ogs\u00e5 EuroPark p\u00e5 Torp f\u00e5tt konkurranse av TP365, som lover \u00e5 v\u00e6re 20 prosent billigere enn EuroPark.\n\n**Billigere parkering p\u00e5 Torp**\n\n### Forventer st\u00f8rre ettersp\u00f8rsel\n\nI sommer har store deler av Oslo S stengt, noe som medf\u00f8rer at Flytoget ikke kan kj\u00f8re sine passasjerer fra Drammen eller Asker eller andre stasjoner s\u00f8r for Oslo S, og til Gardermoen. Alle som skal reise fra s\u00f8r for Lillestr\u00f8m, fraktes med buss til Lillestr\u00f8m, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Flytoget der. Dette gj\u00f8r at man forventer et st\u00f8rre press p\u00e5 parkeringsplassene p\u00e5 Gardermoen. EuroPark, som driver den offisielle parkeringen ved Gardermoen, har utvidet med 2.000 plasser og sier de er godt forberedt p\u00e5 den eventuelle \u00f8kningen i ettersp\u00f8rselen etter parkeringsplasser. EuroPark gir deg imidlertid ikke mulighet til \u00e5 reservere plass p\u00e5 forh\u00e5nd, med unntak av plassene i parkeringshusene, men h\u00e5per \u00e5 ha et system p\u00e5 plass snart. De kan heller ikke garantere at alle f\u00e5r plass.\n\n\u2013 Nei, det kan jeg ikke garantere, hadde jeg visst p\u00e5 forh\u00e5nd n\u00f8yaktig hvor mange som kom, s\u00e5, men det gj\u00f8r jeg jo ikke. Men historisk har vi aldri avvist en kunde, og det er m\u00e5lsetningen i \u00e5r ogs\u00e5, sier Eirik Loftesnes, regiondirekt\u00f8r i EuroPark, til DinSide.\n\n**Beregn ekstra god tid til parkering om du skal fly fra Gardermoen i sommer**\n\nAlle de andre private akt\u00f8rene med parkeringsdrift p\u00e5 hovedflyplassen, lar deg imidlertid bestille plass p\u00e5 forh\u00e5nd. Mange *krever* ogs\u00e5 at du har bestilt plass i forkant, spesielt i sommerferien. Bestilling gj\u00f8res p\u00e5 selskapenes nettsider.\n\nPrisene er innhentet fra parkeringenes nettsider. Vi tar forbehold om feil og endringer.  \n\\* Sommerprisene er gyldige ved innkj\u00f8ring i perioden 25/6 - 31/7.\n\n  \nSom du kan se av informasjonen i tabellen ovenfor, er det selvsagt forskjell i avstand mellom parkering og flyplassterminal.\n\nVil du parkere i gangavstand, har du fem valg: EuroParks to parkeringshus i gangavstand til terminalen, EuroParks uteparkering P1 i gangavstand, VIP Parkering Gardermoen og Flight Park AS, de to sistnevnte er private akt\u00f8rer som driver parkeringsdrift med henting og levering av bilene ved terminalen. Av disse er EuroParks P1 billigst, der parkerer du utend\u00f8rs 400 meter fra terminalen. Det skiller 670 kroner mellom billigste og dyreste parkeringsalternativ med gangavstand, som er EuroPark P1 og P10. Skal du parkere i sommer, er det sommerpriser p\u00e5 EuroParks P10, slik at VIP Parkering Gardermoen blir dyrest - og da skiller det 610 kroner for en ukes parkering.\n\n##### Greit med skyttelbuss\n\nI forbindelse med pristesten p\u00e5 ti norske flyplasser, spurte vi leserne om hva som er viktigst n\u00e5r dere skal parkere p\u00e5 flyplassen. Et overveldende flertall, 62 prosent, svarer at \"det m\u00e5 v\u00e6re billigst mulig, og jeg kan leve med skyttelbuss\". Kun 14 prosent sier at parkeringen m\u00e5 v\u00e6re i gangavstand til terminalen, og at de gjerne betaler ekstra for det.\n\n  \nDersom du er blant det overveiende flertallet som synes det er greit \u00e5 ta skyttelbuss mellom parkeringen og terminalen, er Dalen Parkering billigst for 1-ukes parkering. Det skiller 10 kroner mellom nest billigst og billigst. Det skiller 110 kroner mellom billigste og dyreste skyttelbuss-parkering.\n\nSkal du st\u00e5 i to uker, er EuroParks P4 og sommerparkeringen P5 billigst. Det skiller 20 kroner mellom nest billigst og billigst. Det skiller 100 kroner mellom billigste og dyreste skyttelbuss-alternativ.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det er hundrelapper \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 holde tunga rett i munnen og velge avkj\u00f8ring til riktig parkeringsomr\u00e5de n\u00e5r du kommer kj\u00f8rende inn mot hovedflyplassen. Dersom du ikke har bestilt parkeringsplass hos en av de private akt\u00f8rene p\u00e5 forh\u00e5nd, men baserer deg p\u00e5 \u00e5 \u00e5 st\u00e5 hos EuroPark, er det for eksempel 100 kroner i prisforskjell mellom \u00e9n-ukes og to-ukers parkering p\u00e5 EuroParks P4 og P5, og P2, P3 og P6, alle innen skyttelbuss-distanse.\n\n### Oppvarmet bil\n\nDersom du er p\u00e5 reise vinterstid, og \u00f8nsker \u00e5 komme til garantert sn\u00f8fri bil, har du valget mellom parkeringshus, en av parkeringstjenestene med leveringstjeneste ved terminalen, eller en av de private parkeringene med sn\u00f8fri bil-tjeneste. Dalen Parkering garanterer sn\u00f8fri og oppvarmet bil mot et tillegg p\u00e5 180 kroner. Da koster de sn\u00f8 av bilen din og starter opp slik at bilen er varm ved avhenting. Gardermoen Parkering tar 230 kroner for utlevering av oppvarmet bil fra varm garasje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f589dca7-aca6-4823-a05f-50df68d89777"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2013/10/snakk-om-se-rdt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:11Z", "text": "## s\u00f8ndag 27. oktober 2013\n\n### Snakk om \u00e5 se r\u00f8dt\n\nFor noen dager siden fikk Pepperkverna og Pepperkverna junior en hyggelig invitasjon i mailboksen. \"Ville vi v\u00e6re med p\u00e5 bakestund hos mesterkokken Lars Erik Underthun p\u00e5 Feinschmecker for \u00e5 teste Electroluxs \"nyoppussede\" Kj\u00f8kkenassistent?\" \u00a0Ville vi? \u00a0  \n  \n Om vi ville\\! \u00a0Lars Erik Underthun har alltid v\u00e6rt en av mine favorittkokker. \u00a0I mange \u00e5r har han servert \u00a0elegant mat med rene smaker i sin hyggelige restaurant p\u00e5 Frogner. \u00a0Der har vi kunnet nyte klassisk, god mat i rolige omgivelser. \u00a0I 19 \u00e5r har stedet v\u00e6rt bel\u00f8nnet med en stjerne i Michelinguiden. Og Lars Eriks fantastiske mat, stedets store vinutvalg og hyggelige medarbeidere sikrer gjestene en minnerik matopplevelse.  \n  \n\n Og n\u00e5r junior kunne v\u00e6re med og m\u00f8te Anne Brith Davidsen fra Villa Perlesukker, favoritten hans fra Hele Norge baker, var svaret gitt. \u00a0Vi ville\\!  \n  \n I Feinschmeckers flotte matstudio sto kule, r\u00f8de Kj\u00f8kkenassistenter p\u00e5 rekke. \u00a0Her s\u00e5 vi r\u00f8dt alle mann. \u00a0Med hyggelig assistanse og l\u00e6rerike tips fra mesterkokken selv fikk vi skikkelig pr\u00f8vd de r\u00f8de vidundermaskinene. Her ble det laget b\u00e5de makroner, fylte vannbakkels, lekker sitronterte og en helt superb lemon curd.  \n  \n\n B\u00e5de Pepperkverna og Pepperkverna junior hadde en fantastisk kveld, vi fikk virkelig pr\u00f8vd oss som bakere, med god hjelp fra l\u00e6rermester Underthun. \u00a0Og med en profesjonell Kj\u00f8kkenassistent fra Electrolux som ekstra mannskap ble bakverkene helt perfekte. \u00a0Maskinen gjorde en flott jobb, og detaljen med lys i bollen under pisking var skikkelig kul.  \n  \n\n Vel hjemme m\u00e5tte vi pr\u00f8ve ut v\u00e5r nye kunnskap p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Og siden vi virkelig hadde falt for den r\u00f8de maskinen blde det en kake med noe r\u00f8dt og s\u00f8tt.  \n  \n\n Med r\u00f8de b\u00e6r fra n\u00e6rbutikken og r\u00f8d bakemaskin p\u00e5 benken satset vi p\u00e5 en \"smulekake\". \u00a0Kaken ble hetende s\u00e5 fordi den var s\u00e5 god at det bare ble smulene igjen.  \n  \n\n SMULEKAKE......  \n  \n 150 g sm\u00f8r  \n1 1/2 dl sukker  \n2 egg  \n3 1/2 dl mel  \n1 1/2 ts bakepulver  \n1 ts vaniljesukker  \n1/2 dl melk  \n1 kurv jordb\u00e6r  \n1 ss potetsmel/ 1 ss melis blanding  \n  \n Pisk sm\u00f8r og sukker hvit og luftig. Visp ned egg, et av gangen. \u00a0Bland mel, vaniljesukker og bakepulver og sikt inn. Ha i melk og r\u00f8r sammen til en smidig deig.  \n  \n Del jordb\u00e6rene i biter, spar en del til pynt. \u00a0Sikt over melis/potetsmelblanding, denne skal hjelpe slik at ikke jordb\u00e6rene faller til bunns i r\u00f8ren.  \n  \n Ha deigen i en smurt og melet form (1,5l) og stek p\u00e5 180 grader cirka 60 minutter. \u00a0Kjenn med en pinne om den er klar. \u00a0La kaken avkj\u00f8le et kvarters tid i formen f\u00f8r du l\u00f8fter den ut. \u00a0Den trenger \u00e5 sette seg.  \n  \n\n Tusen takk til Electrolux, Lars Erik Underthun, Anne Brith fra Villa Perlesukker, Marit fra Fru Timian, Maria fra Marias salt og s\u00f8tt, Karine fra Kitchen queen, Zaid fra For all del, Stein fra Vann i munnen\u00a0\u00a0og Bente fra Mammas bakeri, dere var alle med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re denne bakestunden til en morsom og l\u00e6rerik opplevelse\\!\n\npepperkverna  kl. \n\n07:26              \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBente sa...\n\n\u00c5 den h\u00f8rtes og s\u00e5 god ut :) m\u00e5 nesten teste. Tusen takk for hyggelig kommentar p\u00e5 bloggen.\n\n 27. oktober 2013 kl. 07:35    \n\n\n\n\n\nThe Kitchn Queen sa...\n\nTakk for en hyggelig bakekveld\\!\n\n 3. november 2013 kl. 09:21    \n\n  - \n    \n    Et vilt tips\n  - \n    \n    S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n  - \n    \n    En s\u00f8t liten sak\n\n  - \n    \n    Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n    Mot lysere tider....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4cc3060-99bb-44af-9ef2-050ed76e667e"}
+{"url": "http://www.hsh.no/studier/evu.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:16Z", "text": "### Korte fakta:\n\n  - **Oppstart:** September 2016\n  - **S\u00f8knadsfrist:** Kontakt email@example.com\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 15\n  - **Kursavgift:** Ingen\n  - **Semesteravgift:** 585,- pr semester\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Kontakt firstname.lastname@example.org\n  - **Emnekode:** SYK1003\n\n**M\u00e5l for studiet:** Studiet skal bidra til \u00e5 sikre kvalitet og kompetanse for praksisveiledere som har ansvar for \u00e5 veilede helsefagstudenter i praktiske studier.\n\n**Innhold:** Modul 1: Veiledning, veiledningsprosessen, styringsdokumenter for veiledning, kunnskap og l\u00e6ring, veiledningmetoder, veilederrollen og studentrollen.\n\nModul 2: Veiledning og etikk, tverrprofesjonell samarbeidsl\u00e6ring (TPS), gruppeveiledning og veiledning av kollegaer, konflikth\u00e5ndtering, veiledning og refleksjon, vurdering av studentens l\u00e6ring i praksis.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Studiet g\u00e5r p\u00e5 deltid over to semestre, og er organisert i to moduler. Det blir en hel dag undervisning per m\u00e5ned, til sammen 10 dager. Undervisningsdagene best\u00e5r av seminarer, forelesninger og gruppearbeid.\n\n**Studiekrav:** Ja\n\n**Vurdering:** Mappeeksamen\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** Kontaktsykepleiere, vernepleiere og andre med ansvar for veiledning av helsefagstudenter i praktiske studier\n\n**Opptakskrav:** Autoriserte/offentlig godkjent sykepleiere, vernepleiere eller andre med bachelorgrad innen helsefag\n\n### Eldre, helse og samfunn \u2014 60 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Oppstart:** August 2015\n  - **S\u00f8knadsfrist:** Utg\u00e5tt\n  - **Varighet:** 4 semester\n  - **Studiested:** Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 60\n  - **Kursavgift:** 1000 kr per semester\n  - **Semesteravgift:** 585 kr per semester\n  - **S\u00f8knadsskjema:** fsweb.no/\u2026/login.seam\n  - **Programkode:** ELDHELS\n\n**M\u00e5l for studiet:** Videreutdanningen i eldre, helse og samfunn har som m\u00e5l \u00e5 utdanne reflekterte yrkesut\u00f8vere med h\u00f8y yrkesetisk standard som kan ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre personer, p\u00e5r\u00f8rende, andre yrkesgruppene og frivillige. Studiet har spesielt fokus p\u00e5 helsefremmende arbeid, demensomsorg, palliasjon og samhandling mellom tjenesteniv\u00e5.\n\n**Studiekrav:** Ulike studiekrav knyttet til hvert emne. Krav til 80 % framm\u00f8te til undervisning for alle emner.\n\n**Forelesningsplan:** 3 ukesamlinger fra mandag til fredag i hvert semester. Samlingene h\u00f8sten 2015 er i uke 36, 42 og 48 (med forbehold om endringer)\n\n**Opptakskrav:** Bachelorgrad eller tilsvarende minimum 180 studiepoeng innen helse- og sosialfag.\n\n### HMS Verneingeni\u00f8rskolen 60 stp \u2014 60 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** Fastsettes av Teknologisk Institutt\n  - **Varighet:** Deltidsstudium\n  - **Studiested:** Haugesund/Oslo\n  - **Studiepoeng:** 60\n  - **Kursavgift:** se Teknologisk Institutts hjemmeside\n  - **Semesteravgift:** NOK 585. Det er og en kostnad til Teknologisk Institutt p\u00e5 kr. 14490 pr. modul. H\u00f8gskolens Stord/Haugesund har ikke anledning til \u00e5 fakturere arbeidsgiver.\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Programkode:** VERNHMS\n\n**M\u00e5l for studiet:** HMS Verneingeni\u00f8rskolen skal heve HMS-kompetansen i virksomhetene gjennom handlingsrettet oppl\u00e6ring.\n\n**Innhold:** HMS-Verneingeni\u00f8rskolen, er ett samarbeidsprosjekt mellom H\u00f8gskolen Stord/ Haugesund og Teknologisk Institutt. HMS-Verneingeni\u00f8rskolen er Norges mest komplette etterutdanningstilbud innen HMS. Her f\u00e5r du en god innf\u00f8ring i de viktigste grunnlagsfagene, samt en unik dybdespesialisering inn mot konkrete arbeidsmilj\u00f8problemer. Fagene det undervises i er: Systematisk HMS-arbeid, 6 studiepoeng Ytre milj\u00f8, 6 studiepoeng Organisatorisk og psykososialt arbeidsmilj\u00f8, 6 studiepoeng Kjemisk helsefare og kjemikalieh\u00e5ndtering, 6 studiepoeng Inneklima, 6 studiepoeng Ergonomi og belysning, 6 studiepoeng St\u00f8y, 6 studiepoeng Sikkerhet og beredskap, 6 studiepoeng Styringssystemer for arbeidsmilj\u00f8 og ytre milj\u00f8, 6 studiepoeng Systematisk overv\u00e5king, HMS revisjon, 6 studiepoeng Prosjektoppgave 12 studiepoeng\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Samlingsbasert\n\n**Forelesningsplan:** teknologisk.no/\u2026/Hjem\n\n**Vurdering:** Hjemmeeksamen og prosjektoppgave\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** HMS Verneingeni\u00f8rskolen passer for deg som jobber med HMS i egen virksomhet som koordinator, r\u00e5dgiver eller leder. Er du linjeleder med personalansvar og opptatt av ivaretakelse og utvikling av arbeidsmilj\u00f8 og HMS kan skolen v\u00e6re noe for deg. HMS Verneingeni\u00f8rskolen er ogs\u00e5 en skole for deg som jobber i bedriftshelsetjenesten eller andre virksomheter som leverer HMS-tjenester til offentlige og private virksomheter.\n\n**Opptakskrav:** Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Realkompetansen m\u00e5 forh\u00e5ndsgodkjennes av Teknologisk Institutt.\n\n### Regning som grunnleggende ferdighet trinn 1 - 7, niv\u00e5 1, nettbasert. Studie\u00e5ret 2017/2018. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** H\u00f8st 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. mars 2017\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Nettbasert.\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** udir.no/\u2026/\n  - **Programkode:** RGLF\n\n**Innhold:** Regning som grunnleggende ferdighet er et nettbasert vidareutdanningstilbud innen Utdanningsdirektoratet sitt satsingsomr\u00e5de Kompetanse for kvalitet (udir.no/\u2026/Etter-og-videreutdanning). Regning som grunnleggende ferdighet handler om \u00e5 tolke og forst\u00e5 informasjon om blant annet tall og st\u00f8rrelser, tid og mengder i ulike skolefag og i dagliglivet. Spennvidden er stor fra naturfag til musikk eller samfunnsfag til kropps\u00f8ving. Regning som grunnleggende ferdighet er ikke videreutdanning i matematikk, men skal bidra til elevenes forst\u00e5else og utvikling i fagene, samtidig som de ulike fagene bidrar til \u00e5 styrke elevenes regneferdigheter. Regning som grunnleggende ferdighet vil i mange sammenhenger henge sammen med bruk av IKT. Tilbudet er delt i to emner. De fleste fagseksjonene ved HSH bidrar i kurset. Studiet vil v\u00e6re praksisn\u00e6rt og knyttes opp mot skolehverdagen. Emne 1: Fokus er grunnleggende regneferdigheter vi trenger i skole og hverdag. Flere tema blir ber\u00f8rt, blant annet praktisk og variert undervisning i regning, tallbegrep, de fire regneartene og veiledning Emne 2: Fokus i emne 2 vil ogs\u00e5 v\u00e6re grunnleggende regneferdigheter vi trenger i skole og hverdag. Tema som blir ber\u00f8rt er blant annet: Nasjonale pr\u00f8ver og analyseverkt\u00f8yet som h\u00f8rer til, utviklingsarbeid og l\u00e6ring i praksisfellesskap, utvikling, gjennomf\u00f8ring og evaluering av undervisningsopplegg og regning knyttet til funksjoner, geometri, m\u00e5ling, statistikk og sannsynlighet.  \nL\u00e6rere som s\u00f8ker opptak til videreutdanningen etter Utdanningsdirektoratet sin s\u00f8knadsfrist 1.mars vil ikke f\u00e5 benytte seg av vikarordningen eller stipendordningen.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Arbeidsformer vil v\u00e6re forelesninger, diskusjoner, refleksjon og oppgavel\u00f8sning. Studentene m\u00e5 p\u00e5regne stor grad av selvstudium og egenaktivitet. Vi vil hovedsakelig bruke Adobe Connect og l\u00e6ringsplattformen Fronter. Ved oppstart vil det blir tilrettelagt for oppl\u00e6ring i bruken av disse verkt\u00f8yene for dem som har behov for det. Bruk av IKT er sentralt, og alle studenter m\u00e5 disponere datamaskin med kamera, mikrofon og nett tilgang.\n\nL\u00e6rerer som s\u00f8ker opptak til videreutdanning etter Udir sin s\u00f8knadsfrist vil ikke f\u00e5 nytte seg av verken vikarordning eller stipendordning.\n\n**Studiekrav:** Mellom nettm\u00f8tene vil det v\u00e6re arbeid med studiekrav som m\u00e5 godkjennes.\n\n**Forelesningsplan:** Undervisning i nettm\u00f8ter i partalsuker. I oddetalsuker blir det presentert nytt stoff i fronter og det blir lagt opp til arbeid, individuelt og i grupper. Datoer ikke klar.\n\n**Vurdering:** Emne 1, EVL-RGLF115, har skriftlig hjemmeeksamen som teller 100 %, gradert karakter A - F. Emne 2, EVL-RGLF215, har prosessmappeeksamen som teller 100 %, gradert karakter A - F.\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rere b\u00e5de med og uten matematikk i sin utdanning. L\u00e6rere s\u00f8ker om deltakelse gjennom Utdanningsdirektoratet sitt eget s\u00f8kesystem.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rerutdanning.\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skole.\n\n\n### Norsk 2 - trinn 5-10, niv\u00e5 2. Studie\u00e5r 2017/2018. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** Haust 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. mars 2017\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** udir.no/\u2026/\n  - **Programkode:** NORSK\n\n**Innhold:** L\u00e6rarar som s\u00f8kjer opptak til vidareutdanninga etter Udir si s\u00f8knadsfrist 1. mars vil ikkje f\u00e5 nytte seg av verken vikarordninga eller stipendordninga. Studiet er eit ledd i regjeringa si satsing p\u00e5 varig vidareutdanning.\n\nEtter lov Forskrift til oppl\u00e6ringslova \u00a7 14-2 (2006) m\u00e5 ein l\u00e6rar ha 60 studiepoeng norsk for \u00e5 undervise i faget p\u00e5 ungdomssteget. Krava til lese- og skrivekompetanse har auka sterkt dei siste ti\u00e5ra, og det er eit uttalt \u00f8nske at norskl\u00e6rarane aukar kompetansen sin p\u00e5 omr\u00e5det lesing og skriving. Norsk 2 set studentane i stand til \u00e5 m\u00f8te desse krava og f\u00f8rer studentane fram mot ein tilstrekkeleg kompetanse for \u00e5 undervise p\u00e5 ungdomssteget.\n\nNorsk 2 5-10 er eit samlingsbasert vidareutdanningstilbod innan Utdanningsdirektoratet sitt satsingsomr\u00e5de Kompetanse for kvalitet.  \nNorsk 2 byggjer p\u00e5 Norsk 1 for grunnskulel\u00e6rar 5-10, og er delt i to emne p\u00e5 15 studiepoeng kvar. Emne A g\u00e5r hausten 2017, og emne B g\u00e5r v\u00e5ren 2018.  \nStudiet har fokus p\u00e5 emne som h\u00f8ver for dei som skal undervisa p\u00e5 5.-10. trinn.\n\nStudiet har 3 samlingar pr semester i inntil 3 dagar. Det vert lagt til rette for fagleg samarbeid og sosiale tiltak p\u00e5 samlingane. Kommunikasjon og aktivitet vil skje digitalt utanom samlingane. Studentane arbeider med faglege og didaktiske oppg\u00e5ver knytt til fagstoffet mellom samlingane. Ein sentral del av arbeidet vil vera knytt til eigen undervisningspraksis/eigne praksiserfaringar. Vurderinga i studia vil bli gitt som obligatoriske munnlege og skriftlege studiekrav undervegs, og avsluttande vurdering i form av prosjektinnlevering, munnleg vurdering og heimeeksamen. Nynorsk og bokm\u00e5l er sidestilte m\u00e5lformer i studiet.\n\nEmne Norsk 2A dreier seg om tale og skrift, utviklinga fr\u00e5 ein munnleg til ein skriftleg tekstkultur, og skule- og faghistorie. Sentralt i studiet er samanhengen mellom spr\u00e5k og tekst i fortid og samtid. Studentane skal f\u00e5 utvida, forskingsbasert innsikt i korleis spr\u00e5ket har utvikla seg og framleis utviklar seg. Det blir lagt vekt p\u00e5 litteraturteori, teksthistorie og barnelitteraturhistorie. To didaktiske hovudomr\u00e5de er munnleg kommunikasjon og den vidare leseoppl\u00e6ringa. Kulturomgrepet st\u00e5r sentralt, og arbeidet med tekstar har som siktem\u00e5l \u00e5 opp\u00f8va analytisk og kritisk lesing. Det blir lagt vekt p\u00e5 praktisk arbeid med og utpr\u00f8ving av metodar i leseoppl\u00e6ring. Studentane f\u00e5r ogs\u00e5 arbeida med eit sj\u00f8lvvalt spr\u00e5kleg eller litter\u00e6rt s\u00e6rpensum knytt til faglege og didaktiske problemstillingar.\n\nEmne Norsk 2B dreier seg om eit utvida tekstomgrep og om spr\u00e5kleg kommunikasjon i ulike medium og i ulike former. Dialektar, sosiolingvistikk og norsk som andrespr\u00e5k er sentrale spr\u00e5klege emne. Det blir lagt vekt p\u00e5 teori om sakprosa, fagb\u00f8ker og digitale multimodale tekstar og om moderne skj\u00f8nnlitteratur. Studentane skal ogs\u00e5 f\u00e5 utvida forskingsbasert innsikt i fagdidaktiske sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e6rleg innan den vidare skriveoppl\u00e6ringa med vekt p\u00e5 argumenterande tekstar, og dei norskfaglege grunnleggjande ferdigheitene. Det blir lagt vekt p\u00e5 praktisk arbeid med og utpr\u00f8ving av metodar i skriveoppl\u00e6ring\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** F\u00f8relesningar, individuelt arbeid, bruk av \u00f8vingsrom, gruppearbeid og dr\u00f8ftingar.\n\nL\u00e6rarar som s\u00f8kjer opptak til vidareutdanninga etter Udir sin s\u00f8knadsfrist vil ikkje f\u00e5 nytte seg av verken vikarordninga eller stipendordninga.\n\n**Studiekrav:** Obligatoriske munnlege og skriftlege studiekrav. Ein del av oppg\u00e5vene vil medf\u00f8ra utpr\u00f8ving og/eller refleksjon over eigen praksis og at studenten bidrar i skulen sitt utviklingsarbeid.\n\n**Forelesningsplan:** 3 obligatoriske samlingar over 3 dagar pr. emne. Dato for samlingar er ikkje klar. Dag 1 i kvar samling tek me omsyn til reisetid for studentane og byrjar litt ut p\u00e5 dagen. Gjer merksam p\u00e5 at det g\u00e5r direktefly fr\u00e5 Oslo til Stord. Pensum: hsh.no/\u2026/videreutdanning.htm\n\n**Vurdering:** Emne 1 Prosjektoppg\u00e5ve 50 % og heimeeksamen 3 dagar 50 %. Emne 2 Heimeeksamen p\u00e5 nynorsk 50 % og munnleg 50 %.\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rarar som underviser 5.-10. trinn.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rarutdanning. Best\u00e5tt Norsk 1, 5-10 eller tilsvarande.\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skule.\n\n### Matematikk trinn 5-10, niv\u00e5 2. Studie\u00e5r 2017/2018. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk og engelsk\n  - **Oppstart:** H\u00f8st 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. mars 2017\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** udir.no/\u2026/\n  - **Programkode:** EVU-MAT2\n\n**Innhold:** L\u00e6rere som s\u00f8ker opptak til videreutdanningene etter Utdanningsdirektoratet sin s\u00f8knadsfrist 1. mars vil ikke kunne benytte seg av ordningene med vikarordning eller stipendordningen. Matematikk 2, trinn 5-10 er forankret i nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i grunnskolel\u00e6rerutdanningen, l\u00e6replanverket for grunnskoleoppl\u00e6ringen og harmoniseringsdokumentet utarbeidet av ressursgruppen for matematikkfagene i Kompetanse for kvalitet. Studiets m\u00e5l er \u00e5 utvide matematikkl\u00e6rernes faglige og didaktiske repertoar for ut\u00f8ving av god matematikkundervisning gjennom utforskende og ut\u00f8vende studier av egen praksis og relevant forskning.\n\n**Studiekrav:** Emne 1: 1. Utpr\u00f8ving av pedagogisk bruk av IKT i modellering/funksjonsl\u00e6re p\u00e5 egen skole. Dette studiekravet skal f\u00f8re til kunnskapsdeling i eget kollegium. Utpr\u00f8vingen skal videofilmes. 2. Utvikling av undervisningskunnskap. 3. Vurdering av matematikkoppgaver opp mot kompetansem\u00e5l. Emne 2: 1. Utpr\u00f8ving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap i matematisk argumentasjon/bevis p\u00e5 egen skole. Dette studiekravet skal f\u00f8re til kunnskapsdeling i eget kollegium. Utpr\u00f8vingen skal videofilmes. 2. Utvikling av undervisningskunnskap. 3. Vurdering av elevers argumentasjon i geometri.\n\n**Forelesningsplan:** 3 obligatoriske samlinger over 2 dager p\u00e5 Stord og noen obligatorisk nettm\u00f8ter. Datoer er ikke klar. Tre obligatoriske studiekrav og obligatorisk deltakelse p\u00e5 nettm\u00f8ter. Pensum: hsh.no/\u2026/videreutdanning.htm\n\n**Vurdering:** Emne 1: Skriftlig skoleeksamen. Emne 2: Muntlig eksamen.\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rere tilsatt i grunnskolen.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rerutdanning og fullf\u00f8rt Matematikk 1 5-10 eller tilsvarende.\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skole.\n\n### Matematikk trinn 5-10, niv\u00e5 1. Studie\u00e5r 2017/2018. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk og engelsk\n  - **Oppstart:** H\u00f8st 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. mars 2017\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** udir.no/\u2026/\n  - **Programkode:** EVU-MAT1\n\n**Innhold:** L\u00e6rere som s\u00f8ker opptak til videreutdanningene etter Utdanningsdirektoratet sin s\u00f8knadsfrist 1. mars vil ikke kunne benytte seg av ordningene med vikarordning eller stipendordningen. Matematikk 1, trinn 5-10, er forankret i nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i grunnskolel\u00e6rerutdanningen, l\u00e6replanverket for grunnskoleoppl\u00e6ringen og harmoniseringsdokumentet utarbeidet av ressursgruppen for matematikkfagene i Kompetanse for kvalitet. Studiets m\u00e5l er \u00e5 utvide matematikkl\u00e6rerernes faglige og didaktiske repertoar for ut\u00f8ving av god matematikkundervisning gjennom utforskende og ut\u00f8vende studier av egen praksis og relevant forskning.\n\n**Studiekrav:** Emne 1: 1. Utpr\u00f8ving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap i algebra/prealgebra p\u00e5 egen skole. Dette studiekravet skal f\u00f8re til kunnskapsdeling i eget kollegium. Utpr\u00f8vingen skal videofilmes. 2. Utvikling av undervisningskunnskap. 3. Vurdering av l\u00e6reverk.\n\nEmne 2: 1. Utpr\u00f8ving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap i geometri p\u00e5 egen skole. Dette studiekravet skal f\u00f8re til kunnskapsdeling i eget kollegium. Utpr\u00f8vingen skal videofilmes. 2. Utvikling av undervisningskunnskap. 3. Vurdering av verkt\u00f8y.\n\n**Forelesningsplan:** 3 oligatoriske samlinger over 2 dager p\u00e5 Stord kl. 10 - 17 f\u00f8rste dag og andre dag kl. 8 - 15, noen nettm\u00f8ter i tillegg. Datoer er ikke klar.  \nTre obligatoriske studiekrav og obligatorisk deltakelse p\u00e5 nettm\u00f8ter. Pensum:hsh.no/\u2026/videreutdanning.htm\n\n**Vurdering:** Emne 1: Skriftlig eksamen. Emne 2: Muntlig eksamen, 45 minutter\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rere tilsatt i grunnskolen.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rerutdanning.\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skole.\n\n### Andrespr\u00e5kspedagogikk - undervisning av fleirspr\u00e5klege elevar, trinn 1-10, niv\u00e5 1. Studie\u00e5r 2017/2018. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** Haust 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. mars 2017\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** udir.no/\u2026/\n  - **Programkode:** EVU-ASP\n\n**Innhold:** Studiet er eit ledd i regjeringa si satsing p\u00e5 vidareutdanning, Kompetanse for kvalitet. Det er eit m\u00e5l \u00e5 betre skuleprestasjonane til elevar med minoritetsbakgrunn i norsk skule, og det er \u00f8nskeleg at l\u00e6rarar styrker sin pedagogiske, faglege og fagdidaktiske kompetanse p\u00e5 dette feltet. Det er ogs\u00e5 \u00f8nskeleg at skular vert stimulerte til \u00e5 drive utviklingsarbeid innanfor feltet. Studiet legg derfor opp til \u00e5 relatere teori og l\u00e6restoff til eigen praksis. L\u00e6rarar som s\u00f8kjer opptak til vidareutdanninga etter Utdanningsdirektoratet si s\u00f8knadsfrist 1. mars vil ikkje f\u00e5 nytte seg av verken vikarordninga eller stipendordninga.\n\n**Studiekrav:** Blir spesifisert i semesterplan.\n\n**Forelesningsplan:** I kvart semester er det tre samlingar \u00e1 to dagar. F\u00f8rste dag er det undervisning fr\u00e5 11.15- 17.00, andre dag 08.30- 16.00. Mellom samlingane skal studentane arbeide med studiekrav som skal leverast p\u00e5 l\u00e6ringsplattforma Fronter. Datoar ikkje klar pr. d.d. Pensum: hsh.no/\u2026/videreutdanning.htm\n\n**Vurdering:** Emne 1: 6 timar skriftleg eksamen (100%). Emne 2: prosjektoppg\u00e5ve(60%) og munnleg eksamen (40%).\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rarar i grunnskulen.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rarutdanning med minst 30 sp norsk eller tilsvarande.\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skule.\n\n### Markedsf\u00f8ring \u2014 7,5 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. desember. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til meir informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 7,5\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\n  - **S\u00f8knadsskjema:** send e-post til email@example.com\n  - **Emnekode:** EVA-\u00d8KB1105\n\n**Innhold:**  \nStudiet gir deg kunnskap om grunnprinsippene i faget markedsf\u00f8ringsledelse.\n\nEtter \u00e5 fullf\u00f8rt studiet vil du blant annet kunne gj\u00f8re rede for grunnleggende begreper og teorier i segmentering, differensiering, posisjonering, forbrukeratferd.\n\nStudiet gir deg ferdigheter til \u00e5 analysere markedsf\u00f8ringscases ut fra kunnskap og teorier i markedsf\u00f8ring. Du vil kunne anvende relevante kunnskaper og teorier til \u00e5 analysere konkrete eksempler eller praktiske markedsf\u00f8ringsproblemer i virkelighet.\n\nAktuelle tema vil v\u00e6re forbrukeratferd, konkurranse, segmentering, posisjonering og differensiering, produkt, tjeneste og merkevarestrategi, litt om prisfastsetting, markedskommunikasjon inkl. sosiale media, distribusjon, marknadsf\u00f8ringsanalyser.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Forelesninger p\u00e5 kveldstid\n\n**Studiekrav:** Nei\n\n**Vurdering:** Skritflig skoleeksamen\n\n**Opptakskrav:** Generell studiekompetanse eller realkompetanse\n\n### Prosjektledelse og styring \u2014 10 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** V\u00e5ren 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. desember. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til meir informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 10\n  - **Kursavgift:** Ingen\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\n  - **S\u00f8k her:** www.hsh.no/sok\n  - **Emnekode:** EV\u00d8-\u00d8KB3126\n\n**Innhold:** Kurset tar opp sentrale temaomr\u00e5der i organisasjon og ledelse av prosjekter samt metoder og teknikker for analyse og styring. Den faglige kunnskapen forankres i \u00e5 gi en grunnleggende forst\u00e5else av hva styring, organisering og ledelse av prosjekter inneb\u00e6rer.\n\nKurset gir en helhetlig innf\u00f8ring i prosjektarbeidets ABC og er inndelt i 3 hovedmoduler.\n\nModul 1 fokuserer p\u00e5 begrepsapparat, initiering og styring, samt organisering og ledelse av prosjekter. Modulen skal gi studenten en helhetsforst\u00e5else av hva prosjektarbeid er for \u00e5 kunne lede og delta i prosjektledelse og styring av prosjekter p\u00e5 en rasjonell m\u00e5te.\n\nModul 2 tar for seg tidligfasevurdering av prosjekter og g\u00e5r systematisk gjennom stegene fra id\u00e9fasen via konseptdefinisjon/konseptutvikling til endelig prosjektutforming.\n\nModul 3 fokuserer p\u00e5 metoder og teknikker knyttet til l\u00f8nnsomhetsanalyser, risikostyring og nettverksplanlegging samt programvare for prosjekter.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Forelesninger p\u00e5 kveldstid, gruppearbeid, samt refleksjoner i plenum\n\n**Studiekrav:** Nei\n\n**Forelesningsplan:** Forelesninger torsdager fra kl.16.00 til 19.00. F\u00f8rste forelesning 2. februar med siste forelesning 20 april (studiefri uke 9 p.g.a vinterferie)\n\n**Vurdering:** Skriftlig skoleeksamen\n\n**Opptakskrav:** Generell studiekompetanse eller realkompetanse.\n\n### Beredskapsledelse \u2014 30 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** 2016 H\u00f8st\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 15. april 2016 - svar 16.juni.\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 30\n  - **Kursavgift:** 3000 NOK\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\n  - **S\u00f8k her:** www.hsh.no/sok\n  - **Emnekode:** EVI1003\n\n**M\u00e5l for studiet:** Hensikten med dette emnet er \u00e5 gj\u00f8re deltakerne i stand til b\u00e5de \u00e5 planlegge en beredskap som setter personer og organisasjoner i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere ulykker, kriser og andre u\u00f8nskede hendelser p\u00e5 en fullgod m\u00e5te og \u00e5 lede innsatser p\u00e5 en god og effektiv m\u00e5te n\u00e5r slike hendelser inntreffer. Betydelig vekt blir lagt p\u00e5 \u00e5 utvikle deltakernes innsikt i hva som er god beredskap og god ledelse av innsatser, samt forst\u00e5else av sammenhengen mellom beredskapsplanlegging og h\u00e5ndtering av hendelser.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Studiet gjennomf\u00f8res som et samlingsbasert deltidsstudium over ett studie\u00e5r, der vil inng\u00e5 en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, \u00f8vingsoppgaver, veiledning, innleveringer og praktiske \u00f8velser. I en periode p\u00e5 to semestre avholdes til sammen 6 samlinger med varighet p\u00e5 3 dager hver.  \n\n**Forelesningsplan:** Oversikt over samlingene finner dere her, med forbehold om endring: goo.gl/Jkuk8Z\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** M\u00e5lgruppen for studiet er alle som har, eller kan komme til \u00e5 f\u00e5, beredskapsrelaterte oppgaver i beredskapsorganisasjoner, private virksomheter eller offentlig sektor.\n\n**Opptakskrav:** Generell studiekompetanse/realkompetanse. S\u00f8kere med relevant yrkespraksis f\u00e5r 4 tilleggspoeng for minimum 5 \u00e5r yrkespraksis og 8 tilleggspoeng for minimum 10 \u00e5r yrkespraksis.\n\n### Ledelse i maritime organisasjoner \u2014 10 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk og engelsk\n  - **Oppstart:** V\u00e5ren 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. desember 2016\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 10\n  - **Kursavgift:** 1000 kr per semester\n  - **Semesteravgift:** 750 NOK pr semester\n  - **S\u00f8knadsskjema:** send e-post til firstname.lastname@example.org\n  - **Emnekode:** EVN1002\n\n**Innhold:** Sentrale emner i faget er endringsledelse, verdiledelse, strategi, organisasjonskultur, samarbeid og konflikt. Vekten vil bli lagt p\u00e5 problemer, utfordringer og dilemma i praksis som er viktige for ansatte p\u00e5 flere niv\u00e5er innen maritime og maritimt relaterte n\u00e6ringer.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid. Mulighet for streaming/opptak av forelesning for de som ikke kan v\u00e6re tilstede.\n\nF\u00f8rste samling: 12-13 Januar  \nFjerde samling: 11 og 12 Mai  \n  \n\n**Vurdering:** Mappeeksamen\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** Ansatte i maritime og maritimt relaterte virksomheter, b\u00e5de ombord og i land. N\u00f8kkelpersonell i virksomheter som er betydelige underleverand\u00f8rer til maritime virksomheter vil ogs\u00e5 kunne ha stort utbytte av faget.\n\n**Opptakskrav:** Generell studiekompetanse eller realkompetanse. S\u00f8kere med teknisk fagskole eller ett\u00e5rig forkurs er kvalifiserte uten hensyn til generell studiekompetanse.\n\n### Tverrfaglig videreutdanning i omsorgsteknologi - Kull 2016 \u2014 30 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 20. august 2016\n  - **Varighet:** To semester\n  - **Studiested:** Haugesund og Stord\n  - **Studiepoeng:** 30\n  - **Kursavgift:** 1000 kr per semester\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\n  - **S\u00f8knadsskjema:** fsweb.no/\u2026/login.seam\n\n**Innhold:** Studieprogrammet inneholder to emner, Omsorgsteknologi 1 og Omsorgsteknologi 2. Begge emnene er p\u00e5 15 studiepoeng og g\u00e5r over ett semester hver.\n\nOmsorgsteknologi 1 har fokus p\u00e5 kunnskap innen omsorgsteknologi, samt fagkritiske holdninger til utvikling og bruk av teknologiske l\u00f8sninger i helsetjenesten. Det blir lagt stor vekt p\u00e5 teknologisk basiskunnskap, samt kunnskap om anskaffelse, bruk og konsekvenser av omsorgsteknologi.\n\nOmsorgsteknologi 2 har fokus p\u00e5 implementering av omsorgsteknologi og konsekvenser for organisering av tjenester. Metoder og teknikker i innovasjonsprosesser, og etiske og juridiske rammer ved fag-, kvalitets- og endringsarbeid har stort fokus.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Hvert emne har tre undervisningssamlinger p\u00e5 to dager. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt, og p\u00e5 elektroniske l\u00e6ringsarenaer.\n\n**Vurdering:** Hvert semester avsluttes med en hjemmeeksamen\n\n**Opptakskrav:** Bachelorgrad, minimum 180 studiepoeng eller tilsvarende i helse-, og sosialfag, og andre relevante utdanninger\n\n**Innhold:** Emnet starter med en introduksjon til begreper og teorier om risiko og usikkerhet. Vi studerer risikoh\u00e5ndtering, forsikring og andre former for risikofinansiering, risikokostnader, risikovurdering, sikkehetsledelse, hvordan organisasjoner og ledelsessystemer p\u00e5virker risikostyringen. Emnet vil ende opp i problemstillinger knyttet til internasjonale perspektiver p\u00e5 risiko.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** En uke med intensiv undervisning p\u00e5 dagtid basert p\u00e5 forelesninger og gruppearbeid.\n\nDet vil bli gitt en introduksjon og praktisk informasjon f\u00f8rste uke i Januar f\u00f8r undervisningen starter i uke 2.\n\nUndervisning er planlagt \u00e5 starte onsdag 11. januar og varer til og med onsdag 18. januar.\n\nVidere s\u00e5 blir det lagt ut videoforelesninger p\u00e5 fronter som gir en introduksjon til faget.  \nDette skal man ha sett p\u00e5, samt studert noen oppgaver innen undervisningene starter den 11.1. 2017.\n\nForeleser er professor John Hood fra Glasgow Caledonian University. All undervisning og alle innleveringer, pluss eksamen er p\u00e5 engelsk. Fagl\u00e6rer kan ikke norsk. Eksamen best\u00e5r av et essay (hjemmeeksamen) som skal skrives og leveres inn, ikke s\u00e5 lenge etter undervisningen har startet. Deretter er det en ordin\u00e6r skoleeksamen. Hjelpemidler er engelsk-engelsk ordbok.\n\nDet kreves ingen spesielle forkunnskaper for \u00e5 delta, bortsett fra at man m\u00e5 kunne beherske engelsk.\n\n**Vurdering:** Hjemmeeksamen\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** V\u00e5ren 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. desember. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til meir informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 10\n  - **Semesteravgift:** 750 kr\n  - **S\u00f8k her:** www.hsh.no/sok\n  - **Emnekode:** EV\u00d8-\u00d8KB2108\n\n**M\u00e5l for studiet:** At studenten tilegner seg kunnskap om sentrale begreper og perspektiver innen moderne vitenskapelig psykologi, og kan anvende grunnleggende psykologiske perspektiver og teorier i dr\u00f8fting av mellom-menneskelige problemsituasjoner.\n\nNB\\! For \u00e5 finne dette studie i S\u00f8knadweb g\u00e5 til menyen for Videreutdanning innen administrative, \u00f8konomiske og maritime fag.\n\n**Innhold:** Dette studiet er en bred innf\u00f8ring i mange tema innen moderne psykologisk kunnskap bygget p\u00e5 forskning. Det vil bli lagt vekt p\u00e5 \u00e5 vise praktiske konsekvenser av den teoretiske kunnskapen b\u00e5de i dagliglivet og arbeidslivet.\n\nSentrale tema i studiet:\n\n\\- Forholdet mellom arv og milj\u00f8  \n\\- Menneskelig atferd og psykologiske egenskaper  \n\\- Motivasjon og prestasjon  \n\\- P\u00e5virkning av rusmidler  \n\\- S\u00f8vn og s\u00f8vnproblem  \n\\- L\u00e6ring og ulike l\u00e6ringsprinsipper  \n\\- Sosialpsykologi og gruppepsykologi  \n\\- Stress og helsepsykologi  \n\\- Psykiske lidelser\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Forelesningene i emnet gjennomf\u00f8res over 10 kveldssamlinger, kan ogs\u00e5 bli aktuelt med en l\u00f8rdagssamling i Haugesund. Samlingene vil avholdes i form av tradisjonelle forelesninger, men med vekt p\u00e5 dialog og samhandling rundt aktuelle tema.\n\n**Studiekrav:** Ja, obligatorisk innlevering (spesifiseres i semesterplan ved semesterstart)\n\n**Forelesningsplan:** Forelesninger vil foreg\u00e5 tirsdager kl.17.00 til 21.00..\n\nForel\u00f8pig undervisningsdager er:\n\n10\\. januar  \n17\\. januar  \n31\\. januar\n\n07\\. februar  \n21\\. februar  \n07\\. mars  \n21\\. mars\n\n04\\. april  \n25\\. april\n\n09\\. mai\n\nPlanlegger eksamen i siste del av mai.\n\nMed mulighet for enkelte endringar e.l.  \n\n**Vurdering:** Skriftlig eksamen\n\n**M\u00e5lgruppe(r):**  \nDette studiet passer for deg som \u00f8nsker en innf\u00f8ring moderne psykologi.  \nSom menneske, foreldre, trener, venn, kollega, leder etc. samhandler og m\u00f8ter vi mennesker i ulike livssituasjoner. En bred innf\u00f8ring i psykologi gir deg en generell kompetanse som er anvendelig i mange type situasjoner b\u00e5de i arbeidslivet og dagliglivet.\n\n**Opptakskrav:** Generell studiekompetanse eller realkompetanse\n\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** 4. januar 2017 p\u00e5 Stord\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. desember 2016. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til mer informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm. Ledige plassar - fortl\u00f8pande opptak.\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Stord/Haugesund. Samlingene blir vekselsvis Stord/Haugesund.\n  - **Studiepoeng:** 15\n  - **Semesteravgift:** 750,- pr. semester\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Emnekode:** EVL-SPES415\n  - **Programkode:** EVU-L\u00c6RER\n\n**M\u00e5l for studiet:** M\u00e5let for studiet er at studenten gjennom faglig og forskningsmessig fordypning skal tilegne seg innsikt i teoretiske og praktiske problemstillinger. Veiledning som l\u00e6ringsaktivitet skal v\u00e6re gjennomg\u00e5ende i alle tema. Studiet skal gi studentene en profesjonell st\u00f8tte, slik at de p\u00e5 sin arbeidsplass kan bidra med kunnskap om veiledning og innovasjon n\u00e5r det gjelder det spesialpedagogiske arbeidet. Barnehagel\u00e6reren og l\u00e6reren som forsker og innovat\u00f8r vil st\u00e5 sentralt i studiet.\n\n**Innhold:** I forbindelse med dette emnet vil studenten f\u00e5 innsikt i veiledning, r\u00e5dgivning, samarbeid og innovasjon innenfor det spesialpedagogiske omr\u00e5det. I studiet vil det bli tatt utgangspunkt i en systemisk tiln\u00e6rming til emneomr\u00e5det som ogs\u00e5 inkluderer individperspektivet. Temaet skal belyse profesjonsut\u00f8ving, utvikling av profesjonsidentitet og deltakelse i profesjonelle l\u00e6ringsfellesskap i en l\u00e6rende organisasjon. Emnet vil danne utgangspunkt for kritisk analyse og refleksjon i veiledning.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid og diskusjoner.\n\n**Studiekrav:** 80 % obligatorisk framm\u00f8te.  \nObligatoriske oppgaver, som blir presentert i semesterplanen.\n\n**Forelesningsplan:** 4. januar 2017  \n17\\. og 18. januar 2017  \n7\\. og 8. februar 2017  \n14\\. og 15. mars 2017  \n4\\. og 5. april 2017  \nTirsdag kl. 13.00 - 18.00 og onsdag kl. 09.00 - 14.00  \nSkriftlig eksamen FoU-oppgave torsdag 27. april 2017  \nMuntlig eksamen tirsdag 23. og onsdag 24. mai 2017  \nAlle datoer med forbehold om endring.\n\n**Vurdering:** FoU-oppgave i gruppe, teller 40 %, alle hjelpemidler tillatt.  \nMuntlig eksamen 30 min, teller 60 %, ingen hjelpemidler tillatt.\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** F\u00f8rskolel\u00e6rere og l\u00e6rere.\n\n**Opptakskrav:** F\u00f8rskolel\u00e6rer/l\u00e6rer og 2 \u00e5rs relevant yrkespraksis etter fullf\u00f8rt utdanning. Studenten m\u00e5 ha gjennomf\u00f8rt 2 av 3 f\u00f8lgende spesialpedagogiske emner A SPES115, B SPES215/EVL-SPED215/EVL-SPES215, C EVL-SPED315/EVL-SPES315 eller tilsvarende.\n\n### Spesialpedagogikk emne B: Spr\u00e5k- og talevanskar, lese, skrive- og matematikkvanskar \u2014 15 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** 10. januar 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. desember 2016. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til meir informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Stord/Haugesund. Samlingane vert vekselsvis Stord/Haugesund.\n  - **Studiepoeng:** 15\n  - **Kursavgift:** Ingen\n  - **Semesteravgift:** 750,- pr. semester\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Emnekode:** EVL-SPES215\n  - **Programkode:** EVU-L\u00c6RER\n\n**M\u00e5l for studiet:** M\u00e5let for studiet er at studenten gjennom fagleg fordjuping skal tileigne seg innsikt i teoretiske og praktiske problemstillingar i tilknyting til spr\u00e5k- og talevanskar, lese- og skrivevanskar og matematikkvanskar. Studiet skal gi studenten spesialpedagogisk kompetanse som er relevant i arbeid med tilpassa oppl\u00e6ring og tidleg innsats i ein inkluderande barnehage og skule.\n\n**Innhold:** I dette emnet vil studenten f\u00e5 innsikt i spr\u00e5k- og talevanskar, lese- og skrive - og matematikkvanskar. Emnet skal ivareta f\u00f8lgjande perspektiv: symptom, \u00e5rsak, kartlegging, f\u00f8rebygging og spesialpedagogiske tiltak. Studenten vil f\u00e5 innsikt i korleis barnehage og skule kan arbeide for \u00e5 f\u00f8rebygge og avhjelpe vanskar p\u00e5 individ- og systemniv\u00e5.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Forelesningar, gruppearbeid, dr\u00f8ftingar/refleksjons\u00f8kter.\n\n**Studiekrav:** 80 % obligatorisk framm\u00f8te og obligatoriske studieoppg\u00e5ver som vert presisert i semesterplanen.\n\n**Forelesningsplan:**  \n10\\. og 11. januar 2017  \n31\\. januar og 1. februar 2017  \n7\\. og 8. mars 2017  \n28\\. og 29. mars 2017  \n19\\. april 2017  \nTirsdag kl. 13.00 - 18.00 og onsdag kl. 09.00 - 14.00  \nEksamen: munnleg eksamen onsdag 10. mai og torsdag 11. mai 2017  \nAlle datoar med atterhald om endring.\n\n**Vurdering:** Munnleg eksamen\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** F\u00f8rskulel\u00e6rarar/l\u00e6rarar\n\n**Opptakskrav:** F\u00f8rskulel\u00e6rar- eller l\u00e6rarutdanning og 2 \u00e5rs relevant yrkespraksis etter utdanning.\n\n### Regning som grunnleggende ferdighet. Nettbasert. Studie\u00e5r 2016/2017. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** 2016 h\u00f8st\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Nettbasert\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Programkode:** RGLF\n\n**Innhold:** L\u00e6rere som s\u00f8ker opptak til videreutdanningen etter Utdanningsdirektoratet sin s\u00f8knadsfrist 15.mars vil ikke f\u00e5 benytte seg av vikarordningen eller stipendordningen.\n\nRegning som grunnleggende ferdighet er et nettbasert vidareutdanningstilbud innen Utdanningsdirektoratet sitt satsingsomr\u00e5de Kompetanse for kvalitet (udir.no/\u2026/Etter-og-videreutdanning).  \n  \nRegning som grunnleggende ferdighet handler om \u00e5 tolke og forst\u00e5 informasjon om blant annet tall og st\u00f8rrelser, tid og mengder i ulike skolefag og i dagliglivet. Spennvidden er stor fra naturfag til musikk eller samfunnsfag til kropps\u00f8ving. Regning som grunnleggende ferdighet er ikke videreutdanning i matematikk, men skal bidra til elevenes forst\u00e5else og utvikling i fagene, samtidig som de ulike fagene bidrar til \u00e5 styrke elevenes regneferdigheter. Regning som grunnleggende ferdighet vil i mange sammenhenger henge sammen med bruk av IKT.\n\nTilbudet er delt i to emner. De fleste fagseksjonene ved HSH bidrar i kurset. Studiet vil v\u00e6re praksisn\u00e6rt og knyttes opp mot skolehverdagen.\n\nEmne 1: Fokus er grunnleggende regneferdigheter vi trenger i skole og hverdag. Flere tema blir ber\u00f8rt, blant annet praktisk og variert undervisning i regning, tallbegrep, de fire regneartene og veiledning\n\nEmne 2: Fokus i emne 2 vil ogs\u00e5 v\u00e6re grunnleggende regneferdigheter vi trenger i skole og hverdag. Tema som blir ber\u00f8rt er blant annet: Nasjonale pr\u00f8ver og analyseverkt\u00f8yet som h\u00f8rer til, utviklingsarbeid og l\u00e6ring i praksisfellesskap, utvikling, gjennomf\u00f8ring og evaluering av undervisningsopplegg og regning knyttet til funksjoner, geometri, m\u00e5ling, statistikk og sannsynlighet.\n\nVi vektlegger en bred tiln\u00e6rming, og studiet vil passe for l\u00e6rere p\u00e5 1.-10. trinn i grunnskolen.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Arbeidsformer vil v\u00e6re forelesninger, diskusjoner, refleksjon og oppgavel\u00f8sning. Studentene m\u00e5 p\u00e5regne stor grad av selvstudium og egenaktivitet. Vi vil hovedsakelig bruke Adobe Connect og l\u00e6ringsplattformen Fronter. Ved oppstart vil det blir tilrettelagt for oppl\u00e6ring i bruken av disse verkt\u00f8yene for dem som har behov for det. Bruk av IKT er sentralt, og alle studenter m\u00e5 disponere datamaskin med kamera, mikrofon og nett tilgang.\n\nL\u00e6rerer som s\u00f8ker opptak til videreutdanning etter Udir sin s\u00f8knadsfrist vil ikke f\u00e5 nytte seg av verken vikarordning eller stipendordning.\n\n**Studiekrav:** Mellom nettm\u00f8tene vil det v\u00e6re arbeid med studiekrav som m\u00e5 godkjennes.\n\n**Forelesningsplan:** Undervisning i nettm\u00f8ter i partalsuker. I oddetalsuker blir det presentert nytt stoff i fronter og det blir lagt opp til arbeid, individuelt og i grupper. Datoer med forbehold om endringer:  \n25.8.  \n8.9.  \n22.9.  \n6.10.  \n20.10.  \n3.11.  \n17.11.  \n1.12.  \nUndervisning mellom kl. 13.30 - 15.30 alle dagene.\n\n12.01  \n26.01  \n09.02  \n23.02  \n09.03  \n23.03  \n06.04  \nUndervisning mellom kl. 12.30 - 16.00 alle dagene.\n\n**Vurdering:**  \nEmne 1, EVL-RGLF115, har skriftlig hjemmeeksamen som teller 100 %, gradert karakter A - F.  \nEmne 2, EVL-RGLF215, har prosessmappeeksamen som teller 100 %, gradert karakter A - F.\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rere b\u00e5de med og uten matematikk i sin utdanning. L\u00e6rere s\u00f8ker om deltakelse gjennom Utdanningsdirektoratet sitt eget s\u00f8kesystem.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rerutdanning\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skole.\n\n### Pedagogisk veilederutdanning, del 1. Veiledning i skole og barnehage. Studie\u00e5r 2016/2017. \u2014 15 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Oppstart:** 2016 h\u00f8st\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 15. april 2016\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord/Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 15\n  - **Semesteravgift:** 750,- pr. semester\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Emnekode:** EVL-VEIL115R\n\n**M\u00e5l for studiet:** Bidra til kvalifisering av l\u00e6rere som skal v\u00e6re veileder for nyutdannede l\u00e6rere i barnehage, grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Studiet bidrar ogs\u00e5 til kvalifisering av praksisl\u00e6rere i barnehage og skole, kollegaveiledning og foreldreveiledning.\n\n**Innhold:** Studiet vil ha hovedvekt p\u00e5 grunnleggende veiledningsteori, strategi, metode og profesjonskunnskap. Veiledning som l\u00e6ringsaktivitet skal v\u00e6re gjennomg\u00e5ende i alle temaene.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Samlings- og nettbasert.\n\n**Studiekrav:** Obligatorisk framm\u00f8te oppstartsdag og 80% p\u00e5 samlinger/undervisning. Obligatorisk arbeid i basisgruppe og skriftlige oppgaver. N\u00e6rmere presisering av studiekrav i semesterplanen.\n\n**Forelesningsplan:** Datoer med forbehold om endringer:  \n16\\. september Stord kl. 12.30 - 17.30  \n17\\. september Stord kl. 09.30 - 15.30  \n26\\. oktober Haugesund kl. 12.30 - 17.30  \n23\\. november Stord kl. 12.30 - 17.30  \n18\\. januar Haugesund kl. 12.30 - 17.30  \n8\\. februar Stord kl. 12.30 - 17.30  \n8\\. mars Haugesund kl. 12.30 - 17.30  \n19\\. april Stord kl. 12.30 - 17.30\n\nPensum: hsh.no/\u2026/videreutdanning.htm\n\n**Vurdering:** Hjemmeeksamen med karakter best\u00e5tt/ikke best\u00e5tt.\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** F\u00f8rskolel\u00e6rere i barnehage, l\u00e6rere i grunnskole og videreg\u00e5ende skole.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rarutdanning og 2 \u00e5rs praksis etter utdanning.\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** 2016 h\u00f8st\n  - **S\u00f8knadsfrist:** Kontakt email@example.com\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord, samlingsbasert\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Emnekode:** EVL-NORSK415\n  - **Programkode:** NORSK\n\n**Innhold:** L\u00e6rarar som s\u00f8kjer opptak til vidareutdanninga etter Udir si s\u00f8knadsfrist 15. mars vil ikkje f\u00e5 nytte seg av verken vikarordninga eller stipendordninga.\n\nStudiet er eit ledd i regjeringa si satsing p\u00e5 varig vidareutdanning. Etter lov Forskrift til oppl\u00e6ringslova \u00a7 14-2 (2006) m\u00e5 ein l\u00e6rar ha 60 studiepoeng norsk for \u00e5 undervise i faget p\u00e5 ungdomssteget. Krava til lese- og skrivekompetanse har auka sterkt dei siste ti\u00e5ra, og det er eit uttalt \u00f8nske at norskl\u00e6rarane aukar kompetansen sin p\u00e5 omr\u00e5det lesing og skriving. Norsk 2 set studentane i stand til \u00e5 m\u00f8te desse krava og f\u00f8rer studentane fram mot ein tilstrekkeleg kompetanse for \u00e5 undervise p\u00e5 ungdomssteget.\n\nNorsk 2 5-10 er eit samlingsbasert vidareutdanningstilbod innan Utdanningsdirektoratet sitt satsingsomr\u00e5de Kompetanse for kvalitet (udir.no/\u2026/Etter-og-videreutdanning).  \nNorsk 2 byggjer p\u00e5 Norsk 1 for grunnskulel\u00e6rar 5-10, og er delt i to emne p\u00e5 15 studiepoeng kvar. Emne A g\u00e5r hausten 2016, og emne B g\u00e5r v\u00e5ren 2017.\n\nStudiet har fokus p\u00e5 emne som h\u00f8ver for dei som skal undervisa p\u00e5 5.-10. trinn. Studiet har 3 samlingar pr semester i inntil 3 dagar.  \nDet vert lagt til rette for fagleg samarbeid og sosiale tiltak p\u00e5 samlingane. Kommunikasjon og aktivitet vil skje digitalt utanom samlingane. Studentane arbeider med faglege og didaktiske oppg\u00e5ver knytt til fagstoffet mellom samlingane. Ein sentral del av arbeidet vil vera knytt til eigen undervisningspraksis/eigne praksiserfaringar.\n\nVurderinga i studia vil bli gitt som obligatoriske munnlege og skriftlege studiekrav undervegs, og avsluttande vurdering i form av prosjektinnlevering, mappevurdering og heimeeksamen. Nynorsk og bokm\u00e5l er sidestilte m\u00e5lformer i studiet.\n\nEmne Norsk 2A dreier seg om tale og skrift, utviklinga fr\u00e5 ein munnleg til ein skriftleg tekstkultur, og skule- og faghistorie. Sentralt i studiet er samanhengen mellom spr\u00e5k og tekst i fortid og samtid. Studentane skal f\u00e5 utvida, forskingsbasert innsikt i korleis spr\u00e5ket har utvikla seg og framleis utviklar seg. Det blir lagt vekt p\u00e5 litteraturteori, teksthistorie og barnelitteraturhistorie. To didaktiske hovudomr\u00e5de er munnleg kommunikasjon og den vidare leseoppl\u00e6ringa. Kulturomgrepet st\u00e5r sentralt, og arbeidet med tekstar har som siktem\u00e5l \u00e5 opp\u00f8va analytisk og kritisk lesing. Det blir lagt vekt p\u00e5 praktisk arbeid med og utpr\u00f8ving av metodar i leseoppl\u00e6ring. Studentane f\u00e5r ogs\u00e5 arbeida med eit sj\u00f8lvvalt spr\u00e5kleg eller litter\u00e6rt s\u00e6rpensum knytt til faglege og didaktiske problemstillingar.\n\nEmne Norsk 2B dreier seg om eit utvida tekstomgrep og om spr\u00e5kleg kommunikasjon i ulike medium og i ulike former. Dialektar, sosiolingvistikk og norsk som andrespr\u00e5k er sentrale spr\u00e5klege emne. Det blir lagt vekt p\u00e5 teori om sakprosa, fagb\u00f8ker og digitale multimodale tekstar og om moderne skj\u00f8nnlitteratur. Studentane skal ogs\u00e5 f\u00e5 utvida forskingsbasert innsikt i fagdidaktiske sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e6rleg innan den vidare skriveoppl\u00e6ringa med vekt p\u00e5 argumenterande tekstar, og dei norskfaglege grunnleggjande ferdigheitene. Det blir lagt vekt p\u00e5 praktisk arbeid med og utpr\u00f8ving av metodar i skriveoppl\u00e6ring\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** F\u00f8relesningar, individuelt arbeid, bruk av \u00f8vingsrom, gruppearbeid og dr\u00f8ftingar.\n\nL\u00e6rarar som s\u00f8kjer opptak til vidareutdanninga etter Udir sin s\u00f8knadsfrist vil ikkje f\u00e5 nytte seg av verken vikarordninga eller stipendordninga.\n\n**Studiekrav:** Obligatoriske munnlege og skriftlege studiekrav.  \nEin del av oppg\u00e5vene vil medf\u00f8ra utpr\u00f8ving og/eller refleksjon over eigen praksis og at studenten bidrar i skulen sitt utviklingsarbeid.\n\n**Forelesningsplan:** Datoar med forbehold:  \n14.9. 11:00-17:00  \n15.9. 08:30-17:00  \n16.9. 08:30-14:00  \n19.10. 11:00-17:00  \n20.10. 08:30-17:00  \n21.10. 08:30-14:00  \n16.11. 11:00-17:00  \n17.11. 08:30-17:00  \n18.11. 08:30-14:00  \n11.01. 11:00-16:00  \n12.01. 08:30-16:00  \n13.01. 08:30-15:00  \n08.03. 11:00-16:00  \n09.03. 08:30-16:00  \n10.03. 08:30-15:00  \n19.04. 11:00-16:00  \n20.04. 08:30-16:00  \n21.04. 08:30-15:00.\n\nDag 1 i kvar samling tek me omsyn til reisetid for studentane og byrjar litt ut p\u00e5 dagen. Gjer merksam p\u00e5 at det g\u00e5r direktefly fr\u00e5 Oslo til Stord.\n\nPensum: hsh.no/\u2026/videreutdanning.htm\n\n**Vurdering:**  \nEmne 1 Prosjektoppg\u00e5ve 50 % og heimeeksamen 3 dagar 50 %.  \nEmne 2 Heimeeksamen p\u00e5 nynorsk 50 % og mappevurdering, valfri m\u00e5lform, 50 %.\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rarar som underviser 5.-10. trinn.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rarutdanning. Best\u00e5tt Norsk 1, 5-10 eller tilsvarande.\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skule.\n\n### Matematikk - trinn 5-10, niv\u00e5 2. Studie\u00e5r 2016/2017. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk og engelsk\n  - **Oppstart:** 2016 h\u00f8st\n  - **S\u00f8knadsfrist:** Kontakt firstname.lastname@example.org\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Emnekode:** EVL-MA415\n  - **Programkode:** EVU-MAT2\n\n**Innhold:** L\u00e6rere som s\u00f8ker opptak til videreutdanningene etter Utdanningsdirektoratet sin s\u00f8knadsfrist 15. mars vil ikke kunne benytte seg av ordningene med vikarordning eller stipendordningen.\n\nMatematikk 2, trinn 5-10 er forankret i nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i grunnskolel\u00e6rerutdanningen, l\u00e6replanverket for grunnskoleoppl\u00e6ringen og harmoniseringsdokumentet utarbeidet av ressursgruppen for matematikkfagene i Kompetanse for kvalitet. Studiets m\u00e5l er \u00e5 utvide matematikkl\u00e6rernes faglige og didaktiske repertoar for ut\u00f8ving av god matematikkundervisning gjennom utforskende og ut\u00f8vende studier av egen praksis og relevant forskning.\n\n**Studiekrav:**  \nEmne 1:  \n1\\. Utpr\u00f8ving av pedagogisk bruk av IKT i modellering/funksjonsl\u00e6re p\u00e5 egen skole. Dette studiekravet skal f\u00f8re til kunnskapsdeling i eget kollegium.\u00a0 Utpr\u00f8vingen skal videofilmes.  \n2\\. Utvikling av undervisningskunnskap.  \n3\\. Vurdering av matematikkoppgaver opp mot kompetansem\u00e5l.\n\nEmne 2:  \n1\\. Utpr\u00f8ving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap i matematisk argumentasjon/bevis p\u00e5 egen skole. Dette studiekravet skal f\u00f8re til kunnskapsdeling i eget kollegium. Utpr\u00f8vingen skal videofilmes.  \n2\\. Utvikling av undervisningskunnskap.  \n3\\. Vurdering av elevers argumentasjon i geometri.\n\n**Forelesningsplan:**  \n14\\. september obligatorisk samling p\u00e5 Stord kl. 10 - 17  \n15\\. september obligatorisk samling p\u00e5 Stord kl. 8 -15  \n27\\. oktober obligatorisk samling p\u00e5 Stord kl. 8 - 15  \n1\\. desember obligatorisk samling p\u00e5 Stord kl. 8 - 15  \n26\\. april obligatorisk samling p\u00e5 Stord kl. 10.15 - 17.15  \n27\\. april obligatorisk samling kl. 08.30 - 15.30\n\nTre obligatoriske studiekrav og obligatorisk deltakelse p\u00e5 nettm\u00f8ter.\n\nPensum: hsh.no/\u2026/videreutdanning.htm\n\n**Vurdering:**  \nEmne 1: Skriftlig skoleeksamen.  \nEmne 2: Muntlig eksamen.\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rere tilsatt i grunnskolen.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rerutdanning og fullf\u00f8rt Matematikk 1 5-10 eller tilsvarende.\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skole.\n\n### Matematikk - trinn 5-10, niv\u00e5 1. Studie\u00e5r 2016/2017. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk og engelsk\n  - **Oppstart:** 2016 h\u00f8st\n  - **S\u00f8knadsfrist:** Kontakt email@example.com\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Emnekode:** EVL-MA215\n  - **Programkode:** EVU-MAT1\n\n**Innhold:** L\u00e6rere som s\u00f8ker opptak til videreutdanningene etter Utdanningsdirektoratet sin s\u00f8knadsfrist 15. mars vil ikke benytte seg av ordningene med vikarordning eller stipendordningen.\n\nMatematikk 1, trinn 5-10, er forankret i nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i grunnskolel\u00e6rerutdanningen, l\u00e6replanverket for grunnskoleoppl\u00e6ringen og harmoniseringsdokumentet utarbeidet av ressursgruppen for matematikkfagene i Kompetanse for kvalitet. Studiets m\u00e5l er \u00e5 utvide matematikkl\u00e6rerernes faglige og didaktiske repertoar for ut\u00f8ving av god matematikkundervisning gjennom utforskende og ut\u00f8vende studier av egen praksis og relevant forskning.\n\n**Studiekrav:**  \nEmne 1:  \n1\\. Utpr\u00f8ving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap i algebra/prealgebra p\u00e5 egen skole. Dette studiekravet skal f\u00f8re til kunnskapsdeling i eget kollegium.\u00a0 Utpr\u00f8vingen skal videofilmes.  \n2\\. Utvikling av undervisningskunnskap.  \n3\\. Vurdering av l\u00e6reverk.\n\nEmne 2:  \n1\\. Utpr\u00f8ving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap i geometri p\u00e5 egen skole. Dette studiekravet skal f\u00f8re til kunnskapsdeling i eget kollegium.\u00a0 Utpr\u00f8vingen skal videofilmes.  \n2\\. Utvikling av undervisningskunnskap.  \n3\\. Vurdering av verkt\u00f8y.\n\n**Forelesningsplan:**  \n7\\. september obligatorisk samling p\u00e5 Stord kl. 10 - 17  \n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rere tilsatt i grunnskolen.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rerutdanning\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skole.\n\n### L\u00e6ringsmilj\u00f8 og pedagogisk ledelse i barnehagen. Studie\u00e5r 2016/2017. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 15. april 2016\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Emnekode:** EVL-LPL215\n  - **Programkode:** LPL\n\n**Innhold:** Studiet er et tilbud knyttet til Utdanningsdirektoratet sin strategi Kompetanse for framtidens barnehage - strategi for kompetanse og rekruttering 2014 - 2020.\n\nHovedtema i emne 1:  \n\\- Pedagogisk ledelse knyttet til samarbeid med barnehagens akt\u00f8rer.  \n\\- Pedagogisk ledelse knyttet til barnehagens fysiske rom; arkitektur, interi\u00f8r, gjenstander, materiale og konteksten i form av kropper, tid og rom.  \n\\- Observasjon og pedagogisk dokumentasjon.  \n\\- Kritisk refleksjon.\n\nHovedtema i emne 2:  \n\\- Metoder  \n\\- Pedagogisk utviklingsarbeid.  \n\\- Pedagogisk ledelse knyttet til barnehagens l\u00e6ringsmilj\u00f8 med fokus p\u00e5 hvordan vi gjennom kritisk refleksjon kan unders\u00f8ke og ivareta barns demokratiske l\u00e6reprosesser og psykososiale l\u00e6ringsmilj\u00f8.\n\nEtter endt studie skal studenten:  \n\\- Kunne ut\u00f8ve profesjonelt skj\u00f8nn og reflektere faglig over praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til barnehagens l\u00e6ringsmilj\u00f8 og pedagogisk ledelse.  \n\\- Kunne ut\u00f8ve lederskap knyttet til samarbeid med barnehagens akt\u00f8rer.  \n\\- Kunne ut\u00f8ve lederskap knyttet til barnehagens fysiske rom; arkitektur, interi\u00f8r, gjenstander, materiale og konteksten i form av kropper, tid og rom.  \n\\- Kunne vise etisk og profesjonell innsikt gjennom bruk av observasjon og pedagogisk dokumentasjon.  \n\\- Kunne lede utviklingsarbeid og videreutvikle egen arbeidsplass.  \n\\- Kunne reflektere kritisk over barnehagens l\u00e6ringsmilj\u00f8, barns demokratiske l\u00e6reprosesser og psykososiale l\u00e6ringsmilj\u00f8.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:**  \nForelesning, dialog og refleksjon i klasse/grupper, praktisk arbeid, gruppearbeid og framf\u00f8ring av studentarbeid.\n\n**Studiekrav:**  \n80 % deltakelse i undervisning og i nettm\u00f8ter, obligatoriske oppgaver blir presisert i semesterplan.\n\n**Forelesningsplan:**  \nSamlingsbasert, 3 fysiske samlinger over 2 dager pr. semester. I tillegg 3 nettbaserte samlinger h\u00f8st 2016 og 4 v\u00e5r 2017. Dato for samlinger med forbehold om endring:  \n### Andrespr\u00e5kspedagogikk - undervisning av fleirspr\u00e5klege elevar, trinn 1-10, niv\u00e5 1. Studie\u00e5r 2016/2017. \u2014 30 (15 + 15) studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** 2016 haust\n  - **Varighet:** 2 semester\n  - **Studiested:** Stord\n  - **Studiepoeng:** 30 (15 + 15)\n  - **Semesteravgift:** Ingen\n  - **S\u00f8knadsskjema:** Ikke lenger mulig \u00e5 s\u00f8ke.\n  - **Emnekode:** EVL-ASP215\n  - **Programkode:** EVU-ASP\n\n**Innhold:** L\u00e6rarar som s\u00f8kjer opptak til vidareutdanninga etter Utdanningsdirektoratet si s\u00f8knadsfrist 15. mars vil ikkje f\u00e5 nytte seg av verken vikarordninga eller stipendordninga.\n\nStudiet er eit ledd i regjeringa si satsing p\u00e5 vidareutdanning, Kompetanse for kvalitet. Det er eit m\u00e5l \u00e5 betre skuleprestasjonane til elevar med minoritetsbakgrunn i norsk skule, og det er \u00f8nskeleg at l\u00e6rarar styrker sin pedagogiske, faglege og fagdidaktiske kompetanse p\u00e5 dette feltet. Det er ogs\u00e5 \u00f8nskeleg at skular vert stimulerte til \u00e5 drive utviklingsarbeid innanfor feltet. Studiet legg derfor opp til \u00e5 relatere teori og l\u00e6restoff til eigen praksis.\n\nFullstendig omtale av studiet:  \nans.hsh.no/\u2026/EVL-ASP115\\_og\\_EVL-ASP215.pdf\n\n**Studiekrav:** Blir spesifisert i semesterplan.\n\n**Forelesningsplan:** I kvart semester er det tre samlingar \u00e1 to dagar. F\u00f8rste dag er det undervisning fr\u00e5 11.15- 17.00, andre dag 08.30- 16.00. Mellom samlingane skal studentane arbeide med studiekrav som skal leverast p\u00e5 l\u00e6ringsplattforma Fronter. Datoar med forbehold:  \n5\\. og 6. september Stord  \n17\\. og 18. oktober Stord  \n14\\. og 15. november Stord  \n16\\. og 17. januar Stord  \n6\\. og 7. mars Stord  \n24\\. og 25. april Stord\n\nPensum: hsh.no/\u2026/videreutdanning.htm\n\n**Vurdering:**  \nEmne 1: 6 timar skriftleg eksamen (100%).  \nEmne 2: prosjektoppg\u00e5ve(60%) og munnleg eksamen (40%).\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** L\u00e6rarar i grunnskulen.\n\n**Opptakskrav:** Fullf\u00f8rt l\u00e6rarutdanning med minst 30 sp norsk eller tilsvarande.\n\nM\u00e5 ha minimum 30 % stilling i skule.\n\n### Videreutdanning i pleie og behandling av ikke-helende s\u00e5r \u2014 30 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk og dansk\n  - **Oppstart:** September 2016\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 15. april 2016\n  - **Varighet:** To semester\n  - **Studiested:** Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 30\n  - **Kursavgift:** 1000 kr per semester\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\n  - **S\u00f8knadsskjema:** fsweb.no/\u2026/login.seam\n  - **Programkode:** S\u00c5R\n\n**M\u00e5l for studiet:** \u00c5 undervise utvalgte grupper helsepersonell i den nyeste forst\u00e5elsen av hvordan s\u00e5r heler, hvilke faktorer som hemmer dette og hvordan vi p\u00e5 en best mulig m\u00e5te h\u00e5ndterer pleie og behandling slik at flest mulig s\u00e5r gror.\n\n**Innhold:** Det legges opp til disse to emner: 1. Generell prinsipper for behandling av ikke-helende s\u00e5r (15 studiepoeng) S\u00e5rbehandlingens fysiologiske og patofysiologiske grunnlag. S\u00e5r som ikke gror, generelle behandlingsprinsipper. 2. Behandling av s\u00e5r for\u00e5rsaket av systemiske sykdommer (15 studiepoeng) S\u00e5r for\u00e5rsaket av sykdom i ven\u00f8s, arteriell og lymfatisk sirkulasjon. S\u00e5r for\u00e5rsaket av trykk, nevropati og immunologisk/inflammatorisk sykdom. Hvert emne er delt inn i to temaer, og hvert tema starter med en samling p\u00e5 fire dager. Her vil flere av skandinavias ledende eksperter forelese om utvalgte emner relatert til de aktuelle temaene. Mellom modulene vil kommunikasjon, veiledning og innlevering foreg\u00e5 ved hjelp av internettbaserte hjelpemidler.\n\n**Studiekrav:** En skriftlig oppgave i hvert emne. Deltakelse i diskusjonsgrupper p\u00e5 Fronter. 75% framm\u00f8te.\n\n**Forelesningsplan:** To ukesamlinger per semester. H\u00f8sten 2016 er det undervisning mandag til torsdag i uke 36 og 44. V\u00e5ren 2017 er samlingene mandag til torsdag i uke 2 og 10.\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** Helsepersonell som jobber med s\u00e5rbehandling.\n\n**Opptakskrav:** Bachelor eller minimum tilsvarende 180 studiepoeng innen helse- og sosialfag.\n\n### Organisering og samordning av tjenestetilbudet til barn og ungdom - Enkeltemne innen Psykososialt arbeid med barn og unge \u2014 15 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** V\u00e5ren 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1.desember 2016. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til meir informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Stord. Enkelte undervisningsdager kan bli lagt til Haugesund.\n  - **Studiepoeng:** 15\n  - **Kursavgift:** Ingen\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\n  - **Emnekode:** PSBU6102\n\n**Innhold:** Emnet fokuserer p\u00e5 forskningsmetode, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og retter s\u00f8kelys mot organisering av tjenestetilbudene til barn og ungdom, samt juss og etikk. Samarbeidsstrukturer i tjenestetilbudene, brukermedvirkning p\u00e5 ulike niv\u00e5 og familiesamarbeid har spesielt fokus.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Forelesninger, veiledning og selvstudium er sentralt. Det kan ogs\u00e5 bli gruppearbeid og muntlig fremlegg. Samlingene er i uke: 3, 11 og 19.\n\n**Studiekrav:** Ja\n\n**Vurdering:** Hjemmeeksamen\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** Personer i privat og offentlig sektor som arbeider med barn og unge\n\n**Opptakskrav:** 180 relevant studiepoeng fra h\u00f8gskole eller universitet. Minimum 1 \u00e5rs relevant praksis i minimum 50 % stilling.\n\n### Perspektiver p\u00e5 helsefremming, forebygging og behandling innen rusproblematikk - Enkeltemne innen Rusproblematikk \u2014 15 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** V\u00e5ren 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1.desember 2016. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til meir informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Haugesund/ Stord.\n  - **Studiepoeng:** 15\n  - **Kursavgift:** 1000 kr.\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\n  - **S\u00f8k her:** www.hsh.no/sok\n  - **Emnekode:** RUS6102\n\n**Innhold:** Emnet vektlegger utfordringer knyttet til kompleksiteten innenfor rusfeltet og gir kunnskap om modeller for helsefremming, omsorg, forebygging og behandling. Sentrale tema er relasjonsbygging og kommunikasjon. Videre rettes fokus mot samfunnsetikk og sentrale lover og regler p\u00e5 rusfeltet. Brukermedvirkning vil bli vektlagt, samt kunnskap og innsikt i p\u00e5r\u00f8rendes situasjon og n\u00f8dvendigheten av tverrfaglig samarbeid.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Forelesninger fordelt p\u00e5 tre ukesamlinger samt veiledning, gruppearbeid og selvstudie. Samlingene er i uke: 3, 11 og 19.\n\n**Studiekrav:** Ja\n\n**Vurdering:** Hjemmeeksamen\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** Personer i privat og offentlig sektor som arbeider med rusproblematikk.\n\n**Opptakskrav:** 180 relevant studiepoeng fra h\u00f8yskole eller universitet. Minimum 1 \u00e5rs relevant praksis i minimum 50 % stilling\n\n### Organisering av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser og faglig fundament - Enkeltemne i Psykisk helsearbeid \u2014 15 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** V\u00e5ren 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1.desember 2016. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til meir informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Stord. Enkelte undervisningsdager kan bli lagt til Haugesund.\n  - **Studiepoeng:** 15\n  - **Kursavgift:** 1000 kr.\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\n  - **S\u00f8k her:** www.hsh.no/sok\n  - **Emnekode:** PSYK6102\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Forelesning, gruppearbeid, seminar og selvstudie. Samlingene er i uke: 3, 11 og 19.\n\n**Studiekrav:** Ja.\n\n**Vurdering:** Hjemmeeksamen\n\n**M\u00e5lgruppe(r):** Personer i privat og offentlig sektor som arbeider med psykisk helsearbeid\n\n**Opptakskrav:** 180 relevant studiepoeng fra h\u00f8yskole eller universitet. Minimum 1 \u00e5rs relevant praksis i minimum 50 % stilling\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Oppstart:** V\u00e5ren 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. desember 2016. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til meir informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Stord og Haugesund\n  - **Studiepoeng:** 15\n  - **Kursavgift:** 1000 kr\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\nEmnet utgj\u00f8r andre halvdel av studieprogrammet Tverrfaglig utdanning i omsorgsteknologi.\n\n**Innhold:** Emnet har fokus p\u00e5 implementering av omsorgsteknologi og konsekvenser for organisering av tjenester. Metoder og teknikker i innovasjonsprosesser, og etiske og juridiske rammer ved fag-, kvalitets- og endringsarbeid har stort fokus.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Delvis samlingsbasert. Gjennom heile semesteret vil det v\u00e6ra aktiviteter via aktuelle digitale studiest\u00f8ttesystemer. Studentaktive l\u00e6ringsformer og interaktive forelesninger. Studentene p\u00e5legges obligatorisk arbeid til samlingene.\n\n**Forelesningsplan:** Samlingene er for v\u00e5ren 2017 tirsdager og onsdager i ukene 4, 8 og 12.\n\n**Opptakskrav:** Bachelorgrad, minimum 180 studiepoeng eller tilsvarende i helse-, og sosialfag, og andre relevante utdanninger\n\nTverrfaglig videreutdanning i omsorgsteknologi, del 1 (OMSTEK1101) eller tilsvarende\n\n### Eldre med alvorlig svikt i vitale funksjoner II - Emne 2 i Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie \u2014 15 studiepoeng\n\n### Korte fakta:\n\n  - **Undervisningsspr\u00e5k:** Norsk\n  - **Oppstart:** V\u00e5ren 2017\n  - **S\u00f8knadsfrist:** 1. desember 2016. Svar p\u00e5 s\u00f8knad 12. desember. Lenke til meir informasjon hsh.no/\u2026/sokerinformasjon.htm\n  - **Varighet:** 1 semester\n  - **Studiested:** Haugesund/Stord\n  - **Studiepoeng:** 15\n  - **Kursavgift:** 1000 kr\n  - **Semesteravgift:** 750 kr per semester\n  - **S\u00f8k her:** www.hsh.no/sok\n  - **Emnekode:** ELDHELS2006\n  - **Programkode:** VAKS\n\n**Innhold:** Emnet inneholder relevante og praksisn\u00e6re pasienthistorier. Del II fokuserer spesielt p\u00e5 klinisk vurdering av pasienten, polyfarmasi og uheldig legemiddelbruk, samt kunnskapsbasert praksis.\n\n**Organisering og arbeidsm\u00e5te:** Deltidsutdanning med samlinger p\u00e5 kampus Haugesund og Stord. Studiet baseres ogs\u00e5 p\u00e5 obligatorisk kommunikasjon p\u00e5 nett og en betydelig egeninnsats individuelt og i gruppe mellom samlingene. Undervisning p\u00e5 kveldstid kan bli aktuelt.\n\nVeiledning, undervisning, simulering, selvstudium.\n\n**Forelesningsplan:** Samlingene er for v\u00e5ren 2017 tirsdag til torsdag i ukene 4, 8 og 13, samt torsdag i uke 17.\n\n**Opptakskrav:** Autorisert sykepleier og best\u00e5tt emnet Eldre med alvorlig svikt i vitale funksjoner I eller tilsvarende emne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40aa3e0b-02bd-4de5-a68c-4d68db993f73"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-London-Chrysos-Hotel.136778.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:37Z", "text": "    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    7.6 \"**76%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n    9.5 \"**95%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    8.3 \"**83%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    8.7 \"**87%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n\n    5.4 \"Frokosten er grei.\"\n    \n    6.2 \"Frokostprisene var ok, if\u00f8lge **62%**.\"\n\n    4.4 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    3.1 \"**69%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    3.4 \"**66%** klaget over badet.\"\n    \n    4.4 \"**56%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n    \n    0.3 \"**97%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    3.6 \"**64%** hadde problemer med dusjen.\"\n    \n    8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n    5.1 \"Frokosten er grei.\"\n    \n    6.5 \"Frokostprisene var ok, if\u00f8lge **65%**.\"\n\n    4.1 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    3.1 \"**69%** klaget over badet.\"\n    \n    3.2 \"**68%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    4.5 \"**55%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n    \n    0.2 \"**98%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    3.7 \"**63%** hadde problemer med dusjen.\"\n    \n    0.8 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **92%**.\"\n    \n    1.2 \"**88%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n    \n    1.4 \"For **86%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n\n    3.2 \"Forferdelig atmosf\u00e6re.\"\n    1.3 \"**87%** kritiserte dette ikke stilige hotellet.\"\n\n    vurdering fra \n    It was clean and they made a good effort when it came to the English breakfast. The lack of Internet access in the room, as advertised was not actually available.\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caae8d70-1306-4720-b4a2-a3ce37fcb109"}
+{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=409656", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:05Z", "text": "Skrevet: 05 Des 2010 06:48:25\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Einar og Randi Helle\n\n \n\n-----\n\nHei  \nJeg s\u00f8ker etter Einar og Randi Helle som er mine faddrer,jeg selv har ikke truffet disse da jeg ble adoptert vekk.Det jeg trodde var at de var ifra Helle i Forsand kommune,men det kan ikke stemme.S\u00e5 fant jeg ut da at det var en plass som heter Helle i Vest-Agder,s\u00e5 da h\u00e5per jeg at det finnes noen her som kjenner til disse  (mitt d\u00f8pe navn er Herman Marin B\u00e6rheim d\u00f8pt 12-12-64 i Hetlandkirken i Stavanger)  \nMvh  \nKetil.L\n\nSkrevet: 05 Des 2010 15:01:11\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Einar og Randi Helle\n\n \n\nHei Ketil  \n  \ni 1910-tellingen finnes det flere som heter Helle i Stavanger. I tillegg s\u00e5 er det ganske mange som heter Helle i Kvinnherad ogs\u00e5. Jeg tenkte at siden din fars foreldre / slekt har tilknytning til Kvinnherad, s\u00e5 tenkte jeg at det ogs\u00e5 kunne v\u00e6re et sted \u00e5 lete etter spor.  \n  \nMvh  \nVigdis\n\nSkrevet: 05 Des 2010 17:01:13\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Einar og Randi Helle\n\nHei Kjetil   \nRing til Hetlandskirken,eller g\u00e5 ned, s\u00e5 f\u00e5r du se hvor fadderne dine bodde.  \nDet st\u00e5r i kirkeboken.... Jeg tror ikke at det st\u00e5r p\u00e5 d\u00e5psattestene som vi f\u00e5r.  \n  \nLykke til  \nHilsen Annette\n\nSkrevet: 05 Des 2010 18:55:51\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Einar og Randi Helle\n\n \n\n-----\n\nHei Annette  \nJeg fikk disse navnene fra kirkeboken,men de ga meg ikke noe mer en det.Du m\u00e5 vel til Fylkesmannen f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 andre opplysninger,men takk for innspillet   \nMvh  \nKetil\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "203f8afc-5c9d-4f94-ba4f-979ac0976de0"}
+{"url": "http://docplayer.me/4709262-Info-nr-5-2015-2-juni-2015-mai-2015-infoskriv-fra-elektrikernes-fagforening-trondelag-dette-har-skjedd-den-siste-maneden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:46:15Z", "text": "1 Fagforeningsnytt Info nr.: 5/ juni 2015 MAI 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Tr\u00f8ndelag. Dette har skjedd den siste m\u00e5neden\\! Fullt betalende L\u00e6rlinger Elever Pensjonister Totalt Mai April Belsvik Elektro Vi gratulerer de ansatte i Belsvik Elektro med tariffavtale\\! Belsvik Elektro har hovedkontor p\u00e5 Kyrks\u00e6ter\u00f8ra, samt avdelinger i Aure og Halsa. Ogs\u00e5 her klarte vi \u00e5 redde muligheten for AFP for et av v\u00e5re mange\u00e5rige medlemmer, kun noen f\u00e5 dager f\u00f8r fristen... For den enkelte pensjonist kan AFP bety kr pr m\u00e5ned livet ut\\! Familiedag Vi inviterer til sosialt samv\u00e6r p\u00e5 Nygaardsvoldheimen torsdag 11. juni etter arbeidstid. Vi stiller med grillmat og vil legge til rette for diverse aktiviteter. Ta med barn og barnebarn eller kom alene hvis det passer best L\u00f8nnsstatistikk Vi har hentet inn l\u00f8nnsdata fra klubbene i fagforeninga. Basert p\u00e5 opplysningene fra 15 klubber med totalt 660 fagarbeidere, kan vi fastsl\u00e5 at den gjennomsnittlige l\u00f8nna for elektrikere i Tr\u00f8ndelag pr mai 2015 er 237 kr pr time + fagarbeidertillegg. Fagarbeidertillegget utgj\u00f8r mellom 6,06 og 14,14 kr. OBS\\! Dette gjelder kun \u00abfastl\u00f8nn/servicel\u00f8nn\u00bb - akkordl\u00f8nn er ikke medberegnet her\\!\n\n\n\n\n\n2 \u00c5rsm\u00f8te i EL & IT Forbundet distrikt Tr\u00f8ndelag I mai var det \u00e5rsm\u00f8te i EL & IT Forbundet distrikt Tr\u00f8ndelag. Der m\u00f8tes fagforeningene i EL & IT Forbundet: elektrikerne, heismont\u00f8rene, energiverkene og IKT-ansatte. Det ble blant annet valgt et nytt ungdomsutvalg, der Anita Gjersvold fra Bravida ble ny leder. Andre medlemmer fra v\u00e5r fagforening er Erlend Lunde S\u00f8rdal fra Fjeldseth og Maria Bj\u00f8rgen og Kent Hugo Israelsen fra Caverion Trondheim. Andre medlemmer er Stein Ove Welvang (NTE Elektro), Lasse Evjen (ThyssenKrupp Elevadores) og Siri Aune (Opplysningen 1881). Nye elevmedlemmer I mai har vi v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k til Steinkjer vgs og Olav Duun vgs p\u00e5 Namsos. Vi har f\u00e5tt 27 nye elevmedlemmer\\! Endre viser elevene hvilke bedrifter som har tariffavtale\n\n\n\n\n\n Anders og Geir Ove bes\u00f8kte NIAS\")\n\n Anders og Geir Ove bes\u00f8kte NIAS\")\n\n\n\n4 Pensjonskurs I mai har vi holdt 4 pensjonskurs, for klubbene i Caverion Orkanger og Elektrikerservice, samt \u00ab\u00e5pne\u00bb kurs p\u00e5 Verdal og Namsos Caverion Orkanger Elektrikerservice Nygaardsvoldheimen Vi har gjort noen oppgraderinger av uteomr\u00e5det v\u00e5rt. Endre og Geir Ove har laget ei skikkelig trapp fra parkeringsplassen og opp til huset. Trinnene er hentet fra egen skog\\! Vi har ogs\u00e5 montert ei mast med IRdetektor og flombelysning ved innkj\u00f8ringen.\n\n\n\n\n\n5 Norske Skog Endre og Eystein har bes\u00f8kt Norske Skog p\u00e5 Skogn. Klubbleder Kim Olav Johnsen tok godt vare p\u00e5 oss og viste oss rundt i fabrikken. Vi fikk hilst p\u00e5 mange av medlemmene v\u00e5re og fikk et lite innblikk i livet inne i en papirfabrikk. Klubbleder Kim Olav Endre, tidligere klubbleder Jon Bjartnes og Kim Olav En av papirmaskinene\n\n\n\n\n\n. Dette er f\u00f8rste gang DSB b\u00f8telegger elektrobedrifter p\u00e5 denne m\u00e5ten.\")\n\n6 Bes\u00f8k til Nord-Tr\u00f8ndelag Endre og Eystein tok en tur til Nord-Tr\u00f8ndelag igjen. P\u00e5 dagtid ble det bedriftsbes\u00f8k, skolebes\u00f8k og anleggsbes\u00f8k. P\u00e5 kveldene ble det holdt kombinerte informasjonsm\u00f8ter og pensjonskurs. M\u00f8te p\u00e5 Verdal Hotell M\u00f8te p\u00e5 LO-huset i Namsos Bot p\u00e5 kroner til tre elektrobedrifter DSB har ilagt tre elektrobedrifter bot for brudd p\u00e5 FEK (Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr). Dette er f\u00f8rste gang DSB b\u00f8telegger elektrobedrifter p\u00e5 denne m\u00e5ten. Bedriftene som ble b\u00f8telagt har drevet med arbeid p\u00e5 elektriske anlegg uten \u00e5 ha ansatt en faglig ansvarlig. Alle virksomheter som har tillatelse til \u00e5 drive med elektroinstallasjon skal v\u00e6re registrert (MED faglig ansvarlig) i DSB sitt elvirksomhetsregister. Vi synes det er fint \u00e5 se at DSB begynner \u00e5 komme p\u00e5 banen. Det er enkelte virksomheter som trenger mer enn vennlig informasjon og varslede tilsyn\n\n. Dette er f\u00f8rste gang DSB b\u00f8telegger elektrobedrifter p\u00e5 denne m\u00e5ten.\")\n\n\n\n7 Klubblederkonferanse Tillitsvalgte fra Fjeldseth, Bravida, O. L\u00f8kken, K. Eidem, Elteam, Caverion Nord-Tr\u00f8ndelag, Aker Solutions MMO, Caverion Levanger, Berg & Wigum, Norske Skog, Eltel S\u00f8nnico, Aalmo Elektriker, Nokas, Trondheim Elektro, S\u00f8nnico, Elektrikerservice, Vintervoll og Caverion Orkanger m\u00f8ttes p\u00e5 Nygaardsvoldheimen i starten av mai. Temaene p\u00e5 sakslista var: - Status i klubbene - Oppnevning av nye pr\u00f8venemnder - Info om mellomoppgj\u00f8ret Info om allmenngj\u00f8ring av LOK - Det Lokale Eltilsyn (DLE) v/tr\u00f8nderenergi - Orientering fra \u00e5rsm\u00f8tet i fagforeninga - Orientering fra landsm\u00f8tet i EL & IT Forbundet - KIUY Kvinner i utradisjonelle yrker - Endringer i Arbeidsmilj\u00f8loven fra Nelfo Nelfo har ansatt ny regionsjef. Han heter Terje Munkhaug, og kommer fra NTE Elektro. Eystein har hatt et m\u00f8te med Terje og ser fram til et godt samarbeid. Sector Alarm Vi har kommet et lite skritt n\u00e6rmere ordnede forhold og tariffavtale i Sector Alarm. Bedriften har skrevet under p\u00e5 det vi \u00f8nsket \u00e5 oppn\u00e5 i f\u00f8rste omgang; at avdelingene i Verdal og Trondheim (og \u00d8stfold) skal f\u00e5 samme vilk\u00e5r som avdelingen i Rogaland. Dette inneb\u00e6rer at Hovedavtalen mellom LO og NHO blir gjort gjeldende for avdelingene fra 1. juni, og at vi kan kreve LOK innf\u00f8rt fra At Hovedavtalen blir gjort gjeldende allerede n\u00e5 i sommer er viktig, da dette betyr at bedriften er forpliktet til \u00e5 annerkjenne de tillitsvalgte og at de tillitsvalgte kan f\u00e5 fri til kurs og m\u00f8ter.\n\n v/tr\u00f8nderenergi - Orientering\")\n\n8 Elektrikernes Fagforening Tr\u00f8ndelag inviterer til AKKORDKURS Sted: Nygaardsvoldheimen (Smistadveien 42) Dato: 9. juni 2015 Klokken: M\u00e5l: - Mont\u00f8rer og l\u00e6rlinger med liten eller ingen erfaring skal etter kurset kunne gjennomf\u00f8re en reel akkord fra start til slutt, ved bruk av akkordprogrammet - Deltagerne blir innf\u00f8rt i akkordens historie, og hvordan den n\u00e5 benyttes som anbudsverkt\u00f8y av bedriftene Ta med akkordtariffen din og gjerne PC med Excel eller OpenOffice. Denne invitasjonen g\u00e5r prim\u00e6rt til tillitsvalgte, s\u00e5 vi ber om at den spres til medlemmene. Videre anbefaler vi at klubbleder bist\u00e5r den enkelte i \u00e5 f\u00e5 permisjon fra bedriften. Vi serverer lunsj og betaler l\u00f8nn (hvis du ordner dokumentasjon av tapt arbeidsfortjeneste fra arbeidsgiver). P\u00c5MELDINGFRIST: Torsdag 4. juni P\u00e5melding sendes\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "303f1ddc-9232-40e4-9434-3a7dfa5524a4"}
+{"url": "http://lanepenger24.eu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:31Z", "text": "## Alle l\u00e5n p\u00e5 ett sted.\n\n### Trenger du \u00e5 l\u00e5ne penger?\n\nVi samler forskjellige finansinstitusjoner hvor du kan s\u00f8ke om l\u00e5n. Noen av dem tilbyr sm\u00e5l\u00e5n, hvor du kan l\u00e5ne sm\u00e5 pengebel\u00f8p over en kort tid (for eksempel tilbyr Ferratum Bank 1 000 kr \u2013 6 000 kr for 15-45 dager) eller l\u00e5n for st\u00f8rre bel\u00f8p som 10 000 kr \u2013 500 000 kr i opptil 15 \u00e5r. Du kan ogs\u00e5 finne institusjoner som tilbyr forbruksl\u00e5n uten sikkerhet.\n\nVi pr\u00f8ver \u00e5 holde informasjonen p\u00e5 siden v\u00e5r oppdatert, for \u00e5 gi deg muligheten til \u00e5 finne de beste l\u00e5n for deg. \u00d8nsker du tilgang til informasjon om betingelsene for \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n fra en av finansinstitusjonene som er listet opp under, kan du klikke p\u00e5 logoen. Husk at det alltid er viktig \u00e5 lese n\u00f8ye og tenke gjennom konsekvensene av l\u00e5neavtaler. Sjekk hva den fulle kostnaden p\u00e5 l\u00e5net er, om det er ekstra avgifter, hva som skjer om du ikke er i stand til \u00e5 betale pengene tilbake, eller om det er mulig \u00e5 forandre nedbetalingstiden.\n\n\n\n5 000 kr - 500 000 kr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbbe8bf1-0ea9-4568-8df5-59b83890eb5b"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/bambuslokk-til-oppgevaringskurv-basket-p2347651", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:22Z", "text": "Stilig bambuslokk som skjuler innhold i oppbevaringskurver. Passer til oppbevaringskurvene Basket 10, Basket 15 og Basket 20.\n\nBambus er et levende materiale, s\u00e5 noe fargeendring kan oppst\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9c6b7d0-69b2-46ed-8776-6c7e74ca58d3"}
+{"url": "https://www.myprotein.no/sports-nutrition-nc/abs-pack/10662234.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:24Z", "text": "# Abs Pack\n\nKunder m\u00e5 betale mva og tollavgifter: Hvis du handler for mer enn 350 kroner (inkludert frakt og forsikring) er du n\u00f8dt til \u00e5 betale toll og moms p\u00e5 varene. Toll p\u00e5 kl\u00e6r er 10.7% og p\u00e5 kosttilskudd er det en viss tollsats/kg. Denne tollsatsen er avhengig av hvilken type kosttilskudd som importeres. Du kan lese mer p\u00e5 Tolletatens nettsider. Mva 25% p\u00e5 kl\u00e6r og 15% p\u00e5 de fleste kosttilskudd. Derfor kan det hende du m\u00e5 betale mer enn prisen som vises p\u00e5 nettbutikken. I tillegg m\u00e5 man betale et fortollingsgebyr til Posten, p\u00e5 315,-.*\n\n### Produktoversikt\n\nMyprotein abs pakke inneholder 3 spesielt utvalgte produkter. Kombinere v\u00e5r mest solgte Impact Whey Protein med CLA og daglige vitaminer for helse og velv\u00e6re.\n\nInkludert i abs pakke:\n\nImpact Whey Protein (uten smak, 1kg)\n\nImpact Whey Protein er v\u00e5r mest solgte 82% premium whey protein, som gir 20g protein per 25g servering. Det h\u00f8ye proteininnholdet vil bidra til vekst og vedlikehold av muskelmasse.\n\nCLA (180 kapsler)\n\nkonjugert linolsyre (CLA) er en fettsyre som finnes naturlig i kj\u00f8tt og meieriprodukter. CLA kapslene inneholder 1000mg av CLA per softgel.\n\nDaglig Vitaminer (60 tabletter)\n\nV\u00e5re meieri Vitaminer er en effektiv m\u00e5te \u00e5 sikre RDA av de essensielle vitaminer som kroppen din trenger for \u00e5 utf\u00f8re og virke til sitt potensial. Inneholder 7 essensielle vitaminer som er den perfekte m\u00e5ten \u00e5 st\u00f8tte generell helse og velv\u00e6re.\n\nideell for alle som deltar i regelmessig mosjon og \u00f8nsker tre fantastiske kosttilskudd for en god pris.\n\nVennligst merk at labelen p\u00e5 dette produktet er merket p\u00e5 engelsk, minimum. Labelen kan ogs\u00e5 v\u00e6re merket med Fransk, Italiensk, Tysk, Dansk, Svensk og/eller Finsk.\n\n#### N\u00f8kkelfordeler\n\n  - Fantastisk verdi for pengene\n  - 3 av v\u00e5re bestselgende produkter\n  - God m\u00e5te \u00e5 \u00f8ke CLA- & multi vitamin-inntak\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76dfe57f-a99d-4ac0-b857-bb210a025e8b"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/kvinnelist-else-berit-kristiansen-9788204138163", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:12Z", "text": " Det begynner \u00e5 g\u00e5 rykter p\u00e5 bygda om Kristins \"tyskervennlighet\". Hun \u00f8nsker s\u00e5 inderlig at i det minste faren og Sigrid skal f\u00e5 vite sannheten, men hun har lovet Ivar \u00e5 tie om oppdraget sitt. For \u00e5 komme n\u00e6rmere innp\u00e5 tyskerne, g\u00e5r hun med p\u00e5 \u00e5 hjelpe svigerforeldrene under selskapene de holder i nyhuset. En dag hun sniker seg inn p\u00e5 Rothmeiers rom, oppdager hun et hemmeligstemplet brev ...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "184691e2-6ef1-43d6-ab42-1b1989950a04"}
+{"url": "http://magic.no/magic-magasin/lesernes-egne-historier/fra-skepsis-til-overbevisning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:46:47Z", "text": "# Fra skepsis til overbevisning\n\nJeg har en datter som er opptatt av paranormale ting. Hun s\u00e5 en interessant annonse i avisen p\u00e5 en mann, som virket mer som en sp\u00e5mann enn et medium.\n\n\n\nVi tok turen til ham sist sommer. Mannen var litt trinn, men s\u00e5 aldeles vanlig ut. Han forklarte at det var hans d\u00f8de far som hadde tatt kontakt med ham en gang og spurt om han ville v\u00e6re *medium*. \"- Det var med andre ord sjelen til hans fars som \"gjorde jobben, \" tenkte jeg skeptisk.\n\nJeg ble litt tatt p\u00e5 sengen da mannen spurte hvem jeg ville kontakte. Jeg var uforberedt p\u00e5 at man skulle kontakte noen, og en avd\u00f8d attp\u00e5 til\\!\n\n\u00d8nsker du \u00e5 vite mer? N\u00e5 kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter\\!\n\nF\u00f8rst spurte jeg etter min onkel. En gammel krigsseiler som vandret hen for noen \u00e5r siden. Da mediet sa at han ikke kunne f\u00e5 kontakt med min onkel, s\u00e5 luktet det svindel.\n\nOk, vi fikk pr\u00f8ve bestefar da\\! Jeg kjente jeg ble irritert, for jeg likte ikke \u00e5 sitte her \u00e5 tulle med minnet til en jeg hadde v\u00e6rt glad i.\n\nMediet bekreftet at bestefar var der og lurte p\u00e5 hva jeg ville sp\u00f8rre om. Jeg var ikke s\u00e5 forberedt, s\u00e5 jeg spurte hvordan bestefar hadde det der han var. Mediet forsikret at han hadde det helt fint.\n\n\"*- I stedet for at jeg sp\u00f8r s\u00e5 mye, kanskje det er noe han vil si oss?* \" spurte jeg.\n\n\"*- Han sier han er veldig glad i dere. Han foreteller om den perioden din datter var mye alene og hadde dukken som benet falt av. Du og kompisen din m\u00e5tte \"operere\" for \u00e5 f\u00e5 benet til \u00e5 henge p\u00e5*\", fortalte mediet.\n\n\u00a0N\u00e5 ble det mere interessant. Datteren min ble tydelig forskrekket. Hun husket sikkert ikke \"operasjonen\", men hun husket nok dukken med den kjemped\u00e5rlige reparasjonen p\u00e5 benet. Hvordan kunne han vite dette?\n\nS\u00e5 kom detaljer om slektninger jeg ikke kan navngi her.\n\nJeg spurte om den lille \"forretningen\" jeg hadde, og om det ville g\u00e5 bra med den.\n\nMediet nikket, rolig. \"*- Den vil vokse. Det har den for\u00f8vrig gjort, om ikke s\u00e5 mye*\", svarte han.\n\nMediet bekreftet at det n\u00e5 ogs\u00e5 var en annen person til stede, en kvinne\\! Jeg lurte p\u00e5 hvem det var. Jeg fikk b\u00e5de fornavn og etternavn, som jeg ikke kan gjengi her. Jeg visste ikke hvem kvinnen var, men etternavnet hennes er i min fars slekt.\n\n\"- Du kjenner henne ikke. Hun er en venn av familien din og gikk bort allerede p\u00e5 30/40 tallet. Hun er snakkesalig. Kvinnen st\u00e5r p\u00e5 din venstre side,\" fortsatte mediet.\u00a0\n\nJeg hadde en stund kjent en kraftig kulde som minnet om kaldluften som slippes ned over frukten i butikkene. Kaldluften var bare p\u00e5 min venstre side. Jeg satt og holdt h\u00e5nden p\u00e5 nakken, s\u00e5 det ikke skulle v\u00e6re s\u00e5 kaldt.\n\nJeg s\u00e5 godt etter om vinduet sto p\u00e5 gl\u00f8tt, om det var trekk fra ventiler eller aircondition som for\u00e5rsaket dette, men ble ikke klokere av det.\n\nH\u00e5ndanalyse - H\u00e5nden avsl\u00f8rer alt\\!\n\nDa skjedde noe utrolig. Jeg h\u00f8rte en dame snakke i vei p\u00e5 min dialekt. Tydelig taletrengt. Jeg kjente med h\u00e5ndflaten under bordet. Var det noen skjulte h\u00f8ytalergreier? Ingenting der\\! Dessuten kom lyden fra midt i mellom oss, ut fra l\u00f8se luften\\!\n\nJeg s\u00e5 p\u00e5 min tause datter. De m\u00f8rke \u00f8ynene hennes kikket skremt p\u00e5 meg. Ingen av oss sa noe. Senere bekreftet min datter at hun ogs\u00e5 h\u00f8rte samtalen mellom mediet og damen. Det var som \u00e5 h\u00f8re en mobil p\u00e5 en armlengdes avstand. Fikk bare tak i noen ord, men h\u00f8rte allikevel summingen av pratingen.\n\nDamen kom ikke med noen store beskjeder, men bekreftet hvor lenge jeg skulle v\u00e6re i den jobben jeg har, pluss jeg fikk vite litt om reiseplaner. En hyggelig dame\\!\n\nMine foreldre var skilt for mange \u00e5r siden. Min mor fant en ny mann som faktisk var sv\u00e6rt hyggelig. Jeg kaller ham Jon. For ikke lenge siden d\u00f8de han br\u00e5tt.\n\nJeg ba mediet om \u00e5 f\u00e5 snakke med Jon. Han var der med en gang.\n\n\"*- Hva d\u00f8de han av?*\" spurte mediet meg. Jeg kom ikke p\u00e5 det med det samme, men husket at det var en infeksjon. \"\n\n\\- *Det var kreft i prostata*\", bekreftet mediet. Ja visst, det stemte jo\\! Jeg syntes det var litt pinlig at jeg ikke kom p\u00e5 det med det samme. Infeksjonen kom fra den aggressive kreften.\n\n\"*- Jon er innom din mor ganske ofte,*\" sa mediet.\n\nS\u00e5 kom en lang tirade om hvordan min mor snakket til et bilde av Jon n\u00e5r hun f\u00f8ler behov for det. Han sa ogs\u00e5 at en mann de begge hadde kjent ringte til henne, og var en liten beiler, men at Jon hadde ikke hadde noe mot det.\n\n\"*- Jon er ogs\u00e5 veldig glad for at du kontaktet meg, for han fikk ikke tatt farvel ettersom han d\u00f8de s\u00e5 fort*\", sa mediet videre.\n\nDet er ogs\u00e5 en del ting jeg ikke kan skrive om, for det er s\u00e5 detaljert og personlig, rettet mot min mor.\n\nFor et par uker siden ringte jeg til min noe skeptiske mor. Jeg fortalte henne alt om Jon, og det ble stille i andre enden. Det stemte jo hva mediet hadde sagt, og det var ting som heller ikke jeg kjente til.\n\nJeg sa at Jon ofte var innom henne. Han hadde sagt til mediet at han \u00f8nsket \u00e5 gi henne et tegn p\u00e5 at han var der, men var redd for \u00e5 skremme henne.\u00a0 Jeg sa til Jon under *seansen* at jeg syntes han skulle gj\u00f8re det, men ikke vise seg for henne. Det ville bli for sterkt. Bare et lite tegn...\n\nMens jeg fortalte dette til min mor i telefonen, avbr\u00f8t hun meg plutselig og sa:\n\n\" *- Det er noen som banker p\u00e5 d\u00f8ren. Jeg skal bare se hvem det er\\!*\"\n\nDet hendte jo at nabokoner kom innom p\u00e5 bes\u00f8k, men de pleide \u00e5 ringe p\u00e5.\n\nOm litt kom hun tilbake og sa at det var ingen der. Kan du f\u00e5 det mer servert p\u00e5 et fat, mamma? sier jeg bare da.\n\nDette var en kortversjon av mitt m\u00f8te med mediet fra Bergenstraktene. Jeg syntes det var s\u00e5pass spesielt at jeg sparte nummeret hans p\u00e5 mobilen.\n\n*Helge Dahl*\u00a0\n\nSlik blir 2017 for deg\\! Bestill et personlig \u00e5rshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.\n\n#### Lesernes egne historier\n\nI denne artikkelserien presenterer vi lesernes egne opplevelser. Har du en opplevelse du vil dele med andre, send oss en epost eller skriv til: Trine Spillum, Magic Magasin, Postboks\u00a0263 \u00d8kern, 0510 Oslo. Publiserte historier honoreres med inntil kr 1000,-.\n\n## Her er flere historier som dere lesere har delt med oss:\n\n\n\n## Slik unngikk jeg ild og aske\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7947b56b-e33e-40ef-a1de-d0e2e8ef52b1"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pussing-av-yttervegger-laget-av-leca-blokker-ca-33m2/98409", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:04Z", "text": "#   Anbud  Pussing av yttervegger( laget av leca blokker)ca 33m2   \n\nRegistrert Dato: Mandag 31. Mai 2010\n\nPussing av yttervegger ca 33m2(Kjeller som er bygd i Leca blokker)  \n  \nDet er fliselagt rundt huset og asfaltert til inngangen,- ber om det tas hensyn til dette under arbeidet og at det blir gjort godt reint.  \n  \nMe er bosatt p\u00e5 Finn\u00f8y ca 35 min fra stavanger,- med fastlands forbindelse (tunnel med bomavgift 200 pr passering).  \n  \nH\u00e5per p\u00e5 positiv respons p\u00e5 v\u00e5r henvendelse\\!  \n  \nmvh fam. Frestad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ea41ace-dece-4f32-97b3-5f75f94808e9"}
+{"url": "http://docplayer.me/4273056-31-3-2007-eos-tillegget-til-den-europeiske-unions-tidende-kommisjonsvedtak-av-26-mai-2003.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:07Z", "text": "2 Nr. 16/24 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG DIAGNOSEH\u00c5NDBOK FOR AFRIKANSK SVINEPEST Kapittel I Innledning, m\u00e5l og definisjoner 1. For \u00e5 sikre ensartede framgangsm\u00e5ter for diagnostisering av afrikansk svinepest, er det i denne h\u00e5ndboken fastsatt: a) retningslinjer og minstekrav til diagnostiske metoder, pr\u00f8vetakingsmetoder og kriterier for \u00e5 vurdere resultatene av kliniske unders\u00f8kelser og kontroller post mortem og laboratoriepr\u00f8ver med sikte p\u00e5 \u00e5 stille en riktig diagnose av afrikansk svinepest( 1 ), b) minstekrav til biosikkerhet og kvalitetsstandarder som skal overholdes av laboratoriene som diagnostiserer afrikansk svinepest, og ved transport av pr\u00f8ver, c) laboratoriepr\u00f8ver som skal brukes til diagnostisering av afrikansk svinepest, og laboratoriemetodene som skal brukes til \u00e5 gentypebestemme isolater av afrikansk svinepest-virus. 2. Denne h\u00e5ndboken henvender seg hovedsakelig til de myndigheter som er ansvarlige for \u00e5 bekjempe afrikansk svinepest. Derfor er det lagt vekt p\u00e5 prinsippene og virkeomr\u00e5dene for laboratoriepr\u00f8vene og vurderingen av resultatene, framfor detaljerte laboratoriemetoder. 3. I tillegg til definisjonene nevnt i artikkel 2 i direktiv 2002/60/EF, menes det i denne h\u00e5ndboken med: a) \u00abdriftsenhet under mistanke\u00bb, en driftsenhet for svin der ett eller flere svin er mistenkt for \u00e5 v\u00e6re angrepet av afrikansk svinepest-virus, eller en kontaktenhet som definert i artikkel 2 bokstav k) i direktiv 2002/60/EF, b) \u00abepidemiologisk underenhet\u00bb eller \u00abunderenhet\u00bb, bygningen, stedet eller arealet i n\u00e6rheten der grupper av svin i en driftsenhet holdes p\u00e5 en slik m\u00e5te at de ofte har direkte eller indirekte kontakt med hverandre, men samtidig holdes atskilt fra andre svin i samme driftsenhet, c) \u00abkontaktsvin\u00bb, svin som har oppholdt seg i en driftsenhet i direkte kontakt med ett eller flere svin som er mistenkt for \u00e5 v\u00e6re angrepet av afrikansk svinepest-virus i l\u00f8pet av de siste 21 dagene. Kapittel II Beskrivelse av afrikansk svinepest med hovedvekt p\u00e5 differensialdiagnostisering A. INNLEDNING 1. Afrikansk svinepest for\u00e5rsakes av et DNA-kappevirus som tilh\u00f8rer Asfivirus-slekten av Asfarviridae-familien. Virusstammenes virulens varierer, selv om det ikke er mulig \u00e5 identifisere ulike serotyper. 2. Afrikansk svinepest-virus er sv\u00e6rt stabilt i ekskreter fra angrepne svin, svineskrotter og ferskt svinekj\u00f8tt samt noen svinekj\u00f8ttprodukter. Egnede desinfeksjonsmidler m\u00e5 brukes for \u00e5 p\u00e5se at viruset inaktiveres i milj\u00f8et. 3. Den vanligste naturlige infeksjonsm\u00e5ten for svin i Europa er oro-nasalt ved direkte eller indirekte kontakt med angrepne svin eller ved f\u00f4ring med viruskontaminert f\u00f4r. I omr\u00e5der der det finnes smitteb\u00e6rere( 2 ), spiller imidlertid overf\u00f8ring via disse smitteb\u00e6rerne en sv\u00e6rt viktig rolle for virusets persistens og spredning. Afrikansk svinepest kan ogs\u00e5 spres via indirekte kontakt med kontaminert materiale og via insektbitt som overf\u00f8rer viruset mekanisk. Sykdommen kan ogs\u00e5 overf\u00f8res via s\u00e6d fra angrepne avlsr\u00e5ner. 4. Inkubasjonstiden hos det enkelte dyret er p\u00e5 fra 5 til 15 dager, men i praksis kan det g\u00e5 opptil flere uker, noen ganger enda lenger, etter at viruset ble innf\u00f8rt f\u00f8r det oppdages kliniske symptomer i en driftsenhet, dersom det er snakk om lavvirulente virusstammer. ( 1 ) N\u00e5r det avgj\u00f8res hvor mange pr\u00f8ver som skal tas til laboratoriepr\u00f8ven, skal f\u00f8lsomheten til de anvendte pr\u00f8vene ogs\u00e5 vurderes. Antallet dyr som det tas pr\u00f8ver fra, skal v\u00e6re st\u00f8rre enn antallet som er angitt i denne h\u00e5ndboken, dersom den pr\u00f8ven som benyttes, ikke har s\u00e6rlig stor f\u00f8lsomhet. ( 2 ) Som definert i artikkel 2 bokstav r) i direktiv 2002/60/EF.\n\n laboratoriepr\u00f8ver som skal brukes til diagnostisering\")\n\n3 Nr. 16/25 5. Det finnes akutte, subakutte og kroniske former for afrikansk svinepest, der forskjellen hovedsakelig avhenger av virusets virulens. 6. Svin som er blitt klinisk friske etter infeksjon, har viremi i 40 til 60 dager etterp\u00e5, og disse svinene blir virusb\u00e6rere. Afrikansk svinepest-virus er isolert fra smitteb\u00e6rende svin i inntil seks m\u00e5neder etter infeksjonen. B. AKUTT FORM 1. Det f\u00f8rste kliniske tegnet p\u00e5 sykdommen er vanligvis h\u00f8y feber (over 40 C) etterfulgt av sl\u00f8vhet, manglende matlyst, rask og tung pust og utflod fra nese og \u00f8yne. Svinene f\u00e5r ukoordinerte bevegelser og flokker seg sammen. Purker kan abortere p\u00e5 ethvert tidspunkt i svangerskapet. Noen svin kaster opp og f\u00e5r forstoppelse, mens andre f\u00e5r blodig diar\u00e9. R\u00f8de misfarginger eller bl\u00f8dninger i underhuden kommer til syne, s\u00e6rlig p\u00e5 bein og \u00f8rer. Svinene kan falle i koma f\u00f8r de d\u00f8r, noe som skjer \u00e9n til sju dager etter at de kliniske tegnene oppstod. Sykeligheten og d\u00f8deligheten i en driftsenhet kan v\u00e6re 100 %. Funn ved kontroll post mortem viser et typisk hemoragisk syndrom, med omfattende indre bl\u00f8dning i hele skrotten, blodig v\u00e6ske i bryst- og bukhulen, forst\u00f8rret, m\u00f8rk milt, hemoragiske lymfeknuter som ligner p\u00e5 blodkoagler (s\u00e6rlig renale og gastrohepatiske lymfeknuter), petekkier i nyrene (nyrebark, nyrepapiller og nyrebekken), ser\u00f8se hinner i bukhulen, mage- og tarmslimhinner og hjertet (i epikardium og endokardium), v\u00e6ske i lungesekken og petekkier i brysthinnen. 2. Generelt f\u00f8rer den akutte formen for klassisk svinepest til et klinisk og patologisk sykdomsbilde som er sv\u00e6rt likt afrikansk svinepest. N\u00e5r det forekommer bl\u00f8dninger i huden og p\u00e5 \u00f8rene, er disse sv\u00e6rt lette \u00e5 oppdage og vekker mistanke om akutt klassisk eller afrikansk svinepest. F\u00e5 andre sykdommer for\u00e5rsaker lignende skader. Akutt afrikansk svinepest m\u00e5 ogs\u00e5 tas i betraktning ved mistanke om r\u00f8dsyke, reproduksjons- og respirasjonssyndrom hos svin (PRRS), kumarinforgiftning, purpura haemorrhagica, \u00abpost-weaning multisystemic wasting syndrome\u00bb (PMWS), \u00abporcin dermatitis and nephropathy syndrome\u00bb (PDNS), Salmonella- og Pasteurella-infeksjoner eller tarm- eller luftveissyndromer med feber som ikke reagerer p\u00e5 antibiotikabehandling. C. SUBAKUTTE FORMER Subakutte former av sykdommen er mer vanlige i endemiske omr\u00e5der. Subakutt infeksjon kjennetegnes ved febersvingninger, sl\u00f8vhet og lungebetennelse. D\u00f8den kan inntreffe som f\u00f8lge av hjertesvikt. Skadene ved subakutte former ligner p\u00e5 skadene ved akutt form, men er svakere. Typiske skader er store bl\u00f8dninger i lymfeknutene, nyrene og milten samt lungestuvning og -\u00f8dem og i enkelte tilfeller interstitiell lungebetennelse. D. KRONISKE FORMER Kroniske former av sykdommen er sjeldne. Ved kronisk form kan man se bakterielle sekund\u00e6rinfeksjoner. Siden de kliniske tegnene p\u00e5 kronisk afrikansk svinepest er ganske uspesifikke, m\u00e5 mange andre sykdommer tas i betraktning ved differensialdiagnostiseringen. \u00d8kt kroppstemperatur inntreffer ikke n\u00f8dvendigvis hos alle dyr, men i en infisert driftsenhet kan feber i det minste p\u00e5vises hos noen svin. Kliniske symptomer p\u00e5 kronisk afrikansk svinepest kan v\u00e6re pustebesv\u00e6r, aborter, leddbetennelse, kroniske s\u00e5r eller nekroser i huden, som ikke ligner de typiske kliniske kjennetegnene p\u00e5 infeksjoner med afrikansk svinepest-virus. Skadene kan v\u00e6re sv\u00e6rt sm\u00e5 eller mangle helt. Histopatologiske funn kjennetegnes av forst\u00f8rrede lymfeknuter og forst\u00f8rret milt, brysthinnebetennelse og fibrin\u00f8s hjertesekkbetennelse samt interstitiell lungebetennelse. Fokal kase\u00f8s nekrose og mineralisering av lungen er ogs\u00e5 beskrevet. Kapittel III Retningslinjer for hvilke kriterier som skal vurderes for \u00e5 bestemme at en driftsenhet kan klassifiseres som under mistanke for afrikansk svinepest 1. Avgj\u00f8relsen om \u00e5 klassifisere en driftsenhet som en driftsenhet under mistanke skal treffes p\u00e5 grunnlag av f\u00f8lgende funn, kriterier og \u00e5rsaker: a) kliniske og patologiske funn hos svin. De viktigste kliniske og patologiske funnene som skal vurderes, er: feber med sykelighet og d\u00f8delighet hos svin i alle aldersgrupper, feber med hemoragisk syndrom, petekkier og bloduttredelser, s\u00e6rlig i lymfeknuter, nyrer, milt (som er forst\u00f8rret og m\u00f8rk i fargen, s\u00e6rlig i akutt form) og urinbl\u00e6re samt s\u00e5rdannelser i gallebl\u00e6ren,\n\n etterfulgt av sl\u00f8vhet, manglende matlyst, rask og tung pust og utflod fra nese og \u00f8yne.\")\n\n4 Nr. 16/26 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende b) epidemiologiske funn. De viktigste epidemiologiske funnene som skal vurderes, er: n\u00e5r svin har hatt direkte eller indirekte kontakt med en driftsenhet for svin som er bekreftet \u00e5 v\u00e6re infisert med afrikansk svinepest, n\u00e5r en driftsenhet har levert svin som senere viste seg \u00e5 v\u00e6re angrepet av afrikansk svinepest, n\u00e5r purker har f\u00e5tt kunstig s\u00e6doverf\u00f8ring fra en kilde under mistanke, n\u00e5r det har v\u00e6rt direkte eller indirekte kontakt med viltlevende svin fra en bestand der det forekommer afrikansk svinepest, n\u00e5r svin holdes utend\u00f8rs i en region der viltlevende svin er angrepet av afrikansk svinepest, n\u00e5r svin er f\u00f4ret med skyller og det er mistanke om at disse skyllene ikke er behandlet p\u00e5 en slik m\u00e5te at afrikansk svinepest-virus er blitt inaktivert, n\u00e5r det kan ha forekommet eksponering, for eksempel p\u00e5 grunn av personer som er kommet inn i driftsenheten, transporter osv. fra driftsenheter som mistenkes for \u00e5 v\u00e6re infisert med eller er infisert med afrikansk svinepest-virus, n\u00e5r det finnes smitteb\u00e6rere p\u00e5 driftsenhetens omr\u00e5de. 2. I alle tilfeller skal en driftsenhet vurderes som en driftsenhet under mistanke dersom det er mistanke om klassisk svinepest i driftsenheten p\u00e5 grunn av kliniske eller patologiske funn, og dersom man ved kliniske og epidemiologiske unders\u00f8kelser samt laboratorieunders\u00f8kelser ikke har kunnet bekrefte sykdommen eller fastsl\u00e5 andre sykdomskilder eller -agenser i den aktuelle driftsenheten. Kapittel IV Framgangsm\u00e5ter for kontroll og pr\u00f8vetaking A. RETNINGSLINJER OG FRAMGANGSM\u00c5TER FOR KLINISK UNDERS\u00d8KELSE OG PR\u00d8VETAKING AV SVIN I DRIFTSENHETER UNDER MISTANKE 1. Medlemsstatene skal p\u00e5se at det gjennomf\u00f8res hensiktsmessige kliniske unders\u00f8kelser, pr\u00f8vetaking og laboratorieunders\u00f8kelser i driftsenheter under mistanke for \u00e5 bekrefte eller utelukke afrikansk svinepest, i samsvar med retningslinjene og framgangsm\u00e5tene fastsatt i nr Uavhengig av om tiltakene nevnt i artikkel 4 nr. 2 i direktiv 2002/60/EF gjennomf\u00f8res i den ber\u00f8rte driftsenheten, skal disse retningslinjene og framgangsm\u00e5tene ogs\u00e5 f\u00e5 anvendelse ved sykdomstilfeller som unders\u00f8kes for afrikansk svinepest som del av differensialdiagnostiseringen. Dette omfatter tilfeller der de kliniske tegnene og det epidemiologiske m\u00f8nsteret som ses hos svinene, tyder p\u00e5 at det er sv\u00e6rt liten sannsynlighet for at det dreier seg om afrikansk svinepest. I alle andre tilfeller der ett eller flere svin er mistenkt for \u00e5 v\u00e6re angrepet av afrikansk svinepest-virus, skal tiltakene nevnt i artikkel 4 nr. 2 i direktiv 2002/60/EF, gjennomf\u00f8res i den ber\u00f8rte driftsenheten under mistanke. Ved mistanke om afrikansk svinepest hos svin i et slakteri eller et transportmiddel, f\u00e5r retningslinjene og framgangsm\u00e5tene fastsatt i nr. 2-6, tilsvarende anvendelse. 2. N\u00e5r en offentlig veterin\u00e6r bes\u00f8ker en driftsenhet under mistanke for \u00e5 bekrefte eller utelukke afrikansk svinepest: skal det foretas en kontroll av driftsenhetens registre over produksjon og helsetilstand dersom disse er tilgjengelige, og det skal foretas en inspeksjon i hver underenhet i driftsenheten for \u00e5 velge ut de svinene som skal unders\u00f8kes klinisk. Den kliniske unders\u00f8kelsen skal omfatte m\u00e5ling av kroppstemperaturen og skal f\u00f8rst og fremst gjelde f\u00f8lgende svin eller grupper av svin: syke eller anorektiske svin, svin som nylig er innf\u00f8rt fra steder med bekreftede utbrudd eller fra andre kilder under mistanke, svin som holdes i underenheter som har hatt bes\u00f8k av personer utenfra som nylig har v\u00e6rt i n\u00e6r kontakt med svin som er mistenkt for \u00e5 v\u00e6re eller som er angrepet av afrikansk svinepest, eller som det er fastsl\u00e5tt at har hatt annen s\u00e6rlig risikabel kontakt med en mulig kilde til afrikansk svinepest-virus, svin som allerede har gjennomg\u00e5tt pr\u00f8vetaking og serologiske pr\u00f8ver for afrikansk svinepest dersom resultatene av disse pr\u00f8vene ikke gj\u00f8r det mulig \u00e5 utelukke afrikansk svinepest, og kontaktsvin, svin som nylig er blitt friske etter sykdom.\n\n\n\n5 Nr. 16/27 Dersom det ved inspeksjonen i driftsenheten under mistanke ikke konstateres svin eller grupper av svin som nevnt i avsnittet ovenfor, skal vedkommende myndighet, uten at andre tiltak som eventuelt anvendes i driftsenheten i samsvar med direktiv 2002/60/EF ber\u00f8res, og idet det tas hensyn til den epidemiologiske situasjonen: gjennomf\u00f8re ytterligere unders\u00f8kelser i den ber\u00f8rte driftsenheten i samsvar med nr. 3, eller s\u00f8rge for at det tas blodpr\u00f8ver til laboratoriepr\u00f8ver fra svinene i den ber\u00f8rte driftsenheten. I dette tilfellet skal framgangsm\u00e5tene for pr\u00f8vetaking fastsatt i nr. 5 og i del F nr. 2, brukes som veiledning, eller innf\u00f8re eller opprettholde tiltakene fastsatt i artikkel 4 nr. 2 i direktiv 2002/60/EF, i p\u00e5vente av ytterligere unders\u00f8kelser i den ber\u00f8rte driftsenheten, eller utelukke mistanken om afrikansk svinepest. 3. N\u00e5r det vises til dette nummer, skal den kliniske unders\u00f8kelsen i den ber\u00f8rte driftsenheten gjennomf\u00f8res p\u00e5 tilfeldig utvalgte svin i de underenhetene der det er avdekket eller er mistanke om at det er risiko for at det er innf\u00f8rt afrikansk svinepest-virus. Det skal unders\u00f8kes minst s\u00e5 mange svin at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en feberprevalens p\u00e5 10 % i disse underenhetene. 4. Dersom det p\u00e5vises d\u00f8de eller d\u00f8ende svin i en driftsenhet under mistanke, skal det foretas kontroll post mortem, fortrinnsvis av minst fem av disse svinene og s\u00e6rlig svin: som har vist sv\u00e6rt tydelige tegn p\u00e5 sykdom f\u00f8r de d\u00f8de, med h\u00f8y feber, som nylig har d\u00f8dd. Dersom denne kontrollen ikke har p\u00e5vist skader som kan tyde p\u00e5 afrikansk svinepest, men det p\u00e5 grunn av den epidemiologiske situasjonen vurderes som n\u00f8dvendig \u00e5 foreta ytterligere unders\u00f8kelser: skal det foretas en klinisk unders\u00f8kelse i samsvar med nr. 3, og tas blodpr\u00f8ver i samsvar med nr. 5 i underenheten der de d\u00f8de eller d\u00f8ende dyrene ble holdt, og kan det foretas kontroll post mortem av tre-fire kontaktsvin, s\u00e6rlig dersom disse svinene viser kliniske tegn. Uavhengig av om det forekommer skader som tyder p\u00e5 afrikansk svinepest, skal det i samsvar med kapittel V del B nr. 1 tas pr\u00f8ver til virologiske unders\u00f8kelser av organene eller vevet fra svin som har gjennomg\u00e5tt kontroll post mortem. Disse pr\u00f8vene skal fortrinnsvis tas fra svin som nylig har d\u00f8dd. N\u00e5r det foretas kontroll post mortem, skal vedkommende myndighet s\u00f8rge for: at det tas n\u00f8dvendige forholdsregler og treffes n\u00f8dvendige hygienetiltak for \u00e5 hindre spredning av sykdommen, og n\u00e5r det gjelder d\u00f8ende svin, at de avlives p\u00e5 en human m\u00e5te i samsvar med r\u00e5dsdirektiv 93/119/E\u00d8F av 22. desember 1993 om vern av dyr p\u00e5 tidspunktet for slakting eller avliving( 1 ), sist endret ved forordning (EF) nr. 806/2003( 2 ). 5. Dersom ytterligere kliniske tegn eller skader som kan tyde p\u00e5 afrikansk svinepest, p\u00e5vises i en driftsenhet under mistanke, men vedkommende myndighet mener at disse funnene ikke er tilstrekkelige for \u00e5 bekrefte et utbrudd av afrikansk svinepest, og at det derfor er n\u00f8dvendig med laboratoriepr\u00f8ver, skal det tas blodpr\u00f8ver til laboratoriepr\u00f8ver fra svinene under mistanke og fra andre svin i hver underenhet der svinene under mistanke holdes, etter framgangsm\u00e5tene fastsatt nedenfor: a) det skal tas minst s\u00e5 mange pr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 10 % i den ber\u00f8rte underenheten, b) antallet pr\u00f8ver som skal tas til virologiske unders\u00f8kelser skal v\u00e6re i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet, som skal ta hensyn til utvalget av pr\u00f8ver som kan utf\u00f8res, f\u00f8lsomheten til laboratoriepr\u00f8vene som skal brukes, og den epidemiologiske situasjonen. ( 1 ) EFT L 340 av , s. 21. ( 2 ) EUT L 122 av , s. 1.\n\n\n\n6 Nr. 16/28 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Dersom det ved unders\u00f8kelsen som gjennomf\u00f8res i en driftsenhet under mistanke, ikke p\u00e5vises kliniske tegn eller skader som tyder p\u00e5 afrikansk svinepest, men vedkommende myndighet mener at ytterligere laboratoriepr\u00f8ver er n\u00f8dvendige for \u00e5 utelukke afrikansk svinepest, skal framgangsm\u00e5tene for pr\u00f8vetaking fastsatt i nr. 5, brukes som veiledning. B. FRAMGANGSM\u00c5TER FOR PR\u00d8VETAKING I EN DRIFTSENHET DER SVIN AVLIVES ETTER AT SYKDOMMEN ER BEKREFTET 1. For \u00e5 fastsl\u00e5 hvordan afrikansk svinepest-virus er kommet inn i en infisert driftsenhet og hvor lenge det har befunnet seg der, skal det n\u00e5r svin avlives i en driftsenhet etter at et utbrudd er bekreftet i samsvar med artikkel 5 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2002/60/EF, tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver fra tilfeldig utvalgte svin n\u00e5r de avlives. 2. Det skal tas pr\u00f8ver fra minst s\u00e5 mange svin at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 10 % hos svinene i hver underenhet i driftsenheten( 1 ). Pr\u00f8ver til virologiske unders\u00f8kelser skal ogs\u00e5 tas i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet, som skal ta hensyn til utvalget av pr\u00f8ver som kan utf\u00f8res, f\u00f8lsomheten til laboratoriepr\u00f8vene som skal brukes, og den epidemiologiske situasjonen. I de omr\u00e5dene der det tidligere er p\u00e5vist smitteb\u00e6rere infisert med afrikansk svinepest-virus, skal det ogs\u00e5 samles inn myke fl\u00e5tter til virologiske unders\u00f8kelser i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet og vedlegg III til direktiv 2002/60/EF. 3. N\u00e5r det gjelder sekund\u00e6re utbrudd, kan imidlertid vedkommende myndighet beslutte \u00e5 gj\u00f8re unntak fra nr. 1 og 2 og fastsette andre framgangsm\u00e5ter for pr\u00f8vetaking, idet det tas hensyn til de epidemiologiske opplysningene som allerede foreligger om viruskilden, om hvordan viruset er kommet inn i driftsenheten og om den potensielle spredningen av sykdommen fra driftsenheten. C. FRAMGANGSM\u00c5TER FOR PR\u00d8VETAKING N\u00c5R SVIN AVLIVES SOM ET FOREBYGGENDE TILTAK I EN DRIFTSENHET UNDER MISTANKE 1. For \u00e5 bekrefte eller utelukke afrikansk svinepest og oppn\u00e5 ytterligere epidemiologiske opplysninger, skal det n\u00e5r svin avlives som et forebyggende tiltak i en driftsenhet under mistanke i samsvar med bestemmelsene i artikkel 4 nr. 3 bokstav a) eller artikkel 7 nr. 2 i direktiv 2002/60/EF, tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver samt blodpr\u00f8ver til virologiske unders\u00f8kelser etter framgangsm\u00e5ten fastsatt i nr Det skal hovedsakelig tas pr\u00f8ver fra: svin som viser tegn eller skader post mortem som tyder p\u00e5 afrikansk svinepest, og kontaktsvin, andre svin som kan ha hatt risikabel kontakt med angrepne svin eller svin under mistanke, eller som mistenkes for \u00e5 v\u00e6re smittet med afrikansk svinepest-virus. Det skal tas pr\u00f8ver fra disse svinene i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet som skal ta hensyn til den epidemiologiske situasjonen. Videre skal det tas pr\u00f8ver fra tilfeldig utvalgte svin fra hver enkelt av underenhetene i driftsenheten( 2 ). I dette tilfellet skal det tas minst s\u00e5 mange pr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 10 % i den ber\u00f8rte underenheten. Typen pr\u00f8ver som skal tas til virologiske unders\u00f8kelser, og den pr\u00f8ven som skal brukes, skal v\u00e6re i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet, som skal ta hensyn til utvalget av pr\u00f8ver som kan utf\u00f8res, disse pr\u00f8venes f\u00f8lsomhet og den epidemiologiske situasjonen. ( 1 ) Dersom unntaket fastsatt i artikkel 6 nr. 1 i direktiv 2002/60/EF er anvendt, skal pr\u00f8vene imidlertid tas i de underenhetene i driftsenheten der svin er avlivet, uten at dette ber\u00f8rer de ytterligere unders\u00f8kelsene og den ytterligere pr\u00f8vetakingen av de resterende svinene i driftsenheten, som skal gjennomf\u00f8res i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet. ( 2 ) Dersom vedkommende myndighet har begrenset anvendelsen av forebyggende avliving til den delen av driftsenheten der svinene som er mistenkt for \u00e5 v\u00e6re angrepet av eller smittet med afrikansk svinepest-virus, ble holdt, i samsvar med artikkel 4 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2002/60/EF, skal imidlertid pr\u00f8vene tas i de underenhetene i driftsenheten der dette tiltaket ble gjennomf\u00f8rt, uten at dette ber\u00f8rer de ytterligere unders\u00f8kelsene og den ytterligere pr\u00f8vetakingen av de resterende svinene i driftsenheten, som skal gjennomf\u00f8res i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet.\n\n\n\n7 Nr. 16/29 D. FRAMGANGSM\u00c5TER FOR KONTROLL OG PR\u00d8VETAKING F\u00d8R DET GIS TILLATELSE TIL \u00c5 FLYTTE SVIN FRA DRIFTSENHETER I VERNE- ELLER OVERV\u00c5KINGSSONER, OG DERSOM DISSE SVINENE SLAKTES ELLER AVLIVES (ARTIKKEL 10 OG 11 I DIREKTIV 2002/60/EF) 1. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 11 nr. 1 bokstav f) annet ledd i direktiv 2002/60/EF skal den kliniske unders\u00f8kelsen som skal foretas av en offentlig veterin\u00e6r for at det kan gis tillatelse til \u00e5 flytte svin fra driftsenheter i verne- eller overv\u00e5kingssoner i samsvar med artikkel 10 nr. 3 i nevnte direktiv: foretas i l\u00f8pet av de siste 24 timene f\u00f8r svinene flyttes, foretas i samsvar med bestemmelsene fastsatt i del A nr N\u00e5r det gjelder svin som skal flyttes til en annen driftsenhet, skal det i tillegg til unders\u00f8kelsene som skal gjennomf\u00f8res i samsvar med bestemmelsene i nr. 1, foretas en klinisk unders\u00f8kelse av svinene, som skal omfatte m\u00e5ling av kroppstemperaturen p\u00e5 en bestemt andel av svinene, i hver underenhet i driftsenheten der det holdes svin som skal flyttes. Det skal kontrolleres minst s\u00e5 mange svin at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en prevalens p\u00e5 10 % i disse underenhetene. 3. N\u00e5r det gjelder svin som skal flyttes til et slakteri, et bearbeidingsanlegg eller andre steder med henblikk p\u00e5 avliving eller slakting, skal det i tillegg til unders\u00f8kelsene som skal gjennomf\u00f8res i samsvar med bestemmelsene i nr. 1, foretas en klinisk unders\u00f8kelse av svinene i hver underenhet i driftsenheten der det holdes svin som skal flyttes. Dersom svinene er eldre enn tre-fire m\u00e5neder, skal denne unders\u00f8kelsen omfatte m\u00e5ling av kroppstemperaturen p\u00e5 en bestemt andel av svinene. Det skal kontrolleres minst s\u00e5 mange svin at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en prevalens p\u00e5 20 % i de ber\u00f8rte underenhetene. 4. N\u00e5r svinene nevnt i nr. 3 blir slaktet eller avlivet, skal det tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver eller blodpr\u00f8ver eller pr\u00f8ver av organer, for eksempel mandler, milt eller lymfekjertler, til virologiske unders\u00f8kelser fra svin fra hver av underenhetene som svinene er flyttet fra. Det skal tas minst s\u00e5 mange pr\u00f8ver at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens eller virusprevalens p\u00e5 10 % i hver underenhet. Typen pr\u00f8ver som skal tas, og pr\u00f8ven som skal brukes, skal v\u00e6re i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet, som skal ta hensyn til utvalget av pr\u00f8ver som kan utf\u00f8res, disse pr\u00f8venes f\u00f8lsomhet og den epidemiologiske situasjonen. 5. Dersom det n\u00e5r svinene slaktes eller avlives, p\u00e5vises kliniske tegn eller skader post mortem som tyder p\u00e5 afrikansk svinepest, f\u00e5r bestemmelsene om pr\u00f8vetaking fastsatt i del C, anvendelse som unntak fra nr Unntaket fastsatt i artikkel 10 nr. 5 og artikkel 11 nr. 4 i direktiv 2002/60/EF, kan benyttes dersom vedkommende myndighet s\u00f8rger for at et intensivt pr\u00f8vetakings- og pr\u00f8veprogram blir gjennomf\u00f8rt ogs\u00e5 for de gruppene av svin som skal kontrolleres eller som det skal tas pr\u00f8ver av i samsvar med nr. 2, 3 og 4. Som et ledd i dette programmet skal det tas minst s\u00e5 mange blodpr\u00f8ver at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 5 % i den ber\u00f8rte svinegruppen. E. FRAMGANGSM\u00c5TER FOR KONTROLL OG PR\u00d8VETAKING I EN DRIFTSENHET VED GJENINNSETTING 1. N\u00e5r svin blir gjeninnsatt i en driftsenhet i samsvar med artikkel 13 nr. 3 i direktiv 2002/60/EF, skal f\u00f8lgende framgangsm\u00e5ter for pr\u00f8vetaking anvendes: det skal tas blodpr\u00f8ver tidligst 45 dager etter at svinene er gjeninnsatt, ved gjeninnsetting av kontrollsvin skal det tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver fra s\u00e5 mange tilfeldig utvalgte svin at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 10 % i hver underenhet i driftsenheten, ved fullstendig gjeninnsetting skal det tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver fra s\u00e5 mange tilfeldig utvalgte svin at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 20 % i hver underenhet i driftsenheten.\n\n annet ledd i direktiv 2002/60/EF skal den kliniske unders\u00f8kelsen som skal foretas av en offentlig veterin\u00e6r for at det kan gis tillatelse til \u00e5 flytte svin fra driftsenheter i verne-\")\n\n8 Nr. 16/30 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende N\u00e5r svin blir gjeninnsatt i en driftsenhet i samsvar med artikkel 13 nr. 4 i direktiv 2002/60/EF, skal f\u00f8lgende framgangsm\u00e5ter for pr\u00f8vetaking anvendes: det skal tas blodpr\u00f8ver tidligst 45 dager etter at svinene er gjeninnsatt, ved gjeninnsetting av kontrollsvin skal det tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver fra s\u00e5 mange tilfeldig utvalgte svin at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 5 % i hver underenhet i driftsenheten, ved fullstendig gjeninnsetting skal det tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver fra s\u00e5 mange tilfeldig utvalgte svin at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 10 % i hver underenhet i driftsenheten. Deretter m\u00e5 framgangsm\u00e5ten fastsatt i tredje strekpunkt ovenfor, gjentas tidligst 60 dager etter den fullstendige gjeninnsettingen. 3. Etter at svin er gjeninnsatt skal vedkommende myndighet p\u00e5se at de ber\u00f8rte svinene dersom det forekommer sykdom eller d\u00f8dsfall av ukjente \u00e5rsaker i driftsenheten, umiddelbart unders\u00f8kes for afrikansk svinepest. Disse bestemmelsene f\u00e5r anvendelse til restriksjonene nevnt i artikkel 13 nr. 3 bokstav a) og b) og artikkel 13 nr. 4 i direktiv 2002/60/EF oppheves i den ber\u00f8rte driftsenheten. F. FRAMGANGSM\u00c5TER FOR PR\u00d8VETAKING I DRIFTSENHETER I VERNESONEN F\u00d8R RESTRIKSJONENE OPPHEVES 1. For at tiltakene nevnt i artikkel 10 i direktiv 2002/60/EF kan oppheves i en vernesone, skal det i alle driftsenheter i sonen: foretas en klinisk unders\u00f8kelse etter framgangsm\u00e5tene fastsatt i del A nr. 2 og 3, tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver som fastsatt i nr. 2 nedenfor. 2. Det skal tas minst s\u00e5 mange blodpr\u00f8ver at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 10 % hos svinene i hver underenhet i driftsenheten. Unntaket fastsatt i artikkel 10 nr. 5 og artikkel 11 nr. 4 i direktiv 2002/60/EF, kan imidlertid benyttes bare dersom vedkommende myndighet s\u00f8rger for at det tas minst s\u00e5 mange pr\u00f8ver at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 5 % i hver underenhet i driftsenheten. G. FRAMGANGSM\u00c5TER FOR PR\u00d8VETAKING I DRIFTSENHETER I OVERV\u00c5KINGSSONEN F\u00d8R RESTRIKSJONENE OPPHEVES 1. For at restriksjonene nevnt i artikkel 11 i direktiv 2002/60/EF kan oppheves i en overv\u00e5kingssone, skal det i alle driftsenheter i sonen foretas en klinisk unders\u00f8kelse etter framgangsm\u00e5tene fastsatt i del A nr. 2. Videre skal det tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver fra svin: i alle driftsenheter der vedkommende myndighet mener at pr\u00f8vetaking er n\u00f8dvendig, p\u00e5 alle s\u00e6dstasjoner. 2. N\u00e5r det tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver i driftsenheter i overv\u00e5kingssonen, skal antallet blodpr\u00f8ver som tas i disse driftsenhetene, v\u00e6re i samsvar med bestemmelsene i del F nr. 2 f\u00f8rste punktum. Unntaket fastsatt i artikkel 10 nr. 5 og artikkel 11 nr. 4 i direktiv 2002/60/EF, kan imidlertid benyttes bare dersom vedkommende myndighet s\u00f8rger for at det tas blodpr\u00f8ver til serologiske pr\u00f8ver i hver driftsenhet i sonen. Det skal tas minst s\u00e5 mange blodpr\u00f8ver at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 5 % i hver underenhet i driftsenheten.\n\n\n\n9 Nr. 16/31 H. FRAMGANGSM\u00c5TER FOR SEROLOGISK OVERV\u00c5KING OG PR\u00d8VETAKING I OMR\u00c5DER DER AFRIKANSK SVINEPEST ER MISTENKT FOR \u00c5 FOREKOMME ELLER ER BEKREFTET HOS VILTLEVENDE SVIN 1. Ved serologisk overv\u00e5king av viltlevende svin i omr\u00e5der der det er mistanke om afrikansk svinepest eller der den er bekreftet, skal st\u00f8rrelsen p\u00e5 og det geografiske omr\u00e5det til den m\u00e5lbestanden som skal unders\u00f8kes, f\u00f8rst bestemmes, slik at det kan fastsl\u00e5s hvor mange pr\u00f8ver som skal tas. Pr\u00f8vest\u00f8rrelsen skal bestemmes som en funksjon av det ansl\u00e5tte antall levende dyr og ikke som en funksjon av felte dyr. 2. Dersom det ikke foreligger data om bestandens tetthet og st\u00f8rrelse, skal det geografiske omr\u00e5det der pr\u00f8vetakingen skal finne sted, avgrenses idet det tas hensyn til den konstante forekomsten av viltlevende svin og forekomsten av naturlige og kunstige hindringer som effektivt hindrer omfattende og kontinuerlig forflytning av dyrene. N\u00e5r slike forhold ikke er til stede eller det dreier seg om store omr\u00e5der, anbefales det \u00e5 avgrense pr\u00f8vetakingsomr\u00e5der p\u00e5 h\u00f8yst 200 km 2 der det normalt er en bestand p\u00e5 omtrent viltlevende svin. 3. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 15 nr. 2 bokstav c) i direktiv 2002/60/EF skal det tas pr\u00f8ver fra minst s\u00e5 mange svin i det avgrensede pr\u00f8vetakingsomr\u00e5det at det med 95 % sikkerhet kan p\u00e5vises en serumprevalens p\u00e5 5 %. Dette inneb\u00e6rer at det skal tas pr\u00f8ver fra minst 56 dyr i hvert avgrensede omr\u00e5de. 4. Innsamling av pr\u00f8ver til virologiske unders\u00f8kelser fra viltlevende svin som er skutt eller funnet d\u00f8de, skal gjennomf\u00f8res i samsvar med bestemmelsene i kapittel V del B nr. 1. N\u00e5r virologisk overv\u00e5king av felte viltlevende svin anses \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig, skal den hovedsakelig gjennomf\u00f8res p\u00e5 dyr som er under ett \u00e5r gamle. 5. Alle pr\u00f8ver som sendes til laboratoriet, skal vedlegges sp\u00f8rreskjemaet nevnt i artikkel 16 nr. 3 bokstav h) i direktiv 2002/60/EF. Kapittel V Generelle framgangsm\u00e5ter og kriterier for innsamling og transport av pr\u00f8ver A. GENERELLE FRAMGANGSM\u00c5TER OG KRITERIER 1. F\u00f8r pr\u00f8vetakingen gjennomf\u00f8res i en driftsenhet under mistanke, skal det utarbeides et kart over driftsenheten, og de epidemiologiske underenhetene i driftsenheten skal identifiseres. 2. Hver gang det anses n\u00f8dvendig med en ny pr\u00f8vetaking av svin, skal alle svin som det tas pr\u00f8ver fra, merkes entydig p\u00e5 en slik m\u00e5te at det lett kan tas pr\u00f8ver fra dem p\u00e5 nytt. 3. Alle pr\u00f8ver skal sendes til laboratoriet sammen med de relevante skjemaene i samsvar med kravene fastsatt av vedkommende myndighet. Disse skjemaene skal inneholde n\u00e6rmere opplysninger om sykehistorien til svinene som det er tatt pr\u00f8ver fra, og de kliniske tegnene eller skadene post mortem som er observert. N\u00e5r det gjelder svin som holdes i driftsenheter, skal det gis tydelige opplysninger om alder, kategori og opprinnelsesenhet for svinene som det tas pr\u00f8ver fra. Det anbefales at det stedet der hvert svin som det er tatt pr\u00f8ver fra, befinner seg i driftsenheten, registreres sammen med svinets entydige identifikasjonsmerke. B. INNSAMLING AV PR\u00d8VER TIL VIROLOGISKE UNDERS\u00d8KELSER 1. Vev fra mandlene, lymfeknutene (gastrohepatiske, renale, submandibul\u00e6re og retrofaryngeale), milten, nyrene og lungene er de pr\u00f8vene som egner seg best til \u00e5 p\u00e5vise afrikansk svinepest-virus, -antigen eller -genom fra d\u00f8de eller avlivede svin( 1 ). N\u00e5r det gjelder autolyserte skrotter, er en hel lang knokkel eller brystbeinet det pr\u00f8vematerialet som egner seg best. 2. Pr\u00f8ver av blod tilsatt antikoagulerende middel og/eller st\u00f8rknet blod skal samles inn fra svin som viser tegn p\u00e5 feber eller andre sykdomstegn, i samsvar med anvisningene fra vedkommende myndighet. ( 1 ) Det anbefales ogs\u00e5 \u00e5 samle inn pr\u00f8ver av ileum ettersom de kan brukes til diagnostisering av klassisk svinepest.\n\n\n\n10 Nr. 16/32 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende C. TRANSPORT AV PR\u00d8VER 1. Det anbefales at alle pr\u00f8ver: er beh\u00f8rig identifisert, transporteres og oppbevares i tette beholdere, holdes kalde ved kj\u00f8leskapstemperatur. Dersom det imidlertid forventes at det tar mer enn 48 timer f\u00f8r pr\u00f8vene kommer fram til laboratoriet, b\u00f8r man kontakte laboratoriet for \u00e5 f\u00e5 anvisninger om hvilken temperatur som b\u00f8r holdes under transporten, leveres til laboratoriet snarest mulig, oppbevares i en emballasje der det brukes t\u00f8rris eller kj\u00f8leelementer til \u00e5 holde dem kalde, av vev eller organer plasseres i egne forseglede plastbeholdere som er beh\u00f8rig merket. De skal deretter plasseres i st\u00f8rre beholdere og emballeres med tilstrekkelig absorberende materiale som kan beskytte innholdet mot skade og absorbere v\u00e6ske som lekker ut, om mulig, transporteres direkte til laboratoriet av kvalifisert personale slik at det sikres en rask og p\u00e5litelig transport. 2. P\u00e5 utsiden skal emballasjen v\u00e6re merket med adressen til mottakerlaboratoriet og f\u00f8lgende opplysninger skal kunne ses tydelig: \u00abPatologisk materiale fra dyr. Lett bedervelig. Skj\u00f8rt. M\u00e5 bare \u00e5pnes i et laboratorium for afrikansk svinepest.\u00bb 3. Den ansvarlige personen ved mottakerlaboratoriet skal p\u00e5 forh\u00e5nd underrettes om n\u00e5r pr\u00f8vene ankommer. 4. Om pr\u00f8vene transporteres med fly til Fellesskapets referanselaboratorium for afrikansk svinepest( 1 ), skal emballasjen merkes i samsvar med reglene fra Det internasjonale luftfartsforbund (IATA). Kapittel VI Prinsipper for og anvendelse av virologiske unders\u00f8kelser og vurdering av resultatene av disse A. P\u00c5VISNING AV VIRUSANTIGEN 1. Direkte immunfluorescenspr\u00f8ve Prinsippet for pr\u00f8ven er \u00e5 p\u00e5vise mikroskopisk virusantigen p\u00e5 utstrykspreparater eller tynne snitt av fryst organmateriale fra svin som mistenkes for \u00e5 v\u00e6re angrepet av afrikansk svinepest-virus. Det intracellul\u00e6re antigenet p\u00e5vises ved hjelp av FITC-konjugerte( 2 ) spesifikke antistoffer. Fluorescerende inklusjonslegemer eller granulater opptrer i de infiserte cellenes cytoplasma. Nyrer, milt og forskjellige lymfeknuter er egnede organer. N\u00e5r det gjelder viltlevende svin, kan et utstrykningspreparat av beinmargceller ogs\u00e5 brukes, dersom disse organene ikke er tilgjengelige eller er autolysert. Pr\u00f8ven kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 to timer. Ettersom organpr\u00f8ver kan f\u00e5s bare fra d\u00f8de dyr, er den bare av begrenset verdi ved kartlegginger. Dette er en pr\u00f8ve som er sv\u00e6rt f\u00f8lsom for akutte tilfeller av afrikansk svinepest. N\u00e5r det gjelder subakutte eller kroniske former, gir den direkte immunfluorescenspr\u00f8ven en f\u00f8lsomhet p\u00e5 bare omtrent 40 %, antakelig fordi det dannes antigen-antistoff-komplekser som hindrer reaksjon med afrikansk svinepestkonjugerte antistoffer. Tilliten til pr\u00f8veresultatet kan v\u00e6re begrenset p\u00e5 grunn av tvilsom farging, s\u00e6rlig n\u00e5r det ikke er s\u00e5 stor erfaring med \u00e5 gjennomf\u00f8re pr\u00f8ven, eller n\u00e5r organene i pr\u00f8ven er autolysert. 2. ELISA-pr\u00f8ve for p\u00e5visning av antigener Virusantigener kan ogs\u00e5 p\u00e5vises ved hjelp av ELISA-metoder, men det anbefales bare for akutte former av sykdommen, fordi f\u00f8lsomheten er lav n\u00e5r det forekommer antigen-antistoff-komplekser. Antigen-ELISA-ens f\u00f8lsomhet b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8y nok til \u00e5 gi positivt resultat for dyr med kliniske tegn p\u00e5 akutt afrikansk svinepest. I alle tilfeller anbefales det \u00e5 bruke denne pr\u00f8ven bare til \u00e5 unders\u00f8ke hele besetninger og kombinert med andre virologiske unders\u00f8kelser. ( 1 ) Fellesskapets referanselaboratorium har ubegrenset tillatelse til \u00e5 motta diagnostiske pr\u00f8ver og isolater av afrikansk svinepest-virus fra alle andre medlemsstater. Dersom pr\u00f8ven kommer fra et land utenfor EU, kan dette laboratoriet f\u00f8r transporten be om en kopi av importtillatelsen som legges i en konvolutt og festes p\u00e5 utsiden av emballasjen. ( 2 ) Fluorescein-isotiocyanat.\n\n\n\n11 Nr. 16/33 B. VIRUSISOLERING OG VIRUSIDENTIFISERING VED HJELP AV HEMADSORPSJONSPR\u00d8VEN 1. Virusisolering er basert p\u00e5 poding av pr\u00f8vemateriale p\u00e5 mottakelige cellekulturer fra svin, monocytter og makrofager. De pr\u00f8vene som er best egnet til isolering av afrikansk svinepest-virus, er fullblod og hvite blodlegemer fra ikke-koagulerte blodpr\u00f8ver eller organene nevnt i del A nr. 1. Dersom afrikansk svinepestvirus forekommer i pr\u00f8ven, vil det formere seg i cellene og gi en s\u00e6regen sykdomsframkallende effekt i de infiserte cellene. 2. Hemadsorpsjonspr\u00f8ven anbefales for \u00e5 identifisere isolater av afrikansk svinepest-virus, fordi den er sv\u00e6rt f\u00f8lsom og spesifikk. Hemadsorpsjonspr\u00f8ven er basert p\u00e5 at det afrikanske svinepest-viruset kan formere seg i makrofager fra svin og for\u00e5rsake hemadsorpsjon i n\u00e6rv\u00e6r av r\u00f8de blodlegemer fra svin. En karakteristisk \u00abrosett\u00bb av r\u00f8de blodlegemer dannes rundt de infiserte makrofagene. Et lite antall feltstammer av afrikansk svinepest-virus for\u00e5rsaker imidlertid ikke alltid hemadsorpsjon, men de kan ha en sykdomsframkallende effekt. Disse stammene kan identifiseres n\u00f8yaktig ved hjelp av den direkte immunfluorescenspr\u00f8ven p\u00e5 cellekultursedimentene eller ved hjelp av polymerasekjedereaksjon (PCR). 3. Virusisolering er bedre egnet til \u00e5 unders\u00f8ke pr\u00f8ver fra et mindre antall dyr enn til masseoverv\u00e5king. Virusisolering er arbeidskrevende og krever fra \u00e9n til tre dager f\u00f8r resultatene foreligger. Ytterligere to cellekulturer kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 p\u00e5vise en liten mengde virus i pr\u00f8ven. Dette kan f\u00f8re til en unders\u00f8kelsestid p\u00e5 inntil ti dager f\u00f8r et endelig resultat foreligger. Autolyserte pr\u00f8ver kan v\u00e6re cytotoksiske for cellekulturen og kan dermed begrense bruken av denne. 4. Virusisolering og virusidentifisering ved hjelp av hemadsorpsjonspr\u00f8ven anbefales som referansepr\u00f8ve for \u00e5 bekrefte positive resultater av en tidligere ELISA, PCR eller direkte immunfluorescenspr\u00f8ve. Denne framgangsm\u00e5ten anbefales ogs\u00e5 dersom afrikansk svinepest tidligere er bekreftet ved hjelp av andre metoder, s\u00e6rlig ved et prim\u00e6rutbrudd eller prim\u00e6rtilfelle av afrikansk svinepest. Isolater av afrikansk svinepest-virus i makrofager fra svin kan brukes til viruskarakterisering og molekyl\u00e6r epidemiologi. 5. Alle isolater av afrikansk svinepest-virus fra alle prim\u00e6rutbrudd, prim\u00e6rtilfeller hos viltlevende svin eller tilfeller i slakterier eller transportmidler skal gentypebestemmes i et nasjonalt referanselaboratorium i medlemsstatene eller i et annet laboratorium som vedkommende medlemsstat har godkjent, eller i Fellesskapets referanselaboratorium i samsvar med del E. I alle tilfeller skal disse virusisolatene umiddelbart sendes til Fellesskapets referanselaboratorium slik at de kan inng\u00e5 i virussamlingen. C. P\u00c5VISNING AV VIRUSGENOM 1. Polymerasekjedereaksjon (PCR) anvendes for \u00e5 p\u00e5vise virusgenom i pr\u00f8ver av blod, serum, vev eller organer. Sm\u00e5 fragmenter av virus-dna forsterkes ved PCR til p\u00e5viselige mengder. En lang rekke isolater fra alle kjente virusgenotyper, herunder b\u00e5de ikke-hemadsorberende virus og lavvirulente isolater, kan p\u00e5vises ved hjelp av hjelpestoffer fra en godt bevart del av genomet. Ettersom denne pr\u00f8ven p\u00e5viser bare en genomsekvens av viruset, kan PCR v\u00e6re positiv selv om det ikke p\u00e5vises smittsomt virus i virusisoleringen (for eksempel i autolysert vev eller i pr\u00f8ver fra svin i rekonvalesensfasen eller fra svin som er blitt friske og klinisk normale). 2. PCR kan brukes p\u00e5 et begrenset antall omhyggelig utvalgte pr\u00f8ver fra dyr under mistanke. Det er den anbefalte metoden for organpr\u00f8ver som er cytotoksiske, der virusisolering derfor ikke er mulig (for eksempel pr\u00f8ver fra viltlevende svin). 3. Egnet pr\u00f8vemateriale til PCR er de samme organene som til virusisolering eller serum. Fl\u00e5tt-homogenater kan ogs\u00e5 analyseres ved hjelp av PCR. 4. PCR kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 en arbeidsdag. Den krever riktig laboratorieutstyr, egne lokaler og kvalifisert personale. Det er en fordel at smittsomt virus ikke trenger \u00e5 formere seg i laboratoriet. PCR er sv\u00e6rt f\u00f8lsom, men kontaminering kan lett forekomme og f\u00f8re til falskt positive resultater. Derfor er streng kvalitetskontroll helt avgj\u00f8rende.\n\n\n\n12 Nr. 16/34 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende D. ANBEFALTE VIROLOGISKE UNDERS\u00d8KELSER OG VURDERING AV RESULTATENE Virologiske unders\u00f8kelser er avgj\u00f8rende for \u00e5 bekrefte afrikansk svinepest. Virusisolering og hemadsorpsjonspr\u00f8ven m\u00e5 anses som de virologiske referansepr\u00f8vene, og skal om n\u00f8dvendig brukes som bekreftende pr\u00f8ver. De anbefales s\u00e6rlig dersom positive resultater av direkte immunfluorescenspr\u00f8ver eller polymerasekjedereaksjon ikke er forbundet med p\u00e5visning av kliniske tegn p\u00e5 eller skader av sykdommen og i alle andre tvilsomme tilfeller. Et prim\u00e6rutbrudd av afrikansk svinepest kan imidlertid bekreftes dersom kliniske tegn p\u00e5 eller organskader for\u00e5rsaket av sykdommen er p\u00e5vist hos de ber\u00f8rte svinene og minst to pr\u00f8ver for p\u00e5visning av antigen, genom eller antistoff har gitt positivt resultat for pr\u00f8ver fra samme mistenkte svin. Et sekund\u00e6rutbrudd av afrikansk svinepest kan bekreftes dersom det i tillegg til den epidemiologiske forbindelsen til et bekreftet utbrudd eller tilfelle, er p\u00e5vist kliniske tegn p\u00e5 eller organskader for\u00e5rsaket av sykdommen hos de ber\u00f8rte svinene, og en pr\u00f8ve for p\u00e5visning av antigen, genom eller antistoff har gitt positivt resultat. Et prim\u00e6rtilfelle av afrikansk svinepest hos viltlevende svin kan bekreftes etter virusisolering, eller dersom minst to pr\u00f8ver for p\u00e5visning av antigen, genom eller antistoff har gitt positivt resultat. Ytterligere tilfeller av afrikansk svinepest hos viltlevende svin der det er funnet en epidemiologisk forbindelse til tidligere bekreftede tilfeller, kan bekreftes dersom en pr\u00f8ve for p\u00e5visning av antigen, genom eller antistoff har gitt positivt resultat. E. GENTYPEBESTEMMELSE AV ISOLATER AV AFRIKANSK SVINEPEST-VIRUS 1. Gentypebestemmelse av isolater av afrikansk svinepest-virus oppn\u00e5s ved \u00e5 bestemme restriksjonsenzymprofiler og nukleotidsekvenser av deler av virusgenomet. Likheten mellom disse restriksjonsprofilene eller sekvensene og dem som allerede er oppn\u00e5dd fra tidligere virusisolater, kan antyde hvorvidt sykdomsutbrudd er for\u00e5rsaket av virus med en europeisk eller afrikansk molekylstruktur. Gentypebestemmelse av isolater av afrikansk svinepest-virus er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap om virusets molekyl\u00e6re epidemiologi og de genetiske virusvariantene. Dataene om molekylstrukturen gj\u00f8r det mulig \u00e5 klassifisere nye isolater og gi opplysninger om hvor det er mulig at de kommer fra. 2. Dersom molekylkarakterisering av viruset ikke kan utf\u00f8res p\u00e5 kort tid i et nasjonalt laboratorium eller i et annet laboratorium som er godkjent for \u00e5 diagnostisere afrikansk svinepest, skal den opprinnelige pr\u00f8ven eller virusisolatet sendes til Fellesskapets referanselaboratorium for molekylkarakterisering snarest mulig. Dataene fra analyse av restriksjonsenzymer og sekvensering av isolater av afrikansk svinepest-virus som laboratoriene som er godkjent for \u00e5 diagnostisere afrikansk svinepest, har tilgang til, skal oversendes Fellesskapets referanselaboratorium og legges inn i dette laboratoriets database. Opplysningene i denne databasen skal v\u00e6re tilgjengelige for alle nasjonale referanselaboratorier i medlemsstatene. Dersom opplysningene skal offentliggj\u00f8res i vitenskapelige tidsskrifter, skal imidlertid Fellesskapets referanselaboratorium p\u00e5 anmodning fra vedkommende laboratorium garantere at disse opplysningene behandles fortrolig til de er offentliggjort. Kapittel VII Prinsipper for og anvendelse av serologiske pr\u00f8ver og vurdering av resultatene av disse A. GRUNNPRINSIPPER OG DIAGNOSTISK VERDI 1. Det anbefales \u00e5 bruke en spesifikk pr\u00f8ve for p\u00e5visning av antistoffer mot afrikansk svinepest ved subakutte og kroniske former samt for mer omfattende pr\u00f8ving og ved utryddelsesprogrammer for afrikansk svinepest og det av flere \u00e5rsaker: i) antistoffer produseres raskt i de angrepne svinene. Hos disse svinene kan antistoffer vanligvis p\u00e5vises i serumpr\u00f8ver sju-ti dager etter infeksjon, ii) det finnes ingen vaksine mot afrikansk svinepest. Det betyr at spesifikke antistoffer mot afrikansk svinepest dannes bare etter en infeksjon med afrikansk svinepest-virus, iii) antistoffene kan p\u00e5vises i lang tid etter infeksjonen. Hos svin som er blitt friske igjen av sykdommen, kan spesifikke antistoffer p\u00e5vises i store mengder i flere m\u00e5neder eller endatil i hele dyrets levetid.\n\n\n\n13 Nr. 16/35 Spesifikke antistoffer mot afrikansk svinepest-virus som stammer fra mordyret, kan p\u00e5vises hos sm\u00e5griser i de f\u00f8rste ti ukene dyrene lever. Halveringstiden for antistoffer fra mordyret er omtrent tre uker. Dersom det p\u00e5vises antistoffer mot afrikansk svinepest-virus hos sm\u00e5griser som er eldre enn tre m\u00e5neder, er det lite sannsynlig at de stammer fra mordyret. 2. P\u00e5visning av antistoffer mot afrikansk svinepest-virus i serum- eller plasmaeksudat fra innleverte organer foretas for \u00e5 st\u00f8tte diagnostiseringen av afrikansk svinepest i driftsenheter under mistanke, for \u00e5 ansl\u00e5 n\u00e5r infeksjonen ved et bekreftet utbrudd oppstod, og til sykdomsoverv\u00e5king. Lokalisering av seropositive svin i driftsenheten kan gi nyttige opplysninger om hvordan og hvor afrikansk svinepest-virus kom inn i driftsenheten. Det m\u00e5 imidlertid foretas en n\u00f8yaktig vurdering av resultatene av de serologiske pr\u00f8vene, idet det tas hensyn til alle de kliniske, virologiske og epidemiologiske funnene innenfor rammen av unders\u00f8kelsen som skal gjennomf\u00f8res ved mistanke om eller bekreftelse av afrikansk svinepest, i samsvar med artikkel 8 i direktiv 2002/60/EF. B. ANBEFALTE SEROLOGISKE PR\u00d8VER 1. ELISA-pr\u00f8ven, den indirekte immunfluorescenspr\u00f8ven og immunoblot-metoden er de pr\u00f8vene som foretrekkes til serologisk bekreftelse av afrikansk svinepest. Kvaliteten p\u00e5 og effektiviteten av den serologiske diagnostiseringen som utf\u00f8res i de nasjonale laboratoriene, skal kontrolleres regelmessig innenfor rammen av de sammenlignende pr\u00f8vene som Fellesskapets referanselaboratorium med jevne mellomrom gjennomf\u00f8rer mellom laboratoriene. 2. ELISA-pr\u00f8ven er den mest p\u00e5litelige og nyttige pr\u00f8ven for omfattende serologiske unders\u00f8kelser. Den er basert p\u00e5 p\u00e5visning av antistoffer mot afrikansk svinepest-virus bundet til virusproteiner som er knyttet til en fast fase, ved \u00e5 tilsette protein A konjugert med et enzym som gir en synlig fargereaksjon n\u00e5r det reagerer med det riktige substratet. 3. De nasjonale laboratoriene skal foreta regelmessige kvalitetskontroller av f\u00f8lsomheten og spesifisiteten i hvert parti av ELISA-reagenser ved hjelp av det settet med referansesera som Fellesskapets referanselaboratorium leverer. Dette settet skal omfatte: sera fra svin i den tidlige fasen av infeksjon med afrikansk svinepest-virus (mindre enn 17 dager etter infeksjon), sera fra svin som er i ferd med \u00e5 bli friske (mer enn 17 dager etter infeksjon). ELISA-pr\u00f8ven som skal brukes i den serologiske diagnostiseringen av afrikansk svinepest, skal p\u00e5vise alle referansesera fra svinene som er i ferd med \u00e5 bli friske. Alle resultatene som oppn\u00e5s med referanseseraene, skal v\u00e6re repeterbare. Det anbefales at de ogs\u00e5 p\u00e5viser alle positive sera fra den tidlige fasen. Resultatene som oppn\u00e5s med referanseseraene fra svin i den tidlige infeksjonsfasen, gir en indikasjon p\u00e5 ELISA-pr\u00f8vens f\u00f8lsomhet. 4. Den indirekte immunfluorescenspr\u00f8ven er en rask metode med stor f\u00f8lsomhet og spesifisitet n\u00e5r det gjelder p\u00e5visning av antistoffer mot afrikansk svinepest enten fra sera eller vevseksudat. Den er basert p\u00e5 p\u00e5visning av antistoffer mot afrikansk svinepest som er bundet til et monolayer av MS-celler som er infisert med et tilpasset afrikansk svinepest-virus. Reaksjonen mellom antigen og antistoff p\u00e5vises ved hjelp av et merket fluorescerende protein A. Positive pr\u00f8ver har en spesifikk fluorescens n\u00e6r kjernen i de infiserte cellene. Dersom den indirekte og den direkte immunfluorescenspr\u00f8ven brukes i kombinasjon for \u00e5 pr\u00f8ve organer, blod og eksudat fra dyr med kliniske tegn p\u00e5 afrikansk svinepest, kan sykdommen bekreftes raskt og p\u00e5litelig. 5. Immunoblot-metoden er en sv\u00e6rt spesifikk og f\u00f8lsom metode basert p\u00e5 \u00e5 bruke nitrocelluloseb\u00e5nd som inneholder virusproteiner, som antigener. Den spesifikke reaksjonen mellom antistoff og antigen p\u00e5vises ved \u00e5 tilsette et protein A-peroksidasekonjugat og et passende substrat. Metoden er sv\u00e6rt velegnet til \u00e5 pr\u00f8ve sera som har gitt en tvilsom reaksjon i ELISA-pr\u00f8ven. Kapittel VIII Minstekrav til sikkerheten i laboratorier for afrikansk svinepest 1. Kravene fastsatt i tabell 1, skal v\u00e6re oppfylt i alle laboratorier der afrikansk svinepest-virus skal oppformeres gjennom formering i cellekulturer. Kontroll post mortem, behandling av vev til direkte immunfluorescenspr\u00f8ve eller til PCR og serologi med bruk av inaktiverte antigener kan imidlertid foreg\u00e5 p\u00e5 et lavere inneslutningsniv\u00e5, forutsatt at minstekravene i tabell 1 er oppfylt, grunnleggende hygiene anvendes og postoperativ desinfeksjon med sikker disponering av skrotter, vev og sera gjennomf\u00f8res.\n\n\n\n\n\n15 Nr. 16/37 Krav Laboratoriet\u00f8y Kontroll av personale Utstyr Dyr Fullstendig omkledning ved ankomst. T\u00f8yet steriliseres f\u00f8r det fjernes fra enheten, eller vaskes ved h\u00f8y temperatur i enheten. Adgang til enheten bare for navngitt, kvalifisert personale. T\u00f8yet legges igjen i enheten f\u00f8r dusjing. Dusjing f\u00f8r enheten forlates. Personalet m\u00e5 ikke bes\u00f8ke steder med svin de f\u00f8rste 48 timene etter at de har forlatt enheten. Alt utstyr som kreves til laboratoriearbeidet, skal v\u00e6re tilgjengelig i enheten. Alt materiale skal steriliseres f\u00f8r det fjernes fra enheten, eller skal, n\u00e5r det gjelder pr\u00f8ver fra dyr, plasseres i to tette beholdere den ene inne i den andre med desinfisert overflate med sikte p\u00e5 transport til laboratoriet for afrikansk svinepest. Alle dyr skal slaktes f\u00f8r de fjernes fra enheten, kontroll post mortem skal foretas i det biosikre omr\u00e5det, og skrottene skal forbrennes n\u00e5r kontrollen er fullf\u00f8rt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e50f00a6-c5f6-4684-aa28-d459ec0dc871"}
+{"url": "http://www.mynewsdesk.com/no/nordic-choice-hotels/pressreleases/alle-gode-ting-er-aatte-nordic-choice-aapner-sitt-aattende-hotell-i-stavanger-935777", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:54Z", "text": "# Alle gode ting er \u00e5tte: Nordic Choice \u00e5pner sitt \u00e5ttende hotell i Stavanger\n\n####  Pressemelding \u00a0 \u2022 \u00a0sep 24, 2013\u00a011:12\u00a0CEST\n\n\n\n**I 2016 lander 290 nye hotellrom ved Sola Lufthavn som skal sette nok et tydelig fotavtrykk i regionen. Hotellet vil d\u00f8pes Clarion Hotel Air - Stavanger Airport.**\n\n\\-*P\u00e5 1950 tallet ble Stavanger kalt Norges \u00abhermetikkhovedstad\u00bb. P\u00e5 1970-tallet ble byen Norges \"oljehovedstad\". Med Clarion Hotel Air - Stavanger Airport d\u00f8per jeg herved om Stavanger til Norges Hotellhovedstad*, sier Petter A. Stordalen, eier og styreleder i Nordic Choice Hotels.\n\nClarion har i mange \u00e5r vist seg \u00e5 v\u00e6re en av de mest nyskapende hotellkjedene i Skandinavia, med sine innovative hotellkonsepter. Clarion Living Room er hotellets storstue, der du kan g\u00e5 p\u00e5 vinsmaking, spise en enkel lunsj eller h\u00f8re en jazzkonsert. Kitchen & Table er restaurantkonseptet til Manhattan-kokken og Obamas favorittkokk, Marcus Samuelsson. Han har tatt med seg Manhattans spennende fusionkultur hjem, og bruker lokale, skandinaviske r\u00e5varer.\n\nDet nye hotellet vil med sine 290 rom og 1500 kvadratmeter konferanselokaler rage h\u00f8yt i landskapet. Hotellets arkitektur gjenspeiler Rogalands natur. Bygget er en krysning av det flate jordbrukslandskapet, og de ragende b\u00f8lgene ved Solas strender.\n\nF\u00f8rste etasje blir bygget som et glassatrium med ti meter takh\u00f8yde. 51 av rommene vil v\u00e6re superiorrom og suiter, hvorav tre vil ligge i toppetasjen. Der vil de ha tilgang p\u00e5 ca 75 kvadratmeter takterrasse med fantastisk havutsikt vestover. Toppetasjen er ikke den eneste etasjen med terrasse. I fjerde etasje vil man kunne g\u00e5 ut og nyte omgivelsene p\u00e5 et vakkert sundeck dekket med prydplanter.\n\nClarion Hotel Air - Stavanger Airport blir det tredje Clarion-hotellet i Stavanger. Clarion Hotels vil i 2016 v\u00e6re representert i Stavanger sentrum, ved Stavanger Forum og ved Sola lufthavn. Det blir Nordic Choice sitt \u00e5ttende hotell i byen. Selskapet har ingen planer om \u00e5 roe ned tempoet, og har flere hotellplaner i byen.\n\n\\-*Rogaland er strategisk viktig for oss, og Nordic Choice skal fortsette \u00e5 sette et skikkelig fotavtrykk p\u00e5 Rogaland. Med en unik beliggenhet rett ved terminalbygget, blir Clarion Hotel Air - Stavanger Airport et vesentlig tilskudd til hotellfaunaen i byen*, sier Torgeir Silseth, administrerende direkt\u00f8r i Nordic Choice Hotels.\n\nUtbygger Utsola AS og operat\u00f8r Clarion Hotels deler en felles visjon om \u00e5 skape et av de mest nyskapende og spennende hotellproduktene i Norge. Utsola AS, ved Anne Kristine Rugland Thulin og Brit K. S. Rugland, inng\u00e5r i eiendomskonsernet Stavanger Investering AS.\n\n\\-*Hotellet vil ligge i umiddelbar n\u00e6rhet til flyplassen, og i et spennende og dynamisk omr\u00e5de for n\u00e6ringsliv og verdiskaping. Vi har gode erfaringer med v\u00e5rt samarbeid med Nordic Choice Hotels gjennom Clarion Hotel Stavanger, og gleder oss til \u00e5 utvikle dette videre*, sier Anne Kristine Rugland Thulin i Utsola AS.\n\nI 2016 lander 290 nye hotellrom ved Sola Lufthavn som skal sette nok et tydelig fotavtrykk i regionen. Hotellet vil d\u00f8pes Clarion Hotel Air - Stavanger Airport.\u00a0\n\n  - **Fakta:Eiendomsareal: ca 16 200 kvm BTA**\n  - **Hotellets fotavtrykk: ca 4500 kvm BTA**\n  - **Atrium i f\u00f8rste etasje, med en glassg\u00e5rd hvor takh\u00f8yden er ti meter.**\n  - **Av totalt 289 rom, er 51 er superiorrom /suiter.**\n  - **Hotellet har ca 1500 kvm konferansefasiliteter, hvor den st\u00f8rste salen er ca 920 kvm**\n  - **I tiende etasje er det en konferansesal p\u00e5 ca 200 kvm konferansesal. I tillegg inneholder etasjen 3 suiter og en terrasse p\u00e5 ca 75 kvm som vender vestover og har utsikt mot havet.**\n  - **Sundeck p\u00e5 taket av tredje etasje, taket er belagt med sedum. Tredje etasje har ogs\u00e5 et trimrom.**\n  - **Parkeringsplasser i kjelleren**\n  - **Byggherre: Utsola AS, ved Anne Kristine Rugland Thulin og Brit K. S. Rugland, inng\u00e5r i eiendomskonsernet Stavanger Investering AS.**\n  - **Eiendom: Utsola AS eier totalt ca 70 m\u00e5l av n\u00e6ringsomr\u00e5det ved flyplassen, hvor ca 35 m\u00e5l er bebyggbart areal og resten er friomr\u00e5de. Byggherre har planer om \u00e5 videreutvikle eiendommen med annen n\u00e6ringsvirksomhet. Det er ca 800 meter fra terminalbygningen p\u00e5 Sola Flyplass til hotellet.**\n\n***Nordic Choice Hotels*** *er Nordens st\u00f8rste hotellkonsern med 172 hoteller og 12 000\u00a0medarbeidere i Skandinavia\u00a0 og Baltikum. Selskapet markedsf\u00f8rer kjedene Comfort, Quality Hotels, Quality Resort, Clarion Collection og Clarion, samt\u00a015 unike hotellperler innen Nordic Hotels & Resorts. Alle hoteller er milj\u00f8sertifisert etter ISO 14001.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df3d8ff9-30e0-499f-bc43-0afd4be23789"}
+{"url": "https://vaarloek.wordpress.com/2009/09/01/1685/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:50Z", "text": "# tingene som ikke er\n\n  - hanne:\n  - \u00f8nskeliste\n### andre har sagt: om \u00e5 ikke spise\u00a0kj\u00f8tt\n\n#### by vaarloek\n\nDan Piraro, mannen bak Bizarro, har samla fine sitater fra store menn og ei temmelig \u00e5lreit kvinne (her burde nok feministeni meg bli sint og sur og kreve likestilling, huh? keep in min at de fleste sitatene her er ganske gamle da. fra den tida kvinner ikke fikk s\u00e5 mye annen utdannelse enn piano og husstell, liksom) om hvorfor man kanskje b\u00f8r vurdere \u00e5 legge om kosthold og tankesett litt. just a thought.\n\n\n\n1.   Balanse sier:\n    \n    1 september, 2009, kl. 12:55\n    \n    Den var flott\\! \\*l\u00e5ne\\*\n    \n2.   Buster sier:\n    \n    1 september, 2009, kl. 13:32\n    \n    Jeg skj\u00f8nner at det noen velger \u00e5 bli vegetarianere, fordi de er glade i dyr. Finnes det noen som er det fordi de hater plantevekster?\n    \n3.   vaarloek sier:\n    \n    1 september, 2009, kl. 15:33\n    \n    Balanse: l\u00e5n i vei\\! jeg er sikker p\u00e5 at Piraro ikke har noe imot det :D\n    \n    Buster: du ville nok blitt overraska over hvor sjeldent argumentet \u00abjeg er glad i dyr\u00bb brukes av veggiser (i alle former) som en grunn til \u00e5 ikke spise kj\u00f8tt lenger. som oftest er de som er \u00abglad i dyr\u00bb eller \u00abdyrevenner\u00bb s\u00e6rdeles glad i kj\u00f8tt, men veldig opptatt av at hunder og katter og andre kj\u00e6ledyr skal behandles bra. du vet, alle dyr er like, men noen dyr er liksom litt likere (eller skal vi si litt mer \u00ablikandes\u00bb?) enn andre. jeg syns jo selvf\u00f8lgelig at d\u00e9t er litt rart, men jeg skj\u00f8nner det jo. vi gj\u00f8r alle valg i hverdagen for \u00e5 ikke gi opp ting vi oppfatter som behagelig eller vanskelig \u00e5 gi slipp p\u00e5. jeg sier for eksempel ikke nei takk til mammas lester og votter av det som sikkert er ull fra Australia og New Zealand (som ikke er kjent for et s\u00e6rlig snilt sauehold) fordi jeg er litt for lite glad i \u00e5 fryse og litt engstelig for \u00e5 havne i brann med akryl eller andre syntestiske stoffer p\u00e5 kroppen, enda jeg bruker disse stoffene ofte. det er ikke logisk. men mennesker er overraskende lite logiske av seg til \u00e5 ha en slik velutviklet logisk sans.\n    \n    kan man hate plantevekster? det m\u00e5 v\u00e6re en rar tilstand. jeg skal bedrive litt undercoverinvestigation og komme tilbake med et svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ditt. kanskje. :P\n    \n4.   Buster sier:\n    \n    1 september, 2009, kl. 17:25\n    \n    Vel. Kompromisser m\u00e5 man jo ha. Bomull kan umulig v\u00e6re bra det heller, n\u00e5r vi vet hvordan tilh\u00f8va er i den industrien.\n    \n    Jeg kj\u00f8per konsekvent ikke produkter jeg aner kan v\u00e6re fra Israel. Men fairtradekaffen smaker rett og slett ikke bra, s\u00e5 den st\u00e5r jeg over. Ulogisk.\n    \n5.   vaarloek sier:\n    \n    2 september, 2009, kl. 00:18\n    \n    fra et milj\u00f8perspektiv er bomull det motsatte av bra. men jeg tror ikke bomullen merker s\u00e5 mye til det. som sagt: ulogisk er den menneskelige tilstanden. det er en m\u00e5te \u00e5 overleve p\u00e5, ikke sant? forh\u00e5pentligvis rekker vi \u00e5 utvikle oss forbi det stadiet.\n    \n6.   veganimal sier:\n    \n    4 september, 2009, kl. 00:20\n    \n    Apropo milj\u00f8- og dyrevennlige klesprodukter. At dyr kan slaktes for \u00e5 lage ting som kl\u00e6r (skinn, pels, ull, dun) av dem er det f\u00e5 som reagerer p\u00e5, mens bruk av menneskeskinn er ikke vanlig og f\u00e5r folk til \u00e5 tenke \u00ab\u00e6sj\u00bb. Men tenk over det. En kunne brukt selvd\u00f8de mennesker til det, eventuelt kunne det v\u00e6rt frivillig om en ville donert kroppen sin til det (slik som med organer), kroppen blir jo begravd eller kremert uansett, det er jo sl\u00f8seri. Rart at ikke milj\u00f8vernbevegelsen har kommet opp med den saken. Det hadde v\u00e6rt en dyrevennlig og milj\u00f8vennlig klesproduksjon. H\u00e5r og ben kunne ogs\u00e5 bli brukt. Ingen mennesker hadde tatt skade av det heller siden de d\u00f8de naturlig.\n    \n    Det som er rart er at mange finner dette mer estetisk og moralsk frast\u00f8tende enn det \u00e5 avle frem dyr for \u00e5 drepe dem.\n    \n7.   vaarloek sier:\n    \n    4 september, 2009, kl. 01:25\n    \n    :O\n    \n    noen ganger tror jeg tilv\u00e6relsen hadde v\u00e6rt s\u00e5 mye enklere om vi alle fremdeles var urfolk og levde fra h\u00e5nd til munn. ikke s\u00e5 mange moralske sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 ta stilling til da. bare overleve.\n    \n    folk syns vel det er frast\u00f8teden fordi vi har, av uvisse grunner (artsoverlevelse, moral, identifikasjon?) en sperre mot \u00e5 betrakte mennesker som noe som kan brukes p\u00e5 samme m\u00e5te som dyr (for de er jo forskjellige, m\u00e5 vite). samtidig er det vel ikke s\u00e5 forskjellig fra organdonasjon? hvem vet hva fremtida vil bringe, sier jeg bare \u2026\n    \n    jeg syns for\u00f8vrig det er litt pussig folk som forsvarer forbuk av dyr hele tida poengterer at \u00abvi er dyr\u00bb, gjerne med en misforst\u00e5tt \u00abrovdyr\u00bb slengt inn der, men ikke ser ut til \u00e5 dra den identifikasjonen utover at det da er helt okei \u00e5 ta for seg. \u00abnaturens gang\u00bb, sier de, mens de stapper i seg bearbeida fastfood og frossenmat. jaj\u00f8ss.\n    \n    men n\u00e5r det gjelder skinn er jeg selvf\u00f8lgelig ulogisk enda en gang, for jeg syns jo egentlig skinnstoler/sofaer er ganske ekle, samtidig som jeg har (second-hand) sko av skinn uten at jeg synes det er kjempeekkelt. men jeg ville ikke kledd meg i en skinnjakke selv om den var brukt. det er noe rart der. mennesker, alts\u00e5.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1ba9046-213d-4b6a-bafd-7afb5a18a228"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article742369.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:56Z", "text": "## Dagens rett: Spinatwraps\n### Se hvor enkelt det kan v\u00e6re \u00e5 lage fristende tapas som samtidig er sunn\\!\n\n\n\nDagens rett: Spinatwraps\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 27.1.12\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\nKombiner gjerne med andre sm\u00e5retter til dette.  \n  \nPorsjoner: Cirka 12 biter.  \n  \n**Ingredienser**\n\n  - 2 stk fullkorntortilla\n  - 4 ss kesam mager, 1 %\n  - 100 g frisk spinat\n  - 200 g r\u00f8kt skinke\n  - 12 stk tannpirkere\n  - **Slik gj\u00f8r du**  \n      \n    1\\. Sm\u00f8r kesam utover tortillalefsene.  \n      \n    2\\. Legg utover et lag med r\u00f8kt skinke.  \n      \n    3\\. Skyll spinaten godt og fordel det over den r\u00f8kte skinken.  \n      \n    4\\. Rull tortillalefsene sammen og skj\u00e6r dem i skiver. Stikk inn en tannpirker i hver skive, s\u00e5 de holder deg sammen.  \n      \n    *Oppskriften er hentet fra Matprat.no*  \n      \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d970cd7f-9673-4de5-83ea-09728f9898d3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/San_Jose_Earthquakes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:48Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**San Jose Earthquakes** et et fotballag fra San Jose i California som spiller i Major League Soccer (MLS). De vant MLS-cupen i 2001 og 2003. De het **San Jose Clash** mellom 1994 og 1999.\n\nEierne av Earthquakes, AEG, ville i 2006-2007 f\u00e5 solgt laget eller flytte dem til en by med et mer lukrativt marked. De siste \u00e5rene hadde publikumssnittet g\u00e5tt betraktelig ned, og eierne var mest interessert i \u00e5 flytte klubben til Houston. Dette ble gjort og Earthquakes forsvant fra ligaen og ble til det som i dag er Houston Dynamo. I 2008 kom Earthquakes tilbake til MLS som et expansion-lag (nytt lag i ligaen).\n\nSan Jose Earthquakes var ogs\u00e5 navnet p\u00e5 en fotballklubb som eksisterte mellom 1974 og 1984.\n\n  \n\n  - 2004: 13 001\n  - 2006: -\n  - 2007: -\n  - Tilsammen: 12 787\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d0e02cc-a8df-45bc-9450-d695d85fd536"}
+{"url": "http://www.villagreve.com/2010_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:17Z", "text": "fredag 30. april 2010\n\n## Stor Giveaway med 3 premier hos meg, velkommen\\!\n\n  \nJeg har den \u00e6re av \u00e5 meddele...\n\nBes\u00f8kstelleren hos Camilla's Vidunderlige Verden runder snart 20.000 unike bes\u00f8kende\\!\n\n  \n\u00a0Og i samarbeid med butikken Arbeidshuset er det n\u00e5 tid for giveaway.\n\n\n\n  \n  \nArbeidshuset er en nydelig butikk drevet av mor og datter, Eva og Stine. De har utrolig mye lekkert i nettbutikken, s\u00e5 klikk deg videre inn dit og ta en titt, jeg kan love deg at kj\u00f8pelysten melder seg.  \nDe har ogs\u00e5 en butikk, s\u00e5 om du bor i n\u00e6rheten av Lyngstad vet du hvor du hvilken butikk du skal bes\u00f8ke.\n\n  \n\n\n  \nDe er leverand\u00f8rene bak den store giveawayen\\!\n\nEn stor takk sendes nordover til de\\!\n\n  \n**1.premien\u00a0**\n\n\n## I vinduskarmen min...\n\n\u00a0En vinduskarm med et v\u00e5rlig touch\\!\n\n  \n\n\n\n\n  \n\u00a0 Kom gjerne tilbake il\u00f8pet av kvelden og ta en titt p\u00e5 min lille avsl\u00f8ring\\!\n\n  \n\n\nonsdag 28. april 2010\n\n## Rosa, jeg liker bare ting som er rosa...\n\n  \nVel det er vel ikke helt sant, men rosa h\u00f8rer sommeren til.  \n  \nNoen ***rosa*** detaljer... mens vi venter p\u00e5 sommeren. \u2665  \n  \n  \n\n\n  \n  \n\n\n  \n\n\n\n\n\n  \nAvsl\u00f8ringen fra innlegget under, kommer il\u00f8pet av morgendagen.\n\n  \n\n\ns\u00f8ndag 25. april 2010\n\n## Livstegn.\n\n  \n  \nDagene har g\u00e5tt litt i ett i det siste.\n\nHar en ting \u00e5 dele med dere, kommer mer om det, om noen f\u00e5 dager\\!\n\n  \n\n\n  \n\nH\u00e5per b\u00e5de du, og du og du har en fin s\u00f8ndag \u2665\n\n  \n  \n\n\nonsdag 21. april 2010\n\n## Dette er alts\u00e5 den...\n\n  \nber\u00f8mte puffen jeg har snakket om.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nJeg tenker alts\u00e5 \u00e5 trekke den om i et nytt stoff, mulig ogs\u00e5 \u00e5 kutte \"skj\u00f8rte\"kanten p\u00e5 den, slik at bena vil vises. Ogs\u00e5 sette p\u00e5 treben, istedet for hjul.\n\n  \n\nOm det skulle v\u00e6re noen som har noen gode forslag til hva jeg kan gj\u00f8re med den, er det bare \u00e5 hive seg p\u00e5 og komme med forslag\\!\n\n  \n\n\n\n## Valgets kvaler... kanskje du kan hjelpe meg?\n\n  \n  \nPlanen er som f\u00f8lgende. Jeg har tenkt \u00e5 trekke om en puff, og samtidig skifte ut hjulene den st\u00e5r p\u00e5 med treben.\n\n  \n\n**Vet du om andre steder, enn Ikea, som selger slike ben?**\n\n  \nHar ikke helt bestemt meg for stoffet den skal trekkes i, men ensfarget blir det. Har sett litt p\u00e5 Stoff ogStil sin nettbutikk der de har blandt annet denne\n\n  \n\n### Natur garnfarget jacquard\n\n\n\n### Beige m\u00f8belstruktur\n\n  \n\n\n  \n**Forslag taes imot med takk\\!**\n\n  \n\n\ntirsdag 20. april 2010\n\n## Bl\u00e5veisgutten.\n\n**M\u00e5tte bare dele dette bildet med dere\\!**\n\n  \nBildet er fra s\u00f8ndagsturen v\u00e5r n\u00e5 i helgen.\n\n  \n\n\n  \n\n\nmandag 19. april 2010\n\n## RoseCupcakes.\n\n  \nJeg leste p\u00e5 nettet tidligere idag at de n\u00e5 vurderer om de skal doble prisene p\u00e5 blomster pga at frakten blir s\u00e5 dyr siden flyene ikke g\u00e5r. Dette pga det som skjer p\u00e5 Island.\n\n  \nS\u00e5 for at rosene skal vare noen dager lengre, har de f\u00e5tt sin plass i telysholderne fra Ikea.\n\nSer nesten ut som sm\u00e5 cupcakes der de st\u00e5r.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nJeg f\u00e5r fortsette med ryddingen jeg egentlig holdt p\u00e5 med....\n\n  \n\n\n## Et herlig og friskt nummer\\!\n\n  \nav BoligPluss dumpet ned i postkassen p\u00e5 l\u00f8rdag.  \n  \n\n\n\n  \n  \nS\u00e5 ikveld har jeg koste meg med artikkelen \"Landliv i storbyen\"\n\n\u00a0og masse andre herlige ideer for terrassen og sommerm\u00e5ndene vi har i vente.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nS\u00e5 hvis du er ute etter noen v\u00e5r og sommerlige tips for huset anbefaler jeg mnd's BoligPluss.\n\n\n\ns\u00f8ndag 18. april 2010\n\n## Skal det v\u00e6re en bl\u00e5veis?\n\n  \n  \nEn liten v\u00e5rhilsen ble med hjem fra s\u00f8ndagsturen.\u00a0\n\n  \nI bakgrunnen kan du skimte husets firbente. Han har inntatt sin faste plass ved vinduet, der elsker han \u00e5 sitte og titte ut p\u00e5 de to og firbente som g\u00e5r forbi.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nVasen ble ogs\u00e5 funnet sammen med \"stor loppen\" ig\u00e5r.\n\n\n\n  \n  \nH\u00e5per s\u00f8ndagskvelden er fin.\n\nSnart venter Himmelbl\u00e5.\n\n  \n\n\n## Her er mitt nye loppefunn\\!\n\n  \nJeg er et loppefunn rikere\\!\n\n  \nEn bitte\u00a0 liten skramme p\u00e5 den ene foten kan rask fikses, ellers er herligheten s\u00e5 god som ny.\n\n  \nMalingen, pensler og rulle er allerede kj\u00f8pt inn s\u00e5 til uken g\u00e5r jeg igang.\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n  \n**Kan dere gjette hvilken farge det blir?**\n\n  \n\nEtiketter:loppefunn,loppemarked | 9 kommentarer\n## Tid for ny inspirasjon\\!\n\n  \n  \nJeg pr\u00f8ver meg derfor p\u00e5 bladet Rom123.\n\n   \nRom123 gir deg ideer-fornyelse-inspirasjon til ditt hjem. Vi viser deg herlige hjem proppfulle av tips du kan stjele\\!  \nI tillegg vil vi i hver eneste utgave vise deg de siste trendene og hva som finnes i butikkene akkurat n\u00e5 - og ikke minst, enkelt gj\u00f8r-det-selv-stoff som f\u00e5r det til \u00e5 kl\u00f8 i fingrene p\u00e5 alle som liker \u00e5 fornye litt av og til.\n\n  \n\nH\u00f8res ut som et blad som kan gi litt ny inspirasjon, for det kl\u00f8r i fingrene etter nye tips til mine sm\u00e5 prosjekter.\n\n  \nAbonnementet kan du for eks. bestille p\u00e5 Bladkongen.\u00a0\n\nDe har endel tilbud p\u00e5 de ulike interi\u00f8rblader, s\u00e5 ta en titt da vel, kanskje du finner et blad som faller i smak\\!\n\n  \n\n\n(Bildet er l\u00e5nt fra Rom123)\n\n  \n\n\nl\u00f8rdag 17. april 2010\n\n## \u00c5rets f\u00f8rste loppfunn\\!\n\n\n\n  \nGleder meg til \u00e5 vise dere herligheten.\n\n  \nN\u00e5 m\u00e5 jeg farte videre\\!\n\n  \n\n\n  \n  \n**Hjertelig velkommen\\!**  \n  \n  \nVilla Greve ligger i vakre S\u00f8rum, i Akershus. Og her bor vi, samboer H\u00e5vard, Mathilde p\u00e5 4 \u00e5r, lillebror Christian p\u00e5 2 \u00e5r, lillebror i magen med termin i desember'15 og meg, Camilla.  \nJeg er en interi\u00f8rfrelst fr\u00f8ken, med sans for det klassiske og stilrene, blandet med t\u00f8ffe strukturer og brytende elementer. Fargepaletten i gr\u00e5, hvite og svarte toner er gjennomg\u00e5ende i hele huset.  \nHer vil du kunne f\u00f8lge meg, og mine sm\u00e5, og store prosjekter innen interi\u00f8r. Og innimellom noen sm\u00e5 hverdagsglimt.  \nKanskje noen av mine ideer og bilder kan gi deg litt inspirasjon p\u00e5 veien\\!  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b916c05-8705-4125-986c-b03725b8ce15"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Linn%C3%A9universitetet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:31Z", "text": "# Linn\u00e9universitetet\n\n**Linn\u00e9universitetet** er et svensk statlig universitet grunnlagt den 1. januar 2010 ved sammensl\u00e5ingen av V\u00e4xj\u00f6 universitet og H\u00f6gskolan i Kalmar. Navnet hedrer Carl von Linn\u00e9, som var fra R\u00e5shult i Stenbrohult, Sm\u00e5land. Universitetet har virksomhet p\u00e5 stedene Kalmar og V\u00e4xj\u00f6, men ogs\u00e5 noe aktivitet i Hultsfred, Ljungby og Nybro. Universitetsrektor er Stephen Hwang. Antall studenter er ca. 28,000.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88d20629-b3c6-4f58-864b-09adb72a3d0e"}
+{"url": "http://creseldacabal.skyrock.com/3144724058-Technology-Blog-Hass-and-Associates-Madrid-News-Articles.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:22Z", "text": "# Technology Blog Hass and Associates Madrid News Articles\n\nWindows 8, den nyeste versjonen av Microsofts operativsystem, er de mest ambisi\u00f8se og det merkeligste viktigste produktet noensinne utgitt av gigantiske. Utformet for \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 smartphones, tavle-PCer, b\u00e6rbare datamaskiner, servere og selv superdatamaskiner, presenterer Windows 8 sine brukere med samme grensesnitt, med bare mindre variasjoner, p\u00e5 enhver enhet. For \u00e5 demonstrere for kunder og opprinnelige utstyrsfabrikanter (OEMer) mulighetene for det nye grensesnittet, som er radikalt forskjellig fra tidligere versjoner av Windows og optimalisert for ber\u00f8ring, var Microsoft tvunget til \u00e5 utvikle sin f\u00f8rste datamaskin, overflate tabletten. Responsen har v\u00e6rt blandet: noen kritikere guardedly velkommen 8 Windows, priste sin vakre grafisk design og dristig likegyldighet til Microsofts fortiden; andre var fortsatt forvirret av fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re en enkelt brukeropplevelse p\u00e5 alle typer datamaskiner (se v\u00e5r egen anmeldelse, \"Windows 8: Design over brukervennlighet,\" av Simson Garfinkel). Jason Pontin, MIT teknologi Review'seditor i chief, talte til Microsofts konsernsjef Steve Ballmer, om det nye operativsystemet og fremtiden av hans selskap.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "377e6124-353b-4c9f-9f19-97743576d1e1"}
+{"url": "http://www.rikoooo.com/no/downloads/viewdownload/55/712", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:40Z", "text": "|  |  |  |  |\n\nBoeing 747-100 Mega Package **Volum 1  \n**  \nHer er en Boeing 747 i alle dens former delt inn 8 flotte pakker ekstremt detaljerte. Dette volumet inneholder **16 Maler**fra h\u00f8y til middels kvalitet delt i henhold til deres modell. F\u00f8lger med ekte og tilpassede lyder for hver type motor. En stor add-on for fans av 747.**  \n  \n**Modeller og Virtual Cockpit**\u00a0:**  \n  \n\nInneholder 6 Boeing 747-100 modeller som deler inn i Standard, -SR og -sf varianter.\n\ndette volumet **inneholder ikke en Virtual Cockpit (VC)** p\u00e5 grunn av modeller v\u00e6re FS2004 innf\u00f8dte og ikke FSX.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a52ae62e-8e11-43a5-888e-f79dc931969b"}
+{"url": "http://docplayer.me/3154920-Hasjavvenning-kristiansand-tiltak-og-metode.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:14Z", "text": "1 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Tiltak og metode\n\n\n\n2 \u00c5 leve er \u00e5 velge. Du st\u00e5r alltid foran valg. Noe dr\u00f8mmer du om, noe blir en del av hverdagen. Noe vil du ha mer av, noe blir du lei av. 1\n\n\n\n3 Forord Hasj er det hyppigst brukte rusmidlet i Norge ved siden av alkohol og nikotin. Misbruk av hasj er forbundet med en rekke helseplager og sosiale problemer, og mange unge mennesker f\u00e5r vanskeligheter med \u00e5 fullf\u00f8re skolegang og utdannelse. I Kristiansand har en gruppe personer g\u00e5tt sammen om \u00e5 bygge opp et tilbud for ungdom med hasjproblematikk. Etter noen \u00e5rs utvikling, er tilbudet etablert som et fast tiltak. Dette er administrativt forankret i Kristiansand kommunes samfunnsmedisinske enhet med samarbeidspartnere fra Vest-Agder fylkeskommune, S\u00f8rlandet Sykehus helseforetak, kommunens enhet for sosiale og forebyggende tjenester, barnevernstjenesten i Kristiansand, Ungetat og Kristiansand fengsel. Metodikken bygger p\u00e5 Thomas Lundqvists mange\u00e5rige arbeid i Sverige, og er videreutviklet gjennom egne erfaringer. Kommunen tilbyr en rekke ulike tiltak for hasjavvenning; hasjavvenningskurs til unge i alderen \u00e5r, individuelt hasjavvenningsprogram for ungdom under 18 \u00e5r og for personer mellom 18 og 30 \u00e5r som ikke passer inn i gruppe, bevisstgj\u00f8ringsprogram i Kristiansand fengsel og kortprogram for elever og foreldre i ungdomskolen eller ungdom tatt av politiet. Evalueringer av kursene og det \u00f8vrige arbeidet, viser at dette er et tilbud som fungerer, og som er etterspurt blant de unge som opplever vanskeligheter knyttet til hasjmisbruk. Hasjavvenning Kristiansand har derfor samlet fagstoff, erfaringer, metodikk og prosedyrer i denne permen, i h\u00e5p om at det kan v\u00e6re til nytte for andre som \u00f8nsker \u00e5 gi et tilbud om hasjavvenning. Jeg er stolt og imponert over gruppens arbeid, og ikke minst over det utmerkede samarbeidet p\u00e5 tvers av etater og niv\u00e5er. Lars Dahlen Helse- og sosialdirekt\u00f8r 2\n\n\n\n.\")\n\n5 Innledning Hasj er det f\u00f8rste du starter med og det siste du slutter med. Kursdeltaker 4\n\n\n\n6 I 2005 startet v\u00e5rt f\u00f8rste tiltak med hasjavvenning i Kristiansand; hasjavvenningskurs. Det var med ungdommelig entusiasme og engasjement en gruppe fagfolk fra ulike enheter i kommunen og fylkeskommunen planla og gjennomf\u00f8rte kurset. Dette var kjempeg\u00f8y og ga mersmak\\! Vi ville l\u00e6re mer\\! Vi ville fortsette\\! Vi startet ut fra et \u00f8nske om \u00e5 hjelpe ungdom som sliter med et hasjproblem. Vi hadde kunnskap om ungdom. Vi tilegna oss mer kunnskap om hasj og om Thomas Lundqvists metode og s\u00e5 satte vi i gang. Og vi gjorde det p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te\\! Gleden ved \u00e5 oppleve enkeltindivider som kommer ut av t\u00e5ka. Gleden ved \u00e5 se at det er muligheter og h\u00e5p. Gleden ved \u00e5 se at det nytter. Alt dette gj\u00f8r oss begeistret, men ogs\u00e5 ydmyke. Vi har mange \u00e5 takke. Initiativtakerne som startet det hele. Lederne som har gitt oss frihet og muligheter. Lundqvist som raust har delt av sin metode. S\u00f8rlandet sykehus, avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, som har \u00f8st av sin kunnskap. Alle som har v\u00e6rt instrukt\u00f8rer. Entusiastiske. Dyktige. Fleksible. Og sist, men ikke minst, alle ungdommene vi har jobbet med\\! Vi har laget denne permen for \u00e5 gi informasjon om de tiltakene vi driver. Vi vil dele av v\u00e5re erfaringer. V\u00e5rt \u00f8nske er at dere som leser dette skal utvikle arbeidet p\u00e5 deres m\u00e5te\\! Dette er g\u00f8y. Dette er l\u00e6rerikt. Dette er spennende. Lykke til\\! P\u00e5 vegne av Hasjavvenning Kristiansand Espen H\u00e5land Dagfinn Haarr H\u00e5vard Berge Anne-Randi Hanssen Geir Ropstad 5\n\n\n\n7 Begrepsavklaring Hasj: Vi har valgt \u00e5 bruke ordet hasj istedenfor cannabis med unntak i den medisinskfaglige delen. Vi har ikke laget skille mellom hasj, marihuana og hasjolje. Kurs: Vi bruker ordet kurs om hasjavvenningskurset. Dette er et gruppebasert kurs for personer mellom 18 og 30 \u00e5r. Program: Dette er et individuelt hasjavvenningsprogram (Ihap). Kortprogram: Retter seg mot ungdomskoleelever og ungdommer under 18 \u00e5r som er tatt av politiet, med hasjproblematikk, samt deres foreldre. Bevisstgj\u00f8ringsprogram: Rettes mot innsatte i fengsel. Oppf\u00f8lging: Brukes n\u00e5r deltakere eller kandidater blir henvist til andre hjelpeinstanser eller f\u00e5r hjelp av instrukt\u00f8rer etter endt tiltak. ARA, SSHF: Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, S\u00f8rlandet Sykehus Helse Foretak. BCD: Behavior Checklist Diary. Skjema for abstinenser etter hasjstopp (Budney m.fl.). 6\n\n\n\n8 Grunnlagsdokument Dette dokumentet beskriver og forankrer arbeidet med hasjavvenning i Kristiansand kommune. Forankring Hasjavvenning Kristiansand er forankret i samfunnsmedisinsk enhet. Koordinering og gjennomf\u00f8ring av tiltakene er delegert til ungdomshelsetjenesten i enheten, enhet for sosiale og forebyggende tjenester, ungdomsteamet i kommunen og Kristiansand fengsel. Kort bakgrunnshistorie Hasjavvenningskursene startet som et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune i I 2007 startet det individuelle hasjavvenningsprogrammet, basert p\u00e5 erfaringer fra hasjavvenningskursene. Vinteren 2009 ble det satt i gang nok et tiltak: kortprogrammet. Dette programmet rettes mot ungdom under 18 \u00e5r og gjennomf\u00f8res i samarbeid med ungdomskoler og/eller politi. I 2009 ble det opprettet et prosjekt i samarbeid med Kristiansand fengsel; bevisstgj\u00f8ringsprogrammet. M\u00e5lgruppe Kurs: Program: Kortprogram: Bevisstgj\u00f8ringsprogram: 18 til 30 \u00e5r. Under 18 \u00e5r og personer mellom 18 og 30 \u00e5r som ikke er aktuelle for gruppebasert kurs. Ungdomskoleelever eller ungdom under 18 \u00e5r som er p\u00e5grepet av politiet og som har/ er i ferd med \u00e5 utvikle hasjproblematikk, samt deres foreldre. Innsatte i Kristiansand fengsel. Hovedm\u00e5l: \u00c5 hjelpe og legge til rette for at deltakerne skal oppn\u00e5 hasjfrihet. 7\n\n\n\n9 Andre m\u00e5l for arbeidet Gi kunnskap som kan brukes i prosessen for \u00e5 oppn\u00e5 hasjfrihet. Spre kunnskap om hasj og metoden til fagfolk, slik at de kan bruke dette i sitt eget arbeid. Spre kunnskap om hasj til befolkningen. Metode Tiltakene baserer seg p\u00e5 en metode utviklet av Thomas Lundqvist ved R\u00e5dgivningsbyr\u00e5et i Lund, Sverige, samt p\u00e5 egne erfaringer og ny forskning. Tiltakene fokuserer p\u00e5 abstinensene som er spesifikke for hasj, hasjens p\u00e5virkning av kognitive funksjoner, fakta om hasj, samt livet uten hasj. Kvalitetssikring/evaluering Tiltakene kvalitetssikres gjennom det tverretatlige samarbeidet og gjennom samarbeid med forskningsenheten ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, S\u00f8rlandets sykehus HF. 8\n\n\n\n10 Organisering av hasjavvenning Kristiansand Styringsgruppe Hasjavvenningskoordinator Arbeidsgruppe Ansvarlig hasjavvenningskurs Ansvarlig individuelt hasjavvenningsprogram Ansvarlig kortprogram Ansvarlig bevisstgj\u00f8ringsprogram Instrukt\u00f8rer Instrukt\u00f8rer Instrukt\u00f8rer Instrukt\u00f8rer Hasjavvenningskoordinator Oppgaver og ansvar: Administrere tiltakene i samarbeid med de ansvarlige. Se til at tiltakene fungerer etter gjeldende retningslinjer. V\u00e6re p\u00e5driver for \u00e5 utvikle tiltakene. Utvikle andre tiltak som h\u00f8rer inn under m\u00e5lsettingen. Lede arbeidsgruppe, delegere arbeid til medlemmene av gruppa og kalle inn til arbeidsm\u00f8ter. V\u00e6re bindeledd mellom styringsgruppe og arbeidsgruppe/instrukt\u00f8rer. Veilede instrukt\u00f8rer. Arbeidsgruppe Gruppen er tverrfaglig sammensatt og m\u00f8tes en gang i m\u00e5neden eller ved behov. Oppgaver og ansvar: Diskutere aktuelle saker. Diskutere utfordringer som oppst\u00e5r under gjennomf\u00f8ringen av tiltakene. Bidra til \u00e5 videreutvikle arbeidet. Veilede instrukt\u00f8rer. V\u00e6re p\u00e5driver for at informasjon om hasj og metoden gis til fagpersoner og andre interesserte. Rapportere til hasjavvenningskoordinator. 9\n\n\n\n11 Ansvarlig for hasjavvenningskurs Oppgaver og ansvar: Faglig og administrativt ansvar sammen med koordinator og arbeidsgruppen. Veilede og f\u00f8lge opp instrukt\u00f8rer. Se til at kurs gjennomf\u00f8res etter gjeldende retningslinjer. Intervjue aktuelle kandidater og velge ut deltakere i samarbeid med koordinator eller andre i arbeidsgruppen. P\u00e5se at det blir skrevet rapporter. P\u00e5se at evaluering blir gjennomf\u00f8rt. Ha ansvar for at etterunders\u00f8kelse blir gjennomf\u00f8rt. V\u00e6re postkasse for kurset, dvs. ta imot henvendelser fra interesserte, samarbeidspartnere o.a. Se til at deltakere f\u00e5r tilbud om oppf\u00f8lging f\u00f8r, under eller etter tiltaket hvis n\u00f8dvendig. I hovedsak henvise til andre instanser. Rapportere til hasjavvenningskoordinator. Ansvarlig for individuelt hasjavvenningsprogram Oppgaver og ansvar: Faglig og administrativt ansvar sammen med koordinator og arbeidsgruppen. Veilede og f\u00f8lge opp instrukt\u00f8rer. Se til at program gjennomf\u00f8res etter gjeldende retningslinjer. V\u00e6re postkasse for programmet, dvs. ta imot henvendelser fra interesserte, foreldre og samarbeidspartnere. Intervjue aktuelle kandidater, velge ut deltakere og ha kartleggingssamtale med foreldre. Se til at deltakere f\u00e5r tilbud om oppf\u00f8lging f\u00f8r, under eller etter tiltaket hvis n\u00f8dvendig. I hovedsak henvise til andre instanser. Rapportere til koordinator. P\u00e5se at rapporter blir skrevet. P\u00e5se at evaluering blir gjennomf\u00f8rt. 10\n\n\n\n12 Ansvarlig for kortprogrammet Oppgaver og ansvar: Faglig og administrativt ansvar sammen med koordinator og arbeidsgruppen. Veilede og f\u00f8lge opp instrukt\u00f8rer. Ha kontakt med politi og skoler. Se til at kortprogram gjennomf\u00f8res etter gjeldende retningslinjer. Velge ut deltakere sammen med sosiall\u00e6rer, helses\u00f8ster eller politi. V\u00e6re postkasse for kortprogrammet, dvs. ta imot henvendelser fra interesserte, forsatte og samarbeidspartnere o.a. Se til at deltakere f\u00e5r tilbud om oppf\u00f8lging hvis n\u00f8dvendig. P\u00e5se at rapport blir skrevet. P\u00e5se at evaluering blir gjennomf\u00f8rt. Rapportere til hasjavvenningskoordinator. Ansvarlig for bevisstgj\u00f8ringsprogrammet Oppgaver og ansvar: Faglig og administrativt ansvar sammen med koordinator og arbeidsgruppen. Veilede og f\u00f8lge opp instrukt\u00f8rer. Se til at bevisstgj\u00f8ringsprogram gjennomf\u00f8res etter gjeldende retningslinjer. Velge ut deltakere i samarbeid med koordinator eller instrukt\u00f8rer. Se til at deltakere f\u00e5r tilbud om oppf\u00f8lging hvis n\u00f8dvendig. Rapportere til koordinator. P\u00e5se at rapport blir skrevet. P\u00e5se at veiledning blir gjennomf\u00f8rt. Veiledning til ansvarlige De ansvarlige jobber tett sammen med koordinator og avgj\u00f8relser tas i samarbeid. Ansvarlige kan f\u00e5 veiledning av koordinator, arbeidsgruppe, kommuneoverlege og fra forskningsenheten ARA, SSHF. 11\n\n\n\n13 Instrukt\u00f8rer Et av m\u00e5lene er \u00e5 spre kunnskap om hasj og metoden til kommunens enheter, samt andre interesserte. Det har derfor fra f\u00f8rste stund v\u00e6rt viktig \u00e5 rekruttere instrukt\u00f8rer fra mange ulike enheter. De som hittil har bidratt med instrukt\u00f8rer er samfunnsmedisinsk enhet, enhet for sosiale og forebyggende tjenester, familiesentre, ungdomsskoler, videreg\u00e5ende skoler, private organisasjoner og familiekontor. De fleste instrukt\u00f8rene har hatt bakgrunn som sykepleier, pedagog, sosionom, milj\u00f8arbeider, barnevernspedagog, familieterapeut eller helses\u00f8ster. I tillegg til \u00e5 bringe kunnskap tilbake til egen arbeidsplass gir dette arbeidet: Et unikt kjennskap til andre som jobber med ungdom og rus og hva som finnes av hjelpetilbud. Lavere terskel for \u00e5 ta kontakt med hverandre, noe som bedrer det tverrfaglige samarbeidet rundt ungdommen. Psykiater Dag Brendefur, S\u00f8rlandet sykehus, sier at relasjonen til den du skal hjelpe betyr vel s\u00e5 mye som metodikk og teknikk. \u00c5 skape en god relasjon og \u00e5 f\u00e5 til en dialog avhenger av ulike egenskaper hos instrukt\u00f8ren. For \u00e5 v\u00e6re instrukt\u00f8r b\u00f8r du: Ha erfaring fra arbeid med ungdom. Ha kunnskap om rus og avhengighet. Ha kunnskap om hasj i s\u00e6rdeleshet. V\u00e6re engasjert og entusiastisk. Kunne formidle h\u00e5p, forventning og optimisme. V\u00e6re utholdende. Alle nye instrukt\u00f8rer m\u00e5 gjennom: Undervisning om hasj (faktakunnskap, cannabisens p\u00e5virkning av hjernen, p\u00e5virkning av de kognitive funksjoner, abstinenser, ny forskning med mer). Gis av overlege ved forskningsenheten, ARA, SSHF. Undervisning om hasj og skader ved kommuneoverlege. Undervisning om metode, gjennomf\u00f8ring, utfordringer og erfaringer ved koordinator og de ansvarlige for tiltakene. Vi har som m\u00e5l at alle som skal jobbe som instrukt\u00f8rer, skal starte med \u00e5 v\u00e6re instrukt\u00f8r p\u00e5 et hasjavvenningskurs. Det er en god og trygg m\u00e5te \u00e5 bli introdusert til metoden. Instrukt\u00f8rene f\u00e5r veiledning av ansvarlig koordinator og arbeidsgruppen. Underveis i tiltakene kan instrukt\u00f8rene ogs\u00e5 kontakte kommuneoverlege og/eller leder for forskningsenheten, ARA, SSHF for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 medisinske sp\u00f8rsm\u00e5l og ny forskning. 12\n\n\n\n14 Alle som har v\u00e6rt instrukt\u00f8rer st\u00e5r i en bank som innkalles til samlinger hvert halv\u00e5r, med oppdatering p\u00e5 hasj, diskusjon og undervisning. Dette skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 videreutvikle metoden v\u00e5r. Alle instrukt\u00f8rer blir invitert til \u00e5 delta i Cannabisforum S\u00f8r. Forumet ble etablert i 2006 og ledes av overlege ved forskningsenheten, ARA SSHF. Forumet har samlinger 1-2 ganger per halv\u00e5r og har som m\u00e5l \u00e5 samle fagfolk som jobber med temaet, utveksle erfaringer og bli oppdatert p\u00e5 ny forskning p\u00e5 omr\u00e5det. 13\n\n\n\n15 Markedsf\u00f8ring Vi markedsf\u00f8rer tiltakene gjennom ulike kanaler. Det er viktig at tiltakene blir kjent for mulige deltakere p\u00e5 en s\u00e5 vid arena som mulig. Ungdom er over alt. Kun fantasien setter grenser for hvordan vi kan markedsf\u00f8re dette. Ung til ung formidling. Mange av ungdommene som tar kontakt, har h\u00f8rt om tiltakene gjennom venner og bekjente. Vi ser p\u00e5 dette som den beste markedsf\u00f8ringen. Gjennom samarbeidspartnere. Vi tilbyr ulike former for informasjonsm\u00f8ter til v\u00e5re samarbeidspartnere. Informasjonsmateriell. Vi har plakater og visittkort med kontaktinformasjon. Dette sendes til ulike arenaer der ungdom oppholder seg; ungdomsklubber, skatehaller, skoler, helses\u00f8stere, sykehuset, fastleger, NAV osv. Vi har i perioder informasjon p\u00e5 kinolerretet, Kristiansand kino. Internett og intranett. Informasjon om tiltakene er lagt ut p\u00e5 kommunens og fylkeskommunens intranettside og internettside. Holde seminar. I samarbeid med SSHF, ARA og Cannabisforum S\u00f8r arrangeres seminar hvert \u00e5r med tema innenfor cannabisproblematikk. Seminaret er for alle interesserte. 14\n\n\n\n16 Hasj Det st\u00f8rste problemet er hukommelsen. Kursdeltaker 15\n\n\n\n17 Hasj i et historisk perspektiv Cannabisplanten, cannabis sativa, har v\u00e6rt kjent i flere tusen \u00e5r. Ingen vet n\u00f8yaktig hvor den stammer fra, men den var kjent allerede for ca \u00e5r siden, i omr\u00e5dene rundt Himalaya. Virkningene av planten er omtalt i ca \u00e5r gamle kilder. Det er funnet rester av cannabis i arkeologiske utgravinger i Kina som kan dateres tilbake til f. Kr. I den kinesiske legekunsten brukte man cannabis sammen med akupunktur, for \u00e5 lindre smerte under st\u00f8rre kirurgiske inngrep. I India har cannabis v\u00e6rt kjent som ledd i religi\u00f8se ritualer allerede \u00e5r f. Kr. Planten er nesten regnet som hellig. Cannabis ble spredt til ulike verdensdeler via handel og reisevirksomhet. Dyrkning og bruk spredte seg angivelig fra India til Midt\u00f8sten under de arabiske erobringstoktene p\u00e5 1300-tallet, derfra spredte det seg til Egypt og andre land i Nord-Afrika. Rundt \u00e5r 500 f. Kr kom planten til Europa, vesentlig til landene rundt Middelhavet. Det utstrakte misbruket blant ungdom i vestlige land kom med hippiebevegelsen rundt (Narkotika, alkohol og doping. Norsk narkotikapolitiforening, 2000). Hasj i Norge I Norge kom hasj inn i deler av ungdomskulturen p\u00e5 1960-tallet. Det betyr at de eldste brukerne snart n\u00e5r pensjonsalder. I dag er hasj det vanligste ulovlige rusmidlet i Norge. Unders\u00f8kelser gjort av Kristiansand kommune, viser at bruken n\u00e5dde en topp rundt \u00e5r Da svarte 11 prosent av tiendeklassingene at de hadde pr\u00f8vd cannabis. I 2007/2008 svarte 6 prosent det samme. I 2009/2010 l\u00e5 prosenten p\u00e5 ca. 10. (SOFOT, Rusvaner blant ungdom 2007/2008 og 2009/2010) Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, finner de samme tendensene for resten av landets \u00e5ringer. Ved \u00e5rtusenskiftet hadde i underkant av 20 prosent p\u00e5 landsbasis og 30 prosent i Oslo pr\u00f8vd cannabis. I 2006 til 2008 svarte 10 prosent p\u00e5 landsbasis og 20 prosent i Oslo at de hadde pr\u00f8vd cannabis. Unders\u00f8kelsene viser at et stort flertall av ungdommene \u00f8nsker at cannabis skal v\u00e6re forbudt i Norge. 16\n\n\n\n18 Cannabis Sativa Cannabis er samlebetegnelse p\u00e5 materiale som kommer fra planten cannabis sativa. Det er en gressart som vokser best i varmt, t\u00f8rt klima. Planten vokser naturlig s\u00e6rlig i subtropiske str\u00f8k som Mexico, Colombia, Nord-Afrika (Tunis, Marokko og Algerie), i fjellstr\u00f8kene i Libanon og i de nedre omr\u00e5dene i indisk og kinesisk Himalaya. I de senere \u00e5r er det avdekket cannabisplantasjer flere steder i Europa, ogs\u00e5 Norge. Cannabis inneholder ca. 420 ulike kjemiske stoffer. Ca. 80 av disse p\u00e5virker psyken. Det stoffet i cannabis som p\u00e5virker psyken sterkest er THC (delta 9 tetrahydrocannabinol). I de senere \u00e5rene har man sett en ny dyrkningsm\u00e5te som har frembrakt cannabisplanter med et h\u00f8yt innhold av THC. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 bruke metoder som er utviklet for kommersiell dyrking av nyttevekster, gjennom \u00e5 optimalisere alle faktorer som inng\u00e5r. Man tar avleggere av en plante med gode genetiske egenskaper og dyrker disse i et kunstig vekstmedium med kontrollert tilf\u00f8rsel av vann og n\u00e6ring. I tillegg regulerer man tilf\u00f8rselen av lys, varme og luft slik at planten kunstig holdes p\u00e5 et blomsterstadium og dermed blir lurt til \u00e5 utvikle mye THC ( Narkotika, alkohol og doping. Norsk narkotikapolitiforening, 2000). Cannabis er samlebegrep for tre preparat som kommer fra samme plante: Marihuana er t\u00f8rka og pressede blader og toppskudd som males opp. Hasj er harpiksen (konsentrert plantesaft) og t\u00f8rkede toppskudd. Det finnes som plater, kaker eller klumper av ulik farge og konsistens etter opprinnelsesland. Kan r\u00f8ykes og spises. R\u00f8ykes bl.a. i joint, pipe og b\u00f8tte. R\u00f8yken trekkes dypt inn og det er vanlig \u00e5 holde pusten for \u00e5 \u00f8ke virkningen. Spiser man hasj kommer virkningen langsommere og blir mindre intensiv, men varer som regel lengre. Hasjolje f\u00e5r man gjennom \u00e5 varme opp et l\u00f8sningsmiddel og la det passere hasjbiten. Ut drypper en oljelignende v\u00e6ske som inneholder 4-60 % THC ( Thomas Lundqvist og Dan Ericsson, Ud af hasjmisbrug, Det sch\u00f8nbergske forlag, 2007). Cannabis er sv\u00e6rt fettl\u00f8selig. THC lagres i kroppens fettvev, ogs\u00e5 i hjernen. THC utsondres fra fettvevet og p\u00e5virker psyken og tankefunksjonene over tid. Det er ikke uvanlig at utsondringen foreg\u00e5r mer enn seks uker, noen ganger opptil ti (Thomas Lundqvist og Dan Ericsson, Ud af hasjmisbrug, Det Sch\u00f8nbergske forlag, 2007). 17\n\n.\")\n\n19 Ruseffekt av cannabis Akutt cannabisrus: F\u00f8rste fase varer fra 15 til 45 minutter. Den kjennetegnes av aktiv tankegang, pratsomhet, lett blodsprengte, t\u00f8rre \u00f8yne, lys\u00f8mfintlighet, hjertebank, hurtig puls, t\u00f8rr munn og svelg. Andre fase er en mer innadvendt fase som varer ca. tre timer. Den kjennetegnes ved mer innadvendt tankegang. Farger blir sterkere, lyder mer framtredende, tankeflukt. Passiv tilstand: Etter ca. fire timer g\u00e5r rusen over i en mer passiv tilstand, preget av passivitet og sl\u00f8vhet. Styrken og lengden p\u00e5 denne passive tilstanden avhenger av hvor mye og hvor ofte man r\u00f8yker, fordi cannabis lagres i fettvevet og frigj\u00f8res langsomt fra dette. Dersom man r\u00f8yker hyppigere enn hver sjette uke, og har brukt cannabis over en lengre periode, kan man g\u00e5 inn i en kronisk tilstand av passivitet og sl\u00f8vhet, en kronisk rus. Kronisk rus: Den kroniske rusen er n\u00e5 blitt det normale for brukeren. Forandringene har skjedd snikende ofte uten at hasjr\u00f8ykeren har merket det. Omverdenen opplever brukeren som treg, sl\u00f8v, passiv og ureflektert. Brukeren vil derimot f\u00f8le at han f\u00e5r et energitilskudd og kjenner seg normal igjen n\u00e5r han bruker cannabis. Hasjr\u00f8ykeren mener derfor at beskrivelsen av passivitet ikke passer, og han kan derfor fortsette \u00e5 r\u00f8yke hasj. Det stemmer for noen, men ikke meg (Thomas Lundqvist og Dan Ericsson, Ud af hashmisbrug. Det Sch\u00f8nbergske forlag, 2007). THC 100% akutt rus 50% uke 1 uke 2 uke 3 uke 4 uke 5 uke 6 18\n\n\n20 Hasjens effekt p\u00e5 hjernen Det er p\u00e5vist mottaksproteiner (reseptorer) for cannabis i de fleste omr\u00e5der av hjernen. Hjernen produserer ogs\u00e5 sitt eget cannabis som kalles anandamid. De viktigste omr\u00e5dene det er reseptorer: Frontallappen som er overordnet og tar fornuftige beslutninger. Hjernens kaptein, strateg eller dirigent. Sorterer impulser og planlegger. Hippocampus som er avgj\u00f8rende for n\u00e6rhukommelse og innl\u00e6ring, kroppens bibliotekar. Nucleus accumbens som er kroppens bel\u00f8nningssenter. Amygdala som er senter for regulering av f\u00f8lelser. Lillehjernen som er viktig for koordinering av bevegelser. THC 19\n\n\n\n21 V\u00e5r m\u00e5te \u00e5 tenke og fungere p\u00e5 i dagliglivet kan deles opp i syv kognitive funksjoner. Alle disse p\u00e5virkes ved hasjr\u00f8yking: Spr\u00e5klige evner. Man blir d\u00e5rligere til \u00e5 finne ord og man forst\u00e5r d\u00e5rligere hva andre mener. Man mister gradvis evnen til abstrakt probleml\u00f8sning og dette f\u00f8rer til at man f\u00e5r en mer konkret tankem\u00e5te. Cannabisr\u00f8ykere oppleves ofte som tomme pratmakere. Mange ord, men lite konkret innhold. Evne til refleksjon. Man mister evnen til \u00e5 vurdere det man sier og gj\u00f8r, reflektere over feil og f\u00f8lge logiske resonnement. Tankefleksibilitet. Man blir ensidig, f\u00e5r konsentrasjonsvansker, nyanserer sjelden meninger og lytter sjelden til andre. Hukommelse. Korttidshukommelsen svekkes. Dette f\u00f8rer til at man bla. glemmer avtaler, mister tr\u00e5den i samtaler og f\u00e5r problemer med \u00e5 vurdere tiden. Evne til helhetstenking. Denne blir d\u00e5rligere som f\u00f8lge av svekket korttidsminne og at man blir d\u00e5rligere til \u00e5 sortere og nyansere informasjon. Dette f\u00f8rer ogs\u00e5 til sterkt manglende evne til \u00e5 ta initiativ og gjennomf\u00f8re det man har foresatt seg. Evne til \u00e5 fornemme situasjoner/orienteringssans. Interessen for omgivelsene og mellommenneskelige relasjoner blekner. Man planlegger ikke og mister evnen til \u00e5 lage rutiner. Man lever i sin egen verden, men man er ikke selv klar over at man gj\u00f8r det. Gestalthukommelse. Man f\u00e5r vansker med \u00e5 kjenne igjen m\u00f8nstre, problemer med \u00e5 huske relasjoner mellom mennesker, problemer med \u00e5 huske rutiner og hvordan man skal oppf\u00f8re seg. (Thomas Lundqvist og Dan Ericsson, Ud av hashmisbrug, Det Sch\u00f8nbergske Forlag, 2007). Akutt inntak av cannabis har klare negative effekter p\u00e5 hukommelse, oppmerksomhet og evne til \u00e5 l\u00f8se oppgaver. Kronisk bruk medf\u00f8rer svikt i kognitive tester og synlige forandringer i enkelte hjerneomr\u00e5der som hippocampus og amygdala (Mot rusgift, nr ). 20\n\n22 Kjennetegn for cannabisbrukere Psykologspesialist Helga Tveit ved ARA,SSHF, har laget en gjennomgang av studier som viser f\u00f8lgende kjennetegn for cannabisbrukere: Redusert kontaktevne generelt. Fjernt blikk. Mange vet-ikke-svar. Svevende svar. Gi-blaffen-holdning, ikke s\u00e5 farlig hva som skjer. Snur ofte d\u00f8gnet. Holder ikke avtaler. Her og n\u00e5 -orientert. Funksjon n\u00e5r man slutter med cannabis Helga Tveits gjennomgang av studier viser videre f\u00f8lgende: Man er ikke helt sikre p\u00e5 varige effekter etter cannabisr\u00f8yking. Man kan klare \u00e5 fungere igjen. Man m\u00e5 trene opp de eksekutive funksjonene, planlegge huskesystemer, tenke framover, endre seg. Man trenger opptrening i \u00e5 takle motgang. Man m\u00e5 l\u00e6re sosiale ferdigheter p\u00e5 ny. Behandling av psykiske lidelser er effektiv f\u00f8rst etter avsluttet cannabisbruk. V\u00e5r egen erfaring fra kurs og tiltak viser at det kun etter f\u00e5 ukers hasjopphold merkes endringer som: Oppklarning. T\u00e5ka letter. Kvitt en stor byrde. Bedre form og helse. Ekte f\u00f8lelsesregister. Bedre hukommelse. Bedre konsentrasjon. Mer initiativ. Mer aktiv. 21\n\n23 Sansene skjerpes. Mer normal nattes\u00f8vn. Hva skjer n\u00e5r man slutter med hasj? N\u00e5r man slutter med cannabis kan det ta opp til seks uker, i blant lenger, f\u00f8r all THC er ute av kroppen. De f\u00f8rste ukene etter at man slutter med cannabis kalles abstinensperioden. Den kan deles opp i tre steg som hver har sine kjennetegn. Se senere for beskrivelse av de tre fasene (Thomas Lundqvist og Dan Ericsson, Ud av hasjmisbrug, Det Sch\u00f8nbergske forlag, 2007). Budney gjorde i 2003 en unders\u00f8kelse av kroniske hasjr\u00f8ykere som hadde r\u00f8ykt intensivt de siste fem dagene. Det ble n\u00f8ye studert hvilke plager de fikk de f\u00f8rste 45 dagene etter at de sluttet med cannabis. Resultatene vises p\u00e5 Behavior Checklist Diary (BCD), som vi bruker aktivt de f\u00f8rste ukene for \u00e5 kartlegge abstinensene (vedlegg 15). De mest vanlige abstinensene er plager som svette, s\u00f8vnproblemer, sug etter hasj, ville dr\u00f8mmer, irritasjon og aggresjon. Dette samsvarer med v\u00e5re egne erfaringer, etter at vi har gjennomf\u00f8rt 10 kurs, 48 individuelle program og ca. 200 kartleggingssamtaler. De fleste abstinensene svekkes etter 1-2 uker, men suget etter hasj, ville dr\u00f8mmer og s\u00f8vnproblemer varer ofte lengre. Cannabis og andre helseeffekter Kols er en av de nye folkesykdommene og den henger n\u00f8ye sammen med nikotinr\u00f8yking. Det er gjort f\u00e5 studier som unders\u00f8ker effekten av langtidsbruk med kombinasjonen av cannabis og nikotin. Kommuneoverlege i Kristiansand, Dagfinn Haarr har unders\u00f8kt lungefunksjonen p\u00e5 180 cannabisr\u00f8ykere. Funnene viser en betydelig \u00f8kt risiko for redusert lungefunksjon og kols, sammenlignet med en befolkning som bare r\u00f8ykte nikotin. I hans relativt lille materiale er det fem d\u00f8dsfall av kols hos cannabisr\u00f8ykende pasienter. De var bare \u00e5r da de d\u00f8de. Dette tyder samlet sett p\u00e5 at cannabis er en tilleggsfaktor i utviklingen av kols. Hasjr\u00f8yking \u00f8ker risikoen for lungekreft, sammenlignet med den risikoen bruk av tobakk alene representerer. De som begynte med cannabis f\u00f8r de var fylt 16 \u00e5r, hadde ti ganger s\u00e5 h\u00f8y risiko som de som begynte \u00e5 r\u00f8yke cannabis etter fylte 21 \u00e5r (Mot rusgift, nr ). Folkehelseinstituttet har publisert seks tilfeller fra Norge, der plutselige d\u00f8dsfall kunne skyldes hjerteforstyrrelser som var for\u00e5rsaket av cannabisbruk. I tillegg er det ogs\u00e5 vist at cannabis kan f\u00f8re til hjertekrampe (angina), i verste fall hjerteinfarkt (Mot rusgift, nr ). I 2008 kom en ny rapport som viste at cannabisr\u00f8ykere som r\u00f8yker mindre enn en gang i uken, har 2,5 ganger h\u00f8yere risiko for \u00e5 d\u00f8 av hjerteinfarkt, enn de som ikke bruker cannabis. De som bruker cannabis oftere enn en gang i uka, har fire ganger s\u00e5 h\u00f8y risiko for \u00e5 d\u00f8 av hjerteinfarkt, sammenlignet med ikke-brukere (Mot rusgift, nr ). 22\n\n24 Det finnes publiserte tilfeller av hjerneslag hos unge mennesker, som har oppst\u00e5tt mens de r\u00f8ykte cannabis (Mot rusgift, nr ). Cannabis og psykiske lidelser Flere unders\u00f8kelser, blant annet i Sverige og Storbritannia, har vist at frekvensen av alvorlig sinnslidelse (schizofreni) er omtrent fordoblet hos cannabisbrukere. Det er ingen sikker sammenheng mellom cannabismengde og faren for \u00e5 utvikle alvorlig sinnslidelse. Selv om det er en liten andel av befolkningen som f\u00e5r alvorlige sinnslidelser, er dette bekymringsfullt. Fordi det er s\u00e5 mange som pr\u00f8ver cannabis, blir det ekstra antallet som utvikler schizofreni betydelig. Denne pasientgruppen er sv\u00e6rt kostbar \u00e5 gi behandling og pleie, og den har ogs\u00e5 \u00f8kt d\u00f8delighet, blant annet av selvmord. Det er ogs\u00e5 en mulig sammenheng mellom bruk av cannabis og senere depresjoner, selvmordstanker og angst. Annet Cannabisr\u00f8yking i ten\u00e5rene En gjennomgang av vitenskaplige studier viser: Cannabisr\u00f8yking forstyrrer hormonbalansen b\u00e5de hos gutter og jenter. Man mistenker at det kan senke fertiliteten. Cannabis kan fungere som inngangsport til andre narkotiske stoffer. Cannabisr\u00f8yking p\u00e5virker identitetsutvikling. Cannabisr\u00f8yking kan skade utviklingen av ten\u00e5ringers umodne hjerne. Tidlig og h\u00f8yt forbruk kan for\u00e5rsake psykososiale og psykiske problemer hos ten\u00e5ringer. (Skador av hasch og marijuana. 2008). Cannabis og bruk av maskiner og kj\u00f8ret\u00f8y. R\u00f8yking av cannabis p\u00e5virker flere deler av hjernen som har betydning for kj\u00f8referdigheter og ferdigheter til \u00e5 bruke maskiner. Dette gjelder for eksempel planleggings- og vurderingsevne, reaksjonsevne, evnen til komplekse bevegelser og oppmerksomhet. Cannabis utgj\u00f8r en betydelig risiko for ulykker, mange ganger st\u00f8rre enn risikoen hos sj\u00e5f\u00f8rer som ikke har inntatt rusgift. Cannabis og mannlige kj\u00f8nnsorganer. Det er vist en viss \u00f8kning av testikkelkreft hos cannabisr\u00f8ykende menn, og spermiekvaliteten reduseres ved kronisk cannabisbruk. Cannabis og seksualitet. Seksuelle opplevelser f\u00f8lger fasene i cannabisrusen: I det akutte stadiet kan opplevelsen bli forsterket, og seksuell atferd bli preget av manglende hemninger og fornuft. I det kroniske stadiet forsvinner gleden over sex og erstattes av passivitet og tomhet. 23\n\n25 Medisinsk bruk av cannabis. Mange cannabisr\u00f8ykere bruker den \u00f8kende interessen for cannabis i medisinsk forskning som begrunnelse for sitt eget cannabisbruk. Disse argumentene brukes ogs\u00e5 i diskusjonen om legalisering av cannabis. Professor J\u00f8rgen Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo har gitt en oversikt over medisinsk bruk av cannabis (Utposten, nr 6/09): P\u00e5 f\u00f8lgende felt foreg\u00e5r det forskning omkring cannabis brukt medisinsk: Kvalme hos pasienter behandlet med cellegift. Konklusjon: Cannabis gir ingen fordeler fremfor moderne medikamenter n\u00e5r man veier virkninger mot bivirkninger. Smertelindring. Konklusjon: Cannabis har ingen fordeler fremfor allerede tilgjengelige smertestillende medikamenter. Plagsomme symptomer hos pasienter med multippel sklerose. Konklusjon: Rent statistisk er det ingen effekt \u00e5 spore, men hos enkeltpasienter kan det v\u00e6re en viss effekt. AIDS-relatert svakhet. Konklusjon: Moderne HIV-medisiner har gjort denne behandlingen mer eller mindre un\u00f8dvendig, og bivirkningene ved behandlingen oppveier ikke eventuelle fordeler. 24\n\n27 Metoden bygger p\u00e5 f\u00f8lgende punkter: Thomas Lundqvists modell Denne ligger til grunn for alle tiltakene Hasjavvenning Kristiansand tilbyr. Modellen er basert p\u00e5 de ulike fasene en hasjmisbruker gjennomg\u00e5r n\u00e5r han slutter \u00e5 r\u00f8yke hasj, og teknikker som kompenserer for svikt av de kognitive funksjonene. Fasene er ikke isolert fra hverandre, men griper i hverandre. Den f\u00f8rste fasen (fysisk fokus). Fokus p\u00e5 opplevelsen av hasjens medisinske effekt og abstinenssymptomer. Den f\u00f8rste fasen varer 10 til 14 dager. I denne perioden m\u00e5 man m\u00f8te klienten tett og hjelpe med \u00e5 kompensere for manglende korttidshukommelse, samt holde motivasjonen oppe. Tilbakefall i denne perioden er ofte en flukt fra abstinenssymptomene. Den andre fasen (psykologisk fokus). Denne fasen varer fra ca. 10 til 21 dager. F\u00f8lelse av ensomhet og opplevelse av isolasjon kan kjennes. Uten nytilf\u00f8rsel av hasj kan symptomer som angst, uro og rastl\u00f8shet \u00f8ke. Dette f\u00f8rer ofte til at klienten fungerer d\u00e5rligere, noe som er naturlig og vil bli bedre. F\u00f8lelsesmessige svingninger er vanlige. Tilbakefall i denne fasen skyldes ofte at klienten ikke kan h\u00e5ndtere de nye f\u00f8lelsene som vokser fram. Den tredje fasen(psykososialt fokus). Har et sosialt preg og har egentlig ingen slutt. Identitetsutviklingen uten hasj starter. Hvordan l\u00f8se problemer p\u00e5 en ny m\u00e5te? Hva er et godt liv n\u00e5? Klienten er i innledningen av en ny fase i livet og denne er hele tiden i utvikling. Tilbakefall skyldes ofte sorg over en tapt del av livet, at klienten har mye \u00e5 ta igjen. Klienten kan ha vansker med \u00e5 nyorientere seg og kan mangle strategier for \u00e5 l\u00f8se hverdagsproblemer. (Thomas Lundqvist og Dan Ericsson, Ud af hasjmisbrug, Det sch\u00f8nbergske forlag, 2007) Behandlingsmodellen 100% THC 50% THC Fase 1 Fysisk fokus Fase 2 Psykologisk fokus Fase 3 Psykososialt fokus uke 1 uke 2 uke 3 uke 4 uke 5 uke 6 26\n\n28 Lundqvist beskriver hovedfokus vi som jobber med hasjmisbrukere m\u00e5 ha: Spr\u00e5ket skal v\u00e6re konkret. Klientens forst\u00e5else av abstrakte ord kan v\u00e6re redusert. I tillegg skal instrukt\u00f8ren kompensere for klientens reduserte korttidshukommelse. Forutsigbarhet. Instrukt\u00f8ren skal forutse abstinenser og forklare hvorfor de kommer, forutse f\u00f8lelsesmessige reaksjoner og problemer med psykososial tilpasning. Gjentakelse. Spesielt i de to f\u00f8rste ukene er det n\u00f8dvendig \u00e5 gjenta emner p\u00e5 grunn av klientens nedsatte korttidshukommelse. Lundqvist poengterer at det ved hvert m\u00f8te skal fokuseres p\u00e5: At klienten skal legge merke til hva som skjer. At klienten skal sammenligne med tidligere erfaringer. \u00c5 f\u00e5 klienten til \u00e5 reflektere over de ulike temaene som tas opp. Egne erfaringer Etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt 10 gruppebaserte kurs, samt 48 individuelle program, har vi f\u00e5tt erfaring som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forme metoden v\u00e5r. Vi har ogs\u00e5 l\u00e6rt mye gjennom kartleggingssamtalene vi har hatt med vel 200 ungdommer. I tillegg har de nye tiltakene som kortprogram i ungdomsskolene og bevisstgj\u00f8ringsprogrammet i fengselet gitt mye kunnskap. Dette har resultert i fokus p\u00e5 helhetlig tenkning, velv\u00e6re, formidling av h\u00e5p og tverrfaglighet: Helhetlig tenkning rundt deltakeren Familie, venner, fritidsaktiviteter og jobb/skole p\u00e5virker mulighetene for \u00e5 lykkes. Det er viktig \u00e5 ha noe meningsfylt \u00e5 fylle dagene med. Erfaringene med \u00e5 r\u00f8yke hasj og opplevelsene rundt dette har v\u00e6rt sterke. Mange ungdommer sier at nettopp kjedsomhet er en av grunnene til at de r\u00f8yker og sprekker. Vi m\u00e5 derfor fors\u00f8ke \u00e5 bringe inn noe annet som ogs\u00e5 p\u00e5virker sterkt og konkurrerer med dette. Som en del av dette fors\u00f8ker vi \u00e5 smake p\u00e5 ulike aktiviteter underveis i tiltakene. Det kan v\u00e6re turer i skog og mark, matlaging, b\u00e5ttur, seiling, klatring, kinobes\u00f8k eller lignende. Mange oppgir interesser som trening, data og musikk, men at det er vanskelig \u00e5 komme i gang. Vi har en treningskontakt i nettverket v\u00e5rt som kan tilby ungdommene individuelle timer for \u00e5 komme i gang med trening. I tillegg knytter vi kontakt med kommunens Fritid med bistand der det er aktuelt. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 lose ungdommene inn i en aktivitet som gir dem positive opplevelser. 27\n\n29 Velv\u00e6re Bakgrunnen for velv\u00e6retenkningen er: \u00c5 dempe fysiske og psykiske abstinenser, samt uro og rastl\u00f8shet. \u00c5 l\u00e6re deltakerne teknikker de selv kan bruke for avslapping og avspenning. \u00c5 gi den enkelte en f\u00f8lelse av litt luksus. To av de faste velv\u00e6retilbudene vi tilbyr er massasje og akupunktur: Akupunktur bygger p\u00e5 en flere tusen \u00e5r gammel kinesisk tradisjon. Vi tilbyr \u00f8reakupunktur en gang per uke de f\u00f8rste tre-fire ukene. Massasje har en avslappende virkning p\u00e5 de fleste. Samtidig kan det v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 myke opp \u00f8mme muskler og spenninger. Deltakerne f\u00e5r tilbud om to massasjetimer av innleid mass\u00f8r utenom samlingene. P\u00e5 hasjavvenningskursene bruker vi avspennings\u00f8velser p\u00e5 slutten av noen samlinger. Dette er teknikker for bruk ved uro og som deltakerne kan bruke hjemme. I tillegg serverer vi enkel mat og drikke i starten av samlingene. Mat er sosialt, mat myker opp stemningen og mat er omsorg. Et nytt tilskudd p\u00e5 velv\u00e6retilbudet er meditasjon. Dette er ikke et fast tilbud p\u00e5 tiltakene, kun p\u00e5 bevisstgj\u00f8ringsprogrammet. Formidle h\u00e5p V\u00e5r oppgave er \u00e5 formidle h\u00e5p om eget potensial og at endringer er mulig. Vi fors\u00f8ker \u00e5 fokusere p\u00e5 ressurser og muligheter og hva ungdommen er god til. Tverrfaglighet Et av m\u00e5lene v\u00e5re er at arbeidet skal bygge p\u00e5 tverrfaglighet. De ulike yrkesgruppene bidrar til at mye og ulik kompetanse er samlet, og dette kommer deltakerne til gode. Samtidig gj\u00f8r det instrukt\u00f8rene bedre kjent med andre yrkesgrupper, noe som letter samarbeid. Forskning Metoden baserer seg alltid p\u00e5 den nyeste forskningen rundt hasj, skadevirkninger og metoder som gir positive resultater i arbeidet med de som vil slutte. Vi oppdateres av kommuneoverlege og forskningsenheten i ARA, SSHF og gjennom deltakelse i Cannabisforum S\u00f8r. Metoden bygger blant annet p\u00e5 \u00e5 gi faktakunnskap til deltakerne og det er derfor viktig at vi er godt skolerte og oppdaterte. 28\n\n30 Resosialisering Resosialisering betyr i denne sammenheng \u00e5 finne veien tilbake til samfunnet. Mange f\u00e5r en hasjidentitet etter \u00e5 ha r\u00f8ykt hasj i mange \u00e5r. Fritidsaktiviteter, jobb, noe meningsfylt \u00e5 fylle dagene med p\u00e5virker denne prosessen. Vi kan oppleve at ungdom strever med skyld og skam, noe som ogs\u00e5 kan p\u00e5virke prosessen. Sosialiseringen som n\u00e5 skjer, stopper ikke opp selv om vi avslutter v\u00e5rt tiltak. Det er derfor viktig at deltakere som \u00f8nsker det, blir henvist for videre hjelp f. eks til oppf\u00f8lging av Enhet for sosiale og forebyggende tjenester. Metoden er ikke statisk Metoden v\u00e5r er ikke statisk. Den vil forandre seg ut fra instrukt\u00f8renes personlighet og erfaringer, ny forskning og nye erfaringer, men den vil alltid inneholde en base som er fast. En del av metoden er \u00e5 v\u00e6re fleksibel b\u00e5de med tanke p\u00e5 innhold, tidspunkt for avtaler og \u00e5 v\u00e6re tilstede for deltakerne. 29\n\n31 Kartlegging Hasjen gj\u00f8r at jeg slipper \u00e5 tenke p\u00e5 problemene. Kursdeltaker 30\n\n32 Alle som \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 hasjavvenningskurs eller individuelt hasjavvenningsprogram m\u00e5 gjennom kartleggingssamtaler. Kartleggingen utf\u00f8res av ansvarlig for det aktuelle tiltaket. Vi foretar en til tre kartleggingssamtaler, for \u00e5 finne ut om kandidaten kan passe til et av v\u00e5re tilbud, eller m\u00e5 henvises til andre instanser. Kartleggingssamtaler med den aktuelle kandidaten b\u00f8r skje s\u00e5 fort som mulig, og helst innen en uke etter at de har tatt kontakt. I noen tilfeller, slik som ferier, m\u00e5 de vente noe lengre, men ogs\u00e5 her \u00f8nsker vi en kjapp samtale for \u00e5 smi mens jernet er varmt. M\u00e5let med samtalen er \u00e5 kartlegge: Motivasjon for endring. Hvorfor r\u00f8yker du hasj? Hvorfor vil du slutte med hasj? Hasjm\u00f8nster. Hva skal til for at du skal slutte med hasj? Tidligere erfaringer med \u00e5 slutte med hasj? Rushistorie. Nettverk og st\u00f8ttespillere. Jobb/skole. Fritidsaktiviteter. Gruppeegenskaper (for kandidater til hasjavvenningskurs). Det er viktig \u00e5 utforske ungdommens motivasjon. \u00d8nsker han \u00e5 gj\u00f8re noe med det fordi han selv ser at det er et problem og \u00f8nsker endringer, det vil si \u00e5 ha en indre motivasjon? Eller gj\u00f8r han det fordi noen andre \u00f8nsker det, ytre motivasjon? Motivasjon er sammensatt og inneholder mange faktorer som aktiverer, gir retning til og opprettholder adferd. Motivasjon kan v\u00e6re en bevegelse mot noe du \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, eller bort fra noe du \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5, eller en undring/nysgjerrighet p\u00e5 hva som vil skje dersom en endring skjer. Indre motivert er man n\u00e5r man virkelig f\u00f8ler at aktivitet og oppgaver man holder p\u00e5 med er selvvalgte, at de er noe man innerst inne \u00f8nsker \u00e5 drive med, og at man er engasjert i dem med hele seg (Indre motivasjon i individuelt og sosialt perspektiv, Pedagogisk profil nr. 4, 2002, \u00e5rgang 9). 31\n\n33 Viktige motivasjonsfaktorer sagt av v\u00e5re deltakere: Det skjer s\u00e5 mye tull knyttet til hasjen. Jeg er lei. Dama tillater det ikke. Det koster mye penger. Selvtilliten er d\u00e5rlig. Jeg tenker ikke normalt. D\u00e5rlig hukommelse. Mye l\u00f8gn, det er slitsomt. Jeg m\u00e5 skjule s\u00e5 mye. Jeg har vansker med \u00e5 kommunisere med andre. Det er stress. Som oftest er motivasjon en blanding mellom indre og ytre motivasjon. Vi \u00f8nsker at deltakeren skal ha en h\u00f8y grad av indre motivasjon siden vi ser at resultatene oftest er best da. Imidlertid er ytre motivasjon ogs\u00e5 viktig, kanskje spesielt i starten. Egne barn, foreldre, jobb osv. er en klart viktig grunn for at en person skal slutte med hasj. N\u00e5r beslutningen om \u00e5 slutte med hasj, delta p\u00e5 opplegget og sette en sluttdato er tatt, er det viktig \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 sette ord p\u00e5 denne beslutningen. Forskning viser at dette p\u00e5virker tilbakefallsprosenten positivt (Tom Barth). Vi har derfor valgt \u00e5 ha en samtale med de som f\u00e5r tilbud om tiltak for \u00e5 snakke om dette, samt at deltakeren skriver under p\u00e5 sluttavtale. (vedlegg 17) Erfaringene v\u00e5re gjennom mange kurs og individuelle program, viser at det \u00e5 sette en sluttdato for hasjr\u00f8yking er viktig. Sluttdato m\u00e5 settes f\u00f8r tiltaket startes opp. Spesielt er det viktig at sluttdatoen er omtrent samtidig for deltakerne som deltar p\u00e5 gruppebaserte kurs slik at disse g\u00e5r gjennom de samme fasene noenlunde samtidig. I individuelt hasjavvenningsprogram skal ogs\u00e5 foreldrene kalles inn til kartleggingssamtale. I denne samtalen f\u00e5r de informasjon om programmet og om hasj. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 foreldrene p\u00e5 banen s\u00e5 fort som mulig. Det gir dem mulighet til \u00e5 bidra. De blir ogs\u00e5 tryggere p\u00e5 hva som skjer med ungdommen n\u00e5r de slutter med hasj. Hvis vi vurderer at kandidaten ikke er egnet for hasjavvenningskurs i gruppe eller som deltaker p\u00e5 program, skal det gis mulighet for annen oppf\u00f8lging. Dette kan v\u00e6re henvisning til avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, enhet for sosiale og forebyggende tjenester, fastlege eller andre. 32\n\n35 Familie: Venner, rusfrie venner: Noen du stoler p\u00e5/st\u00f8ttespiller: Kontakt med annet hjelpeapparat? Fastlege: Rushistorie N\u00e5r startet du med hasj? 34\n\n36 Hvor mye hasj bruker du n\u00e5? Hvem ruser du deg sammen med? Har du narkogjeld? Har du misbrukt annen narkotika? N\u00e5situasonen? Alkoholforbruk? Motivasjon for \u00e5 slutte Hvorfor r\u00f8yker du hasj? 35\n\n37 N\u00e5r r\u00f8yker du? M\u00e5 du r\u00f8yke n\u00e5r du gj\u00f8r spesielle ting? (eks. se film, h\u00f8re musikk ) Har du pr\u00f8vd \u00e5 slutte f\u00f8r? Hvilke erfaringer har du fra det? Hva gjorde at du sprakk sist gang? Hvorfor vil du slutte n\u00e5? Hva skal til for at du skal klare det? 36\n\n38 Hvem motiverer deg til \u00e5 slutte? Hva skal til for at du skal klare \u00e5 f\u00f8lge opp tiltaket? Gruppe (gjelder kun kurs). Hvordan vil du fungere i en gruppe? Hvilken rolle tror du at du vil f\u00e5? Hvordan kan du bidra til at en gruppe skal fungere? 37\n\n39 Foresatte(gjelder kun individuelt hasjavvenningsprogram) Hvordan de foresatte opplever situasjonen. 38\n\n40 Hasjavvenningskurs N\u00e5 ser jeg alle de fine damene. Kursdeltaker etter noen ukers hasjfrihet 39\n\n41 Kursene g\u00e5r over \u00e5tte uker med samlinger tre ganger f\u00f8rste uke, to samlinger de neste seks ukene, s\u00e5 en samling siste uken. Til sammen er dette 16 samlinger. Hver samling er fra kl til Instrukt\u00f8rene m\u00f8ter kl for \u00e5 ordne til. De er en halv time etter kursslutt for \u00e5 reflektere over og oppsummere samlingen. Aldersgruppen er fra 18 til 30 \u00e5r. I spesielle tilfeller har vi g\u00e5tt ut over dette etter n\u00f8ye vurdering (oppad i alder). Deltakerne m\u00e5 v\u00e6re motiverte for \u00e5 slutte med hasj. Kurs kj\u00f8res fast hver vinter/v\u00e5r og h\u00f8st. P\u00e5 hvert hasjavvenningskurs er det tre ledere. Det skal alltid v\u00e6re ledere av begge kj\u00f8nn, og minimum en av lederne skal ha gjennomf\u00f8rt kurs f\u00f8r. N\u00e5r instrukt\u00f8rer og deltakere er valgt ut starter forberedelsene til kurset: Gruppelederne samles og fordeler oppgaver ut fra kursplanen. Lage avtaler med akupunkt\u00f8r og mass\u00f8r. Ordne utstyr som trengs til kurset. Lage avtale om veiledning av medlemmer av arbeidsgruppen f\u00f8r, under og etter kurset. De aktuelle kandidatene innkalles til ny samtale med de som utf\u00f8rte kartleggingssamtalene. I denne samtalen f\u00e5r de tilbud om \u00e5 delta p\u00e5 kurset og informasjon om forpliktelser i forbindelse med dette. Det skal skrives under p\u00e5 sluttavtale (se vedlegg 17). Finne egnet lokale for samlingene. Trenger instrukt\u00f8rene veiledning utenom de faste veiledningsavtalene som allerede er bestemt, kan de kontakte ansvarlig for tiltaket eller andre medlemmer av arbeidsgruppe. Trenger de mer veiledning enn det arbeidsgruppen kan tilby, kan dette skaffes gjennom kommuneoverlege og forskningsenheten ARA, SSHF. 40\n\n42 Dersom en deltaker f\u00e5r et tilbakefall/ sprekk tar vi en grundig gjennomgang av: Hva skjedde? Hvordan skjedde det? Hvem var du sammen med? Hva skjedde i forkant av sprekken? Hvordan opplevdes rusen? Hva kan vi l\u00e6re av dette? Er du fortsatt like motivert for \u00e5 v\u00e6re hasjfri? M\u00e5let er \u00e5 se \u00e5rsakssammenhengen til tilbakefallet. \u00c5 analysere et tilbakefall \u00f8ker bevisstgj\u00f8ringen og senker faren for nytt tilbakefall (Lundqvist og Ericsson, Ud av hasjmisbrug, 2007). Dersom deltakeren fortsatt har motivasjon for \u00e5 jobbe med hasjfrihet fortsetter han som avtalt. Dersom flere sprekker skjer underveis m\u00e5 det vurderes om tiltaket skal stoppes, andre tiltak iverksettes eller om man kan komme tilbake til et hasjavvenningstiltak n\u00e5r motivasjonen er p\u00e5 plass. Vi gir ogs\u00e5 tilbud til deltakerens st\u00f8ttepersoner (foreldre, kj\u00e6reste osv.) om en informasjonssamtale i starten av kurset. Dette er et fast, etablert tilbud i individuelt hasjavvenningsprogram som vi ser stor betydning av. 41\n\n43 UTVELGELSE AV GRUPPE Det er viktig \u00e5 sette sammen en gruppe som vi tror kan fungere godt. Evalueringene fra tidligere kurs viser at alle deltakerne synes at st\u00f8tten fra de andre i gruppen, og diskusjonene med andre som er i samme situasjon, er positivt. Vi \u00f8nsker en gruppe med mangfold og variasjon, men det er viktig at spriket ikke er altfor stort i forhold til alder, rushistorie og evt. kriminell historie. Vi har ogs\u00e5 erfart at det er en utfordring \u00e5 ha deltakere med store psykiske belastninger i gruppe. Vi legger stor vekt p\u00e5 hvordan kandidaten selv tror han vil fungere i en gruppe. Vi er \u00e6rlige og direkte n\u00e5r vi prater med kandidatene. Vi informerer om at vi m\u00e5 velge en gruppe vi tror vil fungere bra, fordi vi vil det beste for alle. Vi er \u00e6rlige hvis vi er usikre, og poengterer at gruppen evalueres kontinuerlig og at gruppen kan splittes opp hvis vi ser at den ikke fungerer bra. Gruppen b\u00f8r ha 4-8 deltakere. Noen kurs har hatt sm\u00e5grupper p\u00e5 tre personer. Dette har ogs\u00e5 fungert bra og deltakerne har sett p\u00e5 det som positivt at de ikke var flere. Tror det hadde tatt lengre tid for meg \u00e5 bli trygg p\u00e5 og \u00e5pnet meg hvis det hadde v\u00e6rt flere. Sitat fra deltaker Samtidig ser vi at en s\u00e5 liten gruppe er s\u00e5rbar om noen slutter underveis. En problemstilling vi har kommet i er om kj\u00e6restepar kan delta sammen. Vi har pr\u00f8vd dette og havnet p\u00e5 at det ikke er noe vi vil fortsette med. Vi vet aldri hva et par sliter med i samlivet og dette kan komme sterkere fram n\u00e5r de slutter \u00e5 ruse seg. Vi har i slike situasjoner valgt \u00e5 tilby en av dem kurs og en individuelt program. Vi har hatt to rene guttegrupper, resten blandet gutter og jenter. V\u00e5r erfaring er at gruppene fungerer like godt blandet som rene. Vi har ogs\u00e5 spurt deltakerne om dette. Ingen har hittil ment at gruppene b\u00f8r v\u00e6re rene gutte- eller jentegrupper. 42\n\n44 Plan for gjennomf\u00f8ring av hasjavvenningskurs Grunnstamme for kurskveldene: Kl Velkommen. Mat. Akupunktur. Runde: - Hvordan har du hatt det siden sist samling? - Hva har skjedd siden sist? - Hvilke utfordringer har det v\u00e6rt? - Har du merket endringer? - Hvordan har du sovet? Kl Pause. Kl Tema. Diskusjon rundt temaet. Runde: - Hvordan skal du klare deg best mulig til neste samling? - Strategier. Oppsummering. Avslutning. Evt. avspennings\u00f8velser. 43\n\n45 Viktig for hver kurskveld: Skape trygghet. Alle m\u00e5 bli sett. Alle m\u00e5 f\u00e5 komme til orde. Det er gruppeledernes ansvar \u00e5 styre dette p\u00e5 en god m\u00e5te. Ikke bruk abstrakte formuleringer. V\u00e6r konkret\\! Forutsi hva som kommer til \u00e5 skje framover. Repetere. V\u00e6re tankebro til framtida. V\u00e6re fleksibel, men med fokus p\u00e5 programmet. Vi m\u00e5 v\u00e6re deres frontallapp og minne p\u00e5 m\u00e5lsettinger om gevinst ved endring. Deltakerne skal hjelpes til \u00e5 legge merke til det som skjer, bruke tidligere erfaringer og tenke over og fundere p\u00e5 det som diskuteres. Minne om samlingene med en tekstmelding noen timer f\u00f8r. Runden som tas p\u00e5 hver samling skal inneholde elementer som: Hvordan har du det? Har det hendt noe spesielt? Har du r\u00f8ykt? Hvilke abstinenssymptomer har du? Har du spist godt? Har du sovet godt? Variasjon i opplegget med diskusjoner, runder, forelesninger, bruk av flippover, PC, video, sitater til diskusjon, case og lignende. Oppgavene til gruppelederne er fordelt p\u00e5 forh\u00e5nd. Hver samling skal en av lederne ha hovedansvar, \u00f8nske velkommen, avslutte og holde tr\u00e5den. En annen skal ha som hovedoppgave \u00e5 observere hvordan gruppen fungerer, notere utfordringer, sp\u00f8rsm\u00e5l, ting vi m\u00e5 huske til neste gang, oppm\u00f8te med mer. Dette hjelper lederne i \u00e5 huske, bli mer bevisste og ha dokumentasjon til rapporten m.m. Den tredje skal ha ansvar for \u00e5 handle inn mat og andre praktiske gj\u00f8rem\u00e5l som er n\u00f8dvendig f\u00f8r samlingen. Alle tre lederne er selvsagt aktive gjennom hele samlingen selv om enkelte oppgaver er fordelt p\u00e5 forh\u00e5nd. Oppgavene g\u00e5r p\u00e5 rundgang. 44\n\n46 F\u00d8RSTE KURSKVELD Velkommen og kort innledning om hvorfor vi er samlet. Mat og drikke. Kort presentasjonsrunde. Informasjon om opplegget. Utveksle telefonnummer og hvordan man kan n\u00e5 hverandre. Dele ut bok. Pause. Lage grupperegler. Hvordan vil vi ha det p\u00e5 kurset? Hvordan forholder vi oss til de som evt. ikke m\u00f8ter opp? Hvordan forholder vi oss til evt. sprekker? \u00c6rlighet. Avslutning. Husk p\u00e5... - Den f\u00f8rste kurskvelden er sv\u00e6rt viktig. Alle, b\u00e5de deltakere og ledere, er spente. - Det er ikke alltid de samme som har utf\u00f8rt kartleggingssamtalene som er instrukt\u00f8rer. Vi har valgt at de som utf\u00f8rte kartleggingssamtalene, deltar p\u00e5 f\u00f8rste samling slik at deltakerne blir tatt i mot av noen de kjenner fra f\u00f8r. Deltakerne er informert om dette p\u00e5 forh\u00e5nd. - F\u00f8rste kveld har vi gjort det litt ekstra hyggelig med en blomst og lys p\u00e5 bordet. Alle skal f\u00f8le seg ventet og velkommen og tas i mot med h\u00e5ndhilsing og gode blikk. - Gruppereglene noteres og skrives p\u00e5 fint ark som tas fram p\u00e5 neste samling. Alle kursene har kommet til omtrent samme regler: taushetsplikt, h\u00f8re p\u00e5 hverandre, komme presis, legge bort mobiltelefonen. - Alle skal ha skrevet under p\u00e5 avtale om sluttdato. Datoen skal v\u00e6re senest f\u00f8rste kursdag dvs. denne dagen. - Hver samling skal markeres med en kort avslutning. Instrukt\u00f8ren som har hovedansvar for kvelden avslutter med en oppsummering. - Noen \u00f8nsker \u00e5 skrive dagbok. Noen \u00f8nsker \u00e5 skrive ned tips. Noen \u00f8nsker det som en huskebok. 45\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "103104f3-f173-4337-90e7-68771a41b4ca"}
+{"url": "http://www.onoffice.no/product-5106", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:02Z", "text": "\\- Denne Brother-toneren gir skarp svart tekst og sikrer at du alltid f\u00e5r h\u00f8y utskriftskvalitet med B\n423.80 kr/stk\n\n\n# Toner SAMSUNG CLT-Y504S 1.8K gul\n\n\\- Det er enkelt \u00e5 installere gul CLT-Y504S-toner fra Samsung, og du f\u00e5r utskrifter av h\u00f8y kvalitet - Denne originale Samsung-toneren gir realistiske, levende farger og skarpe bilder - Det er en av de letteste tonerne p\u00e5 markedet - Et system med faste kassetter gj\u00f8r den dessuten nesten lydl\u00f8s under bruk - Kapasitet (sider): 1800 - Kompatibel med: CLP-470, 475, CLX-4171  \n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02b96689-64a0-4b96-b885-38690e00f00a"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flyttevask-av-to-roms-leilighet-p%C3%A5-47-m2-7-9-mai/191224", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:10Z", "text": "#   Anbud  Flyttevask av to-roms leilighet p\u00e5 47 m2 7-9. mai   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 18. April 2012\n\n\u00d8nsker flyttevask en gang mellom 7-10. Mai for min 47 m2 to-roms leilighet p\u00e5 M\u00f8llenberg. \u00d8nsker f\u00f8lgende vasket:  \n\\- vask av tak og vegger  \n\\- vask av skuffer og skap  \n\\- vaske vindu utvendig og innvendig  \n\\- vask av alt sanit\u00e6rutstyr  \n\\- vask av gulv  \n\\- vask av hvitevarer  \n  \nKort oppsummert: hele leiligheten skal vaskes grundig etter at jeg har flyttet ut.  \n  \n\u00d8nsker et helhetlig tilbud, helst pr mail, som inkluderer timepris / kvadratmeterpris, mva, evt. Transport osv.  \n  \nBoligkj\u00f8per skal overta leiligheten 11. Mai. Det er derfor viktig at megler kan kontakte renholdsfirmaet direkte innen rimelig tid for \u00e5 utbedre eventuelle mangler med vaskejobben.\n\n**Rengj\u00f8ring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3452586f-d9fb-4c17-8a62-e92bd6d0182f"}
+{"url": "http://www.norskfamilie.no/magasin/uforepensjon-barneforsikring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:46Z", "text": "## \u2013 Barnas uf\u00f8repensjon m\u00e5  \nv\u00e6re like god om 40 \u00e5r\n\nAv **Anette V\u00e5rvik**  \nPublisert 08. desember 2016 13:43\n\nHvis barnet ditt blir uf\u00f8r som 20-\u00e5ring og f\u00e5r utbetalt 100 000 kroner \u00e5rlig fra barneforsikringen sin, er det da riktig at en fortsatt bare f\u00e5r utbetalt de samme 100 000 kronene 40 \u00e5r senere?\n\n\u2013 Hver gang vi i Norsk Familie\u00f8konomi tester barneforsikringer, understreker vi viktigheten av \u00e5 ha en god uf\u00f8repensjon inkludert i forsikringen. I forbindelse med \u00e5rets barneforsikringstest har vi funnet ut at uf\u00f8repensjonene likevel ikke er s\u00e5 gode som de ser ut til \u00e5 v\u00e6re, sier Reid Krohn-Pettersen som er sjef\u00f8konom i Norsk Familie\u00f8konomi.\n\nMed en uf\u00f8repensjon vil barnet f\u00e5 utbetalt en fast sum hver m\u00e5ned om han eller hun skulle bli uf\u00f8r, i tillegg til utbetalingen fra NAV. Uf\u00f8repensjon er en kompensasjon for fremtidig tapt inntekt. Blir en uf\u00f8r som ung er minste \u00e5rlige ytelse fra NAV i dag rundt 246 000 kroner (2,66 G).\n\n\u2013 \u00c9n krone i dag vil langt fra v\u00e6re verdt \u00e9n krone om 40 \u00e5r. N\u00e5r forsikringsselskapene ikke regulerer st\u00f8rrelsen p\u00e5 uf\u00f8repensjonen i barneforsikringen, betyr det at barnet bare vil f\u00e5 utbetalt sm\u00e5penger etter \u00e5 ha v\u00e6rt uf\u00f8r over lang tid, sier Krohn-Pettersen.\n\n**Spesifiserer ikke \u00f8kningen**\n\nNorsk Familie\u00f8konomi har spurt alle forsikringsselskapene om de indeksregulerer uf\u00f8repensjonen etter p\u00e5begynt utbetaling. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te; hvis en blir uf\u00f8r som 20-\u00e5ring og f\u00e5r utbetalt 100 000 kroner \u00e5rlig, vil en da fortsatt bare f\u00e5 utbetalt de 100 000 kronene 40 \u00e5r senere?\n\n\u2013 Svaret er dessverre et rungende ja, sier Krohn-Pettersen.\n\nUnntakene er Frende og Gjensidige. Kommunikasjonssjef Heidi Tofter\u00e5 Slettemoen i Frende opplyser;\n\n\u2013 Frende oppregulerer de \u00e5rlige utbetalingene med utgangspunkt i risiko- og avkastningsoverskudd p\u00e5 de l\u00f8pende utbetalingene p\u00e5 uf\u00f8repensjon. Kunden vil derfor f\u00e5 et h\u00f8yere bel\u00f8p utbetalt ved 40, 50 og 60 \u00e5r, enn hva han eller hun har i en alder av 20 \u00e5r.\n\nI gjennomsnitt har Frende oppregulert med 3,5 prosent i snitt i \u00e5rene de har utbetalt uf\u00f8repensjon.\u00a0Gjensidige ansl\u00e5r at de har hatt en oppregulering p\u00e5 mellom 1 og 1,5 prosent de siste fem \u00e5rene.\n\n\u2013 Til sammenligning har G-bel\u00f8pet blitt justert opp med 3,56 prosent i \u00e5ret i snitt. Hvis uf\u00f8repensjon under utbetaling skulle fulgt G-bel\u00f8pet ville prisen p\u00e5 forsikringen g\u00e5tt betydelig opp, fordi kundene da m\u00e5tte betalt for en fremtidig og usikker regulering som ligger utenfor v\u00e5r kontroll, forklarer kommunikasjonssjef i Gjensidige, Christian H. Haraldsen.\u00a0\n\nAlts\u00e5 har heller ikke Frende eller Gjensidige en fast indeksregulering, og dermed ingen garanti for hvor mye uf\u00f8repensjonen vil \u00f8ke. Men den \u00f8ker i det minste, i motsetning til hos de andre selskapene.\n\n**En tusenlapp i m\u00e5neden**\n\nMange forsikringsselskaper tar utgangspunkt i Grunnbel\u00f8pet i folketrygden n\u00e5r de bestemmer hvilke utbetalinger de skal ha i barneforsikringene, og 1 G er vanlig sum for uf\u00f8repensjon per \u00e5r. Dersom et barn med barneforsikring hadde blitt uf\u00f8r som 20-\u00e5ring i 1976, ville han eller hun fortsatt f\u00e5tt utbetalt uf\u00f8repensjon i dag som 60-\u00e5ring. I 1976 var Grunnbel\u00f8pet 11 800 kroner, mens 1 G i dag utgj\u00f8r 92 576 kroner. Men ettersom forsikringsselskapene alts\u00e5 ikke gj\u00f8r en regulering av sine uf\u00f8repensjoner ville den uf\u00f8re 60-\u00e5ringen fortsatt f\u00e5tt utbetalt 11 800 kroner, eller mindre enn en tusenlapp i m\u00e5neden. Og selv om tusenlappen var verdt en del i 1976, blir en definitivt ikke rik av den i dag\\!\n\n**Hvorfor ikke indeksregulere?**\n\nNorsk Familie\u00f8konomi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l til om forsikringskundene er klar over at ikke uf\u00f8repensjonene reguleres etter p\u00e5begynt utbetaling.\n\n\u2013 Er det naturlig \u00e5 tro at man ikke indeksregulerer fremtidige ytelser, eller forventer man at kronens kj\u00f8pekraft reguleres p\u00e5 lik linje med alle andre liknende ytelser? Jeg er sterkt redd for at de fleste av oss antar at man indeksregulerer denne typen ytelser, sier Reid Krohn-Pettersen.\n\nL\u00f8sningen p\u00e5 dette \u00abproblemet\u00bb er enkel; gi kundene mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe en barneforsikring der en indeksregulerer eller oppjusterer uf\u00f8repensjonen etter Grunnbel\u00f8pet, ogs\u00e5 etter at utbetalingen av pensjonen har startet. Det vil medf\u00f8re at barnet f\u00e5r en rettferdig utbetaling av uf\u00f8repensjonen ogs\u00e5 i de mange \u00e5rene etter at utbetalingen starter.\n\n\n\n### Den perfekte  \nbarneforsikringen  \nfinnes ikke\n\nN\u00e5r en skal velge en barneforsikring er det ikke rart at mange sm\u00e5barnsforeldre blir forvirret. En vil selvsagt bare det beste for barnet sitt, og er redd for \u00e5 velge feil. Men hvordan vet en hvilken forsikring som er best?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6f5e1f4-0a0f-4211-8db9-5fcf8c9c3b58"}
+{"url": "https://sml.snl.no/fettdegenerasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:35Z", "text": "# fettdegenerasjon\n\nFettdegenerasjon, mikroskopisk p\u00e5visbar opphopning av sm\u00e5 fettdr\u00e5per inne i cellene, s\u00e6rlig i hjerte, lever og nyrer.\n\nFettdegenerasjon sees ved mange sykelige tilstander, ern\u00e6ringsforstyrrelser, infeksjoner, forgiftninger, blant annet i leveren og hjertemuskulaturen.\n\nDette er et funn av en viss betydning n\u00e5r patologen skal stille diagnosen p\u00e5 et biopsipreparat eller et organ ved autopsi (obduksjon). Abnorm akkumulering av fett intracellul\u00e6rt er vanligvis et kvantitativt mer enn et kvalitativt avvik fra det normale. Funnet kan uttrykke for stor p\u00e5gang av for eksempel frie fettsyrer til leveren som ved diabetes, men oftest skyldes det en redusert funksjon i den intracellul\u00e6re metabolismen av fettstoffer som ved alkoholskadet leverparenkym. Uansett \u00e5rsaken, som kan v\u00e6re surstoffmangel, anemi, akutt eller kronisk forgiftning o.a., er det sentrale at cellens normale stoffskiftefunksjon er nedsatt. Tilstanden er reversibel. Se ogs\u00e5 fettlever.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Langmark, Fr\u00f8ydis. (2016, 9. mars). Fettdegenerasjon. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/fettdegenerasjon.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Fr\u00f8ydis Langmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "576bda33-7190-4fa5-990b-4ecda6e1edc6"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article745460.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:56Z", "text": "## Media-avspillere.\n\n### Er du en av dem som liker \u00e5 laste ned musikk og filmklipp fra Internett, og stadig f\u00e5r beskjed om at Windows Media Player ikke kan spille av filen? N\u00e5 skal jeg gi deg noen tips til hvordan du kan v\u00e6re s\u00e5 og si 100% kompatibel med alle typer multimedia-filer.\n\nOppdatert 14.3.12\n\nPublisert 3.12.04\n\nWindows Media Player som f\u00f8lger med Windows er faktisk en ganske god avspiller. Problemet er bare at det er en rekke film-filer den ikke takler, som for eksempel filene fra Quictime, Realplayer, DIVX, XVID og en rekke andre popul\u00e6re formater.  \n  \nN\u00e5r det gjelder avspilling av DVD-filmer er Windows Media Player sv\u00e6rt bra, og om du ikke har lastet ned den siste versjonen kan du laste ned en DVD-Codec fra denne siden (en liten plugin du m\u00e5 ha for \u00e5 spille av DVD-plater/filmer)  \n  \nInstalleringen er sv\u00e6rt enkel, bare dobbeltklikk p\u00e5 filen du har lastet ned s\u00e5 g\u00e5r alt automatisk.  \n  \nMin favoritt-avspiller n\u00e5r det gjelder film-filer er uten tvil VLC Media Player. Den spiller av n\u00e6r sagt alle formatene, er sv\u00e6rt rask og krever relativt lite av maskinen din. Du kan laste den ned fra f\u00f8lgende adresse: http://www.videolan.org/vlc/ Denne avspilleren er ogs\u00e5 laget for en mengde forskjellige systemer, s\u00e5 her betyr det ingenting om du kj\u00f8rer Mac OSX, Linux, BeOS etc.  \n  \nQuicktime er velkjent for alle Mac-entusiaster, men kanskje ikke s\u00e5 kjent for alle PC-brukere. Quicktime spiller av MOV-filer som du blant annet finner p\u00e5 Apple.com . Last gjerne ned iTunes ogs\u00e5 som er et mye bedre og mer brukervennlig avspillingsprogram for musikk-filer enn Windows Media Player.  \n  \nRealplayer har lenge kunnet skilte med \u00e5 v\u00e6re det beste programmet til \u00e5 laste ned streaming audio og video (nedlasting og avspilling i sanntid\u00bf eller noe i den duren). Realplayer har n\u00e5 kommet ut i versjon 10 og har en mengde funksjoner som: Over 2000 innebygde radiostasjoner, 10 b\u00e5nds grafisk EQ, meget rask CD-ripping og utvidet st\u00f8tte for en mengde forskjellige formater.  \n  \nI frykt for hardtsl\u00e5ende reprimander via E-post m\u00e5 jeg ikke glemme \u00e5 nevne WinAmp. WinAmp har i \u00e5revis blitt regnet som det aller ypperste innen lydavspilling av alle hardcore MP3-nerder. Winamp har en mengde skins du kan laste ned, og har ogs\u00e5 st\u00f8tte for at du kan lage skins selv. For enkelte er det faktisk en egen hobby \u00e5 mekke de kuleste skins'e ne, og du vil finne en mengde sider som er dedikert for nettopp dette p\u00e5 nettet. Programmet kan lastes ned her .  \n  \nDersom du synes det er litt slitsomt \u00e5 forholde seg til s\u00e5 mange programmer, s\u00e5 anbefaler jeg deg allikevel \u00e5 laste ned VLC og Quicktime som et supplement til Windows Media Player. Da har du i det minste et alternativ n\u00e5r du f\u00e5r opp ymse meldinger om manglende kodeker.  \n  \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a13e30c-560c-4036-ae60-de11ea169293"}
+{"url": "http://docplayer.me/3129840-Statens-autorisasjonskontor-for-helsepersonell.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:29Z", "text": "\n\n4 2.6.1 Langsiktige m\u00e5l \u00c5 bedre service- og informasjonskvaliteten ved mottakerorientert kommunikasjon Ny og forbedret hjemmeside Styringsparametre Framlagt forslag til kommunikasjonsplattform innen utgangen av \u00e5ret 2.7 Saksbehandlingstid og restanser SAFH behandler \u00e5rlig over s\u00f8knader om autorisasjon og lisens og administrerer ca 1000 turnuss\u00f8kere. Rask saksbehandling er n\u00f8dvendig for at SAFH n\u00e5r sine overordnede m\u00e5l. P\u00e5 den annen side kreves en grundig saksbehandling der kompleksiteten og risikoen er stor. \u00c5rsrapporten for 2008 tyder p\u00e5 at antall uavsluttede saker ved \u00e5rsskiftet er tredoblet siden Effektiv monitorering og rapportering av saksbehandlingstid og restanser er knyttet til implementering av elektronisk saksbehandlingssystem. SAFH skal i 2009 utvikle strategi for rimelig saksbehandlingstid for de ulike s\u00f8knadskategoriene: autorisasjon, lisens og turnustjeneste. SAFH skal utvikle strategi for \u00e5 redusere antall restanser, for monitorering og rapportering Langsiktige m\u00e5l Sorterte etter s\u00f8knadskategorier som gj\u00f8r det mulig \u00e5 identifisere s\u00f8knadenes ulike grad av kompleksitet og derved ulik saksbehandlingsl\u00f8p og -tid Fastsatte realistiske m\u00e5l for maksimal saksbehandlingstid for de ulike kategoriene Styringsparametre Framlagt plan for kategorisering og maksimal saksbehndlingstid innen 31. august 2009 Gjennomf\u00f8rt analyse av saksbehandlingstid og restanser pr 30. juni og 31. desember. 4.4 Oppdatering av serviceerkl\u00e6ring SAFH skal i 2009 gjennomg\u00e5 og foreta n\u00f8dvendige oppdatering av sin serviceerkl\u00e6ring fra Rapportering for 2009 Oppsummering Produksjonen har i hovedsak v\u00e6rt som tidligere \u00e5r, men med en gradvis \u00f8kning. I 2009 ble det behandlet i alt s\u00f8knader om autorisasjon, hvorav 1050 fikk avslag og var s\u00f8knad om lisens. S\u00f8knader om autorisasjon fra Norden, utenom Norge har fra 2001 til 2009 \u00f8kt med til 4 476, fra E\u00d8S-land utenom Norden er det en \u00f8kning p\u00e5 ca.800 til i samme periode. SAFH har i 2009 hatt ca 1000 f\u00e6rre autorisasjoner i den s\u00e5kalte sommersaken. Den nye utdanningen helsefagarbeider har erstattet hjelpepleier og omsorgsarbeider. Den nye utdanningen er 4-\u00e5rig inkl. 2 \u00e5r i l\u00e6re. Elever p\u00e5 de tre utdanningene som fulgte ordin\u00e6rt studieforl\u00f8p, kom ikke fram til autorisasjon i Sommersaken eller skolelistesaken er en ordning der skolene sender lister til SAFH slik at de studentene som har fullf\u00f8rt utdannelsen kan f\u00e5 utdelt b\u00e5de vitnem\u00e5l og autorisasjonsbevis ved avslutningen av utdanningen. For SAFHs del, f\u00f8rte dette til et bortfall av inntekter p.g.a. noe f\u00e6rre s\u00f8knader. P\u00e5 sikt vil omleggingen f\u00f8re til merarbeid, siden helsefagarbeidere ikke vil f\u00e5 sin autorisasjon ved den noe enklere sommersaken. Saksflyten SAFH hadde ved \u00e5rsskiftet 2008/09 en flaskehals i behandling av s\u00f8knader for sykepleiere og hjelpepleiere med utdanning fra land utenfor EU/E\u00d8S. SAFH rapporterte at denne situasjonen ble h\u00e5ndtert i l\u00f8pet av de f\u00f8rste m\u00e5nedene i Side 4\n\n\n\n5 Saksbehandlingstid. Samtidig ble det i styringsdialogen fokus p\u00e5 m\u00e5ling av saksbehandlingstid. Mens saksflyten dreier seg om organisasjon av SAFH, dreier saksbehandlingstid seg om ytelsen i forhold til den individuelle s\u00f8ker. Saksbehandlingstid er definert i Forskrift til forvaltningsloven, kap 9. Saksbehandlingstid m\u00e5les for SAFH fra gebyr er betalt, stopper ved evt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l fra SAFHs side, starter p\u00e5 ny n\u00e5r s\u00f8ker har besvart sp\u00f8rsm\u00e5let. SAFH har ved mange anledninger sjekket saksbehandlingstiden i enkeltsaker, oftest i forbindelse med klager p\u00e5 lang saksbehandlingstid. Men en har ikke elektroniske hjelpemidler til \u00e5 overv\u00e5ke dette, en tar sikte p\u00e5 dette i nytt elektronisk saksbehandlingssystem. For SAFH har saksbehandlingstiden som tidligere v\u00e6rt meget kort. I l\u00f8pet av 2009 er saksbehandlingstiden redusert til mellom 6-8 uker for alle sakstyper, de fleste saker behandles betydelig raskere enn dette. Servicekvalitet og informasjon til publikum og brukere SAFHs serviceerkl\u00e6ring er utsatt til etter omorganiseringen. (P\u00e5 bakgrunn av tildelingsbrev, startet arbeidet med revidering av serviceerkl\u00e6ring i I rapporteringen pr 30/ tok SAFH sikte p\u00e5 \u00e5 ha ny serviceerkl\u00e6ring p\u00e5 plass i l\u00f8pet av \u00e5ret. Som nevnt p\u00e5 etatsstyringsm\u00f8tet v\u00e5ren 2009 er oppdateringen imidlertid utsatt til etter SAFHs omorganisering.) SAFH har kontinuerlig fokus p\u00e5 servicekvaliteten. I forhold til service er satsingen p\u00e5 nytt saksbehandlingssystem et strategisk element. Bedre service er et integrert m\u00e5l i utviklingen av nytt saksbehandlingssystem Det viktigste tiltaket i forhold til service i 2009, var omorganisering av sentralbordfunksjonen. Kvalitet i saksbehandlingen. SAFHs vurdering er at kvaliteten er god. (En enkel og viktig kvalitetsindikator er utviklingen av omgj\u00f8ringer av vedtak i klageorganet Statens helsepersonellnemnd (HPN). Som tidligere er antallet omgj\u00f8ringer meget lavt. I 2009 var det 6 omgj\u00f8ringer av 48 klager. I 2008 var det kun 2 av 46. Omgj\u00f8ringer. Etter SAFHs vurdering er begge deler lave tall. Omorganisering av SAFH. (SAFH er i hovedsak organisert i forhold til behovene i produksjonen av autorisasjoner og lisenser. Det er i l\u00f8pet av 2009 orientert om prosjektet i etatsstyringsm\u00f8tene og i rapportene pr 30/4 pkt 5 og pr 31/8 pkt 2. Her het det bl.a at SAFH har hatt samme organisering siden etableringen i Etter omorganiseringen har SAFH to fagavdelinger, en administrasjonsavdeling og en arkivavdeling. De nye avdelingene har personalansvar, men fortsatt ikke budsjettansvar. Budsjettansvaret ligger i administrasjonsavdelingen. Avdelingene personalansvaret for sine medarbeidere. Ved utgangen av 2009 var ny overordnet struktur bestemt, -innf\u00f8rt fra 1/ Implementering av den nye strukturen, herunder hvilke medarbeidere som skal ha hvilke oppgaver, fortsetter i Strategi for \u00f8kt antall saker uten \u00f8kt bemanning. Dette har v\u00e6rt tema i styringsdialogen. SAFH skrev bl.a. f\u00f8lgende i rapporteringen pr 30/4, pkt 7: I tildelingen s, pkt 2.0 skal SAFH i 2009 utvikle strategi for rimelig saksbehandlingstid. Saken er ogs\u00e5 omtalt under punkt 2.7.2, der det er en styringsparameter at SAFH skal gjennomf\u00f8re analyse av saksbehandlingstid innen 30. juni. Saken var ogs\u00e5 nevnt p\u00e5 m\u00f8te i Helsedirektoratet i februar. Der fremgikk at bakgrunnen for dette er at Helsedirektoratet s\u00e5 begrensede muligheter til \u00e5 finansiere \u00f8kt aktivitet i SAFH som f\u00f8lge \u00f8kt s\u00f8knadsinngang i fremtiden. SAFH slutter seg til at en alltid skal ha fokus p\u00e5 effektivisering. Man vil i denne sammenhengen nevne: SAFH har tidligere redusert bemanningen da det viste seg at det ble f\u00e6rre s\u00f8knader enn forventet etter overgangsforskriften Som bemerket i tildelingen, har SAFH etter dette i en rekke \u00e5r hatt \u00f8kning av saksinngangen uten \u00f8kning av bemanningen. Bemanningen er \u00f8kt fra 1. halv\u00e5r Side 5\n\n\n\n6 I denne sammenheng har SAFH n\u00e5 hovedfokus n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 sikre effektiviseringsgevinst ved innf\u00f8ring av elektronisk saksbehandling. En realistisk budsjettering av inntektsposten har gitt SAFH hensiktsmessige \u00f8konomiske rammebetingelser der \u00f8kt inngang av s\u00f8knader gir \u00f8kte gebyrinntekter som i tr\u00e5d med hensikten med merinntektsordningen, kan finansiere \u00f8kt aktivitet. I v\u00e5rt innspill til proposisjonstekst til budsjettet for 2010 er dette kort forklart. Jevngodhet/kyndighetsvurderinger Kort oversikt: For s\u00f8kere med utdanning fra utenfor EU/E\u00d8S, foretas en jevngodhetsvurdering av utdanning, i forhold til norsk utdanning. For leger skjer dette ved en sk. OSCE-test, som er ledd i et lengre l\u00f8p disse legene har frem til norsk autorisasjon. Kostnaden ved jevngodhetsvurdering har v\u00e6rt SAFHs ansvar. OSCE-test for leger er bedre, men ogs\u00e5 dyrere enn de testene man brukte tidligere. Det ble innarbeidet 3 mill i friske midler p\u00e5 SAFHs budsjett til bl.a. OSCE-test. Det viste seg at disse (friske) midlene ikke var tilstrekkelige, ved behandlingen av St.prp. nr 67 v\u00e5ren 2009 ble det bevilget 4,5 mill kroner til jevngodhetsvurderinger, men p\u00e5 en annen post (724-70). Noe av ovennevnte friske midler som tidligere var innarbeidet i SAFHs budsjett, syntes dermed ut til \u00e5 bli st\u00e5ende ubenyttet i 2009, jf ogs\u00e5 telefonsamtale mellom Otto Christan R\u00f8 og Per Haugum 5. juni. SAFH iverksette isteden tiltak mot falske dokumenter, jf omtale i SAFHs rapportering pr 31/8. OSCE-testene utf\u00f8res av Universitet i Oslo. Direktoratet har hatt styringen av OSCE-testene. B\u00e5de UiO og SAFH har kontakten med s\u00f8kerne. For disse kandidatene st\u00e5r mye p\u00e5 spill, det er allment stort trykk p\u00e5 dette, et flertall av de som stryker p\u00e5 testen klager p\u00e5 resultatet. Det er ventelister og i 2009 ble det kun avholdt en test. I innkj\u00f8ringsfasen har kandidatene i tillegg opplevd betydelig usikkerhet rundt berammingen av testene, hvilket har bidratt til at dette har v\u00e6rt ekstra krevende, jf ogs\u00e5 e-post fra Per Haugum til Otto Christian R\u00f8 av 4/ SAFH har b\u00e5de i 2008 og 2009 kunnet prioritere samling for r\u00e5dgivere som foretar jevngodhetsvurderinger. Dette har bidratt b\u00e5de til mer likebehandling mellom yrkesgruppene og til at systemet fungerer bedre. Vi rapporterer ikke avvik p\u00e5 SAFHs omr\u00e5de. Utfordringene for ressursbehovet ved saksbehandling som f\u00f8lge av HPNs vedtak. SAFH har tatt opp saken i brev rapporteringen pr 31. august 2009 og redegjort for saken i brev av 30/ SAFH melder at HPNs vedtak kan/vil f\u00f8re til betydelige utfordringer for SAFHs ressurssituasjon. Det bil bli behov for h\u00e5ndtering av denne saken i Om lisens for leger over 75 \u00e5r I legekretser har det ogs\u00e5 i 2009 v\u00e6rt betydelig debatt p\u00e5 denne ordningen. Etter SAFHs vurdering er statens forvaltningspraksis b\u00e5de hensiktsmessig i forhold til behovet for forsvarlighet og rimelig i forhold til s\u00f8kerne om lisens. Side 6\n\n\n\n8 5.3.3 Risikostyring og intern kontroll SAFH skal utvikle et helhetlig internt styrings-, rapporterings- og kontrollsystem. Systemet skal ta utgangspunkt i overordnede styringsdokumenter og Tildelingsbrevet fra Helsedirektoratet. SAFH skal i henhold til punkt 2.4 i Bestemmelser om \u00f8konomistyring i staten etablere dokumentert intern kontroll tilpasset risiko og vesentlighet. Helsedirektoratet forutsetter at SAFH igangsetter de n\u00f8dvendige prosesser for \u00e5 etterkomme kravene til risikostyring og intern kontroll. 2-3 Rapportering for 2009 SAFH avga i brev av 19. juni 2009 en samlet gjennomgang av internkontroll, HMS, risikoanalyse mv (i hovedsak som i avsn 5-2 i \u00e5rsrapporten for 2008). Risikostyring/ekthetskontroll og tiltak mot falske dokumenter er i 2009 blitt definert som et av SAFHs 4 strategiske satsingsomr\u00e5der. Det strategiske m\u00e5l er \u00e5 redusere risikoen ved \u00e5 avskrekke potensielle s\u00f8kere fra \u00e5 bruke falske dokumenter. Midler ble frambragt ved omprioritering. jf omtale under Jevngodhet/kyndighetsvurderinger, s 7. SAFH utnyttet et handlingsrom til \u00e5 iverksette tiltak mot falske dokumenter, jf omtale i SAFHs rapportering pr 31/8. Tiltak i 2009: Som tidligere, oppf\u00f8lging av at alle avdekkede falske dokumenter blir fulgt opp av p\u00e5talemyndighet / politi, SAFH har nulltoleranse her. Ogs\u00e5 i 2009 har SAFH deltatt aktivt i internasjonalt samarbeid og relevante innenlandske institusjoner som utdanningsmyndighetene, UDI, NOKUT og politiet, med sikte p\u00e5 bedring av strategi og bedre rutiner for verifikasjonskontroll av dokumenter. SAFH har i 2009 iverksatt et nytt tiltak ved \u00e5 kreve at s\u00f8kere om autorisasjon som lege med utdanning fra 3. land gjennomg\u00e5 ekthetskontroll ved SEFMG i Philadelphia. Dette kontoret brukes av amerikanske og andre lands myndigheter. S\u00f8kerne tar selv kontakt med kontoret og betaler prisen p\u00e5 150 USD. SAFH har i 2009 startet et pilotprosjekt med sikte p\u00e5 metodeutvikling. Arbeidet fortsetter inn i To forhenv\u00e6rende politimenn er engasjert \u00e5 se p\u00e5 dokumenter fra tidligere Jugoslavia, det er et pr\u00f8veprosjekt for at vi skal f\u00e5 kunnskap om hvor stor risiko det er for falske dokumenter fra v\u00e5re s\u00f8kere. Tidligere Jugoslavia ble valgt fordi vi tidligere har avsl\u00f8rt falske dokumenter derfra. M\u00e5let er systematisk kunnskap om risikobildet i dette konkrete omr\u00e5det. De engasjerte har solid bakgrunn, med bla bakgrunn fra arbeid i omr\u00e5det og ledelse av oppl\u00e6ringen i vurdering av dokumenter p\u00e5 politih\u00f8gskolen. M\u00e5lsettingen er videre mer realistisk kunnskap de dokumentene vi faktisk mottar. Samt at vi tenker at en mer systematisk oppf\u00f8lging fra v\u00e5r side kan virke forebyggende. Det er videre lagt opp til kompetanseoverf\u00f8ring p\u00e5 hva man b\u00f8r se p\u00e5 og vurdere i dokumentene. Side 8\n\n\n\n10 2. M\u00e5l og resultatkrav etter virksomhetsomr\u00e5der SAFH har de senere \u00e5rene h\u00e5ndtert \u00f8kende saksmengde uten vesentlig \u00f8kning av bemanningen. SAFH skal ha en strategi for og utarbeide en plan for hvordan \u00f8kt antall saker p\u00e5 sikt skal h\u00e5ndteres innenfor dagens personellrammer. Det vises til effektiviseringstiltak som kan bygge p\u00e5 den foreliggende samfunns\u00f8konomiske analysen av en integrert elektronisk saksbehandling. Analyse av utviklingstrender i virksomhetsomr\u00e5dene skal danne grunnlag for treffsikre budsjettforslag for regel- og rettighetsstyrte tilskuddsordninger. Langsiktig videreutvikling av servicekvalitet og kompetanseutvikling av medarbeiderne skal gis prioritet i endringsprosessene. 2.4 Utvikling og effektivisering SAFHs driftsbudsjett ble i 2008 styrket med 3 mill. kroner til bl.a. investeringer i elektronsk saksbehandlingssystem. \u00d8kningen er videref\u00f8rt i Direktoratet forventer en effektiviseringsgevinst og redusert saksbehandlingstid etter innf\u00f8ringen av elektronisk saksbehandlingssystem. En effektiviseringsgevinst ville komme SAFH og publikum til gode. Helsepersonellregisteret (HPR) inng\u00e5r som en del av en integrerte elektroniske saksbehandlingsl\u00f8sning. Direktoratet varsler at SAFH skal bidra i et utviklingsprosjekt for HPR som ivaretar behovet for slike l\u00f8sninger i saksbehandling, godkjenninger og andre bruksomr\u00e5der slik som e-resept mv. En omlegging av system for godkjenning av spesialister kan f\u00e5 konsekvenser for HPR. Helsedirektoratet som systemeier har til vurdering mulig overf\u00f8ring av eierskapet til SAFH. SAFH m\u00e5 p\u00e5regne \u00e5 bidra til \u00e5 avklare og legge til rette for en eventuell overf\u00f8ring. Helsedirektoratet kommer evt tilbake til saken i eget brev, Direktoratet vil fortsatt arbeide for n\u00f8dvendige bevilgninger til videreutvikling av HPR. Spesielle oppdrag SAFH skal videref\u00f8re prosessen med innf\u00f8ring av nytt saksbehandlingssystem og skal innen 30.april framlegge en plan for implementering av valgt l\u00f8sning. Planen skal inneholde framdriftsplan, \u00f8konomisk oversikt med investeringskostnader, konsekvensanalyse bl a. for saksbehandlingstid, sikkerhet, driftskostnader, nye rapporteringsmuligheter og effektiviseringsgevinster Langsiktige m\u00e5l SAFH skal sikre tilgang til tilstrekkelig IT-kompetanse til \u00e5 betjene egen virksomhet SAFH skal innen utgangen av 2010 ha implementert et integrert elektronisk saksbehandlingssystem som vil bidra til effektivitet i saksbehandlingen og tillit til forvaltningen Styringsparametre Plan for implementering av integrert elektronisk saksbehandlingssystem innen 30.april 2009 Gjennomf\u00f8rte tiltak for rask oppf\u00f8lging og retting av meldte feil og manglende registreringer i HPR 3-3 Rapportering for 2009 B\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 best mulig tilbud, men ogs\u00e5 av hensyn til Lov om offentlige anskaffelse, ble anskaffelse av nytt IKT-system for SAFH lagt ut anbud. Det ble valgt \u00e5 utlyse anbud med konkurransepreget dialog. Ordningen ble innf\u00f8rt 1. januar 2009, s\u00e5 SAFH er av de f\u00f8rste tar i bruk denne muligheten. Det ble utarbeidet en oversikt over v\u00e5re \u00f8nsker (funksjonelle krav). SAFH har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 engasjere kompetent r\u00e5dgivning. SAFH hadde samling av alle ansatte i oktober for \u00e5 forankre utviklingsarbeidet i organisasjonen. Om anbudsprosessen o Anbudet ble utlagt p\u00e5 Doffin i juni. Side 10\n\n\n\n11 o o o o o Ved fristens utl\u00f8p i august var det kommet inn 17 potensielle leverand\u00f8rer. Arbeidet med \u00e5 velge tre av de 17 som gikk videre, var fullf\u00f8rt i desember. Denne prosessen var et betydelig arbeid og skjedde i samr\u00e5d med r\u00e5dgivere. I videre prosess skal de tre anbyderne lage forslag til l\u00f8sning, i dialog med SAFH. De vil konkurrere bl.a p\u00e5 \u00e5 utnytte sin kreative evne til \u00e5 lage hensiktsmessige systemer i forhold til SAFH behov. Det er en del av anbudsvilk\u00e5rene at de tre anbyderne har f\u00e5tt 120 tusen for dette. Hvem de tre utvalgte er, er hemmelig for \u00e5 hindre dem i \u00e5 samarbeide om anbudet. Videre er deres arbeid ikke offentlig. for \u00e5 beskytte deres foretningshemmeligheter. F\u00f8rste m\u00f8te med de 3 anbyderne var medio desember. SAFH fikk h\u00f8sten 2009 budsjettkutt (Jf omtale under avsn. 7 om styringsdialog). En betydelig del av innsparingene m\u00e5tte tas ved forskyvning av utgifter til utviklingen av elektronisk saksbehandlingssystem til SAFH tar sikte p\u00e5 \u00e5 velge l\u00f8sning p\u00e5 bakgrunn av de 3 anbydernes forslag. M\u00e5let er \u00e5 avslutte valg av leverand\u00f8r ca april SAFH st\u00e5r foran strategiske valg mht hvordan SAFH skal sikre IT-kompetanse, jf tildelingens og tempo i innf\u00f8ringen av nytt system. Det er behov for en strategisk dialog med direktoratet p\u00e5 dette. SAFH tar sikte p\u00e5 utvikle brukerunders\u00f8kelser som del av nytt system. 4 Turnustjeneste (strategisk omr\u00e5de) 4-1 Bakgrunn/tidligere dialog SAFH administrerer to turnusordninger, lege og kiropraktor. Turnustjenesten for leger er et omr\u00e5de med betydelige utfordringer. Dette ble beskrevet i SAFHs \u00e5rsrapport for 2008, pkt 1-7, denne beskrivelsen gjelder ogs\u00e5 for (Dette gjelder turnustjenesten for leger, annen turnus medf\u00f8rer ikke tilsvarende utfordringer.) SAFH er derfor positive til at turnustjenesten utredes, avhengig av innretning, kan endringer i turnusordningen som en tilleggseffekt forenkle denne delen av SAFHs virksomhet. 4-2 Tildelingen for 2009: Direktoratets tildelingsbrev har omtale av dette p\u00e5 f\u00f8lgende punkter: Side 11\n\n\n\n\n13 4-3 Rapportering for 2009 Innledning Avviklingen av turnus har g\u00e5tt som tidligere \u00e5r, SAFH har fordelt ca 900 kandidater til legeturnus i sykehus, fordelt p\u00e5 to opptak pr \u00e5r. Kiropraktorforeningen bist\u00e5r kandidatene med \u00e5 finne turnusplasser, ogs\u00e5 de med utdanning fra E\u00d8S. Her er det er ingen endringer i forhold til v\u00e5r rapportering for 2008 pkt 1-7. All omtale videre dreier seg om legeturnus. Hovedm\u00e5l A. Det skal v\u00e6re tilstrekkelig antall turnusplasser. B. Kommunene skal f\u00e5 turnuslege. Disse to m\u00e5lene st\u00e5r i et motsetningsforhold. SAFH skaffer og fordeler turnusplasser i sykehus (de f\u00f8rste 12 m\u00e5nedene). Da gis det beskjed om hvilket fylke kommuneturnus skal avtjenes i de siste 6 mnd. S\u00e5 er det fylkesmennene som fordeler turnusleger til de plassene som finnes i hvert fylke. Det som er dilemmaet er at turnustjenesten har to form\u00e5l, nemlig \u00e5 gi turnuslegene god praktisk erfaring som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 arbeide selvstendig som lege, samtidig som man skal s\u00f8rge for nok arbeidskraft til utkant-norge. Dersom en vektlegger \u00e5 ha nok turnusplasser (A), blir det betydelig risiko for mangel p\u00e5 turnusleger i utkantene, hvilket g\u00e5r p\u00e5 tvers av m\u00e5l B. Begge deler gir en politisk risiko. Det er \u00f8kende usikkerhet rundt ettersp\u00f8rselen etter norsk turnusplass. Dette kan skyldes en internasjonalisering av legearbeidsmarkedet, der s\u00f8kerne p\u00e5 turnusplass i stigende grad finner alternative muligheter til norsk turnus. Vi vil fremheve usikkerheten ved at hvem som helst kan melde seg p\u00e5 turnustjeneste, samtidig som man de senere \u00e5rene har sett en stadig \u00f8kende tendens til frafall f\u00f8r og under tjenesten, hvilket b\u00e5de skaper administrative problemer og at turnussteder blir st\u00e5ende uten turnuslege. Hvorvidt det er nok turnusplasser eller ikke blir ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 mene noe sikkert om, men hittil har det ikke blitt st\u00f8rre ventelister enn det HOD foruts\u00e5 da ventelisteordningen ble etablert i Ved rapportering pr 30/4 rapporterte SAFH at det p\u00e5 det tidspunktet ikke ble tilr\u00e5dd opprettelse av flere turnusplasser. Saken var ogs\u00e5 omtalt i v\u00e5r rapportering pr 31/8, pkt 5d. For kommuneturnus het det f\u00f8lgende: N\u00e5r det gjelder turnus i kommunehelsetjenesten var det 434 kandidater som p\u00e5begynte turnus , p\u00e5 samme tid i fjor var det 430 kandidater. SAFH jobber fortsatt med \u00e5 opprette nok plasser i kommunehelsetjenesten, det ble derfor gitt p\u00e5legg til 6 kommuner om \u00e5 ta i mot turnuskandidater. Det er stor forskjell p\u00e5 turnusstart i februar og i august. Da det ble oversendt lister til alle landets fylkesmenn for turnusstart februar 2010, var det 428 kandidater p\u00e5 listen. Erfaringsmessig faller det fra et relativt stort antall kandidater fra n\u00e5 og frem til turnusstart. For turnusstart februar 2009 var det 371 kandidater som p\u00e5begynte turnustjenesten. Dette utgj\u00f8r en forskjell p\u00e5 over 50 kandidater fra augustkullet til februarkullet. Valget av turnusplasser i kommunehelsetjenesten for turnusstart er ikke p\u00e5begynt. Det er uklart hvor mange kommuner som vil st\u00e5 uten turnuskandidat Direktetildeling av plass i Finnmark SAFH har utf\u00f8rt oppdraget, det er ikke avvik. Det har tidligere v\u00e6rt en direktetildelingsordning (av en litt annen modell) for Finnmark og Sogn og Fjordane. Den opph\u00f8rte fra slutten av I 2009, kom saken opp igjen, SAFH ble tildelt dette oppdraget i e-post av 2. september 2009 med tittelen Turnusteneste for legar - fors\u00f8k med direkte tildeling av plass i Finnmark. WebSak 09/4149 Viser til telefonsamtale med Kjell S. Sk\u00e5lbones og diverse e-postar om emnet. Etter avtale oversender me brev fr\u00e5 HOD av 18. juni 2009 med oppdrag om \u00e5 setje i gang fors\u00f8ksordning med direkte tildeling av plass i Finnmark. Helsedirektoratet ber SAFH om \u00e5 leggje til rette for at direkte tildeling og \u00e5 setje i verk tiltaket s\u00e5 fort som mogeleg. Viser til e-post fr\u00e5 Kjell S. Sk\u00e5lbones av 24. august 2009 og sluttar oss til framdrift og plan som e- posten skisserer. I oppdragsbrevet blir det presisert at fors\u00f8ket skal g\u00e5 over tre \u00e5r og at det skal evaluerast. Helsedirektoratet Side 13\n\n. Da gis det beskjed om hvilket fylke kommuneturnus skal avtjenes i de siste 6 mnd.\")\n\n\n\n\n\n17 6 Bemanningsrapport Rapportering over organisering og antall stillinger i 2009 SAFH besluttet i 2009 \u00e5 g\u00e5 bort fra teamorganisering og etter en omorganiseringsprosess best\u00e5r SAFHs ledelse n\u00e5 av direkt\u00f8r, assisterende direkt\u00f8r og 4 avdelinger. De 4 nye avdelingslederne har f\u00e5tt personalansvar. \u00d8konomiansvaret ligger fortsatt p\u00e5 etatsniv\u00e5. SAFH har fullmakt til \u00e5 opprette og inndra stillinger. Pr hadde SAFH 31,5 faste stillinger. I tillegg er det engasjert 4 heltids-/deltids personer samt noen timel\u00f8nnede studenter. 4 personer har permisjon fra SAFH og 3 personer er ansatt i disse vikariatene. I 2009 ble det ansatt 8 nye medarbeidere i faste stillinger og 3 personer avsluttet sitt arbeidsforhold. 7 Rapportering, og prioritering I 2009 har det som tidligere v\u00e6rt to rapporteringer og to etatsstyringsm\u00f8ter. I forbindelse med direktoratets utarbeidelse av tildelingsbrev til SAFH for 2009 var det en prosess i forkant. SAFH sendte p\u00e5 bestilling et innspill i brev av 16. februar. Det var etter dette kontakt p\u00e5 flere deler av tildelingen. SAFH etterlyste likevel forventningsavklaringer p\u00e5 en rekke punkter i tildelingsbrevet. SAFH meldte i rapporteringen pr 30/4 f\u00f8lgende om strategi og prioriteringer (avsnitt 2) SAFH fokuserer p\u00e5 omr\u00e5der med h\u00f8yest prioritet: Produksjonen, behandling av s\u00f8knader om autorisasjon og lisens, som er SAFHs prim\u00e6raktivitet, gis fortsatt h\u00f8yeste prioritert. Utvikling av elektronisk saksbehandling har nest h\u00f8yeste prioritet. Det arbeides parallelt p\u00e5 to opplegg: 1. SAFH har n\u00e5 innkj\u00f8ring av et system med skanning av innkomne s\u00f8knader med vedlegg. Det vil v\u00e6re b\u00e5de elektroniske og papirbaserte saker i en overgangsperiode. Dobbeltdriften krever noe ekstra ressurser og det arbeides med tilpassning av rutiner og teknikk. Side 17\n\n\n\n\n\n### Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Bes\u00f8ksadresse: E. C. Dahls g.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4ca10f8-9728-49ff-b6fd-b28afd1febe5"}
+{"url": "http://www.uib.no/fg/mediepol/41690/nye-medier-og-medborgerskap", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:00Z", "text": "# Nye medier og medborgerskap\n\nPublisert: 31.01.2011 (Sist oppdatert: 13.01.2014)\n\nInteressert i hvilken rolle s\u00e5kalte sosiale medier spiller under politiske oppr\u00f8r? Eller hvordan disse og andre medier brukes til ulike form\u00e5l knyttet til kulturelt og politisk medborgerskap i Danmark? Forskningsgruppa for medie- ikt- og kulturpolitikk inviterer til halvdagsseminar med nytt fra forskningsfronten i v\u00e5re naboland\\!\n\n### Program:\n\n10:15-11:00 Christian Christensen: *Social Media and the Ephemeral Citizen*\n\n11:30-12:30 Jakob Linaa Jensen: *Offentlighedens nye gr\u00e6nseflader \u2013 medialisering og demokratisk medborgerskab  \n*\n\n### Om innleggene:\n\n***Social Media and the Ephemeral Citizen***\n\nI would like to expand upon the concept of \"ephemeral communicative space\" developed by Christensen & Christensen (2008), and discuss it in relation to the use of social media for the purposes of citizen engagement before, during and after moments of political upheaval and controversy. The notion of \"ephemeral communicative space\" suggests that discursive spaces emerge around key socio-cultural events, spaces within which political debates, often unrelated to the actual event, quickly ferment and dissipate. In developing this in relation to the use of social media, I hope to provide a critical framework for understanding and theorizing dissent and political speech via social media such as Twitter and Facebook, a framework rooted in a concept I define as \"the ephemeral citizen.\"\n\n\u00a0\n***Offentlighedens nye gr\u00e6nseflader \u2013 medialisering og demokratisk medborgerskab***\n\nDet politiske og demokratiske liv bliver spredt ud p\u00e5 flere og flere medieplatforme. Samtidig er der en voksende erkendelse af, at livsstil, forbrug og f\u00f8lelsesm\u00e6ssigt betonede handlinger ogs\u00e5 udg\u00f8r en del af det politiske liv, der m\u00e5 tages alvorligt. Politisk forbrug er et eksempel herp\u00e5. I dette opl\u00e6g pr\u00e6senteres data p\u00e5 kulturelt og politisk medborgerskab i Danmark. Der argumenteres for, at Danmark er en kritisk case, og at data er relevante i en international, ikke mindst en nordeurop\u00e6isk sammenh\u00e6ng. Det diskuteres, hvorledes forskellige medier bruges til forskellige form\u00e5l, og der tegnes nogle overordnede profiler af mediebrugere relateret til kulturel og politisk aktivitet. Et s\u00e6rligt fokus vil i denne sammenh\u00e6ng v\u00e6re p\u00e5 de sociale mediers stigende rolle.\n\n### Om innlederne:\n\nChristian Christensen er professor ved Institutionen f\u00f6r informatik och media, Uppsala universitet. I forskningen sin konsentrerer Christian seg om bruk av sosiale medier i sammenheng med krig og konflikt, men han har ogs\u00e5 studert representasjoner av islam, dokumentarfilm etter 9/11 og internasjonal journalistikk. Christian er medredakt\u00f8r for en rekke b\u00f8ker, inkludert \"Online Territories: Mediated Practice and Social Space\" (2010; New York: Peter Lang) og\"Understanding Media and Culture in Turkey: Structures, Spaces, Voices\" (2010; New York: Routledge). Hjemmeside: http://chrchristensen.wordpress.com/  \n  \nJakob Linaa Jensen er lektor ved Institut for Informations- og Medievidenskab, Aarhus universitet. Han har en PhD i statsvitenskap fra samme sted. Avhandlingen hans tok for seg deliberative kvaliteter og demokratisk deltagelse i politiske nettdebatter. Etter dette arbeidet har Jakob konsentrert seg om sosiale og demokratiske aspekt ved internettbruk. Han har blant annet gitt ut en bok om internettbruk for turisme og fritid, og forsket p\u00e5 bruk av sosiale nettverk som Facebook og MySpace. For tiden bidrar han til et st\u00f8rre forskningsprosjekt om de ny grensene for offentligheten. Hjemmeside: http://netdemocracy.wordpress.com/\n\n  \nSeminaret er gratis og \u00e5pent for alle interesserte\\!\n\nChristian vil innlede p\u00e5 engelsk. Resten av seminaret vil foreg\u00e5 p\u00e5 skandinavisk.\n\nVelkommen\\!\n\n\u00a0\nArrang\u00f8r: Forskningsgruppa for medie-, ikt- og kulturpolitik i samarbeid med journalistikkforskningsgruppa\n\n18.03.2011 - \n\n10.15\u201312.30\n\nSeminarrommet, 9. etasje, SV-bygget, Lauritz Meltzers hus, Fosswinckelsgt 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63350e37-764d-4678-9f68-254ffc964ad1"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Flymatansatte-forbereder-seg-pa-streik-653132b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:00Z", "text": "# Flymatansatte forbereder seg p\u00e5 streik\n\nOslo (NTB): 140 ansatte som jobber med flymatproduksjon kan bli tatt ut i streik fra fredag.\n\nOppdatert: 18.jun.2008 14:21\n\nPublisert: 18.jun.2008 14:00\n\nMeklingen starter mellom fagforeningen Parat og LSG Sky Chefs Norge torsdag. Hvis partene ikke kommer til enighet, tas 140 ansatte ut i streik fra fredag morgen.En eventuell streik vil inneb\u00e6re full stans i matlevering av flymat til SAS, Novair og TUI Fly Nordic. Passasjerene vil heller ikke f\u00e5 utlevert forh\u00e5ndsbestilte taxfree-varer p\u00e5 flyet.\n\n\u2014 Stopp i levering av mat til flygende personell vil f\u00f8re til forsinkelser og mulig stans i deler av flytrafikken, opplyser forhandlingsleder: Kartrine Rygh Monsen i Parat. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f2560d6-cf3f-4fae-92d3-d1cc82f5426e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Manitoba", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:41Z", "text": "# Manitoba\n\nManitoba p\u00e5 Commons\n\n**Manitoba** er en provins i Canada. Hovedstaden er Winnipeg og provinsen har 1\u00a0162\u00a0800 innbyggere (2003).\n\nManitoba ble skilt ut fra Nordvestterritoriene og offisielt anerkjent som provins av de f\u00f8derale myndigheter 16. juli 1870 som Canadas femte provins. Slik ble Manitoba etablert som den f\u00f8rste provinsen med utgangspunkt i de s\u00e5kalte \u00ab*Territories*\u00bb. Den er den \u00f8stligste av de tre pr\u00e6rieprovinsene, de to andre er Alberta og Saskatchewan.\n\nManitoba ligger mellom provinsene Ontario i \u00f8st og Saskatchewan i vest, og i s\u00f8r grenser Manitoba til delstatene Nord-Dakota og Minnesota i USA.\n\nHovedstaden Winnipeg er ogs\u00e5 den st\u00f8rste byen med halvparten av provinsens innbyggere.\n\n## Natur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSt\u00f8rstedelen av Manitoba best\u00e5r av grunnfjellsplat\u00e5 med barskog, som g\u00e5r over i tundra i nord. Omr\u00e5det dreneres av elvene Nelson og Churchill, som renner ut i Hudson Bay. Det h\u00f8yeste punktet er Baldy Mountain som stiger 832 meter over havet, og ligger n\u00e6r grensen til Saskatchewan. Den s\u00f8rlig delen av Manitoba er flat og fruktbar. Klimaet er kontinentalt med varme somrer og sv\u00e6rt kalde vintrer.\n\n## Befolkning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen etniske sammensetningen er variert. Etterkommere av skotsk-irske emigranter, tyskere, skandinaver, ukrainere og franskmenn er blant de viktigste etniske gruppene. I nord bor det indianere og inuiter. Omkring 75% av befolkningen bor i byer. Den st\u00f8rste byen er hovedstaden Winnipeg.\n\n## N\u00e6ringsliv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen s\u00f8rlige delen av Manitoba h\u00f8rer til de beste jordbruksmarkedene i Canada, med dyrking av blant annet hvete, havre, bygg og poteter. Winnipeg er et av verdens ledende kornmarkeder. Husdyrholdet er betydelig, men mindre enn i naboprovinsene. Industrien er den dominerende n\u00e6ringsgrenen og sysselsetter cirka 53 000 personer, mest innenfor n\u00e6ringsmiddel og transportmiddel. Dernest kommer gruvedrift (nikkel, sink, gull og s\u00f8lv.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1878da0d-6d79-46e1-80d9-49ee90049a0a"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hoyre-apner-for-a-vrake-sykehusreformen-646154b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:13Z", "text": "# H\u00f8yre \u00e5pner for \u00e5 vrake sykehusreformen\n\nOslo (NTB): H\u00f8yre-leder Erna Solberg mener problemene i helsesektoren er s\u00e5 store at det kan bli n\u00f8dvendig med en helt ny sykehusreform.\n\nOppdatert: 02.mar.2008 16:21\n\nPublisert: 02.mar.2008 15:57\n\nSolberg gir helseminister Sylvia Brustad (Ap) seks m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re det hun kaller en snuoperasjon i helsesektoren. Men hun har selv ingen tro p\u00e5 at regjeringen ser noe behov for st\u00f8rre endringer.\u2014 Derfor tror jeg vi om seks m\u00e5neder vil kunne fastsl\u00e5 at helsereformen ble mislykket og at den m\u00e5 vrakes. Vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pne for omfattende og grunnleggende endringer, sa Solberg i sin tale til partiets sentralstyre i Oslo s\u00f8ndag.\n\nH\u00f8yre ga subsidi\u00e6r st\u00f8tte til sykehusreformen som gjorde regionale helseforetak til eierne av landets sykehus p\u00e5 bekostning av fylkeskommunene i 2001. Men n\u00e5 \u00f8nsker partiet en ny debatt om hvem som skal eie og drive sykehusene i framtiden.\n\nPartileder Erna Solberg \u00e5pner for \u00e5 fjerne de fire helseforetakene og samle Helse-Norge til ett rike, som hun uttrykker det.\n\n\u2014 Hvem som helst kan eie et sykehus, det er finansieringen som er betydningsfull. Men vi har intet \u00f8nske om \u00e5 lage turbulens, s\u00e5 hvis vi f\u00e5r dagens modell til \u00e5 fungere, er det det beste, sier hun til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59f2e294-6af2-4f79-8f3f-8191fc864150"}
+{"url": "https://www.dntoslo.no/aktiviteter/791506/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:40Z", "text": "**Denne turen er stadig like popul\u00e6r og det er ikke s\u00e5 rart. Sota S\u00e6ter er et av v\u00e5re aller vakreste og mest barnevennlige anlegg. Det er lett \u00e5 skj\u00f8nne at sm\u00e5 og store trives her\\! Turlederne s\u00f8rger for morsomme sm\u00e5\u00a0turer og aktiviteter, og bestyrer Jorunn lager god, barnevennlig lokalmat.**\n\n4 dager\nAnbefalt barn 4-7 \u00e5r med voksenf\u00f8lge\n\n**- Barnevennlig sted og deilig mat  \n\\- Flinke turledere.  \n\\-\u00a0Flotte n\u00e6rturer som passer for korte ben**\u00a0\u00a0\n\n**Turplanleggeren**  \nMer informasjon om dagsetappene, hyttene etc. p\u00e5 denne turen, kan du finne under: Turplanleggeren  \n  \n**Medlemskap i DNT  \n**Det l\u00f8nner seg \u00e5 v\u00e6re medlem i DNT for \u00e5 delta p\u00e5 denne turen. Hvis du \u00f8nsker medlemskap kan dette ordnes p\u00e5 raskeste m\u00e5te p\u00e5 f\u00f8lgende link: Bli medlem\n\nVed betaling med Visa/Mastercard via Internett vil medlemskapet ditt v\u00e6re gyldig umiddelbart etter registreringen. Endelig medlemskort vil bli tilsendt i posten, men du kan laste ned og skrive ut et midlertidig medlemsbevis som er gyldig i 14 dager. Dette kan du ta med hvis du skal p\u00e5 tur f\u00f8r du har f\u00e5tt medlemskortet. Evt. send en kopi til email@example.com ved p\u00e5melding p\u00e5 fellestur. Mer informasjon om betalingsm\u00e5ter finner du her.\n\n\u00a0  \n**Kontaktinformasjon  \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa6a8d33-6489-4985-b316-12c1fb49e8b6"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/65PUS9809_12/9800-series-svaert-slank-4k-uhd-tv-drevet-av-androidtm-med-firesidig-ambilight-og-perfect-pixel-ultra-hd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:58Z", "text": "      \n    \n    ### Sv\u00e6rt slank 4K UHD-TV drevet av Android\u2122\n    Totalvurdering * / 5*\n    \n    Rull ut den r\u00f8de l\u00f8peren: Philips 9800-serien drevet av Android har det beste Ultra HD-bildet med f\u00f8rsteklasses kontrast. En tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer og firesidig Ambilight maksimerer kinoopplevelsen. Popcorn er ikke inkludert. Se alle fordeler\n\n  \n  - ### Firesidig Ambilight: tenk deg TV-en i en aura av lys\n    \n    \n    \n    Du har skapt et hjem som er mer enn bare et hus, s\u00e5 hvorfor ikke velge en TV som er varm og innbydende? V\u00e5r hittil mest fantastiske Ambilight-opplevelse projiserer en ekstra bred gl\u00f8d fra fire sider av TV-skjermen p\u00e5 veggen rundt. Skjermen virker mye bredere og gir deg en forsterket opplevelse \u2013 og TV-en ser ut som den svever i luften. Farge, liv og spenning g\u00e5r utover skjermen og inn i stuen og bringer med seg en mer spennende, intens og altoppslukende seeropplevelse.\n\n  - ### 4K Ultra HD \u2013 oppl\u00f8sning som du aldri har sett f\u00f8r\n    \n    \n    \n    Se p\u00e5 TV som aldri f\u00f8r, takket v\u00e6re fire\u00a0ganger s\u00e5 h\u00f8y oppl\u00f8sning som p\u00e5 en vanlig Full HD-TV. 3840\u00a0x\u00a02160\u00a0piksler gir et bilde som er s\u00e5 detaljert og realistisk, at det er som et vindu ut mot en ny verden.\n\n  - ### Prisbel\u00f8nnet Micro Dimming Premium for enest\u00e5ende kontrast\n    \n    \n    \n    Prisbel\u00f8nnet kontrast under alle lysforhold. Philips Micro Dimming Premium har dypere svarte farger og lysere hvitfarger takket v\u00e6re den smarte algoritmen som analyserer bildet del for del, og justerer LED-lyset deretter. Resultatet er enest\u00e5ende kontrast, skarphet og imponerende bildekvalitet \u2013 b\u00e5de dag og natt.\n\n  - ### Tr\u00e5dl\u00f8s subwoofer: kjenn p\u00e5 den ultimate lydopplevelsen\n    \n    \n    \n    F\u00f8l kraften av lyd. Vi har inkludert en tr\u00e5dl\u00f8s Ultra Bass-subwoofer for \u00e5 gi st\u00f8rre dybde til TV-opplevelsen. En styrke p\u00e5 50\u00a0W gir lyd med h\u00f8y effekt, som forvandler den omsluttende lyden i rommet. Den er tr\u00e5dl\u00f8s, og tynn nok til \u00e5 plasseres diskr\u00e9t under sofaen eller mot veggen, slik at du kan skape en virkelig fengslende lydopplevelse hvor som helst i huset.\n\n  - ### Google Play\u2122 store \u2013 verden lett tilgjengelig\n    \n    \n    \n    F\u00f8l deg som et barn i godteributikken. Nyt et herlig utvalg av apper, spill og alle godsakene som er tilgjengelige fra Google Play\u2122store, som Chrome\u2122-nettleseren, YouTube\u2122, Google Movies, Google Music, sosiale nettverksapper og mer \u2013 alle p\u00e5 TV-en drevet av Android\u2122.\n\n  - ### Dobbel tuner gj\u00f8r at du kan se p\u00e5 og ta opp mer enn ett program\n    \n    \n    \n    Dere beh\u00f8ver aldri mer \u00e5 krangle om hva dere skal se p\u00e5. Med en dobbel tuner p\u00e5 TV-en kan du se p\u00e5 favorittseriene og en fotballkamp samtidig. Funksjonen for dobbelt opptak gj\u00f8r at du kan se p\u00e5 ett program mens du tar opp det andre slik at du alltid har noe fantastisk \u00e5 se p\u00e5 senere.\n\n  - ### Siste finpuss \u2013 en TV som ser like godt ut som den fungerer\n    \n    Hjemmet gjenspeiler stilen din. V\u00e5re designere har valgt diskr\u00e9, sofistikerte farger og overflater som kombineres med ekte kvalitetsmaterialer, noe som resulterer i TV-design som st\u00e5r i stil med interi\u00f8ret.\n\n  - ### Perfect Pixel Ultra HD \u2013 oppdag sl\u00e5ende bildekvalitet\n    \n    Vi har tidligere vunnet priser for bildekvalitet, og n\u00e5 har vi tatt h\u00f8ydefinisjons bildekvalitet opp p\u00e5 et helt nytt niv\u00e5. bildebehandlingsalgoritmene til v\u00e5r Perfect Pixel Ultra HD-motor konverterer alle bildesignaler til 4K Ultra HD-oppl\u00f8sning p\u00e5 skjermen. Og resultatet? Enten du ser p\u00e5 video p\u00e5 Internett eller vanlig UHD-innhold, gir Philips deg det ultimate innen skarphet, bevegelse, brukervennlighet, farge og kontrast.\n\n  - ### 1200Hz PMR Ultra HD for det ultimate innen jevne bilder i bevegelse\n    \n    Ingenting sl\u00e5r adrenalinkicket spill, intense sportsopplevelser eller actionfilmer gir. Derfor har denne Philips-TV-en 1200Hz Perfect Motion Rate Ultra slik at du kan glede deg over det ultimate innen jevne bilder i bevegelse i Ultra HD. For selv om pulsen din kan hoppe, b\u00f8r bildet du ser p\u00e5, ikke gj\u00f8re det.\n\n  - ### Pek, skriv, snakk eller gj\u00f8r h\u00e5ndbevegelser \u2013 virkelig Smart samhandling\n    \n    Det har aldri v\u00e6rt enklere eller morsommere \u00e5 kommunisere med TV-en. Den totalt intuitive fjernkontrollen har alle de vanlige funksjonene som hurtigtaster, musefunksjon for pek og klikk og tastatur p\u00e5 den vendbare siden \u2013 og det er mer. Vil du senke volumet? Med en enkel h\u00e5ndbevegelse (ingen fjernkontroll n\u00f8dvendig) gjenkjenner det innebygde kameraet bevegelsen og justerer i forhold til den. F\u00f8les det ikke som du bruker tastaturet? Snakk inn i fjernkontrollen og resultatene vises p\u00e5 TV-skjermen. En genuint smartere opplevelse for deg.\n\n  - ### Fra applikasjoner til Cloud TV \u2013 du finner mer Internett-underholdning enn noen gang\n    \n    Tenk deg en voksende Smart app-portef\u00f8lje p\u00e5 TV-en. Fra YouTube til musikk, video-on-demand og mer. Du kan tilpasse hvilke applikasjoner du vil legge til p\u00e5 instrumentbordet. Vil du ha mer? Du kan utforske Cloud TV. Med hundrevis av f\u00f8rsteklasses internasjonale kanaler kan du p\u00e5 en fantastisk m\u00e5te se p\u00e5 favorittprogrammene og oppdage hva som er popul\u00e6rt p\u00e5 den andre siden av jordkloden. Med Cloud Explorer kan du f\u00e5 tilgang til Dropbox\u2122 for \u00e5 vise (og dele) favorittbilder og videoer p\u00e5 den store skjermen.\n\n  - MyRemote-appen fra Philips og de relaterte funksjonene varierer etter TV-modell og land, i tillegg til smartenhetsmodell og OS. Hvis du vil ha flere detaljer, kan du g\u00e5 til: www.philips.com/TV.\n  - Pekerfunksjonen avhenger av hvilken Smart TV-app som brukes.\n  - Android-apper varierer etter land. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du g\u00e5 til din lokale Google Play Store.\n  - For Smart-TV-apper kan du bes\u00f8ke www.philips.com/TV for \u00e5 finne ut hvilke tjenester som tilbys i landet ditt.\n  - USB-opptak bare for digitale kanaler, opptak kan v\u00e6re begrenset av kopibeskyttelse for kringkasting (CI+). Det kan ogs\u00e5 forekomme nasjonale restriksjoner og begrenset kanalutvalg.\n  - Android, Google Play og andre merker er varemerker for Google Inc.\n  - Foreldre b\u00f8r overv\u00e5ke barnas bruk av 3D og s\u00f8rge for at de ikke opplever ubehag som nevnt over. Det anbefales at barn under seks \u00e5r ikke ser i 3D, siden synet deres ikke er fullt utviklet enn\u00e5.\n  - TVen st\u00f8tter DVB-mottak av gratiskanaler. Enkelte DVB-operat\u00f8rer st\u00f8ttes kanskje ikke. Du finner en oppdatert liste under Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l (FAQ) p\u00e5 Philips' webomr\u00e5de for kundest\u00f8tte. Enkelte operat\u00f8rer krever betaling for tilgang samt abonnement. Kontakt din operat\u00f8r for mer informasjon.\n  - Energiforbruk i kWh per \u00e5r basert p\u00e5 str\u00f8mforbruket til TVen for fire timer per dag i 365 dager. Det faktiske str\u00f8mforbruket avhenger av hvordan TVen brukes.\n  - EPG og faktisk synlighet (opptil 8 dager) avhenger av land og leverand\u00f8r.\n  - (Philips) bare kompatibel med bestemt Philips-spillerenhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0afddf7-ed05-45f2-aecb-91343f37100b"}
+{"url": "https://www.dntoslo.no/artikler/nyheter/7646-ut-pa-tur-og-aldri-sur-med-hele-familien/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:57Z", "text": "# Ut p\u00e5 tur og aldri (?) sur\u00a0- med hele familien\\!\n\n\n\nFoto: Casper Kjerumgaard\nLitt usikker p\u00e5 hvordan dere skal planlegge og ikke minst gjennomf\u00f8re en fjelltur med hele familien? 10. mars er det kino-premiere p\u00e5 filmen \"Karsten og Petra - ut p\u00e5 tur\". Dette er ut p\u00e5 tur med humor\\!\n\nI denne filmen f\u00e5r dere mange gode tips og triks for tur\u00a0med barna. Barna vil garantert like filmen og alt Karsten og Petra og familiene deres opplever p\u00e5 tur.\n\nMange kjenner b\u00f8kene om de to bestevennene Karsten og Petra, skrevet av Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd. I 2013 ble Karsten og Petra filmatisert, og per 2016 var det laget fire filmer og en TV-serie. I 2017 kommer den femte filmen - som alts\u00e5 har premiere p\u00e5 kino 10. mars.\u00a0\n\nSe traileren til filmen her:\n\nKarsten og Petra - ut p\u00e5 tur Official Trailer from This Is Tilt on Vimeo.\n\n\n\nSkrevet av Siri G. Bekkhus 11. januar 2017  \nfirstname.lastname@example.org\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a641d5d5-e1ba-43d3-a855-355dd3816f4d"}
+{"url": "http://da.justporno.tv/1/6883/bed%C3%B8velse_milf_marlyn_fucks_hende_pussy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:10Z", "text": "  - \n    \n  - \n    \n  - \n    \n  - \n    \n    Bed\u00f8velse webcam pige HOT\\_NY\\_BEAUTY leger  *00:38*\n\n  - \n    \n  - \n    \n  - \n    \n    Bed\u00f8velse webcam pige HOT\\_NY\\_BEAUTY spille  *02:15*\n\n  - \n    \n  - \n    \n  - \n    \n  - \n    \n    Bed\u00f8velse webcam pige CHICA fingering hendes  *04:34*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2be8fff9-1faf-480f-aeb2-845001e3933d"}
+{"url": "http://byggutengrenser.no/aktuelt/07/05/06/mur-og-betong-brenner-ikke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:48:16Z", "text": "### Mur og betong brenner ikke\n\n\n\nI en nyere svensk unders\u00f8kelse av brann i flerfamilieboliger fremg\u00e5r det at brannen ble hindret i videre spredning i hele 95% av tilfellene der leilighetene var bygget i mur eller betong. Der den likevel spredte seg til neste boenehet skyldtes det gjerne brennbare takkonstruksjoner.\n\nUnders\u00f8kelsen viser at leilighetsbygg i brennbare materialer st\u00e5r for hele 56% av storbrannene i Sverige til tross for at bare 10% av denne bygningsmassen er i slike materialer.\n\nVi har den senere tid hatt flere storbranner der mange familier har blitt husl\u00f8se etter at brann som har oppst\u00e5tt i en leilighet har spredd seg etter hvert til hele bygget. Hadde boligkomplekset de bodde i v\u00e6rt i mur eller betong, er sannsynligheten stor for brannspredning hadde v\u00e6rt unng\u00e5tt.\n\n\n\nBrannen i boligblokken\u00a0p\u00e5 Vik i Hole er et slikt eksempel. Vi t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at hele brannen hadde v\u00e6rt stoppet etter kort tid med minimale skader, hadde bygget v\u00e6rt i mur og betong.\n\n\n\nMange branner er p\u00e5satte. Gjerne som her i en s\u00f8ppelcontainer. Hadde ikke fasaden v\u00e6rt i mur, kunne dette g\u00e5tt riktig ille.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc7dc5e6-ca39-4d54-ad58-4c8355e339a9"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2007/01/er-det-rart-man-er-singel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:59Z", "text": "    er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n    \n\n## mandag, januar 15, 2007\n\n### Er det rart man er singel?\n\nhablog har tatt et blikk p\u00e5 \u00e5rets herremote og jeg kan bare oppsummere med at dersom det er slik menna skal se ut n\u00e5, s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 v\u00e6re singel i all overskuelig fremtid.  \n  \nAlle sammen p\u00e5 likt: \"I \u00e5r er alt lov...\"  \n  \nNei. Det ER ikke det. Menn med muffer? Nooooooo\\!\n\nVamPus  at \n2:43 p.m.  \n\n#### 20 kommentarer:\n\n \n\nN\u00e5 m\u00e5 du ikke v\u00e6re s\u00e5 kj\u00f8nnssterotyp Vampus. De var da riktig s\u00e5 s\u00f8te.\n\n 15 januar, 2007 14:58    \n\n \n\nMenna???? Jan P. ville blitt rystet....\n\n 15 januar, 2007 15:01    \n\n \n\nJeg har ingen kl\u00e6r som ligner p\u00e5 dette.  \n  \nM\u00e5 nok fornye garderoben igjen...\n\n 15 januar, 2007 15:15    \n\n \n\nTiram sa...\n\nOg skj\u00f8rt p\u00e5 menn er jo riktig praktisk:)  \n  \nMen jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg kan styre meg for muffer, p\u00e5 begge kj\u00f8nn.\n\n 15 januar, 2007 15:17    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nOh, my lord  \nTakke meg til hvitt undert\u00f8y fra gode, gamle JANUS. Men Vampus, moten endrer seg jo, s\u00e5 det er fremdeles h\u00e5p om et liv i tosomhet\n\n 15 januar, 2007 16:15    \n\n \n\nAnonym sa...\nDen absolutte fordelen med ungdomskolen; guttene er personlighetsl\u00f8se, moteblinde halvaper uten guts til \u00e5 v\u00e6re originale. Aldri i verden om de bytter ut s\u00e6ggebuksene\\!\n\n 15 januar, 2007 16:17    \n\nFor\u00f8vrig h\u00f8res \"Menn med muffer\" ut som en d\u00e5rlig tittel p\u00e5 en enda d\u00e5rligere Hollywood-film.. \\*gr\u00f8ss\\*\n\n 15 januar, 2007 16:52    \n \n\nJeppe sa...\nKicking, squealing Gucci little piggie.  \n  \n\u00c6rlig talt, heller d\u00f8d enn muffebekledt\\! Jeg skal ikke kaste kilten p\u00e5 en stund, ialefall\\!\n\n 15 januar, 2007 16:54    \n\n \n\nHa ha, et mannfolk som ikler seg muffer m\u00e5 jo bare v\u00e6re s\u00e5 spekket med selvironi at det blir bra\\!\n\n \n\nMen with muff? H\u00f8res vel heller ut som en litt tvilsom voksenfilm.\n\n 15 januar, 2007 20:55    \n\n \n\nAnonym sa...\nEtter \u00e5 ha sett disse bildene skal jeg sporenstreks hente frem fj\u00e6rboaen Kongen p\u00e5 Haugen gav meg i bursdagsgave... *\"I \u00e5r er det rooosa, dere, roooosa...\\!\"*\n\n 15 januar, 2007 20:55    \n\n \n\nJK sa...\n\nOg i selskapslivet fikk bad-taste partyet sin renessanse i 2007...  \nEn ting skal disse gutta ha i alle fall. Det er godt gjort \u00e5 holde maska i disse kostymene (eller heter det kreasjoner?)\n\n 15 januar, 2007 21:42    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nJeg er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 glad for at jeg ikke er single og at min mann ikke har muffer.  \n  \nFj\u00e6rboa er noe helt annet enn muffer\\!\n\n 15 januar, 2007 23:18    \n\n \n\nfabelfisk sa...\n\nTjah.. Muffer er jo litt s\u00e5nn.. S\u00e5 feminint at bare de barskeste guttene kan g\u00e5 med det, for \u00e5 fremheve sin egen barskhet, kanskje..?  \n  \nHm. Tror faktisk jeg ville foretrukket en gutt med arbe'shansker og felleskj\u00f8pe'dress da..  \n  \nEventuelt ingen av delene.\n\n 16 januar, 2007 00:15    \n\n \n\nradiohode sa...\n\nNemlig. menn med muffer er bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 2004, for \u00e5 si det som Per S. ville sagt det.\n\n 16 januar, 2007 08:16    \n\n \n\nKongen og WhistOslo - fj\u00e6rboa er langt mandigere enn muffer. S\u00e5nn er det bare.\n\n \n\n 16 januar, 2007 16:13    \n\n \n\nErik sa...\n 16 januar, 2007 22:31    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9256e0ea-f47c-41d3-902d-1b5835fb47cd"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/634311-Dommedagsmusikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:41Z", "text": "F\u00e5r da virkelig ikke h\u00e5pe at det jeg nevnte i sted blir noe av, da vil virkelig dommedag bli the lesser of two evils\"  \n  \nmen for \u00e5 nevne en seri\u00f8s en:  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "810d14aa-6d9a-4654-aaee-dcd078397e6f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Smugler-biler-fra-Norge-til-Afrika-527686b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:49:03Z", "text": "# Smugler biler fra Norge til Afrika\n\nInger Anne Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:19\n\nPublisert: 26.des.2003 20:55\n\n  \nEn gambisk liga smugler stj\u00e5lne biler fra Norge til Gambia. Til n\u00e5 er ni biler stj\u00e5let i Norge stoppet p\u00e5 vei til Vest-Afrika. If\u00f8lge Kripos har et betydelig st\u00f8rre antall biler sluppet igjennom. Politiet mener at Norge ogs\u00e5 er transittland til Gambia for biler som er stj\u00e5let i andre land.\n\n**Oslo, ettervinteren 2000:**\n\nKripos trodde de hadde full kontroll: De to Cherokee-jeepene som var meldt stj\u00e5let i Follo er funnet i en container, p\u00e5 vei til Gambia. Kripos vil gjennomf\u00f8re en kontrollert leveranse: Interpol skal f\u00f8lge bilene frem til havnen i Banjul i Gambia. Der skal gambisk politi ta over.\n\nPlanen fungerer. Da containeren losses i Banjul, beslaglegger gambisk politi de to jeepene. Alt ligger rette for at de bilene skal sendes tilbake til Norge. S\u00e5 leverer gambisk politi bilene fra seg \u2014 til klareringsagenten som jobber for smugleren.\n\nEt brev fra politihovedkvarteret i Gambia forteller at saken n\u00e5 er ute av verden. Gambisk politi mener det ikke finnes bevis for at jeepene er stj\u00e5let, og ingen grunn til \u00e5 holde dem beslaglagt. De har derfor godkjent utlevering av bilene.\n\nNorsk politi tror ikke sine egne \u00f8yne. Hvorfor har gambisk politi sabotert saken? Interpol i Oslo utber seg en forklaring fra Interpol i Banjul.\n\nDet kommer ingen forklaring. Det kommer ikke engang svar fra Banjul. I flere m\u00e5neder etterlyser norsk politi svar fra Gambia, men ved politihovedkvarteret i Ecowas Avenue i Banjul er man utholdende i sin taushet. Heller ikke en henvendelse via Interpols hovedkontor for Vest-Afrika, i Dakar, f\u00f8rer til noe svar. Hos Kripos i Oslo snakkes det h\u00f8yt om korrupsjon.\n\nEnn\u00e5 vet ikke Kripos at de st\u00e5r overfor en liga. De kjenner navnet p\u00e5 den 31 \u00e5r gamle mannen som sendte bilene til Gambia, og antagelig fikk dem utlevert. De vet han er f\u00f8dt i Gambia, gift i Danmark, og registret bosatt b\u00e5de i Danmark og Sverige. De vet han var siktet for drap i Norge i 1992, men at saken ble henlagt etter bevisets stilling. De vet han har v\u00e6rt siktet i narkotikasaker, men aldri domfelt.\n\nMen Kripos vet enn\u00e5 ikke at mannen snart skal bli omtalt i Gambia som landets st\u00f8rste bilsmugler.\n\nSenere skal to biler stj\u00e5let i Norge bli funnet p\u00e5 havnen i G\u00f6teborg, p\u00e5 vei til Gambia, En norsk Mercedes SLK skal bli funnet i en container i Frankfurt, p\u00e5 vei til Gambia. En stj\u00e5let BMW og en Mitsubishi lastebil skal bli funnet i Oslo havn, i en container som skulle inneholde brukte bildekk, men hvor en bilalarm plutselig begynte \u00e5 ule.\n\nVinteren 2002 skal lensmannen i Skiptvet stusse over en Volvo S70 og en Mitsubishi Pajero som er parkert ved en container like utenfor skolen. De er p\u00e5 vei til Gambia, og det viser seg at de er stj\u00e5let. I Sverige blir biler stj\u00e5let fra parkeringshus, og etter hvert direkte fra Volvo-fabrikken.\n\nI Gambia selges bilene til spottpris. Politiet i Norge, Sverige og Danmark er ikke lenger i tvil: Det er snakk om en liga.\n\n**Manjai, Gambia, 20. november 2003:**\n\nBak gjerdet rundt det store huset p\u00e5 Manjai Highway st\u00e5r ni nye, store biler. Saab, Volvo, BMW. Hentet fra Skandinavia. Mannen som eier huset - og bilene - er blitt 34 \u00e5r.\n\nHan er nettopp l\u00f8slatt fra fengsel i Sverige, der han har sittet d\u00f8mt for bilsmugling. Akkurat n\u00e5 bor han alene i huset i Gambia. Han pusser opp, mens kona er hjemme i Danmark. 34-\u00e5ringen har mange kontakter i sitt f\u00f8deland. Bestefaren hans var ordf\u00f8rer i hovedstaden.\n\n34-\u00e5ringen forteller til venner at han venter en container med flere biler. Utenfor gjerdet st\u00e5r bilen han selv helst kj\u00f8rer, en stor, svart Lincoln Navigator. Bilen mangler skilter.\n\n**Palma Rima Beach, 30. november:**\n\nTo biler skiller seg ut blant alle de dyre kj\u00f8ret\u00f8yene som st\u00e5r parkert bak Solomon's Beach Bar p\u00e5 Palma Rima Beach: Den svarte Lincoln Navigatoren, og en liten, svart sportsbil: BMW Z3. Sportsbilen har 34-\u00e5ringen solgt til en venn.\n\nDet er \u00abSunday Beach\u00bb, og tid for alle som vil vise seg frem i Gambia. Hver s\u00f8ndag, i kveldingen, raser firehjulstrekkerne langs stranden. Landrover, Mitsubishi, BMW, Opel, Chrysler, sm\u00e5 Suzukier. Flere av bilene mangler skilter.\n\n34-\u00e5ringen sitter ved et bord p\u00e5 Solomon's. Ramadan er nettopp over, og han har barbert hodet. Han \u00f8delegger ikke sin blanke Lincoln ved \u00e5 kj\u00f8re den i saltvann. November og desember er h\u00f8ysesong for dyre biler i Gambia. Det er n\u00e5 \u00abOslo-boys\u00bb og \u00abStockholm-boys\u00bb kommer hjem p\u00e5 juleferie, og de har med seg dyre biler. Sv\u00e6rt dyre.\n\n**Banjul havn, 2. desember:**\n\nEn r\u00f8d Peugeot st\u00e5r for salg i Banjul havn. Den er skipet fra Hamburg. Men 9. november seilte den med Color Line fra Oslo til Kiel. Det viser den brukte fergebilletten som ligger henslengt p\u00e5 dashbordet. Billetten viser ogs\u00e5 navnet p\u00e5 sj\u00e5f\u00f8ren: En gambier, bosatt i Norge. D\u00f8mt for bilbrukstyveri og narkotikaforbrytelser.\n\nPeugeoten er bare en av 400 biler som nettopp er losset av M/S \u00abPaolo\u00bb. Enn\u00e5 er ingen av bilene fortollet, og tollere, politi og havnevesen passer p\u00e5. Strengt tatt har bare eierne og klareringsagentene adgang til havnelageret.\n\nMen n\u00e5r et skip har losset biler, er Banjul havn et spotmarked. Det g\u00e5r an \u00e5 snakke seg forbi vaktholdet, og den som har gambiske dalasi tilsvarende 40.000 kroner i kontanter, kan etter f\u00e5 minutter kj\u00f8re en bil verd det mangedobbelte ut av porten. At bilene mangler skilter, er ingen hindring. Denne formiddagen er vi 8-10 som er blitt sluppet inn for \u00e5 handle.\n\n\u2014 172.000 dalasis\\! Ferdig fortollet.\n\nEieren av en BMW 316i vil selge, og han vil selge n\u00e5. 43.000 norske kroner er ingen upris. Bilen, som er skipet ut fra Hamburg, mangler alt av papirer. Den ser str\u00f8ken ut, men eieren vet ikke hvilken \u00e5rsmodell det er. Og det er uklart om speedometerstanden - 178.000 km - er manipulert for \u00e5 unng\u00e5 h\u00f8y toll, eller om den er reell. Jeg svarer at jeg skal tenke p\u00e5 det, og vi utveksler mobilnummer.\n\nDen gylne Opel Omegaen er ogs\u00e5 tiltrekkende. Stor og romslig, med svarte skinnseter. 72.000 kroner, ferdig fortollet. Klareringsagenten har chassisnummeret klart. If\u00f8lge Interpol ble bilen stj\u00e5let i Tyskland i oktober. Vil jeg kanskje heller ha en firehjulstrekker? Opel Frontera, 42.000 kroner, ingen vognkort.\n\nJeg sp\u00f8r ikke hva han skal ha for den vinr\u00f8de Cherokee jeepen, med svenske skilter. Hvor jeep'en egentlig kommer fra, er ikke godt \u00e5 si. Interpol opplyser at skiltene jeepen er utstyrt med, tilh\u00f8rer en svensk Dodge. Dodgen er aldri meldt stj\u00e5let. Kanskje er skiltene leid bort til smuglerne. Det skjer.\n\nKlareringsagentene er travle. De kan s\u00f8rge for at b\u00e5de tollvesen og politi ikke stiller for mange sp\u00f8rsm\u00e5l. For en ny bil kan det koste 5000 kroner.\n\nEn rekke biler og tilbud senere ringer eieren av den s\u00f8lvgr\u00e5 BMW'en: Hvis jeg synes 43.000 er for mye, kan jeg kanskje si hva jeg er villig til \u00e5 betale? For han trenger penger, raskt.\n\n**Banjul politistasjon, 3. desember:**\n\nDet bare noen uker siden Gambia fikk ny politisjef: Landing Badjie ble utnevnt til generalinspekt\u00f8r. Gambiske aviser skriver at han skal rydde opp i korrupsjon og uvesen.\n\nDet var han som for tre \u00e5r siden ga ordre om \u00e5 utlevere de to norske jeepene til smuglerne. N\u00e5 sier Landing Badjie til Aftenposten at han ikke gir intervjuer. Han viser til sin presseoffiser, politiinspekt\u00f8r Pah Amady Jallow.\n\nJallow forsikrer om at gambisk politi setter samarbeid og \u00e5penhet h\u00f8yt, og fremskaffer kriminalsjef Abdou Njie for intervju.\n\n\u2014 Vi er kompromissl\u00f8se n\u00e5r det gjelder bilsmugling, sier kriminalsjefen.\n\n\u2014 Finnes det bevis for at en bil er stj\u00e5let, sender vi den tilbake. Men er vi i tvil, vil vi beholde bilen her, sier Abdou Njie.\n\n\u2014 Hva slags beviser trenger dere?\n\n\u2014 Eieren m\u00e5 kunne legge frem alle papirer for eierskap og forsikring.\n\n\u2014 Er det ikke tilstrekkelig om Interpol melder at bilen er stj\u00e5let?\n\n\u2014 Jo, hvis de sender oss bekreftelse p\u00e5 det.\n\n\u2014 Da norsk politi fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 sendt tilbake to stj\u00e5lne Cherokeer, utleverte dere bilene til smuglerne, selv om bilene var etterlyst i Interpolsystemet, og selv om all n\u00f8dvendig dokumentasjon forel\u00e5?\n\n\u2014 Det kjenner jeg ikke til. Det var f\u00f8r min tid.\n\n\u2014 Kommer dere ofte over biler som er stj\u00e5let i andre land?\n\n\u2014 Siden jeg overtok denne jobben i 2001 har vi bare hatt en eneste slik sak, sier Abdou Njie.\n\nP\u00e5 et kontor et par mil unna sitter Robert Hardmark. Han er honor\u00e6r konsul for Sverige og Norge i Gambia, og har et annet syn p\u00e5 saken.\n\n\u2014 Det er grunn til \u00e5 tro at veldig, veldig mange av de dyrene bilene her i landet er stj\u00e5let, sier konsulen. Han kjenner godt til den ene smuglersaken kriminalsjefen har hatt:\n\n\u2014 I mars 2002 kom en container med to stj\u00e5lne biler - Volvo S 60 - fra G\u00f6teborg. Gambisk politi beslagla bilene i Banjul havn. Men det tok ett \u00e5r og syv m\u00e5neder f\u00f8r svensk politi klarte \u00e5 f\u00e5 dem tilbake. Etter det jeg vet, er disse to bilene de eneste som noensinne er sendt tilbake. P\u00e5 overflaten samarbeider gambisk politi. Man kan ikke si de fors\u00f8ker \u00e5 holde seg unna. Men ting tar veldig lang tid for dem. Men man skal huske p\u00e5 at gambisk politi ikke har de hjelpemidlene som politiet i Europa har. Her kan de ikke bare taste inn et chassisnummer p\u00e5 en datamaskin for \u00e5 se om en bil er meldt stj\u00e5let, sier Hardmark.\n\n**Fajara, 5. desember:**\n\nMannen jeg spiser grillmat sammen med vil ikke snakke om 34-\u00e5ringen som alle kjenner. Men min kilde har g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 fortelle hvordan mange biler kommer inn i landet. Ikke de som \u00e5pent losses av bilskip, men alle de andre.\n\nSlik g\u00e5r det for seg:\n\nBilene kommer to og to, i containere som if\u00f8lge fraktpapirene bare skal inneholde brukte kl\u00e6r, eller brukte kj\u00f8leskap, eller brukte bildekk, eller kanskje er veldedighetssendinger. I Gambia g\u00e5r alt riktig for seg: Hver eneste container blir \u00e5pnet av tollvesenet. Finnes det gjenstander i dem - som et par biler - som ikke er f\u00f8rt opp p\u00e5 fraktpapirene, tas bilene i beslag. N\u00e5r containeren er t\u00f8mt for lovlig gods, l\u00e5ses bilene inn igjen. Containeren blir ikke forseglet, men l\u00e5ses med tre store hengel\u00e5ser. Havnevesen, politi og tollvesen oppbevarer en n\u00f8kkel hver.\n\nSmuglergodset skal returneres.\n\nI helgene skjer det lite i Banjul havn. En fredag kj\u00f8per smugleren ut de tre n\u00f8klene, mot en passende godtgj\u00f8relse. En natt i l\u00f8pet av helgen henter han bilene. Mandag leverer han n\u00f8klene tilbake.\n\nContaineren blir aldri mer \u00e5pnet i Gambia. Den sendes tilbake dit den kom fra, u\u00e5pnet. Ingen \u00aboppdager\u00bb noen gang at bilene er borte. Ingen mister ansikt. Ingen blir anklaget for korrupsjon.\n\nEgentlig har ingenting skjedd.\n\n**Senegambia, 6. desember:**\n\nDet er natt til l\u00f8rdag, og nattklubben Waow p\u00e5 Senegambia er nesten full. 34-\u00e5ringen er ute sammen med sin venn - mannen han har solgt den lille BMW-sportsbilen til. Ogs\u00e5 BMW-eieren er gambier, bosatt i Danmark.\n\nKlokken har passert to om natten da de to begynner \u00e5 krangle. Etter hvert utarter det til en sl\u00e5sskamp. BMW-eieren sl\u00e5r en flaske hardt i hodet p\u00e5 34-\u00e5ringen. De forlater nattklubben. Etter 100 meter trekker 34-\u00e5ringen en kniv, og stikker vennen i brystet. BMW-eieren d\u00f8r etter f\u00e5 minutter.\n\nKrangelen mellom de to ble overh\u00f8rt av mange. Dette er hva to av de som var til stede forteller meg, dagen etter:\n\n34-\u00e5ringen klaget over at vennen enn\u00e5 ikke hadde betalt sportsbilen han hadde kj\u00f8pt. Vennen svarte at det hadde han heller ikke tenkt \u00e5 gj\u00f8re, siden bilen jo var stj\u00e5let.\n\nS\u00e5 br\u00f8t slagsm\u00e5let ut.\n\nS\u00f8ndag morgen st\u00e5r de to vennenes biler - den svarte Lincoln Navigatoren og den svarte BMW Z3en - igjen parkert nesten side ved side, som sist s\u00f8ndag ved stranden. Men n\u00e5 er de hentet til Kotu politistasjon. To menn kommer kj\u00f8rende i en Volvo V70. De vil bes\u00f8ke 34-\u00e5ringen som sitter i en celle p\u00e5 stasjonen, men blir nektet adgang.\n\nI Banjul er politiinspekt\u00f8r Pah Amady Jallow fremdeles for \u00e5penhet. Vennlig og im\u00f8tekommende forteller han Aftenposten hva etterforskningen har avdekket om drapet, - hvem som slo, og hvem som stakk. Og at 34-\u00e5ringen er i varetekt, siktet for drap.\n\nMen krangel om noen stj\u00e5let bil har politiinspekt\u00f8ren aldri h\u00f8rt om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "561b1f76-3603-4c43-8e4a-e3625790b9fb"}
+{"url": "http://saltenposten.no/sport/siste-vm-for-superdanserne/19.2577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:58Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Siste VM for superdanserne?\n\n\n\nTRE STRAKE. Thorbj\u00f8rn og Susanne har n\u00e5 vunnet VM tre \u00e5r p\u00e5 rad. Det er ikke sikkert de g\u00e5r for fire. \u00c5rets sesong kan bli deres siste som aktive. FOTO: Sverre Breivik\n\nThorbj\u00f8rn Solvoll Urskog og Susanne Barkhald Sandberg tok sitt tredje strake VM-gull i helgen. Det kan ha v\u00e6rt det siste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "143ac0a0-9bb4-4bb5-b51e-325fab106d71"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mike_McCready", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:30:57Z", "text": "Mike McCready p\u00e5 Commons\n\n**Mike McCready** (f\u00f8dt 5. april 1965) en amerikansk musiker, som er best kjent som gitarist i bandet Pearl Jam.\n\nMcCready, som var inspirert av artister som Jimi Hendrix og Stevie Ray Vaughan, begynte \u00e5 spille gitar i 11-\u00e5rsalderen. P\u00e5 80-tallet var han med i et par mindre kjente band, men han hadde klippet h\u00e5ret og lagt gitaren p\u00e5 hylla da han ble kjent med Mother Love Bone-gitarist Stone Gossard omkring 1989. De fant tonen sammen, og noen m\u00e5neder senere \u2013 etter at Mother Love Bone hadde blitt oppl\u00f8st under tragiske omstendigheter \u2013 ble han forespurt om \u00e5 bli med i Gossards nye band, og takket ja. Dette bandet fikk senere navnet Pearl Jam, og ble et av verdens mest popul\u00e6re band p\u00e5 90-tallet.\n\nI tillegg til Pearl Jam, har McCready ogs\u00e5 v\u00e6rt med i grunge-supergruppa Mad Season sammen med blant andre Alice in Chains-vokalist Layne Staley og Screaming Trees-vokalist Mark Lanegan. Han deltok ogs\u00e5 p\u00e5 noen av l\u00e5tene til Temple of the Dog.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ba1f50d-6293-4d50-9440-6ee5676f7baa"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/KrF-vil-fjerne-TV-lisensen-593828b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:58:41Z", "text": "# KrF vil fjerne TV-lisensen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 15:34\n\nPublisert: 29.mar.2008 10:59\n\n  - \n    \nKristelig Folkeparti vil g\u00e5 inn for \u00e5 avskaffe TV-lisensen. Partiet mener NRK i stedet kan finansieres via skattesystemet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi sier takk og farvel til hele kringkastingsavgiften, sier Knut Arild Hareide til VG.\n\n## \\- Mindre byr\u00e5krati\n\nHan leder partiets programkomit\u00e9, som n\u00e5 g\u00e5r inn for endringene. Han tror en skattefinansiering av NRK vil gi mindre byr\u00e5krati. I fjor krevde NRK inn 3,7 milliarder kroner i lisens. Samtidig kostet det 60 millioner kroner \u00e5 drive inn lisensen fra alle som eier et TV-apparat.\n\nHareide p\u00e5peker ogs\u00e5 at dagens lisensordning rammer blant annet minstepensjonister og studenter i og med at alle betaler det samme bel\u00f8pet.\n\n## F\u00f8lger Venstre\n\n\u2014 Hvis finansieringen gj\u00f8res over skatteseddelen, ligger det i skattesystemets natur at de med h\u00f8y inntekt betaler mer, sier Hareide.\n\nVenstre har tidligere tatt til orde for skattefinansiering av NRK. Fremskrittspartiet vil ogs\u00e5 avvikle lisensen, men de \u00f8nsker samtidig \u00e5 privatisere hele NRK.\n\nI \u00e5r er TV-lisensen p\u00e5 2.200 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d5fb720-45f3-4cd4-a52f-8ce441779ef1"}
+{"url": "http://frumarit.blogspot.com/2012/06/ja-jeg-ser-deg-din-lille-jeger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:30Z", "text": "\n\n## fredag 8. juni 2012\n\n### \u00c5 ja jeg ser deg din lille jeger,,,\n\n\u00c5semor tror ikke at jeg ser henne he he.\n\n  \n\n\n  \nDet er hyggelig med en hagepus , hun spretter\n\nut fra hekker og busker , og hun elsker \u00e5 skremme meg ,,\u00e5 ja jeg skvetter,,\n\n  \n\n\nI dag var min Orientalvalmue\u00a0sprunget ut , det er f\u00f8rste gang jeg\u00a0\n\nhar sett blomst p\u00e5 den .\n\nDen ser ut som den er laget av rosa silkepapir .\n\n  \n\n\nJa det var v\u00e6rt \u00e5 vente to \u00e5r p\u00e5 den , og det er flere\n\nknopper som snart sprekke\n\n  \n\nOg s\u00e5,,,\n\nTo filletante tvillinger ble f\u00f8dt p\u00e5 torsdag og i dag kom\n\nen filletante gutt til verden s\u00e5 jeg er i hundre.\n\nTenk jeg har tre sm\u00e5 nyf\u00f8dte \u00e5 kose meg med ,,,\n\n  \nHa en fin fredagskveld.\n\n  \nMarit Helene G\u00e5sland  kl. \n\nfredag, juni 08, 2012  \n\n#### 17 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Zinnia8. juni 2012 kl. 12:10\n    \n    Underbar bild p\u00e5 den s\u00f6ta katten. Mina f\u00f6rsta vallmo b\u00f6rjar precis bilda knoppar. Jag \u00f6nskar dig en sk\u00f6n helg\\! Zinnia\n    \n2.  .jpg)\n    \n    HansHB8. juni 2012 kl. 12:12\n    \n    Flotte bilder. Skj\u00f8nner at du synes det var verd \u00e5 vente\\!  \n    Ha en fin kveld\\!\n    \n3.  \n    \n    stallnilsen8. juni 2012 kl. 12:24\n    \n    Den valmuen var virkelig vakker, Marit, og den lille pusen din er bare skj\u00f8nn, gratulere s\u00e5 masse med alle de nyf\u00f8dte babyene, kor artig ;)  \n    Ha en fin fredag, hilsen Lisbeth.\n    \n4.  \n    \n    Lori8. juni 2012 kl. 12:26\n    \n    Very beautiful pictures\\! The poppy does look like paper, love it\\!  \n      \n    Thanks for sharing,  \n    Lori\n    \n5.  \n    \n    LadyLaLaura8. juni 2012 kl. 12:56\n    \n    Fin liten pus :) og gratulerer som filletante\\! Det blir nok mye  \n    kos framover ja. Ha ei fin-fin helg\n    \n6.  \n    \n    Helena8. juni 2012 kl. 13:22\n    \n    S\u00e5 rar katten :-)  \n    KRAM fr\u00e5n mig\\!\n    \n7.  \n    \n    4 i Kiellandsgata8. juni 2012 kl. 13:32\n    \n    Den var nyyyydelig=) Jeg s\u00e5dde en slik i fjor, og hadde h\u00e5pet den skulle blomstre i \u00e5r... n\u00e5 er jeg mer forberedt p\u00e5 \u00e5 vente=) Fin kveld til deg=) Vibeke\n    \n8.  \n    \n    Berit8. juni 2012 kl. 14:02\n    \n    En s\u00f8t liten katt, den skal vel alltid leke. Ja det ser virkelig ut som papir. Vakker blomst. Du er flink som klarer \u00e5 drive frem slike blomster. Ha en god fredag\n    \n9.  \n    \n    Vivi8. juni 2012 kl. 22:37\n    \n    Hei\\!  \n    Jeg g\u00e5r ogs\u00e5 og venter p\u00e5 at valmene mine skal sprette snart\\! Det er store knupper n\u00e5\\!  \n    Det er en flott og trofast staude\\!  \n      \n    \u00d8nsker deg en fin l\u00f8rdag. Klem\n    \n10. \n    \n    SPYRIDOULA9. juni 2012 kl. 01:11\n    \n    Very beautifull photoes\\!The flower is so lovely it looks like its made out of paper\\!Hava a nice weekend\\!\n    \n11. \n    \n    re:signert9. juni 2012 kl. 01:52\n    \n    Blomster og pus, det liker vi. Se Signe hjemmet, er noe der jeg tenker DU vil like\\!\\! God helg. Signe\n    \n12. \n    \n    Malys krok9. juni 2012 kl. 02:20\n    \n    Kjempeartig og s\u00f8tt bilde av den lille luringen\\!  \n    Valmuen var nydelig\\!  \n    Gratulerer med de sm\u00e5 som er f\u00f8dt inn i din familie\\!  \n    \u00d8nsker b\u00e5de foreldre og dere andre lykke til\\!  \n    \\-Margit-\n    \n    \n    re:signert9. juni 2012 kl. 02:48\n    \n    se igjen :-)\n    \n14. \n    \n    Gunilla9. juni 2012 kl. 04:20\n    \n    Underbara bilder\\!\n    \n15. \n    \n    Tina\u00b4s PicStory9. juni 2012 kl. 13:23\n    \n    wonderful blossoms\\! and the kitty is sooo cute :) thanks for sharing with us\\!\n    \n16. \n    \n    guild-rez10. juni 2012 kl. 02:29\n    \n    Beautiful poppy pictures\\!\\!  \n    But I love the kitty picture more. Very cute\\!\\!  \n    Thank you for sharing.  \n    \\- Cheers Gisela\n    \n17. \n    \n    vincibene10. juni 2012 kl. 12:19\n    \n    Wonderful poppy picture\\! The cat is so funny\\!\n    \n## email@example.com\n\n  \n\n    \n\n## Litt om meg Fru Marit fra Norge ,,,\n\nHei , jeg er en av disse som er glad i alt som vokser og gror ,og  \njeg lar meg fasinere av alt som kan krype , fly eller g\u00e5.  \nN\u00e5 er jeg blitt 49 \u00e5r og trives med det , 2 flotte gutter p\u00e5 19 og 27\u00e5r har mannen min og jeg f\u00e5tt.  \nVi bor p\u00e5 \u00f8stlandet i hus fra \u00e5r 1937 med en hage som jeg trives veldig godt i.  \n  \n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "64e94781-9b04-4ef1-b76f-9c9c7347f238"}
+{"url": "https://www.budstikka.no/sport/sport/er-ikke-diabetiker-ma-bytte-profflag/s/2-2.310-1.7492577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:44Z", "text": "# Er ikke diabetiker - m\u00e5 bytte profflag\n\nAv  Dag Otter Johansen \n\n Publisert: 17. august 2012, kl. 13:38   Sist oppdatert: 17. august 2012, kl. 13:38 \n\nAsker og B\u00e6rums eneste sykkelproff, Vegard Stake Laengen, m\u00e5 finne seg ny arbeidsgiver neste sesong - fordi han er frisk.\n\n\n\nVegard Stake Laengen er inne i sin f\u00f8rste sesong som sykkelproff, og har markert seg positivt med etappeseier i kanadiske Tour de Beauce og brudd i klassikerrittet Milan-San Remo.\n\nMen n\u00e5 blir han vraket av sitt amerikanske lag - Team Type 1. Laget ble dannet med tanke p\u00e5 \u00e5 skape mer oppmerksomhet rundt idrett og diabetes.\n\nP\u00e5 denne bakgrunn har laget bestemt at de neste sesong kun skal ha ryttere med diabetes, og ettersom 23-\u00e5ringen fra Borgen er frisk, er hans dager p\u00e5 laget talte etter sesongen, melder Procycling.no.\n\n## Har kontrakt\n\n\u00d8konomisk vil Vegard Stake Laengen ikke tape p\u00e5 beslutningen, ettersom han har kontrakt ogs\u00e5 neste sesong.\n\n\\- Kontrakten og l\u00f8nnen for neste \u00e5r er Vegards forsikring. Dette var uventet og ikke helt bra, men laget hjelper ogs\u00e5 de aktuelle rytterne med \u00e5 finne nytt lag, forteller Laengens agent Mattia Galli til procycling.no.\n\nIf\u00f8lge Galli er det flere World Tour- og kontinentallag som viser interesse for Asker-syklisten.\n\n## Sykler i Frankrike\n\nVegard Stake Laengen sykler denne uken Tour de Limousin i Frankrike, og har derfor ikke v\u00e6rt tilgjengelig for kommentar til Budstikka.\n\nLaengen satt store deler av torsdagen i brudd, og sykler n\u00e5 for \u00e5 forsvare sammenlagtledelsen til lagkameraten Jure Kocjan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a66cef4-9df4-4fe9-9091-33fd5e7f56f4"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Budsjettkutt-rammer-pasientene-130604b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:30:04Z", "text": "# Budsjettkutt rammer pasientene\n\nBudsjettkuttene i Helse Bergen vil ramme pasientene hardt. Ansatte i Helse Bergen raser over planene og forlanger at politikerne ordner opp umiddelbart.\n\nRagnhild Hov\n\n 25. jan. 2006 18:00, oppdatert 18:05 \n\nI styrem\u00f8tet for to uker siden ble administrerende direkt\u00f8r Anne Kverneland Bogsnes p\u00e5lagt \u00e5 kutte budsjettforslaget sitt med 118 millioner kroner.\n\nHovedtillitsvalgt for overlegene, Kjell Vikenes sier til bt.no at budsjettkuttene i s\u00e6rskilt grad vil ramme planlagt operasjonsvirksomhet.\n\nStyreleder Finn Strand og de andre styremedlemmene f\u00e5r trolig lagt disse kuttene p\u00e5 bordet:\n\n  - Budsjettet for den somatiske virksomheten i Helse Bergen kuttes med mellom 40 og 50 millioner kroner. Signaler g\u00e5r ut at kuttene kan bli enda st\u00f8rre.\n  - Det planlagte operasjonsprogrammet kuttes med 400 til 500 operasjoner i forhold til fjor\u00e5rets aktivitet.\n  - 12 til 15 \u00e5rsverk for hjelpepleiere kan bli borte ved klinikken som f\u00f8lge av aktivitetsreduksjonen.\n  - I tillegg rammes kreftavdelingen og operasjonsvirksomheten ved nevrokirurgisk avdeling, Kvinneklinikken og hjerteavdelingen.\n\nMed disse kuttene vil flere pasienter m\u00e5tte sendes til andre sykehus. entetiden for hofte\u2014 og kneoperasjoner blir ogs\u00e5 lengre.\n\nN\u00e5 sl\u00e5r Haukeland -tillitsvalgte fra en rekke fagforeninger seg sammen og reiser til Oslo for \u00e5 drive lobbyvirksomhet mot Stortinget og regjeringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "686224a0-245f-4131-a597-19c088953a58"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/garasje-graving-og-grunnmur/112726", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:16Z", "text": "#   Anbud  Garasje - graving og grunnmur   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 02. September 2010\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt graving og st\u00f8ping av grunnmur m/ringmur.  \nGarasjen er p\u00e5 49 kvm.  \nUnderlaget er gressplen. Det er helt flatt omr\u00e5de.  \n  \nI tillegg skal det lages biloppstillingsplass foran med grus i samme bredde som garasjen.  \n  \nDet trengs ogs\u00e5 \u00e5 flytte ca. 6 meter med busk fra et sted til et annet siden det blir en ny innkj\u00f8rsel inn p\u00e5 tomta.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4288b898-8f32-4f5e-a5ad-2e0a5a374402"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Etterlyser-bedre-samarbeid-240511b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:35Z", "text": "# Etterlyser bedre samarbeid\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:10\n\nPublisert: 14.nov.2009 22:41\n\n  \nStatens innkrevingssentral vil ha tettere samarbeid mellom de ulike gjeldsinnkreverne. D\u00e5rlig samordning gj\u00f8r nemlig at tvangsinnkreving av gjeld blir satt p\u00e5 vent.\n\n\u2013Det vil v\u00e6re store gevinster ved \u00e5 tilpasse de ulike etatenes datasystemer. Her er det et stort potensial, mener direkt\u00f8r Per Waage i Statens innkrevingssentral (SI). Waage viser til at av de 8,5 milliarder kronene som de arbeider med \u00e5 f\u00e5 inn, s\u00e5 kan de ikke ta utlegg i 2 milliarder av dem \u2013 eller i 180000 saker. \u00c5rsaken er at det er andre krav som har kommet foran.\n\n\u2013Vi har en samordning med namsmennene, men hadde vi hatt det ogs\u00e5 med andre etater, kunne vi ha samkj\u00f8rt innkrevingene bedre, sier Waage.\n\nBlant annet b\u00f8r det etter Waages mening bli et tettere samarbeid med kommunale gjeldsr\u00e5dgivere. Dette tror han kan bidra til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass flere gjeldsordninger. I saksbunken til SI er det bare 1500 slike avtaler.\n\n## Komplisert.\n\n\u2013Jeg undrer meg over hvorfor det er s\u00e5 f\u00e5 gjeldsordninger n\u00e5r gjelden er s\u00e5 stor, sier han. En effektivisering av hele gjeldsordningen og bedre samordning av bruken av tvangstiltak vil if\u00f8lge Waage gi store gevinster. Men han understreker samtidig at jobben vil v\u00e6re komplisert, og at det vil koste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3583ad01-5b4d-4dc7-acae-fec94dcf431c"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/174483/fischer-rcs-skate-plus-stiff-nis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:05Z", "text": "Fischer RCS Skate Plus Stiff NIS. Ny sk\u00f8yteski for de ulike f\u00f8reomr\u00e5dene, n\u00e5 med hull i tuppen for redusert vekt. Skikonstruksjonen, trykkfordelingen og den lette og sterke AirCore Carbon-kjernen gj\u00f8r skiene sv\u00e6rt retningsstabile p\u00e5 hardt underlag, samtidig som de \u00abflyter\u00bb godt ved l\u00f8sere forhold. Forsterkede sidekanter gir skiene godt kantgrep og lang levetid. Sk\u00f8yteskiene har ogs\u00e5 den mye omtalte DTG World Cup Plus medium steinslipen. Belegget er innsatt med glider fra fabrikken i glisonen for \u00e5 beskytte belegg og struktur, og for \u00e5 gi raskest mulig god gli.\n\n3.  Hent varen i butikken innen 24 timer\n\n-----\n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9d06c38-53f1-49ab-971d-b6b79a8fea7b"}
+{"url": "https://www.inatur.no/hytte/571d0d7de4b007a56b8bfe2f/seterhus-i-oyerfjellet-med-praktfull-utsikt-over-hornsjoen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:18Z", "text": "# Seterhus i \u00d8yerfjellet med praktfull utsikt over Hornsj\u00f8en.\n\nKoselig bu p\u00e5 seter i \u00d8yerfjellet Hornsj\u00f8. P\u00e5 setra er det melkeproduksjon fra midten av juni til midten av sept. Flotte jakt og fiskemuligheter og fint utgangspunkt for fot eller sykkelturer.\n\n## Veibeskrivelse\n\nFra E6, ta av ved \u00d8yer og f\u00f8lg skilting til Hornsj\u00f8en. Setra ligger p\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd med praktfull utsikt over Hornsj\u00f8en.\n\n## Om oss\n\nDet har blitt drevet melkeproduksjon sammenhengende p\u00e5 setra fra ca 1700 tallet. Vi bor der selv hele sommeren, og leier ut et rom til gjester.\u00a0\n\n## Om hytta\n\nRommet best\u00e5r av ei familiek\u00f8ye, sammenleggbar gjesteseng. Plass til 4, men trangt. Senget\u00f8y - ferdig oppredd. Str\u00f8m. Kokeplate, enkelt kj\u00f8kkenutstyr, kj\u00f8leskap, utedo, vatn i ei kran ute, utebord og b\u00e5lpanne. \u00a0Fantastisk uteomr\u00e5de b\u00e5de sommer og vinter. Fine turomr\u00e5der. Fiskekort kan kj\u00f8pes p\u00e5 mobil. P\u00e5 sommeren beiter kuene p\u00e5 utmarksbeite om dagen og p\u00e5 innmark p\u00e5 natten. De melkes morgen og kveld. Sauer beiter rundt seterstulen.\n\nP\u00e5 vinterstid er setra beliggende i enden av den eneste vinterbr\u00f8yta vegen i \u00d8yerfjellet, og er et fantastisk utgangspunkt for skiaktiviteter.\n\n## Hytteregler/Avbestillingsregler\n\nLeietaker vasker f\u00f8r avreise og forlater hytta i den stand man selv \u00f8nsker \u00e5 finne den.\n\nKunden har rett til \u00e5 avbestille leieforholdet inntil 30 dager f\u00f8r leieforholdet starter. Utleier refunderer 75 % ved slik avbestilling.\n\nVed avbestilling mindre enn 30 dager f\u00f8r leieforholdet starter refunderes 50 % av leiesummen. Ved avbestilling mindre enn 14 dager f\u00f8r leieforholdet starter gis ingen refusjon. Vi anbefaler alle v\u00e5re kunder \u00e5 ha avbestillingsforsikring sammen med sin reiseforsikring.\n\n## N\u00f8kkelhenting\n\nN\u00f8kkelen f\u00e5r dere av budeia p\u00e5 setra om sommeren. H\u00f8st/vinter etter egen avtale\n\n## Turtips\n\nVakre Hornsj\u00f8en ligger rett nedenfor setra.\n\nVi anbefaler en kveldsfisketur i \u00c5staelva.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd60e9d0-ac12-4cc6-898e-429005370d30"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g35576-d87461-Reviews-or10-Quality_Inn-Post_Falls_Idaho.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:40:16Z", "text": "5 nyttige stemmer\n\n\"Convenient, Relaxing, & Up-Scale Feeling without the Up-Scale Price\"\n\nAnmeldt 10 oktober 2013 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d7c6942-3b5f-4506-b0b9-8f54d999d4aa"}
+{"url": "http://www.katolsk.no/biografier/utenriks/deskur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:49Z", "text": "# DESKUR Andrzej Maria (1924-2011)\n\nKardinalprest. Tidligere president for R\u00e5det for Sosial kommunikasjon (1973-1984).\n\n**F\u00f8dt:** Andrzej Maria Deskur ble f\u00f8dt fredag den 29. februar 1924 i Sancygni\u00f3w i bisped\u00f8mmet Kielce i Polen i en familie av fransk opprinnelse. Han studerte ved det ber\u00f8mte Jagellonske universitetet i Krak\u00f3w, hvor han i 1945 tok doktorgraden i jus. Deretter ble han generalsekret\u00e6r for den viktige polske studentorganisasjonen Bratniak. Men kort tid etter fikk han prestekall og begynte p\u00e5 presteseminaret i Krak\u00f3w.\n\n**Prest:** Han ble presteviet den 20. august 1950 i St. Bonnet-les-Oules i Frankrike og inkardinert i erkebisped\u00f8mmet Krak\u00f3w. Deretter studerte han videre ved Det katolske universitetet i Fribourg i Sveits, hvor han tok doktorgraden i moralteologi med spesialitet i samfunnsvitenskap. Samtidig utf\u00f8rte han pastoralt arbeid i Frankrike og Sveits (1950-52). Han ble kalt til Roma i september 1952 for \u00e5 arbeide i Statssekretariatet i Vatikanet. Han var undersekret\u00e6r i Den pavelige kommisjonen for film, radio og fjernsyn (1954-65) og sekret\u00e6r for Pressesekretariatet i forberedelsesfasen av Det annet Vatikankonsil (1960-62). Han deltok p\u00e5 Det annet Vatikankonsil (1962-65) som ekspert (*peritus*). Han var medlem av konsilets kommisjoner for biskopene, for presteskapet, legfolket og for presse og underholdning.\n\nHan ble i 1964 utnevnt til undersekret\u00e6r i Den pavelige Kommisjonen for sosial kommunikasjon (n\u00e5 Pavelig r\u00e5d), og i 1970 ble han kommisjonens sekret\u00e6r. Han ble i september 1973 utnevnt til president for Den pavelige kommisjonen for sosial kommunikasjon. Han var med p\u00e5 \u00e5 opprette Vatikanets pressekontor.\n\n**Biskop:** Han ble den 17. juni 1974 utnevnt til titularbiskop av Tene av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 30. juni 1974 i Vatikanet av pave Paul VI. Han deltok p\u00e5 den tredje ordin\u00e6re bispesynoden h\u00f8sten 1974, den fjerde ordin\u00e6re bispesynoden h\u00f8sten 1977, den tredje generalkonferansen for det latinamerikanske bisper\u00e5det (Celam) i Puebla i Mexico v\u00e5ren 1979 og den sjette ordin\u00e6re bispesynoden h\u00f8sten 1983.\n\nHan fikk et slaganfall den dagen konklavet i oktober 1978 ble \u00e5pnet, det konklavet som valgte hans fire \u00e5r eldre ungdomsvenn Karol Wojtyla til pave, og han har siden v\u00e6rt bundet til rullestolen. Slaganfallet gjorde det umulig for ham \u00e5 fortsette i noen ledende stilling i Vatikanet, men han ble utnevnt til titularerkebiskop den 15. februar 1980. Han gikk av som president for Det pavelige r\u00e5det for sosial kommunikasjon den 8. april 1984. I mange \u00e5r viet han seg til oppgaven som \u00e5ndelig veileder ved forberedelsesseminaret St. Pius V.\n\n**Kardinal:** Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinaldiakon av San Cesareo in Palatio av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, Helligk\u00e5ringskongregasjonen, Det pavelige r\u00e5det for pastoral assistanse til helsearbeidere og Kommisjonen for Vatikanstaten. Den 24. januar 1987 ble han utnevnt til president for Det pavelige akademi av den uplettede unnfangelse i Roma. Han ble \"forfremmet\" til kardinalprest den 29. januar 1996, men beholdt sin titularkirke, som midlertidig (*pro hac vite*) ble \"oppgradert\" til et sete for en kardinalprest. Han har i lang tid v\u00e6rt en av pave Johannes Paul IIs n\u00e6rmeste r\u00e5dgivere.\n\n**D\u00f8d:** Han d\u00f8de den 3. september 2011, 87 \u00e5r gammel.\n\nKilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, vatican.va, insidethevatican.com, Kathpress\u00a0- Kompilasjon og oversettelse: p.\u00a0Per Einar Odden\n\n av Webmaster \u2014   publisert 06.04.2005,   sist endret 04.09.2011 - 16:31 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b57089d-5f9a-4305-b78f-e2953e81db75"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gronn-ildsjel-ma-forlate-partiledelsen-90669b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:45Z", "text": "# Gr\u00f8nn ildsjel m\u00e5 forlate partiledelsen\n\nNtb\n\nOppdatert: 25.apr.2014 22:29\n\nPublisert: 25.apr.2014 21:23\n\n  - \n    \n     Det m\u00e5tte en vedtektsendring til i De Gr\u00f8nne for \u00e5 la Hanna Marcussen fortsette i leder-trioen i partiet.  FOTO: Haakon Nordvik \n\nHanna Marcussen kaller Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne (MDG) sitt hjertebarn. Etter seks \u00e5r som talsperson m\u00e5 hun forlate partiets ledelse.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMarcussen har v\u00e6rt en av partiets to talspersoner i seks \u00e5r, noe som er maksgrense for \u00e5 ha et slikt verv i partiet. Landsm\u00f8tet stemte fredag ned et forslag til vedtektsendringer som kunne gitt Marcussen mulighet til \u00e5 stille til gjenvalg.\n\nS\u00f8ndag skal partiet velge nye talspersoner, og da vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme partiets ene stortingsrepresentant Rasmus Hansson f\u00e5 f\u00f8lge av Hilde Opoku, en SV-avhopper fra Trondheim, i den todelte ledelsen.\n\nLandsm\u00f8tet vedtok \u00e5 utvide maksgrensen for tillitsverv til ti \u00e5r, men avviste et forslag om at vedtektsendringen skal tre i kraft umiddelbart. Et forslag om \u00e5 endre den s\u00e6regne gr\u00f8nne lederstrukturen med to talspersoner, ble avvist.\n\n## Ville bli\n\nMarcussen har ikke lagt skjul p\u00e5 at hun \u00f8nsker \u00e5 fullf\u00f8re jobben hun har gjort. Hun kaller partiet sitt hjertebarn, noe hun har brukt \u00abhver v\u00e5kne time\u00bb p\u00e5 de siste seks \u00e5rene.\n\n\u2013 Det er kjipt \u00e5 si ha det til et prosjekt jeg er glad i, sier hun til NTB like etter voteringen, og forteller at hun framover ikke vil ha noen rolle i partiet, men understreker at hun fortsatt \u00f8nsker \u00e5 jobbe med milj\u00f8saken.\n\n\u2013 Og jeg skal ikke si at jeg aldri kommer tilbake til dette partiet, legger hun til, mens hun mottar st\u00f8ttende klemmer og hilsener av delegater som er p\u00e5 vei til en sv\u00e6rt forsinket middag.\n\n## \u2013 Slipper ikke unna\n\nPartiets eneste stortingsrepresentant Rasmus Hansson er p\u00e5 sin side tydelig i sin tale:\n\n\u2013 Hun slipper ikke unna. Hun skal inn og gj\u00f8re mer. Selvf\u00f8lgelig skal hun inn p\u00e5 Stortinget. Hun er ett av de aller st\u00f8rste politiske talentene vi vet om i dette partiet, sier Hansson.\n\nHan er for \u00f8vrig prinsipielt enig i vedtektsendringene som ble gjort.\n\nFlere delegater talte imot \u00e5 endre reglene for \u00e5 beholde en leder, og sammenlignet med autorit\u00e6re regimer rundt om i verden. Andre var redde for at dagens regler ville hindre partiet i \u00e5 ta med seg dyktige personer videre n\u00e5r partiet n\u00e5 forbereder seg p\u00e5 kommunevalgkamp neste \u00e5r. Ambisjonen er \u00e5 stille lister i over 300 kommuner.\n\nDa blir Opokus erfaring fra bystyret i Trondheim bra \u00e5 ha med. Hun gj\u00f8r det klart at hun har beina st\u00f8tt plassert i det gr\u00f8nne partiet, tross sin r\u00f8de fortid.\n\n\u2013 Jeg har g\u00e5tt fra venstresiden og st\u00e5r for den gr\u00f8nne ideologien, understreker hun.\n\nHun mener ikke det er noen grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved partiets blokkuavhengighet med henne i ledelsen.\n\n\u2013 I dette partiet har vi folk som kommer fra s\u00e5 \u00e5 si alle partier og f\u00f8ler seg hjemme her, sier hun.\n\n## I st\u00f8peskjeen\n\nRegeldebatten var ett av flere tegn p\u00e5 at det er et parti i st\u00f8peskjeen som i helgen holder sitt landsm\u00f8te i B\u00e6rum.\n\nOrdstyrerne hadde til tider en krevende oppgave med \u00e5 lose delegatene gjennom punktene p\u00e5 programmet \u2013 og stoppe delegatene fra \u00e5 applaudere i tide og utide.\n\nPartiet vokste kraftig under fjor\u00e5rets stortingsvalg b\u00e5de i antall medlemmer og velgere, og landsm\u00f8tet er det st\u00f8rste partiet har hatt.\n\nDelegatene mottok uvanlige videohilsener fra b\u00e5de statsminister Erna Solberg (H) og partilederne Jens Stoltenberg (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp).\n\n## Klimaprosent\n\nRasmus Hansson brukte sin \u00e5pningstale til \u00e5 lansere et forslag om at 1 prosent av landets brutto nasjonalinntekt skal brukes til klimatiltak i fattige land, gjennom FNs gr\u00f8nne fond.\n\nLandsm\u00f8tet besluttet ogs\u00e5 \u00e5 fremme tiltak for \u00e5 redusere arbeidstiden og konkretiserte et forslag om en klimalov. Den skal inneholde lovfestede m\u00e5l for klimautslipp fram mot 2050, og forpliktende utslippstak for hver sektor.\n\nHansson benyttet ellers sjansen til \u00e5 skryte av partiets seire s\u00e5 langt.\n\n\u2013 Vi er kommet inn i norsk politikk for \u00e5 bli, vi skal forandre norsk politikk og vi skal forandre Norge, konkluderte han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f6a442c-64f9-43de-88d8-24d1ed473922"}
+{"url": "https://www.babyshop.no/vintersko-boots/s/673", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:36Z", "text": "# Vintersko & Boots\n\n\n\nAlle barn trenger st\u00f8vler og boots som varmer under \u00e5rets svale \u00e5rstider, spesielt om du er bosatt p\u00e5 jordklodens nordligere breddegrader. Et par t\u00f8ffe, varme og forede sko som holder b\u00e5de kulde og fukt borte, er noe alle sm\u00e5 f\u00f8tter m\u00e5 ha. Vi har fylt denne kategorien med de beste st\u00f8vlene & bootsene fra varemerker som Kavat, UGG, RubberDuck, Timberland og Move, i alt fra grove vinterst\u00f8vler til fine city boots.  \n  \nFor alle aktive barn er et par varme vinterst\u00f8vler uvurderlig n\u00e5r man skal ta seg av h\u00f8ye vinter fonner. Kvalitative material sammen med en god formgivning, garanterer en god helse for dine barns f\u00f8tter. Flertallet av de polstrede st\u00f8vlene i v\u00e5rt sortiment er laget av naturlige materialer som l\u00e6r, mocka og nubuck og er foret med ull, pels, fleece eller syntetiske Thinsulate, som gir en utmerket varmeisolering. Dessuten har vi et stort antall vintersko som er produsert i det moderne, h\u00f8y kvalitative syntetiske materialet Gore-Tex, noe som gj\u00f8r skoene vann avvisende og veldig slitesterke. For \u00e5 ytterligere garantere fotens komfort, er st\u00f8vlene kledd med n\u00f8ye utvalgte s\u00e5ler p\u00e5 innsiden, produsert av mykt og fleksibelt teppe, noe som er et bra og slitesterkt material som ikke sklir rundt i skoen.  \n  \nTenk p\u00e5 at det er bra \u00e5 kj\u00f8pe sko som er ca 1-1.5 cm st\u00f8rre enn ditt barns fot. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r du ogs\u00e5 plass til en litt tykkere sokk p\u00e5 de dagene det er litt ekstra kaldt. V\u00e5r ambisjon er \u00e5 m\u00e5le alle v\u00e5re sko, for \u00e5 hjelpe deg p\u00e5 veien da st\u00f8rrelsene kan variere mellom de ulike merkene.  \n  \nVelg blant v\u00e5rt sortiment med trendy, klassiske eller fargeglade st\u00f8vler & boots for barn mellom 0-10 \u00e5r og finn de som passer de krav og \u00f8nskem\u00e5l du som forelder og ditt barn har.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b978149-d25d-42c3-9fc1-7445d791b99a"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Agder/Nyheter/ny-soknadsrunde-for-summit-lederkurs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:39Z", "text": "## S\u00f8knadsfrist: 25. april\n\n# Ta nye steg mot toppen\\!\n\n## Bli med i lederprogrammet Summit. Vi bygger landsdelen. Sammen.\n\nDeltakere i Summit: lovende ledere mot toppen 2013 - 2014 kommer fra:\u00a03B Fibreglass, Kruse Smith, Stena Recycling, Cultiva, Cultiva, Vest-Agder Fylkeskommune, Kristiansand kommune, Varodd AS, Unit 4 Current Software, Agder Energi, Glencore Nikkelverk, Libir IKS, UiA, S\u00f8rlandets kompetansefond, PK Entrepren\u00f8r, Hennig Olsen Is, St. Gobain, Veidekke, IKT Agder IKS, Contrapasso AS, Agderforskning, GE Healthcare, Aker Solutions og N\u00f8sted Kjetting.\n\n## Agder\nGod ledelse handler om \u00e5 v\u00e6re en god rollemodell \u2013 en inspirator, slik at handlekraft utl\u00f8ses.\u00a0M\u00e5lgruppen er n\u00f8kkelpersoner i b\u00e5de privat og offentlig sektor. Dette kan v\u00e6re talenter som har utmerket seg, styrekandidater, personer med spisskompetanse eller mennesker med ambisjoner om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 prege landsdelen i fremtiden.\u00a0\n\nProgrammet best\u00e5r av 7 d\u00f8gnsamlinger, en studietur og mentorordning og inneholder f\u00f8lgende:***  \n***\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Strategisk samfunnsforst\u00e5else\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Etikk og omd\u00f8mme\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Internasjonalisering\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Innovasjon og endring\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kommunikasjon\n\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Balansert ledelse\n\n**S\u00f8knadsfrist:**\u00a025. april 2014\n\n**Oppstart:**\u00a0August 2014\n\n**Varighet:**\u00a02 semestre\n\n**Pris per deltaker:**\u00a017500 per semester. Opphold og reiseutgifter kommer i tillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5795cb8c-be84-4114-b5ee-c99c8e7fdf1a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/17-omkom-i-bussulykke-i-Pakistan-474191b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:08Z", "text": "# 17 omkom i bussulykke i Pakistan\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:12\n\nPublisert: 25.des.2004 09:40\n\n  \nMinst 17 personer mistet livet og 30 andre ble skadet da en buss kj\u00f8rte av veien og ned i en kl\u00f8ft i Pakistan tidlig l\u00f8rdag.\n\nUlykken fant sted i en skarp sving n\u00e6r byen Jehlum \u00f8st i Pakistan, om lag 100 kilometer s\u00f8r\u00f8st for Islamabad.\n\nBussen var p\u00e5 vei fra Lahore, hovedstaden i Punjab-provinsen, til Rawalpindi rett utenfor Islamabad.\n\n\u2014 \u00c5rsaken var definitivt for h\u00f8y fart, sier en talsmann for politiet i omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2366266-6f13-4735-9dad-d8f406b385be"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/spesialister/15191-tormod-holst", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:01Z", "text": "Fikk god hjelp, med mitt problem. God behandling som har hjulpet. Relevant veiledning mot bedring av problemet. Hyggelige sykepleiere/legesekret\u00e6rer, som gir gode r\u00e5d og veiledning. Blide og im\u00f8tekommende.\n\n### Sv\u00e6rt s\u00e5 empatisk, lyttende og hyggelig lege\\!\n\n Klinikk: Hudlegekontoret   Skrevet 15. desember 2015 \n\nHar v\u00e6rt p\u00e5 konsultasjon to ganger hos Tormod, og f\u00f8ler meg veldig godt tatt i mot n\u00e5r jeg er der. De som jobber der er ogs\u00e5 utrolig hyggelig og behjelpelige.\n\n### En meget sympatisk og engasjert lege\n\n Klinikk: Hudlegekontoret   Skrevet 26. november 2015 \n\nFor en sympatisk og hyggelig lege , her f\u00f8ler du at du er velkommen . Alle p\u00e5 dette lege kontoret gj\u00f8r det til en positiv opplevelse \u00e5 g\u00e5 til lege. Og lege sekret\u00e6rene som ogs\u00e5 ser ut til \u00e5 trives i jobben . Takk for et hyggelig m\u00f8te \ud83d\udc4d\ud83d\ude04\n\n### Flytter frem tider uten at det er ok\n\n Klinikk: Hudlegekontoret   Skrevet 22. april 2015 \n\nEr meget missforn\u00f8yd med dette hudlegekontor. De flytter frem tiden du f\u00e5r hele tiden og de har aldrig tid til at holde seg til sine avtaler.\n\nHar aldrig hvert der, men at de flytter frem tiden man f\u00e5tt 4 ganger gj\u00f8r at man blir skeptisk.\n\n### Legen som ser og lytter\\!\n\n Klinikk: Hudlegekontoret   Skrevet 14. april 2015 \n\nSjelden har jeg m\u00f8tt p\u00e5 et legekontor hvor alle smiler og er s\u00e5 utrolig behjelpelige, du f\u00f8ler at her blir du tatt p\u00e5 alvor\\! Legen stiller kjapt diagnoser , der man f\u00e5r mer enn god nok info og skulle det v\u00e6re noe s\u00e5 kan du ringe. Han er tilgjengelig, lyttende og l\u00f8snings orientert\\! Alt i alt en god opplevelse tross alt\\!\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Tormod Holst har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2010 til mars 2016?\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58855e19-e26b-427d-9771-4acc538e59fd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Utpeker-ny-regjering-etter-den-blodigste-maneden-pa-flere-ar-85375b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:58Z", "text": "# Utpeker ny regjering etter den blodigste m\u00e5neden p\u00e5 flere \u00e5r\n\nNtb\n\nOppdatert: 01.jul.2014 15:20\n\nPublisert: 01.jul.2014 11:06\n\n  \n  - \n    \n     Mange mennesker er p\u00e5 flykt i Irak etter at ISIL har tatt kontroll over deler av landet. Her fra Mosul i Nord-Irak.  FOTO: STR \n\nMinst 2.417 personer ble drept i Irak i juni, if\u00f8lge FN. Samtidig har den nyvalgte nasjonalforsamlingen i Irak har begynt arbeidet med \u00e5 f\u00e5 dannet en ny regjering som skal fors\u00f8ke \u00e5 sl\u00e5 tilbake mot oppr\u00f8rerne i nord.\n\nNasjonalforsamlingen samlet seg tirsdag til sin f\u00f8rste sesjon etter valget i april. Da vant partiblokken til statsminister Nuri al-Malik med klar margin, og han var i utgangspunktet klar for en ny periode som statsminister.\n\nMen etter at den ekstreme, sunniislamistiske gruppen ISIL begynte sin offensiv i juni, har den sjiamuslimske Maliki blitt stadig mer upopul\u00e6r, ogs\u00e5 blant de folkevalgte. Det er dermed langt fra sikkert at den nyvalgte nasjonalforsamlingen vil utpeke ham som statsmininister igjen.\n\nFortsatt kamp om kontrollen over Tikrit\n\nBlant dem som nevnes som mulige erstattere for Maliki, er tidligere visepresident Adel Abdel Mehdi, tidligere statsminister Ibrahim al-Jaafri og tidligere visestatsminister Ahmed Chalabi. Ogs\u00e5 Malikis n\u00e5v\u00e6rende stabsjef Tareq Najim er en mulig kandidat.\n\nFlere folkevalgte som nyhetsbyr\u00e5et AFP har snakket med, sier at det kan ta ta en m\u00e5ned eller mer \u00e5 f\u00e5 valgt ny statsminister.\n\nMinst 2.417 personer ble drept i Irak i juni, if\u00f8lge FN. Det er det h\u00f8yeste drapstallet p\u00e5 en m\u00e5ned p\u00e5 mange \u00e5r.\n\n1.531 av de drepte var sivile, viser oversikten som FN la fram tirsdag. Flest drepte var det i Ninewa-provinsen nord i landet, der 470 mennesker ble drept i juni.\n\nI tillegg til de mange som er drept, er 2.287 mennesker s\u00e5ret i Irak.\n\nFN opplyser at det ikke har tatt med i beregningen tallet p\u00e5 d\u00f8de og s\u00e5rede i Anbar-provinsen, som kontrolleres av sunnimuslimske oppr\u00f8rere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8afd01d-e426-4089-9241-69f46dc33b28"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rten_Eskil_Winge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:51Z", "text": "# M\u00e5rten Eskil Winge\n\n\n*Tors strid med jotnene* (1872)\n\n\n\nSankt Pauli kyrka, Malm\u00f6 (1882)\n\n**M\u00e5rten Eskil Winge** (f\u00f8dt 21. september 1825 i Stockholm, d\u00f8d 22. april 1896 i Enk\u00f6ping) var en svensk maler og tegner, og professor ved Konstakademien i Stockholm.\n\nHan giftet seg i 1867 med kunstnerkollegaen Hanna Mathilda Tengelin (1838\u20131896).\n\nM\u00e5rten Eskil Winge tok studentexamen 1846 i Upsala og begynte i 1847 ved Konstakademien. Samtidig med studiene arbeidet han i postverket, og tegnet portretter for ekstrainntekter. Han gjorde ogs\u00e5 flere tegninger og illustrasjoner til b\u00f8ker om norr\u00f8n mytologi. I 1856 ble Winge elev hos Johan Christoffer Boklund i akademiens malerklasse, \u00e5ret etter fikk han medalje for maleriet *Karl X Gustav vid Axel Oxenstiernas d\u00f6dsb\u00e4dd* og dro p\u00e5 sin f\u00f8rste stipendiereise.\n\nI 1864 ble Winge medlem av Konstakademien og etterhvert ogs\u00e5 professor. I 1865 etablerte han en malerklasse i sitt atelier.\n\nI tillegg til motivene fra norr\u00f8n mytologi har Winge laget en lang rekke altertavler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "797c664d-ee90-419e-9b8e-d46200460a05"}
+{"url": "http://alvadi.ee/dk/kataloog/varuosa/23465", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:58Z", "text": "| modeldetaljer | h\u00f8jde | tykkelse | motoreffekt (kW) | dato fra | slagvolumen | br\u00e6ndstof | geartype | A/C  | beskrivelse | motorkode | materiale                              |\n| ------------- | ----- | -------- | ---------------- | -------- | ----------- | --------- | -------- | ---- | ----------- | --------- | -------------------------------------- |\n| TOURAN        | 414   | 34       | 66               | 10.2004  | 1.9         | diesel    | M        | \\+/- | 1.9 TDi     | BRU, BXF  | aluminium mekanisk kerne/plastbeholder |\n\n \u00ab kompatibilitet tabel med biler \n\n Producenterne af reservedele bruge koder til at identificere korrekt de enkelte reservedele.  \nNedenfor vises en liste over koder, som den reservedel er kompatibel med:   \n  \n\n|            |             |\n| ---------- | ----------- |\n| ALVADI:    | AL23465     |\n| OEM:       | 1K0121253H  |\n| Van Wezel: | 58002206    |\n| JP GROUP:  | 121320004   |\n| VAG:       | 1K0121251AT |\n| VAG:       | 1K0121251CD |\n| VAG:       | 1K0121251DN |\n| VAG:       | 1K0121253AA |\n| VAG:       | 1K0121253AB |\n| VAG:       | 1K0121253AP |\n| VAG:       | 5K0121253D  |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d15518e8-e67e-44d0-ad90-9007e7b30661"}
+{"url": "http://www.travelmarket.no/cuba/cu/sevaerdigheter.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:29Z", "text": "## Severdigheter Cuba\n\n**Forsvarsverkene (Baracoa)**  \nMellom 1639 og 1742 ble tre fort oppf\u00f8rt for \u00e5 beskytte byen. El Castillo, som er det eldste av de tre, ble hardt rammet av franskmennene i 1652. N\u00e5 er det ombygd til hotell. Fuerte la Punta fungerer n\u00e5 som restaurant, og det siste, Fuerte Matach\u00edn, er omgjort til museum over byens historie.\n\n**Indianerutgravninger (Baracoa)**  \nFor de arkeologisk interesserte er det en rik mulighet for \u00e5 utforske de tidligere cubanske indianernes levem\u00e5ter ved en av de 56 arkeologiske utgravningene som ligger i omr\u00e5det rundt Baracoa.\n\n**Kirken Asunc\u00edon (Baracoa)**  \n\n**Byen Las Terazas (Cuba)**  \nDette er hovedbyen ved det naturreservatet som dekker 260 km2 av det \u00f8stlige Sierra del Rosario. I byen ligger blant annet en \u00f8kologisk forskningsstasjon og et museum, og det er gode ruter \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 i reservatet og i kaffeplantasjene.\n\n**Grottesystemet Cuevas de Bellamar (Cuba)**  \nDette tre kilometer lange grottesystemet \u00f8st for Havana byr p\u00e5 underjordiske kilder i spesielle omgivelser, hvor stalagmitter og stalaktitter arbeider p\u00e5 for \u00e5 m\u00f8tes.\n\n**Havanas historiske museum (Cuba)**  \nDen forhenv\u00e6rende presidentresidensen ligger i La Habana Vieja p\u00e5 venstre side av Plaza de Armas, hvor Christoffer Columbus sine antatte jordiske rester l\u00e5 f\u00f8r de ble flyttet til katedralen. Her er det n\u00e5 historisk museum for Havana, Museo de la Ciudad, som gir et godt innblikk i byens utvikling.\n\n**Indianerbyen Guama (Cuba)**  \nI Matanzas-provinsen ligger denne rekonstruerte indianske byen, og den er bygd p\u00e5 mange \u00f8yer som er bundet sammen av en rekke trebroer. I byen finnes en rekke skulpturer som hedrer den opprinnelige cubanske befolkningen. Skulpturene forestiller befolkningen i ferd med \u00e5 utf\u00f8re datidens daglige gj\u00f8rem\u00e5l.\n\n**Sigarfabrikken Partagas (Cuba)**  \nFor alle de som har reist til Havana for tobakkens skyld, er dette en meget interessant fabrikk. Partagas ligger i det gamle Havana, og her blir det produsert 4 forskjellige sigarmerker. Det er guidede turer et par ganger om dagen og en butikk som kan f\u00e5 selv den beste kjenners sigareske til at se d\u00e5rlig ut.\n\n**Sj\u00f8r\u00f8ver\u00f8ya Isla de la Juventud (Cuba)**  \nDen ber\u00f8mte piraten Henry Morgan gjemte seg for sine forf\u00f8lgere sammen med andre sj\u00f8r\u00f8vere p\u00e5 denne \u00f8ya, som gikk under navnet Papeg\u00f8ye\u00f8ya. Det er den st\u00f8rste av 350 sm\u00e5\u00f8yer som danner Archipi\u00e9lago de los Canarreos, og \u00f8ya fungerte som inspirasjon for Robert Louis Stevenson da han skrev boken om Skatte\u00f8ya. P\u00e5 korall\u00f8yene like utenfor er det havskilpadder, pelikaner og leguaner, og det er gode muligheter for \u00e5 dykke der.\n\n**Teateret i Matanzas (Cuba)**  \nI provinsbyen Mantanzas ligger det et teater i neo-klassisistisk stil, hvor 775 tilskuere kan se skuespill, ballett eller opera fra h\u00f8ytliggende balkonger. Hvis det er bruk for det kan gulvet i Teatro Sauto heves, s\u00e5 rommet forvandles til en ballsal.\n\n## Omr\u00e5de og byguider\n\n**By:\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c106e57-95ae-4bf4-a78c-010161522337"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/baderom/annet-om-bad/fordeler-med-glassbyggesten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:18Z", "text": "\n\n\n\nDekorative byggeklosser: Glassbyggesten finnes i mange fine farger og former.  Bilde: Colourbox\n\n# Fordeler med glassbyggesten\n\nAnnet om bad\n\nMan f\u00e5r en helt spesiell fasade p\u00e5 bygninger som best\u00e5r av glassbyggesten. Lyset bryter gjennom de m\u00f8nstrete flatene og gir en flott effekt inne som ute.\n\n\u00a0\n\nGlassbyggestener er vedlikeholdsfrie. Det er f\u00e6rre innbruddstyver som finner veien inn via en oppmurt glassvegg enn et vindu. Hvis eksteri\u00f8ret skal best\u00e5 av glassbyggesten, vil interi\u00f8ret ogs\u00e5 ha glede av det. Stenen isolerer godt og demper st\u00f8y. Dessuten vil rommene fylles med dagslys hvis stenen brukes over st\u00f8rre flater.  \n  \nHvis den brukes i interi\u00f8ret skaper den spennende roml\u00f8sninger og -inndelinger, enten som brystning eller som hel vegg. En enkelt sten er ogs\u00e5 en dekorativ pyntegjenstand.  \n  \n\u2013 Stenene kan erstatte vinduer og lystilf\u00f8rselen er ikke lenger begrenset til vinduets st\u00f8rrelse. S\u00f8ler man maling p\u00e5 stenene, kan den fjernes med rensev\u00e6ske, tipser Kai Arild Lund fra H\u00f6gan\u00e4s Byggkeramikk.  \n  \nDet finnes hj\u00f8rnestener ogs\u00e5, og de fleste har vinkler mellom 60 og 140 grader. Dessuten finnes dekklister i aluminium som kan brukes som pyntelist der det er behov.\u00a0  \n  \n**Bygge selv?**  \nArkitekter kreerer spennende l\u00f8sninger med dem. Ofte blir hele veggflater murt med glassbyggesten. Her er det fagfolk som st\u00e5r for oppf\u00f8ringen, og de fleste eksempler ser vi p\u00e5 offentlige bygg. Monteringen kan sammenliknes med \u00e5 mure mursten, s\u00e5 det er fullt mulig \u00e5 montere glassbyggesten selv.\u00a0  \n  \n\\- Det krever n\u00f8yaktighet, men ingen eksamen i murerfaget, sier Lund.  \n  \nHar man murt mursten vet man fremgangsm\u00e5ten. Dessuten finnes det spesielle plastlister som erstatter sementen ved muring. Det gj\u00f8r arbeidet litt enklere. Velger man \u00e5 bruke lister limes stenene fast til disse.\u00a0  \n  \nBlokkene stables til \u00f8nsket h\u00f8yde og bredde, og n\u00e5r limet er t\u00f8rt skal stenene fuges. Til det brukes klinkerfugemasse som finnes i forskjellige farger.  \n  \n  \n## Stopp innsyn med vindusfolie\n\nMed dekorativ vindusfolie bevarer du lysinnfallet, men stenger ute naboer og forbipasserende.\n\n\n\n## Bakteriefeller i hjemmet\n\nIkke alle bakterier er skadelige, men noen kan gj\u00f8re oss syke.\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til firstname.lastname@example.org.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0fe5d71-c218-4c5b-873e-47478d204144"}
+{"url": "https://millablogg.wordpress.com/2013/12/19/the-perfect-gift/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:03Z", "text": "# THE PERFECT GIFT\u2026\n\nLa deg inspirere av v\u00e5r gave-guide n\u00e5 som siste innspurt av julegave-shoppingen st\u00e5r for tur\\! Hos oss finner du\u00a0***garantert***\u00a0noe unikt som b\u00e5de hun og han vil like\\! Vi har ogs\u00e5 egne Milla-gavekort\\!\n\nIkke bare har vi s\u00f8ndags\u00e5pent, men vi holder ogs\u00e5 \u00e5pent til kl. 21 alle hverdager frem til jul, slik at vi er sikre p\u00e5 at alle f\u00e5r unna julehandelen i tide\\! Vi sees\\!  \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05450e5c-b78c-4f5d-9de1-82bcfe27a5e3"}
+{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2011/november/fant_mye_vhs-virus_i_sild/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:47Z", "text": "\n\n# Fant mye VHS-virus i sild\n\nForskere ved Veterin\u00e6rinstituttet og Havforskningsinstituttet har p\u00e5vist Viral hemoragisk septikemi-virus (VHS-virus) i sild som ble fanget i gytesesongen i fjor. Dette viruset er kjent fra sv\u00e6rt mange fiskearter og fra de fleste havomr\u00e5der i verden. Det kan gi h\u00f8y d\u00f8delighet ved sykdomsutbrudd, men det er usikkert hvordan det p\u00e5virker norske sildebestander.\n\nBeate Hoddevik Sunnset  \nPublisert: 03.11.2011\n\n\\- Selv om analysene ble gjort p\u00e5 relativt f\u00e5 fisk, viser funnene at sykdom kan v\u00e6re en viktig del av \"naturlig d\u00f8delighet\" hos ville fiskebestander, sier Nina Sandlund ved Havforskningsinstituttet. Kunnskap om hva som f\u00f8rer til s\u00e5kalt naturlig d\u00f8delighet er viktig for \u00e5 kunne estimere st\u00f8rrelsen p\u00e5 de ulike fiskebestandene. Hvor mye av den naturlige d\u00f8deligheten som skyldes for eksempel sykdom er ukjent, og det pr\u00f8ver forskerne n\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re noe med.\n\n\\- Det er interessant at en s\u00e5 stor del av silda hadde dette viruset, s\u00e6rlig siden pr\u00f8vene er tatt over flere m\u00e5neder og p\u00e5 et forholdsvis stort geografisk omr\u00e5de. Sykdom er en del av naturen og dette er et funn som b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere og mer systematisk, sier Sandlund.\n\n## Ikke synlig syk\n\nViruset ble funnet i pr\u00f8ver som Havforskningsinstituttet og Veterin\u00e6rinstituttet tok av sild fra Rogaland og Sogn og Fjordane i gytesesongen fra februar til april 2010.\n\nForskerne unders\u00f8kte 80 sild, av disse var 64 positive for VHS-virus. Viruset ble funnet ved hjelp av analysemetoden PCR, i tillegg til at det ble p\u00e5vist ved dyrking i cellekultur. Til tross for at det ble funnet store mengder av viruset i enkelte av fiskene, hadde de ingen synlige tegn p\u00e5 sykdom. Slike \"b\u00e6rertilstander\" er ikke uvanlige i naturen. Det er heller ikke farlig \u00e5 spise fisk som har dette viruset.\n\n## Hvorfor i gytesesongen?\n\n\\- Tidligere er sild i norske farvann unders\u00f8kt utenom gytesesongen, da var antall smittet fisk sv\u00e6rt lavt. Gytemoden fisk har ofte nedsatt immunforsvar pga. stress. I tillegg st\u00e5r fisken tett ved gyting slik at det er gode forhold for smitte av virus og andre sykdomsfremkallende organsimer fra fisk til fisk.\u00a0Dette kan gj\u00f8re at viruset blomstrer opp i forbindelse med gyteperioden, sier Sandlund.\n\n## Overraskende funn i gjellene\n\nUnder bearbeidingen av pr\u00f8vene ventet det en overraskelse for forskerne.\n\n\\- Vi unders\u00f8kte hjerne, nyre, milt og gjeller fra alle fiskene. Hos 22 av fiskene ble viruset funnet i b\u00e5de gjeller og indre organer, mens det hos 42 av fiskene bare ble funnet i gjellene. Hos 16 fisk ble viruset ikke p\u00e5vist. Dette er overraskende h\u00f8ye tall, og \u00e5pner for mange nye problemstillinger, sier Renate Johansen fra Veterin\u00e6rinstituttet.\n\n\\- I dette tilfelle har vi s\u00e5 pass mange fisk med virus i indre organer at det sannsynligvis dreier seg om en p\u00e5begynnende infeksjon, tilf\u00f8yer hun. Tidligere unders\u00f8kelser for VHS-virus har i liten grad inkludert gjeller, og dette funnet kan dermed revolusjonere unders\u00f8kelser av virus hos villfisk. Johansen presiserer at\u00a0forskerne ikke kan konkludere om silda er syk av viruset ut fra det\u00a0de n\u00e5 har av materiale,\u00a0fisken kan v\u00e6re friske b\u00e6rere av viruset.\n\n## Om VHS-virus\n\n\\- Det er fire hovedvarianter av VHS-virus og de kalles genotype I-IV. Genotypen som n\u00e5 er p\u00e5vist i sild, er en variant av genotype I som kalles Ib. Det er en marin variant av viruset som ogs\u00e5 tidligere er p\u00e5vist p\u00e5 sild bl.a.i Finnmark, Storfjorden, Kattegat og \u00d8stersj\u00f8en. VHS-virus av genotype 1b regnes som lite farlig for laks og regnbue\u00f8rret. Men genotypen av viruset gir ingen absolutte svar p\u00e5 hvilke arter som er motagelig eller ikke, og dette m\u00e5 unders\u00f8kes n\u00e6rmere i smittefors\u00f8k, sier Renate Johansen.\n\n## Om prosjektet\n\nI prosjektet \"Viral Haemorrhagic Septicaemia Virus (VHSV) in wild and farmed fish in Norway\" samarbeider Havforskningsinstituttet og Veterin\u00e6rinstituttet om \u00e5 f\u00e5 frem \u00f8kt kunnskap om smittefaren av VHS-virus mellom villfisk og oppdrettsfisk. En del av dette arbeidet er \u00e5 unders\u00f8ke forekomsten av viruset i villfisk .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d038ef75-5cb0-46ad-aa4a-522be5ae8927"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/NATO-star-ved-loftet-om-medlemskap-for-Georgia-170099b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:13Z", "text": "# NATO st\u00e5r ved l\u00f8ftet om medlemskap for Georgia\n\nNATO opprettholder l\u00f8ftet fra NATO-toppm\u00f8tet i Bucuresti om at Georgia en gang skal f\u00e5 bli medlem av alliansen.\n\n 12. aug. 2008 16:06 \n\n\u2014 Jeg mener Bucuresti-kommunikeet st\u00e5r ved lag, sa generalsekret\u00e6r Jaap de Hoop Scheffer p\u00e5 en pressekonferanse etter at NATO-ambassad\u00f8rene hadde m\u00f8tt Georgias ambassad\u00f8r for \u00e5 diskutere krisen i landet.\n\n\u2014 Ingen alliert vil gj\u00f8re noe som avviker fra Bucuresti-erkl\u00e6ringen. Den situasjonen er ikke forandret, tilf\u00f8yde han.\n\nRussland er sterkt imot Georgias planer om \u00e5 bli med i NATO-alliansen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1e4cb94-59c3-47af-919d-959617274d64"}
+{"url": "https://insideflyer.no/business-travel-show-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:18Z", "text": "## Business Travel Show 2014\n\n 18. februar, 2014 by GinTonic\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\nBusiness Travel Show (BTS) i London er et av Europas st\u00f8rste arrangementer hva gjelder det meste innen forretningsreise. Blandt messens over 200 utstillere finner du alt fra flyselskaper, hoteller, l\u00f8sninger for reiseh\u00e5ndtering og mer. \u00c5rets messe gikk av stabelen 4. til 5. februar og kunne i \u00e5r skilte med 20 \u00e5rs virke. Messen er f\u00f8rst og fremst som messer flest: Et sted for utstillere \u00e5 vise seg frem og for \u00e5 gj\u00f8re butikk. Det betyr at det er begrenset med nyheter som faktisk slippes under BTS da hovedfokuset er salg. I tillegg er de fleste produktene og l\u00f8sningene som presenteres tilrettelagt for det britiske markedet. Men hei, det forhindrer ikke redaksjonens utskremte i \u00e5 ta turen for \u00e5 rote frem noen godbiter som kan v\u00e6re interessante for deg og meg.\n\n\n\nEarls Court ligger knappe 15 minutter med subway fra Paddington. Ved ankomst var det duket for noen minutter i k\u00f8 f\u00f8r man fikk slippe til, men ikke lenge senere stod man der med ferskpresset pressekort i lanken. Stemningen var f\u00f8rst og fremst litt britisk-klein med nesa til v\u00e6rs, jeg var veldig glad jeg i det minste hadde slengt p\u00e5 meg finskjorta.\n\n\n\nDet er et stort repertoar av utstillere p\u00e5 messen. De fleste av flyselskapene var samlet p\u00e5 Airline Pavilion, men p\u00e5 tross av et godt utvalg var det fortsatt mye jeg savnet. Merkelig nok var verken Air France eller KLM tilstede, ei var innehaveren av hjemmebanen, British Airways. Derimot var Star Alliance til stede med egen stand som symbolsk nok samlet alle de aktuelle medlemmene under ett og samme tak, noe som ogs\u00e5 er et stikkord for hovedsaken fra \u00e5rets BTS: Nye Terminal 2 p\u00e5 London Heathrow.\n\nMed pressepass rundt halsen hadde jeg og adgang til messens egen media lounge. Her var det en enkel servering, noen sofagrupper, arbeidsstasjoner og avh\u00f8rsrom for intervjuer. Jeg ble \u00f8nsket velkommen av en representant fra Star Alliance som delte ut pressekit og brosjyrer om \u00abT2: The Queen's Terminal\u00bb, deretter var det bare \u00e5 b\u00e5nne kaffekoppen f\u00f8r man skulle gyve l\u00f8s p\u00e5 utstillergulvet. Som nevnt innledningsvis er ikke BTS en messe hvor det slippes noe s\u00e6rlig med nyheter, men noe aktuelt var det \u00e5 finne blant mylderet av utstillere. Jeg har valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 flyselskapene og skal videre ramse opp noe litt gammalt nytt og noe litt nytt nytt.\n\n**Finnair, British Airways og JAL med joint venture**  \nDe tre respektive selskapene har annonsert at de vil opprette et joint venture\\* fra og med 1. april i \u00e5r. For de reisende betyr dette en mulighet til \u00e5 kunne benytte seg av alle tre selskapenes tilbud for \u00e5 mikse og matche de avgangene som passer best i forhold til tid og pris. Finnair tilbyr i dag opptil fire daglige avganger mellom Oslo og Helsinki, fire ukentlige fra Bergen (sesongbasert: 13.05 til 30.09) og tre ukentlige fra Troms\u00f8 (sesongbasert: 01.01 \u2013 28.03). British Airways tilbyr opptil fem daglige avganger mellom Oslo og London og to daglige avganger til og fra Bergen. Dessuten flyr JAL daglig med sin nye 787 Dreamliner mellom Helsinki og Tokyo Narita. Alle tre selskapene er medlemmer av alliansen Oneworld.\n\n\\*Joint venture er et \u00f8konomisk samarbeid hvor partene koordinerer tidtabeller og priser seg imellom.\n\n\n\n**Lufthansa og rykter om Premium Economy**  \nDet g\u00e5r gjetord om at Lufthansa snart vil lansere et helt nytt Premium Economy produkt. Herr Lufthansen er dessverre lite snakkesalig og har ikke r\u00f8pet annet enn at det ikke vil bli en separat Premium Economy kabin, men at produktet vil inneb\u00e6re et eget opplegg for service og en helt ny type stol som ikke vil ligne vanlige economy seter.\n\n**Lufthansa om mobiltelefoni ombord**  \nLufthansa vil og legge til rette for bruk av mobiltelefoner ombord i st\u00f8rre grad enn det de gj\u00f8r i dag. Tjenesten tilbys allerede ombord i \u00e5tte av selskapets Airbus A330er som flyr fra henholdsvis Frankfurt og M\u00fcnchen til Nord-Amerika og Midt\u00f8sten. I samarbeid med AeroMobile vil tjenesten inneb\u00e6re GSM-telefoni, SMS og Internett. Tjenesten vil implementeres p\u00e5 samtlige fly i langdistansefl\u00e5ten. I f\u00f8lge Lufthansa selv vil ikke prisene v\u00e6re s\u00e5 ulike som det telefoni i utlandet er i dag, s\u00e5 kan man tolke det s\u00e5nn man vil.\n\n**Air Canada introduserer Premium Economy**  \nAir Canada var p\u00e5 plass for \u00e5 blant annet promotere sin nye Premium Economy og Dreamliner. Premium Economy vil bli introdusert 1. mars 2014 p\u00e5 ruten mellom London Heathrow og Vancouver. I f\u00f8rste omgang vil produktet bli installert p\u00e5 fem av selskapets nyeste Boeing 777-300ER, etterfulgt av Dreamlineren som vil bli satt i trafikk i l\u00f8pet av sommeren 2014.\n\n\n\n\n\nReisende i Premium Economy vil f\u00e5 to gratis bagasje med prioritet, samt kunne benytte seg av prioritert innsjekk og boarding. Klassen vil gi en opptjening p\u00e5 125% Aeroplan Miles.\n\n**Virgin Atlantic og Delta Airlines med joint venture**  \nLondon-baserte Virgin Atlantic og amerikanske Delta Airlines har nylig inng\u00e5tt joint venture. Fra og med 30. mars i \u00e5r vil selskapene tilby syv daglige avganger mellom London Heathrow og New York JFK, i tillegg kommer Virgin Atlantics to daglige avganger mellom London Heathrow og Newark. Dette betyr og at Delta Airlines flytter noe av virksomheten sin over til Terminal 3 p\u00e5 Heathrow, sammen med Virgin Atlantic. Dette gjelder alle Delta flighter fra London til New York JFK, Boston og Seattle.\n\n\n\n**Virgin Atlantic med gebyr for setereservasjoner**  \nEn nyhet som Virgin Atlantic ikke gjorde s\u00e5 mye ut av p\u00e5 BTS, er at det gradvis vil innf\u00f8res gebyrer for reservasjon av seter. Dette gjelder kun for setereservasjoner gjort 24 timer f\u00f8r avreise, og gjelder ikke for reisende i Upper Class, Premium Economy, Flying Club Gold medlemmer eller reisende i fullpris Economy (Y og B klasse). Klikk her for mer info.\n\n**Air New Zealand lisensierer Skycouch til China Airlines**  \nJeg skapte mye forvirring p\u00e5 standen til Air China da jeg spurte den utsendte om han ikke hadde noe info om n\u00e5r Skycouch skulle introduseres. Dette hadde han overhodet ikke h\u00f8rt noe om og ba meg ta kontakt umiddelbart s\u00e5 snart jeg fant kilden til denne p\u00e5standen. I ettertid kom jeg selvsagt p\u00e5 at det var China Airlines som nylig har kj\u00f8pt rettighetene til \u00e5 bruke Air New Zealands Skycouch. Da er det alts\u00e5 bare sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r vi vil se dette produktet bli introdusert i selskapets Economy Class.\n\nEllers var en av de st\u00f8rre nyhetene \u00e5 hente fra Star Alliance sin stand at SAS lanserte nye Eurobonus dagen f\u00f8r messen, noe du kan lese mer om her. Ellers hadde EVA Air funnet veien til Star Alliance standen i \u00e5r, flyselskapet ble fullverdig medlem i juni 2013.\n\n\n\n**Air Astana og Stopover Package Program**  \nEn liten raritet jeg kommer over var det kasakhstanske flyselskapet Air Astana. Air Astana er Kasakhstans flag carrier og et selskap som vi ikke h\u00f8rer mye om her hjemme. Men med 4-stjerners rating hos Skytrax og tittelen som \u00abBest Airline of Central Asia and India\u00bb 2012 & 2013 (Skytrax), var det verdt \u00e5 ta turen innom standen for \u00e5 se hva denne gjengen driver med.\n\nI takt med turismen i Kasakhstan er ogs\u00e5 flyselskapet i medvind og har ambisjoner om \u00e5 etablere seg som en fullverdig hub for trafikk mellom Europa og Asia. I tillegg til god dekning i Sentral-Asia satser selskapet p\u00e5 destinasjoner som London, Frankfurt og Amsterdam i Vest, og blant annet Bangkok, Kuala Lumpur og Hong Kong i \u00d8st. I Mai i \u00e5r vil selskapet motta sin nyeste Boeing 767 med \u00e5 oppgradert interi\u00f8r ombord, sjekk videoen under.\n\nMen hva gj\u00f8r Air Astana interessant for oss? Jo, for \u00e5 lokke reisende gjennom sine to hubber, Astana og Almaty, har selskapet lansert et konsept som kalles Stopover Package Program: Pakketurer som selges i forbindelse med stopovers. Pakketurene inkluderer transport til og fra flyplass, hotell opphold, opplegg for utflukter, rabatter p\u00e5 diverse spisesteder og mer. N\u00e5 flyr dessverre ikke Air Astana fra Norge i dag, men selskapet har codeshare med blant andre KLM, Austrian Airlines og Turkish Airlines. Har du bonusfeber er det vel ingenting som st\u00e5r i veien for et ekstra stopp for \u00e5 bes\u00f8ke The Heart of Eurasia neste gang du setter snuten mot Thailand?\n\nFor mer info om Air Astana og Stopover Package Program \u2013 klikk her\n\n**Garuda Indonesia**  \nSom tidligere publisert p\u00e5 Bonusfeber.no, entrer Garuda Indonesia (GA) alliansen Skyteam fra og med 5. mars 2014 . Under \u00e5rets BTS promoterte GA sine nye 777-300ER som ble introdusert i 2013. Flyene er konfigurert med \u00e5tte First Class Suites, 38 seter i Executive Class og 268 seter i Economy Class. For oss betyr dette en ny mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve en helt ny First og Business Class mellom Europa og Asia, noe som slettes ikke ser s\u00e5 verst ut.\n\n\n\n\n\nFlyr du p\u00e5 First Class med Garuda Indonesia er b\u00e5de limo pickup, personlig assistent og butler p\u00e5 flyplassen inkludert. GA har ogs\u00e5 GSM-dekning og internett ombord i sine nyeste fly. Er du en av de som er i ferd med \u00e5 brenne inne med vanvittige mengder Flying Blue miles er dette definitivt en opplevelse som vil gi god valuta for poengene\\!\n\n**Arik Air**  \nDet sitter en skru eller to, eller flere, i redaksjonen. Det siste jeg h\u00f8rer p\u00e5 vei ut d\u00f8ra i det jeg legger avg\u00e5rde mot London er Fnate som gauler: \u00abJeg \u00f8nsker meg masse news om business class fra selskaper jeg knapt har h\u00f8rt om\\!\u00bb. Det var absolutt ikke mangel p\u00e5 presentasjoner av premium produkter p\u00e5 BTS, men det var spesielt en som virkelig ga meg bakoversveis. Den har jeg spart til slutt.\n\n*\u00abWhat do you do if air travel in your country is not up to the world class standard you expect? (\u2026) you buy your own fleet and create an airline which Nigeria and the rest of the world would be proud to fly.\u00bb*\n\nOg slik gikk det alts\u00e5 til, Arik Air ble etablert i 2006 og er i dag det st\u00f8rste flyselskapet i Nigeria med en markedsandel p\u00e5 40% av innlandsmarkedet. Flyselskapet har totalt fire langdistanse fly, to Airbus A340-500 og to Airbus A330-200, som flyr mellom Nigeria, Europa og Nord-Amerika.\n\n\n\n\n\nUt i fra bildene \u00e5 d\u00f8mme vil jeg p\u00e5st\u00e5 at dette er en av de bedre l\u00f8sningene for Business Class jeg har sett. I tilegg til baromr\u00e5de og sv\u00e6rt private seter, tilbys det full turndown service med dyne, pysjamas, t\u00f8fler og amenity kit. Selv om Nigeria kanskje ikke er \u00f8verst p\u00e5 \u00f8nskelisten, ser jo en tur med deres Premier Business Class unektelig bra ut. Om du har sansen for \u00e5 pr\u00f8ve rariteter, s\u00e5 har du en her. L\u00f8p og pr\u00f8v, husk \u00e5 skriv et reisebrev for Bonusfeber.\n\nFor mer info om Arik Air \u2013 klikk her\n\n**Til slutt**  \nDette var de mer nevneverdige h\u00f8ydepunktene fra \u00e5rets Business Travel Show. Som nevnt er det f\u00e5 nyheter som slippes under denne messen, men er du selv en akt\u00f8r i reiselivesbransjen eller bare har en brennende interesse generelt, anbefaler jeg en tur til London for \u00e5 m\u00f8te likesinnede og preike bransje sladder. Neste show arrangeres 25.-26. februar 2015 i Grand Hall p\u00e5 Olympia.\n\n  Stikkord  Air Astana, Air Canada, Air New Zealand, Arik Air, British Airways, BTS, Business Class, China Airlines, Delta, Dreamliner, finnair, First Class, Garuda Indonesia, JAL, Lufthansa, Premium Economy, Skycouch, Star Alliance, Virgin Atlantic\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1840699-d057-48aa-9182-4439b61aa647"}
+{"url": "http://bramat.no/trening/utholdenhet/2087-slik-virker-treningsintensitet-inn-pa-fettforbrenningen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:29Z", "text": "\n\nDu blir ikke slankere av \u00e5 trene ved lav intensitet.\u00a0\n\nDu har sikkert h\u00f8rt at du forbrenner mest fett hvis du trener med lav intensitet over tid. For noen \u00e5r siden ble dette en trend innen trening, og alle skulle g\u00e5 lange turer for \u00e5 forbrenne fett og g\u00e5 ned i vekt. Men hvor godt fungerer egentlig dette p\u00e5 vekten?\n\n#### Derfor forbrennes det mer fett enn karbohydrater ved lavere intensitet\n\nEnkelt sagt er fettforbrenning (beta-oksidasjon) avhengig av oksygen, alts\u00e5 en aerob prosess.\n\nKarbohydratforbrenning kan derimot skje uten oksygentilf\u00f8rsel, dette kalles anaerobt.\n\nFettforbrenning er langsommere enn karbohydretforbrenning.\n\nVed h\u00f8y intensitetstrening vil \u00f8ksygentilf\u00f8rselen/tilgangen bli lavere og lavere desto h\u00f8yere intensitet vi jobber p\u00e5.\n\nIntensiteten p\u00e5 aktiviteten kan m\u00e5les med pulsm\u00e5ler, og det er individuelt n\u00e5r vi n\u00e5r melkesyreterskelen/anaerob terskel (innenfor visse rammer).\n\n#### Hva er lav til moderat intensitet?\n\nI grove trekk er aktivitet med snakketempo moderat intensitet.\n\nM\u00e5ler vi pulsen ligger moderat intensitet gjerne opp mot 75% av makspuls.\n\nBruker vi olympiatoppens intensitetsskala klassifiserer de intensitet i 8 soner, hvor sone 1-5 prim\u00e6rt er aerobt arbeid og sone 6-8 er anaerobt arbeid.\n\nHer kan vi se at pulsen i sone 5 ligger helt opp mot 97% av makspuls, og er alts\u00e5 ikke akkurat moderat intensitet.\n\n#### Er trening p\u00e5 lav intensitet det mest effektive for fettforbrenningen?\n\n\n\nMed arbeid p\u00e5 lav til moderat intensitet vil hovedandelen av energiforbrenningen komme fra fett, og en mindre andel fra karbohydratforbrenning.\n\nFor \u00e5 forbrenne mye, som mange \u00f8nsker seg, m\u00e5 vi holde p\u00e5 over lang tid p\u00e5 moderat intensitet.\n\nVed h\u00f8y intensitet vil forbrenningen i hovedsak komme fra karbohydratforbrenning, men noe vil ogs\u00e5 komme fra fettforbrenning.\n\nSamtidig vil totalforbrenningen under en h\u00f8yintensiv \u00f8kt v\u00e6re st\u00f8rre enn ved lavere intensitet.\n\nFiguren under viser dette enkelt:\n\n\n\n\u00a0\n\nFordi totalforbruket av energi i \u00f8kten med h\u00f8y intensitet er st\u00f8rre enn ved lavere intensitet vil det forbrennes mer fett, selv om prosentandelen er lavere.\n\n#### Tren smart\n\n\u00c5 trene kun for \u00e5 forbrenne fett er ganske vanlig, men det er dessverre mange som trener lite effektivt.\n\nHar vi uendelig med tid er trening med lav intensitet en god ide, men dette krever alts\u00e5 mye tid\\!\n\nDe fleste av oss har ikke lyst eller tid til \u00e5 trene veldig lenge, og da er kortere og mer intensive \u00f8kter l\u00f8sningen\\!\n\nHusk variasjon i treningen, b\u00e5de for \u00e5 holde skadene unna og i tillegg utfordre kroppen til \u00e5 bli enda sprekere\\!\n\nTrener du b\u00e5de langkj\u00f8ring og intervall for \u00e5 f\u00e5 best mulig effekt av utholdenhetstreningen din?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24366404-1d2d-4791-95a7-97f92ff13957"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Carmine_Giovinazzo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:47Z", "text": "# Carmine Giovinazzo\n\nCarmine Giovinazzo\n\n\n\nF\u00f8dt\n\n24\\. august 1973  \nPort Richmond\n\nEktefelle\n\nVanessa Marcil\n\n-----\n\nCarmine Giovinazzo p\u00e5 Commons\n\n**Carmine Giovinazzo** (f\u00f8dt 24. august 1973 p\u00e5 Staten Island i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller best kjent for sin rolle som *etterforsker Danny Messer* i krimserien CSI: NY. I serien dater han medspiller Anna Belknap som spiller kriminaletterforsker Linsay Monroe. Han kommer fra en familie der mange har v\u00e6rt ansatt i politivesenet, og han har italienske, norske, uramerikanske og engelske aner. Han er en av f\u00e5 skuespillere som har hatt en rolle i alle de tre CSI-seriene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8573d38d-697e-4d1b-aef1-e7a0300dced8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Plukker-fra-hverandre-Breiviks-pastander-241294b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:27Z", "text": "  - \n    \n      \n# Plukker fra hverandre Breiviks p\u00e5stander\n\nEr 90.000 norske kvinner blitt voldtatt av muslimer? Blir nordmenn i Oslo en minoritet? - Et sammensurium, sier historieprofessor.\n\nErlend Langeland Haugen\n\nMagnus Aamo Holte\n\n\u00d8yvind Lefdal Eidsvik\n\n 19. april 2012 11:59, oppdatert 14:12 \n\nI Oslo tingrett i g\u00e5r hevdet Anders Behring Breivik at han er representant for en norsk og europeisk antikommunistisk og antiislamistisk motstandsbevegelse.\n\nDe neste 74 minuttene la han frem hvorfor han drepte, skadet og sprengte.\n\nI talen snakket han gjentatte ganger om sitt verdenssyn. Det er, i kortform, slik:\n\n## Etter annen verdenskrig, mens kulturkonservative krefter l\u00e5 nede etter nazistenes fall, fikk kulturmarxistene moralsk overtak. S\u00e6rlig gjennom 68-generasjonen innprentet de sin marxistiske ideologi.\n\n## Vest-Europa er i ferd med \u00e5 g\u00e5 under, fordi muslimer om bare f\u00e5 \u00e5r vil v\u00e6re i flertall. Det er en sivilisasjonskrig, der det er berettiget \u00e5 v\u00e6re en \u00abmilitant nasjonalist\u00bb, noe som inkluderer drap p\u00e5 kulturmarxister.\n\n## Norge er et diktatur der det ikke finnes ytringsfrihet. Media sensurerer kulturkonservative krefter, fordi \u00ab100 prosent av alle nyhetsbyr\u00e5er er tilhengere av multikulturalisme\u00bb.\n\n## Som USA\n\nBreivik var i retten stolt av sine handlinger.\n\n\u2014 Det er like ignorant \u00e5 kalle meg ondskapsfull som \u00e5 kalle USAs milit\u00e6rledere under annen verdenskrig for ondskapsfulle, som bestemte at 300.000 japanske sivile skulle atombombes, leste han opp.\n\nSensuren av \u00abnasjonalister og kulturkonservative\u00bb g\u00e5r tilbake til fredsdagene i 1945, if\u00f8lge Breivik.\n\nHistorieprofessor \u00d8ystein S\u00f8rensen ved Universitetet i Oslo gir Breivik til dels rett.\n\n\u2014 Snakker han om NS-nasjonalisme eller biologisk rasisme, er det riktig at det ikke har v\u00e6rt stuerent etter 1945. All nasjonalisme som skisserer udemokratiske og autorit\u00e6re, fascistliknende styresett, falt i diskreditt i alle demokratiske land, sier S\u00f8rensen, som er ekspert p\u00e5 nasjonalisme.\n\n## Stueren variant\n\nHan sier likevel at norsk nasjonalisme har v\u00e6rt utbredt ogs\u00e5 i etterkrigstiden.\n\n\u2014 Men det har v\u00e6rt en stueren, demokratisk nasjonalisme, sier professoren.\n\nBreivik kombinerer ideen om at verden egentlig er styrt av en elite \u2013 kulturmarxistene \u2013 med en konspirasjon om \u00e5 islamisere Europa, mener Jan Oskar Engene, f\u00f8rsteamanuensis i sammenlignende politikk ved UiB.\n\n\u2014 Noe av det han sier, som at journalister tenderer til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 venstresiden, har flere av oss sagt. Andre ting, som tall p\u00e5 voldtatte kvinner og drap, er det rene spr\u00f8yt, sier Engene.\n\n\u2014 Jeg vet ikke om det vil spille s\u00e5 stor rolle for ham om man peker p\u00e5 feil. Han vil sikkert finne et nytt argument, tilf\u00f8yer han.\n\nB\u00e5de Engene og S\u00f8rensen bruker ordet sammensurium om Breiviks ideer, tanker og historieforst\u00e5else.\n\n## Fakta og fantasi\n\n\u2014 Han plukker herfra og derfra. Det er forholdsvis velkjente forestillinger p\u00e5 ulike felt, som er satt sammen til en ideologisk helhet for \u00e5 forsvare massedrap, sier Engene.\n\nDeler med fakta er blandet med fri fantasi, mener S\u00f8rensen.\n\n\u2014 Til sist sitter han igjen med en sammensauset ideologisk fantasihistorie, sier S\u00f8rensen.\n\nI manifestet fremstiller Breivik at en kristen og en muslimsk blokk har st\u00e5tt mot hverandre siden 700-tallet. Galt, mener historieprofessoren.\n\n\u2014 Det var lange perioder med fred mellom det kristne Europa og det muslimske kalifatet, og ogs\u00e5 perioder med samarbeid. De kristne korstogene var beskjedne sammenlignet med mongolenes herjinger, som til slutt tok knekken p\u00e5 kalifatet i Bagdad, sier S\u00f8rensen.\n\n## Voldtekter og f\u00f8dsler\n\nI talen kom Breivik med en lang rekke teser og p\u00e5stander. Ikke alle holder vann:\n\n**P\u00c5STAND:** \u00abFlere enn 90.000 av mine norske s\u00f8stre er blitt voldtatt av muslimer i Norge siden 1960 og frem til i dag.\u00bb\n\n**SVAR:** Umulig \u00e5 svare p\u00e5, for det finnes ikke tall.\n\n\u2014 Et slikt tall er tatt ut fra l\u00f8se luften, sier voldsforsker Ragnhild Bj\u00f8rnebekk ved Politih\u00f8gskolen.\n\nVoldtektsstatistikken g\u00e5r tilbake til 1960, og det samlede tallet for alle i Norge siden da er 15.000. Statistisk sentralbyr\u00e5 registrerer n\u00e5 \u00e5rlig rundt 1000 anmeldte voldtekter og -fors\u00f8k, de fleste utf\u00f8rt av en n\u00e6r relasjon eller bekjent. Det er regnet med m\u00f8rketall.\n\n\u2014 Vi har ikke tall som knytter etnisk bakgrunn og voldtekt, sier Jone Reid Stene i SSB.\n\n**P\u00c5STAND:** I retten hevdet Breivik at kun 47 prosent av alle nyf\u00f8dte barn i Oslo er etnisk norske. Han sier ogs\u00e5 at etniske nordmenn vil v\u00e6re minoritet i egen hovedstad om fem til ti \u00e5r.\n\n**SVAR:** SSBs befolkningsfremskrivninger tyder p\u00e5 at i underkant av halvparten av Oslo-befolkningen vil v\u00e6re innvandrere eller barn av to innvandrerforeldre om 30 \u00e5r.\n\n\u2014 Dette vil da v\u00e6re summen av svensker, polakker, tamiler, pakistanere og s\u00e5 videre. Kun et mindretall av innvandrerne vil v\u00e6re muslimer, sier Lars \u00d8stby, befolkningsforsker ved Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\nFor Norges del var fruktbarheten i Norge i fjor 1,87 barn pr. kvinne, et av de h\u00f8yeste tallene i Europa. If\u00f8lge SSB, \u00f8ker innvandrerbefolkningen fruktbarheten med mellom 0,05 og 0,07 prosentpoeng.\n\n\u2014 Derfor er det ikke innvandringen som plasserer Norge p\u00e5 fruktbarhetstoppen, sier \u00d8stby.\n\n**P\u00c5STAND:** \u00abKoranen og hadith krever at alle muslimske menn har plikt til \u00e5 st\u00f8tte og kjempe jihad.\u00bb\n\n**SVAR:** Et tolkningssp\u00f8rsm\u00e5l. Jihadistiske grupper (som al Qaida) sier de er i krig mot Vesten.\n\n\u2014 En muslim har plikt til \u00e5 kjempe jihad, en forsvarskrig, n\u00e5r det muslimske samfunnet er angrepet. Men det forutsetter at det foreligger et angrep. Jihadistiske grupper vil si at det er akkurat det som skjer, mens et flertall av muslimer ikke vil mene det, sier Knut Vik\u00f8r, professor i historie ved Universitetet i Bergen.\n\n**P\u00c5STAND:** \u00abSp\u00f8rreunders\u00f8kelsen til Frank Aarebrot i Norge viser at kun \u00e9n av hundre journaliststudenter stemmer Frp, og at mer enn 60\u201370 prosent stemmer venstrevridde politiske partier.\u00bb\n\n**SVAR:** Aarebrots unders\u00f8kelse blant journalister sa for 2011 at \u00e9n prosent ville ha stemt Frp ved valg i morgen. 57 prosent ville ha stemt p\u00e5 dagens regjeringspartier eller R\u00f8dt. Blant journaliststudentene (unders\u00f8kelse ikke gjennomf\u00f8rt av Aarebrot) er tallene noks\u00e5 tilsvarende.\n\n**P\u00c5STAND:** \u00abHar Norge en urbefolkning? Er etniske nordmenn Norges urbefolkning? Har denne urbefolkningen levd her de siste 12.000 \u00e5rene? Svaret er ja.\u00bb\n\n**SVAR:** N\u00e5r nordmenn ble norske er et sp\u00f8rsm\u00e5l med flere mulige svar. For 12.000 \u00e5r siden tok siste istid slutt, og de f\u00f8rste folkene ankom rundt 9500\u201310.000 \u00e5r f\u00f8r \u00e5r null, if\u00f8lge Astrid Johanne Nyland, stipendiat ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO.\n\n\u2014 Om de er v\u00e5re forfedre, vet vi ikke noe om. Det har v\u00e6rt mange innvandringer, og man hadde kulturkontakt med andre folk hele veien. Det var et mobilt folkeslag helt til de ble b\u00f8nder for rundt 4500 \u00e5r siden. Det er lange tidsspenn, og \u00e5 knytte etnisitet til steiner man finner i jorden, er vanskelig. Vi har ikke grunnlag for \u00e5 kalle det etniske grupper, sier Nyland.\n\n**P\u00c5STAND:** \u00abLibanon var en gang et kristent land, med 80 prosent kristne i 1911. Da muslimene kom i flertall rundt 1960, f\u00f8lte de seg sterke nok til \u00e5 ta kontrollen over landet. I dag er de kristne en forfulgt minoritet som utgj\u00f8r under 25 prosent.\u00bb\n\n**SVAR:** NUPI-forsker og Libanon-ekspert Kari Karam\u00e9 sier kristne var i flertall til rundt 1945. Deretter har den muslimske andelen av befolkningen blitt st\u00f8rre og st\u00f8rre, delvis fordi muslimene har en h\u00f8yere f\u00f8dselsrate enn de kristne.\n\n\u2014 Breivik har litt rett, men Breiviks anslag fra 1911 er ikke sammenliknbart fordi omr\u00e5det som i dag utgj\u00f8r Libanon var mye mindre den gang enn i dag, sier Karam\u00e9.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "79e7ea14-a6ca-4c65-8a41-fe4645168e7a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/York_City_FC", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:21Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**York City Football Club** er en engelsk fotballklubb som spiller i Football League Two. Klubben ble stiftet i 1922, ble valgt inn i The Football League i 1929 og ble degradert fra The Football League i 2004. \u00abThe Minstermen\u00bb, som er kallenavnet til York City, spiller hjemmekampene sine p\u00e5 Bootham Crescent i York. Byen York ligger i den engelske regionen Yorkshire og Humber.\n\n  - Beste ligaresultat: Nr. 15 i 2. divisjon i 1974/75.\n  - Vinner av 4. divisjon: 1983/84.\n  - Beste resultat i FA-cupen: Semifinale i 1955.\n  - Beste resultat i Ligacupen: 5. runde i 1962.\n\n\n  - St\u00f8rste seier: 9-1 over Southport i 3. divisjon (nord) den 2. februar 1957.\n  - St\u00f8rste tap: 0-12 mot Chester City i 3. divisjon (nord) den 1. februar 1936.\n  - Flest ligakamper: 481 kamper, Barry Jackson fra 1958 til 1970.\n  - Flest ligam\u00e5l: 125 m\u00e5l, Norman Wilkinson fra 1954 til 1966.\n  - Yngste ligaspiller: 15 \u00e5r og 281 dager, Reg Stockill den 31. august 1929.\n  - Dyreste spillersalg: Jonathan Greening, \u00a31 000 000 fra Manchester United i mars 1998.\n  - Dyreste spillerkj\u00f8p: Adrian Randall, \u00a3140 000 til Burnley i desember 1995.\n\nPer 23. januar 2017^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "776e7015-1688-4e06-8804-8ca75d8b0b51"}
+{"url": "http://docplayer.me/1492651-Kjelsas-langrenn-referat-fra-styremote-1-sesongen-2013-2014-med-oppmenn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:45:29Z", "text": "\n\n5 i. Informasjonsm\u00f8te 4. september kl 1900 p\u00e5 varmestua. c. Oppmannsoppgaver/komiteoppgaver/\u00bbvaraoppmann\u00bb i. Det bes om at det rekrutteres en vara i hver gruppe som kan stille n\u00e5r oppmann ikke har anledning. Det er for \u00e5 sikre informasjonsflyt. Neste m\u00f8te: september kl 19.00\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "203e9be3-734b-4816-bb18-7927aa98053c"}
+{"url": "http://smutthull.net/2009/10/15/smultringbakst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:14Z", "text": "# Stjernes\u00f8kerens\n\n## blogsmutthull\n\n\n# Smultringbakst \u2013 en bildeblogg\n\nPosted on October 15, 2009  by  Stjernes\u00f8keren\n\nJeg har v\u00e6rt hjemme p\u00e5 Hamar og bakt smultringer sammen med mor og mormor \ud83d\ude42\n\nVisste du hvordan smultringformedingsen ser ut kanskje?\n\n\n\nMasse deig \u2013 mye r\u00f8mme m\u00e5 til\\!\n\n\n\nFormes og venter p\u00e5 koking:\n\n\n\nKjele med varm smult \u2013 denne delen synes jeg at er litt skummel:\n\n\n\nTil kj\u00f8ling:\n\n\n\nTilsammen 210 smultringer ble bakt denne dagen \ud83d\ude42 Nok til mor, mormor og meg:\n\n\n\nNesten best av alt er hullene \ud83d\ude00 For p\u00e5 slutten av hver deig koker vi det som er igjen av hull og avskj\u00e6r etter \u00e5 ha formet smultringene, og de blir en akkurat passe stor munnfull som det er lov \u00e5 spise med en gang:\n\n\n\n## 2 thoughts on \"Smultringbakst \u2013 en bildeblogg\"\n\n1.  Kari on October 16, 2009 at 10:00 pm said:\n    \n    Det ser kjempegodt ut\\!\\! Spesielt m\u00e5 jeg si at det h\u00f8rtes godt ut med smultringhull\u2026 Har ikke tenkt p\u00e5 at det er den beste biten\\!\\!\n    \n    Dette har jeg aldri pr\u00f8vd, men det m\u00e5 jeg jammenmeg \ud83d\ude42\n\n2.  Olava on October 18, 2009 at 5:56 pm said:\n    \n    Det g\u00e5r fint \u00e5 bake smultringer uten r\u00f8mme \ud83d\ude09 Og dessuten kan man steke dem i en frityrgryte\\! Da slipper du \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 brenne deg. Smultringer er godt\\! I \u00e5r tror jeg at jeg skal klare \u00e5 bake smultringer jeg ogs\u00e5 \\*glede seg\\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ce70717-71c1-46cf-9d89-7031f6642b5b"}
+{"url": "http://www.dinside.no/jobb/en-flygende-jobbdrom/62143066", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:04Z", "text": "## En flygende jobbdr\u00f8m\n\nDr\u00f8mmer du om \u00e5 bli konge i luften? Se hva det koster \u00e5 realisere dr\u00f8mmen\\!\n\n16\\. februar 2007 kl. 6.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nFor mange er det en barndomsdr\u00f8m \u00e5 bli pilot. Men bare de f\u00e6rreste klarer \u00e5 komme gjennom n\u00e5l\u00f8yet til milit\u00e6rets (gratis) flygerutdannelse. Skal dr\u00f8mmen likevel leves ut, m\u00e5 man derfor betale selv.\n\nPrisen du m\u00e5 betale for en h\u00f8ytflygende dr\u00f8m er - h\u00f8y. Om den er for h\u00f8y, er selvsagt opp til hvor h\u00f8yt \u00f8nsket er, og hvor god bankforbindelse du har.\n\nEn privat flygerutdannelse kan f\u00e5s for en ganske rimelig sum. Men er \u00f8nsket et yrke som pilot, m\u00e5 du g\u00e5 for den mer omfattende utdannelsen, der du f\u00e5r et trafikkflygersertifikat (p\u00e5 fagspr\u00e5k heter dette sertifikatet: *CPL+IR-MEP og ATPL-teori*).\n\n### En halv million\n\n\\- Tar du utdannelsen i USA, vil totalprisen bli p\u00e5 rundt 550-600.000 kroner. Dette inkluderer da alt, ogs\u00e5 bo- og levekostnader og et s\u00e5kalt krediteringsprogram (konvertering fra nordamerikansk til norsk flysertifikat, red.anm.), sier markedsansvarlig i Luftfartsskolen, Terje Sande, og legger til:\n\n\\- Men velger man utelukkende \u00e5 utdanne seg i Norge, vil jeg tro at du kan klare det for litt i overkant av 400.000 kroner. Dette inkluderer da ikke bo- og levekostnader.\n\n\n\n  \nUtdannelsen til Luftfartsskolen er oppbygget av moduler, noe som betyr at man til en viss grad selv setter sammen utdanningen. Utdannelsen kan likeledes foreg\u00e5 p\u00e5 ulike skoler, og man tar dermed ikke hele forl\u00f8pet p\u00e5 *Luftfartsskolen*.\n\nIf\u00f8lge Sande er det mulig \u00e5 f\u00e5 opp mot 120.000-190.000 kroner i st\u00f8tte hos L\u00e5nekassen, det resterende m\u00e5 finansieres p\u00e5 annen m\u00e5te.\n\n### Ute eller hjemme\n\nPilotutdannelsen til Luftfartsskolen kan alts\u00e5 tas b\u00e5de i Norge og i USA - eller deles opp slik at man tar noe i Norge, og noe i USA.\n\n*Hva anbefaler dere?*\n\n#### Pilotdr\u00f8m?\n\n##### Skulle du gjerne blitt trafikkflyger? (Avsluttet)\n\nJa, veldig gjerne(69%)\u00a01034\n\nEr allerede pilot :-)(16%)\u00a0244\n\nNei, interesserer ikke meg(14%)\u00a0213\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \n\\- Det avhenger helt av hva man selv \u00f8nsker. Noen har ikke anledning til \u00e5 reise utenlands, mens dette passer bra for andre. Generelt kan man si at det g\u00e5r fortere om man tar utdannelsen i USA, noe som skyldes at det g\u00e5r raskere \u00e5 samle flytimer p\u00e5 grunn av bedre v\u00e6r. I Norge vil m\u00f8rke, sn\u00f8 og regn bety at man ikke kan samle flytimer like effektivt, sier Terje Sande.\n\nIf\u00f8lge Sande vil utdannelsen ta rundt to \u00e5r om man tar den i Norge - og tilsvarende kan gj\u00f8res p\u00e5 cirka 2,5 \u00e5r i USA. I USA inkluderer dette da ogs\u00e5 totalt cirka 1.000 flytimer som er n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 det f\u00f8rste trafikkflyger-jobbet.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 nok flytimer, m\u00e5 man i Norge regne med ytterligere 1-1,5 \u00e5r (ut over de to \u00e5rene i forbindelse med selve utdannelsen).\n\n### Ulike utdannelser\n\nUtdannelsesforl\u00f8pet avhenger av hvilken skole man velger, om man selv vil sette sammen modulene, eller om man vil ha hele forl\u00f8pet fra \u00e9n institusjon.\n\n\\- I Norge er vi den eneste skolen som tilbyr en s\u00e5kalt ATP-integrert utdanning. Det betyr at elevene starter hos oss, og at de kan f\u00f8lge utdanningen hos oss gjennom hele perioden. Andre utdanninger best\u00e5r av moduler, der det ikke er den samme oppf\u00f8lgingen og sammenheng, sier Ole Pedersen, daglig leder og skolesjef i NEAR.\n\nDet meste av utdannelsen til NEAR foreg\u00e5r p\u00e5 deres *secondbase* i USA, der det ogs\u00e5 er norsk personell.\n\nIf\u00f8lge skolesjefen p\u00e5 NEAR vil total pris for utdannelsen ligge p\u00e5 cirka 628.000 kroner. Dette inkluderer da den komplette utdannelsen, og ogs\u00e5 kostnader knyttet til \u00e5 bo i USA under utdannelses-delen (n\u00e5r man senere i forl\u00f8pet har praksis i USA, tjener man penger, og bokostnadene er da ikke inkludert).\n\n\\- Denne utdanningen tar 2,5 \u00e5r, og med 1.500 flytimer i bagasjen er du klar til f\u00f8rste jobb hos et luftfartsselskap, sier Pedersen.\n\n### Opptakskrav\n\n\n\nGenerelt er kravet for \u00e5 bli trafikkflyger at man har g\u00e5tt gjennom en legesjekk, der man m\u00e5 ha en s\u00e5kalt *Medical 1*. I tillegg kreves det plettfri vandel. Skal man til USA for \u00e5 utdanne seg, kreves en s\u00e5kalt *SIPA*-test (som blant annet tester logisk sans og romf\u00f8lelse). Likevel anbefales det ogs\u00e5 at man tar denne testen om man utdanner seg i Norge.  \n  \n  \nDerutover kan opptakskravene v\u00e6re noe forskjellige.\n\nFor eksempel krever ikke Luftfartsskolen annet enn grunnskole (ikke videreg\u00e5ende).\n\nNEAR krever tre \u00e5r videreg\u00e5ende skole, og vil etter skriftlig s\u00f8knad ta inn folk til opptakspr\u00f8ve der det gjennomf\u00f8res en rekke tester. Bare de som best\u00e5r testene, kan begynne p\u00e5 NEAR.\n\n**NB. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 - selv om utdannelsesinstitusjonen ikke har formelle krav til elevens forkunnskaper - s\u00e5 vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med en viss kompetanse i en rekke fag for \u00e5 kunne klare \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik (h\u00f8yere) utdanning.**\n\n### Gode jobbmuligheter\n\nMen er det gode jobbmuligheter etterp\u00e5? - Noe som selvsagt er fryktelig viktig om du har brukt mange hundretusener p\u00e5 en utdannelse. Ingenting kan selvsagt v\u00e6re sikkert, men if\u00f8lge v\u00e5re kilder er luftfartsindustrien sp\u00e5dd gode tider fremover.\n\n\\- Det er sp\u00e5dd en god tid frem mot \u00e5r 2015. Det er \u00f8kt aktivitet, og vi merker det blant annet p\u00e5 at vi blir kontaktet av europeiske flyselskaper som sp\u00f8r om vi har ledige piloter, sier Ole Pedersen.\n\n\\- De som bygger flyplasser tror i alle fall p\u00e5 \u00f8kt aktivitet de neste \u00e5rene, for her skjer det mye for tiden. Og man m\u00e5 ogs\u00e5 huske p\u00e5, selv om det g\u00e5r d\u00e5rlig i Norge, s\u00e5 er dette en type jobb der man kan f\u00e5 jobb mange steder rundt omkring i verden, avslutter Terje Sande.\n\nL\u00f8nnen til piloter er - som de fleste vet - heller ikke helt d\u00e5rlig. If\u00f8lge Sande vil en nyutdannet trafikkflyger ofte kunne tjene mellom 350.000 og 500.000 kroner (inklusive tillegg). En pilot som har jobbet noen \u00e5r, kan fort tjene mellom 600.000 og en million kroner (ogs\u00e5 inklusive tillegg). Terje Sande understreker at han ikke har dokumentasjon p\u00e5 l\u00f8nnsniv\u00e5et, men at det er cirkal\u00f8nninger.\n\nOg gode l\u00f8nninger kan som kjent komme godt med n\u00e5r man ender opp med et stort *studiel\u00e5n*...\n\n### Godkjent av luftfartstilsynet\n\nIf\u00f8lge Luftfartstilsynet er f\u00f8lgende selskaper godkjente utdannelsesinstitusjoner (ikke alle utdanner piloter):\n\n**Sjekk:** Sjekk og dobbelsjekk en akt\u00f8r, f\u00f8r du velger \u00e5 betale over en halv million kroner p\u00e5 en utdanning. Kontakt flere institusjoner, og vurder dem opp mot hverandre. Pris er bare ett av elementene du b\u00f8r vurdere, et annet - og enda viktigere element er - at du er sikret en utdannelse med h\u00f8y kvalitet, og at du har en institusjon i ryggen som kan hjelpe deg med \u00e5 foreta de riktige valgene underveis i forl\u00f8pet. Be ogs\u00e5 om \u00e5 snakke med piloter som har tatt utdannelsen hos den p\u00e5gjeldende akt\u00f8ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "457a7568-5f45-499d-a506-5939ee9250b7"}
+{"url": "http://www.lindex.com/no/7420246/strikket%20genser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:17Z", "text": "  - \n  - \n  - \n\n# Strikket genser   299,50 599  NOK \n\n\n\nEn finere utgave av den grovstrikkede genseren, med trompetermer og en overdimensjonert sjalskrage. Med b\u00c4de ull og mohair er genseren myk og virkelig varm.\n\n  - Rett, noks\u00c4 ledig passform\n  - Lange ermer som er videre nederst\n  - Overlappende sjalskrage\n  - Vrangbord i halsen, p\u00c4 ermene og nederst\n  - Grovstrikket kvalitet med ull og mohair\n  - 17\u00a0cm splitt i begge sider\n  - Lengde 62 cm i st\u00derrelse\u00a0M\n  - Modellen er 174 cm h\u0102\u017ey og b\u0102\u0160rer st\u0102\u017errelse S\n\nDersom du vil returnere en vare, er det enklest \u00c4 gj\u00dere dette i en Lindexbutikk. Dette er helt kostnadsfritt. Butikken kan da umiddelbart h\u00c4ndtere din retur og ordne tilbakebetalingen. Du henvender deg ogs\u00c4 til en Lindexbutikk dersom du vil bytte varen din.\n\n  \nVarer fra MOM m\u00c4 returneres til Lindex Online Shop eller til utvalgte butikker som selger MOM.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca3a8f41-b222-4f58-803c-df3c32112def"}
+{"url": "http://tidogrom.blogspot.com/2010/03/flighttime-from-bod.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:33:19Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 14. mars 2010\n\n### Flighttime from Bod\u00f8\n\nBod\u00f8 er den byen i Norge med kortest avstand mellom flyplassen & bysentrum. Hos oss Storgata, havna & jernbanestasjonen. G\u00e5r du 1 km fra lufthavna st\u00e5r du i Storgata.  \n  \nSj\u00f8l vokste jeg opp vel 300 meter fra flystripa & det gamle \u00e9n-etasjes terminalbygget, som du ser litt av p\u00e5 det minste fargebildet. P\u00e5 ei gresskledt, oval trafikk\u00f8y sto det fram til ca 1990 et avstandskilt som viste Flighttime from Bod\u00f8 by SAS.  \n  \nNew York 10 timer 15 minutter, London 3 timer 30 minutter, mens Tokyo hadde to distansetider, avhengig av om du fl\u00f8y over nordpolen eller via India. Spennende & nyttig informasjon for en liten gutt som var hele 16 \u00e5r f\u00f8rste gang han tok fly.  \n  \nDet finnes mange postkort med dette \"trafikkskiltet\", & avstandene varierer over \u00e5r & utviklinga innen luftfarten. N\u00e5r skiltet ble fjernet er jeg usikker p\u00e5, men du finner det fortsatt i Bod\u00f8 - p\u00e5 Flymuseet.\n\nViggers  kl. \n\n## Tid\n\n    \n\n## Viggo Eide\n\n\n\n  - Viggers  \n    ... en kultur- & lokalhistorisk interessert fyr, f\u00f8dt i 1955, opptatt med jobb, familie & fritidsinteresser. Driver mye med slektsforskning. Det har blitt lite fokus p\u00e5 egen slekt de siste \u00e5ra, men bidrar gjerne til \u00e5 hjelpe andre. Leder h.v. i DIS-Salten Slektshistorielag (1999-2012). Leder h.v. i Adelsteen Normann Stiftelsen (2002-2012), sittet i styret for Nordlandsmuseet/Bod\u00f8 museum siden 1991. Med andre ord en *kulturbyr\u00e5krat.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4ed93d0-2fca-4460-99cd-45c796154cbf"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Trygg-Trafikk-lanserer-dataspill-mot-dodsulykker-455951b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00276-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:36:09Z", "text": "  - \n    \n     Her et stillbilde fra dataspillet Real life auto. \n\n# Trygg Trafikk lanserer dataspill mot d\u00f8dsulykker\n\nDe siste fem \u00e5rene har 212 ungdommer omkommet p\u00e5 norske veier.\\\u00a0I dag\\\u00a0lanserer Trygg Trafikk dataspillet \u00abReal Life Auto\u00bb som skal redde unge liv i trafikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0eba55eb-1358-4615-9593-05f1a9cf3e9e"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189417-d1226925-Reviews-Stelios_Gardens-Heraklion_Crete.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:56:28Z", "text": "\nHotellklasse:1 stjerne \u2014 Stelios Gardens 1\\*\n\nAntall rom:   100\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Booking.com, Travelocity og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Stelios Gardens. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Stelios Gardens og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac9e0fe4-4d3d-420a-b70d-8302ea7e3fa9"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/boker/undervis-barna-dine/en-hemmelighet-vi-vet-om/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:46Z", "text": "## Undervis barna dine\n\n\n\n\n\n\u00a0**KAPITTEL\u00a01**\n\n# En spennende hemmelighet\n\nEn spennende hemmelighet\n\n**Har du noen gang f\u00e5tt h\u00f8re en hemmelighet?\u00a0\u2013**\u00a0\\* Bibelen forteller om en spesiell hemmelighet som blir kalt en **'hellig hemmelighet'.** Den er hellig fordi den kommer fra Gud. Og den blir kalt en hemmelighet fordi folk i gamle dager ikke visste hva den handlet om. Men mange var nysgjerrige. Til og med englene ville gjerne vite mer om den. **Vil du vite hva denne hemmeligheten er?\u00a0\u2013**\n\nHva tror du englene gjerne ville vite?\n\nFor veldig lenge siden skapte Gud den f\u00f8rste mannen og den f\u00f8rste kvinnen. De het Adam og Eva. Gud gav dem et vakkert hjem som ble kalt Edens hage. Hvis Adam og Eva hadde v\u00e6rt lydige mot Gud, kunne de og barna deres ha gjort hele jorden til et like fint paradis som den hagen. Og de kunne ha bodd i et paradis for alltid. **Men husker du hva Adam og Eva gjorde?\u00a0\u2013**\n\nAdam og Eva var ulydige mot Gud. Det er derfor vi ikke bor i et paradis n\u00e5. Men Gud hadde sagt at han skulle gj\u00f8re det veldig fint p\u00e5 hele jorden, og at alle skulle leve evig og v\u00e6re glade. Hvordan skulle han gj\u00f8re det? I\u00a0mange, mange \u00e5r var det ingen mennesker som visste det. Det var en hemmelighet.\n\nDa Jesus kom til jorden, l\u00e6rte han folk mer om denne hemmeligheten. Han sa at den handlet om Guds rike. Jesus l\u00e6rte folk \u00e5 be om at dette riket m\u00e5tte komme. Guds rike skal gj\u00f8re hele jorden til et vakkert paradis.\n\n**Synes du det er spennende \u00e5 h\u00f8re om denne hemmeligheten? \u2013\u00a0**Husk at det bare er de som er lydige mot Jehova, som vil f\u00e5 leve i paradiset. I\u00a0Bibelen er det mange fortellinger om menn og kvinner som var lydige mot Jehova. **Har du lyst til \u00e5 f\u00e5 vite mer om dem? \u2013\u00a0**N\u00e5 skal vi se hvem noen av dem var, og hva vi kan l\u00e6re av dem.\n\n  - Salme 37:11, 29\n\n^ avsn. 3 Etter noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene i disse fortellingene st\u00e5r det en tankestrek (\u2013). Der kan det v\u00e6re fint \u00e5 ta en pause og la barnet f\u00e5 svare.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1305c210-3d49-4961-a0f0-f1e5b581f0ff"}
+{"url": "http://docplayer.me/3433590-Vikarprestskifte-i-torsken-velkommen-til-anders-takk-til-hilmar-se-side-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:41:06Z", "text": "3 nr andakt 3 En dommer overrekker seiersb\u00e5ndet til en olympisk atlet. (gresk sk\u00e5l) Vet dere ikke at av alle dem som starter p\u00e5 stadion, er det bare en som f\u00e5r seiersprisen? S\u00e5 l\u00f8p slik at dere vinner den\\! Enhver som er med i konkurranse, er avholdende i ett og alt: Idrettsmannen for \u00e5 vinne en seierskrans som visner, vi for \u00e5 vinne en som aldri visner. 1. Kor. 9, N\u00e5r apostelen skal si oss en stor sannhet om livet v\u00e5rt, henter han bilder fra idrettens verden. Det er noe vi alle er fortrolig med. Vi vet hvor opptatt folk kan v\u00e6re foran fjernsynet n\u00e5r det er sk\u00f8ytel\u00f8p, skirenn eller n\u00e5r de olympiske leker g\u00e5r av stabelen. Det snakkes om det fra mann til mann, hvem som vinner og hvordan v\u00e5re norske deltakere gj\u00f8r det. Vi ser hvordan unge mennesker kommer sammen fra hele verden, at de kan arrangere noe sammen og at de l\u00e6rer hverandre \u00e5 kjenne gjennom samv\u00e6r og edel kappestrid. Det er noe oppmuntrende i dette. Og i Bibelen blir alts\u00e5 idrettsmannen fremstilt for oss som et forbilde. Idrettsmannen g\u00e5r inn for noe, han konsentrerer seg for \u00e5 n\u00e5 et m\u00e5l, han setter mye til side av det han ellers kunne interessere seg for, han forsaker mye og gir avkall p\u00e5 mye. Alt for \u00e5 vinne noe som for ham er mer verdt. Alt blir satt inn p\u00e5 dette ene: \u00c5 n\u00e5 m\u00e5let og vinne premien. I d\u00e5pen ble det gitt oss et stort m\u00e5l for livsl\u00f8pet v\u00e5rt. Det gjelder at vi alltid har dette m\u00e5let i tankene, at vi hver dag lever med m\u00e5let for \u00f8ye. Da l\u00f8per vi ikke i blinde, da vil vi noe med v\u00e5rt liv. Da har vi HA IDRETTSMANNEN TIL FORBILDE\\! noe stort \u00e5 leve for, noe stort \u00e5 se frem til. Ha idrettsmannen som forbilde\\! Det er et stort \u00f8yeblikk p\u00e5 stadion n\u00e5r seiersprisen blir overrakt vinneren. Det skal bli v\u00e5rt st\u00f8rste \u00f8yeblikk om vi n\u00e5r m\u00e5let og f\u00e5r den seierspris som venter oss. Paulus sier det slik et sted: \"Ett gj\u00f8r jeg: Glemmer alt det som er bak og strekker meg etter det som er foran og jager mot m\u00e5let, mot den seierspris som Gud fra det h\u00f8ye har kalt oss til i Kristus Jesus.\" Det vil alltid v\u00e6re noe fremadrettet i den kristnes liv, alltid noe \u00e5 se frem til og glede seg til. Det er det store ved \u00e5 v\u00e6re en kristen. B\u00f8nnen er at vi m\u00e5 n\u00e5 m\u00e5let, det m\u00e5 vi f\u00f8rst og fremst v\u00e6re opptatt av, slik vi ber i kirken n\u00e5r barna blir d\u00f8pt: \"Hjelp oss i v\u00e5r d\u00e5ps pakt \u00e5 stri den gode strid, fullende l\u00f8pet og bevare troen, og f\u00f8r oss frem til det evige liv med dem som du har gitt oss.\" Det er m\u00e5let som gir livet mening. Alt som vil hindre oss og holde oss tilbake, alt som vil f\u00e5 oss ut av den rette kurs, m\u00e5 settes hensynsl\u00f8st til side. Ha idrettsmannen til forbilde\\! M\u00e5let og seiersprisen er verd ALT\\! V\u00e5r b\u00f8nn m\u00e5 bli: Herre, hjelp oss \u00e5 leve slik med deg hver dag at vi n\u00e5r det som er livets m\u00e5l, hjelp oss til \u00e5 seire i livets dyst og til \u00e5 g\u00e5 ut av den siste kampen med seier i Jesu navn. Hilmar Sommerset\n\n\n\n4 Yttersia - menighetsbladet for Berg og Torsken PRESTESKIFTE I TORSKEN: VELKOMMEN TIL ANDERS\\! S\u00f8ndag 31. august var det stafettoverlevering av prestetjenesten i Torsken menighet. Siden Hilmar n\u00e5 \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re \"bare\" pensjonist igjen, var det godt \u00e5 f\u00e5 en ny prest p\u00e5 plass. Dermed fikk vi en gudstjeneste med b\u00e5de innsettelse og avslutning, hvor en god flokk var med, b\u00e5de fra Gryllefjord og Torsken, og ogs\u00e5 de andre delene av prestegjeldet. P\u00e5 kirkekaffen fikk Hilmar bl.a. overrakt \"en STOR blomst, som en STOR takk\" fra menighetsr\u00e5dsleder Reidun Flakstad. Sammen med sogneprest og prost understreket hun at dette ikke er et farvel, siden vi f\u00e5r ha glede over \u00e5 ha ham blant oss fortsatt. 4 Anders Hammer er 38 \u00e5r og kommer fra Stavanger. Der har han kone og to barn. \"Jeg har v\u00e6rt i Torsken f\u00f8r\", fortalte Anders p\u00e5 kirkekaffen. \"Jeg studerte fire \u00e5r TAKK TIL HILMAR\\! i Troms\u00f8, da var vi p\u00e5 tur ut hit med dykkerklubben. Men det er lenge siden -. N\u00e5 s\u00e5 jeg muligheten til \u00e5 komme tilbake, samtidig som jeg kunne f\u00e5 en jobb, og f\u00e5 v\u00e6re prest. I Stavanger er det s\u00e5 mange andre og som vil det. S\u00e5 f\u00e5r jeg pendle en stund, selv om det er tungt \u00e5 reise fra familien. Forel\u00f8big skal jeg v\u00e6re her fram til 1. uke i desember, og s\u00e5 f\u00e5r vi se -. Siden Anders fortsatt har sitt hjem med familie og barn i Stavanger, skal han bo i Prestestua. Alts\u00e5 bor det igjen en prest der i denne hyggelige, tradisjonsrike lille stua ved siden av kirka. For ikke \u00e5 glemme er Anders her med hund og stor iver for fjellturer, jakt og fiske. S\u00e5 hvem vet hvor mange lier og skar han har utforsket n\u00e5r dette bladet leses -. Velkommen, Anders, og takk, Hilmar\\!\n\n\n\n5 Fra Mefjordv\u00e6r kirke: skulptur av en konge fra 1435 nr KJERKENE I MEFJORDEN 5 \"Yttersia\" gjengir her noen utdrag av temaheftet om Mefjordv\u00e6r kapell som ligger p\u00e5 bygdesamlinga, skrevet av Elly Kristoffersen i Mefjordv\u00e6r kirke har vel lengre tradisjon enn noe annet i Mefjorden. Hvatid den f\u00f8rste kirka ble bygget, vet man ikke, men den nevnes i boken \"Ved Ishavets kyster\" allerede p\u00e5 1300-tallet. Som s\u00e5 meget annet, er det ikke skrevet noe fra den f\u00f8rste tiden, og grunnen var nok at den var bygget av stedets befolkning, som ogs\u00e5 hadde vedlikeholdet av den. Imidlertid finnes det skulpturer og gjenstander som er oppbevart p\u00e5 Universitetets oldsaksamling i Oslo, bl.a. skulptur av en konge, muligens Hellig Olav, som er datert En skulptur i eik av Biskop Benedikt, fra \u00e5r Et alterskap fra 1470, med malte fl\u00f8yd\u00f8rer. Inne i skapet er en skulptur av St. Anna, som var mor til jomfru Maria. P\u00e5 hennes ene kne har det st\u00e5tt en statue av Jesus-barnet, men bare f\u00f8ttene er tilbake. P\u00e5 det andre kneet sitter jomfru Maria, med en oppsl\u00e5tt bok foran seg. Disse tingene kommer fra L\u00fcbeck eller Hamburg. Alterkanna som er oppbevart p\u00e5 Troms\u00f8 museum, er fra Den har enten v\u00e6rt vinkanne eller mugge for d\u00e5psvannet. Minnetavla over barnet Michel Pederss\u00f8nn, som ogs\u00e5 er p\u00e5 Troms\u00f8 Museum, er fra Dette barnet ble begravet under kirkegulvet. Kirka sto den gang p\u00e5 Jens Fredriksens eiendom. St\u00f8a nedenfor der heter kirkest\u00f8a den dag i dag. Ved kirka l\u00e5 en stor stein, og det fortelles at hvis en fisker ble grepet i s\u00f8ndagsror, ble b\u00e5ten hans dradd opp til kirkesteinen og bundet der, og fiskeren fikk ikke ro p\u00e5 flere dager. Prestene som betjente kirka, bodde dengang p\u00e5 Trondenes, og m\u00e5tte hentes derfra til tjeneste. Det ble for tungvint og brysomt, og i 1556 ble prestekollegiet oppl\u00f8st. Folket ble da spart for bryet med \u00e5 hente presten, men de m\u00e5tte til gjengjeld skaffe ham det han trengte til levem\u00e5ten. Den f\u00f8rste fastboende presten man vet navnet p\u00e5, er Rasmus Johnsen P\u00e5 tallet var det velstand blant folket, og de holdt ikke bare kirka vel ved like, men de utstyrte den ogs\u00e5 med god kunst fra verkstedene i utlandet. Det er rimelig \u00e5 anta at de skaffet seg dette p\u00e5 sine jekteturer til Bergen. Men utetter 1700-\u00e5rene ble det u\u00e5r og fattigdom blant fiskerne og de klarte ikke \u00e5 vedlikeholde kirka ordentlig. Mefjord-kirka som var hovedkirke i Berg, stod til nedfalls i Den ble reparert i 1759, og var n\u00e5 s\u00e5 god som ny. Annekskirka p\u00e5 Berg ble ogs\u00e5 reparert av allmuen der. Annekskirka m\u00e5tte p\u00e5 den tiden betale \"tiend\", og dette ble gjort \"med vond vilje\" - da de trengte pengene til vedlikehold av annekskirka, og Mefjord-kirka var i god stand. I 1770 trengte hovedkirka imidlertid ny bordkledning utvendig. Kirka var dengang ei lita langkirke uten t\u00e5rn og sakristi, men med v\u00e5penhus. Taket var tekt med torv, gulv og benker var i god stand. Inventaret var: Ei lita klokke, en god prekestol, ei gammel altertavle, ei lysekrone, et r\u00f8dt alterklede og en fin lerrets-alterduk, en lerretsskjorte, ei messeskjorte, to gamle messehagler, to\n\n\n\n\n\n7 nr \u00c5R MED GRYLLEFJORD SANGKOR\\! Vi er kommet s\u00e5 langt i h\u00f8st: Det er 25-\u00e5rs-jubileum. Det betyr 5 \u00e5r siden forrige markering. Tenk at \u00e5ran g\u00e5r s\u00e5 fort. I 25 \u00e5r har Gryllefjord sangkor v\u00e6rt i gang. 7 Vi f\u00e5r en prat med to av de tre som har v\u00e6rt med hele tida: Augusta Karlsen og Anna Wilsg\u00e5rd. Annas mann Kjell er 3. jubilant. Men det var Anna som tok telefonen da vi ringte: \"Ja, det har v\u00e6rt 25 flotte \u00e5r\\!\" sier Anna. \"Vi har hatt masse fint. - Det fineste? Ja, hvis jeg skal trekke fram noe, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re den turen til Russland. Men vi har hatt mye fine tura. Jeg husker s\u00e6rlig det f\u00f8rste Senjatreffet: Vi var s\u00e5 fr\u00f8ktelig nerv\u00f8se. Det var i mai -86, vi syntes vi tok et stort sprang da vi meldte oss p\u00e5 der. Men det har blitt bedre og bedre med \u00e5ra, vi har blitt mer vant n\u00e5 -. Det var veldig flott med landsdelsmusikerne ogs\u00e5. Vi hadde Spellemann p\u00e5 taket med dem. Og seinere Theodorakis. De var s\u00e5 fine \u00e5 v\u00e6re sammen med - de var jo proffe, vi var amat\u00f8rer, men det gjorde de ikke noe av. Vi har hatt mange fine kirkekonserter og. Og da Ola bisp var her, da hadde vi laga egen sang til ham.\" \"Det har alltid vorre et fint milj\u00f8 i dettan koret\", fortsetter Anna. \"For eksempel blir det aldri politikk, vi er der med forskjellige meininger. Og jeg har jo v\u00e6rt heldig, som har hatt han Kjell med, det er trivelig \u00e5 v\u00e6re begge to\\! Og vi har hatt fine dirigenter. Den f\u00f8rste var Ingrid Fossen, hun var l\u00e6rar i Straumen. S\u00e5 har vi hatt han Svein Hugo S\u00f8rensen, og kona hans, Marit Karlsen, et halvt \u00e5r. Men det har jo vorre mest han Kristian.\" forhold til de andre kora. Vi hadde jo aldri sunget utenom her.\" Ogs\u00e5 Augusta trekker fram Russland-turen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som har v\u00e6rt finest. Og alle de mange fine turene. S\u00e5 fint de blir mottatt av de andre korene. - Og jubileumsfeiringa n\u00e5, kan dere r\u00f8pe noe? sp\u00f8r vi. \"Ja, vi skal no be de gamle medlemman, de som var med og starta. Det blir fest p\u00e5 bygdehuset 11. oktober. Og selvsagt m\u00e5 vi ha et intervju med \"Kondukt\u00f8ren\", som han har kalt seg. Men f\u00f8rst noen ord med leder i styret i tilsammen 7 \u00e5r; Augusta Karlsen: - Hvordan var det da koret ble startet? sp\u00f8r vi. \"Det var ho Steivor Knutsen som dro det hele i gang\", forteller Augusta. \"Vi var n\u00e5 spent p\u00e5 korsen det heran skulle g\u00e5. Vi var jo ikkje noka ungdomma, men vi fekk det no tell\\! Tenk p\u00e5 det f\u00f8rste Senjatreffet, p\u00e5 Vesterfjell. Vi var nye og nyfikne i Gryllefjord sangkor til julekonsert i Berg kirke advent Da skal vi n\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re det mest mulig hyggelig. Jubileumskonsert blir det og. Og s\u00e5 kanskje en jule-cd.\" S\u00e5 har vi noe \u00e5 glede oss til, vi tilh\u00f8rere og. GRATULERER TIL JUBILANTENE\\!\\!\\!\n\n\n\n8 Yttersia - menighetsbladet for Berg og Torsken INTERVJU MED KRISTIAN KAURIN Vi har f\u00e5tt tak i Kristian Kaurin p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset, selv om han m\u00e5 ha et halvt \u00f8ye p\u00e5 mobilen. Han har som kjent flere jern i ilden, denne mannen, og innimellom noen beskjeder etter endt skoledag, er det Boknakaran han n\u00e5 holder kontakt med p\u00e5 telefon: De er p\u00e5 vei utover, for \u00e5 gj\u00f8re avtale om studioopptak. \u00c5 ja, det er mange muligheter, smiler Kristian -. Kristian Kaurin. F\u00f8dt og oppvokst i Gryllefjord. Har drevet med musikk fra han var en neve stor, som han sier. F\u00f8rste bandet han snakker om var i \u00e5rs-alderen med noen kamerater. Etter folkeskole, framhaldskole og to \u00e5rs realskole p\u00e5 Gibostad, ble det gymnas i Finnfjordbotn. Etter 1. \u00e5ret der tok han seg fri i ett \u00e5r, da var han restaurantmusiker. Reiste rundt med et av de f\u00f8rste proffe banda i Midt- Troms: Skylines, het de. N\u00e5r gymnaset skulle fullf\u00f8res, m\u00e5tte det bli med musikk i fagkretsen derfor ble det Harstad p\u00e5 Kristian. S\u00e5 ett \u00e5r p\u00e5 musikkkonservatoriet i Troms\u00f8, og ett \u00e5r i kombinert stilling p\u00e5 Finnsnes ungdomsskole og kulturskolen der, f\u00f8r han dro til Bergen. I 1985 kom han tilbake, med kone Ingunn, og l\u00e6rerskoleutdanning med musikk i fagkretsen. De slo seg ned i Kristians gamle milj\u00f8, dog for ett \u00e5r av gangen. Han jobbet b\u00e5de i Torsken og Gryllefjord, fra 1993 som rektor - f\u00f8rst p\u00e5 Torsken skole, s\u00e5 p\u00e5 Gryllefjord fra -99. Og s\u00e5 blei de n\u00e5 her lenger og lenger til de i 1997 tok den endelige beslutningen og kj\u00f8pte seg hus. I 1985 overtok Kristian ogs\u00e5 dirigentstokken i Gryllefjord sangkor. Og den har han brukt trofast, bare avl\u00f8st av vikarer i de periodene han har studert borte. - Hvorfor driver du med kor? sp\u00f8r vi. \"Det er artig og utviklende \u00e5 drive p\u00e5 med musikk. Jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 formidle og skape musikk. Jeg har v\u00e6rt korpsdirigent og. Og s\u00e5 spiller jeg av og til sj\u00f8l. Et \u00e5r spilte jeg omtrent hver helg. Har ikke hatt fritids-problem\\!\" sier han og ler sin karakteristiske latter. - Det m\u00e5 jo v\u00e6re fint \u00e5 f\u00e5 ting til med folka\\! sier jeg. \"Ja, klart\", svarer Kristian. \"Det er egentlig ganske bra at vi f\u00e5r til \u00e5 holde p\u00e5 det. Det har blitt mindre tid til fellesting i v\u00e5re dager. Det er vanskelig \u00e5 rekruttere nye. Vi skulle jo hatt b\u00e5de 8\n\n\n\n\n\n10 Yttersia - menighetsbladet for Berg og Torsken Berg kommune Berg kommune 9385 Skaland sentralbord faks (15.30) ordf\u00f8rer: Trond Abelsen r\u00e5dmann: Elin Wilsg\u00e5rd Lege og helse Legekontor Skaland Legekontor Mefjordv\u00e6r Legevakt etter kl l\u00f8rdag/s\u00f8ndag Helses\u00f8ster, Skaland tirs, tors, annenhver fre Helses\u00f8ster, Senjahopen tirs-ons Fysioterapeut, Skaland Fysioterap. Mefjordv\u00e6r Sosialavdelingen (15.30) Leder: Anne Lise Hoffmann tlf faks Sosialtjenesten tlf Barnevernstjenesten tlf Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten (PRO) hele \u00e5ret Leder: Astrid Rabbmo Bergsheimen alders- og sykehjem/ hjemmesykepleien tlf Strandheimen eldresenter/ hjemmesykepleien tlf Psykiatrisk sykepleier tlf Ny bilst\u00f8nadsordning N\u00e5 har det startet en ny bilst\u00f8nadsordning fra Rikstrygdeverket, vedr\u00f8rende biler til funksjonshemmede. Den er n\u00e5 delt inn i to grupper. Kassebiler med heis og rampe i Gruppe 2, og enkle personbiler i Gruppe 1. Hvorfor? For \u00e5 utnytte ressursene bedre, vil hjelpemiddelsentralene n\u00e5 jobbe mer med store og kompliserte bilsaker i gruppe 2, og brukerne selv s\u00f8rge for bilkj\u00f8p og tilpasning av bil under gruppe 1. Hvordan? Brukeren i gruppe 1, kan f\u00e5 opptil ,- i tilskudd. Med disse pengene, og eventuelt egne, skal brukeren selv finne egnet bil som dekker sitt behov i 11 \u00e5r fremover, samt finne krav til kj\u00f8p av prisforhandlet bil. Dette skal kommunenes 1. linje - ergoterapeuter og fysioterapeuter - v\u00e6re behjelpelig med. Hjelpemiddelsentralen skal til slutt bestille tilpasningen fra biltilpasser. De kan ogs\u00e5 benyttes til vurdering, hvis brukeren \u00f8nsker det. \u00d8nsker du mer informasjon - ta kontakt med kommunens levek\u00e5rsavdeling. rs Bredb\u00e5ndsteknologien kommer til yttersida Bredb\u00e5nd er et begrep som brukes p\u00e5 ny teknologi i forbindelse med data- og telekommunikasjon. Denne teknologien gir mye st\u00f8rre overf\u00f8ringskapasitet p\u00e5 elektronisk data enn det som en vanlig telefonlinje kan gi. N\u00e5 jobbes det med planer om \u00e5 f\u00e5 etablert slike h\u00f8yhastighetslinjer i kommunen. Gjennom AS Skalandstunnelene er det innhentet forslag til l\u00f8sninger og pristilbud p\u00e5 alternative m\u00e5ter \u00e5 knytte kommunale enheter og privat n\u00e6ringsliv til dette datanettet p\u00e5. P\u00e5 sikt er det planer om at ogs\u00e5 privatpersoner skal f\u00e5 abonnere p\u00e5 ordninga. F\u00f8r prosjektet kan realiseres skal saka behandles i kommunen og de aktuelle bedriftene. me Ny turnuslege i Berg 3. februar 2003 mottok levek\u00e5ravdelingen brev fra Fylkeslegen i Troms, om at Berg kommune var blitt tildelt turnuslege fra 15. august d.\u00e5. Turnuslege har lenge st\u00e5tt p\u00e5 \u00f8nskelista for helsesektoren, men Berg kommune har ikke v\u00e6rt prioritert i fordelingen av disse. Imidlertid var det endelig v\u00e5r tur i \u00e5r. For \u00e5 f\u00e5 tildelt turnuslege, er et av kriteriene at man har en tilfredsstillende legedekning. Etter at tidligere kommunelege I sluttet ved \u00e5rsskiftet, var det lenge usikkerhet om hvorvidt ny lege ville komme p\u00e5 plass eller ikke. Alts\u00e5 var det fare for at tildelingen av turnuslege ville bli trukket tilbake. I mai d.\u00e5. ble Aart Huurnink tilsatt som kommunelege I for Berg kommune. Aart Huurnink har lang erfaring som lege, og er spesialist innen allmenmedisin. Han har s\u00f8rget for at legetjenesten igjen er tilfredsstillende i Berg. Ettersom Huurnink heller ikke hadde innvendinger mot \u00e5 v\u00e6re veileder for turnusleger, ble Bergtatt : 10\n\n\n\n13 nr BYGDELAGET UTSYN P\u00c5 FLAKSTADV\u00c5G FEIRET 100 \u00c5RS JUBILEUM 13 I sommer feiret bygdelaget Utsyn at laget er 100 \u00e5r. Dette skjedde helga 25. og 26.juli. Fredag 25.juli ble det arrangert guidet fottur til Leikvika og \u00c5rberg. Dette var fordi fra gammelt av var Leikvika hovedsetet for laget. I Leikvika ventet kaffe og kaker p\u00e5 turdeltakerne, og til tross for gr\u00e5v\u00e6r da turen startet, tittet sola frem etterhvert og framme i Leikvika ble det str\u00e5lende solskinn. Etter pausen i Leikvika gikk turen videre over til \u00c5rberg, her ble turdeltakerne hentet i b\u00e5t og fraktet tilbake til Flakstad. Det var over 20 deltakere med p\u00e5 denne turen. Klokken fem samme ettermiddag var det kaf\u00e8 p\u00e5 grendehuset p\u00e5 Flakstadv\u00e5g. Her var det salg av tradisjonsrik mat som r\u00f8mmegr\u00f8t, sviskegr\u00f8t, kaffe og kaker. Fra scenen, som i anledningen var laget om til en gammeldags stue, ble det lest opp fra de gamle protokollene. Det var Ivar Enoksen som hadde sett gjennom protokollene og valgt ut tekster fordelt p\u00e5 tiden fra oppstart fram til i dag. P\u00e5 denne m\u00e5ten fikk man innsikt i hva laget egentlig har betydd for b\u00e5de Flakstadv\u00e5g og de andre bygdene som laget tilh\u00f8rte. Opprinnelig var det nemlig flere bygder sammen om laget, dette var Leikvik, \u00c5rberg, Flakstadv\u00e5g, Olaheimen, Bonkan og R\u00f8dsand. Det var Ivar, Oddveig Janne Flakstad og Harriet Hansen som leste opp tekstene. Det var mange bes\u00f8kende p\u00e5 kafeen og stemninga var god. Etter at innslaget fra scenen var over ble det avholdt gammeldags kakeauksjon. Det var to flotte bl\u00f8tkaker som ble auksjonert bort. Dette var et artig innslag som vakte minner hos mange av gjestene. P\u00e5 l\u00f8rdags kveld var det god gammeldags bygdefest p\u00e5 huset. V\u00e6ret var flott, og til tross for Finnsnes i Fest og Idolkonsert der, kom det mange p\u00e5 festen. Laget er meget forn\u00f8yd med arrangementene, som tilsammen ga kj\u00e6rkomne inntekter i lagskassa. Vi takker alle som var med \u00e5 jobbe for \u00e5 f\u00e5 dette til, og alle som deltok p\u00e5 arrangementene. Hilsen Styret i BL Utsyn Annonse Sandbakk Begravelseshjelp er kvalitetssikring Som f\u00f8rste og hittil eneste begravelsesbyr\u00e5 i Norge, har Sandbakk Begravelseshjelp f\u00e5tt utstedt Sertifikat for sitt kvalitetssikringssystem av Det norske veritas etter standard ISO I arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 sertifisering har vi lagt vekt p\u00e5 h\u00f8y kvalitet p\u00e5 tjenester, v\u00e5r kulturarv, etiske verdier og verdighet. Kunnskap om alle forhold som ber\u00f8rer p\u00e5r\u00f8rende som f\u00f8lge av d\u00f8dsfall er et krav til oss. V\u00e5r taushetsplikt er absolutt. Du kan ogs\u00e5 sp\u00f8rre oss om informasjon og hjelp til arv og skifteoppgj\u00f8r, selvangivelse, forsikring og melding om arv. De fleste p\u00e5r\u00f8rende sparer store bel\u00f8p ved \u00e5 benytte v\u00e5r kompetanse. Vi er i n\u00e6rheten n\u00e5r du trenger oss\\! ETABL Vakttelefoner - D\u00f8gnvakt \\* M\u00e5lselvSenteret \\* Finnsnes\n\n\n14 Yttersia - menighetsbladet for Berg og Torsken SOMMERENS KONFIRMASJON KONFIRMANT-JUBILEER I BERG S\u00f8ndagene 29. juni og 20. juli var det konfirmantjubileer i prestegjeldet v\u00e5rt. Hilmar Sommerset sto for gudstjenestene begge steder. Han gjennomf\u00f8rte b\u00e5de presentasjon og \"overh\u00f8ring\" med de som var m\u00f8tt fram: Konfirmantene m\u00e5tte fram i koret og bli vist fram og bli h\u00f8rt om de fortsatt kunne det de hadde l\u00e6rt - og det kunne de\\! I Berg kom ni konfirmanter og tre framhaldsskoleelever. I Torsken kom seks konfirmanter. Det kan vel regnes som en god start p\u00e5 en evt. fast tradisjon med gullkonfirmasjon? \"Yttersia\" har f\u00e5tt tilsendt hilsen fra henne som dro igang det \u00f8vrige rundt treffet i Berg; Eva Hjelmtveit. Takk for det - og hjertelig takk for et nydelig teppe til Lokalet p\u00e5 Skaland\\! \u00e5rs-konfirmantene i Berg. Fra v.: Hilmar Sommerset, Arne-Jan Magnussen, Johan Johansen, Synn\u00f8ve Simonsen, Hermod Hay, Hanne Johansen. Foran: Marianne Rud, Karin Jakobsen, Eva Hjelmtveit og Anne Karin Eriksen. I tillegg var Synn\u00f8ve Hansen, Elinor Johansen og Helene Pedersen med. De var framhaldsskoleelever, men ikke konfirmanter i foto: Eva Hjelmtveit 50-\u00e5rs-jubileum juni Vi hadde en fantastisk helg p\u00e5 Skaland med piknik til F\u00e6r\u00f8ya p\u00e5 l\u00f8rdag formiddag. Det var blikkstille og solen skinte fra skyfri himmel. Om kvelden var det middag og mimring p\u00e5 Breidablikk. S\u00f8ndag var det kirkegang. Vil f\u00e5 takke Sommerset for hans trivelige konfirmasjon. Tror nok de fleste av oss fikk litt sommerfugler n\u00e5r han sa at han ville \"overh\u00f8re\" oss. F\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l gikk til Johan om kan kunne det f\u00f8rste bud. Da kom det klart og tydelig fra Johan: \"Ja. Du skal ikke ha andre guder enn meg.\" Etterp\u00e5 var det kirkekaffe for alle p\u00e5 \"Lokalet\". Og skravla gikk h\u00f8yt. Vi hadde og invitert framhaldsskoleelevene med p\u00e5 jubileet. Vi gikk jo framhaldsskolen p\u00e5 \"Lokalet\", og vi var konfirmert der. S\u00e5 vil jeg f\u00e5 takke alle som var med og gjorde denne dagen til et flott minne. Takk til de som hadde bakt nydelige kaker, og takk til Asbj\u00f8rn Hermansen som hadde sponset ingrediensene til kakene. En spesiell takk til Judith S\u00f8rensen som p\u00e5 kort varsel stilte opp til borddekking og kaffekoking\\!\n\n\n\n15 nr Berg KUFs Lokale fikk overrakt et veggteppe som hilsen fra konfirmantene og framhaldsskoleelevene. Her er leder for foreningen; Reidun Heitmann, sammen med kunstneren selv; Eva Hjelmtveit. N\u00e5 har teppet f\u00e5tt sin plass p\u00e5 veggen p\u00e5 Lokalet. 15 Under kirkekaffen p\u00e5 \"Lokalet\" kom det frem at det ikke bare var 50-\u00e5rsjubilanter der, men ogs\u00e5 en 70-\u00e5rs-konfirmant. Magda Jensen (85 \u00e5r) hadde sitt eget jubileum samme dag. Foto: Liss-Johanne Skofteland Annonse Telefon Telefax Senjahopen - et selskap i Nerg\u00e5rd Arvid Nerg\u00e5rd as\n\n16 Yttersia - menighetsbladet for Berg og Torsken til gu mor og gu far ST\u00d8TT OPP OM KONFIRMANTENE\\!\\! I startfasen for nytt konfirmantkull, har Yttersia f\u00f8lgende oppfordring fra menighetsr\u00e5dene til b\u00e5de foreldre, gu\\`foreldre og menighet ellers: F\u00f8lg med p\u00e5 hvordan konfirmantene har det, p\u00e5 hva vi skal gj\u00f8re, og kom og v\u00e6r med n\u00e5r de deltar p\u00e5 gudstjenester og andre ting\\! Dessuten: Vi skal be for dem\\! Alle\\! P\u00e5 hver v\u00e5r m\u00e5te - i tanker, ord og oppmerksomhet - konfirmantene og V\u00e5rherre skal merke at vi bryr oss om dem\\! Slik h\u00e5per vi p\u00e5 en god konfirmasjonstid. barnesiden 16 H\u00f8sten er tid for bokutdeling til ungene i kirka. I \u00e5r pr\u00f8ver vi \u00e5 bes\u00f8ke alle barnehagene f\u00f8rst, og inviterer hele ungeflokken. S\u00e5 har vi lyst til \u00e5 lage h\u00f8sttakkefest p\u00e5 disse familiegudstjenestene - s\u00e5 se her, alle barn og foreldre i Berg og Torsken: BERG KIRKE s\u00f8ndag 14. sept. kl. 11 MEFJORDV\u00c6R KJERKE s\u00f8ndag 28. sept. kl. 11 TORSKEN KIRKE s\u00f8ndag 28. sept. kl. 11 MEDBY KAPELL s\u00f8ndag 5. okt. kl. 11 GRYLLEFJORD KAPELL s\u00f8ndag 12. okt. kl. 11 H\u00e5per du kan komme\\! Ta med deg noe som har vokst ute - blomster, blad, frukt, gr\u00f8nnsaker - det skal vi b\u00e6re inn i prosesjon, og pynte kirka med. Tegningene i dette bladet har vi f\u00e5tt fra Senjahopen barnehage; avd. Storebj\u00f8rn. Tusen takk\\! Vi fikk ikke til \u00e5 gjengi alle p\u00e5 trykk, men det var veldig hyggelig \u00e5 f\u00e5\\! til venstre: \u00abEn prest\u00bb, tegnet av Ruben Andr\u00e9 Wilsg\u00e5rd, 4 \u00e5r. \u00d8verst: \u00abMamma, ei sol og en stein\u00bb, tegnet av Hanna Amalie Sebulonsen, 4 \u00e5r. Side 17: \u00abEi prinsesse\u00bb, tegnet av Monica Elvevoll, 5 \u00e5r. Side 9: \u00abEi dronning\u00bb, ogs\u00e5 tegnet av Monica.\n\n\n\n17 nr p\u00e5 kirkebakken 17 MAKS-KLUBB OG ALLIDRETT Misjonssambandet fortsetter med sine barneklubber p\u00e5 Yttersia i h\u00f8st ogs\u00e5. Fra barne- og ungdomssekret\u00e6r Trond Kristoffersen p\u00e5 kretskontoret f\u00e5r vi vite at ett\u00e5ring Vidar Abrahamsen kj\u00f8rer i gang med nye runder med Maks-klubb og Allidrett, sammen med elever fra Norborg. I h\u00f8st st\u00e5r ogs\u00e5 Skaland for tur - forel\u00f8big bare med Maksi-klubb, siden skolen ikke har noen tilgjengelig gymsal for tida. Og p\u00e5 Medby fortsetter Trond Kristoffersen med sine grupper, som han har hatt i mange \u00e5r. Klubbene har samling en gang i m\u00e5neden - i h\u00f8st blir det i uke 37, 41, 45 og 49. Ukedag og klokkeslett er mandager Gryllefjord skole kl. 18 Maks-klubb kl. 19 Allidrett onsdager Lokalet p\u00e5 Skaland kl. 18 Maks-klubb torsdager Senjahopen skole kl. 17 Maks-klubb I kl. 18 Maks-klubb II kl. 19 Allidrett torsdager Medby skole kl Maks-klubb kl. 19 Allidrett Maks-klubben er for de opp til 5. klasse, Allidrett fra 6. klasse. Vi h\u00e5per det blir en fin h\u00f8st\\! Annonse Postboks Kaldfarnes Tlf Fax Nybygg, tilbygg og rehabilitering - Etterisolering (glavabl\u00e5sing) - Grave- og transportoppdrag - Trelast, byggevarer, jernvarer, VVS og malervarer INFO-SIDER OM TORSKEN Det har dessverre v\u00e6rt for travelt p\u00e5 flere kanter til at det har lykkes oss \u00e5 f\u00e5 i gang informasjonssider om Torsken kommune i dette nummeret. Men i adventsnummeret h\u00e5per vi det skal v\u00e6re p\u00e5 plass\\! I mellomtiden henviser vi til Torsken servicekontor, tel BARN HAR RETT TIL \u00c5 L\u00c6RE TV-AKSJONEN S\u00d8NDAG 19. OKTOBER Meld deg som b\u00f8sseb\u00e6rer\\! Ta godt imot dem\\! V\u00e6r med og gi ditt bidrag, i aktivitet og gaver. NY VIKARPREST, OG UTLYSNING AV FAST STILLING Hilmar Sommerset, som har virket som vikarprest i prestegjeldet fra mars 2002, \u00f8nsket n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re pensjonist igjen. Siden en enn\u00e5 m\u00e5 regne med tid fram til ny fast ansatt kan v\u00e6re p\u00e5 plass, lyste bisped\u00f8mmet ut et vikariat som kapellan i mellomtiden. Til dette har de engasjert Anders Hammer, 38 \u00e5r, fra Stavanger, fra Hammer skal, ved siden av gudstjenester og begravelser, ha ansvaret for konfirmantene, skole-, barnehage- og sykehjemskontakt i Torsken menighet. Dessuten vil han gjerne prate med folk\\! Han blir \u00e5 treffe p\u00e5 prestekontoret i Gryllefjord, eller p\u00e5 telefonen, se numrene hans i lista p\u00e5 s. 2 i bladet. Stillingen som kapellan i Torsken er lyst ut, med s\u00f8knadsfrist 15. september. Ansettelsen foretas av bisped\u00f8mmer\u00e5det, etter uttalelser fra menighetsr\u00e5d og prost.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d08a59b5-e466-4d46-af34-959396dee8cf"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/rammet-av-datainnbrudd/61227592", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:05Z", "text": "\n\n# Rammet av datainnbrudd?\n\nNettsted lar deg s\u00f8ke p\u00e5 brukernavn for \u00e5 se om datainnbrudd har rammet din konto.\n\n7\\. april 2014 kl. 6.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nForleden dag ble Boxee.tv hacket, og dermed ble over 150\u00a0000 brukerkonti eksponert for allmennheten i en 800MB stor fil som distribueres rundtom i nettets m\u00f8rke bakgater.\n\nDetaljene inkluderer brukernavn, f\u00f8dselsdato, IP-adresse og mer til. Merk at dette gjaldt brukere som har benyttet seg av forumet til Boxee, og ikke \u00abvanlige\u00bb brukere som kun har brukt programmet.\n\nRiktignok var passordene *hashet* (en funksjon som kj\u00f8res p\u00e5 passordet ditt for \u00e5 generere en annen verdi som lagres i databasen, der det ikke finnes en funksjon som kan kj\u00f8res andre veien og dermed finne passordet), men tidligere innbrudd av samme type har vist at hackere i stor grad allikevel klarer \u00e5 gjette seg frem til en del passord; s\u00e6rlig om de er av den enkle typen.\n\n### Sjekk om du har blitt rammet\n\nNettstedet haveibeenpwned.com lar deg angi en epostadresse eller et brukernavn for \u00e5 se om du er blitt rammet av slike datainnbrudd.\n\nTjenesten indekserer brukernavn/e-postadresser fra store, kjente datainnbrudd og gir deg raskt svar p\u00e5 om ditt brukernavn eller epostadresse er \u00e5 finne i listene:\n\n\n\n  \nFinner du ut at brukernavnet eller passordet ditt har v\u00e6rt med i et datainnbrudd, anbefaler vi \u00e5 sjekke at du ikke bruker det samme passordet andre steder, og at du s\u00f8rger for \u00e5 bytte overalt hvor du har brukt passordet i kombinasjon med brukernavnet/e-postadressen.\n\nI den sammenheng trekker vi frem v\u00e5r guide til LastPass; en tjeneste som ikke bare gj\u00f8r at du kan lage unike passord for hvert nettsted, men som ogs\u00e5 tilbyr en sjekk der du raskt kan finne ut om du har brukt det samme passordet flere steder.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fe6ba8e-53f1-4f44-8a1d-f30e1243c3f9"}
+{"url": "http://www.climit.no/no/internasjonal-status-gap-mellom-m%C3%A5l-og-politiske-tiltak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:03Z", "text": "# Internasjonal status: Gap mellom m\u00e5l og politiske tiltak\n\n\u00a0 St\u00e5le Aakenes i Gassnova og CLIMIT. Han f\u00f8lger de internasjonale trendene innenfor CO2-h\u00e5ndtering.\n\nCO2-h\u00e5ndtering g\u00e5r i politiske b\u00f8lger globalt. Klimaavtalen i Paris skapte nytt momentum, mens Brexit og Trump har skapt \u00f8kt usikkerhet. Et st\u00e5lverk med CO2-h\u00e5ndtering i Emiratene er oppl\u00f8ftende.\n\n 15.12.2016 11:59  |  St\u00e5le Aakenes i Gassnova og CLIMIT. Han f\u00f8lger de internasjonale trendene innenfor CO2-h\u00e5ndtering. \n\n  \n\n\n\u200bI november 2015 fikk utviklingen av CO\u2082-h\u00e5ndtering et voldsomt tilbakeslag da britiske myndigheter kuttet konkurransen om et fullskala anlegg. Men s\u00e5 gikk det bare en snau m\u00e5ned f\u00f8r verdenslederne greide \u00e5 samle seg om togradersm\u00e5let p\u00e5 klimakonferansen i Paris (COP21). Og s\u00e5gar forsterket de m\u00e5let til \u00abhelst ikke mer enn\u00bb 1,5 graders temperatur\u00f8kning. I l\u00f8pet av 2016 er Paris-avtalen blitt ratifisert av tilstrekkelig antall deltakerland og har n\u00e5 tr\u00e5tt i kraft.\n\nParisavtalen er en klar opptur for klimasaken. Det er bestillingen fra verdens ledere til oss som samfunnsakt\u00f8rer. Samtidig er det viktig \u00e5 huske m\u00e5l alene ikke gir resultater. Det trengs politiske beslutninger om kraftfulle tiltak og virkemidler som gj\u00f8r at klimal\u00f8sninger blir l\u00f8nnsomt for markedsakt\u00f8rene. Svakheten med avtalen er at den ikke forplikter utover det hvert enkelt land meldte inn til Paris-konferansen (INDC-ene).\u00a0 Dette er likevel begynnelsen p\u00e5 noe sv\u00e6rt viktig, og avtalen skaper et betydelig momentum i markedet. Det er viktig som motivasjon i jobben vi gj\u00f8r.\u200b\n\n## Norge tar lederrolle\n\nDen norske regjeringens fortsatte offensive satsing p\u00e5 CO\u2082-h\u00e5ndtering har vakt internasjonal oppmerksomhet. B\u00e5de CLIMIT og TCM fortsetter, og i tillegg er ambisjonen \u00e5 ta i bruk CO\u2082-fangst ved inntil tre bedrifter i Norge. Om Norge lykkes med denne satsingen kan dette f\u00e5 betydning for flere land som ogs\u00e5 m\u00e5 inn p\u00e5 samme vei som Norge dersom Parisavtalens m\u00e5l skal oppfylles.\n\nAlt er ikke m\u00f8rkt i Storbritannia. Britene jobber med en ny strategi for CO\u2082-h\u00e5ndtering basert p\u00e5 en rapport om britisk CCS-strategi som en interparlamentarisk gruppe ledet av Lord Oxburgh har levert. Tidligere utredninger har vist at CO\u2082-h\u00e5ndtering er den billigste m\u00e5ten for Storbritannia \u00e5 oppn\u00e5 sine lovfestede klimam\u00e5l. Det er enn\u00e5 usikkert n\u00e5r den nye CCS-strategien kommer, ikke minst p\u00e5 grunn av Brexit.\u200b\n\n## Lyspunktet\n\nI Midt-\u00d8sten ble en nytt anlegg som fanger CO\u2082 fra en st\u00e5lfabrikk nylig \u00e5pnet i Emiratene. En million tonn CO2 skal benyttes \u00e5rlig til \u00f8kt oljeutvinning. Dette er det f\u00f8rste prosjektet der noen tar i bruk CO\u2082-h\u00e5ndtering i full skala i en annen industri enn olje- og gassindustrien og utenfor Nord-Amerika.\u00a0 De neste m\u00e5nedene vil tre nye fullskala prosjekter for CO\u2082-h\u00e5ndtering settes i produksjon i USA.\n\nLikevel er det nedsl\u00e5ende at det ikke er tatt noen nye investeringsbeslutninger om CO\u2082-h\u00e5ndteringskjeder i verden i 2016. Det betyr at verden mister fremdrift n\u00e5r det gjelder nye anlegg.\n\nFlere land vurderer n\u00e5 \u00e5 forby kull brukt i energiforsyningen, spesielt i Europa. Det skaper \u00f8kende press p\u00e5 akt\u00f8rer og land med store fossile reserver. Om dette blir fulgt opp med virkemidler for \u00e5 ta i bruk CO\u2082-h\u00e5ndtering \u2013 s\u00e5 er det bra. Hvis dette bare leder til svekkelse av industriens muskler for innovasjon \u2013 s\u00e5 er det ikke s\u00e5 bra. P\u00e5 samme m\u00e5te er det en diskusjon i Tyskland om \u00e5 innf\u00f8re forbud mot bensin- og diesel biler fra 2030. Det kan ogs\u00e5 \u00e5pne opp for hydrogenbiler, som igjen kan \u00e5pne for reformering av naturgass til hydrogen inkludert CO2-h\u00e5ndtering.\u200b\n\n## Gapet mellom m\u00e5l og virkemidler\n\nDet er et \u00e5penbart gap mellom nasjonale klimam\u00e5l og vedtatte virkemidler. De nasjonale klimatiltakene er i hovedsak rettet mot \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene frem til 2030. I dette perspektivet synes det \u00e5 v\u00e6re opplest og vedtatt at det kan n\u00e5s med noks\u00e5 lavthengende frukter og uten CO\u2082-h\u00e5ndtering for alle land. Problemet er imidlertid todelt:\u00a0\n\nFor det f\u00f8rste trengs gode nasjonale analyser av hvordan de virkelig vanskelige kuttene mellom 2030 og 2050 skal n\u00e5s. Noen av l\u00f8sningene for perioden etter 2030 m\u00e5 faktisk legges til rette for alt n\u00e5, slik som for CO\u2082-h\u00e5ndtering.\u00a0\n\nDet andre problemet er at det kan vise seg langt vanskeligere \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene for 2030 enn hva man f\u00f8rst tenkte seg. I et slikt tilfelle kunne det kanskje v\u00e6rt godt \u00e5 ha utviklet CO\u2082-h\u00e5ndtering som en tilleggsopsjon dersom de antatt billigste klimal\u00f8sningene likevel ikke klarer \u00e5 levere p\u00e5 klimam\u00e5lene som var satt opp. I EU og i USA ser man n\u00e5 konturene av dette problemet. Ytterligere virkemidler m\u00e5 alts\u00e5 p\u00e5 plass.\n\nVi m\u00e5 alts\u00e5 vente p\u00e5 at gapet mellom ambisi\u00f8se m\u00e5l og vedtatt politikk skal lukkes. Dette kan komme sent eller tidlig, men n\u00e5r det kommer, kan det komme fra uventet hold og p\u00e5 uventet m\u00e5te. Inntil videre m\u00e5 vi bidra til \u00e5 holde trykket oppe p\u00e5 de prosjekter som faktisk g\u00e5r videre, og bidra til \u00e5 fore inn gode og innovative ideer og l\u00f8sninger for beslutningstakere i industri og samfunn.\u200b\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1964fbc0-44e5-44e6-a47e-2af9753309fa"}
+{"url": "http://www.adressa.no/forbruker/hjem/article1575409.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:29Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nSaken oppdateres.\n\nFin miks, hvor det meste er \u00abriktig\u00bb. Som mange, s\u00e5 helt riktig, sier: Det viktigste er at interi\u00f8ret er ditt, at det er personlig og at du og familien trives med det.\n\nMen \u00e9n trend er likevel alle ekspertene enige om: N\u00e5 skal det v\u00e6re industrielt i stuene v\u00e5re. Stikkord er: Grove overflater, r\u00f8ffe tekstiler og upolert metall eller treverk. Ut med den romantiske shabby chic-stilen, inn med den r\u00e5 fabrikkstilen.\n\nI denne ukens Hjem \u00f8nsker vi godt nytt interi\u00f8r\u00e5r, og har spurt en rekke eksperter om hva som g\u00e5r ut, og hva som kommer som nytt i interi\u00f8ret i 2011.\n\nKremmerhuset, Interia, Berge Interi\u00f8r, Ikea eller Chez Nous. Interi\u00f8rblogger eller interi\u00f8rarkitekter. Alle er de enige om at den industrielle stilen n\u00e5 kommer for fullt. Og andre felles stikkord er alts\u00e5: Gr\u00e5tt, pasteller, personlighet, humor og natur.\n\n**Se bildegalleriet og la deg inspirere. Les alle svarene i ukens papirutgave av Hjem.**\n\n**Hva tror du blir \u00e5rets trender i 2011? Si din mening i kommentarfeltet under artikkelen\\!**\n\n  - Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.\n  - Det er ikke tillatt \u00e5 legge inn lenker i teksten.\n  - Alle innlegg blir kontrollert f\u00f8r de publiseres p\u00e5 adressa.no.\n  - Innlegg med falske profiler blir fjernet.\n\nInnlegg som bryter med v\u00e5re grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9def4799-39f8-4a23-b0d6-fb371b691eb9"}
+{"url": "http://kristiansundslk.16mb.com/informasjon/velkommen-til-kslk-vintervaren-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:02Z", "text": "\n\n# VELKOMMEN TIL KSLK H\u00f8sten 2016\\!\n\n## **VELKOMMEN TIL KSLK\u00a0sommer/H\u00f8st\u00a02016\\!  \n**\n\nVi er klare for en ny sesong med sv\u00f8mmeskolen. Det er gjort noen endringer i betalings prosessen og noen av merkene som er i samme basseng eller bane er sl\u00e5tt sammen. Dette skal gj\u00f8re det enklere for dere og oss, h\u00e5per vi. Klikk Barn og Baby for \u00e5 mer informasjon og p\u00e5melding.\n\nMVH: Instrukt\u00f8rene\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ee6db49-46c9-4c0d-87e6-9ee8de833637"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skiferterrasse-i-h%C3%B8st/116147", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:03Z", "text": "#   Anbud  Skiferterrasse i h\u00f8st   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 21. September 2010\n\nHei, vi vurderer \u00e5 f\u00e5 lagt skifer i st\u00f8p rundt huset v\u00e5rt. Vi er i ferd med \u00e5 avslutte drenering, og trenger et tilbud p\u00e5 st\u00f8p og legging av to terasser p\u00e5 hhv 25 m2 og 37 m2. Terrenget er klargjort for st\u00f8p. Vi \u00f8nsker oss sm\u00e5 og mellomstore bruddskifer, Alta eller Otta eller lignende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "236cdb59-41ac-481c-b7fc-957a1effae3b"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g551809-d1072108-Reviews-or10-Rowan_Cottage_Bed_Breakfast-Drumnadrochit_Loch_Ness_Scottish_Highlands_Scotland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:16:28Z", "text": "Anmeldt 21 august 2012 \n\nAnmeldt 2 juni 2012 \n\n3 nyttige stemmer\n\n\"Should be on the cover of travel magazines\"\nAnmeldt 26 januar 2010 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d71d0e34-0637-4712-9729-6a27174098c8"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Skjenkebevilling-pa-Sorlandssenteret-etter-15-ars-kamp-356491b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:13Z", "text": "  - \n    \n     KL\u00d8R ETTER \u00c5 SKJENKE: - Dette betyr mye, selv om jeg ikke kommer til \u00e5 selge over evne, sier daglig leder Sol Samuelsen ved Peppes Pizza S\u00f8rlandssenteret. ARKIVFOTO: LARS HOEN  FOTO: Lars Hoen \n\n# Skjenkebevilling p\u00e5 S\u00f8rlandssenteret etter 15 \u00e5rs kamp\n\nSol Samuelsen p\u00e5 S\u00f8rlandssenteret jubler over at mannfolka endelig kan ta seg en halvliter mens de venter p\u00e5 sin shoppende, bedre halvdel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8934df1-21d2-4925-966e-d1e1cd693b83"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skyter-is-med-rifle-232151b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:11Z", "text": "# Skyter is med rifle\n\nMarianne Nilsen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:09\n\nPublisert: 27.jan.2010 22:33\n\n  \n\u00c5ge Fanebust m\u00e5 holde hodet kaldt og sikte godt n\u00e5r han er p\u00e5 jobb. Han skyter ned istapper med rifle.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Pang. Pang. Pang.** \u00c5ge Fanebust (52) i Mesta speider oppover fjellsiden med riflen i h\u00e5nden. Store og sm\u00e5 isklumper raser nedover fjellet og treffer den smale veien under. Han tar nytt ladegrep og skyter igjen. Det smeller godt for oss som ikke er vant til det. Men for \u00c5ge Fanebust er de h\u00f8ye smellene blitt en vane. Dette har han nemlig gjort i 20 \u00e5r.\n\n\u2014 Det er bare moro. Men det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 utfordrende \u00e5 f\u00e5 ned isen. Denne isen er for eksempel ikke ordentlig moden enn\u00e5, sier \u00c5ge Fanebust til bt.no.\n\nDe store istappene han skyter p\u00e5 i dag henger langs en smal vei p\u00e5 Tellnes i Fjell kommune. If\u00f8lge Bjarte Mjeldstad i Statens vegvesen passerer det mellom 400 og 500 biler her daglig.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt inn en del meldinger fra bekymrede trafikanter som kj\u00f8rer p\u00e5 veiene her i Fjell. Dette er bare et av flere steder hvor vi n\u00e5 fjerner store ismasser, sier Mjeldstad til bt.no.\n\nDette er ikke mye is i forhold til det jeg er vant til. \u00c5ge Fanebust (52) i Mesta\n\n## Rifle for f\u00f8rste gang\n\nS\u00e5 smeller det igjen. Mjelstad stopper \u00e5 snakke og f\u00f8lger n\u00f8ye med. Det er ikke hver dag de bruker rifle for \u00e5 f\u00e5 ned ismassene langs veiene.\n\n\u2014 Det er faktisk f\u00f8rste gang vi bruker slike metoder i v\u00e5rt omr\u00e5de. Dette er en mulighet til \u00e5 f\u00e5 ned is p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Hvis ikke m\u00e5tte vi ha brukt tyngre utstyr som dynamitt eller kran. Men det er veldig kostbart. I tillegg m\u00e5tte vi ha stengt av veien over en lengre periode, sier Mjeldstad.\n\n\u00c5ge Fanebust jobber videre. Vi st\u00e5r vel 100 meter fra han og ser p\u00e5 isklumpene som fortsetter \u00e5 rulle nedover fjellsiden.\n\n\u2014 Dette er ikke mye is i forhold til det jeg er vant til. Men det ser skummelt ut for de som ikke har sett s\u00e5nne mengder med is f\u00f8r, sier Fanebust.\n\nVanligvis pleier Fanebust \u00e5 skyte ned is p\u00e5 Voss og i Hardanger.\n\n\u2014 Jeg er usikker p\u00e5 hvor mye is jeg f\u00e5r ned her i dag. Denne isen henger veldig godt fast, sier han.\n\n\u2014 Det er heldigvis ikke ofte vi har s\u00e5 store ismasser her i omr\u00e5det. Vi har jo hatt en veldig spesiell periode med kulde, sier Mjeldstad.\n\n## 60 skudd\n\nS\u00e5 stopper plutselig Fanebust \u00e5 skyte. Han tar av seg h\u00f8rselvernet. Han ser opp p\u00e5 isen som fremdeles henger i fjellveggen.\n\n\u2014 Hva sier du? Vil du gi deg? sier Bjarte Mjeldstad.\n\n\u2014 De henger for godt fast, sier Fanebust.\n\nMjeldstad sier til de andre at de m\u00e5 fortsette arbeidet i morgen.\n\n\u2014 Isen er ikke moden nok i dag. I morgen tar vi ogs\u00e5 med oss en gravemaskin med pigg som kan ta seg av den nedre delen av isen, sier Mjeldstad.\n\n\u00c5ge Fanebust henger riflen p\u00e5 ryggen. Tar seg en velfortjent r\u00f8yk og smiler.\n\n\u2014 Jeg har brukt minst 60 skudd i dag. N\u00e5 f\u00e5r vi bare satse p\u00e5 at isen er mer moden i morgen, sier Fanebust.\n\n\n\n\\- Det er bare moro. Men det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 utfordrende \u00e5 f\u00e5 ned isen, sier \u00c5ge Fanebust.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d2bea4-58ad-4d4f-b3a1-6a480a6284ea"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article792860.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:34Z", "text": "# Quiz: Test deg selv\n\n## Hvilke nye biler ser du her?\n\n### Har du f\u00e5tt med deg alle bilnyhetene?\n\nStart quizen\n\nMartin Jansen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 6.10.12\n\nEn rekke helt nye bilmodeller, nye versjoner av kjente modeller og spennende bilkonsepter ble nylig presentert p\u00e5 bilutstillingen i Paris som varer til 14. oktober. Paris alternerer med Frankfurt om \u00e5 fronte h\u00f8stens viktigste bilutstilling i Europa.\n\nFlere spennende modeller vises frem, blant annet et Audi-konsept som signaliserer hvordan de neste Q-modellene kommer til \u00e5 se ut. BMW viser frem en sv\u00e6rt utypisk BMW, Toyota presenterer ny stasjonsvogn og Porsche viser frem konseptet p\u00e5 modellen som skal konkurrere med Mercedes CLS Shooting Brake.\n\nSett med norske \u00f8yne er utstillingen interessant fordi flere norgesaktuelle storselgere er utstilt. B\u00e5de i klassen for kompaktbiler, store familiebiler og SUV-er er modeller representert som kommer til \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende p\u00e5 salgsstatistikken de neste \u00e5rene.\n\nDessuten st\u00e5r nordmannen Per Ivar Selvaag bak designen p\u00e5 utstillingens feteste konsept.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14e794df-6b67-4b78-9eae-2ed549776edb"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-03-13-302", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:49Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Finansdepartementet 13. mars 2009 med hjemmel i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) \u00a7 4, \u00a7 6, \u00a7 7, \u00a7 12, \u00a7 13, \u00a7 15, \u00a7 17, \u00a7 18, \u00a7 21, \u00a7 22, \u00a7 24, \u00a7 29, \u00a7 32 og \u00a7 33.  \n**E\u00d8S-henvisninger:** E\u00d8S-avtalen vedlegg IX nr. 23b (direktiv 2005/60/EF), nr. 23ba (direktiv 2006/70/EF) og nr. 23d (forordning (EF) nr. 1781/2006).  \n**Endringer:** Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1726, 21 des 2011 nr. 1444.\n\n## Kapittel 1. Innledende bestemmelser\n\n\u00a7 1.*Virkeomr\u00e5de*\n\nForskriften gjelder for rapporteringspliktige som nevnt i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) \u00a7 4.\n\n## Kapittel 2. Kundekontroll og l\u00f8pende oppf\u00f8lging\n\n\u00a7 2.*Etablering av kundeforhold*\n\nKundeforhold skal anses etablert n\u00e5r kunden kan bruke den rapporteringspliktiges tjenester, for eksempel ved opprettelse av konto eller utstedelse av betalingskort.\n\nStatsautoriserte og registrerte revisorer anses for \u00e5 ha etablert et kundeforhold n\u00e5r de har p\u00e5tatt seg et oppdrag, herunder r\u00e5dgivning og andre tjenester, eller sendt revisorerkl\u00e6ring til Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven \u00a7 4-4.\n\nAutoriserte regnskapsf\u00f8rere anses for \u00e5 ha etablert et kundeforhold n\u00e5r de har inng\u00e5tt skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiver eller oppdrag som forutsetter skriftlig avtale, jf. regnskapsf\u00f8rerloven \u00a7 3.\n\nEiendomsmeglere som driver med eiendomsmegling anses for \u00e5 ha etablert et kundeforhold med oppdragsgiver n\u00e5r de har p\u00e5tatt seg et salgs- eller kj\u00f8psoppdrag. Ved salgsoppdrag skal eiendomsmegler i tillegg kreve at kj\u00f8per fremlegger gyldig legitimasjon forut for oppgj\u00f8r. F\u00f8rste og annet punktum gjelder tilsvarende for boligbyggelag og advokater som driver med eiendomsmegling, n\u00e5r oppdraget gjelder slik virksomhet.\n\nAdvokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand anses for \u00e5 ha etablert et kundeforhold n\u00e5r de har p\u00e5tatt seg et oppdrag som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 4 annet ledd nr. 3. Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand anses i alle tilfeller for \u00e5 ha p\u00e5tatt seg et oppdrag som nevnt i f\u00f8rste punktum n\u00e5r oppdragsbekreftelse er sendt klienten.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 3.*S\u00e6rlig om forhandlere av gjenstander*\n\nRapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven \u00a7 4 annet ledd nr. 7, skal gjennomf\u00f8re kundekontroll etter hvitvaskingsloven \u00a7 7\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                                                                              |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | ved transaksjoner i kontanter p\u00e5 40\u00a0000 norske kroner eller mer eller et tilsvarende bel\u00f8p i utenlandsk valuta, dersom det er mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven \u00a7 147a, \u00a7 147b eller \u00a7 147c, og |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                     |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | ved enhver transaksjon p\u00e5 100\u00a0000 norske kroner eller mer eller et tilsvarende bel\u00f8p i utenlandsk valuta, der 40\u00a0000 kroner eller mer eller tilsvarende bel\u00f8p i utenlandsk valuta, betales kontant. |\n\nBel\u00f8psgrensen beregnes samlet for transaksjoner som gjennomf\u00f8res i flere operasjoner som ser ut til \u00e5 ha sammenheng med hverandre.\n\n\u00a7 4.*S\u00e6rlig om advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand*\n\nFor rapporteringspliktige som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 4 annet ledd nr. 3 gjelder hvitvaskingslovens regler n\u00e5r rapporteringspliktige bist\u00e5r eller opptrer p\u00e5 vegne av klienter ved:\n\n|     |                                                         |\n| --- | ------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | planlegging eller utf\u00f8ring av finansielle transaksjoner |\n\n|     |                                            |\n| --- | ------------------------------------------ |\n| 2\\. | transaksjoner som gjelder fast eiendom, og |\n\n|     |                                                                                                                                                          |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | transaksjoner som gjelder gjenstander der gjenstanden betales i kontanter p\u00e5 40\u00a0000 norske kroner eller mer, eller tilsvarende bel\u00f8p i utenlands valuta. |\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 5.*Fysisk legitimasjon for fysiske personer*\n\nGyldig legitimasjon for fysisk person er original av dokumenter som:\n\n|     |                                                                                                                                                                               |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | er utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse og dokumentene har et tilfredsstillende sikkerhetsniv\u00e5, og |\n\n|     |                                                                               |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi og f\u00f8dselsnummer eller D-nummer. |\n\nFor fysiske person som ikke har f\u00e5tt tildelt norsk f\u00f8dselsnummer eller D-nummer, skal legitimasjonsdokumenter i tillegg til de kravene som f\u00f8lger av i f\u00f8rste ledd inneholde f\u00f8dselsdato, f\u00f8dested, kj\u00f8nn og statsborgerskap.\n\nDersom bekreftelse av en fysisk persons identitet skal skje p\u00e5 grunnlag av fysisk legitimasjon uten vedkommendes personlige fremm\u00f8te i tr\u00e5d med hvitvaskingsloven \u00a7 7 fjerde ledd, kan bekreftet kopi av dokumenter som nevnt i f\u00f8rste og annet ledd benyttes.\n\nKrav om at fysisk legitimasjon for fysiske personer inneholder navnetrekk gjelder ikke for pass.\n\n\u00a7 6.*Elektronisk legitimasjon for fysiske personer*\n\nGyldig legitimasjon for fysiske personer er elektronisk signatur som oppfyller kravene i forskrift 21. november 2005 nr. 1296 om frivillig selvdeklarasjonsordninger for sertifikatutstedere \u00a7 3 og som er oppf\u00f8rt p\u00e5 publisert liste i henhold til \u00a7 11 f\u00f8rste ledd i nevnte forskrift.\n\n\u00a7 7.*Fysisk legitimasjon for juridiske personer*\n\nGyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Foretaksregisteret er firmaattest som ikke er eldre enn 3 m\u00e5neder.\n\nGyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Enhetsregisteret, men ikke i Foretaksregisteret, er utskrift fra Enhetsregisteret som inneholder alle registrerte opplysninger om enheten, jf. enhetsregisterloven \u00a7 5 og \u00a7 6 annet ledd, og som ikke er eldre enn 3 m\u00e5neder.\n\nGyldig legitimasjon for juridisk person som ikke er registrert i Enhetsregisteret, men i annet offentlig register, er attest eller utskrift fra registeret som gir opplysninger om navn, adresse for forretningssted eller hovedkontor og eventuelt utenlandsk organisasjonsnummer. Det skal fremg\u00e5 hvilket offentlig register som kan bekrefte opplysningene.\n\nGyldig legitimasjon for juridisk person som ikke er registrert i et offentlig register er:\n\n|     |                                              |\n| --- | -------------------------------------------- |\n| 1\\. | dokumentasjon for at personen eksisterer, og |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                         |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | skriftlig erkl\u00e6ring fra fysisk kontaktperson som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 8 fjerde ledd om at registrerte opplysninger om den juridiske personen er riktige, og gyldig legitimasjon for vedkommende. |\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 8.*Etterf\u00f8lgende innhenting av legitimasjon*\n\nVed bekreftelse av identitet p\u00e5 grunnlag av gyldig legitimasjon som nevnt i \u00a7 7 fjerde ledd for juridiske personer som skal registreres i Foretaksregisteret, skal rapporteringspliktige kreve fremlagt firmaattest innen fire uker etter utl\u00f8pet av fristen for registrering etter foretaksregisterloven \u00a7 4-1 f\u00f8rste ledd for de der omtalte juridiske personer.\n\nVed bekreftelse av identitet p\u00e5 grunnlag av gyldig legitimasjon som nevnt i \u00a7 7 fjerde ledd for juridiske personer som skal registreres i Enhetsregisteret men ikke i Foretaksregisteret, skal rapporteringspliktige kreve fremlagt utskrift fra Enhetsregisteret som nevnt i \u00a7 7 annet ledd innen fire uker etter utl\u00f8pet av fristen for registrering i Enhetsregisteret etter enhetsregisterloven \u00a7 12.\n\nVed bekreftelse av identitet p\u00e5 grunnlag av legitimasjon som nevnt i \u00a7 7 fjerde ledd for juridisk person som skal registreres i annet offentlig register, skal den rapporteringspliktige kreve fremlagt attest eller utskrift fra registeret som gir opplysninger om navn, adresse for forretningssted eller hovedkontor og eventuelt utenlandsk organisasjonsnummer innen fire uker etter registrering i det aktuelle registeret, eller innen fire uker etter fristen for registrering i det aktuelle registeret der slik frist finnes.\n\nFor juridiske personer som er registrert i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret eller annet offentlig register skal rapporteringspliktige kreve fremlagt gyldig legitimasjon som nevnt i \u00a7 7 f\u00f8rste, annet eller tredje ledd innen seks m\u00e5neder fra etablering av kundeforholdet.\n\nDersom kravene til etterf\u00f8lgende innhenting av legitimasjon i denne bestemmelsen ikke etterkommes, skal den rapporteringspliktige avvikle kundeforholdet.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 9.*N\u00e6rmere om utkontraktering av gjennomf\u00f8ring av kundekontroll*\n\nI tillegg til de fysiske og juridiske personer som etter hvitvaskingsloven \u00a7 12 kan fungere som oppdragstakere, kan rapporteringspliktige inng\u00e5 skriftlig avtale om utkontraktering av gjennomf\u00f8ring av kundekontroll med foretak og personer som utf\u00f8rer tjenester p\u00e5 vegne av eller for rapporteringspliktig n\u00e5r disse inng\u00e5r som ledd i den rapporteringspliktiges distribusjonsapparat.\n\nHvitvaskingsloven \u00a7 12 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende n\u00e5r kundekontrollen utkontrakteres til foretak eller personer som nevnt i f\u00f8rste ledd.\n\n\u00a7 10.*Forenklet kundekontroll*\n\nPlikten til \u00e5 foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven \u00a7 6 f\u00f8rste ledd nr. 1, 2 og 4 gjelder ikke:\n\n|     |                                                                                                                                                           |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | dersom kunden er en juridisk person som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, unntatt nr. 4, 8 og 9, eller et foretak som driver forsikringsmegling, |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                                                                    |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | dersom kunden er en juridisk person som omfattes av direktiv 2005/60/EF artikkel 2 nr. 1 (1) og (2), eller en tilsvarende juridisk person i en stat utenfor E\u00d8S som p\u00e5legger tilsvarende krav som fastsatt i direktiv 2005/60/EF og det f\u00f8res tilsyn med overholdelsen av kravene, |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                    |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | dersom kunden er et selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering p\u00e5 et regulert marked i E\u00d8S-stat eller er underlagt informasjonsplikt tilsvarende det som gjelder ved notering p\u00e5 et regulert marked i E\u00d8S-stat, |\n\n|     |                                                                      |\n| --- | -------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | dersom kunden er et norsk statlig eller kommunalt forvaltningsorgan, |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                           |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 5\\. | i forhold til registrering av opplysninger om og bekreftelse av identiteten til reelle rettighetshavere for konti med midler fra flere personer som f\u00f8res av advokater og andre uavhengige jurister fra E\u00d8S-stater, eller |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                     |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 6\\. | i forhold til registrering av opplysninger om og bekreftelse av identiteten til reelle rettighetshavere for konti med midler fra flere personer som f\u00f8res av advokater og andre uavhengige jurister fra tredjestater, forutsatt at: |\n\n|    |                                                                                                                                     |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a. | de er underlagt krav om \u00e5 bekjempe handlinger som beskrevet i straffeloven \u00a7 317 og \u00a7 147b i samsvar med internasjonale standarder, |\n\n|    |                                                         |\n| -- | ------------------------------------------------------- |\n| b. | det f\u00f8res tilsyn med overholdelsen av disse kravene, og |\n\n|    |                                                                                                                                             |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c. | opplysninger om identiteten til reelle rettighetshavere p\u00e5 anmodning er tilgjengelige for kredittinstitusjoner som f\u00f8rer de aktuelle konti. |\n\nPlikten til \u00e5 foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven \u00a7 6 f\u00f8rste ledd nr. 1, 2 og 4 gjelder ikke ved:\n\n|     |                                                                                                                                                                      |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | tegning av livsforsikringspoliser, hvis den \u00e5rlige premien ikke overstiger 1\u00a0000 euro, eller hvis det skal belastes en engangspremie som ikke overstiger 2\u00a0500 euro, |\n\n|     |                                                                                                                                 |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | tegning av pensjonsforsikringspolise, hvis polisen ikke inneholder en gjenkj\u00f8psklausul og ikke kan tjene som sikkerhet for l\u00e5n, |\n\n|     |                                                                                                     |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | tegning av skadeforsikringspoliser, herunder reiseforsikringspoliser, og kredittforsikringspoliser, |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                           |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | ordninger som gir pensjonsytelser til ansatte, hvis bidragene innbetales som fratrekk i l\u00f8nn og reglene for ordningen ikke tillater overdragelse av et medlems rettigheter i henhold til ordningen, eller |\n\n|     |                                                  |\n| --- | ------------------------------------------------ |\n| 5\\. | utstedelse av elektroniske penger, forutsatt at: |\n\n|    |                                                                                                               |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a. | det h\u00f8yeste bel\u00f8p som lagres p\u00e5 det elektroniske mediet er 250 euro og mediet ikke kan lades opp igjen, eller |\n\n|    |                                                                                                                                                                               |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b. | det fastsettes en grense p\u00e5 2\u00a0500 euro for det samlede overf\u00f8rte bel\u00f8p i et kalender\u00e5r, med mindre ihendehaveren har innl\u00f8st et bel\u00f8p p\u00e5 minst 1\u00a0000 euro i samme kalender\u00e5r. |\n\n|   |                                                                 |\n| - | --------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 21 des 2011 nr. 1444 (i kraft 1 jan 2012). |\n\n\u00a7 11.*Politisk eksponerte personer*\n\nMed innehaver av h\u00f8ytst\u00e5ende offentlig verv eller stilling som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 15 tredje ledd nr. 1, menes:\n\n|     |                                                                      |\n| --- | -------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | statsoverhode, regjeringssjef, minister eller assisterende minister, |\n\n|     |                               |\n| --- | ----------------------------- |\n| 2\\. | medlem av nasjonalforsamling, |\n\n|     |                                                                                       |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | medlem av h\u00f8yere rettsinstans som treffer beslutninger som bare unntaksvis kan ankes, |\n\n|     |                                                                     |\n| --- | ------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | medlem av styre i riksrevisjon, revisjonsdomstol eller sentralbank, |\n\n|     |                                                                     |\n| --- | ------------------------------------------------------------------- |\n| 5\\. | ambassad\u00f8r, charg\u00e9 d'affaires eller milit\u00e6r offiser av h\u00f8yere rang, |\n\n|     |                                                                                     |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------- |\n| 6\\. | medlem av administrativt, ledende eller kontrollerende organ i et statseid foretak, |\n\n|     |                                                                                                       |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 7\\. | innehaver av tilsvarende verv eller stilling som nevnt i nr. 1 til 5 i en internasjonal organisasjon. |\n\nMed n\u00e6rt familiemedlem som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 15 tredje ledd nr. 2, menes:\n\n|     |                                                                                  |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | ektefelle eller partner som etter nasjonal lovgivning sidestilles med ektefelle, |\n\n|     |       |\n| --- | ----- |\n| 2\\. | barn, |\n\n|     |                                      |\n| --- | ------------------------------------ |\n| 3\\. | ektefelle eller partner til barn, og |\n\n|     |           |\n| --- | --------- |\n| 4\\. | forelder. |\n\nMed kjent medarbeider som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 15 tredje ledd nr. 3, menes en fysisk person som er kjent for \u00e5:\n\n|     |                                                                                                                                                         |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | v\u00e6re reell rettighetshaver i juridisk person eller formuesmasse i felleskap med en person som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 15 tredje ledd nr. 1 eller 2, |\n\n|     |                                                                                                                 |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | ha n\u00e6r forretningsforbindelse til en person som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 15 tredje ledd nr. 1 eller 2, eller |\n\n|     |                                                                                                                                                                                               |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | v\u00e6re eneste reelle rettighetshaver i juridisk person eller formuesmasse som i realiteten er etablert for \u00e5 begunstige en person som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 15 tredje ledd nr. 1 eller 2. |\n\n## Kapittel 3. Unders\u00f8kelse og rapportering\n\n\u00a7 12.*Unders\u00f8kelse av mistenkelige transaksjoner*\n\nForhold som kan utl\u00f8se unders\u00f8kelsesplikt etter hvitvaskingsloven \u00a7 17 kan v\u00e6re at transaksjonen synes \u00e5 mangle et legitimt form\u00e5l, er usedvanlig stor eller kompleks, er uvanlig i forhold til kundens kjente forretningsmessige eller personlige transaksjoner, foretas til eller fra en kunde i et land eller omr\u00e5de som ikke har tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i straffeloven \u00a7 317 og \u00a7 147b eller p\u00e5 annen m\u00e5te har en uvanlig karakter.\n\n\u00a7 13.*Oversendelse av opplysninger til \u00d8kokrim*\n\nAnsvarlig for oversendelse av opplysninger til \u00d8kokrim som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 18 er den person som er utpekt som ansvarlig etter hvitvaskingsloven \u00a7 23 annet ledd.\n\nOpplysninger som oversendes etter hvitvaskingsloven \u00a7 18 skal s\u00e5 vidt mulig inneholde beskrivelse av bakgrunnen for mistanken, herunder opplysninger om mistenkte, om eventuelle tredjepersoner, eventuelle kontoopplysninger og opplysninger om bevegelser p\u00e5 konto, opplysninger om transaksjonens art og st\u00f8rrelse og hvorvidt transaksjonen er gjennomf\u00f8rt samt til hvem midlene skal overf\u00f8res og midlenes opprinnelse. Som supplement til opplysningene b\u00f8r relevante dokumenter vedlegges eller ettersendes.\n\nOversendelse av opplysninger skal skje elektronisk via Altinn. Dersom dette ikke er mulig kan oversendelse av opplysninger skje ved bruk av standardisert skjema utarbeidet av \u00d8kokrim.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 14.*Avsl\u00f8ring av unders\u00f8kelser, rapportering eller etterforskning*\n\nForbudet mot \u00e5 gj\u00f8re tredjepersoner kjent med at det foretas unders\u00f8kelser, rapportering eller etterforskning etter hvitvaskingsloven \u00a7 21, gjelder ikke ved:\n\n|     |                                                                                                                                                               |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | Meddelelse av opplysninger til p\u00e5talemyndigheten eller den myndighet som f\u00f8rer tilsyn med den rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. |\n\n|     |                                                                                                                                     |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Utveksling av opplysninger mellom juridiske personer som tilh\u00f8rer samme konsern, som definert i regnskapsloven \u00a7 1-3, der disse er: |\n\n|    |                                                                                                                                            |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| a. | juridiske personer som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, unntatt nr. 4 og 8 og 9, eller et foretak som driver forsikringsmegling, |\n\n|    |                                                                                              |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b. | juridiske personer som omfattes av direktiv 2005/60/EF artikkel 2 nr. 1 (1) eller (2), eller |\n\n|    |                                                                                                                                                                         |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c. | tilsvarende juridiske personer i en stat utenfor E\u00d8S som p\u00e5legger tilsvarende krav som fastsatt i direktiv 2005/60/EF og det f\u00f8res tilsyn med overholdelsen av kravene. |\n\n|     |                                                                                                                                         |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | Utveksling av opplysninger mellom personer som ut\u00f8ver sin yrkesvirksomhet innenfor samme juridiske person eller nettverk, der disse er: |\n\n|    |                                                                                                                                 |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a. | personer som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 4 annet ledd nr. 1 til 3, eller foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjenester, |\n\n|    |                                                                                        |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b. | personer som omfattes av direktiv 2005/60/EF artikkel 2 nr. 1 (3) (a) eller (b), eller |\n\n|    |                                                                                                              |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| c. | tilsvarende personer i en stat utenfor E\u00d8S som p\u00e5legger tilsvarende krav som fastsatt i direktiv 2005/60/EF. |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | Utveksling av opplysninger mellom personer som nevnt i nr. 2 bokstav a til c eller nr. 3 bokstav a til c ang\u00e5ende en felles kunde i en transaksjon hvor de aktuelle personene er involvert, forutsatt at personene og er p\u00e5lagt tilsvarende forpliktelser med hensyn til taushetsplikt og vern av personopplysninger. |\n\nMed nettverk som nevnt i f\u00f8rste ledd nr. 3 menes en struktur som har felles eierskap, ledelse eller intern kontroll med overholdelsen av relevante regelverk.\n\nOpplysninger som utveksles etter f\u00f8rste ledd nr. 2, 3 og 4 skal bare kunne benyttes med sikte p\u00e5 forebyggelse av transaksjoner med tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven \u00a7 147a, \u00a7 147b eller \u00a7 147c.\n\n\u00a7 15.*S\u00e6rskilt rapportering av transaksjoner med tilknytning til land eller omr\u00e5der som ikke har gjennomf\u00f8rt tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.*\n\nFinansdepartementet kan etter vedtak fra Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) fastsette en s\u00e6rskilt og systematisk rapporteringsplikt til \u00d8kokrim for transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller omr\u00e5der som ikke har gjennomf\u00f8rt tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte fra handlinger som beskrevet i straffeloven \u00a7 317 og \u00a7 147b.\n\n\u00a7 16.*Forbud eller restriksjoner for rapporteringspliktiges adgang til \u00e5 etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner til eller fra land som ikke har gjennomf\u00f8rt tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.*\n\nFinansdepartementet kan etter vedtak fra Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) fastsette s\u00e6rskilte forbud eller restriksjoner n\u00e5r det gjelder adgangen for rapporteringspliktige til \u00e5 etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner med personer eller foretak som har tilknytning til land eller omr\u00e5der som ikke har gjennomf\u00f8rt tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger som beskrevet i straffeloven \u00a7 317 og \u00a7 147b.\n\n## Kapittel 4. Oppbevaring\n\n\u00a7 17.*Oppbevaring av opplysninger*\n\nKopier av fremlagte legitimasjonsdokumenter som nevnt i \u00a7 5 og \u00a7 7 skal p\u00e5f\u00f8res \u00abrett kopi bekreftes\u00bb med signaturen til den personen som har foretatt kundekontrollen samt dato for kontrollen.\n\nDokumenter og opplysninger skal oppbevares p\u00e5 et medium som opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden.\n\nDet skal foreligge sikkerhetskopi av elektronisk materiale. Sikkerhetskopien skal oppbevares atskilt fra originalen.\n\n## Kapittel 5. Interne rutiner og systemer mv.\n\n\u00a7 18.*Elektroniske overv\u00e5kingssystemer*\n\nFinansinstitusjoner som nevnt i hvitvaskingsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd nr. 1 skal etablere elektroniske overv\u00e5kingssystemer som skal ha til form\u00e5l \u00e5 identifisere transaksjoner som kan ha tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven \u00a7 147a, \u00a7 147b eller \u00a7 147c.\n\nFinanstilsynet kan ved enkeltvedtak gj\u00f8re unntak fra f\u00f8rste ledd.\n\n|   |                                                                  |\n| - | ---------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009). |\n\n## Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser\n\n\u00a7 19.*Saksbehandlingen i \u00d8kokrim og politiet*\n\n\u00d8kokrim skal utarbeide retningslinjer for sin interne saksbehandling for \u00e5 sikre betryggende systemer for mottak av opplysninger fra rapporteringspliktige, og hindre uvedkommendes innsyn i slike opplysninger.\n\nPolitiet skal holde rapporteringspliktige informert om status i etterforskningen av innrapporterte saker.\n\nE\u00d8S-avtalen vedlegg IX nr. 23d (forordning (EF) nr. 1781/2006) om opplysninger om betaleren som skal f\u00f8lge med pengeoverf\u00f8ringer, gjelder som forskrift med de tilpasninger som f\u00f8lger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for \u00f8vrig.\n\n\u00a7 21.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft 15. april 2009.\n\nFra den tid forskriften trer i kraft, oppheves forskrift 10. desember 2003 nr. 1487 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsforskriften).\n\nPlikt til avvikling av kundeforhold etter \u00a7 8 gjelder kun for kundeforhold som er etablert etter forskriftens ikrafttredelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3da15c18-518c-480b-9f7a-cfdae85a47d5"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/kjedekollisjon-i-ettermiddagsrushet/19.19464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:04Z", "text": "## Kjedekollisjon i ettermiddagsrushet\n\n\n\nBilane var prega av samanst\u00f8yten, men sj\u00e5f\u00f8rane var uskadde. FOTO: Erlend A. Lorentzen\n\nTre bilar kolliderte i krysset mellom Eiger\u00f8yveien og Gamle Eiger\u00f8yveien i Egersund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40b1ddd8-e0af-4470-8c10-90a5aa7bc242"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/605771", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:06Z", "text": "# Topp 30 Sunn mat til babyen din\n\n        \n\nDu har tatt ytterste vare p\u00e5 diett hele svangerskapet - ville du har fulgt sunne spise praksis, \u00f8ves regelmessig og gjorde alt for \u00e5 s\u00f8rge for atbabyen er sunn og aktiv inni livmor.N\u00e5 som barnet er f\u00f8dt og har vokst til \u00e5 bli en slem liten baby, er det tid til enda mer oppmerksomme om hans helse.\n\nDe f\u00f8rste \u00e5rene av barnets liv er sv\u00e6rt viktig, som i denne fasen barnet skal ruste opp og samle styrke med vekst spruter.I l\u00f8pet av denne tiden du har til \u00e5 s\u00f8rge for at barnet f\u00e5r rett type n\u00e6ring \u00e5 oppfylle sine daglige behov.Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re en overveldende fase for deg som mor.\n\n        \n\n## **Topp 30 n\u00e6ringsrik og sunn barnemat:**\n\nDet er alltid viktig \u00e5 gi et balansert kosthold til dinbaby med mer fokus p\u00e5 proteiner og fiber.Sjekk ut v\u00e5r liste over barnemat.Disse matvarer er makt pakket og gi din voksende baby alle de essensielle n\u00e6ringsstoffer som han krever i de voksende \u00e5r.\n\n### **1. Papaya:**\n\nPapaya er en stor avvenning mat for barnet ditt som det er lett \u00e5 svelge og er s\u00f8t ogs\u00e5.Papaya er rike p\u00e5 vitamin C og betakaroten som hjelper barnet ditt f\u00e5 sin daglige behovet for vitamin C. Den l\u00f8selig fiber i frukt fungerer ogs\u00e5 for \u00e5 fremme normal tarmfunksjon.\n\n### **2. Epler:**\n\nEt eple om dagen holder doktoren borte - blir det sagt.Apple pur\u00e9 er kjent for \u00e5 v\u00e6re en av de beste avvenning mat for babyer.Epler er fylt med pektin, et kraftig l\u00f8selig fiber, og mange andre mineraler og vitaminer som barnet trenger som han vokser.\n\n\\[Les: **Avvenning Foods** \\]\n\n### **3** . **Avokado:**\n\nAvokado er en rik naturlig kilde til umettet fett, og antas \u00e5 ha en fettsammensetning lik som morsmelk, som er flott.Babyen trenger en god dose av umettet fett er n\u00f8dvendig for kognitiv funksjon og hjernens utvikling, s\u00e5 s\u00f8rg for at du finner m\u00e5ter \u00e5 snike i flere av avokado i kostholdet sitt.\n\n### **4. Appelsiner:**\n\nAppelsiner kommer lastet med vitamin C. De er et flott alternativ for et kveldsm\u00e5ltid som du kan introdusere til din baby.Orange er en stor, sunnere valg over pose chips eller en pakke med kjeks.Babyen vil absolutt elsker det, takket v\u00e6re den fantastiske smaken.Pass p\u00e5 at du velger den friske variasjon, skj\u00f8nt hermetisert variasjon er mer sannsynlig \u00e5 v\u00e6re mindre p\u00e5 n\u00e6ringsstoffer som den er behandlet, og vil ogs\u00e5 inneholde mye sukker.\n\n### **5. Svisker:**\n\nSvisker komme rikt med fiber og er et flott middel for problemer knyttet til tarmer og forstoppelse.Hvis du nettopp har innf\u00f8rt faste stoffer til barnet ditt, n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 legge noen svisker blandes med andre matvarer som eple mos og frokostblandinger.\n\n\\[Les: **5 m\u00e5neder Baby Food** \\]\n\n### **6. Bananer:**\n\nBananer er en rik kilde til karbohydrater som fungerer som en god kilde til energi for kroppen.De har ogs\u00e5 en god fiber innhold som bidrar til \u00e5 holde avf\u00f8ring, og er myk og lett \u00e5 tygge, noe som gj\u00f8r dem perfekt mat for babyer.Pass p\u00e5 at du velger modne bananer og bland dem f\u00f8r tilbyr dem til din baby.\n\n### **7. m\u00f8rke gr\u00f8nne blader:**\n\nm\u00f8rke gr\u00f8nne blader er en annen god kilde til kraftige n\u00e6ringsstoffer for barnet ditt.De inneholder store mengder naturlig folat og jern, og s\u00f8rger for et flott tillegg til de fleste m\u00e5ltider.S\u00f8rg for at du plukke opp gr\u00f8nnk\u00e5l, spinat, brokkoli, Chard og Havard p\u00e5 din neste tur til supermarkedet.\n\n\\[Les: **6 m\u00e5neders Baby Food** \\]\n\n### **8. Beans:**\n\nB\u00f8nner er super n\u00e6ringsrik og har antioksidantegenskaper som er 10 ganger s\u00e5 mye til stede i at av appelsiner.Hva mer, de er rike p\u00e5 fiber som bidrar til \u00e5 regulere barnets ford\u00f8yelsessystemet og holder ham fra \u00e5 f\u00e5 forstoppelse.B\u00f8nner er ogs\u00e5 en god naturlig kilde til jern, vitamin B og protein.Soaking b\u00f8nner over natten er en fin m\u00e5te \u00e5 redusere steketiden.\n\n### **9. Sweet Potatoes:**\n\nS\u00f8tpoteter er en av de mange n\u00e6ringsrike gr\u00f8nnsaker som du kan presentere for barnet ditt.De er rike p\u00e5 phyto-n\u00e6ringsstoffer og er fullpakket med vitamin A og C. Dessuten har de en naturlig kremet konsistens som gj\u00f8r dem en stor problemfri mat for den lille.Bare koke en s\u00f8tpotet og gi den i en most form.\n\n### **10** . **R\u00f8dbeter:**\n\nR\u00f8dbeter er intet mindre enn super-mat for babyer.De inneholder kalsium, vitamin A, kalium og fiber som fremmer sunn utvikling av din baby.Pr\u00f8v \u00e5 kj\u00f8pe ferske r\u00f8dbeter n\u00e5r mulig-kokte r\u00f8dbeter gj\u00f8re for en yummy sunn mat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b7bc689-5618-4c45-a43e-01be296a6b20"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Psykedelisk_musikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:20Z", "text": "**Psykedelia** er en musikkform som tar utgangspunkt i psykedeliske opplevelser, det vil si de indre verdener som oppn\u00e5s gjennom bruk av psykedeliske stoffer. Stilen kjennetegnes i stor grad av innflytelse fra indisk, arabisk og annen asiatisk musikkultur. Instrumenter, lydbilder og rytmer fra \u00d8sten ble brukt mye i l\u00e5tene.\n\nPsykedelisk musikk utviklet seg f\u00f8rst i hippiemilj\u00f8ene i San Francisco der grupper som Jefferson Airplane, Grateful Dead og Quicksilver Messenger Service med utgangspunkt i blues og folkeviser eksperimenterte med lydbilder og strukturer under innflytelse av psykedeliske stoffer.\n\nI England utviklet genren seg da folkemusikere som Incredible String Band beveget seg fra de enkle poparrangementene mot noe mer komplekst, melodi\u00f8st og oppfinnsomt. Kjente pop- og rockband som The Beatles og The Rolling Stones brukte elementer av psykedelia i sin musikk. Stilen finnes mere reindyrket hos tidlig Pink Floyd, Hawkwind, og andre band som seinere beveget seg inn i spacerock-verdenen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a0b05a4-fd20-4e98-baa3-244fad22b58a"}
+{"url": "http://lovelyliller.com/pakke-proteinpulver-og-treningsnaps/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:32Z", "text": "# Pakke, proteinpulver og treningsnaps\n\nPosted on 10. July 2014  by  Lovely Liller\n\nPakken er sponset\n\nHei hei og god Torsdag\\! Hva er vell bedre enn \u00e5 starte et innlegg med et stort genuint ~~svett~~ smil?\n\n\n\nJeg var s\u00e5 heldig \u00e5 fikk en overraskelsepakke hos Gymgrossisten for noen dager siden. Jeg har tidligere f\u00e5tt en t-shirt som du ser p\u00e5 meg over. *S\u00e5 svett og god etter trening\\!* Jeg hadde tatt en koffein pille; Ripped hardcore f\u00f8r trening. Det gjorde susen n\u00e5r den slo inn\\! Det var f\u00f8rste gang jeg pr\u00f8vde dette koffein tilskuddet. Jeg tok pillen ca 40 min f\u00f8r trening. Det tar 60-90 minutter f\u00f8r koffeininnholdet i kroppen er p\u00e5 topp, s\u00e5 det passet bra. Kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 bruke de p\u00e5 treningsdager. Man yter mer og f\u00e5r en f\u00f8lelse av mer energi. \ud83d\ude42\n\nPakken jeg fikk inneholdt mye snadder, blant annet proteinpulver med en spennende smak; vanilje og p\u00e6re. Jeg har aldri v\u00e6rt borti den kombinasjonen f\u00f8r p\u00e5 proteinpulver fronten, men alltid klar for \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt.\n\nJeg er virkelig ikke noen fan av p\u00e6re, men jeg m\u00e5 si at jeg ble positivt overasket over smaken p\u00e5 proteinpulveret. P\u00e6resmaken var (heldigvis) veldig mild, og pulveret gir en frisk shake som passer fint i smooties med banan og melk, eller i protein cookies.Man aner liksom en svak p\u00e6resmak. Perfekt for folk som lett synes vanilje-, eller sjokoladeshakes blir litt kvalmende. Jeg er IKKE slik. Jo s\u00f8tere jo bedre\\! \ud83d\ude09\n\nJeg vurderer om jeg skal kj\u00f8pe meg og kj\u00e6resten en kilo hver av samme proteinpulver(whey-80) bare i smaken Pistasje. Vi er begge ville etter den smaken, men har ikke pr\u00f8vd whey-80 varianten enda. Whey-80 kommer jo i en dr\u00f8ss av smaker. Har lyst \u00e5 pr\u00f8ve cookies & cream ogs\u00e5. \ud83d\ude00\n\nEllers inneholdt pakken en shaker som en shaker-fri kamerat fikk, fitnessnudler som forsvant i en god saus samme kvelden, good-life barer i ulike smaker og en bar jeg ikke har v\u00e6rt borti f\u00f8r: 52% protein block. Som navnet r\u00f8per er dette en bar med h\u00f8ye 52% protein. Den inneholder ogs\u00e5 lite sukker, noe som er bra. De kommer i to smaker; smooth vanilla og chocolate toffee. Barene er st\u00f8rre en vanlige proteinbarer og har myk konsistens. Det perfekte mellomm\u00e5ltid p\u00e5 farten eller proteintilskudd. Du finner dem til 32 kr her. Alltid artig med\u00a0 noe nytt, godt og funksjonelt\\! Etter 3 uker treningsfri er jeg godt i gang med korte og effektive trenings\u00f8kter i godt selskap. Deilig \u00e5 r\u00f8re seg litt mellom slagene, og flyte p\u00e5 endorfin b\u00f8lgene\\!\n\nH\u00e5per du har det bra og velger \u00e5 se det positive i alt rundt deg. Livet er for kort til \u00e5 sitte \u00e5 v\u00e6re sur og negativ. Det er alltid noe \u00e5 v\u00e6re glad over og takknemlig for. \u00d8nsker deg en fortsatt flott dag\\! Suss og klem\\! \\<3\n\n**Har du pr\u00f8vd noen av de andre whey-80 proteinpulver smakene? Trener du noe i sommer?**\n\n## 4 thoughts on \"Pakke, proteinpulver og treningsnaps\"\n\n1.  Julie @ WolfItDown on 10. July 2014 at 13:25 said:\n    \n    S\u00e5 mye godt\\! har aldri pr\u00f8vd Whey-80 f\u00f8r, men om den kommer i pistasje s\u00e5 h\u00f8res det kjempegodt ut\\! Er ikke sikker p\u00e5 om det finner i Storbritannia, hmm det m\u00e5 jeg sjekke ut\\!  \n    Ellers s\u00e5 trener jeg cirka to ganger p\u00e5 treningsstudio i uken, og gj\u00f8r litt dumbbells or yoga en til to ganger i uken (hvis jeg har krefter til det). Men og spasere til jobben i solskinnet, det gj\u00f8r godt for kropp og sjel \ud83d\ude00 God torsdag\\!x\n\n2.  Kristine on 10. July 2014 at 15:17 said:\n    \n    Moro med nye barer og kosttilskudd\\! \ud83d\ude00 Har ikke smakt noen av de.\n    \n    Jeg trener i sommer, og det blir mye slyngetrening om dagen \ud83d\ude42\n\n3.  Anonymous on 11. July 2014 at 00:11 said:\n    \n    Tenk \u00e5 se s\u00e5 s\u00f8t ut n\u00e5r man trener \ud83d\ude42 Heldige deg\\!  \n    Barene h\u00f8rtes gode ut, har du smakt dem enn\u00e5? Er de \u00e5 anbefale?\n\n4.  Lovely Liller on 11. July 2014 at 15:36 said:\n    \n    Hahaha. Takk. Liker \u00e5 tro at jeg alltid er s\u00f8t \ud83d\ude09 Har ikke kommet s\u00e5 langt enda\\! \ud83d\ude00\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef77898d-b72a-421f-8120-46e7a26fe9c6"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppf%C3%B8ring-av-stor-enebolig/222987", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:01:10Z", "text": "#   Anbud  Oppf\u00f8ring av stor enebolig   \n\nRegistrert Dato: Mandag 29. Oktober 2012\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 oppf\u00f8ring av stor enebolig med grunnflate p\u00e5 281 kvm. over 2 etasjer. Vedlagt ligger beskrivelse og tegninger for prosjektet.  \n  \nVi gj\u00f8r regne med oppstart i desember (muligens litt f\u00f8r om alt g\u00e5r etter planen) men er ogs\u00e5 interessert i tilbud fra byggmestre som kan starte i l\u00f8pet av januar og begynnelsen av februar.\n\n**Avsluttet: Onsdag 14. November 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "462bebc8-0a15-4d78-b523-4cf1dd6ab3ed"}
+{"url": "https://snl.no/Fra_den_nye_verden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:42Z", "text": "# Fra den nye verden\n\n5.  Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken\n\nFra den nye verden, symfoni av Anton\u00edn Dv\u00f3rak, nr. 9 i e-moll. Komponert 1892\u201393 mens han bodde i New York. Inntrykkene fra den nye verden kommer til uttrykk i symfonien; i den langsomme satsen kan man merke spor etter de svartes religi\u00f8se sanger.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Andersen, Rune J.. (2009, 14. februar). Fra Den Nye Verden. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Fra\\_den\\_nye\\_verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ee8ae6e-bcbc-4fff-8fe3-a9ffc946352a"}
+{"url": "http://itavisen.no/2016/12/12/flere-teknologitopper-avslo-trump-invitasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:12Z", "text": "\n\n\")\n\n# Flere teknologitopper avslo Trump-invitasjon\n\nAv Martin Kynningsrud St\u00f8rbu, 12. desember 2016 kl 15:00\n\n\n\n\n\n\n\nMen sjefene i Apple, Google og Microsoft deltar p\u00e5 toppm\u00f8te.\n\nDen kommende, amerikanske presidenten Donald J. Trump har invitert flere teknologisjefer til et toppm\u00f8te i Trump Tower i Manhatten denne onsdagen. Flere har takket nei.\n\n**Satya Nadella og Tim Cook kommer**  \nHva som er temaet under m\u00e5te, har ikke blitt offentliggjort enn\u00e5. MacRumors skriver at Trump har \u00f8nske om \u00e5 reformere selskapsskatten i landet, redusere reguleringer og bedre forhandlingene med andre land.\n\nApple-sjef Tim Cook, Alphabet-sjef Larry Page og Microsoft-topp Satya Nadella er noen av teknologitoppene som har takket ja til det kommende m\u00f8tet. Det har ogs\u00e5 Elon Musk (Tesla), Sheryl Sandberg (Facebook) og Brian Krzanich (Intel). Amazons Jeff Bezos kommer mest sannsynlig,\n\n**\u2013 Et sirkus**  \nDet er ogs\u00e5 flere av teknologisjefene som har avsl\u00e5tt invitasjonen fra den kommende presidenten. Dette gjelder blant annet Travis Kalanick (Uber), Reed Hastings (Netflix), Stewart Butterfield (Slack) og HPs Meg Whitman.\n\n\u00c5rsaken er at personene skal v\u00e6re sterkt uenig i noen av uttalelsene til den eksentriske eiendomsmogulen. Blant annet n\u00e5r det gjelder kryptering og innvandring.\n\n*\u00abDette er helt klart et sirkus. Alle i teknologiindustrien \u00f8nsker \u00e5 forholde seg usynlige akkurat n\u00e5 n\u00e5r det gjelder denne administrasjonen, men er n\u00f8dt til \u00e5 delta fordi vi har gjort det f\u00f8r\u00bb, forteller en person med god kjennskap til situasjonen til Recode.*\n\nTrump har tidligere uttalt at han vil f\u00e5 Apple til \u00e5 produsere maskinvaren sin i USA hvis han blir valgt til president. Den kommende presidenten og Cook har snakket sammen etter valget.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba26e4d9-5240-40c6-9ded-08c1fda12271"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Krigen-kan-ha-styrket-Hamas-267132b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:17:15Z", "text": "# \\- Krigen kan ha styrket Hamas\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:01\n\nPublisert: 22.jan.2009 13:42\n\n  \n\nUD-statssekret\u00e6r Raymond Johansen mener at Israels bombetokt mot Gaza ikke har svekket Hamas. - De kan v\u00e6re enda sterkere enn de var, sier han, etter \u00e5 ha bes\u00f8kt Gaza i dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEtter mye om og men kom statssekret\u00e6ren seg inn i Gaza i dag som en av de f\u00f8rste vestlige politiske lederne etter det 22 dager lange israelske bombetoktet mot det vesle landomr\u00e5det. Det ble en tur med brutale inntrykk for Johansen, som brukte mye av turen p\u00e5 \u00e5 snakke med representanter for FNs n\u00f8dhjelpprogram i Gaza (UNRWA). \u2014 Det er store \u00f8deleggelser. Jeg har f\u00e5tt h\u00f8re historier om folk som er blitt drept \u2013 det gj\u00f8r veldig, veldig sterkt inntrykk. Samtidig ser vi at folk begynner \u00e5 komme ut i gatene igjen. Vi ser salgsboder med enkelte matvarer og frukt ved siden av \u00f8delagte bygninger og store sementklosser som stenger av mye av gatene, sier han p\u00e5 telefon til Aftenposten.no.\n\n> \u00abB\u00e5de grupperinger innenfor Hamas og Israel hevder at de har vunnet denne krigen\u00bb\n\n> Raymond Johansen\n\n## \\- Sterkt Hamas\n\nMen ellers er mye ved det det samme som f\u00f8r krigen, mener statssekret\u00e6ren. - Den humanit\u00e6re situasjonen er jo langt verre enn den var, men samtidig har du et sterkt Hamas, kanskje enda sterkere enn det var tidligere. I tillegg er smuglertunnelene igjen \u00e5pnet inn til Gaza, og fortsatt er det umulig \u00e5 f\u00e5 varer sendt inn til Gaza fra Israel, sier Johansen. *- Mener du at Israel dermed har mislyktes i forhold til m\u00e5lene de satte seg f\u00f8r de gikk til angrep?* - Jeg tror... n\u00e5 skal ikke jeg drive og karakterisere noe. Men jeg ser at b\u00e5de grupperinger innenfor Hamas og Israel hevder at de har vunnet denne krigen, sier statssekret\u00e6ren. *Artikkelen fortsetter under bildet*\n\n\n\nEYAD BABA\n\n## Skal hente penger\n\nHan mener at det internasjonale samfunnet n\u00e5 m\u00e5 \u00f8ve press p\u00e5 b\u00e5de Israel og Hamas for \u00e5 f\u00e5 en slutt p\u00e5 den sv\u00e6rt betente politiske krisen som har oppst\u00e5tt mellom de to partene. \u2014 Jeg mener det fordi ofrene blir, som alltid, de sivile som lever sine daglige liv her p\u00e5 denne innel\u00e5ste lille flekken som kalles Gazastripen, sier han. N\u00e5 begynner arbeidet med \u00e5 hente inn penger til \u00e5 bygge opp Gaza igjen. If\u00f8lge FN vil det koste flere milliarder dollar \u00e5 bygge opp alt som er \u00f8delagt i Gaza. Norge har, som leder for den s\u00e5kalte Giverlandsgruppen, et spesielt ansvar her, og Johansen forteller Aftenposten.no at norske myndigheter n\u00e5 samarbeider med Egypt for \u00e5 f\u00e5 i stand en giverkonferanse s\u00e5 fort som mulig. N\u00e5r denne skal holdes, og om den skal holdes i Norge eller Egypt, kunne forel\u00f8pig ikke statssekret\u00e6ren svare p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20d96088-8dc7-41bc-8bd1-028e82753c66"}
+{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/bank/bedrift/produkter/betaling/innkreving/inkasso.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:06Z", "text": "### Fordeler med inkassotjenesten\n\n  - Du kan f\u00e5 hjelp til \u00e5 forebygge betalingsproblemer og andre overtar der problemer allerede har oppst\u00e5tt p\u00e5 etablerte kundeforhold.\u00a0\n  - Sannsynligheten for at krav blir betalt er st\u00f8rst n\u00e5r man kommer tidlig inn i prosessen. Kostnadene til inkassotjenesten hentes inn gjennom gebyr til dine for sent betalende\u00a0kunder. Tjenesten er med andre ord gratis for deg.\u00a0  \n  - Fordi purringer og inkasso oftest faller\u00a0utenfor kunders fokusomr\u00e5der er det i mange tilfeller tjenlig \u00e5 overf\u00f8re disse oppgavene til\u00a0eksterne spesialister.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa8ad30d-1966-42d5-a92d-b2774d6fcf34"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/PV/forskrift/2009-08-27-1131", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:16Z", "text": "\n## Kapittel II. Orden p\u00e5 offentlig sted\n\n\u00a7 3.*Ro og orden p\u00e5 offentlig sted*\n\nP\u00e5 eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted m\u00e5 ingen delta i oppl\u00f8p, sammenstimling, st\u00f8y eller br\u00e5k som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.\n\nSamles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende, skal de stille seg i k\u00f8 og for \u00f8vrig rette seg etter de p\u00e5legg som politiet eller arrang\u00f8ren gir for \u00e5 opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.\n\n\u00a7 4.*Sang og musikk, reklame m.m.*\n\nDen som p\u00e5 eller ut mot offentlig sted vil framf\u00f8re sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gj\u00f8re bruk av h\u00f8yttaler, m\u00e5 sende melding til politiet.\n\nDet samme gjelder den som p\u00e5 eller i n\u00e6rheten av offentlig sted \u00f8nsker \u00e5 dele ut eller spre opprop, annonser, reklame eller lignende, eller gj\u00f8re bruk av g\u00e5ende, kj\u00f8rende eller flygende reklame.\n\n\u00a7 5.*Farlig eller skremmende virksomhet*\n\nP\u00e5, ut over eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted er det forbudt:\n\n|     |                                                                                |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------ |\n| 1\\. | \u00e5 skyte med gev\u00e6r eller annet skytev\u00e5pen eller med bue, sprettert og lignende, |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                 |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | \u00e5 brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets og lederen av brannvesenets tillatelse. Forbudet mot \u00e5 brenne av fyrverkeri gjelder ikke ved tradisjonell nytt\u00e5rsfeiring. |\n\n|     |                                                                                                             |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | \u00e5 kaste eller slippe stein, sn\u00f8ball eller annet som kan v\u00e6re til skade eller ulempe for dem som ferdes der. |\n\nEr det p\u00e5krevet p\u00e5 grunn av byggearbeid eller lignende at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, m\u00e5 det p\u00e5 forh\u00e5nd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter n\u00e6rmere vilk\u00e5r.\n\n\u00a7 9.*Sprengningsarbeid*\n\nSprengningsarbeid p\u00e5 eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted skal p\u00e5 forh\u00e5nd meldes til politiet, som kan p\u00e5by s\u00e6rskilte sikkerhetstiltak.\n\n\u00a7 10.*Diverse arbeid*\n\nOppf\u00f8ring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid p\u00e5 eller ut mot offentlig sted som kan medf\u00f8re fare for ferdselen, skal p\u00e5 forh\u00e5nd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og p\u00e5by andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. Ansvarshavende plikter \u00e5 markere fare eller ulempe selv om det ikke foreligger bestemmelser fra politiet.\n\n\u00a7 11.*Vedlikehold av bygning mv.*\n\nVed vedlikehold av bygninger mv. p\u00e5 eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet \u00e5 sette opp avvisere som gj\u00f8r det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.\n\n\u00a7 12.*Avvisere*\n\n\u00a7 20.*Kirkeg\u00e5rd*\n\nP\u00e5 kirkeg\u00e5rd er det forbudt \u00e5 sykle og ake eller \u00e5 drive sport, lek eller annet som ikke s\u00f8mmer seg der.\n\nDet er forbudt \u00e5 trenge seg inn p\u00e5 kirkeg\u00e5rd n\u00e5r den er stengt for bes\u00f8k.\n\n## Kapittel VII. Dyr\n\n\u00a7 21.*Husdyr m.m.*\n\nDet er forbudt \u00e5 la hest, storfe, sau eller geit g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr m\u00e5 ikke f\u00f8res p\u00e5 offentlig sted uten politiets tillatelse.\n\nParagrafen gj\u00f8res gjeldende innefor regulert omr\u00e5de i kommunen, med unntak av omr\u00e5der som er regulert til landbruksform\u00e5l.\n\n## Kapittel VIII. Arrangementer p\u00e5 offentlig sted mv.\n\n\u00a7 22.*S\u00f8knadsplikt for arrangement p\u00e5 offentlig sted*\n\nDen som p\u00e5 offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som \u00e5penbart vil medf\u00f8re behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, m\u00e5 innen en frist som politiet setter, s\u00f8ke om dette. Politilovens \u00a7 11 f\u00e5r tilsvarende anvendelse.\n\n\u00a7 23.*Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.*\n\nDen som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, m\u00e5 sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer p\u00e5 offentlig sted, n\u00e5r dets art eller st\u00f8rrelse gj\u00f8r det sannsynlig at politioppsyn blir n\u00f8dvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.\n\nMeldeplikten gjelder ogs\u00e5 sammenkomster med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning.\n\nPolitilovens \u00a7 11 gjelder tilsvarende.\n\n## Kapittel IX. Barn\n\n\u00a7 24.*Offentlig dans e.l.*\n\nBarn under 15 \u00e5r har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i f\u00f8lge med foreldre eller andre foresatte.\n\n## Kapittel X. Forskjellige bestemmelser\n\n\u00a7 25.*Pliktfors\u00f8mmelse*\n\nUnnlater noen \u00e5 utf\u00f8re det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller p\u00e5legg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utf\u00f8re p\u00e5 vedkommendes bekostning.\n\n\u00a7 26.*Straff*\n\nOvertredelser av vedtekten eller p\u00e5legg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politilovens \u00a7 30 nr. 4, hvis ikke forholdet g\u00e5r inn under en strengere straffebestemmelse.\n\n\u00a7 27.*Ikrafttreden*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38e2ce37-1c29-4e41-924b-c05b37d78c56"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/interior/trapper/trappeleksikon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:37Z", "text": "# Trappeleksikon\n\nTrapper\n\nDet er ofte forvirrende med de ulike begrepene som trappeprodusentene opererer med. Alf Egil Friis fra Trappekompaniet har p\u00e5 v\u00e5r oppfordring laget en liten oversikt.\n\n  - **Bredde p\u00e5 trapp:** Utvendig bredde, oftest m\u00e5lt utvendig p\u00e5 trappevangene. Fri h\u00f8yde: H\u00f8yden fra forkant trinnet til konstruksjonen over.\n  - **Ganglinje:** Ytre ganglinje, tenkt linje ca 30 cm fra trappens yttersving.  \n    Indre ganglinje, tenkt linje ca 30 cm fra trappens innersving.\n  - **Gelender:** Det samme som rekkverk\n  - **H\u00e5ndlist:** List p\u00e5 toppen av rekkverket eller p\u00e5 vegg.\n  - **H\u00e5ndl\u00f8per:** Det samme som h\u00e5ndlist.\n  - **Inntrinn:** Netto bredde p\u00e5 trinnet m\u00e5lt i ganglinjen.\n  - **Klosstrinn:** Det samme som blokktrinn.\n  - **Lukket trapp:** Trapp med stusstrinn, alts\u00e5 ingen \u00e5pning mellom trinnene.\n  - **Megler:** Stolpe i rekkverket, for eksempel startmegler.\n  - **Oppsalet trinn:** Vangene er plassert under trinnene.\n  - **Opptrinn:** Netto h\u00f8yde mellom hvert trappetrinn.\n  - **Rekkverk:** Gelender, oftest i indre l\u00f8p og rundt \u00e5pning oppe.\n  - **Rekkverksstav:** Det samme som baluster, de loddrette \"pinnene\" i rekkverket.\n  - **Sluttrinn:** Tilpasningstrinn aller \u00f8verst mot golvet oppe.\n  - **Sprosse:** Det samme som rekkverksstav.\n  - **Stolpe:** Start og avslutning i et rekkverk, ofte stolper p\u00e5 80x80 mm.\n  - **Stusstrinn:** Loddrett \"trinn\" for \u00e5 gj\u00f8re en trapp lukket, for \u00e5 f\u00e5 en tett trapp.\n  - **Tett trapp**: Trapp med stusstrinn, lukket mellom trinnene.\n  - **Trinn:** Den vannrette delen man tr\u00e5r p\u00e5 i trappa.\n  - **Vange:** \"Sidene\" p\u00e5 en trapp som trinnene ligger imellom.\n  - **Veggvange:** Vange som ligger mot vegg.\n  - **\u00c5pen trapp:** Trapp med \u00e5pning mellom trinnene, alts\u00e5 uten stusstrinn.\n\nTrappen mellom to etasjer er ofte et sterkt trafikkert omr\u00e5de som trenger jevnlig vedlikehold og oppussing for \u00e5 holde seg pen.\n\n\n\n\n## Trapper i fritt svev\n\nTrapper som n\u00e6rmest svever i luften appellerer til stadig flere.\n\n\n\n## Trygg trapp\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til firstname.lastname@example.org.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7669ef7-0bc5-4896-9d29-33819d35dc55"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g775993-d1533733-Reviews-Ritsa_Studios-Skiathos_Town_Skiathos_Sporades.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:18:27Z", "text": "\"Mai 2016\"\n\nAnmeldt 1 juni 2016 \n\nAnbefales\\! Veldig forn\u00f8yd med rom og beliggenhet. Rent og pent. Rengj\u00f8ring alle dager, ogs\u00e5 s\u00f8ndag. Alt en trenger av utstyr i kj\u00f8kkendelen. GODE SENGER\\! Rent basseng. Wifi p\u00e5 rommet. Kort vei til alt, b\u00e5de til et litet supermarked, hovedgate og til havna. Veldig koselig vertinne som gj\u00f8r all rengj\u00f8ring selv. Snakker veldig lite engelsk, men det gj\u00f8r ingenting. Vi reiste...\n\n2Takk, Mytsberg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6f0f6d9-6cb4-48e8-b712-17de8688b262"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/faerre-vil-vaske-mokka-si-selv/62209817", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:56Z", "text": "![Mange vil ha hjelp til vasken. *Illustrasjon: Camilla Ursin*  \n## F\u00e6rre vil vaske m\u00f8kka si selv\n\n10 prosent av oss vasker ikke m\u00f8kka v\u00e5r selv.\n\n26\\. september 2006 kl. 3.30\n\n  Inga Ragnhild Holst  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nFor ti og tjue \u00e5r siden var det noks\u00e5 ukorrekt \u00e5 vaskehjelp i hjemmet. Finansminister Kristin Halvorsen st\u00e5r fortsatt p\u00e5 at ingen andre enn henne selv skal vaske m\u00f8kka hennes. Men denne trenden er p\u00e5 vei ut. Magasinet *Vi i villa* melder at en av ti norske boligeiere har vaskehjelp og at en av fire vurderer \u00e5 skaffe seg det.\n\n#### Ren skuring\n\n##### Har du vaskehjelp? (Avsluttet)\n\nNei(39%)\u00a0174\n\nNei, men jeg har tenkt \u00e5 skaffe meg(36%)\u00a0161\n\nJa(25%)\u00a0114\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \n### Bedre \u00f8konomi\n\nDet er folk i Oslo-omr\u00e5det som i st\u00f8rst grad benytter seg av innleid vaskehjelp. Her har 20 prosent av husholdningene innleid vaskehjelp, mens ytterligere 30 prosent vurderer \u00e5 skaffe seg denne tjenesten. Sogn og Fjordane kommer p\u00e5 andreplass; her har 14 prosent av husholdningene skaffet seg vaskehjelp.\n\nNordtr\u00f8nderne er de som i st\u00f8rst grad f\u00e5r unna vasken selv. Kun 3 prosent av nordtr\u00f8nderne har hjelp til vasken.\n\nEn av grunnene til at at folk skaffer seg hushjelp er kanskje at folks \u00f8konomi er god: i g\u00e5r skrev DinSide at l\u00f8nnsveksten har v\u00e6rt p\u00e5 17 prosent siden 2002.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e087e871-5e1c-4fd8-b175-d598cf244822"}
+{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/norge-far-tre-nye-forskningspriser-290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:33Z", "text": "# Norge f\u00e5r tre nye forskningspriser\n\n 09.05.2005 \n\nNorge skal hvert annet \u00e5r framover dele ut tre nye forskningspriser. Prisene, som hver er p\u00e5 1 million dollar, deles ut innen emnene astrofysikk, nanoteknologi og nevrovitenskap. Det er norskamerikaneren Fred Kavli som st\u00e5r bak prisene.\n\nPrisene, som er et samarbeid mellom Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi, blir delt ut f\u00f8rste gang september 2008.  \n  \nNorskamerikaneren Fred Kavli er grunnlegger av Kavli Foundation. Kavli ble f\u00f8dt i Eresfjord i M\u00f8re og Romsdal og utdannet seg til fysiker ved NTH, n\u00e5 del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, i Trondheim. I 1956 utvandret han til USA og bygget opp en betydelig formue gjennom produksjon av sensorer til blant annet flyindustrien. Etter \u00e5 ha trukket seg tilbake fra forretningsvirksomheten, etablerte Kavli stiftelsen Kavli Foundation, som har donert n\u00e6rmere 100 millioner dollar til forskningsform\u00e5l.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b70d9d68-29d6-4ec1-96b8-6614d9fad476"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3821758", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:26Z", "text": "# Erlend, Rolv og Olav f\u00e5r nytt liv p\u00e5 Ekeberg\n\nFor de tre andungene startet dagen p\u00e5 verst tenkelig vis p\u00e5 vei over E18 utenfor Asker. Men ingen sak er for liten for politiet, som ble dagens helter\\!\n\n Cato Husab\u00f8 Fossen \n\n28.06.2012\n\n\nPolitibetjent Monica Svenningsen vurderte selv \u00e5 bli matmor for de tre nyf\u00f8dte andungene hun og kollega Asbj\u00f8rn Haus reddet fra den sikre trafikkd\u00f8d p\u00e5 E18 utenfor Asker torsdag morgen.\n\nMen den travle politikvinnen har nok \u00e5 henge fingrene i, og etter et kort opphold p\u00e5 Asker politistasjon ble endene torsdag ettermiddag kj\u00f8rt til landlige Ekeberg Husdyrpark i Oslo.\n\n***BAKGRUNN: Politiet m\u00e5tte redde andeunger p\u00e5 E 18***\n\n**Som du ser i videoen over, stortrivdes de fra f\u00f8rste stund i parken, som er langt mer dyrevennlig enn asfalten p\u00e5 Norges mest trafikkerte motorvei.**\n\n### **Oppkalt etter politisjefer**\n\nMen f\u00f8r de sjarmerende skapningene kom dit, rakk de b\u00e5de \u00e5 bli dagens store snakkis og gj\u00f8re et minneverdig inntrykk p\u00e5 politifolkene i Asker.\n\n\u2013 Vi har gitt de navn da. Det m\u00e5tte bli Erlend, Rolv og Olav. De er oppkalt etter sjefene p\u00e5 stasjonen her, sier Monica Svenningen til tv2.no.\n\n### **\u2013 Vi m\u00e5tte hjelpe**\n\nHistorien utspant seg etter at det i rushtiden torsdag morgen tikket inn en noe uvanlig melding til operasjonssentralen i Asker og B\u00e6rum politidistrikt.\n\n\u2013 Vi fikk melding om en andefamilie som pr\u00f8vde \u00e5 krysse E18. Det er jo s\u00e5nt det blir veldig mye styr av. Mange biler kj\u00f8rer der, enkelte stopper opp for \u00e5 slippe endene forbi og det blir masse problemer. Derfor rykket vi ut for \u00e5 se om vi kunne hjelpe denne andefamilien litt da, sier politibetjent Asbj\u00f8rn Haus til tv2.no.\n\n***SE VIDEOREPORTASJE \u00d8VERST I ARTIKKELEN** (Foto/redigering: Magnus N\u00f8kland)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "269afcf2-12d2-456a-8e7c-0b72c22f2ee6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Store-prisforskjeller-mellom-frisorene-81760b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:20Z", "text": "# Store prisforskjeller mellom fris\u00f8rene\n\nDet er mange penger \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 klippe seg hos de billigste fris\u00f8rene. S\u00e6rlig for kvinner er forskjellene store.\n\n 7. april 2004 06:00 \n\n\u2014 Vi er designfris\u00f8rer. Jeg ser ikke p\u00e5 de billige innvandrerfris\u00f8rene som designere, sier Tonny Garmannslund, daglig leder i Cut Hairdressing i Jonsvollsgaten.\n\nCut er blant de dyreste fris\u00f8rsalongene i Bergen sentrum, viser en ringerunde BT har foretatt. Bare Fimm Fris\u00f8r i Valkendorfgaten er omtrent like dyr.\n\n\u2014 Vi som klipper har tre-fire \u00e5rs utdannelse. Vi reiser p\u00e5 kurs til London. Og vi bruker st\u00f8rre lokaler enn de innvandrerfris\u00f8rene jeg har sett, sier Garmannslund.\n\nFor menn varierer minimumsprisene fra 120 kroner til 360 kroner i sentrum. Men du skal ikke langt utenfor for \u00e5 finne fris\u00f8rer som klipper for en hundrelapp. For kvinner varierer minimumsprisene fra 120 til 450.\n\nPicasso Salong i Teatergaten har som nesten alle fris\u00f8rsalonger stor forskjell i prisen p\u00e5 en herre- og en dameklipp. Kvinner m\u00e5 betale 440 kroner, mens menn slipper unna med 300. - Det g\u00e5r p\u00e5 tidsbruk. I tillegg f\u00f8ner vi h\u00e5ret til kvinnene, sier Ingebj\u00f8rg Skoge i Picasso.\n\nBare Elegance Fris\u00f8r i Strandgaten og Scott Fris\u00f8r i Vestre Torggate tar samme pris for dame- og herreklipp.\n\n\u2014 Det er like krevende \u00e5 klippe menn som \u00e5 klippe kvinner. Men f\u00f8n koster ekstra, sier Irene Olsen i Elegance.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ae13e86-a234-4080-bd38-40c56ece9909"}
+{"url": "http://www.auroragroup.no/no/products/kingston-usb-30-datatraveler-100-g3-16gb-164137", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:02Z", "text": "# S\u00f8kemuligheter\n\nSkriv inn s\u00f8keord og klikk \"s\u00f8k\" for \u00e5 legge til et filter til produktvisningen.  \n  \nS\u00f8ket sletter alle eksisterende filtre og s\u00f8k gjennom hele v\u00e5r produktkatalog, med mindre du setter hake i \"behold filtre\" boksen.  \n  \nHvis du setter hake i \"behold filtre\", vil s\u00f8ket bli lagt til de eksisterende filtre.  \n  \nHvis du \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke etter flere varenr. eller EAN-koder, kan du angi dem adskilt med semikolon. F.eks: 160980; 301324; 385461\n\nKingstons DataTraveler 100 G3 USB Flash-stasjon er kompatibel med neste generasjon USB 3.0-spesifikasjoner for \u00e5 dra nytte av teknologi i nyere b\u00e6rbare, stasjon\u00e6re PCer og digitale enheter. DT100G3 gj\u00f8r lagring og overf\u00f8ring av dokumenter, presentasjoner, musikk, video osv. raskere og enklere enn noensinne. DataTraveler 100 G3 har et stilig og kostnadseffektivt design for \u00e5 gj\u00f8re overgangen til en tilfredsstillende USB 3.0 opplevelse til en minimal investering.  \nM\u00e5l: 60 x 21.2 x 10 mm.\n\nF\u00f8lgende modeller er kompatibel med produktet:  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bdcbd48-f17d-47be-a658-cbff08bf31db"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--200-mennesker-begravet-i-jordskred-i-Brasil-224820b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:47:16Z", "text": "# \\\u2013 200 mennesker begravet i jordskred i Brasil\n\nMari Torsdotter Hauge\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:08\n\nPublisert: 08.apr.2010 14:49\n\n  - \n    \n     Redningsarbeidere trekker Carlos Eduardo dos Santos (24) ut av ruinene av et hus som ble knust av leirmasser i bydelen Guaratiba i Rio de Janeiro i Brasil torsdag.  FOTO: AFP PHOTO/Jadson MARQUES \n\nOpptil 200 mennesker er begravet i jordskred i Brasil, if\u00f8lge lokale brannmannskaper.\n\nOpptil 200 mennesker er begravet i jordskred, opplyser den lokale brannsjefen Pedro Machado til nyhetsbyr\u00e5et AP torsdag kveld.\n\nJordskredet rammet en slumbebyggelse bygd p\u00e5 toppen av en gammel s\u00f8ppelfylling og ble utl\u00f8st av et kraftig regnskyll. S\u00e5 langt er 153 mennesker bekreftet d\u00f8de.\n\n\u2014 Vi vet at omtrent 60 hus ble begravet. Det er vanskelig \u00e5 si hvor mange mennesker som er begravet under skredet, men 200 personer er et worst-case scenario, sier delstatens helsesjef, Sergio Cortes, til AP.\n\nStyrtregnet som startet mandag denne uken har for\u00e5rsaket omfattende jordras og flom i hele delstaten Rio. 160 personer skal v\u00e6re skadet og minst 15.000 st\u00e5r hjeml\u00f8se.\n\n## 60 personer begravet\n\nRedningsmannskapene arbeidet torsdag med \u00e5 finne overlevende etter det siste skredet som rammet Niteroi, en by i n\u00e6rheten av Rio de Janeiro. Rundt 40 boliger ble \u00f8delagt i dette jordskredet, og opp mot 60 personer skal v\u00e6re begravet av leirmassene, if\u00f8lge TV-kanalen Globo.\n\n**Det har g\u00e5tt minst 180 jordskred i flere av \u00e5ssidene i og rundt Rio de Janeiro siden mandag.**\n\n## Fattige mest utsatt\n\nMange av byens slumomr\u00e5der, kjent som favelaer, ligger i \u00e5sene og mange av de d\u00e5rlig og skr\u00f8pelige husene ble begravet under de mange jordskredene.\n\nDe mest utsatte husene ligger i Rios slumomr\u00e5der, der en femtedel av byens innbyggere bor i boliger av d\u00e5rlig kvalitet. Byens sentrum har ogs\u00e5 st\u00e5tt under vann som f\u00f8lge av store nedb\u00f8rsmengder, og mer enn 3.200 mennesker er gjort hjeml\u00f8se.\n\n## Livredde innbyggere\n\n\n\nFanny da Costa.\n\nNorske Fanny da Costa bor og arbeider i Rio de Janeiro. Hun forteller at livet n\u00e5 begynner \u00e5 g\u00e5 som normalt i byen, og at de fleste er tilbake p\u00e5 jobb etter \u00e5 ha holdt seg innend\u00f8rs siden mandag.\u2014 Det verste styrregnet har gitt seg, men folk er fortsatt livredde for at bygninger skal rase sammen. S\u00e5 fort det begynner \u00e5 regne litt styrter folk hjem, sier da Costa til Aftenposten.no.\n\n\u2014 Det er store skader i flere omr\u00e5der av byen, og det er fattigstr\u00f8kene som er verst rammet.\n\n## Flytter utsatte familier\n\nBorgermesteren i Rio de Janeiro, Eduardo Paes, kunngjorde onsdag at befolkningen i de omr\u00e5dene av byen som er mest utsatt n\u00e5 skal flyttes til sikrere boliger. Han har imidlertid ikke gitt noen opplysninger om n\u00e5r dette skal skje.\n\nPaes sier at det i f\u00f8rste omgang vil gjelde inntil 2000 familier, eller rundt 7.000 mennesker i bydelen Santa Teresa og Laboriaux, if\u00f8lge O Globo.\n\n\u2014 Borgermesteren sier at byen skal bygges om og gj\u00f8res tryggere. Jeg synes at det burde v\u00e6rt gjort noe med favelaene for lenge siden og at myndighetene ikke skulle ventet til katastrofen inntraff. Disse omr\u00e5dene er utsatt hver gang det regner, og det er ikke f\u00f8rste gang det er oversv\u00f8mmelser i Rio, sier da Costa.\n\n\n\nEduardo Paes, borgermesteren i Rio, \u00f8nsker \u00e5 flytte beboerne i favelaen Moro dos Prazeres til sikrere omr\u00e5der av byen. (FOTO: AFP/GENILSON ARAUJO)\n\nGENILSON ARAUJO\n\n## \u2014 Mangler langsiktig plan\n\nDet bor 16 millioner mennesker i og rundt Rio de Janeiro, som er Brasil nest st\u00f8rste by, og hvor fotball-VM i 2014 og OL i 2016 skal avholdes.\n\nDa Costa forteller at de fleste brasilianerne synes det er flott at landet skal v\u00e6re vertsnasjon for de olympiske lekene, men hun er i tvil om det er riktig \u00e5 bruke penger p\u00e5 et s\u00e5 stort arrangement n\u00e5r landet st\u00e5r overfor omfattende fattigdomsproblemer.\n\n**Hun mener \u00e5 se klare tegn p\u00e5 at myndighetene n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 rydde opp i slumomr\u00e5dene, men mener det mangler en langsiktig plan for \u00e5 bedre livssituasjonen til de mange fattige i favelaene.**\n\n\u2014 Det er tydelig at det er satt i gang flere operasjoner i Rio for \u00e5 \u00abrense opp i byen\u00bb. Myndighetene har g\u00e5tt inn i favelaene med milit\u00e6rmakt og har fors\u00f8kt \u00e5 rydde opp i narkotrafikken. Men alle som bor i de uregulerte omr\u00e5dene blir p\u00e5 en m\u00e5te kriminalisert. De m\u00e5 finne seg et annet sted \u00e5 bo, men disse menneskene har ikke noe annet alternativ og har ikke et reelt valg, sier da Costa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "440a345d-e2ee-4cf7-97a4-5d8027a442d0"}
+{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Youth-Hostel-Sorrento/Sorrento/12138", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:34Z", "text": "## Group Booking Terms and Conditions\n\n### General Group Booking Terms\n\nBy making a group reservation through Hostelworld.com you agree to the following terms and conditions as set by Hostelworld.com and as set by the hostel in question.\n\n  - In order to make a group reservation on Hostelworld.com it is necessary to pay a deposit. The balance is due directly to the hostel according to their payment conditions.\n  - The booking deposit is non-refundable.\n  - Please note that any cancellations must be notified directly to the hostel at least 24 hours in advance of your scheduled arrival date, unless otherwise stated in the hostel's conditions.\n  - Hostelworld.com are not responsible for changes or amendments to your reservation once it has been processed. All correspondence with regard to changes to your booking need to be dealt with directly with the hostel.\n  - Cancellations for reservations must be made directly with the hostel and must conform with the individual hostels cancellation policy (see below)\n  - It is your responsibility to pay the balance of your accommodation cost to the hostel in accordance with their payment conditions (see below). Failure to do so may result in your reservation being cancelled by the hostel.\n  - Individual hostels may have special booking conditions relating to group stays, please read the hostel booking conditions carefully before making your reservation.\n\n### Hostel Specific Terms & Conditions\n\nThe remainder of the amount due will be charged to your credit card on arrival. Should numbers or room selection change, the per person deposit times the number of people who actually travelled will be deducted from the total accommodation charge levvied by the hostel.\n\n### Cancellation / No Show & Reduction in Numbers Policy\n\nCancellations are accepted 1 week before arrival date. If a cancellation is made less than one week the first two nights will be charged. If a cancellation is made on the day of arrival the full amount will be charged.  \n  \nsi pu\u00f2 cancellare fino ad una settimana prima altrimenti dovrnno essere pagate le prime due notti prenotate se venissero cancellate le prenotazioni il giorno previsto di arrivo saranno addebitate tutte le notti prenotate\n\n### Additional Terms and Conditions\n\nIt is possible for us to arrange an airport transfer.  \nWe organize excursions to the surrounding areas including Capri, Positano, Mount Vesuvius, Ercolano, The Almafi Coast, Pompei, etc)  \n  \n\u00e8 possibile il servizio di transfer da e per l'aereoporto.  \norganizzare erscursioni nei siti di intertesse (Capri, positano, vesuvio, ercolano amalfi coasts, pompei etc.)\n\nAny cancellations resulting from agreement to these terms and conditions under false pretences will result in loss of deposit.\n\nKun eiendommer med vurderinger i de siste 12 m\u00e5nedene f\u00e5r en karakter.\n\n## Beskrivelse av overnattingssted\n\nHerberge Sorrento ligger i et av de vakreste tourist resorts i verden, Sorrento-halv\u00f8ya.  \ner ikke langt fra sj\u00f8en og fra sentrum, rolig og avslappet.  \nDen anbefalte m\u00e5ten \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re vandrerhjem er karakteristisk og gamle.  \nDet er ogs\u00e5 gledelig \u00e5 kryss fordi flanked spesiell sitrus hager.  \nVandrerhjemmet ligger i en liten plass i historien, og adjoins en av de eldste kirkene i v\u00e5rt omr\u00e5de, og er helt midt i det gr\u00f8nne.  \nBlir ikke langt fra sentrum og godt forbundet med lastebiltransport, offentlig og privat, er et godt sted \u00e5 bo s\u00e5 rolig og avslappet etter en anstrengende turer hvor v\u00e5re bes\u00f8kende st\u00e5r for ferien.  \nVandrerhjemmet tilbyr sine gjester en hyggelig sitrus hage hvor man kan tilbringe tid avslappende og turg\u00e5ing. I perioden juni, juli og august hagen er utstyrt med et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng.  \nV\u00e5r hostel anbefales for familier, fordi det gir barn en bred plass for \u00e5 spille og en munter lekepark. Videre rommene er romslige og utstyrt for \u00e5 ta h\u00f8yde for selv de minste med barnesenger og endrer tabeller.  \nVandrerhjemmet er hyggelig og gir ungdom og unge til \u00e5 tilbringe rolige \u00f8yeblikk med venner. Videre unge finner en familie atmosf\u00e6re og vennlig, ikke d\u00e5rlig, spesielt for de som reiser alene.  \nTil slutt er det praktisk og behagelig for store grupper av studenter, voksne, etc..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1a191cb-615d-42c7-9762-3c5880018002"}
+{"url": "http://saltenposten.no/notiser/vis/jernbaneforum-gjenoppstatt/3f.624", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:00Z", "text": "### Jernbaneforum gjenoppst\u00e5tt\n\n*Publisert: 29.01.2014 kl 20:44*\n\nINDRE SALTEN: Nylig var ordf\u00f8rerne i Indre Salten med p\u00e5 et m\u00f8te i Bod\u00f8 der Jernbaneforum Nordland fikk et nytt liv.  \n  \nNHO Nordland er glad for at Nordland Fylkeskommune tok initiativ til en revitalisering av Jernbaneforum Nordland.  \n  \n\u2013 En revitalisering av Jernbaneforum Nordland tror jeg er en forutsetning for \u00e5 kunne berge tilliten til Nordlandsbanen som fremtidig solid transport\u00f8r av gods og passasjerer, sier regiondirekt\u00f8r i NHO Nordland Ivar Kristiansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8281202e-29d8-4216-ac05-866d6b1f4fe5"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kalfaret-og-Bontelabo-og-andre-klingende-navn-241619b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:47Z", "text": "# Kalfaret og Bontelabo og andre klingende navn\n\nVisste du at det mest sannsynlig er tyskerne eller nederlenderne som har gitt bergenserne navneformen Bergen?\n\nTrude Haug\n\n 12. april 2012 18:37, oppdatert 13. april 2012 09:21 \n\n\u2014 Det er alltid diskusjon om Kalfaret. Folk er veldig uenige om navnet, og det er masse f\u00f8lelser inne i bildet, sier Gunnstein Akselberg.\n\nI 16 \u00e5r har Akselberg svart p\u00e5 spr\u00e5ksp\u00f8rsm\u00e5l fra lytterne i NRK Hordalands program \u00abSpr\u00e5kspalten\u00bb. Og det er ikke slutt, han holder p\u00e5 fremdeles. N\u00e5r han n\u00e5 kommer ut med boken \u00abFr\u00e5 Bontelabo til \u00c5nuglo. Om stadnamn i Hordaland\u00bb, er det p\u00e5 bakgrunn av erfaringene fra denne langvarige kontakten med hordalendingene.\n\n\n\nProfessor Gunnstein Akselberg.\n\n\u2014 Det er to typer sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r igjen. Det ene er dialektord og uttrykk, og det andre er navn i Hordaland. I 2008 ga jeg ut bok Ogom det ene, \u00abOrd og uttrykk fr\u00e5 Hordaland\u00bb, n\u00e5 kommer boken om stadnamn, sier Akselberg.\n\n## Kalver i Kalfaret\n\n\u2014 I Kalfaret kan det i p\u00e5sken ha v\u00e6rt en middelalderprosesjon fra St. Jakobs gravplass og opp til toppen av Kalfaret. Strekningen teller 1200 skritt, og det passer godt for Jesu vandring opp til Golgata var ogs\u00e5 p\u00e5 1200 skritt. B\u00e5de ordene calvarium og golgata betyr holdeskalle, og Kalfaret ender i en topp, Kalfartoppen. Det er den ene forklaringen p\u00e5 navnet Kalfaret, forteller Akselberg.\n\nMen det er den andre, og mer prosaiske forklaringen Akselberg tror mest p\u00e5. Den g\u00e5r ut p\u00e5 at det ble f\u00f8rt kalver opp fra sj\u00f8en og til kongsg\u00e5rden p\u00e5 Alrekstad hvor Harald H\u00e5rfagre holdt til. Kongsg\u00e5rden hadde havn innerst i Store Lungeg\u00e5rdsvannet og herfra m\u00e5 en regne med at det var buf\u00f8ring opp til g\u00e5rden, gjennom Kalfaret.\n\n## Bro eller vertshus\n\nN\u00e5r det gjelder Bontelabo s\u00e5 er det heller ikke noen som kan si helt sikkert hva navnet kommer av. Det kan vare sammensatt av det tyske bunt, som betyr brokete, spraglete og bolle, som betyr vertshus. En annen teori er at det kommer av fransk: pont de la boue, bro over gj\u00f8rme. Omr\u00e5det Holmen var jo milit\u00e6rt, og der ble det brukt fransk terminologi. Det er en sofistikert forklaring, men jeg tror den er litt tvilsom, sier Akselberg.\n\nOg s\u00e5 kan det alts\u00e5 v\u00e6re at det var tyskerne eller nederlenderne som ga byen navneformen Bergen av tidligere Bj\u00f8rgvin. Og Bj\u00f8rgvin, det er en islandsk skriftform, akkurat som K\u00f8benhavn er det, sier spr\u00e5kprofessoren fra Universitetet i Bergen.\n\nSom ogs\u00e5 forteller at de eldste navnene vi har er p\u00e5 \u00f8yer, fjorder og elver. Grunnen til det er at det var der folk i gamle tider ferdes. Navn p\u00e5 fjell er mye yngre. De stod jo bare der og stengte.\n\n## Synspunkter? Si din mening her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d20eb22-2802-4f05-af29-e375680a1677"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/vi-vil-ha-vin/62286571", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:05Z", "text": "## Vi vil ha vin\n\nVi drikker mer og mer - og aller helst vin.\n\n14\\. mars 2006 kl. 11.40\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n### 61 million liter\n\nIf\u00f8lge Statistisk Sentralbyr\u00e5 ble det i Norge i 2005 registrert omsatt totalt 61 million liter vin. Det er en \u00f8kning p\u00e5 3,2 millioner liter fra 2004, som tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 5,5 prosent.\n\nTallene bygger p\u00e5 de m\u00e5nedlige avgiftsoppgavene som hver enkelt registrerte avgiftspliktige leverer til Toll- og avgiftsdirektoratet og registrert kontant import. Tallene omfatter ikke hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer eller turistimport.\n\n### Mindre \u00f8l\n\nRegistrert omsetning av \u00f8l gikk ned med 2,3 millioner liter fra 2004 til 2005, en nedgang p\u00e5 0,9 prosent. Totalt var registrert omsetning av \u00f8l 246,8 millioner liter i 2005. Fjerde kvartal 2005 var omsetningen p\u00e5 samme niv\u00e5 som fjerde kvartal 2004, 59,5 millioner liter.\n\nRegistrert omsetning av brennevin i 2005 var 11,9 millioner liter, en \u00f8kning p\u00e5 314.000 liter eller 2,7 prosent fra 2004. Omsetning av rusbrus \u00f8kte med 0,8 prosent i samme periode. Fjerde kvartal 2005 \u00f8kte registrert omsetning med 0,5 prosent for brennevin, mens det var en nedgang p\u00e5 15,4 prosent for rusbrus, sammenlignet med samme periode i 2004.\n\n### 6,4 liter alkohol per person\n\nM\u00e5lt i ren alkohol (antall alkoholliter) drakk hver innbygger p\u00e5 15 \u00e5r og over 6,4 liter alkohol i 2005. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 0,15 alkoholliter eller 2,4 prosent fra 2004. Den samlede registrerte omsetning var i 2005 23,4 millioner alkoholliter. Dette fordelte seg p\u00e5 10,9 millioner liter \u00f8l, 7,4 millioner liter vin, 4,7 millioner liter brennevin og 0,4 millioner liter rusbrus, alt omregnet i alkoholliter.\n\n### For mye - eller for lite?\n\n#### Hvor mye drikker du?\n\n##### Drikker du mer eller mindre enn det danske sunnhetsmyndigheter anbefaler (maksimalt)? (Avsluttet)\n\nDrikker mindre enn hva danske myndigheter sier man maksimalt m\u00e5 drikke(61%)\u00a0349\n\nDrikker ca. som danske myndigheter sier man maksimalt m\u00e5 drikke(21%)\u00a0123\n\nDrikker mer enn hva danske myndigheter sier man maksimalt m\u00e5 drikke(18%)\u00a0101\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n  \nN\u00e5 er det nok ikke noen som vil hevde at noen drikker for lite - men p\u00e5 den andre siden er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 norske myndigheter til \u00e5 si noe om hva som er \"for mye\".\n\nMen tar vi utgangspunkt i at nordmenn er lik dansker - rent fysiologisk sett, kan man jo titte p\u00e5 danske sunnhetsmyndigheters rettningslinjer - og de er som f\u00f8lger:\n\n*Kvinder frar\u00e5des at drikke mere end 14 genstande og m\u00e6nd mere end 21 genstande om ugen. Drik ikke over 5 genstande p\u00e5 en gang \u2013 for eksempel p\u00e5 en aften.* (Kilde: sundhed.dk).\n\nTil orientering tilsvarer en gjenstand om lag ett glass vin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "689458ab-e41e-4440-a38d-919b6462a5d3"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article785264.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:30Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Familien vokser for Trond-Viggo og kona\n\n## Blir bestefar for fjerde gang\n\n### \u2013 Jeg er en snill bestefar, bedyrer Trond-Viggo Torgersen. N\u00e5 avsl\u00f8rer han at barnebarn nummer fire er p\u00e5 vei.\n\n\n\nGLEDER SEG: Trond-Viggo Torgersen og kona Kristin Helle-Valle blir snart besteforeldre for fjerde gang. \u00a9 Foto: Lasse Eriksson\n\nPublisert 6.9.12\n\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\n  - \nTrond-Viggo Torgersen (60) har s\u00e5 vidt rukket \u00e5 bli bestefar for tredje gang, men allerede i desember ventes barnebarn nummer fire. Det avsl\u00f8rer NRK-profilen n\u00e5r Her og N\u00e5 m\u00f8ter ham p\u00e5 Marienlyst i Oslo.\n\n**- Den er i ovnen, og kommer til jul, forteller han med et smil.**\n\n#### Snill bestefar\n\nDen popul\u00e6re programlederen, som i vinter blir aktuell med NRK-serien \u00abNesten voksen\u00bb, bedyrer at han er en snill bestefar.\n\n\\- Men det skal jo godt gj\u00f8res \u00e5 v\u00e6re en slem bestefar - da skal man jobbe hardt. Man blir jo en s\u00e5nn bl\u00f8t person av \u00e5 ha barnebarn, forteller han.\n\n#### Slipper stresset\n\nDe eldste barnebarna har s\u00e5 vidt blitt 2 \u00bd \u00e5r gamle, og Trond-Viggo forteller at han synes det er g\u00f8y \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen deres.\n\n**- Alt g\u00e5r jo i vanlig tempo n\u00e5, for du slipper det stresset som kommer med \u00e5 v\u00e6re foreldre. Det er veldig annerledes fra \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 sine egne barn, for da er det s\u00e5 nytt, sier han.**\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02a7d8ac-8efb-433c-9167-faa1eb230810"}
+{"url": "http://www.buskerud-brannservice.no/branndoer__luke__port", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:58Z", "text": "> Hvem side skal hengsel v\u00e6re? H\u00f8yre eller Venstre.\n> \n> **NB. Ved bestilling av d\u00f8rer og luker er det viktig \u00e5 opplyse om d\u00f8ren skal v\u00e6re h\u00f8yre eller venstre hengslet.**\n> \n> P\u00e5 tegning ser du forskjellen.\n> St\u00e5\u00a0p\u00e5 den siden av d\u00f8ren hvor du drar d\u00f8ren mot deg. Den side som hengslen da sitter p\u00e5 bestemmer om den er h\u00f8yre eller venstre hengslet.\n\n# Vi er en trygg akt\u00f8r \u00e5 gj\u00f8re handel med :-)\n\n\n\nVi er ratet av Bisnode,  \nDun & Bradstreet,  \ntil beste kredittverdighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9f7c7b6-0ca4-4db8-8496-6f7814d0af36"}
+{"url": "https://insideflyer.no/st-regis-bal-harbor-florida/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:02Z", "text": "## St Regis Bal Harbor, Florida\n\n 2. november, 2013 by Tommy Danielsen\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\nFlorida er ett herlig og billig sted \u00e5 feriere selv om det ofte kan bli litt for varmt p\u00e5 sommeren. Men luksushoteller finnes det ikke veldig mange av i solstaten.\n\nDa St. Regis Bal Harbor \u00e5pnet for halvannet \u00e5r siden, ble endelig luksusbrandet til Starwood tilgjengelig til overkommelig pris. Hotellet har 221 rom og de minste rommene er gigantiske med sine 62 kvadrat. Juniorsuitene er rundt 90 kvadrat, mens Ocean Front suitene er fra 130 kvadrat.\n\nVed innsjekk ble vi tilbudt ett glass Champagne, som vi selvsagt sa ja til og ble fortalt at vi kunne velge frokost eller en cabana som Platinum amenity. Det er flere typer cabana og de som er gratis for Platinum medlemmer er ikke en normal cabana, kun ett lite telt, s\u00e5 vi valgte frokosten. Vi var ogs\u00e5 blitt oppgradert til en av de st\u00f8rre Ocean View suitene og internet var ogs\u00e5 gratis.\n\nVi ble deretter eskortert til rommet og forklart det litt kompliserte heissystemet de har p\u00e5 hotellet.\n\nHeisen er super funky og n\u00e5r du scanner romn\u00f8kkelen din, kommer det en spesifikk heis kun til deg som automatisk tar deg til din etasje. Mange var ikke vant til dette og hoppet inn neste heis og fikk seg en ekstratur til feil etasje. Det er kun en h\u00e5ndfull rom per etasje. Funky l\u00f8sning, men litt komplisert dersom man er flere par som reiser sammen. Ikke mange knapper her:\n\n\n\nSuiten var gigantisk med skikkelig havutsikt, to bad, fullt kj\u00f8kken med Wolf og Subzero hvitevarer. Det var ogs\u00e5 3 gigantiske TVer og en separat TV stue. Stua:\n\n\n\nDet var to store balkonger, en i stua og en p\u00e5 soverommet, den ene balkongen her:\n\n\n\n\n\nOg den andre her:\n\n\n\nP\u00e5 soverommet spaserte man igjennom et stort walkin closet inn p\u00e5 ett gigantisk bad med separat dusj, badekar og toalett\n\n\n\n\n\nFullt kj\u00f8kken med stort Subzero kj\u00f8leskap. Mye, men dyrt snadder\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDet var fruens f\u00f8dselsdag, noe jeg hadde gjort hotellet oppmerksom p\u00e5, s\u00e5 med velkomstgaven hadde de skrevet \u00abHappy Birthday\u00bb synd det ikke var min bursdag..\n\n\n\nDa vi var ute og spiste middag, ble turndownservice gjennomf\u00f8rt. Det var alltid nok vann p\u00e5 rommet.\n\n\n\nP\u00e5 dag to hadde jeg bestilt en flaske Champagne og jordb\u00e6r som en overraskelse til fruen etter middag. Hotellet spanderte en Sacher torte med fruens navn opp\u00e5. Veldig hyggelig\n\n\n\nDet var helt \u00e5penbart at to netter p\u00e5 denne herlige eiendommen var langt fra nok og St. Regis Bal Harbor er n\u00e5 v\u00e5rt go to hotell i s\u00f8r Florida. Skal jeg sette fingeren p\u00e5 noe, er det at hotellet gir Litt upersonlig service og har ett litt for markant n\u00e6rv\u00e6r av den lokale partycrowden, s\u00e5 barene og restaurantene er litt br\u00e5kete i helgene, noe som er normalt i s\u00f8r Florida.\n\nMen rommene og suitene er av meget h\u00f8y standard. Alt er der det skal v\u00e6re, s\u00e5 vi tar turen tilbake n\u00e5r som helst\n\nKarakter: 9 av 10\n\nFordeler: Flunka nytt, store rom og bad, meget god standard  \nUlemper: Litt upersonlig\n\n\\[box style='info'\\]\n\nQuickfacts:\n\nLokasjon: rett nord for Miami Beach, halvtime til Miami og Fort Lauderdale flyplass  \nRompris: Fra 400 dollar natten  \nBonuspoeng opptjent / program: 2600 SPG poeng, Platinum status  \nHjemmeside: St Regis Bal Harbor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61ace616-7941-41c2-9d1b-f30ee76153a6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Grace_Reksten_Skaugen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:12Z", "text": "# Grace Reksten Skaugen\n\nGrace Reksten Skaugen\n\n11\\. november 1953\n\nNasjonalitet\nNorge\n\n**Grace Montgomery Reksten Skaugen** (f\u00f8dt 11. november 1953) er en norsk fysiker og forretningskvinne. Hun har doktorgrad i laserfysikk fra Imperial College i London, og mastergrad i Business Administration (MBA) fra Handelsh\u00f8yskolen BI. Skaugen har arbeidet som forsker ved Columbia University i New York, og har senere konsentrert seg om arbeid innen forretningslivet i Norge og utlandet. Hun er datter av skipsreder Hilmar Reksten og inngiftet i familien Skaugen.\n\nSkaugen var styremedlem i Statoil ASA fra 2002 til 2015. Hun har ogs\u00e5 hatt styreverv i Atlas Copco AB, Opera Software og Investor AB. Hun var direkt\u00f8r for \u00abcorporate finance\u00bb i Orkla Enskilda Securities fra 1994 til 2002. I tillegg var hun styreleder i Entra eiendom fra 2004 til mai 2012. I august 2012 ble hun innvalgt som styremedlem i Orkla ASA, der hun i dag ogs\u00e5 er nestleder ved siden av styreleder Stein Erik Hagen.^(\\[1\\])\n\nSkaugen driver ogs\u00e5 konsulentselskapet Infovidi Board Services Ltd og var en av grunnleggerne ved etableringen av Norsk Institutt for Styremedlemmer.^(\\[2\\])\n\nCenter for Corporate Diversity k\u00e5ret i 2004 Skaugen, sammen med Grete Faremo, til Norges mektigste kvinne i n\u00e6ringslivet. I 2007 ble hun k\u00e5ret til \u00e5rets styreleder.^(\\[3\\])\n\nHun har 4 barn.\n\n1.  **^** Grace Reksten Skaugen innvalgt som nestleder i Orkla ASA\n2.  **^** Norsk Institutt for Styremedlemmer ble stiftet 24. mars 2009 av Grace Skaugen, Turid E. Solvang, Svein Rennemo, Harald Norvik og Olaug Svarva.\n3.  **^** Grace Reksten Skaugen k\u00e5res til \u00c5rets Styreleder 2007\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf373907-0e18-40d4-9b38-be0f732969d9"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article359371.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:40:25Z", "text": "#### Her hopper de lovlig\n\n\n#### Luksus p\u00e5 to hjul\n\nCathrine Borchsenius\n\n#### **Del dine tips\\!**\n\nHar du flere tips til kl\u00e6r p\u00e5 turen? Del dem gjerne i artikkelkommentaren under.\n\nBra kl\u00e6r er avgj\u00f8rende for en god opplevelse i naturen. Har du kledd deg godt for turen, kan du bruke oppmerksomheten din p\u00e5 det som skjer rundt deg, og ikke p\u00e5 at det er kaldt eller at du er v\u00e5t.\n\nDerfor har vi laget denne videoen. V\u00e5r reporter Tormod Granheim har gjennomf\u00f8rt en rekke ekspedisjoner og turer utend\u00f8rs. Her er hans tips.\n\n#### Innerst\n\nInn mot huden bruker du superundert\u00f8y eller ull.\n\nSe test av ullundert\u00f8y her\n\nBra undert\u00f8y transporterer fuktighet og holder deg varm selv om du er svett. Skal du bruke undert\u00f8yet lenge, har ull en stor fordel ved at det ikke lukter like mye som superundert\u00f8y.\n\nBomull innerst mot kroppen kan v\u00e6re sv\u00e6rt ubehagelig dersom du bli kald eller v\u00e5t.\n\n#### Mellomplagg\n\nFleece er bra som mellomplagg, og kan godt v\u00e6re det ytterste plagget n\u00e5r v\u00e6ret tillater det. Hvis det ikke bl\u00e5ser, fungerer ogs\u00e5 en ullgenser greit.\n\n#### Ytterst\n\nEr v\u00e6ret bra, kan en tynn vindjakke v\u00e6re veldig bra. Skal du ha noe som passer til all slags v\u00e6r, b\u00f8r du bruke en skalljakke. Den er b\u00e5de vindtett, vanntett og pustende. Skalljakker har litt forskjellige egenskaper n\u00e5r det gjelder \u00e5 transportere fuktighet ut, s\u00e5 vi anbefaler \u00e5 bruke de luftemulighetene som finnes. Bukser har ofte ventilering \u00f8verst p\u00e5 siden av l\u00e5rene, og jakker har ventilering under armene.\n\n**Et siste tips:** Hodet ditt avgir mye varme. Blir du kald p\u00e5 tur, s\u00e5 pr\u00f8v en lue. Etter et par minutter vil du kjenne deg varmere i hele kroppen.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### Tre av disse holder deg varm, men ikke klam i vinterkulda\n\nVi har testet 11 l\u00f8petights.\n\n\n\nPolar M200 | test 2016\n\n#### Til 1500 kroner er dette et virkelig godt kj\u00f8p\n\nPolar M200 har GPS og pulsm\u00e5ling p\u00e5 h\u00e5ndleddet, og duger i massevis om dine krav til en treningsklokke er relativt enkle.\n\n#### Polar M200\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6291b1c0-a47f-4e01-97fb-31fdc3c0157c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2042278/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:12Z", "text": " 4  \uf02a Ingen vet sikkert hvorfor; det forskes \uf02a Alle dyr og mennesker m\u00e5 ha s\u00f8vn \uf02a Uten s\u00f8vn blir vi irritable, sure, ukonsentrerte og veldig s\u00f8vnige \uf02a Stor variasjon i s\u00f8vnbehov; er du uthvilt om dagen har du f\u00e5tt nok s\u00f8vn uansett hvor mange timer. Hvorfor sover vi?   \n\n 5  \uf02a S\u00f8vn reguleres av 3 faktorer; \uf02a 1) hvor lenge vi har v\u00e6rt v\u00e5ken(homeostatiske faktorer ) \uf02a 2) d\u00f8gnrytmen(cirkadian faktorer) \uf02a 3) vaner/atferd \uf02a Biologisk d\u00f8gnrytme relativt stabil. Egen indre klokke D\u00f8gnrytme   \n\n 6  \uf02a Ungdom trenger 8,3-9,2 timer s\u00f8vn pr natt \uf02a 20-30% av ungdom har s\u00f8vnproblemer minst 4 dager i uken. \uf02a Gutter = Jenter \uf02a Normal faseforsinkelse i d\u00f8gnrytme for ungdom; tr\u00f8ttere om morgenen, sovner senere. Studie med skolestart kl10, viste at flere elever kom p\u00e5 skolen og bedret prestasjoner. Noe \u00e5 l\u00e6re? Ungdom og s\u00f8vn   \n\n 7  \uf02a De st\u00f8rste s\u00f8vntyvene er nettopp Internett, mobiltelefon, sosiale medier, film og TV. For noen ungdom er fem timers s\u00f8vn vanlig. \uf02a En ungdom sier han tror 90 prosent av vennene hans kvalifiserer til \u00e5 ha alvorlige s\u00f8vnproblemer. Nylig begynte han \u00e5 skru av mobilen rundt leggetid fordi skravlesyke venner stadig slo p\u00e5 tr\u00e5den om natten. De andre har ingen planer om \u00e5 f\u00f8lge hans eksempel   \n\n 8  Regin Hjertholm   \n\n 11  \uf02a Insomni; Innsovningsvansker vanligst Urolig s\u00f8vn ; masse oppv\u00e5kninger \uf02a D\u00f8gnrytmeforstyrrelse; Forsinket s\u00f8vnfasesyndrom, DSPS \u2013 Delayd Sleep Phase Syndrom (15-25 \u00e5r) \uf02a Hypersomnier; Narkolesi og BIIS: Behaviorally Induced Insufficient Sleep Syndrom Typer s\u00f8vnproblemer  \uf02a Hypersomnier; Narkolesi og BIIS: Behaviorally Induced Insufficient Sleep Syndrom Typer s\u00f8vnproblemer\")  \n 12  \uf02a Stress, tanker, Facebook \uf02a Angst depresjon mobbing konflikter etc \uf02a Tv, data. Ipad m\u00e5lt til 500 lux- lys stimulering som sterkt stuelys- \u00abditt livs nye sol, Ipaden tar plassen til den gamle n\u00e5r den forsvinner bak horisonten\u00bb sier St\u00e5le Pallesen, Haukeland sykehus/UIB. \uf02a Lyset undertrykker produksjonen av hormonet melatonin som gj\u00f8r oss s\u00f8vnig Innsovningsvansker   \n\n 20  R\u00e5d for \u00e5 redusere aktivering om kvelden og natten (vaner/atferdsfaktorer) \u2022 unng\u00e5 kaffe, te og cola (koffeinholdige drikker) etter kl. 17. \u2022 R\u00f8yk forstyrrer ogs\u00e5 s\u00f8vnen \u2022 unng\u00e5 kraftig mosjon siste timer f\u00f8r sengetid \u2022 unng\u00e5 \u00e5 v\u00e6re sulten eller \u00e5 innta tungt m\u00e5ltid ved sengetid \u2022 bruk soverommet til \u00e5 sove i, ikke til \u00e5 arbeide \u2022 lag deg et sengetids rituale \u2022 s\u00f8rg for m\u00f8rke, ro og moderat temperatur p\u00e5 soverommet. Bruk evt maske og \u00f8replugger \u2022 ikke se p\u00e5 klokka hvis du v\u00e5kner om natten \u2022 l\u00e6r deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppv\u00e5kninger \u2022 sett av en 'problemtime' om ettermiddagen/tidlig kveld hvor du tenker gjennom dine bekymringer og problemer. Unng\u00e5 \u00e5 ta med deg bekymringer/problemer til sengs   \n\n \n\nStress og mestring Hysnes Helsefort Fokus for timen: 1: Hva er stress? Hvordan skal vi forst\u00e5 begrepet stress? 2: Hvordan p\u00e5virker stress oss? -Fysiologisk.\n\n \n\nER UGLEN SMART? Vi har forsket litt og her er svarene. Av Thale, Inger Marie, Karoline, Silje og Isabel.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d6c18cb-43b3-40f0-9b50-70df87932f40"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nirvana", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:46Z", "text": "**Nirvana** er en ideell tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede; det som helt av seg selv er n\u00e5r uro, ufred, forvirring og lidelse opph\u00f8rer. I de indiske religionene buddhisme, jainisme og hinduisme er nirv\u0101na (fra sanskrit \u0928\u093f\u0930\u094d\u0935\u093e\u0923, indiske pali: Nibb\u0101na -- kinesisk: \u6d85\u69c3) bokstavelig \u00abd\u00f8 ut\u00bb eller \u00abslukke\u00bb, og er h\u00f8ydepunktet for yogiens streben etter frigj\u00f8ring. Hinduisme og jainisme bruker ordet nirvana ogs\u00e5 for \u00e5 beskrive en tilstand av *moksha*, og ordet er omtalt i flere hinduistiske, tantiske tekster foruten *Bhagavad Gita*.\n\nNirvana er en tilstand man kommer inn i.\n\nNirvana inneb\u00e6rer (i buddhismen) at innbilninger og forutinntatthet, gr\u00e5dighet, hat, arroganse og misunnelse \u2013 de s\u00e5kalte sinnsgiftene \u2013 utslokkes, det vil si det som binder og styrer menneskesinnet i vanemessige tanke- og handlingsm\u00f8nstre, og som er den egentlige \u00e5rsaken til lidelse. N\u00e5r sinnsgiftene opph\u00f8rer, forsvinner samtidig \u00e5rsakene til lidelse. Veien til \u00e5 realisere denne frigj\u00f8ringen, nirvana, heter den \u00e5ttedelte vei. En som har oppn\u00e5dd Nirvana i dette livet, kan etter sin d\u00f8d velge \u00e5 bryte ut av samsara og aldri mer bli gjenf\u00f8dt. Det kalles \u00e5 g\u00e5 inn i *parinirvana.*\n\nNirvana er ikke sammenlignbart med kristendommens begrep for \u00abhimmelen\u00bb, det vil si et personlig evig liv etter ens fysiske d\u00f8d. Nirvana er derimot den virkeligheten som et menneske som har kvittet seg med sinnsgiftenes illusjoner befinner seg i, noe som er h\u00f8yst mulig mens man lever. Buddha omtalte denne endelige tilstanden kun med negasjoner: \u00abDet uskapte\u00bb, \u00abdet ubetingede\u00bb, \u00abdet uf\u00f8dte\u00bb, \u00abdet ud\u00f8delige\u00bb. Det ville v\u00e6re \u00e5 misoppfatte nirvanas transcendente, absolutte natur \u00e5 tilskrive det affirmative begrensende egenskaper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06814171-79b4-4788-b073-de55c04e523b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/B92", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:44:43Z", "text": "# B92\n\n\n\nB92 sitt hovedkvarter, i Novi Beograd\n\n\n\nPortretter av kjente B92-reportere i vestibylen\n\n**B92** er en radio- og TV-stasjon i forstadskommunen Novi Beograd, like vest for Beograd i Serbia. Den oppstod som ulovlig studentradio under demonstrasjonene mot regimet til Slobodan Milosevic i 1991\u20131992, og sendte den f\u00f8rste tiden piratsendinger fra ulike leiligheter i Beograd. Etter demokratiseringen har den vokst til \u00e5 bli Serbias nest st\u00f8rste radio- og TV-stasjon. B92 er ogs\u00e5 den st\u00f8rste internettportalen i Serbia, og driver egen nettavis.\n\nB92 var en av de f\u00e5 som brakte kritiske nyheter i Slobodan Milo\u0161evi\u0107 maktperiode, samtidig som de arrangerte mange demonstrasjoner i Beograd p\u00e5 1990-tallet. De startet sendinger f\u00f8rste gang i 1989, men ble stengt av myndighetene flere ganger i begynnelsen. De ble stengt ogs\u00e5 under NATOs bombekampanje i 1999 pga. sin ukritiske dekning av hendelsen.\n\nB92 vant *MTV Free your mind*-prisen i 1998. Stasjonen vant ogs\u00e5 flere priser for sin journalistikk og kamp for rettferdig. B92 er inspirasjonen til boken *This is Serbia calling*.\n\nB-92 sender b\u00e5de underholdningsprogrammer og lettere program, og dessuten nyhetsssendinger kontinuerlig i en egen nyhetskanal \u2013 B-92 Info. Selskapets ledelse best\u00e5r fortsatt av noen av de opprinnelige gr\u00fcnderne, men i tillegg har noen vesteuropeiske investorer kommet inn p\u00e5 eiersiden, blant annet det svenske \u00d8st-Europa-fondet East Capital.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e47da352-3102-4f9d-8b81-45fdbdad969f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Flyvrak-hentet-ned-fra-fjellet-i-Bjugn-147541b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:04Z", "text": "# Flyvrak hentet ned fra fjellet i Bjugn\n\nOppdatert: 12.aug.2012 16:45\n\nPublisert: 12.aug.2012 16:45\n\n  - \n    \nVraket av Cessna-flyet som styrtet i Bjugn fredag, ble s\u00f8ndag brakt ned fra ulykkesstedet. N\u00e5 fraktes det til Lillestr\u00f8m, hvor Havarikommisjonen skal sette i gang unders\u00f8kelsene sine.\n\nD\u00e5rlig v\u00e6r i omr\u00e5det gjorde at kommisjonens medlemmer m\u00e5tte ta beina fatt for \u00e5 f\u00e5 tatt selve ulykkesstedet i n\u00e6rmere \u00f8yesyn p\u00e5 l\u00f8rdag. Flyet l\u00e5 ganske utilgjengelig til ved kanten av en bratt fjellskrent. Ved 13-tiden s\u00f8ndag var vraket nede fra fjellet.\n\n\u2014 N\u00e5 har det v\u00e6rt flott v\u00e6r, slik at vi har f\u00e5tt flyet fraktet ned til en fotballbane, og n\u00e5 venter vi p\u00e5 en lastebil som skal frakte flyet til Lillestr\u00f8m, opplyser havariinspekt\u00f8r Edith Irgens i Statens havarikommisjon til NTB s\u00f8ndag ettermiddag.\n\n## Begynner mandag\n\nDe grundige tekniske unders\u00f8kelsene skulle egentlig ha startet l\u00f8rdag, men kommer ikke for alvor i gang f\u00f8r flyet er p\u00e5 plass i kommisjonens hangar p\u00e5 Kjeller utenfor Lillestr\u00f8m.\n\n\u2014 Jeg regner med at vi kan begynne unders\u00f8kelsene i l\u00f8pet av mandag. Flyet er totalvrak, opplyser Irgens, som er forberedt p\u00e5 et nitid arbeide for \u00e5 finne \u00e5rsaken til ulykken.\n\nArbeidet p\u00e5 selve ulykkesstedet har dreid seg om oppm\u00e5ling og fotografering. Kommisjonens medlemmer har ogs\u00e5 snakket med folk som har v\u00e6rt i omr\u00e5det og redningsmannskapene.\n\n## Fulgte ikke r\u00e5d\n\nDe tre som omkom i ulykken, var Heiko Schmitt (49), Hermann Jacobs (56) og J\u00fcrgen Gast (58), alle fra den tyske delstaten Bayern. De tre var p\u00e5 vei hjem fra en fisketur i Lofoten og fl\u00f8y opprinnelig i f\u00f8lge med to andre fly.\n\nP\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r endret de to andre flyene p\u00e5 den opprinnelige reiseruten, mens piloten i flyet som styrtet, valgte \u00e5 f\u00f8lge den opprinnelige planen, skriver Adresseavisen.\n\n\u2014 Piloten var i kontakt med oss f\u00f8r ulykken. V\u00e6ret var s\u00e5 d\u00e5rlig at de tidlig ble informert slik at de kunne lande p\u00e5 R\u00f8rvik eller fly en annen rute, sier sjefflygeleder Jan Vollan p\u00e5 \u00d8rland hovedflystasjon til avisen.\n\nVollan mener at v\u00e6ret i omr\u00e5det fredag ikke var egnet til sm\u00e5fly.\n\nHovedredningssentralen S\u00f8r-Norge mottok aldri noen n\u00f8dmelding fra flyet. Vitner i n\u00e6rheten av ulykkesstedet har fortalt at det fl\u00f8y sv\u00e6rt lavt.\n\nPiloten ble advart om d\u00e5rlig v\u00e6r f\u00f8r styrten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a86cefe-ba3c-4eaf-9bc8-d6170a5c4b14"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppsett-av-st%C3%B8ttemur/99858", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:52:18Z", "text": "#   Anbud  Oppsett av st\u00f8ttemur   \n\nRegistrert Dato: Mandag 07. Juni 2010\n\nTrenger \u00e5 f\u00e5 satt opp en st\u00f8ttemur p\u00e5 min tomt i Trondheim.  \n  \nDen m\u00e5 v\u00e6re ca 8-9m lang og h\u00f8yden varierer litt.  \nca 1.5m p\u00e5 det h\u00f8yeste, og \\~0.5-1m p\u00e5 det laveste.  \n  \nSkal st\u00f8tte opp en skr\u00e5ning mot naboen.  \n\n\n## Asfaltarbeider Region midt 2017-3\n\nMaskinentrepren\u00f8r Oppdraget best\u00e5r av 7 kontrakter. Kontrakt Indre Romsdal omfatter ca. 33 500 tonn asfalt og 6 500 m2 fresing, og skal utf\u00f8res i kommunene Vestnes og Rauma. Kontrakt S\u00f8re Sunnm\u00f8re omfatter ca. 26 500 tonn asfalt og 83 000 m2 fresing, og skal utf\u00f8res i kommunen Sykkylven, Stranda, \u00d8rsta, Volda, Hareid..  Mandag 20. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1efcc4fb-ed42-4013-8815-88cc02a1a3f1"}
+{"url": "https://www.loplabbet.no/falke-ru-a-briefs-black?variant=26584", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:09Z", "text": "# Falke RU Briefs, dame\n\n\n\n\n\n       \n\nBeskrivelse\n\nLett truse til dame til l\u00f8ping i flere temperaturer. Sitter tett p\u00e5 kroppen og holder seg godt p\u00e5 plass. Optimal ventilasjon og god fuktighetstransport.\u00a0\n\nEgenskaper\n\nMaterialmix: Polyamid, polyester og elastan.\n\nPris kr:\n\n**Farge**\n\nBlack\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e13e522b-4095-40a1-81ed-3cdfae20b3ab"}
+{"url": "http://docplayer.me/1729203-Versjon-brukerhandbok-for-windows-32-bit.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:24Z", "text": "10 demoer om vier deg hvordan du bruker GroupWie, artikler i magainet og et hurtigtartkort, bare for \u00e5 nevne noen f\u00e5 godbiter. I nettleeren kriver du Klikk p\u00e5 Downloadable. Klikk p\u00e5 elementet du vil late ned, og f\u00f8lg intrukjonene. m cp ph a mamv a p za F GroupWie integrerer alle dine behov for meldingtjeneter, planlegging, kalenderfunkjoner og dokumenth\u00e5ndtering. p F= am= F Lange ledetekter om bekriver hvert menyvalg, vie p\u00e5 tittellinjen. Hovedvinduet er \"hjemmebanen\" til GroupWie. I hovedvinduet kan du lee meldinger, planlegge avtaler, vie kalenderen, \u00e5pne dokumenter og mye annet. Verkt\u00f8ylinje Mappelite Elementlite Ved hjelp av hurtigvining kan du lee meldinger i potkaen uten \u00e5 \u00e5pne dem i et eget vindu. Du kan \u00e5pne mer enn ett hovedvindu i GroupWie. Dette er nyttig hvi du er tedfortreder for en annen bruker. Du kan e p\u00e5 ditt eget hovedvindu og hovedvinduet om tilh\u00f8rer peronen du er tedfortreder for. Du vil kankje og\u00e5 \u00e5pne en betemt mappe i et vindu og e p\u00e5 kalenderen i et annet. Du kan \u00e5pne \u00e5 mange hovedvinduer om datamakinen minne tillater. Grunnkomponentene i hovedvinduet er bekrevet nedenfor. 6 En kort omvining i GroupWie Fc y dambf Med verkt\u00f8ylinjen kan du rakt utf\u00f8re vanlige GroupWie-oppgaver, for ekempel \u00e5pne adreeboken, ende e-potmeldinger og vie kalenderen. Plaer muepekeren over en verkt\u00f8ylinjeknapp, \u00e5 vie det et verkt\u00f8ytip med navnet p\u00e5 funkjonene. \"zzfda F I mappeliten til ventre i hovedvinduet kan du organiere elementene du ender og mottar. Du kan og\u00e5 opprette nye mapper for oppbevaring av elementene dine. Dette finner du i tandardmappene:\n\n\n\n\n\n\n### Forord. Lykke til\\! Ta l\u00e6revilligheten og selvtilliten p\u00e5 alvor, det er n\u00e5 den er h\u00f8yest. Terje Krogsrud Fjeld\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f81acf1-54a4-46e1-9a7d-8aa1902d162c"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/jeg-slar-gjerne-av-en-prat-med-deg/19.12794", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:25Z", "text": "## \\- Jeg sl\u00e5r gjerne av en prat med deg\n\n\n\n\u00a0\nEr du ensom og \u00f8nsker en \u00e5 snakke med kan Roms\u00e5s-beboeren Randi Hammerstr\u00f8m fra Telefonkontakt for eldre og uf\u00f8re v\u00e6re en god st\u00f8ttespiller.\n\nSkrevet av:  \nRebecca Ravneberg\n\nPublisert:  \n21.01.2008 kl 12:04\n\nFor tiden mangler Telefonkontakt for eldre og uf\u00f8re brukere, alts\u00e5 eldre som kan tenke seg \u00e5 bli oppringt. - Vi har ti telefonvenner som st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 noen \u00e5 ringe til, opplyser Hammerstr\u00f8m, og oppfordrer n\u00e5 eldre til \u00e5 ta kontakt. Gratis \u00e5 bli oppringtIf\u00f8lge daglig leder \u00d8yvind Wold er Telefonkontakt for eldre og uf\u00f8re et tilbud til alle hjemmeboende eldre og uf\u00f8re, og er en ordningen som kan bryte en isolasjon skapt av ensomhet og bevegelseshemming, ved at en telefonvenn ringer til fast tid hver uke.- Tilbudet v\u00e5rt er gratis for alle som blir ringt til og v\u00e5re frivillige telefonvenner er stort sett voksne damer, fra 60 \u00e5r og oppover, som alle har signert tausheterkl\u00e6ring, sier Wold.Hammerstr\u00f8m har f\u00e5tt\u00a0 god respons fra sine \u00abvenner\u00bb og f\u00f8ler at hennes innsats som telefonvenn er sv\u00e6rt givende. - Mine \u00abvenner\u00bb blir veldig glade over \u00e5 f\u00e5 en opprigning. Flere som tar kontakt med oss har enten mistet noen eller har familie langt unna, mens mange ogs\u00e5 \u00f8nsker flere \u00e5 snakke med. For meg er det virkelig givende \u00e5 kunne gj\u00f8re noe for andre, og som en lyttende og st\u00f8ttende venn kan man fortelle meg hva man har opplevd i l\u00f8pet av uka eller andre ting man har p\u00e5 hjertet, sier Hammerstr\u00f8m.Ensomhet- et problemDet var den tidligere generalsekret\u00e6ren i Norges R\u00f8de Kors, Hans H\u00f8egh, som allerede i 1971 s\u00e5 at ensomheten blant eldre var et \u00f8kende problem i Norge. Dette til tross for at kommunikasjonsteknologien ble stadig bedre og telefoner mer tilgjengelig.Han startet derfor opp Telefonkontakt for eldre som en selvstendig organisasjon, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe med problemet.- I fem \u00e5r har jeg v\u00e6rt telefonvenn. Jeg hadde mange gamle i familien og da den siste gikk bort henvendte jeg meg til Telefonkontakt for eldre og uf\u00f8re. S\u00e5 \u00f8nsker man en \u00e5 snakke med, trenger man en telefonvenn er n\u00e5 det rette tidspunktet til \u00e5 ta kontakt, n\u00e5 er det lett \u00e5 f\u00e5 en telefonvenn, smiler Hammerstr\u00f8m. For mer informasjon kan du ringe 22 41 02 30\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\n  - \nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\n\n\n\n## Stas med filmpremiere\n\n  - \nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n\u00a0\n\n\n## Neha i Kakekrigen\n\n  - \nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n  - \nDeichmanske bibliotek har valgt, etter inspirasjon fra Danmark, \u00e5 gj\u00f8re det lettere for deg \u00e5 bruke biblioteket ved \u00e5 gj\u00f8re filialene mer\u00e5pne. Man kan n\u00e5 oppgradere l\u00e5nekortet sitt til et n\u00f8kkelkort og f\u00e5 fri tilgang til lokalene mellom klokken 07 og 23.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9c4a345-3367-47e6-973f-7c98e8a91d18"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2008/11/hjertelig-takk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:10Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## mandag 17. november 2008\n\n### Hjertelig takk......\n\n  \n  \n\n  \nDet er veldig koselig med alle hyggelige kommentarer og hilsener. Som relativt ny i bloggerverden er det ikke fritt for at man lurer p\u00e5 om noen faktisk leser det man skriver. Om noen finner frem til bloggen. Og jeg er virkelig overrasket. S\u00e5 mye positiv respons og fine kommentarer.   \nStor var gleden da det kom en hyggelig hilsen fra Fire hjerter. En koselig award. Jeg ble rent varm om hjertet, og ilte inspirert til bakegjerningen. Jeg ville s\u00e5 gjerne si hjertelig takk\\! \n\n  \nOg det gj\u00f8r jeg med vaniljehjerte med t\u00f8rkede bl\u00e5b\u00e6r. Disse sm\u00e5kakene som ikke riktig er julekaker passer godt i en veldig tidlig f\u00f8rjulstid. Hos oss har de blitt en adventstradisjon og forsmak p\u00e5 julen. Og i dag skapte de stor glede hos B. da han kom hjem fra SFO.  \n\n  \nVANILJEHJERTER   \nCa 30 stykker  \n  \n125 g sm\u00f8r kaldt sm\u00f8r  \n250 g mel  \n125 g melis  \n\u00bd ts hjortetakksalt  \n1 vaniljestang  \n1 egg  \n50-100 g t\u00f8rkede bl\u00e5b\u00e6r  \n  \nSmuldre sm\u00f8r og mel. Tilsett melis og hjortetakksalt. Del vaniljestangen og skrap ut fr\u00f8ene. Bland inn. R\u00f8r inn egget. Bland inn de t\u00f8rkede bl\u00e5b\u00e6rerne og pakk deigen i plastfolie. La hvile i kj\u00f8leskap en times tid. Da blir den enklere \u00e5 kjevle ut. Del deigen i passe emner og kjevle tynt p\u00e5 et melet bakebord. Trykk ut hjerter eller fasonger og figurer etter \u00f8nske. Stek p\u00e5 180 grader i ca 8 minutter. La avkj\u00f8le noe p\u00e5 stekeplaten f\u00f8r du l\u00f8fter kakene over p\u00e5 rist.\n\n  \n  \n\n\n  \n  \nPS, jeg skal nok sende den videre, DS\n\npepperkverna  kl. \n\n08:47              \n\n#### 23 kommentarer:\n\n \n\nKari sa...\n\nHei\\! Jeg f\u00f8lger med p\u00e5 bloggen din og gleder meg over alle de flotte oppskriftene du kommer med. Muligens et litt pinlig sp\u00f8rsm\u00e5l, men i denne oppskriften st\u00e5r det t\u00f8rkete bl\u00e5b\u00e6r... T\u00f8rker man da bl\u00e5b\u00e6rene i stekeovnen, kj\u00f8per man de ferdige t\u00f8rkete eller hva gj\u00f8r man egentlig? Hilsen fra Kari\n\n 17. november 2008 kl. 10:36    \n\n\n\n\n\nMy New England Dream sa...\n\nHei:)  \nTusen takk for hygglig kommentar p\u00e5 bloggen min\\! Herlig blogg du har\\! Her m\u00e5 jeg ta en n\u00e6rmere titt:)  \n\u00d8nsker deg en fin uke\\!\n\n 17. november 2008 kl. 10:41    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Kari, takk for hyggelig hilsen.  \nDet finnes ferdig t\u00f8rkede bl\u00e5b\u00e6r \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt. Du finner de ihvertfall i butikker som Meny, Ica, Centra osv. Er ofte plassert i n\u00e6rheten av frukt/gr\u00f8nsakdisken. Greit \u00e5 vite at t\u00f8rkede bl\u00e5b\u00e6r er sunt som fy, fulle av antioksidanter. Har aldri fors\u00f8kt \u00e5 t\u00f8rke selv, kunne v\u00e6rt moro \u00e5 pr\u00f8ve. M\u00e5 jo v\u00e6re i stekeovn p\u00e5 lav varme over lang tid. Kanskje neste h\u00f8st.  \n  \nTil New england dream, Takk for hlsen og god uke til deg og.  \n  \nHege\n\n 17. november 2008 kl. 10:58    \n\n\n\n\n\nHei\\! Disse m\u00e5 jeg pr\u00f8ve...jeg er s\u00e5 glad i vanilje;) Gratulerer med award:)\n\n 17. november 2008 kl. 11:03    \n\n \n\nSiw sa...\n\nHei....tusentak for hyggelig kommentar p\u00e5 min blogg. Herlige oppskrifter du samler her inne.  \nHa en fin kveld\n\n 17. november 2008 kl. 12:13    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 artig du fant frem til meg. Du hadde en fin blogg du ogs\u00e5. Ser du kan by p\u00e5 mange herlige matretter..er glad i god mat selv. Eneste kjipe her i huset er at jeg er alene og de rettene jeg lager her er barnevennlige, Caroline er s\u00e6r p\u00e5 mat. S\u00e5 skal jeg lage noe utenom det vanlige blir det bare til meg selv, \u00e5 det er kjedelig. Men jeg elsker lage istand god mat....  \n  \n 17. november 2008 kl. 12:32    \n\n \n\nfr\u00f8ken Larsen sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 lekkert\\! Skulle \u00f8nske jeg var s\u00e5 flink til \u00e5 bake.. :)  \nSynes du har en veldig koselig blogg, fare for at jeg titter innom flere ganger.. ;)  \n  \n(Takk for kommentar p\u00e5 siden min, forresten..)\n\n 17. november 2008 kl. 13:03    \n\n \n\nAlex sa...\n\nS\u00e5 flink du er til \u00e5 lage mat..inponert jeg. Jeg elsker nemelig ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 kj\u00f8kkenet \\!\\!  \n  \nI g\u00e5r stod jeg \u00e5 bakte diverse kaker ol...  \nJeg har lest meg bakover i bloggen din og mamnge av oppskriftene dine skal jeg jammen pr\u00f8ve :)  \n  \nMVH Irina\n\n 17. november 2008 kl. 13:16    \n\n\n\n\n\nMiamor sa...\n\nHei du\\!\\! Koslig at du fant meg...Hjertene s\u00e5 skikkelig fristende ut\\!\\! M\u00e5 det v\u00e6re t\u00f8rka bl\u00e5b\u00e6r? eller duger andre??  \n  \nTenker minstemann hos oss hadde digga disse n\u00e5r han kom fra skole eller sfo\\!\\! ;) fra Marit\n\n 17. november 2008 kl. 13:30    \n\n\n\n\n\nmoa sa...\n\nhei -  \n1000 takk for hyggelig hilsen fra deg, s\u00e5nt varmer:0)  \n..s\u00e5 morsomt at du ogs\u00e5 er litt \"frankofil\"...har du v\u00e6rt noen steder i frankrike?  \n..de vaniljehjertene dine s\u00e5 bare helt nydelig ut\\!\\!  \nklem fra moa\n\n 17. november 2008 kl. 13:57    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTusen takk til dere alle for hyggelige kommentarer.  \n  \nMiamor, du kan gjerne bruke andre t\u00f8rkede b\u00e6r, f.eks traneb\u00e6r. Kanskje det blir ok med litt hakkede svisker? Men det b\u00f8r nok v\u00e6re t\u00f8rkede b\u00e6r, har du ferske eller fryste er det nok bedre med vanilje/bl\u00e5b\u00e6r muffins. Du trenger jo strengt tatt ikke bruke b\u00e6r, vanilje er jo god smaktilsetning i seg selv. Da ville jeg nok tatt fr\u00f8 fra to stenger. Men nissen liker n\u00e5 bl\u00e5b\u00e6r best da......  \n  \nTil Moa,  \nJeg er veldig glad i Frankrike. Bodde en periode i Brussel og da var ikke veien dit s\u00e5 lang. Det ga oss anledning til \u00e5 reise mye rundt i Frankrikes forskjellige regioner. Siden 1995 har vi hatt et lite hus i Provence. Var vel n\u00e6rmest en steinr\u00f8ys som vi sakte, akk s\u00e5 sakte har satt i beboelig stand. I en hyggelig liten landsby i Luberon omr\u00e5det. VI har jobbet free-lance i noen \u00e5r, og har dermed hatt anledning til \u00e5 v\u00e6re der ganke mye. B.p\u00e5 8 har tiil tider nestesn vokst opp der. Han elsker stedet. Sjekk ut hjemmeside www.ordsmia.no s\u00e5 ser du hvor vi \"h\u00f8rer\" hjemme.  \n  \nHva med deg, har du v\u00e6rt mye i Frankrike?  \n  \nHege\n\n 18. november 2008 kl. 00:16    \n\n \n\nMinmill sa...\n\nHei, hyggelig at du stakk innom meg. Ble nyskjerrig og m\u00e5tte se p\u00e5 din blogg. Du lager myer herlig mat ser det ut som. Ikke umulig at jeg pr\u00f8ver meg p\u00e5 noe av det. MMMMM. :-)\n\n 18. november 2008 kl. 02:38    \n\n\n\n\n\nTorilpia sa...\n\n... jeg skal bake i morgen .. kanskje jeg skal pr\u00f8ve disse ogs\u00e5 .. s\u00e5 jo ikke s\u00e5 veldig vanskelig ut .. man kan man bruke fryste bl\u00e5b\u00e6r i steden for t\u00f8rkede?  \n  \nHa en flott tirsdagskveld\\!\\!\n\n 18. november 2008 kl. 07:03    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Torilpia,  \nde er enkle \u00e5 lage. Vet ikke helt om jeg ville brukt fryste b\u00e6r, kan fort bli kl\u00e6sjete tror jeg. Og antagelig ikke s\u00e5 holdbare. Hege\n\n 18. november 2008 kl. 08:40    \n\n \n\nFire Hjerter sa...\n\nDet var en spennende oppskrift. Tror jeg m\u00e5 pr\u00f8ve den til helgen dersom jeg f\u00e5r tak i t\u00f8rkede bl\u00e5b\u00e6r.  \nJeg bodde i Grenoble ett \u00e5r. Det begynner \u00e5 bli nesten 15 \u00e5r siden n\u00e5 men det er ett \u00e5r jeg har mange flotte minner fra.  \nHar ogs\u00e5 feriert endel i Frankrike. Sist i Mandelieu la Napoule som ikke ligger s\u00e5 langt fra Cannes. Hadde mange fine dagsturer rundt i omr\u00e5det der. Anbefaler deg bla. en tur til Gourdon om du ikke allerede har v\u00e6rt der.\n\n 18. november 2008 kl. 10:04    \n\n \n\nKort og S\u00f8m sa...\nHei, de hjerte kjeksene s\u00e5 veldig gode ut\\! :o)  \n  \nHilsen Kort\\&S\u00f8m\n\n 18. november 2008 kl. 12:12    \n\n\n\n\n\nMuskatt og kardemomme-Kjersti sa...\n\nHei p\u00e5 deg,  \nn\u00e5 var det lenge siden sist jeg var innom...  \nOg her var bare s\u00e5 mye fristende \u00e5 lese om og se p\u00e5,mmm :o)  \nKjerstiklem\n\n 18. november 2008 kl. 12:16    \n\n\n\n\n\nMalla sa...\n\nS\u00e5 fint med ny oppskrift. Har tatt meg den frihet \u00e5 kopiere en del av oppskriftene dine. Har store planer om \u00e5 teste dem ut ogs\u00e5, men n\u00e5 er vi inne i en oppussingsfase s\u00e5 det m\u00e5 vente noen dager til.  \n  \nKjempefin blogg du har\\!\n\n 18. november 2008 kl. 13:30    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 morro og oppdage en s\u00e5nn super blogg med alle disse oppskrifter.Ja det likte jeg,og tusen takk for hyggelig kommentar p\u00e5 siden min.Har en KOSELIG AWARD,som du kan hente inne hos meg.Ha en fortsatt fin kveld\\!\n\n 18. november 2008 kl. 14:18    \n\n \n\nSolveig sa...\n\nWow\\!  \nHer er det virkelig noen som kan \u00e5 lage mat og baking skj\u00f8nner jeg:)  \nEr helt fasinert\\!  \n  \n\u00d8nsker deg en super onsdag\\!\n\n 18. november 2008 kl. 16:40    \n\n \n\nHar oppdaget bloggen din jeg ogs\u00e5...Og det med veldig stor glede. Trenger jo nesten ikke \u00e5 \u00f8nske meg kokeb\u00f8ker lenger;) Har t.o.m laget en liten anbefaling p\u00e5 min egen blogg. Jeg har masse skogsopp i fryseren... Lar meg nok inspirere av cappuchino-oppskriften din\\!\n\n 19. november 2008 kl. 11:42    \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nHer var det mye godt \u00e5 se og mye godt \u00e5 lese :-)  \nJeg er nok flinkere med syn\u00e5len enn med eltekroken og kj\u00f8kkenmaskinene, men kombinasjonene her hos deg gj\u00f8r at jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 henge med en sving.\n\n 25. november 2008 kl. 13:13    \n\n\n\n\n\nthe black cat sa...\n\n\u00c5h\\! Det s\u00e5 helt himmelsk ut\\! Jeg tror jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 s\u00e5nne vaniljehjerter selv\\!\n\n 26. november 2008 kl. 03:08    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebd7de24-6dd1-4578-8b89-22320fd27b1c"}
+{"url": "http://www.dnva.no/c26848/artikkel/vis.html?tid=27630", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:08Z", "text": "Moser, Edvard  \nRefsum, Helga Margaretha  \nSaugstad, Ola Didrik  \nSejersted, Ole Mathias  \nSmeland, Erlend Bremertun  \nSmiseth, Otto Armin  \nSollid, Ludvig Magne  \nSpurkland, Anne  \nStorm, Johan Frederik  \nThoresen, Marianne  \nT\u00f8njum, Tone  \nUeland, Per Magne  \nUndlien, Dag Erik  \nUrsin, Giske\n\n  \n**Over 70 \u00e5r**  \nAndersen, Per Oskar  \nBrundtland, Gro Harlem  \nEvensen, Stein Arne  \nFonnum, Frode  \nFr\u00f8land, Stig  \nHarboe, Morten  \nHusby, Gunnar  \nH\u00f8st, Herman  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b227f7e-e991-496d-b7aa-a16ae5d73e92"}
+{"url": "http://www.dagen.no/Inspirasjon/venter/Har-ventet-i-ni-%C3%A5r-%E2%80%93-Man-lever-fordi-man-har-et-h%C3%A5p-430670", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:38Z", "text": "\n\n#### DRO FRA ERITREA: 19 \u00e5r gammel kom Awet Tesfay til Norge. Veien gikk via Libya, over Middelhavet, innom Malta. \u00a0Foto:\u00a0Simen S\u00f8vik\n\n# Har ventet i ni \u00e5r: \u2013\u00a0Man lever fordi man har et h\u00e5p\n\n l\u00f8rdag 07, januar 2017, kl. 10:23   Oppdatert: l\u00f8rdag 07, januar 2017, kl. 18:24 \n\nSimen\u00a0S\u00f8vik\n\n#### P\u00e5 et asylmottak utenfor Bergen sitter mennesker og venter. Noen har ventet i mange \u00e5r, andre i noen m\u00e5neder. Men selv om ting ser m\u00f8rkt ut har de alle h\u00e5p for fremtiden.\n\n#### Kommentarer\n\nDagen inviterer til saklig debatt, hvor du kan komme med innspill, argumenter og synspunkter. En god huskeregel: Ikke skriv annet enn du kan si til en person ansikt til ansikt. Debatten v\u00e5r er ikke forh\u00e5ndsmoderert, men gjennomg\u00e5s jevnlig. Om du ser innlegg som du mener g\u00e5r over streken, send oss en forklarende e-post. Vi tillater ikke bannskap, personangrep og hets p\u00e5 Dagen.no. Les v\u00e5re debattregler her.\n\n#### FAKTA\n\n#### Bli med i debatten\\!\n\n**DagensDebatt.no er \u00e5pen for alle. Alt som skrives p\u00e5 v\u00e5re debattsider kan leses av alle. For \u00e5 kunne kommentere artikler - og for \u00e5 kunne starte nye debatter, m\u00e5 du m\u00e5 v\u00e6re registrert - og innlogget - p\u00e5\u00a0Facebook**\n\n**I tillegg m\u00e5 du registere deg som bruker av DagensDebatt.no. Trykk p\u00e5 \u00abregistrer deg\u00bb \u00f8verst til h\u00f8yre p\u00e5 denne siden.**\n\n**Her finner du de enkle debattreglene v\u00e5re.**\n\n\n konvertitter \n\n\n\n\n\n\n\n## \u2013 Hvem har \u00f8delagt v\u00e5re hjem?\n\nKristne hjem i landsbyer n\u00e6r Mosul er blitt brent etter at IS ble drevet bort. \u2013 Er det noen som ikke vil at vi skal flytte hjem? sp\u00f8r folk seg.\n\n\n\n innspill \n\n\n\n synspunkt \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef0d0f1e-6a7c-4d12-9d19-d85d5b35d8f4"}
+{"url": "https://fagskolen-innlandet.no/hvam-videregaende-skole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:38Z", "text": "# Hvam videreg\u00e5ende skole\n\nHvam videreg\u00e5ende skole ligger i Nes kommune i\u00a0Akershus og har hatt utdanning i landbruk i mer enn 100 \u00e5r. Sammen med Fagskolen Innlandet\u00a0tilbyr Hvam framtidsrettet utdanning i et gr\u00f8nt milj\u00f8.\n\nFagskolen Innlandet har over 40 \u00e5rs erfaring med fagskoleutdanning og er den st\u00f8rste fagskolen i Norge. Vi tilbyr n\u00e5 flere utdanningsl\u00f8p innen landbruk.\u00a0\n\nFagskolen Innlandet tilbyr i samarbeid med Hvam videreg\u00e5ende skole fagskole-utdanningene **Planteproduksjon og driftsledelse,\u00a0Natur- og kulturbasert entrepren\u00f8rskap** og **\u00d8kologisk landbruk\u00a0**som deltidsstudier\u00a0over to \u00e5r.\n\nNeste oppstart av studiene\u00a0er h\u00f8sten 2017, med s\u00f8knadsfrist 15.april 2017.\n\nPlanteproduksjon og driftsledelse inneholder f\u00f8lgende emner:\n\n  - Driftsledelse og \u00f8konomi\n  - Planteproduksjon\n  - Energi og milj\u00f8\n  - Tverrfaglig fordypningsoppgave\n\nNatur- og kulturbasert entrepren\u00f8rskap inneholder f\u00f8lgende emner:\n\n  - Driftsledelse og \u00f8konomi\n  - Fra id\u00e8 til bedrift\n  - Produksjon av varer og tjenester basert p\u00e5 lokale ressurser\n  - Tverrfaglig fordypningsoppgave\n\n**\u00d8kologisk landbruk** inneholder f\u00f8lgende emner:\n\n  - Driftsledelse og \u00f8konomi\n  - Jord- og plantekultur\n  - Husdyrproduksjon\n  - Tverrfaglig hovedprosjekt\n\nStudiene er et tilbud til deg som \u00f8nsker mer dybdekunnskap for \u00e5 utvikle egen eiendom, utvikle deg faglig innenfor landbruk eller studere videre. Det kreves ikke studiekompetanse for \u00e5 komme inn, men fullf\u00f8rt utdanning innen naturbruksprogrammet eller tilsvarende realkompetanse.\n\nStudiet er lagt opp\u00a0slik at det skal kunne kombineres med en arbeidssituasjon. Det er ti\u00a0studiesamlinger pr. \u00e5r. Her vil det v\u00e6re mye praktiske \u00f8vinger og oppgavel\u00f8sninger og undervisning i felt, men ogs\u00e5 ordin\u00e6r klasseundervisning. Det vil i tillegg v\u00e6re noe kvelds- og nettundervisning. Det er obligatoriske oppgaver i alle emner, og en tverrfaglig fordypningsoppgave til slutt.\n\nNoen av studiene har samlinger p\u00e5 flere studiesteder - se de enkelte studiesidene.\n\n**Alle studiene har oppstart september 2017.\u00a0**\n\nAlle studiene er ett\u00e5rig fagskole gjennomf\u00f8rt som deltidsstudium over to\u00a0\u00e5r.\u00a0\n\nFor sp\u00f8rsm\u00e5l om opptakskrav, studiet og gjennomf\u00f8ring, kan du ta kontakt med Hvam videreg\u00e5ende skole gjennom denne lenken:\u00a0http://www.hvam.vgs.no/utdanningsprogram/for%20voksne/fagskoleutdanning/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99c64937-68f1-48d7-94be-1c1bb0f5fea7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Uten-sko-i-15-ar-471902b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:04:54Z", "text": "# Uten sko i 15 \u00e5r\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:18\n\nPublisert: 10.jan.2005 08:23\n\n  \nTerje Gordon Jensen (30) droppet skoene for 15 \u00e5r siden. Siden har han g\u00e5tt barbeint.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEneste unntak er ekstremt v\u00e6r, men denne vinteren har han bare hatt p\u00e5 seg sko to ganger.\n\n\u2014 Det er veldig greit. Slipper \u00e5 ta p\u00e5 sko. S\u00e5 er det jo bare en vane - eller uvane. Det er forferdelig \u00e5 g\u00e5 med sko n\u00e5, rett og slett. Det er som \u00e5 skulle jobbe med hansker. Det er helt umulig, sier kristiansanderen til P4.\n\nSommeren 1990 veddet han med broren om hvem som kunne g\u00e5 lengst barbeint. Man kan vel trygt si at broren tapte s\u00e5 det sang.\n\nSn\u00f8 og is g\u00e5r greit, men skal han v\u00e6re lenge ute, eller det er mye v\u00e5t sn\u00f8, blir han kald.\n\n\u2014 N\u00e5r jeg blir v\u00e5t opp\u00e5 beina, blir det kaldt. Hvis jeg bare skal v\u00e6re ute litt, kan det v\u00e6re s\u00e5 kaldt det vil, forklarer Terje Gordon Jensen.\n\nDet eneste problemet er at han rett som det er blir stoppet av politiet p\u00e5 fremmede steder, og at folk gjerne f\u00f8lger etter ham og kommenterer de bare f\u00f8ttene. Likevel har han ingen planer om ta p\u00e5 seg skoene igjen.\n\n\u2014 Det er forferdelig \u00e5 g\u00e5 med sko. Jeg sliter med \u00e5 f\u00e5 dem p\u00e5 meg igjen, sier han.\n\n\n\n\\<b\\>Barfot.\\</b\\> Terje Gordon Jensen (30) har ikke brukt sko p\u00e5 15 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "058691fe-ba91-4bb7-ae0d-e7dd1b037ac8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Har-penger-til-langvarig-streik-81275b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:07Z", "text": "# Har penger til langvarig streik\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 25.aug.2014 22:05\n\nPublisert: 25.aug.2014 21:52\n\n  \n  - \n    \n     Avstanden var bokstavelig talt stor mellom forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS og Ragnhild Lied da samtalene br\u00f8t sammen torsdag.  FOTO: Orn E. Borgen \n\n  - \n    \n     afp000759020-HuYAkKlx4m.jpg  FOTO: P\u00e5l Christensen / Stavanger Aftenblad \n\nL\u00e6rernes streikekasse er p\u00e5 godt over 700 millioner kroner og tappes med 10 millioner kroner dagen. De kan holde det g\u00e5ende i flere m\u00e5neder.\n\nSkolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag var f\u00f8rst ute med opptrapping av streiken etter at fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 ta opp igjen forhandlingene i skolestreiken totalhavarerte s\u00f8ndag kveld. Det dominerende Utdanningsforbundet har allerede 7700 medlemmer i streik og diskuterer opptrapping.\n\nMens kommunene og fylkene som rammes allerede har spart n\u00e6rmere 200 millioner kroner p\u00e5 streiken, renner pengene ut av forbundenes streikekasser. Utdanningsforbundet har lovet at ingen av medlemmene skal tape \u00f8konomisk dersom de blir tatt ut i streik.\n\n\\- F\u00e5 den avsluttet s\u00e5 fort som mulig\n\nForbundets utgifter er p\u00e5 ca. 10 millioner kroner om dagen, etter opptrappingen til 7700 streikende. Utdanningsforbundet har solid \u00f8konomi, med en streikekasse p\u00e5 730 millioner kroner og egenkapital p\u00e5 litt under 1 milliard. Streiken begynte for alvor 11. august med 5500 l\u00e6rere i streik, mens den ble trappet ytterligere opp til 7700 21. august. S\u00e5 langt har konflikten trolig kostet 70-80 millioner kroner.\n\nForbundenes kostnader er ikke like store som kommunenes innsparinger. Mens arbeidsgiver sparer l\u00f8nnsutgifter og arbeidsgiveravgift, er det ikke skatt p\u00e5 uttak fra streikekassen.\n\n**Les ogs\u00e5: Har streiket bort 1000 \u00e5rsverk**\n\n## Opptrapping\n\nMens de mindre forbundene varslet en moderat opptrapping mandag, sier Utdanningsforbundet at de l\u00f8pende diskuterer n\u00e5r motparten skal f\u00e5 beskjed om nye uttak. Med tanke p\u00e5 at situasjonen virker helt fastl\u00e5st og at alt tyder p\u00e5 en langvarig streik, kan det v\u00e6re at forbundet vil v\u00e6re forsiktig og ikke ta ut mange.\n\nSkal arbeidsgiverne tvinges tilbake til forhandlingsbordet, m\u00e5 trusselen om en langvarig streik v\u00e6re troverdig.\n\nUtdanningsforbundets leder Ragnhild Lied vil ikke kommentere st\u00f8rrelsen p\u00e5 streikekassen, eller hvor fort den tappes.\n\n\u2014 Jeg n\u00f8yer meg med \u00e5 si at vi har erfaringer med streiker og kan dimensjonere uttaket med tanke p\u00e5 en langvarig streik, sier hun, og f\u00f8yer til at det er mulig \u00e5 skrive ut ekstrakontingent p\u00e5 medlemmene som ikke er tatt ut.\n\nEtter streiken kan det ogs\u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 bygge opp krigskassen igjen, og da m\u00e5 medlemmene bidra.\n\n\u2014 Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 vi tenke p\u00e5 kostnadene, men det som bekymrer meg mest er prisen en langvarig streik f\u00e5r for elevene. H\u00f8stsemesteret er kort og en flere uker lang streik g\u00e5r hardt ut over elevenes l\u00e6ring, sier Lied.\n\n## Satser p\u00e5 kaos\n\nLO-forbundet Skolenes Landsforbund tar ut 73 nye medlemmer, dermed er ca 150 medlemmer i streik.\n\n\u2014 Vi regner med at dette blir langvarig og satser p\u00e5 et begrenset uttak, ellers blir det veldig dyrt, sier forbundsleder Anne Finborud.\n\nEtter s\u00f8ndagens korte og dramatiske m\u00f8te med KS tror hun at det kan bli en lang konflikt. Stemningen mellom partene er bitter og de snakker ikke godt sammen.\n\nOgs\u00e5 Norsk Lektorlag varsler opptrapping. 12 l\u00e6rere ved Torstad ungdomsskole i Asker blir tatt ut i streik fra mandag 1. september. Forel\u00f8pig streiker 31 av medlemmene. Laget har 2500 kommuneansatte medlemmer.\n\nMusikernes Fellesorganisasjon har tatt ut litt under 50 medlemmer p\u00e5 skoler og kulturskoler.\n\nOrganisasjonene har ikke lyktes i \u00e5 samordne uttaket, og fremstiller det som en god strategi. Det skaper kaos, forvirring og merarbeid hos motparten. Dessuten gir hyppige meldinger om opptrapping blest rundt streiken.\n\nForbundslederne sier at de hele tiden vurderer faren for tvungen l\u00f8nnsnemnd, men at det fortsatt ikke er snakk om \u00e5 true liv, helse eller vesentlige samfunnsinteresser. Det er 100.000 elever som er uskyldig tredjepart. S\u00e5 lenge de yngste elevene skjermes i stor grad, er det f\u00e5 foreldre som har problemer med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb som vanlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9ceb8cf-9c9f-4cf8-988a-f09f3de44660"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_del_Po", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:10Z", "text": "# Pietro del Po\n\n\n\n*Apoteosi della Vergine con la famiglia di Filippo IV*, Katedralen i Toledo.\n\n**Pietro del Po** (f\u00f8dt 1616 i Palermo, d\u00f8d 22. juli 1692 i Napoli) var en italiensk grav\u00f8r og maler.\n\nPietro flyttet til Napoli i 1644, senere til Roma der han jobbet for Giovanni Lanfranco. Senere etablerte han sitt eget studio, der blant andre s\u00f8nnen Giacomo fikk sin oppl\u00e6ring. Datteren Teresa ble ogs\u00e5 maler. I Roma bodde han p\u00e5 *Via Margutta*, n\u00e6r der Spansketrappen i dag st\u00e5r. I Roma ble han kjent med Jean Dughet, som han jobbet litt for.\n\n  - *\u00abThe Adoration of the Shepherds\u00bb*\n  - *\u00abPerseus and Andromeda\u00bb*\n  - *\u00abApollo and Daphne\u00bb*\n  - *\u00abThe Holy Night\u00bb*, etsning\n  - En serie verker, med 60 malerier av jomfru Maria; disse st\u00e5r i dag i katedralen i Milano\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30dc31da-dc9c-4939-b738-6ab3468c0edd"}
+{"url": "https://www.questback.com/no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:09Z", "text": "#### Markedsledende\n\n## Slik hjelper vi deg \u00e5 f\u00e5 et forsprang.\n\nQuestback leverer komplette tilbakemeldings l\u00f8sninger som gir deg mulighet til \u00e5 forst\u00e5 kunder og medarbeidere - og forvandle denne forst\u00e5elsen til lojalitet, vekst og l\u00f8nnsomhet. Vi gir deg svarene du trenger for \u00e5 f\u00e5 et forsprang.\u00a0\n\n\n\n### INNSAMLING AV DATA FRA ALLE KRYSNINGSPUNKTER.\n\nVi tilbyr nettbaserte, sosiale og mobile unders\u00f8kelser samt andre verkt\u00f8y for tilbakemeldinger for \u00e5 samle inn data fra krysningspunkter som HR og markedsunders\u00f8kelser med mer.\n\n\n\n### KJENNER DU ARBEIDSMILJ\u00d8LOVENS REGLER OM VARSLING?\n\nI f\u00f8lge Arbeidsmilj\u00f8loven skal arbeidstakere kunne varsle om kritikkverdige forhold uten frykt for represalier. Likevel viser historien ofte det motsatte. Derfor har Questback utviklet en vanntett varslingsl\u00f8sning for ansatte og forretningsforbindelser. Gj\u00f8r det trygt \u00e5 varsle om uregelmessige forhold i din bedrift, snakk med oss om v\u00e5r krypterte varslingsl\u00f8sning.\n\n\n\n### SANNTIDSRAPPORTER OG VARSLINGER.\n\nRapportering i sanntid med varsler og dashbords gir deg oversikt over hva som ikke fungerer slik at du kan endre det, eller du kan finne ut hva som fungerer, og optimaliserer dette.\n\n#### V\u00c5RE PRODUKTER\n\n## L\u00f8sninger for store og sm\u00e5 bedrifter\n\nEnten du er en liten bedrift, eller en avdeling i et stort firma som er p\u00e5 utkikk etter et gj\u00f8r-det-selv-unders\u00f8kelsesverkt\u00f8y, eller et konsern som krever en l\u00f8sning med skalerbarhet og detaljeringsniv\u00e5, kan vi hjelpe deg.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffc4b2ad-7f25-40b8-8bca-86b1aeacc681"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/de-bor-i-matskapet-ditt/62023506", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:16Z", "text": "\n\n## De bor i matskapet ditt\n\nDe elsker frokostblandinger ... gj\u00f8r du?\n\n3\\. oktober 2008 kl. 6.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\n\\- Vi har brunsvart melbille, stor melbille, sagtannet melbille, rismelbille og kastanjebrun melbille. Dette er t\u00f8rrvaredyr som klarer seg uten vann. Alle, bortsett fra stor melbille, finnes *ikke* i norsk natur; de andre kommer fra t\u00f8rrere str\u00f8k, sier Preben Ottesen ved avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.\n\nDen store melbillen er den eneste av disse kj\u00f8kkengjestene som kommer p\u00e5 bes\u00f8k fra naturen. Den flyr gjerne inn gjennom et \u00e5pent vindu, og sl\u00e5r seg ned i kj\u00f8kkenskuffen din. Den blir nemlig tiltrukket av kj\u00f8kkenlukter.\n\nDe andre melbillene kommer seg derimot inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet ditt, og ned i melskuffen, via andre veier.\n\n\\- Du kan ha f\u00e5tt dem med deg fra butikken, eller den kan komme fra naboen dersom du bor i leilighet, eventuelt kommer den seg inn p\u00e5 andre m\u00e5ter. Mange av disse flyr ikke, s\u00e5 de m\u00e5 komme seg inn p\u00e5 andre m\u00e5ter, sier Ottesen.\n\nDen brunsvarte melbillen er den vanligste av disse i norske hjem, if\u00f8lge skadedyrforskeren.\n\n### Billene elsker disse matvarene\n\nDe kalles gjerne melbiller, men det er ikke kun hvetemelet ditt som er utsatt.\n\n\\- Dyref\u00f4r er spesielt utsatt, som t\u00f8rrf\u00f4r til hund og katt. Frokostblandinger med forskjellige ingredienser som n\u00f8tter, rosiner, havregryn, korn og forskjellig, liker de ogs\u00e5 godt. Denne typen sammensatte produkter \u00f8ker risikoen for forurensning av dyr, forteller Preben Ottesen.\n\n\\- Det var ogs\u00e5 noen tilfeller av melbiller i sjokolade med n\u00f8tter for noen \u00e5r tilbake. Det er ikke sjokoladen de spiser, men n\u00f8ttene de er ute etter, fortsetter han.\n\n##### Tvil om hva som bor i kj\u00f8kkenskuffen?\n\nHar du funnet uidentifiserte dyr i kj\u00f8kkenskuffen, og er i tvil om hva dette egentlig er og kvordan du skal bli kvitt ut\u00f8yet? Du kan sende pr\u00f8ve av dyret til analyse hos Folkehelseinstituttet. Dette koster 150 kroner pluss moms, og du f\u00e5r da navnet p\u00e5 den ubudne kj\u00f8kkengjesten, samt et faktaark som forteller hva det er og hva du kan gj\u00f8re for \u00e5 bli kvitt hele slekten.\n\n  \nMelbiller ligger if\u00f8lge Ottesen p\u00e5 topp fem-lista over hvilke dyr de f\u00e5r inn til analyse p\u00e5 Folkehelseinstituttet. Du kan nemlig som privatperson sende inn eksemplarer av ubudne kj\u00f8kkengjester, dersom du \u00f8nsker det. Grunnen til at folk \u00f8nsker \u00e5 sende inn dyr til analyse, kan v\u00e6re for \u00e5 finne ut om det er skadedyr eller ikke.\n\n\\- Br\u00f8dbille og stripet borebille er for eksempel veldig like \u00e5 se p\u00e5. Det kan v\u00e6re at noen har hatt et skadedyrfirma p\u00e5 bes\u00f8k, som har sprayet halve huset p\u00e5 grunn av borebiller, og s\u00e5 lurer man p\u00e5 hvorfor de ikke forsvinner. Ogs\u00e5 viser det seg at det egentlig er snakk om br\u00f8dbiller, sier Ottesen.\n\nI slike tilfeller kan det kanskje v\u00e6re lurt \u00e5 analysere skadedyret, f\u00f8r man kaller inn kavaleriet med kjemiske midler, som ogs\u00e5 koster endel penger.\n\n### Det er flere enn melbillene som fester i melposen\n\nDersom du tror at det kun er melbiller som g\u00e5r i t\u00f8rrvarene dine p\u00e5 kj\u00f8kkenet, kan du tro om igjen.\n\n\n\n  \n\\- Vi har melm\u00f8ll og mye annet som g\u00e5r i kornvarer, forteller Ottesen. De vi oftest f\u00e5r tilsendt fra publikum, er fleskeklanner og t\u00f8rrfruktm\u00f8ll. Fleskeklanneren finnes i norsk natur, og den vil vi aldri bli kvitt. T\u00f8rrfruktm\u00f8llen er altetende, og lever p\u00e5 t\u00f8rre matvarer, forteller Ottesen.\n\nFleskeklanneren er mest aktiv p\u00e5 v\u00e5ren, men ellers er de andre skadedyrene som g\u00e5r i maten v\u00e5r, mer hel\u00e5rsdyr. De lever i et \u00e5rstidsl\u00f8st milj\u00f8, med tropetemperaturer \u00e5ret rundt.\n\n\\- Det har kommet flere matvareskadedyr, som f\u00f8lge av hel\u00e5rsoppvarming med tropeklima \u00e5ret rundt, og som f\u00f8lge av globaliseringen. Den brunsvarte melbillen kom til Norge i 1943, og det er stadig nye arter som kommer. Det har blitt flere *arter*, men ikke n\u00f8dvendigvis flere *individer*, sier Ottesen. Jeg tror at det generelt sett er midre skadedyr enn tidligere, sier forskeren.\n\n### Slik holder du de p\u00e5 avstand\n\nDet er ikke mulig \u00e5 beskytte seg 100 prosent mot melbiller eller andre skadedyr i melet.\n\n\\- Man kan selvsagt fryse all mat et d\u00f8gn f\u00f8r man \u00e5pner den, men da skal man v\u00e6re ganske paranoid, sier Ottesen.\n\n\n\n  \nHan anbefaler istedet \u00e5 f\u00f8lge med i matskapet, og til \u00e5 kaste gamle varer, som for eksempel en halvfull pose mel som har st\u00e5tt bakerst i skapet et par \u00e5r - eller en rest med t\u00f8rrf\u00f4r til katten eller hunden som blir st\u00e5ende gjenglemt nederst i skapet. Dette b\u00f8r du kvitte deg med.\n\n\\- Maisennamel er for eksempel noe vi ser folk kj\u00f8per en pakke av, for s\u00e5 \u00e5 bruke en skje av det \u00e9n gang, og s\u00e5 blir pakken st\u00e5ende. Dette virker som en magnet p\u00e5 endel skadedyr, og er en god formeringskilde, forteller skadedyrforsker Ottesen.\n\n### Dette gj\u00f8r du\n\nHva gj\u00f8r du s\u00e5, dersom du oppdager at frokostblandingen beveger p\u00e5 seg, eller ser at hvetemelet velter opp i svarte arm\u00e9er, n\u00e5r du \u00e5pner melposen? Preben Ottesen r\u00e5der til \u00e5 kaste den aktuelle melposen, men v\u00e6r oppmerksom:\n\n\\- Man m\u00e5 ikke tro at problemet forsvinner selv om man kaster den posen. Det kan godt finnes larver som ligger bortgjemt, og som venter p\u00e5 \u00e5 klekke, forteller forsker Ottesen.\n\n##### Slik blir du kvitt melbillene:\n\nKast selektivt, du trenger ikke kaste alt du har i skapet selv om du har funnet melbiller i frokostblandingen.\n\nErter og b\u00f8nner er eksmepler p\u00e5 trygge matvarer som skadedyrene ikke lever p\u00e5.\n\nKast gamle matvarer.\n\nPakk det du ikke finner tegn til skadedyr i, i poser eller tette bokser, og f\u00f8lg med utviklingen med jevne mellomrom.\n\nBruk gjerne st\u00f8vsuger i sprekker og \u00e5pninger, hvor larver kan gjemme seg. Vask skapet/skuffen.\n\nSkadedyrene kan bekjempes uten gift: Sett frem en sk\u00e5l med rosiner, mandler, n\u00f8tter og havregryn der skadedyrene ble funnet. Dyrene vil tiltrekkes \"godterisk\u00e5len\" og legge egg der. Sett s\u00e5 sk\u00e5len i fryseren etter to-tre dager, og sett en ny sk\u00e5l inn i matskapet. Etterhvert blir du slik kvitt utt\u00f8yene, og det er rensligere enn \u00e5 spraye gift i matskapet.\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d29b9597-64af-4768-8a65-cc59e9b6fa9c"}
+{"url": "http://www.klikk.no/julia/article1576816.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:40:07Z", "text": "\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Konkurranse:\n\n## Avsluttet: Vinn pakke med lipgloss\\!\n\n### Tenkt \u00e5 sende av sted noen slengkyss i sommer?\n\n\n\n\n\nPublisert 21.7.12\n\nDa er dette konkurransen for deg. Her kan du vinne hele seks lipglosser fra Oriflame, med smakene ananas, villrose, granateple, jordb\u00e6r, appelsin og lavendel.\n\nVi trekker 4 vinnere.\n\n\n\n**Delta**  \nFor \u00e5 bli med i denne konkurransen, m\u00e5 du svare p\u00e5 f\u00f8lgende i kommentarfeltet:  \n  \n*N\u00e5r pleier du \u00e5 ha p\u00e5 lipgloss/leppepomade?*\n\nMan m\u00e5 ha en bruker her p\u00e5 julia.no for \u00e5 delta i denne konkurrasen, men det er veldig enkelt ( og gratis) \u00e5 bli medlem. Her registrerer du deg.\n\n**Konkurransen er n\u00e5 avsluttet. Her er vinnerene:  \n**Belieber;\\* pr0mja  \nsol\\_og\\_varme  \nShiningHeidi3\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nBahare Viken\n\n## Endelig ny musikk fra 7 Days In Alaska\n\n\n\nBahare Viken\n\n#### Mugisho fikk platekontrakt p\u00e5 tre timer\\!\n\nN\u00e5 er han ute med sin andre l\u00e5t \"Play With You\". H\u00f8r den her\\!\n\n\n\nBahare Viken\n\n#### Marcus & Martinus er tidenes yngste til \u00e5 bli \"\u00c5rets Spellemann\"\\!\n\nTvillingene stakk av med den aller gjeveste prisen under g\u00e5rsdagens Spellemannpris.\n\n\n\n#### Bli kjent med det svenske stjerneskuddet Johan Klingwall\n\nHans nye l\u00e5t \"Sl\u00e4pp Inte T\u00e4get \u00c4n\" er akkurat det vi trenger for \u00e5 bli kvitt vinterdepresjonen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93dac228-78e4-4082-8e2b-f72db8c29a25"}
+{"url": "https://www.coverbrands.no/lash-domination-volumizing-mascara", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:56Z", "text": "**GRATIS FRAKT & RETUR -**\u00a0Alle v\u00e5re varer sendes\u00a0**fraktfritt i Norge**, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser). \u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre, kontakter du kundeservice for en gratis returetikett.\n\n**365 DAGERS ANGRERETT -\u00a0**Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT -\u00a0**Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**TRYGG NETTHANDEL -\u00a0**Coverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**LEVERINGSTID:**\n\n1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-3 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto.\u00a0(Som virkedager regnes Mandag - Fredag).\n\nBestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail.\u00a0Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det\u00a0n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5\u00a0926 07 600\u00a0eller send mail til\u00a0\\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n# BARE MINERALS\n\nLash Domination Volumeizing Mascara tar full kontroll over vippene dine\\! 10-in-1 Lash Benefits\\! Klinisk bevist at den forlenger, tykner, separerer, l\u00f8fter, b\u00f8yer og gir vippene volum\\!\n\n kr\u00a0239,00 \n\n**GRATIS FRAKT & RETUR -**\u00a0Alle v\u00e5re varer sendes\u00a0**fraktfritt i Norge**, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser). \u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre, kontakter du kundeservice for en gratis returetikett.\n\n**365 DAGERS ANGRERETT -\u00a0**Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT -\u00a0**Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**TRYGG NETTHANDEL -\u00a0**Coverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**LEVERINGSTID:**\n\n1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-3 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto.\u00a0(Som virkedager regnes Mandag - Fredag).\n\nBestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail.\u00a0Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det\u00a0n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5\u00a0926 07 600\u00a0eller send mail til\u00a0\\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n  - **Denne ble jeg utrolig skuffet ...** Gjennomgang av Vilde\n    \n    Denne ble jeg utrolig skuffet over\\! Hadde brukt mye peng p\u00e5 den, forventet at den var bra, men det er den absolutt ikke\\! Legger seg ikke fint, klumper seg og drysser\\! Jeg ble helt svart under \u00f8ynene av den. Har ikke brukt den en eneste gang, ville ikke tatt den imot om jeg s\u00e5 fikk den gratis... Sendt inn 27.11.2015\n    \n    1 / 5 stjerner\n\n  - **Foretrekker Maybelline Rocket ...** Gjennomgang av ....\n    Foretrekker Maybelline Rocket Volum maskara og vippetang fremfor denne... Overpriset, b\u00f8rsten gir altfor mye s\u00f8l p\u00e5 huden rundt \u00f8yet og rett og slett bare skuffende...  \n    Det positive er at den holder lenge og drysser ikke av i l\u00f8pet av dagen.. Sendt inn 24.08.2015\n    \n    3 / 5 stjerner\n\n  - **Den er veldig klumpete om d\u00e5r...** Gjennomgang av Eli\n    \n    Den er veldig klumpete om d\u00e5rlig kvalitet. Den er dyr, og b\u00f8r v\u00e6re bedre.  Sendt inn 03.04.2015\n    \n    1 / 5 stjerner\n\n  - **Ikke den beste maskaraen jeg h...** Gjennomgang av Lise\n    \n    Ikke den beste maskaraen jeg har pr\u00f8vd, s\u00e5 definitivt overvurdert maskara da den har lett for \u00e5 klumpe seg litt. Men den virker, drysser ikke og holder hele dagen. Sendt inn 22.01.2015\n    \n    4 / 5 stjerner\n\n  - **Helt fantastisk\\! Absolutt min ...** Gjennomgang av Tonje\n    \n    Helt fantastisk\\! Absolutt min favoritt\\! Gir en fin lengde samtidig som den er veldig fyldig :) Sendt inn 06.12.2014\n    \n    5 / 5 stjerner\n\n  - **Jeg har tidligere byttet masca...** Gjennomgang av Sandra Fagerbakk\n    \n    Jeg har tidligere byttet mascara ofte og ikke blitt forn\u00f8yd, helt til jeg fant denne mascaraen\\! Den drysser ikke og gir fine separerte vipper :-) Anbefales\\! :-) Sendt inn 06.12.2014\n    \n    5 / 5 stjerner\n\n  - **Beste mascaraen \\!...** Gjennomgang av Karoline \n    \n    Beste mascaraen \\! Sendt inn 06.12.2014\n    \n    5 / 5 stjerner\n\n3.43 stjerner - basert p\u00e5  7 anmeldelser\n\n  - Stjernevurdering (1-5):\n\n### Frakt og levering \n\n**GRATIS FRAKT** - Alle v\u00e5re varer sendes fraktfritt i Norge, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser).\n\n**GRATIS RETUR** -\u00a0Du kan n\u00e5r som helst innen 365 dager gratis returnere u\u00e5pnende og ubrukte produkter til oss (merk at produktene som returneres ikke kan v\u00e6re g\u00e5tt ut p\u00e5 dato). Kontakt kundeservice for gratis returskjema.\u00a0\n\n**365 DAGERS ANGRERETT\u00a0**-\u00a0Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT** - Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**LEVERINGSTID:\u00a0**1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-5 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto. (Som virkedager regnes Mandag - Fredag). Bestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail. Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5 926 07 600 eller send mail til \\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n### Retur og reklamasjon \n\nDu har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre tar du kontakt med f\u00e5r kundeservice for returetikett. N\u00e5r returen er mottatt vil vi refunderer deg bel\u00f8pet du har betalt for varene.\n\nHar du mottatt feil varer eller varer med feil, sender vi deg nye varer uten kostnad for deg. Ta kontakt med kundeservice p\u00e5 \\[email\u00a0protected\\] eller telefon 926 07 600. Husk \u00e5 ha ditt ordrenummer tilgjenglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "679cde14-fdfa-4860-985d-5a74ff597457"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Takeshi_Obata", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:08Z", "text": "# Takeshi Obata\n\n**Takeshi Obata** (f\u00f8dt 11. februar 1969) er en japansk mangategner. Han er mest kjent som tegner av serien *Death Note*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f000846-4f99-4504-bd2c-7ae79d30ba39"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/tilbud-2-komplett/61976604", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:37Z", "text": "Pris: 5 990 kroner inkl mva.\n\n### V\u00e5r kommentar:\n\nMaskinen fra Komplett er en middels kompakt maskin med 15,4-tommers skjerm. Den kommer i det tidligere standardformatet som produsentene er i ferd med \u00e5 g\u00e5 bort fra, med litt mindre skjerm med lavere oppl\u00f8sning.\n\nProsessoren T5800 har litt mer \u00e5 by p\u00e5, med dobbelt s\u00e5 stort hurtigminne (2MB) som T4200 som sitter de fleste andre maskinene.\n\nPC-en har ogs\u00e5 Bluetooth og FireWire og kurant grafikk, men den minste harddisken i denne sammenligningen.\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b983ed5-73f7-472b-9857-9f6b0a60f822"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hua-Hin-German-Bread-More.2113490.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:58Z", "text": "    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    8.9 \"Frokosten er god.\"\n\n    8.8 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.7 \"**97%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n\n    8.8 \"Sv\u00e6rt bra Internett-forbindelse.\"\n    \n    8.8 \"**88%** har sagt at wifi kvaliteten var bra.\"\n\n    4.9 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ec54e13-184a-4ccf-88b5-8a7c080d2166"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Finn-den-skyldige5/I9788281031159", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:39Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nKriminalsakene n\u00f8stes opp ved \u00e5 finne avgj\u00f8rende spor i de detaljrike vrimlebildene. Det gjelder for detektiven \u00e5 bruke skarp logisk sans og et \u00e5rv\u00e5kent \u00f8rne-blikk. Hver side avsluttes med et sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 besvares ved hjelp av vrimlebildet. L\u00f8sningen finnes \u00f8verst p\u00e5 neste side. I tillegg til \u2026   LES MER  \u00e5 finne spor blant et mylder av detaljer blir en ogs\u00e5 utfordret i \u00e5 tyde morsesignaler, matematikk, ordpill og mye mer. Boka passer for detektiver i alle aldre. God forn\u00f8yelse\\! LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Kriminalsakene n\u00f8stes opp ved \u00e5 finne avgj\u00f8rende spor i de detaljrike vrimlebildene. Det gjelder for detektiven \u00e5 bruke skarp logisk sans og et \u00e5rv\u00e5kent \u00f8rne-blikk. Hver side avsluttes med et sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 besvares ved hjelp av vrimlebildet. L\u00f8sningen finnes \u00f8verst p\u00e5 neste side. I tillegg til \u00e5 finne spor blant et mylder av detaljer blir en ogs\u00e5 utfordret i \u00e5 tyde morsesignaler, matematikk, ordpill og mye mer. Boka passer for detektiver i alle aldre. God forn\u00f8yelse\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be584ea6-8be0-4e9c-9c38-da823373b29c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Julegavene-til-den-som-har-alt-372466b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:06Z", "text": "# Julegavene til den som har alt\n\n\\<forf\\>ann Christiansen \\<\n\nForf\\>jan Tomas Espedal (foto)\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:02\n\nPublisert: 21.des.2006 00:03\n\n  \n\nEpler som smaker bringeb\u00e6r, og sopp som smaker frukt. For en vidundermaskin finnes vel ingen grenser.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJens Bj\u00f8rneboe (jo da, han heter det) har stanset opp ved \"vidundermaskinen\" (jo da, den kalles faktisk det) \u2014 en av julens heftigste nyheter p\u00e5 kj\u00f8kkenfronten, til 29 900 kroner. Ny koketeknikk er alltid interessant, synes han, og n\u00e5 skal bruksanvisningen for vakuumkokeren studeres n\u00f8ye.Men kj\u00f8pe, det skal han ikke.- Jeg tror jeg venter til prisen blir en tiendedel - og det blir den, mener Bj\u00f8rneboe, som trives p\u00e5 kj\u00f8kkenet og innr\u00f8mmer at han har hatt det med \u00e5 falle for duppeditter tidligere, som en saftsentrifuge. Men den har han sluttet \u00e5 bruke, for f\u00f8rst m\u00e5tte alle steinene plukkes ut av appelsinene og deretter var det en halvtime med rengj\u00f8ring.S\u00e5 egentlig var det mye bedre \u00e5 presse saft for h\u00e5nd. Dessuten har Bj\u00f8rneboe kommet til f\u00f8lgende konklusjon: Viktigst av alt p\u00e5 kj\u00f8kkenet er \u00e5 ha gode kniver.\n\n## Nye dingser.\n\nBlant \u00e5rets duppeditter er pizzaovn, isbitmaskin, \"robomop\" (en dings som mopper gulvet ditt av seg selv), pulsklokke med kompass, h\u00f8ydem\u00e5ler, barometer og overf\u00f8ring til PC.Mon tro hva Nikolaus den hellige hadde sagt. Han er utgangspunktet for dagens julegaver, den ukjente giveren som i hemmelighet skaffet tre fattige piker medgift s\u00e5 de kunne gifte seg, if\u00f8lge Store Norske Leksikon. Det f\u00f8rte til skikken med \u00e5 gi barn gaver i hemmelighet p\u00e5 hans festdag 6. desember - og at han ble overbringeren av julegaver til barna under navnet Santa Claus. Deretter tok det helt av.\n\n## 12,5 milliarder.\n\nI \u00e5r blir det fem prosent vekst i omsetningen i desember i forhold til i fjor, blant annet fordi vi har en dag mer \u00e5 handle p\u00e5. Desemberhandelen vil ende p\u00e5 41 milliarder kroner, hvorav julehandelen utgj\u00f8r 12,5 milliarder.Trond Blindheim, sosiolog og rektor ved Oslo Markedsh\u00f8yskole, hadde f\u00e5tt angst hvis han hadde f\u00e5tt servert champignon som smakte eple. - Man skal ikke skremme gamle folk i julen, mener han.Men synes samtidig det er lurt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 parti med fremtiden og ikke med fortiden. Blindheim har f\u00e5tt \u00f8ynene opp for Ipod'er og MP3-er og at man kan sitte p\u00e5 en flyreise og nyte Berlinerfilharmonikernes samlede.\n\n## Poseskrukke-utbretter.\n\nS\u00e5 s\u00e5nn sett er det mye som bringer verden fremover. Men ogs\u00e5 uhorvelig mange ting som ikke gj\u00f8re det, som en poseskrukke-utbretter, som han kom over i Sverige. En dings som man kan putte inn i en plastpose, s\u00e5 den blir glatt og fin.- Problemet i den vestlige verden er ikke at man sulter seg ihjel, men at man kj\u00f8per seg ihjel.- Og det sier du som, jobber med markedsf\u00f8ring?- Ja, kanskje nettopp derfor. Vi er opptatt av at nyvinninger har noe for seg, at banken blir minibank, at propell blir jetmotor, den type innovasjoner. Men nyvinninger som er bare tullball, er det mye av. Jeg synes synd p\u00e5 reklamebyr\u00e5er som skal finne gode argumenter for at vi skal kj\u00f8pe dette, bruke kreativ tid p\u00e5 tullball. En ny neseh\u00e5rfjerner med turbomotor - er det det verden venter p\u00e5?\n\n\n\nJens Bj\u00f8rneboe n\u00f8yer seg med \u00e5 se p\u00e5 \\&quot;vidundermaskinen\\&quot;. Pris 29 900 kroner.\n\nJAN TOMAS ESPEDAL\n\n\n\nRibbesteker er kjekt \u00e5 ha, skal gj\u00f8re ribbestekingen til en lek. Pris 299 kroner\n\nJAN TOMAS ESPEDAL\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "022e043d-18be-4cae-9156-1598b278c2cc"}
+{"url": "http://www.oslosurf.com/innhold/6307.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:29Z", "text": "## Hotell Savoy\n\nHjem\u00a0Guider\u00a0Hoteller\n\n\n\nFlott sentrumshotell med beliggenhet i Universitetsgaten like ved Karl Johan. Savoy hotell ligger i en hj\u00f8rneg\u00e5rd fra begynnelsen av 1900-tallet. Hele hotellet er nyoppusset.\n\n## Med stjernerestaurant i f\u00f8rse etasje\n\nRestaurant Eik i hotellets f\u00f8rste etasje fikk tildelt hedersbevisningen Bib Gourmand av Guide Michelin i 2006. Her f\u00e5r man servert gourmetmat til en gunstig pris. Ingen andre restauranter i Norge har dette hedersbeviset. Hotell Savoy har ogs\u00e5 en popul\u00e6r og tradisjonsrik bar med et pulserende liv i helgene. Hotellet har konferansefasiliteter og gratis tr\u00e5dl\u00f8st internettilgang i alle rom og i fellesomr\u00e5der. Parkeringsmuligheter i parkeringshus like ved hotellet. Hotellets formelle navn er Clarion Collection Hotel Savoy.  \n  \nMidt i byen  \nDu vil finne alle tenkelige tilbud i umiddelbar n\u00e6rhet til Hotell Savoy. Nasjonalgalleriet med en stor samlig kunstskatter fra perioden f\u00f8r 1945 er n\u00e6rmeste nabo. Slottet, Stortinget og Akershus festning er ogs\u00e5 i kort gangavstand fra Savoy. Dette gjelder ogs\u00e5 Oslo R\u00e5dhus, Nobels Fredssenter og Aker Brygge. Fra R\u00e5dhusbryggene ved Oslo R\u00e5dhus g\u00e5r det sommerferge ut til Bygd\u00f8y der Kon-Tiki museet, Vikingeskipsmuseet, Frammuset og Sj\u00f8fartsmuseet holder til. Du finner ogs\u00e5 et variert og godt tilbud med restauranter, kafeer og utesteder i hotellets n\u00e6rhet.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bb7f4a7-cc33-43a4-b677-bc0a9da39aa7"}
+{"url": "https://psyknyheter.wordpress.com/2016/04/25/serumkonsentrasjonsmalinger-av-vanedannende-legemidler-tidsskrift-for-den-norske-legeforening/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:51Z", "text": "# PsykNytt \u2013 siste nytt for psykisk helse-feltet\n\n## Serumkonsentrasjonsm\u00e5linger av vanedannende legemidler (Tidsskrift for Den norske\u00a0legeforening)\n\n\n\n**Opioider, benzodiazepiner og z-hypnotika er viktige og mye brukte legemidler, men er forbundet med risiko for feilbruk, misbruk og bivirkninger. Serumkonsentrasjonsm\u00e5ling kan i\u00a0noen situasjoner v\u00e6re nyttig for \u00e5\u00a0optimalisere behandlingen og avdekke feilbruk.\u00a0**\n\n*A Helland, J A Berg, I Gustavsen, K Nordal, T Hilberg, L Aronsen, M Arnestad og S Narum*\n\nI denne artikkelen viser vi hvordan slike m\u00e5linger best kan benyttes, og presenterer nye referanseomr\u00e5der for disse stoffene i serum utarbeidet av Norsk forening for klinisk farmakologi.\n\nVanedannende legemidler som opioider, benzodiazepiner og z-hypnotika skiller seg fra andre legemidler ved at de f\u00f8rer til toleranseutvikling og kan f\u00f8re til avhengighet og misbruk. Stoffene har betydelig toksisitet og interaksjonsfare med hverandre og andre sentraldempende stoffer som alkohol. Videre reduserer de kognitive og psykomotoriske ferdigheter og \u00f8ker ulykkesrisikoen i trafikken. Derfor vil det ofte v\u00e6re et m\u00e5l at pasientene bruker s\u00e5 lave doser som mulig over kortest mulig tidsrom \u2013 og i\u00a0mange tilfeller kun ved behov. Likevel er det en kjensgjerning at mange bruker vanedannende midler mer eller mindre fast. Hos en del kan det over tid oppst\u00e5 toleranseutvikling som medf\u00f8rer dose\u00f8kning. Spesielt for pasienter som m\u00e5 bruke sterke opioider over tid, er det derfor vanskelig \u00e5\u00a0definere noen \u00f8vre grense for hva som er terapeutisk dosering. Dosebehovet for opioider vil dessuten i\u00a0stor grad variere ut fra smertetype og -grad.\n\nBruken av serumkonsentrasjonsm\u00e5linger for \u00e5\u00a0styre legemiddelbehandlingen omtales i\u00a0engelsk terminologi som \u00abtherapeutic drug monitoring\u00bb (TDM) eller p\u00e5 norsk legemiddelmonitorering. Serumkonsentrasjonsm\u00e5linger kan tenkes \u00e5\u00a0v\u00e6re nyttige i\u00a0ulike kliniske problemstillinger ved bruk av vanedannende midler, som ved terapisvikt eller bivirkninger, uventet sterk eller svak effekt ut fra en gitt dosering, eller ved mistanke om overdosering eller forgiftning. Etter v\u00e5r erfaring er imidlertid kontroll av etterlevelse, alts\u00e5 om pasientene overholder foreskrevet dose, den vanligste grunnen til \u00e5\u00a0rekvirere slike pr\u00f8ver ved bruk av vanedannende medikamenter. For at slike m\u00e5linger skal ha noe for seg, m\u00e5 den m\u00e5lte serumkonsentrasjonen n\u00f8dvendigvis relateres til et referanseomr\u00e5de og kunne fortolkes ut fra det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e48d113-1719-4e82-819b-b3b0fe54fb1d"}
+{"url": "https://www.barentswatch.no/artikler/se-andre-bater-i-fiskinfo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:06Z", "text": "For registrerte og innloggede fiskere viser vi n\u00e5 Kystverkets AIS i det samme brukergrensesnittet. \n\n\n\nFiskInfo, n\u00e5 ogs\u00e5 med b\u00e5ter i kartet.  \n\nFiskInfo har igjen kommet med ny funksjonalitet. Den st\u00f8rste endringen er det kun registrerte og innloggede fiskere som f\u00e5r glede av. Vi viser n\u00e5 Kystverkets AIS i det samme brukergrensesnittet.\n\nI den f\u00f8rste runden har vi gjort det enklest mulig. Tre forskjellige b\u00e5ttyper: Fiskeb\u00e5ter, seismikkskip og andre. N\u00e5r det gjelder seismikkskip vil disse vises med spor n\u00e5r de er innenfor et seismikkunders\u00f8kelsesomr\u00e5de og g\u00e5r med under 6 knop. Denne siste funksjonaliteten er ikke helt klar, men kommer sv\u00e6rt snart. Vi kan vise mer offentlig tilgjengelig informasjon om de forskjellige b\u00e5tene, men har valgt \u00e5 ikke ta det med f\u00f8r det eventuelt er noe \u00f8nske om dette. Gi oss tilbakemelding.\n\nVi f\u00e5r mange tilbakemeldinger p\u00e5 at det er for mange gamle bruk i kartet. Dette kan vi dessverre ikke gj\u00f8re noe annet med enn \u00e5 oppfordre til \u00e5 melde de ut til Kystvaktsentralen.\u00a0For \u00e5 b\u00f8te litt p\u00e5 det har vi lagt inn et filter som fjerner alle bruk som har st\u00e5tt over ei uke.\n\n\n\n*Kartet over viser hvordan det ser ut n\u00e5r alle bruk vises.*\n\n\n\n*Dette kartet viser samme omr\u00e5de med kart fra siste uke.\u00a0Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger p\u00e5 dette og annet.*\n\nFor de som ikke har v\u00e6rt innom p\u00e5 ei stund kan jo ogs\u00e5 resten av informasjonslagene nevnes.\n\n  - Innmeldte fastst\u00e5ende bruk vises i kart p\u00e5 internet eller i kartplotter\n  - Fiskerireguleringer: Fjordlinjer for kyst-torsk og forbudssone for korallrev vises. Vi venter ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn midlertidig stengte felt.\n  - Iskonsentrasjon og iskant vises\n  - P\u00e5g\u00e5ende og planlagte seismikkskip vises. Her vil ogs\u00e5 spor etter seismikkskip vises\n  - Undervannsinstallasjoner fra Oljedirektoratet.\n  - Norske maritime grenser.\n  - Og som nevnt over, AIS.\n\nAlle informasjonslag kan sl\u00e5s av og p\u00e5 i menyen for \u00e5 unng\u00e5 for rotete skjermbilde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f20b819-d9c2-4002-8a88-b3e5844b151e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Oppsiktsvekkende-og-lite-troverdig-596680b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:08:22Z", "text": "# \\- Oppsiktsvekkende og lite troverdig\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:36\n\nPublisert: 12.okt.2009 10:52\n\n  \n  - \n    \n     Politiadvokat Knut Horn er aktor i straffesaken i Oslo tingrett.  FOTO: Terje Bendiksby / Scanpix \n\n61-\u00e5ring skal ha bedratt NAV for mer enn \u00e5tte millioner kroner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBedrageriene mot NAV er en av norgeshistoriens st\u00f8rste. En storfamilie blant romfolket skal til sammen ha skapt 25 falske identiteter, som igjen har gitt dem store trygdeutbetalinger de ikke hadde krav p\u00e5. I dag st\u00e5r den politiet mener er hovedpersonen i saken \u2013 en 61 \u00e5r gammel kvinne \u2013 tiltalt for \u00e5 ha lurt til seg over \u00e5tte millioner kroner i l\u00f8pet av 23 \u00e5r.\n\n\\- Systematisk melking av trygdesystemet\n\nHun skal ha diktet opp eller medvirket til \u00e5 dikte opp ett fiktivt barn og 12 barnebarn.\n\n## \u2014 Uskyldig\n\nKvinnen svarte \"uskyldig\" p\u00e5 alle seks punkter da tiltalen ble lest opp i retten.\n\n\u2014 Jeg kan ikke lese og skrive, jeg er uf\u00f8repensjonist, sa hun, og oppga at hun mottar rundt 14.000 kroner i m\u00e5neden i trygd.\n\n61-\u00e5ringen bor p\u00e5 Gr\u00f8nland i Oslo, og er norsk statsborger. Hun er ikke gift, opplyste hun.\n\nFremgangsm\u00e5ten til kvinnene i rommilj\u00f8et som har blitt d\u00f8mt, har v\u00e6rt \u00e5 stille opp p\u00e5 helsestasjoner med barn som ikke var deres egne, for s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utbetalt st\u00f8nader til barna.\n\n## \\- Utrolig\n\nPoilitiadvokat Knut Horn sa at denne modusen var s\u00e5 utrolig at han opplevde at han ikke ble trodd da han hadde den f\u00f8rste saken i retten. 61-\u00e5ringen som regnes som hovedpersonen, er den syvende saken som blir f\u00f8rt for retten.\n\n\\-Det hele virker litt oppsiktsvekkende og lite troverdig, sa Horn i retten. Derfor valgte han \u00e5 vise til flere tidligere dommer, for \u00e5 understreke at flere allerede er d\u00f8mt for \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt bedrageriene p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n## Fiktive barn\n\nHorn har lagt ved en plansje til dommerne, der b\u00e5de de barna som eksisterer, og de som politiet mener er fiktive, er tegnet inn.\n\n\\-Folkeregisteret har slettet en del av disse barna, myndighetene mener alts\u00e5 at de ikke eksisterer, sa Horn.\n\nDet er satt av ti dager til rettssaken, og det vil bli f\u00f8rt rundt 35 vitner.\n\nPoltiet har etterforsket 19 anmeldelser fra NAV, og blitt st\u00e5ende med ti tiltaler. For ni av anmeldelsene er ikke bevisene vurdert som gode nok for domfellelse, og sakene har blitt henlagt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c14ee4c-a519-4044-a17c-4342290ce0fd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sauelokking-utloste-redningsaksjon-573299b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:24Z", "text": "# Sauelokking utl\u00f8ste redningsaksjon\n\nInga Sverdrup\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:07\n\nPublisert: 09.okt.2011 23:25\n\n  - \n    \n     Et Sea King-helikopter deltok i \u00abredningsaksjonen\u00bb.  FOTO: Solum, Stian Lysberg \n\nAlarmen gikk s\u00f8ndag kveld, da det kom melding om rop fra sj\u00f8en ved Nedstrand i Rogaland. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re noe helt annet.\n\n\u2014 Vi fikk meldinger inn om rop om hjelp fra vannet klokken 19.34. Politi, ambulanse og Sea King-helikopteret ble sendt til stedet. Lokalbefolkning jobbet ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 b\u00e5ter p\u00e5 vannet, sier operasjonsleder H\u00e5kon Tornes ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til aftenbladet.no.\n\n\u2014 Omr\u00e5det er ved Stora/Litla F\u00e6r\u00f8yna utenfor Nedstrand. Hurtigb\u00e5ten Fjorddrott var i omr\u00e5det sammen med flere lokale b\u00e5ter for \u00e5 lete, sier Tornes.\n\n## Sauesanking\n\nNoen minutter senere kom kontrabeskjeden:\n\n**- Lokalt brannvesen har kommet i kontakt med mann i b\u00e5t som kom fra det aktuelle omr\u00e5det. Han oppga \u00e5 ha v\u00e6rt ute og ropt p\u00e5 sauene sine, sier Tornes.**\n\n\u2014 Vi avslutter s\u00f8ket. Det er ikke gjort noen funn og det er ikke meldt om savnede i omr\u00e5det. Dette regnes for \u00e5 v\u00e6re en s\u00e5kalt feilvurdering der noen tror de har h\u00f8rt noen som er i n\u00f8d, men der det ikke stemmer likevel, opplyser redningsleder ved Hovedredningssentralen.\n\n## Feiltolket\n\n\u2014 Politiet har kommet i kontakt med folk som har v\u00e6rt ute p\u00e5 den aktuelle holmen og lett etter sauer og ogs\u00e5 ropt etter dem. Det er ikke gjort noen funn, og det er grunn til \u00e5 tro at v\u00e6rforhold og avstander kan v\u00e6re \u00e5rsak til at ropene har blitt feiltolket, sier Tornes i politiet.\n\nHan understreker:\n\n\u2014 Det er uansett utvist stor handlekraft fra meldere og lokalbefolkningen for \u00f8vrig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f816032-392e-4750-a842-724e96fe303a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/De_nederlandske_Antillene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:38Z", "text": "^(b)^ CIA World Factbook\u00a0(est. juli 2015)\n\n**De nederlandske Antiller** (nederlandsk: Nederlandse Antillen (hjelp\u00b7info), papiamento: *Antia Hulandes*, engelsk: *The Netherlands Antilles*) var et selvstyrt land i Karibia, og var del av Kongeriket Nederlandene. De nederlandske Antiller besto av to \u00f8ygrupper i De sm\u00e5 Antiller: Aruba, Cura\u00e7ao og Bonaire\u00a0(ABC-\u00f8yene) i s\u00f8r, like utenfor Venezuelas kyst, og Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten (SSS-\u00f8yene) i nord, s\u00f8rvest for Jomfru\u00f8yene.\n\nAruba ble i 1986 skilt ut som eget selvstyrt land innen Kongeriket Nederlandene, og resten av De nederlandske Antiller ble oppl\u00f8st 10. oktober 2010,^(\\[2\\]) da Cura\u00e7ao og Sint Maarten ogs\u00e5 ble selvstyrte land innen Kongeriket Nederlandene, mens resten av \u00f8yene (Karibisk Nederland) ble del av Nederland som kommuner med spesiell status.^(\\[3\\])\n\n## Navn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNavnet *Antillene* er en fellesbetegnelse p\u00e5 \u00f8yene i Det karibiske hav som strekker seg fra Yucat\u00e1n i Mexico i nordvest til kysten av Venezuela i s\u00f8rvest. Betegnelsen antas \u00e5 stamme fra tiden f\u00f8r den europeiske erobringen av den nye verden, da man forestilte seg Antilia som en \u00f8y eller et land et sted ute i Atlanterhavet. Navnet forekommer p\u00e5 kart. Det ble siden benyttet som navn p\u00e5 omr\u00e5det og \u00f8yene i Vestindia.\n\nDe nederlandske koloniene i omr\u00e5det har tidligere v\u00e6rt kjent som Nederlandsk Vestindia.\n\n## Naturgeografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe nederlandske Antiller besto av to grupper av \u00f8yer i Det karibiske hav:\n\n  - \u00d8yer ved Venezuelas kyst (*Benedenwindse Eilanden*):\n      - Bonaire, inkludert den lille \u00f8ya Klein Bonaire (\u00abLille Bonaire\u00bb)\n      - Cura\u00e7ao, inkludert den lille \u00f8ya Klein Cura\u00e7ao (\u00abLille Cura\u00e7ao\u00bb)\n  - \u00d8yer \u00f8st for Puerto Rico og De amerikanske Jomfru\u00f8yer (*\u00abBovenwindse Eilanden\u00bb*):\n      - Saba\n      - Sint Eustatius\n      - Sint Maarten, den s\u00f8rlige delen av \u00f8ya Saint Martin .\n\nDe to gruppene ligger 800\u00a0km fra hverandre.\n\nBonaire og Cura\u00e7ao ligger om lag 80\u00a0km utenfor kysten av Venezuela. Cura\u00e7ao er den st\u00f8rste av \u00f8yene med et areal p\u00e5 444\u00a0km\u00b2. Landskapet p\u00e5 Cura\u00e7ao best\u00e5r for det meste av lave \u00e5ser. Bonaire er 288\u00a0km\u00b2 stor og har \u00e5ser i nord, mens landskapet i s\u00f8r er flatt og t\u00f8rt. Bonaire og Cura\u00e7ao har en \u00e5rlig nedb\u00f8r p\u00e5 560\u00a0mm.\n\nSint Eustatius, Saba og Sint Maarten ligger nord i De sm\u00e5 Antiller, s\u00f8r for Anguilla, vest for Saint-Barth\u00e9lemy og nordvest av Saint Kitts og Nevis. Sint Eustatius har et areal p\u00e5 21\u00a0km\u00b2, for det meste \u00e5ser med en sentral slette. Det er ingen naturlige ferskvannskilder p\u00e5 \u00f8ya. \u00d8ya har vulkansk opphav. Den ligger like nordvest av Saint Kitts og Nevis. Saba ligger et stykke nordvest for dette igjen har et areal p\u00e5 13\u00a0km\\&sup2. \u00d8ya best\u00e5r av en utd\u00f8dd vulkan, Mount Scenery p\u00e5 877\u00a0m, som er det h\u00f8yeste punktet i De nederlandske Antiller og i Kongeriket Nederlandene. Sint Maarten utgj\u00f8r den s\u00f8rlige delen av \u00f8ya Saint Martin, der den nordlige delen, Saint-Martin, er et fransk oversj\u00f8isk kollektivitet (*collectivit\u00e9 d'outre mer*). Landskapet p\u00e5 den s\u00f8rlige delen av \u00f8ya er preget av \u00e5ser og en stor lagune helt i s\u00f8r. De tre nordlige \u00f8yene i De nederlandske Antiller f\u00e5r i gjennomsnitt 1100\u00a0mm nedb\u00f8r i \u00e5ret.\n\n\n\nDu kan hjelpe Wikipedia med \u00e5 oppdatere den. *(oktober 2010)*\n\n### Folketall\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nFolketallet p\u00e5 De nederlandske Antiller var ansl\u00e5tt til 199\u00a0929 i 2009.^(\\[4\\]) Langt de fleste av disse, 141\u00a0766, bodde p\u00e5 Cura\u00e7ao.^(\\[5\\]) Befolkningen p\u00e5 Sint Maarten var p\u00e5 40\u00a0917, mens Bonaire hadde 12\u00a0877 innbyggere ved inngangen til 2009. De andre \u00f8yene var sm\u00e5 i folketall; p\u00e5 Sint Eustatius bodde det 2768 mennesker, og p\u00e5 Saba 1601. St\u00f8rrelsen p\u00e5 Cura\u00e7aos befolkning gjorde dette til det dominerende samfunnet innen De nederlandske Antiller.\n\nNyf\u00f8dte jentebarn p\u00e5 De nederlandske Antiller hadde en forventet levealder p\u00e5 80,1 \u00e5r, mens guttebarns forventede levealder var p\u00e5 72,9 \u00e5r.^(\\[6\\])\n\n### Spr\u00e5k\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe to \u00f8ygruppene skiller seg i spr\u00e5k. P\u00e5 Cura\u00e7ao og Bonaire taler befolkningen papiamento, som ogs\u00e5 er offisielt spr\u00e5k. P\u00e5 disse \u00f8yene har ogs\u00e5 spansk en viss utbredelse. Befolkningen p\u00e5 Sint Eustatius, Sint Maarten og Saba har engelsk som sitt spr\u00e5k. Moderlandets spr\u00e5k, nederlandsk, benyttes ogs\u00e5, men er ikke f\u00f8rstespr\u00e5k for innbyggerne p\u00e5 noen av \u00f8yene. Tradisjonelt har nederlandsk v\u00e6rt undervisningsspr\u00e5k, men dette er etter hvert blitt endret slik at papiamento og engelsk ogs\u00e5 benyttes som skolespr\u00e5k.\n\nSiden 2007 er nederlandsk, engelsk og papiamento offisielle spr\u00e5k.\n\n### Religion\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBefolkningen p\u00e5 De nederlandske Antiller tilh\u00f8rer i hovedsak Den katolske kirke, men folket p\u00e5 Saba, Sint Eustatius og Sint Maarten for det meste tilh\u00f8rer ulike protestantiske kirkesamfunn. De nederlandske Antiller har ogs\u00e5 et mosaisk trossamfunn med lange historiske r\u00f8tter. P\u00e5 Cura\u00e7ao og Sint Maarten finnes det ogs\u00e5 tilhengere av islam.\n\n## Politikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe nederlandske Antiller styres etter en grunnlov, kalt *staatsregeling*, fra 1954. Samme \u00e5r ble forholdet mellom Nederland og landets besittelser i Amerika nyordnet, slik at De nederlandske Antiller inngikk som et separat land i Kongeriket Nederlandene. Aruba var en del av De nederlandske Antiller til 1986, da den ble et eget land innen fellesskapet.\n\nSom en del av Kongeriket Nederlandene deler De nederlandske Antiller statsoverhode med Nederland. Dronningen er representert p\u00e5 Antillene ved en guvern\u00f8r,^(\\[7\\]) som utnevnes for en periode p\u00e5 seks \u00e5r. Guvern\u00f8ren st\u00f8ttes av et r\u00e5d (*kabinett*) p\u00e5 minst fem medlemmer.^(\\[8\\]) Nederland har ansvar for utenriksforbindelser og forsvar, mens \u00f8yene styrer seg selv i andre saker. Guvern\u00f8ren st\u00e5r formelt i spissen for den ut\u00f8vende makt, sammen med en parlamentarisk valgt regjering.\n\nDen folkevalgte forsamlingen forsamlingen, *De Staten van de Nederlandse Antillen*, best\u00e5r av 22 medlemmer. Forsamlingen velges ved universell stemmerett og proporsjonal representasjon for en periode p\u00e5 fire \u00e5r. Det velges 14 medlemmer fra Cura\u00e7ao, tre fra Bonaire, tre fra Sint Maarten, og \u00e9n representant hver fra Saba og Sint Eustatius. Regjeringen for De nederlandske Antiller utg\u00e5r fra den folkevalgte forsamlingen.\n\nDe nederlandske Antiller har et politiske regjeringssystem p\u00e5 to niv\u00e5er, med en fellesregjering p\u00e5 toppen og separate folkevalgte forsamlinger og regjeringer for hver \u00f8y. Regjeringen for hver \u00f8y tar seg av de daglige gj\u00f8rem\u00e5l for de forskjellige \u00f8yene.\n\nRettsordningen er basert p\u00e5 det nederlandske rettsystemet og sivilrett, men har innslag av britisk rett (*common law*). Dommere utnevnes av kronen. De nederlandske Antiller har en egen appelldomstol. Nederlandsk h\u00f8yesterett i Haag er ogs\u00e5 h\u00f8yesterett for De nederlandske Antiller.\n\nDe nederlandske Antiller er ikke med i EU.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00d8yene var opprinnelig befolket av arawaker og kariber. De f\u00f8rste europeerne som kom til \u00f8yene som i dag utgj\u00f8r De nederlandske Antiller seilte sammen med Christofer Columbus. I 1493 kom de til Saint Martin, Sint Eustatius og Saba. Sistnevnte \u00f8y ble gitt navnet San Crist\u00f3bal. Den spanske utforskeren og conquistadoren Alonso de Ojeda gikk i land p\u00e5 Cura\u00e7ao i 1499 og tok \u00f8ya i besittelse for Spania. Spanjolene viste liten interesse for \u00f8ya, siden det ikke var naturressurser \u00e5 finne der. Innbyggerne ble f\u00f8rt bort som slaver til andre steder i Amerika.\n\n### Vestindisk kompani\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVestindisk kompani tok kontroll over \u00f8yene i 1634. Kompaniet sikret seg Cura\u00e7ao blant annet p\u00e5 grunn av \u00f8yas gode havn. B\u00e5de p\u00e5 Cura\u00e7ao og Bonaire kunne kompaniet drive med utvinning av havsalt. Kompaniet bygget forsvarsverker. Byen Willemstad p\u00e5 Cura\u00e7ao vokste fram etter kompaniets ankomst. Det ankom kolonister fra Europa, blant annet spanske og portugisiske j\u00f8der, som flyktet fra forf\u00f8lgelse i sine hjemland.\n\nI 1636 tok nederlenderne kontroll over Sint Eustatius, etter at franskmennene tidligere hadde bygget et fort der. Fra Sint Eustatius tok nederlenderne kontroll over nabo\u00f8ya Saba. B\u00e5de nederlenderne, Spania og Frankrike var interessert i \u00e5 sikre seg Saint Martin, blant annet for \u00e5 utvinne salt. Spania oppga sine krav p\u00e5 \u00f8ya i 1644 og i 1648 ble de sju nederlandske provinsene og Frankrike enig om \u00e5 dele \u00f8ya mellom seg.\n\nKompaniet begynte i 1665 innf\u00f8rsel av slaver fra Vest-Afrika og \u00f8yene ble et viktig sted for den transatlantiske slavehandelen. Slavene ble solgt videre til andre omr\u00e5der i hele Amerika. En del slaver ble beholdt p\u00e5 \u00f8yene.\n\nSint Eustatius utviklet seg til et viktig regionalt handelssted. P\u00e5 1720-tallet gikk Sint Eustatius forbi Cura\u00e7ao og Surinam i betydning n\u00e5r det gjaldt handel med slaver. Slaver ble importert direkte til Sint Eustatius og solgt videre til andre steder i Amerika. \u00d8konomien p\u00e5 \u00f8ya gikk tilbake etter at slavehandelen fikk nye markedsplasser, men tok seg opp igjen mot slutten av 1700-tallet da Sint Eustatius ble et regionalt handelssted der det ble handlet med alle slags varer. Under den amerikanske uavhengighetskrigen ble \u00f8ya et sted der oppr\u00f8rerne kunne skaffe forsyninger av v\u00e5pen.\n\n### Fra kompani til koloni\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1791 gikk Vestindisk kompani inn og dets besittelser ble overtatt av den nederlandske stat. \u00d8yene i Vestindia ble da gjort til kolonier. Slavehandelen fortsatte og i 1795 kom det til et slaveoppr\u00f8r p\u00e5 Cura\u00e7ao under ledelse av Tula. Oppr\u00f8rer ble sl\u00e5tt ned av nederlenderne.\n\nUnder Napoleonskrigene mistet Nederland kontroll over \u00f8yene til Frankrike og Storbritannia. Sint Eustatius ble erobret av Frankrike i 1795 og av Storbritannia i 1801 og igjen fra 1802 til 1810. Cura\u00e7ao ble erobret av britene i 1800, fordrevet i 1803, men gjenerobret av britene i 1807. Nederlandsk kontroll over \u00f8yene ble gjenopprettet i 1816. Fra 1828 til 1845 ble de nederlandske \u00f8yene i Vestindia styrt av en generalguvern\u00f8r i Paramaribo i Surinam. I 1845 ble kolonien delt i to, med Cura\u00e7ao og tilh\u00f8rende \u00f8yer som den ene del, og Surinam som den andre.\n\nSlaveriet ble opphevet i 1863. \u00d8konomien p\u00e5 \u00f8yene stagnerte og mange utvandret for \u00e5 finne arbeid andre steder.\n\nDa det i 1914 ble funnet olje i Venezuela etablerte oljeselskapet Shell oljeraffineri p\u00e5 Cura\u00e7ao og den \u00f8konomiske utviklingen fikk en ny retning. Under andre verdenskrig ble \u00f8yene besatt av allierte styrker, og var en viktig kilde til drivstoff for den allierte krigsinnsatsen.\n\n### De nederlandske Antiller blir dannet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1954 ble \u00f8yenes status endret fra \u00e5 v\u00e6re koloni til \u00e5 bli en assosiert stat innen Kongeriket Nederlandene. Fellesskapet innen De nederlandske Antiller var imidlertid alltid anstrengt. Etter lange stridigheter gikk Aruba i 1986 ut og ble en egen stat innen Kongeriket Nederlandene. \u00d8nsket om \u00e5 g\u00e5 ut var ogs\u00e5 sterkt p\u00e5 Sint Maarten.\n\nMellom juni 2000 og april 2005 hadde hver av \u00f8yene i De nederlandske Antiller folkeavstemning over sin framtidige status. De fire alternativene det ble stemt over var:\n\n  - tettere b\u00e5nd til Nederland\n  - forbli en del av De nederlandske Antiller (status quo)\n  - autonomi som eget land innen Kongeriket Nederlandene (alts\u00e5 som Aruba, som ikke er en del av De nederlandske Antiller)\n  - full uavhengighet\n\nBlant \u00f8yene stemte Sint Maarten og Cura\u00e7ao for autonomi som eget land innen Kongeriket Nederlandene, Saba og Bonaire for tettere b\u00e5nd til Nederland, mens Sint Eustatius var den eneste blant \u00f8yene som stemte for \u00e5 forbli en del av De nederlandske Antiller.\n\nResultatene ble, i sin helhet, som angitt nedenfor:\n\n| \u00d8y             | Dato for folkeavstemning | Stemmer for tettere b\u00e5nd til Nederland | Stemmer for \u00e5 forbli en del av De nederlandske Antiller | Stemmer for autonomi som eget land innen kongeriket Nederlandene | Stemmer for full uavhengighet | Referanser |\n| -------------- | ------------------------ | -------------------------------------- | ------------------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------------- | ----------------------------- | ---------- |\n| Sint Maarten   | 22\\. juni 2000           | 11,6%                                  | 3,7%                                                    | 69,9%                                                            | 14,2%                         | ^(\\[9\\])   |\n| Bonaire        | 10\\. september 2004      | 59,0%                                  | 15,9%                                                   | 24,1%                                                            | \\<1%                          | ^(\\[10\\])  |\n| Saba           | 5\\. november 2004        | 86,05%                                 | 13,18%                                                  | \\-                                                               | \\<1%                          | ^(\\[11\\])  |\nDen 12. oktober 2006 kom Nederland fram til en avtale med Saba, Bonaire og Sint Eustatius; denne avtalen vil gj\u00f8re disse \u00f8yene til spesialkommuner innen Nederland.^(\\[13\\]) Den 3. november 2006 ble det avtalt at Cura\u00e7ao og Sint Maarten skulle f\u00e5 en autonom status som assosierte stater innen Kongeriket Nederlandene.^(\\[14\\]) Men denne avtalen ble avvist av Cura\u00e7ao den 28. november.^(\\[15\\]) Styresmaktene p\u00e5 Cura\u00e7ao var ikke tilstrekkelig overbevist om at avtalen ville sikre \u00f8ya tilstrekkelig autonomi.^(\\[16\\]) Den 9. juli 2007 aksepterte Cura\u00e7ao til slutt denne avtalen.^(\\[17\\]) I mellomtiden hadde Nederland og de andre \u00f8yene underskrevet en avtale som ville gj\u00f8re slutt p\u00e5 De nederlandske Antiller fra den 15. desember 2008. Nederland s\u00f8rget dessuten for at 1 milliard gylden ble gjort tilgjengelig for gjeldslettelse, sosial utvikling og fattigdomsbekjempelse.^(\\[18\\])\n\nSaba, Bonaire og Sint Eustatius vil alts\u00e5 bli en del av Nederland, men med en noe annen tilknytning enn vanlige kommuner. Disse kommunene vil ligne nederlandske kommuner p\u00e5 de fleste omr\u00e5der, de vil ha en borgermester og et kommunestyre og vil m\u00e5tte innf\u00f8re det meste av nederlandsk lov. Innbyggerne p\u00e5 de tre \u00f8yene vil ogs\u00e5 kunne stemme ved nasjonale avstemninger i Nederland og ved valg p\u00e5 europeisk niv\u00e5. Det vil imidlertid bli noen avvik fra det som er vanlig i andre kommuner. Sosiale ytelser vil for eksempel ikke bli p\u00e5 samme niv\u00e5 som i den europeiske delen av Nederland og \u00f8yene vil ikke bli forpliktet til \u00e5 innf\u00f8re euro. Det er ogs\u00e5 usikkert om prostitusjon og likekj\u00f8nnet ekteskap vil bli lovlig p\u00e5 disse \u00f8yene, slik det er i den \u00f8vrige delen av Nederland.\n\nDen opprinnelige termen som ble brukt for \u00e5 beskrive det ventede forholdet Bonaire, Saba og St. Eustatius vil f\u00e5 til Nederland var \"kongeriks\u00f8yene\" (*Koninkrijkseilanden*). Den nederlandske provinsen Noord-Holland har tilbudt de tre kommunene \u00e5 bli en del av denne provinsen.\n\n## \u00d8konomi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe nederlandske Antiller hadde sin egen sentralbank, *Bank van de Nederlandse Antillen*.^(\\[19\\]) Valutaen var antillansk gylden.\n\nDe nederlandske Antiller har f\u00e5 egne naturressurser. \u00d8konomien p\u00e5 \u00f8yene har siden 1916, da det f\u00f8rste oljeraffineriet \u00e5pnet p\u00e5 Cura\u00e7ao, v\u00e6rt petroleumsindustri. Olje importeres fra Venezuela og delvis fra Mexico. Foredlede petroleumsprodukter eksporteres. Det er ikke kjente forekomster av hydrokarboner i De nederlandske Antiller. Havnetjenester og skripsreparasjoner har ogs\u00e5 betydning for \u00f8konomien.\n\nDe viktigste handelspartnerne er Venezuela, USA og Nederland.\n\nTurisme har v\u00e6rt s\u00e6rlig viktig p\u00e5 Cura\u00e7ao og Sint Maarten og er under utvikling p\u00e5 Bonaire. Bes\u00f8kende kommer for en stor del fra USA, men ogs\u00e5 fra land i S\u00f8r-Amerika, Canada og Nederland. Banksektoren og finansielle tjenester har \u00f8kt i betydning. I 2003 ble grunnlaget lagt for online gambling basert p\u00e5 De nederlandske Antiller.\n\nDet er beskjedent med kommersielt landbruk p\u00e5 \u00f8yene og kommersielt fiskeri spiller bare en viss rolle p\u00e5 Sint Maarten.\n\nArbeidsledigheten er ganske h\u00f8y og ligger vanligvis rundt 15%. De nederlandske Antiller er avhengig av overf\u00f8ringer fra Nederland.\n\n| \u00d8konomiske n\u00f8kkeltall | Verdi          | % av BNP | \u00c5r, kilde             |\n| --------------------- | -------------- | -------- | --------------------- |\n| BNP                   | 3,35 mrd US$   |          | 2006, *UN Statistics* |\n| BNP (vekst)           | 0,9\u00a0%          |          | 2006, *UN Statistics* |\n| Industriproduksjon    | \\-0,4\u00a0%        |          | 2006, *UN Statistics* |\n| Konsumpriser          | 3,6\u00a0%          |          | 2006, *UN Statistics* |\n| Arbeidsl\u00f8shet         | 15,0\u00a0%         |          | 2003, *UN Statistics* |\n| Handelsbalanse        | \\-0,04 mrd US$ |          | 2006, *UN Statistics* |\n| Betalingsbalanse      |                |          |                       |\n| Utviklingshjelp       |                |          |                       |\n| BNP per innb          | 17.188 US$     |          | 2005, *UN Statistics* |\n\n  - Denne siden ble sist endret 11. nov. 2016 kl. 23:32.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e0cea14-cb11-4379-9f68-7f5095902087"}
+{"url": "http://samfunnsinnovatorene.no/2011/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:27Z", "text": "## Intervjuserie med Paul Chaffey \\#1\n\nI november 2010 gjorde Merete og jeg et intervju med Paul Chaffey om sosialt entrepren\u00f8rskap. Paul har mange tanker om hvordan sosialt entrepren\u00f8rskap kan fungere og innenfor hvilke omr\u00e5der. Han skriver ogs\u00e5 om det p\u00e5 bloggen Chaffeys blogg. Han kom med s\u00e5 mange interessante synspunkter i intervjuet at det ble vanskelig for oss \u00e5 velge ut en bit. Vi bestemte oss for \u00e5 legge ut flere biter av intervjuet. F\u00f8rste del ser du over.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c777cc-8f9f-4fa8-854d-a0f9aa7fdd0d"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-og-oppussing-av-mur-i-bakg%C3%A5rden/153893", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:33:35Z", "text": "#   Anbud  Maling og oppussing av mur i bakg\u00e5rden   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 21. Juni 2011\n\nMuren i bakg\u00e5rden har sprekker, l\u00f8s puss og maling, s\u00e5 vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 dette knust ned, pusset opp igjen og malt.  \n  \nMuren er under 4 meter h\u00f8y, og vi vil ogs\u00e5 male tak og vegger i en liten gangtunnel.  \n  \nVi trenger ogs\u00e5 \u00e5 fikse to takrenner.  \n  \nVi \u00f8nsker dette gjort i sommer.\n\n\n\n## Innmuring av r\u00f8rinnsats til peisovn\n\nMurer Pga legging av nytt gulv m\u00e5 piper\u00f8r til eksisterende peisovn h\u00f8ydejusteres. Ovnen er tatt l\u00f8s, og pipehull midlertidig tettet. Hullet m\u00e5 utvides noen cm i h\u00f8yden tilsvarende parkettykkelsen, r\u00f8r settes inn og mures fast f\u00f8r ovnen kan flyttes p\u00e5 plass p\u00e5 nytt gulv... Oslo Torsdag 23. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "040472da-0de7-4223-94c6-1313c2daff73"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1930", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:24Z", "text": "# Vitenskaps\u00e5ret 1930\n\n  - Bruce-medaljen: Max Wolf\n  - Clarkemedaljen: Leonard Keith Ward\n  - Copleymedaljen: William Bragg\n  - Davymedaljen: Robert Robinson\n  - Darwinmedaljen: Johannes Schmidt\n  - Faradaymedaljen: Ernest Rutherford\n  - Gunnerusmedaljen: Just Knud Qvigstad\n  - Hughesmedaljen: Venkata Rman\n  - Lyellmedaljen: Frederick Chapman og Herbert Brantwood Maufe\n  - Murchisonmedaljen: Arthur Lewis Hallam\n  - Nobelrpiser:\n      - Fysikk: Chandrasekhara Venkata Raman\n      - Kjemi: Hans Fischer\n      - Fysiologi/Medisin: Karl Landsteiner\n  - Penrosemedaljen: Alfred Lacroix\n  - Polhemsprisen: Erik \u00d6man, Elis G\u00f6th, Mauritz Vos og H\u00e5kan Sterky\n  - Royal Astronomical Societys gullmedalje: John Stanley Plaskett\n  - Rumfordmedaljen: Peter Debye\n  - Wollastonmedaljen: Albert Charles Seward\n\n## F\u00f8dsler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "769f9595-70db-4dc1-9ded-f0b01d3abd14"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/de-legger-ut-pa-sin-livs-reise/19.14165", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:26:57Z", "text": "## De legger ut p\u00e5 sin livs reise\n\n\n\nTuren starter den 9. november og ekteparet skal innom Nepal, India, Kenya, S\u00f8r-Afrika, Ecuador og Argentina.\n\nEkteparet Berit Cathrine og Eivind vil gj\u00f8re en forskjell. De tar derfor permisjon fra jobben i syv m\u00e5neder for \u00e5 reise verden rundt og jobbe frivillig for de som trenger det mest.\n\n\n\nTrine Barka H\u00f8jmark\n\nPublisert:  \n29.10.2016 kl 13:00\n\nOppdatert:  \n02.11.2016 kl 14:05\n\n**REISE:** Det startet med et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abHva ville dere gjort om dere kunne gj\u00f8re hva som helst?\u00bb. Dette satte tankene i sving hos ekteparet Berit Cathrine Dysjaland (27) og Eivind Fjelde (29). Hva ville de egentlig gjort? De er begge glad i reise og samtidig ville de gj\u00f8re en forskjell.  \n  \n\u2013 Vi hadde egentlig ikke snakket sammen om det f\u00f8r, men vi var begge enige om dette. Og s\u00e5 tenkte vi; \u00abhvorfor gj\u00f8r vi ikke bare dette, n\u00e5r vi har s\u00e5 lyst til det\u00bb, sier Berit Cathrine.  \n  \nDermed satte de i gang med planleggingen av sin livs reise.\n\n### Skal samle inn penger\n\nDen 9. november skal paret legge ut p\u00e5 en reise om skal ta dem jorden rundt, samtidig som de skal jobbe frivillige p\u00e5 ulike prosjekter som hjelper lokalbefolkningen der de er. De starter i Makwanpur i Nepal hvor de skal bes\u00f8ke en av sine to fadderbarn og fortsetter s\u00e5 til Goa i India for \u00e5 jobbe i slummen p\u00e5 et barnehjem.  \n  \nDeretter g\u00e5r turen til Afrika hvor de skal bes\u00f8ke sitt andre fadderbarn i Kwale i Kenya og s\u00e5 jobbe frivillig p\u00e5 et hjem for forlatte barn i Cape Town i S\u00f8r-Afrika. Til slutt skal de til S\u00f8r-Amerika, hvor de skal jobbe p\u00e5 et sykehus for barn i Ecuador, et suppekj\u00f8kken i Argentina og i Brasil.  \n  \nParet har inng\u00e5tt et samarbeid med Plan International Norge og skal samle inn penger og skaffe faddere til dem f\u00f8r og under selve reisen.  \n  \n\u2013 Vi \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re en forskjell utover at vi bidrar med frivillig arbeid, derfor har vi startet en innsamlingsaksjon og en blogg, sier Eivind.  \n  \nDe har allerede skaffet tre nye faddere og samlet inn 3.000 kroner og h\u00e5per folk blir inspirert til \u00e5 gi penger eller bli faddere i l\u00f8pet av reisen deres.  \n  \n\u2013 Vi har selv v\u00e6rt Plan-faddere i to \u00e5r og synes det er veldig givende. Med ni kroner til dagen bidrar man til at flere barn f\u00e5r utdanning, bedre helse, beskyttelse og \u00f8konomisk sikkerhet, sier de.\n\nDette er reiseruten til ekteparet. FOTO: skjermdump\n\n### \u2013 Var n\u00e5 eller aldri\n\nBegge jobber innen olje- og gassn\u00e6ringen og f\u00f8lte at hvis de skulle be om permisjon fra jobben til \u00e5 legge ut p\u00e5 en slik reise, s\u00e5 var tiden riktig n\u00e5. Berit Cathrine jobber med HR i Norske Shell og Eivind er kokk i Eurest, som driver kantine hos ConocoPhillips.  \n  \n\u2013 Jeg fortalte om ideen v\u00e5r til sjefen min og hun var veldig positiv. Det er utrolig kjekt at arbeidsgiveren st\u00f8tter opp om dette og ser p\u00e5 det som positivt for videre karriere, sier Berit Cathrine.  \n  \nBegge to fikk derfor innvilget permisjon i syv m\u00e5neder for \u00e5 kunne dra p\u00e5 denne reisen. Paret har heller ikke barn enn\u00e5, og f\u00f8lte at det var n\u00e5 eller aldri hvis de skulle reise p\u00e5 en slik tur.  \n  \n\u2013 Vi er heldige som har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re dette, sier de.\n\n### Skal bo med lokalbefolkningen\n\nEtter at de hadde ordnet med fri fra jobben startet arbeidet med \u00e5 finne noen organisasjoner de kunne hjelpe. Paret tok kontakt med en rekke hjelporganisasjoner. De landet til slutt p\u00e5 at de ville ha et samarbeid med Plan, siden de allerede hadde fadderbarn hos dem og var forn\u00f8yde med oppf\u00f8lgingen og m\u00e5ten de jobber p\u00e5.  \n  \n\u2013 De var veldig positive til ideen v\u00e5r og hjalp oss med \u00e5 sette opp bes\u00f8k hos fadderbarna v\u00e5re. I tillegg skal vi f\u00e5 bes\u00f8ke noen andre prosjekter som Plan har. Men hjelpeorganisasjonen vi har kontakt med hadde ikke mulighet til \u00e5 legge til rette for frivillig arbeid for oss, forteller Berit Cathrine.  \n  \nDerfor fant de Goxplore som hadde flere spennende prosjekt som de kunne delta p\u00e5. Gjennom dem booket de arbeid i India, S\u00f8r-Afrika og Ecuador. Paret har ogs\u00e5 f\u00e5tt muligheten til \u00e5 bo hos en vertsfamilie p\u00e5 noen av lokasjonene og h\u00e5per at de p\u00e5 den m\u00e5ten kommer enda n\u00e6rmere lokalbefolkningen og l\u00e6rer mer om kulturen der de er. De vil ellers bo sammen med andre frivillige hjelpearbeidere.\n\n### Mange sene kvelder\n\nPlanleggingsprosessen har v\u00e6rt lang og de har holdt p\u00e5 omtrent hver kveld siden i sommer. N\u00e5 begynner det \u00e5 n\u00e6rme seg slutten, men fortsatt er det noen sm\u00e5ting som gjenst\u00e5r. De har ikke bestilt alle flybillettene og har ikke sikret seg overnatting hver dag, men de har i hvert fall f\u00e5tt booket plass p\u00e5 prosjektene og det var det viktigste.  \n  \n\u2013 Det var det f\u00f8rste vi gjorde og s\u00e5 har vi tilpasset reisen litt etter dette, sier Berit Cathrine.  \n  \nMens de er p\u00e5 turen h\u00e5per de ogs\u00e5 \u00e5 kunne gj\u00f8re litt mer kulturelle ting ogs\u00e5, blant annet vil de pr\u00f8ve \u00e5 komme seg til Kilimanjaro. Paret kommer ogs\u00e5 hjemom mellom hver verdensdel og skal v\u00e6re hjemme totalt 14 dager i l\u00f8pet av de syv m\u00e5nedene.  \n  \n\u2013 Det er mest for \u00e5 kunne pakke om og ta med oss ting til barna. I tillegg synes jo familien at det er greit vi kommer hjemom. Farmor syntes det var veldig trist at vi skulle reise og s\u00e5 skal vi bli tante og onkel for f\u00f8rste gang og vil v\u00e6re hjemme til det, sier Berit Cathrine.\n\nSe bildet st\u00f8rre\n\nEkteparet Berit Cathrine Dysjaland og Eivind Fjelde skal reise verden rundt i syv m\u00e5neder og jobbe frivillig, mens de samler inn penger til Plan. De kaller det en reise for livet og m\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re en forskjell.\n\n### Forbereder seg mentalt\n\nParet jobber n\u00e5 med \u00e5 forberede seg mental til reisen. De tror det blir t\u00f8ft \u00e5 se hvordan barn har det i fattige land og m\u00f8te folk som ikke har nok mat eller et sted \u00e5 bo. Men de h\u00e5per at de l\u00e6rer mer om verden og tror at de vil bli enda mer engasjert etter reisen.  \n  \n\u2013 Vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 tenke at vi ikke kan redde hele verden og ikke kan ta med oss hjem alle barna, selv om vi vil det. Vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe andre og tror dette kan sette ting i perspektiv, sier Berit Cathrine.  \n  \n\u2013 Hver nordmann kaster i gjennomsnitt rundt 46 kilo mat som kunne v\u00e6rt spis hvert \u00e5r, mens nesten 800 millioner mennesker i verden lider av underern\u00e6ring og mange tusen barn d\u00f8r som f\u00f8lger av dette hver dag. Jeg h\u00e5per vi vokser p\u00e5 dette, sier Eivind.\n\n### Deler alt p\u00e5 bloggen\n\nParet skal dele opplevelsene sine gjennom bloggen deres \u00abEn reise for livet\u00bb. Her blir det ogs\u00e5 oppdatert hvor mye de har klart \u00e5 samle inn s\u00e5 langt.  \n  \n\u2013 Vi har ikke noe m\u00e5l for hvor mye vi skal samle inn, men vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en forskjell. Vi h\u00e5per at reisen v\u00e5r kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re utfordringen vi har i verden i dag og h\u00e5per at dette kan resultere i at andre ogs\u00e5 vil bidra eller legget ut p\u00e5 lignede reiser selv, sier de.  \n  \nDe skal ogs\u00e5 arrangere en kickoff-middag 5. november. Her skal Eivind s\u00f8rge for at gjestene f\u00e5r en firerettersmiddag og hjemmelaget \u00f8l, i tillegg har de f\u00e5tt med seg leverand\u00f8rer som sponsorer. De har invitert rundt 50 personer til middagen og h\u00e5per de kan samle inn en del penger i l\u00f8pet av kvelden.  \n  \nHvor mye turen vil koste dem har de ikke helt oversikt over, men det blir nok en del. De betaler for kost og losji n\u00e5r de jobber frivillig, i tillegg kommer selve reisen med flybilletter og annet.  \n  \n\u2013 Men vi er heldige og er i en god, \u00f8konomisk situasjon som gj\u00f8r at vi kan gj\u00f8re dette, sier Berit Cathrine.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n  - Innsamlingsaksjon\n  - plan\n  - Reise\n\n## Plan International\n\n\u2022 En global bistandsorganisasjon, som har visjon om en verden der alle barn f\u00e5r realisert sine muligheter.  \n  \n\u2022 Jobber i mer enn 50 land for \u00e5 oppfylle barns rettigheter, blant annet til skolegang, helsetjenester og beskyttelse. Barnekonvensjonen er grunnleggende for Plans arbeid.  \n  \n\u2022 1,2 millioner barn har en fadder gjennom Plan og 136.000 av disse har en norsk fadder. I tillegg samarbeider de med bedrifter, skoler og barnehager.  \n  \n\u2022 Er en religi\u00f8st uavhengig og partipolitisk n\u00f8ytral organisasjon.\n\n## \u2013 Hvor blir det av ballbingen v\u00e5r?\n## Sola-mann truet taxisj\u00e5f\u00f8r med stein\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "635e6f8d-46b2-44d9-95bb-84d9c41f10d9"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article890908.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:40:21Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## M\u00e4rtha og Haakons barnepike: Et liv fylt med eventyr\n\n### Hun nekter plent \u00e5 fortelle noen ting om sine 35 \u00e5r i kongehusets tjeneste - men kunne fortelle desto mer fra sitt eget eventyrlige liv.\n\n\n\nGI BARNA B\u00d8KER: - Det gjelder \u00e5 putte de rette tingene i ungenes skreppe, sier Berit Tversland. \u00a9 J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\n\n\nNina Ramb\u00f8l\n\nOppdatert 11.2.14\n\nPublisert 9.8.13\n#### Berit Tversland er blitt pensjonist:\n\n  \n# Et liv fylt med eventyr\\!\n\n#### Berit Tversland (63) var kronprinsbarnas barnepike og endte som kabinettssekret\u00e6r ved Det kongelige slott. Etter 35 \u00e5r i kongelig tjeneste har hun pensjonert seg for \u00e5 f\u00e5 mer tid til familien og det hun alltid har drevet med: Formidling av litteratur og eventyr.\n\n  \n  \nDet var en gang en kone og en mann. De hadde en eneste datter, og denne datteren var s\u00e5 um\u00e5telig glad i eventyr at samme hvor mye de leste for henne, s\u00e5 ville hun alltid h\u00f8re mer.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \n\\- Lekekameraten min var like glad i eventyr som meg, og iblant hendte det at vi fikk lov \u00e5 sove over hos hverandre. Da gikk vi f\u00f8rst til faren i det huset der vi ikke skulle sove - ikke til moren, for de var ikke like lettlurte - og spurte om han kunne lese et eventyr for oss. Deretter gikk vi dit vi skulle overnatte og ba om det samme. Slik fikk vi dobbelt sett godnatteventyr, ler Tversland.  \nTidligere kabinettssekret\u00e6r Berit Tversland vokste opp i beskjedne k\u00e5r i Sandnes i Rogaland. Faren jobbet p\u00e5 \u00d8gl\u00e6nd sykkelfabrikk og moren var hjemmev\u00e6rende. Hun forteller om en trygg barndom i \u00c5sedalen, et lite lokalsamfunn med 20 husholdninger. Foreldrene sang og leste mye for henne, og ungene i nabolaget fikk lov \u00e5 leke inne hos dem - det var ikke s\u00e5 vanlig p\u00e5 den tiden.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \n\\- Vi hadde ikke s\u00e5 mange b\u00f8ker, men i en nedlagt skolebygning p\u00e5 Ganddal var det et lite folkebibliotek p\u00e5 loftet og dit tok far meg ofte. Trappen opp var bratt og vanskelig \u00e5 g\u00e5 i, husker jeg. Det luktet bokst\u00f8v, og fra skr\u00e5 takvinduer silte lyset ned over dobbelthyller med slitte b\u00f8ker. I et hj\u00f8rne satt en gammel bibliotekar med briller. Det var en nesten \"dickensk\" stemning der, kan jeg tenke n\u00e5 i ettertid. Jeg husker forventningen n\u00e5r far syklet hjem med sykkelvesken full av b\u00f8ker, og meg p\u00e5 bagasjebrettet. Det f\u00f8ltes som vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 skattejakt og funnet noe som var finere enn s\u00f8lv og gull, vi hadde en veske full av spenning og nye opplevelser.  \nDet er surt ute denne sommerdagen, men p\u00e5 Frognerseteren knitrer det i peisen. Tversland forteller s\u00e5 levende at vi nesten glemmer at det er et intervju. Dragestilen p\u00e5 Frognerseteren stemmer godt overens med det hun snakker om, og noen hjemme-hos-reportasje har ikke v\u00e6rt p\u00e5 tale. Ikke at vi pr\u00f8vde s\u00e5 hardt heller, for n\u00e5r Tversland har bestemt seg for noe, s\u00e5 blir det som Tversland vil - det har mang en journalist og pressefotograf f\u00e5tt erfare.  \n\\- De kalte meg for \"Berlinmuren\" sier hun forn\u00f8yd. S\u00e5 vender hun kjapt tilbake til saken.  \n\\- Et av de f\u00f8rste eventyrene jeg husker, er det om pannekaken. Jeg m\u00e5tte h\u00f8re det om og om igjen. Det sto i en avlang bok som er blitt borte for meg, men denne har jeg fortsatt, sier hun, og trekker frem en velbrukt utgave av Grimms eventyr, h\u00e5ndkolorert av \"Berit 5 \u00e5r\". Intervjuet til \u00e6re bringer hun med seg en skreppe full av barndommens yndlingsb\u00f8ker: \u00abAsbj\u00f8rnsen og Moes samlede eventyr\u00bb, \"Heidi\", \"Frendel\u00f8s\" - b\u00f8ker som har betydd og fortsatt betyr mye for henne. \"Onkel Toms hytte\" har hun i tre utgaver; en gammel i gotisk skrift, en halvgammel i s\u00e5 forkortet utgave at hun bare fnyser av den, og endelig; en ny, hel og full oversettelse av romanen som etter manges mening bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen.  \n\\- En fantastisk bok, jeg kan lese den om igjen og om igjen, sier hun begeistret. - Den engasjerer f\u00f8lelser og vekker medf\u00f8lelse.\n\n\u00a0\n#### Med Askeladden som veiviser\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n  \nTverslands formidlingstalent ga seg utslag allerede i barndommen. Da hun hadde l\u00e6rt \u00e5 lese p\u00e5 Ganddal folkeskole i Rogaland, syntes hun det var s\u00e5 stort at hun innkalte nabolagets sm\u00e5rollinger til skole i uthuset. De troppet lydig opp, ble utstyrt med ark og blyant, og plassert ved appelsinkasser.  \n\\- Jeg hadde en liten tavle. S\u00e5 der satt de da, stakkars, og skulle trene l\u00f8kkeskrift. Senere har moren til en av dem fortalt meg at tre\u00e5ringen hennes opplevd det som stas, men vanskelig, ler hun.  \nP\u00e5 folkeskolen oppdaget Berit en ny skattkiste: Skolebiblioteket.  \n\\- Der fant jeg innbundne \u00e5rganger av Norsk Barneblad og gjennom dem ble jeg kjent med klassikere som \"Oliver Twist\" av Charles Dickens. Jeg l\u00e5 og leste s\u00e5 lenge p\u00e5 sengen at foreldrene mine til slutt begynte \u00e5 sette lesestopp p\u00e5 gitte klokkeslett. Da investerte jeg sparepengene i en lommelykt slik at jeg kunne lese under dynen. Det var varmt, men jeg holdt ut, svettet og gr\u00e5t over onkel Tom, som hadde det s\u00e5 forferdelig, over hjeml\u00f8se Remi i \"Frendel\u00f8s\" som ble solgt av den slemme fosterfaren, og lille Heidi i Alpene som lengtet s\u00e5nn etter bestefaren sin at hun ble syk. Heidi ble en slags venninne for meg. Jeg visste hva hjemlengsel var, for det hadde jeg v\u00e6rt utsatt for selv. Som fire\u00e5ring ble jeg sendt p\u00e5 ferie til noen slektninger p\u00e5 Figgjo. Det var et par mil dit, og de hadde en datter p\u00e5 min alder. Jeg reiste alene med \u00c5lg\u00e5rdbanen, en enkeltsporet jernbane som gikk den gang, og tilbake p\u00e5 Ganddal stasjon sto mor og gr\u00e5t. Reisen gikk fint, den. Men da kvelden kom, ble det f\u00e6lt, s\u00e5 jeg skj\u00f8nte hvordan Heidi hadde det. Noen ganger kan barn oppleve s\u00e5 sterk gjenkjennelse at det utl\u00f8ser gr\u00e5t. Det de leser eller h\u00f8rer bli lest, kan ber\u00f8re en smerte de b\u00e6rer p\u00e5, og l\u00f8se opp gr\u00e5ten de har inni seg. Det er greit, sier Tversland. - For det er ingen vond gr\u00e5t, den er positiv.  \nEtter hvert som Berit ble eldre m\u00e5tte eventyrene vike for Fr\u00f8ken Detektiv og Bobsey-barna, men ogs\u00e5 litteratur av mer voksent kaliber.  \n\\- I en periode leste jeg rubbel og bit av hva jeg kom over. I realskoletiden brydde jeg meg ikke om eventyr i det hele tatt\u00bf ikke f\u00f8r jeg var blitt 16 \u00e5r og ble sendt p\u00e5 solistkurs sammen med noen andre i Ganddal pikekor. Der fikk vi beskjed om at det ville bli lest eventyr for ungdommene om kvelden. \"Eventyr\u00bf er det mulig\\!?\" Vi himlet med \u00f8ynene. Da kvelden var over, var innstillingen min blitt en ganske annen. En dame ved navn Kirsti Birkeland formidlet eventyr p\u00e5 en m\u00e5te som forandret meg for alltid. Der og da ga hun meg nye briller. Hun fikk meg til \u00e5 se at eventyrene faktisk handler om oss selv, om v\u00e5rt indre landskap og den veien enhver av oss skal g\u00e5. Askeladden var meg\\! Akkurat som ham, gjaldt det \u00e5 ta i bruk egne ressurser og finne redskaper til \u00e5 hugge hodet av Trollet, som representerer alt det som begrenser oss og hindrer v\u00e5r egen utvikling som mennesker. Det var en stor opplevelse\\!  \nSnipp, snapp, snute\u00bf Siden da har Berit Tversland v\u00e6rt i kontinuerlig aktivitet med \u00e5 tilegne seg og spre kunnskaper om all visdommen vi kan hente ut fra eventyr og litteratur.  \n  \n#### Gi barna vinger\\!\n\nP\u00e5 midten av 70-tallet kom hun i kontakt med Suttung-bevegelsen, som jobbet for \u00e5 formidle kultur og litteratur til barn og ungdom. Gjennom forfattere som Ibsen, Wergeland og Kinck var m\u00e5let \u00e5 gi dem sans for klassisk litteratur. Grunnleggeren var forfatteren Ingeborg Refling Hagen, som Tversland ble godt kjent med. I studietiden i Oslo, mens hun studerte kristendom, teologi og sang, deltok hun i en lesegruppe. Senere, i mer enn 20 \u00e5r, ledet hun lesegrupper to kvelder i uken.\u00a0  \nSin ektemann, Bj\u00f8rn Kjesbu, m\u00f8tte Berit via jobben. Han var ansatt i Kongens politieskorte og hadde tre barn fra et tidligere ekteskap. De har forsynt henne med seks barnebarn som hun frydefullt kaller \"sine\".  \n\u00a0\"Bestemor, det er bare ett problem med deg: Jobb, jobb, jobb\\!\" klaget en av dem for et \u00e5rs tid siden. I dag er situasjonen en annen. Selv om hun fortsatt arbeider med litteratur, og reiser rundt og holder foredrag, har hun som pensjonist f\u00e5tt bedre tid til barnebarn, ektemann, og sin 93 \u00e5r gamle far i Lillesand.\u00a0  \n\\- I vinterhalv\u00e5ret kommer barnebarna og noen andre barn til lesegruppe hos oss en gang i uken. Da spiser vi middag klokken fem, og s\u00e5 synger vi, l\u00e6rer tekster og leser h\u00f8yt i halvannen times tid. Det barna l\u00e6rer utenat, blir deres egen eiendom, og selv om de kan lese selv, s\u00e5 er det viktig at de fortsatt blir lest for. Det utvikler fantasien og gj\u00f8r at de skaper bilder inni seg. I tillegg \u00e5pner det mottakerapparatet deres for medlevelse og medlidelse. Kort sagt s\u00e5 tror jeg det gj\u00f8r dem til bedre mennesker, sl\u00e5r Tversland fast. Budskapet hennes til alle foreldre og besteforeldre er som f\u00f8lger:  \n\\- Les h\u00f8yt for barna. Gi dem b\u00f8ker\\! Gi dem vinger\\!  \n  \nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\n## Brownies med nougat\n\nLag p\u00e5 lag med gode smaker. Hils p\u00e5 dronningen av browniesland\\!\n\n\n\n#### Verdens beste rullekake med sjokolade og pean\u00f8tter\n\nDenne supergode kaken blir ferdig f\u00f8r gjestene f\u00e5r satt seg\\!\n\n\n\n#### Knasende gode karamellruter\n\nKombinasjonen karamell, sjokolade og mandelbunn smaker himmelsk\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5fa6232-c069-4adb-b9ee-a983a2ded9d2"}
+{"url": "https://wright.no/forerkort/lastebil-lappen-c1e/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:58Z", "text": "# Klasse C1E\n\nAlderskrav 18 \u00e5r.\n\nDu m\u00e5 ha f\u00f8rerkort kl. C1E hvis du skal kj\u00f8re en motorvogn (Lett Lastebil) med tillatt totalvekt mellom 3 501-7 500 kg og trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg. Vogntogets tillatte totalvekt m\u00e5 ikke overstige 12\u00a0000 kg.\n\nDersom du skal trekke en tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg med en personbil (kl. B) m\u00e5 du og ha f\u00f8rerkort kl. C1E.\n\nDu m\u00e5 ha f\u00f8rerkort kl. C1 fra f\u00f8r for \u00e5 kunne ta f\u00f8rerkort kl. C1E.\n\nHar du f\u00f8rerkort kl. C1E gjelder det og for kl. BE.\n\nI Norge kan du i tillegg kj\u00f8re traktor og motorredskap med tillatt totalvekt h\u00f8yst 7 500 kg, eventuelt med tilhenger.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69f49c6f-b878-4278-ace4-e1d044e6bdd9"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kampklar-Lunde-lyttet-til-anklagene-467529b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:46Z", "text": "  - \n    \n     Johannes Lunde skal forklare seg i retten torsdag. I g\u00e5r gikk aktor gjennom tiltalepunktene. Foto: Jon Ingemundsen \n\n# Kampklar Lunde lyttet til anklagene\n\nF\u00f8rst torsdag skal Johannes Lunde forklare seg for retten. I g\u00e5r svarte han nei p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om han erkjente straffskyld etter tiltalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "448ae914-544a-46a7-bc1d-d86d1a6664d1"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/dronningofferet-hanne-vibeke-holst-9788281432420", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:28Z", "text": "| Forfatter:      | Hanne-Vibeke Holst             |\n| Innbinding:     | Heftet                         |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2010                           |\n| Antall sider:   | 686                            |\n| Forlag:         | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                         |\n| Originaltittel: | Dronningeofret                 |\n| Oversatt av:    | Grinde, Heidi                  |\n| ISBN/EAN:       | 9788281432420                  |\n| Kategori:       | Romaner                        |\n\n##### Omtale Dronningofferet\n\n Elizabeth Meyer er formann i det danske sosialdemokratiske partiet. Hennes m\u00e5l er \u00e5 vinne valget og \u00e5 bli Danmarks f\u00f8rste kvinnelige statsminister. Meyer er en erfaren politiker og vet at yrket har sin pris, derfor tar hun det ikke s\u00e5 veldig alvorlig n\u00e5r hun blir truet av islamske fundamentalister p\u00e5 grunn av sin j\u00f8diske herkomst. Det er langt mer truende at hun lider av den fryktede sjukdommen Alzheimers. Dette er den siste romanen i trilogien fra det politiske milj\u00f8et i Danmark.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce06a230-9e2b-495f-864e-9f466a5fc48e"}
+{"url": "https://no.hotels.com/de1436282/hotell-naer-louisville-internasjonale-flyplass-sdf-louisville-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:17:32Z", "text": "## Leter du etter hoteller n\u00e6r Louisville internasjonale flyplass (SDF)?\n\nHvis du skal fly til eller fra Louisville i Kentucky, kan det v\u00e6re en god id\u00e9 \u00e5 tilbringe natten f\u00f8r avreise p\u00e5 et hotell n\u00e6r Louisville internasjonale flyplass (SDF)? Det er noen viktige fordeler med \u00e5 bo p\u00e5 et flyplasshotell, og det er ikke bare fordi du kan f\u00e5 billigere flybilletter. For \u00e5 finne det beste hotellet for deg kan du ta en titt p\u00e5 gjesteanmeldelser fra Norge og andre land, slik at det blir enklere for deg \u00e5 velge. Det h\u00f8yest rangerte hotellet i Louisville akkurat n\u00e5 er The Pepin Mansion Historic B\\&B, som har blitt bestilt 5 ganger i l\u00f8pet av den siste timen. **Skal du fly fra Louisville internasjonale flyplass (SDF)?** \u2022 Tilbring natten der og unng\u00e5 den stressende turen fra sentrum av Louisville til flyplassen \u2022 De fleste hoteller tilbyr gratis frokost, og kan derfor vise seg \u00e5 v\u00e6re billigere enn det som er tilgjengelig p\u00e5 Louisville internasjonale flyplass (SDF), spesielt hvis du har hele familien med deg \u2022 Bli p\u00e5 hotellet til avreisen n\u00e6rmer seg. Det er ingen grunn til \u00e5 vente p\u00e5 flyplassen **Skal du fly til Louisville internasjonale flyplass (SDF)?** \u2022 Sene flyvninger er ofte billigere. Du kan tilbringe resten av natten p\u00e5 hotell og reise uthvilt videre neste morgen \u2022 De fleste hoteller har restauranter og romservice, slik at du kan spise en sen middag rett etter at du har landet De fleste overnattingssteder n\u00e6r flyplasser som Louisville internasjonale flyplass (SDF) har enten shuttle-tjenester, taxi eller buss tilgjengelig for reise til og fra flyplassen. Hvis du kj\u00f8rer selv, b\u00f8r du unders\u00f8ke om hotellet har ledige parkeringsplasser. Hvis ikke, kan du enkelt hente bilen neste dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd11004f-e9d0-4f37-bd93-f59fae06e0f6"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/det-ville-%C3%B8sten-b.-miree-abrahamsen-9788281434141", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00325-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:40Z", "text": "| Forfatter:    | B. MiRee Abrahamsen            |\n| Innbinding:   | Innbundet                      |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012                           |\n| Antall sider: | 427                            |\n| Forlag:       | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                         |\n| ISBN/EAN:     | 9788281434141                  |\n##### Omtale Det ville \u00d8sten\n\n Det ville \u00d8sten er en dannelsesreise for det forfinede mennesket som t\u00f8r kaste seg ut i villmarken for \u00e5 utforske sin sibirofili. P\u00e5 togreisen gjennom Sibir og gjennom strabasi\u00f8se dager i den fjerntliggende regionen Altaj - blir vi med forfatteren p\u00e5 en flerdimensjonal reise; en geografisk reise, men ogs\u00e5 en valfart gjennom ulike kulturer, sinnsstemninger og opplevelser som grenser til det absurde. Det som i utgangspunktet kan f\u00e5 et menneske til \u00e5 gr\u00e5te - skal forh\u00e5pentligvis f\u00e5 leseren til \u00e5 le. Gjennom m\u00f8ter med utallige mennesker og steder pr\u00f8ver \"Det ville \u00d8sten\" \u00e5 forf\u00f8re leseren til \u00e5 elske Sibir - og man blir forh\u00e5pentligvis b\u00e5de klokere og inspirert. Men mange sp\u00f8rsm\u00e5l reiser seg ogs\u00e5 underveis bl.a.; Hvordan blir man av med en bj\u00f8rn, hva er Beelsebub-ekspressen, hva prater en nudistbudeie om i eksamensfylla, b\u00f8r man stole p\u00e5 oftalmologer if\u00f8rt kokkehatt, er det mulig \u00e5 finne en bortkommen boksemester ved navn Ljonja - og hva er vennskap? Kan mennesker av motsatt kj\u00f8nn egentlig v\u00e6re venner?\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f12ee358-5b22-4cfe-8248-974f6909c5a3"}
+{"url": "https://www.tb.no/slottsfjell/tonsberg/musikk/er-det-sant-det-er-ikke-noen-som-tuller-na/s/5-76-330380", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:43Z", "text": "# \u2013 Er det sant? Det er ikke noen som tuller n\u00e5?\n\nAv Henning Rugsveen\n\n Publisert: 12. juli 2016, kl. 14:19   Sist oppdatert: 12. juli 2016, kl. 14:19 \n\nFire jenter sang seg rett til Slottsfjellfestivalen i v\u00e5r konkurranse. Med alt fra joik til rap.\n\n\n\nF\u00e5 TB+ og eAvis i 5 uker for bare 5 kr\\!\n\nN\u00e5 kan du angre p\u00e5 at du ikke deltok i v\u00e5r konkurranse, og sikret deg noen av v\u00e5re firedagerspass til Slottsfjellfestivalen. Det gjorde blant annet fire jenter, som p\u00e5 hver sin m\u00e5te br\u00f8t sin egen komfortsone og lot det st\u00e5 til.\n\n**Men at det blir noen platekontrakt, nei det tror ikke jentene spesielt mye p\u00e5, selv om de bidro med b\u00e5de gitarspill og egenprodusert musikkvideo.**\n\n(Se de to andre bidragene nederst i saken).\n\n## \u2013 Det er s\u00e5 forferdelig at det er greit at dere viser det\n\n**\u2013 Jaaa\\! Er det seri\u00f8st? Herregud s\u00e5 g\u00f8y. Jippi, jubler Anita Riksfjord Antonsen, og kommer nesten gjennom telefonen i pur glede.**\n\n\u2013 Og jeg som ikke kan synge, engang. Jeg er jo ikke s\u00e5 glad i \u00e5 synge, men ei venninne tok opp denne snutten for ikke s\u00e5 lenge siden, og hun sendte den inn.\n\n\n\nAnita jobber i barnehage, og derfor blir det en del synging sammen med barna. Men da video skulle sendes inn ble det en joik:\n\n\u2013 Ha-ha, det er det eneste jeg kan, humrer T\u00f8nsberg-jenta som heller ikke bryr seg om at alle kan se videoen p\u00e5 tb.no:\n\n**\u2013 Nei, det er s\u00e5 forferdelig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 at det er helt greit. Bare la alle se det. Jeg skal til Slottsfjell\\! ler Riksfjord Antonsen.**\n\nHun brukte mandag ettermiddag til \u00e5 jakte p\u00e5 barnevakt slik at hun skulle f\u00e5 mest mulig ut av passet.\n\n**LES OGS\u00c5: Her kan mange p\u00e5 festival gj\u00f8re noe som er ulovlig**\n\n## Full videoproduksjon\n\n**Den andre videoen som ble plukket ut i konkurransen hadde brukt lang tid p\u00e5 det kunstneriske uttrykket. Ja, Ellen Hollund fra Sandnes og venninna Marianne Borgen fra Eidsvoll hadde brukt mange timer p\u00e5 \u00e5 filme f\u00f8r de satte sammen videoen og sendte den inn.**\n\n\u2013 Vi m\u00e5tte jo gj\u00f8re en innsats, for ingen av oss er jo spesielt flinke til \u00e5 synge, ler Ellen. De to jentene var p\u00e5 ferie i Arendal, og der er Ellen fortsatt. Dermed er hun godt over halvveis p\u00e5 turen til T\u00f8nsberg.\n\n**\u2013 Vi hadde lenge pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 tak i billetter til Slottsfjell, men uten \u00e5 klare det. N\u00e5 ga vi alt, ler 21-\u00e5ringen, som sammen med venninnen tolker Wiz Khalifa og Snoop Doggs l\u00e5t Young, Wild and free.**\n\nEt par familiemedlemmer m\u00e5tte ogs\u00e5 tr\u00e5 til som statister i videoen, men de m\u00e5 nok pent bli hjemme.\n\n## \u2013 Det er tull vel?\n\nDen siste billetten for sangprestasjonen f\u00e5r Tuva Rahd fra N\u00f8tter\u00f8y.\n\nHun tror mest det var noen som tullet da vi ringte mandag formiddag.\n\n**\u2013 Aldri, i verden, er det sant? Dette er tull, vel?**\n\nMen, neida, 16-\u00e5ringen som hadde forberedt seg p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re frivillig p\u00e5 festivalen, og kan kvittere ut en billett til alle fire dagene p\u00e5 Slottsfjellet.\n\n**\u2013 Det er s\u00e5 g\u00f8y. Det var sent en kveld, jeg vant ut at jeg bare skulle kj\u00f8re p\u00e5. N\u00e5 hadde jeg nesten glemt at jeg hadde gjort det, ler 16-\u00e5ringen.**\n\nHun synger og spiller litt, men bare p\u00e5 jenterommet. Derfor er det nok litt skummelt at alle kan se videoen p\u00e5 tb.no, men det f\u00e5r st\u00e5 til:\n\n\u2013 N\u00e5 ble jeg veldig overraska, litt satt ut. Jeg er stor fan av Karpe Diem, s\u00e5 det blir kanskje det f\u00f8rste h\u00f8ydepunktet jeg kan komme p\u00e5, fastsl\u00e5r Tuva Rahd.\n\n\n\n## Trukket ut blant abonnentene\n\nI tillegg til at du kunne synge deg til Slottsfjellfestivalen, deler vi ogs\u00e5 ut fire pass til alle dagene, til de som tegnet et digitalt abonnement p\u00e5 tb.no i forrige uke.\n\n**Det hadde flere gjort, og f\u00f8lgende fire er plukket ut og kontaktet om at de har vunnet hvert sitt pass:**\n\n\u25a0 B\u00e5rd Johansson\n\n\u25a0 Linn Marita Hushovd\n\n\u25a0 Inger Merethe Nordland\n\n\u25a0 Tommy Lithun\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e4b41ec-2e70-4fa3-a2f9-e9247313f5b0"}
+{"url": "https://haustljos.wordpress.com/2009/08/07/lakk-skaper-folk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:15Z", "text": "  - Kristine Tofte\n  - Kvar er Kristine?\n  - Om Song for Eirabu\n\n# V\u00e5rlys\n\n\n\n# Lakk skaper folk\n\n**07** *fredag* Aug 2009\n\n**\u2248 13 kommentarer**\nTakka vere ei god venninne sin smittande lidenskap\u00a0har eg alts\u00e5 utvida neglelakksamlinga mi. F\u00f8r var knallraud til fest og m\u00f8rkebrun til kvardags omlag det eg kunne fatte at eg hadde bruk for. S\u00e5 lite eg visste, s\u00e5 innskrenka eg var, s\u00e5 stort eit m\u00f8rke eg levde i.\n\nOmkostningsfritt er det ikkje, dette med \u00e5 n\u00e5 h\u00f8gare niv\u00e5 av kvinneleg pyntesjuke.  \nI dag har eg st\u00e5tt foran t\u00f8yskapet og tenkt at eg har ikkje noko \u00e5 ha p\u00e5 meg. Eg, som har ein heil bunke svarte gensrar, og opptil fleire svarte skj\u00f8rt. Eg har sj\u00f8lvsagt noko \u00e5 ha p\u00e5 meg. Men pyntesjuka breier seg alts\u00e5, fr\u00e5 neglene og utover, og har no f\u00e5tt meg til \u00e5 kle meg som einslags north mongolian harem primitivo, berre fordi det var einaste eg fann som kunne matche OPI *At Your Quebec & Call* .\n\nDet neste er vel laush\u00e5r. Eventuelt tatovering.\n\n### 13 thoughts on \"Lakk skaper folk\"\n\n1.   Fryd *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 10:03 am\n    \n    Et tu, Brute?\n\n2.   Avil *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 10:13 am\n    \n    Eg er s\u00e5 lett \u00e5 lokke ut i freistng at eg burde f\u00e5tt demondiplom.\n\n3.   Avil *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 10:13 am\n    \n    Apropos Brute, skal du kj\u00f8pe neste lakk n\u00e5r sonen din gifter seg?\n\n4.   Delirium\\~ *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 10:23 am\n    \n    Velkommen i folden, Avil\u2026\n    \n    Det er mange som har lurt p\u00e5 om jeg matcher neglelakk til kl\u00e6r. Det gj\u00f8r jeg jo selvsagt ikke, det er kl\u00e6r til den lakken som er p\u00e5 neglene, der traff du spikeren p\u00e5 hodet.\n    \n    Og s\u00e5 ser du s\u00e5 pen ut pyntet s\u00e5.\n\n5.   Avil *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 10:28 am\n    \n    Nettopp. Skulle tatt seg ut om eg skulle lakke negler etter eg har kledd p\u00e5 meg, f\u00f8r eg skal p\u00e5 jobb.\n\n6.   Sexy Sadie *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 12:18 pm\n    \n    Jeg har deilige babyrosa negler n\u00e5, elsker den.\n\n7.   Gro-Anita *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 12:47 pm\n    \n    Jeg har volcanic red p\u00e5. Og nesten svart h\u00e5r for tiden.\n\n8.   Avil *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 12:57 pm\n    \n    Eg merker at eg ikkje er moden for babyrosa.  \n    Vulkansk raud og svart h\u00e5r, derimot.\n\n9.   \\~SerendipityCat\\~ *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 1:27 pm\n    \n    Herlig\\! \ud83d\ude42 M\u00e5 nok gi Delirium og Neglelakk-mani litt av \u00abskylden\u00bb for at jeg har utvidet samlingen min med mange, mange neglelakker det siste halv\u00e5ret og er n\u00e5 skikkelig entusiast som spaner ut h\u00f8stkolleksjonene\\! \ud83d\ude42\n    \n    Farger i hverdagen trengs\\! Synes du har funnet b\u00e5de fint antrekk og lakk der\n\n10.  Karianne *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 5:42 pm\n    \n    Haha, du er skj\u00f8nnest\\! :ler:\n\n11.  Britt \u00c5se *said:*\n    \n    august 7, 2009, kl. 11:35 pm\n    \n    \u00c5, s\u00e5 fin\\! Det er bra med avvik fra alt det svarte innimellom, det har vi bare godt av. Eller noe.  \n    I dag har jeg lakk som er silkehvit n\u00e5r den er varm, og mellomgr\u00e5 hvis jeg putter fingrene i kaldt vann.  \n    I morra tror jeg at jeg vil smelle til med noe bl\u00e5tt. Kanskje. Jeg skal jo p\u00e5 sj\u00f8en.\n\n12.  Avil *said:*\n    \n    august 10, 2009, kl. 9:55 am\n    \n    Eg har same lakk framleis, sj\u00f8lv etter ein lang dag med hagearbeid i g\u00e5r. Men no trur eg den eplegr\u00f8ne m\u00e5 fram igjen, sidan v\u00earet er s\u00e5 haustleg. Haustnegler og gr\u00e5tt v\u00ear blir litt mykje samstundes, det er trass alt ikkje skulestart f\u00f8r neste veke og dermed eigentleg ferie framleis.\n\n13.  Hydra *said:*\n    \n    august 11, 2009, kl. 10:34 am\n    \n    Uffda.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa89c9d5-e9fc-46ad-a611-eaaa732f56dc"}
+{"url": "http://www.bokogbibliotek.no/vart-du-skr-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:09Z", "text": "fredag 24. februar 2017\n\n**Et av de mest spennende forskningsprosjektene som har v\u00e6rt gjort ved bibliotekarutdanningen ved H\u00f8gskolen i Oslo er t\u00f8ff lesing for mange ute i biblioteksektoren. Det er fristende \u00e5 lukke \u00f8ynene - og den daglige tralten fortsetter sin skjeve gang.\u00a0\u00a0**\n\n\u00a0\nAv Odd Letnes, redakt\u00f8r\n\nDet har v\u00e6rt skrevet en del om bibliotekforskning i det siste. Det er bra. Vi burde skrive og snakke mer om forskning. Det skjerper oss. Men det er skummelt. Forskning er ingen s\u00f8ndagsskole. God forskning kan v\u00e6re ubehagelig. For noen. Men slik forskning er de som det g\u00e5r ut over, ikke s\u00e5 interessert i. Helst vil man ha forskning som enten st\u00f8tter opp under ens egne meninger og praksis eller forskning som viser vei innenfor et kjent og trygt terreng. F\u00f8rsteamanuensis Gunnhild Salvesens doktorgrad ved bibliotekarutdanningen p\u00e5 H\u00f8gskolen i Oslo er ikke en slik type forskning. Det er en forskning som kaster et avsl\u00f8rende og kritisk lys p\u00e5 bibliotekarenes praksis, n\u00e6rmere bestemt det som skjer i referansearbeidet. Den biten av bibliotekarenes arbeid som handler om \u00e5 finne svar p\u00e5 brukerens behov enten det gjelder skj\u00f8nnlitteratur, musikk, fakta eller annet.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Salvesen har tidligere i en artikkel i Bok og Bibliotek (Nr 5/2008) vist hvordan referansesamtalen med unge brukere ofte er preget av styrende og lite lyttende bibliotekarer. Stikk i strid med idealet. Jeg synes vi skal ta oss tid til en reprise av popul\u00e6r-versjonen av Salvesens doktorgrad. Den har f\u00e5tt altfor lite oppmerksomhet. Hun skriver:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \"Studier av samtalen mellom bruker og bibliotekar er ikke noe nytt tema i referanselitteraturen. Flere forfattere har tidligere beskrevet referanseintervjuet og dets s\u00e6rtrekk. Blant annet viser de at bare halvparten av bibliotekarene stiller ett eller flere sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 avdekke brukerens egentlige informasjonsbehov, at bruken av \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l er liten og at oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l sjelden blir brukt.\"\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Videre forteller hun at mange av de opplysninger som brukeren kommer med i sin beskrivelse av informasjonsbehovet, ikke oppfattet og benyttet av bibliotekaren i prosessen fram mot svaret. N\u00e5r det gjelder serviceaspektet, har hun belegg for \u00e5 si at bibliotekarene fors\u00f8ker \u00e5 opprettholde autoritet i samtale med brukerne, heller enn \u00e5 ivareta servicen.\n\n\u00a0\n**Unge mest utsatt**\n\n\"Enkelte av funnene i doktorgradsprosjektet mitt, \"Kan biblioteket finne svaret?\", skiller seg dermed ikke vesentlig fra det andre har konkludert med,\" skriver hun videre. \"Analyse av referansesamtaler fra norske folkebibliotek viser ogs\u00e5 at oppklaringssp\u00f8rsm\u00e5l bare blir brukt i liten grad - selv n\u00e5r \u00e5pningssp\u00f8rsm\u00e5let er generelt og/eller vagt. Bibliotekaren handler som om beskrivelsen brukeren \u00e5pner med, er dekkende for behovet han har. Det resulterer i at bibliotekaren - i beste fall - f\u00f8rst langt ut i samtalen har nok opplysninger til \u00e5 l\u00f8se referansesp\u00f8rsm\u00e5let.\"\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Innenfor journalistikk er det grunnleggende kunnskap at oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l er viktig, det er ofte de som utvider mulighetene til \u00e5 rette opp tidligere feil og foreta viktige presiseringer. Dette er i og for seg element\u00e6r kunnskap om kommunikasjon. Men skriver Salvesen, oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l blir \"sjelden stilt i norske folkebibliotek. Bare i 23 av 221 samtaler som er analysert, blir brukeren spurt om han er forn\u00f8yd med litteraturen han har f\u00e5tt. Og sp\u00f8rsm\u00e5l om det er noe mer brukeren \u00f8nsker hjelp til, er helt frav\u00e6rende. Det tyder p\u00e5 at bibliotekarene ser sin oppgave som l\u00f8st n\u00e5r et svar er funnet.\"\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hun fortsetter: \"Det som imidlertid er mer bekymringsfullt i den norske unders\u00f8kelsen, er behandlingen av unge brukere. Analyse av referanseintervjuene viser nemlig at bibliotekaren i samtale med yngre ofte avgj\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5l som brukeren selv burde tatt stilling til.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I et eksempel sp\u00f8r en bruker etter en bok om Norsk mat. Her fremg\u00e5r det tydelig at det er bibliotekaren som vurderer dokumentenes subjektive relevans (\"s\u00e5 den var kanskje ikke s\u00e5 dum\", \"ser ut som d\u00f8m skulle v\u00e6re brukbare begge de to der da\", \"da skulle du vel ha en del stoff\"), til tross for at det bare er brukeren selv, ut fra eget behov, som kan avgj\u00f8re om svaret er dekkende eller ikke n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let er et emnesp\u00f8rsm\u00e5l som her. I utgangspunktet kan bare han alene ta stilling til om dokumentene tilfredsstiller de \u00f8nsker og behov han har.\"\n\n\u00a0\n**Styrende bibliotekarer**\n\n\"Ogs\u00e5 i andre samtaler fant jeg at bibliotekaren \"styrer\" den unge brukeren mot \u00e5 akseptere tilbudene hun presenterer,\" sier Salvesen videre. \"Dette skjer ved at hun gj\u00f8r tilbudet attraktivt: En bok om Frelsesarm\u00e9en er \"ikke s\u00e5 dum\" (selv om den ser barnslig ut), og den som tar for seg \"b\u00e5de teori og praksis\" passer best n\u00e5r en skal ha \"noe om internett\".\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I rollen som bibliotekar forventes det at hun, ut fra brukerens uttalte behov, skal foresl\u00e5 relevant litteratur, basert p\u00e5 en objektiv vurdering, men eksemplene mine viser at bibliotekaren gjerne g\u00e5r utover dette n\u00e5r hun snakker med unge brukere. Ved \u00e5 argumentere for litteraturens fortreffelighet, overtaler hun brukeren til \u00e5 velge b\u00f8ker hun anser som passende.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Prosjektet mitt dokumenterer i tillegg en bruk av direktiver, som er helt frav\u00e6rende i samtaler med voksne. For eksempel kan brukeren bli bedt om \u00e5 foreta en relevansvurdering av dokumentet (\"du kan bla litt her\"), men da det ikke kommer noen reaksjon, gjentas oppfordringen to ganger til (\"du kan godt bla i det der\", \"du kan godt ta med den permen der og sj\u00e5 p\u00e5 den der ogs\u00e5\"). Landqvist (2001) skriver at oppfordringer som gjentas, kan ha en argumentativ funksjon i de samtalene der mottakeren er lite villig til \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5dene som gis. I dette eksemplet synes gjentagelsene \u00e5 v\u00e6re brukt slik. Her godtar ikke bibliotekaren noe annet enn aksept. Fordi bibliotekaren vurderer litteraturen i permen som relevant, pr\u00f8ver hun ved hjelp av repetisjoner \u00e5 overtale brukeren til \u00e5 bla i den. Slik \u00f8ker hun r\u00e5dets gjennomslagskraft, og gir brukeren lite rom for egne \u00f8nsker.\"\n\n\u00a0\n**Makt**\n\nN\u00e5r jeg leser dette dukker minnene om mitt barndoms bibliotek fram. Det var Deichmans filial p\u00e5 Tveita, denne utledde bydelen - \"Ingen p\u00e5 Tveita twitrer\" - som folk flest forbinder med DDR-aktige h\u00f8yblokker og et kj\u00f8pesenter fullt av arbeidsuf\u00f8re 45-\u00e5ringer og pensjonister. Men Tveita hadde et bibliotek den gang og vi brukte det flittig. Midt p\u00e5 gulvet foran skranken sto en pult. Her satt det alltid ei dame og foran henne sto et skilt: *Bare sp\u00f8r*. Der satt orakelet. Hun som visste svaret. Men veien fram til henne var lang. For vi var redd for \u00e5 snakke s\u00e5 h\u00f8yt at alle andre h\u00f8rte det, og vi visste jo ofte ikke en gang selv hva vi lurte p\u00e5. Vi var redde for \u00e5 drite oss ut. Det var mye tryggere \u00e5 gresse p\u00e5 hyllene p\u00e5 lykke og fromme.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Poenget er at referansebibliotekaren hadde makt, *har* makt. Det er det Salvesen understreker. Ikke nok med det, men referansebibliotekaren ser ut til \u00e5 misbruke sin makt. Salvesen skriver videre:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \"I institusjonelle samtaler vil det i utgangspunktet v\u00e6re en asymmetri mellom deltagerne. Denne ulikheten skyldes blant annet det p\u00e5 forh\u00e5nd bestemte sp\u00f8rsm\u00e5l-svar-formatet som disse samtalene ofte preges av. M\u00f8nsteret er at eksperten (bibliotekaren) stiller sp\u00f8rsm\u00e5lene, og at lekmannen (brukeren) besvarer dem. Dette rollem\u00f8nsteret gir en skjev fordeling mellom initiativer og responser, og resulterer i at den som stiller sp\u00f8rsm\u00e5lene, styrer utviklingen av samtalen. I referansesamtalene forsterkes dette ytterligere ved at brukeren til tider er passiv. S\u00e6rlig gjelder dette samtaler der ulikheten er ekstra stor p\u00e5 grunn av alder (ung - voksen).\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I flere av de situasjonene jeg observerte, s\u00e5 jeg at den unge skoleeleven sier lite, tar f\u00e5 initiativ og overlater valget av litteratur til eksperten. I tillegg setter de sjelden sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved bibliotekarens litteraturforslag. Denne unnfallenheten kan skyldes usikkerhet, men den kan ogs\u00e5 komme av at bibliotekaren gir ham f\u00e5 muligheter til \u00e5 komme inn i samtalen, slik tilfellet er i neste eksempel. Det grunnleggende prinsippet for \u00e5 \u00f8ve innflytelse og dermed v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme hva det skal snakkes om, er jo at det gis rom for \u00e5 komme til orde.\"\n\n\u00a0\n**Liten respekt**\n\nI stedet for dialog mener Salvesen at brukeren ofte f\u00e5r f\u00e5 muligheter til \u00e5 slippen inn i samtalen.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \"Delvis skyldes det at bibliotekaren har ordet sammenhengende, men en viktig \u00e5rsak er ogs\u00e5 at pausene, som gir samtalepartneren mulighet til \u00e5 komme inn i samtalen, er fylt med aktiviteter. Hvem har mot til \u00e5 avbryte en bibliotekar som sitter ivrig opptatt foran skjermen?\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Eksemplene mine dokumenterer at den sosiale distansen en i utgangspunktet har mellom partene i en referansesamtale, ikke bare opprettholdes, men til tider forsterkes. I stedet for \u00e5 benytte strategier som minsker den sosiale avstanden og \u00f8ke det gode samtaleklimaet, bruker bibliotekaren sin posisjon til \u00e5 avgj\u00f8re hva som kan tas opp som tema i samtalen, til \u00e5 uttale seg om relevans og til \u00e5 dirigere brukerens aktiviteter.\"\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Fest sikkerhetsbeltet, her kommer oppsummeringen:\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \"B\u00e5de bruker og bibliotekar skulle i utgangspunktet v\u00e6re interessert i \u00e5 etablere et godt samtaleklima, men det bildet som tegnes her, viser til tider det motsatte. N\u00e5r bibliotekaren g\u00e5r ut over de vanlige rettigheter hun har i samtalen, viser hun ikke bare liten respekt for samtalepartneren. Hun bruker ogs\u00e5 sin makt til \u00e5 \u00f8ve innflytelse og dominere. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette er en bevisst - eller - \u00f8nsket praksis.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Er det slik bibliotekarene \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te unge brukere?\"\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ja, er det det...?\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b02073c3-9920-4bca-99f3-7e343b24b07c"}
+{"url": "http://www.gamereactor.no/grtv/?id=23331", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:47Z", "text": "# GRTVs Trailershow - 24. februar\n\nAnastasiya er tilbake i studio for \u00e5 presentere de heteste nye spilltraileren vi har sett den siste tiden.\n\nPublisert den 24 feb 2012 klokken 13\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2035459-1a7b-4d66-b9e2-0b54da0f9efd"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2124170/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:58Z", "text": " 15  Oppsummering Ogs\u00e5 for 2010 ser en forhold i referanseselskapene som ikke b\u00f8r v\u00e6re normgivende NVE gjemmer seg bak at investeringer er i hovedsak styrt gjennom direkte reguleringer. Foreligger ingen klart bedre alternativer n\u00e5 (ref. NVE) \u2013Men en beh\u00f8ver jo ikke ta ett steg tilbake (ref. normen for langsiktig leveringskvalitet) \u2013NVE b\u00f8r ta inn over seg at de l\u00f8per en sv\u00e6rt liten risiko for at selskapene tar ut monopol profitt p\u00e5 investeringer i regionalnettet ref. direkte reguleringer.  \u2013Men en beh\u00f8ver jo ikke ta ett steg tilbake (ref. normen for langsiktig leveringskvalitet) \u2013NVE b\u00f8r ta inn over seg at de l\u00f8per en sv\u00e6rt liten risiko for at selskapene tar ut monopol profitt p\u00e5 investeringer i regionalnettet ref. direkte reguleringer..\")  \n\n 16  Dette fremtidsbildet er ingen av oss tjent med Rimelig avkastning over tid for \"Lofoten, Indre Hardanger, Nordkyn mv.\" Dette m\u00e5 v\u00e6re hovedfokus for det arbeidet som skal utf\u00f8res i v\u00e5r.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fe9ebe2-7eae-4905-8a53-efc7a1b2ec06"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/jolsah-ruben-eliassen-9788205422155", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:57Z", "text": "##### Omtale Jolsah\n\n Vi m\u00f8ter h\u00f8vdings\u00f8nnen Jolsah som blir kuet av sin far, men som klarer \u00e5 komme seg fri og bli en mortokh\u00f8vding med et godt hjerte. Jolsah havner i alvenes verden og st\u00e5r plutselig overfor Tarkan, alvenes st\u00f8rste trussel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7de0cb37-175c-4472-aa39-3227af9d9766"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Markeds%C3%B8konomi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:23Z", "text": "# Markeds\u00f8konomi\n\n\n\nPropagandaplakat fra et britisk liberalt parti ca. 1910 som viser forskjellen mellom \u00f8konomi bygd p\u00e5 frihandel kontra proteksjonisme.\n\n**Markeds\u00f8konomi** er en samfunns\u00f8konomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser p\u00e5 og fordeling av knappe ressurser og goder ved hjelp av markedskrefter som tilbud og ettersp\u00f8rsel. Privat sektor er eier av bedriftene, som konkurrerer om \u00e5 levere de varene og tjenestene forbrukerne vil ha (ettersp\u00f8r). Myndighetene griper sjelden direkte inn for \u00e5 p\u00e5virke markedsutviklingen i en bestemt retning. Markeds\u00f8konomi blir ofte assosiert med liberalistiske eller kapitalistiske stater.\n\nMarkeds\u00f8konomi er det \u00abmotsatte\u00bb av plan\u00f8konomi. Ingen av disse organiseringsformene eksisterer imidlertid i ren form i noe samfunn. Staten vil normalt fors\u00f8ke \u00e5 regulere de st\u00f8rste utslagene av konjunktursvingninger ved lovgivning og skatter for at \u00f8konomien skal holde seg stabil og forutsigbar p\u00e5 lang sikt.\n\n## Adam Smith\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nIf\u00f8lge den britiske \u00f8konomen Adam Smith p\u00e5 1700-tallet representerte markedets frie krefter *\u00abden usynlige h\u00e5nd\u00bb* som en selvregulerende mekanisme som koordinerte \u00f8konomien til alles beste. Mange ser p\u00e5 USA i dag som et samfunn der markeds\u00f8konomien er den dominerende \u00f8konomiske koordineringsform. Men det kan pekes p\u00e5 at p\u00e5 1930-tallet, ble mange amerikanske bedrifter sl\u00e5tt sammen til s\u00e5 store enheter at de n\u00e6rmest ble monopolister i sine markeder, ogs\u00e5 i verdensm\u00e5lestokk og alts\u00e5 stikk motsatt av fri konkurranse. Denne kartellvirskomheten ble dermed, som en parallell til den usynlige h\u00e5nd, kalt \u00abden synlige h\u00e5nd\u00bb der ledelseshierarki og overordnede, koordinerte planer var styrende prinsipper som tilsvarer tankegang i kommunistiske regimer i plan\u00f8konomier.\n\n## Nyklassisme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSentralt i markeds\u00f8konomien er den nyklassiske visjonen som ble formet p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Visjonen g\u00e5r ut p\u00e5 at samtidig med nyskapning innenfor industrien skulle \u00f8konomien vokse i harmonisk likevekt mellom knapphet og individuelle valg. Sentral for disse ideene var Alfred Marshall og hans bok Principles of Economics. Nyklassisk \u00f8konomi tar utgangspunkt i individet som s\u00f8ker lykke og unng\u00e5r smerte. Videre defineres verdien til en vare som en dynamisk st\u00f8rrelse tilsvarende bruksverdien og som bestemmende for markedsverdien. Nyklassikerne br\u00f8t dermed b\u00e5de med klassikerne og marxismen. I naturvitenskapens \u00e5nd ble det utarbeidet teoretiske modeller for nytteverdi og grenseverdi ved knapphet. Markedet ville regulere tilbud og ettersp\u00f8rsel ved at prisene varierte.\n\nMarkeds\u00f8konomiens suksesshistorie fikk en alvorlig knekk i mellomkrigstiden da hverken keynesianisme eller nyklassisk \u00f8konomisk teori kunne hindre deflasjon og depresjon. Tvert imot ble muligens krisen forsterket ved \u00e5 \u00f8ke pengemengden. Joseph Schumpeter kritiserte klassiske og nyklassiske \u00f8konomer for \u00e5 v\u00e6re for statiske og kun var opptatt av hvordan l\u00f8nn, pris og arbeidsledighet tilpasset seg markedet. Han reviderte disse teoriene for \u00e5 forklare hva som gav grunnlaget for \u00f8konomisk vekst, og han rettet da oppmerksomheten mot innovasjon av varer og produksjonsmetoder. I Schumpeters teoretiske byggverk er det ikke de gode tidene som skaper de nye tekniske eller organisatoriske l\u00f8sningene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "879f5281-62cc-48e7-b932-cc3390df219f"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/krever-nedsatt-fartsgrense/19.9569", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:10:33Z", "text": "## Krever nedsatt fartsgrense\n\n\n\nFOTO: Aud Signe Steinnes\n\nH\u00f8y fart, smal vei og d\u00e5rlig sikt p\u00e5 deler av fylkesvei 44 gj\u00f8r at foreldre i Nordre og S\u00f8ndre Svanesvei sitter med hjertet i halsen n\u00e5r barna er ute.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bf7dbef-5e27-402c-90a5-8da7e0d3dd87"}
+{"url": "http://magic.no/magic-magasin/ord-og-uttrykk?wiki=864", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:46:55Z", "text": "# Lysterapi\n\n**Lysterapi** er en popul\u00e6r terapiform, som blant annet brukes ved d\u00f8gnrytmeforstyrrelser (man hjelper \u00e5 stille \"den biologiske klokken\"), jetlag, s\u00f8vnproblemer og vinterdepresjon. Behandlingen skjer med spesielle lysterapilamper, som produserer lys som tilsvarer sollysets frekvensspektrum. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 stirre inn i lampen, men lyset m\u00e5 treffe \u00f8ynene. Til privat bruk kan man kj\u00f8pe eller leie lampe. Lysterapi gir sjelden bivirkninger, men anbefales ikke ved visse \u00f8yensykdommer, for eksempel macular degeneration, og dersom man er manisk-depressiv.\n\n\n\n## Inga\n\nDet spirituelle er en helt naturlig del av mitt liv\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70741f77-c049-4c85-a1aa-08884119328e"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/article876083.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:39:19Z", "text": "# M\u00e5nedens BAM-baby\n\n## En bestemt liten fr\u00f8ken\n\n### Bildet av nyf\u00f8dte Sophie gikk av med seieren i BAMs fotokonkurranse i september.\n\n\n\nSophie var 7 dager gammel n\u00e5r bildet ble tatt, og hun blir 3 m\u00e5neder 19. november. Foto: privat\n\n\n\nMonica Eriksen\n\n  - bam\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 15.11.13\n\n\n\n \nLekegrinden er favorittstedet om dagen. Masse kos og lek for gullungen\\!\n\n\n\nMonica Eriksen\n\nHver m\u00e5ned k\u00e5rer vi en BAM-baby i v\u00e5r fotokonkurranse, blant mange flotte innsendte bilder fra v\u00e5re lesere.\n\nDen heldige vinneren av fotokonkurransen i september ble Sophie Michelsen-Frydenlund fra H\u00f8nefoss. Vi gratulerer\\!\n\n#### Aktiv og livlig\n\nSophie var 7 dager gammel n\u00e5r bildet ble tatt hjemme i lekegrinden hennes. Dette er favorittstedet om dagen. Spennende omgivelser - fullt av leker som blinker og noen spiller fine melodier.\n\nSophie elsker oppmerksomhet og vil helst at det skal skje noe rundt henne hele tiden. - Hun er veldig sosial, og smiler og sjarmerer de fleste i senk, og har selvf\u00f8lgelig full kontroll p\u00e5 pappaen sin allerede, foreteller mor Ida Kathrine Michelsen. Navnevalget til den lille tulla var det far Thor Frydenlund som fikk ansvaret for.\n\nDet er fint med familieaktiviteter - s\u00e5 1 dag i uken er vi p\u00e5 babysv\u00f8mming, og plasker rundt med de andre barna, forteller stolte foreldre.\n\n#### F\u00f8rstef\u00f8dte\n\n\\- Dette er v\u00e5rt f\u00f8rste barn, og selv om ingen f\u00f8dsel er behagelig s\u00e5 har tiden etterp\u00e5 v\u00e6rt som en dr\u00f8m, og vi koser oss maks med gullungen forteller Ida Kathrine.\n\nDet er ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 gjort alt man skal rekke med en som helst vil leke dagen lang. Hun kan ligge alene \u00e5 leke en stund, men skal helst v\u00e6re der det skjer.\n\n\\- Sophie er en meget bestemt liten fr\u00f8ken med masse temperament sier mor. Hun vet hva hun vil, og ogs\u00e5 hva hun ikke vil. Og hvis foreldrene ikke er med p\u00e5 favorittleken som er \u00e5 skravle i timesvis s\u00e5 f\u00e5r de h\u00f8re det\\! Og smokk skal hun ikke ha, selv om foreldrene godt kunne trenge litt fri.\n\n#### Avkobling\n\n\\- En sikker vinner for \u00e5 f\u00e5 henne rolig er ut-p\u00e5-tur trikset\\! Sophie sover ALLTID med en gang vi legger henne i vognen og triller, eller kj\u00f8rer av g\u00e5rde i bil, da kan hun sove i mange timer, forteller mor Ida Kathrine.\n\n#### Her er \u00e5rets BAM-babyer for 2016\nHanne Mari Skappel\n\n#### Flott fotopremie\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10c203f5-56d5-4f88-a70e-e6070a667053"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article1519022.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:05Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Karen-Marie Ellefsen\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nKaren-Marie Ellefsen har mange minner fra diverse sportsarrangementer rundt om i verden.\n\n*Ski-VM i Lahti 2001 var kanskje den mest ubehagelige jobben hun har hatt.*\n\n#### Iskaldt\n\n**\u2013 Det glemmer jeg aldri.**\n\n**\u2013 Det var mellom 20 og 25 kuldegrader hele tiden, sier Karen-Marie til Her og N\u00e5.**\n\nKaren-Marie pr\u00f8vde det hun kunne for \u00e5 holde varmen.\n\n#### Fem gensere og varmeputer\n\n\u2013 Da hadde jeg p\u00e5 meg fire lag med bukser, fem gensere og varmepute p\u00e5 mage og rygg \u2013 og minkpels\\!\n\nLikevel holdt jeg p\u00e5 \u00e5 fryse i hjel, sier hun og n\u00e6rmest gr\u00f8sser ved tanken.\n\n#### Kjente ikke det varme vannet\n\n\u2013 Da jeg kom tilbake til hotellet, var jeg helt nummen.\n\n\u2013 Jeg skrudde bare p\u00e5 varmt vann i dusjen, men det tok flere minutter f\u00f8r jeg kjente det varme vannet p\u00e5 kroppen, sier hun.\n\n**\u2013 Det var et under at jeg ikke ble syk da.**\n\n#### St\u00e5r p\u00e5 ski\n\nKaren-Marie kan ikke skryte p\u00e5 seg \u00e5 v\u00e6re den som benytter seg mest av skil\u00f8ypene i Oslomarka.\n\nMen som jentunge hjemme i Begnadalen i Valdres, ble hun godt kjent med kong Vinter.\n\n**\u2013 Da jeg var barn, var vi ute p\u00e5 ski hver dag.**\n\n**\u2013 Brukte unnarennet i hoppbakken og kj\u00f8rte der, og brukte bratte jorder som slal\u00e5mbakker, sier Karen-Marie, som n\u00e5 eier barndomshjemmet med sin s\u00f8ster.**\n\n\u2013 I voksen alder har jeg st\u00e5tt mer p\u00e5 alpinski enn g\u00e5tt p\u00e5 langrennsski.\n\n\n\n \nP\u00c5 TV: Karen-Marie Ellefsen og Anne Rimmen er begge med i NRKs Falun-team. \u00a9 Tom Hansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00496ee6-bb0c-4a50-be81-3dd485f20877"}
+{"url": "https://www.med24.no/hansaplast-aqua-protect-20stk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:57Z", "text": "# Hansaplast Aqua Protect - 20stk\n\n**Hansaplast Aqua Protect - 20stk  \n  \n**\n\nHansaplast Aqua Protect plaster er fleksible og vanntette plaster som beskytter s\u00e5r mot skitt og vann under alle typer aktiviteter, inkludert sv\u00f8mming.  \n  \nPlasteret best\u00e5r av et ekstra tynt materiale som virker som et ekstra lag hud.  \nI tillegg har det en s\u00e5rpute som beskytter og gj\u00f8r at det ikke fester seg til s\u00e5ret.  \nPlasterene er hudvennlige.  \n  \n**Boksen inneholder 20 plaster i to st\u00f8rrelser:**  \n12 stk. 25 mm x 65 mm  \n8 stk. 39 mm x 39 mm.  \n  \n**Materiale:**  \nUnderlag: Polyuretan  \nLim: polyacrylat  \nKompress: Viskose/polypropylen/polyetylen.\n\n  \nVarenummer: 6702\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f1ae4d4-56be-401e-bb9c-35c918c9a5f6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Irland-gar-til-sak-mot-Storbritannia-over-Sellafield-534767b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:50Z", "text": "# Irland g\u00e5r til sak mot Storbritannia over Sellafield\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:28\n\nPublisert: 11.jun.2003 01:00\n\n  \nIrland g\u00e5r til sak mot Storbritannia for \u00e5 f\u00e5 stengt det kontroversielle atomgjenvinningsanlegget i Sellafield.\nIrland frykter konsekvensene av radioaktive utslipp i Irskesj\u00f8en og beskylder Storbritannia for \u00e5 ha brutt den internasjonale havrettskonvensjonen n\u00e5r landet bygget atomgjenvinningsanlegget i Sellafield.Irland har i likhet med Norge lenge fors\u00f8kt \u00e5 overtale den britiske regjeringen til \u00e5 stenge det omstridte anlegget uten \u00e5 n\u00e5 frem. N\u00e5 fremmer Irland saken for den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag. Et panel best\u00e5ende av fem dommere vil h\u00f8re begge siders argumenter i l\u00f8pet av juni.Det er andre gang Irland henvender seg til den internasjonale voldgiftsdomstolen i Sellafield-saken. I fjor ba Irland om tilgang til informasjon om anleggets l\u00f8nnsomhet. Storbritannia er forpliktet til \u00e5 s\u00f8rge for at anlegget st\u00e5r p\u00e5 egne \u00f8konomiske ben, men hevder at informasjonen er kommersielt f\u00f8lsom. En avgj\u00f8relse i saken er ventet senere i \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54589864-9d69-4cb7-918c-a269f7f0cc45"}
+{"url": "http://www.hotellkobenhavn.no/shopping-kobenhavn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:45Z", "text": "# Shopping K\u00f8benhavn\n\n**16 okt 2013\n\nK\u00f8benhavn har gode shoppingmuligheter \u2013 b\u00e5de i sentrum og i de n\u00e6rliggende bydeler. Man finner mange butikker, varehus og kj\u00f8pesentre i K\u00f8benhavn \u2013 samt loppemarkeder, som for det meste arrangeres sommerstid.  \nDe beste handlegatene ligger spredt over hele byen, selv om hovedshoppingstr\u00f8ket ligger i Indre By \u2013 K\u00f8benhavns eldste og mest sentrale del. De fleste butikker i hovedstaden har \u00e5pent mandag \u2013 torsdag kl. 1000 \u2013 kl. 1800, fredag kl. 1000 \u2013 kl. 1900, og l\u00f8rdag kl. 1000 \u2013 kl. 1600. Store varemagasiner og kj\u00f8pesentre holder gjerne \u00e5pent litt lengre. Den f\u00f8rste s\u00f8ndag i hver m\u00e5ned har varehus/kj\u00f8pesentre \u00e5pent kl. 1200 \u2013 kl. 1600. En rekke kiosker og supermarkeder har som regel \u00e5pent hver s\u00f8ndag \u2013 i tillegg til vanlig \u00e5pningstid.\n\n#### Str\u00f8get i K\u00f8benhavn\n\nHovedgaten **Str\u00f8get** midt i sentrum av K\u00f8benhavn er en av Europas lengste handlegater. Den strekker seg fra R\u00e5dhusplassen til Kongens Nytorv. I denne livlige g\u00e5gaten ligger utallige forretninger p\u00e5 rekke og rad \u2013 alt fra store internasjonale kjeder til sm\u00e5 spesialbutikker.\n\nB\u00e5de Str\u00f8get, K\u00f8bmagergade, Kronprinsensgade og Silkegade regnes for \u00e5 v\u00e6re de beste handlegater i Indre By. Her finnes utallige moteforretninger \u2013 med internasjonale merker som Prada, Louis Vuitton, Chanel, H\\&M og Bennetton.\n\nEn popul\u00e6r gavebutikk ved Str\u00f8get er **S\u00f8strene Grene**, som ogs\u00e5 har noen f\u00e5 avdelinger i Norge. Her kan man kj\u00f8pe nyttige og artige ting til hjemmet. Adresse: Amagertorv 29.\n\n#### Designerbutikker\n\nNedover de sm\u00e5 sidegatene til Str\u00f8get finner man mange spennende designerbutikker, og i Gr\u00f8nnegadekvarteret \u2013 med de gamle bindingsverkshusene, finnes en del eksklusive butikker.\n\nEt bes\u00f8k i **Stilleben** kan anbefales \u2013 en liten butikk med salg av vakre fat, vaser, keramikk og porselen \u2013 alle laget av danske eller internasjonale kunstnere. Adresse: L\u00e6derstr\u00e6de 14.\n\nKronprinsensgade har mange danske designerbutikker, og **Sabine Poupinel & Co** (Kronprinsensgade 12), er verdt et bes\u00f8k \u2013 hvis man er p\u00e5 utkikk etter unike plagg. Tebutikken **Perch's** er stedet \u00e5 g\u00e5 for te-elskere. Butikken har et enormt utvalg, og man kan f\u00e5 lukseri\u00f8s te til en rimelig pris. Adresse. Kronprinsensgade 5.\n\n#### Kj\u00f8pesentre\n\nKj\u00f8pesenteret **Illum** ligger i \u00d8stergade 52 , og har et litt mer eksklusivt vareutvalg enn i de tradisjonelle sentrene. Illum\n\nhar b\u00e5de butikker og restaurant/caf\u00e9er fordelt p\u00e5 fem etasjer.. Designermerker som Hugo Boss, Armani, Ralph Lauren, InWear, Bitte Kai Rand, Betty Barclay, Tommy Hilfinger, Gerry Weber og D\\&G er navn som g\u00e5r igjen her.\n\nRett bak Illum \u2013 omkring Pilestr\u00e6det, Antonigade og Kristen Bernikows Gade \u2013 ligger K\u00f8benhavns nyeste kj\u00f8pesenter \u2013 **Galleri K**. Dette er blitt byens nye og og eksklusive shoppingomr\u00e5de, med store, flotte flaggskipsbutikker som Adidas, Replay, Agent Provocateur m.fl. Ogs\u00e5 popul\u00e6re danske designerbutikker finnes her.\n\nDet store varehuset **Magasin du Nord** opptar et helt kvartal i byens sentrum, og ligger ved Kongens Nytorv 13. Varehusets historie strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet. Magasin du Nord tilbyr motekl\u00e6r for hele familien, sko, accessoirer, interi\u00f8r m.m. Stedet har ogs\u00e5 en flott delikatesseforretning.\n\nK\u00f8benhavns (og muligens Skandinavias) st\u00f8rste kj\u00f8pesenter \u2013 **Field's** \u2013 ligger i \u00d8restad \u2013 ca. 20 min. busstur fra sentrum. Senteret befinner seg i n\u00e6rheten av Kastrup Lufthavn, og har over 150 butikker og hele 18 spisesteder. De mest kjente butikkene er Expert, Ecco, Levis, Toys'r'us, H\\&M, Bik Bok, Zara m.fl. Kj\u00f8pesenteret har dessuten en stor leke- og aktivitetsavdeling for barn. Adresse: Arne Jacobsen All\u00e9 12.\n\n**Fisketorvet Shopping Center** ligger ca. 5 min. kj\u00f8retur fra R\u00e5dhusplassen. Senteret har 120 butikker og restauranter, Cinemaxx med 10 kinosaler og landets st\u00f8rste korallrevsakvarium med tropiske fisker. De mest kjente butikkene i senteret er H\\&M, Mango, Bianco Footwear, Esprit, Message, Noa Noa og BR Leker. Adresse: Kalvebod brygge 59.\n\nK\u00f8benhavn byr ogs\u00e5 p\u00e5 flotte shoppingmuligheter utenfor den Indre By.\n\n#### Handlegater og bydeler\n\nBydelen Vesterbro (s\u00f8rvest for den Indre By) hadde tidligere et d\u00e5rlig rykte, der prostituerte og narkomane samlet seg. I dag er bildet totalt forandret, og Vesterbro har blitt en trendy bydel. Istedgade har mange sm\u00e5 caf\u00e9er og hippe motebutikker. **Pigen & Pigen** er en popul\u00e6r vintage-butikk i Istedgade 92, og den lille forretningen **Sommerlund Copenhagen** i Istergade 110, selger motekl\u00e6r fra danske designere. Her finner man ogs\u00e5 flotte festkjoler, sko og smykker.\n\nVest for K\u00f8benhavn sentrum ligger Frederiksberg. Dette er en egen kommune, men blir ofte sett p\u00e5 som en bydel i\u00a0K\u00f8benhavn. Her ligger mange eksklusive butikker og restauranter. I omr\u00e5det omkring Gammel Kongevei er det flest forretninger. Klesbutikken **Zornig** (Gammel Kongevei 153) er verdt et bes\u00f8k, med salg av b\u00e5de dame og herremote. Ogs\u00e5 **Nu\u00e9** anbefales \u2013 en butikk med godt utvalg av designerkl\u00e6r og accessoirer. Adresse: Gammel Kongevei 111.\n\n**Frederiksberg Centeret** er stedets kj\u00f8pesenter med 65 butikker. Her finnes de tradisjonelle butikk-kjedene med salg av kl\u00e6r, sko, sportsutstyr, elektronikk og interi\u00f8r. Det tar kun 10 min. \u00e5 kj\u00f8re med buss fra R\u00e5dhusplassen i K\u00f8benhavn sentrum til kj\u00f8pesenteret.\n\nNordvest for sentrum ligger N\u00f8rrebro. Dette er en fargerik bydel med mange etniske restauranter og internasjonale klesbutikker. I Elmergade ligger flere spesialbutikker, og Ravnsborggade er kjent for sine mange antikvitetsforretninger. Dansk klesdesign preger ogs\u00e5 bydelens butikker, og man finner en god del brukskunst-forretninger.\n\nSkobutikken **Dico** er verdt et bes\u00f8k \u2013 i Ravnsborggade 21. Dette er et dansk designmerke med salg av flotte sko, st\u00f8vletter m.m. Stedet har ogs\u00e5 utsalg av dame- og herrekl\u00e6r. Er man interressert i m\u00f8bler og interi\u00f8r, anbefales et tur innom **Lllp** i F\u00e6lledvej 18. Stedet er kjent for sin lekre design med arkitekttegnede m\u00f8bler samt flotte lamper, kl\u00e6r og smykker.\n\nBydelen \u00d8sterbro \u2013 nord\u00f8st for K\u00f8benhavn sentrum \u2013 er et pent omr\u00e5de med eksklusive butikker og delikatesseforretninger. Bydelens midtpunkt er triangelen \u2013 der Blegdamsvej, \u00d8sterbrogade og Nordre Frihavnsgade m\u00f8tes. I disse gatene ligger mange spennende butikker. **Oz** i \u00d8sterbrogade 118 har stort utvalg av dame- og herrekl\u00e6r. Butikken selger b\u00e5de kjente danske og internasjonale merker som Bazaar, D\\&G, Hugo Boss og Paul Smith.\n\n**Camilla & Stoltze** i Claussensgade 18 er en popul\u00e6r butikk, med salg av unike smykker og kl\u00e6r.  \nI \u00d8sterbrogade 70 kan man handle flotte designerkl\u00e6r, musikk, lamper m.m.- i forretningen **Normann Copenhagen**.\n\n#### Markeder\n\nK\u00f8benhavn har mange spennende loppemarkeder rundt omkring i byen \u2013 der man kan gj\u00f8re gode kj\u00f8p. Markedene selger alt fra gamle m\u00f8bler, kl\u00e6r, antikviteter, b\u00f8ker, elektronikk, musikk m.m.\n\nDe fleste markedene arrangeres kun sommerstid, men noen holder \u00e5pent hele \u00e5ret.\n\n**Den Bl\u00e5 Hal** er et popul\u00e6rt marked \u2013 som ligger ved Amagerbanen 9. Markedet er stort med over 100 salgsboder, og arrangeres hele \u00e5ret hver l\u00f8rdag og s\u00f8ndag kl. 10 \u2013 kl. 1600.\n\n**Frederiksberg Loppemarked** arrangeres sommerstid mellom 18. april og 24. oktober. Hver l\u00f8rdag i denne perioden kl. 0900 \u2013 kl. 1500 kan man handle antikviteter, nips, kl\u00e6r m.m. Markedet har 93 salgsboder, og ligger p\u00e5 parkeringsplassen bak Frederiksberg R\u00e5dhus.\n\n**K\u00f8benhavns Loppetorv** er Danmarks eldste marked, og ligger ved Israels Plads. Markedet arrangeres hver l\u00f8rdag kl. 0800 \u2013 kl. 1400 \u2013 i perioden 18. april til 10. oktober. I over 35 \u00e5r har folk kommet til dette markedet for \u00e5 handle brukte og nye varer, av b\u00e5de profesjonelle og private selgere.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d333aab-242e-4e0a-9f95-e59c27b290b5"}
+{"url": "http://rarerina.blogspot.com/2009/11/ohhhhhm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:29Z", "text": "\n\n## tirsdag 10. november 2009\n\n### Ohhhhhm\n\n \n\n  \nEndelig. Etter \u00e5 ha b\u00e5ret p\u00e5 denne ideen veldig lenge, fikk jeg endelig sydd meg denne yogabagen. Jeg har lenge fundert p\u00e5 hvordan jeg skulle sy bunnen-men fant ut at om jeg skulle gj\u00f8re det s\u00e5 komplisert s\u00e5 ble det aldri gjort. Jeg er nemlig ikke en klpper til \u00e5 sy, slik som for eksempel min gode venninne Anette http://lahras.blogspot.com/ Derfor ble det den letteste motstands vei denne gang. Og det er jeg glad for. For n\u00e5 har jeg nemlig en egenprodusert bag til matta mi. \n\nVil du ogs\u00e5 pr\u00f8ve? Jeg fulgte denne oppskrifta http://www.pinkofperfection.com/2006/05/look-ma-no-pattern-sewing-a-yo/\n\nStoffet er fra stoff & stil, b\u00e6reselen sydde jeg av et gammelt laken, og snora er fra en gammel kjole. Alt kommer til sin rett en dag\\!  \n\nN\u00e5 nytes det chai-latte med honnig f\u00f8r kveldens yoga\u00f8kt. Hurra og ohm.\n\n  \n              \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fd6e534-46e6-454a-881b-109a6f6a9e00"}
+{"url": "http://www.katolsk.no/nyheter/2016/02/avviser-kaos-gir-full-stotte-til-biskopen-og-administrasjonen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:03Z", "text": "# Avviser \u00abkaos\u00bb, gir full st\u00f8tte til biskopen og administrasjonen\n\nVi er mange ansatte i Oslo katolske bisped\u00f8mme (OKB) som \u00f8nsker \u00e5 gi omverdenen og utenforst\u00e5ende en annen virkelighets\u00adforst\u00e5else om v\u00e5r hverdag og situasjon enn det som er kommet frem i pressen den senere tid.\n\nDet er ikke slik at det er \u00abfullt kaos\u00bb i OKB-administrasjonen og at vi alle er i oppr\u00f8r mot biskopen. Vi som skriver dette represen\u00adterer faktisk flertallet av de ansatte, og gir v\u00e5r fulle st\u00f8tte til biskopen og hans administrasjon.\n\nVi har over lengre tid v\u00e6rt vitner til harde angrep mot biskop Eidsvig og administrasjonen i OKB. Biskopen har fra f\u00f8rste stund, allerede h\u00f8sten 2014 og gjentatte ganger senere, beklaget p\u00e5 det sterkeste den uheldige praksis som har funnet sted. Biskopen har sammen med sine med\u00adarbeidere gjort en iherdig innsats for \u00e5 rydde opp i dette, og har s\u00e5 langt skapt gode rutiner for registrering av v\u00e5re medlemmer.\n\nB\u00e5de tilsynssaken og straffesaken handler om faktum og juss, og m\u00e5 besvares med faktum og juss. Det moralske ved sakene m\u00e5\u00a0skilles fra det juridiske. Som resultat av de indre stridigheter blant et lite mindre\u00adtall av de ansatte, er det ogs\u00e5 oppst\u00e5tt en arbeids\u00admilj\u00f8\u00adsak. Sett fra v\u00e5r side fortoner dette seg imidlertid noks\u00e5 absurd. Det virker fra v\u00e5rt st\u00e5sted som det er lite forst\u00e5else blant dette mindre\u00adtallet for at biskopen som arbeidsgiver har styrings- og instruksjons\u00admyndighet overfor sine ansatte og OKB som organisasjon.\n\nDe organisatoriske endringer som har funnet sted og er i ferd med \u00e5 ta form i OKB, er helt alminnelige i b\u00e5de organisasjons- og n\u00e6ringsliv. Biskopen og administra\u00adsjonen har allerede nok av bekymringer i forhold til b\u00e5de tilsynssak og straffesak.\n\nTiden m\u00e5 n\u00e5 v\u00e6re kommet for at v\u00e5r biskop og hans stab f\u00e5r arbeidsro. Vi er mange som gj\u00f8r en veldig god jobb, og som b\u00e5de er stolte og glade i OKB som arbeidsplass.\n\nVi anmoder ogs\u00e5 pressen om \u00e5 vise moderasjon og forst\u00e5else for at det finnes minst to sider ved denne saken.\n\nHilsen ansatte i Oslo katolske bisped\u00f8mmes administrasjon  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "30f45597-55ad-449b-8ae2-1ada3439c7a5"}
+{"url": "http://www.julegaveronline.com/category/julegaver-til-pappa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:29Z", "text": "## Fleksibel \u00f8lkj\u00f8ler\n\n  \n\nEr du p\u00e5 utkikk etter en morsom gave \u00e5 gi bort? Da b\u00f8r du ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 Beer Tjiller \u00f8kj\u00f8ler. Mange har slitt med at \u00f8len ikke holder seg kald, men med dette produktet s\u00e5 holder \u00f8len seg god og kald.\n\n## Magnetisk armb\u00e5nd\n\n  \n\nMagnogrip armb\u00e5nd er et genialt produkt for snekkere, h\u00e5ndverkere og hobbysnekkeren. Armb\u00e5ndet gj\u00f8r at skruer og spikere fester seg fast i armb\u00e5ndet. Istedenfor \u00e5 ha spikeren i munnen fester du den heller p\u00e5 Magnogrip-armb\u00e5ndet. Armb\u00e5ndet er en genial gave til handymenn.\n\n## Minigolf til badet\n\n  \nEn morsom julegave for den humoristiske som liker \u00e5 utnytte tiden maksimalt\\! Hva med \u00e5 finpusse dine putter samtidig som du tar en dusj?\n\n## Kortlommebok\n\n  \nMed en vekt p\u00e5 bare 70 gram og laget av aluminium, beskytter denne kortlommeboken dine kort mot slitasje og avmagnetisering. Den beskytter til og med mot tyver som bruker RFID scannere. Syv rom for opptil flere kort. En kompakt og rimelig kortlommebok som t\u00e5ler en st\u00f8yt. Den perfekte julegave\\!\n\n## Barberbladrenser\n\n  \nHar du opplevd \u00e5 m\u00e5tte kaste barberbladene etter \u00e5 brukt dem bare noen f\u00e5 ganger? Med Razorpit barberbladrenser, s\u00e5 f\u00e5r du vekk skitten som samler seg p\u00e5 bladene. Det spesielle silikonmaterialet i Razorpit barberbladrenser gj\u00f8r at du kan bruke bladene inntil 150 ganger\\!\n\n## Bagasjevekt\n\n  \nBagasjen har en tendens til \u00e5 veie mer da man skal hjem fra for eksempel juleferie. Med denne bagasjevekten kan man veie sin bagasje og slippe overraskende straffeavgifter p\u00e5 flyplassen .Vekten tar maks 44 kg og har et stort lettlest display.\n\n## Wine Tjiller vinkj\u00f8ler\n\n  \nDu trenger ikke legge isbiter i vinen for \u00e5 f\u00e5 en kj\u00f8lende effekt. Med vinkj\u00f8leren Wine Tjiller kommer vinen til \u00e5 f\u00e5 den perfekte temperaturen. Ok, visse viner skal ikke serveres kalde, og om du ikke vet hvilke viner det er, s\u00e5 kanskje du b\u00f8r g\u00e5 en vinsmakerkurs f\u00f8r du begynner \u00e5 kj\u00f8le ned vinflaskene med Wine Tjiller vinkj\u00f8ler. Legg inn Wine Tjiller (uten vinflaske) i fryseren, og nyt av god vin som kan holdes kald i opp til 9 timer.\n\n\u00a0\nPris 149 kr hos Coolstuff\n## Diabildscanner\n\n  \nEn enklere m\u00e5te \u00e5 digitalisere dine gamle bilder finnes ikke med denne diabildescanneren\\! 35 mm-negativ og diabilde inn i den smarte skinnen og f\u00f8r det s\u00e5 igjennom scanneren. Med et eneste knappetrykk er bildene i din pc, ublekbart og for all fremtid.\n\n## Microbacon\n\n  \n\nPiggy Wiggy Microbacon h\u00f8res kanskje spesielt ut, men dette produktet steker bacon p\u00e5 den \"riktige\" m\u00e5ten. Man legger baconskivene p\u00e5 Piggy Wiggy, og putter det i mikrob\u00f8lgeovnen. Antall minutter oppvarming avhenger av antall baconskiver. 3 baconskiver = 3 minutter oppvarming i mikroen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd099214-5b8b-4503-afaf-02104daa450b"}
+{"url": "http://jegerjonathan.blogspot.com/2012/07/hvor-er-supervret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:52Z", "text": "en blogg skrevet av vigdis j. reis\u00e6ter\n\n## 18/07/2012\n\n### \\*hvor er superv\u00e6ret?\\!\n\n\n\n  \n\nelsa og jonathan venter p\u00e5 sol og sommer\\!\n\n at 21:52             \n\n#### 1 comment:\n\n1.  \n    \n    Med et lekent sinn / With a playful mind18 July 2012 at 22:26\n    \n    Det gj\u00f8r jeg ogs\u00e5\\! Vi har lyst til \u00e5 dra p\u00e5 stranda ;)\n    \n\n\n  - vigdis  \n    er blant annet mamma, kj\u00e6reste, blogger og sykepleier. elsker hverdags\u00f8yeblikk og deler noen av dem med dere her p\u00e5 bloggen. velkommen skal du v\u00e6re\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bdb4dd4-dd3b-4925-abd6-6158960c6154"}
+{"url": "http://docplayer.me/2208076-Kommandanten-52-selveierleiligheter-byggetrinn-1-2-og-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:21Z", "text": "\n\n3 Kommandanten 52 selveierleiligheter - byggetrinn 1, 2 og 3 i Gravdal/Laksev\u00e5g Det er med glede at vi n\u00e5 presenterer bygg 3 for salg. Prosjektet har s\u00e5 langt v\u00e6rt en suksess, noe salget i salgstrinn 1 og 2 viser. Salgstrinn 3 gjelder for hus 3 og 4 og disse vil f\u00e5 en fantastik utsikt, og gode solforhold sommertid. Ofte er det vanskelig \u00e5 orientere seg i papirprospektene, derfor anbefaler jeg alle til \u00e5 ta kontakt med megler for gjennomgang av prosjektet. Dette kan foreg\u00e5 p\u00e5 v\u00e5rt kontor, hjemme hos kunden eller p\u00e5 tomten i Gravdal. N\u00e5r prosjektet er ferdig bygget vil en f\u00e5 en helt ny asfaltert vei opp til tomten med fortau og god gatebelysning. P\u00e5 nedsiden av prosjektet kommandanten vil det bli opparbeidet en snarvei ned til bussholdeplass. \u00d8nsker dere verdivurdering p\u00e5 deres eksisterende bolig er det bare \u00e5 ta kontakt med meg s\u00e5 ordner vi dette kostnadsfritt. Lykke til. Mvh Jan Erik Guldbrandsen Oppdragsansvarlig: Jan Erik Guldbrandsen E T M Fana Sparebank Eiendom Org.nr.:\n\n\n\n\n6 Prosjektet Kommandanten Prosjektet har s\u00e5 lang v\u00e6rt en suksess og her skal det bygges 6 bygg med 52 leiligheter. De f\u00f8rste leilig-hetene i byggetrinn 1 er klar allerede h\u00f8st Tomten ligger h\u00f8yt i terrenget og f\u00e5r en storsl\u00e5tt utsikt over inn-seilingen til Bergen og over Gravdalsvannet. Tomten har sol fra tidlig morgen til ca. kl sommerstid. Prosjektet vil f\u00e5 en helt ny adkomstvei med fortau som begynner fra nordsiden av plantasjen sitt anlegg. Husenes form er hensyntatt av at utsikt er mot \u00f8st og at solen g\u00e5r ned i vest. Bebyggelsen er enkel og rene i uttrykket mens leilighetene er arealeffektive og vil bli gjennomf\u00f8rt i lyse og tidsriktige farger. Navnet p\u00e5 prosjektet Kommandanten ble et naturlig valg da det ligger like ovenfor den gamle og \u00e6rverdige Kommandantboligen som eies av forsvaret og brukes av Bergen Milit\u00e6re Samfunn til selskaps- og kursdrift. Dette prosjektet er en del av en st\u00f8rre utbygging i Gravdal i \u00e5rene fremover og Fana Sparebank Eiendom er stolt over \u00e5 v\u00e6re megler p\u00e5 dette prosjektet som vil v\u00e6re p\u00e5 den beste tomten i popul\u00e6re Gravdal. Innhold Byggetrinn 3: Gjelder hus 3 og leiligheter. Byggetrinn 2: Gjelder hus 5 og leiligheter Byggetrinn 1: Gjelder hus 1 og leiligheter Se salgsoppgave del 2 for priser og tegninger. P\u00e5 kan en fortl\u00f8pende se hva som er ledig Standard Leilighetene vil f\u00e5 normal god standard p\u00e5 innvendig utstyr, overflater og innredning. Innvendige vegger og himlinger sparkles og males i lyse og tidsriktige farger (her kan en velge ogs\u00e5 egne farger). Kj\u00f8kken leveres fra Sigdal etter tegning og leveres med hvitevarer. Kj\u00f8kkenet heter Uno hvit. Badene blir helfliset med vannboren varme i gulv. Innredning etter tegning. Det henvises til detaljert leveransebeskrivelse i salgsoppgave del 2. Videre gj\u00f8res det oppmerksom p\u00e5 at en kan gj\u00f8re endringer p\u00e5 utstyr og innredning etter avtale og gjeldene regelverk. Beliggenhet Nydelig beliggenhet i Gravdal med utsikt mot innseilingen til Bergen, over Gravdalsvannet og ned mot Kommandantboligen. Gravdal er et meget popul\u00e6rt boligomr\u00e5de i Laksev\u00e5g bydel og ligger i dalf\u00f8ret mellom Damsg\u00e5rdsfjellet i \u00f8st og Lyderhorn i vest. Omr\u00e5det har en meget sentral beliggenhet i form av n\u00e6rhet til Bergen sentrum med god offentlig kommunikasjon og et effektivt veinett. I underkant av 10 min kj\u00f8ring til Bergen sentrum.\n\n\n\n7 Videre byr Gravdal p\u00e5 helt unike tur/ rekreasjonsmuligheter med Kvarven og Lyderhornsfjellet i umiddelbar n\u00e6rhet. Kvarven er et Skogkledd turomr\u00e5de med krigsminner og fine utsiktspunkter som ble h\u00f8ytidelig \u00e5pnet som frilufts- og krigsminneomr\u00e5de den 8. mai Kvarven er ogs\u00e5 et viktig utgangspunkt for turer til Lyderhorn og er hvert \u00e5r start for 7-fjellsturen. Kvarven Fort var en del av Bergens indre befestninger, bygget mellom 1895 og Flere bunkere og forsvars-stillinger ble ogs\u00e5 bygget av tyskerne under 2. verdenskrig. Nede ved sj\u00f8en ligger restene etter det gamle torpedobatteriet, her er det ogs\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 fiske. Det er ogs\u00e5 kort vei til Kanadaskogen som byr p\u00e5 en eventyrlig skog med gode turveier og flotte bademuligheter. N\u00e6rbutikk i n\u00e6romr\u00e5de (Rema 1000) og innen f\u00e5 minutter kj\u00f8ring ligger ogs\u00e5 Laksev\u00e5g senter med de fleste servicetilbud. Det er gode oppvekstsvilk\u00e5r for unge med Laksev\u00e5g Turn- og Idrettslag med et bredt aktivitetstilbud og Lyngb\u00f8 Sportsklubb like i n\u00e6rhet. Flere fotballbaner innen kort gang/sykkelavstand. Kort vei til skoler og barnehager. Tomt/beskaffenhet Tomten vil bli opparbeidet med asfalterte adkomstveier. Utearealer som fellesomr\u00e5de og lekeomr\u00e5de vil bli med grus/singel, tils\u00e5dd jord og busker. Private utearealer for leilighetene i 1.etg. leveres med betongheller eller tilsvarende. Felles eiet tomt p\u00e5 kvm. Parkering Parkering til leilighetene vil bli under bygg 1, 2 og 4med heisadkomst til alle leilighetsplan og enkel adkomst til sportsboder. Gjesteparkering vil bli utenfor bygg 3 og ved innkj\u00f8rselen til prosjektet. I hvilket bygg den enkelte leilighet har parkeringsplass framg\u00e5r i leveransebeskrivelse under punkt parkering. Det er 1 ekstra biloppstillingsplass i garasjenalegg som selges for kr ,- etter prinsippet \"f\u00f8rste mann til m\u00f8lla\". Adkomst Fra Bergen sentrum kj\u00f8rer du riksvei 555 mot Sotra. Ta av mot h\u00f8yre rett etter Damsg\u00e5rdstunnelen og ta deretter h\u00f8yre inn i Lyderhornsveien. Kj\u00f8r noen hundre meter opp forbi Bensinstasjon (Shell). Ta s\u00e5 til venstre inn i Gravdalsveien og f\u00f8lg denne til ende. Du kommer da til en stor snuplass hvor Plantasjen har et stort utsalg. Prosjektet ligger da opp i \u00e5ssiden (baksiden av Plantasjen). Det er bygget en helt ny vei opp til prosjektet med enkel adkomst fra Nordsiden av Plantasjen. Denne vil bli asfaltert il\u00f8pet av byggeperioden\n\n\n\n9 Diverse Utbygger tar forbehold om n\u00f8dvendige kommunale godkjenninger og at minst 75 % av boligene i byggetrinn 3 er solgt innen f\u00f8r igangsettelse. Fra bortfall av forbehold er produksjonstid estimert til 17 m\u00e5neder for byggetrinn 1. Ved nok salg og endelige kommunale godkjenninger kan forbeholdet trekkes f\u00f8r Boligene vil bli solgt etter bustadsoppf\u00f8ringsloven ( lov om salg av boliger under oppf\u00f8ring). Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det ikke er lov \u00e5 eie mer enn 2 leiligheter i et sameie. jmf lov om eierseksjoner. Dersom kj\u00f8per ikke er forbruker vil det ikke bli gitt garanti etter bustadsoppf\u00f8ingsloven 12. Illustrasjonsbilder i salgsoppgaven er ikke retningsgivende for endelig resultat. Megler anbefaler alle \u00e5 lese salgsoppgaven med vedlegg f\u00f8r kj\u00f8p av leilighet. Kj\u00f8kkenbilde viser type kj\u00f8kken, og innredning varierer for de ulike leilighetene. Ubygger forbeholder seg retten til \u00e5 justere prisene p\u00e5 usolgte leiligheter. Kj\u00f8pesum og omkostninger Kr ,- av kj\u00f8pesummen forfaller til betaling etter inng\u00e5else av kontrakt n\u00e5r utbyggers bank har stilt bankgaranti etter bustadsoppf\u00f8ringsloven, resterende del av kj\u00f8pesummen og omkostninger forfaller ved overtakelse Pris/omkostninger Priser fra Kr ,- til Kr ,- Omkostninger utover kj\u00f8pesum: Kr ,- i dokumentavgift (2,5 % av andel tomteverdi) Kr. 172,- (Pantattest) Kr. 525,- (Tingl.gebyr obligasjon) Kr. 525,- (Tingl.gebyr skj\u00f8te) Kr ,- (Omkostninger totalt) NB: Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses en l\u00e5neobligasjon. Det tas forbehold om endringer av satsene for offentlige avgifter og gebyrer frem til hjemmelsovergang finner sted, og at Statens Kartverk aksepterer grunnlag fav tomteverdi. Fellesutgifter I utkast til driftsbudsjett vil fellesutgifter dekke forretningsf\u00f8rer, revisjon, styrehonorar, bygningsforsikring, fellesstr\u00f8m, heis, kabel tv, internett, renhold og drift/vedlikehold. Fellesutgifter er stipulert til kr. 10,- pr. kvm pr mnd. Fellesutgiftene dekkes etter sameiebr\u00f8k / areal. Felleskostnader er stipulert og er ikke endelig f\u00f8r styret har godkjent hva som skal dekkes av sameiet. Styret blir valgt p\u00e5 et stiftelsesm\u00f8te for sameiet. Hver seksjon har en stemme p\u00e5 sameiem\u00f8tet. Vedlegg til salgsoppgaven Prisliste, tegninger og utenomhusplaner lagt i eget vedlegg. Salgsoppgaven er ikke komplett uten vedlegget\n\n11 boligareal slipes, sparkles og males. Vegger i annet areal males direkte i lyse farger etter arkitektens valg. GARASJE Det medf\u00f8lger 1 biloppstillingsplass i lukket garasjeanlegg for samtlige boliger. Garasjene er plassert i byggets underetasje i bygg 1, 2 og 4. Det monteres leddport i garasje. Port leveres ferdigbehandlet. Port leveres med port \u00e5pner og fjernkontroll. Hus 1 og 2 samt hus 5 og 6 har parkering i garasjeanlegg under hus 1 og 2. Leiligheter i hus 4 har parkeringsplass i garasjeanlegg under hus 4, og f\u00f8lgende leiligheter i hus 3 har parkering i garasjeanlegg under hus 4: L7-3, L8-3 og L11-3. Resterende leiligheter i hus 3 f\u00e5r parkering i garasjeanlegg under hus 1 og 2. De leiligheter som f\u00e5r tildelt parkeringsplass p\u00e5 HC-plass, m\u00e5 bytte denne internt dersom noen i sameiet er handikappet og har behov for denne HC-plass. HEIS Hus 1, 2 og 4 vil ha installert heis som betjener samtlige etasjer. GJESTEPARKERING Det er avsatt 20 stk parkeringsplasser i hele prosjektet som skal brukes til gjesteparkering. Gjesteparkering er plassert utenfor hus 3 og ved innkj\u00f8rselen til prosjektet. Parkeringsplassene asfalteres og merkes f\u00f8r overlevering. FELES TRAPPEROM/GANGAREAL B\u00e6rekonstruksjon utf\u00f8res i betong. Vegger males i lyse farger etter arkitektens valg. Det monters belysning i arealene. Gulv males. MURERARBEIDER Bad Badegulv p\u00e5sm\u00f8res membran og det legges keramiske fliser. P\u00e5 vegger p\u00e5sm\u00f8res membran i plateskj\u00f8ter og i v\u00e5te soner, og keramiske fliser limes p\u00e5 gipsplater eller tilsvarende. Alle v\u00e5tromsarbeider utf\u00f8res etter NBI\\`s byggdetaljer og produsentens spesifikasjoner. Det er her inkludert fliser til kr 250pr m2. For baderomsinnredning se punkt for r\u00f8rleggerarbeider\n\n\n\n12 WC WC gulv p\u00e5sm\u00f8res membran og det legges keramiske fliser. P\u00e5 vegger monteres det sokkelsflis langs alle vegger. Alle v\u00e5tromsarbeider utf\u00f8res etter NBI\\`s byggdetaljer og produsentens spesifikasjoner. Det er her inkludert fliser til kr 250pr m2. For baderomsinnredning se punkt for r\u00f8rleggerarbeider. OPPVARMING I hver leilighet leveres det radiatorsystem som er koplet opp mot egen varmepumpe. I badegulvet legges det vannboren gulvvarme. Vannboren gulvvarme kan ogs\u00e5 bestilles ekstra i alle rom. Varmepumpen vil bli plassert i bod. T\u00d8MMERARBEIDER Tak - Taket tekkes med overlags papp. - Det nyttes takkonstruksjon i tre mm isolasjon. - Diffusjonssperre mm nedforing for el, tele og r\u00f8r. - Himling i 13mm gipsplate, sparklet og malt. Yttervegger - St\u00e5ende 22 mm kledning med forskjellig bredde etter arkitektens valg. Kledningen leveres fabrikkgrunnet og malt. Etter montering vil det bli p\u00e5f\u00f8rt 1 toppstr\u00f8k med farge etter arkitektens valg. - Enkelte felt i fasaden vil bli utf\u00f8rt med fasadeplater av typen Cembrit True. Dette er en gjennomfarget fibersementplate. Platene festes med synlige skruer. - Kryss utlekting for st\u00e5ende kledning og fasadeplater. - Vindsperre duk.. - Mineralullisolasjon 200mm A- kvalitet. - Stenderverk 48x198 mm. - Diffusjonssperre. - Ekstra utlekting p\u00e5foring 50mm. - Ekstra Mineralull 50 mm A - kvalitet. - Gipsplater 13mm. Innvendige vegger - St\u00e5l og tre stenderverk 70 og 100mm. B\u00e6revegger utf\u00f8res i trekonstruksjon, 48x148mm. - 50mm mineralull A-kvalitet. - 13mm gipsplate p\u00e5 hver side\n\n\n\n\n\n18 Kortfattet arkitektbeskrivelse for boligprosjektet Kommandanten Gravdal i Laksev\u00e5g bydel representerer en av de f\u00e5 gjenv\u00e6rende utbyggingsomr\u00e5der som kombinerer muligheten for \u00e5 bo sentrumsn\u00e6rt men samtidig naturskj\u00f8nt. Utsikt over byfjorden og Gravdalsvannet, gode solforhold og et variert og sm\u00e5kupert turterreng rett utenfor de kommende boliger er viktige kvaliteter som vil prege det fremtidige bomilj\u00f8et. Ved planlegging og utforming av boligomr\u00e5det har det v\u00e6rt viktig \u00e5 verne om naturkvalitetene slik at fremtidige beboere kan dra nytte av milj\u00f8et og gj\u00f8re det til sitt eget. Det er derfor lagt vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle et moderne og fremtidsrettet boligprosjekt som harmonerer med den omliggende naturen. Ved \u00e5 plassere brorparten av parkeringen i egne anlegg under bebyggelsen skjermes uteomr\u00e5dene for biltrafikk samtidig som en enkel adkomst til den enkelte bolig er ivaretatt. Boligene organiseres som et tun rundt en felles og bilfri naturhage. Naturhagen samler boligomr\u00e5det og skaper en trygg og solrik ramme for lek og rekreasjon. I tillegg er det lagt vekt p\u00e5 at den enkelte bolig skal ha gode private uteoppholdsarealer som tilbyr skjermede og solfylte uterom. Flere av de private uteoppholdsarealene p\u00e5 bakkeplan er forholdsvis store, og muligheten for \u00e5 etablere mindre private hager er derfor tilstede. Ved \u00e5 organisere boligomr\u00e5det som et tun, best\u00e5ende av flere enkeltst\u00e5ende bygg, rundt et felles uterom, tas det utgangspunkt i tradisjonell vestlandsk byggetradisjon. Dette understrekes i arkitekturen, hvor eksempelvis bruk av saltak og naturmaterialer i fasadene understreker boligomr\u00e5dets forankring i lokal byggetradisjon. Samtidig har det v\u00e6rt viktig \u00e5 tilf\u00f8re bebyggelsen en estetikk som samsvarer med de \u00f8nsker og behov vi stiller til nye og fremtidsrettede boliger. Til dels store glasspartier og variert material - og fargebruk signaliserer at ogs\u00e5 dagens krav til et \u00e5pent og im\u00f8tekommende bomilj\u00f8 er ivaretatt. Samlet sett har vi \u00f8nsket \u00e5 utvikle et boligomr\u00e5det med utgangspunkt i verdier som vi tror p\u00e5 og som vi mener har fremtiden for seg. Ved \u00e5 kombinere tradisjon og innovasjon skapes rammene for et levende bomilj\u00f8, hvor sol, utsikt og n\u00e6rhet til naturen vil v\u00e6re kjerneverdier. Det er derfor med stor glede at vi \u00f8nsker alle fremtidige beboere velkommen til Gravdal og boligomr\u00e5det Kommandanten.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30b72964-6024-41b0-b2e9-02c507a018cb"}
+{"url": "http://www.oslosurf.com/innhold/5698.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:39Z", "text": "## T\u00f8yenbadet\n\nHjem\u00a0Katalog\u00a0Idrett og trim\n\n\n\nRenovert i 2008 og fremst\u00e5r som et flott badeanlegg. Stor sv\u00f8mmehall med 50 meters basseng og eget barnebasseng. Vanntemperatur i barnebassenget er 32 grader. Vannsklie, klatrevegg og solarium. Det er ogs\u00e5 to utend\u00f8rs basseng som har \u00e5pent p\u00e5 sommeren.\n\n## T\u00f8yenbadet har vannsklie og klatrevegg\n\nEtter en omfattende oppussing i 2008 fremst\u00e5r badet som nytt og fint. Det er nye garderober og dusjer, nye fliser i gangomr\u00e5dene og bassengene. Hele det teniske anlegget har ogs\u00e5 v\u00e6rt igjennom en omfattende fornyelse. Rehabiliteringen har kostet 139 millioner kroner. T\u00f8yenbadet er det mest brukte badet i Norge. \u00c5rlig har anlegget ca 400 000 bes\u00f8k.  \n  \nDet er vannrutsjebane i tilknytning til hovedbassenget inne. Ved bassenget er det ogs\u00e5 en liten klatrevegg. Stupet\u00e5rnet har h\u00f8ydene en, tre og fem meter. Barnebassenget har varmere vann enn hovedbassenget og en lengde p\u00e5 8 meter. Badeanlegget har kiosk og kafeteria. T\u00f8yenbadet ligger i n\u00e6rheten av Munchmuseet og Botanisk hage p\u00e5 T\u00f8yen, fem minutters gange fra T\u00f8yen T-banestasjon.\n\n\n\nT\u00f8yenbadet er et popul\u00e6rt bad i Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80484c0e-d11c-4ed9-914b-8b50dc9206d2"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/et-helt-ordin%C3%A6rt-drap-r.j.-ellory-9788282112550", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:51Z", "text": "| Originaltittel:  | A simple act of violence |\n| Oversatt av:     | Westberg, Carina         |\n| ISBN/EAN:        | 9788282112550            |\n##### Omtale Et helt ordin\u00e6rt drap\n\n t helt ordin\u00e6rt drap er en episk fortelling, som avsl\u00f8rer hvor brutal ut\u00f8ylet makt er, hvor forf\u00f8rende gr\u00e5dighet er, og hvor lumsk korrupsjonen er i sitt vesen. Det er ogs\u00e5 en fortelling om kj\u00e6rlighet og tillit som ser ut til \u00e5 holde stand, til tross for alle pr\u00f8velsene.  \nIngen ville se sannheten i \u00f8ynene. Men da avisene skrev om det fjerde drapet, ga morderen et navn og avsl\u00f8rte detaljer fra de forferdelige forbrytelsene, var det ikke lenger mulig \u00e5 overse realitetene. Etterforsker Robert Miller blir satt p\u00e5 saken. Sammen med partneren pr\u00f8ver han \u00e5 se sammenhenger mellom drapene, og snart blir saken mer innviklet. Offisielt sett eksistere nemlig ikke ofrene, de er ikke oppf\u00f8rt i noe kjent register. Jo hardere Miller arbeider, desto mindre forst\u00e5r han. Og da han graver fram opplysninger som er enda mer skremmende, blir han n\u00f8dt til \u00e5 innse sannheten om den korrupte verden han lever i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79550395-7afe-494c-b4ba-4d5eb77ed236"}
+{"url": "http://docplayer.me/320728-Selv-i-relativt-jomfruelige-omrader-kan-bekkevann-vaere-forurenset-av-smittestoffer-fra-sma-og-store-pattedyr-foto-bjorn-lofsgaard.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:15Z", "text": "# Selv i relativt jomfruelige omr\u00e5der kan bekkevann v\u00e6re forurenset av smittestoffer fra sm\u00e5 og store pattedyr (Foto: Bj\u00f8rn L\u00f8fsgaard)\n\n\n\n1 Generelt om vannkilder og vannkvalitet Man b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 finne en kilde med god naturlig vannkvalitet som er lite utsatt for forurensninger. En grunnvannskilde med god vannkvalitet, spesielt i l\u00f8smasser, er normalt \u00e5 foretrekke, da det er lettere \u00e5 beskytte en slik kilde enn en overflatevannkilde. Henter man vann fra et oppkomme, b\u00f8r man anlegge en br\u00f8nn i kildeutspringet p\u00e5 en slik m\u00e5te at man sikrer vanninntaket mot forurensning. I valg mellom flere overflatevannkilder er et en dyp innsj\u00f8 \u00e5 foretrekke framfor et grunt tjern, mens en elv eller bekk normalt er de d\u00e5rligste alternativene. Selv i relativt jomfruelige omr\u00e5der kan bekkevann v\u00e6re forurenset av smittestoffer fra sm\u00e5 og store pattedyr (Foto: Bj\u00f8rn L\u00f8fsgaard) Overflatevannkilder har ofte surt vann og vannet har mange steder gulbrun farge som skyldes humus (organisk stoff). Grunnvann varierer i kvalitet avhengig av grunnforholdene p\u00e5 stedet, og det m\u00e5 derfor unders\u00f8kes om hardt vann, mangel p\u00e5 oksygen eller h\u00f8yt innhold av radon eller fluor kan skape helse- eller bruksmessige problemer. Bruk av regnvann kan v\u00e6re aktuelt der man mangler andre alternativer. Sisternen (oppsamlingstanken) b\u00f8r romme nok vann til \u00e5 t\u00e5le en t\u00f8rkeperiode. Vann som renner p\u00e5 tak forurenses av fugleskitt, blader og annet. Tr\u00e6r som st\u00e5r n\u00e6r taket b\u00f8r fjernes, og pigger, tr\u00e5der eller andre tiltak kan hindre fugler i \u00e5 sette seg p\u00e5 tak og piper. Vannkvaliteten kan ogs\u00e5 forringes av stoffer fra takmaterialet, og vann fra salt- eller kreosotimpregnerte materialer m\u00e5 ikke anvendes. Vannkvaliteten kan bedres noe ved bruk av slamavskiller, filtrering eller oppsamlingsinnretninger som s\u00f8rger for at det f\u00f8rste vannet som renner av taket etter regnv\u00e6rsperioder g\u00e5r til avl\u00f8p. Hvor sikker er vannkilden? N\u00e5r man skal vurdere sikkerheten til en overflatevannkilde, m\u00e5 man se p\u00e5 mulige kilder til forurensning b\u00e5de rundt selve kilden og lengre oppe i vassdraget. I en innsj\u00f8 vil dybden p\u00e5 vanninntaket kunne medf\u00f8re en viss beskyttelse, da mye av de forurensningene som tilf\u00f8res vannet vil holde seg i de \u00f8verste vannlagene og renne videre nedover i vassdraget. Elver og\n\n\n\n2 bekker er vanskeligere \u00e5 beskytte da eventuelle forurensninger innblandes i hele vanntverrsnittet. Grunnvann str\u00f8mmer normalt fra omr\u00e5der der grunnvannet st\u00e5r h\u00f8yt til omr\u00e5der hvor det st\u00e5r lavere, og det er ikke alltid grunnvannsstanden f\u00f8lger formene p\u00e5 landskapet som vi observerer p\u00e5 overflaten. Spesielt for grunnvannsbr\u00f8nner i fjell kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re hvor vannet str\u00f8mmer fra, da vannet f\u00f8lger sprekksoner i fjellet. Normalt gir likevel landskapsformene et godt bilde p\u00e5 hvordan grunnvannet str\u00f8mmer, og da spesielt n\u00e5r man vurderer grunnvann i l\u00f8smasser. Man b\u00f8r i st\u00f8rst mulig grad unng\u00e5 \u00e5 ha vesentlige forurensningskilder som avl\u00f8psanlegg, jordbruksarealer osv. i tilsigsomr\u00e5det. Vannets opphold i grunnen vil kunne fungere som en hygienisk barriere, da vannet filtreres og mikrober d\u00f8r mens grunnvannet str\u00f8mmer. Har vannet stabil kvalitet og temperatur gjennom \u00e5ret, uavhengig av \u00e5rstider og nedb\u00f8rsforhold, er det tegn p\u00e5 at vannet har lang oppholdstid. Hygieniske sikringstiltak B\u00e5de for overflatevannkilder og grunnvannskilder b\u00f8r man vurdere om fremtidige endringer i arealbruk kan p\u00e5virke vannkilden i negativ retning, og man b\u00f8r pr\u00f8ve \u00e5 forhindre slike tiltak ved \u00e5 legge restriksjoner p\u00e5 arealbruken. Unders\u00f8kelser viser at de fleste private br\u00f8nner er d\u00e5rlig sikret mot forurensning. Med enkle tiltak kan man forhindre at forurenset vann renner inn i br\u00f8nnen og at sm\u00e5dyr faller i br\u00f8nnen. Figur 1 viser en tegning av hvordan en br\u00f8nn i l\u00f8smasser b\u00f8r sikres.\n\n\n\n3\n\n\n\n4 Figur 1: Sikringstiltak for gravet br\u00f8nn i l\u00f8smasser (Illustrasjon: Eyvind Andersen) Det er viktig \u00e5 forsikre seg om at skj\u00f8tene mellom kumringene er tette og at det ikke er noen hull i sidene p\u00e5 kumringene, slik at vannet i br\u00f8nnen str\u00f8mmer inn fra de grove massene i bunnen. Slike kumringer er normalt 1-2 meter i diameter, og \u00f8verste kumring b\u00f8r stikke opp over bakkeniv\u00e5. Overflaten langs br\u00f8nnkanten b\u00f8r helle bort fra br\u00f8nnen, slik at overflatevann dreneres vekk. Rundt br\u00f8nnen b\u00f8r det legges tette masser for \u00e5 hindre vann i \u00e5 renne ned langs yttersiden av kumringene. P\u00e5 figuren er dette gjort med et tett leirlag som er overdekket med membran for \u00e5 hindre utt\u00f8rking og p\u00e5f\u00f8lgende oppsprekking. Opp\u00e5 membranen er massene justert slik at vann lett renner bort fra br\u00f8nnen. Br\u00f8nnen m\u00e5 aldri legges i et lavpunkt i terrenget, men heller p\u00e5 en liten topp. Over br\u00f8nnen b\u00f8r det legges et tett, l\u00e5sbart lokk, gjerne av plast, da trelokk vil morkne, og sementlokk kan sprekke. Overgangen mellom pumper\u00f8r og br\u00f8nn m\u00e5 v\u00e6re tett. Hvis br\u00f8nnen har lufter\u00f8r, b\u00f8r dette sikres mot forurensning og sm\u00e5dyr, for eksempel ved at det har svanehalsform med tett, finmasket, rustfritt gitter foran \u00e5pningen. Hvis br\u00f8nnen ligger i en skr\u00e5ning, b\u00f8r det lages en gr\u00f8ft p\u00e5 oversiden som leder overflateavrenning bort. Br\u00f8nnen b\u00f8r skiltes, og omr\u00e5det rundt b\u00f8r gjerdes inn hvis det g\u00e5r husdyr i n\u00e6rheten. Vannanalyser Sikring av vanninntak for overflatevannkilder er ogs\u00e5 viktig. Inntak i vann b\u00f8r legges dypt, helst dypere enn 10 meter for \u00e5 dra nytte av den forurensningsbeskyttelsen som temperatursprangsjiktet gir, men sugepunktet b\u00f8r heves noe fra bunnen. Hvis vannkilden er en elv eller bekk b\u00f8r man ha et overbygget inntakskammer ved siden av elva for \u00e5 sikre inntaksanordningen mot flomskader og isgang. Kammeret kan bygges med en liten \u00e5pning ut mot det rennende vannet, og gj\u00f8r at forurensning vil renne forbi n\u00e5r det ikke er vannforbruk, mens partikler vil bunnfelles i kammeret. Enda bedre sikring kan oppn\u00e5s ved \u00e5 legge inntaket i en br\u00f8nn som ligger ved siden av overflatevannkilden. Vannkvaliteten til enhver drikkevannskilde b\u00f8r unders\u00f8kes for \u00e5 finne ut om bruk av vannet medf\u00f8rer helserisiko eller bruksmessige problemer. Slik unders\u00f8kelse b\u00f8r skje b\u00e5de ved planlegging av nye anlegg og som kontroll av anlegg i drift. Her omtales de viktigste parametrene som eiere av sm\u00e5 vannverk b\u00f8r v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5, mens man i Vannforsyningens ABC finner detaljert informasjon om vannkvalitet i kapittel B. Lukt og smak: Vann skal ikke ha ubehagelig lukt eller smak. Lukt og smak kan v\u00e6re tegn p\u00e5 mange typer forurensning, hvorav noen kan v\u00e6re helsemessig betenkelige. Utseende: Vann skal v\u00e6re klart og uten farge. Blir innholdet av partikler i vannet for h\u00f8yt og fargen for fremtredende, vil dette ofte skape problemer ved desinfeksjon av vannet.\n\n\n\n5 E. coli: Denne parameteren brukes for \u00e5 unders\u00f8ke om vannkilden er forurenset av avf\u00f8ring fra mennesker og/eller dyr. Funn av E. coli tyder p\u00e5 at det er snakk om relativt fersk forurensning, og smitterisikoen for sykdom vurderes da som vesentlig. Fluorid: Innholdet av fluorid i br\u00f8nner, og da spesielt dype borebr\u00f8nner, kan v\u00e6re h\u00f8yt. I sm\u00e5 mengder forebygger fluorid hull i tennene, mens st\u00f8rre mengder kan skade tenner og beinbygning, og da spesielt hos sm\u00e5barn. Er fluoridinnholdet i drikkevannet over 0,5 mg/l b\u00f8r man ikke bruke fluortannkrem, og er det over 1,5 mg/l vil mange barn f\u00e5 hvite tannflekker (fluoridose), og ved enda st\u00f8rre konsentrasjoner vil man kunne f\u00e5 skade p\u00e5 skjelettet. Hardhet: Hardt vann skyldes hovedsakelig innholdet av kalsium (Ca) og magnesium (Mg), og slikt vann har man noen f\u00e5 steder i Norge der berggrunnen er kalkrik. H\u00f8y hardhet (over 25 mg/l) reduserer effekten av vaskemidler og gir utfelling av kjelstein p\u00e5 varmeelementer. Surhetsgrad (ph-verdi): ph-verdien skal ligge mellom 6,5 og 9,5. H\u00f8yere eller lavere verdier \u00f8ker korrosjon i r\u00f8rmateriale og armatur. ph kan \u00f8kes ved \u00e5 la vannet passere et filter av kalksteinsgrus, men korrosjon kan ogs\u00e5 forhindres ved \u00e5 velge r\u00f8rmaterialer og armatur i korrosjonsbestandig materiale. CO 2 : Grunnvann inneholder noen steder mye fritt CO 2, og vannet blir da s\u00e6rlig korrosivt. Helst b\u00f8r innholdet v\u00e6re under 5 mg/l. Lufting av vannet vil drive ut mye av den frie CO 2 -en. Natrium: I kystn\u00e6re str\u00f8k der man har br\u00f8nner som ligger under tidligere tiders havniv\u00e5, kan det v\u00e6re mye salt i vannet, og da hovedsakelig av natriumklorid. For h\u00f8yt inntak av natrium gir \u00f8kt risiko for hjerte-karsykdommer. H\u00f8yt saltinnhold i vannet bidrar dessuten til \u00f8kt korrosjon. Grenseverdien er 200 mg/l. Nitrat/nitritt: I grunne br\u00f8nner med jordbruk i tilsigsomr\u00e5det kan innholdet av nitrat og nitritt bli for h\u00f8yt p\u00e5 grunn av gj\u00f8dsling og kloakk. Dette medf\u00f8rer risiko for sykdom, spesielt hos sm\u00e5barn. Grenseverdiene er henholdsvis 10 og 0,05 mg/l. Plantevernmidler: Br\u00f8nner i jordbruksomr\u00e5der kan v\u00e6re forurenset av plantevernmidler. Jern/mangan: Hvis grunnvann eller bunnvann i overflatevannkilder blir oksygenfattig, kan man f\u00e5 l\u00f8st ut store mengder jern og mangan. I seg selv er ikke disse stoffene helsemessig betenkelige, men de kan redusere effekten av p\u00e5f\u00f8lgende desinfeksjon. Bruksmessig skaper de store problemer, da de kan f\u00f8re til misfarging av klesvask, grumsete og farget vann, samt d\u00e5rlig lukt og smak. Grenseverdiene er henholdsvis 0,2 og 0,05 mg/l.\n\n\n\n6 Radon: Radon er en radioaktiv gass som kan avgis til luft innend\u00f8rs, og medf\u00f8rer \u00f8kt risiko for kreft. Dersom radonkonsentrasjonen i vannet overskrider 500 Bequerel/l b\u00f8r det gjennomf\u00f8res tiltak. Lufting fjerner radon fra vann. UV-transmisjon: Anvender man UV-desinfeksjon, b\u00f8r man sjekke hvor mye UV-lys som passerer gjennom vannet (UV-transmisjon) den tiden p\u00e5 \u00e5ret hvor vannet er mest uklart, for \u00e5 sikre at vannet er s\u00e5 klart at UV-anlegget kan fungere tilfredsstillende. Tekniske anlegg og drift Alt drikkevann skal i utgangspunktet desinfiseres, men drikkevannsforskriften \u00e5pner for unntak fra dette kravet n\u00e5r det gjelder vann fra godt beskyttede grunnvannskilder (Foto: Jens Erik Pettersen) Ledninger m\u00e5 legges frostfritt. Pumpen m\u00e5 velges i forhold til de behov man har n\u00e5r det gjelder kapasitet, pumpeplassering, avstand og h\u00f8ydeforskjell fra hus til vannkilde og eventuelt vanndybde i borehullet. Pris, driftssikkerhet, levetid og vedlikehold er viktige faktorer \u00e5 ta hensyn til. I sm\u00e5 anlegg b\u00f8r man ikke pumpe vannet rett ut p\u00e5 ledningsnettet, men lede det via en trykktank eller et h\u00f8ydebasseng, da dette \u00f8ker pumpens levetid og gir mer stabilt trykk i anlegget. N\u00e5r det gjelder desinfeksjon, er UV normalt den enkleste l\u00f8sningen. Vedlikehold av tekniske anlegg b\u00f8r f\u00f8lge en plan som er satt opp etter leverand\u00f8rens r\u00e5d, og ofte er det nyttig \u00e5 ha de ulike tiltakene p\u00e5 et skjema. Vedlikeholdsplanen b\u00f8r v\u00e6re klar n\u00e5r utstyret leveres, og inneholde informasjon om overhaling, oljeskift osv. Ettersyn av vannkilde og inntaksl\u00f8sninger b\u00f8r gj\u00f8res hver v\u00e5r n\u00e5r sn\u00f8en har g\u00e5tt og hver h\u00f8st f\u00f8r frosten kommer. Med jevne mellomrom b\u00f8r man ha tilsyn med br\u00f8nner, hvor man renser opp om n\u00f8dvendig. Hvis br\u00f8nnen har blitt forurenset, for eksempel hvis et pattedyr har druknet i br\u00f8nnen, kan br\u00f8nnen desinfiseres med klor. Tanker og sisterner b\u00f8r rengj\u00f8res og desinfiseres en gang \u00e5rlig, og dersom drikkevann samles fra tak, m\u00e5 siler og takrenner ogs\u00e5 renses. Artikkelen er basert p\u00e5 kapittel G1 i Vannforsyningens ABC.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3045da91-b4ec-4eb1-a83f-ba803b2061b5"}
+{"url": "http://learn-myself.com/no/category/moda-i-stil/brendy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:29Z", "text": "\n\nForfalskning ingen overraskelse. Selv kj\u00f8per selskapet butikken ikke kan garantere deg at du har kj\u00f8pt en merkede elementet.\n\nHva skal man si om basarer, markeder og sm\u00e5 butikker?\n\nMen hvert merke det er visse tegn som en kan skille ekte vare fra falske.\n\n\n\n## Hvor kan man kj\u00f8pe fasjonable merkekl\u00e6r til lave priser?\n\n\n\nMotekl\u00e6r til rimelige priser - dr\u00f8mmen om hver jente som \u00f8nsker \u00e5 kle seg stilig og dyrt.\n\nHvis du legger i en liten innsats og \u00f8nske, kan du finne en rekke utenlandske nettsteder, der merkede elementer selges p\u00e5 dype rabatter.\n\n## Er produsert under merkenavnet ItaIta\n\n\n\nDet antas at de trendsettere i skoene - dette er italienerne, praksis - russisk, kopirschiki - kinesiske komfort elskere - tyskerne.\n\nMen det er noen merker som har klart \u00e5 vinne den nasjonale s\u00e6regenheter oppfatning og lage en universell modell.\n\n## Hvor kan jeg kj\u00f8pe de dyreste tingene i verden\n\n\n\nHouse of Bijan butikken som ble \u00e5pnet i 1976 i Beverly Hills p\u00e5 Rodeo Drive. Her selges de dyreste tingene i verden.\n\nHan grunnla denne butikken amerikansk motedesigner av iransk opprinnelse - Bijan Pakzad.\n\nDet er i hans \u00e6re og k\u00e5ret til butikken med ublu priser.\n\n## HISTORIE t-skjorter WWE utseende\n\n\n\nFelles er for tiden WWE T-skjorter b\u00e5ret av b\u00e5de menn og kvinner, og kombinerer dem med jeans, skj\u00f8rt, leggings og andre kl\u00e6r.\n\nMen ikke alle vet hvor du skal begynne historien om den universelle ting.\n\n## Hvordan kj\u00f8pe en Birkin bag\n\n\n\nBirkin bag fra Hermes selskap - en indikator p\u00e5 god smak og status.\n\nMange kvinner er villige til \u00e5 betale en fantastisk pris for \u00e5 kj\u00f8pe denne dr\u00f8mmen g\u00e5 i oppfyllelse.\n\npublisert av ** r\u00e5dgivere ved ** 01/16/2016\n## Hvem er Juliana Sergeenko.\n\n\n\nFor to \u00e5r siden p\u00e5 Paris fashion week en ung russisk designer Ulyana Sergeenko presenterte debutsamlingen, som umiddelbart opprettet en furor og ble en av de mest omtalte.\n\nDette var noe helt nytt, uvanlig selv for de mest ivrige kritikerne av moteverdenen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a19699ff-b0cb-4439-837a-06a723e72ab6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tankekart", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:57Z", "text": "\n\nTankekart utformes ofte som tankebobler.\n\n\nTankekart (eller *mind-maps* p\u00e5 engelsk) er en m\u00e5te \u00e5 slippe ut tankene p\u00e5 i en ikke-line\u00e6r m\u00e5te, slik kan man se tankene og ideene som om de er i et landskap. Teknikken ble popularisert og utviklet av Tony Buzan p\u00e5 1970-tallet.\n\n1.  Sette ordet eller begrepet du vil unders\u00f8ke i midten.\n2.  Bruke arket p\u00e5 langs.\n3.  Bruke aktive ord, ikke skrive setninger.\n4.  Bruke tegninger, selv enkle og primitive for \u00e5 aktivisere mer av sansene.\n5.  Bruke farger, for enten \u00e5 kode forskjellige deler av informasjonen (f.eks. gult for viktig, r\u00f8dt for straks, bl\u00e5tt for kan vente) eller som et dekorativt element, for \u00e5 gj\u00f8re siden vakrere.\n6.  Bruke trykte bokstaver, b\u00e5de fordi det \u00f8ker sjansene for at teksten er leselig n\u00e5r man vender tilbake til \"kartet\" etter en tid, og fordi hjernen leser trykte bokstaver annerledes enn l\u00f8kkeskrift.\n\nSiden kan man sortere ut informasjonen og sette den i sammenheng. Ofte er det lettere \u00e5 se hva som trengs n\u00e5r man har kartet foran seg, akkurat som man bruker et kart n\u00e5r man vil et sted for \u00e5 se hvilke gater man skal g\u00e5. En ulempe ved \u00e5 bruke tankekart, kan imidlertid v\u00e6re at mye av informasjonen blir hengende i luften.\n\nMan kan ogs\u00e5 sette opp to eller tre stikkord p\u00e5 siden for \u00e5 assosiere \u00abfritt\u00bb til hvert av dem, for \u00e5 se hvordan der eventuelt dukker opp sammenhenger.\n\n## Tankekart p\u00e5 PC\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er utviklet mange programmer for tankekart p\u00e5 PC, fordelen med disse er at det er lett \u00e5 sende til hverandre for \u00e5 dele ideer.\n\nPC-programmer har ofte den ulempen at det en setter inn, kommer fram som disposisjoner med hierarkisk oppbygning (jfr. Wiki-tankekartet). Tankegangen bak tankekartet var \u00e5 frigj\u00f8re seg fra det line\u00e6re og hierarkisk ordnede for \u00e5 f\u00e5 aktivert begge hjernehalvdelene. N\u00e5r den skapende delen av prosessen er gjennomg\u00e5tt, vil en iflg. Busoni oftest sitte igjen med starten p\u00e5 en disposisjon, dersom det er meningen \u00e5 utvikle en tekst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f444d080-a94f-4907-ad8e-72bf333c0448"}
+{"url": "https://snl.no/Tomas_Espedal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:42Z", "text": "# Tomas Espedal\n\n\n\nTomas Espedal, norsk forfatter. Han debuterte i 1988 med romanen *En vill flukt av parfymer*. Senere har han gitt ut b\u00e5de kortprosasamlinger og romaner, blant annet *Jeg vil bo i mitt navn* (1990), *Hun og jeg* (1991), *Hotel Norge* (1995) og *Blond* (1996).\n\n*Biografi (glemsel)* (1999) er f\u00f8rste del av et romanverk med sterke selvbiografiske innslag som ble etterfulgt av *Dagbok (epifaler)* (2003) og *Brev (et fors\u00f8k)* (2005).\n\nI *G\u00e5. Eller kunsten \u00e5 leve et vilt og poetisk liv* (2006) er det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te det langsommes kunst, og veien er stedet for m\u00f8ter, betraktninger og refleksjoner. For denne romanen ble han nominert til Nordisk R\u00e5ds litteraturpris i 2007.\n\nFor romanen *Imot kunsten (notatb\u00f8kene)* (2009) mottok han Kritikerprisen for 2009 og ble nominert til Nordisk R\u00e5ds litteraturpris 2010. Boken, som har f\u00e5tt str\u00e5lende kritikker, er en poetisk og uts\u00f8kt beretning om en slekts historie.\n\nI 2011 kom hans roman *Imot naturen (notatb\u00f8kene)*, som igjen mottok str\u00e5lende kritikker.\u00a0Tomas Espedal ble tildelt\u00a0Brageprisen 2011 for denne romanen. I romanen unders\u00f8ker han blant annet skrivearbeidet, der han plasserer seg selv i en arbeidertradisjon.\n\nTomas Espedal\u00a0ble tildelt Gyldendalprisen 2009. I 2011 var Tomas Espedal festspilldikter ved De litter\u00e6re festspill i Bergen.\n\nMed romanen *Bergeners* (2013) ble Espedal nominert til Nordisk r\u00e5ds litteraturpris.\n\nI 2014 kom fotoromanen *Mitt privatliv*, hvor Espedal dokumenterer de siste 15 \u00e5rene\u00a0av sitt liv med bilder fra stedene han har bodd, skrivebordene han har arbeidet ved, bilder av venner og familie, seg selv, senger han har sovet i. Hvert bilde\u00a0ledsages av\u00a0en kort tekst. \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e59de3c-91d2-45db-b1a0-14f518dc9437"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/leverand%C3%B8rkonferanse-helse-vest-rhf/237453", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:57Z", "text": "#   Anbud  Leverand\u00f8rkonferanse Helse Vest RHF   \n\nRegistrert Dato: Fredag 22. Februar 2013\n\nInvitasjon til leverand\u00f8rkonferanse Helse Vest ,13. mars 2013 p\u00e5 Radisson BLU Hotell Norge, Bergen  \nHelse Vest RHF har startet opp et forprosjekt som blant annet skal tegne et veikart for systemportef\u00f8ljen innen f\u00f8lgende omr\u00e5der:  \n? budsjett og prognose  \n? konkurransegjennomf\u00f8ring/anskaffelser  \n? kontraktsh\u00e5ndtering  \n? innkj\u00f8p (bestilling)  \n? lagerstyring  \n? regnskap  \nVeikartet skal ha en tidshorisont fram til 2020.  \nHelse Vest \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 komme i dialog med leverand\u00f8rmarkedet for \u00e5 f\u00e5 synliggjort muligheter innenfor omr\u00e5dene nevnt ovenfor.  \nForm\u00e5let med leverand\u00f8rkonferansen er :  \n? For leverand\u00f8rer  \n? Gi leverand\u00f8rene innsikt i hvordan Helse Vest arbeider og presentere foretaksgruppens behov for systemst\u00f8tte innen de nevnte omr\u00e5der (se ovenfor)  \n? La leverand\u00f8rene f\u00e5 innsikt i  \n? Helse Vest sin overordnede teknologiplan  \n? \u00d8nsket praksis innen de ulike omr\u00e5dene  \n? Program-satsingen Helse Vest har p\u00e5 \u00f8konomi, innkj\u00f8p og logistikl\u00f8sningene  \n? For Helse Vest  \n? F\u00e5 innsikt i trender og utviklingstrekk innen de nevnte omr\u00e5der  \n? F\u00e5 en oversikt over hvilke l\u00f8sninger som er tilgjengelig i dagens marked.  \n? F\u00e5 oversikt over akt\u00f8rer i markedet.  \n? F\u00e5 synliggjort mulighetsbilde  \n? F\u00e5 innsikt i leverand\u00f8renes strategi, utviklingsplan og kundeportef\u00f8lje (en-til-en m\u00f8ter)  \nP\u00e5 leverand\u00f8rkonferansen deltar Helse Vest med ca. 40 relevante fagpersoner og beslutningstagere fra hele foretaksgruppen.  \nVi \u00f8nsker velkommen systemleverand\u00f8rer og aktuelle samarbeidspartnere som tilbyr l\u00f8sninger innen ett eller flere av omr\u00e5dene nevnt ovenfor.  \nDeltagere vil f\u00e5 tilsendt utfyllende informasjon (inkl agenda for dagen) etter p\u00e5melding. P\u00e5meldingsfrist er 4. mars 2013.  \nP\u00e5melding sendes til : firstname.lastname@example.org Christel er spesialkonsulent, Innovasjon og arkitektur, Helse Vest IKT AS  \nSp\u00f8rsm\u00e5l om leverand\u00f8rkonferansen kan rettes p\u00e5 e-post til email@example.com  \nLars-Johan er logistikk- og innkj\u00f8pssjef i Helse Vest RHF  \nAlle p\u00e5meldte deltagere vil f\u00e5 mulighet til presentasjon, b\u00e5de i fellesamling og i en-til-en m\u00f8ter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a5c2e16-29d1-45e2-8eab-dd6f635e3556"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2013/05/fransk-ganske-enkelt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:01Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## fredag 3. mai 2013\n\n### Fransk. Ganske enkelt\n\n\u00c5 komme i gang med blogging etter enn lang pause er visst ikke s\u00e5 lett. \u00a0Rutiner har blitt lagt om, timeplanen fylles opp av ulike gj\u00f8rem\u00e5l. \u00a0Dagene har f\u00e5tt en annen form, tiden spises opp av hverdagens mange gj\u00f8rem\u00e5l.\n\n  \nIkke at det er mangel p\u00e5 mat \u00e5 blogge om. N\u00e5 er det v\u00e5r i iskald luft, og gatehj\u00f8rnene i n\u00e6rmilj\u00f8et begynner \u00e5 fylles opp av optimistiske gr\u00f8nnsakshandlere. Med stive, bl\u00e5frosne fingre pakkes r\u00f8de redikker, ferske guler\u00f8tter og bleke jordb\u00e6r fra Belgia i v\u00e5rhungrige Osloboeres fredagshandleposer.\n\n## \n\nEtter en hjemtur gjennom vinterkalde gater hvor nordavinden herjet, ble planene om en fredagsmiddag i v\u00e5rens tegn skrinlagt. \u00a0Utsatt til solen igjen sender sine varme str\u00e5ler fra bl\u00e5 himmel. \u00a0F\u00f8rst da skal gr\u00f8nn asparges finne veien til v\u00e5re tallerkner.\u00a0  \n  \n Nei, i dag skal kulden fordrives av en rett som gir varme i kroppen og glede i ganen. \u00a0Og siden det er fredag m\u00e5 det v\u00e6re raskt og enkelt \u00e5 tilberede. \u00a0Og siden jeg er s\u00e5 fantastisk glad i Frankrike, s\u00e5 b\u00f8r det v\u00e6re med et snev av fransk raffinement.  \n  \n\n Og hva er vel mer fransk enn snegler?  \n  \n Mitt forhold til franske snegler stammer fra et opphold i den vakre, franske Luberondalen for mange \u00e5r siden. \u00a0 Vi var i den lykkelige situasjon at vi kunne ta et sabbats\u00e5r i Provence. Mellom travle jobber med lange arbeidsdager og mye reisevirksomhet og utenlandsjobbing i krevende roller b\u00f8d, det seg plutselig en anledning til permisjon. \u00a0 Dr\u00f8mmen om \u00a0\"A year in Provence\" ble virkelighet.  \n  \n Mye av den tiden ble tilbrakt i leiet hus. P\u00e5 landsbygda, mellom vinmarker og oliventr\u00e6r, l\u00e6rte vi mye om livet p\u00e5 landet. \u00a0L\u00e6rdommen strakte seg fra beskj\u00e6ring av vinstokker, via olivenh\u00f8st, til \u00e5 lage mandelolje, setting av valn\u00f8ttvin og selvplukk av snegler.  \n  \n Ved f\u00f8rste antydning til h\u00f8stregn var plutselig vin\u00e5krene fulle av folk med plastposer. \u00a0Det var tydelig at de plukket noe, men lite ante vi om hva. \u00a0N\u00e6rmere unders\u00f8kelser og vennlige forep\u00f8rsler avsl\u00f8rte snart at innh\u00f8stingen gjaldt snegler. \u00a0Som kr\u00f8p frem i v\u00e5tt v\u00e6r.  \n  \n N\u00e5 hadde vi jo tidvis hatt snegler p\u00e5 restaurantbordet f\u00f8r. \u00a0Men alts\u00e5 ikke selvplukket. \u00a0Du verden hva man kan l\u00e6re.....  \n  \n Dagens snegler er ikke selvplukket, men kommer allikevel fra Frankrike. P\u00e5 boks. \u00a0Og serveres i hvit\u00f8kssm\u00f8r med en raffinert vri.  \n  \n Jeg kj\u00f8pte mine snegler og den franske Creme Fraiche hos Flaneur p\u00e5 Briskeby, men du finner som regel hermetiske snegler i medium godt utstyrte dagligvarebutikker. Og strengt tatt beh\u00f8ver du vel ikke bruke fransk Creme Fraiche. \u00a0Den norske duger den og. \u00a0  \n  \n Men hvitvinen b\u00f8r v\u00e6re fransk\\!\u00a0  \n  \n\nESCARGOTS med vri\n\n  \n\n1 boks hermetiske ving\u00e5rdssnegler\n\nMeierism\u00f8r\n\nFersk hvitl\u00f8k\n\nPersille\n\nCreme Fraiche\n\nKarve\n\n  \n\nFinhakk hvitl\u00f8k og persille. \u00a0Bland med sm\u00f8r. \u00a0La sneglene renne godt av, og legg over i passende porsjonsformer. \u00a0Dekk hver snegle med hvitl\u00f8ksm\u00f8r. \u00a0Gratiner i ovn p\u00e5 sterk varme i noen minutter, til sm\u00f8ret syder og bobler godt. \u00a0\n\n  \nTa formen ut, legg p\u00e5 en liten teskje creme fraiche, topp med 3-4-5 karvekorn over hver snegle. \u00a0Sett under \u00a0varm grill til creme fraichen er lett gylden.\n\n  \nServer rykende varm med kald hvitvin til.\n\n  \n07:03              \n\n\n\n\n\nmarits provence sa...\n\nS\u00e5 herlig med varme og smakfulle escargots. Det er en av mine favorittretter.  \nOg takk for hyggelig hilsen fra deg. Hadde v\u00e6rt s\u00e5 spennende om vi kunne f\u00e5 til \u00e5 m\u00f8tes en gang. Vi er ikke bofaste i Antibes, men er her store deler av \u00e5ret. Jeg jobber n\u00e5 for en lokal eiendomsmegler og har mye \u00e5 gj\u00f8re, selv om det g\u00e5r i b\u00f8lger. Tror ikke vi kommer til Luberon p\u00e5 denne siden av sommeren. Men er dere forbi i Antibes-omr\u00e5det s\u00e5 ta kontakt. Vi er her til 3. juli.  \nSolskinnsklem fra Marit\n\n 9. mai 2013 kl. 05:40    \n\n  - \n    \n    S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n  - \n    \n    En s\u00f8t liten sak\n\n  - \n    \n    Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n  - \n    \n    Mot lysere tider....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cf85541-ac7a-4c83-aa1d-956a27c761bd"}
+{"url": "http://caravan.talk-forums.com/t3814-vinterlagring-i-namsosomradet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:37Z", "text": "Tema: Vinterlagring i Namsosomr\u00e5det\\!\u00a0 \u00a0S\u00f8n 26 Aug 2012 - 20:52\n\n-----\n\nHei\\!  \n  \nEr det noen som vet hvor man kan f\u00e5 vinterlagret vogna her i Nord-Tr\u00f8ndelag?  \nHar lagt den ut p\u00e5 finn.no, men er nok for sent p\u00e5 sesongen, s\u00e5 da m\u00e5 jeg vel f\u00e5 ordnet med en plass \u00e5 ha den i vinter.  \nAdria\\`n t\u00e5ler jo godt \u00e5 st\u00e5 ute, men hadde v\u00e6rt en bekymring mindre om den sto under tak en plass.\n\nTema: Re: Vinterlagring i Namsosomr\u00e5det\\!\u00a0 \u00a0S\u00f8n 26 Aug 2012 - 20:59\n\n-----\n\nOm du ikke finner noe s\u00e5 er det jo mulig \u00e5 ta en kj\u00f8retur litt utenfor byen og opps\u00f8ke noen p\u00e5 g\u00e5rdene rundt om sp\u00f8rre seg for. Du finner kanskje noen som kan tipse deg etter et par bes\u00f8k.  \n  \n  \nHar gjort tilsvarende ved et par anledninger for \u00e5 finne noe helt annet (bj\u00f8rkved), og det ordnet seg raskt det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00249be6-ca02-4476-acbb-72f6a6ca3a03"}
+{"url": "http://www.oslosurf.com/innhold/6294.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:18:56Z", "text": "\n\nModerne og nyoppusset midt i Oslo sentrum. Hotellet ligger ved Karl Johansgate og alle byens service og kulturtilbud. Flytog, bane og buss finnes i gangavstand. Juristen Caf\u00e8 og Bar ligger ved hotellets inngangasparti.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72361da4-5adb-4c74-9346-dd48a686fe18"}
+{"url": "https://altermedianorge.wordpress.com/2009/10/30/norske-myndigheter-kj%C3%B8pte-feil-vaksine/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:44Z", "text": "## Norske myndigheter kj\u00f8pte feil vaksine til\u00a0oss\n\n**\n\n***Tyske myndigheter kj\u00f8pte en spesiell type vaksine, Celvapan,til seg selv, n\u00e5r resten av det tyske folket f\u00e5r Pandemrix, som i Norge.***  \n*Dagbladet:* Legemiddelmyndighetene i Sveits sier nei til \u00e5 gi influensamedisinen Pandemrix til gravide, mindre\u00e5rige og personer over 60 \u00e5r.  \nDette er vaksinen som norske myndigheter har kj\u00f8pt inn.\n\nBakgrunnen for den sveitsiske avgj\u00f8relsen, som ble kjent i dag, er at legemiddelmyndigheten Swissmedic sier det ikke er kommet dokumentasjon om vaksinebruk p\u00e5 gravide og sv\u00e6rt lite dokumentasjon n\u00e5r det gjelder barn.\n\n\u2013 Derfor har Swissmedic enn\u00e5 ikke godkjent bruk av Pandemrix p\u00e5 gravide, barn under 18 \u00e5r og voksne over 60 \u00e5r, opplyser Swissmedic i en kunngj\u00f8ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb629c42-9b34-41e9-8ade-d9feb295b773"}
+{"url": "http://unnistrand.blogspot.com/2011/11/designernes-eget-julemarked.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:35Z", "text": "    \n\n## onsdag 30. november 2011\n\n### Designernes eget julemarked\n\n  \n\n\nN\u00e5 har jeg det supertravelt.\n\n\\-For jeg skal st\u00e5\u00a0p\u00e5 julemarkedet p\u00e5 DogA i helgen\u00a0med tingene mine.\n\n(Hvis alt g\u00e5r etter planen, kommer jeg til \u00e5 ha med meg noen helt nye h\u00e5ndkl\u00e6r.)\n\nKom og hils p\u00e5 meg da vel\\!\n\n  \n| Reaksjoner: |  |\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Hege Evensen30. november 2011 kl. 19:54\n    \n    S\u00e5 spennende\\! H\u00e5per jeg f\u00e5r tatt meg en tur inn p\u00e5 s\u00f8ndag:)  \n      \n    Lekker plakat i \u00e5r\\!\n    \n2.  \n    \n    Lise B1. desember 2011 kl. 00:04\n    \n    Lykke til, Unni\\! Salget g\u00e5r sikkert skikkelig strykende\\!\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c04a1f5-b8e7-447e-a17c-136ccf097951"}
+{"url": "http://karinleser.blogspot.com/2010/08/ina-asheim-mamma-vet-ikke-hva-som-er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:06Z", "text": "Det er vanskelig \u00e5 iaktta seg selv mens man leser. Fengsler boken, absorberer den all oppmerksomhet(Olof Lagercrantz i Om kunsten \u00e5 lese og skrive).\n\n## s\u00f8ndag 15. august 2010\n\n### Ina \u00c5sheim: Mamma vet ikke hva som er deilig\n\n\n\nJeg har mange lovord om Ina \u00c5sheim sin debutroman *Mamma vet ikke hva som er deilig* s\u00e5 det passet fint at jeg fant boka i hylla for nyheter da jeg var innom biblioteket i forrige uke.\n\n  \n\u00c5sheim har skrevet det forlaget omtaler som en episodisk roman om et (velartikulert) barn, far og mor. Fortellerstemmen er barnet og episodene som blir beskrevet handler om den lille familien p\u00e5 tre og deres relasjoner innad i familien. Boken best\u00e5r av korte kapitler og f\u00f8lger s\u00e5ledes ingen kronologisk struktur - faktisk minner oppbyggingen av boken meg om Tove Jansson sin roman *Sommerboken* som jeg skrev om for litt siden. Det er ingen d\u00e5rlig sammenligning, men det krever desto mer av boken for \u00e5 f\u00e5 leseren til \u00e5 lese neste side.\u00a0\n\n  \nHovedkarakterene i boka klarer ikke alltid \u00e5 finne hverandre. Moren er av og p\u00e5, vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne. Faren er distansert, men bestemt. Barnet er den karakteren vi blir best kjent med og som for meg har den mest troverdige karakteren. \u00c5 skape en troverdig karakter har ingenting med at den m\u00e5 v\u00e6re realitetsorientert og gj\u00f8re bare hverdagslige ting. Troverdighet handler om at forfatteren har skapt en karakter som jeg tror kan eksistere, selv om han kan trylle slik som Harry Potter eller oppleve surrealistiske episoder slik som karakterene i\u00a0 Murakami sine b\u00f8ker. Moren i *Mamma vet ikke hva som er deilig* er ikke helt der.\n\n  \nSpr\u00e5ket er nydelig, klokkerent. Jeg f\u00e5r f\u00f8lelsen av at forfatteren har smakt p\u00e5 hver en setning f\u00f8r hun skrev den ned, ingen ord er overfl\u00f8dig.  \n\nEn god bok fra en forfatter jeg h\u00e5per vi h\u00f8rer mer fra\\!\n\n  \nP\u00e5 NRK sine sider kan du lese et intervju med debutanten\n\n Lagt inn av  \nKarin  kl. \n\ns\u00f8ndag, august 15, 2010           \n\n    \n\nHei - og velkommen til min bokblogg. Her jeg skriver om det jeg leser, b\u00e5de i b\u00f8ker og p\u00e5 nett. Om b\u00f8ker jeg liker og b\u00f8ker jeg ikke liker s\u00e5 godt. B\u00f8ker jeg har lyst til \u00e5 lese, b\u00f8ker jeg vet jeg aldri kommer til \u00e5 lese. B\u00f8ker jeg kj\u00f8per og b\u00f8ker jeg gir bort. Om b\u00f8ker kort og greit\\!\n\nJeg leser det meste, men f\u00f8rst og fremst romaner. Spenning-, samtidsromaner eller klassikere. Krim, kj\u00e6rleik eller chick lit. I tillegg leser jeg en del historie; spesielt biografier, men ogs\u00e5 andre historiske b\u00f8ker.\n\nHvis du har lyst til \u00e5 ta kontakt med meg, legg gjerne igjen en kommentar eller s\u00e5 finner du min e-post der oppe under Kontaktinfo.\n\n  \nJeg leser fordi jeg liker \u00e5 dr\u00f8mme.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "651742aa-c4db-4121-a417-5c264fc3baa8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Allopati", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:27:13Z", "text": "# Allopati\n\n\n\nAlexander Beydemans allegoriske \u00abHom\u00f8opatien betrakter allopatiens redsler\u00bb fra 1857 framstiller hom\u00f8opatien som overlegen datidens skolemedisin. Hom\u00f8opatiens skaper Samuel Hahnemann sees helt til h\u00f8yre. Hom\u00f8opatiens overlegenhet skyldtes at den var virkningsl\u00f8s, et alternativ som var bedre enn ofte livsfarlige medisiner og feilaktig behandlig.\n\n**Allopati** er et begrep dannet 1810 av hom\u00f8opatiens grunnlegger Samuel Hahnemann (1755\u20131842) for det han mente var behandlingsfilosofien til sin samtids skolemedisin. Ordet er dannet av dannet av de greske ordene *allos*, som betyr \u00abannen\u00bb, og *pathos*, \u00ablidelse\u00bb og ble brukt for \u00e5 markere motsetningen til Hahnemanns egen metode, hom\u00f8opati. ^(\\[1\\])\n\nIf\u00f8lge Hahnemann g\u00e5r den allopatiske metode ut p\u00e5 \u00e5 behandle sykdom med midler som p\u00e5 en frisk person fremkaller symptomer som er motsatte av sykdommens egne.^(\\[1\\]) Et eksempel er \u00e5 behandle forstoppelse med et middel som fremkaller diar\u00e9 hos en frisk person. If\u00f8lge Hahnemann erstatter en da en sykdom med en annen uten \u00e5 p\u00e5virke den egentlige \u00e5rsaken til den opprinnelige sykdommen. Med den av Hahnemann foretrukne hom\u00f8opatiske metoden behandler en i stedet den syke med fortynnede l\u00f8sninger av midler som p\u00e5 en frisk person gir lignende symptomer som sykdommens egne. Hahnemann mente at dette styrket kroppens evne til \u00e5 helbrede seg selv.\n\nHahnemann virket i en tid som ikke kjente sykdomsfremkallende mikroorganismer, og som heller ikke i st\u00f8rre grad forsto seg p\u00e5 mangelsykdommer \u00e5rsaket av feilern\u00e6ring. Hans beskrivelse av konvensjonell medisinsk behandling er derfor i dag foreldet og grovt feilaktig. Allikevel blir ordet \u00aballopati\u00bb brukt i dag av hom\u00f8opatiens tilhengere, gjerne i uttrykk som \u00aballopatisk medisin\u00bb for \u00e5 beskrive konvensjonell medisinsk behandling, s.k. skolemedisin.\n\n1.  **^** a b Artikkelen \u00aballopati\u00bb i Store medisinske leksikon (28.02.2013)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74b07a49-1eb4-48cd-a64f-41be88aa10ec"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sundtoft----Ma-kutte-i-alle-sektorer-i-Norge-91848b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:06Z", "text": "# Sundtoft: - M\u00e5 kutte i alle sektorer i Norge\n\nNtb\n  - \n    \n     Klima- og milj\u00f8minister Tine Sundtoft p\u00e5 talerstolen under lanseringen av FNs klimapanels delrapport 2.  FOTO: Roald, Berit \n\n  - Jo lenger vi venter med utslippskutt, jo vanskeligere vil det bli \u00e5 unng\u00e5 farlige klimaendringer, sier klima- og milj\u00f8minister Tine Sundtoft (H) om rapporten fra FNs klimapanel.\n\nRapporten fra FNs klimapanel viser at vi ogs\u00e5 i Norge m\u00e5 kutte utslippene av klimagasser innen b\u00e5de transport, industri, olje og gass og bygg, sl\u00e5r milj\u00f8ministeren fast.\n\n## Kj\u00f8re mindre bil\n\nHun viser blant annet til at vi m\u00e5 kj\u00f8re mindre bil, og at de bilene vi kj\u00f8rer, m\u00e5 v\u00e6re mer milj\u00f8vennlige.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 kutte innenfor olje og gass, vi m\u00e5 f\u00e5 mer energieffektive bygg, og industrien m\u00e5 ytterligere effektivisere for \u00e5 produsere mer, sier statsr\u00e5den til NRK.\n\nHun fremholder at regjeringen er i gang med \u00e5 skape et mer milj\u00f8vennlig norsk samfunn.\n\n\u2014 Vi bruker mer penger p\u00e5 jernbanesatsing, og vi har endret investeringene i Statens pensjonsfond utland til \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 milj\u00f8vennlige investeringer. Vi er i gang med det gr\u00f8nne skiftet, og dette m\u00e5 vi gj\u00f8re mer av og raskere, sier hun.\n\n## Rapporten\n\nFNs klimapanel la s\u00f8ndag fram en ny rapport om hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 redusere utslippene av klimagasser og dermed bremse den globale oppvarmingen.\n\nI rapporten sl\u00e5s det fast at bare store samfunnsmessige endringer kan gj\u00f8re det mulig \u00e5 n\u00e5 togradersm\u00e5let.\n\n\u2014 Verden er i ferd med \u00e5 bruke opp karbonbudsjettet. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at vi trenger \u00e5 samarbeide internasjonalt og redusere utslipp fra alle sektorer. Jo lenger vi venter med utslippskutt, jo vanskeligere vil det bli \u00e5 unng\u00e5 farlige klimaendringer, sier milj\u00f8ministeren i en kommentar.\n\n## Optimist\n\n\u2014 Jeg er omstillingsoptimist og tror vi kan f\u00e5 til dette hvis vi samarbeider internasjonalt om utslippskutt. Alle politiske ledere verden over m\u00e5 ta inn over seg at vi m\u00e5 starte overgangen til lavutslippssamfunnet. Kostnadene vil \u00f8ke hvis vi venter med \u00e5 innf\u00f8re tiltak, sier Sundtoft.\n\nHun varsler en gr\u00f8nn skattekommisjon for \u00e5 finne klimavennlige l\u00f8sninger for den norske \u00f8konomien.\n\n\u2014 Vi styrker samarbeidet med industri og n\u00e6ringsliv for \u00e5 realisere lavutslippsl\u00f8sninger. Dessuten skal vi satse p\u00e5 forskning, innovasjon og utvikling. Vi har allerede bevilget 100 millioner kroner til NTNU, til forskning p\u00e5 karbonfangst og lagring, sier Sundtoft. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "192aee90-160f-4fe6-b8ef-6eecb7f86183"}
+{"url": "http://docplayer.me/1609269-V-grue-kommune-salg-av-eiendom-o-ordforer-o-varaordforer-radmann-moteinnkalling-informasjon-droftingssak-unntatt-offenttighet-innhold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:57Z", "text": "2 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: FA-K23, TI-\\&OO Turid J. Bjerkestrand Tilkobling vann lavl\u00f8p - ll3l25 - \u00d8ystein Wiker. S\u00f8knad om fritak - p\u00e5legg om tilknytning til offentlig avl\u00f8psledning. Utvalgssaksnr. Utvale M\u00f8tedato r27lt3 Formannskapet 04.tt t4 Fonnannskapet t4 Innstilling: R\u00e5drnannen r\u00e5r Formannskapet til \u00e5 fatte slikt vedtak: P\u00e5legg orn tilknytning til offentlig avl\u00f8psledning opprettholdes. Behandling i FonnraNNSKApEr R\u00e5dmannens innstilling ble ensternmig vedtatt. Vedtak i: FS-127/13 P\u00e5legg om tilknytning til offentlig avl\u00f8psledning opprettholdes. Sakens dokumenter: Vedleee: : P\u00e5legg om tilknytning til offentlig avl\u00f8psledning : S\u00f8knad om fritak fra \u00d8ystein Wiker. Saken gielder: S\u00f8knad om fritak fra p\u00e5legg om tilknytning til offentlig avl\u00f8psledning. Fagavdelingens merknader : Grue kommune har foretatt og st\u00e5r foran betydelige investeringer for \u00e5 tilfredsstille de krav som settes til milj\u00f8, kvalitet, sikkerhet, kontroll osv for vann og avl\u00f8p i en kommune. Fra sentralt hold legges det opp til at vann- og avl\u00f8pstjenestene i kommunen i st\u00f8rst mulig grad b\u00f8r v\u00e6re basert p\u00e5 selvfinansiering. Det har derfor v\u00e6rt behov for \u00e5 se p\u00e5 helhetlig vann- og\n\n\n\n3 avl\u00f8psledning og samtidig forenkle kontrollen med private vann- og avl\u00f8psanlegg i kommunen. Etter vedtak i Grue kommunestyre (KS-64197) og i medhold av Plan- og bygningslovens \u00e727-2 p\u00e5legges eiere av alle eiendommer der offentlig avl\u00f8psledning g\u00e5r over eiendommen, over n\u00e6rliggende areal eller ligger i tilst\u00f8tende veg, \u00e5 knytte eiendommen til avl\u00f8psledningen. S\u00f8knaden om fritak begrunnes med at eieren mente at denne boligen var registrert som fritidsbolig, men etter samtale med Grue kommune, viser det seg at den er registrert som enebolig. Eieren \u00f8nsker at boligen blir registrert som fritidsbolig, da det er det den er blitt brukt som i 20 \u00e5r, De har kj\u00f8pt seg enebolig i Svullrya, gnr. 113, bnr. 76 som de skal bo i, og er der koblet opp til det kommunale nettet med b\u00e5de vann og avl\u00f8p, Vurdering: Grue kommune i samr\u00e5d med Givas opprettholder p\u00e5legget om tilknytning til offentlig avl\u00f8psledning. Dette begrunnes med at boligen har en sentral beliggenhet innenfor byggeomr\u00e5de for boliger p\u00e5 kornrnunedelplan for Svullrya. Din situasjon er ikke ulik andre eiere av eksisterende bebyggelse som f\u00e5r p\u00e5legg orn tilknytning til offentlig ledningsnett. Etter formannskapets behandling 04.I gis f\u00f8lgende nye opplysninger til behandlingen i formannskapet : Saken ble den 08.I oversendt Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgj\u00f8relse. I e-post fra Fylkesmannen av blir kommunen bedt om \u00e5 stipulere kostnaden p\u00e5 tilkobling i denne saken, da det her m\u00e5 graves over riksvei 207, dette til bruk i Fylkesmannens klagebehandling. Enhet for landbruk og teknikk har innhentet veiledende opplysninger fra Givas (e-post av O4.april 2014). Estimerte priser for banking og boring. Disse prisene er kun estimert, basert p\u00e5 erfaringstall, og derfor kun veiledende. \u00d8ystein Wiker: gnr. 113, bnr Fylkesveg - stein og fiell i grunnen. - Arbeid ifbm s\u00f8knader (kommune/kryssing av fylkesveg) kr ,- - Boring under veg - Rigg kr ,- - Varer\u00f8r 400mm for vann og avl\u00f8p Kr /m inkl. boring ant.12m Total veikryssing med boring kr ,- Kr. i ,- Disse opplysningene ble oversendt Fylkesmannen pr e-post 04.april Enheten har deretter i e-post av 3O.april 2014 fra Fylkesmannen blitt bedt om \u00e5 g\u00e5 gjennom kartgrunnlaget p\u00e5 tidligere oversendte saker p\u00e5 ny. Dersom en slik gjennomgang viser avvik fra det som tidligere er oversendt Fylkesmannen \u00f8nskes det formidlet og evt nye kart sendes med.\n\n\n\n4 Fredag den ble det foretatt en befaring av Grue kommune og Givas pa eiendommen gnr. 1 13, bnr \u00d8ystein V/iker. Det kom her frem at et nytt alternativ vil v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 gjennom veien litt lenger vest for huset til Wiker. Ved ogs\u00e5 f\u00e5 med en nabo gnr , bnr. 24, vil det bli to husstander til \u00e5 dele p\u00e5 kostnaden ved en gjennomgraving gjennom veien. Legger ved nytt kart som viser at det her m\u00e5 graves ei gr\u00f8ft. p\u00e5 ca. 22 m. I e-post av 14.mai 2014 gis det tilbakemelding fra Fylkesmannen om at s\u00e5 lenge det ikke per dags dato foreligger noen endelig rute for graving, endelig avgj\u00f8relse i saken kan ikke Fylkesmannen foreta en klageavgj\u00f8relse. Saken tas derfor opp til ny behandling fra kommunens side. Til fonnannskapets behandling opprettholder r\u00e5dmannen tidligere innstilling og vedtak: P\u00e5legg om tilknytning til offentlig avl\u00f8psledning opprettholdes.\n\n\n\n5 GRUE l-rommune Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: FA-G21 t2l6t9 Erik Otterdahl M\u00f8ller Samarbeidsavtale om drift av Gl\u00e5mdal interkommunal legevakt ved Sykehuset Innlandet Kongsvinger Utvalgssaksnr. Utvalg M\u00f8tedato 0261r4 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: R\u00e5dmannen r\u00e5r Fonnannskapet til \u00e5 fremme slik innstilling 1. Sarnarbeidsavtalen godkjennes. 2. Avtalen signeres av ordf\u00f8reren i vertskolnmunen og de samarbeidende kommunene. 3. I henhold til pkt. 6 i avtalen er den gjeldende fra Sakens dokumenter: KS 66/ Utredning om legevakt. Folslag til samarbeidsavtale Herav som vedlegg: Forslag til samarbeidsavtale Saksopplysninger: Siden 1999 har kommunene Nord-Odal, S\u00f8r-Odal, Eidskog og Kongsvinger samarbeidet om drift av nattlegevakt. Fra 2006 ble samarbeidet utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde ettenniddag,l\u00f8rdag, s\u00f8ndag og helligdager. Kongsvinger kommune har administrert og organisert legevaktsordningen. Grue har vedtatt \u00e5 tiltre den etablerte legevaktsordningen med virkning fra , jfr. KS De 5 kommunene g\u00e5r inn i samarbeidet som likeverdige partnere. Kommunestyret i Kongsvinger fattet i sak KS-l47112 f\u00f8lgende vedtak I 2 J 4 Kongsvinger kommune g\u00e5r inn for utbygging av ny legevaktslokaler etter ski sseprosj ekt o g ko stnadsoverslag fra S ykehuset innl andet. Forslag til intensj onsavtale godkj ennes. Kongsvinger kommune, som vertskommune, tar ansvar for investeringsl\u00e5net. Ko stnadene fordeles m ellom alle fire sam arb eidskommunene. Kongsvinger kommune opptar l\u00e5n til ombygging av nye legevaktslokaler med avskriving over 15 \u00e5r, det forutsettes en leieavtale med Sykehuset innlandet p\u00e5 minimum 15 \u00e5r. L\u00e5neopptakets st\u00f8nelse vurderes etter at anbudsrunden foreligger\n\n\n\n6 Kongsvinger kommune opptar l\u00e5n p\u00e5 kr I mill til innkj\u00f8p av inventar til legevaktens lokaler, med avskriving over 10 \u00e5r. R\u00e5dmannen velger representant til prosjektgruppen, jfr pkt 4 i intensjonsavtalen. Pkt, 1-6 vedtas under forutsetningav at samarbeidskommunene inng\u00e5r i prosjektet, og at sam arbeidsavtalen, inkludert fordelin gsn\u00f8kkel, reforhandl es. Skisseprosjektet bearbeides videre for \u00e5 f\u00e5 til mest mulig effektiv drift i lokalene og om mulig reduserte investeringskostnader. Nye Gl\u00e5mdal legevakt startet opp etter ferdigstillelse av nye lokaler ved \u00e5rsskiftel2013l20l4. Forslag til samarbeidsavtale legges her frem for kommunestyrene som egen sak, - jfr. Kommunelovens $ 28-l e. Avtalen er utformet med Kongsvinger kommune som vertskommune. Avtalen hjemles i Komtnuneloven $ 28-lb Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til \u00e5 delegere myndighet til en vertskommune for \u00e5: \\<... utf\u00f8re oppgaver og treffe avgj\u00f8relser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning\\>. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret, jfr. Kommuneloven $ 28-1e, som ogs\u00e5 beskriver hva en slik avtale skal inneholde: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgj\u00f8relsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overf\u00f8ring av oppgavff og avgj\u00f8relsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det \u00f8konomiske oppgj\u00f8ret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) n\u00e6rmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. Vurdering: R\u00e5dmannen vurderer at forslaget til samarbeidsavtale regulerer samarbeidsforholdene mellom vedskommunen og de samarbeidende kommunene p\u00e5 en m\u00e5te som ivaretar Kommunelovens krav.\n\n\n\n7 GRUE kommune \u00c5rsberetning og regnskap 2013 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: FE-212 r41226 Solveig Furuberg Utvalgssaksnr. Utvalg M\u00f8tedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: R\u00e5dmannen r\u00e5r formannskapet til \u00e5 fremme slik innstilling 1. \u00c5rsberetning og regnskap 2013 for Grue kommune godkjennes. 2. Inndekning av rnerforbruk p\u00e5 driftsregnskapet p\u00e5 kr ,46 dekkes inn i \u00e5rsavslutningen Sakens dokumenter: som vedl 1.,{rsberetning og regnskap Revisjonsberetning fra Hedmark revisjon IKS 3. Kontrollutvalgets vedtak fattes og vil ligge ved til FS-m\u00f8te 2.6. Saksopplysninger: Vurdering: Driftsregnskapet: Det er ingen fond til \u00e5 dekke merforbruket p\u00e5 kr ,46. V\u00e5re reserver er brukt opp. Det legges inn i 2014 i budsj ettet for inndekning i utgangspunktet, men vi vil ogs\u00e5 bruke til \u00e5 dekke inn dersom det er n\u00f8dvendig.\n\n8 GRUE kommune A kiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: FE-145 r41202 Turid J. Bjerkestrand Overordnet retning - \u00f8konomiplan Utvalgssaksnr. Utvalg M\u00f8tedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: R\u00e5dmannen r\u00e5r formannskapet til \u00e5 fremme slik innstilling Dokumentet \"Overordnet retning - \u00f8konomiplan \" legges til grunn for det videre arbeid med \u00d8konorniplan og Budsjett2015, og alternativ/scenario 3 - minimumsl\u00f8sning. Sakens dokumenter: Overordnet retning - \u00f8konomiplan \u00d8konomireglement for Grue kommune med nytt \u00e5rshjul Herav som vedleqq: Overordnet retning - \u00f8konomiplan Saksopplysninger: Grue kommunestyre vedtok nytt \u00e5rshjul for \u00f8konomiarbeidet i Grue kommune. Dette inneb\u00e6rer blant annet at arbeidet med \u00f8konomiplan og budsjett fra og med 2014 skjer som en parallell prosess p\u00e5 h\u00f8sten. Tidligere har \u00f8konomiplan v\u00e6rt behandlet p\u00e5 v\u00e5ren og budsjettet p\u00e5 h\u00f8sten..a.rshjulet legger opp til at det skal skje en klargj\u00f8ring av budsjettforutsetninger i kommunestyrets junim\u00f8te noe vedlagte dokument gir uttrykk for. Det ble i tillegg vedtatt i budsjettsaken for 20t4 at det skulle settes ned en politisk gruppe som skulle \"analysere faktorer som kan brukes i og til budsjettforslag 2015.\" Gruppen ble nedsatt i kommunestyrets m\u00f8te oghar hatt to m\u00f8ter. Dokumentet \"Overordnet retning - \u00f8konomiplan \" inneholder en beskrivelse av de utfordringer Grue kommune st\u00e5r overfor, forutsetninger og viktige forhold i kapittel 2 og3. \u00d8konomiplanen er kommuneplanens handlingsdel og kapittel 4 er dermed viet overordnet styringskort og strategier ut fra kommuneplanens samfunnsdel. Det har ikke v\u00e6rt en prosess i forhold til justering av overordnet styringskort n\u00e5 og dette vil skje p\u00e5 budsjettkonferansen i september. Strategiene er basert p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomplan, og det er tatt hensyn til endringer som har skjedd i l\u00f8pet av 2014 og innspill fra den politiske gruppen.\n\n\n\n9 Kap. 5 angir ulike scenarier i forhold til: - Budsjett Endringer som erkjente/aktuell - Hva som m\u00e5 til for \u00e5 oppn\u00e5 sunn kommune\u00f8konomi Vurdering: Grue kommune har et opparbeidet underskudd p\u00e5 8,5 millioner kroner. For at kommunen skal unng\u00e5 Robek m\u00e5 dette v\u00e6re dekt i budsjettet for Situasjonen etter 1. tertial tilsier at det ikke blir \"overskudd\" i2014. Nedgangen i befolkningen og signalene i kommune\u00f8konomiproposisjonen inneb\u00e6rer b\u00e5de usikkerhet, men ogs\u00e5 at omstilling er viktigere enn noen gang. Scenarioene som er presentert viser omstillingsniv\u00e5et ut fra budsjettvedtaket20i4, merforbruket2}l3, forhold som er kjent og saker som kan bli aktuelle, og sunn komrnune\u00f8konomi. R\u00e5dmannen anbefaler at \u00f8konomiplanarbeidet gjennomf\u00f8res med utgangspunkt i scenario 3 som er en minimumsl\u00f8sning, men med styrket vegvedlikehold.\n\n\n\n10 GRUE l-romrnune Tertialrapport ll20l4 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: FE Solveig Furuberg 26.0s.2014 Utvalgssaksnr. Utvalg M\u00f8tedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: R\u00e5dmannen r\u00e5r formannskapet til \u00e5 fatte slikt/fremme slik innstilling Tertialrapp ort I I 20 I 4 med budsj ettendringer godkj ennes Viser til vedtak i KS-068/13 om gratis halleie. P\u00e5 grunn av uklarheter foresl\u00e5s f\u00f8lgende: I henhold til vedtaket gjelder dette Gruehallen, og for organisasjoner og lag hjemmeh\u00f8rende i Grue til treningsaktiviteter der flertallet er fra Grue og under 18 \u00e5r. Sakens dokumenter: Tertialrapport I12014 Herav som vedlegg: Tertialrapport Saksopplysninger: I f\u00f8lge \u00e5rshjulet for Grue kommune skal det utarbeides tre \u00f8konomirapporter til kommunestyret - I. og2. tertial samt \u00e5rsregnskapet. Dette er f\u00f8rste rapport for 2014 Vurdering: Det vises i sin helhet til vedlegget for presentasjon av saken.\n\n\n12 kj\u00f8rei\u00f8y, samt mottak av avfall fra landbruket. Flenes \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke om konsesjon jmfr tidligere tillatelse nr gitt Fylkesmannen i Hedmark Milj\u00f8vernavdelingen. Grue kommune har v\u00e6rt i kontakt med Fylkesmannen i Hedmark som opplyser at dette dreier seg om videref\u00f8ring av eksisterende virksomhet der ny konsesjon vil gis. Fylkesmannen sier det ved inspeksjon i 2011 ble p\u00e5pekt noen avvik knyttet til anleggsmessige tiltak og drift ved mottaket, det mest omfattende av disse gjaldt manglende betongdekke ved forurensende delaktiviteter i forbindelse med sanerings- og demonteringsprosessene. Fylkesmannen opplyser de vil stille krav om gjennomf\u00f8ring av tiltak gjennom ny tillatelse. Fylkesmannen opplyser samtidig om et garnmelt vedtak fra kommunestyrem\u00f8te i Grue i 2001 som sier at bilopphuggeriet skal avvikles inqen 2017, da festeforholdet utl\u00f8per. I tilfelle ny virksomhet m\u00e5 dette vedtaket gj\u00f8res om. Dette var KS sak 004/01, Reguleringsplan for Grue Gjenvinning og Bil demontering AS som ble behandlet Vedtaket som da ble fattet var: Omr\u00e5det reguleres til LNF-omr\u00e5de i sqmsver med lcommuneplanens arealdel. R\u00e5dmannen g\u00eds fullmakt til \u00e5 \u00ferhandle om lcoytere awiklingstid enn I0 \u00e5r. Kommunestyret i Grue behandlet saken Reguleringsplan Grue Gjenvinning og Bildemontering ogs\u00e5 , dal\u00f8d vedtaket som f\u00f8lger: 1. Kommunestyret avviser det framlagte planforslaget til reguleringsplan med tilh\u00f8rende reguleringsbestemmelser da dette er i strid med kommuneplanens arealplan. 2. I(ommunen gis fulhnakt til \u00e5 forhandle om kortere avviklingstid enn 10 \u00e5r. Grue kommune gjennomf\u00f8rte infonnasjonsm\u00f8te for naboene til bilopphuggeriet i samarbeid med Skjelmerud Vel 22. apnl2074, der 15 naboer m\u00f8tte. Grue kommune informerte om hvordan Fylkesrnannen i Hedmark stiller seg, hva planstatus er for omr\u00e5det, hvilke planer det er for opprydding etter tidligere driver og hvilke krav det vil bli satt til nye leietakere av omr\u00e5det. Naboene var positive til videre drift og informasjon. Naboene uttrykte \u00f8nske ovenfor kommunen om \u00e5 bevare noe av skogen mot veien, slik at det ikke var direkte innsyn til hoggeriet. Naboene \u00f8nsket dessuten at bommen som kommunen har satt opp inn til hoggeriet ble gjor-t framkommelige for naboer som \u00f8nsket \u00e5 sykle forbi den. Dette vil Grue kommune etterkomme. Vurdering: Her er det mulighet for \u00e5 fa til ny n\u00e6ring i Grue. Det er to lokale interessenter som er villig til \u00e5 investere st\u00f8rre bel\u00f8p i det gamle bilopphoggeriet for \u00e5 f\u00e5 fornyet driftskonsesjonene. Dette vil bety sikring av arbeidsplasser vinterstid for Brodahl og nye arbeidsplasser ved Flenes. Gjennomf\u00f8ring av informasjonsm\u00f8te p\u00e5 Skjelmerud Vel viser at naboene er positive. Det kom ingen kritiske ytringer om ny virksomhet, alle naboene var positive til at bilopphoggeriet skulle driftes i ordnede former etter Fylkesmannens krav. Etter m\u00f8te med Fylkesmannens Milj\u00f8avdeling har Grue kommune tatt jordpr\u00f8ver inne p\u00e5 hoggeriet. Fylkesmannen sa kommunen kun trengte \u00e5 ta analyser p\u00e5 bly og hydrokarboner (olje), det var ikke n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 PCB og andre milj\u00f8gifter tok Grue kommune jordpr\u00f8ver fra Doffens hoggeri. Desember 2013 var en mild m\u00e5ned, det var bart for sn\u00f8 og ikke frost i bakken slik at det var fint \u00e5 grave. Kommunen brukte spett og jordbor og tok jordprofiler ca cm under overflata slik Fylkesmannen anbefalte. Totalt tok kommunen 8 jordpr\u00f8ver spredt over hele omr\u00e5det, fire pr\u00f8ver utenfor det inngjerdede omr\u00e5det og fire pr\u00f8ver innenfor gjerdet. Pr\u00f8vene ble sendt til akkreditert laboratorium. Analyserapporten viste f\u00f8lgende: Bly: For bly var det ingen av de \u00e5tte pr\u00f8vene som havnet i tilstandsklasse sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Fem av jordpr\u00f8vene viste klasse god og meget god, to jordpr\u00f8ver hadde moderate verdier, en jordpr\u00f8ve viste tilstandsklasse d\u00e5rlig. I forhold til bly viste med andre ord ingen av de tatte pr\u00f8vene verdier som tilsier at rnassene kan karakteriseres som farlig avfall, det var ingen pr\u00f8ver som var i tilstandsklasse 5 eller d\u00e5rligere.\n\n\n\n13 Olje:Her viste resultatene fra punktpr\u00f8vene tre pr\u00f8ver som l\u00e5 innenfor moderat til meget god og fem pr\u00f8v\u00fc som l\u00e5 i klassen d\u00e5rlig-sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Ingen av pr\u00f8vene hadde s\u00e5 h\u00f8ye grenseverdier at jordmassene klassifiseres som farlig avfall. Vannpr\u00f8ver: 75, tok Grue kommune en sigevannspr\u00f8ve (deponioverv\u00e5kning) av bekken rett nedenfor hoggeriet. Resultatet her var ikke alarmerende. Labpartner fastslo at bly og zinkverdiene var noe h\u00f8ye, men sett opp mot drikkevannsforskriften s\u00e5 mente de pr\u00f8ven var innenfor. Konklusjonen av jordp\u00ed\u00f8vene var at alle pr\u00f8vene var innenfor grenseverdiene som stilles for \u00e5 drive bilopphuggeri. Hvis omr\u00e5det skal tilbakef\u00f8res til skog eller LNF er kravene strengere og det vil koste Grue kommune store bel\u00f8p i opprydding. Dette inneb\u00e6rer at det er en stor fordel om omr\u00e5det fortsatt blir driftet som et hoggeri eller et deponi, I og med det er interesserte og seri\u00f8se leietakere til arealet, s\u00e5 er r\u00e5dmannen positiv til videre utleie av arealet. Dette vil totalt v\u00e6re en stor fordel for Grue p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det er foretatt mye h\u00e6rverk, tyveri og fors\u00f8pling p\u00e5 omr\u00e5det, spesielt i perioden Doffens hoggeri har v\u00e6rt i uskiftet bo, blant annet har det v\u00e6rt en omfattende ruteknusing. Politiet har oppklart og d\u00f8mt gjerningsmenn for innbruddene, men ingen er d\u00f8mt til \u00e5 rydde opp h\u00e6rverket. Ved fortsatt drift ved bilopphoggeriet vil anlegget v\u00e6re delvis betjent og f\u00f8lges opp bedre og det vil virke preventivt for \u00e5 hindre videre h\u00e6rverk og fors\u00f8pling av omr\u00e5det. Hvis kommunen f\u00e5r et lokalt bilopphuggeri og mottak for landbruksavfall vil det ogs\u00e5 v\u00e6re et positivt tilskudd for \u00e5 f\u00e5 ryddet opp p\u00e5 g\u00e5rdsbruk i bygda, det er mye utrangert landbruksredskap som b\u00f8r ryddes opp. R\u00e5dmannen stiller seg derfor positiv til \u00e5 inng\u00e5 festekontrakter med nye leietakere p\u00e5 gnr 7I bnr 1 og 27. Saken m\u00e5 behandles som en dispensasjon fra kommuneplan. For en nyoppstartet bedrift vil det v\u00e6re en fordel \u00e5 utsette reguleringsplanarbeidet i en 10 \u00e5rs periode. Etter samtale med Fylkesmannen i Hedmark har r\u00e5dmannen unders\u00f8kt og det kan gis dispensasjon med krav om planendring etter for eksempel 10 \u00e5r. R\u00e5dmannen anbefaler derfor \u00e5 inng\u00e5 festekontrakt p\u00e5 i f\u00f8rste fase 10 \u00e5r med mulighet for forlengelse i ytterligere 20 \u00e5r. Ved forlengelse av festekontrakten vurderes planendring. Ved rullering av kommuneplanen vurderes det om arealet skal reguleres til n\u00e6ringsform\u00e5i.\n\n\n\n GRUE KOMMUNE M\u00f8tebok Utvalg: Kommunestyret M\u00f8tested: Grue r\u00e5dhus, kommunestyresalen Dato: Mandag 31.01.2011 Tidspunkt: Kl. 18.00 21.00 F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Herdis Bragelien Odd Holen Per Ivar Bekk\n\n### Til orientering vil det f\u00f8r formannskapets m\u00f8te settes, avvikles generalforsamling i Verdal Boligselskap AS og m\u00f8te i administrasjonsutvalget.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "405d8d04-1a2c-4f8e-a633-c9dd59331495"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2776714/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:57Z", "text": " 8  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side8 Ferdighetspyramide 5. Struktur i laget Formasjon 4. Relasjonelle ferdigheter Spilleforst\u00e5else 3. Individuelle ferdigheter med ball 1)Pasning 2) Mottak 3)Avslutning 4)Heading 5)Dribling 6)Vending 7)F\u00f8rsteforsvar og takling 2. Kroppsbeherskelse Koordinasjon, motorikk, balanse, smidighet, fotarbeid 1. Fysikk Utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet, stabilitet 6. Kamp Pasning 2) Mottak 3)Avslutning 4)Heading 5)Dribling 6)Vending 7)F\u00f8rsteforsvar og takling 2. Kroppsbeherskelse Koordinasjon, motorikk, balanse, smidighet, fotarbeid 1. Fysikk Utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet, stabilitet 6. Kamp.\")  \n\n 9  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side9 Barnefotball Barnefotballen (5-12 \u00e5r) R\u00f8a ILs visjon: Alle barn, ungdom (og foreldre) i R\u00f8aland gis muligheter til fotballglede, muligheter og utfordringer Generelle m\u00e5l: Lagene er i hovedsak foreldredrevne Klubben kan bist\u00e5 med trenere fra yngre lag Klubben arrangerer trenerforum for barnefotball Alle trenere skal f\u00f8lge R\u00f8as fotballplan Alle trenere b\u00f8r delta p\u00e5 fotballkretsens kurs Hvert lag skal knytte seg til en fadder fra jr eller seniorlagene som deltar p\u00e5 trening minimum en gang per m\u00e5ned samt benyttes som samtalepartner for trener Alle lag skal opprettholde et treningstilbud hele \u00e5ret Det skal vises fleksibilitet ovenfor andre idretter  R\u00f8a ILs visjon: Alle barn, ungdom (og foreldre) i R\u00f8aland gis muligheter til fotballglede, muligheter og utfordringer Generelle m\u00e5l: Lagene er i hovedsak foreldredrevne Klubben kan bist\u00e5 med trenere fra yngre lag Klubben arrangerer trenerforum for barnefotball Alle trenere skal f\u00f8lge R\u00f8as fotballplan Alle trenere b\u00f8r delta p\u00e5 fotballkretsens kurs Hvert lag skal knytte seg til en fadder fra jr eller seniorlagene som deltar p\u00e5 trening minimum en gang per m\u00e5ned samt benyttes som samtalepartner for trener Alle lag skal opprettholde et treningstilbud hele \u00e5ret Det skal vises fleksibilitet ovenfor andre idretter\")  \n\n 15  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side15 Jenter/Gutter 6-7 \u00e5r \u2013 5\\`er Forslag til en trening p\u00e5 dette niv\u00e5et (1 time): 1. Oppvarmingsdel (10 minutter) Lekbetont oppvarming \u2013 med ball\\! 2. Ferdighetsutvikling (20 minutter) Ballmestring (trinn 2 & 3 i fotballpyramiden) Tren noen utvalgte ferdigheter. Eksempel: 1) Korte innsidepasninger i ro. Fokuser p\u00e5 at spillerne skal bruke innsiden 2) Sette pasningsstreningen i bevegelse. \u00d8v fortsatt p\u00e5 innsidepasninger. 3. Spilldel (30 minutter) Husk m\u00e5l, markering av bane og vester for \u00e5 skille lagene Sm\u00e5lagsspill, alle m\u00e5 bli involvert (trinn 4 i fotballpyramiden) Avslutt alltid med en utt\u00f8yningssamling og sp\u00f8r: Har vi hatt det g\u00f8y? Har vi l\u00e6rt noe? Har vi gitt noen en god pasning? Gi skryt\\! Takk for i dag\\!  Lekbetont oppvarming \u2013 med ball. 2. Ferdighetsutvikling (20 minutter) Ballmestring (trinn 2 & 3 i fotballpyramiden) Tren noen utvalgte ferdigheter. Eksempel: 1) Korte innsidepasninger i ro. Fokuser p\u00e5 at spillerne skal bruke innsiden 2) Sette pasningsstreningen i bevegelse. \u00d8v fortsatt p\u00e5 innsidepasninger. 3. Spilldel (30 minutter) Husk m\u00e5l, markering av bane og vester for \u00e5 skille lagene Sm\u00e5lagsspill, alle m\u00e5 bli involvert (trinn 4 i fotballpyramiden) Avslutt alltid med en utt\u00f8yningssamling og sp\u00f8r: Har vi hatt det g\u00f8y. Har vi l\u00e6rt noe. Har vi gitt noen en god pasning. Gi skryt. Takk for i dag!.\")  \n\n 19  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side19 Barnefotball Treneren Tilrettelegge for morsomme treninger - husk at dette stimulerer til mer fotball-lek utenom organiserte treninger Tilstreb et differensiert tilbud ut i fra \u00f8nsket aktivitetsmengde, tilstrekkelig utfordring og oppn\u00e5else av mestring Fokus p\u00e5 ferdighetsutvikling \u2013 ikke resultater Topping skal ikke forekomme Gi mye ros, kritiser aldri. Jobb for \u00e5 skape et godt milj\u00f8 hvor det er lov \u00e5 feile Treneren skal fokusere p\u00e5 f\u00e5 og enkle \u00f8velser Etterstreb de gode bildene. Enten ved \u00e5 vise selv eller gi tilliten til spillere som behersker ferdigheten best La spillerne rullere p\u00e5 posisjoner Treneren skal f\u00f8re treningsoppm\u00f8te. Dette i hovedsak for at klubben skal identifisere antall spillere for p\u00e5melding av antall lag Trenere skal stille i treningsutstyr i trening og kamp Treneren skal m\u00f8te opp p\u00e5 trenerforum Trenere skal sende inn \u00e5rsrapport etter hver sesong. Frist er utgangen av oktober hver h\u00f8st. Denne malen finnes p\u00e5 Roail.no Det skal vises fleksibilitet ovenfor andre idretter   \n\n 22  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side22 Barnefotball Forslag til en trening p\u00e5 dette niv\u00e5et (1 time): 1. Oppvarmingsdel (10 minutter) \u2013Ballmestring (trinn 2 & 3 i fotballpyramiden) 2. Ferdighetsutvikling (20 minutter) \u2013Trinn 3 i fotballpyramiden \u2013Eksempel: 1) tren p\u00e5 noen utvalgte finter uten press 2) spille 1v1. Passivt press \u00d8ve samme finter 3) spille 1v1. F\u00f8re over linje i stedet for m\u00e5l for scoring 3. Spilldel (30 minutter) \u2013Sm\u00e5lagsspill, alle m\u00e5 bli involvert (trinn 4 i fotballpyramiden) \u2013Bruk spill\u00f8kten til \u00e5 p\u00e5virke spesifikke taktiske momenter Avslutt alltid med en utt\u00f8ynings\u00f8kt hvor vi sp\u00f8r: \" Har vi hatt det g\u00f8y? Har vi l\u00e6rt noe? Gi skryt\\! Takk for i dag\\!  \u2013Ballmestring (trinn 2 & 3 i fotballpyramiden) 2. Ferdighetsutvikling (20 minutter) \u2013Trinn 3 i fotballpyramiden \u2013Eksempel: 1) tren p\u00e5 noen utvalgte finter uten press 2) spille 1v1. Passivt press \u00d8ve samme finter 3) spille 1v1. F\u00f8re over linje i stedet for m\u00e5l for scoring 3. Spilldel (30 minutter) \u2013Sm\u00e5lagsspill, alle m\u00e5 bli involvert (trinn 4 i fotballpyramiden) \u2013Bruk spill\u00f8kten til \u00e5 p\u00e5virke spesifikke taktiske momenter Avslutt alltid med en utt\u00f8ynings\u00f8kt hvor vi sp\u00f8r: Har vi hatt det g\u00f8y. Har vi l\u00e6rt noe. Gi skryt. Takk for i dag!.\")  \n\n 25  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side25 Barnefotball M\u00e5l for aldersgruppa Alle skal ha et tilfredsstillende kamptilbud Trenere med god realkompetanse Jobbe systematisk for \u00e5 utvikle kroppsbeherskelse Skape engasjement og forst\u00e5else for grunnpilarene i utviklingsplanen i foreldregruppen Tett samarbeid med ungdomsfotballen for \u00e5 forberede spillere og trenere p\u00e5 overgangen til ungdomsfotballen Skape et fundament for god treningskultur og forst\u00e5else for hva som skal til for \u00e5 bli en god fotballspiller Stort st\u00f8tteapparat ved \u00e5 inkludere foresatte - flest mulig foresatte b\u00f8r ha et ansvarsomr\u00e5de rundt laget. Hvert lag b\u00f8r ha minst en i apparatet med laglederkurs St\u00f8tteapparatet skal tilrettelegge for minimum to \"sosiale trenings\u00f8kter\" Alle lag skal delta p\u00e5 Elverumsturneringen og minimum to cuper i Oslo og omegn Aktivitetsniv\u00e5:Minimum 2 treninger gjennom hele sesongen. Kamper kommer i tillegg Treningsvarighet: 1 \u00bd time, gjerne lengre   \n\n 28  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side28 Barnefotball \"Spill - ikke spark\" Spillerne er fortsatt i den motoriske gullalder (se tilsvarende avsnitt i 8-10 \u00e5r for n\u00e6rmere beskrivelse). (se tilsvarende avsnitt i 8-10 \u00e5r for n\u00e6rmere beskrivelse), og bli gode lagspillere som benytter sine ferdigheter til lagets beste. Les mer om utvikling av keepere p\u00e5 Roail.no. Hva skal l\u00e6res? Indivduelle ferdigheter (trinn 1, 2 & 3) Kroppsbeherskelse Hurtighetstrening implisitt i \u00f8velser med ball Ballmestring \u2013 \u00f8kt vanskelighetsgrad. Konkurranse mot seg selv\\! F\u00f8ring \u2013 Tempo, kontroll, retningsforandringer Vendinger \u2013 innside, utside, s\u00e5le (drag, step, u-sving), Cruyff med ekstratouch, v-kutt, stepovervending 1 & 2, slap-cut Finter \u2013 skudd-, tofots-, tyngdeoverf\u00f8rings-, stepover, oversteg, dobbel oversteg, innside- utside med hink, stopp- kj\u00f8r, touch-oversteg, slap-stepover, innside-utside, utside-innside, \"Zidane\", \"Zlatan\" Pasninger \u2013 innside, utside, halvtliggende vrist Mottak \u2013 h\u00f8y ball, lav ball, ulike kroppsdeler Heading \u2013 til medspiller, p\u00e5 m\u00e5l Skudd \u2013 vrist, innside, halvsprett, 1. touch, volley Drible- og skjermeferdighet 1 mot 1 ferdigheter defensivt (funksjonskategori 3) , og bli gode lagspillere som benytter sine ferdigheter til lagets beste. Les mer om utvikling av keepere p\u00e5 Roail.no. Hva skal l\u00e6res. Indivduelle ferdigheter (trinn 1, 2 & 3) Kroppsbeherskelse Hurtighetstrening implisitt i \u00f8velser med ball Ballmestring \u2013 \u00f8kt vanskelighetsgrad. Konkurranse mot seg selv. F\u00f8ring \u2013 Tempo, kontroll, retningsforandringer Vendinger \u2013 innside, utside, s\u00e5le (drag, step, u-sving), Cruyff med ekstratouch, v-kutt, stepovervending 1 & 2, slap-cut Finter \u2013 skudd-, tofots-, tyngdeoverf\u00f8rings-, stepover, oversteg, dobbel oversteg, innside- utside med hink, stopp- kj\u00f8r, touch-oversteg, slap-stepover, innside-utside, utside-innside, Zidane , Zlatan Pasninger \u2013 innside, utside, halvtliggende vrist Mottak \u2013 h\u00f8y ball, lav ball, ulike kroppsdeler Heading \u2013 til medspiller, p\u00e5 m\u00e5l Skudd \u2013 vrist, innside, halvsprett, 1. touch, volley Drible- og skjermeferdighet 1 mot 1 ferdigheter defensivt (funksjonskategori 3).\")  \n\n 48  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side48 Ungdomsfotball Supplement\u00e6re tilbud: R\u00f8a-Talent: Et tilbud til 4-6 spillere i \u00e5rgangen som har ferdigheter og holdninger utover de andre Oslo Fotballkrets \u2013 SUP: Spillere som utmerker seg spesielt blir nominert til kretsens talentutvikling Frafall: Antall fotballspillere i ungdomstiden synker med alderen. Dette frafallet er spesielt viktig \u00e5 v\u00e6re klar over p\u00e5 jentesiden. Mange tiltak gj\u00f8res, men utfordringene er likevel store I f\u00f8lge NFF er det to grunner til at ungdom slutter med fotball: A 1. Naturlig frafall \u2013 de har mer lyst \u00e5 gj\u00f8re andre ting. 2. Mangel p\u00e5 tilfredsstillende tilbud. Et svar p\u00e5 \u00e5 redusere frafallet i denne alderen er \u00e5 bli flinkere til \u00e5 gi ungdommene det de \u00f8nsker. La de f\u00e5 en medbestemmelsesrett og sp\u00f8r hva de \u00f8nsker\\! I R\u00f8a skal vi v\u00e6re klar over problemstillingen og gi mulighet til differensiert trening gjennom \u00e5 dele opp i forskjellig typer lag: satsingslag, lag som spiller for moro (\"Bohemlag\", \"Fun-lag\"). Det er likevel slik at noe frafall er naturlig. . Det er likevel slik at noe frafall er naturlig..\")  \n\n 49  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side49 Ungdomsfotball Gutter \u00e5r \u2013 11\\`er Det du ikke klarer \u00e5 utf\u00f8re p\u00e5 trening, klarer du heller ikke \u00e5 prestere i kamp. Spillerne konfirmerer seg det \u00e5ret de fyller 15 \u00e5r. De er opptatt med konfirmasjonssamlinger en kveld i uka \u2013 p\u00e5 forskjellige ukedager. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 dette n\u00e5r aktivitetene planlegges. Trener og lagledere skal v\u00e6re rollemodeller og bidragsytere til \u00e5 skape gode og riktige holdninger. Noen karakteristiske trekk for aldersgruppen: Ekstrem vekstperiode Sterke sosiale behov Gutter utvikler st\u00f8rre muskulatur enn jentene Sterk vekst av kretsl\u00f8psorganene Kreativitet i sterk utvikling Koordinasjonsevnen i fin utvikling D\u00e5rlig harmoni mellom fysisk og mental utvikling Variabel opptreden; pubertetsalder, usikker, Sjenert, t\u00f8ff utad, aggressiv Gutter \u00e5r \u2013 11\\`er Det du ikke klarer \u00e5 utf\u00f8re p\u00e5 trening, klarer du heller ikke \u00e5 prestere i kamp. Spillerne konfirmerer seg det \u00e5ret de fyller 15 \u00e5r. De er opptatt med konfirmasjonssamlinger en kveld i uka \u2013 p\u00e5 forskjellige ukedager. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 dette n\u00e5r aktivitetene planlegges. Trener og lagledere skal v\u00e6re rollemodeller og bidragsytere til \u00e5 skape gode og riktige holdninger. Noen karakteristiske trekk for aldersgruppen: Ekstrem vekstperiode Sterke sosiale behov Gutter utvikler st\u00f8rre muskulatur enn jentene Sterk vekst av kretsl\u00f8psorganene Kreativitet i sterk utvikling Koordinasjonsevnen i fin utvikling D\u00e5rlig harmoni mellom fysisk og mental utvikling Variabel opptreden; pubertetsalder, usikker, Sjenert, t\u00f8ff utad, aggressiv   \n\n 52  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side52 Ungdomsfotball Trenerens hverdag Det er \u00f8nske om at hovedtrener for kullet periodiserer sesongen. Periodeplan skal sendes Spotssjefen F\u00f8lge opp trenings- og oppm\u00f8tesdisiplin. B\u00f8r f\u00f8re treningsoppm\u00f8te Det skal v\u00e6re treningsgruppe 1 og 2. Treneren har ansvar for \u00e5 skape dynamikk mellom treningsgruppene basert p\u00e5 prestasjoner Fokus p\u00e5 valget og utf\u00f8relsen. Spesiferte feedback som f\u00f8lge av konstruktive fors\u00f8k Treneren skal ha en sp\u00f8rrende tiln\u00e6rming i forhold til coaching i spillsituasjoner Gi mye ros. Jobb for \u00e5 skape et godt milj\u00f8 hvor det er lov \u00e5 feile Treneren skal ha kompetanse til \u00e5 rettlede p\u00e5 utf\u00f8relse og valg Trenings\u00f8kten skal ha klart definerte ferdighetsm\u00e5l, og coachingen skal fokuseres p\u00e5 dette. Pr\u00f8v s\u00e5 ofte som mulig \u00e5 legge til rette for \u00f8velser hvor \"valget\" er med\\! Et differensiert tilbud ut i fra \u00f8nsket aktivitetsmengde og oppn\u00e5else av mestring Spillerens utvikling i sentrum i forhold til hospiteringer osv. Treneren skal fokusere p\u00e5 f\u00e5 og enkle \u00f8velser Skal etterstrebe de gode bildene. Enten ved \u00e5 vise selv eller gi tilliten til spillere som behersker ferdigheten best Alle som m\u00f8ter til kamp skal f\u00e5 spilletid Det skal gjennomf\u00f8res en personlig samtale med spilleren to ganger pr \u00e5r (helst v\u00e5r/h\u00f8st). Fokus for samtalen kan v\u00e6re: \u00a7 Hva spillerne synes om \u00e5 spille fotball? \u00a7 Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag \u00a7 Kvaliteter som fotballspiller. Forbedringsmuligheter etc. Skal oppmuntre til egentrening p\u00e5 fritiden Skal v\u00e6re i jevnlig dialog med Trenerkoordinator Ungdom Treneren skal m\u00f8te opp p\u00e5 trenerforum . Fokus for samtalen kan v\u00e6re: \u00a7 Hva spillerne synes om \u00e5 spille fotball. \u00a7 Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag \u00a7 Kvaliteter som fotballspiller. Forbedringsmuligheter etc. Skal oppmuntre til egentrening p\u00e5 fritiden Skal v\u00e6re i jevnlig dialog med Trenerkoordinator Ungdom Treneren skal m\u00f8te opp p\u00e5 trenerforum.\")  \n\n 55  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side55 Ungdomsfotball Hvordan skal det l\u00e6res? Etterstreb s\u00e5 mange ballber\u00f8ringer som mulig per spiller p\u00e5 de fleste treninger Skap stor aktivitet for at treningen med ball ogs\u00e5 skal utvikle fysiske egenskaper Sett pasningstreningen i en sammenheng o Inkludert i spillvarianter som f eks \"firkant\" o I pasnings\u00f8velser (relativt enkle, der man ikke m\u00e5 bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 \u00f8velsen) o I pasnings\u00f8velser som er funksjonelle i fht spillem\u00f8nster i kamp Sett ogs\u00e5 mye av innleggs-, og avslutningstreningen i en sammenheng\u00a8 Spilleren vil i h\u00f8stsesongen i 16-\u00e5rsklassen skifte skole, og kan dermed f\u00e5 endrede sosiale arenaer. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re tydelig overfor spillerne om at det er bedre at de tar med nye spillere til klubben enn at de slutter til fordel for andre klubber. Sm\u00e5lagsspill b\u00f8r fortsatt ha h\u00f8y prioritet. Likevel b\u00f8r man bruke mer tid p\u00e5 spill p\u00e5 st\u00f8rre baner med flere spillere. Dette er viktig for at spillerne f\u00e5r trent ferdighetene sine under h\u00f8y funksjonalitet, og man f\u00e5r fokusert p\u00e5 de taktiske l\u00e6ringsmomentene Det meste av taktisk p\u00e5virkning b\u00f8r skje visuelt. Frys spillet og vis S\u00f8rg for at spillerne scorer mange m\u00e5l hver trening. Ingenting er morsommere\\! Spill\u00f8velser skal utgj\u00f8re minst 50% av hver trening  o I pasnings\u00f8velser som er funksjonelle i fht spillem\u00f8nster i kamp Sett ogs\u00e5 mye av innleggs-, og avslutningstreningen i en sammenheng\u00a8 Spilleren vil i h\u00f8stsesongen i 16-\u00e5rsklassen skifte skole, og kan dermed f\u00e5 endrede sosiale arenaer. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re tydelig overfor spillerne om at det er bedre at de tar med nye spillere til klubben enn at de slutter til fordel for andre klubber. Sm\u00e5lagsspill b\u00f8r fortsatt ha h\u00f8y prioritet. Likevel b\u00f8r man bruke mer tid p\u00e5 spill p\u00e5 st\u00f8rre baner med flere spillere. Dette er viktig for at spillerne f\u00e5r trent ferdighetene sine under h\u00f8y funksjonalitet, og man f\u00e5r fokusert p\u00e5 de taktiske l\u00e6ringsmomentene Det meste av taktisk p\u00e5virkning b\u00f8r skje visuelt. Frys spillet og vis S\u00f8rg for at spillerne scorer mange m\u00e5l hver trening. Ingenting er morsommere. Spill\u00f8velser skal utgj\u00f8re minst 50% av hver trening.\")  \n 59  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side59 Ungdomsfotball Trenerens hverdag Det er \u00f8nske om at hovedtrener for kullet periodiserer sesongen. Periodeplan skal sendes Sportssjefen F\u00f8lge opp trenings- og oppm\u00f8tesdisiplin. B\u00f8r f\u00f8re treningsoppm\u00f8te Det skal v\u00e6re treningsgruppe 1 og 2 Fokus p\u00e5 valget og utf\u00f8relsen. Spesifiserte feedback som f\u00f8lge av konstruktive fors\u00f8k Treneren skal ha en sp\u00f8rrende tiln\u00e6rming Gi mye ros. Jobb for \u00e5 skape et godt milj\u00f8 hvor det er lov \u00e5 feile Treneren skal ha kompetanse til \u00e5 rettlede p\u00e5 utf\u00f8relse og valg Trenings\u00f8kten skal ha klart definerte ferdighetspunkter, og coachingen skal fokuseres p\u00e5 dette. Pr\u00f8v s\u00e5 ofte som mulig \u00e5 legge til rette for \u00f8velser hvor \"valget\" er med\\! Et differensiert tilbud ut i fra \u00f8nsket aktivitetsmengde og oppn\u00e5else av mestring Spillerens utvikling i sentrum i forhold til hospiteringer osv Treneren skal fokusere p\u00e5 f\u00e5 og enkle \u00f8velser Etterstreb de gode bildene. Enten ved \u00e5 vise selv eller gi tilliten til spillere som behersker ferdigheten best Konstruktive tilbakemeldinger skal prege laget Alle som m\u00f8ter til kamp skal f\u00e5 spilletid Det skal gjennomf\u00f8res en personlig samtale med spilleren to ganger pr \u00e5r (helst v\u00e5r/h\u00f8st). Fokus for samtalen kan v\u00e6re: \u2013\u00a7 Hva spillerne synes om \u00e5 spille fotball? \u2013\u00a7 Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag \u2013\u00a7 Kvaliteter som fotballspiller. Forbedringsmuligheter etc. Oppmuntre til egentrening p\u00e5 fritiden V\u00e6re i jevnlig dialog med Spotssjefen Treneren skal m\u00f8te opp p\u00e5 trenerforum . Fokus for samtalen kan v\u00e6re: \u2013\u00a7 Hva spillerne synes om \u00e5 spille fotball. \u2013\u00a7 Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag \u2013\u00a7 Kvaliteter som fotballspiller. Forbedringsmuligheter etc. Oppmuntre til egentrening p\u00e5 fritiden V\u00e6re i jevnlig dialog med Spotssjefen Treneren skal m\u00f8te opp p\u00e5 trenerforum.\")  \n\n 61  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side61 Ungdomsfotball Taktiske ferdigheter (trinn 4 & 5) Se ogs\u00e5 Dynamite Girls' hovedregle or forsvars- og angrepsspill Bevegelse o For \u00e5 skape rom (dybde, bredde) o For \u00e5 f\u00e5 ball (i st\u00f8tte, feilvendt, halvvendt, rettvendt) o Motsatte bevegelser o P\u00e5f\u00f8lgende/samtidige bevegelser o Forst\u00e5else for breddeprinsippets betydning for muligheten for gjennombrudd p\u00e5 rettvendt spiller (\"vinkel\" mellom ballf\u00f8rer og ballmottaker) Ballf\u00f8rers handlingsvalg: N\u00e5r og hvordan drible, sentre og skyte? Forst\u00e5else for balanseprinsippets betydning for handlingsvalg. Men la spillerne gj\u00f8re egne valg\\!\\!\\! Skape og utnytte 2 mot 1 Orientering uten ball \u2013 hvilke muligheter \u00e5pner seg? Enkel, men bevisst spillestil i kamp \u2013 spillerne m\u00e5 f\u00e5 noen klare oppgaver i hver rolle 1.-, 2.- og 3.- forsvarerferdighet, forst\u00e5else for balanseprinsippet Bevissthet i forhold til pressh\u00f8yde Unders\u00f8kelser viser at mange fotballungdommer \u00f8nsker \u00e5 bli involvert i de beslutningene som tas om ungdommens fotballhverdag. Et fotballtilbud tilpasset sine egne \u00f8nsker, motiver og behov. Alts\u00e5 spilleren i sentrum\\! Spilleren vil i h\u00f8stsesongen i 16-\u00e5rsklassen skifte skole, og kan dermed f\u00e5 endrede sosiale arenaer. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re tydelig overfor spillerne om at det er bedre at de tar med nye spillere til klubben enn at de slutter til fordel for andre klubber.   \n\n 63  R\u00f8a Ils utviklingsplan for barne- og ungdomsfotball Side63 R\u00d8A DAMELAGS HOVEDREGLER FOR ANGREPSSPILL Utgangspunkt er 4:3.3 Se alltid om du kan sl\u00e5 ballen direkte i bakrom, dernest opp p\u00e5 midtspiss eller indrel\u00f8per i mellomrommet F\u00f8r ballen framover n\u00e5r du ikke er presset Spill pasninger framover \u2013 helst diagonalt foran medspiller i bevegelse L\u00f8p for \u00e5 v\u00e6re spillbar n\u00e5r du ikke har ballen \u2013 helst forover n\u00e5r medspiller har kontroll og kan spille forover Hold full bredde p\u00e5 angrepssida, skj\u00e6r inn fra motsatt side for mulige gjennombrudd Vend med ballen hvis du kan, spill st\u00f8tte n\u00e5r du m\u00e5 Ved innlegg sl\u00e5s \u2013helst raske innlegg p\u00e5 tvers bak forsvaret (ikke til keeper) \u201345 grader ut n\u00e5r ballf\u00f8rer kommer n\u00e6rme m\u00e5l og det er forsvarsspillere n\u00e6rme m\u00e5l Bevegelse foran m\u00e5l ved innlegg rykk foran motspillerne motsatt kantspiss eller midtspiss angriper rom ved f\u00f8rste stolpe indrel\u00f8perne kommer inn i feltet bakfra s\u00f8k ny posisjon hvis du er ved n\u00e6rmeste stolpe og det ikke har kommet innlegg Ikke stress i avslutningene \u2013 du har som regel bedre tid enn du tror. Sikt p\u00e5 et hj\u00f8rne eller over keeper, presisjon er viktigere enn kraft\\! DYNAMITE GIRLS   \n\nHasle-L\u00f8ren skal lage gode fotballspillere som tar selvstendige valg\\! Aktivitet: 2 treninger ute hele \u00e5ret, og 1-2 treninger inne i vinterhalv\u00e5ret. Deltagelse.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccf6a876-e307-49ef-af17-10b964aeb74e"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/na-kan-du-fa-historisk-lav-rente-pa-studielanet/61582345", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:14Z", "text": "# N\u00e5 kan du f\u00e5 historisk lav rente p\u00e5 studiel\u00e5net\n\n\u00d8nsker du \u00e5 sikre deg en historisk lav fastrente p\u00e5 studiel\u00e5net, m\u00e5 du v\u00e6re rask. OPPDATERT: L\u00e5nekassen utvider fristen med to dager.\n\n12\\. oktober 2011 kl. 11.57\n\n  Kim Jansson  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nFristen for \u00e5 s\u00f8ke om fastrente p\u00e5 studiel\u00e5net er utsatt til midnatt fredag 14. oktober. Det opplyser L\u00e5nekassen p\u00e5 sine nettsider.\n\nGrunnen er at en rekke kunder har hatt problemer med \u00e5 s\u00f8ke om fast rente. I tillegg var lanekassen.no nede en kort periode p\u00e5 grunn av stor p\u00e5gang.\n\n**\u2013 Vi vil v\u00e6re sikre p\u00e5 at alle som \u00f8nsker det, f\u00e5r s\u00f8kt om fast rente, derfor er fristen utsatt til midnatt fredag 14. oktober, sier fungerende informasjonsdirekt\u00f8r Solbj\u00f8rg S\u00f8rensen, i en pressemelding.**\n\n### Sv\u00e6rt stor p\u00e5gang\n\nOnsdag formiddag hadde mer enn 23.300 l\u00e5netakere bundet renten. Til sammenlikning var det bare 1.686 personer som bant renten ved forrige frist.\n\n\\- Det er lenge siden vi har hatt en tilsvarende p\u00e5gang, sier informasjonsr\u00e5dgiver Christin Dammen til DinSide.\n\n  - Du kan s\u00f8ke om fastrente p\u00e5 Dine sider, logg inn med *MinID*\n\n### Historisk lav rente\n\nDet er ikke uten grunn at s\u00e5 mange \u00f8nsker \u00e5 binde renten p\u00e5 studiel\u00e5net n\u00e5. Fastrentene er s\u00e6rdeles lave, og sjansene for \u00e5 gj\u00f8re en d\u00e5rlig avtale er mindre enn p\u00e5 lenge.\n\nBinder du renten for tre \u00e5r, f\u00e5r du en rente p\u00e5 2,673 prosent. Hittil er det over 5.000 som har bundet renten for en tre\u00e5rsperiode med denne renten.\n\nDe aller fleste som binder rentene, velger \u00e5 binde for fem \u00e5r av gangen. De f\u00e5r en litt h\u00f8yere, men fortsatt sv\u00e6rt gunstig rente p\u00e5 2,869 prosent. Hittil er det over 13.500 som har bundet renten for en fem\u00e5rsperiode med denne renten.\n\n**De lave fastrentene er historiske. L\u00e5nekassen opplyser om at det er f\u00f8rste gang i historien at man binde studiel\u00e5net til renter p\u00e5 under tre prosent for tre \u00e5r og fem \u00e5r.**\n\nLangt f\u00e6rre velger \u00e5 binde renten for en ti\u00e5rsperiode. Dagens fastrente med ti \u00e5rs bindingstid er s\u00e5 lav, at det skal mye til for \u00e5 gj\u00f8re en d\u00e5rlig langtidsavtale akkurat n\u00e5. Ti\u00e5rsrenten ligger p\u00e5 3,260 prosent, noe som er p\u00e5 samme niv\u00e5 som den flytende renten. Rundt 4.600 personer har valgt \u00e5 binde renten p\u00e5 dette niv\u00e5et.\n\n### Fastsettes seks ganger i \u00e5ret\n\nDersom du ikke helt er klar for \u00e5 binde studiel\u00e5net ditt, f\u00e5r du en ny sjanse i desember. L\u00e5nekassens rentesatser blir nemlig fastsatt seks ganger i \u00e5ret.\n\nRenten i L\u00e5nekassen er markedsstyrt og basert p\u00e5 beregninger fra Finansdepartementet. Siden markedet har f\u00e5tt en rekke banker til \u00e5 heve utl\u00e5nsrentene de siste ukene, skal man heller ikke se bort fra at L\u00e5nekassen ogs\u00e5 vil heve rentene ved neste mulighet.\n\n**\\>\\>\\> Mer om hvordan L\u00e5nekassen bestemmer renten din**\n\n### Du kan bryte avtalen\n\nSynes du det er skummelt \u00e5 inng\u00e5 en fastrenteavtale, er det godt \u00e5 vite at du har lov til \u00e5 bryte avtalen. Dersom fastrentene mot formodning skulle synke betraktelig, kan det v\u00e6re relevant \u00e5 si opp dagens avtale.\n\nDu er da forpliktet til \u00e5 ha flytende rente i minst to m\u00e5neder f\u00f8r du kan binde renten p\u00e5 nytt.\n\nDet er imidlertid ikke helt gratis \u00e5 g\u00e5 ut av en fastrenteavtale - det kan faktisk koste deg flere tusen kroner. Se regnestykket her: S\u00e5 mye m\u00e5 du betale om du bryter avtalen.\n\n  - l\u00e5nekassen\n  - fastrente\n  - \u00f8konomi\n  - rente\n  - binde renten\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d247b2f3-a6b2-49a0-a939-0e4f3f950cd7"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/tallinn_ulemiste/air-france", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:03Z", "text": "#  Fly Tallinn med Air France \n\n  \n## Flybilletter til Tallinn med Air France\n\n\u00a0\n\nLeter du ogs\u00e5 etter en **billig reise til Tallinn med Air France**? Hvis du ikke allerede har gjort det, fullf\u00f8r s\u00f8ket og vi vil tilby deg mangfoldige alternativer til Tallinn med Air France p\u00e5 bare f\u00e5 sekunder. N\u00e5r du har fylt inn alle detaljene for \u00e5 finne **reisen til Tallinn med Air France**, klikker du p\u00e5 S\u00d8K FLY knappen for \u00e5 starte s\u00f8ket. Du vil bli gitt en resultatliste med alle reisene nettet har \u00e5 tilby som tilsvarer kriteriene du har valgt. Hvis du ikke er forn\u00f8yd med s\u00f8keresultatene og ikke har funnet en reise til Tallinn med Air France, ta en titt p\u00e5 **spesialtilbudene** vi har valgt ut fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt av v\u00e5re brukere p\u00e5 Bravofly's nettside. Bravofly er for tiden den eneste s\u00f8kemotoren som lar deg gratis sammenligne **flybilletter** og utf\u00f8re s\u00f8k p\u00e5 billige reiser. Bravofly gir deg ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 bestille og kj\u00f8pe billetten direkte p\u00e5 siden i en 100% sikker omgivelse. Bravofly vil v\u00e6re din personlige assistent n\u00e5r du skal organisere din **ferie**. Utover bestilling av flyreiser kan du p\u00e5 hos Bravofly ogs\u00e5 bestille hoteller, leiebil, cruise og pakkel\u00f8sninger til de laveste prisene. \n\nOslo - Tallinn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbc99a91-a6d8-4a4f-b5ff-cca326de663c"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485036", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:53Z", "text": "# Bare hold det\n\n\n\n jeg har elsket den smarte, collagey, karakteristiske tee motiver i Vancouver-baserte Dirty Laundry helt siden vi omtalt dem i fjor.Men det eneste problemet med b\u00e6rbar kunst for barn - de absolutt ikke kan bruke den forever.Apparently designerne visste det ogs\u00e5.S\u00e5 de gjorde det logiske tingen og sl\u00e5tt kunsten p\u00e5 sine tees til faktisk art at barna ikke vil vokse for en god lang tid.  \nN\u00e5 vises sine humoristiske, merkverdige skikkelser som vinyl klistremerker er klare til \u00e5 ta over hvilken som helst vegg som trenger oppmuntring.CMP fave Arte Bebe b\u00e6rer alle tre settene, inkludert prinsessen frosk og monstertrucker, men min favoritt er lett Rocket Dogs vises her.  \nJa, ville de fleste tidligere sende kattene ut i verdensrommet.Minor teknisk.- *Liz*  \n*CMP lesere: Skriv COOLBEBE for 10% av bestillingen p\u00e5 Arte Bebe.*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dda05d4-6f1d-4ed3-a033-50fbe1d696c5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fekting_under_Sommer-OL_1952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:06Z", "text": "# Fekting under Sommer-OL 1952\n\n\n\n**Fekting under Sommer-OL 1952**. Fekting var med p\u00e5 OL-programmet for tolvte gang 1952 i Helsingfors. Det ble konkurrert om sju olympiske titler, tre individuelle og tre i lag for menn og en individuell konkurranse for damer. Det ble fektet med k\u00e5rde, sabel og florett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa11ab96-27ec-4975-b5c8-d642fea70dec"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Doedens-melodi/I9788202428303", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:09:54Z", "text": "Tasia McFarland er en dalende stjerne som desperat fors\u00f8ker \u00e5 toppe de amerikanske hitlistene. Countrysangerens ber\u00f8mmelse skyldes ikke bare musikken, men ogs\u00e5 hennes eksmann - USAs president. N\u00e5r Tasia skriver en sang med et tydelig politisk budskap, f\u00e5r hun sitt etterlengtede comeback. I et \u2026   LES MER  spektakul\u00e6rt sceneshow skal hun avfyre l\u00f8sskudd mot publikum. Men noen har allerede Tasia i sitt revolversikte, og hun myrdes foran 40 000 tilskuere. Politipsykiateren Jo Beckett kaster seg ut i et intenst kappl\u00f8p med tabloidpressen om \u00e5 finne svar p\u00e5 mordg\u00e5ten. Snart forst\u00e5r Jo at unders\u00f8kelsene kan v\u00e6re sv\u00e6rt skadelige for noen med mye makt. Og for noen med viljen til \u00e5 drepe. -- Vinner av Edgarprisen \u00abGardiner er en mester i \u00e5 gj\u00f8re det usannsynlige overbevisende, og skifter ubesv\u00e6ret mellom h\u00f8y spenning, \u00f8mhet og hjertesmerte\u00bb THE GUARDIAN \u00abActionscener som disse er fulle av nettopp den type detaljert, neglebitende dramatikk som Gardiner gj\u00f8r s\u00e5 bra\u00bb THE GUARDIAN LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Tasia McFarland er en dalende stjerne som desperat fors\u00f8ker \u00e5 toppe de amerikanske hitlistene. Countrysangerens ber\u00f8mmelse skyldes ikke bare musikken, men ogs\u00e5 hennes eksmann - USAs president. N\u00e5r Tasia skriver en sang med et tydelig politisk budskap, f\u00e5r hun sitt etterlengtede comeback. I et spektakul\u00e6rt sceneshow skal hun avfyre l\u00f8sskudd mot publikum. Men noen har allerede Tasia i sitt revolversikte, og hun myrdes foran 40 000 tilskuere. Politipsykiateren Jo Beckett kaster seg ut i et intenst kappl\u00f8p med tabloidpressen om \u00e5 finne svar p\u00e5 mordg\u00e5ten. Snart forst\u00e5r Jo at unders\u00f8kelsene kan v\u00e6re sv\u00e6rt skadelige for noen med mye makt. Og for noen med viljen til \u00e5 drepe. -- Vinner av Edgarprisen \u00abGardiner er en mester i \u00e5 gj\u00f8re det usannsynlige overbevisende, og skifter ubesv\u00e6ret mellom h\u00f8y spenning, \u00f8mhet og hjertesmerte\u00bb THE GUARDIAN \u00abActionscener som disse er fulle av nettopp den type detaljert, neglebitende dramatikk som Gardiner gj\u00f8r s\u00e5 bra\u00bb THE GUARDIAN \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "910fd5c9-6311-4a05-a145-2cfa2aca136a"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/oppskrift-pa-svinekoteletter-1398628.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:22Z", "text": "# Oppskrift p\u00e5 svinekoteletter\n\n## Ja, det er en rund kotelett\n\n### Med bacon og appelsinskall.\n\n\nOPPSKRIFT P\u00c5 SVINEKOTELETT: Det er faktisk enkelt \u00e5 f\u00e5 svinekoteletten rund - og god. \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\n#### Dette er potetmos for voksne\n\nChristopher Sjuve\n\n\n\n#### Er du klar for en sunn og lett middag?\n\nChristopher Sjuve\n\nEn av v\u00e5re store hverdagshelter er koteletten. Noen vil kanskje kalle koteletten for traust, men det blir urettferidg. Det er p\u00e5 tide med litt selvransakelse.\n\nFor, det er vel ikke koteletten selv som skal ta skylda? Nei. Jeg tar skylda selv. Jeg har gitt den for lite. Og da gir den ikke noe tilbake.\n\n**P\u00e5 samme m\u00e5te som et kyllingbryst kan bli full av god smak (sjekk her) har ogs\u00e5 svinekoteletten kjempepotensial.**\n\n#### Ny giv for koteletten\n\nDenne gangen har jeg ogs\u00e5 gitt den en rund form - for \u00e5 markere en ny giv for koteletten. For \u00e5 gj\u00f8re det skj\u00e6rer jeg bort beinet (javisst, det er bare \u00e5 kj\u00f8pe ytrefilet - det er en kotelett uten bein, men koster som regel mer).\n\nS\u00e5 bruker jeg sjener\u00f8st med nymalt, svart pepper og litt salt. S\u00e5 langt ingen overraskelser. Men n\u00e5: salvie og appelsinskall. S\u00e5 rulles kj\u00f8ttet sammen og bacon surres rundt f\u00f8r det entrer stekepanna.\n\n**Ikke la deg skremme, bare kast deg uti det. Du vil ikke angre, jeg lover. Oppskriften finner du nedenfor.**\n\nEn god id\u00e9 er \u00e5 servere med en digg potetmos (potet og selleri).\n\n\u00a0\n\n\n\n \n\nErik Hannemann\n\n### Svinekotelett med godt krydder\n\nI denne retten ruller du svinekotelettene, surrer med bacon - det m\u00e5 jo bare bli godt.\n\nSe hele oppskriften\n\nIngredienser:\n\n2 stk svinekotelett\n\n1 ss salvie, t\u00f8rket\n\nrevet skall fra \u00e9n halv appelsin\n\n1 pk bacon\n\nsalt og pepper\n\nsm\u00f8r/olje til steking\n\n20 min\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b3cdede-a8dd-4b6a-9699-03ca4b407107"}
+{"url": "http://docplayer.me/149061-Rundt-i-norge-tekst-foto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:17:52Z", "text": "\n\n1 Langt mot nord Langt mot nord og lengst \u00f8st i Norge, der himmelen m\u00f8ter havet, ligger Varanger og bader i vinterens nordlys og sommerens midnattssol. Her bukter det ville landskapet seg fremover langs fugleberg, fiskesteder og forrevne klipper ut mot verdens ende. Tekst Elisabeth Borgersen og Kari Schibevaag Foto Marie Haugen og Kari Schibevaag perspektiv 17\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n3 500 kilo h\u00f8y skulle rives l\u00f8s og kastes av i beiteomr\u00e5det. Vi ble vitne til et utrolig syn da deler av reinflokken fikk snusen p\u00e5 h\u00f8yet og i stor fart beveget seg ned mot h\u00f8ysporet vi la ut. Etter \u00e5 ha lastet opp en 500+ kilos h\u00f8yball p\u00e5 slede, og lokalisert flokken, var det tid for \u00e5 vise at ogs\u00e5 s\u00f8ringa kan jobbe for seg. Selv i -10 fikk vi beskjed at dette kom til \u00e5 bli varmt. Litt skeptiske vrengte vi av oss dunjakkene og tok plass opp\u00e5 h\u00f8yballen. H\u00f8yet skulle rives l\u00f8s og kastes av i beiteomr\u00e5det. Vi ble vitne til et utrolig syn da deler av flokken fikk snusen p\u00e5 h\u00f8yet og i stor fart beveget seg ned mot h\u00f8ysporet vi la ut. Flere steder kom reinen helt n\u00e6r. NYE MUSKLER. Varme og slitne etter dagens arbeid var det godt \u00e5 vite at vi skulle returnere til en god seng hos Liz f\u00f8r vi dagen etter begav oss ut i Varangers ville natur. Den varme mottakelsen vi fikk hos Liz gjenspeiler ogs\u00e5 mentaliteten til folket i Finnmark. S\u00e5 hjelpsomme og inkluderende. Var det noe som skulle fikses, fikk vi hjelp p\u00e5 et blunk. Som da moren til Liz og samboeren l\u00e5nte oss hvert v\u00e5rt hundespann og slede s\u00e5 vi fikk testet sporten. I starten var vi litt skeptiske. Glade som vi er i fart og spenning skj\u00f8nte vi ikke riktig hva som kunne v\u00e6re g\u00f8y med \u00e5 bare st\u00e5 der. Men da spannene fikk opp farten, ble virkeligheten raskt en annen. Da var det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 holde fast, og pr\u00f8ve \u00e5 bremse sleden s\u00e5 godt det gikk i nedoverbakkene. Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt rundt i to og en halv time, hadde vi nybegynnerne oppdaget nye muskler b\u00e5de her og der. Og for en naturopplevelse, med sol fra skyfri himmel og t\u00f8rr, kald sn\u00f8. Men n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 pakke pulkene og f\u00e5 luftet kiten. 20 perspektiv\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n5 Vel oppe p\u00e5 vidda var det hvitt s\u00e5 langt vi kunne se, som et slags sn\u00f8dekt m\u00e5nelandskap. Tid for en liten freestyle-session. En ettermiddags-session p\u00e5 Tana elva, Norges femte st\u00f8rste elv og st\u00f8rste lakseelv, ble f\u00f8rste fors\u00f8k. Med str\u00e5lende v\u00e6r og utsikt til viddene i nord\u00f8st skj\u00f8nte vi at dette kom til \u00e5 bli en utrolig og annerledes tur i storsl\u00e5tt natur. Vi pakket pulkene og slo opp camp, slik at v\u00e5r mini-ekspedisjon p\u00e5 Varangerhalv\u00f8ya kunne begynne. Med en svak bris i luften m\u00e5tte vi selvsagt ta opp kiten og f\u00e5 tid til en liten freestyle-session f\u00f8r vi kr\u00f8p inn i teltet for natten. SN\u00d8DEKT M\u00c5NELANDSKAP. Nok en fantastisk dag m\u00f8tte oss idet vi tittet ut av teltet. At vi kunne v\u00e6re s\u00e5 heldige med v\u00e6ret, var knapt til \u00e5 forst\u00e5. Men siden vi visste at det skifter raskt her oppe, var det bare \u00e5 nyte s\u00e5 lenge det varte. Campen ble pakket sammen og vi plottet inn rute p\u00e5 GPS en i nord\u00f8stlig retning mot Stjernevatn via Bergebyvann. Et annet alternativ hadde v\u00e6rt \u00e5 velge en vest-nordvestlig rute, men den g\u00e5r inn i nasjonalparken der den fredede polarreven lever et omr\u00e5de man alts\u00e5 skal v\u00e6re s\u00e6rdeles forsiktig med \u00e5 ferdes i. Varangerhalv\u00f8ya nasjonalpark strekker seg over Varangerhalv\u00f8ya mellom Syltefjorden og Varangerfjorden. Parken ble opprettet i 2006 for \u00e5 bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-norge. Her finner man spesielle og unike landformer og avsetninger etter istiden, et plante- og dyreliv med arktiske innslag og et kjerneomr\u00e5de for fjellrev og unike samiske kulturminner. Vel oppe p\u00e5 vidda var det hvitt s\u00e5 langt vi kunne se, som et slags sn\u00f8dekt m\u00e5nelandskap. Kitingen her oppe er relativt enkel, s\u00e5 lenge det er vind, vel \u00e5 merke. Det viktigste er \u00e5 studere kartene n\u00f8ye f\u00f8r en begir seg ut, og ha en formening om ruten en skal velge for \u00e5 holde seg unna dype elveleier og daler. Siden v\u00e6ret skifter fort, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha kunnskap om navigering i liten sikt for ikke ved et uhell \u00e5 ende utfor en stor skavl eller skrent. Da kvelden n\u00e6rmet seg, slo vi leir. KOSETUR OVER VIDDA. Time etter time cruiset vi over viddene, med noen stopp for \u00e5 nyte den fantastiske utsikten og for litt p\u00e5fyll av energi. Fra noen h\u00f8yder kunne vi se helt ned til Tanafjorden eller skimte 24 perspektiv\n\n\n\n\n\n6 Med telt og kite p\u00e5 slep \u00f8nsket vi \u00e5 utforske kysten langs Tanafjorden. Varangerfjorden i det fjerne. Da kvelden n\u00e6rmet seg, slo vi leir. Teltet ble reist, vann smeltet og middag fort\u00e6rt. Og selv om temperaturen sank ned mot minus 17, hadde vi det riktig s\u00e5 koselig. Idet m\u00f8rket begynte \u00e5 senke seg og stjernene tittet frem, h\u00e5pet vi \u00e5 f\u00e5 et glimt av nordlyset. Men trette som vi var etter en lang dag, falt begge i dyp s\u00f8vn. Om nordlyset tittet frem, fikk det danse i ensomhet denne natten. Vi v\u00e5knet opp til noe som lignet sn\u00f8 i teltet, men det var frossen kondens som hadde lagt seg som et rimlag over det hele. Etter \u00e5 ha fyrt opp multifulen og f\u00e5tt i oss litt varm havregr\u00f8t, var alt med en gang mye bedre. Alle spor etter nattens opphold ble fjernet, pulkene spent for og kitene launchet. Nok en dag skinte solen fra skyfri himmel og vi var klare til \u00e5 fortsette turen videre i nordlig retning mot Berlev\u00e5g. Med skiftende vindstyrke og til tider lite vind var det bare \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodige. Vi hadde heldigvis med oss to st\u00f8rrelser p\u00e5 kitene, slik at vi var forberedt p\u00e5 \u00e5 takle det som m\u00e5tte komme. Med randonne-utstyr kunne vi ogs\u00e5 takle vindstille perioder. Men vi hadde ikke d\u00e5rlig tid, og var innstilt p\u00e5 en hyggelig tur i motsetning til et stressende race. Vinden skulle f\u00e5 ta oss dit den ville. Men til Berlev\u00e5g kom vi til slutt etter noen fantastiske dager susende over Varangerhalv\u00f8yas hvite vidder. MAGISKE OMGIVELSER. Selv om bussavgangene ikke er like hyppige som i Oslo, er det et godt rutenettverk rundt Berlev\u00e5g. Hjelpsomme bussj\u00e5f\u00f8rer s\u00f8rget for at vi fikk med oss all bagasje tilbake til Tana bru og nok en natt hos Liz. Litt stive i beina etter de seneste dagers kiting over lange distanser var likevel ingen av oss vanskelige \u00e5 be n\u00e5r Liz foreslo sn\u00f8scooterkj\u00f8ring. Jentene fra s\u00f8r fikk l\u00e5ne hver sin scooter, og snart var det to store glis som freste over vidder, opp og ned fjell og innom en liten hytte for et lunsjstopp. Etter sn\u00f8scooterturen tok vi farvel med Liz og satte snuten i retning Nord-Norges eldste by, Vard\u00f8. Med telt og kite p\u00e5 slep \u00f8nsket vi \u00e5 utforske kysten langs Tanafjorden. Strekningen fra Varangerbotn i Nesseby kommune til Hamningberg er en av atten nasjonale turistveier. Og nok en gang fikk vi jackpot n\u00e5r det gjaldt v\u00e6ret. Store, sn\u00f8dekte \u00e5krer som grenset ned til vannkanten innb\u00f8d til kiting i magiske omgivelser. Vi s\u00f8rget for tillatelse fra grunneier og fikk opp kitene. Da kvelden kom snikende, fikk vi ryddet plass til telt og sl\u00e5tt leir. Sn\u00f8plugger p\u00e5 svaberg var ikke det enkleste, men til slutt fikk vi oppfylt \u00f8nsket om \u00e5 sovne til lyden av b\u00f8lgeskvulp. Og vi kan skrive under p\u00e5 at det var verdt slitet. \u00c5 v\u00e5kne opp i vinter landskap med utsikt over Tanafjorden, til lyden av b\u00f8lger og en fiskeb\u00e5t som putret forbi, kan ikke beskrives med ord. Varangerhalv\u00f8ya har utrolig natur og innbyr til et mangfold av aktiviteter. Ikke skj\u00f8nner vi hvorfor ikke flere legger ferien sin opp hit i nord. En ting er sikkert, vi kommer tilbake\\! Neste gang skal vi ta med vannkiteutstyret ogs\u00e5.\\< perspektiv 27\n\n\n\n av stabelen for 6. gang. Med start i Berlev\u00e5g og m\u00e5l i Vard\u00f8 varer den i fire dager.\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n H\u00f8sttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt \u00e5 skrive enda en vellykket tur men n\u00e5 er det blitt en selvf\u00f8lge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det\n\n### Vi har to vakre reiser \u00e5 velge mellom; Somontano og Pened\u00e8s samt Rioja og Otero v/madrid. Reise 1: Somotano og Pened\u00e8s\n\n V I N T U R Ekjord har helt siden sin spede begynnelse v\u00e6rt opptatt av \u00e5 tilby det norske markedet det beste av det beste av hva verden har \u00e5 tilby av vin. Og v\u00e5r erfaring er at vakker natur og omgivelser\n\n### Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare str\u00e5ler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i g\u00e5r.\n\n### Vinterturen til Bjurb\u00e4cken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.\n\n Vinterturen til Bjurb\u00e4cken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan n\u00f8ye seg med \u00e5 lese dette sammendraget:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09a1d5c0-9e25-4d2c-aa9c-a5bd0e88ea07"}
+{"url": "https://eriksencodriver.wordpress.com/2012/09/11/kule-filmklipp-fra-rally-sorland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:44Z", "text": "# Torstein Eriksen\n\n# Kule filmklipp fra Rally\u00a0Telemark\\!\n\nPosted on 11. September 2012  by  Eriksen Codriver\n\n  \nhttp://www.youtube.com/watch?v=DlEoebi9h0s\n\nEn kortfilm med klippene fra alle som filmet p\u00e5 skogen, satt sammen med et par inboardklipp. H\u00e5per du tar en titt og deler den videre for oss\\!\n\nSnart kun en uke til avreise Rally Hedemarken\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbaee704-2f8b-43be-a1e3-cee08d1f8a7e"}
+{"url": "http://docplayer.me/2899106-Arsberetning-for-ryggmargsbrokk-og-hydrocephalusforeningen-avdeling-telemark-vestfold-og-buskerud-te-ve-bu-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:09Z", "text": "1 \u00c5rsberetning for Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen, avdeling Telemark, Vestfold og Buskerud (Te-Ve-Bu) Medlemsmasse: Antall medlemmer pr.desember 2010 er: 96 Medlemmene er fylkesmessig fordelt p\u00e5 f\u00f8lgende vis: Telemark: 24 Vestfold: 42 Buskerud: 30 \u00c5rsm\u00f8te 2010: \u00c5rsm\u00f8tet for 2010 ble avholdt p\u00e5 Quality Grand Hotell Kongsberg 6. februar \u00c5rsm\u00f8te ble kombinert med hotell opphold, med overnatting fra l\u00f8rdag til s\u00f8ndag Styret: Styret har i \u00e5r v\u00e6rt sammensatt av f\u00f8lgende personer: Leder: Liv Torill H. Rensvold (Ve) Nestleder: Elisabeth H\u00f8ili Johansen (Ve) Regnskapsf\u00f8rer: Frode Jacobsen (Te) Sekret\u00e6r: Camilla R\u00f8geberg Hundsnes (Bu) Styremedlem: Gunn Ingeborg Kval-Engestad (Te) Styremedlem: Heidi Sch\u00f8ne (Ve) Varamedlem: Ole Nicholaisen (Te) Varamedlem: Asbj\u00f8rn Gilje (Ve) Varamedlem: Harald Lyng\u00e5s (Bu) Valgkomit\u00e8: Hele valgkomit\u00e8en ble ny etter forrige \u00e5rsm\u00f8te, og har i \u00e5r best\u00e5tt av: Morten Mellingen Daniel Kollane Aase Stig Hellberg (Te) (Ve) (Bu) Revisor: Andre T\u00f8rring (Te) Web-ansvarlig: Morten Mellingen (Te) - 1 -\n\n Nestleder: Elisabeth H\u00f8ili Johansen (Ve) Regnskapsf\u00f8rer: Frode Jacobsen (Te) Sekret\u00e6r: Camilla R\u00f8geberg Hundsnes (Bu) Styremedlem: Gunn Ingeborg Kval-Engestad (Te) Styremedlem: Heidi\")\n\n2 M\u00f8tevirksomhet: Det er i \u00e5r avholdt 5 styrem\u00f8ter, og disse har funnet sted i henholdsvis Skien og T\u00f8nsberg (av praktiske \u00e5rsaker ble ikke m\u00f8ter holdt i Buskerud i \u00e5r). Kasserer Frode Jacobsen var til stede p\u00e5 storstyrem\u00f8te april til K\u00f8benhavn. P\u00e5 dagsordenen var det strategisk plan og bruk av folsyre. Alle lokallagene hadde et felles m\u00f8te p\u00e5 hjemturen for \u00e5 samarbeide. Stor frustrasjon var medlemsregister og nettsider. \u00d8konomi: Te-Ve-Bu mottok i 2010 f\u00f8lgende midler: Fordelingsnemda: Kr ,- Annen offentlig st\u00f8tte: Kr ,- Annen st\u00f8tte: Kr ,- Medlemskontingent: Kr ,- Grasrotandelen: Kr. 967,- Aktiviteter: Juletrefest Juletrefest i Hof l\u00f8rdag 9. januar S\u00e5 var det tid for den \u00e5rlige juletrefesten i Te- Ve- Bu. I \u00e5r var det 17 voksne og 16 barn tilstedet p\u00e5 menighetshuset i Hof, i alt 33. I tradisjonens tro ble det f\u00f8rst servert gl\u00f8gg og pepperkaker etterfulgt av p\u00f8lser og brus. Da var det p\u00e5 tide \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg litt med gang rundt juletreet til akkompagnert av Egil Gjerde p\u00e5 gitar. Etter en liten pause startet den \u00e5rlige julequiz en. Varierte sp\u00f8rsm\u00e5l for store \u00e5 sm\u00e5. Et av sp\u00f8rsm\u00e5lene i \u00e5r var; hvor mange ganger har vi feiret juletrefest i Hof? Mange gode forslag p\u00e5 det, men 8 ganger er det riktige svaret. Vi koste oss med sjokoladekake, snickerskake og deilige muffins til kaffen. Hele gjengen stemte i sammen med Thea og Egil p\u00e5 Alexander Rybaks Fairytale, og det l\u00e5t riktig s\u00e5 bra\\! Det hele ble avrundet med loddsalg og utdeling av premier og sist men ikke minst; NISSEN KOM I \u00c5R OGS\u00c5\\! I \u00e5r kom han hele veien fra Scotland og var very glad for \u00e5 be here\\! Han var very sliten etter Christmas stria men tok seg alts\u00e5 tid til \u00e5 dele ut godteposer til barna. \u00c5rsm\u00f8te \u00c5rets \u00e5rsm\u00f8te ble avholdt 6. februar 2010 kombinert med et opphold p\u00e5 Quality Grand Hotell i Kongsberg med overnatting fra l\u00f8rdag til s\u00f8ndag. Mange benyttet seg av muligheten til \u00e5 komme fredag ettermiddag, og selv betale denne overnattingen. Totalt var det 48 personer til stede, fordelt p\u00e5 27 voksne og 18 barn. I tillegg var det to personer som kom kun p\u00e5 selve \u00e5rsm\u00f8tet\n\n\n\n3 Programmessig startet vi med lunsj p\u00e5 hotellet klokken Mellom kl og var det mulighet for en guidet tur p\u00e5 Norsk Bergverksmuseum. Nesten alle benyttet seg av dette. Vi fikk et innblikk i Kongsbergs gruvedrifts historie med mange historier fra det t\u00f8ffe milj\u00f8et gruvearbeiderne jobbet i. Det var interessant \u00e5 se hvordan s\u00f8lvet s\u00e5 ut, og at det ble tatt ut av fjellet. Mange ble overrasket over hvor mye disse ubehandlede s\u00f8lvklumpene er verdt. Moro \u00e5 f\u00e5 med seg en s\u00e5 viktig del av historien, b\u00e5de for Kongsberg og for Norge. \u00c5rsm\u00f8tet var satt til \u00e5 starte 16.30, men vi kom litt sent i gang med dette. Mens de voksne hadde \u00e5rsm\u00f8te, ble barna aktivisert med spill og film osv. Etter \u00e5rsm\u00f8te var det mulighet for \u00e5 f\u00e5 informasjon fra det helnorske helsekostfirmaet Shine. De var representert av Turid Blomquist, Hilde Hansen og Grete Gr\u00f8sfjeld. Siden \u00e5rsm\u00f8tet ble noe forsinket, gikk dette dessverre p\u00e5 bekostning av tiden vi hadde til presentasjonen, da middagen ventet. Men det ble gitt informasjon om medlemsordning, ulike produkter og effekter. Alle som \u00f8nsker informasjon eller medlemskap kan enten sjekke ut p\u00e5 nettet, eller kontakte Grete (som vil v\u00e6re den personen vi eventuelt blir kunder hos). Shine kan ogs\u00e5 komme p\u00e5 andre tilstelninger eller private hjemmedemonstrasjoner. Klokka 19 stod middagen for tur. Vi fikk disponere en egen spisesal i 2 etg. Det ble servert en treretters middag med laks til forrett, kalkunfilet til hovedrett og is med frukter til dessert. En del av barna valgte barnemeny som bestod av hamburger og pommes frites. Under middagen ble det loddsalg med flotte premier i vente\\! Klokka 21 viste Asbj\u00f8rn bilder og fortalte litt fra fotokurset for ungdom som Te Ve Bu arrangerte i h\u00f8st. Det var masse flotte motiver, de flotte bildene fra Grafitiveggen p\u00e5 vannt\u00e5rnet p\u00e5 Teie utmerket seg spesielt. Det var hyggelig \u00e5 h\u00f8re at ungdommene satte pris kurset og at de \u00f8nsker et oppf\u00f8lgingskurs ganske snart. Den norske finalen i Melodi Grand Prix var ogs\u00e5 denne l\u00f8rdagen s\u00e5 mange av barna (og noen voksne) gikk litt til og fra for \u00e5 f\u00e5 med seg hvordan det gikk med artistene. Vi hadde f\u00e5tt l\u00e5ne et TV rom i samme omr\u00e5de som spisesalen og konferanserommet s\u00e5 det var ikke vanskelig \u00e5 f\u00e5 med seg alle begivenhetene. Til slutt p\u00e5 programmet var det loddtrekning, og det var mange heldige vinnere\\! Noen fikk s\u00e5 mange som fire gevinster\\! Det var som Frode hadde sagt, mange flotte premier og stor spenning. Ved 23 tiden var det mange tr\u00f8tte barn som ville(?) legge seg. Da var programmet slutt. Mens noen gikk p\u00e5 rommet fortsatte andre festen nede i hotellbaren. Etter frokost neste morgen sjekket alle ut og satte kursen hjemover. Stor takk til personalet p\u00e5 hotellet p\u00e5 Kongsberg som har v\u00e6rt sv\u00e6rt serviceinnstilte og im\u00f8tekommende p\u00e5 alle m\u00e5ter. Pizzakveld i T\u00f8nsberg for voksne Pizzakveld p\u00e5 Kong Sverre i T\u00f8nsberg 22.april En koselig gjeng samlet seg p\u00e5 Kong Sverre for \u00e5 spise pizza, de av oss som var der hadde det kjempekoselig. Det som var s\u00e5 bra var at Telemark var godt representert og det var veldig koselig alltid hyggelig og bli kjent med nye mennesker, s\u00e5 dette fortsetter vi med\n\n\n\n4 Pizzakveld i Buskerud - F\u00d8RSTE Pizzakveld i Drammen torsdag 2. juni 2010 F\u00f8rste pizzakveld i Buskerud\\! Til tross for noe sent utsendt invitasjon m\u00f8tte det opp syv personer p\u00e5 Peppe s i Drammen denne kvelden. Noen kjente fjes, men veldig hyggelig at det ogs\u00e5 dukket opp noen nye. Vi \u00f8nsker veldig \u00e5 f\u00e5 i gang noe i Buskerud og dette var f\u00f8rste fors\u00f8k. S\u00e5 f\u00e5r vi se utover h\u00f8sten om vi kan f\u00e5 til en pizzakveld til og kanskje et liknende treff for ungdom ogs\u00e5? Takk for en trivelig kveld Familiesamling p\u00e5 Borrehaugene Familiesamling p\u00e5 Borrehaugene i Vestfold s\u00f8ndag 13. juni. Vi gjorde som i fjor, tok turen til vikingenes Borre. I \u00e5r var det fire familier som dukket opp, 6 voksne og 7 barn. Til tross for noe fuktig v\u00e6r gjennom hele helgen tok vi sjansen p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re samlingen i parken. Vi startet med \u00e5 kikke p\u00e5 utstillingene p\u00e5 Midgardsenteret og etter det var planen \u00e5 ha noen aktiviteter p\u00e5 vikinglekeplassen. Mens vi var inne p\u00e5 senteret hadde det selvf\u00f8lgelig begynt \u00e5 regne\\! Vi var lite lystne p\u00e5 piknik i regn s\u00e5 vi reiste alle sammen inn p\u00e5 pizzarestauranten Kong Sverre i T\u00f8nsberg. Etterp\u00e5 ruslet en del av oss ned p\u00e5 Brygga i T\u00f8nsberg for \u00e5 spise deilig is og kikke litt p\u00e5 bylivet. Takk for et koselig treff alle sammen, det ble ikke helt som planlagt men det ble veldig hyggelig allikevel. GOD SOMMER\\! Fotokurs Fotokurs p\u00e5 Furustrand Camping september 2010 AVLYST P\u00c5 GRUNN AV FOR F\u00c5 P\u00c5MELDTE Vi pr\u00f8ver igjen i 2011 Treff for de unge Barn- og ungdomstreffet til Te-Ve-Bu i Skien 6.oktober Det var noen spente ungdommer som m\u00f8tte opp p\u00e5 SF-kinoen p\u00e5 Lundetangen, for \u00e5 se filmen: Knerten gifter seg. Mens vi satt godt tilbakelent i gode stoler og s\u00e5 filmen, regnet det i strie str\u00f8mmer ute. Etter filmen gikk/l\u00f8p vi ned til Bryggeriet Pizza, hvor vi spiste pizza og hygget oss. Ungdommene hadde ogs\u00e5 en liten konkurranse. Neste gang h\u00e5per vi at det er enda flere som har lyst til \u00e5 v\u00e6re med. Barne- og ungdomstreffet til Te-Ve-Bu i T\u00f8nsberg 9. oktober ungdommer samlet seg for \u00e5 se Luftens Mester i 3D p\u00e5 kino. Etterp\u00e5 ble det tatt taxi til Dolly Dimples for \u00e5 spise pizza\n\n\n\n5 Adventstreff i Vestfold/T\u00f8nsberg Det var planlagt bakedag 27. november, men denne m\u00e5tte avlyses p\u00e5 grunn av sykdom. Adventstreff i Telemark/Skien Adventstreffet i Skien ble i \u00e5r avholdt l\u00f8rdag 4. desember i Skien fritidspark. Det var opprinnelig 27 p\u00e5meldte til treffet, men da l\u00f8rdagen kom og gradestokken viste -13, hadde antallet blitt redusert til 15 personer. En hadde hatt et uhell og blitt skadet, noen var blitt syke. I \u00e5r hadde vi endret noe p\u00e5 opplegget, vi startet som vanlig p\u00e5 isen. Der gikk vi p\u00e5 sk\u00f8yter, spilte ishockey, dette var ogs\u00e5 noe de som brukte kjelker kunne v\u00e6re med p\u00e5. Selv om det var noe kaldt i luften, var v\u00e6ret fint og vi koste oss p\u00e5 isen. Det ble etter hvert servert varm kakao, te og kaffe til alle som \u00f8nsket det. Etter 2 timer ute p\u00e5 isen, samlet vi oss rundt langbordet som var dekket for oss i vestibylen utenfor Badeanlegget. Der hadde vi bestilt felles mat, det ble servert pizza eller hamburgere med drikke til alle. Mens vi koste oss med maten, gikk praten livlig rundt bordet b\u00e5de hos liten og stor etter hvert som vi fikk varmen i oss igjen. Neste punkt p\u00e5 programmet var en tur i badeanlegget. Etter maten var det noen som takket for seg og reiste, mens resten fant fram bade t\u00f8yet og stupte uti bassenget. Badeanlegget har flere bassenger til forskjellige aktiviteter. Barnebasseng med strandsone, Stupebasseng, B\u00f8lgebasseng og Varmtvannsbasseng med rullestolrampe for \u00e5 nevne noe. Annet: Foreningens medlemsblad, Virvelnytt er i \u00e5r utkommet med 4 utgaver. Bladet sendes som en hovedregel ut etter hvert styrem\u00f8te. Vi i Te-Ve-Bu er fremdeles veldig stolte av v\u00e5re Web-sider, som Morten Mellingen fremdeles gj\u00f8r en str\u00e5lende jobb med. Sidene er i konstant utvikling, og man kan til enhver tid finne informasjon om hva som foreg\u00e5r i Te-Ve-Bu, og hva vi i styret planlegger for tiden fremover. Man finner ogs\u00e5 referater og bilder fra gjennomf\u00f8rte turer or arrangementer. Kontaktinformasjon er ogs\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 disse sidene. Vi jobber fremdeles med \u00e5 f\u00e5 sidene til \u00e5 bli best mulige etter omleggingen til ny mal. I \u00e5r, som alle andre \u00e5r, kommer Te-Ve-Bu sine midler fra en blanding av medlemskontingent, offentlige tildelte midler og midler som vi f\u00e5r gjennom \u00e5 s\u00f8ke private fond og legater. Dette betyr at vi i styret (og da spesielt leder) bruker derfor mye av tiden og virksomheten p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke om \u00f8konomiske midler. Det er veldig viktig for oss at vi har \u00f8konomi til \u00e5 gjennomf\u00f8re turer og arrangementer for alle alders- og medlemsgrupper i foreningen v\u00e5r. Vi har i \u00e5r m\u00e5ttet avlyse et planlagt fotokurs grunnet for f\u00e5 p\u00e5meldinger, men pr\u00f8ver igjen i Vi har heller ikke i \u00e5r hatt helt ideell sammensetning av styret i forhold til fylkene. Buskerud er stadig underrepresentert, i \u00e5r med et styremedlem og et varamedlem. Den manglende plassen fra Buskerud ble fylt opp fra Vestfold. H\u00f8nefoss\n\n\n\n6 Camilla R\u00f8geberg Hundsnes sekret\u00e6r - 6 -\n\n\n\n Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere p\u00e5 Hitra, 3-4. juni 2011. Invitasjon og Program. Arrangementskomit\u00e9en for Slektsstevnet har gleden av \u00e5 innvitere alle etterkommere av Gjertrud og\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc3bd64f-2c42-41a5-b756-d60f54b9fbd5"}
+{"url": "http://vestraat.net/iea-o/p1945.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:35Z", "text": "## Jon Arentsen Norum\n\n1.  Wilhelmine Brandt, *Sl\u00e6gten Benkestok*, 36.\n\n\n  - Therese Alida Sperstad f. 21 mar. 1883\n  - Engelhard Konradi Sperstad f. 5 sep. 1885\n  - Clara Bergine Sperstad f. 18 apr. 1891\n  - Christian Bernhoft Sperstad f. 16 mar. 1894\n\n## Bolette Christine Parelius Sperstad\n\nF, f. 14 februar 1855\n\n  - Slektskap  \n    5-menning 4 ganger forskj\u00f8vet til Erik Berntsen  \n    6-menning 3 ganger forskj\u00f8vet til Rigmor Schjelderup Madsen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Bolette Christine Parelius Sperstad ble f\u00f8dt den 14 februar 1855 i Sperstad, R\u00f8d\u00f8y, Nordland. Hun var datter av Anthon Andersen og Anne Marie Greve Norum. Bolette Christine Parelius Sperstad giftet seg med Christian Fredrik Olsen, s\u00f8nn av John Olsen og Mina Bye.\u00b9\n\n### Barn av Bolette Christine Parelius Sperstad og Christian Fredrik Olsen\n\n  - Johan Olsen f. 15 mai 1892, d. 7 jun. 1894\n\n### Barn av Cecilie Catharine Gl\u00f8ersen og Hans Frisach\n\n  - Hans Frisak+ f. 28 mar. 1773, d. 18 aug. 1834\n\n## Maren Erika Smith\n\nF, f. circa 1802\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Maren Erika Smith ble f\u00f8dt circa 1802. Hun giftet seg med Henrik Christian Borchgrevink, s\u00f8nn av Johannes Borchgrevink og Anna Cathrine Floer, den 19 september 1832 i Alvdal, Hedmark.\u00b9\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0084253f-a912-450f-8f5b-624c828d1ea6"}
+{"url": "http://www.santamariaworld.com/no/om-santa-maria/santa-maria-gjennom-arene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:24Z", "text": "# Santa Maria gjennom \u00e5rene\n\n**1946**\u00a0Nordfalks AB dannes.\n\n**1949**\u00a0Agenturet for Tetley Tea (den f\u00f8rste teposen i Sverige).\n\n**1953**\u00a0Den f\u00f8rste maskinpakkede krydderposen.\n\n**1972**\u00a0Nordfalks flytter til st\u00f8rre lokaler i \u00c5bro industriomr\u00e5de, M\u00f6lndal.\n\n**1980**\u00a0Virksomheten utvides med matoljer, gr\u00f8nnsakskonserver, majones og salater.\n\n**1989**\u00a0Samarbeide med finske Paulig etableres.\n\n**1990**\u00a0Nordfalks kj\u00f8per danske Carno A/S i Danmark.\n\n**1991**\u00a0Virksomheten konsentreres. Salgsselskap og sortimentet av oljer, majones og salat ble avviklet.\n\n**1991**\u00a0Lansering av Santa Maria Tex Mex.\n\n**1992**\u00a0Danska Krydderier dannes.\n\n**1993**\u00a0Tacofabrikken innvies.\n\n**1994**\u00a0Nordfalks kj\u00f8per tortillafabrikken.\n\n**1994**\u00a0ISO 9001-sertifisering\n\n**1994**\u00a0Lansering av Santa Maria Bak & Dessert.\n\n**1997**\u00a0Lansering av Santa Maria Spicy World.\n\n**2000**\u00a0Nordfalks blir deleier i Swedeponic.\n\n**2001**\u00a0Industridelen selges.\n\n**2001**\u00a0Nordfalks AB bytter navn til Santa Maria AB.\n\n**2001**\u00a0Samarbeidet med Tetley & K\u00fchne opph\u00f8rer.\n\n**2001**\u00a0Eget salgsselskap i Norge etableres.\n\n**2003**\u00a0Oppkj\u00f8p av dr\u00f8yt 80 % i Swedeponic.\n\n**2004**\u00a0Oppkj\u00f8p\u00a0av Bruce Foods Europe/Casa Fiesta.  \n  \n**2005-09**\u00a0Oppkj\u00f8p\u00a0av\u00a0Discovery Foods i England.\u00a0  \n  \n**2008-10**\u00a0Santa Maria overtar salgs- og produksjonsansvaret i Saue, Estland.  \n  \n**2010**\u00a0Paulig blir majoritetseier i Santa Maria AB.  \n  \n**2011**\u00a0Paulig blir kj\u00f8per seg opp, og blir 100 % eier av Santa Maria.  \n  \n**2012**\u00a0Santa Maria divisjonen skifter navn til V\u00e4rldens Mat & Kryddor. Santa Maria blir, sammen med Discovery og Casa Fiesta et varemerke innen V\u00e4rldens Mat & Kryddor.\n\n**2014**\u00a0Discovery Foods skifter navn til Santa Maria.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5f460e4-63bb-4eed-97eb-2bfe6751ae62"}
+{"url": "http://eub.no/nyheter/kreative-elever-fisket-fram-gode-ideer-pa-innovasjonscamp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:59Z", "text": "\n\nTIL FINALE. Dennis Andr\u00e9 Karlsen, Maria Elisabeth Fl\u00e5te, V\u00e5r Syverstad Johansen og Ole Lukas Krogh gikk videre til fylkesfinale.\n\n TIL FINALE. Patrik Halvorsen (t.v.), Julie Kahn og Rizwan Azizi gikk videre til fylkesfinale.\n\n SAMLET. Vinnergruppene og jurymedlemmer. I juryen satt det flere representanter fra lokalt n\u00e6ringsliv.\n\n# Kreative elever fisket fram gode ideer p\u00e5 Innovasjonscamp\n\nNANNESTAD. I faget teknologi- og forskningsl\u00e6re ved Nannestad videreg\u00e5ende skole forsker elevene p\u00e5 om det kan bli mulig \u00e5 bosette seg p\u00e5 planeten Mars.\n\nN\u00e5dde ikke helt opp i Tine Cup. - Vi gir oss ikke for det\n\nNANNESTAD. Selv om de ikke lyktes \u00e5 g\u00e5 videre til finalen i matkonkurransen Tine Cup gir ikke elevene p\u00e5 restaurant og matfag seg med \u00e5 konkurrere.\n\nElever \u00e5pner fotostudio for SOS-barnebyer\n\nNANNESTAD. 25. november arrangerer Nannestad videreg\u00e5ende skole innsamlingsaksjon til inntekt for SOS-barnebyer.\n\nLover lys i m\u00f8rke gatelykter\n\nNANNESTAD. Etter p\u00e5trykk fra elevenes kommunestyre (EKOM) skal det igjen bli lys i slukkede gatelykter.\n\nP\u00e5 pallen i trivselskonkurranse. - Skaper vi trivsel, skaper vi resultater\n\nNANNESTAD. Nanne\u00adstad videreg\u00e5ende skole sikret seg andreplassen i konkurransen \u00c5rets matgledebedrift.\n\n  \nTil tross for at skolen ikke akkurat ligger i et omr\u00e5de hvor fiskerin\u00e6ring det mest typiske, kom det mange gode forslag fra elevene til hvordan sj\u00f8matn\u00e6ringen kan markedsf\u00f8re seg for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 spise fisk, og spesielt barn og unge.\n\nRinger av vann- Sj\u00f8mat for framtiden var \u00e5rets oppgave. Arrangementet er et samarbeid mellom Sett Sj\u00f8bein, N\u00e6rings- og fiskeridepartementet og Ungt entrepren\u00f8rskap. 30 lag deltok, to lag gikk videre til fylkesfinalen.\n\nUtvikling av produkt, konsept eller kampanje som f\u00f8rer til at sj\u00f8matforbruket \u00f8ker blant unge var oppgaven elevene p\u00e5 helse og oppvekst og service og samferdsel fikk presentert.\n\n  \n**GIKK FOR APP**  \n\n\\- Det var spennende \u00e5 jobbe med dette temaet. Et forslag om \u00e5 utvikle en app til \u00e5 markedsf\u00f8re fisk og sj\u00f8mat kom tidlig opp i gruppa. Dette holdt vi oss til. Vi kalte den Fiskeskallet, forteller leder for gruppa, V\u00e5r Syverstad Johansen.\n\n\\- At vi skulle kvalifisere oss til fylkesfinalen kom overraskende, men det er jo veldig morsomt, sier Maria Elisabeth Fl\u00e5te.\n\nDa gruppa presenterte sin besvarelse fortalte de at appen inneholdt opplysninger om ulike matprodukter av fisk.\n\n\\- Appen registrerer ogs\u00e5 hvor mye fisk man har kj\u00f8pt, og for hvert femte kj\u00f8p oppn\u00e5r man 20 prosent rabatt p\u00e5 fisk, sier Dennis Andr\u00e9 Karlsen.\n\nMen appen inneholder ogs\u00e5 spill.\n\n\\- Disse spillene kan barna leke med, og hvis man spiller bra, og f\u00e5r masse poeng, s\u00e5 f\u00e5r man rabatter p\u00e5 fisk, sier Ole Lukas Krogh.\n\n  \n**FIGURER**  \n\nDet andre laget som gikk videre best\u00e5r av Patrik Halvorsen, Rizwan Azizi og Julie Kahn. De presenterte en kampanje med fisk formet til forskjellige figurer.\n\n\\- Vi tenker at fisk i former som for eksempel traktor, stjerner og kroner kan bidra til at barn vil spise mer fisk. Vi lagde ogs\u00e5 en animasjonsfilm. Det ville v\u00e6re morsomt om vi kunne bidra til at barn spiser mere fisk, sier Patrik Halvorsen.\n\nJulie Kahn syntes det var interessant \u00e5 jobbe med denne oppgaven.\n\n\\- Jeg har ikke v\u00e6rt med p\u00e5 noe s\u00e5nt f\u00f8r, og l\u00e6rte mye, sier hun.\n\n  \n**FORN\u00d8YD**  \n\nMalin \u00d8iseth, fra Ungt entrepren\u00f8rskap Akershus og leder for juryen, er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd.\n\n\\- Dette var en kjempebra camp. Det ble presentert mange gode og spennende l\u00f8sninger, sier hun.\n\nUtviklingsleder for service og samferdsel ved Nannestad videreg\u00e5ende skole, Rune Heiestad, er tilfreds med gjennomf\u00f8ringen.\n\n\\- Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re undervisningen mer praktisk og relevant, og da er dette en fin m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, sier Heiestad.\n\nSUNDET. Vil fortsette byggingen i Eidsvoll sentrum i mange \u00e5r framover.\n\n\n\nJESSHEIM. Politipatruljen satte bilen p\u00e5 handikapparkeringen f\u00f8r de gikk inn og kj\u00f8pte kveldsmat, if\u00f8lge tipser. - Skal ikke forekomme, sier politimester Jon Steven Hasseldal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6fc68f0-5889-4aa9-b15c-72dca77d9dcf"}
+{"url": "http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1094459.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:06Z", "text": "Tegningen, som er utf\u00f8rt av avisens faste tegner Jan O. Henriksen, viser en muslim med et bombebelte rundt livet og en t-skjorte med p\u00e5skriften \u00abJeg er Muhammed og ingen t\u00f8r trykke meg\u00bb. Flere har oppfattet tegningen som en Muhammed-karikatur, men d\u00e9t er ikke tilfelle, if\u00f8lge sjefredakt\u00f8ren.\n\n## SI DIN MENING: Hva mener du om tegningen?\n\n\\- Dette er ingen Muhammed-tegning, sier Blix til adressa.no.\n\n\\- Tvert om. Tegningen er en kommentar til det som skjedde i Islamabad i g\u00e5r der den danske ambassaden ble utsatt for et bombeangrep og \u00e5tte mennesker ble drept, fortsetter han.\n\n## Reaksjon p\u00e5 terror\n\nPakistanske myndigheter mener at Taliban sto bak bombeangrepet som hevn for Muhammed-karikaturene som ble trykket i flere danske aviser. Blix avviser imidlertid at tegningen i Adresseavisen kan sammenlignes med de danske karikaturene.\n\n\\- Da Jyllands-Posten trykket Muhammed-tegningene var det for \u00e5 teste ut en reaksjon - \u00e5 teste hvor langt man kunne t\u00f8ye ytringsfriheten. Det forel\u00e5 den gang alts\u00e5 ingen grunn, mens vi trykker v\u00e5r terrorist-karikatur som en reaksjon p\u00e5 bombeangrepet i g\u00e5r. Det mener vi er viktig b\u00e5de av hensyn til de uskyldige ofrene som rammes av terror, og av hensyn til ytringsfriheten, sier han.\n\n  \nMed p\u00e5skriften \u00abJeg er Muhammed og ingen t\u00f8r trykke meg\u00bb p\u00e5 t-skjorten, er Blix klar over at budskapet i tegningen kan misforst\u00e5s. Han forsvarer like fullt bruken av teksten.\n\n\\- Er det ikke akkurat dette som er terrorisme: \u00c5 rettferdiggj\u00f8re sine kriminelle handlinger ved \u00e5 skyve religionen og profeten foran seg, sp\u00f8r Blix.\n\n## \\- Ikke et angrep p\u00e5 Islam\n\n\\- JanO har tegnet en selvmordsbomber som dekker seg bak religionen. Han st\u00e5r der avkledd alt unntatt sine bomber. Tegningen er ikke et angrep p\u00e5 islam, og v\u00e5r linje har aldri v\u00e6rt \u00e5 provosere denne religionen eller dens tilhengere. Vi har derfor heller ikke trykket de omstridte Muhammed-tegningene, sier Blix.\n\nHan legger til at han synes det er beklagelig dersom mange misforst\u00e5r hensikten med tegningen, men mener det m\u00e5 v\u00e6re legitimt \u00e5 angripe en terrorhandling med en tegning.\n\n\\- Hvis ikke har vi latt frykten for misforst\u00e5elser bli viktigere enn plikten til \u00e5 si fra.\n\n##### Fikk du med deg disse?\n\nAdresseavisen \u00f8nsker en \u00e5pen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert f\u00f8r publisering. Debatten er \u00e5pen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn m\u00e5 enten g\u00e5 fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil.\n\nRegler for debatt her p\u00e5 adressa.no:\n\n  - Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt \u00e5 hetse eller trakassere meddebattanter.\n  - Banning eller ukvemsord er ikke tillatt.\n  - Vi godtar ikke rasisme, trusler eller angrep p\u00e5 personer eller grupper.\n  - Oppfordringer til ulovlige handlinger godtas ikke.\n  - Adresseavisen har redakt\u00f8ransvar for alt som publiseres, men du er ogs\u00e5 personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.\n  - Skriv kort og hold deg til saken. Vi godtar bare norsk, svensk, dansk eller engelsk tekst.\n  - Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.\n  - Det er ikke tillatt \u00e5 legge inn lenker i teksten.\n  - Alle innlegg blir kontrollert f\u00f8r de publiseres p\u00e5 adressa.no.\n  - Innlegg med falske profiler blir fjernet.\n\nInnlegg som bryter med v\u00e5re grunnregler, blir ikke publisert. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4d8f739-c39c-44c1-8613-683751a94cb5"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Misjonshotell-gjor-det-skarpt-412274b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:08Z", "text": "  - \n    \n     Dorota Haptas fra Polen gj\u00f8r et hotellrom p\u00e5 Havly klart for en ny overnattingsgjest. Hun fyller en av de 11 \u00e5rsverkene ved misjonshotellet. - Godt renhold og jevnlige oppgraderinger er viktig for at gjestene skal v\u00e6re forn\u00f8yde, sier daglig leder Erik V\u00e6rland.  FOTO: Kristian Jacobsen \n\n# Misjonshotell gj\u00f8r det skarpt\n\nSelv et lite misjonshotell som Havly hotell kan tjene penger i Stavanger, byen der hotellbransjen vokser sterkest i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c230111-f657-4d59-8dbc-3b28a32803f8"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2010/12/ra-luksus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:21Z", "text": " skip to main | skip to sidebar  \n\nEn blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## torsdag 2. desember 2010\n\n### R\u00e5 luksus\n\nFredagskvelden blir r\u00e5. Helt r\u00e5\\!\n\nEn gang i blant er trangen etter noe r\u00e5tt sterk. Om det er urmennesket i meg, eller et fjernt slektskap til Dracula er jeg ikke sikker p\u00e5. Men innimellom m\u00e5 jeg ha det r\u00e5tt. Som regel er fisk l\u00f8sningen. Sushi, tartar, carpaccio av kamskjell. Mye godt \u00e5 velge mellom hos en god fiskehandler.\n\n\n\nMen, etter en slitsom uke p\u00e5 jobb er blodt\u00f8rsten sterk...........og da m\u00e5 det r\u00e5ere saker til. Kalvetartar. I luksusutgave, av finkuttet indrefilet av kalv, smaksatt med sterke saker. Og selvf\u00f8lgelig servert med hjemmelaget frites av mandelpoteter. Som f\u00e5r selskap av noen uskrellede fedd hvitl\u00f8k unde siste del av friteringen. Det setter god smak. Og s\u00e5 m\u00e5 de saltes med grovt salt.\n\n\n\nKj\u00f8ttet m\u00e5 h\u00e5ndskj\u00e6res. Ikke noe juks med kj\u00f8kkenmaskin. \u00c5 nei. Konsistensen skal v\u00e6re perfekt. Ikke kj\u00f8ttdeig, men sm\u00e5 biter som gir tyggemotstand og struktur.\n\nOg s\u00e5 serverer jeg det med syltede r\u00f8dbeter og frisk saus av geitost, fersk pepperrot og r\u00f8mme.\n\n  \nKALVETARTAR MED MER\n\nTil 2\n\n  \n300 g indrefilet av kalv\n\n1 liten r\u00f8dl\u00f8k\n\n(du trenger ikke alt)\n\n1 ss kapers grovhakket\n\n1 ss Dijon sennep\n\n1 ss god olivenolje\n\n1 eggeplomme\n\n1 ss cognac\n\nFinhakkete ferske urter etter smak\n\nf. eks. persille, v\u00e5rl\u00f8k, basilikum\n\nLitt Worshestershiresaus\n\nSalt og nykvernet pepper\n\nTilbeh\u00f8r:\n\nBlandet salat\n\nsom vendes i dressing av\n\n1 ss balsamico eddik\n\n3 ss god olivenolje\n\nsalt\n\nHjemmelaget frites\n\nSaus av\n\n3-4 ss r\u00f8mme\n\n1 ss Sn\u00f8frisk\n\nLitt revet fersk pepperrot\n\nBitte litt sitronsaft\n\nSyltede r\u00f8dbeter\n\nBlomsterkapers til pynt\n\nKj\u00f8ttet skj\u00e6res i sm\u00e5 terninger. Bland inn resten av ingrediensene, smak til og la trekke i kj\u00f8leskap en times tid. Anrett og server.\n\n23:45              \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nUgla sa...\n\nF\u00e5r jeg komme p\u00e5 bes\u00f8k?  \nFredager hos oss er ryddedag og da spiser vi middag etter barnetv og det er ungene som bestemmer menyen. I dag har lilles\u00f8ster valgt pannekaker.  \nJeg kjenner vel ikke helt jubelen st\u00e5 i taket, men mulig vi m\u00e5 ha en litt god kveldsmat utp\u00e5 kvelden :-)  \nHa ei riktig flott helg\\!\n\n 3. desember 2010 kl. 02:46    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Ugal, du er hjertelig velkommen\\! Men det er da stas med pannekake? Og glade barn.....KOs deg i kveld\\! Hege\n\n 3. desember 2010 kl. 06:16    \n\n\n\n\n\nUgla sa...\n\nPannekakene ble bra, med godt jordb\u00e6rsyltet\u00f8y og r\u00f8rosr\u00f8mme :-)\n\n 3. desember 2010 kl. 12:45    \n\n \n\nKathrine sa...\n\nVi digger bloggen din og har derfor en overraskelse liggende p\u00e5 v\u00e5r egen blogg http://takkformat.blogspot.com/  \n  \nKanskje du har f\u00e5tt awarden f\u00f8r, men uansett fortjener du den en gang til\\!\n\n 3. desember 2010 kl. 14:34    \n\n\n\n\n\nUgla, det h\u00f8res jo fortreffelig ut\\!  \n  \nTIL Kathrine, tusen takk for hyggelige ord, ogg ikke minst for award\\! Hege\n\n 4. desember 2010 kl. 01:30    \n\n \n\nVin og Mat Inspirasjon sa...\n\nHei.  \n  \nH\u00e5per du synes innlegget fra deg p\u00e5 FB var ok, og at flere har klikket seg inn p\u00e5 siden din. Du er R\u00c5 dyktig :-)  \nGod klem fra Siw.\n\n 4. desember 2010 kl. 10:48    \n\n \n\nSmak sa...\n\nIkke bare maten som er r\u00e5. Hele komposisjonen og ikke minst bildene av den er d\u00f8dsr\u00e5.\n\n 5. desember 2010 kl. 05:23    \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nJeg har lyst til \u00e5 f\u00f8lge deg - liker veldig godt det jeg leste idag. Ha en fin s\u00f8ndagskveld\\!\n\n 5. desember 2010 kl. 10:39    \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nHei - fin blogg her, jeg elsker \u00e5 lage mat og min spesialitet er nok \u00e5 finne p\u00e5 - cross country kitchen. Litt mer franskinspirert vil gj\u00f8re seg godt, jeg f\u00f8lger deg\n\n 5. desember 2010 kl. 10:41    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nSmak, takk for hyggelig kommentar\\! Og, ja det ble faktisk veldig godt\\!  \n  \nTusetn takk Maria for de gode ordene\\!  \nHege\n\n 6. desember 2010 kl. 14:08    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ac6593e-1911-48fa-a085-b5aea7254496"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/SFT-vil-ikke-forby-Forsvarets-bruk-av-hvitt-fosfor-535283b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:02:29Z", "text": "# SFT vil ikke forby Forsvarets bruk av hvitt fosfor\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:28\n\nPublisert: 24.mai.2003 15:47\n\n  \nStatens forurensningstilsyn (SFT) vil ikke forby bruken av r\u00f8ykgranater med milj\u00f8giften hvitt fosfor i Hjerkinn skytefelt p\u00e5 Dovrefjell.\n\n\n\\-Men vi forventer at Forsvaret er sv\u00e6rt forsiktig n\u00e5r det \u00f8ves med slike granater, sier seksjonssjef Hege Normann i SFT til NRK.\n\nIf\u00f8lge Forsvaret er bruken av r\u00f8ykgranater med hvitt fosfor ufarlig fordi det meste av fosforet forbrenner i eksplosjonene. Norges Naturvernforbund, som tidligere har anmeldt Forsvarets bruk av hvitt fosfor, mener denne p\u00e5standen er tvilsom.\n\nHvitt fosfor er sv\u00e6rt giftig, og 1 gram er nok til \u00e5 ta livet av ti mennesker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "343c60cd-0670-451d-8a93-f21070ad5aea"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Fant-hus-i-fjara-293160b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:40Z", "text": "  - \n    \n     SE HVA HAVET BRAKTE INN: Pensjonist Palmer \u00d8lberg har aldri sett noe lignende. Dette krypinnet kom drivende inn fra havet i g\u00e5r.  FOTO: P\u00e5l Christensen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8210524-53d5-4bbb-abab-7dc19cbbb304"}
+{"url": "https://obykanalen.wordpress.com/2007/09/12/hvordan-fa-service-pa-bilen-fort/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:08Z", "text": "# Hvordan f\u00e5 service p\u00e5 bilen\u00a0fort\n\n1\\) Si at det ikke er noe hastverk.  \n2\\) Innr\u00f8m at garantitiden har l\u00f8pt ut.  \n3\\) Svar ok p\u00e5 at de kan ta det \"innimellom\", siden de har alt for mye \u00e5 gj\u00f8re.  \n4\\) Spesifiser omtrentlig hva du tror er feil, men vakle litt.\n\nInnen 48 timer vil bilen v\u00e6re returnert til deg, ferdig fikset og full service er tatt for en hyggelig sum, som er mindre enn ventet. Bilmekanikere m\u00e5 hate folk som maser\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c945815-1328-43df-8308-24c963e235a7"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/leger/1467-sang-tran", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:41Z", "text": "Sang Trang har evnen til \u00e5 lytte til pasienter og tar ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp pasienter.Jeg er veldig forn\u00f8yd med hvordan Sang f\u00f8lger opp meg og familien min.\n\n### Omsorgsfull, men best for de som har f\u00e5 diagnoser\n\n   Skrevet 11. oktober 2014 \n\nLytter tilsynelatende p\u00e5 det du har og si, men f\u00f8lger ikke bestandig opp hva du har tatt opp. Han setter seg nok h\u00f8ye m\u00e5l, men ikke all pasienter f\u00f8ler at de kommer helt i m\u00e5l med denne legen. Virker noe ustrukturert. Pr\u00f8ver og forkaster gjerne medisiner du har pr\u00f8vet og skiftet ut f\u00f8r. Mangler noe av det \u00e5 ha et helhetssyn.\n\n### En god lege som leverer\n\n   Skrevet 2. september 2014 \n\nHar hatt god kommunikasjon og tillit til Sang Tran\\! Han har v\u00e6rt enkel og snakke med og skaper god trygghet.\n\n### Den beste legen jeg har hatt\n\n   Skrevet 6. august 2014 \n\nSang Tran er en god lytter og bryr seg genuint om hvordan han skal hjelpe meg\\! Tar seg god tid og er munter og im\u00f8tekommende. Jeg f\u00f8ler meg veldig velkommen b\u00e5de hos Sang og i m\u00f8te med de hyggelige ansatte i skranken\\! Sang ser muligheter istedenfor begrensninger og har derfor hjulpet meg p\u00e5 vei til \u00e5 bli frisk, der en annen lege ikke ikke ville hjelpe. Jeg var heldig som fikk plass hos Sang p\u00e5 den tiden jeg trengte det mest, det er vemodig \u00e5 m\u00e5tte bytte til en annen lege n\u00e5, grunnet flytting\\!\n\n### Veldig bra lege.\n\n   Skrevet 28. mai 2014 \n\nAnbefales p\u00e5 det varmeste \\! Lytter og hjelper s\u00e5 godt han kan. Lillekollen legesenter har den korteste ventetid jeg i mitt liv har opplevd hos noe helseforetak. Oftest f\u00e5r jeg time samme dag eller p\u00e5f\u00f8lgende. Spr\u00e5kproblemer er det ikke. Tran snakker og forst\u00e5r Norsk uten problem. Ang kontordamer og blodpr\u00f8ve er de hjelpsomme og hyggelige.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n  - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n  - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Sang Tran har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2010 til mars 2016?\n\n\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c93e72e0-7a40-4b4d-89d8-38d049772339"}
+{"url": "http://l0ve.blogg.no/m_112014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00467-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:08Z", "text": "## november 2014\n\n## silkemyke ben med shai\n\nHeihei\\! Allerede fra f\u0159rste stund ble jeg helt obsessed med den mye omtalte Shai-h\u0159velen. Den er b\u013ade rosa (\u2665), sk\u013ansom og effektiv - og jeg ser heller ingen grunn til hvorfor jeg skal bytte den ut med noen andre h\u0159vler :-) Shai var de f\u0159rste p\u013a markedet med 6 blader, noe som gj\u0159r barberingen blir mye mer effektiv og at resultatet blir silkemykt. Det er vel ingenting som er s\u013a deilig som heeelt glatte legger? Vel, det f\u013ar man hvertfall med denne h\u0159velen\\! En annen ting som er supersmart er at n\u013ar du abonnerer f\u013ar du automatisk p\u013afyll av nye blader i posten - noe som er lett \u013a glemme \u013a kj\u0159pe selv.\u00a0\n\n\u00a0\n\n  \n  \n  \nN\u013a som vi n\u0107rmer oss partysesongen med stormskritt er det p\u013a sin plass \u013a ha en stor konkurranse hvor man kan vinne en real goodiebag med party essentials, eller hva?? :-)\n\n  \n**Dette m\u013a du gj\u0159re**\n\n\\- Bestill en gratis pr\u0159vepakke **HER** (Porto p\u013a 49,- kommer i tillegg, og du blir automatisk abonnoment p\u013a nye blader. Dersom du av en eller annen grunn ikke er forn\u0159yd kan du n\u013ar som helst avslutte abonnomentet.)\n\n  \n  \n\u00a0Dersom du allerede har bestilt en pr\u0159vepakke er det bare \u013a legge igjen en kommentar om det\\! **MASSE LYKKE TIL ALLE SAMMEN\u00a0**\u2665\n\n  - 30.11.2014 kl.18:27\n## I london\n\nHeihei\\! Beklager d\u013arlige oppdateringer de siste dagene - men n\u013a er vi ENDELIG framme i London wiiii\\! Sto opp grytidlig natt til fredag, og n\u013ar vi kom fram p\u013a hotellet var det rett ut i Oxford for \u013a sm\u013ashoppe litt. Deretter dro vi p\u013a konsert - herregud som vi koste oss\\!\\! Selv synes jeg egentlig Demi var best, men stemninga p\u013a Enrique var helt sinnsykt. Har tatt noen filmer jeg kan dele med dere senere. Hotellnettet er svindyrt, s\u013a n\u013a blogger jeg fra et veldig koselig frokost/lunsjsted. Straks klare for \u013a shoppe massemassemasse\\!\\! :-) Ha en superfin dag alle sammen\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  - 29.11.2014 kl.15:39\n## NLY Trend\n\nHei\\! Har dere f\u013att med dere det superpopul\u0107re merket NLY Trend? Selv er jeg veldig glad i det, og der finner man massevis av kl\u0107r og andre plagg til en overkommelig pris. Det er en kolleksjon fylt med blonder og duse farger, noe jeg selv er veldig svak for. Jeg har derfor gleden av \u013a dele en eksklusiv rabattkode til dere som gir dere avslag n\u013ar dere handler. Koden er \\>**BLACKFRIDAY\\<\u00a0**og gir 20% rabatt p\u013a kj\u0159p over 500kr\\!\n\n*Koden gjelder p\u013a absolutt alt utenom Ugg Australia, Filippa K, Elvine, Primeboots, Vans, Hunkydory, Denim & Supply Ralph Lauren, Malene Birger, Replay, Carin Wester, Dagmar, Parajumpers, Alpha Industries, Ralph Lauren og Hilfiger Denim.\u00a0*\n\n\n\nfin rosa kjole\u00a0**her\u00a0**nydelig lavender-kjole\u00a0**her\u00a0**lang cardigan\u00a0**her\u00a0**hvit sommerlig topp\u00a0**her  \n**svart topp\u00a0**her\u00a0**hvit blondegenser\u00a0**her\u00a0**utrolig fin og comfy kjole som g\u013ar til alt\u00a0**her**\n\nEllers vil jeg ogs\u013a tipse dere om Nellys store julekampanje\\!\u00a0**HER\u00a0**kan du lage din egen \u0159nskeliste, hvor du kan vinne hva enn du m\u013atte \u0159nske deg. S\u013a\u013a kult\\! Hadde v\u0107rt noe \u013a vinne dr\u0159mmeantrekket sitt, eller hva? Sjekk ogs\u013a ut julens store gift-guide for litt hjelp og tips\u00a0**HER\\!**\n\n**Hva st\u013ar \u0159verst p\u013a \u0159nskelista deres i \u013ar?\u00a0\u2665**\n\n  - 28.11.2014 kl.14:00\n  - 9 kommentarer\n\n## black friday\n\n**Endelig** er den ber\u0159mte salgsdagen her - nemlig Black Friday\\! Jeg er superglad for at dette er et stort salg som blir mer og mer popul\u0107rt her i Norge ogs\u013a, og med det kj\u0159rer Coverbrands -25% p\u013a HELE nettbutikken\\! Har du lenge tenkt p\u013a \u013a handle ny sminke til deg selv eller andre er dette virkelig tiden \u013a gj\u0159re shoppingen p\u013a :-) Coverbrands er en helt trygg nettside med stort utvalg og lynrask levering - s\u013a det er virkelig ikke noe stress \u013a handle der\\! **Og husk - tilbudet gjelder kun i dag\\!**\n\n**Her** kan dere forresten se de bestselgende sorte produktene hos Coverbrands, hvor man finner blant annet disse herlighetene:\n\n\n\n  \n  \n  \n  \n\n\n**Caseti:** Genial liten sak hvor som man kan fylle med sin favorittparfyme og ta med seg overalt. Jeg elsker \u013a ha med meg parfyme rundt omkring uansett hvor jeg skal egentlig, og da er det mye smartere \u013a ta med seg denne lille saken kontra hele parfymeflaska\\! **Her.\u00a0**  \n  \n\n\n**Tangle Teezer:** \u0139h, som jeg elsker disse b\u0159rstene\\! Jeg har brukt min i sikkert et \u013ar n\u013a, og er veldig forn\u0159yd med den. Den lugger ikke, og skader heller ikke h\u013aret. Denne kan ogs\u013a brukes i v\u013att h\u013ar noe som passer meg ypperlig\\! **Her.\u00a0**  \n  \n\n\n**Max Factor mascara:** Den ultimate volum-maskaraen som virkelig l\u0159fter blikket tusen hakk? N\u013a som jeg har vippe-extentions er det vanskelig \u013a skulle vise resultatet av denne, men basert p\u013a gode omtaler er jeg sikker p\u013a at denne er mer enn brukbar\\! **Her.\u00a0**  \n  \n\n\n**Svart Lulu's:** \u0139h, er ikke denne fantastisk fin? Jeg elsker st\u0159rrelsen p\u013a denne - den rommer hverdagssminken perfekt med plass til b\u013ade kajaler og koster. Jeg synes ogs\u013a det svarte, klassiske designet gj\u0159r at den f\u013ar et mer lukseri\u0159st preg :-) **Her.\u00a0**\n\n\n\n**Hurraw lypsil:** Jeg liker lypsilene til Hurraw veldig godt - de er b\u013ade myke og enkle \u013a bruke med en enkel skru-teknikk. Denne er spesielt egnet \u013a bruke om natten som en ''leppekur'' om jeg kan si det haha - og det passer virkelig perfekt n\u013a som vi g\u013ar mot kaldere tider. **Her.\u00a0**  \n  \n  \n  \n**BDB pencil:** Som dere vet er jeg utrolig glad i brynsproduktene til BDB - og denne pennen i ''nordic edition'' er intet unntak. Faktisk s\u013a likte jeg denne bedre enn den originale pennen - konsistensen var letter \u013a jobbe med, og fargen er liiitt lysere enn den originale. Fargen er lysere ettersom den er ''tilegnet nordiske skj\u0159nnheter'' hihi :-) **Her.\u00a0**\n\n**  \n  \nSom om det ikke var nok med et supersalg i morgen har jeg en eksklusiv rabattkode \u013a dele med dere\\! Koden BWERICA gir dere -20% p\u013a HELE nettbutikken l\u0159rdag & s\u0159ndag wiiii\u00a0\u2665\u00a0**\n\n**  \nHar dere noe p\u013a shoppelisten?**\n\n  - 28.11.2014 kl.08:00\n## tired of being tired\n\nHeihei\\! Hektiske dager har vi vel alle for tiden, eller? Akkurat n\u013a har jeg s\u013a mye skolearbeid og bloggarbeid at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, og har mest lyst til \u013a legge meg ned \u013a grine. Tr\u0159ster meg selv med at jeg mest sannynligvis ikke er den eneste skoleeleven som har det slik for tiden - **noen som kjenner seg igjen kanskje?**\n\nVar p\u013a nippet til \u013a sovne i sted n\u013ar jeg kom p\u013a at ''HEY erica du har ikke blogget enda i dag, OG du har noen bilder \u013a bruke. No excuses.'' S\u013a da var det bare \u013a hoppe opp igjen og finne frem macen. Var forresten og fikset neglene hos flinke Maren i dag, tenkte \u013a vise dere dette i morgen\u00a0\u2665 Er alltid uvant de f\u0159rste dagene med falske negler, s\u013a i dette sekundet sitter jeg og sliter med \u013a treffe de riktige tastene haha.. hard life? :((\u00a0\n\nUansett, god natt alle sammen \u2665 \u2665 **Har dere en like hektisk uke som meg?**\n\n****\n\n**  \n  \n**\n\n  - 27.11.2014 kl.00:29\n  - 27 kommentarer\n\n## hei og hallo\n\nHeihei\\! Tenkte bare \u013a stikke innom entur via mobilen n\u013a f\u0159r jeg legger meg - har alle hatt en fin uke s\u013a langt? :-) For min del startet den ikke like bra, har v\u0107rt i skikkelig uggen form b\u013ade i g\u013ar og idag. F\u0159ler jeg har en heldig spysyke i vente, noe som passer meg *veldig* d\u013arlig med tanke p\u013a at jeg og Tone drar til London p\u013a fredag. Huff, f\u013ar h\u013ape kvalmen gir seg til da\\!\n\nEllers har jeg f\u013att spilt inn en sminkevideo til dere, og tatt noen brukbare bloggbilder som jeg poster i morgen. Er superforn\u0159yd med det nye kameraet mitt\\! \\<3\n\n**God natt alle sammen, h\u013aper dere f\u013ar en fin uke\\!**\n\n\n\n\n\n  - 25.11.2014 kl.23:15\n  - 39 kommentarer\n## new lashes\n\n*sponset behandling, \u0107rlige meninger*\n\nHei\\! P\u013a onsdag tok jeg turen innom Glimt Studio igjen, for p\u013afyll av vipper. Denne gangen ble jeg ekstra, ekstra forn\u0159yd\\! Vippene er akkurat slik jeg vil ha de - og jeg synes de ble finest denne gangen av alle ganger jeg har v\u0107rt der tidligere :-) Mari fikser mine vipper, og hun er kjempeflink\\!\\! Dere kan lese mer om priser og bestilling **her.\u00a0**\n\n****\n\n  \n  \nHva synes dere om resultatet?**\n\n  - 23.11.2014 kl.14:30\nHeihei\\! Takk for mange fine kommentarer p\u013a forrige innlegg - det setter jeg stor pris p\u013a. N\u013a har jeg endelig kj\u0159pt meg nytt objektiv folkens\\!\\! FINALLY\\! Har ikke akkurat v\u0107rt motiverende med en halvsliten linse som egentlig ikke fungerer, men n\u013a er det problemet ute av verden. Valget falt p\u013a en 30mm 1:4 - og jeg er utrolig forn\u0159yd\\! Tusen takk for alle som kom med innspill i kommentarfeltet\u00a0\u2665 Kj\u0159pte meg ogs\u013a ny selvutl\u0159ser-kontroll (tror jeg er p\u013a min fjerde n\u013a.....), s\u013a n\u013a er det ingen unnskyldning for \u013a ikke blogge. Dette blir bra folkens\\!\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \nP\u013a fredag var jeg med Andrea, og i g\u013ar var hele gjengen samlet hos \u0158yvind. Ble en veldig fin kveld - men tok dessverre ingen bilder som er interessante \u013a vise.. Kanskje like greit\\! N\u013a skal jeg rydde rommet f\u0159r jeg drar til tante og Christoffer for \u013a ta babybilder av lille Jenny \u2665 **\u0158nsker alle en fin s\u0159ndag videre\\!**\n\n  - 23.11.2014 kl.12:38\n  \n  \n  \n  \n  \n  \nverdens deiligste bukse fra **genetic jeans** (finnes hos H\u0159yer) t-skjorte **topshop** cardigan **abercrombie** skjerf **acne** sko **HER**\n\n**Hva synes dere?**\n\n  - 21.11.2014 kl.23:31\n## trenger kamerahjelp\n\n\n\n**Heihei kj\u0107re lesere\u00a0\u2665** I dag sluttet vi tidligere p\u013a skolen, og da fikk jeg *endelig* tatt noen bilder i dagslyset igjen haha\\! Tipper dere er ganske lei av \u013a lese om dagslys-problemer hos s\u013a og si alle bloggerne, s\u013a skal spare dere for resten heheh... Men hey - det er faktisk sinnsykt kjipt \u013a komme hjem fra skolen i totalt m\u0159rke :-(\u00a0\n\nUansett - **jeg trenger kamerahjelp\\!\\!** Jeg \u0159dela jo objektivet mitt n\u013a nylig, og er p\u013a utkikk etter et nytt. Eventuelt et nytt kamerahus ogs\u013a, dersom det er n\u0159dvendig. Leter etter et objektiv som fanger opp lyset bra, f\u013ar en ''blurry'' bakgrunn oooog som ikke er s\u013a altfor zoomet inn. *Noen som kan komme med noen tips og forslag?* F\u0159ler det er p\u013a tide \u013a investere i et litt bedre kamera, dette gir s\u013a mye mer motivasjon\\! Akkurat n\u013a har jeg Canon Eos 550d, og hadde tidligere objektivet 50mm 1.8.  \n  \n**S\u013a\u013a\u013a noen som kan hjelpe meg?\u00a0\u2665**\n\n  - 19.11.2014 kl.19:20\n  \nSjekk ut spotify-listen min **her\u00a0\u2665 Har dere noen favorittsanger for tiden?**\n\n  - 18.11.2014 kl.22:06\n## lily aldridge for nelly\n\nHeihei\\! I g\u013ar slapp Nelly den nye NLY Icons kolleksjonen sin, frontet av den velkjente Victoria's Secret modellen Lily Aldridge\\! Jeg har gledet meg masse til \u013a se hva kolleksjonen inneholder, og endelig er dagen her :-) Noen av kjennetegnene til denne kolleksjonen er en ung og trendy stil, noe som faller i smak hos meg hvertfall. I tillegg er det superkult at de har f\u013att selveste Lily Aldridge med p\u013a laget\\! Jeg likte kolleksjonen kjempegodt - her er mange fine plagg som passer seg til jul og nytt\u013ar. Min favoritt er nok den svarte blondekjolen\\!\n\nSe hele kolleksjonen **HER,** og Lilys ''10 ways to start the party'' film **HER\\!\u00a0**\n\n**  \n  \n  \n  \n***Stunning\\!*\n\nEllers vil jeg tipse dere om at Nelly Christmas er live\\! F\u0159rst ute er deres gift guide **HER** hvor dere kan finne masse julegavetips til b\u013ade venninner, mamma, s\u0159sken osv. Etterhert kommer det ogs\u013a julekalender, quizzer og andre morsomme konkurranser.\u00a0\n\n**Hva synes dere om den nye kolleksjonen?**\n\n  - 18.11.2014 kl.21:33\n## ukens sp\u0159rsm\u013al \\#47\n\n  - ukens sp\u0159rsm\u013al\n\n**Hvilke fag valgte du i 2 klasse?**\n\nEngelsk internasjonal, media og markedsf\u0159ring (pluss musikal i tillegg). Er veldig forn\u0159yd med fagene jeg valgte :-) I \u013ar fortsatte jeg med media og samfunnsfaglig engelsk, samt. musikal.\n\n  \n  \n**Iser det i tennene n\u013ar du spiser/drikker etter du har brukt tannbleking?**\n\nNei, jeg har aldri opplevd dette selv hvertfall\\! :-)\n\n**How many languages do you speak or learn in school?**\n\nNorwegian (obviously), english and french/spanish/german. Sier man ''german''?? Ble sykt usikker n\u013a haha, s\u013ann g\u013ar det n\u013ar man svarer p\u013a engelsk..\n\n**Har du brukt reggis?**\n\nNope\n\n**Hvor er vesken fra?**\n\nLeo Wulff - min er fra H\u0159yer her i Trondheim.\n\n  \n  \n**Hva skal du \u0159nske deg til jul?**\n\nJeg er faktisk litt usikker, har ikke helt satt meg inn i det enda haha.. Har ingenting spesielt jeg \u0159nsker meg med det f\u0159rste, bortsett fra nytt kamera + objektiv. Men deeet er litt for dyrt \u013a f\u013a i julegave.\n\n**Hvor lang tid tok det n\u013ar du satte p\u013a vipper for f\u0159rste gang?**\n\n1 og en halv time ca. Jeg gj\u0159r det hos Glimt studio - de er veldig flinke :-)\n\n  \n  \n**Kan du lage en hverdagssminkevideo for skolen?**\n\nJa, har faktisk hatt planer om dette en god stund\\!\n\n**Hvilke serier ser du p\u013a?**\n\nAkkurat n\u013a ser jeg p\u013a The Vampire Diaries & Kourtney and Khloe take the Hamptons\n\n**Hva bruker du p\u013a \u0159yenbrynene?**\n\nJeg bruker f\u0159rst Billion dollar brows pennen, f\u0159r jeg fyller inn med BDB brow powder. Avslutter med en brow gel\\!\n\n  \n  \n**Hvilken parfyme synes du er best?**\n\nHmm.. vanskelig. Jeg bruker litt forskjellig i hverdagen, men er veldig glad i den nye Juicy Couture, Versace bright crystal og Escada cherry in the air. Ellers er jeg ogs\u013a stor fan av body spray'ene til Victoria's Secret.\n\n  \n  \n**N\u013ar man skal starte \u013a blogge, er det ikke litt kleint om man har null lesere, og driver og poster masse n\u013ar det er kun du selv som ser det? Vil gjerne starte en blogg, men det er det problemet som hindrer meg.**\n\nMan m\u013a jo starte en plass - og bygge seg oppover :-) Start med et fint design og noen fine innlegg s\u013a skal du se at du f\u013ar en leser eller to etterhvert. Du kan jo ogs\u013a dele innlegg p\u013a facebook, instagram osv om du har det. Go for it\\!\n\n**Hvilken kr\u0159lltang bruker du?**\n\nGorgeous curl wand\n\n  \n  \n**Sp\u0159rsm\u013al til neste gang?\u00a0\u2665**\n\n  - 17.11.2014 kl.17:36\n## trend:rosegull\n\nHeihei\\! En av de store trendene akkurat n\u013a er rett og slett *rosegull.* Selv er jeg stor fan av alt som b\u013ade er rosa og gull, s\u013a den kombinasjonen sl\u013ar hvertfall ikke feil hos meg. Jeg skal derfor vise dere 6 produkter i rosegull-farger - og sammen skaper de en kjempefin og gl\u0159dende look.\n\n  \n  \n  \n  \n**Nude Tude palett:** Det f\u0159rste jeg skal vise dere er **denne** paletten fra The Balm. Jeg har skrevet om den for en god stund siden, og er fortsatt like forn\u0159yd. Fargene er alle ganske shimmer-baserte, men veldig pigmenterte. Jeg elsker \u013a mikse de lyse fargene med de m\u0159rke - og med alle disse forskjellige fargene er det mulig \u013a lage b\u013ade hverdagslige looks og mer fest-baserte. Dersom dere er p\u013a utkikk etter en ny palett anbefaler jeg denne p\u013a det sterkeste :-)\n\n  \n  \n**NYX Baked blush:** Superfin shimmerblush fra NYX som er veldig fin \u013a legge i kinnene. Fargen ser litt rar ut p\u013a bildet, den er mye mer rosafarget. Jeg er veldig glad i \u013a bruke blush i hverdagen for \u013a se mer v\u013aken og levende ut - og da er denne b\u013ade bra og billig.\n\n**Stila luminizer:** Dette er en genial shimmer/highlighter fra Stila, i form av en neglelakk. Denne legger jeg et tynt lag av over kinnbeina, hvertfall om jeg skal noe spesielt, for \u013a highlighte spesielle omr\u013ader i ansiktet. Resultatet blir utrolig gl\u0159dende og fint\\!\n\n  \n  \n**Deborah Lippmann lakk:** Av alle DL lakkene jeg har pr\u0159vd er nok denne favoritten s\u013a langt. Jeg *elsker* sm\u013a detaljer p\u013a en ellers kjedelig og standard neglelekk, og denne glitter og paljett-baserte er veldig fin \u013a bruke. Her har jeg lagt en r\u0159d neglelakk under, og glitterlakken fra Deborah over. Selv synes jeg det ble veldig fint.\n\nDere finner neglelakken **her.**\n\n**  \n  \nBody bronzer:** Denne er rett og slett genial dersom man \u0159nsker et snev av sommer og sol n\u013ar man for eksempel skal p\u013a bursdag. Det er en svak bronz- og shimmerlotion som er veldig fin \u013a bruke til spesielle anledninger. P\u013af\u0159r denne f\u0159r du skal noe spesielt, og vent noen minutter til den har t\u0159rket for du kler p\u013a deg. Resultatet blir supergl\u0159dende, uten at det blir for mye av det gode.\n\n  \n  \nSist men ikke minst - **GHD Rose Gold edition\u00a0\u2665** Dette er absolutt favorittene av alle produktene over. Selv er jeg stooor fan av GHD - har brukt rettetangen derfra i mange \u013ar, og kommer aldri til \u013a g\u013a over til noe annet. Den ble selvf\u0159lgelig ekstra fin og perfekt i en herlig rosa-gull farge. Den ser litt oransje ut p\u013a bildet over, fargen vises bedre i bildet i toppen av innlegget. **Love it\\!** Noe \u013a \u0159nske seg til jul kanskje? :-)\n\nDere finner styleren **HER.**\n\n**Rabattkoden ERICA16 gir dere -15% rabatt p\u013a GHD rettetangen, samt all sminke hos Coverbrands\\! Koden varer til og med 21.11\u00a0\u2665 ENJOY\\!**\n\n  - 16.11.2014 kl.18:30\n## sunday funday\n\nHeihei\\! De siste dagene har det ikke skjedd s\u0107rlig mye, og det vises p\u013a kamerarullen ogs\u013a for \u013a si det s\u013ann. Tror det eneste nye bildet jeg har p\u013a mobilen fra uka her er en printscreen av et eller annet inspo-bilde. Jaja, fikk skrapet sammen noen bilder her og her fra de siste dagene likevel :-) P\u013a fredag var det jentekveld hos Tone med kinamat, sushi og Idol, og i g\u013ar var det vors hos Tone igjen f\u0159r vi dro til Terje. Var nemlig til Tone og spiste middag i g\u013ar, og hadde egentlig ingen planer om \u013a dra ut helt til hele jentegjengen kom - og da var det vanskelig \u013a si nei du. Ble hvertfallen en veldig fin og spontan kveld :-)\u00a0\n\n  \n  \n  \n  \nI dag har jeg og Maria ligget langflat med litt s\u0159ndagsgodt og sett Vampire Diaries - noen som vet om dette er siste sesong eller om de skal spille inn flere? En slik s\u0159ndag passet meg egentlig utmerket, s\u013a skal nyte de siste timene ogs\u013a s\u013a godt som det lar seg gj\u0159re.\n\n  \n  \n**Har dere noen planer for kvelden?**\n\n  - 16.11.2014 kl.16:20\n  - 15 kommentarer\n\n## spontantur\n\nHeihei\\! Noen dager er bedre enn andre - og jeg m\u013a si dette er en slik dag. P\u013a skolen i dag begynte jeg plutselig \u013a tenke p\u013a at jeg ville ut \u013a reise, og n\u013ar jeg klikket meg inn for \u013a se p\u013a flybilletter var ''skaden'' allerede gjort. S\u013a n\u013a har jeg og Tone bestilt en aldri s\u013a liten spontantur til London om ca. 2 uker\\!\\!\\! What?? Hahaha s\u013ant skjer\\!\\! Vi fant ganske billige flybilletter, hotell og hele pakka - s\u013a da var det bare \u013a sl\u013a til. Skader s\u013a absolutt ikke med litt f\u0159rjulsshopping og handling av julegaver, eller hva? P\u013a toppen av det hele har vi bestilt konsertbilletter til Enrique Iglesias & Demi Lovato (\\!\\!) s\u013a denne turen kan ikke bli annet en bra. Shit som jeg gleder meg\\!\\! Jeg trengte virkelig en opptur etter alt som har surret og g\u013att i hodet de siste ukene. WIIII\u00a0\u2665\n\nHar v\u0107rt i London 3 ganger f\u0159r tror jeg, gleder meg sinnsykt til \u013a bes\u0159ke den fantastiske byen igjen\\!\n\n  \n  \n\n\n  \n  \n  \n  \n**Har du v\u0107rt i London f\u0159r?**\n\n  - 11.11.2014 kl.23:58\n  - 64 kommentarer\n\n## liker bare ting hvis de er rosa\n\n  \n  \n*Jakke fra H\u0159yer Trondheim (Merke: Colmar)*\n\nEr ikke denne tynne boblejakken bare helt nyydeliiig? Den har v\u0107rt min gode venn i noen uker n\u013a - og jeg bruker den s\u013a og si hele tiden. Mye fordi jeg elsker alt som er rosa haha, s\u013a da er det ikke rart denne falt i smak. De har den i butikken i navy og svart ogs\u013a :-) Husk \u013a sjekke ut bloggen til H\u0159yer **her\u00a0\u2665**\n\nI dag har det v\u0107rt en noks\u013a rolig mandag - til tross for at jeg hadde PT-time i kveld\\! Puhhh, det var tungt som alltid - skal blogge litt mer om det senere tenkte jeg. N\u013a skal jeg dusje, skifte sengetrekk, lage meg kveldsmat og se MTV Awards i reprise - **for** en fantastisk herlig kombinasjon\\!\\!\n\n  \n  \n**Hvordan har deres start p\u013a uka v\u0107rt?\u00a0\u2665**\n\n  - 10.11.2014 kl.22:48\n## tidlige julegavetips\n\nHei\\! Hvert \u013ar sier jeg til meg selv at jeg skal v\u0107re tidligere ute med julegavene, men det er noe jeg aldri har mestret.. Handler alltid de siste gavene p\u013a impuls typ. 2 dager f\u0159r julaften - men i \u013ar **skal** det bli andre boller. Derfor tenkte jeg \u013a hjelpe dere ogs\u013a med \u013a v\u0107re tidlig ut, og tipse dere om 6-7 bestselgere hos Coverbrands som absolutt egner seg til julegaver. Jeg hadde hvertfall blitt overlykkelig om noen av disse hadde v\u0107rt under juletreet:\n\n  \nbillion dollar brows sett **her** hot mama blush **her** smilelab **her** lulu's toalettmappe **her  \n**sjokoladepudderet fra toofaced **her** min favorittmascara **her** babysalve **her**\n\nDisse gavene er perfekt til b\u013ade mamma, s\u0159ster, venninner og hele pakka - en toalettmappe er jo alltid en fin gave til for eksempel bestemor og babysalven passer perfekt for nybakte foreldre. Se resten av bestselgerne **HER\\!**\n\nEllers vil jeg tipse dere om den superpopul\u0107re julekalenderen fra Ciate som heter Mini Mani Manor. I julekalenderen finner man 24 neglelakker og effekter - gleder meg til \u013a ta i bruk denne i desember\\! Skal v\u0107re flink \u013a ikke snik-titte haha :-)\n\n  \n  \n\n\n*Kalenden best\u013ar av disse neglelakkene\\! Wiii gleder meg\\!*  \n  \n  \n  \n**Rabattkoden ERICAJUL gir -20% rabatt p\u013a ALLE bestselgere og gjelder ut 14.november. Koden gjelder ikke for julekalenderen ettersom det kun er et begrenset antall\\!\u00a0**\n\n**Noen som har startet med julegavene allerede?** *annonse*\n\n  - 09.11.2014 kl.14:24\n  - 22 kommentarer\n\u00a0*Trykk p\u013a bildet for \u013a se hvor plaggene er fra\u00a0\u2665* **Hva st\u013ar \u0159verst p\u013a DIN \u0159nskeliste akkurat n\u013a?**\n\n  - 09.11.2014 kl.12:39\n  - 8 kommentarer\n\n## comfortable in your own skin\n\nHei\\! I dag kom jeg over en utrolig fin video p\u013a Youtube som jeg har veldig lyst til \u013a dele med dere. Den tar for seg et tema mange, mange, mange sliter med hver eneste dag - nemlig det \u013a v\u0107re forn\u0159yd med den man er og hvordan man ser ut. Jeg m\u013a helt \u0107rlig si at videoen r\u0159rte meg veldig mye - for hva er det egentlig som gj\u0159r at det eneste man \u0159nsker \u013a endre p\u013a sin egen kropp som 10-\u013aring er vinger, men som 20-\u013aring \u0159nsker man en mindre panne og st\u0159rre \u0159yne? Et eller annet har skjedd i l\u0159pet av de ti \u013arene som absolutt ikke skulle ha skjedd. Kroppspresset og hysteriet rundt det er enormt i dagens samfunn, og det er ikke uten grunn at mennesker i dag er ufattelig usikker p\u013a seg selv med et konstant press fra alle kanter. Jeg h\u013aper at videoer som dette fortsetter \u013a komme - *for det er p\u013a tide at verden \u013apner \u0159ynene og innser at det finnes st\u0159rre problemer i verden enn en flat mage og et s\u013akalt thigh-gap.* Let's face it\u00a0- det er sikkert en million ting jeg kunne forandret p\u013a meg selv for \u013a bli forn\u0159yd, men hva er vitsen \u013a g\u013a rundt med slike tanker? P\u013a hvilken m\u013ate hjelper det? Men jeg skal ikke lyve - **vinger hadde v\u0107rt d\u0159dskult \u013a ha.**\n\n**Tenk s\u013a god og fin verden hadde v\u0107rt om vi alle kunne akseptert den vi er, og hadde sluttet \u013a m\u013ale oss opp mot alle andre\\! DET hadde v\u0107rt noe det\u00a0\u2665**\n\n  - 08.11.2014 kl.18:11\n  - 15 kommentarer\n  \n  \n\nHeihei\\! Akkurat n\u013a sitter jeg omringet i mitt eget rot og lurer p\u013a om det *kanskje* er p\u013a tide \u013a rydde rommet. Har kommet til det punktet hvor jeg ikke ser selve sofaen min lenger - men flekker av gulvet kan jeg fortsatt se\\!\\! Anyway - de to siste dagene har v\u0107rt kjempefiiine\\! P\u013a torsdag spiste vi hjemmelaget pizza med hele ''storfamilien'' (charterfeber-flash back??) og i g\u013ar var jeg p\u013a russekickoff med Sean Kingston\\! Var i byen en snartur med Aurora f\u0159rst f\u0159r jeg dro til Vibeke. Deretter bar det til byen for \u013a se Sean Kingston, og jeg var rimelig forn\u0159yd med meg selv da jeg fikk plass helt frammerst haha. Life goals \\<3 Konserten var bra den - han spilte heldigvis bare de mest kjente sangene s\u013a det var mulig \u013a synge med. Alt i alt en g\u0159yaaal kveld\\!\n\n  \n  \n  \n  \n**Har dere noen planer for denne l\u0159rdagen?**\n\n  - 08.11.2014 kl.13:00\n*Hei\\!* En ting jeg har lurt p\u013a flere ganger oppgjennom de siste \u013arene er hva man gjorde n\u013ar man hadde mensen for mange \u013ar siden. Brukte de blader fra tr\u0107rne eller hvordan fungerte det haha?? Jeg er hvertfall veldig takknemlig for at vi har kommet s\u013appas langt at vi har et stort utvalg av produkter i butikkene hvor det omtrent er umulig \u013a ikke finne et eller annet som passer en best. For de som foretrekker bind har det nye produktet ''Roll.Press.Go'' kommet p\u013a markedet. Denne geniale l\u0159sningen gj\u0159r at man kan pakke inn bindet og forsegle det totalt. Rett og slett genialt dersom det kan v\u0107re vanskelig \u013a bli kvitt det. Les mer om produktet **HER\\!**\n\nSjekk ut **denne** filmen for en bedre beskrivelse :-)\n\n  \n  \n\n**KONKURRANSE**\n\nLibresse Norge arrangerer n\u013a en superfin konkurranse i forbindelse med akkurat denne kampanjen. For hvordan gjorde man det f\u0159r i tiden?? Var det l\u0159vblader som ble brukt eller er jeg virkelig helt p\u013a b\u0107rtur haha? Her kan man rett og slett konkurrere om en middag med en eldre person man virkelig ser opp til, for eksempel bestemoren din. Dette h\u0159res s\u013a utrolig koselig ut, og vil virkelig anbefale dere \u013a melde dere p\u013a\u00a0\u2665 En perfekt m\u013ate \u013a vise at man setter pris p\u013a akkurat denne personen\\!\u00a0\n\n**Les mer om hvordan du deltar HER.**\n\n  \n  \n**Hvem ville du p\u013aspandert middag om du hadde vunnet konkurransen?**\n\n  - 08.11.2014 kl.12:53\n## ukens sp\u0159rsm\u013al \\#46\n\n**Hvor tar du vippe-extensions og hvor mye koster det?**\n\nJeg g\u013ar hos Glimt studio her i Trondheim - superforn\u0159yd\\!\\! Prisen p\u013a nytt sett ligger mellom 1500 og 2000, deretter tar man p\u013afyll ca. en gang i m\u013aneden - og da er prisen mellom 600 og 800 tror jeg :-) Les mer om prisene **her.\u00a0**\n\n**  \n  \nFavoritt sminkeprodukt?**\n\nOuh, hard one.. Tror det m\u013a bli sjokoladepudderet fra Too Faced faktisk\\!\n\n**Kommer du til \u013a blogge hvis du skal studere i New York?**\n\nDet tror jeg nok s\u013a absolutt\\! Har en slags trang til \u013a dele noe n\u013ar jeg gj\u0159r noe interessant - og da er jo bloggen midt i blinken :-) I tillegg tror jeg bloggen hadde blitt myyye mer spennende \u013a lese for dere ogs\u013a, i stedet for det samme gamle som foreg\u013ar n\u013a.\u00a0\n\n  \n  \n**Hvor f\u013ar du inspirasjon fra?**\n\nJeg f\u013ar som regel mest inspirasjon fra instagram, weheartit og tumblr - men ogs\u013a moteblader, blogger, og folk jeg ser i byen haha.\n\n**Er du russ i \u013ar?**\n\nJepp\\!\u00a0\n\n**Skal til Rhodos i sommer - kan du lage en reiseguide?\u00a0**\n\nJa, det kan jeg gj\u0159re\u00a0\u2665\n\n  \n  \n**Hvor er morgenk\u013apen fra?**\n\nCubus\n\n  \n  \n  \n**Hvor er genseren fra?**\n\nDet er en t-skjorte fra H\\&M :)\n\n  \n  \n  \n**Skal du p\u013a landstreffet i Stavanger?**\n\nNei, men skal p\u013a Tryvann :-)\n\n**Hvor kan jeg kj\u0159pe The Balm sminke?**\n\nCoverbrands.no blant annet\n\n**Hva er ditt favorittprodukt til ansiktet, som gir lett dekkevne og er enkelt \u013a p\u013af\u0159re?**\n\nJeg liker Bare Minerals veldig godt, og bruker det p\u013a skoledager :-) Ser veldig naturlig ut\\!\n\n**Skal til Trondheim snart - hvilke butikker og restauranter er verdt et bes\u0159k?**\n\nDet kommer jo litt an p\u013a hva du liker \u013a shoppe - men i midtbyen finner du s\u013a og si alle butikkene. Jeg er utrolig glad i \u013a spise p\u013a Solsiden - og favorittene der p\u013a nok v\u0107re Graffi og Una. Supergod mat\\!\n\n  \n  \n**Hva slags tannbleking bruker du?**\n\nN\u013ar jeg bleker tennene bruker jeg som oftest Smilelab\n\n**Er Nelly en trygg side?**\n\nJa absolutt - har bestilt derfra mange ganger uten problem.\n\n**Sp\u0159rsm\u013al til neste uke?**\n\n  - 06.11.2014 kl.22:54\n## \u0159delagt linse og ny h\u013arfarge\n\nHeiii\u00a0\u2665 Kom akkurat inn d\u0159ra etter et hyggelig bes\u0159k hos tante Hanne og Christoffer med tante Hege og mormor - og selvf\u0159lgelig lille gullet. Hun er s\u013a utrolig liten og skj\u0159nn, *verdens s\u0159teste\u00a0*\u2665 N\u013a sitter jeg og spiser restegodteri fra s\u0107r\u0107mne mens jeg leser gjennom bloglovin. Sunnheten lenge leve\\! Ellers begynte jeg \u013a planlegge morgendagens blogginnlegg, og om jeg kanskje skulle f\u013a til noen outfitbilder da jeg kom p\u013a at linsa mi er \u0159delagt...... Gikk litt hardt for seg n\u013ar den ikke ville fokusere her om dagen, og da kjentes det veldig fornuftig, der og da, \u013a sl\u013a til linsa. Det hjalp *ikke.* S\u013a n\u013a er jeg p\u013a utkikk etter en ny linse. Problemet er bare hvilken?? F\u013ar gruble litt p\u013a den.\n\nVar ogs\u013a hos fris\u0159ren for vel en uke siden og farget etterveksten blant annet\\!\\! GUD det var deilig - n\u013a kan jeg g\u013a med hestehale igjen uten \u013a se helt corny ut. Var igjen hos min faste fris\u0159r Daniel i **H2 Thomas Angels gate** - like forn\u0159yd som alltid\\! Litt luksus er lov innimellom, eller hva? \u2665 Vi farget hele h\u013aret en god del m\u0159rkere, men la noen striper p\u013a toppen for \u013a f\u013a et finere spill. Slitte tupper ble ogs\u013a lagt igjen i salongen\\!\u00a0\n\nUnder ser dere den nye fargen, wiii\\! Time kan bestilles **her** eller p\u013a **73 80 76 01\u00a0**\u2665\n\n  \n  \n  \n  \n**Hva synes dere?? :D**\n\n  - 05.11.2014 kl.23:46\n## DONE\n\nHei\\! P\u013a hektiske skoleuker som dette passer det meg ikke like godt \u013a ha denne bloggen med et press om \u013a blogge hver dag, til tross for at jeg ikke gj\u0159r det haha.. Hele s\u0159ndag og mandag satt jeg bokstavelig talt med s\u0107remneprosjektet langt oppover \u0159rene, og f\u0159lte n\u0107rmest at jeg druknet i all shiten. \u00a0Kom til et punkt hvor jeg vurderte \u013a gi opp hele greia, men etterhvert fikk jeg endelig noen gode ideer i hodet likevel. Derfor var det siiinnsykt godt \u013a levere prosjektet etter en 8-timers skrive\u0159kt p\u013a skolen i g\u013ar - kan garantere at jeg var 20kg lettere da jeg gikk ut av skolen enn da jeg kom inn. **Sykt deilig \u013a v\u0107re ferdig\\!\\!\\!**\n\nBle derfor en ganske avslappende dag i g\u013ar, noe denne dagen ogs\u013a er. Skal n\u013a hive p\u013a meg noe annet enn den *lekre* fleecebuksa jeg sitter i at the moment, og hente tante p\u013a flyplassen. Deretter blir det mest sannsynlig et lite babybes\u0159k igjen\u00a0\u2665 **Har dere noen planer for dagen?**\n\n****\n\n****\n\n*Endelig kunne jeg se serier igjen uten \u013a f\u013a d\u013arlig samvittighet fordi jeg burde jobbet med s\u0107r\u0107mne haha..***  \n  \n  \n  \n**\n\n  - 05.11.2014 kl.18:52\n  - 22 kommentarer\n\n## festsminke\n\nHei\\! I dette innlegget tenkte jeg \u013a vise dere noen produkter som egner seg spesielt bra for \u013a oppn\u013a en fin og enkel fest-look. Produktene kan ogs\u013a brukes enkeltvis i hverdagen, men sammen skaper de en kjempefin look med det lille ekstra som ''trengs'' til fest og spesielle anledninger.\n\n**\u0158YNE**\n\nDet f\u0159rste jeg skal vise er fem produkter jeg bruker for \u013a lage en utrolig fin \u0159ye-look som virkelig l\u0159fter \u0159ynene tusen hakk. Jeg liker best \u013a fokusere p\u013a \u0159ynene n\u013ar jeg sminker meg, ettersom dette skaper et slags blikkfang.\u00a0\n\n  \n  \n\n\nStart alltid med en primer dersom du skal ha \u0159yenskygge og eyeliner\\! Ellers har sminken en tendens til \u013a fade utover kvelden, hvertfall om man har tenkt seg p\u013a fest eller lignende. **Denne** fra Paul & Joe er supermyk og gj\u0159r at sminken holder seg p\u013a plass.\u00a0  \n  \n\n\nDet neste jeg gj\u0159r er \u013a legge \u0159yenskygge. Disse mini-palettene falt rett i smak hos meg, og er veldig enkle \u013a bruke. Jeg anbefaler \u013a bruke den lyse fargen over hele lokket, den mellomste i globallinjen og den m\u0159rkeste i en \\< form ytters p\u013a \u0159yet. P\u013a resultatbildet under har jeg brukt paletten til venstre.\n\n**Her** og **her.**\n\n  \n\n\n**Eyeliner:** Denne er flittig brukt i sminkemappa mi, og ikke uten grunn. Konsistensen er utrolig god, og st\u0159rrelsen gj\u0159r at eyeliner-streken blir tynn og fin. Denne er veldig god \u013a jobbe med, og den anbefaler jeg virkelig. Den holder absolutt hele dagen\\!\n\n**Mascara:** Tall, dark and handsome er virkelig min favorittmascara. Jeg har brukt denne i flere \u013ar n\u013a, og har aldri funnet en bedre. Vippene blir superlange og fyldige, s\u013a denne anbefaler jeg p\u013a det sterkeste. N\u013a har jeg jo vippe-extensions, derfor bruker jeg ikke mascara lengre. Men denne er virkelig bra for dere som bruker det\\!\n\nSlik ble resultatet:\n\n\n\n**LEPPER**  \n  \n\n\nDeretter legger jeg **denne** ''lip cream'en'' fra NYX p\u013a leppene for en fersken/rosa farge. Dette er en matt og myk ''leppestift'', s\u013a den var hverken klissete eller hard. Likte den veldig godt :-)\n\n  \n  \n\n**NEGLER**  \n  \n\n\nSe s\u013a kult\\!\\! Ciat\u00e9 er kjent for sine kreative design, og dette er inget unntak. Candy cane huset inneholder 4 flotte neglelakker som gir et resultat av paljetter og glitter. Disse fire fargene finner du i huset:\u00a0  \n  \n  \n  \n  \n  \nFine ja?? Favoritten ble nok den hvite, og dersom du synes det blir litt mye \u013a ha paljetter p\u013a alle neglene kan den fint legges p\u013a kun \u00e9n negl, og ta en basic farge p\u013a de resterende. Dere finner settet **her.**\n\n**Rabattkoden ERICA2 gir dere -15% p\u013a ALL sminke hos Coverbrands - og er gyldig ut 06.11 (gjelder ikke salgsvarer)\u00a0\u2665**\n\n  - 03.11.2014 kl.15:50\n## bursdagsfeiring\n\nHeihei\\! Beklager litt halvd\u013arlige oppdateringer de siste d\u0159gnene, men her g\u013ar dagene i ett. P\u013a fredag ble det som vanlig hjemmelaget pizza her hjemme, og i g\u013ar hadde vi musikal\u0159ving fra 11-17. Deretter bes\u0159kte jeg tante en tur, f\u0159r jeg plutselig fant ut at jeg hadde mye \u013a gj\u0159re f\u0159r kveldens bursdagsfeiring. Ble derfor en veldig stressende time hvor jeg for det meste sprang rundt uten sminke og med v\u013att h\u013ar uten m\u013al og mening, men kom meg omsider ut d\u0159ra. I g\u013ar kveld feiret vi nemlig fineste Amalie som endelig har blitt 18 \u013ar hurra\\!\u00a0\u2665 I dag derimot har jeg lest til s\u0107remne, noe som akkurat her og n\u013a f\u0159les s\u013a sykt h\u013apl\u0159st. Vi har skriving p\u013a tirsdag, gleder meg s\u013a sinnsykt mye til \u013a bli ferdig med det. Har kommet til det punktet hvor jeg dr\u0159mmer om s\u0107remne hver eneste natt fordi det stresser meg s\u013ann........\n\n  \n  \n  \n  \nUansett, h\u013aper alle f\u013ar en fin s\u0159ndagskveld videre \u2665 I morgen skal jeg til tannlegen, gruer meg innmari mye til det ogs\u013a haha.. livet alts\u013a.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "febed92c-6fbb-4e7d-9917-18f2bfdb26d5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/International_Board_on_Books_for_Young_People", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:17Z", "text": "# International Board on Books for Young People\n\n**IBBY** eller **International Board on Books for Young People** er en internasjonal organisasjon for \u00e5 spre kunnskap om barne- og ungdomslitteratur. Den ble stiftet i Basel i Sveits i 1953. Norsk Barnebokforum (IBBY Norge) ble stiftet i 1956 som den norske seksjonen av IBBY.\n\nIBBY arrangerer bl.a. kongresser og deler ut H.C. Andersen-prisen til en forfatter og illustrat\u00f8r hvert annet \u00e5r. I tillegg utnevner de hvert annet \u00e5r en forfatter, illustrat\u00f8r eller oversetter fra hvert land p\u00e5 en s\u00e5kalt \u00abHonour List\u00bb.\n\nIBBY Norge deler ut Askeladdprisen. Den svenske seksjonen deler ut Gulliverpriset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5f3f789-09b7-442e-9e82-d6d7b75c2962"}
+{"url": "http://docplayer.me/129316-Hvordan-leve-med-hemodialyse-how-to-live-with-haemodialysis-med-engelsk-arabisk-og-urdu-oversettelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:46:05Z", "text": "3 FORORD PREFACE Dette er et enkelt informasjonshefte til deg som har begynt i dialyse. Vi h\u00e5per heftet vil gi deg \u00f8kt trygghet ved at du vet mer om hva som skjer med deg i dialysesituasjonen, og hva du selv kan gj\u00f8re for \u00e5 ha det best mulig. LNT \u00f8nsker \u00e5 takke prosjektgruppen, som har best\u00e5tt av avdelingssykepleier Berit Ramstad, sykepleier Kari Ryen, Karyn Bennett- Lund og Mildrid Bu\u00f8en, for viktige bidrag i arbeidet med brosjyren. Teksten til brosjyren er utarbeidet av avdelingssykepleier Berit Ramstad og sykepleier Kari Ryen. Heftet er utgitt av LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte, en organisasjon som har som form\u00e5l \u00e5 ivareta nyrepasienter og organtransplantertes spesielle interesser. \u00d8nsker du \u00e5 bli medlem av LNT, ta kontakt med LNTs sekretariat. Brosjyre med giro for innbetaling av medlemskontingent skal finnes p\u00e5 dialyseavdelingene. Oslo, oktober 2008: Berit Molton Worren, prosjektleder. This is a simple information brochure for you who have started dialysis treatment. We hope it will make your situation easier and put you more at ease when you know more about what is going on in the dialysis situation, and what you can do yourself to make your situation as easy and comfortable as possible. LNT would like to thank the project group, which has consisted of Berit Ramstad, head nurse, Kari Ryen, registered nurse, Karyn Bennett-Lund and Mildrid Bu\u00f8en, for their important help in making this brochure. The text has been written by Berit Ramstad, head nurse, and Kari Ryen, registered nurse. The brochure is published by LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (the National Association for Kidney Patients and Transplant Recipients), an organization founded to promote the special interests of patients with kidney ailments and recipients of organ transplants. If you would like to be a member of LNT, contact the LNT secretariat. A brochure with a bank giro for paying the membership fee is available in all dialysis wards. Oslo, October 2008: Berit Molton Worren, project manager. 3\n\n -korrigere syre/base-balansen i\")\n\n - correct the acid-base balance in the blood - produce\")\n\n5 NYRENS FUNKSJONER KIDNEY FUNCTIONS -regulere v\u00e6ske- og elektrolyttbalansen i kroppen, (Na, K, Ca, Ph) -utskille avfallsstoffer som dannes i kroppen, (urinstoff og kreatinin) -korrigere syre/base-balansen i blodet -produsere hormoner - regulate the body s fluids and electrolyte balance (Na, K, Ca, Ph) - separate waste formed in the body (urea and creatinine) - correct the acid-base balance in the blood - produce hormones 5\n\n - correct the acid-base balance in the blood - produce\")\n\n\n\n6 HVA ER NYRESVIKT? WHAT IS RENAL FAILURE? Nyresvikt = kronisk nyresykdom. Ved nyresvikt vil disse funksjonene forstyrres. Nyresvikt gir symptomer fra flere av kroppens organer som p\u00e5virkes av de giftige avfallsproduktene, urinstoff og kreatinin. Utviklingen av symptomer er individuelle, og vil utvikles over tid. Ved nyresvikt er det normalt \u00e5 samle v\u00e6ske i kroppen fordi nyrene ikke klarer \u00e5 kvitte seg med all overskuddsv\u00e6ske. Renal failure = chronic kidney disease (CKD). In CKD, the above-mentioned functions will be disrupted. Renal failure results in symptoms from several organs affected by the toxic waste products urea and creatinine. The development of symptoms differs from one individual to the next and occurs over time. During CKD, fluids will normally accumulate in the body because the kidneys are unable to eliminate all the surplus fluids. 6\n\n\n\n\n\n\n\n7 SYMPTOMER P\u00c5 NYRESVIKT SYMPTOMS OF RENAL FAILURE Nedsatt matlyst, kvalme og brekninger. Hudkl\u00f8e/t\u00f8rr hud. - opphopning av avfallsstoffer i kroppen Reduced appetite, nausea and vomiting. Itchy or dry skin. waste substances will accumulate in the body 7\n\n\n9 Tung pust og \u00f8demer. H\u00f8yt blodtrykk. - nyrenes manglende evne til \u00e5 regulere v\u00e6ske- og elektrolyttbalansen kan f\u00f8re til v\u00e6skeopphopning i kroppen og h\u00f8yt blodtrykk. \u00d8demer oppst\u00e5r i ansikt, ankler og fingre. Short-windedness and oedemas (excessive amount of tissue fluid). High blood pressure. the inability of the kidneys to regulate the balance of fluids and electrolytes may cause accumulation of fluids in the body and high blood pressure. Thus oedemas arise in the face, ankles and fingers. 9\n\n\n\n\n\n\n\n10 Anemi Anemi = lav blodprosent. Erytropoietin er et hormon som stimulerer benmargen til \u00e5 danne r\u00f8de blodceller. Ved nyresvikt har man nedsatt produksjon av dette hormonet som igjen vil f\u00f8re til anemi. Anaemia Anaemia = low haemoglobin percentage/reduction in red blood cells. Erythropoietin is a hormone that stimulates the bone marrow to produce red blood cells. In CKD, the production of this hormone is reduced and causes anaemia. 10\n\n\n\n\n\n\n\n11 Forstyrrelser i calcium og fosfatbalansen. - calcium og fosfat er viktig for kroppens benoppbygging. Forstyrrelsen i denne balansen kan f\u00f8re til benskj\u00f8rhet og forkalkning i blod\u00e5rene. Disruptions in the calcium and phosphate balance calcium and phosphate are important for the bone structure. Imbalance may cause brittleness of bones and calcification in the blood vessels. 11\n\n\n\n\n\n -korrigerer\")\n\n During dialysis treatment your blood is pumped through a system of tubes through an\")\n\n\n\n12 HVA ER DIALYSE? WHAT IS DIALYSIS? Under en dialysebehandling ledes blod fra deg via et slangesystem og gjennom en kunstig nyre hvor selve blodrensingen foreg\u00e5r, og derfra tilbake til deg igjen. Dialysen har flere oppgaver: -renser blodet for avfallsstoffer (urinstoff og kreatinin) -korrigerer elektrolyttene (Na, K, Ca, Ph) -korrigerer syre/base-balansen -fjerner overskuddsv\u00e6ske (ultrafiltrasjon) During dialysis treatment your blood is pumped through a system of tubes through an artificial kidney (filter) where the blood-cleaning process takes place and then the blood is sent back to you. The dialysis serves a number of purposes: - it cleans the blood of waste substances (urea and creatinine) - it corrects the electrolytes (Na, K, Ca, Ph) - it corrects the acid-base balance - it removes surplus fluids (ultrafiltration) 12\n\n\n\n\n\n\n\n13 For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en dialysebehandling m\u00e5 man ha en blodtilgang. Det finnes to typer: 1. AV-fistel 2. Dialysekateter Access to the blood is required to carry out dialysis treatment. There are two types: 1. arteriovenous fistula (AV fistula) 2. dialysis catheter 13\n\n\n\n\n\n14 AV-FISTEL AV FISTULA Det blir sydd sammen en arterie (puls\u00e5re) og en vene (vanlig blod\u00e5re) p\u00e5 armen, slik at man f\u00e5r en kraftig blod\u00e5re. Fistelen m\u00e5 modnes i 6 uker etter anleggelse f\u00f8r den kan brukes. I fistelen stikkes det to n\u00e5ler f\u00f8r hver dialysebehandling. En til \u00e5 f\u00f8re blodet ut av kroppen og en for \u00e5 gi tilbake ferdig renset blod. N\u00e5lene fjernes etter hver behandling. Det er viktig \u00e5 ta godt vare p\u00e5 fistelen sin. Det m\u00e5 ikke settes venefloner eller tas blodtrykk og blodpr\u00f8ver fra fistelen, denne kan da bli \u00f8delagt. Det er viktig at du lytter p\u00e5 fistelen hver dag for \u00e5 sjekke at det er god lyd, ved forandring m\u00e5 du ringe sykehuset. Alle som kan ha fistel b\u00f8r f\u00e5 det. Infeksjonsfaren er betydelig redusert i forhold til \u00e5 ha dialysekateter. En annen fordel er at det ikke er problemer i forhold til dusjing og bading. Det finnes bed\u00f8velseskrem (EMLA) hvis man f\u00f8ler sterkt ubehag ved innleggelse av fisteln\u00e5lene. An artery and a vein (ordinary blood vessel) are surgically connected to create an enlarged blood vessel. The fistula must mature for six weeks after surgery before it can be used. Two needles are inserted into the fistula before each dialysis treatment, one to take the blood away and one to return the cleaned blood. The needles are removed after each treatment. It is vital to take good care of the fistula. No vein cannulas must be inserted and no blood pressure and blood samples must be taken from the fistula arm, as it could be destroyed by such actions. It is important that you listen to the fistula each day to check that is has a good sound, if you detect a change, you must call the hospital. All patients who can have a fistula should use this method. The risk of infection is significantly reduced in comparison to having a dialysis catheter. Another benefit is that there are no problems in connection with showering and taking a bath. A local anaesthetic ointment, EMLA (Eutectic Mixture of Lidocaine and Prilocaine), can be applied if there is strong discomfort when inserting the fistula needles. 14\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n16 KATETER CATHETER Dialysekateter legges p\u00e5 brystet i en sentral blod\u00e5re. Kateteret har to l\u00f8p, ett til \u00e5 f\u00f8re blod ut av kroppen og ett for \u00e5 gi ferdig renset blod tilbake. Kateter brukes ofte ved akutt oppstart av dialyse, og hos pasienter der blod\u00e5rene er for d\u00e5rlige til fistelanleggelse. Ulemper med dialysekateter er h\u00f8y infeksjonsrisiko p\u00e5 grunn av at man har et fremmedlegeme i kroppen. Av og til kan det ogs\u00e5 oppst\u00e5 problemer med at kateterl\u00f8pene tetter seg. Kan oppleves som upraktisk i forhold til dusjing, men det settes over et vanntett plaster etter hver behandling. Bading frar\u00e5des. 16\n\n\n\n\n\n\n\n17 A dialysis catheter is placed on the chest in a central blood vessel. The catheter has two channels, one to take the blood out of the body and one to return cleaned blood to the body. A catheter is often used when it is necessary to have an acute start to dialysis and for patients whose blood vessels are not suitable for making a fistula. The disadvantage of a dialysis catheter is the high risk of infection due to the presence of a foreign body in the patient s body. Problems may also occur due to clogging of the catheter channels. A dialysis catheter can be impractical when showering, but a waterproof plaster is placed over the area after each treatment. Bathing is not advisable. 17\n\n\n\n\n\n\n\n19 19\n\n\n\n20 VEIING WEIGHING T\u00f8rrvekt: vekten din uten overskuddsv\u00e6ske i kroppen. Det er viktig \u00e5 veie seg b\u00e5de f\u00f8r og etter dialyse. Vekt og blodtrykk er med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvor mye v\u00e6ske man skal trekke i hver dialyse. Ved hver dialysebehandling pr\u00f8ver en \u00e5 oppn\u00e5 t\u00f8rrvekten. Dry weight: your weight with no excess fluid. It is important to weigh yourself before and after each dialysis. Your weight and your blood pressure determine how much fluid must be removed during each dialysis session. The aim of each dialysis treatment is to try to attain your dry weight. 20\n\n\n\n\n\n\n\n22 V\u00c6SKERESTRIKSJONER FLUID RESTRICTIONS Ved nyresvikt kan man tisse normalt, lite eller ingenting. Har man lite urinproduksjon vil det man drikker forbli i kroppen og f\u00f8re til overskuddsv\u00e6ske. Det kan igjen f\u00f8re til hypertensjon (h\u00f8yt blodtrykk), \u00f8demer og tung pust. Derfor er det ofte n\u00f8dvendig \u00e5 sette restriksjoner p\u00e5 hvor mye man kan drikke per d\u00f8gn. - Legen bestemmer hvor mye du f\u00e5r drikke i l\u00f8pet av ett d\u00f8gn. Ofte blir dette satt til maksimalt 1 liter. OBS\\! Dette inkluderer ogs\u00e5 sauser, supper og annet v\u00e6skeinnhold i mat. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at ris og frukt inneholder mye v\u00e6ske. - Mye salt i maten f\u00f8rer til at man binder v\u00e6ske i kroppen, v\u00e6r derfor forsiktig med \u00e5 salte maten. Salt gj\u00f8r at man blir t\u00f8rst og det blir derfor vanskelig \u00e5 redusere v\u00e6skeinntaket. Ved \u00e5 overholde v\u00e6skerestriksjoner, forebygger du blodtrykksfall og leggkramper under dialysebehandlingen. With renal failure, a patient may urinate normally, or just a little or nothing at all. If the patient has little production of urine, whatever she or he drinks will remain in the body and cause excess fluids. This may in turn lead to hypertension (high blood pressure), oedemas and difficulty breathing. Therefore, it may often be necessary to restrict the amount of fluid a patient may drink each day. - The doctor determines how much you may drink during a day. This amount is often set at a maximum of one litre. NB\\! This also includes any sauces, soup and other food with a liquid content. Bear in mind that rice and fruit contain a lot of liquid. - If you use a lot of salt in and on your food, you will bind the fluids in your body. Thus you should be very careful with respect to how much you salt your food. Salt also makes you thirsty, which in turn will make it difficult to reduce the intake of fluids. By observing the restrictions on fluids you will prevent any drops in blood pressure and leg cramps during the dialysis treatment. 22\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n26 Kalium: Svikt i nyrefunksjonen kan f\u00f8re til at kaliumniv\u00e5et i blodet stiger. Dette kan gi faretruende komplikasjoner som hjerterytmeforstyrrelser. Du kan selv bidra til \u00e5 redusere kaliumniv\u00e5et i blodet ved \u00e5 spise mindre av kaliumrike matvarer. Det er varierende hvor forsiktig den enkelte m\u00e5 v\u00e6re med kaliuminnholdet i maten alt etter grad av restfunksjon i nyrene. V\u00e6r spesielt oppmerksom p\u00e5 matvarer som inneholder mye kalium. For eksempel: n\u00f8tter, sjokolade, frukt (banan, appelsinjuice, jordb\u00e6r, eksotiske frukter spesielt) og gr\u00f8nnsaker. Ved \u00e5 legge gr\u00f8nnsaker i vann og skifte det f\u00f8r koking, reduseres kaliuminnholdet. Kaliumverdien kontrolleres via kosthold, dialyse og medisiner. kalium 26\n\n\n\n and vegetables.\")\n\n27 Potassium: Failure of the kidney s functions may cause the level of potassium in your blood to rise. This may result in threatening complications such as irregular heart rhythm. You can help to reduce the level of potassium in your blood by eating less of the types of food that are rich in potassium. How careful you will need to be with food containing potassium varies from one individual to the next and according to the functional level of the kidneys. Be especially careful with foods that contain much potassium, such as nuts, chocolate, fruit (particularly bananas, orange juice, strawberries and exotic fruits) and vegetables. If you soak vegetables in water for a while and then replace the water before boiling, you will reduce the potassium content. The potassium level is controlled through diet, dialysis and medication. 27\n\n\n\n28 Fosfat: Er et mineral i kroppen. For h\u00f8ye fosfatverdier i blodet kan f\u00f8re til forkalkninger i hjertet, lunger, blod\u00e5rer og ledd. Meieriprodukter som ost, melk og yoghurt inneholder spesielt mye fosfat. Fosfatverdien kan kontrolleres via kosthold, dialyse og medisiner. Phosphate: Phosphate is a mineral in the human body. Too high levels of phosphate in your body may cause calcification of the heart, lungs, blood vessels and joints. Dairy products such as cheese, milk and yoghurt contain particularly high levels of phosphate. The phosphate level can be controlled through diet, dialysis and medication. 28\n\n\n\n29 fosfat 29\n\n\n\n32 FYSISK AKTIVITET OG LIVSKVALITET PHYSICAL ACTIVITY AND QUALITY OF LIFE Fysisk aktivitet gir b\u00e5de fysisk og psykisk overskudd som er med p\u00e5 \u00e5 lette de daglige gj\u00f8rem\u00e5l. Det er naturlig at man ikke orker s\u00e5 mye som f\u00f8r, men sm\u00e5 aktiviteter virker ogs\u00e5 positivt inn p\u00e5 kroppen. Det er derfor viktig at du opprettholder fysisk aktivitet. Er du overvektig er det ekstra viktig med fysisk aktivitet med tanke p\u00e5 eventuelt nyretransplantasjon. Dialyse er en stor p\u00e5kjenning for kroppen. Det er derfor viktig \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5dene som blir gitt og \u00e5 holde seg i form. Du vil da f\u00f8le deg bedre. Ved \u00e5 f\u00f8lge opp behandlingen blir man bedre rustet til \u00e5 t\u00e5le sykdom eller en eventuell transplantasjon. Mange pasienter gir uttrykk for at de synes det er nyttig \u00e5 snakke med medpasienter. Da kan erfaringer utveksles og man kan f\u00e5 tips og gode r\u00e5d om hvordan andre l\u00f8ser utfordringer knyttet til kronisk nyresykdom. Physical activity gives you physical and mental benefits that help you through your day-to-day chores. It is natural that a kidney patient manages less than before the illness, but even a small amount of activity has a positive effect on the body. Thus it is important that you maintain physical activity. If you are overweight, physical activity is especially important if you are thinking of a kidney transplant. Dialysis is a major strain on the body. It is therefore important that you comply with the advice given and stay in shape. This will help you to feel better. If you follow up your treatment with physical activity you will be better able to cope with your illness and a possible renal transplant. Many patients say that they find it useful to talk with other patients as they can exchange experiences and also provide tips and advice on how to solve the challenges that arise from having chronic kidney disease. 32\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### KROPPEN LEDER STR\u00d8M. Sett en finger p\u00e5 hvert av kontaktpunktene p\u00e5 modellen. Da f\u00e5r du et lydsignal.\n\n### Gir vi de resterende 2 oppgavene til \u00e9n prosess vil alle sitte \u00e5 vente p\u00e5 de to potensielt tidskrevende prosessene.\n\n Figure over viser 5 arbeidsoppgaver som hver tar 0 miutter \u00e5 utf\u00f8re av e arbeider. (E oppgave ka ku utf\u00f8res av \u00e9 arbeider.) Hver pil i figure betyr at oppgave som blir pekt p\u00e5 ikke ka starte f\u00f8r oppgave\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e3b47c1-17f7-4771-b19c-85b9b81d814b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/5177515/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:13Z", "text": " 1  Pedagogiske teorier og didaktiske modeller F2C september 2005 Bj\u00f8rn Damsgaard Didaktikk: teori om undervisning og evt. anvisning for undervisning   \n\n 6  En anderledes tenking Paulo Freires pedagogikk Kulturoppfatning og frigj\u00f8ringsperspektiv Metoden - Det tematiske univers; deltakernes behov -Det generative emne; innsiktskrevende og innsiktsskapende -Kodifisering; anskueliggj\u00f8ring og generalisering -Avkodifisering; tolkning og refleksjon over egen situasjon -Teoridannelse p\u00e5 egen vegne -Valgt og planlagt handling / frigj\u00f8ring   \n\n 7  Fins det noen allmenne og kloke leveregler for undervisere ? (f.eks basert p\u00e5 manges mange erfaringer ?) Bevisstheten rettes mot sammenheng og mening ( kontekstbevissthet) Organiseringen tar hensyn til deltakernes l\u00e6ringsstrategier forutsetninger og l\u00e6ringshistorie (Individualisering, TOP, IOP) Bevisstheten rettes mot forholdet mellom undervisning og l\u00e6ring Den som fokuserer p\u00e5 alt p\u00e5 en gang ser sv\u00e6rt d\u00e5rlig (Fokus og konsentrasjon) Det er lurt \u00e5 la deltakerne delta / mennesket er et sosialt vesen (aktivitet og ansvar) Klasser er administrative enheter, elever er seg selv uten selvopplevd behov for \u00e5 v\u00e6re en br\u00f8kdel (f.eks 1/24) (Med \u00e5pne \u00f8yne og blikk for muligheter) Rekkef\u00f8lgene av temaer og arbeidsoppgaver betyr sv\u00e6rt mye for unge elever (Sekvenser i fag og tema, sekvenser i innsats og hvile) Ros og ris p\u00e5 grunnlag av kjente og aksepterte kriterier (Evaluering og tilbakemelding som l\u00e6ringsprosess og kontroll)  Bevisstheten rettes mot sammenheng og mening ( kontekstbevissthet) Organiseringen tar hensyn til deltakernes l\u00e6ringsstrategier forutsetninger og l\u00e6ringshistorie (Individualisering, TOP, IOP) Bevisstheten rettes mot forholdet mellom undervisning og l\u00e6ring Den som fokuserer p\u00e5 alt p\u00e5 en gang ser sv\u00e6rt d\u00e5rlig (Fokus og konsentrasjon) Det er lurt \u00e5 la deltakerne delta / mennesket er et sosialt vesen (aktivitet og ansvar) Klasser er administrative enheter, elever er seg selv uten selvopplevd behov for \u00e5 v\u00e6re en br\u00f8kdel (f.eks 1/24) (Med \u00e5pne \u00f8yne og blikk for muligheter) Rekkef\u00f8lgene av temaer og arbeidsoppgaver betyr sv\u00e6rt mye for unge elever (Sekvenser i fag og tema, sekvenser i innsats og hvile) Ros og ris p\u00e5 grunnlag av kjente og aksepterte kriterier (Evaluering og tilbakemelding som l\u00e6ringsprosess og kontroll).\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a093298c-3f3c-4836-963c-c6cbba019b9e"}
+{"url": "http://www.onoffice.no/product-9876", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:12Z", "text": "\\- Denne pakken med Plus L2 brettede t\u00f8rkepapir med ett stopp fra Katrin\u00ae er ideelle for middels til\n\n\n\n\")\n\nT\u00f8rkeark TORK Advance singlef 2L H3(250)\n\n**Varenr: 114893**\n\n\\- Mykt singlefold t\u00f8rkeark som er passende for omgivelser som krever komfort og hygiene - Avgir ett\n\n\n\n# T\u00f8rkeark KATRIN Plus NonStop M3 (1800)\n\nInterfals uten stopp er den mest praktiske l\u00f8sningen for dispensering av t\u00f8rkepapir i arbeidsomr\u00e5det. Disse sterke papirserviettene er egnet til t\u00f8rking av hender og rengj\u00f8ring av s\u00f8l og gir kostnadseffektive og p\u00e5litelige resultater. Den praktiske pakken har et nyskapende, ergonomisk grep som gj\u00f8r det mulig \u00e5 b\u00e6re mange servietter av gangen p\u00e5 en enkel, sikker og komfortabel m\u00e5te.\\<BR\\>\\<BR\\>Dette milj\u00f8vennlige produktet er svanemerket, er uparfymert og brytes raskt ned. Papirserviettene er sv\u00e6rt absorberende, myke mot huden og \u00f8konomiske i bruk. Dispensersystemet frigj\u00f8r verdifull benkplass og er den mest hygieniske l\u00f8sningen for ansatte og bes\u00f8kende. Ideelt for bruk p\u00e5 kontor, skoler, helsestudioer og til industriell bruk.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d18844b-3a69-4a46-8de2-0284dff16fbb"}
+{"url": "http://anjaloha.blogg.no/1477850875__invitere_en_fremmed_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:13Z", "text": "blogg.no \u011f anjaloha \u011f Diverse \u011f \u010a invitere en fremmed til bords\\! :)\n\n## \u010a invitere en fremmed til bords\\! :)\n\n  \n  \n\u00a0\nHer skal dere f\u010b h\u011dre hvordan det gikk etter at **jeg la ut en invitasjon til en nyinnflyttet til \u010b komme p\u010b venninnemiddag.** Jeg var spent p\u010b om jeg kom til \u010b f\u010b noen henvendelser, og l\u011drdag formiddag fikk jeg en hyggelig melding p\u010b innboks fra Lill. Vi avtalte at hun skulle komme en times tid f\u011dr de andre gjestene s\u010bnn at vi fikk tid til en prat f\u011drst. Lill ga et veldig positivt f\u011drsteinntrykk, og vi fant ut at vi hadde mye \u010b snakke om :)\n\nDa de to andre gjestene kom, serverte jeg en velkomstdrink som var en bacardibasert kiwidrink med mynte.\n\nP\u010b menyen var det soyamarinert marinert torske- og laksefil\u00e8t. (Hadde jeg visst at jeg skulle invitere en fremmed gjest da jeg handlet inn, s\u010b hadde jeg nok ikke valgt fisk, siden det ikke er alle som liker fisk), men det gikk fint. Tilbeh\u011dret var mango- og avokadosalat (med mye koriander og presset lime\\!), s\u011dtpotetmos og potetstaver. Drikke inntil middagen var ros\u00e8vin. Til dessert hadde jeg laget Troika-kake. Det var f\u011drste gang jeg pr\u011dvde meg p\u010b denne, og den ble faktisk vellykket\\!\n\nJeg glemte helt \u010b ta bilde av maten, men gjestene sa i hvert fall at det var veldig godt. Jeg hadde ogs\u010b laget en mintlik\u011dr som to av oss tok av f\u011dr vi gikk bort p\u010b Bedehuset for en drink.\n\nN\u010b var det absolutt ikke maten som var det viktigste denne l\u011drdagen, for b\u010bde jeg og de andre to gjestene opplevde Lill som et spennende menneske med mange ulike sider, og vi hadde en veldig hyggelig kveld\u00a0der vi snakket om alt mulig. Det gjorde absolutt kvelden til noe mer enn den ellers ville v\u0109rt, og jeg tror Lill og jeg kommer til \u010b ha kontakt ved seinere anledninger ogs\u010b\n\n**Jeg anbefaler alle som skal ha en uformell sammenkomst, eller vinklubb eller lignende, til \u010b gj\u011dre det samme, legg ut p\u010b facebook og be folk om \u010b dele.** Jeg har h\u011drt fra mange opp gjennom at det er veldig vanskelig \u010b komme inn i et milj\u011d her Larvik hvis man ikke kjenner noen.\n\n**Husk at det tross alt er gjesten som er den modigste\\!**\n\n\\#gjester \\#tilbords \\#fisk \\#venninnekveld \\#mat \\#vin \\#hyggeligselskap \\#enfremmedtilbords \\#meny \\#l\u011drdagskveld \\#Larvik\n\n\u00a0\n\n  - 30.10.2016 kl.19:07 i Diverse\n  - 4 kommentarer\n  - Permalenke\n### 4 kommentarer\n\n\n\n#### Danian. Gutteblogger\n\n30.10.2016 kl.19:12\n\nS\u010b utroooolig koselig av deg \u010b gj\u011dre det. Det er ikke alle som t\u011drr \u010b gj\u011dre noe slikt og dette var koselig \u010b lese og at det var en suksess var jo enda bedre.\n\n\n\n#### Anjaloha\n\n30.10.2016 kl.20:55\n\nDanian. Gutteblogger: Ikke sant? Det var veldig hyggelig, og jeg gj\u011dr det gjerne igjen\\! Oppfordrer andre til \u010b gj\u011dre det samme :)\n\n\n\n#### Camilla\n\n31.10.2016 kl.00:06\n\nS\u010b koselig og s\u010b snilt av deg\\! Det er jeg sikker p\u010b hun satt veldig stor pris p\u010b. Er som du sier at det er ikke bare, bare \u010b flytte inn p\u010b en ukjent plass der hvor man m\u010b skaffe seg ting p\u010b nytt.  \n  \nMvh Camilla K. \ud83d\udc9e\n\n\n\n#### Anjaloha\n\n31.10.2016 kl.19:43\n\nJa, det var hyggelig for alle, s\u010b dette er \u010b anbefale??????\n\n\n\n### Anjaloha\n\n41, Larvik\n\nJeg bor i Larvik med min datter, hund og katt i en generasjonsbolig, og jobber som l\u0109rer p\u010b videreg\u010bende skole i Larvik. Liker \u010b skrive, tegne, fotografere og \u010b reise. Synes interaksjon mellom mennesker er spennende, s\u010b jeg kommer til \u010b skrive om ulike relasjoner, kontraster i livet og ha spotlight p\u010b sm\u010b og store ting som jeg finner interessant. H\u010bper du vil lese videre og at det du leser r\u011drer deg p\u010b en eller annen m\u010bte. Klem, Anja :)P.S. Hvis du vil vite mer om meg s\u010b b\u011dr du lese innlegget fra 10.10.16, \"Meg uten filter\".If you cannot do great things, do small things in a great way.N. Hill\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c74fbdc-9975-494f-b08b-f4e013dd97f9"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Bygger-nytt-stadion-146019b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:30Z", "text": "  - \n    \n     FOTBALLSJEF: Moses er sjefen p\u00e5 Cro i Mbale. Her er han p\u00e5 stadion, foran CROs eget kor som synger f\u00f8r kampen p\u00e5 det nedslitte anlegget.  FOTO: Steinar Vindsland \n\n# Bygger nytt stadion\n\n\u2014 Vi vil hjelpe foreldrel\u00f8se barn og fattige i Mbale i Uganda til et bedre liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edc4ad76-9ac0-4a3e-bf5e-9b7499aeb7a7"}
+{"url": "http://artsdatabanken.no/pages/160179", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:01Z", "text": "   |   Frode \u00d8degaard  **\n\nDronning av kl\u00f8verhumle *Bombus distinguendus* p\u00e5 r\u00f8dkl\u00f8ver,\u00a0Rinnleiret i Nord-Tr\u00f8ndelag, juli 2013.\n\nHumlene tilh\u00f8rer\u00a0de mest i\u00f8ynefallende insektene i v\u00e5r del av verden.\u00a0De utgj\u00f8r viktige komponenter i \u00f8kosystemer gjennom sin avgj\u00f8rende rolle som best\u00f8vere (pollinatorer) for en rekke planter.\u00a0P\u00e5 v\u00e5re breddegrader er humlene\u00a0b\u00e5de\u00a0tallrike\u00a0og vidt utbredt i mange naturtyper fra kyst\u00a0til fjell. Av verdens\u00a0mer enn\u00a0250 humlearter er hele 35 p\u00e5vist i Norge.\n\nP\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som for fugler og sommerfugler, er humler popul\u00e6re b\u00e5de blant naturinteresserte og folk flest. Det skyldes trolig at de er forholdsvis store, fargerike og dagaktive, samt den \u00f8kende bevissthet om at de gj\u00f8r en nyttig jobb for oss mennesker og er viktige indikatorer for naturens milj\u00f8tilstand. Mange av humleartene har karakteristiske fargem\u00f8nster som gj\u00f8r at de lett kan artsbestemmes. Humler er fredelige insekter, som bare ytterst sjelden stikker hvis de for eksempel kommer i klem. Det sies at humlene brenner i stedet for \u00e5 stikke, men det skyldes kanskje at stikkene fra giftbrodden gir en brennende smerte. Det er bare dronninger og arbeidere som har giftbrodd.\n\n## Arter i Norge\n\nP\u00e5 verdensbasis finnes det i overkant av 250 humlearter, mens det hittil\u00a0er p\u00e5vist 35 arter i Norge. Humlene dominerer p\u00e5 den nordlige halvkule, og det er\u00a0ikke mange organismegrupper der nesten 14 % av verdens arter finnes hos oss. Mange humlearter har g\u00e5tt sterkt tilbake b\u00e5de i Europa og Nord-Amerika som f\u00f8lge av omfattende omlegging i landbruket de siste 100 \u00e5r.\u00a0Ogs\u00e5 klimaendringer,\u00a0pesticider og introduksjon av fremmede humlearter, ser ut til \u00e5 ha sl\u00e5tt tilbake mange arter (Goulson 2010, Williams & Osborne 2009). Likevel har Norge et rikt mangfold av humler, og de fleste artene som finnes hos oss har livskraftige og store bestander.\n\nNoen av v\u00e5re\u00a0aller vanligste arter, som b\u00e5de har vid utbredelse og store bestander i mange naturtyper, er: trehumle, lys jordhumle, m\u00f8rk jordhumle, hagehumle, lundhumle,\u00a0lynghumle, steinhumle, \u00e5kerhumle, markhumle, jordgj\u00f8khumle og\u00a0markgj\u00f8khumle. De mest sjeldne humleartene\u00a0i Norge er\u00a0kl\u00f8verhumle, sl\u00e5ttehumle og lundgj\u00f8khumle. Noen arter er begrenset utbredt til kystomr\u00e5der, slik som kysthumle og delvis kragejordhumle. Fjellet har en egen humlefauna med fjellhumle, alpehumle, polarhumle, tundrahumle, berghumle, lapphumle og lynggj\u00f8khumle. Arter som tyvhumle, taigahumle, kilejordhumle og barskoghumle er mest vanlig i h\u00f8yereliggende skogsomr\u00e5der. Videre har vi noen arter som hovedsakelig p\u00e5treffes i lavlandet p\u00e5 \u00d8stlandet slik som gresshumle, enghumle, bakkehumle og sl\u00e5ttehumle.\n\nVi forventer at ytterligere to humlearter vil bli oppdaget i Norge i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Den ene er hagegj\u00f8khumle *Bombus barbutellus* som er sosialparasitt p\u00e5 hagehumle *Bombus hortorum*\u00a0og er funnet i Sverige ikke s\u00e5 langt fra grensa mot Norge i Hedmark og \u00d8stfold. Hagehumla ser ut til \u00e5 ha blitt mer vanlig igjen i Norge de siste \u00e5rene blant annet som f\u00f8lge av \u00f8kningen i den fremmede planten kjempespringfr\u00f8 *Impatiens glandulifera*. Det er derfor ikke utenkelig at hagegj\u00f8khumla snart vil dukke\u00a0opp hvis den ikke allerede er her.\n\nDen andre arten er praktgj\u00f8khumle *Bombus vestalis* som er sosialparasitt p\u00e5 m\u00f8rk jordhumle.\u00a0Siden m\u00f8rk jordhumle er p\u00e5 rask spredning i Skandinavia,\u00a0er det \u00e5 forvente at praktgj\u00f8khumle vil f\u00f8lge etter.\u00a0Praktgj\u00f8khumle\u00a0ble i Sverige f\u00f8rst oppdaget i 1973 og har siden spredt seg i\u00a0de s\u00f8rligste delene\u00a0hvor den n\u00e5 er den vanligste gj\u00f8khumlearten flere steder. \u00a0\n\n\n\nBl\u00e5knapp er en popul\u00e6r plante blant humlene n\u00e5r sommeren er p\u00e5 hell og de fleste andre plantene\u00a0er avblomstret, Aurskog-H\u00f8land i Akershus.\n\n   |   Kari Sivertsen  **\n\nSlektskapet mellom de 35 humleartene som er p\u00e5vist i Norge og deres tilh\u00f8righet til ulike underslekter. Omarbeidet etter Cameron\u00a0et al.\u00a0(2007).\n\nHumlenes fylogenetiske tre er basert p\u00e5 DNA-analyser av fem gener (Cameron et al. 2007). Denne analysen viste at gj\u00f8khumlene ikke kunne skilles ut som en egen slekt, *Psithyrus*. De blir n\u00e5 behandlet som en av verdens 15 underslekter av humler, hvorav 11 er representert i Norge. Kunnskap om artenes slektskap er nyttig for \u00e5 forutsi trekk ved deres biologi n\u00e5r dette er kjent hos n\u00e6rst\u00e5ende arter. Langtungete humler h\u00f8rer hjemme i underslektene *Thoracobombus*, *Megabombus* og *Subterraneobombus*. Dette er\u00a0samtidig humlene som tilh\u00f8rer \"lommebyggerne\" (pocket makers), som inng\u00e5r i den mest primitive form for yngelpleie (se n\u00e6rmere omtale under sosiale humler). Det er grunn til \u00e5 anta at alle artene i disse underslektene er lommebyggere, selv om yngelpleie hos alle aktuelle arter enn\u00e5 ikke er beskrevet.\n\n## Sosiale humler\n\nAv de 35 humleartene som er p\u00e5vist i Norge,\u00a0er 28 sosiale. At de er sosiale betyr at de\u00a0lever sammen og danner samfunn der ulike individer deler p\u00e5 arbeidsoppgavene som inkluderer blant annet bolbygging, ruging, yngelpleie, vakthold og\u00a0sanking av f\u00f8de.\u00a0Humler i v\u00e5r del av verden har ett\u00e5rige samfunn\u00a0som best\u00e5r av kastene dronninger, arbeidere og hanner. Dronninger er store og fruktbare\u00a0hunner som parer seg p\u00e5 h\u00f8sten og etablerer nye bol neste v\u00e5r/forsommer.\u00a0Arbeiderne er mindre hunner som ikke pares, men som i noen tilfeller kan legge egg som utvikles til hanner. Det er ikke kjent hvor stor andel av hannene som stammer fra arbeidere\u00a0eller dronninger. Hannene er haploide (har et enkelt sett med kromosomer), mens dronningen og arbeiderne er diploide (har dobbelt sett med kromosomer). Arbeiderne har forskjellige arbeidsoppgaver. Noen er utearbeidere som samler inn pollen og nektar, mens andre ruger egg og steller\u00a0larver, og er med p\u00e5 \u00e5 holde bolet i orden. Arbeidsoppgavene glir ofte over i hverandre og kan variere i l\u00f8pet av en humles liv.\n\nDet er bare den befruktete dronningen som overvintrer. B\u00e5de gamle dronninger, arbeidere og hanner d\u00f8r f\u00f8r vinteren. Om v\u00e5ren eller forsommeren anlegger\u00a0dronningen et bol etter at hun har v\u00e5knet opp av vinterdvalen, gjerne inne i et gammelt bol av sm\u00e5gnagere p\u00e5 eller under bakken.\u00a0Noen arter kan ogs\u00e5 anlegge bol\u00a0i et fuglereir i en reirkasse eller et hult tre.\u00a0Dronningen bygger en liten krukke av tynne plater av voks som hun skiller ut fra undersiden av bakkroppen. Krukka fylles med humlehonning som et reservelager av proviant, som blant annet kommer godt med under ruging og p\u00e5 dager med d\u00e5rlige v\u00e6rforhold. I tillegg bygger hun yngelceller av voks hvor eggene legges p\u00e5 toppen av en klump med pollen blandet med honning, og det hele dekkes med voks (se bilde av honningkrukke og voksklump). Dronningen ligger og ruger p\u00e5 eggene til de klekker. Ved \u00e5 viberere med brystmusklene, produserer hun varme. Kroppstemperaturen hennes kan komme opp i 37\u201339 \u2070C. Larvene vokser hurtig og gjennomg\u00e5r fire stadier f\u00f8r de spinner en silkekokong og forpupper seg. Det tar 4\u20135 uker fra egg til voksen humle, avhengig av temperatur og f\u00f8detilgang. En vanlig kullst\u00f8rrelse er \u00e5tte. Det f\u00f8rste kullet av humlearbeidere p\u00e5 forsommeren best\u00e5r av sm\u00e5 individer.\n\nDet er to hovedtyper av yngelpleie hos humler. Den ene er den s\u00e5kalte \"pollen storers\" (pollenlagrere) som lagrer pollen direkte i tomme kokonger. Deres larver blir foret av dronningen eller arbeidere ved at en blanding av pollen og honning blir gulpet opp til dem. Dette blir ansett \u00e5 v\u00e6re den mest avanserte form for yngelpleie. De fleste av v\u00e5re sosiale humlearter som jordhumlene, lundhumle, steinhumle, tyvhumle, trehumle, lynghumle, markhumle, fjellhumle, alpehumle, lapphumle og berghumle tilh\u00f8rer denne kategorien. Disse artene regnes samtidig som korttungete,\u00a0selv om det\u00a0i praksis er sm\u00e5 forskjeller i tungelengde hos noen korttungete og langtungete arter.\n\nDen andre\u00a0formen for yngelpleie\u00a0kalles \"pocket makers\" (lommebyggere). Hos disse artene oppbevares pollen i egne vokslommer som bygges p\u00e5 utsiden av yngelcellene. Larvene eter selv av pollenlageret. Av v\u00e5re humler tilh\u00f8rer hagehumle, lushatthumle, kl\u00f8verhumle, sl\u00e5ttehumle, bakkehumle, kysthumle, \u00e5kerhumle, gresshumle og enghumle denne kategorien. Dette er de s\u00e5kalte langtungete humleartene, og samtidig de mest primitive i et evolusjon\u00e6rt perspektiv.\n\n#### Honningkrukke og voksklump\n\nBegynnende bol hos \u00e5kerhumle *Bombus pascuorum,* Trondheim i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Dronningen starter samfunnet ved \u00e5 bygge en honningkrukke som fylles med humlehonning. Deretter legges de f\u00f8rste eggene, ca. 10,\u00a0i en klump av pollen og nektar som dekkes av voks. Dronningen ruger p\u00e5 eggene ved \u00e5 avgi varme gjennom kroppen fra vibrasjoner i flygemuskulaturen. Eggene klekkes etter ca. fire-fem dager.\n\n## Jordhumler\n\nJordhumlene nevnes ofte som en enhetlig gruppe av arter og tilh\u00f8rer v\u00e5re aller vanligste humler. Fem arter inkluderes i denne gruppen i Norge: lys jordhumle, kilejordhumle, kragejordhumle, m\u00f8rk jordhumle og taigahumle.\u00a0Alle disse, unntatt taigahumle,\u00a0kan v\u00e6re\u00a0sv\u00e6rt\u00a0krevende \u00e5 skille fra hverandre. For sikker artsidentifisering av vanskelige individer, kreves genetiske analyser (DNA-strekkoding av CO1-genet i mitokondriene) (Williams et al. 2012).\n\nM\u00f8rk jordhumle er p\u00e5 en m\u00e5te\u00a0i en s\u00e6rstilling siden denne avles opp og brukes i veksthus som pollinator av nyttevekster, s\u00e6rlig tomater. Arten finnes naturlig i Norge, men ble ikke p\u00e5vist her f\u00f8r p\u00e5 1950-tallet. Den har siden ekspandert voldsomt og er funnet nord til Narvik. N\u00e5 er den ofte den vanligste humlearten i byn\u00e6re str\u00f8k i S\u00f8r-Norge. Ekspansjonen av m\u00f8rk jordhumle har trolig sammenheng med b\u00e5de\u00a0r\u00f8mminger fra veksthus og et gunstigere klima\u00a0for arten hos oss. Bruk av m\u00f8rk jordhumle i\u00a0veksthus i Norge er omdiskutert p\u00e5 grunn av mulige negative konsekvenser knyttet til r\u00f8mming og etablering p\u00e5 friland. Dette fordi den antas \u00e5 konkurrere med hjemmeh\u00f8rende arter om blomsterressurser og bolplasser, samt at importerte humler kan bringe med seg smittsomme sykdommer. Man er ogs\u00e5 redd for at importerte humler kan bidra til genetisk endring i hjemmeh\u00f8rende bestander av m\u00f8rk jordhumle (Gjershaug & \u00d8degaard 2012).\n\n\nDronning av m\u00f8rk jordhumle *Bombus terrestris* p\u00e5 blomstrende l\u00f8nn, Hoved\u00f8ya i Oslo.\n\n## Gj\u00f8khumler\n\nVi har sju arter ekte gj\u00f8khumler i Norge. Disse tilh\u00f8rer underslekten *Psithyrus* som tidligere ble regnet som en egen slekt. De samler ikke nektar og pollen, men fort\u00e6rer det umiddelbart. Gj\u00f8khumlene har derfor ikke pollenkurver, som de sosiale humlene, men har rundere og matte bakskinnebein med jevnlang beh\u00e5ring. De har noe tykkere kutikula, og hunnene har sv\u00e6rt glissen beh\u00e5ring p\u00e5 bakkroppen og kraftig stikkebrodd. Bakkroppsspissen er mer eller mindre nedover- og innoverb\u00f8yd. De har videre ganske kraftige kjever som ender skr\u00e5tt slik at nedre endehj\u00f8rne danner en spiss vinkel.\u00a0Gj\u00f8khumlene har i tillegg ganske kort tunge og\u00a0ofte m\u00f8rkere vinger. De virker ganske trege og har som regel en mer lavfrekvent summetone sammenlignet med sosiale humler.\n\nGj\u00f8khumlene er sosiale parasitter og mangler arbeidere. De overtar bolet til sosiale humlearter ved at de dreper eller jager vertsdronningen og legger sine egne egg i vertens bol. Hunnene av gj\u00f8khumler v\u00e5kner ganske seint etter vinterdvalen, for de okkuperer ikke et bol f\u00f8r det har kommet arbeidere der. Vertens arbeidere steller egg og larver, som bare utvikler seg til dronninger (hunner)\u00a0og hanner.\n\nP\u00e5 v\u00e5ren er l\u00f8vetann en favorittplante\u00a0for hunnene. Utp\u00e5 sommeren klekker store mengder hanner av gj\u00f8khumler, som er lette \u00e5 oppdage der de sitter dorske p\u00e5 planter med mye nektar og pollen. R\u00f8dknapp og bl\u00e5knapp er popul\u00e6re, men ogs\u00e5 ulike andre seintblomstrende\u00a0kurvplanter\u00a0som tistler,\u00a0knoppurt, svever og dyller. De nye hunnene kommer ogs\u00e5 for \u00e5 ta til seg n\u00e6ring f\u00f8r overvintring, men de er ikke s\u00e5 ofte \u00e5 se.\n\nVi har enda en sosialparasittisk humleart; tundrahumle. Den overtar bolet\u00a0til alpehumle, polarhumle eller fjellhumle, men kan i tillegg av og til ogs\u00e5 produsere noen f\u00e5 egne arbeidere. Tundrahumle regnes blant de sosiale humlene og\u00a0tilh\u00f8rer fjellhumlene (underslekten *Alpinobombus*).\n\n\n\n      |  \u00c5slaug Viken\n\n   |   \u00c5slaug Viken  **\n\nHanner av gj\u00f8khumler er veldig vanlige \u00e5 finne p\u00e5 blomster p\u00e5 ettersommeren, og r\u00f8dknapp er en av favorittene. Bildet viser tregj\u00f8khumle *Bombus norvegicus,* Oppdal i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\n## Habitatvalg og blomsterpreferanse\n\nHumlene finnes s\u00e5 og si overalt i Norge fra kyst til h\u00f8yfjell, men de ulike artene har til en viss grad delt naturtypene mellom seg. De fleste arter har riktignok preferanse for \u00e5pne habitater der det er rikelig med blomster og muligheter for bolplass. Det er derfor f\u00e5 humler i tett skog, men mange arter dukker opp i sm\u00e5 lysninger, p\u00e5 hogstflater og i kantsoner. N\u00e5r selje- og viertr\u00e6r blomstrer i skogen, er det dessuten et rikt humleliv i trekronene. I det \u00e5pne landskapet i lavlandet finnes et rikt humleliv i tilknytning til blomsterrike omr\u00e5der som kystheier, \u00e5kerkanter, veikanter, sl\u00e5tteenger, ruderatomr\u00e5der og ikke minst i hagene v\u00e5re. Det er enkelt \u00e5 legge til rette for humler i sin egen hage ved\u00a0for eksempel\u00a0\u00e5 sette av en del av plenen til sl\u00e5tteeng og \u00e5 plante humlevennlige planter. Man kan ogs\u00e5 sette ut humlekasser som bolplasser til humlene.\n\nHumlene er avhengige av \u00e5 finne blomster med pollen og nektar gjennom hele sesongen. Mange blomster er tilpasset \u00e5 bli best\u00f8vet av humler. Blomstene signaliserer med form, farge og duft at de er rike p\u00e5 pollen og nektar. De har gjerne bl\u00e5, fiolette eller lyst r\u00f8dlige farger. Humler er vanligvis ikke s\u00e5 strengt spesialiserte til enkelte blomsterarter\u00a0siden humlesamfunnets levetid oftest er lengre enn en enkelt plantearts blomstringstid. Enkelte humlearter er mer spesialiserte enn andre. Det beste eksemplet p\u00e5 en spesialisert art er lushatthumla, som i hovedsak opps\u00f8ker blomster av tyrihjelm (lushatt). Den har en ekstremt lang tunge som n\u00e5r helt inn til forekomsten av nektar. Tyrihjelmen har lang blomstringstid og kan dermed forsyne lushatthumla med n\u00e6ring lenge nok til at den kan fullf\u00f8re sin livssyklus. Utbredelsen av lushatthumla samsvarer sv\u00e6rt godt med utbredelsen av tyrihjelm. De spesialiserte humleartene kjennetegnes ofte\u00a0ved at de har en forholdsvis kort sesong p\u00e5 grunn av at de prefererte f\u00f8deplantene har en begrenset blomstringstid.\n\nGode humleplanter omfatter s\u00e6rlig planter i erteblomstfamilien som kl\u00f8ver og vikker. Men ogs\u00e5 flere arter i lyngfamilien, leppeblomstfamilien, korgplantefamilien og rosefamilien er gode humleplanter. Mange av de langtungete humleartene er avhengige av planter i erteblomstfamilien som har et s\u00e6rlig proteinrikt pollen, og som i tillegg har dype og\u00a0smale kronr\u00f8r godt tilpasset humler med lang tunge. Lundhumla g\u00e5r mye p\u00e5 blomster av bl\u00e5klokke, men bruker gjerne storkenebb p\u00e5 forsommeren f\u00f8r bl\u00e5klokkas blomstringstid.\n\nLengden av humlas tunge avgj\u00f8r hvor dype og trange blomster den kan drikke nektar fra. Innsamling av nektar er mest effektiv n\u00e5r tungelengden passer til lengden p\u00e5 blomstens kronr\u00f8r. Noen av artene med kort tunge, som tyvhumla og jordhumlene, kan stjele nektar uten \u00e5 best\u00f8ve blomsten. De biter hull i bunnen av kronr\u00f8ret og drikker nektaren gjennom hullet.\n\n\n\n   |   Jan Ove Gjershaug  **\n\nLushatthumle *Bombus consobrinus* er spesialist p\u00e5 \u00e5 hente nektar fra blomster av\u00a0tyrihjelm (lushatt). Den har en ekstremt lang tunge (nesten p\u00e5 lengde med kroppen) som n\u00e5r helt inn til bunnen av blomsten der\u00a0nektaren lagres.\n\n## Humler i fjellet\n\nNesten halvparten av Norges landareal\u00a0best\u00e5r av\u00a0fjell og vidder. Den som har\u00a0sansene med seg p\u00e5 fjellvandringer, og leter p\u00e5 de rette stedene, finner fort ut at ogs\u00e5 fjellet har en rik humlefauna. I slutten av mai eller begynnelsen av juni, n\u00e5r vierbuskene begynner\u00a0\u00e5 blomstre, er det lett \u00e5 oppdage store mengder\u00a0av humledronninger som samler pollen og nektar. Utover sommeren, n\u00e5r blomstringen er mer spredt, er det vanskeligere \u00e5 finne de alpine humlene. Og faktisk er det viktigere \u00e5 bruke \u00f8rene enn \u00f8ynene p\u00e5 humlejakt i fjellet. Det er lett \u00e5 h\u00f8re lyden av ei humle i fjellterreng, men til tross for skarpe farger og stor kroppsst\u00f8rrelse er det ofte vanskelig \u00e5 lokalisere\u00a0humlene n\u00e5r det er store arealer og lave planter i omgivelsene.\u00a0Mange av fjellviddene virker noks\u00e5 fattige uten s\u00e6rlig mye blomster om sommeren,\u00a0og da er det heller ikke mange humler \u00e5 finne.\u00a0Det gjelder\u00a0alts\u00e5 \u00e5 finne blomsteransamlinger i fjellet om\u00a0man vil studere de alpine humlene.\n\nFjellet har alts\u00e5 en helt\u00a0egen humlefauna, men\u00a0mange av de vanlige lavlandsartene kan ogs\u00e5\u00a0opptre over tregrensa. I lavalpin vegetasjonssone, der det er rikelig med vier og\u00a0lyngvekster, er det s\u00e6rlig arter\u00a0innenfor underslekten\u00a0*Pyrobombus* som dominerer (s\u00e6rlig berghumle, lapphumle, lynghumle), samt lynggj\u00f8khumle. Arter som lys jordhumle, kilejordhumle, markhumle, tyvhumle, \u00e5kerhumle og trehumle kan ogs\u00e5 f\u00f8lge med til over tregrensa, men er ikke s\u00e5 vanlige der som i lavlandet. N\u00e5r vi beveger oss oppover i h\u00f8yden,\u00a0til mellomalpin vegetasjonssone, er det fjellhumlene (underslekten *Alpinobombus*) som dominerer. De fire artene i denne\u00a0underslekten (fjellhumle, alpehumle, polarhumle og tundrahumle) trives best i kalkrike omr\u00e5der i fjellet. Artene har relativt lang tunge og henter derfor nektar\u00a0helst fra erteplanter. P\u00e5 ekstrem-kalkrike fjellheier er det ofte mye av favorittplantene\u00a0setermjelt, bl\u00e5mjelt og reinmjelt.\n\nI gammel litteratur angis ofte 1300 eller 1400 moh. som maksimal h\u00f8ydegrense for fjellhumlene (f.eks. L\u00f8ken 1973). Hvis en er heldig med v\u00e6ret, og g\u00e5r p\u00e5 de rette stedene, er det\u00a0n\u00e5 for tiden ikke uvanlig \u00e5 finne alle fjellhumleartene\u00a0p\u00e5 1500 moh. i fjellet i S\u00f8r-Norge, og trolig enda h\u00f8yere i kalkrike, klimatisk gunstig beliggende hellinger og p\u00e5 toppene. Og det er ikke bare at humlene kan hente n\u00e6ring s\u00e5 h\u00f8yt til fjells. Sommeren 2014\u00a0ble det funnet\u00a0et bol av alpehumle p\u00e5 en fjelltopp hele 1524 moh. p\u00e5 Dovrefjell\u00a0(F. \u00d8degaard upubl. data).\u00a0Vi kjenner ikke til at humlebol er funnet h\u00f8yere til fjells i Norge. At fjellhumlene anlegger bol p\u00e5 fjelltoppene, er neppe en tilfeldighet. Bortsett fra at de m\u00e5 kunne takle det t\u00f8ffe klimaet, er det trolig flere fordeler med \u00e5 bo p\u00e5 toppen. For det f\u00f8rste er det tidlig\u00a0sn\u00f8fritt p\u00e5 fjellheiene og rabbene, men\u00a0det kan ogs\u00e5 ha sammenheng med at humlene samler seg p\u00e5 toppene for n\u00e6ringss\u00f8k eller paring. Samtidig kan toppunktet v\u00e6re plassert i optimal avstand\u00a0fra flest mulige matkilder. I hviken grad fjellhumlene regul\u00e6rt anlegger bol p\u00e5\u00a0fjelltoppene gjenst\u00e5r \u00e5 se.\n\nKanskje er det klimaendringer som har f\u00f8rt humlene oppover i h\u00f8yden, men det er ogs\u00e5 mulig\u00a0at folk i liten grad\u00a0har lett etter humler i h\u00f8yfjellet f\u00f8r i tiden. Dersom humlene virkelig trekker oppover i h\u00f8yden, kan dette v\u00e6re et problem der fjellene er lave og humlene ikke har noen\u00a0steder \u00e5 flykte n\u00e5r toppen er n\u00e5dd. Dette er imidlertid neppe et problem s\u00e6rlig mange steder i Norge, men i flere andre land har fjellhumlene havnet p\u00e5 r\u00f8dlista som f\u00f8lge av mildere klima.\u00a0P\u00e5 samme m\u00e5te som\u00a0for andre fjellinsekter,\u00a0kan\u00a0en finne ansamlinger av fjellhumler p\u00e5 fjelltopper. Dette gjelder s\u00e6rlig p\u00e5 varme\u00a0finv\u00e6rsdager med lite vind utp\u00e5 sommeren.\u00a0Hos for eksempel\u00a0reinbrems antar man at dette\u00a0er en effektiv strategi for \u00e5 finne en paringspartner. Om v\u00e5ren er det\u00a0heller\u00a0ikke uvanlig \u00e5 finne de fire fjellhumleartene under tregrensa. Men etterhvert som sn\u00f8en trekker seg tilbake og blomstringen starter h\u00f8yere oppover i fjellet utover sommeren, trekker disse humlene oppover i h\u00f8yden.\n\n\n\n   |   Frode \u00d8degaard  **\n\nFjellheier med kalkrik berggrunn i mellomalpin sone er perfekte habitater for fjellhumler (*Alpinobombus*). Bildet er fra toppen av Finnsh\u00f8a (1440 moh.), Dovrefjell (Oppdal, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag).\n\n## Revirhevding, flukt og paring\n\nHanner av noen humlearter, inkludert sl\u00e5ttehumle og gresshumle, opps\u00f8ker unge dronninger og parer seg med dem n\u00e5r de kommer ut av bolet. De kan\u00a0skille dronningene fra arbeidere p\u00e5 lukten. Det er kjent at hanner kan fly mellom flere bol som ligger i n\u00e6rheten av hverandre.\n\nDen vanligste m\u00e5ten \u00e5 finne make p\u00e5 for humler, inkludert gj\u00f8khumler, er at hanner patruljerer faste ruter, alltid i samme retning. Dette ble beskrevet av Darwin allerede i 1886. Hannene markerer ulike steder langs ruta med feromoner. Feromonene er forskjellige hos ulike humlearter, noe som i en del tilfeller ogs\u00e5 kan registreres med menneskets nese. Disse kjemiske forbindelsene er ogs\u00e5 brukt i taksonomiske studier. Dette var av stor betydning da lapphumle i Skandinavia ble skilt i to arter, lapphumle og berghumle. Hanner av disse to artene har s\u00e5 forskjellig lukt at vi kan kjenne det.\n\nUlike humlearter markerer i bestemte h\u00f8yder over bakken. Hagehumle og markgj\u00f8khumle markerer mindre enn\u00a0en meter over bakken, mens steinhumle, lys jordhumle og m\u00f8rk jordhumle flyr i tretopph\u00f8yde p\u00e5 opptil 17 meters h\u00f8yde. Paring hos humler blir observert sv\u00e6rt sjelden. Dette er forst\u00e5elig ettersom det ofte skjer i tretoppene. Unntaksvis kan det observeres\u00a0p\u00e5 blomster, p\u00e5 trestammer eller vegger n\u00e6rmere bakken. I fjellet er det som nevnt observert at humlehanner ofte samler seg p\u00e5 fjelltoppene. Dette kan v\u00e6re en strategi for \u00e5 finne en paringspartner p\u00e5 samme m\u00e5te som hos mange andre insekter i fjellet.\n\nDronninger flyr ofte over store avstander p\u00e5 jakt etter ny bolplass om v\u00e5ren eller i s\u00f8k etter blomster. En kan ofte se at de krysser store korn\u00e5krer eller vann. Hos m\u00f8rk jordhumle har en m\u00e5lt flygeavstander p\u00e5 opptil 9,8 km. De kan fly med en hastighet p\u00e5 mer enn 15 km i timen. \u00c5kerhumle h\u00f8rer til de arter som s\u00f8ker f\u00f8de n\u00e6rmere bolet, med lengste registrerte avstand p\u00e5 800 meter. Arter med store kolonier har en tendens til \u00e5 fly lengre enn arter med sm\u00e5 kolonier, da de har et st\u00f8rre n\u00e6ringsbehov. Fjellhumlene (*Alpinobombus*) kan ogs\u00e5 \u00e5penbart fly over lange avstander da de av og til kan ses i m\u00e5lrettet flukt i h\u00f8y fart\u00a0og h\u00f8yt oppe i\u00a0lufta.\n\n   |   Jan Ove Gjershaug  **\n\nParing hos jordhumler *Bombus\u00a0*sp. ** p\u00e5 bergknapp ** (*Sedum* sp.), Titran i Fr\u00f8ya, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, 1. oktober 2010. Dette er h\u00f8yst trolig kilejordhumle *Bombus cryptarum*, men eksemplarene ble ikke samlet inn og kan derfor ikke artsbestemmes sikkert.\n\n## Konkurranse\n\nMens klimatiske forhold og geografisk beliggenhet bestemmer hvilke humlearter som kan finnes i et omr\u00e5de, er tilgangen p\u00e5 blomster og bolplasser trolig de viktigste faktorene\u00a0som avgj\u00f8r hvor mange humler som kan finnes der.\u00a0Humlebestandene p\u00e5virkes av en rekke ulike faktorer,\u00a0men n\u00e5r blomstertilgangen er liten, kan konkurranse v\u00e6re en begrensende faktor. Det kan\u00a0oppst\u00e5 konkurranse mellom humler av samme art, mellom ulike humlearter eller mellom humler og andre arter som bruker de samme ressursene. Enkelte ganger kan det v\u00e6re flere humler og andre insekter p\u00e5 ett og samme blomsterhode. Da kan man se at humlene kan jage hverandre, eller at for eksempel dagsommerfugler og humler jager hverandre.\n\nSom en tilpasning til n\u00e6ringsplantenes blomstringstid, er kl\u00f8verhumle og sl\u00e5ttehumle av de siste humlene som kommer frem om v\u00e5ren. Denne tilpasningen er ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 smart: humlene m\u00e5 bygge opp st\u00f8rre fettreserver for \u00e5 kunne overleve vinteren, de f\u00e5r en kortere sesong og kolonier med f\u00e6rre individer,\u00a0samt at\u00a0de f\u00e5r t\u00f8ffere konkurranse om n\u00e6ringsplanter fra andre insekter og humlearter som allerede har etablert bol og f\u00e5tt frem de f\u00f8rste arbeiderne n\u00e5r kl\u00f8verhumledronningen v\u00e5kner. \u00c5 starte sesongen seint reduserer ogs\u00e5 mulighetene for \u00e5 finne en egnet bolplass\u00a0fordi mange av de beste lokalitetene allerede da er okkupert av andre humler.\n\nMed sine lange tunger, er humlene spesialister p\u00e5 \u00e5 hente nektar fra blomster med dype og smale kronr\u00f8r. De ulike humleartene har ulik tungelengde, og dette er et trekk man antar har utviklet seg som et resultat av konkurranse mellom dem. Dersom de ulike humleartene deler p\u00e5 ressursene gjennom \u00e5 utnytte forskjellige plantearter, kan flere humlearter sameksistere i st\u00f8rre bestander innenfor samme areal. Arbeidere og dronninger vil ha ulike konkurranseegenskaper blant annet p\u00e5 grunn av forskjeller i st\u00f8rrelse og tungelengde. Dersom det er kamp om en attraktiv ressurs, vil de store kunne jage bort de sm\u00e5. St\u00f8rst konkurranse vil det trolig v\u00e6re mellom de langtungete artene, da blomsterutvalget for slike ofte er begrenset. Man kan for eksempel tenke seg at hagehumle, som er en vanlig langtunget art, kan konkurrere direkte om ressursene med de mer sjeldne artene\u00a0kl\u00f8verhumle og sl\u00e5ttehumle.\n\nSiden humlene trenger godt med blomster gjennom hele sesongen, vil konkurranse kunne oppst\u00e5 s\u00e6rlig i perioder med lite blomster. Dette gjelder spesielt tidlig p\u00e5 v\u00e5ren dersom n\u00f8kkelarter som selje mangler, eller om sommeren etter at store blomsterenger er sl\u00e5tt.\u00a0Om h\u00f8sten, n\u00e5r de fleste blomstene er avblomstret, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re ei vanskelig tid.\n\nVed utsetting av honningbier kan man indusere en konkurransesituasjon med andre pollinatorer (Dupont et al. 2015). Honningbier unng\u00e5r imidlertid normalt planter med lange kronr\u00f8r, men siden\u00a0de er generalister og kan opptre i store mengder, kan\u00a0de ogs\u00e5 utnytte mer marginale planter som er viktige for ville bier. Honningbier g\u00e5r ofte p\u00e5 enkeltressurser i optimal blomstring, og vil da kunne fortrenge spesialister p\u00e5 slike planter. Trolig \u00f8ker pollineringen ved utsetting av honningbier fordi de enkelte biene blir jaget og bruker kortere tid per plante og bes\u00f8ker derfor flere planter. I hvilken grad honningbier p\u00e5virker bestandene av humler og andre villbier er lite kjent, men de fleste studier viser at tettheten av villbier reduseres som f\u00f8lge av honningbier uten at dette n\u00f8dvendigvis g\u00e5r ut over diversiteten av bier (Forup & Memmott 2005).\n\nI kl\u00f8ver\u00e5krer er det observert lavere tetthet av humler der det er satt ut honningbier (Wermuth & Dupont 2009). Det er kjent at produsenter av r\u00f8dkl\u00f8verfr\u00f8 ofte har satt ut bikuber i h\u00e5p om \u00e5 bedre fr\u00f8produksjonen. Selv om honningbiene\u00a0i liten grad\u00a0klarer \u00e5 utnytte nektaren, s\u00e5 kan de sanke pollen slik at det blir mindre tilgjengelig for humlene. Og n\u00e5r biene er mange, fjerner de ogs\u00e5 s\u00e5pass mye nektar at det tar lengre tid for humlene \u00e5 finne nok. Resultatet\u00a0kan bli\u00a0at humlene ikke klarer \u00e5 produsere store nok bol, noe som igjen kan g\u00e5 utover dronningproduksjonen.\n\nI Norge p\u00e5 1990-tallet begynte man \u00e5 bruke bol av m\u00f8rk jordhumle *Bombus terrestris* i veksthus for pollinering av tomater. Det har siden vist seg at enkelte nye dronninger r\u00f8mmer fra veksthusene og etablererer seg i naturen. Dette har trolig v\u00e6rt medvirkende til den store ekspansjonen av m\u00f8rk jordhumle i Norge. Oppdrettet har inntil 2013 v\u00e6rt basert p\u00e5 dronninger fanget i Norge av den hjemmeh\u00f8rende underarten *B. t. terrestris*.\n\nM\u00f8rk jordhumle har flere konkurransefordeler sammenlignet med de fleste\u00a0andre humlearter. Den er blant de aller tidligste artene om v\u00e5ren og vil kunne okkupere bolplasser f\u00f8r andre arter, den er\u00a0stor og kraftig\u00a0og produserer st\u00f8rre bol med flere arbeidere og kj\u00f8nnsdyr enn andre n\u00e6rst\u00e5ende arter, og den viser stor tilpasningsdyktighet i ulike klimasoner og habitater. I tillegg er den lite kresen i matveien og er i stand til \u00e5 hente n\u00e6ring langt fra bolet, samt at den har f\u00e5 naturlige fiender (Dafni et al. 2010). N\u00e5r den betjener blomster med dype og smale kronr\u00f8r, for eksempel r\u00f8dkl\u00f8ver, er det ofte at den biter hull nede p\u00e5 kronr\u00f8rene for \u00e5 f\u00e5 tak i nektaren. Dette resulterer i mindre effektiv pollinering og dessuten at arten konkurrerer med kl\u00f8verhumle og sl\u00e5ttehumle om deres favorittblomst, r\u00f8dkl\u00f8ver.\n\nDet er derfor all grunn til \u00e5 tro at m\u00f8rk jordhumle kan etablere seg nye steder og konkurrere om b\u00e5de bolplasser og blomsterressurser med stedegne humlearter ogs\u00e5 i Norge. I tillegg frykter man at importerte humler kan overf\u00f8re parasitter og\u00a0smittsomme sykdommer og blande seg med hjemmeh\u00f8rende bestander av m\u00f8rk jordhumle etter at det fra 2013 ble \u00e5pnet for import av utenlandske bestander av m\u00f8rk jordhumle som dels tilh\u00f8rer en annen underart; *B. t. dalmatinus.* Fra Storbritannia frykter man spesielt at importhumler kan utkonkurrere den hjemmeh\u00f8rende britiske underarten av m\u00f8rk jordhumle *B. t. audax* (Ings et al. 2006).\n\nAlt i alt er det mye som tyder p\u00e5 at konkurranse internt mellom humler eller mellom humler og honningbier kan v\u00e6re betydelig n\u00e5r ressursen det konkurreres om er begrenset. Slik konkurranse er imidlertid vanskelig \u00e5 p\u00e5vise fordi forskjeller i artssammensetning over tid ogs\u00e5 kan skyldes en rekke andre forhold. Ikke minst er det vist at n\u00e5r artene utsettes for flere stressfaktorer samtidig, kan effekten bli st\u00f8rre enn summen av enkelteffektene (Gonz\u00e1lez-Varo et al. 2013). I et landskap der pollinatorene utsettes for tap av leveomr\u00e5der, giftige plantevernmidler, klimaendringer og spredning av sykdommer, vil derfor \u00f8kt konkurranse v\u00e6re en betydelig tilleggsfaktor som del av det store bildet.\n\n\n\n   |   Jan Ove Gjershaug  **\n\nLys jordhumle *Bombus lucorum*, honningbie *Apis mellifera* og blomsterflue i samme matfat.\n\n## Fiender og sykdommer\n\nHumler er bytte for forholdsvis f\u00e5 predatorer. De fleste edderkoppspinn er for spinkle til \u00e5 fange humler. Noen edderkopper som sitter gjemt i blomster kan derimot fange humler. Fugler unng\u00e5r som regel humler p\u00e5 grunn av giftbrodden, men s\u00e6rlig tornskate, vepsev\u00e5k og fluesnappere kan ta humler. Det er ogs\u00e5 observert at meiser, st\u00e6r og steinskvett har tatt humler. Grevling, m\u00e5r, mink, rev og spissmus kan ogs\u00e5 ta humler. Grevling og bj\u00f8rn er ogs\u00e5\u00a0kjent for \u00e5 grave opp humlebol.\n\nEn del insektarter er kjent for \u00e5 v\u00e6re parasitter p\u00e5 humler. Eksempler er parasittiske fluer som vepseflua *Sicus ferrugineus*, blomsterflua *Volucella bombylans* og spyflua *Brachiocoma devia*\u00a0som legger sine egg i humlebol. Deres larver lever p\u00e5 humlenes larver og pupper. S\u00e6rlig plagsom for humlene er nattsommerfuglen humlebolvoksmott,*Aphomia sociella* som spiser nesten alt av organisk materiale i bolet.\n\nDet finnes ogs\u00e5 et stort antall virus, bakterier, sopp, protozoer, midd og rundormer som er tilknyttet humler. En amerikansk unders\u00f8kelse har vist at noen humlearter har g\u00e5tt tilbake med opptil 96 % i l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5r (Cameron et al. 2011). En medvirkende \u00e5rsak er trolig den parasittiske soppen *Nosema bombi* (Microsporidia).\n\nNylig er det vist at humler rammes av\u00a0sykdomsvirus\u00a0som tradisjonelt er knyttet til\u00a0honningbier og at dette er et noks\u00e5 vanlig fenomen. Det samme gjelder ogs\u00e5 for smitte fra oppdrettshumler til stedegne humler (Meeus et al. 2011). F\u00f8rst ble det kjent at vingedeformasjonsvirus (DWV) kan overf\u00f8res fra honningbier til humler (F\u00fcrst et al. 2014), og nylig\u00a0er det ogs\u00e5 dokumentert at fire andre sykdomsvirus tilknyttet honningbier kan smitte til humler (McMahon et al. 2015). Hvordan dette smitter er lite kjent, men en teori er at det det skjer via blomsterbes\u00f8k og pollen.\n\nTil tross for varselfarger og stikkebrodd har humlene mange fiender. Her har en krabbeedderkopp tatt ei \u00e5kerhumle. Flere arter av pattedyr og fugler tar ogs\u00e5 humler, men av st\u00f8rst betydning for regulering av humlesamfunnene er trolig parasitter og sykdomsorganismer, samt klima og v\u00e6rforhold.\n\n## Genetikk\n\nHumler har som andre sosiale Hymenoptera-arter et haplo-diploid genetisk system, hvor hunnene (dronninger og arbeidere) er diploide (dobbelt sett av kromosomer), mens hannene er haploide (enkelt sett av kromosomer).\n\nDersom humlebestander reduseres til et minimum, vil de bli mer s\u00e5rbare for tilfeldige hendelser. Humlesamfunnet er grunnlagt av en enkelt dronning, og p\u00e5 grunn av det haplo-diploide genetiske systemet blir den effektive bestandsst\u00f8rrelsen lik antall humlebol multiplisert med 1,5. Sm\u00e5 isolerte bestander vil ha liten eller ingen utskifting av individer med nabobestander, og vil dermed tape genetisk mangfold. Dette kan f\u00f8re til at skadelige recessive (vikende) alleler (alternative utgaver av et gen) f\u00e5r innpass i bestanden. Sm\u00e5 bestander kan v\u00e6re utsatt for innavlsdepresjon. Det er p\u00e5vist redusert kolonidannelse, lavere eggproduksjon hos dronninger og redusert vinteroverlevelse som resultat av paring mellom bror og s\u00f8ster.\n\nEt annet eksempel p\u00e5 innavlsdepresjon er at det i sm\u00e5 bestander kan opptre reduksjon i antall kj\u00f8nnsalleler, noe som \u00f8ker sannsynligheten for at en dronning parer seg med en hann som har en av hennes kj\u00f8nnsbestemmende alleler. Det kan resultere i at det produseres 50 % diploide hanner. Disse hannene har lav fertilitet og redusert immunrespons, og representerer derfor en kostnad for kolonien. Diploide hanner er sjelden registrert under naturlige forhold, men er p\u00e5vist hos artene kysthumle, enghumle og lynghumle i Skottland (Ellis et al. 2006, Darvill et al. 2012). Det ble i samme omr\u00e5det p\u00e5vist triploide arbeidere av kysthumle og lynghumle, noe som viser at diploide hanner er fertile (Darvill et al. 2012).\n\nInnavl f\u00f8rer ikke n\u00f8dvendigvis til innavlsdepresjon og at bestander d\u00f8r ut. Det er mange eksempler p\u00e5 at introduserte humlebestander har klart seg godt selv om de er grunnlagt av f\u00e5 utsatte individer. Selv om det ikke foreligger sikre bevis p\u00e5 at innavl har f\u00f8rt til at sm\u00e5 isolerte bestander av humler har d\u00f8dd ut, er det likevel sannsynlig at det ofte har v\u00e6rt en medvirkende \u00e5rsak (Goulson et al. 2008). I en unders\u00f8kelse i Nord-Amerika ble det funnet at humlebestander med stor bestandsnedgang (opptil 96 %) hadde lav genetisk diversitet og h\u00f8yere infeksjonsniv\u00e5 av sykdomsparasitten *Nosema bombi* sammenlignet med arter som hadde stabile bestander. Det ble antatt at \u00f8kt innavl og genetisk drift i sm\u00e5 bestander ga \u00f8kt mottagelighet for infeksjon av denne sykdomsparasitten (Cameron et al. 2011).\n\nFor \u00e5 sikre langsiktig bevaring av v\u00e5re mest sjeldne humler er det viktig at leveomr\u00e5dene er store nok og at delbestander har forbindelse med hverandre slik at de kan utveksle individer og derved redusere risikoen for innavl.\n\n## Endringer i kulturlandskapet\n\nDet har skjedd store endringer i kulturlandskapet i Norge de siste 150 \u00e5r,\u00a0noe som utvilsomt har hatt betydning for humlebestandene. P\u00e5 den ene siden har landbruksdriften blitt intensivert i noen omr\u00e5der, mens p\u00e5 den andre siden\u00a0er\u00a0gjengroing en\u00a0p\u00e5g\u00e5ende prosess\u00a0i store deler av landet. Et resultat av begge disse prosessene er at blomstertilbudet for humlene har blitt redusert. I det intensivt drevne jordbrukslandskapet har b\u00e5de mengde og mangfold av de planteartene som mange humlearter foretrekker blitt redusert. De gamle sl\u00e5tteengene, samt de\u00a0blomsterrike og ugj\u00f8dslete beitemarkene, er mange steder nedbygd eller erstattet med monokulturer. Bruken av kunstgj\u00f8dsel har ogs\u00e5 medf\u00f8rt at kulturlandskapet er mindre attraktivt for humlene med dominans av gras og konkurransesterke planter. Selje og vierarter (*Salix* spp.) er viktige n\u00e6ringsplanter for humlene tidlig om v\u00e5ren n\u00e5r samfunnene grunnlegges. Imidlertid er humlene avhengige av et kontinuerlig tilbud av ulike plantearter som pollen- og nektarkilde utover hele sommeren og h\u00f8sten. Dersom deler av sesongen har lite blomster, vil det kunne p\u00e5virke humlebestandene gjennom hele \u00e5ret.\n\nMangel p\u00e5 egnete bolplasser kan v\u00e6re en viktig \u00e5rsak til reduserte humlebestander. De fleste av v\u00e5re humlearter plasserer bolet opp\u00e5 eller nede i bakken, gjerne i et gammelt sm\u00e5gnagerbol eller i moselaget. I jordbrukslandskapet finnes humlebolene langs \u00e5kerkanter, i gressbakker, langs\u00a0vann og vassdrag\u00a0og p\u00e5 \u00e5kerholmer. Humlene krever \u00e5penmark som i liten grad er nylig bearbeidet, noe som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta hensyn til med dagens jordbrukspraksis. Arealer med mye sm\u00e5gnagere er ekstra gunstige, og humler kan til og med fordrive sm\u00e5gnagere fra bolene sine. Brenning av \u00e5ker, eng, skr\u00e5ninger og kantsoner\u00a0kan ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5rsak til tap av bolplasser gjennom at musebol og l\u00f8st gress som humlene kunne brukt blir brent opp, samt at beskyttende vegetasjon blir borte.\n\nBruk av ulike spr\u00f8ytemidler (pesticider) i hager, \u00e5kre og\u00a0kantsoner kan\u00a0p\u00e5virke humler. Det er dokumentert at enkelte stoffer innenfor spr\u00f8ytemiddelgruppen neonikotinoider i realistiske doser, kan redusere kolonitetthet, kolonivekst og reproduksjon hos villbier inkludert humler i naturen (Goulson 2015, Rundl\u00f6f et al. 2015). Stoffene p\u00e5virker blant annet bienes orienteringsevne og dronningproduksjonen hos humler (Whitehorn et al. 2012). Effektene av pesticider kan b\u00e5de v\u00e6re direkte, gjennom at humlene forgiftes, eller indirekte ved at blomsterplanter forsvinner. Spr\u00f8ytemidler har trolig st\u00f8rst negativ effekt om v\u00e5ren da bolene er sm\u00e5 og dronningene er ute for \u00e5 samle n\u00e6ring. N\u00e5r koloniene er store, kan de bedre tolerere tap av noen arbeidere.\n\n\n\n   |   Frode \u00d8degaard  **\n\nBlomsterrike sl\u00e5tteenger er viktige naturtyper for humler og en rekke andre insekter. I dag er det langt mellom slike omr\u00e5der, og mye tyder p\u00e5 at mangel p\u00e5 blomster er en viktig \u00e5rsak til at flere arter av pollinerende insekter har g\u00e5tt tilbake. Bildet er fra Aremark i \u00d8stfold.\n\n## Klimaendringer\n\nKlima er en av de viktigste faktorene som bestemmer artenes utbredelse, enten direkte eller indirekte. Endringer i klima kan p\u00e5virke artens forekomst enten gjennom \u00f8kt frekvens og styrke p\u00e5 ekstreme klimahendelser eller gjennom gradvise endringer av gjennomsnittlige forhold. Det finnes forholdsvis lite kunnskap om hvordan klima p\u00e5virker humler, men det er stor enighet om at klimaendringer er en viktig \u00e5rsak til at enkelte humlearter er p\u00e5 tilbakegang og at andre er p\u00e5 framgang. I tillegg vil\u00a0v\u00e6rmessige forhold forklare mye av svingningene i humlebestander fra \u00e5r til \u00e5r.\n\nTilbakegang i humlebestander forklares ofte med endringer i landbrukspraksis som reduserer ressurstilgangen for humlene. Omfattende arealendringer, bruk av plantevernmidler og kunstgj\u00f8dsel vil i mange tilfeller resultere i f\u00e6rre bolplasser og f\u00e6rre blomster for humlene. Det er imidlertid lite kunnskap om hvorfor noen arter tilsynelatende blir mer s\u00e5rbare enn andre n\u00e5r ressurstilgangen reduseres. Lenge trodde man at spesialisering i valg av vertsplanter var den viktigste \u00e5rsaken til at humlearter gikk tilbake, men\u00a0denne\u00a0hypotesen st\u00e5r n\u00e5 svakt alene\u00a0(Williams 2005). Det kan derimot se ut til at en kombinasjon\u00a0av plantepreferanser og klima kan v\u00e6re en viktig forklaring. Arter som har\u00a0mindre toleranse for variasjon i klima ser ut til \u00e5 v\u00e6re mest s\u00e5rbare, og bestander som lever i ytterkanten av sitt klimatiske toleranseomr\u00e5de ser ut til \u00e5 forsvinne f\u00f8rst. Omfanget av klimaeffektene p\u00e5virkes sterkt av ressurstilgangen for humlene\u00a0slik at disse effektene sl\u00e5r inn tidligere n\u00e5r blomstertilgangen reduseres. Det vil si at dersom det er rikelig med blomsterenger og leveomr\u00e5der for humlene, vil\u00a0humlene v\u00e6re mer robuste for klimaendringer. Denne sammenhengen er vist for kl\u00f8verhumle *B. distinguendus* og enghumle *B. sylvarum* i England (Williams et al. 2007). Klimaendringene vil med andre ord kunne sl\u00e5 ut bestander som\u00a0allerede er svekket pga. andre p\u00e5virkninger.\n\nGjennom et stort EU-prosjekt har man n\u00e5 samlet mer enn \u00e9n million humleobservasjoner i Europa for \u00e5 beregne klimatoleransen for de 69 humleartene i denne verdensdelen. Basert p\u00e5 tre ulike scenarier for klimaendringer fram mot \u00e5r 2050 og \u00e5r 2100, har man modellert hvordan disse artene vil v\u00e6re utbredt i framtida (Rasmont et al. 2015). Avhengig av hvilke klimascenarier og spredningsmodeller man legger til grunn, vil mellom\u00a09 og\u00a034 humlearter v\u00e6re ekstremt utsatt og st\u00e5r i fare for \u00e5 forsvinne helt fra Europa innen 2100. I tillegg viser beregningene at mer enn\u00a041 % av artene i Europa vil innskrenke sitt n\u00e5v\u00e6rende utbredelsesomr\u00e5de med mellom 50 og 70 % i samme periode. Kun tre arter vil kunne bli mer vanlige som f\u00f8lge av klimaendringene. I hvilken grad artene vil overleve i framtida, vil dels avhenge av hvordan de er i stand til \u00e5 spre seg til nye omr\u00e5der som har mer optimale klimatiske forhold. I Norge vil det for eksempel kunne bli passende klima for arter som ikke lenger vil klare varmere og t\u00f8rrere somre lenger s\u00f8r i Europa. Artenes spredningsevne vil da v\u00e6re avgj\u00f8rende for deres framtidige overlevelse. Man har allerede sett at tilpasningsdyktige arter som steinhumle *B. lapidarius* og m\u00f8rk jordhumle *B. terrestris* n\u00e5 har spredt seg til nord for polarsirkelen (Martinet et al. 2015), mens andre arter trekker seg tilbake.\n\nKlimaendringene vil ganske sikkert medf\u00f8re store endringer i utbredelsesm\u00f8nster for humler ogs\u00e5 i Norge. Reduksjon i antall soltimer og \u00f8kt nedb\u00f8r om sommeren under larveutviklingen og den mest hektiske flygetiden kan v\u00e6re negativt, men dette vil\u00a0til en viss grad kunne kompenseres av \u00f8kt gjennomsnittstemperatur. En temperatur\u00f8kning uten \u00f8kning i skydekke vil derimot kunne virke positivt p\u00e5 utviklingen av flere humlebestander, og man kan forvente at artene ekspanderer om det finnes tilstrekkelig habitattilgang. Vi ser allerede n\u00e5 at fjellhumlene (underslekten *Alpinobombus*) opptrer mer enn 100 h\u00f8ydemeter\u00a0lenger opp i fjellet\u00a0enn bare for noen ti\u00e5r siden. Dersom disse endringen skjer fortere enn vegetasjonen klarer \u00e5 f\u00f8lge etter, kan det bli problematisk med hensyn til ressurstilgangen. I lavere fjellomr\u00e5der vil artene forsvinne n\u00e5r de har n\u00e5dd toppen av fjellet og det ikke lenger er noe sted \u00e5 flykte til.\n\nForandringer i klima vil ogs\u00e5 kunne medf\u00f8re endringer som har indirekte innvirkning p\u00e5 humlenes livsvilk\u00e5r. Blant annet forandringer i flora, artssammensetning, konkurransesituasjon og forekomsten av parasitter og sykdommer. Klimaendringer kan ogs\u00e5 v\u00e6re medvirkende for at frekvensen og omfanget av forstyrrelser som skogbrann og stormfellinger, som kan ha betydning for humlenes livsvilk\u00e5r, ender seg. Musebol er meget viktig for de fleste arter av humler. Bestanden av sm\u00e5gnagere er gjerne sterkt p\u00e5virket av klimatiske forhold, og slikt som barfrost og manglende subnival (luftrom mellom bakke og sn\u00f8) vil begrense bestandene betydelig. Ogs\u00e5 for humledronninger i dvale er de sistnevnte v\u00e6rmessige/klimatiske forhold ugunstige.\n\nDet er vist at endringer i klima kan f\u00f8re til d\u00e5rligere synkronisering mellom planter og insekters aktivitetsperioder. Slike s\u00e5kalte \u00abfenologiske mismatch\u00bb kan oppst\u00e5 dersom en humle, som f\u00f8lge av endringer i klima, forskyver sin aktivitetsperiode i tidsmessig forhold til sine n\u00e6ringsplanter som kan v\u00e6re mindre p\u00e5virket av klima (Totland et al. 2013). \u00a0Dette er f\u00f8rst og fremst et problem som rammer mer spesialiserte arter enn humler, men i perioder\u00a0n\u00e5r f\u00e5 n\u00e6ringsplanter er tilgjengelige, som p\u00e5 v\u00e5ren, kan dette v\u00e6re kritisk ogs\u00e5 for humler. En annen tilsvarende v\u00e6r- og klimarelatert situasjon er hvis sesongen starter ekstremt tidlig og b\u00e5de humler og blomster (selje) lokkes ut i begynnelsen av mars pga. uvanlig varmt v\u00e6r. Humledronningene kommer da godt i gang, men st\u00e5r i fare for \u00e5 bli utsatt for lange og kalde perioder f\u00f8r v\u00e5ren setter inn for fullt. De risikerer da \u00e5 g\u00e5 tomme for energi og fryse ihjel dersom bolet allerede er startet opp.\n\n      |  \u00c5slaug Viken\n\nDet er stor enighet om at klimaendringer er en viktig \u00e5rsak til at enkelte humlearter er p\u00e5 tilbakegang. Bildet viser nedsmelting av B\u00f8yabreen i Sogn og Fjordane.\n\n## Fremmede planter\n\nFremveksten av fremmede planter kan ha\u00a0ulike effekter p\u00e5 humlebestander. Faktisk er det slik at flere av de mest\u00a0invaderende\u00a0fremmede planteartene er popul\u00e6re for humler.\u00a0Fremmede planter som valurt *Symphytum* spp., ormehode *Echium vulgare*, lupin *Lupinus* spp., steinkl\u00f8ver *Melilotus* spp., kanadagullris *Solidago canadensis,* russek\u00e5l *Bunias orientalis* og ikke minst kjempespringfr\u00f8 *Impatiens glandulifera* kan v\u00e6re gode trekkplanter for humler. Det er heller ikke utenkelig at plantenes fremmarsj kan sees i sammenheng med vellykket pollinering og god fr\u00f8setting. I tillegg kan noen av disse plantene ogs\u00e5 bidra til\u00a0at det blir flere humler\u00a0der blomsterressurser er minimumsfaktor for bestandsst\u00f8rrelsene til humlene. En art som hagehumle, som har g\u00e5tt noe tilbake de siste ti\u00e5rene, ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt et oppsving igjen i omr\u00e5der med mye kjempespringfr\u00f8, som med sine dype blomster er en sv\u00e6rt popul\u00e6r plante for denne langtungete humla.\n\nTil tross for at fremmede planter kan v\u00e6re gode trekkplanter for humler, er mange av dem sterkt u\u00f8nsket i naturen. Trolig har de ogs\u00e5 flere negative effekter p\u00e5 humlesamfunnene. For det f\u00f8rste fortrenger disse plantene andre gode trekkplanter for humlene slik at arter som er mer avhengige av\u00a0hjemmeh\u00f8rende planter\u00a0vil f\u00e5 reduserte muligheter. Flere av de fremmede plantene gir mat\u00a0kun en kort periode i\u00a0sesongen. Det er heller ikke kjent i hvilken grad arealer med fremmede planter p\u00e5virker potensialet for bolplasser til humler.\n\nDen svartelistete planten lupin er mange steder en viktig pollenleverand\u00f8r for flere humlearter,\u00a0ogs\u00e5 for\u00a0f\u00e5tallige arter som\u00a0kl\u00f8verhumle og sl\u00e5ttehumle.\u00a0Lupinblomstene leverer imidlertid ikke s\u00e6rlig mye nektar. Det er ogs\u00e5 vist at pollen fra lupiner kan inneholde antibeitestoffer som kan p\u00e5virke humlenes reproduksjonsevne (Arnhold et al. 2014). Det er imidlertid ukjent i hvilken grad slike p\u00e5virkninger er et mer generelt trekk med fremmede planter og i hvilken grad dette gjelder under\u00a0lokale\u00a0forhold der de fremmede plantene er lite belastet med herbivorer som induserer produksjon av antibeitestoffer.\n\nSelv om mange hageplanter er sterkt u\u00f8nsket i naturen, er det ingen tvil om at blomsterrike hager kan v\u00e6re viktige habitater for mange humler. Med \u00f8kende bevissthet rundt dette med \u00e5 ta vare p\u00e5 pollinatorer, har mange begynt \u00e5 plante humlevennlige planter i parker og hager.\u00a0Dette kan v\u00e6re et viktig tiltak lokalt og spesielt v\u00e5r og h\u00f8st da det kan v\u00e6re lite blomster \u00e5 finne i naturen. En s\u00e6rdeles nyttig plante for mange langtungete humler er sibirertebusk *Caragana arborescens*. Denne blomstrer om v\u00e5ren\u00a0n\u00e5r\u00a0humledronningene\u00a0trenger\u00a0mye\u00a0n\u00e6ring\u00a0og kan trekke enorme mengder humler fra store omr\u00e5der. En plante som blomstrer seint,\u00a0og som er viktig for langtungete humler, er blomkarse. Den\u00a0kan v\u00e6re viktig\u00a0for lushatthumle etter at tyrihjelmen er avblomstret.\n\n   |   Jan Ove Gjershaug  **\n\nDronning av kl\u00f8verhumle *Bombus distinguendus.* Lupiner kan v\u00e6re en god pollenkilde for humler, men planten er svartelistet og u\u00f8nsket fordi den fortrenger\u00a0stedegne plantearter og endrer naturtypene der den vokser. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re negativt for humlesamfunnene.\u00a0\n\n## Giftige planter og biltrafikk\n\nHumlebolene er ett\u00e5rige, og det er kun de befruktete dronningene som overvintrer. Store deler av\u00a0\u00e5rets humleproduksjon vil derfor d\u00f8 i l\u00f8pet av sesongen, men selv om dette er noks\u00e5 store insekter, er det relativt sjelden \u00e5 se d\u00f8de humler i naturen. Av og til kan man imidlertid finne store mengder d\u00f8de humler under visse arter av blomstrende tr\u00e6r og langs veikanter. Humled\u00f8d under blomstrende lind har s\u00e6rlig v\u00e6rt mye diskutert, men humled\u00f8den langs veiene v\u00e5re er trolig vel s\u00e5 omfattende. Det er imidlertid usikkert hvilken betydning slike trusselfaktorer har for bestandene, og hvilken betydning det har\u00a0sammenlignet med\u00a0de mer langstiktige arealendringene.\n\nDet observeres jevnlig store mengder d\u00f8de humler under enkelte blomstrende lindetr\u00e6r.\u00a0En av de tidligste teoriene for \u00e5 forklare dette fenomenet gikk p\u00e5 at nektaren inneholder sukkertypen mannose, som man trodde var d\u00f8delig for humler og bier selv i sm\u00e5 konsentrasjoner. Senere har det vist seg at dette trolig ikke stemmer. En annen teori g\u00e5r ut p\u00e5 at humlene d\u00f8r av sult ved at blomstene er g\u00e5tt tomme for nektar og pollen, men at\u00a0blomstene fortsetter \u00e5 skiller ut sterke dufter som humlene ikke klarer \u00e5 motst\u00e5.\u00a0Andre teorier g\u00e5r p\u00e5 at det\u00a0kan ha sammenheng med gj\u00e6ring og utt\u00f8rking.\u00a0Observasjoner av slik massed\u00f8d er gjort s\u00e6rlig i tilknytning til\u00a0fremmede og hybridiserte\u00a0lindearter og l\u00f8nn, men ogs\u00e5 hos fremmede bartr\u00e6r.\n\nKollisjoner med kj\u00f8ret\u00f8y langs sterkt trafikkerte veier er en annen trussel\u00a0for humlebestandene. Gjennom hele humlesesongen finner man store mengder d\u00f8de humler i veikantene.\u00a0Langs veiene\u00a0er det ofte et rikt mangfold av\u00a0planter som trekker humler, og p\u00e5 mange m\u00e5ter kan vi si at de tidligere blomsterrike sl\u00e5tteengene er flyttet til veikantene. Enkelte steder kan derfor en stor andel av humlebestandene i et omr\u00e5de s\u00f8ke nektar p\u00e5 blomster i veikanter. Om v\u00e5ren,\u00a0n\u00e5r seljene st\u00e5r\u00a0i blomst, finnes store\u00a0mengder av humledronninger p\u00e5 disse. Selje etablerer seg raskt i veikantene, og tr\u00e6r som blir felt produserer stubbeskudd som i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r gir store mengder seljeblomster.\n\nSelv om store mengder humler\u00a0d\u00f8r under lindetr\u00e6rne og i biltrafikken, har dette kanskje mindre betydning for bestandene\u00a0enn man skulle tro? Lind blomstrer p\u00e5 et tidspunkt da humlebestandene er p\u00e5 topp og de fleste arbeiderne likevel snart skal d\u00f8, og humled\u00f8den langs veiene er kanskje ikke st\u00f8rre enn at bestandene opprettholdes p\u00e5 noenlunde samme niv\u00e5 som uten trafikk? Men dersom store mengder humlearbeidere d\u00f8r et par uker tidligere enn normalt, kan dette ha vesentlig betydning. P\u00e5 denne tiden er det kj\u00f8nnsindividene i humlebolet som fostres opp, og et frafall i arbeiderstokken kan derfor ha stor indirekte betydning p\u00e5 produksjonen av nye dronninger og hanner. De nye dronningene, som klekkes p\u00e5 ettersommeren, er ute av bolet en\u00a0kort periode\u00a0for \u00e5 pare seg og ta til seg opplagsn\u00e6ring til overvintringen. Dersom disse dronningene tiltrekkes\u00a0av lind og lider samme skjebne som arbeiderne, vil det v\u00e6re s\u00e6rlig alvorlig for bestanden. Hvis humledronninger d\u00f8r i trafikken om v\u00e5ren, vil som regel hele bolet g\u00e5 under, men\u00a0etter at arbeidere er produsert, kan en arbeider delvis ta over dronningfunksjonen\u00a0hvis\u00a0dronninga faller fra.\u00a0Disse kan imidlertid bare produsere hanner ut av egne egg.\n\n\n\n   |   Frode \u00d8degaard  **\n\nVeikanter har ofte et rikt mangfold av planter som utgj\u00f8r\u00a0et viktig tilskudd av pollen og nektar for humlene. Ulempen er imidlertid at humlene risikerer \u00e5 bli\u00a0p\u00e5kj\u00f8rt i trafikken. Bildet viser setermjelt langs fylkesvei 29\u00a0gjennom Folldal i Hedmark.\n\n## Humler som modeller\n\nMange humler ligner hverandre sterkt i fargetegningene. Dette er en av \u00e5rsakene til at det ofte er vanskelig og usikkert \u00e5 artsbestemme humlene p\u00e5 basis av slike m\u00f8nstre, men det er faktisk en fordel for humlene \u00e5 ligne p\u00e5 hverandre. N\u00e5r flere giftige arter (eller arter med giftbrodd som humler) ligner p\u00e5 hverandre, kan hvert enkelt individ dra fordel av det ved at man lettere unng\u00e5r \u00e5 bli spist av insektetere. Dette fenomenet kalles \u00abM\u00fcllersk mimikry\u00bb eller \u00abmimikrykomplekser\u00bb. Det er ogs\u00e5 vanlig at humler kan ha et spekter av ulike fargemorfer (en variant av en art med et bestemt fargem\u00f8nster) med st\u00f8rre variasjon i fargem\u00f8nster innen en art enn mellom arter. Av humler i Norge er enghumle det beste eksempelet p\u00e5 dette. Den arten opptrer i en m\u00f8rk form og i en lys form. For \u00e5 gj\u00f8re det ekstra vanskelig for oss som pr\u00f8ver \u00e5 artsbestemme humlene, er det slik at ulike arter kan ha et identisk variasjonsspekter i fargemorfer. Hagehumle kan i en melanistisk form ligne helt p\u00e5 v\u00e5re sl\u00e5ttehumler. Samtidig opptrer ofte individer av ulike arter med identisk fargemorf p\u00e5 samme sted. Dette ser vi blant annet hos berghumle og lapphumle.\n\nSiden humler kan v\u00e6re giftige for insektetere, vil spiselige dyr som ligner humler kunne ha en fordel ved at de sjelden blir spist. Dette er bakgrunnen for at en rekke andre insekter ligner sterkt p\u00e5 humler selv om de er fjernt beslektet.\u00a0 Fenomenet kalles \u00abbatesisk mimikry\u00bb og er sv\u00e6rt vanlig i naturen. Hos enkelte insektgrupper er slik mimikry mer utpreget enn hos andre. Det er s\u00e6rlig hos insekter som lever i de samme milj\u00f8ene og som har en genetisk disposisjon til det, at mimikry er spesielt vanlig.\n\nI Norge st\u00e5r blomsterfluene (Syrphidae) i en s\u00e6rstilling og inkluderer en rekke arter som etterligner b\u00e5de humler, andre bier og stikkeveps. Den vanligste og kanskje mest spesielle av disse er humleblomsterflua *Volucella bombylans*. Denne kan opptre i flere ulike fargemorfer som minner om hver sine grupper av humler. Det finnes b\u00e5de jordhumle-, steinhumle-, og trehumlelignende varianter. Ikke nok med at den etterligner humlenes farger og atferd gjennom summing og bevegelser, men n\u00e5r flua sitter p\u00e5 en blomst kan den strekke frambeina framover langs hodet slik at det ser ut som den har kraftige humleantenner (se bilde). Arten utvikler seg i humlebol der den lever av rester og avfall, men den kan ogs\u00e5 ta humlelarver. Den har derfor ikke bare behov for \u00e5 \u00a0\u00a0beskytte seg mot fiender, men ogs\u00e5 for \u00e5 kamuflere seg mot humlene selv.\n\nTotalt sju av v\u00e5re blomsterfluearter er typiske humleetterlignere. Bj\u00f8rneblomsterflua *Arctophila bombiformis* har jordhumlem\u00f8nster og er kanskje den st\u00f8rste av dem alle. Den er ikke uvanlig i skogkanter p\u00e5 \u00d8stlandet og i Tr\u00f8ndelag om sommeren. Loddenblomsterflue *Pocota personata* er en mer sjelden og litt mindre art med jordhumlem\u00f8nster som er knyttet til l\u00f8vskogsomr\u00e5der p\u00e5 \u00d8stlandet. Svart pelsblomsterflue *Criorhina ranunculi* er en bemerkelsesverdig art som ofte er \u00e5 finne sittende p\u00e5 trestammer, gjerne osp, tidlig om v\u00e5ren. Denne vakre blomsterflua etterligner de svarte humlene med r\u00f8d bakstuss og finnes spredt nord til Tr\u00f8ndelag. En annen art i sammen slekt, *Criorhina berberina*, er sjelden og kun p\u00e5vist et par ganger i Norge. Denne opptrer i to fargeformer; en som ligner jordhumler og en som ligner trehumle. Ellers finnes ytterligere et par humleetterlignere med lyse tegninger p\u00e5 brystet og r\u00f8d bakstuss: praktdroneflue *Eristalis oestracea* og humlebarskogflue *Erizona syrphoides* som begge er relativt vanlige hos oss.\n\nDet er ogs\u00e5 en del andre tovinger (Diptera) som kan minne om humler. For eksempel den store\u00a0 rovflua *Laphria flava* og m\u00f8kkflua *Mesembrina mystacea*. Sistnevnte er en utpreget humleetterligner, og minner mest om trehumle eller barskoghumle. Det passer fint for en art som er mest vanlig i skogen. Blant snyltefluer (Tachinidae) finnes ogs\u00e5 noen store og kraftige arter som kan minne om humler, for eksempel den helsvarte *Tachina grossa* og den mer oransjetegnete *Tachina fera*, selv om disse ikke har typiske fargem\u00f8nster som humler. Innenfor den parasittiske fluefamilien brems (Oestridae)\u00a0finnes ogs\u00e5\u00a0flere arter som ligner humler. I fjellet kan b\u00e5de reinbrems *Hypoderma tarandi* og reinens nesebrems *Cephenemyia trompe* minne om (s\u00e6rlig hanner av) berghumle og lapphumle.\n\nN\u00e5r det gjelder andre arter blant \u00e5revinger (Hymemoptera), er det i grunnen ikke s\u00e5 mange humleetterlignere, selv om de store klubbevepsene (Cimbicidae) i slektene *Trichiosoma* og *Cimbex*, b\u00e5de i st\u00f8rrelse og farger, kan ha likhetstrekk med humler. Ogs\u00e5 andre villbier kan ligne humler. Blant disse er humlepelsbie *Anthophora furcata* en \u00e5penbar kandidat til \u00e5 bli feilbestemt som for eksempel en enghumlearbeider. Noen gj\u00f8khumler ligner sine verter, slik som steingj\u00f8khumle og jordgj\u00f8khumle, men dette er ikke et typisk trekk for andre gj\u00f8khumler som markgj\u00f8khumle og tregj\u00f8khumle. Kanskje er ikke pelsfarge s\u00e5 viktig for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli avsl\u00f8rt som gj\u00f8k i humleverdenen?\u00a0Det er\u00a0likevel spekulert i om \u00e5rsaken til at lundgj\u00f8khumle har r\u00f8d bakstuss, i motsetning til verten lundhumle, skyldes at\u00a0lundgj\u00f8khumle opprinnelig er tilpasset underarten *proteus* av lundhumle som har r\u00f8d bakstuss og finnes lenger s\u00f8r.\n\nOgs\u00e5 blant sommerfuglene finner vi humleetterlignere i flere familier. Glassvingene (Sesiidae) er trolig de mest utpregete der alle arter ligner mer p\u00e5 andre insekter enn sommerfugler. For eksempel ospeglassvinge *Sesia apiformis*, som med sin tykke bakkropp og gule og svarte tegninger noen ganger blir forvekslet med ei humle. Det er imidlertid en stor stikkeveps, muligens geithams *Vespa crabro*, som har v\u00e6rt modell for denne. Gulkrageglassvinge *Sesia bembiciformis*, er en annen, meget sjelden art p\u00e5 samme st\u00f8rrelse og med lignende fargetegninger.\n\nEllers er humlesvermerne kanskje de aller beste etterlignerne blant sommerfuglene. De tilh\u00f8rer familien tussm\u00f8rkesvermerne (Sphecidae), men er dagflygende. Vi har to arter i Norge: smalkantet humlesvermer *Hemaris tityrus,* som finnes nord til Tr\u00f8ndelag, og bredkantet humlesvermer *Hemaris fuciformis*, som er mer begrenset utbredt p\u00e5 S\u00f8r\u00f8stlandet.\u00a0\n\nMan kommer ikke utenom \u00e5 nevne humlebille *Trichius fasciatus*. Selv om det er lett \u00e5 se at dette er ei bille, har den humlelik beh\u00e5ring og fargetegninger som gj\u00f8r at det er\u00a0mulig \u00e5 ta feil ved f\u00f8rste \u00f8yekast. S\u00e6rlig n\u00e5r den flyr og n\u00e6rmer seg en blomst med sin summende og humlelike atferd skal det mer til \u00e5 avsl\u00f8re forkledningen.\n\n\nDen store rovflua *Laphria flava* kan ogs\u00e5 ligne p\u00e5 en humle.\n\n## Kartlegging av humler i Norge\n\nKunnskapen om norske humler er unik gjennom arbeidene til Astrid L\u00f8ken (1911-2008) gjennom flere ti\u00e5r (L\u00f8ken 1973, 1984). Vi har derfor en solid basis for \u00e5 vurdere endringer i humlefaunaen i Norge.\u00a0De siste \u00e5rene har vi sett en enorm \u00f8kning i interesse for humler, slik at oppdatert kunnskap om b\u00e5de utbredelse og bestandsstatus for humler i Norge m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re relativt god. Humlene ble for f\u00f8rste gang r\u00f8dlistevurdert\u00a0i Norsk R\u00f8dliste for arter 2010, der arbeidet med\u00a0humler\u00a0i stor grad var basert p\u00e5 statusoversikten i\u00a0\u00d8degaard et al. (2009). Et nytt og mye st\u00f8rre kunnskapsgrunnlag ble lagt til grunn for de reviderte r\u00f8dlistevurderingene av humler for Norsk R\u00f8dliste for arter 2015 (se referanseliste for nyere kartleggingsrapporter).\n\nI forbindelse med den nasjonale satsingen *Naturindeks for Norge* ble det startet omfattende humlekartlegging i seks fylker i Norge. \u00d8stfold og Vestfold startet i 2009 (\u00d6berg et al. 2010), og\u00a0er siden utvidet\u00a0til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Nord-Tr\u00f8ndelag, Vest-Agder og Rogaland\u00a0(\u00d6berg et al. 2011, 2012, \u00c5str\u00f6m et al. 2013, 2014). Humler har ellers v\u00e6rt en vesentlig del av store kartleggingssatsinger gjennom Artsprosjektet (prosjektene INVENT-ART 2010\u20132013 og ACUNOR 2014\u20132016).\u00a0Kl\u00f8verhumle, sl\u00e5ttehumle, bakkehumle og lundgj\u00f8khumle\u00a0har dessuten v\u00e6rt gjenstand for s\u00e6rlig kartleggingsfokus gjennom deres status som r\u00f8dlistearter\u00a0og handlingsplanarter i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (\u00d8degaard et al. 2013, Gjershaug et al. 2013, Bengtson & Olsen 2013a,b, Bengtson & Olsen 2014).\n\nEllers\u00a0er det verdt \u00e5 merke seg at humlene har f\u00e5tt enorm oppmerksomhet\u00a0i media de siste \u00e5rene. Dette har skapt \u00f8kt fokus p\u00e5 humler b\u00e5de\u00a0blant allmennheten, samt i forskning og forvaltning. Denne \u00f8kte interessen har medf\u00f8rt \u00f8kt kartleggingsaktivitet p\u00e5 alle plan. Mens det i perioden 1975\u20132005 knapt ble registret ei humle i Norge,\u00a0representerer det tilsvarende antallet registrerte observasjoner\u00a0i neste ti\u00e5rsperiode mer enn 13 000 poster i\u00a0Artsdatabankens tjeneste Artskart.\n\n\n\n  - Humler Bombus Latreille, 1802\n   |   Jan Ove Gjershaug  **\n\nInteressen for kartlegging av humler har \u00f8kt enormt de siste \u00e5rene.\u00a0P\u00e5 bildet\u00a0registreres\u00a0arter og antall individer i faste flater som en del av overv\u00e5kingen av humler i Norge. Slike data kan brukes til \u00e5 beregne\u00a0hvordan det g\u00e5r med bestander av vanlige humlearter over tid.\n\n## Bestemmelse av humler\n\nBestemmelse av humler kan\u00a0v\u00e6re b\u00e5de sv\u00e6rt enkelt\u00a0og veldig vanskelig, alt etter\u00a0hvilke arter/kaster det er snakk om\u00a0og hva slags materiale man har tilgjengelig. Mange arter kan opptre i form av atypiske individer, og det er ofte vanskeligere \u00e5 bestemme arbeidere enn dronninger. Hanner byr p\u00e5 s\u00e6rlige utfordringer hos noen arter. Det er\u00a0ogs\u00e5 betydelig vanskeligere \u00e5 artsbestemme med utgangspunkt i bilder enn innsamlede individer. Noen individer er ikke mulig \u00e5 artsbestemme verken basert p\u00e5 ytre eller indre morfologiske karakterer og b\u00f8r DNA-strekkodes for sikker artsidentifisering.\n\nEn enkel start for den\u00a0som vil\u00a0studere humler\u00a0er \u00e5 f\u00e5\u00a0oversikt over grupper av humler basert p\u00e5 fargem\u00f8nstre. Spesielt i lavlandet i S\u00f8r-Norge vil de fleste humlene man ser tilh\u00f8re en av f\u00f8lgende tre grovt inndelte fargegrupper: \u00abjordhumle-gruppen\u00bb med tverrstriper i sort, gult og hvitt, \u00ab\u00e5kerhumle-gruppen\u00bb med brunoransje mellomkropp og \u00absteinhumle-gruppen\u00bb med sort over det meste bortsett fra r\u00f8daktig bakerst. En rekke\u00a0ulike diagnostiske karakterer\u00a0kan sjekkes for en humle innenfor hver av disse gruppene, slik at en sikker artsbestemmelse kan oppn\u00e5s. Fargeavvik og variasjon er ikke uvanlig hos humler, og bestemmelsesn\u00f8kler kun basert p\u00e5 farger vil ofte ikke gi en sikker artsbestemmelse.\n\nN\u00e5r man skal\u00a0artsbestemme en humle, er det nyttig\u00a0\u00e5 f\u00f8rst avgj\u00f8re hvilket kj\u00f8nn den tilh\u00f8rer og om det er en sosial humle eller en gj\u00f8khumle. Ofte er dette mulig \u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5r vi ser en humle sitte i en blomst. Tidlig om v\u00e5ren er det bare dronninger som er ute, men etter noen uker\u00a0kommer ogs\u00e5 arbeiderne.\u00a0Dronninger og arbeidere (som vi med en samlebetegnelse kan kalle \"hunner\") av sosiale humler samler pollen i pollenkurver p\u00e5 bakbeina. Bakre leggbein hos disse er brede, flate og blanke p\u00e5 leggflaten, men kantene av leggen\u00a0har stive lange h\u00e5r\u00a0som\u00a0danner en pollenkurv (corbicula). Dette kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 se i felten dersom humlene ikke har pollenklumper i pollenkurven. Gj\u00f8khumledronningene kan vi kjenne igjen p\u00e5\u00a0at de har mer glissen beh\u00e5ring p\u00e5 bakkroppen\u00a0slik at de\u00a0ser mer glinsende ut, samt at bakre leggbein mangler pollenkurver.\n\nP\u00e5 ettersommeren dukker hannhumlene opp.\u00a0Disse\u00a0ligner p\u00e5 hunnene, men er smalere i\u00a0kroppsformen og har mer avrundet bakstuss. De har lengre antenner med 13 ledd, mens dronninger og arbeidere har 12 antenneledd. Hannenes fargetegninger ligner ofte hunnenes, men kan v\u00e6re mer variable. Hanner\u00a0hos\u00a0mange arter har lys beh\u00e5ring i ansiktet.\u00a0\n\n\n#### Humlekroppen, underside\n\nHumlekroppen sett\u00a0fra undersiden\u00a0med angivelse av\u00a0kroppsdeler og betegnelser som har betydning for artsbestemmelse. Bildet viser en\u00a0dronning av\u00a0enghumle *Bombus sylvarum*.\n\n\n\nHumlehode sett\u00a0fra siden\u00a0med angivelse av betegnelser som har betydning for artsbestemmelse. Bildet viser en dronning av sl\u00e5ttehumle *Bombus subterraneus*.\n#### Genitalia\n\nHannlige genitalia av ei humle med betegnelser\u00a0p\u00e5 de ulike delene. Bildet viser fjellhumle *Bombus balteatus*.\n\nNavn p\u00e5 humlenes kroppsdeler og betegnelser\u00a0som vil omtales i beskrivelsen av de enkelte artene og som har betydning for artsbestemmelsen er presentert her. Hodet har en rekke viktige karakterer som er avgj\u00f8rende for artsbestemmelse. Spesielt er kinnlengden (eng.: malar space) avgj\u00f8rende. Denne m\u00e5les som forholdet mellom kinnets lengde og kinnets bredde ved basis av overkjevene (mandiblene) (se m\u00e5lelinjer p\u00e5 bildet). Munnskjoldet (clypeus)\u00a0og overleppen (labrum) har ogs\u00e5 strukturer og punktering som kan v\u00e6re viktige. Likeledes er mandiblenes form og tungas (glossa) lengde varierende fra art til art. Hos hannene er beh\u00e5ringenes farge p\u00e5 panne (vertex)\u00a0og ansikt (frons)\u00a0av betydning\u00a0hos flere arter. Pannens grad av\u00a0punktering og blanke flater mellom\u00a0fasett\u00f8ye og punkt\u00f8ye (ocellus) kan ogs\u00e5 ha betydning for artsbestemmelsen.\nMellomkroppen (mesosoma eller thorax) er delen mellom hodet og bakkroppen der vinger og bein er festet. Det er s\u00e6rlig beh\u00e5ringens farge og m\u00f8nster p\u00e5\u00a0mellomkroppens overside\u00a0som er viktig for artsbestemmelse. Kragen eller krageb\u00e5ndet\u00a0er\u00a0mellomkroppens fremste del som ofte har avvikende farge fra den midtre delen.\u00a0B\u00e5ndet mellom vingefestene\u00a0kan kalles\u00a0interalarb\u00e5nd (ryggb\u00e5nd). Skutellen er den bakerste delen\u00a0av mellomkroppen, og kan ha beh\u00e5ring med avvikende farge\u00a0som danner et skutellb\u00e5nd.\u00a0\n\nBeina\u00a0hos humler best\u00e5r av 9 ledd som ender i to kl\u00f8r. Fra beinfestet er leddene hofte (coxa), hoftering (trochant), l\u00e5r (femur), legg (tibia), basitarsus (av og\u00a0til kalt\u00a0\"metatarsus\", men dette begrepet er noe forvirrende siden hele baktarsen ogs\u00e5 noen ganger kalles \"metatarsus\"), 3 tarseledd (tarsomerer) og kloledd (pretarsus). Basitarsus, tarsomerer og pretarsus utgj\u00f8r de fem tarseleddene. Dronninger og arbeidere av sosiale humler har en s\u00e5kalt pollenkurv p\u00e5 bakleggene. H\u00e5rene som danner denne kurven, har noen ganger forskjellig farge hos ulike arter.\u00a0Utformingen av midtre basitarsus og bakre legg\u00a0(tibia) kan v\u00e6re karakteristisk for enkelte underslekter, og kan dermed v\u00e6re viktig for \u00e5 skille arter med lignende fargem\u00f8nster. Ribbenettet p\u00e5 vingene kan ogs\u00e5 ha sm\u00e5 forskjeller, men dette er ikke vektlagt her.\n\nBakkroppen (metasoma eller abdomen) best\u00e5r av ryggplater (tergitter) p\u00e5\u00a0oversiden,\u00a0T1\u2013T6 hos hunnene og T1\u2013T7 hos hannene, og bukplater (sternitter)\u00a0p\u00e5 undersiden (St1\u2013St6). De tre siste ryggplatene hos hunnene (T4\u2013T6) og de fire siste hos hannene (T4\u2013T7) kaller\u00a0vi \"bakstussen\" (eng.: tail). Denne har ofte annerledes farge p\u00e5 beh\u00e5ringen. Hannene har\u00a0i tillegg\u00a0to indre bukplater (St7 og St8) som ofte er viktige for artsbestemmelse. Hannene har komplekst bygde genitalier som gir en sikker artsbestemmelse for de fleste arter (se figur under). Hos dronninger og arbeidere er de indre bakkroppsdelene omdannet til en broddslire (eng.: sting-sheath)\u00a0og en stikkebrodd. N\u00e5r man samler inn hanner for montering og artsbestemmelse, er det lurt \u00e5 preparere ut genitaliene, samt St7 og St8, og lime disse delene opp p\u00e5 en egen\u00a0plate som n\u00e5les sammen med humla. P\u00e5 samme m\u00e5te kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ta ut broddslira p\u00e5 dronninger og arbeidere\u00a0hos arter der denne kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for artsidentifikasjon.\n\n## Praktiske tips\n\nHumler finnes nesten overalt der det finnes blomster, og kan oftest studeres, fotograferes og artsbestemmes mens de sitter p\u00e5 en blomst. De fleste eksemplarer lar seg lett artsbestemme med litt trening. Noen eksemplarer er imidlertid s\u00e5 vanskelige eller atypiske, at de selv\u00a0p\u00e5 gode\u00a0fotos kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 artsbestemme.\u00a0Slike eksemplarer kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 samle inn.\n\nHumler kan fanges med en insekth\u00e5v og forsiktig overf\u00f8res til et lite glass for n\u00e6rmere studier. De b\u00f8r ikke oppbevares der i mer enn 15 minutter, helst kortere. En b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5\u00a0utsette\u00a0glasset for sollys. Dersom individet krever unders\u00f8kelse av sm\u00e5 detaljer med lupe, kan man bed\u00f8ve humlen med CO\u2082-gass.\n\nEnkelte vanskelige eksemplarer m\u00e5 studeres under\u00a0stereolupe for sikker artsbestemmelse. Det gjelder\u00a0for eksempel berghumle og lapphumle. En b\u00f8r ikke ta livet av dronninger om v\u00e5ren, s\u00e6rlig ikke av de f\u00e5tallige artene. Dersom en ikke klarer \u00e5 artsbestemme en humledronning i felt om v\u00e5ren, kan en komme tilbake senere p\u00e5 sommeren og samle inn en arbeider eller hanner.\u00a0Hvis man ser seg n\u00f8dt til \u00e5 samle inn individet, er det lurt \u00e5 samle det i et glass med en bit t\u00f8rkepapir og legge det i fryseren. Dyret kan da tas opp etter noen timer og prepareres pent for videre studier. Hvis det ikke er mulig \u00e5 artsbestemme humlene p\u00e5 ytre karakterer, kan det v\u00e6re til hjelp \u00e5 dissekere ut broddsliren p\u00e5\u00a0dronninger og arbeidere og genitaliene p\u00e5 hannene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbd42a8e-dd95-4bac-ac59-a555cb58a201"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/dragens-ed-p.c.-cast-9788202391355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:20Z", "text": "| Antall sider:   | 128            |\n| Forlag:         | Cappelen Damm  |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l         |\n| Originaltittel: | Dragon's Oath  |\n| Oversatt av:    | Wastvedt, Gry  |\n| Serie:          | House of Night |\n| ISBN/EAN:       | 9788202391355  |\n##### Omtale Dragens ed\n\n \nEngland, tidlig 1800-tall: Bryan Lankford er rikmannss\u00f8nnen som tror han kan slippe unna med det meste. Men en dag f\u00e5r faren hans nok og sender ham \u2013 arvel\u00f8s og alene \u2013 til Amerika. Ved havnen m\u00f8ter han en Sporer \u2013 og Bryans framtid er endret for alltid. Han f\u00e5r valget mellom \u00e5 bli p\u00e5 House of Night i London, eller reise med skipet The Dragon til Amerika. Han velger det siste, og et nytt navn og en ny skjebne.\n\nI St. Louis m\u00f8ter han den unge og vakre Anastasia, professor ved Tower Grove House of Night, som slett ikke burde omg\u00e5s ynglinger. Men m\u00f8rke makter truer, og Dragen Lankford havner midt i det. Vil fektekunnskapene hans kunne beskytte b\u00e5de ham selv og Anastasia? Og vil valget han tar redde henne \u2013 eller \u00f8delegge dem alle?\n\n**Dragens ed** er en spennende bonusbok fra P.C. og Kristin Casts fascinerende univers. Dette er professor Dragen Lankfords historie, og den viser oss hvordan skjebnen velger \u2013 og hvordan M\u00f8rke lurer i alle v\u00e5re valg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c8a97a9-6bb7-4159-9adc-21a700257121"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2076506/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:18:15Z", "text": " 3  Enhet for intern revisjon, 1. februar 2010 EIRs rolle i varslingsregimet Man kan varsle direkte til EIR (hvis man ikke \u00f8nsker \u00e5 varsle til for eksempel egen leder) Enheter som mottar varslinger skal rapportere om det til EIR EIR skal p\u00e5se at enhetene f\u00f8lger opp varslingene p\u00e5 en god m\u00e5te  Enheter som mottar varslinger skal rapportere om det til EIR EIR skal p\u00e5se at enhetene f\u00f8lger opp varslingene p\u00e5 en god m\u00e5te.\")  \n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28bd31db-0cf3-4ef3-bd96-11cae01dc443"}
+{"url": "http://lillemaison.blogspot.com/2011/11/how-cool.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:33Z", "text": "\n\n## onsdag 16. november 2011\n\n### HOW COOL...\n\n...is this?\\! Jeg synes i hvert fall at den er veldig, veldig, veldig kul, hehe... Mormor og mamma spurte meg for litt siden om jeg ville ta en titt p\u00e5 en gammel lampe som l\u00e5 i kjelleren til mormor. (Hvor ellers, kan man vel sp\u00f8rre, s\u00e5 mye som jeg har funnet der nede, hihi... ;)  \n\n\u00a0\n\nDet ville jeg s\u00e5 klart, og ble kjempeglad da jeg s\u00e5 den\\! Den er ca fra 50-tallet, og hadde visstnok opprinnelig en annen farge, men morfar malte den hvit. N\u00e5 pryder den pulten p\u00e5 kontoret mitt, og der passer den helt perfekt inn\\! Passe slitt og passe stilig :))\n\n  \n\n\nJeg liker s\u00e5 godt kontrasten mellom metallet og treet i skrivebordet... Love\\! Jeg fikk endelig tatt litt bilder p\u00e5 nettbutikkontoret/lageret i dag, s\u00e5 jeg tenkte at jeg kan vise dere litt mer bilder herfra i neste innlegg :)  \n  \nGod onsdag\\!  \n  \n\n\n\nSynn\u00f8ve  kl. \n\nonsdag, november 16, 2011           \n\n \n\nBritt Irene sa...\n\nR\u00e5 kul:)liker stilen din.fargene og materialene.LIKER:):)f\u00f8lger deg videre:):)Klemz\n\n 16. november 2011 kl. 18:05    \n\n\n\n\n\nFru Fjeldhammer sa...\n\nwow, for en skatt\\! Virkelig flott lampe...\n\n 16. november 2011 kl. 19:36    \n\nSnakk om skatt\\! D\u00f8dsfin\\!\n\n 16. november 2011 kl. 22:38    \n\n \n\nDen Gr\u00f8nne Baljen sa...\n\nKjempe stilig lampe... Skulle hatt en slik p\u00e5 arbeidsbordet mitt jeg.. =))  \n  \nha en fin uke videre  \n  \nklem Kerstin\n\n 17. november 2011 kl. 07:45    \n\n\n\n\n\nHaust sa...\n\nDen var jo berre knallfin\\!\\!\\! \u2665  \n  \nFortsatt god torsdag...\n\n 17. november 2011 kl. 12:32    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nDer var du superheldig\\! Herlig lampe\\! S\u00e5 godt den passet inn i interi\u00f8ret ditt. Nydelig lite arkivskap du har der ogs\u00e5. :)\n\n 17. november 2011 kl. 20:02    \n\n## Bes\u00f8k norske interi\u00f8rblogger\\!\n\n  \n\n    \n\n## Bilder\n\n  \nAlle bildene her er tatt av meg, om ikke annet er markert. Du kan gjerne l\u00e5ne dem, men angi alltid kilden :)\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df6cf57a-2b3f-4e92-a34d-6f9e9a71ed3e"}
+{"url": "http://henkelenke.blogg.no/m_112009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:20Z", "text": "  \n\n*foto\\_yu tsai*  \n\n*H.A.R.M.O.N.I  \n  - 30.nov.2009 kl.18:54 i Think\n### RANDOMS\n\n\n\n  \nfoto\\_privat  \n\u0106sj, jeg savner Karlstad allerede. I dag v\u013aknet jeg av regn og neseblod over hele meg + puta. Det funket bare ikke.\u00a0\n\n  - 30.nov.2009 kl.15:53 i Think\n### TEQUILA-SHOTS SAVED MY NIGHT\n\n\n\n\n\n  \n  \n  \n  \n  \n\nBilder fra fredagen da vi holdt oss inne p\u013a hotellrommet. I g\u013ar var vi p\u013a byen, og det var en av de beste utekveldene p\u013a lenge. Oslo suger. Karlstad is the new black.\u00a0  \n\n  - 29.nov.2009 kl.19:09 i Think\n### EXTRA SKINNY BITCHES PLZ\n\n  \nSitter p\u013a bussen. L+K er opptatt med \u013a v\u0107re kj\u0107rester. 3 hjul p\u013a vognen. Fokuserer p\u013a videoen over. Ikke bare fordi det er en sykt bra kolleksjon, men fordi Diplo remixen av sangen i noen innlegg under her har satt seg helt p\u013a hjernen.  \n\n  - 27.nov.2009 kl.15:41 i Think\n### HIT THE DANCEFLOOR\n\n  \n*foto\\_privat*  \n\nBestemte oss i g\u013ar for at vi ikke ville v\u0107re hjemme i helgen. Linn + Kenneth ordnet overnatting, og plutselig var det klart for en helg i Karlstad. Shopping og festing. Sverige er bestest.\u00a0  \n\n  - 27.nov.2009 kl.14:23 i Think\n### DEEP THROAT\n\n  \n\n  \n\n  \n\n*foto\\_terry richardson*\n\n  - 27.nov.2009 kl.12:41 i See\n\n\n*foto\\_privat*\n\nAlle som er tr\u0159tt p\u013a skolen, nikk p\u013a hodet deres.\u00a0\n\n  - 26.nov.2009 kl.20:19 i Think\n### GOT THE GIRLS IN THE TRUCK\n\nF\u0159rst ble jeg glad av videoen. N\u013a er det videoen og sangen(\\!hallo\\!) samtidig. **Pon de floor** er helt klart bedre, ble nesten skuffet over at det var Major Lazer som hadde denne. Sangen fenger iallefall, og videoen er way fet.\u00a0D\u0159r litt.\n\n### ENSAM I LJUSET\n\n  \n\n*foto\\_monkiworld,brownsfashion,ukjent/collage\\_privat*\n\nFant ut at jeg kunne sette sammen disse bildene av ting jeg vil ha. De har v\u0107rt p\u013a dataen lenge, s\u013a\u00a0det var jo p\u013a tide at de ble brukt til noe.\u00a0Vil ha alt, bortsett fra bagen da. Den er heldigvis min.\n\n(Skinncaps, skjerf og jakke fra monki. Waxed jeans fra YSL, boots fra vagabond og bag fra LV.)  \n\n  - 26.nov.2009 kl.10:11 i Wear\n### LV S/S 10, THE MESSENGERBAG\n\n\n\nfoto\\_replica,ukjent/collage\\_privat\n\nAlts\u013a, disse veskene, de er killer. Kanskje mer killer enn Givenchy-skjortene. De er s\u013a sykt perfekte sommervesker og revehalen d\u0159r jeg s\u013a j\u0107vli av. Gleder meg til de kommer i online-shoppen s\u013ann at jeg kan sikle litt og kanskje kj\u0159pe meg en. Heheh lol da m\u013a jeg skaffe meg et creditcard. Skjer ikke.\u00a0\n\n  - 25.nov.2009 kl.22:15 i Wear\n### DETTE VIL JEG GJ\u0158RE I DAG:\n\nKj\u0159pe en hel masse cava og champagne...  \n  \n...og kj\u0159re gjennom times square i marlon sin limo med anette og alle de andre jentene i n.y.\n\n  \n\n*foto\\_privat*  \nMen det jeg egentlig gj\u0159r, er \u013a jobbe med flatekomposisjoner p\u013a skolen. \"HEHE\"\n\n  - 25.nov.2009 kl.11:36 i Think\n### \u00c4LSKLING, DET \u00c4R LIVET\n\n\n\n*foto\\_terry tsiolis*  \n\n*kent - vals f\u00f6r satan (din v\u00e4n pessimisten)*\n\nDenne sangen er best. Kent er best. Det nye albumet deres er ogs\u013a best. Og n\u013a merker jeg at senga er best ogs\u013a. Natta.*  \n*\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nfoto\\_kenneth olsen  \n\n\u0106sj. Tilbake til hverdagen. Ferdig. Skulle \u0159nske jeg kunne slappe av i en stor flanell hver dag. Og g\u013a i morgenk\u013apr hver kveld.\u00a0\n\n  - 23.nov.2009 kl.20:22 i Think\n### RIGHT ON TIME\n\nFredagen.\n\n\n\nVi tok badstu.\n\n  \n\n\nDanset rundt.  \n  \n\n\nSlappet av i badkaret, obv.  \n  \n\n\nFrokost dagen etterp\u013a. Made by me. Sykt flink.  \n\n\n(Dere som virkelig trodde at bildene (i innlegget under) ikke var redigert, at jeg syns jeg selv var feit og ikke minst at kr\u0159llene var ekte; think again. lol)  \n\n\nOgs\u013a n\u0159yt vi den etterlengtede solen fra vinduet p\u013a soverommet.\u00a0  \n  \nBildene er fra Kenneth sitt kamera. Tack.\u00a0\n\n  - 22.nov.2009 kl.20:05 i Think\n### EPLE JUICE\n\n  \n\n  \n\n  \n\nMeg n\u013ar jeg ikke er redigert, n\u013ar jeg ikke har rettet ut h\u013aret og n\u013ar jeg er p\u013a mitt feiteste. Er p\u013a diet da.\u00a0\n\n  - 21.nov.2009 kl.12:42 i Think\n### DREAM ON\n\n\n\n  \n  \n  \nKenneth tok en spontantur til meg og Linn, s\u013a vi dro p\u013a sommerhuset til L. Jeg lagde frokost p\u013a senga i dag. Gjett om de ble happyfaces. I kveld skal vi bade og drikke voksenbrus.\u00a0\n\n*foto\\_teletronik*\n\n  \n  \n\n*foto\\_monica feudi, ukjent*\n\nDenne skjorta er killer. Sure as hell wouldn't mind having that one in my closet. Den er forresten fra Givenchy S/S 10, hvis det var noen som lurte.\u00a0*  \n*\n\n  - 19.nov.2009 kl.23:03 i Think\n### 2DAY I WANNA WEAR DIZ\n\n\n\n*foto\\_ukjent*\n\nVil ha jakka, buksa og skoa. Husker desverre ikke hvilken designer som st\u013ar bak vidunderligheten. Flaks for meg at linn har en lignende jakke.\u00a0  \n  \n\n### GIVENCHY F/W 09\n\n  \n*foto\\_menstyle/collage\\_privat*  \n\nDenne kolleksjonen fortjener et innlegg. Den er alt hva jeg \u0159nsker meg denne h\u0159sten. Vil ha det n\u013a, men det kommer nok desverre ikke til \u013a skje. brb drukne meg i vasken\u00a0\n\n  - 19.nov.2009 kl.12:34 i Wear\n### 1 SP\u0158RSM\u0139L:\n\nHar dere, alle sammen, f\u013att kreft eller noe i l\u0159pet av de siste 24 timene? Har dere blitt p\u013akj\u0159rt av bussen s\u013ann at dere ligger p\u013a sykehuset med hele kroppen inngipset? Har dere falt i vannet og fryst ihjel? Har dere plutselig blitt blinde? HVA FAEN FEILER DET DERE? H\u013aper dere d\u0159r alle sammen. Begynn \u013a kommenter igjen, s\u013ann som f\u0159r. Hvis ikke h\u013aper jeg dere brenner opp. Til aske. Nam.\u00a0\n\nxoxo henkelenke\u00a0\n\n  - 18.nov.2009 kl.22:20 i Think\n### HALLOWEEN PT.2\n\n\n\n\n\n\n\n  \n\n\n\n\n*foto\\_daniel van flymen  \n1\\. Jeg vil ha halloween igjen. 2. JEG SAVNER \u0139 VANDRE I GATENE I NEW YORK P\u0139 NATTEN.\u00a0*  \n*\n\n  - 18.nov.2009 kl.19:47 i Wear\n### F.UP\n\n  \n  \n\n  \n\n*foto\\_privat*  \n\n  - 18.nov.2009 kl.13:53 i Think\n### RANDOM Q'S\n\nMange som lurer, tar det her.  \n  \n**Hvor finner jeg spotify-listene dine?** Har lagt ut den ene en del ganger, **her** er den. **Her** er en sykt random som folk har adda sanger til p\u013a fester osv, og **her** er en sove-spilleliste.  \n  \n**Er Louis Vuitton-bagen din ekte?** Jeg er helgivis ikke s\u013a dum at jeg kj\u0159per meg en fake. Kan godt legge ut bilde av kvitteringen, om det f\u013ar dere til \u013a slutte \u013a sp\u0159rre. plz  \n  \n**Kj\u0159pte du Jimmy Choo-skoene?** Nei, tror jeg skal kj\u0159pe en blackberry. Savner den jeg hadde.\n\n  - 17.nov.2009 kl.16:52 i Think\n### I'M IN THE MOTHER FUCKIN HOUSE\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n*foto\\_t richardson*\n\n*bonafied lovin (la riots remix) - chromeo*\n\nTyp lekser midt p\u013a natta. Typ kjedelig.\u00a0*  \n*\n\n  - 15.nov.2009 kl.03:44 i Think\n### MAX DILEMMA\n\n\n\n*foto\\_hm*\n\nI dag v\u013akner jeg. Ser randomly at en fjortiss p\u013a facebook har oppdatert statusen sin med \"omg my very om choo's\" elns, og det sl\u013ar meg at i dag er dagen. Jeg g\u013ar inn p\u013a hm.com, blar meg gjennom varene og ser at s\u013a og si alt er utsolgt. S\u013a og si alt, utenom de skoene som var det eneste jeg virkelig ville ha. S\u013a n\u013a sitter jeg her og tenker. 2 BUY OR NOT 2 BUY\\!? Det verste er at de sikkert blir utsolgt innen en time s\u013a jeg m\u013a tenke fort. HJELP\\!?\u00a0*  \n  - 14.nov.2009 kl.16:23 i Wear\n  \n  \n*foto\\_helmut newton, thom kerr  \n*Thom kerr har obv tolket bildet til helmut newton og lagd sin egen tolkning av de. Kopien ble veldig **thom kerr**.\n\n  \n  \n\nF\u0159ler meg litt keeg ettersom 80% av oslos pappagutter og keeginger eier en, men siden Linn tr\u0159stet med at jeg s\u013a tusen ganger bedre ut i den enn keegingene, gikk jeg til kassa. Kom hjem med den deiligste jakka jeg noen gang har kj\u0159pt. Er ikke bare-bare \u013a v\u0107re Norges mest frossne person.\u00a0\n\n  - 11.nov.2009 kl.19:29 i Wear\n### LETS.TAKE OFF OUR CLOTHES\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \n\n\nSlit1 p\u013a skolen. Hadde om edvard munch. Drakk en budweiser. Julie kom. Vi dro p\u013a presseslip til Hovefesivalen 2010. Videre til Friday\u00b4s. S\u013a til BL\u0139. S\u013a glass Candy. Dro hjem. Drakk Cola. Linn drakk chanel-parfyme. Rik.\u00a0\nfoto\\_meisel\n\n### BAPTISM\n\n\n\n\n\n*crystal castles - baptism*\n\nF\u0159lelsen av \u013a finne et plagg man hadde helt glemt at man hadde er s\u013a ubeskrivelig. S\u013ann som da jeg fant denne genseren jeg kj\u0159pte i en vitagebutikk i New York i g\u013ar. Hoppet i taket. Det er som typ d\u013ap, bryllup OG julaften.\u00a0*  \n*\n  \n*foto\\_joachim mueller ruchholtz  \n  - 07.nov.2009 kl.12:27 i Wear\n### HOW U DOIN\n\n*Kleerup ft. Marit Bergman - 3 AM*\n\nSelv om det endelig er helg og jeg burde v\u0107rt super-sosial vil ikke det n\u0159dvendigvis si at det er det jeg gj\u0159r n\u013a. Jeg kom hjem fra skolen, fikk bes\u0159k av thomas som fikk lappen i dag f\u0159r vi dro p\u013a en roadtrip til sverige. N\u013ar jeg kom hjem sloknet jeg totalt og sov i typ 5 timer. Helt d\u0159d.\u00a0\n\n  \nKlippet er btw noe av det fineste jeg har sett p\u013a nettet. Kan se det tusen ganger. Tenkte jeg skulle gi dere gleden av \u013a se den og.\u00a0\n\n\n\n\n\n  \n*foto\\_ole t steinde, kenneth olsen  \n*Selvf\u0159lgelig drakk jeg vin p\u013a hallo-vin. Dah. Vin med suger\u0159r er best.\n\n  - 03.nov.2009 kl.19:51 i Think\n  \n*foto\\_terry richardson, ukjent*\n\nRokokko, barokk og alt det der in my heart.\u00a0*  \n*\n  - 03.nov.2009 kl.16:58 i Wear\n\n\n*foto\\_thom kerr*\n\n(Jeg er syk. I morgen kan jeg ikke v\u0107re syk. Jeg *pr\u0159ver* \u013a ikke la kjedsomheten g\u013a over til nettshopping. Hjelp meg.)\n\nKj\u0107re dere i N.Y-fashionblog, send meg denne tshirten i bursdagsgave. Trenger den s\u013art. Thx.\u00a0\n\n\n\n*foto\\_anette haugerud*  \n\n### CULKIN.RICHARDSON\n\n\n\n\n\n*foto\\_terry richardson*\n\nTror jeg er en av de f\u013a menneskene i verden som beundrer utseendet til Macaulay Culkin. Dessuten, n\u013ar man mikser det med Terry Richardson kan det jo ikke bli d\u013arlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f8fa921-0e88-428e-9d04-2951343360b7"}
+{"url": "https://haustljos.wordpress.com/2008/09/16/frp-er-blitt-stort-fellingstillating-inndrege/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:04Z", "text": "  - Kristine Tofte\n  - Kvar er Kristine?\n# V\u00e5rlys\n\n\n\n# FrP er blitt stort, fellingstillating inndrege\n\n**16** *tirsdag* Sep 2008\n\n**\u2248 36 kommentarer**\n\nEg har lurt litt p\u00e5 noko i dag. For Anathema er lei av FrP-mobbing. Mange er det. Om eg f\u00f8lger med i tida er det rett og slett blitt umoderne \u00e5 mobbe FrP.\u00a0 Det er mogleg politisk satire som grensar til utdriting (eller g\u00e5r langt over grensa, gjerne ved hjelp av reelle og sj\u00f8lvopplevde observasjonar) er blitt umoderne.  \nMen eg vaks alts\u00e5 opp med at FrParar var fritt vilt.\n\nForeldra mine kjente nokon som fortalte ved eit middagsselskap at dei stemte FrP. Andre hadde sagt at alle menn var potensielle valdtektsforbrytarar, at kvinner burde g\u00e5 heime og stelle for mannen, at kommunistane hadde l\u00f8ysinga eller at alt anna enn kapitalisme var statleg slaveri. Alt blei m\u00f8tt med h\u00f8glytte protestar. Men d\u00e5 dette ekteparet sa dei stemte FrP, vart det stilt. Etter ei lang stille sa mor mi \u00abdette vil eg late som om eg aldri har h\u00f8yrt og halde fast p\u00e5 at noko slikt vil eg aldri tru om dykk\u00bb. Og s\u00e5 m\u00e5tte far min hente cognac til alle for \u00e5 l\u00f8yse opp stemninga.\n\nMin generasjon har h\u00e5nflira av FrP-folk sidan lenge f\u00f8r me hadde stemmerett. Ikkje tek me dei alvorleg, ikkje har me respekt for dei, og ikkje syns me dei b\u00f8r f\u00e5 snakke ferdig. Dei b\u00f8r faktisk berre skamme seg.\n\nSlik har media omtala dei, slik har politiske kollegaer m\u00f8tt dei, slik har store delar av Noregs folk oppf\u00f8rt seg.\n\nKva har endra seg? Med FrP, alts\u00e5?  \nEin ting: Dei er blitt store.\n\nOg d\u00e5 undrar eg meg om det er slik at jo meir makt nokon har, jo meir alvorleg skal folk ta dei? Det er greit \u00e5 le h\u00e5nleg av nynazistane no, men om dei hadde 30% velgaroppslutning skulle me respektere dei og slutte \u00e5 mobbe dei?  \nKva med folk som trur p\u00e5 Dommedag any day, eller har snurrige testar som viser at alle er koko og treng akkurat deira hjelp, eller at alle kvinner skal ha s\u00e5teh\u00e5r og puffermekjolar og ligge med onklane sine? S\u00c5 lenge dei er sm\u00e5 og f\u00e5, d\u00e5 er dei sekter og me kan le og mobbe og henge ut.  \nMen blir dei mange nok kan dei seie at ei dame for to tusen \u00e5r sidan f\u00f8dde utan \u00e5 ha pult og sonen hennar var Guds son og han kunne g\u00e5 p\u00e5 vatnet. Er dei mange nok er det religion, ikkje sekt, og d\u00e5 skal folk respekterast og ikkje mobbast og dritast ut?\n\nVel.\n\nKva med tanken om at jo meir makt nokon har, jo meir kritiske b\u00f8r me vere til dei? Var det noko?\u00a0 Og at folk som er f\u00e5 og svake og ikkje har nokre sympatiske talsmenn, b\u00f8r me kan hende ikkje vere s\u00e5 j\u00e6kla stygge med?  \nEg syns me skal mobbe FrP mykje meir no enn f\u00f8r, eigentleg. No kjem dei kan hende i regjering.\n\n### 36 thoughts on \"FrP er blitt stort, fellingstillating inndrege\"\n\n1.   Anathema *said:*\n    \n    september 16, 2008, kl. 11:18 pm\n    \n    Hm. Jeg b\u00f8r vel poengtere ogs\u00e5 her at mitt st\u00f8rste problem med Hege Ulsteins kommentar ikke er at hun mobber frp-ere, men at hun mobber folk som ikke har kultivert smak. Det er to forskjellige ting. Det ene ligger meg p\u00e5 hjertet; det andre bryr jeg meg ikke s\u00e5 fryktelig mye om.\n    \n    Jeg tror Hege Ulstein tror at det bare er frp-ere som som g\u00e5r med sokker i sandalene og ikke liker sj\u00f8mat, men det er feil. Det er mange der ute som har det s\u00e5nn, og mange av dem igjen stemmer SV.\n    \n    Jeg nevnte, n\u00e6rmest i en bisetning, at selv om dette bare hadde rammet frp, s\u00e5 ville det likevel ikke v\u00e6re \u00e5lreit oppf\u00f8rsel. Men for meg handlet Ulstein-kommentaren alts\u00e5 ikke om frp i det hele tatt.\n    \n    Men det er riktig at jeg heller ikke synes man skal t\u00e5le s\u00e5 inderlig vel hets mot frp-ere selv om man befinner seg langt fra dem politisk. \u00d8nsker vi et samfunn hvor vi diskuterer sak eller person?\n\n2.   minneapolise *said:*\n    \n    september 16, 2008, kl. 11:21 pm\n    \n    Godt poeng.  \n    Og glad du er tilbake (selv om du aldri var helt borte) \ud83d\ude42\n\n3.   Goredom *said:*\n    \n    september 16, 2008, kl. 11:23 pm\n    \n    *\u00abOm eg f\u00f8lger med i tida er det rett og slett blitt umoderne \u00e5 mobbe FrP.\u00bb*\n    \n    Apropos det siterte utsagnet: FRP er det nye Politisk Korrekt. Det er for tiden PK \u00e5 v\u00e6re FRP'er, muslimkritisk (les muslimhatende), innvandringsfiendtlig, kulturignorant og \u00e5 mene seg urettferdig forfulgt som rasist.\n    \n    Stutum er det nye som ikke er det gamle, det nye som ikke suger og som er litt chict. Alle lo litt av ham, men samtidig er han en del av det store *aller flest*. Dette betyr jo bare at n\u00e5r du sier \u00abV\u00e5r generasjon\u00bb s\u00e5 mener du deg selv og de menneskene i din generasjon som du kjenner og forholder deg til, som dessverre er en \u00f8rliten del av \u00abV\u00e5r generasjon\u00bb. Bruken av uttrykket \u00abdessverre\u00bb er ikke et retorisk grep.\n    \n    Det er vi som er kritiske til FRP (dette har jeg f\u00f8rsteh\u00e5ndskjennskap til, jeg lager snart en blogpost om dette) som er Politisk UKorrekte i denne samtiden.\n    \n    Oss PUK'ere imellom sagt, s\u00e5 kan vi begynne \u00e5 syte like mye som FRP'ere om forf\u00f8lgelse av PUK'ere i en ikke altfor fjern fremtid.\n\n4.   abre *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 12:29 am\n    \n    Da jeg var med \u00e5 debattere karikaturtegningene av Muhammed sa jeg at jeg synes det g\u00e5r et viktig skille mellom \u00e5 hetse individer for det de er, og det \u00e5 gj\u00f8re narr av religion/politikk/ideologi.\n    \n    Jeg er glad for \u00e5 kunne konstatere at synspunktet mitt st\u00e5r ved lag ogs\u00e5 n\u00e5r temaet er FrP og FrPere.\n\n5.   Poly *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 8:10 am\n    \n    Jeg har lagt merke til det samme.  \n    Og ikke minst har jeg lagt merke til at folk som jeg trodde var rimelig oppeg\u00e5ende plutselig stemmer Frp. Det er litt skremmende. Forh\u00e5pentligvis har jeg puttet dem i oppeg\u00e5ende kategorien ved en feil?\n\n6.   groftekanten *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 8:27 am\n    \n    Jeg er langt fra enig i hva FrP st\u00e5r for, men syns allikevel mobbingen er utidig. \u2026selv om jeg har puttet de i sine sm\u00e5 bokser hvor jeg ogs\u00e5 har mange klistrelapper med mange negative formulering.\n    \n    Jeg er full av konflikt i meg selv. Ikke liker jeg mobbingen men har ikke mange gode tanker om de heller \ud83d\ude00 Jeg er full av fordommer som jeg stadig f\u00e5r bekreftet.\n\n7.   Titta *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 8:54 am\n    \n    At mobbing blir presentert som et anbefalt politisk verkt\u00f8y, det syns jeg virkelig er sv\u00e6rt lite oppeg\u00e5ende.\n\n8.   Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 9:08 am\n    \n    Politisk satire ER mobbing, dersom ein velger \u00e5 sj\u00e5 hum\u00f8rlaust p\u00e5 det. Sp\u00f8rsm\u00e5let er kvifor me har lettare for \u00e5 herse slik med dei sm\u00e5 og sluttar n\u00e5r dei blir st\u00f8rre.\n\n9.   Sigrun *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 9:30 am\n    \n    Jeg er p\u00e5 linje med Anathema. Jeg har kjent mange \u00abvanlige arbeidsfolk\u00bb og ble skikkelig kvalm av Ulstein.\n\n10.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 9:42 am\n    \n    Eg er vakse opp midt i tjukkaste industri-bygde-Noreg, og har valgt \u00e5 flytte tilbake hit som vaksen. Her er det finkulturskeptikarar s\u00e5 langt auga rekk, og ein akn d\u00e5 lett lage moro ut av slikt, akkurat som ein tulle med \u00abfintfolk\u00bb. Det er ikkje vanskeleg \u00e5 ta gruppekarakteristika og lage humor av det. Eg syns de er ein gjeng hum\u00f8rlause folk og Hege er ein sukkerklump.\n    \n    At Hege sine erfaringar er ulike mine, er ein annan sak.  \n    Kan hende er berre vestlandsarbeiderklassen er mindre trongsynte og vulg\u00e6re i matvegen enn austlendingane. Her blir det drukke b\u00e5de kvitvin og ete sj\u00f8mat i rikelege mengder, og industriarbeidarar herifr\u00e5 dreg heller p\u00e5 teaterhelg i London enn \u00e5 traske rundt i den stygge, forvokste sm\u00e5byen me har som hovudstad fordi det var mest praktisk dengong me var okkuperte.\n    \n    No skal eg ikkje seie sikkert kva den hakelause pedoen fr\u00e5 Os syns om scampi og krepsehaler, d\u00e5. Og i dag h\u00f8yrde eg forresten Eli Hagen seie p\u00e5 P3 at kvitlauksmarinerte snegler var favorittmaten til ho og Carl, og ein gong hadde Carl ete 4 snegler til forrett, 6 til hovudrett og 4 til dessert.\n\n11.  Hjorthen *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 10:28 am\n    \n    Jeg pleier vanligvis \u00e5 bare skrive postene mine og hive dem ut til ulvene (som heldigvis pleier \u00e5 oppf\u00f8re seg eksemplarisk p\u00e5 min blogg) men jeg har et utkast liggende som jeg tror jeg aldri kommer til \u00e5 skrive ferdig, og det er en variant av denne posten her.\n    \n    Greit nok at Ulsteins kommentar aldri kommer til \u00e5 vinne noen priser, men jeg syntes n\u00e5 den var litt forn\u00f8yelig allikevel jeg, og ble overrasket over de voldsomme reaksjonene som kom. J\u00f8ss\\! Er det ikke lov \u00e5 k\u00f8dde med Frp lenger n\u00e5 liksom?\n    \n    Men s\u00e5 var det kanskje det derre med det finkulturelle vs. det folkelige da, og folk f\u00f8lte seg kanskje truffet p\u00e5 egne eller andres vegne, men allikevel. Vi lever alts\u00e5 i et land der 7 av 10 i den velutdannede \u00f8vre middelklasse mener at det ikke g\u00e5r an \u00e5 si at Dag Solstad er en bedre forfatter enn Anne Holt?\\!?\\!?\n    \n    Helvete heller, vi burde jo dyrke s\u00e5nne snobber som Ulstein, de er kanskje en d\u00f8ende rase\\!\n    \n    Og det m\u00e5 fortsatt v\u00e6re lov \u00e5 ta Frp, hva skal jeg ellers fylle bloggen min med?\n\n12.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 11:08 am\n    \n    Hjortheriddar\\! Shiny armour\\!\n\n13.  Cracked actor *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 11:21 am\n    \n    Interessant post, Avil. Da jeg leste Ulsteins petit i sommer som tekte jeg egentlig at dette bare f\u00f8yet seg inn i rekken av t\u00e5pligheter fra Dagsavisen denne sommeren. For der var det mye rart, egentlig, og dette skilte seg ikke umiddelbart fra mye annet r\u00e6l og oppkonstruert tull fra den kanten. En skulle nesten tro Dagsavisen hadde sett feil p\u00e5 kalenderen, og trodde det var juni-august 2009, og at kampen for fortsatt r\u00f8dgr\u00f8nt styre var det eneste som betydde noe. For ellers, i mellomvalg\u00e5r, er jo Dagsavisen en ganske bra avis, b\u00e5de nyhetsmessig og kommentarmessig.\n    \n    Jeg er ikke uenig i at vi m\u00e5 konfrontere FrP og FrPere. Men mobbe? Mener du i fullt alvor at vi skal mobbe partiet og de som av en eller annen grunn sympatiserer med partiet? Med hvilken moralsk rett er det vi skal gj\u00f8re dette?\n    \n    N\u00e5 var det fors\u00e5vidt heller ikke politikken til FrP eller begrunnelsen for at etter hvert ganske mange (alt for mange\\!) st\u00f8tter partiet, Ulstein angrep. Hun gikk p\u00e5 ting som overhodet ikke har politiske referanser i det hele tatt. Og da blir meningsmotstanden etter min vurdering ganske platt. Er det dette du mener skal f\u00f8re til at folket \u00abvekkes opp av uvitenheten\u00bb og \u00abtar til fornuft\u00bb og slutter \u00e5 sympatisere med FrP? I s\u00e5 fall tror jeg du og Ulstein (no offence, ikke meningen \u00e5 sl\u00e5 dere to sammen), bommer kraftig. En ting er dette som Marsdal sier i Klassekampen, om retten til \u00e5 v\u00e6re og mene anderledes. Noe ganske annet er om mobbing er et egnet virkemiddel, og om man virkelig i forestiller seg at man med \u00e5 mobbe FrPeres \u00abanti-elitistiske\u00bb livsf\u00f8ring, skal oppn\u00e5 noe annet enn at flere faktisk f\u00e5r sans for FrPs anti-elitisme. Jeg tror det er en feilsl\u00e5tt strategi.\n    \n    Avslutningsvis: Dersom de \u2013 vi \u2013 som helst hadde sett at FrP var noe mindre, skal lykkes, s\u00e5 tror jeg disse indirekte og direkte sammenligningene til Nazi-Tyskland, ikke er et godt spor. Like lite som det g\u00e5r an \u00e5 sammenligne Norge 2008 med Tyskland 1930, er det meningsl\u00f8st \u00e5 sammenligne FrP med NSDAP. T\u00f8r man utfordre FrP n\u00e5r de er blitt store? Ja, selvsagt\\! Det er da vi b\u00f8r gj\u00f8re det, vi burde selvsagt gjort det f\u00f8r, men selvsagt m\u00e5 man i alle fall, n\u00e5r et parti blir stort og inflytelsesrikt, v\u00e6re kritiske. det gjelder alle store partier og partier som f\u00e5r makt (les: KRF, venstre etc\u2026) Men man kan jo la v\u00e6re \u00e5 demonisere partiet og deres velgere. I den grad det erav interesse: http://www.abcnyheter.no/node/71346\n\n14.  saccarina *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 11:23 am\n    \n    FrP er ikke det nye Politisk Korrekt, og vil aldri bli det, rett og slett fordi PK opprinnelig har politiske f\u00f8ringer. Jeg tror det bunner i en misforst\u00e5else om at PK er det som er trendy og tillatt \u00e5 mene i \u00f8yeblikket. Men man kan kanskje si at FrP er The New Black (og hvor stor er ikke ironien i det?). S\u00e5nn sett er jeg veldig enig med Avil i at det eneste riktige er \u00e5 fortsette \u00e5 mobbe. Gjerne mer enn f\u00f8r. Og oppeg\u00e5ende er ikke et ord vi smarte og kultiverte pleier \u00e5 bruke om oss selv, s\u00e5 det er helt greit.\n\n15.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 11:27 am\n    \n    Cracked actor: Nei, det Hege skriv her egnar seg ikkje til \u00e5 f\u00e5 FrParar til \u00e5 velge noko anna. Det egnar seg berre \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 fnise litt. Og det eg reagerer p\u00e5 er at f\u00f8r fniste mange av slikt, no fniser nesten ingen. Eg gjer, men eg er jo veldig konservativ.\n    \n    Eg samanliknar forresten ikkje FrP med nazityskland, verken direkte eller indirekte. Eg trekk berre fram at marginale grupper er lette \u00e5 le r\u00e5tt av, mens store grupper skal me liksom respektere. Mens eg meiner det er ein d\u00e5rleg regel.\n\n16.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 11:28 am\n    \n    Hoho, Sacca, \u00aboppeg\u00e5ande\u00bb. Det kan eg leve utan.\n\n17.  abre *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 12:21 pm\n    \n    Det som er mest \u00abfnisete\u00bb (eller egentlig: pinlig) med Ulsteins innlegg er at det hun presenterer som dannelse nettopp f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 en folkelig oppkomling som fors\u00f8ker \u00e5 fake \u00abfinkultur\u00bb. Kreps og maldon-salt, liksom? J\u00f8je meg.\n    \n    Men uansett: Har det noen gang v\u00e6rt akseptert \u00e5 mobbe mennesker som har sokker i sandalene eller kj\u00f8per billig hvitvin? N\u00e5r var det greit \u00e5 mobbe \u00abfolk flest\u00bb? Det har g\u00e5tt meg hus forbi, men s\u00e5 er jeg ikke vestlending. Var det OK f\u00f8r, da folk flest stemte noe annet enn FrP?\n    \n    S\u00e5vidt jeg har f\u00e5tt med meg er dette med \u00e5 sparke nedover i \u00absatire\u00bb et nytt fenomen. Derimot er jeg ogs\u00e5 oppvokst med at man ikke tar FrP p\u00e5 alvor.\n\n18.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 12:26 pm\n    \n    Eg har vel presisert her at n\u00e5r eg seier mobbing her, meiner eg politisk satire. Mobbing av typen langvarig plaging av kollega eller skuleelev, sparking, sl\u00e5ing, pisse i ranselen og slikt, \u2013 nei det er ikkje greit. Verken med FrP-arar eller folk som drikk Liebfraumilch generelt.\n    \n    Men \u00e5 tulle med, vere sarkastisk mot, le av, ja.  \n    \u00c5 le av folk som har sokkar i sanalane er ikkje berre greit, det er n\u00e6rast ein plikt.\n    \n    Og det er veldig elitisktisk av deg \u00e5 kalle Ulsteins utspel for \u00e5 sparke nedover.\n\n19.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 12:27 pm\n    \n    SJ\u00e5, eg blei s\u00e5 oppr\u00f8rt at eg skreiv sanalane. Sokkar i sandalane. S\u00f8t, billeg kvitvin med ein slant vodka oppi for \u00e5 f\u00e5 damene fortare p\u00e5 gli. Er det rart eg skriv feil.\n\n20.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 12:30 pm\n    \n    Elitistisk, skulle det ogs\u00e5 vere.\n\n21.  Anathema *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 1:26 pm\n    \n    Jo, men jeg synes likevel vi snakker forbi hverandre her.\n    \n    Nok en gang: De karakteristikkene som Hege Ulstein tillegger frp-ere, omfatter mange flere (andre) enn de som stemmer frp, blant annet innvandrere, bygdeboere, eldre osv. Det er den diskusjonen jeg \u00f8nsker \u00e5 ta.\n    \n    Hvis vi kan la frp-diskusjonen ligge et \u00f8yeblikk \u2013 til de av dere som synes Ulsteins kommentar var morsom: Synes dere den var morsom fordi den var rettet mot frp-ere, eller fordi det generelt er greit \u00e5 le av folk som ikke vet hvordan de skal spise kreps og aldri har h\u00f8rt om maldonsalt?\n    \n    Som jeg skrev til Avil p\u00e5 bloggen min: Bytt ut frp-er med innvandrer i Ulsteins tekst, s\u00e5 blir det ikke morsomt lenger.\n    \n    Jeg mener det er et feilspor \u00e5 late som om dette handler om frp. Dette er byintellektuelles, eller middelklassens, angrep p\u00e5 arbeiderklassen/de mindre privilegerte. Det er ikke det minste elitisktisk \u00e5 si som abre at Ulstein sparker nedover.\n    \n    Og uten at det er noe sentralt poeng, s\u00e5 st\u00f8tter jeg ham ogs\u00e5 i at Ulstein fremst\u00e5r som en oppkomling. Hun er krampaktig opptatt av hva som er \u00abfint\u00bb og in og fors\u00f8ker \u00e5 score billige poenger ved \u00e5 angripe disse andre som tydeligvis ikke har fulgt med p\u00e5 de nyeste trendene innenfor mat og vin.\n    \n    Denne diskusjonen mener jeg griper inn i folks dypeste verdier. Synes vi det er greit \u00e5 gj\u00f8re narr av andre fordi de ikke har riktige kl\u00e6r, ikke spiser trendy osv?\n    \n    Og til Avil: Du sier at du snakker om politisk satire, og at mobbing ikke er greit: Definerer du Ulsteins kommentar som politisk satire? I s\u00e5 fall lurer jeg p\u00e5 hvor det politiske i teksten befinner seg?\n    \n    Moren min g\u00e5r med sokker i sandalene, og jeg tror ikke hun er den eneste eldre som gj\u00f8r det. Er det en plikt \u00e5 le av henne? (Hun stemmer SV, forresten. Jeg vet ikke om det har noen innflytelse p\u00e5 vurderingen.)\n\n22.  Anathema *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 1:40 pm\n    \n    \u00abElitistisk\u00bb er \u00e5penbart et vanskelig ord, i hvert fall n\u00e5r man har det travelt.\n\n23.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 3:04 pm\n    \n    Ja, det er di plikt \u00e5 le av mor di.  \n    Og det m\u00e5 d\u00e5 for pokker vere lov \u00e5 herje og herse og le litt, b\u00e5de av eigne fordommar og folk som er s\u00e5 fisefine at det m\u00e5 vere grums i saltet deira og folk som berre et middagar som har navn (kj\u00f8ttkakermedbrunsaus, fiskebollerikvitsaus, laurdagspizza, p\u00f8lsemedpotetmos).\n    \n    Eg syns det er hum\u00f8rlaust og keisamt \u00e5 hisse seg opp over dette.\n    \n    Og n\u00e5r det gjeld innvandrarane, s\u00e5 er dei etterkvart ogs\u00e5 mange nok og har sympatiske nok talsmenn til at ein kan forsiktig begynne \u00e5 le av dei og.\n\n24.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 3:05 pm\n    \n    Kvifor du skal le av mor di? Dersom me ikkje elr av folk som g\u00e5r med sokkar i sandalane skj\u00f8nar dei aldri at dei drit seg ut. Og dersom ingen korrigerar det og snakkar om det og ler av det, s\u00e5 ender det opp med at alle g\u00e5r med sokkar i sandalane. Kva slags samfunn er no det\\!\n\n25.  Anathema *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 3:49 pm\n    \n    Avil:  \n    I min ideelle verden ler man ikke av folk basert p\u00e5 hva de har p\u00e5 seg. Der bryr man seg ikke om hvordan folk ser ut. Jeg har aldri likt kritikk av andres klesvalg eller utseende generelt.\n    \n    Jeg synes ikke det er hum\u00f8rl\u00f8st eller kjedelig \u00e5 hisse seg opp over dette, men respekterer at du ser det slik.\n    \n    Jeg synes heller ikke at folk som g\u00e5r med sokker i sandalene driter seg ut. Seri\u00f8st? \u00d8nsker vi \u00e5 leve i et samfunn hvor folk skal skamme seg hvis de ikke f\u00f8lger med p\u00e5 trender?\n    \n    Hege Ulstein gir meg assosiasjoner til de slemme jentene i barneskolen. Det er i grunnen den n\u00e6rmeste assosiasjonen jeg f\u00e5r, og det er vel derfor jeg mener at dette handler om grunnleggende verdier.\n\n26.  Anathema *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 3:55 pm\n    \n    Og en ting til: Hvorfor skulle min mor (eller andre som g\u00e5r med sokker i sandalene) ha noe behov for at jeg eller andre signaliserer p\u00e5 en ufin m\u00e5te at de driter seg ut? Det er da vel deres business om de vil g\u00e5 med sokker i sandalene eller ikke? Moren min g\u00e5r med Birckenstock store deler av tiden av helsemessige \u00e5rsaker, og liker \u00e5 ha sokker i dem (det er jo for eksempel kjekt om v\u00e5ren og h\u00f8sten eller n\u00e5r det er kaldt ute). Hvorfor skal andre folk f\u00e5 henne til \u00e5 skj\u00f8nne at hun \u00abdrit seg ut\u00bb? Beklager, jeg henger ikke med p\u00e5 logikken. Det er mulig det er jeg som er treg.\n\n27.  Anathema *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 4:50 pm\n    \n    \u00c5h, enda en ting som jeg glemte \u00e5 kommentere isted (jeg var p\u00e5 jobben, s\u00e5 det gikk litt fort for seg :-)):\n    \n    Hvis det er et poeng at innvandrerne m\u00e5 v\u00e6re mange og ha sympatiske talsmenn for at man skal kunne le av dem \u2013 gjelder det samme for frp? Er det derfor man kan le av frp-ere med god samvittighet? Fordi de har s\u00e5 sympatiske talsmenn? Igjen g\u00e5r logikken fullstendig tapt for meg. Jeg har nemlig aldri oppfattet frp-s talsmenn som spesielt sympatiske. My bad, antagelig.\n\n28.  bandanders *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 5:19 pm\n    \n    Det vert sagt at hensikta med satiren er \u00e5 fjerne glasuren p\u00e5 og avsl\u00f8re tr\u00f8stande illusjonar og koselege halvsanningar. Slik sett har satiren ein viktig funksjon, etter mitt vit. Men om han bikkar over til kun \u00e5 vere eit middel til utan risiko \u00e5 trakke p\u00e5 andre, medan den rette gjengen applauderer i bakgrunnen, stiller eg meg straks meir tvilande.\n    \n    Hisoria har vel ogs\u00e5 synt oss at den gamle jesuittiske tesa om at m\u00e5let heilaggjer middelet er ein heller d\u00e5rleg levergel. Ogs\u00e5 om m\u00e5let er eit mindre Frp, skulle eg tru.\n\n29.  Titta *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 5:30 pm\n    \n    'Oppeg\u00e5ende'-ordet brukte jeg mildt ironisk, og hentet det fra en av dine klakk\u00f8rer (Poly):\n    \n    \u00abOg ikke minst har jeg lagt merke til at folk som jeg trodde var rimelig oppeg\u00e5ende plutselig stemmer Frp. Det er litt skremmende. Forh\u00e5pentligvis har jeg puttet dem i oppeg\u00e5ende kategorien ved en feil?\u00bb\n    \n    H\u00e5per vedkommende merker seg dette:\n    \n    \u00abOg oppeg\u00e5ende er ikke et ord vi smarte og kultiverte pleier \u00e5 bruke om oss selv, s\u00e5 det er helt greit.\u00bb\n    \n    Og dette:\n    \n    \u00abHoho, Sacca, \"oppeg\u00e5ande\". Det kan eg leve utan.\u00bb  \n    (Avil)\n    \n    S\u00e5 t\u00f8fler jeg ut herfra p\u00e5 mine sandaler \u2013 med ullsokker i. Hum\u00f8rlaus og tilintetgjort\u2026\n    \n    Eller kanskje jeg tar en tur innom her igjen en dag jeg er i det masochistiske hj\u00f8rnet\u2026\n\n30.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 8:55 pm\n    \n    Om ein er s\u00e5 sart at ein ikkje t\u00e5ler \u00e5 bli ledd litt av, s\u00e5 kan ein nok ikkje vere her, nei. Men kom gjerne tilbake ein dag du har litt hud mellom deg og verda, Titta.\n    \n    Bandanders: Dersom all humor og satire skal ha ein pedagogisk og oppdragande og opplysande intensjon (og effekt) s\u00e5 trur eg undergrunnshumor hadde g\u00e5tt gode dagar i m\u00f8te.\n    \n    Og Anathema: S\u00e5 du syns alle skal g\u00e5 rundt i kva som helst og alle skal smile venleg til kvarandre og respektere kvarandre og aldri seie eit nedlatande eller vondt ord om noko som helst folk kan finne p\u00e5 \u00e5 tre p\u00e5 seg, fordi det handlar om respekt.  \n    Ok.  \n    Me er forskjellige og det er greit.  \n    Eg har stor glede av \u00e5 le av folk sin smak. Seinast i g\u00e5r hadde eg det verkeleg fint med \u00e5 le av venner sin overdrivne s\u00f8ljebruk p\u00e5 dei glorete samekoftene sine. Og eg ler hjarteleg av folk som set hagenissar mellom rot og skrot i hagen sin, for ikkje snakke om digre steinskulpturar av barn-med-trilleb\u00e5r til \u00e5 ha blomar i.  \n    For meg er eit slikt \u00abideelt respektsamfunn\u00bb som du skildrar berre mogleg om ein ikkje har identitetsdanning gjennom gruppetilh\u00f8yrighet med ting som livsstil, kl\u00e6r og vanar som sosiale mark\u00f8rar, eventuelt at alle er blotta for humoristisk sans.\n\n31.  Hjorthen *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 10:41 pm\n    \n    \u00abHjortheriddar\\! Shiny armour\\!\u00bb\n    \n    Som om du trenger den slags da liksom\u2026\n\n32.  Avil *said:*\n    \n    september 17, 2008, kl. 11:02 pm\n    \n    Klart eg gjer. \\*blafre\\*\n\n33. Tilbaketr\u00e5kk: Klinten fra Hveten // Hvem driter seg ut, sa du?\n\n34.  Anne *said:*\n    \n    september 18, 2008, kl. 12:15 pm\n    \n    Jeg mener at Hege Ulstein har et poeng langt inni dusteriet sitt, men det er pakket inn s\u00e5 mye nedladenhet at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Jeg tror alts\u00e5 at hun pr\u00f8ver \u00e5 skrive om Frps krampaktige anti-snobberi, at de er s\u00e5 opptatt av ikke \u00e5 v\u00e6re elitistiske og heller v\u00e6re s\u00e5 folkelig som overhodet mulig at de ender opp med en parodi-versjon av \u00abfolkelig\u00bb. Da er det f.eks viktig \u00e5 ikke l\u00e6re seg kodene, ikke pr\u00f8ve uvanlig mat \u2013 i det hele tatt, det er viktig ikke \u00e5 vite. Det kan jo hende Folk Flest oppfatter kunnskapen som snobbete.\n    \n    Noe s\u00e5nn. Personlig er jeg drittlei Ulf Erik Knudsen, f.eks, som flirende og skr\u00e5sikkert uttaler seg om ting han ikke har greie p\u00e5. Kultur og s\u00e5nn, som jo er for snobber. \u00c5 innr\u00f8mme uvitenhet er en styrke, \u00e5 insistere p\u00e5 \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re uvitende er ikke det.\n\n35.  Hydra *said:*\n    \n    september 18, 2008, kl. 1:24 pm\n    \n    No las eg den Ulstein-kommentaren, den var d\u00e5 heilt konge.\n\n36.  Hjorthen *said:*\n    \n    september 18, 2008, kl. 9:21 pm\n    \n    Anne: Er det galt \u00e5 uttale seg om ting man ikke har greie p\u00e5 ogs\u00e5 n\u00e5 da?\n    \n    Snobb\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d02fe95-793d-440d-973a-c57a1e5244c9"}
+{"url": "https://issuu.com/finansfokus/docs/87007_finansfokus_8_10-web_sl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:27:22Z", "text": "P\u00e5 vei til viktige vedtak\n\nP\u00e5 Finansforbundets 5. ordin\u00e6re landsm\u00f8te ble det fattet flere viktige vedtak som vil f\u00e5 betydning for deg som medlem. Det viktigste var at forbundsstyret fikk gr\u00f8nt lys for \u00e5 finansiere Union Future uten at det s\u00e5 langt foreligger et kostnadsoverslag. Landsm\u00f8tet vedtok ogs\u00e5 at forbundet skal ta tilbake innflytelsen over all l\u00f8nnsutvikling ogs\u00e5 den som skjer i bedriftene.\n\nNets bryter grenser\n\nGjensidige og Finansforbundet har m\u00f8tt hverandre i Borgarting lagmannsrett for \u00e5 avgj\u00f8re om Gjensidige driver aldersdiskriminering n\u00e5r de nekter 67-\u00e5ringer \u00e5 arbeide videre i selskapet. N\u00e5 har saken tatt en ny vending etter at Arbeidsdepartementet vitnet. Dom er ventet f\u00f8r jul.\n\nHun likte verken sn\u00f8, kulde eller m\u00f8rket. Men Else Haugland i Storebrand fikk en utfordring hun ikke kunne takke nei til. Sammen med 11 andre t\u00f8ffe jenter og en mann brukte de tre uker p\u00e5 \u00e5 krysse Gr\u00f8nlandsisen p\u00e5 ski.\n\nI l\u00f8pet av to til fire \u00e5r flytter Nordea i Norge, Sverige, Danmark og Finland mellom 300 og 500 jobber til lavkostlandet Polen. Her overtar Patrycja Cisak jobben for en femtedel av hva hennes norske kolleger tjener. Finansforbundet i alle de nordiske landene st\u00f8tter denne strategien.\n\nNorske BBS og danske PBS er blitt Nets. Nye tenkem\u00e5ter, nye ledelsesformer og nye kolleger er n\u00e5 hverdagen til selskapets mer enn 2 200 ansatte. Nettskonsernet h\u00e5ndterer \u00e5rlig omkring fem milliarder transaksjoner. N\u00e5 starter arbeidet med \u00e5 bygge en felles identitet.\n\nEt vekkelsesm\u00f8te Sett fra bakerste benk i landsm\u00f8tesalen vil landsm\u00f8tet 2010 g\u00e5 over i historien som et rent vekkelsesm\u00f8te. Forbundsstyret lykkes 100 prosent med \u00e5 frelse de 167 delegatene. Uten stor debatt og uten motforestillinger kunne delegatene fra 21 bedriftsavdelinger og 15 geografiske avdelinger gi styret en blankofullmakt for \u00e5 finansiere Union Future. Hva mer kunne styret \u00f8nske seg? La det ikke herske noen som helst tvil om at Union Future er det viktigste fremtidsprosjektet forbundet noen gang har vedtatt. Derfor var det selvsagt helt avgj\u00f8rende for gjennomf\u00f8ringen at landsm\u00f8tet stilte seg opp med n\u00f8dvendig finansiering. N\u00e5 blir det opp til det nyvalgte forbundsstyret \u00e5 ta de riktige vedtakene som til syvende og sist vil gi deg som medlem et tydeligere, sterkere og bedre Finansforbundet frem mot 2010. Svein \u00c5ge Eriksen ansvarlig redakt\u00f8r\n\nMen det var ogs\u00e5 temperatur i debattene p\u00e5 landsm\u00f8tet, spesielt f\u00f8rste kveld da det gikk med godt og vel fire timer p\u00e5 \u00e5 behandle forbundsstyrets skriftlige beretning. S\u00e5 mange innlegg var at landsm\u00f8teforhandlingene, til tross for protester, fortsatte etter middagen kl. 2130. Men p\u00e5 et landsm\u00f8te er det selvsagt ogs\u00e5 viktig at det settes av n\u00f8dvendig tid til \u00e5 kommentere det som har skjedd. Men det var f\u00f8rst p\u00e5 banketten at taket virkelig l\u00f8ftet seg under sterk p\u00e5virkning av det ikke ukjente bandet D.D.E. F\u00f8rste kveld p\u00e5 landsm\u00f8tet ble ogs\u00e5 en vekkelse, men med et litt annet fortegn. Av de sakene som skapte st\u00f8rst engasjement var Kontrollkomiteens rapport med klar kritikk av sine arbeidsforhold. Rapporten viste blant annet til at vedtektene var brutt, og forbundsstyret m\u00e5tte t\u00e5le til dels hard kritikk i den f\u00f8lelsesladede debatten som fulgte. Senere p\u00e5 landsm\u00f8tet fikk styret flertall for forslaget om at Kontrollkomiteen ikke lenger skal ha adgang til styrem\u00f8tene i Finansforbundet, og den f\u00e5r tilsendt de n\u00f8dvendige dokumenter i etterkant. Underveis i landsm\u00f8tet manglet det ikke p\u00e5 gode kulturelle innslag b\u00e5de av profesjonelle artister og dyktige delegater. Under \u00e5pningen var det b\u00e5de magedans og rumpevrikking til heftige rytmer. DnB NORs Svein-Ove Kvalheim satte det hele p\u00e5 plass da han if\u00f8rte seg bispepontifikalier p\u00e5 landsm\u00f8tets siste dag. Han inviterte like s\u00e5 godt Einar Gelius, avtroppende sokneprest i V\u00e5lerenga kirke inn i forbundsstyret for \u00e5 skape litt liv i en forsamling som trenger b\u00e5de tilgivelse og evig liv\\!\n\nfirstname.lastname@example.org\n\nHar du tips til Finansfokus? Alle tips som blir artikler i Finansfokus honroeres med 1000-kroner skattefritt. Du kan tipse oss p\u00e5 www.twitter.com, SMS 90079547 eller e-post: email@example.com\n\nKlimahefte for finansn\u00e6ringen\nNorsk \u00f8konomi god\nDEBATTHEFTE\n\nKlimaendringene vil p\u00e5virke finansbedriftene og deres kunder. Derfor har n\u00e6ringen i fellesskap utviklet et debatthefte om klimasp\u00f8rsm\u00e5l. Hensikten med heftet er \u00e5 motivere bankene og forsikringsselskapene til \u00e5 bidra aktivt i klimaarbeidet. \u2013 Finansiell ustabilitet som f\u00f8lge av endret klima globalt, vil bli en stor utfordring for finansn\u00e6ringen, sier fagsjef i FNO, Stein Haakonsen.\n\nKLIMAENDRINGENE\n\n\u2013 et hett tema ogs\u00e5 for\n\nfinansn\u00e6ringen\n\nEn delegasjon fra IMF har overlevert en vurdering av norsk \u00f8konomi og \u00f8konomisk politikk. \u2013 Rapporten sl\u00e5r fast at Norge har klart seg bra gjennom finanskrisen og fremholder at Regjeringens tiltak i den \u00f8konomiske politikken har bidratt til \u00e5 styrke oppgangen vi n\u00e5 ser i norsk \u00f8konomi, sier finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen. Finansminister holdt ogs\u00e5 en tale under \u00e5pningen av Finansforbundets landsm\u00f8te. (Foto: Dag A. Ivars\u00f8y).\n\nSjekk ut mer info under medlemsfordeler p\u00e5 www.finansforbundet.no Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.\n\n-----\n\nLANDSM\u00d8TET\n\nN\u00e5 starter det store arbeidet med \u00e5 lage innholdet i Finansforbundets fremtidsprosjekt Union Future. Etter en kort debatt ga landsm\u00f8tet forbundsstyret fullmakt til \u00e5 bruke av overskuddslikviditeten og avkastningen av konfliktfondet til \u00e5 finansiere Union Future.\n\n6\nUNION FUTURE\n\nFIKK PENGENE T\u00f8yer godt: Etter mange timer med forhandlinger fikk delegatene anledning til litt b\u00f8y og t\u00f8y f\u00f8r de gikk l\u00f8s p\u00e5 debatten om Union Future.\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\n'' Jeg forst\u00e5r at det ikke er mulig \u00e5 kostnadssette Union Future. Det er vi komfortable med, men kostnadskontroll vil v\u00e6re viktig.'' Tore M\u00fcller Andresen. Tekst: Svein \u00c5ge Eriksen Foto: Dag A. Ivars\u00f8y\n\nGardermoen: Det var naturlig nok knyttet stor spenning til hvordan debatten ville bli p\u00e5 landsm\u00f8tet. Den st\u00f8rste utfordringen er at det ikke foreligger et kostnadsoverslag p\u00e5 utviklingen av det som etter hvert blir det nye Finansforbundet. Derfor m\u00e5tte forbundsleder Jorunn Berland be landsm\u00f8tet om en blankofullmakt og den fikk styret uten de store motforestillingene. Men det blir n\u00f8ye kontroll med hva pengene skal brukes til. Og b\u00e5de bedriftsavdelinger og geografiske avdelinger vil f\u00e5 en \u00e5rlig statusrapport vedr\u00f8rende ressursbruken b\u00e5de menneskelig og \u00f8konomisk.\n\n\u2013 Vi har muskler \u2013 Jeg er glad for den positive responsen vi har f\u00e5tt p\u00e5 Union Future. Tilbakemeldingen har v\u00e6rt at vi m\u00e5 ta grep for realisere v\u00e5r m\u00e5lsetting om 70 prosent organisasjonsgrad innen 2020. Det er viktig for organisasjonen og for v\u00e5re medlemmer at vi er samlet i en retning vi har tro p\u00e5. Det er en styrke for Finansforbundet som vi er stolte av, sa forbundsleder Jorunn Berland i innledningen. Hun understreket at Finansforbundet b\u00e5de vil, t\u00f8r og kan gjennomf\u00f8re de store endringene som Union Future vil inneb\u00e6re for hele organisasjonen. \u2013 Vi kan iverksette tiltak fordi vi har muskler, men per i dag vet vi ikke konsekvensene av de tiltakene som skal\n\nFinansfokus 8-2010\n\niverksettes. Det arbeidet starter p\u00e5 mandag og vil v\u00e6re viktig for det nye forbundsstyret, sa Berland. Union Future kan ikke realiseres uten at hele organisasjonen dreier ressursbruken mot ny visjon og nye verdier og samtidig har fokus p\u00e5 de fire strategiske satsingsomr\u00e5dene l\u00f8nn, n\u00e6ringspolitikk, arbeidsrett og karriere. Lover og avtaler vil som f\u00f8r v\u00e6re selve grunnmuren i arbeidet med \u00e5 utvikle det nye Finansforbundet.\n\nTillit til styret I den p\u00e5f\u00f8lgende debatten var det f\u00e5 eller ingen motforestillinger mot \u00e5 gi styret en \u00f8konomisk blankofullmakt for \u00e5 finansiere utviklingen av Union Future. Gerd Wold, leder av Finansforbundets geografiske avdeling i Tr\u00f8ndelag, \u00e5pnet debatten. \u2013 Jeg hilser Union Future velkommen, men samtidig m\u00e5 det v\u00e6re handlingsrom for n\u00e5tidens oppgaver. Det m\u00e5 derfor vurderes hvordan ressursene kan fordeles for \u00e5 iverksette Union Future p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Dette gjelder spesielt med hensyn til distriktsr\u00e5dgiverne. Gjennom geografiske avdelinger vil forbundet bli mer synlig, s\u00e5 jeg er optimist, sa Wold. Ogs\u00e5 delegatene fra DnB NOR, som er den st\u00f8rste bedriftsavdelingen i Finansforbundet, er positive til finansieringen av Union Future. \u2013 Jeg forst\u00e5r at det ikke er mulig \u00e5 kostnadssette Union Future. Det er vi komfortable med, men kostnadskontroll vil v\u00e6re viktig. Vi stoler p\u00e5 at forbundsstyret h\u00e5ndterer dette, sa Tore M\u00fcller Andresen. 7\n\nLANDSM\u00d8TET\n\n8 God applaus: Toril Renate Billing og Sverre Finstad, begge DnB NOR, kunne i likhet med resten av delegatene slutte seg til landsm\u00f8tets vedtak.\n\n\u2013 For meg er dette det viktigste veivalget i forbundets historie. Vi jobber i en n\u00e6ring i endring. De som ansettes i dag, er ikke lik dem som ble ansatt for fem \u00e5r siden. Vi m\u00e5 tilpasse oss endrede rammebetingelser. Union Future er ikke et prosjekt. Det er den nye m\u00e5ten vi skal jobbe p\u00e5. Vi m\u00e5 tiltrekke oss nye medlemmer og skape Norges mest attraktive arbeidsplasser. Vi konkurrerer med andre n\u00e6ringer om de beste hodene, sa Hege Kolberg, tillitsvalgt i Fokus Bank.\n\nEn smule skepsis \u2013 Vi m\u00e5 sikre at Union Future blir en visjon og ikke en hallusinasjon. Derfor savner jeg regnestykket p\u00e5 hva det vil koste. Langtidsbudsjettet har en\n\nmismatch p\u00e5 10,5 millioner. Vi ser et stort medlemsforfall. Det er en alarmerende prognose. N\u00e5 vil jeg vite noe mer om kostnaden ved Union Future, sa Erik Gunnestad, Nordea Bank, Sandefjord. Styremedlem Kjell-Rune Watne fra KLP skulle gjerne \u00f8nsket at det hadde foreligget en kostnadskalkyle p\u00e5 Union Future, men var tydelig p\u00e5 at det var n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette Union Future for ikke \u00e5 strupe organisasjonen. Han la til at det er et stort og viktig arbeide \u00e5 gjennomf\u00f8re plattformen for det nye Finansforbundet. Leder av Finansforbundet avdeling Troms Finnmark, B\u00f8rge Rydningen var ogs\u00e5 litt skeptisk til rammene for Union Future. \u2013 Jeg synes redegj\u00f8ringen fra\n\nforbundslederen var bra, men jeg har noen sm\u00e5 kommentarer. Ser man ikke for seg at Union Future ikke skal \u00f8ke antall medlemmer? Og hva med blankofullmakter? Ser man ingen rammer for hva som skal brukes? spurte Rydningen. \u2013 Styret kan ikke si hva ting vil koste. Ingen ting tyder p\u00e5 at vi skal gj\u00f8re mindre enn i dag. Vi m\u00e5 ta grep og det vil koste penger. Men n\u00e5 er det umulig \u00e5 si hva det kan bli. Vi kan verken tippe et tall eller plukke det ned fra luften, sa forbundsleder Jorunn Berland som fikk det siste ordet i debatten om Union Future. Rammebudsjettet og finansieringen av Union Future ble behandlet rekordraskt og vedtatt med akklamasjon. \"\n\nDe viktigste vedtakene: \u00a9 \u00a9 plattform \u00a9 \u00a9 nestleder \u00a9\n\nDe viktigste uttalelsene: \u00a9 \u00a9 \u00a9 \u00a9\nDette ble ikke vedtatt: \u00a9 redusert \u00a9 ikke redusert.\n\nForbundsstyret fikk ikke stort nok flertall for sitt forslag om \u00e5 redusere antall styremedlemmer med to. Det ble heller ikke flertall for \u00e5 redusere antall varamedlemmer fra fem til tre.\n\nMange utskiftninger, men like stort Tekst: Bj\u00f8rg Buvik Foto: Dag Ivars\u00f8y\n\nJorunn Berland ble gjenvalgt som forbundsleder ved akklamasjon. P\u00e5l Adrian Hellman ble valgt til nestleder \u2013 ogs\u00e5 han ved akklamasjon. Det gikk ogs\u00e5 smertefritt \u00e5 velge resten av styret i tr\u00e5d med valgkomiteens innstilling. Det ble litt frem og tilbake ved valg av varamedlemmer. Disse ble valgt som varamedlemmer, de to f\u00f8rste blir fast m\u00f8tende i styret: (1) John Gl\u00e6rum-Gaupseth, Kredinor, Oslo, (2) Arvid \u00c5sen, DnB NOR, Bergen, (3) Terje Berg, Tryg, Trondheim, (4) Trond Thire, Storebrand, Oslo og (5) Jan Jaritz, Tryg, Bergen.\n\nHer er det nye styret, f\u00f8rste rekke fra venstre: Arvid \u00c5sen, DnB NOR, Bergen (2. varamedlem), Steinar Nickelsen, Nordea, Oslo, forbundsleder Jorunn Berland, Erik Bie Johansen, Bamble og Langesund Spb, Stathelle og Ingar Brotnov, If, Oslo. Andre rekke fra venstre: Karina Hellum, KLP, Oslo, John Gl\u00e6rum-Gaupseth, Kredinor, Oslo (1. varamedlem), Bente H. Espenes, DnB NOR, Oslo, Gisle Salem (ansattes representant), Ann-Mari Gj\u00f8stein, Storebrand, Oslo, P\u00e5l Adrian Hellman, nestleder, Ingjerd Skjeldrum, DnB NOR, Oslo, Kristian Kristensen, SpareBank 1 SR-Bank, Stavanger og Hilde W. Sk\u00e5ren, If, Troms\u00f8.\n\nVerdens beste alarmsentral 2010 For femte gang siden 2002 er SOS k\u00e5ret som verdens beste skade- og assistanseorganisasjon av det internasjonale reisemagasin ITIJ. Vi sier stor takk til kombinasjonen av kunder, leverand\u00f8rer og eiere, samt det globale panel av eksperter som stemte SOS inn p\u00e5 f\u00f8rsteplassen. Vi vil samtidig benytte anledningen til \u00e5 \u00f8nske alle en riktig god jul og et godt nytt \u00e5r\\!\n\nFinansforbundet tar n\u00e5 initiativ til \u00e5 innf\u00f8re et kontantfritt samfunn i Norge. F\u00f8rste skritt p\u00e5 veien er \u00e5 avskaffe 1000-lappen og 500-lappen. Men helt uproblematisk blir det ikke.\n\nTekst: Svein \u00c5ge Eriksen Foto: Dag A. Ivars\u00f8y\n\nGardermoen: Sterkt inspirert av det svenske Finansf\u00f6rbundets kampanje www.kontantfritt.nu vedtok landsm\u00f8tet en uttalelse der Finansforbundet stiller seg i bresjen for en landsomfattende kampanje for \u00e5 fjerne de norske kontantene. Ny teknologi gir allerede store muligheter for kontantfri betaling, men n\u00e5 vil forbundet g\u00e5 ett skritt lenger i \u00e5 fjerne kontantene helt i det norske samfunnet. Men samtidig er det fortsatt mange av forbundets medlemmer som nettopp arbeider med kontanth\u00e5ndtering.\n\nSkremmende utvikling Finansf\u00f6rbundet i Sverige startet sin kampanje www.kontantfritt.nu i 2008. Bakgrunnen var den skremmende utviklingen for svenske bankansatte. En unders\u00f8kelse viser at 24 prosent av svenske bankansatte er blitt utsatt for ran eller ransfors\u00f8k, mens hele 75 prosent har en kollega som har opplevd det samme. Det viser seg ogs\u00e5 at hele 41 prosent av dem som har blitt utsatt for et ran eller et ransfors\u00f8k, sliter med ettervirkninger. \u2013 Vi startet denne kampanjen kort og godt fordi vi ikke lenger kan akseptere at v\u00e5re medlemmer blir utsatt for de store p\u00e5kjenningene som ran og ransfors\u00f8k er. Det ville v\u00e6rt uforsvarlig av Finansf\u00f6rbundet ikke \u00e5 gj\u00f8re det som st\u00e5r i v\u00e5r makt for \u00e5 forhindre at v\u00e5re medlemmer utsettes for slike traumatiske opplevelser, sier Per Karlberg. En annen grunn til \u00e5 fjerne kontantene i samfunnet er \u00e5 redusere omfanget av svart \u00f8konomi. Kontanter\nFinansfokus 8-2010\n\nViktig debatt: Mona Hagen Lund, Intrum Justitia og Vibeke Hamre Krey, Santander Consumer Bank diskuterte ivrig et kontantfritt samfunn.\n\ner blodoml\u00f8pet til kriminell virksomhet. To av tre kroner i den svenske \u00f8konomien finner veien til svart arbeid eller kriminell virksomhet. I 2004 utgjorde den svarte \u00f8konomien 6,5 prosent av brutto nasjonalprodukt i Sverige. N\u00e5 inviterer Finansforbundet i Norge alle gode krefter til et samarbeid om \u00e5 realisere det kontantfrie samfunnet.\n\nViktige arbeidsplasser \u2013 Det finnes morsommere ting \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 h\u00e5ndtere kontanter, men da er det viktig at forbundet tar de grep som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at disse ansatte f\u00e5r nye og spennende arbeidsoppgaver. N\u00e5 finnes det heldigvis mange gode eksempler p\u00e5 at medlemmer har f\u00e5tt nye oppgaver etter hvert som kontanth\u00e5ndteringen har blitt borte b\u00e5de i Sverige og Norge, sier Per\n\nKarlberg i Finansf\u00f6rbundet i Sverige. Han var invitert til landsm\u00f8tet for \u00e5 holde innledningen til en workshop om kontantfritt samfunn. Debatten etterp\u00e5 viste at det langt fra er uproblematisk \u00e5 fjerne kontantene i samfunnet. Det er mange medlemmer som til daglig har kontanth\u00e5ndtering som sitt daglige arbeid, og disse vil naturlig nok bli urolige for hva fremtiden vil bringe dersom kontantene blir borte. Delegatene var tydelig p\u00e5 at forbundet ikke m\u00e5 glemme disse. Derfor m\u00e5 forbundet g\u00e5 i bresjen for \u00e5 finne nye arbeidsplasser for dem som blir ber\u00f8rt. Men det vil n\u00f8dvendigvis ta noe tid f\u00f8r det kontantfrie norske samfunnet er et faktum. I mellomtiden er oppfordringen til alle forbundets medlemmer: Start med en kontantfri uke\\! \" 11\n\n-----\n\nLANDSM\u00d8TET\n\nFinansforbundet er maktesl\u00f8se n\u00e5r stadig st\u00f8rre deler av l\u00f8nnen blir bestemt lokalt. I dag skjer opptil 70 prosent av l\u00f8nnsdannelsen i bedriftene der arbeidsgiver har styringsrett. N\u00e5 krever landsm\u00f8tet forhandlingsrett p\u00e5 all l\u00f8nnsdannelse, ogs\u00e5 det som blir gitt lokalt.\n\n12\n\nVil ha innflytelse p\u00e5\n\nALL L\u00d8NN Tekst: Svein \u00c5ge Eriksen Foto: Dag A. Ivars\u00f8y\n\nGardermoen: Dagens l\u00f8nnsmodell med kombinasjon av sentrale og lokale l\u00f8nnstillegg har spilt fallitt. Helt siden forbundet desentraliserte sin avtalestruktur har de tillitsvalgte slitt med \u00e5 f\u00e5 innflytelse p\u00e5 hvordan den lokale l\u00f8nnspotten skal fordeles i bedriftene. I dag har de tillitsvalgte kun dr\u00f8ftingsrett. Resultatet blir at ute i bedriftene er det bare noen f\u00e5 som f\u00e5r l\u00f8nnstillegg og forskjellene blir stadig st\u00f8rre. Det betyr at de fleste m\u00e5 klare seg med det generelle tillegget som blir forhandlet sentralt. Men n\u00e5 har de tillitsvalgte f\u00e5tt nok.\n\nHjelpesl\u00f8s utvikling \u2013 Vi ser stadig overskrifter om at ansatte i finans er l\u00f8nnsvinnere. Senest i forrige uke kunne vi lese om bonusfest i finans. Da ser vi store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn hos v\u00e5re medlemmer. Det eneste de kjenner til er det sentrale tillegget og deres l\u00f8nnsutvikling er ikke i n\u00e6rheten av hva som blir fortalt i media, sa Helge Meen, tillisvalgt i If skadeforsikring NUF. \u2013 Hvem f\u00e5r ut disse tilleggene? Er det unge, n\u00f8kkelpersoner eller ansatte som ikke er medlemmer i Finansforbundet? Den store utfordringen er at vi mangler innflytelse p\u00e5 den lokale l\u00f8nnsdannelsen. I dag er det slik at vi 12\n\nIngen moderasjon: \u2013 Vi redder ikke en eneste arbeidsplass ved \u00e5 v\u00e6re moderate i de lokale l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene, sier Ingar Brotnov, hovedtillitsvalgt i If Skadeforsikring NUF.\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\nkun har innflytelse p\u00e5 en tredjedel av l\u00f8nnsutviklingen. Derfor mener vi at vi i altfor stor grad er i arbeidsgivers hule h\u00e5nd. Arbeidsgiverne bruker sin styringsrett. Mange medlemmer f\u00f8ler seg hjelpesl\u00f8se i \u00e5 oppn\u00e5 den inflasjonskompetansen vi alle \u00f8nsker. Derfor m\u00e5 lokal forhandlingsmakt styrkes. Vi vil ha v\u00e5r rettmessige del av verdiskapningen, sa Meen. Det var ingen uenighet i debatten som fulgte om at Finansforbundet m\u00e5 f\u00e5 tilbake innflytelsen p\u00e5 l\u00f8nnsdannelsen, slik at alle ansatte i finansn\u00e6ringen sikres en god l\u00f8nnsutvikling.\n\nDemotiverende faktor \u2013 Vi vil ha forhandlingsrett p\u00e5 all l\u00f8nnsdannelse. Hvis l\u00f8nnen ikke er p\u00e5 et anstendig niv\u00e5, s\u00e5 er den en demotiverende faktor. Derfor m\u00e5 vi kjempe for sikringsregler slik at alle har en anstendig l\u00f8nn. Hva er det som motiverer folk? Unders\u00f8kelser viser at \u00e9n prosent \u00f8kning av motivasjonen gir tre prosent p\u00e5 bunnlinjen, sa Finn Orholm, hovedtillitsvalgt i Fokus Bank. Ogs\u00e5 Gunnar Mj\u00e5tvedt, hovedtillitsvalgt i Gjensidige Forsikring har f\u00f8lt utfordringene med hensyn til arbeidsgivers styringsrett p\u00e5 lokale l\u00f8nnstillegg. Han har i flere \u00e5r slitt med \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor n\u00e5r den lokale potten skal fordeles. Derfor vil han at forbundet blir mer tydelig og stiller krav til\n\nStill krav: \u2013 Det er viktig at Finansforbundet stiller krav om innflytelse p\u00e5 all l\u00f8nnsdannelse, sier Gunnar Mj\u00e5tvedt, hovedtillitsvalgt i Gjensidige Forsikring. Finansn\u00e6ringens Arbeidsgiverforening (FA) p\u00e5 dette viktige omr\u00e5det. Hovedtillitsvalgt Tone Mattsson i Sparebanken Vest har ogs\u00e5 d\u00e5rlige erfaringer med fordelingen av lokale l\u00f8nnsmidler. De hadde forhandlingsrett p\u00e5 l\u00f8nnspotten tidligere, men m\u00e5tte senere gi fra seg dette etter p\u00e5trykk fra FA. N\u00e5 har de ingen lokal forhandlingsrett. Hun etterlyser en klar strategi fra forbundet p\u00e5 hvordan m\u00e5let om forhandlingsrett p\u00e5 lokal l\u00f8nn skal n\u00e5s. \u2013 Vi redder ikke en eneste arbeidsplass ved \u00e5 v\u00e6re moderate i de lokale l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene.\n\n\u2013 Der vi har dr\u00f8ftingsrett, m\u00e5 vi f\u00e5 forhandlinger. Arbeidsgiverne har ikke forvaltet avtaleverket profesjonelt p\u00e5 10 \u00e5r\\! Hva kommuniserer forbundet ut i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret? Vi m\u00e5 kommunisere det som medlemmene forventer, ikke hva forbundsstyret forventer, sa Ingar Brotnov, hovedtillitsvalgt i If Skadeforsikring NUF. Landsm\u00f8tet har sendt en uttalelse til Finansn\u00e6ringens Arbeidsgiverforening der det hersker liten tvil om at Finansforbundet mener alvor n\u00e5r det gjelder innflytelse p\u00e5 all l\u00f8nnsdannelse. \"\n\nS\u00e6rlig verdifull innsats Tekst: Bj\u00f8rg Buvik Foto: Dag Ivars\u00f8y\n\nMed jevne mellomrom under landsm\u00f8tet ble det gitt heder, \u00e6re, diplom og gullmerke: med andre ord Finansforbundets hederstegn til i alt fem delegater og to ansatte fra sekretariatet. Skal vi tro vedtektene, og det skal vi, s\u00e5 har de utf\u00f8rt et s\u00e6rlig fremragende arbeid og verdifulle tjenester for medlemmene og for forbundet. De gullmerkede er (fra v.): Tor M. Nordvold, DnB NOR og avtroppende styremedlem, Sally Lund-Andersen, Sparebank 1 SR-Bank og avtroppende styremedlem, Torunn Lien Hansen, sekret\u00e6r for politisk og administrativ ledelse ved forbundets sekretariat, Ingjerd Skjeldrum, konsernhovedtillitsvalgt i DnB NOR, Sverre Finstad, konserntillitsutvalget i DnB NOR, Vibeke Ulvin, Fokus Bank og avtroppende nestleder samt Arild Solmark spesialr\u00e5dgiver og styresekret\u00e6r ved sekretariatet.\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\nKROPP OG SJEL KROP KR OPP OP P OG SJE JELL\n\nIkke ett fett hva du spiser Det er ikke ett fett hva du spiser. Hvor mye hver enkelt av oss legger p\u00e5 oss er avhengig av mange faktorer. Det beste med alt er at du selv langt p\u00e5 vei kan p\u00e5virke din egen helse positivt ved \u00e5 ta sm\u00e5 og enkle grep. H\u00f8yde: Flere centimeter gir \u00f8kt kaloribehov. Det skal mer til for \u00e5 \"drifte\" en kropp p\u00e5 185 cm enn en p\u00e5 165 cm.\n\netter avsluttet aktivitet er forbrenningen h\u00f8yere. Er du i god form vil du forebrenne mer enn en som er i d\u00e5rligere form.\n\nMuskelmasse: Jo mer muskelmasse, jo h\u00f8yere forbrenning. Muskelvev krever mye energi (kalorier) b\u00e5de mens du er i bevegelse og mens du hviler. Trener du mer styrke, f eks. gjennom \u00f8velser med vekter, vil muskelmassen \u00f8ke.\n\nPersonlighet: Er du av typen som sitter og rister litt (eller mye) p\u00e5 beina n\u00e5r du sitter, som stadig reiser seg for \u00e5 hente ting eller utf\u00f8re sm\u00e5 gj\u00f8rem\u00e5l, har du med h\u00f8y sannsynlighet h\u00f8yere kaloriforbruk enn om du heller setter deg godt til rette i sofaen og blir sittende. Noen g\u00e5r raskt, mens andre g\u00e5r sakte. Alt spiller inn p\u00e5 den daglige forbrenningen. Selv om forskjellen bare utgj\u00f8r 200 kalorier per dag (det kan v\u00e6re mye mer), utgj\u00f8r det mye p\u00e5 sikt. (200 kalorier ekstra per dag utgj\u00f8r ca 10 kg kroppsfett p\u00e5 et \u00e5r). N\u00e5r to personer mener de spiser det samme, og den ene legger p\u00e5 seg, mens den andre ikke gj\u00f8r det, kan dette v\u00e6re den viktigste forskjellen.\n\nVekt: En stor kropp forbrenner mer enn en liten kropp. Mange som er veldig overvektige tror de \"ikke eier forbrenning\", men om du veier 120 kg s\u00e5 \"koster\" det deg mer \u00e5 g\u00e5 tre kilometer enn for en som veier 60 kg. Det er derfor veldig lurt \u00e5 bevege seg s\u00e5 mye som mulig om du \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Selv ved stillesitting \"koster\" det mer \u00e5 drifte en stor kropp enn en liten kropp. Alder: Uten styrketrening (eller hardt vektb\u00e6rende arbeid) vil muskelmassen synke gradvis med alderen og forbrenningen g\u00e5r ned. Kondisjonstrening gir liten \u00f8kning i muskelmasse. I tillegg er det ikke uvanlig at aktivitetsniv\u00e5et synker med alderen. Godt voksne som trener regelmessig kan ha forbrenning som en ungdom p\u00e5 grunn av god balanse mellom fettvev og muskelvev.\n\nKari Jaquesson leder morgentrimmen p\u00e5 TV2 og er en av Norges mest etterspurte instrukt\u00f8rer. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2)\n\n14\n\nKj\u00f8nn: Generelt har menn h\u00f8yere forbrenning enn kvinner, antagelig p\u00e5 grunn av h\u00f8yere muskelmasse enn kvinner. Aktivitetsniv\u00e5: Aktivitet er alt det du gj\u00f8r p\u00e5 trim og ellers. Jo mer intens en aktivitet er, jo mer forbrenner du per minutt du holder p\u00e5, men ogs\u00e5 i mange timer\n\nSykdommer, medisiner: Noen medisiner kan gi vekt\u00f8kning, men det er oftere selve sykdommen som st\u00e5r for endring i livsstil, appetitt og aktivitetsniv\u00e5 som gir vekt\u00f8kningen. Det er ikke de smertestillende medisinene som st\u00e5r for \u00f8kningen, men endringene i aktivitetsniv\u00e5 grunnet smerter. Husk at selv om man ikke spiser mer enn f\u00f8r, vil en reduksjon tilsvarende 100 kalorier (det er ikke mer en 30 minutter rolig gange) kunne gi en vekt\u00f8kning p\u00e5 flere kilo i l\u00f8pet av et \u00e5r. Stoffskiftet: Det er faktisk en god del som har uoppdaget lavt stoffskifte. Ved lavt stoffskifte g\u00e5r forbrenningen p\u00e5 \"lavt gir\" og man har lettere for \u00e5 legge p\u00e5 seg, kan f\u00f8le seg unormalt tr\u00f8tt, treg ford\u00f8yelse, fryser lett og opplever andre symptomer. Dette sjekkes ved blodpr\u00f8ve hos legen og skal behandles slik at stoffskiftet blir normalt igjen. Passe mye mat, passe mye aktivitet \u2013 du kan finne din egen trivselsformel\\!\n\nFinansfokus 8-2010\n\nARBEIDSRETT ARBE AR BEID BE IDSR ID SRET SR ETTT ET\nKompensasjon for AFR? Over 7000 ansatte i finansn\u00e6ringen har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re autorisert finansiell r\u00e5dgiver innen 1. april 2011. Mye arbeid nedlegges p\u00e5 fritiden til eksamensforberedelser. Et hyppig stilt sp\u00f8rsm\u00e5l er om du har krav p\u00e5 kompensasjon for \u00e5 bli autorisert.\n\nGro Kvammen er spesialr\u00e5dgiver i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Dag Ivars\u00f8y)\n\nFinansfokus 8-2010\n\nSom spesialr\u00e5dgiver i sekretariatet er jeg daglig i kontakt med medlemmer som opplever ulike utfordringer i forbindelse med AFR. Noen opplever det utfordrende \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 lese det som trengs. Andre synes det er hardt \u00e5 sette seg p\u00e5 eksamensbenken, mens andre igjen frykter for jobben sin som en konsekvens av eventuelt ikke \u00e5 klare eksamen. Det er ingen tvil om at autorisasjonsordningen er et stort kompetansel\u00f8ft for n\u00e6ringen, men den er ogs\u00e5 en stor personlig utfordring for mange medlemmer. Etter gjennomf\u00f8rt eksamen opplever mange seg fortjent til \u00e5 f\u00e5 en form for kompensasjon. Autorisasjonsstempelet ser de i f\u00f8rste omgang som en kompetanse banken f\u00e5r nyte godt av i form av bedre r\u00e5dgivning til bankens kunder. De sp\u00f8r derfor om de har krav p\u00e5 en form for kompensasjon. Ved tariffoppgj\u00f8ret i 2010 fremmet Finansforbundet et krav om revisjon av kapittel V i Sentralavtalen (Utdanning/kompetanseutvikling). Foruten en modernisering av tekst, samt tilpasning av innholdet til dagens utfordringer, ble det fremmet krav om kompensasjon for gjennomf\u00f8rt kompetansehevende tiltak. Vi fikk ikke med oss arbeidsgiverne p\u00e5 dette under oppgj\u00f8ret. Det ble i stedet nedsatt et utvalg som jobbet seg frem til et forslag det ble\n\nforhandlet om i begynnelsen av november. Da arbeidsgiverne ikke n\u00e6rmet seg tilstrekkelig til v\u00e5rt forslag, valgte forbundet \u00e5 la temaet bli gjenstand for nye forhandlinger v\u00e5ren 2011. Finansforbundet mener det er rettmessig \u00e5 kreve en form for kompensasjon n\u00e5r de ansatte f\u00e5r et kompetansel\u00f8ft som arbeidsgiver har god nytte av.\n\nLokal avtale om kompensasjon Det er ikke bare de sentrale tariffparter som kan gj\u00f8re noe med kompensasjonssp\u00f8rsm\u00e5let. Tillitsvalgte i banken kan sammen med ledelsen inng\u00e5 en avtale om retningslinjer for b\u00e5de tilrettelegging og kompensasjon. Vi har mange eksempler p\u00e5 slike avtaler. Innholdet i disse avtalene er varierende. Alt i fra at de ansatte f\u00e5r 30.000 kr pr. \u00e5r, s\u00e5 lenge vedkommende er autorisert, til engangsutbetaling p\u00e5 20.000 kroner, og ett l\u00f8nnstrinn. Vi anbefaler at slike avtaler inng\u00e5r som en del av bedriftsavtalen. Jeg vil ogs\u00e5 minne om muligheten for kompensasjon i forbindelse med tildeling av de lokale l\u00f8nnsmidlene, jf. Hovedavtalen \u00a7 14 nr. 5. I kriteriene heter det at \"ved vurderingen skal det legges vekt p\u00e5 spesielle forhold som dyktighet, s\u00e6rlige kvalifikasjoner og utdanning\". I tillegg kan det foreligge ytterligere kriterier i din bedriftsavtale som blant annet sier noe om vektlegging av kompetansehevende tiltak. Jeg \u00f8nsker lykke til p\u00e5 veien mot \u00e5 bli autorisert, og h\u00e5per dere f\u00e5r kompensasjon for den solide innsatsen dere legger ned.\n\n15\n\n-----\n\nALDERSDISKRIMINERING\n\n\u2013 Det var overraskende at arbeidsdepartementet vitnet for Gjensidige i Borgarting lagmannsrett, sier advokat P\u00e5l Behrens i Finansforbundet.\n\n16\n\n\u2013 Helt absurd Tekst: Bj\u00f8rg Buvik Foto: Morten Brakestad\n\nStartklar: Dommerne inntar sine plasser. Advokat Behrens, advokat Flaatten og Karin Haare Johansen er godt forberedt.\n\nAvdelingsdirekt\u00f8r i Arbeidsdepartementet Ragnhild Nordaas redegjorde for departementets lovarbeid i forbindelse med bestemmelsen om aldersdiskriminering og aldersgrenser. Hun opplyste at i h\u00f8ringsrundene ga b\u00e5de LO og Unio (hovedorganisasjonen for universitets- og h\u00f8yskoleutdannede) uttrykk for \u00e5 opprettholde 70-\u00e5rsregelen i arbeidsmilj\u00f8loven og adgangen til bedriftsfastsatte lavere aldersgrenser. Hun konkluderte med at etter departementets syn skal gjeldende regler opprettholdes. \u2013 Vi avventer n\u00e5 alle momenter i pensjonsreformen f\u00f8r vi tar tak i sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 nytt, opplyste hun.\n\nBrevvekslingen Da tingrettdommen i Gjensidigesaken ble kjent, skrev LO/NHO brev til arbeidsdepartementet og pekte p\u00e5 at det n\u00e5 var oppst\u00e5tt en uklar rettstilstand som de to organisasjonene fant meget uheldig. De ba om en uttalelse fra departementet.\n\nRagnhild Nordaas sa i lagmannsretten at departementet hadde et m\u00f8te med LO/NHO dagen f\u00f8r de to organisasjonene sendte sitt brev. I sitt svarbrev til LO/NHO skriver departementet at det ikke vil v\u00e6re i strid med forbudet mot aldersdiskriminering \u00e5 \u00e5pne for bedriftsinterne ordninger under visse forutsetninger, blant annet at de er begrunnet i legitime sysselsettings- eller arbeidsmarkedshensyn. Hva som anses som legitime sysselsettings- eller arbeidsmarkedshensyn har EU-domstolen s\u00e5 langt i stor grad overlatt til den enkelte medlemsstat og arbeidsmarkedets parter \u00e5 ta stilling til. Avslutningsvis skriver departementet at bedriftsfastsatte aldersgrenser p\u00e5 67 \u00e5r i utgangspunktet ikke er i strid med reglene om aldersdiskriminering.\n\nog med at den er gitt etter at dommen i tingretten var kjent. \u2013 Selv om det i brevet ikke fremg\u00e5r uttrykkelig at tingrettens dom er kjent, fremst\u00e5r det som sannsynlig da uttalelsen ble gitt 1. juli 2010. Dermed kan uttalelsen hevdes \u00e5 v\u00e6re avgitt i anledning saken. Jeg vurderer det som en tolkningsuttalelse fra departementet som forvaltningsorgan, og mener uttalelsen har sv\u00e6rt begrenset rettskildemessig betydning. Nygaard har tolket forarbeidene feil, sier Behrens. I lagmannsretten pekte Behrens p\u00e5 at departementet i sin utredning om 70-\u00e5rsregelen i arbeidsmilj\u00f8loven, sier at virksomhetsfastsatte aldersgrenser ikke vil v\u00e6re i strid med aldersdiskrimineringsforbudet under visse forutsetninger. Det m\u00e5 foretas en konkret vurdering.\n\nEn tolkningsuttalelse Advokat P\u00e5l Behrens mener at uttalelsen fra departementet svekkes i\n\nKonkret vurdering \u2013 Er det da ikke klart at det er opp til domstolen \u00e5 avgj\u00f8re \u2013 \u00e5 vurdere konkret? spurte Behrens. \u2013 Nei konkret vurdering gjelder ikke for aldersgrense 67 \u00e5r, men henspeiler seg til de riktig lavere aldersgrenser \u2013 under 67 \u00e5r, svarte Nordaas.\n\nHelt absurd Advokat Lars Holo understreket at Nordaas' p\u00e5stand om at det bare er for de lavere aldersgrenser at det skal vurderes konkret, men ikke for aldersgrense 67 \u00e5r. Han mente at kravet til saklig grunn for at Haare Johansen m\u00e5 slutte ved 67 \u00e5r, per definisjon er oppfylt. \u2013 Retten skal ikke vurdere dette, og det er her tingretten gj\u00f8r feil, p\u00e5sto han. 16\n\nFinansfokus 8-2010\n\n6\\. oktober 2009 m\u00e5tte autorisert seniorkunder\u00e5dgiver Karin Haare Johansen forlate sin arbeidsplass i Gjensidiges kontor i Drammen. Bakgrunnen var at Gjensidige har 67 \u00e5r som aldersgrense i pensjonsordningen.\n\n7\\. oktober 2009 - p\u00e5 Karin Haare Johansens 67 \u00e5rsdag, begj\u00e6rte Finansforbundet at hun skulle f\u00e5 gjeninntre i sin stilling. Oslo tingrett ga forbundet medhold i dette. Siste sjekk: Advokat P\u00e5l Behrens og advokat Ida Flaatten. Hun vant saken i Oslo tingrett.\n\n30\\. november 2009 P\u00e5l Behrens understreket at det fremg\u00e5r av departementets utredning at aldersgrensen skal underlegges en konkret vurdering. \u2013 Gjensidiges tvungne avgangsalder m\u00e5 kunne overpr\u00f8ves av retten. Gjensidige tar grunnleggende feil n\u00e5r de hevder at en bedriftsfastsatt aldergrense p\u00e5 67 \u00e5r er lovlig dersom dette har v\u00e6rt allment kjent blant de ansatte, praktisert konsekvent og kombinert med en tjenestepensjonsordning. Det blir opp til domstolen \u00e5 vurdere om Gjensidiges begrunnelse er i tr\u00e5d med unntaksbestemmelsene. Det er jo helt absurd om departementet skal frata domstolene \u00e5 pr\u00f8ve begrunnelsene, poengterte han.\n\nUnntaksbestemmelsen Advokat Lars Holo hevdet at det ikke er n\u00f8dvendig med noen spesiell begrunnelse for at unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse dersom aldersgrensen i pensjonsordningen er 67 \u00e5r. \u2013 Det er kun ved lavere aldersgrenser at det kreves begrunnelser, mente han. \u2013 Det er ikke s\u00e5 enkelt at en aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r per definisjon skal fritas fra unntaksbestemmelsen. Hvordan kan v\u00e5r motpart si at per definisjon er samtlige tvungne alders-\n\nFinansfokus 8-2010\n\ngrenser p\u00e5 67 \u00e5r i tr\u00e5d med unntaksbestemmelsen, n\u00e5r det er retten som skal tolke unntaksbestemmelsen, konstaterte Behrens. \u2013 Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden og m\u00e5 synliggj\u00f8re hvorfor unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse.\n\nArbeidslinjen Han fortsatte: \u2013 Karin er en stor ressurs. Det er samfunnsmessig \u00f8konomisk uheldig at verdifull arbeidskraft settes ut av arbeidslivet. Den nye pensjonsreformen bygger p\u00e5 prinsippet om at det skal l\u00f8nne seg \u00e5 arbeide og arbeidslivet har behov for seniorarbeiderne. Myndighetene har innsett viktigheten av dette. Det gjenspeiler seg ogs\u00e5 i IA-avtalen som Gjensidige har sluttet seg til. Advokatfullmektig Anja Magnussen Brodsch\u00f6ll i Finansn\u00e6ringens Arbeidsgiverforening (FA) hevdet i retten at dersom Karin Haare Johansen f\u00e5r fortsette etter 67 \u00e5r, vil det f\u00f8re til at langt flere vil fortsette. \u2013 Er det ikke nettopp det vi vil? repliserte Behrens. \u2013 Hvis FA og Gjensidige \u00f8nsker noe annet, s\u00e5 er det \u00e5penbart i strid med b\u00e5de hva EU og norske politikere legger opp til, avsluttet han. \"\n\nvar hun tilbake i jobb.\n\n15\\. og 16. mars 2010 m\u00f8ttes partene i Oslo tingrett.\n\n16\\. april 2010 Oslo tingrett avsier dom. Forbundet fikk medhold i at avslutningen av arbeidsforholdet var ulovlig og i strid med forbudet om aldersdiskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven og i EUs rammedirektiv om samme. Hun fikk ogs\u00e5 fortsette i arbeid inntil rettskraftig dom foreligger.\n\nI mai 2010 anker Gjensidige dommen til Borgarting lagmannsrett.\n\n16\\. og 17. november 2010 M\u00f8ttes partene til hovedforhandlinger i Borgarting lagmannsrett.\n\nDesember 2010 Dom forventes \u00e5 foreligge innen fristen som er \u00e9n m\u00e5ned etter forhandlingene i lagmannsretten.\n\nALDERSDISKRIMINERING\n\nDet er ikke lov \u00e5 si opp ansatte med alder som begrunnelse. Det gjorde heller ikke Gjensidige da Karin Haare Johansen (i dag 68 \u00e5r) ble bedt om \u00e5 pakke sakene sine dagen f\u00f8r hun fylte 67 \u00e5r i 2009.\n\n67 \u00c5R \u2013 over og ut Tekst: Bj\u00f8rg Buvik Foto: Morten Brakestad\n\nDiskusjon: Gjensidiges advokat Lars Holo (til h.) i prat med Gjensidiges HR-direkt\u00f8r Per-Espen Magnussen.\n\nHR-direkt\u00f8r i Gjensidige Per-Espen Magnussen var den f\u00f8rste som forklarte seg p\u00e5 \u00e6re og samvittighet i Borgarting lagmannsrett. Han fremholdt at Gjensidige-ansatte var kjent med at den bedriftsfastsatte aldersgrensen i pensjonsordningen var 67 \u00e5r. Videre at det aldri fra verken tillitsvalgte eller ansatte var stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om denne aldersgrensen, og at ordningen hadde v\u00e6rt praktisert tiln\u00e6rmet 100 prosent. Dermed mente han at ansatte hadde plikt til \u00e5 fratre ved denne alderen. Gjensidiges prosessfullmektig advokat Holo opplyste at det har v\u00e6rt to tilfeller hvor ansatte har f\u00e5tt\n\nanledning til \u00e5 jobbe ut over 67 \u00e5r samt at to leger som har bist\u00e5tt saksbehandlere, ogs\u00e5 har jobbet ut over 67 \u00e5r, men kun i 20 prosent stilling.\n\nDyktig dame Finansforbundets prosessfullmektig advokat P\u00e5l Behrens spurte om Gjensidige n\u00e5 hadde pensjonsutgifter for Karin Haare-Johansen og om det er behov for kunder\u00e5dgivere i Drammen. \u2013 Gjensidige har ikke pensjonsutgifter for Karin da hun har fullt opptjente rettigheter i pensjonsordningen, svarte Magnussen og la til at det er behov for \u00e5 betjene kundene i Drammen. \u2013 Karin\n\nhar alltid gjort en god jobb, ogs\u00e5 etter fylte 67 \u00e5r. Hun f\u00e5r ogs\u00e5 gode tilbakemeldinger p\u00e5 den jobben hun utf\u00f8rer. Saken dreier seg imidlertid ikke om hun er dyktig, men vi \u00f8nsker forutsigbarhet i bemanningsplanleggingen og en lik behandling av alle v\u00e5re ansatte, fortsatte HR-direkt\u00f8ren.\n\nNoen f\u00e5 Han opplyste at det er mellom fem og ti ansatte i \u00e5rene som kommer som kan v\u00e6re interessert i \u00e5 arbeide etter fylte 67 \u00e5r. \u2013 Hvorfor er det da s\u00e5 maktp\u00e5liggende n\u00e5r dette kun dreier seg om under en halv prosent av arbeidsstokken, ville P\u00e5l Behrens vite. \u2013 Dette er v\u00e5re personalpolitiske retningslinjer, svarte Magnussen.\n\nNy sak i vente Ellen Lise Brook (67), kollega av Haare Johansen, fulgte n\u00f8ye med i lagmannsretten. Brook \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 fortsette \u00e5 jobbe, og har stevnet Gjensidige da hun ble nektet videre arbeid. Oslo tingrett har avvist Finansforbundets krav om at Brook skal f\u00e5 st\u00e5 i stilling inntil rettskraftig dom foreligger. Denne avgj\u00f8relsen er anket til lagmannsretten. Det er ikke klart n\u00e5r lagmannsretten behandler hennes anke. Brook er mer enn forbauset over at Gjensidige ikke er opptatt av politikernes \u00f8nske om \u00e5 beholde seniorene i arbeid lengst mulig. \" 18\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\n\u2013 Denne saken er blitt s\u00e5 uendelig mye mer enn jeg kunne forestille meg. Ikke minst er det blitt ganske stort mediefokus, sier Karin Haare Johansen (68).\n\nVi heier p\u00e5 deg\\! Tekst: Bj\u00f8rg Buvik Foto: Morten Brakestad\n\nDamen gir seg ikke f\u00f8r det foreligger en rettskraftig dom. I og med at hun ble nektet \u00e5 arbeide etter fylte 67 \u00e5r, tok hun kontakt med Finansforbundet \"som har gitt meg utrolig god st\u00f8tte og hjelp\" som hun sier. \u2013 Jeg f\u00e5r fine tilbakemeldinger uansett hvor jeg befinner meg. Ogs\u00e5 mange unge gir meg st\u00f8tte i saken, og det b\u00e5de gleder og imponerer meg. Vi heier p\u00e5 deg, f\u00e5r jeg ofte h\u00f8re. Karin var helt klar p\u00e5 \u00e5 arbeide frem til 70 \u00e5r. Hun visste at hun kunne pensjonere seg fra 67 \u00e5r, og kjente til et par andre kolleger som fortsatte etter 67 \u00e5r. \u2013 Jeg s\u00f8kte min leder som viderebrakte min s\u00f8knad til HR-avdelingen i januar 2009. Et par m\u00e5neder etter var det en representant fra HR p\u00e5 Drammenskontoret som sa at jeg ikke kunne fortsette etter fylte 67 \u00e5r. Jeg\n\nskrev da til HR og mottok etter kort tid en skriftlig bekreftelse p\u00e5 at jeg m\u00e5tte slutte. Like f\u00f8r jeg fylte 67 \u00e5r fikk jeg et rekommandert brev hjem hvor det sto at jeg m\u00e5tte rydde pulten og slutte 6. oktober samme \u00e5r, forteller hun. Karin opplevde dette som sv\u00e6rt lite hyggelig. Hun f\u00f8lte seg med ett ubrukelig. \u2013 Hvorfor ville du ikke pensjonere deg? \u2013 Hvorfor skal jeg ikke jobbe? Jeg har jo kompetansen inne og liker meg sv\u00e6rt godt i jobben. Politikerne \u00f8nsker jo at vi skal jobbe lenger, og jeg vil sv\u00e6rt gjerne v\u00e6re en del av arbeidslivet. Karin f\u00e5r daglig positive tilbakemeldinger b\u00e5de fra kunder og kolleger. \u2013 Det er de p\u00e5 toppen av Gjensidige som gj\u00f8r det hele s\u00e5 utrivelig. Jeg har et utrolig givende arbeid og opplever at jeg fortsatt har mye \u00e5 gi. Derfor kj\u00f8rer jeg l\u00f8pet fullt ut, og n\u00e5 venter en sv\u00e6rt spennende m\u00e5ned \u2013 til dommen faller, avslutter hun. \"\n\nVern mot diskriminering \u2013 For at en bedriftsfastsatt aldersgrense skal g\u00e5 klar av arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelse om aldersdiskriminering, m\u00e5 det foretas en tretrinnsvurdering, sier advokat P\u00e5l Behrens. Han viser til unntaksbestemmelsen som sier at aldersgrensen m\u00e5 ha et saklig form\u00e5l. Som punkt to m\u00e5 den v\u00e6re egnet og n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 det legitime form\u00e5let. \u2013 Som siste trinn m\u00e5 bedriftens behov veies mot de ulemper de enkelte arbeidstakere blir p\u00e5f\u00f8rt, konstaterer Behrens.\n\nForbud mot diskriminering I arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 13-1 st\u00e5r det at direkte eller indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt. Unntaket mot forbudet er formulert slik i arbeidsmilj\u00f8loven: Forskjellsbehandling som har et saklig form\u00e5l, ikke er uforholdsmessig inngripen overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven her.\n\nEUs direktiv Disse bestemmelsene ble tatt inn i arbeidsmilj\u00f8loven med virkning fra 1. mai 2004. Bakgrunnen er EUs rammedirektiv mot diskriminering. Direktivet har kun en snever unntaksregel. Det \u00e5pnes for forskjellsbehandling dersom denne er objektiv og rimelig begrunnet i et legitimt form\u00e5l og midlene m\u00e5 videre v\u00e6re hensiktsmessige og n\u00f8dvendige. Det er dette som er utgangspunkt for formuleringen i arbeidsmilj\u00f8loven som sier at forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re \"n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l\" og ikke v\u00e6re \"uforholdsmessig inngripende\".\n\nSpent: Advokat Ida Flaatten gjorde en glimrende jobb da hun vant saken i tingretten. Her i samtale med Karin Haare Johansen i lagmannsretten.\n\nFinansfokus 8-2010\nALDERSDISKRIMINERING\n\n\u2013 Retten til \u00e5 st\u00e5 i stilling er en meget viktig del av stillingsvernet, fastsl\u00e5r advokat P\u00e5l Behrens.\n\n\u00e5 st\u00e5 i stilling\n\nTingretten fastslo i sin dom at Karin Haare Johansen har rett til \u00e5 st\u00e5 i stilling inntil rettskraftig dom foreligger. \u2013 Det har vi ogs\u00e5 lagt ned p\u00e5stand om i Borgarting lagmannsrett, forteller advokat Behrens. \u2013 Denne retten bidrar p\u00e5 en effektiv m\u00e5te til \u00e5 sikre vern mot usaklig oppsigelse. Videre gir den arbeidstaker en reell mulighet til \u00e5 fortsette arbeidsforholdet inntil rettskraftig dom foreligger, fortsetter han. Behrens understreker videre at ved et langt frav\u00e6r kan det bli sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 gjeninntre i stillingen. Ved tvist om oppsigelse f\u00e5r den oppsagte st\u00e5 i stilling inntil rettskraftig\n\ndom foreligger. De samme reglene b\u00f8r gj\u00f8res gjeldende i dette tilfellet, if\u00f8lge Behrens. Arbeidsmilj\u00f8lovens fastsatte avgangsalder er 70 \u00e5r, og da bortfaller stillingsvernet. Oppsigelse ved 70 \u00e5rs aldersgrense er dermed per definisjon saklig, noe som gir grunn til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra retten til \u00e5 st\u00e5 i stilling. \u2013 En arbeidstaker p\u00e5 67 \u00e5r derimot, vil kunne p\u00e5berope seg de ordin\u00e6re\n\nreglene om oppsigelsesvern, understreker Behrens. Gjensidige la i lagmannsretten ned p\u00e5stand om at Karin Haare Johansen ikke har rett til \u00e5 st\u00e5 i stilling til rettskraftig dom foreligger. \u2013 Alt er str\u00e5lende med hensyn til Karin, men vi fremmer krav om fratredelse i respekt for likebehandling, avsluttet Gjensidiges advokat Lars Holo sitt innlegg i lagmannsretten. \"\n\nSt\u00f8tte fra landsm\u00f8tet Landsm\u00f8tet ga sin fulle st\u00f8tte til forbundets kamp for at Karin Haare Johansen, Gjensidige, ikke skal tvinges til \u00e5 g\u00e5 av ved 67 \u00e5r. Vi reagerer kraftig p\u00e5 at arbeidsdepartementet har involvert seg i saken til fordel for Gjensidige. Deres standpunkt bryter fundamentalt med regjeringens vektlegging av arbeidslinjen. Statsr\u00e5d Bjurstr\u00f8m har selv gitt uttrykk for viktigheten av at det skal tilrettelegges for at eldre skal kunne st\u00e5 lenger i jobb. Det fremst\u00e5r derfor som paradoksalt at hennes egnet departement aktivt tar stilling til at den Gjensidigeansatte ikke skal ha anledning til \u00e5 jobbe til hun er 70 \u00e5r. Landsm\u00f8tet kan ikke se at det er dekning for departementets standpunkt og oppfordrer lovgiver til \u00e5 klargj\u00f8re sine synspunkter. Dette er hovedinnholdet i uttalelsen sendt Arbeidsdepartementet, Finansn\u00e6ringens Arbeidsgiverforening og Gjensidige.\n\n20\n\nRakrygget: \u2013 Jeg har kj\u00f8rt l\u00f8pet fullt ut og venter spent p\u00e5 en rettskraftig dom, sier Karin Haare Johansen.\n\nFinansfokus 8-2010\n\nFor \u00e5 vinne i konkurransen, m\u00e5 man evne \u00e5 skape verdier for sine kunder KrediNor er utvilsomt mest kjent som et av Norges ledende selskaper innen betalingsoppf\u00f8lging - gjennom mer enn 100 \u00e5r\\! Vi har i l\u00f8pet av disse \u00e5rene opparbeidet oss en unik kompetanse p\u00e5 v\u00e5re oppdragsgiveres mest kritiske verdier. For \u00e5 kunne gj\u00f8re jobben v\u00e5r i forhold til innfordring har vi ogs\u00e5 m\u00e5ttet jobbe mot oppdragsgivernes teknologiske plattformer, prosesser, rutiner og ikke minst ta oss av dialogen med deres kunder. Vi har n\u00e5 satt alt dette i system og vil i l\u00f8pet av 2010 lansere en rekke nye produkter og tjenester som bygger p\u00e5 de behovene, vi har erfart, Norske bedrifter har. Det kan v\u00e6re innenfor omr\u00e5der hvor vi er kjente i dag, men ogs\u00e5 p\u00e5 helt nye arenaer. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 skape verdier for v\u00e5re oppdragsgivere og deres kunder basert p\u00e5 den informasjonen vi i fellesskap besitter. S\u00e5 hvis ditt selskap, som de fleste av Europas ledende selskaper, er opptatt av \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 \"se\" hele kundebildet p\u00e5, kan KrediNor faktisk v\u00e6re det beste svaret\\! www.kredinor.no\n\n-----\n\nTEKNOLOGI TEKN TE KNOL KN OLOG OL OGII OG\n\nSlik er julen p\u00e5 nettet \u00c8n av fire nordmenn svarer at de kommer til \u00e5 handle julegaver p\u00e5 nettet i \u00e5rets juleunders\u00f8kelse som TNS Gallup har foretatt for Nets.\n\n\u00c5rets juleunders\u00f8kelse som TNS Gallup har gjennomf\u00f8rt p\u00e5 vegne av Nets, viser at en fjerdedel av internettbrukerne har vent seg til \u00e5 kj\u00f8pe julegaver over nett. Andelen som ikke handler julegaver p\u00e5 nett har sunket de siste \u00e5rene, til rett over 30 prosent i \u00e5r. Blant dem som handler julegaver fra pc-en er det igjen rundt en fjerdedel som oppgir at de kommer til \u00e5 handle brorparten av gavene sine over nett. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at de som handler julegaver p\u00e5 Internett gleder seg noe mer til julehandelen enn de som foretrekker tradisjonelle butikker\\!\n\nAlder og julehandel p\u00e5 nett\n\nSigbj\u00f8rn Larsen er press manager i Nets, tidligere BBS. (Foto: Hugo Lande)\n\nJulehandelen p\u00e5 nett domineres av de yngste. Mens 40 prosent i aldersgruppen 15-29 \u00e5r sier at de kommer til \u00e5 handle noen av julegavene p\u00e5 Internett, er det kun 9 prosent av de over 59 som planlegger dette. Menn og kvinner har et relativt likt forhold til det \u00e5 handle julegaver p\u00e5 nett og det er heller ingen tydelige geografiske forskjeller. Fremdeles er det film og b\u00f8ker som topper statistikken over hva som skal\n\nkj\u00f8pes som julegaver p\u00e5 nettet. Men f\u00e5r du gaver fra netthandlende venner eller familiemedlemmer er det ogs\u00e5 mulig at du kan finne musikk, bilder eller fotoutstyr under treet.\n\nJulehandelen starter tidlig De som handler p\u00e5 Internett starter julehandelen tidligere enn de som foretrekker tradisjonell handel. I f\u00f8lge unders\u00f8kelsen sier 19 prosent at de startet julehandelen allerede i oktober, mens november blir den mest hektiske m\u00e5neden for nettbutikkene. 59 prosent av de som planlegger \u00e5 kj\u00f8pe gaver p\u00e5 nettet, sier de vil handle i november. Sammenligner vi dette med den tradisjonelle handelen, ser vi at det er stor forskjell. Hele 78 prosent av netthandlerne oppgir at de vil starte i l\u00f8pet av november eller tidligere, mot 52 prosent som er for handel i tradisjonelle butikker. Trolig er \u00e5rsaken til dette at man enten kj\u00f8per produkter fra utlandet, eller man \u00f8nsker \u00e5 sikre at gaven kommer frem i tide.\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\nET ANNERLEDES VALG\n\nHun var ikke spesielt glad i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Hun var ogs\u00e5 redd for \u00e5 fryse og var langt fra noe typisk friluftsmenneske. Men en skitur over Gr\u00f8nlandsisen endret alt for Else Haugland i Storebrand.\n\nP\u00c5 SKI\n\nOVER GR\u00d8NLAND Tekst: Svein \u00c5ge Eriksen Foto: Privat\n\nKristiansand: - Jeg hadde knapt hatt ski p\u00e5 beina da jeg fikk sp\u00f8rsm\u00e5let om jeg hadde lyst til \u00e5 v\u00e6re med 11 andre spr\u00f8 jenter \u00e5 krysse Gr\u00f8nland p\u00e5 ski. Uten \u00e5 n\u00f8le, svarte jeg ja. Det skulle bli en t\u00f8ff tur, men i ettertid husker jeg bare alle de positive opplevelsene; naturen, samholdet og de koselige stundene i teltet. Glemt er slitet, fingeren som ble forfrosset, d\u00e5rlig v\u00e6r og maten som jeg\n\nm\u00e5tte tvinge i meg for \u00e5 kunne krysse Gr\u00f8nlandsisen i l\u00f8pet av tre uker, forteller Else Haugland.\n\nStine Sofies Stiftelse Denne utrolige historien startet i januar 2009. Da fikk Else Haugland, som til daglig er salgssjef i Storebrand i Kristiansand, en telefon fra sin gode venninne Ada Sofie Austegard. Hun\n\n\u00f8nsket \u00e5 markere 10 \u00e5rs dagen for de brutale barnedrapene i Baneheia der Ada Sofies datter Stine Sofie og hennes venninne Lena ble drept. For \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet om Stine Sofies Stiftelse og arbeidet for \u00e5 sikre barns rettigheter hadde hun f\u00e5tt muligheten til \u00e5 krysse Gr\u00f8nlandsisen p\u00e5 ski. N\u00e5 ville Ada Sofie at Else skulle bli med p\u00e5 ekspedisjonen som skulle ledes av Cecilie Skog.\n\nRiver leir: \u2013 Det tok litt tid f\u00f8r vi fikk en god logistikk p\u00e5 \u00e5 sette opp og \u00e5 rive ned teltleiren, men etter hvert gikk det veldig greit, sier Else Haugland.\n\nFinansfokus 8-2010\n\n23\n\n-----\n\n\"Jeg presterte 92,5 kilo i markl\u00f8ft\" \u2013 Det var selvsagt en helt spr\u00f8 id\u00e9, men desto mer Ada Sofie fortalte, desto mer misunnelig ble jeg. Helt til slutt i den lange samtalen spurte hun om jeg ikke hadde lyst til \u00e5 bli med. Jeg kunne jo ikke si nei til denne utfordringen og familien sa ogs\u00e5 ja. Da var det ingen vei tilbake og allerede samme kveld la jeg ut p\u00e5 en skikkelig testtur for \u00e5 sjekke om jeg i det hele tatt ville makte en slik p\u00e5kjenning, sier Else. Testturen gikk fem kilometer opp p\u00e5 det n\u00e6rmeste fjellet, der hun i stummende m\u00f8rke pr\u00f8vde \u00e5 ta seg fram i l\u00f8ssn\u00f8en. Hun gjennomf\u00f8rte dette stuntet selv om hun ikke likte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski, var redd for m\u00f8rket og redd for \u00e5 fryse. Men siden hun var fast bestemt p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re turen over Gr\u00f8nland, m\u00e5tte hun finne ut av hvordan hun taklet en slik p\u00e5kjenning. Og ikke overraskende: Hun var helt utslitt da hun langt om lenge kom tilbake til familiens hus i Evje.\n\nSkudd for baugen \u2013 Jeg m\u00e5tte starte med et omfattende treningsopplegg. Det ble konklusjonen etter min egen lille ekspedisjon. Heldigvis fikk jeg gode r\u00e5d til et treningsopplegg, der jeg blant annet fikk beskjed om \u00e5 starte med \u00e5 dra et bildekk etter meg n\u00e5r jeg gikk p\u00e5 ski. Etter hvert fikk jeg en personlig trener og fikk et opplegg som b\u00e5de gikk p\u00e5 spenst, utholdenhet og styrke. Alt gikk langt fra planlagt for Else. Utp\u00e5 sommeren fikk hun veldig vondt i f\u00f8ttene og det endte med at hun m\u00e5tte operere stort\u00e5en. Det var en skikkelig nedtur og hun fryktet at hele Gr\u00f8nlands-turen ville ryke. Men i august 2009 kom hun i gang med treningen igjen og fikk en ny personlig trener i den russiske folkesporten kettlebell, som kort fortalt g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re alle typer bevegelser med jernkuler. \u2013 Det gikk mye p\u00e5 styrke, balanse og utholdenhet. Han kj\u00f8rte meg\n\nskikkelig hardt og jeg fant fram til reserver i meg selv jeg ikke visste jeg hadde. Jeg trente to timer tre ganger i uka og ble r\u00e5sterk. Jeg kunne dra 16 kilos dekk etter meg i ulent terreng og presterte 92,5 kilo i markl\u00f8ft. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare \u00e5 presse meg s\u00e5 langt, forteller Haugland.\n\nAskefast to ganger Men det skulle bli flere hindringer p\u00e5 veien f\u00f8r ekspedisjonen kunne spenne p\u00e5 skiene p\u00e5 Gr\u00f8nland. Vulkanutbruddet p\u00e5 Island skapte store problemer i flytrafikken og da Else skulle reise fra Kristiansand var Kjevik stengt. Da bar det i hui og hast til Gardermoen og der m\u00f8tte hun resten av gjengen som skulle delta i ekspedisjonen. Da all bagasje og alle var vel om bord i flyet til K\u00f8benhavn, begynte hun \u00e5 glede seg til selve ekspedisjonen. Men igjen skulle askeskyene skape problemer. Flyet m\u00e5tte returnere til Gardermoen\n\nFinansfokus 8-2010\n\nStine Sofies Stiftelse fordi Kastrup var stengt p\u00e5 grunn av askeskyene. I stedet ble det satt opp buss fra Gardermoen til Kastrup og en ni timers busstur var ikke akkurat den optimale starten p\u00e5 turen. \u2013 Heldigvis gikk ruteflyet til Gr\u00f8nland som planlagt. Det var utrolig spennende \u00e5 fly inn over Gr\u00f8nlandsisen. Da fikk vi et overblikk over breen og hva vi hadde i vente. Vel nede p\u00e5 bakken, s\u00e5 brukte vi et par dager p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gjort klart alt utstyret og f\u00e5 logistikken p\u00e5 plass. Maten vi skulle spise kom ikke fram, s\u00e5 det endte opp med at vi ble et par dager forsinket fra utgangspunktet i S\u00f8ndre Str\u00f8mfjord.\n\nTre uker p\u00e5 tur Endelig kunne turen over Gr\u00f8nland p\u00e5 ski starte 26. april i \u00e5r. Da var de siste telefonene tatt og de neste tre ukene m\u00e5tte alle klare seg uten kontakt med familie og venner. N\u00e5 ventet en 58 mil lang skitur over sydspissen av\n\nGr\u00f8nlandsisen. Det var et nydelig p\u00e5skev\u00e6r de f\u00f8rste dagene og ingen hadde forventet akkurat det, da alle var kledd som polfarere. Dermed var det ikke annen r\u00e5d enn \u00e5 kle av seg det meste, men slik skulle det ikke bli hele turen.. \u2013 Turen var delt opp i 40 minutter \u00f8kter og hver dag var m\u00e5let \u00e5 g\u00e5 12 \u00f8kter. Med en pulk p\u00e5 60 kilo, var det absolutt nok \u00e5 slite med i stigningene opp til selve plat\u00e5et p\u00e5 Gr\u00f8nlandsisen. Plutselig skiftet v\u00e6ret og det bl\u00e5ste opp. Da var det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 f\u00e5 opp teltet og vente p\u00e5 bedre v\u00e6r. Heldigvis ble det ikke mer enn en dag med d\u00e5rlig v\u00e6r. Da de hadde g\u00e5tt 4-5 dager, fikk Else \u00f8ye p\u00e5 noe gr\u00e5tt og ullent som r\u00f8rte seg i horisonten. Kunne det v\u00e6re en isbj\u00f8rn? Hun gr\u00f8sset ved tanken vel vitende om at det \u00e5 m\u00f8te isbj\u00f8rn slett ikke var uvanlig p\u00e5 Gr\u00f8nlandsisen. Men etter hvert som ekspedisjonen kom n\u00e6rmere, viste det seg at det var et\n\nStine Sofies Stiftelse ble etablert i Grimstad etter \"Baneheiadrapene\" i Kristiansand den 19. mai 2000 der to jenter, Lena 10 \u00e5r og Stine Sofie 8 \u00e5r ble brutalt voldtatt og drept. Grunnleggerne av Stiftelsen er mor til Stine Sofie, Ada Sofie Austegard og Bente Bergseth som selv har opplevd vold i sin barndom. Stine Sofies Stiftelse skal bekjempe voksnes vold og overgrep mot barn. Dette skjer ved \u00e5 forebygge og avdekke vold, ivareta det voldsutsatte barnet og dets p\u00e5r\u00f8rende, og styrke deres rettssikkerhet gjennom \u00e5 p\u00e5virke myndighetene. I dag har stiftelsen fem heltidsansatte. Kilde: http://stinesofiesstiftelse.no\n\nStort brefall: Underveis var det nok av utfordringer og det var et slit \u00e5 f\u00e5 de 60 kilo store pulkene opp brefallene. helikopter p\u00e5 isen og ingen grunn til fare. Det var ogs\u00e5 den eneste \"isbj\u00f8rnen\" de fikk se p\u00e5 isen over Gr\u00f8nland.\n\nPolposer p\u00e5 f\u00f8ttene \u2013 N\u00e5r 12 jenter og en mann drar p\u00e5 tur, s\u00e5 var det heller d\u00e5rlig med logistikken og mye skravling i teltene. Det ble rimelig kaotisk selv om vi var bare tre i teltet n\u00e5r alle skulle finne fram mat, primus og soveposer. Men etter hvert\n\nSkikkelig uv\u00e6r: En dag ble ekspedisjonen overrasket med skikkelig uv\u00e6r og ble liggende v\u00e6rfaste et d\u00f8gn. f\u00f8ttene. Da holdt de seg varme, men f\u00f8ttene var selvsagt kliss klass om kvelden. Da var det utrolig deilig \u00e5 f\u00e5 av seg skist\u00f8vlene og sm\u00f8re beina inn med talkum. Ellers var ekspedisjonen godt utrustet til \u00e5 takle de fleste forhold. \u2013 Med et par unntak var v\u00e6ret ganske bra p\u00e5 hele turen, men det bl\u00e5ste mye. P\u00e5 det meste bl\u00e5ste det stiv kuling og da var det ikke mulig \u00e5 st\u00e5 oppreist. Jeg ble ganske \u00f8r i hodet av all\n\n\"Jeg kj\u00f8pte mine f\u00f8rste par ski til turen\" fikk vi en rutine p\u00e5 dette ogs\u00e5. Det var jo viktig \u00e5 f\u00e5 i seg nok n\u00e6ring hele tiden siden forbrenningen var mellom 5000 \u2013 7000 kalorier per dag. Derfor m\u00e5tte alle spise en halv kilo sjokolade, n\u00f8tter og kjeks samt annen energirik mat. Men frokostblandingen var verst. Den smakte forferdelig og var nesten umulig \u00e5 f\u00e5 i seg i tillegg til at den var kvalmende. For ikke \u00e5 bli v\u00e5t og kald p\u00e5 beina, hadde deltakerne polposer i plast rundt\n\nOm turen 12 kvinner og en mann krysset Gr\u00f8nlandsisen p\u00e5 ski. Starten gikk 26. april i \u00e5r i S\u00f8ndre Str\u00f8mfjord. 16. mai kom deltakerne i m\u00e5l i Tasiilaq p\u00e5 \u00f8stkysten av Gr\u00f8nland etter \u00e5 ha tilbakelagt 58 mil p\u00e5 ski. Else Haugland i Storebrand gikk sammen med fire av de andre deltakerne til minne om 10 \u00e5rs dagen for barnedrapene i Baneheia ved Kristiansand.\n\n26\n\nvinden, men det hjalp litt med musikk og lydb\u00f8ker fra iPoden. Ellers var det helt stille der vi gikk side om side i is\u00f8det p\u00e5 en lang rekke.\n\nSterke opplevelser\n\nFrostskadet finger: \u2013 Jeg som var redd for \u00e5 fryse klarte \u00e5 f\u00e5 frostskader i den ene fingeren, men heldigvis ble den bra igjen etter behandling, forteller Else Haugland.\n\n\\- \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 ski over Gr\u00f8nland er selvsagt en sterk p\u00e5kjenning p\u00e5 alle m\u00e5ter og derfor var det lett \u00e5 ta til t\u00e5rene. Jeg gr\u00e5t de f\u00f8rste 15 dagene av ren og skj\u00e6r utmattelse. N\u00e5r jeg ble s\u00e5 utrolig sliten, ble savnet av mannen og ungene mine veldig sterkt. Derfor tenkte jeg p\u00e5 hvor godt det skulle bli \u00e5 komme hjem til dem igjen. \u2013 Den dagen Stine Sofie ville fylt 18 \u00e5r, hadde vi en enkel markering med minnestund. Det ble en fin markering med fokus p\u00e5 barns rettigheter. De siste dagene av turen ble en stor utfordring. \u00c5 kj\u00f8re ned fra breplat\u00e5et og ned til havisen var b\u00e5de bratt og\n\nutrolig krevende. P\u00e5 turen ned m\u00e5tte de ogs\u00e5 forsere en stor bresprekk. Men etter mye strev kunne de endelig se m\u00e5let og havisen. \u2013 16. mai n\u00e5dde vi m\u00e5let i Tasiilaq. Det var et stort \u00f8yeblikk da vi alle sammen kunne g\u00e5 ut til der havisen sluttet. Avslutningen kunne ikke blitt bedre og jeg var kjempeglad for at jeg hadde klart \u00e5 gjennomf\u00f8re turen. Riktignok fikk jeg frostskader i en finger, men ellers gikk alt veldig bra b\u00e5de med meg og resten av turkameratene, avslutter Else Haugland. \"\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\nLOKALT\n\nDet ble et meget vellykket medlemsarrangement i Mandal da lokalutvalg Vest inviterte til julebakst hos Edgard\\`s Bakeri.\n\nJulebakst i Mandal Tekst: Per Adolf Bentsen Foto: Siri Fredriksen\n\nMandal: 18 finansansatte fra Flekkefjord til Mandal m\u00f8tte opp med store forventninger til at n\u00e5 skulle \u00e5rets julebakst i hus. Vi ble servert en deilig varm suppe med ferske rundstykker ved ankomst. Den ble raskt konsumert, for damene var ivrige etter \u00e5 komme i gang. Jeg sier damene, for av dem var det 17 stykker, s\u00e5 praten gikk livlig. Skal man se p\u00e5 deltakelsen i et likestillingsperspektiv, s\u00e5 kan man nok stille seg noen sp\u00f8rsm\u00e5lstegn. Hvor hadde mennene tatt veien? I l\u00f8pet av kvelden ble det laget masse deilig julebakst: Tyske skiver, peppern\u00f8tter, serinakaker, berlinerkranser, kakemenn og kokosmakroner. I tillegg pyntet vi 18-ringers kransekake. Det ble ogs\u00e5 tid til en omvisning p\u00e5 bakeriet og mange gode tips \u00e5 ta med oss hjem. Kvelden ble avsluttet med applaus og oppfordring om gjentakelse til neste \u00e5r. Full konsentrasjon: Ingen ting \u00e5 si p\u00e5 konsentrasjonen til hovedtillitsvalgt Per Adolf Bentsen i Sparebanken S\u00f8r, Bente Reed- Larsen og bakerst Gerd Pedersen fra Sparebanken S\u00f8r i Mandal.\n\nFerdig stekt: Her triller Henriette Reiersen julebaksten ut fra ovnen.\n\nFinansfokus 8-2010\n\nDelte likt: Og til slutt var det bare \u00e5 dele julebaksten likt mellom de 18 deltakerne.\n\nIherdig innsats: Fra venstre: Ruth Kristine Reme, Henriette Reiersen og Helene Jenssen - alle fra Sparebanken Pluss i Mandal. 27\n\n-----\n\nOUTSOURCING\n\nN\u00e5r det blir feil p\u00e5 en Nordeakonto i Norge, er det Patrycja Cisak i byen Lodz i Polen som retter feilen. Hennes l\u00f8nn er en femtedel av hva hennes norske kolleger tjener, men hun overtar deres jobber.\n\n28\n\nNORDEA TIL POLEN Tekst og foto: B\u00f6rge Nilsson Oversatt av: Arild Solmark\n\nPatrycja ved PC'en: Tidligere arbeidet hun for Philips i Tsjekkia gjennom et indisk konsern med kontorer i Lodz i Polen. Der bor Patrycja Cisak fremdeles. Men n\u00e5 er hun p\u00e5 backoffice for norske Nordea.\n\nLodz, Polen: P\u00e5 papiret har Nordea Operations Center i Lodz ikke startet opp sitt arbeid n\u00e5r Finansfokus kommer p\u00e5 bes\u00f8k i oktober. I virkeligheten gj\u00f8r allerede Patrycja Cisak og hennes fem polske kolleger en hel del av arbeidet p\u00e5 Control & Reconciliation Team Norge. Og mer skal det bli. I en overgangsperiode p\u00e5 noen m\u00e5neder skal det gamle norske personalet og den nye polske arbeidsstokken arbeide parallelt. Deretter utf\u00f8res kontroll og avstemming av det norske Nordeakontoret i Polen. De\n\nstartet opp 21. august i \u00e5r og har hatt \u00e9n arbeidsuke p\u00e5 Nordeas kontor i Oslo. \u2013 Vi fikk se hva v\u00e5rt arbeid handler om og hvordan de norske bankautomatene ser ut, forklarer Patrycja. I flere uker har norske ansatte som de traff under bes\u00f8ket i Oslo v\u00e6rt i Lodz og l\u00e6rt opp sine polske kolleger. Patrycja Cisak er en flott representant for polakker som tar over arbeidsoppgaver fra de nordiske velferdslandene. Den gamle tekstilarbeiderbyen Lodz har i dag et 30-talls universiteter og h\u00f8gskoler. P\u00e5 1800-tallet gjorde den raskt voksende tekstilindustrien Lodz til Polens nest st\u00f8rste by, takket v\u00e6re\n\nhurtig innvandring av arbeidskraft fra hele Europa.\n\nOutsourcing og offshoring I dag er outsourcing eller offshoring som gjelder i Lodz den nye \"tekstilindustrien\". Byen har lokket til seg 1000 utenlandske bedrifter gjennom en utpreget bedriftsvennlig policy, lave kostnader, lave l\u00f8nninger og et betydelig antall velutdannet arbeidskraft. Patrycja har en magistergrad i internasjonale relasjoner fra universitetet i Lodz. Allerede f\u00f8r hun var ferdig med studiene begynte hun \u00e5 arbeide i indiske Infosys Technologies i Lodz, som h\u00e5ndterer regnskapene for Philips over 200 kontorer rundt om i verden. \u2013 I ett \u00e5r hadde jeg ansvaret for Philips i Tsjekkia, forteller Patrycja. Men sist sommer sa hun opp. \u2013 Jeg ville utvikle meg videre. Dette er en ny virksomhet. Her finnes det mer \u00e5 l\u00e6re. Noen av hennes m\u00e5l har v\u00e6rt \u00e5 l\u00e6re nye mennesker \u00e5 kjenne og f\u00e5 reise til Skandinavia.\n\nStore aldersforskjeller \u2013 N\u00e5 har vi gjort det\\! F\u00f8rst var jeg redd for aldersforskjellen, fordi vi skulle samarbeide med folk p\u00e5 50 og 60 \u00e5r. Men det var ingen forskjell i det hele tatt. \u2013 Hva var du redd for? \u2013 At de som var s\u00e5pass \"gamle\" skulle behandle oss som unger, forteller Patrycja. N\u00e5r det handler om utdanning, har de unge polakkene ingen grunn til \u00e5 kjenne seg underlegne. Alle har magistereksamen. I \u00e5r har Patrycja dessuten startet med utdanning nummer to. 28\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\n\u2013 Jeg skal studere logistikk, og h\u00e5per \u00e5 ta eksamen om ett \u00e5rs tid. Inntil da f\u00e5r jeg nok ingen fritid i det hele tatt. Det blir arbeid hele uken og studier p\u00e5 helgene. I Lodz er det billigere \u00e5 leve enn i Warszawa, som bare ligger en dr\u00f8y times togtur unna. Men l\u00f8nningene er ogs\u00e5 lavere. Det var for \u00f8vrig ikke for \u00e5 heve sin l\u00f8nn at hun begynte i Nordea. \u2013 Nei, l\u00f8nnen er ganske lik den jeg hadde tidligere, sier hun. Hvor mye hun tjener vil hun ikke fortelle, men at l\u00f8nningene er lave i backoffice bekreftes av Zbigniew Kalenbach, som er hovedtillitsvalgt i fagforeningen Solidaritet i Nordea i Polen. \u2013 Dette skyldes f\u00f8rst og fremst at universitetene her utdanner s\u00e5 mange hvert eneste \u00e5r og at arbeidsledigheten er h\u00f8y, forteller han. Hans fagforening er en del av den legendariske polske fagforeningen Solidaritet, som hadde en sv\u00e6rt aktiv rolle ved kommunismens fall.\n\nSv\u00e6rt lav organisasjonsgrad Men store medlemsmasser samler han dessverre ikke. Bare 80 av den 2 100 ansatte i Nordea i Polen er medlemmer. \u2013 Forrige \u00e5ret var vi 64 medlemmer, s\u00e5 vi \u00f8ker sakte. P\u00e5 det ny\u00e5pnede Nordea Operations Center finnes det ikke et eneste medlem. \u2013 De er yngre, kommer ofte direkte fra universitetet og er de aller vanskeligste \u00e5 f\u00e5 med.\n\n\u2013 Folk er forn\u00f8yd med arbeidsforholdene, men misforn\u00f8yde med l\u00f8nningene. Backoffice har de laveste l\u00f8nningene. De som arbeider med skandinaviske kunder har samme betingelser som de som arbeider med polske kunder. De kan muligens f\u00e5 noe ekstra fordi de m\u00e5 beherske engelsk, som er Nordeas arbeidsspr\u00e5k. I praksis m\u00e5 Patrycja og hennes fem kolleger som arbeider for Nordea i Norge kunne ytterligere ett spr\u00e5k. \u2013 Noen av de dataprogrammene vi arbeider med er p\u00e5 norsk. Ord som \"konto\" og \"faktura\" var lette \u00e5 forst\u00e5 fordi det heter det samme p\u00e5 polsk. Men hva \"for mye\", \" for lite\" og \"fra feilmagasin\" betydde, forsto vi bare ikke. Vi ble tvunget til \u00e5 sp\u00f8rre, sier Patrycja. Det gjorde ingenting, skulle det vise seg. Tidligere hadde Patrycja og flere av hennes kolleger indisk ledelse. N\u00e5 er den skandinavisk. Og forskjellen er riktig stor, forteller hun: \u2013 Her sier du fra med en gang hvis du gj\u00f8r en feil. Da f\u00e5r du hjelp med \u00e5 rydde opp og unng\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re samme feil i fremtiden. Det er virkelig noe som er bra, avslutter Patrycja Cisak. \"\n\nCrosspoint Lodz: I to etasjer i et ombygd fabrikklokale skal polakker s\u00f8rge for backoffice-operasjoner for Nordea i Norge og de \u00f8vrige nordiske landene. Forel\u00f8pig er de bare cirka 30 personer.\n\nD\u00e5rlige l\u00f8nnsforhold I Nordea i Polen varierer grunnl\u00f8nnen fra det statlige minimumsniv\u00e5et p\u00e5 2 900 kroner til 20 800 kroner per m\u00e5ned. Gjennomsnittsl\u00f8nnen for hele finanssektoren n\u00e5r bonuser regnes med, er p\u00e5 11 950 kroner. Innen Nordea er l\u00f8nningene lavere enn gjennomsnittet i bransjen. Det merkes n\u00e5r medarbeidertilfredshet m\u00e5les.\n\nFinansfokus 8-2010\n\n29\nPatrycja Cisaks arbeidsvilk\u00e5r FAKTA OM PATRYCJA CISAK\n\nNavn: Patrycja Cisak. Alder: 26 \u00e5r. Utdanning: Magistergrad i internasjonale relasjoner, Universitetet i Lodz, Polen. Har startet en logistikkutdanning samtidig som hun er i arbeid. Stilling: Senior spesialist p\u00e5 Control & Reconciliation Team Norge. Arbeidsplass: Nordea Operations Center, Lodz, Polen.\n\nFotnote: Verken i Polen eller i Norge har vi f\u00e5tt frem de faktiske l\u00f8nningene for Nordeas ansatte. I Polen har Finansfokus f\u00e5tt hjelp med en beregning basert p\u00e5 l\u00f8nnsstatistikk for backoffice-ansatte i bankene i Lodz. Patrycjas l\u00f8nn er beregnet til cirka 3 500 zloty. Vi har benyttet en kurs p\u00e5 2,08. I Norge har vi brukt gjennomsnittsl\u00f8nnen for backoffice i Nordea. 30\n\nNedenfor vises hvor mye d\u00e5rligere Patrycja Cisaks vilk\u00e5r er sammenliknet med hennes norske kolleger i Nordea.\n\nPatrycjas m\u00e5nedsl\u00f8nn: 7 280 kroner.\n\nM\u00e5nedsl\u00f8nn norsk kollega: 35 000 kroner.\n\nArbeidstid i Lodz: 40 timer per uke.\n\nArbeidstid i Norge: 37,5 timer per uke.\n\nPensjonsalder i Polen: 60 \u00e5r for kvinner og 65 \u00e5r for menn. Nytt pensjonssystem forventes \u00e5 heve pensjonsalderen. Ingenting ekstra utover det som er lovbestemt.\n\nPensjonsalder i Norge: 67 \u00e5r for alle. Et s\u00e6rskilt pensjonsprogram gir inntil 70 % av l\u00f8nnen i pensjon. Fra \u00e5rsskiftet 2010/2011 endres dette til 66 %, eller alternativt til en pensjon som i sin helhet baseres p\u00e5 de avsetninger som arbeidsgiveren har foretatt.\n\nFerie i Polen: 26 arbeidsdager per \u00e5r. Resultatbonus: I Polen inng\u00e5r man i samme system som de \u00f8vrige ansatte i Nordea. Systemet er basert p\u00e5 kundetilfredshet og l\u00f8nnsomhet. Men p\u00e5 grunn av lavere levekostnader i Polen, mottar Patrycja bare 40 % av resultatet.\n\nFerie i Norge: Fem uker, men seks uker for dem som er over 60 \u00e5r.\n\nAndre ansattegoder for Patrycja: Kollektivavtalen mellom Solidaritet og polske Nordea gjelder ogs\u00e5 for Patrycja og hennes polske kolleger. Det viktigste er helsetjenester som gir kortere ventetid ved spesialistbehandling. Det er ogs\u00e5 ekstra m\u00e5nedsl\u00f8nninger ved lang ansiennitet, ved pensjonering og ved oppsigelser. I tillegg kommer subsidiert trening/trim.\n\nAndre ansattegoder i Norge: Godene er i hovedsak regulert gjennom kollektivavtaler, noe som savnes i Polen. I tillegg har Nordea i Norge fri p\u00e5 jul- og nytt\u00e5rsaften, en ekstra fridag i tilknytning til julen samt rett til fri for \u00e5 pleie syke familiemedlemmer.\n\nResultatbonus: I Norge f\u00e5r norske kolleger 100 % i bonusprogrammet.\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\nMellom 300 og 500 jobber blir i l\u00f8pet av to til fire \u00e5r flyttet fra Nordea i Norge, Sverige, Danmark og Finland til byen Lodz i Polen. Finansforbundet i alle de nordiske landene st\u00f8tter denne strategien.\n\nNordea\n\nflytter arbeidsplasser til Polen\n\nTekst og foto: B\u00f6rge Nilsson Oversatt av: Arild Solmark\n\nLodz, Polen: Trolig finnes det hundre klargjorte arbeidsplasser i den etasjen vi befinner oss. Likevel er det bare ett av de to kontorbyggene Nordea leier. \u2013 Vi er i overkant at 30 ansatte akkurat n\u00e5, forteller danske Jens Nielsen, idet han ser seg omkring i det nesten tomme kontorlandskapet. Nielsen er sjef for outsourcing i Nordea og \"programme manager\" for det nye Nordea Operations Center i Lodz i Polen. I denne byen er arbeidsledigheten h\u00f8y, arbeidskraften velutdannet og EU-st\u00f8tten sjener\u00f8s for bedrifter som \u00f8ker regionens konkurransekraft. Planene tok form h\u00f8sten 2009 og ble presentert p\u00e5 en finansmarkedsdag i begynnelsen av innev\u00e6rende \u00e5r. I juni ble kontorlokalene innredet, og i august kom de f\u00f8rste ansatte p\u00e5 plass. \u2013 Det er en langsom prosess. Fra det tidspunktet vi identifiserer hvilke arbeidsoppgaver vi vil flytte til Polen, tar det sikkert ett \u00e5r f\u00f8r det blir en realitet, sier Nielsen.\n\nGode motiver? Nordea oppgir \u00e5 ha to motiver for \u00e5 flytte ut de s\u00e5kalte backoffice-jobbene. Det ene er \u00e5 spare penger p\u00e5 lavere l\u00f8nninger. Det andre er \u00e5 sikre at det finnes tilstrekkelig med kvalifisert bemanning til arbeidsoppgavene.\n\nFinansfokus 8-2010\n\nJens i landskap: Personalet er ungdommelig og velutdannet og turnoveren kommer til \u00e5 bli h\u00f8y, tror Jens Nielsen, som leder arbeidet med \u00e5 flytte nordiske backoffice-jobber til Nordeas nye Operations Center i Lodz i Polen. \u2013 Mange som arbeider backoffice i de nordiske landene n\u00e6rmer seg pensjonsalderen, sier Jens Nielsen. \u2013 Men det burde vel v\u00e6re mulig \u00e5 rekruttere nye medarbeidere i Norden? \u2013 Det g\u00e5r alltid an \u00e5 ansette nye. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi finner riktig kompetanse til riktig pris. If\u00f8lge Jens Nielsen har Finansforbundene i de nordiske landene hatt fullt innsyn i den nye strategien. Dette bekreftes av Hans Christian Riise i Nordea Union Board. \u2013 V\u00e5r rolle er i f\u00f8rste omgang \u00e5 beskytte v\u00e5re medlemmer, men det finnes omr\u00e5der hvor vi ikke kan stanse globalise-\n\nringen. N\u00e5 har vi valgt \u00e5 st\u00f8tte bankens strategi. Da kan vi ogs\u00e5 stille krav, sier han. \u2013 V\u00e5rt krav er at de som mister jobben i de nordiske landene skal f\u00e5 ny jobb i banken. Om det blir n\u00f8dvendig skal de dessuten f\u00e5 hjelp til \u00e5 skaffe seg den kompetansen de trenger.\n\nTo motiver: Nordea har to motiver for \u00e5 flytte backoffice-jobber fra Norden til Polen, forklarer Jens Nielsen. Dels blir det billigere fordi l\u00f8nningene er lavere. Dels blir det lettere \u00e5 rekruttere nye medarbeidere.\n\nStrategien m\u00e5 virke Dersom strategien ikke virker, er det sv\u00e6rt alvorlig siden vi har forutsatt at den skal virke. - N\u00e5r vet dere det? - Vi skal gj\u00f8re en evaluering mot slutten av \u00e5ret. Den skal vi gj\u00f8re sv\u00e6rt grundig, avslutter Hans Christian Riise. \" 31\n\nHvordan bruke sosiale medier p\u00e5 en bevisst m\u00e5te som ansatt i en bedrift, men ogs\u00e5 privat? Og hvor g\u00e5r grensene? Dette var utgangspunktet n\u00e5r tillitsvalgte og ledelsen i Fokus Bank inviterte 147 ansatte i Konsern Servicesenter til temakveld.\n\nGodt voksne: Rundt 50 ansatte og ledere fra Konsern Servicesenter i Fokus Bank deltok p\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet om sosiale medier. 32\nFinansfokus 8-2010\n\nTekst og foto: Svein \u00c5ge Eriksen\n\nTrondheim: De sosiale medier endrer radikalt kommunikasjonen med kundene i finansn\u00e6ringen. Facebook, Twitter, You Tube er viktige arenaer i kampen om kundene. I Fokus Bank er det startet et eget prosjekt som arbeider med \u00e5 utvikle satsingen p\u00e5 sosiale medier. Banken var f\u00f8rst med en android applikasjon for smarttelefoner og har lansert nettstedet www.mym.no som retter seg mot unge kunder. N\u00e5 er planene \u00e5 utvikle et kundesenter via de sosiale medier. Men hvordan skal de ansatte forholde seg til den nye virkeligheten? Det er ingen hemmelighet at i Fokus Bank er det mange godt voksne medarbeidere eller de s\u00e5kalte digitale innvandrere som skal hjelpe de unge og digitalt innf\u00f8dte i de sosiale medier. Det byr p\u00e5 spennende utfordringer og det var ogs\u00e5 bakgrunnen for hvorfor de tillitsvalgte og ledelsen hadde invitert eksperter til et m\u00f8te om de sosiale medier.\n\nForsiktig p\u00e5 Facebook \u2013 Facebook er det sosiale mediet som har endret mest n\u00e5r det gjelder kundekommunikasjon. I dag er 75 prosent av alle nordmenn p\u00e5 Facebook og hvis dere ikke har en Facebookkonto, s\u00e5 skaff dere en konto f\u00f8rst som sist, sa \u00d8rjan Tinnen. Han anbefalte ogs\u00e5 \u00e5 bruke de analyseverkt\u00f8yene som f\u00f8lger med Facebook til \u00e5 l\u00e6re mer om kundenes behov. Samtidig advarte han ogs\u00e5 mot \u00e5 bruke Facebook ukritisk privat. \u2013 N\u00e5r dere er p\u00e5 Facebook er dere samtidig ogs\u00e5 ansatte i Fokus Bank. Derfor er det viktig \u00e5 tenke n\u00f8ye igjennom hva dere legger ut p\u00e5 Facebook i forhold til den jobben dere gj\u00f8r i banken, sa Tinnen. Men s\u00e5 langt har ikke de ansatte i Fokus Bank tilgang til Facebook p\u00e5 jobben, men har selvsagt tilgang via hjemme-PC'er og mobiltelefoner.\n\nFinansfokus 8-2010\n\nTre glade gutter: Fra venstre: Torstein Str\u00f8m Torjuul, Fokus Bank, Carl Petter Sakshaug, Symphony Custom Design og \u00d8rjan Tinnen, TENK AS. \u2013 Du trenger ikke lenger \u00e5 legge ut alt til alle dine venner p\u00e5 Facebook. Gjennom personverninnstillingene s\u00e5 kan du sette hengel\u00e5s p\u00e5 viktig informasjon, slik at du deler den bare med en utvalgt gruppe venner. P\u00e5 den m\u00e5ten kan Facebook bli et nyttig verkt\u00f8y, men forutsetningen er selvsagt at du forst\u00e5r hvordan du skal bruke dette sosiale mediet, understreket Tinnen.\n\nForedragsholderne g \u00d8RJAN TINNEN gr\u00fcnder og daglig leder i webselskapet TENK AS.\n\nM\u00f8ttes p\u00e5 Twitter\n\nCARL PETTER SAKSHAUG\n\nNeste foredragsholder, Carl Petter Sakshaug, m\u00f8tte \u00d8rjan Tinnen p\u00e5 Twitter og startet et samarbeid. N\u00e5 reiser de to rundt og holder foredrag om alle sider ved de sosiale medier og strategier knyttet til digital kommunikasjon for n\u00e6ringslivet. \u2013 Det viktigste i digital kommunikasjon er \u00e5 m\u00e5le alle aktiviteter mot kunden. Dette gjelder aktiviteter b\u00e5de i sosiale medier og i tradisjonelle reklamekanaler. F\u00f8rst da vil vi vite hvilke aktiviteter som skaper resultater og kan styre ressursbruken etter hva som gir best effekt, sa Sakshaug. Han understreket samtidig at privat s\u00e5 er det lov til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 feile p\u00e5 de\n\nkommunikasjonsr\u00e5dgiver i Symphony Custom Design AS\n\nTORSTEIN STR\u00d8M TORJUUL T s seniormarkedsr\u00e5dgiver i Multichannel SSales i Fokus Bank\n\nsosiale medier. \u2013 Det er bare \u00e5 senke skuldrene, lage en profil og bruke sunt bondevett. Men dere m\u00e5 selvsagt ha lyst til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Facebook og andre sosiale medier. \" 33\n\n-----\n\nTEKNOLOGI\n\nIgjen er det blitt hverdag for de mer enn 2 200 ansatte i det nyfusjonerte selskapet Nets. Nye tenkem\u00e5ter, nye ledelsesformer og nye kolleger er daglige utfordringer. M\u00e5let er en felles nordisk identitet. Men n\u00e5r forandringene inntreffer, oppleves det fra tid til annen som en landskamp.\n\n34\nNets\n\nBRYTER grenser Tekst: Berit Villadsen. Foto: Lisbeth Holten Oversatt og bearbeidet av Arild Solmark\n\nBallerup, Danmark: Etter knappe seks m\u00e5neders ekteskap mellom holdingselskapet bak det danske og norske PBS Nordito AS, morselskapet BBS og Teller, har nyforelskelsen mellom de tre selskapene gradvis sunket. Det er blitt hverdag for vel 2 200 ansatte i det nyfusjonerte selskapet Nets. Som i ethvert annet ekteskap, er man i ferd med \u00e5 finne sin plass i det nye selskapet. Selskapet har hovedkontor i Ballerup i Danmark og har en norsk administrerende direkt\u00f8r. \u2013 Den f\u00f8rste fusjonsuroen har lagt seg. N\u00e5 merker de ansatte at de har f\u00e5tt nye ledere. Noen av dem s\u00e5gar p\u00e5 tvers av landegrensene, og det gir\n\nForskjellen mellom det norske og danske arbeidsmarkedet \u00a9 De ansatte i Norge er vant til \u00e5 bli involvert i ledelsenes beslutningsprosesser. \u00a9 vanskeligere \u00e5 flytte en norsk medarbeider sammenliknet med en dansk. \u00a9 \u00a9 utvalg. \u00a9 \n\n\nnye utfordringer, sier Frank Olsen, som er hovedtillitsvalgt for Nets i Danmark. Han er sammen med sine danske og norske tillitsvalgtkolleger meget engasjert i fusjonen og integrasjonen av de tre tidligere selskaper PBS, BBS og Teller. Han m\u00f8ter sine norske kolleger, konsernets HR-direkt\u00f8r og adm. dir. Rune Fjeldstad i Medarbeiderforum. Det er i dette m\u00f8tet at de ansatte gjennom de tillitsvalgte kommer til orde.\n\nFighterstemning blant ansatte Selv om bedriftskulturen i de tre tidligere selskapene langt p\u00e5 vei er lik, er det likevel forskjeller i hverdagen. Det kommer ikke som overraskelser for de tillitsvalgte. Den f\u00f8rste reaksjonen p\u00e5 fusjonen var glede, men ogs\u00e5 og nerv\u00f8sitet ved tanken p\u00e5 om fusjonen ville medf\u00f8re oppsigelser. Forel\u00f8pig har ikke det skjedd, men som ved enhver fusjon er det noen som blir overfl\u00f8dige. Dette opptar de ansatte, og er nok et lite hinder for \u00e5 utvikle en felles identitet for Nets. Det merker de tillitsvalgte b\u00e5de i Norge og Danmark. \u2013 I Norge ble fusjonen opplevd som positiv. Norge er et land i vekst, og folk mente fusjonen var til beste for de ansatte og for bedriften. N\u00e5 f\u00f8ler\n\nmange at danskene kommer og overtar en del, mens det er mange i Danmark som f\u00f8ler det motsatte \u2013 at det er flere norske ledere. Dette er bare en av mange utfordringer. De ansatte frykter at egne arbeidsoppgaver skal bli ber\u00f8rt, sier Vidar Frostrud, hovedtillitsvalgt i Nets i Norge. \u2013 Samlet sett har fusjonen g\u00e5tt greit. Men det er en del ganger at de ansatte ikke opplever at de blir lyttet til. Dette skyldes en kombinasjon av mange forhold. Det ene er forandringer rent generelt. Et annet forhold er ny lederstil fordi man har f\u00e5tt nye ledere. Og hvis de ansatte er frustrerte p\u00e5 grunn av alle forandringene, kan det bli rene landskampen hvis lederrollen innehas av en nordmann eller danske, sier Frank Olsen.\n\nDen lille forskjellen I tillegg til at forskjellen i nasjonale kulturer av og til blir til synebukk for endringer, som i realiteten heller kan tilskrives forskjellige bedriftskulturer, dukker det ogs\u00e5 opp mer h\u00e5ndfaste ulikheter. I Norge er det tradisjon for at lederne involverer de ansatte i beslutningsprosessene. Det er derfor noe uro i de norske avdelinger som ikke er blitt spurt om r\u00e5d av deres nye danske ledere.\n\nFinansfokus 8-2010\n\nFelles identitet: Hovedtillitsvalgt for Nets i Norge, Vidar Frostrud, hovedtillitsvalgt for Nets i Danmark, Frank A. Olsen og senior manager Lene Larsen skal sammen med de \u00f8vrige 2 200 medarbeiderne utvikle en felles Nets-identitet.\n\n-----\nSer fremover: Vidar Frostrud, Lene Larsen og Frank A. Olsen ser frem til \u00e5 f\u00e5 felles systemer og plattformer i Nets. \u2013 De norske medarbeiderne har opplevd at det er tatt beslutninger som de ikke har v\u00e6rt involvert i, og at deres erfaringer og kompetanse ikke er brukt. De er ikke tatt med i beslutningsprosessene slik de har v\u00e6rt vant til. Og n\u00e5r vi opplever at det blir mindre medbestemmelse, sier vi ifra. Det er smart \u00e5 involvere de ansatte f\u00f8r beslutninger fattes, sier Vidar Frostrud. Hovedtillitsvalgt Frank Olsen ser den norske medbestemmelsesformen som et stort pluss. Han h\u00e5per at de norske erfaringene med stor grad av medbestemmelse vil bli forankret i hele konsernet. Tilsvarende gjelder for de norske ansettelsesutvalgene, hvor de tillitsvalgte er representert n\u00e5r nye medarbeidere skal ansettes.\n\nSjefer i to land Fusjonen har resultert i at flere avdelinger er splittet opp p\u00e5 tvers av landegrensene. 36\n\nDet betyr blant annet at flere sjefer har medarbeidere b\u00e5de i Norge og Danmark. Lene Larsen er en av dem. Hun er senior manager i Card Disputes og s\u00f8rger blant annet for at b\u00e5de forbrukerne og bedriftene f\u00e5r sine tilgodehavender overf\u00f8rt p\u00e5 tvers av landegrensen. For henne har fusjonen resultert i at hun, i tillegg til sine 31 danske kolleger, ogs\u00e5 er blitt sjef for 18 norske ansatte og en teamleder i Norge. Og det krever virkelig sitt \u00e5 v\u00e6re sjef i to land. \u2013 Vi snakker b\u00e5de dansk og norsk, men enkelte ord som er fullstendig naturlige p\u00e5 dansk, kan virke krenkende p\u00e5 norsk. Spr\u00e5ket er derfor en klar utfordring. Det er ogs\u00e5 den geografiske plasseringen. Jeg m\u00e5 passe p\u00e5 at jeg ikke glemmer Danmark n\u00e5r jeg er i Norge, og omvendt, sier Lene Larsen. Som hovedregel pr\u00f8ver hun \u00e5 bes\u00f8ke sin norske avdeling hver uke. Det gj\u00f8r hun spesielt for \u00e5 bygge et\n\ntillitsforhold til de ansatte, som fire dager i uken fysisk befinner seg et annet sted enn hun selv gj\u00f8r. Her blir geografien b\u00e5de en fysisk og mental utfordring. \u2013 Den st\u00f8rste utfordringen er hvordan vi skal f\u00e5 omdannet tre selskaper til ett. Jeg har en dr\u00f8m om \u00e5 f\u00e5 noen ansatte fra Norge ned noen dager for \u00e5 studere hvordan vi arbeider i Danmark, og omvendt. Slik kan folk l\u00e6re hverandre \u00e5 kjenne og bygge relasjoner de kan trekke videre p\u00e5 i hverdagen. Dermed blir det fellessaker vi h\u00e5ndterer, og ikke deres og v\u00e5re saker, sier Lene Larsen.\n\nAlle for \u00e9n P\u00e5 det mer praktiske plan fors\u00f8ker Lene Larsen ogs\u00e5 \u00e5 ta det beste fra to verdener. De ukentlige bes\u00f8kene til Norge har allerede resultert i at konkrete saksbehandlingsrutiner er\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\neffektivisert og endret. Nordmennene har funnet en mer effektiv m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere enkelte oppgaver p\u00e5, og disse arbeidsmetodene overf\u00f8res n\u00e5 til den danske avdelingen. \u2013 Det tar tid \u00e5 komme gjennom fusjonen og utvikle en egen Nets-identitet. Vi har tre meget sterke identiteter. Det tar tid \u00e5 legge disse bak oss og f\u00e5 en felles identitet. Det tar samtidig ogs\u00e5 tid \u00e5 l\u00e6re folk \u00e5 kjenne. Det skjer ikke over natten, sier Lene Larsen. Felles systemer og plattformer er underveis. Inntil videre er reise-\n\nbudsjettet h\u00f8yt. Tanken er at videokonferanser skal erstatte reisevirksomheten i fremtiden. Men s\u00e6rlig n\u00e5 i begynnelsen er de fysiske m\u00f8tene alfa omega. Ideen bak medarbeiderforumet er at det skal v\u00e6re en fast ordning. En ordning som kan v\u00e6re med og bidra til \u00e5 skape en farbar vei mot en ny felles nordisk identitet. \u2013 Desto mer vi kan utveksle av erfaringer, jo bedre. Hver gang vi m\u00f8tes l\u00e6rer vi noe nytt av hverandre, sier hovedtillitsvalgt Frank Olsen i Nets i Danmark. \"\n\nAntall heltidsansatte i Nets totalt (angitt i cirkatall) Norge: 990 ansatte Danmark: 980 ansatte Sverige: 126 ansatte Finland: 67 ansatte Estland: 37 ansatte\n\nFinansfokus 8-2010\n\nFra tre til en Norske BBS og danske PBS startet fl\u00f8rtingen med hverandre v\u00e5ren 2007. De to selskapene stiftet da et felles selskap for h\u00e5ndtering av korttransaksjoner under navnet Nets. Samarbeidet munnet ut i fusjonen mellom BBS, PBS og Teller den 14. april 2010. Den 9. september fikk det nye konsernet navnet Nets. Teller, som er et eget forretningsomr\u00e5de som tar seg av finansiell innl\u00f8sning av betalingskort, har beholdt sitt navn som et datterselskap i Netskonsernet. Netskonsernet h\u00e5ndterer \u00e5rlig omkring fem milliarder transaksjoner. Konsernet leverer blant annet den digitale signatur BankID i Norge og Nem ID i Danmark samt elektronisk betalingsformidling \u2013 bedre kjent som e-faktura i Norge og betalingsservice i Danmark. Netskonsernet har sitt hovedkontor i Ballerup i Danmark, kompetanse- og forretningssenter i Oslo. I tillegg kommer lokale kontorer i Glostrup og \u00c5rhus i Danmark, i Stockholm, Helsingfors og i Tallinn.\nKrever ny AFR-eksamen Mitt st\u00f8rste h\u00e5p er at eksamensformen i Autorisasjonsordningen for finansielle r\u00e5dgivere blir endret. Dagens eksamensform er umenneskelig og er en uholdbar m\u00e5te \u00e5 teste kandidatene p\u00e5. N\u00e5r vi tar eksamen p\u00e5 BI eller andre h\u00f8yskoler og ikke klarer kravet for \u00e5 f\u00e5 best\u00e5tt, tar vi opp igjen eksamen i det faget vi stryker i. Dersom en kandidat ikke oppn\u00e5r best\u00e5tt resultat p\u00e5 kunnskapspr\u00f8ven til Autorisasjonsordningen, m\u00e5 alle emneomr\u00e5dene tas opp igjen, selv om det kun er ett av de seks emneomr\u00e5dene kandidaten ikke besto. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til ledelsen i Autorisasjonsordningen er: \u00a9 igjen kun det emneomr\u00e5det han/hun ikke oppn\u00e5r minimumskravet i? \u00a9  dersom minimumskrav i alle emneomr\u00e5dene samt totalkrav er oppn\u00e5dd? For enkelte kandidater kan eksamensordningen v\u00e6re en stor psykisk p\u00e5kjenning og stressfaktor over lang tid. Det er mye som st\u00e5r p\u00e5 spill for de ulike kandidatene. Noen blir nerv\u00f8se og usikre bare med tanke p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen. Det kan igjen g\u00e5 ut over jobb og familie. Det skal offentliggj\u00f8res liste over de som er autorisert. Hva skjer med alle de dyktige, lojale og erfarne medarbeiderne som ikke kommer p\u00e5 denne listen? Denne situasjonen kan f\u00f8re til at gode medarbeidere mister selvtilliten og blir\n\n38\nd\u00e5rlige medarbeidere. Hva skjer med alle de dyktige, lojale og erfarne medarbeidere som ikke best\u00e5r kunnskapstesten? Jo, kanskje noen resignerer og blir mindre engasjerte og mindre kreative. Slike medarbeidere er ingen tjent med, og aller minst medarbeiderne selv. Mitt st\u00f8rste h\u00e5p er at det blir en endring i eksamensformen. Et forslag er at alle kandidater f\u00e5r mulighet til \u00e5 velge om de vil ha en multiple choice eksamen, en muntlig besvarelse, eller en skriftlig test som dokumenterer kunnskapen. For kunnskapen er der for de aller fleste, men det er bare ikke alle som takler denne form for eksamen. Skal karrieren til en r\u00e5dgiver st\u00e5 og falle p\u00e5 om han behersker flervalgstesten? Dette er en umenneskelig uholdbar m\u00e5te \u00e5 teste kunnskapen til kandidatene p\u00e5. Det er mer en test p\u00e5 om hvert enkelt individ klarer \u00e5 takle denne type eksamensform. Avslutningsvis vil jeg nevne et av emneomr\u00e5dene kandidatene blir testet i: ETIKK. Under studiet til kunnskapspr\u00f8ven har jeg l\u00e6rt at etikk er et sv\u00e6rt interessant og spennende emneomr\u00e5de. Et etisk dilemma krever gode og reflekterte diskusjoner, samt n\u00f8ye gjennomtenkte vurderinger og gode\n\nargument for og imot. Jeg tillater meg \u00e5 trekke frem et etisk dilemma: Det sitter mange personer rundt om i de ulike bankene samt i Autorisasjonsordningen og ser hvordan kunnskapstesten p\u00e5virker de ansatte, spesielt de som ikke klarer kravene. Jeg stiller meg sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor er det ingen som gj\u00f8r noe med det? Hva med tilskuereffekten? \"Jo flere mennesker som er vitne til at noen trenger hjelp, desto mindre er sjansene for at noen av dem faktisk gj\u00f8r noe\". Med dette h\u00e5per jeg Autorisasjonsordningen tar en evaluering av dagens eksamensform, og vurderer om flervalgtest er den rette m\u00e5ten \u00e5 fortsette \u00e5 teste kunnskapen v\u00e5r p\u00e5. Laila Bratteb\u00f8, Fana Sparebank\n\nFremtidens julehandel Tekst: Camilla A. C. Tepfers Foto: Morten Brakestad\n\nJulehandelen st\u00e5r for d\u00f8ren. I f\u00f8lge hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge \u2013 HSH \u2013 vil vi handle for n\u00e6rmere 50 milliarder kroner. Vi \u00e5pner v\u00e5re lommeb\u00f8ker i julen. Det er tradisjon. M\u00e5ten vi handler p\u00e5 derimot, er i ferd med \u00e5 endres.\n\nAllerede i 2006 hadde hver tredje nordmann handlet julegaver p\u00e5 nett. I l\u00f8pet av de siste seks m\u00e5nedene har 95 prosent av internettbrukerne i Norge bestilt varer p\u00e5 nett, melder NTB. I fjor handlet mer enn 1.7 millioner nordmenn p\u00e5 Internett. Omsetningsveksten fra \u00e5ret f\u00f8r var p\u00e5 over 40 prosent. Fremtidens handel er preget av to megatrender: digitalisering og opplevelser. Disse to er ikke separate trender eller alternative strategier. Tvert i mot, digitaliseringen er en muliggj\u00f8rer for opplevelsen. Fremtidens handel er overalt, den er opplevelsesrik og omskiftelig, den er sosial og den gj\u00f8r kunden enda mektigere enn hun allerede er.\n\nFremtidens handel er overalt I 2013 vil det anslagsvis bli gjennomf\u00f8rt 300 milliarder betalinger over mobilen i verden. Mange av dem vil foreg\u00e5 utenom butikkene. Strekkoder og bildegjenkjenning p\u00e5 mobilen gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 samhandle med produkter hvor som helst. Leser medpassasjeren din en spennende bok p\u00e5 trikken? Ta bilde av omslaget med mobilen, f\u00e5 en liste over hvor boken selges p\u00e5 nettet, velg en butikk og kj\u00f8p og betal den direkte med mobilen. Ved hjelp av AR (augmented reality eller forbedret virkelighet) kan vi dessuten knytte informasjon til en hvilken som helst gjenstand. Layar er en AR-nettleser for mobiltelefonen. Du kan for eksempel rette mobilkameraet mot butikkene i en handlegate. Det dukker opp symboler i mobilbildet. Klikk p\u00e5 dem og f\u00e5 tilbud fra de forskjellige butikkene f\u00f8r du er kommet inn i butikken.\n\nmindre utsalgssteder og mer opplevelsessentra, vil historiefortelling, underholdning, produktdemoer og interaktive skjermer inng\u00e5 i stadig flere butikkonsepter. Ta sjokolade for eksempel. Ritter sports kvadratiske ruter selges ikke bare fra butikkhyllene ved siden av sine konkurrenter. I januar i \u00e5r \u00e5pnet Ritter sport sin egen flaggskipbutikk i Berlins fasjonable shoppingdistrikt. Der finner man blant annet en sjokoladebar, hvor du kan be om \u00e5 f\u00e5 laget din egen dr\u00f8mmesjokolade, og du kan g\u00e5 sjokoladestien med interaktiv historiefortelling og 3D-film.\n\nFremtidens handel er omskiftelig For \u00e5 kunne iscenesette opplevelser m\u00e5 handelsstanden hele tiden \u00e5 skape noe nytt. Vi ser fremvekst av pop-up-stores, eller sprett-oppbutikker. Ett eksempel er Juke Point hvor man kan pr\u00f8vekj\u00f8re Nissan Juke, men ogs\u00e5 finne merkevarer som EA Games, Salomon og Oslo Ink. Juke Point er \u00e5pent i 3 uker fra 13. oktober p\u00e5 Tjuvholmen i Oslo. Ogs\u00e5 her underst\u00f8ttes opplevelsen av det digitale. Handelens omskiftelighet st\u00f8ttes av nettjenester som PopUpInsider.com, som formidler kontakt mellom utleiere og leietakere av midlertidige arealer.\n\nFremtidens handel er sosial En opplevelse er best n\u00e5r den deles med andre. Sosiale nettverk har opplevd en eksplosjonsartet vekst, og de kommer til \u00e5 integreres i v\u00e5re fremtidige kj\u00f8psopplevelser. Diesel Cam er ett eksempel hvor man kan ta bilder av seg selv i pr\u00f8verommet og poste p\u00e5 Facebook. Dine nettvenner kan s\u00e5 gi kommentarer, og si om de liker antrekket ditt eller ikke.\n\nFremtidens handel er opplevelsesrik N\u00e5r selve handelstransaksjonen gj\u00f8res utenfor butikken, som fra sofaen hjemme eller via mobilen p\u00e5 trikken, p\u00e5virker det hvordan de fysiske butikkene utformes. N\u00e5r butikkene blir\n\nFinansfokus 8-2010\n\nFremtidens handel gj\u00f8r kunden enda mektigere\n\nkundene innsikt og handlingsdyktighet. Kundene kan planlegge sin handletur p\u00e5 forh\u00e5nd. Google Places kan bli en nestegenerasjon Gule sider. Du finner ikke bare telefonnummer og adresse, men butikkene kan laste opp bilder, videoer, tilbud og spesielle events. Dermed kan du bes\u00f8ke butikken fra sofaen, f\u00e5 oversikt over lagerbeholdning og ventetider, og f\u00e5 forh\u00e5ndsvisning av produktene. N\u00e5r du vel er ankommet butikken, vil kombinasjonen av GPS og interaktive butikkart gj\u00f8re det lett \u00e5 finne frem. Point Inside og FastMall er eksempler p\u00e5 slike l\u00f8sninger. Kan hende \u00f8nsker du \u00e5 laste opp handlelisten din, og f\u00e5 den automatisk sortert etter hvor varene befinner seg. N\u00e5r du finner en interessant vare i butikken, kan du f\u00e5 kunnskap om den fra langt flere enn de butikkansatte. Appen Prisjakt for eksempel, lar deg lese av strekkoden p\u00e5 en vare i butikken, og finne andre utsalgssteder med laveste pris. Du f\u00e5r kart og veibeskrivelse dit. Basert p\u00e5 strekkode eller annen produktidentifisering kan vi ogs\u00e5 tenkes \u00e5 sammenligne ulike varer basert p\u00e5 brukeromtaler, spore CO2-utslipp for varens livsl\u00f8p eller kanskje f\u00e5 smakspr\u00f8ver p\u00e5 alt som kan la seg digitalisere. Skal butikkmedarbeiderne n\u00e5 opp til slike velinformerte kunder, b\u00f8r de utstyres med sine egne mobiler eller iPads. Da kan de yte service, formidle kunnskap og skape tillit i fremtidens handel. Fremtidens handel er drevet av det digitale og av opplevelser. Det er de som skj\u00f8nner begge deler som vil kunne forsyne seg av fremtidens \u00e5pne lommeb\u00f8ker. Finansn\u00e6ringen vil v\u00e6re en muliggj\u00f8rer ved \u00e5 fremskaffe brukervennlige sikrings-, betalings- og finanstjenester, ikke minst p\u00e5 mobilen.\n\nMobiltelefonen visker ut grensene mellom den virkelige og den virtuelle verden. Det gir 41\n-----\n\nJULEKRYSSORD\n\nPostnummer og \u2013 sted: L\u00f8sningen sendes til: FINANSFOKUS, BOKS 9234 GR\u00d8NLAND, 0134 OSLO.\n\nFORBUNDSLEDEREN\n\nF\u00f8rste arbeidsdag i en ny landsm\u00f8teperiode har startet. Det blir en spennende periode med mange utfordringer ikke minst fordi vi har f\u00e5tt et nytt styre med mange nye medlemmer.\n\nDet nye Finansforbundet F\u00f8rst vil jeg starte med \u00e5 takke dem som n\u00e5 har g\u00e5tt ut av forbundsstyret, for innsatsen. Dere har blant annet v\u00e6rt med \u00e5 legge grunnlaget for at vi n\u00e5 kan gj\u00f8re n\u00f8dvendige endringer. Union Future eller som jeg har sagt det noen ganger; Det nye Finansforbundet, fikk stor oppslutning p\u00e5 landsm\u00f8tet. Forventningene, entusiasmen og engasjementet er stort. Det er et godt utgangspunkt for \u00e5 f\u00e5 til endringer. Landsm\u00f8tet har n\u00e5 lagt til rette for at de n\u00f8dvendige grep kan tas. Hva disse grepene best\u00e5r i, vil bli tydelig etter hvert som arbeidet skrider frem. Konsekvensene av de tiltak som er foresl\u00e5tt, m\u00e5 utredes. Noen tiltak blir gjennomf\u00f8rt, andre tiltak blir endret. Men det aller viktigste er at det n\u00e5 produseres gode beslutningsgrunnlag til forbundsstyret, slik at vi kan fatte de riktige beslutninger til beste for dagens og morgendagens medlemmer. Minst like viktig er den brede enigheten om den politiske plattformen og de prioriteringer vi skal gj\u00f8re i den kommende perioden. Dette b\u00f8r v\u00e6re et godt grunnlag for \u00e5 sette agendaen i viktig saker for Finansforbundets medlemmer. En annen effekt av dette er at forbundet blir mer synlig. Har vi gode saker, vil ogs\u00e5 media v\u00e6re interessert i det vi gj\u00f8r. Et godt eksempel p\u00e5 dette er innlegget om \"Hvor skal seniorene jobbe?\" i Dagens N\u00e6ringsliv 1. desember. Jeg har aldri f\u00e5tt s\u00e5 mange henvendelser fra forskjellig hold p\u00e5 en sak som vi har satt p\u00e5 dagsordenen. Dette er tydeligvis et tema som engasjerer mange.\n\nJeg synes ogs\u00e5 det er modig gjort av landsm\u00f8tet \u00e5 sette Finansforbundet i f\u00f8rersetet for et kontantfritt samfunn. Dette er en sak som ang\u00e5r mange \u2013 ikke bare innenfor v\u00e5r n\u00e6ring. Her vil vi invitere alle gode krefter til \u00e5 delta i et felles prosjekt og vi skal g\u00e5 riktig frem. En umiddelbar reaksjon er hva skjer med de som i dag jobber med kontanter \u2013 i v\u00e5r n\u00e6ring. Selvsagt er det ett av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som m\u00e5 h\u00e5ndteres p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te. Vi har vist at vi har funnet gode l\u00f8sninger for medlemmer som er blitt ber\u00f8rt av endringer tidligere, og det skal vi ogs\u00e5 fortsette med. Til det nye styret vil jeg si: velkommen til en spennende utfordring. Vi skal etablere et godt team som i fellesskap skal f\u00f8re dette forbundet videre i tr\u00e5d med landsm\u00f8tets forventninger og \u00f8nsker. N\u00e5 st\u00e5r vi i startgropen, klar for \u00e5 gj\u00f8re et kjempel\u00f8ft for Finansforbundet og for dagens og morgendagens medlemmer. Et \u00f8nske fra min side er at vi i tiden fremover blir stadig flere. Mange av de ansatte i v\u00e5r n\u00e6ring er ikke medlemmer i Finansforbundet. Det skal vi gj\u00f8re noe med, og du kan ogs\u00e5 bidra. Se deg rundt om det er noen uorganiserte i din avdeling. I s\u00e5 fall har du en jobb \u00e5 gj\u00f8re. Mange av de uorganiserte har svart at det godt kan tenke seg \u00e5 bli organisert. V\u00e6r med \u00e5 bidra til at tanken blir til handling\\! Til slutt \u00f8nsker jeg deg en riktig god jul. Bruk tiden godt til \u00e5 lade batteriene, s\u00e5 treffes vi igjen i 2011 til spennende utfordringer i Det nye Finansforbundet\\!\n\nFINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en b\u00e6rekraftig utvikling av finansn\u00e6ringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansn\u00e6ringen.\n\nFinansfokus 8-2010\n\n\nTekst: Nanna Ringstad Foto: Shutterstock\n\nUtdanning ikke nok mot barnearbeid\n\nRyanair ut av Frankrike\n\nBarnearbeid er fortsatt utbredt og er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge barns fremtidige voksenliv. P\u00e5 verdensbasis er det i dag 30 millioner f\u00e6rre barn i arbeid enn for 10 \u00e5r siden. Men det er fortsatt anslagsvis 215 millioner jenter og gutter fanget i barnearbeid, i f\u00f8lge ILO. I 2006 satte det internasjonale samfunnet seg m\u00e5l om \u00e5 avskaffe de verste formene for barnearbeid innen ti \u00e5r. Snart halvveis ser det ut til at utviklingen har stagnert. Utdanning er oftest sett p\u00e5 som n\u00f8kkelen for \u00e5 eliminere barnearbeid. Men en rapport fra Bolivia viser at utdanning ikke er nok. Anstendig arbeid for de voksne og politisk vilje m\u00e5 til for \u00e5 oppn\u00e5 resultater.\n\nDen u\u00f8nskede oppmerksomheten rundt arbeidsbetingelsene for ansatte har ikke bare f\u00f8rt til problemer for Ryanair i Norge. Selskapet velger \u00e5 trekke seg helt ut av Frankrike som en reaksjon p\u00e5 at de franske p\u00e5talemyndighetene har igangsatt en prosess mot Ryanair for brudd p\u00e5 fransk lovgivning, skriver Arbeidsmanden. I Tyskland innstiller selskapet rundt en tredjedel av all virksomhet. \u00c5rsaken er den varslede flyskatten som innf\u00f8res fra nytt\u00e5r. Les mer: http://www.arbeidsmanden.no/article5364035. ece?service=print\nSelvmordsb\u00f8lge blant mikrol\u00e5nskunder\n\nFri resten av \u00e5ret N\u00e5r danske kvinner tjener 18 prosent mindre i l\u00f8nn enn danske menn, s\u00e5 er det rimelig at vi arbeider 18 prosent mindre, lyder budskapet fra en likel\u00f8nnskampanje initiert av danske fagforeninger. Med champagne og humor markerer kvinnene sin misn\u00f8ye over manglende likel\u00f8nn. Den noe ironiske oppfordringen om \u00e5 ta ferie fra 1. november og resten av \u00e5ret illustrerer l\u00f8nnsgapet mellom kvinner og menn p\u00e5 en tydelig m\u00e5te. Kvinnene er lei av at likel\u00f8nnsloven fra 1970-tallet fortsatt ikke virker, og mener at de ikke kan vente 30 \u00e5r til. Kanskje er det p\u00e5 tide at det blir tatt andre og t\u00f8ffere metoder i bruk, sider Dennis Kristensen, forbundsleder i FOA til Frifagbevegelse.no Les mer: http://www.frifagbevegelse.no/arbeidslivet/ internasjonalt/article5368246.ece\n\n44\n\nGjenvalgt revisor: P\u00e5 UNIs verdenskongress i Nagasaki, Japan, ble forbundsleder Jorunn Berland gjenvalgt som revisor. Vervet gjelder for fire \u00e5r. (Foto: Terje Bergersen).\n\nUNIs tredje verdenskongress Finansforbundet var p\u00e5 plass i den japanske byen Nagasaki p\u00e5 UNIs tredje verdenskongress som samlet 2000 delegater den 8.-12. november. UNI Global Union er en verdensomspennende paraplyorganisasjon for arbeidstakere. Organisasjonen har 20 millioner medlemmer i 900 fagforeninger over hele verden. P\u00e5 agendaen sto blant annet faglige rettigheter, finanskrisen, kvinnerepresentasjon og klimasp\u00f8rsm\u00e5l. Delegasjonen fra Finansforbundet besto av forbundsleder Jorunn Berland, nestleder Vibeke Ulvin, forbundsstyremedlem Steinar Nickelsen og politisk r\u00e5dgiver Hans Atle Gullestad.\n\n56 selvmord blant fattige l\u00e5ntagere skaper frykt for at det indiske mikrofinanssystemet skal bryte sammen. De indiske myndighetene etterforsker n\u00e5 selvmordene som skal v\u00e6re knyttet til inndriving av mikrol\u00e5n. Den \u00e5rlige veksten av mikrol\u00e5n har v\u00e6rt p\u00e5 rundt 70 prosent de siste fem \u00e5rene og konseptet er dermed utbredt blant mange fattige kvinner. Men l\u00e5nene er dyre. Jakten p\u00e5 rask fortjeneste fra finansinstitusjonene er i ferd med \u00e5 undergrave det sosiale form\u00e5let med ordningen, skriver Financial Times. L\u00e5nerenten ligger p\u00e5 fra 26 til 30 prosent. Indiske banker har n\u00e5 frosset alle nye l\u00e5n til mikrofinansselskaper. Politiske myndigheter anklager l\u00e5neagenter for r\u00e5salg og brutale inkassometoder.\n\nFinansfokus 8-2010\n\n-----\n\nINNB IN NBLI NB LIKK LI KK\n\nTekst: Bj\u00f8rg Buvik\n\nStipendietildeling p\u00e5 landsm\u00f8tet i 2010 Til \u00e5rets stipendieutdeling kom det inn 40 s\u00f8knader p\u00e5 en samlet s\u00f8kesum p\u00e5 n\u00e6r 1,6 millioner kroner. Det er tildelt stipendier for i alt 250 000 kroner slik:\n\nFirst we take Manhattan, then we take Berlin... Det er ikke bare innen arbeidsrett Finansforbundets advokater imponerer. P\u00e5l Behrens og Vegard Hildrum l\u00f8p New York Marathon \u2013 lang distanse s\u00f8ndag 7. november. En str\u00e5lende prestasjon, og begge l\u00f8p under fire timer: Vegard l\u00f8p p\u00e5 03:48:30 og P\u00e5l p\u00e5 tiden 03:49:46. Gratulerer. Hvem t\u00f8r \u00e5 utfordre gubbene i Berlin Marathon i september 2011?\n\nAdvokat Ida Ida Flaatten, sekretariatet, har skiftet tittel fra advokatfullmektig til advokat. Med Ida er det n\u00e5 seks advokater og \u00e9n advokatfullmektig ved Finansforbundets sekretariat. P\u00e5 fritiden er Ida sv\u00e6rt aktiv og har s\u00e5 langt l\u00f8pt fire helmaraton. 31. oktober satte hun ny personlig rekord i Frankfurt i Tyskland med den sterke tiden tre timer og fire minutter. Neste \u00e5r er m\u00e5let \u00e5 komme under tre timer n\u00e5r hun l\u00f8per maraton i Rotterdam. (Foto: Svein \u00c5ge Eriksen)\n\n1\\. Henny Furnes Bj\u00f8rgan, Fokus Bank, 3 000 kroner til kurs i inspirasjon og motivasjon. 2. Erlend Koppen Skar. DnBNOR, 5 000 kroner til kurs i personalledelse og kompetanseutvikling. 3. Hege Kolberg, Fokus Bank, 5 000 kroner til kurs i personalledelse. 4. Ingrid Wolff, Visma Services Norge, 10 000 kroner til kurs i finansregnskap og forretningsjus. 5. Anne Line Fins\u00e5s, Skandiabanken, 12 000 kroner til kurs i privat\u00f8konomi med jus. 6. Annica S\u00f8rlundsengen, Sparebanken Hedmark, 14 000 kroner til oppdateringskurs vedr. regnskapsf\u00f8rerautorisasjon. 7. Svein Bl\u00e5lid, Nordea, 20 000 kroner til kurs i engelsk/fagforeningsarbeid i utlandet. 8. Johan J\u00f8rgen Kv\u00e6rn\u00f8, Storebrand, 21 000 kroner til kurs i kommunikasjon og ledelse. 9. Stine \u00d8stby Nilsen, Sparebanken Hedmark, 25 000 kroner til kurs i prosjektledelse. 10. Hanne Kreutz, Storebrand, 25 000 kroner til kurs i prosjektledelse. 11. Morten S\u00f8rreime, Tryg Forsikring, 30 000 kroner til masterkurs i digital kultur. 12. Geir Svarstad, Tryg Forsikring, 30 000 kroner til kurs i arbeids- og organisasjonspsykologi. 13. Tom Erik Moe, DnBNOR Postbanken, 50 000 kroner til videreutvikling av www.finansleksikon.no\n\nIkke enige om kompetanse Finansforbundet og Finansn\u00e6ringens Arbeidsgiverforening (FA) ble ikke enige om nytt kompetansekapittel i Sentralavtalen i begynnelsen av november. Temaet bringes dermed inn i mellomoppgj\u00f8ret v\u00e5ren 2011. For Finansforbundet er det viktig at kompetansekapittelet er tilpasset dagens krav til kompetanseutvikling. N\u00e5r det gjelder kompensasjon for kompetansehevende tiltak, sto partene s\u00e5 langt fra hverandre at Finansforbundet valgte \u00e5 bryte forhandlingene og ta dette viktige temaet inn i mellomoppgj\u00f8ret til neste v\u00e5r.\n\nFinansfokus 8-2010\n\nErlend Koppen Skar fra DnB NOR var en av de heldige stipendievinnerne p\u00e5 landsm\u00f8tet. (Foto: Dag A. Ivars\u00f8y) 45\n\nTekst: Bj\u00f8rg Buvik Foto: Dag Ivars\u00f8y\n\nV\u00e5rt beste tilbud - bare et tastetrykk unna Logg deg inn p\u00e5 www.finansforbundet.no Der finner du forbundets hytter ved Homborsund i Grimstad kommune. Ti hytter med alle fasiliteter st\u00e5r klare til \u00e5 ta i mot p\u00e5ske- og sommergjester. Men for \u00e5 s\u00f8ke, m\u00e5 du logge deg inn. \u00e5tte m\u00e5l. Hyttene har havutsikt og disponerer rob\u00e5ter som ligger i en b\u00e5thavn ca fem minutters gange fra hyttene. Leietakere p\u00e5 dette hyttetunet kan selvsagt ogs\u00e5 benytte badestranden til det andre hyttetunet.\n\nUtstyret i orden\n\nHyttene ligger flott til p\u00e5 to eiendommer ved Homborsund. Det er fem hytter p\u00e5 hvert hyttetun. Det ene hyttetunet ligger helt nede ved sj\u00f8en og har om lag 400 meter strandlinje. Det ligger fem rob\u00e5ter ved bryggen. Like ovenfor dette omr\u00e5det ligger det andre hyttetunet som er p\u00e5 ca\n\n\nAlle hyttene har meget god standard og er utstyrt for seks personer. De har str\u00f8m, og p\u00e5 kj\u00f8kkenet er det kj\u00f8leskap og komfyr. Det er innlagt vann, toalett og dusj. Det er dyner og puter til seks personer. Annet senget\u00f8y m\u00e5 medbringes. Alle hyttene har tre soverom. Det finnes ogs\u00e5 grill og utem\u00f8bler. Det er forventet stor p\u00e5gang og fordelingen skjer ved loddtrekning. Det er naturlig nok st\u00f8rst p\u00e5gang om leie i skoleferien, og pensjonister vil ikke komme i betraktning i skolebarnas ferie.\n\nTid og pris Sommeren i Homborsund begynner fra og med uke 26 (starter l\u00f8rdag 25. juni) til og med uke 34 (slutter l\u00f8rdag 27. august). Leieprisen er 3 900 kroner for en uke. Hvis du\n\nMEDLEMSFORDELER\n\nDette skjer i januar og februar\n\n250 000 kroner skal utdeles i stipendier Finansforbundets stipendieordning skal dele ut 250 000 kroner i stipendier i 2011. Om lag halvparten av bel\u00f8pet kommer til tildeling i januar 2011. Tekst: Arild Solmark\n\nStipendier kan tildeles aktive, betalende medlemmer med minst ett \u00e5rs medlemskap. Det kan gis stipendier til medlemmer for yrkesrelatert videreutdanning samt at forbundet vil stimulere til studier av emner med spesiell interesse for Finansforbundet. Senk skuldrene: 1. og 8. februar har du muligheten til \u00e5 l\u00e6re enkle og effektive teknikker for stressmestring i regi av Finansforbundet Oslo Akershus.\n\nS\u00f8kerne m\u00e5 kunne dokumentere hva som eventuelt blir dekket av offentlige stipendier og l\u00e5n, og hva som eventuelt blir dekket av arbeidsgiver. Det er en forutsetning for \u00e5 kunne motta stipend at arbeidsgiver er forespurt om \u00e5 dekke hele eller deler av studiekostnadene.\n\nFinansforbundet avdeling Oslo Akershus:\n\nStipendies\u00f8knadene vil bli behandlet av forbundets stipendieutvalg med sikte p\u00e5 tildeling ultimo januar 2011. Alle s\u00f8kere vil motta skriftlig tilbakemelding. Det gis ikke noen begrunnelse til s\u00f8kere som f\u00e5r avslag p\u00e5 sine s\u00f8knader.\n\n1\\. og 8. februar. Temakveld med en smakebit av meditasjon, en enkel og effektiv teknikk for stressmestring. Foredragsholder er Roy Halvorsen. Sted: Finansforbundets lokaler i Galleriet. 26. januar og 9. februar. Temakveld: Juss for samboere og gifte. Hvilke rettigheter har du og hva er de viktigste forskjellene? Foredragsholder er advokat Ole Jan Halvorsen. Sted: Finansforbundets lokaler i Galleriet.\n\nFinansforbundet avd. Rogaland: 24. januar: Medlemsm\u00f8te i Bryne. Tema for kvelden er \"Juss for alle\" med fokus p\u00e5 arv og skifte, arveavgift, arveplanlegging, rettigheter for samboere og ektefeller. Foredragsholder er advokat Per Bergstad. 8. og 16. februar: Bli med til v\u00e5r lille del av \"Provence\".\n\nFinansforbundet avd. Telemark: 18. januar: Medlemsm\u00f8te med tema pensjon p\u00e5 Notodden. Tor M. Nordvold fra Vital er foredragsholder.\n\nAlle som f\u00e5r tildelt stipend m\u00e5 levere en skriftlig rapport til Finansforbundet om hva stipendiet er benyttet til. Dette m\u00e5 skje senest ett \u00e5r etter tildelingen. Dersom det er \u00f8nskelig fra Finansforbundets side, forutsettes det at forbundet f\u00e5r tilgang til stipendiatenes eksamensoppgaver eller liknende. S\u00f8kere som tidligere har mottatt stipend fra Finansforbundet kan ikke regne med \u00e5 bli prioritert ved tildelingen. S\u00f8knadsskjema for stipend er lagt ut p\u00e5 Finansforbundet nettsider www.finansforbundet.no S\u00f8knadsfristen er fredag 7. januar 2011.\n\nOppdatert informasjon og p\u00e5melding til det enkelte arrangement finner du p\u00e5 Finansforbundets nettsider. www.finansforbundet.no Finansfokus 8-2010\nDenne YS-forsikringen gir utbetaling dersom du eller noen i din husstand blir rammet av ulykke som f\u00f8rer til medisinsk invaliditet. Bel\u00f8pet kan brukes til \u00e5 nedbetale gjeld, bygge om huset eller til \u00e5 tilpasse hverdagen p\u00e5 andre m\u00e5ter. Invaliditetsgrad og familiesammensetning p\u00e5 skadetidspunktet avgj\u00f8r bel\u00f8pet som kommer til utbetaling.\n\nEksempel: Er du enslig og blir 100 % invalid som f\u00f8lge av ulykke, f\u00e5r du utbetalt 38 G som i august 2010 er kroner 2 769 478. \u00c5rspris for YS-medlemmer: 959 kroner. Les mer p\u00e5 gjensidige.no/ys eller ring Gjensidige p\u00e5 03100 eller YS Medlemsfordeler p\u00e5 21 01 39 39.\n\nA20692-Finans/08.10/Foto: Sverre Chr. Jarild\n\nFOR BARE 80 KRONER PER M\u00c5NED KAN DU SOM MEDLEM I FINANSFORBUNDET F\u00c5 INNTIL 2,7 MILLIONER KRONER I ERSTATNING\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d7a738d-441a-438f-907a-feb1b41e2c7e"}
+{"url": "http://lovelyliller.com/sunn-god-granola-med-kokos-og-mandelflak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:06Z", "text": "# Sunn & god granola med kokos og mandelflak\n\nPosted on 14. October 2015  by  Lovely Liller\n\nHei hopp\\! God dag alle sammen\\! I dag startet jeg dagen med en nydelig granola med havre, mandler,valn\u00f8tter kokos og rosiner. Her f\u00e5r du langvarig energi og et spekter av fettsyrer, vitaminer og mineraler. Granolaen kan lages glutenfri, melkefri og uten hvitt sukker.\n\n**Glutenfri sunn granola med kokos og mandelflak**\n\n40 g mandelflak  \n40g revet kokos  \n50g rosiner eller annen t\u00f8rket frukt  \n50g havregryn\n\n30g sm\u00f8r *eller kokossm\u00f8r*  \n30g honning *eller l\u00f8nnesirup*  \n0,6 dl valgfri fl\u00f8te  \n60 sukrin, sukrin gold, xylithol eller kokossukker\n\n**Slik lager du granolaen:**\n\nSmelt sukrin med sm\u00f8r,honning og fl\u00f8te i en stekepanne til du f\u00e5r en slags karamell. R\u00f8r inn mandelflak, revet kokos, rosiner, havregryn og valn\u00f8tter. Fordel jevnt p\u00e5 en stekeplate trukket med bakepapir. Stek i 2-3 minutter i varm ovn til blandingen er lett gylden. Avkj\u00f8l og knekk opp i \u00f8nskede biter.\u00a0Nyt sammen med yoghurt eller melk. \u00a0\u266a\n\nH\u00e5per det smaker\\! Ha en knall dag\\! :\\*\n\n\u00a0\n## 2 thoughts on \"Sunn & god granola med kokos og mandelflak\"\n\n1.  Merethe on 14. October 2015 at 16:27 said:\n    \n    H\u00f8res kjempe godt ut\\! Kan man bruke vanlig kokos istedetfor kokosflak? Og hva er mandelflak? Oppkutta mandler eller noe man m\u00e5 kj\u00f8pe? \ud83d\ude00\n\n2.  Lovely Liller on 14. October 2015 at 19:55 said:\n    \n    Mandelflak er skivede mandler uten skall som du f\u00e5r kj\u00f8pt ferdig i alle dagligvarebutikker. Du kan sikkert bruke vanlig \"norsk\" revetkokos, men det blir mer \"fos\" enn om du bruker flak eller st\u00f8rre revet kokos som gir mer \u00e5 tygge p\u00e5.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb26bf3e-a331-4b0a-87b2-ab4589969274"}
+{"url": "https://wright.no/forerkort/lastebil-lappen-c/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:06Z", "text": "# Klasse C\n\nAlderskrav 21 \u00e5r.\n\nDu m\u00e5 ha f\u00f8rerkort kl. C hvis du skal kj\u00f8re en motorvogn (Lastebil) med tillatt totalvekt over 3 500 kg og som er godkjent for transport av h\u00f8yst 8 passasjerer. Med f\u00f8rerkort kl. C kan du trekke tilhenger med tillatt totalvekt h\u00f8yst 750 kg, dersom du skal trekke tynger tilhenger m\u00e5 du utvide f\u00f8rerkortet til kl. CE.\n\nDu m\u00e5 minimum ha f\u00f8rerkort kl. B fra f\u00f8r for \u00e5 kunne ta f\u00f8rerkort kl. C.\n\nHar du f\u00f8rerkort kl. C gjelder det og for kl. B og C1.\n\nI Norge kan du i tillegg kj\u00f8re traktor og motorredskap, dersom du skal trekke tilhenger m\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yets konstruktive hastighet v\u00e6re h\u00f8yst 40 km/t.\n\nDersom du skal arbeide som yrkessj\u00e5f\u00f8r og transportere personer eller gods mot vederlag, dvs. f\u00e5r betaling for transporten m\u00e5 du i tillegg ha yrkessj\u00e5f\u00f8rkompetanse. Se informasjon om yrkessj\u00e5f\u00f8rkompetanse p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside.\n\nFor ytterligere informasjon, ta kontakt med v\u00e5re kundekonsulenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3e91fe3-5c95-4e5d-abfc-11b71562fe3d"}
+{"url": "http://docplayer.me/1430240-Informasjon-om-wellness-key-og-inbody-720.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:32:25Z", "text": "1 Informasjon om Wellness Key og InBody 720 Ved 360 grader er det ingen innmeldingsavgift. 1. Alle nye kunder, medlemmer og deltakere som trener hos oss skal bruke et teknologisk unikt verkt\u00f8y ved trening. Dette verkt\u00f8yet er Wellness Key, som ogs\u00e5 brukes i garderober og ved innpassering til senteret som en id-brikke. Kun noen f\u00e5 treningsentre i Norge har dette i bruk enn\u00e5, men vil v\u00e6re en del av fremtiden og den teknologiske utviklingen. 360 grader \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i takt med tiden og satser tydelig p\u00e5 dette. 2. Alle nye kunder, medlemmer og deltakere som trener hos oss skal ha en unik sjanse til \u00e5 kunne f\u00e5 kvalifisert veiledning av fysioterapeut, personlig trener, idrettsh\u00f8gskole bachelor eller gyml\u00e6rer niv\u00e5. Vi vil sikre oss at du f\u00e5r den best mulige starten p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 dine personlige m\u00e5l. Dette krever ressurser i kraft av dyktige veiledere i starten. De skal ogs\u00e5 sikre at du unng\u00e5r feiltrening ved oppstart, og dermed unng\u00e5r belastningsskader. 3. Alle nye kunder skal kunne ha en medisinsk best mulig test ved oppstart p\u00e5 kroppens sammensetning. Hva er status og hvordan skal vi kunne prioritere arbeidet mot kundens individuelle m\u00e5l? Vi har derfor investert i InBody Analyse 720 som brukes i forskning ved sykehus, p\u00e5 Olympiatoppen og ved flere legesentre. Dette er et unikt verkt\u00f8y og er godt illustrert i bruk blant annet i NRK programmet PULS.\n\n\n\n2 Wellness key Treningsapparatene p\u00e5 360 grader er levert av Technogym. Herfra kommer Wellness Key, som alle medlemmer skal bruke. Dette kan den lille minnepinnen gj\u00f8re for deg: - Brukes til adgangskontroll og garderobeskapet n\u00e5r du kommer. - Wellness n\u00f8kkelen passer i kondisjonsapparatene og de fleste styrkeapparatene. - N\u00e5r du setter Wellness n\u00f8kkelen inn i for eksempel tredem\u00f8lla, vil den automatisk gi deg den motstanden du skal ha og fortelle deg hvor langt du skal l\u00f8pe. Den justerer seg nemlig i forhold til ditt personlige treningsprogram\\! - Den loggf\u00f8rer trenings\u00f8ktene slik at du etter trening kan for eksempel studere hvor mange kalorier du har brukt, hvor langt du har l\u00f8pt og hvordan formutviklingen er. Dette gj\u00f8res p\u00e5 Expert stasjonene. - Brukervennlig og enkel i bruk. - Det er din egen treningsdagbok og din oversikt over din innsats. - Du loggf\u00f8rer ogs\u00e5 utend\u00f8rsaktiviteter som g\u00e5turer, langrenn, tennis etc. ved hjelp av Wellness Key. En link som viser et brukersted av Wellness Key ANBEFALER ALLE \u00c5 SE DENNE (selv om det er engelsk tale)\n\n\n\n\n\n3 Bodyanalyse (InBody 720) Benytt anledningen til \u00e5 se mer om dette\\! InBody 720 er det mest avanserte apparatet som finnes til m\u00e5ling av kroppens sammensetning. Apparatet brukes i forskning p\u00e5 sykehus, hos fysioterapeuter og kostholdsveiledere i tillegg til treningssentre. InBody 720 forteller om innholdet av proteiner, mineraler, skjelett, vann, muskulatur og fett i kroppen din. N\u00f8yaktigheten p\u00e5 svaret er 98%. Dette gj\u00f8r det lett \u00e5 se en forbedring med stor n\u00f8yaktighet.\n\n\n\n4 Skaff kunnskap om 360grader ved \u00e5 lese gjennom og se disse linkene s\u00e5 forst\u00e5r en ogs\u00e5 v\u00e5r profesjonelle tiln\u00e6rming til helse og trening. Videoene som det vises til er representative for v\u00e5r standard og v\u00e5re ambisjoner fra start til m\u00e5l.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03df5b40-1e22-472b-a17f-87d9997d4b11"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article682418.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:49Z", "text": "## Korrupsjon p\u00e5 E39\n\n### En anleggsleder fra Nord-Norge skal ha svindlet til seg 300.000 kroner, i forbindelse med E39-utbyggingen mellom Lyngdal og Flekkefjord, skriver F\u00e6drelandsvennen\n\n\n\nVoss cement sement anlegg generell\n\n\nKnut Viggen\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 4.5.10\n\nMannen laget blant annet falske fakturaer merket \"reparasjon naust\" og \"erstatning veg og skog\" mener politiet.\n\nI tillegg til den hovedtiltalte mannen fra Nord-Norge, er en regnskapsf\u00f8rer og en styreformann hos en underentrepren\u00f8r fra Vestlandet tiltalt for korrupsjon eller medvirkning til dette.\n\nPolitiet mener nordlendingen gjennom \u00e5 v\u00e6re anleggsleder og anbudsregner hos hovedentrepren\u00f8ren utnyttet sin rolle til \u00e5 skaffe seg personlige fordeler. Det skal ha skjedd blant annet gjennom fiktive faktureringer til hovedentrepren\u00f8ren.\n\nTotalt 298.100 kroner skal ha blitt overf\u00f8rt til anleggslederens private h\u00f8yrentekonto gjennom fem kontoverf\u00f8ringer.\n\n\\- Vi mener det er avtalt en gjenytelse for de utbetalingene som er gjort, men \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 inn i detaljene, sier politiadvokat Hilde Alm\u00e5sst\u00f8 i Agder politidistrikt til F\u00e6drelandsvennen.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n#### Ikke store straffen for dette\nSvein-Ove Arnesen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd5b639e-df33-485d-a3ee-0fdd479f0981"}
+{"url": "http://docplayer.me/3942792-Forskerforum-nar-relevans-trugar-kvalitet-tidsskrift-for-norsk-forskerforbund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:44Z", "text": "3 Forskerforum 3/2005 LEDER 3 Redakt\u00f8r Kjetil A. Brottveit Om eit farleg moteord NORGES VETERIN\u00c6RH\u00d8GSKOLE kom sv\u00e6rt d\u00e5rleg ut av tildelingsrunden fr\u00e5 Norges Forskningsr\u00e5d f\u00f8r jol. Av 110 s\u00f8knader, vart \u00e9in innvilga. Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen er sv\u00e6rt s\u00e5rbare for ei slik d\u00e5rleg utteljing d\u00e5 rundt 40 prosent av heile budsjettet er finansiert med eksterne forskingsmidlar. Forskerforum har intervjua rektor Lars Moe ved Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen. Han g\u00e5r til \u00e5tak p\u00e5 ein forskingspolitikk som tenderer til \u00e5 leggje meir vekt p\u00e5 relevans enn kvalitet: Relevans er eit viktig kriterium for tildeling av forskingsmidlar, men det b\u00f8r ikkje g\u00e5 p\u00e5 kostnad av forskingskvalitet. I dag er kvaliteten p\u00e5 prosjekta berre eit tilleggskriterium, medan det burde vere det grunnleggjande kriteriet. Sj\u00f8lvsagt har Moe omtanke for si sjuke mor, men \u00e5tvaringane er h\u00f8gst, \u00e5 lat meg f\u00e5 bruke ordet relevant, for resten av sektoren. MOE PEIKAR P\u00c5 FLEIRE faktorar og finansieringskjelder som dreg i same retning. Departementa \u00f8yremerker l\u00f8yvingane til Forskningsr\u00e5det. N\u00e6ringsakt\u00f8rane, med sine krav og interesser, har stor innverknad p\u00e5 nokre av tildelingane. Forsk ningsr\u00e5det m\u00e5 navigere i eit slikt landskap av krav og merkelappar. Kva tykkjer Forskningsr\u00e5det om ei slik rolle? Kristin Danielsen er avdelingsdirekt\u00f8r i divisjonen for innovasjon i Forskningsr\u00e5det. Ho innr\u00f8mmer at det kan stillast berre minimumskrav til kvaliteten i forskingsprosjekta n\u00e5r s\u00f8knader vert handsama, nettopp fordi relevans vert utslagsgjevande. Ho legg vekt p\u00e5 Moe viser til ei fellesutlysing som fyrst og fremst var finansiert av n\u00e6ringa, men skulle det automatisk tilseie at kvalitet ikkje burde eller kunne ha vore prioritert? Det er ikkje mindre enn oppsiktsvekkande \u00e5 f\u00e5 stadfest ein slik praksis fr\u00e5 ein h\u00f8g representant for Forskingsr\u00e5det. \u00abRELEVANS\u00bb HAR VORTE eit honn\u00f8rord og eit maktord innanfor forskingssektoren. Som det heiter i teksten som fylgde med odelstingsproposisjon nr. 79 fr\u00e5 Utdannings- og forskingsdepartementet: Universiteter og h\u00f8yskoler st\u00e5r overfor store utfordringer i \u00e5rene som kommer. Utfordringene er knyttet til kvalitet i utdanning og forskning, til relevans i forhold til samfunns- og n\u00e6ringsliv ( ). Relevans er eit ord som fortener mistanke og dekonstruksjon. Professor Thomas Hylland Eriksen gjorde eit godt fors\u00f8k i ein kronikk i Dagbladet: Er de departementsansatte relevante nok? Driver de nok med kvalitetskontroll og evaluering? Sannelig om jeg vet. Utover \u00e5 fastsl\u00e5 dette kva kan relevanstenkinga f\u00f8re til? MOE KRITISERER relevansorienteringa for \u00e5 vere kortsynt, og bruker eit sv\u00e6rt instruktivt d\u00f8me: Storfesjukdomen BVD s\u00e5g for 15 \u00e5r sidan ut til \u00e5 verte ufarleg og uviktig, likevel vart det gjort eit doktorgradsstudium p\u00e5 sjukdomen. D\u00e5 det seinare viste seg at sjukdomen vart b\u00e5de d\u00f8deleg og utbreidd, kunne det \u00f2g ha f\u00e5tt store \u00f8konomiske konsekvensar for n\u00e6ringa. Med studiet som var gjort,stod dei aktuelle instansane betre rusta til \u00e5 g\u00e5 laus p\u00e5 problemet. Ein kan innvende at eit slikt d\u00f8me \u00f2g er prega av relevanstenking kva om sjukdomen aldri hadde vorte viktig? D\u00f8met f\u00e5r verdi fyrst n\u00e5r ein tek inn over seg at nokre sjukdomar og forskingsprosjekt aldri kjem til \u00e5 verte relevante eller \u00f8konomisk viktige. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let ein etter kvart ender opp med, er kor ein skal plassere seg p\u00e5 ein akse mellom kortsiktig relevans, som nokon har forlanga, og grunnleggande forsking som er heilt utan synleg nytteverdi i augneblinken. Eit utslag av for sterk relevanstenking kan vere forsking som er sikrare, kjedelegare og tek mindre risiko. SAMFUNNET KREV, og b\u00f8r krevje, relevant forsking \u00f2g, men kven skal definere relevansen? Forskingsr\u00e5det, regjeringa eller Stortinget? NFRdirekt\u00f8r Arvid Hall\u00e9n gjorde i intervju med Forskerforum eit poeng av at Finansdepartementet er sterkt i Noreg. Han meiner dette har f\u00f8rt til at dei offentlege finansane er sv\u00e6rt gode, men at det \u00f2g har resultert i at forskingsbudsjetta relativt sett ligg sv\u00e6rt l\u00e5gt. Forskningsr\u00e5det har f\u00f8r teke til orde for at Utdannings og forskingsdepartementet burde ha ei sterkare koordinerande rolle, og at ein burde lage budsjett som gjekk over fleire \u00e5r. Ein mogeleg fare med ei slik rollefordeling er at dei enkelte fagdepartementa mistar eigedomsretten til prosjekta, og at dei totale l\u00f8yvingane til forskinga kan verte reduserte under eit sterkt Finansdepartement. Uansett kom den same Hall\u00e9n nyleg med ei oppmuntrande ytring i Bladet Forskning Vi har en sv\u00e6rt viktig rolle i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 fram hvilke omr\u00e5der det er viktig for Norge \u00e5 satse s\u00e6rlig sterkt p\u00e5. Men samtidig m\u00e5 vi passe p\u00e5 at tilstrekkelig mye av forskningsmidlene kanaliseres gjennom ordninger for fri prosjektst\u00f8tte. Vi m\u00e5 sikre midler til de beste forskningsid\u00e9ene ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5der som ikke er nasjonale satsingsomr\u00e5der. Lat oss h\u00e5pe at ein slik tankegang ikkje er heilt tilsidesett i den komande forskingsmeldinga. TIL SLUTT: Korleis skal forskingsinstitusjonane m\u00f8te krava om relevans? Ein strategi er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 signala fr\u00e5 finansieringskjeldene, og planlegge forsking som desse meiner er relevant, seier Moe til Forskerforum. Det kan nok vere ein effektiv strategi, men tiln\u00e6rminga kan medf\u00f8re eit par perverteringar. For \u00e5 halde meg til dyreriket: Vil vi ha forskarar og forskingsmilj\u00f8 som er tilpassingsdyktige som kamelonar, snille som lam og lydh\u00f8yre som hundar? N\u00e5r ein n\u00e6rmar seg eigenskapane til desse dyra, kan ein fort oppleve \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med seg sj\u00f8lv eller institusjonen ein representerer. Relevans m\u00e5 aldri erstatte kvalitet.\n\n\n\n4 4 Aktuelt Forskerforum 3/2005 NOTISER Nytt styre i Stavanger Forskerforbundets avdeling ved Universitetet i Stavanger har valgt nye representanter for fakultetene. Det forrige styret la f\u00f8r jul ned sine verv i protest mot utilb\u00f8rlig inngripen i det fagpolitiske arbeidet fra universitetsledelsens side, if\u00f8lge avg\u00e5tt leder Roar Hjulstad. Ny leder er f\u00f8rsteamanuensis Thor Ole Gulsrud ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Nestleder er Svein H\u00e5land fra Det humanistiske fakultet. Han satt ogs\u00e5 i det forrige styret. Det har v\u00e6rt en konflikt med vanskelige forhold, men det er kritisk for medlemsmassen at vi flagger en fortsatt kritisk rolle, sier Gulsrud til Forskerforum. Han tror at blanke ark uten problemer med basale ting som kjemi, kan bidra til \u00e5 f\u00e5 fagforeningsarbeidet p\u00e5 rett spor. Allerede i mai er det ordin\u00e6rt nyvalg, og da satser vi p\u00e5 \u00e5 kunne fortsette, sier Gulsrud, Vil tilsetje rektor NTNU-styret vedtok 8. februar at rektor skal tilsettast, og at ein ekstern representant skal verte ny styreleiar, skriv Universitetsavisa. Det noverande styret skal kome med framlegg, men departementet oppnemner p\u00e5 fritt grunnlag b\u00e5de leiar og eksterne representantar. Ei r\u00e5dgjevande gruppe oppnemnd av styret skal vere med p\u00e5 \u00e5 rekruttere ny rektor, og eit eksternt rekrutteringsfirma skal \u00f2g engasjerast. Etter planen skal det nye NTNUstyret tilsetje rektor p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l i august. Sj\u00f8lv om det alt er fatta fleire prinsippvedtak i saka, er det enno usikkert kven som til slutt kan avgjere om ordninga kan innf\u00f8rast eller ikkje det noverande eller det komande styret, skriv Universitetsavisa. Ny leder Thor Ole Gulsrud tror blanke ark er avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 fagforeningsarbeidet ved Universitetet i Stavanger p\u00e5 rett spor som understreker at han tror det er mulig \u00e5 f\u00e5 til dialog med universitetsledelsen og dermed kunne utf\u00f8re et konstruktivt arbeide. Uvisse for fors\u00f8k Det har ikkje vore lett \u00e5 f\u00e5 nokon til \u00e5 forske p\u00e5 sidem\u00e5lsfors\u00f8ket i Oslo, slik det var f\u00f8resett. Til slutt var det berre Universitetet i G\u00f6teborg som leverte inn anbod, men no har fagmilj\u00f8et der \u00f2g trekt tilbodet, skriv nettutg\u00e5va av bladet Utdanning. Professor Rolf Lander i G\u00f6teborg seier at han har kome med kraftige innvendingar mot evalueringsprosjektet av sidem\u00e5lsfors\u00f8ket overfor utdanningsetaten i Oslo. Vi og utdanningsetaten i Oslo har ikkje same forst\u00e5ing av prosjektet, seier Lander til Utdanning. Han h\u00e5par at usemja skal l\u00f8yse seg i l\u00f8pet av nokre dagar, men vil ikkje seie meir, d\u00e5 oppdragsgjevaren ved utdanningsdirekt\u00f8r Astrid S\u00f8gnen, har p\u00e5lagt han \u00e5 ikkje uttale seg til media. Svensk forskningsl\u00f8ft Den svenske regjeringen har forpliktet seg til \u00e5 gi 2,3 milliarder helt friske svenske kroner til grunnforskning gjennom regjeringens forskningsproposition, som var ventet i m\u00e5nedsskiftet februar/mars. Midlene vil bli prioritert meget hardt, opplyser Sveriges minister for utdanning og kultur, Leif Pagrotsky. Pagrotsky gikk allerede i h\u00f8st ute med vesentlige deler av innholdet i forskningspropositionen. NTNU: Mer utredning om samling NTNU-styret vedtok i februar at utredning av NTNU-samling skal fortsette, skriver Universitetsavisa. Neste styrebehandling er berammet til mars Styrerepresentant Rigmor Austgulen ba om \u00e5 f\u00e5 flyttesaken opp til uravstemning i universitetssystemet f\u00f8r den ble styrebehandlet, men forslaget falt mot Austgulens stemme. Med henvisning til ekspansjonsmuligheter, feil fokus og usikker \u00f8konomi i prosjektet, har tusen ansatte ved NTNU bedt om at styret stopper videre utredning av Dragvoll-flytting. Samtidig har Studenttinget i Trondheim sagt klart ja til samlokalisering av NTNU. UiB: Flertall mot ansatte styrere Bare 29 prosent av de vitenskapelig ansatte ved HF-fakultetet \u00f8nsker ansatte framfor valgte instituttstyrere. Det viser en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse foretatt av Rokkansenteret og NIFU STEP, skriver P\u00e5 H\u00f8yden. Universitetsstyret har vedtatt at alle institutter ved UiB skal ha ansatte styrere fra Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at det ved alle institutt, med unntak av ett, er flertall mot instituttsammensl\u00e5inger, som n\u00e5 diskuteres heftig ved HF-fakultetet i Bergen. Topplassering for HF i Oslo Problemet p\u00e5 norsk er at vi blander\u00bb sammen det moderne med det som er p\u00e5 moten. Derfor burde vi heller kanskje begynne \u00e5 snakke om det moterne. Sosiolog Dag \u00d8sterberg til Morgenbladet HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo vart nyleg rangert som det 16. beste humanistiske fakultetet i verda. Rankinga er utf\u00f8rt av eit fagfelleutval sett ned av The Times Higher Educational Supplement. HF ved UiO hamna p\u00e5 fyrsteplass i Norden og p\u00e5 femteplass i Europa p\u00e5 lista over humanistiske fakultet. \u00d8vst p\u00e5 lista er Harvard University, Oxford University og Berkeley-universitetet i California. Dette er sv\u00e6rt hyggeleg for humaniora-faga ved UiO. No gjeld det berre \u00e5 sl\u00e5 London School of Economics og Sorbonne-universitetet i Paris, slik at fakultetet kan ta ein medaljeplass i Europa p\u00e5 neste rangering, seier rektor Arild Underdal. Dekan Bjarne Rogan ved HFfakultetet sluttar seg til: Eg er kjempeglad og audmjuk og det er ei skikkeleg oppmuntring for HF \u00e5 f\u00e5 ein s\u00e5 god attest. Me har hatt ein mistanke om at me er ganske gode, og det er sv\u00e6rt hyggeleg \u00e5 f\u00e5 det stadfesta fr\u00e5 autorativt hald. Eg forst\u00e5r det slik at evalueringa byggjer p\u00e5 forskingsresultat. Med den nye organisasjonsstrukturen v\u00e5r, kombinert med ein forskingsplan og ein handlingsplan for ph.d.-studiet, burde me kunna halda denne skansen. Dette gir oss all mogleg grunn til \u00e5 sj\u00e5 framtida lyst i m\u00f8te, seier Rogan. Det g\u00e5r ikkje like bra for SV-fakultetet som kjem p\u00e5 92. plass totalt. Denne statistikken var litt skuffande. Etter gode europeiske evalueringar av b\u00e5de statsvitskap og \u00f8konomifaget, hadde eg trudd at SV-fakultetet hadde sk\u00e5ra h\u00f8gare p\u00e5 denne rangeringa, seier Underdal til Uniforum. M\u00e5 s\u00f8kje eiga stilling Apropos debatten om valde eller tilsette rektorar: Danmark fekk ei ny universitetslov i 2003 som slo fast at universitetsstyra skal tilsetje rektor. No s\u00f8kjer rektor for Aarhus Universitet, Niels Christian Sidenius, si eiga stilling, skriv \u00c5rhus Stiftstidende. Rektoren vart vald etter den gamle lova, men m\u00e5 no alts\u00e5 s\u00f8kje p\u00e5 ny. Jeg har f\u00e5et et godt indtryk af, hvad jobbet indeb\u00e6rer, og det har ikke afskr\u00e6kket mig, seier Sidenius til \u00c5rhus Stiftstiende. Stillingsutlysinga er sv\u00e6rt detaljert med mange spesifikke krav til kandidatane: Vedkomande skal v\u00e6re engageret og dynamisk med visioner og lyst til at udfordre det best\u00e5ende, til at s\u00e6tte en ny dagsorden og til l\u00f8bende at udvikle universitetet. Rektor skal \u00f2g vere ein udadvendt og mediest\u00e6rk debatt\u00f8r og en anerkendt forsker inden for et af universitetets fagomr\u00e5der.\n\n\n\n5 Forskerforum 3/2005 Aktuelt 5 Forskningsmeldingen Engstelse i sektoren Universitetene i Oslo og Bergen frar\u00e5der regjeringen \u00e5 gj\u00f8re vekstm\u00e5let til et luftslott for neste meldingsperiode. Forskersamfunnet i Midt- og Nord-Norge venter at en bred konsensuspolitikk vil overse distriktene og instituttsektoren. Forskningsr\u00e5det blir tillatt \u00e5 prioritere hardere. Et par uker f\u00f8r offentliggj\u00f8ring er stoffet i forskningsmeldingen til Bondevik II-regjeringen stadig en godt bevart hemmelighet for universitets- og h\u00f8gskolesektoren og de ulike forskningsinstituttene. Kabinettet vil avgj\u00f8re viktige sp\u00f8rsm\u00e5l (opptrappingsplan og kanalisering av midler, journ. anm.) helt p\u00e5 tampen av meldingsarbeidet, f\u00e5r Forskerforum opplyst i Utdannings- og forskningsdepartementet. I tillegg har regjeringen behov for selv \u00e5 redigere presentasjonen av innholdet, opplyser presseansvarlig Karin Steenstrup i UFD. Vi har positive forventninger til forsk ningsmeldingen, men hvis jeg selv satte meg som m\u00e5l \u00e5 l\u00f8pe maraton p\u00e5 2.07, ville resultatet etterp\u00e5 virke demotiverende, svarer rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om universitetets forventninger til stortingsmeldingen. Underdal oppfordrer regjeringen til ikke \u00e5 kaste bl\u00e5r i \u00f8ynene p\u00e5 universitets- og h\u00f8gskolesektoren med urealistiske vekstm\u00e5l, men i stedet tilby en differensiert finansiering av anvendt forskning og grunnforskning ved universitetene. Bedre rammebetingelser Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen ser det som problematisk for regjeringen \u00e5 presentere en ny opptrappingsplan f\u00f8r den forrige planen er gjennomf\u00f8rt. Vi m\u00e5 ganske enkelt ha noe om styrking av rammebetingelser for universitet- og h\u00f8gskolesektoren, slik at vi unng\u00e5r at undervisningen stjeler for mye tid fra forskningen, sier Koch Christensen. Rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Troms\u00f8 forventer at regjeringen vil l\u00f8se det s\u00e5kalte second opinion-problemet som oppst\u00e5r n\u00e5r midlene skal fordeles. Dette b\u00f8r skje ved en sterkere direkte finansiering av forskning ved de utf\u00f8rende institusjonene, foresl\u00e5r Aarbakke. Dermed kan Forskningsr\u00e5det v\u00e6re en reell second opinion. Forslaget l\u00f8ser ogs\u00e5 et annet viktig problem; hvordan skaffe midler til egenfinansiering av prosjekter med tung st\u00f8tte fra Forskningsr\u00e5det, eksempelvis SFFsentre, sier Aarbakke. Administrerende direkt\u00f8r Arvid Hall\u00e9n i Forskningsr\u00e5det h\u00e5per at stortingsmeldingen vil styrke den konkurransebaserte finansieringen av forskning, men p\u00e5peker at institusjonene m\u00e5 ha tilstrekkelig med forskningsmidler gjennom grunnbudsjettene til \u00e5 sikre bredden. Jeg tror regjeringen vil fortsette en politikk med vekt p\u00e5 kvalitet og internasjonalisering, hvor Forskningsr\u00e5det har en sentral rolle som strategisk akt\u00f8r med satsinger knyttet opp til nasjonale prioriteringer og med ordninger med frittst\u00e5ende prosjekter rettet mot kvalitet, sier Hall\u00e9n. Mangler l\u00f8ft Flere informerte kilder oppgir at forskningsmeldingen blir en strukturdr\u00f8fting uten forpliktende signaler om \u00f8konomiske l\u00f8ft. Den inneholder heller ingen viktige grep for \u00e5 desentralisere forvaltningen av norsk forsknings\u00f8konomi. Forskningsinstituttene risikerer dermed \u00e5 ikke f\u00e5 svar p\u00e5 hvordan de skal konkurrere med offentlig finansierte institutter i utlandet. Alle evalueringer viser at man m\u00e5 gripe fatt i basisbevilgningene, sier styreleder Wiktor S\u00f8rensen i Forskningsinstituttenes Fellesforum. S\u00f8rensen h\u00e5per og tror at politikerne ikke vil benytte forskningsmeldingen til \u00e5 redusere bevilgningene. Bekymringen deler han med rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU. Forskningsmeldingen b\u00f8r vise en utvikling i rolleforst\u00e5elsen for UH-sektoren Forventet i forskningsmeldingen: Centre of Excellence-logikken fortsetter, med ny SFF-utlysning i l\u00f8pet av Mangelfull avklaring av instituttpolitikken, p\u00e5 grunn av god evaluering. Forskningsr\u00e5det \u00f8ker sitt strategiske handlerom etter meldingen. Sektorprinsippet fortsetter, med Landbruks-, N\u00e6rings- og Fiskeridepartementet som strategiske akt\u00f8rer. Ny opptrappingsplan blir en del av konsensusmodellen, men konkrete m\u00e5l er ikke avgjort enn\u00e5. Tematisk satsing p\u00e5 IKT, biologi og materialteknologi. Formuleringene kan bli livskvalitet og generiske teknologier. og instituttsektoren. Det er leit at Oslo, som har en kompleks instituttsektor, skal utsette oppryddingen av sektoren ellers i Norge, sier Hiis Hauge. Jarle Aarbakke advarer regjeringen mot \u00e5 f\u00f8lge forslagene til Bergesen-utvalget om den s\u00e5kalte Bl\u00e5-gr\u00f8nne matalliansen, som best\u00e5r av randsoneinstitutter og eksterne forskningsinstitutter i den marine sektoren og landbrukssektoren (les mer om matalliansen p\u00e5 side 8-9). Vi m\u00e5 f\u00e5 en mye tettere kontakt mellom grunnforskningen og de anvendte forskningsinstituttene, fastsl\u00e5r Aarbakke. UiT\u00f8-rektoren mener at forskningsklyngene innen marin forskning i Troms\u00f8 og Bergen i realiteten er nasjonale tyngdepunkt som styrker aksen Troms\u00f8-Bergen. Av Andreas H\u00f8y Knudsen Konkurranse Den strategiske styringsevnen til Norges Forskningsr\u00e5d kommer til \u00e5 bli styrket gjennom forskningsmeldingen, b\u00e5de ved tematiske satsinger, ny SFF-utlysning og mer midler til kortere konkurransebaserte prosjekter, if\u00f8lge kilder i departementet. Institusjonene f\u00e5r i praksis et tydeligere preg av driftsansvar for forskningsmilj\u00f8ene, mens forsterket prioritering hos Forskningsr\u00e5det avgj\u00f8r hvem som gis adgang til \u00e5 utmerke seg. Den strategiske styringsevnen til Norges Forskningsr\u00e5d kommer til \u00e5 bli styrket, sier kilder i Utdannings- og forskningsdepartementet. (Foto: Forskningsr\u00e5det)\n\n\n\n6 6 Aktuelt Forskerforum 3/2005 Forskingsfinansiering Relevans eller kvalitet? Kva hjelper det om forskinga er god, n\u00e5r ho vert vurdert som for lite relevant? Forsk ningsr\u00e5det er for styrt av kortsiktige krav til marknads- og samfunnsrelevans, meiner rektor ved Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen. Relevans er eit viktig kriterium for tildeling av forskingsmidlar, men det b\u00f8r ikkje g\u00e5 p\u00e5 kostnad av forskingskvalitet. I dag er kvaliteten p\u00e5 prosjekta berre eit tilleggskriterium, medan det burde vere det grunnleggjande kriteriet, seier rektor Lars Moe ved Norges veterin\u00e6rh\u00f8gskole (NVH). Han snakkar ut fr\u00e5 tildelingane fr\u00e5 Forskningsr\u00e5det f\u00f8r jol. Av 110 s\u00f8knader, fekk vi innvilga \u00e9in, og den var saman med ein annan institusjon, seier Moe. NVH er sv\u00e6rt s\u00e5rbare for slike svingingar d\u00e5 rundt 40 prosent av heile budsjettet er eksternt finansiert. Verdisettet for Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 skape betre helse og livskvalitet for dyr og menneskje, seier Lars Moe. Her er helsa illustrert med CT-scanning for hund. Endra Forskningsr\u00e5d Det er naturleg at samfunnet vil vere med p\u00e5 \u00e5 avgjere kva forskingspengane skal brukast til, men eg er skeptisk til at kortsynte relevanskriterium skal f\u00e5 s\u00e5 stor innverknad som i desse tildelingane, seier Moe. Han meiner omorganiseringa av Forskningsr\u00e5det, med divisjonar for vitskap, store satsingar og innovasjon, har sl\u00e5tt uheldig ut for NVH, og at tildelingane har vorte meir marknads- og samfunnsretta. Vi har stort sett s\u00f8kt pengar fr\u00e5 innovasjonsdivisjonen, men prosjekta v\u00e5re vert ikkje oppfatta som relevante, seier Moe som meiner det finst fleire grunnar til det: N\u00e6ringsakt\u00f8rane har stor innverknad p\u00e5 kva som er relevant no, nokre av satsingsfelta har ein annan merkelapp hj\u00e5 Forskningsr\u00e5det, og departementa legg ofte sterke f\u00f8ringar. Det finst klare fordelar med aktive departement som har interesse for og eigarforhold til forsking, men no har Landbruksog matdepartementet kutta l\u00f8yvingane til Forskningsr\u00e5det med millionar. Desse midla vart delvis erstatta med midlar som kom via jordbruksavtalen og fondet for f\u00f4ravgift til produksjonsdyr. N\u00e6ringsakt\u00f8rane hadde avgjerande innverknad p\u00e5 bruken av desse fonds- og avgiftsmidla. Dette f\u00f8rte etter mitt syn til at relevansvurderinga vart kortsiktig, og at grunnleggande forsking tapte. \u00d8yremerking I tillegg til at n\u00e6ringsakt\u00f8rane spelar ei stadig st\u00f8rre rolle, meiner Moe at \u00f8yremerkte midlar fr\u00e5 dei ulike departementa til Forskningsr\u00e5det dreg i same retning ein kortsiktig forskingspolitikk. \u00d8yremerkingane fungerer som ei relevansavgrensing, og vert kortsiktige fordi politikkutforminga fr\u00e5 departementa ofte har korte perspektiv. Det er problematisk fordi veterin\u00e6rmedisinsk forsking og anna biologisk forsking ofte treng \u00e5r for \u00e5 bygge opp kompetanse og kvalitativt gode milj\u00f8. Eg saknar at regjeringa spelar ei kl\u00e5rare rolle, og at forskingskvalitet, ikkje kortsiktig relevans, styrer bruken av forskingsmidlar, seier Moe som hevdar at det er vanskeleg for ein liten institusjon \u00e5 definere dei relevante kriteria. Korleis kan du vere s\u00e5 sikker p\u00e5 at relevanskriteriet sl\u00e5r uheldig ut for dykk? Vi m\u00e5 ta inn over oss om forskingskvaliteten v\u00e5r skulle vere for d\u00e5rleg, men vi fekk til dels gode karakterar av Forskingsr\u00e5det p\u00e5 s\u00f8knadene v\u00e5re. Det var relevanskarakterane som vart svake. Sj\u00f8lv om vi har ei sterk internasjonal forankring i forskinga v\u00e5r og er med i fleire Networks of Excellence, p\u00e5verkar dette ikkje n\u00f8dvendigvis norske relevansvurderingar. Meiner du at d\u00e5rleg, men relevant, forsking f\u00e5r tilslaget p\u00e5 midla i staden? Nokre av prosjekta som har f\u00e5tt st\u00f8tte er sv\u00e6rt gode, medan andre er av meir dubi\u00f8s kvalitet med l\u00e5g nyhendeverdi og liten originalitet. Ei sjukdomshistorie Kva er faren med \u00e5 bruke kortsynte relevanskriterium? Eitt d\u00f8me: for 15 \u00e5r sidan vart storfesjukdomen BVD, eller Bovin virusdiar\u00e9, oppdaga. F\u00e5 trudde at sjukdomen ville verte farleg eller utbreidd. Men sjukdomen vart b\u00e5de utbreidd og alvorleg. Kalvar kunne d\u00f8y av han, og dette hadde \u00f2g store \u00f8konomiske konsekvensar for n\u00e6ringa. Sjukdomen vart skildra i ein doktorgrad hj\u00e5 oss for 15 \u00e5r sidan, og vi tok tak i problemet saman med Veterin\u00e6rinstituttet, Landbruksdepartementet og husdyrn\u00e6ringa. No sparar n\u00e6ringa 50 millionar i \u00e5ret p\u00e5 at sjukdomen n\u00e6rast er utrydda, seier Moe og samanliknar med situasjonen i dag: Vi har s\u00f8kt om pengar til forsking p\u00e5 ein annan sjukdom som vondarta katarrfeber, men n\u00e6ringsakt\u00f8rane vurderer dette som for lite relevant. Hadde n\u00e6ringsakt\u00f8rane bestemt for 15 \u00e5r sidan, ville dei knapt ha finansiert den grunnleggande virusforskinga p\u00e5 BVD. Er ikkje d\u00f8met p\u00e5 BVD \u00f2g eit d\u00f8me p\u00e5 relevanstenking? Kva om BVD ikkje hadde vorte ein viktig sjukdom? Relevanskriteriet er relevant, men ein m\u00e5 kunne arbeide med eit lengre perspektiv. All Kina vil ha fleire utanlandske studentar I \u00e5r 2007 b\u00f8r det vere utanlandske studentar ved universitet og h\u00f8gskular i Kina, meiner det kinesiske utdanningsdepartementet. I dag er talet rundt , og vel av desse har stipend fr\u00e5 den kinesiske staten. Over 45 prosent av desse studentane kjem fr\u00e5 S\u00f8r-Korea, og rundt 15 prosent er japanske. Samtidig held Kina fram med \u00e5 sende eigne studentar til andre land, og mange f\u00e5r statlege stipend. Stipenda er retta inn mot studium som vert vurderte viktige for moderniseringa i Kina. Tysk ranking av utdanningsministrar Vi evaluerast til d\u00f8de, seier ein representant for Deutscher Hochschulverband (DHV), den leiande faglege organisasjonen for universitetsl\u00e6rarar i Tyskland. Krava om evalueringar kjem oftast fr\u00e5 politisk hald. Derfor har DHV no starta ein ranking av utdanningsministrane i dei 16 tyske delstatane. P\u00e5 heimesida til forbundet kan ein g\u00e5 og inn og gje uttrykk for kva ein meiner om ministrane. Ein nyttar ein sekstrinns skala fr\u00e5 ungen\u00fcgend til sehr gut. Det er \u00f2g mogeleg \u00e5 tilf\u00f8ye personlege kommentarar om ministrane. Flere fuskere blir avsl\u00f8rt I fjor ble det avsl\u00f8rt tre ganger s\u00e5 mange eksamensfuskere ved landets st\u00f8rste utdanningsinstitusjoner, som i 2002, skriver Aftenposten. \u00d8kt bruk av internett og frie eksamensformer f\u00e5r skylden. - Kvalitetsreformen medf\u00f8rte mange flere hjemmeeksamener, og det er her vi merker \u00f8kningen. Det dreier seg stort sett om kopiering fra internett, b\u00e5de av enkelte avsnitt og nesten hele oppgaver, sier studiedirekt\u00f8r ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Hilde Skeie til Aftenposten.\n\n.\")\n\n7 Forskerforum 3/2005 Aktuelt 7 Klarsignal for studieavgifter Tyskland: For tre \u00e5r sidan innf\u00f8rte den raud-gr\u00f8ne sambandsregjeringa i Bonn ein paragraf i den tyske h\u00f8gskulelova som forbaud studieavgifter i grunnutdanninga ved universitet og h\u00f8gskular. Regjeringane i dei konservativt styrde delstatane klaga til forfatningsdomstolen i Karlsruhe, og domstolen har no gjeve dei medhald. Avgjerda f\u00f8rer sannsynlegvis til at fleire delstatar innf\u00f8rer h\u00f8gskuleavgifter. I visse tilfelle kan studentar sleppe \u00e5 betale for studiar i delstaten dei kjem fr\u00e5, medan tilreisande studentar fr\u00e5 andre delar av landet m\u00e5 betale avgift. Forfatningsdomstolen meiner at eventuelle avgifter m\u00e5 vere sosialt akseptable, slik at dei ikkje vert eit hinder for studentar fr\u00e5 mindre bemidla samfunnsgrupper. Avgjerda er ynskt velkomen av den tyske rektorkonferansen HRK. Ordf\u00f8raren i HRK meiner at eit internasjonalt konkurransehinder no har vorte fjerna. HRK seier samtidig at eventuelle avgifter m\u00e5 kome h\u00f8gskulesystemet til gode og ikkje brukast som eit middel i finansministrane si budsjettsanering. Studentane varslar ei rekkje demonstrasjonar mot innf\u00f8ring av avgifter utover v\u00e5ren. Tildelingane fr\u00e5 Forskingsr\u00e5det er prega av dagsaktuell n\u00e6ringspolitikk og popul\u00e6re saker. Vi ynskjer \u00e5 konkurrere p\u00e5 kvalitet, seier rektor Lars Moe. forsking er risikofylt, og det ligg i forskingas natur at vi ikkje veit svaret. Det er naturleg at fellesskapet tek denne risikoen ved grunnleggande forsking. Risikovilje Moe hevdar at ei einsidig relevanstenking f\u00f8rer til norsk, kortsiktig forsking med manglande globalt perspektiv. For \u00e5 ta eit d\u00f8me: I 2009 vert kastrering av grisar forbode i Noreg, og no forskar ein p\u00e5 korleis ein kan unng\u00e5 r\u00e5nesmak p\u00e5 kj\u00f8tet. Forskinga er spreidd p\u00e5 6-8 prosjekt med korte tidsfristar. Denne kortsiktige tiln\u00e6rminga som involverer mange fagomr\u00e5de, til d\u00f8mes ern\u00e6ring og genetikk, er ikkje grunnleggande nok. Det skal mykje til at vi klarer \u00e5 finne ut meir om problematikken i Noreg enn andre land med mykje kj\u00f8tproduksjon som Danmark, Kina og USA. Eg saknar meir langsiktige tiln\u00e6rmingar med h\u00f8gare risiko, seier Moe. Han meiner at tildelingspolitikken i dag g\u00e5r ut over grunnleggande medisinsk og biomedisinsk forsking som ikkje er n\u00e6ringsrelatert dei fyrste to \u00e5ra. Liksom ein b\u00f8r kjenne si historie, eller studere skriftspr\u00e5ket, trengs det grunnforsking p\u00e5 v\u00e5re omr\u00e5de. Vi forskar \u00f2g som grunnlag for undervisinga, og for \u00e5 kunne ta i bruk forsking og teknologi fr\u00e5 resten av verda. Det har ein eigen verdi \u00e5 forst\u00e5 korleis ein genetisk kode fungerer, heilt uavhengig av om ein kan tene p\u00e5 det. Dette meiner eg som skattebetalar \u00f2g, seier Moe. Av Kjetil A. Brottveit (tekst og foto) Oxford skjer ned p\u00e5 grunnutdanning Reduserte talet p\u00e5 studieplassar i grunnutdanning for britiske studentar, og auke talet p\u00e5 plassar for utanlandske studentar som betalar avgifter: Dette er eit hovudframlegg i ein utgreiingsrapport som Oxford universitet har lagt fram. I rapporten vert det diskutert korleis Oxford skal kunne klare konkurransen fr\u00e5 dei f\u00f8rande amerikanske universiteta. I dag har Oxford ein mykje st\u00f8rre del av studentar p\u00e5 l\u00e5gare niv\u00e5 enn Ivy League-konkurrentane i USA. Universitetet slit \u00f2g med underskot. Ein ynskjer \u00e5 g\u00e5 opp fr\u00e5 7-8 prosent utanlandske studentar til prosent, delvis med ei st\u00f8rre innretting mot studiar p\u00e5 masterniv\u00e5. Samtidig pr\u00f8ver Oxford \u00e5 finne andre m\u00e5tar \u00e5 styrke \u00f8konomien p\u00e5, blant anna gjennom fundraising og alumniverksemd etter amerikansk modell. Den nye rektoren John Hood seier til britisk presse at ein pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 regjeringa til \u00e5 godta h\u00f8gare avgifter enn pund som er maksniv\u00e5et i dag. Ikkje v\u00e5r feil\\! Ein m\u00e5 tenkje mangfald og vere veldig strategisk p\u00e5 kor ein rettar s\u00f8knaden sin i Forskningsr\u00e5det, hj\u00e5 akt\u00f8rane i n\u00e6ringa, innanfor grunnforskingsdelen av Forskningr\u00e5det (Vitenskap) eller hj\u00e5 EU, oppmodar avdelingsdirekt\u00f8r Kristin Danielsen i Forskningsr\u00e5det. Ho har ansvaret for landbruks- og marinforsking i divisjonen for innovasjon. Danielsen innr\u00f8mmer at det kan stillast berre minimumskrav til kvaliteten i forskingsprosjekta n\u00e5r s\u00f8knader vert handsama, nettopp fordi relevans vert utslagsgjevande. Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen kom veldig d\u00e5rleg ut i ei fellesutlysing tidlegare i \u00e5r, fordi utlysinga fyrst og fremst var finansiert av n\u00e6ring og dermed fekk relevans eit hovudfokus, seier Danielsen. Ein har kanskje ikkje heilt teke inn over seg at divisjon for innovasjon har eit s\u00e6rskilt ansvar, medan vitenskapsdivisjonen byggjer opp den langsiktige grunnleggande forskinga, seier Danielsen. Ho oppmodar NVH om \u00e5 rette seg inn mot Vitenskapsdivisjonen, grunnl\u00f8yvingar fr\u00e5 departementet og midlar fr\u00e5 EU til grunnforskinga si. Og s\u00e5 m\u00e5 dei tenke anvendt forsking saman med akt\u00f8rar i n\u00e6ringa, p\u00e5peikar Danielsen. Av Andreas H\u00f8y Knudsen Ny utdanningsminister i USA Margaret Spellings er den nye utdanningsministeren i president Bush andre administrasjon. Ho har tidlegare vore r\u00e5dgjevar i innanrikssp\u00f8rsm\u00e5l i Det kvite hus, og har f\u00f8lgt med presidenten fr\u00e5 tida han hadde som guvern\u00f8r i Texas. Skulesp\u00f8rsm\u00e5l er venta \u00e5 verte det fremste arbeidsfeltet hennar. P\u00e5 h\u00f8gskuleomr\u00e5det trur ein at ho kjem til \u00e5 gjennomf\u00f8re Bush sitt l\u00f8fte om auka studiebidrag til ungdom fr\u00e5 familiar med l\u00e5g inntekt, og auka st\u00f8nad til to\u00e5rige community colleges. Alt dei fyrste dagane i det nye embetet fekk ho medieoppslag d\u00e5 ho gjekk til \u00e5tak p\u00e5 eit barneprogram i den delvis f\u00f8deralt finansierte tv-kanalen PBS der eit lesbisk par vart intervjua. Spellings vert ynskt velkomen fr\u00e5 konservativt hald i USA.\n\n\n\n8 8 Aktuelt Forskerforum 3/2005 Forskingspolitikk Slaktar bl\u00e5-gr\u00f8n matallianse Innstillinga om \u00abDen bl\u00e5-gr\u00f8nne matallianse\u00bb er eit makkverk, og burde aldri vore sendt ut p\u00e5 h\u00f8yring. Me st\u00e5r i fare for \u00e5 f\u00e5 eit sentralistisk monsterbyr\u00e5krati, seier tidlegare direkt\u00f8r ved Norges Fiskerih\u00f8gskole i Troms\u00f8, Odd Handeg\u00e5rd. Dette kan svekke alle dei gode forskingsinstitusjonane som er bygde opp sidan 1970-talet, og som p\u00e5verkar hundrevis av arbeidsplassar, seier Handeg\u00e5rd. Handeg\u00e5rd gjekk av ved \u00e5rsskiftet 2002/ 2003, og sidan den tid har han mellom anna arbeidd med historia til den norske fiskeriforskinga. Handeg\u00e5rd meiner at ideen og innstillinga i Den bl\u00e5-gr\u00f8nne matallianse er eit narrespel, som handlar om heilt andre ting enn \u00e5 lage eit slagkraftig, robust nasjonalt forskingssystem som st\u00e5r seg i internasjonal konkurranse og som har ei tett kopling til universiteta, som det heitte d\u00e5 innstillinga vart lagt fram for dei som tinga henne, nemleg landbruksminister Lars Sponheim og fiskeriminister Svein Ludvigsen. Det er snarare tvert i mot. Denne prosessen handlar om noko heilt anna enn alle dei fagre orda i innstillinga om samarbeid og auka forsking og synergiar. Dette er eigentleg ein enorm dragkamp om ressursar og pengar. Det handlar ikkje prim\u00e6rt om forsking, seier Handeg\u00e5rd. Han har engasjert seg i debatten gjennom fleire kronikkar og debattinnlegg i aviser over heile landet, og er alt anna enn n\u00e5dig overfor tingingsverket til Ludvigsen og Sponheim. Handeg\u00e5rd fryktar at det robuste forskingssystemet som innstillinga legg opp til, heller vil verte eit tungrodd sentralistisk system. dell vil legge betre til rette for forsking enn den organiseringa vi har i dag, seier Handeg\u00e5rd. Eitt av m\u00e5la i innstillinga g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 samle fleire institusjonar innan landbruks- og fiskeriforsking, til ein nasjonal fellesarena for prim\u00e6rn\u00e6ringsforsking. Vinsten skal vere synergiar i form av betre oversikt, smidigare kanalisering av midlar og meir forsking for pengane. \u00abL\u00f8se antagelser\u00bb Dette trur ikkje Handeg\u00e5rd p\u00e5. I eit hefte der Handeg\u00e5rd har samla eigne artiklar og debattinnlegg fr\u00e5 aviser og andre publikasjonar, finn vi artikkelen \u00abBl\u00e5-gr\u00f8nn forskningsallianse\u00bb. Her er ikkje forfattaren spesielt h\u00f8fleg: \u00abDet er synd \u00e5 m\u00e5tte si det, men det er ikke ofte man ser s\u00e5 mye tomt prat bak s\u00e5 flotte formuleringer. Begrepet synergi, for eksempel: Til tross for at uttrykket brukes ganger i innstillingen, finnes ikke et eneste eksempel som dokumenterer eller sannsynliggj\u00f8r fordeler knyttet til reorganiserinsforslagene, bare l\u00f8se antagelser og en del gitte forutsetninger som heller ikke begrunnes. Det er sjelden \u00e5 lese et dokument som s\u00e5 til de grader er kjemisk fritt for rasjonelle resonnementer, dvs. for klargj\u00f8ring av premissene for de konklusjoner som trekkes. Det er merkelig at Bergesen har tatt sjansen p\u00e5 \u00e5 sette navnet sitt under et slikt makkverk.\u00bb Du brukar ganske harde ord n\u00e5r du omtalar denne innstillinga? Eg har lese henne fleire gonger, og eg st\u00e5r for alt eg har skrive. Eg kan med handa Naudsynt uh\u00f8fleg Eg kallar ein spade for ein spade, noko fleire burde ha gjort, men eg skj\u00f8nar at folk i ansvarlege posisjonar m\u00e5 vere noko meir h\u00f8flege enn meg. Eg kan likevel ikkje sj\u00e5 noko grunn til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sidelinja n\u00e5r noko slikt er i ferd med \u00e5 skje. Vi st\u00e5r i fare for \u00e5 f\u00e5 eit monsterbyr\u00e5krati, som b\u00e5de er sentralistisk og trugande overfor gode forskingsinstitusjonar som er opparbeidde sidan 1970-talet, og som gjer ein god jobb. Eg har ikkje noko tru p\u00e5 at ein stor konsernmo- Fiskeriforskning AS i Troms\u00f8 meiner at marin forsking i Noreg er best tent med ei vidare styrking av eksisterande forskingsmilj\u00f8, og at drivkrafta b\u00f8r samlast i kystaksen Bergen-Troms\u00f8. (Illustrasjonsfoto: Frank Gregersen, Fiskeriforskning) Flere doktorstudenter p\u00e5 HiL H\u00f8gskolen i Lillehammer er ikke godkjent som doktorgradsinstitusjon, men har snart 16 doktorgradsstipendiater p\u00e5 p\u00e5 l\u00f8nningslista, skriver Gudbrandsd\u00f8len Dagningen (GD). Disse er derfor formelt tilknyttet andre institusjoner, men p\u00e5 sikt regner h\u00f8gskolen med at doktorgraden kan avlegges p\u00e5 Lillehammer. Stipendiatene vitaliserer forskningsmilj\u00f8et v\u00e5rt, og utgj\u00f8r et rekrutteringspotensial, sier f\u00f8rstekonsulent Lars B\u00e6r\u00f8e ved HiL til GD. Alle stipendiatene f\u00e5r faglig veiledning lokalt. Halden som universitetsby? Universitetsstatus for H\u00f8gskolen i \u00d8stfold (Hi\u00d8) er et m\u00e5l vi m\u00e5 jobbe mot, sier Haldenordf\u00f8rer Per Kristian Dahl til Halden Arbeiderblad. Han er positiv til forslaget om at H\u00f8gskolen i \u00d8stfold, med hovedsete i Halden, skal bli universitet. Det er artig at politikere fra den ene yttersiden til den andre her st\u00e5r sammen. Skal \u00d8stfold vinne fram i Norge, m\u00e5 vi st\u00e5 sammen. Vi m\u00e5 ikke kjempe region mot region. Jeg regner med at resten av fylket vil f\u00f8lge opp i denne saken, sier Dahl if\u00f8lge Halden Arbeiderblad. Misn\u00f8ye med sykepleierutdanning H\u00f8gskolen i Oslo kommer d\u00e5rlig ut av en NO- KUT-unders\u00f8kelse om sykepleierutdanningene, melder HiO-nytt. Studien tar for seg b\u00e5de studiesituasjonen ved l\u00e6restedet og opplevelsen av praksis ute ferdigutdannede sykepleiere har vurdert studietilbudet, og 57 prosent er totalt sett forn\u00f8yd. Bare 22 prosent av tidligere HiOstudenter svarer det samme. 65 prosent av hele utvalget er forn\u00f8yd med praksisdelen, mens 49 prosent av HiO-respondentene er det. Sykepleierstudentene i Oslo er imidlertid forn\u00f8yde med forskningens plass i undervisningen.\n\n\n\n9 Forskerforum 3/2005 Aktuelt 9 30 \u00e5rs arbeid for \u00e5 bygge opp fiskeriforsking og h\u00f8gare fiskeriutdanning i Troms\u00f8 st\u00e5r i fare for \u00e5 verte rasert, seier tidlegare direkt\u00f8r ved NFH, Odd Handeg\u00e5rd. p\u00e5 hjartet ikkje sj\u00e5 eit einaste konkret d\u00f8me p\u00e5 kvar eller korleis dei vil hente ut desse omtala synergiane. I verste fall kan forslaga i innstillinga rasere forskingsmilj\u00f8et i Troms\u00f8; i beste fall vert verksemda i Troms\u00f8 ei form for husmannsverksemd under s\u00f8rnorske konsern p\u00e5 Austlandet og i Tr\u00f8ndelag, som skal byggje opp ei fiskerifagleg forskingsverksemd nesten fr\u00e5 grunnen av. Ikkje distriktspolitikk H\u00f8yringsutsegn fr\u00e5 ei rekke s\u00f8rnorske institusjonar gjev uttrykk for at ein for ein kvar pris m\u00e5 unng\u00e5 at det g\u00e5r distriktspolitikk i saka. Men distriktspolitikk, som i det siste har byrja \u00e5 verte eit skjellsord i enkelte s\u00f8rnorske forskingsmilj\u00f8, er noko som berre har med Nord-Noreg og gjere. N\u00e5r offentlege midlar vert brukte s\u00f8rp\u00e5, er det ein del av norsk nasjonsbygging, seier Handeg\u00e5rd. Kva vonar du vert utfallet i denne saka? Det er \u00e5 vone at Troms\u00f8 og Bergen greier \u00e5 halde fram det gode samarbeidet som er kome i gang dei siste 10 \u00e5ra, og dessutan at dei viktigaste politiske partia ser f\u00f8lgjene av dei forslaga som er lagde fram, seier tidlegare direkt\u00f8r ved NFH, Odd Handeg\u00e5rd. Ikkje h\u00f8yringsinstans Forskerforbundet reagerer p\u00e5 at dei ikkje var p\u00e5 lista over h\u00f8yringsinstansar. Forskerforbundet har 475 medlemar ved forskingsinstitusjonar knytte til fiskeri og landbruk, og som vert involverte i ein eventuell bl\u00e5gr\u00f8n alliansebygging. D\u00e5 innstillinga til Bergesenutvalet gjekk ut til h\u00f8yring, reagerte forbundet p\u00e5 at organisasjonen ikkje var p\u00e5 h\u00f8yringslista. Generalsekret\u00e6r Kari Kjenndalen i Forskerforbundet meiner at det har skjedd positive saker i kj\u00f8lvatnet av reaksjonen til forbundet. Vi var forbausa over at vi ikkje var p\u00e5 lista over h\u00f8yringsinstansar. Difor reagerte vi p\u00e5 eit prinsipielt grunnlag. Forskerforbundet skal sj\u00e5 til at prosessar som dette g\u00e5r for seg p\u00e5 ein korrekt m\u00e5te, der involverte partar f\u00e5r h\u00f8ve til \u00e5 uttale seg og delta. Vi s\u00e5g det difor som underleg at ikkje forbundet vart trekt inn tidlegare. Det gav vi uttrykk for i ein kommentar til innstillinga. Etter den tid har det skjedd Fakta Glimt fr\u00e5 h\u00f8yringsrunden Havforskningsinstituttet, Bergen: \u00abHavforskningsinstituttet er positiv til etablering av en felles faglig arena og mener at dette kan skje uavhengig av hvilken restrukturering som velges ( ) Etablering av ett felles infrastrukturselskap er feil vei \u00e5 g\u00e5. Havforskningsinstituttet mener at gjennomgangen av \u00abbl\u00e5\u00bb og \u00abgr\u00f8nn\u00bb sektor har v\u00e6rt ubalansert, og at utvalgets forslag i hovedsak er en omstrukturering av bl\u00e5 forskning.\u00bb Handels- og servicen\u00e6ringens Hovedorganisasjon: \u00abEndelig har vi en klar bekymring for at i neste instans s\u00e5 flyttes fokus over til distriktspolitikk.\u00bb Fiskeriforsking AS, Troms\u00f8: \u00abDet er Fiskeriforsknings hovedsyn at den fremtidige n\u00e6ringsrettede satsing innen fiskeri- og havbruk best kan ivaretas gjennom \u00e5 bygge videre p\u00e5 de marine forskningsmilj\u00f8ene i kystaksen Troms\u00f8-Bergen.\u00bb NHO: \u00abVi slutter oss til styringsgruppens anbefalinger\u00bb. UiB: \u00abVi stiller oss tvilende til om etablering av en omfattende overbygning vil kunne f\u00e5 et meningsfylt innhold. En slik m\u00f8teplass uten reelle beslutningsfullmakter vil lett kunne f\u00e5 et rituelt preg.\u00bb NTNU: \u00abNTNU slutter seg i all hovedsak til Styringsgruppens bakgrunnsanalyse og intensjoner, og er enig i forslaget om \u00e5 opprette et nasjonalt forskningskonsern med regionale avdelinger.\u00bb ting som gjev grunn til \u00e5 tru at vi er med p\u00e5 lista ved neste runde, seier Kari Kjenndalen til Forskerforum. Skeptiske til nytt niv\u00e5 Men dette var ikkje einaste innvendinga forbundet hadde til innstillinga? Vi har ogs\u00e5 sagt at vi ikkje kan sj\u00e5 at alle forslaga er like godt dokumenterte. Vi vurderer grunnlaget for \u00e5 opprette eit nytt administrativt niv\u00e5 i tillegg til dei eksisterande for noko svakt. Det er ei omfattande reform, og d\u00e5 meiner vi det er viktig at vinsten kjem tydeleg fram. Vi har ogs\u00e5 hatt vanskar med \u00e5 sj\u00e5 at reforma skal gje dei synergieffektane ein legg opp til. Vi har ikkje tatt stilling til lokaliseringssp\u00f8rsm\u00e5l eller arbeidsdeling, d\u00e5 vi har medlemar ved alle institusjonane som er involverte. Utover det ventar me til saka ligg klar til politisk handsaming, seier Kjenndalen. Universiteta vil spele st\u00f8rre rolle Frankrike:Liksom i andre europeiske land b\u00f8r universiteta spele ei sentral rolle for forskinga. Det skriv den franske akademiske rektorkonferansen (CPU) i eit debattinnlegg i samband med arbeidet med ein forskingsproposisjon som skal gjennomg\u00e5 heile det franske forskingssystemet. Rektorane skriv i innlegget at forskingssystemet i dag, med dei mange spesialiserte organa og institutta, lir av ein altfor sterk sentralstyring samtidig som den politiske oppdelinga i fleire departement, har f\u00f8rt til ei fragmentering. Systemet vart til p\u00e5 1950-talet d\u00e5 ein mistrudde universiteta si evne til \u00e5 fornye seg. CPU meiner at universiteta og h\u00f8gskulane har vist seg fleksible, blant anna gjennom den radikale eksamensreforma som har vorte innf\u00f8rt p\u00e5 grunn av Bolognaprosessen. Med forskarutdanna l\u00e6rarar og doktorstudentar er universiteta i stand til \u00e5 ta eit stort og dominerande ansvar for den franske forskinga, meiner CPU. Auka l\u00f8yvingar og st\u00f8rre sj\u00f8lvstende enn i dag er f\u00f8resetnader for \u00e5 kunne ta dette ansvaret, skriv CPU. Framleis sosial rekruttering England:Det er seks gonger meir sannsynleg at ungdomar fr\u00e5 rike omr\u00e5de byrjar \u00e5 studere ved universitet samanlikna med ungdomar fr\u00e5 fattige omr\u00e5de. Det viser ei stor unders\u00f8king som Higher Education Council for England (HEFCE) har gjennomf\u00f8rt. Det har ikkje vore st\u00f8rre endringar i den sosiale skeivrekrutteringa dei siste seks \u00e5ra trass ulike fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stimulere til auka rekruttering blant anna fr\u00e5 innvandraromr\u00e5de i storbyane. Unders\u00f8kinga viser blant anna s\u00f8kjarfrekvensen fr\u00e5 ulike valkrinsar. I ein del av Sheffield er det til d\u00f8mes berre \u00e5tte prosent av 18-\u00e5ringane som g\u00e5r vidare til h\u00f8gare utdanning, medan det i ein annan del av byen er heile 62 prosent. Unders\u00f8kinga vart publisert samtidig med at Cambridge University har ytra tanken om \u00e5 vekte karakterar ved opptak slik at elevar fr\u00e5 skular i l\u00e5gstatusomr\u00e5de f\u00e5r ein liten fordel. Sammensl\u00e5ing i Nord-Tr\u00f8ndelag? Fylkestingsrepresentant og varaordf\u00f8rer i Steinkjer, Anne Irene Myhr (Sp) mener det snarest m\u00e5 gj\u00f8res vesentlige grep innen forskningsorganiseringen i Tr\u00f8ndelag. H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag (HiNT) og Nordtr\u00f8ndelagsforskning m\u00e5 snarest sl\u00e5 seg sammen, sier Myhr til Tr\u00f8nder-Avisa. - Nordtr\u00f8ndelagsforskning har to ben og st\u00e5 p\u00e5, milj\u00f8 og innovasjon, mens HiNT satser p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en gr\u00f8nn h\u00f8gskole med entrepren\u00f8rskap, innovasjon og bedriftsutvikling som spesialomr\u00e5der. Til sammen kan dette bli et senter for forskningsbasert innovasjon, sier Myhr. Hun er selv medlem av et regjeringsoppnevnt industriutvalg. M\u00e5let for utvalget er komme med r\u00e5d om hvordan vi kan f\u00e5 en konkurransesterk n\u00e6ringsutvikling og best mulig verdiskapning i Norge. Forskning er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Avkastningen av forskning er ogs\u00e5 h\u00f8y, sier Myhr.\n\n\n\n10 10 Aktuelt Forskerforum 3/2005 Universitets- og h\u00f8gskolelov Glede over ny lov Ei gjennomg\u00e5ande lette over l\u00f8ysinga p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om styringsform. Studentar og tilsette glade for ei styrking av gratisprinsippet. Til og med representantar fr\u00e5 Ryssdalfleirtalet er stort sett n\u00f8gde med resultatet. Vi h\u00e5par no at det ikkje kjem fleire store reformer dei n\u00e6raste \u00e5ra, seier Ola Stave, generalsekret\u00e6r i Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det. Ytringa er talande for stemninga i sektoren etter at Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen la fram innstilling til ny Universitets- og h\u00f8gskolelov 11. februar. Statsr\u00e5d Kristin Clemet konkluderer slik i eit innlegg lengre bak i bladet: Det viktigste n\u00e5 er at vi med bred enighet kan avslutte en omfattende reformprosess i norsk h\u00f8yere utdanning, og at vi har f\u00e5tt full oppslutning om det viktigste: En ny og tidsmessig felles lov for private og statlige universiteter og h\u00f8gskoler. Ho signaliserer dermed at sektoren kanskje f\u00e5r ein liten reformpause? Ro i sektoren N\u00e5r dette kjem p\u00e5 trykk, har lova etter planen vorte handsama i Odelstinget, og ho vert Ein m\u00e5nad etter demonstrasjonen for Fritt akademia er dei fleste kampsakene vunne. endeleg avgjord i Lagtinget i mars. Forskerforum var til stades d\u00e5 saksordf\u00f8rar Vidar Bj\u00f8rnstad (Ap) la fram nokre hovudtrekk dagen etter at handsaminga i KUF-komiteen var ferdig. Arenaen var dekanskolen til Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det. Dersom eg skal heve blikket fr\u00e5 det mest tekniske, vil eg leggje vekt p\u00e5 at Stortinget har understreka at dei ser p\u00e5 universiteta og h\u00f8gskulane som viktige samfunnsinstitusjonar. Heile komiteen har kome med gode merknader om fridomen for institusjonane, og at dei skal vere demokratisk styrde, sa Bj\u00f8rnstad. Han kom med ein ikkje reinskriven versjon av innstillinga under armen, og kom med ei framstilling av den \u00e5relange uroa rundt tilknytings- og styreformer i sektoren: Ryssdal-utvalet gav ein del spennande og radikale framlegg. No har ein samr\u00f8ystes komit\u00e9 g\u00e5tt mot regjeringas framlegg p\u00e5 nokre punkt. Eg trur det er bra for sektoren at det vert ro, og at vi ikkje f\u00e5r ein ny prosess rundt organisasjonsformer alt om to \u00e5r. Han la ikkje skjul p\u00e5 at han f\u00f8retrekkjer dagens modell med vald rektor som styreleiar.\u00bb For universitetsverda er det sv\u00e6rt positivt \u00e5 oppleve at vi vert h\u00f8yrde av stortingspolitikarane, seier Gerd Bj\u00f8rhovde, prorektor ved Universitetet i Troms\u00f8 til Forskerforum. Eg er mest glad for at vi har f\u00e5tt geh\u00f8r for \u00e5 halde p\u00e5 sj\u00f8lvstyret og valde leiarar, men det er \u00f2g s\u00e6rs viktig at gratisprinsippet vert sl\u00e5tt end\u00e5 sterkare fast. Eg gler meg saman med studentane over den sigeren, seier Bj\u00f8rhovde. Ho p\u00e5peikar at det i debatten rundt lova har vorte innvendt at akademikarar er for trege til \u00e5 ta endringar inn over seg. Med gjennomf\u00f8ringa av kvalitetsreforma meiner eg at vi ganske ettertrykkeleg har vist at vi klarer \u00e5 omstille oss, seier Bj\u00f8rhovde. Lova vart sv\u00e6rt tilfredsstillande sett i forhold til dei viktigaste punkta v\u00e5re, gratisprinsippet og styringsmodellar, seier Nj\u00e5l Bele, leiar i Studentenes Landsforbund, til Forskerforum. Det var viktig for oss \u00e5 f\u00e5 vekk formuleringa om at ein som hovudregel ikkje kan ta betalt for utdanning. Dermed hindrar ein at det vert ein utveg \u00e5 ta pengar for utdanning til d\u00f8mes n\u00e5r budsjettet er pressa, seier Bele. Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det er forn\u00f8gd med at Stortinget har lytta til r\u00e5d fr\u00e5 sektoren, seier generalsekret\u00e6r Ola Stave til Forskerforum. Vedtaket i representantskapsm\u00f8tet v\u00e5rt i \u00abnovember har f\u00f8rt til tverrpolitisk semje om at ein obligatorisk modell ikkje kan vere optimal for dei 38 institusjonane v\u00e5re. Dei er ulike i storleik, r\u00f8ynsler, tradisjonar og oppg\u00e5ver. Grunngjevinga som fleirtalet har brukt er nesten identisk med innspelet v\u00e5rt til komiteen, seier Stave. Sagt om lovinnstillinga:\n\n\n\n11 Forskerforum 3/2005 Aktuelt 11 - Som saksordf\u00f8rar for lova er eg sv\u00e6rt forn\u00f8gd med resultatet, sa Vidar Bj\u00f8rnstad (Ap). For meg er dette favorittmodellen fordi han best sikrar autonomien til institusjonane og den faglege fridomen. Denne saka har vore den viktigaste i lova for meg. Men om nokre institusjonar vel den andre, ver s\u00e5 god\\! Akademisk fridom F\u00f8r handsaminga i KUF-komit\u00e9en var mange uroa over denne formuleringa om gratisprinsippet: Det kan som hovedregel ikke tas egenbetaling for grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i universitets- og h\u00f8gskoleloven 45. Mange sa til meg at vi m\u00e5tte f\u00e5 vekk ordet hovudregel, og det har vi klart. Eg trur ikkje framlegget fr\u00e5 regjeringa var meint \u00e5 vere i strid med praksisen i dag, jamf\u00f8r teksten som fylgde med proposisjonen, men vi ville setje bom for \u00e5 kunne innf\u00f8re avgifter p\u00e5 ordin\u00e6re utdanningar, sa Bj\u00f8rnstad. Det er framleis mange gr\u00e5soner n\u00e5r det gjeld kva utdanningar ein kan ta seg betalt for som nettbaserte og desentraliserte utdanningar. SV og Sp fekk ikkje fleirtalet med p\u00e5 at ein berre kan krevje betaling for kurs spesielt tilpassa n\u00e6ringslivet. Fleirtalet i Ryssdal-utvalet gjekk inn for at rektor skulle tilsettast av ei styre med eksternt fleirtal. To representantar for dette fleirtalet er likevel brukbart n\u00f8gde med innstillinga fr\u00e5 komiteen. Eg har forst\u00e5ing for dei som meiner at det g\u00e5r raskt i svingane med omstillingar, men eg held fast ved at modellen med tilsett rektor er betre. Det er ei ulempe at kravet om kvalifisert fleirtal kan gjere det vanskeleg \u00e5 g\u00e5 over til ny modell, men status quo har ein eigen verdi, og av omsyn til stabiliteten kan det vere fornuftig \u00e5 g\u00e5 s\u00e5pass varsamt fram, seier Nils-Henrik M von der Fehr, \u00f8konomiprofessor ved Universitetet i Oslo. Han er glad for at ein har kome fram til to kl\u00e5re styringsalternativ: Ein einskapleg leiande rektor kan ikkje vere vald, men m\u00e5 f\u00e5 fullmaktene sine fr\u00e5 styret, seier von der Fehr og legg til: Fakta Status quo som eigenverdi Nokre punkt fr\u00e5 lovinnstillinga: Styra ved institusjonane kan velje om dei vil ha vald rektor som \u00f2g er styreleiar, eller tilsett rektor og styreleiar som departementet utpeikar blant dei eksterne representantane i styret. Det m\u00e5 vere kvalifisert fleirtal i styret for \u00e5 g\u00e5 over til den sistnemnde modellen, dvs. minst sju av 11 styremedlemmer. Institusjonane kan krevje betaling av studentane berre i spesielle tilfelle, som nettbaserte kurs for etter- og vidareutdanning. Sp\u00f8rsm\u00e5let om kor grensene skal g\u00e5, er sendt i retur til departementet for utgreiing. SV og Sp fekk ikkje fleirtalet med p\u00e5 at ein berre kan krevje betaling for kurs spesielt tilpassa n\u00e6ringslivet. Tilsette ved universitet og h\u00f8gskular kan framleis vere mellombels tilsett i inntil 12 \u00e5r. I ei felles pressemelding fr\u00e5 Akademikerne og Forskerforbundet ved leiarane Christl Kvam og Kolbj\u00f8rn Hagen, heiter det: Totalt uakseptabelt. En klar diskriminering av disse ansatte. Vi b\u00f8r ikkje stoppe mulegheitene for ei st\u00f8rre spreiing av utdanning p\u00e5 denne m\u00e5ten, meinte Bj\u00f8rnstad. Han kom \u00f2g inn p\u00e5 det han kalte akademisk fridom i tydinga fordeling mellom forsking og undervising. Vi har vurdert for og mot om jamn fordeling mellom forsking og undervising burde nedfellast i lova. Komiteen har sendt saka om lovfesting av individuell akademisk fridom tilbake til departementet for utgreiing, sa Bj\u00f8rnstad. Av Kjetil A. Brottveit (tekst og foto) Eg trur argumentet om at val gjev intern legitimitet er overdrive, og ein kan sp\u00f8rje seg om kor godt rektorval fungerer med s\u00e5 l\u00e5g valdeltaking som er vanleg i dag. Dessutan trur eg ein undervurderer kor viktig det er med legitimitet eksternt, noko ein lettare f\u00e5r med mandat fr\u00e5 styret. Jan Grund, prorektor ved BI og leiar i Nettverk for private h\u00f8yskoler, var ein del av det same fleirtalet. Han held fast ved synspunkta p\u00e5 styringsformer, men er mest oppteken av at lova er ei vinning for private h\u00f8gskular: Det viktigaste for meg er at vi f\u00e5r ei meir tidsmessig lov som gjer private h\u00f8gskolar meir likeverdige med statlege h\u00f8gskolar. Fram til no har systemet for \u00e5 opprette studiar vore sv\u00e6rt tungrodd for dei private h\u00f8gskolane. No kan vi s\u00f8kje NOKUT om akkreditering p\u00e5 same m\u00e5te som dei offentlege, seier Grund. Universitet i M\u00f8re og Romsdal? Molde har kommet lengst blant h\u00f8gskolene i fylket med tanke p\u00e5 \u00e5 bli universitet, mener stortingspolitiker Petter L\u00f8vik (H), if\u00f8lge Romsdals Budstikke. Sommeren 2006 er det ventet at de f\u00f8rste studentene avlegger doktorgradseksamen i logistikk/transport\u00f8konomi. Det \u00e5pner for at H\u00f8gskolen i Molde kan s\u00f8ke om status som vitenskapelig h\u00f8gskole, p\u00e5 linje med Handelsh\u00f8gskolen i Bergen og Idrettsh\u00f8gskolen i Oslo. L\u00f8vik uttaler seg etter \u00e5 ha m\u00f8tt direkt\u00f8rene for de tre h\u00f8gskolene i M\u00f8re og Romsdal: H\u00f8gskolen i Molde, H\u00f8gskulen i Volda og H\u00f8gskolen i \u00c5lesund. L\u00f8vik m\u00f8ter motstand fra rektor Gunnar Stave ved H\u00f8gskulen i Volda som mener at denne h\u00f8gskolen representerer det klart tyngste h\u00f8gskolemilj\u00f8et i M\u00f8re og Romsdal. For i det heile \u00e5 kome med i diskusjonen om \u00e5 kunne bli universitet, m\u00e5 institusjonen kunne tilby minst fire doktorgradsstudium og fem mastergradsstudium. Det at Molde \u00e5leine skal kunne greie dette er urealistisk. Heller ikkje H\u00f8gskolen i \u00c5lesund eller H\u00f8gskulen i Volda har sjanse til \u00e5 oppn\u00e5 noko slik. Skal vi nokon gong kunne f\u00e5 eit universitet i fylket v\u00e5rt, m\u00e5 dei tre h\u00f8gskulane sl\u00e5ast saman, sier Stave til Romsdals Budstikke. NTNU p\u00e5 85. plass NTNU kommer p\u00e5 85. plass i en rangering av verdens beste teknologiske universiteter, skriver Universitetsavisa. Det er d\u00e5rligst i Norden. Rankingen omfatter universiteter som har spesialisert seg p\u00e5 ingeni\u00f8rfag og IT. \u00d8verst p\u00e5 lista troner University of California, Berkeley. Beste nordiske institusjon er den tekniske h\u00f8gskolen i Helsingfors p\u00e5 en 49. plass. Ogs\u00e5 de fremste teknologiske universitetene i Sverige og Danmark kommer foran NTNU p\u00e5 lista: Best i verden: 1. University of California, Berkeley, USA 2. Massachusetts Institute of Technology, USA 3. Stanford University, USA 4. Indian Institutes of Technology, India 5. Imperial College, England 6. California Institute of technology, USA 7. Tokyo University, Japan 8. Cambridge University, England 9. National University of Singapore, Singapore 10. Beijing University, Kina Best i Norden: 49. Den tekniske h\u00f8gskolen i Helsingfors, Finland 51. Chalmers tekniska h\u00f6gskola, Sverige 60. Danmarks tekniske universitet, Danmark 71. Kunglige tekniska h\u00f6gskolan, Sverige 85. NTNU, Norge USA: Database om akkreditering Utdanningsdepartementet i USA har nyleg opna ein nettstad der ein kan finne institusjonar innan h\u00f8gare utdanning som har vorte godkjende etter dei nye f\u00f8derale reglane for akkreditering. M\u00e5lsetnaden er at studentar og offentlegheita skal kunne unng\u00e5 diploma mills, verksemder som sel akademiske grader.\n\n\n\n12 12 Aktuelt Forskerforum 3/2005 Likestilling Starthjelp til \u00e5 beholde kvinner Amanuensis Astrid Dyrseth har f\u00e5tt kroner i startpakke. NTNU har tidoblet midlene til likestillingstiltak, og vil hindre at nytilsatte kvinner p\u00e5 mannsdominerte omr\u00e5der slutter. Det st\u00e5r d\u00e5rlig til med likestillingen i akademia, til tross for at tallet p\u00e5 kvinnelige studenter \u00f8ker. Jo h\u00f8yere opp i stillingshierarkiet, jo st\u00f8rre er mannsdominansen. NTNU har tidoblet sin bevilgning til likestilling, blant annet med 1,6 millioner til startpakker for nytilsatte kvinner p\u00e5 mannsdominerte omr\u00e5der. M\u00e5let er at de ikke skal slutte. Astrid Dyrseth er amanuensis ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, og er en av to kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Hun ble ansatt i desember 2003, og forsker p\u00e5 optisk avbilding av ultralyd. For meg betyr denne startpakken en mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe viktig utstyr jeg trenger til forskningen, sier Dyrseth. Hva betyr denne pakken for din vei mot professorat? Det styrker mine muligheter i forhold til forskningen, og dermed ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 kunne publisere noe med h\u00f8g kvalitet, sier hun. Pakken gir en viss frihet, og det gir mulighet til \u00e5 komme raskt i gang. Det tror jeg er et viktig moment. \u00c5 komme raskt i gang, slik at det ikke tar for lang tid f\u00f8r man kan vise til forskning og resultater er viktig for selvf\u00f8lelsen, poengterer hun. Astrid Dyrseth arbeider innenfor et mannsdominert fagfelt ved NTNU. En startpakke fra universitetet skal s\u00f8rge for at hun ikke slutter. Vern om forskningstid Da Astrid Dyrseth ble ansatt ved NTNU, var hun den eneste kvinnen i fast stilling ved instituttet. Etter at instituttet ble sl\u00e5tt sammen med et annet, er de to. For \u00e5r siden ville jeg mene at det var blodig urettferdig at kvinner fikk slike fortrinn som denne pakken. N\u00e5 ser jeg at det er f\u00e5 kvinner i vitenskapelige stillinger, og jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor det er slik. Likestillingstiltak er en m\u00e5te \u00e5 synliggj\u00f8re kvinner i milj\u00f8et p\u00e5, og det tror jeg er virkningsfullt, sier hun. Men hun advarer mot en situasjon der kvinnelige forskere bare blir administratorer. Universitetet har et m\u00e5l om 40 prosent kvinner i alle r\u00e5d og utvalg. P\u00e5 et s\u00e5 mannsdominert omr\u00e5de som realfag, vil det bety at de f\u00e5 kvinnene som er der, ikke f\u00e5r tid til annet enn \u00e5 fly rundt i komiteer, og dermed ikke f\u00e5 tid til \u00e5 forske. Det styrker ikke kvinnenes muligheter til videre karriereutvikling. Det er ogs\u00e5 viktig at kvinnelige studenter f\u00e5r gode rollefigurer, som kan vise til et godt stykke arbeid, og ikke bare administrasjon, sier Astrid Dyrseth. Frykten for r\u00f8dstr\u00f8mper Universitetene er tungrodde systemer med tradisjoner det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 snu. Vi m\u00e5 tenke langsiktig for \u00e5 f\u00e5 resultater. Men skal vi f\u00e5 effekt ut av den likestillingsplanen vi har, m\u00e5 det ogs\u00e5 f\u00f8lge penger med til tiltakene, sier likestillingsr\u00e5dgiver Svand\u00ecs Benediktsdott\u00ecr ved NTNU. I 2003 var budsjettet til likestillingstiltak I 2004 var potten tidoblet, med 3,3 millioner. I \u00e5r bruker NTNU 3,6 millioner for \u00e5 \u00f8ke likestillingen. Mentorordninger, rekrutteringstiltak, kvalifiseringsstipend og startpakker er blant tiltakene. 40 er med p\u00e5 mentorordningen. P\u00e5 Institutt for marin teknikk har de satt i gang rekrutteringsprosjektet Jenteb\u00f8lgen. Det er ei stor utfordring \u00e5 beholde kvinneve. Det er bakgrunnen for startpakker for kvinner i mannsdominerte milj\u00f8. Vi \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 at de slutter, sier hun. Svand\u00ecs Benediktsdott\u00ecr mener fokuset p\u00e5 likestilling har \u00f8kt, og at det er mer engasjement i fagmilj\u00f8ene rundt dette. Samtidig merker jeg ei litt negativ holdning blant studentene. Mange mener at vi har likestilling, og at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 arbeide med tiltak. En del jenter er ogs\u00e5 redde for \u00e5 bli stemplet som r\u00f8dstr\u00f8mpe. Vent til dere kommer ut i yrkeslivet, sier jeg da. Av Birgit R\u00f8e Mathisen (tekst og foto) Mo kan f\u00e5 toppforskning H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 satser stort p\u00e5 sin avdeling i Mo i Rana. N\u00e5 planlegges etableringen av et forskningsmilj\u00f8 p\u00e5 nasjonalt toppniv\u00e5, skriver Rana Blad. Rektor ved H\u00f8gskolen i Bod\u00f8, Frode Mellemvik, har nylig bes\u00f8kt Mo i Rana for \u00e5 dr\u00f8fte videreutviklingen av det nyoppstartede studiet i \u00f8konomi og ledelse ved h\u00f8gskolens avdeling i Rana. Vi \u00f8nsker \u00e5 etablere et bredt forsknings- og utdanningsmilj\u00f8 innen industriell \u00f8konomi i Rana. M\u00e5let er \u00e5 skape en spisskompetanse innen industriell forskning i Mo i Rana, sier Mellemvik. Doktorrekord i Troms\u00f8 2004 var et jubel\u00e5r for Universitetet i Troms\u00f8 n\u00e5r det gjelder antall doktorgrader, skriver Troms\u00f8flaket. Hele 70 personer disputerte, og det er \u00e5tte flere enn den forrige rekorden fra Flest nye doktorer fikk Medisinsk fakultet. If\u00f8lge notatet Universitetet i Troms\u00f8 mot 2005, som rektor Jarle Aarbakke st\u00e5r i spissen for, var m\u00e5let at antall doktorgrader skulle \u00f8ke med 20 prosent innen utgangen av N\u00e5 er m\u00e5let n\u00e5dd ett \u00e5r f\u00f8r fristen. Aarbakke sier seg tilfreds med kvinneandelen p\u00e5 45 prosent. Stor interesse for UMB Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap melder om stor interesse fra studies\u00f8kende ungdom etter overgangen til universitet studieguider er revet bort, og bes\u00f8ket p\u00e5 studiesidene p\u00e5 internett har g\u00e5tt opp fra bes\u00f8k i januar 2004 til bes\u00f8k i januar 2005, en \u00f8kning p\u00e5 over 90 prosent. Vi dokumenterer n\u00e5 en markant interesse\u00f8kning for v\u00e5rt varierte studietilbud. Det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 blir hvor mange som faktisk s\u00f8ker seg til universitetet ved fristen 15. april, sier studiedirekt\u00f8r Siri Margrethe L\u00f8ksa.\n\n\n\n13 Forskerforum 3/2005 Aktuelt 13 Likestilling Har m\u00e5l, mangler tiltak Kvinner underviser mer Kvinner i akademia bruker mer tid p\u00e5 undervisning enn menn, og menn publiserer mer. Det kommer fram i NIFU-rapporten Kvinner og menn like muligheter?, som kom rett f\u00f8r ny\u00e5ret. M\u00e5let med den var \u00e5 unders\u00f8ke hvorfor en lavere andel kvinner enn menn avanserer, og hvorfor det tar lengre tid for kvinner \u00e5 rykke opp. I 2003 var n\u00e6r halvparten av stipendiater og postdoktorer kvinner. En tredjedel av f\u00f8rsteamanuensene var kvinner, mens bare 17 prosent av professorene var kvinner. Forskjellene er st\u00f8rst innafor medisin og naturvitenskap, og minst innafor humaniora og samfunnsvitenskap. Rapporten sl\u00e5r fast at kvinner bruker mer tid p\u00e5 \u00e5 undervise enn menn, de f\u00e5r mindre eksterne forskningsmidler og publiserer mindre. Flere kvinner enn menn oppgir at de har flere verv. Kvinnene bruker ogs\u00e5 mer tid p\u00e5 Kari Melby vil at likestilling skal v\u00e6re et kriterium for godkjenning av institusjoner. Mange av institusjonene har klare m\u00e5l om likestilling, men de mangler konkrete tiltak for hvordan de skal n\u00e5 m\u00e5let, sier professor Kari Melby ved NTNU. Hun leder komiteen for integrering av likestilling i universitets- og h\u00f8gskolesektoren. Komiteen ble satt ned av UFD i 2004, oppgaven er \u00e5 anbefale tiltak for \u00e5 bedre likestillingen i akademia. Komiteen har henvendt seg til alle institusjonene, og bedt dem redegj\u00f8re for sitt arbeid med likestilling. Analysen av dette vil v\u00e6re klar i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Men allerede ser komiteen en klar tendens. Institusjonene har handlingsplanene p\u00e5 plass, men mange har ikke konkretisert m\u00e5lene. De mangler ogs\u00e5 tidshorisonter for n\u00e5r m\u00e5lene skal n\u00e5s. Med denne analysen \u00f8nsker vi \u00e5 gi UFD et grunnlag som de kan bruke i sin styringsdialog med institusjonene, sier Kari Melby. Komiteen skal ogs\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 Forskningsr\u00e5det. Forskningsr\u00e5det har et mangelfullt statistisk grunnlag. Vi vet lite hvordan de ulike virkemidlene faller ut med tanke p\u00e5 kj\u00f8nnsfordeling, sier hun. Komiteen har ogs\u00e5 bedt NOKUT om \u00e5 vurdere hvordan likestilling kan v\u00e6re et kriterium for akkreditering og godkjenning av studier og institusjoner. Dokumentasjon av systemer for \u00e5 n\u00e5 uttalte m\u00e5l om likestilling b\u00f8r tas inn som et kriterium ved evaluering av kvalitetssikringssystemet. Alle arbeidsgivere er jo p\u00e5lagt \u00e5 arbeide for likestilling. S\u00e5ledes betyr ikke dette noe nytt krav til rapportering, sier Melby. Hun vil ogs\u00e5 ha fokus p\u00e5 de gode eksemplene. Det har v\u00e6rt en tradisjon i forskningen \u00e5 rette fokus mot marginalisering. For eksempel har man v\u00e6rt opptatt av hva det er som hindrer kvinner i rekrutteringen. N\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 se p\u00e5 de milj\u00f8ene som lykkes, og se hva det er som ligger til grunn for det. Kari Melby mener ogs\u00e5 det er grunn til \u00e5 se kritisk p\u00e5 effekten av kvalitetsreformen. Den har gitt mindre tid til forskning. Og kvinner bruker fra f\u00f8r mindre tid til forskning enn menn. Det er grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om reformen har bidratt til stillstand i likestillingsarbeidet, mener hun. Kari Melby har tro p\u00e5 konkrete, klare m\u00e5l, og at likestillingsarbeidet m\u00e5 v\u00e6re godt forankret i organisasjonen. Hun har ogs\u00e5 tro p\u00e5 gode virkemidler av den typen NTNU n\u00e5 har satt i gang. Vi vet i hvert fall at det ikke l\u00f8ser seg av seg sj\u00f8l. Jeg tror ikke p\u00e5 argumentasjonen om at den skjeve kj\u00f8nnsbalansen vil endres p\u00e5 sikt, fordi vi n\u00e5 har flere kvinner p\u00e5 hovedfag og masterniv\u00e5. Hvis universitetene skal v\u00e6re relevante og attraktive for begge kj\u00f8nn, og spille en samfunnsrolle, s\u00e5 m\u00e5 kj\u00f8nnsbalansen bli bedre, sl\u00e5r hun fast. Av Birgit R\u00f8e Mathisen (tekst og foto) bed\u00f8mmelselsarbeid. Forskere som f\u00e5r mye eksterne forskningsmidler f\u00e5r ogs\u00e5 st\u00f8rre muligheter til forskning og publisering. Kvalifisering til h\u00f8yere stillinger skjer gjennom publisering. Samtidig kan mye publisering gi bedre muligheter for \u00e5 oppn\u00e5 eksterne forskningsmidler, og dermed skapes gode og d\u00e5rlige sirkler, skriver forfatterne av rapporten. De trekker ogs\u00e5 fram kvinners avbrudd i karrieren i forbindelse med svangerskap og f\u00f8dsel som ei forklaring p\u00e5 lavere antallet publiseringer. De peker ogs\u00e5 p\u00e5 at kvinner vurderer fagmilj\u00f8et generelt mer negativt enn menn, noe som kan forklare hvorfor en st\u00f8rre andel kvinner enn menn forlater akademia underveis i yrkeskarrieren. Av Birgit R\u00f8e Mathisen Kritiserer utdanningspolitikken Frankrike: Ein b\u00f8r ikkje pr\u00f8ve \u00e5 trekkje fleire utanlandske studentar til franske universitet f\u00f8r tilh\u00f8va er betre. Dette er den harde sluttsatsen i ein konfidensiell rapport fr\u00e5 det franske utdanningsdepartementet som avisa Le Monde har f\u00e5tt tak i. Rapporten er skriven av Josy Reiffers, tidlegare rektor for Universit\u00e9 Bordeaux II, og han er beint fram i vurderingane av Frankrikes rolle i den internasjonale utdanningsmarknaden. Offisielt tek franske universitet og h\u00f8gskular mot utanlandsstudentar, noko som er ni prosent av alle utanlandsstudentar i verda av utanlandsstudentane i Frankrike er barn av innvandrarar og har g\u00e5tt p\u00e5 vidareg\u00e5ande skule i Frankrike. Halvparten av utanlandsstudentane kjem fr\u00e5 dei gamle kolonistatar til Frankrike i Afrika, og Reiffers skriv at desse stundom er rekrutterte for at universiteta skal kunne vise at dei har mange studieplassar. Eksamensresultata for utanlandsstudentar ligg langt under gjennomsnittet. Omstridt kvinnestipend 15 menn klaget p\u00e5 H\u00f8yskolen i Buskeruds forslag om \u00e5 gi kvinner p\u00e5 ingeni\u00f8rutdanningen kroner i stipend, men skolen st\u00e5r p\u00e5 sitt if\u00f8lge NRK Buskerud. H\u00f8yskolen i Buskerud har hatt en sv\u00e6rt lav kvinneandel ved ingeni\u00f8rutdanningen, og for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette ville h\u00f8yskolen gi stipend til kvinnelige studenter. Forslaget har m\u00f8tt kraftig motb\u00f8r og Likestillingsombudet har bedt skolen om svar etter at 15 menn har klaget p\u00e5 forslaget. Norges ingeni\u00f8rorganisasjon og studentparlamentet ved H\u00f8gskolen i Buskerud er ogs\u00e5 kritiske til stipendordningen, men rektor Kristin \u00d8rmen Johnsen forsvarer tiltaket: Vi mener at dette ligger innenfor rammen v\u00e5r n\u00e5r det gjelder \u00e5 rekruttere spesielle grupper. Vi har en enorm nedgang av jenter som s\u00f8ker ingeni\u00f8rutdanning. Vi gir n\u00e5 et svar til ombudet og s\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan saken blir vurdert, sier hun. SINTEF og Byggforsk g\u00e5r sammen? Sonderinger mellom SINTEF og Byggforsk kan resultere i sammensl\u00e5ing mellom de to forskningsinstitusjonene, skriver Tr\u00f8nder- Avisa. Det er s\u00e6rlig innenfor de bygg- og anleggsrelaterte omr\u00e5dene gevinsten ansees som st\u00f8rst. Byggforsk og SINTEF er private stiftelser. Begge styrene har besluttet \u00e5 g\u00e5 inn i konkrete samtaler for \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 sl\u00e5 sammen stiftelsenes aktiviteter relatert til bygg, bolig og anlegg i \u00e9n slagkraftig enhet. Norges forskningsr\u00e5d ser positivt p\u00e5 en eventuell sammensl\u00e5ing. Andre samarbeidende organisasjoner, som Byggen\u00e6ringens Landsforening (BNL) og NTNU, er ogs\u00e5 positive. Dersom sammensl\u00e5ingen gjennomf\u00f8res, er det mange \u00e5penbare fordeler for begge institutter, blant annet mulighetene for \u00f8kt internasjonalisering og styrket posisjonering i forhold til EUs forskningsprogrammer, heter det i en pressemelding fra SINTEF\n\n\n\n14 14 Aktuelt Forskerforum 3/2005 L\u00f8nspolitikk Sterk motstand mot meir til lokal fordeling Lokallaga sluttar opp om Forskerforbundets l\u00f8nspolitikk. Fleire \u00e5tvarar mot ein st\u00f8rre del til lokale forhandlingar. - Vi kan ikkje skusle vekk pengar over tid fordi Akademikerne legg meir vekt p\u00e5 det prinsipielle enn det \u00e5 lykkast, seier lokallagsleiar Harald Erik And\u00e5s. Ein ringerunde til ulike lokallag tyder p\u00e5 sterkt engasjement rundt saka. Det er stor oppslutnad om \u00e5 halde fast ved ein tredelt modell (sj\u00e5 ramme). Dersom fundamentalistane skulle f\u00e5 kontroll i Akademikerne, b\u00f8r vi sterkt vurdere \u00e5 finne andre samarbeidspartnarar. Akademikerne treng st\u00f8tte fr\u00e5 minst ein hovudorganisasjon til for \u00e5 lykkast med ei lokal line, seier And\u00e5s som er leiar i Forskerforbundet ved Forsvarets forskningsinstitutt. Vi kan ikkje tape som i fjor i mange \u00e5r p\u00e5 rad. Hadde det ikkje vore for dei sentrale prosenttillegga, hadde vi ikkje f\u00e5tt nokon ting, seier And\u00e5s som vil halde fast ved fleksibiliteten som ligg i den tredelte modellen. Det viser seg historisk at dersom ein forhandlar p\u00e5 for l\u00e5gt niv\u00e5, alts\u00e5 lokalt, vil ein aldri f\u00e5 meir enn pro rata. Dersom ein skal styrke forskarane eller dei statstilsette som heilskap, m\u00e5 ein gjere det gjennom sentrale oppgjer, seier And\u00e5s. Han er ikkje prinsipiell motstandar av lokale forhandlingar, men innvender \u00f2g at han fryktar at dei kan f\u00f8re til gnissingar. No samarbeider vi greitt med dei andre forbunda i Akademikerne, til d\u00f8mes Tekna. Meir vekt p\u00e5 lokale forhandlingar kan f\u00f8re til mistrivsel p\u00e5 institusjonane. And\u00e5s presiserer at problemstillinga ikkje er lufta i lokallaget, men at han kjem med sitt personlege syn. Han trur dei rundt 150 medlemene ved FFI har delte meiningar om emnet. Lokale tillitsvalde st\u00f8ttar l\u00f8nspolitikken til Forskerforbundet. (Illustrasjonsfoto fr\u00e5 demonstrasjon for Fritt Akademia i Oslo 26. januar. Foto: Kjetil A. Brottveit) Brannsl\u00f8kking Eg st\u00f8ttar politikken til Forskerforbundet med sentrale oppgjer og sentrale justeringar med lokal supplering. Dermed er eg sj\u00f8lvsagt skeptisk til lina til Akademikerne. Eg trur ikkje den er tilpassa universitets- og h\u00f8gskolesektoren, seier Jan Erik Wang, leiar i Forskerforbundet ved H\u00f8gskolen Stord/Haugesund. Er det til \u00e5 leve med \u00e5 vere sterkt usamde i l\u00f8nspolitikken? Dersom vi framleis ikkje f\u00e5r gjennomslag, b\u00f8r det f\u00e5 konsekvensar. Problemet er kor vi d\u00e5 skal vende oss, eller om vi skal st\u00e5 aleine. Vi b\u00f8r i s\u00e5 fall bruke god tid p\u00e5 kva hovudorganisasjon vi eventuelt b\u00f8r slutte oss til, seier Wang som ikkje trur Forskerforbundet er tent med usemja i dag over lang tid. Som tillitsvald har eg ofte opplevd \u00e5 m\u00e5tte drive brannsl\u00f8kking etter utspel fr\u00e5 Akademikerne. D\u00e5 viser eg til at vi fyrst og fremst er medlemmer av Forskerforbundet. I fyrste omgang m\u00e5 vi arbeide for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre gjennomslag, men det vert problematisk \u00e5 m\u00e5tte f\u00f8re ein politikk som ikkje har nok grobotn i medlemsmassen, seier Wang. Vil ha tredeling H\u00f8gskolen i Telemark er \u00f2g ein institusjon med mykje skepsis til lokal l\u00f8nsdanning. Lokallaget v\u00e5rt har gjennom mange \u00e5r markert seg som sterk motstandar av lokale forhandlingar, seier leiar Ragnhild Elster i Forskerforbundet ved HiT. Lokallaget har gjort ei sp\u00f8rjeunders\u00f8king blant dei ca 200 medlemene. Berre 24 svarte, men av desse var 17 totalt mot lokal l\u00f8nsfastsetting, fortel Elster. Men den lokale l\u00f8nspolitikken har nok kome for \u00e5 verte, og d\u00e5 g\u00e5r vi inn for den tredelte modellen. Sj\u00f8lv om mange er heilt mot lokale forhandlingar? Ja, styret har ikkje f\u00e5tt motstand p\u00e5 dette. Medlemene tykkjer det er ei betre l\u00f8ysing enn at alt vert forhandla lokalt. Dei er \u00f2g n\u00f8gde med resultata i dei sentrale justeringsforhandlingane. Korleis er det som lokallagsleiar \u00e5 leve med desse spenningane? Eg m\u00e5 jo det. Denne debatten har vi hatt kvart \u00e5r, og l\u00f8nspolitikken held aktiviteten Fleire utanlandsstudentar til USA? Er tendensen til dalande internasjonal interesse for h\u00f8gare utdanning i USA i ferd med \u00e5 snu? Ein representant for regjeringa hevda nyleg dette. Statistikk fr\u00e5 fyrste halv\u00e5r i 2004 viser ein oppgang i talet p\u00e5 innvilga s\u00f8knader om studentvisum. Det er fyrste gongen sidan 11. september 2001 at tala peikar oppover. Samtidig rapporterer universitet og college rundt om i USA at talet p\u00e5 utanlandsstudentar framleis g\u00e5r nedover. I mange tilfelle ligg nedgangen p\u00e5 rundt 10 prosent. Tala er med andre ord motstridande. Bill Gates kritisk til visumreglar USA si rolle som IQ-magnet er i fare p\u00e5 grunn av dei strenge visumreglane. Det sa Microsoft-gr\u00fcnderen Bill Gates under World Economic Forum i Davos i Sveits. Gates hevda at innvandringspolitikken etter 11. september 2001 har f\u00f8rt til at talet p\u00e5 asiatar som s\u00f8kjer seg til forskingsavdelinga i Microsoft har g\u00e5tt ned med 35 prosent. Han s\u00e5g dette som ein fare for framtida til heile programvareindustrien i USA, og karakteriserte den generelle nedgangen i talet p\u00e5 utanlandske studentar som ein katastrofe. UiO: Fem millioner til bedre l\u00e6ring Nesten fem millioner kroner skal i \u00e5r deles ut til milj\u00f8er ved UiO som \u00f8nsker \u00e5 utvikle fleksible l\u00e6ringsformer, melder Uniforum. Vi er glade for at vi for tredje \u00e5r p\u00e5 rad har penger til \u00e5 st\u00f8tte planleggingen og utviklingen av fleksible studietilbud ved Universitetet i Oslo. Vi oppfordrer alle milj\u00f8er til \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 sin del av disse pengene, sier f\u00f8rsteamanuensis Edvin Bach-Gansmo, teamleder for Fleksibel l\u00e6ring ved UiO til Uniforum.\n\n.\")\n\n15 Forskerforum 3/2005 Aktuelt 15 oppe i lokallaget. Men eg m\u00e5 fylgje godt med, for vi har vakne medlemer som held diskusjonen g\u00e5ande. B\u00f8r Forskerforbundet vurdere medlemskapen i Akademikerne dersom ein ikkje f\u00e5r sterkare gjennomslag i l\u00f8nspolitikken? Vi har diskutert det i lokallaget, men ikkje offentleg. Eg trur vi ventar med denne debatten til etter landsr\u00e5det, seier Elster. Landsr\u00e5det i Forskerforbundet vert halde 31. mars - 1. april. Splitting hj\u00e5 Riksantikvaren Vi er p\u00e5 line med Forskerforbundet sentralt i dette sp\u00f8rsm\u00e5let, seier tillitsvald Ingegerd Holand hj\u00e5 Riksantikvaren. Forskerforbundet har 35 medlemmer p\u00e5 arbeidsplassen, og er nest st\u00f8rste fagforeining etter NTL. Vi ynskjer \u00e5 halde p\u00e5 systemet i dag, og vil helst ikkje ha alt til lokale forhandlingar. Berre gjennom sentrale oppgjer kan vi sikre l\u00f8nsutvikling for alle. Lokale forhandlingar f\u00f8rer lett til dragkampar om midla der folk kan falle utanfor, \u00f2g over lang tid. Medlemsmassen hj\u00e5 oss er samansett med til d\u00f8mes arkeologar, etnologar og kunsthistorikarar i administrative stillingar, i arkiv, bibliotek og informasjon. Vi har diskutert l\u00f8nspolitikken mykje her i og med at desse skiljelinene er synlege p\u00e5 v\u00e5r eigen arbeidsplass, seier Holand. Inntil sist haust samarbeidde vi med dei andre i Akademikerne arkitektar og ingeni\u00f8rar om l\u00f8nspolitikken. Samarbeidet sprakk p\u00e5 grunn av ideologiske skilnader. AFAG og Tekna ville forhandle alt lokalt. Skiljelinene g\u00e5r mellom meir einsarta, ofte h\u00f8gt l\u00f8na yrkesgrupper, som l\u00e6kjarar og arkitektar, og meir heterogene foreiningar, som Forskerforbundet. B\u00f8r Forskerforbundet vere med i Akademikerne? Politikken ligg fast Det er opp til utvala \u00e5 leggje opp politikken for l\u00f8nsoppgjeret i v\u00e5r, seier Christl Kvam, leiar i Akademikerne. Utvala er blant andre Akademikerne Stat og Akademikerne Privat. Leiaren i Forskerforbundet og leiaren i Akademikerne Stat har heilt ulike syn p\u00e5 bruk av lokale forhandlingar. Kva meiner du om dette? Eg oppfattar at b\u00e5e er opptekne av \u00e5 skaffe medlemmene meir l\u00f8n, og at dei har ein laupande diskusjon i utvala om korleis ein kan oppn\u00e5 dette. Er det ein leveleg situasjon at ein stor medlemsorganisasjon er heilt usamd med Akademikerne i l\u00f8nspolitikken? Denne problemstillinga er oppkonstruert. For \u00e5 lykkast er vi avhengige av \u00e5 finne felles l\u00f8ysingar som alle kan st\u00f8tte seg til. Forskerforbundet er jo ikkje prinsipielle motstandarar av lokale forhandlingar, men trur det kan sl\u00e5 negativt ut p\u00e5 arbeidsplassar der dei er store, seier Kvam. Knut Aarbakke vil aller helst endre systemet slik Fakta Forskerforbundet vs. Akademikerne Det vekte ei viss oppsikt d\u00e5 Knut Aarbakke, leiar i Akademikerne Stat, formulerte seg slik i Forskerforum nr. 1/05: Vi b\u00f8r ha minst halvparten til lokal fordeling under dagens l\u00f8nnsregime. Men eg vil aller helst endre systemet slik at alt fordelast lokalt, med unntak av dei som har ansiennitetsopprykk. Ei slik eventuell endring er i strid med politikken i Forskerforbundet. Leiar Kolbj\u00f8rn Hagen oppsummerte i Forskerforum nr. 2/05: Vi ynskjer eit system som er relativt likt systemet vi har i dag med ei tredeling av potten: Sentrale forhandlingar med prosentvise tillegg, sentrale justeringsoppgjer og lokale oppgjer. Her p\u00e5 arbeidsplassen kan vi skifte lokallag dersom vi vert altfor usamde med hovudorganisasjonen, seier Holand og nemner NTL som eit alternativ dersom dei lokale medlemmene i Forskerforbundet skulle verte heimlause. Men for Forskerforbundet som heilskap er dette vanskeleg \u00e5 handtere. Eg veit ikkje kva samanslutnad som skulle vere alternativet, og vi h\u00e5par fyrst og fremst at Forskerforbundet f\u00e5r st\u00f8rre innverknad hj\u00e5 Akademikerne, seier Holand som tykkjer det er prisverdig at forbundet sentralt opnar for denne diskusjonen. Vi f\u00e5r h\u00f8yre fr\u00e5 andre foreiningar i Akademikerne at vi ikkje fylgjer politikken deira. D\u00e5 seier vi at vi fylgjer Forskerforbundet, seier Holand. Av Kjetil A. Brottveit at alt vert forhandla lokalt. Deler du dette synet? Inntil noko anna er bestemt i r\u00e5dsm\u00f8tet til Akademikerne, st\u00e5r b\u00e5de Aarbakke og eg p\u00e5 den l\u00f8nspolitiske plattforma som l\u00e5g til grunn for etableringa av Akademikerne og som har lege fast sidan d\u00e5. - Denne problemstillinga er oppkonstruert, seier Christl Kvam, leiar i Akademikerne. (Foto: Akademikerne) Harvard-rektor vekkjer kj\u00f8nnsdebatt Larry Summers, rektor ved Harvard University, har m\u00f8tt ein storm av kritikk etter \u00e5 ha uttalt at kvinner har genetisk d\u00e5rlegare f\u00f8resetnader enn menn for \u00e5 studere matematikk og naturvitskap. Summers framf\u00f8rde syna sine som gjestetalar ved ein konferanse om kvinner og minoritetsgrupper innan naturvitskap og teknikk. Han nedtonte sosiale forkl\u00e5ringar p\u00e5 mannsdominansen p\u00e5 dei nemnde fagomr\u00e5da. Fleire tilh\u00f8yrarar forlot salen d\u00e5 Summers sa dette. Etter \u00e5 ha m\u00f8tt kritikk seinare, s\u00e5g Summers seg tvinga til \u00e5 kome med ei orsaking, som vart publisert p\u00e5 Harvards intranett: I deeply regret the impact of my comments and apologize for not having weighed them more carefully. Kommentatorar har likevel peikt p\u00e5 at talet p\u00e5 tenured positions som har g\u00e5tt til kvinner har g\u00e5tt ned medan Summers har vore rektor ved Harvard. Han byrja i 2001 etter \u00e5 blant anna \u00e5 ha vore finansminister under Bill Clinton. F\u00f8rebur europeisk forskingsr\u00e5d Dei konkrete f\u00f8rebuingane for \u00e5 skipe eit europeisk forskingsr\u00e5d er i gang. Identification Committee hadde nyleg sitt fyrste m\u00f8te under leiing av Lord Patten, tidlegare utanrikskommiss\u00e6r i EU, og no kanslar for Oxfords universitet. Oppg\u00e5va til komiteen er \u00e5 kome med framlegg om korleis eit styre for forskingsr\u00e5det skal bli samansett. Forskingskommisjon\u00e6ren Janez Potocnik seier at det nye r\u00e5det skal vere forskarstyrt og innretta mot grunnforsking. Dei andre medlemene i komiteen er professor Erwin Neher, nobelprisvinnar fr\u00e5 G\u00f6ttingen, doktor Catherine Br\u00e9chignac, sjef for Institut d Optique, Universit\u00e9 Paris Sud, professor J\u00fcri Engelbrecht, viseordf\u00f8rar for Estlands vitskapsakademi og professor Guido Martinotti, Universit\u00e0 degli Studi di Milano-Bicocca. Nye senter for utdanningskvalitet Higher Education Funding Council for England (HEFCE) har sett av 300 millionar pund for \u00e5 skape nye senter for utvikling av kvaliteten p\u00e5 grunnutdanninga. 74 av 259 s\u00f8knader er utvalde, og midla har i stor grad g\u00e5tt til universitet og h\u00f8gskular med forverra \u00f8konomi p\u00e5 grunn av konsentrasjonen av forskingsressursane til f\u00e6rre universitet. Plymouth har til d\u00f8mes f\u00e5tt fire senter, medan berre eitt har g\u00e5tt til Oxford. Dei utdelte bel\u00f8pa ligg p\u00e5 mellom og pund, og finansieringa kjem til \u00e5 verte fordelt over dei neste fem \u00e5ra. Pengane kan brukast b\u00e5de til stillingar og infrastruktur. Ein del av dei nye sentra er innretta p\u00e5 spesifikke fagomr\u00e5de, medan andre har ein meir generell karakter.\n\n\n\n16 16 Aktuelt Forskerforum 3/2005 Bel\u00f8nningssystem for formidling Kunstnerisk utvikling m\u00e5 ikke utelates Kunstfag kan bli nedprioritert i hele UH-sektoren dersom regjeringen holder kunstnerisk utviklingsarbeid utenom indikatorene for finansiering, advarer formidlingsutvalget i Universitet- og h\u00f8gskoler\u00e5det. Vi har f\u00e5tt veldig tydelige tilbakemeldinger fra sektoren om at departementet m\u00e5 gripe tak for \u00e5 f\u00e5 det kunstneriske utviklingsarbeidet med i bel\u00f8nningssystemene, sier Torunn Klemp, rektor ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Hun leder det s\u00e5kalte formidlingsutvalget i Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det (UHR), som arbeider med \u00e5 finne et sett indikatorer p\u00e5 forskningsformidling. Indikatorene skal etter planen utl\u00f8se finansiering etter poengrangering av institusjoner og forskningsmilj\u00f8er. Formidling av faglig kompetanse til allmennhet og brukergrupper st\u00e5r sentralt i oppdraget fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) I mandatet har UFD Formidlingsutvalgets leder Torunn Klemp oppfordrer Utdannings- og forskningsdepartementet til \u00e5 snarest lage indikatorer til finansiell bel\u00f8nning av kunstnerisk utviklingsarbeid. (Foto: Bernt Gran) imidlertid utelatt universitetsmuseene og det kunstneriske utviklingsarbeidet. Kunsth\u00f8gskolene og Arkitekth\u00f8gskolen er holdt helt utenfor, noe Torunn Klemp finner uholdbart i forhold til deres utbredelse. Vi har v\u00e6rt meget tydelige overfor departementet, men vi holder oss selvsagt lojalt til v\u00e5rt mandat, sier Klemp. Mulig \u00e5 kategorisere Professor Thorolf Kr\u00fcger ved H\u00f8gskolen i Bergen har tidligere utredet det kunstfaglige utviklingsbegrepet overfor UHRs formidlingsutvalg. Kr\u00fcger sier til Forskerforum at det er et feilskj\u00e6r \u00e5 utdefinere store deler av de statlige l\u00e6rerutdanningene i et nytt finansieringssystem for formidling. Man er n\u00f8dt til \u00e5 tenke konsekvent og helhetlig i forhold til de statlige h\u00f8gskolenes oppdrag om \u00e5 vende seg ut mot samfunnet, ellers risikerer man en marginalisering, kommenterer Kr\u00fcger. Han mener det er meget alvorlig dersom det omfattende arbeidet med indikatorer for formidling inneholder f\u00f8ringer om \u00e5 utlemme en stor del av systemet. Kategorisering i seg selv er problematisk, men det er absolutt mulig \u00e5 lage indikatorer for de kunstneriske fagene, p\u00e5peker Kr\u00fcger, som understreker at han tror p\u00e5 departementets gode vilje. Nedvurdering Dekan H\u00e5kon St\u00f8dle ved Avdeling for kunstfag ved H\u00f8gskolen i Troms\u00f8 sier til Forskerforum at departementet har utvist en betydelig grad av ubesluttsomhet n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle et system for \u00e5 gi uttelling for kunstnerisk utviklingsarbeid. I fjor hadde vi 193 registrerte bidrag av blant annet konserter og skriftlige vitenskapelige arbeider. H\u00f8gskolen fikk uttelling for seks av dem, forteller St\u00f8dle. Dekanen oppfordrer UFD til \u00e5 bevilge penger til \u00e5 foreta en skikkelig utredning av kunstfaglig arbeid. De synes det er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re denne jobben, men konsekvensen for oss er at massevis av konserter og arbeider ikke gir \u00f8konomisk uttelling, sier St\u00f8dle. Formidlingsutvalget gj\u00f8r i sitt h\u00f8ringsnotat til UH-sektoren oppmerksom p\u00e5 at... dersom kunstnerisk utviklingsarbeid holdes utenfor gjentatte ganger, vil det kunne oppfattes som en nedvurdering av slikt arbeid. Utvalget advarer mot konsekvensene av \u00e5 holde store fagomr\u00e5der i l\u00e6rerutdanningene utenfor uttellingssystemet. H\u00f8gskolene og universitetene kan begynne \u00e5 nedprioritere utviklingen og formidlingen av en rekke viktige fag, understreker utvalget. Institusjonene risikerer dessuten en forskyvning seg i mellom, der en overvekt av m\u00e5lbare studier utl\u00f8ser \u00f8konomiske konkurransefordeler. If\u00f8lge Torunn Klemp m\u00e5 hele sektoren begynne \u00e5 erkjenne at incentivsystemene utgj\u00f8r et konkurransebasert nullsumspill. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 begynne \u00e5 definere begreper og tenke indikatorer p\u00e5 b\u00e5de publisering og formidling av kunstnerisk utviklingsarbeid, fastsl\u00e5r Klemp. Begrepsforvirring Departementet har p\u00e5lagt formidlingsutvalget \u00e5 lage indikatorer p\u00e5 forskningsformidling som passer sammen med en innovasjon og nyskaping. Den allmennrettede forskningsformidlingen vil ganske sikkert bli tilpasset kategoriene for formidling som finnes i Frida- og ForskDok-databasene, opplyser formidlingsutvalget. Innovasjonsbegrepet i forhold til brukerrettet formidling har man nok ikke tenkt s\u00e5 n\u00f8ye gjennom fra departementets side, sier utvalgsleder Torunn Klemp. Begrepet innovasjon er i f\u00f8lge utvalget s\u00e5 forvirrende at det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 utlede indikatorer for formidling p\u00e5 bakgrunn av det. Vi f\u00e5r bare lete etter indikatorer og s\u00e5 foresl\u00e5 disse, sier Klemp. Hun sammenligner innovasjonsbegrepet med idrettens begrep om doping. Ingen stiller lenger sp\u00f8rsm\u00e5l om innholdet i dopingbegrepet, bemerker Klemp. Av Andreas H\u00f8y Knudsen Redakt\u00f8rplakat ved UiO Et enstemmig universitetsstyre ved Universitetet i Oslo har vedtatt \u00e5 gi redakt\u00f8rene i Apollon og Uniforum fullmakt til \u00e5 redigere UiO-publikasjonene etter bestemmelsene i Redakt\u00f8rplakaten. Det betyr at redakt\u00f8rene fra da av ikke lenger skal rapportere til Informasjonsdirekt\u00f8ren og Universitetsdirekt\u00f8ren om innholdet i publikasjonene. Det f\u00f8les godt. Dette har jeg \u00f8nsket og jobbet for helt siden jeg begynte som redakt\u00f8r for Uniforum i 1997, sier Martin Toft til Uniforum. Publiseringsrekord ved NTNU Til sammen bidro NTNU-forskerne med rundt artikler og foredrag i fjor, skriver Universitetsavisa. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse stod bak publikasjoner, mens Det medisinske fakultet hadde Fakultet for naturvitenskap og teknologi \u00f8kte mest, med publikasjoner. Publiseringsaktiviteten \u00f8kte over hele NTNU i fjor, med unntak av ved Historisk-filosofisk fakultet og Fakultet for arkitektur og billedkunst Arild S\u00f8ntvedt ved Universitetsbiblioteket tror dette skyldes at katgoriseringen innenfor kunstfagene ikke er god nok. Pensjonspoeng for utdanning? Norsk Studentunion foresl\u00e5r \u00e5 innf\u00f8re pensjonspoeng for utdanning, skriver Studvest. Flere studenter vil oppleve en vesentlig nedgang i pensjonen dersom beste\u00e5rsregelen faller bort. De langtidsutdannede studerer lenge og f\u00e5r dermed f\u00e6rre yrkesaktive \u00e5r, sier J\u00f8rn A. Henriksen, leder for Norsk Studentunion til Studvest. Om den nye pensjonsreformen til regjeringen trer i kraft, vil det g\u00e5 utover studentenes pensjonsoppsparing. De som bruker flere \u00e5r p\u00e5 h\u00f8yere utdanning, men ikke tjener over gjennomsnittet, vil komme s\u00e6rlig d\u00e5rlig ut.\n\n, som arbeider med \u00e5 finne et sett indikatorer p\u00e5 forskningsformidling.\")\n\n\n\n18 18 Magasin Forskerforum 3/2005 ugagn for dyra. Variablane vert fargekoda og lagde opp\u00e5 kvarandre som kartlag. D\u00e5 sit me med eit kart der me kan sj\u00e5 dei ulike variablane kvar for seg eller samla opp mot reinen sine r\u00f8rsler. Deretter kan me g\u00e5 vidare og modellere inn variablane og vekte dei etter \u00e5 statistisk ha testa kva effektar dei har p\u00e5 reinen. Eit d\u00f8me kan vere at store beiteomr\u00e5de st\u00e5r ur\u00f8rte av reinen. Kan det d\u00e5 vere andre kvalitetar ved desse omr\u00e5da som gjer at reinen held seg unna? Ein av oppdragsgjevarane v\u00e5re er Vegdirektoratet som ynskjer \u00e5 vite meir om kva effekt Riksveg 7 har p\u00e5 reinen. Det har lenge vore dr\u00f8fta i kva grad vegen skjer reinen av fr\u00e5 vinterbeita i nord. Me h\u00e5par \u00e5 kunne seie noko meir handfast om dette n\u00e5r analysane ligg f\u00f8re, fortel Strand. Forskar Olav Strand er knytt til NINA-avdelinga Vilt og samfunn i Trondheim. Kunnskapsomr\u00e5da hans er fjell\u00f8kologi, populasjons\u00f8kologi, beite\u00f8kologi, predasjon, bevarings\u00f8kologi, pattedyr, rein og fjellrev. ARBEIDET TIL NINA skal leggast til grunn for vidare forvalting av norsk villrein. Modellane til Strand vil f\u00e5 sterk merksemd, og forskaren understrekar at det digitale biletet me f\u00e5r har fleire veikskapar. Me har overvaka dyra i fem \u00e5r, medan dei har vore i landet i \u00e5r. Det korte tidsspennet gjer at me b\u00f8r ta visse atterhald n\u00e5r me snakkar om kva som trugar reinen. Dyra har brukt tusenvis av \u00e5r p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg beitetilgang og klimaendringar og menneske. Dette er eit kort glimt av korleis dei har det p\u00e5 starten av 2000-talet. Men prosjektet vil gje oss eit betre h\u00f8ve til \u00e5 ta vare p\u00e5 villreinen. Poenget er \u00e5 skaffe ein ny type n\u00f8ytral informasjon om m\u00e5tar ville dyr brukar landskapet p\u00e5 og m\u00e5tar menneska verkar inn p\u00e5 vala dyra tek. Karta er eit massivt empirisk grunnlag til hjelp for \u00e5 vurdere alternative m\u00e5tar \u00e5 dekke v\u00e5re eigne behov for \u00e5 bruke naturen utan \u00e5 \u00f8ydelegge, eller \u00f8ydelegge minst mogleg for ein dyreart som held til i det same omr\u00e5det, seier Strand. JAKT OG FREDING har vore dei einaste tradisjonelle formene for forvalting av ville dyreartar i Noreg. Strand meiner Landskap i endring-prosjektet vil vise at biletet er meir komplekst, og at meir fleksible forvaltingsl\u00f8ysingar er naudsynte. Den tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 ta vare p\u00e5 ville dyr som har vortne truga, er vedtak om freding. S\u00e5 har bestanden teke seg opp att. Fjellreven er eit d\u00f8me p\u00e5 at det ikkje alltid er slik. Samfunnet endrar seg, og lagnaden til fjellreven fortel oss at tradisjonelle forvaltingsformer b\u00f8r reviderast. Me m\u00e5 finne andre og betre modellar som tek omsyn til fleire trugsm\u00e5l enn jaktv\u00e5pen. Me h\u00e5par \u00e5 kunne syne at me er mange som forvaltar villreinen grunneigarar, hytteeigarar, saueb\u00f8nder, turg\u00e5arar, vegdirektorat, jegerar og forskarar. Det er ein uttala m\u00e5lsetnad \u00e5 finne ut kva rolle alle i samfunnet spelar i ei slik sak. D\u00e5 gjeld det at datagrunnlaget og den vitskaplege dokumentasjonen som skal ligge i botnen er til \u00e5 lite p\u00e5 og at han er tilgjengeleg, seier Strand og legg til at politikken tek over for forskarane n\u00e5r denne m\u00e5lsetnaden er n\u00e5dd. Kva politiske forvaltingsl\u00f8ysingar som m\u00e5tte kome i kj\u00f8lvatnet er me som forskarar likes\u00e6le til, men forvaltinga vil st\u00e5 betre rusta til \u00e5 gjere ein betre jobb for \u00e5 ta vare p\u00e5 villreinen, seier Strand. Resultata fr\u00e5 forskingsarbeidet til NINA vil vere klare for publisering i DET ER UR\u00c5D \u00c5 SKRIVE denne artikkelen utan \u00e5 samstundes verte nyfiken p\u00e5 om Strand har funne data av meir kuri\u00f8s karakter. Han har notert seg kvar dyra har vandra, men er det noko han stussar over? Var det nokre rare vandringar? Det har i grunnen vore lite av det slaget. Ei simle som imponerte oss var ei som stod ved Songa-dammen lengst s\u00f8r i nasjonalparken etter jakta i Fyrst drog ho tvers over fjellet, over riksveg 7 og heldt seg nokre dagar i nord. S\u00e5 drog ho attende til sentralvidda, f\u00f8r ho dreiv s\u00e5 langt aust som du kjem, ved Gavlen, f\u00f8r ho dukka opp like over Kinsarvik i vest i mars. Dette er store avstandar, sj\u00f8lv for ei simle. Var det dyr med sendarar som vart borte? Det har stort sett g\u00e5tt bra. N\u00e5r du legg h\u00f8gteknologiske duppedittar kring halsen p\u00e5 ville dyr og sender dei ut i fjellet, s\u00e5 r\u00f8yner det p\u00e5 utstyret. Me leita lenge etter ei simle i Her spela dyra oss eit puss, for me fann henne i Setesdal. Truleg dreia det seg om dyr fr\u00e5 Setesdal-stamma som var p\u00e5 tur og som me tok for \u00e5 vere Hardangervidde-rein. Det er ikkje uvanleg at stammene blandar seg n\u00e5r landskapet opnar for det. Dei ser gjerne mindre p\u00e5 seg sj\u00f8lve som eigne stammer enn det menneska gjer. Det understrekar ogs\u00e5 poenget om at bestandestimering er ein krevjande disiplin. BRUTALT FOR DEI aller minste er kanskje ogs\u00e5 dokumentasjonen som diverre seier at det ikkje var reinsdyr i luftrommet jolekvelden dei fem omtala \u00e5ra. Jegeren Strand har ogs\u00e5 revurdert sj\u00f8lvbiletet etter at det ikkje lenger er tvil om kvar dyra var i jakta. Dyra g\u00f8ymer seg godt \u00e5r har l\u00e6rt dei \u00e5 vere livande redde menneska. Eg m\u00e5 innr\u00f8mme at det var morosamt \u00e5 sj\u00e5 at det omr\u00e5det der eg jakta i 2002, og som eg fann ut var tomt for dyr, eigentleg hadde rein b\u00e5de her og der, seier villreinforskaren. Av Karl H. Ystanes Satellittbilete som viser Hardangervidda sett fr\u00e5 vest. Hardangerfjorden og S\u00f8rfjorden i framkant av biletet. Deretter er det lagt inn vegar som E134 og Rv 7 som er farga strekar. Dei oransje prikkane er GPSmerkte rein som ruslar rundt i fjellet. (Kjelde: NINA) Ulike informasjonslag er fargekoda og stabla saman i eit digitalt superkart. (Kjelde: NINA)\n\n\n\n\n\n20 20 Magasin Forskerforum 3/2005 Spr\u00e5kets mysterier F\u00f8r var vi noen flinke individ. N\u00e5 er vi et helt milj\u00f8 som begynner \u00e5 bli internasjonalt kjent, sier Curt Rice, leder for Troms\u00f8s senter for fremragende forskning innenfor spr\u00e5k. Siden opprettelsen av senteret i 2003 har fagmilj\u00f8et vokst kraftig, og huser i dag rundt 30 medarbeidere fra 10 land. FORSKERKOLLEGER FRA andre l\u00e6resteder gir uttrykk for at de \u00f8nsker \u00e5 komme hit og v\u00e6re en stund. Slikt er jo bare til \u00e5 bli glad av, sier Curt Rice, professor og leder for Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL). Spesielt morsomt n\u00e5 i h\u00f8st har det v\u00e6rt at ogs\u00e5 doktorgradsstudenter skriver og ber om \u00e5 f\u00e5 komme hit som gjester. I h\u00f8st kom de fra Princeton og Madrid og til h\u00f8sten fra Nederland. Det er fint for oss, for de som kommer er ivrige og deltar med stor gl\u00f8d p\u00e5 seminarer og i diskusjonene. Hvor mange spr\u00e5k medarbeiderne ved senteret snakker, har de ikke telt opp, men n\u00e5r nye skal inkluderes vurderes det hvilke spr\u00e5k folk behersker og hva senteret kan ha fordel av \u00e5 ha i sin midte. Stipendiatuttak har resultert i nye medarbeidere fra Japan, Kenya, Sverige, Ungarn, Norge og Russland. Andre ringvirkninger av senteropprettelsen er at folk fra beslektede milj\u00f8er ved Universitetet i Troms\u00f8 s\u00f8ker seg mot CASTL, og g\u00e5r inn i et av de mange forskningsteamene. S\u00e5 det har ikke bare kommet nye folk mange som allerede var her har f\u00e5tt en ny hverdag, sier Rice. I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r tar senteret m\u00e5l av seg til \u00e5 v\u00e6re en anerkjent forskningsgruppe og viktig premissleverand\u00f8r innen spr\u00e5kvitenskapen. Forskningsr\u00e5dets utnevnelse og bevilgninger gj\u00f8r at det allerede har kunnet v\u00e6re tydelig til stede i internasjonale fora med foredrag og publisering. Medarbeiderne erfarer ogs\u00e5 at det er blitt lettere \u00e5 f\u00e5 tilgang til ekstern Spr\u00e5kforskning kan gi viten om menneskets hjerne, mener Gillian Ramchand. (Foto: Anne Hjort-Larsen) finansiering gjennom st\u00f8rre nettverk som EU og de nordiske milj\u00f8ene. I sin tid var det hard konkurranse om \u00e5 f\u00e5 komme med i Forskningsr\u00e5dets program for fremragende forskning. P\u00e5 landsbasis var det 129 milj\u00f8er som konkurrerte. I Troms\u00f8 var det fire som s\u00f8kte, to kom til siste runde, og ett milj\u00f8, CASTL, kom med blant de 13 utvalgte. DET ER GANSKE fantastisk hvordan barn l\u00e6rer seg spr\u00e5k, sier Marit Westergaard. I ett\u00e5rsalderen kommer de f\u00f8rste ordene, og ved ca 18 m\u00e5neder begynner barn \u00e5 sette sammen ord. Og s\u00e5 bare eksploderer grammatikken ved to til to og et halvt \u00e5rs alder. Dette skjer over hele verden, uansett hvilket spr\u00e5k barna l\u00e6rer eller hvilken kultur de vokser opp i. Marit Westergaard er f\u00f8rsteamanuensis i engelsk spr\u00e5kvitenskap, men har nettopp skrevet et st\u00f8rre arbeid om hvordan barn l\u00e6rer ordstilling i norsk, n\u00e6rmere bestemt Troms\u00f8-dialekten. P\u00e5 enkelte omr\u00e5der kunne man tenke seg at dette ville v\u00e6re vanskelig for barn, sier hun. Troms\u00f8-dialekten i likhet med enkelte andre norske dialekter tillater to ulike ordstillinger i sp\u00f8rsm\u00e5l som Kor bor guttan? og Kor guttan bor?. I den f\u00f8rste setningen kommer verbet som ledd nummer to, kalt V2, og i det andre eksempelet kommer verbet p\u00e5 tredje plass, kalt V3. Dette fenomenet er ikke helt valgfritt. Forklaringen p\u00e5 forskjellen mellom V2 og V3 har med setningens informasjonsstruktur \u00e5 gj\u00f8re. V2 brukes hovedsakelig n\u00e5r subjektet ( guttan i setningen ovenfor) refererer til noe som ikke har v\u00e6rt nevnt s\u00e5 langt i samtalen, det vil si ny informasjon. V3 derimot brukes n\u00e5r subjektet allerede er et emne i samtalesituasjonen. Dette m\u00e5 da sies \u00e5 v\u00e6re noks\u00e5 komplisert \u00e5 l\u00e6re\\! V2 er den generelle ordstillingen i germanske spr\u00e5k, bortsett fra i engelsk. Derfor ser vi at voksne innvandrere som kjenner engelsk, kan ha problemer med dette, slik at de vil kunne si I g\u00e5r vi drakk mye kaffe. Barn som l\u00e6rer germanske spr\u00e5k har derimot ikke noe problem med V2. Troms\u00f8-barna har heller ikke problemer med den subtile forskjellen mellom V2 og V3, som alts\u00e5 ser ut til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass allerede ved to til to og et halvt \u00e5rs alder. Det er i grunnen ganske fantastisk, sier Westergaard, at barn behersker dette p\u00e5 et tidspunkt da de verken kan knyte skolissene sine selv eller telle til ti. Barn er flinke til \u00e5 l\u00e6re strukturer bare de blir utsatt for spr\u00e5ket. Dette gjelder ogs\u00e5 for barn som l\u00e6rer flere spr\u00e5k samtidig. Barn, som voksne, er stort sett flinke til \u00e5 l\u00e6re nye ord. N\u00e5r det gjelder grammatiske strukturer er det imidlertid stor forskjell mellom voksne og barn. Mens barna ser ut til \u00e5 absorbere strukturer helt automatisk og uten anstrengelse, vil voksne som l\u00e6rer det aktuelle spr\u00e5ket streve med den samme grammatikken og kanskje aldri mestre den. Denne kunnskapen mener hun burde f\u00e5 konsekvenser for hvordan vi ser p\u00e5 tospr\u00e5klighet og hvordan vi i Norge legger opp undervisningen av fremmedspr\u00e5k. DEN AMERIKANSKE spr\u00e5kforskeren Noam Chomsky revolusjonerte lingvistikken p\u00e5 1950-tallet. Mange ser p\u00e5 spr\u00e5k som et sosialt og kulturelt fenomen. Chomskys viktige bidrag er \u00e5 si at spr\u00e5k er mer enn det. Spr\u00e5k er ogs\u00e5 et biologisk fenomen, forankret i de menneskelige gener, hevder han, og Troms\u00f8milj\u00f8et f\u00f8lger i hans fotspor. Ser vi p\u00e5 de ulike kulturene, sier Marit Westergaard, ser vi overalt at barn l\u00e6rer spr\u00e5k p\u00e5 n\u00f8yaktig samme tid. Hvis spr\u00e5ket kun var et kulturelt fenomen kunne man tenke seg at det var st\u00f8rre ulikheter spr\u00e5kene imellom, f eks mellom spr\u00e5k som mangler en skriftkultur og spr\u00e5k som har en lang skrifthistorie. Det finner vi ikke, sier hun, for alle spr\u00e5k har ekstremt kompliserte strukturer. SPR\u00c5K ER I KONSTANT endring. Bare i l\u00f8pet av en generasjon har det \u00f8stnorske lavtonefallet f\u00e5tt en dominerende posisjon over et stadig st\u00f8rre geografisk omr\u00e5de. Det sprer seg som ringer i vannet, og er ikke bare et norsk fenomen. Det skjer ogs\u00e5 i nabodialektene i Vest-Sverige, forteller Ove Lorentz, og det sprer seg ut fra aksen Oslo-G\u00f8teborg, med det sterkeste tyngdepunkt i G\u00f8teborgsregionen. Lorentz er spr\u00e5kforsker ved CASTL, og er ganske forundret over den markante endringen i tonefall vi n\u00e5 kan se over store regioner. Det h\u00f8ye tonefallet mister terreng, men dominerer fortsatt i Nord-Norge, S\u00f8rlandet, Vestlandet, Sk\u00e5ne og Gotland, mens lavtonefallet sprer seg. I norsk som i mange spr\u00e5k snakker vi om b\u00e5de h\u00f8ytonefall og lavtonefall. Det kan eksemplifiseres med at en fra Bergen vil si London eller Roma med et tonefall fra h\u00f8y til lav, mens en fra Oslo vil si London eller Roma med fra lavt til h\u00f8yt tonefall. En spr\u00e5kforsker som har arbeidet mye med dette er Jan Hognestad i Egersund, og han ser n\u00e5 at den lave tonen brer seg s\u00f8rover i Rogaland. Det som for\u00f8vrig er interessant, bemerker\n\n\n\n### seksti\u00e5ring. Vi er sj\u00f8lvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsr\u00e5den til \u00e5 invitere oss med p\u00e5 utforminga av tiltak.\n\n### Teknikk og konsentrasjon viktigast\n\n Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen fr\u00e5 Bod\u00f8 er bare 13 \u00e5r, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ca91356-0a74-4393-bfba-2748fc85cc62"}
+{"url": "http://lillemaison.blogspot.com/2011/11/nyyydelig-te.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:23Z", "text": "\n## onsdag 9. november 2011\n\n### NYYYDELIG TE...\n\nVi har f\u00e5tt p\u00e5fyll av de nydelige teene fra Harney & Sons i nettbutikken\\! Ikke bare er boksene superfine, men teen er ogs\u00e5 helt fantastisk god...\\! Vi har f\u00e5tt noen nye smaker, samt p\u00e5fyll av noen av bestselgerne :)   \n  \nDette er helt supre bursdags/venninne/julegaver\\!  \n  \n\n\n\n  \n\u00a0\n\n  \nNy smak, Classic Peppermint Herbal, ny smak Chamomile Herbal, og s\u00e5 har vi f\u00e5tt p\u00e5fyll av bestselgerne Earl Grey Supreme, og Hot Cinnamon Spice...\n\n  \n\n\n  \nOg sist, men ikke minst har vi f\u00e5tt inn disse to herlighetene til julen\\! White Christmas tea, best\u00e5r av sunn hvit te - den reneste formen for te - som er blandet med mandel og kardemomme... Og Holiday Tea, Nydelig boks med te for julen - sort te blandet med kardemomme, nellik, kanel og muskat.\u00a0  \n  \nOh joy\\! Alle finner du HER :) \n\n Lagt inn av  \nSynn\u00f8ve  kl. \n\nonsdag, november 09, 2011           \n\n \n\n\n\n\nHulda sa...\n\nNydelige tebokser ogs\u00e5. :) Sikkert deilig smak p\u00e5 den\\!\n\n 9. november 2011 kl. 17:06    \n\n\n\n\n\nDet var da noen helskj\u00f8nne bokser\\!\\!\n\n 11. november 2011 kl. 07:44    \n\nSynn\u00f8ve\n\n## Bilder\n\n  \nAlle bildene her er tatt av meg, om ikke annet er markert. Du kan gjerne l\u00e5ne dem, men angi alltid kilden :)\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24680354-f081-4e03-b8ab-c0837e227223"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Peppes-fjerner-gaselever-fra-pizza-116518b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:09Z", "text": "# Peppes fjerner g\u00e5selever fra pizza\n\nYngve Ekern\n\nOppdatert: 16.jun.2013 20:41\n\nPublisert: 16.jun.2013 20:41\n\n  \nEtter press fra dyrevernere blir det ikke mer g\u00e5selever p\u00e5 pizzaen hos Peppes.\n**Kritikken prellet ikke av som vann p\u00e5 g\u00e5sa.**\n\nEtter at blant andre Dyrevernalliansen torsdag startet en Facebook-kampanje mot bruken av g\u00e5selever p\u00e5 en ny pizza hos Peppes, kastet ledelsen i pizzakjeden seg rundt og bestemte seg allerede s\u00f8ndag for \u00e5 droppe den omstridte nyvinningen.\n\n\u2014 Vi er opptatt av \u00e5 utvikle nye, spennende pizzaer, ikke av \u00e5 g\u00e5 i bresjen for en slik r\u00e5vare. N\u00e5r vi fjerner denne fra menyen, er det som en konsekvens av tilbakemeldingene vi har f\u00e5tt, sier direkt\u00f8r Harald Barfod i pizzakjeden.\n\nDet er p\u00e5 netopp p\u00e5 Facebook Peppes melder at de ombestemmer seg, og at de lytter til det mange har meldt dem p\u00e5 sosiale medier. Det var en pizza med biff og g\u00e5selever i kombinasjon restaurantkjeden ville inkludere i menyen, til den eksklusive prisen 344 kroner for en stor.\n\n## Forbudt \u00e5 lage\n\nI Norge er det forbudt \u00e5 produsere g\u00e5se- og andelever etter den tradisjonelle og lite dyrevennlige m\u00e5ten. Men det er lov \u00e5 importere slik g\u00e5selever fra blant annet Frankrike.\n\n\n\nSlike meldinger fikk mange p\u00e5 Facebook s\u00f8ndag.\n\nEr dere kommet frem til at g\u00e5seleverproduksjon er uetisk, eller er det bare proteststormen som gj\u00f8r at dere bakker ut?\n\n\u2014 Dette er en totalvurdering. Vi ser n\u00e5 at g\u00e5selever ikke er i samsvar med v\u00e5re prinsipper for bruk av r\u00e5varer, men her har vi f\u00f8rst og fremst lyttet til markedet, sier Harald Barfod.\n\nDyrevernalliansens Karen Frivik gratulerer Peppes med en klok avgj\u00f8relse.\n\n\u2014 Det er veldig bra at de ombestemmer seg, sier Frivik og legger til at hun gleder seg over at det gikk s\u00e5 kort tid f\u00f8r kjeden tok til fornuft.\n\n## Dobbeltmoral\n\nLikevel mener hun og Dyrevernalliansen at kampanjen mot g\u00e5selever m\u00e5 fortsette.\n\nG\u00e5selever, som heter foie gras \u2013 fettlever \u2013 p\u00e5 fransk, lages ved \u00e5 tvangsfore gjess slik at leveren blir unormalt fet og stor. Dette medf\u00f8rer sterkt ubehag for fuglene, som oftest ogs\u00e5 tilbringer livet i trange bur. I 2012 importerte vi rundt 11 tonn av denne leveren.\n\n\u2014 Vi mener myndighetene m\u00e5 sette en stopper for importen av denne s\u00e5kalte delikatessen. Det kan Landbruks- og matdepartementet lett gj\u00f8re. Etter den nye loven om dyervelferd som kom i 2009, er det \u00e5pning for \u00e5 hindre importen av r\u00e5varer det er forbudt \u00e5 lage i Norge, forteller Karen Frivik.\n\nDen gang sendte Dyrevernalliansen en oppfordring til departementet om \u00e5 gj\u00f8re nettopp det, stanse importen og det de mener er dobbeltmoral, men ble avsl\u00e5tt. N\u00e5 er h\u00e5pet at engasjementet i motstanden er vokst seg s\u00e5 sterkt at myndighetene tar konsekvensen av det er forbudt \u00e5 lage slik lever her.\n\n\u2014 Departementet m\u00e5 n\u00e5 vurdere dette p\u00e5 nytt, sier Karen Frivik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6c994fe-7319-495e-a5f7-fb49d79f080a"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/hjemkjoring-fra-vinmonopolet/61588516", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:27:48Z", "text": "\n\n# Hjemkj\u00f8ring fra Vinmonopolet\n\nJada, det er mulig - men kun for deg p\u00e5 riktig adresse. Oslo-folk bruker det mest.\n\n30\\. september 2011 kl. 15.52\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nVisste du at du kan f\u00e5 varene dine hjemkj\u00f8rt fra Vinmonopolet? Du kan faktisk sitte i din egen stue og bestille varer fra nettbutikken - og f\u00e5 varene levert p\u00e5 d\u00f8ra.\n\nMot et lite gebyr, da - og kun for de utvalgte. Hva det koster \u00e5 f\u00e5 lever varene rett hjem, kan du se lenger ned i artikkelen.  \n  \n\n### Utvalgte bykommuner\n\nTilbudet med hjemkj\u00f8ring p\u00e5 d\u00f8ra er nemlig kun etablert i noen utvalgte bykommuner. If\u00f8lge Solveig Prestvik, E-handelssjef i AS Vinmonopolet, kan kunder i nettbutikken velge mellom tre ulike leveringsm\u00e5ter. Kundene kan velge p\u00e5 d\u00f8r i Oslo/deler av Akershus, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og \u00c5lesund. De kan velge \u00e5 hente sin bestilling i en av Vimmonopolets butikker, eller velge \u00e5 f\u00e5 varene tilsendt til alle postnummer i Norge utenom Svalbard.\n\n\u2013 I utgangspunktet startet tjenesten med Oslo og Akershus. Vi hadde lokal l\u00f8sning med utkj\u00f8ring i de andre byene, og da var det ogs\u00e5 kun mulig \u00e5 bestille direkte en utvalgt butikk i disse byene. Vi valgte \u00e5 sentralisere utkj\u00f8ringen ogs\u00e5 for disse byene for ogs\u00e5 \u00e5 kunne tilby tjenesten via nettbutikken, sier Solveig Prestvik, E-handelssjef i AS Vinmonopolet til DinSide.\n\n*\u2013 Hvorfor er akkurat disse stedene tilgodesett med mulighet for utkj\u00f8ring? Hvorfor ikke andre st\u00f8rre byer?*\n\n\u2013 Det er ogs\u00e5 disse byene det er st\u00f8rst ettersp\u00f8rsel etter tjenesten, i tillegg til Trondheim. Per i dag har vi en lokal utkj\u00f8ringstjeneste i Trondheim.\n\nI Seoul kan de skanne inn strekkodene for varene fra en virtuell butikk p\u00e5 T-banestasjonen vei til jobb, og f\u00e5 varene levert rett hjem p\u00e5 ettermiddagen.\n\n\u2013 Dette er veldig fremtidsrettet. For forbrukere som ikke har tid til \u00e5  \ngjennomf\u00f8re de daglige innkj\u00f8p i butikk, er dette en spennende l\u00f8sning, sier Arve Husby i Rema 1000 til DinSide i denne artikkelen.\n\n**Fremtidens dagligvarehandel?**\n\n### Flest i Oslo\n\nIf\u00f8lge Prestvik, er hovedvekten av hjemleveringer i Oslo og omegn. Deretter kommer Bergen og Stavanger, mens ettersp\u00f8rselen er noe lavere i \u00c5lesund og Kristiansand.\n\n\u2013 Hovedintensjonen med ordningen har \u00e5 v\u00e6rt \u00e5 tilby befolkningen v\u00e5r som bor i distriktene uten Vinmonopolbutikk bedre tilgjengelighet til kj\u00f8p av v\u00e5re varer. Og det er en ganske stor gruppe fra distriktene som benytter seg av nettbutikken v\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 tilsendt varer til sitt postkontor eller post i butikk. Frem til f\u00f8rste halv\u00e5r har dette valget \u00f8kt jevnt siden oppstart i juni 2002, men dette \u00e5ret har antallet v\u00e6rt ganske stabilt i forhold til fjor\u00e5ret., sier Prestvik til DinSide.\n\nAndelen av de som bestiller p\u00e5 d\u00f8r er relativt lavt i forhold til de andre to leveringsm\u00e5tene.\n\n\u2013 Per i dag er det cirka 11 prosent som bestiller p\u00e5 d\u00f8r, 36 prosent velger postkontor og 53 prosent velger \u00e5 hente varene i en av v\u00e5re butikker. Det vil si at ogs\u00e5 nettbutikken benyttes hyppig av de som bor i byene og som velger \u00e5 hente i en butikk, sier Prestvik.\n\nDersom man sammenlikner omfanget i 2003 i forhold til 2010 har antall bestillinger p\u00e5 d\u00f8r \u00f8kt med 66 prosent, fra 7.376 til 12.270 ordrer.\n\n**Pakker levert p\u00e5 d\u00f8ren uten forvarsel skal ikke forekomme. Eller?**\n\n### Vurderer \u00e5 utvide rett-hjem-tilbudet\n\nVinmonopolets nettbutikk ble lansert i juni 2002, og fikk i fjor 40.000 nye kunder. Salget gjennom nettbutikk og kundesenter var 555.000 liter i 2010, en nedgang p\u00e5 0,6 prosent  \nmot \u00e5ret f\u00f8r. Det er Posten som distribuerer direkte til kunder per post eller levert p\u00e5 d\u00f8r. For kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk, er frakten kostnadsfri.\n\nIf\u00f8lge Prestvik har Vinmonopolet planer om \u00e5 utvide tilbudet med hjem-levering til flere steder.\n\n\u2013 Ja, vi vurderer \u00e5 utvide tilbudet til flere byer, men vi har ikke per i dag eksakt dato for dette, sier Prestvik til DinSide.\n\n\u2013Tjenesten med hjemkj\u00f8ring har eksistert i mange \u00e5r i Vinmonopolet, helt tilbake til f\u00f8r Vinmonopolet ble delt, i 1996, forteller E-handelssjef Prestvik. Vi startet sentralisering av l\u00f8sningen da vi lanserte v\u00e5r nettbutikk, i juni 2002.\n\nIf\u00f8lge Prestvik er kundene forn\u00f8yde med hjemkj\u00f8rings-tjenesten.\n\n\u2013 Vi har f\u00e5tt gode tilbakemeldinger p\u00e5 at dette fungerer bra for v\u00e5re kunder - b\u00e5de for private og bedrifter.\n\n**F\u00e5 matvarene levert p\u00e5 d\u00f8ra**\n\n### Dette koster det\n\nDet koster fra 130 kroner \u00e5 f\u00e5 varene kj\u00f8rt hjem til deg. Det er prisen for \u00e5 f\u00e5 levertfra en til seks flasker p\u00e5 d\u00f8ra. Deretter \u00f8kes prisen med flaske-antallet. Utkj\u00f8ring av fra sju til 12 flasker koster 145 kroner, og skal du for eksempel ha levert 96 flasker s\u00e5 koster det 350 kroner.\n\nSom postpakke koster der 95 kroner for en til seks flasker, og 140 kroner for sju til 12 flasker.Skal du ha levert 96 flasker som post/servicepakke, koster det 1.100 kroner.\n\nI det siste tilfellet er det faktisk billigere \u00e5 f\u00e5 varen levert p\u00e5 d\u00f8ra, enn \u00e5 hente pakken p\u00e5 Posten. Det l\u00f8nner seg med andre ord \u00e5 sjekke prisen og muligheten for hjem-levering, f\u00f8r du velger \u00e5 f\u00e5 forsendelsen som postpakke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "024312b9-2e61-449e-82a9-99154c0e979e"}
+{"url": "http://docplayer.me/535409-Konsernberetning-playsafe-holding-styrets-arsberetning-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:49:39Z", "text": "3 Konsernberetning Playsafe Holding Styrets \u00e5rsberetning 2009 Virksomhetens art og hvor den drives Playsafe Holding gruppen best\u00e5r av virksomheter som enten investerer i, eller drifter poker-, spill-, eller lotterier via Internett til et internasjonalt publikum. Gruppen eier flere internettbaserte kasinoog pokernettsteder, samt propriet\u00e6r software. Virksomhet som det er investert i drives fra kontor p\u00e5 Nederlandske Antiller. Gruppen sysselsatte ved utgangen av 2009 totalt ca. 54 personer. Oppsummering av \u00e5ret 2009 \u00c5ret 2009 ble i stor grad preget av kostnadsreduksjoner og omorganisering av virksomheten. Etter betydelige tap i 2008 grunnet synkende inntekter, skjerpet konkurranse, for h\u00f8ye kostnader og avskriving av goodwill, besluttet selskapet en ny strategi basert p\u00e5 to hovedelementer; lavere kostnader og satsning p\u00e5 terminalbaserte spill for rekruttering av nye kunder. Selskapet gikk i gang med utvikling av en ny type internettbaserte pokertermninaler, b\u00e5de bordmodeller, dedikerte terminaler, ombygnings-kit for eksisterende terminaler s\u00e5 vel som rene underholdningsl\u00f8sninger. Selskapet annonserte 7. september en endelig avtale om et strategisk partnerskap for slike internettbaserte pokerterminaler med FunWorld AG i \u00d8sterrike. FunWorld AG er en ledende designer og produsent av internettbaserte terminaler i Europa. Selskapet har en verdensomspennende distribusjon som omfatter 46 land og har solgt mer enn 160,000 terminaler de siste 20 \u00e5rene. FunWorld er blant annet kjent for sitt PHOTO PLAY varemerke samt Touch2win tippeterminaler. Selv om \u00e5ret som helhet ble utfordrende og vanskelig med et underskudd p\u00e5 kroner som resultat f\u00f8rte v\u00e5r nye strategi i \u00e5rets andre halvdel til at Q4 ga et lite overskudd og 70 % \u00f8kte inntekter sammenlignet med kvartalet f\u00f8r. Styret mener s\u00e5ledes at den nye strategien ser ut til \u00e5 b\u00e6re frukter. Hendelser etter \u00e5rets slutt Bortsett fra at den positive utviklingen sett i siste kvartal 2009 fortsetter s\u00e5 langt inn i 2010 er det ikke etter \u00e5rets slutt inntr\u00e5dt hendelser som har vesentlig endring p\u00e5 selskapets virksomhet eller vurderingen av selskapets eiendeler. Drift \u00c5rsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningen er til stede. Selskapet har ingen fast ansatte i Norge. Totalt sysselsatte gruppen 54 mennesker ved utgangen av Gruppens virksomhet medf\u00f8rer verken forurensning eller utslipp som kan v\u00e6re til skade for det ytre milj\u00f8. \u00d8konomiske forhold For selskapets prim\u00e6rvirksomhet drevet gjennom Ecom Enterprise NV p\u00e5 Nederlandske Antiller ble omsetningen NOK med et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 NOK ,-. Alle tall i resultatregnskapet er regnet med snittkurs p\u00e5 NOK/USD for 2009; kurs 6,2942. Balansetallene er regnet med kurs ved \u00e5rsslutt; NOK/USD 5,7571. Fremtidsutsikter Selskapet opererer i en bransje som i noen jurisdiksjoner er under konstant press fra myndighetene ift endringer i de regulatoriske forholdene. Veldig mange lands myndigheter har et ambivalent syn p\u00e5 spill og lotterier. P\u00e5 den ene siden finnes det ofte et sterkt statlig spilleselskap som generer store overskudd og som vernes mot konkurranse, og p\u00e5 den andre siden en argumentasjon om at konkurrentenes produkter skaper spilleavhengighet eller ikke bidrar\n\n\n\n\n\n10 Basisprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet p\u00e5 samme m\u00e5te i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremg\u00e5r av beskrivelsen. Konsernregnskapet og selskapsregnskapet for Playsafe Holding AS er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Selskapet er notert p\u00e5 Norges Fondsmeglerfrobundets OTC A - liste og har hovedkontor i Sandefjord. Selskapets noter er utarbeidet ved at m\u00e5ling av eiendeler og gjeld er basert p\u00e5 historisk kost. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Selskapets regnskapsprinsipper betinger av at ledelsen ut\u00f8ver skj\u00f8nn. Omr\u00e5der som i h\u00f8y grad inneholder slike skj\u00f8nnsmessige vurderinger eller h\u00f8y grad kompleksitet, eller omr\u00e5der hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note. Alle standarder og fortolkninger med dato for ikrafttredelse 1. januar 2006 er anvendt i utarbeidelsen av konsernregnskapet og morselskapets regnskap. Playsafe Holding AS har ikke foretatt tidlig anvendelse av publiserte standarder eller endringer i eksisterende standarder. Generell informasjon Konsernet best\u00e5r av Playsafe Holding AS og datterselskapet Playsafe Holding BV som igjen har d\u00f8trene Ecom Enterprise NV og BAB Resources NV. Playsafe Holding AS er registrert i Norge, og som er et holding selskap som eier alle aksjene i Playsafe Holding BV. Playsafe Holding BV er registert i Nederland og fungerer kun som et holdingselskap for Ecom Enterprises NV. Ecom Enterprises NV er registrert p\u00e5 de Nederlandske Antiller i Curacao og ble stiftet 23. desember Det er i dette selskapet all drift dvs. spill og lotterivirksomhet foreg\u00e5r. Gruppen har lisens til \u00e5 drive sin virksomhet fra Kahnawake Gaming Commission i Canada, og fra Curacao, Nederlanske Antiller. Konsernet jobber i hovedsak innen i to segmenter i spillbransjen; nettbasert og landbaserte spill. Landbaserte spill er i hovedsak spilleterminaler plassert ut hos Kasino eller lignende, hvor inntektene fordeles mellom innehaver av lokalene og Action Poker nettverket. Playsafe IT Service SA har st\u00e5tt for all teknisk utvikling i Den operasjonelle driften av spillnettstedene har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt av APG Enterprises SA i Costa Ria. Begge selskapene operer som selvstendige partnere til gruppen. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser samlet resultat og finansiell stilling for Playsafe Holding AS og datterselskaper som om det var en \u00f8konomisk enhet. Konsernregnskapet omfatter alle selskaper hvor Playsafe Holding AS direkte eller indirekte eier mer enn 50% av stemmeberettigede aksjer, eller p\u00e5 annen m\u00e5te har bestemmende innflytelse. Det konsoliderte regnskapet gjelder for Playsafe Holding AS og d\u00f8trene Playsafe Holding BV, Ecom Enterprise N.V. og BAB Resources N.V. Alle selskapene f\u00f8lger samme regnskaps\u00e5r og de samme regnskapsprinsippene. Konserntransaksjoner, mellomv\u00e6rende og andre interne forhold er eliminert.datterselskaper er konsolidert 100% linje for linje i konsernregnskapet. Selskaper som er kj\u00f8pt i \u00e5ret er konsolidert i resultatregnskapet fra kj\u00f8pstidspunktet. Selskaper som avhendes i l\u00f8pet av \u00e5ret, blir konsolidert i resultatregnskapet frem til salgstidspunktet. Oppkj\u00f8psmetoden benyttes for regnskapsf\u00f8ring ved kj\u00f8p av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkj\u00f8p m\u00e5les til virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag ved kj\u00f8pet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, p\u00e5dratte forpliktelser ved overf\u00f8ring av kontroll og direktekostnader forbundet med selve oppkj\u00f8pet. Identifiserbare oppkj\u00f8pte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet, balansef\u00f8res som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatf\u00f8res differansen p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en \u00f8konomisk enhet. Konserninterne transaksjoner, mellomv\u00e6rende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator for verdifall i forhold til nedskrivning av den overf\u00f8rte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres n\u00e5r dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 9\n\n\n\n11 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som omg\u00e5ende kan konverteres til kontanter med et kjent bel\u00f8p, og med maksimal l\u00f8petid p\u00e5 3 m\u00e5neder. I kontantstr\u00f8moppstillingen er kassekreditt(der det er aktuelt) fratrukket beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter. Omregning av utenlandsk valuta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet m\u00e5les i den valuta som i hovedsak benyttes i det \u00f8konomiske omr\u00e5det der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i norske kroner, som er b\u00e5de den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. For konsernet for\u00f8vrig er funksjonell valuta i USD dollar. Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk i transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppst\u00e5r ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved \u00e5rets slutt til kursen p\u00e5 balansedagen, resultatf\u00f8res. Endring i virkelig verdi p\u00e5 likvide verdipapirer i utenlandsk valuta klassifisert som tilgjengelig for salg splittes i omregningsdifferanser som skyldes endring i amortisert kost p\u00e5 verdipapirer og annen endring i balansef\u00f8rt verdi av verdipapirer. Omregningsdifferanser resultatf\u00f8res, og annen endring i balansef\u00f8rt verdi f\u00f8res direkte i egenkapitalen. Omregningsdifferanser p\u00e5 ikke-pengeposter (b\u00e5de eiendeler og forpliktelser) inng\u00e5r som del av gevinst og tap ved vurdering av virkelig verdi. Omregningsdifferanser p\u00e5 ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultat, blir resultatf\u00f8rt som en del av gevinst og tap ved virkelig verdi vurdering. Omregning av resultatposter fra funksjonell valuta til presentasjonsvaluta skjer til gjennomsnittskurs m\u00e5nedlig. Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkj\u00f8p av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkj\u00f8pte enheten, og omregnes til balansedagens kurs. Segmentinformasjon Konsernets prim\u00e6rsegment er ulike spill og lotterivirksomhet, herunder casino virksomhet til utenlandske spillere. Geografisk segment er virksomheten avgrenset til spill p\u00e5 De Nederlanske Antillier. Konsernet jobber i hovedsak innen i to segmenter i spillbransjen; nettbasert og landbaserte spill. Landbaserte spill er i hovedsak spilleterminaler plassert ut hos Kasino eller lignende, og inntektene fordeles mellom innehaver av lokalene og Action Poker nettverket. Inntektsf\u00f8ring Selskapets inntekter skriver seg hovedsaklig fra internettbaserte poker og kasino spill. Selskapets to segmenter er i hovedsak nettbaserte og landbaserte spill innen spillebransjen. Se for\u00f8vrig note 9 for en spesifikasjon. Virksomheten foreg\u00e5r slik at deltakerne setter inn penger i selskapets spillsystem, og slik at deltakerne kan spille for det bel\u00f8p som er innest\u00e5ende p\u00e5 sine respektive konti. Innskuddet skjer gjennom ulike betalingsprosess\u00f8rer, enten elektroniske lommeb\u00f8ker eller gjennom vanlige bankkort. Kredittspill er ikke tillatt. I poker innkasserer selskapet en andel av den til enhver tid vinnende pott (s\u00e5kalt rake ). Rake tas alltid fra den vinnende h\u00e5nd. Selskapet tar s\u00e5ledes ingen risiko i selve spillet. I kasinospillene er det selskapet som tar risikoen i tilfelle en deltager vinner et stort bel\u00f8p. Inntektene periodiseres til transaksjonstidspunktet og bokf\u00f8res etter hvert som inntektene anses som opptjent og innvunnet. Ubenyttet innskudd eller uavhentet gevinst f\u00f8res som gjeld. Kostnadsf\u00f8ring Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilh\u00f8rende inntekter inntektsf\u00f8res. Kostnader relatert til spillomsetningen er flerdelte. Selskapet betaler en provisjon til betalingsformidler som s\u00f8rger for at kundens penger kommer inn i spillsystemet. Samtidig tilbyr selskapet fra tid til annen ulike kampanjer og aktiviter, s\u00e5kalte bonuser, der spillerne f\u00e5r ekstrapenger avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 innskuddet. Dette trekkes fra som en driftskostnad i bokf\u00f8ringen. I noen tilfeller der kunden benytter 10\n\n.\")\n\n12 kredittkort sitter ogs\u00e5 selskapet med kostnader (avsetninger) til falske kredittkorttranskasjoner, der kunder fors\u00f8ker \u00e5 sette inn penger de ikke har. Forskning og utvikling Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatf\u00f8res n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balansef\u00f8rt i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomf\u00f8rbar, og konsernet har tilstrekkelige ressurser til \u00e5 ferdigstille utviklingen. Andre utviklingskostnader resultatf\u00f8res n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Utviklingskostnader som tidligere er kostnadsf\u00f8rt blir ikke balansef\u00f8rt i senere perioder. Balansef\u00f8rte utviklingskostnader avskrives line\u00e6rt fra tidspunktet hvor kommersialisering over den periode de er forventet \u00e5 gi \u00f8konomiske fordeler, men ikke mer enn sju \u00e5r. Utgifter som balansef\u00f8res, inkluderer materialkostnader, direkte l\u00f8nnskostnader og en andel av direkte henf\u00f8rbare fellesutgifter. Balansef\u00f8rte utviklingskostnader f\u00f8res i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Balansef\u00f8rte utviklingskostnader testes \u00e5rlig for verdifall i tr\u00e5d med IAS 36. Konsernet har ikke aktivert noe FoU i Immaterielle eiendeler Programvare lisenser Immaterielle eiendeler balansef\u00f8res dersom det er sannsynlig at de forventede fremtidige \u00f8konomiske fordeler som kan henf\u00f8res til eiendelen, vil tilflyte foretaket, og eiendelens anskaffelseskost kan m\u00e5les p\u00e5 en p\u00e5litelig m\u00e5te. Identifiserbare immaterielle eiendeler ervervet ved oppkj\u00f8p beregnes og regnskapsf\u00f8res som identifiserbare immaterielle eiendeler. Konsernet har kun immaterielle eiendeler med begrenset \u00f8konomisk levetid m\u00e5lt til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivningen foretas med line\u00e6r metode over estimert levetid, normalt 3-10 \u00e5r. Avskrivningsperiode og -metode vurderes \u00e5rlig. Domenenavn Domene navn er vurdert til historisk kost og har en udefinert levetid er kostnadsf\u00f8rt fratrukket neddiskontert verdi. Goodwill Forskjellen mellom anskaffelseskost ved oppkj\u00f8p og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet klassifiseres som goodwill. Goodwill f\u00f8res i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill avskrives ikke, men testes \u00e5rlig for verdifall p\u00e5 balansedagen. Gjenvinnbart bel\u00f8p fra kontantgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Til dette bruker vi estimat p\u00e5 resultat f\u00f8r avskrivning. Negativ goodwill ved virksomhetsoverdragelser inntektsf\u00f8res umiddelbart p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Varige driftsmidler Varige driftsmidler som best\u00e5r av datamaskiner, kontorinventar og finansiell leasing, m\u00e5les til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. N\u00e5r eiendeler selges eller avhendes, blir balansef\u00f8rt verdi fraregnet, og eventuelt tap eller gevinst resultatf\u00f8res. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kj\u00f8psprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til \u00e5 sette anleggsmidlet i stand for bruk. Utgifter p\u00e5l\u00f8pt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som l\u00f8pende vedlikehold, resultatf\u00f8res, mens \u00f8vrige utgifter som forventes \u00e5 gi fremtidige \u00f8konomiske fordeler, blir balansef\u00f8rt. Anleggsmidlene avskrives line\u00e6rt over 3-5 \u00e5r. Avskrivningsperiode og-metode vurderes \u00e5rlig. Tilsvarende gjelder for utrangeringsverdi. N\u00e5r balansef\u00f8rt verdi p\u00e5 et driftsmiddel overstiger estimert gjenvinnbart bel\u00f8p, skrives verdien ned til gjenvinnbart bel\u00f8p. Nedskrivningstest utf\u00f8res n\u00e5r det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall. Avsetninger En avsetning regnskapsf\u00f8res n\u00e5r konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvp\u00e5lagt) som en f\u00f8lge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig at det vil skje et \u00f8konomisk oppgj\u00f8r som f\u00f8lge av denne forpliktelsen, og bel\u00f8pets st\u00f8rrelse kan m\u00e5les p\u00e5litelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved \u00e5 neddiskontere forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer med en diskonteringsrente f\u00f8r skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger, og hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. Konsernet regnskapsf\u00f8rer kostnad for bonus etter kontraktsmessige forpliktelser. 11\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67491d75-c502-40e4-bebd-0990b6ba6e79"}
+{"url": "http://tidogrom.blogspot.com/2011/10/slektsforskerdagen-2011-i-bod-nordland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:33:11Z", "text": "\n## tirsdag 25. oktober 2011\n\n### Slektsforskerdagen 2011 i Bod\u00f8 & Nordland\n\n\n\n  \n**Arrangementet i Bod\u00f8** f\u00f8lger i kjente spor.\u00a0 ***DIS-Salten Slektshistorielag*** er primus motor, & har i tillegg med oss Nordlandsmuseet (fast gjest),\u00a0 Arkiv i Nordland, Foreningen Tandbergerne & Saltstraumen Historielag.\u00a0\n\n  \nSFD\u00a0 best\u00e5r av et stort ***slektstorg*** med utstilling av materiell, dataprogrammer & hjelp til sj\u00f8lhjelp. I tillegg kj\u00f8rer vi ***fire \u00e5pne foredrag***. Fordelen med foredrag i n\u00e6rliggende rom er \u00e5 f\u00e5 mer plass p\u00e5 slektstorget. Det blir lettere \u00e5 hjelpe folk n\u00e5r presset ikke for stort. I \u00e5r dobler vi aktiviteten med ***2 \\* 2 datakurs***. Hver hele time fra kl 11 til 14 starter alts\u00e5 to like tilbud. En kan f\u00e5 med seg det som interesserer mest. Ca 35 frivillige deltar i arrangementet p\u00e5 alle plan.\n\n  \nUtenfor Bod\u00f8 gjennomf\u00f8res ***\u00e5tte*** andre slektsforskerdager. ***\u00a0***\n\n***Fem*** ***slektsforskerdager ******den*** ***29. oktober:***\n\n1.  **Mo i Rana** - Rana Slektshistorielag, Rana Bibliotek kl 10 - 14\n2.  **Narvik** - Ofoten slekts- & historielag, Narvik bibliotek kl. 12 - 14\n3.  **Mosj\u00f8en** - Vefsn Slektshistorielag, Jacobsenbrygga kl 10 - 14\n4.  **Sandnessj\u00f8en** - Alost, Alstahaug & omegn slektshistorielag, Rica Hotel kl. 11 - 14\n5.  **Rognan **- DIS-medlemmer & Saltdal Historielag, Saltdal Bibliotek kl 10 - 14 \n6.  **Svolv\u00e6r** - V\u00e5gan Historielag, Lofoten Kulturhus kl. 12 - 14 \n\n***\u00a0To slektsforskerdager i november:***  \n\n1.  **Leknes** - Vestv\u00e5g\u00f8y Historielag, Vest-Lofoten vg. skole, onsdag 2. november kl 18\n2.  **L\u00f8dingen** - L\u00f8dingen Lokalhistorielag, Frivilligsentralen, torsdag 10. november kl 18\n\n    \n\n## Viggo Eide\n\n\n\n  - Viggers  \n    ... en kultur- & lokalhistorisk interessert fyr, f\u00f8dt i 1955, opptatt med jobb, familie & fritidsinteresser. Driver mye med slektsforskning. Det har blitt lite fokus p\u00e5 egen slekt de siste \u00e5ra, men bidrar gjerne til \u00e5 hjelpe andre. Leder h.v. i DIS-Salten Slektshistorielag (1999-2012). Leder h.v. i Adelsteen Normann Stiftelsen (2002-2012), sittet i styret for Nordlandsmuseet/Bod\u00f8 museum siden 1991. Med andre ord en *kulturbyr\u00e5krat.*\n\n## Knytt deg til mitt kvitter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84b73248-cd2d-45ca-bb56-8973cdb9b654"}
+{"url": "http://no.hansa.com/firma/filosofi/opplev-vann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:20Z", "text": "\n\n# \"Opplev vann\" er filosofien vi lever etter\n\nVed \u00e5 gi form til kraner, gir vi form til vann: det er dette som er det grunnleggende ved v\u00e5rt merke. Dette er ideen som inspirerer oss. Det er filosofien som leder oss.\n\n\u00c5 overholde dette m\u00e5let betyr at vi bruker produktene v\u00e5re til \u00e5 lage alt som gj\u00f8r vann s\u00e5 dyrebart. Derfor pr\u00f8ver vi \u00e5 lage den perfekte kombinasjon mellom design og funksjonalitet. Dette gjenspeiles i kraner som er like funksjonelle som de er fascinerende, og som gj\u00f8r at vi kan bruke og oppleve vann.\n\n## Om HANSA\n\nHansa Armaturen GmbH er spesialisert innen produksjonen av innovative baderomsarmaturer av h\u00f8y kvalitet, til bad og kj\u00f8kken. \"Opplev vann\" er filosofien HANSA st\u00e5r for. Hansas utvalg g\u00e5r fra enkle klassikere til prisbel\u00f8nnede designer-blandebatterier, som s\u00f8rger for eksepsjonelle baderomsverdener.  \n  \nHANSA har for \u00f8yeblikket 600 ansatte over hele verden, i tillegg til datterselskaper og byr\u00e5er i mer enn 60 land. Selskapet er en av de tre st\u00f8rste produsentene av blandebatterier i Tyskland og \u00d8sterrike. HANSA og Oras, Finlands ledende produsent av baderomsarmaturer i Nord-Europa, representerer Oras-gruppen.  \n  \n\n## HANSA \u2013 medlem av Oras-gruppen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1324c29a-9eda-4a67-b104-f966f3e7c4ef"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Junior_Eurovision_Song_Contest_2005", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:59Z", "text": "**Junior Eurovision Song Contest 2005** var den tredje utgaven av Junior Eurovision Song Contest, EBUs konkurranse for unge sangere i alderen fra 8 til 15. Finalen ble sendt direkte fra Ethias Arena i Hasselt i Belgia l\u00f8rdag 26. november 2005. Vinneren ble ti \u00e5r gamle Ksenia Sitnik fra Hviterussland med sangen \u00abMy vmeste\u00bb. Hun fikk 149 poeng, tre poeng mer enn Spania.\n\nHele 20 land kunne ha deltatt dette \u00e5ret, men Kypros m\u00e5tte trekke seg siden sangen deres ble anklaget for \u00e5 v\u00e6re et plagiat. Kypros fikk likevel stemme under konkurransen.^(\\[1\\]) Litauen og Ukraina trakk seg, mens Georgia ikke rakk p\u00e5meldingsfristen.^(\\[2\\]\\[3\\])\n\nAllmennkringkasterne i Sveits og Polen kunne ikke sende deltakere p\u00e5 grunn av finansielle problemer.^(\\[4\\]) Frankrike trakk seg p\u00e5 grunn av omorganiseringer i tv-kanalen.^(\\[5\\]) Dette \u00e5ret ble det gitt 12 poeng til alle land p\u00e5 starten av avstemningen for \u00e5 hindre at noen fikk null poeng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5e29c79-32b3-48b6-9b33-ac9cf6194a18"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g154943-d182553-Reviews-Victorian_Hotel-Vancouver_British_Columbia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:28:11Z", "text": "Beliggenhet: Canada \\>  Britisk Columbia \\>  Vancouver \\> Gastown\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0630 - kr\u00a01\u00a0629 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Victorian Hotel 2.5\\*\n\nAntall rom:   47\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Travelocity og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Victorian Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.47** romantisk hotell i Vancouver\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2c2feae-4ce5-473f-960d-9e8f2f7e868b"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/rettferdigheten-seiret/19.11426", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:08:01Z", "text": "## \u2013 Rettferdigheten seiret\n\n\n\nYasin M. Jamil FOTO: Ingve Aalbu\n\nAnders Behring Breivik er kjent tilregnelig og d\u00f8mt til forvaring. \u2013 Jeg er veldig glad, sier Yasin M. Jamil, som mistet dattera p\u00e5 Ut\u00f8ya.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a41f776-61d3-45f8-92f0-0a753868bef6"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/her-er-det-27-grader-og-sol/61931998", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:27:43Z", "text": "\n\n# Her er det 27 grader og sol\n\nSommeren er ikke over \u00f8st i Middelhavet.\n\n21\\. oktober 2009 kl. 11.08\n\n  Stine Okkelmo  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDu har skiftet til vinterdekk, og funnet frem isskrapen. Hansker, skjerf og luer er hentet frem fra loftet. Det er h\u00f8st, og snart vinter her i Norge.\n\nGanske skarp kontrast \u00e5 sjekke v\u00e6rmeldingen i Antalya i Tyrkia. Der er det meldt 27 grader og sol denne uken. Og i Las Palmas p\u00e5 Gran Canaria er det meldt 24 grader og sol. Sukk.\n\nSommeren har ikke sluppet taket ved Middelhavet helt enn\u00e5, og s\u00e6rlig ikke i de \u00f8stlige delene.\n\nKunne du tenke deg \u00e5 reise ned til Tyrkia og ligge i solen og slappe av noen dager, har du gode muligheter for det. Det finnes mange ledige plasser p\u00e5 charterflyene nedover.\n\n### Ikke superbillig\n\nV\u00e6r likevel klar over at oktober og november er en litt rar mellomsesong n\u00e5r det gjelder sydenturer. Det er begrenset hvilke charterdestinasjoner som faktisk har sesong - det koker ned til Tyrkia, Egypt og Kanari\u00f8yene. Det gj\u00f8r at utvalget er noe begrenset, og at prisene dermed ikke er s\u00e5 lave som i slutten av august og store deler av september.\n\nEn uke i Tyrkia koster fra cirka 2.700 kroner med uspesifisert overnatting. Vil du til Kanari\u00f8yene, kommer du deg dit for rundt 3-3.500 kroner. Det samme gjelder Egypt.\n\nUnder ser du noen eksempler p\u00e5 sydenturer som er tilgjengelige n\u00e5 i slutten av oktober og starten av november. Merk deg for\u00f8vrig at prisene p\u00e5 sydenturer falleer litt i begynnelsen av desember - alts\u00e5 hvis du reiser p\u00e5 en solferie F\u00d8R juleferien starter. Da kan du lett f\u00e5 en toukers ferie p\u00e5 Kanari\u00f8yene til under 3.000 kroner. Vil du v\u00e6re borte i juleferien snakker vi skikkelig h\u00f8ysesong, s\u00e5 da spretter prisene i v\u00e6ret.\n\nPrisene er hentet inn 21/10, og basert p\u00e5 at to personer reiser sammen. Vi tar forbehold om prisendringer og utsolgte reiser.\n\n  \nPrisene i tabellen er bare et lite utvalg av reisene som er tilgjengelige. Gj\u00f8r et s\u00f8k i DinSides restplass\u00f8k, eller sjekk hos charterselskapene direkte.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4ddde96-635a-4bf8-9fb4-6fd01d361758"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kongstinden-alpinanlegg-bro-over-strandelva/225816", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:36:38Z", "text": "#   Anbud  Kongstinden Alpinanlegg - Bro over Strandelva   \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. November 2012\n\nBygging av bro over Strandelva i forbindelse med veien til Alpinanlegget i Svolv\u00e6r. Broen skal bygges med prefabrikerte MOT - bjelker med plasst\u00f8pt betong kj\u00f8rbane. Spennvidde 22m.  \nTotal lengde bro er 22 m. Kj\u00f8rebanebredde 4 m. Kontrakten inneholder fyllingsarbeider p\u00e5 begge sider av landkarene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ee9e518-5d59-42f1-a085-fb22f5a098fa"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Iran-tester-super-missil-411610b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:03:48Z", "text": "# Iran tester super-missil\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:55\n\nPublisert: 02.apr.2006 19:44\n\n  \nLandet hevder de har utviklet verdens raskeste undervanns-v\u00e5pen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet nye missilet skal v\u00e6re i stand til \u00e5 \u00f8delegge store krigsskip og ub\u00e5ter, if\u00f8lge det iranske forsvaret.\n\nMissilet har en hastighet p\u00e5 360 kilometer i timen, og testene var sv\u00e6rt vellykkede, hevder general Ali Fadavi i Revolusjonsgarden.\n\nDet er tre eller fire ganger s\u00e5 raskt som en konvensjonell torpedo.\n\n\u2014 Det har et sv\u00e6rt kraftig stridshode som er utviklet til \u00e5 treffe store krigsskip. Selv om fiendtlige skip identifiserer missilet n\u00e5r det er avfyrt, kan de ikke unnslippe fordi det holder s\u00e5 h\u00f8y hastighet, hevder Fadavi.\n\nHastigheten skal if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AP v\u00e6re like h\u00f8y som for VA-111 \"Shkval\", som ble utviklet for 11 \u00e5r siden av russerne.\n\n\"Shkval\" har frem til n\u00e5 v\u00e6rt regnet for \u00e5 v\u00e6re verdens raskeste undervannsmissil.\n\nTestene ble utf\u00f8rt under Revolusjonsgardens \u00f8velser i Persiagulfen denne helgen.\n\nIran ser p\u00e5 USA som sin erkefiende, og er bekymret for amerikanernes milit\u00e6re n\u00e6rv\u00e6r i nabolandene. Men Iran hevder at de kun holder milit\u00e6r\u00f8velsene for \u00e5 kunne forsvare landet ved et angrep.\n\n\u00d8velsene kommer mens spenningen stiger mellom de to landene, hovedsaklig p\u00e5 grunn av Irans omstridte atomprogram.\n\nUSA mener Iran er i ferd med \u00e5 utvikle atomv\u00e5pen, mens iranske myndigheter hevder at programmet dreier seg om \u00e5 produsere mer str\u00f8m.\n\n\n\nDet nye missilet ble testet i dag i Persia-gulfen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf4cc737-766e-4466-99d8-c6f24cb56feb"}
+{"url": "http://www.volvotrucks.no/no-no/services/fleet-management/dynafleet-app.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:59Z", "text": "Gir deg full kontroll i en h\u00e5ndvending. Appene v\u00e5re er laget for \u00e5 gj\u00f8re ting enklere for deg.\n\n##### Sj\u00e5f\u00f8rrangering\n\nFl\u00e5tesjefene kan f\u00f8lge med p\u00e5 sj\u00e5f\u00f8renes poengsummer i rangeringslisten. Hver sj\u00e5f\u00f8r kan se hvordan de ligger an i forhold til kollegene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "350897d7-f6c0-4dba-8971-291f3ec227cc"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/r%C3%B8rleger-til-montering-av-klosett-servant-batterier/90483", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:40Z", "text": "#   Anbud  R\u00f8rleger til montering av klosett, servant + batterier   \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. April 2010\n\nJeg ettersp\u00f8r en r\u00f8rlegger som kan installere/montere f\u00f8lgende:  \n\\- klosett med s-l\u00e5s  \n\\- servant + servantbatteri  \n\\- dusjbatteri  \n\\- eventuelt dusjsett og ventilator  \n  \nJeg kj\u00f8per alle varer selv og er kun interessert i pristilbud p\u00e5 selve arbeidet. \u00d8nsker gjerne timepris + estimert totalpris.  \n  \nBadet er p\u00e5 ca. 3 kvm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00d44af3-a7ce-4c1d-8a68-d457fcbf7643"}
+{"url": "http://docplayer.me/1086957-Dette-er-norge-det-fins-ikke-noe-annet-utgangspunkt-enn-vart-var-religionsfrihet-og-ytringsfrihet-blir-truet-hver-eneste-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:03Z", "text": "# Dette er Norge. Det fins ikke noe annet utgangspunkt enn v\u00e5rt. V\u00e5r religionsfrihet og ytringsfrihet blir truet hver eneste dag.\n\n1 - Vi m\u00e5 tenke norsk - adressa.no forsiden / nyheter Senterparti-topp Ola Borten Moe tar et kraftig oppgj\u00f8r med norsk integreringspolitikk. Han mener den har mislyktes p\u00e5 grunn av manglende norsk selvtillit og at sentrale norske verdier hver dag er truet. Tenk norsk, oppfordrer han. LAJLA ELLINGSEN Mobil: MARI K. BY RISE Mobil: Publisert: kl. 09:52 Endret: kl. 10:40 Dette er Norge. Det fins ikke noe annet utgangspunkt enn v\u00e5rt. V\u00e5r religionsfrihet og ytringsfrihet blir truet hver eneste dag. I dette intervjuet tar stortingsrepresentanten fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, som av mange er l\u00f8ftet frem som Sps kronprins, bladet fra munnen og fyrer av en bredside motdet han mener er en mislykket norsk innvandring og integreringspolitikk. If\u00f8lge den profilerte lederen av n\u00e6ringskomiteen har manglende norsk selvtillitf\u00f8rt til misforst\u00e5tt snillisme og kulturrelativisme som har preget integreringspolitikken i flere ti\u00e5r. Dette har igjen f\u00f8rt til Frps vekst, if\u00f8lge Borten Moe. Borten Moe sl\u00e5r derfor et slag for et uttrykk hentet fra bestefar, tidligere statsminister Per Bortens, siste nytt\u00e5rstale: Tenk norsk\\! For \u00e5 lykkes i \u00e5 \u00f8nske andre velkommen, m\u00e5 vi v\u00e6re trygge p\u00e5 v\u00e5r egen kultur, historie og v\u00e5re verdier. Problemet er at vi har altfor lite selvtillit p\u00e5 det norske. Dette har f\u00f8rt til en til dels mislykket integreringspolitikk. F\u00f8rst i dag st\u00e5r tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og vold p\u00e5 dagsordenen, dette har samfunnet sett gjennom fingrene med i 30 \u00e5r. Her m\u00e5 skolen spille en viktig rolle, og her har vi mye \u00e5 l\u00e6re av USA. Der er forskjellene enda st\u00f8rre, men likevel lykkes de bedre i integreringen de har evnet \u00e5 skape en felles identitet og et felles utgangspunkt til \u00e5 utvikle samfunnet. Der henger muslimene opp amerikanske flagg i moskeene de f\u00f8ler seg som amerikanere, sierborten Moe. Hvilken rolle skal skolen spille? Vi m\u00e5 styrke dannelsen, og den beste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 er \u00e5 styrke historiefaget. I et samfunn som blir stadig mer flerkulturelt m\u00f8ter vi store utfordringer. Samtidig er sentrale holdepunkter som har preget norsk historie i\u00e5rhundrer p\u00e5 vikende front for eksempel verneplikten og statskirka. Derfor blir skolens rolle i historieformidlingen om grunnsteinene som binder oss sammen s\u00e5 uhyre viktig. Grunnloven er i ferd med \u00e5 bli en vel bevart hemmelighet, og det er bekymringsfullt. Det er her v\u00e5re grunnleggende verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet og maktfordelingsprinsippet er nedfelt kunnskapen om dette m\u00e5 styrkes. Er ikke disse verdiene en selvf\u00f8lge i Norge i dag? \u00c5 tro at dette er en selvf\u00f8lge er den st\u00f8rste feilen vi kan beg\u00e5. Det er akkurat den typen holdninger som f\u00f8rte til at det ble laget konsentrasjonsleirer i Europa for ti \u00e5r siden. V\u00e5r religionsfrihet og ytringsfrihet blir truet hver eneste dag. 1 of :48\n\n\n\n2 - Vi m\u00e5 tenke norsk - adressa.no 2 of :48 Av innvandrerne i Norge? Ja, de ogs\u00e5. Se bare p\u00e5 hva som skjedde i kj\u00f8lvannet av Muhammed-tegningene. Selvf\u00f8lgelig skulle de bildene trykkes det var ingenting \u00e5 be om unnskyldning for. Akkurat da snudde Norges holdning til blasfemiparagrafen seg den ble plutselig viktigere enn ytringsfriheten. Mange tenker at \u00abvi har da ytringsfrihet og religionsfrihet\u00bb, men hva betyr det? Dette er ingen naturgitt tilstand, disse verdiene er alltid truet. P\u00e5 hvilken m\u00e5te trues de? Vi skal jo alle ha like rettigheter og muligheter, men det er alts\u00e5 f\u00f8rst n\u00e5 problemene med tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og vold i noen milj\u00f8er kommer p\u00e5 dagsorden. Det er ogs\u00e5 en stor andel av innvandrerne som ikke jobber og som er fors\u00f8rget av trygdesystemet. Da har vi ikke maktet \u00e5 kommunisere en annen viktig verdi, nemlig: Du har ansvar for ditt eget liv og det er ikke statens oppgave \u00e5 fors\u00f8rge deg det f\u00e5r du jaggu klare sj\u00f8l. Men velferdsstaten er ogs\u00e5 grunnleggende i v\u00e5rt samfunn? Ja, men det er ogs\u00e5 det gamle slagordet \u00abGj\u00f8r din plikt og krev din rett\u00bb. Hvis vi kommer dit at folk tenker at det er statens ansvar \u00e5 ta vare p\u00e5 meg da har vi tapt. Hvorfor tror du integreringen vil lykkes hvis vi tenker norsk? Det er ikke noe alternativ. Dette er Norge. Det fins ikke noe annet utgangspunkt enn v\u00e5rt. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 er jo verdiene som er nedfelt i Grunnloven en tro kopi av den franske og amerikanske. Men handler ikke integrering ogs\u00e5 om en miks av ulike verdier? Jo, men det m\u00e5 ligge noe i bunnen. Skal vi l\u00e6re hvorfor det er s\u00e5 bra \u00e5 ikke hareligionsfrihet? Men det er klart at vi i Norge har aldri l\u00e5st oss inne og det skal vi ikke gj\u00f8re. Vi har v\u00e5r plass i verden. N\u00e5r s\u00e5 mange kulturer er samlet, kan ikke et s\u00e5 sterkt fokus p\u00e5 det norske skape ytterligere avstand og konflikt? Nei. Mer norsk historie i skolen betyr ikke at vi skal gi ungene en parademarsj i norske vikinger og nasjonalisme. Vi skal samles om et felles utgangspunkt for \u00e5 bygge gode samfunn i framtida. Dette m\u00e5 alle respektere. Mulla Krekar og flere med han kjemper mot dette hver eneste dag. Er det andre ting enn tvangsekteskap og kj\u00f8nnslemlestelse som m\u00e5 frem i lyset? I hijab-debatten var det noen innvandrermilj\u00f8er som viste sin holdning til oss.de sa det var deres ford\u00f8mte rett til \u00e5 bruke hijab med politiuniformen og at det var uanstendig \u00e5 ikke gj\u00f8re det. Da sier de indirekte at de som ikke bruker det, er uanstendige. Det er det ikke greit \u00e5 mene. Du sier at vi ikke har selvtillit p\u00e5 det norske. Flere vil mene at vi sliter med det motsatte sterk selvhevdelse? Det er fordi man er livredd for \u00e5 bli stemplet som brune nasjonalister og satt i b\u00e5s med NS og Hitler-jugend. Det er nettopp derfor vi m\u00e5 ta denne debatten, s\u00e5 f\u00e5r vi sortere begrepsbruken etter hvert. Du er ikke redd for \u00e5 f\u00e5 brunstempel? Nei, jeg f\u00f8ler meg ikke spesielt brun\\! Og jeg synes ikke mitt budskap m\u00e5lb\u00e6rer det. Et typisk utslag av denne frykten er det \u00e5rlige journalistsp\u00f8rsm\u00e5let til stortingspresidenten hver 17. mai: \u00abKan ikke barnetoget p\u00e5 Karl Johan v\u00e6re et uttrykk for nasjonal sj\u00e5vinisme og virke st\u00f8tende p\u00e5 andre?\u00bb Unger som spiser is og roper hurra?\\! Hva er det sammenlignet med Putin i Russland som ruller frem atomrakettene sine, samtidig som han sier at hvis dere ikke gj\u00f8r som vi sier, s\u00e5 utsletter vi dere?\n\n\n\n3 Mandag 31. august Innlegg til Debatt signeres vanligvis med fullt navn. Alle innlegg m\u00e5 inneholde fullt navn - (ogs\u00e5 n\u00e5r navnet ikke skal i avisen), adresse og telefon p\u00e5 dagtid. SKRIV KORT Likhet for loven i Hitra kommune? Jeg sitter p\u00e5 terrassen med en kopp nykokt kaffe og nyter stillheten og ser utover havet... kun fuglesang, b\u00f8lgeskvulp og en og annen fjern lyd fra en b\u00e5tmotor h\u00f8res. Min kropp og sjel fylles av en uerstattelig fred og ro. Jegf\u00f8ler meg privilegert som er s\u00e5 heldig \u00e5 ha ei lita hytte ute p\u00e5 Bisp\u00f8yan i havgapet utenfor Hitra\\! Ferien er over for denne gang, men vi har fortsatt helgeidyllen. Allikevel fikk idyllen en \u00abripe i lakken\u00bb da jeg fikk vite at enda en god hyttenabo har f\u00e5tt rivingskrav og varsel om dagsb\u00f8ter for ikke godkjent byggverk p\u00e5 sin ferieeiendom. To hyttenaboer m\u00e5tte for en tid tilbake i tillegg til \u00e5 betale h\u00f8ye b\u00f8ter, rive hver sitt lille lekehus for sine barn. N\u00e5 m\u00e5 to andre naboer rive sine idylliske sm\u00e5sj\u00f8stuer, som har bidratt til \u00e5 skape mulighet for hyggelige samlinger i et til tider utrygt tr\u00f8nderklima. Trist\\! Men lovverket sier vel sitt her, og lovverket m\u00e5 vi jo alle forholde oss til. Eller m\u00e5 vi ikke det? Med \u00e5 ha ei hytte i havgapet er det naturlig og ganske p\u00e5tvungent \u00e5 ha b\u00e5t. Og n\u00e5r man har b\u00e5t er det mulig \u00e5 dra p\u00e5 b\u00e5tturer, noe som ogs\u00e5 gjelder for heldige meg. N\u00e5r vi drar p\u00e5 b\u00e5ttur, kj\u00f8rer vi ofte rundt \u00f8yene p\u00e5 Bisp\u00f8yan og Ytre Kvenv\u00e6r, og vi nyter synet av de mange perler av feriesteder som er skapt av minst like heldige mennesker som meg. Men da lurer jeg virkelig p\u00e5 om vi egentlig har det samme lovverket \u00e5 forholde oss til. Slik ser det ikke ut for meg\\! Ute p\u00e5 Bisp\u00f8yan har flere hyttenaboer f\u00e5tt krav fra Hitra Kommune om \u00e5 rive rekkverk p\u00e5 Beiteland tapes bit for bit I Adresseavisen er det en artikkel om bygging av en bil- og traktorvei p\u00e5 strekningen Kubj\u00f8rgan Dr\u00f8ydalen i Selbu kommune som er kjent ugyldig. I f\u00f8lge avisen er det ikke gitt stoppordre for videre veibygging inntil saken er behandlet p\u00e5 nytt. Fredag er det nok en artikkel om ulovlig oppsettelse av beitegjerder for bufe i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune. Milj\u00f8departementet har ikke gitt noen tillatelser til oppf\u00f8ring av slike gjerder. Alt dette skjer i Essand reinbeitedistrikt som fra f\u00f8r er belastet med store inngrep som kraftutbygging, veibygging og utstrakt etterbruk i kommersiell sammenheng. Jeg har stor forst\u00e5else for reinbeitedistriktets og naturvernforbundets reaksjoner. Det er en kjensgjerning at reindriftsarealer nedbygges bit for bit, og stadig st\u00f8rre omr\u00e5der blir tatt i bruk til andre form\u00e5l. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 ivareta gjenv\u00e6rende reinbeitearealer slik at reindrift fortsatt kan opprettholdes. Hvordan kan slike ting skje? I Norge har vi et sett med regler som alle underliggende forvaltningsorganer er bundet av Hytteeier p\u00e5 Bisp\u00f8yan i Hitra kommune mener kommunen forskjellsbehandler hytteeierne med sin h\u00e5ndheving av loven om hva som er bygningsmessig tillatt. terrasser (i strid med enhver logisk HMS-tenkning), fjerne flytebrygger (som vi er avhengige av for \u00e5 skape tilgjengelighet), rive sm\u00e5 bryggehus og forminske plattinger (som inspirerer til utend\u00f8rsliv), ja, til og med krav om \u00e5 redusere h\u00f8yde og gr\u00e5male sine hvite flaggstenger (noe somstrider med norsk kulturtradisjon). Flere har f\u00e5tt krav om \u00e5 bytte ut, flytte eller fjerne vinduer p\u00e5 sine naust og sj\u00f8hus, eller rett og slett krav om \u00e5 rive hele husene. Men ikke alle. Noen ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 bygge det som naboen m\u00e5tte rive, eller utvide det som naboen m\u00e5tte forminske, eller rett og slett f\u00e5tt ja der naboen fikk nei, da de s\u00f8kte om det. Andre har aldri s\u00f8kt, og dermed verken f\u00e5tt ja eller nei. Men det holder vi alle stilt om. Mange f\u00e5r jo tilgivelse for dette. Men ikke alle. Jeg f\u00f8ler med mine gode hyttenaboer\\! Jeg f\u00f8ler glede med Det er \u00f8kt press p\u00e5 omr\u00e5der som i dag brukes til reinbeite og nye inngrep skjer uten tillatelse, if\u00f8lge innleggsforfatteren. Foto: GEIR T\u00d8NSET og skal h\u00e5ndheve. Plan- og bygningsloven for eksempel. I de nevnte sakene kan det synes som om man har satt vedtatte regler til side. Konsekvensen er at man ikke f\u00e5r unders\u00f8kt om det finnes kulturminner i omr\u00e5det, og man f\u00e5r heller ikke vurdert inngrepet i forhold til reindriften i omr\u00e5det. Dessverre er slike hendelser n\u00e6rmest blitt vanlig flere steder. Ogs\u00e5 i mitt eget omr\u00e5de, Riast/ Hylling reinbeitedistrikt, er flere veier bygd uten at det foreligger godkjennelse. Slike \u00abulovlige\u00bb prosjekter blir som regel godkjent i ettertid, uten noen vesentlig reaksjon fra myndighetenes side. Det argumenteres ofte for at forvaltningen i st\u00f8rst mulig grad skal foreg\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rt brukerne som mulig. Men slike dem som har f\u00e5tt ja, og sorg med dem som har f\u00e5tt nei. Og de som aldri har s\u00f8kt, ser ut til \u00e5 ha det skikkelig bra her ute, de ogs\u00e5. Jeg f\u00f8ler glede ogs\u00e5 med dem. Men noen ganger m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 undre meg over akkurat dette. Jeg undrer meg over om Hitra kommune behandler alle likt i forhold til gjeldende lovverk? Eller er det slik at Hitra kommune behandler J\u00f8rgen Hattemaker og Kong Salomon forskjellig? Ja, jeg bare undrer. ANNE Noen ser ut til \u00e5 ha f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 bygge det som naboen m\u00e5tte rive, eller utvide det som naboen m\u00e5tte forminske, eller rett og slett f\u00e5tt ja der naboen fikk nei, da de s\u00f8kte om det. saker er med p\u00e5 \u00e5 undergrave et slikt standpunkt. Skal det v\u00e6re lokalforvaltning, m\u00e5 alle h\u00e5ndheve de lover og regler som er vedtatt av Stortinget. Generelt blir reindriftens interesser lite vektlagt under saksbehandlingen i kommunene. Dette er \u00e5rsaken til at reindriften har d\u00e5rlige erfaringer med lokal forvaltning, noe som gjenspeiler seg over det ganske land. For \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 slike saker, m\u00e5 det strengere reaksjoner til overfor utbygger. Jeg mener at ogs\u00e5 de forvaltningsorganene som p\u00e5 en feilaktig m\u00e5te har behandlet saken b\u00f8r f\u00e5 seg en smekk. I dag er det lettere \u00e5 f\u00e5 tilgivelse og godkjenning i ettertid. N\u00e5r reaksjonene p\u00e5 ulovlig bygging uteblir, f\u00e5r ukulturen fortsette. Norske Samers Riksforbund (NSR) har over lang tid p\u00e5pekt faren ved at stadig st\u00f8rre del av beitearealene b\u00e5ndlegges. Vi har ved flere anledninger minnet kommunene p\u00e5 deres ansvar for \u00e5 ivareta reindriftenes interesser i alle utbygningssaker. Det er fortsatt n\u00f8dvendig \u00e5 arbeide for at reindriftens arealvern styrkes. JARLE JONASSEN Reineier og sametingskandidat Tenk norsk\\! Tittelen er hentet fraper Bortens siste nytt\u00e5rstale, poenget var at vi m\u00e5 v\u00e6re trygge p\u00e5 oss selv i m\u00f8te med en fremtid som er stadig mer omskiftende om vi skal lykkes. Alt er som f\u00f8r: det norske samfunnet endrer seg. Men endringsfarten \u00f8ker. Om lag halvparten av de innvandrerne og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre i Norge, kommer fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. N\u00f8d og \u00f8kende forskjeller vil ikke redusere emigrasjonen i fremtiden. Innvandring og integrering er v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring, det er ikke et alternativ \u00e5 ikke lykkes. Manglende norsk selvtillit har resultert i en tildels mislykket innvandrings- og integreringspolitikk, og en debatt rundt som sjelden er opplysende. Det er p\u00e5 tide \u00e5 l\u00e6re av de som har lykkes, mer av USA enn av oss selv. Manglende norsk selvtillit gir seg mange utslag; som standardsp\u00f8rsm\u00e5let til Stortingspresidenten 17. mai om ikke barnetoget opp Karl Johan egentlig er uttrykk for nasjonal sj\u00e5vinisme og kan virke st\u00f8tende p\u00e5 andre\\! Denne holdningen har resultert i en misforst\u00e5tt snillisme og kulturrelativisme som har preget norsk asyl- og integreringsproblematikk i flere ti\u00e5r. F\u00f8rst i dag st\u00e5r tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og uakseptable holdninger p\u00e5 dagsorden, ting myndighetspersoner tidligere har SETT gjennom fingrene med. P\u00e5 den andre siden har FrP vegetert tildels godt p\u00e5 et annet utslag av mangel p\u00e5 selvtillit; mistro, fremmedfrykt og redsel for endring. Sosionomer med tilvalgsfag i kulturforst\u00e5else og kynikere i FrP har ikke skapt grunnlag for konstruktiv dialog og debatt. Dette er selvsagt bruddstykker i et komplisert landskap, men svaret peker stadig mot samme konklusjon: Mangel p\u00e5 selvtillit. Mens de andre nasjonene er trygge p\u00e5 hvem de er og hva de representerer, er dette fremdeles litt utfordrende for nordmenn. Derfor kan de stille krav, arrangere milit\u00e6rparader og orientere seg i et stadig mer mangfoldig landskap med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet. Nasjonalisme i betydning tro og tillit til hva den liberale nasjonalstaten som Tankekors Media er full av lovnader for tida. Alle partia lovar betre omsorg, betre skule, betre vegar, meir jarnbane, meir av alt som kostar pengar. Fellesskapet, dvs. stat og kommune, skal betale. Dei fleste partia lovar mindre Tid for gatelys Onsdag kveld var jeg p\u00e5 vei fra \u00d8vre Leifoss til Risvollan. Til min store forskrekkelse var ikke gatelysene tent. Dette var p\u00e5 kvelden kl Det regnet litt og asfalten var helt svart. Det var helt m\u00f8rkt langs hele veien. Jeg trodde det var str\u00f8mbrudd eller en feil, men det viser seg at ramme betyr for oss som individ og samfunn er positivt. Dette er en form for nasjonalisme vi trenger mer av, ikke mindre. I et Norge som blir stadig mer forskjellig er det viktig \u00e5 ha et bevisst forhold til hva som samler og forener, ikke ulikhetene. Et norsk statsborgerskap skal v\u00e6re fargeblindt. Slik b\u00f8r statsborgerskapet erstatte traderte oppfatninger av det \u00e5 v\u00e6re norsk; fortrenge myten om \u00e5 bli f\u00f8dt med ski p\u00e5 beina. Vi m\u00e5 insistere gud og hvermann er norsk med tilh\u00f8rende plikter og rettigheter n\u00e5r passet stadfester norsk statsborgerskap. N\u00e5r samfunnet blir stadig mer variert, mangfoldig og \u00abamerikansk\u00bb, m\u00e5 vi tilstrebe en norsk identitet basert p\u00e5 amerikanske ideal: statsborgerskap; pass og Grunnlov. Grunnloven er iferd med \u00e5 bli en stadig bedre bevart hemmelighet her i Norge. Men merket, det stend. Den gir oss frihet og demokrati. Den har st\u00e5tt st\u00f8tt tross omskiftelige tider. I USA pugger elevene enkeltparagrafene og diskuterer dem. I Norge l\u00e6rer vi om Eidsvoll, spiser is17. mai og feirer n\u00e5r Regjeringen har forpliktet oss til en konvensjon som g\u00e5r over Grunnloven\\! Der ligger der alvor i innholdet, her er vi opptatt av symbolikken. Vi b\u00f8r ha mye \u00e5 l\u00e6re av dette, nye folkegrupper faller ikke for symbolene, men innholdet vil kunne samle oss alle. Vi b\u00f8r skjele til USAs felles motto: E pluribus unum; ut av mange, \u00e9n. Vi er forskjellige med stor F, men vi er statsborgere i lag. Ikke minst i lys av dette blir diskusjonen rundt allmen verneplikt, innholdet i skolen og forventninger til nye borgere viktig. Hvordan kan vi skape fellesskap og gjensidige forpliktelser i et samfunn der mange av de gamle mekanismene er under stadig sterkere press? Jeg mener det er naivt \u00e5 tro at innvandring, konkurrerende religioner og et mer sammensatt samfunn er uproblematisk alltid og for alle. L\u00f8singen f\u00f8lger logisk: Norge m\u00e5 bestyrke seg selv. Da m\u00e5 enkeltindividene innenfor statsgrensen v\u00e6re overbevist om at de vi er i samme b\u00e5t, med det samme ansvaret overfor hverandre. Tenk norsk\\! OLA BORTEN MOE skatt, i alle fall ingen auke. Vi skal ikkje bruke meir oljepengar. Det er eit tankekors korleis dette kan g\u00e5 ihop. Kan nokon gi svaret? L\u00f8ftebrot uansett parti som f\u00e5r makta? VALO dette ikke var f\u00f8rste gangen i h\u00f8st. Dette kan skape farlige situasjoner langs Bratsbergveien og Kastbrekkveien/Utleirveien. Det er for d\u00e5rlig av Trondheim kommune \u00e5 ikke ha gatelysene p\u00e5 n\u00e5r det er m\u00f8rkt ute. KNUT ARILD JOHANSEN DYB\n\n\n\n4 12 Nyheter Klam omfavnelse L\u00f8rdag 29. august 2009 Sp-topp i Trondheim, Tone Sofie Aglen, gir Ola Borten Moe rett i at n\u00e5r man er trygg p\u00e5 egen identitet frykter man ikke det som er annerledes. Men hun betakker seg for \u00e5 bli omfavnet av Frp. Foto: TOM HANSEN - Borten Moe skaper frykt Aps integreringspolitiske talsmann, Arild Stokkan-Grande, tar sterk avstand fra Ola Borten Moes utspill om mislykket integreringspolitikk: Slike utspill skaper avstand og frykt, sier han. Det var i g\u00e5rsdagens Adresseavisen at Senterpartiets listetopp i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Ola Borten Moe, tok et kraftig oppgj\u00f8r med norsk integreringspolitikk som han mener er mislykket. If\u00f8lge Borten Moe er sentrale norske verdier truet, den norske selvtilliten altfor lav og svaret p\u00e5 utfordringene er \u00e5 tenke norsk. Aps andrekandidat i Nord-Tr\u00f8ndelag, Arild Stokkan-Grande (bildet), mener Borten Moe mangler kunnskap om integrering b\u00e5de i Norge og andre land: Sammenlignet med andre land er norsk integrering en stor suksess. Dette blir derfor et meningsl\u00f8st slag i l\u00f8se lufta. USA er slett ikke et forbilde. Landet sli- ter med en enorm mengde illegale innvandrere, store subkulturer og egne bydeler for forskjellige minoriteter. USA er et enormt klassedelt samfunn, og det skal ikke mye kunnskap til \u00e5 vite at landet har st\u00f8rre utfordringer i det muslimske milj\u00f8et enn vi har i Norge, bemerker Stokkan-Grande lakonisk. Oser fremmedskepsis Stokkan-Grande mener Borten Moe og flere med han blander kortene: Vi har hatt en stor debatt om det \u00f8kende antallet asyls\u00f8kere som kommer hit uten grunn og som beg\u00e5r lovbrudd. Disse asyls\u00f8kerne skal aldri integreres i det norske samfunnet og dette er derfor ikke et bevis p\u00e5 mislykket norsk integreringspolitikk. Det er trist at flere faller for fristelsen til \u00e5 blande tema, det er p\u00e5 grensa til populistisk og panikkpreget. Og det f\u00f8rer til en debatt som skygger for de mange viktige problemene innvandrere er utsatt for som tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og utenforskap, sier han. Hva tror du om Borten Moes budskap om \u00e5 tenke norsk? Her oser det av fremmedskepsis og krav om at man skal forkaste alt man har med seg og rendyrke det norske. Hvis vi gj\u00f8r dette, vil integreringsprosessen bremses. Hvis innvandrerne f\u00f8ler at samfunnet er skeptiske til dem fra dag \u00e9n, vil de som kommer hit g\u00e5 i vrangl\u00e5s, tror Aptoppen og legger til: Slike bidrag i debatten om at v\u00e5re verdier daglig er truet, vil for det f\u00f8rste f\u00f8re til at nordmenn blir livredde og enda mer skeptiske til innvandrere. For det andre vil innvandrerne selv bli redde. De er jo selv glad i disse verdiene. Det er jo nettopp derfor mange av dem har kommet hit\\! Jeg er overbevist om at 99 prosent av norske muslimer mener at Norge er deres muslimske dr\u00f8mmesamfunn. Vi er p\u00e5 samme side i denne saken, sier Stokkan-Grande. Heia Ola Nordmann SVs f\u00f8rstekandidat i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Snorre Valen (bildet), mener Borten Moe beveger seg p\u00e5 en knivsegg. Jeg aksepterer ikke at ytringsfriheten i Norge er truet. Og skal da mine gode venner fra Iran, som vet veldig mye om ikke \u00e5 ha ytringsfrihet, v\u00e6re de som truer den? Jeg sier ikke som Ola: Tenk norsk, jegsier tenk sj\u00f8l\\! Folk m\u00e5 v\u00e6re stolte av det de kommer fra. Slik Ola uttaler seg vil folk tenke med skam p\u00e5 egen bakgrunn at alt de er og st\u00e5r for er kj\u00f8nnslemlestelse og tvang, sier Valen. Borten Moes utspill klinger godt i \u00f8rene p\u00e5 Frps andrekandidat i S\u00f8rTr\u00f8ndelag, Tord Lien (bildet): Det er gledelig og n\u00f8dvendig at han g\u00e5r s\u00e5 langt som han gj\u00f8r og klinker til mot sine egne. Jeg skal spare meg for \u00e5 si velkommen etter, jeg vil heller gi Ola Nordmann all mulig ros for dette utspillet. Dette er nye tanker fra de r\u00f8dgr\u00f8nne, de har v\u00e6rt sv\u00e6rt lite opptatt av norsk kultur og nasjonalisme tidligere. Han tar et betimelig oppgj\u00f8r med den mislykkede integreringspolitikken, framholder Frps stortingsrepresentant. Klam Frp-omfavnelse Sp-topp i Trondheim, Tone Sofie Aglen, p\u00e5peker at sist gang \u00abnorske verdier var p\u00e5 kanten av stupet\u00bb, kom advarselen fra den omstridte religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland. Adresseavisen i g\u00e5r. Jeg er skeptisk til begrepet norske verdier, og jeg betakker meg for Frps omfavnelse. Norske verdier er ikke statiske, de er hele tida i utvikling. Ta for eksempel likestilling og aksept for homofile. Dette er norske verdier som har blitt kjempet gjennom i nyere tid, sier Aglen som imidlertid gir Ola Borten Moe rett i at n\u00e5r man er trygg p\u00e5 egen identitet frykter man ikke det som er annerledes. Vi har latt Frp fiske i dette farvannet i 30 \u00e5r. Jeg er skeptisk til \u00e5 etterligne Frps retorikk som at norske verdier er truet. Men jeg tror ikke Ola mener \u00e5 etterligne Frp, selv om det kan h\u00f8res slik ut, sier Aglen. LAJLA ELLINGSEN MARI K. BY RISE\n\n\n\n5 Onsdag 2. september 2009 Tema: Stortingsvalget En redd politiker, er en farlig politiker Sps Ola Borten Moe g\u00e5r ut i Adresseavisen 28/8, med en overraskende kunnskapsl\u00f8s rekke med p\u00e5stander og analyser rundt integrering. Det er tydelig at han er redd. Redd for noe fremmed. Det er det nok mange som er. Statistisk sentralbyr\u00e5s analyser viser riktignok at nordmenns holdninger til innvandrere blir mer og mer positive, men det er fremdeles et ganske stort mindretall som deler Borten Moes frykt. At denne frykten er d\u00e5rlig begrunnet, kan man kanskje se av at frykten og skepsisen er st\u00f8rst blant de som har minst kontakt med innvandrere. Det vil alltid v\u00e6re konflikter n\u00e5r ulike mennesker m\u00f8tes - det gjelder uavhengig av om det er snakk om innvandrere eller ulike grupper nordmenn. Dersom disse skal l\u00f8ses p\u00e5 en god m\u00e5te, er det viktig \u00e5 ikke bl\u00e5se problemene ut av proporsjoner, og takle dem p\u00e5 et konkret og kunnskapsbasert grunnlag. Esposito og Mogahed har gjennomf\u00f8rt en grundig vitenskapelig unders\u00f8kelse av holdningene til muslimer over hele verden. Resultatet var at de deler europeeres positive holdninger i sp\u00f8rsm\u00e5l om ytringsfrihet og demokrati. Tilsvarende har TNS Gallup unders\u00f8kt holdningene til muslimske innvandrere i Norge, og funnet de samme resultatene. Det er virkeligheten. Hvor kommer de s\u00e5 fra, disse ideene om horder av skumle muslimer som angriper \u00abv\u00e5re\u00bb verdier? De blir selvsagt spredd - s\u00e6rlig etter11/9 - av medier, og skremte politikere. Derfor er Borten Moes kommentarer s\u00e6rlig trist. H\u00f8yre er garantisten for et sterkt forsvar I Aftenposten for noen dager siden, kunne vi lese at ingen vanlig HV-soldat har f\u00e5tt trene med gev\u00e6r i \u00e5r. Derimot hadde hundrevis spadd olje og v\u00e6rt parkeringsvakter p\u00e5 Landsskytterstevnet. N\u00e5 ropes det varsko. Forsvarets ressurser st\u00e5r ikke i forhold til oppgavene og forsvarsstrukturen. M\u00e5let med de siste ti\u00e5renes omstilling har v\u00e6rt \u00e5 rette opp denne ubalansen, men Forsvarets operative evne er fortsatt for svak og har, i f\u00f8lge Riksrevisjonen, blitt redusert i perioden under de r\u00f8dgr\u00f8nne. Regjeringens langtidsplan for perioden gj\u00f8r ikke nok for \u00e5 l\u00f8se dette. H\u00f8yres m\u00e5l er et forsvar som If\u00f8lge R\u00f8dts Ronny Kjelsberg er senterpartiets Ola Borten Moe en redd og farlig politiker. Foto: kim nyg\u00e5rd Blant annet sier han at i forlengelsen av debatten om Muhammed-karikaturene: \u00abAkkurat da snudde Norges holdning til blasfemiparagrafen seg - den ble plutselig viktigere enn ytringsfriheten.\u00bb Hvor kort hukommelse har Borten Moe? sikrer norske interesser, suverenitet og handlefrihet og som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 ivareta v\u00e5re internasjonale forpliktelser. V\u00e5re soldater i internasjonale operasjoner m\u00e5 sikres tilstrekkelig utstyr av h\u00f8y kvalitet. Norge har et klart moralsk ansvar for \u00e5 sikre soldatene god oppf\u00f8lging n\u00e5r de har utf\u00f8rt oppdrag i internasjonale operasjoner. NATO har v\u00e6rt og skal utgj\u00f8re grunnsteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Derfor vil H\u00f8yre bygge opp om NATOs permanente tilstedev\u00e6relse i Norge, samt legge til rette for \u00f8kt alliert \u00f8velsesvirksomhet og aktivitet. \u00d8rland Hovedflystasjon er en av NATOs \u00d8rland er base for Natos Awacs-fly, noe som er i tr\u00e5d med H\u00f8yres syn p\u00e5 Norges plass i Nato. DAN \u00c5GREN viktigste treningsbaser for kampfly, og stasjonen er det naturlige valget for st\u00f8rre internasjonale \u00f8velser. Her er det tilgjengelig luftrom b\u00e5de dag og natt samt lett tilgjengelig skytefelt som muliggj\u00f8r trening sammen med andre v\u00e5pengrener og ulike flytyper. Det er ogs\u00e5 konkludert med at \u00d8rland kommer bedre ut av st\u00f8yproblematikken enn de andre basealternativene vil gj\u00f8re. S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag H\u00f8yre mener at det er de milit\u00e6rfaglige argumenter som m\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende ved valg av ny hovedflybase. Arbeidet med \u00e5 styrke \u00d8rland som en operativ flybase vil v\u00e6re en av de viktigste oppgaver for H\u00f8yre-politikerne fra Hvor kommer de s\u00e5 fra, disse ideene om horder av skumle muslimer som angriper \u00abv\u00e5re\u00bb verdier? De eneste som snudde iht. blasefemiparagrafen den gang var Frp som tidligere var for den for \u00e5 tekkes sine kristenfundamentalistiske velgere, men som plutselig oppdaget at den ogs\u00e5 kunne beskytte islam. Likeledes var det for \u00e5 tekkes kristne velgere at Borten Moes eget parti fors\u00f8kte \u00e5 presse gjennom paragrafen i regjering. Religi\u00f8se har ellers v\u00e6rt for den b\u00e5de f\u00f8r og etter, og sekul\u00e6re krefter som f.eks. R\u00f8dt og andre p\u00e5 venstresiden har alltid v\u00e6rt mot den. En redd politiker, er en farlig politiker. Angrep p\u00e5, og innskrenkninger av v\u00e5re individuelle friheter i moderne tid har kommet innenfra, fra politikere som har skremt b\u00e5de seg selv og befolkningen med ulike konstruerte fiendebilder. Fra mccarthyismen i USA, til terrorlover som ble spredd til hele Europa under \u00abkrigen mot terror\u00bb (her i Norge innf\u00f8rt av \u00abliberale\u00bb Odd Einar D\u00f8rum (V)) og til dagens debatt om EUs datalagringsdirektiv. Frykten har n\u00e5 ogs\u00e5 f\u00f8rt \u00e5pent nynazistiske partier b\u00e5de inn i Europaparlamentet, og p\u00e5 norske stemmesedler til stortingsvalget. Denne formen for irrasjonell frykt er det viktig \u00e5 sl\u00e5 tilbake - den har historisk f\u00f8rt til store overgrep b\u00e5de p\u00e5 enkeltpersoner og grupper. Borten Moe tar p\u00e5 seg et stort ansvar n\u00e5r han n\u00e5 bidrar til \u00e5 underbygge denne frykten. RONNY KJELSBERG Leder for R\u00f8dt i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, 3.kandidat til Stortinget H\u00f8yre vil s\u00f8rge for at det flys mer, seiles mer og \u00f8ves mer i hele forsvaret. Tr\u00f8ndelag. Vi vil ogs\u00e5 ta initiativ til en bred tverrpolitisk samling i dette arbeidet. H\u00f8yre vil s\u00f8rge for at det flys mer, seiles mer og \u00f8ves mer i hele forsvaret. H\u00f8yre vil \u00f8ke bevilgningsniv\u00e5et for \u00e5 gj\u00f8re Forsvaret i stand til \u00e5 l\u00f8se sine oppgaver og skape reell balanse mellom bevilgninger, struktur og p\u00e5lagte oppgaver. Da trenger vi en ny regjering med et sterkt H\u00f8yre slik at b\u00e5de \u00d8rland og resten av det norske forsvaret f\u00e5r en styrket forsvarsevne. TORHILD O. AARBERGSBOTTEN 3. stortingskandidat S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag H\u00f8yre Frps kriminalpolitikk skaper flere forbrytelser T\u00f8ff kriminalpolitikk er Frps glansnummer: Hardere straffer og full soning. Syretesten p\u00e5 all politikk er enkel: Vil den virke? Svaret her er ogs\u00e5 enkelt: Tiltakene vil virke, men i motsatt retning\\! En rekke fagfolk har svart p\u00e5 Aftenpostens sp\u00f8rsm\u00e5l: Forsker Erik Hammersvik, Universitetet i Oslo: \u00abFrPs politikk vil f\u00f8re til mer kriminalitet gjennom \u00f8kt tilbakefall, overfylte fengsler og lange soningsk\u00f8er\u00bb. Professor p\u00e5 Politih\u00f8gskolen, Paul Larsson: \u00abDen svekkelsen av kontrollapparatene (Kredittilsynet, toll og skatteetatene) som partiet \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re, vil klart f\u00f8re til problemer for \u00d8kokrim som vil m\u00e5tte henlegge flere straffesaker. Etterforskningen av \u00f8konomisk og organisert kriminalitet vil ogs\u00e5 lide\u00bb. Regiontillitsvalgt Jorunn Foss i Fengselsforbundet: \u00abDet er s\u00e5 dumt av FrP \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 fjerne 2/3-pr\u00f8vel\u00f8slatelse... som kan hjelpe de innsatte tilbake til en kriminalitetsfri tilv\u00e6relse\u00bb. Rusprogram, arbeidsprogram, sinnemestring mm. Vi vet at dette virker og gir en lavere tilbakefallsprosent\u00bb. Ogs\u00e5 andre Frp-forslag vil \u00f8ke kriminaliteten: \u00abBygg ned UP\u00bb. Resultat: Fritt fram for fartsb\u00f8llene, flere drepte og livsvarig skadde. \u00abLavere alkoholavgifter, vin i butikk og alkohol p\u00e5 d\u00f8gn\u00e5pne bensinstasjoner\u00bb. Forsker Hilde Pape: \u00abF\u00e5 ting er s\u00e5 godt dokumentert innen forskningen som dette. Alkoholpolitisk frislipp har en sv\u00e6rt h\u00f8y pris i form av mer vold og lidelse\u00bb. Finland kuttet kraftig i avgiftene. Etter kort tid var virkningene s\u00e5 dramatiske at de snudde helt om. FrPsforslag skjermer noen forbrytere: Fartsb\u00f8llene som truer andres liv og helse skal slippe \u00abmaset\u00bb fra UPs lasere. \u00d8konomiske forbrytere f\u00e5r en enklere hverdag n\u00e5r det skj\u00e6res i budsjettene til toll, skatt og Kredittilsynet. Er det derfor noen av landets rikeste betaler FrP millioner? Et slags forskudd? Fagfolkene har talt og advart. FrPs Ellingsen svarer: \u00abDet dummeste jeg har h\u00f8rt\u00bb. Kan tung fagkunnskap avfeies som dumskap? INGJALD \u00d8RBECK S\u00d8RHEIM Advokat Til \u00abfolk flest\u00bb Stem ikke Frp, de er for privatisering av skole, helse og omsorg. Det blir innf\u00f8rt privat helseforsikring og vi f\u00e5r et klasseskille med det beste for de rikeste. V\u00e5kn opp f\u00f8r det er for sent\\! INGUN SOLBERG\n\n\n\n6 6 Nyheter Tirsdag 6. juli 2010 Provoserer Ola Borten Moe (Sp) mener norske verdier er truet og har selv v\u00e6rt p\u00e5 studietur til Danmark for \u00e5 l\u00e6re av dansk innvandringspolitikk. Fra venstre Ola Borten Moe, Snorre Valen, \u00d8yvind H\u00e5brekke, Per Sandberg og Eva Kristin Hansen. Foto: KRISTIN SVORTE \u00abVi har ikke mye \u00e5 l\u00e6re av den Ett \u00e5r etter at Ola Borten Moe kom med utspillet \u00abtenk norsk\u00bb, provoserer han fremdeles sine politikerkolleger. Det er farlig n\u00e5r stortingspolitikere som Ola tror innvandrere har et d\u00e5rligere forhold til demokrati enn det vi har, sier Snorre Valen. To uker f\u00f8r valgdagen i fjor, kastet Ola Borten Moe ut en brannfakkel der han tok et kraftig oppgj\u00f8r med norsk integreringspolitikk. Han mente den hadde mislyktes p\u00e5 grunn av manglende norsk selvtillit og at sentrale norske verdier hver dag er truet. P\u00e5 valgdagen fulgte han opp da han valgte ordet \u00abNorge\u00bb p\u00e5 en plakat p\u00e5 Adresseavisens f\u00f8rsteside. P\u00e5 Caf\u00e9 Christiania ett \u00e5r senere, forteller hans s\u00f8rtr\u00f8nderske kolleger at de reagerte til dels sterkt p\u00e5 utspillet. Borten Moe: Dette er en av de Vi er p\u00e5 embryostadiet n\u00e5r det gjelder \u00e5 ordlegge det som n\u00e5 skjer. \u00d8yvind H\u00e5brekke viktigste debattene i v\u00e5r tid. Mye er i endring, og det skjer raskere enn f\u00f8r. Folk har mistet sitt identitetsgrunnlag, de flyter rundt p\u00e5 havet som en kork. Vi m\u00e5 definere de tingene vi har \u00e5 samle oss om. Valen: Du hadde noen formuleringer jeg reagerte veldig p\u00e5 for eksempel at v\u00e5rt demokrati er truet. Helleland: Du ville dra opp en innvandringsdebatt, men den ble litt rufsete i kantene. S\u00e5 dro du til Danmark for \u00e5 l\u00e6re om deres innvandringspolitikk. Og p\u00e5 valgdagen sto du p\u00e5 f\u00f8rstesiden av Adresseavisen med en plakat det sto \u00abNorge\u00bb p\u00e5. Alt dette bekreftet ytterligere inntrykket av et rufsete utgangspunkt. Siden har vi ikke h\u00f8rt noe mer, det er full konsensus fra Venstre til Frp. Regjeringen har strammet inn. Borten Moe: Ja, vi f\u00f8rer en dansk innvandringspolitikk i Norge. Valen: N\u00e5 m\u00e5 vi holde tunga rett i munnen. Integrerings-, asyl- og innvandringspolitikk er tre forskjellige ting. Jeg gidder ikke legge skjul p\u00e5 at SV tapte asylpolitikken i Soria Moria 2, men vi har ikke tapt integreringspolitikken og innvandringspolitikken. Hansen: Norsk innvandringspolitikk handler stort sett om innstramminger. Mye blir sauset sammen, og det blir stort sett ytterligg\u00e5ende meninger. Adressa: F\u00f8rer regjeringen en for streng politikk? Hansen: Den skal v\u00e6re streng, men rettferdig. Asylinstituttet m\u00e5 bevares. Sandberg: Jeg synes Ola sa ting p\u00e5 en utrolig komplisert m\u00e5te. Han bruker s\u00e5 mange setninger. Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 norske verdier, enkelt og greit. S\u00e5 p\u00e5st\u00e5r du, Ola, at Norge f\u00f8rer en dansk innvandringspolitikk. Vi er ikke i n\u00e6rheten en gang. Dere har stemt ned en rekke forslag vi kommer med. Storberget har v\u00e6rt krass p\u00e5 \u00e5 sende folk ut, men vi har en lang, lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r vi n\u00e6rmer oss danskene. Borten Moe: Vi har strammet inn betydelig. Sandberg: Ett eksempel? Borten Moe: Uttransportering. Det er selve suksessfaktoren for regjeringen etter valget. Se p\u00e5 Danmark og Sverige n\u00e5, vi har en helt annen utvikling i forhold til hvor mange som kommer n\u00e5. Norge har f\u00e5tt en nedgang p\u00e5 30 prosent etter at vi startet uttransportering. Valen: Skal m\u00e5let v\u00e6re at s\u00e5 f\u00e5 mennesker som mulig kommer til dette landet? Sandberg: Hvem er det vi har transportert ut? Borten Moe: Irakere. Men dette er rykteb\u00f8rs, og det er den mest effektive b\u00f8rsen p\u00e5 dette feltet her. N\u00e5 kommer det ikke flere enn at vi kan h\u00e5ndtere det, og da blir det rom for \u00e5 diskutere integreringspolitikk. Sandberg: Jeg m\u00e5 f\u00e5 avbryte. S\u00e5 dere f\u00f8ler at dere har kontroll n\u00e5? Hvor mange er det som kommer? Borten Moe: Sandberg: kommer, og dere mener dere har kontroll? Borten Moe: Det er i hvert fall et volum vi kan takle. Og n\u00e5r vi har kontroll, skaper det muligheter for \u00e5 diskutere integreringspolitikken p\u00e5 en mer helhetlig m\u00e5te. Det er en minst like viktig debatt. Sandberg: Hvilke andre forslag har dere importert fra Danmark? Borten Moe: Det er en lang rekke ting de gj\u00f8r i Danmark som vi ikke skal gj\u00f8re i Norge. Det er skammelig at danske borgere med utenlandsk bakgrunn ikke har samme rettigheter som andre dansker. Og de stiller krav til dansk statsborgerskap som halvparten av danskene selv ikke klarer, nemlig karakteren fire i dansk. Og det gj\u00f8r de bare for \u00e5 demonstrere en slags handlekraft for \u00e5 tilfredsstille Dansk Folkeparti. Sandberg: Slutt\\! Det er tverrpolitisk enighet om dette i Danmark. H\u00e5brekke: Utspillet til Ola Det er s\u00e5 naivt, ogs\u00e5 Ola er fortsatt s\u00e5 naiv. Per Sandberg Engasjert: - Dette er en av de viktigste debattene i v\u00e5r tid. Mye er i endring og det skjer raskere enn f\u00f8r. Folk har mistet sitt identitetsgrunnlag, de flyter rundt p\u00e5 havet som en kork, sier Ola Borten Moe (t.h). Per Sandberg (t.v.) synes Borten Moe sier ting p\u00e5 en komplisert m\u00e5te.\n\n\n\n\n\n8 38 46 Mandag 24. januar 2011 Debattredakt\u00f8r (kst.) Debattredigerer Hans Petter Sj\u00f8li Knut \u00c5ge Hansen Kronikker og replikker sendes til Leserinnlegg til Hovedkronikk: 4500 tegn Replikk: 3000 og 1500 tegn Alle innlegg blir TELEFON vurdert i l\u00f8pet av en uke, og alle f\u00e5r svar Stryke kandidater ved kommunevalg. Ved kommunevalget til h\u00f8sten kan du kumulere kandidater du liker godt, men du kan ikke stryke de du ikke liker. H\u00f8yre fremmet et forslag i fjor h\u00f8st om \u00e5 gjeninnf\u00f8re denne ordningen. De fikk med seg Frp, Venstre og SV, men et flertall best\u00e5ende av Ap, KrF og Sp stemte imot. Selv synes jeg dette ville v\u00e6rt helt naturlig \u00e5 gjeninnf\u00f8re. Partiene setter opp sine lister, men velgerne b\u00f8r ha mulighet til \u00e5 gi pluss eller minus til bestemte kandidater de liker eller ikke liker. Det er blitt litt s\u00e5nn \u00abvi m\u00e5 v\u00e6re snille med hverandre tankegang\u00bb, vi kan gi ros, men ikke ris. Jeg ser at i en del mindre kommuner kan dette sl\u00e5 litt nega- SITATET Det haster med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en V\u00e6r varsomplakat for akademikere. KLIPPET Fredsforhandlingene mellom palestinerne og israelerne lider under Israels trass over hele verdenssamfunnet p\u00e5 grunn av bosetningene. Ingen annen konflikt i verden skuffer amerikanske presidenter som midt\u00f8stenkonflikten. Det har Barack Obama f\u00e5tt erfare. Han er fortsatt en amerikansk president som har satset alt p\u00e5 \u00e5 \u00abl\u00f8se\u00bb konflikten mellom palestinerne og israelerne og som det forel\u00f8pig ser ut har mye \u00e5 tape. Jp.dk FOLKET MENER SMS-INNLEGG Marit K. Slotn\u00e6s. Journalist med hjertesukk. (Morgenbladet) Stryke kandidater Foto: Morten Holm/SCANPIX tivt ut, der mange av kandidatene stiller n\u00e6rmest som en borgerplikt. Men i det store og hele b\u00f8r velgerne f\u00e5 litt innvirkning p\u00e5hvem, ikke bare hvilket parti som skal representere dem. Melvins, vgd.no Er helt fullstendig VG-frelst av papiravisa\\! Spesielt n\u00e5r jeg m\u00e5 p\u00e5 ramma l\u00f8rdag og s\u00f8ndag morgen, og den ligger utafor d\u00f8ra og venter p\u00e5 meg. Og uansett hvor jeg drar - Spania, Thailand etc., s\u00e5 m\u00e5 jeg ha tak i papiravisa, s\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill, Torry, forsett med papir. Rune, Ensj\u00f8 John Carew har tidligere sagt at han \u00f8nsker \u00e5 avslutte karrieren i V\u00e5lerenga. Da b\u00f8r han skynde seg, hvis han skal ha h\u00e5p om \u00e5 unng\u00e5 benken\\! Trond, Koppang Enig med Kalu i s\u00f8ndagens Si det, der vedkommende h\u00e5per hoppsendingen kan fortsette uten Espen Bredesen. Jeg har selv pr\u00f8vd \u00e5 sende misn\u00f8ye hit, men det kommer aldri med. Dranged\u00f8l Senterpartiet,j\u00f8d Det sterkeste j\u00f8dehatet i mellomkrigstidens Norge var innenfor Bondepartiet og det n\u00e6rt tilknyttede Bondelaget. B\u00f8r Senterpartiet n\u00e5 ta et oppgj\u00f8r med datidens antisemittisme? I fjor var det 90 \u00e5r siden stiftelsen av Senterpartiets forl\u00f8per, Bondepartiet. En slik anledning burde innby til kritisk, historisk refleksjon. Er det trekk i partiets forhistorie og ideologi som i dag fremst\u00e5r som problematiske og som det b\u00f8r tas et oppgj\u00f8r med? Grov antisemittisme En av de uhyggeligste sider ved denne forhistorien er den grove antisemittismen som preger Bondepartiet og den bredere bondebevegelse partiet tilh\u00f8rer. Det er ingen tvil om at det sterkeste j\u00f8dehatet i mellomkrigstidens Norge med unntak av helt marginale grupperinger er \u00e5 finne innenfor Bondepartiet og det n\u00e6rt tilknyttede Bondelaget. Dette er imidlertid bare i begrenset grad synliggjort i forskningen, og enda mindre i Senterpartiets egne historiefremstillinger. Bj\u00f8rn Vidar Gabrielsens bok fra 1970 er direkte skj\u00f8nnmalende. Her blir for eksempel Bondelagets leder og partiets gruppef\u00f8rer p\u00e5 Stortinget Johan E. Mellbye beskrevet som et nobelt menneske som aldri var sj\u00e5vinistisk. Den samme mann som fra Stortingets talerstol advarer mot \u00abden internasjonale j\u00f8dekapital\u00bb og ved en rekke andre anledninger lirer av seg antisemittiske tirader. Selv i May-Brith Ohman Nielsens langt mer kritiske partihistorie fra 2000 forblir antisemittismen uber\u00f8rt. En vanlig p\u00e5stand er at bondebevegelsen ikke var mer rasistisk enn andre deler av samfunnet. Det er feil. Antisemittismen er mer utbredt, intens og artikulert her enn i noen annen samfunnssektor. J\u00f8dehatet en dessuten en integrert del av en nasjonalistisk og tilbakeskuende ideologi, hvor j\u00f8dene blir fremstilt som en konspiratorisk fiende av alt \u00abrotfast\u00bb og norsk som bevegelsen representerer. Ja, kampen mot j\u00f8dene blir p\u00e5 tyvetallet av sentrale partifolk betraktet som ett av Bondepartiets viktigste s\u00e6rmerker. \u00abKampen mot j\u00f8detyranniet maa f\u00f8res paa bred front. \\[ \\] For det er vel Spr\u00f8yterommene er med p\u00e5 \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 en bitte liten del av den n\u00f8den og ydmykelsen som er resultatet av Norges feilsl\u00e5tte narkotikapolitikk, skrev VG. Legg ned spr\u00f8yteromma krev Politiets Fellesforbund. RUSMISBRUK Arne Johannessen, Forbundsleiar HISTORIE Terje Emberland, HLsenteret Kjetil Simonsen, HL-senteret igrunden her det avgj\u00f8rende skillet mellom Bondepartiet og de andre politiske partier ligger,\u00bb skriver Peder J\u00e6ger-Leirvik, redakt\u00f8r i det viktige partiorganet Namdalen, til Johan E. Mellbye. Han understreker samtidig at oppfatningen har bred st\u00f8tte i partiets hovedstyre. Nationens Hitlerhyllest Antisemittiske konspirasjonsforestillinger blir p\u00e5 samme tid ofte brukt i pressepropagandaen. I Nationen forsvarer redakt\u00f8r Thorvald Aadahl p\u00e5 lederplass antisemittiske agitatorer og hevder at j\u00f8dene har tatt strupetak p\u00e5 Europa. I avisen Namdalen kommer det en flom av lederartikler over 40 i l\u00f8pet av ett og et halvt \u00e5r hvor det fastsl\u00e5s at j\u00f8dene st\u00e5r bak en verdenssammensvergelse. Her blir de \u00abrotl\u00f8se\u00bb j\u00f8dene, \u00absom gjennem aartusener har utviklet sit utbyttertalent\u00bb kontrastert med den idealistiske rasen av \u00abnordgermanske jorddyrkere\u00bb. Unders\u00f8kelser i andre bondeaviser i 1920-\u00e5rene avdekker samme tendens. Utover p\u00e5 trettitallet oppst\u00e5r det konflikter mellom Bondepartiet og Norges Bondelag. Sentrale deler av partiet orienterer seg mot Arbeiderpartiet, mens ledelsen i Bondelaget i stigende grad g\u00e5r i h\u00f8yreradikal retning. Mange av de fremste eksponentene for h\u00f8yreradikalismen er alts\u00e5 de samme som ledet Bondepartiet i \u00e5rene etter stiftelsen. Blant disse blir kriseforliket med Arbeiderpartiet oppfattet som et svik. Nazi- Tyskland fremst\u00e5r n\u00e5 som et forbilde. Det nasjonale diktatur har nedkjempet \u00abj\u00f8demakten\u00bb, overkommet materialisme og klassekonflikt og anerkjenner bondestanden som \u00abnasjonens livskilde\u00bb. F\u00f8lgen blir en gjennomg\u00e5ende hyllest til Det tredje Rike i Nationens spalter under hele trettitallet. I forbindelse med 90-\u00e5rs jubileet unnskylder ledelsen i Nationen seg med at avisen under krigen ikke var mer nazistisk enn Aftenposten. Dette er en avledningsman\u00f8ver: Da hersker det pressekontroll og Aftenposten blir brukt som organ for Reichskommissariat. Nationen er derimot pro-nazistisk og antisemittisk f\u00f8r krigen av egen fri vilje. I deler av bondebevegelsen er det alts\u00e5 et ikke ubetydelig id\u00e9messig fellesskap med nasjonalsosialismen. Dette leder til et samarbeid med den tyske bondebevegelse under landbruksminister Walther Darr\u00e9s ledelse. Darr\u00e9 er samtidig den nazistiske \u00abblod-og-jord\u00bb-ideologiens opphavsmann og en av Himmlers n\u00e6rmeste medarbeidere. Den utstrakte kontakten p\u00e5 trettitallet mellom norsk bondebevegelse og Nazi-Tyskland blant annet ved felles norsk-tyske ungdomsleire i Goslar er derfor i regi av SS. P\u00e5 leirene blir norsk bondeungdom innpodet den nazistiske rasel\u00e6re. Det gode samarbeidet blir utnyttet av Heinrich Himmler under okkupasjonen. Gustav Richert, SS' rase- og landbruksekspert i Norge, er blant dem som har stor nytte av kontaktene innen bondebevegelses ledersjikt, b\u00e5de under riksr\u00e5dsforhandlingene og da Himmler senere vil verve raserene norske b\u00f8nder til sin kolonisering av det okkuperte Sovjetunionen. Ikke inn i norsk rase Olga Bjoner, tidligere leder av Bondekvinnelaget, adopterer allerede p\u00e5 trettitallet den nazistiske raseideologien og blir under okkupasjonen en av de ivrigste agitatorer for rekruttering Nei til spr\u00f8yterom VG er i sin leiar (13/1) sterkt kritisk til forbundsleiar Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund, som dagen f\u00f8r gjekk ut med eit krav om at spr\u00f8yteromma vert lagt ned. Forbundet meinar det vert heilt feil at staten forsynar dei narkomane med eit stoff som er forbode etter norsk lov. Politikarane vil oppretthalda tilbodet om spr\u00f8yterom. Det som undrar oss, er at dei er s\u00e5 skr\u00e5sikre i si sak, n\u00e5r dei milj\u00f8a som er tettast p\u00e5 problema, er einige med oss. Leiar Jan Storaas i Rusmisbrukaranes interesseorganisasjon har sagt nei til spr\u00f8yterom. Landsforbundet mot stoffmisbruk, som representerar familiane til stoffavhengige i\n\n\n\n9 Mandag 24. januar Send ditt innlegg til Send ditt innlegg til VG, Akersgaten Sentrum, 0107 Oslo Send ditt innlegg med kodeord \u00absidet\u00bb og din mening til: 2200 Navn og adresse m\u00e5 oppgis p\u00e5 innsendte innlegg, ogs\u00e5 n\u00e5r navnet ikke skal i avisen. Innlegg med angrep p\u00e5 privatpersoner m\u00e5 signeres med fullt navn. Vi forbeholder oss rett til \u00e5 kutte i manuskriptene, og innsendte manuskripter blir ikke returnert. ehat og nazisme M\u00d8RK FORTID: Det sterkeste j\u00f8dehatet i mellomkrigstidens Norge var \u00e5 finne innenfor Bondepartiet og det n\u00e6rt tilknyttede Bondelaget, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser Bondepartiets legendariske valgkampplakat. av nordmenn til Waffen-SS. Den rasistisk infiserte nasjonalismen synes \u00e5 ha v\u00e6rt s\u00e5 integrert i tenkem\u00e5ten at Bondepartiet selv etter holocaust ikke helt klarer \u00e5 kvitte seg med den. I en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse fra 1947 svarte forstemmende nok i Noreg, har vore kritisk heilt fr\u00e5 starten. Ogs\u00e5 leiaren av Rusmiddeletaten i Oslo, Lilleba Fauske, har sagt i ein Aftenposten-kronikk at \u00abSpr\u00f8yterommet b\u00f8r stenges\u00bb. Den mest naudsynte endringa i norsk narkotikapolitikk er denne: f\u00f8rebygging og behandling m\u00e5 f\u00e5 topp-prioritet. I dag er det ca 30 tilbod om ulike typar hjelp til aktive rusmisbrukarar. Dei som vil ut av misbruket sitt kan m\u00e5tte venta i fleire m\u00e5nader. VG meinar at visjonen i norsk narkotikapolitikk om at ingen skal rusa seg, er naiv og luftig. Visjonar skal nettopp vera det: luftige og h\u00e5rete. Sanninga er faktisk at den gjeld for dei fleste i Noreg. Det er det foreldre vil, det er det p\u00e5r\u00f8rande vil og det er framfor underkant av 20 % i de fleste partier at de ikke \u00f8nsket overlevende j\u00f8der til landet. Tallet for Bondepartiet er imidlertid sjokkerende: Over 40 % s\u00e5 ingen grunn til \u00e5 hjelpe. Blant de vanligste begrunnelsene var at \u00abvi har nok med oss selv\u00bb og \u00abj\u00f8dene b\u00f8r ikke blandes inn i norsk rase\u00bb. M\u00e5 vi vente til hundre\u00e5rsjubileet f\u00f8r Senterpartiet g\u00e5r denne arven mer \u00e5pent og kritisk etter i s\u00f8mmene? Se ogs\u00e5 sak i VG 22. januar. alt det dei rusavhengige vil i dei klare augeblikka sine. Difor held Politiets Fellesforbund fram med \u00e5 forsvara dei narkomane sin rett til behandling og rehabilitering, framf\u00f8re retten deira til \u00e5 sette dosane sine i eit reint rom. PRIS: Thorbj\u00f8rn Jagland og Nobelkomiteen b\u00f8r gi EU fredsprisen uavhengig av den norske medlemskapsdebatten, skriver kronikkforfatteren. Foto: J\u00d8RGEN BRAASTAD. EU en verdig vinner Leder av Nei til EU, Heming Olaussen liker ikke ideen om EU som fredsprisvinner, men overbevisende motargumenter savnes stadig. Et sentralt poeng i min kronikk av 10/1 er at et vellykket historisk fredsprosjekt som EU i seg selv fortjener fredsprisen, ikke minst etter at tidligere \u00f8stblokkland ble tatt med i EU. Grunnen til at jeg nevnte Spania, Portugal og Hellas var ikke for \u00e5 gi EU \u00e6ren for regimeendringene i disse landene, men for \u00e5 eksemplifisere EUs stabiliserende effekt. Demokratiet er ikke gitt en gang for alle, heller ikke i demokratiets vugge Hellas. Hjelpen det hardt kriserammede landet f\u00e5r fra EU kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for landets videre stabilitet og demokratiske fremtid. Og for \u00e5 sikre en varig fred i Europa er det avgj\u00f8rende at EU lykkes i \u00e5 integrere alle landene p\u00e5 Balkan inn i unionens verdifelleskap. Enorm tiltrekning Det er positivt at Olaussen anerkjenner EUs innsats p\u00e5 Balkan. At EU-opplutningen ikke er like sterkt hos folket i Kroatia som hos elitene, endrer ikke mitt argument om hvordan EUs enorme tiltrekningskraft i disse landene motiverer til positive reformer. Disse gjennomf\u00f8res jo nettopp av elitene. Et kuri\u00f8st eksempel p\u00e5 DEBATTEN EU b\u00f8r f\u00e5 Nobels fredspris, skrev Sylo Taraku her i VG 10. januar. En d\u00e5rlig id\u00e9, svarte Nei til EU-leder Heming Olaussen. Olaussen er tendensi\u00f8s, svarer Taraku. hvordan EU p\u00e5virker makthaverne i disse landene, er Serbias kuvending etter f\u00f8rst \u00e5 ha bestemt \u00e5 boikotte nobelseremonien i Oslo. Man lyttet til slutt p\u00e5 EU og ikke p\u00e5 sin tradisjonelle venn Kina som mislikte det sterkt at Liu Xiaobo fikk fredsprisen. Seremonideltakelsen er i seg selv ikke viktig, men symbolkraften er enorm. Det handler om Serbias forhold til menneskerettigheter og landets videre utenrikspolitiske kurs. \u00d8nsker man \u00e5 v\u00e6re medlem av \u00abden europeiske familien\u00bb, s\u00e5 m\u00e5 man handle deretter. Her ligger FREDSPRISEN Sylo Taraku, statsviter og menneskerettighetsaktivist den sterke kraften i den \u00abmyke makten\u00bb EU ut\u00f8ver overfor land som Serbia; land som trekkes mellom EUs verdier og nasjonalisme. EU stiller ikke betingelser bare til potensielle medlemsland, men har gjort respekt for menneskerettigheter til et sentralt krav i alle samarbeidsavtaler med tredjeland. I de situasjoner der tidligere fredsprisvinner FN er forhindret fra \u00e5 ta opp menneskerettigheter med enkelte land, utfyller EU denne rollen. Selv om EU har engasjert seg sterkt i flere konfliktomr\u00e5der, b\u00e5de som fredsmekler og som fredsbygger i postkonfliktsituasjoner, blir unionens sterke potensial som fredsakt\u00f8r ikke utnyttet fullt ut. Derfor er det viktig at fredsprisen fortsatt sees p\u00e5 som et instrument for \u00e5 oppmuntre og forplikte til videre innsats, og ikke bare som en anerkjennelse for tidligere meritter. Olaussen trekker frem EUs asylpolitikk som et av eksemplene som ikke skal gj\u00f8re EU til en verdig fredsprisvinner. Til det m\u00e5 jeg si at det er enkelte land, og ikke EU, som er synderen her. EU er en sterk p\u00e5driver for bedre standarder for behandling av asyls\u00f8kere i Europa, og \u00f8nsker \u00e5 motvirke en tendens med stadige innstramninger som ogs\u00e5 Norge er en medvirker av. Derfor satser de p\u00e5 en harmonisering av asylregelverket og st\u00f8rre samarbeid og solidaritet mellom EU-landene for \u00e5 m\u00f8te fellesutfordringer. Tendensi\u00f8st Olaussens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 diskreditere EU virker ganske tendensi\u00f8st. Det er kanskje hans jobb, men det ville v\u00e6rt trist hvis den norske EU-debatten vil diskvalifisere EU fra en seri\u00f8s vurdering fra Nobelinstituttets side.\n\n\n\n10 44 44 L\u00f8rdag 22. januar kultur \\&trend Ikke stolte av fortiden Jeg vet at Nationen gjennom mange um, hadde vi en serie artikler om Nationens historie, der dette ble beh\u00f8rig \u00e5r brakte antisemittistiske, reaksjon\u00e6re artikler. P\u00e5 lederplass i 38 skrev avisen at j\u00f8dene burde flyttes til Madaten i 1918 og helt frem til 42, Thorvald behandlet. Det var redakt\u00f8ren fra stargaskar. Aadahl, som var ansvarlig for avisens Dette er selvsagt ikke noe vi er stolte nazivennlige og antisemittiske innhold. av. Dessverre var Nationen ikke alene I redaksjonen kaller vi ham for \u00abNationens onde \u00e5nd\u00bb. I 45 tok avisen et om slike holdninger p\u00e5 denne tiden; for eksempel kunne man lese lignende fullstendig oppgj\u00f8r med disse forkastelige holdningene, forteller Velsand. ting i Aftenposten, sier sjefredakt\u00f8r i Nationen Mari Velsand (41). Nationen ble d\u00f8mt til \u00e5 betale Har avisen selv reflektert rundt kroner i erstatning i avisoppgj\u00f8ret etter sin m\u00f8rke historie? krigen. Riksadvokatens forslag var Ja, i 2008, da vi feiret 90-\u00e5rsjubile- imidlertid , n\u00e6r det tidobbelte. REDAKT\u00d8R: Mari Velsand, sjefredakt\u00f8r i Nationen. Foto: TROND SOLBERG BLOD OG JORD: Richard Walther Darr\u00e9 var SS' raseideolog og leder av det nazistiske tyske bondelaget. Her taler han i Goslar i 37 i salen satt blant andre norsk bondeungdom, utsendt av Bondelaget. Foto: DET TYSKE BUNDESARCHIV J\u00d8DENE ST\u00c5R BAK: Antisemittisk karikaturtegning fra Nationen, Teksten under bildet, p\u00e5 karikert j\u00f8denorsk, lyder: \u00abVALSE TRISTE. Ten naarske krones seierskank kaar upaaklagelig. Tirekt\u00f8r Rykk har anmotet methj\u00e6lperen paa tampveivalsen aa paase at ruinene plir likkente.\u00bb ILL.: ARNE VOLD Bondebevegelsens brune fortidav JON H. RYDNE I 30-\u00e5rene hyllet bondeavisen Nationen Hitler, og Bondelagets leder ble bedt til Hitlers 50-\u00e5rsfeiring. Antisemittismen hadde stor oppslutning i bondebevegelsen p\u00e5 20- og 30-tallet. Jeg studerte to aviser, hovedorganet Nationen og Namdalen p\u00e5 tidlig 20- tall. Fra 1922 til 1924 hadde Namdalen 40 lederartikler med antisemittisk innhold, forteller vitenskapelig assistent Kjetil Simonsen (29) ved HL-senteret, som har skrevet masteroppgaven \u00abDen store j\u00f8debev\u00e6gelse. Antisemittiske bilder av j\u00f8den i bondeavisene Nationen og Namdalen \u00bb. Nationen mente j\u00f8dene hadde skylden for krigen Sammensvergelsen I november 1920 vedtok representantskapet i Norsk Landmandsforbund Bondepartiets f\u00f8rste valgprogram. Det inneholdt en ren raseparagraf. Sitat: \u00abDen norske folkestamme skal vernes mot alt som bryter ned familielivet og folkekarakteren. Innvandring av mindre NATIONENS FAR: Redakt\u00f8r Thorvald Aadahl frontet Nationens antisemittiske og Hitler-hyllende linje helt frem til 42. Foto: NATIONEN BEV\u00c6PNET BONDE: Plakat for nazistenes Reichs- Foto: DET TYSKE BUNDESARCHIV heldige folkeelementer m\u00e5 s\u00e5ledes hindres.\u00bb I valgavisen fra 27 advarer Bondepartiet mot den j\u00f8diske verdenssammensvergelse. Antisemittisme var helt fra begynnelsen en integrert del av bondebevegelsens ideologi, og kampen mot verdensj\u00f8dedommen ble for eksempel gjort til en av de viktigste kampsakene i en artikkel utsendt av Bondelagets pressekontor i 24, forteller seniorforsker ved Holocaust-senteret Terje Emberland (54). J\u00f8dene ble sett som krumtappen i de nedbrytende kreftene i samfunnet, som partiet kjempet mot: spekulasjonskapitalismen, bolsjevismen og moderniteten p\u00e5 alle plan. Dette var krefter som truet det tradisjonsbundne bondesamfunnets verdier. Tittelen p\u00e5 en lederartikkel i Namdalen 1923 var \u00abBondereisningen en racebev\u00e6gelse\u00bb, sier Simonsen. Fiender Disse ideene ble uttrykt av mange av de sentrale akt\u00f8rene innen bondebevegelsen, for eksempel Bondepartiets gruppef\u00f8rer p\u00e5 Stortinget frem til 1930 og leder av Bondelaget Johan Ege-\n\n\n\n\n\n12 KLASSEKAMPEN NYHETER Fredag 21. januar 2011 Omstridt islamkritiker headhuntet av Borten Moe: Inn i Sp-varmen 9 BLIR R\u00c5DGIVER: Tidligere forlagsredakt\u00f8r Halvor Fosli er den siste rekrutteringen til Sp-kronprins Ola Borten Moes politiske hoff. SP Av M\u00edmir Kristj\u00e1nsson Ola Borten Moe fortsetter \u00e5 posisjonere seg i Senterpartiet. Den frittalende stortingspolitikeren har tidligere skapt oppsikt b\u00e5de med harde utfall mot islam og \u00e5penlys fl\u00f8rting med borgerlige partier. Fra v\u00e5ren ser det ut som Per Bortens barnebarn kan legge enda mer politisk tyngde bak sine politiske visjoner. Hele 13 av Senterpartiets fylkesledere \u00f8nsker Ola Borten Moe som ny nestleder n\u00e5r \u00abDet handler om \u00e5 tenke nytt rundt sentrale politiske sp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb OLA BORTEN MOE landbruksminister Lars Peder Brekk g\u00e5r av i mars. Dermed er Borten Moe soleklar favoritt til \u00e5 ta over etter Brekk. FAKTA Nestlederstrid i Sp: Landbruksminister Lars Peder Brekk har varslet at han vil g\u00e5 av som Sp-nestleder i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Blant de aktuelle kandidatene til jobben er Ola Borten Moe og Per Olaf Lundteigen, som begge er kontroversielle i eget parti. Borten Moe blir regnet som favoritt til jobben. Han har markert seg som islamkritiker og regnes for \u00e5 tilh\u00f8re h\u00f8yresiden i partiet. Likevel nevnes Borten Moes navn ogs\u00e5 hyppig som en framtidig leder for partiet. Andre nestleder Trygve Slagsvold Vedum tar gjenvalg. Skjerpet islamfokus? Men om han er p\u00e5 vei inn i partiledelsen, er det lite som tyder p\u00e5 at Borten Moe har tenkt \u00e5 gj\u00f8re seg mer spiselig for sine kritikere. Nylig headhuntet han forlagsmannen og islamkritikeren Halvor Fosli, som p\u00e5 sosiale medier blir regnet som en del av det s\u00e5kalte \u00abFacebook-h\u00f8yre\u00bb, som ny politisk r\u00e5dgiver p\u00e5 Stortinget. Dermed kan det se ut som om Sps innvandringspolitiske talsmann skjerper profilen overfor islam og integreringssp\u00f8rsm\u00e5l. Overfor Klassekampen bekrefter Borten Moe at han har stilt seg til disposisjon for Senterpartiets valgkomit\u00e9. Jeg er spurt, og har takket ja til det. Jeg har ambisjoner p\u00e5 vegne av partiet, og h\u00e5per jeg kan bidra til \u00e5 gjenreise tilliten til Senterpartiet. Ogs\u00e5 Per Olaf Lundteigen er blitt nominert som nestleder i partiet. Lundteigens eget fylkeslag Buskerud har foresl\u00e5tt \u00e5 vrake andre nestleder Trygve Slagsvold Vedum til fordel for finanspolitikeren. B\u00e5de Slagsvold Vedum og Lundteigen regnes for \u00e5 tilh\u00f8re venstrefl\u00f8yen i partiet, mens Borten Moe regnes til h\u00f8yresiden. Men hovedpersonen selv avviser at det blir noen dramatisk strid om nestledertaburettene p\u00e5 partiets landsm\u00f8te. NESTLEDERKANDIDAT: Ola Borten Moe. FOTO: SVEIN OVE EKORNESV\u00c5G, SCANPIX TIL STORTINGET: Halvor Fosli blir regnet som en del av det s\u00e5kalte \u00abFacebook-h\u00f8yre\u00bb. FOTO: KLASSEKAMPEN Tror ikke p\u00e5 kampvotering Det er sunt med flere kandidater og konkurranse om plassene, men jeg kan aldri se for meg at blir noen kampvotering p\u00e5 landsm\u00f8tet. Borten Moe er kjent for \u00e5 v\u00e6re en frittenker, og for \u00e5 ville utvikle Sp i en annen retning enn den partiet har beveget seg i den siste tiden. Jeg stiller som nestleder fordi jeg har et politisk prosjekt. Det handler om \u00e5 tenke nytt rundt sentrale politiske sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de for Norge og for partiet, sier han. Et av sp\u00f8rsm\u00e5lene Borten Moe tidligere har tenkt nytt rundt er radikal islam og innvandringssp\u00f8rsm\u00e5l. Til Klassekampen i fjor gikk han langt i \u00e5 sammenlikne radikal islam med nazismen, og nylig markerte han klar st\u00f8tte til Arbeiderpartiet i den omstridte Maria Amelie-saken. Tett samarbeid P\u00e5 dette punktet vil Borten Moe trolig g\u00e5 godt sammen med sin nye r\u00e5dgiver, som har markert seg i offentligheten som en skarp islamkritiker. Fosli overtar for Morten S\u00f8berg, som n\u00e5 er blitt statssekret\u00e6r i finansdepartementet. Borten Moe og S\u00f8berg skal ha hatt et eksepsjonelt tett samarbeid, og det er grunn til \u00e5 tro at det er suksessen med S\u00f8berg Borten Moe \u00f8nsker \u00e5 gjenta med ansettelsen av Fosli. Overfor nationen.no bekrefter Fosli Borten Moe headhuntet ham til jobben som ny Sp-r\u00e5dgiver. Det var Ola Borten Moe som ringte meg og tilb\u00f8d meg et engasjement. Her blir det en bratt l\u00e6ringskurve, og jeg er innstilt p\u00e5 \u00e5 lese meg opp og gj\u00f8re en s\u00e5 god jobb som mulig, sier han. Virker som en framtidig leder Ola Borten Moe er veldig flink til \u00e5 plukke medarbeidere, og er heller ikke redd for at de er profilert, sier valgforsker Frank Aarebrot. Professoren sier han har fulgt Borten Moe over lengre tid, og trekker parallellene mellom Borten Moes milj\u00f8 og Minerva-kretsen rundt Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen. Ola Borten Moe ser ut til \u00e5 bygge sitt eget lille Minerva p\u00e5 Stortinget. Han har et f\u00f8lge av imponerende smarte menn rundt seg, som virker lojale f\u00f8rst og fremst overfor han, sier Aarebrot. Han roser Borten Moe for \u00e5 tenke h\u00f8yt og nytt rundt en rekke viktige sp\u00f8rsm\u00e5l. Han er nok p\u00e5 flere punkter p\u00e5 kollisjonskurs med deler av partiet, og kanskje oftest med Sogn og Fjordane Sp, som parti leder Liv Signe Navarsete representerer. Men han har samtidig vist evnen til \u00e5 holde kjeft n\u00e5r det trengs, i motsetning til en l\u00f8s kanon som Lundteigen. Han tror Borten Moe seiler opp som ny Sp-leder. Frank Aarebrot Jeg ser for meg ham som en framtidig leder i Senterpartiet. Han representerer p\u00e5 mange partiets tradisjoner, sier han. N\u00e5r det gjelder islam- og innvandringssp\u00f8rsm\u00e5l, tror Aarebrot at Borten Moe er mindre kontroversiell i egne rekker enn mange gir uttrykk for. Han representerer bare det partiet st\u00e5r for i innvandringssp\u00f8rsm\u00e5l, sier han.\n\n\n\n13 KLASSEKAMPEN NYHETER L\u00f8rdag 22. januar Fosli og Moe Tidligere Prosa-redakt\u00f8r og mange\u00e5rig forlagsmann Halvor Fosli er blitt ansatt som ny politisk r\u00e5dgiver for Senterparti-politiker Ola Borten Moe. Han overtar etter Morten S\u00f8berg, som har begynt i ny jobb som statssekret\u00e6r i finansdepartementet. Ola Borten Moe regnes av mange som kronprinsen i Senterpartiet. Per Bortens barnebarn er blitt foresl\u00e5tt som ny nestleder av tretten Sp-fylker n\u00e5r Lars Peder Brekk g\u00e5r av i v\u00e5r. Moe har inntatt en rekke kontroversielle standpunkter, blant annet med hensyn til islam og norske verdier. Halvor Fosli er p\u00e5 sin side kjent som en markant islamkritiker, b\u00e5de p\u00e5 sosiale medier og i avisenes spalter. Halvor Fosli er Ola Borten Moes nye h\u00f8yre h\u00e5nd: Islamkritikeren LEI: Folk som nekter for at de er islamkritiske er enten hyklere eller ignorante, sier nyansatt Sp-r\u00e5dgiver Halvor Fosli. Navn: Halvor Fosli Stilling: Politisk r\u00e5dgiver Aktuell med: Headhuntet av Sp-kronprins Ola Borten Moe. MOT VEGGEN Av M\u00edmir Kristj\u00e1nsson (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto) F\u00f8rst av alt, gratulerer med ny jobb. Hva var det som gjorde at du etter lang tid i bokbransjen endte i Senterpartiet? Jeg har lenge sett meg selv som en uavhengig samfunnskritiker. Jeg har stemt p\u00e5 forskjellige partier, b\u00e5de til h\u00f8yre og til venstre for Sp, men aldri p\u00e5 Senterpartiet. Det tror jeg skyldes mest av alt kulturelle \u00e5rsaker. Jeg er fra distriktet selv (Dalen i Telemark, journ.anm.), men er kj\u00f8pmannss\u00f8nn og kommer fra en KrF-slekt. Derfor var det aldri naturlig for meg \u00e5 stemme p\u00e5 et bondeparti som Sp. Det har kanskje ogs\u00e5 v\u00e6rt noe av partiets problem. Men jeg er fortsatt ikke medlem av noe parti. Men et eller annet slags felles politisk grunnlag m\u00e5 du vel ha med din nye arbeidsgiver? Jeg ble veldig paff da Ola ringte og tilb\u00f8d med jobben, og brukte litt tid p\u00e5 \u00e5 innse at jeg faktisk er enig med Senterpartiet i mange saker. I EU-saken st\u00e5r jeg st\u00f8tt p\u00e5 neisida, og det er vel den avgj\u00f8rende saken for partiet. Ellers har jeg allerede f\u00e5tt erfare at Senterpartiet er et parti med levende debatt og stor uenighet. Men jeg har f\u00f8rst og fremst blitt ansatt i en jobb, ikke valgt til et politisk verv. Jeg har ingen politiske ambisjoner p\u00e5 egne vegne, men liker snarere \u00e5 kunne arbeide analytisk og bidra til \u00e5 reise diskusjoner. Jeg f\u00f8ler meg p\u00e5 ingen m\u00e5te som en fremmed VERKEN FREMMED FUGL ELLER RART DYR: Halvor Fosli mener det er helt naturlig \u00e5 innta en islamkritisk posisjon, og at han glir godt inn i Senterpartiet. fugl i partiet. Det hjelper jo absolutt p\u00e5 at jeg har bakgrunn fra bygda i Vest-Telemark. Det gj\u00f8r det lettere \u00e5 gli inn. Du skal n\u00e5 jobbe tett sammen med partiets kronprins Ola Borten Moe. Hva tenker du om din nye arbeidsgiver? Jeg kjente ikke Ola personlig fra f\u00f8r, men har stor respekt for ham som politiker. Jeg synes han viser et betydelig politisk mot og stor personlig integritet. Han er ogs\u00e5 en generalist, som trekker de lange linjene. Det ville nok v\u00e6rt verre for meg \u00e5 jobbe for en snever fagpolitiker, ettersom jeg selv ikke er noen fagmann innenfor et bestemt politisk felt. \u00abJeg er lei av \u00e5 bli sett p\u00e5 som et rart dyr fordi jeg bedriver islamkritikk\u00bb HALVOR FOSLI Du har tidligere markert deg som en betydelig islamkritiker, blant annet i VGs debattspalter. Tar du med deg denne ballasten inn i din nye jobb? Mitt utgangspunkt er at nesten alle er islamkritiske, selv Lena Larsen og Mohammed Usman Rana. Islam m\u00e5 inn i den kritiske offentligheten, og behandles med samme kritiske s\u00f8kelys som andre ideologier. Islam har mange ansikter, og noen av dem er det helt opplagt at man m\u00e5 v\u00e6re kritiske til. Folk som p\u00e5st\u00e5r de ikke er islamkritikere er enten hyklere, eller fullstendig ignorante. Klassekampen skrev i fjor en sak om det nye \u00abFacebookh\u00f8yre\u00bb, der du ble regnet for \u00e5 v\u00e6re en av n\u00f8kkelskikkelsene. Det er ikke til \u00e5 komme unna at dine standpunkter p\u00e5 islam har skapt temperatur, b\u00e5de p\u00e5 sosiale medier og i avisenes debattspalter? Jeg er lei av \u00e5 bli sett p\u00e5 som et rart dyr fordi jeg bedriver islamkritikk. Jeg driver p\u00e5 ingen m\u00e5te hets mot eller stigmatisering av muslimer. Men jeg \u00f8nsker meg en \u00e6rligere meningsutvikling om islam, med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 til en bedre integrering enn vi har i dag. Jeg har stor respekt for mange muslimer, som for eksempel Amal Aden og LIM-nettverket (nettverk for liberale muslimer, journ.anm.). Og jeg kan ogs\u00e5 finnes felles grunn for livsstilskonservative muslimer som Usman Rana i sp\u00f8rsm\u00e5l som seksuell utskeielse og skepsis mot nytelsessyke, og n\u00e5r det gjelder at jenter skal g\u00e5 anstendig kledd p\u00e5 gata. Jeg f\u00f8ler det kommer et men her snart? Men vi kan aldri akseptere at man bruker religion til \u00e5 legitimere undertrykking. Jeg ser meg selv som en menneskerettighetsaktivist og en humanist, og da er islamkritikk et viktig felt. Den marxistiske innfallsvinkelen her har mye for seg. Islam brukes i noen sammenhenger som et opium for folket for \u00e5 legitimere kvinneundertrykking og diktaturer. Det m\u00e5 vi t\u00f8rre \u00e5 kritisere. Ola Borten Moe er Sps innvandringspolitiske talsmann, og har ogs\u00e5 markert seg som en sterk kritiker av radikal islam og en forkjemper for norske verdier. Er det islamkritikken som gj\u00f8r at dere to n\u00e5 har funnet sammen? Ola Borten Moes motiver for \u00e5 ansette meg m\u00e5 du nesten ta med han. Men jeg er positiv til den sunne patriotismen som Borten Moe og Senterpartiet har st\u00e5tt for. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 trekke opp grensen mot sj\u00e5vinisme og usunn nasjonalisme, men en sunn patriotisme er vi n\u00f8dt til \u00e5 bygge p\u00e5. Nasjonen legger fortsatt grunnlaget for politikken i Norge som i andre land. Men samtidig m\u00e5 vi bedrive sj\u00f8lkritikk for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 lefle med usunn sj\u00e5vinisme. I g\u00e5r hadde Ola Borten Moe en lengre kronikk i VG om Maria Amelie-saken, der han blant annet skriver at venstresida har pisket opp et \u00abf\u00f8lelsesrytteri\u00bb i saken. Er det et forvarsel p\u00e5 hva vi kan vente oss av radarparet Halvor Fosli og Ola Borten Moe? Jeg kan ikke kommentere hvorvidt jeg har v\u00e6rt involvert i enkeltutspill som dette, men det er min oppgave \u00e5 jobbe fram synspunkt sammen med Ola som blant annet skal p\u00e5 trykk i kronikkform i avisene.\n\n\n\n14 38 38 Fredag 21. januar 2011 Debattredakt\u00f8r (kst.) Debattredigerer Hans Petter Sj\u00f8li Knut \u00c5ge Hansen Kronikker og replikker sendes til Leserinnlegg til Hovedkronikk: 4500 tegn Replikk: 3000 og 1500 tegn Alle innlegg blir TELEFON vurdert i l\u00f8pet av en uke, og alle f\u00e5r svar SITATET KLIPPET \u00abDen svenske \u00f8konomien er like sterk som Pippi Langstr\u00f8mpe\u00bb, sa generalsekret\u00e6r Jos\u00e9 Angel Gurria i OECD, da han i g\u00e5r presenterte OECDs Sverige-rapport. Sverige er en suksesshistorie, selv om dere er s\u00e5rbare for saker dere ikke har noen kontroll med ettersom dere har en liten og \u00e5pen \u00f8konomi. Landet er en \u00ab\u00f8y av velstand\u00bb i et veldig usikkert farvann, sa Angel Gurria. FOLKET MENER N\u00e5 er H\u00f8yre og Frp Norges to st\u00f8rste partier, if\u00f8lge meningsm\u00e5linger. Hvor lenge skal Arbeiderpartiet ta hensyn til protestpartiet SV, f\u00f8r de kaster dem p\u00e5 hodet ut av regjeringslokalene? Folket sier jo i realiteten at de ikke vil ha noen vridning i mer sosialistisk retning, med mer liberal innvandringspolitikk etc. S\u00e5 hvorfor tar ikke Ap hensyn til dette? SV er selve problemet. Partiet er kun opptatt av \u00e5 fordele penger som andre tjener, og n\u00e6ringspolitisk har SV ingen ting \u00e5 bidra med, bortsett fra nettopp det \u00e5 bruke penger og si nei til tiltak som kan skape verdier. Naiviteten i asylpolitikken er ubegrenset. At det g\u00e5r an. F\u00e5 SV Men \u00e5 presentere dette p\u00e5 VG Nett? Det blir n\u00e6rmest russeavis-aktig. Jan Erik F\u00e5ne, kommentator kommenterer kommentatorene. (journalisten.no) SV gir oss h\u00f8yrestyre SMS-INNLEGG Foto: Terje Bendiksby/SCANPIX ut n\u00e5\\! Ellers blir det mange \u00e5r i skyggenes dal for Jens & co. Kaster Ap ut SV, stiger oppslutningen 5 prosentpoeng p\u00e5 \u00abbarometeret\u00bb samme dag. eagle54, vgd.no V\u00e6r glad Inger Lise Hansen (bildet) for at de ikke vil ha deg i KrF lengre. Unge, vakre, intelligente damer passer ikke i det partiet. Finn, Vanvikan Hjertet og f\u00f8lelsene mine sier at Marie Amelie m\u00e5 f\u00e5 bli i Norge, men regelverket sier at hun m\u00e5 ut herfra. Derfor b\u00f8r hun dra, men jeg h\u00e5per hun kan f\u00e5 arbeidstillatelse fortest mulig s\u00e5 hun kan komme tilbake igjen fort. S\u00e5 h\u00e5per jeg politikerne gj\u00f8r regelverket mer rettferdig, da har Maria Amelie gjort en god gjerning. H\u00e5konsen Fengselsvesenet frykter \u00f8kt vold og krever f\u00e6rre innsatte. Hva med \u00e5 tenke nytt og legge om hvem som skal sone og for hva. Hva med f\u00f8rstegangsovertredelse for \u00e5 kj\u00f8re for fort, i ruset tilstand, trygdemisbruk, b\u00f8r de i fengsel eller f\u00e5 store b\u00f8ter med samfunnsstraff? Dette frigir nesten plasser i \u00e5ret for virkelig kriminelle og de som har beg\u00e5tt lovbrudd f\u00f8r. Geir, Oslo F\u00f8lelsesryt Det ville v\u00e6rt oppsiktsvekkende om Maria Amelie ikke ble arrestert. Krefter p\u00e5 venstresiden skapte sympatib\u00f8lgen. Men stemningen vil snu, ja, den har snudd. En sympatib\u00f8lge har skyllet over Maria Amelie med voldsom kraft og gjort henne landskjent. Hun har blitt et symbol for en p\u00e5st\u00e5tt umenneskelighet i v\u00e5rt eksisterende asyllovverk. Holder symbolkraften seg ved n\u00e6rmere unders\u00f8kelser? Dette er en kronikk om mediefenoment Maria Amelie, ikke om privatpersonen Madina Salamova. Enkeltskjebner Politisk endring ofte skjer i kj\u00f8lvannet av at enkeltskjebner blir l\u00f8ftet fram i offentligheten. Arbeidsulykker har skapt arbeidsmilj\u00f8vernlov. Trafikkulykker har f\u00f8rt til p\u00e5bud om bilbelter og stadig tryggere biler og veier. Historie om vold og tvang har reformert psykiatrien. Men dersom enkeltsaker skal endre historiens gang, m\u00e5 fakta v\u00e6re riktige og relevante. F\u00f8r man presenterer en helt, et ikon, en helgen, m\u00e5 man gj\u00f8re grundige forunders\u00f8kelser. Maria Amelie kom som asyls\u00f8ker til Norge sammen med sine foreldre rett f\u00f8r hun fylte 17 \u00e5r. Da er man for lengst integrert i en kultur, i et spr\u00e5k og i et land. Da har man v\u00e6rt konfirmert i flere \u00e5r, det er etter den seksuelle lavalder, det er en alder da ten\u00e5ringsjenter som Maria blir kalt for unge damer, unge kvinner. Under nesten hele det ulovlige oppholdet har hun v\u00e6rt myndig, og ansvarlig for egne handlinger. Var hun papirl\u00f8s? Ikke i den forstand de fleste av oss tenker at hun manglet ID-papirer. Norske myndigheter har kjent til identiteten hennes, og da virker det urimelig at hun skal representere de papirl\u00f8se. Rettere er det \u00e5 si at hun representerer de som ulovlig oppholder seg her i landet, med eller uten papirer. Datalagringsdirektivet er en av de st\u00f8rste truslene mot personvernet noensinne, skrev Per Sandberg og B\u00e5rd Hoksrud (Frp). Vi styrker personvernet ved at domstolene skal bestemme hva politiet kan gj\u00f8re, svarer Jan B\u00f8hler (Ap) DATALAGRING Jan B\u00f8hler, justispolitisk talsmann (Ap) MARIA AMELIE Ola Borten Moe, stortingsrepresentant Var arrestasjonen av henne spesielt brutal og urimelig? Det er sikkert mulig \u00e5 diskutere forholdene rundt arrestasjonen, men at den fant sted kan knapt kalles oppsiktsvekkende. \u00c5rsaken til at (Sp) hun er en offentlig person er jo rett og slett det faktum at hun har brutt norsk lov over lang tid og skrevet bok om det. Det ville tvert imot v\u00e6rt oppsiktsvekkende om arrestasjonen ikke hadde funnet sted. At hun snakker godt norsk og har tatt utdanning i Norge er kanskje s\u00e5 viktig at vi skal se bort fra lover, regler og prinsipp om likebehandling, om ikke annet fordi det l\u00f8nner seg? Det ville i s\u00e5 fall v\u00e6rt en tiln\u00e6rming som representerer et brudd med mye av det Norge har st\u00e5tt for n\u00e5r det gjelder likebehandling, forutsigbarhet og rettferdighet. Maria Amelie vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 s\u00f8ke om arbeidstillatelse i Norge som arbeidsinnvandrer, men hun m\u00e5 finne seg i \u00e5 bli vurdert ut fra de samme kriterier som alle andre og da ut fra hva som tjener det norske fellesskapet, ikke henne. Venstresidens krefter \u00c5 benytte denne livshistorien for \u00e5 vise hvor vanskelig mindre\u00e5rige, papirl\u00f8se barn har det i norsk asylk\u00f8, er ikke overbevisende. For to uker siden tvangsreturnerte Norge mange barnefamilier til Irak, noen av barna hadde v\u00e6rt i Norge s\u00e5 lenge som 10 \u00e5r. Denne diskusjonen er viktig og reiser vanskelige problemstillinger, men Frps selvmotsigelse Vi vet fra meningsm\u00e5linger at to tredjedeler av Frps velgere er enige med politiet og regjeringen om datalagringsdirektivet. De greier ikke en gang \u00e5 overbevise sine egne tilhengere om saken. Vi skj\u00f8nner hvorfor n\u00e5r vi leser innlegget \u00abOppspinn fra Ap\u00bb av Sandberg og Hoksrud i VG sist l\u00f8rdag. Her lover Frp SNUDD: Jeg tror sympatib\u00f8lgen Ola Borten Moe. fra mitt st\u00e5sted er det andre mennesker vi stiller i en vanskeligere situasjon enn henne. Det er en ressurssterk kvinne vi returnerer til et sivilisert land. Jeg tror derfor sympatib\u00f8lgen vil snu, ja, at den har snudd allerede. Det er p\u00e5fallende mange aviskommentatorer som i de siste dagene har ordlagt seg mye mer reservert i saken. Hvem var det som i utgangpunktet skapte sympatib\u00f8lgen? Sentrale akt\u00f8rer var Klassekampen (der kj\u00e6resten jobber), Antirasistisk senter og andre NGO-er og krefter p\u00e5 venstresiden i norsk politikk som har lang tradisjon for \u00e5 solidarisere igjen at \u00abdisse dataene vil politiet ha samme tilgang p\u00e5 som i dag\u00bb. De vil alts\u00e5 s\u00f8rge for at teleselskapene ogs\u00e5 i fremtiden lagrer posisjonsdata fra telefoni for alle kunder i inntil fem m\u00e5neder. Sp\u00f8rsm\u00e5let de nekter \u00e5 svare p\u00e5 er hvordan? For i samme innlegg stempler Sandberg og\n\n\n\n15 Fredag 21. januar Send ditt innlegg til Send ditt innlegg til VG, Akersgaten Sentrum, 0107 Oslo Send ditt innlegg med kodeord \u00absidet\u00bb og din mening til: 2200 Navn og adresse m\u00e5 oppgis p\u00e5 innsendte innlegg, ogs\u00e5 n\u00e5r navnet ikke skal i avisen. Innlegg med angrep p\u00e5 privatpersoner m\u00e5 signeres med fullt navn. Vi forbeholder oss rett til \u00e5 kutte i manuskriptene, og innsendte manuskripter blir ikke returnert. teri for Maria Amelie vil snu, ja, at den har snudd allerede, skriver stortingsrepresentant og trolig ny Sp-nestleder seg med enkeltsaker som Maria Amelie. Alle disse representerer et smalere utsnitt av Norges befolkning enn de liker \u00e5 tro selv. Hva har folk utover landet ment? Utenfor Akersgata? Og om mange der hele tida har holdt hodet kaldt, er det kanskje kj\u00f8lnet ytterligere? Mange kommentatorer har skrevet at Regjeringen var uforberedt. Det er ikke mitt inntrykk. Men saken er rett og slett vanskelig \u00e5 l\u00f8se. Rettsreglene gjelder ogs\u00e5 myndighetene. Stortinget vedtok enstemmig \u00e5 stramme inn relevant lovverk i fjor. Departement, statsr\u00e5der, statsminister ingen av disse kan gripe inn i Hoksrud slik lagring som at \u00abhele befolkningen settes under kontinuerlig overv\u00e5king\u00bb. De setter bortimot Frp-rekord i selvmotsigelse, og pr\u00f8ver \u00e5 skjule det bak generell retorikk mot EUs datalagringsdirektiv. Det har en nedre lagringstid p\u00e5 seks m\u00e5neder, istedenfor Frps fem. Kan denne m\u00e5neden v\u00e6re forskjellen p\u00e5 himmel og helvete? Faktum er at med regjeringens lovforslag f\u00e5r ikke politiet fullt ut samme tilgang som i dag, slik Frp vil. Vi styrker personvernet ved at domstolene skal bestemme om politiet kan innhente trafikkdata fra teleselskapene. Frp skremmer med at enkeltsaker og oppheve gyldige vedtak i rettsapparatet. Det ville \u00e5pne for vilk\u00e5rlig behandling. Det er et kjennetegn ved rettsstaten at dens lover og regler ikke bare gjelder J\u00f8rgen Hattemaker, men ogs\u00e5 Kong Salomo. Det er s\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 vise sitt gode sinnelag ved \u00e5 bruke det nedlatende ordet prinsipprytteri. I denne saken er det bedre \u00e5 v\u00e6re prinsippfast, og heller ha en klar holdning mot f\u00f8lelsesrytteri. Jeg tror mange har \u00f8nsket \u00e5 benytte seg av de emosjoner Maria Amelies sak har vakt til \u00e5 liberalisere norsk asylpolitikk p\u00e5 tvers av et flertall som de siste \u00e5rene har st\u00e5tt for det motsatte: En innstramming av asylinstituttet, slik at prim\u00e6rt folk med reelt beskyttelsesbehov blir innvilget opphold. L\u00f8sning for Madina Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen kan ikke bli assosiert med trynefaktor og sentimentalitet. Det vil i neste omgang i velgernes \u00f8yne gi h\u00f8yresiden monopol p\u00e5 prinsippene, rasjonaliteten, likheten og forutsigbarheten. Maria Amelie-saken tror jeg vil bl\u00e5se over. Og s\u00e5 finner vi en l\u00f8sning for Madina. N\u00e5r hun er ute av landet, og st\u00e5r i den rette k\u00f8en: Ikke for asyl, men for arbeidsinvandring. gjennomf\u00f8ringen av direktivet inneb\u00e6rer s\u00e5 mye mer. Ja, man har foresl\u00e5tt 12 m\u00e5neders lagring, men vil forhandle mellom 12 og 6 m\u00e5neder. Ellers m\u00e5 alt som skal gjelde i Norge innf\u00f8res i norsk lov. Vi har lagt fram v\u00e5re endringer i nasjonal lovgivning, og h\u00e5per Frp snart kommer med sine. GENERALSEKRET\u00c6R: Hva mener generalsekret\u00e6r Kokkvold om Amundsens overgang fra Nordlys til statssekret\u00e6rjobben? Foto: KNUT ERIK KNUDSEN/VG Politiske svingd\u00f8rer A-pressen er i mange sammenhenger stor i Norge. Ambisjonen er \u00e5 bli enda st\u00f8rre. I Nord- Norge dominerer A-presseavisene, gjerne under vignetten \u00abfri og uavhengig.\u00bb Det er er begrep som er mer enn tvilsomt b\u00e5de i markedsmessig og konkurransemessig sammenheng. A-presseavisene ynder \u00e5 presentere seg som politisk n\u00f8ytrale. Dette er et bilde som kanskje egner seg i avishusenes kantiner, men som neppe st\u00e5r til s\u00e6rlig troende blant leserne. I l\u00f8pet av siste m\u00e5neden har vi sett to eksempler p\u00e5 at sjefredakt\u00f8rer har hoppet av redakt\u00f8rkrakken for \u00e5 bli sentrale AP- politikere dagen derp\u00e5. Ikke s\u00e6rlig vakkert Ikke veldig overraskende, men i ettertidens spotlight kan det se ut som at de samme redakt\u00f8rer over \u00e5r har solgt sin politiske uavhengighet p\u00e5 samme m\u00e5te som en viss mann solgte strikk i metervis. \u00abUavhengigheten\u00bb er avsl\u00f8rt, og det etterlatte inntrykk kan neppe sies \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig vakkert. Seks dager i uken \u00abmener\u00bb ogs\u00e5 A-pressens sjefredakt\u00f8rer noe om den aktuelle hverdag. Enten skrevet for egen h\u00e5nd eller en lederartikkel kommentar mottatt fra sitt sentrale pressebyr\u00e5. Og A-presseavisene mener mye b\u00e5de om dagens regjering, norske politikere DEBATTEN ROLLER Hans-Kristian Amundsen forlater redakt\u00f8rkrakken i Nordlys for \u00e5 bli statssekret\u00e6r I Fiskeridepartementet. Det med Nordlys tilh\u00f8rer historien og vi har alle en historie, sa han til Journalisten-.no. Uproblematisk?, sp\u00f8r artikkelforfatteren. Ivar Kristiansen, stortingsrepresentant (h) og andre samfunnsforhold. Hvor leseren guides til \u00e5 tro at den daglige leder og kommentar er skrevet med avishusets mest objektive og uavhengige penn\\! Tiden er n\u00e5 i anstendighetens navn inne til \u00e5 foreta en gjennomgang av den s\u00e5 kalte objektivitet og uavhengighet som A-pressen smykker seg med. I Narvik ble Roger Bergersen, inntil nylig sjefredakt\u00f8r i Fremover, utpekt til Narvik Arbeiderpartis ordf\u00f8rerkandidat. Og forleden ble sjefredakt\u00f8r i Nordlys Hans Kristian Amundsen utpekt til statssekret\u00e6r i Stoltenberg II regjeringen. Jeg skal unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 for mye inn p\u00e5 hvordan disse to \u00abuavhengige\u00bb har s\u00f8rget for den ene hyllingsomtalen etter den andre av Aps fortreffelighet. Jeg skal heller minne de samme avishus med sine kjedevenner p\u00e5 om hvor kritisk disse har v\u00e6rt p\u00e5 andres bekostning. Eksempelvis n\u00e5r en statsr\u00e5d, statssekret\u00e6r, r\u00e5dgiver eller stortingsrepresentant slutter for \u00e5 jobbe i n\u00e6ringslivet. Da har det v\u00e6rt skreket alvorlig opp om behov for karantene, uheldig rolleblanding osv. (Jeg har i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e6rt langt p\u00e5 vei enig med redakt\u00f8rene.) Selvransakelse? Men, n\u00e5r veien i tid og avstand fra redakt\u00f8rkrakken til Aps topp er s\u00e5 kort som den er, b\u00f8r det blinke i varsellampene i en rekke avishus. B\u00e5de Bergersen og ikke minst Amundsen premieres n\u00e5 av partitoppene i Ap for sin innsats for partiet fra sine redakt\u00f8rkontor. Avisbransjen preges i stor grad av selvjustis. Jeg lurer likevel p\u00e5 om Kokkvold & co. synes de nevnte overgangene i Narvik og Troms\u00f8 er helt uproblematiske, eller om slike transporter fra sjefredakt\u00f8rplass til Ap-toppen anmelder et behov for selvransakelse? Leserne av Fremover og Nordlys har nok lenge v\u00e6rt innforst\u00e5tt med hva Aplojalitet betyr, men hva tenker lesere og redakt\u00f8rer i andre A-presse eide avishus, n\u00e5r abonnenten daglig sl\u00e5r opp i en \u00abfri og uavhengig avis?\u00bb\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2585eacf-2da8-45f8-a48e-a35316e6f48c"}
+{"url": "http://www.hotellkobenhavn.no/hotell/hotel-kong-arthur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:05Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nHotel Kong Arthur har r\u00f8tter tilbake til 1882 og er i dag et moderne hotell med 4 stjerner. Designet og interi\u00f8ret er inspirert av legenden om Kong Arthur. Det tar ikke mer enn 5 minutter \u00e5 spasere til sentrumskjernen.\n\nDe 155 rommene er ogs\u00e5\u00a0 innredet med tanke p\u00e5\u00a0legenden, satt til det 21. \u00e5rhundret. Alle v\u00e6relser er moderne med gode fasiliteter og vakkert tregulv. Konferanseavdelingen ligger i en oppusset stallbygning p\u00e5 g\u00e5rdsplassen.\n\nHotellet byr p\u00e5\u00a0hele tre restauranter, italiensk, spansk og sushi, i tillegg til d\u00f8gn\u00e5pen bar, spa og sykkelutleie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38e18164-e95a-448f-b277-5b2bc7054b83"}
+{"url": "http://docplayer.me/1381509-Metoderapport-skup-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:54:33Z", "text": "1 Metoderapport - SKUP Journalister: Trond Nygard-Sture Gard Steiro 2. Tittel p\u00e5 prosjektet: \u00abD\u00f8rvaktene i Bergen\u00bb 3. Publikasjon: Publisert i Bergens Tidende og nettutgaven i perioden i perioden 7. desember 2002 til 16. januar Redaksjonen: Bergens Tidende Nyhetsavdelingen Tlf.: Adresse Bergens Tidende Nyhetsavdelingen Postboks BERGEN Tlf.: / Redegj\u00f8relse for arbeidet: a) Starten Den 6. august 2002 ble tre luksusbiler stj\u00e5let fra Granheim Bilsenter p\u00e5 Ask\u00f8y utenfor Bergen. Den ene av biltyvene omkom f\u00e5 dager senere i en trafikkulykke i Sverige. Saken fikk bred medieomtale fordi svensk politi fant en hjemmelaget bombe i bilvraket. Under politiets etterforskning av tyveriet kom det frem at innehaveren av Granheim Bilsenter, Arild Granheim, hadde f\u00e5tt tilbake den ene stj\u00e5lne bilen uten politiets hjelp. Han forklarte til Bergens Tidende at det var Simon Simonn\u00e6s, styreleder i Bergens st\u00f8rste d\u00f8rvaktselskap Bergen Vaktvesen AS, som hadde sporet opp bilen. Simonn\u00e6s, som var en god kunde hos Granheim, forklarte til avisen at han hadde \u00abringt litt rundt\u00bb, funnet ut hvem som sto bak tyveriet, og deretter \u00absnakket litt fornuft\u00bb med vedkommende. Dagen etter kunne Granheim hente bilen p\u00e5 en parkeringsplass i Eidsv\u00e5g i Bergen. (Bergens Tidende, 17. september 2002)\n\n\n\n2 Cirka tre uker etter denne historien sto p\u00e5 trykk, den 4. oktober 2002, ble vaktsjefen ved nattklubben Metro, ogs\u00e5 han tilknyttet Bergen Vaktvesen, varetektsfengslet. Politiet ville ikke uttale seg om saken, men i forbindelse med en fengslingsforlengelse kom det frem at det dreide seg om innf\u00f8rsel av st\u00f8rre mengder amfetamin, og at tre litauiske statsborgere var siktet i samme sak. (Bergens Tidende, 8. november 2002) Disse to sakene fikk oss til \u00e5 reagere. Vi undret oss over at ledelsen i et vaktselskap tilsynelatende hadde bedre oversikt over det kriminelle milj\u00f8et i Bergen enn politiet. Dessuten syntes vi det var p\u00e5fallende at flere vakter ved Metro i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret hadde v\u00e6rt involvert i kriminalitet. Sommeren 2001 skrev nemlig Bergens Tidende at en annen d\u00f8rvakt ved Metro hadde huset baltiske prostituerte i sin leilighet i Markeveien i Bergen. (Bergens Tidende, 4. august 2001) b) Problemstillinger: Er det tilfeldig at to ansatte i Bergen Vaktvesen i l\u00f8pet av en forholdsvis kort periode involverer seg i organisert kriminalitet? Hva har ledelsen i selskapet visst om sakene? Finnes det flere saker vi ikke kjenner til? Hvilke b\u00e5nd finnes mellom d\u00f8rvaktmilj\u00f8et og det kriminelle milj\u00f8et i Bergen? D\u00f8rvakter har arbeidsoppgaver og rettigheter som tilsier at de b\u00f8r v\u00e6re gjenstand for en kritisk og unders\u00f8kende mediedekning. De skal s\u00f8rge for ro og orden ved utestedene, organisere evakuering ved brann, og har rett til \u00e5 bruke maktmidler overfor personer som sl\u00e5r seg vrang. Mange av gjestene er sv\u00e6rt unge, og ofte p\u00e5virket av alkohol. Det er derfor viktig at personer som er ansatt for \u00e5 ivareta gjestenes sikkerhet, er skikket til jobben. Om d\u00f8rvakter involverer seg i kriminalitet, kan vi da ha tillit til at de ut\u00f8ver arbeidsoppgavene p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te? c) Endringer av problemstillingene: Vi klarte aldri \u00e5 komme til bunns i historien om de stj\u00e5lne bilene. Potensielle kilder \u00f8nsket rett og slett ikke \u00e5 snakke med Bergens Tidende. Under arbeidet dukket det imidlertid opp p\u00e5stander som tegnet er foruroligende bilde av tilstanden i d\u00f8rvaktmilj\u00f8et. Flere kilder fortalte at de hadde v\u00e6rt utsatt for vold fra d\u00f8rvakter. De f\u00f8lte de hadde blitt banket opp uten noen forst\u00e5elig grunn. Mange slet med psykiske ettervirkninger og var blitt redde for \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 byen etter voldsepisodene. Det spesielle var at de flere hevdet \u00e5 ha anmeldt voldssaker uten at det fikk konsekvenser for d\u00f8rvaktene. Anmeldelsene ble som oftest henlagt etter bevisets stilling, og hvis d\u00f8rvaktene ble d\u00f8mt, fikk det likevel ingen f\u00f8lger for deres ansettelsesforhold. Dette syntes vi var bemerkelsesverdig. P\u00e5 slutten av 90-tallet varslet politiet en strengere oppf\u00f8lging av ordensvaktene i Bergen. Etter flere s\u00e5kalt \u00abuheldige episoder\u00bb ved utesteder, krevde politiet at alle d\u00f8rvakter skulle ha tilfredsstillende vandel. Hvordan kunne det da ha seg at voldsofre fortsatt m\u00f8tte gjerningsmennene i d\u00f8ren p\u00e5 byens nattklubber? Vi bestemte oss etter hvert for at dette skulle v\u00e6re den viktigste problemstillingen. Vi vil sjekke om politiets oppf\u00f8lging av d\u00f8rvaktbransjen var s\u00e5 god som de hevdet.\n\n\n\n3 d) Metode: Redaksjonsledelsen besluttet at to medarbeidere skulle samarbeider om saken, Gard fra krimgruppen og Trond fra politikk og n\u00e6ring. I prosessen fikk vi god hjelp og innspill fra kollegene Tor Olav M\u00f8rseth og Arne Colliander. Vi bestemte oss i f\u00f8rste omgang for \u00e5 konsentrere oss om den st\u00f8rste akt\u00f8ren i markedet, Bergen Vaktvesen s\u00e5 vidt vi vet landets st\u00f8rste d\u00f8rvaktselskap. Begrunnelsen var at selskapet leide ut d\u00f8rvakter til de fleste store utesteder i Bergen. M\u00e5let var f\u00f8rst \u00e5 finne ut om sentrale personer i Vaktvesenet hadde v\u00e6rt involvert i kriminell aktivitet. Deretter \u00f8nsket vi sjekke p\u00e5stander om at flere vakter hadde vist voldelige tendenser uten at selskapets ledelse eller politiet hadde tatt aff\u00e6re. Arkivet Det f\u00f8rste vi gjorde var \u00e5 sjekke v\u00e5rt eget tekstarkiv. Det viste seg at det var n\u00e6rmere 700 treff p\u00e5 s\u00f8keordet \u00abd\u00f8rvakt\u00bb. Avisen hadde mange ganger omtalt rettssaker der d\u00f8rvakter var tiltalt for straffbare forhold, men ikke tidligere sett sakene i sammenheng. Vi registrerte derfor omtalte rettssaker og hentet ut aktuelle dommer fra ulike domstoler p\u00e5 Vestlandet. Arbeidstakerregisteret Det var en stor utfordring \u00e5 skaffe seg oversikt over de ansatte i Bergen Vaktvesen. Vi forsto etter hvert at den eneste muligheten var Arbeidstakerregisteret. Dessverre er dette registeret unntatt offentlighet. Vi var derfor avhengig av hjelp fra noen som hadde tilgang til registeret. Vi fant etter kilder i andre offentlig etater som var villige til \u00e5 hente ut listen fra Arbeidstakerregisteret. Domstolen Listen fra Arbeidstakerregisteret viste at det var registrert 94 n\u00e5v\u00e6rende og tidligere ansatte i Bergen Vaktvesen. Sorenskriver Erik Eldstad besluttet at Bergen tingrett ikke hadde anledning til \u00e5 opplyse om en person var domfelt eller ikke. For \u00e5 f\u00e5 tilgang til rettskraftige dommer m\u00e5tte vi vite b\u00e5de n\u00e5r dommen falt og hvilket lovbrudd vedkommende var d\u00f8mt for. STRASAK Sorenskriverens beslutning skapte store problemer for oss. Vi var avhengige av lekkasjer fra politiet, p\u00e5talemyndigheten eller domstolen. For \u00e5 forsikre oss om at opplysningene var korrekte, kontaktet vi flere tjenestemenn med tilgang til STRASAK, politiets sentrale registreringssystem for straffesaker. Det viste seg at enkelte kilder hadde en oppfatning om at forholdene i d\u00f8rvaktbransjen var kritikkverdige. De irriterte seg over at deres egen etat ikke maktet \u00e5 rydde opp, og sa seg derfor villige til \u00e5 bist\u00e5 oss i arbeidet. Vi hadde flere uavhengige kilder i politiet. De sjekket rullebladene til samme d\u00f8rvakter, noe som viste seg \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig. Enkelte ganger fikk vi nemlig motstridende opplysninger fra kilder. Vi m\u00e5tte da kontakte nye kilder for \u00e5 finne ut hva som var korrekt.\n\n\n\n4 Det tok flere uker \u00e5 f\u00e5 v\u00e5re kilder til \u00e5 g\u00e5 gjennom listen p\u00e5 94 navn. Enkelte f\u00f8lte at de tok store sjanser ved \u00e5 lekke taushetsbelagte opplysninger. Vi m\u00e5tte ved to tilfeller treffe kilder privat p\u00e5 kveldstid for \u00e5 f\u00e5 opplysningene fra STRASAK. Kolleger i andre medier har i ettertid kritisert oss for at vi skrev at vi hadde sjekket listen av ansatte opp mot STRASAK. (Bergens Tidende, 7. desember 2002). De mente vi p\u00e5 denne m\u00e5ten stilte kildene v\u00e5re i en un\u00f8dvendig vanskelig situasjon. Etter v\u00e5r oppfatning var det ingen vei utenom. I STRASAK registrerer man b\u00e5de anmeldelser, forelegg, dommer og henlagte saker. Vi kunne ikke sl\u00e5 fast at de ansatte i Bergen Vaktvesen hadde p\u00e5dratt seg et konkret antall dommer. Vi visste bare hvor mange saker de hadde registrert i straffesaksregisteret. Dette m\u00e5tte vi gj\u00f8re leserne oppmerksomme p\u00e5 Da vi hadde f\u00e5tt opplysningene fra STRASAK, kunne vi g\u00e5 en ny runde med domstolen. Vi hadde da hentet inn nok informasjon til \u00e5 f\u00e5 ut dommer fra Bergen tingrett. Andre kilder I arbeidet hadde vi kontakt med flere akt\u00f8rer i utelivsbransjen, forsvarsadvokater, politietterforskere og d\u00f8rvakter. Det er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at sv\u00e6rt f\u00e5 d\u00f8rvakter \u00f8nsket \u00e5 bidra. Flere fryktet for sitt ansettelsesforhold om kontakten ble kjent. De viktigste kildene var uansett d\u00f8rvaktenes ofre og deres familier. Samtaler med dem ga oss tro p\u00e5 at det var viktig og riktig \u00e5 granske milj\u00f8et. De fortalte historier om vold, maktmisbruk og trusler p\u00e5 utesteder, men ogs\u00e5 om politimenn som ikke viste nevneverdig interesse i \u00e5 ta imot anmeldelser. Frykt og trusler Deler av kildearbeidet var vanskelig, mange krevde anonymitet. De fryktet represalier om kontakten med Bergens Tidende ble kjent, flere hadde blitt truet etter \u00e5 ha politianmeldt vaktvold. En kilde krevde lenge at all kontakt skulle foreg\u00e5 gjennom en mellommann. Det tok oss to uker \u00e5 overtale vedkommende til \u00e5 m\u00f8te oss ansikt til ansikt. Det var praktisk vanskelig \u00e5 treffe en del kilder. De v\u00e5get ikke \u00e5 m\u00f8te oss p\u00e5 kafeer eller restauranter. Det var ogs\u00e5 uaktuelt \u00e5 treffes i redaksjonslokalene fordi mange var redd for \u00e5 bli observert p\u00e5 vei inn eller ut (redaksjonslokalene ligger n\u00e6r nattklubben Metro). I begynnelsen brukte vi egne og kollegers leiligheter til noen intervjuer. Senere leide vi ved to anledninger et konferanserom ved et hotell. Konfrontasjon Planen var \u00e5 konfrontere ledelsen i Bergen Vaktvesen to dager f\u00f8r f\u00f8rste artikkel skulle trykkes 7. desember. De kom oss i forkj\u00f8pet. I slutten av november troppet Simon Simonn\u00e6s opp i redaksjonen. Han hadde f\u00e5tt vite at vi jobbet med en sak om vaktvesenet, og krevde \u00e5 f\u00e5 vite hva det dreide seg om. Samtidig inviterte han en av oss til \u00e5 v\u00e6re d\u00f8rvakt for en kveld noe vi takket ja til. I reportasjen g\u00e5r det blant annet frem at Simmon\u00e6s arrangerte et angrep p\u00e5 journalisten som sto vakt p\u00e5 Metro. ( Bergens Tidende, 14. desember 2002.)\n\n\n\n5 Konfrontasjonsintervjuet med Simonn\u00e6s fant sted p\u00e5 utestedet Caf\u00e9 Clue torsdag 5. desember. Til stede var Gard, Trond og Tor Olav M\u00f8rseth. Samtalen ble tatt opp p\u00e5 b\u00e5nd av begge parter. Sefo kobles inn Mandag 9. desember bestemte politimesteren i Hordaland for \u00e5 anmelde lekkasjene til Bergens Tidende. Neste dag ble det klart at Bergen Vaktvesen hadde bedt om bistand fra advokat John Christian Elden. Han anmodet ogs\u00e5 om at lekkasjene ble etterforsket av SEFO, i tillegg anmeldte han oss for \u00e5 ha skaffet oss opplysninger vi ikke er berettiget til. SEFOs etterforskning skapte flere problemer for oss. For det f\u00f8rste ble fokus flyttet. Vi m\u00e5tte bruke tid p\u00e5 \u00e5 kildepleie fremfor \u00e5 f\u00f8lge opp de trykte artiklene. Dette var uheldig fordi politiet p\u00e5 samme tidspunkt varslet at de ville ta aff\u00e6re overfor vaktvesenet. Vi fikk bistand fra kolleger til \u00e5 f\u00f8lge opp politiets arbeid. Kildejakten f\u00f8rte videre til at vi m\u00e5tte legge bort deler av materialet vi \u00f8nsket \u00e5 publisere, b\u00e5de fordi kilder br\u00f8t kontakten, men ogs\u00e5 av frykt for \u00e5 eksponere kilder. Blant annet kjente vi til spaningsrapporter som dokumenterte koblinger mellom d\u00f8rvakter og kjente kriminelle. Dette poenget har vi enn\u00e5 ikke hatt anledning til \u00e5 f\u00f8lge opp. Anonymisering Vi valgte \u00e5 bruke flere anonyme kilder. Etter hvert satt vi p\u00e5 s\u00e5 mange historier om vold og maktmisbruk at vi f\u00f8lte det var riktig \u00e5 presentere et ut utvalg, selv om ofrene krevde \u00e5 v\u00e6re anonyme. Selv om Simonn\u00e6s i desember 2002 hadde status som siktet for ulovlig besittelse av v\u00e5pen, valgte vi \u00e5 anonymisere ham. Vi var i tvil om dette var riktig, men bestemte oss for \u00e5 avvente en eventuell tiltale. Da det bla klart at politiet hadde lagt ned et straffeforslag p\u00e5 seks m\u00e5neders ubetinget fengsel, identifiserte vi Simonn\u00e6s. Konsekvenser og etterspill \\* I ukene etter de f\u00f8rste artiklene ble vi kontaktet av mellom ti og tjue personer som mente seg utsatt for vold og maktmisbruk p\u00e5 utesteder. Dette ga oss muligheter for oppf\u00f8lgingsartikler. I tillegg fikk vi en rekke anonyme tips, e-poster og brev. Vi satt med en f\u00f8lelse av \u00e5 ha stukket hull p\u00e5 en verkebyll. Mange takket oss for artiklene. De opplevde det som en lettelse av problemstillingen ble tatt p\u00e5 alvor. \\* Lederen for forvaltningsenheten ved Hordaland politidistrikt, politiinspekt\u00f8r \u00d8yvind Tenold, uttalte tirsdag 10. desember at de, p\u00e5 bakgrunn av artiklene, ville granske Bergen Vaktvesen. Selskapet hadde nettopp s\u00f8kt om \u00e5 bli godkjent som vaktselskap, og politiet ville n\u00e5 vurdere grunnlaget for s\u00f8knaden. \\* Fire dager senere, 14. desember, ble det klart at politiet hadde krevd komplette lister over alle ansatte i Bergen Vaktvesen. Politiinspekt\u00f8r Tenold uttalte n\u00e5 at forvaltningsenheten ville styrke kontrollen av hele bransjen, sette inn st\u00f8rre ressurser i arbeidet og g\u00e5 sine egne rutiner n\u00e6rmere etter i s\u00f8mmene.\n\n\n\n6 \\* Senere i desember gjennomf\u00f8rte politiet kontroller av d\u00f8rvakter ved flere utesteder i Bergen. 82 ordensvakter ble sjekket. 16 av dem manglet godkjenning. Flere av dem ville ikke blitt godkjent om de hadde s\u00f8kt. Politiet betegnet resultatet som \u00abnedsl\u00e5ende\u00bb. \\* I august 2003 bestemte forvaltningsenheten \u00e5 sjekke rullebladet til samtlige godkjente ordensvakter i Bergen. F\u00f8rst trodde man det dreide seg om 600. Senere ble det klart at det fantes ytterligere 200. Bare halvparten av dem var fortsatt aktive. 16. januar 2004 hadde politiet tilbakekalt godkjennelsen til syv ordensvakter. To hadde dessuten f\u00e5tt forh\u00e5ndsvarsler om at godkjennelsen ville bli trukket. Syv f\u00f8rstegangss\u00f8kere fikk avslag p\u00e5 sine s\u00f8knader. Det er uklart hvor mange av disse som hadde arbeidet som ordensvakter uten godkjenning. Samtidig innr\u00f8mmet politiet at deres rutiner hadde v\u00e6rt mangelfulle. Fem personer hadde en vandel som tilsa at de aldri burde v\u00e6rt godkjent som vakter, men lovbruddene l\u00e5 s\u00e5 langt tilbake i tid at politiet ikke ville trekke godkjennelsene. De innr\u00f8mmet at de fem ikke ville v\u00e6rt godkjent om rutinene ved Hordaland politidistrikt hadde v\u00e6rt bedre. \u00abhar betydelig offentlig interesse.\u00bb SEFOs etterforskning er enn\u00e5 ikke avsluttet. Den 28. februar 2003 m\u00f8tte vi avh\u00f8r, men nektet \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra etterforskerne. SEFO svarte med \u00e5 kreve rettslig avh\u00f8r. Gard og Trond m\u00f8tte i Bergen tingrett den 25. mars 2003, men nektet igjen \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Tingrettsdommer Ronny B\u00f8lgen avviste SEFOs begj\u00e6ring om \u00e5 p\u00e5legge oss \u00e5 oppgi kilder. I rettens merknader heter det blant annet: \u00abGjennom de tre artiklene avdekket avisen at det i d\u00f8rvaktmilj\u00f8et finnes en rekke personer som har tilknytning til kriminalitet som vold, narkotika og vinningsforbrytelse. Det beskrives ogs\u00e5 alvorlige forhold som tilknytning til organisert narkotikavirksomhet. Retten finner det klart at det aktuelle tema og de faktiske opplysningene om d\u00f8rvaktmilj\u00f8et har betydelig offentlig interesse. Etter at artiklene sto p\u00e5 trykk, fikk avisen ogs\u00e5 henvendelser fra flere personer som mente seg utsatt for vold fra d\u00f8rvakter. Gjennom artiklene har avisen ogs\u00e5 avdekket kritikkverdige forhold i politiet. Til tross for at det er politiets oppgave \u00e5 godkjenne d\u00f8rvakter, bl.a. skal politiet p\u00e5se at de har tilfredsstillende vandel, er det gjennom artiklene p\u00e5vist at flere av d\u00f8rvaktene har tilknytning til kriminalitet. Etter at artiklene kom p\u00e5 trykk, har politiet erkjent at godkjenningsrutinene har sviktet. Oppslagene har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at politiet har skjerpet sine kontroller. De kritikkverdige forhold i politiet kunne vanskelig v\u00e6rt avdekket uten at det ogs\u00e5 fant sted brudd p\u00e5 taushetsplikten. P\u00e5 denne bakgrunn finner retten at det var av h\u00f8y samfunnsmessig betydning at avisen rettet s\u00f8kelyset mot det aktuelle problem og gjorde dette kjent for offentligheten\u00bb. (Sak nummer: F/02) SEFO p\u00e5kj\u00e6rte slutningen til Gulating lagmannsrett. Kj\u00e6rem\u00e5let er enn\u00e5 ikke ferdigbehandlet. 7. Arbeidstid Vi tok fatt p\u00e5 prosjektet i midten av oktober, men hadde ikke mulighet til \u00e5 arbeide fulltid med d\u00f8rvaktene. Begge var p\u00e5 samme tid involvert i andre st\u00f8rre prosjekter og ordin\u00e6rt redaksjonelt arbeid. Det er derfor vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 hvor mye tid som gikk med. I m\u00e5nedsskiftet november/desember 2002 gikk all tid med p\u00e5 d\u00f8rvaktene. Vi traff kilder p\u00e5 kvelds- og ettermiddagstid og brukte helger og til dels netter til \u00e5 skrive ut saker. Gjennom hele 2003 har vi fulgt opp politiets kontroll av ordensvaktene.\n\n\n\n7 8. Spesielle erfaringer SEFOs etterforskning f\u00f8rte til langvarig kildet\u00f8rke i politiet. Det gjaldt ikke bare saker om d\u00f8rvakter konkret, men straffesaker generelt. Flere av v\u00e5re kolleger fortalte at b\u00e5de polititjenestemenn, p\u00e5talejurister og enkelte forsvarsadvokater vegret seg for \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l de vanligvis ville besvart. De viste til alt st\u00f8yet etter d\u00f8rvakt-artiklene, og fortalte at fungerende politimester i Hordaland, Bernt Adler Solberg, hadde lagt ut en advarsel p\u00e5 deres intranett. Her gjorde han det klart at tjenestemenn som lekket til pressen ville bli avskjediget. Kildejakten begrenset i h\u00f8yeste grad v\u00e5r mulighet til \u00e5 drive kritisk og unders\u00f8kende journalistikk. Vi hevder ikke at dette var intensjonen i dette tilfellet, men registrerer at SEFO kan v\u00e6re et egnet verkt\u00f8y for politimestre som vil stoppe brysomme journalister. Bergen, 19. januar 2004 Trond Nygard-Sture Gard Steiro\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c45dbe05-61c9-4a28-9cf8-c4008715b05f"}
+{"url": "https://astridmeland.wordpress.com/2008/12/08/meland-bloggen-gi-deg-frontal-nakenhet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:47Z", "text": " Astrid Meland \n\n\n\u2013 De elsker i s\u00e5kalt \"misjon\u00e6rstilling\", beveger seg rytmisk i samleiebevegelser gjentatte\u00a0ganger \u2192\n\ndesember 8, 2008 \u00b7 7:19 pm\n\n# Meland-bloggen gir deg frontal\u00a0nakenhet\n\n\n\n\u2013 Det viktigste for meg er at de ikke viser **frontal nakenhet**. Det er det G\u00f8rild Mauseth har opplevd som mest krenkende, sa leder i skuespillerforbundet, Agnete Haaland til Dagbladet.no.\n\nI dag vant G\u00f8rild Mauseth mot NRK, fordi de viste frontal nakenhet. Dommer Per Kaare Nerdrum p\u00e5pekte \u00abat **den totale frontale nakenhet** var kunstnerisk p\u00e5krevd for filmverket.\u00bb Men:\n\n*Tingretten kan ikke se at bruken av **den avsluttende frontale nakenhet**, som b\u00e6rer Nakenklausulen, kan begrunnes i NRKs form\u00e5l (\u2026)*\n\nI dommen p\u00e5 29 sider var begrepet frontal nakenhet nevnt 50 ganger. *  \n*\n\n**Frontal nakenhet?  \n**\n\nSelv er jeg vertikalt utfordret, og nekter \u00e5 vise fram annet av kroppen min enn de horisontale bakdeler. De hengende vertikalene f\u00e5r du aldri\\!\n\nJeg antar at det her er BRYSTER H\u00e5land mener? Hm? Ekkelt ord? PUPPER, da. UNDERLIV? Snipp, snapp, mus, myr, dusk, bush?\n\nHaaland og de andre er kanskje cortexialt utfordret, evt. er det en verbal svekkelse det dreier seg om, siden de riktige ordene ikke kommer til dem. Det kan evt. dreie seg om villedende markedsf\u00f8ring.\n\n**Bakgrunn:** Skuespilleren G\u00f8rild Mauseth gikk til sak mot NRK fordi Store Studio i 2007 viste klipp fra filmen \u00abBrent av frost\u00bb, hvor hun i en scene hadde sex med Stig Hoff i en b\u00e5t med levende fisk.\n\nTorsdagsklubben viste etter all medieoppmerksomheten klippet igjen for et par uker siden. Begge kanaler hevdet de benytter seg av sitatretten, de har ment de m\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 vise klippet n\u00e5r de har en sak om filmen.\n\nDet var ikke G\u00f8rild enig i. Hun ble sykmeldt etter at NRK viste klippet som alle som har filmen kan se.\n\nHun inngikk i sin tid avtale med filmprodusenten om at nettopp denne sexscenen ikke skulle brukes isolert, for eksempel i markedsf\u00f8ring.\n\nSaken f\u00f8rte til mer u\u00f8nsket oppmerkomhet for Mauseth, for media har aldri skrevet under p\u00e5 noe avtale om \u00e5 ikke lage innslag om filmen.\n\nKlippet l\u00e5 ikke uventet ute p\u00e5 nettet ganske snart. Advokaten hennes sa:\n\n\u2013 Det var ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta med den avsluttende frontale nakenheten.\n\nOMG. Det har spredd seg overalt\\! Neste \u00e5r finner vi begrepet i ordboka.\n\nMeland-bloggen er for \u00f8vrig s\u00e5 overrasket over dommen, at vi m\u00e5 tenke litt mer f\u00f8r vi sier hva vi mener om at Mauseth vant over NRK og blir tilkjent 155 000 kroner. NRK vil ikke fullt s\u00e5 overraskende anke saken.\n\n**Oppdatert:** Etter en kjapp lunsj i Meland Konsernet (selvsagt uten \u00e5 ha lest dommen) har vi kommet fram til at tingretten ikke rent sjelden d\u00f8mmer i fav\u00f8r offer, men at sympatidommer som dette ofte ankes. Og n\u00e5r de prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l blir diskutert p\u00e5 et h\u00f8yere rettsniv\u00e5, kan domfellelsen like gjerne bli en annen.\n\nEn prinsipiell diskusjon i Mauseth-saken tror Meland Super Group vil f\u00f8re til at Mauseth vil tape.\n\nHun inngikk i sin tid en avtale med produsenten sin om at nakenscenen ikke skulle videreformidles, bla. i markedsf\u00f8ring. Mediene har aldri skrevet under p\u00e5 en slik avtale, og hva forskjellige skuespillere har avtalt med produsenten sin kan mediene hverken ha oversikt over eller la bli styrende for sin dekning. Man kan selvsagt i sympati med vedkommende la v\u00e6re \u00e5 sende det u\u00f8nskede materialet, men man kan ikke forplikte seg til det. Nyhetsbildet kan f\u00f8re til at man i visse situasjoner b\u00f8r vise fram det debatten dreier seg om. Men det var kanskje ikke n\u00f8dvendig i NRKs tilfelle.\n\nJurist Olav Torvund er kritisk til dommen.\n\nMauseth utelukker ikke nye nakenscener.\n\n### 15 responses to \"*Meland-bloggen gir deg frontal\u00a0nakenhet*\"\n\n1.   Helge \u00d8grim\n    \n    november 20, 2008, kl. 9:18 pm\n    \n    Meland Gruppens konkurrent Berner Gruppens avis Dagbladet er ikke fullt s\u00e5 barsk som Astrid forventer. Der valgte man nemlig \u00e5 illustrere striden mellom Mauseth og NRK med et bilde fra parodifilmen Brent av frost.\n    \n    Det blir litt som \u00e5 illustrere dekningen av Muhammed-karikaturene med et bilde fra Life of Brian. Jada, bare bittelitt, siden dimensjonene er litt ulike, prinsippene sakene dreier seg om ogs\u00e5. Men jeg syntes det passet likevel.\n    \n    Dette er s\u00e5 langt jeg kan se gjennomf\u00f8rt konsekvent, sikkert for ikke selv \u00e5 komme i klammeri med Skuespillerforbundet. Hun Haaland er litt nifs.\n    \n    VG har valgt samme linje.\n\n2.   Kjetil\n    \n    november 20, 2008, kl. 10:06 pm\n    \n    \u00d8yh\\! Pamela har p\u00e5 seg noen strategisk plasserte stjerner, s\u00e5 kom ikke her og p\u00e5st\u00e5 at du viser frontal nakenhet\\! Vi heterofile mannssvin kan v\u00e5re naknedamerp\u00e5filmogfoto-kategorier. Tro ikke noe annet\\!\n\n3.   Don Miguel\n    \n    november 21, 2008, kl. 10:49 am\n    \n    Men hvorfor blir Mauseth sykemeldt h\u00f8sten 2008 n\u00e5r bilde av henne alene i b\u00e5ten har v\u00e6rt p\u00e5 internett i flere \u00e5r allerede?\n\n4.  Tilbaketr\u00e5kk: - Det var mest sei, kanskje et par hyser \u00ab Astrid Meland\n\n5.   Astrid Meland\n    \n    november 21, 2008, kl. 12:43 pm\n    \n    Meland-bloggen beklager jukset med frontal nakenhet, legger oss flat, tar selvkritikk og lover \u00e5 komme tilbake med ekte boobs ved neste anledning.\n    \n    Jeg frykter ogs\u00e5 det skumle Skuespillerforbundet, og det er grunnen til at Meland-bloggen ikke har publisert bilde av fiskesex i rob\u00e5t, eller (r\u00e5b\u00e5tt, som de sier p\u00e5 Torsdagsklubben). Det har selvsagt ikke noe \u00e5 gj\u00f8re med at Meland-bloggen ikke har bildet. Nei da.  \n    (eh, noen som har peil p\u00e5 hvor jeg kan finne det? pliz?)\n\n6.   BennyBorg\n    \n    november 26, 2008, kl. 6:06 pm\n    \n    Hvem er de lille Muhammed- og Seinfeld- wannabe'ene \u00f8verst til h\u00f8yre p\u00e5 Pamelabildet?\n\n7.   Astrid Meland\n    \n    november 26, 2008, kl. 6:32 pm\n    \n    Godt sp\u00f8rsm\u00e5l\\! Har Meland-bloggen publisert Muhammed-karikaturene uten \u00e5 vite det? OMG\\! Forvent boikott av norske meieriprodukter i m\u00e5nedsvis framover.\n\n8.   tripsandtics\n    \n    desember 8, 2008, kl. 4:05 pm\n    \n    Men det var i hvertfall veldig pene stjerner p\u00e5 den kroppen der.\n\n9.   Ingrid Sande Larsen\n    \n    desember 8, 2008, kl. 6:04 pm\n    \n    Apropos frontalnakenhet:\n    \n    Pussig klipt liten snutt, men hele MP-episoden \u00abFull Frontal Nudity\u00bb inneholder, foruten diverse frontalnakenhet, den ud\u00f8delige Dead Parrot-sketsjen.\n\n10.  Balthazar\n    \n    desember 8, 2008, kl. 6:46 pm\n    \n    Kanskje var det en uheldig dom, men for oss som gidder \u00e5 sjekke ut faktaene om saken ser det ut til at den var juridisk korrekt.\n    \n    NRK var fullt klare over klausulen i kontrakten, og hadde gjort en juridisk vurdering f\u00f8r de sendte klippet. De visste dermed \u00e5penbart at Mauseth ville nektet \u00e5 spille inn scenen hvis hun visste at den ville bli sendt isolert, og ikke i sammenheng med resten av filmen. Sitatretten er underlagt \u00abrespektretten\u00bb, sakset fra WikiPedia:\n    \n    \u00abRespektretten inneb\u00e6rer at andre, som har rett til \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re verket, ikke kan gj\u00f8re dette p\u00e5 en m\u00e5te som er krenkende for verket eller opphavsmannen.\u00bb\n    \n    http://no.wikipedia.org/wiki/Ideelle\\_rettigheter\n    \n    NRK visste godt at det de gjorde ville bli oppfattet som krenkende. Naturligvis virker det merkelig p\u00e5 mange at en skuespiller spiller inn en scene, for dermed \u00e5 ikke ville ha den vist\u2026 \ud83d\ude42 Men vi vet alle at tar man en scene eller et utsagn ut av sin sammenheng, kan det gies en helt ny mening. Bloggen din om OJ illustrerer dette. I dette tilfellet var NRK gjort oppmerksomme p\u00e5 at opphavsmannen regnet filmen i sin helhet som den eneste sammenhengen der scenen ble gitt den riktige meningen. De har forbrutt seg mot innskrenkningene som gj\u00f8res i lovverket mot sitatretten.\n    \n    Om disse innskrenkningene b\u00f8r v\u00e6re der er en annen sak. Samt at Mauseth og skuespillerforbundet naturligvis kjemper en innbitt kamp mot tyngdekraften.\n    \n    Sorry, bare brukte et halvt minutt p\u00e5 \u00e5 sjekke ut fakta om saken. Uvant?\n    \n11.  Astrid Meland\n    \n    desember 8, 2008, kl. 7:57 pm\n    \n    Jeg er klar over at NRK visste at Mauseth ikke \u00f8nsket at klippet skulle bli vist.\n    \n    I sammenhengen NRK viste det var det heller ikke n\u00f8dvendig \u00e5 vise hele klippet, men det kan det jo v\u00e6re i en annen sammenheng. Det sier ogs\u00e5 dommen.\n    \n    Klippet i sin helhet kan godt bli vist i en annen situasjon, uten at det f\u00f8rer til erstatningsansvar.\n    \n    Forresten s\u00e5 ser det ut til at NRK er d\u00f8mt for \u00e5 vise to sekunder for mye, siden pulescenen var ok \u00e5 vise, det var full frontal som ikke var bra.\n    \n    Jurist Olav Torvund er kritisk til dommen og sier til Dagbladet.no at det kan bli vanskelig \u00e5 vite hva man kan sitere framover.\n\n12.  Cecilia\n    \n    desember 9, 2008, kl. 12:59 am\n    \n    Huff\\!  \n    Og atter :Huff\\!\n    \n    Og kanskje jeg \u00abhuffer\u00bb en gang til innen jeg er ferdig.\n    \n    Morro er morsomt. (Vi morer oss selv og kanskje andre, og sv\u00e6rt gjerne p\u00e5 andres bekostning)  \n    Noe morro er morsomt. Noe morro er faktisk flaut.\n    \n    S\u00e5, Meland: Selv om min sl\u00f8ve penn aldri vil n\u00e5 opp mot din nyspissede og skarpformulerende, og selv om du gjerne kommer med et tilsvar som f\u00e5r meg til \u00e5 r\u00f8dme av forlegenhet, vil det aldri rokke ved det faktum at jeg n\u00e5 f\u00f8ler meg flau p\u00e5 dine vegne.  \n    Du etablerer deg pent i rekken av dem som florerer i Dagbladets kommentarspalter, og legger for dagen et tilsvarende magert forst\u00e5elsesgrunnlag hva gjelder normal folkeskikk og menneskesyn.  \n    Harselas med et menneske som f\u00f8ler seg tr\u00e5kket p\u00e5 var det siste jeg hadde ventet meg fra deg.  \n    Du har sikkert dine grunner, men desverre har du ikke lenger min respekt (for hva DET m\u00e5tte v\u00e6re verdt\u2026).\n    \n    Cecilia\n\n13. Tilbaketr\u00e5kk: - De elsker i s\u00e5kalt \"misjon\u00e6rstilling\", beveger seg rytmisk i samleiebevegelser gjentatte ganger \u00ab Astrid Meland\n\n14.  espen\n    \n    desember 9, 2008, kl. 12:37 pm\n    \n    Vel, dette dreier seg vel om harsellas med begrepet \u00abfrontal nakenhet\u00bb og ikke (i denne omgang) om \u00e5 harsellere med Mauseth; det m\u00e5 du i s\u00e5 fall dokumentere n\u00e6rmere, Cecilia.\n    \n    For\u00f8vrig hadde jeg i sin tid tilgang til USA'sk kabel-TV, og der ble man i programomtalen advart mot sterke scener av denne typen. Spesielt husker jeg uttrykket \u00abpartial nudity from behind\u00bb. Det hadde vi mye moro \\[sic\\] med.\n    \n    Espen\n\n15.  Balthazar\n    \n    desember 9, 2008, kl. 2:37 pm\n    \n    Jeg har skumlest dommen n\u00e5 og ser at det du sier er riktig men det er jo bare flisespikkeri som ikke ber\u00f8rer poenget mitt. Jeg trodde Mauseth hadde en klausul vedr\u00f8rende scenen men det har hun ikke, det er en klausul som ogs\u00e5 NRK selv har underskrevet vedr\u00f8rende nakenhet. Dette mener retten ikke er synlig under pulescenen fordi hun har en mann liggende opp\u00e5 seg. Det er alts\u00e5 bare de fem sekundene (ikke to) som felte NRK, som ber\u00f8res av klausulen.\n    \n    Respektretten faller under det dommen omtaler som \u00abgod skikk\u00bb ifb. med sitatretten. Hvis form\u00e5let hadde v\u00e6rt sterkt nok, kunne retten konkludert med at visningen av scenen likevel ikke var i strid med god skikk, s\u00e5 da skj\u00f8nner jeg ikke hva dere journalister griner for\u2026 Det g\u00e5r tydelig fram at de ikke ville d\u00f8mt noen for et fem sekunder for langt klipp hvis det ikke var for \u00abNakenklausulen\u00bb og at NRK visste at hun ikke \u00f8nsket at nakenheten skulle vises ut av sin sammenheng. Selv om dommen inneholder noen motstridende formuleringer her.\n    \n    Jeg syns ikke selv det er noen trussel mot ytringsfriheten at man ikke kan gjengi opphavsbeskyttet materiale fritt. Sitatretten slik den er tolket av retten her holder lenge. Er det tvil om sitatretten kan brukes (og det skal \u00e5penbart mye til) kan man bare avklare med opphavsmann, jeg ser ikke helt problemet med det. Hvor mange ganger har du skrevet under p\u00e5 en kontrakt om \u00e5 ikke bruke et bestemt sitat, og deretter gjengitt det uten noe form\u00e5l?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ea042eb-2084-43db-971a-ce8ead062805"}
+{"url": "http://docplayer.me/326886-Forprosjekt-1-aktiv-substitusjonseffekt-ved-okt-treforbruk-i-nybygg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:49Z", "text": "\n\n2 Forord Rapporten beskriver Forprosjekt 1 i prosjektet Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen - ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse. Forprosjekt 1 tar for seg treprodukter og aktiv subtitusjonseffekt, mens et p\u00e5f\u00f8lgende Forprosjekt 2 skal gjennomg\u00e5 andre aktuelle biomasse-materialer samtidig som ogs\u00e5 passiv substitusjonseffekt ved karbonlagring i produkter problematiseres. Forprosjektene representerer innledende unders\u00f8kelser og skal resultere i statusrapporter for dagens kunnskapsniv\u00e5 samt s\u00f8ke \u00e5 gi indikasjoner p\u00e5 klimamessig betydning av \u00f8kt bruk av biomasse i nye bygninger. Dette skal igjen danne grunnlag for utviklingen av hovedprosjekt. Forprosjekt 1 er finansiert gjennom SND Treprogrammet. NAL NABU - senter for b\u00e6rekraftig arkitektur og stedsutvikling er prosjektansvarlig. Prosjektet er utf\u00f8rt av sivilarkitekt Bj\u00f8rn Berge ved Gaia Lista AS. Katharina Bramslev (hambra) og Stein Stoknes (NAL NABU) har st\u00e5tt for kvalitetssikringen. Til Forprosjekt 1 er det knyttet en referansegruppe best\u00e5ende av f\u00f8lgende deltagere: Katharina Bramslev (hambra), Jarle Svanes (Norsk Treteknisk Institutt), Aasmund Bunkholt (TreFokus) og Snorre Synnestvedt (Skogselskapet). Audun Rosland fra Statens Forurensningstilsyn har gitt nyttige underlag og informasjon vedr\u00f8rende tekniske og formelle forhold knyttet til drivhuseffekt og Kyoto-protokollen. Lista/Oslo Bj\u00f8rn Berge Gaia Listas AS Stein Stoknes NAL NABU Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 2\n\n\n\n3 Sammendrag Norge st\u00e5r overfor store utfordringer n\u00e5r utslippene av klimagasser skal reduseres for \u00e5 innfri kravene i Kyotoavtalen. Uten drastiske tiltak er det forventet at vi i 2010 sitter igjen med et \u00e5rs-overskudd p\u00e5 12 mill. tonn CO 2 -ekv. som m\u00e5 bort. Byggebransjen er en av landest store n\u00e6ringer og representerer en betydelig andel av de nasjonale klimabelastningene, dels gjennom produksjon og vedlikehold av bygninger, men ogs\u00e5 i avfallfasen. Det har i de senere \u00e5r framkommet indikasjoner p\u00e5 at \u00f8kt innslag av biomasse i materialbruken vil redusere disse belastningene. Forprosjekt 1 har vurdert relevansen av dette med hensyn p\u00e5 substitusjon av mineralske materialer/produkter med trebaserte alternativer i nybygg. Bare aktive substitusjonseffekter som f\u00f8lge av reduserte klimagassutslipp gjennom livsl\u00f8pet er vurdert. Passive substitusjoneeffekter ved at vegetabilske materialer ogs\u00e5 har bundet opp CO 2 gjennom fotosyntesen blir f\u00f8rst unders\u00f8kt i Forprosjekt 2. Det har ikke v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt egen forskning i prosjektet. Unders\u00f8kelsene er basert p\u00e5 bearbeiding og systematisering av foreliggende studier, i f\u00f8rste rekke fra Skandinavia, men ogs\u00e5 relevant materiale fra det Europeiske kontinentet er behandlet. Det m\u00e5 generelt kunne sl\u00e5s fast at omfanget og innholdet av kildematerialet er mangelfullt og lite egnet til \u00e5 fastsl\u00e5 med s\u00e6rlig presisjon den klimamessige betydningen av substitusjon til tre. En betydelig grad av skj\u00f8nnsmessige vurderinger har s\u00e5ledes v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Det er gjennomf\u00f8rt scenarier med middels \u00f8kning og h\u00f8y \u00f8kning av treforbruket, der middels \u00f8kning tar utgangspunkt i antatt realistiske rammer for treforbruk, men likevel med forutsetning om betydelig omstillingsevne i byggebransjen. H\u00f8y \u00f8kning representerer et antatt praktisk maksimum for bruk av tre i nybygg. Potensialet for reduksjon av klimagassutslipp ved substitusjon til tre i nybygg er ansl\u00e5tt til ca. 0,3 mill. tonn CO 2 -ekv. per \u00e5r ved middels \u00f8kning i treforbruket og 0,8 mill. tonn CO 2 -ekv. per \u00e5r ved h\u00f8y \u00f8kning. Med ulike forbedringstiltak i produksjon og avfallsbehandling kan reduksjoner p\u00e5 henholdvis i underkant av 0,4 og overkant av 1,1 mill. tonn CO 2 -ekv. per \u00e5r oppn\u00e5s. Men anslagene er usikre og vil raskt kunne variere med 0,1 mill. tonn i begge retninger. Klimagevinsten av \u00f8kt substitusjon til tre kan p\u00e5 denne bakgrunn anses som vesentlig. Innenfor rammene av middels \u00f8kning av treforbruket, vil klimabelastningene knyttet til materialbruken gjennom en bygnings livsl\u00f8p kunne reduseres med mellom 20% og 30% avhengig av hvilke ekstratiltak som settes inn i produksjon og avfallsbehandling. I ekstrem scenariet h\u00f8y \u00f8kning vil reduksjonen overskride 80%. Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 3\n\n\n\n4 1,4 1,2 Samlet indirekt e klimabelast ning Mill.kg.CO2-ekv.per \u00e5r 1 0,8 0,6 0,4 Tilleggs-reduksjon ef f ekt ivisert t rebransje Reduksjon basis subst it usjon 0,2 0 Konvensjonelt byggeri Middels \u00f8kning av t ref orbruket H\u00f8y \u00f8kning av t ref orbruket Fig.0.1: Klimaeffekt av substitusjon til tre i nybygg ved henholdsvis middels og h\u00f8y \u00f8kning i treforbruket, sammenlignet med materialrelaterte belastninger i konvensjonelt byggeri. Beregningene tar utgangspunkt i at alle nybygg i l\u00f8pet av en periode p\u00e5 50 \u00e5r oppf\u00f8res med samme tiltaksniv\u00e5. P\u00e5 bakgrunn av det samlede behovet for innsparinger i de norske klimagassutslippene kan betydningen av substitusjon til treprodukter i byggebransjen synes liten. Som et av mange enkelttiltak m\u00e5 det likevel betraktes som et vesentlig bidrag. Men samtidig m\u00e5 vi ta i betraktning at byggebransjen er en konservativ bransje med mange kryssende interesser og at tidsperspektivet fram til 2010 nok blir en smule urealistisk. Vi skal ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 at blant annet betong-, st\u00e5l- og aluminiumsprodusentene hele tiden forbedrer seg. Dette innb\u00e6rer at trebransjen fortsatt m\u00e5 skjerpe seg for \u00e5 beholde forspranget som er opparbeidet. Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 4\n\n\n\n9 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Kyotoavtalen og norske forpliktelser Norge underskrev Kyotoavtalen i mai I f\u00f8lge denne skal Norges utslipp av klimagasser i perioden 2008 til 2012 ikke overskride utslippsniv\u00e5et i 1990 med mer enn 1%. Bare i l\u00f8pet av 1990-tallet \u00f8kte utslippene med 6% og forventes \u00e5 \u00f8ke med enda 11% fram til 2010 hvis ikke drastiske tiltak iverksettes (Milj\u00f8status i Norge, SFT nov. 2002). Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at tiltaksniv\u00e5et i f\u00f8rste avtaleperiode er lavt og mer har preg av konsolidering av partnere. Det er antatt at ambisjoniv\u00e5et for neste periode vil og m\u00e5 legges betydelig h\u00f8yere for i det hele tatt \u00e5 oppn\u00e5 klima-effekt av betydning De ulike klimagassene Karbondioksid CO 2 er den viktigste klimagassen og utgj\u00f8r ca. 75% av de norske klimagassutslippene. Andre klimagasser regnes om til CO 2 -ekvivalenter avhengig av deres individuelle styrke og levetid i atmosf\u00e6ren. I 1990 rundet de samlede norske klimagassutslippene 50 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter per \u00e5r. Klimagasser Klimaeffekt over 100 \u00e5r \\[kg CO 2 -ekv./ kg\\] Karbondioksid CO 2 1 Metan, CH 4 21 Lystgass, N 2 O 310 Hydrofluorkarboner, HFK Perfluorkarboner, PFK Svovelheksafluorid, SF Tabell 1.1: De viktigste klimagassene og deres klimaeffekt, oppgitt i CO 2 -ekvivalenter over 100 \u00e5r, etter bl.a. (Godal 2002) Kildene for klimagassutslipp kan grovt inndeles i energiproduksjon og kjemiske prosesser i industriproduksjon og avfallsbehandling. De energirelaterte klimagassutslippene dominerer og har framfor alt utgangspunkt i forbrenning av fossilt brennstoff i stasjon\u00e6r kraftproduksjon og i transportsektoren. 1 Omfatter HFK-23 (11 700), HFK-32 (650), HFK-125 (2800), HFK-134a(1300), HFK-143a(3800), HFK- 152a(140) 2 Omfatter CF4 (6500), C 2 F 6 (9200), C 3 F 8 (7000) Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 9\n\n\n\n10 1.2 Byggebransjen og drivhuseffekten Indirekte og direkte klimabelastninger En bygning er ansvarlig for st\u00f8rre eller mindre klimagassutslipp gjennom hele livsl\u00f8pet fra r\u00e5varene hentes ut gjennom bruksfasen fram til riving og avfallsfasen. Det er vanlig \u00e5 skille mellom direkte og indirekte klimabelastninger (Gielen 1997), (Nemry 2001). De direkte klimabelastningene har utgangspunkt i bygningens energibehov i bruk; til oppvarming, ventilasjon og andre form\u00e5l. De indirekte belastningene knytter seg i f\u00f8rste rekke til materialbruken og omfatter utslipp fra produksjon og transport av byggevarer, fra oppf\u00f8ring og vedlikehold av bygninger og i siste omgang fra avfallsbehandlingen. Det er en klar tendens til at produksjonsfasen inkludert transport av r\u00e5varer og ferdigprodukter har st\u00f8rst betydning Fordeling p\u00e5 indirekte og direkte klimabelastninger Belastningsprofilen varierer mye fra bygningstype til bygningstype der materialbruk og bruksm\u00f8nstre er avgj\u00f8rende momenter. Energiforbruket gjennom bygningens livsl\u00f8p kan i et visst mon benyttes som indikator, men her vil fordelingen p\u00e5 energib\u00e6rere raskt kunne forstyrre bildet. Det er en klar tendens til at fossile brennstoffer i st\u00f8rre grad benyttes i produksjon enn i drift av bygninger. En unders\u00f8kelse av energiforbruk og klimabelastning i noen norske bygningstyper viste at mens energiforbruket knyttet til materialbruken (det indirekte energiforbruket) gjennom livsl\u00f8pet normalt utgjorde 7-11% av totalforbruket l\u00e5 den tilsvarende indirekte klimabelastningen i omr\u00e5det 28-45% (Thyholt 1999). Og i beregningene var heller ikke utslipp av klimagasser utover CO 2 medtatt, noe som ytterligere ville ha forsterket tendensen. Det er ogs\u00e5 klare tegn til at de indirekte klimabelastningene vil styrke sin andel i \u00e5rene som kommer. Det er vedtatt politikk at oppvarming og drift av bygninger i hovedsak skal skje med elektrisk energi basert p\u00e5 vannkraft (NOU 1998). Samtidig legges det stadig st\u00f8rre vekt p\u00e5 EN\u00d8K-tiltak i bebyggelsen ledsaget av skjerpede forskrifter og \u00f8konomiske st\u00f8tteordninger. I lavenergihus vil det indirekte energiforbruket raskt overstige 30% av totalt energiforbruk gjennom livsl\u00f8pet (Winter 1997). Dette har dels utgangspunkt i \u00f8kt materialforbruk til varmeisolasjon og installasjoner, men ogs\u00e5 redusert oppvarmingsbehov. I ekstreme danske lavenergiboliger har det indirekte energiforbruket vist seg \u00e5 v\u00e6re betydelig h\u00f8yere enn energiforbruket til oppvarming og ventilasjon (Nielsen 1995). Materialbruken vil s\u00e5ledes bli et stadig viktigere tema. Selvf\u00f8lgelig vil dette f\u00f8re til at ogs\u00e5 materialprodusentene vil forbedre seg, men her er potensialet trolig mindre (Gielen 1997). En annen viktig grunn til \u00e5 ta de indirekte klimabelastningene, s\u00e6rlig i tilvirkningsfasen, alvorlig er at disse utslippene har sin hovedtyngde helt i begynnelsen av bygningens livsl\u00f8p, og dermed gir raskere effekt enn de direkte klimabelastningene der utslippene gjerne fordeler seg jevnt over \u00e5r. Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 10\n\n\n\n11 1.2.3 Indirekte klimabelastninger gjennom bygningens livsl\u00f8p De indirekte klimabelastningene fordeler seg p\u00e5 fasene tilvirkning, vedlikehold og avskaffelse av bygningene. Fordelingene disse imellom varierer noe og i f\u00f8rste rekke med bakgrunn i ulik materialbruk og transportdistanser, men tilvirkningsfasen er uansett den dominerende. Belastningene foreg\u00e5r p\u00e5 delomr\u00e5dene produkter, transport og arbeider som i st\u00f8rre og mindre grad gj\u00f8r seg gjeldende gjennom hele livsl\u00f8pet. Se utfyllende informasjon i Tillegg 1. Produktomr\u00e5det omfatter i f\u00f8rste rekke utslippene som kan knyttes til produksjonen av byggevarene, ofte inkludert mellomtransporter, og fram til byggevarene sendes ut av fabrikkporten. Ogs\u00e5 i vedlikeholdsfasen vil det v\u00e6re behov for nye produkter og i avfallsfasen vil enkelte materialer kunne avgi klimagasser avhengig av kjemisk sammensetting og behandlingsm\u00e5te. Prosessmessige klimabelastninger utover karbondioksidbelastningene har som regel opphav i produktomr\u00e5det. Transportomr\u00e5det er mer vilk\u00e5rlig der materialenes vekt og volum samt avstanden til byggeplass og i neste omgang anlegg for avfallsbehandling er avgj\u00f8rende. Praktisk talt all transport av ferdige byggevarer og i neste omgang rivningsavfall foreg\u00e5r med diesel- og bensindrevne transportmidler. Transportandelen av klimabelastningene ligger gjerne i omr\u00e5det 10-30%, men kan bli betydelige hvis produktene er tunge og avstandene store. Arbeidsomr\u00e5det omfatter manuelt og maskinelt arbeid p\u00e5 byggeplass, vedlikeholds- og fornyelsesarbeider samt rivningsarbeider. Energiinnsatsen bak manuelt arbeid beregnes vanligvis s\u00e5 lavt som 0,1 kwh per arbeidstime og klimagassutslippene blir tilsvarende neglisjerbare. I konvensjonelt byggeri er det s\u00e6rlig bruken av byggt\u00f8rker og maskiner som kan dra opp energiforbruket. I riving er maskinell drift basert p\u00e5 diesel dominerende. Likevel er arbeidsniv\u00e5ets andel av de totale indirekte klimabelastningene sm\u00e5, sjelden over 10% (Fossdal 1995) Bygningsmassens samlede belastninger For 1997 ble utslippet av klimagassen CO 2 fra oppvarming og ventilasjon av bygninger beregnet til 5,5 mill. tonn. Da var utslipp fra fyring med biobrensel trukket fra 3 (Tokle 1999). Det er sannsynlig at dette anslaget holder ogs\u00e5 i dag. Vi har hatt en svak vekst av bygningsmassen, men samtidig har energiforbruket g\u00e5tt noe ned per arealenhet som f\u00f8lge av forbedret teknologi og skjerpede forskrifter p\u00e5 energitiltak. I de indirekte belastningene vil ogs\u00e5 bygg uten oppvarmingsbehov av betydning tas med, som landbruksbygninger, fritidsbygg, parkeringshus, garasjer o.l. som i antall enheter utgj\u00f8r 1,9 av landets ialt 3,5 millioner bygninger (Enlid 1999/1). I Norge oppf\u00f8res det hvert \u00e5r ca. 7 mill. m 2 nybygg (Statistisk Sentralbyr\u00e5 2001). Det er grovt ansl\u00e5tt at de indirekte klimabelastningene knyttet til oppf\u00f8ring av boliger og n\u00e6ringsbygg utgj\u00f8r ca. 0,13 tonn per m 2 bare for klimagassen CO 2 (Thyholt 1999), som gir 3 Forbrenning av biomasse regnes som kliman\u00f8ytralt ettersom det ikke avgis mer CO2 enn det som er bundet gjennom fotosyntesen, se Tillegg 3 Planter i karbonsyklusen. Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 11\n\n\n\n12 en samlet belastning p\u00e5 i overkant av 0,9 mill. tonn CO 2. Det er vanlig \u00e5 anta at dette utgj\u00f8r ca. 70% av de indirekte CO 2 -utslippene for en \u00e5rsgenerasjon av nybygg. Resten, som har utgangspunkt i utskiftinger, vedlikehold og avfallsbehandling kalkuleres s\u00e5ledes til ca. 0,4 mill. tonn CO 2 over en forventet levetid p\u00e5 50 \u00e5r. I tillegg kommer utslipp av andre klimagasser som det forel\u00f8pig ikke finnes noe tilgjengelig dimensjoneringsgrunlag for. Med utgangspunkt i foreliggende statistikk (Jacobsen 2001) er det grunn til \u00e5 anta at de indirekte klimagassutslippene i driftsfasen i praksis er betydelig h\u00f8yere enn det her er antydet. Bakgrunnen for dette kan v\u00e6re stadig hyppigere og mer omfattende endringsarbeider i eksisterende bebyggelse samt at levetiden ofte strekkes godt utover forventet levetid p\u00e5 50 \u00e5r gjennom omfattende rehabiliteringsarbeider. Et totalutslipp fra bygningsmassen p\u00e5 opp mot 10 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter per \u00e5r er s\u00e5ledes kanskje ikke usansynlig, men samlende beregninger foreligger ikke Strategier for reduserte klimabelastninger i bygningssektoren Mens klimabelastning er et relativt nytt aspekt i bygningsammenheng, har energiforbruket lenge v\u00e6rt sett p\u00e5 som et viktig tema. Disse forholdene er samtidig tett forbundet og p\u00e5 kort sikt er redusert driftsmessig energiforbruk i bygningsmassen trolig den mest n\u00e6rliggende tiltaksmodellen for reduksjon av klimabelastninger. Men ogs\u00e5 andelen indirekte klimabelastninger kan reduseres og mulighetene fordeler seg p\u00e5 to hovedstrategier; effektivitets-strategien og substitusjons-strategien (Gielen 1997). Effektivitetsstrategien g\u00e5r i korthet ut p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det samme med mindre ved at materialer og konstruksjoner utf\u00f8res med lavere forbruk av r\u00e5vareressurser og energiinnsats. I tillegg til mer material- og energi-effektive produksjonsm\u00e5ter er \u00f8kt materialgjenvinning og gjenbruk av komponenter viktige innfallsvinkler. Substitusjonsstrategien har i utgangspunktet to delaspekter: 1. Substitusjon av s\u00e6rlig klimabelastende ingredienser og energib\u00e6rere i produktene 2. Substitusjon av s\u00e6rlig klimabelastende produkter med mindre belastende alternativer. Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 12\n\n er det grunn til \u00e5 anta at de indirekte klimagassutslippene i driftsfasen i praksis er betydelig h\u00f8yere enn det her er antydet.\")\n\n13 2.0 Prosjekt og metode 2.1 Introduksjon til prosjektet Bakgrunn Det er i l\u00f8pet av de senere \u00e5rene framkommet indikasjoner p\u00e5 at ingredienser av biomasse og biomasseprodukter vil kunne inneb\u00e6re lavere klimabelastninger enn konkurrerende produkter av eksempelvis st\u00e5l, betong, plast og aluminium. Det produksjonsmessige energiforbruket er lavere og ofte basert p\u00e5 klima-n\u00f8ytralt biobrensel. Samtidig kan produktene ofte energigjenvinnes etter uttjent bruk og s\u00e5ledes erstatte forbrenning av fossile brennstoffer. Biomasse vil ogs\u00e5 binde karbondioksid gjennom vekstfasen og mellomlagre dette til huset rives og materialet destrueres. Det er antatt at h\u00f8yere prioritering av klimasp\u00f8rsm\u00e5l vil \u00f8ke det generelle forbruket av biomasse til energi og materialer til det dobbelte innen Dette er globalt sett forventet \u00e5 f\u00f8re til en reduksjon av klimagassgassutslippene p\u00e5 ca. 9% i forhold til 1990-niv\u00e5 (Feber 2001). Samtidig kan vi observere at utviklingen i mye av byggebransjen trekker i motsatt retning der tradisjonelle bruksor\u00e5der for tre invaderes av andre materialer, eks. stendere av st\u00e5l, vinduer av vinyl og aluminium etc. 2 1,8 1,6 1,4 kg CO2-ekv. per kg 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Trelast Limtre Aluminium 50% gj.v. St\u00e5l fra malm St\u00e5l 100% gj.v. Betong Lettklinkerbetong PVC Fig. 2.1: Produksjonsmessige klimabelastninger for ulike materialer, oppgitt per kilo. Se detaljer i Tabell T Faser i prosjektet Prosjektet tar sikte p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke klimapotensialet ved \u00f8kt bruk av biomasse i den norske byggebransjen Fokus vil v\u00e6re nybygg. Det er i f\u00f8rste rekke her treforbruket kan \u00f8kes selv om det l\u00f8pende forbruket er betydelig h\u00f8yere innen rehabilitering, ombygging og vedlikehold Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 13\n\n\n\n14 (Jacobsen 2001). Det er s\u00e5ledes betydningen av \u00f8kte treandeler vi er ute etter, ikke forbruket i seg selv. Prosjektet er inndelt i en forprosjektfase og et hovedprosjekt, der forprosjektet skal hente inn, systematisere og diskutere eksisterende kunnskap, mens hovedprosjektet skal bygge ut dokumentasjon og legge til rette for ny-utvikling i bransjen. Forprosjektet er to-delt der del 1 tar for seg treprodukter og aktiv substitusjonseffekt, mens del 2 g\u00e5r tyngre inn i karbonlagringsaspektet (passiv substitusjonseffekt) samtidig som ogs\u00e5 andre planteprodukter unders\u00f8kes. Aktiv substitusjonseffekt beskriver, n\u00e5r den er positiv, reduserte klimabelastninger som f\u00f8lge av at produktet i produksjon, bruk og avfallsbehandling representerer lavere klimabelastninger enn produktene det substitueres mot. Passiv substitusjonseffekt beskriver p\u00e5 samme m\u00e5te reduserte klimabelastninger ved substitusjon, men da som f\u00f8lge av at karbon er bundet i materialet gjennom fotosyntesen, se Tillegg 3. Passiv substitusjonseffekt gjelder s\u00e5ledes bare ved substitusjon til vegetabilske materialer og utgj\u00f8r sammen med aktiv substitusjonseffekt den samlede substitusjonseffekten. Et bredest mulig spekter av vegetabilske byggevarer vil unders\u00f8kes, med prioritering for produkter med stor betydning i bygningssammenheng. Ogs\u00e5 forutsetninger for klimaoptimaliserende tiltak vil diskuteres blant annet med hensyn p\u00e5 produksjonsprosesser, transportinnsats og avfallsbehandling. Prosjektet vil begrense seg til bygningens livsl\u00f8p fra og med uthenting av r\u00e5varer. Klima-dynamikken i skogbruket vil bare i liten grad ber\u00f8res Forprosjekt 1 P\u00e5 bakgrunn av eksisterende studier vil Forprosjekt 1 unders\u00f8ke den aktive substitusjonseffekten ved overgang til h\u00f8yere treforbruk i nybygg. Det vil ogs\u00e5 s\u00f8kes \u00e5 gi svar p\u00e5 hvor mye trevirke det er aktuelt \u00e5 substituere med og indikere den samlede klimaeffekten av denne substitusjonen p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Prosjekt-rapporten er to-delt med en hoveddel der prim\u00e6rproblemstillingene s\u00f8kes belyst samt en bi-del til underbygging av denne. Bi-delen er organisert som tillegg. Disse tilleggene kan i stor grad kan betraktes som selvstendige del-prosjekter der form\u00e5let ogs\u00e5 er \u00e5 gi rom for alternative vurderinger og beregninger. F\u00f8lgende inndeling av kapitler og tillegg gjelder: Kap. 1. Innledning gir en skissemessig introduksjon til klimaproblematikken Kap. 2. Prosjekt og metode presenterer kort prosjektets oppbygning og forutsetninger og forst\u00e5elsesgrunnlag som legges til grunn for gjennomf\u00f8ringen Kap. 3. Klimaeffekter av substitusjon til tre sammenligner klimaeffektene av konstruksjonsl\u00f8sninger med h\u00f8yt innslag av trevirke med alternative konstruksjonsm\u00e5ter. Spesifikke substitusjonseffekter s\u00f8kes dimensjonert Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 14\n\n samtidig som ogs\u00e5 andre\")\n\n15 Kap. 4. Mulig treforbruk i bygninger presenterer begrensninger og muligheter for bruk av tre i ulike bygningskonstruksjoner. Maksimalt treforbruk s\u00f8kes dimensjonert. Kap. 5. Scenarioer middels og h\u00f8y \u00f8kning i treforbruket unders\u00f8ker det samlede klimapotensialet ved henholdsvis middels og h\u00f8y \u00f8kning av treforbruket i nybygg. Ogs\u00e5 betydning for de norske Kyoto-forpliktelsene diskuteres. Kap. 6. Diskusjon av resultater oppsummerer og vurderer hovedtendenser i resultatene. Kap. 7. Kilder presenterer et bredt kildetilfang som et stykke p\u00e5 vei ogs\u00e5 vil danne grunnlag for Forprosjekt 2. Tillegg 1: Indirekte klimabelastninger gjennom livsl\u00f8pet gir en generell beskrivelse av indirekte livsl\u00f8psbelastninger som p\u00e5l\u00f8per gjennom en bygnings livsl\u00f8p samt ulike forhold som regulerer disse. Tillegg 2: Metodikk og datagrunnlag diskuterer analyse-metodikken i studiene som ligger til grunn for sammenligning produkter, bygningsdeler og bygninger imellom. Data-grunnlag for forprosjektet presenteres. Tillegg 3: Planter i karbonsyklusen med en overordnet introduksjon til plantenes karbondynamikk. Tillegg 4: Planter\u00e5varer der aktuelle r\u00e5stoffer av trevirke med egenskaper og bruksomr\u00e5der i bygningssektoren unders\u00f8kes. Tillegg 5: Treproduktenes klimabelastninger med presentasjon av de viktigste trebaserte produktene i byggevirksomheten med hensyn p\u00e5 relevante klimaaspekter. Tillegg 6: Klimabelastninger fra konkurrerende produkter der ulike produktalternativer gjennomg\u00e5s. Tillegg 7: Bibliografi og samlede analyseresultater gjennomg\u00e5r viktige kilder for gjennomf\u00f8rte livsl\u00f8psanalyser med korte referater, samt oppsummerer analyseresultatene. 2.2 Prinsipper, metoder og begrensninger Introduksjon Forprosjektet er basert p\u00e5 litteratur framskaffet gjennom informasjonss\u00f8k i biblioteker, organisasjons- og firmadatabaser samt relevante faglige direkte-kontakter. Det dreier seg dels om litteratur av generell tre-faglig karakter, dels om gjennomf\u00f8rte livsl\u00f8psstudier der blant annet klimakonsekvensene av trehusbygging har v\u00e6rt unders\u00f8kt. Kvalitet og relevans varierer i betydelig grad kildene imellom. Mer om prinsipper for utvelgelse og prioritering av kildegrunnlag er gitt i Tillegg 2. Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 15\n\n\n\n16 Det er hele tiden s\u00f8kt \u00e5 benytte prim\u00e6rkilder. Men blant annet p\u00e5 grunn av begrenset tilgjengelighet og/eller spr\u00e5kbarrierer har sekund\u00e6rkilder i noen tilfeller v\u00e6rt benyttet Metode Med utgangspunkt i en systematisering av kildematerialet er det kalkulert mulige \u00f8kninger av treforbruket i aktuelle bygningstyper. Med bakgrunn i livsl\u00f8psstudiene er det s\u00f8kt \u00e5 dimensjonere spesifikke substitusjons-effekter for ulike materialoverganger, for eksempel fra st\u00e5l til tre. De spesifikke substitusjons-effektene har som oppgave \u00e5 beskrive innsparte klimagassutslipp per vektenhet \u00f8kt treforbruk og benyttes i scenarier for kalkulasjon av de samlede klimaeffektene av substitusjon til trevirke i nybygg. Ogs\u00e5 betydningen av forbedringstiltak innen treindustrien vurderes Forutsetninger i prosjektet De ulike livsl\u00f8psstudiene har gjerne ulike innfallsvinkler, systembegrensninger og datagrunnlag. Dette vil i mange tilfeller p\u00e5virke resultatene. For likevel \u00e5 sikre bruksverdien har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re enkelte samlende konvensjoner p\u00e5 prinsipper, metoder og begrensninger. Noe av disse er diskutert n\u00e6rmere i Kapittel 5 og i Tillegg 2. I Tillegg 7 er eventuelle inngrep i de enkelte kildene beskrevet. F\u00f8lgende forutsetninger gjelder: - Alle klimabelastninger angis i globalt oppvarmingspotensial (GWP) og forholder seg til tidshorisont 100 \u00e5r som er sammenfallende med retningslinjene i Kyotoprotokollen. - Deponering av treavfall er ikke problematisert ettersom det anses som en lite aktuell behandling p\u00e5 sikt. I s\u00e5vel Sverige som Danmark er deponering av brennbart virke allerede praktisk talt avskaffet. - Alle klimagasser er s\u00f8kt inkludert n\u00e5r de representerer belastninger av betydning for resultatet. - Elektrisk kraft er belastet for andel fra fossile energikilder i det norske kraftnettet. - Gjenbinding av karbondioksid ved karbonatisering av betong er ikke akseptert som tiltak i Kyotoavtalen og heller ikke medtatt her. - Redusert energiforbruk i driftsfasen som f\u00f8lge av h\u00f8y varmelagringsevne er godskrevet for tunge konstruksjoner. - Levetiden for bygninger er satt til 50 \u00e5r som er vanlig standard i skandinaviske livsl\u00f8psanalyser. - Treforbruk er oppgitt for ferdig bearbeidede produkter. - I bruksfasen er det utelukkende tatt hensyn til materialforbruk i teknisk fornyelse. Dette er i overenstemmelse med vanlig prosedyre for livsl\u00f8psanalyser, men man g\u00e5r glipp av tildels store materialforbruk som f\u00f8lge av stadig hyppigere ombygginger og tilpasninger, s\u00e6rlig i yrkesbygg. Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 16\n\n\n\n\n\n20 3.1.4 Beregning av substitusjonseffekt P\u00e5 grunn av de ulike studienes ulike forutsetninger, kan man ikke direkte sammenligne data fra en studie til en annen. Studiene er s\u00e5ledes analysert hver for seg og respektive substitusjonseffekter som f\u00f8lge av \u00f8kt treforbruk er beregnet. Vi tar som utgangspunkt at de endrede klimabelastningene knyttet til de enkelte konstruksjonsalternativene kan tilskrives bruken av tre og treprodukter. Dette er langt p\u00e5 vei uproblematisk ettersom materialforbruket ellers er ganske ensartet. Substitusjonseffekten, kalt E, oppgis i kg CO 2 -ekv. / kg \u00f8kt treinnsats og framkommer ved at man beregner differansen i klimautslipp (B) per m 2 for overgang fra en l\u00f8sning med mye tre til en l\u00f8sning med mindre tre (innenfor en og samme studie). Man fordeler s\u00e5 differansen i klimagassutslipp, m\u00e5lt i CO 2 -ekv/m 2, p\u00e5 merforbruket i tre (T), m\u00e5lt i kg/m 2. Substitusjonseffekten defineres med dette som en relativ st\u00f8rrelse. E = (B2 - B1) / (T2 - T1) Substitusjonseffekten er s\u00e5ledes et uttrykk for hvor stor klimagassbesparelse man kan f\u00e5 pr. kg \u00f8kt treforbruk. For tunge konstruksjoner i betong og massivtre, tas det hensyn til effekt av varmelagring, se dimensjonering i Tillegg T Tabellene under tar for seg et utvalg av de mest relevante studiene fra Tillegg 7 som presenterer alle studier med prosjektbeskrivelser og analyser. Relevansen er her bestemt av problemstilling, omfang (st\u00f8rre bygningsdel eller hel bygning) og n\u00e6rhet (Skandinavia). Det er substitusjonsverdiene fra disse studiene vi har valgt \u00e5 g\u00e5 videre med for beregning av midlere substitusjonseffekt (se figur 3.1). Reduksjon av klimabelastninger fra byggebransjen ved \u00f8kt bruk av tre og annen biomasse (forprosjekt 1.) 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de1812a6-e88d-4c2a-8317-c8826ec3a18d"}
+{"url": "https://snl.no/Stein_Ingebrigtsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:39Z", "text": "# Stein Ingebrigtsen\n\n    Namsos\n\nNorsk popsanger og produsent\u00a0fra Namsos. Han slo gjennom etter en tv-opptreden p\u00e5 Talent 68 og singledebuterte med *Langt h\u00e5r*. Gikk til topps i Norge 1972 med *Cento Campane*, der han b\u00e5de sang p\u00e5 italiensk og plystret kjenningsmelodien fra tv-serien *Det magiske tegnet*. Andre norske hits er *Solen skinner alltid der du helst vil v\u00e6re* (1972), *Bare du* (nr 1 i 1973), *Den sangen han sang engang* (1974) og sk\u00f8ytesangen *Storholt, Stensen, Stenshjemmet og Sj\u00f8brend - \u00e5ss\u00e5'n Hjallis* (1977), som ble kreditert Stein Ingebrigtsen & Store St\u00e5.\n\nHans mest solgte album er *Bare Stein* (1973), *830 S* (1974, sammen med Inger Lise Rypdal) og *Tilbake til naturen* (1974). Han ga ut fire album i Sverige (1972\u201378) og singler i Vest-Tyskland og Spania der han sang p\u00e5 landenes respektive spr\u00e5k. Ingebrigtsen har hatt en stor mengde slagere p\u00e5 Norsktoppen siden starten i 1973. Sammen med Rypdal og\u00a0Gro Anita Sch\u00f8nn utgjorde han Treff, som ga ut 21 popul\u00e6re album med coverl\u00e5ter 1971\u201378. Har siden 1980-tallet hatt musikken som bigeskjeft. Hans s\u00f8nn Christian Ingebrigtsen (f. 1977) fikk suksess i Storbritannia som medlem av boybandet A1 og som soloartist i Norge.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bergan, Jon Vidar. (2014, 18. februar). Stein Ingebrigtsen. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Stein\\_Ingebrigtsen.\n\nfri gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Jon Vidar Bergan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93389656-caf8-43fb-81e6-f4d5521d19c6"}
+{"url": "http://smutthull.net/2007/03/08/den-lille-jenta-som-kan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:37Z", "text": "# Stjernes\u00f8kerens\n\n## blogsmutthull\n\n\n\n# Den lille jenta som KAN\n\nPosted on March 8, 2007  by  Stjernes\u00f8keren\n\n\n\nJa: jeg er bare 25, ja: jeg er blond, og ja: enkelte synes jeg er s\u00f8t. Desverre er det ganske mange som forbinder liten-og-s\u00f8t med udugelig. Jeg vet hva jeg driver med (vel, stort sett da) b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bibliotek, og n\u00e5r det gjelder IT.\n\nJeg forst\u00e5r vel til en viss grad de som tar meg for \u00e5 v\u00e6re student som fungerer som ekstrahjelp i biblioteket, jeg er tross alt 20 \u00e5r yngre enn resten av bibliotekarene \u2013 og 10 \u00e5r yngre enn gjennomsnittsstudenten p\u00e5 HiAk, s\u00e5 jeg gj\u00f8r ikke noe stort nummer ut av det. Jeg irriterer meg i stillhet over folk som ikke gir meg en sjanse, som flakker med blikket n\u00e5r de ser at det bare er jeg som sitter i skranken, og som tydelig er misforn\u00f8yde med mine svar \u2013 fordi det er JEG som gir dem. Jeg gj\u00f8r det jeg kan \u2013 som den flinke piken jeg er i et serviceorientert yrke, og s\u00e5 f\u00e5r de heller v\u00e6re misforn\u00f8yde hvis de \u00f8nsker det.\n\n## 2 thoughts on \"Den lille jenta som KAN\"\n\n1.  olava on March 8, 2007 at 1:48 pm said:\n    \n    Bare vent til den dagen du oppdager at de faktisk IKKE tror du er altfor ung og ikke kan det du skal \u2013 da opplever du nemlig \u00e5 ikke v\u00e6re ung og lovende lenger \ud83d\ude09 E'kke bare moro det heller skal jeg si deg \ud83d\ude42\n\n2.  Stjernes\u00f8keren on March 8, 2007 at 2:13 pm said:\n    \n    Hehehe \u2013 jeg leste den posten om ung og lovende vs ikke ung og levende du hadde Olava. Om det er noen som er ung og lovende av oss s\u00e5 er det da sannelig deg \ud83d\ude42 Kan jeg f\u00e5 lov til \u00e5 ha deg som forbilde?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3358eb23-c0ce-48c2-a317-c617219ad658"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article1521133.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:39Z", "text": "## Idiotkj\u00f8ring fanget p\u00e5 film\n\n### Denne BMW-sj\u00e5f\u00f8ren skj\u00f8nte nok ikke selv hvor n\u00e6re d\u00f8denopplevelse han egentlig var i.\n\n\n\nDet er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 kommentaren Glenn har tilf\u00f8yd p\u00e5 videoen. Foto: Skjermdump fra privat video.\n\nFredrik Saugstad,\n\nOppdatert 25.2.15\n\nPublisert 25.2.15\n\nGlenn Kenneth Wulf postet denne videoen p\u00e5 tirsdag.\n\nSe video av villmannskj\u00f8ringen her.\n\nYrkessj\u00e5f\u00f8ren fanget hendelsen med dashbordkameraet og postet videoen p\u00e5 facebook kort tid etter. Da skrev han; \"Forbanna bilist\\!\\!\\! Det er 0 intelligens tilstede\\!\\!\n\n**Mye delt**\n\nI skrivende stund har den blit vist 72.453 ganger og delt 611 ganger.\n\nVideoen begynner inne i V\u00e5lerenga tunnelen, der personbilen stadig ligger i venstre fil, f\u00f8r den n\u00f8ler og bremser litt f\u00f8r avkj\u00f8ringsfilen til Carl Berners Plass, men fortsetter forbi vogntoget fra Martinsen Transport. S\u00e5 i det personbilen har s\u00e5vidt glidd forbi g\u00e5r bremselysene p\u00e5 og kutter rett inn foran tankbilen som gj\u00f8r en br\u00e5brems for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 knuse den sorte BMWen.\n\n\u00a0\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n#### Ikke store straffen for dette\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "027a7af3-c76a-4efe-8f77-47d178997bca"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Hordaland/Nyheter/program-konferanse-om-bo--og-arbeidsmarkedsregioner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:41:58Z", "text": "**08:30\u00a0\u00a0 Velkommen, ved Tom Knudsen**\n\n**\u00a008:35\u00a0\u00a0 Jan-Bertil Lieng, prosjektleder for NHOs \u00e5rskonferanse 2015**\n\n*Hvorfor er effektive bo og arbeidsmarkedsregioner viktig for n\u00e6ringslivet, inkl. resultatene fra de regionale analysene utf\u00f8rt av NHO*\n\n**09:00\u00a0\u00a0 J\u00f8rgen Aarhaug, T\u00d8I**\n\n*Effektive bo- og arbeidsregioner - Ringvirkninger av samferdselsinvesteringer(T\u00d8I)*\n\n**09:45\u00a0\u00a0** Sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer fra salen.\n\n**09:55\u00a0\u00a0 Pause**\n\n**10:10\u00a0\u00a0 Lars Solberg, Apply Leirvik og \u00d8yvind Lygre, Green Carrier og leder i NHO Logistikk og Transport region Vestlandet**\n\nHvilke grep m\u00e5 politikerne ta i dag? To bedrifter utfordrer politikerne.\n\n**10:30\u00a0\u00a0 Byr\u00e5dsleder Ragnhild Stolt-Nielsen i Bergen, ordf\u00f8rer Liv Kari Eskeland i Stord og ordf\u00f8rer Terje S\u00f8viknes i Os**\n\nSvarer p\u00e5 utfordringene over og hvilke konsekvenser det gir for politikken som m\u00e5 f\u00f8res p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Hva har Bergen og omlandet tenkt \u00e5 gj\u00f8re?\n\n**11:00\u00a0\u00a0 Torill Eidsheim og Magne Rommetveit**\n\nSvarer p\u00e5 utfordringene over og hvilke konsekvenser gir det for politikken som m\u00e5 f\u00f8res p\u00e5 regionalt/statlig niv\u00e5.\n\n**11:15\u00a0\u00a0 Sp\u00f8rsm\u00e5l/kommentarer fra salen til innlederne**\n\n**11:30\u00a0\u00a0 Slutt for dagen**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "313bc419-ae21-483d-942e-616c637a2880"}
+{"url": "http://www.julegaveronline.com/category/julegaver-til-henne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:14Z", "text": "## F\u00f8lelsessk\u00e5ler\n\n  \n\nHva er vel ikke bedre enn sk\u00e5ler med f\u00f8lelser? Serviset har flere forskjellige ansiktsuttrykk. Alt etter hvilket hum\u00f8r man er i. F\u00f8lelsessk\u00e5ler er en spennende gave \u00e5 gi bort, og den som f\u00e5r gaven vil nesten garantert dra p\u00e5 smileb\u00e5ndet.\n\n## 3D-puslespill i tre\n\n  \nDe fleste liker \u00e5 legge puslespill, men den vanlige flate varianten i papp er kanskje ikke s\u00e5 spennende. 3D-puslespill i tre er et konsept som ikke bare er en utfordring for intelligensen, dette puslespillet blir en vakker del av interi\u00f8ret ogs\u00e5. N\u00e5r man vel setter seg ned for \u00e5 snakke med gjester, s\u00e5 kommer et 3D-puslespill i tre fort til \u00e5 bli en morsom aktivitet for alle aldre.\n\n## Koselig teppe med armer\n\n  \nMed produktet Snug Rug har man ikke akkurat funnet opp hjulet p\u00e5 nytt, men det beh\u00f8ver man ikke alltid. Snug Rug er noe s\u00e5 enkelt som et pledd med ermer. Du har sikkert irritert deg over pleddene dine ikke har ermer, men Snug Rug l\u00f8ser dette problemet.\n\n## Vinpusslespill\n\n  \nDon't break the bottle er et genialt produkt \u00e5 kj\u00f8pe til henne i gave. Man \u00abl\u00e5ser\u00bb inne vinflasken med tre snorer, og gir den for eksempel bort til venninna di. Dette er en popul\u00e6r gave til henne\\!\n\n## Parfyme til henne\n\n  \nKj\u00f8p en parfyme til henne, det er alltid nye dufter \u00e5 velge mellom. Vanskelig \u00e5 velge? Ta en av de beste selgerne rett p\u00e5 Nordicfeel. Prisen er vanligvis mellom 150 til 600 kr.\n\n## Sjokoladefontene\n\n  \nEn velsmakende sjokoladefontene som holder sjokoladen flytende og varm\\! Du smelter sjokoladen i for eksempel mikrob\u00f8lgeovnen din og heller den s\u00e5 i fontenen. Sett p\u00e5 motoren og varmen. Varm og flytende pumpes sjokoladen rundt i systemet og du kan nyte\\!\n\n## Neglet\u00f8rker\n\n  \nBl\u00e5seape neglelakkt\u00f8rker er et produkt som f\u00e5r neglene til \u00e5 t\u00f8rke raskere. En perfekt gave til en venn eller bekjent som du vet er mye i farten, og har behov for et slik produkt. Apen bl\u00e5ser p\u00e5 neglelakken, og gj\u00f8r den b\u00e5de vakker og t\u00f8rr.\n\n## S\u00f8vn og treningsb\u00e5nd p\u00e5 h\u00e5ndleddet\n\nFitbit Flex 2 er et armb\u00e5nd som holder styr p\u00e5 blant annet antall steg, forbrente kalorier og hvor mange timer s\u00f8vn du har f\u00e5tt. Den synkroniserer seg automatisk med din datamaskin og smarttelefon slik at du p\u00e5 en rask og enkel m\u00e5te kan gjennomg\u00e5 alle innsamlede data fra dagen.\n\n## \u00d8k din tiltrekningskraft\n\n  \nMed Passion Feromonparfyme kan du \u00f8ke din tiltrekningskraft. Feromoner er kjent for \u00e5 p\u00e5virke tiltrekningen som oppst\u00e5r mellom mennesker. Passion Feromonparfyme finnes for b\u00e5de menn og kvinner og kan lett blandes med din vanlige parfyme. Dette er en av de mest popul\u00e6re feromonparfymene som finnes idag. Den inneholder 0.15 % feromoner, noe som er et sv\u00e6rt h\u00f8yt konsentrat. En flaske vil ved normalt bruk vare i 4-5 m\u00e5neder.\n\n## WiFi Personvekt\n\n  \nEn sv\u00e6rt funksjonell Personvekt. Den kjenner igjen den som st\u00e5r p\u00e5 vekten og sparer deretter vekten og overf\u00f8rer den tr\u00e5dl\u00f8st til din data for hver gang. Dette gj\u00f8r at du kan studere vektkurven din over lengre tid p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Du f\u00e5r ogs\u00e5 diagram, bmi og sammenlikning med referansevekt fastsatt av leger.\n\nPris 1299 kr hos Coolstuff\n\n  \n## Varme boots\n\n  \nSlippies Boots er varme og skj\u00f8nne med en duft av mynte. N\u00e5 kan du nyte et par t\u00f8fler som du trekker p\u00e5 deg som boots, som samtidig er like myke som et kosedyr. Du varmer opp t\u00f8flene i 90 sekunder i mikrob\u00f8lgeovnen, og deretter har du varmende og velduftende fleecet\u00f8fler til f\u00f8ttene. Slippies Boots er beregnet p\u00e5 deg som fort blir kald p\u00e5 f\u00f8ttene og vil varme dem p\u00e5 en kreativ og praktisk m\u00e5te.\n\n## Digitalt Kj\u00f8kkenm\u00e5l\n\n  \n\nN\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 kaste ut det gamle plastm\u00e5let hvor man uansett ikke ser tallene, for n\u00e5 finnes det et bedre alternativ, nemlig KitchPro Digital Kj\u00f8kkenvekt og Literm\u00e5l\\! Dette er et literm\u00e5l med vekt i bunnen. Det digitale displayet p\u00e5 h\u00e5ndtaket viser akkurat hvor mye du har i m\u00e5let, og du kan ogs\u00e5 konvertere ingredienser fra vekt til volum. Med KitchPro Digital Kj\u00f8kkenvekt og Literm\u00e5l blir det enkelt og kult \u00e5 m\u00e5le opp ingredienser til maten\\!\n\n## Sende blomster\n\n  \nSend en blomst og gj\u00f8r noen glad \u2013 uansett anledning\\! Det kan v\u00e6re spesielt fint \u00e5 sende en blomst til jul, da de fleste har behov for litt farge til \u00e5 lyse opp i m\u00f8rket. Det er heller ingenting som gleder mer enn n\u00e5r du sender en blomst uten en spesiell grunn til noen du \u00f8nsker \u00e5 vise litt ekstra omtanke.\n\nMed Euroflorist kan du sende blomster med et blomsterbud rett hjem p\u00e5 d\u00f8ren i julen.\n\n  \n## Facebookstempler\n\n  \nHva ville verden v\u00e6rt uten Facebook? Innimellom kunne man \u00f8nske at man kunne trykke p\u00e5 pause, slette eller angre, akkurat som p\u00e5 dataen, n\u00e5r ting ikke g\u00e5r akkurat som planlagt. Det kan man dessverre ikke, men med disse Facebookstemplene kan du like og mislike akkurat som p\u00e5 Facebook. Med Facebookstemplene kan du merke brev, b\u00f8ker og notatblokker med Like eller Dislike.\n\n## Vinstativ i kjetting\n\n  \nMeget i\u00f8ynefallende vinstativ i kjetting som holder vinfasken oppe\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a65cf3f-9bee-4409-8201-c8dc77c00e50"}
+{"url": "http://maruska21.blogspot.com/2012/05/enjoying-canarias.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:13Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n  \nEn rolig fredagskveld nytes her p\u00e5 Canarias hvor sommeren allerede er langt p\u00e5 vei. Her mangler verken sol eller varme. Det er likevel med en liten bismak jeg nyter vinglasset og havutsikten fra hotellbalkongen, vel vitende om hvor d\u00e5rlig \u00f8konomisk stilt mange i dette landet er n\u00e5 om dagen.  \n  \nI\u00a0 morgen g\u00e5r turen inn til Las Palmas for \u00e5 se litt histore sammen med min skj\u00f8nne spanske kollega og kanskje blir det en tur til den mere frodige nordsiden av \u00f8ya ogs\u00e5.  \n  \n  \n\u00a0H\u00e5per du f\u00e5r en magisk pinse\\! \n\n  \n Lagt inn av Maruska   kl. 11:38          \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Therese \u2766 Fjellrosa25. mai 2012 kl. 13:07\n    \n    Jeg er s\u00e5 sjalu p\u00e5 deg\\!\\!\\! Kjenner det hadde v\u00e6rt godt for kroppen \u00e5 v\u00e6re i litt varmere str\u00f8k n\u00e5 som reumatismen utagerer noe voldsomt om dagen. Men det skal sies at det er litt sjarm \u00e5 sitte inne med tente lys n\u00e5r det er regntung og dunkelt ute :)  \n      \n    H\u00e5per du f\u00e5r ei flott pinse der du er :)\n    \n2.  \n    \n    Heddas gode grunner25. mai 2012 kl. 13:41\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5... ser herlig ut\\! Fine bilder :) M\u00e5 din helg ogs\u00e5 bli fin -kos deg masse\\!\\!  \n    klem\n    \n3.  \n    \n    H\u00f8ytrykk29. mai 2012 kl. 07:01\n    \n    Det s\u00e5 helt herlig ut\\! Kos deg videre\\!\n    \n4.  \n    \n    Amina2. juni 2012 kl. 23:36\n    \n    Canary has been on vacation?  \n    Some wonderful photos  \n    Amina\n    \n    Maruska, mitt kallenavn som lita er bloggen som ble til som min \"inspirasjons -og idebok\". Den er en \"unskyldning\" til \u00e5 utfolde meg litt med interessen jeg har for foto og dele litt av min estetiske side med de som m\u00e5tte komme innom og finne inspirasjon i det. Bloggen er p\u00e5 ingen m\u00e5te et speilbilde av min hverdag som jeg tilbringer med langt mere samfunnsnyttige gj\u00f8rem\u00e5l enn hva som vises her\\! Det finnes blogger for en hver smak og her vil det f\u00f8rst og fremst handle om min lidenskap for foto, interi\u00f8r, mote, design og natur. Sammen med Mr. T, to go\\`gutter og den lilla snuppa v\u00e5r bor jeg i et 60-tallshus som en dag kan bli v\u00e5r nye funkisbolig, dersom saksbehandleren p\u00e5 byggesakskontoret har en god dag n\u00e5r han tar fatt p\u00e5 s\u00f8knaden v\u00e5r\u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0d68125-75ab-4f4a-ae7a-1058bca69ab2"}
+{"url": "http://www.dekk1.no/om-dekk/dekkmerking", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:17Z", "text": "# Merking av dekk\n\n**Hva betyr merking av dekkene?**\n\n**3. Dimensjon**  \n205 = seksjonsbredde  \n55 = seksjonsh\u00f8yde i prosent av bredde.  \nR = radialdekk.  \n16 = 16 tommer felgdiameter.  \n  \n**4. Belastningsklasse**  \n91 = belastning 615 kilo.  \nW = hastigetskode, godkjent for maks 270 km/t.  \n  \n**5. Tubeless = slangel\u00f8st**  \n  \n**6. E = tilpasset ECE standard R30**  \n4 = Kode for hvor tester er utf\u00f8rt. 4 = Nederland.  \n  \n**7. Godkjennelsesnummer etter ECE R30**  \n  \n**8. F\u00f8rst koder for produsent, dekkst\u00f8rrelse og type. Deretter kode for produksjonstidspunkt - uke og \u00e5r**  \n0201 = uke 2 i 2001.  \n  \n**9. DOT = U.S. Department of Transportation**  \n  \n**10. TWI = Tread Wear Indicator**  \nSlitasjevarsler, en 1,6 mm. forh\u00f8yning i m\u00f8nsterbunnen i hovedrillen.  \n  \n**11. Produksjonsland**  \n  \nAll annen merking gjelder for land utenfor Europa.  \n  \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bca3f1c0-629c-4e25-8855-54749fd93875"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Stoltenberg---Hagens-liste-er-feil-483620b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:33Z", "text": "# Stoltenberg: - Hagens liste er feil\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:41\n\nPublisert: 23.okt.2004 16:25\n\n  - Carl I. Hagens liste over Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag er feil. Korrekt liste skal vi legge fram om noen uker, sier Ap.-leder Jens Stoltenberg til NTB.\n\nFr.p.-formannen opplyste p\u00e5 partiets landsstyrem\u00f8te i T\u00f8nsberg l\u00f8rdag at Ap. kommer til \u00e5 sprenge regjeringens budsjettforslag med 19 milliarder kroner.\n\nStoltenberg mener at Hagen \u2014 i stedet for \u00e5 rakke ned p\u00e5 sine politiske motstandere - i stedet b\u00f8r sette seg bedre inn i hva Arbeiderpartiet egentlig mener.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de9bddd4-cf94-453e-bfcf-7539cd66defa"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Serbergran", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:04Z", "text": "\n\nEN \u2014 Sterkt truet\n\nHabitat:\n\nterrestrisk\n\nUtbredelse:\n\nSerbia og Bosnia-Hercegovina\n\n**Serbergran** (vitenskapelig navn *Picea omorika*) er en sjelden bartreart. Den tilh\u00f8rer granslekten innenfor furufamilien.\n\nSerbergrana vokser vilt i et lite omr\u00e5de i det vestlige Serbia og den \u00f8stlige delen av Bosnia-Hercegovina. Utbredelsen er begrenset til dalen til elva Drina. Det viktigste omr\u00e5det for arten er mellom Vi\u0161egrad og Srebrenica p\u00e5 begge sider av grensen mellom de to landene.^(\\[1\\])\n\nDen serbiske botanikeren Josif Pan\u010di\u0107 ble i 1855 fortalt om *omorika*, et sjeldent tre som vokste i dette omr\u00e5det. Han gjorde mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne dette treet, men lyktes ikke f\u00f8r i 1875. Tsjekkeren Emanuel Purkyn\u011b beskrev serbergran som en egen art i 1877.^(\\[2\\])\n\nSerbergran blir 30\u201350\u00a0m h\u00f8y. Krona er smal og pyramideformet. Stammen er tynn, og maksimal diameter i brysth\u00f8yde er 72\u00a0cm. Veksten er sv\u00e6rt rask. N\u00e5lene er flattrykt, 1\u20132\u00a0cm lange og opptil 2\u00a0mm brede. Konglene er eggeformede, 2\u20136\u00a0cm lange og 2\u20133\u00a0cm brede. Nye kongler er purpurfargede, mens fjor\u00e5rets kongler er lysebrune.^(\\[2\\]\\[3\\])\n\nDe naturlige voksestedene ligger 800\u20131500\u00a0moh, som regel i nordskr\u00e5ninger. Arten vokser nesten utelukkende p\u00e5 kalkgrunn. Typiske voksesteder har h\u00f8y luftfuktighet, jevnt fordelt nedb\u00f8r over \u00e5ret, mye sn\u00f8 og lav vintertemperatur. Den kan danne rene bestander, men vokser som regel sammen med andre tr\u00e6r, som europeisk edelgran, vanlig gran, svartfuru, b\u00f8k, osp, rogn, s\u00f8lvasal, eik og europahumleb\u00f8k.^(\\[1\\])\n\nSerbergran er en pionerart som vokser fram etter skogbrann eller andre omveltninger. Arter som t\u00e5ler mer skygge, som vanlig gran, europeisk edelgran og b\u00f8k, fortrenger den etter at det har g\u00e5tt en tid.^(\\[2\\])\n\nSerbergran er vanlig plantet i hager i Norge,^(\\[3\\]) men brukes lite som skogstre. Arten er bare kjent forvillet fra ett sted n\u00e6rt Ringsaker kirke.^(\\[4\\])\n\nTreslaget brukes litt i treindustrien og til papir, men vokser sakte sammenlignet med sitkagran og vanlig gran. Arten er derimot popul\u00e6r i hager og parker p\u00e5 grunn av vekstformen, de tette n\u00e5lene og fordi den t\u00e5ler mange ulike typer jord. Serbergran t\u00e5ler ogs\u00e5 mye luftforurensning og blir plantet i industriomr\u00e5der og i sentrum av storbyer. Den kan krysse seg b\u00e5de med svartgran og sitkagran.\n\nSerbergran er sv\u00e6rt sjelden i vill tilstand og er i sakte tilbakegang. Den er derfor r\u00f8dlistet internasjonalt av IUCN.^(\\[1\\])\n\nF\u00f8r istidene og i mellomistidene vokste serbergran, eller n\u00e6re slektninger, side om side med vanlig gran i store deler av Europa. De utd\u00f8dde formene regnes av og til som en egen art, *P. omoricoides*. Forholdene i den n\u00e5v\u00e6rende mellomistiden m\u00e5 v\u00e6re ugunstige for serbergran, og den har ikke klart \u00e5 spre seg fra det lille refugiumet p\u00e5 Balkan.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b222716d-fa9d-4a96-a048-b4f58777962b"}
+{"url": "https://www.hadeland.no/sport/bjornar-kvale/hadeland-o-lag/bjornar-kvale-ble-felt-av-en-skikkelig-juniorfeil/s/5-21-194049", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:21Z", "text": "# Bj\u00f8rnar Kv\u00e5le ble felt av en skikkelig juniorfeil\n\nAv  Rune Pedersen \n\n Publisert: 11. januar 2017, kl. 11:33   Sist oppdatert: 11. januar 2017, kl. 12:14 \n\nBj\u00f8rnar Kv\u00e5le hadde best tid i s\u00f8ndagens norgescup i skiorientering, men gjorde en juniorfeil som kostet han seieren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "206771c2-ae8b-47df-8aeb-1aa20c579d37"}
+{"url": "http://rarerina.blogspot.com/2012/04/flow.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:40Z", "text": "  \n  \n\n*Working late. In the flow zone. Thank you Elkika for making me these wonderful eggs. Piece of art I would say.\u00a0*\n\n              \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Johanna.B3. april 2012 kl. 14:10\n    \n    Oj h\u00e4r h\u00e4nder det grejer. Sp\u00e4nnande och se vad det ska bli av allt detta\\!  \n      \n    /Johanna\n    \n2.  \n    \n    Borgm\u00e4staren3. april 2012 kl. 15:46\n    \n    H\u00e4rliga bilder som verkligen fl\u00f6dar av flowet. Ov\u00e4ntat fint med svart och vitt och rosa. \u00c5ss\u00e5 r\u00f6dtjutet. Adderar till flowet. Glad p\u00e5sk\\!\n    \n3.  \n    \n    Solrosa3. april 2012 kl. 16:30\n    \n    \u00c5, herlige bilder. Liker den rosafargen der\\! :) God p\u00e5ske til deg og dine\\!  \n      \n    Hilsen Solrosa\n    \n4.  \n    \n    Kaspara3. april 2012 kl. 18:38\n    \n    Heisan Rina  \n    Elsker de sorthvite fine grafiske eggene og med en neonrosa blir det jo bare str\u00e5lende\\!  \n    Glad p\u00e5ske til deg\\!  \n    Klem fra Kaspara\n    \n5.  \n    \n    Brigg4. april 2012 kl. 08:03\n    \n    herlige inspirerende bilder\\!  \n      \n    p\u00e5skeklem\n    \n6.  \n    \n    Marlene4. april 2012 kl. 09:02\n    \n    Du inspirerer meg stadig\\!  \n    Ha en heldig p\u00e5ske videre\\!\n    \n7.  \n    \n    Terhi17. april 2012 kl. 21:17\n    \n    It is nice to have the flow, enjoy.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a3b8998-f89f-4cdd-bd59-0e1fa26cc9aa"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/norges-bank-kutter-styringsrenten/61506121", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:10Z", "text": "\n\n# Norges Bank kutter styringsrenten\n\nOverraskende melding fra sentralbanken i dag.\n\n14\\. mars 2012 kl. 14.00\n\n  Kim Jansson  \n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nNorges Bank besluttet i dag \u00e5 kutte renten med 0,25 prosentpoeng. Etter rentekuttet ligger styringsrenten p\u00e5 **1,5 prosent**.\n\nDette er det laveste niv\u00e5et styringsrenten har v\u00e6rt p\u00e5 siden h\u00f8sten 2009.\n\n\u2013 Vedvarende lavkonjunktur ute og den sterke kronen bidrar til \u00e5 holde inflasjonen lav og dempe den \u00f8konomiske veksten her hjemme. Derfor settes styringsrenten ned, skriver sentralbanksjef \u00d8ystein Olsen i en pressemelding.\n\nDen norske kronen svekket seg etter at rentebeslutningen ble kjent. En euro koster n\u00e5 om lag ti \u00f8re mer enn p\u00e5 samme tid i g\u00e5r. Kronen svekket seg ogs\u00e5 mot den amerikanske dollaren, britiske pund, samt danske og svenske kroner.\n\n### Lang tid med lav rente\n\nI forbindelse med rentem\u00f8tet la Norges Bank frem \u00e5rets f\u00f8rste pengepolitiske rapport. Der kom det frem at sentralbanken ser for seg at renten kan bli liggende p\u00e5 et lavt niv\u00e5 en god stund fremover.\n\nMed forbehold om at Norge ikke blir utsatt for store \u00f8konomiske forstyrrelser, regner sentralbanken med at styringsrenten vil ligge mellom 1 og 2 prosent, i hvert fall frem til sommeren.\n\n\u2013 Slik det ser ut n\u00e5, kan renten bli liggende lavt lenger enn tidligere ansl\u00e5tt. Usikkerheten om den \u00f8konomiske utviklingen er stor, og vi har handlingsrom i pengepolitikken begge veier, sier sentralbanksjefen.\n\n### Overrasket \u00f8konomene\n\nRentekuttet kommer som en overraskelse p\u00e5 mange av landets ledende \u00f8konomer. En unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Reuters viste at 11 av 13 analytikere sp\u00e5dde uendret rente i forkant av m\u00f8tet. Bare to analytikere trodde sentralbanksjefen skulle kutte renten med et kvart prosentpoeng.\n\nForrige gang Norges Bank endret styringsrenten var i desember. Ogs\u00e5 da overrasket sentralbanken de fleste av landets \u00f8konomer, og kuttet renten med hele 0,5 prosentpoeng.\n\nBakgrunnen for det kraftige kuttet i desember var den stadig svakere utviklingen i finansmarkedene, s\u00e6rlig i eurolandene. Renten ble kuttet for \u00e5 s\u00f8rge for at Norge ikke skulle bli dratt med i dragsuget.\n\n### Hva gj\u00f8r bankene?\n\nSelv om Norges Bank kutter styringsrenten, betyr det ikke at alle med store boligl\u00e5n vil f\u00e5 lavere rente.\n\nBankene m\u00e5 ta en del andre hensyn enn styringsrenten n\u00e5r de bestemmer hvordan de skal prise rentene sine, og det er ikke n\u00f8dvendigvis gitt at lavere styringsrente f\u00f8rer til lavere boligl\u00e5nsrente.\n\nMarkedsrentene, alts\u00e5 hvilke renter bankene m\u00e5 betale, vil v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning for hvordan landets banker setter rentene sine.\n\nI tillegg er konkurransesituasjonen viktig for tidspunktet for en eventuelle renteendringer. Det er jo selvf\u00f8lgelig ikke s\u00e6rlig popul\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste banken til \u00e5 sette opp kundenes utl\u00e5nsrenter.\n\nTidligere har vi sett at bankene har vegret seg mot \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 komme med den d\u00e5rlige nyheten. Historien viser ogs\u00e5 at det som regel ikke g\u00e5r lang tid etter det f\u00f8rste rentevarselet, at de andre bankene f\u00f8lger etter.\n\nN\u00e5r bankene eventuelt bestemmer seg for \u00e5 endre rentene, skal du som kunde f\u00e5 beskjed. Deretter skal det ta seks uker f\u00f8r banken kan sette den nye rentesatsen til verks. Dette er bestemt gjennom Finansavtalelovensens paragraf 50. Inng\u00e5r du en ny renteavtale i en bank, gjelder den rentesatsen som er bestemt ved kontraktsinng\u00e5else.  \n\n  - rente\n  - styringsrente\n  - \u00f8konomi\n  - rentem\u00f8te\n  - norges bank\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a3327fb-643f-432c-8af8-a0ca7f7ad105"}
+{"url": "https://eriksencodriver.wordpress.com/2011/02/25/recce-pa-finnskogen-i-formiddag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:54Z", "text": "# Torstein Eriksen\n\n# Recc\u00e8 p\u00e5 Finnskogen i\u00a0formiddag.\n\nPosted on 25. February 2011  by  Eriksen Codriver\n\n  \nRecc\u00e8 p\u00e5 Finnskogen i formiddag. L\u00f8pet starter kl 16 30 s\u00e5 her er det tett program. T\u00f8ffe, raske og krevende veier, mens s\u00e5la er s\u00e5 som s\u00e5. Veldig varierende iom at noen strekninger er p\u00e5 trafikkerte veier mens andre er p\u00e5 trange skogsbilveier. Vi har igjen \u00e5 kj\u00f8re igjennom SS4/8 to ganger. Bildet er fra f\u00f8rste etappen i dag tidlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1a44ea2-7fa8-4966-aaf1-9793c5523d71"}
+{"url": "http://docplayer.me/1854742-Har-skjonnhet-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:40:57Z", "text": "1 H\u00e5r & 2009 FOTO: WELLA TREND VISION 08, COUTURE ALLURE messe show/visninger fagseminarer omc norway cup open nm i frisering, negledesign og make-up HUD H\u00c5R NEGL H\u00e5r & 2009 hud h\u00e5r negl Oslo spektrum 31. januar - 1. februar\n\n\n\n2 hud h\u00e5r negl H\u00e5r & 2009 N\u00e5r Norges Fris\u00f8rmesterforbund for 18. gang arrangerer H\u00e5r & er det bransjens 17. mai og julaften p\u00e5 en gang. Alle er der, det er non-stop aktiviteter og det er spennende produkter og tjenester over alt. Oslo Spektrum er definitivt m\u00f8teplassen for \u00e5rets store happening innen h\u00e5r- og skj\u00f8nnhetsbransjen i Norge. H\u00e5r & er stedet for inspirasjon, oppdateringer og innpulser innen h\u00e5r- og skj\u00f8nnhetspleie. Messen er en total look opplevelse, med show og visninger, og ikke minst spektakul\u00e6re konkurranser i frisering, negledesign og make-up. Messens utstillere har foruten produkter og tjenester innen h\u00e5r, hud og negl, ogs\u00e5 tilbud som g\u00e5r mer p\u00e5 god salongdrift. Med andre ord; H\u00e5r & er en stor totalop plevelse f\u00f8rst og fremst for de profesjonelle fagut\u00f8verne, men ogs\u00e5 de mest interesserte kundene. Ny kunnskap Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 lese blader og brosjyrer og det \u00e5 oppleve alt live. Den beste m\u00e5te \u00e5 bli inspirert til \u00e5 ta i bruk ny kunnskap og nye produkter er \u00e5 se de muligheter som ellers bare blir ord i en brosjyre. Den gode stemningen som ogs\u00e5 pleier \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 H\u00e5r & m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes. Man merker at her koker det med folk som er opptatt av \u00e5 gi og motta inspirasjon i store mengder. Sett av b\u00e5de l\u00f8rdag 31. januar og s\u00f8ndag 1. februar til opplevelsesrike dager i Oslo Spektrum. H\u00e5r & 2009: Det handler om inspirasjon\\! H\u00e5r & er \u00e5rets mest h\u00e5rete opplevelse i Norge\\! Ingen andre steder kan du f\u00e5 s\u00e5 mye inspirasjon p\u00e5 en gang. \u00c5pningstider: Begge dager fra kl Billettpriser: Dagsbillett - Voksen kr 450,- Skoleelev/Student/honn\u00f8r kr 250,- To-dagers billett - Voksen kr 790,- Skoleelev/Student/honn\u00f8r kr 440,- Barn under 12 \u00e5r gratis i f\u00f8lge med voksne 36\n\n\n\n3 PROGRAM FAGSEMINAR Arrang\u00f8rinfo H\u00e5r & 2009 Det er Norges Fris\u00f8rmesterforbund som gjennom datterselskapet H\u00e5r og AS st\u00e5r bak bransjens store happening. NFF st\u00e5r i sentrum av bransjen og profilerer fris\u00f8rfaget ut mot et stort publikum. Arrangementsledelse: Jan Kristian Pettersen Tlf.: E-post: Olav Eikemo Tlf.: E-post: \u00d8vrig administrasjon: Jarl Martin Garder (Pressekontakt) Tlf.: E-post: Hel\u00e9n Oulie (Medlemskontakt) Tlf.: E-post: Cecilie R\u00f8ed Hansen (Publisering/resultatlister) Tlf.: E-post: Messeteknisk ledelse: Sting Marketing AS Roger Engh Tlf.: Mobil: E-post: L\u00f8rdag 31. januar L Or\u00e9al Professionnel, lansering K\u00e9rastase, lansering Redken, lansering Matrix, lansering S\u00f8ndag 1. februar Foredrag: Helse til det beste for deg og dine kunder. (\u00d8kologiske og milj\u00f8vennlige produkter) Matrix, lansering Redken, lansering K\u00e9rastase, lansering L Or\u00e9al Professionnel, lansering PROGRAM SHOW OG VISNINGER L\u00f8rdag 31. januar L Or\u00e9al Professionnel, Show hovedscene Goldwell, Show hovedscene Matrix, Show hovedscene Wella/SP, Show hovedscene Redken, Show hovedscene Teknisk visning, Joico, stand nr 5, Tendenz H\u00e5rpleie AS Show Tigi, stand nr 21, Warehouse Teknisk visning, KMS, stand nr 5, Tendenz H\u00e5rpleie AS Show Tigi, stand nr 21, Warehouse L Or\u00e9al Professionnel, Show hovedscene Goldwell, Show hovedscene Matrix, Show hovedscene Sebastian, Show hovedscene Redken, Show hovedscene Premieutdeling konkurransene Foto: \u00d8yvind Markussen S\u00f8ndag 1. Februar L Or\u00e9al Professionnel, Show hovedscene Goldwell, Show hovedscene Matrix, Show hovedscene Wella/SP, Show hovedscene Redken, Show hovedscene Teknisk visning, Joico, stand nr 5, Tendenz H\u00e5rpleie AS Show Tigi, stand nr 21, Warehouse Teknisk visning, KMS, stand nr 5, Tendenz H\u00e5rpleie AS Show Tigi, stand nr 21, Warehouse L Or\u00e9al Professionnel, Show hovedscene Goldwell, Show hovedscene Matrix, Show hovedscene Sebastian, Show hovedscene Redken, Show hovedscene Premieutdeling konkurransene Bransjefest med prisdryss \u00c5RETS FRIS\u00d8R 2009 k\u00e5ringen har utviklet seg til \u00e5 bli bransjefesten alle prater om og er noe du ikke m\u00e5 g\u00e5 glipp av. Hvert \u00e5r har n\u00e6rmere 1000 personer deltatt p\u00e5 banketten og jublet frem vinnere og festet med resten av bransjen. I \u00e5r er sted og dato 31. januar i Oslo Konserthus (dette da Sonja Heniesalen i Oslo Plaza er under oppussing). Vi kan love spennende k\u00e5ringer av fris\u00f8rer og fris\u00f8rbedrifter, variert underholdning, god mat og godt drikke og ikke minst en skikkelig festaften med dans til levende musikk. Gratisbusstransport fra Oslo Plaza til konserthuset kl \u00c5rets Fris\u00f8r prisfesten er h\u00f8ydepunkt p\u00e5 fris\u00f8rkalenderen. I \u00e5r vil prisfesten foreg\u00e5 i Oslo Konserthus, som det gjorde i NFFs jubileums\u00e5r for to \u00e5r siden. 37\n8 H\u00e5r & 2009 Norgesmesterskapet i frisering 2009 med OMC Norway Cup Open: En h\u00e5rreisende fremvisning av fagkunnskap Norges Fris\u00f8rmesterforbund er arrang\u00f8r av NM i frisering. I \u00e5r har vi igjen, i samarbeid med fris\u00f8renes verdensorganisasjon OMC, invitert til internasjonalt mesterskap. Vi garanterer fantastiske frisyrer og oppvisning i fagkunnskap n\u00e5r fris\u00f8rene m\u00f8tes p\u00e5 kamparenaen. Under stort tidspress og med konkurrenter og publikum tett innp\u00e5 skal man holde konsentrasjonen oppe. En stor utfordring som skaper verdige vinnere. Elitefris\u00f8rer Man kan ikke bli annet enn imponert n\u00e5r man ser hva deltakerne f\u00e5r til under sv\u00e6rt hektiske forhold. Hvis man oppn\u00e5r gode resultater under NM kan man med full rett og tyngde kalle seg en av landets elitefris\u00f8rer. Stiller man i en klasse med internasjonal konkurranse f\u00e5r man virkelig testet hvor man st\u00e5r som fris\u00f8r. Det arrangeres b\u00e5de elev-, junior- og seniordisipliner. Juniorene kan delta i seniorklassene, hvis de vil teste kunnskapene sine mot de mer erfarne. NM-vinnere k\u00e5res i b\u00e5de junior og seniorklassene under motekategori og teknisk kategori. Spektakul\u00e6rt Uansett disiplin, og enten det er levende modell eller \u00f8velseshode, her er det fagkunnskap, kreativitet og massevis med trening som skaper vinnere. Konkurransefrisering har i senere tid blitt mer publikumsvennlig, med vekt p\u00e5 helhet og komposisjon. Det er likevel noen disipliner som gjerne p\u00e5kaller ekstra oppmerksomhet fra publikum. Langth\u00e5rsoppsetting, Brudefrisyre, Aftenfrisyre, Full Fashion Look er manges favoritter, men vi gir r\u00e5det om \u00e5 ikke g\u00e5 glipp av noen disipliner. Unge stjerner I elev- og juniorklassene, som i senior tekniske disipliner bruker man \u00f8velseshoder. Men selv om modellene er litt kj\u00f8lige, s\u00e5 er h\u00e5ret et praktfullt skue. Her f\u00e5r de ferske fris\u00f8rtalentene virkelig vist sine ferdigheter, og det er alltid spennende \u00e5 se navn som er fremtidens fris\u00f8rstjerner. I elevklassen er det en prestisjefylt kamp mellom de Foto: OMC/Franta Barton og \u00d8yvind Markussen 42\n\n\n\n 11:45-12:25 Moteklipp dame junior (Trend Cut Ladies JR) 12:00-12:25 Moteklipp herre junior (Trend Cut Gents JR) 12:00-12:25 Moteklipp herre\")\n\n12 H\u00e5r & 2009 Norgesmesterskapet i negledesign 2009: Fantastisk detaljarbeid NM i negledesign g\u00e5r av stabelen l\u00f8rdag 31. januar og s\u00f8ndag 1. februar. Det konkurreres i st\u00f8p og gele, og deltakerne er delt inn i proff og elev. I tillegg arrangeres den visuelt morsomme negledekor konkurransen. Negledesign: Den perfekte neglen I st\u00f8p-klassen kan bare pulver- og liquidsystemer brukes. I gele-klassen kan bare gelesystemer brukes. Det avsluttende laget med gele, finishing gel, m\u00e5 v\u00e6re klar og ikke inneholde glitter eller transparente fargenyanser. Oppgaven er at det skal skapes negler p\u00e5 begge hendene med hvit forlengelse. Lengden b\u00f8r ikke g\u00e5 over 50 % av neglesengen. Neglene m\u00e5 lages profesjonelt, der det blir lagt ekstra vekt p\u00e5 neglestrukturen (c-kurven), form, farge valg og ikke minst klarhet og holdbarhet. Hver deltager velger sin egen teknikk og produkt. Ferdige tipper som dekker over hele neglen, og materialer som kun gir \u00e9n naturlig farge er ikke tillatt. Bruk av franske/hvite tipper, full kontaktflate p\u00e5 tippene og drill er ikke lov. M\u00e5let er at resultatet av den kunstige neglen skal v\u00e6re laget som den perfekte salong neglen. Negledekor: Kreativitet og helhet Her er skal man illustrere et tema, og i \u00e5r er temaet Musikal (musikk film/teater). Deltakerne skal kreere en ekstravagant, kreativ 3-dimensjonal negledekor ved bruk at nye neglematerialer og teknikker. Deltakerne skal kreere en total-look, ved bruk av make-up, h\u00e5r og kl\u00e6r, som skal v\u00e6re ferdig til bed\u00f8mming ved ankomst konkurransearenaen. TIDSSKJEMA L\u00d8RDAG 31. JANUAR Proff - gele Oppm\u00f8te og oppsett av arbeidsbord Sjekk av modeller Deltakere klare ved arbeidsbordet Start konkurranse minutter Konkurranser slutt Bed\u00f8mming Bed\u00f8mming slutt Premieutdeling Elev st\u00f8p/gele Oppm\u00f8te og oppsett av arbeidsbord Sjekk av modeller Deltakere klare ved arbeidsbordet Start konkurranse minutter Konkurranser slutt Bed\u00f8mming Bed\u00f8mming slutt Premieutdeling S\u00d8NDAG 1. FEBRUAR Dekor Oppm\u00f8te og klargj\u00f8ring Start konkurranse - 5 minutter Konkurranse slutt Bed\u00f8mming Bed\u00f8mming slutt Premieutdeling Proff - st\u00f8p Oppm\u00f8te og oppsett av arbeidsbord Sjekk av modeller Deltakere klare ved arbeidsbordet Start konkurranse minutter Konkurranse slutt Bed\u00f8mming Bed\u00f8mming slutt Premieutdeling Foto: \u00d8yvind Markussen 46\n\n\n\n. Hele arbeidsprosessen skal utf\u00f8res p\u00e5 konkurransearenaen. H\u00e5ret skal v\u00e6re ferdigfrisert f\u00f8r konkurransestart.\")\n\n KONKURRANSEREGLEMENT NORGESMSTERSKAPENE I MAKE-UP 2016 NM I MAKE-UP 2016 KONKURRANSEPROGRAM Konkurransen er i utgangspunktet en kombinasjonskonkurranse, hvor man konkurrerer i to disipliner, og deltakeren\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cf5e293-c2d2-43a0-bb45-4533757d151d"}
+{"url": "http://www.carebylinn.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:30Z", "text": "## Beauty & Lifestyle\n\nfebruar 23, 2017 - Blogg, Helse, Trening\n# Tabata \u2013 og jeg som trodde jeg var ok trent\u2026..\n\nP\u00e5 tirsdag pr\u00f8vde jeg Tabata for f\u00f8rste gang\\!\\!\n\nNoen her som har pr\u00f8vd??\n\n\n\nDet g\u00e5r ut p\u00e5 korte intensive intervaller p\u00e5 20 sekunder og s\u00e5 10 sekunder hvile. 8 ganger per \u00f8velse i totalt 45 minutter\\!\\!\\!\n\nJeg har blitt ganske sterk det siste \u00e5ret, men kondisjonen er det visst verre med. S\u00e6rlig den eksplosive som gir blodsmak i munnen.\n\nN\u00e5r jeg kom inn i salen s\u00e5 jeg mange godt voksne damer og tenkte at dette skulle nok g\u00e5 fint.\n\nDe rocka fletta av meg\\! For noen damer\\!\\!\\!\\!\n\nFor meg var det s\u00e5 tungt at jeg ble b\u00e5de svimmel og kvalm, men jeg holdt ut.\n\nneste uke har jeg tenkt \u00e5 g\u00e5 tilbake, for dette m\u00e5 jo v\u00e6re effektivt, men jeg gruer meg litt allerede.\n\nJeg har nemlig bestemt meg for \u00e5 melde meg inn p\u00e5 \u00abtreningsklubben\u00bb\u00a0til Son spahotell. Der har de saltimer, styrkerom, og ikke minst, gratis bruk av spaanlegget. (+50,- for hotellfrokost)\n\nTenk \u00e5 krype opp i et deilig boblebad etter en tung styrke\u00f8kt eller l\u00f8petur?\n\nDet er noe til \u00abme time\u00bb det, tenker jeg.\n\nI tillegg er det 3 minutter \u00e5 kj\u00f8re fra der vi bor og 10 minutter p\u00e5 sykkel.  \nM\u00e5 jo bare bli bra det \ud83d\ude42\n\n# Linni-luen p\u00e5 gang.\n\nJeg er utrolig glad i \u00e5 strikke, men har ikke helt funnet tid og energi i det siste. Derfor tenkte jeg at en lue ville v\u00e6re et fint prosjekt n\u00e5.\n\nDette er luen Linni hadde i Farmen-kjendis og den er enkel, men med noen detaljer, slik at det tar litt mer enn to kvelder \u00e5 strikke den.\n\n\n\nDen har brettekant og litt diagramstrikk, men ikke av det vanskeligste. Jeg har ikke strikket mye etter diagram, da jeg synes det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 pent, men dette gikk som en dr\u00f8m.\n\nJeg bruker Alpaca soft, da det ikke kl\u00f8r og fargene er litt roligere enn de originale.\n\n\n\nN\u00e5 har jeg brukt to kvelder og er allerede oppe p\u00e5 selve luen, brettekanten og diagrammet tok lengst tid.\n\nHer er kanten brettet inn og jeg er i gang med det st\u00f8rste partiet oppe.\n\n\n\nVil dere ha oppskrift?\n\nDet kan jeg lage til dere hvis dere er interessert. Da kan jeg ogs\u00e5 legge med bilde av ferdig lue, for den regner jeg med at er ferdig i l\u00f8pet av uken.\n\n# Da har det g\u00e5tt en m\u00e5ned allerede.\n\nDa har jeg drukket kollagen hver dag i en m\u00e5ned, og hvordan har det g\u00e5tt?\n\nDet har g\u00e5tt over all forventning\\!\n\n\n\nEttersom\u00a0\u00abThe Solution\u00bb\u00a0ikke har smak, har jeg blandet det i alt mulig og det fungerer s\u00e5 bra. Som oftest i vannglasset jeg har ved siden av kaffen om morgenen, men ogs\u00e5 i saft eller juice, eller til og med i yoghurten.\n\nDette er sm\u00e5 porsjonsposer som gj\u00f8r det s\u00e5\u00a0enkelt \u00e5 ha de med seg.  \nHer er\u00a0et bilde av lommen i vesken min, jeg har alltid med en bunke.\n\n\n\nHuden min ser renere og friskere ut. P\u00e5 denne tiden av \u00e5ret er gjerne ikke huden v\u00e5r s\u00e5 frisk, heller litt gr\u00e5, t\u00f8rr og gusten, men n\u00e5 f\u00f8les den som den gj\u00f8r midt p\u00e5 sommeren. fuktet og fresh.  \nJeg trenger ikke s\u00e5 mye make up, t\u00f8rrheten er borte og noen sm\u00e5 linjer er faktisk nesten forsvunnet.\n\nN\u00e5 kjennes og ser huden min friskere og sunnere ut. Dette virker folkens\\!\n\nI tillegg er kollagen godt for resten av kroppen ogs\u00e5, som muskler og ledd, s\u00e5 dette kommer jeg til \u00e5 fortsette med, uten tvil.\n\nKollagen er et protein og kalles ofte for hudens byggesteiner. N\u00e5r vi er unge er hele 80% av hudens t\u00f8rrstoff, nettopp kollagen.\n\nEtter fylte 30 \u00e5r reduseres kollagenniv\u00e5et i huden v\u00e5r med 1-2 % hvert \u00e5r. Det igjen gj\u00f8r huden v\u00e5r mindre motstandsdyktig med \u00e5rene og skader fra livsstil, sol og forurensning blir lettere synlig.  \nN\u00e5r man tilf\u00f8rer kollagen utenfra, vil dette v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke denne motstandskraften igjen og huden vil holde seg\u00a0yngre lenger. Logisk nok.\n\n\n\nDette er et samarbeid med Oslo Skin Lab og deres nye produkt \u00abThe Solution\u00bb, og ettersom jeg har jobbet med hud i mange \u00e5r og vet hvor viktig kollagen er for en sunn hud, var dette et samarbeid jeg gjerne ville v\u00e6re med p\u00e5.\n\nVil du pr\u00f8ve eller lese mer, kan du gj\u00f8re det HER.  \nSp\u00f8r meg gjerne hvis du lurer p\u00e5 noe rundt dette produktet.\n\nDet er fint \u00e5 gi huden 2 m\u00e5neder, alts\u00e5 to sykluser, f\u00f8r man ser et skikkelig resultat. Jeg gleder meg veldig til \u00e5 komme tilbake til dere om en m\u00e5neds tid,\u00a0for \u00e5 vise dere\u00a0mitt.\n\n# Valentines er avlyst\\!\n\nMed morsdag p\u00e5 s\u00f8ndag og bursdag i g\u00e5r, er det mer enn bra n\u00e5.\n\nJeg har f\u00e5tt blomster, gaver, mat, kaker og ikke minst, vanvittig mange gratulasjoner.\n\nI g\u00e5r etter jobb, da jeg trodde det var ferdig med gavene, kom Thomas hjem med 41 roser og kake, han er s\u00e5 flink med s\u00e5nt. Selv etter 8 \u00e5r overrasker han fortsatt. Jeg hadde jo f\u00e5tt gave p\u00e5 sengen b\u00e5de p\u00e5 s\u00f8ndag og mandag, s\u00e5 jeg tenkte det var ferdig da, men\u00a0neida \u2665\n\n\n\nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt lov \u00e5 slappe av og ikke lage middag\\!  \nDe tingene er vel nesten viktigere enn gavene jeg har f\u00e5tt, akkurat n\u00e5\u2026  \nmen uansett, jeg er s\u00e5 takknemlig for det jeg har f\u00e5tt ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig.\n\nJeg har innf\u00f8rt shoppestopp p\u00e5 kl\u00e6r frem til mai, og med det har jeg faktisk f\u00e5tt en del penger, for det er nemlig unntatt \ud83d\ude42 Gaver kan brukes p\u00e5 kl\u00e6r hehe\n\nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt den fantastiske \u00f8yegele\u00e8n jeg har nevnt tidligere. Den fra la prairie, som er alt for dyr \u00e5 kj\u00f8pe selv.\n\n\n\nAv mamma og pappa\u00a0fikk jeg en helt fantastisk 2day k\u00e5pe. Den skal dere f\u00e5 se \u00ablive\u00bb senere, den er er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fin\\!\n\n\n\n\u00a0\n\nDet har v\u00e6rt to fantastiske dager og jeg har f\u00e5tt alt jeg har \u00f8nsket meg, s\u00e5 i dag ser jeg frem til en helt vanlig tirsdag. Lage middag, vaske litt kl\u00e6r og se p\u00e5 en serie p\u00e5 tv, det blir fint det.\n\nLag dere en deilig valentines der ute, eller ikke\u2026. for det velger dere helt selv.\n\n# Helgen min, med familie, morsdag og utekos.\n\nDa var helgen nok en gang over og den har v\u00e6rt s\u00e5 fin. \u2665\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag reiste vi en tur til svigermor og det er alltid like hyggelig. Lukas fikk is og som dere ser, var det et positivt innslag.\n\n\n\nI g\u00e5r var det jo morsdag og det er virkelig en av de fineste dagene i \u00e5ret plutselig. Jeg fikk blomster, gave, kaffe p\u00e5 sengen og favoritt frokost. Og ikke minst, jeg fikk\u00a0sove til 09.30.\n\n\n\nV\u00e6ret var jo bare fantastisk og vi m\u00e5tte ta oss en tur ut med akebrettet.\n\n\n\nThomas er s\u00e5 flink til \u00e5 lage fart og spenning, s\u00e5 her er det bare \u00e5 l\u00f8pe for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig hastighet.\n\n\n\nFrem og tilbake, frem og tilbake haha  \nDet er s\u00e5 koselig \u00e5 h\u00f8re hvinene og barnelatteren.  \nP\u00e5 ettermiddagen kom storebroren min en tur og det ble Taco og mer innekos, som vi tilslutt\u00a0toppet med Farmen finalen og siste episode av Valkyrien.\n\nEn deilig og koselig helg med lite stress, men allikevel masse fint innhold.\n\n\u2026..men det stopper jo ikke der \ud83d\ude42 jeg har bursdag i dag, s\u00e5 kosen bare fortsetter den.\n\n# Gj\u00f8r du disse feilene n\u00e5r du lakkerer neglene?\n\n\u00c5 lakkere neglene kan virke som den enkleste ting i verden, allikevel er det sjelden at man f\u00e5r et optimalt resultat.\n\nHer er noen enkle ting vi b\u00f8r unng\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 best resultat.\n\n\n\n**Fett p\u00e5 neglene\\!** Mange legger lakken direkte p\u00e5 neglene uten \u00e5 rengj\u00f8re med lakkfjerner f\u00f8rst. Det gj\u00f8r at lakken sitter d\u00e5rligere og t\u00f8rker saktere.\n\n**Dropper base- og topcoat.** Mange tror at dette er un\u00f8dvendige produkter og dropper disse fordi det da tar litt lengre tid. Bruk heller noen minutter ekstra, for et resultat som varer i flere dager lengre. Basecoat gj\u00f8r at lakken sitter bedre og topcoat gj\u00f8r overflaten sterkere.\n\n**Venter ikke de 1-2 minuttene det er anbefalt \u00e5 vente mellom lagene**. Hvis lakken er direkte v\u00e5t vil den dra seg inn i neste lag og bli ujevn.\n\n**Pr\u00f8ve \u00e5 hurtigt\u00f8rke neglene i kaldt vann**. Dette gj\u00f8r lakken seig og den kan skli ut. Vann er absolutt ikke bra for en v\u00e5t neglelakk, vannet vil trenge inn og \u00f8delegge hele lakken.\n\n**Bruke neglelakk av d\u00e5rlig kvalitet**, enten for gammel eller et d\u00e5rlig produkt. Det spille ingen rolle hvor n\u00f8ye du er med alle trinnene, hvis lakken i utgangspunktet ikke holder m\u00e5l. For gammel og tykk eller av d\u00e5rlig kvalitet.\n\n**Tynne ut lakken med lakkfjerner n\u00e5r den har blitt tykk**. Det finnes egne lakktynnere til dette form\u00e5let. Neglelakkfjerner vil bare vanne ut pigmentene og gi deg en spr\u00f8 og lite holdbar lakk. I tillegg er det ofte olje i lakkfjernere og det \u00f8delegger lakken.\n\n\n\nBruk litt lenger tid og med riktige produkter, og lakken vil vare mye lengre.\n\nGod helg\\!\n\n# Jeg klarer det ikke \u2013 ikke akkurat n\u00e5.\n\nDet er s\u00e5 mange ting jeg burde og\u00a0skulle ha gjort, men jeg strekker ikke til.\n\nJeg har ikke blogget siden fredag, sikkert ikke viktig for dere, men verdens st\u00f8rste hodebry for meg. Jeg m\u00e5 kanskje ikke blogge 6 dager hver uke?\n\nJeg holder hus og hjem p\u00e5 stell, med god hjelp fra Thomas. Jeg jobber og henter/leverer barn og tar godt vare p\u00e5 han,\u00a0men utenom det er jeg helt ubrukelig.\n\n\n\nJeg burde ha trent 4 dager per uke, jeg klarer kanskje 1, jeg burde gjort mye mer p\u00e5 studiene mine, de har jo kostet penger i tillegg.\n\nJeg burde og \u00f8nsker \u00e5 \u00abjobbe\u00bb mer med blogg, foto, you tube og alt innen sosiale medier, for det gir meg jo energi.\n\nMEN JEG ORKER IKKE \u2013 IKKE AKKURAT N\u00c5\\!\n\nJeg har et snitt p\u00e5 5-6 timer s\u00f8vn\u00a0per natt\u00a0og har hatt det lenge, og jeg vet at det er helt normalt med et lite barn, men det dreper selvf\u00f8lgelig energioverskuddet mitt. (Note to self: legg deg tidligere\\!)\n\nMini er p\u00e5 1 halv\u00e5ret i barnehagen og det betyr mye sn\u00f8rr og hoste, ogs\u00e5 for meg. Jeg har v\u00e6rt forkj\u00f8let til og fra siden august. Jeg vet at det ogs\u00e5 er normalt, men jeg hater akkurat det.\n\nJeg vet at ting bedrer seg snart.\n\nLyset kommer mer og mer tilbake n\u00e5, og Lukas sover bedre, n\u00e5r det ikke er sn\u00f8rr, hoste eller tenner\u2026. som jo g\u00e5r i en evig runddans, men det blir bedre.\n\n> SNART skal jeg gj\u00f8re alle tingene som er viktig for MEG, alle tingene jeg planlegger \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 kveldstid, men som oftest ender i en klump under pleddet p\u00e5 sofaen.\n\nLivet, etter at Lukas har sovnet\u00a0er nemlig smekkfullt inni mitt hode, men det blir ofte ingenting, jeg orker ikke. Det ender opp i en f\u00f8lelse av at jeg ikke f\u00e5r til, at alt henger over meg.\n\nJeg elsker virkelig \u00e5 blogge, ta flotte bilder for Instagram, lage filmer for YouTube og facebook. I tillegg har jeg blitt veldig glad i \u00e5 trene, kjenne meg sterk og frisk.\n\n\u2026.men jeg orker ikke \u2013 ikke akkurat n\u00e5\n\nJeg m\u00e5 la den d\u00e5rlige samvittigheten ovenfor meg selv slippe, jeg m\u00e5 la det g\u00e5 og leve i det som er n\u00e5 \u2013\u00a0\u00a0for jeg elsker jo alt ved det ogs\u00e5. \u00c5 v\u00e6re sm\u00e5barnsmor er virkelig det fineste jeg kan tenke meg, men ikke alltid like lett \u00e5 kombinere med noe annet enn jobb og hjem\u00a0hver dag.\n\nJeg kommer til \u00e5 lage masse inspirerende og godt innhold her, jeg har jo alt i hodet, jeg vet bare ikke helt n\u00e5r\u2026\n\nI mellomtiden h\u00e5per jeg\u00a0 dere har litt t\u00e5lmodighet med meg, jeg gj\u00f8r s\u00e5 godt jeg kan. Jeg blogger s\u00e5 ofte jeg har noe \u00abvettugt\u00bb \u00e5 komme med, men det blir kanskje ikke hver dag.\n\nTips for ny energi mottas med takk\\! \ud83d\ude09\n\n# En spennende og annerledes uke.\n\nDenne uke har v\u00e6rt litt annerledes p\u00e5 jobb, i g\u00e5r \u00e5pnet vi nemlig en butikk\\!\n\nJeg jobber i en stor bedrift som produserer kosttilskudd, helsekost og supermat, vi har mange hundre kunder og mange tusen varer, men ingen egen butikk.\n\n\n\nF\u00f8r n\u00e5\\!\\!\n\nDet har jo v\u00e6rt en lengre prosess og det er mange detaljer som skal p\u00e5 plass i en selvstendig butikk, som ikke styres av en kjede, med sine faste uttrykk.\n\nHva slags innredning skal vi ha?\n\nHva slags skilt?\n\nBelysning? arbeidsantrekk? ansatte?\n\nog ikke minst vareutvalg.\n\nI g\u00e5r var alts\u00e5 dagen hvor vi \u00e5pnet d\u00f8rene for f\u00f8rste gang og det kom MANGE\\!\n\nButikken ligger p\u00e5 Borg Amfi i Sarpsborg, et popul\u00e6rt senter som manglet akkurat denne butikken.\n\n\n\nEttersom vi produserer alt selv, vil det alltid v\u00e6re stor rullering og mange nye produkter hele tiden.\n\nDenne uken er det \u00e5pningsfest med mange, veldig gode tilbud, s\u00e5 er du i n\u00e6rheten er det bare \u00e5 stikke innom.\n\n\n\n# Det er s\u00e5 utrolig lite som skal til\\!\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag hadde jeg og Thomas en etterlengtet dag i Oslo, uten barn.\n\nDet er utrolig hvor lite som skal til, for \u00e5 kunne kjenne p\u00e5 den gode tosomheten igjen.\n\nVi leverte Lukas ved ett tiden og dro derfra inn til Oslo.\n\n\n\nVi hadde time til,\u00a01 times parmassasje p\u00e5 DaiKai kl.15, og det var bare fantastisk. Varm olje og full kroppsmassasje.  \nDet trengte b\u00e5de skuldre, rygg og sjel.\n\n\n\nDeretter bare tuslet vi rundt\u2026.. uten \u00e5 se p\u00e5 klokka eller m\u00e5tte gj\u00f8re noe som helst.\n\nVi var innom Steen & Str\u00f8m, hvor jeg fikk hilst p\u00e5 gamle kollegaer og fylt opp litt i make-up vesken.\n\nS\u00e5 var det tid for mat. Vi gikk p\u00e5 Hanami p\u00e5 Tjuvholmen. Greit med noe man vet er bra, n\u00e5r man bare har denne lille tiden.\n\n\n\nEtter en deilig middag og ett glass vin p\u00e5 mor, dro vi hjemover igjen og var hjemme til kl. ni. Sov lenge dagen etter og hentet Lukas\u00a0p\u00e5 formiddagen.\n\nUthvilte og sm\u00e5forelska. \u2665\n\nVi b\u00f8r alle bli flinkere til \u00e5 ta oss tid til \u00e5 v\u00e6re kj\u00e6rester, det er s\u00e5 viktig.\n\n# Kj\u00e6re lille jente\n\nNei, det er ikke greit at (hovedsakelig) gutter deler nakenbilder av jenter de har datet, p\u00e5 nett\\! Men hvor ligger\u00a0egentlig problemet?\n\nJo, hos de som sender disse bildene\\!\\!\\!\\!\\!\n\nSlutt \u00e5 send nakenbilder av deg selv\\!\\!\\!\\!\\! Hvor naiv g\u00e5r det an \u00e5 bli?\n\n\n\nDagens unge er godt opplyst om hvordan \u00abdet o store internettet\u00bb fungerer og de vet at risikoen er der, n\u00e5r de trykker \u00absend\u00bb.\n\nAllikevel gj\u00f8r de det \u2013 igjen \u2013 igjen \u2013 og igjen.\n\nJeg kjenner jeg blir skikkelig provosert n\u00e5r jeg ser sutrete ten\u00e5ringsjenter p\u00e5 tv som klager over at nakenbilder av dem har kommet p\u00e5 avveie.\n\nAt det i det hele tatt skjer, at man lager apper med bildegallerier av nakne jenter er selvf\u00f8lgelig en annen sak, og en helt syk en, men det er ikke det som er temaet mitt n\u00e5.\n\nHadde disse jentene sluttet \u00e5 knipse vilt, med selfiestang og d\u00e5rlig d\u00f8mmekraft, hadde dette aldri blitt et problem\\!\\!\\!\\!\n\nJa, det finnes selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 de som blir filmet uten at de vet det og de skal ikke f\u00e5 gjennomg\u00e5 av min store kam her, men ellers drar jeg de alle over den samme.\n\nHan s\u00f8te gutten du har datet i ett par m\u00e5neder er ikke n\u00f8dvendigvis like s\u00f8t om et \u00e5rs tid, n\u00e5r dere ikke lenger hilser p\u00e5 hverandre i gangen p\u00e5 skolen.\n\nHan har bare noen \u00abfete\u00bb bilder av deg, til stor glede for resten av guttegjengen og i noen tilfeller, til glede for hele verden.\n\nNok en gang m\u00e5 skole og familie p\u00e5 banen. Vi m\u00e5 l\u00e6re opp jentene til \u00e5 slutte med dette, l\u00e6re dem om konsekvenser, f\u00f8r dette ogs\u00e5 blir normalisert og p\u00e5 et absurd vis, godtatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26bf4a40-e5ba-4256-ae7e-b23a71a07999"}
+{"url": "http://www.flashscore.nu/volleyball/danmark/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:45Z", "text": "# Volleyball Danmark, dansk volleyball livescore og resultater\n**Info:** Volleyball livescore p\u00e5 FlashScore.nu - Danmark, dansk volleyball livescore. Tilpass din livescore volleyball: Danmark, dansk volleyball + over 200 volleyballturneringer og ligaer. Volleyball livescore p\u00e5 FlashScore.nu har live resultater og oppdateringer fra alle de st\u00f8rste ligaene, og har i tillegg live sett- og sluttresultater, samt ligatabeller. F\u00e5 lydvarsler, f\u00f8lg ditt eget utvalg kamper og hold deg oppdatert p\u00e5 de siste volleyballresultatene og hendelsene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b016dfa7-f151-4232-9f5c-710e80f7d294"}
+{"url": "http://www.nettavisen.no/nyheter/3111883.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:50Z", "text": "S\u00f8nnen til Gaddafi hevder det er for sent \u00e5 innf\u00f8re flyforbud over Libya.\n\nDe libyske oppr\u00f8rerne i landets nest st\u00f8rste by Benghazi st\u00e5r i fare for \u00e5 bli overkj\u00f8rt av Muammar al-Gaddafis styrker i l\u00f8pet av noen dager.\n\nDet sier Gaddafis s\u00f8nn, Saif Gaddafi, i et TV-intervju med Euronews.\n\n\\- De milit\u00e6re operasjonene er over. Alt vil v\u00e6re over om 48 timer, sier Saif Gaddafi, melder Sky News.\n\nVerdensledere har ford\u00f8mt Gaddafis omfattende angrep p\u00e5 sin egen befolkning. Men fortsatt har verdenssamfunnet ikke klart \u00e5 bidra med mer enn \u00e5 fryse Gaddafi-familiens utenlandskonti, innf\u00f8re v\u00e5penembargo og reiseforbud for Gaddafi-familien.\n\nFlere oppr\u00f8rsledere har etterlyst en flyforbudssone over Libya, som kan hindre Gaddafi fra \u00e5 gjennomf\u00f8re luftangrep p\u00e5 oppr\u00f8rerne. Men s\u00e5 langt har det ikke blitt vedtatt noen FN-resolusjon som tillater dette.\n\n**- For sent med flyforbud**  \nFNs sikkerhetsr\u00e5d skal m\u00f8tes senere for \u00e5 dr\u00f8fte et flyforbud.\n\nMen Saif Gaddafi mener det allerede er for sent \u00e5 innf\u00f8re et flyforbud.\n\n\\- V\u00e5re styrker er snart i Benghazi. Uansett hvilken beslutning som blir tatt, s\u00e5 vil det likevel v\u00e6re for sent, sier han.\n\nDen libyske h\u00e6ren har bedt oppr\u00f8rerne i Benghazi, som er oppr\u00f8rernes siste skanse, om \u00e5 legge ned v\u00e5pnene. I tillegg skal det ha blitt sluppet flygeblader over byen hvor det st\u00e5r at oppr\u00f8rerne ikke blir straffeforfulgt ved overgivelse.\n\nByen Ajdabiyah ligger 150 kilometer fra Benghazi, og ble tirsdag gjenerobret av regjeringsstyrkene. Oppr\u00f8rerne m\u00e5tte trekke seg tilbake da Gaddafis styrker angrep med artilleri.\n\n**Sp\u00e5r et blodbad i Benghazi**  \nBlant oppr\u00f8rerne i Benghazi er det blandede meninger om hvorvidt de har en mulighet til \u00e5 st\u00e5 imot Gaddafis krigsmaskin. Noen sp\u00e5r et blodbad, mens andre tror de har en liten mulighet til \u00e5 seire over regjeringsstyrkene.\n\nMange av de viktige oljeinstallasjonene, som tidligere har v\u00e6rt i opposisjonens kontroll, er n\u00e5 gjenerobret av Gaddafi-styrkene.\n\nLeger uten grenser sier at situasjonen i omr\u00e5det rundt Benghazi er sv\u00e6rt urolig, og legeorganisasjonen har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 trekke sine legeteam ut av havnebyen.\n\n\\- Sikkerhetssituasjonen har gjort det omtrent umulig for medisinsk personell \u00e5 reise trygt til omr\u00e5der hvor kamphandlinger har skapt de st\u00f8rste behovene for hjelp, opplyser Leger uten grenser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09b9710e-b750-46f2-9541-63fac00f4355"}
+{"url": "https://snl.no/Hans_Magnus_Enzensberger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:27Z", "text": "# Hans Magnus Enzensberger\n\n    1929\n\nHans Magnus Enzensberger, tysk forfatter. I en \u00e5rrekke bodde han p\u00e5 Tj\u00f8me. Hans forfatterskap karakteriseres ved en aggressiv politisk og samfunnskritisk lyrikk, preget av kynisme og av skarp satire mot tids\u00e5nden, mot konvensjon og kunstig patos. Han benytter seg av montasjeteknikk og plakatstil med bruk av fraser og reklameslagord. Av hans diktsamlinger nevnes *Verteidigung der W\u00f6lfe* (1957), *Landessprache* (1960), *Entstehung eines Gedichts* (1963), *Blindenschrift* (1964), *Mausoleum* (1975)*, Der Untergang der Titanic* (1978, norsk overs. 1984)*, Gedichte 1950\u20131985* (1986) og *Kiosk. Neue Gedichte* (1995).\n\nAv prosa har Enzensberger skrevet en lang rekke politiske og kulturkritiske essayer, bl.a. *Einzelheiten* (1962), *Politik und Verbrechen* (1964) og avhandlingen *Brentanos Poetik* (1961). I 1987 utkom den europeiske analysen *Ach, Europa\\!*, i 1997 essaysamlingen *Zickzack*, i 2000 *Einladung zu einem Poesie-Automaten*. Til romanene hans h\u00f8rer *Der kurze Sommer der Anarchie* (1972), og *Was ist was* (1989), om menneskets historisitet. Debatt vakte *Schreckens M\u00e4nner. Versuch \u00fcber den radikalen Verlierer* (2006; norsk overs. 2006), et psykologisk portrett av den islamske fundamentalist. Enzensbergers unders\u00f8kelse av det norske samfunn og den norske v\u00e6rem\u00e5ten, *Norsk utakt* (norsk overs. 1984) vakte stor interesse i Norge.\n\nEnzensberger var sv\u00e6rt opptatt av den tyske gjenforeningen og dens problemer, bl.a. i *Die grosse Wanderung* (1992, norsk overs. 1993) og *Aussichten auf den B\u00fcrgerkrieg* (1993, norsk overs. 1994). Han er ogs\u00e5 aktiv som oversetter og utgiver av bl.a. tidsskriftene *Kursbuch* (1965\u201375) og *Transatlantik* (1980-1982), samt bokserien *Die andere Bibliothek* (1985\u2013). I 2004 stod han for en ny utgave av Alexander von Humboldts hovedverk *Kosmos*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84c6be97-4b5d-49fb-948c-db52847835b2"}
+{"url": "http://www.zoover.no/oesterrike/salzburg/salzburg/ante-portas/leilighet/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:49:56Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Leilighet Ante Portas i Salzburg, kan du se p\u00e5 bildene av Leilighet Ante Portas. Hvis du har feriebilder av Leilighet Ante Portas selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i \u00d8sterrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Salzburg. Sammenlign Leilighet Ante Portas med andre ferieopphold i Salzburg. \n\n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae25fc19-a099-4209-8446-ae48d9510a6f"}
+{"url": "http://www.zoover.no/mexico/yucatan/oxkutzcab/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:37:28Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Mellom-Amerika? Sjekk v\u00e6rprognosene for Mellom-Amerika p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 2 Hoteller i Oxkutzcab. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Mexico. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Yucatan. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50063868-f14e-45f7-8f77-440df8f163ee"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3035324/bareminerals-faux-tan-face-gradual-glow-sunless-face-tanner-50ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:59Z", "text": "### Beskrivelse\n\nF\u00e5 en solkysset hud med fin gylden gl\u00f8d uten \u00e5 utsette ansiktet ditt for skadelige solstr\u00e5ler.\n\n\u00a0\nDenne unike selvrbuningskremen til ansiktet gir deg en naturlig solbrun hud. Mineralkobber arbeider for \u00e5 forlenge effekten og bevare brunfargen. Planteekstrakter tilf\u00f8rer og fuktighet uten \u00e5 tette igjen porer.\u00a0\n\n\u00a0\nBygg opp m\u00f8rkere farge ved \u00e5 gjenta p\u00e5f\u00f8ring av kremen.\n\n\u00a0\nUten parabener eller kunstige oljer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c443540f-11c8-47fc-a4ca-24c75a4c8dd8"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010890121/ultra-flair", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:35Z", "text": "## Raske fakta\n\n**Produsent**\n\nSanDisk\n\n**Minnekapasitet**\n\n32 GB\n\n**Type grensesnitt**\n\nUSB 3.0\n\n**Lesehastighet**\n\n150 MBps\n\n**Farge**\n\nS\u00f8lv\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n  - Stilfull og robust\n  - Passordbeskyttelse\n  - Raske filoverf\u00f8ringer\n\nSanDisk Ultra Flair USB 3.0-flashminnet flytter filene dine raskt. Bruk mindre tid p\u00e5 \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 overf\u00f8re filer og nyt istede h\u00f8y USB 3.0-ytelse p\u00e5 opptil 150MB/s. Dens holdbare og elegante metallfinish er t\u00f8ff nok til \u00e5 takle st\u00f8t med stil. Den er i tillegg passordbeskyttet slik at du kan stole p\u00e5 at dine private filer holder seg private. Lagre filene dine med stil med SanDisk Ultra Flair USB 3.0-flashminnet .  \n\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aef274c3-a596-4142-a8e2-bf0819ef1325"}
+{"url": "https://support.office.com/nb-no/article/Grunnleggende-oppgaver-for-en-Access-app-6a38d9ca-435b-4d55-bc99-2f90f40f76dd?CTT=5&origin=HA102809525&CorrelationId=70a59bd2-758c-442b-a182-e9e104e5d3fc&ui=nb-NO&rs=nb-NO&ad=NO&ocmsassetID=HA102840210", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:30:18Z", "text": "# Grunnleggende oppgaver for en Access-app\n\nGjelder for:  Access 2016 Access 2013 Mer... Mindre\n\n**Viktig:**\u00a0Denne artikkelen er maskinoversatt, se ansvarsfraskrivelsen. Du finner den engelske versjonen av artikkelen her som referanse.\n\nAccess-apper er bygd for \u00e5 brukes i en nettleser, slik at deling og samarbeid blir enklere. Hvis du vil lage og bruke en Access-app, m\u00e5 du ha Access 2013 eller nyere og et Office 365 for Business-nettsted eller SharePoint Server 2013. Her er mer informasjon om hvordan du lager en Access-app. La oss ta en rask titt p\u00e5 hvordan du kan lage en app og legge til data i den, og hvordan du kan tilpasse appen ytterligere og bruke den.\n\nHvis du er mer interessert i \u00e5 arbeide med en skrivebordsdatabase i Access, kan du se Grunnleggende oppgaver for Access-databaser p\u00e5 stasjon\u00e6re datamaskiner.\n\n## Lage en app fra en mal\n\nDet er raskere \u00e5 begynne med en av appmalene som kommer med Access.\n\n1.  Rull ned p\u00e5 oppstartsskjermen for Access for \u00e5 vise de anbefalte malene. De mest popul\u00e6re appene, for eksempel Aktivaoversikt, Kontakter og Problemsporing, vises f\u00f8rst. De med et globusikon kan brukes til \u00e5 opprette Access-apper:\n    \n    \n    \n    Maler med ordet \u00abskrivebord\u00bb i tittelen oppretter tradisjonelle Access-skrivebordsdatabaser.\n\n2.  Klikk en mal, og skriv inn et navn i boksen **Navn p\u00e5 app**.\n\n3.  Velg en nettplassering for appen, og klikk **Opprett**.\n\nL\u00e6r mer om starter databasen fra en mal for Access-app. Hvis du vil ha mer informasjon om hvordan du finner web plasseringen der du vil bruke i boksen **Navn** p\u00e5 App, kan du se finne en webplassering for Access web-app. Hvis du vil heller utformer en app p\u00e5 egen h\u00e5nd, fortsetter du til neste avsnitt.\n\n## Opprette en egendefinert Access-app\n\nHvis ingen av malene er egnet for ditt behov, kan du lage en app fra grunnen av.\n\n1.  \u00c5pne Access, og klikk **Egendefinert webapp**.\n    \n    \n\n2.  Skriv inn et navn og nettplasseringen for appen (eller velg en plassering fra **Plasseringer**-listen), og klikk **Opprett**.\n## Importere eller koble til data\n\nN\u00e5r du har laget appen, er det p\u00e5 tide \u00e5 legge til data. Du kan importere data fra andre kilder. Her er noen instruksjoner du kan bruke til \u00e5 komme i gang:\n\n1.  \u00c5pne appen i Access (eller klikk **Innstillinger** \\> **Tilpasse i Access** i leseren), og klikk deretter **Hjem** \\> **Tabell**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52f1e0cf-5f67-4db0-98ba-13fb96ad221e"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g312868-Apia_Upolu-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:55:06Z", "text": "Flere popul\u00e6re flyselskaper flyr til Faleolo Lufthavn, inkludert\n\nApia er 24 km fra Faleolo Lufthavn (Apia, Samoa).\n\nFaleolo Lufthavn (Apia, Samoa)\n\n  - Akkurat n\u00e5 opererer 7 flyselskaper fra Faleolo Lufthavn.\n  - Faleolo Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 7 byer.\n  - Hver uke er det minst 0 innenlandsflyvninger og 133 internasjonale flyvninger fra Faleolo Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c040e072-5061-4841-b78b-38f8e322a74d"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/dette-var-den-store-snakkisen/61187581", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:33Z", "text": "\n\n# Dette var den store \u00absnakkisen\u00bb\n\nDet var mye snakk om selvbalanserende kj\u00f8ret\u00f8y da det i sommer ble tillatt i Norge. Men hvordan gikk det egentlig?\n\n27\\. desember 2014 kl. 16.03\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nFra 1. juli 2014 ble det lov \u00e5 kj\u00f8re selvbalanserende kj\u00f8ret\u00f8y i Norge, under n\u00e6rmere bestemte regler. Saken fikk stor oppmerksomhet i media, mye p\u00e5 grunn av delte meninger om dette var en klok beslutning eller ikke.\n\nRegjeringen hadde dette som en av sine fanesaker .\n\n### Mange var skeptiske\n\nEtter instruks fra politisk ledelse i Samferdseldepartementet, m\u00e5tte Statens vegvesen utarbeide et forslag til regelverk for bruk av selvbalanserende kj\u00f8ret\u00f8y i Norge.\n\nDet var flere som hadde motargumenter, da regelverket ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring. Blant annet Trygg Trafikk, forsikringsbransjen og Politidirektoratet.\n\nNoen av punktene det ble satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved, var hvordan man skulle ivareta trafikksikkerheten n\u00e5r det kom en ny trafikantgruppe inn i trafikken; hvordan man skulle kunne m\u00e5le at hastighetsbgrensningene ble overholdt; hvordan man skulle kunne sikre at st\u00e5hjulingene som kj\u00f8res p\u00e5 norske veger holder seg innenfor de definerte grensene for maksfart, bremseeffekt og annet; hvorfor det ikke er p\u00e5budt med hjelm (det er *anbefalt* men ikke p\u00e5budt) og hvordan man skal avgj\u00f8re de forsikringsmessige forholdene - for i motsetning til andre motoriserte kj\u00f8ret\u00f8y, er det ikke forsikringsplikt p\u00e5 st\u00e5hjulingene, det vil si at du ikke har en ansvarsforsikring dersom noe skulle skje i trafikken.\n\n### Fra \u00e9n til 100+\n\nDet var mange som stod klare med importtilatelser p\u00e5 ulike modeller selvbalanserende kj\u00f8ret\u00f8y, da lovverket tr\u00e5dte i kraft 1. juli. Vi har testet noen av dem, som du kan se nedenfor.\n\nMen hvordan gikk egentlig salget? Er det mange som har kj\u00f8pt slike kj\u00f8ret\u00f8y, etter at det ble lov?\n\nVi har v\u00e6rt i kontakt med noen av akt\u00f8rene for \u00e5 h\u00f8re hvordan det har g\u00e5tt med salget. Segway Norge har ikke svart, p\u00e5 tross av mange purringer. Import\u00f8ren av X-robot sier at de p\u00e5 grunn av organisatoriske utfordringer ikke har hatt mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp salget, og at de derfor kun har solgt \u00e9n. Import\u00f8ren av Ninebot sier til Dinside at han har solgt 122 st\u00e5hjulinger s\u00e5 langt, b\u00e5de til bedrifter og privatpersoner.\n\n### \\- Tenk p\u00e5 skadepotensialet\\!\n\nSom tidligere nevnt, er det ingen forsikringsplikt for st\u00e5hjulinger. Det er imidlertid kostbare farkoster, s\u00e5 det kan bli dyrt \u00e5 kj\u00f8re uten forsikring.\n\nDet er imidlertid ikke mange som har forsikret st\u00e5hjulinger i norske forsikringsselskap.\n\nStorebrand sier til Dinside at de kun har hatt noen f\u00e5 foresp\u00f8rsler om det, men at de ikke har noen forsikret, og Gjensidige Forsikring har kun forsikret et par. Ingen av disse har en egen st\u00e5hjulingforsikring, s\u00e5 hos Gjensidige forsikres det delvis under innboforsikringen, men kan utvides med en verdisaksforsikring.\n\nIf Skadeforsikring tilbyr en egen \u00abSegwayforsikring\u00bb, og de har sju kj\u00f8ret\u00f8yer med en slik forsikring per i dag. I Segwayforsikringen er det inkludert ansvarsforsikring og brann- og tyveridekning.  \n  \n\\- Nettopp ansvarsforsikring er viktig \u00e5 ha for f\u00f8rere av Segways. Vi vil ikke slippe v\u00e5re kunder ut i trafikken uten \u00e5 ha en slik ansvarsforsikring inkludert. Skadepotensialet knyttet til personskade er nemlig stort, og tenk hva det ville si hvis du ikke hadde en forsikring til \u00e5 dekke personskade. Tenk for eksempel hvor lett det er \u00e5 kj\u00f8re i en fortauskant i 20 km/t. I tillegg er det ingen krav til sikkerhetsutstyr, sier Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirekt\u00f8r i If Skadeforsikring til Dinside.\n\n### Passer ikke inn i politiets ulykkesskjema\n\nTrygg Trafikk registrerer d\u00f8dsulykker i trafikken. De forteller at det s\u00e5 langt ikke er registrert d\u00f8dsulykker med st\u00e5hjulinger.\n\nHvorvidt det har v\u00e6rt andre, mindre alvorlige ulykker som har involvert st\u00e5hjulinger, er imidlertid umulig \u00e5 si med n\u00e5v\u00e6rende system.\n\n\\- Det er en utfordring av det ikke er noen egen kode for st\u00e5hjuling eller el-sykkel i politiets registreringsskjema. Vi har derfor ingen god statistikk p\u00e5 dette. Vi jobber sammen med SSB for \u00e5 gj\u00f8re noe med dette, men inntil videre er det vel bare gjennom eventuell fritekst vi kan f\u00e5 info om slike ulykker, forteller Arild Ragn\u00f8y i Statens vegvesen til Dinside.\n\n### Vi har testet flere st\u00e5hjulinger: Her kan du lese testene\n\n  \nVi har testet flere st\u00e5hjulinger i sommer. Noen likte vi bedre enn andre. Her kan du se litt av det vi har testet og hva vi synes om de forskjellige.\n\nDu kan klikke deg videre via lenkene for \u00e5 lese de komplette testene. Det er ogs\u00e5 videoer til de fleste artiklene.\n\n### Ninebot: En billigere Segway-konkurrent fra Kina\n\nNinebot er en kinaprodusert og billigere Segway-konkurrent. Til en pris p\u00e5 35.000 kroner er Ninebot 20.000 billigere enn Segway i Norge. Den er imidlertid ikke like stabil - selv om den absolutt er rask nok - og veldig responsiv.\n\nNinebot-en g\u00e5r bra i oppoverbakker og nedoverbakker, og det g\u00e5r fint \u00e5 holde hastighetene b\u00e5de oppover og nedover - om ikke bakken blir altfor bratt, vel og merke.\n\nHvor langt kan vi komme med en toppladet Ninebot? Vi koblet p\u00e5 oss Endomondo og kj\u00f8rte avg\u00e5rde. Med blandet kj\u00f8ring, som alts\u00e5 inneb\u00e6rer kj\u00f8ring p\u00e5 b\u00e5de flatmark og oppover - og nedoverbakker, kom vi n\u00f8yaktig 18,7 kilometer f\u00f8r Ninebot-en d\u00f8de hen. Det var fremdeles to-tre streker igjen p\u00e5 batterikapasiteten if\u00f8lge displayet, men midt i en bakke var det plutselig stopp - vi ble avvist med en feilkode og h\u00f8y piping dersom vi fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 liv i den igjen.\n\n\n\n### Airwheel: Det ser lett ut, helt til vi pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ...\n\nVi har pr\u00f8vekj\u00f8rt en selvbalanserende enhjuling, og det var ikke bare lett ...\n\n*\u00ab\u00c5 kj\u00f8re Airwheel er enkelt\\! Det er intuitivt og man finner ut at det av seg selv ved bare \u00e5 bruke litt tid p\u00e5 det. En Q3 klarer man ofte \u00e5 kj\u00f8re etter 5-10 minutter,\u00bb* reklamerer forhandleren.\n\n*- Jada, selvbalanserende og greier, og vi har jo kj\u00f8rt andre st\u00e5hjulinger, s\u00e5 dette er sikkert lett,* tenkte vi da vi f\u00f8rst s\u00e5 introduksjonen om den. Og det ser jo s\u00e6rdeles avslappende og lekende lett ut, p\u00e5 diverse videoer p\u00e5 internett.\n\nDet var det vi tenkte. Helt til vi satte beina p\u00e5 for \u00e5 pr\u00f8ve den selv ... eller: Helt til vi *fors\u00f8kte* \u00e5 sette beina p\u00e5 den og pr\u00f8ve selv. For der kommer f\u00f8rste utfordring: Nemlig \u00e5 f\u00e5 beina opp ...\n\n\n\n### Segway: Vi testet Segway i K\u00f8benhavn\n\nVi testet Segway i K\u00f8benhavn i 2012, alts\u00e5 f\u00f8r det blelov \u00e5 kj\u00f8re selvbalanserende kj\u00f8ret\u00f8y i Norge. Som del av en sightseeingopplevelse synes vi den fungerte fantastisk. Med en liten dr\u00e5pe dramatikk:\n\n*\u2013 Vekk, vekk\\! roper politiet til oss.*\n\nVi er p\u00e5 god fart med Segwayen inn i et kryss i tjukkeste K\u00f8benhavn da et titalls politimenn p\u00e5 to hjul og med blinkende bl\u00e5lys kommer kj\u00f8rende i stor fart.\n\nVi f\u00e5r s\u00e5vidt stoppet Segwayen f\u00f8r vi havner midt i kaoset, men det samme kan ikke sies om alle Segway-f\u00f8rerne i gruppa. Politiet veiver med armene, roper og vil ha alle ut av veien, slik at statsbes\u00f8k-kortesjen kan passere.\n\n**Men det er enklere sagt enn gjort \u00e5 f\u00e5 en Segway over de h\u00f8ye fortauskantene\\!  \n**\nFor ikke \u00e5 snakke om, hvordan det g\u00e5r dersom man kj\u00f8rer i fontenen i ren befippelse\\! Den historien kan du lese i artikkelen.\n\n**Klikk her for \u00e5 lese hele testen**\n\n\n\n  \n### X-robot: En st\u00e5hjuling du kan sitte og kj\u00f8re ...\n\nVi har testet den selvbalanserende X-robot-O2, og dette er noe *helt* annet.\n\nDet er litt som \u00e5 synke ned i en gedigen lenestol. Eller som \u00e5 ragge rundt i et gedigent flak av en amerikansk Oldsmobile. Og i tillegg til \u00e5 v\u00e6re selvbalanserende, har den et par helt spesielle egenskaper:\n\nDen svinger p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn b\u00e5de Segway og Ninebot. Du svinger ganske enkelt p\u00e5 styret slik du gj\u00f8r med en sykkel. Mange vil kanskje synes at dette er lettere enn \u00e5 bevege styret nedover mot sidene, som du eksempelvis gj\u00f8r p\u00e5 en Segway.\n\nOg det er ikke den eneste tingen som er spesielt med denne X-roboten:\n\nDu kan nemlig ogs\u00e5 sitte og kj\u00f8re\\!\n\n\n\n# Se, s\u00e5 kul den nye Kia-en blir\\!\n\n# Motorpressen er splittet, men vi digger denne\n\n# Klarte fire mil uten problemer f\u00f8r bensinmotoren slo inn\n\n# Samme pris - bedre utstyr\n\n\n\n# Denne er for dr\u00f8y for de fleste\n\n\n# N\u00e5 kommer svenskene diltende etter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac46e4b7-c2d2-4b50-ba14-cd465abab298"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/53368-Menn+p%C3%A5+%27bes%C3%B8k%27%2C+dater+og+statistikk....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:25Z", "text": "# Menn p\u00e5 'bes\u00f8k', dater og statistikk...\n\nSkjult ID med pseudonym Bra dame. l\u00f8. 1 mars 2008 18:37  \n\nJeg feirer i dette minutt (\\!) jubileum: 4000 'bes\u00f8kende'\\!\\!\\!  \n  \nDet har alts\u00e5 v\u00e6rt 4000 bes\u00f8kende p\u00e5 min profil siden jeg 'betalte f\u00f8rste leie' her p\u00e5 Sukker p\u00e5 sensommeren '07. (Om dette er bra eller ei i forhold til andre damer, kan jeg ikke svare p\u00e5. Personlig synes jeg det er et respektabelt tall med tanke p\u00e5 at mitt bilde ikke er et blikkfang, andre enn for mine foreldre, selvf\u00f8lgelig.. ;-) Profilen derimot, er jeg godt forn\u00f8yd med\\!)  \n  \nP\u00e5 de m\u00e5nedene har jeg truffet fire flotte menn. Det vil si at i gjennomsnitt er hver tusende mann p\u00e5 Sukker verdt en date\\!  \n  \nIkke stresser jeg, ikke har jeg d\u00e5rlig tid, jeg er klar n\u00e5r den rette mannen ogs\u00e5 er det\\! Om han finnes her eller et annet sted, vil tiden vise.  \n  \nDette var ment som en optimistisk statistikk som folk kan sammenligne seg med.  \n  \n\nSkjult ID med pseudonym Cocos l\u00f8. 1 mars 2008 18:42  \n\n191 har sett profilen min, h\u00e5per jeg \"knuser\" statistikken din for jeg har allerede blinket meg ut en jeg \u00f8nsker meg en date med :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Bra dame. l\u00f8. 1 mars 2008 18:45  \n\nFaaaan Cocos.... Ok, du knuser meg.  \n  \nMen, sp\u00f8rsm\u00e5let er om den du har blinka deg ut, vil m\u00f8te deg\\!\\! HA\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Cocos l\u00f8. 1 mars 2008 18:48  \n\nNettopp derfor jeg sa jeg h\u00e5per jeg knuser statistikken din, Bra dame :-) Tiden vil vise om Cocos f\u00e5r treffe sin Cocosn\u00f8tt..hehe...\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle l\u00f8. 1 mars 2008 18:50  \n\nHvor ser man hvor mange bes\u00f8kende man har hatt?\n\nSkjult ID med pseudonym Bra dame. l\u00f8. 1 mars 2008 18:50  \n\nLykke, lykke til\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Bra dame. l\u00f8. 1 mars 2008 18:51  \n\nUnder 'matchtall' og 'siste bes\u00f8kende'.\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle l\u00f8. 1 mars 2008 18:52  \n\nAhhh......4115 er tallet :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Bra dame. l\u00f8. 1 mars 2008 18:53  \n\nHey, Zitelle\\! Hvor mange har du m\u00f8tt? St\u00f8tter du statistikken min???\n\nSkjult ID med pseudonym Cocos l\u00f8. 1 mars 2008 18:54  \n\nOh hvor mange flotte dater har du hatt, Zitelle? Bedre eller d\u00e5rligere statistikk enn Bra dame? :-)  \n  \n\\*dr\u00f8mmer om hyggelig og s\u00f8t Cocosn\u00f8tt full av komplimenter\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle l\u00f8. 1 mars 2008 18:55  \n\nHvor mange jeg har m\u00f8tt tilh\u00f8rer meg og mitt, men jeg kan love deg at det ikke er mange :-)  \n  \nJeg kan ogs\u00e5 informere om at jeg pr\u00f8ver \u00e5 svare de som skriver til meg. Men jeg kan LOVE deg at jeg ikke har skrevet 4115 svar\\!  \nDette betyr at mange, mange, mange har v\u00e6rt innom og vraket meg, samt at mange har v\u00e6rt innom mange ganger :-)\n\nSkjult ID med pseudonym l\u00f8pegutt20 l\u00f8. 1 mars 2008 18:57  \n\nhaha... Har bare hatt 200 bes\u00f8kende etter 1 m\u00e5ned som medlem. Dere andre da?\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle l\u00f8. 1 mars 2008 18:58  \n\nl\u00f8pegutt - det er ikke kvantiteten, men kvaliteten som gjelder i kj\u00e6rlighet vet du :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Smily l\u00f8. 1 mars 2008 18:59  \n\nhehehehe... m\u00e5 le her ...  \nRunder snart 6000 p\u00e5 min profil siden sommer 07... oj hvor mange dater har jeg hatt m\u00e5 begynne \u00e5 tenke n\u00e5.....  \n1,2,3,4,......9 har det blitt gitt... vel ligger ikke p\u00e5 lat siden... hihhihi\n\nSkjult ID med pseudonym mokkisen l\u00f8. 1 mars 2008 19:17  \nyeehaa....5569 har jeg siden okt i fjor ;)  \n3 dater....er jo ikke s\u00e5 mye. Er jeg virkelig s\u00e5 s\u00e6r og kresen?\\!\n\nVet ikke om damene har et h\u00f8yere gjennomsnitt enn gutta??\n\nSkjult ID med pseudonym rika l\u00f8. 1 mars 2008 19:51  \n\nElFrodo.  \n  \n\\-Av antall treff eller antall dater?\n\nAntall treff muligens...men alts\u00e5...vet ikke om den p\u00e5standen holder vann i det hele tatt...\n\nSkjult ID med pseudonym rika l\u00f8. 1 mars 2008 19:58  \n\nKunne v\u00e6rt interessant \u00e5 vite... Det er sikkert noen som trekker tallet opp/ ned blant begge kj\u00f8nn samme hva..  \n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 20:01  \n\n14002 bes\u00f8kende. M\u00f8tt 6. En superbra som gikk i vasken. En som er en bra venn. En som jeg lurer p\u00e5 hvordan man blir kvitt. Og 3 som var hyggelige nok, men ikke noe mer. Siden februar i fjor. :)\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 1 mars 2008 20:04  Privat melding \n\nhehe...og hva slags profilbilde har tullerusk m\u00e5 jeg f\u00e5 sp\u00f8rre... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym AGUY l\u00f8. 1 mars 2008 20:06  \n\nHatt ca 1500 bes\u00f8k p\u00e5 ca 1 \u00e5r. Har vel m\u00f8tt 8-9 stk. V\u00e6rt naken med ca halvparten. Var naken med ei f\u00f8rste kvelden. Blitt vraket selv av en, de andre har jeg vraket. Teoretisk tror jeg at jeg kunne v\u00e6rt naken med alle bortsett fra hun som vraket meg, hvis jeg ikke hadde sagt stopp etter f\u00f8rste date. Jeg leter enn\u00e5, noen der som her hypp p\u00e5 en date i kveld ;)?\n\nSkjult ID med pseudonym Vekt 62 l\u00f8. 1 mars 2008 20:07  \n\n@ EIFrodo  \n  \nTror ikke du vil hvite det, kanskje du ogs\u00e5 blir tullerusk av \u00e5 se..........\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 20:10  \n\nHelt vanlig bilde som viser ansiktet mitt...Men denne statistikken er jo ikke \"riktig\". Det er jo ikke 14002 forskjellige menn det er snakk om. Mange av de jeg skriver med er jo innom flere ganger, tom i l\u00f8pet av en dag. S\u00e5 kan jo hende jeg egentlig bare er blitt bes\u00f8kt av 150 menn?\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 1 mars 2008 20:16  Privat melding \n\nJeg vil bli veldig overrasket hvis det viser seg at menn har flere bes\u00f8kende i snitt enn kvinner. Det er de jeg tr\u00f8ster meg med. S\u00e5 l\u00f8pegutt, sm\u00f8r deg med t\u00e5lmodighet, det er nok du som m\u00e5 jobbe :-)\n\nSkjult ID med pseudonym ElFrodo l\u00f8. 1 mars 2008 20:18  \n\nHva gj\u00f8r du med mennene siden de blir s\u00e5 ivrige?? ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym rika l\u00f8. 1 mars 2008 20:19  \n\nDette er jo bra\\! Hvor lenge har du v\u00e6rt her da, med s\u00e5 mange profiltreff, til tross for at det er flere gjengangere?\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 20:21  \n\nHva med en unders\u00f8kelse p\u00e5 hvor mange av de dere har truffet som dere har havnet i bingen med? Skulle ikke forundre meg om andelen er helt skeiv n\u00e5r man sammenligner menn og kvinner. Og DA begynner diskusjonen \u00e5 bli interessant... kanskje verdt en egen tr\u00e5d denne her....\n\nSkjult ID med pseudonym Smily l\u00f8. 1 mars 2008 20:26  \n\nVi hadde en s\u00e5nn tr\u00e5d f\u00f8r her inne ... DATER/SEX -- hvor mange dater hvor mange av dem har man hatt sex med....  \nTror ikke forskjellene p\u00e5 mann og kvinne var s\u00e5 stor som du tror....;o)\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 20:29  \n\nNei, poenget mitt er jo nettopp det, den burde v\u00e6re helt lik hvis ikke er det noen som juger. Eller s\u00e5 er noen veldig forvirret...\n\nSkjult ID med pseudonym Smily l\u00f8. 1 mars 2008 20:30  \n\nVel det er jo et f\u00e5tall som skriver her inne da....;oP\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 20:35  \n\nNei det er jo et poeng, ikke alle som bekjenner syndene sine kanskje. Og de som stort sett skriver virker jo veldig pyntelige og ordentlige. Ingen som driter seg ut der i g\u00e5rden nei ;). Politisk korrekt skal det v\u00e6re.\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 1 mars 2008 20:37  Privat melding \n\nEn god del her inne skriver \"halvanonymt\" og da er det naturlig at man ikke deler det mest intime med de man overhodet ikke vet hvem er...kan jo v\u00e6re naboen, en venn eller arbeidskollega.\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 20:46  \n\nEr for det f\u00f8rste s\u00e5pass h\u00f8flige at jeg svarer alle som skriver til meg, med mindre de er ufine. Og s\u00e5 tar jeg initiativ selv til \u00e5 bli kjent med menn her, s\u00e5 da stikker de i allefall innom for \u00e5 se hvem jeg er.\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 20:53  \n\nJammen, du svarte ikke meg?? Og jeg var ikke ufin\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 20:57  \n\nHe he...du f\u00e5r ta hintet da. ;) Nei da...stikk innom s\u00e5 jeg kan legge et bes\u00f8k til p\u00e5 listen min s\u00e5 skal jeg skrive en pen mail til deg\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 20:59  \n\nVet du, jeg aner ikke om jeg har v\u00e6rt innom, jeg bare fl\u00f8rtet litt \\<BLUNK BLUNK\\>. Har jo ikke peiling p\u00e5 hvem du er her inne. Som meg er du anonym i forumet her.\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 21:02  \n\nJeg regnet med det...men kan jo fl\u00f8rte litt tilbake. \\*blunk blunk\\* ;) Kos deg, og gi meg et hint da s\u00e5 skal jeg seri\u00f8st skrive noe til deg\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 21:11  \n\nNei, det vet jeg ikke om jeg t\u00f8r, var det ikke du som kunne f\u00e5 orgasme p\u00e5 3 sekunder da ;)? En mann kan jo f\u00e5 prestasjonsangst av mindre\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mann45 l\u00f8. 1 mars 2008 21:11  \n\n2,5 mnd her nesten 2000 bes\u00f8kende, mange brev og kun f\u00e5r dater....\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 21:17  \n\nHmmmm....det var en annen diskusjon (der jeg plutselig fikk \"alle\" p\u00e5 nakken). S\u00e5 hvis jeg sier noe slikt \"offentlig\" s\u00e5 kommer jeg vel p\u00e5 minussiden hva bes\u00f8k ang\u00e5r... :)\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 21:21  \n\nJeg s\u00e5 det, leste meg opp her inne tidligere i kveld. Noen skal absolutt ta alt bokstavelig. S\u00e5 litt s\u00e5nn catch 22 n\u00e5, r\u00f8per vi profilen v\u00e5r s\u00e5 r\u00f8per vi den ikke bare for hverandre. Hvem vet hvor mange som leser disse diskusjonene? og hvem de er ;)? Jeg er er mann p\u00e5 40 fra Oslo. Kan jo hende DET er nok til at videre kontakt er bortkastet tid...\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 21:44  \n\nJa det gjorde det mye lettere...tror jeg finner deg n\u00e5. ;) Jeg er da 30...og du b\u00f8r passe deg for meg. Jeg er visst litt for glad i fart og spenning... ;)\n\nSkjult ID med pseudonym frkn. J l\u00f8. 1 mars 2008 21:45  \n\nhar haft profil siden oktober .. har idag 6700 besokande... men bare 1 date..  \nMed denne statestikken.. s\u00e5 lover det ju ikke godt.. i allefall laaaaaaang tid tils jag finner en date nr2\\!\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 21:50  \n\n30 og glad i futt'n fart? Hmm, det er altofr d\u00e5rlige s\u00f8kemuligheter her inne. Du kan bar s\u00f8ke p\u00e5 matchtall eller nick.... give me more\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym frkn. J l\u00f8. 1 mars 2008 21:52  \n\nhihihihi 8718 var det visst.. men men det gj\u00f6r ju det hela bare sv\u00e5rare:(\\!\n\nSkjult ID med pseudonym oslojente l\u00f8. 1 mars 2008 21:57  \n\n10075, hihi\\! Ble litt forn\u00f8yd da jeg s\u00e5 det h\u00f8ye tallet, inntil jeg kom p\u00e5 at jeg tross alt fortsatt er singel og sitter her en l\u00f8rdags kveld... H\u00f8yt tall er ikke n\u00f8dvendigvis noe bra tegn.  \n  \nEr det meg eller dem, tro? Dumt sp\u00f8rsm\u00e5l, selvf\u00f8lgelig er det dem.. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 21:59  \n\nEnn hvis vi allerede har datet hverandre og hatet det?? ;) Hi hi...nei jeg m\u00e5 nok la deg slippe unna her n\u00e5r du skal v\u00e6re s\u00e5 hemmelighetsfull. ;) Good luck\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 22:30  \n\nTullerusk; sjekka du meg ut eller? Fin funksjon den der meg \u00e5 slette innlegg etterp\u00e5. Men ikke s\u00e5 glad for den at man kan bes\u00f8ke en side uten \u00e5 sette spor\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 22:39  \n\nJeg synes det er en fin fin ting og snike seg innom uten \u00e5 sette spor... ;) Jeg likte alt jeg s\u00e5, men blir liksom litt dumt \u00e5 si hei n\u00e5... :(\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 22:45  \n\nTullerusk; enda dummere \u00e5 ikke si hei i tilfelle.... men det er opp til deg. Hva har du egentlig \u00e5 tape. Tenk p\u00e5 alt du har \u00e5 vinne, meg\\!\\!\\!\\! ;).  \n  \nKiRof; s\u00f8kemulgihetene er ikke optimale. Du kan ikke s\u00f8ke p\u00e5 hva en person s\u00f8ker. Bare hva der er. Hvis du forst\u00e5r?\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 22:48  \n\nIngenting \u00e5 tape utenom ansikt...er jo en grunn til at man kan skrive om orgasmer her uten at r\u00f8dmen vises.\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 22:51  \n\nJoda, og hva mer enn ansiktet kan man tape ;). Og n\u00e5 har du sett meg men jeg f\u00e5r ikke se deg ;)?\n\nSkjult ID l\u00f8. 1 mars 2008 22:53  \nMange som har sett deg n\u00e5, MANN...\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 22:55  \n\nOk ;). Den slkj\u00f8nte jeg ikke, men du har kanskje et budskap?\n\nSkjult ID l\u00f8. 1 mars 2008 22:59  \n\nIkke v\u00e6r redd, MANN, jeg bare rakk \u00e5 f\u00e5 med meg ledetr\u00e5den din i sta og 'fant' deg f\u00f8r du slettet innlegget ditt.  \nSt\u00e5 p\u00e5\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 23:00  \n\nVar vel flere som la sammen 2 og 2 og fikk 4... ;) Selv om man m\u00e5tte v\u00e6re kjapp i hoderegning. Og s\u00e5 vidt jeg vet, har ikke du skrevet s\u00e5 masse om dine orgamser og ditt sexliv? Eller er det en link her du kan gi meg, slik at ting blir litt mindre pinlig?\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 23:01  \n\nTakk for st\u00f8tten ;). Pr\u00f8ver \u00e5 sjekke Tullerusk men det er ikke s\u00e5 lett ;).\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 23:04  \n\nPoeng det, hun virker kul nok, men m\u00e5 jo se profilen. Tullerusk, hvor er profilen din???\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 23:13  \n\nDen befinner seg her inne et sted... ;) Ledetr\u00e5d?? Hmmm...Bor et sted mellom Oslo og Svalbard. ;)\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 23:25  \n\nTullerusk, hvis du likte profilen min s\u00e5 m\u00e5 du fortelle meg hvem du er??\n\nSkjult ID med pseudonym DonaldDuck l\u00f8. 1 mars 2008 23:29  \n\n43 har sett profilen min, det var da ikke mange, men den rette dukker sikert opp en eller annen gang :)\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 23:30  \n\nKorteste vei mellom Oslo og Svalbard. Og n\u00e5r jeg sier MELLOM s\u00e5 regnes ikke Oslo og Svalbard med... :) KiRof; er du plutselig p\u00e5 M.A.N.Ns parti her?? Hmmmm....hvem skal hjelpe meg da?\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 23:31  \n\nHva trenger du hjelp til? Og n\u00e5r ble vi mot hverandre?\n\nSkjult ID med pseudonym Vekt 62 l\u00f8. 1 mars 2008 23:32  \n\n@ Mann  \n  \nDesperat ?\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 23:34  \n\nVekt: Er du her ogs\u00e5? Vi f\u00f8rer bare en samtale, bare \u00e5 henge seg p\u00e5.\n\nTja...begynner \u00e5 lure p\u00e5 at jeg kommer til \u00e5 trenge hjelp til og gjemme meg. ;)\nTror jeg m\u00e5 lese meg litt opp her...H\u00f8res ut som jeg har g\u00e5tt glipp av noe interessent. He he...  \nKiRof: Da m\u00e5 du v\u00e6re s\u00e5 elskverdig \u00e5 komme opp med like bra hint som M.A.N.N. Han vet jeg i allefall er bra. ;)\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 23:47  \n\nVov, tusen takk. Skulle \u00f8nske jeg visste like mye om deg\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 23:49  \n\nKiRof: S\u00e5 f\u00f8rst n\u00e5 at pseudonom og nick var likt. Sorry\\! M\u00e5 visst legge meg snart skj\u00f8nner jeg.  \nM.A.N.N: Veldig interessent tr\u00e5d\\!\\! Orket ikke lese diskusjonene deres.... :)\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 23:55  \n\nNei, den tr\u00e5den er ikke veldig interessant. Jeg lurer fortsatt p\u00e5 om jeg skal ta meg en tur ut lokalt, hva synes du?\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N l\u00f8. 1 mars 2008 23:57  \n\nTullerusk, hvor h\u00f8yt matchtall har vi da, s\u00e5 har jeg litt mer \u00e5 g\u00e5 etter??\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk l\u00f8. 1 mars 2008 23:59  \n\nVel det er jo under 70 siden du ikke fant spor etter meg... :( S\u00e5 da b\u00f8r vi kanskje ta hintet?\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N s\u00f8. 2 mars 2008 00:01  \n\nOk, trodde man kunne stille inn at man ikke satte spor etter seg... jeg s\u00e5 jo at bes\u00f8ksantallet \u00f8kte, men ingen nye navn p\u00e5 gjestelista. Gud veit hvordan det funker eller ikke...\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk s\u00f8. 2 mars 2008 00:17  \nDu f\u00e5r skrive mail til Sukkerguden\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N s\u00f8. 2 mars 2008 01:15  \n\nOg sp\u00f8rre om hvem du er? Kan du ikke bare si det da ;)?\n\nSkjult ID med pseudonym Tullerusk s\u00f8. 2 mars 2008 01:24  \n\nHva sier du hvis jeg forteller at jeg pr\u00f8ver \u00e5 ordne meg en date med jessi? ;)  \nOg kan ikke tro at Sukkerguden oppgir navnet mitt til deg slik uten videre?\n\nhheehehe jag er stilla som graven .. har selv har jag f\u00e5tt muligheten og varit inne p\u00e5 profilen til tullerusk .. likte den s\u00e5 godt at vi nu har en kakao avtale:) www. norwegian here i come:)\\!\n\nSkjult ID med pseudonym M.A.N.N s\u00f8. 2 mars 2008 01:43  \n\nNei, det var ikke jeg som foreslo sukkerguden da ;). Og date med Jessi m\u00e5 du jo bare avtale. Jeg lurer bare p\u00e5 hvem du er er, utover ,tullerusk' s\u00e5 tar man det derfra. Ok, det er vel ikke allverden??\n\nSkjult ID med pseudonym jessi.r s\u00f8. 2 mars 2008 01:51  \n\nstell deg i k\u00f8 m.a.n.n\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\n (mann 35 \u00e5r fra Aust-Agder)  s\u00f8. 2 mars 2008 01:51  Privat melding \n\nEn annen m\u00e5te for \u00e5 forst\u00e5 seg p\u00e5 statistikken m\u00e5 vel v\u00e6re \u00e5 si hvor mange mann har hatt kontakt med av de som har tittet p\u00e5 profilen...  \nHer antar jeg at jenter f\u00e5r flere foresp\u00f8rsler enn menn, da det virker litt som at \"gutten skal ta f\u00f8rste steget\" r\u00e5der ogs\u00e5 her inne:-p  \n  \nMen med 1000 tittere og en date s\u00e5 er nok datetallet i forhold til bes\u00f8k p\u00e5 det normale ser jeg:-D  \nOgs\u00e5 er det antallet man har hatt kontakt med som kanksje sier mer da... For det er kanksje 1 % hehe...\n\nSkjult ID med pseudonym jessi.r s\u00f8. 2 mars 2008 01:54  \n\nheheheheh ser den ser den... hmmm m\u00e5 finne kalkis... seom jag kommer ut med en litt mindre dyster statestikk.. jag vet at jag er kresen .. men nekter at finne meg i at det ska vare s\u00e5 kresen som 1 av 9000... leeeeeeeeeer\n\n (mann 35 \u00e5r fra Aust-Agder)  s\u00f8. 2 mars 2008 02:06  Privat melding \n\nHehe... det ser jo fryktelig dystert ut n\u00e5r man bruker tall s\u00e5 sp\u00f8rs om det er noen god ide at folk skal skrive opp sin statistikk her inne... Blir nok s\u00e5 at om mange har et tynt h\u00e5p n\u00e5 s\u00e5 gir de opp fullstendig n\u00e5r de innser de reelle tallene:-D  \nHuff detta ble triste greier hehehe...\n\nSkjult ID med pseudonym Koreaner s\u00f8. 2 mars 2008 10:58  \n\nUtenlandske damer er toppers. Dem gir lyd ifra seg.\n\n (mann 42 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 2 mars 2008 12:06  Privat melding \n\n@Bra dama: \"P\u00e5 de m\u00e5nedene har jeg truffet fire flotte menn. Det vil si at i gjennomsnitt er hver tusende mann p\u00e5 Sukker verdt en date\\!\"  \n  \nJaja, selvsikker er du iallfall... hvis jeg s\u00e5 tillader meg \u00e5 formulere meg p\u00e5 samme m\u00e5te som du, s\u00e5 sier statistikken min at i gjennemsnitt er 0 av 373 damer p\u00e5 Sukker verdt en date...  \n\nSkjult ID med pseudonym kvinne39 s\u00f8. 2 mars 2008 18:10  \n\nJeg gj\u00f8r antagelig noe galt jeg da ;) det er vel i gjennomsnitt \u00e9n i uka innom min profil. Ikke en gang de jeg er innom, gidder \u00e5 ta turen innom meg for \u00e5 se hvem som har snust p\u00e5 profilen deres. Lurer p\u00e5 om jeg ser S\u00c5 ille ut? Eller skal man slenge opp noen lettkledde kl\u00f8ftbilder for \u00e5 f\u00e5 napp? Eller virke lett p\u00e5 tr\u00e5den?  \n  \nBeats me. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 mange slike steder i l\u00f8pet av de to \u00e5rene, og ikke opplevd maken til laber respons som her, det er nesten s\u00e5 jeg lurer p\u00e5 om det er noe teknisk g\u00e6rn't med min profil\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym bj\u00f8rk s\u00f8. 2 mars 2008 18:42  \n\n@kvinne39: Jeg vet at damer som bytter ut fra vanlig profilbilde til 'kl\u00f8ftebilde' g\u00e5r fra n\u00e6rmest null til frenetisk aktivitet p\u00e5 profilen. Bes\u00f8kstallene stiger til himmels og innboksen er full. Det er jo vanlig n\u00e5r man er p\u00e5 fisketur at man meiter med det agnet som passer best der hvor man er, og i denne sukkerdammen er det tydeligvis puppebilder som sikrer fast fisk. ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym The Rock s\u00f8. 2 mars 2008 21:26  \n\nBare for \u00e5 korrigere litt, om damen begynner \u00e5 dra p\u00e5 \u00e5rene kan lettkledde bilder med st\u00f8rste fordel unng\u00e5s. S\u00e5 kj\u00e6re vakre (?), vene damer p\u00e5 40+, v\u00e6r snill \u00e5 dropp bildene av dere selv halvnakne p\u00e5 profilbildet. Jeg kan ikke unng\u00e5 at dere dukker opp i matchlisten min og det hadde da v\u00e6rt greit om lettkledd-bilder l\u00e5 i albumet slik at m\u00e5lgruppen deres kan f\u00e5 sitt uten at alle blir p\u00e5dyttet nakenhet.\n\nSkjult ID med pseudonym 40+ s\u00f8. 2 mars 2008 23:00  \n\nStakkars deg da\\! Hvor halvnakne er disse profilbildene da, siden det er s\u00e5 forferdelig ubehagelig \u00e5 f\u00e5 dem p\u00e5 listen din?? :-)\n\nMed tanke p\u00e5 kl\u00f8ftebilder... Burde vi gutta ogs\u00e5 hatt et for \u00e5 f\u00e5 innboksen til \u00e5 \"gl\u00f8de\"?:-p\n\n (mann 42 \u00e5r fra Hedmark)  ma. 3 mars 2008 14:53  Privat melding \nVis damene hadde v\u00e6rt like flinke med \"profilbes\u00f8k\" hos gutta som vi er mot damene skulle det ikke v\u00e6rt noe problem \u00e5 betale for neste forlengelse av abbonementet her inne neste gang. Det blir nok bare med denne perioden s\u00e5 \"FINITO-\".) Oppmerksomhet er viktig jenter. Ikke forvent \u00e5 f\u00e5 noe n\u00e5r dere selv ikke gj\u00f8r s\u00e5 mye ut av det. Jeg betaler ikke for mye for slike sider n\u00e5r jeg ser den responser menn f\u00e5r her inne:o)\n\nSkjult ID med pseudonym Gutten ma. 3 mars 2008 19:17  \n\nHar bare v\u00e6rt her 3 uker, men 754 har v\u00e6rt innom profilen min, og har hatt 4 dater, hvorav 3 var av interesse for meg, men siden det skal v\u00e6re gjensidig er det 1 flott jente jeg har fin kontakt med, og har truffet 2 ganger n\u00e5, og ser faktisk ut som det bruser litt hos oss begge;-) Skal treffes igjen onsdag denne uken, s\u00e5 synes dette ser veldig bra ut jeg.........\n\n@TheRock,hvor gammel er du da? Det var da et forferdelig alders-diskriminerende utsagn du kom med der? Men ta det med ro, jeg tar meg ikke n\u00e6r av det, jeg flirer bare at det (deg).\n\nSkjult ID med pseudonym Ung kvinne ma. 3 mars 2008 21:00  \n\nHar v\u00e6rt her siden tidlig okt 07, og det har v\u00e6rt 10458 innom p\u00e5 en titt. Alltid hyggelig med bes\u00f8k......: ))\n\n (mann 46 \u00e5r fra Oslo)  ma. 3 mars 2008 22:41  Privat melding \nOk, det er nok tydelig at det er altoverskyggende flest menn som tar kontakt med jenter enn omvendt. Jeg har 760 treff p\u00e5 vel et \u00e5r eller noe slikt. (Husker ikke n\u00e5r profilen ble opprettet).\n\nSkjult ID med pseudonym Bloomie ti. 4 mars 2008 11:37  \n\n........i snitt s\u00e5 kan mye tyde p\u00e5 at jentene er oftere bes\u00f8kt enn guttene....\u00e5kkesom er nok \u00e5rsaken til antall bes\u00f8kende mange vil jeg tro;  \n  \n...flere gutter enn jentemedlemmer, i diskusjonforumet s\u00e5 vil de som skriver under nicket sitt muligens bli bes\u00f8kt oftere enn de som velger pseudonymer, noen velger \u00e5 la profilen vises p\u00e5 alle alternativer (ogs\u00e5 p\u00e5 matchtall under 70), noen surfer mere rundt enn andre og f\u00e5r f\u00f8lgelig flere bes\u00f8k tilbake (dette sier jeg ogs\u00e5 med henblikk p\u00e5 - og en sannsynlighet for - hva jentene gj\u00f8r...selv om mange ikke \"innr\u00f8mmer\" det...) osv.......  \n  \nUansett --- som det indirekte (og dirkete) har v\u00e6rt nevnt her: antallet bes\u00f8kende er egentlig mindre viktig.....det er hva man gj\u00f8r selv, hva slags forventninger man har til dette mediet, hvor \"travelt\" man har det, hvordan man velger \u00e5 profilere seg (ogs\u00e5 mht. relasjonstesten og svarene man avgir), hva man faktisk viser seg \u00e5 v\u00e6re IRL kontra hva man \"utgir\" seg for i profilen, hva man oppfatter seg selv som kontra hvordan man blir oppfattet (det er jo ikke til \u00e5 stikke under en stol at noen tror de er guds gave til kvinnnene og vice verca - og faktisk overhodet ikke er det), hvor mange og hvem man \u00f8nsker kommunisere med (ref. kriterier), hvor aktiv man er p\u00e5 date-fronten osv osv osv.....noen er her i lengre eller kortere perioder av gangen, noen er mere eller mindre aktive i hver periode, noen er \"stayere\", andre er her kort tid og amors pil treffer blink.....  \n  \nAlle disse faktorer er vi vel alle klar over......men noen lar nok en mulig frustrasjon ta overh\u00e5nd og sette f\u00f8ringen for hvordan ting funker her....mitt r\u00e5d er: ...ta det med stoisk, jordn\u00e6r ro (kloke ord, Draupne), ta ting for det de er, har man krysset av p\u00e5 \"for mange\" absolutte kriterier s\u00e5 vil det ta lengre tid \u00e5 \"treffe den rette\", v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at \"desperat-skiltet\" blinker i panna fortere enn man aner (det synes langt tidligere for andre enn hva man tror selv), bli kjent, med folk her inne (jada - jeg vet man ikke har profil for \u00e5 f\u00e5 nye venner - men ta det som en bonus og en berikelse\\!), ta med deg humor og ironi p\u00e5 lasset, f\u00e5 deg en god latter og ha det litt g\u00f8y i en hverdag som ellers fylles av tilstrekkelig alvor og forpliktelser..\\!  \n  \nDa har jeg st\u00f8rre tro p\u00e5 at ordtaket \"det skjer n\u00e5r man minst venter det\" muligens vil f\u00e5 en dypere betydning for flere.... :-)))  \n  \nAlt sagt med varme og omtanke for alle sukkermedlemmer, med klem fra Bloomie :-)))  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4296c45-a3e3-4be2-a5a1-4e27fd1d60ad"}
+{"url": "http://docplayer.me/469532-Fors-ikrings-overs-ikt-naeringslivsforsikring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:36Z", "text": "8 Side 8 av 28 Informasjonsplikt Forsikringstakeren og selskapet har i samarbeid en informasjonsplikt overfor de forsikrede. Jf. forsikringsavtaleloven Forsikringstakeren plikter for\u00f8vrig \u00e5 formidle meldinger til og fra de forsikrede og selskapet. Jf. forsikringsavtaleloven Forsikringstaker plikter \u00e5 dele ut forsikringsbevis med vilk\u00e5r til de forsikrede som omfattes av forsikringen. Jf. forsikringsavtaleloven Ved uttredelse f\u00f8r n\u00e5dd pensjonsalder fra dekninger som genererer tilbud om fortsettelsesforsikring, plikter forsikringstaker \u00e5 underrette den enkelte arbeidstaker om retten til \u00e5 tegne fortsettelsesforsikring. Jf. forsikringsavtaleloven Selskapet \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en aktiv medspiller ved skade og sykdom. Skal vi kunne bidra i denne prosessen, er det av stor betydning at skader og sykdommer meldes selskapet s\u00e5 tidlig som mulig, helst innen 8 uker ved sammenhengende sykemelding. Ansvar for feil og fors\u00f8mmelser Feil eller fors\u00f8mmelser av de plikter denne avtale stiller opp, kan medf\u00f8re erstatningsansvar for forsikringstaker overfor selskapet. Medlemsbetingelser Forsikringen er obligatorisk og den enkelte arbeidstaker har ikke anledning til \u00e5 reservere seg mot \u00e5 v\u00e6re med i forsikringen. Endres antall forsikrede i forsikringstiden med 10% eller mer, skal selskapet underrettes snarest. N\u00e5r premien er fastsatt p\u00e5 grunnlag av forsikredes arbeid/yrke, skal selskapet underrettes snarest om endringer i arbeid/yrke. Forsikringstakeren skal f\u00f8re register over de forsikrede arbeidstakere. Registeret m\u00e5 inneholde de n\u00f8dvendige opplysninger for \u00e5 kunne fastsl\u00e5 forsikringsdekningen. Forsikringen skal til en hver tid omfatte de arbeidstakere som forsikringstakeren har erstatningsansvar overfor etter bestemmelsene i tariffavtalen. N\u00e5r en arbeidstaker fratrer sin stilling hos forsikringstaker, eller ikke lenger kommer inn under forsikringstakerens erstatningsansvar iflg. tariffavtalen, skal vedkommende tre ut av forsikringsordningen samme dag. Premiebetaling Premien betales av forsikringstakeren forskuddsvis for samtlige forsikrede under ett. Ved endringer i tariffavtalen som har premiemessige konsekvenser, kan selskapet beregne tilleggspremie fra endringstidspunktet og frem til f\u00f8rste p\u00e5f\u00f8lgende hovedforfall. Disposisjonsrett Forsikringskravet kan ikke overdras, pantsettes eller p\u00e5 annen m\u00e5te stilles som sikkerhet for gjeld.\n\n\n\n10 Side 10 av 28 Feil eller fors\u00f8mmelser av de plikter denne avtale stiller opp, kan medf\u00f8re erstatningsansvar for forsikringstaker overfor selskapet. Medlemsbetingelser Endres antall forsikrede i forsikringstiden med 10% eller mer, skal selskapet underrettes snarest. Det samme gjelder n\u00e5r antall forsikrede endres med 10 eller mer. N\u00e5r premien er fastsatt p\u00e5 grunnlag av forsikredes aktivitet, skal selskapet underrettes snarest om endringer i aktivitet. Forsikringstakeren skal f\u00f8re register over de forsikrede. Registeret m\u00e5 inneholde de n\u00f8dvendige opplysninger for \u00e5 kunne fastsl\u00e5 forsikringsdekningen. Forsikringen gjelder s\u00e5 lenge forsikringen er betalt, men ikke lenger enn til avtalt opph\u00f8rsalder. Premiebetaling Premien betales av forsikringstakeren forskuddsvis for samtlige forsikrede under ett. Disposisjonsrett Forsikringskravet kan ikke overdras, pantsettes eller p\u00e5 annen m\u00e5te stilles som sikkerhet for gjeld.\n\n\n\n\n\n14 Side 14 av 28 Vilk\u00e5r Generelle vilk\u00e5r for forsikringsavtalen - GEN0001 Dette vilk\u00e5r gjelder for alle produkter i forsikringsavtalen 1. Forsikringsavtalen best\u00e5r av - Forsikringsbeviset, - Forsikringsvilk\u00e5rene, - Eventuelle sikkerhetsforskrifter, - Eventuell avtale ved kollektive forsikringer og reguleres av: - Forsikringsavtaleloven av 16. Juni 1989 nr 69, - Det \u00f8vrige lovverket Teksten i forsikringsbeviset gjelder foran forsikringsvilk\u00e5r og sikkerhetsforskrifter. Ved konflikt mellom bestemmelser i forsikringsavtalen, g\u00e5r mer spesielle bestemmelser foran mer generelle bestemmelser. 2.1 Forhold til forsikringsavtaleloven I disse generelle vilk\u00e5rene (GEN0001) gjengis noen av reglene fra forsikringsavtaleloven i forkortet form. Gjengivelsen verken begrenser eller utvider plikter eller rettigheter i forhold til forsikringsavtalelovens regler. Der reglene i forsikringsavtaleloven fravikes eller der det kommer bestemmelser i tillegg, er dette angitt. Punktene 6.2, 12, 13, 14, 15, 17 og 18 kommer i sin helhet i tillegg til forsikringsavtaleloven. Forsikringsbeviset, forsikringsvilk\u00e5rene, sikkerhetsforskriftene og avtale ved kollektive forsikringer gjelder foran lovbestemmelser som kan fravikes. Med selskapet menes i det f\u00f8lgende Gjensidige Forsikring BA. 2.2 Informasjon om garantiordningen for skadeforsikringer Selskapet er med i en garantiordning som skal hjelpe de sikrede hvis selskapet ikke har penger til \u00e5 betale erstatninger i henhold til skadeforsikringsavtalene, se lov og s\u00e6rlig forskrift av nr 1617 om garantiordning for skadeforsikring. Garantiordningen har maksimalbel\u00f8p pr krav. Ordningen dekker blandt annet ikke kreditforsikring, livsforsikring, energiforsikring, luftfartsforsikring, sj\u00f8forsikring eller n\u00e6ringsforsikringer for st\u00f8rre n\u00e6ringsdrivende. For detaljer viser vi til forskriften. 3. Fornyelse og forsikringstakers rett til oppsigelse Forsikringsavtalen er bindende i avtalt forsikringstid, normalt ett \u00e5r. Likevel kan forsikringstakeren si opp avtalen dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre s\u00e6rlige grunner. Forsikringstakeren kan flytte forsikringsavtalen til annet forsikringsselskap, men for kollektive forsikringer kan flytteretten v\u00e6re fjernet ved avtale. Forsikringstakeren kan ellers si opp forsikringsavtalen fra utl\u00f8pet av forsikringstiden dersom selskapet varsles om dette innen forsikringstidens utl\u00f8p. Individuelle livsforsikringer kan sies opp av forsikringstaker p\u00e5 ethvert tidspunkt. Forsikringen fornyes for ett \u00e5r av gangen dersom forsikringstakeren ikke nytter sin rett til oppsigelse. Vilk\u00e5r og premie kan endres ved hvert hovedforfall. Se forsikringsavtalelovens kapittel 3 for skadeforsikring og kapittel 12 for personforsikring. 4. Selskapets rett til \u00e5 si opp forsikringen 4.1 Oppsigelse ved manglende premiebetaling Dersom de angitte betalingsfrister ikke overholdes, vil forsikringsavtalen i sin helhet opph\u00f8re. Dette inneb\u00e6rer at selskapet ikke dekker skader som oppst\u00e5r etter varslet opph\u00f8rsdato. Se forsikringsavtalelovens kapittel 5 for skadeforsikring og kapittel 14 for personforsikring. 4.2 Oppsigelse ved konkurs Dersom forsikringstaker i forsikringstiden erkl\u00e6res konkurs, kan selskapet si opp forsikringsavtalen hvis det er rimelig. Denne bestemmelse gjelder i tillegg til forsikringsavtaleloven. Selskapets rett til oppsigelse ved konkurs gjelder ikke for individuelle livsforsikringer. Se forsikringsavtalelovens 3-7 og Oppsigelse ved feil eller manglende opplysninger Dersom opplysningsplikten er fors\u00f8mt, kan selskapet si opp forsikringen. Se punkt Oppsigelse ved s\u00e6rlige grunner Selskapet kan for \u00f8vrig si opp forsikringen ved hovedforfall n\u00e5r det foreligger s\u00e6rlige grunner og oppsigelse er rimelig. I forsikringstiden kan selskapet si opp forsikringen etter forsikringstilfellet, hvis oppsigelse er rimelig. Denne bestemmelsen gjelder i tillegg til forsikringsavtaleloven.\n\n\n\n15 Side 15 av Selskapets rett til oppsigelse ved s\u00e6rlige grunner gjelder ikke for individuelle livsforsikringer. Se forsikringsavtalelovens 3-5 og 3-7 for skadeforsikring og 12-4, 12-7 og 13-3 for personforsikring. 5. Opph\u00f8r ved eierskifte Forsikringavtalelovens 7-2 er fraveket. I stedet gjelder f\u00f8lgende: - Skifter den ting forsikringen er knyttet til eier, faller forsikringen bort. Selskapet svarer likevel for forsikringstilfeller som inntrer innen fjorten dager etter eierskiftet. Forsikringen bortfaller uansett n\u00e5r den nye eier har tegnet forsikring. 6. Tilgodepremie og skyldig premie 6.1 N\u00e5r forsikringen opph\u00f8rer i forsikringstiden Dersom forsikringen opph\u00f8rer i forsikringstiden, beregnes tilgodepremie for gjenst\u00e5ende del av forsikringstiden. For noen forsikringer foretas beregningen etter korttidseller sesongtabell. N\u00e6rmere regler er gitt i de aktuelle forsikringsvilk\u00e5rene. 6.2 Ved endringer av forsikringer som er i kraft Tilgodepremie over kr 100 p\u00e5 grunn av endringer i forsikringsforholdet returneres kunden. Tilgodepremie p\u00e5 kr 100 eller mindre blir trukket fra ved neste premievarsel. Skyldig premie over kr 100 kreves inn s\u00e6rskilt. Dersom skyldig premie er kr 100 eller mindre, kreves manglende premie inn sammen med premien ved neste forfall. 7. F\u00f8lgene av \u00e5 gi feil opplysninger Forsikringstaker, forsikrede og sikrede har plikt til \u00e5 gi riktige og fullstendige opplysninger til selskapet ved avtaleinng\u00e5else, fornyelse og krav om erstatning. Er opplysningsplikten fors\u00f8mt, kan rett til erstatning bli redusert eller bortfalle. Ved svik bortfaller retten til erstatning. Ved svik bortfaller ogs\u00e5 eventuell rett til refusjon av premie. Denne bestemmelsen gjelder i tillegg til forsikringsavtaleloven. Tilgodepremie for gjenst\u00e5ende del av forsikringstiden reguleres av pkt 6.1. Dersom opplysningsplikten er fors\u00f8mt, kan selskapet si opp forsikringen med 14 dagers varsel. Ved svik kan selskapet si opp enhver forsikringsavtale det har med forsikringstakeren med \u00f8yeblikkelig virkning. Se forsikringsavtalelovens kapittel 4 og 8-1 for skadeforsikring og kapittel 13 og 18-1 for personforsikring. 8. Sikkerhetsforskrifter - hva sikrede m\u00e5 s\u00f8rge for For enkelte forsikringer gjelder sikkerhetsforskrifter. De stiller krav til adferd, kvalifikasjoner og sertifikater som er egnet til \u00e5 forebygge eller begrense skade. Sikkerhetsforskriftene fremg\u00e5r av forsikringsavtalen og er fremhevet i forsikringsbeviset. Ved brudd p\u00e5 sikkerhetsforskriftene kan retten til erstatning falle bort eller bli redusert, se forsikringsavtalelovens 4-8. Se ogs\u00e5 identifikasjonsbestemmelsene i punkt Grov uaktsomhet og forsett Har forsikrede eller sikrede grovt uaktsomt eller forsettlig fremkalt eller medvirket til et forsikringstilfelle, kan erstatningen settes ned eller falle bort. For ansvarsforsikring og livsforsikring gjelder s\u00e6rskilte regler i forsikringsvilk\u00e5r eller lovgivning. For skadeforsikring gjelder ogs\u00e5 identifikasjonsbestemmelsene, se punkt 10. Se forsikringsavtalelovens 4-9 for skadeforsikring og 13-8 og 13-9 for personforsikring. 10. Betydningen av andres handlinger (identifikasjon) Selskapet har i noen grad inntatt i forsikringsavtalen bestemmelser om at den som ellers ville hatt rett til erstatning, vil m\u00e5tte b\u00e6re konsekvensene av handlinger beg\u00e5tt av andre (identifikasjon). Se forsikringsavtalelovens 4-11 for skadeforsikring. 11. Frist til \u00e5 melde krav om erstatning Hendelser som kan medf\u00f8re erstatningskrav, skal snarest meldes til selskapet. Avhengig av forsikringstype kan rett til erstatning falle bort dersom kravet ikke er meldt til selskapet innen ett \u00e5r etter at den som har rett til erstatning fikk kunnskap om grunnlaget for erstatningskravet. Se forsikringsavtalelovens 4-10 og 8-5 for skadeforsikring og og 18-5 for personforsikring. 12. Skj\u00f8nn Ved forsikring av ting eller interesse gjelder f\u00f8lgende bestemmelser om skj\u00f8nn ved skade. Fastsettelse av erstatningsgrunnlag og verdier, og sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med beregning av avbruddstap, avgj\u00f8res ved skj\u00f8nn dersom sikrede eller selskapet krever det. Skj\u00f8nn avgis av sakkyndige og uhildede personer. Hver av partene velger en skj\u00f8nnsmann. Dersom en av partene \u00f8nsker det, kan det velges s\u00e6rskilt skj\u00f8nnsmann for bestemte ting ved avbruddstap for bestemte sp\u00f8rsm\u00e5l. Har den ene av partene skriftlig underrettet den andre om sitt valg, plikter den andre innen en uke etter at det er mottatt underretning \u00e5 meddele om hvem som velges. F\u00f8r\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3db7613b-3a03-4ed4-991a-53382d7f3ae1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Thailands-tidligere-statsministerfrue-arrestert-318688b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:52Z", "text": "# Thailands tidligere statsministerfrue arrestert\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:52\n\nPublisert: 08.jan.2008 07:16\n\n  - \n    \n     Pojamarn Shinawatra sammen med s\u00f8nnen Phantongtae p\u00e5 vei ut av h\u00f8yesterett i Bangkok.  FOTO: SAKCHAI LALIT / AP PHOTO \n\nKona til Thailands styrtede statsminister Thaksin Shinawatra ble arrestert da hun vendte hjem til Bangkok tirsdag, der hun risikerer 20 \u00e5rs fengsel for korrupsjon.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPojamarn Shinawatra ble m\u00f8tt av politiet p\u00e5 flyplassen, etter \u00e5 ha tatt farvel med ektemannen i Hongkong noen timer tidligere.\n\nThaksin ble styrtet i et milit\u00e6rkupp i september 2006, og planlegger i likhet med kona \u00e5 vende hjem for \u00e5 forsvare seg mot anklagene om korrupsjon.\n\nAnklagene mot Pojamarn er knyttet til eiendomstransaksjoner i 2003, da hun kj\u00f8pte flere eiendommer i Bangkok fra et statlig fond som h\u00f8rte inn under sentralbanken.\n\nThailands antikorrupsjonslov forbyr landets statsministre og deres ektefeller \u00e5 gj\u00f8re slike handler med statlige institusjoner.\n\nEkteparet anklages ogs\u00e5 for en rekke andre forhold, men hevder selv at de er utsatt for en politisk svertekampanje fra kuppmakernes side.\n\nThaksin har lovet \u00e5 holde seg unna politikken for framtida, men sier at han gjerne vil gi r\u00e5d til sine politiske allierte i Folkets maktparti (PPP) som vant valget 23. desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b16e22c-f8de-4beb-a34f-6396028b23cb"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pipebeslag-heldekkende-diverse-inndekking-p%C3%A5-skj%C3%B8ter-i-tak/213152", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:50Z", "text": "#   Anbud  Pipebeslag (heldekkende) + diverse inndekking p\u00e5 skj\u00f8ter i tak   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 28. August 2012\n\nGjelder en enebolig fra 1982 med takshingel. Det er lekasjer i taket og jeg mistenker at det skyldes at det ikke er montert pipebeslag, slik at vann renner inn ved pipa, kanskje ogs\u00e5 i skj\u00f8t mellom to deler av taket (90 gr. Vinkel) som starter ved pipa.  \nMuligens m\u00e5 vi bytte taktekking, men uansett trenger vi pipebeslag og tilh\u00f8rende inndekking nedover skj\u00f8ten. Pipa er relativt h\u00f8y over tak, med kun et l\u00f8p. Enkel adkomst via stige og takstige. Boligen ligger i Eklesbakken i Bratsberg (ned mot Tillerbrua) ved Statkraft.\n\n**Avsluttet: Onsdag 05. September 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1af44f16-7f26-4221-8262-1656bee1ffd9"}
+{"url": "https://snl.no/gulstarr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00015-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:11Z", "text": "# gulstarr\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    *Carex flava*\n\nGulstarr, fler\u00e5rig urt i starrfamilien. 10\u201350 cm h\u00f8y, 0,5 cm brede, flate blad. Ett hannaks og 3\u20134 hunnaks med gule fruktgjemmer som har langt, spisst nebb; hunnblomsten har tre arr. Gulstarr vokser p\u00e5 fuktige kalkrike steder over hele landet, opp til 1350 moh. Danner hybrider med mange n\u00e6rst\u00e5ende starrarter.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gulstarr. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/gulstarr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cbfd931-24f2-4fc3-a89b-ea8efc2cbaa1"}
+{"url": "https://home.kpmg.com/no/nb/home/tjenester/radgivning/management-consulting/prosessforbedring-og-ledelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:58Z", "text": "**KPMG\u00a0jobber med prosesser i alle typer r\u00e5dgivningsoppdrag, enten det gjelder virksomhetsstyring,\u00a0 effektivisering av stabs- og st\u00f8ttefunksjoner eller optimalisering av forretningsprosesser. V\u00e5r tiln\u00e6rming kan tilpasses alle bransjer og virksomheter.\u00a0\u00a0**\n\nEffektiv og systematisk\u00a0 prosessforbedring\u00a0og -ledelse sikrer h\u00f8y kvalitet, god ressursutnyttelse og fleksibilitet. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 enklere \u00e5 etterleve regulatoriske krav. Gjort riktig, kan det redusere tiden som g\u00e5r med p\u00e5 kontroll og oppf\u00f8lging, og dermed frigj\u00f8re ressurser til bedre styring og planlegging.\n\nEn sentral utfordring er \u00e5 integrere prosesseierskap med virksomhetens resultatomr\u00e5der. KPMG hjelper sine kunder med \u00e5 kartlegge deres prosessmodenhet i dag, bist\u00e5r med \u00e5 definere m\u00e5lbildet for den \u00f8nskede utviklingen og sette opp en konkret plan for \u00e5 komme dit. KPMG kan ogs\u00e5 levere ekspertise p\u00e5 systemimplementering for \u00e5 integrere prosessledelse i virksomhetens IT-systemer.\n\nLEAN er en av de mest sentrale ledelsesfilosofiene som benyttes i dag for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yere verdiskaping i prosessene og dermed \u00f8kt kundeverdi, redusere sl\u00f8sing og \u00f8ke medarbeidertilfredsheten, og dette gj\u00f8res gjennom involvering og god prosessflyt. KPMG hjelper virksomheter med \u00e5 implementere LEAN som verkt\u00f8y, enten i hele virksomheten eller p\u00e5 delomr\u00e5der, og vi kan bidra med kurs og oppl\u00e6ring.\n\nRiktig prosessledelse og -ledelse sikrer at krav og forventninger fra sluttkunden, medarbeidere, regulatoriske myndigheter og eiere innfris, men KPMGs tiln\u00e6rming s\u00f8rger ogs\u00e5 for \u00e5 beholde fokus p\u00e5 den verdiskapingen prosessen skal tilf\u00f8re virksomheten.\n\n**V\u00e5re tjenester:**\n\n  - LEAN\n  - Prosessmodenhetsanalyse\n  - Prosessdesign\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be7463a7-1cc0-4c76-a7b0-70fb698814fb"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2005/10/fredsprisen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:49Z", "text": "    er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n    \n\n## onsdag, oktober 05, 2005\n\n### Fredsprisen\n\nSiden vi n\u00e6rmer oss dagen for kunngj\u00f8ringen av \u00e5rets fredspris s\u00e5 spekuleres det vilt i hvem som kan f\u00e5 denne. \"Middelaldrende rockere for PR\" er visstnok hotte kandidater. VamPus har lenge lurt p\u00e5 om kritieriet for \u00e5 bli nominert til \"fredspris\" er at man er en totalt drittsekk hvis bidrag til fred er at man ved en inkurie ikke har g\u00e5tt til krig eller drept sivile det siste \u00e5ret. Jeg mener - Fredrik de Klerk? Yassir Arafat? Som Ghost sa; Yassir Arafats eneste bidrag til fred i Midt-\u00d8sten var \u00e5 d\u00f8\\!  \n  \nS\u00e5 har man gjengangerne blant de nominerte - Fidel Castro, som \u00e5rlig reduserer fattigdommen p\u00e5 Cuba ved \u00e5 skyte dissidenter. P\u00e5 \u00e5rets liste st\u00e5r ogs\u00e5 Luiz Inacio Lula da Silva og Castros gode venn Hugo Chavez. \"Treehugger\" Wangari Maathai vant i fjor fordi hun planter tr\u00e6r, og imponerte med sin friske p\u00e5stand om at hiv-viruset var en vestlig oppfinnelse laget for \u00e5 ramme Afrika. Snakk om innsats for fred... VamPus har et par andre andre forslag som burde v\u00e6re i Nobelkomiteens \u00e5nd:  \n  \n\\- Putin - for sin uselviske innsats for Tsjetsjenia  \n\\- Mugabe - for sin imponerende kamp mot fattigdom i Zimbabwe  \n\\- Kim Jung Il - for sin utrettelige innsats mot sult i Nord-Korea  \n\\- FN - for sitt fantastiske mot i \u00e5 beskytte lokalbefolkningen i Kongo mot overgrep  \n  \nI all beskjedenhet kommer VamPus til \u00e5 nominere seg selv som medlem av Nobel-komiteen, for hun nekter \u00e5 tro at de kommer opp med dette edru. Den festen vil hun v\u00e6re med p\u00e5\\!\n\nT\u00f8r noen vedde hvem som f\u00e5r den?\n\n4:06 p.m.  \n\n| Reactions: |  |\n           \n#### 7 kommentarer:\n\n \n\nAnna Kronist sa...\n\nVidkunn Quisling, posthumt\\! Tenk alt hva den mannen gjorde for \u00e5 skape fred i landet, til tross for alle fors\u00f8kene fra Al Qaeda-inspirerte tree-huggers p\u00e5 \u00e5 destabilisere styret med bombeaksjonene sine. De utenlandske styrkene som var i landet for \u00e5 beskytte sivilbefolkningen, ble ogs\u00e5 utsatt for sjofle angrep.  \nVQ, bedre sent enn aldri\\! (Eller er det bare n\u00e5levende personer som kan tildeles prisen?)\n\n 05 oktober, 2005 17:45    \n\n \n\nGnorhat sa...\n\nDet er mange grunner for \u00e5 ikke sitte p\u00e5 Stortinget, men en fordel er jo \u00e5 kunne nominere folk til fredsprisen.  \n  \n\\- Gerd-Liv Valla, for \u00e5 skape fred mellom Ap og SV  \n\\- Steinal Lem, for sin utrettelige kamp mot slemme kapitalister som \u00f8delegger naturressurser og indirekte for\u00e5rsaker krig  \n\\- Per-Olav Lundteigen, som pr\u00f8vde \u00e5 skape bro mellom organiserte og \"skaueiere\"\n\n 05 oktober, 2005 18:04    \n\n \n\nHerodotus sa...\n\nVamPus b\u00f8r f\u00e5 litteraturprisen for blogging. S\u00e5 kan hun fare til Stockholm, legge kungens kalde h\u00e5nd i sin og leve lykkelig p\u00e5 dette.\n\n 05 oktober, 2005 20:45    \n\n \n\nmediekritikk sa...\n\nTror vi skal v\u00e6re glade for at Nobelprisen ikke kan deles ut posthumant. N\u00e5r Hallgeir Langeland greier \u00e5 nominere Fidel Castro to ganger er det bare fantasien som setter grensen for hvem som hadde blitt nominert hvis det ikke fantes noe kriterium om at vinneren skulle g\u00e5 blandt oss.\n\n 06 oktober, 2005 00:09    \n\n \n\nHar ikke Langeland nominert Castro mer enn to ganger? Og jeg som trodde vi her hadde med en ordentlig gjenganger \u00e5 gj\u00f8re, av \"Karthago b\u00f8r \u00f8delegges\"-typen. Nei, \u00e5rets pris g\u00e5r nok til Ariel Sharon for tilbaketrekkingen fra Gaza ...\n\n 06 oktober, 2005 08:15    \n\n \n\nVamPus sa...\n\nAnna Kronist - ha ha, glitrende navn\\! VamPus var en gang medlem av en organisasjon som hadde Ring, Kjell T. oppf\u00f8rt i registeret. Tror ikke vi fikk statsst\u00f8tte for han :-)  \n  \nLangeland har nominert Castro 3 ganger, men posthumt hadde v\u00e6rt en skr\u00e6kkelig greie ja.  \n  \nSer frem til \u00e5 motta Nobels litteraturpris i Stockholm - s\u00e5 kan VamPus dra p\u00e5 nachspiel til Madde og han lille ..hva er det han heter igjen - Carl Philip\\! Morro\\!\n\n 06 oktober, 2005 10:40    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nVamPus' omgang med \"substanser\" gj\u00f8r vel kanskje heller en Nobelpris i kjemi mer sannsynlig ... Eksperimentell kjemi er det vel i h\u00f8yeste grad snakk om her. Neste \u00e5r, kanskje?\n\n 06 oktober, 2005 12:53    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ce0bcb3-aa01-4b98-b9cd-f84996b1db42"}
+{"url": "https://montaniord.wordpress.com/2014/10/05/bak-kappen-ae-betale-fn-ikkje-nakka-bot/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:25Z", "text": "# Montani ord\n\n## Bak kappen -\u00c6 betale f\\*\\*n ikkje n\u00e5kka\u00a0bot\\!\n\n**Den nitti\u00e5rige nordlendingen uten flytevest i b\u00e5ten ville ikke godta forelegget er n\u00e5 d\u00f8mt. Kunne dommeren skapt ny rett ved \u00e5 frikjenne ham?**\n\nDen friske fiskeren med det ramsalte spr\u00e5ket \u2013 90-\u00e5rige Flytevest-Arne, fikk mye oppmerksomhet da Kystvakten traff p\u00e5 ham i sommer. Siden han ikke hadde med seg flytevest i b\u00e5ten, ble han ilagt 500 kroner i forelegg. Det skulle han ha seg frabedt, i klare ordelag. Det var jo bare idioti \u00e5 ha en slik \\#%&\\* regel\\!\n\nN\u00e5r noen nekter \u00e5 betale et forelegg, er saksgangen enkel: saken m\u00e5 til tingretten, og det blir rettssak. Etter en lovendring p\u00e5 2000-tallet settes retten bare med fagdommeren i saker (der straffen ikke kan bli mer enn ett \u00e5r). Det er som regel ikke forsvarer i slike saker, men retten h\u00f8rer vitner og gransker de bevis aktor og tiltalte vil f\u00f8re. Aktor og dommerne m\u00e5 ofte v\u00e6re pedagogiske og hensynsfulle i slike saker.\n\nSiden det var en journalist med i Kystvakten, fikk denne saken mye oppmerksomhet i flere av landets aviser. De sosiale mediene var samstemte, og en forenklet kondensering av disse er noe a la \u00a0\"tenk, p\u00e5bud om \u00e5 ha med vest, men ikke p\u00e5bud om \u00e5 bruke den\\! Mannen har jo fisket i \u00e5tte ti\u00e5r\\! Dette er da bare staten som kaster bort penger p\u00e5 sm\u00e5plukk mens mordere og ranere fra gudhvethvor g\u00e5r fritt l\u00f8s\\!\". Den lille mannen som satte seg opp mot \"Han stat\" var en folkehelt. Han ble til og med \u00e5rets nordlending i en avis.\n\nMen denne gangen fikk medias omtale en positiv virkning. De forklarte ganske greit at n\u00e5r forelegget (oftest kalt boten, men det er en detalj) blir neket betalt, har en krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 rettslig behandling. Det er og helt rett at boten retten setter \u00a0kan bli h\u00f8yere og at en risikerer \u00e5 m\u00e5tte betale noen tusenlapper i sakskostnader.\n\nJeg trodde ikke kommentarfeltet kom til \u00e5 endre syn. Men det gjorde det. Det meldte seg flere som var illsinte over at mannen nektet \u00e5 betale en bot bare fordi han var gammel. Enda flere pekte p\u00e5 at lov er lov, og den m\u00e5 f\u00f8lges, inntil den er endret. De var enige med aktors argument \u2013 gjengitt ord for ord i VGs direkteoverf\u00f8ring p\u00e5 nett (samme fremgangsm\u00e5te som under 22-juli-saken) \u2013 om at det var da slettes ikke rimelig at en skulle d\u00f8mmes mildere fordi en var eldre enn andre? Og folk som var sj\u00f8vante kom med fortellinger om hvorfor de syntes det var bra \u00e5 ha p\u00e5bud om vest ombord i fritidsb\u00e5tene: den kunne jo f\u00e5 motorstopp eller det kunne bl\u00e5se opp. Selvsagt ble ikke alle omvendt, men inntrykket var at de fleste diskuterte seg frem til at loven kanskje var rar, men at det var riktig med en reaksjon n\u00e5r noen br\u00f8t loven, uansett hvor gammel en var.\n\nMannen m\u00f8tte i rettssaken, og ville ikke ha noen bot. Han ble d\u00f8mt til \u00e5 betale 600 kroner og 1000 kroner i sakskostnader. Ogs\u00e5 dette syntes kommentarfeltet var lavt. Dommerfullmektig Tone Viklem Olsen gav etter mitt syn en pedagogsik og god forklaring p\u00e5 hvorfor dommen ble som den ble. At en mener loven er uklok, kokes kort og godt ned til dette: \"Det forhold at tiltalte er uenig med loven og forskriftene har ingen betydning for vurderingen av straffeskyld.\"\n\n**Kunne dommeren vektlagt andre omstenigheter?**\n\nNoen i kommentarfeltet hadde et par interessante tanker: kunne ikke politi og dommeren valgt \u00e5 la n\u00e5de g\u00e5 for rett? Det er en eldre kar, og denne saken koster jo mer enn de f\u00e5r inn i bot og sakskostnader. Det m\u00e5 bety at disse mente at dommeren skulle bruke reelle hensyn for \u00e5 sette til side klare lovregler. Kan dommere og andre jurister gj\u00f8re det?\n\nDet var noe av en revolusjon da juristene for omlag to generasjoner siden leste og h\u00f8rte professor Thorstein Eckhoff forelese om at det var lov, ja til og med bra \u00e5 \u00e5pent si at en gjorte egne vurderinger. Det er klare fordeler med dette; lovgiverne kan ikke tenke p\u00e5 alt som kan skje, s\u00e5 det b\u00f8r v\u00e6re et visst spillerom for dommerne til \u00e5 finne fornuftige l\u00f8sninger. To mistenkelige personer-saken, Pasientjournaldommen og Husmordommen er alle dommer som viser at reelle hansyn kan skape rett.\n\nI dag mener flere forskere at det er mindre rom for dommerskapt juss. Det er flere grunner til dette:\n\n\u2013 flere regler gj\u00f8r at det er f\u00e6rre lovtomme eller lovfattige rom. Bla opp i en lovsamling p\u00e5 f\u00f8dsels\u00e5ret ditt, s\u00e5 ser du at lovgiverne har v\u00e6rt sv\u00e6rt aktive hvert eneste \u00e5r etterp\u00e5.\n\n\u2013 internasjonale rettigheter, som er vage og krysser hverandre, er i dag et popul\u00e6rt sted \u00e5 begynne argumentasjonen om flere temaer. Det er n\u00e5 lov \u00e5 fotografere bryllup i friluft, se Se og H\u00f8r /Lars Lilo-Stenberg-dommen fra EMD i januar.\n\n\u2013 statsvitere og politikere er begynt \u00e5 murre om at makt tas fra valgte politikere og gis til embetsdommere som aldri m\u00e5 st\u00e5 til ansvar for velgerne. I Storbritannia snakker politikere og dommere \u00a0seri\u00f8st om \u00e5 legge mindre vekt p\u00e5 EMD. Til og med juridiske forskere har luftet sin frustrasjon, se Jo Hov i prosessb\u00f8kene.\n\n\u2013 det er rett og slett altfor prosesskapende \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 til domstolene for \u00e5 f\u00e5 avklart de skj\u00f8nnsbaserte og ulovfestede reglene i stedet for \u00e5 ha enkle, forutsigbare regler.\n\nDet er tendenser som trekker i den retningen. Det har blant annet blitt lagt vekt p\u00e5 at det er forskjell p\u00e5 en person og en juridisk person, se Rt 2004 s 1816 (skiltmakerdommen ) i erstatningsretten. Det interessante der var at det var de yngste dommerne som var mer formalistiske mens de eldre ville se mer p\u00e5 hvem som i realiteten tapte p\u00e5 skaden.\n\nDet er en interessant debatt som p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 i juristmilj\u00f8et om dette.S\u00e5 vidt jeg leser, er det Boe som er mest aktiv i forsvaret av reelle hensyn. Det er andre som er mer kritiske, som Bergo, og til en viss grad Graver. Og andre mener at det slettes ikke er mindre reelle hensyn, men at en heller ser p\u00e5 reelle hensyn som en gruppe i typer av saker (AS generelt) enn den ene saken (dette ene AS-et). Og kanskje kaller en det prinsipper i stedet for reelle hensyn? Men \u2013 som dere sikkert skj\u00f8nner \u2013 det er vi dommerne ( i alle fall de som ender i H\u00f8yesterett) som avgj\u00f8r dette. Men dere som g\u00e5r p\u00e5 jussen har noen interessante debatter \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 de neste \u00e5rene. Lykke til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "097919d3-7357-4b64-ac6f-9ea198aeccd7"}
+{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/tilsyn-med-styring-av-arbeidsmiljo-i-transocean-article2462-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:16Z", "text": "**Bakgrunn for tilsynet**\n\nOppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8 er en viktig del av det forebyggende HMS-arbeidet, og er derfor ogs\u00e5 et sentralt punkt i Ptils prioriteringer. Transoceans oppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8forhold har tidligere blitt belyst i forbindelse med s\u00f8knad om (SUT) for blant annet Transocean Leader. Dette tilsynet kan derfor ogs\u00e5 sees som en oppf\u00f8lging av denne.\n\nLenke: Samsvarsuttalelse for Transocean Leader\n\n**Form\u00e5l med tilsynet**\n\nForm\u00e5let med tilsynet har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 en oversikt over Transoceans styringssystem for systematisk oppf\u00f8lging av arbeidsmilj\u00f8 i alle faser/ledd av styringssl\u00f8yfen. Videre har det v\u00e6rt v\u00e5rt m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 oversikt over arbeidsmilj\u00f8utfordringer og status p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5det p\u00e5 Transocean Leader som et utgangspunkt for Ptils videre oppf\u00f8lging av selskapet.\n\n**Resultat fra tilsynet**\n\nTransocean har gjennomf\u00f8rt flere omfattende tiltak som har positiv betydning for arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 Transocean Leader. Her kan nevnes lukket system for h\u00e5ndtering av borekaks og kj\u00f8lingssystemet for borev\u00e6ske. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt fokus p\u00e5 oppl\u00e6ring i forbindelse med h\u00e5ndtering av oljebasert borev\u00e6ske.\n\nPtils inntrykk av Transoceans system for kjemikaliestyring var positivt, og det ble ikke registrert mangler eller avvik innen dette omr\u00e5det.\n\nVi fikk ogs\u00e5 et generelt godt inntrykk av Transoceans systemer for kartlegging og oppf\u00f8lging av psykososialt arbeidsmilj\u00f8. Det ble imidlertid registrert et forbedringspotensial i forbindelse med den kartleggingsmetodikken som planlegges brukt fremover.\n\nTilsynet avdekket ett avvik relatert til mangelfullt arbeidsmilj\u00f8 i r\u00f8rh\u00e5ndteringskabinene. Det ble ogs\u00e5 identifisert flere omr\u00e5der med forbedringspotensial.\n\n**Mike Theiss\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af447e9e-4140-44e2-96ff-0d55e4ef743c"}
+{"url": "http://www.oikos.no/arkiv/oikos/toppmeny/forbruker/oppskrifter/minestronsuppe/minestronsuppe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:46Z", "text": "### Minestronsuppe\n\n*Foto: Oikos*\n\n\u00a0\n### Ingredienser\n\n2 poteter i terninger\n\n\u00a0\n\n1 gulrot, i staver\n\n\u00a0\n\n\u00bc purre, i ringer\n\n\u00a0\n\n\u00bc squash, i biter\n\n\u00a0\n\n\u00bc fedd hvitl\u00f8k\n\n\u00a0\n\n1-2 ss olje\n\n\u00a0\n\n5 dl vann\n\n\u00a0\n\n\u00bd\u00a0 \u00f8kologisk buljongterning\n\n\u00a0\n\n\u00bd boks hakkede tomater\n\n\u00a0\n\n1 ts oregano\n\n\u00a0\n\n\u00bd dl makaroni eller spagetti (brytes i mindre biter)\n\n\u00a0\n\n\u00bc boks kikerter/b\u00f8nner (kan sl\u00f8yfes)\n\n\u00a0\n\n1 krm salt\n\n\u00a0\n\n\u00bd krm pepper\n\n\u00a0\n\n  - Skyll, rens og del opp poteter og gr\u00f8nnsaker\n\n\u00a0\n\n  - Varm olje i en kjele. Tilsett poteter og gr\u00f8nnsaker og la det surre noen minutter. Tilsett vann, buljong, tomater og oregano. La alt koke til gr\u00f8nnsakene er m\u00f8re.\n\n\u00a0\n  - Tilsett evt. b\u00f8nner og smak til med salt og pepper.\n\n\u00a0\n  - Tilsett pasta og la det koke med de siste minuttene.\n\n\u00a0\n\nTil servering kan pesto dryppes i suppen eller s\u00e5 kan du str\u00f8 litt finhakket persille eller gressl\u00f8k over suppen. En klatt \u00f8kologisk r\u00f8mme kan absolutt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 heve smaksopplevelsen og passer til det meste.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d764ed-8794-41f3-ac5f-36f33750487e"}
+{"url": "https://bharfot.wordpress.com/2008/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:36Z", "text": "## To blog or not to blog\u00a0(Morris) *30. mars 2008*\n\n*Posted by Oda in Kulturtips, Musikk, Om \u00e5 skrive/lese/blogge, Video.  \nJeg feirer ett\u00e5rs-jubileum som blogger med nytt banner, endelig selvlaget (ja, det er min egen fot), og en relevant musikkvideo: ***To Blog or Not to Blog*** med nederlandske Maurits Fondse, ogs\u00e5 kjent som **Morris**. Om noen dager f\u00f8lger et annet jubileum, som jeg like godt tar p\u00e5 forskudd: 28 000 treff. Fordelt over ett \u00e5r kvalifiserer det neppe til betegnelsen kanonblogg, men jeg synes det er respektabelt \u2013 og langt bedre enn jeg fryktet i min aller f\u00f8rste bloggpost, som inkluderte musikkvideoen *I Started a Blog that Nobody Read*. Bloggen min er ikke blitt helt slik jeg planla den gangen, men istedet f\u00e5r jeg stadig nye id\u00e9er, og hva er vel bedre enn det? Det siste er microblogging, som har dukket opp i margen her den siste m\u00e5neden: korte oppdateringer p\u00e5 maks 140 tegn: hittil b\u00e5de tanker, sitater og aktuelle tips. Jeg har en konto p\u00e5 Twitter (som betyr \u00abkvitring\u00bb), og tar gjerne imot flere venner der, men det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 f\u00f8lge feeden uten \u00e5 kvitre selv. Takk til alle gamle og nye lesere, og ikke minst til dere som kommenterer, jeg h\u00e5per dere kommer ofte igjen\\! \n\n> And the answers are all in me\"\n\n## En mandala av sand\u00a0(Tibet) *26. mars 2008*\n\nTags: Beijing, Brad Pitt, Buddha, buddhismen, Dalai Lama, film, IOC, Kina, mandala, menneskerettigheter, OL, overgrep, Tibet  \n15 comments*\n\nDet p\u00e5g\u00e5r en bloggkampanje for menneskerettigheter i Kina, i anledning IOCs manglende vilje til \u00e5 legge press p\u00e5 kinesiske myndigheter i forbindelse med OL i Beijing. De siste overgrepene i Tibet viser tydelig hvor brutalt regionene i Kina styres, hvor liten respekt det finnes sentralt for lokal vilje og tradisjoner, og hvor lite et menneskeliv er verdt. Mye godt og opplysende allerede blitt sagt av andre bloggere. Les hos HvaHunSa om blogg-til-blogg-kampanjen, hos Hildring om antall d\u00f8de og s\u00e5rete i Tibetkonflikten, hos Savageminds hvorfor det er avgj\u00f8rende at kinesiske myndigheter for f\u00f8rste gang erkjenner at det finnes protester i Tibet, hos radiohode om sponsorer du kan skrive til og evt boikotte. Et ferdig protestbrev ligger p\u00e5 Opprop.no, men det er nok enda mer virkningsfullt \u00e5 sende noe du selv har formulert.\n\n\n\nTil slutt vil jeg gi et \u00f8rlite bidrag p\u00e5 mitt eget felt, med et klipp fra spillefilmen Seven years in Tibet (1997, regi: Jean-Jacques Annaud). Selve filmen kan man si mye om: den er partisk, amerikansk, gir en ufortjent stor rolle til Brad Pitt \u2013 ja, alt dette er sikkert riktig, men denne scenen gjorde likevel enormt inntrykk p\u00e5 meg. Den viser kontrasten mellom det ydmyke buddhistiske perspektivet til Dalai Lama, og de brutale milit\u00e6rst\u00f8vlene som tramper inn over en mandala av farget sand, laget til de kinesiske generalenes \u00e6re av m\u00f8ysommelige munker. Det er buddhistisk tradisjon at den som snakker med Dalai Lama aldri skal ha hodet h\u00f8yere enn hans (av samme grunn skal du s\u00f8rge for at hodet ditt er lavere enn buddhastatuens hode i et tempel, og aldri sette buddhahodet du har kj\u00f8pt p\u00e5 Ikea p\u00e5 gulvet eller lavt i bokhylla). Generalene nekter \u00e5 f\u00f8ye seg etter tradisjonen, og munkene blir skrekkslagne \u2013 men Dalai Lama, som enn\u00e5 bare er en liten gutt, reiser seg villig fra tronen og setter seg p\u00e5 gulvet med generalene. Deretter taler han fred og forsoning med dem, men blir m\u00f8tt av foraktelige gester og avslutningsreplikken \u00abreligion is poison\u00bb.\n\nMin oppfordring: Se filmklippet, og st\u00f8tt kampanjen for Tibet\\!\n\n## Vind og vinger\u00a0(Telemark) *23. mars 2008*\n\n*Posted by Oda in Foto/tegninger, Natur.  \nTags: dyrespor, fjell, Natur, rype, ski, skog, sn\u00f8, Telemark, Tinn, tr\u00e6r, vind  \nJeg f\u00e5r ikke tenkt tankene mine de neste dagene heller. P\u00e5 vidda bl\u00e5ser de rett gjennom hodet, uansett hvor tett jeg sn\u00f8rer hetta p\u00e5 anorakken, og inne i hytta steker de p\u00e5 vedovnen eller t\u00f8rker i gamle tegneseriealbum.\n\n\n\nVinden uler, men det er rart hvordan de beste bildene sjelden blir tatt i finv\u00e6r. Er du pysete kan de til og med tas gjennom hyttevinduet.\n\n\n\nP\u00e5 hovda vi ser fra kj\u00f8kkenet skinner sola samtidig som det f\u00f8yker, slik at lyset samler seg i et gyllent b\u00e5nd langs den slake konturen.\n\n\n\nMen vi g\u00e5r turer ogs\u00e5. Nede i lia er det nesten vindstille, og du kan fortsatt se rypesporene fra morgenbeitinga i fjellbj\u00f8rkeskogen.\n\n\n\nSporlinja g\u00e5r i sikksakk, gjerne fire-fem striper parallellt, og det er slepespor ved siden av de n\u00f8yaktige fotavtrykkene. Jeg lurer p\u00e5 om slepinga kommer fra vingene eller de dunete fj\u00e6rsokkene til rypa?\n\n\n\nHer kan du ihvertfall se hva som skjer n\u00e5r den lander. Den setter ned \u00e9n fot etter den andre i sn\u00f8en, men har fortsatt vingene utspredt. \u00c9n vinge stryker fem fj\u00e6r mot puddersn\u00f8en p\u00e5 ene sida av sporet, motsatt side f\u00e5r et liknende str\u00f8k av den andre vingen, det hele gjentar seg under neste skritt, f\u00f8r den rekker \u00e5 samle vingene langs kroppen.\n\n\n\nJeg elsker presisjonen i disse sporene. F\u00f8rst skj\u00f8nte jeg ikke hva de kunne v\u00e6re, stripene var s\u00e5 lette og smale at jeg tok dem for merker av kl\u00f8r. Men hva slags dyr ville laget skrapem\u00f8nster med kl\u00f8rne mens det gikk?\n\n\n\nHvis du vil studere hvordan rypa lager spor, og se den beite, kikk p\u00e5 denne franske amat\u00f8rvideoen fra det svenske Lappland. Her ser du godt de dunete beina, mot slutten av filmen n\u00e5r den klatrer opp p\u00e5 kvisten. Det ser ut som om sokkene eller t\u00e6rne lager slepesporet i sn\u00f8en.\n\nI Norge finnes det to rypearter, fjellrype og lirype, men jeg veit ikke hvordan du ser forskjell p\u00e5 dem. En morsom ting er at de graver seg ned for \u00e5 sove, ligger i ei grop og er usynlige p\u00e5 sn\u00f8huletur, et sn\u00f8fall er bare bonus, det er b\u00e5de varmere og relativt trygt, selv om reven veit om taktikken.\n\n\n\nN\u00e5r du g\u00e5r i lia kan du iblant se disse gropene, gjerne ved rota p\u00e5 en busk eller et lite tre. Er det ei bj\u00f8rk ser jeg for meg at rypa st\u00e5r opp neste morgen, rister av seg sn\u00f8en og beiter maten av taket.\n\n\n\n## Gaustayama (Telemark) *22. mars 2008*\n\nDette landskapet har en spesialitet: **Gaustatoppen** er synlig nesten overalt. Du klatrer opp p\u00e5 en h\u00f8yde, n\u00e6rmer deg kanten av et fjellplat\u00e5, kikker ut mellom greinene p\u00e5 et tre, og der ligger den, majestetisk og hvit, med loddrette kl\u00f8fter og en krateraktig sk\u00e5l, som en d\u00f8d vulkan.\n\n\n\nTurkameraten min er fascinert av Japan, og sier den minner ham om Fujiyama. Seinere kaller han den Gaustayama, Telemarks hellige fjell.\n\n\n\nGaustatoppen strekker seg 1883 m.o.h og ligger rett ovenfor industristedet Rjukan i Tinn kommune. Den er Telemarks h\u00f8yeste fjell, og fra toppen har du kanskje den mest vidstrakte utsikten i landet. Under ideelle forhold ser du et omr\u00e5de p\u00e5 60 000 kvm, dvs en sjettedel av fastlands-Norge.\n\n\n\nOvenfor ser du Tinnsj\u00f8en som en dyp trekant til venstre, og Gaustatoppen som en h\u00f8y kjegle til h\u00f8yre. Kl\u00f8fta i forgrunnen heter Tessungdalen, og vi befinner oss helt \u00f8st p\u00e5 Hardangervidda, et par snaue mil fra Numedal.\n\n\n\nDette er mine forfedres land, her representert ved ei l\u00f8e fra 1700-tallet. Vi sitter p\u00e5 onkels og tantes hytteveranda med tekopp og nistemat, fordi det bl\u00e5ste for mye til \u00e5 ta seg en rast lenger oppe i fjellet.\n\n\n\nMen vi var der, alts\u00e5. Jeg har bildebevis. Som jeg holdt p\u00e5 \u00e5 fryse fingrene av meg for \u00e5 skaffe.\n\n\n\nOg Gaustatoppen ser du like godt fra hytta v\u00e5r.\n\n\n\n## Fjelltanker (Telemark) *21. mars 2008*\n\nNoen ganger har jeg s\u00e5 mange tanker i hodet at jeg frykter jeg aldri f\u00e5r tenkt dem ferdig. Dette er hva jeg tenker p\u00e5 veien til fjellet, i bussen med vindu fra midje til tak, mens jeg lener meg bakover og ser opp i himmelen, mot toppen av \u00e5sene, n\u00e5r vi legger det flate bak oss og ruller oppover dalene.\n\n\n\nDet er bratt der vi g\u00e5r noen timer seinere, til fots i scootersporet, fordi det er for ulendt til \u00e5 klatre p\u00e5 ski. Fjellv\u00e5ken seiler over oss, p\u00e5 langs gjennom lia, vi b\u00f8yer nakken og f\u00f8lger den svarte rovfuglsiluetten: de runde fj\u00e6rbuene langs spissen av vingene, de hvite feltene p\u00e5 undersida.\n\n\n\nEttermiddag og skyggene blir lange, bl\u00e5. Greinene strekker seg langs bakken, som om tr\u00e6rne speiler seg i sn\u00f8.\n\n\n\nSnart ser vi fjellene p\u00e5 motsatt side av dalen, den korte luftlinja, langsomt stigende, vi klatrer dem opp i \u00f8yenh\u00f8yde.\n\n\n\nDet er spor i sn\u00f8en etter hare og rev. En rest av n\u00e6rv\u00e6r, aldri rette linjer.\n\n\n\nDet finnes en ensomhet i skogens spor.\n\n\n\nMen s\u00e5 er vi oppe, og skrittene blir lettere.\n\n\n\nSkyggene flyter som smale striper over myrdragene.\n\n\n\nDet bl\u00e5 og hvite, p\u00e5 sn\u00f8en og himmelen.\n\n\n\nJeg har planlagt \u00e5 tenke underveis mens jeg g\u00e5r. Men i skogen er sporene og skyggene alt jeg tenker p\u00e5.\n\n\n\n## Robot og rob\u00e5t\u00a0(sci-fi-film) *12. mars 2008*\n\nTags: Barbarella, Blade Runner, Cinemateket, Edvard Hopper, film, Filmhistoriens ABC, Gunnar Bakke, Mars Attacks, Ridley Scott, science fiction, Smashing Pumpkins, Tim Burton  \nDet eneste formildende ved dette foredraget er at mannen kaller roboter for rob\u00e5t. Det holder meg v\u00e5ken \u00e5 vente p\u00e5 de skrudde setningene: \u00abI den f\u00f8rste filmen spiller Arnold en slem rob\u00e5t, men i den nesten er han snill og kjemper mot en enda verre rob\u00e5t.\u00bb (Terminator) \u00abAlle mennene i byen dreper konene sine og erstatter dem med rob\u00e5ter, men i remaken fra 2004 blir ikke konene drept, de f\u00e5r bare en chip i hodet for \u00e5 oppf\u00f8re seg som rob\u00e5ter, og dermed kan det bli happy end.\u00bb (The Stepford Wives)\n\n\n\nJeg er p\u00e5 Cinemateket for \u00e5 l\u00e6re om science fiction-film, i foredragsrekken \u00abFilmhistoriens ABC\u00bb. Det er vanligvis et av mine favorittkonsepter. Dyktige filmvitere snakker om en sjanger de liker, og bryter monotonien med korte filmklipp. Men i dag har vi ikke noen filmviter her, derimot **Gunnar Bakke** fra science fiction-festivalen. Han er et glimrende eksempel p\u00e5 at undervisning sjelden b\u00f8r overlates til autodidakte. S\u00e5vidt jeg kan skj\u00f8nne er han en typisk potetgullnerd, som entusiastisk har sett altfor mye film, men uten \u00e5 tenke noe s\u00e6rlig over den. Bakke tror det er inspirerende \u00e5 h\u00f8re at \u00abjeg gleder meg som en guttunge til dette klippet\u00bb eller \u00abjeg skal ikke si noe mer om denne filmen enn at dere M\u00c5 se den\u00bb. Vel og bra \u2013 men jeg vil vite *hvorfor*. Jeg vil l\u00e6re noe uten \u00e5 se filmen selv. Hva gj\u00f8r jeg ellers p\u00e5 dette foredraget?\n\nMen la meg legge godviljen til. Historikk: Verdens f\u00f8rste science fiction-film var En reise til m\u00e5nen fra 1902, regi: Georges M\u00e9li\u00e8s. Videoen til *Tonight Tonight* med Smashing Pumpkins er sv\u00e6rt influert av denne filmen (ovenfor). Neste h\u00f8ydepunkt kommer ikke f\u00f8r i 1927, Metropolis av den tyske ekspresjonisten Fritz Lang. P\u00e5 1930-tallet dominerte superhelter som Lyn-Gordon. Etter krigen kom \u00abgullalderen\u00bb, preget av Den kalde krigens angst for atombomber og kommunistisk invasjon. P\u00e5 1950-tallet fikk vi angrep fra flygende tallerkner, og monsterfilmer som Them\\! med muterte kjempemaur. 1960-tallet var mer filosofisk, med Fran\u00e7ois Truffauts Fahrenheit 451 og Stanley Kubricks episk storsl\u00e5tte, men langtekkelige 2001: A Space Odyssey. Det kom ogs\u00e5 mindre alvorlige filmer, som Roger Vadims Barbarella, hvor Jane Fonda slo igjennom, med de ber\u00f8mte scenene hvor hun stripper vektl\u00f8s ut av en romdrakt (Kylie Minogue har laget en tribute i videoen *Put Yourself In My Place*, se den her), og sprenger orgasmemaskinen med sin erotiske kapasitet (nedenfor).\n\nP\u00e5 1970-tallet kom en rekke m\u00f8rke dystopier, f\u00f8r George Lukas endret verden med Star Wars i 1977. Samme \u00e5r kom N\u00e6rkontakt av tredje grad av Steven Spielberg. P\u00e5 1980-tallet fulgte helteseriefilmer som *Terminator*, *Alien* og *Mad Max*. Mest epokegj\u00f8rende var Ridley Scotts Blade Runner fra 1982, en science fiction *film noir* hvor stemninga if\u00f8lge regiss\u00f8ren var inspirert av Edvard Hoppers maleri *Nighthawks* fra 1942 (nedenfor).\n\n\n\nGunnar Bakke slutter her. If\u00f8lge ham har det ikke blitt laget interessant science fiction-film siden midten av \u00e5ttitallet. En annen potetgullnerd i salen (de tre f\u00f8rste radene er opptatt av folk med samme kroppsfasong) kritiserer ham for \u00e5 ensidig vekt p\u00e5 \u00abvestlig\u00bb science fiction. Bakke gir ham rett, han skulle gjerne ha rukket noe russisk. Men hva med europeiske filmer? Hva sier du til en mann som synes Will Smith var fantastisk i fjor\u00e5rets frelserfilm I Am Legend (etter Richard Mathesons roman), men ikke nevner den mye bedre britiske filmen med liknende plott, som finner sted i et folketomt London istedenfor New York, 28 Days Later fra 2003? (regi: Danny Boyle, manus: Alex Garland) Skal jeg ta alvorlig en mann som foreleser om film, men ikke husker navnet p\u00e5 Woody Allen? (Relevant fordi Sigourney Weaver sa nei takk til hovedrollen i *Annie Hall* for \u00e5 spille i den f\u00f8rste Alien-filmen fra 1979, regi: Ridley Scott.)\n\nI det hele tatt er kunnskap utover rene handlingsreferat mangelvare i dette foredraget. Bakke nevner sjelden regiss\u00f8r og \u00e5rstall, han trekker f\u00e5 linjer mellom ulike filmer, begrenser seg til s\u00e5kalt teknologisk science fiction, og velger bort all fantasy. Han viser klipp fra Earth vs. the Flying Saucers fra 1956 (trailer ovenfor), og forteller at Mars Attacks fra 1996 var en parodi p\u00e5 denne, men nevner ikke at regiss\u00f8r for sistnevnte er den hyperaktuelle Tim Burton (*Sweeney Todd, Corpse Bride, Edvard Sakseh\u00e5nd*). Derimot henger han seg opp i at Tom Jones spilte i filmen, dessuten overlevde til slutt, og attp\u00e5til sang\\! Bakke skj\u00e6rer en grimase, \u00abmen det var p\u00e5 nittitallet, s\u00e5 jeg skj\u00f8nte etterhvert at det var ironi,\u00bb og jammen gj\u00f8r han ikke hermetegn i lufta.\n\n\n\nN\u00e5 har det seg slik at *Mars Attacks* er min yndlingsfilm av Tim Burton. Den er laget f\u00f8r han ble veldig gotisk, og gir en god innf\u00f8ring i den absurde, lekne siden ved science fiction. Filmen er en satire over alt amerikansk, fra dumme presidenter til t\u00e5pelige talkshows, krigerske generaler og naive new agere. Jorda blir invadert av marsboere som kommer ut av romskipet og babler noe som (via en maskin) oversettes til \u00abwe come in peace\u00bb. Publikum jubler og fredsduer slippes ut \u2013 men s\u00e5 trekker skapningene v\u00e5pen og forkuller alle som er tilstede. Dette er likevel ikke nok, presidenten blir overbevist om at det sikkert var en \u00abmisforst\u00e5else\u00bb, og det hele kan fortsette i utrolige vendinger, fram til den hysteriske slutten. Jeg runder av denne posten med en trailer for *Mars Attacks*, en film som anbefales p\u00e5 det varmeste.\n\n## Snodig (Hovland, Kj\u00f8rsvik) *6. mars 2008*\n\nTags: Bl\u00e5, Joakim Kj\u00f8rsvik, litteratur, Ragnar Hovland  \nDet er noe snodig ved dette arrangementet. De lukkede smilene. \u00d8ynene som plirer. Belysningen, snart bl\u00e5, snart rosa, som bader ansiktene i livl\u00f8s pastell. Den rare humringen som f\u00f8lger replikkene, et knirkende bakteppe fra salen, ogs\u00e5 n\u00e5r jeg ikke skj\u00f8nner sp\u00f8ken. Hadde jeg enda sittet bak eller p\u00e5 siden, med ryggen mot veggen. Men nei, jeg har plassert meg midt i rommet, rett foran scenen, og likevel ser jeg knapt hovedpersonene, blendet av feilstilte lyskastere og overlatt til jungelens lyder.\n\n\n\nLitteratur p\u00e5 Bl\u00e5, f\u00f8rste gang jeg deltar, neste gang vil jeg v\u00e6re klokere. Ikke komme i god tid og henge utenfor d\u00f8ra i kulda, tjue minutters party killer, mens folk tr\u00e5kker fra side til side, r\u00f8yker og sl\u00e5r floke, til lyden av skrapende stoler og bord som flyttes rundt inne i lokalet.\n\n\n\nJeg er vant til litteraturkveldene p\u00e5 Mono, \u00f8l i baren fra sein ettermiddag og laidback musikk, ingen sitteplass om du kommer seinere enn en halvtime f\u00f8r. Men Bl\u00e5 er annerledes. Tar jeg feil, eller er det noe vestlandsk over dette? Et samfunnshus p\u00e5 landet, med den bedende flokken p\u00e5 d\u00f8rstokken som endelig stormer inn, kaster fra seg jakkene og l\u00f8per til baren, stiller seg i k\u00f8 og bruker resten av kvelden p\u00e5 \u00e5 drikke seg til mot.\n\n\n\nSamtalen begynner, det eksotiske fortsetter. Den nerv\u00f8se tonen p\u00e5 scenen, en belest intervjuer, glimrende innledninger, men d\u00e5rlige sp\u00f8rsm\u00e5l, som om hun nettopp har forlatt lesesalen.\n\n\n\nForfatternes skjelvende r\u00f8ster, det kunne v\u00e6rt deres f\u00f8rste ekspedisjon ut fra skrivestua, men jeg veit at det ikke stemmer: Ragnar Hovland er forfatter p\u00e5 29ende \u00e5ret og har garantert v\u00e6rt ute ei vinterreise f\u00f8r. Tross nerv\u00f8siteten virker han ikke utilpass, snakker med et lurt smil, tar krokveier med tanken slik publikum forventer, og s\u00e5 kommer denne knirkende latteren, som f\u00e5r Tegnestift, den joviale svensken som er med, til \u00e5 lene seg fram og sp\u00f8rre: Hvorfor humrer de? Det er jo ikke morsomt. Synes du ikke det er litt uhyggelig?\n\n\n\nFordelen med Tegnestift er at han kan tegne folk. Det kommer godt med i dette lokalet, som har elendig fotolys. Han fanger forfatterne og publikum, noen ganger som mennesker, andre ganger dyr, og det matcher forfatternes egne prosjekter. De begynner i en dagligdags situasjon, men tipper over i det magiske, absurde, surrealistiske. Ragnar Hovland er p\u00e5 biltur og tar opp en haiker, men forf\u00f8lges av en bil som blir kj\u00f8rt av djevelen. Joakim Kj\u00f8rsvik er sjalu p\u00e5 en ny kollega i bokhandelen, som han mener setter de andre opp mot ham, og vi ler fordi han sikkert overdriver, men s\u00e5 henger kollegene ham opp i fiskekroker i kjelleren og bruker arbeidsdagen p\u00e5 \u00e5 torturere ham. Hovland karakteriserer seg selv p\u00e5 en m\u00e5te som ogs\u00e5 beskriver Kj\u00f8rsvik: \u00abEg er ein urealistisk forfattar med realistisk fundament.\u00bb\n\n\n\nDen mest interessante delen av samtalen handler om humor. Hvordan bli forst\u00e5tt som alvorlig n\u00e5r man bruker humor i tekst? Hovland sier at dette er \u00abstory of my life\u00bb, folk misforst\u00e5r og tror han bare t\u00f8yser, de g\u00e5r glipp av alvorlige toner. Problemet kan ogs\u00e5 g\u00e5 motsatt vei, n\u00e5r lesere ikke skj\u00f8nner at Askildsen og Kafka er morsomme. \u00abProblemet ved meg,\u00bb sier Hovland, \u00abkan v\u00e6re at jeg g\u00e5r fra humor til alvor uten \u00e5 si fra.\u00bb Men er folk s\u00e5 enkle? Ender det ikke med platthet, om du alltid er n\u00f8dt til \u00e5 si fra? Jeg lytter til de snodige tankesprangene, og \u00f8nsker at jeg skj\u00f8nte humoren bedre. Jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 v\u00e6re en innsider. Men det er jeg ikke.\n\n\n\nForfatterne ble intervjuet av litteraturviter Marianne Tangen Br\u00e5then. Ogs\u00e5 Aina fra Flimre-bloggen var til stede, hun var lurere enn meg og satt i et hj\u00f8rne. Hos henne kan du lese om kvelden fra et innsideperspektiv. Vil du pr\u00f8ve deg p\u00e5 den snodige vestlandshumoren, ta en titt p\u00e5 bloggen **Fiskerens venn**. Ryktene sier at Ragnar Hovland st\u00e5r bak.\n\n\n\nAlle illustrasjonstegningene er laget av **Tegnestift**, ogs\u00e5 kalt **Streck**. Bes\u00f8k tegnebloggen hans her\\! *Alle foto i reportasjen: Oda Bhar.*\n\n\n\n## Fuck was I (Jenny Owen\u00a0Youngs) *3. mars 2008*\n\nLigger i sofaen og tenker p\u00e5 alle gangene jeg har dummet meg ut. Det er noe jeg ofte tenker p\u00e5 n\u00e5r jeg er nede. Alle gangene hvor jeg var naiv og teit, altfor glad eller redd, eller tok sjansen likevel, heller ville angre p\u00e5 et ja enn et nei, fordi det p\u00e5 en m\u00e5te var for seint allerede. Det er lettere \u00e5 f\u00e5 tilgivelse enn tillatelse, tenkte jeg, ikke bare fra andre, men ogs\u00e5 fra meg selv. Men seinere ligger jeg i sofaen og snakker til meg selv: Hva faen tenkte du p\u00e5? Hva trodde du egentlig, at du skulle bli den eneste som ikke brente deg?\n\nHer er Jenny Owen Youngs med l\u00e5ta som hjalp meg gjennom fjor\u00e5ret: *Fuck was I.* Videoen er sensurert, s\u00e5 du m\u00e5 selv tenke deg til f-ordet. Jeg har funnet usensurerte versjoner, men de g\u00e5r ikke an \u00e5 putte rett inn. Du kan h\u00f8re dem her (fin tegneserie), her (statisk regnv\u00e6r), her (slapp konsert), her (uinspirert manga). Forh\u00e5pentlig forsvinner ikke alle f\u00f8r vi rekker \u00e5 si f\\*\\*\\* Jo verre du f\u00f8ler deg, jo sterkere vil jeg anbefale de usensurerte. Dette er noe s\u00e5 sjeldent som en hjertesorg-sang som ikke gj\u00f8r deg apatisk, men gir deg guts.\n\n> Love grows in me like a tumor,  \n> parasites bent on devouring its host.  \n> I'm developing my sense of humor,  \n> till I can laugh at my heart between your teeth,  \n> till I can laugh at my face beneath your feet.\n> \n> Skillet on the stove is such a temptation,  \n> maybe I'll be the lucky one that doesnt get burned.  \n> What the fuck was I thinking?\n> \n> *(Jenny Owen Young i l\u00e5ta \u00abFuck was I\u00bb fra albumet Batten the Hatches, 2005. Hele teksten her.)*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e05816ea-1988-4aa2-bd6e-e52dbdda0969"}
+{"url": "https://eriksencodriver.wordpress.com/2012/08/03/topp-4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:21Z", "text": "# Torstein Eriksen\n\n# Topp 4\\!\n\nPosted on 3. August 2012  by  Eriksen Codriver\n\n\n\nVi er p\u00e5 vei til SS9 etter tre bedre etapper og service n\u00e5. P\u00e5 den 23 km lange SS8 satte vi 4. beste tid i WRC Academy\\! Vi gleder oss til morsomme SS9\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6045d21a-96df-4962-8111-78a8f1fef515"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Mann-stukket-ned-med-kniv-i-Oslo-617041b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:32:03Z", "text": "# Mann stukket ned med kniv i Oslo\n\nOppdatert: 31.mar.2005 20:12\n\nPublisert: 31.mar.2005 19:48\n\n41-\u00e5ringen er brakt til Ullev\u00e5l universitetssykehus med flere knivstikk. Tilstanden hans var torsdag kveld uavklart, men stabil, f\u00e5r NTB opplyst ved sykehuset.43-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet p\u00e5 stedet, if\u00f8lge TV 2 Nettavisen.\n\nB\u00e5de offeret og den mistenkte gjerningsmannen er av vietnamesisk opprinnelse.\n\nPolitiet har ikke avh\u00f8rt den p\u00e5grepne mannen og kjenner ikke bakgrunnen for episoden. Det er heller ikke klart om de to kjente hverandre fra f\u00f8r. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22667f28-19d3-43c4-a85b-c104ea689f59"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Franskkurs/Molde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:29Z", "text": "# Franskkurs i Molde\n\nHer finner du franskkurs for b\u00e5de nybegynner og viderekommen, i den undervisningsformen som passer deg. Du finner spr\u00e5kkurs for klasseromsundervisning, privatundervisning og selvstudium. L\u00e6r fransk med mp3 eller cd-rom gjennom et av v\u00e5re selvstudium franskkurs.\n\n#### CyberTeachers Fransk - nettkurs\n\nCyberTeachers er et nettbasert spr\u00e5kkurs, tilgjengelig fra hvor som helst i verden, 24 timer i d\u00f8gnet, 7 dager i uken. Spr\u00e5kkurset representerer det nyeste av teknologidrevet spr\u00e5koppl\u00e6ring og det ytterste av fleksiblitet p\u00e5 tid og sted.\n\n#### Privatundervisning Compact i fransk\n\nVi tilbyr privatundervisning Compact i fransk skreddersydd dine behov og \u00f8nsker. Rask l\u00e6ringssuksess, helt if\u00f8lge planen. Du opplever en effektiv form for l\u00e6ring som kan planlegges enkelt, ettersom du f\u00f8lger en satt kursplan. Tempoet og kursinnholdet tilpasses dine behov.\n#### Franskkurs - Generelle spr\u00e5kferdigheter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fef01c9-2bc8-4bc0-a3db-f7c960ed9f74"}
+{"url": "http://rarerina.blogspot.com/2009/12/blog-post.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:46:32Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 13. desember 2009\n\n### Nissehelg p\u00e5 hytta\n\n  \nEi fast helg i desember hvert \u00e5r inviterer Skogsnissen i Lyngen oss inn til hytta. Da samles store og sm\u00e5 for \u00e5 spise julemat, leke, synge og vente p\u00e5 juleniseen. Hvert \u00e5r er hytta pyntet til topps med juelys som blinker her og der, hundrevis av nisser (ute og inne) og masse god mat venter p\u00e5 oss. \u00a0Her er et par pepperkaker fra kj\u00f8kkenvinduet som jeg synes er s\u00e5 festlige. Jeg liker at pepperkaker ogs\u00e5 kan ha hengepupper\\!  \n\n  \n  \n  \nVi s\u00e5 et lys i skogen\\! Det er tegnet p\u00e5 at nissen har v\u00e6rt og satt fra seg lykta si ved hytta v\u00e5r. Nissen var litt sjenert i \u00e5r, og turte ikke komme inn. Men han ville gi oss noen f\u00f8rjulsgacer, s\u00e5 han hadde hengt opp mange konvolutter p\u00e5 et stort tre utenfor hytta. For en luring.  \n\n  \n  \n  \n\u00a0Og jammen var det ikke en til hver. Til store og sm\u00e5. Hurra hurra hurra\\!  \n\n  \n  \n\n  \nFlaxlodd til og med til RareRina. Spenningen var til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5....  \n\n  \n  \n  \nLegger ved et bilde av de gode julekakene fra mamma og min s\u00f8ster. De er noen kl\u00f8ppere til \u00e5 bake. Jeg har desverre ikke arvet akkurat det genet... Men derimot moin bestemors sygen?  \nKakene er s\u00e5 fine i seg selv, s\u00e5 jeg vil ha dem p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken i fine glass. Smart ikke sant?  \n  \n  \n  \n              \n\n Etiketter: jul \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8aab0b0-0bdf-49e5-a4f9-81bd1d6005d5"}
+{"url": "http://montages.no/2011/08/analysen-hjelp-vi-er-i-filmbransjen-2011/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:29Z", "text": "## Artikkelforfatteren\n\n**Maria Moseng** (f.\u00a01978) er utdannet filmviter fra Universitetet i Oslo og Universitetet i K\u00f8benhavn, og er tidligere filmredakt\u00f8r i Natt\\&Dag.\n\nI **Analysen** diskuteres premiereaktuell norsk film med analytisk innfallsvinkel og faglig blikk. M\u00e5let er \u00e5 tilby filmskaperne en grundigere tilbakemelding p\u00e5 deres arbeid enn det den generelle filmkritikken gj\u00f8r i dag, og samtidig berike publikums opplevelse og forst\u00e5else av norsk film.\n\n# *Hjelp, vi er i filmbransjen* (2011)\n\nAv Maria Moseng 3. august 2011\n\n**Man kunne kanskje med denne filmen forvente seg at vi med dette sto foran en oppsummerende spiker i kista, eller i det minste et slags selvironiserende komma i produksjonsselskapet Tappelufts serie med elleville, sjangerbevisste publikumsfrierier: *D\u00f8d sn\u00f8*, *Tomme T\u00f8nner 1* og *2*, og ikke minst *Hjelp, vi er russ\\!* Men la det v\u00e6re sagt; i den grad vi her har n\u00e5dd selvransakelsens time, er det h\u00f8yst i form av et par avv\u00e6pnende parenteser.**\n\nSom n\u00e5r en halsbrekkende filmid\u00e9 sj\u00f8settes med et \u00abkan Leon Bashir, kan vi\u00bb. Eller en ikonisk Clerks.-inspirert scene med v\u00e5r hovedmann Glenn (Henrik Thodesen) og bestekompis Phillip (Odd Magnus Williamson) bak disken p\u00e5 nerdemagneten Video Nova: Herfra har de ikke bare privilegiet \u00e5 regjere over kassebeholdning og banansjokolade, men i tillegg over selve den gode smaken, og nekter f\u00f8lgelig \u00e5 leie ut \u00abd\u00e5rlige substansl\u00f8se filmer\u00bb som de skitne aff\u00e6rene **Rovdyr** og **D\u00f8d sn\u00f8**. \u00abDu skal faenmeg ha **Det hvite b\u00e5ndet**, skal du\\!\u00bb\n\nDet ironisk tempererte metaniv\u00e5et er naturligvis allerede etablert gjennom filmens selvbevisst \"teite\" tittel, som plukker opp tr\u00e5den fra 1980-tallets parade av late oversettelser, deriblant Airplane\\! som ble **Hjelp, vi flyr**, og ikke minst This is Spinal Tap som fikk **Hjelp, vi er i popbransjen\\!**. Det signaliserer en sympatisk og inkluderende mangel p\u00e5 selvh\u00f8ytidelighet, men aller mest forteller det oss at ingenting her er ment s\u00e6rlig alvorlig. Og n\u00e5r den lett karikert nerdete kompisgjengen forviller seg inn i norsk filmbransje, er det heller ingenting som tyder p\u00e5 at dette er ment som kritisk parodi med ambisjon om \u00e5 fremmedgj\u00f8re eller \"avdekke produksjonsforholdene\", som den gode Bertolt Brecht ville formulert det. Filmmilj\u00f8et er ganske enkelt det perfekte stedet \u00e5 skape kaos, kriser og ulykker av ulikt format \u2013 n\u00e5r millionene st\u00e5r p\u00e5 spill, stjerneskuespillerne ikke dukker opp p\u00e5 settet, produsenten skravler under opptak og regiss\u00f8ren er mer opptatt av \u00e5 sjekke opp skuespillerne. Det fatale m\u00f8tet mellom proffer og entusiastiske amat\u00f8rer, som betimelig karakteriserer en toppmedietrent torrent-(n\u00e9e VHS-)generasjon som tror de kan lage film bare fordi de kan referansene og sjangermark\u00f8rene til fingerspissene. Det er helt klart et av filmens beste komiske poenger.\n\n\n\n## \u00abDon't try this at home\u00bb\n\nHer aner vi alts\u00e5 konturene av et generasjonsportrett. Konturene, alts\u00e5. Vi lever i en postmoderne, post-Tarantino tid, og en tid hvor publikum i like stor grad er kulturprodusenter som -konsumenter, et premiss som b\u00e5de forutsettes og latterliggj\u00f8res i regiduoen Syversen/Robsahms film. N\u00e5r Glenn, Phillip og resten av entouraget velter hodestups inn i filmbransjen, er det riktignok angivelig p\u00e5 grunn av en dame. Glenn har blitt dumpa, og vennene setter opp en fake audition, inspirert av Takashi Miike-thilleren Audition (1999). Det baler p\u00e5 seg \u2013 inn kommer dr\u00f8mmedama Linda (Marte Germaine Christensen), og i mangel p\u00e5 mer passende replikker, som for eksempel kunne v\u00e6rt *voulez-vous coucher avec moi ce soir*, fomler Glenn seg etter hvert til \u00e5 love henne rollen. Ubegripelig kl\u00f8nete, og en smule kinkig, s\u00e5klart, men i stedet for \u00e5 avsl\u00f8re at det aldri var noen film, st\u00e5r gjengen alts\u00e5 overfor den eneste mulige l\u00f8sningen. Som naturligvis er \u00e5 faktisk lage \"rollespillhorrorfilmen\" \u00abTerror i den forheksede skogen\u00bb, slik skr\u00f8na opprinnelig l\u00f8d. Hvorfor? Jo, fordi her sitter det en gjeng s\u00e5kalte tapere, med dr\u00f8mmer de aldri har f\u00e5tt ut fingeren til \u00e5 realisere \u2013 dr\u00f8mmen om \u00e5 v\u00e6re mer enn usynlige og anonyme tannhjul i norgesmaskineriet. Som ved tanken om \u00e5 se sitt eget navn i store typer p\u00e5 rulleteksten, sier opp jobben p\u00e5 dagen.\n\nOg her kan man ane et fjernt slektskap med tematikken i **Patrik Syversen**s forrige film, Exteriors, som gikk p\u00e5 norske kinoer tidligere i \u00e5r. Der intuitiv mumblecore kretser om ung narsissisme og skuespillerdr\u00f8mmer i L.A., om enn med en smule mer analyse. Det er naturligvis i seg selv ingen ny eller spesielt innsiktsfull erkjennelse (heller ikke her hjemme, vi har jo Reprise, for eksempel), men den gir da en viktig gjenkjennelseseffekt \u00e5 spille p\u00e5 for komedieformatet. I **Hjelp, vi er i filmbransjen** viser disse ambisjonene seg \u00e5 ikke v\u00e6re stort mer enn pubertal eventyrlyst, og vi sitter mest av alt igjen med portrettet av generasjonen som aldri blir voksen. I den grad man kan tilegne filmen noen form for substans, er det likevel som symptom for sin tid, b\u00e5de i innhold og form.\n\n## Romantisk / komedie\n\nIkke dermed sagt at dette er en helst\u00f8pt aff\u00e6re. Filmen har isolert sett en rekke l\u00f8fterike elementer, deriblant en voldsom ansamling unge skuespillere, i diverse tabloidmedia allerede annonsert som den nye vinen. Som helhet spriker det imidlertid i alle himmelretninger, og en av grunnene er at regiss\u00f8rduoen Syversen/Robsahm har insistert p\u00e5 \u00e5 at dette hovedsakelig er en romantisk komedie. \u00c5 lage film-om-film er alts\u00e5 et vikarierende motiv, der den kjempende kunstneren vi kjenner fra for eksempel 8 \u00bd (Fellini), Le Mepris (Godard) og Der Stand der Dinge (Wenders) er erstattet av en nysingel, lovesick og naiv 30-\u00e5ring. At han ufortr\u00f8dent ender opp med regi p\u00e5 en horrorfilm (som for \u00f8vrig tilsynelatende ikke har f\u00e5tt med seg utviklingen p\u00e5 special effects-omr\u00e5det etter 1972), er naturligvis den komiske tvisten, som p\u00e5 klassisk fisk-ut-av-vannet man\u00e9r bereder grunnen for mye hjelpel\u00f8s nerv\u00f8sitet, tafatt kl\u00f8ning og komisk suspens.\n\nIkke alt er like morsomt, delvis fordi Thodesens stotrende sjarmekonto tappes s\u00e5 agressivt at den er i minus f\u00f8r filmen n\u00e5r halvveis, og delvis fordi filmen i iveren etter \u00e5 \"fortelle at den parodierer\" ofte ender med \u00e5 tale ned til publikum, i stedet for \u00e5 gi det kj\u00e6rlig anerkjennende nikket. Det er naturligvis en h\u00e5rfin balansegang, og en av metakomediens store fallgruver. Aller mest oppsiktsvekkende er dette i scenen hvor dr\u00f8mmedama Linda f\u00f8rste gang kommer inn i rommet, og kamera kj\u00f8rer markant mot de tre guttene, som sitter m\u00e5lbundet og glanende. \u00c5 kommentere en konvensjon som allerede er s\u00e5 etablert som klisj\u00e9, oppleves omtrent like un\u00f8dvendig og uoppfinnsomt som en selvparodierende shamporeklame (og her satt vi, og trodde **Hot Shots\\!** og **Scary Movie** var langt bak oss). Scenen hvor Glenn endelig l\u00e5ser lepper med Linda, er ogs\u00e5 faretruende n\u00e6r kitsch i sin La Dolce Vita-parodi, der Trevi-fontenen er erstattet med str\u00e5lene p\u00e5 Bankplassen, mens Alphavilles 80-tallshit \u00abForever Young\u00bb durer p\u00e5 lydsporet. Her befinner oss ved et av filmens romantiske h\u00f8ydepunkter, som heller latterliggj\u00f8res, enn \u00e5 underbygges emosjonelt. Komedien og romantikken spiller ikke p\u00e5 samme lag.\n\n\n\nForuten at \"siteringsmaskinen\" tidvis preges av for lite impulskontroll, er det ofte et problem at den romantiske plotlinjen tilsynelatende ikke har hatt s\u00e6rlig stor prioritet i utviklinga av manus. Omtrent fra f\u00f8rste m\u00f8te eksisterer det liten tvil om at Glenn vil ha Linda, og Linda vil ha Glenn, noe de med en slags pinlig kl\u00f8nete selvbevissthet til og med selv anerkjenner over sin f\u00f8rste kaffedate. N\u00e5r Glenn alts\u00e5 ender med \u00e5 caste Linda i tidenes dekkopperasjon \u2013 som det for \u00f8vrig er Lindas milliard\u00e6rmor som fiansierer inkognito \u2013 gir det naturligvis opphav til en rekke mer eller mindre subtilkomiske episoder, uten at vi noensinne f\u00f8ler at det egentlig er mye p\u00e5 spill: Hvorfor streve for \u00e5 imponere en dame som allerede er imponert?\n\n## *Romance-bromance*\n\nHer har filmen ogs\u00e5 en annen utfordring enn sm\u00e5lekkasjer i manus. Den ironiske stilen, med elleville scnearier og (ofte litt umotiverte) parodiske detaljer *ad absurdum*, signaliserer som sagt at dette ikke er noe som skal tas alvorlig. Det er rett og slett et klassisk distanseringsgrep, og da ligger det i sakens natur at det av og til blir vanskelig \u00e5 investere emosjonelt, det vil si f\u00f8le empati med karakterene. Uten psykologi mangler kj\u00e6rlighetshistorien derfor den n\u00f8dvendige dynamikken til \u00e5 evne \u00e5 knyte filmens uendelige antall p\u00e5hitt, tirader og oneliners sammen. Filmuniverset underliggj\u00f8res, vi ser det hele som fiktive konstruksjoner, og b\u00e5de Brecht, ideologikritikeren Louis Althusser og de russiske formalistene ville sikkert v\u00e6rt forn\u00f8yde. Ren anti-illusjonisme. S\u00e5 velment form\u00e5let enn m\u00e5tte v\u00e6re med **Hjelp, vi er i filmbransjen**, er det likevel ikke \u00e5 avkle popkulturens heteronormative ideologi, eller kritisere forestillingen om den evige og store forelskelsen. Det er opplagt at m\u00e5lsettingen er ren *feelgood*, men resultatet er vel egentlig ikke en romantisk komedie, slik det beskrives som. Da er relasjonene mellom gutta lettere \u00e5 investere i. Og hva vil det si? Jo, at vi sitter igjen med nok en buddy-komedie.\n\nRegiss\u00f8rene har vedkjent sin inspirasjon fra Judd Apatow (**Knocked Up**, **Funny People**), og det er ikke overraskende, for her utgj\u00f8res det mannlige karaktergalleriet av utilsl\u00f8rt infantile eksemplarer \u2013 fra Williamsons selvhevdende verbale maskingev\u00e6r til Stig Frode Henriksens amputerte sosiale antenner, og Steinjo som en programmatisk overf\u00f8lsom og forfengelig homo. Oppskriften som Apatow (og man kan vel kalle **Hangover**-regiss\u00f8r **Todd Phillips** medskyldig) har gjenskapt den amerikanske komedien med, er som kjent basert p\u00e5 forvokste babyer i de fleste roller, en s\u00e6rlig forkj\u00e6rlighet for ydmykelser, og i siste ende, en hel del hengiven henging med kompisen: Bromance-komedien, alts\u00e5. Her er vi i et ganske annet univers enn Zucker-Abrahams-Zuckers gode gamle slapstick-perfeksjonerte **Airplane\\!** og **The Naked Gun**, preget av mindre gags og mer karakterdrevet komikk.\n\n\n\n**Hjelp, vi er i filmbransjen** n\u00f8yer seg ikke med det ene eller det andre. I den grad komedien drives av karakterene, er det p\u00e5 en m\u00e5te som hviler p\u00e5 hver enkelt skuespillers komiske talent, noe som b\u00e5de gj\u00f8r den s\u00e5rbar for varierende grad av f\u00f8lsomhet for timing, og i s\u00e6r for variasjoner i spillestil. Her skal det nevnes at Williamson st\u00e5r et (metaforisk) hode over resten, og samspillet med Nydalen-makker Thodesen, ikke overraskende, er noe av det som fungerer best. Williamsons karakter har b\u00e5de vidd og troverdighet, og dessuten en d\u00e5rlig skjult \u00f8mhet som p\u00e5 sitt beste skaper ekte bromance: kompiser for alltid. Noe som her blant annet inneb\u00e6rer at man kan forvente tilgivelse for \u00e5 ha brent av hele filmbudsjettet p\u00e5 nachspiel, s\u00e5 lenge man klarer \u00e5 f\u00e5 Peter Stormare p\u00e5 settet f\u00f8r siste innspillingsdag.\n\n## Variet\u00e9\n\nEllers er dette en noe trekkfull variet\u00e9 med litt for mange artister og numre. Rollegalleriet inkluderer etter hva jeg kan se det meste som kan krype og g\u00e5 fra norsk humorfjernsyn og tilst\u00f8tende bransjer, inkludert **Tore Sagen** som barista, **Sigrid Tusvik** som bjeffende produksjonsleder, regiss\u00f8r **Terje Rangnes** som fotograf, dokumentarfilmskaper **Even Benestad** som bakomfilmer, og naturligvis, filmens egne produsenter i cameo. Mest av alt minner det oss om at vi lever i et veldig lite land, med en tilsynelatende veldig liten underholdningsbransje, og om det er intendert er det jo et fiffig, og samtidig en smule selvopptatt, poeng. Det er mulig man kunne klart seg med et mindre kvantum, spesielt om det hadde betydd en mer sentral rolle til filmens \"egentlige\" karakterer, deriblant Jenny Skavlans evig-brisne blogger, som viser stort potensiale selv om hun ikke har f\u00e5tt s\u00e5 mye mer enn det gode gamle 'skli-p\u00e5-bananskallet' \u00e5 spille p\u00e5.\n\n**Likevel, like mye som filmen vitner om lite impulskontroll, utstr\u00e5ler den i sine beste \u00f8yeblikk en anarkistisk kreativ energi som p\u00e5minner om kitschaff\u00e6rerene *Be Kind, Rewind*\u00a0 og *Gentlemen Broncos*. Det er derfor synd at man altfor ofte blir sittende med f\u00f8lelsen av at parodien er en sovepute for mye innholdstom rip-off. Dermed ender vi p\u00e5 et utilsiktet metaniv\u00e5 der filmskaperne risikerer \u00e5 illustrere poenget sitt alt for godt: det er ikke lett \u00e5 lage god film n\u00e5r man ikke vet hva man vil si.**\n\n\n\n\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f389e7e-f9b9-4f3d-846f-441c1115b09e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ullersmo-fengsel-vil-kontrollere-advokater-127400b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:39:33Z", "text": "# Ullersmo fengsel vil kontrollere advokater\n\nH\u00e5kon Letvik\n\nOppdatert: 22.feb.2013 20:06\n\nPublisert: 22.feb.2013 20:06\n\n  - \n    \n     Bes\u00f8kende, ansatte og fanger som har v\u00e6rt ute p\u00e5 permisjon m\u00e5 passere inn gjennom portbygningen ved Ullersmo fengsel, hvor det st\u00e5r metalldetektor og gjennomlysningsmaskin. Fengselet vil n\u00e5 at ogs\u00e5 advokater skal kontrolleres for \u00e5 unng\u00e5 at de presses eller trues til \u00e5 ta med ulovlige gjenstander inn.  FOTO: H\u00e5kon Letvik \n\nUllersmo fengsel vil tette hull i sikkerhetssystemene. Derfor blir b\u00e5de ansatte, bes\u00f8kende og innsatte som har v\u00e6rt p\u00e5 permisjon kontrollert med metalldetektor n\u00e5r de skal inn i fengselet.\n\nLedelsen ved Ullersmo fengsel har innf\u00f8rt skjerpet sikkerhetskontroll, slik at ogs\u00e5 ansatte og andre som har oppdrag i fengselet m\u00e5 gjennom kontroll, lik den som finnes p\u00e5 flyplassene. I dagens regelverk er det unntak for advokater, diplomater og representanter for offentlige myndigheter.\n\n**\u2014 En regelverksendring vil kunne motvirke at advokater utsettes for press til \u00e5 ta med ulovlige eller ureglementerte gjenstander inn i fengselet, sier fengselsleder Tom A. Enger til Aftenposten.**\n\nEtter dagens regler kan advokater kun kontrolleres n\u00e5r de skal inn til fanger som sitter fengslet med s\u00e6rlig h\u00f8y sikkerhet \u2013 et sikkerhetsniv\u00e5 som forekommer sv\u00e6rt sjelden, og som etter det Aftenposten erfarer bare omfatter Anders Behring Breivik i Ila fengsel og forvaringsanstalt.\n\n## Advokater har tatt med mobiltelefoner\n\nUllersmo fengsel har opplevd at forsvarere har tatt med seg mobiltelefoner inn til konferanse med klienter i fengselet, selv om de har v\u00e6rt klar over at det ikke er tillatt. Slike hendelser er ogs\u00e5 registrert i andre fengsler.\n\n\u2014 For det store flertall av advokatstanden som ikke bryter regelverket, b\u00f8r dermed en personkontroll i fengslene ha en positiv effekt. Parallelt med at kontrollen reduserer risikoen for press, eliminerer den en eventuell mistanke om at en forsvarer bringer med seg gjenstander inn i fengselet i strid med regelverket eller restriksjoner fastsatt av domstolene, sier fengselsleder Enger.\n\nAdvokat Frode Sulland som er leder i Advokatforeningens Forsvarergruppe har en viss forst\u00e5else for at kontroll at ansatte kan v\u00e6re fornuftig for \u00e5 hindre at de blir utsatt for press eller trusler for \u00e5 ta med gjenstander inn i fengselet.\n\n## Mistenkeliggj\u00f8ring\n\n\u2014 Men som offentlige forsvarere har vi ikke erfaring med at dette er noe problem. Vi er alts\u00e5 ikke blitt kjent med at advokater som bes\u00f8ker sine klienter,som del av den jobben de har p\u00e5 oppdrag fra retten, er blitt truet eller presset til \u00e5 bringe ulovlige gjenstander med inn i fengselet, sier Sulland. Han mener forsvarerne p\u00e5 denne m\u00e5ten mistenkeliggj\u00f8res, uten at det er p\u00e5vist at press eller trusler for \u00e5 smugle inn gjenstander er et problem.\n\n\u2014 N\u00e5r det gjelder mobiltelefoner er det ikke nevnt noe om slike erfaringer i de skriftlige utspill Ullersmo har kommet med om dette til overordnet myndighet. Hvis det er hold i de p\u00e5standene som n\u00e5 fremsettes er det overraskende at de ikke anf\u00f8res som begrunnelse for \u00f8nsket om utvidet kontroll. Jeg er ikke kjent med at det har foreg\u00e5tt flere slike bevisste regelbrudd, og uttalelsen fremst\u00e5r beklageligvis som en ytterligere mistenkeliggj\u00f8ring av forsvarere som gruppe, sier advokat Sulland.\n\nHan mener samtidig at kontroll vil v\u00e6re un\u00f8dig tidkrevende og et heft i en travel hverdag.\n\n## Motsetter seg kontroll\n\n**- Forsvarergruppen i Advokatforeningen vil p\u00e5 denne bakgrunn motsette seg at det innf\u00f8res slik personkontroll av advokater, sier Sulland.**\n\nEtter straffeprosessloven og internasjonale konvensjoner har den som er p\u00e5grepet eller fengslet rett til ukontrollert kontakt med sin forsvarer, b\u00e5de muntlig og skriftlig.\n\nFengselsleder Tom A. Enger er klar p\u00e5 at en slik kontakt mellom klient og forsvarer ikke skal krenkes.\n\n\u2014 Jeg har imidlertid vanskelig for \u00e5 se at den personkontroll som utf\u00f8res i Ullersmo skal anses som en krenkelse av bestemmelsen om konfidensialitet, mens en kontroll p\u00e5 en hvilken som helst flyplass i Norge ikke gj\u00f8r det. Det er en identisk kontroll som gjennomf\u00f8res, og det vil ikke p\u00e5 noe tidspunkt v\u00e6re aktuelt \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere gjennom innhold i advokatenes dokumenter, mapper eller datafiler, sier fengselsleder Enger.\n\n## Fornuftig tiltak\n\nLederen for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Geir Bj\u00f8rkli, mener at kontroll av advokatene vil v\u00e6re et fornuftig og forebyggende tiltak, ogs\u00e5 av hensyn til advokatenes egen sikkerhet. - Advokatene kan treffe klienter de ikke kjenner godt, og de skal kanskje bes\u00f8ke innsatte som utgj\u00f8r en sikkerhetsmessig risiko. Det er viktig at advokaten ikke kommer i en situasjon hvor de kan presses, sier Bj\u00f8rkli.\n\n# Fakta: \\[F, a, k, t, a\\]\n\nUllersmo fengsel ble bygget i 1970 og har plass til 190 innsatte bak de syv meter h\u00f8ye murene.Bes\u00f8kende, fanger som kommer tilbake fra permisjon og ansatte blir kontrollert med metalldetektor n\u00e5r de skal inn i fengselet. Bager og vesker blir gjennomlyst, som p\u00e5 flyplassene.Advokater, diplomater og representanter for offentlige myndigheter er unntatt. Fengselet \u00f8nsker at ogs\u00e5 advoakter skal kontrolleres.Fengselet frykter mest innsmugling av v\u00e5pen, mobiltelefoner og narkotika.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "151e4cac-2b3f-427b-b09e-83787aeb5892"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppf%C3%B8ring-av-lydisolert-vegg-flytting-av-ventilasjonskasse/129997", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:55:53Z", "text": "#   Anbud  Oppf\u00f8ring av lydisolert vegg/flytting av ventilasjonskasse   \n\nRegistrert Dato: Mandag 10. Januar 2011\n\nVi har behov for hjelp til \u00e5 sette opp en lydisolert vegg p\u00e5 snaue 3 meter lang (240 cm takh\u00f8yde). I tillegg \u00f8nsker vi \u00e5 flytte ventilasjonskasse (Systemair Villavent: **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** fra yttervegg til innenfor lydisolert vegg.  \nSe vedlegg for mer info.  \n  \nDette er hva vi konkret \u00f8nsker pristilbud p\u00e5, men vi trenger kanskje ogs\u00e5 hjelp til \u00e5 lydisolere ytterligere. Dette kan vi snakke n\u00e6rmere om p\u00e5 en evt. befaring.  \n  \nDet er \u00f8nskelig at arbeidene p\u00e5begynnes 1. februar.  \n  \nGi meg gjerne en lyd vedr. sp\u00f8rsm\u00e5l :)\n\n**Snekker, Ventilasjon\n\n**Pristilbud, Vegg, Yttervegg\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 21. Januar 2011\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n\n\n## Fjerne takgesimser p\u00e5 \u00f8verste etasje i blokkene i borettslag og etablere nye\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccb00275-bd20-4f20-a89c-08650ca6ff4d"}
+{"url": "http://docplayer.me/983845-Brunvoll-as-tror-pa-norsk-eksportindustri-side-12-13-morsomt-og-laererikt-brukerforum-side-18-21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:48Z", "text": "\n\n\n\n\n\n4 tema Frykt for hollan Effekten av hollandsk syke er blant de mest underlige \u00f8konomiske fenomenene. Ledende eksperter frykter at Norge har p\u00e5dratt seg smitte. Tekst: Thomas Schanche Illustrasjon: Istockfoto Slutteffekten av hollandsk syke er at en \u00f8konomi totalt sett taper p\u00e5 \u00e5 oppdage og utvinne en verdifull r\u00e5vare som selges p\u00e5 verdensmarkedet. \u00d8konomer hadde sett et m\u00f8nster i at \u00f8konomiske omr\u00e5der som Singapore, Japan, Hong Kong og Vest-Europa med lite r\u00e5vareressurser gjorde det \u00f8konomisk mye bedre enn nasjoner som var rike p\u00e5 r\u00e5vareressurser. At dette faktisk var tilfelle, ble ikke forklart f\u00f8r p\u00e5 70-tallet. Da Nederland, som fikk den noe tvilsomme \u00e6ren av \u00e5 f\u00e5 viruset oppkalt etter seg, opplevde store \u00f8konomiske problemer som f\u00f8lge av store gassfunn i Nordsj\u00f8en p\u00e5 60-tallet. Og viruset er utbredt. Blant nasjoner som tror de har skutt gullfuglen gjennom store r\u00e5varefunn, er det heller regelen enn unntaket \u00e5 bli smittet. S\u00e5 langt er Norge et sjeldent unntak. Konkurransevridning I Nederlands tilfelle var det sterk ettersp\u00f8rsel etter gassen fra Nordsj\u00f8en. Dette igjen f\u00f8rte til sterk ettersp\u00f8rsel etter nederlandske gylden, som \u00f8kte i verdi sammenliknet med andre valutaer. Nederland har en stor eksportindustri, og h\u00f8yere gyldenkurs ga umiddelbart svakere konkurransevilk\u00e5r for nederlandske eksport\u00f8rer. \u00ab10 \u00e5r fra n\u00e5, 20 \u00e5r fra n\u00e5, dere vil se: Olje vil ruinere oss\\!\u00bb. Tidligere oljemi- De utbetalte l\u00f8nninger og andre kostnader i dyre gylden, mens de solgte Juan Pablo Perez, luktet lunta allerede nister i Venezuela og medstifter OPEC, produktene sine for utenlandsk valuta tidlig p\u00e5 70-tallet. Han foruts\u00e5 OPEClandenes manglende evne til \u00e5 spre av stadig lavere verdi. Eksport\u00f8rene kunne n\u00e5 velge mellom \u00e5 \u00f8ke prisene oljeinntektene p\u00e5 andre n\u00e6ringer enn p\u00e5 sine produkter og dermed selge nettopp de oljerelaterte. mindre, eller \u00e5 t\u00e5le lavere priser p\u00e5 Statistikk viser at land med store sine produkter. r\u00e5vareressurser har en markant Offentlig sektor Men den nederlandske stat hadde tjent godt p\u00e5 gasseventyret gjennom skatter og avgifter. Og penger er jo til for \u00e5 brukes. Offentlig sektor ble oppbl\u00e5st og kompetanse forsvant fra privat sektor, som m\u00e5tte si opp folk til fordel for offentlig sektor. Avtagende gassinntekter og en skadeskutt eksportn\u00e6ring f\u00f8rte til store underskudd p\u00e5 utenriks\u00f8konomien og statsfinansene. Offentlig sektor m\u00e5tte stramme inn, blant annet gjennom \u00e5 ansette f\u00e6rre folk, men det var ikke gjort i en h\u00e5ndvending \u00e5 f\u00f8re arbeidstakere tilbake til privat sektor. Stadig stigende arbeidsl\u00f8shet ble resultatet. Gassfunnene p\u00e5 Groningen-feltet p\u00e5 slutten av 60-tallet ble mer en forbannelse enn en velsignelse. F\u00f8rst i andre halvdel av 1990-tallet hadde Nederlands \u00f8konomi kommet seg over hollandsk syken. Nasjonal latskap svakere utvikling i bruttonasjonal produkt sammenliknet med mer r\u00e5varefattige land. Dette fordi store r\u00e5vareinntekter kan oppleves som en sovepute for staten, bedriftene og innbyggerne. I enkelte gulfstater har dette gitt ekstreme utslag. Etniske innbyggere f\u00e5r s\u00e5 store \u00f8konomiske bidrag fra staten at mange velger \u00e5 holde seg borte fra arbeidslivet. Arbeidsinnvandrere tar jobbene og sender mesteparten av l\u00f8nna til hjemlandet. Det har blitt p\u00e5st\u00e5tt at vi i Norge ogs\u00e5 bruker oljeinntektene som en sovepute. At finner og svensker er mer innovative med st\u00f8rre vilje til \u00e5 skape industri og arbeidsplasser. Men m\u00e5ten vi hittil har h\u00e5ndtert oljeformuen p\u00e5 har ogs\u00e5 vekket begeistring fra verdens ledende \u00f8konomer. Oljefondet I sine mursteinstunge memoarer \u00abThe age og turbulence (2007)\u00bb, nevner tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan Norge med et par setninger. Begge setningene handler om Norsk 4\n\n\n\n5 dsk syke pensjonsfond utland (oljefondet). Greenspan fremholder oljefondets stabiliserende effekt p\u00e5 norsk \u00f8konomi. At oljefondet gjennom sine innvesteringer i utlandet har klart \u00e5 holde den norske kronekursen stabil. For \u00e5 oppn\u00e5 stabiliserende effekter gjennom oljefondet, ligger det i fondets mandat en handlingsregel om at man ikke skal bruke mer enn fire prosent av fondet hvert \u00e5r. I forslaget til statsbudsjett for 2010 er det foresl\u00e5tt \u00e5 bruke 44.6 milliarder mer enn dette. Kronekursen har steget markant og er p\u00e5 et rekordh\u00f8yt niv\u00e5. Ledende \u00f8konomieksperter er bekymret for at dette overforbruket kan lede Norge inn i en periode med hollandsk syke. I Nederlands tilfelle p\u00e5gikk dette i n\u00e6rmere 30 \u00e5r. Tidligere sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, skrev i sine memoarer (2007) at bruken av oljefondet forhindret hollandsk syke i Norge. 5\n\n\n\n6 tema Gjedrem advarer mot offentlig overforbruk I motsetning til de fleste av oss, er sentralbanksjef Svein Gjedrem mer opptatt av hollandsk syke enn svineinfluensa. Tekst: Thomas Schanche Foto: Nancy Bundt Direkt\u00f8r for Norges Banks pengepolitikk, Jon Nicolaisen, presenterte uvanlige tall i sin pengepolitiske rapport for tredje kvartal Den norske kronekursen var sterkere enn noe kvartal tidligere i historien. 6 Direkt\u00f8ren kunne ogs\u00e5 opplyse om at dette igjen f\u00f8rte til at det relative l\u00f8nnsniv\u00e5et og de relative konsumprisene, var p\u00e5 rekordh\u00f8yt niv\u00e5 sammenlignet med v\u00e5re handelspartnere. For norske bedrifter blir konkurransen med utenlandske bedrifter derfor Tallene Direkt\u00f8r for Norges Banks pengepolitikk Jon Nicolaisen presenterte, var lite lystig lesning for norske eksport\u00f8rer. som \u00e5 stille til start p\u00e5 en 100 meter med full oppakning p\u00e5 ryggen. Stor risiko Sentralbanksjefen uttalte at store investeringer i oljeindustrien har generert sv\u00e6rt h\u00f8y aktivitet i i norsk skipsbygging, supplyindustri og verksn\u00e6ring under pressekonferansen etter rentem\u00f8tet 28. oktober. Disse investeringene har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 dempe finanskrisen for industrien, og vil fortsatt kunne gj\u00f8re det i fremtiden. Men Svein Gjedrem ser fortsatt store skj\u00e6r i sj\u00f8en. Norsk industri vil i l\u00f8pet av de neste fem til 10 \u00e5rene kunne bli rammet av sitt h\u00f8ye kostnadsniv\u00e5. Derfor er risikoen for hollandsk syke ganske stor, p\u00e5peker Svein Gjedrem. Sentralbanksjefen ser ogs\u00e5 andre strukturelle trusler for norsk industri generelt og eksportn\u00e6ringen spesielt. I den sterke perioden vi har hatt bak oss, har det v\u00e6rt gode priser og avsetningsforhold for industrien. Finanskrisen har gitt et negativt omslag, forteller Gjedrem. Sentralbanksjefen viser til at tidligere tendenser i den globale markedsplassen stadig forsterker seg. Asiatisk industri har i lengre tid hatt en bedre utvikling enn resten av OECD-landene. Finanskrisen har forsterket dette, og vi opplever enn omlokalisering av industrien p\u00e5 OECD-landenes bekostning. Dette vil f\u00e5 konsekvenser for norsk industri, konkluderer Svein Gjedrem. Bryter handlingsregelen I handlingsregelen om bruk av oljepenger, er det satt et tak p\u00e5 fire prosents \u00e5rlig bruk av Norsk pensjonsfond utland, (oljefondet.) Dette tilsvarer stipulert \u00e5rlig avkastning av fondet. Et overforbruk av oljefondet vil kunne f\u00f8re til en overoppheting av norsk \u00f8konomi, og en overdimensjonert og skjermet offentlig sektor som skviser ut import- og eksportkonkurrerende sektor av \u00f8konomien. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010, er det lagt opp til \u00e5 g\u00e5 ut over handlingsreglene. Det er foresl\u00e5tt \u00e5 bruke fem prosent av oljefondet. Sentralbanksjefen tar dette med fatning, men kan ikke la v\u00e6re \u00e5 kommentere fordelingen bak tallene. Vi hadde forventet en \u00f8kning i offentlige utgifter. Men n\u00e5r vi ser p\u00e5 veksten i offentlig forbruk i 2009, var dette for en stor del midlertidige utgifter. Dette er erstattet med en vekst i varige utgifter, kommenter Gjedrem, som antyder at denne veksten kan v\u00e6re problematisk \u00e5 snu. for hollandsk syke er ganske stor Svein Gjedrem Sentralbanksjef Risikoen\n\n\n\n7 Veksten i offentlig forbruk i 2009, var for en stor del midlertidige utgifter. Dette er erstattet med en vekst i varige utgifter Svein Gjedrem Sentralbanksjef Sentralbanksjef Svein Gjedrem mener norsk industri i l\u00f8pet av de neste fem til 10 \u00e5rene vil kunne bli rammet av sitt h\u00f8ye kostnadsniv\u00e5. 7\n\n\n\n\n\n9 Under \u00e5rstalen p\u00e5 Norges Banks representantskapsm\u00f8te 12. februar i \u00e5r, leste sentralbanksjef Svein Gjedrem sin vane tro et dikt for forsamlingen. Diktet ble nominert til Nordisk R\u00e5ds litteraturpris i \u00e5r, og kan n\u00e6rmest fremst\u00e5 som et profetisk valg fra sentralbanksjefens side. Diktet ble fremf\u00f8rt f\u00f8r man begynte \u00e5 snakke om hollandsk syke. Her er et utdrag fra \u00d8yvind Rimbereids lange dikt \u00abTulipan\u00bb. Norges Bank ser med bekymring p\u00e5 omlokalisering av industrien fra OECD-landene til lavkostland. norske kronekursen er sterkere enn noe kvartal tidligere i historien\u00bb Jon Nicolaisen Den Direkt\u00f8r \u00abTulipan\u00bb \u00ab\u00c5ret 1635 og p\u00e5 pollengult papir flagrer tulipanl\u00f8ker de fleste knapt vet hvor gror. Eller de gror kun i vekselsignaturen til en selger som selv har kj\u00f8pt en signatur av en selger med penger som selv finnes kun som signatur\u00bb. Videre lyder diktet: \u00abOg depresjonens \u00e5rsak? Teorier i strid, liksom omkring et enn\u00e5 ikke oppdaget virus. Kom det av aksjehandelens altfor frie liv? Eller oppsto det fordi statens h\u00e5nd i et sett forstyrret med sin unaturlige smitte? Eller buktet viruset seg inne i selve regnemaskinen?\u00bb Kilde: norges bank 9\n\n\n\n10 tema Trussel mot velfer Dersom Norge g\u00e5r inn i en periode med hollandsk syke vil vi m\u00e5tte redusere v\u00e5r levestandard forklarer \u00f8konomi professor Steinar Str\u00f8m. Tekst: Thomas Schanche Foto: Sverre Dalland Professoren tror vi kan v\u00e6re p\u00e5 vei inn i en periode med hollandsk syke. Ja, i den forstand at vi bruker s\u00e5 mye oljepenger innenlands at eksportkonkurrerende bedrifter g\u00e5r dukken. P\u00e5 lang sikt trenger vi en stor eksportkonkurrerende sektor for \u00e5 kunne finansiere import til landet, eventuelt kan vi g\u00e5 ned i import og levestandard. Str\u00f8m viser til at en oppbl\u00e5st offentlig sektor er et like stort sykdomstegn som en vaklende eksportsektor. Merk at utpressing av eksportindustri bare er en n\u00f8dvendig og ikke tilstrekkelig betingelse. For at vi virkelig skal bli hollandsk syk m\u00e5 arbeidsmarkedet og n\u00e6ringsvirksomhet i fremtiden v\u00e6re slik at vi ikke f\u00e5r overfort arbeidskraft og andre ressurser tilbake til eksportbedrifter n\u00e5r det trengs. Professoren viser til erfaringene fra Nederland. Det var dette siste Nederland slet med f\u00f8r \u00f8konomien normaliserte seg. Vi kan en redusere offentlige utgifter, dels utgifter til statlig og kommunalt konsum og dels overf\u00f8ringer til private Man klarte ikke \u00e5 f\u00e5 arbeidskraft flyttet tilbake igjen uten g\u00e5 vegen om en betydelig oppgang i arbeidsledighet. Handlingsregelen I forslaget til statsbudsjettet for 2010 valgte regjeringen \u00e5 bruke mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier. Steinar Str\u00f8m tror det kan bli vanskelig \u00e5 g\u00e5 tilbake til strammere rammer i statsbudsjettet. Det kan gj\u00f8re at det vil ta lengre tid \u00e5 komme tilbake til en handlingsregel som sier at en bare skal bruke fire prosent realavkastning av statens pensjonsfond utland. For \u00e5 unng\u00e5 hollandsk syke og \u00e5 opprettholde en sunn \u00f8konomi, p\u00e5peker professoren viktigheten av riktig rentesetting. Renteniv\u00e5et m\u00e5 verken v\u00e6re for lavt eller for h\u00f8yt. I ble renten holdt for h\u00f8yt noe som styrket kronen og gjorde livet vanskeligere for eksportkonkurrerende bedrifter. I den senere tid, og n\u00e5 er renten s\u00e5 lav at den fyrer opp et h\u00f8yt privat konsum. Det meste av \u00f8kte konsumettersp\u00f8rselen retter seg mot det norske hjemmemarkedet, noe som presser opp l\u00f8nninger og skviser ressurser bort fra eksportkonkurrerende bedrifter. Medisin mot hollandsk syke Likevel tror professoren det er politisk mulig \u00e5 holde seg innenfor handlingsregelen i fremtidige budsjett. For det f\u00f8rste kan fondet \u00f8ke som f\u00f8lge av \u00f8kte verdi p\u00e5 aksjer og obligasjoner, noe som nettopp har skjedd. Dermed vil fire prosent avkastning v\u00e6re et st\u00f8rre kronebel\u00f8p. For det andre kan oljeprisene stige slik at mer penger kommer inn p\u00e5 fondet i 2010 enn det en antok i budsjettet for bruker s\u00e5 mye oljepenger innenlands at eksportkonkurrerende bedrifter g\u00e5r dukken Vi Dersom ikke fondet \u00f8ker mer enn antatt, finnes det andre alternativer til gunstig b\u00f8rsutvikling og gode olje- og gasspriser. Det tredje alternativet er en gammel slager. Man kan en \u00f8ke skatter og avgifter slik at budsjettbalansen styrkes og 10\n\n\n\n12 kundem\u00f8te Brunvoll i f Brunvoll AS i Molde kan p\u00e5 mange m\u00e5ter fungere som et barometer p\u00e5 om n\u00e6ringslivet er rammet av hollandsk syke. Direkt\u00f8r i Brunvoll Thrusters, Terje Dyrseth, hor god tro p\u00e5 norsk industri dersom verdiskapning blir h\u00f8yere prioritert av myndighetene. Tekst: Thomas Schance Foto: Rune Stoltz Bertinussen Brunvoll AS produserer propellsystemer for man\u00f8vrering av skip. De 250 ansatte i bedriften omsetter for 750 millioner kroner i \u00e5ret. 70 prosent av dette eksporteres. Ledelsen i Brunvoll AS mener noe av styrken i norsk eksportn\u00e6ring ligger i evnen til \u00e5 bli best i verden p\u00e5 smale segment i markedene. Brunvoll AS ville ikke v\u00e6rt et foretrukket valg blant ledende skipsverft i land som Brasil, Korea og Kina dersom de ikke nettopp var verdensledende innenfor sitt segment. En stor utfordring for bedriften er manglende stabilitet i rammebetingelsene fra myndighetene og det \u00f8kende offentlige forbruket. Som eksportbedrift vil de v\u00e6re blant de f\u00f8rste til \u00e5 oppleve effekter fra en eventuell hollandsk syke. Verdiskapning Administrerende direkt\u00f8r i Brunvoll AS, Terje Dyrseth, har bitt seg merke i at regjeringen bruker mer penger enn handlingsregelen tilsier. Han er ogs\u00e5 kritisk til hvordan disse midlene brukes. Handlingsregelen er en god regel, men bruken m\u00e5 holdes innenfor fire prosent og pengene m\u00e5 brukes p\u00e5 de form\u00e5lene de var tiltenkt n\u00e5r mandatet ble fastlagt. Dyrseth presiserer. Midlene var ment til \u00e5 effektivisere verdiskapningen i landet. De skulle g\u00e5 til form\u00e5l som stimulerer produksjon og sysselsetting, bla. utdanning og infrastruktur. N\u00e5 g\u00e5r det i det store offentlige sluket, kommenterer direkt\u00f8ren. Terje Dyreseth har ikke helt sansen for argumenter som \u00abdette har vi r\u00e5d til, vi bor jo tross alt i verdens rikeste land.\u00bb Det er ikke oljepengene som gj\u00f8r oss rike, men verdien av arbeidet v\u00e5rt. Dersom alle i Norge tok ferie i et \u00e5r, ville vi v\u00e6rt konkurs f\u00f8r \u00e5ret var omme. Valutakurs Som eksportbedrift er Brunvoll AS prisgitt ulike rammebetingelser som omgivelsene gir dem og som de ikke kontrollerer selv. Lange kontrakter med oppgj\u00f8r avtalt i utenlandsk valuta er en utfordring n\u00e5r de st\u00f8rste kostnadene betales i norske kroner. Eurokursen er ikke s\u00e5 verst, men vi kan ikke leve med dollarkursen slik den er i dag. Utenom USA eksporterer Brunvoll Thrusters, til land i S\u00f8r-Amerika og Asia der oppgj\u00f8r i amerikanske dollar er vanlig. N\u00e5r dollarkursen synker 20 prosent mot krona f\u00e5r vi 20 prosent lavere pris p\u00e5 v\u00e5re produkter. Terje Dyrseth mener regjeringen har lagt for mye vekt p\u00e5 oljeindustrien og oljepengene, og for lite vekt p\u00e5 annen industri som skal bidra til \u00e5 finansiere norsk velferd i fremtiden. Men jeg har god tro p\u00e5 v\u00e5r nye finansminister. Han er jo gammel regnskapsf\u00f8rer og snur p\u00e5 krona\\! Dr\u00f8mmescenario Direkt\u00f8ren har flere gode forslag p\u00e5 boka dersom han skulle styre skuta i finansdepartementet, med eller uten hjelp fra bedriftens propellsystemer. For \u00e5 hevde oss i konkurransen med andre nasjoner med lavere 12\n\n\n\n13 rontlinjen kostnadsniv\u00e5, trenger vi det beste og mest effektive utstyret. For \u00e5 f\u00e5 dette til trenger vi blant annet verdens beste avskrivningsregler. Vi har blant Europas d\u00e5rligste avskrivningsregler, kommenterer Dyrseth. Direkt\u00f8ren ivrer ogs\u00e5 for \u00e5 fjerne skatten p\u00e5 arbeidende kapital, som ogs\u00e5 er konkurransevridende siden utenlandske konkurrenter slipper denne belastningen. Brunvoll AS er et lokalt familieeid selskap, der eierne er vanlige l\u00f8nnsmottakere. Aksjene deres er n\u00e6rmest illikvide og l\u00e5st opp i verdien av produksjonsmidlene. Likevel beskattes de og vurderes p\u00e5 samme m\u00e5te som likvide aksjer p\u00e5 b\u00f8rsene. I ytterste konsekvens kan dette f\u00f8re til at de tvinges til \u00e5 selge, selv om familien fortsatt \u00f8nsker lokalt eierskap og lokal produksjon. Hvordan kan eierne v\u00e5re betale kroner i \u00e5rlig formueskatt n\u00e5r de kanskje har en inntekt p\u00e5 kroner i \u00e5ret? Enten m\u00e5 de selge seg ut av selskapet, eller s\u00e5 m\u00e5 selskapet utbetale utbytte til eierne. Skattbart utbytte som firmaet allerede har skattet av, legger direkt\u00f8ren til. P\u00e5 vegne av norsk industri ville Dyrseth heller gjerne sett at disse midlene hadde blitt holdt i bedriftene slik at de kunne brukes til n\u00f8dvendige innvesteringer. Utbyttet bedriften \u00e5rlig utbetaler bel\u00f8per seg p\u00e5 fire - fem millioner kroner. Hvor mye av s\u00e5kornet skal vi egentlig skusle bort, sp\u00f8r Dyrseth. Sykel\u00f8nn Dyrseth er ingen stor fan av arbeidsgiveravgiften, men ser ikke p\u00e5 denne som den st\u00f8rste trusselen mot norsk industri. Direkt\u00f8ren h\u00e5per regjeringen t\u00f8r \u00e5 gj\u00f8re noe med sykel\u00f8nnsordningen, selv om det inneb\u00e6rer synet av en LOleder som banker skoen i talerstolen. Vi m\u00e5 v\u00e6re forsiktige med \u00e5 sy puter under armene p\u00e5 folk. De enorme utgiftene og \u00f8kningen i utgiftene til sykel\u00f8nn og uf\u00f8repensjon er ikke b\u00e6rekraftige. Arbeidstakeren m\u00e5 yte sin skjerv og det m\u00e5 enkelt og greit l\u00f8nne seg \u00e5 jobbe, legger Dyrseth til. I Brunvoll AS er man veldig opptatt av \u00e5 beholde den unike kompetansen som de ansatte representerer. Mye kan gj\u00f8res i bedriftene for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. V\u00e5re tiltak for \u00e5 forbedre arbeidsmilj\u00f8et har redusert sykefrav\u00e6ret til ca 3,4 prosent. Tilsvarende tall i det offentlige ligger gjerne opp til 10 og 15 prosent. Patriotisme Direkt\u00f8ren ser ogs\u00e5 mange fordeler med \u00e5 drive industri i Norge. Vi har et h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5 i Norge, det er mange operat\u00f8rer med h\u00f8yt kompetanseniv\u00e5 og i v\u00e5r bransje har vi et n\u00e6rt forhold til et veldig godt maritimt milj\u00f8. Men Dyrseth er ikke sikker p\u00e5 om bedriften hadde holdt seg i Norge dersom de hadde hatt finansielle og ikke lokalpatriotiske eiere. Det er en god del patriotisme inne i bildet. Hos v\u00e5re eiere er det ogs\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 drive industri og tradisjoner videre. Det samme ser jeg mange andre steder rundt om i landet, legger direkt\u00f8ren til. Terje Dyrseth har alts\u00e5 ikke mistet troen p\u00e5 norsk industri. Det er mulig \u00e5 produsere i Norge gjennom verdensledende operative prosesser. Vi har fortrinn i h\u00f8y kompetanse innenfor smale segment i markedene. Men vi trenger myndigheter som prioriterer og bel\u00f8nner verdiskapning, konkluderer direkt\u00f8r Terje Dyrseth. \u00d8konomidirekt\u00f8r i Brunvoll AS, Olav Myrland, har brukt Finale \u00e5rsoppgj\u00f8r og Finale driftsoppgj\u00f8r siden\n\n\n\n14 aktuelt OECD advarer N OECD er bekymret for Norges overforbruk av oljepenger. Organisasjonen maner til offentlige innstramminger. Tekst: Thomas Schanche To ganger i \u00e5ret utgir OECD (organisasjonen for samarbeid og utvikling) sine analyser av hovedtrekkene i den \u00f8konomiske utviklingen og den \u00f8konomiske politikken til de ulike medlemslandene. Analysen som ble utgitt 19. november 2009, var den mest positive p\u00e5 lenge for de aller fleste medlemslandene. Spesielt for Norges del, som OECD tror kan v\u00e6re blant de f\u00f8rste som kommer seg ut av finanskrisen. Men likevel finner ekspertene hos OECD skj\u00e6r i sj\u00f8en. Innstramminger OECD sl\u00e5r fast at norsk \u00f8konomi er i ferd med \u00e5 friskmelde seg. Mye p\u00e5 grunn av ulike tiltakspakker, har Norge et relativt stabilt arbeids- og boligmarked. Dette er blant de viktigste mark\u00f8rene for en sunn \u00f8konomisk situasjon. Men nettopp p\u00e5 grunn av at finanskrisen ser ut til \u00e5 g\u00e5 mot slutten, mener organisasjonen norske myndigheter b\u00f8r stramme inn. Norsk \u00f8konomi generelt har ikke behov for ytterlig stimuli, i f\u00f8lge organisasjo- 14\n\n\n\n\n\n16 aktuelt Renteniv\u00e5 vs konkurranseevne Blant flere trusler mot norsk \u00f8konomi, frykter Kredittilsynsdirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Skogstad Aamo effekten h\u00f8y rente kan f\u00e5 for norsk konkurranseevne. Tekst: Thomas Schanche Foto: Bj\u00f8rn Sigurds\u00f8n Kredittilsynsdirekt\u00f8ren frykter ogs\u00e5 en boligboble. Fortsatt. I et foredrag for representantskapet i OBOS 7. november om finanskrisen internasjonalt og i Norge, tok direkt\u00f8r Bj\u00f8rn Skogstad Aamo til orde for en tettere oppf\u00f8lging av bankenes utl\u00e5nspraksis. Norske banker ga i flere \u00e5r mange l\u00e5n utover 100 prosent av boligverdien. En unders\u00f8kelse i v\u00e5r viste tegn til en mer n\u00f8ktern utl\u00e5nspraksis, selv om hvert femte l\u00e5n til kj\u00f8p av bolig gikk utover boligverdien. Blant tiltakene for \u00e5 dempe ustabilt boligmarked og boligkj\u00f8pernes l\u00e5nelyst er \u00f8kt rente, \u00f8kt boligskatt og \u00f8kt andel rentebinding i l\u00e5nemassen. I f\u00f8lge direkt\u00f8ren vil \u00f8kt rente generere negative konsekvenser. Gratisgevinster Det lave renteniv\u00e5et reduserer risikoen ved \u00e5 g\u00e5 inn i boligmarkedet. Det samme gj\u00f8r gunstige skatteregler. Skogstad Aamo mener renten etter skatt minst m\u00e5 svare til prisstigningen banker ga i flere \u00e5r mange l\u00e5n utover 100 prosent av boligverdien Norske dersom ikke \u00aballe\u00bb skal satse p\u00e5 gratisgevinster i boligmarkedet. Med dagens skattesystem m\u00e5 boligl\u00e5nsrentene v\u00e6re p\u00e5 5-6 prosent for \u00e5 hindre nye boligbobler. Med lave renter internasjonalt, kan et slikt renteniv\u00e5 true konkurranseevne og arbeidsplasser, advarer Kredittilsynsdirekt\u00f8ren. Det er derfor behov for \u00e5 se p\u00e5 skattereglene. Regjeringens justeringer i boligtakseringen g\u00e5r i riktig 16\n\n\n\n17 Krav til kapital for boligl\u00e5n b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8yere enn tapsstatistikk for enkeltl\u00e5n kan tilsi har faste i stedet for flytende renter, vil redusere s\u00e5rbarheten. Kredittilsynsdirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Skogstad Aamo mener l\u00e5nekunder i st\u00f8rre grad b\u00f8r sikre seg selv gjennom \u00e5 binde boligl\u00e5nsrenten. retning, men st\u00f8rre reformer i skattesystemet b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes. Rentebinding B\u00e5de internasjonale og norske erfaringer viser at boligmarkedet lett kan bli utsatt for sterke svingninger som igjen kan forstyrre hele \u00f8konomien. Det var en uansvarlig utl\u00e5nspraksis i USA, der l\u00e5n ble gitt til folk uten betalingsevne, i tillit til at boligprisene stadig skulle \u00f8ke, som utl\u00f8ste den internasjonale finanskrisen. Den h\u00f8ye boliggjelden til mange husholdninger i Norge, sammen med \u00f8kte renter og usikkerheten knyttet til finanskrisen, f\u00f8rte h\u00f8sten 2008 til et dramatisk omslag b\u00e5de i boligmarkedet, i kj\u00f8p av biler og varige forbruksgoder. De \u00f8konomiske ringvirkningene var store og negative f\u00f8r rentereduksjoner og omfattende offentlige tiltak igjen fikk sving p\u00e5 \u00f8konomien. Skostad Aamo mener l\u00e5nekunder i st\u00f8rre grad b\u00f8r sikre seg selv. Dersom for mange har \u00abl\u00e5n til pipa\u00bb f\u00e5r vi s\u00e5rbarhet og negativ flokk atferd i boligmarkedet i perioder der folk er engstelige for h\u00f8yere renter eller \u00f8kt arbeidsledighet. Et st\u00f8rre innslag av rentebinding, slik at flere Stabile rammer Kredittilsynsdirekt\u00f8ren maner bankene til en mer restriktiv utl\u00e5nspolitikk overfor boligl\u00e5nskunder. Han ser boligl\u00e5n i en macro\u00f8konomisk sammenheng. Kapitaldekningsreglene b\u00f8r ta hensyn til at boligmarkedet har en sentral rolle for finansiell stabilitet og makro\u00f8konomien. Krav til kapital for boligl\u00e5n b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8yere enn tapsstatistikk for enkeltl\u00e5n kan tilsi. Dette kan bety at kapitaldekningsreglene og spesielt bruk av bankenes interne modeller, varig b\u00f8r suppleres med andre krav til kapital i forhold til boligl\u00e5n eller samlede utl\u00e5n. Kredittilsynet har gjennom flere \u00e5r foretatt unders\u00f8kelser og fulgt med i bankenes utl\u00e5n til boligform\u00e5l. Direkt\u00f8ren varsler konsekvenser dersom finansinstitusjonene er for slappe med kredittpolitikken. Bankenes utl\u00e5nspraksis for boligl\u00e5n m\u00e5 f\u00f8lges tett i tiden framover. Dersom neste unders\u00f8kelse av boligl\u00e5n viser tilbakefall til sv\u00e6rt h\u00f8ye utl\u00e5nsgrader i forhold til boligverdiene, b\u00f8r en ogs\u00e5 vurdere innf\u00f8ring av reguleringer eller andre tilsynsmessige tiltak. Med lave renter internasjonalt, kan et slikt renteniv\u00e5 true konkurranseevne og arbeidsplasser 17\n\n\n\n18 brukerforum BrukerForum med morso BrukerForum 2009: Etter \u00e5 ha f\u00e5tt gode faglige innspill, fikk deltakerne brukt sine sanser p\u00e5 vinkurs og trent lattermusklene under festmiddagen. Tekst og foto: Astri Edvardsen N\u00e6rmere 70 Finale-brukere tok turen til Holmen Fjordhotell i Asker for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5rets BrukerForum. Deltakerne fikk presentert nyheter i FINALE \u00c5rsoppgj\u00f8r versjon 22, og oppdatering p\u00e5 ulike emner innenfor de ulike systemene. Eksterne foredragsholdere var administrerende direkt\u00f8r i Merkantilservice, Tom R. Aasnes, og faglig leder i Skattebetalerforeningen, Gry Nilsen. Aasnes foredro om effektiv avstemming og dokumentasjon med FINALE Avstemming, og Nilsen kom med nyheter og avklaringer i fritaksmetoden. Vinkurs Etter f\u00f8rste dags faglige agenda, kunne deltakerne ta en tur innom hotellets spa-avdeling og la seg kurse i vinsmaking. Hotellets hovmester og kursholder Kemal hadde sitt vinpensum friskt i minne. Han tok forsamlingen med inn i den toscanske vinverdenen. Farge, lukt og smak ble vurdert p\u00e5 ulike viner laget av chianti og brunellodruer. Mange fikk ogs\u00e5 flere gode tips av kursholderen om hvilke viner de burde kombinere med yndlingsmaten. Stand up-show Underholdningen p\u00e5 kveldens festmiddag snek seg inn med maten. Tre retter ble servert av flere ungjenter og en mann. Jentene var stille og tilbakeholdne, mens mannen b\u00e5de 18\n\n\n\n19 m snert\\! konverserte og fl\u00f8rtet med middagsgjestene. Utp\u00e5 kvelden viste det seg at den morsomme og heller uortodokse kelneren var standupkomiker \u00d8yvind Loven. Han hadde gjennom middagen rukket \u00e5 bli godt kjent med middagsgjestene, og konkluderte med at dette til hans store overraskelse var en festlig forsamling av regnskapsf\u00f8rere og revisorer. Loven hadde s\u00e5 et mer tradisjonelt stand upshow og kom med mange vittigheter. Blant annet gjorde han parodi p\u00e5 Rolv Wesenlund som mange syntes \u00e5 like. Deeo\\! F\u00f8rst serverte standupkomiker \u00d8yvind Loven middag p\u00e5 uortodoks vis. Forsamlingen var intetanende. Etter \u00e5 ha avsl\u00f8rt sin egentlige rolle, holdt han et mer \u00abtradisjonelt\u00bb show. Forn\u00f8yde deltakere og arrang\u00f8rer B\u00e5de de ansatte i Finale Systemer og \u00e5rets deltakere er tilfredse med avviklingen av forumet, oppsummerer Britt Solli, kontorsjef i Finale Systemer. Vi har f\u00e5tt mange tilbakemeldinger, og kun positive. Alle virker forn\u00f8yde med b\u00e5de det faglige og det sosiale, og hotellet ogs\u00e5. Den sosiale delen med kelner fra Stand Up Norge var en stor suksess\\! For de som allerede lurer p\u00e5 hvor neste \u00e5rs BrukerForum skal v\u00e6re, r\u00f8per Solli at Color Line-fergen til Kiel er meget aktuell. Administrerende direkt\u00f8r i Finale Systemer, Eivind Simonsen, underholdt ogs\u00e5 under festmiddagen med flere morsomme historier. 4 p\u00e5 BrukerForum Hvilken verdi har Bruker- Forum for deg? BrukerForumet er kjempeflott\\! Det faglig er v\u00e6rt veldig nyttig, og foredragsholderne er flinke. Jeg har blitt oppmerksom p\u00e5 gamle ting som jeg burde kunnet, og f\u00e5tt en del nye tips. Det blir nyttig n\u00e5r jeg kommer tilbake p\u00e5 jobb. S\u00e5 synes jeg at FINALE Avstemming virker sv\u00e6rt snedig. Det er et supert system for regnskapsf\u00f8rerne og for oss revisorer\\! Tone Melg\u00e5rd, Revisorhuset AS i Oslo. Jeg l\u00e6rer masse, og f\u00e5r mange sm\u00e5tips som er greie \u00e5 ha med seg. Det gj\u00f8r at jeg kan jobbe mer effektivt. Jeg pleier \u00e5 knote litt for meg selv. I tillegg er det verdifullt \u00e5 treffe andre i samme bransje. Morten Lundsrud, Banco Management AS i B\u00e6rum. For meg ligger verdien i \u00e5 bli oppdatert p\u00e5 nye ting, og f\u00e5 en del gode tips som gj\u00f8r det lettere \u00e5 bruke Finale. Jeg har spesielt sett fram til \u00e5 h\u00f8re om notebruk i Finale. Det er flott \u00e5 f\u00e5 denne inputen rett f\u00f8r \u00e5rsoppgj\u00f8ret\\! Gunvor Hodnungseth, Hallingregnskap AS i Gol. BrukerForum gir nyttige oppdateringer og informasjon. Jeg har sett fram til nyheter om FINALE \u00c5rsrapport, og tips i forhold til FINALE Avstemming. Jan-Roger Jenssen, Varanger Regnskap i Vads\u00f8. 19\n\n\n\n20 brukerforum FINALE Avstemming f\u00e5r revisorskryt Deltaker p\u00e5 BrukerForum, revisor J\u00f8rgen Fredriksen, ser stor nytte i \u00e5 kunne ta ut data fra kundes regnskapssystemer gjennom FINALE Avstemming. Effekti Merkantilservice AS f\u00e5r \u00abting til \u00e5 stemme\u00bb raskere gjennom \u00e5 bruke FINALE Avstemming. Tekst og foto: Astri Edvardsen Fredriksen arbeider i det store revisorfirmaet BDO. P\u00e5 dette forumet har han for f\u00f8rste gang f\u00e5tt presentert FINALE Avstemming og han liker det han ser. FINALE Avstemming strukturerer data for deg, og ikke minst f\u00e5r du en fin innholdsfortegnelse p\u00e5 kontoniv\u00e5, sier Fredriksen. For ham som revisor er det mer nyttig at regnskapsf\u00f8rere bruker Finales programmer for \u00e5rsrapportering og avstemming, enn at de utformer denne type regnskap manuelt i PDFfiler og Excel-ark. Vi revisorer kan f\u00e5 tilgang til \u00e5 ta ut data fra kundens regnskapssystemer. Dataene kan brukes i revisjons\u00f8yemed, ikke bare med tanke p\u00e5 balanse. \u00abMatnyttig\u00bb forum BDO har v\u00e6rt kunde av Finale Systemer i fire \u00e5r, og Fredriksen har prioritert \u00e5 delta p\u00e5 BrukerForum flere ganger. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 alle forumene siden vi begynte med Finale bortsett fra ett \u00e5r og da var jeg i Beijing, forteller han. Dette brukerforumet har v\u00e6rt veldig matnyttig b\u00e5de med tanke p\u00e5 bruk og muligheter i programmet, men ogs\u00e5 teoretisk: man har v\u00e6rt inne p\u00e5 skatteproblematikk og regnskapslov og regler. Ellers er det veldig, veldig hyggelig her. \u00c5 snakke med andre i samme bransje og utveksle erfaringer er artig. Jeg har truffet igjen flere jeg har m\u00f8tt p\u00e5 tidligere forum. Hovedfunksjonene i Finales avstemmingsprogram er avstemming, spesifikasjon, dokumentasjon, arkivering og distribusjon. Gjennom bruk av FINALE Avstemming automatiseres kryssing av kontoer og utfylling av skjemaer, forklarer Tom R. Aasnes, administrerende direkt\u00f8r i Merkantilservice. Han forteller videre at programmet ogs\u00e5 forenkler dokumentasjon av balanse, gir systematisk arkivering, samt en enklere utsending til revisor. Alt dette er tidsbesparende og h\u00f8yner kvaliteten. Unng\u00e5r manuelt mas Kjernepunktene i et regnskapsbyr\u00e5 som Merkantilservice er automatisert bilagsf\u00f8ring, avstemming og dokumentasjon. Tidligere var selve avstemming- og dokumentasjonsdelen et manuelt mas\\! sier direkt\u00f8ren. Merkantilservice har flere kontorer i Troms fylke og hovedsetet er i Troms\u00f8. Samlet har bedriften 30 konsulenter og 400 kunder. En stadig st\u00f8rre del av Merkantilservice sin aktivitet g\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 avstemming og dokumentasjon, J\u00f8rgen Fredriksen i BDO har f\u00e5tt sansen for FINALE Avstemming. 20 Tidligere var selve avstemming- og dokumenta sjons delen et manuelt mas\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67174476-e60a-437a-8930-fc4c148d68f2"}
+{"url": "http://kristenbloggen.net/o-store-gud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:49Z", "text": "# O Store Gud\n\n:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:\n\nO store Gud, O store Gud:/:\n\nN\u00e5r jeg i Skriften ser de mange under\n\nSom Gud har gjort fra f\u00f8rste Adams tid\n\nOg ser hvor trofast Herren alle stunder\n\nHar f\u00f8rt sitt folk igjennom livets strid:\n\n:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:\n\nO store Gud, O store Gud:/:\n\nN\u00e5r jeg s\u00e5 vet at Kristus lot seg f\u00f8de\n\nJa, at han gikk omkring og gjorde vel\n\nInntil han sonet verdens synd og d\u00f8de\n\nOg oppsto for \u00e5 frelse hver sjel:\n\n:/: Da bryter lovsang ifra sjelen ut:\n\nO store Gud, O store Gud:/:\n\nN\u00e5r s\u00e5 til slutt hvert tidens sl\u00f8r m\u00e5 falle\n\nOg troens m\u00e5l er n\u00e5dd, s\u00e5 jeg f\u00e5r se\n\nFor tronen mellom skaren hvit som sne:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ed1e2f5-b0ee-424a-811a-0d7ae2a84bf2"}
+{"url": "http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ardrimin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:21Z", "text": "# Den hellige Harduin av Rimini (\\~950-1009)\n\nMinnedag: 15. august\n\n|                                                              |\n| ------------------------------------------------------------ |\n|  |\n| Den hellige Arduin av Rimini (\\~950-1009)                    |\n\nDen hellige Harduin (Arduin; lat: Arduinus; it: Arduino) ble f\u00f8dt rundt 950 i Rimini i regionen Emilia Romagna i Nord-Italia. Han ble presteviet av den \u00e5pne simonistiske biskop Uberto av Rimini, som hadde kj\u00f8pt sitt embete i bytte for gull. Men denne ordinasjonen hindret ikke Harduin i \u00e5 leve et eksemplarisk liv og d\u00f8 i hellighets ry. N\u00e5r den hellige Peter Damian (1007-1072) skulle demonstrere sakramentenes gyldighet og effekt selv n\u00e5r de tildeles av uverdige prester og prelater, pleide han \u00e5 vise til prestevielsen av Harduin, som bare hadde v\u00e6rt d\u00f8d noen ti\u00e5r og hans minne fortsatt var sv\u00e6rt levende i Romagna.\n\nHarduin var disippel av Venerio, kansler ved kirken San Gregorio i Rimini. Begge to lengtet etter en st\u00f8rre grad av perfeksjon og hellighet, s\u00e5 de flyttet til omr\u00e5det ved Ravenna og fant ly ved den avsidesliggende kirken Sant'Apollinare in Classe, som i dag er ber\u00f8mt for sin arkitektur og sine praktfulle bysantinske mosaikker. Harduin feiret messe hver dag, noe som ikke var vanlig p\u00e5 den tiden. Han underviste og sloss mot korrupsjonen, uten frykt for de mektiges raseri. Han ga regelmessig almisser og klarte seg med det lille som var igjen.\n\nDa Venerio var blitt gammel, ga Harduin ham det r\u00e5d \u00e5 akseptere embetet som abbed for klosteret San Godendo i fjellsiden p\u00e5 Monte Folterana, langs veien som forbinder Valle dell'Arno og Forl\u00ec. Harduin flyttet inn i klosteret sammen med Venerio, men han avla imidlertid ikke l\u00f8fter der. Han d\u00f8de i 1009. Hans minnedag er 15. august. Han \u00e6res som benediktinsk helgen selv om han aldri avla noen l\u00f8fter.\n\nKilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, santiebeati.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden\n\nOpprettet: 27. juli 2006\n\n av Webmaster \u2014   publisert 27.07.2006,   sist endret 28.12.2015 - 12:06 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b4590f7-64d8-4819-b3e1-75571b106ad5"}
+{"url": "http://www.today.no/vaar-kompetanse/goal-mapping/goal-mapping-for-barn-og-unge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:51Z", "text": "Goal Mapping for barn og ungeRaili Siiri2015-10-29T12:48:11+00:00\n# **GOAL MAPPING FOR BARN OG UNGE**\n\n**Goal Mapping fremmer tydelig barnas l\u00e6revilligheten og evner.**\n\n \n## **Goal Mapping \u2013 Barn og Unge**\n\n**N\u00e5r barna er sm\u00e5, utnytter de naturlig b\u00e5de h\u00f8yre og venstre hjernehalvdel og l\u00e6rer mye fortere og p\u00e5 en naturlig m\u00e5te enn senere.**\n\n**St\u00f8rre barn har l\u00e6rt seg av voksne \u00e5 ta i bruk av den logiske delen, venstre halvdelen, i l\u00e6ring. Mange barn f\u00f8ler at dette blir kjedelig, interessen for skolearbeidet minsker og mestringsf\u00f8lelsen synker. **\n\n**I England bruker 600.000 skolebarn Goal Mapping som verkt\u00f8y, og det er m\u00e5lt stor forbedring i l\u00e6ring og trivsel. De f\u00f8rste skolene har tatt systemet i bruk i Norge ogs\u00e5.**\n\n  - **\n    Effektiv l\u00e6ring\n\n \n\nHer kan du laste ned en herlig modell av Goal Mapping. Dette er i eventyrform og passer like godt til en bedriftsleder som til ungdommer i en vanskelig periode eller en barnefamilie. Lydboken er p\u00e5 engelsk. Scroll ned siden for \u00e5 komme til Sam the Magic Genie \"Free Audiobook\".  \nNyt og del med dine kolleger og venner.  \n\n\n\n**Gratis test av Goal Mapping **\n\nHer kan du teste en enkel versjon av Goal Mapping.\u00a0\n\nDu f\u00e5r b\u00e5de veiledningen og malene for \u00e5 lage m\u00e5lsettingen.\u00a0\n\nEnkelt \u00e5 f\u00f8lge trinn for trinn. Dr\u00f8m stort og kos deg\\!\n\nJa takk. Jeg vil teste Goal mapping\\!\n\n\u00a0snart vil du motta det f\u00f8rste nyhetsbrevet fra Solia.  \n(Du kan n\u00e5r som helst avbestille nyhetsbrevet hvis du ikke lenger vil motta det.)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df48e473-4252-40f5-b89b-26300284ebb4"}
+{"url": "https://insideflyer.no/taj-hotel-boston/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:48Z", "text": "## Taj Hotel \u2013 Boston\n\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\nJeg oppdaget dette hotellet noks\u00e5 tilfeldig da jeg ruslet rundt i Boston for et dr\u00f8yt \u00e5r siden. Jeg tittet inn vinduet til en utrolig koselig lobbybar, jeg gikk inn for en drink og forstod med det samme at her M\u00c5 jeg bo en dag. \u00abEn dag\u00bb kom n\u00e5 i h\u00f8st. Bli med til Taj Boston.\n\nTaj er veldig preget av klassisk eleganse, noe lobbyen og denne baren, The Bar, er gode eksempler p\u00e5. State karer i sort kl\u00e6r med gullborder \u00e5pner d\u00f8rene. Det er r\u00f8d marmor fra gulv til tak og betjening som ser ut til \u00e5 ha arbeidet der lenge. Det er akkurat slik det skal v\u00e6re. Hotellet ligger rett ved Boston Common, parken s\u00e5 omgivelsene er nydelige.\n\n\n\nUt d\u00f8ren og til venstre s\u00e5 kommer du rett til baren \u00abCheers\u00bb, fra TV-serien. Fortsetter du kommer du til havnen og feiende flotte gater med murhus og flotte kafeer \u2013 perfekte for en liten Te-fest. Til h\u00f8yre rundt hj\u00f8rnet har du handlestr\u00f8ket. Alt er innen gangavstand fra Taj Boston.\n\nBren, var jo den tingen som fikk meg til \u00e5 trigge p\u00e5 nettop dette hotellet. Baren er ikke s\u00e5 stor, men den er utrolig smart innredet og riktig lun. Det er veldig lav partyfaktor her. Det er kunstnere og bl\u00e5tt h\u00e5r som gjelder. Et sted for people watching med andre ord. Et sted du tar med deg en bok, drikker en Gin Tonic og spiser sm\u00e5retter. De har veldig god mat her fra kl 12:00 og utover. Den er ogs\u00e5 ypperlig for intime forretningsm\u00f8ter, hvilket er hva jeg brukte den til p\u00e5 denne turen.\n\n\n\nSo far so good\u2026 Hva med rommene da? Jo, litt slitte i kantene var de. Men de hadde fortsatt den gode gamle sjarmen og en deilig seng.\n\n\n\nInnredningen virket ganske enkelt godt planlagt, passelig for romst\u00f8rrelsen og det stod helt i stil med resten av hotellet. Klassisk komfort for gamle penger. Det er den typen hotell der jeg lett ser for meg at det kan v\u00e6re folk som bor permanent.\n\nEn av tingene jeg verdsetter p\u00e5 hoteller, n\u00e5r jeg reiser solo, er et godt arbeidsbord. Det hadde de her. Ideelt sett hadde det v\u00e6rt fint med en stol som kunne h\u00f8ydejusteres. Det hadde de ikke. Og internet\u2026 USD10 \u2013 ikke katastrofalt\u2026 Men n\u00e5r det er\u00a0per device \u2013 d\u00e5rlig\\!\n\n\n\nOm du synes internet er for dyrt kan du lett skylde ned skuffelsen med sprit. En fyldig minibar der bytteforholdet mellom sprit og blandevann er omtrent 1:1. Sjelden vare og glitrende for alkoholikere. Selv savnet jeg faktisk vann. Det kunne gjerne hatt litt mer\u00a0vann eller Club Soda der. Men alt i alt veldig bra. De har minibar og den er bra full. 10 av 10 for den\\!\n\n\n\nBadet var sm\u00e5tt men fint. Det var ogs\u00e5 veldig rent og velholdt. Renheten er noe som var en gjenganger p\u00e5 hotellet og er noe jeg virkelig setter pris p\u00e5.\n\n\n\n\u00a0\nOm du liker klassisk luksus som ikke er p\u00e5trengende skal du bo her. Om du nettopp utviklet en app og vil bl\u00e6re med det, skal du ikke bo her. Om du liker \u00e5 sitte og titte p\u00e5 mennesker og komme i snakk med byens mest rareste borgere, skal du bes\u00f8ke baren her. Om du foretrekker \u00abrai-rai\u00bb skal du ikke. Om du liker \u00e5 shoppe kan du helt utmerket fint bo her. Jeg bor nok her neste gang. Det koster en br\u00f8kdel av naboen, Four Seasons, og st\u00e5r ikke mye tilbake. S\u00e5 f\u00e5r man heller ta p\u00e5 skoene og frakken og rusle opp p\u00e5 Sunday Brunch p\u00e5 Four Seasons p\u00e5 s\u00f8ndagen. Det er vel verd b\u00e5de turen og pengene.\n\nTerningkast 9 av 10.\n\n**\\[box style='info'\\] **Quickfacts:**  \n**Lokasjon:**\u00a0**Boston Common**  \n**Rompris:**** Fra 1322,- NOK en tilfeldig natt i januar**  \nBonuspoeng opptjent / program:** Welcome Rewards (hotell.com)\n\n**Hjemmeside:** Taj Hotel Boston\n\n**Fordeler:** Veldgi bra plassert for shopping og mat. God service og en str\u00e5lende bar.  \n**Ulemper:** D\u00e5rlig lydisolering mellom rommene, dyrt internet\n\n**\\[/box\\]**\n\n 7. februar, 2014 by Henning\n\n#### Kommentar\n\n1.   Cecilie Larsen sier\n    \n    23\\. november, 2013 at 17:35\n    \n    Jeg vet ikke hvor mye av spriten du drakk, men det st\u00e5r da vitterlig en flaske vann fra Fiji i bunnen? \ud83d\ude09\n    \n2.   Fnate sier\n    \n    23\\. november, 2013 at 18:00\n    \n    He he, jaaaaa jooo. Det var vel mer \u00abblandingsforholdet\u00bb jeg var opptatt av Sprit vant 22-1 i antall flasker.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c684c775-7b0c-4bbe-9925-d2daae587b34"}
+{"url": "http://www.zoover.no/oesterrike/tirol/oberndorf/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:21Z", "text": "## V\u00e6rvarsel skiomr\u00e5de Oberndorfde kommende d\u00f8gnene\n\n|             | fredag 24-02 | l\u00f8rdag 25-02 | s\u00f8ndag 26-02 |\n| ----------- | ------------ | ------------ | ------------ |\n| Min         | 3 \u00a0\u00b0C        | \\-2 \u00a0\u00b0C      | \\-5 \u00a0\u00b0C      |\n| Maks        | 5 \u00a0\u00b0C        | 7 \u00a0\u00b0C        | 9 \u00a0\u00b0C        |\n| Nedb\u00f8r      | 95%          | 30%          | 5%           |\n| Vindretning | NV           | SV           | SV           |\n| Vindstyrke  | 2            | 2            | 2            |\n\n## Sn\u00f8 & l\u00f8ypeinformasjon skistedet Oberndorf\n\n|                        |           |\n| ---------------------- | --------- |\n| sn\u00f8dybde dal           | 60 cm     |\n| sn\u00f8dybde fjell         | 80 cm     |\n| sn\u00f8forhold             | Kram sn\u00f8  |\n| l\u00f8ypeforhold           | Kram sn\u00f8  |\n| skiheiser som er \u00e5pne  | 17        |\n| antall skiheiser       | 17        |\n| dal til utforrenn      | \u00c5pen      |\n| l\u00f8ypelengde            | 41.0      |\n| lengde langrennsl\u00f8ype  | 97.0      |\n| h\u00f8yde skiomr\u00e5de        | 659-1604  |\n| pris skipass for 1 dag | 42.50 EUR |\n| pris skipass for 1 uke | \\-        |\n\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!*  \n  \n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Oberndorf?  \nHer finner du v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene for Oberndorf.**\n\n## V\u00e6rmelding Oberndorf denne uke\n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73b51b20-1479-4224-a82e-36e60fbdf3d1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lyudmila_Vasil'evna_Zhuravleva", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:40Z", "text": "# Lyudmila Vasil'evna Zhuravleva\n\n22\\. mai 1946\n\nNasjonalitet\n\nSovjetunionen, Ukraina\n\n**Lyudmila Vasil'evna Zhuravleva** er en sovjetisk-ukrainsk astronom.\n\nZhuravleva har oppdaget en rekke asteroider, inkludert asteroidene 4086 Podalirius og 2374 Vladvysotskij. Zhuravleva ble rangert som nummer 43 p\u00e5 Harvard University sin liste over dem som oppdaget flest mindre planeter. Hun er kreditert med \u00e5 ha oppdaget 200 slike objekter i verdensrommet i perioden 1972\u20131992.^(\\[1\\]) Hun arbeider ved Krim-observatoriet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe41c745-bf07-4690-8469-8924742cd4e5"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/hobbysnekker-altmuligmann-til-div-snekring-muring-flislegging/189177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:54:20Z", "text": "#   Anbud  Hobbysnekker / altmuligmann til div. snekring, muring, flislegging   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 03. April 2012\n\nSm\u00e5 oppdrag p\u00e5 et lite hus i Mer\u00e5ker. Isolering, taklegging med oppretting, oppretting av gulv og flislegging, legging av plater p\u00e5 vegg, maling etc. Person trenger ikke fagkunnskap da jobbene blir gitt og instruert i detalj. Personen kan jobbe noe alene og noe sammen med meg. Alt n\u00f8dvendig utsyr og verkt\u00f8y finnes p\u00e5 arb. Plassen. Arb. Dagenen avtales stort sett fra dag til dag. Det vil si at jobbtiden er veldig fleksibel. Timepris fra 100 til 200 ut fra kunnskap, erfaring og effektivitet.\n\n**Flislegger, Gulv, Maler, Murer, Riving, Snekker\n\n**Mer\u00e5ker, Nord-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Torsdag 03. Mai 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59be4397-df7c-4cdb-89bf-6b25fe09440c"}
+{"url": "http://vestraat.net/iea-o/p1048.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:22Z", "text": "## Anna Elisabeth Christensdatter Parelius\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Anna Elisabeth Christensdatter Parelius ble f\u00f8dt i 1771 i Mel\u00f8y, Nordland. Hun var datter av Christen Hansen og Sara Marie Parelius. Anna Elisabeth Christensdatter Parelius giftet seg med Peder Jonsen Tostrup, s\u00f8nn av Jon Pedersen og Sophia Holberg Jonsdatter Tostrup. Anna Elisabeth Christensdatter Parelius d\u00f8de i 1841 i \u00d8ren.\n\n### Barn av Anna Elisabeth Christensdatter Parelius og Peder Jonsen Tostrup\n\n  - Sophia Holberg Tostrup f. c 1803, d. 17 nov. 1886\n  - John Christian Tostrup+ f. c 1806, d. 1851\n\n## Paulina Christiana Friele\n\nF, f. 1728, d. 1767\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Paulina Christiana Friele ble f\u00f8dt i 1728 i Bergen, Hordaland. Hun var datter av Christian Abrahamsen Friele og Margrethe Maria Smith. Paulina Christiana Friele giftet seg med Thomas von Westen Angell, s\u00f8nn av Rasmus Mortensen Angell og Judith Carstensdatter Volquartz, den 23 mars 1751.\u00b9 Paulina Christiana Friele d\u00f8de i 1767.\n## Pauline Christiane Angell\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Pauline Christiane Angell ble f\u00f8dt den 12 september 1767. Hun var datter av Thomas von Westen Angell og Paulina Christiana Friele. Pauline Christiane Angell ble d\u00f8pt den 3 oktober 1767. Hun giftet seg med Jens Glad Balchen, s\u00f8nn av Peder Berentsen Balchen og Ellen Hansdatter Glad, circa 1790. Pauline Christiane Angell d\u00f8de den 21 april 1820 i en alder av 52.\n\n### Barn av Pauline Christiane Angell og Jens Glad Balchen\n\n## Maren Johanne Bruun\n\nF, f. 15 januar 1745, d. 3 august 1814\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Anna Catharina Hvid ble f\u00f8dt den 15 januar 1745. Hun var datter av Johan Christian Michelsen Hvid og Barbro J\u00f8rgensdatter Wium. Anna Catharina Hvid giftet seg med Nils Gerbrand Brodtkorb, s\u00f8nn av Tobias Brodtkorb og Anne Dorothea Hirnklow, i 1765.\u00b9 Anna Catharina Hvid d\u00f8de den 3 august 1814 i en alder av 69.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5c50b9a-31ca-4148-b2d2-ab98f854efa2"}
+{"url": "http://bora.uib.no/handle/1956/5916", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:39Z", "text": "Det ble gjennomf\u00f8rt en kartleggingsunders\u00f8kelse ved Porsgrunn legevakt om fastlegeordningen og pasienttilstr\u00f8mming til legevakten i 2006. Form\u00e5let med studien var \u00e5 unders\u00f8ke om det var pasienter tilh\u00f8rende legesentra eller pasienter tilh\u00f8rende solopraktikere som hyppigst kontaktet legevakt i Porsgrunn. Det er tidligere gjort studier blant annet om legevakts\u00f8kning fra fastleger, legevaktaktiviteter f\u00f8r og etter innf\u00f8ring av fastlegeordningen og fastlegeordningen og legevakt i Bergen. Resultatet av studien viser ingen signifikante forskjeller i tilstr\u00f8mming til legevakt for pasienter tilknyttet leger p\u00e5 legesentra kontra pasienter tilknyttet leger som driver solopraksis i Porsgrunn kommune. Studien viser derimot signifikante forskjeller i pasienttilstr\u00f8mming til legevakt mellom hver enkelt lege, ogs\u00e5 innenfor samme legekontor. Det var ingen signifikante forskjeller i henvendelser til legevakten mellom kvinnelige og mannlige leger, eller rater fordelt etter listelengde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "681fd1f2-0403-4cc2-8959-291fc6d1bad0"}
+{"url": "https://osloray.wordpress.com/2014/10/02/wondeful-copenhagen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:27Z", "text": "    Bringer fram hyggelige minner fra EM-kvalifisering i fotball i 2011 (det var kjekt F\u00d8R kampen ,-)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63439ecc-c2ef-4df4-9ff2-a0d2faa08ad8"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article735910.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:00Z", "text": "# Test av store sekker\n\n## Osprey Aether 70\n\n### Godt valg til raske turer med moderat oppakning. Mye for pengene.\n\n\n\nTEST: Vi har testet 14 store tursekker. \u00a9 FOTO: John Arne Tungen/Aktivt Testteam\n\nJohn Arne Tungen,\n\n**Osprey Aether 70**\n\n**Volum:** 73 liter\n\n**Vekt:** 2,3 kg.\n\n**Annet:** Damemodell Ariel. Kommer ogs\u00e5 som 60 og 85 liter i fire rygglengder.\n\nGode tilpasningsmuligheter, enkel justering av rygglengde. Hoftebeltet kan tilpasses, m\u00e5 gj\u00f8res i forretningen. Godt med utvendige festemuligheter.\n\nEt av testens beste komprimeringssystem. Flytende, avtagbart topplokk kan brukes som hoftesekk.\n\nTopplokket med stor utvendig lomme og innvendig festepunkt til n\u00f8kkel.\n\nSekkeposen kan deles i to rom. Vanlig topp\u00e5pning, glidel\u00e5s som gj\u00f8r at en kan brette til side frontpanelet og glidel\u00e5s som gir god tilgang til nedre del av sekken.\n\nSolide reimer, klips og glidel\u00e5s.\n\nRyggplaten ligger tett p\u00e5 ryggen, men materialene t\u00f8rker raskt. Godt utformet b\u00e6resystem, behagelig i bruk uten altfor for mye i sekken.\n\nElastiske, store stikklommer p\u00e5 siden, stor elastisk stikklomme i front, opplegg for drikkesystem.\n\nVi utf\u00f8rer mange tester i l\u00f8pet av et \u00e5r. Her kan du lese mer om andre produkter fra Osprey.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |                   |\n### Konklusjon\n\nGod sekk med mange gode l\u00f8sninger.\n\nGodt valg til raske turer med moderat oppakning. Mye for pengene.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a64b349e-8a08-45c9-b9ae-3141605c35b9"}
+{"url": "https://www.siste.no/spillsenteret/klarer-hareide-a-vinne-den-norske-trenerduellen/s/5-47-26671", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:38Z", "text": "# Klarer Hareide \u00e5 vinne den norske trenerduellen?\n\nAv  Tommy Duesund, BA \n\n Publisert: 18. august 2015, kl. 13:15   Sist oppdatert: 18. august 2015, kl. 13:15 \n\nVi har fylt ut midtukekupongen for deg\\!\n\n\n\n**MIDTUKEKUPONGEN**L\u00f8rdagskupongen inneholder en fin blanding av kamper fra engelske Mesterskapserien og League Two, Mesterliga-playoffen, samt skotsk cup. Alle kampene spilles onsdag kveld.\n\nDet er grunn til \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 store utbetalinger denne onsdagen. Dersom du er alene vinner, s\u00e5 er bonuspotten vokst til 2,1 millioner kroner.\n\nInnleveringsfristen er onsdag klokken 2040.\n\n**1. Celtic \u2013 Malm\u00f6 FF HU**\n\nMesterliga-playoff. Norsk duell. Ronny Deilas Celtic m\u00f8ter \u00c5ge Hareides Malm\u00f6 FF. Celtic er vanskelige \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 Celtic Park. De st\u00e5r med seks strake seire p\u00e5 hjemmebane og 19\u20132 i m\u00e5lforskjell. Imponerende snuoperasjon av Malm\u00f6 mot Salzburg. Svenskene tapte bortekampen 0-2, men slo tilbake p\u00e5 hjemmebane og vant 3-0. Adu er suspendert. Vrien kamp\\!\n\n**2. Valencia \u2013 Monaco HUB**\n\nMesterliga-playoff. Valencia vil tilbake i Mesterligaen etter to \u00e5r uten Mesterliga-spill. Viktige Otamendi er p\u00e5 vei til United. Spanjolene er enn\u00e5 ikke i gang med sesongen. De har tapt tre treningkamper p\u00e5 rad: Roma (1-3), K\u00f6ln (2-3) og Porto (4-5 etter straffespark). Monaco virker gode denne sesongen, men de har en d\u00e5rlig bortestatistikk mot spanske lag. Den viser \u00e9n seier, \u00e9n uavgjort og hele seks tap. De slo sveitsiske Young Boys med overbevisende 7-1 sammenlagt i kvaliken. Helgardring.\n\n**3. Rapid Wien \u2013 Sjakhtar Donetsk UB**\n\nMesterliga-playoff. Rapid slo ut storklubben Ajax etter \u00e5 ha vunnet 3\u20132 p\u00e5 bortebane. De har f\u00e5tt en god start i den \u00f8sterrikske ligaen, hvor de er ubeseiret etter fem kamper. De l\u00e5 under 0\u20132 mot Sturm i helgen, men reddet uavgjort. Shakhtar har solid mesterligaerfaring, men Rapid er ubeseiret i fire hjemmem\u00f8ter mot ukainske lag. De har tre seire og \u00e9n uavgjort. Ukrainerne har spilt i Mesterliga-gruppespillet de fem siste sesongene. Tror mest p\u00e5 borteseier, men jeg garderer.\n\n**4. Basel \u2013 Maccabi Tel Aviv H**\n\nMesterliga-playoff. Basel er sterke hjemme p\u00e5 St. Jakobs Park. Sveitserne har mott Maccabi fire ganger, og de har aldri tapt mot dem. Statistikken viser to seire og to uavgjorte. Maccabi spiller sin f\u00f8rste Mesterliga-playoff. Israelerne har aldri vunnet mot sveitsisk lag. I helgen gikk Maccabi p\u00e5 et overraskende tap i den hjemlige serien mot Ironi Kiryat. Det skal v\u00e6re klasseforskjell p\u00e5 disse lagene. Solid H\\!\n\n**5. Sk\u00ebnderbeu \u2013 Dinamo Zagreb UB**\n\nMesterliga-playoff. Sk\u00ebnderbeu er det f\u00f8rste albanske laget som vil delta i gruppespillet i europacupene. De har v\u00e6rt gode hjemme. De er ubeseiret i sine syv siste hjemmekamper. De har seks seire og en uavgjort. Dinamo har mer erfaring fra europacupspill.\n\n**6. Wolverhampton \u2013 Queens Park Rangers H**\n\nMesterskapsserien. Wolves har f\u00e5tt en fin start. De har vunnet mot Blackburn og spilt uavgjort mot Hull. QPR tok sitt f\u00f8rste poeng i helgen. QPRs viktige spiss Charlie Austin forstyrres av overgangsspekulasjoner. Ti av de siste 22 kampene mellom lagene har endt uavgjort. Wolves har st\u00f8rst kapasitet. Jeg har mest tro p\u00e5 hjemmeseier.\n\n**7. Hull City \u2013 Fulham HU**\n\nMesterskapsserien. Hull har f\u00e5tt en god start etter nedrykket fra Premier League. Sist lagene m\u00f8ttes i Hull vant hjemmelaget hele 6\u20130. Fulham fikk det som forventet t\u00f8ft etter nedrykket, og bare en sluttspurt forhindret nytt nedrykk. De hever seg denne sesongen, men jeg tror ikke at de klarer mer enn uavgjort p\u00e5 bortebane mot Hull.\u00a0\n\n**8. Bristol City \u2013 Leeds United B**\n\nMesterskapsserien. Bristol har f\u00e5tt en t\u00f8ff start etter opprykket. De st\u00e5r med to strake tap i serien og de r\u00f8k ogs\u00e5 ut av ligacupen. Mye rot i Leeds de siste sesongene, men med Uwe R\u00f6sler som manager kan det bli orden. To uavgjorte i starten for laget fra Elland Road. Leeds tar sin f\u00f8rste seier her.\n\n**9. Sheffield Wednesday \u2013 Reading FC HU**\n\nMesterskapsserien. Wednesday spilte mest uavgjort av alle lagene i Mesterskapsserien sist sesong. De hadde elleve poengdelinger. De vant sin f\u00f8rste hjemmekamp 2\u20130 mot Bristol City. Reading var svake sist sesong, og de har startet svakt denne sesongen.\n\n**10. Wigan Athletic \u2013 Scunthorpe United H**\n\nEngelsk, League One. Wigan st\u00e5r med ett tap og \u00e9n uavgjort p\u00e5 de to f\u00f8rste kampene. Det er mer bekymringsfullt at de ikke har maktet \u00e5 score i de to f\u00f8rste kampene. Scunthorpe tok sin f\u00f8rste seier i helgen, men det var p\u00e5 hjemmebane. N\u00e5 vinner Wigan\\!\n\n**11. Doncaster Rovers \u2013 Southend United H**\n\nEngelsk, League One. Doncaster har startet sesongen med to poengdelinger. De har et godt tak p\u00e5 nyopprykkede Southend. Seks av de siste \u00e5tte m\u00f8tene mellom lagene har endt med Doncaster-seier. Southend skal f\u00e5 kj\u00f8rt seg her. B\u00f8r bli en hjemmeseier.\n\n**12. Ayr United \u2013 Rangers B**\n\nSkotsk, cup. Ayr spiller p\u00e5 niv\u00e5 tre i skotsk fotball. De har spilt tre hjemmekamper denne sesongen, og vunnet alle. Rangers klarte ikke \u00e5 rykke opp sist sesong, men har f\u00e5tt en god start p\u00e5 sesongen i \u00e5r. Delo ut Hibs i forrige runde. Det skal v\u00e6re klasseforskjell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89994f1e-260e-4620-9e9d-39b51cade029"}
+{"url": "http://docplayer.me/4603638-Eiendomsforvaltning-vedlikehold-av-eiendom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:49Z", "text": "\n\n4 Bygge- og eiendomsavdelingen har en god del forbedringer i sitt styringssystem under arbeid. N\u00e5r p\u00e5begynte og planlagte endringer er gjennomf\u00f8rt, vil kommunen etter revisors vurdering ha et godt styringssystem p\u00e5 det taktiske niv\u00e5et. Rapporteringen til politiske organ kan kanskje sies \u00e5 dekke minimumskravet som er nevnt i NOU 2004:22, selv om rapportering om bygningsmassens tilstand skjer sporadisk med flere \u00e5rs mellomrom. I forhold til KS sin veileder om hva rapporteringen kan inneholde, synes det \u00e5 v\u00e6re potensial for forbedring. Styringsdokumentet inneholder m\u00e5l, men det har aldri blitt konsekvent rapportert p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else til politisk niv\u00e5. M\u00e5l som er formulert i \u00e5rlige handlingsprogram er det heller ikke rapportert konsekvent p\u00e5 i \u00e5rsmeldingene. Planmessig vedlikehold p\u00e5 et faglig riktig niv\u00e5 er l\u00f8nnsomt og vil over tid f\u00f8re til at forvaltingskostnadene blir lavere enn ellers. Kommunen har ikke et godt nok verdibevarende vedlikehold av sine bygninger. Innenfor de ressursene som er tilgjengelig, er det v\u00e5rt inntrykk at de ansvarlige virksomhetene utf\u00f8rer vedlikeholdet p\u00e5 en god, faglig m\u00e5te som bidrar til \u00e5 redusere risikoen for skader. En \u00e5rsak til for d\u00e5rlig vedlikehold kan v\u00e6re at vedlikeholdsbudsjettet og behovet for vedlikehold ikke har blitt tilstrekkelig synliggjort for politikerne. Verken vedlikeholdsplanene eller vedlikeholdsbehovet framg\u00e5r i detalj av handlingsprogram/budsjettdokumenter. Det framg\u00e5r heller ikke hvor mye som reelt blir budsjettert til vedlikehold. En annen \u00e5rsak kan v\u00e6re rammebudsjetteringen. Byggdrift f\u00e5r tildelt sin \u00f8konomiske ramme som skal dekke drift og vedlikehold. \u00d8kning i driftsutgifter i forhold til det som var budsjettert, sammen med prosentvise rammekutt, kan f\u00f8re til at vedlikehold blir en salderingspost i regnskapet. Dersom vedlikeholdsbudsjettet kunne bli vedtatt politisk, ville det bli bindende for administrasjonen, det ville bli synlig for alle og sammenblanding mellom drift og vedlikehold kunne lettere unng\u00e5s. Det synes \u00e5 v\u00e6re stor enighet blant v\u00e5re respondenter, b\u00e5de i administrasjonen og blant politikerne, om at de \u00f8konomiske rammene ikke er tilstrekkelige til \u00e5 opprettholde et godt, verdibevarende vedlikehold i et langsiktig perspektiv. Vedlikeholdsplaner/-budsjett, n\u00f8kkeltall for vedlikehold fra driftsregnskapet og sammenligninger av Kostra tall bekrefter dette. Talla viser at kommunen har brukt stadig mindre av egne midler til vedlikehold i driftsbudsjettet i de siste \u00e5ra. Statlige tilskudd har imidlertid bedret situasjonen. Kriteriet om livsl\u00f8psperspektivet, tilstrekkelige ressurser over bygningens levetid kommer i konflikt med kommunens plansystem med fire \u00e5rs handlingsprogram og \u00e5rlige budsjett. Dette er et generelt problem i kommunesektoren. Hvordan denne konflikten best kan l\u00f8ses b\u00f8r administrasjonen og politikerne sammen finne ut av og bli enige om. Tilstanden p\u00e5 kommunens bygningsmasse er likevel vesentlig forbedret i l\u00f8pet av de ti siste \u00e5ra. \u00c5rsaken til det er i hovedsak investeringer og bevilgninger til utviklingstiltak i investeringsbudsjettet. Nye bygg \u00f8ker arealet, og det medf\u00f8rer igjen behov for \u00f8kte rammer til framtidig vedlikehold. Kommunen har et vedlikeholdsfond som ble opprettet i Et vedlikeholdsfond kan gi \u00f8kt handlefrihet til \u00e5 prioritere ut fra behov. Behandling og bruk av fondet er imidlertid ikke i samsvar med det politiske vedtaket. I perioden fram til 2010 er st\u00f8rstedelen av det som er brukt av dette fondet g\u00e5tt til andre form\u00e5l enn vedlikehold. Telemark kommunerevisjon IKS iii\n\n\n6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og rammer Forvaltningsrevisjonen er bestilt av kontrollutvalget, jf. deres plan for forvaltningsrevisjon If\u00f8lge planen \u00f8nsker de \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt om eiendomsforvaltningen og vedlikeholdet av eiendom i Porsgrunn er i samsvar med kriterier som b\u00f8r tilfredsstilles for at den kommunale eiendomsforvaltningen kan karakteriseres som god. Telemark kommunerevisjon IKS utarbeidet et notat med forslag til mulige problemstillinger som ble behandlet i kontrollutvalgets m\u00f8te 7. desember Kontrollutvalgets vedtok problemstillingene slik de framg\u00e5r i punkt 1.2. Prosjektet er gjennomf\u00f8rt som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamf\u00f8r forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel 3. Organiseringen av eiendomsforvaltningen Eiendomsforvaltningen i Porsgrunn kommune er knyttet til kommunalsjefomr\u00e5det By- og kulturutvikling og omfatter tre sidestilte virksomheter: Bygge- og eiendomsavdelingen Byggdrift Renhold Bygge- og eiendomsavdelingen fungerer som daglig eier av kommunens eiendommer. Byggdrift og Renhold yter tjenester til bygge- og eiendomsavdelingen (bestiller/utf\u00f8rer modell). Alle virksomhetslederne har fullmakter delegert fra r\u00e5dmannen. De har \u00f8konomiansvar for sine omr\u00e5der. Kommunalsjefen har regelmessig m\u00f8ter med alle sine virksomhetsledere, der bl.a. \u00f8konomi er et punkt p\u00e5 dagsordenen. Per eide Porsgrunn kommunale boligstiftelse 359 av totalt 748 boliger som Porsgrunn kommune disponerer. Kommunen er forretningsf\u00f8rer for boligstiftelsen og byggeog eiendomssjefen er daglig leder for stiftelsen. Kommunen leier alle boligene som stiftelsen eier. Kommunen er som leietaker ansvarlig for alt vedlikehold av boligene overfor boligstiftelsen. Deler av dette ansvaret er overf\u00f8rt til leietakerne via leieavtalene kommunen inng\u00e5r med leietakerne. 1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier Kontrollutvalget vedtok f\u00f8lgende problemstillinger for denne forvaltningsrevisjonen: Har Porsgrunn kommune overordnede politisk bestemte m\u00e5l for eiendomsforvaltningen? Har kommunen et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen? Har kommunen et godt, verdibevarende vedlikehold av sine bygninger? Er de \u00f8konomiske rammebetingelsene tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter? Telemark kommunerevisjon IKS 1\n\n\n\n7 Vi har funnet det hensiktsmessig \u00e5 sl\u00e5 sammen de to \u00f8verste problemstillingene fordi de er n\u00e6r beslektet, og vi f\u00e5r da f\u00f8lgende problemstillinger: 1. Har Porsgrunn kommune overordnede politisk bestemte m\u00e5l og et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen? 2. Har kommunen et godt, verdibevarende vedlikehold av sine bygninger? 3. Er de \u00f8konomiske rammebetingelsene tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter? Det er ikke fastsatt i lov eller forskrift hvordan kommunal eiendomsforvaltning skal v\u00e6re, men det finnes dokumenter som gir f\u00f8ringer for hva som er god eiendomsforvaltning. Problemstillingene besvares ved \u00e5 sammenligne fakta/praksis med kriterier hentet fra f\u00f8lgende dokumenter: NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, om eiendomsforvaltning i kommunesektoren KS 2008: Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold, en veileder for folkevalgte og r\u00e5dmenn FOBE (Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer) 2007: Bedre eierskap i kommunene MULTICONSULT & PricewaterhouseCoopers 2008: Vedlikehold i kommunesektoren. Fra forfall til forbilde Revisjonskriteriene 1 er angitt under hver problemstilling i hovedpunktene 2-4. I vedlegg 1 gir vi utfyllende opplysninger knyttet til revisjonskriteriene for hver enkelt problemstilling. 1.3 Avgrensing Problemstilling 1 i unders\u00f8kelsen gjelder selve eiendomsforvaltningen, og der har vi ingen avgrensing. Problemstilling 3 gjelder \u00f8konomiske rammebetingelser og det omfatter alle kommunens bygg/anlegg. Problemstilling 2 gjelder vedlikehold. For denne problemstillingen har vi foretatt noen avgrensinger: Til og med 2007 ble utgifter og inntekter som vedr\u00f8rer f\u00f8lgende typer form\u00e5lsbygg spesifisert i regnskapet og rapportert til Kostra: Administrasjonslokaler, f\u00f8rskolelokaler, skolelokaler og institusjonslokaler. Fra og med 2008 blir ogs\u00e5 idrettsbygg og kulturbygg spesifisert og rapportert som form\u00e5lsbygg. Vi har valgt \u00e5 holde andre bygninger enn de som er nevnt som form\u00e5lsbygg utenfor denne delen av unders\u00f8kelsen. Det gjelder ogs\u00e5 boliger som rapporteres s\u00e6rskilt til Kostra. En stor del av boligene eies av Porsgrunn kommunes boligstiftelse. Vi ser i hovedsak p\u00e5 driften og driftsregnskapet, ikke p\u00e5 investeringer. N\u00e5r det gjelder driften er hovedfokuset vedlikeholdsutgifter, vi ser i liten grad p\u00e5 l\u00f8pende driftsutgifter. For \u00e5 se p\u00e5 utviklingen har vi valgt et tidsperspektiv p\u00e5 fem \u00e5r, dvs Revisjonskriterier er en samlebetegnelse p\u00e5 de regler og normer som gjelder innenfor det omr\u00e5det som skal unders\u00f8kes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for \u00e5 kunne dokumentere avvik eller svakheter. Telemark kommunerevisjon IKS 2\n\n\n\n\n\n\n\n10 Overordnet m\u00e5l for eiendomsforvaltningen: Tilrettelegge eiendommer for bruker, slik at denne har tilfredsstillende/avtalte omgivelser for sin virksomhet, samtidig som eiendommens \u00f8konomi ivaretas ved riktig ressursanvendelse. Under punktet Strategier i dokumentet, er delomr\u00e5dene beskrevet med m\u00e5l, status og tiltak p\u00e5 det tidspunktet dokumentet ble utarbeidet. Vedlikeholds\u00f8konomi, m\u00e5l: Det er et m\u00e5l at eiendommene ikke skal ha d\u00e5rligere teknisk tilstand enn tilstandsgrad 1 i henhold til norsk standard 3424 Tilstandsanalyse for byggverk, slik at forfall unng\u00e5s. Eierrollen I det daglige ivaretar kommunalsjef for By- og kulturutvikling eierrollen p\u00e5 vegne av r\u00e5dmannen. Bystyret ivaretar sin eierrolle ved at de vedtar de \u00f8konomiske rammene, og spesielt viktige saker legges fram for bystyret. Nye byggesaker behandles i tre trinn; f\u00f8rst i det fagutvalget som brukeren h\u00f8rer inn under, s\u00e5 i formannskapet og til sist i bystyret. Saker som vedr\u00f8rer kj\u00f8p og salg av eiendommer legges fram for formannskapet (som er kommunens \u00f8konomiutvalg). Faste rutiner for kommunikasjon med politikerne er arbeidet med handlingsprogram/budsjett, \u00e5rsmelding og kvartalsvis rapportering om \u00f8konomi og HMS. Politikerne har gitt/gir signaler om standard/kvalitet p\u00e5 bygningsmassen gjennom behandling av styringsdokumentet, tilstandsrapporter og \u00e5rlig handlingsprogram. Selve driften i Bygge- og eiendomsavdelingen, Byggdrift og Renhold h\u00f8rer inn under utvalget for plan og kommunalteknikk. Dette utvalget er ikke tillagt eierrollen for kommunens eiendommer. Organisering/samarbeid Bygge- og eiendomsavdelingen, Byggdrift og Renhold er likestilte virksomheter. Bygge- og eiendomsavdelingen, som fungerer som daglig eier av kommunens eiendommer, bestiller tjenester fra Byggdrift og Renhold. Virksomhetene har regelmessige m\u00f8ter og l\u00f8pende samarbeid b\u00e5de om planlegging og selve gjennomf\u00f8ringen av tjenestene. Bygge- og eiendomsavdelingen har ansvar for budsjett/regnskap for forvaltningsutgifter, forsikringer, investerings- og utviklingsprosjekter. Byggdrift har ansvar for budsjett/regnskap for \u00f8vrige driftsutgifter, inkl. vedlikehold. Renhold har ansvar for budsjett/regnskap p\u00e5 sitt omr\u00e5de. Bygge- og eiendomssjefen mener at bestiller/utf\u00f8rer modellen fungerer greit nok, men at det er potensial for forbedring. Det gjelder s\u00e6rlig det \u00e5 f\u00e5 til et samspill om bruk av n\u00f8kkeltall som styringsparameter. Bygge- og eiendomsavdelingen utarbeider n\u00f8kkeltall, Byggdrift og Renhold har ansvar for store deler av grunnlagsmaterialet. Det er derfor viktig \u00e5 f\u00e5 innarbeidet forst\u00e5else og en god dialog p\u00e5 dette omr\u00e5det. Planleggings- og styringssystem - Generelt for hele kommunen Porsgrunn kommune praktiserer balansert m\u00e5lstyring. Det omfatter bl.a. \u00e5rlig m\u00e5lekart for den enkelte virksomhet med fokusomr\u00e5dene: Brukere, medarbeidere, samfunn og \u00f8konomi. Dokumentet inneholder visjon og aktuelle m\u00e5lsettinger for virksomheten, m\u00e5leindikatorer, m\u00e5l/tiltak, m\u00e5lemetoder og ambisjonsniv\u00e5. Telemark kommunerevisjon IKS 5\n\n\n\n11 Handlingsprogram for fire \u00e5r og \u00f8konomiplan med \u00e5rsbudsjett blir utarbeidet hvert \u00e5r. Det inneholder avsnitt om utfordringer og m\u00e5l for omr\u00e5det kommunalteknikk, og noe av dette gjelder eiendomsforvaltningen. Eksempel fra handlingsprogram : Det er et m\u00e5l \u00e5 tilby alle virksomheter i Porsgrunn kommune hensiktsmessige lokaler slik at prim\u00e6rvirksomhetene blir utf\u00f8rt p\u00e5 en effektiv m\u00e5te, herunder \u00e5 st\u00e5 for all nybygging og alle ombygginger/endringer i eksisterende bygg. Det er et m\u00e5l \u00e5 s\u00f8rge for at eiendommene ikke forringes i verdi ved \u00e5 st\u00e5 for kvalifisert vedlikehold samt v\u00e6re kommunens kompetanseenhet n\u00e5r det gjelder kj\u00f8p, salg og ut-/innleie av lokaler. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l for eiendomsavdelingen \u00e5 registrere kostnader som et grunnlag for sammenligninger med oss selv og andre. Innen byggevirksomheten er det et m\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re byggeprosjektene innenfor vedtatt \u00f8konomisk ramme, til avtalt tid, uten skader p\u00e5 arbeidere og med god kvalitet p\u00e5 sluttproduktet. Det er et m\u00e5l \u00e5 redusere h\u00e6rverk p\u00e5 skolene. Kommunalsjefen inng\u00e5r i sin \u00e5rlige medarbeidersamtale en \u00e5rskontrakt med sine virksomhetsledere. \u00c5rskontrakten inneholder konkrete tiltak som virksomheten skal gjennomf\u00f8re i kommende \u00e5r. - Spesielt for eiendomsforvaltningen Styringsdokument for eiendomsforvaltning, ble som nevnt vedtatt av bystyret i 2001, skal v\u00e6re retningsgivende for eiendomsforvaltningen. Det inneholder overordna m\u00e5l, delm\u00e5l, status og tiltak p\u00e5 det tidspunkt dokumentet ble utarbeidet, jf. vedlegg 4 til rapporten. Bygge- og eiendomsavdelingen utarbeider ikke langsiktige vedlikeholdsplaner. De lager utviklings- og vedlikeholdsplan for ett \u00e5r av gangen. Den vedtas administrativt i r\u00e5dmannens ledergruppe og innarbeides i budsjettforslaget. Planen viser hvilke bygninger det skal foretas vedlikeholds-/utviklingsarbeid p\u00e5 i kommende \u00e5r og budsjett for hvert enkelt anlegg. Bygge- og eiendomssjefen opplyser at de n\u00e5 vurderer \u00e5 lage vedlikeholdsplaner for 20 \u00e5r. Det er spesielt viktig n\u00e5r det gjelder utskifting av tekniske installasjoner og midler til dette. Kommunen har eget datasystem for eiendomsforvaltningen som administreres av Bygge- og eiendomsavdelingen, og de er n\u00e5 i ferd med \u00e5 ta i bruk systemet ISY Eiendom. Systemet omfatter oversikt over eiendommer, bygg og anlegg med areal, tilstandsgrad, forsikringsverdi, leietakeroversikt m.m. Systemet har ogs\u00e5 en drifts- og vedlikeholds modul og budsjettmodul. Annen informasjon kan legges inn i systemet. Bygge- og eiendomsavdelingen har et kvalitetssystem for overordnet styring og drifting av eiendommene. Det finnes en egen perm, den er omfattende og ganske detaljert. De skal ta i bruk Kvalitetslosen, som er datasystem/database for kvalitetssikring. Byggdrift har ogs\u00e5 et kvalitetssystem (permer). Der er det bl.a. definert hvordan utgiftene skal f\u00f8res i regnskapet. Deres kvalitetssystem er n\u00e5 under revisjon. Fra regnskapssystemet Agresso kan de ta ut rapporter som viser utgifter/inntekter i henhold til Norsk Standard 3454 pr. bygg/anlegg og pr. tjeneste (= funksjon i Kostra). Telemark kommunerevisjon IKS 6\n\n\n\n\n\n13 \u00c5rsmeldinger if\u00f8lge bygge- og eiendomssjefen er det en mal for hva som skal rapporteres der en tvinges til \u00e5 trekke fram det som er viktigst. Innholdet i virksomhetenes \u00e5rsmeldinger har variert noe i den perioden vi har unders\u00f8kt ( ). \u00c5rsmeldingen for 2010 omfatter virksomhetenes oppgaver, n\u00f8kkeltall for virksomhetene, virksomhetenes m\u00e5lekart, personalsituasjonen og \u00f8konomisk status. I tidligere \u00e5r ble det ogs\u00e5 rapportert om s\u00e6rskilte utfordringer og satsingsomr\u00e5der i \u00e5ret som gikk. Det rapporteres ikke konsekvent p\u00e5 konkrete m\u00e5l som er nevnt i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet inneholder beskrivelser av virksomheten og kan gi svar p\u00e5 enkelte uttrykte m\u00e5l. Kvartalsrapporter omfatter i 2010 rapportering om \u00f8konomi, HMS og status p\u00e5 vedtatt aktivitet. Status p\u00e5 vedtatte investeringsprosjekt er detaljert rapportert, mens status p\u00e5 annen aktivitet innenfor eiendomsforvaltning og drift er lite detaljert. I sak 12/10 (mars 2010) ba bystyret administrasjonen om \u00e5 inkludere disponerte arealer for de enkelte rammeomr\u00e5dene i de kvartalsvise rapportene. Dette er innarbeidet i rapporteringen fra og med Andre viktige saker legges fram bystyret, dels til politisk behandling, dels til orientering. Det rapporteres regelmessig om investeringsprosjekter, sporadisk om forhold knyttet til vedlikehold. Saker som vedr\u00f8rer kj\u00f8p og salg legges fram for formannskapet. Her er noen eksempler p\u00e5 saker i de siste \u00e5ra som gjelder andre forhold enn investeringer: sak 57/07 (bystyret) Vedlikeholdsbehovet ved skolene i Porsgrunn sak 126/07 (formannskapet) Innfasing av biobrensel til oppvarming av kommunale bygg statusrapport sak 106/08 (bystyret) Porsgrunn kommunes bygningsmasse status sak 12/10 (bystyret) Utredning av ubyr\u00e5kratisk intern husleie ordning for kommunens virksomheter sak 43/10 (bystyret) Sluttrapportering vedlikeholdstilskuddet i tiltakspakken sak 26/11 (bystyret) Salg av eiendommer Rapportering til administrativt niv\u00e5 M\u00e5lekart og utviklingsplan reelt niv\u00e5 rapporteres, sammenlignet med planlagt ambisjonsniv\u00e5. Medarbeidersamtale muntlig rapportering til kommunalsjefen om fokusomr\u00e5der i \u00e5rskontrakten mellom virksomhetsleder og kommunalsjef. Muntlig rapportering foreg\u00e5r ogs\u00e5 i regelmessige virksomhetslederm\u00f8ter og andre samarbeidsm\u00f8ter. Svar fra politikere som har deltatt i v\u00e5r sp\u00f8rreunders\u00f8kelse 6 Fire av de som har svart mener at de har f\u00e5tt n\u00f8dvendig informasjon/oppl\u00e6ring om eierrollen, tre mener at de ikke har f\u00e5tt det. Fem av respondentene mener at eierrollen ikke har god nok fokus i kommunen, en mener at den har det. Fem respondenter kjenner ikke til innholdet i Styringsdokument for eiendomsforvaltning. Ingen kjenner til NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle Om eiendomsforvaltning i kommunesektoren eller KS 2008 Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold En veileder for folkevalgte og r\u00e5dmenn. 6 Informasjon om sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen finnes i vedlegg 2 Metode og kvalitetssikring Selve sp\u00f8rreskjemaet f\u00f8lger som vedlegg 3 til rapporten. \u00c5tte politikere har besvart v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l. Telemark kommunerevisjon IKS 8\n\n\n\n14 For \u00e5 gj\u00f8re riktige prioriteringer trenger politikerne et godt beslutningsgrunnlag. Vi spurte dem hva de mener om rapporteringen innenfor eiendomsforvaltningen: Fem av respondentene mener at rapporteringen i handlingsprogram/budsjettdokumenter, \u00e5rsmeldinger og kvartalsrapporter ikke er tilfredsstillende. To mener at rapporteringen er tilfredsstillende. En har svart vet ikke. N\u00e5r det gjelder andre saker som blir lagt fram for politikerne, er tre tilfredse med informasjonen, mens fire mener at informasjonen ikke er tilfredsstillende. En svarte vet ikke. 2.2 Revisors vurderinger og konklusjon Styringsdokumentet er politisk vedtatt som retningsgivende for eiendomsforvaltningen. Det gir en god oversikt over begreper, ansvarsforhold og definisjon av oppgaver. Dokumentet inneholder m\u00e5l og strategier p\u00e5 viktige omr\u00e5der. Det er gammelt og det har aldri blitt konsekvent rapportert p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else til politisk niv\u00e5. Vi har derfor inntrykk av at strategidokumentet ikke i tilstrekkelig grad er brukt aktivt som styringsredskap for eiendomsforvaltningen. Da styringsdokumentet ble politisk vedtatt for ti \u00e5r siden, er det sannsynlig at en del av dagens politikere ikke er kjent med dokumentet. Svar p\u00e5 sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen vi har foretatt blant politikerne bekrefter dette. Den viser ogs\u00e5 at det er behov for bedre informasjon til politikerne om eierrollen generelt og om eiendomsforvaltningen i kommunen. Nye tekniske krav og andre endringer p\u00e5 dette omr\u00e5det skjer kontinuerlig. Styringsdokumentet er trolig modent for en oppdatering. Etter v\u00e5r mening b\u00f8r eierne p\u00e5 det politiske niv\u00e5et involveres i arbeidet med revisjon av styringsdokumentet. Kommunen praktiserer balansert m\u00e5lstyring med rapporteringsrutiner som er gjennomg\u00e5ende for alle virksomhetene i kommunen. Etter v\u00e5r vurdering ivaretar ikke dette systemet det behovet som eksisterer innenfor eiendomsforvaltningen n\u00e5r det gjelder m\u00e5lstyring og rapportering, jf. anbefalinger NOU 2004:22 og i KS sin veileder. Det er heller ikke rapportert konsekvent p\u00e5 m\u00e5l som er formulert i \u00e5rlige handlingsprogram. Kommunen har hittil ikke utarbeidet langsiktige planer for utvikling og vedlikehold av bygningsmassen. Administrasjonen opplyser at de n\u00e5 vil utarbeide planer for 20 \u00e5r fram i tid. Det vil \u00f8ke kunnskapen om behovet p\u00e5 lang sikt, bli et viktig grunnlag i kommunikasjonen mellom administrasjonen og politikerne og kan dermed bidra til en bedre eiendomsforvaltning. Det er mange endringer p\u00e5 gang i eiendomsforvaltningens styringssystem: Nytt datasystem for eiendomsforvaltningen datasystem for kvalitetssikring bruk av n\u00f8kkeltall og brukerunders\u00f8kelser i styrings\u00f8yemed nytt styrings- og rapporteringssystem for byggeprosjekter interne service erkl\u00e6ringer med brukerne Telemark kommunerevisjon IKS 9\n\n\n\n15 N\u00e5r alt dette blir innarbeidet/gjennomf\u00f8rt, vil kommunen ha et godt styringssystem p\u00e5 det taktiske niv\u00e5et. Det som da mangler i forhold til anbefalingene i NOU 2004:22 er indikatorer for bruksintensitet og arealeffektivitet. Dessuten er tilstand og verdi p\u00e5 eiendomsmassen ikke oppdatert til enhver tid. Dette er imidlertid punkter som kommunen m\u00e5 vurdere nytten av i forhold til hva det krever av ressurser. Konklusjon: Kommunen har et overordnet politisk vedtatt styringsdokument for eiendomsforvaltningen. Dokumentet er n\u00e5 ti \u00e5r gammelt. Det er derfor sannsynligvis lite kjent blant dagens politikere, og det er trolig modent for en oppdatering. Det synes som om dokumentet ikke i tilstrekkelig grad er brukt aktivt som et styringsredskap for eiendomsforvaltningen. Generelt synes det \u00e5 v\u00e6re for liten fokus p\u00e5 politikernes eierrolle overfor kommunens eiendommer, og kommunikasjonen mellom administrasjonen og politikerne kan bli bedre. Det har hittil ikke blitt utarbeidet langsiktige planer for utvikling og vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Langsiktig planlegging er viktig, det vil \u00f8ke kunnskapen om behovet p\u00e5 lang sikt, bli et viktig grunnlag i kommunikasjonen mellom administrasjonen og politikerne og kan dermed bidra til en bedre eiendomsforvaltning. N\u00e5r administrasjonens planlagte endringer i styringssystemet er gjennomf\u00f8rt, vil kommunen f\u00e5 et godt styringssystem p\u00e5 det taktiske niv\u00e5et. Rapporteringen til politiske organ kan kanskje sies \u00e5 dekke minimumskravet som er nevnt i NOU 2004:22. I forhold til KS sin veileder om hva rapporteringen kan inneholde, synes det \u00e5 v\u00e6re potensial for forbedring. Telemark kommunerevisjon IKS 10\n\n\n\n\n\n og hva som er utvikling (investering) kan v\u00e6re en definisjonssak.\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cc28a3f-c9c9-4e84-aeb2-033276d8e49b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Canestri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:45Z", "text": "# Giovanni Canestri\n\n\n\n30\\. september 1918  \nCastelspina\n\nD\u00f8d\n\n29\\. april 2015  \nRoma\n\n**Giovanni Canestri** (f\u00f8dt 30. september 1918 i Castelspina i regionen Piemonte i Italia, d\u00f8d 29. april 2015) er en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Genova 1987\u20131995, og ble kreert til kardinal i 1988.\n\nTidligere hadde han v\u00e6rt b\u00e5de hjelpebiskop i Roma, biskop av Tortona, erkebiskop i og viseregent av bisped\u00f8mmet Roma og erkebiskop av Cagliari p\u00e5 Sardinia.\n\nHan gikk av som erkebiskop av Genova i 1995, 76 \u00e5r gammel, og ble etterfulgt av kardinal Dionigi Tettamanzi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3842a983-9e93-467e-8736-6e303ca64a51"}
+{"url": "https://www.babyshop.no/forovervendte-bilstoler/s/694", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:36Z", "text": "# Forovervendte bilstoler\n\n\n\nEtter hvert som barnet blir eldre, er det tid for en forovervendt bilstol. Den kan plasseres p\u00e5 alle bilseter som har tre-punkts belter. Ofte kan ryggst\u00f8tten demonteres hvis du p\u00e5 et tidspunkt bare \u00f8nsker \u00e5 bruke seteputen. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l? Ikke n\u00f8l med \u00e5 ta kontakt med v\u00e5r kundeservice\\!\n\nBritax Cybex Maxi-Cosi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49af2da9-a80f-412f-a25f-81f80933c710"}
+{"url": "https://www.landkredittbank.no/skjema/soknad-om-landbrukslan-OLD/ny-landbrukslan-steg-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:30Z", "text": "# S\u00f8knad om landbruksl\u00e5n-OLD - Informasjon\n\n## Har du behov for landbruksl\u00e5n?\n\nFyll ut skjema, og send f\u00f8lgende vedlegg til s\u00f8knaden til firstname.lastname@example.org:\n\n  - Selvangivelse og n\u00e6ringsoppgaven for siste \u00e5r samt Landbruksskjema.\n  - Takst av nyere dato eller en kort beskrivelse av eiendommen med anlegg eller bilder. Oppgi bygge\u00e5r, standard og areal p\u00e5 bygninger og produksjon med eventuelt kvote og konsesjon.\u00a0\n  - Eventuelt driftsplan over skog.\n  - Driftsplan med likviditetsoversikt ved st\u00f8rre investeringer p\u00e5 g\u00e5rden.\n  - Forsikringspolise.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eefb40fd-d84e-48a1-8b85-9918cff3cc1e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gammel-bokser-banket-boller-395284b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:50:32Z", "text": "# Gammel bokser banket b\u00f8ller\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:33\n\nPublisert: 01.aug.2006 14:06\n\nDa de tre ransmennene overfalt Aage Piltingsrud (60) i H\u00f8nefoss l\u00f8rdag, m\u00f8tte de til sin overraskelse sin overmann.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPiltingsrud var p\u00e5 vei hjem etter en pubtur i H\u00f8nefoss l\u00f8rdag, da han ble angrepet av tre ranere. En av mennene slo ham i hodet over ryggen med en jernstang, skriver Ringerikes Blad.\n\nDen tidligere bokseren i Oslo Atletklubb lot seg imidlertid ikke pille p\u00e5 nesen og slo hardt tilbake.\n\n\u2013 Han som slo meg med jernstanga fikk noe inni helsike med juling, sier 60-\u00e5ringen.\n\n\u2013 De andre to fl\u00f8y gjennom hekken og inn p\u00e5 parkeringensplassen like ved. De hadde m\u00f8tt sin overmann, oppsummerer eks-bokseren.\n\n60-\u00e5ringen bl\u00f8dde fra et s\u00e5r i hodet etter angrepet, men opps\u00f8kte ikke hjelp.\n\n\u2014 Jeg tok bussen hjem og vaska av meg blodet. Senere ringte jeg til politiet og sa at hvis det kom en mann til sykehuset som var blitt sl\u00e5tt ned, s\u00e5 var det jeg som hadde tatt ham.\n\n\u2014 Jeg sa til politiet at det var stygt gjort, men jeg angrer ikke. Jeg synes det er h\u00e5rreisende at man ikke skal f\u00e5 g\u00e5 i fred p\u00e5 gata, sier han.\n\nHan frykter ikke at ranerne vil hevne seg p\u00e5 ham.\n\n\u2014 Jeg tror ikke de pr\u00f8ver seg p\u00e5 denne gutten igjen, sier Piltingsrud til Ringerikes Blad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba70f9ac-e932-4eff-baa0-6b787b8942ca"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sants-Montju%C3%AFc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:34Z", "text": "Museu Nacional d'Art de Catalunya.\n\n**Sants-Montju\u00efc** er et distrikt i Barcelona, Catalonia. Det ligger s\u00f8r i byen, og grenser til distriktene Les Corts, Eixample og Ciutat Vella, samt til kommunene Hospitalet de Llobregat og El Prat de Llobregat.\n\nDistriktet er Barcelonas st\u00f8rste, med et areal p\u00e5 21,35 km\u00b2, og det tredje st\u00f8rste med hensyn til folketall, med sine 177 636 innbyggere (2005).\n\nSants-Montju\u00efc er delt inn i f\u00f8lgende \u00e5tte bydeler (*barris*):\n\n  - El Poble Sec \u2013 Parc de Montju\u00efc\n  - La Marina del Prat Vermell \u2013 Zona Franca\n  - La Marina de Port\n  - La Font de la Guatlla\n  - Hostafrancs\n  - La Bordeta\n  - Sants - Badal\n  - Sants\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "4a8a15d5-fd97-4b29-af6e-2312010df71f"}
+{"url": "http://blogg.homeandcottage.no/2015/06/lag-is-til-barna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:47Z", "text": "\n\n    \n\n## mandag 1. juni 2015\n\n### Lag is til barna\\!\n\n  \n\n\nMed litt saft og de fine isformene i plast fra Housedoctor kan du glede barna med deilig saftis gjennom hele sommeren.\n\nI settet f\u00f8lger det med 100 trepinner. Kr. 99,-\n\n  \n\n\nLa barna f\u00e5 sjenke vann eller saft selv. Popul\u00e6r til barneselskapet\\!\u00a0Juice-/lemonade beholder med tappekran fra House Doctor kr.699,-\u00a0\n\n  \n\n\nOliver hvit sink\n\nkanne kr.199,- mugge kr.79,-\n\n\n\nLag din egen picknic p\u00e5 bryggekanten.\n\n  \nKeramikk fra Tine K: ildfaste fat 20x31xH6 cm 279,-, 26x40xH7,5 cm 399,-, ovale fat 14x31 cm 199,-, 31x48 cm 299,-, tallerken \u00d823cm 129,-, sk\u00e5l 129,-, kopp 99,-. Bordbrikker i lin, 35x48 cm f\u00f8r 69,- N\u00e5 39,-. Diverse trebrett 79,- til 179,-. Sara glassmugge 179,-. Rikke lysglass\u00a0med metalltr\u00e5der, \u00d811xH19 cm 149,-. Sorte papirpomponger, f\u00e5s i flere farger, sett \u00e0 2 stk. 149,-. Diverse delikatesser fra Nicolas Vah\u00e8: marmelader, oljer, salter og vinagretter.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "75e3ec81-63cb-4c23-a5b4-fc5aea024033"}
+{"url": "http://www.oslosurf.com/Guider/Billig_overnatting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:21Z", "text": "**P\u00e5 disse stedene kan du overnatte for en rimelig penge i Oslo. Her f\u00e5r du oversikt over byens pensjonater, hosteller, bed and breakfast, apartementsleiligheter, rom til leie, campingplasser og vandrehjem.**\n\n\n\nAnker Hostel er et moderne vandrehjem som ligger sentralt til i Oslo. Alle rom er trivelige og har eget bad. Hostellet tilbyr twinrom og rom med 4, 6 eller 8 senger. Dette er et greit alternativ om du ikke trenger hotellstandard n\u00e5r du bes\u00f8ker Oslo. Anker ligger fint til med hensyn til kultur og uteliv.\n\n\n\nNordraaksgt. 26\n\nBeliggenhet i n\u00e6rheten av Majorstuen og Bogstadveien. Dette omr\u00e5det av Oslo er urbant med shopping, utesteder og kafeer. Str\u00f8ket har en kombinasjon av gammel bebyggelse med koselige og sjarmerende gater, og et urbant og moderne bypreg.\n\n## Bj\u00f8rvika Apartments\n\n\n\nVi tilbyr 2-roms og 3-roms leiligheter med h\u00f8y standard. V\u00e5re leiligheter ligger i nye og moderne bygg, og er fullt m\u00f8blert og utstyrt med alt du m\u00e5tte trenge. Bj\u00f8rvika, som ligger sentralt i Oslo, vokser frem som den mest attraktive bydelen i hovedstaden. Leilighetene har sentral beliggenhet i forhold til Oslo Sentralbanestasjon og Oslo bussterminal, og gangavstand til de fleste attraksjoner.\n\n## Apartment Service Oslo\n\n\n\nVi har mange mindre leiligheter for kortidsutleie sentralt i Oslo. Alle leilighetene er nyoppusset og i godt stand. Samtlige rom er m\u00f8blert og med fullt utstyrt kj\u00f8kken, hvitevarer, gratis internett og kabel-TV.\n\n## Oslo Apartments\n\n\n\nVi har ca. 200 leiligheter for korttidsleie og overnatting i Oslo. De fleste er lokalisert sentralt i byen. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 gi deg halv pris av hotell\\! Alle leilighetene er m\u00f8blert og med fullt utstyrt kj\u00f8kken, hvitevarer, kabel-tv og gratis internett.\n\n## Residence Kristinelund\n\n\n\nRommene er utstyrt med tv, gratis internett, skrivebord. Rommene har delte bad. Inkludert i oppholdet er frokost. Residence Kristinelund har 24 rom totalt hvorav 20 dobbeltv\u00e6relser og 4 enkelt v\u00e6relser. Nyt den fredfulle atmosf\u00e6ren, med utsikt til Bygd\u00f8y Alles ber\u00f8mte kastanjetr\u00e6r. Kort vei til sentrum.\n\n## OvernattingOslo.no\n\n\n\nRimelige rom sentralt i Oslo. Alle fasiliteter som minibad med toalett, minikj\u00f8kken og kj\u00f8leskap, h\u00e5ndk\u00e6r og senget\u00f8y. Rommene ligger meget sentralt til p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i en stille og rolig gate og kun 150 meter fra trikk nr. 11, 12 og 13. Det tar 5 min med trikken ned til sentralstasjonen/ sentrum og du g\u00e5r dit p\u00e5 ca 10 min.\n\n## Ekeberg Camping\n\n\n\nPlassen strekker seg over 70 m\u00e5l og har plass til ca. 700 enheter, hvorav ca 100 med el. uttak for caravan. Ekeberg Camping er utstyrt med 1 sanit\u00e6ranlegg med alle fasiliteter: dusj med varmt og kaldt vann, toaletter, kj\u00f8kken, t\u00f8yvaskerom, caravantoalett og dusj/toalett for bevegelseshemmede.\n\n## Oslo Vandrerhjem R\u00f8nningen YMCA\n\n## Katarinahjemmet\n\n\n\nKatarinahjemmet leier ut rom for kortere perioder (minimum 2 netter), med mulighet for frokost og kveldsmat i tillegg. Har ti enkeltrom og fire dobbeltrom, alle med balkong og vask. Dusj og toalett er p\u00e5 gangen. Katarinahjemmet p\u00e5 Majorstua i Oslo rommer et klosterfellesskap, et studenthjem og et gjestehus, se nettside for bilder og info om priser mm.\n\n## DNT ubetjente Markahytter\n\n\n\nI kort avstand fra byens larm har DNT Oslo og Omegn et variert tilbud av hytter. Du kan oppleve en gammel seteridyll eller se hvor damvokterne bodde f\u00f8r. Dette og mer til finner du i Oslomarka. Noen hytter er store, andre er sm\u00e5. Hyttene kan kun n\u00e5s til fots.\n\n## Bed and Breakfast Villa Frogner\n\n\nHer sover du godt og rimelig. Samtidig som det er stille og sentralt ved Frognerparken. Bed and Breakfast kan tilby komfortable rom m/bad. Alle rom har kabel TV og gratis tr\u00e5dl\u00f8s internett- forbindelse. Har man lyst til \u00e5 slappe av i stedets badstue s\u00e5 er det mulighet for det ogs\u00e5. Frokost serveres i spisestuen hver morgen.\n\nCatalina Apartments tilbyr rimelig bed and breakfast, leiligheter for kort- og langtidsutleie samt utleie av rom i gjestehus. Ligger p\u00e5 Oslo vest. Flotte villaer med hage. Fri tilgang til Internett, gode og trygge parkeringsmuligheter.\n\n## Bogstad Camping\n\n\n\nBogstad er et moderne turistsenter med alle fasiliteter, og er \u00e5pent hele \u00e5ret (Sommer / Vinter). Vi har oppstillingsplass til ca. 800 enheter, hvorav 300 er caravanplasser tilkoblet str\u00f8m. Det finnes 46 hytter i forskjellig st\u00f8rrelse og standard.\n\n## My City Home - Hotel & Apartments\n\n\n\nBeliggenhet i Kirkegata i Oslo sentrum. Gratis bruk av tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett tilbys. 32-tommers LCD-TV med kabel-TV er tilgjengelig p\u00e5 rommene. I tillegg tilbys det sengeoppredning om kvelden, rengj\u00f8ring daglig, og fasiliteter som er tilgjengelige p\u00e5 foresp\u00f8rsel, er blant annet strykejern/-brett.\n\n## Hoteller vi anbefaler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5515c74-35bd-45e0-af16-0e3ce2f46eb5"}
+{"url": "http://www.zoover.no/tyskland/brandenburg/perleberg/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:51:23Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Camping' 2 Hoteller og 1 Feriehus i Perleberg. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Perleberg. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Tyskland. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Brandenburg. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Perleberg?  \n## V\u00e6rmelding Perleberg denne uke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90367e93-8e32-4e00-9b95-ea388f8bc87a"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g274887-d1463187-Reviews-Bell_Hostel_Apartments-Budapest_Central_Hungary.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:43Z", "text": "Evy M\n\n\"Jentetur\"\n\nAnmeldt 17 mai 2016  via mobile enheter\n\nYpperlig for en gruppe p\u00e5 12. Romslig og stor leilighet. Hyggelig og hjelpsomt personale. Minus er et par harde senger, ikke servise nok til alle. Ellers veldig bra :-) kort avstand til det meste av severdigheter og shopping. Personalet handlet det vi hadde behov for ved ankomst og ordnet med hop on off bussbillett. Henting til og fra flyplass :-)\n\nTakk, Evy M\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed0fb3e7-34dc-490d-9d35-b3b8110550d6"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/arv-og-milj%C3%B8-vigdis-hjorth-9788202512736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:03:22Z", "text": "| ------------- | ------------- |\n| Forfatter:    | Vigdis Hjorth |\n| Innbinding:   | Innbundet     |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016          |\n| Forlag:       | Cappelen Damm |\n| ISBN/EAN:     | 9788202512736 |\n##### Omtale Arv og milj\u00f8\n\n \n\nHjorths nye roman starter som et klassisk arveoppgj\u00f8r, der to sommerhytter p\u00e5 Hvaler st\u00e5r sentralt.\n\nTo barn har tatt seg av stedet og foreldrene i mange \u00e5r. De skal arve hyttene. Men det finnes to barn til, som delvis har brutt med familien. Hvorfor melder de seg n\u00e5 p\u00e5 i arvetvisten?\n\nUnder samtalen om arv l\u00f8per en annen beretning, som setter voldsomme krefter i sving. \u00a0Den handler om familiehistorien.\n\n    \n\n##### Anmeldelser av Arv og milj\u00f8\n\n \n\u00abEt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive det unevnlige, som til tider lykkes s\u00e5 godt at papiret rister n\u00e5r du leser.\u00bb\u00a0**Ole Jacob Hoel, Adresseavisen**\n\n\u00abVigdis Hjort har aldri spart p\u00e5 kruttet, men her overg\u00e5r hun seg selv.\u00bb **Ingunn \u00d8kland,\u00a0Aftenposten**\n\n\u00abDette er en veldreid roman som f\u00f8rst kan virke distansert, men s\u00e5 blir den hjortsk n\u00e6r og tett p\u00e5.\u00bb\u00a0**Guri Hjeltnes, VG**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c5f742c-2993-4169-a017-b3970d5cced1"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/psykiatri/kulturens-betydning-for-oppdragelse-og-atferdsproblemer-cecilie-j%C3%A1vo-9788215016160", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:05Z", "text": " N\u00e5r en skal veilede eller behandle familier som tilh\u00f8rer en annen kultur enn majoritetskulturen er det n\u00f8dvendig med kulturkompetanse og kultursensitivitet. Det danner grunnlaget n\u00e5r Cecilie J\u00e1vo presenterer teoretiske forst\u00e5elser og praktiske framgangsm\u00e5ter i arbeidet med barn med atferdsproblemer og deres familier. Forfatteren henvender seg til studenter og profesjonelle som i bachelorutdanning eller i ulike videre- og etterutdanninger i helse-, sosial- og skolesektoren vil utvikle sin kulturkompetanse i arbeid med atferdsvanskelige barn som kommer fra etniske minoriteter, inkludert samiske barn og barn av ikke-vestlige innvandrere/flyktninger.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "058f1114-b987-4449-b596-af4102a2abc2"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/g201405/handtere-stress/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:33:56Z", "text": "## V\u00c5KN OPP\\! MAI\u00a02014\n\n# Stress \u2013\u00a0m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere det p\u00e5\n\nStress \u2013\u00a0m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere det p\u00e5\n\n> \u00abJeg f\u00f8lte meg som en mus som l\u00f8p p\u00e5 en tredem\u00f8lle, uten \u00e5 komme av flekken. Jeg hadde ofte 16 timers arbeidsdager og sjelden fri i helgene. Jeg var frustrert fordi jeg bare s\u00e5 den lille datteren min n\u00e5r hun sov. Jeg ble syk av stress.\u00bb \u2013\u00a0Kari, Finland.\n\nDET Kari opplevde, er ikke uvanlig. If\u00f8lge en organisasjon for psykisk helse i Storbritannia har \u00e9n av fem arbeidstakere sagt at stress har gjort dem fysisk syke i l\u00f8pet av yrkeslivet, og at uh\u00e5ndterlig press har f\u00e5tt \u00e9n av fire til \u00e5 gr\u00e5te p\u00e5 jobben. I\u00a02009, et \u00e5r med \u00f8konomisk tilbakegang, ble det skrevet ut flere resepter p\u00e5 antidepressiva enn noensinne.\n\n**Hva er det som har gjort deg stresset?**\n\n  - Utrygghet \u2013\u00a0for eksempel \u00f8konomisk\n\n  - Krevende rutiner\n\n  - Mellommenneskelige konflikter\n\n  - En traumatisk opplevelse\n\n**Hvordan har stress virket p\u00e5 deg?**\n\n  - Helseproblemer\n\n  - F\u00f8lelsesmessig utmattelse\n\n  - S\u00f8vnproblemer\n\n  - Depresjon\n\n  - D\u00e5rligere forhold til andre\n\n\u00a0Stress aktiverer et imponerende system i kroppen din \u2013\u00a0krisesystemet. Det blir frigjort hormoner som f\u00e5r \u00e5ndedrettet, hjertefrekvensen og blodtrykket til \u00e5 \u00f8ke. Og reserver av blodceller og glukose str\u00f8mmer inn i blodoml\u00f8pet. Hele denne kjedereaksjonen forbereder deg p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere stressfaktoren. N\u00e5r stressfaktoren er borte, kan det v\u00e6re at kroppen blir som f\u00f8r. Men n\u00e5r en stressfaktor blir v\u00e6rende, kan det gj\u00f8re at du blir kronisk bekymret eller anspent \u2013\u00a0det er som n\u00e5r en motor g\u00e5r p\u00e5 h\u00f8ygir hele tiden. S\u00e5 det at du l\u00e6rer deg \u00e5 h\u00e5ndtere stress, er viktig for ditt fysiske og psykiske velv\u00e6re.\n\n## Stressh\u00e5ndtering\n\nStress i seg selv er ikke n\u00f8dvendigvis skadelig. Den amerikanske psykologforening har skrevet: \u00abStress er for menneskekroppen det som stramming er for fiolinstrengen: Er strengen for slakk, blir musikken kjedelig og knitrete; er strengen for stram, blir musikken skingrende, eller strengen ryker. Stress kan v\u00e6re et d\u00f8dskyss eller livets krydder. Det kommer an p\u00e5 hvordan man h\u00e5ndterer det.\u00bb\n\nEt annet moment er at temperament og generell helsetilstand varierer fra person til person. S\u00e5 det som stresser \u00e9n, stresser kanskje ikke en annen. Men du er kanskje overstresset hvis din vanlige rutine gj\u00f8r deg s\u00e5 anspent at du ikke klarer \u00e5 slappe av eller \u00e5 takle at det skjer noe uforutsett.\n\nSom en hjelp til \u00e5 \u00abtakle\u00bb kronisk stress tyr noen til alkohol, medikamenter, narkotika eller tobakk. Andre utvikler unormale spisem\u00f8nstre eller sitter passivt foran en tv eller en datamaskin \u2013\u00a0vaner som ikke griper fatt i det underliggende problemet, men som faktisk kan forverre det. Hvordan kan vi s\u00e5 l\u00e6re \u00e5 h\u00e5ndtere stress?\n\nMange har klart \u00e5 h\u00e5ndtere stress og p\u00e5kjenninger i livet ved \u00e5 f\u00f8lge den\u00a0praktiske veiledningen Bibelen gir. Kan Bibelens gode og velpr\u00f8vde r\u00e5d hjelpe deg? Tenk over det sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 bakgrunn av fire vanlige \u00e5rsaker til stress.\n\n### \u00a01 UTRYGGHET\n\n\n\nIngen kan f\u00f8le seg absolutt trygg. Som Bibelen sier: \u00abTid og uforutsett hendelse rammer \\[oss\\] alle.\u00bb (Forkynneren 9:11) Hva kan du gj\u00f8re n\u00e5r du f\u00f8ler deg utrygg p\u00e5 hva som vil skje? Pr\u00f8v disse forslagene:\n\n  - Snakk med noen du har tillit til \u2013\u00a0en i familien eller en venn. Unders\u00f8kelser viser at st\u00f8tte fra noen en er glad i, gir beskyttelse mot stressrelaterte plager. Ja, \u00aben sann venn viser alltid kj\u00e6rlighet og er en bror som er f\u00f8dt med tanke p\u00e5 tider med trengsel\u00bb. \u2013\u00a0Ordspr\u00e5kene 17:17.\n\n  - Ikke fokuser konstant p\u00e5 det verste som kan skje. Slike tanker vil bare gj\u00f8re deg f\u00f8lelsesmessig utmattet. Og det du frykter, kommer kanskje ikke til \u00e5 skje. Bibelen sier med god grunn: \u00abV\u00e6r .\u00a0.\u00a0. aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer.\u00bb \u2013\u00a0Matteus 6:34.\n\n  - Hent styrke i b\u00f8nn. 'Kast all deres bekymring p\u00e5 Gud, for han har omsorg for dere', st\u00e5r det i 1.\u00a0Peter 5:7. Gud viser omsorg ved \u00e5 gi oss indre fred og ved \u00e5 forsikre oss om at han 'slett ikke vil svikte' dem som oppriktig vender seg til ham for \u00e5 f\u00e5 hjelp og st\u00f8tte i vanskelige tider. \u2013\u00a0Hebreerne 13:5; Filipperne 4:6,\u00a07.\n\n### 2 KREVENDE RUTINER\n\n\n\nEt tett program \u2013\u00a0reising til og fra jobben, arbeid, studier eller omsorg for barn eller gamle foreldre \u2013\u00a0kan gj\u00f8re at stressniv\u00e5et holder seg h\u00f8yt. Og det er kanskje ikke mulig \u00e5 forandre p\u00e5 noe av dette. (1.\u00a0Timoteus 5:8) S\u00e5 hva kan du gj\u00f8re for \u00e5 takle stresset?\n\n  - Pr\u00f8v \u00e5 ta deg tid til \u00e5 slappe av og f\u00e5 nok hvile. Bibelen sier: \u00abBedre er en h\u00e5ndfull hvile enn en dobbelt h\u00e5ndfull hardt arbeid og jag etter vind.\u00bb \u2013\u00a0Forkynneren 4:6.\n\n  - Prioriter fornuftig, og ha en moderat livsstil. (Filipperne 1:10) Vurder om du kan leve enklere, kanskje ved \u00e5 skj\u00e6re ned p\u00e5 utgiftene eller p\u00e5 den tiden du bruker p\u00e5 arbeid. \u2013\u00a0Lukas 21:34,\u00a035.\n\nKari, den finske mannen som ble sitert innledningsvis, tok livet sitt opp til ny vurdering. Han skriver: \u00abJeg inns\u00e5 at jeg hadde en egoistisk livsstil.\u00bb Han solgte firmaet sitt og tok seg arbeid som gjorde at han fikk mer tid hjemme. \u00abLevestandarden v\u00e5r er nok blitt litt lavere\u00bb, innr\u00f8mmer han, \u00abmen min kone og jeg er ikke lenger konstant stresset, og vi har mer tid til \u00e5 v\u00e6re sammen med familie og venner. Jeg ville ikke bytte bort den indre fred jeg har n\u00e5, mot noen som helst forretningsmuligheter.\u00bb\n\n### \u00a03 MELLOMMENNESKELIGE KONFLIKTER\n\n\n\nKonflikter med andre, spesielt p\u00e5 arbeidsplassen, kan v\u00e6re sv\u00e6rt stressende. Hvis du har slike problemer, er det flere ting du kan gj\u00f8re som kan v\u00e6re til hjelp.\n\n  - N\u00e5r noen gj\u00f8r deg oppbrakt, s\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 bevare fatningen. Ikke gj\u00f8r situasjonen verre ved \u00e5 puste til ilden. \u00abEt mildt svar stiller voldsom harme, men et ord som volder smerte, f\u00e5r vrede til \u00e5 stige opp\u00bb, st\u00e5r det i\u00a0Ordspr\u00e5kene 15:1.\n\n  - Fors\u00f8k \u00e5 l\u00f8se uoverensstemmelser under fire \u00f8yne og p\u00e5 en respektfull m\u00e5te, slik at den andre f\u00e5r beholde sin verdighet. \u2013\u00a0Matteus 5:23\u201325.\n\n  - Pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan han eller hun f\u00f8ler det eller ser p\u00e5 tingene. En slik innsikt 'bremser v\u00e5r vrede', for den f\u00e5r oss til \u00e5 sette oss i den andres sted. (Ordspr\u00e5kene 19:11) Den kan ogs\u00e5 hjelpe oss til \u00e5 se oss selv med den andres \u00f8yne.\n\n  - Pr\u00f8v \u00e5 tilgi. Det er noe vakkert ved det \u00e5 tilgi. Og det er god medisin. I\u00a02001 viste en studie at \u00abuforsonlige tanker\u00bb f\u00f8rte til \u00abbetydelig h\u00f8yere\u00bb blodtrykk og hjertefrekvens, mens en tilgivende holdning reduserte stress. \u2013\u00a0Kolosserne 3:13.\n\n### 4 TRAUMATISKE OPPLEVELSER\n\n\n\nNieng, som bor i Kambodsja, ble utsatt for en rekke tragedier. I\u00a01974 ble hun skadet da en bombe eksploderte p\u00e5 en flyplass. \u00c5ret etter d\u00f8de b\u00e5de de to barna hennes, moren hennes og mannen hennes. I\u00a0\u00e5r 2000 ble hjemmet hennes \u00f8delagt i en brann, og tre \u00e5r senere d\u00f8de hennes ektemann nummer to. P\u00e5 det tidspunktet \u00f8nsket hun \u00e5 gj\u00f8re slutt p\u00e5 livet.\n\n\u00abBedre er en h\u00e5ndfull hvile enn en dobbelt h\u00e5ndfull hardt arbeid\u00bb\n\nMen Nieng fant en m\u00e5te \u00e5 takle situasjonen p\u00e5. I\u00a0likhet med Kari unders\u00f8kte hun Bibelen. Det gav henne s\u00e5 mye at hun gikk inn for \u00e5 hjelpe andre til \u00e5 f\u00e5 det samme utbyttet av \u00e5 lese Bibelen. Historien hennes minner om noe som ble p\u00e5vist i en studie foretatt av britiske forskere i 2008: \u00c9n m\u00e5te \u00e5 utvikle sin \u00abevne til \u00e5 t\u00e5le stress\u00bb p\u00e5 er \u00e5 \u00abgi til andre p\u00e5 en eller annen m\u00e5te\u00bb. Dette er i tr\u00e5d med noe som har st\u00e5tt i Bibelen hele tiden. \u2013\u00a0Apostlenes gjerninger 20:35.\n\nNieng fikk ogs\u00e5 et sikkert h\u00e5p om en bedre framtid, en tid da alle de problemene som menneskeheten n\u00e5 er hjems\u00f8kt av, vil v\u00e6re borte, og da det vil v\u00e6re \u00abfred i overflod\u00bb. \u2013\u00a0Salme 72:7,\u00a08.\n\nEt reelt h\u00e5p og visdom til \u00e5 takle livets p\u00e5kjenninger er av uvurderlig verdi. Bibelen kan gi deg det. Millioner har allerede hatt stort utbytte av \u00e5 bli kjent med denne helt spesielle boken. Det kan du ogs\u00e5 f\u00e5.\n\n## \u00abDet f\u00f8rste og beste du kan gj\u00f8re\u00bb for \u00e5 lindre stress\n\n\u00ab\u00c5 gj\u00f8re visse endringer i livsstilen er det f\u00f8rste og beste du kan gj\u00f8re\u00bb for \u00e5 lindre stress, sier den amerikanske organisasjonen National Institutes of Health (NIH). \u00abBegynn med \u00e5 ha et likevektig, sunt kosthold i tillegg til \u00e5 f\u00e5 nok s\u00f8vn og mosjon. Begrens inntaket av kaffe og alkohol. Bruk ikke nikotin og heller ikke kokain eller andre narkotiske stoffer.\u00bb NIH anbefaler ogs\u00e5 at man av og til tar seg fri fra jobben, er sammen med familie og venner, l\u00e6rer \u00e5 gj\u00f8re ting med hendene eller l\u00e6rer \u00e5 spille et instrument.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27ab2c92-e274-47c5-8a17-9f68318d2f89"}
+{"url": "http://tidogrom.blogspot.com/2016/05/gjenoppbygging-og-sterk-vekst-bod-1946.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:27Z", "text": "\n\n  \n**Etterkrigstida**   \n  \nArbeidet til Bente Steders Regulering fortsatte ogs\u00e5 etter 1945. N\u00e5 skulle en liten sm\u00e5by med trehus & trange gater erstattes med murhus, brede gater, store kvartaler, luft & utsyn til fjord & fjell. Gjen\u00adopp\u00adbygginga skj\u00f8t fart opp mot 1950. Da var folketallet kommet opp i 9600.\u00a0  \n  \nButikker & industri kom tilbake, ikke p\u00e5 samme plass som f\u00f8r, men p\u00e5 ei betydelig st\u00f8rre tomt. I 1948 ble Norges st\u00f8rste folkeskole \u00e5pnet, i dag Bankgata ungdomsskole, med realskole & gymnas i samme omr\u00e5de. P\u00e5 kirketomta ble den nye Domkirka innviet i 1956, parker ble etablert & bolign\u00f8den var kraftig redusert.\u00a0   \n\n\n\nDa kong Olav kom til Bod\u00f8 i 1959 for \u00e5 avduke statuen av sin far, kong Haakon VII, & innvie det nye r\u00e5dhuset, erkl\u00e6rte han at \u00abn\u00e5 var Bod\u00f8s gjenopp\u00adbygging ferdig\u00bb. Det var for s\u00e5 vidt korrekt, men byens utbygging stoppet ikke opp. Vi fikk en moderne by & folketallet \u00f8kte.\u00a0  \n  \n*Les om hvalrossa i r\u00e5dhusbassenget.*  \n  \nNye trender preget Bod\u00f8 i etterkrigstida. For det f\u00f8rste ble byen en ***milit\u00e6rbase*** med bygging av ny flyplass & hovedflystasjon i 1952 p\u00e5 de gamle Hernesmyrene s\u00f8r for byen, men fortsatt midt i byen. H\u00e6ren etablerte seg i Bodin leir, p\u00e5 tomtegrunn leid av kirka. Den milit\u00e6re aktiviteten b\u00e5de i Bod\u00f8 & Bodin medf\u00f8rte sterk tilflytting. I dette ti\u00e5ret \u00f8kte befolkninga med hele 68 %.\u00a0  \n  \n\n \nMest skremmende fra kald-krig-perioden var nedskytinga av amerikanernes spionfly U-2 over Sovjetunionen 1. mai 1960. Da truet Nikita Krustsjov med \u00e5 bombe Bod\u00f8, fordi U-2 i mange \u00e5r hadde landet her, etter de ulovlige spiontoktene.\u00a0   \n  \n*Les mer om den sorte dame, U-2 i Bod\u00f8.*  \n   \nOg for det andre gjorde ***kommunikasjonene*** Bod\u00f8 til et viktig sted. Hurtigruta seilte innom byen to ganger i d\u00f8gnet, riksvei 50 & flyplassen er nevnt, & med jernbane i 1962 befestet Bod\u00f8 sin rolle som fylkeshovedstad.\u00a0  \n  \n*Nordlandsbanen kommer til Bod\u00f8. **  \n***  \n  \n***Offentlig forvaltning*** \u00f8kte ogs\u00e5 sterkt, det ble n\u00f8dvendig med et fylkeshus\\[1\\] for statlige & fylkeskommunale etater.\u00a0  \n  \nMange med utdannelse kom. Etterhvert ble Bod\u00f8 en ***skoleby***. Sykepleierskole var etablert i 1920 & etter krigen kom b\u00e5de l\u00e6rerskole & distriktsh\u00f8gskole. I dag har Bod\u00f8 et universitet med 6000 studieplasser. Bod\u00f8 kommune er i 2016 noe helt annet enn kj\u00f8pstaden som sleit seg gjennom trange ti\u00e5r for lenge siden.\u00a0  \n  \n***Kommunesammensl\u00e5inger*** i 1964, 1968 & 2005 har innlemmet de gamle herredene Kjerring\u00f8y, Bodin & Skjerstad. Vi er n\u00e5 50000 innbyggere, alle etterkommere av innflyttere i flere ledd. Fortsatt er handel, privat service & offentlige tjenester de viktigste tilbud som jubilanten kan gi sine innbyggere & tilreisende, i 2016 som i 1816.   \n*  \n* *Hva skjedde i Bod\u00f8 etter 1985 ? Bli med p\u00e5 en byvandring gjennom de siste 30 \u00e5ra.*  \n  \n*Slektsforske?\u00a0 Les i morgen hvilke kilder du kan finne fra Bod\u00f8 ... & Salten. *  \n  \n\\[1\\] Jorulf Haugen, Fylkeshuset 50 \u00e5r, 2015 \n\nViggers  kl. \n\n## Viggo Eide\n\n\n\n  - Viggers  \n    ... en kultur- & lokalhistorisk interessert fyr, f\u00f8dt i 1955, opptatt med jobb, familie & fritidsinteresser. Driver mye med slektsforskning. Det har blitt lite fokus p\u00e5 egen slekt de siste \u00e5ra, men bidrar gjerne til \u00e5 hjelpe andre. Leder h.v. i DIS-Salten Slektshistorielag (1999-2012). Leder h.v. i Adelsteen Normann Stiftelsen (2002-2012), sittet i styret for Nordlandsmuseet/Bod\u00f8 museum siden 1991. Med andre ord en *kulturbyr\u00e5krat.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "801f3b4b-7a1e-41b7-ba62-0abf678dfb1c"}
+{"url": "http://no.ammeo.com/soer-afrika/witbank/ramandire-b-and-b-bed-and-breakfast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:39:46Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Kort beskrivelse**\n\nFeaturing free WiFi, Ramandire B\\&B offers accommodation in Witbank. Free private parking is available on site.  \nA flat-screen TV is available.  \nYou will find a shared kitchen at the property.  \nThe bed and breakfast also offers car hire.\n\n  \n**Viktig informasjon**\n\nDu m\u00e5 betale via bankoverf\u00f8ring f\u00f8r ankomst. Overnattingsstedet kommer til \u00e5 kontakte deg etter at du har booket for \u00e5 gi deg instruksjoner om bankoverf\u00f8ringen.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n  - Innsjekking: 07:00 - 17:00\n  - Utsjekking: 09:00 - 10:00\n  - Class: 0 stjern\n  - Type: Bed & Breakfast\n  - Rom: 8\n  - Ingen reservasjonsgebyr\n  - Credit Cards: American Express, No creditcards accepted, only cash, Visa, Euro/Mastercard\n  - Avgiftsfri parkering\n  - Parkeringsplass p\u00e5 stedet\n  - Privat parkering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eebe3cba-21a0-4712-bdcd-3647c82d4671"}
+{"url": "https://www.visma.no/outsourcing/kampanjesider-radgivning/utsettelse-forskuddsskatt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:21Z", "text": "## Hjelp til s\u00f8knad utsettelse forskuddskatt\n\nVisma kan bist\u00e5 med \u00e5 s\u00f8ke om utsettelse av forskuddsskatt. Forskuddsskatten kan endres fra midten av januar til september, men hvis man ser at selskapet allerede n\u00e5 vil f\u00e5 et resultat som avviker vesentlig fra foreg\u00e5ende \u00e5r, b\u00f8r s\u00f8knad sendes Skatteetaten s\u00e5 snart som mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04474cf9-07cb-4dc4-98eb-9c81b6a541ad"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Universitetet-deler-ut-Holberg-pris-62093b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:42Z", "text": "# Universitetet deler ut Holberg-pris\n\nUniversitetet i Bergen skal for-valte og st\u00e5 for utdeling av Holberg-prisen for fremragende forskning innen samfunnsvitenskap og humaniora.\n\nRagnhild Hov\n\n 18. mai 2003 08:18 \n\nDet bekrefter informasjonssjef ved Statsministerens kontor, \u00d8yvind \u00d8stang til bt.no.\n\nPrisbel\u00f8pet vil v\u00e6re p\u00e5 om lag 5 millioner kroner. Prisen skal f\u00f8rste gang deles ut i 2004. Da vil det v\u00e6re 250 \u00e5r siden Ludvig Holberg ble f\u00f8dt.\n\nDet er regjeringen som foresl\u00e5r \u00e5 opprette prisen. I revidert nasjonalbudsjett blir det lagt opp til at det skal bevilges en fondskapital p\u00e5 200 millioner kroner. Den \u00e5rlige avkastningen skal g\u00e5 til \u00e5 dekke prisbel\u00f8p og seremoni.\n\nForuten \u00e5 skape \u00f8kt bevissthet for betydningen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, skal prisen ogs\u00e5 hedre Holbergs minne.\n\nFolk flest kjenner f\u00f8rst og fremst komedieforfatteren Ludvig Holberg. Men han var ogs\u00e5 en foregangsmann som samfunnsviter og humanist. Ved Universitetet i K\u00f8benhavn var han professor b\u00e5de i metafysikk og latin.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8974ad3-4513-4ab7-9ff8-b80b865a5ac9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fallout:_New_Vegas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:06Z", "text": "***Fallout: New Vegas*** er et action-rollespill utviklet av Obsidian Entertainment og publisert av av Bethesda Softworks i oktober 2010.^(\\[1\\]) *New Vegas* var det f\u00f8rste spillet i Fallout-serien siden *Fallout 3* fra 2008 og har en rekke likheter med forgjengeren. Blant annet er spillmotoren den samme, mens kampsystemet, grensesnittet og grafikken er tiln\u00e6rmet identisk. Spillets handling foreg\u00e5r likevel et annet sted og spillet har andre rollekarakterer enn forgjengeren.\n\n*Fallout: New Vegas* ble gjort tilgjengelig for operativsystemet Microsoft Windows og p\u00e5 spillkonsollene Xbox 360 og PlayStation 3.\n\nHandlingen i *Fallout: New Vegas* utspiller seg i Mojave\u00f8rkenen i Nevada, California og Arizona i \u00e5ret 2281. Over 200 \u00e5r tidligere f\u00f8rte manglende petroleumsressurser til en rekke hendelser, kalt \u00abResource Wars\u00bb (\u00abressurskrigene\u00bb), som blant annet resulterte i oppl\u00f8sningen av De forente nasjoner, USAs okkupasjon av Canada og Kinas okkupasjon av Alaska. Hendelsene kulminerte 23. oktober 2077 i en kort atomkrig mellom USA og Kina, kalt \u00abThe Great War\u00bb (\u00abDen store krigen\u00bb). Til tross for at krigen var over p\u00e5 to timer, var skadeomfanget enormt. Store deler av jordens befolkning ble utslettet, byer ble lagt i ruiner og sentrale myndigheter kollapset.Selv om hele USA ble lagt \u00f8de, klarte enkelte \u00e5 overleve - blant annet ved \u00e5 s\u00f8ke tilflukt i omfattende og i teorien selvforsynte tilfluktshvelv.\n\n*I New Vegas* tar spilleren kontroll over en karakter kjent som \u00abthe Courier\u00bb, en budbringer ansatt av leveranseselskapet Mojave Express for \u00e5 frakte en pakke gjennom Mojave\u00f8rkenen til byen New Vegas. Underveis i oppdraget blir budringeren fanget, skutt og forlatt for \u00e5 d\u00f8 av en mann som stjeler pakken. Etter \u00e5 ha blitt funnet av en lokal robot, Victor, f\u00e5r budbringeren n\u00f8dvendig legebehandling av Doc Mitchell. P\u00e5 dette tidspunktet gis spilleren muligheten til \u00e5 konstruere sin karakter gjennom valg av blant annet personlige egenskaper, evner, kj\u00f8nn, alder og utseende. Etter dette slippes spilleren fri i Mojave\u00f8rkenen for \u00e5 utforske og for \u00e5 hevne overfallet og finne den stj\u00e5lne pakken.\n\nMens Mojave\u00f8rkenen utforskes vil spilleren m\u00f8te p\u00e5 en rekke ulike personer, bander og grupper av ulik st\u00f8rrelse. Det viser seg etterhvert at s\u00e6rlig tre grupper kjemper om kontrollen over omr\u00e5det. Dette gjelder New California Republic (NCR), Caesar's Legion og New Vegas' de facto leder, Mr. House. Spilleren kan velge \u00e5 st\u00f8tte hvilken som helst av disse tre gruppene, eller fors\u00f8ke \u00e5 selv ta kontroll over omr\u00e5det.\n\n*Fallout: New Vegas* fikk generelt gode kritikker da det ble utgitt. Gamer.no ga spillet 9/10 poeng^(\\[2\\]), mens b\u00e5de Dagbladet og VG ga spillet terningkast fem.^(\\[3\\]\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00251fab-a400-4e0c-a609-2cbae0d161d8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Jente-livstruende-skadet-i-akeulykke-128265b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:17Z", "text": "# Jente livstruende skadet i akeulykke\n\nNtb\n\nOppdatert: 14.feb.2013 07:58\n\nPublisert: 14.feb.2013 07:58\n\n  \nEn jente ble livstruende skadet i en akeulykke i Horten kommune i Vestfold onsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken skjedde under aktivitetsdagen til Borre ungdomsskole onsdag ettermiddag, skriver Gjengangeren.\n\nRundt hundre elever var samlet ved Skoppum idrettspark da det gikk galt.\n\nVed 12-tiden ble jenta skadet under aking og hentet av ambulanse. Ungdomsskolejenta ble hentet av ambulanse og kj\u00f8rt til Sykehuset i Vestfold f\u00f8r hun ble fraktet videre med ambulansehelikopter til Oslo universitetssykehus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e599b3f-ac82-4388-a7ac-3ba71d08c38f"}
+{"url": "http://bora.uib.no/handle/1956/5368", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:26Z", "text": "##### Abstract\n\nThis thesis examines Dutch nautical, maritime, and naval loanwords in English. It looks at when and how they were adopted, if and when they fell out of use, and why some of them are still found in English today.\n\n\u00a0\nDet engelske spr\u00e5ket er kjent for \u00e5 ha tatt til seg en stor mengde fremmedord, deriblant mange av nederlandsk opphav. Det er allment antatt at de fleste av disse har med sj\u00f8fart \u00e5 gj\u00f8re. Denne tesen tar for seg nederlandske nautiske, maritime og marine l\u00e5neord. Det unders\u00f8kes n\u00e5r l\u00e5neordene ble tatt opp i engelsk, hvilke ordkategorier dette gjelder, n\u00e5r og hvordan en del av disse ordene forsvant, og hvorfor noen ord har overlevd. Nettutgaven av det velkjente engelske oppslagsverket The Oxford English Dictionary har v\u00e6rt hovedkilden under innsamlingen av l\u00e5neordene, i tillegg til diverse etymologiske verk. Den nettbaserte tekstsamlingen The Corpus of Historical American English har dannet grunnlaget for en diakronisk studie i bruken og forandringen av de l\u00e5neordene som ble regnet for \u00e5 ha et utvilsomt nederlandsk opphav. Det ble sett p\u00e5 bokstavelig og figurativ bruk av ordene, samt i hvor stor grad de opptr\u00e5dte i fiksjon kontra sakprosa. Netts\u00f8ketjenesten Google ble brukt for \u00e5 unders\u00f8ke ordenes n\u00e5v\u00e6rende status. Resultatene viser at det n\u00e6re forholdet mellom De nederlandske stater og England innen handel, fisking, politikk og krigf\u00f8ring der nederlenderne ofte har v\u00e6rt den st\u00f8rste eller mektigste kraften har f\u00f8rt til at en stor mengde nautiske fremmedord har funnet veien til engelsk. Mange av l\u00e5neordene er i dag ikke lenger i bruk, andre brukes hovedsakelig i faste fraser ( tip of the iceberg') eller i symbolsk betydning ( maelstrom'), mens noen fortsatt er fast inventar i dagens engelsk. Det viser seg at l\u00e5neordene hovedsaklig ble l\u00e5nt i Nederlands gullalder, og da spesielt n\u00e5r det gjelder navn p\u00e5 skipstyper. Videre konkluderes det med at fiksjon har spilt en avgj\u00f8rende rolle i bevaringen av l\u00e5neordene.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44248e3c-3441-45fa-8d0d-45b0773fcaef"}
+{"url": "http://laurelnights.no/category/usa/new-york/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:19Z", "text": "The William Vale Hotel\n\nNew York, USA\n\nUrbant m\u00f8ter moderne p\u00e5 The William Vale i Brooklyn. I\u00f8yenfallende detaljer preger hotellet - alt fra New Yorks lengste utend\u00f8rsbasseng , et hageareal p\u00e5 15 000 kvm og takterrasse med utsikt over Manhattan. The William Vale \u00e5pnet sine d\u00f8rer i august 2016 og har raskt blitt et av de mest popul\u00e6re hotellene i New York.\n\nNew York, USA\n\nDette hotellet ble \u00e5pnet i 2014 og holder til p\u00e5 Lower East Side. Alle rommene byr p\u00e5 marokkanske lamper, h\u00e5ndlagede silkematter, bad med marmormosaikk og regndusj i messing. Her f\u00e5r du flott utsikt over skyskraperne og broene. Enkel tilgang til Brooklyn og hele Manhattan med t-banestasjonen 2nd Avenue kun 3 minutter unna.\n\nP\u00e5 Sofitel New York bor du meget sentralt i n\u00e6rheten av shopping og severdigheter. Broadway, Times Square og Rockefeller Center er like ved. Med opptil 30 etasjer, f\u00e5r du en flott utsikt over den glitrende bysilhuetten fra hotellet. Milj\u00f8 er hovedfokuset, og det praktiseres gjennom eget Green Key Eco-program.\n\nThe Knickerbocker Hotel\n\nNew York, USA\n\nHotel Hugo\n\nNew York, USA\n\nMidt i mellom Soho og Hudson, ligger dette ny\u00e5pnede hotellet i et omr\u00e5de hvor kunstnere og artister daglig suser forbi. Manhattans nye hotell har en fantastisk sjarm hvor du f\u00f8ler deg hjemme i en bohemsk atmosf\u00e6re. Her kan du drikke kaffe p\u00e5 hotellets bar p\u00e5 takterrassen, eller spise italiske m\u00e5ltider p\u00e5 hotellets restaurant, II Principe.\n\n \n\n1 Hotel Central Park\n\nNew York, USA\n\nMilj\u00f8vennlig hotell i hjertet av New York, som har stort fokus p\u00e5 at du skal f\u00f8le deg hjemme. Hotellets fasader er dekket av gr\u00f8nne planter, og innvendig er det bare \u00e5 benytte seg av de milj\u00f8vennlige fasilitetene. Blant annet er det en timer i dusjen som forteller deg n\u00e5r det har g\u00e5tt 5 minutter, gjenbrukte m\u00f8bler og \u00f8kologiske madrasser.\n\nThe Nolitan\n\nNew York, USA\n\nEt flott boutiquehotell du b\u00f8r vurdere hvis du skal (noe du b\u00f8r) bo i Soho. Supert design, str\u00e5lende service og ypperlig beliggenhet. Takterrassen er helt topp.\n\nNew York, USA\n\nDette vakre hotellet er ett av f\u00e5 hoteller i New York som skryter av \u00e5 ha \"ekte tre\" i rommene. N\u00e5 er ikke det akkurat det viktigste med hotellet som har en super plassering, virkelig god service og vakre rom. Et storbyhotell med sjel og stil.\n\nThe Mark\n\nNew York, USA\n\nOm det er de sm\u00e5 teltene barna f\u00e5r, om det er deres egne sykkeltaxier eller deres utrolige butikker inne p\u00e5 hotellet... eller rett og slett totalpakken, men det er kanskje ett av de stiligste hotellene i byen - i verden. Ikke bli overrasket om du m\u00f8ter en motedesigner eller en modell i The Mark Bar.\n\nVil du bo i hjertet av 5th Avenue, rett ved Museum of Modern Art, ja - da kan du velge mye d\u00e5rligere enn dette og ikke veldig mye bedre. Hotellet \u00e5pnet i 1998, og har raskt blitt en favoritt for mange i byen. Takterrassen er sv\u00e6rt vakker.\n\nThe NoMad Hotel\n\nNew York, USA\n\nEt flott designhotell. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, verken p\u00e5 dressene til d\u00f8rmennene eller til \u00f8let som serveres i baren (Le Poulet). Rommene er en opplevelse i seg selv. Alle rommene er designet av Garcia, og er en blanding av klassisk europeisk design med New York-krydder.\n\nHer bor du rett og slett midt i gryta i New York. En mer sentral plassering skal du lenge leter etter. Et str\u00e5lende byhotell som stod ferdig i 2000. Det tilbyr 460 rom av god st\u00f8rrelse, luksuri\u00f8se fasiliteter, og det meste i h\u00f8y kvalitet. Restaurant Above er hvor du spiser frokosten, med vakker utsikt over Times Square.\nLaurel Nights er en oversikt over de aller beste hotellene i verden. Her finner du luksushoteller over hele verden. De beste nettene du kan ha p\u00e5 utrolige hoteller, resorter og andre overnattingssteder. Kun de aller beste hotellene er med.\n\nDu finner aldri alt p\u00e5 Laurel Nights, bare det beste. Vi rangerer hotellene med tre laurb\u00e6r, to laurb\u00e6r og ett laurb\u00e6r.\n\nDe hotellene som f\u00e5r ett laurb\u00e6r er bedre enn sine konkurrenter p\u00e5 samme sted. Det er hoteller du b\u00f8r velge om du skal til et sted, og vil ha et meget godt hotell. Eksempelvis vil et hotell med ett laurb\u00e6r i London v\u00e6re et meget godt valg hvis du allerede har bestemt deg for London, og et lokalomr\u00e5de.\n\nHotellene vi gir to laurb\u00e6r er hoteller det er vel verdt \u00e5 ta en omvei for. Kanskje det er et hotell utenfor byen du tenkte \u00e5 dra til, eller i en annen bydel. Det er hoteller som er sv\u00e6rt gode valg og som utmerker seg spesielt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1201209c-d31d-497d-a8e1-a3eb7c69bb42"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Jakter-pa-russer-353893b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:03:40Z", "text": "# Jakter p\u00e5 russer\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:52\n\nPublisert: 16.mai.2007 13:49\n\n  - \n    \n     Denne briten er formelt mistenkt. N\u00e5 jakter politiet p\u00e5 en russisk venn av mannen.  FOTO: Stringer / AFP PHOTO \n\nPolitiet leter etter en russisk venn av mistenkt i Madeleine-saken.\n\nPortugisiske medier melder i dag at en russisk statsborger er i politiets s\u00f8kelys. If\u00f8lge avisen Correio de manh\u00e3 skal russeren v\u00e6re en venn av den britiske statsborgeren i 30-\u00e5rene, som er mistenkt i saken. Mannen skal ogs\u00e5 v\u00e6re en av britens forretningsforbindelser.\n\nPolitiet vet ikke om russeren fortsatt befinner seg i Portugal.\n\n## Kriminelt rulleblad\n\nRusseren har if\u00f8lge avisen et kriminelt rulleblad, og det skal dreie seg om seksuelle overgrep.\n\nP\u00e5 en pressekonferanse tirsdag fortalte politif\u00f8rstebetjent Oligeario Sousa at det er gjort beslag hos briten.\n\n\u2014 Vi har gjort beslag, men har ikke funnet noe bevis som kan f\u00f8re til arrestasjon av den hovedmistenkte, sa Soura.\n\nIf\u00f8lge portugisisk TV er det funnet hardpornografisk materiale enten p\u00e5 datamaskiner eller videokassetter hos briten. Politiet skal ogs\u00e5 ha funnet krypterte e-postmeldinger som knyttes til nettsteder for pedofile, skriver Correio de manh\u00e3.\n\nBriten som ble p\u00e5grepet mandag, er formelt mistenkt. Han ble sluppet fri etter 19 timer i avh\u00f8r, men m\u00e5 jevnlig melde seg for politiet og kan ikke forlate landet.\n\n\u2014 Den eneste m\u00e5ten jeg kan overleve dette p\u00e5 er at de f\u00e5r tak i den som kidnappet Madeleine, sa mannen til Sky News etter avh\u00f8ret.\n\nDen mistenkte mannen er f\u00f8dt i Storbritannia. If\u00f8lge portugisiske medier er moren britisk, mens faren er fra Portugal. Han har vokst opp i Portugal og bor i Praia da Luz sammen med sin mor.\n\nOgs\u00e5 en tysk kvinne og en portugisisk mann ble avh\u00f8rt som vitner mandag kveld.\n\n## Forretningsforbindelser\n\nDen britiske mannen skal if\u00f8lge portugisisk TV v\u00e6re under etterforskning i forbindelse med en annen sak, og har derfor v\u00e6rt i politiets s\u00f8kelys f\u00f8r han ble anholdt i forbindelse med Madeleine-saken.\n\nDet har i portugisiske medier v\u00e6rt spekulert i om dette har sammenheng med forretninger han skal ha gjennomf\u00f8rt sammen med russeren politiet er p\u00e5 jakt etter.\n\nDen britiske statsborgeren og russeren skal ha drevet forretninger, som if\u00f8lge kilder n\u00e6rt knyttet til etterforskningen, karakteriseres som \u00abunderlige\u00bb.\n\nDet er n\u00e5 13 dager siden fire \u00e5r gamle Madeleine McCann forsvant fra ferieleiligheten i Praia da Luz p\u00e5 Algarve-kysten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17ff1160-b0cf-4e31-875a-054e1de534c0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Trygdejukset-rett-til-vars-399739b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:19Z", "text": "# Trygdejukset rett til v\u00e6rs\n\n\\<forf\\>einar Haakaas \\<\n\nForf\\>\nOppdatert: 19.okt.2011 19:17\n\nPublisert: 14.jul.2006 00:01\n\nLedigheten g\u00e5r ned, men misbruk av dagpenger \u00f8ker. Og jukset blir stadig grovere. Hver tredje misbrukssak er oversendt politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nArbeidsetaten i Oslo og Akershus avsl\u00f8rte at 31 millioner kroner i ledighetstrygd ble feilaktig utbetalt i hele fjor. Allerede i f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r kom misbruket opp i 26,7 millioner. Det betyr at misbruket ligger an til \u00e5 bli det dobbelte i \u00e5r.\u2014 Det er skremmende. \u00d8kningen er formidabel, s\u00e6rlig n\u00e5r vi ser at ledigheten g\u00e5r ned, sier kontorsjef Nina Haugen i NAV(ny arbeids- og velferdsetat) i Oslo og Akershus.Antall misbrukssaker stiger ogs\u00e5 kraftig, og de \u00f8kte med 15 prosent fra 2004 til 2005.- Trenden er ogs\u00e5 at sakene blir grovere. Flere ender hos politiet for p\u00e5tale. Vi har mistanke om flere tilfeller av organisert virksomhet, som i den store drosjesaken. Dette er noe vi vil se n\u00e6rmere p\u00e5, sier Haugen.Halvparten av sakene gjelder personer som har jobbet samtidig som de har mottatt trygd. Totalt er det snakk om rundt 2000 misbrukssaker hvert \u00e5r. 35 prosent ender hos politiet.\n\n## Taxisaken.\n\nAvsl\u00f8ringen av det store trygde- og skattejukset innen drosjebransjen er fortsatt under opprulling. Her har arbeidsetaten i Oslo og Akershus avdekket 16 misbrukssaker. Direkt\u00f8r Magne Fladby i NAV innkreving og kontroll sier at de s\u00e5 langt bare har gjennomg\u00e5tt en tredjedel av alle saker om drosjejuks.- Det er funnet omfattende trygdejuks. 105 sj\u00e5f\u00f8rer og eiere er krevd for 27 millioner i feilaktig utbetalt trygd og sykepenger. Forel\u00f8pig er 25 personer politianmeldt. I tillegg kommer skattekravene fra ligningskontorene, sier Fladby.\n\n## Ender med dom.\n\nSelv mindre juks med dagpenger ender med dom.En 25 \u00e5r gammel mann studerte data og tok flere eksamener. Samtidig mottok han 111 584 kroner i dagpenger som arbeidsledig. Pengene m\u00e5tte han betale tilbake. I Nedre Romerike tingrett ble han i fjor d\u00f8mt til samfunnsstraff, subsidi\u00e6rt 36 dagers fengsel.En 38 \u00e5r gammel kvinne ble d\u00f8mt for urettmessig utbetaling av 68 516 kroner i Indre Follo tingrett. Hun fikk samfunnsstraff, subsidi\u00e6rt 21 dager i fengsel.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e0f7ac4-c9d4-4b11-ad9f-f2b353c5c00f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/asfaltere-vei-og-fjerne-tr%C3%A6r/110610", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:36Z", "text": "#   Anbud  Asfaltere vei og fjerne tr\u00e6r.   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 18. August 2010\n\n\u00d8nsker pristilbud p\u00e5 vei som skal asfalteres.  \n  \nVeien er ca 50 meter til sammen, hvor ca 35 m er over myromr\u00e5de. Noen v\u00e5tere partier enn andre.  \n  \nDet m\u00e5 graves bort jord og fylles p\u00e5 med sten/grus, f\u00f8r asfaltering.  \n  \nI tillegg ligger det en del ganske store tr\u00e6r i omr\u00e5det.  \nMesteparten av disse tr\u00e6rne skal fjernes, med rot og alt.  \nResten av tr\u00e6rne m\u00e5 beskj\u00e6res ganske mye.  \n  \nSkj\u00f8nner at dette er vanskelig \u00e5 gi pris p\u00e5 p\u00e5 forh\u00e5nd, s\u00e5 befaring er nok \u00f8nskelig for dette.  \n  \nOmr\u00e5det det er snakk om er S\u00e6le, p\u00e5 Rong i \u00d8ygarden kommune.\n\n**Avsluttet: Torsdag 16. September 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61512fca-ceac-4507-ae70-a582f1fdbd45"}
+{"url": "http://docplayer.me/412448-Bakgrunnsmateriale-til-rock-n-roll-wolf-en-musikal-av-tyra-tonnessen-og-ragnar-olsen-basert-pa-filmmusikalen-mama.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:10Z", "text": "1 Bakgrunnsmateriale til Rock n Roll Wolf En musikal av Tyra T\u00f8nnessen og Ragnar Olsen Basert p\u00e5 filmmusikalen Mama av Elisabeta Bostan, Temistocle Popa og Gerard Bourgeois Tr\u00f8ndelag Teater, Hovedscenen Premiere 25. mars 2011 Om Rock n Roll Wolf Rock n Roll Wolf er en eventyrmusikal for hele familien som handler om ei geit med tre sm\u00e5, s\u00f8te killinger som blir satt p\u00e5 en vanskelig pr\u00f8ve: hva er sterkest i livet hennes kj\u00e6rligheten og ansvaret for de tre killingene, eller lengselen etter \u00e5 oppleve fart og moro sammen med en kjekk og spennende ulv? Rock n Roll Wolf er basert p\u00e5 den russiske filmen Mama fra 1976, men er likevel en slags urpremiere. Tyra T\u00f8nnessen og Ragnar Olsen har skrevet et nytt teatermanuskript inspirert av filmen. Med dette nye manuskriptet har vi ikke bare plukket opp hovedlinjene fra filmen, vi har ogs\u00e5 utviklet historien p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi tror forestillingen kan si noe om tiden vi lever i. Konfliktene burde i alle fall v\u00e6re kjent for mange; barna har problemer med \u00e5 finne tonen med mammas nye kj\u00e6reste, og mamma er dratt mellom \u00f8nsket om \u00e5 beskytte barna sine og \u00f8nsket om \u00e5 v\u00e6re sammen med den nye kj\u00e6resten sin. Om musikaltradisjonen og dens funksjon p\u00e5 teatret Tr\u00f8ndelag Teater er et teater med en lang musikaltradisjon. Derfor er det ikke rart at vi som jobber med \u00e5 finne ut hva Tr\u00f8ndelag Teater burde sette opp, alltid er p\u00e5 jakt etter gode ideer til nye musikaler. Selv om musikalgenren er sv\u00e6rt krevende stiller man, pussig nok, ofte lavere krav til innholdet i musikaler, enn man gj\u00f8r til andre produksjoner. Det er kanskje fordi en av musikalens viktigste oppgaver er \u00e5 tiltrekke seg store mengder tilskuere. For \u00e5 f\u00e5 til dette m\u00e5 musikalen ha fengende musikk og spektakul\u00e6re koreografier, noe de fleste musikalmanus ogs\u00e5 legger an til. Men det er langt mellom de musikalene som i tillegg har en form og et innhold som gj\u00f8r dem kunstnerisk interessante \u00e5 jobbe med. I norsk teater er konsekvensen av dette er at et lite knippe kjente og gode musikaler blir satt opp om og om igjen, med sm\u00e5 1\n\n\n\n2 variasjoner. Dette er selvf\u00f8lgelig trygt og hyggelig b\u00e5de for teatrene og publikum, men det er ikke akkurat en tradisjon det sl\u00e5r gnister av. Ideen til \u00e5 lage en rockemusikal av filmen Mama sprang ut fra et \u00f8nske om \u00e5 utfordre musikaltradisjonen med et nytt og spenstig materiale der scenekunstnerne kan utfolde seg, samtidig som man lager en forestilling som kan tilfredsstille musikalpublikummets forventninger til sang, emosjon og visualitet. Folkeeventyret om ulven og geitekillingene Filmen Mama er basert p\u00e5 et rumensk folkeeventyr som handler om en ulv og en geit som, merkelig nok, er bundet sammen med et slags slektskap; ulven er geitas gudfar. Like fullt er han besatt av tanken p\u00e5 \u00e5 spise killingene til geita. Her er en norsk oversettelse av den rumenske versjonen av eventyret, nedtegnet av den rumenske forfatteren Ion Creanga i 1875: Geita med de tre killingene Det var en gang ei geit som hadde tre killinger. Den st\u00f8rste killingen og den mellomste killingen var fryktelig rampete; den minste derimot var flittig og snill. Som man sier: \u00abDet er fem fingre p\u00e5 en h\u00e5nd og ikke en av dem ligner en annen\u00bb. En dag roper geita killingene inn og sier: Mors kj\u00e6reste sm\u00e5 barn\\! Jeg skal i skogen for \u00e5 finne noe vi kan spise. Dere m\u00e5 l\u00e5se d\u00f8ren etter meg, v\u00e6re lydige mot hverandre og ikke finne p\u00e5 \u00e5 lukke opp d\u00f8ren f\u00f8r dere h\u00f8rer stemmen min. N\u00e5r jeg kommer skal jeg gi meg til kjenne p\u00e5 denne m\u00e5ten: Tre killinger med sm\u00e5 kuler i panna Lukk d\u00f8ren opp for mamma\\! For hun har med til dere: Blader i munnen, Melk i brystet, P\u00e5 ryggen En klump salt Under h\u00e6len Har hun mais I armhulene Blomster Har dere h\u00f8rt hva jeg har sagt? Ja, kj\u00e6re mamma, sa killingene. Kan jeg stole p\u00e5 dere? Du m\u00e5 ikke bekymre deg, lille mamma, utbr\u00f8t de st\u00f8rste raskt. Vi er blitt gutter, og har vi sagt noe, s\u00e5 blir det slik. Er det slik, s\u00e5 kom og la mamma kysse dere\\! M\u00e5 Gud beskytte dere mot alt vondt og s\u00f8rge for at dere har det fint\\! 2\n\n\n\n3 G\u00e5 med friskt mot, lille mamma, sa den minste med t\u00e5rer i \u00f8ynene, og m\u00e5 Gud hjelpe deg til \u00e5 vende trygt tilbake med mat til oss. Deretter gikk geita og gjorde det hun m\u00e5tte. Killingene stengte d\u00f8ren etter henne og skj\u00f8v for sl\u00e5a. Men, som det gamle ordtaket sier: \u00abVeggene har \u00f8rer og vinduene \u00f8yne\u00bb. En fiendtlig ulv og gjett hvilken nemlig geitas gudfar, sto og lyttet p\u00e5 baksiden av huset mens geita snakket med killingene. Han hadde lenge lusket rundt og ventet p\u00e5 en mulighet til \u00e5 spise dem. \u00abGodt\u00bb, tenkte han med seg selv, \u00abn\u00e5 er det min tur Dersom uforstanden kunne f\u00e5 dem til \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren, s\u00e5 hurra for meg\\! Jeg skulle ha knertet dem og fl\u00e5dd dem\u00bb. Og som han hadde tenkt det, n\u00e6rmet han seg d\u00f8ren og ga seg til \u00e5 si: Tre killinger med sm\u00e5 kuler i panna Lukk d\u00f8ren opp for mamma\\! For hun har med til dere: Blader i munnen, Melk i brystet, P\u00e5 ryggen En klump salt Under h\u00e6len Har hun mais I armhulene Blomster Kom igjen\\! \u00c5pne fort n\u00e5, mammas sm\u00e5 kj\u00e6re, fort\\! H\u00f8r der gutter, ropte den st\u00f8rste, hopp i vei og \u00e5pne d\u00f8ren, for det er mamma som kommer med mat\\! Stakkars lille meg, sa den minste. N\u00e5 m\u00e5 dere ikke gj\u00f8re den tabben og \u00e5pne, for da er det stakkars oss\\! Det der er ikke mamma. Jeg kjenner henne p\u00e5 stemmen; hennes er ikke s\u00e5 tykk og hes, den er tynnere og vakrere\\! Da ulven h\u00f8rte dette, bega han seg til en smed og fikk ham til \u00e5 kvesse tungen og tennene, s\u00e5 han skulle f\u00e5 en tynnere stemme. Deretter vendte han tilbake og begynte igjen: Tre killinger med sm\u00e5 kuler i panna Lukk d\u00f8ren opp for mamma...\\! N\u00e5 skal dere se, sa den st\u00f8rste igjen, om jeg lytter til dere? \u00abDet er ikke mamma, det er ikke mamma\\!\u00bb Hvem skal det da v\u00e6re, om det ikke er henne? Jeg har da ogs\u00e5 \u00f8rer\\! Jeg g\u00e5r og lukker opp. Kj\u00e6re storebror\\! Kj\u00e6re storebror, sa den minste igjen. H\u00f8r litt p\u00e5 meg ogs\u00e5\\! Kanskje seinere kommer det en og sier: Lukk opp d\u00f8ren For her kommer tante\\! Og da skal dere liksom absolutt \u00e5pne opp? Og da har dere liksom glemt at tante er d\u00f8d for lengst og er blitt gryterett og frikass\u00e9, stakkar? Ja, nettopp\\! Har jeg ikke rett, sa den st\u00f8rste. Tenk at fra da av har det v\u00e6rt ondskap i verden, fra den gang halen ble hode Hvis du vil ha det p\u00e5 den m\u00e5ten, s\u00e5 f\u00e5r du bare la mamma bli st\u00e5ende utenfor. Men jeg, jeg g\u00e5r og lukker opp. 3\n\n\n\n4 Da smatt den minste raskt inn i skorsteinen, spente fra med bakbeina mot peishyllen og med nesen full av sot var den taus som en fisk, mens han skalv som et aspel\u00f8v. Frykten er himmelsendt, stakkar\\! Den mellomste gjorde det samme, vips var den under et trau; den kr\u00f8llet seg sammen som best den kunne, var stille som marken mens kroppen ristet av frykt: \u00c5 flykte er feigt, men helsefremmende\\! Den st\u00f8rste derimot bega seg til d\u00f8ren. \u00c5pne, eller ikke \u00e5pne? Til slutt trakk den fra sl\u00e5en Og s\u00e5, vips\\! Hva s\u00e5 han? Og vil han noen gang kunne se noe som helst igjen? For ulvens \u00f8yne gnistret og strupen freste, s\u00e5 skrubbsulten var den. Og - \u00e9n, to, tre, vips\\! - i sluket med killingen. Den glefset av hodet p\u00e5 stedet og spiste resten s\u00e5 raskt og med s\u00e5 stor appetitt at det syntes som han ikke tok i bruk en eneste jeksel. Deretter slikket den seg pent rundt snuten og begynte \u00e5 virre ut\u00e5lmodig rundt i huset, mens den sa: Hm. Jeg vet ikke om jeg surrer n\u00e5, men h\u00f8rte jeg ikke flere stemmer? Men i Herrens navn?\\! Det er som om de er oppslukt av jorden Hvor kan de v\u00e6re? Ulven var snart her, snart der. Men i fredens navn\\! Killingene er ikke \u00e5 finne noe sted\\! I all verden...\\! Det var da forunderlig\\! Men jeg har ikke noe halm \u00e5 ligge p\u00e5 hjemme Jeg tror jeg hviler den gamle kroppen min litt her en stund\\! Deretter strakk han ryggen s\u00e5 den knaket, og la se opp\u00e5 trauet, og da den hadde gjort det, vet jeg ikke helt hva som skjedde, for enten sprakk trauet, eller s\u00e5 var det gudfaren som n\u00f8s Da kom det noe fra killingen under trauet Men skulle han ikke tie? Dannelsen plaget ham og gnagde i ham, stakkar\\! Prosit, gudfar\\! Ah\\! Jaha, ja\\! For en sp\u00f8kefugl du er\\! S\u00e5 det er her du har gjemt deg? Kom hit til din gode fadder, s\u00e5 han f\u00e5r kysse deg\\! S\u00e5 lettet han litt p\u00e5 trauet, grep killingen etter \u00f8rene og slukte ham ogs\u00e5 s\u00e5 skinnfillene f\u00f8yk\\!... Som det sies: \u00abAlle m\u00e5 st\u00e5 til regnskap til slutt\u00bb. Deretter fortsatte han \u00e5 virre litt rundt i huset, for kanskje \u00e5 finne noe mer. Men han fant ingenting, for den fornuftige killingen var stille som en \u00f8sters i skorsteinen, som en fisk i suppegryta over grua. N\u00e5r ulven hadde lett og skj\u00f8nte at han ikke ville finne noe mer, fikk han en id\u00e9: Han plasserte de to hodene med flekkende tenner i vinduene, s\u00e5 det s\u00e5 ut som de lo; deretter smurte han inn veggene med blod, for \u00e5 ergre geita enda mer. S\u00e5 gikk han ut og fant veien. Idet fienden hadde forlatt huset, steg den lille killingen raskt ut av skorsteinen og l\u00e5ste d\u00f8ren godt. Deretter ga den seg til \u00e5 sl\u00e5 seg i pannen og gr\u00e5te bitre t\u00e5rer for sine kj\u00e6re br\u00f8dre. Mine kj\u00e6reste br\u00f8dre\\! Hvis storebror bare ikke hadde gitt etter, ville ikke ulven ha spist dem\\! Og stakkars mamma vet ikke en gang om denne store ulykken som har rammet henne. Han klaget og s\u00f8rget helt til han segnet om\\! Men hva kunne han gj\u00f8re for dem? Det var ikke hans skyld. De ble tatt ved nesen, slik de ba om. Mens han holdt p\u00e5 \u00e5 beklage seg slik, var geita p\u00e5 vei hjemover s\u00e5 fort hun kunne, fullastet med mat s\u00e5 hun pustet tungt. Da hun n\u00e6rmet seg, s\u00e5 hun de to hodene med tennene som i et smil i vinduet. Kj\u00e6re mammas sm\u00e5\\! Som de venter med glede p\u00e5 meg og smiler meg i m\u00f8te n\u00e5r de ser meg\\! Kj\u00e6re guttene til mamma, 4\n\n\n\n\n\n6 snerret mot meg og truet med tennene Men jeg er faktisk ikke av det slaget som han tror: S\u00e5 lenge jeg har levd, har jeg ikke v\u00e6rt den som stikker av over gjerdet. \u00c5, ti stille, du fadderen min, for jeg skal pryle deg\\! Er det meg du ypper med? S\u00e5 vit at jeg skal gj\u00f8re det hett for deg\\! Uff, mamma, uff\\! Da er det bedre om du tier og overlater ham til Guds vilje\\! Du vet det finnes et ordtak: \u00abHvis du ikke opps\u00f8ker Djevelen, slipper du \u00e5 korse deg for \u00e5 slippe unna ham senere\u00bb. \u00c5 nei du, kj\u00e6re barnet mitt\\! \u00abVeien til lykken er brulagt med pr\u00f8velser\u00bb, og s\u00e5 skal du huske p\u00e5, mitt barn, det jeg sier, at hvis han v\u00e5ger seg hit med snuten sin igjen, s\u00e5 bare vent\\! Bare du ikke letter hjertet ditt for noen, s\u00e5 han f\u00e5r nyss om det. Og siden da lette hun etter en anledning til \u00e5 gj\u00f8re gudfaren sin et pek. Hun funderte p\u00e5 hva hun skulle gj\u00f8re, hvordan hun skulle f\u00e5 tatt ham. \u00abAha\\! N\u00e5 har jeg funnet en l\u00f8sning\u00bb, sa hun til seg selv. \u00abJeg vet noe som vil f\u00e5 ham til \u00e5 gnage av seg labbene\\!\u00bb I n\u00e6rheten av huset hennes var det en dyp grop; ned i den \u00f8nsket geita ham. Du skal i fangehullet, fadder ulv, du slipper ikke unna\\! N\u00e5 begynner det: Kom igjen, lille fadderbarn, for ulven har gitt deg en jobb \u00e5 gj\u00f8re\\!\u00bb Og mens hun sa dette, festet hun forkledet i beltet, hun brettet opp ermene, pustet liv i gl\u00f8rne og begynte \u00e5 lage mat. Hun laget k\u00e5lrulletter og fiskepanner, terter, ostekaker med r\u00f8mme og med egg og all verdens andre retter. Deretter fylte hun gropa med gl\u00f8dende kull og r\u00e5 ved slik at det bare skulle ulme. S\u00e5 plasserte hun et l\u00f8st flettverk av kvister og dekket det med blader: Over bladene la hun litt jord og over jorden bredte hun utover en str\u00e5matte. Etterp\u00e5 laget hun en liten stol av voks til ulven. Hun plasserte all maten over grua for steking og bega seg ut i skogen for \u00e5 finne gudfaren og invitere ham til begravelsesfest. Hun gikk og gikk til hun st\u00f8tte p\u00e5 et fryktinngytende og dystert juv og i en gjengrodd skr\u00e5ning kom hun over ulven. Godt v\u00e6r, mitt gudbarn\\! Hvilken vind er det som har brakt deg hit? V\u00e6r godhjertet, fadder, slik ditt oppsyn antyder Vel, vet du ikke at n\u00f8den bringer deg dit du minst \u00f8nsker? Du ser, jeg vet ikke hvem som har v\u00e6rt hjemme hos meg mens jeg var borte, men han har stelt det skikkelig i stand for meg\\! P\u00e5 hvilken m\u00e5te da, kj\u00e6re lille fadderbarn? Han har funnet killingene alene hjemme, han har drept dem og stykket dem opp, s\u00e5 jeg har gr\u00e5tt av barmhjertighet for dem\\! Alt annet enn enkefrue skulle man v\u00e6rt\\! Nei, du sier ikke det, fadderbarn\\! Om jeg sier det eller ikke Vel, fra n\u00e5 av er det ingenting som betyr noe for meg. De sm\u00e5 har reist til Herren, og v\u00e5r plikt er \u00e5 lete etter sjelene deres. Derfor har jeg stelt i stand til en begravelsesfest, s\u00e5 godt jeg har kunnet, og jeg fant det rett og riktig \u00e5 invitere ogs\u00e5 deg, min gudfar, s\u00e5 du kan gi meg litt tr\u00f8st og st\u00f8tte Med glede, kj\u00e6re gudbarn, men enda gladere ville jeg v\u00e6rt om du hadde invitert meg til bryllup. Det tror jeg nok, fadder, men det blir ikke alltid slik vi \u00f8nsker, men slik Han der oppe vil. 6\n\n\n\n7 S\u00e5 ga geita seg gr\u00e5tende av g\u00e5rde, og ulven etter henne, mens han lot som han gr\u00e5t. Herre Gud, min fadder, Herre Gud, hulket geita. Det som betyr mest for deg i verden, det mister du S\u00e5 sant, mitt fadderbarn, hvis en mann bare hadde visst hva som skulle skje, s\u00e5 ville han ha kunnet vokte seg for det. Du m\u00e5 ikke ha slik hjertesorg, for vi skal snart samme sted alle sammen. Slik er det, fadder, ikke snakk om annet. Men de stakkars n\u00f8stene, de var s\u00e5 veldig unge\\! S\u00e5nn er det, fadderbarn; det er \u00e5penbart at ogs\u00e5 Gud liker best de aller yngste. Og om det er Gud som har tatt dem, hva s\u00e5? Men p\u00e5 denne grusomme m\u00e5ten? Herre Gud, fadderbarn, Herre Gud\\! Jeg vet ikke hva jeg ville gjort... Kan det kanskje ha v\u00e6rt gamlefar Martin som har v\u00e6rt hjemme hos deg? For jeg husker at jeg m\u00f8tte ham i bringeb\u00e6rkrattet en gang, og han sa til meg at han, dersom du ville gi ham en av guttene, ville l\u00e6re ham opp som skinnhandler. Mens det ene ordet tok det andre, og samtalen gikk om dette og hint, n\u00e5dde de fram til geitas hus. V\u00e6r s\u00e5 god, fadder, sa hun og satte den lille stolen over gropa. Sett deg her litt og v\u00e6r med \u00e5 holde fest for det Gud har gitt oss\\! S\u00e5 helte hun k\u00e5lrullettene over i sk\u00e5len og satte framfor ham. V\u00e5r ulv begynte \u00e5 spise gr\u00e5dig, og glopp, glopp, glopp, gikk k\u00e5lrullettene hele ned i svelget hans. Gud ser nok i n\u00e5de til de som er g\u00e5tt bort, fadderbarn, for det er jammen meg gode k\u00e5lrulletter du har laget\\! Og mens han festet og feiret - poff\\! - falt han viljel\u00f8s ned i gropa med gl\u00f8dende kull, for voksstolen hadde smeltet og flettverket over gropa var svakt: Like viljel\u00f8st som fadderen. Hei du\\! N\u00e5 f\u00e5r du spytte ut, ulvefar, det du har spist\\! Er det geita du har menget deg med? Vel, n\u00e5 har geita ekspedert deg\\! Men kj\u00e6re deg, fadderbarn, fots\u00e5lene mine\\! Jeg ber deg, f\u00e5 meg opp herfra, for hjertet mitt brenner\\! \u00c5 nei du, fadder; for slik har ogs\u00e5 hjertet mitt brent, etter de sm\u00e5 killingene mine\\! Gud liker kanskje de minste, men jeg liker ogs\u00e5 godt de der litt eldre, s\u00e5 lenge de er godt stekt; du vet, n\u00e5r varmen har trengt tvers igjennom dem. Fadderbarnet mitt, jeg brenner opp, jeg d\u00f8r, ikke la det skje\\! Du brenner, fadder, du d\u00f8r, for heller ikke levende er du s\u00e6rlig god\\! Gutten vil nok ikke komme over skrekken, for mye pels vil jeg trenge fra deg, for \u00e5 r\u00f8yke den bort. Husker du, ondskapsfulle og skitne villdyr, da du sverget for meg p\u00e5 din egen pels? Og likevel har du spist de sm\u00e5 killingene mine\\! Hjertet mitt svir, fadderbarn\\! V\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 f\u00e5 meg opp herfra, og slutt \u00e5 straffe meg s\u00e5 hardt\\! 7\n\n\n\n8 En d\u00f8d for en d\u00f8d, fadder, og et branns\u00e5r for et branns\u00e5r Du var jo ellers god til \u00e5 slenge rundt deg med ord fra skriften her i stad\\! Deretter tok geita og killingen et h\u00f8yfang og kastet over ulven i gropa, s\u00e5 flammene skulle roe seg litt. S\u00e5, som en finale, kastet de seg over ham og hev steiner og det de ellers fant i hodet hans, til de hadde drept ham helt. Og slik mistet den stakkars geita b\u00e5de de to killingene sine, men ogs\u00e5 fadderen sin. Hun var og ble et offer. Da geitene i nabolaget fikk h\u00f8re hva som hadde skjedd, gledet de seg stort\\! De samlet seg alle til likvake, og satt rundt omkring alle steder som ikke var dekket av mat og drikke, mens de frydet seg sammen. Ogs\u00e5 jeg var til stede, og like etterp\u00e5 steg jeg raskt opp i salen, og red hit for \u00e5 fortelle dere denne historien. Jeg steg ogs\u00e5 opp p\u00e5 et hjul og fortalte dere hele dette eventyret; og jammen har jeg ikke ogs\u00e5 steget opp p\u00e5 et jordb\u00e6r og fortalt dere, godtfolk, en tjukk og frodig l\u00f8gn\\! Eventyret om ulven og geitekillingene finnes i et utall versjoner med varierende grad av brutalitet, i mange forskjellige kulturer. Som folkeeventyr flest hadde dette eventyret en helt klar pedagogisk funksjon i tillegg til den rent underholdende; eventyret skulle l\u00e6re barna at de m\u00e5 v\u00e6re lydige og gj\u00f8re som foreldrene sier, ellers vil det g\u00e5 dem ille. Om filmen Mama Filmen Mama var et gigantisk samarbeidsprosjekt mellom et fransk og et russisk filmselskap, Moskva isballett, Bolsjojteatret, og Sirkus Moskva. Filmen ble spilt inn i tre spr\u00e5kversjoner; en russisk, en rumensk og en engelsk. Den engelske versjonen er den som er best kjent for det norske publikummet, siden NRK har vist den med ujevne mellomrom under tittelen Med Grimm og Gru. Filmen Mama ble laget i Sovjetunionen p\u00e5 70-tallet, og den spesielle politiske situasjonen som preget omgivelsene for produksjonen gjenspeiler seg ogs\u00e5 i filmen. Dyrene i skogen lever sammen i fredelig harmoni i et slags kollektivsamfunn der alle hjelper alle. I dette idylliske samfunnet er det to karakterer som skaper ubalanse. Den ene er papeg\u00f8yen, som med sin fargesprakende drakt ankommer landsbyen med et vulg\u00e6rt marked fullt av kommersielle, vestlige fristelser. Den andre er ulven, som \u00f8nsker \u00e5 kidnappe killingene til geita for \u00e5 kreve l\u00f8sepenger for dem. Papeg\u00f8yen drar videre av seg selv, men ulven blir, og m\u00e5 uskadeliggj\u00f8res av de tamme dyra. Dette kan de bare f\u00e5 til hvis de klarer \u00e5 samarbeide. Filmen har et rikt persongalleri best\u00e5ende av dyr i alle varianter. I tillegg til geiter og ulv og papeg\u00f8ye finnes ogs\u00e5 bj\u00f8rn, ekorn, massevis av sau, svaler, harer, esel, gaupe og rotter. Alle dyrene synger og snakker p\u00e5 rim. Sangen Mum is home (russisk: Mama ), som er den 8\n\n\n\n9 sangen geita l\u00e5ser d\u00f8ra si med (og som ulven etter hvert l\u00e6rer seg \u00e5 synge helt perfekt), har blitt en kjenningsmelodi for filmen, men dyra synger ogs\u00e5 mange andre, mer rocka sanger. Det er den rumenske regiss\u00f8ren Elisabeta Bostan som har laget filmen Mama, og det er ogs\u00e5 Elisabeta Bostan vi har kj\u00f8pt rettighetene til \u00e5 lage Rock n Roll Wolf av. Det var ingen lett oppgave \u00e5 finne rettighetshaverne til filmen, men med hjelp fra NRK og Filmakademiet i Bucuresti lyktes vi til slutt i \u00e5 spore opp Elisabeta Bostan, som faktisk blir 80 \u00e5r i Likevel er hun fortsatt aktiv som foreleser p\u00e5 Filmakademiet. Hun er ogs\u00e5 en popul\u00e6r foredragsholder og filmkjenner, og hun ble nylig utnevnt til \u00e6resdoktor p\u00e5 Det Nasjonale Universitetet for film og drama i Bucuresti. Elisabeta Bostan og familien hennes kommer til Trondheim for \u00e5 se premieren 25. mars Fra film til teater Forut for pr\u00f8vestart p\u00e5 Rock n Roll Wolf ligger det en helt unik prosess der manuskript og notehefte har blitt utviklet. Forestillingens eneste utgangspunkt var en russisk film fra syttitallet. Rettighetshaverne gav oss tillatelse til \u00e5 bruke verket, men de kunne ikke supplere oss med skriftlig materiale. Dermed m\u00e5tte vi v\u00e6re kreative p\u00e5 en m\u00e5te som egentlig ikke er vanlig n\u00e5r det er snakk om en teaterproduksjon av denne st\u00f8rrelsen; vi m\u00e5tte skape et helt nytt manus. Vi ble tidlig enige om at all musikken fra filmen skulle med, ikke bare fordi den er s\u00e5 vakker og stemningsfull, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av gjenkjennelsesfaktoren som ligger i den. Orkesterleder \u00c5smund Flaten m\u00e5tte derfor sette seg ned med filmen og plukke alle notene for h\u00e5nd, og bearbeide og sette sammen et helt nytt notehefte. Med manuset forstod vi derimot tidlig at vi m\u00e5tte bruke en annen metode. Film og teater er to vidt forskjellige medier, og det \u00e5 kopiere en film p\u00e5 en teaterscene er urettferdig mot teatret. Vi ville heller lage en forestilling som var rik p\u00e5 teatrets virkemidler. Vi begynte manusarbeidet med \u00e5 samle inspirasjon i de folkeeventyrene som filmen var inspirert av, og regiss\u00f8r Tyra T\u00f8nnessen, som ogs\u00e5 hadde ansvaret for manusarbeidet, begynte \u00e5 forfatte et arbeidsdokument, eller manus der de viktigste hendelsene stod forklart. Etter hvert som Tyra fullf\u00f8rte meningsinnholdet i scene for scene, ble denne teksten s\u00e5 sendt over til ordkunstner Ragnar Olsen, som har gjendiktet alt til rim og rytme. Resultatet av denne prosessen er noe s\u00e5 sjeldent som et gjennomarbeidet og ustyrtelig morsomt rockeoperamanuskript p\u00e5 tr\u00f8ndersk, konsekvent b\u00e5de i form og innhold. Spesielt for denne forestillingen er det ogs\u00e5 at vi kommer til \u00e5 bruke n\u00e6r 9\n\n\n\n10 sagt alle de tekniske mulighetene som hovedscenen byr p\u00e5. Scenograf Dagny Drage Kleiva har laget en fantastisk billedrik scenografi der som utnytter perspektivscenens tilbud til det maksimale. Scenografien best\u00e5r av massevis av trekk b\u00e5de fra tak og side, som beskriver ulike steder i skogen til ulike \u00e5rstider. I tillegg bruker vi dreiescenen. I v\u00e5re dager er det relativt sjelden man f\u00e5r se en scenografi som s\u00e5 til de grader benytter seg av titteskapssceneestetikken, i alle fall p\u00e5 en s\u00e5 moderne m\u00e5te som denne scenografien gj\u00f8r. Tema og konflikt Rock n Roll Wolf handler om dilemmaene knyttet til det \u00e5 v\u00e6re foreldre, og om kj\u00e6rligheten og ansvaret som f\u00f8lger med det \u00e5 ha barn. Geita elsker de tre killingene sine. Men samtidig synes hun det er litt kjedelig \u00e5 v\u00e6re mamma p\u00e5 heltid. Hun er ogs\u00e5 lei av det tamme samfunnet rundt henne, et samfunn som riktignok gir henne trygghet fordi alle passer p\u00e5 hverandre, men som ogs\u00e5 gir henne veldig innskrenket handlingsrom, fordi alle har s\u00e5 klare formeninger om hvordan man burde leve. Ulven befinner seg i den andre enden av skalaen, han er en moderne egoist, en lykkejeger som kun tenker p\u00e5 seg selv, og som ikke forst\u00e5r ansvaret geita f\u00f8ler for killingene sine. Hvor latterlig det en h\u00f8res ut: konflikten mellom ulven og geita, og ikke minst de indre dilemmaene ulven og geita g\u00e5r igjennom, er noe mange foreldre kjenner igjen. Det \u00e5 v\u00e6re foreldre er tungt arbeid, og det er mange fristelser \u00e5 st\u00e5 imot, skal man leve opp til v\u00e5r tids foreldreideal. Enkelte fraskriver seg hele oppgaven (ulven), mens andre nesten sliter seg helt ut for \u00e5 m\u00f8te idealet (geita). Rock n Roll Wolf forteller oss at har man f\u00f8rst f\u00e5tt barn, s\u00e5 er man n\u00f8dt til \u00e5 passe godt p\u00e5 dem, men man beh\u00f8ver ikke \u00e5 forsake alt som er g\u00f8y av den grunn. Og p\u00e5 motsatt side viser forestillingen at selv den verste egoist har noe godt i seg som venter p\u00e5 \u00e5 bli forl\u00f8st. Mot slutten av forestillingen feirer alle dyra at geita har vist seg \u00e5 v\u00e6re en god nok mor hun har g\u00e5tt gjennom en tung og vanskelig prosess med mange fristelser, men til slutt best\u00e5r hun pr\u00f8ven og kommer seg tilbake p\u00e5 riktig side. Samtidig innser de andre tamdyra at barna deres egentlig ikke har vondt av at de senker kravene til foreldrene bitte litte grann. Utdrag fra manus til Rock n Roll Wolf 10\n\n\n\n11 SCENE 5: F\u00d8RSTE M\u00d8TE MELLOM OG GEITA GEITA (tale, over musikalsk intro) S\u00e5 du e den grusomme Ulven? (sang) Si du at \u00e6 e grusom? Det e mer enn \u00e6 kan forst\u00e5. \u00c6 som bestandig pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6r grei og vennlig. Hver gang det skjer no g\u00e6li, da byinn ryktan om m\u00e6 \u00e5 g\u00e5, Ulven e grei \u00e5 skylde p\u00e5. Det e mulig at \u00e6 e litt vill, Men d e sant at \u00e6 e bare snill p\u00e5 bunn. Trur du at \u00e6 e farlig? Det e mange som tenke sitt. \u00c6 m\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 si at \u00e6 blir ganske lei m\u00e6. Hver gang det ropes ulv, da tenke alle p\u00e5 en banditt, Ryktet mitt blir \u00e6 aldri kvitt. Det e mulig \u00e6 kan virk litt stygg D e fordi \u00e6 aldri fikk en trygg nok barndom. Vet du kordan \u00e6 hadd det med en far som va kriminell? \u00c6 va den lille snille, hain va Store-Ulven\\! Aldri hadd \u00e6 ei mamma te \u00e5 syng n\u00e5r det lei mot kveld, Hjem va det bare d\u00e5rlig stell. (Mellomspill.) Det e mulig \u00e6 kan virk litt t\u00f8ff \u00c6 betror d\u00e6 at det e en bl\u00f8ff \u00e5 mamma\\! Ser du at \u00e6 e Vesle-Ulv, en engstelig liten pjokk? 11\n\n\n\n12 GEITA D e itj s\u00e5 lett \u00e5 se det, nei, n\u00e5r sant skal sies. Du e den vakrast geita \u00e6 har sett i en geiteflokk. GEITA Gi d\u00e6, herr Ulv, no e det nok\\! E det mulig at du kanskje t\u00f8r kl\u00f8 m\u00e6 litt i pelsen der det kl\u00f8r? GEITA Det t\u00f8r \u00e6\\! No e du jammen modig, F\u00e5r \u00e6 stryk d\u00e6 litt p\u00e5 ditt kinn? Du e visst ikke redd m\u00e6, slik som all dem ainner\\! GEITA Det e vel itj s\u00e5 farlig, det, \u00c5 kl\u00f8 p\u00e5 et ulveskinn? Men no e det seint, og \u00e6 m\u00e5 inn\\! GEITA (tale over s\u00f8t musikk) God natt, herr Ulv. 12\n\n\n\n14 GEITA Nei, stans, Ulv, vent no litt\\! \u00c6 skal betro d\u00e6 \u00e9n ting som ingen andre veit: \u00c6 syns det kan bli kjedelig \u00e5 v\u00e6r ei temma geit. Og da \u00e6 h\u00f8rt d\u00e6 tute ute tenkt \u00e6 s\u00e5nn p\u00e5 det: Enn om for en gangs skyld no spennende skal skje? Geita mi, kl\u00f8 m\u00e6 mer\\! GEITA \u00c5, kl\u00f8 m\u00e6, du\\! Med ulvekl\u00f8r\\! \u00c5 ja\\! (H\u00f8ner i bakgrunnen.) H\u00d8NENE \u00c5 skrekk og gru\\! \u00c5-klukk-klukk-klukk\\! Det e itj te \u00e5 tru\\! GOGA (i s\u00f8vne inne fra huset, setter seg opp i vogga) Mamma\\! (scene slutt) 14\n\n H\u00d8NENE \u00c5 skrekk og gru!\")\n\n Tom-Titt-Tei Det var en gang en kvinne som bakte fem paier. Og da de kom ut av ovnen, var de s\u00e5 overstekt at skorpene var alt for harde \u00e5 spise. S\u00e5 hun sa til sin datter: \u00abDatter\u00bb, sa hun, \u00ablegg de derre\n\n### Tulugaq synes det er kjedelig \u00e5 pugge bokstavene p\u00e5 tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.\n\n Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner \u00e5 bli sliten her bak. jeg snakket til store s\u00f8steren min Selena hun snur lett p\u00e5 hodet sitt for s\u00e5 \u00e5 si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,\n\n### Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig f\u00e5 av oss er klar over det, og enda f\u00e6rre klarer \u00e5 tro at det er sant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5ef2fa1-e9cb-4b19-89d2-12f0815d0d31"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/de-bruker-mer-enn-noen-andre/61855019", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:24Z", "text": "# De bruker mer enn noen andre\n\nDenne nasjonaliteten legger igjen mest penger i utlandet.\n\n21\\. mars 2010 kl. 18.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nNei, vi snakker overhodet ikke om norske turister her. If\u00f8lge en unders\u00f8kelse fra reisenettstedet Skyscanner.se er tyskerne de mest spandable. I alle fall om vi regner forbruk per \u00e5r.\n\nTysklands omkring 80 millioner innbyggere bruker faktisk langt mer p\u00e5 turistaktiviteter i andre land enn nasjonalitet nummer to, USA, til tross for landets 300 millioner innbyggere. Men ikke s\u00e5 merkelig om man kjenner reisevanene. USAs innbyggere har gjerne ord p\u00e5 seg for ikke \u00e5 ha s\u00e5 stor interesse av \u00e5 reise utenlands. Sjekk antallet pass som blir utstedt til amerikanske innbygger hvert \u00e5r.\n\n### Kineserne kommer\n\nVelstands\u00f8kningen i Kina er ogs\u00e5 merkbart. Kineserne legger \u00e5rlig igjen 223 milliarder kroner p\u00e5 reiser i utlandet, og har \u00f8kt spanderbuksene med 21,4 prosent siden 2008.\n\nData fra Skyscanner.se/Aftonbladet.se, regnet om til NOK i cirkatall ved hjelp av DinSides valutakalkulator, kurser per 19. mars 2010.\n\n  \nHvem som bruker mest per reisende hode sier unders\u00f8kelsen ingenting om.\n\n### Hva med turister i Norge?\n\nDe turistene som bruker mest penger per d\u00f8gn i Norge, er amerikanske og japanske turister som kommer hit med fly. Det viser tall fra Transport\u00f8konomisk institutt fra 2009. Minst per d\u00f8gns bes\u00f8k i Norge bruker polske og svenske turister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a61d793d-2939-484c-8349-9fa601830eed"}
+{"url": "http://villmarkstausa.blogspot.com/2012/09/jakt-i-fjellheimen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:34Z", "text": "\n\n\u00a0Full uttelling denne dagen.\n\n\u00a0Hunden min er en meget bra revejager og god p\u00e5 \u00a0hare ogs\u00e5..\n\nHer var skytteren p\u00e5 rett plass...\n\nHer har s\u00f8nn nr to med \u00a0finskest\u00f8ver Ekko skutt hare.\n\nValpen var ogs\u00e5 med p\u00e5 turen..\n\n  \ntorsdag, september 20, 2012              \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBROCANTE sa...\n\nDet blir mange deilige viltmiddager utover n\u00e5 da? H\u00f8res herlig ut med matauk p\u00e5 fjellet.\n\n 20. september 2012 kl. 15:57    \n\n\n\n\n\nMormor sa...\n\nDette er herlig \\!\\!  \nMatauk og ferie i slike omgivelser .....  \nfortsatt \"skitt jakt\"\n\n 20. september 2012 kl. 20:17    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 bra uttelling p\u00e5 h\u00f8stferien, s\u00e5 fint det ser ut der du har v\u00e6rt.  \n  \nFortsatt skitt jakt\\!  \nOg lykke til med videre oppl\u00e6ring av unghunden.\n\n 20. september 2012 kl. 22:42    \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nDet blir god mat ut av det ogs\u00e5 da. God helg til deg\n\nKlem Tone\n\n## Litt om meg\n\n\n\n  - Ingun  \n    Mor til 4. Bestemor til 3.\n\n    \n\n## Hadde v\u00e6rt hyggelig om vi ble f\u00f8lgesvenner......Ha en fin dag videre....\n\n    \n\n## Jakt p\u00e5 G\u00e5la 2014\n\nBygger ny platting i hagen. Kj\u00f8p av paviljong som monteres p\u00e5..\n\n    \n\n## April 2014\n\n  \nLangtur over flere dager. Slik feiret vi og hundene p\u00e5ske..\n\n    \n\n## 2013 Vindfang\n\n  \nI november maler og tapetserer jeg dette lille rommet. Sambo snekrer hyller.\n\n    \n\n## 2013 Gang\n\n  \nPusser opp gangen i nov/desember. Maler allt i eggehvitt\n\n    \n\n  \nSeptember. 14 dager. Jakt i Imsdal\n\nFebruar...Kj\u00f8per et nedslitt hus fra 1978. G\u00e5r p\u00e5 oppussing med friskt mot....\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86124571-f333-46b0-afbf-c459ec4b1886"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Reiseskildringer/Nedenunder/I9788204108784", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:53:02Z", "text": "Med \"Nedenunder\" foreligger den f\u00f8rste brede norske presentasjonen av det moderne Australia - skrevet av og for nordmenn. Hva er det med Australia? Landet er fremmed og eksotisk, men p\u00e5 en kjent og forst\u00e5elig m\u00e5te. Innenfor de glitrende strendene finnes alle typer naturlandskap, fra regnskoger og \u2026   LES MER  r\u00f8d \u00f8rken til fjellomr\u00e5der hvor du kan g\u00e5 p\u00e5 ski. Australia er hjemlandet til kenguruer, koalaer og hundrevis av andre merkelige dyr som ikke finnes andre steder. Landet har ogs\u00e5 noen av verdens vakreste storbyer, hvor niv\u00e5et p\u00e5 restauranter, arkitektur og underholdning er f\u00f8rsteklasses. Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor hele 20.000 nordmenn hvert \u00e5r reiser til den andre siden av kloden for \u00e5 feriere eller studere. Boka handler om alt fra historie og dyreliv, til samtidsfilm og matkultur. Viktige australske fenomener som gjerne ender opp som pussige notiser i norsk offentlighet, blir satt i perspektiv. \"Nedenunder\" er en kritisk kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring fra to som har bodd i landet i flere perioder. Originale fotografier fra den anerkjente australske fotografen Martin Mischkulnig bidrar til \u00e5 gi boka et sterkt visuelt uttrykk. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Med \"Nedenunder\" foreligger den f\u00f8rste brede norske presentasjonen av det moderne Australia - skrevet av og for nordmenn. Hva er det med Australia? Landet er fremmed og eksotisk, men p\u00e5 en kjent og forst\u00e5elig m\u00e5te. Innenfor de glitrende strendene finnes alle typer naturlandskap, fra regnskoger og r\u00f8d \u00f8rken til fjellomr\u00e5der hvor du kan g\u00e5 p\u00e5 ski. Australia er hjemlandet til kenguruer, koalaer og hundrevis av andre merkelige dyr som ikke finnes andre steder. Landet har ogs\u00e5 noen av verdens vakreste storbyer, hvor niv\u00e5et p\u00e5 restauranter, arkitektur og underholdning er f\u00f8rsteklasses. Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor hele 20.000 nordmenn hvert \u00e5r reiser til den andre siden av kloden for \u00e5 feriere eller studere. Boka handler om alt fra historie og dyreliv, til samtidsfilm og matkultur. Viktige australske fenomener som gjerne ender opp som pussige notiser i norsk offentlighet, blir satt i perspektiv. \"Nedenunder\" er en kritisk kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring fra to som har bodd i landet i flere perioder. Originale fotografier fra den anerkjente australske fotografen Martin Mischkulnig bidrar til \u00e5 gi boka et sterkt visuelt uttrykk. \n\nEmner: Reiser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8e58f1c-0fd9-4ef5-8723-5089e1fc1afd"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3826296", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:28Z", "text": "# Krasjet - og stakk fra stedet\n\nMen politiet har et rimelig godt spor...\n\n Knut Skogstad \n\n05.07.2012\n\nEn bilf\u00f8rer jages etter et trafikkuhell ved Tana bru onsdag kveld. En av de involverte stakk av etter hendelsen, skriver Finnmarken\n\nPolitiet har godt h\u00e5p om \u00e5 finne fram til sj\u00e5f\u00f8ren. Registreringsnummeret p\u00e5 bilen han eller hun kj\u00f8rte ramlet nemlig av i det bilen ble man\u00f8vrert vekk fra stedet.\n\n### Sirkle inn sj\u00e5f\u00f8ren\n\nDet var vel 21-tida at hendelsen inntraff. To biler kj\u00f8rte i hverandre. Det oppsto ingen personskader i forbindelse med sammenst\u00f8tet.\n\nEtter p\u00e5kj\u00f8rselen skal polititjenestemenn ha lett etter bilen og sj\u00e5f\u00f8ren som forlot stedet, men uten \u00e5 finne dem.\n\nIf\u00f8lge operasjonsledelsen ved politidistriktet regner derimot lovens voktere \u00e5 sirkle inn sj\u00e5f\u00f8ren, siden han eller hun etterlot seg et rimelig godt spor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "789ad091-4afc-47a9-8fa7-0797244072b8"}
+{"url": "https://insideflyer.no/test-luftansa-business-oslo-frankfurt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:19Z", "text": "## Test: Lufthansa Business Class Oslo \u2013 Frankfurt\n\n 20. desember, 2015 by Erling\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**Det er ikke s\u00e5 mange flyselskaper som tilbyr Business Class innen Europa i disse dager, men Lufthansa er et av dem. Prisen for \u00e5 fly Business Class innen Europa er h\u00f8y i forhold til hva det koster \u00e5 fly p\u00e5 Economy Class, men for Lufthansa teller det nok med at selskapet tilbyr mange videreforbindelser ut i verden og for de passasjerer som flyr videre ut i verden i deres Business Class eller First Class, er det viktig at disse tilbys en komfortabel reise inn til Lufthansa's hub'er i Frankfurt og M\u00fcnchen.**\n\nVi har testet Lufthansa og deres Business Class mellom Oslo og Frankfurt, og her f\u00f8lger en beskrivelse av v\u00e5r opplevelse.\n\nEtter \u00e5 ha tilbrakt litt tid i SAS sin nyoppussede lounge p\u00e5 Gardermoen var det p\u00e5 tide \u00e5 finne gate A46 og Lufthansa sin Airbus A320 som skulle ta oss til Frankfurt. Passasjerer i Business Class ble invitert til \u00e5 g\u00e5 ombord f\u00f8rst og jeg fant raskt mitt sete p\u00e5 rad 3, som var den siste raden f\u00f8r gardinet som skille Business Class fra Economy Class. Lufthansa blokkerer midtsetet p\u00e5 deres Business Class slik at det blir mer komfortabelt. F\u00f8r avgang ble det budt p\u00e5 diverse tyske og engelske magasiner i tillegg til aviser.\n\nVi ble litt forsinket ut av Gardermoen denne morgenen, men vel oppe i luften startet serveringen. Det ble servert en tallerken med ost og skinke sammen med varme rundstykker og croissanter. I tillegg kom det en liten sk\u00e5l med en hel fiken.\n\n\n\nAlt ble servert fra vogn, og det ble samtidig servert drikke. Appelsinjuicen ble servert i skikkelige glass, og kaffe i keramikk-krus. B\u00e5de sjefspurseren og en godt voksen flyvertinne tok del i serveringen. Brettene ble ryddet bort etterhvert som man var ferdige med \u00e5 spise, og samtidig ble man spurt om man \u00f8nsket noe mer \u00e5 drikke.\n\nTuren gikk over Skagerak og fulgte Danmark nedover p\u00e5 langs f\u00f8r vi krysset grensen til Tyskland.\n\nEttersom dette var en ferietur, og vi skulle videre med Lufthansa i First Class (mer om det i en senere rapport), ba vi om \u00e5 en gin/tonic hvilket ble raskt servert.\n\n\n\n\u00a0\nDa vi kom inn mot Frankfurt, skulle det vise seg at landingen skulle skje p\u00e5 den nyeste rullebanen. Det medf\u00f8rer at man flyr over ytterkanten av flyplassen og f\u00e5r fin utsikt ned mot terminalene og oppstillingsplassene for fly.\n\n \n\nOg slik s\u00e5 det ut rett f\u00f8r landing.\n\n\n\nDet ble en lang vei \u00e5 taxe da vi skulle fra det ene ytterpunktet av flyplassen til det andre. Vi skulle parkere ute p\u00e5 plassen, s\u00e5kalt \u00abremote stand\u00bb hvilket vi var helt henrykte for. For oss som skulle reise videre i First Class betyr det at noen st\u00e5r og venter p\u00e5 oss ved flytrappen.\n\n\n\nOg i stedet for \u00e5 g\u00e5 inn i bussen, blir man kj\u00f8rt inn til terminalen i en slik bil:\n\n\n\nDet ble kastet noen lange blikk fra passasjerene som gikk inn i bussen i bakgrunnen. Og joda. Det var temmelig stas \u00e5 bli kj\u00f8rt i en Porsche inn til terminalen.\n\nFlyet landet 15 minutter etter rutetid, noe som skyldtes forsinkelsen ut fra Oslo.\n\n#### Oversikt\n\n### Fordeler\n\n\\+ God frokost  \n\\+ Hyggelig betjening\n\n### Ulemper\n\n\\- Forsinkelsen burde v\u00e6rt unng\u00e5tt  \n\\- Prisen for Business Class OSL-FRA er h\u00f8y\n\nValuta for pengene                  \n### Konklusjon\n\nLufthansa leverer et Business Class-produkt som er p\u00e5 h\u00f8yden med det man forventer av en Business Class innen Europa. Men p\u00e5 en flytur over 2 timer kunne de nok ha spandert en varm frokost synes jeg. Men det man f\u00e5r ekstra p\u00e5 Business Class forsvarer ikke prisen, om man bare betaler for turen Oslo - Frankfurt. Men det virket som at alle som satt i Business Class p\u00e5 denne turen skulle videre ut i verden. Og da blir jo regnstykket litt anderledes.\n\n \n#### Erling\n\nErling er en reiseglad kar fra S\u00f8rlandet som reiser en del b\u00e5de i jobb og privat. Foretrekker reiser i businessclass og jakter stadig p\u00e5 billige billetter i denne klassen. Han holder seg ogs\u00e5 oppdatert p\u00e5 de beste bonustilbudene og har godt kjennskap til mange bonusprogrammer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91547851-1576-406a-872b-0f14bc4c48c3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kan_Dahlby", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:37Z", "text": "**Dan Anders H\u00e5kan Dahlby** (f\u00f8dt 15. september 1965), er en svensk skytesportut\u00f8ver, som konkurrerer for Haninge JSK og Sverige.\n\nUnder Sommer-OL 2012 i London tok han s\u00f8lv i dobbel-trap.^(\\[1\\])\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0230d76-35da-4a52-9e5f-2fae6faec876"}
+{"url": "http://www.lightinthebox.com/no/bomull-roed-hvit-tynn-ermeloes-rund-hals-t-skjorte-blomstret-enkel-aktiv-ut-paa-byen-fritid-hverdag-herre_p5413897.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:52:41Z", "text": "## Spesifikasjoner\n\n**Spesifikasjon**\n\nKj\u00f8nn\n\nHerre*,*\n\nAnledning\nFritid/hverdag*,* Ut p\u00e5 byen*,*\n\nStil\nEnkel*,* Aktiv*,*\n\nT-skjorte*,*\n\nHvit*,* R\u00f8d*,*\n\nM\u00f8nster\n\nBlomstret*,*\n\nHalslinje\n\nRund hals*,*\n\nTykkelse\nTynn*,*\n\nElastisitet\n\nElastisk*,*\n\nStoff\nBomull*,*\n\nTa vare p\u00e5 meg\n\nT\u00f8rk flat*,* Vask p\u00e5 vrangen*,*\n\nLengde p\u00e5 topp\n\nKort*,*\n\nErmelengde\n\nErmel\u00f8s*,*\n\nBystem\u00e5l (cm)\n\nM:94,L:98 ,XL:102,XXL:106*,*\n\nPlagglengde (cm)\n\nM:65,L:66,XL:67,XXL:68*,*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df6ca5c2-69f7-435b-adb5-6ddb535791cb"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Aarhus-Cabinn-Hotel-Aarhus.317145.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:33Z", "text": "    9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    8.5 \"**85%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n  - Frokost\n    \n    6.2 \"Frokosten er grei.\"\n\n  - Rom\n    \n    3.5 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    3.9 \"**61%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n    \n    0.6 \"**94%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    2.4 \"**76%** klaget over badet.\"\n\n  - Komfort\n    \n    2.7 \"Relativt god komfort.\"\n    \n    3.9 \"**61%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n    \n    0.6 \"**94%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    4.3 \"**57%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n\n    \n    \n    0.4 \"**96%** hadde problemer med dusjen.\"\n    \n    3.3 \"**67%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    2.4 \"**76%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n\n  - Komfort\n    \n    3.6 \"Ikke veldig god komfort.\"\n    \n    4.9 \"**51%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n    \n    0.5 \"**95%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n    \n    4.6 \"**54%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n    \n    0.2 \"**98%** klaget over for lite bad.\"\n\n    Jeg synes personalet var hyggelige og dyktige, beliggenheten var fantastisk. Jeg trivdes ikke i gangene eller p\u00e5 rommet, synes fargen p\u00e5 senget\u00f8yet minnet om sykehus, fikk ikke sove, og synes heller ikke prisen for et enkeltrom var spesielt lav.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    Stilig, flott frokostrom og god frokost.Beliggenheten er topp, rett p\u00e5 alt i \u00e5rhus. rommet minte mest av alt om en kahytt p\u00e5 danskeb\u00e5ten og derfor synes jeg kanskje at prisen er i overkant.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    Ok, rom, noe trangt men meget god plassering i byen. N\u00e6re til alt. Bra frukost. Nei.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Veldig sentralt. God frokost. Rommet var altfor varmt. Og siden det ikke var vindu, bare d\u00f8r ut til en felles terrasse, var det begrenset hvor mye vi kunne ha d\u00f8ren \u00e5pen. Savnet h\u00e5rt\u00f8rker. Toalettet var altfor n\u00e6r vask og toalettrull.\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Jeg syns tv p\u00e5 rom er satt for h\u00f8yt opp p\u00e5 veggen. Dette gj\u00f8r det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 se tv, s\u00e6rlig hvis en skal sitte I sengen\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Jeg synes personalet var hyggelige og dyktige, beliggenheten var fantastisk. Jeg trivdes ikke i gangene eller p\u00e5 rommet, synes fargen p\u00e5 senget\u00f8yet minnet om sykehus, fikk ikke sove, og synes heller ikke prisen for et enkeltrom var spesielt lav.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n  - \n    vurdering fra \n    Stilig, flott frokostrom og god frokost.Beliggenheten er topp, rett p\u00e5 alt i \u00e5rhus. rommet minte mest av alt om en kahytt p\u00e5 danskeb\u00e5ten og derfor synes jeg kanskje at prisen er i overkant.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n  - \n    Ok, rom, noe trangt men meget god plassering i byen. N\u00e6re til alt. Bra frukost. Nei.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49ae7d3e-9915-4e70-8593-3fb4920a4ddb"}
+{"url": "https://www.maske.no/kompress-10x10-nw-usteril", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:48Z", "text": "# Kompress 10x10 nw usteril\n\n4 lags non woven kompress.\n\nNon Woven kompress 4-lags er en bl\u00f8t kompress med mange anvendelsesmuligheter innenfor pleie,Kan bl.a. anvendes til avt\u00f8rking av hud, absorption av blod og andre v\u00e6sker, i forbindelse med s\u00e5rsoignering mv. Kompresserne er myke med en glatt overflade.\n\n|            |           |\n| ---------- | --------- |\n| ****       | PAK       |\n| **Vekt**   | 0.001 g   |\n| **Lengde** | 51.0 cm   |\n| **Bredde** | 51.0 cm   |\n| **H\u00f8yde**  | 21.0 cm   |\n| **Volum**  | 0.011 dm3 |\n\n**Snarveier**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ed3be7e-e3d4-4dcf-ae3f-23e05db1821b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2056624/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:49Z", "text": " 2  Kurs i helsepedagogikk og helsepsykologi Brita R. Iversen, psykolog LMS Hj\u00e6lpekunst \"\u2026At man n\u00e5r det i sandhet skal lykkes en at f\u00f8re et menneske hen til et bestemt sted, f\u00f8rst og fremst m\u00e5 passe p\u00e5, at finde ham der, hvor han er, og begynde der Dette er hemmeligheten i al hj\u00e6lpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv en inbildning, n\u00e5r han mener at kunne hj\u00e6lpe andre. For i sandhet at kunne hj\u00e6lpe en anden M\u00e5 jeg forst\u00e5 mer end han- men dog f\u00f8rst og fremmest forst\u00e5 det der han forst\u00e5r. N\u00e5r jeg ikke gj\u00f8r det, s\u00e5 hj\u00e6lper min mereforst\u00e5else ham slet ikke.\" ( S\u00f8ren Kierkegaard) .\")  \n\n 6  Kurs i helsepedagogikk og helsepsykologi Brita R. Iversen, psykolog LMS Empati Definisjon: \"Evne til innlevelse eller medf\u00f8lelse. Empati er noe intellektuelt, men det utelukker ikke at den kan etterf\u00f8lgelse av medf\u00f8lelse og sympati. Poenget med empati er imidlertid at man kan se en situasjon fra en annen persons synsvinkel og ut ifra dennes normer, vurderinger og oppfatninger\" (Egedius 1996, i Brudal 2006) .\")  \n\n 7  Kurs i helsepedagogikk og helsepsykologi Brita R. Iversen, psykolog LMS Empati som prosess \uf06e Empati som medf\u00f8dt evne \uf06e Denne evnen kan \u00f8ves opp og utvikles \uf06e Empatisk kommunikasjon er en fri utveksling av tanker og meninger. Jevnbyrdige deltakere kommer sammen fram til nye forst\u00e5elser av sammenhenger \uf06e For \u00e5 f\u00e5 det til kreves emosjonell intelligens og refleksjon (Brudal 2006) .\")  \n\n 9  Kurs i helsepedagogikk og helsepsykologi Brita R. Iversen, psykolog LMS \u00d8yeblikksm\u00f8ter og Endring N\u00e5r \"n\u00e5-\u00f8yeblikk\" blir m\u00f8tt med en autentisk, spesifikk, personlig respons, blir det et endrings\u00f8yeblikk. \u00c5 skape endrings\u00f8yeblikk avhenger derfor nettopp av evnen til \u00e5 m\u00f8te pasienten godt nok, og er knyttet til empatisk evne. (Brudal 2006) .\")  \n\n 10  Kurs i helsepedagogikk og helsepsykologi Brita R. Iversen, psykolog LMS Gruppesamtale: \"Et gyllent \u00f8yeblikk\" Her skal du tenke etter og beskrive en opplevelse du har hatt i kontakt med pasienter/p\u00e5r\u00f8rende. En opplevelse av empati og god kontakt, et godt m\u00f8te mellom deg og den/de du snakket med. Dette er en opplevelse vi kan kalle et \"gyllent \u00f8yeblikk.\" \uf06e Hva skjedde? \uf06e Tanker, f\u00f8lelser, handlinger? (Noter stikkord for deg selv hvis du vil) .\")  \n\n 14  Kurs i helsepedagogikk og helsepsykologi Brita R. Iversen, psykolog LMS Hvilken informasjon skal vi formidle? Fagkunnskap som: \uf06e Gir tilgang p\u00e5 nye handlingsalternativer \uf06e Er hverdagsn\u00e6r og forst\u00e5elig \uf06e Brukerne \u00f8nsker og trenger \uf06e F\u00f8lger faglig utvikling innen feltet   \n\n 15  Kurs i helsepedagogikk og helsepsykologi Brita R. Iversen, psykolog LMS Empowerment \uf06e Handler om \u00e5 mobilisere og styrke folks egne krefter, samt \u00e5 n\u00f8ytralisere krefter som bevirker avmakt. \uf06e Pasientens egne krefter og opplevelse er sentral i alle helbredelsesprosesser. \uf06e En vanlig norsk oversettelse er \"\u00e5 bemyndige\", \"gi makt til,\" \"sette en i stand til\" \uf06e Empowerment \uf0e0 Myndiggj\u00f8ring   \n\n \n\nHjelperen: - roller og forventinger. \"Hjelper-rollen\" \u2022Definisjon 'hjelper': Hvem er en 'hjelper'? En hjelper: -Setter grenser -Gir rom for en annens.\n\nVELKOMMEN TIL URO OPPL\u00c6RING URO OPPL\u00c6RING S\u00d8NDRE NORDSTRAND.\n\n Den enkelte har aldri med et annet menneske \u00e5 gj\u00f8re.\") \n\nV\u00e5r profesjonalitet ligger i det vi vet vi kan, men at vi like godt vet hva vi ikke kan. (Lien 2006) Den enkelte har aldri med et annet menneske \u00e5 gj\u00f8re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f6e7770-df6a-4104-81f3-1966d6c933e4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pamela_Anderson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:30:37Z", "text": "Anderson ble verdenskjent for sin rolle som C. J. Parker i TV-serien *Baywatch*. Hun har senere opptr\u00e5dt p\u00e5 film, i TV-serier og som Playboy-modell. Hun ble kjent som den f\u00f8rste kanadieren f\u00f8dt etter at Canada hadde feiret sitt 100-\u00e5rsjubileum, hvilket senere viste seg \u00e5 ikke stemme.^(\\[1\\])\n\nAnderson ble \u00aboppdaget\u00bb i 1989 p\u00e5 en kanadisk fotballkamp. Hun satt p\u00e5 tribunen i en Labatts \u00f8l-skjorte, og da bildet hennes ble vist p\u00e5 storskjermen begynte kanadiske publikum \u00e5 klappe for den pene piken de s\u00e5. Hun ble leid inn av Labatts for \u00e5 reklamere for produktene deres, og ikke lenge etterp\u00e5 var hun avbildet i Playboy.\n\nAnderson giftet seg med rockestjernen Tommy Lee, kjent som trommeslager i bandet M\u00f6tley Cr\u00fce, etter \u00e5 ha kjent ham i kun 96 timer. Paret s\u00f8kte om skilsmisse to ganger, f\u00f8r de tidlig i 1998 endelig gjorde det slutt. Sammen har de barna Brandon og Dylan.\n\nAnderson har hatt hovedrollen i TV-serien *V.I.P.*, og hun har hatt stemmen til hovedrollen i MTV-serien *Stripperella*.\n\nEn pornografisk film med Anderson og Tommy Lee ble stj\u00e5let fra hjemmet deres, og hendelsen fikk stor oppmerksomhet da filmen etter kort tid kunne lastes ned fra Internett. Anderson saks\u00f8kte et Internettfirma som distribuerte videoen, og enkelte mediakilder rapporterte at det ble inng\u00e5tt et forlik med en ramme i st\u00f8rrelsesorden 10 millioner dollar.\n\nAnderson var Playboys \u00abPlaymate\u00bb i februar 1990.\n\nI august 2010 var Anderson med i en reklamefilm for elektrokjeden Lefdal Elektromarked, hvor hun spiller mot \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb-akt\u00f8ren, Even Rasmussen.\n\n## Filmografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n| \u00c5r   | Film                                                                                  | Originaltittel                                            | Rolle         |\n| ---- | ------------------------------------------------------------------------------------- | --------------------------------------------------------- | ------------- |\n| 2007 | *Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan* |                                                           | Seg selv      |\n| 2003 | *Baywatch: Hawaiian Wedding*                                                          |                                                           | \u00abCJ Parker\u00bb   |\n| 2003 | *Pauly Shore is dead*                                                                 |                                                           |               |\n| 2002 | *Scooby Doo*                                                                          | *Scooby-Doo*                                              | Seg selv      |\n| 1997 | *Pam & Tommy Lee*                                                                     |                                                           |               |\n| 1996 | *Skjulte motiver*                                                                     | *Naked Souls*                                             |               |\n| 1996 | *Twisted Minds*                                                                       | *This World, Then the Fireworks*                          | \u00abLois Archer\u00bb |\n| 1995 | *Barb Wire*                                                                           |                                                           | \u00abBarb Wire\u00bb   |\n  - *Stripperella* (2003-d.d.) (stemme)\n  - *Stacked* (2005-d.d.)\n\n>   - \"Kanskje noen blir overrasket over at jeg tror p\u00e5 Gud. N\u00e5r du er blond, s\u00e5 opplever du at folk har lavere forventninger.\"\n\n## Dyrenes rettigheter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1999, mottok Anderson Linda McCartney-prisen for beskyttere av dyrenes rettigheter.\n\nI 2001, lanserte Anderson et brev som st\u00f8ttet PETAs boikott av Kentucky Fried Chicken der hun skrev, \u00abWhat KFC does to 750 million chickens, each year, is not civilized or acceptable.\u00bb\n\nI 2003, strippet Anderson for PETAs \u00abI'd Rather Go Naked Than Wear Fur\u00bb-kampanje\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cfdd3e7-a9ba-4b76-9dae-b3b6ea01699b"}
+{"url": "https://webcode.no/tjenester/google-adwords/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:22Z", "text": "# Google AdWords\n\n## Mer enn bare s\u00f8k...\n\nAdwords er Googles rikholdige annonseplattform med muligheter for \u00e5 annonsere via s\u00f8k, Youtube, e-post og med bannere p\u00e5 millioner av nettsteder.\n\nTenk om det hadde finnes et verkt\u00f8y som gjorde at du kunne vise dine annonser hver gang noen leter etter produktene dine? Med Google Adwords kan du det. Sannsynligvis finnes det noen som s\u00f8ker p\u00e5 nettet etter dine\u00a0produkter og tjenester akkurat n\u00e5.\u00a0Finner de deg?\n\nEn ikke ubetydelig andel av trafikken p\u00e5 nettet g\u00e5r via en av Googles kanaler, eksempelvis\u00a0Google S\u00f8k, Youtube eller Gmail. Med Adwords kan du annonsere i alle disse kanalene og p\u00e5 millioner av andre nettsider i tillegg. Adwords er kanskje den mest l\u00f8nnsomme annonsekanalen som finnes, med\u00a0annonseformater\u00a0som dekker de fleste form\u00e5l, og sv\u00e6rt presis m\u00e5lretting.\n\n### Hva koster det \u00e5 annonsere p\u00e5 Adwords\n\nI Adwords bestemmer du hva du \u00f8nsker \u00e5 bruke. I motsetting til mye analog reklame, er det vanligst i Google Adwords \u00e5 betale pr. klikk. (PPC eller Pay Per Click)\u00a0Dette betyr at det normalt ikke koster noe som helst \u00e5 vise annonsen, man betaler kun n\u00e5r noen faktisk klikker p\u00e5 den.\u00a0Det er ingen fastpris p\u00e5 Adwords, prisene justeres hele tiden i takt med konkurransen. Det er v\u00e5r jobb \u00e5 s\u00f8rge for at du f\u00e5r s\u00e5 mye utbytte som mulig, til en lavest mulig pris.\n\n### Webcode er sertifisert Google Partner\n\n### Vi kan hjelpe deg \u00e5 utvikle bedriften din p\u00e5 nettet.\n\nTrenger du hjelp til \u00e5 administrere annonseringen din p\u00e5 nettet? Vi er oppl\u00e6rt og sertifisert av Google for \u00e5 hjelpe bedrifter som din.\n\n### Vi har kvalifisert oss for Google Partner-merket.\n\nGoogle Partner-merket er et bevis p\u00e5 at vi har omfattende kunnskap om annonseringsproduktene fra Google AdWords, og at vi derfor kan levere gode resultater og skape stabile, langsiktige relasjoner til kundene v\u00e5re.\n\n### Vi kan gi deg den hjelpen du trenger.\n\nVi har kvalifisert oss for Google Partner-merket fordi vi har kunnskap om spesifikke annonseringsprodukter fra Google AdWords. Dessuten f\u00e5r vi tilgang til eksklusiv oppl\u00e6ring, slik at vi kan hjelpe deg endra bedre.\n\n\u00a0\n## Webcode kan bidra p\u00e5 f\u00f8lgende flater\n\n### Optimalisering av kampanjer\n\nV\u00e5r jobber er ikke bare \u00e5 sette opp kampanjer, vi f\u00f8lger med over tid og optimaliserer kampanjen slik at den gir deg verdi. Med annonsering p\u00e5 Google Adwords skal du tjene penger.\n\n\u00a0\n\n\n#### J\u00f8rgen Hest\u00e5s\n\nDigital r\u00e5dgiver\n", "language": "no", "__index_level_0__": "723d5477-87ad-492e-84c3-f1ae3d691649"}
+{"url": "http://rarerina.blogspot.com/2011/05/skogens-kongle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:12Z", "text": "\n  \n  \n  \n\nAv og til blir det kjedelig. En lang gudstjeneste kan v\u00e6re utfordrende for sm\u00e5. Og store. Da er det fint man kan g\u00e5 ut og bygge kongledyr. Som i gamle dager.\u00a0  \n  \n  \n*Sometimes kids get bored in church. Grownups too. Then it\u00b4s good to go out and build small animals. Together.\u00a0*\n\n              \n\n Etiketter: natur, smarte saker \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    v\u00e5r lille verden23. mai 2011 kl. 08:37\n    \n    Sunn og koselig aktivitet for store og sm\u00e5:O))klem\n    \n    SvarSlett\n\n2.  \n    \n    Manuela - \"Mrs Hardy\"23. mai 2011 kl. 19:50\n    \n    Herlig\\!  \n    Ja jeg vet hvor kjedeli et m\u00f8te kan bli, s\u00e6rli dersom man er liten.  \n    Sant det du sier, enkelte bruktm\u00f8bler er alt for dyre\\!  \n    Jeg kj\u00f8per brukt fordi jeg vil at det skal l\u00f8nne seg, og fordi jeg er glad i gamle m\u00f8bler.  \n    Men det er jo litt in og, men det jeg syns er \"v\u00e6rre\" er \u00e5 f\u00e5 nye ting til \u00e5 se gamle ut. Liker best at ting ser ut som det de skal v\u00e6re. Ehm, jeg har kanskje falt i den fella sj\u00f8l, men jeg har den meninga allikevel\\!  \n    God kveld til deg :D\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "93bbdf03-82e8-450c-b34e-9f9d032bdbd7"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/byen-ved-elven-pat-conroy-9788202347239", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:07Z", "text": "| Forfatter:      | Pat Conroy     |\n| Innbinding:     | Heftet         |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2011           |\n| Antall sider:   | 592            |\n| Forlag:         | Cappelen Damm  |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l         |\n| Originaltittel: | South of Broad |\n| Oversatt av:    | Aspaas, Stig   |\n| ISBN/EAN:       | 9788202347239  |\n| Kategori:       | Romaner        |\n\n##### Omtale Byen ved elven\n\n \nMed s\u00f8rstatbyen Charleston som bakgrunn samler forfatteren et enest\u00e5ende knippe av syndere og helgener.\n\nLeo King er s\u00f8nn av en kj\u00e6rlig far og en mor som tidligere var nonne og n\u00e5 rektor ved den lokale videreg\u00e5ende skolen. Etter at storebroren beg\u00e5r selvmord i en alder av ti \u00e5r, faller Leo helt sammen, og hele familien kjemper mot de dystre skygggene som faller over dem. Leo f\u00f8ler seg forlatt og isolert. F\u00f8rst i ungdommen finner han venner som st\u00f8tter og forst\u00e5r ham, men de har alle sitt \u00e5 sl\u00e5ss med. Vennskapsb\u00e5ndene er sterke i over to ti \u00e5r, fra 1960-\u00e5renes subkulturer og gjennom starten p\u00e5 aids-epidemien p\u00e5 1980-tallet.\n\nVi f\u00f8lger dem igjennom turbulente ekteskap, uuttalte lengsler og hemmelig kj\u00e6rlighet \u2013 og Charlestons d\u00e5rlig skjulte rasisme og klassedeling. Vennskapets endelige pr\u00f8ve bringer vennegjengen til San Fransisco, der de m\u00f8ter en verden ingen av dem er forberedt p\u00e5.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f72cbcdd-3bc1-4936-ba23-0bb7e69d31c6"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/prosjektledere-til-programstatusvurdering-for-gjennomf%C3%B8ring-i-omstillingsomr%C3%A5der/186310", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:28Z", "text": "#   Anbud  Prosjektledere til Programstatusvurdering for gjennomf\u00f8ring i omstillingsomr\u00e5der   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 15. Mars 2012\n\nInnovasjon Norge skal knytte til seg inntil 4 prosjektledere til gjennomf\u00f8ring av verkt\u00f8yet Programstatusvurdering overfor kommuner som har omstillingsstatus.  \nOm Regional omstilling  \nOmstilling og nyskaping er en utfordring for n\u00e6ringsliv, lokalsamfunn og regioner. Endringer i n\u00e6ringslivet og n\u00e6ringsstrukturen er b\u00e5de n\u00f8dvendig og naturlig, og b\u00f8r aktivt stimuleres gjennom nyskaping. Hovedutfordringen i omstillingsarbeidet er \u00e5 skape en bred lokal forst\u00e5else og mobilisering som kan resultere i positive omstillingsprosesser i det aktuelle omr\u00e5det. Innovasjon Norge har v\u00e6rt en kvalitetssikrer av de offentlige omstillings- og nyskapingsmidlene siden 1992. V\u00e5rt erfaringsgrunnlag er hentet fra omstillingsarbeid i ca 70 kommuner/regioner, som til sammen har disponert ca. 2 mrd. kroner i statlige midler siden 1992. I tillegg kommer tilsvarende bel\u00f8p i lokale/regionale midler.\n\nProsjektleder Fremdrift:Annonsering i Doffin: uke 7/2017Frist for prekvalifisering: 17. mars 2017Tilbudsseminar: 24. april 2017Tilbudsfrist: 28. august 2017 kl 13:00Evaluering l\u00f8sningsforslag: 28. august - 1. september 2017Gruppeintervju: 4. - 5. september 2017K\u00e5ring av vinner: 6. september 2017Kontrahering: 25. ..  Mandag 20. Februar 2017\n\n\n\n## Milj\u00f8gifter i norske kystomr\u00e5der 2017/2020\n\nProsjektleder Milj\u00f8direktoratet skal ha oversikt over tilstanden og utviklingen i milj\u00f8et, vurdere betydningen av utslipp fra ulike kilder, og sammen med andre kunnskapsmilj\u00f8 skal vi bygge opp og formidle milj\u00f8kunnskap. Hensikten med dette milj\u00f8overv\u00e5kningsprogrammet er \u00e5 bidra til vurderingen om generasjonsm\u00e5let..  Mandag 20. Februar 2017\n\n\n\n## Parallelle rammeavtaler for utredninger, offentlig plan og teknisk hovedplan\n\n## Nordlysbadet Alta - renovering av basseng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c0ba58c-d6a5-4ba6-8885-485ef507b61b"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/elvis-olsens-%C3%A5penbaring-willy-ustad-9788202328344", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00452-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:10:28Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r:    | 2009          |\n| Antall sider:    | 251           |\n##### Omtale Elvis Olsens \u00e5penbaring\n\n \nElvis Olsen er tilbake\\!\n\nI den forrige boken om Elvis Olsen forsvant han sporl\u00f8st. De fleste i grensekommunen Sneifjell tror han er d\u00f8d, men lensmannsbetjent Pia Lysvik h\u00e5per han lever. I stille netter setter hun seg i Chevrolet Blazeren som sto igjen etter ham, kj\u00f8rer opp til stedet han forsvant og skjenker en karsk p\u00e5 det som kanskje er grava hans.\n\nMen Elvis er tilbake i Sneifjell \u2013 eller er han det? De ser ham bare uklart gjennom r\u00f8yken fra en brann, en smal skikkelse i dongeribukse og skinnjakke, med den samme sveisen som The King Himself, men er det Elvis?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf1b289d-2574-4ae1-8067-f5da6ee6c07a"}
+{"url": "http://leger-uten-grenser.no/Stoett-oss/Innsamling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:29Z", "text": "\n# Leger Uten Grenser\n\n# Innsamling\n\n## Start din egen innsamling\n\n\u00a0  \nHvor mange liv kan du redde med hjelp fra lokalmilj\u00f8, venner og familie?  \n\u00a0  \nDet finnes mange anledninger og gode ideer til \u00e5 starte en innsamling. En innsamling kan v\u00e6re s\u00e5 mye forskjellig og st\u00f8rrelsen vil variere.  \nDet kan v\u00e6re sm\u00e5 lotteri og kakesalg, et skikurs i bygda, eller syklubben har en samling. Eller st\u00f8rre innsamling i barnehager, skolearrangement eller i bedrifter.  \n\u00a0  \nDet er mange forskjellige m\u00e5ter du kan samle inn penger p\u00e5 \u2013 og det er bare fantasien som setter grenser. Samtidig som du samler inn penger til Leger Uten Grensers arbeid sprer du kjennskapen til v\u00e5re prosjekter i felt.  \n\u00a0  \nAndre eksempler p\u00e5 innsamlinger:\n\n  - Loppemarked og basar\n  - Konserter\n  - Idrettsarrangement\n  - Internasjonal dag i barnehagen eller p\u00e5 skolen\n  - Russeinnsamling\n  - Foredrag og kurs\n  - Selvlagde smykker og strikkevarer til salg\n\n\u00a0  \nGjelder innsamlingen en merkedag (bursdag, bryllup, navnefest, disputas etc.) kan du lese mer om merkedager her.  \n\u00a0  \nFremgangsm\u00e5te  \n\u00a0  \nF\u00f8rst er det viktig at du leser gjennom v\u00e5re retningslinjer for innsamlingstiltak.  \n\u00a0  \nDet er fint om vi f\u00e5r beskjed om innsamlingen din p\u00e5 forh\u00e5nd for registrering og oppf\u00f8lging.  \nVi kan ogs\u00e5\u00a0 v\u00e6re behjelpelig med materiale og informasjon\n\n  - B\u00f8sser\n  - Klistremerker\n  - Informasjonsmateriell om Leger Uten Grenser\n\n\u00a0  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f93c4123-7c45-4b70-bc8f-a643212735d3"}
+{"url": "http://www.uib.no/ka/51266/vm-bronse-til-ub-film", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00496-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:51Z", "text": "# VM-bronse til UB-film\n\nUniversitetsbiblioteket tok tredjeplassen i VM i biblioteksmarkedsf\u00f8ring.\n\nAv Kim E. AndreassenPublisert: 30.03.2010 (Sist oppdatert: 30.03.2010)\n\nSiste\u00e5rsstudentene fra Institutt for informasjons- og medievitenskap Stian Hafstad (24) og Jade H\u00e6rem Aksnes (22) tok nylig tredjeplassen i IFLA International Marketing Award. Dette er en PR-konkurranse hvor bibliotek fra hele verden deltar.\n\nSe filmen p\u00e5 bibliotekets nettside.\n\n### **Tilvekstsjef i hovedrolle**\n\nMed seg p\u00e5 laget hadde de Ole Gunnar Evensen, kontorsjef ved Tilvekstsavdelingen UB, som spilte hovedrollen i filmen. Filmskaperne fikk ogs\u00e5 hjelp av seniorkonsulent Svein-Arne Selvik ved UB som produsent. Filmen har hatt over 13\u00a0000\u00a0 klikk p\u00e5 nettstedet Youtube.  \n  \n\u2013 Det er kjekt med synlighet for UB. Samtidig er det veldig g\u00f8y at det er snakk om hjemmeproduksjon p\u00e5 alle omr\u00e5der, sier Evensen.**  \n**\n\n### **Ny film fra UB p\u00e5 vei**\n\nEvensen sliter ikke med primadonnanykker enda, selv om han ogs\u00e5 skal spille hovedrollen i neste film fra UB. Filmen setter s\u00f8kelyset p\u00e5 plagiat og har siste opptak rett over p\u00e5ske.  \n  \n\u2013 Jeg er fremdeles tilvekstsjef, men det er kjekt \u00e5 leke litt av og til, forteller Ole Gunnar Evensen.  \n  \nDen kommende filmen har f\u00e5tt finansiering fra Program for evaluering og kvalitetssikring, fra Utdanningsutvalget. Ogs\u00e5 denne gang har UB engasjert Stian Hafstad og Jade H\u00e6rem Aksenes som filmskapere.\n\n## Ole Gunnar Evensen\n\n\n\nUB-filmen med Ole Gunnar Evensen i hovedrollen er dubbet til engelsk. Den norske og engelske versjonen har til sammen rundt 16 000 tusen visninger p\u00e5 Youtube.\n\nFoto:\n\nStian Hafstad og Jade H\u00e6rem Aksnes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00e59706-daf5-4395-87b9-60267f619dbb"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/arkitktl%C3%B8sninger-p%C3%A5-flytting-av-innend%C3%B8rs-trapp/143888", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:59:37Z", "text": "\n\n## Utbedring av Kvithyll kai\n\nArkitekt Kaia som skal utbedres er bygd i to byggetrinn. Opprinnelig kai har en tillatt nyttelast p\u00e5 20kN/m2, mens byggetrinn 2 har en tillatt nyttelast p\u00e5 40kN/m2.Utbedringen gjelder hele kaia og omfanget av utbedring skal v\u00e6re slik at restlevetiden blir 50 \u00e5r fra utbedring er ferdig utf\u00f8rt. Byggetrinn 1 sk..  Mandag 20. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29e67547-0719-4c09-bace-b8eed0a4cebf"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/tyskland/nuremberg/woehrdersee-hotel-mercure-nuernberg-city", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:26Z", "text": " \n\n# Woehrdersee Hotel Mercure Nuernberg City\n\n\n\n\n\nDuerrenhofstrasse 8\n\n90402, Nuremberg\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, Woehrdersee Hotel Mercure Nuernberg City, er forretningsvennlig og ligger i Oststadt-omr\u00e5det i N\u00fcrnberg, i n\u00e6rheten av Ruinene av Katarinakirken, Heilig Geist Spital og St. Lorenz-kirken. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Frauenkirche og Sch\u00f6ner Brunnen.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 Woehrdersee Hotel Mercure Nuernberg City serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene, og dette hotellet har en datamaskinstasjon. Dette N\u00fcrnberg-hotellet har 257 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom og sm\u00e5 m\u00f8terom. Concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er grill, flerspr\u00e5klig personale og gavebutikk/kiosk.\n\n**Gjesterom.**  \n147 gjesterom p\u00e5 Woehrdersee Hotel Mercure Nuernberg City har gratis minibar og safe. Badene har regndusjhode, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV med parabol. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Gjestene kan be om strykejern/-brett og allergitestet senget\u00f8y. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Et hotellgebyr er inkludert i totalprisen som vises.\n  - Opptil 2 barn, 16 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n  - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Frokostavgift: 18 EUR per person (ca. )\n  - Parkeringsgebyr: EUR 14 per natt\n  - Kj\u00e6ledyrsavgift: EUR 10 per kj\u00e6ledyr, per natt\n  - Depositum: EUR 50 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba5410b7-604e-40ec-96d1-f68307d7a721"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gigantisk-isfjell-kan-losne-468494b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:44:47Z", "text": "# Gigantisk isfjell kan l\u00f8sne\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:25\n\nPublisert: 02.feb.2005 19:05\n\n  \nEn stor del av det vestlige Antarktis har begynt \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg. Kollapser det gigantiske isfjellet, kan vannstanden i havene stige med minst fem meter.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHittil har ikke klimaforskerne v\u00e6rt like bekymret for isen i Antarktis, omr\u00e5dene rundt Sydpolen, som for isen i Arktis.N\u00e5 viser det seg likevel at den globale oppvarmingen ogs\u00e5 lager tr\u00f8bbel i pingvinenes lekegrind. En enorm iskappe p\u00e5 den vestlige delen av Antarktis har begynt \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg, if\u00f8lge engelske forskere.Det er den britiske avisen The Independent som skriver dette onsdag. (Les saken p\u00e5 engelsk her.)Forskerne hevder at vannstanden i verdenshavene vil kunne stige med minst fem meter dersom iskappen kollapser. Isdekket over det vestlige Antarktis er omtrent \u00e9n kilometer tykt og har hittil v\u00e6rt ansett for \u00e5 v\u00e6re relativt stabilt, til tross for at rundt 250 kubikkkilometer is raser ut i havet hvert \u00e5r.N\u00e5 er alts\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let hvor lenge den vestlige delen av Antarktis holder stand. Tidligere ble det antatt at iskappen i den vestlige delen kan kollapse i \u00e5r 2100. N\u00e5 regner forskerne med at kollapsen kan inntreffe tidligere enn det.Opplysningene kom frem p\u00e5 en klimakonferanse i den britiske byen Exeter denne uken.\n\n\n\nGlobal oppvarming p\u00e5virker isen i Antarktis i st\u00f8rre grad enn tidligere antatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5260e9a2-5cf3-47bd-8a98-ee60a1f322b7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brephidium", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:19Z", "text": "## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKn\u00f8ttsm\u00e5 (vingespenn 12-22 millimeter) bl\u00e5vinger med avrundede vinger uten stjert. Oversiden er brun med litt metallisk glans, undersiden gr\u00e5 ved roten, brunlig lenger ute, med hvite og svarte flekker. Langs ytterkanten av bakvingen er det en rad av runde, svarte flekker. Disse artene er blant de minste av alle dagsommerfugler, *B. exilis* er den minste dagsommerfuglen i Nord-Amerika.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArtene lever i \u00f8rkenaktige omr\u00e5der, p\u00e5 marskland og andre steder der n\u00e6ringsplantene vokser. Larvene lever p\u00e5 planter i meldefamilien (Chenopodiaceae). De voksne bes\u00f8ker gjerne blomster.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTo eller tre av artene er utbredt i det s\u00f8rlige Nord-Amerika og Mellom-Amerika, mens den siste lever i det s\u00f8rlige Afrika.\n\n## Systematisk inndeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\n*Brephidium exilis*\n\n  - sommerfugler (Lepidoptera)\n      - gruppen / overfamilien **dagsommerfugler** (Papilionoidea)\n          - familien **glansvinger** (Lycaenidae)\n              - delgruppen **Lycaeninae** (i vid forstand)\n                  - **bl\u00e5vinger** (Polyommatinae)\n                      - stammen Polyommatini (i snever forstand)\n                          - slekten *Brephidium* Scudder, 1876\n                              - *Brephidium exilis* (Boisduval, 1852) \u2013 Mellom-Amerika, s\u00f8rlige Nord-Amerika\n                              - *Brephidium isophthalma* (Herrich-Sch\u00e4ffer, 1862) \u2013 kanskje bare en underart av *B. exilis*\n                              - *Brephidium metophis* (Wallengren, 1860) \u2013 s\u00f8rlige Afrika\n\nbl\u00e5vinger (Polyommatinae)\u00a0**\u00b7** gullvinger (Lycaeninae)\u00a0**\u00b7** stjertvinger (Theclinae)\u00a0**\u00b7** Curetinae\u00a0**\u00b7** Poritiinae\u00a0**\u00b7** Lipteninae\u00a0**\u00b7** Liphyrinae\u00a0**\u00b7** Miletinae\n\n**Glansvinger i Norge**\n\nBl\u00e5vinger \u00a0(norske arter)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08faff02-35fd-4676-b819-6881a128046f"}
+{"url": "http://rarerina.blogspot.com/2010/04/rundings.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:29Z", "text": "\n\n## torsdag 15. april 2010\n\n### Rundings\n\n\n\nVi fikk disse morsomme sk\u00e5lene i bursdagsgave(r). De er laget av papir, men lakket s\u00e5 de er fine til snop eller lys. De skled rett inn i v\u00e5rt sort-hvite tema. Herlig gave.\n\n\n\nJeg falt pladask for de harde fargekontrastene i kombinasjon med de myke formene.\u00a0\n\n  \nWe got these for our birthdays. Perfect for our black-hvite theme. I love those hard colour contrast combined with organic shapes. Perfect.\n\n              \n\n Etiketter: fine saker \n\n#### 3 kommentarer:\n1.  \n    \n    christin15. april 2010 kl. 21:04\n    \n    prikkete sk\u00e5ler perfekte for dots kjeks kanskje :) min favoritt er de m\u00f8rkeste. herlig med norsk oreo-kopi\\!\n    \n2.  \n    \n    IJ15. april 2010 kl. 22:05\n    \n    S\u00e5 fine dei var\\!\\! Rundingane minna meg litt om fiskeauger..;-)  \n      \n    Apropos kjeks... Eg sit her og gomlar p\u00e5 Dots kjeks - etter anbefaling fr\u00e5 deg. Kjempegode\\!\\!\n    \n3.  \n    \n    Fargebarn/Husbygger i Klepp15. april 2010 kl. 23:49\n    \n    Kjempekule sk\u00e5ler. De skulle lett f\u00e5tt plass p\u00e5 bordet mitt ;)  \n      \n    Har forresten en pris som venter p\u00e5 deg hos meg. Ta den om du vil =)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6afdac94-0a88-417b-b51f-80bc54b55885"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Voldtektssiktet-fremstilles-for-fengsling-112597b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:39:59Z", "text": "# Voldtektssiktet fremstilles for fengsling\n\nMaren \u00d8rstavik\n\nH\u00e5kon Letvik\n\nChristine Spersrud Haug\n\nOppdatert: 09.aug.2013 10:05\n\nPublisert: 08.aug.2013 18:06\n\n  - \n    \n     To mindre\u00e5rige jenter skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i dette skogholdet p\u00e5 Borgen i Asker fredag kveld.  FOTO: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix \n\nMannen i 40-\u00e5rene som torsdag ettermiddag ble p\u00e5gripet for voldtekt av to fem \u00e5r gamle jenter p\u00e5 Borgen i Asker, blir fremstilt for fengsling kl. 13 i dag. -Han vil samarbeide med politiet og godtar fengsling, sier forsvarer Cecilie Nakstad.\n\n**Et omfattende politiarbeid, tekniske spor og mange tips fra beboere i omr\u00e5d f\u00f8rte til at mannen ble p\u00e5grepet torsdag ettermiddag. Politiet hadde fortsatt etterforskere ute i omr\u00e5det ig\u00e5r, samtidig som mannen ble p\u00e5grepet.**\n\n\u2014 Omstendighetene rundt p\u00e5gripelsen kan vi ikke si noe om, men en mann er p\u00e5gripet og siktet for voldtekt av to mindre\u00e5rige jenter, sier kriminalsjef Nina Karstensen Bj\u00f8rlo i Asker og B\u00e6rum politidistrikt.\n\n## Arrestert ved V\u00f8yenenga skole\n\nIf\u00f8lge trafikanter Asker og B\u00e6rum Budstikke har snakket med, skjedde p\u00e5gripelsen klokken 16.30 rett ved V\u00f8yenenga skole. F\u00f8rst kj\u00f8rte en sivil bil forbi siktedes bil, stoppet s\u00e5 i Skuiveien slik at trafikken stoppet opp. Da kom en uniformert politibil, politifolkene gikk ut, satte h\u00e5ndjern p\u00e5 den siktede mannen i midten av 40-\u00e5rene og f\u00f8rte ham inn i politibilen. -Politiet virket veldig bevisste p\u00e5 hva de skulle gj\u00f8re, og alt var rolig, sier en sj\u00e5f\u00f8r til Budstikka. Sj\u00e5f\u00f8ren kj\u00f8rte rett bak politibilen og s\u00e5 alt som skjedde.\n\n## \\- Glade og lettet\n\nBistandsadvokat til jentene, Terje Korneliussen, sier han har snakket med familiene p\u00e5 telefonen etter at siktelsen ble kjent.\n\n**- De uttrykte stor glede og lettelsen over at det har v\u00e6rt en s\u00e5 rask p\u00e5gripelse i saken.**\n\n*- Hva gj\u00f8res for \u00e5 ta vare p\u00e5 jentene n\u00e5?*\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt en etablering i n\u00e6rmilj\u00f8et, og familiene har f\u00e5tt tilbud om sosionom, psykolog og lege dersom foreldrene vurderer behovet dithen at det er n\u00f8dvendig.\n\n## Kjente ikke jentene fra f\u00f8r\n\nKrimsjef i Asker og B\u00e6rum-politiet, Nina Karstensen Bj\u00f8rlo, \u00f8nsker ikke \u00e5 si om mannen har et kriminelt rulleblad.\n\n\u2014 Av hensyn til etterforskningen kan vi ikke si noe om det, opplyser hun.\n\nIf\u00f8lge Karstensen Bj\u00f8rlo har mannen ingen relasjon til jentene fra f\u00f8r. Han ble avh\u00f8rt ut over kvelden i g\u00e5r og han blir fremstilt for Asker og B\u00e6rum tingrett i Sandvika med begj\u00e6ring om varetektsfengsling klokken 13 i dag.\n\nHverken politiet eller forsvareren vil si noe om hva mannen har forklart i avh\u00f8r.\n\n\\-Han \u00f8nsker ikke at jeg skal kommentere saken, annet enn at han er samarbeidsvillig og at han godtar varetektsfengsling, sier advokat Cecilie Nakstad, som bistod sin klient under avh\u00f8rene i g\u00e5r kveld.\n\nKriminalsjefen \u00f8nsker ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn i detaljer rundt hvem mannen er, eller omstendigheter rundt p\u00e5gripelsen.\n\n\u2014 Det blir opp til p\u00e5talemyndigheter og forsvarer \u00e5 g\u00e5 ut med mer detaljer etter rettsm\u00f8tet, sier hun.\n\n## Skogholt i Asker\n\nMindre\u00e5rige jenter utsatt for seksuelt overgrep\n\nDet var fredag ettermiddag, den 2.august 2013, at to mindre\u00e5rige jenter ble utsatt for seksuelle overgrep av en ukjent mann. Overgrepene skjedde i et skogholt p\u00e5 Borgen i Asker.Skogholtet ligger like ved boligblokkene i Huldreveien, men uten innsyn utenfra.\n\nI arbeidet med \u00e5 finne gjerningspersonen har politiet blant annet foretatt rundsp\u00f8rringer i nabolaget, og f\u00e5tt opplysninger om biler.\n\nStedet der overgrepene fant sted, er grundig unders\u00f8kt av kriminalteknikere.\n\n## Lar ikke barna g\u00e5 alene\n\nTirsdag skrev Aftenposten at politiet har f\u00e5tt mange tips i overgrepssaken.\n\n**Torsdag sa rektor, Bj\u00f8rn Erik S\u00f8rensen p\u00e5 Hagal\u00f8kka skole i Asker, at de har v\u00e6rt opptatt av at barn ikke skal g\u00e5 alene etter at de to jentene ble utsatt for overgrepene.**\n\n\\- Barna skal ta f\u00f8lge til skolen\n\n\u2014 Vi har en generell oppfordring om at barna skal ta f\u00f8lge til skolen og ikke g\u00e5 alene, sier rektor S\u00f8rensen.Skolen har i flere \u00e5r hatt en ordning hvor en av de ansatte g\u00e5r fra Huldreveien hver morgen klokken \u00e5tte. Dermed kan barna kan ta f\u00f8lge med vedkommende.\n\n\u2014 Det er et samarbeid vi har med Trygg Trafikk. At barna kan g\u00e5 i f\u00f8lge med en voksen vil jo ogs\u00e5 v\u00e6re en trygghet for foreldre som er engstelige etter det som har skjedd. Heldigvis er det ikke ofte slikt skjer, sier rektor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2ccac43-b778-497f-8e9a-43d83f8e4af7"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article771861.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:10Z", "text": "## \u00c5 velge et barnl\u00f8st liv\n\n### Vil du helst ikke ha barn? Da er du langt i fra alene.\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 27.11.08\n\nDet har i alle tider g\u00e5tt en \"automatikk\" i det \u00e5 f\u00e5 barn n\u00e5r man n\u00e5r voksen alder. Men hva om du rett og slett ikke vil ha barn? Professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Tove Ingebj\u00f8rg Fjell, forteller hvorfor mange velger \u00e5 ikke f\u00e5 barn.\n\n\u00a0\n**Ulike grunner**  \n  \n\n\\- Jeg tror det er like mange grunner til dette som det er barnfrie. Noen ganger handler det om at man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re karriere, andre ganger dreier det seg om at en \u00f8nsker \u00e5 reise og oppleve verden sammen med ektefelle eller kj\u00e6reste, mens andre ganger igjen kan det handle om at en rett og slett ikke liker barn.\n\n\u00a0\nHun mener at det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 si at en ikke er s\u00e5 glad i barn.\n\n\u00a0\n\\- Hvis dette blir tabubelagt, s\u00e5 vil noen som egentlig ikke \u00f8nsker barn, likevel f\u00f8le et press til \u00e5 f\u00e5 barn og kanskje f\u00e5 det. Og det er ikke bra, verken for det barnet som f\u00f8des eller for dets foreldre, sier hun.\n\n\u00a0\nMen det er ikke alltid noen enkel sak \u00e5 v\u00e6re frivillig barnl\u00f8s. De vanligste kommentarene frivillig barnl\u00f8se blir m\u00f8tt med er for eksempel at de vet ikke sitt eget beste, og at de nok vil komme p\u00e5 \"bedre tanker\" etter hvert som den biologiske klokken tikker h\u00f8yere.\n\n\u00a0\n**\"Vet ikke sitt eget beste\"**  \n\nFjell forklarer hvorfor det er vanlig \u00e5 bli m\u00f8tt med vantro n\u00e5r man forteller at man ikke vil ha barn:\n\n\u00a0\n\\- I Norge er det i dag sv\u00e6rt vanlig \u00e5 kombinere barn med arbeid. Norge st\u00f8tter kombinasjonslivet med diverse ordninger av typen barnetrygd, kontantst\u00f8tte, tidskonto, lange betalte permisjoner osv. Slik er det ikke andre steder i Europa, f.eks. i Italia, Hellas eller i \u00f8steuropeiske land. N\u00e5r det er s\u00e5 vanlig at kvinner f\u00f8der barn, blir det sett p\u00e5 som det normale og naturlige. De f\u00e5 som da velger bort barn, vil bli m\u00f8tt med ulik typer motstand fra omgivelsene, forteller hun.\n\n\u00a0\nNoen kan til og med finne p\u00e5 \u00e5 si at det er egoistisk \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 barn. Fjell mener derimot at det mest egoistiske er \u00e5 *f\u00e5* barn:\n\n\u00a0\n\n\\- En vil oppleve \u00e5 v\u00e6re gravid, en vil videref\u00f8re slekten og en h\u00e5per kanskje p\u00e5 at barna ligner litt p\u00e5 en selv eller litt p\u00e5 barnas far. Og det sier jeg, fordi jeg har barn selv, avslutter hun.\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\nVilde Bratland Hansen\n\n#### Vilde M\u00c5 f\u00e5 i seg fire skiver til frokost. For snart skal hun veies\n\n\u00abFy faen, tenkte jeg. Der kom hun, utelukkende for \u00e5 sjekke at jeg spiste det jeg skulle\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a82f62b-a5c7-49df-9287-784371334485"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/607018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:23Z", "text": "# Er det trygt \u00e5 spise krydret mat under svangerskapet?\n\n        \n\nEr du en brann drage som elsker alle ting krydret?Du \u00f8nsker kanskje \u00e5 vite om du fortsatt kan nyte krydret mat n\u00e5r du b\u00e6rer.\n\nSpice, enten i livet eller i mat, sier en zing\\!All mat har en rimelig mengde krydder i dem.Krydder i maten gir deg mineraler og vitaminer.Mange av dem er over-the-sokkel vakter for god helse og trivsel.\n\nDet er en sterk ventil i bunnen av spiser\u00f8ret som holder nede syreproduksjonen i magen.Krydret mat \u00f8ke syre bel\u00f8p, for da magen m\u00e5 jobbe hardere for \u00e5 ford\u00f8ye dem.\n\n## **Er det trygt \u00e5 spise krydret mat under svangerskapet?  \n**\n\nF\u00f8rst Gode nyheter - craving for krydret mat er vanlig blant m\u00f8dre-\u00e5-v\u00e6re, og hva er mer, er krydderet ikke d\u00e5rlig for deg eller det uf\u00f8dte barnet.\n\nBaksiden av \u00e5 spise krydret mat under svangerskapet er, vil du ha mye mer ubehag enn f\u00f8r hvis du har krydret mat regelmessig.\u00c5rsakene er som f\u00f8lger:\n\n### 1\\. **Hormonelle endringer:  \n**\n\nBortsett fra mange andre effekter, hormoner p\u00e5virker magemusklene ogs\u00e5.Det bremser ned musklene\n\n \n\nsom presser mat fra spiser\u00f8ret til magen, og ogs\u00e5 de musklene som hjelpemiddel i bearbeider maten.\n\n### 2\\. **Acid Reflux:  \n**\n\nAcid reflux er den presser opp av mat fra magesekken til spiser\u00f8ret for\u00e5rsaker en brennende f\u00f8lelse.\n\n  - N\u00e5r du blir gravid, et hormon som kalles progesteron slapper alle musklene og fart\u00f8y i kroppen din.\n  - Hormonet slapper ventilen i bunnen av spiser\u00f8ret (spiser\u00f8ret) s\u00e5 mye at n\u00e5r det er mer magesyre i magen, syrer krype opp i spiser\u00f8ret enkelt.Krydret mat vil forverre denne sure oppst\u00f8t.\n  - Videre, som svangerskapet utvikler seg, vokser babyen og magen.Presset satt p\u00e5 magen tvinger syrer, som har ingen steder \u00e5 g\u00e5, men opp.Dette f\u00f8rer til halsbrann.\n\n### **3. Halsbrann:  \n**\n\nHalsbrann skjer normalt fra fjerde m\u00e5ned.Halsbrann er karakterisert ved brennende f\u00f8lelse som begynner fra den nedre del av brystbenet og strekker seg opp til den nedre del av halsen region.There det flere andre faktorer som kan for\u00e5rsake halsbrann under svangerskapet.\n\n  - Raw / kokt l\u00f8k og hvitl\u00f8k har stikkende lukt som n\u00e5r forbrukes ikke etterlater en god smak.\n  - Fet og fet mat er lett presset opp spiser\u00f8ret.\n  - Forbruket av drikkevarer som inneholder koffein.\n  - Medisiner som for\u00e5rsaker surhet.\n  - buldre mat kan f\u00f8re til belches eller hikke.Dette f\u00f8rer til at maten skyves opp med \u00e5 for\u00e5rsake ytterligere ubehag.\n\n### 4\\. **kvalme eller Morgenkvalme:  \n**\nKrydret mat kan forverre morgenkvalme.Bare lukten av en krydret krydder p\u00e5 mat f\u00f8rer til kvalme og morgenkvalme under svangerskapet.Kvalme doblet med hjerte brenne f\u00f8rer til mye ubehag.\n\n## **Mulige alternativer til krydret mat under svangerskapet:  \n**\n\nIkke all mat og mat er krydret.Noen matvarer er mer kjent for sine krydder og tangy smakstilsetninger.En klok alternativ er \u00e5 ha moderat krydder og unng\u00e5 halsbrann sensasjoner.\n\n  - Det beste alternativet er \u00e5 spise hjemmelaget mat, hvor du kan regulere mengden og kvaliteten p\u00e5 krydder som brukes til \u00e5 tilberede maten.\n  - Begrens krydret rett til bare \u00e9n per m\u00e5ltid.Hvis krydderet i indisk mat gir deg halsbrann, kanskje du kan pr\u00f8ve andre retter.\n  - Thai og meksikansk mat har vegetabilske fyllinger av chilipepper, jalape\u00f1o, chili flak, oregano, etc. Dette er mildere enn de gr\u00f8nne chili og r\u00f8d chili pulver som brukes i indisk mat.\n  - Du kan ogs\u00e5 velge mild flavored italiensk mat, som vil mette din gane ogs\u00e5.\n\n\\[Les: **ananas under graviditeten** \\]\n\nSom vi sa, krydder er fint om du avst\u00e5 fra \u00e5 ha et overskudd av det.En klype krydder i maten gj\u00f8r ingen skade p\u00e5 noen.Ogs\u00e5 unng\u00e5 et stort m\u00e5ltid vil gj\u00f8re ford\u00f8yelsen raskere.\n\nDo dele med oss \u200b\u200bunder som krydret mat du elsket \u00e5 fr\u00e5tse p\u00e5 under svangerskapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ee2d81a-0e5a-4a40-8ad7-31774eca2fcf"}
+{"url": "http://docplayer.me/4761723-Installasjon-pospay-1-installasjon-pospay-klient-2-installasjon-av-vpn-klient-7-innstillinger-i-dxbillett-for-pospay-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:47:45Z", "text": "1 Installasjon pospay...1 Installasjon PosPay klient Installasjon av VPN klient Innstillinger i dxbillett for PosPay...11 Alle installasjoner som er her beskrevet gj\u00f8res kun LOKALT p\u00e5 den PC som skal ha bankterminalen tilknyttet. For kj\u00f8ring av transaksjoner via IP/bredb\u00e5nd kreves at man installerer VPN-klient som beskrevet. Kommunikasjon / forutsetninger: Det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pnet i brannmur for utg\u00e5ende UDP p\u00e5 port 500 og 4500 evt. begrenset til IP Antivirus-programmer kan sperre for VPN-tilkobling. Sjekk i Win XP at lokal brannmur er deaktivert og at ingen porter er sperret i det lokale oppsettet. (nettverk-tcpip-egenskaper-avansert osv) Sjekk at VPN-klienten starter automatisk (og f\u00e5r koblet seg opp). Sjekk at internett forbindelsen funker p\u00e5 pc, OG HVIS IKKE; SJEKK OM GATEWAY ER ANGITT under egenskaper/tcp-ip/nettverksforbindelse.. Hvis hengel\u00e5sen nede til h\u00f8yre p\u00e5 startlinjen ikke er l\u00e5st, s\u00e5 er det ikke forbindelse mot Pos- System.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f057583-4bae-4841-a17c-d0ab62cd376e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Valrhona", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:27:19Z", "text": "# Valrhona\n\n\n\nUtsyn fra vinbergene over byen Tain L'Hermitage\n\n**Valrhona** er en fransk sjokoladeprodusent med base i den lille byen Tain L'Hermitage i vindistriktet Hermitage ikke langt unna Lyon.\n\nSelskapet ble grunnlagt i 1922 av en fransk baker fra Rh\u00f4ne-dalen. I dag er selskapet en av verdens ledende produsenter av h\u00f8ykvalitets gourmetsjokolade, kanskje mest kjent for sin luksuri\u00f8se Grand Cru-sjokolade. Valrhona er et av veldig f\u00e5 selskap som ogs\u00e5 produserer *\u00e5rgangssjokolade* av b\u00f8nner fra spesifikke plantasjer. Pr. i dag^(\\[*n\u00e5r?*\\]) eksisterer det tre merker med \u00e5rgangssjokolade: *Ampamakia*, *Gran Couva* og *Palmira*. Disse produseres i henholdsvis Madagaskar, Trinidad og Venezuela.\n\nI tillegg til \u00e5 lage sjokolade, styrer ogs\u00e5 selskapet *Ecole du Grand Chocolat* - en skole for profesjonelle kokker med fokus p\u00e5 sjokoladebaserte retter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11f7be61-a247-45bd-a584-85ee9ee7a6d7"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/kart-alexandra-mizielinska-9788293346012", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:06Z", "text": "| --------------- | ------------------------------------------- |\n| Forfatter:      | Alexandra Mizielinska og Daniel Mizielinski |\n| Innbinding:     | Innbundet                                   |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2014                                        |\n| Antall sider:   | 113                                         |\n| Forlag:         | Fontini Forlag AS                           |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                                      |\n| Originaltittel: | Mapy                                        |\n| Oversatt av:    | Ulvestad, Anniken og Stranger, Simon        |\n| ISBN/EAN:       | 9788293346012                               |\n| Kategori:       | Faktab\u00f8ker                                  |\n| Alder:          | 6 - 9                                       |\n\n \n\n Se for deg et atlas over alt som finnes. En bok som ikke bare viser et kart over nesten alle land i verden, men ogs\u00e5 hvilke dyr som lever der, hva slags mat innbyggerne liker \u00e5 spise, og hva de gj\u00f8r p\u00e5 fritiden. En bok som ogs\u00e5 har med kjente landemerker, historiske hendelser, kjente personer og nasjonale ikoner.  \nDen praktfulle billedboken \"Kart\" er en slik bok.  \nBoken har vunnet en rekke priser, og er solgt til utallige land og ble k\u00e5ret til \"\u00c5rets barnebok\" av bokhandlerkjeden Waterstones i 2013.\n\n\u00abDet er en type bok det er lett \u00e5 like. Den er b\u00e5de minnebok, turistguide, og et visuelt emneordsregister til kunnskap om verden\u00bb  \n**Morten Olsen Haugen, barnebokkritikk.no**\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02d3b6f8-2e29-4992-a93d-23fa9e4d781f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/lydogbilde/article775333.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:11Z", "text": "# Fototips: Lang lukkertid\n\n## Bruk lang lukkertid\n\n### Ved \u00e5 bruke lang lukkertid n\u00e5r du tar et bilde, kan du oppn\u00e5 mange stilige effekter. Har du ikke eksperimentert med denne teknikken, er det p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5.\n\n\n\nBRUK LANG LUKKERTID: Du trenger ikke v\u00e6re proff for \u00e5 ta bilder som dette. \u00a9 Foto: Knut Arild Vold\n\nKnut Arild Vold,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 13.7.12\n\n\n\n \nSTATIV: Et stativ er nyttig hjelpemiddel n\u00e5r du skal bruke lange lukkertider. Men av og til kan du ogs\u00e5 oppn\u00e5 stilige effekter ved \u00e5 holde kameraet i h\u00e5nda. \u00a9 Foto: Archivio FMR\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### S\u00e5 enkelt er det \u00e5 lage Lego-film med telefonen\n\nGenialt vinterferieprosjekt for store og sm\u00e5.\n\nN\u00e5r du knipser et bilde med standard innstillinger, fanges bildet som regel p\u00e5 mindre enn et hundredels sekund. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r man fryst bevegelser, noe som gir stor sannsynlighet for skarpe bilder.\n\nMen hva skjer egentlig hvis du bruker lengre tid p\u00e5 \u00e5 ta bildet? Bruker du mer enn 1/30 sekund p\u00e5 \u00e5 eksponere bildet, vil du sannsynligvis ikke klare \u00e5 f\u00e5 et helt skarpt resultat ved \u00e5 holde kameraet i h\u00e5nda.\n\n**Dette kan du enten utnytte til ulike effekter, eller du kan velge \u00e5 bruke et stativ for \u00e5 unng\u00e5 bevegelsesuskarpheten.**\n\n#### Slik gj\u00f8r du det\n\nDet kan ofte v\u00e6re smart \u00e5 bruke helt manuelle innstillinger n\u00e5r du skal ta et langeksponert bilde. Da f\u00e5r du full kontroll over det ferdige resultatet, slik at det blir som du forventer, i hvert fall etter litt pr\u00f8ving og feiling.\n\n**Det er hovedsakelig tre innstillinger i kameraet du m\u00e5 forholde deg til: ISO-verdi, blender\u00e5pning og lukkertid. Disse m\u00e5 balanseres mot hverandre, slik at du f\u00e5r n\u00f8yaktig riktig mengde lys inn p\u00e5 bildebrikken.**\n\nHvis du bruker lang lukkertid, m\u00e5 du sette tilsvarende lavere ISO-verdi og mindre blender\u00e5pning, for \u00e5 hindre at bildet blir for lyst.\n\n#### Pr\u00f8v deg fram\n\nHvis du ikke er helt fortrolig med disse begrepene, b\u00f8r du finne fram kameraet og pr\u00f8ve deg litt fram. Sett kameraet i manuell modus, ofte markert med en M, og pr\u00f8v med ulike innstillinger for ISO-verdi, blender\u00e5pning og lukkertid.\n\n**De fleste kameraer har ISO-verdier ned til 100, og du b\u00f8r bruke s\u00e5 lav verdi som mulig for \u00e5 f\u00e5 minst mulig korn og bildest\u00f8y i bildene.**\n\n\n\n \nREDUSER LYSET: Med et gr\u00e5filter kan du redusere mengden lys som slipper inn i bildet. Det gir rom for \u00e5 bruke lengre lukkertider under lyse forhold. \u00a9 Foto: Produsent\n\n\n\n#### 11 ting du ikke visste at Chromecast kan gj\u00f8re\n\nLars Vidar Nordli\n\nBlender\u00e5pningen er angitt ved en \u00abF\u00bb etterfulgt av et tall, og jo h\u00f8yere tall, dess mindre lys slippes inn p\u00e5 bildebrikken. N\u00e5r man skal bruke lang lukkertid, kompenserer man alts\u00e5 med mindre blender\u00e5pning (stort tall etter F).\n\nN\u00e5r vi i denne artikkelen snakker om lang lukkertid, s\u00e5 mener vi alt fra 1/30-sekund, til flere minutter. Hvor lang lukkertid du bruker vil alts\u00e5 avhenge av hvilken effekt du \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, og hvor mye lys det er i motivet. Her gjelder det \u00e5 pr\u00f8ve og feile, slik at du l\u00e6rer deg hvordan ulike innstillinger gir ulike bilder.\n\n#### Gr\u00e5filter\n\nSom fotograf opplever man veldig ofte at det er mindre lys enn man skulle \u00f8nske seg. Derfor bruker man blant annet blits og lyssterke objektiver for \u00e5 hjelpe til \u00e5 skaffe det n\u00f8dvendige lyset, slik at vi f\u00e5r skarpe bilder med h\u00e5ndholdt kamera.\n\n**N\u00e5r man bruker lange lukkertider f\u00e5r man gjerne motsatt problem, s\u00e6rlig n\u00e5 om sommeren utend\u00f8rs. Selv om man bruker minimal blender\u00e5pning og ISO-verdi, kan man ikke \u00f8ke lukkertiden nok fordi bildet blir for lyst.**\n\nEn hjelp i slike situasjoner kan v\u00e6re \u00e5 bruke et gr\u00e5filter. Det er et n\u00f8ytralt filter som du skrur fast p\u00e5 objektivet, og som reduserer mengden lys som blir sluppet igjennom.\n\n\n\n \n\u00a9 Foto: Knut Arild Vold\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n8 tips til fetere bilder med iPhone 6\n\n**Du kan kj\u00f8pe et ND-filter fra noen hundrelapper og oppover, avhengig av kvaliteten. Hvor mye lys filteret blokkerer angis med tall, de vanligste er ND2, ND4 og ND8. Disse lar deg bruke 1, 2 eller 3 trinn saktere eksponering enn du ellers ville gjort. Det finnes ogs\u00e5 gr\u00e5filter hvor du kan justere styrken.**\n\nEr du ikke ekstremt n\u00f8ye med kvaliteten, finner du gr\u00e5filter til under 50-lappen inkludert porto p\u00e5 nettsiden www.dealextreme.com. Disse sendes da med billigste fraktmetode fra Hong Kong, s\u00e5 regn med \u00e5 vente noen uker. Husk at du m\u00e5 betale moms om du bestiller for over 200 kroner.\n\n#### Lag sl\u00f8r av vann\n\nEn av de flotteste effektene du kan oppn\u00e5 ved \u00e5 bruke lang lukkertid, er \u00e5 fotografere vann i bevegelse. Det kan v\u00e6re en elv, foss, eller b\u00f8lgeskvulp langs kysten. Alt vil se mer fl\u00f8yelsaktig ut, jo lenger lukkertid du bruker.\n\n**Du vil f\u00e5 en fin effekt uten altfor lange lukkertider, men det avhenger blant annet av hvor langt unna motivet er.**\n\nEt godt tips er \u00e5 st\u00e5 opp grytidlig om morgenen, eller bruke kveldens siste lys. Da er lyset p\u00e5 sitt flotteste, og mindre lys betyr at du kan bruke lenger lukkertid. I fullt dagslys vil du trenge et gr\u00e5filter for \u00e5 oppn\u00e5 denne effekten.\n\n\n\n \n\n\u00a9 Foto: Knut Arild Vold\n\n\n\nTruls Steinung\n\n#### Den beste lyden til skrivebordet\n\nVi tester PC-h\u00f8yttalerne som lover \u00e5 levere skikkelig hifi-lyd p\u00e5 skriverbordet.\n\n  - \n  - \n\nFor \u00e5 ta slike bilder er du helt avhengig av et solid stativ \u00e5 montere kameraet p\u00e5, med mindre du klarer \u00e5 sette det fra deg et sted og samtidig komponere et fint bilde.\n\n#### Sakte actionfotografering\n\nHvis du stiller kameraet p\u00e5 den automatiske funksjonen for \u00e5 ta sport- og actionbilder, s\u00e5 vil kameraet velge s\u00e5 kort lukkertid som overhodet mulig. Det er fordi du skal kunne fryse en veldig rask bevegelse.\n\n**Men det kan gi en meget spennende effekt \u00e5 gj\u00f8re det motsatte, alts\u00e5 \u00e5 bruke lang lukkertid p\u00e5 et motiv i bevegelse.**\n\nHvor lang lukkertid du skal velge, avhenger av hvor fort motivet beveger seg. Fors\u00f8k f\u00f8rst med en lukkertid p\u00e5 rundt 1/15 sekund, og f\u00f8lg motivet ditt med linsen med en lang bevegelse (mens du holder kameraet i h\u00e5nda). Trykk p\u00e5 utl\u00f8seren underveis, og du vil forh\u00e5pentligvis oppn\u00e5 at hovedmotivet blir skarpt mens bakgrunnen blir uskarp. Dette skaper et fint inntrykk av fart.\n\n\n\n \n\n\u00a9 Foto: Knut Arild Vold\n\n**Teknikken er ganske vanskelig, s\u00e5 ikke regn med perfekt resultat p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k. Pr\u00f8v deg fram med ulike lukkertider, og begynn gjerne med motiver som ikke beveger seg altfor fort.**\n\nDet kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig \u00e5 bruke en blits n\u00e5r du tar slike bilder, som vil hjelpe deg \u00e5 fryse hovedmotivet.\n\n#### Fjern alle folkene\n\nHar du bes\u00f8kt en flott kirke eller et kunstgalleri midt i turistsesongen, som du \u00f8nsker \u00e5 ta bilde av innvendig? Problemet er at du gjerne f\u00e5r 75 andre turister med p\u00e5 bildet, noe som naturligvis \u00f8delegger hele stemningen.\n\nEn stilig l\u00f8sning p\u00e5 det problemet er \u00e5 bruke sv\u00e6rt lang lukkertid n\u00e5r du tar bildet. Siden det ofte er dunkelt i slike rom, er det ofte mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Pr\u00f8v f\u00f8rst med laveste ISO-verdi, en liten blender\u00e5pning og sett lukkertiden til det maksimale (ofte 30 sekunder). S\u00e5 kan du pr\u00f8ve deg fram for \u00e5 f\u00e5 riktig mengde lys i bildet. Du m\u00e5 naturligvis ha kameraet p\u00e5 stativ eller sette det fra deg for at det skal bli skarpt.\n\n**Med mindre folk st\u00e5r veldig lenge stille p\u00e5 samme sted, vil du se at de ikke vil komme med p\u00e5 bildet. St\u00e5r folk mye i ro, risikerer du at de ikke forsvinner helt, men bare blir gjennomsiktige. Dette kan gi en artig sp\u00f8kelseseffekt. Liker du det ikke, kan du fors\u00f8ke deg med enda lenger lukkertid.**\n\nDe fleste systemkameraer har mulighet for \u00e5 \u00e5pne lukkeren s\u00e5 lenge du m\u00e5tte \u00f8nske, en s\u00e5kalt \u00abBulb\u00bb-funksjon. Det betyr at du trykker for \u00e5 starte eksponeringen, og trykker p\u00e5 nytt for \u00e5 avslutte.\n\nDermed er det mulig \u00e5 ta bildene over mange minutter, hvis det er lite nok lys i lokalet.\n\n#### Lag m\u00f8nster av billys\n\nNoe s\u00e5 ordin\u00e6rt som et trafikkert veikryss i m\u00f8rket, kan gi en stilig effekt hvis du bruker lange eksponeringstider. Biler som kj\u00f8rer forbi vil ikke bli fanget opp, bare lysene der de har passert.\n\n**Dette kan v\u00e6re et vanskelig motiv i Norge om sommeren, siden det ikke blir s\u00e6rlig m\u00f8rkt om natten. Men ta med deg stativet p\u00e5 utenlandsferien, og pr\u00f8v deg fra balkongen p\u00e5 hotellet eller et annet egnet sted.**\n\nEt slikt motiv blir gjerne bedre jo lenger lukkertid du har anledning til \u00e5 bruke. Her gjelder det alts\u00e5 \u00e5 bruke s\u00e5 lav ISO-verdi, og s\u00e5 liten blender\u00e5pning som mulig. Jo mer trafikk, jo tydeligere blir effekten.\n\n#### Lek i stua\n\nOgs\u00e5 innend\u00f8rs kan det v\u00e6re spennende \u00e5 leke seg med bilder tatt med lang lukkertid. Hvis du klarer \u00e5 f\u00e5 det nesten helt m\u00f8rkt i rommet, s\u00e5 vil du kunne tegne med ulike lyskilder.\n\n**Du kan bruke en lommelykt, et stearinlys eller bare en fyrstikk. Glasset p\u00e5 bildet er satt p\u00e5 et svart t\u00f8ystykke i et m\u00f8rkt rom, mens bildet er eksponert i 22 sekunder.**\n\n\n\n \nVEIKRYSS: Biler som passerer i m\u00f8rket blir til lysende streker, n\u00e5r du bruker lang nok lukkertid. \u00a9 Foto: Knut Arild Vold\n\n\n\n \n\u00a9 Foto: Knut Arild Vold\n\nI l\u00f8pet av disse sekundene har fotografen beveget en fyrstikk rundt i bildet i ulike m\u00f8nster.\n\n(Det er bare vann i glasset, mens fyrstikken lyser i bakkant). Let opp dine egne artige motiver, og pr\u00f8v deg fram.\n\n#### Lek i bilen\n\nOgs\u00e5 i bilen kan det v\u00e6re morsomt \u00e5 leke seg med lange lukkertider. I dette eksempelet har vi montert kameraet i nakkest\u00f8ttestativet til en DVD-spiller, og kj\u00f8rt litt rundt i halvm\u00f8rket mens bildet eksponerer.\n\n**Eksempelbildet er eksponert i 30 sekunder med en blender\u00e5pning p\u00e5 F20 og ISO 100.**\n\n\n\n \nBILFOTO: Ved \u00e5 montere et kamera i nakkest\u00f8tten, og kj\u00f8re rundt i 30 sekunder mens bildet ble eksponert, oppn\u00e5dde vi denne effekten. \u00a9 Foto: Knut Arild Vold\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig for kameraet \u00e5 stille skarpt, s\u00e5 bruk gjerne manuell fokus. Husk at du ikke m\u00e5 knote med kameraet mens bilen er i bevegelse, s\u00e5 unng\u00e5r du \u00e5 sette deg selv og andre i fare.\n\nTa heller med deg en sj\u00e5f\u00f8r, s\u00e5 kan du konsentrere deg om fotograferingen.\n\n#### Abstrakt kunst\n\nHvis du har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve deg p\u00e5 abstrakt kunst, kan et h\u00e5ndholdt kamera i m\u00f8rket v\u00e6re gi en artig effekt.\n\n**Sett lukkertiden til noen sekunder, og tilpass blender\u00e5pningen slik at det blir s\u00e5 mye lys du \u00f8nsker i bildet.**\n\nDeretter er det bare \u00e5 bevege kameraet i ulike m\u00f8nstre, og du vil f\u00e5 streker og linjer etter lyskildene du peker mot. Teknikken krever ikke noe annet utstyr enn et kamera hvor du kan stille inn lang lukkertid.\n\n**Hallvard Lunde, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "488e8260-12e4-4ddb-876f-7fc343380f80"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Romulus_og_Remus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:44:24Z", "text": "# Romulus og Remus\n\n\n\nFaustulus (til h\u00f8yre) oppdager Romulus og Remus med huulven og hakkespetten. Deres mor Rhea Silvia og elveguden Tiberinus er vitne til \u00f8yeblikket. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma).\n\n**Romulus og Remus** var if\u00f8lge tradisjonen grunnleggerne av Roma og etter sigende s\u00f8nner av den romerske guden Mars og prestinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa. De skal ha levd p\u00e5 700-tallet f. Kr. If\u00f8lge legenden nedskrevet som historie av Plutark og Titus Livius tjente Romulus som den f\u00f8rste kongen av Roma. Som gutter ble de etterlatt for \u00e5 redde dem fra hatet til Amulius, som strebet etter Albalongs trone, og tatt vare p\u00e5 av en hunnulv som fremdeles er et av symbolene p\u00e5 Roma.\n\nRomulus drepte Remus i en krangel om hvor deres fremtidige by skulle ligge. Romulus oppkalte den etter seg selv, Roma. Etter \u00e5 ha grunnlagt byen opprettet Romulus de romerske legionene og det romerske senatet. Han skaffet innbyggere til byen ved \u00e5 bortf\u00f8re kvinnene fra sabinerstammen i omr\u00e5det rundt, noe som f\u00f8rte til en blanding av sabinere og romere til ett folk. Romulus ble antikkens Romas st\u00f8rste erobrer og la store omr\u00e5der og folk under Romas ledelse. Etter hans d\u00f8d ble Romulus gjort til guden Quirinus.\n\nI likhet med tvillingbroren Remus blir Romulus n\u00e5 regnet for ikke \u00e5 v\u00e6re en historisk, men kun en mytisk figur.\n\n## Innhold\n\n## Livet f\u00f8r Roma\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBestefar til Romulus og Remus, Numitor, og hans bror Amulius fikk tronen til Alba Longa da deres far d\u00f8de. Numitor fikk makten som sin f\u00f8dselsrett mens Amulius fikk den kongelige skattekisten, inkludert gullet Aineias brakte med seg fra Troja. Men siden Amulius hadde kontrollen over finansene, og dermed hadde mer makt enn sin bror, avsatte han Numitor som den rettmessige kongen, han tvang Rhea til \u00e5 bli en vestalinne, prestinne som svegret s\u00f8libat.\n\nMen en natt kom Mars, krigsguden, til Rhea i tempelet til Vesta og hun bar ham to tvillinggutter av oppsiktsvekkende st\u00f8rrelse og skj\u00f8nnhet. De fikk senere navnet Romulus og Remus. Amulius var rasende og satte Rhea i fengsel og beordret tvillingenes d\u00f8d ved \u00e5 sette dem ut i skogen. Men tjeneren som fikk ordre om \u00e5 drepe tvillingene klarte ikke \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgaven. Han plasserte de to i en kurv og la den p\u00e5 bredden av Tiber-elven og gikk sin vei. Elven som var i flom, steg og bar kurven og tvillingene forsiktig nedover.\n\nRomulus og Remus ble reddet av elveguden Tiberinus og plassert p\u00e5 Palatinerh\u00f8yden. Der ble de ammet av en hunnulv under et fikentre og foret av en hakkespett, to dyr som var hellige for Mars. Romulus og Remus ble s\u00e5 oppdaget av Faustulus, en av Amulius' hyrder, som brakte barna til sitt hjem. Faustulus og hans kone, Acca Larentia, oppdro guttene som sine egne.\n\n\n\nHunnulven som ammer tvillingene Romulus og Remus.\n\nEtterhvert som de vokste viste deres edle aner seg i deres st\u00f8rrelse og skj\u00f8nnhet mens de fremdeles var barn. Da de vokste opp, var de mannlige, glade og hadde uovervinnelig mot. Romulus ble antatt \u00e5 v\u00e6re visere og mer politisk av de to, og hans diskusjoner med naboene om dyrestell og jakt gav dem muligheter til \u00e5 se at han var anlagt til \u00e5 lede, ikke adlyde. P\u00e5 bakgrunn av disse kvalitetene var de elsket av sine likemenn og de fattige, men de avskydde kongens offiserer og agenter for ikke \u00e5 v\u00e6re modigere enn dem selv. De brydde seg hverken om deres sinne eller trusler. De levde livet og fulgte skikkene som adelsmenn og la ikke hevd p\u00e5 latskap eller avslappet liv, men brukte tiden p\u00e5 trening og jakt, beskyttet landet mot ransmenn, fanget plyndrere og hevnet dem som led urett. P\u00e5 denne m\u00e5ten ble de ber\u00f8mt i hele Latium.\n\nEn dag da Romulus og Remus var 18 \u00e5r gamle oppstod en krangel mellom hyrdene til Numitor og hyrdene til Amulius. Noen av Numitors hyrder drev vekk mange av Amulius' budskap. Amulius' menn ble rasende. Romulus og Remus samlet hyrdene, fant og drepte hyrdene til Numitor og samlet kveget igjen. Til Numitors misn\u00f8ye samlet Romulus og Remus \u2013 og tok til seg \u2013 mange trengende menn og slaver av Numitor i sitt selskap, og viste stor sindighet og stort mot.\n\nMens Romulus var opptatt med ofring, siden han satte pris p\u00e5 ofrene og gudene, angrep noen av Numitors hyrder Remus og noen av hans venner, og et slag br\u00f8t ut. Etter at begge sider hadde f\u00e5tt mange skader, gav hyrdene til Numitor seg og tok Remus til fange og overleverte ham til Numitor for straff. Numitor straffet ikke Remus, siden han var redd Amulius, men gikk til Amulius og ba om rettferd, siden han var hans bror og han var blitt forn\u00e6rmet av den kongelige tjeneren. Folket i Alba Longa sympatiserte ogs\u00e5 med Numitor og mente at han hadde blitt behandlet urettmessig. Amulius var derfor presset til \u00e5 gi Remus tilbake til Numitor og behandle ham som han mente var rettferdig.\n\nDa Numitor tok Remus til sitt hjem for \u00e5 straffe ham, ble han forbl\u00f8ffet over den unge mannens komplette overlegenhet i holdning og styrke. Etter \u00e5 ha h\u00f8rt om hans bedrifter og edle gjerninger, spurte Numitor Remus om hans opphav og hvem han egentlig var. Da Remus fortalte at de hadde blitt funnet og ammet av en hunnulv p\u00e5 breddene av Tiber og la Remus sin alder til hans utseende, gikk han for \u00e5 tale med sin datter, Rhea, om saken.\n\nDa Romulus vendte tilbake fra sine ofringer, fortalte Faustulus ham at Remus var blitt fanget og ba ham g\u00e5 broren til hjelp. Romulus forlot Faustulus og satte ut for \u00e5 samle en h\u00e6r for \u00e5 marsjere mot Alba Longa. Faustulus tok kurven han hadde funnet guttene i og l\u00f8p til Alba Longa. Da han n\u00e5dde bymurene, stoppet vaktene ham. Ved en tilfeldighet var en av vaktene tjeneren som hadde tatt guttene til elven. Denne mannen gjenkjente kurven da han s\u00e5 den, og han visste at Faustulus snakket sant. Uten flere utsettelser fortalte han om dette til Amulius og brakte mannen fram for ham slik at han kunne unders\u00f8ke saken selv. Han innr\u00f8mmet at Romulus og Remus var i live og i god form, men sa at de bodde et stykke fra Alba Longa som gjetere.\n\nAmulius reagerte i frykt og raseri og sendte raskt en venn av Numitor for \u00e5 se om han hadde h\u00f8rt noe om at tvillingene levde. Med en gang han gikk inn i Numitors hus, s\u00e5 han Numitor omfavne Remus og fikk dermed bekreftet at Remus var Numitors barnebarn. Han r\u00e5det s\u00e5 Numitor og Remus om \u00e5 handle raskt, for Romulus marsjerte mot byen med en h\u00e6r av dem som hatet og fryktet Amulius. Romulus' h\u00e6r var delt inn i 200 mann sterke manipeler. Remus handlet raskt og fikk borgerne i byen til \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r samtidig som Romulus angrep fra utsiden. Amulius gjorde ingen ting eller la planer for sin egen sikkerhet ut av ren forvirring, ble tatt og henrettet.\n\nMed d\u00f8dsfallet til Amulius roet byen seg og tilb\u00f8d Romulus og Remus en delt krone. Men tvillingene nektet \u00e5 v\u00e6re konger s\u00e5 lenge bestefaren deres var i live og \u00f8nsket ikke \u00e5 bo i byen som unders\u00e5tter. Etter \u00e5 ha gitt kongetittelen tilbake til Numitor og \u00e6ret sin mor Rhea Silvia, forlot de Alba Longa for \u00e5 grunnlegge sin egen by p\u00e5 skr\u00e5ningene til Palatinh\u00f8yden. Men f\u00f8r de forlot Alba Longa, tok de med seg flyktninger, r\u00f8mte slaver og alle andre som \u00f8nsket en ny sjanse i livet.\n\nMen da Romulus og Remus ankom Palatin, kranglet de over hvor den eksakte posisjonen til byen skulle v\u00e6re. Romulus var bestemt p\u00e5 \u00e5 bygge byen p\u00e5 Palatin, mens Remus \u00f8nsket \u00e5 bygge byen p\u00e5 Aventinh\u00f8yden som var strategisk og lett \u00e5 forsvare. De to ble enige om \u00e5 avgj\u00f8re sin krangel ved \u00e5 teste sine evner som augurer og etter gudenes vilje. Hver satte seg p\u00e5 bakken et stykke fra hverandre. Remus s\u00e5 seks gribber, mens Romulus s\u00e5 tolv. Siden da s\u00e5 romerske h\u00f8vdinger p\u00e5 gribbene som j\u00e6rtegn.\n\nDa Remus ble rasende etter Romulus sin seier, og ettersom Romulus begynte \u00e5 grave en gr\u00f8ft hvor hans bymurer skulle g\u00e5 den 21. april 753 f.Kr., latterliggjorde han deler av arbeidet og motarbeidet andre. Til slutt kastet Remus seg over gr\u00f8ften, et tegn p\u00e5 ulykke, siden det impliserte at hans by ville enkelt bli brutt ned. Romulus drepte ham umiddelbart. Faustulus ble ogs\u00e5 drept i kampen som fulgte. Da kampene ebbet ut, gravla Romulus b\u00e5de Remus og Faustulus f\u00f8r han fortsatte \u00e5 bygge sin by. Han kalte byen Roma etter seg selv, og tjente som dens f\u00f8rste konge.\n\nEtter at byen stod ferdig, delte Romulus folket i Roma som kunne kjempe i regimenter p\u00e5 3000 infanterister og 300 kavalerister. Romulus kalte disse regimentene legioner. Resten av folket ble innbyggerne i byen, og ut av disse h\u00e5ndvalgte han 100 av de mest edle mennene til \u00e5 tjene som et r\u00e5d for byen. Han kalte disse mennene patrisiere og deres r\u00e5d det romerske senatet. Romulus kalte disse edle mennene patrisiere ikke bare fordi de var fedre av legitime s\u00f8nner, men ogs\u00e5 fordi han hadde tenkt at de store og rike skulle behandle de svake og fattige som fedre behandler sine s\u00f8nner.\n\nRomulus spredte ryktet om Roma som et tilfluktssted for alle som \u00f8nsket et nytt liv. P\u00e5 grunn av dette tiltrakk Roma seg en befolkning av eksilanter, flyktninger, mordere, kriminelle og r\u00f8mte slaver. Romas befolkning vokste s\u00e5 mye at byen hadde bosatt fem av de syv h\u00f8ydene i Roma: Kapitolh\u00f8yden, Aventinh\u00f8yden, Caeliush\u00f8yden, Quirinalh\u00f8yden og Palatinh\u00f8yden. Romulus s\u00e5 derimot at et problem raskt var i ferd med \u00e5 oppst\u00e5 for ham. Byen hans ble fylt opp av utlendinger, f\u00e5 av dem hadde koner. Romulus bestemte seg for at han trengte \u00e5 fylle byen sin med kvinner ogs\u00e5.\n\nFor \u00e5 l\u00f8se dette problemet avholdt han en festival, Consualia, og inviterte naboene sabine-stammen som sine gjester. Sabinene kom i store mengder og tok med seg sine d\u00f8tre. Romulus planla \u00e5 kidnappe sabine-kvinnene og ta dem med tilbake til Roma til sine borgere. Da sabinene ankom, satt Romulus blant sine senatorer kledt i lilla. Signal for at komplottet kunne starte, var at han skulle reise seg og legge sammen kappen for s\u00e5 \u00e5 kaste den rundt seg igjen. Bev\u00e6pnet med sverd holdt mange av hans tilhengere \u00f8ye med ham, og da signalet ble gitt, trakk hans adelsmenn sverdene sine, stormet inn med rop og fanget d\u00f8trene til sabinene, men tillot og oppmuntret mennene til \u00e5 unnslippe uskadet. Til sammen ble 700 kvinner fanget og brakt tilbake til Roma. Denne hendelsen blir husket i forskjellige verk som \u00absabinerinnerovet\u00bb.\n\n## Krigen med sabinene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSabinene var et tallrikt og krigersk folk, men de hadde ulempen med at de var bundet av verdifulle gisler. De fryktet for sine d\u00f8tre og sendte ambassad\u00f8rer med fornuftoge og moderate krav til Romulus om \u00e5 f\u00e5 tilbake sine jomfruer, forkaste sine voldelige gjerninger. De fors\u00f8kte \u00e5 overtale ham og lovet \u00e5 etablere et vennlig forhold mellom folkeslagene. Men Romulus ville ikke oppgi jomfruene og krevde at sabinene skulle tillate ekteskap med romerne, mens de trakk ut tiden og gjorde omfattende forberedelser til krig.\n\nMens de fleste av sabinene fremdeles var opptatt med sine forberedelser, trakk sabinene i noen f\u00e5 byer sammen og angrep romerne. I slaget som fulgte ble de beseiret og overgav sine byer til Romulus, territoriet ble delt og menneskene selv ble transportert til Roma. Romulus distribuerte territoriet blant sine borgere, med unntak av omr\u00e5dene til foreldre av jomfruene. Disse s\u00f8rget han for at deres eiere skulle beholde.\n\nSabinene ble rasende over dette, og utnevnte Titus Tatius i respons som \u00f8verste kommandant over alle sabiner, og marsjerte med h\u00e6ren mot Roma. Byen var vanskelig \u00e5 komme til da Kapitolh\u00f8yden var dens festning. En vaktstyrke var stasjonert der under kommandoen til kapteinen Tarpeius. Men Tarpeia, kommandantens datter, forr\u00e5dte sitadellen til sabinene etter \u00e5 ha f\u00e5tt lyst p\u00e5 de gyldne armb\u00e5ndene som hun s\u00e5 at de bar. Hun ba om deres venstre armb\u00e5nd som betaling for sitt forr\u00e6deri. Tatius gikk med p\u00e5 dette, hun \u00e5pnet porten i l\u00f8pet av natten og slapp sabinene inn. Da de kom inn, beordret Tatius sine sabiner \u00e5 kaste alt de hadde p\u00e5 deres venstre arm til henne for \u00e5 holde sin avtale. Tatius var den f\u00f8rste til \u00e5 kaste til henne ikke bare armb\u00e5ndet, men ogs\u00e5 skjoldet. Alle hans menn fulgte hans eksempel og jenta ble drept av gullet og begravd under skjoldene. Hun d\u00f8de av antallet og vekten av dem.\n\nSabinene kontrollerte n\u00e5 Kapitolh\u00f8yden og Romulus utfordret dem i sinne til \u00e5pent slag. Tatius aksepterte. Sabinene marsjerte ned Kapitol og kjempet mot romerne mellom h\u00f8ydene i et myromr\u00e5de som en dag skulle bli Forum Romanum. Sabinene overveldet romerne og de ble tvunget tilbake til romernes murer ved Palatinh\u00f8yden. Bak murene begynte romerne \u00e5 flykte fra slaget. Romulus b\u00f8yde seg og ba til Jupiter og romerne samlet seg p\u00e5 nytt bak Romulus og st\u00e5lsatte seg til \u00e5 st\u00e5 fast. Senere ble et tempel bygd til Jupiter Stator bygd p\u00e5 stedet Romulus ba (stator betyr \u00abden blivende\u00bb). Romulus ledet romerne fremover og drev sabinene tilbake til punktet hvor Vesta-tempelet senere skulle st\u00e5.\n\nDa romerne og sabinene forberedte seg p\u00e5 \u00e5 fortsette slaget, ble de stoppet av synet av de bortf\u00f8rte d\u00f8trene til sabinene som str\u00f8mmet ut fra byen Roma gjennom infanteriet og de d\u00f8de kroppene. Sabinekvinnene l\u00f8p frem til sine menn og deres fedre, noen bar spedbarn i sine armer. Begge arm\u00e9ene var s\u00e5 beveget av dette at de trakk seg fra hverandre for \u00e5 gi kvinnene plass mellom slaglinjene. Sabinekvinnene ba sine romerske ektemenn og sine sabinerfedre og br\u00f8dre om \u00e5 akseptere hverandre og leve som en nasjon. Preget av sorg ble en v\u00e5penstillstand inng\u00e5tt og lederne avholdt en konferanse. Det ble bestemt at b\u00e5de Romulus og Tatius skulle herske som forente konger over romerne, inkludert de nylig tilsluttede sabinene.\n\nRoma doblet sin st\u00f8rrelse. Romerne bosatte seg p\u00e5 Palatinh\u00f8yden og sabinene slo seg ned p\u00e5 Quirinalh\u00f8yden. De to nasjonene valgte en tredje h\u00f8yde til \u00e5 tjene som senter for styre og administrasjon for byen Roma, Kapitolh\u00f8yden. Fra de nye sabinerborgerne ble 100 nye adelsmenn valgt til \u00e5 bli patrisiere og sluttet seg til senatets rekker. Legionene ble doblet i st\u00f8rrelse, til 6000 infanterister og 600 kavalerister (omtrent det samme antall som den klassiske romerske legion). Kulturene til romerne og sabinene ble ogs\u00e5 sl\u00e5tt sammen i denne unionen. Sabinene adopterte den romerske kalender, og romerne adopterte rustningen og den avlange skjoldene til sabinene.\n\n## Livet etter grunnleggelsen av Roma\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter fem \u00e5r med felles styre ble Tatius drept av fremmede ambassad\u00f8rer og Romulus ble konge alene over romerne. Romulus innf\u00f8rte lover som hindret ekteskapsbrudd og mord. Som konge i Roma var han ikke bare \u00f8verste kommand\u00f8r over arm\u00e9en, men ogs\u00e5 byens \u00f8verste d\u00f8mmende autoritet. Hans dommer over mange kriminelle ble holdt i stand i over seks hundre \u00e5r uten at et eneste tilfelle som ble rapportert i Roma ble trukket i tvil.\n\nUnder Romulus sin administrasjon ble folket i Roma delt inn i tre stammer: en for latinere (Ramnes), en annen for sabinene (Tities) og en tredje for etruskere (Luceres). Disse tre stammene ble romerne. Hver av disse stammene hadde en tribun som representerte deres respektive stammer i alle sivile, religi\u00f8se og milit\u00e6re aff\u00e6rer. N\u00e5r de var i byen, var de magistrater over stammene og utf\u00f8rte offer p\u00e5 deres vegne, og i krigstider var de Romas milit\u00e6re kommandanter. Ramnesene tok sitt navn fra Romulus, titiesene tok sitt navn fra Titus Tatius og luceresene tok sitt navn fra det etruskiske navnet for \u00e6re.\n\nEtter \u00e5 ha opprettet disse tre stammene, ble Comitia Curiata institusjonalisert. For \u00e5 danne grunnlaget for Comitia Curiate, delte Romulus hver av de tre stammene inn i ti curiae, med de tretti curiae som tok sine individuelle navneformer fra tretti sabinekvinner som Romulus og hans tilhengere hadde kidnapped. Hver av de individuelle curia ble s\u00e5 igjen delt inn i ti gentes, som dannet grunnlaget for *nomen* i den romerske navnekonvensjonen. N\u00e5r Romulus ville samle Comitia Curiate og legge forslag enten fra ham selv eller senatet frem for Curiate for ratifikasjon, ville de ti gentes innen hver curia kaste en stemme, med den kollektive stemmen til curiaen gikk til majoriteten til gentesene. Dette dannet grunnlaget for det moderne valgmannssystemet i USA.\n\nRomulus, som var en kriger, opprettet en personlig livvakt for seg selv kalt *celeres*. Celeresen bestod av Romas tre hundre beste ryttere som var under kommando av Celerum Tribune, som ogs\u00e5 var tribun for ramnes-stammen. Celeres tok sitt navn fra sin leder, en n\u00e6r venne av Romulus som het Celers som hjalp ham med \u00e5 drepe Remus og grunnlegge byen Roma. Denne spesielle milit\u00e6re enheten fungerte veldig likt pretorianergarden til Augustus, da den var ansvarlig for Romulus sin personlige sikkerhet og for sikkerheten til Roma mens legionene var p\u00e5 grensene. Forholdet mellom Romulus og hans tribun var ogs\u00e5 lignende forholdet mellom den romerske diktator og hans Magister Equitum. Celers, som Celerum Tribune, ble regnet som nestkommanderende i staten, og i Romulus sitt frav\u00e6r hadde han retten til \u00e5 sammenkalle Comitia og kommandere arm\u00e9ene.\n\nFra grunnleggelsen av Roma til hans d\u00f8d f\u00f8rte Romulus kriger og ekspanderte sitt territorium, og dermed Romas territorium, i over to ti\u00e5r. Han erobret mange av nabobyene, hovedsakelig etruskiske byer, og fikk kontroll uten sidestykke over omr\u00e5det til Latium, Toscana, Umbria og Abruzzo. I det som skulle ble den tradisjonelle krigsstilen til Roma, selv om Romulus kan ha tapt noen slag p\u00e5 veien, tapte han aldri en eneste krig han kjempet.\n\nEtter sine siste kriger mot etruskerne, d\u00f8de kongen av Alba Longa, Numitor, Romulus sin biologiske bestefar. Folket i Alba Longa tilb\u00f8d av egen vilje kronen til Romulus, da de mente at han var den rettmessige herskeren over byen som blodarving av Numitor. Romulus aksepterte herred\u00f8mme over byen, men fikk mye godvilje fra byens befolkning ved \u00e5 legge styret over byen i hendene til folket i byen. En gang i \u00e5ret utnevnte Romulus en guvern\u00f8r over byen. Dette var en mann valgt av folket i Alba Longa.\n\nI sine eldre dager, st\u00f8ttet Romulus seg mindre og mindre p\u00e5 senatet. Selv om dette var helt lovlig, gikk det mot tradisjonen. Senatet ble en marionett og hadde ingenting de skulle ha sagt i administrasjonen av byen. Senatet kunne bare kalles sammen n\u00e5r Romulus gjorde det, og n\u00e5r det var samlet, satt senatorene i stillhet og lyttet p\u00e5 hans befalinger. Senatorene fant snart ut at deres eneste fordel ovenfor vanlige innbyggere, var at de fikk vite om beslutningene raskere enn vanlige folk. P\u00e5 sin egen autoritet delte han territoriet vunnet i krig blant sine soldater, og uten st\u00f8tte eller \u00f8nsker fra patrisierne. Patrisierne mente han forn\u00e6rmet deres rettigheter i senatet. Selv om hatet blant senatorene vokste, fryktet de ham for mye til \u00e5 motsi ham \u00e5pent og vise ham sin misn\u00f8ye.\n\n## D\u00f8d, oppstandelse og etterf\u00f8lgere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRomulus sitt liv endte i det 28. \u00e5ret av hans styre med en overnaturlig forsvinning, dersom han ikke ble myrdet av senatet. En dag da Romulus og hele folket hadde g\u00e5tt til sletten bak byen, bl\u00e5ste det plutselig opp til storm. M\u00f8rket ble s\u00e5 sterkt at folk flyktet i redsel. Da stormen gav seg, kom romerne tilbake. Men til deres overraskelse hadde Romulus forsvunnet. Folket lette etter ham, men ingen kunne finne ham. Folket var forbauset, alle snakket om hans plutselig forsvinning og lurte p\u00e5 hva som hadde skjedd med kongen deres, da en av senatorene reiste seg og ba om stillhet.\n\nEtter at senatoren hadde roet folkemengden, fortalte han romerne at han hadde sett Romulus bli l\u00f8ftet opp i himmelen. Romulus, sa senatoren, hadde ropt at han skulle bo hos gudene, og ba folket om \u00e5 tilbe ham som guden Quirinus. Som svar p\u00e5 dette bygget romerne et tempel p\u00e5 h\u00f8yden hvor senatoren sa Romulus hadde steget opp. H\u00f8yden ble kalt Quirinalh\u00f8yden til Romulus' \u00e6re, og i mange \u00e5r tilba romerne Romulus, grunnleggeren av byen og deres f\u00f8rste konge, p\u00e5 det stedet.\n\nPlutark forteller legenden med en viss skepsis:\n\n\n\nDet var det trettisyvende \u00e5r, talt fra grunnleggelsen av Roma, at Romulus som da hersket, p\u00e5 den femte dagen av m\u00e5neden juli, gjorde det som kalles *Capriotine Nones*, gav et offentlig offer p\u00e5 geitemyren, foran \u00e5synet til senatet og folket i Roma. Plutselig ble himmelen m\u00f8rkere, en tykk sky av storm og regn senket seg p\u00e5 jorden. Vanlige folk flyktet i redsel og ble spredt, og i denne virvelvinden forsvant Romulus, hans legeme ble aldri funnet, verken levende eller d\u00f8d. Mistanken rettes i dag mot patrisierne, og rykter gikk blant folket om at de, redde for kongelig styre, forsterket nylig av Romulus' vekslende holdning mot dem, hadde rottet seg sammen mot hans liv og fjernet ham, slik at de kunne ta styret i egne hender. Denne mistanken fors\u00f8kte de \u00e5 roe ned ved \u00e5 \u00e6re Romulus som en gud, som en som ikke er d\u00f8d, men har g\u00e5tt over i en h\u00f8yere tilstand. Og Proculus, en mann en skal legge merke til, avla ed p\u00e5 at han s\u00e5 Romulus tatt opp til himmelen i sin rustning og antrekk, og h\u00f8rte ham, idet han steg opp, rope at de heretter skulle kalle ham ved navnet *Quirinus*.\n\n\n\n\u2013 Plutark^(\\[1\\])\n\nI henhold til Titus Livius:\n\n\n\nS\u00e5 begynte noen stemmer \u00e5 proklamere Romulus' guddommelighet. Ropet steg, og til slutt hyllet alle de tilstedev\u00e6rende ham som en gud og s\u00f8nn av en gud, og ba til ham om alltid \u00e5 v\u00e6re n\u00e5dig og beskytte sine barn. Men selv ved denne store anledningen var der, tror jeg, noen f\u00e5 som ikke trodde, og som i hemmelighet fastholdt at kongen hadde blitt revet i stykker av senatorene. Ved alle anledninger gikk fortellingen rundt, men i ulike versjoner. Men det hadde liten betydning, fordi \u00e6refrykt og respekt for Romulus' storhet satte segl p\u00e5 den andre versjonen av hans endelikt, som oppn\u00e5dde ytterligere troverdighet ved den betimelige handlingen til en viss Julius Proculus, en mann, blir vi fortalt, \u00e6ret for sine vise r\u00e5d i viktige saker. Tapet av kongen hadde etterlatt folket i en urolig tilstand, mistenksomme overfor senatorene, og Proculus, klar over deres truende hum\u00f8r, fikk den slue id\u00e9en om \u00e5 tale til forsamlingen. *Romulus*, erkl\u00e6rte han, *far av v\u00e5r by steg ned fra himmelen ved daggry i morges og stod foran meg. Med \u00e6refrykt stod jeg foran ham, og ba om lov til \u00e5 se p\u00e5 hans ansikt uten synd. G\u00e5, sa han, og fortell romerne at ved himmelens vilje skal mitt Roma bli verdens hovedstad. L\u00e6r dem \u00e5 v\u00e6re soldater. La dem vite, og l\u00e6re sine barn, at ingen makt p\u00e5 jorden kan st\u00e5 imot Romas v\u00e5pen. Etter \u00e5 ha talt disse ord, ble han igjen tatt opp i himmelen.*\n\n\n\n\u2013 Titus Livius^(\\[2\\])\n\nSom guden Quirinus sluttet Romulus seg til Jupiter og Mars i den *arkaiske triade*. Quirinus ble avbildet som en skjegget kriger i b\u00e5de religi\u00f8s og milit\u00e6rbekledning med et hevet spyd. P\u00e5 den m\u00e5ten ble han sett p\u00e5 som en krigsgud, og som styrken til det romerske folk, men enda viktigere som det guddommelige uttrykk for byen Romas selv. Quirinus fikk en Flamen Maiores kalt Flamen Quirinalis som fulgte med p\u00e5 tilbedelsen av ham og ritualene. Romerne kalte seg til og med \u00abquirites\u00bb til hans \u00e6re. Etter sin d\u00f8d ble Romulus etterfulgt av Numa Pompilius som den andre kongen av Roma.\n\nI middelalderen mente romerne at Romulus l\u00e5 gravlagt i en gammel pyramide, som senere pave Alexander VI Borgia rev da han lot bygge kirken Santa Maria in Traspotina.^(\\[3\\])\n\nTvillinger som mytisk tema er dypt befestet i mytologiene rundt Middelhavet: sammenlign dioskurene i Hellas og Amfion og Zethos i Theben.\n\nSammenlign historien om Romulus og Remus med kong Sargon av Akkad, Moses og Perseus for lignende fortellinger om babyer som ble plassert i kurver og sendt ut p\u00e5 vannet.\n\nRomulus og Remus er blant de mest kjente ville barn i mytologi og skj\u00f8nnlitteratur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b76961d-3d1f-4f57-a21b-b98ff83bbaeb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mann-27-skal-vare-henrettet-pa-apen-gate-i-Gaza-137815b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:50:45Z", "text": "# Mann (27) skal v\u00e6re henrettet p\u00e5 \u00e5pen gate i Gaza\n\nJ\u00f8rgen Lohne Aftenpostens korrespondent i Asia\n\nOppdatert: 16.nov.2012 14:34\n\nPublisert: 16.nov.2012 14:16\n\nGAZA (Aftenposten.no): Hamas skal ha henrettet en mann som islamistgruppen hevder har samarbeidet med Israels milit\u00e6re, opplyser velorienterte, lokale kilder til Aftenposten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nCirka klokken 12.00 fredag skal politifolk fra Hamas ha skutt en 27 \u00e5r gammel mann p\u00e5 gaten sentralt i Gaza by.\n\n**27-\u00e5ringen skal ha blitt anklaget for forr\u00e6deri ved \u00e5 ha gitt informasjon p\u00e5 telefon til Israels milit\u00e6re (IDF) om m\u00e5l p\u00e5 Gazastripen i den p\u00e5g\u00e5ende v\u00e6pnede konflikten, if\u00f8lge kildene.**\n\n\n\nJ\u00d8RGEN LOHNE I GAZA BY\n\nBorgen \u00d8rn E/Aftenposten\n\nDet var ikke umiddelbart mulig \u00e5 f\u00e5 utfyllende opplysninger om likvideringen, som skal ha skjedd uten at mannen fikk pr\u00f8vet sin sak for en domstol.\n\n## Eksplosjoner i Gaza\n\n**BBCs reporter Jon Donnison, som ogs\u00e5 befinner seg i Gaza by, har f\u00e5tt de samme opplysningene. Han melder inn til kanalens livedekning at Hamas opplyser at de har drept en palestinsk \u00abspion\u00bb for Israel.**\n\nHele natt til fredag ble Gaza by rystet av voldsomme eksplosjoner fra israelsk side. Israelerne opplyser at de rammet 150 m\u00e5l, og senest fredag ettermiddag traff en rakett bare noen hundre meter fra hotellet i Gaza by der flere vestlige journalister oppholder seg for \u00e5 rapportere fra konflikten.IDF melder p\u00e5 sin side at 340 raketter er blitt sendt mot Israel siden starten av operasjonen som israelerne har gitt navnet \u00abOperation Pillar of Defense\u00bb.\n\n## Statsministerbes\u00f8k\n\nEgypts statsminister, Hesham Kandil, ankom her i Gazastripen fredag morgen, f\u00f8rst og fremst for \u00e5 vise sympati med den palestinske befolkningen i omr\u00e5det. Det var imidlertid ingen tegn til at angrepene stilnet under statsministerbes\u00f8ket.\n\n**\u2014 Kandils bes\u00f8k er sv\u00e6rt viktig for Gaza. Med dette bryter han blokaden og legger til rette for et enda bedre forhold mellom Gaza og Egypt n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 \u00e5pnet grensen, sier Ziad Zaza, som er Hamas' visestatsminister, til Aftenposten.**\n\nL\u00f8rdag skal Tunisias utenriksminister Rafik Abdessalem bes\u00f8ke Gaza. Det er ventet at han vil gi st\u00f8tte til Hamas, for \u00e5 \u00f8ke det arabiske presset p\u00e5 Israel.\n\n\u00abVi kan ikke g\u00e5 ut. Det er altfor farlig\u00bb\n\nIf\u00f8lge avisen Haaretz skal FNs generalsekret\u00e6r bes\u00f8ke Gazastripen tirsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d49deedb-9cc9-4f76-b0c7-dec462a27601"}
+{"url": "http://www.lindex.com/no/campaign/tomorrow/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:38Z", "text": "# FUTURE FASHION\n\nEvelin K\u00e4go ble vinner av beste designid\u00e9 og er designstudenten fra Textilh\u00f6gskolan i Bor\u00e5s som fikk anledningen til \u00e5 skape sin egen kolleksjon i samarbeid med Lindex' designteam. Dette er Tomorrow. Forbered deg p\u00e5 det nye.\n\n\u00a0\nKOLLEKSJONEN KAN ENKELT KOMBINERES TIL NYE EKSPERIMENTELLE ANTREKK.\n\n\u00a0\nEvelin K\u00e4go vant prisen for beste designid\u00e9 med kolleksjonen Color Perception, som var hennes eksamenskolleksjon fra Textilh\u00f6gskolan i Bor\u00e5s. Kolleksjonen er visuelt sett energetisk og volumin\u00f8s, og holder en delikat balanse mellom solide og transparente flater, som gj\u00f8r at disse plaggene skiller seg ut.\n\n\"Det som st\u00e5r sentralt i min kolleksjon er forholdet mellom strikkede og m\u00f8nstrede tekstillag i plaggene, og en utforsking av hvordan farger virker p\u00e5 hverandre.\"\n\nEr du p\u00e5 utkikk etter noe eksperimentelt, kunstnerisk og fargerikt, da er den nye TOMORROW kolleksjonen midt i blinken for deg.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "446e62b2-11b1-48da-b6d0-7d947a9c5209"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Telefonen-til-dod-mann-i-Alta-funnet-220061b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:09:30Z", "text": "# Telefonen til d\u00f8d mann i Alta funnet\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:48\n\nPublisert: 27.mai.2010 20:15\n\nPolitiet fant torsdag mobiltelefonen til 40-\u00e5ringen som ble funnet d\u00f8d i Alta s\u00f8ndag. De h\u00e5per den kan gi svar p\u00e5 hva som er skjedd med mannen, som hadde v\u00e6rt savnet siden november.\n\nVed hjelp av metalldetektor fant polititjenestemennene telefonen 70 meter unna der Oslo-mannen ble funnet s\u00f8ndag. Telefonen skal n\u00e5 unders\u00f8kes av Kripos, skriver VG Nett.\n\nPolitiet h\u00e5per innhold p\u00e5 telefonen kan gi svaret p\u00e5 hvorfor den avd\u00f8de hadde reist fra Oslo til Alta. P\u00e5 15 timer har det g\u00e5tt 79 samtaler og tekstmeldinger til og fra mannens telefon.\n\nDen d\u00f8de mannen ble funnet av en turg\u00e5er p\u00e5 fjellet Skoddevarre utenfor Alta sentrum s\u00f8ndag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4b2f43f-39a6-43c8-84b6-b1cdd2bf8174"}
+{"url": "https://www.zalando.no/iphone-deksel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:38Z", "text": "iPhone deksler\n\nH\u00e5nda i v\u00e6ret: Hvem har vel ikke v\u00e6rt s\u00e5 uheldig og mistet iPhonen i bakken s\u00e5 skjermen knuste? For \u00e5 redusere sjansen for at mobiltelefonen din blir skadet, er det viktig \u00e5 beskytte mobiltelefonen med et deksel. Foruten at et deksel gir din iPhone god beskyttelse, er dette et stilig tilbeh\u00f8r som gj\u00f8r mobilen din ekstra spennende. Enten du fortsatt ikke eier et iPhone deksel, eller du bare er lei av ditt gamle, s\u00e5 trenger du ikke lete lenger. Her hos Zalando byr vi p\u00e5 et bredt utvalg av iPhone deksler til kvinner som vet \u00e5 sette pris p\u00e5 stilfullt design.\n\n  \n## iPhone deksel \u2013 mer enn bare et beskyttende tilbeh\u00f8r\n\n  \nFra enkle og minimalistiske til trendy og i\u00f8ynefallende \u2013 deksler finnes i alle slags mulige former og farger. Da iPhoner er blitt allemannseie, er det flott at man kan skille seg litt ut fra mengden med et deksel som ikke alle andre har. I tillegg kan et deksel v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 understreke din personlighet og stil. Med deksler fra kjente merker som Ted Baker, Calvin Klein og Rebecca Minkoff, er vi sikre p\u00e5 at du finner et deksel som faller i smak hos deg. Hold iPhonen din i best mulig stand s\u00e5 lenge som mulig, og klikk deg hjem et lekkert deksel fra Zalando i dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dc4b2e1-bb1d-4905-acda-ac32bbb07002"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/oppbevaringsboks-smartstore-15-m-innsats-p2080813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:12Z", "text": "# Oppbevaringsboks SmartStore 15 m/innsats\n\n   169,- pr. stk  \n\n(169,- pr. stk)\n\nOppbevaringsboks til oppbevaring av det meste da den t\u00e5ler -40/+120 grader\n\nStykk Pakke\n#### Produktinformasjon\n\nSmartStore Colour 15 er en\u00a0oppbevaringsboks laget av\u00a0polypropylen. Boksen kan brukes til oppbevaring av det meste da den t\u00e5ler\u00a0-40/+120 grader.\u00a0Godkjent for kontakt med mat. Den har lokk med\u00a0sneppertl\u00e5s og god\u00a0lukkemekanisme, og er enkel \u00e5 stable.\u00a0\n\nUtmerket for bruk p\u00e5 barne/ungdomsrommet, kjeller, loft, garderobe, hus, hytter etc.\u00a0Laget av n\u00e6ringsmiddelgodkjent materiale for oppbevaring av all type mat.\n\n\u00a0\nSmartStore Colour 15 er en\u00a0oppbevaringsboks laget av\u00a0polypropylen. Boksen kan brukes til oppbevaring av det meste da den t\u00e5ler\u00a0-40/+120 grader.\u00a0Godkjent for kontakt med mat. Den har lokk med\u00a0sneppertl\u00e5s og god\u00a0lukkemekanisme, og er enkel \u00e5 stable.\u00a0\n\nUtmerket for bruk p\u00e5 barne/ungdomsrommet, kjeller, loft, garderobe, hus, hytter etc.\u00a0Laget av n\u00e6ringsmiddelgodkjent materiale for oppbevaring av all type mat.\n\n\u00a0\n  - Pris inkl. mva\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b3dd5e6-01f9-4e94-8c1f-543909299050"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/vietnam/hanoi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:51Z", "text": "Hidden Charm Hotel er et splitter nytt hotell, som ligger i den sentrale av Old Quarter. Gratis 20 minutters fotmassasje. Hotellet er designet\u2026Les mer i harmoni, er kombinasjonen av klassisk og moderne stil. Det er fredelig og stille, et fristed fra byens buss, gir ideen sted til MUSE over dagen. De moderne rommene er alle utstyrt med luftkj\u00f8ling og flatskjerm-TV, bad med massasje, badstue. Gjestene vil sette pris p\u00e5 popul\u00e6re bredb\u00e5nd pakketilbud og 24-timers resepsjon.\n\nDu vil snart motta en e-post med gode tilbud.\n\nP\u00e5 jakt etter billig hotell i Hanoi? Velg fra listen nedenfor eller bruk s\u00f8keveiviseren til venstre. Vi garanterer at du finner de laveste prisene\\! Klikk p\u00e5 kartvisningen for \u00e5 bla gjennom beliggenheten til alle v\u00e5re billige hotell i Hanoi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fc786c9-c806-4f1b-bee5-fbb9f603145d"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/ivrige-tredjeklassinger-viste-talent/19.10728", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:18:48Z", "text": "## Ivrige tredjeklassinger viste talent\n\n\n\nIdun Tonesdatter Berge (9) og Eline Veslum Lundberg (9) danset og sang Skal vi lage sn\u00f8mann, fra Disney-filmen Frost. FOTO: Foto: Janina Lauritsen\n\nEtter inspirasjon fra Norske Talenter lagde tredjeklasse p\u00e5 Aktivitetsskolen Grefsen sitt eget talentshow - Grefsen-talenter. - Ingen hjalp oss, vi har gjort alt selv, sier Mahnoor Ahsen (9).\n\nTekst:  \nJanina Lauritsen\n\nPublisert:  \n23.05.2014 kl 15:37\n\n**GREFSEN:** Leo Aleksander Svendsen (9), Simen Haug Hansen (8), Mahnoor Ahsen (9) og Johanne Bakken Blystad (9) viste danseglede under Grefsen-talenter. De forteller at de har \u00f8vd i nesten tre m\u00e5neder, f\u00f8r de endelig fikk vise frem resultatet for foreldre og medelever.\u00a0  \n  \n\u00a0  \n\\- Vi har hatt det g\u00f8y\\! Men det var litt skummelt \u00e5 opptre, innr\u00f8mmer de.\u00a0  \n  \n\u00a0\n### \\- Jeg fikk vondt i tommelen da jeg danset\\! Det var litt lite plass \u00e5 danse p\u00e5, sier Leo Aleksander mens han ivrig m\u00e5ler opp plassen de fikk til r\u00e5dighet p\u00e5 gulvet.\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Ingen hjalp oss med \u00e5 lage dansen, vi har gjort alt selv, sier Mahnoor stolt.\u00a0  \n  \n**LES OGS\u00c5:** \u00d8stensj\u00f8 barne- og ungdomsteater fikk bydelsprisen\nPopul\u00e6rt \u00e5 synge Disney-sanger\u00a0  \n  \n\u00a0  \nJohanna N\u00f8vik Becke (8) og Isabella Ademaj (8) , sang Disney-sangene Let it go og You can come to me.\u00a0  \n  \n\u00a0\n### De to jentene koste seg under forestillingen, og de var ikke redde for \u00e5 synge p\u00e5 engelsk.\u00a0\n\n\u00a0\n### \\- Det var kjempeg\u00f8y, men ogs\u00e5 litt skummelt, sier de.\u00a0\n\n\u00a0  \n  \nIdun Tonesdatter Berge (9) og Eline Veslum Lundberg (9) danset og sang Skal vi lage sn\u00f8mann, fra Disney-filmen Frost.\u00a0  \n  \n\u00a0\n**- Det har v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Grefsen-talenter. Vi vil ha mer av det, sier de to jentene og konstaterer at det er g\u00f8y \u00e5 gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 bare lese og regne.\u00a0**  \n  \n**LES OGS\u00c5:** Penger til allidrett, treklatring eller speiding?\u00a0\n\n  \nFikk id\u00e9en fra Norske Talenter  \n  \n\u00a0  \n\\- Det er s\u00e5 mange talenter her, sier baseleder p\u00e5 3. trinn, Rachid Elazzouzi.\u00a0  \n  \n\u00a0  \nGrefsen-talenter startet for tre m\u00e5neder siden, og de som ville kunne melde seg p\u00e5. De fikk id\u00e9en etter TV-programmet Norske Talenter.\u00a0  \n  \n\u00a0\n### \\- Barna har f\u00e5tt planlegge alt selv. Hva de ville opptre med, og hvem de ville v\u00e6re p\u00e5 gruppe med, sier han stolt.\u00a0\n\n\u00a0  \nLeo Aleksander Svendsen (9), Simen Haug Hansen (8), Mahnoor Ahsen (9) og Johanne Bakken Blystad (9) viste danseglede under Grefsen-talenter. FOTO: Foto: Janina Lauritsen\n\nTredjeklassingene p\u00e5 Aktivitetsskolen Grefsen, koste seg under Grefsen-talenter. FOTO: Foto: Janina Lauritsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e071a187-0b01-4ece-829f-33dccfb3b2ce"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Klemens_I", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:30Z", "text": "# Klemens I\n\nGravlagt\nClemens\n\n-----\n\nKlemens I p\u00e5 Commons\n\n*Se ogs\u00e5 liste over paver*\n\n**Klemens I** (d\u00f8d 97 if\u00f8lge noe usikre kilder) var pave fra 88 til 97. Han kalles ofte *Clemens Romanus*, Klemens av Roma, for \u00e5 skille ham fra Klemens av Alexandria.\n\nKlemens ble f\u00f8dt i Roma omkring midten av 1. \u00e5rhundre. Tradisjonen forteller at han var s\u00f8nn av en Faustinus. I sitt brev til korinterne (se nedenfor) bruker han sitater fra Det gamle testamente p\u00e5 en m\u00e5te som har f\u00e5tt mange til \u00e5 mene at han m\u00e5 ha v\u00e6rt av j\u00f8disk slekt. Det er store muligheter for at faren var en frigitt slave. Klemens ble oppdratt som hedning, men etter \u00e5 ha h\u00f8rt apostelen Barnabas preke ble han omvendt. Apostelen d\u00f8pte ham og tok ham med til Peter, som skal ha utnevnt ham til sin etterf\u00f8lger. I enkelte tidlige pavelister nevnes han som den andre pave, men man har kommet til at han var den fjerde.\n\nNoen kirkefedre identifiserer ham med den Klemens som nevnes av Paulus i brevet til Filipperne, men dette var sannsynligvis en annen person; det er ingen tegn p\u00e5 at pave Klemens noen gang bodde eller virket i Filippi. P\u00e5 1800-tallet identifiserte man ham med konsulen Titus Flavius Clemens, en fetter av Domitian, som i 95/96 ble henrettet for \u00abateisme\u00bb, hvilket vil si j\u00f8disk eller kristen tro. De eldste kildene nevner ikke dette, og Klemens ser ut til \u00e5 ha levd ett eller to \u00e5r lenger. Det er ogs\u00e5 tvilsomt om han var av keiserlig familie.\n\nIf\u00f8lge b\u00e5de Tertullian og Hieronymus ble han ordinert av Peter. If\u00f8lge et av hans egne brev avslo han pavembetet etter Peters d\u00f8d, og derfor tok Linus over, etterfulgt av Kletus. F\u00f8rst i 88 aksepterte Klemens utnevnelsen til Romas bispesete.\n\nKlemens skal ha v\u00e6rt ansvarlig for \u00e5 innf\u00f8re en klar seremoni for ferming, og han innf\u00f8rte bruken av ordet \u00abamen\u00bb i seremonier.\n\nP\u00e5 grunn av en sammenblanding med konsulen Clemens ble Klemens etterhvert regnet som martyr. Det virker dog klart at han ikke d\u00f8de i Roma, men i eksil. En legende fra 300-tallet forteller at han ble d\u00f8mt til tvangsarbeid i marmorbruddene ved Khersonnesos p\u00e5 Krimhalv\u00f8ya, og at han der utf\u00f8rte en rekke mirakler. Han skal tilslutt ha blitt bundet til et anker, og kastet p\u00e5 sj\u00f8en hvor han led martyrd\u00f8den. Det er ikke noe historisk grunnlag for denne legenden, men den har f\u00f8rt til at han er vernehelgen for blant annet sj\u00f8folk og marmorarbeidere.\n\nKirken *San Clemente* i Roma er viet til Klemens, og hans relikvier skal v\u00e6re gravlagt under h\u00f8yalteret. Under dagens kirke ligger en eldre kirke, som ble forlatt i 1108 da den sto i fare for \u00e5 rase. Den ble kastet full av jord, og den nye ble bygget over. Under der igjen ligger romerske bolighus, og et av dem skal v\u00e6re huset Klemens bodde i som barn.\n\n## Brevet til korinterne\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKlemens er s\u00e6rlig kjent for sitt brev fra menigheten i Roma til menigheten i Korint, kjent som f\u00f8rste Klemensbrev. Det ble skrevet mellom 93 og 97, og fortalte om Peters opphold i Roma, Paulus' misjonsreise i Spania og de to apostlenes martyrd\u00f8d. Brevet inneholder den f\u00f8rste referanse til apostolisk suksesjon og legfolk. Bakgrunnen for brevet er at noen kristne i Korint hadde gjort oppr\u00f8r mot lederne i menighet. Brevet er det f\u00f8rste eksempelet p\u00e5 at menigheten i Roma griper inn overfor en annen kirke. I Korint ble et godt mottatt, og menigheten leste det i flere \u00e5r h\u00f8yt i kirken, p\u00e5 linje med tekster fra Bibelen. Derfor ble det ogs\u00e5 vurdert om det skulle regnes som en del av Det nye testamente, men man kom tilslutt til at det var en viktig, men ikke guddommelig inspirert, tekst. Det er usikkert om brevet er autentisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d684700d-f6b4-4e16-925a-c21aee8bd31b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article263221.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:22Z", "text": "# PR\u00d8VEKJ\u00d8RT: NYE PORSCHE 911\n\n## N\u00c6RMERE R\u00d8TTENE\n\n### Mens den forrige 911-generasjonen, 996, var en delvis skuffelse, tar Porsche skjeen i en annen h\u00e5nd med nye 997.\n\n\n\nIan Adcock. Oversatt og bearbeidet av J\u00f8rgen Seemann Berg\n\n  - Vi Menn\n\nOppdatert 20.6.08\n\nPublisert 31.8.04\n\nDet er 40 \u00e5r siden jeg s\u00e5 en Porsche 911 for f\u00f8rste gang. S\u00f8lv metallic som skinte i solen og lyden av bokser-sekseren gjennom bayersk skog fikk h\u00e5ret til \u00e5 reise seg.  \n  \nDet eneste dagens Porsche 911 har til felles med bilen jeg ble s\u00e5 imponert over, er navnet. Dagens 911, som heter 997 internt, er en helt annen bil. St\u00f8rre, raskere, med mye mer krefter. Dessuten er den helt ny, ogs\u00e5 sammenliknet med den utg\u00e5ende modellen, med internnummer 996.\n\n  \n996, som ble lansert for seks \u00e5r siden, innebar en radikal endring fra tidligere 911'ere. Dette var en mer komfortabel bil, laget mer for \u00e5 konkurrere med Jaguar XK og Mercedes-Benz SL. Kupeen var plutselig stor. Borte var den gamle sportsbilf\u00f8lelsen det gir \u00e5 sitte skulder mot skulder. Men aller verst - motoren hadde mistet sportsbillyden ogs\u00e5. Med GT3 kom de gamle karaktertrekkene tilbake, men den \"vanlige\" 911 var degradert.\n\n  \nEtter en hel dags kj\u00f8ring p\u00e5 kryss og tvers i Nordrhein-Westfalen med den nyeste Porsche'n, synes det som om Porsche-ingeni\u00f8rene har klart \u00e5 bringe tilbake noe av den gamle magien. Og lagt til ekstra.\n\n  \nUtseendemessig ser den mer ut som en klassisk 911. Borte er de speileggformede frontlyktene fra 996, samtidig som panseret har f\u00e5tt linjer som minner mer om den gamle 935-raceren. Totalt sett ser 997 mye mer bredskuldret ut enn 996. S\u00e6rlig bakfra er den blitt mer tiltalende og mer i tr\u00e5d med gamle 911-idealer. P\u00e5 de nye 295/30x19-hjulene ser det ut som om den suger seg fast i asfalten. Den rene fasongen har ogs\u00e5 medf\u00f8rt at Cd-verdien er redusert fra 0,30 til 0,28. Den er likevel n\u00f8yaktig like lang og like bred som 996, men sporvidden er \u00f8kt, bak med 38 mm.\n\n  \nDet nye karosseriet imponerer ellers med 8 prosent bedre vridningsstivhet enn det gamle, men veier bare 15 kg mer.\n\nGlitrende girkasse\n\nDe som husker interi\u00f8ret i 911-modeller fra f\u00f8r 996, vil bli b\u00e5de forn\u00f8yd og skuffet. Det er positivt at bryterne igjen er samlet og ikke plassert med hagle som i 996, men det negative er at Porsche innvendig har videref\u00f8rt designspr\u00e5ket fra Cayenne. Selv om kvalitetsf\u00f8lelsen er h\u00f8y, er det en skuffelse \u00e5 ta i anodisert plast n\u00e5r man forventer den kalde f\u00f8lelsen av \u00e5 ta p\u00e5 aluminium.\n\n  \nP\u00e5 den annen side er setene fremragende. Det er n\u00e5 standard med variabel sidest\u00f8tte b\u00e5de p\u00e5 sete og ryggst\u00f8. Selv om t\u00e5-og-h\u00e6l-kj\u00f8ring er en anakronisme i v\u00e5re dager, er det skuffende \u00e5 se at med plasseringen av gass- og bremsepedal i 997 er dette n\u00e5 umulig.\n\n  \nMen er det noe nytt p\u00e5 motorsiden? Jada, for f\u00f8rste gang p\u00e5 27 \u00e5r kommer 911 Carrera med to forskjellige motorer, en 3,6-liter p\u00e5 325 hk og en 3,8-liter p\u00e5 354. F\u00f8rstnevnte gir 370 Nm ved 4250 o/min, og sistnevnte 400 Nm ved 4600.\n\n  \nBegge motorvariantene bruker Porsches VarioCamPlus, som kombinerer kamakselkontroll p\u00e5 inntakssiden med variabel ventill\u00f8ft for \u00e5 gi en bredere dreiemomentkurve. Det merkes virkelig i den st\u00f8rste motoren n\u00e5r turtallet passerer 4000.\n\nBegge motorene har f\u00e5tt en resonator i luftfilterboksen. Enkelt sagt gj\u00f8r den at all lyd Porsche ikke vil ha, blir fjernet - samtidig som den lyden de \u00f8nsker, nemlig brummingen fra bokser-sekseren, blir beholdt. Dermed kan f\u00f8rer og passasjer lytte til Weissach-symfonien fremfor radioen. Man kan dessuten leke enda mer effektivt med motoren takket v\u00e6re en helt ny sekstrinns girkasse fra Aisin, med lettere skiftebevegelser og kortere bevegelser. Her ligger kanskje den st\u00f8rste forbedringen i forbindelse med generasjonsskiftet.\n\nSkuffende Tiptronic\n\nOgs\u00e5 Tiptronic-varianten har f\u00e5tt forbedrede skiftetider. Men for dem av oss som liker \u00e5 betjene en automatkasse ved hjelp av venstrebremsing, er den nye Tiptronic'en en skuffelse. Det er jo s\u00e5 mye \"glup\" elektronikk n\u00e5, og en slik liten glup detalj er at motorstyringen automatisk stenger av p\u00e5draget n\u00e5r man r\u00f8rer bremsepedalen. Du kan tr\u00e5kke p\u00e5 gassen s\u00e5 mye du vil, men til ingen nytte. Tiptronic st\u00e5r for 30 prosent av salget, men jeg vil ikke ha det.\n\n  \nPorsche er klar over at en hekkmotorbil ikke er det enkleste \u00e5 kontrollere, og PSM, Porsche Stability Management, s\u00f8rger p\u00e5 finslepent vis for at du ikke kommer med hekken f\u00f8rst ut av svingene. I tillegg kan man f\u00e5 PASM, som st\u00e5r for Porsche Active Suspension Management. Det dreier seg ikke om aktiv fj\u00e6ring i vanlig forstand, men om en sann h\u00e6rskare av f\u00f8lere som kontinuerlig programmerer st\u00f8tdemperne i henhold til ti forskjellige programmer.\n\n  \nDette har tillatt Porsche \u00e5 gj\u00f8re fj\u00e6rene 20 prosent stivere for \u00e5 oppn\u00e5 bedre kontroll, noe som virkelig kan merkes n\u00e5r man g\u00e5r inn mot en sving i stor fart og bremser sent. Dermed kan PSM holde seg i bakgrunnen, og gj\u00f8re 911 til en bil med nesten umerkelige elektroniske st\u00f8ttehjul.\n\n  \nPorsche oppgir 0-100 til 4,8 sekunder for S-utgaven, og toppfarten til 293 km/t. Da drar det helt til turtallssperren i sjette, som er p\u00e5 7300 o/min. Bremsene er selvsagt i samme stilen: 330-millimeters ventilerte skiver med en 17 prosent sterkere servo enn f\u00f8r. Men man kan ogs\u00e5 betale 6750 euro og bestille Porsches keramiske komposittbremser.\n\n  \nFor en tiendepart av dette kan man f\u00e5 Sports Chrono Package, som inkluderer en analog og digital stoppeklokke til \u00e5 ta rundetider med. Men den flytter terskelen for PSM flere hakk og kobler PASM automatisk til sportsmodus. Pr\u00f8ver du det uten at du er p\u00e5 en bane eller eventuelt p\u00e5 meget - gjentar meget - jevn asfalt, er det en stor risiko for at du i tillegg f\u00e5r en ekstra tannlegeregning p\u00e5 utristede plomber.  \n  \n**email@example.com**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ba368a7-9f23-4d74-9b4e-075cec070f36"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/zurich/lufthansa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:31Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly Sveits  \\> Fly Zurich \\> **Zurich reiser med Lufthansa** \n\n#  Fly Zurich med Lufthansa \n\n  \n\n## Flybilletter til Zurich med Lufthansa\n\n\u00a0\n\nDenne s\u00f8kemotoren som er skapt av Bravofly hjelper deg til \u00e5 finne og sammenligne de beste prisene for **lavprisreiser** og en rekke andre tjenester fra alle de mest popul\u00e6re flyselskapene. Pr\u00f8v deg frem med filtrene vi har satt til disposisjon, sammenlign resultatene og velg den reisen som passer deg best. N\u00e5r du har fylt inn alle feltene i s\u00f8kemotoren for finne en **reise**, klikk p\u00e5 S\u00d8K FLY knappen. V\u00e5r s\u00f8kemotor vil gj\u00f8re akkurat det ditt tradisjonelle reisebyr\u00e5 gj\u00f8r, bare fortere og med flere resultater \u00e5 velge mellom. N\u00e5 kan du ogs\u00e5 dra nytte av v\u00e5re **flytilbud**\\! Sjekk om ditt fly til Zurich med Lufthansa er en av de over 15 millioner s\u00f8kene utf\u00f8rt hver dag av v\u00e5re brukere. En av fordelene med Bravofly er at du kan kj\u00f8pe **flybilletter** til Zurich med Lufthansa direkte p\u00e5 v\u00e5r side. Dette gj\u00f8r at du sparer tid og penger p\u00e5 reisen din. Bravofly vil v\u00e6re din personlige assistent n\u00e5r du skal organisere din **ferie**. Utover bestilling av flyreiser kan du p\u00e5 hos Bravofly ogs\u00e5 bestille hoteller, leiebil, cruise og pakkel\u00f8sninger til de laveste prisene. \n\nOslo - Zurich\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47f95277-b878-4210-aea8-d1ed15262afe"}
+{"url": "http://docplayer.me/1501127-Reglement-for-ovre-bragernes-motorbatforening.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:25Z", "text": "# Reglement for \u00d8vre Bragernes Motorb\u00e5tforening\n\n1 Reglement for \u00d8vre Bragernes Motorb\u00e5tforening Revidert og godkjent p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet 7mars \u00d8vre Bragernes Motorb\u00e5tforening Postboks 810, 3007 Drammen Konto: , Org. nr Medlemskap 1. All henvendelse til styret skal skje skriftlig. 2. Ved bytte av b\u00e5t skal skriftlig melding gis til styret. Hvis ikke vil styret kunne heve leieavtale for havne- eller opplagsplass med \u00f8yeblikkelig virkning. 3. Ved adresseendring skal skriftlig melding gis til styret. Dersom styret mottar post i retur grunnet manglende adresseendring vil medlemskapet opph\u00f8re. Betaling 4. Det sendes ikke purring p\u00e5 den \u00e5rlige medlemskontingenten og havneleien. 5. Utest\u00e5ende fordringer sendes til inkasso etter en purring. Foreningens omr\u00e5de 6. Bommen skal til enhver tid v\u00e6re l\u00e5st. 7. Det er kun lov \u00e5 kj\u00f8re inn p\u00e5 foreningens omr\u00e5de via bommen. Kj\u00f8ring over plen og lekeplass, samt mellom steiner og bom er forbudt. 8. Det skal vises hensyn ved bruk av bil inne p\u00e5 foreningens omr\u00e5de. Kj\u00f8ring p\u00e5 tomten skal kun foreg\u00e5 i gangfart, og man skal ta hensyn til g\u00e5ende, syklende og foreningens medlemmer som benytter omr\u00e5det. 9. Grunnet dekke p\u00e5 omr\u00e5det som avgir mye st\u00f8v, m\u00e5 det tas ekstra fartshensyn for ikke \u00e5 st\u00f8vlegge b\u00e5ter som ligger i havna eller b\u00e5teiere som jobber med b\u00e5ter p\u00e5 land. 10. Medlemmene skal fjerne egen s\u00f8ppel ei heller v\u00e6re redd for \u00e5 plukke opp andres fra land eller vann.\n\n\n\n2 Parkering 11. Det er ikke lov \u00e5 parkere og forlate bilen foran klubbhuset da dette er til hinder for utleie av klubbhuset. N\u00e5r klubbhuset ikke er utleid er det lov \u00e5 parkere foran klubbhuset n\u00e5r du er tilstede i foreningen og kan flytte bilen p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Ved utleie av klubbhuset m\u00e5 parkerte biler foran klubbhuset fjernes. 12. Det er ikke lov til \u00e5 la bilen st\u00e5 igjen p\u00e5 gangveien langs parken, ved spunten eller p\u00e5/ved plen n\u00e5r du drar p\u00e5 tur med b\u00e5ten. Parkering i forbindelse med av og p\u00e5lessing eller arbeid p\u00e5 b\u00e5ten er lov under forutsetning av at brukere av gangveien ikke blir forhindret. 13. Det er ikke lov til \u00e5 la bilen st\u00e5 igjen langs spunten p\u00e5 stor slipp n\u00e5r du drar p\u00e5 tur med b\u00e5ten. Parkering i forbindelse med av og p\u00e5lessing eller arbeid p\u00e5 b\u00e5t er lov n\u00e5r du er til stede og kan flytte bilen p\u00e5 foresp\u00f8rsel. 14. Det er ikke lov til \u00e5 parkere og forlate bilen foran gammelt klubbhus eller vinsje bod. Parkering i forbindelse med av og p\u00e5lessing eller bruk av vinsje boden er lov under forutsetning av at bilen ikke er til hinder for annen ferdsel p\u00e5 veien. 15. Det er ikke lov \u00e5 parkere foran landgangene til bryggene 16. Det er ikke lov til \u00e5 parkere og forlate bilen ved de faste bryggene ut mot elva n\u00e5r du drar p\u00e5 tur med b\u00e5ten. Parkering i forbindelse med av og p\u00e5lessing eller arbeid p\u00e5 b\u00e5t er lov n\u00e5r du er til stede og kan flytte bilen p\u00e5 foresp\u00f8rsel. 17. N\u00e5r du drar ut p\u00e5 tur med b\u00e5ten oppfordres det til \u00e5 parkere p\u00e5 liten og stor slipp p\u00e5 omr\u00e5dene der b\u00e5ter har st\u00e5tt i opplag. Unng\u00e5 parkering for tett opp mot b\u00e5ter som st\u00e5r p\u00e5 land slik at det er mulig \u00e5 komme til med kranbil dersom b\u00e5t skal settes p\u00e5 vannet eller at b\u00e5teier blir ikke forhindret i \u00e5 utf\u00f8re arbeid p\u00e5 b\u00e5t. 18. Det er ikke lov \u00e5 parkere og forlate bo bil, campingvogn, hengere eller annet utstyr p\u00e5 foreningens omr\u00e5de. Parkering i forbindelse med arbeid p\u00e5 b\u00e5t er tillatt. 19. Parkering skjer p\u00e5 eget ansvar. 20. Styret kan fjerne parkerte biler som er til hinder for organisert opptrekk og utsett. Inntauing skjer p\u00e5 eiers regning og risiko. Havna 21. Dersom det er ledig kapasitet p\u00e5 havneplasser i havna kan personer som ikke er medlem hos \u00d8BMF eller bosatt utenfor Buskerud og Vestfold skriftlig s\u00f8ke styret om leie av midlertidig havneplass. S\u00f8knaden skal behandles og godkjennes p\u00e5 styrem\u00f8te og forutsetter at alle medlemmer p\u00e5 venteliste har f\u00e5tt tildelt havneplass eller f\u00e5tt tilbud om fremleie. Personer som ikke er medlem eller bosatt utenfor Buskerud og Vestfold skal betale dobbel havneleie og vedlikeholdsdepositum. Alle vedtekter og reglement skal f\u00f8lges p\u00e5 lik linje med ordin\u00e6re medlemmer. Personer som ikke er\n\n\n\n\n\n\n\n5 46. Det er ikke tillatt \u00e5 lagre gjenstander, joller etc. p\u00e5 bryggene eller p\u00e5 utriggerne. 47. Det er lagt ut mulighet for str\u00f8muttak til hver b\u00e5t. Kun gummikabler godkjent for utend\u00f8rs bruk tillatt. Kabler skal legges p\u00e5 en slik m\u00e5te at de ikke ligger i vannet og for\u00e5rsaker krypestr\u00f8m og korrosjonsproblemer for andre b\u00e5ter. 48. Str\u00f8mbokser p\u00e5 brygger skal alltid v\u00e6re l\u00e5st. 49. Servicebrygge er disponibel til medlemmer for \u00e5 utf\u00f8re n\u00f8dvendige reparasjoner i sommerm\u00e5nedene n\u00e5r b\u00e5ten trenger lett tilgjengelighet. All bruk av servicebrygge m\u00e5 avtales med havnesjef eller styret ved havnesjefens frav\u00e6r. Maks en uke av gangen. 50. Baugspyd, anker, pulpitt, daviter eller jolle skal ikke stikke inn over bryggene. 51. Gjestebrygge p\u00e5 nokken skal kun benyttes av gjester til foreningen. Betaling av plassen skjer ved \u00e5 putte en konvolutt med penger i foreningens postkasse p\u00e5 klubbhuset. B\u00e5ttype, telefonnr, navn og liggetid p\u00e5f\u00f8res konvolutten. Henvendelser tilknyttet gjesteplassen rettes til havnesjefen eller styret ved havnesjefens frav\u00e6r. 52. Etter avsluttet sommersesong skal bryggeplassen klargj\u00f8res ved at fort\u00f8yninger og annet privat utstyr fjernes. 53. T\u00f8mming av septik og gr\u00e5vann i havna er strengt forbudt. 54. Tom lensing og all spill av brennstoff, oljer etc. er forbudt. Opplag 55. De medlemmer som vil ha sine b\u00e5ter i vinteropplag skriver seg p\u00e5 lister oppsatt av slippbasene. 56. Alle med fast havneplass og medlemmer som leier kun vinteropplag: Hvis vinteropplag ikke skal benyttes. Skriftlig melding innen 15august. Hvis ikke m\u00e5 det betales for vinteropplag. 57. B\u00e5ter for vinteropplag plasseres p\u00e5 plass anvist av slippbas. Plassering av b\u00e5ter skal skje samtidig med ordin\u00e6re opptak. B\u00e5ter plassert p\u00e5 ikke anvist plass kan fjernes for eiers regning og risiko. 58. Personer som ikke er medlem hos \u00d8BMF eller bosatt utenfor Buskerud og Vestfold kan skriftlig s\u00f8ke styret om \u00e5 f\u00e5 leie opplagsplass til dobbel opplagspris. S\u00f8knaden skal behandles og godkjennes p\u00e5 styrem\u00f8te etter at siste opptrekk er gjennomf\u00f8rt og etter at alle foreningens medlemmer som \u00f8nsker opplagsplass har f\u00e5tt tildelt plass. Alle vedtekter og reglement skal f\u00f8lges p\u00e5 lik linje med ordin\u00e6re medlemmer. I tillegg skal vedlikeholdsdepositum betales. Personer som ikke er medlem eller bosatt utenfor Buskerud og Vestfold kan ikke f\u00e5 fast opplagsplass hos \u00d8BMF. Firma og b\u00e5tutleie (charter) ikke tillatt.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca5729c8-ac70-4fbc-ba4d-8dc5c58e2e53"}
+{"url": "http://www.bergensentrum.no/sykkel-vm-bergen-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:37Z", "text": "# Sykkel-VM i Bergen 2017\n\n\n\n#### 16.-24. september 2017 arrangeres Sykkel-VM i Bergen. Starten for temporittene blir lagt til Grieghallen, mens m\u00e5l for alle rittene er p\u00e5 Festplassen. Dette gir optimale forutsetninger for publikum n\u00e5r hele byen blir omgjort til en stor fansone. Atmosf\u00e6ren blir spesiell, og hele byen vil syde av VM-stemning under mesterskapet.\n\n16.-24. sept 2017 g\u00e5r Sykkel-VM av stabelen i \\#Bergen. M\u00e5lgang for alle rittene er p\u00e5 Festplassen  \n\nUCI Road World Championships (VM i landeveissykling)\u00a0er et av verdens st\u00f8rste idrettsarrangement. Sykkel er en av f\u00e5 idretter hvor et VM gull rangerer over et OL gull. Enhver syklist har en dr\u00f8m om \u00e5 f\u00e5 ikle seg den legendariske regnbuetr\u00f8yen som verdensmester. Sykkel-VM best\u00e5r av 12 konkurranser over 9 dager, flere publikumsarrangement og et omfattende kulturprogram. Det konkurreres i tre disipliner; lagtempo for profflag, individuelle temporitt og fellesstart. I de to sistnvente er det fem klasser, junior K/M, U23 M og elite K/M.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73fd25d7-bd76-459b-89fa-1dde78359a0f"}
+{"url": "http://laurelnights.no/category/asia/thailand/bangkok/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:20Z", "text": "Hansar Bangkok Hotel\n\nBangkok, Thailand\n\nGlimrende beliggenhet i rolige omgivelser med suveren service slik du forventer av et 5-stjerners hotell. Likevel er det en mer uformelt og behagelig stemning. Hansar gir deg mye valuta for pengene.\n\nLebua at State Tower\n\nBangkok, Thailand\n\nUnike Lebua State\\! Her blir du behandlet som en konge. Hotellet b\u00e6rer veldig preg av Hangover-filmen, og bruker det for alt det er verdt. En hangovertini p\u00e5 den ber\u00f8mte takterassen er et must\\!\n\nThe Okura Prestige Bangkok\n\nBangkok, Thailand\n\nEn liten bit av Japan i midten av Bangkok. Hotellet er gjennomf\u00f8rt, serviceniv\u00e5et er fantastisk, og utsikten- enest\u00e5ende. Du blir m\u00f8tt med smil og velvillighet p\u00e5 alle niv\u00e5er.\n\n \n\nThe Siam\n\nBangkok, Thailand\n\nEr du ute etter en unik opplevelse og en flukt fra travle Bangkok-sentrum, er The Siam stedet for deg. Hotellet er flott og mystisk, og du vil elske det s\u00e5 snart du trer inn. Stille, elegant, thai luksus servert p\u00e5 en ydmyk m\u00e5te\\!\n\nHotel Muse Bangkok Langsuan\n\nBangkok, Thailand\n\nDette er et prisgunstig 5 stjernes hotell med en lekker og virkelig gjennomf\u00f8rt stil. Rommene er relativt f\u00e5, men flott innredet, og det skaper en intim og minneverdig atmosf\u00e6re. Husk \u00e5 sp\u00f8re om den \"hemmelige\" inngangen til den \u00f8verste takterassen\\!\n\nThe Peninsula Bangkok\n\nBangkok, Thailand\n\nHer blir du imponert av den staselige kolonisjarmen. Det er likevel den up\u00e5klagelige servicen og fokuset p\u00e5 detaljer som virkelig skaper beundring. Sko er polert ved \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp og din favorittfrokostplass blir husket under ditt opphold. Et must\\!\n\nShangri-La Hotel\n\nBangkok, Thailand\n\nDu vil nesten f\u00f8le som om du har kommet til Shangri-La ved \u00e5 bes\u00f8ke dette hotellet, og selv om det kan virke som et d\u00e5rlig ordspill er det veldig sant. Dette er en liten oase i hjertet av Bangkok med up\u00e5klagelig service, topp beliggenhet, personlig butler og et av Asias beste spa-anlegg.\n\nMandarin Oriental Bangkok\nBangkok, Thailand\n\nEtt legendarisk og fremragende hotell fra 1887 med spektakul\u00e6r utsikt over den travle Chao Phraya -elven. Her kan du velge mellom 393 rom med tradisjonell eleganse eller i overd\u00e5dig thailandsk stil. Rett og slett et enest\u00e5ende hotell\\!\n\n\n\nLaurel Nights er en oversikt over de aller beste hotellene i verden. Her finner du luksushoteller over hele verden. De beste nettene du kan ha p\u00e5 utrolige hoteller, resorter og andre overnattingssteder. Kun de aller beste hotellene er med.\n\nDu finner aldri alt p\u00e5 Laurel Nights, bare det beste. Vi rangerer hotellene med tre laurb\u00e6r, to laurb\u00e6r og ett laurb\u00e6r.\n\nDe hotellene som f\u00e5r ett laurb\u00e6r er bedre enn sine konkurrenter p\u00e5 samme sted. Det er hoteller du b\u00f8r velge om du skal til et sted, og vil ha et meget godt hotell. Eksempelvis vil et hotell med ett laurb\u00e6r i London v\u00e6re et meget godt valg hvis du allerede har bestemt deg for London, og et lokalomr\u00e5de.\n\nHotellene vi gir to laurb\u00e6r er hoteller det er vel verdt \u00e5 ta en omvei for. Kanskje det er et hotell utenfor byen du tenkte \u00e5 dra til, eller i en annen bydel. Det er hoteller som er sv\u00e6rt gode valg og som utmerker seg spesielt.\n\nSkal ett hotell f\u00e5 tre laurb\u00e6r m\u00e5 det v\u00e6re et helt eksepsjonelt hotell. Et hotell som er s\u00e5 bra at du b\u00f8r dra til hotellet kun for \u00e5 bo p\u00e5 hotellet. Disse hotellene finnes det ikke mange av i verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69face06-9232-44d7-8da5-87cd91b5fd18"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/forbudte-f%C3%B8lelser-jane-mysen-9788204128959", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:17Z", "text": "En natt drar J\u00f8rgen ut p\u00e5 en av sine mystiske kj\u00f8returer, og Anna sovner p\u00e5 sofaen i stuen. I halvv\u00e5ken tilstand registrerer hun at hun ikke er alene. Dr\u00f8mmer hun, eller ...?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3afa0a5b-2f08-4959-98a2-5e037cdf5035"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/490520", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:21Z", "text": "June  \n23  \n23:01\n\n# 7 s\u00f8te havfrue leker og gaver som ikke har noe \u00e5 gj\u00f8re med Ariel Barbie\n\n\n\nHva er det gamle ordtaket om hvordan v\u00e5ren kommer, og en ung jentes tanker sl\u00e5 til havfruer?\u00c5 h\u00f8yre, det er ikke et munnhell.Likevel, mine jenter ser ut til \u00e5 v\u00e6re ekstra interessert i dem i disse dager, og jeg er glad for \u00e5 se s\u00e5 mange beskj\u00e6ring opp som ikke har et bredt-release animasjonsfilm tie-in.\n\nHer seks bed\u00e5rende indie plukker for en havfrue-kj\u00e6rlig liten jente.Eller hei, liten gutt.Og jeg ville ikke klandre ham en bit. *Liz*\n\nThe Su Chi havfrue t-skjorte p\u00e5 Tea Collection (over) er inspirert av en balinesisk treskj\u00e6ring.Kall meg kjedelig, men jeg slags som \u00e5 finne en havfrue p\u00e5 en barne skjorte som ikke har Double-Ds spratt ut av hennes sj\u00f8stjerne BH.($ 26)\n\n\n\nVi har nylig funnet Giddy Giddy sin supergirl h\u00e5rspenner holder, og n\u00e5 er det en havfrue versjon ogs\u00e5.Latterlig s\u00f8t p\u00e5 veggen, og helt h\u00e5ndlaget.($ 30)\n\n\n\nFor en fantastisk reise leket\u00f8y, vi vi har v\u00e6rt betatt \u00e5revis av denne havfrue magnetisk dukke sett laget fra de vakre tegninger av kunstneren Lorena Siminovich.Hvem visste en hav\n\n \nfrue kunne endre haler for en *avansert* anledning?($ 14,95 p\u00e5 Mudpuppy)\n\n\n\nFor en ekte papirdukke-eller bare litt original dekor for vegger-jeg elsker denne fantastiske havfrue papirdukke fra Etsy Papir Acorn.Det er 8 \"h\u00f8y og hengsler lar deg b\u00f8ye henne til din vilje for alle slags fantasifulle lekemuligheter.\n\n\n\nBlabla gj\u00f8r noen s\u00f8te havfrue dukker, alle h\u00e5ndlagde i myk bomull av peruanske kunstnere.Plukk fra rosa eller bl\u00e5-hvis plukke bare \u00e9n er ogs\u00e5 mulig.($ 42/12 \", $ 52/18\")\n\n\n\nEn funky liten Barcelona butikk p\u00e5 Etsy kalt mmmfantasiadealgodon gj\u00f8r \"arty undert\u00f8y for kids\", inkludert denne havfrue singlet med en vintage *Sirena* illustrasjon p\u00e5 forsiden.(20 $)\n\n\n\nFor et alternativ til det andre havfrue filmen, har mine barn helt falt for Ponyo, gorgeously animasjonsfilmen fra CMP fave Hiyao Miyazaki.En tilpasning av Hans Christian Andersens opprinnelige *Little Mermaid* eventyr, det kommer til liv med japansk animasjon og stemmene fra slike som Tina Fey, Cate Blanchett, og Liam Neeson.Og la oss bare si Ponyo trenger ikke \u00e5 miste stemmen hennes for sine dr\u00f8mmer g\u00e5 i oppfyllelse.($ 19,99 fra v\u00e5r partner Amazon, se klipp p\u00e5 den offisielle Ponyo nettstedet.)\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa3cbe69-e1de-4f88-9ae0-3958027b005d"}
+{"url": "https://www.rights.no/2016/07/flyktinger-flykter-hjem-fra-sverige/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:18Z", "text": "# Flyktinger flykter hjem fra Sverige\n\nI l\u00f8pet av januar-mai 2016 har rundt 1500 irakere i Sverige trukket s\u00f8knaden om asyl og i stedet bedt om hjelp til \u00e5 reise hjem. Det er dobbelt s\u00e5 mange som i hele 2015 og over 20 ganger flere enn i 2014. \u00c5rsaken er lang behandlingstid og forsinkelser mtp familiegjenforening.\n\n  \n\nNina Hjerpset-\u00d8stlie\n\nPublisert: 08.07.2016 - 09:46\n\nOppdatert: 08.07.2016 - 09:54\n\n  - \nAntallet irakere som trekker asyls\u00f8knaden og reiser hjem fra Sverige er mangedoblet, melder Jyllands-Posten.\n\n\n\nI l\u00f8pet av perioden januar-mai 2016 har rundt 1500 irakiske asyls\u00f8kere trukket s\u00f8knaden, hvilket er dobbelt s\u00e5 mange som i hele 2015 og over 20 ganger flere enn i 2014.\n\n\n\nDette skjer samtidig med terrororganisasjonen Den islamsk stat (IS) skal ha mistet kontrollen over 40 prosent av omr\u00e5dene de okkuperte i Irak.\n\nDet antas at 1,5 millioner irakere oppholder seg i utlandet og s\u00e5 mange som 3,3 millioner er internt fordrevet. Flere internasjonale organisasjoner har imidlertid bemerket at de parallellt med asyls\u00f8kertilstr\u00f8mningen i 2015 mottok stadig flere henvendelser fra irakere som \u00f8nsket hjelp til \u00e5 returnere.\n\nI Iraks ambassade i Stockholm m\u00f8ter det opp mellom to og fem irakere som \u00f8nsker \u00e5 reise tilbake til hjemlandet. I Malm\u00f8 er det etablert et kontor hvor irakere kan f\u00e5 veiledning om \u00e5 reise hjem. Prosjektleder ved kontoret i Malm\u00f8, Muhammed Khorsid \u2013 som selv er iraker \u2013 forteller at det er lengselsen etter familien som driver de som vil returnere. Den er sterkere enn angsten for \u00e5 dra tilbake til det voldsherjede Irak.\n\nDe irakiske asyls\u00f8kernes forventninger til Sverige har ikke blitt innfridd:\n\n\u2013 De fleste, som kommer her, er ensomme og har f\u00e5et et falsk billede af Sverige. Smuglerne har lovet, at de hurtigt ville f\u00e5 opholdstilladelse og siden kunne hente familien, men det passer jo ikke, siger han til avisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c04d3ab-4dc8-4bfc-ac6b-56f7be5f7e42"}
+{"url": "https://sml.snl.no/pemfigus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:39Z", "text": "    av gr. *pemfix*, 'blemme'\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    *pemphigus*\n\nPemfigus, gruppe med sjeldne blemmesykdommer der strukturer mellom overhudscellene angripes av autoantistoffer. Gruppen er delt i tre hovedformer: *pemfigus vulgaris*, *pemfigus foliaceus* og *paraneoplastisk pemfigus*.\n\n## \u00c5rsak\n\nAlle variantene har til felles at cellene i epidermis mister tak i hverandre og at det derved oppst\u00e5r blemmer. Dette skyldes dannelse av IgG-antistoffer som retter seg mot, og skader, desmogleiner, dvs. proteiner som normalt holder epidermalcellene festet til hverandre. De kliniske variantene skyldes at det er ulike festestrukturer som skades.\n\n## Varianter\n\n*Pemfigus vulgaris* forekommer hyppigst i j\u00f8diske befolkninger, men er sjelden i Norge. Sykdommen starter ofte med s\u00e5rdannelser i munnslimhinnen. Etter hvert oppst\u00e5r det store s\u00e5rflater og slappe bl\u00e6rer p\u00e5 huden. F\u00f8r man hadde effektiv behandling, var dette en farlig sykdom, og den endte ofte med d\u00f8den.\n\n*Pemfigus foliaceus* er mest fremtredende i ansiktet og p\u00e5 den \u00f8vre delen av kroppen og gir vanligvis ikke affeksjon av slimhinner.\n\n*Paraneoplastisk pemfigus* er oftest assosiert med underliggende malign sykdom som malignt lymfom eller leukemi. Det mest fremtredende symptom er stomatitt med s\u00e5rdannelser. Konjunktiva kan ogs\u00e5 v\u00e6re affisert. Blemmene p\u00e5 kroppen kan ligne dem man ser ved pemfigus vulgaris. Til forskjell fra pasienter med pemfigus vulgaris, har pasienter med paraneoplastisk pemfigus ofte blemmer i hender og f\u00f8tter.\n\n## Diagnosen\n\nDiagnosen av pemfigussykdommene bygger p\u00e5 kliniske funn og p\u00e5visning av autoantistoffer rettet mot epidermale festestrukturer. Slike antistoffer kan p\u00e5vises i huden og i blodet.\n\n## Behandlingen\n\nBehandlingen er ulike former for immunsuppresjon, f\u00f8rst og fremst prednisolon, men ofte med tillegg av andre immunsupprimerende midler, som azatioprin og syklofosfamid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "876b5dc9-1577-4738-960b-aa7acc09aad7"}
+{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/varballong-over-fauske/19.2091", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:23Z", "text": "## V\u00e6rballong over Fauske\n\n\n\nH\u00d8YT HENGER DEN. En v\u00e6rballong var godt synlig p\u00e5 himmelen over Indre Salten onsdag ettermiddag. FOTO: Bj\u00f8rn L. Olsen\n\nMange fikk et overraskende syn p\u00e5 himmelen onsdag ettermiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "425fba14-ed06-47e5-891f-4fd981fe5d57"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/kultur/Tjolahopp-Pippi-er-60-ar-429325b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:05Z", "text": "# Tjolahopp\\! Pippi er 60 \u00e5r\n\n\\<forf\\>thorleif Andreassen \\<\n\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:52\n\nPublisert: 23.nov.2005 00:01\n\n  \nVerdens sterkeste r\u00f8dtopp leses p\u00e5 60 spr\u00e5k og l\u00f8fter stemningen i teater- og danseoppsetninger verden over. Pippi er tidl\u00f8s.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKroatiske barn fryder seg over Pippi Duga Carapa. I Thailand henrykker Pippi Thung-taow Yaow. Changwazi Pipi engasjerer barn i Kina. I Slovenia arrangeres det \u00e5rlig en internasjonal Pippi-festival for 100 000 barn. Verdens sterkeste jente er fortsatt kjempepopul\u00e6r over hele kloden.I USA finnes b\u00f8kene i alle landets folkebibliotek. I Tyskland har b\u00f8kene solgt i fem millioner eksemplarer. Damm forlag har solgt ca. \u00e9n million b\u00f8ker i Norge. I forbindelse med 60-\u00e5rskalaset utgir forlaget tre jubileumsutgaver med historiene om Pippi Langstr\u00f8mpe.\u2014 Hvorfor er 60-\u00e5ringen like popul\u00e6r for nye generasjoner som hun var da du var Pippi p\u00e5 film fra 1969, Inger Nilsson?- Jeg vet ikke, men hun er ganske tidl\u00f8s.- Hvordan opplevde du rollefiguren Pippi?\n\n## Snill person.\n\n\u2014 Som en snill person. Hun er ogs\u00e5 veldig selvstendig. Det liker jeg.- Hva har Pippi-rollen betydd for deg?- Mye. Den har p\u00e5virket meg. Jeg blir fortsatt gjenkjent overalt. Nei da, all oppmerksomheten skremte meg ikke bort fra skuespilleryrket. Jeg spiller i film og p\u00e5 teater, mest teater, forteller Inger Nilsson (46).\n\n3rd-party-bio\n\n## Tung satsing.\n\nI Sverige foregikk sommerens bursdagskalas for verdens sterkeste jente med forestillinger og feiring i Villa Vilekulla, i Astrid Lindgrens Vimmerby i Sm\u00e5land. Men fortsatt spilles \"Pippi L\u00e5ngstrump\" som ballett p\u00e5 Stockholms Operaen. Det synliggj\u00f8res for byen med et digert r\u00f8dt h\u00e5r p\u00e5 Operaens tak.L\u00f8rdag er det Pippi-premi\u00e8re p\u00e5 Nationaltheatret. - Etter 60 \u00e5r oppdaget vi at Pippi aldri har v\u00e6rt satt opp her. Det er et bra stykke og en flott historie. Og vi oppdaget at Henriette Steenstrup er et Pippi-emne av de sjeldne. Vi satser med tungt lag. Nationaltheatret har tradisjon for \u00e5 bruke sine beste krefter p\u00e5 barneforestillinger, sier teatersjef Erik Stub\u00f8.\n\n## Kjempeg\u00f8y.\n\n\u2014 Tror det blir kjempeg\u00f8y \u00e5 spille Pippi. Jeg har litt Pippi i meg. Men hun er utrolig energisk. Dette blir fysisk krevende ogs\u00e5, forteller Henriette Steenstrup. - Pippi er sterkere og rikere enn andre. Men ogs\u00e5 snill og gener\u00f8s. Har et hjerte av gull. Derfor blir hun ikke et slitsomt barn. Hun er kjempeselvstendig. Og det er jo et fint forbilde, synes Steenstrup.\n\n\n\nInger Nilsson spilte Pippi, og rollen har p\u00e5virket henne: - Jeg blir fortsatt gjenkjent overalt, sier hun.\n\n\n\nAvd\u00f8de Astrid Lindgren skapte Pippi for sin datter for 60 \u00e5r siden. F\u00f8rst ble Pippi refusert av forlaget - hun var for utidig og uoppdragen . . .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79fa969c-a3f0-45f8-98d3-5cc2fa77cfc8"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/spisebord-provence-o150cm-p2222365", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:20Z", "text": "# Spisebord Provence \u00d8150cm\n\n   3 465,- pr. stk  \n\n(3 465,- pr. stk)\n\n#### Produktinformasjon\n\nEt rundt og stort spisebord for\u00a0store anledninger. Med hele 150 cm diameter kan det sitte opptil 8 personer rundt bordet.\u00a0Til dette bordet anbefales ogs\u00e5\u00a0et snurrebrett i samme\u00a0brunspettede rund 3mm PE flett. Genial til alt som skal serveres og deles p\u00e5.\n\n|                |                    |\n| -------------- | ------------------ |\n| **M\u00e5l:**       | \u00d8:150 H:73 cm      |\n| **Farge:**     | Brun               |\n| **Materiale:** | Aluminium/PE/Glass |\n\n**MAXBO STORMARKED SORTIMENT.**  \nEt rundt og stort spisebord for\u00a0store anledninger. Med hele 150 cm diameter kan det sitte opptil 8 personer rundt bordet.\u00a0Til dette bordet anbefales ogs\u00e5\u00a0et snurrebrett i samme\u00a0brunspettede rund 3mm PE flett. Genial til alt som skal serveres og deles p\u00e5.\n\n|                |                    |\n| -------------- | ------------------ |\n| **M\u00e5l:**       | \u00d8:150 H:73 cm      |\n| **Farge:**     | Brun               |\n| **Materiale:** | Aluminium/PE/Glass |\n\n**MAXBO STORMARKED SORTIMENT.**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cf91bb1-b815-4ef2-a786-3a351e4a9ad0"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article330383.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:48Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Den tidligere supermodellen Tyra Banks\n\n## USAs nye talkshowdronning\n\nDAME I FARTA: Tyra Banks er b\u00e5de modell, TV-produsent og talkshowvertinne. N\u00e5 tror amerikanerne at hun blir den nye Oprah Winfrey. \u00a9 Foto: Stella\n\nCaroline Korsvoll\n\n  - Kamille\n\nOppdatert 20.9.08\n\nPublisert 20.9.08\n\n\n\n \nMOBBET SOM LITEN: Da Tyra var liten blehun sett p\u00e5 som den stygge andungen, og hun ble mobbet fordi hun var for tynn. \u00a9 Foto: Stella\n\n**- You can kiss my fat ass\\!**\n\nTyra Banks er forbanna. Lite flatterende bilder av henne har dukket opp p\u00e5 nettet.\n\nBildene viser Tyra i en heldekkende badedrakt, og en rekke nettsteder beskriver henne som b\u00e5de feit og stygg.\n\nEtter litt betenkningstid stiller Tyra Banks opp i samme badedrakt i neste episode av sitt talkshow \u00abTyra Banks Show\u00bb. Hun snur rumpa til kamera og sier setningen som kommer til \u00e5 henge ved henne: \u00abYou can kiss my fat ass\\!\u00bb\n\n**Tyra er ferdig med \u00e5 ha d\u00e5rlig selvbilde. Hun har slitt nok med det som hun har.**\n\nFor hun var veldig tynn da hun var liten, noe hun ble mobbet for det. Senere har hun sagt at dette var en sv\u00e6rt vanskelig tid for henne, og at hun hadde d\u00e5rlig selvtillit.\n\nMen ting skulle snu. Den f\u00f8rste dagen p\u00e5 high school kom en jente bort til henne og sa: \u00abDu skulle ha v\u00e6rt modell\\!\u00bb Tyra ble overrasket, for hun syntes hun bare var tynn og rar, men siden moren hennes jobbet som fotograf p\u00e5 det tidspunktet, tok de noen pr\u00f8vebilder.\n\n#### **Fra modell til programleder**\n\nTyra Banks ble raskt supermodell. Hun var den f\u00f8rste afroamerikanske modellen avbildet p\u00e5 forsiden av Gentlemen's Quarterly, det legendariske Sports Illustrateds badedraktutgave og Victoria's Secrets undert\u00f8yskatalog.\n\n\n\n \nEMMY-VINNER: I \u00e5r vant Tyra en Daytime Emmy-pris for talkshowet sitt \"The Tyra Banks Show\". \u00a9 Foto: Stella\n\n**Men allerede som 19-\u00e5ring dr\u00f8mte hun om en karriere bak kamera, og ni \u00e5r senere, mens Tyra lagde seg en kopp te hjemme p\u00e5 kj\u00f8kkenet i Los Angeles, fikk hun ideen til TV-konseptet \u00abAmerica's Next Top Model\u00bb. I dag vises \u00abTop Model\u00bb i 15 land.**\n\nOptimisme og disiplin er if\u00f8lge Banks oppskriften p\u00e5 hennes suksess, og denne oppskriften har f\u00f8rt henne langt.\n\nP\u00e5 v\u00e5rparten i \u00e5r hadde Banks tre show p\u00e5 lufta i USA, to hun selv har skapt og et hun produserer. \u00abThe Tyra Banks Show\u00bb, \u00abAmerica's Next Top Model\u00bb og \u00abStylista\u00bb. I l\u00f8pet av en uke har hun over 13 millioner seere. Eksmodellens talkshow fikk Emmy-pris i \u00e5r. Det var ikke alle som hadde troen p\u00e5 at en eksmodell skulle f\u00e5 til dette. Nettopp d\u00e9t gj\u00f8r Banks ekstra sulten.\n\n\n\n \nMODELLMAMMA: Tyra fikk ideen til konseptet \"America's Next Top Model\" da hun drakk te hjemme p\u00e5 kj\u00f8kkenet i Los Angeles. \u00a9 Foto: Stella\n\n\n\n \nEGEN STYLIST: Tyra bruker stylist hver eneste dag, ellers ville hun ikke visst hva hun skulle ha p\u00e5 seg. \u00a9 Foto: Stella\n\n#### Den nye Oprah\n\n\\- Jeg undervurderte Tyra. Jeg tror alle gjorde det, men n\u00e5 vet jeg hvor god hun er, forteller Leslie Moonves, sjefen over alle sjefer i tv-selskapet CBS.\n\n**- Jeg elsker n\u00e5r folk tenker: \u00ab\u00c5h, hun er bare en modell, hun kommer kun til \u00e5 sitte p\u00e5 rumpa og ikke gj\u00f8re noen ting\u00bb. Da jeg jobbet som modell var mitt st\u00f8rste hinder at jeg var svart og formfull. Da jeg begynte \u00e5 produsere for tv, var hinderet at jeg var modell. Jeg har alltid tenkt: Hvis du tror jeg bare er en modell - vel, da skal jeg vise deg\\!**\n\nI likhet med Leslie Moonves har ogs\u00e5 presidenten i Warner, Jim Paratore, latt seg imponere. Det var da Tyra Banks bes\u00f8kte Oprah i 2005, han for alvor fikk \u00f8ynene opp for supermodellens evner.\n\n\\- Jeg tror Tyra kan komme til \u00e5 m\u00e5le seg med selveste Oprah Winfrey. Da jeg s\u00e5 henne, tenkte jeg at hvis det noensinne i fremtiden vil dukke opp en ny Oprah, s\u00e5 kan det v\u00e6re Tyra. Hun appellerer til det brede laget av folket. Tyra Banks er en imponerende person som kan mye mer enn \u00e5 st\u00e5 modell, sa Paratore til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\n#### Stylist hver dag\n\nTyra Banks vokste opp i California sammen med mamma Carolyn, pappa Don Robert og broren Devin. Hun gikk p\u00e5 en privat, katolsk, jenteskole i Los Angeles.\n\n**- Da jeg vokste opp, gikk jeg bare i skoleuniform, n\u00e5 har jeg en stylist som kommer til meg hver dag og forteller hva jeg skal ha p\u00e5 meg, sier Tyra.**\n\n\\- Og det er fint, for ellers hadde jeg aldri f\u00e5tt kledd p\u00e5 meg...\n\n\n\n \nLAGT OPP SOM MODELL: Det er to \u00e5r siden Tyra Banks la modellkarrieren p\u00e5 hylla. N\u00e5 konsentrerer hun seg om TV-jobbene sine. \u00a9 Foto: Stella\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "382047e6-1425-4e96-af6e-940374ffca5e"}
+{"url": "http://www.gamereactor.no/nyheter/108143/Nytt+fra+Assassin's+Creed/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00144-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:10Z", "text": "# Nytt fra Assassin's Creed\n\nAlta\u00efr hopper i h\u00f8yet\n\n  - Tekst: Bernt Erik Sandnes\n  - Publisert den 27 mar 2007 klokken 14\n\n  \nUbi Soft har sendt oss tre nye skjermiser fra Assassin's Creed der man f\u00e5r se hovedpersonen Alta\u00efr hoppe ned i et h\u00f8ylass fra et h\u00f8yt tak. Heldigvis var det ingen som flyttet p\u00e5 h\u00f8ylasset f\u00f8r han landet...\n\n**TeaRunner** den 27 mars 2007 klokken 16:31.  \n\ndisse er el-gamle da \n\n**Bernt Erik** den 27 mars 2007 klokken 16:52.  \n\nOm s\u00e5 er, gj\u00f8r det ikke noe \u00e5 se de en gang til for en som gleder seg stort \n\n**Bernt Erik** den 27 mars 2007 klokken 17:40.  \n\n> Eller noe s\u00e5nnt...\n\n**Deadwing** den 27 mars 2007 klokken 17:52.  \n\n\n\u00a0\n\n**beritellingsen** den 27 mars 2007 klokken 21:06.  \n\n Veldig bra ingress\\! \"Hopper i H\u00f8yet\"   \n  \nGleder meg masse til dette spillet, selv om noe av videoene som har blitt vist hittill, ser litt underveldende ut...  \n  \nGrafikken blir bedre enn videoene har vist. Men det at de bruker Parkour / Free Running som et konsept, er kjempekult\\!\n\n\u00a0\n\n\n**blackrogue** den 28 mars 2007 klokken 08:16.  \n\nn\u00e6,, hadde jeg gjord det hadde pollen tat livet av meg,, og jeg hadde sikkert bomma p\u00e5 \"h\u00f8ylasset med 10-30 meter =P\n\n\u00a0\nD.Aasterud. suited in black. suited for perfection.\n\n\n\n**Christinem** den 28 mars 2007 klokken 09:34.  \n\ntror jeg har sett disse p\u00e5 gr f\u00f8r du.. hmmm jo har nok det ja.. burde gi oss nye bilder  mne men er skoy og se mer fra spillet uansett hva det er for noe \n\nHail, Elen sila lumenn' omentielvo\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b49b2d2a-dc3e-47c1-8917-9f60c7442e27"}
+{"url": "http://www.bergensentrum.no/restauranter/2598_spisekroken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:50Z", "text": "# Spisekroken\n\n\n\nSpisekroken er en liten og intim restaurant med god atmosf\u00e6re. Vi holder til i et rolig omr\u00e5de p\u00e5 Klosteret p\u00e5 Nordnes. Menyen er stadig skiftende og du vil alltid finne nye og spennende retter. Kokkene lager rause porsjoner og vi henter v\u00e5re r\u00e5varer fra gode norske leverand\u00f8rer.  \nAv popul\u00e6re spesialiteter p\u00e5 Spisekroken kan vi nevne gourmetkalv og geitekilling. Spisekrokens gjester er en skare av trofaste stamgjester og tilfeldige lykkelige bes\u00f8kende. Vi holder til p\u00e5 Klosteret, fem minutter fra Torgallmenningen.  \n  \nOm du \u00f8nsker bord til grupper st\u00f8rre enn 12 pax, send oss en mail eller ring oss.  \nKlosteret Mat & Vinhus er v\u00e5rt selskapslokale i Nordnes Bydelshus. Her har vi selskaper, vinsmakinger og mye annet g\u00f8y.  \nF\u00f8lg med p\u00e5 v\u00e5re facebook-sider for en oppdatert oversikt over hva som skjer\\!  \n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b68ba1d-ab81-4516-b0f8-48a7eab1ef14"}
+{"url": "http://glambibliotekaren.blogspot.com/2014/09/den-siste-tiden-via-instagram.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:30Z", "text": "   \n  \n Kveldsbadet sist onsdag. Fint lys \u00e5 bade i\\!  \n  \n   \n  \n  \n Morgenstemning.\n\n  \n   \n  \n S\u00f8ndagsmorgen med te, Proust og blomster fra hagen.\n\n  \n   \n  \n Min stolthet i hagen om h\u00f8sten: De enorme georginene\\! En sv\u00e6rt sjelden type.\u00a0\n\n  \n   \n  \nFredag og hjemmekontor med ny h\u00f8st-mummikopp.\u00a0  \n  \n   \n   \n  \n Graham Thomas.\u00a0\n\n  \n   \n  \n Solsikke-selvplukk\\!\u00a0\n\n  \n   \n  \n Et kveldsbad tidligere i september.\u00a0\n\n  \n   \n  \n Min elskede veranda og min elskede hage i sensommer-ettermiddagssol.\u00a0\n\n  \n   \n  \n Og ett til, hvor klematis, kaprifol, roser og morelltre lager en ramme.\u00a0  \n  \n\n   \n  \n Dexter Gordon og erteblomster p\u00e5 nattbordet.\u00a0  \n  \n\n#### 5 kommentarer :\n\n \n\npetit sa...\n\nVakkert og inspirerende\\! Jeg har pleid \u00e5 fors\u00f8ke og stille sp\u00f8rsm\u00e5let: \"Har du funnet en glede i dag?\" Det kan v\u00e6re stort eller sm\u00e5tt og bloggen din inspirerer\\! :)\n\n 2:06 p.m.    \n\n\n\n\n\nGlamourbibliotekaren sa...\n\nHyggelig\\! :)\n\n 9:57 p.m.    \n\n \n\nBitten sa...\n\nS\u00e5 mye vakkert. Dette ble en hyggelig avslutning p\u00e5 en ellers tung dag. Tusen takk. Jeg kom innom ved en tilfeldighet, har ikke v\u00e6rt p\u00e5 \"bes\u00f8k\" hos deg tidligere,men dette frister til gjentagelse\n\n 1:35 a.m.    \n\n \n\nBitten sa...\n\nS\u00e5 mye vakkert. Dette ble virkelig en god avslutning p\u00e5 en ellers tung dag. Jeg fant deg ved en tilfeldighet og har ikke bes\u00f8kt deg tidligere, men dette frister til gjentagelse. Tusen takk.\n\n 1:40 a.m.    \n\n\n\n\n 8:30 a.m.    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b98d58e0-4805-41e6-bce1-0bc0d3e8925c"}
+{"url": "http://docplayer.me/4419253-Enklere-a-fa-det-gjort-vi-kan-legge-taket-for-deg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:41:26Z", "text": "1 NKLR \u00c5 F\u00c5 T GJORT vi kan legge taket for deg\n\n\n\n2 Generelt om tak Hvordan st\u00e5r det til med taket ditt? Taket er en viktig del av huset p\u00e5 mer enn \u00e9n m\u00e5te. et skal beskytte huset mot b\u00e5de godt og d\u00e5rlig v\u00e6r, og utsettes for ekstreme p\u00e5kjenninger i l\u00f8pet av levetiden. Samtidig er taket ogs\u00e5 den fasaden som kan sette st\u00f8rst s\u00e6rpreg p\u00e5 huset. et er mange hensyn \u00e5 ta n\u00e5r du renoverer taket, og fordi det g\u00e5r flere ti\u00e5r mellom hver gang det er n\u00f8dvendig, er det smart \u00e5 bruke anledningen til \u00e5 vurdere om du skal gj\u00f8re noen forandringer. et har sannsynligvis skjedd mye siden forrige gang det ble lagt tak p\u00e5 huset ditt. t tak har en omtrentlig levetid p\u00e5 30 \u00e5r. Selve takbelegget kan godt holde lenger, men undertaket vil trenge ettersyn og mulig utskiftning. Vi forteller deg gjerne om hvilke muligheter du har f\u00f8r du begynner, slik at du skal bli helt forn\u00f8yd med valget. Undertaket er kanskje usynlig, men desto viktigere Ofte er undertaket problemet, for ogs\u00e5 her kan fuktskader oppst\u00e5. Vannet trenger ikke fosse inn for \u00e5 gj\u00f8re skade. et holder lenge med sm\u00e5 dr\u00e5per over lang tid. Spiker, sprekker, skj\u00f8ter og gjennomf\u00f8ringer (ventiler, pipe og vindu) i taket er svake punkter. Vind kan bl\u00e5se vannet innunder takdekket, og kapill\u00e6r krefter suge vann oppover p\u00e5 konstruksjon og undertak. t pent og velholdt tak hever verdien p\u00e5 huset Taket kalles gjerne for \u00abhusets femte fasade\u00bb og har stor betydning for hvordan huset oppleves visuelt. Selv om taket ikke er s\u00e5 synlig fra bakken, betyr det like mye for helhetsinntrykket som husets fire vegger. Og dem s\u00f8rger du for \u00e5 vedlikeholde jevnlig, ikke sant? \u00c5 bytte tak er en engangs investering som er billigere enn mange andre investeringer i boligen, som bad eller kj\u00f8kken. t nytt tak er ikke s\u00e5 motepreget, og blir ikke gammel dags. t nytt tak gj\u00f8r huset ditt penere, og \u00f8ker verdien p\u00e5 huset. \u00c5 legge om taket kan s\u00e5ledes v\u00e6re smart p\u00e5 flere m\u00e5ter. Nytt tak er billigere enn du tror Hva det koster \u00e5 legge nytt tak kommer an p\u00e5 hvilken stand ditt n\u00e5v\u00e6rende tak er i, og hva slags materialer og tilbeh\u00f8r du velger, som for eksempel: Sn\u00f8fanger Takstige (p\u00e5budt) Feieplattform (p\u00e5budt) Sisterne Takrenner og nedl\u00f8p St\u00e5lplater Shingel Takstein Tegl Om du skal gj\u00f8re hele, deler eller ikke noe av jobben selv, har naturligvis ogs\u00e5 betydning. et er helt sikkert at du har et vell av valgmuligheter, og vi hjelper deg med r\u00e5d og planlegging slik at du f\u00e5r den l\u00f8sningen som passer din lommebok.\n\n\n\n3\n\n\n\n6 tak er mer enn takelegget N\u00e5r du skal legge nytt tak kan det v\u00e6re greit \u00e5 v\u00e6re klar over alle de mulighetene som byr seg. Takstiger og feieplattform gj\u00f8r det lettere \u00e5 komme til for \u00e5 feie pipa, og er p\u00e5budt. ller hva med \u00e5 sette inn et takvindu eller to for \u00e5 slippe inn lys og luft p\u00e5 loftet? S\u00e5 kan du innrede det senere? Sn\u00f8fangere er et godt sikkerhetstiltak og p\u00e5krevet for en del taktyper. Kanskje du skal koble en sisterne til nedl\u00f8pet for \u00e5 fange opp regnvannet p\u00e5 hytta? Illustrasjonene nedenfor forklarer de viktigste begrepene i forbindelse med tak, og viser noen av de mulighetene du har. Imidlertid finnes det ulike l\u00f8sninger avhengig av hva slags tak du legger. Vi foresl\u00e5r derfor at vi gjennomg\u00e5r dette med deg i forbindelse med befaringen, slik at du skal f\u00e5 en best mulig l\u00f8sning.\n\n\n\n7\n\n\n\n8 Skal vi legge taket for deg? I yggmakker har vi laget et profesjonelt og enkelt system dersom du \u00f8nsker at en fagmann skal legge taket for deg. u kan bare henvende deg til en av v\u00e5re butikker, s\u00e5 tar v\u00e5r tak ansvarlige kontakt med deg. Overlat alt til oss V\u00e5r takansvarlige s\u00f8rger for befaring av en h\u00e5ndverker innen 0 dager. Han utf\u00f8rer en taksjekk sammen med deg, slik at dere blir enige om hvilken jobb som skal gj\u00f8res. tter 0 nye dager skal du motta et skriftlig tilbud. N\u00e5r du har akseptert tilbudet, s\u00f8rger vi for at alt n\u00f8dvendig materiell blir levert, og taktekkeren legger taket. S\u00e5 enkelt er det:. Ta kontakt med en yggmakker-butikk 2. Vi s\u00f8rger for befaring av taket ditt innen 0 dager 3. u f\u00e5r et komplett tilbud innen 0 dager etter befaring 4. u aksepterer tilbudet 5. Vi legger taket p\u00e5 avtalt tidspunkt Hver yggmakker-butikk har inng\u00e5tt avtaler med et antall utvalgte h\u00e5ndverkere. isse er plukket ut p\u00e5 faglige kriterier, erfaring og at de har et godt rykte i sitt omr\u00e5de. lle m\u00e5 gjennomg\u00e5 en oppl\u00e6ring hos yggmakker for \u00e5 tilfredsstille v\u00e5re krav til samarbeidspartnere. Rent juridisk er kontrakten et forhold mellom deg og den taktekkeren vi har anbefalt. Vi stiller store krav til de menneskene vi foresl\u00e5r, og vil at du skal f\u00f8le deg trygg og bli forn\u00f8yd med det endelige resultatet. Foto: amian Heinisch\n\n10 ller vil du heller legge taket selv? et er ingenting i veien for at du kan legge taket selv. a kan yggmakker hjelpe deg med \u00e5 planlegge, beregne og bestille varer, og bist\u00e5 underveis. Godt planlagt er halvt fullendt Husk \u00e5 planlegge prosjektet ordentlig. Med et beregningsprogram kan din lokale yggmakker passe p\u00e5 at du har f\u00e5tt med alt du trenger til det nye taket; fra underbeslag til m\u00f8neavslutning. u kan trenge byggetillatelse for \u00e5 bytte tak. Ta kontakt med bygge kontoret i kommunen f\u00f8r du begynner, s\u00e5 vet du hva som gjelder. Mange av v\u00e5re anlegg leier ut verkt\u00f8y og kan hjelpe deg p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. n takheis gj\u00f8r det lett \u00e5 frakte alt opp til taket, men vi kan ogs\u00e5 l\u00f8fte steinene med en spesialbil. Naturligvis leverer vi alt ut p\u00e5 byggeplassen. r den vanskelig tilgjengelig, kan vi frakte materialene med helikopter. Myndighetene stiller krav om minimum 60 % kildesortering, samt en avfallsplan som skal forh\u00e5ndsgodkjennes. Rehabilitering kan medf\u00f8re at du m\u00e5 lage en milj\u00f8saneringsplan. et er derfor smart om du kontakter kommunen for \u00e5 avdekke reglene der du bor. yggmakker har inng\u00e5tt en rammeavtale med Veolia som du kan nyttiggj\u00f8re deg. Husk \u00e5 sortere avfallet f\u00f8r levering. ette kan ha betydning for den prisen du m\u00e5 betale for levering av avfallet. yggmakker kan hjelpe deg p\u00e5 flere m\u00e5ter, blant annet med containerleie og t\u00f8mming. Trenger du et stillas? Mange av v\u00e5re anlegg har avtale med stillasutleiere og skaffer deg dette i den perioden du trenger det. t stillas gj\u00f8r jobben mye enklere og tryggere dessuten er det p\u00e5budt ved arbeid mer enn to meter over bakken. vfallsh\u00e5ndtering er et kapittel for seg V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at store tak prosjekter skal avfallsdeklareres med kommunen. Foto: amian Heinisch\n\n\n... rakker/rigg og drift... vfallsh\u00e5ndtering.\")\n\n18 LVRN\u00d8RR rmat rmat tilbyr et bredt sortiment innenfor takplater og glatte taksteinsplater. Selskapet er en del av rcelormittal onstruction som er den st\u00f8rste akt\u00f8ren i verden p\u00e5 st\u00e5l. Ved \u00e5 velge glatte taksteinsplater fra rmat gir du huset karakter uansett om det er nytt eller gammelt. Samtidig velger du et produkt som er godt tilpasset v\u00e5rt nordiske klima, med lang levetid og minimalt ved like hold. Platene leveres fra egne st\u00e5lverk, som tilfredsstiller h\u00f8ye milj\u00f8- og kvalitetskrav. Les mer om alle mulighetene p\u00e5 Icopal ecra Takpanner er et lett og eksklusivt tak med mange fordeler. 30 \u00e5rs garanti og praktisk talt ingen reklamasjoner er nok hovedgrunnen til at ecra er Norges mest solgte platetak. ecra leveres i tre utf\u00f8relser - lassic, legance og Stratos, og i alt ni fargevarianter. Legger du ecra har du tak for resten av livet. Les mer og beregn selv hvor mye materialer du trenger p\u00e5\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53f9d682-7e4f-4d7e-9f26-e93cad2ca70e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2157213/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:03Z", "text": "Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgj\u00f8rende for yrkesvalg og senere karriere.\n\n \n\nKoordinatsystemet Forarbeid til Newton-bes\u00f8k. Hvordan finner du sj\u00f8r\u00f8verskatten? Legger vi et rutenett p\u00e5 et kart, kan vi finne fram til alle steder p\u00e5.\n\n \n\nFunksjoner -bruksomr\u00e5der og egenskaper. Sentralt ved selve funksjonsbegrepet er at en st\u00f8rrelse avhenger av en eller flere andre st\u00f8rrelser. Hverdagseksempler:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bef2f6ac-b3f4-4e9a-80d7-2f1586b65b91"}
+{"url": "http://www.wimdu.no/birmingham", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:32Z", "text": "# Ferieleiligheter og Apartments i Birmingham City\n\n**Birmingham** er en av Storbritannias mest kulturelt mangfoldige byer. P\u00e5 ett tidspunkt kjent som **\"verdens verksted\"**, er Birmingham stedet hvor den industrielle revolusjonen startet og som et resultat av dette trakk byen til seg en mange p\u00e5 s\u00f8ken etter muligheter og h\u00f8yere livskvalitet. Et stort nettverk av kanaler ble konstruert for \u00e5 flytte alt godset som byen produserte og Birmingham ble fort et senter for velstand i **Midlands** omr\u00e5det. Lik mange andre byer i Storbritannia, ble det nedgangstider i Birmingham etterhvert som vareproduksjonen flyttet seg til kontinentene. Birmingham ble n\u00f8dt til \u00e5 finne opp seg selv p\u00e5 nytt og endre seg med tiden. Idag er Birmingham en by for det 21 \u00e5rhundre, ryktet om at det er betongjungel er langt fra sannheten, her er det flere parker en noen annen europeisk by\\! Det er s\u00e5 mye \u00e5 se og gj\u00f8re, fra museer til kunstgallerier og shopping. Ordner du overnattingen med Wimdu f\u00e5r du tid og ekstra penger \u00e5 bruke p\u00e5 \u00e5 utforske spennende Birmingham, med sine barer, teater og store utvalg av underholdning. Med en privat leilighet bor du som en lokal og f\u00e5r se byen fra perspektivet til dens innbyggere.\n\nDen verdensber\u00f8mte Mini bilen produseres i BirminghamDet popul\u00e6re brettspillet **Cluedo** ble oppfunnet i Birmingham.J.R.R. Tolkien skrev **Ringenes Herre** og Hobbiten mens han var bosatt i Birmingham\n\n## Morsomme ting \u00e5 gj\u00f8re i Birmingham\n\n**Centenary Square** er et flott sted \u00e5 begynne ditt eventyr i Birmingham, ett av byens eldste offentlige plasser med over en halv million brosteiner, lagt for h\u00e5nd\\! Plassen fikk sitt navn i 1989 for \u00e5 feire Birminghams hundre\u00e5rsjubileum og ble designet av kunstneren Tess Jaray. Plassen er et flott sted \u00e5 bes\u00f8ke fordi alle av Birminghams mest popul\u00e6re attraksjoner befinner seg like ved. Derifra kan du ta turen til **Birmingham Repertory Theatre** ogs\u00e5 kjent som **The Rep**, er hjem til en av Storbritannias mest innflytelsesrike teaterkompanier. En annen av byens hovedattraksjoner er **Cadbury World**. Museet drives av sjokolade produsenten Cadbury. Dette er et morsomt sted \u00e5 bes\u00f8ke for barn og sjokoladeglade i alle aldre. Her kan l\u00e6re om sjokoladens historie og Cadbury sine mest produkter gjennom tidene. **Birmingham Museum & Art Gallery** gir deg en innsikt inn i byens begivenhetsrike fortid og best\u00e5r av fargerike rom, med uts\u00f8kt dekorerte tak og nok av interessante utstillinger. **The Barer Institute** er ogs\u00e5 verdt et bes\u00f8k og ligger i samme omr\u00e5det som University of Birmingham. Det er en av Birminghams vakreste Art Deco bygg og har en samling malier av kunstnere som Monet, Manet og Renoir. I **Thinktank Planetarium** fnner du 10 gallerier dedikert til vitenskapen. Mange av utstillingene er interaktive og du kan l\u00e6re alt fra hvordan dampmaskiner fungerer til elektrohydraulikk.\n\n## Shopping i Birmingham\n\nBirmingham er ansett for \u00e5 v\u00e6re en fantastisk shoppingdestinasjon og du vil finne et vidt utvalg butikker i sentrum. **Bull Ring** shoppingsenter er Birminghams st\u00f8rste og vert et bes\u00f8k. Det er vanskelig \u00e5 ikke legge merke til det hypermoderne designet til **Selfridges** en av fire i verden. Her vil du ogs\u00e5 finne en rekke kjente verkemarer. G\u00e5 heller ikke glipp av de mange markedene som kommer *til* Birmingham. Ved Bull Ring er det ett som har v\u00e6r en fikstur de siste 850 \u00e5rene\\! Birminghams h\u00e5ndverkerkunst holdes ved live i **Jewellery Quarter** hvor hundrevis av h\u00e5ndverkere skaper mange av Storbritannias smykker. Dersom du er ute etter noe \u00e5 ha med hjem som en suvenir selger **B\\&W Thornton** lokale vaser og keramikk som er ber\u00f8mte for sitt design.\n\n## Natteliv i Birmingham\n\nSkraper du overflaten av Birminghams utelivsscene blir du raskt bel\u00f8nnet med en rekke utmerkede steder du kan drikke, spise og bli underholdt. Du finne alt fra Marokkansk til Iranske delikatesser. Bes\u00f8k **Broad Street** for god valuta for pengene, eller det tidligere nevne Jewellery Quarter for mer luksuri\u00f8se alternativer. Overnatter du i en privat leilighet fra Wimdu sparer du penger uten \u00e5 ofre komfort og kan ta deg r\u00e5d til litt ekstra luksus under turen. Hvis du vil sl\u00e5 ut h\u00e5ret og pr\u00f8ve deg p\u00e5 Birminghams klubb-scene kan vi blant annet anbefale den studentvennlige **Custard Factory** eller hippe **Flapper and Firkin**.\n\n## Transport\n\n**Birmingham Airport** er 8 kilometer utenfor byen, og vi mener det er Storbritannias beste lufthavn. Sentrum av Birmingham er meget kompakt og enkelt \u00e5 navigere til fots. Det er et velutbygget buss og togs system som betjener sentrum og omliggende omr\u00e5der. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det ikke er noen sentral busstasjon i Birmingham, og at busser har hoved avgang fra mange steder i byen. Det er heller ikke mulig \u00e5 veksle penger ved billettkj\u00f8p p\u00e5 bussen. En artig m\u00e5te \u00e5 komme seg rundt byen p\u00e5 er med b\u00e5t\\! Kanalb\u00e5tene gir deg en innsikt inn i Birminghams historie og er en veldig avslappende m\u00e5te \u00e5 reise p\u00e5.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aeb4f12-fce5-4aea-9769-397e72cb7c27"}
+{"url": "https://no.hotels.com/de1447391/hoteller-hapeville-georgia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:50Z", "text": "    \"Vi brukte hotellet i forbindelse med en konferanse, og det var en suksess. Kun 15-20 minutter utenfor downtown Atlanta og prisen er kjempebra. Flotte rom, fin og rolig bakhage med basseng, og god service. Hotellet kan anbefales\\!\"\n    \n    \"Alt fungerte fint med shuttlebuss fra flyplassen, og rommet var veldig stort og fint, nesten som en suite, selv om jeg bestilte et standard rom. Rommet virket ganske nyrenovert, veldig bra. Hotellet ellers virket litt slitt, frokosten var forholdsvis enkel og amerikansk, men helt ok. Jeg er forn\u00f8yd\\!\"\n    \n## Leter du etter hotell i Hapeville?\n\nHotels.com kan hjelpe deg med \u00e5 finne et hotell i Hapeville som passer for deg. For \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 finne det perfekte rommet n\u00e5r du bestiller hotell i Hapeville, Georgia, har vi gjort det enkelt for deg \u00e5 sammenligne hoteller, inkludert v\u00e5re mest popul\u00e6re hotellkjeder. Akkurat n\u00e5 er v\u00e5rt mest popul\u00e6re hotell i Hapeville Maison LaVigne, som har f\u00e5tt 5 bestillinger i l\u00f8pet av den siste timen. N\u00e5r du bestiller overnatting gjennom Hotels.com, kan du dessuten samle bonusovernattinger ved \u00e5 bli med i Hotels.com sitt lojalitetsprogram Hotels.com Rewards. Det er gratis \u00e5 bli medlem, og det tar kun to minutter \u00e5 registrere seg. N\u00e5r du har bestilt og gjennomf\u00f8rt 10 overnattinger, f\u00e5r du 1 bonusovernatting\\*. Selv en weekend i Hapeville kan dermed bidra til at du er ett steg n\u00e6rmere en bonusovernatting. Hvorfor b\u00f8r du bruke Hotels.com til \u00e5 bestille hoteller i Hapeville? Vi hjelper deg med \u00e5 finne det perfekte hotellrommet for deg til de fleste anledninger, og gir deg 10 hoteller i Hapeville \u00e5 velge mellom. Takket v\u00e6re v\u00e5r raske og enkle hotells\u00f8kefunksjon kan du sammenligne hoteller og filtrere dem etter: - pris - sted - omr\u00e5der i Hapeville - severdigheter i Hapeville - hoteller i andre deler av USA - 1700 anmeldelser for overnattinger i Hapeville skrevet av Hotels.com-gjester - stjernerangering - fasiliteter - hotellnavn og hotellkjede - tema For hvert hotell tilbyr vi: - hotellpriser som kontinuerlig oppdateres - tilgjengelige datoer - detaljert informasjon og bilder - detaljerte kart som viser hotellets beliggenhet og n\u00e6rmeste transportsentre, i tillegg til turistattraksjoner i Hapeville N\u00e5r du bestiller hotell via Hotels.com, sender vi deg bestillingsbekreftelse per e-post og sms, der du ogs\u00e5 vil kunne finne kontaktinformasjon og veibeskrivelse til hotellet. Trenger du hjelp, er det bare \u00e5 kontakte oss p\u00e5 telefon. For \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av tjenesten v\u00e5r, kan du laste ned appen til Hotels.com for mobil og nettbrett og registrere deg for \u00e5 motta v\u00e5rt nyhetsbrev. Du kan ogs\u00e5 f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook, Google+ eller Twitter for \u00e5 f\u00e5 tilgang til v\u00e5re nyeste hotelltilbud og rabatter p\u00e5 hoteller i Norge og resten av verden p\u00e5 Hotels.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "164d6e53-8d4a-4394-bb0b-e60cd28532c6"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2872332/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:10Z", "text": " 5  Totalleverand\u00f8r av sandst\u00f8p innen aluminium og kobberlegeringer. Planlegger investering for flere st\u00f8perteknikker. Partner p\u00e5 FoU og produkt- utvikling for v\u00e5re kunder. Sterkt nordisk nettverk innen metallindustrien.   \n\n 6  Subsea EastNet. Form\u00e5let er leveranser til olje- og gassindustrien (subsea). Nettverk og strategiske samarbeidspartnere TotAl-gruppen har sitt utspring fra ett av verdens ledende aluminiums-milj\u00f8er p\u00e5 Raufoss, og deltar i leveranser fra subsea til romfart. TotAl-gruppen best\u00e5r i dag av 43 bedrifter med over 3000 ansatte og en samlet omsetning p\u00e5 NOK 6,3 milliarder. SINTEF er Skandinavias st\u00f8rste uavhengige forskningskonsern, med 2100 ansatte i 70 land. Norse Metal er medlem av Gjuterif\u00f6reningen i Sverige og Norges St\u00f8peritekniske Forening, og er blant annet representert i FoU utvalget i Norge. Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i n\u00e6ringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter.   \n\n 7  Norse Metal Elverum AS samarbeider n\u00e6rt med Molstad Modell og & Form AS, som kombinerer tradisjonelt h\u00e5ndverk med moderne teknologi. Lang erfaring fra forskjellig type modell- og formbygging, god p\u00e5 l\u00f8sninger og produktutvikling. 4 lisenser p\u00e5 Siemens NX. High end DAK-program/3D- modelleringsprogram. Bruk av 3d-geometri i fremstilling av st\u00f8perimodeller gir n\u00f8yaktige modeller. Presise modeller gir presise produkter. Modeller:   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19db3ab8-a9da-4e2d-95c2-a8dc3c8f0aaa"}
+{"url": "http://docplayer.me/393156-Amyotrofisk-lateral-sklerose-als-sjelden-sykdom-med-store-utfordringer-foredragsholder-trygve-holmoy-overlege-professor-nevrologisk-avdeling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:50Z", "text": "# Amyotrofisk lateral sklerose (ALS): Sjelden sykdom med store utfordringer. Foredragsholder: Trygve Holm\u00f8y, overlege/professor, Nevrologisk avdeling\n\n1 Med Fokus p\u00e5 fag og forskning - Velkommen til spennende foredrag om forskning p\u00e5 vanlige sykdommer, tirsdag 14. april 2015, auditoriet ved Akershus universitetssykehus Sammendrag: Amyotrofisk lateral sklerose (ALS): Sjelden sykdom med store utfordringer Foredragsholder: Trygve Holm\u00f8y, overlege/professor, Nevrologisk avdeling E-postadresse: Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en sykdom som rammer nervene til musklene. N\u00e5r nervene til musklene d\u00f8r, vil musklene gradvis miste kraft, og pasienten f\u00e5r \u00f8kende lammelser. Sykdommen starter gjerne i en arm eller et bein eller i tunge/svelg, men vi i de fleste tilfeller spre seg slik at hele kroppen blir rammet. Pasientene vil i de fleste tilfeller miste evnen til \u00e5 g\u00e5, snakke, svelge og andre vanlige gj\u00f8rem\u00e5l. Pasienter med ALS og deres p\u00e5r\u00f8rende m\u00f8ter sv\u00e6re utfordringer knyttet til tap av livsviktige kroppsfunksjoner, og trenger \u00e5 f\u00f8lges opp slik at de kan beholde best mulig livskvalitet gjennom sykdomsforl\u00f8pet. Selv om det ikke er noen behandling som helbreder sykdommen eller bremser utviklingen i betydelig grad, kan vi bidra til \u00e5 lindre plagene som sykdommen medf\u00f8rer. Pasienter og p\u00e5r\u00f8rende kan stilles overfor vanskelige valg og etiske problemstillinger knyttet livsforlengende behandling, og sykdommen stiller ogs\u00e5 helseperonellet overfor etiske utfordringer. Dette foredraget gir en innf\u00f8ring i ALSsykdommen, hvordan vi tar h\u00e5nd om de som rammes, og hva vi gj\u00f8r for \u00e5 finne ut mer om \u00e5rsakene til sykdommen. N\u00e5r pustemuskulaturen svikter Foredragsholdere: Toril Pedersen, overlege og Ann-Christin Pettersen, intensivsykepleier, Avdeling for lungesykdommer E-postadresse: / Forskjellige sykdommer- medf\u00f8dte arvelige eller sykdommer man p\u00e5drar seg kan gi sviktende pustemuskulatur. Infeksjoner, neurologiske sykdommer, sykdommer som gir feilstillinger i brystkassa, overvekt- det er mange diagnoser som kan ligge bak en slik tilstand. Det kan komme akutt slik som ved poliomyelittepidemien p\u00e5 1950-tallet. Men oftest er det snakk om en langsom utvikling.\n\n\n\n2 Selve lungene er normale, men kan ikke gj\u00f8re jobben sin ordentlig n\u00e5r kassa de ligger i svikter av en eller annen grunn. Det f\u00f8rer til det vi kan kalle pumpesvikt. Det blir et problem \u00e5 f\u00e5 ut avfallsgassen (CO2) som dannes i kroppen n\u00e5r cellene arbeider. Her kan det v\u00e6re mulig \u00e5 hjelpe med et pustehjelpemiddel- en eller annen form for maskin som overtar jobben med \u00e5 flytte luften inn og ut av lungene. Vi kaller disse maskinene for ventilatorer- hjemmerespirator er en slik maskin. Noen vil ha behov for en slik maskin hele d\u00f8gnet - andre bare om natten. For noen vil sykdommen f\u00f8re til d\u00f8den selv om man f\u00e5r hjelp av en ventilator. Andre kan leve et langt liv med en slik maskin. Det er sykdommen som ligger til grunn for problemet som avgj\u00f8r det. For noen kan det ogs\u00e5 v\u00e6re en midlertidig situasjon, for eksempel n\u00e5r det er en infeksjon som er \u00e5rsaken slik som poliomyelitt. Noen kan trives med et slikt hjelpemiddel og ha et godt liv. Andre \u00f8nsker det ikke og velger \u00e5 takke nei. Tid fra hjerneslag til sykehusinnleggelse Foredragsholder: Kashif Waqar Faiz, avdelingssjef/phd, Avdeling for akuttmedisin E-postadresse: Hjerneslag er et alvorlig folkehelseproblem og rammer omtrent personer \u00e5rlig. Hjerneslag er en av de vanligste \u00e5rsakene til d\u00f8d og den hyppigste \u00e5rsaken til alvorlig funksjonshemning. Det er estimert at antall hjerneslag vil \u00f8ke med 50 % de neste 20 \u00e5rene grunnet \u00f8kningen i andelen eldre. Hjerneslag inndeles i hjerneinfarkt (den dominerende delen) og hjernebl\u00f8dning. Begrepet \u00abtid er hjerne\u00bb (p\u00e5 engelsk \u00abtime is brain\u00bb) er etter hvert blitt innarbeidet, og peker p\u00e5 at omtrent 2 millioner nevroner skades per minutt ved et stort hjerneinfarkt. Tid er derfor av avgj\u00f8rende betydning n\u00e5r det gjelder utkomme etter hjerneslag. Ved hjerneinfarkt finnes en trygg effektiv og behandling, nemlig intraven\u00f8s trombolyse, men behandlingen m\u00e5 gis innenfor tidsvinduet p\u00e5 4,5 timer etter symptomdebut. Dette fordrer at pasientene raskt tar kontakt med helsepersonell etter at symptomene oppst\u00e5r, og raskt transporteres til sykehus. Dessverre f\u00e5r kun et f\u00e5tall av pasientene behandling med intraven\u00f8s trombolyse, og den vanligste \u00e5rsaken er forsinkelse fra symptomdebut til sykehusinnleggelse. Vi har unders\u00f8kt \u00e5rsaker til prehospital forsinkelse hos pasienter som innlegges med akutt hjerneslag og TIA (\u00abdrypp\u00bb). I tillegg har vi unders\u00f8kt niv\u00e5et av kunnskap om symptomer og risikofaktorer ved hjerneslag hos disse pasientene. Vi har ogs\u00e5 unders\u00f8kt konkrete \u00e5rsaker til hvorfor s\u00e5 f\u00e5 pasienter f\u00e5r intraven\u00f8s trombolytisk behandling (lav trombolysefrekvens) ved hjerneinfarkt, b\u00e5de de som kommer innenfor tidsvinduet, og de som kommer for sent.\n\n\n\n3 Det utslitte kneet - n\u00e5r er tiden inne for leddprotese? Foredragsholder: Frode Hellum, overlege, Ortopedisk klinikk E-postadresse: I Norge opereres det i underkant av 5000 kneproteser \u00e5rlig. Hoved\u00e5rsaken er artrose (slitasjegikt). Artrose er en leddsykdom der brusken \u00f8delegges, og dette f\u00f8rer til smerter og funksjonstap. Ca. 20 % av pasientene med kneleddsartrose vil ende opp med en kneprotese p\u00e5 grunn av smerter. Diagnosen kneleddsartrose stilles enkelt ved hjelp av et vanlig r\u00f8ntgenbilde. MR av kneet er ikke bare un\u00f8dvendig, men unyttig. Det er en individuell vurdering n\u00e5r tiden er inne for en eventuell kneproteseoperasjon. Graden av smerter er mest avgj\u00f8rende. Hoveddelen av de som f\u00e5r kneprotese er i alderen \u00e5r, men det er ingen absolutte aldersgrenser opp eller nedad. Nesten dobbelt s\u00e5 mange kvinner som menn som f\u00e5r kneprotese. Holdbarheten p\u00e5 en kneprotese er lang; 8 av 10 pasienter har protesen i behold 20 \u00e5r etter operasjon. Ved en kneproteseoperasjon erstattes den \u00f8delagte brusken i kneet med spesialdesignede metallkomponenter. Protesen t\u00e5ler full belastning fra f\u00f8rste stund, og allerede samme dag som operasjonen er utf\u00f8rt kan man forvente \u00e5 st\u00e5 eller g\u00e5 noen skritt. Opptrening i forkant av operasjon er vesentlig for et godt resultat. Etter en vellykket kneproteseoperasjon kan man forvente betydelig mindre smerter og tiln\u00e6rmet normal funksjon i kneet. P\u00e5 Ahus er kneproteseoperasjoner et satsningsomr\u00e5de. Siden januar 2015 har vi \u00f8kt v\u00e5r operasjonskapasitet p\u00e5 slike operasjoner. V\u00e5re infeksjonstall er lave og vi scorer h\u00f8yt p\u00e5 pasienttilfredshetsunders\u00f8kelser. Divertikkelsykdom: Utposinger p\u00e5 tykktarmen Foredragsholder: Tom \u00d8resland, overlege/professor, Gastrokirurgisk avdeling E-postadresse: Utposinger p\u00e5 tykktarmen er sv\u00e6rt vanlig i v\u00e5r del av verden. \u00c5rsaken bak disse \u00abbrokkene\u00bb i tarmveggen kjenner vi ikke fullt ut, men det spekuleres om det har \u00e5 gj\u00f8re med for lite fiber i kosten. Genetisk variasjon og forskjeller blant oss i tarmens bindevev diskuteres ogs\u00e5 som mulige \u00e5rsaker. Forekomsten av utposingene \u00f8ker med \u00f8kende alder, hos de fleste av oss gir ikke utposingene symptom. Det hender at tarmvevet rundt utposingen blir inflammert eller infisert og da f\u00e5r man oftest feber og vondt i nedre venstre delen av buken. Ved denne s\u00e5kalt ukompliserte divertikulitten har legen ordnet antibiotika og som regel har pasienten tilfrisknet i l\u00f8pet av noen dager. Av og til g\u00e5r det ikke s\u00e5 bra, pasienten kan rammes av bukhinneinfeksjon eller om det vil seg riktig ille hender det at det g\u00e5r hull p\u00e5 tarmen og at tarminnholdet lekker ut i bukhulen. Ved\n\n\n\n4 slike komplikasjoner er det kun operasjon som hjelper, men utgangen kan allikevel v\u00e6re den aller verste med d\u00f8den til f\u00f8lge. Behandlingen av divertikkel sykdommens forskjellige manifestasjoner har de seneste \u00e5ra v\u00e6rt revurdert og er n\u00e5 i forandring. Det er vist at antibiotika ved den ukompliserte infeksjonen ikke har noen verdi pasienten blir like fort frisk uten behandling. Dette er til stor fordel da man slipper risikoen som all antibiotikabehandling medf\u00f8rer, utvikling av bakteriestammer som antibiotika ikke lenger biter p\u00e5 og allergiske reaksjoner. I tillegg blir jo kostnaden mindre, noe som ogs\u00e5 er av betydning. Akershus Universitetssykehus har som f\u00f8rste sykehus i Norge innf\u00f8rt dette nye behandlingsprinsippet og kunnet vise at det ogs\u00e5 hos oss fungerer bra. N\u00e5r det gjelder behandlingen av de livstruende komplikasjonene har Gastrokirurgisk avdeling p\u00e5 Akershus Universitetssykehus ledet en Skandinavisk studie som har foreg\u00e5tt p\u00e5 tjue sykehus i Sverige og Norge. En ny operasjonsmetode for de pasientene som f\u00e5r en bakteriell bukhinneinflammasjon er utpr\u00f8vd og resultatene sammenstilles n\u00e5 i disse dager. Studien forventes \u00e5 f\u00e5 stor internasjonal oppmerksomhet. Parkinsonbehandling med fokus p\u00e5 komplikasjonene Foredragsholder: Christofer Lundqvist, overlege/professor, Nevrologisk avdeling og avdeling for helsetjenesteforskning E-postadresse: Parkinsons sykdom er en vanlig nevrologisk sykdom som totalt sett rammer ca en av tusen personer i Norge. Det er betydelig vanligere enn s\u00e5 i de eldre aldersgruppene. Det finnes ingen behandling av sykdoms\u00e5rsaken og pasienter kan alts\u00e5 ikke bli friske fra sin Parkinson. Hoved symptomene er vanskeligheter med bevegelser, spesielt finmotorikken og gangen, samt stivhet i kroppen og skjelving. Disse symptomer kan gi betydelige plager og p\u00e5virke funksjonen til den rammede. Vi har imidlertid flere medisiner som kan behandle symptomene av sykdommen og dermed forbedre funksjonen. I behandlingen av Parkinsonsykdommen m\u00e5 vi som behandlere dels tenke p\u00e5 komplikasjoner av sykdommen selv og, siden behandlingen ofte g\u00e5r over mange \u00e5r med behov for \u00f8kende dosering av medisiner, ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 medisinbivirkninger. Dersom bivirkninger kommer m\u00e5 vi pr\u00f8ve \u00e5 behandle disse optimalt. Vi har ved Akershus universitetssykehus over flere \u00e5r hatt et sterkt fokus b\u00e5de i klinisk behandling og forskning, p\u00e5 avansert medisinsk behandling med m\u00e5let om \u00e5 oppn\u00e5 en s\u00e5 optimal livskvalitet som mulig. Forelesningen vil beskrive behandlingsstrategier og utfordringer ved Parkinsons sykdom i lyset av nyere egen og andres forskning. Komplikasjoner som g\u00e5r ut over de rent motoriske, s\u00e5kalte ikke-motoriske symptom er som smerte, psykiske og kognitive plager og hvordan disse p\u00e5virker valg av behandling vil v\u00e6re et spesielt focus.\n\n\n\n5 N\u00e5r mor husker d\u00e5rlig Foredragsholdere: Satu Johanna Delerud, spesialsykepleier/klinisk spesialist og Anu Kemppainen S\u00e6trenes, spesialsykepleier, Alderspsykiatrisk avdeling E-postadresse: / SAMSA: Startet 2011 som multisenter samhandlingsprosjekt for kompetanseutveksling mellom alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem, og omd\u00f8pt til SAMSA-modellen. Den lokale modellen er 3-delt: 1) Undervisning 2) Refleksjon 3) Veiledning og brukes til prim\u00e6rhelsetjenesten (sykehjem, hjemmetjeneste osv). M\u00e5lsettingen er gjensidig videref\u00f8ring av kompetansehevende samhandling mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten. Forskningsresultatene ved bruk av SAMSA-modellen viser \u00f8kning i opplevd kunnskap og mindre belastning for personalet. HUKLI: Hukommelsesregister innholder medisinske opplysninger om personer som blir utredet i hukommelsesklinikker ved flere steder i landet. Registre kan brukes for \u00e5 kvalitetssikre tjenester til pasienter og til medisinsk forskning. Oslo Universitetssykehus HF, Ullev\u00e5l er ansvarlig for registret. Hensikten er \u00e5 benytte dataene som samles inn ved en vanlig unders\u00f8kelse til kvalitetsforbedring av v\u00e5re unders\u00f8kelser og behandling. I tillegg brukes dataene til forskning for \u00e5 f\u00f8lge sykdomsutviklingen, inklusiv unders\u00f8kelse av bruk av helsetjenester, og \u00e5 bedre v\u00e5re diagnostiske metoder med tanke p\u00e5 \u00f8kt treffsikkerhet Kordial studie: Kordial studien er et klinisk forskningsprosjekt der det unders\u00f8kes effekt av kognitiv atferdsterapi og bruk av hukommelsesteknikker for personer med demens. M\u00e5let med forskningen er \u00e5 forsinke sykdomsutviklingen og bedre livskvaliteten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d21dc906-faed-463f-a4a8-9654bed68e01"}
+{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2010/03/non-apology-apology.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:37Z", "text": "(. . .)\n\nOrange you glad I didn't say banana?\n\n## 24.3.10\n\n### *a non-apology apology*\n\n\\[Oppdatert med noen rettelser av faktafeil.\\]  \n  \nI det som m\u00e5 v\u00e6re et av \u00e5rets mest motbydelige politiske utspill, f\u00f8r de d\u00f8de fra togulykken idag var kalde engang, og lenge, lenge f\u00f8r granskningen har vist hva som har skjedd skrev H\u00f8yres varaordf\u00f8rer i Bergen p\u00e5 sin Facebookside at tragedien var de r\u00f8d-gr\u00f8nnes feil:  \n\n> Det er alvorlig at vi har en statlig drifter av jernbane som mislykkes s\u00e5 ille at det n\u00e5 tar menneskeliv- og ingenting blir gjort av den r\u00f8de-sosialistiske regjeringen(gr\u00f8nnfargen er helt borte).  \n>   \n> Noe m\u00e5 gj\u00f8res- og mest av alt m\u00e5 folk slutte \u00e5 stemme p\u00e5 de partiene som i (altfor) lang tid har sittet i regjering. Skjerpings\\!\\!\n\nDet virkelig ironiske her er at NSBs vedlikeholdstjenester s\u00e5 vidt jeg har skj\u00f8nt allerede er ganske s\u00e5 oppstykket i en rekke new public management-aktige reformer der selskaper utskilles i ineffektive A/S-enheter som merkelig nok forblir statlig eide, men oppf\u00f8rer seg automont og fakturerer og legger inn anbud. Se for eksempel Svenn Arne Lie (tekst) og Tom Henning Bratlies (foto) glitrende artikkel \"En stat uten styring\" (Klassekampen, 14 februar 2009). NSB Gods har blitt Cargonet A/S, heleid av norske og svenske statsbaner, mens banevedlikeholdet er Baneservice A/S, heleid av samferdselsdepartementet.  \n  \nI utlandet har man i \u00f8vrig hatt ekstremt negative erfaringer med forholdet mellom privatisering av banevedlikehold og sikkerhet, se for eksempel British Rail. Men om det er slik i Norge m\u00e5 vi vel ha bedre tall p\u00e5.  \n  \nMen det er et sidespor, og Drevelands utspill er ikke noe man b\u00f8r gidde \u00e5 aktivt motargumentere mot. Denne saken er egentlig mest interessant for meg fordi den inneholder det retoriske aikidotrikset jeg kaller en non-apology apology (etter Watergate-begrepet \"a non-denial denial\"). Det er det mest tydelige eksemplet som jeg har sett p\u00e5 lenge:  \n\n> Trude Drevland selv beklager utspillet p\u00e5 det sterkeste n\u00e5r BA presenterer kritikken mot henne.  \n>   \n> \u2013 Jeg legger meg helt flat for dette. Det \u00e5 spille politisk mynt om denne saken p\u00e5 dette tidspunktet er ikke riktig. Men jeg m\u00e5 f\u00e5 si at det har v\u00e6rt s\u00e5 mange hendelser med jernbanen i det siste, og at det ender opp med at folk d\u00f8r er tragisk.  \n> \\[her forestiller jeg meg en lang, ladet stillhet idet en sikring ryker i Drevlands hode, r\u00f8yk stiger opp fra mikrofonh\u00e5ret, red.anm.\\]  \n> \u2013 Men som sagt, jeg legger meg helt flat for kritikken mot dette utspillet. \\[sic\\! min uthv.\\]\n\nJeg ser det, Drevland. Helt flat.\n\nLabels: dust, norsk politikk, nsb, privatisering, trude drevland\n\n*posted by mrtn at 18:48*\n\n  -  \u00a0Gunhild said...  \n    Bra. Selv om Drevelands utspill nesten ikke er verdig kommentar, gj\u00f8r du rett i \u00e5 p\u00e5peke sammenhengen mellom NPM, sviktende helhetsyn og ressursbruk - og H\u00f8yres medansvar for dette. Men det skal jaggu v\u00e6re sagt at den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen anf\u00f8rt av Ap ikke har gjort mye for \u00e5 stanse den vanvittige spredningen av NPM. Tvert imot. S\u00e5 de f\u00e5r ta sin del av ansvaret for utviklingen. Selv om dette selvf\u00f8lgelig ikke trenger \u00e5 ha noe med denne spesifikke ulykken \u00e5 gj\u00f8re.\n    \n    March 28, 2010 8:50 pm \u00a0\n\nI live in Oslo, Norway. Where I work as a journalist in the literary supplement to the daily newspaper *Klassekampen*.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6905ffd-2470-4484-8198-152b376ffe4e"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Historie/Haandverk-og-kunnskap/I9788251921602", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:46Z", "text": "Dette er en artikkelsamling om h\u00e5ndverk og h\u00e5ndverkere og de kunnskapsformer som skapes i m\u00f8tene og fellesskapet mellom kyndige h\u00e5ndverkere. Noen av forfatterne reflekterer ogs\u00e5 over hvordan en forsker kan gj\u00f8re tekst av h\u00e5ndverk, eller vitenskap av h\u00e5ndverk? Temaene i artiklene ble f\u00f8rst \u2026   LES MER  presentert p\u00e5 et dagsseminar som Forum for kunnskapshistorie arrangerte i november 2005. Forfatterne kommer fra ulike fag og har ulike tiln\u00e6rminger til hvordan h\u00e5ndverk b\u00f8r forst\u00e5s og analyseres. Alle deler et levende engasjement for h\u00e5ndverk og h\u00e5ndverkere. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Dette er en artikkelsamling om h\u00e5ndverk og h\u00e5ndverkere og de kunnskapsformer som skapes i m\u00f8tene og fellesskapet mellom kyndige h\u00e5ndverkere. Noen av forfatterne reflekterer ogs\u00e5 over hvordan en forsker kan gj\u00f8re tekst av h\u00e5ndverk, eller vitenskap av h\u00e5ndverk? Temaene i artiklene ble f\u00f8rst presentert p\u00e5 et dagsseminar som Forum for kunnskapshistorie arrangerte i november 2005. Forfatterne kommer fra ulike fag og har ulike tiln\u00e6rminger til hvordan h\u00e5ndverk b\u00f8r forst\u00e5s og analyseres. Alle deler et levende engasjement for h\u00e5ndverk og h\u00e5ndverkere. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "448f0847-d3f8-4d32-8795-70ba03ce1b47"}
+{"url": "http://docplayer.me/4702418-Innhold-innhold-leder-case-nokkeltall-styrets-beretning-resultatregnskap-balanseregnskap-noter-til-regnskapet-leder-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:09Z", "text": "3 Innhold Leder Case N\u00f8kkeltall Styrets beretning Resultatregnskap Balanseregnskap Leder Leder Konkurransekraft og vekst Ved utgangen av 2012 passerte GIEK for f\u00f8rste gang 100 milliarder norske kroner i samlet garantiansvar og tilsagn. Ved \u00e5rsskiftet var s\u00f8knadsbunken p\u00e5 65 milliarder kroner. Den store s\u00f8knadsbunken forteller b\u00e5de at norske eksportbedrifter har suksess internasjonalt, og at finansielle garantier ofte spiller en viktig rolle for at kontrakter skal kunne inng\u00e5s. Norge har de senere \u00e5rene f\u00e5tt en stor eksportn\u00e6ring knyttet til utvinning av olje- og gass offshore, hvor norsk leverand\u00f8rindustri er konkurransedyktig. Her har GIEK bidratt til finansiering gjennom tilbudet om garantier. Dette har sikret eksportkontrakter, f\u00f8rt til vekst for eksportbedriftene og deres mange underleverand\u00f8rer, og dermed bidratt til \u00e5 trygge arbeidsplasser og lokalsamfunn. GIEK har tydelige m\u00e5l, viktige oppgaver og h\u00f8ye ambisjoner. Vi skal bidra til norske eksportkontrakter ved \u00e5 gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud. \u00c5 tilby finansielle garantier gir norske eksport\u00f8rer konkurransekraft i et krevende finansmarked. \u00c5 vinne kontrakter skaper grunnlag for vekst og utvikling. Gode resultater I 2012 utstedte GIEK nye garantier for 15,2 milliarder kroner. Dette fordelte seg p\u00e5 198 nye garantipoliser, og 44 nye eksport\u00f8rer har kommet til. GIEK har i 2012 bidratt til eksportkontrakter til en verdi av 27,3 milliarder norske kroner. Med premieinntekter p\u00e5 1, 4 milliarder kroner, og erstatningsutbetalinger p\u00e5 kun 24 millioner kroner i 2012, balanserer garantiordningene slik de skal. Premieinntektene i dag danner buffer for eventuelle fremtidige tap. En avgj\u00f8rende rolle Fornybar energi er et satsingsomr\u00e5de ogs\u00e5 for GIEK. I 2012 har vi derfor utarbeidet en egen policy og satt i verk ulike tiltak for \u00e5 tilpasse oss behovene til denne sektoren. En milep\u00e6l for GIEK har v\u00e6rt deltagelse i finansieringen av Northwind, en 216 MW offshore vindpark i Belgia, der norske kabelleveranser p\u00e5 om lag 500 millioner kroner ga grunnlag for GIEKs medvirkning. Tilgangen til risikokapital er begrenset p\u00e5 grunn av \u00f8kte kapitalkrav i bankene, dette er en utfordring n\u00e5r store prosjekt skal finansieres. I Northwind prosjektet ble GIEK involvert p\u00e5 et tidlig tidspunkt, noe som ble avgj\u00f8rende for \u00e5 tiltrekke interesse fra andre kommersielle finansinstitusjoner. En rekke banker og finansinstitusjoner er n\u00e5 involvert i finansieringen av prosjektet til 914 millioner Euro, gjennom et syndikat. Finansieringsl\u00f8sningen er prisbel\u00f8nnet og omtalt som trendsettende for nye store energiprosjekt. Vi er stolt over \u00e5 f\u00e5 spille en avgj\u00f8rende rolle for norske eksport\u00f8rer. Norske eksportbedrifter er innovative Norsk offshore- og maritim n\u00e6ring har generelt et h\u00f8yt innovasjonsinnhold, og GIEK bidrar til \u00e5 sikre norske akt\u00f8rer tilgang til markeder med nye utfordringer og krav til innovasjon. I 2012 bidro GIEK til flere eksportkontrakter hvor innovativ teknologi inng\u00e5r. Skipet \u00abFar Solitaire\u00bb fra Farstad Shipping er eksempelvis det f\u00f8rste offshoreskipet som ogs\u00e5 tilfredsstiller regelverket for frakt av kjemikalier og oljeprodukter, og ble k\u00e5ret til \u00ab\u00e5rets skip\u00bb under skipsmessen SMM i Hamburg. GIEK er til for alle typer bedrifter i alle bransjer. Vi erfarer at Norske statsgarantier kan bidra til \u00e5 bane vei for eksportkontrakter, og dermed skape vekst i norske bedrifter og lokalsamfunn. V\u00e5r jobb er \u00e5 fremme norsk eksport. Og selv om vi har flere s\u00f8knader p\u00e5 bordet enn noen gang, \u00f8nsker vi oss flere gode prosjekter som vil bidra til konkurransekraft og vekst i norsk eksport. 3\n\n4 Innhold Leder Case N\u00f8kkeltall Styrets beretning Resultatregnskap Balanseregnskap Cases AquaFence Flommer over av gode ideer AquaFence Scatec Solar Kongsberg Maritime Flommer over. De enkle ideene er ofte de beste. Slik som denne: Hva om man kan bruke flomvann for \u00e5 stoppe flomvann? Denne ideen er n\u00e5 i ferd med \u00e5 skape en ny norsk eksportsuksess. AquaFence er et stykke enkel, norsk ingeni\u00f8rkunst utviklet i samarbeid med universitetet i \u00c5s, for \u00e5 konkurrere med tradisjonelle flomvern, som for eksempel sandsekker. Det best\u00e5r av to leddede plater som \u00e5pnes under montering, og som stabiliseres av vannets egenvekt. Jo mer vann som presser p\u00e5, jo hardere sitter vernet mot bakken. Det er kjapt \u00e5 montere, t\u00e5ler stor belastning og har blitt testet og sertifisert for 60 gangers gjenbruk. I 1999 startet dette som et forskningsprosjekt, forteller administrerende direkt\u00f8r i AquaFence, Fred Dahl. Det var en skikkelig Petter Smart-figur som fikk ideen en gang p\u00e5 midten av 90-tallet, da han s\u00e5 en av de st\u00f8rste og d\u00f8deligste flommene i Polen p\u00e5 TV. Ideen tok han videre til Universitetet p\u00e5 \u00c5s hvor den ble videreutviklet i samarbeid med SINTEF og Innovasjon Norge, f\u00f8r selskapet AquaFence ble dannet. I dag eies selskapet av over 80 private investorer. I 2008 fikk vi det kommersielle gjennombruddet, men det har v\u00e6rt en trang f\u00f8dsel fordi markedet er forholdsvis umodent. Alle ser behovet og besparelsen i \u00e5 bruke produktet, men det er liten vilje til \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 flomforbyggende arbeid. Man punger heller ut mye st\u00f8rre summer etter at skaden f\u00f8rst har skjedd. S\u00e5 i et slikt marked har GIEK v\u00e6rt en fantastisk st\u00f8ttespiller for oss. Det er veldig f\u00e5 land som kan stille opp med den finansielle ryggraden som Norge gj\u00f8r, sier Dahl. En garanti p\u00e5 7,3 millioner kroner fra GIEK, gjorde det for eksempel mye enklere \u00e5 sikre en eksportkontrakt med amerikanske Aquaready. AquaFence har en unik tiln\u00e6rming til flomverm, ved at vannet selv holder vannet p\u00e5 plass. P\u00e5 nesten alle andre produkter synker sikkerhetsfaktoren jo mer belastning som settes p\u00e5, men i v\u00e5rt produkt \u00f8ker sikkerhetsfaktoren med belastningen. Jo mer vann, jo hardere sitter flomvernet, sier Dahl. Selskapet har investert betydelige midler i testing og sertifisering av produktet: Vi bruker mye penger p\u00e5 tester og klassifiseringer, og det er ogs\u00e5 noe vi er unike p\u00e5 i markedet. Det fins generelt veldig f\u00e5 protokoller og dokumentasjon p\u00e5 de ulike floml\u00f8sningene, sier Dahl som akkurat har v\u00e6rt med p\u00e5 tester med det amerikanske forsvaret i Vicksburg. De ble veldig imponert og ved full vannh\u00f8yde gav testene helt unike resultater, sier Dahl. Et annet konkurransefortrinn er monteringstiden. For det f\u00f8rste er veldig enkelt \u00e5 l\u00e6re \u00e5 bruke, noe som er veldig viktig i en flomsituasjon hvor man ofte er avhengige av sivilister og frivillige, forteller Dahl. AquaFence sin f\u00f8rste store kommersielle kunde i USA, var en by rett utenfor Seattle. N\u00e5r de benyttet sandsekker for \u00e5 sikre bysentrum krevde det at personer jobbet p\u00e5 spreng i 12 timer. Med AquaFence gj\u00f8r 25 personer tilsvarende p\u00e5 3 timer, sier Dahl. I utgangspunktet h\u00f8res dette ut som et dr\u00f8mmeprodukt \u00e5 selge? Den st\u00f8rste b\u00f8ygen er at folk har en tendens til ikke \u00e5 tenke forebyggende. I Norge har vi langt igjen n\u00e5r det gjelder \u00e5 tenke risiko og forebygging. Det er en voksende bevissthet, men flomsikring blir fortsatt lavt prioritert i forhold til andre kostnadskrevende tiltak ogs\u00e5 i det offentlige, mener Dahl. Derfor har AquaFence n\u00e5 innf\u00f8rt en betalingsmodell hvor kunden betaler en mindre sum hvert \u00e5r, og n\u00e5r flommen er et faktum mobiliseres hele apparatet p\u00e5 kort tid. I fjor solgte vi for 24 millioner, i \u00e5r har vi et budsjett p\u00e5 60 millioner, men alt er prosjektsalg og det er vanskelig \u00e5 budsjettere. Derfor spiller blant andre GIEK en s\u00e5 viktig rolle for oss n\u00e5r det gjelder \u00e5 skaffe gode finansieringsl\u00f8sninger, sier Dahl. Gode ideer lar seg aldri stoppe. 4\n\n5 Innhold Leder Case N\u00f8kkeltall Styrets beretning Resultatregnskap Balanseregnskap Cases Scatec Solar AS Soloppgangen AquaFence Scatec Solar Kongsberg Maritime Soloppgangen. I en av S\u00f8r-Afrikas fattigste regioner reises n\u00e5 et landemerke som strekker seg over 130 fotballbaner, og som skal ta landet et stort skritt videre n\u00e5r det gjelder produksjon av fornybar energi. S\u00f8rafrikanerne organiserer seg n\u00e5 for \u00e5 \u00f8ke kompetansen og produksjonen av fornybar energi, og regjeringen har satt veldig konkrete m\u00e5l og utarbeidet ryddige planer for gjennomf\u00f8ringen. I 2009 ble det lagt ut prospekter. Vi var der p\u00e5 riktig tidspunkt og kunne legge inn tilbud, forteller Kari Mercedes Fremme. Nei, ikke n\u00e5 lenger. Tiden er et sterkt konkurransefortrinn. Vi kan bygge et anlegg veldig raskt, svarer Mercedes Fremme. For regionen er ogs\u00e5 fordelene store. I byggefasen skapes cirka 450 arbeidsplasser, men det er ogs\u00e5 behov for lokal arbeidskraft p\u00e5 lang sikt innen vedlikehold og sikkerhet. Scatec Solar AS er en av verdens st\u00f8rste leverand\u00f8rer av solcelleparker. N\u00e5 er de i ferd med \u00e5 bygge det st\u00f8rste solcelleanlegget p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule, i Northern Cape-regionen i den nordvestlige delen av S\u00f8r-Afrika. I dag skal selskapet b\u00e5de levere og v\u00e6re deleier i solkraftverket Kalkbult. Arbeidet med \u00e5 tilrettelegge prosjektet skjer delvis i Norge og delvis av Scatec Solars tyske og s\u00f8r-afrikanske datterselskaper, mens hovedkomponentene leveres av leverand\u00f8rer i Kina,Tyskland og S\u00f8r-Afrika Det er mye \u00e5 holde styr p\u00e5: S\u00f8r-Afrika er et velfungerende og utviklet land, s\u00e5 selv om anlegget ligger midt i ingenmannsland eksisterer en god infrastruktur og de aller fleste utfordringer er h\u00e5ndterbare. Men absolutt alt m\u00e5 planlegges til minste detalj. Vi har ikke r\u00e5d til \u00e9n eneste liten feil, fordi alle feil multipliseres i et enormt antall p\u00e5 grunn av anleggets st\u00f8rrelse p\u00e5 hele moduler, forteller Fremme. I tillegg til den enorme st\u00f8rrelsen er fremdrift en av de st\u00f8rste utfordringene. Her har GIEK spilt en viktig rolle: Dette er landets fattigste omr\u00e5de, og da er et slikt prosjekt veldig, veldig stort. Det skaper \u00f8kt kompetanse i regionen, som senere kan brukes i andre prosjekter og mange av underleverand\u00f8rene tar med seg folk videre til andre oppdrag. En del av inntektene fra anlegget skal ogs\u00e5 reinvesteres i lokale utviklingsprosjekter innen skole, helse etc, forteller Mercedes Fremme. Dette er et optimistisk, flott eventyr\\! \u00c5 f\u00e5 delta er stort, b\u00e5de p\u00e5 et personlig, forretningsmessig og samfunnsmessig plan, sl\u00e5r hun fast med et stort smil. 5 Men slike rekorder st\u00e5r ikke lenge, sier prosjektleder i Scatec Solar, Kari Mercedes Fremme. I 2008 ble et anlegg p\u00e5 3 MWA regnet som veldig stort. Anlegget de n\u00e5 bygger er p\u00e5 hele 75 MWA. GIEK har stilt store garantier. Uten dem hadde vi m\u00e5ttet skaffe tilsvarende finansiering andre steder og det hadde v\u00e6rt en st\u00f8rre prosess. I dette prosjektet har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 treffe p\u00e5 tid, og det hadde vi ikke klart uten GIEK, sier Fremme. Kraftproduksjonen i S\u00f8r-Afrika er hovedsakelig basert p\u00e5 fossilt brensel, men det tas n\u00e5 sterke grep: Er det vanskelig \u00e5 gj\u00f8re solenergi konkurransedyktig mot andre energikilder?\n\n\n13 Innhold Leder Case N\u00f8kkeltall Styrets beretning Resultatregnskap Balanseregnskap Styrets beretning Om GIEK GIEKs styre og administrasjon Hovedtrekk ved virksomheten i 2012 GIEKs m\u00e5l og m\u00e5loppn\u00e5else 1. GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved \u00e5 gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og v\u00e6re et supplement til markedet 2. GIEK skal v\u00e6re faglig r\u00e5dgiver med god kompetanse 3. GIEKs garantiordninger skal g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt 4. GIEK skal medvirke til at byggel\u00e5n oppn\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r 5. GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inng\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r Prioriterte virksomhetsomr\u00e5der i 2012 Fremtidsutsikter De ulike eksportgarantiene er sammen med byggel\u00e5nsgarantier og kraftgarantier n\u00e6rmere beskrevet p\u00e5 I tillegg administrerer GIEK noen eldre garantiordninger som er under avvikling. GIEK administrerer ogs\u00e5 en egen anbudsgarantiordning p\u00e5 vegne av Norfund, og er sekretariat for Beredskapsordningen for statleg varekrigsforsikring. Det utarbeides egne rapporter om disse to ordninger til henholdsvis Norfund og NHD. Alle garantiordningene rapporteres ved separate regnskap. Det gis i tillegg rapporter til NHD i henhold til Stortingets og departe mentets \u00f8vrige beslutninger. Hovedtrekk ved virksomheten i 2012 Ved utgangen av 2012 hadde GIEK et samlet garantiansvar under aktive og ikke-aktive ordninger p\u00e5 MRDNOK 79,2 inkludert reforsikring av GIEK Kredittforsikring AS og ubenyttet andel av rammeavtaler for bonds. Summen av samlet garantiansvar og tilsagn ved \u00e5rets slutt var MRDNOK 105,8 inkludert reforsikring av GIEK Kredittforsikring AS og ubenyttet andel av rammeavtaler for bonds. Det er f\u00f8rste gang samlet garantiansvar og tilsagn passerer MRDNOK 100. I 2012 utstedte GIEK nye garantier for MRDNOK 15,2 (25,3). Dette fordelte seg p\u00e5 198 (177) nye poliser, og 44 (29) nye eksport\u00f8rer har kommet til. GIEK har i 2012 bidratt til eksportkontrakter til en verdi av MRDNOK 27,3 (37,5). Det hadde ved utgangen av \u00e5ret kommet inn s\u00f8knader om garantier p\u00e5 til sammen MRDNOK 65 (24,4), det h\u00f8yeste volumet noen gang. Herav er om lag 87 % relatert til olje, gass og maritime n\u00e6ringer. 98 % av garantiansvaret ligger i Alminnelig garantiordning. I henhold til GIEKs prinsipper for tapsavsetninger for Alminnelig garantiordning er \u00f8kning i tapsavsetning p\u00e5 garantiansvar MNOK 93. Regnskapet viser et overskudd for Alminnelig garantiordning p\u00e5 MRDNOK 1,156 (MNOK 351). Egenkapitalen for Alminnelig garantiordning er styrket med MRDNOK 1,156 (MNOK 351). GIEKs totale tapsavsetninger og egenkapital for Alminnelig garantiordning er p\u00e5 MRDNOK 5,2 (4.1). Driftsresultatet er positivt for de aktive garantiordningene, med unntak for kraftgarantiordningen, hvor det s\u00e5 langt ikke har v\u00e6rt utstedt poliser. Samlet viser gamle garantiordninger et negativt resultat p\u00e5 MNOK -283 (-321) f\u00f8r overf\u00f8ringer til staten. Erstatningsutbetalingene har v\u00e6rt lave, totalt MNOK 24,2 (59,4) for alle ordninger. Totale gjenvinninger var MNOK 51 (56,0). GIEKs garantier er i stor grad gitt i forbindelse med finansiering av skip og utstyr til offshoreindustrien. Portef\u00f8ljens konsentrasjon om oljeserviceindustrien er p\u00e5 om lag 90 %, og gj\u00f8r GIEK s\u00e5rbar for store endringer i olje- og gassprisene. Beskjeftigelsen for skip og rigger vil ogs\u00e5 p\u00e5virke GIEKs risiko. Styret mener risikoen er moderat. GIEKs m\u00e5l og m\u00e5loppn\u00e5else GIEKs form\u00e5l er \u00e5 fremme norsk eksport og investeringer i utlandet. 1. GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved \u00e5 gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og v\u00e6re et supplement til markedet GIEK har de senere \u00e5rene v\u00e6rt i en kraftig vekstfase og portef\u00f8ljen har siden utgangen av 2009 \u00f8kt med 70 %. \u00d8kningen i garantiansvar skyldes b\u00e5de finanskrisen, og at leverand\u00f8rindustrien har forandret seg. Norge har f\u00e5tt en stor eksportn\u00e6ring knyttet til utvinning av olje- og gass offshore, hvor norsk leverand\u00f8rindustri er konkurransedyktig. Det er styrets oppfatning at GIEK har s\u00f8rget for et konkurransedyktig garantitilbud. Dette har sikret eksportkontrakter, f\u00f8rt til vekst for eksportbedriftene og deres mange underleverand\u00f8rer, og sikret arbeidsplasser. Dette har ogs\u00e5 medf\u00f8rt at GIEK er s\u00e6rlig eksponert for den \u00f8konomiske utvikling i noen regioner, som Brasil. Eksponeringen mot Brasil som andel av portef\u00f8ljen er imidlertid noe lavere ved utgangen av 2012 enn ved utgangen av Ved inngangen til 2013 undertegnet GIEK en ny Memorandum of Understanding med Petrobras, p\u00e5 MRDUSD 1. GIEK har bidratt til at flere store kontrakter er inng\u00e5tt i Samlet verdi for de eksportkontraktene der GIEK bidro, er p\u00e5 MRDNOK 27,3 (37,5). Blant de ti st\u00f8rste garantiene utstedt i 2012 finner vi syv knyttet til olje/gass virksomhet, og tre nyttet til energi og annen industri. To garantier var p\u00e5 over MRDNOK 1 mot ni garantier i fjor. GIEK stiller dessuten kontragarantier overfor banker som bekrefter remburser. I gjennomsnitt har GIEK garantert for 54 % (66 %) av kontraktsbel\u00f8pene. GIEK har behandlet totalt ni saker i 2012 hvor det foreligger \u00abbetydelig norsk interesse\u00bb, dvs. eksporttransaksjoner med og 13\n14 Innhold Leder Case N\u00f8kkeltall Styrets beretning Resultatregnskap Balanseregnskap Styrets beretning Om GIEK GIEKs styre og administrasjon Hovedtrekk ved virksomheten i 2012 GIEKs m\u00e5l og m\u00e5loppn\u00e5else 1. GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved \u00e5 gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og v\u00e6re et supplement til markedet 2. GIEK skal v\u00e6re faglig r\u00e5dgiver med god kompetanse 3. GIEKs garantiordninger skal g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt 4. GIEK skal medvirke til at byggel\u00e5n oppn\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r 5. GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inng\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r Prioriterte virksomhetsomr\u00e5der i 2012 Fremtidsutsikter i utlandet som fremmer norsk verdiskaping. Av disse har en sak resultert i tilsagn p\u00e5 grunnlag av betydelig norsk interesse knyttet til produksjon av utstyr gjennom et norsk datterselskap i utlandet. En sak er fortsatt under behandling. Flere saker kunne ha f\u00e5tt tilsagn, men s\u00f8knadene er av forskjellige grunner blitt trukket. Det ble utstedt en polise i Flere poliser I 2012 ble det utstedt 198 nye poliser, noe som representerer en \u00f8kning i forhold til 2011 da tallet var 177. Under u-landsordningen kom det inn to nye s\u00f8knader og det ble utstedt to nye tilsagn, som ikke er benyttet. Nytt garantiansvar m\u00e5lt i kroner var MRDNOK 15,2 i 2012 mot MRDNOK 25,3 i Det lavere bel\u00f8pet for 2012 m\u00e5 ses i sammen heng med det store volumet av tilsagn ved utgangen av Et h\u00f8yere antall nye poliser i 2012 mot 2011, har sammenheng med et h\u00f8yere antall remburser og bonds som har relativt lave bel\u00f8p. Av totalt antall nye s\u00f8knader i 2012 involverer 76 % nye akt\u00f8rer i form av nye kj\u00f8pere, nye eksport\u00f8rer eller begge deler. Alle nye akt\u00f8rer er s\u00f8kere innen Alminnelig garantiordning. L\u00e5ngivergaranti var GIEKs mest etterspurte produkt. Hele 83 % (92 %) av garantier utstedt i 2012 var l\u00e5ngivergarantier. Av nytt garantiansvar var 71 % (90 %) innen olje/gass og 12 % (5 %) innen maritim sektor. Styrets oppfatning er at GIEK har et fleksibelt og konkurransedyktig garantitilbud. S\u00f8knadsmassen og den h\u00f8ye aktiviteten synes \u00e5 gjenspeile dette. Med Eksportkreditt Norge AS som har v\u00e6rt operativt siden sommeren 2012, er ogs\u00e5 utl\u00e5nskapasi teten i markedet bedret. GIEK har etablert et godt samarbeid med Eksportkreditt Norge. Utover dette har GIEK arbeidet for \u00e5 etablere kontakt med andre potensielle l\u00e5ngivere som forsikringsselskaper. GIEKs tilbud er gjennomg\u00e5ende konkurransedyktig. I ett tilfelle ved inngangen til 2013, har GIEK erfart at andre land har tilbudt en vesentlig gunstigere finansiering enn det norske finansieringstilbudet. I dette tilfelle var kj\u00f8per en reder, og leverand\u00f8r et verft, og det norske verftet var konkurransedyktig p\u00e5 pris og kvalitet. For \u00e5 sikre at kj\u00f8per skal velge leverand\u00f8r ut i fra pris og kvalitet, og ikke kun ut i fra finansieringstilbud, valgte GIEK \u00e5 s\u00f8ke en viss grad av utjevning av konkurransevilk\u00e5rene. Resultatet ble at det norske verftet fikk kontrakten. Det er styrets vurdering at GIEK har bidratt til nye eksportkontrakter i 2012, og at m\u00e5lsettingen er oppfylt for GIEK skal v\u00e6re faglig r\u00e5dgiver med god kompetanse GIEK er i l\u00f8pende kontakt med NHD og bestreber seg p\u00e5 \u00e5 holde departementet informert om viktige tema og trender, besvare henvendelser raskt og fyldig og bist\u00e5 i det internasjonale arbeidet, s\u00e6rlig innen OECD. N\u00e5r det gjelder OECD arbeidet deltar GIEK p\u00e5 flere niv\u00e5er, dvs. b\u00e5de i ekspertgruppene og i hovedm\u00f8tene hvor NHD stiller p\u00e5 Norges vegne. GIEK arbeider for \u00e5 fremme n\u00e6ringslivets samfunnsansvar i en global \u00f8konomi. Det gj\u00f8res ved \u00e5 stille krav til eksport\u00f8rer om \u00e5 m\u00f8te kriterier som gjelder milj\u00f8, antikorrupsjon, og menneskerettigheter. I 2012 tr\u00e5dte nye retningslinjene for vurdering av milj\u00f8 og sosiale effekter av prosjektene, i kraft etter flere \u00e5rs forhandlinger. Revisjonen av de s\u00e5kalte Common Approaches innf\u00f8rer krav til vurdering ogs\u00e5 av sosiale effekter og menneskerettigheter. GIEKs ekspert p\u00e5 omr\u00e5det har v\u00e6rt en viktig p\u00e5driver i arbeidet med revisjonen. GIEK var i slutten av juni vertskap for OECDs arbeidsgruppe hvor implementeringen av disse nye reglene var hovedtema. GIEK har ogs\u00e5 gitt innspill i forbindelse med revisjon av Fornybar avtalen, som er omd\u00f8pt til Sector Understanding on Climate Change Mitigation, og foresl\u00e5tte endringer i avtalen om ansvarlig l\u00e5ngivning. Videre har GIEK st\u00f8ttet departementet i de innledende forhandlingene om en global avtale om eksportkreditter. Disse avtalene er kommet i stand etter initiativ fra USA etter at det ble klart at Kina ikke \u00f8nsker \u00e5 tre inn i OECD avtalen ang\u00e5ende eksportkreditter. Styret har lagt vekt p\u00e5 god kontakt med departement, finansins titusjoner, n\u00e6ringsliv, det statlige virkemiddelapparatet og internasjonale organisasjoner. Dette for \u00e5 ivareta norske interesser og v\u00e6re en god medspiller for NHD. GIEK deltar i arbeidet med gjeldsslette, og har levert data og synspunkter til en interdepartemental arbeidsgruppe. I de siste m\u00f8tene i Parisklubben, som er et forum for behandling av statsgjeld, har GIEK representert Norge. Det er styrets vurdering at GIEK har oppfylt m\u00e5let om \u00e5 v\u00e6re faglig r\u00e5dgiver for NHD i GIEKs garantiordninger skal g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt Hver enkelt garantiordning skal g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt. GIEK forutsetter normalt at ogs\u00e5 l\u00e5ngiver eller medgarantist tar 14\n\n15 Innhold Leder Case N\u00f8kkeltall Styrets beretning Resultatregnskap Balanseregnskap Styrets beretning Om GIEK GIEKs styre og administrasjon Hovedtrekk ved virksomheten i 2012 GIEKs m\u00e5l og m\u00e5loppn\u00e5else 1. GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved \u00e5 gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og v\u00e6re et supplement til markedet 2. GIEK skal v\u00e6re faglig r\u00e5dgiver med god kompetanse 3. GIEKs garantiordninger skal g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt 4. GIEK skal medvirke til at byggel\u00e5n oppn\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r 5. GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inng\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r Prioriterte virksomhetsomr\u00e5der i 2012 Fremtidsutsikter \u00f8konomisk risiko, og at de garanterte fordringer er sikret ved pant og/eller garantier. N\u00e5r det gjelder finansiering av skip og rigger legges det normalt vekt p\u00e5 at det foreligger god beskjeft igelse. GIEKs garantier er i stor grad gitt i forbindelse med finansiering av skip og utstyr til offshoreindustrien. Oljepris og valutakursutvikling, samt beskjeftigelsen for skip og rigger vil p\u00e5virke GIEKs \u00f8konomiske risiko. Styret mener risikoen er moderat, men portef\u00f8ljens konsentrasjon om oljeserviceindustrien gj\u00f8r GIEK s\u00e5rbar for store endringer i olje- og gassprisene. Mange lands garantiinstitutter har en tilsvarende skjev portef\u00f8lje. Styret har fokus p\u00e5 rutinene for vurdering av risiko i enkeltsaker, og har blant annet innf\u00f8rt en ny policy og modell for credit risk rating. I tillegg har GIEK forsterket sin analysekapasitet i forhold til risikovurderinger av markedene for offshore spesialskip. GIEK har ogs\u00e5 over \u00e5rene bygget opp en bufferkapital for \u00e5 m\u00f8te eventuelle fremtidige utbetalinger p\u00e5 garantiansvar. Avsetninger til tap utgjorde 5,6 % av utest\u00e5ende ansvar per , ref. note 3 til regnskapet. 3.1 Regnskapsmodell I henhold til GIEKs vedtekter skal GIEK f\u00f8lge regnskapsloven s\u00e5 langt den passer. Styret \u00f8nsker \u00e5 etablere en regnskapsmodell som gir en bedre beskrivelse av virksomhetens \u00f8konomiske utvikling og finansielle stilling enn den n\u00e5v\u00e6rende. Hvordan inntekter og avsetninger best skal f\u00f8res for \u00e5rene fremover, er fortsatt til vurdering. Implementering av ny regnskapsmodell vil bli koordinert med innf\u00f8ring av nytt fagsystem for saksbehandling og dokumenth\u00e5ndtering. Dette systemet tas i bruk i mars Fra og med 2013 vil GIEK rapportere per tertial i likhet med \u00f8vrige virksomheter under NHD. 3.2 Alminnelig garantiordning Ved utgangen av 2012 var totalt ansvar under Alminnelig garantiordning MRDNOK 77, 8 (74,6). Dette inkluderer MRD- NOK 1,5 som gjelder reforsikring av datterselskapet GIEK Kredittforsikring AS og MRDNOK 0,2 i ubenyttet andel av rammeavtaler for bonds. I 2012 ble om lag 98 % av GIEKs garantier stilt under Alminnelig garantiordning. Regnskapet for 2012 viser en egenkapital p\u00e5 MNOK 805. Samtidig er det bankinnskudd p\u00e5 MRDNOK 4,9, hvor hovedtyngden er i utenlandsk valuta. Dette for \u00e5 valutasikre de posisjoner GIEK er eksponert for. Likviditeten er s\u00e5ledes god. GIEKs avsetningsmetode inneb\u00e6rer at GIEK ved poliseutstedelse avsetter et bel\u00f8p tilsvarende 80 % av forventede premieinntekter. Avsetninger for tap er p\u00e5 MRDNOK 4,389. \u00c5rsresultatet viser et overskudd p\u00e5 MRDNOK 1,156 i 2012 mot et overskudd p\u00e5 MNOK 351 i \u00c5rsresultatet legges til garantiordningens egenkapital. Det ble utbetalt MNOK 24,2 i erstatninger. Gjenvinninger bel\u00f8per seg til MNOK 51 inkludert moratorieavtaler. Antall saker i mislighold er stabilt og lavt. De st\u00f8rste misligholdte engasjementene under Alminnelig garantiordning referer seg til maritim sektor, og de mest utfordrende misligholdssakene gjelder en verftskonkurs i Spania hvor det er en p\u00e5g\u00e5ende rettstvist mellom refund-garantisten og banken. Det har v\u00e6rt f\u00e5 nye misligholdssaker i \u00e5r, og risikoen i portef\u00f8ljen inklusive misligholdene er innenfor et akseptabelt niv\u00e5. Portef\u00f8ljen reflekterer norsk eksport. Mange engasjementer er konsentrert om f\u00e5 bransjer og markeder. Styret mener at portef\u00f8ljen er forvaltet p\u00e5 en akseptabel m\u00e5te. Selv om eksisterende rutiner er forsvarlige m\u00e5 GIEK fortsette \u00e5 forbedre sine vurderinger av risiko i den enkelte sak og i portef\u00f8ljen som helhet for \u00e5 kunne forvalte fremtidens portef\u00f8lje. Dette har styret hatt stort fokus p\u00e5 i 2012, og arbeidet med kreditt- og risikovurdering omfatter n\u00e5 flere verkt\u00f8y og ressurser enn tidligere. For \u00e5 kvalitetssikre at kredittbeslutninger tas p\u00e5 grunnlag av etablerte policies og retningslinjer tok GIEK i bruk sin egenutviklede kreditth\u00e5ndbok i 2. kvartal Kreditth\u00e5ndboken er et verkt\u00f8y og hjelpemiddel som skal brukes aktivt i saksbehandlingsprosessen, samt i arbeidet med \u00e5 sikre portef\u00f8ljens kvalitet. En modell for credit risk rating ble implementert og tatt i bruk ved inngangen til GIEK har ogs\u00e5 utvidet oppf\u00f8lgingen av offshore markedet, og presentert mer konkrete markedssyn p\u00e5 flere kategorier fart\u00f8y. Utviklingen i PSV-markedet i l\u00f8pet av 2012 medf\u00f8rte at GIEKs markedssyn ble nedjustert fra n\u00f8ytralt til negativt. Endringen i synet p\u00e5 PSV-markedet ble ogs\u00e5 kommunisert til kunder og eksport\u00f8rer. Selv med en h\u00f8y konsentrasjonsrisiko er det styrets vurdering at Alminnelig garantiordning vil g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt. 3.3 Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland kan anvendes n\u00e5r risikoen er for h\u00f8y for Alminnelig garantiordning, forutsatt at saken har en utviklingsfremmende effekt. Det har v\u00e6rt liten aktivitet under ordningen de siste \u00e5rene, og det er risikokapasitet tilgjengelig under ordningen. Ordningen er meget viktig for at GIEK skal kunne gi et forutsig- 15\n16 Innhold Leder Case N\u00f8kkeltall Styrets beretning Resultatregnskap Balanseregnskap Styrets beretning Om GIEK GIEKs styre og administrasjon Hovedtrekk ved virksomheten i 2012 GIEKs m\u00e5l og m\u00e5loppn\u00e5else 1. GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved \u00e5 gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og v\u00e6re et supplement til markedet 2. GIEK skal v\u00e6re faglig r\u00e5dgiver med god kompetanse 3. GIEKs garantiordninger skal g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt 4. GIEK skal medvirke til at byggel\u00e5n oppn\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r 5. GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inng\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r Prioriterte virksomhetsomr\u00e5der i 2012 Fremtidsutsikter bart tilbud ogs\u00e5 for de fattige landene. Samlet ansvar ved utgangen av \u00e5ret var MRDNOK 0,4 (0,5). \u00c5rsresultatet viser et overskudd p\u00e5 MNOK 10,7 (11,2). Det er ingen nye erstatningssaker. \u00c5rsresultatet legges til garantiordningens egenkapital. Styret mener at ordningen oppfyller m\u00e5lsettingen om balanse p\u00e5 lang sikt, inklusive grunnfondet p\u00e5 MNOK 450, som det ikke er trukket av. 3.4 Garantiordningen for byggel\u00e5n GIEK kan stille garantier for bankers byggel\u00e5n til verft i Norge for inntil 50 % av l\u00e5net, p\u00e5 like vilk\u00e5r med finansinstitusjon eller bank. Ordningen ble utvidet i 2010, slik at den ogs\u00e5 kan benyttes for l\u00e5n til bygging av innretninger til havs i tillegg til skip. Ordningen har en ramme p\u00e5 MRDNOK 5. Det er utstedt to nye poliser i 2012, mot 6 i Nytt garantiansvar i 2012 utgj\u00f8r MNOK 149 (901), mens nye tilsagn i alt var p\u00e5 MNOK 757 (779). Det var 7 nye s\u00f8knader i 2012, mot 10 i Samlet ansvar ved utgangen av \u00e5ret var MRDNOK 0,8, det samme som ved utgangen av Byggel\u00e5nsgarantien har en l\u00f8petid p\u00e5 maksimalt to \u00e5r. Ettersp\u00f8rselen har v\u00e6rt lav de siste \u00e5rene. \u00c5rsresultatet viser et overskudd p\u00e5 MNOK 15,6 (13). \u00c5rsresultatet legges til garantiordningens egenkapital. Det er styrets oppfatning at garantiordningen vil g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt. 3.5 Garantiordningen for kraftintensiv industris kraftkj\u00f8p GIEK har i l\u00f8pet av \u00e5ret ikke mottatt noen s\u00f8knader. Tilbakemelding fra industrien tyder imidlertid p\u00e5 at GIEKs ordning kan ha v\u00e6rt en viktig katalysator for at nye kraftavtaler har blitt inng\u00e5tt. Det er i l\u00f8pet av \u00e5ret gjennomf\u00f8rt flere m\u00f8ter med interessenter. GIEK er ved utgangen av 2012 i dialog med flere akt\u00f8rer som har signalisert \u00f8nske om \u00e5 benytte kraftordningen. Ordningen har en ramme p\u00e5 MRDNOK 20. Garantier kan stilles overfor kraftselger eller finansinstitusjoner som finansierer kraftkj\u00f8pet. Ordningen omfatter kun kraftintensiv industri innen visse n\u00e6ringer, som har et \u00e5rlig kraftforbruk p\u00e5 minst 10 GWh. En kraftavtale m\u00e5 ha en varighet p\u00e5 minst 7 og maksimum 25 \u00e5r for \u00e5 kunne bli omfattet av ordningen. Etablerings- og driftskostnadene for denne ordningen dekkes av et tilskudd p\u00e5 MNOK 10, som skal tilbakebetales med fremtidige garantiinntekter. Resultatet i 2012 var negativt p\u00e5 MNOK 0,1 (3,7). \u00c5rsresultatet belastes garantiordningens egenkapital. Totalt er det brukt MNOK 7,4 av tilskuddet p\u00e5 MNOK 10. GIEK har ikke kunnskap som tilsier at modellen for premiefastsettelse b\u00f8r endres. Ordningen er hittil ikke benyttet, og styret mener det er en risiko for at omkostningene ved \u00e5 opprettholde ordningen vil overskride det bel\u00f8p som er bevilget. Styret mener at ordningen vil g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt. 3.6 Garantiordninger under avvikling GIEK administrerte i 2012 tre ikke-aktive garantiordninger som er under avvikling, det er Gammel s\u00e6rordning, Gammel alminnelig ordning og Ordningen for SUS-Baltikum. GIEK skal ogs\u00e5 ivareta norske krav i henhold til statlige moratorieavtaler, herunder gjeldsslette i samsvar med internasjonale forpliktelser og den norske gjeldsplanen. Utenriksdepartementet ivaretar Norges interesser i Parisklubben. I enkelte tilfeller beslutter regjeringen \u00e5 slette gjeld som er oppst\u00e5tt under GIEKs aktive ordninger. Styret opprettholder sitt syn om at GIEK m\u00e5 gis kompensasjon for slik gjeldsslette. GIEK regner med at gjenvinningene p\u00e5 moratorieavtaler vil bli sm\u00e5, i det det n\u00e5 kun gjenst\u00e5r avtaler med fem land med et samlet bel\u00f8p p\u00e5 MNOK 498. Dette bel\u00f8pet inkluderer gjeldsslette til Elfenbenskysten foretatt i desember 2012 og effektuert i januar For de tre ikke-aktive garantiordningene gis en fullstendig rapport til N\u00e6rings- og handelsdepartementet. Ordningene har ved \u00e5rsskiftet til sammen 21 gjenvinningssaker, hvorav 15 under Gammel alminnelig ordning, to under SUS-Baltikum-ordningen ( ), og fire under Gammel s\u00e6rordning. Gammel alminnelig ordning og gamle s\u00e6rordninger innbetaler hvert \u00e5r overskuddslikviditet til statskassen. Samlet viste garantiordninger under avvikling et underskudd p\u00e5 MNOK -283 (-322). Overf\u00f8ringer til statskassen var p\u00e5 MNOK 18,5 (353) i GIEK skal medvirke til at byggel\u00e5n oppn\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r GIEK kan stille garantier for bankers byggel\u00e5n til verft i Norge for inntil 50 % av l\u00e5net, p\u00e5 like vilk\u00e5r med finansinstitusjon eller bank. Ordningen ble utvidet i 2010, slik at den ogs\u00e5 kan benyttes for l\u00e5n til bygging av innretninger til havs i tillegg til skip. Ordningen har en ramme p\u00e5 MRDNOK 5. Det har de senere \u00e5r vist seg \u00e5 v\u00e6re moderat ettersp\u00f8rsel etter byggel\u00e5nsgarantier, og GIEK har god kapasitet under denne ordningen. 16\n\n17 Innhold Leder Case N\u00f8kkeltall Styrets beretning Resultatregnskap Balanseregnskap Styrets beretning Om GIEK GIEKs styre og administrasjon Hovedtrekk ved virksomheten i 2012 GIEKs m\u00e5l og m\u00e5loppn\u00e5else 1. GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved \u00e5 gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og v\u00e6re et supplement til markedet 2. GIEK skal v\u00e6re faglig r\u00e5dgiver med god kompetanse 3. GIEKs garantiordninger skal g\u00e5 i balanse p\u00e5 lang sikt 4. GIEK skal medvirke til at byggel\u00e5n oppn\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r 5. GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inng\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r Prioriterte virksomhetsomr\u00e5der i 2012 Fremtidsutsikter Det er styrets oppfatning at GIEK har oppfylt m\u00e5let om \u00e5 medvirke til at byggel\u00e5n oppn\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r. 5. GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inng\u00e5s p\u00e5 forretningsmessige vilk\u00e5r Ordningen har en ramme p\u00e5 MRDNOK 20. Garantier kan stilles overfor kraftselger eller finansinstitusjoner som finansierer kraftkj\u00f8pet. Ordningen omfatter kun kraftintensiv industri innen visse n\u00e6ringer, som har et \u00e5rlig kraftforbruk p\u00e5 minst 10 GWh. En kraftavtale m\u00e5 ha en varighet p\u00e5 minst 7 og maksimum 25 \u00e5r for \u00e5 kunne bli omfattet av ordningen. GIEK har siden oppstart markedsf\u00f8rt ordningen til potensielle brukere i kraftmarkedet. V\u00e5r vurdering er at frav\u00e6ret av ettersp\u00f8rsel etter garantier ikke skyldes mangelfull kjennskap til ordningen, men at potensielle brukere ikke har behov for statlig risikoavlastning. Det er styrets oppfatning at m\u00e5let med ordningen er oppfylt for Prioriterte virksomhetsomr\u00e5der i 2012 Satser p\u00e5 fornybar energi Det har v\u00e6rt viktig for styret at GIEK har et godt og tilpasset garantitilbud for norsk n\u00e6ringsliv p\u00e5 dette omr\u00e5det, og selskapet har i 2012 utarbeidet en egen policy og ulike tiltak for \u00e5 st\u00f8tte slike prosjekter. Fornybar energi er et omr\u00e5de i vekst og GIEK bidro til flere eksportkontrakter i Her kan det blant annet nevnes en investeringsgaranti for et l\u00e5n gitt i forbindelse med investering i et vannkraftverk i Panama, samt bondgarantier i forbindelse med bygging av tre katamaraner bygd i Norge, som skal utf\u00f8re service til offshore vindm\u00f8lleparker. Det er ogs\u00e5 gitt garantier ved langtidsfinansiering av 4 crew-skip som skal vedlikeholde og reparere offshore vindm\u00f8ller, bondgarantier i forbindelse med kabellegging til vindparken Gwynt y Mor nord for Wales, og forskjellige bondgarantier i forbindelse med bygging av et 75 MW solkraftverk i S\u00f8r-Afrika. En milep\u00e6l for GIEK har v\u00e6rt deltagelse i finansieringen av en 216 MW offshore vindpark i Belgia, der norske kabelleveranser ga grunnlag for GIEKs medvirkning og der GIEK sammen med flere andre eksportkredittinstitutter, den europeiske investeringsbanken EIB, samt kommersielle banker, deltar i et stort syndikat. Fremmer innovasjon Norsk offshore- og maritim n\u00e6ring har generelt et h\u00f8yt innovasjonsinnhold, og GIEK bidrar til \u00e5 sikre norske akt\u00f8rer tilgang til markeder med nye utfordringer og krav til innovasjon. GIEK har i 2012 bidratt til flere eksportkontrakter som tar i bruk innovativ teknologi. Her kan nevnes skipet \u00abFar Solitaire\u00bb som eies av Farstad Shipping. Skipet er det f\u00f8rste offshoreskipet som ogs\u00e5 tilfredsstiller regelverket for frakt av kjemikalier og oljeprodukter, og ble k\u00e5ret til \u00ab\u00e5rets skip\u00bb under skipsmessen SMM i Hamburg. Innovasjon var det viktigste kriteriet for tildeling av prisen. GIEK bidro til flere eksportkontrakter som tar i bruk innovativ teknologi, herunder finansiering av et mobilt flomvernsystem og finansiering av satellittantenner og tilh\u00f8rende utstyr til skipsfart. Fremmer samfunnsansvar og milj\u00f8 GIEK har prosedyrer som p\u00e5ser at hensyn til sosiale forhold s\u00e5 vel som milj\u00f8 ivaretas i de prosjekter der GIEK deltar. I l\u00f8pet av 2012 ble regler om sosiale forhold ogs\u00e5 tatt inn i OECDs bestemmelser og vilk\u00e5rene er n\u00e5 like for alle OECD-land. GIEK har egne eksperter og interne rutiner for vurdering av slike sp\u00f8rsm\u00e5l som ogs\u00e5 inkluderer standard vilk\u00e5r knyttet til antikorrupsjon. Slike vilk\u00e5r stilles i b\u00e5de landbaserte saker, og for skip og mobile enheter. I l\u00f8pet av 2012 har GIEK ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt kontraktsvilk\u00e5rene knyttet til korrupsjon. GIEKs betydning for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter GIEK har bidratt til realiseringen av syv mindre eksportkontrakter (under MNOK 30). Dette gjaldt blant annet levering av kinostoler, landbruksmaskiner, trykk- og temperatursensorer til olje & gassindustrien og avfallsh\u00e5ndteringssystemer. Hadde ikke GIEK stilt garanti i disse sakene, ville det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 finansiering i markedet til disse prosjektene. GIEK bidrar dessuten til risikoavlastning i forbindelse med remburser som norske eksport\u00f8rer krever for sine leveranser. De fleste store kontrakter som GIEK bidrar til har et antall bedrifter som underleverand\u00f8rer. Mange av disse er i kategorien SMB. Nytt saksbehandlings- og arkivsystem I 2011 ble det inng\u00e5tt en kontrakt med EVRY om en ny IT-l\u00f8sning, kalt GLOBUS. L\u00f8sningen best\u00e5r av en garantifaglig applikasjon integrert med dokumenth\u00e5ndtering/arkiv. Produksjonssetting var opprinnelig fastsatt til desember i 2012, men ble utsatt til mars 2013 grunnet forhold p\u00e5 leverand\u00f8rens side. GIEK har organisert sitt arbeid i et prosjekt som er sammensatt p\u00e5 tvers av organisasjonen. L\u00f8sningen har gjennomg\u00e5tt omfattende testing, og det ble gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ring og utarbeidet nye rutiner i regi av prosjektet. Organisasjonen tok l\u00f8sningen i bruk pr 11.mars Systemet bedrer vesentlig GIEKs forutsetninger for styring og kontroll i saksbehandlingsprosessen, og vil medf\u00f8re endringer og styrking av internkontrollsystemet. 17\n### Netto andre driftsinntekter utgj\u00f8r 4,4 mill.kr., mot 3,8 mill.kr. \u00e5ret f\u00f8r. \u00d8kt provisjon fra Eika Boligkredit utgj\u00f8r den st\u00f8rste \u00f8kningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3cd8bde-6065-4f7f-a70a-43577379db0d"}
+{"url": "https://insideflyer.no/fa-ekstra-poeng-hos-qatar-airways/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:15Z", "text": "## F\u00e5 ekstra poeng hos Qatar Airways\n\n 5. januar, 2016 by Erling\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**Medlemmer av Qatar Airways sitt eget bonusprogram, Privilege Club har i disse dager f\u00e5tt tilsendt en e-mail hvor det fremg\u00e5r flere gode medlemstilbud.**\n\nFor det f\u00f8rste vil medlemmer som booker seg en billett med Qatar Airways og reiser f\u00f8r 29. februar til hvilket som helst av de over 150 destinasjonene selskapet flyr til, f\u00e5 50% ekstra Qmiles (som er navnet p\u00e5 bonuspoengene til Qatar) for den aktuelle reisen.\n\nFor det andre kan man v\u00e6re med i trekning om flotte premier. Visste du at Qatar Airways er sponsoren til fotballklubben FC Barcelona? Da vet du kanskje at Qatar Airways har sin egen FC Barcelona Fan Club? Den kan du enkelt melde deg inn i p\u00e5 medlemssidene til Privilege Club. Og er du det, vil du ogs\u00e5 v\u00e6re med i trekningen av disse fine premiene:\n\nDet gj\u00f8res videre oppmerksom p\u00e5 at flybillettene som er innbefattet i disse premiene vil v\u00e6re i Economy Class.\n\nFor \u00e5 nyte godt av disse fordelen m\u00e5 du huske \u00e5 legge inn medlemsnummeret i Privilege Club n\u00e5r du booker billetten.\n\n\u00a0\nFikk du med deg den morsomme sikkerhetsvideoen FC Barcelona spillerne var med i? Vi skrev om den i julen. S\u00e5 hvis du vil se den, kan du klikke p\u00e5 denne linken.\n\nUsikker p\u00e5 hvordan Qatar Airways Privilege Club fungerer? Fortvil ikke\\! Vi har laget en egen guide til dette bonusprogrammet for deg. Og du finner det p\u00e5 denne linken.\n\n#### Om Forfatteren\n\n\n\n#### Erling\n\nErling er en reiseglad kar fra S\u00f8rlandet som reiser en del b\u00e5de i jobb og privat. Foretrekker reiser i businessclass og jakter stadig p\u00e5 billige billetter i denne klassen. Han holder seg ogs\u00e5 oppdatert p\u00e5 de beste bonustilbudene og har godt kjennskap til mange bonusprogrammer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faf9abd6-4230-47eb-b3c4-e00546b0b10c"}
+{"url": "http://docplayer.me/2480764-Ungt-entreprenorskap-losninger-for-framtida-anne-marit-igelsrud-daglig-leder-ungt-entreprenorskap-trondelag-www-ue-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:17:30Z", "text": "19 Samarbeidsavtale UE er innholdsleverand\u00f8r og forplikter seg til \u00e5 levere oppl\u00e6ring /kompetanseheving for l\u00e6rere i entrepren\u00f8rskap som l\u00e6ringsstrategi. UE Tr\u00f8ndelag vil \u00e5rlig utforme en plan for kurs i bruk av v\u00e5re metoder/verkt\u00f8y for l\u00e6rere og ledere i regionen. Det vil avholdes minst tre ulike kurs pr. \u00e5r for regionen. UE Tr\u00f8ndelag vil implementere samarbeidet med regionen i UE Tr\u00f8ndelag s handlingsplaner og strategiplanarbeid.\n\n\n\n20 UE Tr\u00f8ndelag f\u00f8lger opp skoler i regionen som \u00f8nsker det. UE Tr\u00f8ndelag benytter 1 \u00e5rsverk i satsingen og vil ikke belaste for arbeidstid/reisekostnader og materiell knyttet til kurs og arrangementer i den enkelte kommune. Regionr\u00e5det og regionens kommuner f\u00e5r stemmerett i UE Tr\u00f8ndelags \u00e5rsm\u00f8te.\n\n\n\n21 Forpliktelser for kommunene: Regionen gjennom sine kommuner forplikter seg til \u00e5 jobbe aktivt for at egne skoler blir aktive brukere av UE s programmer, kurs og aktiviteter. Kommunene har ansvar for at skoler og l\u00e6rere registrerer aktivitet og gir tilbakemelding til UE Tr\u00f8ndelag innenfor de rammer og tidsfrister som til enhver tid er gjeldende. Regionen arrangerer rektorm\u00f8ter en gang i \u00e5ret, hvor alle skoler har m\u00f8teplikt. Det ses som hensiktsmessig \u00e5 dele opp kommunene i tre, slik at reiseavstandene blir overkommelige. Kommunenes skoleansvarlige inviteres ogs\u00e5 i disse m\u00f8tene.\n\n23 Evaluering Nordlandsforskning og Kunnskapsparken i Bod\u00f8 har evaluert statens tilskudd til Ungt Entrepren\u00f8rskap. Tilbakemeldingene er gode\\!\n\n24 Statsr\u00e5d Navarsete sier: Evalueringa av Ungt Entrepren\u00f8rskap viser ein solid organisasjon som med relativt f\u00e5 tilsette n\u00e5r ut til sv\u00e6rt mange elevar og studentar. Nordlandsforskning og Kunnskapsparken i Bod\u00f8 har evaluert statens tilskot til Ungt Entrepren\u00f8rskap. Evalueringa viser at Ungt Entrepren\u00f8rskap tilbyr ei stor mengde program med h\u00f8g kvalitet. Organisasjonen er slank og veldrive i h\u00f8ve til storleiken p\u00e5 tilskotet og talet p\u00e5 elevar organisasjonen n\u00e5r.\n\n25 Statsr\u00e5d Giske sier: - \u00c5 legge til rette for entrepren\u00f8rskap og nyetablering er avgj\u00f8rende for nyskaping og \u00f8konomisk vekst. Jeg tror at det mest effektive virkemiddelet for \u00e5 skape en sterk entrepren\u00f8rskapskultur er \u00e5 satse p\u00e5 entrepren\u00f8rskap i utdanninga. Jeg er sv\u00e6rt glad for at Ungt Entrepren\u00f8rskap i s\u00e5 sterk grad gir kompetanse og inspirasjon til potensielle grunderspirer\n\n26 Departementene sier: I 2009 la KD, NHD og KRD fram ein handlingsplan for entrepren\u00f8rskap i utdanninga. Regjeringa \u00f8nskjer \u00e5 styrke kvaliteten og omfanget av entrepren\u00f8rskapsretta oppl\u00e6ring innanfor alle niv\u00e5 og fagomr\u00e5de i utdanningssystemet. Ungt Entrepren\u00f8rskap er ein viktig aktor i dette arbeidet.\n\n27 Hva sier dere?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3203a3b3-4ec7-4af0-ac56-6c1025fde1fe"}
+{"url": "http://docplayer.me/2047586-Nyhetsoversikt-fra-skandinavia-fra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:38Z", "text": "5 NYHETSOVERSIKT FRA SKANDINVIA. Fra Regjeringens I. K. & Hmtens Overkommando. 2. 'uli Nr Fortrolig. e in er ons a. ul. Kristent Samr\u00e5d avviser uislin tilbud om fred i kirkestriden. Bisko Ber rav tilb s dosentur ved Universitetet. S.R (Utydelig). Kristent samr\u00e5d i Norge, en sammenslutning av alle norske kristne organisasjoner, har avvist et fredsforslag fra myndighetene i kirkestriden. I forslaget tilbys biskop Berggrav et dosentur i teologi ved Universitet, og biskop Maroni skulle i tilfelle meddeles avskjed i n\u00e5de. I sitt svar uttrykker Kristent samr\u00e5d sin glede over at myndighetene har gjort et forsdk p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 fram til fred innen kirken, men meddeler samtidig at det ikke kan godta et forslag som stiller biskop Berggrav i en stilling som er forskjellig fra de andre biskoppers. Itte n e rester skal ordineres. O.R Fdrstkommende fredag blir \u00e5tte nye prester ordinert i V\u00e5r frelsers kirke i Oslo. Ordinasjonen blir foretatt av \"biskop\" Fr\u00f6yland. Musikere skal ha en ukentli frida Mellom Norges arbeidsgiverforening og Norges restaurantog hotellforening p\u00e5 den ene side og Norsk musikerforbund p\u00e5 den annen side er det truffet avtale om at muaikere ved restauranter i Oslo og oinegn som st\u00e5r tilsluttet Norsk arbeidsgiverforening, skal ha en ukentlig fridag. Fridagen blir for samtlige musikere henlagt til tirsdag unntagen for jul, p\u00e5ske og pinse da fridagen henlegges til de dager hvor det ettet gjeldende lovgivning er forbudt \u00e5 ha musikk p\u00e5 restauxanter. uislin fgr ave. O.R \u0121\u00e5r formiddag foregikk det en hdytidelig handling p\u00e5 Slottet, forteller \"Fritt Fo1k\", idet fire representanter for Telemark hirdfylking overrakte \"ministerpresident\" Quisling en praktfull gave i form av en kunstnerisk utf\u00f6rt strids\u00f6ks. jksen er laget av s\u00f6lv. Endrin i loven om innf\u00f6rsel o omsetnin av le emidler. O.R \"Ministerpresidenten\" har foretatt endring i loven om innfdrsel og omsetning av legemidler. Til den ledi e stillin som direktdr ved Oslo sporveier har meldt seg ti ans\u00f6kere.\n\n8 NYHETSOVERSIKT FRA SKANDINAVIA. re Regjeringens I. K. & Hmiens Overkommando. 3. 'uli Nr Fortroli. Me in er orsce T ske sko brukseks erter \u00e5 Nor esbes\u00f6k Etter hvad bladot \"e5stlendingen\".rfaxerint er en rekke framtredende tyske skoprukseksperter med ministerialrat (Mahler?) i spissen kommet pa et fire dagers Norgesbes\u00f6k. I de befaringer somarrengeres vil delta skogdirekt\u00f6ren og andre framtredende norske skogbruksfolk, muligens ogs\u00e5 noen svenske skogbruksfolk. De tyske skogfolk skal f\u00f6rst tilbringe en dag p\u00e5 landbruksh\u00f6 cwkolen p\u00e5 sksog tiende juli kommer de til Elverum hvor de wider ledelse av fylkesskogr\u00e5dets formann, forstkandictat, r\\]-indalen og fylkesskogmester?lien vil bese fors\u00f6ksskogf ltene i Grindalsskogen. Det er srlig overvanningssystemet p\u00e5 Furumo som vekker interesse og som de tyske skogbruksfolk vil studere n\u00e6rmere. Den 10de juli reiser herrene til Sjust\u00f6ren hvor de vil overnatte. Neste dag skal de p\u00e5 befaring bl.a. i Hberg. De siste nyhetene ble plutselig avbrutt midt i sendingen og umiddelbart etterfulgt av sj\u00f6mennsendingen. Det ble ikke i denne sending gitt noen lokale nyheter. Heller ikke kom den vanlige oversikt over dagens viktigste nyheter. \"Hallo Norske S'\u00f6menn\". O.R Begynte som vanlig med oppgave over de allierte skipstap og deretter ble de s\u00e5kalte \"sji3mennens 10 grunnsetninger\" gjentatt.. S\u00e5 fulgte en del hilsener: Fra Fru Alvilde Hilding Olsen til hennes datter Harriet Hilding Olsen som befinner seg et eller annet sted i utlandet. (Nbytral) Thorleif Halvorsen fra Edel. (Nbytral). Arne og Karsten $kjeve fra Lorine og far. (Un\u00f6ytral) Jens Kristian Jensen fra Ester. (N\u00f6ytral). Svia\u00b1n Jarl R\u00f6rvik,.1esund fra hans mot. (Un\u00f6ytral). Olaf Arnemann, Skia.(Un\u00f6ytral.) Hareld R\u00f6nning Johannessen. N\u00f6ytral. Ivar J\u00e6ger fra s\u00f6ster Ruth.(Un\u00f6ytral.) Rolf Steen frn s\u00f6ster. (Un\u00f6ytral). Gustav Hagen fra Anne m.fl. Un\u00f6ytral) Sigurd V\u00e5l fra mor i Vittingsfoss.(N\u00f6ytral.) Otto Karlsen fre familie i Larvik. (Uh\u00f6ytral). Forelesningen idag behandlet i hovedsaken hyresp\u00f6rsm\u00e5let og det ble fortalt at de svenske sjbfolk som seiler for England har ca 3 ganger s\u00e5 h\u00f6y hyre som de norske. Videre ble det fortalt at hittil har ingen av de omkomne sjbfolks etterladte i Norge f\u00e5tt utbetalt noe av livsforsikringen og krigsskadeerstatningen som de skulle ha etter loven. Istedet har de lokale institusjoner m\u00e5ttet ta seg av dem.. Bj\u00f6rn Zetterstr\u00f6m, Stavanger fra Rolf. (Un\u00f6ytral). Kapt. Aksel Lidal fra Dagny.(NfiVral.) Kristian Anker Gunnerosen fra Bergljot og Tove. (N\u00f6ytr). Mangnus Jensen fra familie p\u00e5 Ingenes. (N\u00f6ytral). Erling Sommerseth fra hans forlovede Ingeborg. (Undytr). S\u00e5 fulgte tilslutt m\u00e5keskrikene o.s.v.\n\n12 2. Meldin er freda 3. 'uni Nr Nor es Imrersamband..... fortsatt Vester\u00e5ler, L2rer Olav Ven, Vester\u00e5len. Usnes: Dmrer Johannee Vassbotn, Myre, 'ksnes. Langenes: Lmrer Olav Stein\u00f6ysand, Langenes. Sortland: Lmrer Einar Overland, Sertland. Dverberg: I Mesnms Nilsen, leebakken, Dverberg. Bj\u00f6rnskinn Lmrer Osvald Nikolaisen, M\u00f6ss, Bj\u00f6rnskinn. Andenes: Lmrer Emil Rindstad, Andenes. S\u00f6r-r2:\u00f6nde: Lunde holdey 1J -dr8, bl.a, om Lmreeeedet : \"SLene er kommet igang jel'aktisk talt over hele 2ant g de 12were som har 'eno-ptat-c sitt srbeide er dermed autork medl--,mmey av sitt yrkess bn Skulde dot bli d3- monssjoney: den anlednin vjz det bli sl\u00e5tt h\u00e5rdt til. Det ska3 v\u00e6re ro i 1,endet n\u00e5 o at noen setter v\u00e5rt m\u00e5l Nor es frihet og c: ;2tendiV'),-\\!, 1. fero 1 ik1 \u00e5 finne oss i.\" O.R S\u00f6r-Tr\u00f6ndelag fylkesting ble \u00e5pnet i formiddag i Trondheim under ledelse av fylkesmann Grundtvig. Det var mbtt fram 55 brdf\u00f6rere av hvilke 42 tilh\u00f6rer Y.S. Uniformerte hirdmenn gjorde vakttjereete. Litt f\u00f6r kl Tee'n Prytz ledsaget av fylkeefer Rogstad og \"fyl:osrnnn uidtvig i hirduniform og hilste p\u00e5 tingets representanter. Til \u00e5pningsm\u00f6tet var dessuten innbudt or.rer Be:sman (?) og \"politipresident\" Lange. gamle tiden er forbi, begynte \"fylkesmannen\" sin \u00e5pningstale. Klasse- og smrinteressernes kaike fur egne fordeler gjennom de \u00b1orskjellige politiske partiers vie'keomhet er slutt. Alle byggende krefter skal samlet settes inn for det heles vel. Fylkets ordf\u00f67cel:.e har hatt mange vanskeligheter \u00e5 kjempe med. Uforutsette problemer og sp\u00f6rsm\u00e5l har meldt seg som har krevd hurtig l\u00f6sning,. Ordf\u00f6rerne har imidlertid ikke yeket tilbake men ved samvittighetsfullt arbeide skaffet seg respekt og tillid. Jeg appellerer til alle positive kvinner og menn om av al: kraft \u00e5 Samarbeide i oppbyggingen av det nye Norge under den nasjonale regjerings ledelse, sluttet \"fylkesmannen\", som derp\u00e5 erklmrte tinget for \u00e5pnet. Deretter sang forsamlingen til musikkledelse St\u00e5ende Gud sjgne v\u00e5rt dyre fedreland. Fylkestinget besluttet \u00e5 sende \"ministerpresident\" Quisling f\u00f6lgende telegram: Wr-Tr\u00f6ndelags ordftirere samlet til fylkesting Trondheim sender Dem sin hilsen med tekk for Deres j\\_nnsats for Norges sak. I ti\\]eluttning til \u00e5pningsmdtet holdt \"minister\" Lunde en tale hver han bl.a. ber\u00f6rte ordf\u00f6rernes ansvar og oppgaver under det nye Norges reisning. Deretter kom han inn p\u00e5 de byeblikkelj.ge situasjon og pekte p\u00e5 at det var lykkes \u00e5 oppretholde forsyningene og gjennomf1sre ansvarsprinsippet og rense ut den marxistiske gudl\u00f6shet og den umoraleke og nedbrytende litteratur. Men allikevel er det noen som sier at kristendommen er i fare. Av andre positive tiltak som det nye styre har gjennomf\u00f6rt kan nevnes at landbrukeprisene er bedret uten varefordyring. (fortsatt)\n\n Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. St\u00e5 derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens \u00e5k. Gal 5:1 St\u00e5 derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss\n\n VI TROR P\u00c5 EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror p\u00e5 en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overg\u00e5r all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror\n\n### Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for \u00e5 frelse menneskene, for \u00e5 vise hvor h\u00f8yt Gud elsker verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29b6678f-d10e-4c29-97c1-60e236833a4d"}
+{"url": "https://www.birk.no/rottefella-performance-classic-binding", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:02Z", "text": "Rottefella Performance er spesielt utviklet for aktive skig\u00e5ere som \u00f8nsker en bedre skiopplevelse. Performance leveres i modeller tilpasset b\u00e5de sk\u00f8yting og klassisk, og med funksjoner som vi gi deg store fordeler i skisporet: Rottefella NIS \u2013 n\u00f8kkelen til en bedre skiopplevelse: Med NIS n\u00f8kkelen kan du enkelt flytte bindingen fremover eller bakover for \u00e5 oppn\u00e5 mer fart og bedre kontroll n\u00e5r du sk\u00f8yter og bedre grep eller bedre gli n\u00e5r du g\u00e5r klassisk. En balansert binding:\n\n  \nRottefella Performance har en forsterket binding som er spesielt utviklet for \u00e5 gi bedre balanse og stabilitet L\u00e5semekanismen \u2013 en viktig detalj: L\u00e5semekanismen til Rottefella Performance er enkel i bruk slik at du kommer raskt i gang, selv med frosne fingre.\n\n    ## Detaljer\n    \n      - Vekt: 193 g\n      - Lengde: 296 mm\n      - Bredde: 56 mm\n      - Sko st\u00f8rrelse: 36-52\n      - Flytt bindingen frem for bedre feste og bakover for bedre glid\n      - Forsterket l\u00e5smekanisme som er enkel i bruk\n      - Optimalisert bindingshus for \u00f8kt balanse og stabilitet\n\n*\u00a9 2016 Birk Sport AS*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ab05196-777b-4719-bd15-ebd79ce3e1a0"}
+{"url": "http://www.tv2.no/2014/05/05/sport/vintersport/5566920", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:58Z", "text": "Petter Northug jr. har g\u00e5tt under jorden etter at det ble kjent at han kj\u00f8rte i promille og krasjet sin egen luksusbil natt til s\u00f8ndag.\n\nMen mandag kveld fikk TV 2 en prat med Northug som n\u00e5 befinner seg p\u00e5 et hemmelig sted.\n\n**SE HELE INTERVJUET MED NORTHUG OVER**\n\n**\u2013 Et t\u00f8ft d\u00f8gn**  \nEn tydelig preget Northug innr\u00f8mmet at det har v\u00e6rt et meget t\u00f8ft d\u00f8gn etter at nyheten ble kjent.\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt et t\u00f8ft d\u00f8gn. Det har v\u00e6rt hardt. Jeg er lei meg og skuffet over det jeg har gjort, og de jeg har skuffet som st\u00e5r meg n\u00e6rmest. Det en veldig t\u00f8ff tid for meg, sier han til TV 2.\n\n\u2013 Jeg skj\u00f8nte alvoret f\u00f8rst dagen etterp\u00e5. Da jeg kom til meg selv p\u00e5 s\u00f8ndagen begynte det \u00e5 synke inn, og jeg skj\u00f8nte hva jeg hadde gjort, sier han.\n\n**\u2013 T\u00f8ft \u00e5 m\u00f8te mamma og pappa**  \nEtter skandalen har Northug kun hatt kontakt med sine n\u00e6rmeste, og han m\u00e5 ta en pause i intervjuet n\u00e5r han begynner \u00e5 prate om foreldrene.\n\n\u2013 Jeg har bare pratet med Are som jobber med meg og med mamma og pappa. De er min n\u00e6rmeste familie, og det er dem jeg prater med. Fokuset har v\u00e6rt d\u00e9r og ikke s\u00e5 mye utad.\n\n*\u2013 Hva sier moren og faren din?*\n\n\u2013 Det var t\u00f8ft \u00e5 m\u00f8te mamma og pappa. Det er jo like skuffet som meg. De er lei seg,sier han f\u00f8r han m\u00e5 ta en pause. \n\n\u2013 Hverken jeg eller de \u00f8nsket at dette skulle skje, fullf\u00f8rer han.\n\n*\u2013 Har det v\u00e6rt mye t\u00e5rer?*\n\n\u2013 Ja det blir en del t\u00e5rer. Man er selvsagt mest skuffet over seg selv. Men man vet jo ogs\u00e5 at det p\u00e5virker andre, sier han.\n\n**\u2013 Galt valg \u00e5 stikke av**  \nVidere forteller skistjernen hva som skjedde i timene f\u00f8r skandalen var et faktum.\n\n\n\n\u2013 L\u00f8rdag var jeg ute p\u00e5 byen med noen kompiser. N\u00e5r jeg drar hjem fra byen s\u00e5 drar jeg sammen med kjente hjem til meg. Der holder vi det g\u00e5ende til femtiden p\u00e5 morgenen. Da gikk folk hjem og la seg. Det var bare jeg og passasjeren som var v\u00e5ken da vi bestemte oss for \u00e5 sette oss i bilen, forteller han.\n\n\u2013 Vi hadde ikke noe form\u00e5l med bilturen, vi skulle ingen plass. Da vi kom noen hundre meter fra der jeg bor f\u00e5r vi for stor fart inn i den f\u00f8rste rundkj\u00f8ringen og g\u00e5r full fart inn i autovernet, forklarer han.\n\nMange har kritisert Northug for \u00e5 stikke av fra den skadde medpassasjeren. 28-\u00e5ringen innr\u00f8mmer at det var et galt valg, men begrunner valget p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te.\n\n\u2013 Det jeg husker etterp\u00e5 er at vi begge var i litt sjokktilstand, og vi sp\u00f8r hverandre om det g\u00e5r bra. Det bekreftet vi begge to. Og i litt panikkhandling tenker jeg at det enkleste er \u00e5 stikke mens jeg har muligheten.\n\n*\u2013 Ble dere enige om det? Eller valgte du det selv?*\n\n\u2013 Jeg snakket med passasjeren, og da vi visste at det hadde g\u00e5tt bra s\u00e5 skriker han at jeg skal stikke av. Men det var jo mitt valg \u00e5 gj\u00f8re det, jeg ble ikke presset bort. Det var mitt eget valg. Jeg stakk fra plassen etter en liten dialog, sier han.\n\n*\u2013 Vet du hvor fort du kj\u00f8rte?*\n\n\u2013 Nei, jeg s\u00e5 ikke p\u00e5 speedometeret. Jeg vet ikke hvor stor fart vi hadde. Men vi hadde jo for stor fart n\u00e5r vi kke klarte svingen, innr\u00f8mmer han.\n\n**\u2013 S\u00e5 beruset at jeg ikke klarte \u00e5 tenke fornuftig**  \nMandag ble det klart at det kan ta to uker f\u00f8r vi f\u00e5r vite hvor h\u00f8y promille Northug kj\u00f8rte med. Selv legger han ikke skjul p\u00e5 at han var sv\u00e6rt beruset.\n\n\u2013 Jeg hadde drukket f\u00f8r vi dro p\u00e5 byen. S\u00e5 drakk vi p\u00e5 byen, og da vi kom hjem. Jeg var s\u00e5 beruset at jeg ikke klarte \u00e5 tenke fornuftig i en slik situasjon, innr\u00f8mmer han.\n\n*\u2013 Overveide du om du skulle kj\u00f8re eller ikke?*\n\n\u2013 Nei, det ble litt spontant. Plutselig var vi der bare.\n\n*\u2013 Har du gjort det f\u00f8r?*\n\n\u2013 Aldri, svarer han.\n\nNorthug ble plukket opp av politiet i sitt eget hus like etter ulykken, og han forklarer at arrestasjonen var udramatisk.\n\n\u2013 De skj\u00f8nte jo at jeg hadde v\u00e6rt i den bilen. Det var udramatisk. Jeg tenkte at det riktige var \u00e5 bli med, sier han.\n\nHan innr\u00f8mmet promillekj\u00f8ringen s\u00f8ndag kveld, og var ikke i tvil om at det var det riktige \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\u2013 Det var det eneste riktige \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 si det som det var. Det jeg har gjort er toppen av lavm\u00e5l. Det var ikke vits i \u00e5 dra noe mer p\u00e5 det. Man m\u00e5 bare formidle det som har skjedd, sier han.\n\nN\u00e5 er han forberedt p\u00e5 \u00e5 ta den straffen han f\u00e5r.\n\n\u2013 Akkurat n\u00e5 tenker jeg ikke p\u00e5 det. Jeg skal ta straffen min. Dersom det inneb\u00e6rer fengsel s\u00e5 er det klart at jeg skal gj\u00f8re det, sier han.\n\nHan innr\u00f8mmer at noe av det verste er \u00e5 ha sviktet alle som ser opp til ham som et forbilde.\n\n\u2013 Det er mange slike tanker som streifer meg. Det er veldig t\u00f8ft. Det er ikke tvil om at det er noe jeg skulle v\u00e6rt foruten, sier han.\n\n\u2013 Jeg ser helt klart p\u00e5 dette som et enkelttilfelle. Selv om det er et dramatisk tilfelle s\u00e5 er det ikke noe jeg \u00f8nsker \u00e5 bli husket for. Men det har skjedd, og det kan jeg ikke gj\u00f8re noe med n\u00e5. Jeg har p\u00e5 en m\u00e5te f\u00e5tt en ordentlig l\u00e6repenge og en vekker jeg m\u00e5 bruke fremover, sier han.\n\n\u2013 Det er mange tanker som svirrer gjennom hodet mitt etter en slik situasjon. Det er totalt idioti \u00e5 utsette passasjeren, meg og andre for den faren. Man kan si at det kunne g\u00e5tt verre, men det hjelper lite i en slik situasjon, sier han.\n\n**Vil tilbake i verdenstoppen  \n**Petter Northug har hatt to svake sesonger etter at han ble VM-konge i Holmenkollen i 2011, og mange har stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved 28-\u00e5ringens profesjonalitet. Selv er han klar p\u00e5 at han \u00f8nsker \u00e5 komme tilbake i verdenstoppen.\n\n\u2013 Jeg har lyst til \u00e5 fortsette. Det er dette som har v\u00e6rt livet mitt. Det er dette jeg vil fortsette med. Dette er en vekker, og jeg \u00f8nsker \u00e5 komme tilbake og gj\u00f8re det som skal til, sier han.\n\n*\u2013 Hva er det som m\u00e5 til?*\n\n\u2013 Det blir \u00e5 ta slike tak at jeg forh\u00e5pentligvis f\u00e5r tilbake energien og kan begynne \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 meg igjen. F\u00e5 fred og ro til \u00e5 komme inn i de riktige rutinene. Ha fokuset som er viktig p\u00e5 fritiden i forhold til det \u00e5 prestere p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, sier han.\n\n## \u2013 Jeg trodde Petter var smartere\n\n\u2013 Hva tenkte du p\u00e5? Hvordan kunne du v\u00e6re s\u00e5 dum? Det kommer jeg aldri til \u00e5 forst\u00e5, skriver Expressen-journalist Tomas Pettersson.\n\nStatsminister Erna Solberg sier 28-\u00e5ringen skal behandles som alle andre.\n\n## Toppidrettssjefen: \u2013 N\u00e5 ser det bare negativt ut\n\nKonstituert toppidrettssjef Tore \u00d8vreb\u00f8 sier h\u00e5ndteringen av saken vil avgj\u00f8re om Northug fortsetter karri\u00e8ren som toppidrettsut\u00f8ver.\u00a0\n\n## Pappa Northug ber om ro\n\nJohn Northug: \u2013 Vi er utilgjengelige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd0150f9-5918-433c-83e0-d2f480f34111"}
+{"url": "http://laurelnights.no/category/mellom-amerika/belize/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:47Z", "text": "The Lodge at Chaa Creek\n\n8 kilometer fra flyplassen i San Ignacio finner du dette luksusresortet med sine 24 hytter. The Chaa Creek Natural History Centre er rett bak hyttene, og gir deg en historisk reise for Belize. Mange fine aktiviteter, fasiliteter og gode spisemuligheter.\n\n** **\n\nMatachica Beach Resort\n\nAmbergris Caye, Belize\n\nVidunderlig resort med 24 villaer. Str\u00e5lende plassert p\u00e5 stranden. Restauranten p\u00e5 resortet er viden kjent for \u00e5 ha meget god mat, og spaet er heller ikke \u00e5 forakte. Dog, her er det nesten spa bare \u00e5 g\u00e5 ut av d\u00f8ra. En opplevelse for absolutt alle sanser.\n\nBelizean Cove Estates\n\nAmbergris Caye, Belize\n\nKanskje den vakreste \u00f8ya i verden, og helt sikkert det beste stedet \u00e5 bo p\u00e5 den \u00f8ya. 7 luksusvillaer p\u00e5 et vidunderlig omr\u00e5de. Store muligheter for barnepass, avslapning og str\u00e5lende service. Paradis p\u00e5 jord er ikke veldig langt unna dette. Deilig sv\u00f8mmebasseng og oppholdet inkluderer transfer til \u00f8ya.\n\n\n\nLaurel Nights er en oversikt over de aller beste hotellene i verden. Her finner du luksushoteller over hele verden. De beste nettene du kan ha p\u00e5 utrolige hoteller, resorter og andre overnattingssteder. Kun de aller beste hotellene er med.\n\nDu finner aldri alt p\u00e5 Laurel Nights, bare det beste. Vi rangerer hotellene med tre laurb\u00e6r, to laurb\u00e6r og ett laurb\u00e6r.\n\nDe hotellene som f\u00e5r ett laurb\u00e6r er bedre enn sine konkurrenter p\u00e5 samme sted. Det er hoteller du b\u00f8r velge om du skal til et sted, og vil ha et meget godt hotell. Eksempelvis vil et hotell med ett laurb\u00e6r i London v\u00e6re et meget godt valg hvis du allerede har bestemt deg for London, og et lokalomr\u00e5de.\n\nHotellene vi gir to laurb\u00e6r er hoteller det er vel verdt \u00e5 ta en omvei for. Kanskje det er et hotell utenfor byen du tenkte \u00e5 dra til, eller i en annen bydel. Det er hoteller som er sv\u00e6rt gode valg og som utmerker seg spesielt.\n\nSkal ett hotell f\u00e5 tre laurb\u00e6r m\u00e5 det v\u00e6re et helt eksepsjonelt hotell. Et hotell som er s\u00e5 bra at du b\u00f8r dra til hotellet kun for \u00e5 bo p\u00e5 hotellet. Disse hotellene finnes det ikke mange av i verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9888c68-cb60-4908-ac55-0824e8570622"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gregor_av_Nyssa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:10Z", "text": "**Gregor av Nyssa** (gresk: \u0386\u03b3\u03b9\u03bf\u03c2 \u0393\u03c1\u03b7\u03b3\u03cc\u03c1\u03b9\u03bf\u03c2 \u039d\u03cd\u03c3\u03c3\u03b7\u03c2; latin: Gregorius Nyssenus; arabisk: \u063a\u0631\u064a\u063a\u0648\u0631\u064a\u0648\u0633 \u0627\u0644\u0646\u064a\u0635\u064a) (f\u00f8dt ca 335/340; d\u00f8d etter 394) var en kristen biskop og helgen. Han ble f\u00f8dt inn i en sv\u00e6rt religi\u00f8s familie, der b\u00e5de hans farmor, Macrina den eldre, far, Basilios den eldre, mor, Emmelia, stores\u00f8ster, Macrina den yngre, lillebror, Peter av Sebasteia og ikke minst storebroren Basilios den store regnes som helgener. I tillegg regnes s\u00f8steren hans, Theosebia, som salig av Den ortodokse kirke.\n\nGregors far d\u00f8de da han var ung, s\u00e5 han ble oppdratt av sin s\u00f8ster og storebror. De fikk gitt han en god utdanning i Athen, og han ble l\u00e6rer i retorikk og giftet seg med Theosebeia. Etter overtalelse av Gregor av Nazianz og problemer med jobben som retorikkl\u00e6rer, ble Gregor ordinert av sin bror Basileios rundt 362. N\u00e5r han ble munk er uklart, og det er ogs\u00e5 usikkert hva som skjedde med Theosebeia, om hun d\u00f8de eller ble nonne.\n\nI 371 ble Gregor, mot sin vilje, gjort til biskop i ett bisped\u00f8mme som l\u00e5 i omr\u00e5det der Basileios da var erkebiskop. Gregor ble aldri noen suksess som biskop, delvis p\u00e5 grunn av manglende organisatoriske ferdigheter, og delvis p\u00e5 grunn av at bisped\u00f8mmet han var arnested for arianismen, en teologisk retning Gregor var sterk motstander av. Han ble utsatt for en kampanje fra arianistene, som endte med at han i 376 ble avsatt som biskop.\n\nGregor ble n\u00e5 en av de viktigste motstanderne av arianismen. Han deltok p\u00e5 konsilet i Antiokia i 379 og ble derfra sendt til Palestina og Arabia for \u00e5 bekjempe kjetteri.\n\nI 381 p\u00e5 konsilet i Konstantinopel, ble Gregor hyllet som \u00abrettroenhetens s\u00f8yle\u00bb, og han hadde mye av \u00e6ren for den trinitariske formelen som ble formulert der. Da han d\u00f8de i 395 var han en h\u00f8yt respektert mann.\n\n## Etterm\u00e6le\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\n*De virginitate*\n\nGregor ble av et senere konsil kalt for \u00abfedrenes far\u00bb, et utsagn som i stor grad sier hvor stor respekt han nyter i kirken. I l\u00f8pet av \u00e5rhundrene etter hans d\u00f8d, sank statusen han hadde, men han kom p\u00e5 nytt i fokus p\u00e5 1900-tallet p\u00e5 grunn av teologer som blant andre Hans Urs von Balthasar.\n\nHan er en av tre teologer som regnes som de kappadokiske fedre, sammen med sin bror Basilios den store og Gregor av Nazianz.\n\nNoe av det han skrev er bevart, og av dette er det viktigste \u00abOm sjelen og oppstandelsen\u00bb, som er formet som en dialog med s\u00f8steren Macrina, og \u00abStor kateketisk b\u00f8nn\u00bb, \u00abMoses' liv\u00bb og en preken om Salomos H\u00f8ysang. Han er i dag regnet som en sv\u00e6rt viktig teologisk forfatter, som ville forene tro og fornuft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d377c04-bdff-4838-a1e1-766507b4ccff"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/I-juni-var-de-enige-om-Trillemarka-593462b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:56:36Z", "text": "# I juni var de enige om Trillemarka\n\n\\<forf\\>ole Mathismoen \\<\n\nOppdatert: 19.nov.2009 15:28\n\nPublisert: 10.jan.2008 00:04\n\n  \nAllerede i juni i fjor var landbruksministeren og milj\u00f8vernministeren enige om vern av Trillemarka - men Sp.-lederen sa blankt nei. N\u00e5 har hun godtatt n\u00f8yaktig samme l\u00f8sning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNaturskogene i Trillemarka har v\u00e6rt blant de mest konfliktfylte temaene i den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen helt siden rett etter stortingsvalget i 2005. P\u00e5 Soria Moria var barskogvern sv\u00e6rt hett. \u00c5 f\u00e5 til et kompromiss basert p\u00e5 SVs valgl\u00f8fte om \u00f8kt barskogvern og Senterpartiets l\u00f8fte til velgerne om vernepause i Norge, var ikke lett. Kompromisset om mer vern, men hovedsakelig basert p\u00e5 frivillige avtaler med skogeierne, var skj\u00f8rt og \u00e5pent for tolkninger helt fra starten.\n\n## Steile fronter.\n\nMilj\u00f8vernminister Helen Bj\u00f8rn\u00f8y (SV) brukte sv\u00e6rt mye tid p\u00e5 saken. Stortingsgruppene ble konsultert utallige ganger, og sto steilt mot hverandre. Representanter fra SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet diskuterte h\u00f8ylytt og intenst p\u00e5 folkem\u00f8ter og i avisspaltene. Regjeringsbehandlingen ble utsatt gang p\u00e5 gang, rett og slett fordi det var umulig \u00e5 f\u00e5 til enighet. Ingen ville b\u00f8ye av. F\u00f8rst ble det lovet avklaring etter sommerferien i 2006, s\u00e5 innen november 2006 og s\u00e5 p\u00e5 ny\u00e5ret 2007. Da sluttet Helen Bj\u00f8rn\u00f8y \u00e5 love noe som helst.P\u00e5 bordet l\u00e5 i realiteten kommunealternativet p\u00e5 dr\u00f8yt 100 kvadratkilometer, forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning p\u00e5 146 km2 og milj\u00f8organisasjonene og NINA (Institutt for naturforskning) p\u00e5 200 km2. Flere titalls organisasjoner la frem sine syn og krav. Grunneierne og kommunene var frustrert: Aldri hadde noen strukket seg s\u00e5 langt i frivillig vern, men likevel ble det sablet ned. De la p\u00e5 et par tusen m\u00e5l med n\u00f8kkelbiotoper, men milj\u00f8organisasjonene var p\u00e5 ingen m\u00e5te forn\u00f8yd.Frustrasjonen var stor i alle leirer. Ikke minst i Regjeringen.\n\n## Fikk oppdrag.\n\nBj\u00f8rn\u00f8y og landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) fikk, etter det Aftenposten kjenner til, utp\u00e5 vinteren 2007 fullmakt fra sine partiledere og fra statsministeren om \u00e5 forhandle frem en l\u00f8sning. De to m\u00f8ttes en rekke ganger, og la hodene i bl\u00f8t uten \u00e5 blande inn de steile stortingsrepresentantene. Utp\u00e5 v\u00e5ren var de n\u00e6r ved en l\u00f8sning, men m\u00e5tte ta noen ekstra runder. Men i juni ble de to statsr\u00e5dene, etter det Aftenposten erfarer, enige: Totalt 147 kvadratkilometer skulle vernes, men dagens grunneiere skulle fortsatt kunne drive seterdrift, vedhugst, jakt og fiske. Forvaltningen av verneomr\u00e5det skulle legges lokalt til de tre ber\u00f8rte kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal. Det skulle opprettes et lokalt utvikling/n\u00e6rings-fond p\u00e5 30 millioner kroner og kommunene skulle f\u00e5 statlig st\u00f8tte til b\u00e5de forvaltning og en egen ansatt.Alts\u00e5 temmelig n\u00f8yaktig det samme som Regjeringen vedtok for to dager siden.\n\n## Sa blankt nei\n\n. Men kompromisset mellom Bj\u00f8rn\u00f8y og Riis-Johansen ble aldri vedtatt i fjor sommer. \u00c5rsaken var at Senterpartiets ledelse sa blankt nei. \u00c5slaug Haga godtok ikke resultatet, selv om hun alts\u00e5 hadde gitt sin egen landbruksminister fullmakt til \u00e5 finne en l\u00f8sning. Hun ville ikke ha et slikt omfattende verneforslag med seg inn i valgkampen.Frustrasjonen \u00f8kte ytterligere. Men det ble enighet i Regjeringen om \u00e5 la hele Trillemarka-saken hvile til etter kommunevalget.\n\n## Sjokk i SV.\n\nDerfor var sjokket i SV stort da \u00c5slaug Haga avsluttet valgkampen med \u00e5 bes\u00f8ke nettopp Trillemarka sammen med vernemotstander Per Olaf Lundteigen. Fredag 7. september, tre dager f\u00f8r valgdagen, tok de to med seg et samlet norsk pressekorps ut i den kontroversielle naturskogen. Der sa Haga at det ikke er aktuelt for Senterpartiet \u00e5 godta mer enn det s\u00e5kalte kommunealternativet p\u00e5 104 kvadratkilometer.\"Dette er en historisk mulighet til \u00e5 f\u00e5 Norges st\u00f8rste naturvernomr\u00e5de p\u00e5 plass uten konflikter. Det er et stort tilbud til norske myndigheter. Hvis Regjeringen ikke tar imot tilbudet, er en konflikt i gang.\", sa Haga under sitt bes\u00f8k i Eggedal. Hun la ogs\u00e5 til at Aps stortingsgruppe var enig med henne, og at det var delte syn i SV. Bes\u00f8ket og uttalelsene i Eggedal provoserte mange i SV kraftig.\n\n## Verkebyll...\n\nSiden da har saken ligget som en sprekkeferdig verkebyll i regjeringskorridorene frem til milj\u00f8vernminister Erik Solheim forleden fikk gjennomslag for \u00e5 sette sluttstrek, hentet frem Bj\u00f8rn\u00f8y/Riis-Johansen-kompromisset og Norges st\u00f8rste barskogvernomr\u00e5de ble vedtatt. Selve vernevedtaket skal ikke behandles i Stortinget, men nasjonalforsamlingen m\u00e5 godkjenne erstatningsordningen. I tillegg til lokalt n\u00e6ringsfond og penger til forvaltning m\u00e5 Stortinget etter hvert bevilge penger til erstatning til skogeierne. Anslag tyder p\u00e5 at den totale prislappen kan bli p\u00e5 over 100 millioner kroner.\n\n\n\n7\\. september i fjor - tre dager f\u00f8r valget - provoserte \u00c5slaug Haga SV kraftig da hun dro til Eggedal sammen med Per Olaf Lundteigen og sa at Senterpartiet ikke ville godta mer enn kommunealternativet i Trillemarka.\n\n# Fakta: Trillemarka\n\nSkog/fjellomr\u00e5de mellom Sigdal og Numedal i Buskerud med gammel skog og rikt biologisk mangfold. Mer enn 129 truede/s\u00e5rbare arter dokumentert. 55 av artene er kritisk truet av utryddelse i Norge.Regjeringen har vedtatt \u00e5 utvide verneomr\u00e5det s\u00e5 det totalt blir p\u00e5 147 km2. Omr\u00e5det blir n\u00e5 Norges st\u00f8rste naturreservat med gammel barskog.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0452b98-4f24-4255-aa1e-56304dff8ae9"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Sverre_Pettersen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:29Z", "text": "# Sverre Pettersen\n\n  - Brukskunstner\n\nDenne artikkelen sto p\u00e5 trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon.\n\nBrukskunstner. Foreldre: Forretningsf\u00f8rer Petter Anton Pettersen (f. 1854) og Alethe Caroline Andresen (f. 1852). Gift 23.6.1924 med Betty Honoria Mohn (f. 6.12.1896), datter av murmester Carl Olaf Berge Mohn (f. 1850) og Alvilde Olava Bergh (f. 1864).\n\nSverre Pettersen var en av v\u00e5re f\u00f8rste markante brukskunstnere og f\u00f8rte kunstindustrien over i et moderne formspr\u00e5k p\u00e5 flere omr\u00e5der. Hovedvekten av hans produksjon ligger innenfor bok- og glasskunst. P\u00e5 begge omr\u00e5der laget han fremragende ting fra kostbare enkeltstykker til billig masseproduksjon. Han var ogs\u00e5 l\u00e6rer ved Statens H\u00e5ndverks- og Kunstindustriskole (SHKS).\n\nDet var kunstmaler Pettersen \u00f8nsket \u00e5 bli da han som 14-\u00e5ring ble elev hos Gudmund Stenersen. Han slo etter kort tid inn p\u00e5 den h\u00e5ndverksmessige siden av faget og avla svennepr\u00f8ven omkring 1900. 1900\u201304 studerte han ved Den kgl. Tegneskole f\u00f8r han tok fatt p\u00e5 en reise rundt i Europa, f\u00f8rst til Sverige, deretter til Tyskland, Nederland, Sveits og \u00d8sterrike. Det var teater- og dekorasjonsmaleriet som opptok ham, men snart vokste interessen for den anvendte kunst frem. Flere steder mottok han ogs\u00e5 undervisning, som ved Kunstgewerbeschule i Berlin 1905\u201306. I fritiden bes\u00f8kte han museer og biblioteker.\n\nDa han kom hjem 1910, fant han liten anledning til \u00e5 pr\u00f8ve sine nye erfaringer. Et stipend fra Houens fond \u00e5pnet for ett \u00e5rs studieopphold i M\u00fcnchen, et sentrum for anvendt kunst i Europa. 1912 var han tilbake i Kristiania og startet egen malerforretning. Han drev spesielt som dekorasjonsmaler, men interessen for formgivning var sterk, og da han 1916 fikk i oppdrag \u00e5 utforme glassmaleriene til Svelvik kirke, bestemte han seg for \u00e5 selge forretningen og bli designer p\u00e5 heltid.\n\nFlere oppdrag med glassmalerier fulgte, men snart viet han seg til bokkunsten. Som tegner for en rekke forlag, og s\u00e6rlig for Aschehoug, arbeidet han seg bort fra innfl\u00f8kte jugendornamenter og mot nyklassiske, klare illustrasjoner i en dekorativ flatestil. Han arbeidet ogs\u00e5 med innbinding, overtrekkspapir og typografisk utforming og fors\u00f8kte \u00e5 gi hver bok en kunstnerisk helhet. Hans f\u00f8rste gjennomillustrerte bok, *Frankrikes vine* av Bjarne Kroepelien, kom 1922. Av andre st\u00f8rre verker kan nevnes Edvard Bulls *Det norske folks liv og historie gjennom tidene*. Illustrasjonene og ornamentene er enkle og presise, og helt i tr\u00e5d med den begynnende modernismen. 1934 deltok Pettersen p\u00e5 den norske bokutstillingen i Stockholm og fremstod som den suverene all-rounder. Som v\u00e5r f\u00f8rste profesjonelle bokkunstner hadde han fulgt stilsvingningene fra 1920-\u00e5renes klassisisme over i funksjonalismen og modernismen. Hans bokomslag har p\u00e5virket norsk bokkunst lenger enn noen andre.\n\nPettersen var en viktig st\u00f8ttespiller da Foreningen Brukskunst ble dannet 1918. Foreningen arbeidet aktivt for en kvalitativ forbedring av hverdagsvarer til hjemmet og for \u00e5 knytte designere til industrien. Pettersens egen ansettelse ved Christiania Glasmagasin var et resultat av dette arbeidet.\n\n1928 ble Pettersen ansatt av Christiania Glasmagasin som kunstnerisk leder av Hadeland Glasverk. Han gikk sterkt inn for \u00e5 fornye glassproduksjonen. Hver enkelt produktgruppe ble analysert for \u00e5 danne grunnlaget for en produksjon som skulle baseres p\u00e5 ny design. Tidligere hadde man i stor utstrekning kopiert fra andre glassverk. Pettersens f\u00f8rste glass var preget av enkle, klart definerte former med moderne dekor. P\u00e5 Foreningen Brukskunsts store landsutstilling i Bergen 1928 viste han en rekke nye dekorer p\u00e5 eksisterende former og lanserte dermed glassverkets nye, aktuelle uttrykk. Her fikk han ogs\u00e5 vist sin spennvidde med bl.a. kartongen *Oslo-teppet*, vevd av Ulrikke Greve, og dekoren til et art deco-skap formgitt av B\u00f8rre Ulriksen.\n\nPettersen var stilmessig godt forankret i nyklassisismens formspr\u00e5k, men beveget seg raskt over i modernismen. Vinserviset *M\u00e4rtha* fra 1929 viser denne nye trenden. Drikkeglassene har konisk klokke plassert p\u00e5 en flat knapp og fot. Karaffelen har kulerund korpus med h\u00f8y, slank hals. Dekoren med matte str\u00f8stjerner er et trekk fra empiren. Pettersen hadde i denne perioden en forkj\u00e6rlighet for geometriske former, ofte med slepne og etsede dekorer mot en blank glassflate. Han \u00f8nsket at glassmassen skulle bl\u00e5ses s\u00e5 tynn som mulig for \u00e5 vise fleksibiliteten i materialet.\n\nMasseproduksjon fascinerte Sverre Pettersen, og han skapte et servise som kombinerte estetisk kvalitet med lav pris. *Nordlys* fra 1930 var bruksglass i tidsriktig design med fire ulike farger, der han ved hjelp av vertikale riller skjuler pressglassets ujevnheter og skj\u00f8ter. Bolleserien *Vard\u00f8* i krystall fikk form som en avkuttet kjegle. Dekoren er tradisjonell og skj\u00e6rslepen, men denne gangen st\u00e5r dype vertikale skj\u00e6r frem i vekselvis matte og blanke striper. Dekoren l\u00f8fter formen og gir det tunge krystallet et lett preg.\n\nSine ypperste resultater oppn\u00e5dde Pettersen kanskje med sine strekgravyrer p\u00e5 pokaler og vaser. Forlovelsesgaven til kronprinsparet fra 1929 var en majestetisk punsjebolle med 12 glass dekket med en strengt stilisert dekor av kniplingaktige ornamenter. Fordi dekoren f\u00f8yer seg etter formen, f\u00e5r den rike overflaten et lett, grafisk preg. Dette var den f\u00f8rste av en lang rekke graverte praktgjenstander. Selv om Pettersen i sine gravyrarbeider var tydelig inspirert av svensk glasskunst, beholdt han sitt s\u00e6regne uttrykk og sin figurative stil.\n\nGradvis gikk Pettersen bort fra de geometriske formene til fordel for myke, tunge former, hvor glassmassens fleksibilitet ble understreket. Utover i 1930-\u00e5rene ble drikkeglassene mykere i formen, vaser og boller ble laget i tykkere glassmasse og fikk ofte en myk munningsrand. Etter den annen verdenskrig arbeidet han med sandbl\u00e5ste glass og speil i et grovere formspr\u00e5k, bl.a. til Oslo R\u00e5dhus og flere skip.\n\n1934 begynte Pettersen som l\u00e6rer ved SHKS, der han bygde opp reklamelinjen. Han ble overl\u00e6rer 1944 og avdelingsleder 1948, \u00e5ret etter sluttet han ved Hadeland Glasverk. Hans virksomhet bar preg av allsidighet og omfattet i tillegg til glass- og bokkunst bl.a. keramiske produkter, reklameplakater, emblemer, diplomer, messehagel og antependium.\n\nSverre Pettersen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1954.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60268390-77d1-442e-b6c4-d98e6ca8d07c"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/tvillinghuske-i-stal-p2341125", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:23Z", "text": "\n  - Inkl. oppheng for rundstokk 100 mm.\n  - Justerbar i h\u00f8yde 1 625-2 125 mm.\n  - Maks belastning: 2x35 kg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9c4f4a0-c79d-471f-8506-bce906e59abc"}
+{"url": "http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/konferanse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:41Z", "text": "# Konferanse om fysisk l\u00e6ringsmilj\u00f8\n\nUtdanningsdirektoratets r\u00e5dgivningstjeneste for Fysisk l\u00e6ringsmilj\u00f8 arrangerer hvert \u00e5r en nasjonal konferanse. Et viktig m\u00e5l for konferansen er at dette skal v\u00e6re et m\u00f8tepunkt for alle som er interesserte i utvikling av gode barnehage- og skoleanlegg, og et sted hvor det er mulig \u00e5 f\u00e5 nye impulser og knytte faglige kontakter. Konferansen retter seg mot barnehageeiere, skoleeiere, forvaltere, ledere, brukere og planleggere.\n\nDen nasjonale konferansen for fysisk l\u00e6ringsmilj\u00f8 har v\u00e6rt arrangert siden 2003 og har v\u00e6rt lokalisert i ulike byer, fra Kristiansand i s\u00f8r til Troms\u00f8 i nord.\n\nI h\u00f8yremargen har vi lagt ut lenker til egne omr\u00e5der for nasjonale konferanser arrangert senere \u00e5r.\n\n\n\n*R\u00e5dgivningstjenesten for fysisk l\u00e6ringsmilj\u00f8 arrangerer hvert \u00e5r konferanse med ulike foredrag og befaringer.*\n\n\u00a0\n  - **Konferanse 2017, Trondheim  \n    **Vertskommuner: Trondheim kommune og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune\n\n  - **Konferanse 2016, Sandnes  \n    **Vertskommuner: Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune\n\n  - **Konferanse 2015, T\u00f8nsberg.***  \n    *Vertskommuner: T\u00f8nsberg, N\u00f8tter\u00f8y og\u00a0Vestfold fylkeskommune*  \n  - Konferanse 2014, Bergen  \n    Vertskommuner: Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e281d85-bd54-4a59-9378-2c905e277e03"}
+{"url": "http://caravan.talk-forums.com/t1711-garanti", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:59Z", "text": "Tema: Garanti??\u00a0 \u00a0Man 10 Aug 2009 - 16:47\n\n-----\n\nVad skal g\u00e5 under det i betydning??vad kan jeg si og forlange av forhandler???har ringt s\u00e5 de vet om mine problemer..  \nMin vogn skal p\u00e5 det,funnet en del fejl,  \nmest lyst \u00e5   ja dere skj\u00f8nner\n\nTema: Re: Garanti??\u00a0 \u00a0Tor 13 Aug 2009 - 21:20\n\n-----\n\n  - **Ronny skrev:**  \n    Tror du f\u00e5r beskrive hvilke feil du har funnet Ulla, da blir det lettere \u00e5 mene noe om dette..\n\n  \nVindu punktert  \nVand fra dusjen renner ut over vogn hjulet?alts\u00e5 ut i greset om dere forst\u00e5r..  \nBlev helt   da jeg s\u00e5 det,s\u00e5 n\u00e5 skal vogna opp i sept for rep,vad synes dere,er livredd for fukt osv  og alt ..  \nHusk vogna er ikke 2\u00e5r engang,og vi har jo ikke haft naboer bak oss og jeg l\u00f8per jo ikke ut hvergang en dusj,ikke vand inne p\u00e5 badet eller gulv helt t\u00f8rt \n\nSide **1** av **1**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8cc9707-2274-4bee-8e3f-c51643b89fe6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gilani-vurderer-a-anmelde-politiet-i-Drammen-333211b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:01:39Z", "text": "# Gilani vurderer \u00e5 anmelde politiet i Drammen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:08\n\nPublisert: 02.okt.2007 16:03\n\n  \nAdvokaten til Ap-politiker Yousuf Gilani (34) vil vurdere \u00e5 anmelde politiet i Drammen til Spesialenheten for politisaker i forbindelse med valgfusketterforskningen.\n\nPolitiet tror slektning \\<br/\\>sto bak valgfusket\n\nPolitiet tror at en n\u00e6r slektning av Gilani sto bak valgfusket.\n\n\u2013 Jeg kan bekrefte at vi har slektninger av Gilani nevnt i saken. Det er navn som er fremkommet i avh\u00f8r, sier stasjonssjef Jan Erik Str\u00f8m ved Drammen politistasjon til VG.\n\nPolitiet har imidlertid ikke avh\u00f8rt noen av Gilanis slektninger. If\u00f8lge VG vil dette skje i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene. Familiemedlemmet som mistanken er rettet mot, skal befinne seg p\u00e5 jobb et annet sted i landet.\n\nGilani sier til Dagbladet.no at han er irritert over at politiet stadig trekker slektninger av ham inn i saken.\n\n\u2013 Det kan dermed virke som politiet driver etterforskning gjennom media, sier han.\n\n## Vurderer anmeldelse\n\nGilanis advokat vil vurdere \u00e5 anmelde politiet til Spesialenheten for politisaker.\n\n\u2013 Vi vurdere fortl\u00f8pende \u00e5 be Spesialenheten titte p\u00e5 saken. Vi synes de g\u00e5r ut over de retningslinjer og regler som skal gjelde denne type arbeid. De skader personer som enn\u00e5 ikke er trukket inn i saken gjennom avh\u00f8r. De har ikke engang fors\u00f8kt \u00e5 komme i kontakt med personene de omtaler, sier Sverre O. Simonsen til Dagbladet.no.\n\nAdvokaten reagerer s\u00e6rlig p\u00e5 at politiet forteller hva vitner har forklart seg i politiavh\u00f8r om navngitte personer. Han reagerer ogs\u00e5 sterkt p\u00e5 at politiet ikke fester lit til Gilanis teori om komplott.\n\n\u2013 Det er ganske uvanlig at politiet forteller hva de m\u00e5tte mene og tro om en sak f\u00f8r den er ferdig etterforsket. Det burde de holdt for seg selv. Vi f\u00f8ler at politiet har en annen agenda enn ordin\u00e6r etterforskning i denne saken, sier Simonsen.\n\n## Gilani hevder uskyld\n\nStasjonssjef Jan Erik Str\u00f8m ved Drammen politistasjon vil ikke kommentere Simonsens p\u00e5stander. Han ber advokaten ta kontakt med politiet, og ikke diskutere i media om hva som er sagt eller ikke er sagt.\n\nStr\u00f8m opplyser at Gilani vil bli kontaktet for avh\u00f8r etter hvert.\n\nGilani har hele tiden hevdet sin uskyld, og mener seg utsatt for et komplott. Derfor har han anmeldt tre personer som han hevder st\u00e5r bak. De har blitt avh\u00f8rt, men politiet fester liten lit til teorien.\n\n\u2013\u2013Jeg tar dette med knusende ro. Jeg er hundre prosent uskyldig og jeg ser fram til politiets videre etterforskning av saken, sier Gilani.\n\nFra f\u00f8r har politiet siktet en mann i 30-\u00e5rene i valgfusksaken. Mannen er ikke siktet for \u00e5 ha kj\u00f8pt stemmer, men for \u00e5 ha kommet med trusler mot en person.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "430e0884-7ab3-4303-b1a9-ffcf1a1ce995"}
+{"url": "http://docplayer.me/3825253-Eksamensmote-grunnskole-8-januar-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:54:01Z", "text": "11 Utfordringene ved eksamen i norsk 2013 Elevene trenger i st\u00f8rre grad \u00e5 l\u00e6re seg grunnleggende grammatikk i nynorsk. Bruke kilder aktivt under skrivearbeidet og henvise til kilder og sitater p\u00e5 en etterrettelig m\u00e5te direkte i teksten. Elevene svarer ikke p\u00e5 alle deler av bestillingen i oppgaven. De st\u00f8rste positive endringene fra tidligere \u00e5r: Veldig f\u00e5 skoler hadde elever som leverte eksamen med feil kandidatnummer. Veldig f\u00e5 skoler hadde elever som manglet innlevering av eksamen i PAS. F\u00e5 elever bommet p\u00e5 hovedsjanger p\u00e5 skrivedagene. Det ser ut til at skolene jobber mer temabasert enn epokebasert. Det gj\u00f8r at elevene har mer norskfaglig \u00e5 skrive i teksten sin.\n\n\n\n12 Utfordringer ved gjennomf\u00f8ring av eksamen 2013 Fylkesmannen fikk i \u00e5r f\u00e5 henvendelser fra skoler Eksempel: Fikk ikke generert og skrevet ut brukernavn og passord (Manglet ansvarlig for gruppene og hadde i tillegg 0-grupper som var den som ble fors\u00f8kt \u00e5pnet) Oppgaver m\u00e5 alltid sendes ekspress over natten.\n\n38 Endringer : Elevene skal gjennomf\u00f8re muntlig eksamen med en obligatorisk forberedelsesdel, der elevene f\u00e5r oppgitt tema og skal forberede en presentasjon. Eleven f\u00e5r vite hvilket fag han eller hun er kommet opp i 48 timer f\u00f8r eksamen og tema for eksamen 24 timer f\u00f8r eksamen. Under eksamen skal eleven presentere temaet som er forberedt i forberedelsesdelen. Under eksamen kan eleven ogs\u00e5 pr\u00f8ves i flere og relevante deler av l\u00e6replanen enn det som kan leses direkte ut av temaet. Det eneste hjelpemidlet eleven kan bruke, er sine egne notater fra forberedelsesdelen. Dette inkluderer relevante hjelpemidler for \u00e5 holde en presentasjon, som for eksempel Powerpoint. Dere kan ikke gjennomf\u00f8re eksamen p\u00e5 mandager og f\u00f8rste dag etter helligdag/h\u00f8ytidsdag.\n\n45 Hva b\u00f8r skolene ha fokus p\u00e5 for \u00e5 forberede elevene best mulig fram til eksamen i norsk 2014: Revidert l\u00e6replan, nye fagbegreper og konsekvenser for skriveoppl\u00e6ringen \u00abSkrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster p\u00e5 hovedm\u00e5l og sidem\u00e5l med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, form\u00e5l og medium\u00bb Elevene vil derfor ikke lenger bli bedt om \u00e5 skrive tekster til eksamen i de tradisjonelle sjangerne, som for eksempel novelle, k\u00e5seri og artikkel. Eksamensoppgavene er todelt med en obligatorisk og en valgfri oppgave, hvor oppgave 1 er basert p\u00e5 vedlagt tekst og del 2 best\u00e5r av valgfrie oppgaver. Den nye eksamensformen krever bedre lesekompetanse hos elevene, fordi oppgavene i st\u00f8rre grad enn tidligere knyttes til forberedelsesmaterialet. L\u00e6rerne b\u00f8r trene elevene p\u00e5 \u00e5 lese og svare p\u00e5 alle deler av bestillingen, selv om oppgaven ikke er delt i kulepunkter. Skolene b\u00f8r i st\u00f8rre grad vektlegge skriftlig arbeid i oppl\u00e6ringen, selv om l\u00e6reb\u00f8kene tradisjonelt sett ikke har s\u00e5 mange skriveoppgaver.\n\n46 Endringer for eksamen Norsk: Eksamen har endret struktur. Eksamen vil best\u00e5 av to deler, en del med oppgaver ut fra vedlagt tekst og en del med oppgaver til valg. V\u00e5ren 2014 f\u00e5r skolen tilgang til forberedelsesmateriellet kl samme dag som elevene skal forberede seg. Materiellet er p\u00e5 ca. 10 sider. Nynorsk: Ny nynorskrettskriving i 2012 overgangsordning for eksamen (2013) Utdanningsdirektoratet har fastsatt at ved eksamen i 2014 skal bruken av former fra den gamle rettskrivingen (den som gjaldt frem til ) ikke regnes som feil. Engelsk (justering): V\u00e5ren 2014 f\u00e5r skolen tilgang til forberedelsesmateriellet kl samme dag som elevene skal forberede seg. Materiellet er p\u00e5 ca. 10 sider. Kilder:\n\n ikke lenger v\u00e6re gjeldende.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "657b4c9c-4bb6-4e5b-a308-f2422adab9c4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ny-moskbrann-i-Sverige-70737b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:55:58Z", "text": "# Ny mosk\u00e9brann i Sverige\n\nNtb\n\nOppdatert: 29.des.2014 06:05\n\nPublisert: 29.des.2014 05:17\n\n  \nNatt til mandag begynte det \u00e5 brenne i nok en mosk\u00e9 i Sverige, og det er mistanke om at brannen var p\u00e5satt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMoskeen ligger i utkanten av Esl\u00f6v i Sk\u00e5ne, og brannalarmen gikk rett etter klokken tre natt til mandag, skriver Expressen.\n\nDa brannmannskapene kom fram, brant det b\u00e5de utenfor og inne i lokalet som ligger i et kjellerlokale. Et vindu var knust der det brant.\n\n\u2014 Vi har sperret av plassen og ser p\u00e5 dette som en mordbrann, sier operasjonsleder Marie Keisman hos politiet i Sk\u00e5ne.\n\n## Trolig p\u00e5satt\n\n\u2014 Det er trolig snakk om en p\u00e5satt brann. Det fins ingen naturlig \u00e5rsak til at det skulle brenne p\u00e5 gulvet og veggen rett nedenfor det knuste vinduet, sier en talsmann for brannmannskapene p\u00e5 stedet, Gustav Sandell til TT.\n\n\u2014 Det ble trolig brukt brannfarlig veske og tent p\u00e5, sier politiets innsatsleder Sven Krok.\n\nBrannmannskapene fikk kontroll over brannen i l\u00f8pet av kort tid, og ingen kom til skade. De materielle skadene var ogs\u00e5 begrensede.\n\nDen samme moskeen er utsatt for h\u00e6rverk flere ganger de siste m\u00e5nedene. Ruter er knust og fasaden er sprayet ned med skjellsord.\n\n## Fem skadd i Eskilstuna\n\nTorsdag satte en brannstifter fyr p\u00e5 en mosk\u00e9 i Eskilstuna i Sverige, og fem mennesker ble skadd i brannen.\n\nIf\u00f8lge vitneopplysninger ble det kastet en brennende gjenstand gjennom et vindu i bygningen f\u00f8r det begynte \u00e5 brenne.\n\nEt 20-tall mennesker befant seg inne i lokalene da brannen startet. To fikk r\u00f8ykskader, to fikk s\u00e5rskader og \u00e9n fikk bruddskader i brannen.\n\nFlere andre moskeer i Sverige er ogs\u00e5 p\u00e5tent de siste \u00e5rene, blant annet i Malm\u00f6, Trollh\u00e4ttan og Hallunda.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "859813e5-e8ce-4b5d-8be9-daffb4433aa6"}
+{"url": "http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Sem/Sem6Ovre.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:58Z", "text": "**Sem  \nG\u00e5rd nr. 121 i Gjerpen kommune. Overf\u00f8rt til Skien kommune i 1964.  \n**  \nDette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.  \nFeil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Str\u00f8m.\n\n*Oppdatert 10.05.2015  \n  \n  \n* Utsnitt av M\u00e5lebordsoriginal (1845-49). Original hos Statens kartverk, H\u00f8nefoss. Gjengitt med tillatelse.*  \n  \n* **Sem \u00f8vre - Sem 6 - H\u00f8gberg**  \nGammelt l\u00f8penr. 414ab. Siden Norges matrikkel 1889: 121/6, 10 m.fl.\n\nLandskyld 1664: 4 huder.\n\n  \nSem \u00f8vre - bnr 6. Foto: Gard Str\u00f8m 27.02.2013.  \n  \n  \nAdresse i dag: Holmsv. 52, 3721 Skien.\n\n Husmannsplassene Kastdalen, Jonsholet (\u00c5sen?) og R\u00f8nningen h\u00f8rte til denne g\u00e5rden.\n\n Tidlige eiere.  \n**Gjerpen prosti** eide 4 huder i 1618. Hele Gjerpen prostigods ble kj\u00f8pt opp av **Cort Adeler** i 1668.  \nFogden **Jochum Schweder** kj\u00f8pte \u00f8vre og nedre Sem i ca. 1735, hans s\u00f8nn **Jacob Schweder** i  \nca. 1760. **L\u00f8ytnant L\u00fcbking** kj\u00f8pte denne g\u00e5rden i 1773 og Prokurator **Peder Rougtvedt** i 1779.  \n  \nTidlige brukere.  \nAv tidlige brukere kjenner vi til **Oluff Semb** som var leilending her i 1592. I 1611 og 1614 er det en **Gullich Semb**  \nsom betalte skatt av g\u00e5rden. Leilendingen **Trond Nilsen Semb** i 1640 og 1643. Han bodde tidligere (i 1624) p\u00e5  \nBorgestad. Han er dessuten nevnt som eier av 2 huder i Furuvald i 1624. Fra 1651 var det hans enke som eide  \nsamme part i Furuvald. Vi kan nok regne med at den neste brukeren av Sem \u00f8vre er forrige brukers s\u00f8nn.  \n  \nTrond Borrestad var lagrettemann og satte sitt segl under jordeboken for Gjerpen i 1624. Hans initialer var T N.  \nDet er derfor logisk og tenke seg at hans fulle navn var Trond Nilsen.\n\n G.br., leilending**  \nNils Trondsen Semb** f. ca. 1608/1609 trolig d. f\u00f8r 1678, trolig s.a. Trond Nilsen Semb.  \ng.m. NN  \n1\\. Trond Nilsen f. ca. 1652.  \n2\\. Per Nilsen f. ca. 1658.  \n3\\. Thor Nilsen f. ca. 1660.  \n4\\. Mikkel Nilsen f. ca. 1662.  \nBr. 1643.  \n  \nKilde: Prestens manntall 1664 og fogdens manntall 1666.\n\n Kilde: Skattematrikkelen 1647.  \n\"\u00d8ffre Sem som **Niels** paaboer, schylder 4 huder, som Gierpen proustj med b\u00f8xell f\u00f8lger.  \nPenge 6 dr. Gierpen proustj bygger.\"\n\n Kilde: Skattematrikkelen 1670/71.  \n\"\u00d8ffre Semb. **Niels** bruger schylder 4 huder som Gierpen proustj med b\u00f8xel er ejende 2 huder,  \ngiffuer Schatt 8 Rdr.\"\n\n6\\. Kirsten dpt. 12/2-1699 bg. 1/6-1700. \"Anders Sems datter Kiersten 1 1/4 aar g.\"  \n\nF.f. Anders Sems s\u00f8n **Anders**: Erik Hanssen av Skieen, Jacob Thurman, Anders Aslaksen, Gionnert Willes datter, Maren Eriksdatter, Malene Fransdatter.  \nF.f. Anders Sems s\u00f8n **Lauritz**: Mas Pederssen Smed, Halvor Sem, Anders Aslaksen i Skieen, Even Lauritzen, Tore Hans Lunds, Gyri Sem.  \nF.f. Anders Sems datter **Kiersten**: Erik Jenssen, Matz P. Smed, Even Lauritzen tien hos Peder Baar, Hans Lunds qnde. Thore, Falentin Venst\u00f8bs q. Karen, og Maren Steffensdatter fra Byen.  \nF.f. Anders Sems datter **Kiersten**: Claus Venst\u00f8b, Halvor Sem, J\u00f8rgen Venst\u00f8b, Prestens Hustru, Nils H\u00f8nnis qnde Maren, Dorthe S\u00f8frensd. hos Halvor Sem.\u00a0\n\n> > 18/1-1695 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**KIRSTI ERIKSDATTER**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Bamble Skifteprot. nr. 2 pag. 6b.  \n> > \u00d8vre Sem\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Arvinger:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \n> > \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Enkem. Anders Sem og barna:  \n> > \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 1. Jon Andersen  \n> > \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 2. Erik Andersen  \n> > \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 3. Anders Andersen  \n> > \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 4. Lars Andersen  \n> > \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 P\u00e5 vegne av barna - som alle var umyndige - m\u00f8tte  \n> > \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 farbroren Halvor Larssen og morbroren Tyge Eriksen.  \n> > Brt: 60 - 2 - 10.  \n> > Net: 50 - 0 - 10.\n\n Anders Sems s\u00f8sken: Halvor Lauritzen p\u00e5 M. Sem og Even Lauritzen i Tatterbakken i Skien,  \nsom tjente hos Peder Baar i Skien i 1696.\n\n Anders Lauritzen (Larsen) Sem ble nevnt som tilsynsmann i skifteforretningen etter hans bror Even i  \nSkien den 15/5-1703. Det var i skiftet dessuten nevnt at deres morbror het Johannes Olsen.\n\n Kilde: Skoskatten 1711.  \n\"\u00d8fre Semb, **Anders** Self, 8, kone, 3 b\u00f8rn, 3 piger, 48 sk.\"\n\nEn trolovelse i Solum kirke i juli 1717:  \nJan Valentinss\u00f8n og Lisbeth Erichsdatter. Cav: Anders Sem og Halvor Sem.\n\n Dette bruket ble brukt av br\u00f8drene Anders og Lars Sem fra ca. 1720 - til ca. 1760.  \nDe betalte skatt av hver sin landskyld i disse \u00e5rene.\n\n G.br., leilending (2 huder)**  \nAnders Andersen Sem** herfra dpt. 18/11-1688 bg. 10/6-1757. \"Anders Sem 57 1/4 aar.\" (Skal vel v\u00e6re 77 \u00e5r?), s.a. Anders Lauritzen Sem.  \ng. 25/8-1720 m. enke Birthe Nilsdatter fra Presteg\u00e5rden i Siljan f. ca. 1680 bg. 20/1-1763. \"Anders Sems enke 83 aar.\"  \nForlovere: \"Halvor Larss\u00f8n S\u00e6m og Niels Svendss\u00f8n Hynji.\"  \n1\\. Anders dpt. 24/8-1721 bg. 26/10-1721. \"Anders Sems s\u00f8n Anders 8 uger.\"  \n2\\. Guri Andersdatter dpt. 11/4-1723 g.m. Engebret Nilsen. Se N. Venst\u00f8p(D).  \nBr. ca. 1720.\n\nF.f. Anders Sems s\u00f8n **Anders**: Ole Sem, Rasmus Aas, Anders Anderss\u00f8ns qde. Maren i Scheen, Dorte Nilsdatter.  \nF.f. Anders Sems datter **Gyrj**: Ole Sem, Lars Sem, Rasmus Rising, Anders Justsens qde., Anne Nilsd. Sem.\n\n Birthe Nilsdatter var visstnok tidligere gift med Anders Jonsen Mustvedt. Se N. Mustvedt.  \nEnka **Birthe Nilsdatter** levde sine siste \u00e5r hos datteren Guri p\u00e5 Se N. Venst\u00f8p(D).\n\nAnders Andersen og Birthe Nilsdatter ble trolovet i \"Slembdahl\" kirke:  \n\"Trolofvelse 9/6-1720: Anders Anders\u00f8n S\u00e6m fra Gierpen Sougn. med Birthe Nielsdaatter, Pr\u00e6stegaarden.  \nCautionsm\u00e6nd: Halfvor Larss\u00f8n S\u00e6m og Niels Svendss\u00f8n Hynji fra Gierpen Sougn.\"\n\nAnders og Lars Semb pliktet i 1721 \u00e5 levere 10 lester trekull hver, fra g\u00e5rdens egen skog, til **Fossum Jernverk**  \npr. \u00e5r mot betaling. \u00a0Landskyld 1721: 2 huder hver.  \n  \n**Kilde**: Matrikkelforarbeidet av 1723.  \n\"Semb \u00f8fre. Opsidder **Anders** og **Lars**, bruger 4 huder, Gammel leylendingskat 8 Rdl, ny skat 7 Rdl 80 skilling.\"\n\n G.br., leilending (2 huder)  \n**Lars Andersen Sem** herfra dpt. 27/11-1692, s.a. Anders Lauritzen Sem.  \ng. 1/6-1718 m. Margrethe Gregoriusdatter fra Lund(2) dpt. 9/4-1694, d.a. Gregorius Olsen Lund.  \n1\\. Even dpt. 18/5-1721 bg. 2/7-1721. \"Lars Sems s\u00f8n Even, 6 uger.\"  \n2\\. Anders dpt. 7/6-1722 bg. 9/8-1722. \"Lars Sems s\u00f8n Anders 10 uger gl.\"  \n3\\. Kirsten Larsdatter dpt. 11/7-1723.  \n4\\. Lucas dpt. 25/8-1726 bg. 6/12-1730. \"Lars Sems Lucas, 4 aar.\"  \n5\\. Sara Larsdatter dpt. 16/1-1729 g.m. Isak Hansen. Se Sneltvedt(1).  \n6\\. Kirsten dpt. 28/2-1731 bg. 11/4-1731. \"Lars Nr Sems Kirsten\u00a0 6 uger.\"  \n7\\. Gregorius dpt. 23/3-1732 bg. 29/3-1732. \"Lars Sems Gregorius, 9 dage gl.\"  \n\\-\u00a0\u00a0 bg. 7/5-1733. \"Lars Sems d\u00f8df\u00f8dde drengebarn.\"  \nBr. ca. 1720.\n\nF.f. Lars Sems s\u00f8n **Even**: Jens H\u00f8st, Halvor Sem, Simon i pr\u00e6stegaarden, Peder guldsmeds qde.  \nF.f. Lars Sems s\u00f8n **Anders**: Peder Lensmd, Simon Lund, Lars Rising, Anders Sems qde Birte, Ole Sems datter Johanne.  \nF.f. Lars Sems datter **Kirsten**: Christopher Grinj, Simon Lund, Anders Sems qde., Margrete Lund.  \nF.f. Lars Sems **Lucas**: Hans Anderss\u00f8n, Simon Lund, Lars Sem, Hans Anderss\u00f8ns qde. i Scheen, Marta Torsdatter.  \nF.f. Lars Sems **Sara**: Hans Anderss\u00f8n, Simon Lund, Jan Grinj, Anders Sems qde., Anne Sem.  \nF.f. Lars NrSems **Kirsten**: Arne Limi, Axel Grinj, Abraham Rising, Anders Sems qde., Maren Field.  \nF.f. Lars Sems hiemd\u00f8bte **Gregorius**: Simon Lund, Jens Follou, Anders Sem og qde., Anne Torsdatter.\n\nMargrethe og Lars var 3-menninger. Lars Andersen Sem var i 1738 verge for enka etter Lars S\u00f8rensen p\u00e5 Stulen og  \nverge i 1742 for sin svigerinne Gunhild Gregoriusdatter p\u00e5 Lund og formynder i 1750 for sin nev\u00f8 Gregorius Simonsen  \np\u00e5 Lund. \n\nLandskyld 1761: Semb \u00d8vre, 4 t\u00f8nder (korn), Opsidder: Anders Andersen.  \n  \nG.br., leilending **  \nHans J\u00f8rgensen** fra Kleven dpt. 6/1-1736, s.a. J\u00f8rgen Hansen Kleven.  \ng. 28/12-1758 m. Johanne Christensdatter fra N. Fossum dpt. 23/3-1738, d.a. Christen Rasmussen.  \n1\\. Anne Hansdatter dpt. 19/8-1759.  \nBr. 1762. Se S. Rising(A).\n\nF.f.  Hans J\u00f8rgensens pb. **Anne** fra Lund: Gregorii Lunds kone, Anne Aslaksdatter, Jan Grinie, S\u00f8ren J\u00f8rgensen, Lars Christensen.  \n  \n**Kilde**: Ekstraskatten 1762.  \nGaardens nafn: Sem \u00d8vre.  \nEier: Jacob Schweder.  \nMand og kone: **Hans J\u00f8rgensen og Kone**.  \nTjenestedreng: S\u00f8ren Rasmussen.  \nTjenestepige: Karen Christensdatter.\n\n L\u00f8ytnant, selveier**  \nL\u00ffbking** f. ca. 1736 bg. 27/8-1778. \"hr. Lieutenant Lubking - d\u00f8de d. 20. denne mnd.- 42 \u00bd aar.\"  \nBr. 1773.  \n  \nVi vet intet annet om denne personen enn at han eide Sem \u00f8vre fra 1773-1778 og at han d\u00f8de og ble begravet  \ni Gjerpen. Det ble ikke foretatt noe skifte etter ham i Gjerpen.\n\n Prokurator (advokat), g.br., selveier**  \nPeder Rougtvedt** f. 14/12-1737 bg. 13/4-1810. \"Peder Rougtved, f\u00f8dt d. 14de Dec 1737, d\u00f8de 6te apr. dette anno, 72 1/3 aar.\"  \ng1g m. Sara Charlotte Usgaard f. ca. 1736 bg. 2/9-1799. \"Madame Sara Charlotte Rougtved, f\u00f8dt Usgaard f. \u00f8vre Sem 63 \u00bd aar.\"  \ng2g i Eidanger 1/9-1800 m. enke Anne Elisabeth M\u00fclenphort fra Molde f. ca. 1757 d. 1840 i Eidanger, d.a. Johan Christopher M\u00fclenphort og Martha Malena Lund fra Bud.  \nForlovere: Hr. Brangstrup og Jacob B\u00f8ydler.  \n1\\. Elisabeth Rougtvedt f. ca. 1765 bg. 8/1-1785. \"Procurator Rougtvets d. Elisabeth 19 \u00bc aar.\"  \n2\\. Inger Andrea Rougtvedt dpt. 31/5-1780.  \nBr. 1779.\n\nF.f.  Procurator Rougtvets - hjemed\u00f8bte - pb. **Inger Andrea**: KammerRaad Rougtvets frue, Dorothea Jonsdtr., Simen Zachariasen, Hans Blom, Hans Rougtvet.\n\n **Kilde**: Manntallet 1782 for Gjerpen.  \n\"Sem \u00d8vre, G\u00e5rd, **Proc. Peder Rougtvedt**, 1 kone, 4 b\u00f8rn, 2 Drenge, 3 Piger, V\u00e6rfader.\"\n\n Husmannsplasser under Sem \u00f8vre i 1782:  \nKastdalen.  \nJonsholet - \"Hollet\".  \nR\u00f8nningen.  \n  \nI 1782 var P. Rougtvedt prokurator. I 1801 var han kun nevnt som g\u00e5rdbruker.\n\nFra Tinglysingsprotokollen:  \n\"**Kommitionsforlig** mellem eierne af \u00f8vre, nedre og midt Sem angaaende adkomsten eller veien til deres gaarde, dateret 6. juni 1798, tinglyst 3. oktober 1827.\"\n\nOrdlyden ved inng\u00e5else av andre ekteskap i 1800 i Eidanger kirke var:  \n\"Copul. 1/9-1800 i Eid. Hr. Peder Rougtved, Enkemand og Mad. Anne Elisabeth, enke af Mechlenborg.  \nCaut: Hr. Brangstrup og Jacob B\u00f8ydler.\"\n\n Sokneprest**  \nEdvard Munch**  \nBr. 1825. Se Presteg\u00e5rden.\n\nFra Tinglysingsprotokollen:  \n\"Skj\u00f8de fra provst Munch til Ole Mikkelsen paa l\u00f8penr. 414b, dat. 3. okt. 1831, tinglyst 26. juni 1832.\" Se Kastdalen.  \n\"Skj\u00f8de fra provst Munch til Gunnuld Nilsen paa l\u00f8penr. 414a, dat. 17., tingl. 20. januar 1834.\"  \n  \n G.br., selveier**  \nGunnulv Nilsen Sem** fra S\u00e5heim(1) i Tinn dpt. 26/11-1785 d. 25/6-1846 p\u00e5 Sem, s.a. Nils H\u00f8ljesson Saaheim og Astrid Gunnulvsdatter.  \ng. i Solum 15/11-1834 m. Marthe Maria Carlsdatter fra Elset i Solum dpt. 20/6-1802 d. 31/1-1874, d.a. Carl Sivertsen (S\u00f8rensen?) Elseth.  \nForlovere: \"Anders Carlsen og Peder Andersen Varpet.\"  \n1\\. Nils Gunnulvsen f. 15/12-1835 p\u00e5 Sem.  \n2\\. Anne Maria Gunnulvsdatter f. 10/7-1839 p\u00e5 Sem.  \n3\\. Karl Gunnulvsen Sem f. 26/9-1842 p\u00e5 Sem. Overtok g\u00e5rden.  \nBr. 1834.\n\n Gunnulv Nilsen og hans kone er registrert innflyttet til Sem i Gjerpen fra Solum v\u00e5ren 1835.  \nHan kj\u00f8pte i 1834 denne g\u00e5rden, som da hadde en landskyld p\u00e5 3 huder.\n\n\u00a0 Norges Matrikel 29. desember 1838:\n\n|              |                 |                    |                     |                               |\n| ------------ | --------------- | ------------------ | ------------------- | ----------------------------- |\nFra Tinglysingsprotokollen:  \n\"Delingsforretning, hvorved den til midtre og \u00f8vre Sem h\u00f8rende **s\u00e6terhavn** er uddelt mellem eierne, afholdt 9. juni, tingl. 15. juli 1856.\"  \n  \nI 1865 bodde enka her (som selveier). Det var da s\u00f8nnen Karl Gunnuldsen(23) som drev g\u00e5rden for sin mor.  \n  \nTjenestefolk her i 1865: Klemmet Johnsen(26), Tov Tovsen fra Solum(68), Anne D. Olsdatter(25) fra Lardal og  \nKaren Hansdatter(17). Alle ugifte. \n\n G.br., selveier**  \nKarl Gunnulvsen Sem** herfra f. 26/9-1842 d. 31/5-1879 p\u00e5 Sem.  \ng. 19/5-1869 m. Sara Andrea Christensdatter fra Doksr\u00f8d(7) f. 8/8-1841 d. 27/1-1918 p\u00e5 Doksr\u00f8d, d.a. Christen Mikkelsen Doxr\u00f8d.  \nBr. 1874.  \n  \nKarl Sem kj\u00f8pte ogs\u00e5 i 1874 noe tilleggsjord av Sem nordre. Karl Sem og Sara Andrea fikk ingen barn.\n\n\u00a0 Norges Matrikel november 1874:\n\n|                   |                       |                    |                                  |\n| ----------------- | --------------------- | ------------------ | -------------------------------- |\n| ** L\u00f8benr.**      | ** Eiendommens navn** | ** Eier - bruger** | ** Revidert skyld (Skylddaler)** |\n| 414a,b            | Semb \u00f8vre             | Carl Gunnufsen     | 4 daler - 3 ort - 15 skilling    |\n| (415b,c 416a,b) b | Semb nordre           | ditto              | 1 daler - 0 ort - 3 skilling     |\n\n\u00a0 Norges Matrikel 31. desember 1889:\n\n|          |          |              |           |               |                       |                          |                     |\n| -------- | -------- | ------------ | --------- | ------------- | --------------------- | ------------------------ | ------------------- |\n| ** Gnr** | ** Brn** | ** L\u00f8benr.** | ** Navn** | ** Br. navn** | ** Eier**             | ** Matrikelskyld**       | ** Revidert skyld** |\n| 121      | 6        | 414a,b       | Sem       | Sem \u00f8vre      | Karl Gunnulfsens Enke | 6 daler - 3 ort - 15 sk. | 12 mark 19 \u00f8re      |\n| 121      | 10       | se 1874      | Sem       | Sem nordre    | ditto                 | 1 daler - 3 ort - 5 sk.  | 2 mark 64 \u00f8re       |\n\n  \nKilde: Folketellingen 1891.  \nFosterdatter Karen Dorthea Pedersdatter f. 1871.  \nTjenestefolk: G\u00e5rdsbestyrer Erik Gregoriusen f. 1852, Ragnhild Torjersdatter (fj\u00f8sstell) fra Fyresdal f. 1848 og  \nJohan Petter Pedersen (jordarbeider, g\u00e5rdsstell) f. 1774.  \n  \nEnka **Sara Andrea Christensdatter** ble g2g med Ole Olsen Vejen. Se nedenfor.\n\n G.br., selveier**  \nOle Olsen Sem** fra Vejen under Ryntvedt i Sauherad f. 20/9-1855 p\u00e5 \"Veien\" d. etter 1918, s.a. Ole Olsen Vejen og Anne Nilsdatter Kaasa.  \ng. 27/10-1893 m. enke Sara Andrea Christensdatter fra Doksr\u00f8d(7) f. 8/8-1841 d. 27/1-1918 p\u00e5 Doksr\u00f8d, d.a. Christen Mikkelsen Doxr\u00f8d.  \nBr. 1893.  \n  \n\"Ole Olsen Vejen\" ble konfirmert i Sauherad kirke 3. oktober 1869. Der ble opplysningene om hans f\u00f8dselsdato og  \nforeldre bekreftet.  \n  \nOle Olsen og Sara Christensdatter fikk heller ingen barn.  \n  \n\u00a0 Norges Matrikel 1. april 1905:\n\n|          |          |                    |                    |               |                    |\n| -------- | -------- | ------------------ | ------------------ | ------------- | ------------------ |\n| ** Gnr** | ** Brn** | ** Gaardens navn** | ** Brugets\u00a0 navn** | ** Eier**     | ** Matrikelskyld** |\n| 121      | 6        | Sem                | Sem \u00f8vre           | Ole Olsen Sem | 12 mark 19 \u00f8re     |\n| 121      | 10       | Sem                | Sem nordre         | ditto         | 2 mark 64 \u00f8re      |\n\n  \n**Kilde**: Tinglysingsprotokoll nr. IV 4a, side 200a, Gjerpen sorenskriveri, Gjerpen tinglag.  \n\"**Delings og skylds\u00e6tningsforretning** afholdt 6. okt., tingl. 14. nov. 1906, hvorved udskilt  \n1 Skovstykket bnr 16 \"Lysa\" af 0 mark 24 \u00f8re og  \n2 Tomten bnr 17 \"Nyland\" af 0 mark 02 \u00f8re.\"  \n\"**Skyldelingsforretning** avholdt 13. februar, tingl. 17/2-1909, hvorved er utskilt  \n1 bnr 20 \"S\u00e6terskogen\" av 2 mark 98 \u00f8re. og  \n2 Gnr 121 bnr 6 av skyld: 8 mark 95 \u00f8re. (mars 1909).\"\n\n Se folketellingen 1910.\n\n**Kilde**: Tinglysingsprotokoll nr. IV 4a, side 200b, Gjerpen sorenskriveri, Gjerpen tinglag.  \n\"**Attest** fra Gjerpens sogneprest om at **Ole Olsen** er egteviet med enke **Sara Andrea Kristensen Sem**, dat. 18., tingl. 25. juni 1910.\"  \n\"**Skylddelingsforretning** avholdt 2/6, tingl. 13/7-1910, hvorved til **Hans Olsen** er utskilt bnr 21 \"**Fredbo**\" av skyld 4 mark.\"  \n\"**Skj\u00f8te** fra **Ole Olsen Sem** til **Karl Pedersen Gisholt** paa dette brug og bnr 10 for kr. 50.000.- , hvorav for l\u00f8s\u00f8re kr. 10.000.-, dat. 23. april, tingl. 16. mai 1923.\"\n\n G.br., selveier**  \nKarl Gisholt** **Sem** fra Gisholt i Solum f. 20/4-1882 d. 17/5-1942, s.a. Peder Larsen og Ingeborg Kirstine Gisholt.  \ng.m. Alberta Hansen Vads\u00f8 fra Kristiansro i Solum f. 7/9-1896 i Kinn d. 2/7-1975.  \nBr. 1923.  \n  \nJeg antar at dette ekteparet giftet seg borgerlig. De er ikke funnet gift i Gjerpen, Solum, Melum, Kilebygda eller  \nSkien kirker.  \n  \n **Kilde**: Tinglysingsprotokoll nr. IV 4a, side 200b, Gjerpen sorenskriveri, Gjerpen tinglag.\u00a0  \n\"**Skylddelingsforretning**, avholdt 5. juli, tingl. 18. juli 1923, hvorved til **Hans N. Fredbo** er utskilt bnr 25 \"**Furulund**\" av skyld 0 mark 25 \u00f8re.\"  \n\"**Erkl\u00e6ring**, hvorved **Karl P. Gisholt** forplikter seg til \u00e5 la eiendommen bebo og til at drive gaarden og skogen p\u00e5 forsvarlig maate i anledning  \nkonens andragende, dat. 30. mai, tingl. 16. juli 1924.\"  \n\"**Konsjesjonsbevilling** vedkommende dette bruk for **Karl P. Gisholt**, dat. 7. juli, tingl. 16. juli 1924.\"  \n\"**Skylddelingsforretning**, avholdt 18/5-1935, tingl. 31/5-1935, hvorved til **Signe B. Thorsen** er utskilt bnr. 31 \"**Toppen**\" av skyld 0 mark 02 \u00f8re.\"  \n\"**Vei og vannrett** for bnr. 31, if\u00f8lge skj\u00f8te p\u00e5 forannevnte bruk, tinglyst 28/6-1935.\"  \n\"**Skylddelingsforretning**, avholdt 6/7-1935, tingl. 15/7-1935, hvorved til **fru Marie Gisholt Sem** er utskilt bnr 32 \"**Haugane**\" av skyld 0 mark 10 \u00f8re.\"  \n\"**Skylddelingsforretning**, avholdt 2/5-1936, hvorved er utskilt til **vaktmester Gundersen** bnr 33 \"**Kringsj\u00e5**\" av skyld 0 mark 02 \u00f8re, tingl. 12/6-1936.\"  \n\"**Vei og vannrett** for bnr 33, if\u00f8lge skj\u00f8te p\u00e5 nevnte bruk, dat. 10/10-1936, tingl. 2/11-1936.\"  \n\"**Skj\u00f8te** fra fru **Albertha Gisholt** f. 7/9-1896 til **Helge Elias H\u00f8gberg** f. 3/3-1909 p\u00e5 dette bruk (skyld: 4 mark 56 \u00f8re) og bnr 10 for kr. 64.000.-, dat. 9/2-1944, tingl. 11/2-1944.\"  \n  \nG.br., selveier**  \nHelge Elias H\u00f8gberg** f. 3/3-1909 d. 17/9-1996.  \ng.m. Signy Ekelund fra Ramnes i Vestfold f. 13/8-1908 d. 23/12-1993, d.a. Olaf Ekelund og Anna Margrethe Isaksdatter.  \n1\\. Reidun H\u00f8gberg f. 1935 g.m. Arnt Gurholt f. 1933.  Bosatt p\u00e5 \u00d8verb\u00f8 i Siljan.  \n2\\. Berith H\u00f8gberg f. 7/4-1939 d. 22/9-1996 g.m. Alf Hansen f. 1937. Bosatt p\u00e5 Vanse i Vest Agder.  \n3\\. Svein-Helge H\u00f8gberg f. 1944. Se nedenfor.  \n4\\. Solveig H\u00f8gberg f. 1951 g.m. Anders Rollefsen f. 2/1-1950. Bosatt i Skien.  \nBr. 1944.\n\n Signy var datter av Olaf Ekelund og Anna Margrethe \u00d8vrum fra \u00d8vrum(4). Hennes morfar var  \nIsak Evensen \u00d8vrum fra Sneltvedt(13) \"G\u00e5rden\".  \nSelv var Signy f\u00f8dt p\u00e5 g\u00e5rden Bjune i Ramnes, Vestfold. P\u00e5 sine eldre dager bodde Helge H\u00f8gberg  \np\u00e5 Solbergtun i Skien.\n\nP\u00e5 denne g\u00e5rdens grunn er det merker etter 3 gamle hustufter.\n\n\u00a0 Matrikkelutkastet 1950:\n\n|          |          |            |                     |                |\n| -------- | -------- | ---------- | ------------------- | -------------- |\n| ** Gnr** | ** Brn** | ** Navn**  | ** Eier**           | ** Skyldmark** |\n| 121      | 6        | Sem \u00f8vre   | Helge Elias H\u00f8gberg | 4 mark 54 \u00f8re  |\n| 121      | 10       | Sem nordre | ditto               | 2 mark 53 \u00f8re  |\n\n Selveier**  \nSvein-Helge H\u00f8gberg** f. 1944.  \ng.m. Vigdis Margrethe Pedersen f. 1944.  \n1\\. Gyril H\u00f8gberg f. 1971.  \n2\\. Tonje H\u00f8gberg f. 1975. Overtok g\u00e5rden.  \nBr. 1977.\n\n Svein-Helge var bassgitarist og medlem av det legendariske showbandet \"The Dizzie Tunes\", som opprinnelig var  \ndanseorkester. De ble revyartister fra ca. 1967.  \nS. H. H\u00f8gberg bygde nytt hus p\u00e5 eiendommen.  \n  \nSvein-Helge H\u00f8gberg fortsatte \u00e5 drive jorda etter sin far fram t.o.m. 2010. Siden 2011 har jorda blitt leid bort til  \nArne G\u00e5rden, p\u00e5 nabog\u00e5rden i syd, Sem midtre.  \n  \nSelveier  \n**Tonje H\u00f8gberg** herfra f. 1975, d.a. Svein Helge H\u00f8gberg.  \ng.m. Idar Gjone f. 1971.  \n1\\. Alvilde H\u00f8gberg Gjone f. 2004.  \n2\\. Torjus H\u00f8gberg Gjone f. 2007.  \nBr. 2008.  \n  \nTonje og Idar har bodd her siden 1998. Hun overtok g\u00e5rden i januar 2008.\n\n  \n  \n Fra Grenland-kommunenes eiendomskart 2012.  \n  \n(C) Gard Str\u00f8m.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a05b34a-733d-48df-92d7-e38543ba869c"}
+{"url": "http://anitas-hobbyblogg.blogspot.com/2008/02/nm-finalebidrag-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:39Z", "text": "## 12.02.2008\n\n### NM-Finalebidrag \\#1\n\n.jpg)N\u00e5r jeg fikk se finaleoppgavene bestemte jeg meg for \u00e5 lage noe \"til meg selv\" til minne om at jeg har kommet s\u00e5 langt som til finalen i NM. Jeg bestemte meg derfor \u00e5 lage min egen lille REGNBUE\\!  \n  \nHer har jeg samlet en oversikt over alle fargene jeg har av; Distress, H2O, Alkoholblekk og Le Plume II.  \n  \nBle for en god stund siden (lenge f\u00f8r jeg startet med denne hobbyen) s\u00e5 fasinert over en pr\u00f8vevifte, som en konkurrent av meg (Forbo) har i sitt sortiment. Jeg anskaffet meg derfor en slik for \u00e5 se hvordan denne er \"skrudd sammen\". Vel, jeg fikk det til etter hvert. Jeg tok rullgardina v\u00e5r (siden den skal byttes allikevel) og brukte denne som bindeverket i min regnbue. Deretter tok jeg kartongen bakerst i mine akvarelltegneblokker og kuttet disse i passende format, b\u00e5de til arkfanene som skal presentere fargeregisteret mitt og til baksiden for \u00e5 feste disse til rullgardina:-). Jeg inket alle disse delene med Distresser; Vintage Photo og Peeled Paint. Jeg har ogs\u00e5 inket rullgardina med Vintage Photo for \u00e5 f\u00e5 et litt \"slitt preg\".  \n  \nHar festet en tag p\u00e5 hver arkfane med tilh\u00f8rende produktnavn; Distress, H2O... Disse er laget av chipboard, som er inket med Peeled Paint (som pappen p\u00e5 baksiden av vifta). Til disse tagene har jeg ogs\u00e5 festet en grov hyssing/tr\u00e5d i matchende farge.  \n  \nAlle m\u00f8nsterark og bazillkartong er inket med Vintage Photo (kall meg gjerne pettimeter eller perfeksjonist, men jeg er hyperallergisk mot hvite kanter, spesielt p\u00e5 m\u00f8nsterark).  \n  \nDe 2 f\u00f8rste arkfanene er laget for \u00e5 henge p\u00e5 veggen og disse er feset til hverandre med metallringer.  \n  \nZoomet detalj for \u00e5 vise hvordan regnbuen er bygget opp...  \n.jpg)  \n  \nHer er forsiden/omslaget av min Regnbue. M\u00f8nsteret p\u00e5 for-/baksiden av vifta har jeg dekorert med en herlig fibertapet som heter DELTA. Hadde egentlig tenkt \u00e5 dekorere forsiden med navnet mitt og regnbue, men siden det ikke var lov \u00e5 merke bidragene med v\u00e5re navn, forble den navnel\u00f8s.  \n.jpg)  \n  \nKonvolutten p\u00e5 for-/baksiden er stanset ut ved hjelp av Revolution-dies. Har i tillegg merket baksiden med mitt deltakernummer.  \n.jpg)  \n  \nAlle arkfanene er dekorert med m\u00f8rk brun bazill, og bagrunnsark fra Nille og beige bazill med teksttempel fra Paper Artsy. Teksten \"My Rainbow\" er fonten Jester, som jeg i tillegg har laget mitt eget alfabet av med hjelp av ImagePac. Hjertene er stanset ut med Qickutz og festet p\u00e5 3D puter og brun hyssing.  \n.jpg)  \n  \nDistress\\! Har klippet ut sm\u00e5 biter av glossyark for \u00e5 male p\u00e5 fargepr\u00f8vene. Motivene er fra h\u00c4nglar & st\u00c4nglar. Har i tillegg brukt 3D-lakk (Glossy Acceents) p\u00e5 hjertet.  \n.jpg)  \n  \nH2O\\! Siden disse har en perlemorseffekt, s\u00e5 har jeg pyntet med spitbinders i perlemor og dekorert rundt blomstene med \"glimmer-garn\" fra Nille. Motivet er fra Whipper Snapper. Partyhatten er fra Making Memories.  \n.jpg)  \n  \nAlkoholblekk\\! Har laget en \"smakebit\" i brun, turkis og kobber, og brukt denne som bakgrunnsark. Har brukt hvit glossy kartong, som jeg i tillegg ogs\u00e5 her har brukt til selve fargepr\u00f8vene. Tagen og hjertene er stanset ut med Quikutz.  \n.jpg)  \n  \nLe Plume II\\! Har tegnet direkte p\u00e5 stemplet og deretter sprayet litt med vann for \u00e5 \"smelte disse sammen\" Motivene er fra Art Impression og Penny Black. .jpg)  \n  \n.jpg)  \n  \nAlle finalebidragene, b\u00e5de i kategorien kort og scrapbook er samlet i et eget NM-magasin.  \n  \nDersom du ikke allerede har sikret deg et eksemplar, anbefaler jeg p\u00e5 det varmeste \u00e5 investere i dette. Her er det massevis av lekre og inspirerende kreasjoner.  \n  \n  \nSyns jo det er skikkelig stas \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 pryde forsiden til denne fantastiske samlingen av kunstverk.  \n  \nHa en riktig fin kveld videre, kj\u00e6re stempelvenner\\!  \n  \nKlem Anita\n\nAnita Hagen  kl. \n#### 16 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMaya sa...\n\n\u00c5hhh denne er s\u00e5 flott\\!  \n  \nMen m\u00e5 ha v\u00e6rt litt av en jobb?\\!  \n  \nDu er utrolig dyktig,Anita :)  \n  \nKlem fra Maya\n\n 13. februar 2008 kl. 00:17    \n\n\n\n\n\nAnita sa...\n\nS\u00e5 smart\\!\\!  \nOg for et arbeid.  \nNydelig\\!\\!\\!  \n  \nklem\n\n 13. februar 2008 kl. 03:45    \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nS\u00e5 nydelig arbeid. Jeg kan se at du virkelig har jobbet lenge med denne, men s\u00e5 er det jo en flott og brukendes ting du har laget deg ogs\u00e5\\! Beundrer din kreativitet\n\n 13. februar 2008 kl. 03:48    \n\n \n\nKortmanitove sa...\n\nDette ble da utrolig flott\\! Her er ingenting tilfeldig nei, og resultatet er jo deretter ogs\u00e5..  \nBra jobba\\!  \nTove\n\n 13. februar 2008 kl. 09:01    \n\n \n\nIrene sa...\n\nDette var en utrolig stilig regnbue - hvor det nok ligger veldig mye jobb bak. Anita - du er som en Sareptas krukke n\u00e5r det gjelder ideer. G\u00e5r aldri tom. :-)  \n  \nHilsen IreneR\n\n 13. februar 2008 kl. 09:15    \n\n \n\nKarin sa...\n\nDu er genial :-) simpelthen\\!\\!\\! Der er ikke andet at sige ;-)\n\n 13. februar 2008 kl. 09:28    \n\n \n\nBare det \u00e5 komme p\u00e5 noe slikt??? Og for en jobb det m\u00e5 ha v\u00e6rt?\\!\\!\\! Jeg er dypt imponert - du er sykt flink\\!\n\n 13. februar 2008 kl. 09:36    \n\n \n\nStine sa...\n\nHeia Anita\\!  \n  \nS\u00e5 flott at du har lagt ut NM bidragene dine, har studert de lenge og vel i bladet-men kjekt \u00e5 se de her ogs\u00e5 med ekstra forklaring til. Spesielt den regnbuen din er helt fantastisk, den kreativiteten din er imponerende\\!\\!  \n  \nHa en finfin dag, gleder meg til \u00e5 se mere kreasjoner fra deg\\!\n\n 13. februar 2008 kl. 09:48    \n\n \n\nChruss sa...\n\nSitter h\u00e4r med STORA \u00f6gon och hakan full med bl\u00e5m\u00e4rken efter att ha slagit i bordet.....Du \u00e4r verklgen duktig Anita\\!\\!\\!\n\n 13. februar 2008 kl. 10:09    \n\n\n\n\n\nLene sa...\nUtrolig kreativt, og flott laget\\!  \nGjenomf\u00f8rt og flotte detaljer, som vanlig.  \nDu har hatt litt av en jobb med denne, vil jeg tro.\n\n 13. februar 2008 kl. 11:01    \n\n\n\n\n\nInger Lise sa...\n\nJa er det noe rart at du vant Kreativ og ny tenkende. Perfeksjonist og detaljert. Jeg tar hatten av for deg. Jeg har lenge g\u00e5tt med fargekartet av lePlum tusjene i vesken. N\u00e5r lager jeg bok med bindit av alle de andre fargene. Inspirert av regbuen din. Kommer i bloggen etter hvert er helt i start fasen  \nklem Lise\n\n 13. februar 2008 kl. 11:40    \n\n\n\n\n\nInger-g sa...\n\nHvordan kommer du p\u00e5 alt??\\!\\! Imponerende. Og kjempeflott\\!  \n  \nMvh Inger  \n:-)  \n  \nPS fikk plass p\u00e5 kurset ditt i april. Jippi\\! Gleder meg veldig\\!\n\n 13. februar 2008 kl. 12:31    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00e5 otrolig du \u00e4r\\! J\u00e4ttebra att kunna se alla f\u00e4rger och p\u00e5 ett s\u00e5 vackert s\u00e4tt\\!  \nKram Marie-Louise\n\n 13. februar 2008 kl. 21:38    \n\n \n\nJacqueline van der Sar sa...\n\nWow, wat a great idea\\!\\!\\! And so beautiful made\\!\\!  \nJacqueline\n\n 15. februar 2008 kl. 21:51    \n\n> Takk for bes\u00f8ket men n\u00e5 m\u00e5 du g\u00e5, ellers kan du ikke komme tilbake, og det ville jo v\u00e6rt trist\\! Sitat fra Pippi.\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7372df9f-d676-4a51-acd1-4b6f8978369a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/John_Pott", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:39:41Z", "text": "# John Pott\n\n**Robert Laslett John Pott** (f\u00f8dt 14. juli 1919 i Khartoum, i det da anglo-egyptiske Sudan, d\u00f8d 23. april 2005) var sjef for et kompani under slaget om Arnhem i Nederland i september 1944.\n\nJohn Potts milit\u00e6re historie ble ikke mer allment kjent f\u00f8r p\u00e5 2000-tallet, p\u00e5 grunn av en sang som ble skrevet om ham av hans barnebarn, Joel Pott. Joel Pott var vokalist i det Ivor Novello Award-vinnende indie rock-bandet Athlete. Hans far var ogs\u00e5 milit\u00e6r og tjenestegjorde i Sudan Defence Force.\n\nPott ble utdannet ved Wellington College og deretter begynte han ved Royal Military Academy Sandhurst. Den 1. juli 1939, hadde han oppdrag som fenrik i King's Own Royal Regiment som var stasjonert i Lancaster) og han var utstasjonert i det britisk-styrte India. I India m\u00f8tte Pott Anna Frost og de giftet seg i 1941. P\u00e5 samme dag som ekteskapet deres begynte, ble Pott innkalt til frontlinjen, og det nygifte ekteparet fikk ikke se hverandre p\u00e5 atten m\u00e5neder etter at de hadde giftet seg. Han hadde blitt forfremmet igjen, den 1. januar 1941. Hans bataljon ble sendt til Midt\u00f8sten og han tjenestegjorde og ble s\u00e5ret der i 1942.\n\nSenere p\u00e5 \u00e5ret ble bataljonen hans sendt videre til Kypros, og deres transportskip ble torpedert p\u00e5 veien dit. I 1943 vervet Pott seg til det britiske fallskjermregimentet. Han deltok under den allierte invasjonen av Italia. Dagen etter at han ledet sitt eget kompani hans i en krigssituasjon for f\u00f8rste gang, ble han beordret til \u00e5 overta to bondeg\u00e5rder som ble holdt av tyske styrker. Han ble anbefalt til medaljen Military Cross fra hans brigadesjef John Hackett.\n\nJohn Pott ble i tillegg til Military Cross tildelt Order of the British Empire for hans tjenester for Storbritannia under den andre verdenskrig. Han d\u00f8de i 2005, i en alder av 86 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2170a67-9d18-46e7-bb90-6af343dc6c80"}
+{"url": "http://docplayer.me/4204232-Tema-our-inner-and-outer-selves-the-fault-in-our-stars-laerestoff-ch-6a-nb-skolestil-pa-torsdag-kom-forberedt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:39Z", "text": "3 Naturfag Kap 9, Kraft og bevegelse + delar av kap 10 M\u00e5l: L\u00e6re om fart, akselerasjon, kraft og bevegelse. I tillegg leser vi om arbeid og effekt som det st\u00e5r om i kap 10. Perioden \u00c5 tenke p\u00e5: I kommende periode vil vi lese mest fysikk og det vil bli en god del regning. Ta derfor med kalkulator til hver time. I uke vil vi ha pr\u00f8ven om energi og karbohydrater. Vurderingsgrunnlag: Positiv muntlig aktivitet arbeidsbok pr\u00f8ve\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec4b988d-a83a-410b-ae54-a2fdccd54ddb"}
+{"url": "http://www.nhm.uio.no/besok-oss/nyttig/kafe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:18Z", "text": "# Museumskafeen\n\nKafeen, Handwerk Botaniske, er \u00e5pen alle dager 10-16.\n\nKafeen selger \u00f8kologisk, kortreist mat. All mat er laget fra bunnen av, og gode r\u00e5varer og mye gr\u00f8nt er i fokus.\u00a0Menyen forandrer seg med sesongene, og f\u00f8lger arrangementene NHM har i l\u00f8pet av \u00e5ret.\n\n#### Begrenset mulighet for \u00e5 reservere bord mandag - fredag\n\nForesp\u00f8rsel om \u00e5 reservere bord sendes minst 1 uke i forveien til email@example.com.\u00a0 Gjelder grupper p\u00e5 minimum 10 personer, og ikke l\u00f8rdag/s\u00f8ndag. Serveringen best\u00e5r av sandwicher eller rundstykker.\u00a0 Oppgi om dere bes\u00f8ker Botanisk hage i forbindelse med et arrangement eller en omvisning.\n\n#### Eksempler fra menyen\n\n  - gode sandwicher (Handwicher) med variert p\u00e5legg - vegetar, kj\u00f8tt/fisk, ost\n  - Salat: en \u00abbowl\u00bb med forskjellige gryn, gr\u00f8nnsaker, egg, kjerner og fr\u00f8\n  - Frokosttallerken med kokt egg, p\u00e5legg og br\u00f8d\n  - Svele med r\u00f8rte bringeb\u00e6r med chiafr\u00f8, sm\u00f8r, R\u00f8rosr\u00f8mme og brunost\n  - Kaker og muffins av forskjellige slag\n  - Suppe\n  - Surdeigsbr\u00f8d\n  - Kaffeb\u00f8nner fra Supreme Roastworks\n  - Drikke; filterkaffe, et utvalg av veldig bra te, ferskpresset juice, BIO-brus og saft.\n  - \u00d8kologisk is fra Alm Gard\n\n\n\nPublisert 28. aug. 2009 17:12  - Sist endret 10. jan. 2017 15:56\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "594fac2d-f3e1-43fc-9230-3f635d6fa607"}
+{"url": "https://www.trollfjord.no/nett/tekniske-tjenester/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:49Z", "text": "### Informasjon om nytilknytning\n\n**Planlegging/forberedelse**  \nDet er en stor fordel b\u00e5de for deg og Trollfjord Kraft at vi f\u00e5r opprettet kontakt s\u00e5 tidlig som mulig under forberedelsene til \u00e5 bygge nytt hus.\n\n**Byggestr\u00f8m**  \nI byggeperioden er det sikkert n\u00f8dvendig med byggestr\u00f8m blant annet til belysning, sementblander og annet verkt\u00f8y.  \nVanligvis fors\u00f8ker vi \u00e5 utf\u00f8re tilkobling av byggestr\u00f8m p\u00e5 torsdag eller fredager.  \nJo tidligere vi f\u00e5r beskjed, desto sikrere kan du v\u00e6re p\u00e5 at du f\u00e5r byggestr\u00f8m n\u00e5r du trenger den.\n\n**Midlertidig/permanent anlegg**  \nI utgangspunktet plasserer vi byggestr\u00f8mskapet ved n\u00e6rmeste stolpe eller str\u00f8mskap. Dersom dette punktet er langt unna byggeplassen kan vi allerede nu legge inntakskabelen fram mot byggeplassen, og koble byggestr\u00f8mskapet til denne.\n\n**Anleggsbidrag:**  \nNettselskapene kan fastsette og innkreve anleggsbidrag n\u00e5r kostnadene ved \u00e5 knytte nye kunder til nettet, eller ved \u00e5 forsterke nettet til eksisterende kunder er h\u00f8ye i forhold til fremtidige inntekter som f\u00f8lge av investeringen.\n\n\\-Anleggsbidrag ved forsterkning av en tilknytning kan beregnes n\u00e5r kunden krever \u00f8kt kapasitet eller kvalitet som utl\u00f8ser behov for forsterkning.\n\n\u2013 Anleggskostnad settes lik spesifikke kostnader ved tilknytningen eller forsterkningen, inkl. timeverk for personell, maskiner og utstyr. Det kan gj\u00f8res et p\u00e5slag til dekning av driftskostnader som f\u00f8lger av tilknytningen p\u00e5 inntil 20 prosent av anleggskostnaden. P\u00e5slaget skal justeres i forhold til anleggets forventete \u00f8konomiske levetid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db4bb2e1-e784-43f0-a3a3-0d2b7b1bd888"}
+{"url": "http://www.oslosurf.com/innhold/6311.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:43Z", "text": "## Scandic Sj\u00f8lyst\n\n\nBeliggenhet ca 1 km vest for sentrum. Hotellet har kostnadsfritt tr\u00e5dl\u00f8st Internett i fellesomr\u00e5dene. Bygd\u00f8y-museene, Kongsg\u00e5rden og Vigelandsparken er kun 15 minutters spasertur unna. Hotellet ligger ved Sk\u00f8yen stasjon der flytoget, NSB, buss og trikk har stoppested.\n\n## Beliggenhet i ny bydel\n\nScandic Sj\u00f8lyst ligger i den nye bydelen p\u00e5 Sk\u00f8yen. Tidligere var dette industriomr\u00e5de med fabrikker og produksjon. Omr\u00e5det har fra 90-tallet v\u00e6rt gjennom en enorm utvikling med modernisering av gamle sjarmerende industribygg og en rekke nybygg. I dag best\u00e5r Sk\u00f8yen av moderne boligblokker, kontorbygg, butikker, restauranter og treningssentre.  \n  \nHotellet Scandic Sj\u00f8lyst er av nyere \u00e5rgang med dertilh\u00f8rende standard. Hotellet har bar og bistro. Det er kort vei til Bygd\u00f8y med Kon-Tiki museet, Vikingeskipsmuseet og Sj\u00f8fartsmuseet. Flotte turomr\u00e5der og badeplasser finner du ogs\u00e5 p\u00e5 Bygd\u00f8y. Hotellet er et bra utgangspunkt for bes\u00f8k i Vigelandsparken eller Vigelandsmuseet. Sj\u00f8en ved Frognerkilen eller Bestumkilen er like i n\u00e6rheten.  \n  \nSk\u00f8yen stasjon, f\u00e5 minutter unna hotellet, er et hoved-knutepunkt for kollektivtrafikken i Oslo. Selv om hotellet ligger i utkanten av sentrum er det alikevel sentralt, toget tar ca fire minutter fra Sk\u00f8yen stasjon inn til sentrum. Scandic Sj\u00f8lyst har lett adkomst med bil om du kommer langs E18, sving av mot Sk\u00f8yen. Hotellet har parkeringsplasser i kjellergarasjen. Det er gratis \u00e5 parkere p\u00e5 Scandic Sj\u00f8lyst i helgene.\n\n\n\nScandic hotell p\u00e5 Sj\u00f8lyst\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbef260d-e81b-4975-bbf2-2b41ea639120"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/r%C3%B8yken-r%C3%A5dhus-totalentreprise-ombygging-og-rehabilitering/140905", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:43Z", "text": "#   Anbud  R\u00f8yken r\u00e5dhus - totalentreprise ombygging og rehabilitering   \n\nRegistrert Dato: Mandag 04. April 2011\n\nR\u00f8yken Eiendom AS skal bygge bygge om og rehabilitere deler av R\u00e5dhuset. Prosjektet er to-delt; del 1 er ombygging for Politiet i den gamle brannstasjonblokka. Del 2 gjelder rehabilitering av \u00f8vrige deler av R\u00e5dhuset, inkludert helsebygget. F\u00f8lgende arbeider skal blant annet utf\u00f8res i begge deler av prosjektet: bytte av alle vinduer, etterisolering av yttervegger p\u00e5 innvendig side inkl riving, nye kabelkanaler og uttak for data/stikk. Se for\u00f8vrig vedlagte konkurransegrunnlag for mer info og detaljer vedr\u00f8rende prosjektet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71ca6520-a269-4875-b4e4-828fcb29b022"}
+{"url": "https://cubus.com/no/Bedriftssider/Kundeservice/sporsmaal_svar_cont/Storrelser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:29Z", "text": "# St\u00f8rrelser\n\n**Hvilken st\u00f8rrelse er det p\u00e5 varen?**  \nI v\u00e5r st\u00f8rrelsesguide kan du enkelt finne ut av hvilken st\u00f8rrelse du b\u00f8r bestille.  \n  \n**Kommer st\u00f8rrelsen min/varen inn igjen?**  \nDette varierer fra vare til vare. Noen varer har et begrenset parti, mens andre varer f\u00e5r vi inn fortl\u00f8pende. Den beste m\u00e5ten \u00e5 se om en vare har kommet inn igjen p\u00e5, er \u00e5 sjekke varen inne p\u00e5 nettbutikken. Du kan ogs\u00e5 sende oss en e-post vedr\u00f8rende den aktuelle varen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a3adbee-0923-4d65-a23c-f96e9d3c3d88"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/kamille/skjonnhet/article759222.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:45Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n# Slik f\u00e5r du til flette\n\n## Slik blir du flettefin\n\n### Hvem \u00f8nsker seg ikke dette h\u00e5ret? Rebecca avsl\u00f8rer triksene\\!\n\n\n\nFLETTEFIN: Vil du bli fin med flette i sommer? Vi viser deg hvordan - enkelt er det ogs\u00e5\\! \u00a9 FOTO: Renate Torseth\n\nHanne Therese Myhr,\n\n  - Kamille\n\nOppdatert 25.10.12\n\nPublisert 7.6.12\n\nRebecca L\u00f8ckra er Trondheims-jenta som vant Define Hair Awards - hun har med andre ord Norges vakreste h\u00e5r\\!\n\nRebecca jobber som koreograf, men etter seieren i Define Hair Awards har modell\u00adyrket gitt mersmak.\n\n\\- Da jeg tilfeldigvis s\u00e5 en reklame for konkurransen p\u00e5 tv, tenkte jeg umiddelbart at dette hadde v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5.\n\n#### Ogs\u00e5 med kortere h\u00e5r\n\nMen det tok faktisk en stund f\u00f8r jeg tok steget og meldte meg p\u00e5, sier Rebecca.\n\n\\- Det er utrolig stas og g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 forsiden av Kamille - spesielt siden jeg er veldig glad i bladet selv.\n\nI premie fikk hun blant annet pryde forsiden p\u00e5 Kamille, Norges herligste dameblad\\! Sukk, vi skulle \u00f8nske den fletta var v\u00e5r\\!\n\nDen kan den ogs\u00e5 bli, i hvert fall nesten\\! For det er vel de f\u00e6rreste av oss som har s\u00e5 langt og s\u00e5 tykt h\u00e5r som Rebecca. Men frisyren er ogs\u00e5 veldig fin selv om du ikke har like langt h\u00e5r.\n\n\n\n \n#### Slik f\u00e5r du frisyren\n\n**Her viser vi trinn for trinn hvordan du kan f\u00e5 til den fine l\u00f8se fletta som Rebeccca har.**\n\n**1.** Fukt h\u00e5ret med en volumspray og f\u00f8n det t\u00f8rt f\u00f8r du begynner.\n\nPrepping av h\u00e5ret viktig dersom du skal f\u00e5 maks volum og hold.\n\n**2.** Gi fletta mye volum ved \u00e5 tupere h\u00e5ret innerst mot r\u00f8ttene med en stylingkam.\n\n**3.** Flett ei vanlig flette, men pass p\u00e5 at du ikke fletter for stramt.\n\nFest med en tynn, liten strikk som ikke sliter p\u00e5 h\u00e5ret.\n\n**4.** Trekk i fletta slik at den blir st\u00f8rre og mer rufsete og tilfeldig.\n\nDet er gir deg en romantisk og v\u00e5rlig stil. Spray lett over med h\u00e5rspray som gir frisyren hold.\n\n\n\n \nForsidepike: Rebecca L\u00f8ckra er jenta som vant Define Hair Award - hun har med andre ord Norges flotteste h\u00e5r\\! Som premie fikk hun pryde forsiden p\u00e5 Norges herligste dameblad, Kamille. \u00a9 Renate Torseth\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Tid for avkopling med reportasjer og sm\u00e5stoff som inspirerer og fyller p\u00e5 med ny energi \u2013 alt med glimt i \u00f8yet og en god porsjon humor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9648e2b3-88db-4001-bc93-e417eb3e6614"}
+{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/samarbeid-for-trygge-arbeidsplasser-article12018-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:45Z", "text": "# Samarbeid for trygge arbeidsplasser\n\n#### Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet inviterer til temadag 1. juni om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i petroleumsvirksomheten.\n\nN\u00e5r : 1. juni kl. 0930 \u2013 1430\n\nHUSK: det er begrenset med parkeringsplass ved Petroleumstilsynet (oblat f\u00e5s i resepsjonen). Bruk kollektivtransport\\!\n\nTemadagen tar for seg forutsetninger for og utfordringer med tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. Hva er forutsetningene for god medvirkning? Virker det?\n\nI l\u00f8pet av temadagen vil tilsynsetatene legge fram erfaringer fra sitt arbeid rettet mot medvirkning. Representanter for verneapparat og fagforeninger, AMU-medlemmer og HMS-personell vil komme p\u00e5 scenen og diskutere. Vi f\u00e5r en innf\u00f8ring i kompetansebygging for verneombud og AMU, og vi f\u00e5r forskernes blikk p\u00e5 hvordan det st\u00e5r til med medvirkning i arbeidslivet.\n\nHar du ansvar for HMS? Er du verneombud, AMU-medlem, fagforeningsmedlem eller tillitsvalgt? Da er denne dagen spesielt rettet mot deg.\n\nTemadagen er \u00e5pen for alle interesserte arbeidsgivere og arbeidstakere.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1fdf245-c8eb-4ab7-8b0b-9c72368a9a45"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/leger/1187-bjorn-rune-gundersen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:21Z", "text": "...Og det kan jeg trygt skrive under p\u00e5.  \nJeg har ikke hatt Dr. Gundersen p\u00e5 veldig mange \u00e5r da jeg har flyttet fra Elverum. Men Dr. Gundersen har alltid v\u00e6rt nr 1 n\u00e5r det gjelder leger. Jeg har byttet lege flere ganger pga misn\u00f8ye, det er kanskje ikke s\u00e5 rart man blir kresen n\u00e5r man har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 ha en s\u00e5 kunnskapsrik, dyktig og flink lege som Rune.  \nHan har hatt fulle lister i mange \u00e5r, og det er ikke uten grunn.  \nHar man Dr. Rune Gundersen som lege er man utvilsomt meget heldig\\!\n\n### Dyktig\\!\n\n   Skrevet 18. oktober 2012 \n\nDenne legen er veldig dyktig. Han tar seg god tid, og vil alltid unders\u00f8ke en gang for mye enn en gang for lite.. Dette gj\u00f8r meg som pasient sv\u00e6rt trygg p\u00e5 at jeg f\u00e5r den absolutte rette behandlingen. I tillegg f\u00e5r man alltid raskt time. Jeg har ikke noe negativt \u00e5 si om denne legen\\!\n\n### \"Mer enn en lege\"\n\n   Skrevet 21. september 2012 \nEr s\u00e5 n\u00e6re den gamle \"familielegen\" man kan komme. Er flink til \u00e5 l\u00e6re sine pasienter \u00e5 kjenne og gjennom dette oppn\u00e5s tillit og n\u00e6rhet. Dette er betryggende b\u00e5de for foreldre med sm\u00e5 barn, for voksne med kroniske plager og ikke minst for eldre mennesker. Tar en p\u00e5 alvor og er meget grundig med \u00e5 sende videre til utredninger n\u00e5r dette er p\u00e5krevet. I tillegg er det aldri vanskelig \u00e5 f\u00e5 time dersom du p\u00e5peker at det er en akuttsituasjon. Dette betinger naturligvis at du ikke overspiller dine behov selv.\n\n### Flink, dyktig og tar deg p\u00e5 alvor\n\n   Skrevet 29. mai 2012 \nSetter av tid til \u00e5 forst\u00e5 deg, og ikke minst hjelpe. Er meget behjelpelig.\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n  - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n  - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\n\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99a7bbea-ddf3-4b02-a5c4-5fec59c43fe7"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/essays-og-antologier/bryllup-og-sommer-albert-camus-9788274883772", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:21Z", "text": "| --------------- | -------------------- |\n| Forfatter:      | Albert Camus         |\n| Innbinding:     | Innbundet            |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2013                 |\n| Antall sider:   | 217                  |\n| Forlag:         | Bokvennen Forlag     |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l               |\n| Originaltittel: | Noces et \u00c9t\u00e9         |\n| Oversatt av:    | Sundby, Synneve      |\n| ISBN/EAN:       | 9788274883772        |\n| Kategori:       | Essays og antologier |\n\n##### Omtale Bryllup og Sommer\n\n Bryllup og Sommer ble skrevet over en periode p\u00e5 sytten \u00e5r, alts\u00e5 et like langt tidsrom som mellom utgivelsene av romanene Den fremmede og Pesten, samt de filosofiske skriftene Myten om Sisyfos og Oppr\u00f8reren. Det var ogs\u00e5 i denne perioden Camus jobbet for pressen i Alger og for undergrunnsavisen Combat i Paris, drev teater og skrev skuespill - mens han rapporterte om fattigdommen i Kabylia og kritiserte politivolden mot oppr\u00f8rerne i Algerie. I Bryllup og Sommer m\u00f8ter vi en ung filosofs forsvar for kroppens nytelser, samt en senere, moden manns like sterke krav om retten til klarsynthet overfor d\u00f8den. Alle tekstene har det til felles at de tar skj\u00f8nnheten i forsvar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f9951f0-c507-4551-9ee1-a01a184e7454"}
+{"url": "https://astridmeland.wordpress.com/2009/07/01/operaen-har-slatt-fullstendig-knock-out-pa-en-byggeplass-rydd-f%C3%B8rstesida/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:11Z", "text": "\njuli 1, 2009 \u00b7 9:12 am\n\n# Operaen har sl\u00e5tt fullstendig knock out p\u00e5 en \u2026byggeplass. Rydd\u00a0f\u00f8rstesida\\!\n\nMeland-bloggen leser til vanlig ikke Dagsavisen, vi har store nok problemer som det er med \u00e5 holde oss v\u00e5kne i sommervarmen. Men i dag flagret den ned p\u00e5 pulten v\u00e5r ved en tilfeldighet. Det viser seg at den er blitt riktig s\u00e5 morsom i det siste. Kan det v\u00e6re sommervikarene?\n\nI dag har avisa en dobbeltside om at Operaen har passert Holmenkollen\u00a0 som Norges mest bes\u00f8kte turistattraksjon.\n\nDe har intervjuet et sveitsisk par og spurt om de ikke har lyst til \u00e5 ta en tur opp til Holmenkollen. De svarer h\u00f8flig \u00abkanskje.\u00bb Ogs\u00e5 har de intervjuet Oslos turistsjef\u00a0 Tor E. Sannerud:\n\n*\u2013 Hva synes du om at operaen har sl\u00e5tt fullstendig knockout p\u00e5 Holmenkollen?*\n\n*\u2013 Det er helt uproblematisk. Operaen er en tilleggsdimensjon til Oslos bes\u00f8kende.*\n\n**Her er en \u00abtilleggsdimensjon\u00bb til:**\n\nHolmenkollen er revet. Det er en byggeplass der oppe.\n\n\n\n### 3 responses to \"*Operaen har sl\u00e5tt fullstendig knock out p\u00e5 en \u2026byggeplass. Rydd\u00a0f\u00f8rstesida\\!*\"\n\n1.   Sivert Almvik\n    \n    juli 1, 2009, kl. 9:28 am\n    \n    Er jo *litt* korrekt det som artikkelen til Dagsavisen hevder, da.\n\n2.   Birger\n    \n    juli 1, 2009, kl. 9:36 am\n    \n    Enda en tilleggsdimensjon: Holmenkollen krever inngangspenger, det gj\u00f8r vel ikke Operaen.\n    \n    Det er Vigelandsparken som er Norges best bes\u00f8kte turistattraksjon, uten at vi helt vet hvor mange som stikker innom.\n\n3.   johncons\n    \n    juli 4, 2009, kl. 4:03 am\n    \n    Tenk hvis Oslo hadde hatt et vikingmuseum, f.eks., med samme lokasjon, som operaen har.\n    \n    Da tror jeg at Norge ville ha hatt en attraksjon, i omtrent verdensklassen, istedet for \u00e5 stue vikingeskipene bort p\u00e5 Bygd\u00f8y.\n    \n    Bare noe jeg tenkte p\u00e5.\n    \n    Med vennlig hilsen\n    \n    Erik Ribsskog\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe23a741-4948-4fdf-9122-b96eb2599dc7"}
+{"url": "http://www.hsh.no/nyheter/index.php?arkiv=2007060000001401", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:27Z", "text": "# Nytt h\u00f8gskolekurs p\u00e5 Stord\n\nN\u00e5 setter HSH opp kurset i organisasjons- og personalkunnskap p\u00e5 Stord for f\u00f8rste gang.\n\nI flere \u00e5r har HSH arrangert h\u00f8gskolekurs i organisasjonsteori, ledelse og personaladministrasjon i Haugesund. Til h\u00f8sten flytter HSH kurset Organisasjon og personal p\u00e5 12,5 studiepoeng over fjorden til HSH og Stord.  \n  \n\\- Vi har f\u00e5tt flere foresp\u00f8rsler om \u00e5 holde slike ledelseskurs p\u00e5 Stord og n\u00e5 setter vi gang. Det er kjekt, sier EVU-koordinator Johnny Velde Jensen og fagansvarlig Torbj\u00f8rn S. Heyerdahl i HSH.  \n  \n**Viktig region  \n**Kurset er lagt opp gjennom fem samlinger p\u00e5 kveldstid og passer for folk med ulike typer utdanning og erfaringsbakgrunn. Heyerdahl ser p\u00e5 Sunnhordland som en meget viktig region og gleder seg til \u00e5 ta fatt.  \n  \n\\- Hovedm\u00e5let med kurset er \u00e5 vise at organisasjon og organisering er et virkemiddel i moderne arbeidsliv. Vi \u00f8nsker \u00e5 formidle kunnskap slik at deltakerne l\u00e6rer \u00e5 analysere organisasjoner ? og dernest at de settes i stand til \u00e5 kunne treffe riktige beslutninger n\u00e5r det gjelder ledelse og det \u00e5 finne frem til en mest mulig hensiktsmessig organisering.  \n  \n**P\u00e5virker m\u00e5loppn\u00e5elsen  \n**Betydningen av norsk arbeidsliv og den menneskelig faktor i organisasjoner blir ogs\u00e5 sentralt i kurset.  \n  \n\\- Norsk arbeidsliv og trekk ved v\u00e5rt velferdssamfunn - og hvordan dette virker inn p\u00e5 personalomr\u00e5det i organisasjoner, blir viktige tema.  \n  \nHeyerdahl poengterer at organisering og ledelse ikke bare handler om m\u00e5l, men ogs\u00e5 om deltakelse.  \n  \n\\- Det er derfor viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 den menneskelige faktor og betydningen av \u00e5 forst\u00e5 s\u00e6rlig organisasjonskultur fordi dette p\u00e5virker m\u00e5loppn\u00e5elsen til organisasjoner.\u00a0\u00a0  \n\n\u00a0\n***  \nP\u00c5 KVELDSTID:*** *- Det er kjekt at vi n\u00e5 kan tilby en slik type lederkurs sentralt i Sunnhordlandsregionen. Utdanningen er samlingsbasert og lagt p\u00e5 kveldstid. Vi h\u00e5per det appellerer til ansatte eller ledere i private bedrifter, offentlig virksomhet s\u00e5 vel som i frivillige organisasjoner. opplyser EVU-koordinator Johnny Velde Jensen og f\u00f8rsteamanuensis Torbj\u00f8rn S. Heyerdahl i HSH.  \n  \nPublisert: 12/06-2007, kl. 08:15\n\nArt.id: 2007060000001401\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fe968f9-354d-448d-96d2-1fee78e904eb"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/bygging/vinduer/norske-vinduer-best-i-verden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:22Z", "text": "\n\n# Norske vinduer best i verden\n\nVinduer\n\nI Norge produseres verdens beste trevinduer. Det hevder SINTEF Byggforsk.\n\nKj\u00f8per du norske trevinduer, kan du f\u00f8le deg trygg p\u00e5 at du f\u00e5r skikkelige varer. Norske trevinduer er nemlig de beste i verden. Det kommer fram i en ny rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk.\n\nI Norge har vinduer i tre en markedsandel p\u00e5 ca. 90 %. Dette er unikt n\u00e5r vi sammenligner oss med  \nland p\u00e5 kontinentet. I Mellom-Europa har vinduer i tre en markedsandel p\u00e5 ca 30 %. En s\u00e5 h\u00f8y markedsandel som den vi ser i Norge, skaper et behov for funksjonelle produkter tilpasset energikrav og med god kvalitet og lang levetid.\n\n  \n**Foto: SINTEF Byggforsk:** Fuktfors\u00f8k med vindu.\n\n**Nyttig rapport**  \nVindusprodusentene, med deres bransjeorganisasjon Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL) i f\u00f8rersetet, har nettopp ferdigstilt et tre\u00e5rig forsknings- og utviklingsprosjekt. SINTEF Byggforsk har v\u00e6rt prosjektleder og den sentrale forskningspartneren for vindusprodusentene, sammen med andre akt\u00f8rer i Treforsk.\n\nResultatene fra prosjektet er oppsummert i rapporten \"Moderne trevinduer \u2013 funksjonalitet, levetid og design\" fra SINTEF Byggforsk. Rapporten presenterer anbefalinger og tekniske l\u00f8sninger for moderne, energivennlige og industrielt overflatebehandlete trevinduer, og vindusprodusenter kan benytte rapporten ved utvikling av sine produkter.\n\n**Mer energivennlige vinduer**  \nVinduer er av de mer komplekse bygningsdelene i en vegg. Et vindu best\u00e5r av mange komponenter som spiller sammen for \u00e5 oppfylle vinduets funksjoner. Gjennom detaljerte simuleringer har SINTEF kommet frem til hvilke endringer som kan gj\u00f8res for \u00e5 oppn\u00e5 mer energivennlige trevinduer.\n\nEnergivennlige vinduer m\u00e5 ogs\u00e5 tilfredsstille funksjonskrav knyttet til styrke, tetthet og levetid. Det er gjennomf\u00f8rt beregninger og pr\u00f8ving av fuktbelastning og utt\u00f8rking av fukt. Styrkeforhold knyttet til beslag og glassing er ogs\u00e5 vurdert. I tillegg er det gjennomf\u00f8rt en milj\u00f8analyse for ulike typer vinduer av tre.\n\n**Lite r\u00e5teskader**  \nTrekvalitet, impregnering og overflatebehandling har ogs\u00e5 v\u00e6rt fokusomr\u00e5der for prosjektet. F\u00f8r oppstart av prosjektet var det noe usikkerhet hos vindusprodusentene knyttet til overflatebehandling og r\u00e5tefare. Rapporten viser imidlertid at dette ikke er noen stor problemstilling.\n\nEn sp\u00f8rreunders\u00f8kelse hos vindusprodusentene viser at omfanget av r\u00e5teskader er lite. De r\u00e5teskadene som finnes, skyldes i stor grad feil i produksjon, feil ved vinduskonstruksjon, feil ved montering, eller en kombinasjon av disse faktorene. De rapporterte skadene var ikke knyttet til overflatebehandlingen.\n\nDet er gjort laboratoriealdring og analyser av malte karmbiter fra 17 norske vindusprodusenter. Unders\u00f8kelsen viste at n\u00e5r overflatebehandlingen gj\u00f8res riktig, blant annet med god nok t\u00f8rking, vil dagens malingssystemer tilfredsstille nasjonale anbefalinger til overflatebehandling.\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22a73867-986e-4295-9df4-baba662ab2e9"}
+{"url": "http://rarerina.blogspot.com/2010/10/helt-ratt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:47Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 23. oktober 2010\n\n### Helt r\u00e5tt\n\n\n\nJeg er s\u00e5 smart. Det lure med \u00e5 \"unnlate\" \u00e5 planlegge l\u00f8rdagskosen, er at raremannen kan finne p\u00e5 \u00e5 si: Sushi?\u00a0\n\nOg jeg er ikke tungbedt. I dag er det sushi fra R\u00e5. Helt r\u00e5tt. Sk\u00e5l, og fin l\u00f8rdagskveld til deg. N\u00e5 er det tid for Mad Men, sushi & sjabbelais.\n\n  \n*I\u00b4m so smart. Not plannig dinner can result in my boyfriend saying: Sushi? Oh yes. Have a nivce evening.\u00a0*\n\n              \n\n Etiketter: gode saker \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Maya:24. oktober 2010 kl. 03:55\n    \n    Sushi, oh yes\\! Det er skikkeilg godt, selv om jeg nok m\u00e5 innr\u00f8mme at det er de typisk \"norske\" laks og reke som er mine favoritter. Fine bilder fra stua di ogs\u00e5 under her, selvlaget fatboy da du\\! Kult.  \n      \n    Maya\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "10d4935b-437c-48ec-a4a4-c31511b5d67c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-reddet-trolig-to-liv-i-Horten-143493b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:42Z", "text": "# Politiet reddet trolig to liv i Horten\n\nNtb\n\nOppdatert: 22.sep.2012 19:09\n\nPublisert: 22.sep.2012 19:09\n\n  \nPolitiet i Horten reddet l\u00f8rdag formiddag en mann og en kvinne som begge er i 20-\u00e5rene, fra det som trolig var en overdose av stoffet GHB.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI forbindelse med en etterforskningen av en sak fant en politipatrulje i 11-tiden de to bevisstl\u00f8se i en leilighet i sentrum av Horten i Vestfold.\n\nKvinnen hadde allerede f\u00e5tt hjertestans, men politiet fikk hjertet hennes i gang igjen ved hjelp av hjerte-lunge-redning, opplyser operasjonsleder Cathrine Kl\u00e6stad i Vestfold politidistrikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36842433-faa9-48f2-865b-b65ded7af625"}
+{"url": "http://magic.no/magic-magasin/ord-og-uttrykk?wiki=825", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:43Z", "text": "# Coaching\n\n**Coaching** er en forandringsprosess som handler om utvikling og suksess.\n\nBlir brukt for \u00e5 st\u00f8tte en persons tenkem\u00e5te for \u00f8kt selvtillit og for \u00e5 n\u00e5 sitt m\u00e5l. Hensikten med coaching er blant annet at klientene oppn\u00e5r klarhet i hvem de er, hva de gj\u00f8r og i hvilken retning de skal g\u00e5.\n\nTeknikkene og metodene som brukes i coaching kommer i stor grad fra Nevro Lingvistisk Programmering og arbeidet til Anthony Robbins, som er verdens ledende coach.\n\n\n\n\n\n## Inga\n\n## Einar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e8e6a8f-fb10-43f6-a464-f9ec569cbf2e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1970983/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:34Z", "text": " 6  TROND HAUKEDAL AS Dersom et menneske oppdager sin egen verdi, kan det skje revolusjoner\u2026. Visjon   \n 8  FYSIKK (fag / produkt / bransje)- kunnskap VERDIER / GRUNNHOLDNINGER / MENNESKESYN HVA SKAPER DEN GODE PRESTASJONEN ? TEKNIKK PSYKE (motivasjon / egenverdi / trygghet) TROND HAUKEDAL AS  TROND HAUKEDAL AS www.trondhaukedal.no.\")  \n\n 9  F\u00f8r : Fagkunnskap N\u00e5 : Kompetanse FAGKUNNSKAP : Fagkunnskap / faglig spisskompetanse, allmenn orientering og erfaring. PERSONLIGE EGENSKAPER som er viktig i yrker og funksjoner med mellommenneskelig kommunikasjon: Empati/innlevelsesevne, kommunikasjonsevne, egenbevissthet,viljestyrke, vilje til ansvar,selvstendighet, egenverdi/selvtillit. MOTIVASJON: Lysten til \u00e5 gj\u00f8re ditt beste. Dine hverdagslige grunnholdninger, innstilling, vaner og m\u00f8nstre. TROND HAUKEDAL AS   \n\n 10  TROND HAUKEDAL AS Veien til motivasjon MOTIVASJON KRAV AKSEPT TILLIT TRYGGHET   \n\n 13  F\u00f8lelsesmessig frav\u00e6r Anspenthet, stress og overtenkning, er opphavet til \"f\u00f8lelsesmessig frav\u00e6r\". \u00c5 v\u00e6re f\u00f8lelsesmessig frav\u00e6rende, inneb\u00e6rer at den tenkende delen av hjernen er aktiv, med det f\u00f8lge at den sansende delen \u2013 den som ser, h\u00f8rer og kjenner \u2013 er helt eller delvis koplet fra. Dette skaper negative reaksjoner hos dem du omg\u00e5s. Din evne til \u00e5 skape tillitsfulle relasjoner til andre blir hemmet. TROND HAUKEDAL AS   \n\n 28  1.\u00d8yekontakt 2.Kroppsholdning/ positur 3.Bruk av gester/ armbevegelser 4.Ansiktsuttrykk 5.Tonefall, stemmevolum, stemmevariasjon 6.\"Timing\" Komponenter i kroppsspr\u00e5ket v\u00e5rt: TROND HAUKEDAL AS   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4c6a008-dfe1-4403-8213-0883742ea69e"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2013-11-13-1699", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:01Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Karls\u00f8y kommunestyre 13. november 2013 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) \u00a7 16, forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt \u00a7 8 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) \u00a7 8, \u00a7 9, \u00a7 10, \u00a7 11, og \u00a7 12.\n\n\u00a7 1.*\u00c5pning av jakt*\n\nDet er adgang til jakt etter elg i Karls\u00f8y kommune i Troms.\n\n\u00a7 2.*Minsteareal*\n\nMinstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt slik:\u00a0\n\nKommune: Hele kommunen\u00a0\n\nMinsteareal i daa: 6000.\n\n\u00a7 3.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves det som gjelder Karls\u00f8y kommune i forskrift 8. mai 2001 nr. 489 om adgang til jakt etter elg, Troms\u00f8, Gratangen, Lavangen, Salangen, M\u00e5lselv, S\u00f8rreisa, Karls\u00f8y, Lyngen og Skjerv\u00f8y kommuner, Troms.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9d1e19d-9cbc-424d-b1c0-a9e1dc23472d"}
+{"url": "http://bramat.no/trening/treningkost/824-alkohol-og-trening", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:51Z", "text": "\n\nI hvor stor grad er egentlig alkohol \u00f8deleggende for trening?\n\nDet er ingen tvil om at et st\u00f8rre inntak av alkohol er skadelig for trening og helse.Tap av muskelmasse, skader p\u00e5 hjerte og karsystemet og lever, og \u00f8kt fare for kreft er vanlig hos alkoholikere. Men det er jo ikke dermed sagt at all inntak av alkohol er negativt.\n\n#### Prestasjon under p\u00e5virkning\n\nAlkohol rett f\u00f8r eller under trening, gir helt klart negative effekter p\u00e5 trening og treningsresultatet. Alkohol i forbindelse med trening f\u00f8rer blant annet til:\n\n  - Motoriske ferdigheter blir nedsatt\n  - Hjertes pumpekapasitet reduseres og dermed reduseres utholdenhetsprestasjon\n  - Temperaturreguleringen blir p\u00e5virket og kan gi negative konsekvenser\n  - \u00d8ker faren for komplikasjoner under trening (hjerte, astma)\n\nDet er dermed ganske klart at trening/konkurranse under p\u00e5virkning av alkohol har negative konsekvenser for kvaliteten p\u00e5 treningen/resultatet.\n\n#### Prestasjon dagen derp\u00e5\n\nMange inntar alkohol dagen f\u00f8r trening, med den enkle tanke at i morgen er alkoholen ute av systemet. Det har derimot vist seg at selv en enhet alkohol (ett glass vin, en halvliter) kan ha negative effekt p\u00e5 aerob utholdenhetsprestasjonen. Den anaerobe prestasjonen derimot ser ikke ut til \u00e5 bli p\u00e5virket. \u00c5rsaker til at den aerobe utholdenheten reduseres kan v\u00e6re:\n\n  - Redusert krebs syklus\n  - \u00d8kt laktatdannelse\n  - Dehydrering\n  - Redusering av glykogenlagrer\n  - Psykologiske effekter\n  - Alkohol og proteinmetabolsime\n\n\n\nEn av de st\u00f8rste virkningene en ser hos alkoholikere er muskeltap, og dette har vakt stor interesse for alkoholens p\u00e5virkning av proteinmetabolismen, spesielt i kroppsbyggermilj\u00f8et. Det er ikke uvanlig at dette milj\u00f8et frar\u00e5der all bruk av alkohol under byggeperioden. Men er det slik at selv ett lite glass vin p\u00e5 fredagskvelden har en negativ effekt p\u00e5 muskelmassen? Om man drar p\u00e5 fest med vennene sine og inntar litt mer enn ett glass vin, har man da \u00f8delagt treningen resten av uken?\n\nEtt problem n\u00e5r man skal svare p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let er at det meste av forskning som er gjort er gjort enten p\u00e5 alkoholikere eller rotter. Alkoholikere f\u00e5r i seg enormt store mengder alkohol i tillegg til at mange andre faktorer, som for eksempel kosthold, p\u00e5virker hormonelle responser og proteinmetabolismen.\n\nRotter er metabolsk veldig like oss mennesker, men man kan ikke trekke direkte slutninger fra studier med rotter over p\u00e5 mennesker. Dermed st\u00e5r man faktisk i den situasjon at man ikke kan si sikkert i hvor stor grad litt alkohol p\u00e5virker proteinmetabolismen v\u00e5r negativt og dermed reduserer muskelmasse \u00f8kningen.\n\nStudier p\u00e5 rotter viser nedgang i proteinsyntese ved inntak av alkohol, noe som kan indikere at liknende forhold kan finnes hos mennesker. Ogs\u00e5 studier p\u00e5 alkoholikere viser nedsatt proteinsyntese og reduksjon av muskelmasse, spesielt type II fibrer, men dette er etter lang tids misbruk av store mengder alkohol.\n\nAndre faktorer som ofte trekkes frem er at alkohol reduserer produksjonen av anabole hormoner som testosteron og \u00f8ker produksjonen av katabolske hormoner som kortisol. Men nyere studier viser at testosteron produksjonen \u00f8ker etter inntak av litt alkohol (0,5 g pr kg kroppsvekt) b\u00e5de hos menn og hos kvinner.\n\nStudier viser ogs\u00e5 at kortisol niv\u00e5ene ikke blir signifikant p\u00e5virket av alkohol i sm\u00e5 mengder.\n\n#### Konklusjon\n\n\u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 maksimalt ut av treningen, b\u00f8r du ha et minimalt alkoholinntak der du unng\u00e5r alkohol i treningsperioder. Trener du bare for \u00e5 holde deg i form og for helsas skyld, skader det ikke med litt alkohol. For kroppsbyggeren sin del er det bare \u00e5 vente p\u00e5 flere studier utf\u00f8rt p\u00e5 mennesker som viser oss hvorvidt proteinmetabolismen blir p\u00e5virket av et moderat inntak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "812504c6-d289-4283-9a96-4263852ffcbf"}
+{"url": "https://katolikken.wordpress.com/2008/10/01/liturgiens-r%C3%B8yndomsbilete/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:09Z", "text": "# Liturgiens r\u00f8yndomsbilete\n\nOct1  by Kjetil Kringlebotten \n\nMandag 22. september hadde Gyrid Gunnes ein artikkel i V\u00e5rt Land om r\u00f8yndomsbiletet i liturgien. Artikkelen, som ein finn p\u00e5 side 24, heiter \"Gudstjenestens virkelighetsbilde.\" Ho byrjar med ein sv\u00e6rt frisk p\u00e5stand: \"Sosiologisk sett er virkeligheten ikke en gitt st\u00f8rrelse, men konstrueres gjennom menneskelig virke.\" Denne p\u00e5standen, som innleiar artikkelen, og difor set 'tonen' for den, har eg ingen problem med \u00e5 forkaste. Gunnes har rett i at v\u00e5rt bilete av r\u00f8yndomen ofte er konstruert, eller i det minste delvis konstruert gjennom forskjellige sosiologiske/sosiale ordningar. Men r\u00f8yndomen i seg sj\u00f8lv er ein gitt storleik. Dersom Gunnes forkastar det, s\u00e5 ser eg ikkje korleis eg kan ta ho p\u00e5 alvor som liturg. (Skj\u00f8nt, det har eg slutta med for lengtst.\\[1\\]) For liturgien er nettopp det verkelege.\n\nN\u00e5r vi feirar gudsteneste, s\u00e5 vert vi tatt opp i ein gitt r\u00f8yndom. Vi f\u00e5r del i himmelens liturgi der vi, saman med andre heilage og englane, st\u00e5r for Guds trone og tilber.\n\nGunnes skriv:\n\n> N\u00f8dvendigheten av \u00e5 tenke om gudstjenesten som virkelighetskonstruksjon kommer fra teologen Jean Baptist Metz. Metz skriver at han vokste opp under krigen i en landsby som l\u00e5 noen kilometer unna en konsentrasjonsleir. Alle visste om konsentrasjonsleirens n\u00e6rv\u00e6r, men den ble aldri nevnt. Selv om leiren fantes som en fysisk realitet, fantes den ikke i den sosiale virkelighet som ble konstruert og vedlikeholdt av landsbybeboerne. Likeledes var det i kirken. Metz skriver at leiren aldri ble nevnt i kirken, ingen b\u00f8nner ble bedt for dens ofre. Messen gikk sin ufortr\u00f8dne gang, som om ingen ting var skjedd. Hvis man ettersp\u00f8r messens sosiologi i lys av de to trinn jeg tidligere skisserte, kan man si at i messens verdensbilde fantes ikke leiren. (\u2026) Trinn to er \u00e5 konstatere at ved \u00e5 feire messen slik, bidro messen til en legitimering av den virkelighet som kunne g\u00e5 sin vante, passive gang, uavhengig av \\[at\\] det befant seg en konsentrasjonsleir i dens umiddelbare n\u00e6rhet.\n\nDette vert berre svada. Problemet til den nemnte forsamlinga er jo nettopp at dei ikkje lar r\u00f8yndomen vere ein gitt storleik, men formar den \u2014 og gudstenesta \u2014 i sitt eige (sosiale) bilete. Dette er ikkje akkurat 'god reklame' for Gunnes sitt argument. Ho sp\u00f8r: \"Hvis liturgi bidrar til den sosiale konstruksjon av virkeligheten, er det \u00e5 v\u00e6re liturg og forkynner f\u00f8rst og fremst en etisk handling. Det er \u00e5 bidra til virkelighetskonstruksjon.\" Det kan kanskje vere slik. Men eg vil heller snu det p\u00e5 hovudet. Liturgien m\u00e5 heile tida forhalda seg til den gitte r\u00f8yndomen. Pr\u00f8ver ein \u00e5 skape ein r\u00f8yndom, s\u00e5 har ein mista fokus. Gunnes sp\u00f8r om h\u00f8gmessa er \"med p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re at ogs\u00e5 for Hamar og Berlev\u00e5g er Indias kastel\u00f8se en del av v\u00e5r kontekst?\" Det er ingen problem med det. Vi kan ta det opp i b\u00f8nene, i forkynninga og formaningane, etc. Men dette er igjen eit argument for at liturgien har med ein gitt storleik \u00e5 gjere. Og denne r\u00f8yndomen finn ein sj\u00f8lvsagt i verda omkring, men ogs\u00e5 i Tradisjonen og i Kyrkja sine ordningar, som peiker mot den \u00e5ndelege r\u00f8yndomen vi f\u00e5r del i under gudstenesta. (Gunnes ser ikkje ut til \u00e5 ha eit snev av respekt for Tradisjonen, men det f\u00e5r ho ta p\u00e5 seg sj\u00f8lv.)\n\nGunnes kjem s\u00e5 med eit regelrett dumt sp\u00f8rsm\u00e5l: \"Er nattverdsliturgien i Den norsk kirke med p\u00e5 \u00e5 vise deltakerne den globale matvarekrisen?\" Nei, det er den sikkert ikkje. Men det er heller ikkje plassen for det. I nattverden er fokuset p\u00e5 at vi tilber Gud, og at vi f\u00e5r del i Herrens kropp og blod \u2014 og vert omlage til Hans kropp. Matvarekrisa er viktig. Men alt har si tid. Nattverden er ein gitt ting, noko ein ikkje rotar med.\n\nGunnes skriv s\u00e5:\n\n> Oftere og oftere opplever jeg at dikterne \u2014 Brecht, Bj\u00f8rneboe, Hofmo, Paul Celan \u2014 taler sannere om livet enn det h\u00f8ymessen gj\u00f8r. Hos dem finner jeg en gjenklang av verdens rop og et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forholde seg til dette ropet \u2014 ikke i h\u00f8ymessen.\n\nEg er einig med at diktarar seier mykje bra om r\u00f8yndomen. Men d\u00e5 kan ein vel sitere dei i gudstenesta. Eg mistenker heller Gunnes for \u00e5 ikkje sj\u00e5 den himmelske r\u00f8ynda vi finn i gudstenesta, fanga som ho er av sin ikkje-kristne feministteologi.\\[2\\]\n\n\\[1\\] Ho er jo den som mellom anna har hatt nattverd med sn\u00f8 og isvatn og som har d\u00f8ypt born i namnet \u00e5t 'skaparen, frigjeraraen og livgjevaren.' Med slike 'sprell' har ho sett seg sj\u00f8lv ut a det kristne fellesskap, og g\u00e5tt mot sine eigne ordinasjonsl\u00f8fter. (Men dei er vel ikkje s\u00e5 viktige.)\n\n\\[2\\] Sj\u00e5 meir om det her og her. Enkelte vil sikkert reagare p\u00e5 mi kvasse omtale her. Men dersom ein forkastar tradisjonall treeiningsl\u00e6re \u2014 trua p\u00e5 Faderen, Sonen og Heilaganden \u2014 s\u00e5 er ein ikkje lenger kristen. Akkurat som mormonarar, Jehovas Vitne, etc.\n\n|                                                                                      | Presten med 'ryggen\u2026 on Er nattverden eit\u00a0m\u00e5ltid?       |\n\nIf I was to choose one term to describe this blog, and me as its author, it would have to be 'evangelical catholic.' That is what we might call the traditional or classic Lutheran position. Furthermore, I would say that I am the Church of Norway equivalent of an english Anglo-Catholic, or even an Anglo-Papalist. For more information, see this, this, this, this, and this blog post. (One of these are in Norwegian).\n\n# Peter Kreeft on Eucharistic Adoration\n\n*\"You must be thinking something like this: I don't understand how all these intelligent people can get down on their knees and worship what looks like a little piece of bread...\"*\n\n*\"No, that's not quite what I am thinking... I am trying to imagine how you feel... I am thinking that if I believed that\u2014if I believed what you say you believe, that God himself was there in person right in front of my eyes\u2014I can't imagine myself ever getting up again.\"*\n\n\u2014 Excerpt from a conversation between Peter Kreeft and one of his muslim students (from the Kindle edition of Between Allah & Jesus, loc. 217-223)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0827484e-f860-4205-be44-cddaaf21b53e"}
+{"url": "http://finetingogsjokolade.blogspot.com/2009/10/f-u-n-k-i-s.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:18Z", "text": "  \n  \n\nFoto: privat.  \n\n  \nVilla Stenersen p\u00e5 Vindern i Oslo ble tegnet av Arne Korsmo for kunstsamleren og finansmannen Rolf Stenersen i 1938. Huset er et str\u00e5lende eksempel p\u00e5 Korsmos boligarkitektur i mellomkrigstiden, og et hovedverk innenfor norsk funksjonalisme. \u00c5pen plan, hvitpusset betong og den utstrakt bruk av glass i fasaden er tydelige modernistiske trekk.  \n  \nStenersen donerte huset til staten i 1974, og det bestyres i dag av Norsk Form. Villa Stenersen er den eneste boligen i sitt slag som er \u00e5pen for publikum.  \nHuset er \u00e5pent fra 12 til 16, med omvisninger hver time, den f\u00f8rste s\u00f8ndagen i m\u00e5neden. \u00c5pent i morgen med andre ord\\! Opplevelsen koster 50 kroner - 25 kroner for studenter.   \n  \nKom p\u00e5 bes\u00f8k\\! \n\nchristin  kl. \n\n21:23           \n\n  -  polkadot sa...  \n    s\u00e5 du taket inne i trappen? Det er min favoritt;-)  \n    C\n    \n     6. februar 2010 kl. 13:38    \n\n\n\n  - christin  \n    Always happy.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10e67d87-dc2a-4a47-8238-43c7caa24361"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/bossebarer-ranet/19.11575", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:13Z", "text": "## B\u00f8sseb\u00e6rer ranet\n\nLitt f\u00f8r klokken 18.30 s\u00f8ndag p\u00e5grep politiet to personer som er mistenkt for ran av en b\u00f8sseb\u00e6rer til \u00e5rets TV-aksjon i Solbergliveien p\u00e5 Oppsal.\n\nSkrevet av:  \nRachel Iren Mathisen\n\nPublisert:  \n20.10.2008 kl 15:44\n\nUngdommene er i 16-17 \u00e5rs alderen. De nekter for \u00e5 ha noe med saken \u00e5 gj\u00f8re. Politiet har stor tro p\u00e5 at disse to st\u00e5r bak ranet. B\u00f8ssen og ransutbytte ble funnet i et skogholt i n\u00e6rheten.  \n  \nKvinne i 40-\u00e5rene**  \nDet var en kvinnelig b\u00f8sseb\u00e6rer i 40-\u00e5rene som ble truet med kniv og fratatt innsamlingsb\u00f8ssen. B\u00f8sseb\u00e6reren ble ikke fysisk skadet i ranet.\n\nRanerne var kledd i m\u00f8rke kl\u00e6r. De skal ha hatt skjerf over nese og munn, og ble sett syklende fra stedet. De er av utenlandsk opprinnelse.  \n  \n\u00a0\n### Sammenheng\n\nDet er forel\u00f8pig uklart om det er en sammenheng mellom de to episodene p\u00e5 den kvinnelige b\u00f8sseb\u00e6reren og pizzabudet p\u00e5 Tveita.\n\n\\-Vi skal ikke utelukke det, men vi er forel\u00f8pig ikke sikre, forteller jourhavende etterforsker, Line Henriksen i Stovner politi.  \n  \n\u00a0\n  - politih\u00f8gskolen\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\nDet nye badet i Fossumdumpa p\u00e5 Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 \u2013\u00a0om ikke prosessen blir ferdig f\u00f8r.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14bcf812-313e-4125-a9d3-f0cb616adfac"}
+{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/ny-organisasjon-for-nordisk-samarbeid-om-einfrastruktur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:48Z", "text": "# Ny organisasjon for nordisk samarbeid om IKT og datalagring\n\n 02.11.2011 \n\nThe Nordic DataGrid Facility (NDGF) har utgjort en base for nordisk samarbeid innen databehandling og datalagring i mer enn 10 \u00e5r. N\u00e5 tar en ny organisasjon for nordisk akademisk h\u00f8yhastighetsnettverk form innenfor NordForsks rammer, som skal styre og gjennomf\u00f8re disse aktivitetene.\n\n\n\nDe nordiske landene har lange tradisjoner for samarbeid b\u00e5de innenfor eVitenskap og eInfrastruktur, mye brukt av forskere som arbeider med simulering, modellering og dataanalyse. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har omfanget av det nordiske samarbeidet p\u00e5 databehandling og datalagring blitt stadig bredere.\n\nDenne aktiviteten er av strategisk betydning for \u00e5 st\u00f8tte den nordiske forskningen. Derfor har de nasjonale forskningsr\u00e5dene og eInfrastruktur-organisasjoner i Norden blitt enige om \u00e5 etablere en ny nordisk organisasjon innen 2012, som skal ivareta denne utviklingen. NordForsk bidrar med de organisatoriske rammene omkring virksomheten, og tilbyr administrativ og juridisk st\u00f8tte.\n\n\\- Vi har alle muligheter til \u00e5 samarbeide om \u00e5 p\u00e5virke, og for \u00e5 lykkes med dette er det veldig viktig \u00e5 ha en velorganisert nasjonal eInfrastruktur av tilstrekkelig h\u00f8y kvalitet, sier Ren\u00e9 Bels\u00f8, Direkt\u00f8r for Dansk Center for Scientific Computing (DCSC) og midlertidig direkt\u00f8r for NDGF. \u2013 Sammen har vi en kapasitet som overstiger Europas st\u00f8rste land n\u00e5r det gjelder teknisk kompetanse og politisk innflytelse.\n\nTidligere i h\u00f8st innledet NordForsk det nordiske eScience globaliseringsinitiativ. B\u00e5ndene mellom de to tiltakene er mange, og det er all grunn til \u00e5 forvente et fruktbart samarbeid.\n\n\u00a0\n\n**Tekst:** Lisa H. Ekli  \n**Foto:** Sundeip Arora \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19698ec3-d6ad-4c6a-9753-fcf74d0e5b39"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Orkanen2/I9788230012642", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:43:49Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nMira er en 36 \u00e5r gammel suksessfull Bergens-gr\u00fcnder med spesielle evner. Hele sitt voksne liv har hun f\u00f8lt et savn, og selvom tegnene rundt henne pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe, fortrenger hun dem som s\u00e5 mye annet i livet. Den siste tiden opplever hun imidlertid at tegnene begynner \u00e5 konfrontere henne, og med \u2026   LES MER  h\u00f8ststormen Marianne f\u00e5r hun et ultimatum. Som en f\u00f8lge av dette tar hun flere viktige valg, n\u00e6rmest over natten. Hun bryter med samboeren og reiser fra Bergen med kollegaen Roberto for \u00e5 etablerere et nytt avdelingskontor i Brasil. Etter flyreisen til New York fortsetter de reisen sj\u00f8veien med det klassiske cruiseskipet .Overseas Traveller\", et valg som skal vise seg \u00e5 forandre livet hennes. I bagasjen har hun med seg en liten bunke gamle brev faren sendte fra sine reiser, og f\u00f8r han ble borte p\u00e5 havet under et skipsforlis Linda Ask-Knutsen (f. 1956) Hun er f\u00f8dt i Bergen, men vokste opp i Oslo. Hun er utdannet telegrafist og elektronikkingeni\u00f8r og har jobbet som marineoffiser i 21 \u00e5r. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Mira er en 36 \u00e5r gammel suksessfull Bergens-gr\u00fcnder med spesielle evner. Hele sitt voksne liv har hun f\u00f8lt et savn, og selvom tegnene rundt henne pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe, fortrenger hun dem som s\u00e5 mye annet i livet. Den siste tiden opplever hun imidlertid at tegnene begynner \u00e5 konfrontere henne, og med h\u00f8ststormen Marianne f\u00e5r hun et ultimatum. Som en f\u00f8lge av dette tar hun flere viktige valg, n\u00e6rmest over natten. Hun bryter med samboeren og reiser fra Bergen med kollegaen Roberto for \u00e5 etablerere et nytt avdelingskontor i Brasil. Etter flyreisen til New York fortsetter de reisen sj\u00f8veien med det klassiske cruiseskipet .Overseas Traveller\", et valg som skal vise seg \u00e5 forandre livet hennes. I bagasjen har hun med seg en liten bunke gamle brev faren sendte fra sine reiser, og f\u00f8r han ble borte p\u00e5 havet under et skipsforlis Linda Ask-Knutsen (f. 1956) Hun er f\u00f8dt i Bergen, men vokste opp i Oslo. Hun er utdannet telegrafist og elektronikkingeni\u00f8r og har jobbet som marineoffiser i 21 \u00e5r.  \n\nEmner: Reiser\n\n\n\nOrkanen Linda Ask-Knutsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbdf254a-3b95-43c0-927e-57b6fcc458e9"}
+{"url": "http://www.melk.no/Oppskrifter/Dessert-og-ost/Dessertkaker2/Bloetkake-med-sviskefyll-og-tilbehoer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:24Z", "text": "# Bl\u00f8tkake med sviskefyll og tilbeh\u00f8r\n\nEn nydelig bl\u00f8tkake med smaker fra Nord-Norge. Som tilbeh\u00f8r til bl\u00f8tkaken kan du servere sitronkrem, karamellkrem, yoghurtsorbet og bringeb\u00e6rflak. Oppskrift av Roy Magne Berglund.\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n4\n\n Sukkerbr\u00f8d:   \n\n 2 stk   egg \n\n 1 dl   sukker \n\n 1 dl   hvetemel \n\n 1 ss   potetmel \n\n 1 ts   bakepulver \n\n 1 ss   vann \n\n Sviskefyll:   \n\n 150 g   svisker uten stein\n\n 2 dl   vann til bl\u00f8tlegging\n\n  \u00bd stk   vaniljestang \n\n 1 stk   stjerneanis \n\n Krem:   \n\n 3 dl   kremfl\u00f8te \n\n 1 ss   sukker \n\n 1 ts   vaniljesukker \n\n Sitronkrem:   \n\n  \u00bd dl  friskpresset sitronsaft \n\n 50 g   sukker \n\n 1 stk   egg \n\n 2 stk   eggeplomme \n\n 80 g   usaltet meierism\u00f8r \n\n Karamellkrem:   \n\n 50 g   sukker \n\n 50 g   glukose \n\n 50 g   kremfl\u00f8te \n\n 50 g   sm\u00f8r \n\n Yoghurtsorbet:   \n\n 1 stk   gelatinplater \n\n 170 g   sukker \n\n 1 dl   vann \n\n 1 stk   sitron skall og saft\n\n 340 g   yoghurt naturell \n\n Pynt:   \n\n   bringeb\u00e6rdrops \n\n   frisk mynte \n\n## Fremgangsm\u00e5te\n\n### Sukkerbr\u00f8d:\n\n1.  Sett ovnene p\u00e5\u00a0175 \u00b0C.\u00a0\n\n2.  Pisk egg og sukker til eggedosis.\n\n3.  Sikt det t\u00f8rre over eggedosisen og vend det forsiktig inn, f\u00f8r du tilsetter vannet.\u00a0\n\n4.  Sm\u00f8r en br\u00f8dform p\u00e5 1,5 liter og hell i r\u00f8ren. Stek sukkerbr\u00f8det midt i ovnene i ca 25 minutter.  \n    \n    ### Sviskefyll:\n\n5.  Bl\u00f8tlegg sviskene i vann ett par timer, gjerne over natten.\n\n6.  Tilsett vaniljestang og stjerneanis og kok sviskene i ca 10\u201315 minutter.\n\n7.  Ta ut krydderne og mos resten fil en gr\u00f8t med en stavmikser eller i en blender.  \n    \n    ### Krem:\n\n8.  Visp kremfl\u00f8ten, sukker og vaniljesukker til en luftig krem.\n\n9.  Del sukkerbr\u00f8det f\u00f8rst i to og frys ned den ene delen til senere bruk.\n\n10. Del resten av kakebunnen i tre og dynk alle delene godt med melk.\n\n11. Legg sviskepur\u00e9 p\u00e5 den f\u00f8rste bunnen og deretter pisket krem (kan ogs\u00e5 blandes.)\n\n12. Legg den andre bunnen opp\u00e5 og gjenta med sviskepur\u00e9 og krem. Dekk med krem p\u00e5 sidene og p\u00e5 toppen.\u00a0  \n    \n    ### Sitronkrem:\n\n13. Bland sitronsaft, sukker, eggeplommer og egg i en kasserolle og varm nesten opp til kokepunktet under omr\u00f8ring. N\u00e5r det begynner \u00e5 tykne trekkes kjelen til side.\n\n14. Tilsettes sm\u00f8r i terninger. Dekk med plastfolie og sett kaldt.  \n    \n    ### Karamellkrem:\n\n15. Brun sukkeret til gyllen karamell i kasserolle. Tilsett fl\u00f8te og glukose, og kok det inn i 2 minutter.\n\n16. R\u00f8r inn sm\u00f8ret.\n\n17. Sil massen og avkj\u00f8l.  \n    \n    ### Yoghurtsorbet:\n\n18. Legg gelatinplaten i bl\u00f8t i kaldt vann.\n\n19. Kok vann, sukker, sitronsaft og finrevet skall av sitron i 10 minutter.\n\n20. Hell vannet av gelatinen og smelt den i sitronvannet f\u00f8r du kj\u00f8ler det ned.\n\n21. Bland inn yoghurten og frys ned sorbeten. R\u00f8r i blandingen med jevne mellomrom under innfrysingen.  \n    \n    ### Pynt:\n\n22. Bringeb\u00e6rdrops fra butikken knuses i blender og siktes over bakepapir. Stekes i ovnen p\u00e5 150 \u00b0C i noen minutter til det er smeltet.\n\n23. Legg et stykke bl\u00f8tkake p\u00e5 tallerken. Dekorer med et tynt flak av smeltet bringeb\u00e6rdrops og litt frisk mynte. Sitronkrem og karamellkrem spr\u00f8ytes ved siden av. Legg til slutt p\u00e5 en kule yoghurtsorbet f\u00f8r servering.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f3f9369-3224-43a3-b50d-91cc843f336d"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1290438", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:24Z", "text": "Byggeindustrien\nPublisert: 12.10.2016 09:51.\n\n\\- M\u00e5let er at vedlikeholdsbudsjettene brukes klokere og riktigere. \u00d8nsket var et BIM-system der vi kan digitalisere alle prosesser i v\u00e5r eiendomsforvaltning, og enklere f\u00f8lge lovp\u00e5lagte krav og gjeldende standarder. Dette skal f\u00f8re til at forvaltere, driftspersonell og vaktmestere sikrer bedre bruk av fellesskapets midler, sier stedfortredende eiendomssjef Kai Johan Storeheier i \u00d8stfold fylkeskommunes eiendomsavdeling .\n\nFylkeskommunen forvalter en eiendomsmasse p\u00e5 305 000 kvadratmeter som best\u00e5r av 11 videreg\u00e5ende skoler, fagskole, folkeh\u00f8yskole, lokaler for tannhelse, \u00d8stfold kulturutvikling, Opera \u00d8stfold, \u00d8stfold kollektivtrafikk og Fylkeshuset. Anbudet gikk bredt ut, og vektingen gikk prim\u00e6rt p\u00e5 kvaliteten av systemet. Alle tilbydere fikk anledning til \u00e5 demonstrere sine l\u00f8sninger\n\n\\- Etter presentasjonene var det \u00e5penbart at Mdoc FM best m\u00f8tte v\u00e5re behov. Kvaliteten var h\u00f8yest og det var den programvaren som vi enklest og mest fleksibelt kan tilpasse v\u00e5re arbeidsprosesser. Vi kommer til \u00e5 spare tid og penger, og kan dermed drive mye smartere vedlikehold, sier Storeheier i en pressemelding.\n\nHan \u00f8nsker p\u00e5 sikt at entrepren\u00f8rer, ingeni\u00f8rer, arkitekter og andre leverer sine digitale modeller rett inn i systemet.\n\nMdoc FM er et rammeverk for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommer. L\u00f8sningen tilbys av NTI FMsystems AS som er en kompetansetilbyder av avanserte st\u00f8ttel\u00f8sninger for eiendomsdrift. L\u00f8sningen er sv\u00e6rt utbredt i Danmark, og ble introdusert i Norge tidligere i \u00e5r.\n\n\\- Denne avtalen er gjennombruddet for Mdoc FM i det norske markedet. Vi tror at programvaren raskt blir uunv\u00e6rlig for \u00d8stfold i fylkeskommune i takt med at de f\u00e5r f\u00e6rre overraskelser, mer kostnadseffektiv drift og en mer strategisk tiln\u00e6rming til forvaltning av eiendomsportef\u00f8ljen, sier Halvor Jensen, som er adminstrerende direkt\u00f8r i NTI FM Systems og i s\u00f8sterselskapet NTI CADcenter.\n\n\\- Moderne byggeskikk og tekniske forskrifter f\u00f8rer til at bygg blir mer avanserte, utformes mer komplisert, og moderne materialvalg krever at alt administreres med avanserte styringssystemer. Dermed blir digitale bygningsmodeller (BIM) integrert med FDVU-systemer avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre den beste driften for de som eier, leier og bruker bygget, sier Jensen.\n\n\u00d8vrige viktige funksjoner i Mdoc FM er kontraktsh\u00e5ndtering, moduler for \u00e5 styre utleie og planlegge arealbruk, mulighet til \u00e5 registrere og benchmarke drifts- og n\u00f8kkeltall, byggesaksh\u00e5ndtering, digitalisering av internkontroller, registrering av inventar og eiendeler, enklere styring av leverand\u00f8rer og entrepren\u00f8rer med felles digital prosjekth\u00e5ndtering, muligheten til \u00e5 rangere kvaliteten og tilstanden p\u00e5 bygningsmassen, h\u00e5ndtere anbud direkte i systemet, kontroll over energiforbruket, innebygget h\u00e5ndtering av regnskapsdata, og renholdsplanlegging.\n\n\\- L \u00f8sningen fjerner manuelle prosesser, og man vever eiendomsstyringen direkte inn i virksomhetens beslutningsverkt\u00f8y. Integrasjonen med digitale bygningsmodeller sparer tid, gir raskere avkasting p\u00e5 investeringer, og bedrer drifts- og vedlikeholdsbeslutninger gjennom hele byggets levetid, sier Jensen.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n# Ramb\u00f8ll utvikler BREEAM-prosjekter globalt\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "33577d4a-be6f-4805-93f2-3d655fa502a7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Shoichi_Yokoi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:08Z", "text": "Hjerteinfarkt\n**Shoichi Yokoi** (f\u00f8dt 31. mars 1915, d\u00f8d 22. september 1997 i Japan) var en soldat i den japanske h\u00e6ren som i 1941 ble stasjonert p\u00e5 stillehavs\u00f8ya Guam. Da amerikanerne gjenerobret Guam i 1944, forsvant Yokoi under jorda \u2013 bokstavelig talt. F\u00f8rst 28 \u00e5r senere, i januar 1972, ble han oppdaget p\u00e5 en \u00f8de del av Guam av \u00f8yas egne innbyggere. I l\u00f8pet av alle de \u00e5rene som hadde g\u00e5tt siden andre verdenskrig hadde han holdt til i en underjordisk jungelhytte. Da han ankom Japan uttalte han: \u00abDet er med en viss flauhet at jeg har returnert i live\u00bb.\n\nI september 1997 d\u00f8de han av hjerteinfarkt i Nagoya i det sentrale Japan.\n\nHistorien om Youki regnes som en av de merkeligste historier fra 1900-tallet.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2e1d4b5-5220-4623-aadc-6863ba5d8ea8"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3050819/schwarzkopf-bc-bonacure-smooth-perfect-shampoo-250ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:17Z", "text": "### Beskrivelse\n\nUtglattende shampoo fra Schwarzkopf.\n\n\u2022 Rengj\u00f8r sk\u00e5nsomt.  \n\u2022 Tilf\u00f8rer intensiv fuktighet.  \n\u2022 Virker utlattende p\u00e5 h\u00e5roverflaten.  \n\u2022 Gir bedret kontroll.  \n\u2022 P\u00e5f\u00f8res i fuktig h\u00e5r. Masser og la produktet virke i 1-2 minutter. Skyll grundig og gjenta om n\u00f8dvendig. For daglig bruk\n\n\u00a0\nBC Bonacure SMOOTH PERFECT.  \nUtglattende produkter for uregjerlig og grovt h\u00e5r. Amino Smoothener danner et jevnt lag p\u00e5 h\u00e5roverflaten som gir beskyttelse mot varme og fuktighet, samtidig som den fjerner frizz og tilf\u00f8rer glans.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e209ff7d-8e66-4551-8766-4f59af87a3a4"}
+{"url": "http://marias-saltogsott.blogspot.com/2011/01/sitronkjeks-lemon-biscuits.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:03Z", "text": "## fredag 28. januar 2011\n\n### Sitronkjeks (Lemon biscuits)\n\n***(Scroll for English)***  \n  \n  \n  \nN\u00e5 er det snart helg igjen, her kommer en s\u00f8t og frisk oppskrift for dem som har lyst p\u00e5 en liten bakestund i helgen. Disse kjeksene ble popul\u00e6re blant alle her i huset, spesielt eldstemann p\u00e5 5 digget dem og fikk aldri nok...  \nHvis du vil ha litt mindre s\u00f8te kjeks kan du bare droppe melislaget til slutt, de var veldig gode uten ogs\u00e5 :)  \n  \n*It's Friday and the weekend is here again, here's a sweet and tangy recipe for those who feel like a little baking session over the weekend. These biscuits were popular among everyone in the family, but especially my eldest (5 yo) wanted one more and one more...*  \n*If you don't like your biscuits too sweet, simply skip the last step with the icing sugar, they were very good plain, too :)*  \n  \n  \n**Du trenger:  \n**(35-40 kjeks)  \n175 g sm\u00f8r, mykt/romtemperert  \n125 g melis  \n1 ts vaniljeekstrakt  \nfinrevet skall av 1 sitron  \n2 ss sitronsaft  \n225 g hvetemel  \n2 ss Maizena eller potetmel  \n1 ts salt  \nekstra melis, til dryssing  \n  \n***You'll need:  \n**(35-40 biscuits)  \n175 grams butter, softened  \n125 grams icing sugar  \n1 tsp vanilla extract  \nzest from 1 lemon  \n2 tbsp lemon juice  \n225 grams plain flour  \n2 tbsp cornstarch  \n1 tsp salt  \nmore icing sugar, for sprinkling  \n  \n*  \nBruk en h\u00e5ndmixer el.l. og mix sammen sm\u00f8r og melis til det er lyst og luftig.  \nTilsett vanilje, sitronskall og -saft, og pisk godt.  \nSikt over mel, Maizena og salt og r\u00f8r til alt er akkurat blandet.  \nRull deigen ut i en lang p\u00f8lse (ca 5 cm i diameter) og pakk den inn i plastfolie eller bakepapir.  \nLa den ligge i kj\u00f8leskapet i \u00bd -1 time (jo lengre den f\u00e5r ligge der, jo lettere blir den \u00e5 skj\u00e6re etterp\u00e5). Ta fram en fj\u00f8l og skj\u00e6r p\u00f8lsen i runde skiver, ca \u00bd cm tykke.  \n  \n*Cream the butter and icing sugar until light and fluffy, using an electric handmixer or so.*  \n*Add vanilla, lemon zest and juice, and beat well.*  \n*Sift the flour, cornstarch and salt over the bowl, and mix until just combined.*  \n*Roll the dough into a \"sausage\" (approx. 5 cm diameter) and wrap it in cling film or baking parchment.*  \n*Put it into the fridge for 1/2 - 1 hour (the longer it stays in there, the easier it will be to cut later).  \nNow cut the \"sausage\" into rounds, each about 1/2 cm thick.*  \n  \n  \n  \nLegg kjeksene p\u00e5 en stekeplate dekket med bakepapir og stek i ovnen p\u00e5 180 C i ca 10-12 minutter eller til de er gyldne.  \nMens kjeksene fortsatt er noks\u00e5 varme, ha dem (noen om gangen) i en br\u00f8dpose med melis og rist godt slik at de blir dekket med melis.  \n  \n*Put the rounds onto a baking tray lined with baking paper and bake in the oven at 180 C for 10-12 minutes or until golden.*  \n*While the biscuits are still quite warm, put them (in batches) into a plastic bag with icing sugar, and shake them carefully until they are covered.  \n*  \n  \n\n\n\n\n Lagt inn av Maria   kl. 10:16        \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Ms O28. januar 2011 kl. 19:08\n    \n    Beautiful lemony gems\\! I look forward to making these, Maria.  \n    Lea xo\n    \n2.  \n    \n    Maria28. januar 2011 kl. 20:00\n    \n    They are incredibly good Lea, you'll love them :)  \n    Thanks for popping in, btw :D  \n    Maria\n    \n3.  \n    \n    Line29. januar 2011 kl. 17:36\n    \n    I dag har eg laga whoopie pies og dei var rett og slett fabelaktig gode:o)Tenkte eg skulle pr\u00f8ve meg p\u00e5 desse sitronkjeksa i morgon...Skikkeleg ruskever denne helga, s\u00e5 kva passar vel d\u00e5 betre enn \u00e5 bake;o)  \n    Legg ut innlegg om kjeksa med link tilbake til deg og det er greit:o)  \n    Ha ei fin helg, Maria  \n    Klem Line\n    \n4.  \n    \n    swimzy30. januar 2011 kl. 13:48\n    \n    H\u00f8res utrolig godt ut :)\n    \n5.  \n    \n    Maria30. januar 2011 kl. 21:34\n    \n    Line - s\u00e5 bra at du likte whoopie pies'ene\\! De er virkelig avhengighetsdannende...  \n    Du kan selvsagt legge ut med link til meg, veldig hyggelig det ;)  \n    Maria :)  \n      \n    Swimzy - bare \u00e5 brette opp ermene ;)\n    \n6.  \n    \n    Anonym1. mai 2011 kl. 16:50\n    \n    Veldig gode-og n\u00e5 er halve stekebrettet oppspist.Siw\n    \n7.  \n    \n    Maria1. mai 2011 kl. 22:33\n    \n    Siw - det samme skjedde her da jeg laget dem... :-/\n    \n8.  \n    \n    Anonym14. april 2012 kl. 15:31\n    \n    Kjempegode\\! Vet du hvor lenge de er holdbare, f.eks. i en kakeboks? Hege\n    \n9.  \n    \n    Maria15. april 2012 kl. 14:51\n    \n    Hei Hege, de holder seg sikkert greit en uke eller to hvis de oppbevares t\u00f8rt og kj\u00f8lig, men jo ferskere de er jo bedre synes jeg. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 t\u00e5ler de fint \u00e5 fryses :)  \n    Maria\n    \n10. \n    \n    Anonym20. april 2012 kl. 18:04\n    \n    Da skal jeg fors\u00f8ke det en gang hvis det skulle bli noen til overs. N\u00e5 skal de lages for 2. gang p\u00e5 en uke. Denne gang som premie til kakelotteri. :) Hege\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "872aadd7-b1bb-421a-b15b-cade39a2fb9c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/130-milliarder-euro-til-Hellas-244280b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:39Z", "text": "  - \n    \n     (1/5)    \n    \n  - \n    \n     (4/5)    \n    Hellas' finansminister Evangelos Venizelos ankommer m\u00f8tet mandag 20. februar 2012. **FOTO: REUTERS/Sebastien Pirlet**\n\n  - \n    \n     (5/5)    \n    \n    IMF-sjef Christine Lagarde i samtale med Hellas' statsminister Lucas Papademos mandag kveld. **FOTO: REUTERS/Yves Herman**\n\n# 130 milliarder euro til Hellas\n\nEurolandene har godkjent utbetaling av et nytt krisel\u00e5n p\u00e5 130 milliarder euro til Hellas etter nesten tolv timer med forhandlinger.\n\nLars Inge Staveland Kristin Jonassen Nordby Ekroll\n\n 21. feb. 2012 04:59, oppdatert 29. mars 2012 08:51 \n\nSent natt til tirsdag bekreftet EU at landenes finansministre st\u00f8tter en utbetaling av krisel\u00e5net til Hellas.\n\nGodkjennelsen kommer to uker etter at den greske nasjonalforsamlingen vedtok en ny spareplan som skal redusere landets budsjettunderskudd.\n\nHellas' statsminister Lucas Papademos kalte avtalen \u00abhistorisk\u00bb, mens finansminister Evangelos Venizelos sa at avtalen bet\u00f8d at frykten for at Hellas vil forlate eurosonen er grunnl\u00f8s.\n\n**\u2014 Alle forsto at dette var sannhetens \u00f8yeblikk, sa den belgiske finansministeren Steven Vanackere etter \u00e5 ha sittet et halvt d\u00f8gn i forhandlinger i Br\u00fcssel.**\n\n## 12 timer med forhandlinger\n\nPolitikerne m\u00f8ttes i Brussel tirsdag klokken 16, og har sittet i m\u00f8ter siden den gang.\n\n\u2014 Maraton er et gresk ord. Det har jeg l\u00e6rt i l\u00f8pet av de siste to \u00e5rene, sp\u00f8kte EU-kommiss\u00e6r Olli Rehn.\n\nAftenposten.no fulgte utviklingen gjennom kvelden - les oppsummeringen her.\n\nAvtalen inneb\u00e6rer angivelig at den greske gjelden skal reduseres til 120,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020.\n\nTidligere har EU og det internasjonale pengefondet (IMF) hatt som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 gjelden ned til 120 prosent av BNP.\n\n## \\- En god avtale\n\nSentralbanksjef Mario Draghi var ogs\u00e5 forn\u00f8yd.\n\n\u2014 Det er en veldig god avtale. Jeg vil ber\u00f8mme den greske regjeringen og statene som har g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 hjelpe Hellas, slik at landet igjen kan ha \u00f8konomisk vekst og kan skape arbeidsplasser, sier han if\u00f8lge den franske avisen Le Figaro.\n\nDen italienske statsministeren Mario Monti sier det er et godt resultat for Hellas, markedene og for eurosonen.\n\n## Kreditorene tar st\u00f8rre tap\n\nI tillegg presses n\u00e5 de private kreditorene til \u00e5 kutte st\u00f8rre deler av gresk statsgjeld. If\u00f8lge The Guardian skal n\u00e5 kreditorene v\u00e6re villige til \u00e5 ta et tap p\u00e5 53 prosent av den private gjelden.\n\nDette er n\u00f8dvendig for at landet skal f\u00e5 redusert sin gjeldsbyrde fra dagens 160 prosent av BNP, og har v\u00e6rt et av de vanskeligste forhandlingspunktene.\n\nHellas' neste store avdrag forfaller 20. mars, og landet trenger \u00e5 ha det nye krisel\u00e5net klart innen den tid for \u00e5 unng\u00e5 en statsfinansiell konkurs.\n\n## Ikke siste redningspakke\n\nHemmelig rapport beskriver Hellas' gjeldsmareritt\n\nMen dette er trolig ikke siste gang at Hellas f\u00e5r krisehjelp. Hellas vil trenge nok en redningspakke for \u00e5 klare \u00e5 kutte gjelden til 120 prosent av BNP innen 2020 og dersom de ikke klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re de strukturelle reformene, s\u00e5 kan gjelden vokse til 160 prosent igjen.Det viser en hemmelig rapport som er laget av IMF, den europeiske sentralbanken og EU-Kommisjonen, som Reuters har f\u00e5tt tilgang til.\n\nRapporten viser til at sm\u00e5 utsettelser i de strukturelle reformene kan f\u00e5 store konsekvenser for gjelden.\n\n## Ingen Hellas-optimisme p\u00e5 Oslo B\u00f8rs\n\nNyheten om hjelpepakken til Hellas var ikke nok til \u00e5 holde Oslo B\u00f8rs over nullen, skriver NTB.\n\nEtter en halvtime var hovedindeksen ned en kvart prosent til 424,95 poeng. Halvparten av aksjene p\u00e5 indeksen falt, mens ytterligere en fjerdedell sto p\u00e5 stedet hvil tirsdag formiddag.\n\nSelv om det er mye r\u00f8dt i toppen, er ingen av fallene altfor dramatiske. Nedgangen ligger p\u00e5 mellom 0,1 og 1 prosent for alle de st\u00f8rste selskapene p\u00e5 b\u00f8rsen.\n\nOljeprisen har v\u00e6rt b\u00e5de under og over mandagens niv\u00e5, men en snau time etter at handelen i Oslo \u00e5pnet l\u00e5 et fat nordsj\u00f8olje p\u00e5 120,02 dollar, mens amerikansk lettolje kostet 105,14 dollar fatet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36ca96fb-e742-4ace-9236-01c217323026"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/samhandlingsreformen--rett-behandling--p/id567911/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:12Z", "text": "# Samhandlingsreformen \u2013 Rett behandling \u2013 p\u00e5 rett sted \u2013 til rett tid\n\nPressemelding | Dato: 19.06.2009\n\n| Nr: 103/09\n\nSamhandlingsreformen: Pasientene skal f\u00e5 bedre behandling der de bor. Det skal l\u00f8nne seg \u00e5 forebygge sykdom i forkant i stedet for \u00e5 reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 at folk blir syke og vil s\u00f8rge for at det l\u00f8nner seg for kommuner og sykehus \u00e5 samarbeide.\n\n**Pasientene skal f\u00e5 bedre behandling der de bor. Det skal l\u00f8nne seg \u00e5 forebygge sykdom i forkant i stedet for \u00e5 reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 at folk blir syke og vil s\u00f8rge for at det l\u00f8nner seg for kommuner og sykehus \u00e5 samarbeide. Dette er de viktigste m\u00e5lene i St. meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen \u2013 Rett behandling \u2013 p\u00e5 rett sted \u2013 til rett tid, som i dag legges fram.**\n\n  - **Se presentasjonen av Samhandlingsreformen p\u00e5 Nett-TV**\n  - **Les St. meld. nr. 47 (2008-2009)**\n\n  \n*Statsminister Jens Stoltenberg, helse- og omsorgsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa p\u00e5 presentasjonen av Samhandlingsreformen fredag. Foto: Statsministerens kontor.  \n*\n\n\u2013 Vi st\u00e5r overfor store utfordringer i \u00e5rene framover. Flere blir gamle, flere blir syke og trenger hjelp over lang tid og flere sykdommer kan behandles med ny teknologi, sier statsminister Jens Stoltenberg.\u00a0\n\nUtviklingen vil ikke v\u00e6re b\u00e6rekraftig uten at det tas nye grep.\u00a0 Det skal fortsatt satses p\u00e5 sykehusene, men mye av veksten i ressurser m\u00e5 g\u00e5 til \u00e5 bygge opp gode tjenester med solid kompetanse der folk bor. Det skal l\u00f8nne seg for kommunene \u00e5 satse p\u00e5 forebygging, slik at folk i mindre grad trenger spesialisthelsetjenester og det skal l\u00f8nne seg for sykehus og kommuner \u00e5 spille p\u00e5 lag.\u00a0\n\n\u2013 Folk skal f\u00e5 mer, bedre og tidligere helsetjenester n\u00e6rmere hjem og p\u00e5r\u00f8rende, fortsetter statsminister Jens Stoltenberg.\u00a0\u00a0\n\nKommunene skal styrkes, de skal settes i stand til \u00e5 f\u00f8lge opp pasientene med mye st\u00f8rre kraft enn i dag. Derfor er samhandlingsreformen langt p\u00e5 vei en kommunehelsereform.\u00a0\n\n\u2013 Flere kommuner har bygd opp distrikts- og lokalmedisinske sentre med senger for pasienter som ikke trenger sykehus. For noen pasientgrupper erstatter dette tilbudet helt eller delvis sykehusopphold. Dette er bra for pasienter, for p\u00e5r\u00f8rende og et mer effektivt alternativ for helsevesenet. Slike sentre skal vi ha flere av, sier helse- og omsorgsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen.\u00a0\n\n\u2013 Ikke alle kommuner vil ha mulighet til \u00e5 etablere slike tilbud. Kommunene m\u00e5 derfor samarbeide om \u00e5 opprette team, om sengeposter og om l\u00e6rings- og mestringstjenester. Vi ser allerede at stadig flere kommuner n\u00e5 planlegger samarbeid om helsetjenester, fortsetter statsr\u00e5d Hanssen.\n\nSamarbeid mellom kommuner og helseforetak skal lovfestes, og innholdet skal nedfelles i en forpliktende avtale som ogs\u00e5 skal f\u00f8lges opp av myndighetene i etterkant.\n\n\u2013 Samhandlingsreformen skal v\u00e6re en god reform for kommunene. De vil f\u00e5 flere oppgaver, de vil f\u00e5 mer ressurser til \u00e5 l\u00f8se oppgavene, og de vil f\u00e5 bedre grunnlag for godt samarbeid med b\u00e5de helseforetak og med andre kommuner. Det er til det beste for alle om kommunene er i stand til \u00e5 tilby et godt tjenestetilbud n\u00e6rmere pasienten. Da m\u00e5 vi bygge opp kompetanse og gi mer penger til kommunene, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.\n\nRegjeringen vil styrke kommunene p\u00e5 flere m\u00e5ter:\n\n  - Vekst i rammene til kommunene - en st\u00f8rre andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens budsjetter skal komme i form av frie inntekter til kommunene.\n  - Midler til forebygging.\u00a0\n  - Ved en eventuell oppgaveoverf\u00f8ring skal ressurser f\u00f8lge med.\n  - Ved at veksten i legeressurser i hovedsak skal komme i kommunene.\n  - Etablere et nytt \u00f8konomisk insentivsystem.\n  - Overf\u00f8re \u00f8konomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter til kommunene.\n\n**240 millioner kroner til forebyggende helsetjenester i kommunene  \n**I statsbudsjettet for 2010 vil regjeringen foresl\u00e5 230 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenester. I tillegg foresl\u00e5s 10 millioner kroner til underst\u00f8ttende tiltak fra Helsedirektoratet, i form av veiledningsmateriell, kunnskapsoppbygning og evalueringer. Regjeringen vil ogs\u00e5 i \u00e5rene framover legge til rette for at en st\u00f8rre andel av forventet vekst i helsesektorens samlede budsjetter kommer i form av frie inntekter til kommunene. Innenfor denne veksten vil regjeringen styrke forebyggingsarbeidet.\n\n\u2013 Vi vet at det er store gevinster \u00e5 hente ved \u00e5 oppdage sykdom tidlig og hjelpe brukerne til \u00e5 legge om livsstil, mestre livet med sykdom og hindre komplikasjoner. Men de f\u00e6rreste kommuner har et system for \u00e5 f\u00f8lge opp pasienter med gryende symptomer p\u00e5 alvorlig kronisk eller langvarig sykdom. Slik individrettet innsats er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 utjevne sosiale helseforskjeller. Det er viktig at kommunene ruster seg til \u00e5 bygge opp systemer som gir oversikt over befolkningens helsetilstand. Kommunene m\u00e5 n\u00e5 forankre forebyggingsinnsatsen i kommunale planer, fortsetter helse- og omsorgsministeren.\n\nMed utgangspunkt i de framtidige helseutfordringene er det behov for \u00e5 styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. M\u00e5lsetningen vil v\u00e6re \u00e5 benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker, risiko for funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv, og som p\u00e5virker individets egenmestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Hvis vi ikke f\u00e5r til dette vil presset komme p\u00e5 behov som m\u00e5 dekkes gjennom dyrere og mindre hensiktsmessige sykehustjenester.\n\nDet vil framover legges \u00f8kt vekt p\u00e5 \u00e5 veilede og informere kommunene om hvilke tiltak som kan forutsettes \u00e5 v\u00e6re kostnadseffektive og som har samfunns\u00f8konomisk dokumentert effekt. Helsedirektoratet har iverksatt et program om kunnskapsbasert folkehelsearbeid og vil framover gjennomf\u00f8re systematiske samfunns\u00f8konomiske vurderinger av forebyggingstiltak. Det vil ogs\u00e5 vurderes om det skal bygges opp et program for l\u00f8pende evaluering av forebyggingstiltak i Norge med l\u00f8pende vurdering av nytten ved tiltak.\u00a0\n\n**Kommunal medfinansiering  \n**Et vesentlig grep i samhandlingsreformen er \u00e5 etablere \u00f8konomiske insentiver som gj\u00f8r at det l\u00f8nner seg for sykehus og kommuner \u00e5 samhandle p\u00e5 tvers av niv\u00e5ene.\n\nRegjeringen foresl\u00e5r \u00e5 gi kommunene et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det inneb\u00e6rer at kommunene betaler en andel av kostnadene ved \u00e5 behandle en pasient p\u00e5 sykehus. Finansieringen skjer ved \u00e5 overf\u00f8re 20 prosent av tilskuddene til de regionale helseforetakene, som n\u00e5 g\u00e5r direkte fra stat til regionale helseforetak, til kommunene. Kommunal medfinansiering skal inspirere kommunene til \u00e5 vurdere egen helseinnsats i et helhetlig faglig og samfunns\u00f8konomisk perspektiv. Regjeringen vil vurdere flere innretninger av modellen; en generell medfinansiering, en avgrensning knyttet til enkeltdiagnoser og en avgrensning knyttet til alder. Det tas sikte p\u00e5 at ordningen iverksettes fra 2012.\n\n**Utskrivningsklare pasienter  \n**Kommunene f\u00e5r ogs\u00e5 \u00f8konomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 2012. Dette finansieres ved at kommunene f\u00e5r overf\u00f8rt pengene det koster \u00e5 ha disse liggende i sykehus. Gjennom dette grepet f\u00e5r kommunene et \u00f8konomisk insentiv til \u00e5 etablere kommunale tilbud med lavere kostnader, med mulighet til \u00e5 bruke de sparte midlene til andre tiltak.\n\n**Fortsatt satsing p\u00e5 sykehusene  \n**Spesialisthelsetjenesten skal fortsatt v\u00e6re en hj\u00f8rnestein i helsetjenesten. Fremdeles skal mye og mer penger g\u00e5 til spesialisthelsetjenesten. Gjennom en annen arbeids- og oppgavedeling vil sykehusene gis bedre muligheter til \u00e5 utvikle seg p\u00e5 det de er best p\u00e5 \u2013 nemlig \u00e5 bruke sin spesialiserte kompetanse, sier helse- og omsorgsministeren.\n\nRegjeringen foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 redusere den aktivitetsbaserte finansieringen av spesialisthelsetjenesten fra 40 til 30 prosent fra 2012. Dette for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere sykehusenes insentiv til \u00e5 ta pasienter un\u00f8dig inn sykehus og dermed legge bedre til rette for behandling i kommunene.\u00a0\n\n**Helsepersonell viktig ressurs  \n**Helsepersonell er den st\u00f8rste og viktigste ressursen i helsetjenesten. Det m\u00e5 legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 \u00e5 utdanne helsepersonell som er tilpasset de framtidige kommunale oppgavene. Legetjenestene i kommunene skal styrkes. Regjeringen vil legge til rette for at veksten i legeressursene i hovedsak skal komme i kommunene. Flere leger i kommunene vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 \u00f8ke innsatsen overfor prioriterte grupper og innen allmennmedisinske offentlige oppgaver.\u00a0 Denne \u00f8kningen m\u00e5 ogs\u00e5 sees i sammenheng med behovet for fastlegens tilgjengelighet i egen praksis til de innbyggerne som st\u00e5r p\u00e5 fastlegens liste. I utviklingen av den kommunale helsetjenesten m\u00e5 det spilles p\u00e5 bredden av kompetansen som b\u00e6res av de ulike faggruppene.\n\n**Pasientkoordinator  \n**En viktig tilbakemelding fra pasienter og brukere, er at koordineringen av tjenestene ikke fungerer godt nok. Det er ikke bare bedre systemer de ber om, men kontakt med ett menneske \u2013 en koordinator \u2013 som kjenner deres situasjon, og som kan koordinere tjenestene det er behov for. Regjeringen vil etablere en lovp\u00e5lagt plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester f\u00e5r en kontaktperson i tjenesten. I utformingen av ordningen vil det skje en tilpasning til flere av ordningene som i dag er etablert for \u00e5 ivareta koordineringsoppgaver, slik som individuell plan.\n\n**Ny enhet for IKT  \n**IKT er et viktig virkemiddel for \u00e5 realisere m\u00e5lene om samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Sommeren 2009 etableres det en ny nasjonal enhet for utvikling og drift av IKT-struktur for helse- og omsorgssektoren.\n\nI uke 26 bes\u00f8ker helse- og omsorgsministeren Troms\u00f8, Malm, Stj\u00f8rdal, Fredrikstad, Rygge, Stavanger og Fjell for \u00e5 presentere samhandlingsreformen.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84aaaecf-2a44-44a4-86ab-b93008f20add"}
+{"url": "http://www.oslosurf.com/innhold/6303.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:06Z", "text": "\n\n\n\nLigger midt i Oslo sentrum med alle byens tilbud like utenfor. Kort gangavstand til R\u00e5dhusbryggene der du finner veteranb\u00e5ter eller sightseeing-b\u00e5ter som tar deg med ut p\u00e5 fjorden. Hotellet er et flott utgangspunkt n\u00e5r du skal oppleve Oslo.\n\n## Midt i sentrum\n\nKort vei fra hotellet finner du flere av byens st\u00f8rste shoppingsentre; Aker Brygge, Steen og Str\u00f8m, Glassmagasinet, Oslo City samt Byporten Shopping. Langs Karl Johan ligger en rekke forskjellige butikker og serveringssteder. Akershus festning fra 1100-tallet med borg, flere museer, slott og slottskapell er f\u00e5 minutters gange unna. Teater, kino og Stand-up scener finnes ogs\u00e5 i dette omr\u00e5det av byen. Gaten der hotellet ligger er kjent i Oslo for sin tette konsentrasjon av utesteder. Scandic Victoria hotell ligger like ved Oslo R\u00e5dhus og Stortinget.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffee8235-4746-492c-bd9b-62eaaba349a5"}
+{"url": "http://stavelin.com/blog/tag/facebook/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:36Z", "text": "## Sosiale nettverk, teoretisk sett\n\nDet er en 12 timer til muntlig eksamen. CSCW, computer supported collaborative work. Eller datast\u00f8ttet samarbeid, som er den litt mindre hippe norske oversettelsen. Jeg gir n\u00e5 opp mer lesing, og h\u00e5per denne blogposten om teoretiske perspektiver p\u00e5 sosiale nettverk vil, om ikke annet, kunne v\u00e6re et livredder om jeg skulle f\u00e5 panikk. Sosiale nettverk er ganske fascinerende.  \nJeg har tidligere skrevet om verdien av svake b\u00e5nd i sosiale nettverk. Men sterke og svake b\u00e5nd er bare et teoretisk element i sosiale nettverk.\n\n## Hva er sosiale nettverk, igjen?\n\nJeg tyr som vanlig til ordnett\n\n> sosia\u00b4l adj. lat.  \n> \\* eg. Selskapelig  \n> \\* som h\u00f8rer til el. ang\u00e5r samfunnslivet, samfunnsmessig, samfunns-  \n> \\* sosialt arbeid felles bet. p\u00e5 tiltak og metoder for \u00e5 gi behandling og hjelp til underprivilegerte og sosialt utilpassede personer\n\nog nettverk:\n\n> 2 system; nett: et nettverk av veier, kanaler // et nettverk av lovbestemmelser / det sosiale nettverk de personer el. grupper man har n\u00e6r kontakt med (og kan f\u00e5 hjelp og st\u00f8tte av)  \n> Etym.:delvis e. eng. network\n\nP\u00e5 nett i dag er det muligens p\u00e5 sin plass med noen kategorier, det finnes nettverk i nettverket (internettet selv), i varierende grad sosiale. Det er f\u00f8rst n\u00e5r mennesker trekkes inn som deltagere og innholdsprodusenter, eller p\u00e5 andre m\u00e5ter b\u00e5de kan kommunisere et innhold (f.eks. wikipedia) og kommunisere seg i mellom (metakommunikasjon) at vi kan snakke om et reelt sosiale nettverk p\u00e5 nett. Enig?\n\nEt l\u00f8st forslag til kategorier kan v\u00e6re noe som f\u00f8lger:  \ngenerelle venne-nettverk (facebook, myspace, nettby)  \nspesialiserte interesseomr\u00e5der (flickr, youtube, last.fm, ..)  \n\u00e2\u20ac?proffe\u00e2\u20ac? nettverk, med underliggende hensikter om \u00e5 h\u00f8ste fruktene av relasjoner (linkedIn, affiliation programmer, ..)\n\n## Intensjonelle nettverk?\n\nNardi, Whittaker & Swartz (2002) pressenterte en artikkel som heter \u00e2\u20ac?netWORK and their activity in intentional networks\u00e2\u20ac?. I denne er det flere kule poeng. I innledningen finner vi f\u00f8lgende sitat\n\n> \ufffd We urge that designers take account of networks and the problems they present to workers.\ufffd\n\nDet problematiske som p\u00e5pekes finnes i \"intensjonelle nettverk\u00e2\u20ac?, nettverk som ikke blir knyttet via arbeidsgrupper satt sammen i jobbsammenheng, alts\u00e5 av profesjonelle \u00e5rsaker, men av fri vilje. Vennskap. Kontakter. Folk som rotter seg sammen? ..uten jobbintensjoner. Det er ikke n\u00f8dvendigvis satt i negativt lys fordi det skjer, mennesker er sosiale dyr, men fordi det byr p\u00e5 utfordringer som de som skal lage systemene. De datasystem som virkelig har gjort datamaskinen til et popul\u00e6rt verkt\u00f8y er ofte relatert til personlig (enbruker) kreativitet. Ikke samarbeid i grupper, intensjonelle eller ikke.  \nDet er lett \u00e5 lese \u00e2\u20ac?hold arbeiderne unna facebook\u00e2\u20ac? i sitatet. Det er nok ikke ment slik. Jeg tror Nardi & co ville digget facebook. De er der helt sikkert n\u00e5, 5 \u00e5r seinere.\n\n### netWORK\n\nS\u00e5 den n\u00e5get spesielle skrivem\u00e5ten av netWORK. WORK med store bokstaver? Er ikke nettverking lett? Er det arbeid?  \nNardi et al dissekerer termen, og deler det opp i 3 mindre deler.\n\n  - Bygging av nettverk (finne nye kontakter)\n  - vedlikeholde nettverk (som i stor grad handler om \u00e5 vise omsorg og pleie)\n  - aktivering (som handler om \u00e5 gjenfinne relasjoner, huske kompissens bursdag/kona sitt navn/sende vedkommende relevante ting, som billetter til fotballkampen, en artikkel av interesse, osv.)  \n    Her gelder det ogs\u00e5 \u00e5 huske folks egenskaper, slik at de kan hankes inn i jobbsammenhenger, riktig mann p\u00e5 rett sted, via de \u00e2\u20ac?riktige\u00e2\u20ac? kanalene. Dette kjenner kanskje noen igjen fra jobbs\u00f8ker-prosessen? \u00c5 kjenne riktige mennesker skal visstnok v\u00e6re lurt.  \n    Vi bloggere lenker til hverandre, gir hverandre trackbacks. Dette er en slags form for aktivering, selv om den ikke er eksplisitt alltid. Dette kan selvsagt ogs\u00e5 v\u00e6re en av de to foreg\u00e5ende aktivitetene, litt etter som.\n\nAlts\u00e5, her er det lett \u00e5 se at de \u00e2\u20ac?proffe\u00e2\u20ac? nettverkene, i alle fall, kan best\u00e5 av arbeid. Jeg misstenket at i den grad nettverking skal fungere optimalt, b\u00f8r dette \u00e2\u20ac?arbeidet\u00e2\u20ac? gj\u00f8res med den st\u00f8rste glede og selvf\u00f8lgelighet.  \nNevnte eksempel med jobbs\u00f8king trekker ogs\u00e5 fram et nytt teoretisk begrep \u00e2\u20ac?rethoric of visual\u00e2\u20ac?. Poenget her er muligens det motsatte av hva termen h\u00f8res ut som, netWORKing er stort sett ikke synlig. I alle fall ikke for alle. I den grad et informasjonssystem skal vise dette, m\u00e5 det bygges st\u00f8tte for slikt. En eventlogg, en facebook-wall, en recent-activity (flickr) eller statuser (facebook, twitter).  \nHer kommer ogs\u00e5 en gammel travhest i HCI/interaksjonsdesign inn: awareness. Hvordan ser du hvem/hva/hvor som foreg\u00e5r i et digitalt milj\u00f8. N\u00e5, i g\u00e5r, og i morgen. Og hvordan plasseres du, og dine relasjoner og handlinger inni dette.  \nEt ytterligere poeng, som alltid gjelder i alle informasjonssystem, er affordance. Hvordan vet du hvordan du gj\u00f8r de handlinger som skaper relasjonene, rent teknisk. \u00e2\u20ac?Add eiriks to your nettwork\u00e2\u20ac?-knapp.\n\n## NetWORK \u2013 hva gj\u00f8r det?\n\nI f\u00f8lge Nardi mfl. S\u00e5 l\u00f8ser netWORKingen to poroblemer i arbeidslivet. Det gir individer resurser (finne arbeidskraft, folk med riktige egenskaper) og publisitet & rekruttering. Det er ikke irrelevant \u00e5 snakke om selvpromotering i en slik sammenheng. \u00c5 dra p\u00e5 en pressentasjon der men ikke regner med \u00e5 f\u00e5 jobben, kan anses som en verdifull relasjon, i den gran du f.eks. har en knakende god presentasjon eller pitch for et prosjekt som kan realiseres p\u00e5 et seinere tidspunkt.  \nDisse sosiale nettverkene, om i digital form eller ikke, eksisterer sammen med flere andre typer grupperinger i omgivelsene v\u00e5re hele tiden. Noen er konstruerte, som arbeidsgrupper, andre er mer tilfeldige i forhold til tid/sted som \u00e2\u20ac?knotworking\u00e2\u20ac? (Engestr\u00f6m 1999) og andre igjen er resultater av overordnede sosiale eller systemetiske forhold. Eksempler kan v\u00e6re folk som bor i samme gate som deg, henger i samme baren, deler kantine eller er av samme etniske/religi\u00f8se/kulturelle bakgrunn.\n\nI forholde til cscw (som det n\u00e5 bare er 10,5 time til eksamen i for meg) s\u00e5 er det et paradoks at fundamentet for analyse av cscw ligger p\u00e5 gruppeniv\u00e5, mens p\u00e5 individniv\u00e5 skjer det mye som faller utenfor slike analyser. netWORKing skjer, i f\u00f8lge Nardi, p\u00e5 individniv\u00e5. Det er vi nok enige i, eller ville det ikke ha v\u00e6rt personer i nettverkene bare grupper.\n\n## Rethoric of forced naming.\n\nFor \u00e5 bli flink i noe m\u00e5 man ofte utvikle et spr\u00e5k, en evne til \u00e5 sette ord p\u00e5 ting. I fotografi er det f.eks. hensiktsmessig \u00e5 drille p\u00e5 \u00e5 finne ord p\u00e5 *hvorfor* du synes et bilde er bra OG d\u00e5rlig. Mange teoretiske rammeverk inneholder samme grunnstruktur.  \nEn norm for omtale av akademiske tekster ved infomedia ser ut til \u00e5 v\u00e6re \u00e5 krittisere dem, alts\u00e5 \u00e5 trekke fram b\u00e5de gode og d\u00e5rlige egenskaper ved dem. S\u00e5 hva skal jeg si om \u00e2\u20ac?netWORK and their activity in intentional networks\u00e2\u20ac? av Nardi, Whittaker & Swartz ?\n\n  - fint \u00e5 dele netWORK opp i noe mindre, det m\u00e5 til for \u00e5 gj\u00f8re dette programmerbart.\n  - Det er ironisk at netWORKing er visuelt skjult, da det meste som medieres av datamaskiner i sosiale nettverk er relevent just fordi det er synlig. Uten venner av dine venner ville ikke facebook og linkedIn v\u00e6rt s\u00e6rlig nyttig.\n  - Ingen konstruktiv l\u00f8sning til gruppe/individ-problemet. Om CSCW skal v\u00e6re preget av konstruktiv forskning (foresl\u00e5 forbedringer ved \u00e5 faktisk implementere og teste. Lage nye analysemetoder), ville det om ikke annet v\u00e6re fint med noen eksempler p\u00e5 hvordan et system kan bedre st\u00f8tte individets muligheter. Her kan dog *groupware walkthrough* (Pinelle & Gutwin 2002) trekkes fram, likeledes *designing in cooperation; cooperation in design* (Kyng 1991).  \n    Noen ville nok ogs\u00e5 foresl\u00e5tt aktivitetsteori. Jeg ville ikke det.\n\n## Facebook jabber.\n\nLenge har jeg sp\u00e5dd at facebook skulle bli en vekker for folk, n\u00e5r \u00e2\u20ac?boblen sprekker\u00e2\u20ac?, all kontaktdata, personinfo og relasjoner blir solgt til h\u00f8ystbydende, i v\u00e5r tids f\u00f8rste alvorlige krise med henhold til sosiale nettverk. Ved \u00e5 lese facebooks terms of use, er det lett \u00e5 tenke slik. N\u00e5 tar facebook en ny retning, og tilbyr ekstern kommunikasjon gjennom jabber mot sin facebook chat. Kanskje dette vil holde interessen oppe enda en stund?\n\nOBS: det kan n\u00e5 se ut som facebook blir kj\u00f8pt opp, men det er kanskje desto interessant \u00e5 se om tjenester som facebook chat kan holde p\u00e5 massene.\n\n\n\nN\u00e5 kan du chatte med dine facebook-venner i Adium\n\nDet er ikke bare du og dine venner som er opptatt av deg, tenk hva facebook, amazon, last.fm, nettby, IM og googles data om deg kombinert kan fortelle om deg? Hva om bare facebook og amazon sl\u00e5s sammen? Skummelt\\!  \nDet er slike tanker som gj\u00f8r at jeg har trodd, og fortsatt tror at facebook (eller liknende) kommer til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en skikkelig smell p\u00e5 et eller annet tidspunkt. Persondata er og blir sv\u00e6rt verdifull data.\n\n### Hva jabber du om?\n\n\n\nFacebook-venner dukker opp som en egen kategori. Det er nok en god id\u00e9.\n\nEn av tingene persondata kan gj\u00f8re, er \u00e5 knytte venner sammen. Det er derfor facebook er en god id\u00e9 i f\u00f8rste omgang. Venner som er knyttet sammen p\u00e5 facebook kan chatte sammen. Via et helt greit, men ikke spesielt imponerende javascript-l\u00f8sning kan du lyn-melde p\u00e5 facebook. Webl\u00f8sningen er helt ok, men web er slett ikke en ideell l\u00f8sning for IM, det f\u00f8les noe tregt og handikappet. Et dedikert IM program gir en mye bedre opplevelse. Det som n\u00e5 er nytt er at du kan ta med dine venner p\u00e5 facebook, inn i mer tradisjonelle chat-programmer som AdiumX eller Pidgin. Glimrende.\n\n#### Jabber\n\nEr et flott ord\\! Jabber er\n\n> plapring, skravling  \n> eXtensible Messaging and Presence Protocol (XMPP) (formerly known as Jabber) is an open, XML-inspired protocol for near real time, extensible instant messaging (IM) and presence information (a.k.a. buddy lists). The protocol is built to be extensible and other features such as Voice over IP and file transfer signaling have been added.  \n> (http://en.wikipedia.org/wiki/Jabber)\n\n.. det er selvsakt sistnevnte betydning denne posten omhandler. Kanskje begge?\n\n### Til sakens kjerne\n\nMed jabber-st\u00f8tte p\u00e5 facebook kan du legge til facebook som en yteligere chat-tjeneste i din chat-klient. Du har sannsynligvis mange venner p\u00e5 MSN Live Chat, google talk eller andre liknende tjenester, kanskje har du ogs\u00e5 flere slike tjenester i samme chat-program. Med f.eks. AdiumX eller Pidgin kan du legge til hele din facebook-vennekrets som chat-kontakter p\u00e5 kun kort tid. **Her er hvordan.**\n\n1.  Last ned en nightly build av AdiumX\n2.  Innstaller og legg til facebook  \n    \n3.  Opplev en lynmeldingstjeneste som inkluderer hele facbookvennekretsen din, uten \u00e5 virke treig og handikappet.\n\nSelve chatten f\u00f8les veldig slick. V\u00e6rt en pr\u00f8vetur.\n\n\n\n\u00c5 chatte ved venner som er p\u00e5logget facebook via Adium, fungerer overraskende bra.\n\nOm det viser seg at du allerede har de vennene du faktisk *vil* chatte med i ditt lynmeldingsprogram, og de som facebook chat legge til ikke er folk du egentlig vil ha s\u00e5 n\u00e6rt; det skulle du tenkt p\u00e5 f\u00f8r du la til 200 \u00e2\u20ac?venner\u00e2\u20ac? du traff p\u00e5 fylla/seminar/barneskolen.\n\n## Deg og dine kontakter\n\nRaskt om kontakter og problemer med dem. Hint og tips ang synkronisering av kontakter p\u00e5 mac.\n\n  \n**Deg, dine kontakter og dine venner**\n\nDu er kanskje ikke enig med meg i f\u00f8rste omgang. Men; kontaktene p\u00e5 datamaskinen din er den viktigste digitale informasjonen du har. Datamaskinen har i de seinere \u00e5r i st\u00f8rre grad blitt et verkt\u00f8y for kommunikasjon, framfor en avansert kalkulator som h\u00f8rer hjemme i et kontorlandskap. Det er med dine kontakter denne kommunikasjonen prim\u00e6rt foreg\u00e5r. Noen eksempler.\n\n  - **Mail.** Du er en statistisk avviker om du ikke sender mail minst ukentlig.\n  - **IM** (instant messaging, eller lynmeldinger/direktemeldinger). \u00e2\u20ac?Alle\u00e2\u20ac? har en MSN messenger konto, de andre har Jahoo, Google talk eller jabber. Variasjoner som Skype mf har ogs\u00e5 video/lyd.\nDu skj\u00f8nner tegninga. En annen sannhet er at kun et f\u00e5tall av disse tjenestene behandler kontakter p\u00e5 en m\u00e5te slik vi behandler kontakter i en tradisjonell syvende sans, *men* noen av dem gj\u00f8r det. Og din e-postklient, PDA og mobiltelefon skaper og bruker denne typen data kontinuerlig.  \nHvis du kan samle all info om alle dine venner og kontakter automatisk, s\u00e5 sikrer det at du til en hver tid kan (hvis du vil) komme i kontakt med alle du kjenner, s\u00e5 har du et alvorlig fortrinn i sp\u00f8rsm\u00e5l der \u00e2\u20ac?ring en venn\u00e2\u20ac? (og alle avarter) er et potensielt hjelpemiddel. Alt i alt er du hvem du omg\u00e5s, kjenner og kan samarbeide med. M\u00e5let med resten av denne porten er \u00e5 samle, sl\u00e5 sammen og organisere denne informasjonen p\u00e5 et sentralt sted, som s\u00e5 kan synkroniseres med alle andre enheter. For du synkroniserer vell kontaktene dine?\n\n### Problemet.\n\nEn venn er en venn er en venn. Hvor mange m\u00e5ter er det \u00e5 skrive en e-postadresse p\u00e5? Hva med navn (fornavn, mellomnavn, kallenavn, etteravn1, etternavn2, ?)? Eller adresser? \u2013 Vell mange. Din mobiltelefon har \u00e9n, din adressebok en annen, og facebook en tredje. Mest sannsynlig. Dette er et resutat av manglende og/eller konkurrerende standarder innen it- og telebransjen. Det er et problem, og trenger en tydlig f\u00f8ring mtp standarder.  \nHvis du er av typen som har synkronisert flere enn en type mobile mot en datamaskin, og utvekslet kontaktinfo, da b\u00f8r du ha en id\u00e9. Duplikater blir man ikke kvitt (vell, nesten), redselen for \u00e5 miste informasjon finnes tydeligvis ogs\u00e5 hos utviklerne av systemene. Det ville typisk ha v\u00e6rt en d\u00e5rlig brukeropplevelse..\n\nEn viktig ting: hvis du har mye data p\u00e5 hver av dine kontakter, kan du dra nytte av funksjonalitet som lett overses i mange informasjossystemer. F.eks. kan du f\u00e5 bilde av hvem som ringer, sendte mail til deg osv, hvis denne informasjonen er kjent og riktig formatert i din mobil eller datamaskin. Det er et tydelig m\u00e5l \u00e5 ha en god database over kontakter, s\u00e5 s\u00f8rg for \u00e5 ha en.\n\n### En hjelpende hand.\n\nJeg har hatt stor glede av \u00e5 \u00e2\u20ac?samle p\u00e5 kontakter\u00e2\u20ac?, og p\u00e5 den m\u00e5ten oppdage at min e-postklient, mobiltelefon og andre typer kommunikasjonshjelpemidler blir enda triveligere \u00e5 jobbe med. M\u00e5let med f\u00f8lgende tips er \u00e5 samle kontakter i Apples adressebok. Denne informasjonen brukes s\u00e5 automatisk sammen med mailklienten, iSync (mot mobil) og en haug andre programmer.\n\n#### Facebook\n\n  \nFacebook er en glimrende kilde til informasjon det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 sp\u00f8rre om ang dine venner. Folk er ogs\u00e5 rimelig slepphendte med informasjon om seg selv, og med verkt\u00f8yet facebookSync fra fsbsoftware kan du ta backup av dine venners egne oppdaterte profiler. Dette verkt\u00f8yet tar med alt om alle, hvis du vil, og b\u00e5de bilder (profilbilde), epostadresser og telefonnummer. Du kan selvsagt ogs\u00e5 g\u00e5 mer selektivt til verks.  \nDette er en gullgruve. \u00e2\u20ac?Alle er p\u00e5 facebook\u00e2\u20ac?, men det er ingen garanti for at facebook finnes om 3 m\u00e5neder. Go fetch.\n\n#### LinkedIn\n\n  \nLinkedin er mindre enn lekeplass og mer et arbeidsverkt\u00f8y enn facebook, men linkedIn kan ogs\u00e5 fort bli en oppsamling av viktige kontakter. Min erfaring er at folk delver mindre informasjon p\u00e5 linkedIn, men ofte heller \u00e2\u20ac?den seri\u00f8se\u00e2\u20ac? epostadressen (jobb), framfor \u00e2\u20ac?den useri\u00f8se\u00e2\u20ac? (hotmail, gmail,..) som brukes p\u00e5 facebook ol.  \nLinkedIn har ingen fancy app slik somfacebooksync, men de har en eksportmulghet som lar deg eksportere til mange ulike formater, bl.a. til apple addressbook og microsoft outlook.\n\n\n#### Adium (MSN messenger)\n\nAdium X er kjent for de fleste macbrukere, og kan kanskje sammenliknes med trillian for windows. Det er rett og slet en klient so lar deg bruke flere IM-tjenester p\u00e5 en gang. Til adium finnes adiumbook, en app som synker adresseboken og dine kontaktlister i adium. Gull. Adiumbook & facebooksync har det ti felles at de inkluderer profilbilder, dette er veldig g\u00f8y n\u00e5r dataen synkes med epostklienten og mobiltelefonen.\n\n#### Mail\n\nMailklienten din er mest sannsynligvis den viktigste kilden til persondata om dine kontakter. I Apple mail kan du h\u00f8reklikke p\u00e5 navn, adresser, telefonnummer, osv \u00e5 legge til eller opprette nye kontakter. Som en hjelp kan du bruke \u00e2\u20ac?rules\u00e2\u20ac?/regler til \u00e5 markere kontakter som finnes i din adressebok, slik kan du let finne folk du ikke enda har lagt til.\n\n#### Mobiltelefon / pda\n\nB\u00e5de mobile og PDAer kommer programvare for synkronisering. Det betyr begge veier, slik at persondata du har tastet inn p\u00e5 mobilen ogs\u00e5 kommer inn i adresseboken. N\u00f8kkelen her er selvsagt \u00e5 synke ofte, noe som jeg har funnet vanskelig. Bruk den nylig innsamlede informasjonen fra adiumbook, facebooksync og linkedin som gullerot.\n\nS\u00e5 klart det er flere, kanskje finnes det ogs\u00e5 bedre l\u00f8sninger enn p\u00e5pekt her. Om du har noen gode l\u00f8sninger for \u00e5 samle, organisere og handtere kontaktdata, s\u00e5 legg igjen en kommentar.\n\nDu kan ikke ta backup av vennskap, men det kan du med kontaktdata. Gj\u00f8r det, og minn en venn p\u00e5 at du har dem kun et tastetrykk unna.\n\n## Digitalt knytte de sterke svake b\u00e5ndene\n\nEller; hvordan kan vi oppn\u00e5 de \u00e2\u20ac?sterke svake b\u00e5ndene\u00e2\u20ac? som potensielt er s\u00e5 bra, p\u00e5 nett?\n\nI en pensumartikkel *the Strength of Weak Ties* av Mark S. Granovetter argumenteres det for at det er de svake b\u00e5ndene mellom individer som kan synes mest nyttige n\u00e5r ulike oppgaver skal gjennomf\u00f8res (mobilisere kringvern for bydel, skaffe seg ny jobb gjennom kontakter, v\u00e6re innflytelsesfull i en sosial sammenheng, osv).  \nDette oppn\u00e5s gjennom \u00e2\u20ac?broer\u00e2\u20ac?, personer som lenker gjenger av folk der alle har sterke b\u00e5nd mellom seg til andre slike gjenger/cliquer. M\u00e5let med denne tankerekken er \u00e5 leite etter muligheten for \u00e5 implementere relasjoner p\u00e5 nett, fra blogger til bedrifter. Min antagelse er at dette kan gi forbedrede s\u00f8k, og semantikk p\u00e5 nett.\n\nEt raskt og logisk svar er \u00e2\u20ac?nettsamfunn\u00e2\u20ac?, som First Tuesday Bergen hadde en samling om for en liten tid siden. B\u00e5de Jill W. Rettberg og Kjetil Manheim (to av tre foredragsholdere) har lagt sine slides fra denne eventen p\u00e5 slideshare (Jill, Manheim). Gjennom nettsamfunn knyttes kontakter, svake som sterke p\u00e5 nett. I likhet med Granovetters teori vil jeg anta at negative b\u00e5nd utelukkes i disse omgivelsene.  \nP\u00e5 den tekniske siden er disse relasjonene ofte ikke overf\u00f8rbare mellom nettsider/nettsamfunn, dette kan potensielt bli et fakum i framtiden, men pr i dag er samfunnene relativt restriktive ang eksportering av relasjoner. Det er tross alt grunnlaget for samfunnenes eksistens.\n\nEn kul ting med enkelte nettsamfunn er at vi kan visuellisere knotakter ut i fra det faktum at de er dine kontakter, og at de faktiske kontaktene ogs\u00e5, i mange sammenhenger er kontaker av hverandre. Slik kan vi gruppere kontakter etter sosiale b\u00e5nd, som et alternativ til skole/jobb/lokasjon/andre demografiske opplysninger.\n\nTamar Weinberg blogger om hvordan andeler av sine kontakter er tilknyttet ham, p\u00e5 ulike nettsamfunn. Han visualiserer dette med flotte pai-kart.\n\n\n\nEksempel p\u00e5 Tamar Weinbergs pai-kart\n\nJeg heiv meg over facebook, det samfunnet der jeg har flest kontakter, og som har muligheten til \u00e5 sleppe til t\u00f8ffe (og slitsomme) apps. Et av disse er toutchgraph. Jeg var p\u00e5 leiting etter \u00e2\u20ac?broer\u00e2\u20ac? i min sphere.\n\nF\u00f8rst ser jeg at folk grupperer seg etter studiested (det er det applikasjonen er bygget for \u00e5 gj\u00f8re), men ogs\u00e5 etter bosted. Dette er logisk, men jeg hadde ikke forventet det.\n\n\n\nBl\u00e5 gruppe er NTNU/UiO, men siden det er mine venner, s\u00e5 dukker det stort sett opp folk jeg kjente f\u00f8r jeg flyttet til Bergen, nemlig folk fra Ris\u00f8r. Den gule gruppen er et \u00e2\u20ac?facebook-fenomen\u00e2\u20ac?, det er folk jeg var i forsvaret sammen med, og dermed ikke kjenner veldig godt, men de kjenner ogs\u00e5 hverandre (gjennom en reunion-gruppe). UiB (der jeg g\u00e5r n\u00e5) deles i to hovedgrupper. Folk som er samme kull som meg/media/info/student-tv folk, og venner/kolleger/tilfeldige studiekontakter.\n\nVed \u00e5 se p\u00e5 en person som er godt knyttet inn i en gruppe (Sjefsredakt\u00f8ren av Bergen Student-TV) ser jeg at mine kontakter er sterkt knyttet sammen med ham.\n\n\n\nLegg merke til ringene rundt navnene, b\u00e5de p\u00e5 nettverk (norway & uib) og individer. Disse personene kjenner hverandre (sansynligvis), men helt sikkert sjefredakt\u00f8r i bstv og meg.\n\nDette understreker svakheten med \u00e5 ta utgangspunkt i seg selv, forutsetningen for at personene skal listes ut er min facbookprofil, dermed avdekker ikke grafene andre broer enn (mest sannsynlig meg) og andre som knytter sammen cliquer av mine vennner/kontakter.\n\nEn slik person kan vi se her\n\n\n\nDenne damen knytter sammen UiB-venner, med UiO-venner. Gjennom henne kan mine venner ved UiO knyttes til venner ved UiB.  \nVed \u00e5 ta utgangspunkt i en person jeg vet har mange kontakter jeg ikke kjenner, Jill, ville jeg oppn\u00e5 \u00e5 se hvordan hun fungerer som bro ut over min sph\u00e6re.\n\n\n\nBilde av jill forran facebook-slide fra nevnte ftbergen-event\n\nHer stopper dessverre potensialet i verkt\u00f8yet toutchgraph, det kan ikke hente ut venner av mine venner, med mindre alle er venner av meg. S\u00e5 jeg kan ikke f\u00e5 opp nye cliquer og broer innen Jills kontakter. Dessverre. Dette kunne muligens ha p\u00e5vist Jills netverk skillz som potensiell bro, men ogs\u00e5 vist at mine venner via Jill vil kunne m\u00f8te andre av mine venner med kun f\u00e5 ledd i mellom seg.\n\nI alt viser deg seg nok at verkt\u00f8yet jeg har lekt med her ikke egentlig er egnet til typen relasjoner som Granovetter beskriver, da *kun* relasjoner rundt utgangspunktets egen navle vises.\n\n## Database vs markup\n\nFacebook bruker en database til \u00e5 representere vennskap ( *rimelig antagelse?* ). Strukturen tegnes lett opp som en 1-til-mange (1-n) relasjon i en helt enkelt tabellstruktur. Dette er et kraftisk verkt\u00f8y som kan beskrive relasjonen ned i detalj om \u00f8nskelig. Det kan ikke markup, eller?\n\n**Hvordan representere relasjoner i xHTML/XML?**  \nVell, s\u00e5 vidt jeg vet er dette et omr\u00e5de med begrensede muligheter, men dog noen.  \nXFN \u2013 Xhtml Friends Network (om du har en wordpress blogg har du sikkert lagt merke til XFN-linken under \u00e2\u20ac?meta\u00e2\u20ac?, der du logger inn) er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 legge inn relasjoner i lenker, for \u00e5 gj\u00f8re den type informasjon maskinlesbar (semantisk web). Alts\u00e5 et xHTML-alternativ til relasjonsdatabaser.\n\nMin erfaring med XFN er tiln\u00e6rmet frav\u00e6rende, men jeg leser meg til at lenker krydres med stikkord for \u00e5 beskrive min (blogger/websidens eiger) relasjon til den/det som lenkes. Eksempel:\n\n`  Jill sin blogg `\n\nStikkordene \u00e2\u20ac?friend\u00e2\u20ac? og \u00e2\u20ac?met\u00e2\u20ac? beskriver at jeg er venn med Jill, og at vi har m\u00f8tt hverandre ansikt til ansikt. Det er et lite knippe med slike stikkord som XFN har valgt ut (antagelig vis for \u00e5 gj\u00f8re dette maskinelt lesbart), de kan du lese mer om her.\n\nTo ankerpunkter mot XFN (ellers er jeg veldig pro):\n\n1.  Spr\u00e5k-avhengig\n2.  Statisk\n\nRelasjonene beskrives med gode semantiske termer, som for alle som har litt erfaring med engelsk raskt snapper opp. Men folk flest bor i kina, og snakker ikke engelsk. Jeg er ogs\u00e5 litt usikker p\u00e5 om min s\u00f8ster, -som dog har en utmerket tysk-, er kjent med begrep som \u00e2\u20ac?acquaintance\u00e2\u20ac? og \u00e2\u20ac?spouse\u00e2\u20ac?.  \nDet finnes XFN-creators som lager lenkene for deg (om du ikke kan html), ved \u00e5 sjekke andre spr\u00e5k enn engelsk ser vi at stikkordene fortsatt er p\u00e5 engelsk. Dette er slik jeg ser det et ankerpunkt mot xfn. Vi kan ikke si at det er en rimelig antagelse at alle som lager web kan engelsk. Selv om det er lov \u00e5 dr\u00f8mme.  \nEn ontologi (felles forst\u00e5else at et domene) ville enkelt kunne overkomme dette. Tenk en ordbok som sier at \u00e2\u20ac?acquaintance = bekjent\u00e2\u20ac? og \u00e2\u20ac?spouse = ektefelle\u00e2\u20ac? osv. Det kan funke, men noen m\u00e5 skrive denne ontologien, og avgrense termene til oversettbare entydige ord pr spr\u00e5k.\n\nRelasjoner mellom mennesker er ogs\u00e5 dynamiske. La meg gi et typisk kritisk eksempel: Per er kj\u00e6reste med Kari, og lenker henne med rel=\u00e2\u20ac?sweetheart\u00e2\u20ac?. Dette snappes opp av google, og potensielt gode XFN-s\u00f8keverkt\u00f8y, som mellomlagrer eller lagrer denne informasjonen p\u00e5 sin(e) servere. S\u00e5 sl\u00e5r Kari opp med Per. Relasjonen dem i mellom er naturlig nok litt \u00f8m, mens den informasjonen som st\u00e5r p\u00e5 nettet, viser at de fortsatt er sammen. Dette kan bli pinelig n\u00e5r invitasjoner til familieselskaper og andre sosiale aktiviteter skal sendes ut. Det er lite i verden som er s\u00e5 kipt som \u00e5 bli kontaktet av en nylig avskilt svigermor, som ikke vet at datteren har funnet seg en annen.  \nTid kan v\u00e6re redningen her. Lenken (med relasjonen) oppdateres, og verden vet igjen at Per og Kari n\u00e5 ikke engang lenker hverandre som bekjent. Vill du oppdatere dine gamle bloggposter og websider n\u00e5r verden endrer seg? Jeg vil ikke. Jeg m\u00e5 nok ha et posht administrasjonspanel som fikser slikt i stor skala fort. .. men det er vell overkommelig? Tja..  \nDet g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 anse tid som den dominerende faktoren, og innse at pr publisert dato var faktisk verden som den var. Kari og Per delte seng.\n\n## Sterkhetsgrad av relasjoner\n\nOgs\u00e5 Granovetter smatt relativt raskt unna klassifisering av relasjoner, hvor sterkt eller svakt en relasjon er. I den grad man kan bli enig og noe (eller si at XFN har funnet fasisten) m\u00e5 standarden bli satt, og for at dette skal bli bra, men den st\u00e5 en stund, bli brukt og implementert inn rundt forbi. Om vi anser dette for nyttig teknologi, og kanskje kombinerer det med vCrads/hCards s\u00e5 vill kanskje webben bli enda litt bedre, og et museskritt n\u00e6rmere dr\u00f8mmen om den semantiske webben?\n\n**PS:** Har du noen forslag til hvordan relasjoner kan/b\u00f8r representeres p\u00e5 nett? Kanskje en sexy xml-snutt eller et genialt taggsystem? -Kommentarboksen er din\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f90599cd-24b2-4c0e-8c2b-669f5cc26eb2"}
+{"url": "http://docplayer.me/395784-Eget-arbeid-i-faget-a-laere-seg-helsesekretaerfaget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:17:17Z", "text": "1 1 eget arbeid i fag e t 7 I gamle dager ble kunnskap overf\u00f8rt fra far til s\u00f8nn, fra mor til datter og fra mester til svenn, ved \u00e5 vise og gj\u00f8re. Oppl\u00e6ringen skjedde gradvis til den unge mestret yrket. I dag har skolen i stor grad overtatt ansvaret for oppl\u00e6ringen. Du utdanner deg til helsesekret\u00e6r, et yrke som krever autorisasjon. Dette inneb\u00e6rer krav til dine kvalifikasjoner, kunnskaper, ferdigheter og egenskaper. I tillegg stilles det krav om at selve ut\u00f8velsen skal v\u00e6re profesjonell, ansvarsfull, omsorgsfull og i henhold til lovverket. Store krav, alts\u00e5\\! 1 Fra l\u00e6replanen: Y1 Eleven skal planlegge, gjennomf\u00f8re, vurdere og dokumentere eget arbeid i faget. Eget arbeid i faget Iris g\u00e5r p\u00e5 Vg3 helsesekret\u00e6r og skal snart utplasseres p\u00e5 et legekontor. Hun b\u00e5de gleder og gruer seg til \u00e5 v\u00e6re utplassert. Iris gleder seg mest til \u00e5 oppleve en travel dag p\u00e5 legekontoret med \u00abekte\u00bb pasienter, men gruer seg for at hun ikke skal f\u00e5 med seg alt som blir sagt og l\u00e6re seg alt det nye som venter. Hvilke tips vil du gi Iris, slik at hun f\u00e5r best mulig utbytte av utplasseringen Lag rollespill eller en presentasjon. Diskuter i klassen. \u00c5 l\u00e6re seg helsesekret\u00e6rfaget M\u00e5let er \u00e5 sikre kvalitet For \u00e5 bli autorisert helsesekret\u00e6r trenger du fagkompetanse p\u00e5 Vg3-niv\u00e5 i programfagene yrkesut\u00f8velse, helsefremmende arbeid og kommunikasjon og samhandling. Disse fagene bygger p\u00e5 l\u00e6rdom fra Vg1 og Vg2. Fagene gir kompetanse som m\u00e5 brukes tverrfaglig n\u00e5r du ut\u00f8ver yrket. F\u00f8rst da kan du f\u00e5 oversikt over situasjonen og gj\u00f8re de rette valgene overfor pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og andre du samarbeider med. Det er viktig at du arbeider innenfor ditt eget kompetanseomr\u00e5de, og at du utnytter ressursene dine best mulig. Oppl\u00e6ringen i faget skal legge vekt p\u00e5 planlegging, gjennomf\u00f8ring, dokumentering og vurdering i tr\u00e5d med behovet til pasientene og gjeldende regelverk. Kunnskap om og erfaring i hvordan du planlegger, gjennomf\u00f8rer, dokumenterer og vurderer eget arbeid er ogs\u00e5 nyttig gjennom skole\u00e5ret. Med dette legger du grunnlaget for arbeidet som helsesekret\u00e6r senere, og for at du skal kunne holde deg oppdatert i yrket, ha \u00ablivslang\u00bb l\u00e6ring. Grunnleggende ferdigheter medvirker til \u00e5 utvikle fagkompetansen. I helsesekret\u00e6rfaget forst\u00e5s grunnleggende ferdigheter slik: \u00ab\u00c5 kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i helsesekret\u00e6rfaget inneb\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 og gj\u00f8re seg forst\u00e5tt p\u00e5 en tydelig og korrekt m\u00e5te, muntlig og skriftlig. Det inneb\u00e6rer \u00e5 ha kjennskap til medisinsk terminologi i samtale med helsepersonell, ved journalskriving og ved utfylling av skjemaer. \u00c5 kunne lese i helsesekret\u00e6rfaget inneb\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 innholdet i medisinske dokument, skjemaer, prosedyreframstillinger, bruksanvisninger og andre fagdokument. \u00c5 kunne regne i helsesekret\u00e6rfaget inneb\u00e6rer \u00e5 l\u00f8se likninger og regne ut prosent til bruk ved fortynninger og omregninger. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 lese og lage diagram og statistikk og \u00e5 ha mengdeforst\u00e5else ved bruk av medikament, kjemikalier og v\u00e6sker. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 et regnskap. \u00c5 kunne bruke digitale verkt\u00f8y i helsesekret\u00e6rfaget inneb\u00e6rer \u00e5 bruke aktuelle pasientadministrative system p\u00e5 en riktig m\u00e5te og i tr\u00e5d med\n\n\n\n2 8 1 eget arbeid i fag e t 9 E K S E M P E L gjeldende regelverk, blant annet ved journalskriving, pr\u00f8veregistrering og h\u00e5ndtering av ventelister. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 m\u00e5lrettet innhenting av informasjon fra helsemyndighetene og fagmilj\u00f8.\u00bb Kilde: L\u00e6replan Vg3 helsesekret\u00e6rfag, Utdanningsdirektoratet Du trenger ogs\u00e5 visse personlige egenskaper for \u00e5 arbeide som helsesekret\u00e6r, slik at du kan arbeide tverrfaglig og selvstendig innenfor ditt kompetanseomr\u00e5de p\u00e5 sykehus, legekontor eller andre helseinstitusjoner. Yrket stiller store krav til bl.a. god service, empati, effektivitet, n\u00f8yaktighet og samarbeid. Diskuter i klassen hvilke personlige egenskaper en helsesekret\u00e6r b\u00f8r ha. Ingrid er frustrert en dag hun kommer hjem fra jobben p\u00e5 sykehuset. Hun klager til mannen sin over sjefen. Sjefen tar for gitt at hun har satt seg inn i det nye datasystemet, uten at hun har f\u00e5tt skikkelig oppl\u00e6ring. Det er s\u00e5 travelt at hun rekker ikke \u00e5 sp\u00f8rre om alt hun lurer p\u00e5, og kollegene bare trykker p\u00e5 knapper uten at hun f\u00e5r med seg hva som skjer. Det nye systemet de har f\u00e5tt, er da ikke s\u00e5 bra\\! De siste \u00e5rene har det stadig v\u00e6rt omorganiseringer som har medf\u00f8rt nye arbeidsoppgaver. Skrivearbeidet, som Ingrid mestrer s\u00e5 godt, er p\u00e5 vei ut. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt sliten f\u00f8ler hun seg b\u00e5de ydmyket og utilstrekkelig. for \u00e5 holde kompetansen oppdatert trengs stimulering til videre l\u00e6ring og kompetanseutvikling. Hva menes med \u00e5 l\u00e6re \u00c5 l\u00e6re er \u00e5 tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. L\u00e6ring er en prosess der du er aktiv. Du m\u00e5 jobbe systematisk, bl.a. fors\u00f8ke \u00e5 finne sammenhenger med hva du kan fra f\u00f8r, sette det nye inn i en helhet og anvende det muntlig og skriftlig. L\u00e6ring skjer i et samspill, f.eks. meningsutvekslinger mellom elever i en gruppe, mellom elev og l\u00e6rer eller mellom yrkesut\u00f8vere. Forst\u00e5else for et fag utvikles gradvis, b\u00e5de i samarbeid og i konflikter med samtalepartnere. Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling. Noen l\u00e6rer ferdigheter best ved f\u00f8rst \u00e5 se hvordan det skal gj\u00f8res, for s\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve selv og \u00f8ve under kyndig veiledning. Andre trenger \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 arbeidsoppgaven uten forkunnskaper. Etterp\u00e5 er de da mer oppmerksomme p\u00e5 detaljer rundt det praktiske. De forst\u00e5r da ogs\u00e5 teorien rundt arbeidsoppgaven, fordi de har tilegnet seg egen erfaring og har \u00abknagger\u00bb \u00e5 henge kunnskapen p\u00e5. Observasjonpraksis p\u00e5 legekontorer og sykehus er nyttig for \u00e5 f\u00e5 egen erfaring og en oversikt over hva som skal l\u00e6res. Ingrid er stresset over at hun ikke strekker til p\u00e5 arbeidsplassen. Hun synes det er vanskelig \u00e5 l\u00e6re. Har du noen r\u00e5d til Ingrid om hvordan hun skal l\u00e6re seg alt det nye som skjer p\u00e5 arbeidsplassen Hva synes du sjefen til Ingrid b\u00f8r gj\u00f8re Med kompetanse menes evnen til \u00e5 gj\u00f8re en oppgave eller beherske et yrke med sammensatte krav og utfordringer. Eksamensformen for helsesekret\u00e6rer er et eksempel p\u00e5 hvor elevene m\u00e5 vise praktisk kompetanse ved \u00e5 utf\u00f8re oppgaver i stedet for teoretisk kompetanse der man skriftlig eller muntlig svarer p\u00e5 oppgaver. Erfaring vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 heve kompetanseniv\u00e5et. Hvis du utf\u00f8rer arbeidsoppgaver mange ganger, l\u00e6rer du deg teknikker som fungerer for akkurat deg, og du blir stadig litt flinkere og sikrere. N\u00e5r rutinerte helsesekret\u00e6rer tar blodpr\u00f8ver, \u00abkjenner\u00bb de gjennom kanylespissen n\u00e5r de passerer gjennom hudlagene og treffer venen. Sm\u00e5 detaljer rundt arbeidsoppgaver er ikke beskrevet i prosedyrer eller b\u00f8ker, og du m\u00e5 l\u00e6re dem ved \u00e5 se p\u00e5 erfarne folk, f\u00e5 veiledning og deretter pr\u00f8ve selv. P\u00e5 den m\u00e5ten finner du din egen teknikk. Teknikken kan variere fra person til person, og det kalles taus kunnskap. L\u00e6ring og kompetanse er livslange \u00abprosjekter\u00bb, og kompetanse = evne til \u00e5 gj\u00f8re en oppgave eller beherske et yrke\n\n\n\n4 12 1 eget arbeid i fag e t 13 Kompetansem\u00e5l (m\u00e5lene er nummerert) Y1 Planlegge, gjennomf\u00f8re, vurdere og dokumentere eget arbeid i faget Y2 Utf\u00f8re osv. Y3 Y4 Sett m\u00e5lene Vg3 helsesekret\u00e6r i programfaget yrkesut\u00f8ving i system slik tabellen under viser. Fyll inn i kolonnene. Hvilke egenskaper trenger jeg for \u00e5 l\u00e6re dette Hva kan jeg allerede Hva m\u00e5 jeg l\u00e6re mer om Hvilke egenskaper trenger jeg for \u00e5 l\u00e6re dette Hva kan jeg allerede Hva m\u00e5 jeg l\u00e6re mer om Dokumentasjon Kravet til dokumentasjon har \u00f8kt i alle bransjer de siste \u00e5rene. P\u00e5 alle arbeidsplasser i helsetjenesten m\u00e5 man kunne framlegge dokumentasjon p\u00e5 at prosedyrer blir fulgt, og at man har kontroll p\u00e5 arbeidsoppgavene. Dette krever blant annet systematisk jobbing med skjemaer, ryddige arkiv, dokumentasjon p\u00e5 at laboratorieanalysene er under kontroll, og at det er gode rutiner innenfor internkontroll og eksternkontroll, sporepr\u00f8ver og liknende. Er ting ute av kontroll, skal ogs\u00e5 dette dokumenteres, og tiltak m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 rette opp problemet. Du har dokumentasjonsplikt p\u00e5 alt arbeid du utf\u00f8rer med pasienter. Det er lovp\u00e5lagt \u00e5 dokumentere for eksempel r\u00e5d du gir til pasienter og pr\u00f8ver som er tatt, og dette skal f\u00f8res inn i pasientjournalen. \u00d8v deg derfor p\u00e5 dokumentasjon p\u00e5 skolen. Skriv for eksempel inn alle resultater fra laboratoriearbeid og utf\u00f8rt skiftestuearbeid som s\u00e5rskift og injeksjoner. Loggf\u00f8ring p\u00e5 skolen kan v\u00e6re et hjelpemiddel i \u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5 dokumentasjon. Det kan ogs\u00e5 hjelpe deg \u00e5 reflektere over hvordan du arbeider, hva du l\u00e6rte, og hva osv. Planlegging hva F\u00f8r du skal gj\u00f8re en arbeidsoppgave, m\u00e5 du planlegge. Tabellen over er et eksempel p\u00e5 en faglig planlegging. Her m\u00e5 du sette deg inn i og planlegge hvordan du skal n\u00e5 de ulike m\u00e5lene i l\u00e6replanen. De fleste arbeidsoppgaver som helsesekret\u00e6rer gj\u00f8r, er tverrfaglige. Kompetansem\u00e5l som hygiene, HMS, service, etikk, kommunikasjon, samhandling, observering, rapportering, taushetsplikt og ergonomi inng\u00e5r i mange arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver er for eksempel alle praktiske prosedyrer som gjelder kontorarbeid, hygiene, skiftestue og laboratoriearbeid. F\u00f8r du kan begynne, m\u00e5 arbeidsoppgaven planlegges: Hva skal du gj\u00f8re Hva trengs av utstyr og materiell Hvor lang tid trenger (har) du Hva trengs av kunnskap og kompetanse Gjennomf\u00f8ring hvordan og hvorfor Du gjennomf\u00f8rer oppgaven systematisk ut fra hva du har planlagt, og du f\u00f8lger aktuelle prosedyrer, regelverk og kontrollrutiner innenfor kontorarbeid, hygiene, skiftestuearbeid og laboratoriearbeid. Du m\u00e5 for eksempel sjekke at utstyr ikke er \u00abg\u00e5tt ut p\u00e5 dato\u00bb, og at du ikke bruker utstyret feil. Dermed sikrer du at arbeidsoppgaven gj\u00f8res forskriftsmessig og med god kvalitet. kan bildet st\u00e5 her hadde l\u00f8st endel \u00abproblemer\u00bb... Hanne dokumentasjon = bevise, stadfeste hva som er gjort\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "214d5e2d-8c57-432c-9708-bd55785060be"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/dragningen-mot-dypet-carol-goodman-9788202378417", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:44Z", "text": "| Forfatter:      | Carol Goodman              |\n| Innbinding:     | Heftet                     |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2012                       |\n| Antall sider:   | 368                        |\n| Forlag:         | Cappelen Damm              |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                     |\n| Originaltittel: | The Lake of Dead Languages |\n| Oversatt av:    | Busk, Sissel               |\n| ISBN/EAN:       | 9788202378417              |\n| Kategori:       | Krim og spenning           |\n\n##### Omtale Dragningen mot dypet\n\nFor tjue \u00e5r siden flyktet Jane Hudson fra Heart Lake jenteskole etter en forferdelig tragedie. Tre liv gikk tapt, alle som f\u00f8lge av selvmord. Bare Jane var tilbake, alene m\u00e5tte hun b\u00e6re byrden av de m\u00f8rke hemmelighetene som har ligget gjemt i dypet av Heart Lake i mer enn to menneskealdre.  \nN\u00e5 har Jane vendt tilbake til skolen for \u00e5 undervise i latin. Men illevarslende budskap fra fortiden bringer glemte minner til overflaten. Og p\u00e5 nytt begynner fortvilte unge jenter \u00e5 d\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc303681-7b9c-4230-8f28-f28cd627c821"}
+{"url": "http://stavelin.com/blog/tag/nerding/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:18Z", "text": "# Stikkord: Nerding\n## Konamikoden i javascript\n\nDen godeste tanketom kvitret i dag at konamikoden ogs\u00e5 fungerer p\u00e5 facebook. Jeg kan ikke si jeg ble veldig imponert over easteregget som ble avduket, men likevel: nerdete moro.\n\nFacebook er jo ikke aleine om \u00e5 bruke konamikoden p\u00e5 nett, s\u00e5 jeg antok at det er lett \u00e5 finne ferdig javascriptkode for \u00e5 f\u00e5 til dette p\u00e5 egen side, og det var det:\n\n``` \n    if ( window.addEventListener ) {\n            var kkeys = [], konami = \"38,38,40,40,37,39,37,39,66,65\";\n                    kkeys.push( e.keyCode );\n                    if ( kkeys.toString().indexOf( konami ) >= 0 )\n                            window.location = \"http://ejohn.org/apps/hero/\";\n            }, true);\n    }\n```\n\nDenne snutten er btw fra jquerys webside. Har kun testet i Firefox.\n\nDa jeg ikke vet helt enda hva jeg selv ville skule bak konamikoden p\u00e5 stavelin.com har jeg kun lagt den inn p\u00e5 startsiden stavelin.com slik som vist i eksemplet over.\n\nHva ville du ha brukt konamikoden til p\u00e5 din side?\n\nPublisert 17 november, 0917 november, 09Forfatter EirikKategorier kode, Nerding, WebStikkord digital kultur, javascript, kode, Nerding, SpillLegg igjen en kommentar til Konamikoden i javascript\n\n## SpaceTime \u2013 en godbit for windowsnerdene\n\nSpaceTime er en nettleser/s\u00f8kemotorklient I 3D. Den gj\u00f8r ikke mer enn \u00e5 laste treffene fra et utvalg s\u00f8kemotorer som vinduer i et 3Dmilj\u00f8, som du kan fly/hoppe/sveve/scrolle deg igennom, ikke vise lenker, men se hele rendrede utgaver av s\u00f8ketreffene.  \nDet er kanskje ikke *veldig* nyttig, i alle fall ikke til daglig, men det er veldig moro. Det er nok den g\u00f8yeste nettleseropplevelsen s\u00e5 langt, og det ser vakkert ut ogs\u00e5\\!\n\nSpaceTime finnes bare for windows, selv om det lukter Apple av dette. Det krever mye resurser, og ble raskt veldig tregt p\u00e5 UiBs maskiner (2.8ghz, 1bg ram, on board skjermkort), men det funker. Mer om ytelseskrav, download og promovideo finner du her: http://www.spacetime.com/\n\nLegger med noen skjermbilder:\n\n\n\nHer ser vi s\u00f8ketreffene p\u00e5 \u00abflower\u00bb hos flickr.com. Du ser to tidligere googles\u00f8k bak den raden med treff jeg browser gjennom (fly gjennom) her.\n\n\n\nHer ser du (nesten) hele raden med treff fra flickr (10stk av gangen). Med piltastene eller scrollehjulet kan du forflytte deg rundt i s\u00f8kene.\n\nPublisert 6 juni, 0722 april, 08Forfatter EirikKategorier Nerding, WebStikkord 3d, Nerding, nettleser, s\u00f8kemotor, spacetime, windows1 kommentar til SpaceTime \u2013 en godbit for windowsnerdene\n\n## Foto + data = sant.\n\nDet handles digitale speilreflekskameraer over en lav sko. Linken mot datamskiner er s\u00e5 sterk at vi snart ikke finner analoge speilreflekskameraer i fotobutikkene.\n\nI denne teksten vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 forklare hvorfor datamaskinene er fotografiets beste venn, og hvordan dette har skjedd. Bakgrunnen for denne teksten er \u00e5 summere tekster og tanker om hva det inneb\u00e6rer \u00e5 ta digitale bilder kontra analoge bilder p\u00e5 film.\n\n/\\* Denne posten er *gammel*, og jeg har liksom aldri blitt ferdig med den. Jeg synes likevell det er bedre \u00e5 publisere den, og bli ferdig med det. S\u00e5 kan jeg heller komme tilbake til den n\u00e5r jeg finner den riktige innfallsvinklen. Og ja, det betyr nok noen skriveleifer. \\*/\n\n**F\u00f8rst litt om datamaskinen og fotografiets krysningspunkt i barndommen.**  \n19 August 1839 ble teknikken Daguerrotypi presentert i Paris. Patentet ble raskt kj\u00f8pt opp av franske myndigheter, og gjort til allemannseie (public domain). Foto ble tilgjengliggjort for folket.  \nI 1833 startet Charles Babbage p\u00e5 \u00e2\u20ac?the analytical mengine\u00e2\u20ac?. Modellen for den moderne datamaskinen ble til. Babbage hentet inspirasjon til sin analytiske motor fra J.M. Jacquard sin maskin the loom. The loom er datert ca 1800 og \u00e2\u20ac?vever\u00e2\u20ac? grafiske bilder etter oppskrifter fra hullkort. Alts\u00e5, digitale grafiske bilder ble p\u00e5tenkt f\u00f8r datamaskinen, slik vi kjenner den i dag.  \nEtter at begge teknologier ble kjent viste det seg at foto ble sv\u00e6rt popul\u00e6rt, mens datamaskinen ikke ble noen hitt. (Dette anses ikke som noe stort I IT-verden, men for nye media er dette er stor viktighet.)\n\n**Det ER en vesentlig forskjell mellom analoge og digitale bilder.**\n\n\u00abThere is an indefinite amount of information in a continues-tone photograph, so enlargement usually reveals more detail but yields a fuzzier and grainier picture.\u00bb  \nDette skriver Mitchel i sin bok \u00e2\u20ac?the reconfigured eye\u00e2\u20ac?. For de som har sett filmen \u00e2\u20ac?Blow-up\u00e2\u20ac? fra 1966 skal vist dette v\u00e6re sentralt. Dette er en egenskap som IKKE transkodes (i mangel av et bedre ord) n\u00e5r bilder digitaliseres, eller tas digitalt.\n\nHer vil jeg f\u00e5 avsl\u00f8re/p\u00e5peke en typisk urban legende skapt av film- og TVbransjen.\n\nScenario: Etterforskerene i CSI har et bilde av en bil p\u00e5 dataskjermen sin. De zoomer inn, og vi kan tydelig se pixlene (som vi selv kan teste i f.eks. photoshop). S\u00e5 zoomer de anda mer inn p\u00e5 registreringsskiltet, som i utgangspunktet kun var en bitteliten hvit firkant. N\u00e5 klikker de p\u00e5 den magiske knappen som f\u00e5r pixlene til \u00e5 forsvinne, og tallene og bokstavene p\u00e5 skiltet vises tydelig p\u00e5 etterforskernes skjerm. Dette er en egenskap som tilh\u00f8rer klassisk analog fotografi. Det er oftest *ikke* mulig, litt avhengig av originalbildet, fokus, kontrast og avstanden til bilen\u2026 I digital foto er dette **aldri** mulig.\n\nEt digitalt bilde best\u00e5r av rekker med pixler i ulike farger. Ved \u00e5 zoome 1600% (som er max i adobe photoshop) ser vi pixlene godt p\u00e5 et \u00e2\u20ac?normalt\u00e2\u20ac? digitalt bilde. Antall megapixler spiller inn her. Et mobilkamera med typisk +/- 1mp vil ha tydeligere (\u00e2\u20ac?st\u00f8rre\u00e2\u20ac? p\u00e5 skjermen) pixler en et topp proft kamera med si 14mp.  \nUansett: samme praksis gjelder i digital foto som alt annet digitalt; *crap in, crap out\\!*\n\n**En RAW tanke.**  \nI en raw-fil, en fil med r\u00e5data fra eksponeringen av et digitalt bilde er det tilsynelatende *ikke* en bestemt (fixed) mengde data. Det kan se ut som det er mer data enn det som selve bildet inneholder. Du kan f.eks. sette hvitbalansen etter at bildet er tatt. Dette handler om hvordan man ser p\u00e5 disse raw-filene. Raw-filer er IKKE bilder. De er negativer, uframkalte mengder data, som kan framkalles til et digitalt foto. At du ser en forhandsvisning i LCDskjermen p\u00e5 kameraet betyr ikke at bildet n\u00f8dvendigvis ser slik ut, men at kameraet tolker denne dataen slik (eller at kameraet lagrer en lavoppl\u00f8selig .jpg sammen med raw-filen, for rask navigering).  \nAt du kan fremkalle RAW-filen til to helt ulikt eksponerte bilder betyr ikke at raw har de samme egenskapene som et analogt bilde, bare at det er en mer fleksibel m\u00e5te \u00e5 samle dataene som digitalkameraet samler opp.\n\nP\u00e5 skit kan vi kanskje se for oss at digitale kameraer blir s\u00e5 gode at de fanger opp nok detaljert data at vi kan f\u00e5 gode resultater som egentlig kun er sm\u00e5 utsnitt av originalbildet. Selv om vi ser for oss kameraer med enorme mengder magapixler, s\u00e5 vil teorien best\u00e5, selv om praksis hos fotografene kanskje endrer seg (tilbake til at deler, og utsnitt av detaljer i bildet er godt nok til \u00e5 v\u00e6re en eget bilde i seg selv).  \nDet er n\u00f8dvendigvis flere forskjeller mellom analoge og digitale bilder. Ogs\u00e5 ut over den innlysende forskjellen mellom et fysisk objekt og en digital fil. Enkelt sakt mister fotoet sine analoge egenskaper, og adapterer egenskapene \u00e2\u20ac?alt digitalt\u00e2\u20ac?.  \nHva dette digitale er, er b\u00e5de veldig enkelt og veldig vanskelig. Se posten om det digitale og posten om prinsipp innen nye media.\n\n**Video killed the radio star, manipulation killed the photo journalist.**  \nSiden det digitale bildet inntreden i kommunikasjons bransjen p\u00e5 80-tallet har debatten rast. Det ble nemlig tidlig kjent at digitale bilder etterbehandlet med datamaskiner. Fotografer ropte varsku, og p\u00e5pekte at den fremtidige fotografen ville ende opp som \u00e2\u20ac?clip art spesialister\u00e2\u20ac?, som mater klientene sine som roboter. Fotokritikeren i New Your Times sp\u00e5dde i at framtidens avislesere ville se p\u00e5 bilder med et annet \u00f8ye i framtiden, med den n\u00e5 (da) nye kunnskapen om hvordan digitale bilder kan manipuleres. (the reconfugured eye)  \nVi har opp igjennom siden da jevnlig hatt \u00e2\u20ac?skandaler\u00e2\u20ac? der digitale bilder blir brukt og missbrukt i media. Om vi leser aviser og anser bildene som mindre troverdige kan nok diskuteres. Alle er ogs\u00e5 i dag klar over at bilder etterhandles, og tidvis manipuleres for \u00e5 oppn\u00e5 spesielle og usanne poeng. Likevel blir det oppstas n\u00e5r manipulering avsl\u00f8res. Ingenting har skjedd siden The Cottingley Fairies i 1917, eller med Loch Ness monsteret for den del.\n\n**Automatisk lagring av metadata.**  \nFoto er en teknisk aktivitet, med typisk kvantitative resultater. Vi kan m\u00e5le og registrere metadata automatisk med digitale kameraer. Med analoge kameraer m\u00e5tte fotografen (eller kanskje helst fotol\u00e6rlingen) skrive ned relevant metadata som lukkertid, blendertall og ISO-hastighet. Digital foto har gjort denne oppsamlingen av metadata til et viktig verkt\u00f8y innen fotografi. N\u00e5 har fotografi f\u00e5tt en innlysende teknisk innfalsvinkel, som tidligere kun l\u00e5 under den dokumentariske eller kunstneriske. Fotografering \u00e5pnes for nye brukergrupper. Selve fotografiet kan fortsatt v\u00e6re av kunstnerisk art, selv uten spesiell manipulering verken f\u00f8r, under eller etter eksponeringen. Uansett hva som gj\u00f8res med bildet, s\u00e5 kan det m\u00e5les og veies metodisk.  \n  \n(det er selvsagt ikke noen vanskelighet \u00e5 fjerne metadata fra et bilde, dette betyr da bare at det er vanskeligere \u00e5 l\u00e6re om bildets opprinnelse.)\n\nEt bilde som blir lagt p\u00e5 en CD regnes som nye media, mens det same bildet p\u00e5 papir p\u00e5 veggen eller i en trykket bok regnes ikke som nye media. For \u00e5 forst\u00e5 det digitale bildet, m\u00e5 vi derfor forst\u00e5 noe om skjermen det vises p\u00e5, for skjermer st\u00e5r alltid sentralt i nye medier.\n\nDu kan selvsagt snu kameraet ditt i alle mulige retninger, knipse et bilde og dermed si at kameraet er \u00e2\u20ac?fri\u00e2\u20ac? fra omverden. N\u00e5 er det i slik at det kameraet fanger er en framstilling av verden etter de innstillinger du har gitt det (\u00e5 velge auto p\u00e5 alle innstillinger er ogs\u00e5 et valg). Utover s\u00f8kte eksperimenter som camera tossing, s\u00e5 vil en fotograf til en hver tid fors\u00f8ke \u00e5 komponere et bilde i s\u00f8keren. To av valgene fotografen da m\u00e5 treffe er om bildet skal v\u00e6re horisontalt som en tvskjerm, eller vertikalt som en kinoplakat. Disse to modusene kalles \u00e2\u20ac?portraint mode\u00e2\u20ac? og \u00e2\u20ac?horisontal mode\u00e2\u20ac?, etter malerkunstnernes plassering av kanevas.\n\nHorisontal mode ble adaptert av TV og film (at kameraet havnet horisontalt p\u00e5 kamerastativet i filmens barndom kan kanskje ha v\u00e6rt en tilfeldighet som satte dype spor? Fra en annen vinkel er det helt logisk \u00e5 sette et kamera horisontalt ned, s\u00e5 det er kanskje ikke s\u00e5 tilfeldig..). Kinolerretet har utviklet seg i bredden, til widescreen (16:9) og enda breiere til 1.85:1. Analog framkalling i m\u00f8rkerom gav muligheten til \u00e5 bryte ut av 35mm filmes format i ettertid. Polaroid film har et sv\u00e6rt typisk format (n\u00e6rmere 1\u00d71 enn hva vi normalt ser), og det er i det hele tatt utallige muligheter for \u00e5 tilpasse utsnitt b\u00e5de f\u00f8r og etter eksponering. I digitale kameraer har vi n\u00e6rmest utelukkende hatt utsnitt tiln\u00e6rmet lik 2\u00d73, som vi kjenner fra 35mm-tilden da vi sendte bildene v\u00e5re til framkalling hos fotoforhandleren eller laboratorium etter en postordre modell.\n\nVi ser her at det digitale adapterer kovensjoner fra det anloge. Slik adapsjon ser vi mye av n\u00e5r ting blir digitalt. Vi har lyd/bilde-avspillere, skriveblokk og mapper som later til \u00e5 v\u00e6re en digitale gjenskapning av fysiske (analoge) forgjengere.\n\nDet er likevell ingenting som sier at f.eks. forholdstallet i det digitale skal v\u00e6re likt som det analoge. I mobiltelefoner kan vi f.eks se at forholdstallet ikke forholder seg etter hva som er normen innen foto, men skjermoppl\u00f8sningen i kameaet. Min telefon tar f.eks. bilder p\u00e5 500 x 409 pixler. Dette gj\u00f8r ikke de digitale speilreflekskameraene. At grunnen ligger i \u00e5 gjenskape opplevelsen av et analogt kamera er sansynlig. Vi vet hvordan et gammeldags kamera funker, og hvordan bildene ser ut n\u00e5r de kommer fra framkalling. \u00c5 gj\u00f8re det digitale s\u00e5 likt som mulig gj\u00f8r overgangen trygt, uten den helt store digitale kompetansen.\n\nVi bruker med andre ord digitale objekter p\u00e5 en mindre effektiv m\u00e5te enn det ville v\u00e6re natulig \u00e5 et digitalt milj\u00f8, kun for \u00e5 gjenskape kjente elementer fra tidligere teknologi.  \nN\u00e5r vi venter p\u00e5 at datamaskinen skal utf\u00f8re handlingen vi har sent komando om, s\u00e5 f\u00e5r vi ofte en grafisk tilbakemdling. Timeglass, loadingbar, anaimasjoner og lyd. Hvorfor? Tilbakemelding. Vi m\u00e5 for all del ikke tro at maskinen holder p\u00e5 med noe annet ann hva vi ba den om (noe den i teorien ikke kan). P\u00e5 TV undertrekes dette til det absurde. CSI viser gjern skjermbilder av s\u00f8k etter potensielle match med kriminelle. Bilder og tekst flimere over skjermen i et vannvittig tempo. Hvorfor? Fordi vi skal f\u00e5 inntrykk av at CSIs maskiner er utrolig bra, ytrolig raske og sv\u00e6rt politelige. Det grafiske ville i virkeligheten bare ha virket mit sin hensikt. M\u00e5let med s\u00f8k er jo \u00e5 finne best mulig match, p\u00e5 kortest mulgi tid.\n\n**Filh\u00e5ndtering \u2013 datamaskinens sterke side**  \nFleksibel organisering av filer er et helt innlysende fortrinn for behandling av bilder p\u00e5 en datamaskin. Produsentene av s\u00e5 kalt \u00e2\u20ac?managment software\u00e2\u20ac? som er et binneledd mellom filene som kommer ut av kameraet, og postproduksjonsapplikasjoner, utskriftsapplikasjoner eller publiseringsverkt\u00f8y.  \nAdobe sitt heter Bridge (Lightroom har ogs\u00e5 en del funksjonalitet innen managmet), Microsoft kj\u00f8pte opp iView Media labs ?, og har n\u00e5 iView Media pro, Apple har iPhoto, og Aperture som i likhet med Lightroom har en del managmet funksjonalitet. Det finnes b\u00f8ttevis med denne typen program, med varierende funksjonalitet, for alle OS og ofte med enkle redigeringsmuligheter (ala rotere bilde, beskj\u00e6re, fjerne r\u00f8de \u00f8yne osv).  \nMed slik programvare kan vi som brukere n\u00e5 v\u00e5re bilder p\u00e5 en m\u00e5te en analog fotograf bare kan dr\u00f8mme om. Bilder kan rangeres p\u00e5 utallige m\u00e5ter. Kanskje gir du bildene stjerner etter hvor godt du liker dem (iView media pro, Aperture, Bridge..), kanskje etter hvor ofte du har sett p\u00e5 dem, eller etter dato, filst\u00f8rrelse eller stikkord.  \nAutomatisk gjenhenting av bilder kan gj\u00f8res etter farge, form, tekstur osv. Dette er et felt som det stadig forskes mye p\u00e5, ogs\u00e5 her ved uib, se laserlasse.no. Et konkret eksempel gjort i god 2.0 stil (mot flickrs delvis \u00e5pne API) kan du se p\u00e5 labs.systemone.at/retrievr/.  \n\u00c5 sammenlikne denne h\u00e5ndteringen av bilder, kontra \u00e5 ha bilder p\u00e5 papir i arkivskap, negativer eller slides i permer og mapper er som natt og dag. Et bilde kan bare lagres i en kategori i fysisk form. I digital form kan et bilde b\u00e5de ligge i mappen\\* for \u00e2\u20ac?solnedganger\u00e2\u20ac? og mappen for \u00e2\u20ac?Italia\u00e2\u20ac?.\n\n**Postproduksjon \u2013 der datamaskinen gir m\u00f8rkerommet juling**  \nDet er ikke tvil om at det er lettere \u00e5 behandle bilder digitalt. Det er billigere, raskere og krever mindre kompetanse for \u00e5 komme i gang. Det betyr ikke at det trengs mindre kompetanse for \u00e5 skape gode resultater. Som alle annen medieproduksjon er gode resultater bygget p\u00e5 gode kunnskaper og godt h\u00e5ndverk. Jeg har ikke tenkt \u00e5 utdype hvordan digital postproduksjon er \u00e2\u20ac?kraftigere\u00e2\u20ac? enn analog. Men la oss si det enkelt, at en tidkrevende og sv\u00e6re n\u00f8ysomlig prosess basert p\u00e5 presisjonsarbeid og t\u00e5lmodighet n\u00e5 har f\u00e5tt alle fordelene\\*\\* med \u00e5 v\u00e6re digitale. N\u00e5 kan du angre \u00e5 m\u00f8rkerommet. I stede for \u00e5 begynne prosessen p\u00e5 nytt, kan du klikke crtl + z. I stede for \u00e5 hente ut negativet p\u00e5 nytt, kan du klikke deg tilbake i arbeidsprosessen din.\n\n**Hva vil det digitale bildet gj\u00f8r med verden?**  \nSi det du. Det er naturlig nok ikke s\u00e5 lett \u00e5 svare p\u00e5 det. Men jeg kan tippe litt.  \nDe fleste analoge bilder havner i skoesker. Steder der de ike blir sett av noen, av mange grunner. Vi har allerde alle slike digitale skoesker. Noen som har en mappe som heter /bilder/, og inni den ligger det fler mapper, kansje med kryptiske navn som det igjen ligger bilder som heter ting som img001.jpg i? Ser du oft p\u00e5 disse bildene? Ikke? Skoeske.\n\nVi kommer til \u00e5 bli enda **mer bevist p\u00e5 at bilder lyver**. Ja, bilder lyver. Samtidig er fortsatt fotojournalisme et flott og viktig yrke. Hvorfor? Vi liker \u00e5 se p\u00e5 bilder, s\u00e6rlig bilder som sier noe dramatisk om verden vi liver i. Vi har allerde hatt avsl\u00f8ringer av for ivrige fotofiklere som jobber i mediebransjen. Her i Bergen hisser folk seg opp over at meglerene manipulerer sol og bl\u00e5 himmel.\n\nFlere f\u00e5r se **flere bilder**. Nettverksstrukturen som vi bruker til \u00e5 lagre og dele bilder er tidvis \u00e5pen. Andre kan se dine bilder. Ikke alltid, og som regel med din samtykke, men igjen, vi liker \u00e5 se p\u00e5 bilder. Nettverk som flickr, devientart, ringo, foto.no osv viser kontinuerlig dine bilder til andre. Du kan kansje glemt det bildet du la f\u00f8rst ut p\u00e5 nettet? Hvusker du hvor du la det? Vet du om det finnes der fortsatt? Slike bilder finnes det mange av. De som ligger hos tjenester du ikke bruker lenger. De finnes, kansje vises de aldri, men sjansen er st\u00f8rre der enn i den gamle fysiske skoesken.\n\nOk, det var folk du ikke kjenner. Men s\u00e5 er det de du faktisk kjenner. Tjenester som facebook, som i utgangspunktet ikke er en bildetjeneste har gjort noe sv\u00e6rt smart. Brukerene kan tagge hverandre i bilder. P\u00e5 den m\u00e5ten kan du se bilder av vennene dine, bilder av degselv, dine venenrs venner osv. Jeg har ikke f\u00f8r facebook f\u00e5tt se s\u00e5 mange bilder av hva mine venner i Trondheim, Oslo, \u00c5s, utlandet og ogs\u00e5 her i Bergen gj\u00f8r. Bildene gir oss felles referanser. Referenser er viktig for \u00e5 ha, og vedlikeholder vennskap. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir bilder et viktig redskap som n\u00e5 i nettverkssamfunnet virkelig kommer til sin rett. P\u00e5 godt, og vondt.\n\n\\*det er her ikke snakk om en mappe i et mappehierarki i et OS, men forutsetter en database som ikke er avhengig av filenes egentlige lagringslokasjon.\n\n\\*\\* de har selvsagt ogs\u00e5 f\u00e5tt alle ulempene med den digitale tilv\u00e6relsen. Ulemper som usikre lagringsmedier, usikkerhet om levetid, fare for datatap, korrupsjon av filer og avhengighet av digital kompetanse for \u00e5 h\u00e5ndtere filene.\n\nog sitatet som rocker, men som jeg ikke fant plass til:  \n\u00e2\u20ac?Salughter became a video game, death mediated art.\u00e2\u20ac? sier W.J. Mitchell om TV-dekningen av den f\u00f8rste Irak krigen (1990-91).\n\nPublisert 25 april, 0722 april, 08Forfatter EirikKategorier Foto, Nye medierStikkord data, digital kultur, digitalfoto, Foto, Nerding1 kommentar til Foto + data = sant.\n\n## 404 diktet\n\nS\u00e5 til noe helt annet, og rimelig nerdete. Jeg krangler litt med php for tiden, og gj\u00f8r et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne gode kilder og fora for \u00e5 l\u00e6re. php.no lenker til fine guider hos hardware.no, og det er fint, men guidene er fulle av hull. Sider som ikke finnes. Da f\u00e5r vi fine 404-feilmeldinger. Hardware.no har dog fine 404-sider. De har til og med et dikt (som sikkert er kjent, men jeg har ikke sett det f\u00f8r). Det var s\u00e5 lunt at jeg *bare m\u00e5* ta vare p\u00e5 det.\n\nHere goes:\n\n### The 404 poem\n\n    It is said, \"To err is human,\"\n    That quote from alt.times.lore,\n    Alas, you have made an error,\n    So I say, \"404.\"\n    \n    Double-check your URL,\n    As we all have heard before.\n    You ask for an invalid filename,\n    And I respond, \"404.\"\n    \n    Perhaps you made a typo --\n    Your fingers may be sore --\n    But until you type it right,\n    You'll only get 404.\n    \n    Maybe you followed a bad link,\n    Surfing a foreign shore;\n    You'll just have to tell that author\n    About this 404.\n    \n    I'm just a lowly server\n    (Who likes to speak in metaphor),\n    So for a request that I don't know,\n    I must return 404.\n    \n    Be glad I'm not an old mainframe\n    That might just dump its core,\n    Because then you'd get a ten-meg file\n    Instead of this 404.\n    \n    I really would like to help you,\n    But I don't know what you're looking for,\n    And since I don't know what you want,\n    I give you 404.\n    \n    Remember Poe, insane with longing\n    For his tragically lost Lenore.\n    Instead, you quest for files.\n    Quoth the Raven, \"404!\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a4336d3-814c-458d-a815-1fe957aa0e28"}
+{"url": "http://docplayer.me/2412918-Intern-revisoren-nr-2-vinter-2006-14-argang-etikk-risikostyring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:46:07Z", "text": "**Download \"intern revisoren Nr 2 / VINTER 2006 14, \u00e5rgang etikk risikostyring\"**\n1 intern Nr 2 / VINTER , \u00e5rgang & etikk risikostyring\n\n\n\n2 Kj\u00e6re leser Styrets leder har ordet Vi har bak oss en hektisk h\u00f8st med mange aktiviteter. Jeg vil her trekke frem noen av h\u00f8ydepunktene. Medlemsm\u00f8tet i oktober med styrets forventninger til oss som tema satte rekord med over 100 deltakere. Det er planlagt en oppf\u00f8lger til v\u00e5ren. For f\u00f8rste gang er det arrangert en nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon. Konferansen kom i stand som et samarbeid mellom NKRF, Riksrevisjonen og NIRF og det kom ca 370 deltakere. Med internrevisjonskonferansen i Bergen friskt i minne konstaterer vi med glede at vi m\u00e5 planlegge med romslige lokaler for fremtidige arrangementer. NIRF har ambisjon om \u00e5 vokse p\u00e5 utdanning og kunne tilby medlemmene et fullverdig utdanningsopplegg. Vi tilrettelegger n\u00e5 for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 planlegge utdanning over en lengre tidshorisont enn tidligere. Foreningen har utgitt en Utdanningskatalog som kom p\u00e5 luften i november. Den viser bredden i tilbud som foreningen n\u00e5 h\u00e5ndterer. Utdanningsmodellen er delt opp i standardtilbud, serietilbud, \u00e5rlige tilbud og mer spesielle kurs. Flere av standardkursene er satt opp allerede i h\u00f8st og jeg vil foran neste \u00e5r benytte anledningen til \u00e5 drive litt reklame for kurset i praktisk revisjon. Det er sv\u00e6rt relevant for alle v\u00e5re medlemmer da det tar for seg planlegging, gjennomf\u00f8ring og rapportering av internrevisjonsprosjekter. Kurset er utviklet i egen regi og det i seg selv er en stor prestasjon for foreningen. F\u00f8rste kurs ble avholdt i november og det tegner til \u00e5 bli en av b\u00e6rebjelkene i v\u00e5rt samlede tilbud i \u00e5rene som kommer. V\u00e5re medlemmer har behov for en enkel og effektiv tilgang til relevant faglitteratur. Vi har derfor relansert NIRFs bokhandel, n\u00e5 som en nettbokhandel. Vi h\u00e5per dere verdsetter dette initiativet. Men likevel, den store saken vi jobber med i disse tider fra styrets side er \u00e5 finne etterf\u00f8lgeren til Frank. Det er l\u00f8ftet s\u00e5 mange aktiviteter og det er s\u00e5 mange initiativ p\u00e5 gang i foreningen at vi er n\u00e5 mer enn noen gang avhengig av en lederressurs som kan ta seg av arbeidet. Dere har forh\u00e5pentligvis alle sett annonsen p\u00e5 nirf.org, NIRF s\u00f8ker generalsekret\u00e6r. Vi h\u00e5per vi kan f\u00e5 en rask avklaring, men vi er ogs\u00e5 innstilt p\u00e5 \u00e5 arbeide med denne saken til vi finner en l\u00f8sning som er fullt ut tilfredsstillende. Vi har som dere sikkert har merket, bedt om hjelp fra dere alle til \u00e5 finne rette vedkommende og vi krysser fingrene. Det n\u00e6rmer seg jul. Min erfaring som intern revisor og pappa gjennom 15 \u00e5r er at vi er inne i den travleste perioden av \u00e5ret b\u00e5de p\u00e5 jobb og p\u00e5 hjemmefronten. Det er ogs\u00e5 en tid hvor vi b\u00f8r ta oss tid til \u00e5 stoppe opp og tenke p\u00e5 om det er noen som b\u00f8r f\u00e5 en ekstra oppmerksomhet. Jeg sender en spesiell hilsen til v\u00e5rt \u00e6resmedlem Knut som nettopp har rundet \u00e5r og som jeg har hatt gleden av \u00e5 v\u00e6re sammen med flere ganger i h\u00f8st. Jeg har truffet han som engasjert deltaker p\u00e5 kurs og p\u00e5 konferanser. Ved to anledninger har han holdt takk for maten talen og det har v\u00e6rt to unike og herlig sammensatte taler med tema fra intern revisjon, historie, filosofi og mat slik som bare Knut kan gj\u00f8re det. Jeg vil ellers takke dere alle for innsatsen og interessen for NIRF i 2006 og \u00f8nske dere en riktig god og revisjonsfri jul og et godt nytt intern revisjons \u00e5r. Hilsen Reidar 2 intern\n\n\n\n6 Motstandsdyktighet mot \u00f8konomisk kriminalitet Motstandsdyktighet mot \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon det endelige m\u00e5let If\u00f8lge Transparency Internationals Corruption Perception Index for 2006 ligger Norge p\u00e5 \u00e5ttende plass med en poengsum p\u00e5 8,8. Poengskalaen g\u00e5r fra null til ti, der ti betyr at landet er n\u00e6rmest fritt for korrupsjon. Indeksen viser at Norge blir oppfattet som et land der korrupsjon nesten ikke forekommer. Norges plassering er god, selv om vi ligger bak de andre nordiske landene, Danmark, Sverige og Finland. Cira Holm er Sivil\u00f8konom fra Handelsh\u00f8yskolen BI og er daglig leder i Hibis Scandinavia AS. Hun har medvirket i en rekke granskninger for internasjonale selskaper og jobber til daglig med forebygging av \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon i b\u00e5de privat og offentlig sektor. Denne oppfatningen st\u00e5r i kontrast med det bildet man f\u00e5r av Norge gjennom norske aviser som daglig har oppslag om ulike korrupsjonsskandaler eller andre \u00f8konomiske misligheter i b\u00e5de offentlig og privat sektor. En \u00e5rsak til dette kan ligge i at etikk og etikkoppl\u00e6ring ikke prioriteres av norske ledere. Selv om det stadig organiseres seminarer og utdanningstilbud for bedriftsledere innen etikk og forebygging av \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon, kan det se ut til at norske ledere ikke tar seg tid til \u00e5 diskutere temaet. Aftenposten publiserte nylig resultater fra en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av etikkforsker J\u00f8rn Bue Olsen, som p\u00e5pekte at bedriftsledere er sv\u00e6rt lite opptatt av etikk i sin rolle. Etikk er viktig, men det passer ikke n\u00e5, var et svar etikkprofessoren ble m\u00f8tt med hos flere av hans intervjuobjekt. Dette er en skremmende utvikling. Det viser seg gang p\u00e5 gang at ledelsens engasjement og handlingsm\u00f8nster er viktig for de ansattes oppfatning av hvordan man b\u00f8r forholde seg til for eksempel gaver fra leverand\u00f8rer eller andre forretningspartnere. Dersom ledelsen ikke g\u00e5r foran med et godt eksempel, kan de heller ikke forvente at de ansatte f\u00f8lger fastsatte regler. De retningslinjer som i virkeligheten etterleves i en organisasjon er ikke de som er skrevet p\u00e5 glanset papir, men de som ledelsen selv etterlever. For \u00e5 opparbeide motstandskraft mot \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon trengs det et betydelig st\u00f8rre engasjement fra ledelsen enn det som er vanlig i dag. Hva koster \u00f8konomisk kriminalitet? \u00c5 bed\u00f8mme hvor mye organisasjoner taper som en f\u00f8lge av \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon er ingen enkel oppgave. Mange tilfeller blir aldri oppdaget, og hvis de blir oppdaget er det likevel vanskelig \u00e5 beregne den totale kostnaden. Grunnen til dette er at det finnes en rekke indirekte kostnader forbundet med \u00f8konomisk kriminalitet. I tillegg til den reelle verdien som er stj\u00e5let eller undersl\u00e5tt, medf\u00f8rer \u00f8konomisk kriminalitet indirekte kostnader som skadet omd\u00f8mme, tapte markedsandeler, d\u00e5rlig bedriftskultur, tapt tid, og s\u00e5 videre. Disse kostnadene kan ikke m\u00e5les n\u00f8yaktig, men if\u00f8lge Association of Certified Fraud Auditors (ACFE) ble de estimert til \u00e5 utgj\u00f8re 6% av omsetningen i amerikanske organisasjoner i Overf\u00f8rt til norske forhold kan man anta at en typisk norsk organisasjon vil kunne forbedre sin omsetning med ca 3-5 % ved \u00e5 drive aktiv forebygging av uetisk og / eller ulovlig atferd og mulighetene for korrupsjon. Effektiv forebygging st\u00f8ttes av de ansattes kunnskap om risikoene som organisasjonen st\u00e5r overfor. Hvordan utvikle motstandskraft mot \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon? Viljen til \u00e5 utvikle motstand mot et problem er ikke noe nytt fenomen. P\u00e5 det personlige plan \u00f8nsker vi alle \u00e5 utvikle motstandsdyktighet mot sykdommer som kreft, influensa eller forkj\u00f8lelser. P\u00e5 samme m\u00e5te har organisasjoner i lengre tid brukt interne systemer for \u00e5 unng\u00e5 feil og fors\u00f8mmelser, og for \u00e5 \u00f8ke effektivitet og kvalitet. Fra et eksternt perspektiv blir relevansen av \u00e5 m\u00e5le motstand mot gr\u00e5dighet og d\u00e5rlig ledelse stadig tydeligere. Denne motstandsdyktigheten reflekteres gjerne i organisasjonens fokus p\u00e5 og innlemmelse av det vi kaller god Corporate Governance og Corporate Social Responsibility. Organisasjoner b\u00f8r implementere et overordnet internt system, med m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke motsandskraft mot \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon, og med fokus p\u00e5 \u00f8kt fortjeneste og handlingskraft. Ytterligere m\u00e5l kan v\u00e6re \u00e5 gi etiske retningslinjer \u00f8kt oppmerksomhet og \u00e5 im\u00f8tekomme eksterne krav og forventninger til en godt ledet og mer transparent organisasjon. The Fraud & Corruption Resistance Profile er en profil, eller et tverrsnitt, som viser hvor effektivt en gitt organisasjons retningslinjer og kontroller motvirker \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon. N\u00e5r profilen utarbeides etter en standardisert form, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 identifisere og prioritere de forbedringer som m\u00e5 gjennomf\u00f8res. Hvordan Fraud & Corruption Resistance Profile fungerer i praksis The Fraud & Corruption Resistance Profile (FCRP) er et redskap som benyttes til \u00e5 m\u00e5le en organisasjons, et selskaps eller en enhets motstandsdyktighet mot \u00f8konomisk kriminalitet eller korrupsjon. Den tar ogs\u00e5 hensyn til virkninger p\u00e5 l\u00f8nnsomhet, langsiktige verdier, omd\u00f8mme og intern kultur. Profilen er basert p\u00e5 f\u00f8lgende definisjoner: \u00d8konomisk kriminalitet: En bevisst handling beg\u00e5tt av en eller flere personer i ledelsen, personer med ansvar for kontrollfunksjoner, ansatte eller en tredje part, som ved hjelp av bedrageri tilegner seg en urettmessig eller ulovlig fordel. (International Standards on Auditing ISA 240) Korrupsjon: Misbruk av offentlige eller private midler til egen fordel (OECD / World Bank) Definisjonene omfatter de viktigste prinsippene fra UN Global Compact Principle on Anti-Corruption, OECD Business Approaches to Combating Corrupt Practices, Transparency International s Business Principles for Countering Bribery, samt COSO Internal Control Framework og Sarbanes-Oxley Act of intern\n\n\n\n7 Motstandsdyktighet mot \u00f8konomisk kriminalitet En inng\u00e5ende vurdering av risiko (2) p\u00e5 tvers av organisasjonen er en forutsetning for effektiv forebygging. Analysen b\u00f8r inkludere systematisk identifikasjon og vektlegging av risikoer som p\u00e5virker eller kan tenkes \u00e5 p\u00e5virke organisasjonen p\u00e5 et hvilket som helst plan. I risikoanalysen inng\u00e5r ogs\u00e5 en vurdering av hvor gode kontrollfunksjonene er. N\u00e5r risikoanalysen er gjennomf\u00f8rt, kan en plan for h\u00e5ndtering (3) av risiko innledes fra topp til bunn i organisasjonen. Deretter f\u00f8lger implementering av effektive kontrollmetoder (4) som forutsetter utvikling og igangsetting av et oppl\u00e6ringsprogram (5). H\u00e5ndtering og gjenkjenning av r\u00f8de flagg er en krevende prosess som kan deles i fire elementer: Figur 1: Helhetlig strategi for h\u00e5ndtering av risiko En Fraud & Corruption Resistance Profile bygger p\u00e5 en helhetlig strategi basert p\u00e5 seks punkter for h\u00e5ndtering av risiko (som vist i figur 1). Strategien kan implementeres i alle typer organisasjoner. Toppledelsen og styret b\u00f8r g\u00e5 foran med et godt eksempel, v\u00e6re bevisst p\u00e5 sine omgivelser og reagere p\u00e5 de viktigste risikoene. De b\u00f8r forsikre seg om at alle tegn som indikerer muligheter for \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon ( r\u00f8de flagg ) f\u00f8lges opp. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 opprette en struktur for h\u00e5ndtering av potensielle tilfeller, og bruke tidligere erfaringer til \u00e5 forbedre motstandsdyktigheten. Etter en slik strategi er implementert, kan den utvides til \u00e5 inkludere elementer som kan benyttes til \u00e5 m\u00e5le vedvarende motstandsdyktighet mot \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon som vist i figur 2. Tone at the top (1) viser graden og effektiviteten av toppledelsens engasjement ved forebygging av \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon. Toppledertonen har en avgj\u00f8rende effekt p\u00e5 resten av organisasjonen. Ledelsen b\u00f8r gi beskjed om at misligheter og korrupsjon ikke vil bli tolerert og engasjementet deres b\u00f8r virke troverdig og v\u00e6re synlig b\u00e5de internt og eksternt. Hvordan utpekt risiko b\u00f8r f\u00f8lges opp (6) og oppdateres med tanke p\u00e5 endringer i virksomheten og blant ansatte En effektiv internrevisjon (7) med tilstrekkelig mandat H\u00f8y grad av uavhengig og effektiv kontroll av styret (8), toppledelsen og resten av ledelsen Omfang av og kvalitet p\u00e5 proaktiv kontroll og avdekking (9) i organisasjonen P\u00e5 grunn av at etterforskninger gjerne er kostbare og ubehagelige, kan det v\u00e6re fristende \u00e5 forhandle frem en l\u00f8sning, som for eksempel oppsigelse eller f\u00f8rtidspensjonering. Derimot er det en vellykket h\u00e5ndtering av tilfeller (10) som gir ledelsen troverdighet. Alle tilfeller av \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon tilbyr muligheter for en organisasjon \u00e5 tilegne seg ny kunnskap. Hvordan ledelsen kan l\u00e6re av tilfellene (11) og hvordan de muliggj\u00f8r m\u00e5ling av resultater og evaluering av handlinger (12) definerer organisasjonens potensial for fortsatt forbedret prestasjon. Det skraverte feltet av figur 2 er en unik mislighets- og korrupsjonsprofil for den enkelte organisasjon som granskes, mens de tomme feltene representerer muligheter for forbedringer. Hvert element er delt inn i detaljerte underelementer som inkluderer hundrevis av n\u00f8kkelsp\u00f8rsm\u00e5l. Figur 2: Fraud & Corruption Resistance Profile intern 7\n\n som forutsetter utvikling og igangsetting av et oppl\u00e6ringsprogram (5).\")\n\n8 Motstandsdyktighet mot \u00f8konomisk kriminalitet Figur 3: Det f\u00f8rste elementet The tone at the top. Figur 3 viser hvordan det f\u00f8rste elementet, The tone at the top er definert og inndelt i \u00e5tte underelementer og 46 sp\u00f8rsm\u00e5l, med en vekting p\u00e5 12,5% av total vurdering. Bruk av Fraud and Corruption Resistance Profile (FCRP) vil vanligvis ettersp\u00f8rres av enten et uavhengig styremedlem eller en revisjonskomit\u00e9, men den kan ogs\u00e5 initieres av internrevisjonen, forutsatt tilstrekkelig grad av uavhengighet. Selv om de spesifikke sp\u00f8rsm\u00e5lene og vektingen kan variere noe avhengig av type organisasjon, er en slik rating like relevant for internasjonale selskaper, finansielle institusjoner, sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, offentlige selskap eller andre typer organisasjoner som kan v\u00e6re utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon. \u00c5 oppn\u00e5 motstandskraft mot \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon er p\u00e5 ingen m\u00e5te enkelt. Noen av elementene beskrevet byr p\u00e5 store utfordringer, som for eksempel: The tone at the top er ofte definert i etiske retningslinjer (Code of Conduct), noe som er juridisk p\u00e5krevd i stadig flere selskaper. Likevel strever ledelsen ofte med \u00e5 etterleve egne standarder ved vanskelige beslutninger og strategiske valg. Fokus p\u00e5 oppf\u00f8lging av reglement blir ofte nedprioritert. Setningen \u00e5 drive en \u00e5pen, \u00e6rlig og transparent virksomhet er vanligvis inkludert i etiske retningslinjer. Hvis ledelsen innser at innholdet er noe de b\u00f8r etterstrebe, er de i en sterkere posisjon enn om de p\u00e5st\u00e5r at all virksomhet i organisasjonen allerede er transparent. All granskning; fra definering av og testing for r\u00f8de flagg, til \u00e5 kontrollere styrets aktiviteter, kan v\u00e6re politiske fallgruver. Ledelsen b\u00f8r innse at selv om de ikke er eiere av selskapet har de myndighet og mulighet til \u00e5 omg\u00e5 kontroller og at ingen i organisasjonen kan kontrollere dem uten et tilstrekkelig mandat og ekstern st\u00f8tte. I tillegg kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne tilgjengelige ressurser i de organisasjoner der hjelpemidler og teknikker for \u00e5 identifisere \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon virkelig er implementert. \u00c5 avdekke og rapportere om interne misligheter og korrupsjon har vist seg ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig karrierefremmende. Viktigheten av \u00e5 ta l\u00e6rdom fra tidligere hendelser er en selvf\u00f8lgelighet, men det krever at det snakkes \u00e5pent om tilfeller av b\u00e5de \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon og at dette ikke feies under teppet. En holdningsendring m\u00e5 til i de fleste organisasjoner, f\u00f8r avdekking av \u00f8konomisk kriminalitet eller korrupsjon blir ansett som en f\u00f8lge av sterk ledelse eller gode kontroller, og ikke som en indikasjon p\u00e5 at ledelsen har feilet. \u00c5 m\u00e5le en organisasjons motstandskraft mot \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le hvor god organisasjonen er til \u00e5 utf\u00f8re 8 intern handlinger i praksis, ikke bare oppfylle lovp\u00e5lagte krav p\u00e5 papiret. Etter hvert som organisasjoner innf\u00f8rer teknikker for \u00e5 avdekke og minimere de skjulte kostnadene, kan effekten bli s\u00e5 stor at konkurrentene blir tvunget til \u00e5 f\u00f8lge etter. Profilen er en intern rating som utarbeides etter en standardisert modell. Eksterne m\u00e5linger, som for eksempel kredittvurderinger, kan implisitt ta hensyn til \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 identifisere risiko for at en organisasjon kan ha betalingsvansker eller g\u00e5 konkurs. Disse m\u00e5lingene sier likevel lite om organisasjonens reelle motstandskraft. Dette til tross for at flere selskap er g\u00e5tt under som f\u00f8lge av \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon, en u\u00e6rlig ledelse, eller i mange tilfeller, begge deler. I fremtiden vil forh\u00e5pentligvis slike eksterne m\u00e5linger eller vurderinger ogs\u00e5 inkludere mer spesifikke elementer som omfatter organisasjonens evne til \u00e5 motvirke \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon. Dette kan hjelpe mulige investorer og andre interessenter (som for eksempel forsikringsselskaper, offisielle myndigheter og ansatte) til \u00e5 ta avgj\u00f8relser basert p\u00e5 riktig informasjon. Etter hvert som modellen utvikler seg, kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 danne egne indekser for ulike bransjer. Ingen organisasjon vil sannsynligvis bli 100 % sikret mot \u00f8konomisk kriminalitet eller korrupsjon. Bare det \u00e5 v\u00e6re aktiv i markedet utgj\u00f8r en naturlig risiko, og u\u00e6rlige individer er mestere i \u00e5 identifisere og utnytte nye muligheter for u\u00e6rlig virksomhet. Organisasjoner som har utviklet en evne til \u00e5 motvirke \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon kan likevel dekke noen av de st\u00f8rste gapene mellom teori og praksis som eksisterer i dag, og dermed betydelig \u00f8ke verdien for aksjeeiere og andre interessenter. H\u00f8yere krav fra aksjeeiere og eksterne interessenter, forbedret lovgivning og \u00f8kt bevissthet rundt temaet har f\u00f8rt sp\u00f8rsm\u00e5let om forebygging av \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon inn i styrerommene. En toppledelse som avviser temaet som noe de ikke trenger \u00e5 adressere, eller som ikke \u00f8nsker \u00e5 ta p\u00e5 seg et problem de f\u00f8ler er ul\u00f8selig eller, enda verre, som selv er involvert i \u00f8konomisk kriminalitet eller korrupsjon, vil forh\u00e5pentligvis oppleve at de mister sin plass ved bordet. Noter: 1. Denne artikkelen er reprodusert med tillatelse fra Det Norske Veritas (DNV), en internasjonal sertifiserings- og ratingorganisasjon. Artikkelen ble opprinnelig trykket p\u00e5 engelsk i februar/mars utgaven 2006 av Fraud Intelligence, skrevet av Nigel Iyer fra Hibis Scandinavia AS. Hibis Scandinavia AS, som til daglig jobber med forebygging og etterforsking av \u00f8konomisk kriminalitet og korrupsjon var en av de st\u00f8rste eksterne bidragsyterne til et prosjekt DNV initierte i 2005, med m\u00e5l om \u00e5 utvikle, designe og teste en Fraud and Corruption Resistance Profile (FCRP).\n\n10 Etikkarbeid i helsetjenesten Internrevisjon, forskning og etikk Erfaring fra spesialisthelsetjenesten En godt fungerende helsetjeneste er av fundamental verdi. Det er vi villig til \u00e5 betale for. Om ikke hva som helst; helsetjenesten har \u00f8konomiske rammer, og vi forventer rettferdig fordeling. Norge er av de land i verden som bruker mest p\u00e5 helsetjeneste. I alt 13 % av brutto nasjonalprodukt g\u00e5r med. Dette stiller h\u00f8ye krav til hvordan pengene brukes. \u00d8ystein Kruger er utdannet lege og er spesialr\u00e5dgiver med spesielt ansvar for forskningsadministrasjon og medisinske kvalitetsregistre i Helse \u00d8st. Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten har fire lovfestede oppgaver: Pasientbehandling Undervisning av helsepersonell Oppl\u00e6ring av pasienter og p\u00e5r\u00f8rende Forskning Spesialisthelsetjenesten forholder seg til en rekke lover og forskrifter, mer enn 80 ved opptelling. Legger vi til regulering av forskning, \u00f8ker tallet ytterligere. Lover og forskrifter representerer samfunnets krav og forventninger og tuftes igjen p\u00e5 grunnleggende etiske normer. En av disse er at ressurser til helsetjeneste skal ikke sl\u00f8ses med og de skal brukes til de som trenger det mest. Dette stiller store krav til ledelse, styringssystemer og til korrekt bruk av kunnskap. En uvirkelig juksehistorie fant veien til overskriftene. Samtidig startet jakten p\u00e5 syndebukker og ansvarsplassering. Hvordan kunne dette skje? Hvor var systemkontrollen? Forskning Forskning har ikke hatt noen fremtredende plass som tema for intern kontroll i spesialisthelsetjenesten. Inntil januar Da eksploderte forskningsskandalen p\u00e5 Riks-Radiumhospitalet i media. En uvirkelig juksehistorie fant veien til overskriftene. Samtidig startet jakten p\u00e5 syndebukker og ansvarsplassering. Hvordan kunne dette skje? Hvor var systemkontrollen? En unders\u00f8kelseskommisjon ble satt ned og la fram sin innstilling sist sommer. I sin konklusjon pekte rapporten p\u00e5 klare elementer av systemansvar. Millioner av forskningskroner var sl\u00f8st bort, et helt fagmilj\u00f8 var lurt opp i stry, og forsknings-norge befant seg midt i en omd\u00f8mmekrise. Forskningsskandalen ( Sudb\u00f8-saken ) bidro til at styret for Helse \u00d8st RHF i februar identifiserte den lokale internkontrollen med forskning i HFene som et av tre risikoomr\u00e5der i Derfor ble denne et av tre tema for Helse \u00d8sts egen internrevisjon i \u00e5r. Internrevisjonen skulle unders\u00f8ke om kontrollsystemene lokalt fungerte tilfredsstillende. Etiske sl\u00f8yfer og behovet for kontroll Internrevisjon kan v\u00e6re en kontroll av etisk styringsstandard og styringsevne. Vanligvis forbindes etikk og forsvarlighet i forskning p\u00e5 sykehus med at fors\u00f8kspersoner/pasienter ikke utsettes for un\u00f8dig helserisiko og at personvernet for den enkelte ikke krenkes. Kravet om informert samtykke er grunnleggende og er en forutsetning for gjennomf\u00f8ring av de fleste forskningsprosjekter der pasienter er involvert. Derfor er det klare formelle krav som m\u00e5 oppfylles f\u00f8r forskningsprosjekter starter. Som regel m\u00e5 prosjektet v\u00e6re vurdert av Regional komit\u00e9 for medisinsk forskningsetikk (REK) og forholdet til helseregister- og personopplysningslov/kfr Datatilsynet skal v\u00e6re avklart. Medisinsk forskning skal etablere ny kunnskap, som kan komme pasientene til gode. Men det er andre etiske problemstillinger: Ressurser brukt til medisinsk forskning kunne kanskje v\u00e6rt brukt til andre eller bedre? - form\u00e5l. Medisinsk forskning skal etablere ny kunnskap, som kan komme pasientene til gode. For 2006 har Helse \u00d8st RHF satt av 100 mill kr av egen budsjettramme til forskningsform\u00e5l og de lokale helseforetakene skal bruke opp mot 1 % av sin basisbevilgning til forskning. I tillegg kommer cirka 80 mill. kr av \u00f8remerkede midler til forskning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Dette betyr at om lag 300 mill.kr er avsatt i regionen til medisinsk forskning i spesialisthelsetjenesten. Er det riktig \u00e5 bruke s\u00e5 mye? Skulle de heller v\u00e6rt brukt til pasientbehandling? Gjennom internrevisjon kan det ses etter om internkontrollen for forskning fungerer. Forskningsmidler skal brukes p\u00e5 en slik m\u00e5te at forskningsprosessen ikke havarerer. Gj\u00f8r den det, vil ressursene ha v\u00e6rt brukt til liten nytte, forskningens troverdighet rammes og oppslutningen fra pasienter og publikum svekkes. Dette vil igjen skape vanskeligheter for \u00e5 realisere ny forskning. Problemet med Sudb\u00f8saken var ikke bare at anerkjente medisinske fagtidsskrifter var villedet, men ogs\u00e5 at midler som kunne v\u00e6rt brukt til annen nyttig, forskning eller til pasientbehandling, var spilt, samt at oppslutningen om medisinsk forskning ble utfordret. Den grunnleggende tillit som er forutsetningen for andre forskere, var rokket ved. Riktig prioritering av ressursbruk i helsetjenesten er b\u00e5de vanskelig og viktig. Intern kontroll best\u00e5r av strukturer, aktiviteter, prosesser og systemer som hjelper ledelsen til m\u00e5loppn\u00e5elsen. For forskning betyr dette at ressurser, som etter n\u00f8ye vurdering er bevilget til et bestemt form\u00e5l, faktisk blir brukt til dette, at forskningen skjer i henhold til lov og myndighetskrav og at kvaliteten i forskningen er forsvarlig. 10 intern\n\n\n11 Etikkarbeid i helsetjenesten Individualetikk og fordelingsetikk Helsearbeidere er l\u00e6rt opp til \u00e5 ta h\u00e5nd om enkeltmennesket som har behov for helsetjeneste. \u00c5 gj\u00f8re det gode for den enkelte pasienten, st\u00e5r i sentrum. Dette handler ikke bare om \u00e5 ha gode intensjoner, men ogs\u00e5 om \u00e5 forvalte fagkunnskap p\u00e5 en slik m\u00e5te at den enkelte f\u00e5r s\u00e5 god kvalitet p\u00e5 medisinsk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg, som er mulig \u00e5 gi innenfor gitte ressursrammer. Enkeltmennesket har en rekke rettigheter nedfelt i lovverket, mest eksplisitt uttrykt i pasientrettighetslov og prioriteringsforskrift, og helsearbeideren og helsetjenesten har tilsvarende en rekke lovbestemte plikter for \u00e5 oppfylle pasientens rettigheter. Forskningsprosesser som havarerer p\u00e5 grunn av forebyggbare kvalitetsfeil og formelle feil er ikke bare ressurssluk, de demotiverer og fratar muligheter for god forskning. Internkontrollen skal legge til rette for at disse lovkravene er oppfylt. Internrevisjon kan bidra til \u00e5 sikre av denne internkontrollen fungerer. Slik sett er intern revisjon individualetikkens (eller pliktetikkens) vokter. Det er et annet etisk perspektiv som ikke s\u00e5 lett sees i den kliniske hverdag, og det er fordelingsetikken, eller nytteetikken: Hvordan bruke ressursene p\u00e5 en slik m\u00e5te at de kan tjene flest mulig best mulig? Dette perspektiv er implisitt i prioriteringsforskriften, men er ogs\u00e5 underliggende for myndighetenes fordeling av ressurser til de ulike fagomr\u00e5der/ulike pasientgrupper og ulike aktiviteter innen helsetjenesten. Dersom ledelse og styringsmekanismer ikke ivaretar ressursfordelingen, kan hele pasientgrupper lide. Et eksempel p\u00e5 helsepolitisk styring av ressurser er endret relativ fordeling av ressurser mellom psykiatri og somatikk. Det vil ogs\u00e5 gjelde mellom forskning og klinisk virksomhet og internt i forskning, mellom ulike aktiviteter. Fordelingsetikk er ikke bare knyttet til fordeling mellom fagomr\u00e5dene, men ogs\u00e5 til fordeling mellomaktiviteter, eksempelvis mellom pasientbehandling og forskning. Gjennom internrevisjon kan det ses etter om ressurser til forskning, blir brukt etter intensjonen, om den har god kvalitet og oppfyller lovkrav. Forskningsprosesser som havarerer p\u00e5 grunn av forebyggbare kvalitetsfeil og formelle feil er ikke bare ressurssluk, de demotiverer og fratar muligheter for god forskning. Inntrykk fra forskningsrevisjonen i Helse \u00d8st 2006 Internrevisjon av internkontrollsystemene for forskning i Helse \u00d8st h\u00f8sten 2006 ga nyttig innsikt. Det er f\u00f8rste gang i Norge at disse kontrollsystemene for forskning p\u00e5 sykehus /HF har blitt kontrollert p\u00e5 denne m\u00e5ten. For hvert helseforetak ble i alt seks forskningsprosjekter n\u00e6rmere belyst, foruten HFets/sykehusets generelle styringsog kontrollsystem for forskning. Men den beste sikring av kvalitet p\u00e5 forskningens grunnprosesser er graden av transparens i milj\u00f8et, at forskningen i fagmilj\u00f8et er \u00e5pen, tilgjengelig aktivitet. Inntrykket er at det etter forskningsskandalen p\u00e5 Riks- Radiumhospitalet er vokst fram en ny bevissthet om ansvarsplassering og systemansvar. I alle ti helseforetak/sykehus som var med i \u00e5rets internrevisjon var det gjennomg\u00e5ende at forskningsprosjektene hadde orden p\u00e5 s\u00f8knader til REK, Datatilsyn, dataoppbevaring og samtykke fra pasient der det var n\u00f8dvendig. Ikke alle steder var oppf\u00f8lging av produksjon og framdrift god, og dermed var kontrollen av effektivitet i ressursbruken svekket. Styringslinjene for forskning kan ogs\u00e5 klart forbedres, det samme gjelder kontroll av datakvalitet. Ingen steder ble det avdekket graverende forhold som kunne true helseforetakets og forskningens omd\u00f8mme. Men den beste sikring av kvalitet p\u00e5 forskningens grunnprosesser er graden av transparens i milj\u00f8et, at forskningen i fagmilj\u00f8et er \u00e5pen, tilgjengelig aktivitet. Det er nok den beste interne kontroll. \u00c5penheten har flere dimensjoner: forsknings tema og hensikt, ressursflyten i forskningsaktivitetene, forskningens prosess og gjennomf\u00f8ring, og forskningens resultater. Tiden da forskeren gjemte seg bort med sine data og med sine analyser er over. intern 11\n\n\n\n12 Etikk og varsling Etiske dilemmaer ved varsling Korrupsjon og misligheter er et globalt samfunnsproblem og en trussel mot samfunnets stabilitet og sikkerhet. Heller ikke v\u00e5rt land er noe unntak. P\u00e5 begynnelsen av nittitallet ble vi rystet i v\u00e5r naivitet over korrupsjonsskandalen i Oslo kommune. N\u00e5 er vi der igjen, og ogs\u00e5 n\u00e5 rettes fokus mot v\u00e5re etiske holdninger og hvilke tiltak som myndighetene og virksomheter tar i bruk for \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere denne typen kriminalitet. Unni Leivestad er cand.jur og Dipl. I.R. og er n\u00e5 i NAV internrevisjon. Hun har tidligere v\u00e6rt revisjonssjef i Tollvesenet og har erfaringer fra internrevisjonen i Oslo kommune hvor hun blant annet var sentral i arbeidet med korrupsjonssakene tidlige p\u00e5 90-tallet. Hun har 5 \u00e5rs erfaring som tolldistrikssjef og har i mange \u00e5r arbeidet med arbeidsrett i Oslo kommune og Bankenes Arbeidsgiverforening. Hvorfor varsling Det har vist seg at varsling er et av de mest effektive tiltakene for \u00e5 avdekke og bevise \u00f8konomisk kriminalitet. Varsleren er den som ofte kjenner saken fra innsiden og kan gi tilstrekkelig og p\u00e5litelig informasjon til at det kan igangsettes etterforskning, noe som igjen kan medf\u00f8re en oppklaring av saken. Tidligere unders\u00f8kelse har vist at det var tips som i nesten halvparten av tilfellene f\u00f8rte til at forholdene kom frem i lyset og ble fulgt opp. Det er ogs\u00e5 god grunn til \u00e5 anta at det er en stor grad av underrapportering i denne typen saker. Varsleren blir derfor helt sentral for \u00e5 komme ondet til livs, i alle fall et godt stykke p\u00e5 vei. Dessverre er situasjonen slik i dag at det oftest er varsleren som blir sittende med svarteper, og det fremmer i alle fall ikke varsling. Myndighetene Dilemmaet som myndighetene st\u00e5r overfor, er utfordringen med \u00e5 f\u00e5 de n\u00f8dvendige virkemidlene til \u00e5 kunne h\u00e5ndtere et s\u00e5 alvorlig samfunnsproblem som denne typen kriminalitet representerer. Et problem som det vil v\u00e6re uetisk av myndighetene \u00e5 overse, fordi det er en trussel mot hele v\u00e5r samfunnsstruktur ved at demokratiske institusjoner, verdier og rettferdighet blir undergravet. Men for \u00e5 f\u00e5 varsleren som samarbeidspartner m\u00e5 myndighetene sikre at den som p\u00e5tar seg belastningen med \u00e5 fortelle, ikke blir utsatt for gjengjeldelse og stigmatisering. Lovgivningen m\u00e5 beskytte, samtidig som den m\u00e5 signalisere at varsling er \u00f8nskelig i fellesskapets interesser. Med andre ord, varsling m\u00e5 gj\u00f8res etisk akseptabelt. Det m\u00e5 ikke bare sies at det er det, men varsleren m\u00e5 ogs\u00e5 oppleve det som en realitet. P\u00e5 den annen side m\u00e5 den ber\u00f8rte virksomhet sikres mot urettmessig og skadevoldende varsling. Det blir et dilemma mellom det \u00e5 fremme varsling, samtidig som man ikke \u00f8nsker at det skal utvikles en angiverkultur. 12 intern Varsleren Dilemmaet for varsleren er kanskje det st\u00f8rste og mest alvorlige fordi erfaringene viser at det er denne som m\u00e5 ta den st\u00f8rste personlige belastningen, i alle fall hvis varsleren st\u00e5r \u00e5pent frem eller det blir kjent hvem som varslet. Vedkommende kan bli stigmatisert og stemplet som illojal med de konsekvenser det har b\u00e5de i arbeidsforholdet og privatlivet. Erfaringene s\u00e5 langt er at mange som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er kjent med kritikkverdige forhold i virksomheten, ikke vil ta den personlige belastningen det inneb\u00e6rer \u00e5 si ifra. Frykten for mobbing er stor, og det er et tankekors at den er st\u00f8rst i det offentlig sektor\\! Igjen er det et etisk dilemma for den det gjelder. Skal man tie om mulig \u00f8konomisk kriminalitet for \u00e5 skjerme seg selv, n\u00e5r fortielsen kan f\u00e5 alvorlige f\u00f8lger for andre. Det som gjerne er omtalt som tystnadens tyranni. Virksomheten Hva er s\u00e5 dilemmaet for virksomheten/arbeidsgiveren? De fleste arbeidsgiverne er i hovedsak mest interessert i \u00e5 holde forholdet skjult for omverdenen fordi det kan p\u00e5f\u00f8rer virksomheten, og ikke minst ledelsen, belastninger som de helst vil v\u00e6re foruten. Det gjelder virksomhetens omd\u00f8mme b\u00e5de eksternt og internt, \u00f8konomisk tap, store b\u00f8ter, tap av l\u00f8yver/tillatelser, rettssak, konkurs og i verste fall fengselsstraff. For ledelsen gjerne tap av stilling og kanskje posisjon. I det offentlige tap av fellesskapet ressurser, dine og mine skattepenger. Dilemmaet for ledelsen blir \u00e5 holde en alvorlig forbrytelse skjult n\u00e5r det p\u00e5 den annen side er en viktig samfunnsinteresse \u00e5 f\u00e5 den type forhold frem i lyset. Et annet dilemma for virksomheten er forholdet til arbeidstakeren som er skyld i at forholdet blir synlig i det offentlige rom. Varsleren er den som oppleves som skadevolderen, mer enn kanskje den som har gjort selve skaden. For den som blir direkte ber\u00f8rt kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha det overordnede samfunnsmessige perspektivet n\u00e5r \u00e5penheten i seg selv kan f\u00e5 s\u00e5 alvorlige konsekvenser, b\u00e5de for virksomheten og ikke minst, sl\u00e5 tilbake p\u00e5 ledelsen. Da vil angrep p\u00e5 varsleren fort kunne bli det beste forsvar. Et angrep kan gi seg utslag i beskyldningene om illojalitet som igjen gir grunnlag for mer eller mindre spissfindige former for utst\u00f8telse og karrierehindringer. Man tar spilleren istedenfor ballen. Status i lovgivningsarbeidet Regjeringen har n\u00e5 lagt frem et forslag i tre punkter til endringer i arbeidsmilj\u00f8loven om varsling. Det gjelder retten til varsling, vern\n\n\n\n13 Etikk og varsling mot gjengjeldelse og en plikt til \u00e5 legge forholdene til rette for varsling. Forslaget ligger n\u00e5 til behandling i Stortingets arbeids- og sosialkomite og er ventet vedtatt n\u00e5 i h\u00f8st. Forslaget har gitt grunnlag for mye debatt i det offentlige rom. Det er spesielt noen forhold jeg vil trekke frem her, da disse kan v\u00e6re aktuelle for intern revisjonen. Litt om lovforslaget og de innvendinger som er fremkommet. Det sl\u00e5s fast at det er en rett til \u00e5 ytre seg p\u00e5 egne vegne om kritikkverdige forhold i virksomheten. Utgangspunktet for lovforslaget har v\u00e6rt \u00e5 trekke grensen for arbeidstakers ytringsfrihet opp mot lojalitetsplikten i arbeidsforholdet. Det som i min gamle l\u00e6rebok i arbeidsrett ble betegnet som troskapsplikten og som der beskrives som arbeidstakerens faglige holdning p\u00e5 det etiske plan, hans lojale oppslutning om arbeidsgiverens interesser, og hans avst\u00e5en fra enhver utilb\u00f8rlig tilsidesettelse eller undergraving av disse til fordel for egne eller andres. Men ogs\u00e5 p\u00e5 den tid var ikke troskapen ubetinget: Arbeidstakeren er i det hele ikke forpliktet til i ubetinget taushet \u00e5 biv\u00e5ne at hans arbeidsgiver tilsidesetter hensynet til redelig og anstendig ervervsvirksomhet. En slik forpliktelse ville lett kunne g\u00e5 p\u00e5 hans egen \u00e6re, hans gode navn og rykte l\u00f8s. Grensen for arbeidstakers ytringsfrihet er at det ikke m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som skaper un\u00f8dig risiko for skade p\u00e5 arbeidsgivers saklige og tungtveiende interesser. Som eksempler kan nevnes bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesentlig konkurransemessig betydning, eller forhold som omfattes av lovfestet taushetsplikt. Forbeholdet er i lovteksten kommet til uttrykk i et krav om at Arbeidstakers fremgangsm\u00e5te ved varslingen skal v\u00e6re forsvarlig, det s\u00e5kalte forsvarlighetskriteriet som har skapt s\u00e5 mye diskusjon. Professor i arbeidsrett, Henning Jakhelln, har engasjert seg sterkt i Regjeringens lovforslag og forsvarlighetskravet spesielt. Han er av den oppfatning at hovedfokus vil bli en vurdering av varslerens forhold. Som han skriver i sitt brev til Stortingets arbeids- og sosialkomite: Sp\u00f8rsm\u00e5let vil uvegerlig bli om varsleren har opptr\u00e5dt forsvarlig. Ved vurdering av varslerens forhold skal virksomhetens forhold bare v\u00e6re et moment. Dermed dreies sp\u00f8rsm\u00e5let bort fra vurderingen av virksomhetens kritikkverdige forhold, og over til et sp\u00f8rsm\u00e5l om varsleren har opptr\u00e5dt kritikkverdig. For \u00e5 fremme varsling gis varsleren en form for beskyttelse mot u\u00f8nskede konsekvenser, det vil si mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Forslaget omfatter ikke kun varsling, men ansattes ytringsfrihet i sin alminnelighet. Det som har v\u00e6rt diskutert i forarbeidene, er varslerens rett til anonymitet. I lovforslaget er varsleren ikke sikret en slik rett, men det henvises til at arbeidsgiver skal ha en plikt til \u00e5 legge forholdene til rette for varsling, og at dette skal knyttes opp mot virksomhetens HMS-arbeide. Det vil si at forholdene i praksis skal legges til rette for frie og kritiske ytringer i virksomheten. Begrunnelsen er at anonymitet ikke vurderes som et hensiktsmessig virkemiddel. I forarbeidene sies det at det er grunn til \u00e5 vurdere en lovfesting av retten til anonymitet ved varsling til tilsynsmyndigheter, uten at det konkret er fremmet forslag om det. Professor Jakhelln mener derimot at det burde v\u00e6re aktuelt med anonym varsling, fordi noe annet kan inneb\u00e6re en begrensning i adgangen til \u00e5 varsle om kritikkverdige forhold. Han mener at lovforslaget ikke er tilstrekkelig til \u00e5 sikre varsleren mot at det iverksettes unders\u00f8kelser eller andre tiltak for \u00e5 bringe p\u00e5 det rene hvem som st\u00e5r bak varslingen. Derfor foresl\u00e5r han at det i lovteksten gis et klart forbud mot at arbeidsgiver iverksetter unders\u00f8kelser for \u00e5 finne ut hvem som har varslet. Muntlig ble det p\u00e5 et m\u00f8te opplyst fra departementet at det i forbindelse med de rutinene arbeidsgiver vil bli p\u00e5lagt \u00e5 utarbeide for \u00e5 tilrettelegge for intern varsling, vil bli fastsatt prinsipper for fortrolighet. Videre fremmes det et forslag om endringer i bestemmelsene i forvaltningsloven om at arbeidsgiver ikke kan p\u00e5legge en ansatt taushetsplikt om forhold som allmennheten har krav p\u00e5 innsyn i eller som det er gitt innsyn i etter offentlighetsloven eller annen lov om dokumentsoffentlighet. Oppsummering I den p\u00e5g\u00e5ende debatten er s\u00f8kelyset rettet mot sp\u00f8rsm\u00e5let om det virkelig er tilstrekkelig vilje hos myndighetene til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt at man oppn\u00e5r den samfunnsmessige hensikten med forslaget, nemlig \u00e5 f\u00e5 et effektivt virkemiddel til \u00e5 bekjempe korrupsjon og \u00f8konomiske misligheter. Mange r\u00f8ster mener nei. Avgj\u00f8rende blir i hvor stor grad v\u00e5re lovgivere er villige til \u00e5 gi varsleren det n\u00f8dvendige vern i det som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en interessekonflikt mellom flere parters interesser; myndighetene, varsleren og den ber\u00f8rte virksomhet. Internrevisjonens rolle Virksomheten b\u00f8r ha klare retningslinjer p\u00e5 hvordan h\u00e5ndtere varsling om kritikkverdige forhold. Etter min vurdering b\u00f8r internrevisjonen ha en sentral rolle i denne type saker og dette b\u00f8r klart fremg\u00e5 av retningslinjene, som et ledd at forholdet f\u00f8rst b\u00f8r tas opp internt, f\u00f8r man eventuelt g\u00e5r ut offentlig. Her kan internrevisjonen v\u00e6re et viktig bidrag, og denne rollen b\u00f8r gj\u00f8res kjent i virksomheten. Virksomhetens intranett kan v\u00e6re et hensiktsmessig forum for slik informasjon. Enhver internrevisjon b\u00f8r v\u00e6re seg sin rolle bevisst, hva som skal h\u00e5ndteres av dem og hva som skal h\u00e5ndteres av andre. Grensen mot ansvarlig leder og personalomr\u00e5det b\u00f8r v\u00e6re avklaret slik at man f\u00e5r en god h\u00e5ndtering av saken som helhet. Internrevisjonen b\u00f8r derfor ha diskutert og lagt til grunn prinsipper for hvordan man vil h\u00e5ndtere eventuelle tips om mulige irregul\u00e6re forhold. Det gjelder blant annet forholdet til varsleren og sp\u00f8rsm\u00e5let om anonymitet. Som for eksempel hvis tipset nedtegnes og varslers navn nedtegnes i et notat, vil dette gjennom reglene om partsoffentlighet i offentlig sektor kunne bli kjent for den det gjelder. Likeledes vil slik informasjon kunne bli fremprovosert i forbindelse med en rettssak. Det vil derfor v\u00e6re viktig \u00e5 ha interne rutiner som sikrer varsleren anonymitet dersom det er en forutsetning for \u00e5 gi n\u00f8dvendig informasjon. Videre m\u00e5 internrevisjonen ha rutiner for hvordan man forholder seg til den ber\u00f8rte enhet, hvem gj\u00f8r hva p\u00e5 hvilket trinn i saken. Det er viktig \u00e5 ha en saksbehandling som ivaretar rettsikkerheten til den ber\u00f8rte person eller enhet, samtidig som man m\u00e5 sikrer seg mot eventuell bevisforspillelse. intern 13\n\n\n\n14 Etikk OCEG Audit Guide Etikk levert og revidert Av J\u00f8rn Arnesen revisjonsleder i Statens jernbanetilsyn J\u00f8rn Arnesen, CIA, CCSA, CISSP Revisjonsleder i Statens jernbanetilsyn. Bakgrunn fra Deloitte som Manager/gruppeleder i Security services group i Norge og fra Datatilsynet som sjef for sikkerhetsseksjonen. Deltok i arbeidet med \u00e5 utvikle sikkerhetsbestemmelsene i personopplysningsforskriften, ledet N\u00e6ringsdepartementets utredning av norske ordninger for IT-sikkerhetssertifisering og har v\u00e6rt oppnevnt som ekspert for Europar\u00e5det. Har gjennomf\u00f8rt internrevisjoner av store organisasjoner i inn- og utland. Medlem av redaksjonskommiteen for Intern og styremedlem i ASIS-internasjonal/avdeling Norge. Virksomhetene st\u00e5r overfor etiske problemer daglig. Et vel av lovp\u00e5lagte krav og f\u00f8ringer utfordrer foretak som ikke bare m\u00e5 fremst\u00e5 som etiske, men som faktisk m\u00e5 drive slik lovgivere og samfunnet for \u00f8vrig forventer og alt dette i full offentlighet og stadig sterkere s\u00f8kelys. Hva er s\u00e5 disse forventningene hvor g\u00e5r grensen mellom etisk og uetisk virksomhet? Er rypejakt i Sverige kundepleie eller korrupsjon hva med en golftur til Spania? Og like viktig: Hvordan sikrer vi at virksomheten holder seg innenfor de etiske rammene? Svaret er ikke internrevisjon men internrevisjon er en del av svaret, i samspill med andre virkemidler. Open Compliance & Ethics Group forkortet OCEG er en meget spennende amerikansk organisasjon som jobber med etikk. OCEG Audit Guide: Assessing Governance, Risk, Compliance and Ethics Programs gir en innf\u00f8ring i disse virkemidlene. Etisk virksomhet i samsvar med lover og regler oppn\u00e5s ikke gjennom tilfeldigheter eller som ryggmargsrefleks. Etiske problemstillinger m\u00e5 takles planlagt og systematisk gjennom \u00e5 etablere en organisasjonskultur der ulovligheter og uetisk framferd ikke aksepteres, via etiske retningslinjer og fremgangsm\u00e5ter som er integrert den daglige driften, til aktiv etterpr\u00f8ving og oppf\u00f8lging av arbeidet. Og i dette siste viktige punktet trer internrevisjonen inn, godt hjulpet av OCEGs guide. Veiledningen anviser et program for revisjon av etikk/lovoppfyllelse ikke i detalj, men som rammeverk for tilpassing til konkrete revisjoner. Veiledningen foresl\u00e5r aktuelle revisjonstema som: Gir ledelsens holdninger et riktig og effektivt grunnlag for \u00e5 fremme etiske holdninger i virksomheten? Kjenner virksomhetene de etiske rammer og de krav og f\u00f8ringer som gjelder? Sikrer de tiltak som er iverksatt at rammer, krav og f\u00f8ringer overholdes? Er tiltakene tilpasset virksomhetenes omfang og kompleksitet og er de kostnadseffektive? I forlengelsen av dette beskrives hvordan revisjon av slike tema skal planlegges, hvordan feltarbeidet kan gjennomf\u00f8res og hvordan revisjonsresultater b\u00f8r rapporteres. Dette er alts\u00e5 OCEGs guide : En presentasjon av grunntrekkene i arbeidet med \u00e5 sikre at virksomhetene driver i samsvar med etiske f\u00f8ringer og lovp\u00e5lagte krav, sammen med en beskrivelse av hvordan dette arbeidet kan f\u00f8lges opp ved hjelp av internrevisjon. Slik sett kan veiledningen v\u00e6re et viktig hjelpemiddel i arbeidet med etiske problemstillinger. Det er imidlertid n\u00f8dvendig med en advarsel: Disse problemstillingene ber\u00f8rer sentrale juridiske f\u00f8ringer knyttet til h\u00e5ndtering av straffbare forhold, rettssikkerhet og personvern. Veiledningen er skrevet med utgangspunkt i amerikansk juss som p\u00e5 vesentlige punkter avviker fra v\u00e5rt hjemlige regelverk. F\u00f8r norske virksomheter tar veiledningen i bruk m\u00e5 slike juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6re avklart. I tillegg til virkemidlene nevnt over har veiledningen et bonusspor: En samling sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 avklare hvordan en virksomhet takler (eller ikke takler) etiske problemstillinger. Sp\u00f8rsm\u00e5lslisten omfatter 20 sp\u00f8rsm\u00e5l innenfor temaene kultur, m\u00e5lsettinger og strategier for arbeidet med etiske problemstillinger, organisering, informasjon og oppl\u00e6ring, h\u00e5ndhevelse og sanksjoner og oppf\u00f8lging. Sp\u00f8rsm\u00e5l som: Hvordan kommer virksomhetens holdninger til etiske problemstillinger til uttrykk i formelle m\u00e5l- og strategibeskrivelser? Hvilke holdninger har ledelsen til slike sp\u00f8rsm\u00e5l og hvordan er disse holdningene kommunisert i organisasjonen? Hvordan sikrer ledelsen at virksomhetenes etiske standard er kjent og etterleves i organisasjonen? Hvordan overv\u00e5kes de tiltak som er iverksatt for \u00e5 sikre at etiske rammer, krav og f\u00f8ringer overholdes? Hvert av disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er begrunnet og typiske svar er angitt. Og for hvert av sp\u00f8rsm\u00e5lene er det gitt grunnlag for vurdere svar med anvisning av mulige r\u00f8de flagg : Hvis svaret p\u00e5 det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er: Etiske problemstillinger er ikke ber\u00f8rt i m\u00e5l- eller strategibeskrivelser. s\u00e5 kan dette indikere at virksomhetens ledelse ikke har iverksatt n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 h\u00e5ndtere slike problemstillinger. Er svaret henvisning til en generell, uforpliktende erkl\u00e6ring s\u00e5 kan det bety at virksomhetene anerkjenner risikoen forbundet med uetisk framferd. R\u00f8de flagg knyttet til siste sp\u00f8rsm\u00e5l kan v\u00e6re at slik overv\u00e5king ikke gjennomf\u00f8res, eller ikke gjennomf\u00f8res med tilstrekkelig uavhengighet. Sp\u00f8rsm\u00e5lene, og kommentarene til dem, er nyttige hjelpemidler for intern og utdyper revisjonsprogrammet beskrevet over. Men kanskje enda viktigere: Sp\u00f8rsm\u00e5lene er nyttige som et f\u00f8rste spark p\u00e5 ballen for virksomhetsledere som \u00f8nsker \u00e5 avklare hvordan det st\u00e5r til i egen organisasjon Hva er v\u00e5re etiske holdninger og hva gj\u00f8r vi for \u00e5 etterleve dem? Og til de sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble stilt helt f\u00f8rst i denne artikkelen: B\u00e5de rypejakten og golfturen f\u00f8rte til domfellelse i norsk rett. 14 intern\n\n\n\n\n\n\n\n17 Etikkrevisjon i Texas Awareness of unethical or illegal behavior: In 21 departments at least 70 percent of employees perceived that their coworkers behave ethically, however the perception was not as favorable in the remaining eight departments. Responses to this question range from 90 percent of respondents agreeing in one department to 57 percent in another department an absolute difference of 33 percent. Supervisory attention to ethics: Employees perceptions that supervisors require them to follow rules vary from a high of 100 percent positive responses to the lowest percentage at 50 percent positive responses. City policies are interpreted and used fairly: Employees in most departments perceived inconsistencies between City policies and practices. The largest proportion in any department agreeing with this statement was sixty-three percent. The minimum proportion was 14 percent. Quick and decisive action will be taken if wrongdoing is discovered: Employee responses varied from a high of 79 percent on one department to a low of 29 percent in another. We Found Significant Correlations Between Ethical Climate and Selected Cost and Other Impact Measures We determined that ethical climate differences among City departments were significantly correlated to several cost-related impacts. For instance, departments with a lower ethical climate rating also showed: more paid damages and injury claims to Austin residents and businesses; and more complaints from the public. In addition, more workers were injured in departments (and injury costs higher) where employees reported witnessing misconduct and rated the levels of ethical leadership lower. On the other side of the picture, departments scoring high on their commitment to enforcement of ethical standards: experienced lower rates of sick leave, and more of their employees expressed the intention to keep working for the City. Exhibit 1: Claims Departments with lower ethical climate ratings experienced greater damage and injury to Austin residents and businesses. When employees fail to follow established rules, the City is liable for any resulting damages. In Austin, both the number and cost of successful legal claims filed by Austin residents and businesses were highest among departments where employees reported greater awareness of illegal or unethical behavior by coworkers. 2 (See Exhibit 1.) Conversely, where employees reported stronger agreement that managers of their work group set a good example, the number (although not the cost) of successful claims was lower. Departments with below-average ethical climate ratings received more complaints from the public. The public contacted the City more frequently with complaints and problems about departments where employees reported greater awareness of illegal or unethical behavior by City employees. 3 More workers were injured in departments that ranked lower for awareness of misconduct and level of ethical leadership. Lost time injuries were more likely to occur in departments where employees reported greater awareness of illegal or unethical behavior by City employees. (See Exhibit 2.) In contrast, lost-time injuries were lower in departments where employees reported stronger agreement that managers of their work group set a good example. 4 This result is supported by other occupational safety studies that show workplace pressures to increase productivity often lead managers and workers to take shortcuts on safety rules and procedures. Exhibit 2: Lost Time Injuries Employees working in departments that had a stronger commitment to the enforcement of ethical standards generally took less leave. (See Exhibit 3.) Sick leave usage 5 was lower in departments where: Workers reported greater agreement that their department was committed to enforcing high ethical standards; Employees reported stronger agreement that managers of their work group set a good example; and Managers themselves advocated frequent reminders to employees of ethical considerations. 2 These relationships persisted even after statistically controlling for differences in the departments size and amount of vehicle use. 3 These relationships held even when statistical controls were introduced to adjust for differences in departmental size and whether the work involved law or code enforcement. We adjusted for the type of work to account for any bias resulting from the regulatory nature of the work such as code inspection or police which would tend to generate more complaints. 4 These effects hold even when controlled statistically for differences in department size and the inherent dangerousness of the work. 5 Instead of average sick leave, we compared median sick leave usage to median accruals per department in order to eliminate the upward impact of a few maternity cases or seriously ill workers. This approach also accounts for departmental differences in sick leave accrual rates. intern 17\n\n\n\n19 Etikkrevisjon i Texas Exhibit 5: Then and Now: Progress Toward Implementing Ethics Management System Elements From November 2002 to October 2006 Elements of Effective Ethics Management Program Establish compliance standards and procedures. In Place Citywide at Time of Audit? ( ) City Charter and Ordinances; Personnel policies; Administrative Bulletin on Fraud, Waste, and Abuse. Policies on cash handling and purchasing. State and federal laws. What Is In Place Now? (2006) Same. The Administrative Bulletin on Fraud, Waste, and Abuse was revised in November 2006 to require all allegations of wrongdoing be reported to either HRD, OCA, or the Austin Police Department. These three plan to coordinate and maintain a central database for ongoing trend analysis. Assign high-level individual(s) overall responsibility for compliance. Do not authorize discretion to individuals who are likely to engage in illegal activity. Communicate the organization s standards and procedures to employees and other agents. Take reasonable steps to achieve compliance with standards through monitoring, auditing, and reporting systems. Consistently enforce standards through appropriate disciplinary mechanisms. Take reasonable steps to respond appropriately to an offense and to prevent similar offenses. New employee orientation included 30- minute training on ethics. Also: Additional voluntary training available on ethics; Newsletter articles on ethics published in City s employee newsletter; New supervisors receive additional ethics training. Administrative Bulletin on Fraud, Waste, and Abuse offers wide array of options for responding to allegations of wrongdoing. Ethics questions regularly included on LTW Survey. If allegations were reported to: the Office of the City Auditor, Human Resources Department, or Austin Police Department, The receiving entity would conduct an investigation and submit a report to the appropriate authority. Created position of City Ethics Officer in 2004, reporting to the City Manager. Duties: advise on request, draft policy, and train. Human Resources and Legal are researching possible procedures for conducting criminal background reviews of new hires. New employee orientation ethics training increased to 2 hours. The Administrative Bulletin on Fraud, Waste, and Abuse addresses only reporting, while still offering no guidance on how departments should investigate or respond to allegations. If central database is implemented, disciplinary actions can be tracked and consistency across departments can be evaluated. The three investigative entities are attempting to collaborate, and may notify one another of cases received, depending on the nature and sensitivity of each case. OCA has launched controls review procedures to identify control weaknesses after a case is completed. In conjunction with the rewrite of the investigations policy, the Human Resources Department began to develop a data base to collect case information on investigations. Once populated with data, the information would be used to idenfity trends in ethical violations, to determine if additional training, strengthened policies, or other interventions may be needed. Although the data base has been in development for 2 years, it has not yet been deployed. Until reporting is required for all departmental investigations, when deployed the database will contain only information provided by three cooperating departments: HRD, APD, and OCA. What contributed to the time required to effect change? There are a number of reasons it has taken four years to achieve the incomplete progress so far. Most of the reasons tie to basic cultural values that exist at the highest levels of the City organization. intern 19\n\n\n\n20 Etikkrevisjon i Texas Under a continuous, internal succession of top managers since 1996, certain core values have become deeply rooted. The culture of decentralization, in which all functional responsibility is allocated to the department heads and their own management teams, plays a strong role in the difficulty the City has had in even conceiving of a central management structure for its ethical culture. Another critical contributing value is a strong aversion among most managers in the organization for public accountability. In Texas, the Public Information Act is particularly strong, and is aimed at allowing citizens (and the media) unprecedented access to documents and data regarding government activities. Although the Act is intended to ensure a transparent and accountable government, it may have the unintended consequence of causing some dirty laundry to be whitewashed before it can be publicly aired. In addition to these cultural values, a third factor has contributed to the difficulty of effecting change the extent and quality of cooperation that is necessary between the three departments most frequently involved in tracking, investigating, and resolving integrity violations: HRD, OCA, and APD. Some City departments will occasionally make referrals of specific cases to one of the three. However, these departments have previously not always trusted one another, for various reasons. For instance, APD is traditionally concerned with confidentiality and control of investigations, to ensure the integrity of evidence and testimony that might later be used in criminal prosecutions. Accordingly, APD has consistently maintained autonomy in conducting investigations. For the City Auditor s Office, the barriers to cooperation are tied to the reporting relationship. Because OCA reports directly to Council (rather than the City Manager) members of the Integrity Unit have been reluctant to share information prematurely. Specifically, on a few occasions, OCA investigations are believed to have been contaminated (i.e., evidence destroyed, and stories revised) following management briefings. The City has not directly addressed the cultural values around decentralized authority and aversion to publicity while implementing the components of an ethics management system. However, over the past five years, the three investigative departments have made consistent efforts to increase the extent of their collaboration. APD and OCA investigative staff conduct regular briefings, in which ongoing integrity investigations of City employees or vendors are discussed. These two departments have begun to routinely share tasks, for example when OCA auditors analyze financial transactions to assist a police investigation. Both of these departments have yet to involve HRD staff in their routine briefings, partially because they have not seen HRD s area of focus (investigating policy violations such as sexual harassment and discrimination) as significant to their work. However, perhaps because it is not regularly invited to discuss cases, HRD has on occasion pursued on its own allegations with potential criminal aspects without contacting APD until after completing an investigation. This carries the risk of contaminating evidence or otherwise compromising a future criminal prosecution. It Takes More than Time to Change Certainly, it must be recognized that in the absence of a major crisis or trauma, voluntary change takes time. What may be worse for the City of Austin, however, is that while it has made some changes in how it manages its ethical culture, and continues to take forward steps, the pace of change to some extent has been slowed by unaddressed aspects of that very culture. Clearly, the key elements of the Federal Sentencing Guidelines all relate to an active effort to root out wrongdoing and correct it. In contrast, the tendency to let the departments take care of their own problems may push against rooting out, particularly in instances where the higher levels of a department are complacent or complicit. Moreover, the aversion to public discussion of mistakes, errors, or problems in the organization will also resist any efforts to root out and correct wrongdoing. What ultimately may be needed to complete the change process is a systematic, direct effort towards modifying certain core values currently entrenched in the organization. Detailed Notes on Audit Methods Relationship between the ethical climate and selected outcomes: To examine the relationship between ethical climate indicators and financial and administrative outcomes, we employed data already available from independent sources, such as the City s payroll system, its customer assistance system, and the annual Listening to the Workforce survey. Financial and administrative impacts for which we had measurable data were: Number and cost of successful damage claims filed by Austin residents and businesses for damage caused by City employees. (Damages paid out.) Injuries to employees involving time lost from work. (Workers compensation data.) Complaints made by customers. (Customer assistance system.) Employee assessments of the value their departments provided to customers. (Listening to the Workforce survey results.) Sick leave usage. (BANNER payroll data.) Employee turnover. (BANNER payroll data.) Employee intentions to continue working for the City. (Listening to the Workforce survey results.) The data for each department s financial and administrative impacts were correlated to indicators of that department s ethical climate. The ethical climate indicators were drawn from responses by City employees to ethics questions included in the City s annual Listening to the Workforce (LTW) survey. These included: We calculated an ethical climate rating for each department by averaging all the department s employee responses to selected LTW ethics questions. All City departments whose ratings were above the Citywide average were rated as having a strong ethical climate. Departments whose responses fell below the Citywide average were rated as having a weak ethical climate. The ethical climate indicators are: Level of employee agreement that managers in their work group set a good ethical example. (high agreement indicates strong ethical climate) Level of employee perceptions of their department s commitment to enforcing high ethical standards. (high agreement indicates strong ethical climate) Whether managers advocate frequently reminding employees of ethical considerations related to their work. (advocacy indicates strong ethical climate). Extent of employee awareness of unethical or illegal behavior by City employees. (high agreement indicates weak ethical climate) For certain comparisons, we conducted additional tests or data transformations to rule out competing explanations. For instance, in examining the correlation of worker injuries to the ethical climate, we first adjusted (using multiple regression techniques) for the inherent dangerousness of some City departments work such as the Police and the Public Works departments. 20 intern\n\n unprecedented access to documents and data regarding government activities.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27a2385b-ba83-4bfc-82e5-fb1ebebbb7cf"}
+{"url": "http://laurelnights.no/category/usa/hawaii/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:32Z", "text": "Halekulani Resort\n\nHonolulu, Hawaii\n\nP\u00e5 Halekulani f\u00e5r du en f\u00f8lelse av ro midt i pulserende Waikiki, omringet av gr\u00f8nne oaser og nydelig strand. Alle rommene fremkaller en diskr\u00e9 eleganse med \"syv nyanser av hvitt\" som hovedtema. Halekulani er kjent som det mest anerkjente hotellet p\u00e5 Hawaii, hvor selveste Vera Wang har f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 designe et av suitene.\n\nLumeria Maui\n\nMaui, Hawaii\n\nMed en gang du setter foten p\u00e5 \u00f8ya, er det enkelt \u00e5 forst\u00e5 hva som menes med barbeint eleganse. Denne luksuri\u00f8se resorten fokuserer p\u00e5 kropp, sjel og sinn, og holder til p\u00e5 knappe 3 hektar med frodig natur, hvor de 24 rommene ligger spredt ut i fem historiske bygninger.\n\nGrand Hyatt Kauai Resort & Spa\n\nKauai, Hawaii\n\nResortet selv sier at du kan oppdage paradis ved \u00e5 bes\u00f8ke det, og det er nok ikke veldig langt fra sannheten. Her vil du kunne dukke unna alt som heter hverdag p\u00e5 spa, kajakk i skjule laguner, krystallhvite strender og seks restauranter. En virkelig stor opplevelse avsluttes ikke f\u00f8r du kommer til rommene, men fortsetter der.\n\nKoa Kea Hotel & Resort\nKauai, Hawaii\n\nI m\u00e5lestokken til de fleste andre stedene her er dette et relativt lite hotell, med kun 121 rom. Ikke at du f\u00e5r lite luksus, snarere tvert i mot. Det moderne hotellet har alt fra dockingstasjoner p\u00e5 rommet til spa, basseng, en nydelig restaurant og service fra a til \u00e5. Hotellets luksusrom er nettopp det: Luksus.\n\nAulani, A Disney Resort & Spa\n\nOahu, Hawaii\n\nhvis du er ute etter et sted \u00e5 dra med barn b\u00f8r du ikke lete s\u00e6rlig mer. Selvf\u00f8lgelig nok alt du kan forvente deg for barn, men ogs\u00e5 sv\u00e6rt mye for voksne. Resortet er et s\u00e5kalt inclusive resort, som her betyr aktiviteter \u2013 for voksne og barn. I tillegg til nydelige strender og noen virkelige store muligheter for opplevelser.\n\n\n\nTrump International Hotel Waikiki Beach Walk\n\nHonolulu, Hawaii\n\nHer er det alt fra strandliv til uteliv, alt fra et av verdens beste spa til noen utrolige restauranter og hva med at du selv kan bestemme hva som skal v\u00e6re i kj\u00f8leskapet n\u00e5r du kommer? Gratis kurv med solkrem og frukt n\u00e5r du skal p\u00e5 stranda? Utrolige rom med s\u00e5 mye ekstra som du kan bare dr\u00f8mme om.\n\nFour Seasons Resort Maui at Wailea\n\nMaui, Hawaii\n\nDette resortet ble k\u00e5ret til ett av de 25 beste hotellene i USA i 2012, og det er veldig lett \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor. Her er det luksus fra A til \u00c5 med en av verdens beste plasseringer for en ferie. Det er ingenting du ikke f\u00e5r p\u00e5 dette hotellet. Hvis du er ute etter en n\u00e6rmest perfekt sole/badeferie \u2013 ja, da vet vi hva vi ville valgt.\n\nThe Fairmont Kea Lani Maui\n\nMaui, Hawaii\n\nEt lekkert resort med suiter og villaer, noen sv\u00e6rt gode restauranter (regnet blant de aller beste p\u00e5 \u00f8ya), og en nydelig strandopplevelse. Wailea Golf Club er rett ved resortet, et nytt spa \u00e5pnet i 2013 og de tre sv\u00f8mmebassengene (et kun for voksne) gj\u00f8r at det er mye \u00e5 gj\u00f8re der. Suitene inneholder all den luksus du kan forvente, og tenke deg.\n\nLanai Island, Hawaii\n\nDette luksusresortet ligger ikke ved havet, men er str\u00e5lende plassert sentralt p\u00e5 \u00f8ya, og vil du bade har du deilige sv\u00f8mmebassenget p\u00e5 resortet. Elsker du \u00e5 v\u00e5kne opp i gr\u00f8nne omgivelser er denne nedlagte ananas-fermen et perfekt sted. Romantisk og rolig.\n\nFour Seasons Resort Lanai at Manele Bay\n\nLanai Island, Hawaii\n\nFor mange vil dette v\u00e6re det n\u00e6rmeste man kommer en amerikansk country club. Her kan du gj\u00f8re det meste, alt fra golf, tennis og dykking til perfekt strandliv. De minste rommene er 54 kvadratmeter store. Suitene starter p\u00e5 98 kvadratmeter. Selvf\u00f8lgelig nok er disse av sv\u00e6rt h\u00f8y standard.\n\n\n\nLaurel Nights er en oversikt over de aller beste hotellene i verden. Her finner du luksushoteller over hele verden. De beste nettene du kan ha p\u00e5 utrolige hoteller, resorter og andre overnattingssteder. Kun de aller beste hotellene er med.\n\nDu finner aldri alt p\u00e5 Laurel Nights, bare det beste. Vi rangerer hotellene med tre laurb\u00e6r, to laurb\u00e6r og ett laurb\u00e6r.\n\nDe hotellene som f\u00e5r ett laurb\u00e6r er bedre enn sine konkurrenter p\u00e5 samme sted. Det er hoteller du b\u00f8r velge om du skal til et sted, og vil ha et meget godt hotell. Eksempelvis vil et hotell med ett laurb\u00e6r i London v\u00e6re et meget godt valg hvis du allerede har bestemt deg for London, og et lokalomr\u00e5de.\n\nHotellene vi gir to laurb\u00e6r er hoteller det er vel verdt \u00e5 ta en omvei for. Kanskje det er et hotell utenfor byen du tenkte \u00e5 dra til, eller i en annen bydel. Det er hoteller som er sv\u00e6rt gode valg og som utmerker seg spesielt.\n\nSkal ett hotell f\u00e5 tre laurb\u00e6r m\u00e5 det v\u00e6re et helt eksepsjonelt hotell. Et hotell som er s\u00e5 bra at du b\u00f8r dra til hotellet kun for \u00e5 bo p\u00e5 hotellet. Disse hotellene finnes det ikke mange av i verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a82439fb-c31b-48d2-b490-c4beb9088e2d"}
+{"url": "http://www.katolsk.no/biografier/historisk/fstepnia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:08Z", "text": "# Den salige Florian Stepniak (1912-1942)\n\nMinnedag: 12. august\n\nDen salige Florian Ble f\u00f8dt som Josef Stepniak (pl: J\u00f3zef) i 1912 og tilh\u00f8rte fransiskanerordenens reformgren kapusinerne *(Ordo Fratrum Minorum Capuccinorum* \u2013 OFMCap). Han var prest i kapusinernes kloster i Lublin, en s\u00e6rlig troende og god mann.\n\nHan ble arrestert i 1940 og sendt til konsentrasjonsleiren Dachau i Bayern i Tyskland, som hadde en spesiell avdeling for fengslede katolske geistlige. Den 12. august 1942 ble han kj\u00f8rt bort med den s\u00e5kalte \u00abuf\u00f8retransporten\u00bb i Dachau og d\u00f8de i gasskammeret.\n\n\u00abPater Florian Stepniak var et lys for de ulykkelige i fangebrakken. De som var der, var d\u00f8dsd\u00f8mt. Mange d\u00f8de av utmattelse, og av og til ble en gruppe kj\u00f8rt til gasskammeret. Den som ikke har v\u00e6rt i konsentrasjonsleir, har ikke peiling p\u00e5 hvilken stor betydning et tr\u00f8stens ord hadde for disse utmagrede menneskene, og et smil fra denne kapusineren som var like utmattet som dem, og ikke var redd for d\u00f8den. Han strakte ut sine utmagrede armer lik den hellige Frans, som sang om bror Sol og s\u00f8ster D\u00f8d\u00bb (p. Kajetan Ambrozkiewicz).\n\nHan ble saligk\u00e5ret den 13. juni 1999 av pave Johannes Paul II (1978-2005) i Warszawa som en av de 108 polske martyrer for nazismen. Gruppen har offisielt navnet \u00abDe salige Antonius Julian Nowowiejski, Henrik Kaczorowski, Anicetus Koplinski og Maria Anna Biernacka og deres 104 ledsagere\u00bb. Han er nr 72 p\u00e5 listen. Hans minnedag er d\u00f8dsdagen 12. august, mens hele gruppens minnedag er 12. juni.\n\nKilder: Index99, AAS 1999, Patron Saints SQPN, KAI\u00a0- Kompilasjon og oversettelse: p.\u00a0Per Einar Odden\u00a0- Sist\u00a0oppdatert:\u00a02005-07-08\u00a021:14\n\n av Webmaster \u2014   publisert 08.07.2005,   sist endret 28.11.2015 - 02:55 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f248c4c-ab46-43fd-b1e8-149ef4ea6e35"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/to-biler-kolliderte-ved-stangeland/19.11401", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:45:23Z", "text": "## To biler kolliderte ved Stangeland\n\n\n\nTo biler kolliderte i krysset ved Stangeland. FOTO: Linn Iren Erevik Nilsen\n\nDen ene f\u00f8reren ble fratatt f\u00f8rerkortet for \u00e5 ha brutt vikeplikten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e94dd973-bde7-47c0-b993-54075ecd523b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vil-sende-alle-pa-trafikkurs-hvert-tiende-ar-451859b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:38:52Z", "text": "# Vil sende alle p\u00e5 trafikkurs hvert tiende \u00e5r\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:26\n\nPublisert: 03.jun.2005 01:05\n\n  \nTrafikk- og forsikringseksperter vil sende alle bilister p\u00e5 trafikkurs hvert tiende \u00e5r. Samferdselsminister Torild Skogsholm (V) st\u00f8tter forslaget.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAdministrerende direkt\u00f8r Leif N. Olsen i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) blir daglig nedringt av bilister som sp\u00f8r om parkeringsavstander, regler for kj\u00f8ring i rundkj\u00f8ringer, og hvordan de skal forholde seg til vikeplikt.\n\nN\u00e5 tar han til orde for obligatoriske oppfriskningskurs for bilf\u00f8rere hvert tiende \u00e5r. Olsen f\u00e5r st\u00f8tte fra samferdselsminister Torild Skogsholm (V).\n\n\u2014 Dette er en god id\u00e9 jeg vil jobbe videre med, sier hun til Dagsavisen.\n\nSamferdselsministeren lover samtaler med b\u00e5de Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Trygg Trafikk om ideen.\n\n\u2014 Jeg synes det i utgangspunktet er litt betenkelig at f\u00f8rerkortet gis p\u00e5 livstid, innr\u00f8mmer Skogsholm.\n\nForsikringsbransjen og Trygg Trafikk stiller seg bak forslaget.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "102b88da-c65b-431b-ad5d-71c9dd4da847"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Noeytral/I9788249512690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:10:57Z", "text": "En fugl dypper nebbet i en blodp\u00f8l p\u00e5 et torg i Barcelona. En gammel punker tar seg jobb p\u00e5 en institusjon for psykisk syke. En familie samles p\u00e5 S\u00f8rlandet for \u00e5 l\u00f8se quiz p\u00e5 stranda. En mann med gode intensjoner f\u00e5r ereksjon hele tida. En enke gleder seg over \u00e5 flytte inn i et hus som er bare \u2026   LES MER  hennes. En kjent billedkunstner sperrer seg inne i et slott og nekter \u00e5 overgi seg til politiet. Menneskene i N\u00f8ytral vil vekk. Vekk fra familien, vekk fra verden, vekk fra seg selv. I en roman som skifter mellom bekm\u00f8rke og komikk, mellom det realistiske og det absurde, maner B\u00e5rd Torgersen fram et merkelig og forvridd bilde av v\u00e5r egen samtid. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets En fugl dypper nebbet i en blodp\u00f8l p\u00e5 et torg i Barcelona. En gammel punker tar seg jobb p\u00e5 en institusjon for psykisk syke. En familie samles p\u00e5 S\u00f8rlandet for \u00e5 l\u00f8se quiz p\u00e5 stranda. En mann med gode intensjoner f\u00e5r ereksjon hele tida. En enke gleder seg over \u00e5 flytte inn i et hus som er bare hennes. En kjent billedkunstner sperrer seg inne i et slott og nekter \u00e5 overgi seg til politiet. Menneskene i N\u00f8ytral vil vekk. Vekk fra familien, vekk fra verden, vekk fra seg selv. I en roman som skifter mellom bekm\u00f8rke og komikk, mellom det realistiske og det absurde, maner B\u00e5rd Torgersen fram et merkelig og forvridd bilde av v\u00e5r egen samtid.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f22390c9-f953-49bc-9c83-5943db651e11"}
+{"url": "https://bharfot.wordpress.com/tag/skog/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:14Z", "text": "# Bharfot\n## Russisk skogsorkester (Alexeev) *18. september 2008*\n\nTags: Alexeev, animasjon, dyr, russisk, skog, Video  \n22 comments*\n\nDet er noe med denne videoen. Jeg har ikke greid \u00e5 finne ut noe som helst om animat\u00f8ren, **so if you are the artist behind this wonderful film, please leave a comment and tell us who you are\\!** P\u00e5 YouTube st\u00e5r alt p\u00e5 russisk, til og med overskriften\u2026 og det russiske semesteremnet mitt ligger \u00e5penbart for langt tilbake i tid. Men google translator er min venn og forteller at videoen heter \u00abskogsorkester\u00bb. Hun som tipset meg skrev som intro til lenken: \u00abkan. ikke. slutte. m\u00e5. kikke. en. gang. til.\u00bb\n\n> **kann. nicht. aufh\u00f6ren. muss. noch. einmal. gucken**  \n> (@marthadear p\u00e5 twitter, 5. september 2008)\n\nJeg ble selvf\u00f8lgelig nysgjerrig\u2026 og like etter satt jeg selv der og kikket p\u00e5 klippet om og om igjen. Jeg sendte det videre til venner, og dagen etter ringte en av dem og sa: \u2013 N\u00e5 h\u00f8rer jeg den trommelyden fra alle kontorene rundt meg samtidig, og s\u00e5nn har det v\u00e6rt halve morgenen, og innimellom begynner folk \u00e5 le s\u00e5 de nesten faller av stolene\\!\n\nS\u00e5 hva er det med denne filmen? Jeg lar dere bed\u00f8mme selv.\n\n**Oppdatering**: Med god hjelp fra en av bloggens lesere har jeg n\u00e5 funnet en kort biografi om animat\u00f8ren. (Takk til Senikk.)\n\n**Alexei Alexeev** er f\u00f8dt i Moskva 1965. Han har jobbet med animasjon i 12 \u00e5r, og laget egne filmer og serier i 8 \u00e5r. Han er tilknyttet flere animasjonsstudioer (Pilot i Moskva, Varga og Baestarts i Budapest) og internasjonale tv-kanaler (Cartoon Network, TV8, MTV). Han behersker de fleste delene av prosessen (regi, animasjon, AD, layout, storyboard, postproduksjon), og etterhvert har han vunnet en dr\u00f8ss med priser. Ogs\u00e5 denne filmen, som er laget i Ungarn, har vunnet en festivalpris.\n\n## Vind og vinger\u00a0(Telemark) *23. mars 2008*\n\nTags: dyrespor, fjell, Natur, rype, ski, skog, sn\u00f8, Telemark, Tinn, tr\u00e6r, vind  \n21 comments*\n\nJeg f\u00e5r ikke tenkt tankene mine de neste dagene heller. P\u00e5 vidda bl\u00e5ser de rett gjennom hodet, uansett hvor tett jeg sn\u00f8rer hetta p\u00e5 anorakken, og inne i hytta steker de p\u00e5 vedovnen eller t\u00f8rker i gamle tegneseriealbum.\n\n\n\nVinden uler, men det er rart hvordan de beste bildene sjelden blir tatt i finv\u00e6r. Er du pysete kan de til og med tas gjennom hyttevinduet.\n\n\n\nP\u00e5 hovda vi ser fra kj\u00f8kkenet skinner sola samtidig som det f\u00f8yker, slik at lyset samler seg i et gyllent b\u00e5nd langs den slake konturen.\n\n\n\nMen vi g\u00e5r turer ogs\u00e5. Nede i lia er det nesten vindstille, og du kan fortsatt se rypesporene fra morgenbeitinga i fjellbj\u00f8rkeskogen.\n\n\n\nSporlinja g\u00e5r i sikksakk, gjerne fire-fem striper parallellt, og det er slepespor ved siden av de n\u00f8yaktige fotavtrykkene. Jeg lurer p\u00e5 om slepinga kommer fra vingene eller de dunete fj\u00e6rsokkene til rypa?\n\n\n\nHer kan du ihvertfall se hva som skjer n\u00e5r den lander. Den setter ned \u00e9n fot etter den andre i sn\u00f8en, men har fortsatt vingene utspredt. \u00c9n vinge stryker fem fj\u00e6r mot puddersn\u00f8en p\u00e5 ene sida av sporet, motsatt side f\u00e5r et liknende str\u00f8k av den andre vingen, det hele gjentar seg under neste skritt, f\u00f8r den rekker \u00e5 samle vingene langs kroppen.\n\n\n\nJeg elsker presisjonen i disse sporene. F\u00f8rst skj\u00f8nte jeg ikke hva de kunne v\u00e6re, stripene var s\u00e5 lette og smale at jeg tok dem for merker av kl\u00f8r. Men hva slags dyr ville laget skrapem\u00f8nster med kl\u00f8rne mens det gikk?\n\n\n\nHvis du vil studere hvordan rypa lager spor, og se den beite, kikk p\u00e5 denne franske amat\u00f8rvideoen fra det svenske Lappland. Her ser du godt de dunete beina, mot slutten av filmen n\u00e5r den klatrer opp p\u00e5 kvisten. Det ser ut som om sokkene eller t\u00e6rne lager slepesporet i sn\u00f8en.\n\nI Norge finnes det to rypearter, fjellrype og lirype, men jeg veit ikke hvordan du ser forskjell p\u00e5 dem. En morsom ting er at de graver seg ned for \u00e5 sove, ligger i ei grop og er usynlige p\u00e5 sn\u00f8huletur, et sn\u00f8fall er bare bonus, det er b\u00e5de varmere og relativt trygt, selv om reven veit om taktikken.\n\n\n\nN\u00e5r du g\u00e5r i lia kan du iblant se disse gropene, gjerne ved rota p\u00e5 en busk eller et lite tre. Er det ei bj\u00f8rk ser jeg for meg at rypa st\u00e5r opp neste morgen, rister av seg sn\u00f8en og beiter maten av taket.\n\n\n\n## Fjelltanker (Telemark) *21. mars 2008*\n\nNoen ganger har jeg s\u00e5 mange tanker i hodet at jeg frykter jeg aldri f\u00e5r tenkt dem ferdig. Dette er hva jeg tenker p\u00e5 veien til fjellet, i bussen med vindu fra midje til tak, mens jeg lener meg bakover og ser opp i himmelen, mot toppen av \u00e5sene, n\u00e5r vi legger det flate bak oss og ruller oppover dalene.\n\n\n\nDet er bratt der vi g\u00e5r noen timer seinere, til fots i scootersporet, fordi det er for ulendt til \u00e5 klatre p\u00e5 ski. Fjellv\u00e5ken seiler over oss, p\u00e5 langs gjennom lia, vi b\u00f8yer nakken og f\u00f8lger den svarte rovfuglsiluetten: de runde fj\u00e6rbuene langs spissen av vingene, de hvite feltene p\u00e5 undersida.\n\n\n\nEttermiddag og skyggene blir lange, bl\u00e5. Greinene strekker seg langs bakken, som om tr\u00e6rne speiler seg i sn\u00f8.\n\n\n\nSnart ser vi fjellene p\u00e5 motsatt side av dalen, den korte luftlinja, langsomt stigende, vi klatrer dem opp i \u00f8yenh\u00f8yde.\n\n\n\nDet er spor i sn\u00f8en etter hare og rev. En rest av n\u00e6rv\u00e6r, aldri rette linjer.\n\n\n\nDet finnes en ensomhet i skogens spor.\n\n\n\nMen s\u00e5 er vi oppe, og skrittene blir lettere.\n\n\n\nSkyggene flyter som smale striper over myrdragene.\n\n\n\nDet bl\u00e5 og hvite, p\u00e5 sn\u00f8en og himmelen.\n\n\n\nJeg har planlagt \u00e5 tenke underveis mens jeg g\u00e5r. Men i skogen er sporene og skyggene alt jeg tenker p\u00e5.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "888414e1-2dfd-4fde-a028-bc60b303a50f"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Savnet-mann-funnet-dod-i-fjaresteinene-245834b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:57Z", "text": "  - \n    \n     SAVNET: Politiet tror det er den savnede 76-\u00e5ringen som n\u00e5 er funnet d\u00f8d. Her fra leteaksjonen i februar.  FOTO: Jarle Martinsen \n\n# Savnet mann funnet d\u00f8d i fj\u00e6resteinene\n\n76-\u00e5ringen som ble meldt savnet i februar, ble i ettermiddag funnet d\u00f8d i skj\u00e6rg\u00e5rden i Mandal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3f7f02b-42f7-4d13-b5bc-e24d9faf92c9"}
+{"url": "http://docplayer.me/3919796-Olgunn-ransedokken-hogskolen-i-oslo-og-akershus-hioa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:41:09Z", "text": "8 Litt fra egne erfaringer hva kan fungere og hvorfor Bakgrunn: De vitenskapelig ansatte hadde evaluert administrasjonen Resultat etter noen berg- og dalbaner i begge leire: Bevisstgj\u00f8ring\\! - Bl. a. p\u00e5 hvorfor resultatet ble som det ble Byr\u00e5krati Tung forvaltningskompetanse - Maktspill - Konflikt Viktig: Fokusere p\u00e5 sak ikke p\u00e5 personer, selv om samspill er personavhengig og lederavhengig \\> kultur for samspill Administrasjonen ble omorganisert etter prinsipp om tjenesteleveranse/brukerorientering/brukerinvolvering \u00abHvem er v\u00e5re kunder\u00bb? Innad og utad Hvem er vi til for? Definerte ulike leveranser og hvem som skulle involveres i de ulike leveranser etter kompetanse og funksjon Gjenskape tillit\\! Ha felles m\u00e5l\\! Ha gode dialoger Felles spr\u00e5k\\!\n\n11 Eks p\u00e5 ad-hoc-grupper Vedr. oppretting av studier, v\u00e6re proaktive, ha representanter fra f\u00f8lgende kompetanseomr\u00e5der: Faglig-vitenskapelig ansvarlige, studieadministrative, \u00f8konomi, IKT, internasjonalisering, FoU-adm. Dedikerte representanter fra ulike kompetanseomr\u00e5der inn mot hver av de respektive fagavdelingene fra fellesadministrasjonen Ha ett \u00e5rshjul som alle/hele institusjonen \u00abeier\u00bb og m\u00e5 forholde seg til, v\u00e6re lojale mot n\u00e5r de ulike prosesser m\u00e5 startes for \u00e5 komme i m\u00e5l med forventet resultat til forventet tidspunkt, mht n\u00e5r saker m\u00e5 opp i ulike r\u00e5d, utvalg og styrer/h\u00f8gskolestyret. Lage tentative fremdriftsplaner fra starten av en prosess, med navn p\u00e5 hvem som har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp.\n\n15 Godt samspill spille hverandre gode - veilede Marit Hartviksen og Kjartan Skogly Kvers\u00f8y bruker formuleringen \u00c5 ville vel, i boka Samarbeid og konflikt - to sider av samme sak (S\u00d8T-modellen) - I det legger de \u00e5 ville den andre vel, spille p\u00e5 lag for \u00e5 gj\u00f8re hverandre gode - De presenterer ulike strategier, verkt\u00f8y, holdninger og tankem\u00f8nstre som kan bidra til et fruktbart samarbeid p\u00e5 arbeidsplassen - Viktig \u00e5 lede og strukturere samarbeid i et utvidet perspektiv - V\u00e6re i prosesser, etter en probleml\u00f8sningsmetode; case - Ha mulighetsfokus ikke bare se begrensninger, men rammer - Bedrive trygghetsskapende aktiviteter\n\n17 S\u00d8T-modellen (Hartviksen, Kvers\u00f8y) brukt ved HiAk F\u00f8rst fokuseres p\u00e5 dagens situasjon (S). N\u00e5r denne er kartlagt gjennom en grundig prosess, der alle tas p\u00e5 alvor i gruppesamtaler Beskrive \u00f8nsker (\u00d8) om hvordan situasjonen burde v\u00e6re. Her vil forfatterne at vi skal ta i litt. Dette er arenaen for \u00e5 dr\u00f8mme. \u00abVi trenger ikke realisere alle v\u00e5re dr\u00f8mmer, men her skal vi bruke tid p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re dem. \u00d8nskene skal bidra til \u00e5 utvide v\u00e5r forst\u00e5else av mulighetene.\u00bb Videre diskuteres mulige tiltak (T) I gapet mellom Situasjonen n\u00e5 og \u00d8nskene finnes mulighetene, derfor viktig \u00e5 ha gjennomf\u00f8rbare Tiltak.\n\n18 Samhandling for \u00e5 ville vel \u00abN\u00e5r mennesker bringes til \u00e5 beskrive n\u00e5situasjon og \u00f8nsker p\u00e5 en strukturert m\u00e5te etter spilleregler de er enige om, blir de n\u00f8dt til \u00e5 lytte til hverandre. Det kan \u00e5pne for en forst\u00e5else for andres situasjon og forutsetninger - og til et fruktbart klima for sammen \u00e5 finne frem til tiltak.\u00bb (H\\&K) Forfatterne understreker at verkt\u00f8yet kan bli et v\u00e5pen som kan skade. Derfor poengterer de at vi hele tiden m\u00e5 stille oss det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let: Vil jeg vel med det jeg gj\u00f8r n\u00e5, og er det til gagn? De etiske sidene ved samarbeid betones sterkt: Jeg er ikke alene. Jeg samhandler med andre, og det er viktig at jeg vil dem vel. Det gir oss ogs\u00e5 st\u00f8rre muligheter for \u00e5 lykkes.\n\n19 Dr\u00f8mmer forst\u00e5tt som \u00f8nsker skaper virkelighet Bare en dr\u00f8m, sier snusfornuften. Da har den glemt at dr\u00f8m skaper virkelighet. Slik vi \u00f8nsker \u00e5 ha det. Vi mennesker kan ikke leve uten dr\u00f8mmer. Vi trenger dr\u00f8mmer slik vi trenger luft for \u00e5 puste. \u00abVi dr\u00f8mmer om natten og vi dr\u00f8mmer om dagen, og likevel burde vi dr\u00f8mme mye mer, for vi har bruk for dr\u00f8mmer som visjoner for v\u00e5re liv.\u00bb Det sier tidligere biskop Rosemarie K\u00f6hn. \u00abDine daglige gj\u00f8rem\u00e5l er hellige seremonier i livets tempel.\u00bb (Stephen C. Paul i Inneractions)\n\n20 Hva kjennetegner en arbeidsplass der det er godt \u00e5 v\u00e6re? (Isachsen og H\u00f8ydal) - Gode samarbeidsforhold - God sosial kontakt mellom kolleger og ledere - \u00c5penhet, trygghet og anerkjennelse - Medvirkning, ansvar og myndighet - Selvstendighet og egenkontroll i arbeidet - Varierte arbeidsoppgaver - Interessante, meningsfulle og utfordrende arbeidsoppgaver - F\u00f8lelse av mestring og delaktig engasjement - Kjennskap til resultater av arbeidet - Mulighet for faglig og personlig l\u00e6ring og utvikling Sardinia 2011 OR\n\n21 Hva er viktigst? (iflg. Isachsen og H\u00f8ydal) Mulighet for selvstendighet og egenkontroll, og at det sosiale klima er preget av samspill i en arbeidsgruppe. Dette handler ogs\u00e5 om Dannelse: Dannelse er evnen til \u00e5 se seg selv som medlem av et st\u00f8rre fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt, og erkjennelsen av at ens egne krefter og talenter st\u00e5r i tjeneste for et st\u00f8rre, felles gode. (\u00abDannelsesutvalget\u00bb v. Inga Bostad mfl.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17cb1206-94d8-4259-8449-845d13dbf26a"}
+{"url": "http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/artikkel/183/24/Lesekrok-i-klasserommet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:53Z", "text": "# Lesekrok i klasserommet\n\n\n\n08.02.2017\n\nP\u00e5 Skadberg skole i Sola kommune starter de i disse dager opp med leseuker. 5c er godt forberedt til leseaksjonen og har allerede gjort klar flere lesekroker i klasserommet.\n\n  \n*\"Hvor vi leser, p\u00e5virker hvordan vi leser\"*  \nLesesenteret\n\nKontaktl\u00e6rer for 5c, Britt Eva Melling Gunvordal, forteller at klassen har hatt lesekrok bak i klasserommet helt siden skolestart. \u00a0  \n*- Lesekroken har v\u00e6rt s\u00e5 polul\u00e6r at vi m\u00e5tte lage to til*, forteller hun p\u00e5 Facebook-gruppen \"Undervisningsopplegg\". \u00a0Mange l\u00e6rere har kommentert innlegget og takker for tipset.\n\n\u00c5 lage lesekrok i klasserommet er ingen ny id\u00e8, men det dukker stadig opp nye m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 . B\u00e5de i forhold til utforming og organisering.\u00a0\n\nBritt Eva Gunvordal forteller at vektlegger det visuelle uttrykket i klasserommet, - det skal v\u00e6re trivelig \u00e5 jobbe der. Hun bruker mye farger og papir, og lar seg gjerne inspirere av tips og id\u00e8en p\u00e5 Pinterest og Instagram. Hun synes ogs\u00e5 det er viktig at elevene er med og bidrar til utformingen, - det styker eieforholdet og trivselen i klasserommet.\n\nElevene blir ekstra motiverte for lesing n\u00e5r de f\u00e5r lov \u00e5 ta med seg boka til en lesekrok. Gunvordal sier hun har merket seg at selv de som ikke f\u00e5r plass i lesekroken er mer motiverte lesere, - det blir jo gjerne deres tur neste gang.\n\nLesesenteret (UiS) har gitt ut et temahefte om gjennomf\u00f8ring av leseprosjekter i skolen. Heftet beskriver blant annet hvordan ***Leserommet*\u00a0**kan se ut:\u00a0\n\n*Ikke alle vil sitte ved pulten n\u00e5r de leser, noen vil kanskje helst ligge under. Helt uten ekstraressurser er det mulig \u00e5 lage en lesekrok i klasserommet. Alt som trengs er en krok, og s\u00e5 kan elevene ta med puter eller tepper eller det de synes er viktige effekter for komfort.*\n\n*\u00c5 dekorere klasserommet med plakater og illustrasjoner basert p\u00e5 tekster som blir lest, er med p\u00e5 \u00e5 sette lesing i fokus: \"I dette rommet leser vi\\!\" Fristende bokutstillinger i hvert klasserom og der hvor elevene ellers ferdes, kan ogs\u00e5 virke positivt, s\u00e6rlig i prosjektperioder. Utstillingene m\u00e5 v\u00e6re der elevene er*.\n\nTemaheftet \"Perlejakten\" kan lastes ned her (pdf)\n\nEt kort Google-s\u00f8k p\u00e5 \"*Lesekrok i klasserommet*\" eller \"*Lesekrok i barnehagen*\" gir mange bildetreff. Om s\u00f8ket utvides med engelsk s\u00f8keord, f.eks. \"*reading corner in classroom*\" f\u00e5r man frem enda flere treff. Pinterest og Instagram kan om nevnt over v\u00e6re andre steder man kan s\u00f8ke etter tips og id\u00e8er. Her er det bare \u00e5 la seg inspirere.\n\n\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1262ab69-9d3b-4c44-9141-2dfae8b778e6"}
+{"url": "http://docplayer.me/184811-Eldrebolge-gir-flere-generasjonsskifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:37:01Z", "text": "2 Hva skal skje med bedriftens eierskap n\u00e5r eierne eller familien ikke vil mer? Spiller det noen rolle hvem som er eier i en bedrift? Spiller det noen rolle hvor beslutninger tas? Hva vil skje i kommuner og regioner? LES OGS\u00c5: Fire generasjoner kake p\u00e5 Torvet Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l Eierskiftealliansen stiller, en allianse som n\u00e5 er etablert i Agderfylkene med n\u00e6ringsforeningene i Arendal og Kristiansand, Nordea, bedriftsforbundet, SR-Bank og Innovasjon Norge i ryggen. St\u00f8rre risiko N\u00e5r eierskapet er konsentrert p\u00e5 \u00e9n eller f\u00e5 hender, er risikoen ved et eierskifte st\u00f8rre enn ved mer spredt eierskap. Dette forsterkes ytterligere ved at majoritetseier i sm\u00e5 og mellomstore bedrifter ofte ogs\u00e5 er daglig leder, sier Skj\u00f8laas. Utviklingen av bedriften er da helt og holdent avhengig av \u00e9n person. 75 prosent av majoritetseierne i Norge fungerer som b\u00e5de eier og daglig leder. Eierskifter i hj\u00f8rnesteinsbedrifter har stor betydning for den lokale sysselsetting. Eierskiftealliansen i Aust- og Vets Agder har utarbeidet lokale analyser som viser SMB-eieres betydning i sin kommune og region. I v\u00e5r eierskifteanalyse teller vi opp antall majoritetseiere pr. fylke, region og kommune - og ser hvor mange disse bedriftseierne sysselsetter. Vi beregner ogs\u00e5 hvor stor andel av den private sysselsetting som stammer fra bedrifter med en SMB-majoritetseier. P\u00e5 dette faktagrunnlaget arrangerer vi informasjonsm\u00f8ter for eiere av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som skal gjennomf\u00f8re generasjonsskifte, selge eller kj\u00f8pe bedrift.\n\n\n\n\n\n4 Hva skal skje med bedriftens eierskap n\u00e5r eierne eller familien ikke vil mer? Spiller det noen rolle hvem som er eier i en bedrift? Spiller det noen rolle hvor beslutninger tas? Hva vil skje i kommuner og regioner? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l Eierskiftealliansen stiller, en allianse som n\u00e5 er etablert i Agderfylkene med n\u00e6ringsforeningene i Arendal og Kristiansand, Nordea, bedriftsforbundet, SR-Bank og Innovasjon Norge i ryggen. St\u00f8rre risiko N\u00e5r eierskapet er konsentrert p\u00e5 \u00e9n eller f\u00e5 hender, er risikoen ved et eierskifte st\u00f8rre enn ved mer spredt eierskap. Dette forsterkes ytterligere ved at majoritetseier i sm\u00e5 og mellomstore bedrifter ofte ogs\u00e5 er daglig leder, sier Skj\u00f8laas. Utviklingen av bedriften er da helt og holdent avhengig av \u00e9n person. 75 prosent av majoritetseierne i Norge fungerer som b\u00e5de eier og daglig leder. Eierskifter i hj\u00f8rnesteinsbedrifter har stor betydning for den lokale sysselsetting. Eierskiftealliansen i Aust- og Vets Agder har utarbeidet lokale analyser som viser SMB-eieres betydning i sin kommune og region. I v\u00e5r eierskifteanalyse teller vi opp antall majoritetseiere pr. fylke, region og kommune - og ser hvor mange disse bedriftseierne sysselsetter. Vi beregner ogs\u00e5 hvor stor andel av den private sysselsetting som stammer fra bedrifter med en SMB-majoritetseier. P\u00e5 dette faktagrunnlaget arrangerer vi informasjonsm\u00f8ter for eiere av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som skal gjennomf\u00f8re generasjonsskifte, selge eller kj\u00f8pe bedrift.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d4bc03e-52cf-42bc-b4d2-b252ed948d01"}
+{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Kingz-Plaza-Guest-House/Dakar/23286/veibeskrivelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:48Z", "text": "## Veibeskrivelser For Eiendom\n\n\\- Kingz Plaza er bare 15 minutter fra Leopold Sedar internasjonale flyplass, Dakar, Senegal.  \n  \n\\- Noen sj\u00e5f\u00f8rer kan trenge retning hvis de ikke er kjent med omr\u00e5det. I et slikt tilfelle, kan du ringe oss p\u00e5 telefonnummer 33 860 40 19 eller CELL: 77 641 33 20, slik at vi kan dirigere sj\u00e5f\u00f8ren.  \n  \n\\- F\u00e5 en taxi p\u00e5 flyplassen er lett Taxier er alltid tilgjengelig rett utenfor flyplassen. N\u00e5r som helst p\u00e5 d\u00f8gnet. Kostnaden for en taxi fra flyplassen til Kingz Plaza er ca 5.00 EUR. (Pluss / minus) Avhengig av timen.  \n  \n\\- En trukket retningsbestemt MAP kan lastes ned fra v\u00e5r nettside eller videresendt til rom p\u00e5 foresp\u00f8rsel.  \n  \n\\- Gjester kan ogs\u00e5 hentes fra flyplassen med Kingz Plaza staber p\u00e5 arrangement.\n\n  - \n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "24c9f511-4d52-49b3-a075-51773c77b533"}
+{"url": "https://www.visma.no/programvare/a/smart-klubbokonomi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:27Z", "text": "Mer idrett for hver krone\n\nNorges Idrettsforbund har i samarbeid med Visma laget en skreddersydd l\u00f8sning som forenkler oppgavene knyttet til \u00f8konomi og administrasjon i ditt idrettslag. Med \u00f8konomisystemet Visma Global, i kombinasjon med KlubbAdmin fra NIF, vil du kunne bruke mindre tid p\u00e5 kontorarbeid og mer tid p\u00e5 idrett, uansett om du er fast ansatt eller frivillig. Smart Klubb\u00f8konomi er NIF sin anbefalte l\u00f8sning for alle norske idrettslag.\n\n## Din klubb slipper \u00e5 tenke p\u00e5 IT\n\nNIF IT drifter et egenutviklet system av applikasjoner som binder idretten sammen. Ved \u00e5 drifte din l\u00f8sning hos NIF IT, slipper din klubb \u00e5 tenke p\u00e5 IT-kompetanse, og unng\u00e5r dyre investeringer i hardware, vedlikehold og oppgraderinger. NIF IT tilbyr spesialpriser som du som klubb kan dra nytte av. Inkludert i prisen f\u00e5r du Microsoft Office 365 og epost.\u00a0\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 drifte l\u00f8sningen selv eller hos en annen driftsleverand\u00f8r.\n\n##### Smart Klubb\u00f8konomi driftet av NIF-IT\n\n**549 kr/mnd per bruker**  \nTilgang til Citrix\n\n  \n## Din klubb f\u00e5r st\u00f8tte fra en Visma Partner\n\nL\u00f8sningen leveres av en erfaren Visma-partner med spisskompetanse p\u00e5 Smart Klubb\u00f8konomi. Visma-partneren s\u00f8rger for at l\u00f8sningen blir tilpasset behovene til din klubb, og bist\u00e5r med oppl\u00e6ring og support. Implementering av l\u00f8sningen og support leveres til konkurransedyktige priser.\n\nTa kontakt for et uforpliktende tilbud\n\n## Vil du bli kontaktet for mer informasjon?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee0a25d6-3b9c-4ff0-a260-67f3c8f95ec2"}
+{"url": "https://mstabell.com/2013/02/23/kremet-elggryte-med-sopp-og-asparges/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:33Z", "text": "## Norwegian foodie in Silicon Valley\n\n\n\n# Kremet elggryte med sopp og\u00a0asparges\n\n23 February 2013\n\n1 Comment\n\nElgkj\u00f8tt er magert og relativt m\u00f8rkt, og kan sammenlignes med storfe, b\u00e5de i struktur, utseende og anvendelsesm\u00e5te. Derimot har det et h\u00f8yere innhold av protein, samtidig som at innholdet av fett er lavere enn ikke bare storfe, men ogs\u00e5 svin og kylling.  \nI utgangspunktet er kj\u00f8ttet seigt, og det m\u00e5 kokes i flere timer for at det skal bli m\u00f8rt. Men om du har t\u00e5lmodighet til dette, vil du bli rikelig bel\u00f8nnet med et innmari godt m\u00e5ltid.  \n  \nDet finnes flere metoder for m\u00f8rne kj\u00f8tt:\n\n**1. La det henge og m\u00f8rne** Alt levende er bygd opp av celler, og i celler er det enzymer. N\u00e5r dyret er skutt og cellene d\u00f8r, starter enzymene en spalting/deling av cellens proteiner. Dette kalles autolyse og er alts\u00e5 \u00e5rsaken til at kj\u00f8tt som f\u00e5r henge b\u00e5de blir m\u00f8rere og bedre p\u00e5 smak.  \n**2. Mekanisk behandling** Med en kj\u00f8ttbanker vil man regelrett banke i stykker fibrene i kj\u00f8ttet og dermed vil kj\u00f8ttet bli mer m\u00f8rt.  \n**3. Salt behandling** Salt i form av kalsium-, natrium- og magnesiumklorid kan m\u00f8rne kj\u00f8tt ved \u00e5 bryte ned bindevev og proteiner, men samtidig holde p\u00e5 fuktigheten. Fremgangsm\u00e5te: Salt begge sider av kj\u00f8ttstykket og la det sitte en halv time for hver cm av tykkelsen av kj\u00f8ttstykket. Skyll av f\u00f8r bruk.  \n**4. Kinamatmetoden** Akkurat som salter, vil natron bryte ned proteiner i det kj\u00f8ttet trekker det inn. Fremgangsm\u00e5te: Str\u00f8 natron over kj\u00f8ttet og la det sitte p\u00e5 i flere timer i kj\u00f8leskapet. Skyll godt av f\u00f8r bruk da natron gir en litt rar bismak.  \n**5. Marinering** I tillegg til \u00e5 m\u00f8rne kj\u00f8ttet vil marinering ogs\u00e5 tilf\u00f8re smak til kj\u00f8ttet. Fremgangsm\u00e5te: Ha kj\u00f8ttet i en marinade av syreholdige ingredienser som eddik, juice av sitron, og oliven olje. Tilsett ogs\u00e5 urter og krydder etter \u00f8nske. Kj\u00f8ttet b\u00f8r marineres i minst 30 minutter, gjerne lengre, som overnatt. En m\u00e5te \u00e5 framskynde marineringsprosessen er \u00e5 utf\u00f8re dette under vakuum.  \n**6. Sous vide** Les mer her.  \n**7. Langtidssteking eller -koking**, som benyttet i denne oppskriften.\n\nINGREDIENSER  \n4 porsjoner\n\n  - 2 ss meierism\u00f8r\n  - 800 g elgkj\u00f8tt (grytekj\u00f8tt)\n  - 1 dl hvetemel\n  - 5 dl vann\n  - 1 ss m\u00f8rk buljongpulver\n  - salt og nykvernet pepper\n  - 50 gram bacon\n  - 200 g champignon (eller kantarell)\n  - 100 g \u00a0asparges\n  - 4 gulr\u00f8tter\n  - 3 dl kremfl\u00f8te\n  - 3 dl seterr\u00f8mme\n  - 6 skiver Gudbrandalsost\n  - 3 ss tytteb\u00e6rsyltet\u00f8y\n\nFREMGANGSM\u00c5TE  \nT\u00f8rk av kj\u00f8ttet med t\u00f8rkepapir, det er enklere \u00e5 f\u00e5 en fin stekeskorpe om kj\u00f8ttet er t\u00f8rt. Kutt det s\u00e5 i terninger og brun det i sm\u00f8r. Ta bare litt av gangen slik at det f\u00e5r en ordentlig stekeskorpe, samt at du unng\u00e5r \u00e5 koke kj\u00f8ttet. Sett det brunede kj\u00f8ttet til side.\n\nHa litt mer sm\u00f8r i stekepannen og r\u00f8r inn hvetemelet til det blir brunt i fargen. Ta pannen av stekeplaten og la det avkj\u00f8les litt f\u00f8r vannet r\u00f8res inn. Hell sausen i en kjele og tilsett buljongpulveret. Smak til med salt og pepper. Ha s\u00e5 i det brunete kj\u00f8ttet og la det koke under lokk p\u00e5 svak varme i omlag 2 timer. Her vil det ikke skade om kj\u00f8ttet koker enda lengre.\n\nKutt s\u00e5 gulr\u00f8ttene i skiver og ha de i kjelen med saus og kj\u00f8tt og la dette koke videre i 10 minutter. I mellomtiden kuttes bacon i terninger og asparges i 2 cm lange biter.\n\nHa litt sm\u00f8r i stekepannen og stek baconet i 5 minutter. Ha i soppen og la det steke videre i 5 minutter. Ha tilslutt oppi aspargesen og stek i ytterligere ett par minutter.\n\nR\u00f8r inn fl\u00f8te, r\u00f8mme, ost og tytteb\u00e6r i gryten. Ha s\u00e5 i bacon, sopp og asparges og la det trekke de siste minuttene f\u00f8r servering.\n\nServeres med potetmos og tytteb\u00e6rsyltet\u00f8y.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ea90e07-9cdc-42f7-9b0c-6305a85e4099"}
+{"url": "https://www.visma.no/retail/hjem/hardware-sortiment/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:03Z", "text": "# Retail Hardware\n\n\\- i samarbeid med ledende produsenter\n\n\n\nVi har installert og forvaltet komplette butikkdatal\u00f8sninger, inkludert blant annet kassepunkter, kontanth\u00e5ndtering, vekter, elektroniske hylleforkanter, bakromsl\u00f8sninger, printere og h\u00e5ndterminaler for retailere i Norge i over 30 \u00e5r.\u00a0\n\nI samarbeid med ledende produsenter klargj\u00f8r vi og s\u00f8rger for at v\u00e5re kunder har den beste og mest stabile hardwaren i markedet. Vi tester all hardware etter alle kunstens regler f\u00f8r vi g\u00e5r til markedet, slik at avdekker eventuelle feil p\u00e5 maskinvaren f\u00f8r den kommer i butikk.\u00a0\n\nEtter at maskinvaren er installert s\u00f8rger vi for driftsst\u00f8tte, god support, h\u00e5ndtering av garanti- og serviceavtale og logisikk samt h\u00e5ndtering av retur.\u00a0\n\n### Kassepunktet (POS) - det mest kritiske punktet i butikken\u00a0\n\nEt komplett kassepunkt best\u00e5r av flere komponenter og disse m\u00e5 kommunisere feilfritt.\u00a0\n\nKassen i en effektiv butikk er et viktig bidrag til l\u00f8nnsomhet og mersalg. Integrasjonsmuligheter, driftssikkerhet og moderne grensesnitt gj\u00f8r hverdagen enklere for detaljhandleren. Integrerte systemer gj\u00f8r kassen til et sentralt punkt i butikken.\n\n\n\n\n\n### Perifieri\n\nVi leverer alt av ekstra utstyr (periferi) til butikkene, som bongskrivere, scannere, kasseskuffer, vekter, displayer etc.\u00a0\n\n### Print\n\nSelv i den digitale verden er det fortsatt behov for print. Det skal printes rapporter, plakater og etiketter. Med en god printer i butikk kan man selv styre hva man skrive ut, og det kan komplementeres med automatisk tonerp\u00e5fylling gjennom en driftsavtale med oss.\u00a0\n\nVi leverer i dag printere fra Lexmark og HP.\u00a0\n\n\n\n\n\n### Tilbeh\u00f8r/rekvistia\n\n**Ergonomi:** Ikke alle butikker og innredninger er like. Ofte m\u00e5 det tilpasses og samtidig skal vi s\u00f8rge for at de ansatte har god ergonomi n\u00e5r de bruker sine verkt\u00f8y. V\u00e5rt samarbeid med Ergonomic Solutions s\u00f8rger for at v\u00e5re kunder har tilgang p\u00e5 det beste innen ergonomi, og s\u00f8rger for at man kan plassere bankterminaler, bongskrivere, skjermer, tastatur osv. p\u00e5 en fleksibel og effektiv m\u00e5te.\u00a0\n\n**Rekvisita:** Det er alltid behov for p\u00e5fylling av toner/blekk, kasseruller, kabler osv. Vi leverer alt man trenger, enten via Retailshop eller abonnementsavtale.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5a82b6d-f973-4796-9acb-5ae254165304"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/den-perfekte-alder-for-barn-1418714.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:41:39Z", "text": "## Den perfekte alder for barn\n\n### F\u00e5 kvinner vet egentlig konsekvensene av \u00e5 f\u00e5 barn etter de har fylt 30 \u00e5r.\n\n\n\nSTOR FAMILIE: Kronprinsesse Mette- Marit fikk sitt f\u00f8rste barn i perfekt alder, men har ogs\u00e5 f\u00e5tt to etter hun fylte 30. Her sammen med kronprins Haakon, prins Sverre Magnus , prinsesse Ingrid Alexandra og Marius Borg H\u00f8iby. \u00a9 FOTO: Scanpix\n\nLine Fredheim Storvik,\n\nOppdatert 14.9.16\n\nPublisert 26.9.08\n\nMannens alder betyr definitivt ogs\u00e5 noe for barnet\n\n\n\n#### S\u00e5 tett f\u00f8der norske kvinner\n\nJulie Gj\u00f8rven\n\n\n\n#### Vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 barn tidlig\n\nLine Fredheim Storvik\n\nKronprinsesse Mette- Marit fikk sitt f\u00f8rste barn da hun var 23 \u00e5r og Britney Spears som 24-\u00e5ring. Det betyr at de fikk sitt f\u00f8rste barn i perfekt alder, skal vi tro en svensk forsker.\n\n**Kvinner er mest fruktbare rundt 20 \u00e5r, og sjansene for medisinske komplikasjoner er minst mellom 20 og 25 \u00e5r.** Det viser studier professor og jordmor Ulla Waldenstr\u00f6m har gjort. Hun jobber ved Karolinska Institutet i Sverige og ved Universitetet i Bergen.\n\n**Selv om de fleste vet at det er lurt \u00e5 bli foreldre i ung alder, mener professoren f\u00e5 er klar over de store konsekvensene det er \u00e5 f\u00e5 barn sent.**\n\n#### Psykisk er 30 best\n\n\\- Biologien taler for at man skal v\u00e6re unge, og psykologien taler for at man skal v\u00e6re litt eldre. Fysisk er det beste under 25 \u00e5r, men psykologisk er det best n\u00e6rmere 30 \u00e5r, sier Ulla Waldenstr\u00f6m.\n\n*- Hvorfor er det psykologisk best jo n\u00e6rmere 30 \u00e5r du er?*\n\n\\- Mellom 20 og 30 \u00e5r pr\u00f8ver man seg fram i voksenverden og fors\u00f8ker \u00e5 finne ut hvem man er. Personligheten er mer formbarn da og stabiliserer seg n\u00e6rmere 30 \u00e5r, svarer professoren. Hun p\u00e5peker at det selvsagt kan v\u00e6re individuelle forskjeller, og at det ogs\u00e5 er kulturelt betinget.\n\n\\- I India er det forventet at kvinner f\u00e5r barn n\u00e5r de er 18 \u00e5r, s\u00e5 de er som oftest mer modne enn en 18-\u00e5ring i Norge eller Sverige, sier Ulla Waldenstr\u00f6m.\n\n#### Mannes alder\n\n**- Mannens alder betyr definitivt ogs\u00e5 noe for barnet.** **Mannens fruktbarhet synker etter 40 \u00e5r, og det er st\u00f8rre risiko for schizofreni og komplikasjoner for barnet,** svarer Ulla Waldenstr\u00f6m.\n\nI Sverige er det tiltatt med eggdonasjon, men da m\u00e5 spermien v\u00e6re fra faren.\n\n\\- Vi ser menn opp til 70 \u00e5r som f\u00e5r barn, men da er det med yngre kvinner, sier professoren.\n\n\n\n \n#### Ser ned p\u00e5 eldre kvinner\n\n\\- Den beste alderen for kvinner \u00e5 f\u00e5 barn er mellom 20 og 30 \u00e5r, sier klinikksjef Thomas \u00c5biholm ved Kvinneklinikken p\u00e5 Rikshospitalet.\n\nOverlege Teresa Farstad ved Nyf\u00f8dt seksjon p\u00e5 Akershus universitetssykehus (Ahus) sier kvinner biologisk sett ikke b\u00f8r f\u00e5 barn i sen alder. Likevel mener hun det ikke er riktig \u00e5 se ned p\u00e5 kvinner som f\u00e5r barn i voksen alder.\n\n**- Menn kan f\u00e5 barn n\u00e5r de er 62, s\u00e5 hvorfor skal man ikke tillate en kvinne \u00e5 f\u00e5 barn i voksen alder?** For meg er det viktig at foreldrene kan ta vare p\u00e5 et barn i 20 \u00e5r fremover, og da er det viktig at kvinnen er klar for det, sier Farstad. Hun har ikke forsket p\u00e5 omr\u00e5det selv.\n\n\n\n \nIKKE VENT: Den svenske professoren i f\u00f8dselsomsorg og jordmoren Ulla Waldenstr\u00f6m sier kvinner vet at fruktbarheten synker med alderen, men ikke de faktiske konsekvensene av \u00e5 vente med barn. \u00a9 FOTO: Karolinska Institutet\n\n\n\n \n ble gravid som 17-\u00e5ring. Hun fikk et 5-siders brev om alt hun ville g\u00e5 glipp av om hun beholdt barnet. - Jeg har ikke angret et sekund, sier Line til klikk.no.\")\n\n\n\nCathrine Lyngb\u00f8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "790e3eab-a637-4e2a-a2aa-946b092a0d65"}
+{"url": "http://moshonista.blogspot.com/2009/05/dagens-trening-run_27.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:20Z", "text": "## onsdag 27. mai 2009\n\n### DAGENS TRENING. (16km)\n\nNok en uke - nok en langtur. Samme l\u00f8ype som sist men bedre v\u00e6r. Overskyet og ca 12'C. Ble gradvis varmere og gl\u00f8ttvis sol men veldig varmt ble det ikke f\u00f8r jeg var ferdig. N\u00e5 er det +20.  \n  \nHypokonder Alert.  \nHadde gikt og smerter overalt f\u00f8r jeg begynte og spesielt i h\u00f8yre fot - hele foten. De f\u00f8rste 2-3km var den stiv som en stokk fra hofta og ned og jeg var sikkert et underlig syn. Rundt 5km fikk jeg grusomt vondt under fotbladet (fremdeles h\u00f8yre fot) og jeg hadde faktisk tenkt \u00e5 kun l\u00f8pe ferdig runden og stoppe. Humpet meg til 8km og glemte hele fotbladet da det plutselig begynte \u00e5 stikke i venstre setemuskel osv osv osv. Den ene tingen avl\u00f8ste den andre - and so goes the days of our lives -   \n  \nStress Rapport.  \nDa jeg endelig var ferdig \u00e5 skulle se p\u00e5 klokka fant jeg ut at det var bare 8min til bussen gikk og 20min til toget. Det var bare \u00e5 glemme ut\u00f8ying, dusje p\u00e5 1min og f\u00e5 JJ til kj\u00f8re til stasjonen. En motvillig sj\u00e5for slapp meg av i feil ende, i feil etasje mens han surt ropte - Run Run. Fat chance - bare s\u00e5vidt jeg kunne g\u00e5. Skj\u00f8rtedamer i h\u00f8ye h\u00e6ler feide forbi mens jeg haltet meg avsted. Rakk det med et n\u00f8dskrik og har n\u00e5 planlagt \u00e5 tilbringe resten av dagen sittende p\u00e5 en baseball.  \n  \nTrodde egentlig det gikk fortere enn sist men det ble 30s bak. Mest fordi jeg var mye tregere i begynnelse (pga benet) og p\u00e5 slutten (sprang feil) - se ringen p\u00e5 bildet der jeg roter rundt i veien. Det er godt gjort \u00e5 l\u00f8pe feil p\u00e5 en rett strekning - veldig profft og autopilot :-)  \n  \nB\u00e5de 8km og 10km ble passert fortere idag og det er jo en viktig motivasjonsfaktor.  \n  \nPOSITIVT: Jevn puls, jevn fart. Perfekt temperatur.  \n  \nNEGATIVT: Vondt og stiv overalt - spesielt h\u00f8yre ben og hofter.  \nM\u00e5 bli flinkere til \u00e5 strekke ut og trene mer styrke.\n\n13:35:00           \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98076fc5-adf8-41c3-9b98-3868161c50e1"}
+{"url": "https://no.hotels.com/de1641599-am527/gratis-wi-fi-hoteller-indre-et-loire-departement-frankrike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:22Z", "text": "    \"L\u00e5 altfor langt unna byen, kun 5 taxi i hele omr\u00e5det s\u00e5 vi m\u00e5tte vente p\u00e5 hotellet i 45 min f\u00f8r taxi kom, n\u00e5r vi dro fra byen m\u00e5tte vi bestille fra turist informasjonen og vente i 30 min f\u00f8r taxi kom. Bra frokost buffe og meget bra mat p\u00e5 restauranten. Bra med parkering p\u00e5 hotellet.\"\n    \n## Leter du etter hoteller med gratis wi-fi i Indre-et-Loire (departement)?\n\n### Finn et hotell med gratis wi-fi i Indre-et-Loire (departement)\n\nHva sier du til \u00e5 kunne lese e-post eller skype med vennene dine etter \u00e5 ha brukt hele dagen p\u00e5 \u00e5 se deg rundt i Indre-et-Loire (departement)? P\u00e5 Hotels.com finner du et variert tilbud av **hoteller i Indre-et-Loire (departement) med gratis wi-fi**. Der har du tilgang til mer enn 12620 ekte gjesteanmeldelser, bilder, informasjon om hotellet og nabolaget, priser og eventuelt videoer. Hittil er overnattingsstedet med h\u00f8yest karakter H\u00f4tel Au Charme Rabelaisien. Stedet fikk karakterer av gjester b\u00e5de fra Norge og andre land. Bestill hotell i Indre-et-Loire (departement) med gratis wi-fi trygt og sikkert med v\u00e5r *prismatch*. Ha et hyggelig opphold i byen uten \u00e5 bekymre deg for \u00e5 miste oppkoblingen\\!  \n  \n\n### Slik f\u00e5r du de beste tilbudene i Indre-et-Loire (departement)\n\n  \nGjennomsnittsrommet i Indre-et-Loire (departement) koster 187\u00a0NOK per natt, men det er ingen grunn til \u00e5 betale s\u00e5 mye.  \n  \nMed Hotels.com er det enkelt \u00e5 spare p\u00e5 hver enkelt bestilling. Vi tilbyr prisgaranti p\u00e5 de fleste bestillinger, og det finnes ogs\u00e5 flere andre m\u00e5ter \u00e5 ordne en billigere tur p\u00e5:  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0f1f14b-4f83-4a44-a4f7-cf5bc0dd58c7"}
+{"url": "http://refleksjon-sigrid.blogspot.com/2013/01/hentet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:46:29Z", "text": " refleksjon (av lat., jf. reflektere). 1. Tilbakekasting (av lyd el. lys); avspeiling, gjenspeiling. 2. Ettertanke, overveielse. Gj\u00f8re seg sine refleksjoner, tenke sitt. fr\u00e5 www.caplex.no.\n\n## onsdag 23. januar 2013\n\n### Hentet\n\n  \n\u00a0  \n**Barn** **har en egen m\u00e5te** **\u00e5 bruke spr\u00e5ket p\u00e5.**   \n**I barnehagen der** **s\u00f8nnen min g\u00e5r,**   \n**blir de for eksempel \"henta\".**  \n**Sunniva, du er henta\\!**  \n**roper** **de, n\u00e5r for eksempel** **Sunniva** **blir hentet,**   \n**og Sunniva** **slipper det hun har** **i hendene**   \n**l\u00f8per hvinende**   \n**nedover skr\u00e5ningen** **rett** **i armene**  \n**p\u00e5 den** **som st\u00e5r ved porten  \nog er kommet for \u00e5 hente.**  \n  \n**N\u00e5r ogs\u00e5 jeg en gang\u00a0**  \n**f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5** **at noen st\u00e5r i porten**   \n**og skal hente meg**   \n**da h\u00e5per jeg** **at det vil skje  \nn\u00f8yaktig slik.**   \n  \n\u00a0Johann Grip  \n  \n **Johann Grip\u00a0**(f. 1964) debuterte i 2002 med den kritikerroste samlingen\u00a0*Enkle dikt*. Enkeltdiktet \u00abHentet\u00bb h\u00f8stet mange lovord og ble blant annet k\u00e5ret til lytternes favoritt i NRK radio. Romanen\u00a0*Den korte veien hjem*\u00a0kom i 2005, og i 2007 utkom romanen\u00a0*Reisen fra Karawankene*. Johann Grip har v\u00e6rt redakt\u00f8r i Vagant og Lyrikklubben, og har gjendiktet blant andre Catullus og Horats. (henta fr\u00e5 her)\n\nonsdag, januar 23, 2013           \n\n#### 17 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtuajanuar 23, 2013\n    \n    Det er like godt kvar gong \u00e5 hente minstejenta her,om eg ikkje finner ho s\u00e5 er det alltid sm\u00e5 hjelpere og alltid noken som roper Milla du er henta og det store smilet p\u00e5 jenta da,herligt:))  \n    Eit fint dikt:)))  \n      \n    Ein fin dag til deg\\!  \n    Klem fra Lillian\n    \n2.  \n    \n    Spireajanuar 23, 2013\n    \n    Dette skapte en varme i meg - s\u00e5 utrolig godt og nydelig skrevet. Jeg kjenner igjen hvordan det er \u00e5 hente - og jeg har samme \u00f8nske om \u00e5 bli hentet slik, den dagen det skjer.  \n    Takk for alt det fine du deler. Jeg h\u00e5per dagen i dag er god. Har akkurat sagt en liten b\u00f8nn for deg. \\<3 mange klemmer\n    \n3.  \n    \n    Husmannsplassen i Hidlesundetjanuar 23, 2013\n    \n    Et vakkert dikt\\!  \n      \n    Det h\u00f8rtes greit ut \u00e5 f\u00e5 kommentarene p\u00e5 e-posten. Det m\u00e5 jeg pr\u00f8ve p\u00e5:-)  \n      \n    ha en flott dag\\!  \n      \n    klem, klem\n    \n4.  \n    \n    Annemorjanuar 23, 2013\n    \n    Nydelig.  \n    \u00c5 v\u00e6re den som henter og blir m\u00f8tt med glede.  \n    Og \u00e5 v\u00e6re den som blir hentet, med en stor klem og kj\u00e6rlighet.  \n    Ha en fin dag :)  \n    Mormor\n    \n5.  \n    \n    Tovepiajanuar 23, 2013\n    \n    Herlig tekst:))  \n    Ha en god ferd mot helg, klem;)\n    \n6.  \n    \n    Livets sm\u00e5 \u00f8yeblikkjanuar 23, 2013\n    \n    S\u00e5 utrolig vakkert i all sin enkelhet, dette diktet traff meg - takk for at du delte\\<3  \n    H\u00e5per du har en fin onsdag og at du er p\u00e5 bedringens vei,  \n    varm klem:)\n    \n7.  \n    \n    amo sin bloggjanuar 23, 2013\n    \n    Kor nydeleg innlegg \\!\\!  \n    Kjende gleda.  \n    Eg har henta borneborna i barnehagen av og til gjennom \u00e5ra, og  \n    det er ei heilt fantastisk kjensle n\u00e5r dei kjem springande og hiver seg  \n    i armane mine \u2665  \n    H\u00e5pe du er bra. Det er ei slem sykje ditta s\u00e5 den heng vel i ei tid,  \n    men h\u00e5pe verkeleg at du er p\u00e5 beina igjen.  \n      \n    Gode klemmar fr\u00e5 Anne-Mari\n    \n8.  \n    \n    Shyjanuar 23, 2013\n    \n    Dette er er fint og koseleg dikt :-)\n    \n9.  \n    \n    Unnjanuar 23, 2013\n    \n    Du er s\u00e5 flink til \u00e5 skrive  \n    og har s\u00e5 fine tanker.  \n    God dag til deg\\!\n    \n10. \n    \n    Anitajanuar 23, 2013\n    \n    S\u00e5 fint....  \n    Dette diktet m\u00e5tte jeg smatte p\u00e5 ;)  \n      \n    Anita\n    \n11. \n    \n    Vivijanuar 23, 2013\n    \n    Dette er n\u00f8yaktig slik det er :) Utrolig, tenker jeg at alle unga har peiling p\u00e5 alle foreldre. Vi har jo ikke sn\u00f8ring p\u00e5 hvem alle unga er :)  \n      \n    Klem\n    \n12. \n    Pink Moonjanuar 23, 2013\n    \n    Hei S\\!hehe..ja,s\u00e5nn e d:o)N\u00e5r ej kjem sei jentene.Sander og Liam e her.  \n    D e ei stund sia ej kj\u00f8pte tallerkenhylla. Ej vart s\u00e5 overraska at ej for \u00e5 kj\u00f8pte den samme dag.  \n    Ellers e d mykje \u00e5 finne p\u00e5 nettet,men til en anna pris da gjerne.  \n    Her he vi holdt oss friske.kun liam som he hatt innfluensa,s\u00e5 vi f\u00e5r berre ta det som det kjem. H\u00e5pe dokke e oppeg\u00e5ande;o)stor klem\n    \n13. \n    \n    Bente H\u00f8isethjanuar 23, 2013\n    \n    Nydelig dikt\\!  \n    Tenkt s\u00e5 fint..\u00c5 bli henta. N\u00e5r vi venter p\u00e5 \u00e5 bli henta  \n    :-)  \n    Klem til deg.\n    \n14. \n    \n    Marit Rakel Tollaas Bj\u00f8rdaljanuar 23, 2013\n    \n    Lenge siden jeg 'henta' n\u00e5, men dette vekket jo minner\\! Rart og godt:)  \n    \\- hmmm... best \u00e5 gripe dagen - tida flyr\\!  \n    Tenk om jeg er s\u00e5 heldig at jeg f\u00e5r hente barnebarn en dag :-) Stas\\!  \n      \n    KlemM til deg  \n      \n    \n15. \n    \n    Beatejanuar 23, 2013\n    \n    Takk for at du minte meg p\u00e5 dette\\! Tror jeg m\u00e5 skrive det inn i blankebooka mi :)\n    \n16. \n    \n    Anne Brittjanuar 27, 2013\n    \n    Fint bilde, du\\! Og sjarmerende om henting av barn.\n    \n17. \n    \n    bevaremegveljanuar 28, 2013\n    \n    Det var vakre ord. Og s\u00e5 gode. Ja, jeg h\u00e5per at jeg kan hvine og l\u00f8pe med \u00e5pne armer den gang jeg blir hentet. Takk for at du delte.  \n    klem\n    \nKoseleg med ein kommentar ;-)  \n(m\u00e5tte diverre stenge for anonyme d\u00e5 det kom s\u00e5 masse spam)  \n  \n\n    \n\n## PLAKAT P\u00c5 BARNEROMMET MITT:\n\n**Sj\u00e5 deg ikkje ottefull omkring,**\n**for eg er din Gud\\!\"**\n\n**Jes 41,10 a**\n\n    \n\n  - Det smager altid lidt af fugl\n    \n    \n\n  - Frk. Wickstr\u00f8m\n    \n    \n\n  - Bare lille Elin\n    \n    \n\n  - Mrs Hardy\n    \n  - \n    \n    Nedi vester soli glader\n\n  - \n    \n    Ein fin liten blome\n\n  - \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8abf1746-8034-4429-b72c-29212f156a48"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2010/05/yess.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:19Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## s\u00f8ndag 9. mai 2010\n\n### Yess\\!\\!\\!\n\nJeg har klart det\\! \u00c5 lage dessert uten sjokolade. I det siste har jeg laget flere desserter som ikke er basert p\u00e5 sjokolade. Og det er litt av en bragd for en trofast sjokoladeelsker. Men, n\u00e5 har jeg alts\u00e5 motst\u00e5tt sjokoladen og beveget meg inn \u00e5 b\u00e6renes og fruktens verden.  \n  \n  \n  \n  \n  \nJordb\u00e6r, sitron, epler. Og bringeb\u00e6r. V\u00e5ren har meldt sin ankomst p\u00e5 husets dessertbord og gledet sm\u00e5 og stores ganer med lette og friske desserter.   \n  \n  \n  \n  \nSorbet av ymse sorter eller eksotiske frukter i enkel \"innpakning\". Som denne lette og v\u00e5rlige moussen med mango og pasjonsfrukt. Her m\u00e5 mangoen v\u00e6re ordentlig fin og moden.  \n  \n  \nV\u00c5RFARGET MANGOMOUSSE  \n  \n  \nTil 4 trenger du:  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n1 spisemoden mango  \n2 pasjonsfrukter  \n1/2 lime  \n1 dl fl\u00f8te  \n60 g sukker  \n2 eggehviter  \n  \n  \nSkrell mangoen og ta av en kvart del som du skj\u00e6rer i sm\u00e5 terninger.  \n\nMiks mango og limejuice til pur\u00e8 med en stavmikser.\n\nStivpisk eggehvitene med noen korn salt. N\u00e5r hvitene har stivnet piskes sukkeret gradvis i som til marengs. \n\nPisk fl\u00f8ten til krem.\n\nBland egghviter, fl\u00f8te og mangopur\u00e8 med lette bevegelser. \n\nDel pasjonsfruktene p\u00e5 midten og ha innholdet i en sil, gni godt slik at du f\u00e5r med all kraften. R\u00f8r denne inn i blandingen. R\u00f8r inn mangoterningene og la blandingen st\u00e5 kaldt en times tid f\u00f8r servering. \n\nSpar noen mangoterninger til pynt.\n\n Lagt inn av  \npepperkverna  kl. \n\n01:05              \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nswimzy sa...\n\u00c5hh, denne ser nydelig ut:)\n\n 9. mai 2010 kl. 03:10    \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve. sa...\n\nSn\u00e5lvattnet rinner f\u00f6r fullt.  \nVeit ikke helt vad man sier p\u00e5 norsk. Men h\u00e5per du skj\u00f6nner.  \nKlems.\n\n 9. mai 2010 kl. 05:34    \n\n\n\n\n\nHelena S sa...\n\nVad gott med v\u00e5r-inspirerad mousse\\! jag blir sugen\\! :-)\n\n 9. mai 2010 kl. 07:54    \n\n\n\n\n\nHeidi sa...\n\nDette h\u00f8res ut som noe \u00e5 ta med seg\\! Deilig og NAM. Jeg har linket mitt siste innlegg til en av dine oppskrifter :) Det var helt fantastisk det ogs\u00e5\\! http://middaghosdolbakken.blogspot.com/2010/05/tre-retters-middag-med-deilig-tilbehr.html Heidi:)\n\n 9. mai 2010 kl. 10:18    \n\n\n\n\n\nJanne Marijke sa...\n\nN\u00e5 begynner fotografiene dine \u00e5 bli ordentlig bra, Hege\\!\n\n 10. mai 2010 kl. 14:38    \n\n    Velkommen til Pepperkverna, en matblogg. Jeg heter Hege, bor i Oslo, elsker god mat, god vin og er en smule frankofil. Og deler gjerne mine matgleder med andre. Du treffer meg p\u00e5 email@example.com.\n\n    S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n  - \n    \n    En s\u00f8t liten sak\n\n  - \n    \n    Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n  - \n    \n    Mot lysere tider....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a4b7f9e-5ef8-45c9-ba76-d3f9095a75ab"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/article579498.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:38:49Z", "text": "# Gj\u00f8r det selv\n\n## Lag en stamper\n\n### Dette er et nyttig redskap n\u00e5r du skal bedrive litt anleggsgartneri i hagen.\n\n\n\n\u00d8ivind Lie,\n\nOppdatert 20.6.11\n\nPublisert 27.5.10\n\n\n\n#### Hvordan legge heller i hagen\n\nSvein Dalen/howtv\n\n\n\n#### Slik lager du en st\u00f8ttemur\n\nSvein Dalen / howtv\n\nStamperen brukes til \u00e5 komprimere masser, gjerne f\u00f8r du legger belegningsstein eller heller.\n\nDu lager den enkelt av restematerier. Varianten vi viser her er laget av tre meterlange biter av en 98 x 98. Du kan fjerne en av dem om du \u00f8nsker \u00e5 lage den litt lettere.\n\n\n\n \n\n\n \n\nSKRU SAMMEN: Legg bitene ved siden av hverandre. Skru p\u00e5 to bordbiter. Bruk kraftige terrasseskruer. \u00a9 Illustrasjon: \u00d8ivind Lie\n\n\n\n \n\nFEST H\u00c5NDTAKET: Sett p\u00e5 bordene p\u00e5 motsatt side og skru fast en lekt p\u00e5 toppen slik at du f\u00e5r et h\u00e5ndtak. \u00a9 Illustrasjon: \u00d8ivind Lie\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffb84de8-8c26-49a1-bdbb-af33885c5041"}
+{"url": "http://anitas-hobbyblogg.blogspot.com/2009/03/til-en-venn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:43Z", "text": "## 16.04.2009\n\n### Til en venn\n\nHar dekorert et fetaost-glass. Kj\u00f8rte glasset et par runder i oppvaskmaskinen for \u00e5 f\u00e5 av etiketten. Ikke noe spektakul\u00e6rt eller fancy greier, bare en enkel liten hilsen til en venn...som jeg lagde for en god stund siden og som fremdeles st\u00e5r her p\u00e5 hobbyrommet og venter p\u00e5 avreise \\*r\u00f8dme\\*\\! Glasser er selvsagt fylt med litt goodies ;-)  \n  \n  \n  \nDette nydelige m\u00f8nsterarket er fra 7Gypsies - Carolina journey Flock Paper-Leaves, Pynteb\u00e5nd fra Nille, en gammel knapp og hampetr\u00e5d.  \n  \n  \n  \nStilig metallh\u00e5ndtak - 7Gypsies Book Handles Classic, Pewter Keyhole Heart og Pewter Keys.  \n  \n  \nBunnen fra innsiden..med mitt personlige stempel.  \n  \n  \nHa en fin kveld videre\\!  \n  \n  \nKlem fra Anita\n\n#### 37 kommentarer:\n\n\n\n\n\nNancy sa...\n\nWOW s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 lekkert, og for en super ide, dette m\u00e5 jeg pr\u00f8ve. Mange skj\u00f8nne detaljer:O) Tenk at et tomt glass kan bli en s\u00e5\u00e5\u00e5 nydelig gave, wow.  \nHa en fin ettermiddag.\n\n 16. april 2009 kl. 16:16    \n\n\n\n\n\nEli sa...\n\nStilig, og s\u00e5 enkelt da\\!  \n  \nklem til deg\\!\n\n 16. april 2009 kl. 16:27    \n\n \n\nSol sa...\n\nUtrolig Flott... Likte den ideen. \u00e5 bare elsker det brune og turkise papiret du har brukt... Lekkert\\! Lite tips fra meg.... Legg glass i kaldt vann over natta... S\u00e5 slipper du \u00e5 fylle oppvaskmaskinen med ekkelt klissete papir... Da f\u00e5r du stort sett med alt limet, \u00e5 glasset ser helt ubrukt ut\\! :)\n\n 16. april 2009 kl. 16:32    \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nS\u00e5 stilig\\!  \nOgs\u00e5 s\u00e5 utrolig kreativt \u00e5 komme p\u00e5 \u00e5 bruke fetaosteglasset p\u00e5 den m\u00e5ten\\!\n\n 16. april 2009 kl. 16:33    \n\n\n\n\n\nJorunn sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 kj\u00e6re vene s\u00e5 lekkert et Fetaost glass kan bli da??????????  \nDet er det mest utrolige eg har sett\\!\\!\\!  \n  \nOg for en glimrende gave id\u00e8 ogs\u00e5\\!\\!\\!  \nHerlig\\!  \nNydelige farger og s\u00e5 elegant dekorert\\!  \n  \nKlem,  \nJorunn\n\n 16. april 2009 kl. 16:35    \n\n\n\n\n\nKristine sa...\n\nWow\\!\\! S\u00e5 utrolig herlig Anita\\!  \nOg s\u00e5 kult med det personlige stempelet i bunnen\\!  \nN\u00e5r skal vi f\u00e5 se flere bilder av baby-pusen da??? ;)  \nKlemmer fra oss i Hardanger;)\n\n 16. april 2009 kl. 17:29    \n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nHer er det nok noen som blir veldig glad. Tenk \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5nn gave da.  \nHelt nydelig\\!  \nGodt det finnes mange andre typer glass, da fetaost ikke akkurat er noen favoritt hos meg :O)\n\n 16. april 2009 kl. 17:33    \n\n \n\nUtrolig flott\\!\\! :D  \n  \nHar faktisk tatt vare p\u00e5 noen slike glass i samme tanke som du har hatt.. :)\n\n 16. april 2009 kl. 18:31    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 genialt:)  \n  \nAngella\n\n 16. april 2009 kl. 18:44    \n\n\n\n\n\nSiv Anne sa...\n\n\u00c5 det var bare kjempelekert, i nydelige farger\n\n 16. april 2009 kl. 19:34    \n\n\n\n\n\nAnne Kristine sa...\n\nS\u00e5 stilig\\!\\!\\! og de glassene er jo s\u00e5 fine :o)  \nTakk for god ide\\!  \nklem Anne\n\n 16. april 2009 kl. 20:29    \n\n\n\n\n\nGuro sa...\nS\u00e5 nydelig denne var, utrolige nydelig farger\\!  \ntakk for en super gave ide\\!\n\nCorinde\n\n \n\nJust great\\!  \n  \nCorinde\n\n 16. april 2009 kl. 20:41    \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nMen \u00e4r detta p\u00e5 riktigt tro?  \nT\u00e4nk om alla glas burkar var s\u00e5 h\u00e4r fina n\u00e4r man handlar:)  \nMakal\u00f6st vackert Anita.  \nOch pappret var s\u00e5 fint, dom sm\u00e5 handtagen :)  \nDin v\u00e4n kommer att bli s\u00e5\u00e5 glad.  \nKramar Camilla\n\n 16. april 2009 kl. 20:46    \n\n\n\n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 vad fiiiiiiiiiint\\!\n\n 16. april 2009 kl. 21:17    \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nS\u00e5 lekkert\\!\\!\\!\\! Den teksttagen er bare prikken over I'en. Bare s\u00e5nn som du klarer \u00e5 f\u00e5 det til. Delikate farger og en veldig god ide\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \n  \nHa en super helg\\!  \nGod klem fra Hanne\n\n 16. april 2009 kl. 21:20    \n\n \n\nStine sa...\n\nALt du lager er rett og slett superlekkert\\! S\u00e5 ogs\u00e5 dette\\!\\!\n\n 16. april 2009 kl. 21:50    \n\n\n\n\n\nChristina / Syn\u00e5l / Stina sa...\n\nVad fin denna var kul att g\u00f6ra n\u00e5got som ingen har innan.  \nTAck f\u00f6r allt som vi f\u00e5r ta del av.  \nKRAM\n\n 16. april 2009 kl. 23:20    \n\n\n\n\n\nWow, en s\u00e5n fin burk\\!\\!\\! Underbara f\u00e4rger\\!\\! :0) Kram Kicki\n\n 17. april 2009 kl. 08:02    \n\n\n\n\n\nKreativmonster sa...\n\nA wonderfull idea perfectly brought to life\\! Very pretty glas\\!\n\n 17. april 2009 kl. 08:05    \n\n \n\nHege sa...\n\nS\u00e5 flott glass, Anita.  \nTusen takk for at du deler s\u00e5 vakkert med oss andre :-D  \n  \nJeg har noe til deg i bloggen min :-D  \n  \n\u00d8nsker deg en st\u00e5lende helg\\!\n\n 17. april 2009 kl. 10:34    \n\n\n\n\n\nmegastamper sa...\n\nAMAZING\\!\\!\\!\\! it looks so fantastic and really great. that\u00b4s my absolutely fave colours and your work is perfect. also the inside is fantastic.  \nhave a nice weekend.  \nhugs, bea\n\n 17. april 2009 kl. 11:29    \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nsuper flot\n\n 17. april 2009 kl. 16:23    \n\n\n\n\n\nCathrine sa...\n\ndette var passelig lekkert\\! s\u00e5 sinnsykt deilige farger. elsker det rene, og enkle oppsettet, og den store sl\u00f8yfa\\! deilig, deilig..\n\n 17. april 2009 kl. 17:43    \n\n\n\n\n\nIngun sa...\n\nKjempestilig, lurt kommet p\u00e5.  \n  \nGod helg\n\n 17. april 2009 kl. 18:09    \n\n\n\n\n\nSaskia sa...\n\nGreat recycling work\\!\\!\\!\\! So beautiful\\!  \n  \nGreetings,  \nSaskia\n\n 17. april 2009 kl. 18:46    \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nDet er blevet et rigtig fint glas. Den id\u00e9 m\u00e5 jeg pr\u00f8ve engang.  \ngod weekend\n\n 17. april 2009 kl. 22:19    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00e5 flott dette var;) Utrolig fin fasong p\u00e5 glasset. Nydelig m\u00f8nsterark du har brukt\\!  \nAlltid nye tips og id\u00e8er \u00e5 hente hos deg Anita. Tusen takk for at du deler - du er og blir min store korthelt;)  \nklem fra Mette\n\n 17. april 2009 kl. 22:24    \n\n \n\nlene sa...\n\nKjempeflott, du er bare utrolig flink og en kjempeinspirasjon :)\n\n 17. april 2009 kl. 23:38    \n\n\n\n\n\nDaniel Askeland sa...\n\nHar du kj\u00f8pt den p\u00e5 REMA 1000 da eller?  \n  \n\"Det enkleste er ofte det beste\" ;P  \n  \nHehe.  \n  \nDritstilig, og mange flotte detaljer\\! ;P  \n  \nMvh  \nDaniel\n\n 18. april 2009 kl. 01:58    \n\n\n\n\n\nSosa sa...\n\nWow, s\u00e5 mye lekkert du har lagt ut her de siste ukene\\! Utrolig nydelig og gjennomf\u00f8rt :)\n\n 18. april 2009 kl. 21:26    \n\n \n\nMona sa...\n\nFor et utrolig nydelig glass det ble\\!\\!\\! Heldig, den som f\u00e5r dette glasset\\!\\!\\!Likte fargene du har brukt. Og utrolig morsomt \u00e5 dekorere bunnen p\u00e5 den m\u00e5ten\\!\n\n 19. april 2009 kl. 12:04    \n\n\n\n\n\nStilig og lekkert;) Du inspirerte meg med en gang, og jeg har pr\u00f8vd \u00e5 lage noe lignende... Men, du er nok flinkere en meg, men jeg er jo bare 11 \u00e5r \u00e5 da... Ha en fortsatt go helg\\!\\! Hilsen Hanna\n\n 19. april 2009 kl. 12:50    \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\n\n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5\u00e5\u00e5 stilig Anita. Du kommer p\u00e5 det meste du hi hi. Blir kjempe inspirert her alts\u00e5;)  \n  \ngoooo klem\n\n 19. april 2009 kl. 23:52    \n\n\n\n\n\nLisa Cecilie sa...\n\nvirkelig inspirerende :)  \nDu har stor grunn til \u00e5 v\u00e6re stolt av det du produserer :)\n\n 20. april 2009 kl. 00:58    \n\n \n\nbente\\_me sa...\nUtrolig flott ide\\! begynte med ein gong \u00e5 tenke p\u00e5 om eg hadde nogen glass st\u00e5ende;)\n\n 9. mai 2009 kl. 16:21    \n\n> Takk for bes\u00f8ket men n\u00e5 m\u00e5 du g\u00e5, ellers kan du ikke komme tilbake, og det ville jo v\u00e6rt trist\\! Sitat fra Pippi.\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0abf9747-ec18-4dc1-896a-d71ad8be7843"}
+{"url": "http://docplayer.me/3007162-Innkalling-til-styremote-17-desember-mote-9.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:27Z", "text": "4 Sak 113/13 \u00c5rsplan 2014 Dokumenter i saken - Utkast til \u00e5rsplan for 2014 (vedlegg 1) - Etatsstyring fr\u00e5 KD v\u00e5ren 2013 (vedlegg 2) - Strategisk plan Strategi for forsking, utvikling og nyskaping Saken gjelder H\u00f8gskolestyret vedtar \u00e5rleg \u00e5rsplan for h\u00f8gskolen. Prosessen med \u00e5rsplanen f\u00f8lgjer \u00e5rshjulet. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren legg med dette fram til dr\u00f8fting plan for 2014 og inviterer styret til \u00e5 komme med innspel. M\u00e5l og resultatstyring M\u00e5l og resultatstyring er det overordna styringsprinsippet for statlege verksemder som h\u00f8gskolen er ein del av. Dette blir gjort igjennom rapportering om f\u00f8reg\u00e5ande \u00e5r og planer for kommande \u00e5r, i tr\u00e5d med dei malane og krava departementet har sett. H\u00f8gskolen skal innan 15. mars 2014 sende inn til KD Rapport og planer for H\u00f8gskolen i Bergen med kopi til Riksrevisjonen. Dokumentet legg grunnlaget for departementets etatsstyring. H\u00f8gskolen har vidaref\u00f8rt m\u00e5let om \u00e5 halde omfanget p\u00e5 planen nede og sette fokus p\u00e5 \u00e5 forenkle verksemdsstyringa. Rapportdelen vil bli behandla i februarm\u00f8tet. Plan 2013 \u00c5rsplanen er lagt opp til \u00e5 omhandle h\u00f8gskolen sine planar p\u00e5 institusjonsniv\u00e5. I arbeidet med \u00e5 betre styringsverkt\u00f8ya for h\u00f8gskolen har h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren med bakgrunn i innspel og tilbakemeldingar fr\u00e5 departementet vidareutvikla \u00e5rsplanen. Planen tek utgangspunkt i h\u00f8gskolens visjon slik den er omtale i Strategisk plan. Strategisk plan legg deretter opp verksemdsm\u00e5la til h\u00f8gskolen i tr\u00e5d med KD sin m\u00e5lstruktur og dei overordna sektorm\u00e5la. I arbeidet med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5la er det identifisert kritiske suksessfaktorar. Til grunn for planane for det kommande \u00e5ret kjem s\u00e5 risikovurderingar som peiker ut omr\u00e5der der h\u00f8gskolen i s\u00e6rleg grad m\u00e5 setje inn risikoreduserande tiltak for \u00e5 n\u00e5 prioriterte m\u00e5l. Sektorm\u00e5l Det er gjort nokre justeringar av m\u00e5lstrukturen. Hovudm\u00e5la fr\u00e5 strategisk plan ligg fast (tidligare har disse figurert som verksemdsm\u00e5l. No er dei satt som hovudm\u00e5l). I \u00e5rets plan er det foresl\u00e5tt \u00e5 erstatte verksemdsm\u00e5l 1.2 som omhandla planlegging av flytting til Kronstad, med 4 nye verksemdsm\u00e5l under hovudm\u00e5let. Desse er: 1.1 Flyttinga til Kronstad og M\u00f8llendalsveien skal ikkje g\u00e5 ut over kvaliteten i utdanningane 1.2 H\u00f8gskolen skal identifisere og st\u00f8tte dei tverrfaglege utviklingsmuligheitene som samlokaliseringa gjev for utdanningane i h\u00f8gskolen 1.3 H\u00f8gskolen skal legge til rette for auka bruk av e-l\u00e6ring i undervisning og vurdering\n\n\n\n5 1.4 H\u00f8gskolen skal vurdere utdanningsportef\u00f8ljen for \u00e5 sikre god og forsvarlig ressursbase for utdanning p\u00e5 alle niv\u00e5 Under sektorm\u00e5l 3 er det foresl\u00e5tt eitt nytt verksemdsm\u00e5l som f\u00f8lgjer opp nokre av dei politiske signala som er gitt i budsjettpreposisjonen. Det nye verksemdsm\u00e5let er som f\u00f8lgjer: 3.2 H\u00f8gskolen skal i aktiv og systematisk kommunikasjon med m\u00e5lgruppene s\u00f8rgje for merkevare- og omd\u00f8mmebygging av HiB som kvalitetsleverand\u00f8r av kompetansegjevande EVU. Studietilboda skal vere relevante for behova i arbeidslivet tilpassa behovet m\u00e5lgruppene har for fleksibilitet. Desse m\u00e5la er ei utleiing av m\u00e5lsetningar h\u00f8gskolen har i h\u00f8vesvis Strategisk plan og Strategi for forsking, utvikling og nyskaping. Strategiske satsingar Nytt av \u00e5ret er at \u00e5rsplanen vil ta opp i seg dei strategiske disposisjonane som ligg til styret. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r styrets strategiske val ein tydelegare plass i planarbeidet. Dette vil bli innarbeidd i dokumentet n\u00e5r forslaga til strategiske satsingar er ferdig handsama. Vidare framdrift Med bakgrunn i tilbakemeldingane fr\u00e5 styret, vil administrasjonen arbeide vidare med planen i dialog med leiinga og avdelingane. Det er eit m\u00e5l at modellen for risikostyring skal forankrast i budsjetteiningane slik at ein f\u00e5r ein betre samanheng mellom m\u00e5l, risikoreduserande tiltak og resultatstyring i organisasjonen. Endeleg plan vil bli lagt fram for styret i februarm\u00f8tet. Rapportdelen vil bli lagt fram i same m\u00f8te og reflektere dei m\u00e5l og tiltak som var lagde for Innstilling til vedtak: 1. Styret tar utkast til \u00c5rsplan 2014 til orientering. 2. Styret sluttar seg til dei endringane som er gjort for verksemdsm\u00e5la. 3. Styret ber om at samla Rapport 2013 og \u00c5rsplan for 2014 vert lagd fram til slutthandsaming i februarm\u00f8tet, og at styrets innspel og merknadar vert tekne med i utforminga av endeleg plandokument. Sign. Audun Rivedal H\u00f8gskoledirekt\u00f8r sign. St\u00e5le Berglund r\u00e5dgjevar\n\n\n\n6 3. Planer for 2014 Innleiing Arbeidet med gjennomf\u00f8ring av strategisk plan for vil i 2014 blir vidaref\u00f8rt vil f\u00f8rst og fremst bere preg av \u00e5 vere eit \u00e5r med mykje omstilling og tilpassing til den nye kvardagen p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. Bygget er snart s\u00e5 godt som ferdig, og arbeidet med \u00e5 sette H\u00f8gskolen sitt preg p\u00e5 det tar til ut over \u00e5ret. I mai startar arbeidet med \u00e5 flytte verksemda inn i dei nye lokala, eit arbeid som vil g\u00e5 f\u00f8re seg fram mot september blir derfor eit \u00e5r kor mykje av fokuset blir retta mot dette skiftet, samt \u00e5 halde oppe drifta tiln\u00e6rma normalt. Sentralt i dette kjem arbeidet med omorganisering av dei administrative tenestene som vil ha verknad fr\u00e5 Store delar av 2. tertial vil g\u00e5 med til sj\u00f8lve flyttinga og f\u00e5 dei ulike delane p\u00e5 plass. Utover hausten vil ein derfor m\u00e5tte rekne med mykje arbeid knytt til \u00e5 \u00abg\u00e5 seg til\u00bb p\u00e5 dei nye lokala og den nye geografiske organiseringa er siste \u00e5ret for b\u00e5de Strategisk plan og for Strategi for forsking, utvikling og nyskaping. Det m\u00e5 i 2014 derfor leggjast planar for \u00e5 starte ein ny planprosess med m\u00e5l \u00e5 avl\u00f8yse dagens planar. HiB skal halde oppe normal drift i perioden med flytting og omorganisering. Som ledd i \u00e5 betre arbeidet med risikostyring, har h\u00f8gskolen i \u00e5r lagt om planen og ytterlegare innarbeidd risikostyring som ein del av planarbeidet. Grunnlaget for verksemda ligg i Strategisk plan og Strategi for forsking, utvikling og nyskaping, samt dei planane som utg\u00e5r av desse. \u00c5rsplanen vart dr\u00f8fta av styret i desember 2013, f\u00f8r den blir endeleg vedteken i mars Dei overordna risikovurderingane til H\u00f8gskolen i Bergen H\u00f8gskolen i Bergen (HiB) sin strategiske plan blei utvikla i tr\u00e5d med m\u00e5lstrukturen for sektoren slik denne er utforma av Kunnskapsdepartementet. Denne ligg som utgangspunkt for risikovurderingane vi gjer. HiB forst\u00e5r risikovurderingane som saker med s\u00e6rleg vekt for \u00e5 realisere dei m\u00e5lsettingane vi har. HiB sin strategiske plan tar utgangspunkt i v\u00e5r visjon som er Profesjonskompetanse for framtida gjennom kunnskap, kultur og nyskaping. For \u00e5 kunne vurdere overordna risiko har HiB definert 8 kritiske suksessfaktorar som er avgjerande for \u00e5 kome n\u00e6rare visjonen v\u00e5r, og for \u00e5 kunne realisere strategiske f\u00f8resetnader slik desse er definert i form av verksemdsm\u00e5l, og dei overordna sektorm\u00e5la som eigaren v\u00e5r, Kunnskapsdepartementet, har definert. Risikoen er definert ut fr\u00e5 f\u00f8lgande kritiske suksessfaktorar: A. \u00d8konomisk handlingsrom B. Kvalitet og relevans i utdanning C. Kvalitet og relevans i forskings- og utviklingsarbeid D. Rekruttering og utvikling av personale E. Effektiv organisasjon og godt leiarskap p\u00e5 alle niv\u00e5 i organisasjonen F. Gode samarbeidsrelasjonar lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt G. Tydelig rolle som regional profesjonsh\u00f8gskole, nasjonal premissleverand\u00f8r p\u00e5 v\u00e5re utdanningsomr\u00e5der H. God framdrift og realisering av bygg- og organisasjonsprosjekta De kritiske suksessfaktorane er tversg\u00e5ande og har innverknad p\u00e5 dei fleste sektorm\u00e5la. Som det g\u00e5r fram nedanfor er mykje av verksemda v\u00e5r prega av at h\u00f8gskolen i plan\u00e5ret skal flytte til nye lokalar. Dette er reflektert i dei risikoane vi har identifisert for verksemda. Det er lett \u00e5 berre sj\u00e5 dei n\u00e6re utfordringane og dei kommande forbetringane som dei nye lokala gjev oss. Men situasjonen med \u00e5 samle ein s\u00e5pass stor organisasjon som det vi legg opp til, krev at ein ogs\u00e5 tar h\u00f8gde for dei utfordringane som 2014 vil gje oss i \u00e5ra framover, og i arbeidet med \u00e5 realisere m\u00e5la i strategisk plan. Mange av dei risikoane som er p\u00e5peikte under g\u00e5r ogs\u00e5 igjen i evalueringa fr\u00e5 NOKUTs sakkyndige komit\u00e9 i samband med evalueringa av ph.d.-programma. Dette gjeld t.d. graden av internasjonalisering, 1\n\n\n\n7 publisering og vitskapeleg verksemd, graden av eksterne prosjekt, robuste fagmilj\u00f8, rekruttering av personale, forvaltning av graden mv. A. \u00d8konomisk handlingsrom 1) At husleigekostnader, og behov for \u00e5 leige inn nye lokale, reduserer kvaliteten i den faglege og pedagogiske verksemda 2) Auka risiko for manglande oppn\u00e5ing av strategiske m\u00e5l og ambisjonar. 3) Ikkje nok kapasitet til langsiktig planlegging. (g\u00e5r igjen p\u00e5 fleire omr\u00e5der) 4) For l\u00e5g del eksterne midlar (overskot). 5) Ikkje tilfredsstillande etablert innkj\u00f8psorganisasjon. Sannsynligheit Konsekvens Risikobildet for det \u00f8konomiske handlingsrommet byggjer f\u00f8rst og fremst p\u00e5 den usikkerheita som knyter seg til korleis organisasjonen blir n\u00e5r den i stor grad blir samla. H\u00f8gskolen har for ein stor del bygd opp reserver med tanke p\u00e5 den nye utgiftssituasjonen vi st\u00e5r overfor etter overtakinga av nybygget (A1), men f\u00f8rebels har vi for liten kapasitet til \u00e5 handtere langsiktig \u00f8konomisk planlegging med bakgrunn i den nye fysiske og geografiske organiseringa av drifta (A3). Og i og med at det er ein ny situasjon er det f\u00f8rebels ingen erfaringar \u00e5 ta utgangspunkt i. Kapasitet er og eit aspekt ved A5. Med omsyn til andelen eksterne midlar, A4, er dette f\u00f8rst og fremst eit felt kor ein m\u00e5 sikre seg mot stagnasjon og sette fokus p\u00e5 ekspansjon. Effekten av tiltak p\u00e5 dette feltet vil gje resultat 2-3 \u00e5r fram i tid. M\u00e5la m\u00e5 derfor settast i forhold til korleis ein best kan leggje til rette for ei god positiv utvikling. B. Kvalitet og relevans i utdanning 1) At utdanningane ikkje blir forskingsbaserte dersom h\u00f8gskolen ikkje har tilstrekkelig forskingskompetanse. 2) At satsinga p\u00e5 masterutdanning og eigne ph.d.-utdanningar g\u00e5r utover kvaliteten i og ressursbasen til bachelorutdanningane ved h\u00f8gskolen 3) At samlokalisering, flytting og omorganisering g\u00e5r ut over undervisninga og eksamensavviklinga 4) At H\u00f8gskolen ikkje legg til rette for god pedagogisk bruk og utvikling av den teknologiske infrastrukturen som er lagt opp til p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. 5) At fr\u00e5fall i utdanningane aukar Konsekvens Sannsynligheit 2\n\n\n\n8 For ein stor del er risikobiletet likt fr\u00e5 2012 Det er gjort nokre justeringar av konsekvens og sannsynligheit. H\u00f8gskolen har ei viktig satsing p\u00e5 ph.d.-utdanning. Denne satsinga er det stor semje om innad i h\u00f8gskolen, men det er mange kritiske r\u00f8yster i samfunnet rundt oss. Det vert stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om relevansen av slik satsing i h\u00f8gskolesektoren. Det er tydeleg uttrykt fr\u00e5 h\u00f8gskolen si side at denne satsinga ikkje skal ha negativ innverknad p\u00e5 h\u00f8gskolens grunnutdanningar slik at det g\u00e5r ut over kvaliteten for desse. Snarare tvert i mot. Sterkare forskingsmilj\u00f8 skal gje ein kvalitetsheving ogs\u00e5 for grunnutdanningane. Risikobildet viser at dette er eit aspekt som m\u00e5 vektleggjast i det vidare arbeidet. Risiko knytt til samlokaliseringsarbeidet heng saman med korleis vi i \u00e5ret som kjem maktar \u00e5 sikre normal drift p\u00e5 utdanningane medan arbeidet med \u00e5 flytte verksemda g\u00e5r f\u00f8re seg. H\u00f8gskolen har gode prosjektplanar p\u00e5 feltet, men vi m\u00e5 vere tydeleg medvitne p\u00e5 denne risikoen. H\u00f8gskolen legg betydelig \u00f8konomisk innsats i investeringar knytt til AV-utstyr og teknologi i undervisninga. B\u00e5de i samband med e-l\u00e6ringsprosjekt og h\u00f8gskolens omd\u00f8mme som ein framtidsretta h\u00f8gskole, er det avgjerande at undervisningsformene blir tilpassa desse verkt\u00f8ya. Ikkje minst er det viktig at nye l\u00e6ringsformar og verkt\u00f8y som i dag er i bruk i arbeidslivet f\u00e5r ein naturleg del i undervisninga framover. C. Kvalitet og relevans i forskings- og utviklingsarbeid 1) Det kan vere ein risiko for at ein ikkje klarer \u00e5 spisse personalressursar tilstrekkeleg til \u00e5 etablere doktorgradsprogram. 2) At talet publikasjonspoeng per vitskapelig \u00e5rsverk stagnerer/g\u00e5r attende. 3) At HiB ikkje aukar volum og suksessrate p\u00e5 s\u00f8knader om ekstern forskingsfinansiering. 4) Problem med \u00e5 f\u00e5 avvikla forskingstid under flytteprosjektet. Sannsynleghet Konsekvens Risikovurderinga viser at det er behov for \u00e5 auke b\u00e5de volum og suksessrate for eksterne prosjekt. H\u00f8gskolen har behov for \u00e5 intensivere dette arbeidet. H\u00f8gskolen i Bergen har hatt ei fin auke i talet p\u00e5 publikasjonspoeng. Sameleis gjeld det talet p\u00e5 eksterne prosjekt som gjev rom for stipendiatstillingar. Det er likevel ein risiko p\u00e5 kort og mellomlang sikt at denne aktiviteten stagnerer. Suksessrate og publisering heng saman med evna til \u00e5 spisse personellresursar inn mot doktorgradsomr\u00e5da. P\u00e5 kort sikt kan det vere eit problem \u00e5 f\u00e5 avvikla forskingstid i samband med flytteprosjektet. Dette kan gje negativ innverknad p\u00e5 b\u00e5de eksterne prosjekter og p\u00e5 publikasjonspoeng p\u00e5 lengre sikt. 3\n\n\n\n9 D. Rekruttering og utvikling av personale 1) At det ikkje er tilgang p\u00e5 godt kvalifiserte s\u00f8kjarar til faglege stillingar. 2) At det ikkje er tilgang p\u00e5 godt kvalifiserte relevante s\u00f8kjarar til administrative stillingar 3) At arbeidet med \u00e5 vidareutvikle kompetanse internt ikkje er godt nok forankra i overordna strategiar. 4) Avskaling av personell i samband med flytting og omorganisering. 5) Rekruttering av faglige leiarar p\u00e5 avdelingane. Sannsynlegheit Konsekvens Som dei fleste andre i h\u00f8gskolesektoren ser vi generasjonsskiftet som no er starta som ei utfordring. Rekruttering av undervisnings- og forskingspersonell er ei utfordring som vil m\u00e5tte takast omsyn til. H\u00f8gskolen har i sin strategi valt \u00e5 satse p\u00e5 oppbygging av eigne forskarutdanningar med det m\u00e5l \u00e5 utvikle kompetansen sj\u00f8lv, men jamvel om vi satsar sterkt her m\u00e5 heile organisasjonen delta i prosessane med \u00e5 sikre god rekruttering til ledige stillingar. Det er vidare ei utfordring \u00e5 skaffe relevant kompetanse til administrative stillingar. H\u00f8gskolen har ogs\u00e5 ei utfordring med \u00e5 arbeide vidare med utvikling av kompetanse internt og f\u00f8lgje opp dei strategiane som er lagde. Mykje av realiseringa ligg til dei enkelte avdelingane. Men styret vil m\u00e5tte ha eit s\u00e6rleg tilsyn med rekrutteringsarbeidet og at dei nye doktorgradene vil halde n\u00f8dvendig kvalitet og at gjennomf\u00f8ringa p\u00e5 forskarutdanninga er effektiv. H\u00f8gskolen skal i 2015 tilsette i ny runde i \u00e5rem\u00e5lsstillingar p\u00e5 avdelingsniv\u00e5. Rekrutteringsarbeidet her m\u00e5 starte i Erfaring viser at det er sv\u00e6rt krevjande \u00e5 finne personell til denne type stillingar. Det m\u00e5 derfor setjast i gang godt forankra prosessar for \u00e5 redusere risiko for manglande leiartilsetjingar i den neste \u00e5rem\u00e5lsperioden. E. Effektiv organisasjon og godt leiarskap p\u00e5 alle niv\u00e5 i organisasjonen 1) Det vil fortsatt v\u00e6re kritisk \u00e5 sikre god informasjonsflyt i organisasjonen. 2) Det kan vere ein risiko for at ein ikkje finn gode l\u00f8ysingar for alle tilsette og studentar i h\u00f8ve til manglande plass i nybygget. 3) Risiko for kvalitetstap n\u00e5r studieadministrasjonen m\u00e5 kj\u00f8re to parallelle l\u00f8p i oppstartsfasen. 4) Risiko for at ein ikkje f\u00e5r tilstrekkeleg omfordeling av oppg\u00e5ver i organisasjonen. 5) Svak felles forst\u00e5ing for behov for organisasjonsendring Sannsynlegheit Konsekvens\n\n\n\n10 Risikobildet over kjem av nokre nye utfordringar h\u00f8gskolen m\u00e5 jobbe med. Det vert vurdert som l\u00e5gare sannsynlegheit knytt til risiko for manglande informasjon og plass-situasjonen i dei nye lokala. Dei erfaringane ein har f\u00f8reg\u00e5ande \u00e5r tyder p\u00e5 at det er ein alt for svak forst\u00e5ing av risiko knytt til omfordeling av oppg\u00e5ver i organisasjonen. S\u00e6rlig gjer dette seg gjeldande i samband med f\u00f8rebuinga av organisasjonen fram mot flytting. F. Gode samarbeidsrelasjonar lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt 1) At HiB ikkje klarer \u00e5 prioritere tilstrekkelig samvirke med n\u00e6rings- og arbeidsliv 2) Svak operasjonalisering av handlingsplan for internasjonalisering. 3) At resultat av aktiviteten ved sentra ikkje f\u00e5r god nok verknad i h\u00f8gskolen sine utdanningsprogram p\u00e5 l\u00e5gare grads niv\u00e5. 4) Institusjonalisering og strategisk forankring av samarbeid lokalt og regionalt. Sannsynlegheit Konsekvens G. Tydelig rolle som regionalt forankra profesjonsh\u00f8gskole og nasjonal premissleverand\u00f8r p\u00e5 v\u00e5re utdanningsomr\u00e5der 1) At HiB ikkje lykkast i \u00e5 utvikle i tilstrekkeleg grad ein forskingsprofil retta mot profesjonsut\u00f8ving 2) At HiB ikkje klarer \u00e5 synliggj\u00f8re sin strategiske rolle som regional akt\u00f8r 3) At HIB ikkje n\u00e5r ut nasjonalt som ein sentral akt\u00f8r p\u00e5 sine omr\u00e5der. 4) At HIB ikkje har innarbeidd det internasjonale perspektivet godt nok. Sannsynlegheit Konsekvens I dei to f\u00f8reg\u00e5ande suksessfaktorane er risikobildet relativt likt. H\u00f8gskolen er trygg p\u00e5 rolla som regional profesjonsh\u00f8gskole og som sentral regional akt\u00f8r, og viser at vi har ein sentral plass nasjonalt p\u00e5 v\u00e5re omr\u00e5der. H\u00f8gskolen har eit god samarbeid med omverda og har ei god utvikling p\u00e5 \u00e5 sikre seg posisjonen. Jamvel er dette omr\u00e5der ein ikkje kan kvile p\u00e5 laurb\u00e6ra og konsekvensane er jamt over h\u00f8ge p\u00e5 desse risikoane, og krev derfor at det arbeidast vidare med f\u00f8rebyggingstiltak. Ei stor utfordring i h\u00f8gskolen er knytt til internasjonalisering. Ikkje minst er dette viktig i samband med master og forskarutdanninga. God internasjonal samhandling p\u00e5 forskarniv\u00e5 stimulerer dessutan til auka internasjonalisering p\u00e5 l\u00e5gare niv\u00e5. H\u00f8gskolen m\u00e5 derfor prioritere arbeidet med Strategi for internasjonalisering. 5\n\n At HiB ikkje klarer \u00e5 prioritere tilstrekkelig samvirke med n\u00e6rings- og arbeidsliv 2) Svak operasjonalisering av\")\n\n\n\n15 Flytting og omorganisering Gjennomf\u00f8ring av normal drift H\u00f8gskolen har lagt planar for korleis sj\u00f8lve avviklinga av studie\u00e5ret og starten av nytt p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien skal handterast. Dette arbeidet vert gjort i fellesskap mellom avdelingane, leiinga og studieadministrasjonen. H\u00f8gskolen skal prioritere \u00e5 sikre forsvarlig gjennomf\u00f8ring undervisning og eksamenar som planlagt. Omorganisering av utdanningsadministrasjonen H\u00f8gskolen er i gang med ei omorganisering av studieadministrasjonen med det m\u00e5l \u00e5 kunne tilby ein felles og god oppf\u00f8lging av studentane etter flyttinga. Det er ei m\u00e5lsetning at studentane skal f\u00e5 likeverdige og fullgode tenester av administrasjonen uavhengig av kva utdanning dei tek, og at studentane vert handsama likt i h\u00f8ve til forvaltningsbaserte rettar. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 etablert den nye organiseringa i l\u00f8pet av v\u00e5ren Teknologi og digitale verkt\u00f8y i utdanningane H\u00f8gskolen m\u00e5 vidareutvikle og styrke arbeidet med \u00e5 bruke den nye teknologien p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien til pedagogisk god utvikling av studietilboda. Fagmilj\u00f8a m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 ta i bruk digitale verkt\u00f8y i utviklinga av fagtilboda sine. H\u00f8gskolen m\u00e5 ogs\u00e5 etablere tverrfaglege m\u00f8teplassar for erfaringsutveksling p\u00e5 dette omr\u00e5det, der ogs\u00e5 studentane kan inviterast inn. Tverrfaglig gevinst Samlokaliseringa vil kunne gi tverrfaglege gevinstar som det er viktig at h\u00f8gskolen identifiserer, anerkjenner og st\u00f8ttar. Det b\u00f8r arbeidast for \u00e5 etablere tverrfaglege studentprosjekt, gjerne gjennom utlysing av strategiske midlar. Studiekvalitet Studiekvalitet eit omr\u00e5de som h\u00f8gskolen m\u00e5 ha eit s\u00e6rskilt sterkt fokus p\u00e5, ikkje minst i lys av den utviklinga h\u00f8gskolen er i og dei m\u00e5la h\u00f8gskolen har sett seg f\u00f8re. Det det er eit m\u00e5l for HiB at vi skal halde ein h\u00f8g kvalitetsstandard p\u00e5 alle utdanningane. Grunnlaget for kvalitetsarbeidet ligg b\u00e5de i organisering av studia og i studiekvardagen for den einskilde. Studentane m\u00e5 f\u00f8lgjast opp av gode undervisarar og dyktige fagfolk p\u00e5 alle niv\u00e5 i utdanningane. Studentane m\u00e5 delta aktivt i kvalitetsutviklinga av utdanninga og ogs\u00e5 i gjennomf\u00f8ring av utdanninga. I 2013 har det blitt sett i gang fleire prosjekt med m\u00e5l om \u00e5 utvikle e- l\u00e6ringstibodet. H\u00f8gskolen legg i samband med flytting opp til auka grad av e-l\u00e6ringsl\u00f8ysingar og har gjort store investeringar i nytt AV-utstyr i tilknyting til undervisningsromma. I 2014 vil erfaringar og effekt av nokre av desse prosjekta kunne haustast. Samhandling mellom utdanning og forsking H\u00f8gskolen i Bergen har no starta arbeidet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass eigne doktorgradsl\u00f8p med tanke p\u00e5 \u00e5 utvikle relevant kompetanse for eigne utdanningar, og med dette arbeidet vert ogs\u00e5 studietilboda ved h\u00f8gskolen utvikla. Det er viktig \u00e5 ha eit fokus p\u00e5 alle utdanningsniv\u00e5a slik at etablering av fleire masterutdanningar og eigne ph.d.-program ikkje g\u00e5r ut over kvaliteten i bachelorutdanningane. Tiltak for integrering og involvering av studentar p\u00e5 alle niv\u00e5 i relevante forskingsmilj\u00f8 blir viktig i s\u00e5 m\u00e5te. Likeeins vil tiltak som sikrar at masterstudentar kan bli involverte i undervisninga p\u00e5 bachelorniv\u00e5 og korleis pliktarbeidet til stipendiatane kan brukast til kvalitetsheving i utdanningane vere viktige bidrag til korleis satsinga p\u00e5 forsking og forskarutdanning kan f\u00e5 reell og positiv p\u00e5verknad p\u00e5 grunnutdanninga. Rekruttering Rekrutteringsarbeidet vil bli vidaref\u00f8rt i same omfang som tidligare. H\u00f8gskolen har som m\u00e5l \u00e5 tiltrekkje seg dei beste kandidatane til studia sine. I 2013 har det vore fokusert p\u00e5 ei auke i det kulturelle mangfaldet. Dette er eit arbeid som vil bli vidaref\u00f8rt i H\u00f8gskolen har god dokumentasjon p\u00e5 eit aukande behov for den kompetansen h\u00f8gskulen sine utdanningar gir. Ikkje minst tyder tala fr\u00e5 SSB p\u00e5 dette. Det vil med dette som bakgrunn vere grunnlag for vekst i talet 10\n\n\n16 p\u00e5 studieplassar innan utdanningane v\u00e5re. H\u00f8gskulen er positiv til ein vidare auke talet p\u00e5 studieplassar i \u00e5ra som kjem, men dette m\u00e5 vurderast n\u00f8ye i h\u00f8ve til romkapasitet og moglegheita til \u00e5 skaffe praksisplassar. Erfaringane fr\u00e5 den nye barnehagel\u00e6rarutdanninga som starta opp i 2013 etter ny rammeplan, vil i 2014 m\u00e5tte gjennomg\u00e5ast. Internasjonalisering I 2012 vart ein ny handlingsplan for internasjonalisering vedteken. H\u00f8gskulen skal fortsetje \u00e5 arbeide godt med utveksling av studentar p\u00e5 alle niv\u00e5. Det er eit m\u00e5l \u00e5 auke talet p\u00e5 innreisande studentar, undervise fleire emne p\u00e5 engelsk, og p\u00e5 sikt etablere minst ein internasjonal samarbeidsmaster. Arbeid med \u00e5 etablere strategiske partnarskap vil halde fram i Erasmus + vil bli lansert i l\u00f8pet av H\u00f8gskolen vil arbeide vidare med \u00e5 realisere muligheitene i programmet i dialog med avdelingane, Utdanningsutvalet og FOU-utvalet. Styringsparameter Resultat M\u00e5l Gjennomf\u00f8ring p\u00e5 normert tid (KD) 1 91, Delen uteksaminerte kandidatar tekne opp p\u00e5 doktorgradsprogram seks \u00e5r tidlegare (KD) 0,5 (3 av 6) 0,7 0,7 Talet p\u00e5 kvalifiserte f\u00f8rstevalss\u00f8karar per studieplass (HiB) Talet p\u00e5 nye studiepoeng per eigenfinansiert heiltidsekvivalent per \u00e5r (HiB) Talet p\u00e5 studentar per \u00e5rsverk i undervisnings-, forskings og formidlingsstilling (HiB) 2,15 2,1 2,25 49,6 50, , ,5 Studiepoengproduksjon for h\u00f8gskolen totalt (HiB) Talet p\u00e5 utvekslingsstudentar totalt over 3 mnd. (ut/innreisande) (HiB) Talet p\u00e5 utvekslingsstudentar p\u00e5 masterniv\u00e5 over 3 mnd. (ut/innreisande) (HiB) Talet p\u00e5 utvekslingsstudentar totalt (ut/innreisande) 2 (HiB) 227/73 265/60 270/90 0/0 /0 5/5 264/86 265/60 300/90 Talet p\u00e5 framandspr\u00e5klege mastergradar (HiB) Studietilbod i samarbeid med 3 andre institusjonar (fellesgradar) (HiB) Styringsparameter for rapportering Gjennomf\u00f8ring p\u00e5 normert tid (KD) - Kvalitativt styringsparameter: Studentane skal lykkes med \u00e5 oppn\u00e5 l\u00e6ringsutbyttet som er definert for studieprogramma(kd) 1 Rapport for denne parameteren finst ikkje i DBH eller FS enno. Vi har derfor valt \u00e5 bruke rapporten \u00abGjennomf\u00f8ring i henhold til avtalt utdanningsplan\u00bb denne gongen. Vi reknar med at en ny rapport vil vere klar f\u00f8r vi skal rapportere for 2012, og vil da bruke korrekte tal. 2 Inkluderer alle registrerte utvekslingsstudentar som var p\u00e5 utveksling fr\u00e5 1 veke til 12 m\u00e5nader, og som avslutta opphaldet i rapporterings\u00e5ret. 3 11\n\n\n\n17 - Del uteksaminerte kandidatar tatt opp p\u00e5 doktorgradsprogram seks \u00e5r tidligare (KD) - Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent - Talet p\u00e5 tatt opp og talet p\u00e5 nye opptatte studentar - Ant. inn/utreisande p\u00e5 utvekslingsavtaler Sektorm\u00e5l 2: Hovudm\u00e5l HiB: Universiteter og h\u00f8yskoler skal i tr\u00e5d med sin eigenart, utf\u00f8re forsking, kunstnarisk- og faglig utviklingsarbeid av h\u00f8y internasjonal kvalitet. H\u00f8gskolen i Bergen skal auke aktiviteten og kvaliteten innanfor FoUverksemda, og medverke til \u00e5 utvikle eit kunnskapsbasert arbeidsliv. Risikoelement for At talet publikasjonspoeng per vitskapelig \u00e5rsverk stagnerer/g\u00e5r attende. H\u00f8gskolen i Bergen har hatt ein jamn auking av publikasjonar over ein del \u00e5r. Jamvel er det grunn til \u00e5 oppretthalde fokuset p\u00e5 denne verksemda. Ein eventuell stagnasjon/tilbakegang vil kunne ha ein negativ verknad p\u00e5 h\u00f8gskolen si vidare utvikling som forskingsinstitusjon. - At volum og suksessrate p\u00e5 s\u00f8knader om ekstern forskingsfinansiering blir for lav H\u00f8gskulen har eit m\u00e5l om \u00e5 auke den eksternt finansierte forskingsverksemda. Dette er ikkje minst viktig i forhold til \u00e5 styrke forskingssamarbeid nasjonalt og internasjonalt og auke kompetansetilfanget ved h\u00f8gskolen. Ein stagnasjon her vil kunne redusere evna til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5la i Strategisk plan og i Strategi for FoU/N. - Problem med \u00e5 f\u00e5 avvikla forskingstid under flytteprosjektet. I samband med gjennomf\u00f8ring av flytteprosjektet er det ein risiko for at det i deler av organisasjonen vil v\u00e6re problematisk \u00e5 f\u00e5 avvika forskingstid. Dette kan ha negative konsekvensar for gjennomf\u00f8ring av forskingsprosjekt og for publiseringsgraden. - Manglande operasjonalisering av handlingsplanen for internasjonalisering. (sm 1,2,3,4) Eit viktig ledd, spesielt i arbeidet med ph.d-utdanningane, er gode internasjonale fagnettverk som gjer h\u00f8ve til utveksling og internasjonalt samarbeid for stipendiatane og fagmilj\u00f8a. - At HIB ikkje har innarbeidd det internasjonale perspektivet godt nok. Graden av suksess i h\u00f8ve til \u00e5 etablere gode internasjonale kontaktar og deltaking p\u00e5 den internasjonale arenaen, vil ogs\u00e5 p\u00e5verke evna v\u00e5r til \u00e5 n\u00e5 ut internasjonalt som ein sentral akt\u00f8r p\u00e5 v\u00e5re omr\u00e5der. Graden av internasjonal deltaking har ogs\u00e5 f\u00f8lgje for v\u00e5r rolle som regionalt og nasjonalt tyngdepunkt. Hovedprioriteringer 2014 Eksterne prosjekt og publisering Som risikovurderingane viser er den st\u00f8rste risikoen for h\u00f8gskolen for lavt volum og suksessrate, kor mange av s\u00f8knadane som g\u00e5r igjennom, p\u00e5 eksterne prosjekt. Vidare er det ein, p\u00e5 lang sikt, risiko for stagnasjon i forhold til utviklinga p\u00e5 vitskapeleg publisering. \u00abSannsynlegheit\u00bb p\u00e5 den siste er l\u00e5g, men konsekvensen er h\u00f8g. Flyttinga av verksemda i 2014 vil ta mykje tid for einingane. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt dette arbeidet p\u00e5 ein best mogleg m\u00e5te slik at det ikkje r\u00e5kar forskingsverksemda i for stor grad. H\u00f8gskolen m\u00e5 i fellesskap og avdelingsvis finne ordningar som medf\u00f8rer at forskingstida ikkje r\u00e5kast i s\u00e5 stor grad at det vil gi negativ innverknad p\u00e5 forskingsverksemda og arbeidet med \u00e5 s\u00f8ke prosjektmidlar. forskarutdanning H\u00f8gskolen i Bergen sendte i 2013 inn to s\u00f8knadar p\u00e5 ph.d.-studiar til NOKUT. I tillegg til \u00e5 starte opp desse gitt at dei blir godkjend, vil det 2014 vere eit m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 sendt inn ytterligare ein s\u00f8knad. Grunngjevinga for denne ekspansjonen ligg i h\u00f8gskolens behov for \u00e5 kunne tilby gjennomg\u00e5ande utdanningsl\u00f8p, fr\u00e5 bachelor 12\n\n\n\n\n\n19 Sektorm\u00e5l 3: Universiteter og h\u00f8yskoler skal v\u00e6re tydelige samfunnsakt\u00f8rer og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Hovudm\u00e5l HiB: Verksemdsm\u00e5l 3.1 Verksemdsm\u00e5l 3.2 H\u00f8gskolen i Bergen skal vere ein sentral samarbeidspart og akt\u00f8r i det regionale samfunns- og n\u00e6ringslivet. H\u00f8gskolen skal delta i samarbeidsprosjekt, kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging som kan gje menneske betre livsvilk\u00e5r, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Forskings- og kompetansesentera til h\u00f8gskolen skal ha h\u00f8g relevans for regionen og v\u00e6re nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige innan sine fagomr\u00e5de. Sentera skal ha kritisk masse og bidra med kompetanse p\u00e5 tvers av avdelingane. H\u00f8gskolen skal i aktiv og systematisk kommunikasjon med m\u00e5lgruppene s\u00f8rgje for merkevare- og omd\u00f8mmeoppbygging av HiB som kvalitetsleverand\u00f8r av kompetansegjevande EVU. Studietilboda skal vere relevante for behova i arbeidslivet og tilpassa behovet m\u00e5lgruppene har for fleksibilitet. Risikoelement for Manglande operasjonalisering av handlingsplanen for internasjonalisering. - At HIB ikkje n\u00e5r ut internasjonalt som ein sentral akt\u00f8r p\u00e5 sine omr\u00e5der. Arbeidet med internasjonalisering er rekna som ein risiko for h\u00f8gskolen. H\u00f8gskolens sentra er ein viktig brikke i relasjonen med omverden, men st\u00e5r og sentralt i utviklinga av dei sentrale forskingsfelta h\u00f8gskolen har prioritert. I arbeidet med utvikling av doktorgradar er internasjonalisering eit sentralt m\u00e5l som m\u00e5 f\u00f8lgjast opp. Det \u00f8vrige risikobildet er ikkje vurdert som kritisk for dette sektoromr\u00e5det. H\u00f8gskolen vil fortsatt vere bevisst at den satsinga som gjerast p\u00e5 forskarutdanning og i sentra ikkje dreg resursane fr\u00e5 grunnutdanningane, men gj\u00f8r ein positiv forskjell. Vidare m\u00e5 ein vere oppmerksame p\u00e5 omfanget og tilfanget av eksterne prosjekt og omsettinga her. Verknadane av denne verksemda visast over \u00e5r og vil kunne gje negative innverknader om den ikkje vedlikehaldas. Det same gjeld relasjonar til omverda. Av meir indirekte karakter er omsynet til organiseringa av h\u00f8gskolen og den verknaden den nye geografiske organiseringa gjev for sektorm\u00e5l 3. Det er naudsynt p\u00e5 generelt grunnlag at vi har fokus p\u00e5 \u00e5 trekke veksel p\u00e5 dei moglegheitene som ligg i den framtidige plasseringa av einingane og organiseringa av verksemda etter samlokaliseringa i arbeidet med \u00e5 vidareutvikle h\u00f8gskolen i den retninga som v\u00e5re strategiar legg opp til fram mot den overordna visjonen. Hovudprioriteringar 2014 Profilering H\u00f8gskolen vil i 2014 satse ytterligare p\u00e5 strategisk kommunikasjonsverksemd og samfunnskontakt for \u00e5 styrke kjennskapen til profilen og samfunnsmandatet v\u00e5rt. Det er kritisk viktig at kommunikasjonsressursane blir konsentrert rundt flytteaktiviteten og det h\u00f8gskolen skal tilby p\u00e5 ny campus. God kommunikasjon internt og eksternt kan bidra til \u00e5 gjere overgangen til nye omgjevnader mest mogleg smidig. Kommunikasjonsverksemda ved h\u00f8gskolen vil s\u00e5leis fokusere litt annleis enn i eit vanleg drifts\u00e5r. Arbeidet med studentrekruttering, internkommunikasjon, marknadsf\u00f8ring av v\u00e5re etter- og vidareutdanningar, omd\u00f8mmearbeid og mediekontakt blir ogs\u00e5 prioritert. Tilbod om medietreningskurs for fagleg tilsette og for leiinga er sett opp i februar. Kurs i kronikkskriving vil ogs\u00e5 bli tilbydd i\n\n20 HiB lanserer nye websider i juli 2014, og overflyttinga til ny teknisk plattform tek til straks over nytt\u00e5r. Dette arbeidet blir h\u00f8gt prioritert for \u00e5 vere p\u00e5 plass med nye websider til semesterstart. HiB skal i 2014 vidareutvikle merkevare- og omd\u00f8mmebygging retta mot eksterne samarbeidspartar og EVU-studentar. Formidling Arbeidet med Open Access-publisering vidaref\u00f8rast i Det vil derfor vere viktig at H\u00f8gskolen i Bergen Utarbeidar ein Open Access-policy Etablerer eit publiseringsfond for Open Access-publisering Etablerer ei nettbasert l\u00f8ysing for publisering av H\u00f8gskolens skriftserie i BORA Legge til rette for at masteroppg\u00e5ver blir gjort tilgjengelege elektronisk av i BORA H\u00f8gskolen vil komme i gang med \u00e5 etablere formidlingsfora p\u00e5 campus som knyter kontakt mellom forskarane, studentar og akt\u00f8rar innan samfunns- og n\u00e6ringsliv. Arbeidet med tilgang p\u00e5 e-forskingsressursar m\u00e5 utviklast vidare og intensiverast. M\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 meir fleksible lisensavtaler for forskingsressursar slik at UH-institusjonanes avtaler opnar for at man kan inkludere andre institusjonar/personer enn eigne tilsette og studentar i avtalene. H\u00f8gskolen har i samband med samlokaliseringa gjennomf\u00f8rt ei omorganisering av bibliotektenesta ved h\u00f8gskolen. Biblioteket vil fr\u00e5 nytt\u00e5r av vere organisert som ein eining leia av bibliotedirekt\u00f8ren. Samstundes arbeidast det med \u00e5 vidareutvikle biblioteket til \u00e5 bli eit fullverdig forskingsbibliotek som ledd i arbeidet med utviklinga av forskingsomr\u00e5da, doktorgradssatsinga og universitetsambisjonane som ligg nedfelt i h\u00f8gskolens strategiar. Arbeidet med \u00e5 implementere ny organisasjon vil halde fram i 2014 med vekt p\u00e5 innplassering i dei nye lokala p\u00e5 Kronstad og med vidareutvikling av bibliotektenestane. Samfunnskontakt HiB har i dag ein tett relasjon med dei omr\u00e5da vi utdannar for og mykje av denne kontakten er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 avdelingsniv\u00e5 og i tilknyting til utdanningane. Andre er knytt til samarbeidsprosjekt innanfor utdanning, forsking, utvikling og nyskaping. Mykje av denne eksterne kontakten g\u00e5r igjennom H\u00f8gskolens EVOkontor som er organisert under seksjon for forsking og ekstern samhandling. I 2013 har det blitt lagt eit grunnlag for arbeidet med RSA. I den samanhengen er denne kanalen knytt direkte opp til EVO-kontoret. HiB vil arbeide vidare med \u00e5 utforme og konkretisere ein strategi som sikre kvalitet og relevans i utdanningane v\u00e5re.. Erfaringane fr\u00e5 arbeidet med RSA s\u00e5 langt er at akt\u00f8rane har mykje \u00e5 bidra med, og utfordringa for h\u00f8gskolen blir \u00e5 konkretisere dei innspela i det vidare samarbeidet med praksisfelta og tilst\u00f8ytande n\u00e6ringar, samt i v\u00e5rt eige arbeid med utdanning og forsking. H\u00f8gskolen i Bergen er ein sentral samarbeidspart i det regionale samfunns- og n\u00e6ringslivet, med tette relasjonar til akt\u00f8rar innan dei omr\u00e5da vi utdannar for. H\u00f8gskolen har fleire fleksible utdanningstilbod, b\u00e5de grunnutdanningar og etter- og vidareutdanning for \u00e5 im\u00f8tekome kompetansebehovet i samfunnet I 2013 starta h\u00f8gskolen opp subsea-ingeni\u00f8rutdanning i Flor\u00f8 etter mal av den suksessrike utdanning p\u00e5 Sotra. I 2014 ligg det an til at denne utdanninga f\u00e5r eit nytt opptak. H\u00f8gskolen fekk i 2013 tildelt midlar for Nasjonalt senter for mat helse og fysisk aktivitet. Arbeidet med dette senteret er i gang og vil ha oppstart i H\u00f8gskolen vil i 2014 fortsette arbeidet med koordineringsansvaret for etter og vidareutdanning av grunnskolel\u00e6rarar og barnehagel\u00e6rarar p\u00e5 Vestlandet. I samband med innflytting p\u00e5 Kronstad vil nokre av dei st\u00f8rre strategiske e-l\u00e6ringsprosjekt bli sett i gang ved h\u00f8gskolen. Nokre st\u00f8tta av Norgesuniversitetet. H\u00f8gskolen har lagt opp til topp moderne infrastruktur p\u00e5 dette feltet som no skal takast i bruk. 15\n\n\n\n22 Sektorm\u00e5l 4: Verksemdsm\u00e5l 4.1 Verksemdsm\u00e5l 4.2 Verksemdsm\u00e5l 4.3 Verksemdsm\u00e5l 4.4 Verksemdsm\u00e5l 4.5 Universiteter og h\u00f8yskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. H\u00f8gskolen i Bergen skal ha eit arbeids- og l\u00e6ringsmilj\u00f8 som er ope, stimulerande, trygt og utfordrande H\u00f8gskolen i Bergen skal utvikle ein heilskapleg organisasjon p\u00e5 Kronstad/M\u00f8llendalsveien, der samlokaliseringa skal styrkje fagleg samarbeid p\u00e5 tvers av utdanningane. H\u00f8gskolen i Bergen skal leggje til rette for gode kunnskapslokale med h\u00f8g kvalitet. H\u00f8gskolen skal ha som m\u00e5l \u00e5 verte milj\u00f8fyrt\u00e5rnbedrift. H\u00f8gskolen i Bergen skal ha h\u00f8g kompetanse blant dei tilsette, \u00f2g med tanke p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 universitetsstatus. H\u00f8gskolen i Bergen skal skape eit st\u00f8rre \u00f8konomisk handlingsrom gjennom effektiv bruk av ressursane og tydelege prioriteringar. Risikoelement for At det ikkje er tilgang p\u00e5 godt kvalifiserte s\u00f8kjarar til faglege stillingar. HiB har som profesjonsh\u00f8gskoler flest utfordringar knytt til rekruttering til vitskapelege stillingar. \u00c5rsakene er ulike fr\u00e5 avdeling til avdeling og fr\u00e5 fagfelt til fagfelt. I 2014 vil det vere viktig at det arbeidet som her er begynt p\u00e5 vidareutviklast og at rekrutteringsstrategiar vidareutviklast. - At det ikkje er tilgang p\u00e5 godt kvalifiserte relevante s\u00f8kjarar til administrative stillingar Tatt i betraktning jobbmarknaden og konkurransesituasjonen som h\u00f8gskolen er i med omsyn til rekruttering av relevante s\u00f8kjarar til administrative stillingar, m\u00e5 det leggast ein plan for korleis dette arbeidet skal sikrast. - At arbeidet med \u00e5 vidareutvikle kompetanse internt ikkje er godt nok forankra i overordna strategiar. Denne risikoen ligg f\u00f8rst og fremst i korleis utvikling av fagpersonale i vitskapelege stillingar vidareutviklast. H\u00f8gkolen har ein overordna FoU/N-strategi, kor eit av m\u00e5la er utvikling av kompetanse internt. Dette arbeidet m\u00e5 f\u00f8lgjast opp med dei planane og m\u00e5la som h\u00f8gskolen i dag styrer etter. Ikkje minst er det n\u00f8dvendig at arbeidet forankrast p\u00e5 avdelingane og gjennom styringssignal til den enkelte eining. - Rekruttering av faglige leiarar p\u00e5 avdelingane. (sm4) Rekruttering av leiarar p\u00e5 avdeling- og grunn-niv\u00e5 er eit kritisk punkt tatt i betraktning at sv\u00e6rt mange \u00e5rem\u00e5lskontraktar g\u00e5r ut i Erfaring viser at det er utfordrande \u00e5 f\u00e5 fylt disse stillingane. - Ikkje nok kapasitet til langsiktig planlegging. (g\u00e5r igjen p\u00e5 fleire omr\u00e5de) (sm4) Det vurderast dit hen at h\u00f8gskolen i dag ikkje har god nok kapasitet for langsiktig planlegging av \u00f8konomiomr\u00e5det. Dette arbeidet vil vere viktigare i \u00e5ra framover med \u00f8kte kostnader og svakt erfaringsgrunnlag fr\u00e5 ny geografisk organisering. - Ikkje tilfredsstillande etablert innkj\u00f8psorganisasjon. H\u00f8gskolen har lagt ned eit betydeleg arbeid p\u00e5 innstramming og konkretisering av innkj\u00f8psrutinar, avtaleinng\u00e5ing og utvikling av samarbeid (SAK) p\u00e5 innkj\u00f8psfeltet. I forlenginga av dette m\u00e5 det i 2014 arbeidast vidare med ein operativ innkj\u00f8psorganisasjon i heile h\u00f8gskolen for \u00e5 sikre at denne risikoen reduserast. 17\n\n23 - Risiko for at ein ikkje f\u00e5r tilstrekkeleg omfordeling av oppg\u00e5ver i organisasjonen. I samband med samlokalisering og dei p\u00e5g\u00e5ande prosjekta er det avgjerande at h\u00f8gskolen f\u00e5r til ei omfordeling av oppg\u00e5ver som b\u00e5de svarar til den nye geografiske organiseringa, men ogs\u00e5 til dei nye utfordringane og moglegheitene som samlokaliseringa gjer. - Manglande felles forst\u00e5ing for behov for organisasjonsendring Erfaringane fr\u00e5 omorganiseringsarbeidet som g\u00e5r f\u00f8re seg, og dei delprosjekta som er i sving under flytte-, avvikling- og organiseringsprosjekta, viser at det er ulike verkelegheitsforst\u00e5ingar i organisasjonen som skapar utfordringar. \u00c5r spreidd p\u00e5 ulike bygg bidreg til at h\u00f8gskolen har til dels sterke s\u00e6r-kulturar p\u00e5 dei ulike avdelingane og administrasjonane. Dette krev innsats i det komande \u00e5ret. - Svak integrasjon mellom organisasjonsprosjektet og byggprosjektet Byggprosjektet f\u00f8lgjer ein eigen timeplan og entrepren\u00f8rar og byggherre skal ferdigstille bygget til 1. mai Fr\u00e5 den dagen av tek h\u00f8gskolen over. Det g\u00e5r parallelle prosjekt i organisasjonen som b\u00e5de omhandlar innkj\u00f8p, innplassering og organisering. Koplinga mellom desse m\u00e5 vere optimal fram mot mai Uventa hendingar i prosjekta som bla streik, forseinkingar i leveransar mv. Dette er risikoar som ligg utanfor h\u00f8gskolens handlingsfelt. Det m\u00e5 fortl\u00f8pande vurderast korleis denne risikoen kan reduserast dersom avvik f\u00f8rekjem. - Manglande motivasjon blant dei tilsette f\u00f8r, under og etter flyttefasen og \u00abenergilekkasje\u00bb i gjennomf\u00f8ringa. Denne risikoen ligg som eit bakteppe p\u00e5 fleire omr\u00e5der og kan reduserast gjennom \u00e5 sikre seg p\u00e5 dei andre risikoomr\u00e5da. Faren er at det ligg ein slitasje i organisasjonen som likevel svekker framdrifta n\u00e5r det kjem til gjennomf\u00f8ring. - Sjukdom og fr\u00e5fall i sentrale direkte eller indirekte prosjektrelaterte stillingar. Dette er ein sv\u00e6rt alvorlig risiko. H\u00f8gskolen har rigga en sv\u00e6rt smal prosjektorganisasjon med f\u00e5 tilsette og lit i stor grad p\u00e5 interne krefter. Fr\u00e5fall og/eller sjukdom i den fasen vi no g\u00e5r inn i kan gje sv\u00e6rt negativ innverknad p\u00e5 framdrifta. Det er avgjerande at det gjennomf\u00f8rast l\u00f8ypande ROSanalyser. - Gjennomf\u00f8ringsevne i de ulike etablerte delprosjekta som bla flytte- og avviklingsprosjektet. Denne risikoen speglar ogs\u00e5 den smale organisasjonen som h\u00f8gskolen bygger prosjektet sitt p\u00e5. Det er lagt opp til \u00e5 nytte stor grad av intern kapasitet i eksisterande stillingar. Moglege svikt ligg p\u00e5 ulike niv\u00e5 i organisasjonen og dekkast mellom anna av andre risikoar som manglande felles forst\u00e5ing av situasjonen. Hovudprioriteringar 2014 Som risikovurderingane over viser er det identifisert til dels mange og alvorlige risikoar for I 2014 vil h\u00f8gskolens nybygg st\u00e5 ferdig p\u00e5 Kronstad. Det er lagt ned eit betydelig arbeid for \u00e5 planlegge og leggje til rette for overtaking av bygget og bruken etter overtakinga. Arbeidet her har vore gjort p\u00e5 alle niv\u00e5a i organisasjonen. I 2014 vil derfor bli prioritert oppg\u00e5ver i tilknyting til flyttinga og \u00e5 f\u00e5 organisasjonen til \u00e5 fungere i nye omgjevnader. I forarbeida som er gjort har det s\u00e6rleg v\u00e6rt lagt vekt p\u00e5 \u00e5 legge til rette for eit optimalt arbeids- og l\u00e6ringsmilj\u00f8 med fokus p\u00e5 gode teknologiske l\u00f8ysingar retta mot framtida. Arbeidet med \u00e5 ta desse i bruk p\u00e5 ein god og konstruktiv m\u00e5te vil v\u00e6re n\u00f8kkelen for den vidare utviklinga av h\u00f8gskolen og vil m\u00e5tte bli prioritert allereie ved starten. H\u00f8gskolen har som nemnt hatt fleire prosjekt g\u00e5ande p\u00e5 dette feltet. Vidare er det vektlagt \u00e5 auke kvaliteten p\u00e5 tenesteproduksjonen, og effektivisere den gjennom omlegging av organiseringa av i f\u00f8rste omgang deler av administrasjonen; biblioteka, drift og studieadministrasjonen. 18\n\n24 Arbeidet med \u00e5 utvikle dei nye studiestadene i tr\u00e5d med dei behova vi vil ha i 2014, er godt i gang og vil m\u00e5tte f\u00f8lgjast vidare inn i og igjennom Rekruttering Som risikovurderingane viser ligg det til dels store utfordringar p\u00e5 dette feltet. Det kan vere vanskeleg \u00e5 sj\u00e5 at vi greier \u00e5 redusere desse risikoane i det komande \u00e5ret. Jamvel m\u00e5 dette v\u00e6re et felt som haldast auge med og planlegging av korleis ein skal handsame det m\u00e5 halde fram i plan\u00e5ret. I 2013 har det vore tatt initiativ til auka grad av internasjonal rekruttering s\u00e6rlig innanfor ingeni\u00f8rfaga. H\u00f8gskulen har tillagt oppg\u00e5ver i ei eige stilling i HR-seksjonen for internasjonal rekruttering. Denne prosessen m\u00e5 vidaref\u00f8rast, s\u00e6rlig med omsyn til at det er eit m\u00e5l \u00e5 auke graden av internasjonalisering i b\u00e5de forsking og utdanning. Arbeidet p\u00e5 dette feltet vil bli f\u00f8lgt opp vidare og m\u00e5 forankrast ogs\u00e5 p\u00e5 avdelingane og i fagmilj\u00f8a. Ikkje minst er det viktig at det arbeidast med rekruttering av kandidatar til forskarkarrierar fr\u00e5 v\u00e5re eigne studiar. H\u00f8gskolen har eit vedteke m\u00e5l om \u00e5 utvikle h\u00f8g forskingskompetanse p\u00e5 kjerneomr\u00e5da, med det m\u00e5l \u00e5 kunne etablere eigne forskarutdanningar og vidare fram mot etablering av universitet. I 2013 har h\u00f8gskolen s\u00f8kt om godkjenning av to doktorgradsprogram. I 2014 vil h\u00f8gskolen fortsette \u00e5 prioritere \u00e5 auke talet p\u00e5 tilsette med f\u00f8rstekompetanse. Dette arbeidet skal fj\u00f8lgje opp dei prioriterte satsingane for FoU/N og halde fokus p\u00e5 \u00e5 vere riktig orientert mot dei undervisningsomr\u00e5da h\u00f8gskolen treng kompetanse innanfor. Som ein h\u00f8gskole med eit sentralt utdannings- og forskingsfokus innanfor profesjonsfaga, er det avgjerande at dei tilsette kan virke innanfor og bidra til utvikling av faga b\u00e5de inn mot utdanningane og ut mot praksisfeltet. Medarbeidarutvikling H\u00f8gskolen skal vidareutvikla forskingskompetanse internt innanfor kjerneomr\u00e5da i tr\u00e5d med FoU/Nstrategien. Det b\u00f8r vurderast om ein m\u00e5 leggje opp ein felles strategi for h\u00f8gskolen samla. H\u00f8gskolen m\u00e5 arbeide med god personaloppf\u00f8lging p\u00e5 alle niv\u00e5 med m\u00e5l om \u00e5 redusere fr\u00e5fall og behalde godt kvalifiserte i stillingar. Leiarutvikling H\u00f8gskolen skal i 2015 i gang med ny utlysning av \u00e5rem\u00e5lstilsette leiarar p\u00e5 dei ulike niv\u00e5a. Rekrutteringsarbeidet her m\u00e5 starte opp i H\u00f8gskolen m\u00e5 i l\u00f8pet av 2014 avklare kva for vegval og prioriteringar som skal gjerast for dette arbeidet. Likestilling H\u00f8gskolen har hatt ein liten vekst i andelen kvinner i dosent- og professorstillingar gjennom b\u00e5de opprykk og tilsetting. M\u00e5let er \u00e5 halde fram med dette arbeidet ogs\u00e5 i H\u00f8gskolen skal vidaref\u00f8re dei resursane som ligg i handlingsplan for likestilling med m\u00e5l om \u00e5 auke andelen kvinnelege forskarar. Mellombelse stillingar I ein periode med omstilling og flytting til nye lokalar vil det vere eit behov for mellombelse stillingar. H\u00f8gskolen har som m\u00e5l \u00e5 halde talet ned og ikkje eskalere denne andelen. Det vil v\u00e6re naudsynt \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 den eksisterande permisjonspraksisen for h\u00f8gskolen, d\u00e5 mykje av dei mellombelse stillingane f\u00f8lgjer av dynamikken i arbeidsstokken. \u00d8konomi Som det g\u00e5r fram av risikovurderingane over er det knytt risiko p\u00e5 omr\u00e5det \u00f8konomisk langtidsplanlegging og innkj\u00f8psorganisasjon for h\u00f8gskolen. H\u00f8gskolen har dei seinare \u00e5ra hatt eit jamt fokus p\u00e5 \u00e5 bygge opp avsettingar for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsettinga om eit st\u00f8rre \u00f8konomisk handlingsrom. Viktigheita av dette vil bli synleg i 2014 n\u00e5r husleigekostnadene vil auke. 19\n\n25 I det vidare er det derfor naudsynt \u00e5 fortsette \u00e5 ha klare m\u00e5l om godt \u00f8konomisk handlingsrom med tanke p\u00e5 dei m\u00e5la h\u00f8gskolen har for forsking og utvikling. Arbeidet med \u00e5 sikre den langsiktige \u00f8konomiske planlegginga vil bli prioritert i 2014, s\u00e6rleg med tanke p\u00e5 at h\u00f8gskolen ikkje sitt med erfaringar med \u00e5 v\u00e6re samlokalisert. Arbeidet med innkj\u00f8psrutinane for h\u00f8gskolen vil bli prioritert vidare inn i med bakgrunn i styret sin handsaming av revisjonen i 2012, har det vore gjort fleire grep i 2013 for \u00e5 styrke dette feltet. I 2014 vil erfaringar og vidare utvikling p\u00e5 dette omr\u00e5det bli f\u00f8lgt opp. Eit sentralt tiltak vil vere \u00e5 arbeida vidare med ein operativ innkj\u00f8psorganisasjon i heile h\u00f8gskolen. Organisasjon Ein stor del av risikobildet under sektorm\u00e5l 4 er knytt til organisasjon generelt. I f\u00f8rste del av perioden vil det viktigaste vere at h\u00f8gskolen held oppe tempoet i dei prosjekta som er starta. Situasjonen ved en eventuell stans i del-prosjekta vil f\u00e5 sv\u00e6rt alvorlige konsekvensar for gjennomf\u00f8ringa av flyttinga. Det m\u00e5 arbeidast hardt med bevisstgjering rundt dei prosessane som no g\u00e5r framover for \u00e5 hindre energilekkasje og s\u00f8rgjast for at ting som settast i gang blir gjennomf\u00f8rt. Dette stiller krav til leiing b\u00e5de p\u00e5 grunn, mellom og overordna niv\u00e5. H\u00f8gskolen skal vere ein dynamisk organisasjon og det er derfor viktig \u00e5 kunne gjere omfordelingar av oppg\u00e5ver ut fr\u00e5 vurdering av behov. Vi kjenner i liten grad verknaden av dei endringane som h\u00f8gskolen skal igjennom i 2014, men m\u00e5 vere forberedt p\u00e5 at det vil vere behov for framtidig endringar. Omstilling og omorganisering av verksemda b\u00e5de i administrasjon og i fagavdelingane m\u00e5 vurderast ut fr\u00e5 korleis organisasjonen fungerer. Bygg prosjekt og organisasjonsprosjekt Ein viktig suksessfaktor for \u00e5 n\u00e5 visjonen for h\u00f8gskolen er graden av suksess i bygg og organisasjonsprosjekta. Risikovurderingane over viser at det er fleire alvorlige risikoar. Eit av desse er uventa hendingar i prosjekta som bla streik, forseinkingar i leveransar mv. Dette er ein situasjon som kan sette mykje p\u00e5 spill og vil kunne gje verkand ogs\u00e5 i p\u00e5f\u00f8lgjande \u00e5r, og r\u00e5ka andre sektorm\u00e5l. Serleg i forhold til leveransar p\u00e5 prosjektsida utgjer dette ein risiko. For leveransar p\u00e5 kontorutstyr er vil det bli gjort investeringar i lagringsl\u00f8ysingar av innkj\u00f8pt utstyr for \u00e5 minske risiko p\u00e5 leveransar. H\u00f8gskolen m\u00e5 fortl\u00f8pande vurdere tiltak opp mot gjennomf\u00f8ring av delm\u00e5l i prosjektplanen for \u00e5 redusere risiko. - Sjukdom og fr\u00e5fall i sentrale direkte eller indirekte prosjektrelaterte stillingar. H\u00f8gskolen har ein liten og s\u00e5rbar prosjektorganisasjon med f\u00e5 tilsette. Dette skapar h\u00f8y risiko i gjennomf\u00f8ringa av dei prosessane som skal g\u00e5 fram mot sommaren. Det m\u00e5 utarbeidast ROS-analyser for b\u00e5de prosessane og organisasjonen for \u00e5 avdekke moglege avvik etter kvart som delm\u00e5la realiserast. Dette er tidkrevjande og organisasjonen b\u00f8r vurderast styrka for \u00e5 avhjelpe situasjonen. Det m\u00e5 gj\u00f8rast avvegingar rundt overlapping i prosjektorganisasjonen for \u00e5 sikre at avvik ikkje oppst\u00e5r i gjennomf\u00f8ringa ut over f\u00f8rste halvdel Gjennomf\u00f8ringsevne i de ulike etablerte delprosjekta som bla flytte- og avviklingsprosjektet. Med den organiseringa som h\u00f8gskolen har valt, med ein liten organisasjon som trekker p\u00e5 interne resursar, reknast manglande gjennomf\u00f8ringsevne i dei ulike delprosjekta som ein risiko. Denne heng og saman med Manglande felles verkelegheitsforst\u00e5ing. H\u00f8gskolen m\u00e5 arbeide med bevisstgjering rundt prosessane og korleis dei heng saman, og s\u00f8rgje for kl\u00e5re avgjerdslinjer. 20\n\n28 H\u00f8yskolen har god s\u00f8kning og opptak til bachelor- og mastergradsstudiene for Tall fra DBH viser imidlertid en nedgang i opptaket fra 2011 til 2012 innen helse- og sosialfag og l\u00e6rerutdanningene. Oppgangen i opptaket ved Avdeling for ingeni\u00f8rfag er lavere enn det tildelingen p\u00e5 100 nye studieplasser i 2012 skulle tilsi. Departementet forventer at h\u00f8yskolen har oppmerksomhet rundt dette i opptak Departementet merker seg at h\u00f8yskolen har god m\u00e5loppn\u00e5else p\u00e5 de fleste aktivitetskravene innen helsesutdanningene. H\u00f8yskolen har to virksomhetsm\u00e5l under sektorm\u00e5l 1. Disse gir ikke nok informasjon om status i dag og om h\u00f8yskolen faktisk n\u00e5r m\u00e5lene. Gjennom HiBs hjemmesider registrerer departementet at h\u00f8yskolen har fokus p\u00e5 kvalitet i utdanningen og bruk av ulike undervisningsmetoder. Departementet ber HiB om \u00e5 v\u00e6re mer konkret i rapportering p\u00e5 utdanningskvaliteten i Rapport og Planer H\u00f8yskolen arbeider med \u00e5 etablere egne mastergradsutdanninger for \u00e5 hindre frafall innen \u00f8konomiutdanningen p\u00e5 bachelorstudiet, og at studenter skal s\u00f8ke seg over til NHH. Departementet ber h\u00f8yskolen vurdere dette i lys av SAK-politikk og \u00f8konomisk effektivitet. Stortinget har bevilget ekstra midler til styrking av grunnskolel\u00e6rerutdanningene (GLU) gjennom en kategori\u00f8kning i finansieringssystemet. Kunnskapsdepartementet har klare forventninger til at den \u00f8konomiske styrkingen av grunnskolel\u00e6rerutdanningen faktisk gir \u00f8kt kvalitet i utdanningen. Det er tilfredstillende at HiB har implementert kvalifikasjonsrammeverket med l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser p\u00e5 alle gradsutdanningene. Departementet viser til prosessen om avvikling av prosjekt metningsdykkerutdanningen. Departementet vil ha en egen dialog med h\u00f8yskolen om dette. Sektorm\u00e5l 2 Universiteter og h\u00f8yskoler skal i tr\u00e5d med sin egenart utf\u00f8re forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av h\u00f8y internasjonal kvalitet. Det er positivt at h\u00f8yskolen har fokus p\u00e5 tiltak for \u00e5 styrke forskningen, herunder blant annet arbeid med ph.d.-utdanningene og oppbygging av sentrale forskningsfelt. Gjennomstr\u00f8mningstiden for stipendiatene er relativ h\u00f8y, men h\u00f8yskolen m\u00e5 fortsatt ha fokus p\u00e5 tiltak som kan bedre denne. Departementet har merket seg at det er et m\u00e5l for h\u00f8yskolen \u00e5 utdanne og ansette fremtidige egne stipendiater. Det er viktig at institusjonen har en tilsettingspolitikk som ogs\u00e5 er rettet mot ekstern rekruttering, og hvor mobilitet og samarbeid vektlegges. H\u00f8yskolen har hatt en god utvikling n\u00e5r det gjelder publisering. HiB var blant de ti institusjonene som hadde st\u00f8rst \u00f8kning i publikasjonspoeng. Selv om det har v\u00e6rt en nedgang i publikasjoner p\u00e5 niv\u00e5 2, ligger h\u00f8yskolens andel p\u00e5 dette niv\u00e5 over gjennomsnittet for statlige h\u00f8yskoler. 2\n\n31 SAK 114/2013: BUDSJETTFORDELING 2014 forel\u00f8pig fordeling av hovedrammer (2013/5432) Dokumenter i saken 1. Prop 1 S ( ) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2014 fra KD (teknisk dokumentasjon) 3. Styresak 106/2008 Justering av intern budsjettmodell 4. Styresak 77/2010 Strategisk plan Styresak 74/2012 Budsjettforslag Styresak 100/2012 Intern budsjettfordeling 2013 forel\u00f8pig tildeling 7. Styresak 04/2013 Endelig budsjettfordeling Styresak 113/2013 Forel\u00f8pig \u00e5rsplan Budsjettfordeling 2014 teknisk dokumentasjon (vedlegg 1) 10. Oversikt husleiekostnader (vedlegg 2) 11. Oversikt over nye og videref\u00f8rte studieplasser budsjetteffekt 2014 (vedlegg 3) Saken gjelder Finansieringen av h\u00f8gskolen er sammensatt av to hovedelementer: statlig og ekstern finansiering. Den statlige finansieringen, tildelt over statsbudsjettet kap. 0260, fordeles etter en intern fordelingsmodell, mens ekstern finansiering f\u00f8lger budsjettenhetenes eksterne aktiviteter. Annen statlig finansiering, f.eks s\u00e6rbevilgninger over kap er ikke omtalt i denne saken. I denne saken behandles bare den statlige finansieringen, men det er viktig \u00e5 understreke at den eksternt finansierte virksomheten vil kunne finansiere et h\u00f8yere aktivitetsniv\u00e5 enn det den statlige finansieringsrammen dekker. Regjeringen Stoltenberg har fremmet forslag om budsjett for 2014, jf. Prop. 1 S ( ). H\u00f8gskolen i Bergen har f\u00e5tt en forel\u00f8pig nettobevilgning p\u00e5 kapittel 260 p\u00e5 totalt ,- kr. Regjeringen Solberg vil komme med en tilleggsproposisjon til budsjettet for Det er ventet at de varselede endringene vil \u00f8ke h\u00f8gskolens totale budsjettramme. H\u00f8gskolen vil motta endelig tildelingsbrev fra departementet ultimo desember. Som f\u00f8lge av at h\u00f8gskolen er en nettobudsjettert institusjon, er ikke bevilgningen knyttet til spesifikke utgifts- og inntektsposter. H\u00f8gskolen er f\u00f8lgelig gitt et \u00f8kt handlingsrom i forhold til disponeringen av bevilgningen. Inntekter fra eksternt finansiert virksomhet og andre inntekter kan h\u00f8gskolen disponere fullt ut. Eventuell ubrukt bevilgning eller merinntekter vil bli overf\u00f8rt i sin helhet til neste budsjettermin. P\u00e5 samme m\u00e5te vil eventuelt merforbuk/overskridelser bli overf\u00f8rt til neste budsjettperiode. Budsjettet skal i utgangspunktet v\u00e6re en tallmessig konkretisering av h\u00f8gskolens planer for det kommende \u00e5ret, ref. sak 113/2013 Av hensyn til arbeidet med det \u00f8vrige/videre plan- og budsjettarbeidet, vil et forel\u00f8pig forslag til fordelingen av budsjettet 2014 bli behandlet i dette m\u00f8tet. Men det understrekes at det er de m\u00e5l og resultatkrav som blir gitt av styret under behandlingen av \u00e5rsplanen, som skal gi premissene for budsjettenhetenes videre planarbeid. 1\n\n33 H\u00f8gskolens tildeling for 2014 inneb\u00e6rer en nominell \u00f8kning p\u00e5 om lag 10 mill. kr. Med virkning for budsjett\u00e5ret 2013 s\u00e5 har h\u00f8gskolen mottatt hele brukerbevilgningen knyttet til nybygget p\u00e5 Kronstad. Dersom en ekskluderer brukerbevilgningen i 2013, s\u00e5 er den nominelle \u00f8kningen p\u00e5 om lag 97,8 mill. kr (12,7 %). En hovedforklaring til den markante \u00f8kningen skyldes en kompensasjon knyttet til \u00f8kt husleie p\u00e5 Kronstad. Justert for husleiekompensasjonen blir \u00f8kningen p\u00e5 7,4 %. Med en pris- og l\u00f8nnsvekstkompensasjon p\u00e5 3,5 % i budsjettet (27,5 mill. kr) blir real\u00f8kningen p\u00e5 3,9 %. Omtale av de resultatbaserte tildelingsindikatorene: a) Utdanningsincentiver - Studiepoengsproduksjon og utvekslingsstudenter H\u00f8gskolen hadde en \u00f8kning i studiepoengproduksjonen fra 2011 til 2012, fra 5359 til studiepoengsenheter. \u00d8kningen i den samlede studiepoengproduksjonen, totalt studiepoengsenheter, gav h\u00f8gskolen en \u00f8kning i budsjettet p\u00e5 om lag 9,3 mill kr. Til sammenligning fikk h\u00f8gskolen i 2013 en resultatuttelling p\u00e5 om lag 18,3 mill. kr. som f\u00f8lge av \u00f8kningen i studiepoengsproduksjonen i Tab. 2 Utvikling i studiepoengsproduksjonen Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning: Avdeling for l\u00e6rerutdanning: Avdeling for helse- og sosialfag: H\u00f8gskolen hadde landets nest beste studentgjennomf\u00f8ring i 2012, m\u00e5lt i studiepoengproduksjon per student. H\u00f8gskolen hadde en studiepoengproduksjon per student p\u00e5 50,8 (2011:50), mens gjennomsnittet i h\u00f8gskolesektoren var 45,7 studiepoeng. H\u00f8gskolen hadde en \u00f8kning i antall inn-/utreisende studenter, fra 296 studenter i 2011 til 325 studenter i I 2012 hadde h\u00f8gskolen 265 utreisende studenter, mens 60 studenter kom til h\u00f8gskolen. Tendensen er at flere av h\u00f8gskolens studenter tar et studieopphold i utlandet, mens f\u00e6rre utenlandske studenter \u00f8nsker \u00e5 komme til h\u00f8gskolen. Det er AHS som klart har flest utvekslingsstudenter resultatet gir h\u00f8gskolen en samlet budsjettuttelling p\u00e5 om lag 2,4 mill. kr. Resultatmidlene tilbakef\u00f8res til avdelingene i sin helhet, og det forutsettes at midlene m\u00e5lrettes inn mot studentutveksling og internasjonaliseringsarbeidet. b) Forskningsincentiver - Resultatbasert omfordeling H\u00f8gskolen har fra 2011 til 2012 hatt en positiv utvikling i forhold til forskningsincentivene i finansieringssystemet. Forskningsr\u00e5dsmidlene har \u00f8kt fra 8,044 mill. kr i 2011 til 11,342 mill. kr i Antall publiseringspoeng har \u00f8kt fra 114 i 2011 til 142 i H\u00f8gskolen har ikke f\u00e5tt tildelt midler fra EUs rammeprogram for forskning. Resultatene gir h\u00f8gskolen en s\u00e6rskilt budsjett\u00f8kning p\u00e5 om lag 1,36 mill. kr. Til sammenligning fikk h\u00f8gskolen en ekstra tildeling p\u00e5 om lag 0,6 mill kr i\n\n34 Det m\u00e5 her merkes at siden forskningsincentivene er gjenstand for en resultatbasert omfordeling (RBO) i sektoren, s\u00e5 er det ikke n\u00f8dvendigvis slik at en positiv resultatutvikling for en enkelt institusjon n\u00f8dvendigvis gir en positiv budsjettuttelling. Videref\u00f8ring av tidligere tildelte studieplasser (jf. vedlegg 3) I revidert nasjonalbudsjett for 2012 fikk h\u00f8gskolen tildelt 95 nye studieplasser, og plassene kommer i tilegg til de 160 studieplassene som ble tildelt h\u00f8gskolen i De nye studieplassene er videref\u00f8rt og trappet opp i Samlet budsjett\u00f8kning for videref\u00f8ring av studieplasser for 2013 er om lag 17,3 mill. kr, ref. tabell 1. Den samlede budsjetteffekt i 2014 er beregnet til 35,4 mill. kr, jf. vedlegg 3. For tidligere budsjett\u00e5r s\u00e5 har 30 % av det totale bel\u00f8pet blitt holdt av som en sentral avsetning/reserve. For budsjett\u00e5ret 2013 utgjorde denne avsetningen om lag 11,5 mill. kr. Begrunnelsen for uttrekket var \u00e5 redusere risiko i forhold til de store oppgavene h\u00f8gskolen st\u00e5r overfor med omstilling, kvalitetsutvikling, nybygg og universitetsamibisjonen. For budsjett\u00e5ret 2014 foresl\u00e5s det at avdelingene f\u00e5r beholde bevilgningene knyttet til nye og videref\u00f8rte studieplasser 100 %. I et budsjett\u00e5r med markant \u00f8kte sentrale driftskostnader (ref husleie og ombygningskostnader) har det v\u00e6rt viktig \u00e5 redusere budsjetteffekten av \u00f8kte felleskostnader mest mulig, dvs. fors\u00f8ke \u00e5 opprettholde avdelingenes grunnbudsjetter. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren foresl\u00e5r at bevilgningene knyttet til videref\u00f8rte studieplasser fordeles som vist i vedlegg 3, med om lag 9,7 mill. kr. til AL, 8,5 mill. kr til AHS, 17,1 mill. kr til AI. Om forslaget til budsjettfordeling 2014: Til tross for at budsjettforslaget for 2014 m\u00e5 betegnes som rimelig godt, opplever h\u00f8gskolen likevel betydelig kostnadsvekst som utfordrer m\u00e5let om budsjettbalanse. Dette gjelder ikke minst de fremtidige husleiekostnadene, jf. vedlegg 2. For budsjett\u00e5ret 2014 er det samlede husleiebudsjettet p\u00e5 om lag 175 mill. kr, som en \u00f8kning p\u00e5 75 mill. kr sammenliknet med 2013-budsjettet. En statlig husleiekompensasjon p\u00e5 41 mill. kr (2/3 effekt i 2014) gir et udekket finansieringsbehov p\u00e5 i underkant av 30 mill. kr, og dette vil ha budsjettmessige konsekvenser for det \u00f8vrige budsjettet. For \u00e5 styrke grunnbudsjettet for 2014 foresl\u00e5r derfor h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren \u00e5 styrke budsjettet med 20 mill. kr. H\u00f8gskolens totalbudsjett vil da utgj\u00f8re 886 mill. kr. Budsjettstyrkningen gj\u00f8res prim\u00e6rt for \u00e5 finansiere den merkostnad som f\u00f8lger av ombygningene i M\u00f8llendalsveien, ref. punkt 3.2 under. H\u00f8gskolen hadde per en reserve p\u00e5 om lag 72 mill. kr (eks. brukerbevilgningen) (ref sak 14/2013). Det ventes at avsetningene vil \u00f8ke per Styret har tidligere vedtatt \u00e5 bygge opp budsjettreserver slik at h\u00f8gskolen skulle st\u00e5 bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te de finansielle utfordringene med \u00f8kt husleie p\u00e5 Kronstad og satsningen mot universitetsstatus. \u00c5 redusere reservene med 20 mill. kr i 2014 kan forsvares, da budsjettstyrkningen er i hovedsak knyttet til finansieringen av en engangskostnad (ombygningene i M\u00f8llendalsveien). 4\n\n35 Tab. 3 Statlig bevilgning 2014, kap. 260 (i tusen kr) S\u00e6rbevilgninger: Husleiekompensasjon Dykkerutdanningen Forkurs ingeni\u00f8rutdanning Desentralisert utdanningstilbud Sm\u00e5 driftsmidler -920 Utdanningstilbud for tospr\u00e5klige l\u00e6rere -303 Komp. for l\u00f8nnsoppgj\u00f8r Nye studieplasser h Nye stipendiatstillinger -625 Metningsdykkerutdanning/Dykkerutdanning - investeringsmidler Styrking av grunnskolel\u00e6rerutdanning Videref\u00f8ring av tidligere tildelte studieplasser Til fordeling i budsjettmodell Budsjettforslaget er utarbeidet i henhold til gjeldende budsjettfordelingsmodell, vedtatt av styret h\u00f8sten 2008, jf. sak 106/2008. I denne sak foresl\u00e5s det \u00e5 endre modellen p\u00e5 ett punkt, - den strategiske avsetningen reduseres med 0,5 % (i relative andel av budsjettrammen), fr\u00e5 9 % i 2013 til 8,5 % i Reduksjonen m\u00e5 ses i sammenheng med en kraftig \u00f8kning i driftsbudsjettet i Tab.4 Forslag til budsjett 2014 iht. budsjettfordelingmodell Modul 1 Strategiske tiltak ,5 % Modul 2 Faste fellesutgifter ,6 % Modul 3 Sentraladministrasjonen ,9 % Modul 4 Basis ,5 % Modul 5 Undervisning ,0 % Modul 6 Forskning ,5 % ,0 % Det foresl\u00e5s \u00e5 sette av om lag 64,3 mill. kr i strategiske midler, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 2,3 mill. kr sammenliknet med Avsetningen skal styrke h\u00f8gskolens satsinger, og skal bidra til s\u00e6rskilt finansiering av ulike FoU/N-tiltak, oppf\u00f8lging av evalueringer og utdanningstiltak. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re andre \u00f8remerkede tiltak, som for eksempel faglig og administrativ omstilling for \u00e5 fremme universitetsambisjonen og f\u00e5 til en optimal samlokalisering p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. 5\n\n37 Avsluttende merknader Det samlede budsjettet for 2014 m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re et godt budsjett for h\u00f8gskolen, selv om budsjettveksten er lavere sammenliknet med Nye og videref\u00f8rte studieplasser i 2011 og 2012, samt \u00f8kningen i studiepoengsproduksjonen i 2012 er hoved\u00e5rsakene til den positive budsjettveksten. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren konstaterer at alle budsjettenheter vil f\u00e5 en \u00f8kning i grunnbudsjettet i \u00d8kningen er riktignok relativ beskjeden for avdelingene n\u00e5r en korrigerer for den generelle pris- og l\u00f8nnsvekst (3,5 %). Midler avsatt til investeringer og strategiske tiltak vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke totalbudsjettene for enhetene. Betydelige investeringer i brukerutstyr finansiert over brukerbevilgning knyttet til nybygget p\u00e5 Kronstad, vil ogs\u00e5 dempe presset p\u00e5 det ordin\u00e6re driftsbudsjettet i Uten den foresl\u00e5tte budsjettstyrkingen p\u00e5 20 mill. kr ville alle avdelingene f\u00e5tt en negativ realvekst, med den konsekvens at m\u00e5let om budsjettbalanse ville v\u00e6rt urealistisk uten at det samtidig ble gjennomf\u00f8rt betydelige omlegginger av dagens drift/aktiviteter. I en situasjon hvor h\u00f8gskolen har bygget opp relativt, store budsjettreserver kan det v\u00e6re fristende \u00e5 frigj\u00f8re mer midler, men faren vil da v\u00e6re at h\u00f8gskolen g\u00e5r inn kommende budsjett\u00e5r, - budsjett\u00e5r med fortsatt finansielle utfordringer, med en for stor \u00abinngangshastighet\u00bb. Det er derfor viktig at h\u00f8gskolen har en stram \u00f8konomistyring. Det vil fortsatt v\u00e6re n\u00f8dvendig med en sterkere prioritering i forhold til ressursbruk og strukturelle endringer m\u00e5 gjennomf\u00f8res for \u00e5 m\u00f8te fremtidige finansielle utfordringer. Innstilling til vedtak: 1. Styret viser til premissene i fordelingen og godkjenner forel\u00f8pig budsjettfordeling for Endelig budsjettfordeling, herunder fordeling av den strategiske avsetningen, vil bli vedtatt av styret p\u00e5 f\u00f8rste m\u00f8te i Styret forutsetter at strategisk plan og m\u00e5l og tiltak i \u00e5rsplan for 2014 blir f\u00f8rende for anvendelsen av budsjettavsetningene. Audun Rivedal h\u00f8gskoledirekt\u00f8r Jan Ove Henriksen \u00f8konomidirekt\u00f8r 7\n\n38 Vedlegg 1 sak xx/2013 Budsjettfordeling 2014 forel\u00f8pig rammetildeling Budsjettfordeling 2014 teknisk dokumentasjon 1. Generelt om budsjettet for 2014 Regjeringen Stoltenberg har fremmet forslag om budsjett for 2014, jf. Prop. 1 S ( ). H\u00f8gskolen i Bergen har f\u00e5tt en nettobevilgning p\u00e5 kapittel 260 p\u00e5 totalt ,- kr. Regjeringen Solberg vil komme med en tilleggsproposisjon til budsjettet for Det er ventet at de varselede endringene vil \u00f8ke h\u00f8gskolens totale budsjettramme. Ekstraordin\u00e6re bevilgninger p\u00e5 andre budsjettkapitler, for eksempel kap. 281, omtales ikke i dette dokumentet. Endelig tildelingsbrev fra departementet vil foreligge ultimo desember. Tabell 1: Statlig finansiering 2014, kap 0260 (i tusen kr) Tildeling Kompensasjon for pris- og l\u00f8nnsvekst Husleiekompensasjon Brukerbevilgning nybygg -utfasing Investeringsmidler - teknologiske fag - utfasing Konsekvensjustering - videref\u00f8ring av studiepl Nye stipendiatstillinger 625 Nye studieplasser h\u00f8st Andre endringer Resultatuttelling i finansieringssystemet: Studiepoeng/utveksling Omfordeling av forskningsmidler (RBO) Sum H\u00f8gskolens tildeling for 2014 inneb\u00e6rer en nominell \u00f8kning p\u00e5 om lag 10 mill. kr. Dersom en ekskluderer brukerbevilgningen i 2013 (med virkning for budsjett\u00e5ret 2013 s\u00e5 har h\u00f8gskolen mottatt hele brukerbevilgningen knyttet til nybygget p\u00e5 Kronstad), s\u00e5 er den nominelle \u00f8kningen p\u00e5 om lag 97,8 mill. kr (12,7 %). En hovedforklaring til den markante \u00f8kningen skyldes en s\u00e6rbevilgning knyttet til \u00f8kt husleie p\u00e5 Kronstad. Justert for husleiekompensasjonen blir \u00f8kningen p\u00e5 7,4 %. Med en prisog l\u00f8nnsvekstkompensasjon p\u00e5 3,5 % i budsjettet (27,5 mill. kr) blir real\u00f8kningen p\u00e5 3,9 %. H\u00f8gskolen i Bergen er en nettobudsjettert institusjon. Det betyr at h\u00f8gskolen f\u00e5r \u00e9n rammebevilgning fra departementet som vil inkludere all virksomhet, b\u00e5de ordin\u00e6r drift og investeringer. Inntekter fra eksternt finansiert virksomhet og andre inntekter kan h\u00f8gskolen disponere fullt ut. Eventuell ubrukt bevilgning eller merinntekter vil bli overf\u00f8rt i sin helhet til neste budsjettermin. P\u00e5 samme m\u00e5te vil eventuelt merforbuk/overskridelser bli overf\u00f8rt til neste budsjettperiode. Side 1:12\n\n39 2. Finansieringssystemet til departementet og intern budsjettfordelingsmodell. 2.1 Finansieringssystemet til departementet Fra og med budsjett\u00e5ret 2003 ble det innf\u00f8rt et nytt finansieringssystem for universitets- og h\u00f8gskolesektoren. Tildelingssystemet legger mer vekt p\u00e5 en resultatbasert finansiering sammenliknet med tidligere fordelingsmodeller. Departementet gjennomf\u00f8rte i 2009 en st\u00f8rre evaluering av finansieringssystemet. Det ble ikke foresl\u00e5tt st\u00f8rre endringer i modellen. Modellen skilte tidligere mellom basisfinansiering, undervisningsfinansiering og forskningsfinansiering, men med virkning fra 2010-budsjettet er disse begrepene utelatt. Departementet \u00f8nsker med endringen \u00e5 understreke at den statlige bevilgningen gis som en rammetildeling. Institusjonene har stor frihet til \u00e5 nytte bevilgningen slik en mener er best for \u00e5 n\u00e5 overordnede samfunnspolitiske m\u00e5l. Fra og med 2010-budsjettet er \u00f2g kapitlene for insitusjonene sl\u00e5tt sammen til ett felles kap. 260, dette for \u00e5 presisere at det finnes et finansieringssystem som i all hovedsak er felles for alle institusjonene i sektoren. 2.2 Intern budsjettfordelingsmodell og s\u00e6rskilte avsetninger S\u00e6rskilte avsetninger Over kap. 260, post 50, har departementet gitt en del s\u00e6rbevilgninger, som ofte tidligere har blitt finansiert over andre budsjettkapitler/-poster. Alle tildelingene er justert for pris- og l\u00f8nnsvekst. Dette gjelder midler til \u00e5 finansiere (jf. tab 2): drifts- og investeringsmidler til metningsdykkerprosjektet, forkurs ved ingeni\u00f8rutdanningen, desentraliserte utdanningstilbud, sm\u00e5 driftsmidler utdanningstilbud for tospr\u00e5klige l\u00e6rere nye stipendiatstillinger I forslaget til statsbudsjett for 2014 er det foresl\u00e5tt at h\u00f8gskolens budsjett styrkes med 41 mill. kr, dette som en kompensasjon for den \u00f8kte husleien p\u00e5 Kronstad. Husleiekompensasjonen er en 2/3 \u00e5rseffekt, slik at kompensajonen blir om lag 61,5 mill. kr (eks. prisjustering) for budsjett\u00e5ret Som det fremg\u00e5r av vedlegg 2 s\u00e5 er det samlede husleiebudsjettet for 2014 p\u00e5 om lag 175 mill. kr, og det er en \u00f8kning p\u00e5 75 mill. kr sammenliknet med I denne budsjettsaken har en valgt \u00e5 trekke ut s\u00e6rbevilgningen p\u00e5 41 mill. kr. her, og tilsvarende redusere husleiebudsjettet i budsjettmodul 2 Felles kostnader, ref. punkt 3.2 under. I forslaget til statsbudsjett 2012 ble det foresl\u00e5tt \u00e5 styrke finansieringen av den nye grunnskolel\u00e6rerutdanningen. Utdanningen er blitt flyttet fra finansieringskategori E til D, noe som betyr en \u00f8kning i basisfinansieringen p\u00e5 ,- kr per studieplass. Departementet har i budsjettene for beregnet virkningstidspunktet fra h\u00f8st 2011, mens den nye utdanningen startet allerede h\u00f8sten H\u00f8gskolen har derfor valgt \u00e5 beregne kompensasjonen fra opptaket h\u00f8st Kompensasjonen er beregnet til 10,8 mill. kr. Tidligere budsjett\u00e5r har kompensasjonen blitt redusert med 30 %, dette som et ledd i \u00e5 styrke h\u00f8gskolens sentrale avsetninger og dermed fremtidig handlingsrom.. Et slikt uttrekk er ikke gjennomf\u00f8rt for budsjett\u00e5ret Side 2:12\n\n43 kompensasjonen er trukket ut av budsjettet, ref. tab. 2. Budsjettavsetningen under i tab. 4 er blitt tilsvarende redusert. Avsetningene inkluderer ogs\u00e5 3,97 mill. kr til delfinansiering av drift- og vedlikeholdsutgiftene ved studiested Nyg\u00e5rd (deler av vedlikeholdsutgiftene er inkludert i husleien ved de \u00f8vrige studiesteder). Etter fraflytting fra Nyg\u00e5rd vil ubrukte midler (tilsvarende 7 mnd) bli overf\u00f8rt til sentralt driftsbudsjett. Det er ogs\u00e5 satt av 22 mill. kr til ombygninger p\u00e5 studiested M\u00f8llendalsveien. P\u00e5 budsjettet ble det avsatt 5 mill. kr til form\u00e5let, men det ble da presisert at bevilgningen da var \u00e5 betrakte som en startbevilgning ift. det videre arbeidet frem mot Det var ogs\u00e5 knyttet stor usikkerhet til hvor mye ombygninger som m\u00e5tte gj\u00f8res og kostnaden knyttet til dette. Det totale budsjettet for ombygningene i M\u00f8llendalsveien er n\u00e5 p\u00e5 27 mill. kr, og da inkluderer budsjettet ogs\u00e5 byggingen av ny, stor kantine for ansatte og studenter. Det foresl\u00e5s videre at det avsettes 11 mill. kr til budsjettposten Sentrale IT-midler. Avsetningen gjelder, i all hovedsak, \u00f8kte lisensutgifter for bruk av flere, nye programvarer (studiest\u00f8ttesystemet It\\`s Learning, studentsystemet FS, arkiv- og saksbehandlersystemet Ephorte, bestillings- og fakturasystemet Basware, alumnisystemet Mira, Timeplanleggingssystemet TimEdit, prosjektstyringssystemet Artemis og L\u00f8nns- og personalsystemet SAP HR). I tillegg kommer tjenesteavgiften til Uninett, p\u00e5 om lag 2,8 mill. kr. Det foresl\u00e5s \u00e5 sette av 3,7 mill. kr til ulike profilerings- og markedsf\u00f8ringstiltak i \u00d8kningen er \u00f8kt med 0,35 mill. kr og \u00f8kningen med ses i sammenheng med \u00f8kt profileringsaktiviteter i 2014, ref innflytting i nytt bygg og ny logo. Tiltakene vil bli initiert fra h\u00f8gskolen sentralt, og vil innbefatte bla. fadderordning, studiestart-\u00e5pning, studiekatalog og andre trykksaker, annonsering, alumnus, deltakelse p\u00e5 Forskningsdagene. Avsetningen til Studentdemokrati synliggj\u00f8r h\u00f8gskolens totale finansiering av studentdemokratiet b\u00e5de p\u00e5 sentalt og avdelingsniv\u00e5, - totalbudsjettet er 2 mill. kr. Avsetningen er \u00f8kt med 0,2 mill. kr sammenliknet med Kr ,- er knyttet til h\u00f8gskolens fullfinansiering av l\u00f8nnskostnaden til studenttillitsvalgte (leder og 2 nestledere) og organisasjonssekret\u00e6r. En avsetning p\u00e5 kr ,- gjelder generell driftsst\u00f8tte til Studentparlamentet. Fra 2011 er driftsst\u00f8tten til de tre studentr\u00e5dene blitt finansiert over den sentrale avsetning, totalt tildeles ,- kr i Tidligere ble driftsst\u00f8tten til studentr\u00e5dene dekket over avdelingenes budsjetter. Avsetningen til Studentvelferd, totalt 2,3 mill. kr, skal finansiere h\u00f8gskolens andel av Studentsamskipnadens velferdstilbud. Hovedparten er knyttet samskipnadens idrettstilbud for studenter og ansatte. Det er inng\u00e5tt avtale med SiB om \u00e5 \u00f8ke h\u00f8gskolens bidrag til studentidretten med 0,9 mill. kr i Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette 2,5 mill. kr til nye IKT-prosjekter i Avsetningen er i hovedsak knyttet til innf\u00f8ringen av nytt saks- og arkivsystem h\u00f8sten 2014 (1,8 mill. kr). Avsetningen skal dekke kostnader knyttet til anskaffelse, lisenser og systemdrift. Resterende andel gjelder arbeidet med \u00e5 oppgradere h\u00f8gskolens web-l\u00f8sning, hvor m\u00e5let er at b\u00e5de intranettet og internettet skal v\u00e6re bygget p\u00e5 samme tekniske plattform. Dagens l\u00f8sning med ulike plattformer gir en sv\u00e6rt lite effektiv driftssituasjon. En tilsvarende avsetning ble gjort i 2013, men arbeidet kom ikke i gang. Til form\u00e5let IKT-investeringer er det avsatt 4,5 mill. kr, som er en reduksjon p\u00e5 2,1 mill. kr sammenliknet med Oppgradering og nyinvesteringer i maskinparken er en sentral utgiftspost, og dette er investeringer som det i utgangspunktet ikke er budsjettert med over brukerbevilgningen til nybygget. Midlene fordeles senere. Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette 1 mill. kr til kj\u00f8p av Vitenskaplig utstyr og inventar, noe som er vesentlig lavere enn i 2013 (5,3 mill. kr). Reduksjonen m\u00e5 sees i sammenheng med de \u00f8kte utstyrsinvesteringer som finansieres over brukerbevilgningen til nybygget. Midlene vil bli fordelt senere. Side 6:12\n\n49 Andre momenter: - Fordeling av strategiske midler vil \u00f8ke resultatenhetenes budsjettrammer. Samlet avsetning om lag 64,3 mill. kr. Fordelingen vedtas av styret p\u00e5 f\u00f8rste m\u00f8te i Investeringsmidler til IKT og vitenskaplig utstyr/inventar er i tabellen over ikke fordelt/inkludert per enhet. Totalt utgj\u00f8r avsetningene 5,5 mill. kr, og fordelingen vil bli vedtatt av styret p\u00e5 f\u00f8rste m\u00f8te i Budsjettfordelingen gjelder bare hovedbevilgningen p\u00e5 kap Evt. s\u00e6rskilte bevilgninger, over budsjettkapitler, vil komme i tillegg til overnevnte budsjettrammer. - Budsjettfordelingen kan bli endret som f\u00f8lge av den nye regjeringens tilleggsproposisjon. Styret vil p\u00e5 f\u00f8rste m\u00f8te i 2014 vedtatt de eventuelle budsjettjusteringer som f\u00f8lger av dette. Side 12:12\n\n52 Styresak: 115/2013 Dokumenter i saken 1. Lov om universiteter og h\u00f8gskoler 2. Notat: Historisk oversikt over omstillingsarbeidet ved H\u00f8gskolen i Bergen 2009-d.d. (vedlegg 1) 3. Notat: Oversikt over funksjonsomr\u00e5der innenfor Biblioteket, Bygningsdrift og Utdanningsadministrasjo kortversjon (vedlegg 2) 4. Styresak 115/11 (vedlegg 3) 5. Styresak 61/13 (vedlegg 4) 6. Funksjons- og bemanningsplan for utdanningsadministrasjonen ved H\u00f8gskolen i Bergen (vedlegg 5) 7. Funksjons- og bemanningsplan for biblioteket ved H\u00f8gskolen i Bergen (vedlegg 6) 8. Funksjons- og bemanningsplan for Fellesenhet for brukerservice og bygningsdrift ved H\u00f8gskolen i Bergen (vedlegg 7) 9. Prosessbeskrivelse for omstillinger ved H\u00f8gskolen i Bergen (vedlegg 8) 10. Oversikt over m\u00f8ter i forbindelse med utarbeiding av funksjons- og bemanningsplan for utdanningsadministrasjonen (vedlegg 9) 11. Brev fra h\u00f8gskoledirekt\u00f8r og utdanningsdirekt\u00f8r til avdelingene (vedlegg 10) 12. Svar fra dekan, Avdeling for helse- og sosialfag (vedlegg 11) 13. Svar fra dekan, Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning (vedlegg 12) 14. Svar fra dekan, Avdeling for l\u00e6rerutdanning (vedlegg 13) Sakens bakgrunn I 2011 ga h\u00f8gskolestyret h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren ansvar for Organisasjonsprosjektet, med f\u00f8lgende mandat (sak 115/11): Prosjektet har som form\u00e5l \u00e5 utvikle administrasjonen som en forvaltningsenhet og etablere \u00e9n samlet administrasjon for h\u00f8gskolen n\u00e5r denne samlokaliseres p\u00e5 Kronstad i Prosjektet skal bidra til at administrasjonen ut\u00f8ver gode st\u00f8ttefunksjoner for kjernevirksomhetene utdanning, forskning og formidling. Prosjektet skal videre bidra til videreutvikling av en felles kultur og identitet for hele h\u00f8gskolen. Videre beskrives f\u00f8lgende kjennetegn for administrasjonen etter omstilling: En administrasjon som er godt tilpasset behovene (funksjoner, ressurser, organisering) og med kompetanse tilpasset oppgavene En kvalitetsbevisst og effektiv administrasjon, med h\u00f8y etisk bevissthet En kompetent og l\u00e6rende administrasjon En organisering av administrasjonen som bidrar til \u00e5penhet og godt arbeidsmilj\u00f8 En administrasjon som tar hensyn til s\u00e6rtrekk og spesielle behov p\u00e5 avdelinger og i fagmilj\u00f8er En administrasjon som sammen med \u00f8vrige ansatte bidrar til kultur- og identitetsbygging for merkevaren H\u00f8gskolen i Bergen En administrasjon som bidrar til \u00e5 legge til rette for god virksomhetsstyring ved HiB H\u00f8gskolestyret behandlet det forel\u00f8pige omstillingsarbeidet ved H\u00f8gskolen i Bergen i styrem\u00f8te (sak 61/13). For at h\u00f8gskolen skal v\u00e6re godt administrativt rustet til studiestart etter samlokalisering p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien i 2014, har de mest kritiske administrative fagomr\u00e5dene v\u00e6rt under omstilling f\u00f8rst. Dette gjelder h\u00f8gskolens utdanningsadministrasjon, bibliotek og bygningsdrift. 1\n53 H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren gav en innledende presentasjon av saken. Styret hadde en grundig dr\u00f8fting. P\u00e5 grunnlag av denne la rektor i samr\u00e5d med h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren fram et revidert forslag, og styret samlet seg om f\u00f8lgende vedtak: Styret tar vurderingene i saken til etterretning og ber h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren videref\u00f8re arbeidet i tr\u00e5d med f\u00f8lgende prinsipper: Studieadministrasjonen ved HiB skal best\u00e5 av b\u00e5de en fellesadministrasjon og avdelingsvise administrasjoner. Det forutsettes at flere oppgaver/funksjoner i dagens administrasjonsordning flyttes til en fellesadministrasjon. Oppgaver/funksjoner som ved fellesl\u00f8sninger bidrar til standardisering, effektivisering, robuste administrasjonsmilj\u00f8, kvalitetssikring og utvikling, samles i en felles studieadministrasjon. Fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver/funksjoner som avdelingsrelevant utredning og planlegging, fagplaner og eksamensplanlegging, praksiskoordinering og utdanningskvalitet l\u00f8ses i avdelingsvise administrasjoner. Styret tar arbeidet med \u00e5 etablere en helhetlig organisering av driftstjenestene til etterretning, og ber h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren fortsette prosjektarbeidet i henhold til plan. Styret ber om at arbeidet i Delprosjekt Biblioteket fortsettes i henhold til plan. Styret ber om \u00e5 f\u00e5 saken om fremtidig organisering av administrasjonen tilbake n\u00e5r endelig organisering av de tre delomr\u00e5dene er ferdigstilt, senest innen utgangen av h\u00f8stsemesteret Prosjektprosessen I tr\u00e5d med styrets vedtak, har delprosjektene utarbeidet et helhetlig forslag til funksjons- og bemanningsplan. For \u00e5 klare \u00e5 holde tidsfristen b\u00e5de opp mot fristen som fremg\u00e5r av styrets vedtak fra juni 2013, og for \u00e5 ivareta organisasjonens behov for \u00e5 \u00abtrene inn\u00bb den nye organiseringen, ble det utarbeidet en relativt tett tidsplan. \u00c5 overholde denne har stilt store krav til fokus og tempo i prosjektarbeidet. Prosjektet har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt med stor grad av direkte involvering av medarbeiderne i prosjektarbeidet gjennom arbeidsgrupper, samt ulike referansegrupper, samarbeids- og informasjonsm\u00f8ter og interne h\u00f8ringer. I tillegg har prosjektet l\u00f8pende v\u00e6rt presentert i faste m\u00f8ter, samlinger og p\u00e5 ulike andre arenaer i de ulike fasene. Tiden har ikke gitt mulighet for en intern h\u00f8ringsrunde om funksjons- og bemanningsplanene som har v\u00e6rt utarbeidet i denne fasen, men dokumentene er utarbeidet av prosjektgruppene i samr\u00e5d med representanter for brukergruppene og avdelingsledelsene, og har blitt gjort kjent for alle ansatte p\u00e5 Allmenningen s\u00e5 snart de har v\u00e6rt dr\u00f8ftet med tjenestemannsorganisasjonene og blitt godkjent av h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren. 2\n\n54 Forslag til fremtidig organisering Delprosjekt Biblioteket 1 Arbeidet med funksjons- og bemanningsplaner for h\u00f8gskolens bibliotek har blitt ivaretatt av en prosjektgruppe under ledelse av bibliotekdirekt\u00f8r. Prosjektgruppen har hatt jevnlige m\u00f8ter i l\u00f8pet av h\u00f8stsemesteret for \u00e5 utarbeide funksjons- og bemanningsplan, og gruppen har r\u00e5df\u00f8rt seg med Bibliotekr\u00e5det, som har fungert som referansegruppe, i prosessen. Det har v\u00e6rt arrangert interne informasjonsm\u00f8ter for alle medarbeiderne i biblioteket b\u00e5de for \u00e5 informere om arbeidet med planene underveis og for \u00e5 f\u00e5 innspill. Funksjons- og bemanningsplan Funksjonsplanen for biblioteket skisserer en organisering som inneb\u00e6rer gjennomgripende endringer fra dagens organisasjonsmodell, og er d\u00e9t funksjonsomr\u00e5det, blant de tre som n\u00e5 er under omstilling, som vil gjennomg\u00e5 de st\u00f8rste endringene. Biblioteket vil g\u00e5 fra dagens organisering med fem studiestedsbaserte avdelingsbibliotek til \u00e5 bli et samlokalisert bibliotek med en organisasjonsstruktur basert p\u00e5 bibliotekets kjernefunksjoner: Publikums-/utl\u00e5nstjenester Studiest\u00f8tte Forskningsst\u00f8tte Digitale systemer Formidling Samlingsutvikling/tilvekst Administrasjon Det foreliggende forslaget til funksjons- og bemanningsplan bygger p\u00e5 rapportene fra delprosjektets tidligere faser, dr\u00f8ftinger med de tilsattes organisasjoner samt h\u00f8ringsinnspill fra organisasjonen. Planene er knyttet opp til h\u00f8gskolens strategiske plan, og m\u00e5lsetninger om at biblioteket skal st\u00f8tte opp under h\u00f8gskolens universitetsambisjon ved \u00e5 utvikles til \u00e5 bli et moderne studie- og forskningsbibliotek. 2 Det foresl\u00e5s en organisering av biblioteket i tre enheter: enhet for studie- og forskningsst\u00f8tte, enhet for publikumstjenester og enhet for informasjonsressurser. Hver enhet ledes av en leder som rapporterer til bibliotekdirekt\u00f8ren. Antall lederstillinger i biblioteket reduseres dermed fra fem til tre, 1 Detaljer i forslaget til organisering er beskrevet i vedlagt notat 2 Dette inneb\u00e6rer et st\u00f8ttetilbud i form av veiledning (digitalt, individuelt og i grupper) i f.eks. informasjonss\u00f8k og h\u00e5ndtering, publiseringskanaler, opphavsrett, forskningsregistrering og arkivering, samt utvikling av st\u00f8ttetjenester for ph.d.-kandidater i doktorgradsstudiene. I tillegg skal biblioteket v\u00e6re en formidlingsarena og skape en fysisk m\u00f8teplass for forskere, studenter og profesjonsut\u00f8vere for formidling av forsknings- og utviklingsarbeid ved h\u00f8gskolen. 3\n\n55 samt at det opprettes en stilling/stabsfunksjon som st\u00f8tte for bibliotekdirekt\u00f8ren: Organiseringen forutsetter tett samarbeid p\u00e5 tvers av bibliotekenhetene. Ressursbruk Den foreliggende bemanningsplanen fra Delprosjekt Biblioteket skisserer et ressursbehov tilsvarende 20 \u00e5rsverk for \u00e5 l\u00f8se de arbeidsoppgavene som er beskrevet i funksjonsplanen. Dette tilsvarer de ressursene avdelingsbibliotekene samlet har til r\u00e5dighet pr. i dag. I tillegg skisserer bemanningsplanen et fremtidig ressursbehov p\u00e5 4 \u00e5rsverk for \u00e5 ivareta utviklingsoppgaver som vil v\u00e6re n\u00f8dvendige \u00e5 l\u00f8se p\u00e5 sikt, dersom biblioteket skal kunne ha den faglige utviklingen som et fagog forskningsbibliotek krever. Til tross for de relativt store organisasjonsendringene som ligger i forslaget til funksjons- og bemanningsplan, har det v\u00e6rt stor grad av enighet om forslaget i organisasjonen b\u00e5de blant bibliotekets medarbeidere og i organisasjonen for \u00f8vrig, slik det har kommet til uttrykk i tidligere h\u00f8ringsrunder, i m\u00f8ter p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5 og i tilbakemeldinger fra Bibliotekr\u00e5det. Delprosjekt Bygningsdrift 3 Arbeidet med funksjons- og bemanningsplaner for Delprosjekt Bygningsdrift har blitt ivaretatt av en prosjektgruppe under ledelse av driftssjef. I prosjektets tidlige faser ble det klart at det er behov for \u00e5 utvide driftsbegrepet slik det tradisjonelt har v\u00e6rt kjent ved h\u00f8gskolen med vekt p\u00e5 mer tradisjonelle vaktmestertjenester og teknisk drift, til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte en mer utvidet brukerservice, resepsjonstjeneste og arealforvaltning/romplanlegging. Det har v\u00e6rt viktig \u00e5 ta hensyn til behovet for profesjonalisering og utvikling av h\u00f8gskolens driftsorganisasjon, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 forutsigbarhet i tjenestene og \u00e5 legge til rette for oppf\u00f8lging av leveranser og kontrakter. Arbeidet som ble gjort i de tidlige fasene i Delprosjekt Studieadministrasjon indikerte videre at det ville v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 skille ut noen av arbeidsoppgavene som har lagt til studieadministrasjonen og flytte disse over til driftsorganisasjonen, for \u00e5 kunne optimalisere ressursbruken knyttet til disse oppgavene. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 skille resepsjonstjenester fra studieadministrativ veiledning, samt \u00e5 flytte time-/romplanleggingen til driftsorganisasjonen for en helhetlig arealdisponering. Resepsjonen vil betjene h\u00f8gskolens studenter n\u00e5r det gjelder 3 Detaljer i forslaget til organisering fremg\u00e5r av eget notat 4\n\n56 driftsrelaterte oppgaver som adgangskort, utl\u00e5n av bokskap m.m., mens den rent studieadministrative veiledningen vil foreg\u00e5 i Studenttorget 4. Funksjons- og bemanningsplan Prosjektarbeidet har resultert i en funksjonsplan som beskriver en fellesenhet for brukerservice og bygningsdrift. Fellesenheten yter st\u00f8ttetjenester til hele organisasjonen. Det har v\u00e6rt stor grad av samordning og koordinering mellom Delprosjekt Bygningsdrift og Delprosjekt Studieadministrasjon med tanke p\u00e5 riktig og effektiv ressursallokering. For \u00e5 oppn\u00e5 dette, er funksjons- og bemanningsplanene for disse to administrative omr\u00e5dene sett i sammenheng. Endringer i den ene planen vil derfor lett f\u00e5 konsekvenser for den andre. I dette arbeidet har en tatt utgangspunkt i at brukerservice og bygningsdrift skal ivareta h\u00f8gskolens behov for servicefunksjoner, resepsjonstjenester, teknisk drift og vaktmestertjenester, samt ivareta det totale behovet for koordinering og fordeling av rom til undervisning, eksamen, m\u00f8ter, konferanser m.m. I tillegg kommer det at enhetens arbeidsoppgaver i stor grad er knyttet opp til h\u00f8gskolens HMS-arbeid, samt at flere utviklingsoppgaver er lagt til enheten. I funksjonsplanen er det er lagt opp til en heving av servicekvaliteten ut mot brukerne av tjenestene, samt implementering av systemer for kvalitetssikring p\u00e5 omr\u00e5der ved h\u00f8gskolen som mangler pr. i dag. En ny og viktig oppgave for h\u00f8gskolen vil v\u00e6re implementering og oppf\u00f8lging av FDV-systemet (Forvaltning, Drift og Vedlikehold), som skal ivaretas av fellesenheten. Forvaltningen av systemet vil v\u00e6re en omfattende oppgave, men systemet vil muliggj\u00f8re kvalitetssikring av bestillinger, mottak av varer, forutsigbarhet i indre vedlikehold, registrering/rapportering av avvik og u\u00f8nskede hendelser etc., og dermed gi grunnlag for sporbarhet, internkontroll og effektiv drift. FDV-systemet er ogs\u00e5 en effektiv og profesjonell kommunikasjonsplattform, som h\u00f8gskolens 7000 studenter og 770 ansatte vil f\u00e5 tilgang til via en egen web-plattform. Her kan alle melde inn avvik/bestillinger og f\u00e5 teknisk informasjon, informasjon om hva som skjer i byggene m.m. FDV-systemet er ogs\u00e5 det verkt\u00f8yet h\u00f8gskolen vil bruke for \u00e5 f\u00f8lge opp leveranser og kontrakter, eksempelvis at renhold leveres i henhold til avtale. Fellesenheten skal ogs\u00e5 h\u00e5ndtere utvikling og integrering av andre systemer som vil heve serviceniv\u00e5et til h\u00f8gskolens studenter, for eksempel n\u00e5r det gjelder mulighetene for oversiktlighet i forbindelse med undervisning gjennom integrering av time- og romplanleggingssystemet med It s Learning og SMS-varslinger. Fellesenheten ledes av driftssjef, og er foresl\u00e5tt inndelt i tre underenheter: 4 Se beskrivelse av Studenttorget side 8 5\n57 Driftssjef Servicesenter/resepsjon Gruppekoordinator Funksjonsomr\u00e5der: Betjening av resepsjon, sentralbord, post Driftssentral Driftsleder Funksjonsomr\u00e5der: Teknisk drift, vaktmestertjenester, varemottak, renhold Arealforvaltning Gruppekoordinator Funksjonsomr\u00e5der: Time-/romplanlegging, systemutvikling og - integrering Driftssjef har resultatansvar og personalansvar for medarbeiderne i fellesenheten, mens gruppekoordinator/driftsleder deltar i det daglige arbeidet og har ansvar for den daglige driften i sin underenhet med tanke p\u00e5 fordeling og koordinering av arbeidsoppgaver. Ressursbruk Dagens driftsorganisasjon teller fem \u00e5rsverk i tillegg til driftssjef, samt et innleid \u00e5rsverk, til sammen syv. Funksjons- og bemanningsplanen for fellesenheten beskriver en organisasjon med et st\u00f8rre ressursbehov, og det har i l\u00f8pet av prosjektprosessen v\u00e6rt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved ressursbruken i fellesenheten. I den forbindelse er det viktig \u00e5 understreke at disse ressursene langt p\u00e5 vei er tenkt dekket inn gjennom en omdisponering av ressurser gjennom samordningen mellom Delprosjekt Bygningsdrift og Delprosjekt Studieadministrasjon. I bemanningsplanen er det lagt opp til fem \u00e5rsverk som skal ivareta servicesenteret og resepsjonstjenestene p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien og fire \u00e5rsverk som skal l\u00f8se arbeidsoppgavene som er lagt til arealforvaltningsgruppen. Disse funksjonene skal bidra til \u00e5 ivareta driftsoppgaver som tidligere har lagt til den studieadministrative virksomheten, og i det foreliggende forslaget til organisering flyttes b\u00e5de oppgaver og ressurser til driftsorganisasjonen. N\u00e5r det gjelder driftssentralen ser delprosjektet at det p\u00e5 sikt vil v\u00e6re behov for ressurser som h\u00f8gskolen ikke disponerer pr. i dag. Det er i f\u00f8rste omgang tatt h\u00f8yde for en bemanning p\u00e5 seks \u00e5rsverk, som inkluderer de fem \u00e5rsverkene h\u00f8gskolen har til disposisjon pr. i dag, samt inndekning for en innleid ressurs ved Avdeling for helse- og sosialfag. I tillegg ser prosjektet behov for en \u00f8kning p\u00e5 ytterligere to \u00e5rsverk i driftssentralen dersom driftsorganisasjonen skal l\u00f8se de oppgavene som er beskrevet i funksjonsplanen, herunder oppgaver som vil gi \u00f8kt servicekvalitet for brukerne og bedre kvalitetssikring og internkontroll. Det er foresl\u00e5tt at gruppen som skal arbeide med arealforvaltning/rombooking skal best\u00e5 av fire \u00e5rsverk 5. I dag bruker h\u00f8gskolen ca. to \u00e5rsverk p\u00e5 rombooking. En brukerunders\u00f8kelse som ble gjennomf\u00f8rt h\u00f8sten 2012 avdekket mangler i rom- og timeplanleggingen ved alle tre avdelingene. Arealforvaltningsgruppen er tiltenkt ansvar for \u00e5 forvalte alle deler av bygningsmassen p\u00e5 Kronstad, i M\u00f8llendalsveien og h\u00f8gskolenes \u00f8vrige lokasjoner. Enheten vil fungere som et bindeledd mellom de 5 Se eget notat om ressursplan for arealforvaltningsgruppen 6\n\n58 ulike brukerne/aktivitetene i bygget, og se til at rombruken koordineres med vedlikeholdsoppgaver, renhold, m.m. Gruppen vil utarbeide statistikker og oversikter over avvik, servicefunksjoner, renhold, m.m. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re arealforvaltningsgruppen som vil ha hovedansvar for det nevnte FDVsystemet, samt integrasjon mellom andre systemer som vil gi god sporbarhet og oversikt for h\u00f8gskolen og god servicekvalitet til ansatte og brukere. Delprosjekt Studieadministrasjon Arbeidet med funksjons- og bemanningsplaner for den fremtidige studieadministrasjonen ved h\u00f8gskolen har blitt ivaretatt av en prosjektgruppe ledet av utdanningsdirekt\u00f8r. Planene er utarbeidet i samr\u00e5d med h\u00f8gskoleledelsen, tjenestemannsorganisasjonene, studentene, studieadministrasjonen og avdelingsledelsen. Funksjons- og bemanningsplanen for utdanningsadministrasjonen er bygget p\u00e5: Rapportene og h\u00f8ringsuttalelsene fra tidlige faser i delprosjektet Styrets vedtak i juni, som ga en retning for hvordan de administrative funksjonene innenfor utdanningsfeltet skulle organiseres Samtaler med dekanene om hvordan styrevedtaket skulle forst\u00e5s Innspill fra avdelingene Innspill fra studieadministrasjonene, b\u00e5de de avdelingsvise administrasjonene og Seksjon for utdanning Diskusjon med Studentparlamentet, som har kommet med innspill til utkastet Utkast til funksjonsplan har ogs\u00e5 blitt presentert underveis i prosessen; p\u00e5 ledersamling, i m\u00f8te med administrasjonene og p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5, med muligheter for innspill og kommentarer. Funksjons- og bemanningsplan I l\u00f8pet av denne fasen i prosjektarbeidet har en valgt \u00e5 benytte begrepet utdanningsadministrasjon heller enn studieadministrasjon. Dette for \u00e5 poengtere at en ny organisering av de administrative funksjonene er tenkt \u00e5 styrke st\u00f8ttefunksjonene mot avdelingene og faglig-administrativ ledelse p\u00e5 alle niv\u00e5 ved at det legges opp til stillinger i som vil arbeide mer med utvikling og utredning, i tillegg til driftsoppgavene som ligger til studieadministrasjonen. Planene er utarbeidet med tanke p\u00e5 \u00e5 kunne m\u00f8te h\u00f8gskolens behov for utdanningsadministrativ kompetanse knyttet opp til: Kvalitetssikring og -utvikling av st\u00f8ttetjenester mot undervisnings-/forskerpersonale og studenter, basert p\u00e5 rapportene fra arbeidet i delprosjektets tidlige faser Utvikling av n\u00f8dvendig kompetanse for \u00e5 m\u00f8te strategiske m\u00e5lsetninger som beskrevet i Strategisk plan , f.eks. n\u00e5r det gjelder administrativ st\u00f8tte med tanke p\u00e5 universitetsambisjonen, til ph.d-studier, internasjonalisering og internasjonale opptak Det foresl\u00e5s en organisering av utdanningsadministrasjonen hvor ressursene fordeler seg mellom et sentralt niv\u00e5, som yter felles tjenester til hele organisasjonen, og avdelingsvise administrasjoner, som ivaretar mer fagn\u00e6re oppgaver: 7\n\n59 Utdanningsadministrasjonen ved avdelingene ledes av avdelingens kontorsjef, og har sin rapporteringslinje til avdelingens faglig-administrative leder, dekan. Utdanningsseksjonen i fellesadministrasjonen har sin rapporteringslinje til utdanningsdirekt\u00f8r, og omfatter Studieadministrativt kontor, Internasjonalt kontor, Opptakskontoret og stabsfunksjoner, herunder Utdanningskvalitet og Studenttorget. Studieadministrativt kontor, Internasjonalt kontor og Opptakskontoret ledes av kontorsjef, som har ansvar for daglig drift av kontoret og personalansvar for medarbeiderne i egen enhet. Daglig drift og koordinering av tjenestene lagt til Studenttorget ivaretas av en arbeidsleder, mens personalansvaret fordeles p\u00e5 utdanningsdirekt\u00f8r 6 og avdelingenes kontorsjefer 7. Utdanningsdirekt\u00f8r har i tillegg personalansvar for den \u00f8vrige staben og lederne i fellesadministrasjonen. De avdelingsvise utdanningsadministrasjonene vil v\u00e6re noe ulikt organisert, bl.a. p.g.a ulike behov knyttet til praksis. De administrativt ansatte her vil som tidligere rapportere til kontorsjef/dekan. Som det fremg\u00e5r av figuren over, vil fellestjenestene levere tjenester til avdelingene. Den store forskjellen fra tidligere er etableringen av et Studieadministrativt kontor som er tenkt satt opp med en leder og ansatte med avdelingsspesifikk kompetanse. I en slik modell sikres utvikling av enhetlige tjenester mot studentene, samtidig som avdelingenes s\u00e6rskilte behov ivaretas. 6 For grunnbemanningen i Studenttorget 7 Kontorsjefene har personalansvar for avdelingenes studiekonsulenter, som skal bidra til bemanningen av Studenttorget. 8\n\n60 Fellesadministrasjonens utdanningsseksjon skal ivareta det administrative ansvaret for oppgaver som ved fellesl\u00f8sninger bidrar til standardisering, effektivisering, robuste administrasjonsmilj\u00f8, kvalitetssikring og utvikling, s\u00e5 som: Eksamensgjennomf\u00f8ring (i samarbeid med avdelingene og arealforvaltningsgruppen) Vitnem\u00e5l/karakterutskrifter Studieadministrativ saksbehandling (klagesaker, privatister m.m.) Studenttorget (studieadministrativ f\u00f8rstelinjetjeneste og selvbetjeningsl\u00f8sninger) Opptak Internasjonalisering Systemansvar (FS, It s Learning m.m.) Kvalitetssikring og utvikling m.m. Utdanningsadministrasjonen ved avdelingene skal ivareta det administrative ansvaret for fagn\u00e6re oppgaver s\u00e5 som: Praksisadministrasjon Studieveiledning Eksamensplanlegging, i henhold til l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene inkl. sensoroppnevning Oppgaver knyttet til utdanningskvalitet, f.eks. r\u00e5dgivning i forbindelse med etablering og utvikling av fag- og studieplaner, s\u00f8knader til NOKUT-akkreditering, utredning, saksbehandling m.m., m.m. Detaljene mht funksjons- og bemanningsplaner b\u00e5de for fellesadministrasjonen og de avdelingsvise utdanningsadministrasjoner er beskrevet grundig i funksjons- og bemanningsplanene der ogs\u00e5 organisasjonskartene fremg\u00e5r. Formalisering av lederoppgaver Ut fra dette forslaget til organisering har det v\u00e6rt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om h\u00f8gskolen n\u00e5 oppretter et helt nytt lederniv\u00e5. Forslaget inneb\u00e6rer ikke at det opprettes et nytt lederniv\u00e5, men at stillinger som pr. i dag er tillagt lederansvar og lederoppgaver, formaliseres som kontorsjefstillinger. 8 Det er ogs\u00e5 et viktig poeng at disse stillingene ikke er rene lederstillinger, men har en sv\u00e6rt stor andel av sine arbeidsoppgaver i daglig drift p\u00e5 linje med andre medarbeidere i enhetene. Studenttorget og Studieadministrativt kontor Det foreliggende forslaget til organisering er et resultat av en langvarig prosess og har v\u00e6rt vurdert \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med styrets vedtak i sak 61/13. I forslaget beskrives Studenttorget og Studieadministrativt kontor som nye enheter innenfor utdanningsadministrasjonen ved h\u00f8gskolen, og omtales derfor her spesielt: Studenttorget et kvalitetsmessig l\u00f8ft for h\u00f8gskolens st\u00f8rste brukergruppe Studenttorget skal v\u00e6re h\u00f8gskolens f\u00f8rstelinjetjeneste ut mot studentene, og v\u00e6re et knutepunkt for de samlede studieveiledningstjenestene ved h\u00f8gskolen. Studenttorget vil ogs\u00e5 v\u00e6re et naturlig kontaktpunkt for eksterne akt\u00f8rer, som f.eks. SiB, for samarbeid med h\u00f8gskolen om tjenester for studenter. Det har lenge v\u00e6rt et \u00f8nske fra studentene \u00e5 f\u00e5 et felles sted for studenthenvendelser, og denne funksjonen legges til Studenttorget. 8 Unntaket er \u00e9n stilling, leder for Opptakskontoret, som i bemanningsplanen tillegges personalansvar i tillegg til \u00f8vrig lederansvar og oppgaver, og derfor oppjusteres til kontorsjef. I tillegg opprettes det \u00e9n lederstilling for Studieadministrativt kontor, som blir en ny enhet i h\u00f8gskolen. 9\n\n61 Rapportene fra de tidlige fasene i delprosjektet viste at det er behov for en styrking av den studieadministrative kompetansen i f\u00f8rstelinjetjenesten. For \u00e5 betjene ca 6000 studenter p\u00e5 Kronstad og 1000 studenter i M\u00f8llendalsveien, kreves det ressurser til Studenttorget. For \u00e5 im\u00f8tekomme behovet for tilstrekkelige ressurser og kompetanse, er det foresl\u00e5tt en organisering av Studenttorget gjennom et samarbeid mellom avdelingene og fellesadministrasjonen. Bemanningen i torget skal v\u00e6re tilpasset bruken gjennom \u00e5ret: En fast grunnbemanning fra fellesadministrasjonen, under ledelse av en r\u00e5dgiver, vil ha hovedansvar for fellesoppgavene til Studenttorget Studiekonsulenter fra avdelingene, med fag- og avdelingsspesifikk kompetanse, bidrar til bemanningen av Studenttorget gjennom en rotasjonsordning. 9 Studenttorget skal ogs\u00e5 bemannes opp av spesifikk kompetanse i tr\u00e5d med \u00e5rshjulet: medarbeidere fra Opptakskontoret bidrar i relevante perioder, medarbeidere fra Internasjonalt kontor bidrar n\u00e5r det n\u00e6rmer seg s\u00f8knadsfrist for utveksling o.l. En god f\u00f8rstelinjetjeneste vil v\u00e6re sv\u00e6rt viktig for \u00e5 frigj\u00f8re tid og ressurser for den utdanningsadministrative andrelinjen, og vil gj\u00f8re det enkelt for studentene \u00e5 finne svar p\u00e5 sine sp\u00f8rsm\u00e5l. Studenttorget vil, ogs\u00e5 sammen med gruppen som arbeider med romplanlegging, ogs\u00e5 ha et s\u00e6rskilt ansvar for utvikling av 0.-linjetjenestene (selvbetjeningsl\u00f8sningene) for studentene ved h\u00f8gskolen. Til sammen vil dette utgj\u00f8re et stort kvalitetsmessig l\u00f8ft for h\u00f8gskolens st\u00f8rste brukergruppe. Studieadministrativt kontor m\u00e5lrettet arbeid med kvalitetssikring og -utvikling Studieadministrativt kontor skal ivareta de funksjonene og oppgavene som med fordel kan samles i fellesadministrasjonen. Kontoret vil gi gode st\u00f8ttetjenester til avdelingene, og vil kunne gi avlastning og etablere back-up l\u00f8sninger i h\u00f8yintensive perioder som f.eks. i eksamensperioder. Kontoret vil ha et robust administrasjonsfaglig arbeidsmilj\u00f8, og vil kunne jobbe m\u00e5lrettet med kvalitetssikring og -utvikling innenfor det studieadministrative feltet. Dette vil sikre lik forvaltningspraksis i henhold til lover og regelverk, uavhengig av studentenes avdelingstilh\u00f8righet. Kontoret vil ogs\u00e5 ha ansvar for vedlikehold og oppbygning av utdanningsinformasjon i FS og vil utgj\u00f8re et robust milj\u00f8 som kan ha fokus p\u00e5 \u00e5 utvikle bruken av FS ved h\u00f8gskolen, b\u00e5de kvantitativt og kvalitativt. Eksempelvis vil et st\u00f8rre trykk p\u00e5 bruken av undervisningsmodulen i FS kunne bety mye for samarbeidet om timeplanlegging og integrasjon med Time Edit, og p\u00e5 sikt ogs\u00e5 It s Learning. Disse, og andre utviklingsoppgaver som p\u00e5 sikt vil v\u00e6re ressursbesparende for h\u00f8gskolen, vil dette kontoret f\u00e5 et operativt ansvar for \u00e5 utf\u00f8re. Studieadministrativt kontor skal bemannes gjennom en omdisponering av noen av dagens ressurser fra lokale niv\u00e5 til fellesadministrasjonen i omstillingsprosessen. Samlet vurdering av ressursbruk knyttet til bygningsdrift og utdanningsadministrasjon Funksjonsplanene tar sikte p\u00e5 \u00e5 profesjonalisere tjenestene og \u00f8ke servicekvaliteten p\u00e5 st\u00f8ttetjenestene ut mot brukerne, b\u00e5de studentene og undervisnings- og forskerpersonalet. I henhold til planene vil en flytte en del administrative oppgaver fra undervisnings- og 9 P\u00e5 denne m\u00e5ten oppn\u00e5r en optimal ressursutnyttelse og muliggj\u00f8r kompetanseoverf\u00f8ring mellom sentrale og lokale niv\u00e5er i organisasjonen. 10\n\n63 utdanningsadministrasjonen og driftsorganisasjonen er tett sammenvevd n\u00e5r det gjelder oppgave- og ressursfordeling, medf\u00f8rer stans i omstillingen av studieadministrasjonen ogs\u00e5 stans i prosessen for deler av driftsorganisasjonen. Styrevedtaket Det er h\u00f8gskoledirekt\u00f8rens oppfatning at oppgavefordelingen mellom fellesadministrasjonen og avdelingene i de foreliggende planene er i tr\u00e5d med styrets vedtak i sak 61/13. Det fremg\u00e5r tydelig av funksjons- og bemanningsplaner for utdanningsadministrasjonen at fagn\u00e6re oppgaver, slik de er omtalt i styrevedtaket, foresl\u00e5s lagt til avdelingsadministrasjonene i den nye organisasjonsstrukturen. Oppgavene som foresl\u00e5s samlet i en fellesadministrasjon bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsetningene i styrevedtaket. Innspill fra dekanene For \u00e5 f\u00e5 konkrete innspill til en organisatorisk l\u00f8sning som h\u00f8gskolen kan v\u00e6re omforent om, ble avdelingsledelsen i brev av 27. november bedt om \u00e5 skissere forslag til oppgave- og ressursfordeling som ivaretar behovene utdanningsadministrasjonen m\u00e5 im\u00f8tekomme. Dekanene fikk frist fredag 6. desember med \u00e5 utarbeide et slikt forslag. Innenfor tidsrammen frem til styresaken skulle v\u00e6re styrets medlemmer i hende, har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 utarbeide noe nytt forslag til organisering basert p\u00e5 disse innspillene. Innspillene f\u00f8lger derfor saken som vedlegg. Disse innspillene m\u00e5 tas med i det videre arbeidet med organisering av administrasjonen, og m\u00e5 ligge til grunn for n\u00f8dvendige tilpasninger og justeringer i tiden fremover. I lys av det foreliggende organisasjonsforslaget, kan vi forel\u00f8pig kommentere noen av innspillene: Avdelingene er ikke omforente i tilbakemeldingene p\u00e5 hvilke funksjoner som etter deres mening kan samles i en fellesadministrasjon: Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning er i all hovedsak enige i funksjonsog oppgavefordelingen slik den er beskrevet i funksjons- og bemanningsplanen for utdanningsadministrasjonen. Avdeling for l\u00e6rerutdanning \u00f8nsker \u00e5 beholde flere oppgaver i avdelingsadministrasjonen enn det som er beskrevet i funksjons- og bemanningsplanen for utdanningsadministrasjonen. Avdelingene vurderer imidlertid ressursbehovet slik at de ikke vil kunne overf\u00f8re nok ressurser til fellesadministrasjonen til at oppgavene for avdelingene skal kunne utf\u00f8res i tr\u00e5d med det foreliggende forslaget. Tallet varierer litt fra avdeling til avdeling, men hovedsakelig \u00f8nskes 2/3 av eksisterende ressurser beholdt i avdelingsadministrasjonene. Dekanene stiller seg samlet bak to punkter, som blir kommentert her: organiseringen av Studenttorget og sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til ressursbruk. 1) Studenttorget Dekanene viser her til l\u00f8sninger som fungerer godt i dagens situasjon. De foresl\u00e5r at servicesenteret/resepsjonen fortsatt skal ivareta noen studentrelaterte oppgaver. Det grundige kartleggingsarbeidet som ble utf\u00f8rt av n\u00e6rmere 40 studieadministrative medarbeidere i den f\u00f8rste fasen i Delprosjekt Studieadministrasjon tilsier at denne l\u00f8sningen m\u00e5 tilpasses en ny situasjon i nye bygg. 12\n\n65 Tr\u00f8ndelag, H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, Lund universitet, H\u00f8gskolen i Buskerud og H\u00f8gskolen i Sogn og Fjordane. Dimensjoneringen i den foresl\u00e5tte bemanningsplanen for HiB er et forsiktig estimat i sammenligning med de nevnte institusjonene. I tabellen nedenfor er det gitt et estimat p\u00e5 sammenhengen mellom stillingsressurser og arbeidsoppgaver/omfang. Arbeidsoppgaver merket bl\u00e5tt kan gjennomf\u00f8res med dagens bemanning. Arbeidsoppgaver merket r\u00f8dt krever h\u00f8yere bemanning. Antall stillinger Utf\u00f8rte abeidsoppgaver Forbedringer og nye arbeidsoppgaver i Timeedit Rom- og timeplanleggere legger inn timeplan for gjeldende studiesemester TimeEdit databasen 2 oppdateres ikke. Klasser og fag f\u00f8res uvhenging FS-koder (l\u00e6rere f\u00f8res ikke) Ansatte og studenter foretar selv oppdateringer og reservasjoner p\u00e5 web reservasjon Romplaner EVO kontor + 2 Alle rom- og timeplaner f\u00f8res med FS-koder Teamet bidrar med romplan til avvikling av eksamen (AL og AI) Koordinerer og reserverer spesialrom Ansvar for oppdateringer og reservasjoner alle timeplaner blir korrekt 4 totalt oppdatert Integrasjon til FS, It s Learning, Outlook, web, mobil og FDV-system (studentene varsles automatisk om timeplanendringer p\u00e5 SMS) All informasjon om undervisning, eksamen og praksis samles i TimeEditdatabsen. Ansvar for reservasjonssystemer (grupperom og m\u00f8terom) Arrangementsupport for interne brukere (konferanser, seminarer m.m) Databaseoppdateringer i TimeEdit Arealforvaltnings-oppgaver driftsseksjon Arealforvaltnings-ansvar for Kronstad og M\u00f8llendalsveien (undervisningsrom, kontorarealer, m.m) Koordinere utleie av lokaler til faste leietakere (SiB, Studia) og eksterne brukere, herunder ogs\u00e5 utleie av kultursal Ansvar for leiekontrakter Arrangementsupport leietakere/event m.m. Ansvar for vedlikehold av FDV-database. Superbrukere av systemet Ansvar for statistikker/rapporter over arealbruk TimeEdit og FDVsystem (energieffektivisering, avvik m.m.) Sekret\u00e6rfunksjoner for driftsenheten Tabellen lar seg illustrere i f\u00f8lgende fremstilling: 14\n\n66 Det vil v\u00e6re hensiktsmessig at en ser an dimensjoneringen p\u00e5 arealforvaltningsgruppen etter hvert, men at en starter med det antall \u00e5rsverk som er foresl\u00e5tt. Gjennom hele prosjektprosessen har det v\u00e6rt kommunisert at den nye organiseringen skal tilpasses og justeres etter behov, og dette m\u00e5 gj\u00f8res i samarbeid med avdelingene. Ovenst\u00e5ende eksempel med arealforvaltningsgruppen illustrerer situasjonen ogs\u00e5 for de andre administrative omr\u00e5dene som er under omstilling: omfanget av oppgavene som skal utf\u00f8res er kartlagt og beskrevet gjennom prosjektprosessene. Det arbeidet som har v\u00e6rt gjort n\u00e5r det gjelder \u00e5 beskrive fremtidens oppgaver (funksjonsplanene) og \u00e5 kartlegge dagens oppgaver (beskrevet i rapportene fra fase 1) gir grunnlag for \u00e5 tilpasse oppgavel\u00f8sning og ressurser. Dersom det ikke finnes ressurser til \u00e5 l\u00f8se oppgavene, m\u00e5 noen oppgaver velges vekk. Informasjon og medvirkning Det har v\u00e6rt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om medvirkningen har v\u00e6rt tilstrekkelig i denne fasen av prosjektet, og om det burde v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en formell h\u00f8ring i organisasjonen om funksjons- og bemanningsplanene. Fremdriftsplanen for delprosjektene ble utarbeidet for \u00e5 im\u00f8tekomme styrets vedtak om \u00e5 f\u00e5 endelig og ferdigstilt forslag til fremtidig organisering forelagt innen utgangen av h\u00f8stsemesteret Det fremg\u00e5r av fremdriftsplanen at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re en formell h\u00f8ring om funksjons- og bemanningsplaner i organisasjonen i l\u00f8pet av denne fasen. Som tidligere nevnt er planene utarbeidet i samr\u00e5d med avdelingsledelsen, tjenestemannsorganisasjonene, administrasjonen og studentene. Vedlagt saken f\u00f8lger en oversikt over m\u00f8ter mellom delprosjektledelsen og ber\u00f8rte parter i omstillingsprosessen i forbindelse med utarbeiding av funksjons- og bemanningsplan for utdanningsadministrasjonen. Tilsvarende m\u00f8ter har v\u00e6rt holdt for Delprosjekt Bygningsdrift. Biblioteket har r\u00e5df\u00f8rt seg med Bibliotekr\u00e5det og tjenestemannsorganisasjonene. I tillegg til disse m\u00f8tene har det v\u00e6rt avholdt egne informasjonsm\u00f8ter rettet mot medarbeidere under omstilling, arbeidet har v\u00e6rt tema p\u00e5 dekanm\u00f8ter, i Samlokaliseringsr\u00e5det og i AMU, det har blitt opprettet en egen e-postboks for \u00e5 ivareta muligheten til \u00e5 komme med innspill og 15\n\n67 kommentarer gjennom hele prosjektprosessen, planene har v\u00e6rt diskutert med administrasjonene og prosjektarbeidet har v\u00e6rt fast punkt p\u00e5 agendaen i m\u00f8ter p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5. H\u00f8gskolen har en egen kommunikasjonsmedarbeider som jobber med informasjonsformidling knyttet til Organisasjons- og Byggprosjektet. Det er opprettet egne interne nettsider for \u00e5 ivareta behovet for informasjon i prosessene. All dokumentasjon av prosessen, rapporter, planer, m\u00f8tereferater og nyheter knyttet til samlokaliseringen p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien er tilgjengelig for alle h\u00f8gskolens ansatte p\u00e5 disse nettsidene. I forbindelse med omstillingsarbeidet har det blitt utarbeidet s\u00e6rskilt informasjon til medarbeidere under omstilling, og det har v\u00e6rt avholdt omstillingssamtaler med alle disse. Deler av samtalene omhandlet informasjon; hvorvidt medarbeiderne hadde opplevd \u00e5 f\u00e5 den informasjonen de har hatt behov for i tilknytning til omstillingen og om det hadde v\u00e6rt tydelig hvor en kunne henvende seg med sp\u00f8rsm\u00e5l eller innspill. Flertallet av medarbeiderne sa seg enig i dette. H\u00f8gskoledirekt\u00f8rens merknader H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren viser til sakens dokumenter og framhever at det har v\u00e6rt gjort et grundig og systematisk omstillingsarbeid for \u00e5 komme fram til en ny modell for organisering av de administrative tjenestene for H\u00f8gskolen i Bergen. Det skal heller ikke legges skjul p\u00e5 at prosessene har v\u00e6rt krevende og st\u00f8tt p\u00e5 en god del motstand underveis. Dette er normalt for omstillingsprosesser og forst\u00e5elig ettersom prosjektene har v\u00e6rt omfattende. Selv om informasjonstjenesten har v\u00e6rt styrket i perioden s\u00e5 har det likevel for mange v\u00e6rt vanskelig \u00e5 holde seg l\u00f8pende oppdatert under veis. Et betydelig antall ansatte har deltatt i prosessene fram til den endelige utformingen. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren vil derfor takke alle som har bidratt med tid og innsats, med konstruktive og kritiske innsspill, alle like viktige i prosesser som dette. Som \u00f8verste leder for den samlede administrative virksomheten mener h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren at det forslaget som legges fram her er gjennomarbeidet og framtidsretta og legger vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utnyttet de samlede administrative ressursene p\u00e5 en kvalitetsmessig god m\u00e5te. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren har merket seg styrets \u00f8nske om \u00e5 oppn\u00e5 en rasjonaliseringsgevinst i forbindelse med omstillingsprosjektet. Dette kan man ikke f\u00e5 til uten \u00e5 endre dagens organisasjonsmodell. Mandatet til Organisasjonsprosjektet beskriver form\u00e5let med prosjektet som kvalitetssikring/- utvikling av st\u00f8ttetjenestene til kjernevirksomheten, samt kultur- og merkevarebygging for H\u00f8gskolen i Bergen. De tidlige prosjektfasene har vist hvor administrativ praksis m\u00e5 endres og/eller utvikles for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lsetningene, og de foreliggende funksjons- og bemanningsplanene reflekterer dette. Effektiviseringsgevinsten man oppn\u00e5r med den foresl\u00e5tte organiseringen er dermed ikke en direkte kostnadseffektivisering. Den inneb\u00e6rer derimot at h\u00f8gskolen, ved \u00e5 etablere en ny organisering og omdisponere ressursene, vil kunne utf\u00f8re langt flere oppgaver og f\u00e5 et kvalitetsmessig l\u00f8ft. Dette er i tr\u00e5d med prosjektmandatet: det vil ruste organisasjonen forvaltningsmessig for \u00e5 im\u00f8tekomme krav i lov- og regelverk, og gi h\u00f8gskolen en robust og kompetent administrasjon som yter gode st\u00f8ttetjenester til avdelingene - ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 fremtidens behov og skisserte m\u00e5lsetninger i Strategisk plan. En slik opprustning av administrasjonen innenfor dagens organisering ville krevd tilf\u00f8ring av ressurser i en st\u00f8rrelsesorden som ville medf\u00f8rt en betydelig kostnad for h\u00f8gskolen. 16\n\n68 Kompleksiteten i oppgavene som venter h\u00f8gskolens driftsorganisasjon i nye bygg er langt st\u00f8rre enn i dag, og \u00e5 videref\u00f8re dagens organisasjon for \u00e5 l\u00f8se morgendagens oppgaver vil v\u00e6re lite heldig. Rapportene fra tidligere faser i Delprosjekt Studieadministrasjon har ogs\u00e5 vist at dagens organisering av de studieadministrative tjenestene - med noen viktige unntak - fungerer for \u00e5 l\u00f8se dagens behov. Denne organiseringen er imidlertid ikke rustet til \u00e5 m\u00f8te morgendagens behov for tjeneste- og kompetanseutvikling, som h\u00f8gskolens strategiske m\u00e5lsetninger fordrer. De tre delprosjektene i Organisasjonsprosjektet, Studieadministrasjon, Bygningsdrift og Biblioteket, har v\u00e6rt i funksjon siden mai Arbeidet med alle de tre delprosjektene har i stor grad v\u00e6rt basert p\u00e5 bred arbeidstakermedvirkning, og den kompetansen relevante medarbeidere besitter p\u00e5 aktuelle administrative fagomr\u00e5der. N\u00e6rmere 70 medarbeidere ved h\u00f8gskolen har v\u00e6rt direkte involvert i prosjektarbeidet i st\u00f8rre eller mindre grad. I tillegg har flere medarbeidere og studenter v\u00e6rt involvert, gjennom samarbeid eller i ulike r\u00e5d og grupper som ogs\u00e5 har st\u00f8ttet prosjektarbeidet p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Tillitsvalgte p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5 har ved flere anledninger uttrykt misn\u00f8ye med gjennomf\u00f8ringen av omstillingsprosessen, to ganger uttrykt gjennom brev til styremedlemmer. En gjennomgang av referatene fra m\u00f8ter p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5 viser at det i liten grad rettes kritikk mot innholdet i planene 13, og at kritikken dreier seg om informasjonsflyt og muligheter til medvirkning. Det ser derfor ut til at kritikken dreier seg mer om prosess enn resultat. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren har forst\u00e5else for at tempoet i prosessene har gjort informasjonsarbeidet utfordrende. Prosessene har i mange tilfeller g\u00e5tt fort, og det har derfor skjedd mye i prosjektene mellom hver gang det har v\u00e6rt holdt formelle m\u00f8ter p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren har derfor fors\u00f8kt \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette ved \u00e5 invitere de tillitsvalgte p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5 til uformelle m\u00f8ter i tillegg til de formelle IDF-m\u00f8tene. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren valgte \u00e5 stoppe organisasjonsprosjektet p\u00e5 bakgrunn av informasjon om \u00f8kende motstand mot gjennomf\u00f8ringen av planene fra mange hold i organisasjonen. Flere faktorer har spilt inn: motforestillinger fra ledelsen i avdelingene, misn\u00f8ye fra de tillitsvalgte uttrykt i flere sammenhenger og tvetydige signaler fra styret fremkommet gjennom diskusjoner i forbindelse med gjennomgang av status i styrem\u00f8tene. Den \u00f8kende styrken i motstanden kan tyde p\u00e5 at den har samlet st\u00f8tte i mer uformelle sammenhenger. Samlet sett ser h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren det som n\u00f8dvendig at administrasjonen f\u00e5r styrets uttrykte tillit for \u00e5 kunne g\u00e5 videre med omstillingsarbeidet. En stans i omstillingsprosessen er sv\u00e6rt beklagelig for h\u00f8gskolen, og risikoen i prosjektene er allerede \u00f8kt betydelig med tanke p\u00e5 fremdrift og en vellykket innflytting og studiestart p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien h\u00f8sten Det er likevel viktig at h\u00f8gskolen er omforent om organiseringen av de administrative funksjonene som skal l\u00f8se s\u00e5 viktige oppgaver for h\u00f8gskolens st\u00f8rste brukergrupper. Det er vesentlig at en ny organisering f\u00e5r benytte v\u00e5ren til \u00e5 trene seg i sine nye roller for \u00e5 v\u00e6re fullt operativ til studiestart. Det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 utarbeide et nytt, gjennomarbeidet forslag til organisasjonsstruktur og implementere dette innenfor den tidsrammen h\u00f8gskolen har til r\u00e5dighet. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren er derfor av den oppfatning at det eneste realistiske alternativet til det forslag til 13 Med unntak av det som tidligere er nevnt n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om lederniv\u00e5er, samt at det er referert bekymringer knyttet til om oppgavene i servicesenteret/resepsjonen er interessante nok og at saksbehandlingsoppgaver burde v\u00e6rt lagt inn i stillingene. 17\n\n69 organisering en har lagt til grunn for omstillingsarbeidet, er \u00e5 videref\u00f8re n\u00e5v\u00e6rende organisering av de administrative tjenestene knyttet til drift og utdanningsadministrasjon. Dette er basert p\u00e5 f\u00f8lgende konsekvensvurdering: Konsekvensene av en stans i prosessen kan deles i tre kategorier: 1. En midlertidig stans, uten at det skal gj\u00f8res endringer i funksjons- og bemanningsplaner, medf\u00f8rer i praksis at en mister 1 \u00bd-2 mnd i omstillingsprosessen. Administrativt tilsatte f\u00e5r mindre tid til \u00e5 trene seg i sine nye roller f\u00f8r studiestart. 2. Dersom det skal gj\u00f8res st\u00f8rre endringer i de foreliggende funksjons- og bemanningsplanene for utdanningsadministrasjonen og driftsorganisasjonen, m\u00e5 planene utarbeides p\u00e5 nytt. Dette er et stort og omfattende arbeid, som ikke kan utf\u00f8res i l\u00f8pet av tidsrammen frem til samlokalisering p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. H\u00f8gskolen vil dermed ikke v\u00e6re rustet til \u00e5 utf\u00f8re de ber\u00f8rte administrative funksjonene p\u00e5 en god m\u00e5te. 3. En reversering av prosessen, med en videref\u00f8ring av dagens organisering av de administrative funksjonene, vil ogs\u00e5 stille h\u00f8gskolen i en vanskelig situasjon: Mindre handlingsrom. Dagens studieadministrasjon og bygningsdrift slukes i daglig drift, og det levnes liten tid til kvalitetsutvikling, profesjonalisering og fremtidsretting. H\u00f8gskolen har, uavhengig av organisasjonsstruktur, behov for \u00e5 profesjonalisere driften av flere omr\u00e5der det i dag ikke eksisterer systemer for. Det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 videreutvikle administrasjonen for \u00e5 ivareta nye oppgaver som f\u00f8lger av h\u00f8gskolens vedtatte strategier og ambisjoner. Dette er grundig beskrevet i dokumentasjon utarbeidet som ledd i prosjektarbeidet. Studentene har etterlyst en enhetlig service og lik praktisering av regelverket p\u00e5 tvers av avdelingene. Dette er tenkt im\u00f8tekommet gjennom etablering av Studenttorget og en felles enhet for studieadministrasjon. Det vil bli vanskelig \u00e5 etablere en fungerende resepsjonstjeneste. Dette f\u00e5r konsekvenser for betjeningen av h\u00f8gskolens FDV-system, posth\u00e5ndtering, telefonsentral m.m. Kravene til arealutnyttelse p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien og graden av kompleksitet i dette arbeidet vil gj\u00f8re dette til en uh\u00e5ndterbar oppgave dersom den ikke ivaretas av en felles enhet. Det vil heller ikke v\u00e6re ressurser til \u00e5 arbeide med n\u00f8dvendige systemintegrasjoner som f.eks. mellom FDV-systemet, Time Edit, FS g It s Learning. Prosjektgruppen for Organisasjonsprosjektet, dr\u00f8ftet situasjonen i m\u00f8te 2. desember og stilte seg der samlet bak f\u00f8lgende r\u00e5d til h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren og styret: Styret m\u00e5 ta stilling til funksjonsniv\u00e5 Det m\u00e5 fattes et vedtak, og hele organisasjonen m\u00e5 forholde seg til dette vedtaket uten \u00e5 kaste bort mer tid Brukerne av de administrative tjenestene m\u00e5 v\u00e6re i fokus for beslutningene Det m\u00e5 v\u00e6re \u00f8kt fokus og ressurser til utvikling av 0.-linjetjenestene Dekanatene m\u00e5 utarbeide sitt eget alternative forslag p\u00e5 funksjonsniv\u00e5 (ref. vedlagte innspill fra dekanene) Forslaget som n\u00e5 forelegges h\u00f8gskolens styre er basert p\u00e5 et grundig og omfattende arbeid gjennom 1 \u00bd \u00e5r. Sv\u00e6rt mange medarbeidere har lagt ned et stort stykke arbeid i forslaget til utformingen av en ny organisasjonsstruktur. Dersom denne innsatsen ikke blir tatt vare p\u00e5, vil det med stor sannsynlighet skape negative ringvirkninger i organisasjonen. 18\n\n70 P\u00e5 den annen side er det i en sen fase ogs\u00e5 kommet innspill fra avdelingene om ressurs- og oppgavefordeling mellom avdelingene og fellesadministrasjonen. Som beskrevet tidligere i saken er tiden n\u00e5 for knapp til \u00e5 ta dette inn i organiseringen av administrasjonen. Det vil imidlertid v\u00e6re viktig \u00e5 ta med seg disse innspillene, og den organisasjonsform som n\u00e5 velges m\u00e5 evalueres f\u00f8r det er g\u00e5tt for lang tid etter innflytting - ogs\u00e5 sett i lys av disse innspillene. Den nye organiseringen av administrasjonen m\u00e5 ta hensyn til s\u00e6rtrekk og spesielle behov p\u00e5 avdelinger og i fagmilj\u00f8er, og bidra til at st\u00f8ttefunksjonene til avdelingene fungerer best mulig. Forslaget som n\u00e5 legges frem for styret har v\u00e6rt forhandlet med de ansattes organisasjoner. Protokoller fra forhandlingene f\u00f8lger vedlagt. P\u00e5 denne bakgrunn anbefaler h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren at styret fatter F\u00f8lgende vedtak: Styret slutter seg til den foresl\u00e5tte organisering av h\u00f8gskolens bibliotek Styret slutter seg til den foresl\u00e5tte organisering av bygningsdrift og utdanningsadministrasjon. Styret ber om at en i implementeringsfasen tar tilb\u00f8rlig hensyn til de innspill som er kommet fra avdelingene for n\u00f8dvendige tilpasningene. Av hensyn til effektiviseringsbehovet og h\u00f8gskolens \u00f8konomi, ber styret om at antall nye \u00e5rsverk i biblioteks-, bygningsdrifts- og utdanningsadministrasjonen begrenses til et minimum. Det forutsettes at den vedtatte strukturen evalueres senest v\u00e5ren 2016 Audun Rivedal H\u00f8gskoledirekt\u00f8r Eli Glambek personaldirekt\u00f8r 19\n\n71 NOTAT vedlegg til styresak 115/2013 ORIENTERING TIL STYRET OVERSIKT OVER SAMLOKALISERINGS- PROSJEKTENE H\u00f8gskolestyret vedtok i sak 66/09 \u00e5 sette i gang et st\u00f8rre omstillingsprosjekt som omfattet b\u00e5de faglig organisering/reorganisering, utvikling av doktorgradsprogrammer, gjennomgang av den faglige portef\u00f8ljen, studieprogrammene, ressursvurderingen av disse og gjennomgang/omstilling av h\u00f8gskolens samlede administrasjon. Som en oppf\u00f8lging til saken nevnt over, ble det h\u00f8sten 2010 igangsatt et prosjekt for omstilling av h\u00f8gskolens administrasjon frem mot flytting i Prosjektet involverte hele ledergruppen; rektorat, h\u00f8gskoledirekt\u00f8r, dekaner og stabsdirekt\u00f8rer, og utarbeidelsen av mandat for prosjektet \u00abSammen til Kronstad\u00bb ble ledet av en erfaren konsulent fra Ernst & Young. Styret behandlet saken i m\u00f8te (Sak 76/2010) og gjorde f\u00f8lgende vedak: \u00abStyret tar prosjektplanen for prosjektet Sammen til Kronstad til orientering. Styret ber om \u00e5 bli l\u00f8pende orientert og forutsetter at styrets innspill fra styreseminaret og m\u00f8tebehandlingen blir innarbeidet i den videre prosessen.\u00bb Denne saken bygger p\u00e5 sak 62/2010 \u00abOmstilling: faglig og administrativ organisering. Styring og ledelse\u00bb, som ble behandlet av styret i m\u00f8te Prosjektet Sammen til Kronstad hadde til form\u00e5l \u00e5: etablere \u00e9n administrasjon for forvaltning og drift utvikle helhetlig virksomhetsstyring videreutvikle og motivere for en felles kultur og identitet For \u00e5 lede arbeidet ble det ansatt en prosjektleder som begynte i stillingen Prosjektleder brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 bli kjent med organisasjonen gjennom v\u00e5ren 2011, og etter en oppsummering for egen del sommeren samme \u00e5r, valgte hun \u00e5 slutte i august. Bakgrunnen for dette var at det opplevdes sv\u00e6rt tungt i det hele tatt \u00e5 f\u00e5 prosjektet i gang og hun opplevde at organisasjonen b\u00f8d p\u00e5 stor motstand gjennom frav\u00e6rende motivasjon og lav forst\u00e5else for behovet for omstilling og endringer. Konkret kom dette b\u00e5de direkte til uttrykk gjennom toneangivende personer p\u00e5 ulike arenaer og sammenhenger b\u00e5de formelle og uformelle. Selv om mandatet for arbeidet var utarbeidet av ledergruppen i fellesskap, ble det aldri forst\u00e5tt p\u00e5 en omforent m\u00e5te og hadde s\u00e5ledes ikke den n\u00f8dvendige st\u00f8tte i gruppen. Dertil kom at historiene knyttet til tidligere omstilling i h\u00f8gskolen var negative og skapte mye friksjon. Det ble ogs\u00e5 opplevd at noen sider ved de r\u00e5dende kulturer i h\u00f8gskolen gjorde at det var vanskelig \u00e5 n\u00e5 gjennom med budskapet om behovet for endringer. 1\n\n72 I forbindelse med oppstart av prosjektet vedtok styret i sak 10/2011 \u00e5 opprette en felles styringsgruppe for b\u00e5de byggprosjektet og organisasjonsprosjektet. Samtidig ble det vedtatt \u00e5 lyse ut stilling som prosjektdirekt\u00f8r for byggprosjektet. Styringsgruppen ble bl.a., p\u00e5 vegne av styret, gitt \u00abdet overordna ansvaret for arbeidet med f\u00f8rebuing, iverksetjing og kvalitetssikring av innflytting p\u00e5 Kronstad, inkludert byggmessige og organisasjonsmessige prosessar.\u00bb Styringsgruppen skulle ledes av h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren og for \u00f8vrig best\u00e5 av dekanene og stabsdirekt\u00f8rene. Siden prosjektleder for organisasjonsprosjektet valgte \u00e5 slutte og det samtidig var skifte i h\u00f8gskolens \u00f8verste ledelse, var det behov for en nytenkning rundt hele prosjektorganiseringen. Nytt rektorat og nytt styre tiltr\u00e5dte sine verv 1. august Dette innebar ny faglig ledelse p\u00e5 \u00f8verste niv\u00e5 og at styret samtidig fikk mange nye medlemmer. Rektor og h\u00f8gskoledirekt\u00f8r brukte en del tid i l\u00f8pet av h\u00f8sten for \u00e5 samsnakke om rolle- og ansvarsfordeling i prosjektene mellom institusjonens to \u00f8verste ledere. Et nytt oppsett for omstillingsprosjektene ble utviklet av rektor og direkt\u00f8r i l\u00f8pet av h\u00f8sten og direkt\u00f8ren la frem flere saker for styret i til denne prosessen. I sak 103/11 ble det lagt frem sak om \u00abJusteringer i omstillings- og samlokaliseringsprosjektet\u00bb. I saken ble det gjort rede for at det var n\u00f8dvendig \u00e5 endre selve organiseringen og ledelsen av prosjektene knyttet til bygg og organisering av administrasjonen med vektlegging av: - tydeligere og mer logisk organisering - tydeligere prosjektstruktur - bedre forankring/eierskap i h\u00f8gskolens ledelse og avdelinger til de delprosjektene som settes i gang - bedre sammenheng mellom niv\u00e5ene i prosjektorganiseringen - n\u00f8dvendig ressursallokeringer i forhold til delprosjektene som settes i gang - n\u00f8dvendige informasjonsressurser for \u00e5 sikre god kommunikasjon mellom samlokaliseringsprosjektet, h\u00f8gskolens ledelse og medarbeidere I saken ble det foresl\u00e5tt opprettet et Samlokaliseringsutvalg ledet av rektor og for \u00f8vrig sammensatt med representanter for dekaner, administrativ ledelse, studenter, tillitsvalgte og verneombud. I sak 115/11 (styrem\u00f8te ) ble det lagt frem en detaljert oversikt over organisering av samlokaliseringsprosjektet (organisasjons- og byggprosjektet). I saken beskrives utfordringene for prosessene knyttet til samlokaliseringen slik: \u00abNybygget p\u00e5 Kronstad st\u00e5r ferdig til innflytting 1. mai 2014, og ansatte og studenter skal v\u00e6re p\u00e5 plass innen studiestart i august samme \u00e5r. Det betyr at en ikke har mer enn tid og vei for \u00e5 legge alt p\u00e5 plass for en vellykket samlokalisering i nytt bygg.\u00bb Som en konsekvens av dette ble det besluttet \u00e5 anlegge et noe lengre perspektiv p\u00e5 prosjekter knyttet til kulturbygging og virksomhetsstyring og ikke opprette egne delprosjekter knyttet til dette. 2\n\n73 Det ble videre pekt p\u00e5 en rekke risikofaktorer for prosjektene. Tidsfaktoren ble vurdert \u00e5 v\u00e6re en risikofaktor i seg selv fordi sv\u00e6rt mange aktiviteter skulle gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av dr\u00f8yt to \u00e5r. I tillegg ble de kritiske suksessfaktorer som ble identifisert allerede i utarbeidelsen av prosjektmandatet for \u00abSammen til Kronstad\u00bb trukket frem som risiki i prosjektet dersom de ikke ble innfridd. Det ble pekt p\u00e5 at en vellykket gjennomf\u00f8ring av prosjektet ville v\u00e6re avhengig av at: Prosjektet forankres hos styret, og at h\u00f8gskolens \u00f8verste ledelse tar et synlig eierskap til det Prosjektet forankres hos mellomlederne i organisasjonen (stabsdirekt\u00f8rer, dekaner, instituttledere mv) og disse tar ansvar for prosjektet/delprosjektene i egen enhet Ledere og medarbeidere opplever og utviser lojalitet til de beslutter mht prosjektets mandat og fremdrift Det er tilstrekkelig kompetanse, ressurser og kapasitet i prosjektet Vi lykkes med \u00e5 skape entusiasme og motivasjon hos ansatte og studenter Det legges til rette for n\u00f8dvendig samordning mellom StK (organisasjonsprosjektet) og de byggrelaterte prosjektene Det legges til rette for involvering og medvirkdning fra ansatte og studenter Tjenestemannsorganisasjonene gj\u00f8res til viktige medspillere i arbeidet med \u00e5 omstille virksomheten Etter \u00e5 ha dr\u00f8ftet saken gjorde styret f\u00f8lgende vedtak: \u00abStyret vedtar \u00e5 nedlegge tidligere felles styringsgruppe for Omstillingsprosjektet Styret godkjenner overordna plan for Samlokaliseringsprosjektet som omfatter organisering, mandater og sammensetning av samlokaliseringsr\u00e5d og prosjektgrupper med de forslag som framkom ang\u00e5ende: - konsensus i Informasjons- og dr\u00f8ftingsm\u00f8tet p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5 av en god og hensiktsmessig representasjon fra studentene i prosjektgruppene - et samlokaliseringsr\u00e5d utvidet med tre ansatte fra vitenskapelig personale, en fra hver avdeling, og en T/A-ansatt - vektlegging av god og l\u00f8pende informasjon om prosjektene til de ansatte i h\u00f8gskolen - tiltak for felles kulturbygging N\u00e5r det gjelder faglig organisering viser styret til tidligere styrevedtak i sak 5/2011. Styret tar til etterretning de beskrivelser av prosjekter og prosesser som framg\u00e5r av saken. Styret ber om overordnet rapport om status og framdrift i Samlokaliseringsprosjektet i slutten av hvert semester, og ellers l\u00f8pende orientering om status i hvert m\u00f8te.\u00bb Som en f\u00f8lge av styrets vedtak ble det opprettet et Samlokaliseringsr\u00e5d ledet av rektor, og en prosjektgruppe for b\u00e5de organisasjonsprosjektet og byggprosjektet. Begge prosjektgruppene ble sammensatt p\u00e5 bakgrunn av representativitet (fag/administrasjon/avdelinger/arbeidstaker/student) og gitt egne mandater. For organisasjonsprosjektet ble m\u00e5let beskrevet slik: 3\n\n74 \u00abProsjektet har som m\u00e5l \u00e5 utvikle og etablere administrasjonen for h\u00f8gskolen som en administrasjon/en forvaltningsenhet fram til samlokaliseringen p\u00e5 Kronstad i En vesentlig m\u00e5lsetting er kontinuerlig kvalitetsutvikling av de administrative tjenestene b\u00e5de gjennom prosjektet og i driftsfasen etter innflytting.\u00bb Form\u00e5let er formulert slik i selve prosjektmandatet: \u00abProsjektet har som form\u00e5l \u00e5 utvikle administrasjonen som en forvaltningsenhet og etablere en samlet administrasjon for h\u00f8gskolen n\u00e5r den n\u00e5r dette samlokaliseres p\u00e5 Kronstad i Prosjektet skal bidra til at administrasjonen ut\u00f8ver gode st\u00f8ttefunksjoner for kjernevirksomhetene utdanning, forskning og formidling. Prosjektet skal videre bidra til videreutvikling av en felles kultur og identitet for hele h\u00f8gskolen.\u00bb Det ble videre beskrevet f\u00f8lgende kjennetegn ved den samlete administrasjon etter at omstillingsarbeidet var gjennomf\u00f8rt: - En administrasjon som er godt tilpasset behovene (funksjoner, ressurser, organisering) og med kompetanse tilpasset oppgavene - En kvalitetsbevisst og effektiv administrasjon, med h\u00f8y etisk bevissthet - En kompetent og l\u00e6rende administrasjon - En organisering av administrasjonen som bidrar til \u00e5penhet og godt arbeidsmilj\u00f8 - En administrasjon som tar hensyn til s\u00e6rtrekk og spesielle behov p\u00e5 avdelinger og i fagmilj\u00f8er - En administrasjon som sammen med \u00f8vrige ansatte bidrar til kultur- og identitetsbygging for merkevaren H\u00f8gskolen i Bergen - En administrasjon som bidrar til \u00e5 legge til rette for god virksomhetsstyring ved HiB 2012 Prosjektgruppen for organisasjonsprosjektet har 12 medlemmer og har fra opprettelsen av gruppen frem til d.d. avviklet 15 m\u00f8ter, det f\u00f8rste 3. februar 2012 (http://allmenningen.hib.no/aktuelt/referater/referater-organisasjonsprosjektet/). I de f\u00f8rste m\u00f8tene i prosjektgruppen v\u00e5ren 2012 ble det brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 diskutere opprettelse av delprosjekter innenfor organisasjonsprosjektet. Det var enighet om at siden tiden som var til r\u00e5dighet var knapp, var det hensiktsmessig \u00e5 dele arbeidet inn i delprosjekter heller enn \u00e5 arbeide med administrasjonen under ett. P\u00e5 denne bakgrunn ble det besluttet at en skulle etablere f\u00f8lgende delprosjekter: 1) Ny studieadministrasjon (http://allmenningen.hib.no/aktuelt/hib- 2014/delprosjekter/ny-studieadministrasjon/) 2) Ny organisering av Biblioteket (http://allmenningen.hib.no/aktuelt/hib- 2014/delprosjekter/biblioteket/) 3) Bygningsdrift (http://allmenningen.hib.no/aktuelt/hib-2014/delprosjekter/drift/) Fire faser Arbeidet har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt med stor grad av koordinering og samarbeid mellom de ulike delprosjektene, b\u00e5de for \u00e5 ivareta og samordne arbeidsoppgaver som skal l\u00f8ses i den nye organisasjonsstrukturen og for \u00e5 kunne benytte mulighetene for 4\n\n75 optimal ressursdisponering hvor det er relevant og hensiktsmessig i ny organiseringen. Dette gjelder s\u00e6rlig mellom omr\u00e5dene studieadministrasjon og bygningsdrift. Prosjektplanen for alle de tre delprosjektene har definert de samme fire fasene for prosjektgjennomf\u00f8ring: 1. Kartlegging av dagens praksis (ulik oppstart for hvert delprosjekt) 2. Utarbeiding av forslag til ny praksis og ny organisasjonsstruktur (ulik oppstart for hvert delprosjekt) 3. Utarbeiding av funksjons- og bemanningsplaner (samkj\u00f8ring for alle delprosjektene: h\u00f8st 2013) 4. Iverksetting/implementering (samkj\u00f8ring for alle delprosjektene: v\u00e5r 2014) M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 ferdigstille organiseringen innen utgangen av h\u00f8stsemesteret 2013 (se ogs\u00e5 styresak 61/13). Styrets bestilling var krevende, og det var avgj\u00f8rende med stramme framdriftsplaner og tydelig prosjektstyring for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen som beskrevet i styresaken 61/13. Bakgrunnen for frist til ferdigstilling h\u00f8sten 2013 var behovet for \u00e5 gi handlingsrom v\u00e5ren 2014 til \u00e5 b\u00e5de ivareta daglig drift og samtidig gjennomf\u00f8re en implementering av den nye organiseringen. Det har v\u00e6rt gjennomg\u00e5ende enighet om at man m\u00e5tte sikre at arbeidsprosessene fungerer og at medarbeiderne er trygge i sine roller n\u00e5r d\u00f8rene \u00e5pner p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien i august neste \u00e5r. Studieadministrasjonsprosjektet Fase 1 i studieadministrasjonsprosjektet startet opp f\u00f8r sommeren 2012 under f\u00f8lgende motto: \u00abBest for flest\\!\u00bb - Studenten skal lykkes - med felles beste praksis\\! Arbeidet var organisert i fem undergrupper med hver sin gruppeleder. Gruppene besto i tillegg til gruppeleder av 6 9 medlemmer med god kompetanse p\u00e5 de aktuelle funksjonsomr\u00e5der. Til sammen var rundt 40 medarbeidere som arbeider med studieadministrative oppgaver involvert i denne fasen. Alle arbeidsprosesser innenfor det studieadministrative omr\u00e5det ble kartlagt og beskrevet og resultatet ble lagt frem i en rapport utarbeidet av delprosjektgruppen i desember 2012 (http://allmenningen.hib.no/documents/01%20aktuelt/hib%202014/organisasjonspr osjektet/delprosjekt%20studieadministrasjon/rapport%20fase%201.pdf). Rapporten ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring i organisasjonen. Hovedfunnet fra kartleggingen var at det er stor grad av ulik praksis mellom avdelingene/ studiestedene n\u00e5r det gjelder de studieadministrative tjenestene og at en viktig \u00e5rsak er at studiene er ulikt organisert. Kartleggingen viste ogs\u00e5 at 5\n\n76 studieadministrasjonene p\u00e5 de tre avdelingene til dels har ulike ansvarsomr\u00e5der eller grader av ansvar knyttet til sine omr\u00e5der og at serviceniv\u00e5et i de ulike studentekspedisjonene er forskjellig. Delprosjektets fase 2 fikk i oppdrag \u00e5 foresl\u00e5 ny organisasjonsstruktur for den samlede studieadministrative virksomheten etter samlokalisering p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien, samt foresl\u00e5 ny stillingsstruktur for \u00e5 ivareta de administrative funksjonene/oppgavene. I fase 2 ble ansvaret for prosjektet lagt til en prosjektgruppe ledet av utdanningsdirekt\u00f8ren. Prosjektgruppen besto av 12 personer deprosjektleder for fase 1, de fem gruppelederne fra fase 1, 2 studenter og representanter for de faglig ansatte samt faglige ledere og en kontorsjef. Prosjektgruppen la frem sin rapport f\u00f8r p\u00e5ske 2013, og den ble deretter sendt p\u00e5 h\u00f8ring i organisasjonen (http://allmenningen.hib.no/documents/01%20aktuelt/hib%202014/organisasjonspr osjektet/delprosjekt%20studieadministrasjon/rapport%20fase%202.pdf) Oppgavene innenfor studieadministrasjonen ble i rapporten gruppert slik: Studieadministrative tjenester o 0.linjetjeneste selvbetjening o Servicetorg / f\u00f8rstelinjetjeneste o Eksamensadministrasjon o Praksisadministrasjon o Studieveiledning o Rekruttering og opptak o Utdanningskvalitet o Internasjonalisering av utdanning Gruppen klarte ikke \u00e5 enes om en organisasjonsmodell, og det ble lagt frem forslag til tre ulike organiasjonsmodeller. Styret fikk saken om organisering av administrasjonen til behandling i m\u00f8te (sak 61/13) og fattet i forhold til arbeidet med organisering av studieadministrasjonen f\u00f8lgende vedtak: Studieadministrasjonen ved HiB skal best\u00e5 av b\u00e5de en fellesadministrasjon og avdelingsvise administrasjoner. Det forutsettes at flere oppgaver/funksjoner i dagens administrasjonsordning flyttes til en fellesadministrasjon. Oppgaver/funksjoner som ved fellesl\u00f8sninger bidrar til standardisering, effektivisering, robuste administrasjonsmilj\u00f8, kvalitetssikring og utvikling, samles i en felles studieadministrasjon. Fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver/funksjoner som avdelingsrelevant utredning og planlegging, fagplaner og eksamensplanlegging, praksiskoordinering og utdanningskvalitet l\u00f8ses i avdelingsvise administrasjoner. I tillegg ba styret om f\u00e5 saken tilbake senest innen utgangen av 2013: \u00abStyret ber om \u00e5 f\u00e5 saken om fremtidig organisering av administrasjonen tilbake n\u00e5r endelig organisering av de tre delomr\u00e5dene er ferdigstilt, senest innen utgangen av h\u00f8stsemesteret 2013.\u00bb 6\n\n78 krevende b\u00e5de utstyrsmessig, teknologisk og milj\u00f8messig. Likevel er det forventet at n\u00e5r byggene p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien kommer i ordin\u00e6r drift, vil dette kunne gi en viss effektiviseringsgevinst. En m\u00e5 likevel ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for behovet for kompetanseheving i tilknytning til flere av gj\u00f8rem\u00e5lene som h\u00f8gskolen vil ha ansvaret for. I tillegg kommer forventninger fra brukerne om h\u00f8yere kvalitet i service- og driftstjenesteleveranser. Gjennomgangen av dagens driftsorganisering, har vist at det gj\u00f8res sv\u00e6rt mye godt arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det, men at h\u00f8gskolen kan dra nytte av \u00e5 organisere tjenesten p\u00e5 en mer helhetlig og effektiv m\u00e5te. H\u00f8gskolen har for eksempel pr. i dag ingen strukturert oppf\u00f8lging og kvalitetssikring av underleverand\u00f8rer og kontrakter. Dette medf\u00f8rer potensielt store kostnader, da vi i liten grad kan dokumentere avvik, feil og mangler ved en avtalt leveranse. Et eksempel p\u00e5 dette er dagens renholdskontrakt, hvor tjenestene leveres med store variasjoner i kvalitet. H\u00f8gskolen har pr. i dag heller ikke noe system for en planmessig drift og vedlikehold av inventar, utstyr eller bygningsmasse. Dette medf\u00f8rer at driftspersonalet i stor grad ikke har mulighet til \u00e5 arbeide p\u00e5 en forutsigbar og forebyggende m\u00e5te, men m\u00e5 l\u00f8se oppgavene fortl\u00f8pende etter hvert som det oppst\u00e5r problemer. Risikovurdering v\u00e5ren 2013 H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren fant det p\u00e5 dette tidspunkt n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 vurdert hvilke risiki som knyttet seg til samlokaliseringsprosjektene. Vurderingen ble gjennomf\u00f8rt av Ernst & Young og rapporten ble lagt frem for styret i sak 41/2013 (m\u00f8te ). Organisasjonsprosjektet og byggprosjektet ble vurdert under ett, og direkt\u00f8ren skriver bl.a. f\u00f8lgende i sitt saksforelegg: Og videre: \u00abH\u00f8yt press p\u00e5 n\u00f8kkelressurser og beslutninger som ikke tas i tide er ogs\u00e5 risikofaktorer som vil kunne gi alvorlige konsekvenser. Dette har sammenheng med at prosjektene er avhengig av n\u00f8kkelressurser som til dels er sparsomme og ikke dupliserte. Prosjektene blir derfor noks\u00e5 s\u00e5rbare. I tillegg er beslutningsmakten ikke entydig ved at enkeltsp\u00f8rsm\u00e5l ofte forventes lagt fram til dr\u00f8fting i flere organer/fora, noe som f\u00f8rer til at det tar lang tid \u00e5 f\u00e5 avgjort vesentlige sp\u00f8rsm\u00e5l. Samlet utgj\u00f8r dette en fare for slitasje p\u00e5 enkeltpersoner, forsinkelser og redusert kvalitet i beslutninger og l\u00f8sninger.\u00bb \u00abI tillegg kan det vises til den risiko som er identifisert for redusert kvalitet i administrative tjenester (1.4) med h\u00f8y sannsynlighet og alvorlig konsekvens som resultat. Utvikling og iverksetting av en tiltaksplan som foresl\u00e5tt vil ytterligere \u00f8ke presset p\u00e5 de administrative ressursene og gjennom dette \u00f8ke sannsynligheten for at kvaliteten i de administrative tjenestene synker. Dette vil kunne ramme b\u00e5de fagmilj\u00f8er, ansatte og studenter.\u00bb De funn risikovurderinger som er beskrevet i rapporten var godt forankret blant ledere og andre n\u00f8kkelpersoner, herunder prosjektmedarbeidere, tillitsvalgte og studenter gjennom intervjuer som ble gjennomf\u00f8rt og etterf\u00f8lgende behandling av rapporten. H\u00f8sten 2013 Det ble lagt ned et stort arbeid for \u00e5 utarbeide funksjoneplaner for de tre administrative delomr\u00e5dene. 8\n\n79 I forkant av arbeidet med innplassering i stillinger i ny organisering, ble det gjennomf\u00f8rt samtaler med den enkelte ansatte. Samtalene har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt etter en felles samtalemal og etter et informasjonsm\u00f8te for dem som skulle gjennomf\u00f8re samtalene. For \u00e5 im\u00f8tekomme forventninger om at samlokalisering og fellesl\u00f8sninger ogs\u00e5 skal f\u00f8re til en effektivisering, har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 se delprosjektene knyttet til studieadministrasjon og bygningsdrift i sammenheng. Det har derfor v\u00e6rt n\u00f8dvendig med en n\u00e6r kontakt mellom Delprosjekt Bygningsdrift, Byggprosjektet, Delprosjekt Studieadministrasjon og Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling. P\u00e5 denne m\u00e5ten har det v\u00e6rt mulig \u00e5 vurdere en omdisponering av en del av de ressursene som i dag utf\u00f8rer ekspedisjons-/resepsjonstjenester til nye oppgaver som vil m\u00e5tte legges til resepsjonene p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien og til en felles arealforvaltnings-/rombookingstjeneste. I tilknytning til arbeidet med innplassering av medarbeidere i henhold til bemanningsplan, ble fremdriften i arbeidet ble stoppet av h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren i p\u00e5vente av styrets behandling Involvering og medvirkning i prosjektene Sp\u00f8rsm\u00e5let om prosjektene har hatt rom for tilstrekkelig involvering av og medvirkning fra ansatte og tillitsvalgte har fulgt prosjektene som en r\u00f8d tr\u00e5d helt siden starten i Dette fremg\u00e5r bl.a. av ulike styresaker, diskusjoner i formelle organer og ogs\u00e5 i mer uformelle sammenhenger. M\u00e5ten styret og \u00f8verste daglige ledelse valgte \u00e5 organiserer selve prosjektarbeidet p\u00e5, vitner ogs\u00e5 om at hensynet til involvering og medvirkning i noen sammenhenger kanskje har trumfet andre overordnede og viktige aspekter knyttet til fremdrift i prosjektene. Egen sak om involvering i Samlokaliseringsprosjektet ble lagt frem for styret (sak 37/2012). 2.htm Her gir h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren uttrykk for f\u00f8lgende: Det er et utfordrende prosjekt og prosjektet kommer til \u00e5 kreve ekstra innsats fra hver enkelt ansatt og dels studentene. Prosjektet forutsetter villighet til \u00e5 forplikte seg, ta ansvar og arbeide i samme retning mot felles m\u00e5l. Strukturen er lagt og prosessene er begynt \u00e5 rulle med st\u00f8rre tyngde. Mye tyder p\u00e5 at en etter hvert \u00f8kende involvering vil gi ytterligere eierskap og engasjement. Prosessene er omfattende og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 framstille en overordna plan for involvering konsentrert og i ett dokument. Ansatte og prosjektledere har imidlertid gjort en ekstraordin\u00e6r innsats for \u00e5 f\u00e5 til framdrift i prosjektarbeidet og informere om prosjektarbeidet. Dette arbeidet b\u00e6rer n\u00e5 frukter. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren vil likevel p\u00e5peke at det fortsatt er h\u00f8y risiko i prosjektet. Ettersom tidslinjen krymper m\u00e5ned for m\u00e5ned er det avgj\u00f8rende \u00e5 f\u00e5 til godt samspill med de ulike akt\u00f8rene for \u00e5 f\u00e5 til helt n\u00f8dvendig framdrift. Prosjektet har n\u00e5 noks\u00e5 n\u00f8yaktig to \u00e5r p\u00e5 seg til deadline, innflytting. Store tunge omstillingsprosesser som HiB er inne i vil alltid til en viss grad v\u00e6re preget av motstand og skepsis mot endring. Ansatte m\u00e5 derfor oppmuntres og motiveres til \u00e5 delta med entusiasme. I denne saken ble det lagt frem plan for involvering der det noks\u00e5 tydelig gikk frem at det b\u00e5de hadde v\u00e6rt og fortsatt ble lagt opp til en betydelig involvering og 9\n\n80 medvirkning i prosjektene. Det har imidlertid v\u00e6rt sv\u00e6rt krevende \u00e5 klare \u00e5 fremstille helheten i kompliserte prosesser og prosjekter p\u00e5 en slik m\u00e5te at informasjonen n\u00e5r frem p\u00e5 en slik m\u00e5te at alle opplever seg involvert og gitt anledning til \u00e5 medvirke tilstrekkelig underveis. Hvilke utvalg, grupper og r\u00e5d som er opprettet i prosjektene: Bygningsdrift Biblioteket M\u00f8llendalsveien Ny studieadministrasjon Brukarutstyr Milj\u00f8 HMS Estetikk og m\u00f8blering(interi\u00f8r) Skilting IKT KS Nybygg AV Flytting Arkiv Informasjon Motivasjon Kunstutvalet Prosjektgruppe for byggprosjektet Prosjektgruppe for organisasjonsprosjektet Samlokaliseringsr\u00e5det I l\u00f8pet av 2012 og 2013 har det v\u00e6rt etablert en rekke formelle m\u00f8tearenaer for \u00e5 sikre god involvering og medvirkning/medbestemmelse i prosjektene: Prosjektgruppe for organisasjonsprosjektet med 12 medlemmer og 15 m\u00f8ter (2 3 timers varighet). Prosjektgruppe for byggprosjektet med 10 medlemmer og 10 (?) m\u00f8ter Samlokaliseringsr\u00e5det med 10 medlemmer og 13 m\u00f8ter (2 3 timers varighet) M\u00f8ter p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5: Ca personer m\u00f8ter hver gang. Omstilling/samlokalisering er fast post i hvert m\u00f8te. 31 m\u00f8ter i denne perioden. Dette inneb\u00e6rer at det i 2012 og 2013 har v\u00e6rt avholdt n\u00e6r 70 m\u00f8ter der involvering og medvirkning har v\u00e6rt et tema. Dette kommer i tillegg til den faktiske involveringen som har skjedd gjennom deltakelse i prosjektene der sv\u00e6rt mange (ca 70) ansatte i h\u00f8gkskolen er eller har v\u00e6rt direkte involvert i prosjektarbeid. Dokumentasjon Det foreligger en sv\u00e6rt fyldig dokumentasjon p\u00e5 omstillingsarbeidet i h\u00f8gskolen gjennom de fire siste \u00e5r, b\u00e5de styresaker, referater fra ulike m\u00f8tearenaer, rapporter og h\u00f8ringsuttalelser. Dokumentene beskriver b\u00e5de involvering, medvirkning, problemstillinger, vurderinger, forslag og beslutninger underveis i prosessen. Samlet vurdert har prosessene v\u00e6rt sv\u00e6rt arbeids- og ressurskrevende ved at sv\u00e6rt mange ansatte har deltatt i arbeidet og ved at h\u00f8gskolens ressurser til organisasjons- og lederutvikling i stort grad har v\u00e6rt b\u00e5ndlagt over tid /egl 10\n\n81 Bergem Til AHS, AI og AL Innspill fra avdelingene til organisasjonsprosjektet delprosjekt studieadministrasjon Det vises til tidligere m\u00f8ter med avdelingene i forbindelse med utarbeiding av funksjonsplan for utdanningsadministrasjonen, til m\u00f8tet mellom rektorat, dekaner og prosjektledelse 26. november 2013 og til beslutningen om \u00e5 stoppe omstillingsprosjektene for utdanningsadministrasjonen og delvis for fellesenhet for brukerservice og bygningsdrift. Bakgrunnen for \u00e5 stoppe opp er at man i denne fasen av organisasjonsprosjektet ikke er tilstrekkelig omforent om fortolkningen av styrevedtaket fra junim\u00f8tet og prosessene omstillingen har fulgt. Styret skal ha sak om omorganisering opp i desemberm\u00f8tet og dagens beslutning om \u00e5 stoppe opp inneb\u00e6rer at innplasseringer og stillinger som er under utlysning settes i bero for disse to delprosjektene i p\u00e5vente av styrets n\u00e6rmere vedtak i organisasjonssaken. Dette notatet f\u00f8lger opp sp\u00f8rsm\u00e5lene fra dagens m\u00f8te som ber\u00f8rer fortolkning av junivedtaket og organisasjonsmodellen som er utarbeidet for utdanningsadministrasjonen slik den fremst\u00e5r i funksjons- og bemanningsplanen av 1. november For utdanningsadministrasjonen er det s\u00e6rlig funksjonsbeskrivelsen og arbeidsfordelingen mellom avdelingsadministrasjonen og det foresl\u00e5tte studieadministrative kontoret som trenger en grundigere gjennomgang f\u00f8r saken presenteres for styret. Med dette bes avdelingene om \u00e5 gi skriftlige tilbakemeldinger p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene under. Rammene for vurderingene fra avdelingene er de studieadministrative \u00e5rsverkene som finnes i dagens avdelingsadministrasjon, den detaljerte oversikten over administrative arbeidsoppgaver som finnes i funksjons- og bemanningsplanen og styrets vedtak i sak 61/13: Styret tar vurderingene i saken til etterretning og ber h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren videref\u00f8re arbeidet i tr\u00e5d med f\u00f8lgende prinsipper: Studieadministrasjonen ved HiB skal best\u00e5 av b\u00e5de en fellesadministrasjon og avdelingsvise administrasjoner. Det forutsettes at flere oppgaver/funksjoner i dagens administrasjonsordning flyttes til en fellesadministrasjon.\n\n82 Oppgaver/funksjoner som ved fellesl\u00f8sninger bidrar til standardisering, effektivisering, robuste administrasjonsmilj\u00f8, kvalitetssikring og utvikling, samles i en felles studieadministrasjon. Fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver/funksjoner som avdelingsrelevant utredning og planlegging, fagplaner og eksamensplanlegging, praksiskoordinering og utdanningskvalitet l\u00f8ses i avdelingsvise administrasjoner. Styret tar arbeidet med \u00e5 etablere en helhetlig organisering av driftstjenestene til etterretning, og ber h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren fortsette prosjektarbeidet i henhold til plan. Styret ber om at arbeidet i Delprosjekt Biblioteket fortsettes i henhold til plan. Styret ber om \u00e5 f\u00e5 saken om fremtidig organisering av administrasjonen tilbake n\u00e5r endelig organisering av de tre delomr\u00e5dene er ferdigstilt, senest innen utgangen av h\u00f8stsemesteret Det bes om tilbakemelding fra avdelingen p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Styrets vedtak strekpunkt tre 1. Hvilke studieadministrative oppgaver og funksjoner mener avdelingen kan samles i en felles studieadministrasjon 2. Hvor mange \u00e5rsverk kan avdelingen overf\u00f8re til en fellesadministrasjon for \u00e5 l\u00f8se disse oppgavene? Styrets vedtak strekpunkt fire 3. Hvilke oppgaver anser avdelingen for \u00e5 v\u00e6re fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver? Avdelingen skal gi tilbakemelding med utgangspunkt i oppgavene slik de er beskrevet i funksjons- og bemanningsplanen og arbeidsoppgavene som her er lagt til hhv utdanningskvalitetsr\u00e5dgiverstillingene, studieveileder/studiekonsulentstillingene og i stillingene som er lagt til det studieadministrative kontoret. 4. Hvor mange av de \u00e5rsverkene som i dag ligger i avdelingsadministrasjonen trengs for \u00e5 l\u00f8se disse fagn\u00e6re oppgavene? 5. Hvordan tenker avdelingene at disse fagn\u00e6re oppgavene skal organiseres? o Fordeling av studieadministrative arbeidsoppgaver i avdelingsadministrasjonen o Arbeidsomr\u00e5der og arbeidsoppgaver i de ulike stillingene o Bruk av stillingskategorier o Hvilken kompetanse trengs for \u00e5 ivareta oppgavene som er lagt til de ulike stillingene Studentkontakt studentekspedisjon og veiledning 6. Hvordan mener avdelingen at h\u00f8gskolen best kan organisere funksjonene i dagens studentekspedisjoner og knyttet til studieveiledning n\u00e5r vi flytter til Kronstad og M\u00f8llendalsveien?\n\n83 Her legger lokalene administrasjonen er tenkt plassert i p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien begrensninger p\u00e5 hva som er praktisk mulig \u00e5 f\u00e5 til, da mange administrativt ansatte fra h\u00f8sten 2014 vil sitte i arealer med begrenset adkomst og i kontorlandskap. Det er viktig at dette blir tatt h\u00f8yde for i bekrivelsen av hvordan disse tjenestene skal organiseres fra h\u00f8sten 2014 av. I funksjons- og bemanningsplanen er en mulig l\u00f8sning skissert som inneb\u00e6rer etablering av et felles Studenttorg. Avdelingene bes om \u00e5 komme med tilbakemeldinger p\u00e5 modellen slik den finnes beskrevet i funksjons- og bemanningsplanen, b\u00e5de i forhold til funksjonsomr\u00e5der Studenttorget er tenkt \u00e5 dekke, samt modell for bemanning av torget. Avdelingene bes komme med innspill til alternative l\u00f8sninger til etablering av et Studenttorg. Innspillene m\u00e5 gj\u00f8re rede for hvilke funksjoner en alternativ modell dekker, hvordan bemanningen av den alternative modellen skal v\u00e6re og hvordan eventuelle studentn\u00e6re funksjoner som faller utenfor den alternative modellen skal ivaretas, b\u00e5de i forhold til bemanning og praktisk organisering med hensyn til lokaler og studentmottak. Innspillene m\u00e5 ivareta studentene b\u00e5de p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. Effektivisering Med utgangspunkt i anbefalingene fra avdelingen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene over, hvor ligger etter avdelingens vurdering effektiviseringsgevinsten ved omorganiseringen av administrasjonen? Tilbakemeldinger m\u00e5 gis innen 6. desember for at vi skal rekke fristen for styresaker til desemberm\u00f8tet. Dersom avdelingen har behov for m\u00f8te i forbindelse med denne saken ber vi avdelingen om \u00e5 gi tilbakemelding p\u00e5 det sammen med et forslag til m\u00f8tetidspunkt. Saken sendes p\u00e5 grunn av tidsfristen p\u00e5 epost, men finnes ogs\u00e5 som notat i ephorte p\u00e5 saksnummer 2013/5165. Tilbakemeldingene fra avdelingene kan sendes p\u00e5 epost til og i l\u00f8pet av 6. desember. Innspillene vil journalf\u00f8res og f\u00f8lge saken videre.\n\n84 Med vennlig hilsen Audun Rivedal h\u00f8gskoledirekt\u00f8r Sonja Dyrkorn utdanningsdirekt\u00f8r\n\n85 Innspill organisasjonsprosjektet delprosjekt studieadministrasjon Innledning Vi viser til brev fra utdanningsdirekt\u00f8ren med sp\u00f8rsm\u00e5l om innspill til delprosjekt studieadministrasjon svarfrist AHS har inndelt dagens studieadministrasjon i ekspedisjonene, eksamenskontoret, studiekvalitet og praksiskontor. Siden avdelingen er delt p\u00e5 3 studiesteder, betyr det at vi ogs\u00e5 har 3 ekspedisjoner, som i all hovedsak er studentekspedisjoner. De som jobber i ekspedisjonene har imidlertid ogs\u00e5 andre oppgaver enn studieadministrative, b\u00e5de for \u00e5 utnytte ressursene og gj\u00f8re ekspedisjonsarbeidet mer interessant. De \u00f8vrige oppgavene er i hovedsak oppgaver som i organisasjonsprosjektet er definert som driftsoppgaver, men det er ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 andre type oppgaver som reiseregninger og fakturakontroll. Dette betyr at n\u00e5r AHS skal definere hvor mange stillinger som er knyttet til studieadministrasjon i ekspedisjonene s\u00e5 m\u00e5 en foreta en ikke helt enkel beregning av hvor stor andel av oppgavene som er studieadministrative og hvor stor andel som er andre type oppgaver. Vi legger til grunn at i hovedtyngden av arbeidet i ekspedisjonene s\u00e5 forholder de tilsatte seg til studentene. Arbeidsoppgavene som er beskrevet for stillingsnr. U 46 og U47 i Funksjons- og bemanningsplan for utdanningsadministrasjonen kjennes i all hovedsak igjen for store deler av dagens ekspedisjonsarbeid. I tallene som framkommer under, har vi foretatt en beregning av omfang av studieadministrative oppgaver og andre oppgaver. Disse tallene er ogs\u00e5 grunnlag for hvor stor andel vi foresl\u00e5r kan g\u00e5 inn i en felles studieadministrasjon. Oversikt over studieadministrative \u00e5rsverk i AHS 2013 (f\u00f8r romplanprosjektet startet i nov.2013) Type stilling Antall \u00e5rsverk Studieadministrativ \u00e5rsverk Ekspedisjoner 4,6 2,7 Eksamenskontoret 4,6 4,6 Studiekvalitet 0,5 0,5 Praksis 2 2 Totalt 11,7 9,8 I disse tallene er ikke v\u00e5re studieveiledere tatt med. AHS har faglig tilsatte som studieveiledere. Pr i dag utgj\u00f8r dette totalt 85 % stilling. Vi har lagt til grunn at denne ordningen fortsetter ogs\u00e5 etter flytting til M\u00f8llendalsveien og Kronstad. P\u00e5 sikt kan det imidlertid v\u00e6re aktuelt \u00e5 gj\u00f8re endringer, men det m\u00e5 vi komme tilbake til.\n\n86 Vi gj\u00f8r videre oppmerksom p\u00e5 at de 1,9 \u00e5rsverkene som st\u00e5r igjen i ekspedisjonene er mindre enn det som n\u00e5 er tilbudt 3 av v\u00e5re tilsatte til rom- og timeplanlegging. Etter v\u00e5r beregning g\u00e5r det i dag f\u00f8r romplanprosjektet ble etablert om lag % stilling totalt til romplanlegging i AHS. Nedenfor gjengis sp\u00f8rsm\u00e5lene fra notatet av og svar fra AHS. Styrets vedtak strekpunkt tre Svar: 1. Hvilke studieadministrative oppgaver og funksjoner mener avdelingen kan samles i en felles studieadministrasjon. AHS st\u00f8tter i stor grad de funksjoner og arbeidsbeskrivelser som en finner i den foreliggende funksjons- og bemanningsplan for utdanningsadministrasjonen. Vi mener at alle stillingene i AHS gruppen i felles studieadministrasjonen kan ha samme type oppgaver, men at \u00e9n kan v\u00e6re teamleder. Vi mener det er un\u00f8dvendig med en arbeidsleder for AHS sin avdelingsgruppe i en felles studieadministrasjonen. Det er viktigere med en koordinator for alle i den felles studieadministrasjonen. Svar: 2. Hvor mange \u00e5rsverk kan avdelingen overf\u00f8re til en fellesadministrasjon for \u00e5 l\u00f8se disse oppgavene? Avdelingen har i dag 9,8 studieadministrative \u00e5rsverk (se tabell over). Av disse kan AHS overf\u00f8re 2,8-3 \u00e5rsverk til en felles studieadministrasjon. Styrets vedtak strekpunkt fire Svar: 3. Hvilke oppgaver anser avdelingen for \u00e5 v\u00e6re fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver? Avdelingen skal gi tilbakemelding med utgangspunkt i oppgavene slik de er beskrevet i funksjons- og bemanningsplan og arbeidsoppgavene som her er lagt til hhv utdanningskvalitetsr\u00e5dgiverstillingene, studieveileder/studiekonsulentstillingene og i stillingene som er lagt til det studieadministrative kontoret.\n\n87 AHS st\u00f8tter i stor grad de fagn\u00e6re studieadministrative arbeidsoppgavene slik de er beskrevet i funksjons- og bemanningsplanen. AHS \u00f8nsker ikke ansvar for studieadministrativ praksis for Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning. En eventuell slik stilling b\u00f8r legges til AIs egen studieadministrasjon. Vi viser til tidligere innspill til utdanningsdirekt\u00f8ren, se tabellvedlegg. 4. Hvor mange av de \u00e5rsverkene som i dag ligger i avdelingsadministrasjonen trengs for \u00e5 l\u00f8se disse fagn\u00e6re oppgavene? Svar: Det er behov for 7 \u00e5rsverk for \u00e5 l\u00f8se de fagn\u00e6re oppgavene. Stillingene er: Utdanningskvalitetsr\u00e5dgiver (1), Studiekonsulent (3), Praksiskonsulent (2), Konsulent praksisrefusjoner mm.(1). Svar: 5. Hvordan tenker avdelingene at disse fagn\u00e6re oppgavene skal organiseres? Fordeling av studieadministrative arbeidsoppgaver i avdelingsadministrasjonen Arbeidsomr\u00e5der og arbeidsoppgaver i de ulike stillingene Bruk av stillingskategorier Hvilken kompetanse trengs for \u00e5 ivareta oppgavene som er lagt til de ulike stillingene Studieadministrasjonen i AHS er organisert slik at de tilsatte har ansvar for hver sine institutter/utdanninger. Praksiskonsulentene har ogs\u00e5 et hovedansvar for kontakt med hhv spesialisthelsetjenesten og med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt NAV og Bufetat. Dette tenker vi kan videref\u00f8res. Konsulent for praksisrefusjoner mv bist\u00e5r praksiskonsulentene p\u00e5 tvers av utdanninger/institutter og praksisarenaer. Vi viser i tillegg til vedlagte tabellvedlegg. Avdelingens studieadministrasjon ledes av avdelingens kontorsjef. Stillingskategorier/kompetansekrav: Stillingskategorier b\u00f8r fortrinnsvis p\u00e5virkes av utdanning og erfaring. Det ville v\u00e6re \u00f8nskelig at studiekonsulenter og praksiskonsulenter har kompetanse p\u00e5 masterniv\u00e5. Dette er imidlertid ikke realiteten i AHS i dag.\n\n88 Utdanningskvalitetsr\u00e5dgiver (1): Stillingskategori: R\u00e5dgiver/Seniorr\u00e5dgiver. Kompetansekrav: Mastergrad og kjennskap til avdelingens studietilbud. Det m\u00e5 kunne vises til relevant studieadministrativ erfaring og spesialkompetanse innenfor ansvarsfeltet. Den som tilsettes m\u00e5 kunne arbeide selvstendig og strategisk. Studiekonsulenter (3): Stillingskategori: Seniorkonsulent/f\u00f8rstekonsulent Kompetansekrav: Minst bachelorgrad og kjennskap til avdelingens studietilbud. Lang og relevant praksis kan i s\u00e6rlige tilfeller erstatte kravet om utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5. Studiekonsulenten m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide selvstendig og analytisk, m\u00e5 kunne ta initiativ og ha god serviceinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er et krav. Praksiskonsulenter (2 likestilte stillinger): Stillingskategori: Seniorkonsulent/f\u00f8rstekonsulent Kompetansekrav: Minst bachelorgrad og kjennskap til avdelingens studietilbud og praksisfelt. Lang og relevant praksis kan i s\u00e6rlige tilfeller erstatte kravet om utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5. Praksiskonsulenten m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide selvstendig og analytisk, m\u00e5 kunne ta initiativ og ha god serviceinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er et krav. Konsulent/f\u00f8rstekonsulent praksisfeltet (1): Stillingskategori: Konsulent/f\u00f8rstekonsulent. Kompetansekrav: Utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 eller spesialutdanning som er tilpasset oppgavene som er tillagt stillingen. Kjennskap til arbeidsoppgavene og avdelingens studietilbud tillegges vekt.\n\n89 Svarene p\u00e5 punktene 6 og 7 er utarbeidet av de tre dekanene i fellesskap. Studentkontakt studentekspedisjon og veiledning Svar: 6. Hvordan mener avdelingen at h\u00f8gskolen best kan organisere funksjonene i dagens studentekspedisjoner og knyttet til studieveiledning n\u00e5r vi flytter til Kronstad og M\u00f8llendalsveien? Vi mener at det b\u00e5de p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien m\u00e5 v\u00e6re en ekspedisjon som b\u00e5de er driftsekspedisjon og f\u00f8rstelinje studentekspedisjon. Erfaring fra dagens ekspedisjonsl\u00f8sninger viser at dette er en hensiktsmessig l\u00f8sning. Et overveldende flertall av dem som betjenes i dagens ekspedisjoner er studenter, og deres behov er i hovedsak f\u00f8rstelinjetjenester innen studieadministrasjon. I M\u00f8llendalsveien er det viktig at det blir 2 faste medarbeidere i ekspedisjonen, og at begge kan svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder b\u00e5de f\u00f8rstelinje studieadministrasjon og drift. P\u00e5 Kronstad vil det v\u00e6re en klar fordel at f\u00f8rstelinje studentinformasjon gis i skranken ved inngangen, det som i organisasjonsprosjektet kalles \u00abResepsjonen\u00bb. Dette er inngangsporten til huset, har n\u00e6rhet til vrimlearealet for studenter og det er plass til at flere studenter venter p\u00e5 tur. I arealet i 2. etasje, som er satt av til studenttorg, kan de disponible kontorene benyttes til mer individuell studentveiledning. De som betjener disse kontorene kan rullere i henhold til \u00e5rsplaner for de ulike studieadministrative felt. Det vil antakelig likevel v\u00e6re hensiktsmessig at tilsatte fra felles studieadministrasjon eller fra avdelingenes studieadministrasjoner, er tilgjengelige i disse kontorene store deler av uken. Det b\u00f8r legges til rette for denne type kontor ogs\u00e5 i M\u00f8llendalsveien, enten betjent av dem som er i ekspedisjonen i M\u00f8llendalsveien eller en annen med kjennskap til de aktuelle studier. 7. Effektivisering. Med utgangspunkt i anbefalingene fra avdelingen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene over, hvor ligger etter avdelingens vurdering effektiviseringsgevinsten ved omorganiseringen av administrasjonen? Effektivisering av den administrative driften ved overflytting til Kronstad og M\u00f8llendalsveien m\u00e5 vurderes samlet, b\u00e5de den delen som er under omstilling og den delen som ikke er det. En kan ikke se p\u00e5 studieadministrasjonen isolert.\n\n90 \u00c5 flytte fra 5 hovedstudiesteder til 2 hovedstudiesteder b\u00f8r danne grunnlag for effektivisering. En reduksjon med 3 ekspedisjoner b\u00f8r v\u00e6re en slik opplagt effektiviseringsgevinst. I det foreliggende organisasjonsprosjektet er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 effektiviseringsgevinster. I alle de tre omr\u00e5dene som er under omstilling, er det et sterkt fokus p\u00e5 videreutvikling av omr\u00e5det, men lite fokus p\u00e5 effektivisering. Dette er prisverdig, men vi vil tro det forutsetter \u00f8kte ressurser. Vi antar ogs\u00e5 at det er lettere \u00e5 hente ut effektiviseringsgevinst, der oppgavene er standardiserte enn der oppgavene er knyttet til utvikling. I organisasjonsprosjektet er det ogs\u00e5 lagt inn langt flere lederstillinger enn vi har i dag, s\u00e6rlig i fellesadministrasjonsdelene. Vi stusser over dette, b\u00e5de fordi det m\u00e5 bety \u00f8kte l\u00f8nnskostnader og fordi det blir flere ledelsesniv\u00e5er en m\u00e5 forholde seg til for \u00e5 f\u00e5 til en fleksibel drift. N\u00e5r det gjelder studieadministrasjonen vil vi foresl\u00e5 at lederniv\u00e5et under utdanningsdirekt\u00f8ren begrenses til en kontorsjef. Denne har da lederfunksjon for alle enhetene i utdanningsseksjonen og kan v\u00e6re utdanningsdirekt\u00f8rens stedfortreder. Dette vil kunne bidra til at en utnytter de samlede ressursene p\u00e5 en fleksibel m\u00e5te. I hver av enhetene; opptak, internasjonalt kontor mv. kan det da v\u00e6re en teamleder/koordinator. Et sentralt forhold med den oppdelingen av studieadministrasjonen som h\u00f8gskolestyret har vedtatt og som er fulgt opp i organisasjonsprosjektet, er at vi m\u00e5 unng\u00e5 at det f\u00f8rer til dobbelt arbeid. Dette kjenner vi fra deler av det som er den sentrale administrasjonen og avdelingsadministrasjonene i dag. F\u00f8rst gjennomf\u00f8rer avdelingsadministrasjonen en oppgave og s\u00e5 gj\u00f8res den en gang til eller kontrolleres i sentraladministrasjonen. Dette er det motsatte av effektivisering. N\u00e5r det gjelder driftsprosjektet, s\u00e5 stusser vi over antallet tilsatte som er tenkt \u00e5 arbeide med romplanlegging 4 mot vel 2 i dagens system. Vi ser at det f\u00f8rste studie\u00e5ret vil kunne v\u00e6re krevende for \u00e5 f\u00e5 all rom- og timeplanleggingen p\u00e5 plass, men etter det b\u00f8r det meste kunne komme inn i en mer ordin\u00e6r driftsprosess. Det b\u00f8r v\u00e6re effektiviseringsgevinster med \u00e5 legge romplan for 2 hovedstudiesteder i stedet for p\u00e5 5 hovedstudiesteder. I dag har alle som arbeider med rom- og timeplanlegging andre oppgaver i tillegg; i AL faglige oppgaver, i AHS studentekspedisjon (legger bare romplaner) og i AI andre administrative oppgaver. Bemanningsplanen for biblioteket inneb\u00e6rer et \u00f8kt antall stillinger i forhold til dagens struktur, til tross for at antall ekspedisjonssteder reduseres fra 5 til 2. Ogs\u00e5 p\u00e5 biblioteket ser vi en markant \u00f8kning i antall lederstillinger. Kompetanseheving er klart gunstig og n\u00f8dvendig, men vi vil tro det vil v\u00e6re rom for revurdering av den totale bemanningsst\u00f8rrelsen samt den interne ledelsesstruktur.\n\n91 Ogs\u00e5 innenfor drift finner vi en betydelig \u00f8kning i antall stillinger totalt og p\u00e5 lederniv\u00e5. Det m\u00e5 v\u00e6re betimelig \u00e5 stille seg sp\u00f8rrende til om dette utnytter alle mulige effektiviseringsgevinster. Vi viser ogs\u00e5 til \u00f8nskeligheten av \u00e5 samordne studenttorg og driftsgruppens ekspedisjonstjenester, slik det er argumentert for ovenfor.\n\n94 Bergen, 6. desember 2013 Organisering av studieadministrasjon ved Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning Det vises til henvendelse fra H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren datert 27. november 2013 (sak 2013/5165), styresak 61/13 samt epost om omstillingsarbeidet sendt fra personaldirekt\u00f8r 1. november 2013, inkludert bemanningsplaner distribuert som vedlegg til denne epost. Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning \u00f8nsker lojalt \u00e5 f\u00f8lge opp h\u00f8gskolestyrets vedtak i sak 61/13. Etter grundig behandling p\u00e5 avdelingen ble det avsendt uttalelse fra avdelingen om arbeidsoppgaver og bemanningsbehov for fremtidig avdelingsadministrasjon p\u00e5 AI datert 16. september Hovedkonklusjonene i denne uttalelse er fortsatt gjeldende, og argumentasjonen i dette skriv vil bygge p\u00e5 konklusjonene i skrivet nevnt ovenfor, som ogs\u00e5 vedlegges denne uttalelse. Fra styresak 61/13 fremg\u00e5r at det i dag er disponert 6 faste stillinger til studieadministrasjon ved AI. I tr\u00e5d med vedlagt uttalelse opprettholder AI at det b\u00f8r opprettes et felles studenttorg for alle avdelinger, samt at felles oppgaver knyttet til avvikling av eksamen inkludert vitnem\u00e5l og klagesaker, arealdisponering og koordinering av timeplan samt spisskompetansefelter som juridiske tema, master- og doktorgradsadministrasjon med fordel kan legges sentralt. I bemanningsplanene distribuert i epost datert 1. november 2013 er det avsatt 4 stillinger til studieadministrasjon p\u00e5 avdelingen. Dette er et minimumsniv\u00e5 som ansees absolutt n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde de ansvarsomr\u00e5der som er beskrevet i vedlagte plan. Det forutsettes at disse 4 stillinger fortsatt legges til avdelingsadministrasjonen. Avdelingen har en fast stilling knyttet til studenttorget. Denne forutsettes overf\u00f8rt til et felles studenttorg. For \u00e5 ivareta fellesfunksjonene beskrevet ovenfor, kan det finnes rom for \u00e5 overf\u00f8re en stilling til slike form\u00e5l, slik det ogs\u00e5 er gjort i bemanningsplanen fra 1. november. Avdelingen har gjennom en rekke \u00e5r hatt en sterk vekst i studenttallet. Studieadministrasjonen stilles ogs\u00e5 overfor nye utfordringer i forbindelse med oppbygging av sivilingeni\u00f8rstudier/ mastergrader. Videre er det behov for studieadministrative tjenester i M\u00f8llendalsveien, som presentert i h\u00f8ringsuttalelse fra Institutt for \u00f8konomisk-administrative fag. Dersom ny struktur ikke gir avlastning fra fellestjenester, vil det v\u00e6re behov for styrking av studieadministrasjonen p\u00e5 avdelingen i forhold til dagens niv\u00e5. Avdelingen ser seg i utgangspunktet tjent med den foresl\u00e5tte struktur for studieadministrasjonen i avdelingen slik den g\u00e5r fra av bemanningsplanen datert 1. november. Stillingskategori for den enkelte medarbeider m\u00e5 sees i sammenheng med den enkeltes kompetanse. Vurdering ved nytilsetting kan stille andre krav enn innplassering av medarbeidere under omstilling. Avdelingen ser et klart behov for effektivt mottak og betjening av studenter, ansatte og gjester ved alle studiesteder. Et kombinert studenttorg og ekspedisjon som betjener alle avdelinger m\u00e5 opprettes b\u00e5de p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. Denne ekspedisjonen m\u00e5 realiseres i n\u00e6rt samarbeid mellom driftstjenesten og studieadministrasjonen. Henvendelser som krever spesialisering ut over den kompetanse som finnes i ekspedisjonen m\u00e5 henvises til egnet personale, i utgangspunktet lokalisert i 2. etasje p\u00e5 Kronstad. Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning minner ut over dette at ogs\u00e5 andre oppgaver knyttet til\n\n95 avdelingsadministrasjonen (FoU-koordinering, informasjonsarbeid) m\u00e5 finne sin l\u00f8sning, selv om personene som har innehatt disse funksjonene n\u00e5 har p\u00e5tatt seg andre oppgaver. Vi forutsetter videre at avdelingen ogs\u00e5 skal fortsette \u00e5 ha en \u00f8konomi- og personalfunksjon, samt en utrednings og saksforberedende funksjon for dekanatet, slik som i dag. Avdelingens administrasjon fremst\u00e5r i dag som sv\u00e6rt effektiv sammenliknet med andre deler av h\u00f8gskolen. Gjennom en ti-\u00e5rs-periode har avdelingen taklet en \u00e5rlig \u00f8kning p\u00e5 ca 100 studenter uten nevneverdige endringer i administrasjonen eller \u00f8kt st\u00f8tte fra det sentrale leddet i organisasjonen. \u00d8kningen i antall administrative ansatte har ikke v\u00e6rt p\u00e5 utdanning, men p\u00e5 andre deler av administrasjonen. Derfor blir det unaturlig \u00e5 g\u00e5 inn for ytterligere effektivisering av utdanning/studieadministrasjon fremfor andre deler av organisasjonen. Svarene p\u00e5 punktene 6 og 7 er utarbeidet av de tre dekanene i fellesskap. Studentkontakt studentekspedisjon og veiledning 6. Hvordan mener avdelingen at h\u00f8gskolen best kan organisere funksjonene i dagens studentekspedisjoner og knyttet til studieveiledning n\u00e5r vi flytter til Kronstad og M\u00f8llendalsveien? Svar: Vi mener at det b\u00e5de p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien m\u00e5 v\u00e6re en ekspedisjon som b\u00e5de er driftsekspedisjon og f\u00f8rstelinje studentekspedisjon. Erfaring fra dagens ekspedisjonsl\u00f8sninger viser at dette er en hensiktsmessig l\u00f8sning. Et overveldende flertall av dem som betjenes i dagens ekspedisjoner er studenter, og deres behov er i hovedsak f\u00f8rstelinjetjenester innen studieadministrasjon. I M\u00f8llendalsveien er det viktig at det blir 2 faste medarbeidere i ekspedisjonen, og at begge kan svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder b\u00e5de f\u00f8rstelinje studieadministrasjon og drift. P\u00e5 Kronstad vil det v\u00e6re en klar fordel at f\u00f8rstelinje studentinformasjon gis i skranken ved inngangen, det som i organisasjonsprosjektet kalles \u00abResepsjonen\u00bb. Dette er inngangsporten til huset, har n\u00e6rhet til vrimlearealet for studenter og det er plass til at flere studenter venter p\u00e5 tur. I arealet i 2. etasje, som er satt av til studenttorg, kan de disponible kontorene benyttes til mer individuell studentveiledning. De som betjener disse kontorene kan rullere i henhold til \u00e5rsplaner for de ulike studieadministrative felt. Det vil antakelig likevel v\u00e6re hensiktsmessig at tilsatte fra felles studieadministrasjon eller fra avdelingenes studieadministrasjoner, er tilgjengelige i disse kontorene store deler av uken. Det b\u00f8r legges til rette for denne type kontor ogs\u00e5 i M\u00f8llendalsveien, enten betjent av dem som er i ekspedisjonen i M\u00f8llendalsveien eller en annen med kjennskap til de aktuelle studier. 7. Effektivisering. Med utgangspunkt i anbefalingene fra avdelingen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene over, hvor ligger etter avdelingens vurdering effektiviseringsgevinsten ved omorganiseringen av administrasjonen? Effektivisering av den administrative driften ved overflytting til Kronstad og M\u00f8llendalsveien m\u00e5 vurderes samlet, b\u00e5de den delen som er under omstilling og den delen som ikke er det. En kan ikke se p\u00e5 studieadministrasjonen isolert. \u00c5 flytte fra 5 hovedstudiesteder til 2 hovedstudiesteder b\u00f8r danne grunnlag for effektivisering. En reduksjon med 3 ekspedisjoner b\u00f8r v\u00e6re en slik opplagt effektiviseringsgevinst.\n\n99 Det er behov for bedre integrerte IT-verkt\u00f8y for ledelse og administrasjon. For eksempel et system for ressurskoordinering (timeplan, rom, arbeidsplaner, person) Momenter fra h\u00f8ringsrunden Det er innen fristen kommet inn to h\u00f8ringssvar. Avdelingsadministrasjonen har p\u00e5pekt at \u00abInnpasningssaker\u00bb b\u00f8r behandles p\u00e5 n\u00e6rt fagpersonalet p\u00e5 avdeling, Dette er tatt til f\u00f8lge i dette notatet. Vedlagt ligger h\u00f8ringssvar fra Institutt for \u00d8konomisk Administrative fag. De fleste av de innspillene som kommer her er tatt til f\u00f8lge under. Instituttet er naturlig nok opptatt av serviceniv\u00e5et i M\u00f8llendalsveien, s\u00e6rlig gjelder dette studieadministrative funksjoner. Dekanens vurderinger I seminarene har det kommet frem momenter som er viktige i den direkte driften av avdelingen. Fra dekanens side suppleres dette med momenter som er viktig for \u00e5 lede og videreutvikle avdelingens virksomhet innen utdanning, FUoI og eksternt finansiert virksomhet. I denne sammenheng er tre hovedmomenter viktig: 1. Avdelingens arbeid er syklisk og arbeidsbelastningen i de ulike funksjoner varier over \u00e5ret. Det medf\u00f8rer at avdelingsadministrasjonen b\u00f8r arbeide teambasert og selv om den enkelte har spesialomr\u00e5der m\u00e5 en v\u00e6re villig til \u00e5 \u00abtr\u00f8 til\u00bb p\u00e5 andre oppgaver i perioder. 2. Avdelingsadministrasjonens stillingsniv\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re mest mulig likt stillingene i fellesadministrasjonen, slik at det ikke blir l\u00f8nns- eller kompetanse-gap. Stillinger i avdelingsadministrasjonen b\u00f8r sikres en attraktivitet og utviklingsmulighet p\u00e5 linje med stillingene i Fellesadministrasjonen. Det b\u00f8r legges til rette for og v\u00e6re attraktivt \u00e5 rullere mellom sentral- og avdelingsadministrasjon. 3. Avdelingen er stor i norsk sammenheng og m\u00e5 ha kompetanse og kapasitet til \u00e5 delta aktivt i og ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sette dagsorden i den nasjonale (og internasjonale) faglige debatten p\u00e5 sine fagomr\u00e5der. For \u00e5 st\u00f8tte dekanatet i dette arbeidet kreves det administrative funksjoner p\u00e5 h\u00f8gt niv\u00e5 som kjenner og f\u00f8lger avdelingens fagomr\u00e5der over tid. Dette gjelder for eksempel arbeidet i forhold til UHR-organer, samarbeidsfora med storbyh\u00f8gskolene p\u00e5 avdelingens omr\u00e5der og i kontakten med institusjoner vi har utdannings og/eller forskningssamarbeid med. Det utf\u00f8res ogs\u00e5 studieadministrativt arbeid av instituttledere, koordinatorer og faglig ansatte. Omfanget og innhold av dette arbeidet er ikke kartlagt. Det er viktig at denne gruppen av ansatte helst f\u00e5r redusert omfanget av studieadministrativt arbeide ved omorganiseringen. Det er viktig at studenter og ansatte i M\u00f8llendalsveien har god administrativ st\u00f8tte. Jeg vurderer det likevel som uhensiktsmessig at avdelingsadministrasjonen p\u00e5 AI skal deles opp. Som beskrevet er flere av oppgavene sykliske og krever i perioder at man jobber sammen som et team for \u00e5 f\u00e5 gjort det som trengs. En l\u00f8sning for M\u00f8llendalsveien er at det settes opp faste,\n\n100 ukentlige m\u00f8tetider for studie-, \u00f8konomi- og personaladministrative ressurser fra AIs avdelingsadministrasjon.. Avdelingen har tre studiesteder utover Kronstad og M\u00f8llendalsveien. Dykkerutdanningen driver yrkesdykkerutdanning p\u00e5 fagskole niv\u00e5, og har egen organisasjon som h\u00e5ndterer det meste av deres administrative behov. Undervannsteknologiutdanningene i Flor\u00f8 og p\u00e5 Straume har egne koordinatorer som gj\u00f8r noe studieadministrativt arbeid. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 beholde en slik ressurs p\u00e5 disse to studiestedene. Avdelingen har i dag to administrative gruppeledere istedenfor en administrativ leder p\u00e5 avdelingen. Ved omorganiseringen vil det v\u00e6re riktig med en administrativ leder p\u00e5 avdelingen som rapporterer til dekan slik ordningen er p\u00e5 de to andre avdelingene. Avdelingens st\u00f8rrelse tatt i betrakting b\u00f8r denne lederstillingen innplasseres p\u00e5 avdelingsdirekt\u00f8rniv\u00e5 (Kode 1060). Avdelingen har de seneste \u00e5rene \u00f8kt studenttallet sitt betydelig, i tillegg har nye oppgaver som for eksempel mastergradsutdanninger kommet til. Avdelingen har dersom det ikke hadde v\u00e6rt omorganisering p\u00e5 gang, behov for \u00e5 lyse ut 1-2 studieadministrative stillinger. Dette er satt p\u00e5 vent i p\u00e5vente av omorganisering. Konklusjon Avdelingen b\u00f8r beholde personal, \u00f8konomi, stabs- og sekretariatsfunksjoner og forskningsadministrasjon som i dag samt oppgaver innen interne og eksterne utviklingsprosjekter. Disse funksjonene tilsvarer om lag 4,5 \u00e5rsverk. F\u00f8lgende studieadministrative funksjoner b\u00f8r i tillegg ligge til avdeling: 1. St\u00f8tte til faglig strategiarbeid og posisjonering i regionale, nasjonale og internasjonale fora 2. Studentveiledning/studentkontakt (sosialt, motivasjon) 3. Administrering av fagplanarbeid 4. Utdanningsplaner/FS registrering 5. Studiekvalitet, gjennomstr\u00f8mming, underveis- og sluttevalueringer koordinering 6. Langsiktig studentrekrutteringsarbeid knyttet til avdelingens fagomr\u00e5der 7. Master-program administrasjon og kontakt med andre institusjoner 8. S\u00e6rtilfellene / Ad hoc l\u00f8sningene / opptak enkeltemner 9. Innpasning av studenter fra andre institusjoner F\u00f8lgende administrative funksjoner kan ligge i fellesadministrasjonen (listen er ikke utt\u00f8mmende): 1. Kommunikasjonsr\u00e5dgivning og vedlikehold informasjonskanaler 2. Koordinering av timeplaner og arealdisponering undervisningsrom 3. Eksamensavvikling ogs\u00e5 for EVO-deltagere, s\u00e6rordninger og klagebehandling 4. HMS: vernerunder, oppf\u00f8lging, fysisk arbeidsmilj\u00f8 5. Juridisk kompetanse 6. Student-torg\n\n101 7. Studentfotografering 8. Vitnem\u00e5l utkj\u00f8ring 9. Studiekvalitetssystem vedlikehold, analyser, oppf\u00f8lging og oppl\u00e6ring 10. Klagesaker fra studenter p\u00e5 eksamen og formelle feil (ikke p\u00e5 l\u00e6rere og emner) 11. Akkrediterings spisskompetanse p\u00e5 master- og phd-niv\u00e5 12. Praksisadministrasjon for bioingeni\u00f8r utdanningen (alternativt kan den h\u00e5ndteres ved AHS om praksis skal h\u00e5ndteres avdelingsvis)\n\n102 H\u00d8RINGSUTTALELSE ANG. NY AVDELINGSADMINISTRASJON FRA INSTITUTT FOR \u00d8KONOMISK- ADMINISTRATIVE FAG Innledningsvis mener vi det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at administrasjonen f\u00f8rst og fremst skal tilrettelegge for og muliggj\u00f8re h\u00f8gskolens kjernevirksomhet. Dette inneb\u00e6rer at vi m\u00e5 ta utgangspunkt i studentene/undervisningen og hvordan administrasjonen i best mulig grad kan st\u00f8tte og tilrettelegge for denne. Dette fordrer n\u00e6rhet (b\u00e5de fysisk og formelt) til grunnenhetene og en administrasjon som er responsiv i forhold til lokale behov. 1. Funksjoner som er foresl\u00e5tt i FA, men som vi mener b\u00f8r flyttes til avdelingen 10. Innpassing av studenter fra andre institusjoner. Dette m\u00e5 skje i tett dialog med fagmilj\u00f8ene. Det er ikke nok \u00e5 si at \u00abvi godkjenner studier ved UiB\u00bb, vi m\u00e5 inn i hvert enkelt emne studenten har tatt og sammenligne med v\u00e5re emner om hvorvidt faglig innhold er tilstrekkelig til \u00e5 gi fritak. Fagl\u00e6rerne godkjenner fritak i sitt fag, mens studieveileder p\u00e5 instituttet setter opp ny utdanningsplan i samarbeid med studenten det gjelder. Administrasjonen registrerer resultatet. Dette har med Avdeling, pkt 4 \u00e5 gj\u00f8re. Videre er ogs\u00e5 f\u00f8lgende punkter avhengig av tett dialog med fagmilj\u00f8ene. Det er her et poeng med mest mulig n\u00e6rhet og at den ekelte faglige ansatte har en begrenset mengde administrativt ansatte \u00e5 forholde seg til, slik at vi ogs\u00e5 \u00f8nsker disse oppgavene p\u00e5 avdelingsniv\u00e5: 2. Koordinering av timeplaner og arealdisponering undervisningsrom. P\u00e5 grunn av s\u00e5rbarhet er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha et team (=mer enn en person) som kjenner datasystemet godt og jobber med disse sakene regelmessig. Vi mener ogs\u00e5 det er viktig at erfaring og kjennskap til behov og studier p\u00e5 den enkelte avdeling videref\u00f8res. Koordineringsbehovet p\u00e5 tvers m\u00e5 kunne dekkes ved at de involverte planleggerne jobber mot samme database og har l\u00f8pende kommunikasjon med hverandre 3. Eksamensavvikling ogs\u00e5 for EVO-deltagere, s\u00e6rordninger og klagebehandling 11. Klagesaker fra studenter p\u00e5 eksamen og formelle feil (ikke p\u00e5 l\u00e6rere og emner) Velger \u00e5 behandle disse sammen, da vi mener det b\u00f8r vurderes p\u00e5 nytt hva som skal v\u00e6re felles og hva som skal v\u00e6re avdelingsvis n\u00e5r det gjelder eksamensavviklingen. Det som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 skaffe rom og eksamensvakter, s\u00f8rge for at rommene er i orden etc. kan gjerne v\u00e6re felles. Det samme gjelder mottak av skjema for krav om begrunnelse og klagebehandling. En felles klagenemnd har vi ogs\u00e5 i dag, men det er avdelingene som gir bakgrunnsinformasjonen til sakene som behandles der. Det som b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 avdelingen er s\u00e6rordninger henger sammen med studentveiledning og utdanningsplaner. Skjema kan selvf\u00f8lgelig leveres i resepsjonen, men ellers b\u00f8r ikke studenter med spesielle behov sendes rundt fra kontor til kontor. Klagebehandling (begrunnelser og klage p\u00e5 karakter) b\u00f8r ogs\u00e5 administreres p\u00e5 avdelingen det er de faglige ansatte som gj\u00f8r jobben, det er et poeng med n\u00e6rhet til disse, samt at de b\u00f8r slippe \u00e5 forholde seg til mange forskjellige.\n\n103 Videre vil instituttet gjerne ha et ord med i laget med tanke p\u00e5 eksamensdatoer, selvf\u00f8lgelig i dialog med administrativt ansvarlig, men det er ofte f\u00f8ringer i forhold til fagl\u00e6rers behov/\u00f8nsker, emnenes innbyrdes rekkef\u00f8lge, studenter som f\u00f8lger flere klassetrinn samtidig etc. Vi mener derfor at ogs\u00e5 dette b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 avdelingen. 8. Vitnem\u00e5l utkj\u00f8ring. Selve utskriften er OK, den kan skje n\u00e6rmest hvor som helst, men godkjenning av vitnem\u00e5l m\u00e5 skje i tett dialog med fagmilj\u00f8ene, som i dag. Studentweb/FS har sine svakheter, vi har stadig studenter som har problemer i forhold til dette, som vi i dag l\u00f8ser gjennom dialog mellom studieadministrasjon og instituttledelsen i forbindelse med at vitnem\u00e5lene skrives ut. 9. Studiekvalitetssystem vedlikehold, analyser, oppf\u00f8lging og oppl\u00e6ring. Er litt usikker p\u00e5 hva dette betyr, men hvis det inneb\u00e6rer prosedyrer for evalueringer, undervisnings- og vurderingsformer, mener vi dette b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 avdelingsniv\u00e5 (i tett samarbeid med SKU). Det er gjerne viktig \u00e5 presisere hva dette er i forhold til punkt 5 under funksjoner p\u00e5 avdelingen. 2. Funksjoner vi mener b\u00f8r ligge til studieadministrasjonen ved avdelingen som ikke er nevnt a) Privatister og studenter med studierett enkeltemne. Opptak til dette skjer p\u00e5 avdelingen i dag, og er avhengig av tett kontakt med fagmilj\u00f8ene. b) Forskningsadministrasjon for avdelingen. Sekretariat for FUNS-utvalget 3. M\u00f8llendalsveien Instituttet er naturlig nok aller mest opptatt av hvordan forholdene blir for oss i M\u00f8llendalsveien. Vi er lovet likeverdige forhold som p\u00e5 Kronstad og da er ikke en servicetelefon godt nok, vi trenger fysisk tilstedev\u00e6relse. Egentlig trenger vi fysisk tilstedev\u00e6relse b\u00e5de n\u00e5r det gjelder personal, \u00f8konomi og studieadministrasjon, men aller viktigst er det n\u00e5r det gjelder studieadministrative saker. Vi kan ikke bare si til studentene at de m\u00e5 dra opp til Kronstad for \u00e5 f\u00e5 ordnet disse, da vil det bare f\u00f8re til at instituttledelsen gj\u00f8r den jobben ogs\u00e5. Ellers mener b\u00e5de forrige og n\u00e5v\u00e6rende instituttleder at det er sv\u00e6rt gunstig n\u00e5r Elin Thane kommer innom kontoret for \u00e5 hjelpe oss hver gang vi st\u00e5r fast p\u00e5 de administrative informasjonssystemene det er mye vi ikke klarer \u00e5 l\u00f8se per telefon. Vi mener den/de som skal sitte i M\u00f8llendalsveien og ha st\u00f8ttefunksjoner for ansatte og studenter ved Institutt for \u00f8konomisk- administrative fag og Senter for nyskaping, fortsatt b\u00f8r v\u00e6re ansatt ved Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning og delta p\u00e5 m\u00f8ter etc. sammen med resten av avdelingsadministrasjonen. I tillegg vil disse kunne ha et faglig fellesskap med andre administrativt tilsatte i Mdv, samt at den/de det gjelder gjerne kommer s\u00e5pass tett p\u00e5 instituttet at de naturlig blir en del av arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 instituttet ogs\u00e5. Det er ogs\u00e5 viktig at eksamen blir avholdt i M\u00f8llendalsveien for oss som holder til der og at inn-/utlevering av oppgaver og besvarelser skjer samme sted.\n\n104 4. Generell p\u00e5pekning H\u00f8gskolen m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass rutiner for tilgang til historiske fagplaner via nettet. Se f.eks. HiOA hvor fagplanene legges ut som pdf-filer og hvor det er lett for en utenforst\u00e5ende \u00e5 f\u00e5 ut fagplaner noen \u00e5r tilbake i tid. Vi vil ogs\u00e5 understreke at vi st\u00f8tter de tre punktene under dekanens vurderinger. Det er viktig at disse kommer frem som en del av premissene for organiseringen. Bergen 10. september 2013, Heidi Bj\u00f8rstad instituttleder\n\n105 Innspill fra avdelingene til organisasjonsprosjektet delprosjekt studieadministrasjon fra AL Saksnummer 2013/5165. Innledning Avdeling for l\u00e6rerutdanning har tidligere uoppfordret spilt inn sine forslag til organisasjonsprosjektet delprosjekt studieadministrasjon, fase tre. \\[1\\] Der sl\u00e5r vi innledningsvis fast at avdelingen er glad for at organisasjonsprosjektet f\u00f8res videre innenfor de rammene som styret har bestemt. I dokumentet fors\u00f8ker vi deretter med utgangspunkt i styrevedtaket og organisasjonsprosjektets mandat \u00e5 diskutere hva fagn\u00e6re administrative oppgaver er og dr\u00f8fte hvordan man kan bygge en robust studieadministrasjon. At vi n\u00e5 blir bedt om \u00e5 gi svar p\u00e5 lignende sp\u00f8rsm\u00e5l som vi har fors\u00f8kt \u00e5 melde inn tidligere, er derfor litt rart, men greit sett i lys av at prosessen har g\u00e5tt i st\u00e5. Det er hevet over enhver tvil at avdelingen stiller seg bak styrevedtaket fra juni, som blant annet sl\u00e5r fast at studieadministrasjonen skal best\u00e5 av en fellesadministrasjon og avdelingsvise administrasjoner; at oppgaver og funksjoner som ved fellesl\u00f8sninger bidrar til standardisering, effektivisering, etc. skal samles i en felles studieadministrasjon, og at fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver og funksjoner som avdelingsrelevant utredning og planlegging, fagplaner, utdanningskvalitet etc. skal l\u00f8ses i avdelingsvise administrasjoner. Det er selvsagt beklagelig at det har oppst\u00e5tt en midlertidig stopp i arbeidet med \u00e5 organisere studieadministrasjonen, men vi er sikre p\u00e5 at uenigheten om hvordan styrevedtaket skal f\u00f8lges opp, kan l\u00f8ses ved at saken fremmes for styret, som kan peke ut veien videre. Slik vi ser det, dreier den oppst\u00e5tte uenigheten seg i vesentlig grad om hvor stor eller liten avdelingsadministrasjonene skal v\u00e6re, (eller for den saks skyld studieadministrasjonsdelen i fellesadministrasjonen). Dette henger i sin tur igjen sammen med oppfattelsen av hva som er fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver og funksjoner (eller for den saks skyld standardiserte oppgaver). Hva avdeling for l\u00e6rerutdanning mener om dette, b\u00f8r ikke komme som en overraskelse p\u00e5 noen. At mesteparten av det administrative arbeidet p\u00e5 avdelingen er tett forbundet med det faglige arbeidet er opplagt, og det ble tydelig klarlagt i fase 1 av organisasjonsprosjektet forrige h\u00f8st (kartleggingsfasen). I fase 2, forrige v\u00e5r, argumenterte avdelingen mot et forslag om full sentralisering av studieadministrasjonen og for behovet med egne avdelingsadministrasjoner. Som kjent sluttet styret seg til dette. Det kan virke som om prosjektledelsen tolker styrevedtaket dithen at den skal presentere for styret et ferdig utarbeidet forslag i detalj, der alle de administrativt tilsatte er innplasserte i stillinger som er beskrevet i funksjons- og bemanningsplanene som er utarbeidet. I denne prosessen er tidspress blitt brukt som argument for raske beslutninger, og muligheten for involvering fra ber\u00f8rte parter har \u00e5penbart ikke v\u00e6rt god nok. Dette gjelder for eksempel dekanene p\u00e5 de tre avdelingene, som n\u00e5 er trukket inn i saken n\u00e6rmest p\u00e5 overtid. Vi har hatt forventninger om \u00e5 bli h\u00f8rt i forhold til hvilke behov avdelingene har, og hva som ansees som fagn\u00e6re arbeidsoppgaver. Uenigheten som har oppst\u00e5tt, kan slik sett synes \u00e5 bunne i om man setter ferdigstillelse framfor oppfyllelse av kriteriene om fagn\u00e6rhet og standardisering (eller omvendt). Som sagt s\u00e5 motsetter ikke avdelingen seg at det opprettes en fellesadministrasjon, slik styrevedtaket fra juni har sl\u00e5tt fast, bygd opp av dagens sentraladministrasjon, avdeling for \\[1\\] Jf. brev via e-post : \u00abFunksjons- og bemanningsplan innspill fra Avdeling for l\u00e6rerutdanning\u00bb som er lagt ved dette dokumentet. Det er uklart hvilken status dette innspillet har hatt i prosessene som har v\u00e6rt kj\u00f8rt. 1\n\n106 brukers\u00f8rvis og bygningsdrift, biblioteket og en studieadministrativ enhet. Det er alts\u00e5 ikke tilfelle at valget n\u00e5 st\u00e5r mellom prosjektledelsens forslag og dagens ordning (uendret). En bekymring som alle avdelingene deler, er likevel knyttet til det som kan se ut som vekst og \u00f8kt ressursbruk i omleggingen/opprettingen av denne fellesenheten. Dette dreier seg b\u00e5de om oppretting av nye stillinger, innf\u00f8ring av nye lederniv\u00e5 og oppdatering av stillingskategoriene (i forhold til stillingskategoriene til dem som innehar tilsvarende funksjoner og utf\u00f8rer de samme oppgavene i dag). Avdelingene har f\u00e5tt en bestilling der vi blir bedt om gi tilbakemelding p\u00e5 seks sp\u00f8rsm\u00e5l med utgangspunkt i styrevedtakets strekpunkt, samt gi en kommentar knyttet til effektivisering (7). Dette dokumentet er et svar p\u00e5 denne bestillingen. Avdelingene vil svare hver for seg, men de tre dekanene har hatt et m\u00f8te om saken, og deler av svarene vil v\u00e6re like (punkt 6 og 7). Avdelingene st\u00e5r samlet i denne saken og er i hovedsak enige. Vi er likevel ulikt oppbygd og bemannet, og utdanningen v\u00e5re er forskjellige og styrt av divergerende. En del administrative oppgaver l\u00f8ses derfor ulikt, og det kan v\u00e6re en av grunnene til at innplasseringsprosessen s\u00e5 langt som den er drevet, har hatt forskjellige f\u00f8lger for de tre avdelingene. Derfor vil noen av svarene fra avdelingene ogs\u00e5 skille seg fra hverandre. P\u00e5 dette punktet kan vi for \u00f8vrig vise til styresaken vedr\u00f8rende mandatet for organisasjonsprosjektet, hvor det heter at det skal tas hensyn til s\u00e6rtrekk og spesielle behov p\u00e5 avdelinger og i fagmilj\u00f8. Vi vil likevel gjenta at avdelingene i hovedsak st\u00e5r samlet i denne saken. Avdelingen har hatt store forventninger til denne prosessen, og de administrativt ansatte har deltatt i den med stort engasjement helt fra fase en. En av \u00e5rsakene til det er et felles \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 en bedre og mer effektiv administrasjon. En slik l\u00f8sning kan man etter v\u00e5r mening bare f\u00e5 viss man opprettholder det som fungerer bra i dag og endrer og justerer der vi har en \u00e5penbar gevinst av \u00e5 endre. Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar 1. Hvilke studieadministrative oppgaver og funksjoner mener avdelingen kan samles i en felles studieadministrasjon? Svar: Styrevedtaket fra juni gir de f\u00f8rende retningslinjene: Oppgaver/funksjoner som ved fellesl\u00f8sninger bidrar til standardisering, effektivisering, robuste administrasjonsmilj\u00f8, kvalitetssikring og utvikling, samles i en felles studieadministrasjon. Utover dette er det ikke mulig for avdelingen med den korte fristen som er gitt \u00e5 gi en utfyllende liste over alle disse oppgavene og funksjonene. Vi vil likevel kommentere det vi mener er viktigst og viser videre til arbeidet som er gjort med funksjonsplanene. Eksamen En oppgave som kan sentraliseres er alt som har med arrangering av skriftlig eksamen \u00e5 gj\u00f8re. Dette gjelder oppmelding og registreringer og ny utsatt eksamen, sykemeldinger kandidatnummer, vakter, romfordeling og koordinering mellom avdelingenes innmeldte behov, arkivering av eksamensoppgaver, karakterutskrifter, klagebehandling, saksbehandling, s\u00e6rordninger og hjelpemiddel til skriftlig eksamen, trekk ved eksamen for \u00e5 nevne det mest \u00e5penbare. Til sammenligning an vi nevne at l\u00e6rerutdanningen ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus har funnet det hensiktsmessig \u00e5 sentralisere den skriftlige eksamen, mens de mer komplekse og lite standardiserte eksamenene som de muntlige og praktisk-metodiske, de med spesialrom og som krever en tettere dialog med fagmilj\u00f8ene, ligger til avdelingen. P\u00e5 avdelingsniv\u00e5 ligger ogs\u00e5 den overordnede 2\n\n107 planleggingen av eksamen som utarbeides i tett samspill mellom administrasjon og fagmilj\u00f8ene. Resultatene meldes deretter inn til sentral enhet som koordinerer og fullf\u00f8rer eksamensavviklingen. Dette er i tr\u00e5d med det avdelingen ogs\u00e5 ser kan v\u00e6re hensiktsmessig. I tillegg vil det v\u00e6re naturlig at fellestjenestene har ansvar for \u00e5 utarbeide og ajourholde oppgaver knyttet til rammer og retningslinjer som skal s\u00f8rge for at studenter f\u00e5r lik og rettferdig behandling, for eksempel det som har med eksamensforskrifter, felles standardskjema, s\u00f8knadsskjema, fellesdatoer (der det er hensiktsmessig) mm. Systemutvikling Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re naturlig at fellesenheten har et ansvar for systemutvikling, for eksempel arbeid med digitale eksamensl\u00f8sninger, questback, FS, ephorte mm. Stilling nr. U44 b\u00f8r kunne vurderes sammen med U51 og U52. HiB sentralt har nettopp forsterket FS-omr\u00e5det med en nytilsetting innenfor FS som koordinator/superbruker. Det er vi glade for og har forventninger til. En god l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 etablere ulike fora som kan bidra til faglig innputt i fellesl\u00f8sninger. Vi ser ingen grunn til at alle funksjoner m\u00e5 omstilles for \u00e5 kunne samarbeide. Studentekspedisjon Vi st\u00f8tter en sentralisering av studentekspedisjonen, og mener samtidig at det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 hente ut en effektiviseringsgevinst n\u00e5r vi reduserer til 2 studentekspedisjoner (se mer om dette under punkt 6) Informasjonstorg Vi st\u00f8tter ogs\u00e5 en etablering av et sentralt informasjonstorg, men stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om ikke studentekspedisjonen og informasjonstorget m\u00e5 sees mer i en sammenheng. Den fysiske plasseringen av dagens informasjonstorg har klare begrensninger. Fire sm\u00e5 kontor/grupperom i et korridoraktig areal er ikke en optimal l\u00f8sning verken med tanke p\u00e5 tilgjengelighet for studentene eller muligheten for stor bemanning i hektiske perioder. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 s\u00f8rge for et like godt tilbud b\u00e5de p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien n\u00e5r det gjelder disse tjenestene. (Se pkt. 6) Ledelse og arbeidsoppgaver Vi kan ikke se at det er behov for \u00e5 innf\u00f8re flere niv\u00e5 med koordinatorer og ledere for \u00e5 f\u00e5 et eksamensteam til \u00e5 fungere sentralt. Det vil v\u00e6re naturlig med en teamkoordinator for et sentralt eksamensteam. Det er ikke behov for en egen koordinator for 2 eller 3 personer pr. avdeling i fellesadministrasjonen. Tydelighet i fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar m\u00e5 v\u00e6re stikkordet for \u00abselvstendige\u00bb arbeidsoppgaver. Vi kan heller ikke se at det er behov for en ny kontorsjef for \u00e5 flytte noen av avdelingenes arbeidsoppgaver sentralt. (Stilling U41 er kunstig sammensatt ut fra dagens arbeidsoppgaver. Stillingen er sammensatt fra 6 ulike stillinger fra AL i dag. Vi mener at flere av arbeidsoppgavene er un\u00f8dvendig (ekstra ledelse og koordinering) og at det vil kreve un\u00f8dvendig og omfattende oppl\u00e6ring av flere av arbeidsoppgavene som i dag l\u00f8ses sv\u00e6rt effektivt og innenfor \u00e5rshjulseffekten p\u00e5 avdelingene. Se for \u00f8vrig pkt. 7. Oppdelingen og innholdet i noen av stillingene som er foresl\u00e5tt i funksjonsplanene, er ikke godt nok gjennomarbeidet. Det ser ogs\u00e5 ut som mange av dagens arbeidsoppgaver sentralt er videref\u00f8rt uten videre justeringer i forhold til fremtidige behov. For eksempel savner vi en stilling som hovedsakelig krever juristkompetanse. 3\n\n108 2. Hvor mange \u00e5rsverk kan avdelingen overf\u00f8re til en fellesadministrasjon for \u00e5 l\u00f8se disse oppgavene? Svar: 2 eller 3 vis systemtvang tvinger det fram. Beskrivelsen av stillingene passer d\u00e5rlig med bemanningen p\u00e5 avdelingen i dag som ikke finner disse stillingene like attraktive. Det skaper et innpassingsproblem som m\u00e5 l\u00f8ses. I funksjonsplanen ligger et forslag om at 50 % av studie og eksamensbemanningen trekkes ut fra avdelingen ved AL. Det er ikke mulig \u00e5 opprettholde alle arbeidsoppgavene som er fagn\u00e6re ved et slikt forslag. Blir dette st\u00e5ende m\u00e5 flere administrative arbeidsoppgaver sannsynligvis tilbakef\u00f8res til fagpersonalet, noe som ikke kan v\u00e6re i tr\u00e5d med intensjonene. V\u00e5rt forslag er at % av bemanningen i studie- og eksamensteamet overf\u00f8res til \u00e5 l\u00f8se sentrale og standardiserte arbeidsoppgaver, ut fra dagens arbeidsoppgaver. I prosessen s\u00e5 langt hat vi direkte plassert en person som i dag hovedsakelig arbeider med eksamen. I tillegg har vi direkte plassert en person til studentekspedisjonsarbeid. I tillegg har vi stilt oss positive til \u00e5 bidra med rulleringsordning og \u00abdugnad\u00bb/turnus i informasjonstorget. Et annet alternativ til funksjonsplanens eksamensorganisering kan v\u00e6re at man samler en mindre antall personer i en sentral eksamensenhet som f\u00e5r som hovedarbeidsoppgave \u00e5 koordinere eksamensplanleggingen med rom, eksamensvakter mm. I tillegg etableres et eksamensforum som alle avdelingene deltar i, og bidrar til i et felles samarbeid for gjennomf\u00f8ring. For \u00f8vrig minner vi om at avdelingene allerede har avgitt til sentralenheten alle medarbeiderne som arbeidet p\u00e5 drift, i tillegg til alle kveldsvakter. Flere av disse har ogs\u00e5 hatt arbeidsoppgaver som har v\u00e6rt en avlastning for ledelsen og deler av studieadministrasjon. Det har for eksempel v\u00e6rt arbeidsoppgaver innenfor innkj\u00f8p, HMS, AV- oppf\u00f8lging i fagmilj\u00f8 og innenfor FOU-arbeid/sentrene. Mange administrative arbeidsoppgaver er allerede sentraliserte ved HiB i dag, og disse funksjonene og stillingen kommer p\u00e5 toppen av dette. Vi presiserer viktigheten av at ogs\u00e5 avdelingene m\u00e5 f\u00e5 opprettholde et minimum av stillinger som gj\u00f8r det robust, fleksibelt og effektivt \u00e5 utf\u00f8re de fagn\u00e6re arbeidsoppgavene. 3. Hvilke oppgaver anser avdelingen for \u00e5 v\u00e6re fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver? Avdelingen skal gi tilbakemelding med utgangspunkt i oppgavene slik de er beskrevet i funksjonsog bemanningsplanen og arbeidsoppgavene som her er lagt til hhv utdanningskvalitetsr\u00e5dgiverstillingene, studieveileder/studiekonsulentstillingene og i stillingene som er lagt til det studieadministrative kontoret. Svar: F\u00f8ringene fra styrevedtaket i juni ang\u00e5ende avdelingsadministrasjonene er som f\u00f8lger: Fagn\u00e6re oppgaver som avdelingsrelaterte utredninger, planlegging, fagplaner og eksamensplanlegging, praksiskoordinering og utdanningskvalitet skal legges til avdelingsadministrasjonene. Ogs\u00e5 under dette punktet (som punkt 2) gjelder det at vi ikke kan nevne alt innenfor rammene som her er gitt. I mandatet for organisasjonsprosjektet presiserer styret at det skal tas hensyn til s\u00e6rtrekk og spesielle behov p\u00e5 avdelinger og i fagmilj\u00f8. Vi er opptatt av at de fagn\u00e6re administrative oppgavene skal bli godt ivaretatt i framtiden, og vi har derfor i et tidligere notat argumentert for at vi trenger 4\n\n110 Med mer FS-kompetanse Sentrale arbeidsoppgaver som i dag ligger under dekanens myndighet som for eksempel vedtak om 4. gangs eksamen, deler av fagplanarbeidet og arbeidet med vitnem\u00e5l b\u00f8r fortsatt ligge under dekanen p\u00e5 avdelingsniv\u00e5. Vitnem\u00e5lsutskrivingen henger tett samen med spesialkompetanse i FS og fagplanarbeidet som er fagn\u00e6rt og h\u00f8rer til p\u00e5 avdeling. Det m\u00e5 finnes spisskompetanse p\u00e5 FS p\u00e5 avdelingen, fordi dette arbeidet henger tett sammen med oppbyggingen av studiel\u00f8pene v\u00e5re gjennom fagplanarbeid og emner (som vi har over 500 av).ved siden av fagplanarbeid, er FSkompetanse helt sentralt ogs\u00e5 i arbeidet med innpassingssaker, overflyttingssaker, tilretteleggingsl\u00f8p, r\u00e5dgivningsoppgaver, fagvalg og praksis mm. I funksjonsplanen er arbeidsoppgavene som h\u00f8rer til en slik stilling foresl\u00e5tt oppdelt i tre. Dette blir verken effektivt eller hensiktsmessig faglig-administrativt eller med tanke p\u00e5 \u00e5rshjulssammenhengen. Andre arbeidsoppgaver Forslaget i funksjons- og bemanningsplan har ikke tatt h\u00f8yde for flere av arbeidsoppgavene som i dag ligger p\u00e5 avdeling fordelt p\u00e5 de 10 personene som har arbeidet i studie- og eksamensadministrasjon. Dette gjelder f. eks. deltakelse og sekret\u00e6rfunksjoner for ulike utvalg, grupper og r\u00e5d. I tillegg kommer en rekke daglige akutte hendelser som skjer ved en avdelingsdrift som m\u00e5 l\u00f8ses umiddelbart. Vi stiller et stort sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som skal l\u00f8se disse arbeidsoppgavene i fremtiden? Vi kan ikke se at det her er tatt ut noen effektiviseringsgevinst i forslaget. Snarere vil det f\u00f8re til at vi f\u00e5r l\u00f8st f\u00e6rre arbeidsoppgaver. En halvering av studie- og administrasjonsenheten ved avdeling (slik dagens funksjonsplan foresl\u00e5r) vil gj\u00f8re oss betydelig mindre robust og i stand til \u00e5 l\u00f8se p\u00e5lagte og n\u00f8dvendige arbeidsoppgaver. N\u00e5v\u00e6rende \u00e5rshjulseffekt reduseres betraktelig med forslaget i funksjonsplanene. Hensikten m\u00e5 v\u00e6re at vi samlet (b\u00e5de p\u00e5 avdeling og sentralt) blir bedre (kvalitetsheving) og eller f\u00e5r frigitt tid til \u00e5 l\u00f8se flere arbeidsoppgaver. Det er viktig at b\u00e5de avdelingsadministrasjonene og fellesenheten f\u00e5r effektive \u00e5rshjul, og kan utnytte spisskompetansen de enkelte medarbeiderne har opparbeidet seg. 4. Hvor mange av de \u00e5rsverkene som i dag ligger i avdelingsadministrasjonen trengs for \u00e5 l\u00f8se disse fagn\u00e6re oppgavene? Svar: Selv om man i funksjonsplanene har fordelt arbeidsoppgaver likt til avdelingene (likhetsprinsipp), vil vi p\u00e5peke at avdelingenes ulikhet f\u00f8rer til at arbeidsoppgavene kan kreve ulik bemanning lokalt fordi utdanningene er ulike. Antall stillinger i administrasjonen trenger derfor n\u00f8dvendigvis ikke v\u00e6re likt p\u00e5 alle avdelinger. Omstillingssamtalene og innplasseringsprosessen s\u00e5 langt bekrefter at flertallet av de tilsatte definerer arbeidsoppgavene sine som fagn\u00e6re, og at de derfor \u00f8nsker \u00e5 jobbe i avdelingsadministrasjonen. Det er sju personer som med rette kjenner seg igjen i fire stillinger (U14-17). Noen av disse kjenner seg delvis, men ikke i hovedsak, igjen i andre stillinger (U42,43 og 46). Vi har tidligere meldt inn behov for en minimumsbemanning p\u00e5 7 personer (som vi har rangert i forhold til hverandre). Dette gjelder 1 Utdanningskvalitetsr\u00e5dgiver 6\n\n111 1 Studiekvalitetsr\u00e5dgiver 5 studiekonsulent/studierettledere Praksisadministrasjonen er i sin helhet lagt til avdeling. Her ble vi enige om \u00e5 gj\u00f8re krav p\u00e5 en halv stilling til ut fra n\u00e5v\u00e6rende behov, slik at bemanningen blir p\u00e5 fem og en halv stilling. Den siste halve stillingen er knyttet til praksis i PPU-utdanningen. Dette arbeidet har tidligere v\u00e6rt gjort av faglig tilsatte p\u00e5 seksjonen, men vi har innev\u00e6rende \u00e5r et midlertidig prosjekt der oppgaven er flyttet til praksiskontoret. Vi \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 opprettholde dette slik at vi unng\u00e5r \u00e5 belaste vitenskapelig tilsatte med disse administrative oppgaver. 5. Hvordan tenker avdelingene at disse fagn\u00e6re oppgavene skal organiseres? o Fordeling av studieadministrative arbeidsoppgaver i avdelingsadministrasjonen o Arbeidsomr\u00e5der og arbeidsoppgaver i de ulike stillingene o Bruk av stillingskategorier o Hvilken kompetanse trengs for \u00e5 ivareta oppgavene som er lagt til de ulike stillingene Svar: Arbeidsoppgavene m\u00e5 fordeles ulikt p\u00e5 studiekonsulentene i forhold til \u00e5 utnytte hver enkelts spisskompetanse (utdanning og arbeidserfaring). Det vil for eksempel ogs\u00e5 m\u00e5tte deles i spesialisering innenfor GLU, BLU, master og bachelor. Arbeidsoppgavene kan ikke fordeles likt mellom stillingene. Noen er spesialister innenfor arbeidsoppgaver som innpasningssaker, fagplaner, fagvalg i ulike utdanningsl\u00f8p, sensur og saksbehandling osv. knyttet til de ulike studiel\u00f8p. Andre igjen jobber tyngre med studier\u00e5dgivning. B\u00e5de for veilednings- og kvalitetsteamet/studieteamet og praksisteamet m\u00e5 det opprettholdes en teamleder for hver av dem (2 stk). Dette m\u00e5 v\u00e6re r\u00e5dgivere. Vi forventer en harmonisering mellom sentralt og lokalt ledd n\u00e5r det gjelder stillingskategorier. N\u00e5r det gjelder krav til utdanning og kompetanse, har vi l\u00f8nnspolitiske retningslinjer. Inngangen til seniorkonsulenter er bachelorgrad el. tilsvarende og med relevant erfaring. De med mastergrad el. tilsvarende kan l\u00f8ftes i l\u00f8nn og eller i r\u00e5dgiverkoder. Funksjonsplan m\u00e5 justeres for dette. 6. Hvordan mener avdelingen at h\u00f8gskolen best kan organisere funksjonene i dagens studentekspedisjoner og knyttet til studieveiledning n\u00e5r vi flytter til Kronstad og M\u00f8llendalsveien? Svar: Vi mener at det b\u00e5de p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien m\u00e5 v\u00e6re en ekspedisjon som b\u00e5de er driftsekspedisjon og f\u00f8rstelinje studentekspedisjon. Erfaring fra dagens ekspedisjonsl\u00f8sninger viser at dette er en hensiktsmessig l\u00f8sning. Et overveldende flertall av dem som betjenes i dagens ekspedisjoner er studenter, og deres behov er i hovedsak f\u00f8rstelinjetjenester innen studieadministrasjon. I M\u00f8llendalsveien er det viktig at det blir 2 faste medarbeidere i ekspedisjonen, og at begge kan svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder b\u00e5de f\u00f8rstelinje studieadministrasjon og drift. 7\n\n112 P\u00e5 Kronstad vil det v\u00e6re en klar fordel at f\u00f8rstelinje studentinformasjon gis i skranken ved inngangen, det som i organisasjonsprosjektet kalles \u00abResepsjonen\u00bb. Dette er inngangsporten til huset, har n\u00e6rhet til vrimlearealet for studenter og det er plass til at flere studenter venter p\u00e5 tur. I arealet i 2. etasje, som er satt av til studenttorg, kan de disponible kontorene benyttes til mer individuell studentveiledning. De som betjener disse kontorene kan rullere i henhold til \u00e5rsplaner for de ulike studieadministrative felt. Det vil antakelig likevel v\u00e6re hensiktsmessig at tilsatte fra felles studieadministrasjon eller fra avdelingenes studieadministrasjoner, er tilgjengelige i disse kontorene store deler av uken. Det b\u00f8r legges til rette for denne type kontor ogs\u00e5 i M\u00f8llendalsveien, enten betjent av dem som er i ekspedisjonen i M\u00f8llendalsveien eller en annen med kjennskap til de aktuelle studier. 7. Effektivisering. Med utgangspunkt i anbefalingene fra avdelingen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene over, hvor ligger etter avdelingens vurdering effektiviseringsgevinsten ved omorganiseringen av administrasjonen? Effektivisering av den administrative driften ved overflytting til Kronstad og M\u00f8llendalsveien m\u00e5 vurderes samlet, b\u00e5de den delen som er under omstilling og den delen som ikke er det. En kan ikke se p\u00e5 studieadministrasjonen isolert. \u00c5 flytte fra 5 hovedstudiesteder til 2 hovedstudiesteder b\u00f8r danne grunnlag for effektivisering. En reduksjon med 3 ekspedisjoner b\u00f8r v\u00e6re en slik opplagt effektiviseringsgevinst. I det foreliggende organisasjonsprosjektet er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 effektiviseringsgevinster. I alle de tre omr\u00e5dene som er under omstilling, er det et sterkt fokus p\u00e5 videreutvikling av omr\u00e5der, men lite fokus p\u00e5 effektivisering. Dette er prisverdig, men vi vil tro det forutsetter \u00f8kte ressurser. Vi antar ogs\u00e5 at det er lettere \u00e5 hente ut effektiviseringsgevinst, der oppgavene er standardiserte enn der oppgavene er knyttet til utvikling. I organisasjonsprosjektet er det ogs\u00e5 lagt inn langt flere lederstillinger enn vi har i dag i fellesadministrasjonsdelene. Vi stusser over dette, b\u00e5de fordi det m\u00e5 bety \u00f8kte l\u00f8nnskostnader og fordi det blir flere ledelsesniv\u00e5er en m\u00e5 forholde seg til for \u00e5 f\u00e5 til en fleksibel drift. N\u00e5r det gjelder studieadministrasjonen vil vi foresl\u00e5 at lederniv\u00e5et under utdanningsdirekt\u00f8ren begrenses til en kontorsjef. Denne har da lederfunksjon for alle enhetene i utdanningsseksjonen og kan v\u00e6re utdanningsdirekt\u00f8rens stedfortreder. Dette vil kunne bidra til at en utnytter de samlede ressursene p\u00e5 en fleksibel m\u00e5te. I hver av enhetene; opptak, internasjonalt kontor mv. kan det da v\u00e6re en teamleder/koordinator. Et sentralt forhold med den oppdelingen av studieadministrasjonen som h\u00f8gskolestyret har vedtatt og som er fulgt opp i organisasjonsprosjektet, er at vi m\u00e5 unng\u00e5 at det f\u00f8rer til dobbelt arbeid. Dette kjenner vi fra deler av det som er den sentrale administrasjonen og avdelingsadministrasjonene i dag. F\u00f8rst gjennomf\u00f8rer avdelingsadministrasjonen en oppgave og s\u00e5 gj\u00f8res den en gang til eller kontrolleres i sentraladministrasjonen. Dette er det motsatte av effektivisering. N\u00e5r det gjelder driftsprosjektet, s\u00e5 stusser vi over antallet tilsatte som er tenkt \u00e5 arbeide med romplanlegging 4 mot vel 2 i dagens system. Vi ser at det f\u00f8rste studie\u00e5ret vil kunne v\u00e6re krevende 8\n\n113 for \u00e5 f\u00e5 all rom- og timeplanleggingen p\u00e5 plass, men etter det b\u00f8r det meste kunne komme inn i en mer ordin\u00e6r driftsprosess. Det b\u00f8r v\u00e6re effektiviseringsgevinster med \u00e5 legge romplan for 2 hovedstudiesteder i stedet for p\u00e5 5 hovedstudiesteder. I dag har alle som arbeider med rom- og timeplanlegging andre oppgaver i tillegg; i AL faglige oppgaver, i AHS studentekspedisjon (legger bare romplaner) og i AI andre administrative oppgaver. Bemanningsplanen for biblioteket inneb\u00e6rer et \u00f8kt antall stillinger i forhold til dagens struktur, til tross for at antall ekspedisjonssteder reduseres fra 5 til 2. Ogs\u00e5 p\u00e5 biblioteket ser vi en markant \u00f8kning i antall lederstillinger. Kompetanseheving er klart gunstig og n\u00f8dvendig, men vi vil tro det vil v\u00e6re rom for revurdering av den totale bemanningsst\u00f8rrelsen samt den interne ledelsesstruktur. Ogs\u00e5 innenfor drift finner vi en betydelig \u00f8kning i antall stillinger totalt og p\u00e5 lederniv\u00e5. Det m\u00e5 v\u00e6re betimelig \u00e5 stille seg sp\u00f8rrende til om dette utnytter alle mulige effektiviseringsgevinster. Vi viser ogs\u00e5 til \u00f8nskeligheten av \u00e5 samordne student torg og driftsgruppens ekspedisjonstjenester, slik det er argumentert for ovenfor. 9\n\n114 Vedlegg: \u00abFunksjons- og bemanningsplan innspill fra Avdeling for l\u00e6rerutdanning\u00bb Funksjons- og bemanningsplan innspill fra Avdeling for l\u00e6rerutdanning Avdeling for l\u00e6rerutdanning er glad for at organisasjonsprosjektet f\u00f8res videre innenfor de rammer som styret har bestemt. For \u00e5 bidra til en at en god l\u00f8sning skal komme p\u00e5 plass innenfor tidsrammene som er satt, \u00f8nsker vi derfor \u00e5 komme med noen innspill til funksjonsplanene som skal legge grunnlaget for det videre arbeidet med bemanningsplaner (jf. sak 2012/618) og seinere innplasseringsplaner. Styresak 61/2013 I styresak 61/2013 blir det sl\u00e5tt fast at studieadministrasjonen ved H\u00f8gskolen i Bergen skal best\u00e5 b\u00e5de av lokale avdelingsadministrasjoner og av en sentral fellesadministrasjon. Vedtaket sier ingenting om hvor store administrasjonene skal v\u00e6re eller hvordan de n\u00f8yaktig skal organiseres. Dette skal opp som en egen sak p\u00e5 styrem\u00f8tet i desember. Derimot ble det i vedtaket pekt p\u00e5 hvilke funksjoner og oppgaver det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 legge til de ulike administrasjonsavsnittene. Det ble alts\u00e5 knesatt noen premisser for en arbeidsdeling mellom lokale og sentrale ledd: Oppgaver/funksjoner som ved fellesl\u00f8sninger bidrar til standardisering, effektivisering, robuste administrasjonsmilj\u00f8, kvalitetssikring og utvikling, samles i en felles studieadministrasjon. Fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver/funksjoner som avdelingsrelevant utredning og planlegging, fagplaner og eksamensplanlegging, praksiskoordinering og utdanningskvalitet l\u00f8ses i avdelingsvise administrasjoner. Disse prinsippene er for s\u00e5 vidt tydelige, men ikke mer enn at de m\u00e5 underlegges tolkning og settes inn i en rett kontekst. To eksempler p\u00e5 det: 1) At uttrykket \u00abrobuste administrasjonsmilj\u00f8\u00bb kun brukes om fellesadministrasjonen, kan for eksempel umulig bety at avdelingsadministrasjonene ikke skal v\u00e6re robuste. 2) Eksemplene p\u00e5 fagn\u00e6re oppgaver og funksjoner, som listes opp i vedtaket, er en liste over utvalgte oppgaver og funksjoner, og kan ikke betraktes som en utt\u00f8mmende liste. N\u00e5r det gjelder hva som skal h\u00f8re til avdelingsadministrasjonene, er n\u00f8kkelordet \u00abfagn\u00e6rhet\u00bb. Fagn\u00e6re studieadministrative funksjoner skal legges til avdelingsadministrasjonene slik at de fagn\u00e6re studieadministrative oppgavene kan l\u00f8ses n\u00e6r fagmilj\u00f8ene p\u00e5 avdelingsniv\u00e5. Styresak 115/2011 I mandatet til organisasjonsprosjektet (styresak 115/2011, vedlegg 3), ble f\u00f8lgende kjennetegn p\u00e5 den administrasjonen man \u00f8nsker, listet opp: En administrasjon som er godt tilpasset behovene (funksjoner, ressurser, organisering) og med kompetanse tilpasset oppgavene En kvalitetsbevisst og effektiv administrasjon, med h\u00f8y etisk bevissthet En kompetent og l\u00e6rende administrasjon 10\n\n115 En organisering av administrasjonen som bidrar til \u00e5penhet og godt arbeidsmilj\u00f8 En administrasjon som tar hensyn til s\u00e6rtrekk og spesielle behov p\u00e5 avdelinger og i fagmilj\u00f8er En administrasjon som sammen med \u00f8vrige ansatte bidrar til kultur- og identitetsbygging for merkevaren H\u00f8gskolen i Bergen En administrasjon som bidrar til \u00e5 legge til rette for god virksomhetsstyring ved HiB Disse kjennetegnene m\u00e5 gjelde for avdelingsadministrasjonene s\u00e5 vel som fellesadministrasjonen. Sammen med prinsippene fra styresak 61/2013 b\u00f8r dette vektlegges n\u00e5r man diskuterer hvordan avdelingsadministrasjonene b\u00f8r organiseres og v\u00e6re. Det er uklart om den framlagte funksjonsplanen fullt og helt er i overensstemmelse med disse forutsetningene, da for eksempel eksamensplanlegging og flere fagn\u00e6re arbeidsoppgaver er foresl\u00e5tt flyttet fra avdelingen, samtidig som det ikke er tatt nok h\u00f8yde for en del avdelingsvise s\u00e6regenheter eller s\u00e6rtrekk. P\u00e5 denne bakgrunn vil avdelingen redegj\u00f8re for hva vi mener er fagn\u00e6re arbeidsoppgaver og foresl\u00e5 noen justeringer. Administrasjonen p\u00e5 avdeling for l\u00e6rerutdanning (tilpassing) Avdeling for l\u00e6rerutdanning er organisert i utdanninger og fagseksjoner. Avdelingsadministrasjonens arbeidsoppgaver er selvsagt tilpasset denne organiseringen og de oppgavene som skal l\u00f8ses innenfor den. Ved siden av administrativ kompetanse, har de administrativt ansatte ved avdelingen i dag kunnskap om og h\u00f8y kompetanse inn mot utdanningene og praksisfeltene v\u00e5re. Vi har over mange \u00e5r rekruttert og bygget opp en kompetent og helhetlig administrasjon for \u00e5 bidra til \u00e5 fremme effektivitet, kvalitet og profesjonalitet i l\u00e6rerutdanningene. Administrasjonen er organisert i team med ulike funksjoner. St\u00f8rstedelen av arbeidsoppgavene er fagn\u00e6re og tett p\u00e5 studentenes studiel\u00f8p, og krever derfor n\u00e6rt samarbeid mellom administrasjonsteamene, avdelingsledelsen, fagpersonalet og praksisfeltet. Dette samspillet er av vesentlig betydning for \u00e5 l\u00f8se fagn\u00e6re arbeidsoppgaver p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi fremmer god studiekvalitet og skaper gode l\u00e6ringsmilj\u00f8er. En god studieadministrasjon fordrer en fleksibel organisasjon, med god kompetanse og rask handlingskapasitet. Det inneb\u00e6rer blant annet at flest mulig arbeidsoppgaver m\u00e5 l\u00f8ses der de oppst\u00e5r og det vil si tett inn p\u00e5 fagmilj\u00f8ene og studentene. Vi \u00f8nsker ikke en organisering der store deler av de fagn\u00e6re studieadministrative funksjonene (og oppgavene) legges til fellesadministrasjonen, og en liten del av de samme blir igjen i avdelingsadministrasjonene. Vi mener \u00e5 kunne se antydninger til en slik arbeidsfordeling i de foresl\u00e5tte funksjonsplanene. En sterkere sentralisering m\u00e5 ikke f\u00f8re til at utdanningsl\u00f8pene ved avdelingene blir svekket eller mister sin robusthet og effektivitet. For \u00e5 opprettholde studiekvaliteten ved avdelingen er det derfor viktig at noen flere stillinger med fagn\u00e6re arbeidsoppgaver innenfor studieadministrasjonen beholdes p\u00e5 avdelingsniv\u00e5. S\u00e6rpreg og beste praksis F\u00f8rste fase av organisasjonsprosjektet kartla blant annet ulikheter mellom avdelingene som hovedsakelig viste seg \u00e5 v\u00e6re hjemlet i ulike rammeplaner og krav knyttet til fagplaner og 11\n\n116 utdanningsl\u00f8p. Slike s\u00e6rtrekk kan man ikke uten videre viske bort. I stedet m\u00e5 man ta hensyn til dem. Gjennom alle faser i organisasjonsprosjektet har man v\u00e6rt opptatt av \u00e5 finne frem til \u00abbeste praksis\u00bb. Det er en god id\u00e9 som borger for effektive og gode l\u00f8sninger. P\u00e5 avdelingen v\u00e5r er det f\u00e5 eller ingen studieadministrative oppgaver som utf\u00f8res av faglig tilsatte eller mellomledere. Det mener vi er en god praksis. De faglig tilsatte har den profesjonelle identiteten sin knyttet til faget de er tilsatt i, og lederne p\u00e5 avdelingene er koplet til utdanningene der de har lederoppgaver og administrativt ansvar (ikke oppgaver) nedfelt i arbeidsinstruksene og/eller delegert fra dekan. Det er alts\u00e5 ingen fagtilsatte eller mellomledere ved v\u00e5r avdeling som utf\u00f8rer administrative arbeidsoppgaver som for eksempel har med innpassing, overflytting og lignende \u00e5 gj\u00f8re, noe som i st\u00f8rre grad er tilfelle ved de andre avdelingene. Vi mener det er fremtidsrettet at administrasjonen i s\u00e5 stor grad som mulig l\u00f8ser administrative arbeidsoppgaver, at undervisningspersonalet underviser og forsker og at lederne leder, slik vi etterstreber. Dette er etter v\u00e5r mening den beste praksisen. Viss mange fagn\u00e6re studieadministrative arbeidsoppgaver likevel skal legges til fellesadministrasjonen, slik funksjonsplanen ser ut til \u00e5 legge opp til, og avdelingsadministrasjonene f\u00e5r for f\u00e5 folk til \u00e5 l\u00f8se de ordin\u00e6re fagn\u00e6re oppgavene, vil en \u00e5penbar konsekvens v\u00e6re at faglig tilsatte og/eller ledere i framtiden m\u00e5 ta p\u00e5 seg administrative oppgaver p\u00e5 avdelingsniv\u00e5. St\u00f8rrelsen p\u00e5 avdelingsadministrasjonen Den godkjente funksjonsplanen legger opp til at 5 av 10 studieadministrative stillinger ved avdeling for l\u00e6rerutdanning overflyttes til fellesadministrasjonen. Administrasjonene p\u00e5 avdelingene har ulik bemanning og sitter samlet sett p\u00e5 ulike typer kompetanser i dag. Det er derfor ikke gitt at avdelingene skal avgi et likt antall personer til en felles administrasjonsenhet. Her kan det se ut til at \u00f8nsket om at studieadministrasjonene p\u00e5 avdelingene skal se like ut p\u00e5 organisasjonskartet har betydd mer enn tilpassing til lokale behov p\u00e5 avdelingene. Avdelingen \u00f8nsker ikke at studieadministrasjonen p\u00e5 avdelingen skal bli s\u00e5 liten at den mister robustheten, smidigheten og fleksibiliteten. Tallet p\u00e5 ansatte i avdelingsadministrasjonen m\u00e5 derfor justeres opp. Stillinger og arbeidsoppgaver I de framlagte planene er det ikke alltid samsvar mellom tekstene i innledningen og det som st\u00e5r om de enkelte funksjonene og arbeidsoppgavene seinere i planen. Her m\u00e5 det en realitetsorientering og justering til. Det er for eksempel beskrivelser der omfanget av arbeidsoppgavene virker urimelig stort og der arbeidsoppgavenes art ikke passer overens med stillingene. P\u00e5 dette punktet m\u00e5 planen kvalitetssikres, og avdelingen \u00f8nsker \u00e5 bidra til at dette kan bli gjort p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. At studiekonsulenter legges til avdelingsadministrasjonen er bra og riktig etter v\u00e5rt skj\u00f8nn, men det er ikke mulig \u00e5 presse flere arbeidsoppgaver inn i disse stillingene enn dem som allerede ligger der i dag. Det betyr at den siste stillingen i avdelingsadministrasjonen, som er en utdanningskvalitetsr\u00e5dgiver, vil m\u00e5tte ta p\u00e5 seg betraktelig flere arbeidsoppgaver enn det som godt 12\n\n117 er. Her er en liste over noen av de fagn\u00e6re oppgaver som vi g\u00e5r ut fra fortsatt vil m\u00e5tte ivaretas p\u00e5 avdelingsniv\u00e5 (i tilfeldig rekkef\u00f8lge): Arbeid/oppgaver knyttet til: Fagvalg Bachelorvalg Fagplanarbeid Rapportering Saksbehandling Daglig veiledning Diverse planleggingsoppgaver Diverse analysearbeid Eksamensplanlegging Veiledning og utvikling Innpasningssaker Utdanningsl\u00f8p for tidligere studenter Registrering av emner, FS studiemoduler Semesterstart S\u00f8knader om overflytting Formell klage p\u00e5 eksamen Fusk og plagiater Progresjonskrav S\u00f8knad om fritak og tilpassinger Oppretting og vedlikehold av utdanningsplan Kontrakter barnehage og institusjoner knyttet til ulike bachelorprogram Eieravtaler (skoleeier og barnehageeier) Sekret\u00e6r og lederst\u00f8tte for ledelsen (i for eksempel avdelingsr\u00e5d og p\u00e5 dr\u00f8ftingsm\u00f8tet) Avdelingen trenger minimum sju stillinger for \u00e5 l\u00f8se de fagn\u00e6re studieadministrative oppgavene. Det er vanskelig for oss \u00e5 ta stilling til om det er foresl\u00e5tt nok personer i fellesadministrasjonen (inkludert dem med dedikasjon mot l\u00e6rerutdanning), men viss det er slik at det er et misforhold mellom behov og bemanning ogs\u00e5 der, og ingen av dem kan flyttes tilbake til avdelingsadministrasjonen, synes det som om den eneste l\u00f8sningen er \u00e5 ansette noen flere personer. FS-kompetanse Sentrale arbeidsoppgaver som i dag ligger under dekanens myndighet som for eksempel vedtak om 4. gangs eksamen, deler av fagplanarbeidet og arbeidet med vitnem\u00e5l b\u00f8r fortsatt ligge under dekanen p\u00e5 avdelingsniv\u00e5. Vitnem\u00e5lsutskrivingen henger tett samen med spesialkompetanse i FS og fagplanarbeidet som er fagn\u00e6rt og h\u00f8rer til p\u00e5 avdeling. Det m\u00e5 finnes spisskompetanse p\u00e5 FS p\u00e5 avdelingen, fordi dette arbeidet henger tett sammen med oppbyggingen av studiel\u00f8pene v\u00e5re gjennom fagplanarbeid og emner (som vi har over 500 av).ved siden av fagplanarbeid, er FSkompetanse helt sentralt ogs\u00e5 i arbeidet med innpassingssaker, overflyttingssaker, tilretteleggingsl\u00f8p, r\u00e5dgivningsoppgaver, fagvalg og praksis mm. I funksjonsplanen er arbeidsoppgavene som h\u00f8rer til en slik stilling foresl\u00e5tt oppdelt i tre. Dette h\u00f8res ikke effektivt eller hensiktsmessig ut faglig-administrativt eller med tanke p\u00e5 \u00e5rshjulssammenhengen. 13\n\n118 Utdanningskvalitetsr\u00e5dgiver Utdanningskvalitet er et ansvarsomr\u00e5de som ligger b\u00e5de til dekan, prodekaner, programansvarlige, kontorsjef, administrasjon og undervisningspersonalet i et tett samarbeid. Vi \u00f8nsker velkommen en utdanningskvalitetsr\u00e5dgiver, som ogs\u00e5 skal arbeide tett med andre studiekvalitetsr\u00e5dgiver ved HiB, men det blir et for snevert syn \u00e5 tro at en stilling ved avdelingen vil kunne bedre denne funksjonen betydelig, samtidig som man reduserer antallet andre administrative stillinger. Profesjonskvaliteten er spesifikk og de administrative oppgavene er i dag delt mellom flere personer etter utdanningsl\u00f8p og annet (for eksempel BLU, GLU 1-7, GLU 5-10, master, bachelor, lover forskrifter, rammeplaner fagplaner, enkeltvedtak osv). Det vil ikke v\u00e6re mulig for en administrativ person \u00e5 inneha all den n\u00f8dvendige spesifikke profesjonskunnskapen innenfor de ulike studiel\u00f8pene. Avdelingen har nettopp v\u00e6rt igjennom to store og omfattende reformer med GLU og BLU, og p\u00e5f\u00f8lgende omstillinger og endringer av arbeidsoppgaver for \u00e5 tilpasse seg de nye studiel\u00f8pene. I n\u00e6r fremtid forventes en \u00f8kning av flere masterplasser og 5 \u00e5rig l\u00e6rerutdanning. Dette vil kreve ytterligere administrativ kapasitet ved avdelingene. Eksamen Styrevedtaket poengterer blant annet at fagn\u00e6re arbeidsoppgaver og eksamensplan skal ligge p\u00e5 avdeling. Slik vi leser funksjonsplanen er alle arbeidsoppgavene knyttet til eksamen sentraliserte med unntak for den overordnede planleggingen. Avdelingen mener at dette b\u00f8r organiseres motsatt med flere stillinger p\u00e5 avdelingsniv\u00e5 og at en stilling som eksamenskoordinator og studiekonsulent kan flyttes fra avdelingen til fellesadministrasjonen. Slik vi tolker styrevedtaket er det de standardiserte arbeidsoppgavene knyttet til skriftlig eksamen som b\u00f8r legges til fellesadministrasjonen. Vi foresl\u00e5r i tillegg prosjektgrupper/forum for alle som arbeider med eksamen og at det utvikles et sikkert beredskap for de mest intensive og travleste eksamensperiodene. Praksiskontoret Praksiskoordinering er nevnt i styrevedtaket fra juni som et eget anliggende for avdelingsadministrasjonen. For praksiskontoret har vi i dag fem faste stillinger og et pr\u00f8veprosjekt med vikar i 50 % stilling. Det siste handler om at vi \u00f8nsker \u00e5 overf\u00f8re praksisadministreringen p\u00e5 PPU fra fagseksjonen til administrasjonen. I funksjonsplanen var det p\u00e5 et tidligere stadium lagt inn seks stillinger p\u00e5 praksiskontoret, mens det i forel\u00f8pig siste utgave er fem stillinger. N\u00e5 ser det ut til at arbeidsoppgavene for den \u00aboverskytende\u00bb halve stillingen i sin helhet er lagt til en av de andre stillingene ved praksiskontoret. En og samme person kan ikke inneha en stilling med arbeidsoppgaver som per i dag tilsvarer over en og en halv stilling. Her \u00f8nsker avdelingen at man g\u00e5r tilbake til det opprinnelige forslaget med seks stillinger. Variasjon, overlapping, back up og utfylling Administrasjonen p\u00e5 avdelingen har i dag varierte og sammensatte stillinger som utfyller hverandre og utnyttes effektivt i forhold til \u00e5rshjulet. Dette sikrer den administrative driften og gj\u00f8r stillingene mer interessante. Varierte, overlappende og utfyllende oppgaver er s\u00e6rdeles viktig i forhold til arbeidsmilj\u00f8et. Det er vanskelig \u00e5 opprettholde dette med redusert bemanning. Vi tror at dette vil g\u00e5 ut over effektiviseringen, og at \u00e5rshjulseffekten reduseres kraftig viss det ikke gj\u00f8res n\u00f8dvendige endringer p\u00e5 dette punktet. For eksempel har vi erfart at det i de mest intensive eksamensperpodene trengs minst sju personer for \u00e5 avvikle eksamen p\u00e5 avdelingen. Avpassing og harmonisering 14\n\n119 Det er blitt lovet en harmonisering av stillinger og likeverdige muligheter for karriereveier uavhengig av om man plasseres i avdelings- eller fellesadministrasjon. Dette applauderer vi. P\u00e5 noen punkt er det vanskelig \u00e5 se at dette er arbeidet inn i funksjonsplanene slik de n\u00e5 foreligger. Et eksempel er teamledelse. Det er definitivt behov for \u00e5 opprettholde to teamledere i avdelingsadministrasjonen en en for praksisteamet og en for r\u00e5dgivnings- og kvalitetsteamet. Et annet eksempel er innsettingen av kontorsjefer i fellesadministrasjonen. Det er vanskelig \u00e5 se hvorfor noen av enhetene i fellesadministrasjonen skal f\u00e5 b\u00e5de en kontorsjef- og en r\u00e5dgiver, mens det som ser ut som tilsvarende stillinger i driftsorganisasjonen, p\u00e5 biblioteket og i avdelingene vekselsvis skal bekles av gruppekoordinatorer, hovedbibliotekarer, seniorkonsulenter og r\u00e5dgivere. I tillegg harmoniserer disse kontorsjefstillingene ikke med kontorsjefstillingen slik vi kjenner den fra v\u00e5r avdeling. V\u00e5r kontorsjef inng\u00e5r i avdelingens ledergruppe med personalansvar for de administrativt ansatte og med administrativ myndighet rett under dekanen. Kontorsjefen har arbeidsoppgaver innenfor omr\u00e5der som studieadministrasjon, \u00f8konomiforvaltning, regnskap med mer (og inntil nylig ogs\u00e5 for avdelingens drift). De foresl\u00e5tte nye kontorsjefene i fellesadministrasjonen synes \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 et annet niv\u00e5 med en annen type ansvar og andre arbeidsoppgaver enn de gamle kontorsjefene. En harmonisering i dette tilfelle vil enten inneb\u00e6re at de nye eller de gamle kontorsjefene f\u00e5r nye stillingsbenevnelser. Vi \u00f8nsker fortsatt \u00e5 ha en administrativ leder i ledergruppen p\u00e5 avdelingen, og kan godt oppgradere stillingen viss den nye kontorsjefsfunksjonen endrer innholdet i stillingen i forhold til dagens praksis. Oppsummering Avdelingen \u00f8nsker en funksjons- og bemanningsplan som f\u00f8lger opp styrevedtaket og lager en robust og effektiv avdelingsadministrasjon som kan ivareta de fagn\u00e6re arbeidsoppgavene innenfor studieadministrasjonen. V\u00e5rt forslag er at minst sju av de ti studieadministrative stillingene vi har i dag forblir p\u00e5 avdeling (med n\u00f8dvendige justeringer) og at tre flyttes til fellesadministrasjonen. Utover stillingen som eksamens- og studiekoordinator, foresl\u00e5r vi at arbeidsoppgavene som ligger til studentekspedisjonen sentraliseres (mellom en og to stillinger). Vi st\u00f8tter ogs\u00e5 at hele driftspersonalet og kveldsvaktene sentraliseres. Timeplanlegger/romplanlegger b\u00f8r etter v\u00e5rt syn ogs\u00e5 flyttes sentralt. \u00d8vrige arbeidsoppgaver ansees som fagn\u00e6re og h\u00f8rer til p\u00e5 avdelingen. Det presiseres at hele studieadministrasjonen ser positivt p\u00e5 \u00e5 delta i en turnusordning knyttet til studenttorget og im\u00f8teser denne \u00abnykommeren\u00bb. Vi opprettholder at behovet for stillinger p\u00e5 praksiskontoret er seks (og ikke fem). Avdelingen \u00f8nsker en sterk avdelingsadministrasjon som kan ta seg av de fagn\u00e6re studieadministrative oppgavene slik styret har indikert, og ber om at funksjons og bemanningsplanene justeres i henhold til dette. Vi tilbyr oss \u00e5 g\u00e5 i tettere dialog med ledelsen for og eieren av organisasjonsprosjektet for \u00e5 komme fram til en best mulig organisering av den framtidige studieadministrasjonen. 15\n\n127 \\[UTKLIPP AV SAKEN P\u00c5 NETT\\] SAK 115/11 (9/3383) ORGANISERING AV SAMLOKALISERINGSPROSJEKTET Styresak : 115/2011 ORGANISERING AV SAMLOKALISERINGSPROSJEKTET (ref. 9/3383) Dokumenter i saken: Strategisk plan Styresak 66/2009 Analyse, reorganisering og omstilling ved H\u00f8gskolen i Bergen Styresak 62/2010 Faglig organisering. Styring og leiing p\u00e5 institusjonsniv\u00e5 Styresak 76/2010 Prosjektplan for organisasjonsutviklingsprosjektet Saman til Kronstad Styresak 10/2011 Mandat for styringsgruppa nybygg organisering og leiing av delprosjekt i omstillingsarbeidet Styresak 103/2011 Justeringer i omstillings- og samlokaliseringsprosjektet Prosjektmandat for Sammen til Kronstad av Prosjektskisse Samlokaliseringsprosjektet (vedlegg 1) Mandat og sammensetning Samlokaliseringsr\u00e5det (vedlegg 2) Mandat og sammensetning Organisasjonsprosjektet (vedlegg 3) Mandat og sammensetning Byggprosjektet (vedlegg 4) Forslag til prosjektorganisering nybygg Kronstad (vedlegg 5) Prosessbeskrivelse, byggrelaterte prosjekter (relokalisering) (vedlegg 6) Bakgrunn H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren la i styresak 103/2011 frem sak om Justeringer i omstillings- og samlokaliseringsprosjektet. Innledningsvis i denne saken fremg\u00e5r det f\u00f8lgende: H\u00f8gskolestyret vedtok i sak 66/09 \u00e5 sette i gang et st\u00f8rre omstillingsprosjekt som omfattet b\u00e5de faglig organisering/reorganisering, utvikling av doktorgradsprogrammer, gjennomgang av den faglige portef\u00f8ljen, studieprogrammene, ressursvurdering av disse og gjennomgang/omstilling av h\u00f8gskolens samlede administrasjon. H\u00f8sten 2009 og dels v\u00e5ren 2010 gikk med til planlegging og allokering av ressurser til de ulike utviklingsprosjektene. Av saken fremg\u00e5r videre: I l\u00f8pet av h\u00f8sten 2010 ble det utviklet en omfattende prosjektplan for Omstillingsprosjektet, med vekt p\u00e5 faglig og administrativ organisering, byggeprosesser, kulturutvikling og virksomhetsstyring. Ett av tre hovedprosjekter fikk navnet Sammen til Kronstad og det ble tilsatt prosjektleder. Prosjektet ble organisert og startet opp. Det ble etablert en felles styringsgruppe for de byggrelaterte prosessene og omstillingsprosjektet. I tillegg ble det etablert en egen prosjektgruppe for omstillingsprosjektet Sammen til Kronstad. Arbeidet hadde kommet godt i gang inntil prosjektleder sa opp stillingen sin med virkning fra medio august i \u00e5r.\n\n128 I forbindelse med at prosjektleder for omstillingsprosjektet Sammen til Kronstad (StK) sluttet, vurderte h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren \u00e5 foreta justeringer i styring og organisering av Omstillingsprosjektet. Om lag samtid tiltr\u00e5dte ny prosjektdirekt\u00f8r for byggrelaterte prosjekter. Det nye rektoratet tiltr\u00e5dte primo august og det framkom et \u00f8nske \u00e5 gi den faglige toppledelsen en synlig rolle i prosjektet. P\u00e5 denne bakgrunn ble det 21. september lagt fram en ny sak (103/11) for styret basert p\u00e5 f\u00f8lgende: Endret prosjektstruktur Endret forankring/eierskap i h\u00f8gskolens ledelse og avdelinger til de delprosjektene som settes i gang Endret sammenheng mellom niv\u00e5ene i prosjektorganiseringen Ressursallokering i forhold til delprosjektene som settes i gang Informasjonsressurser for kommunikasjon mellom samlokaliseringsprosjektet, h\u00f8gskolens ledelse og medarbeiderne i h\u00f8gskolen H\u00f8gskolestyret dr\u00f8ftet saken og fattet f\u00f8lgende vedtak: Styret takker for det arbeidet som er gjort med omstillings- og byggeprosjektet s\u00e5 langt, og im\u00f8teser til neste m\u00f8te et forslag til detaljert plan med endelig sammensetning og mandat for utvalget og prosjektgruppene, i tillegg til en samlet framdriftsplan. Denne saken er en direkte oppf\u00f8lging av styrets vedtak i forrige m\u00f8te. Tilbakeblikk Som ledd i oppf\u00f8lging av sak 66/ 2009 ble omstillingsprosjektet Sammen til Kronstad (StK) utviklet h\u00f8sten 2010, og det ble tilsatt prosjektleder. Alt v\u00e5ren 2009 nedsatte h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren en koordineringsgruppe (KG) som p\u00e5 vegne av h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren skulle utgj\u00f8re et bindeledd mellom brukerne og byggherre (Statsbygg) i en tidlig fase av byggeprosjektet. Byggearbeidet gikk etter hvert inn i en mer intensiv periode og det ble klart at oppgavene knyttet til bygg forandret karakter og det det var grunnlag for \u00e5 styrke ressursinnsatsen med hensyn til brukernes delaktighet knyttet til bygg og innflytting. Styret ga p\u00e5 denne bakgrunn gr\u00f8nt lys for oppretting av en prosjektdirekt\u00f8r som skulle ivareta disse oppgavene. Styret vedtok ogs\u00e5 i sak 62/10 at det var grunnlag for \u00e5 g\u00e5 gjennom den faglige organiseringen p\u00e5 nytt, f\u00f8r innflytting p\u00e5 Kronstad. Det ble vedtatt \u00e5 samle disse tre hovedprosjektene, faglig organisering, Sammen til Kronstad og Byggrelaterte prosjekter under en felles paraply Styringsgruppen og med en felles m\u00e5lsetting som ble nedfelt i prosjektmandatet: Det er et overordnet strategisk m\u00e5l \u00e5 heve kvaliteten i profesjonsutdanningene. Dette skal utvikles gjennom tilbud om hele utdanningsl\u00f8p til og med doktorgrad, og slik oppn\u00e5 universitetsstatus. Fra og med 2014 vil h\u00f8gskolens fagmilj\u00f8 samles p\u00e5 Kronstad. Gjennom denne samlokaliseringen skal h\u00f8gskolen oppn\u00e5 \u00f8kt samarbeid og utvikle en felles kultur og identitet. Samlokaliseringen vil v\u00e6re en god mulighet for videre utvikling av organisering, roller, jobbutf\u00f8relse, kompetanse, kultur og identitet samt effektiv utnyttelse av infrastruktur. Prosjektene skulle ledes av henholdsvis en prosjektleder med tilknyttet prosjektgruppe (Sammen til Kronstad) og en nytilsatt prosjektdirekt\u00f8r med Koordineringsgruppen (KG) som ressursgruppe.\n\n129 I styresak 76/2010 er form\u00e5l og hovedm\u00e5l for StK beskrevet beskrevet slik: Form\u00e5l, samspill og avgrensning for Sammen til Kronstad : Prosjektet har til form\u00e5l \u00e5: etablere \u00e9n administrasjon for forvaltning og drift utvikle helhetlig virksomhetsstyring videreutvikle og motivere for en felles kultur og identitet Hovedm\u00e5l for Sammen til Kronstad : Etablere \u00e9n administrasjon for forvaltning og drift Utvikle helhetlig virksomhetsstyring Konkretisere utnyttelsen og behov for areal til forvaltning og drift i samspill med koordineringsgruppen. Videreutvikle og motivere for en felles kultur og identitet. Sikre bred medvirkning fra ansatte og studenter i hele prosjektperioden. Slik sett var dette prosjektet dels tiltenkt \u00e5 utvikle en del av organisasjonen en enhetlig administrasjon og virksomhetsstyring og dels \u00e5 ha prosjektovergripende oppgaver knyttet til utvikling av felles kultur og identitet. Dette er elementer som samspiller b\u00e5de med faglige og fysiske rammebetingelser. Utfordringene fremover Utfordringene frem mot samlokalisering i 2014 er mange, men selv om omstillingsarbeidet p\u00e5 noen omr\u00e5der har hatt en svakere fremdrift enn \u00f8nsket de siste m\u00e5nedene, betyr det likevel ikke at en starter p\u00e5 null. N\u00e5r det gjelder arbeidet med faglig struktur og profil, er dette i god gjenge og en har et ti\u00e5rsperspektiv n\u00e5r det gjelder universitetsambisjonene. Koordineringsgruppen (KG) har over lang tid utf\u00f8rt godt og verdifullt arbeid i samarbeid med Statsbygg og med brukerne av det fremtidige h\u00f8gskolebygget. Kompetansen i KG vil bli ivaretatt og inng\u00e5 i de byggrelaterte prosjektene. N\u00e5r det gjelder arbeidet som er utf\u00f8rt i StK foreligger det ogs\u00e5 her en fyldig dokumentasjon. Den kompetansen som finnes i prosjektgruppen, som ble opprettet i forbindelse med etableringen av dette prosjektet, vil bli s\u00f8kt videref\u00f8rt i prosjektet. Nybygget p\u00e5 Kronstad st\u00e5r ferdig til innflytting 1. mai 2014, og ansatte og studenter skal v\u00e6re p\u00e5 plass innen studiestart i august samme \u00e5r. Det betyr at en ikke har mer enn tid og vei for \u00e5 legge alt p\u00e5 plass for en vellykket samlokalisering i nytt bygg. Daglig ansvar for oppf\u00f8lging av prosjektene Styret har det overordnete og strategiske ansvaret for alt omstillingsarbeid ved h\u00f8gskolen, mens h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren har det operative og iverksettende ansvaret for \u00e5 s\u00f8rge for at styrets vedtak gjennomf\u00f8res. Det faglige omstillingsarbeidet m\u00e5 forankres i h\u00f8gskolens faglige og administrative ledelse p\u00e5 alle niv\u00e5. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren har ogs\u00e5 her et iverksettende ansvar. For de byggrelaterte prosjektene vil nytilsatt prosjektdirekt\u00f8r p\u00e5 vegne av h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren ha prosjektlederansvar og rapportere til denne i henhold til mandat og prosjektplan.\n\n131 Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder Byggprosjektet kan det identifiseres en rekke risikofaktorer. Den vedlagte prosessbeskrivelsen gir en god oversikt over de ulike delprosjekter/aktivitetspunkter som m\u00e5 planlegges og organiseres. En vellykket gjennomf\u00f8ring av samlokaliseringen vil v\u00e6re avhengig av at Det avsettes tilstrekkelige ressurser til organisering, planlegging og gjennomf\u00f8ring av prosjekter og aktiviteter Det anskaffes/bygges opp den n\u00f8dvendige kapasitet og kompetanse innen omr\u00e5der som anskaffelser, eiendomsforvaltning, -drift og -vedlikehold (dokumentasjon og systemer) n\u00e5r det gjelder det ansvar som p\u00e5hviler h\u00f8gskolen som leietaker, profesjonell h\u00e5ndtering av avtaler og kontrakter (leiekontrakter, serviceavtaler, rammeavtaler mv.) Det etableres en organisasjon for drifting av bygningsmassen og ivaretakelse av p\u00e5lagt internkontroll, brannvern, HMS, hygiene mv. Det etableres en tilfredsstillende samordning med StK Brukerne (ansatte og studenter) involveres p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te N\u00e5r det gjelder det faglige omstillingsarbeidet og endringer i den faglige organiseringen var dette noe som stod sentralt slik omstillingsprosjektet var definert tidligere. Dette er tonet ned slik prosjektet er definert n\u00e5. Utvikling av doktorgradsprogrammene fortsetter imidlertid med like stort fokus p\u00e5 framdrift som tidligere. Risikoen ved \u00e5 tone ned den faglige organiseringen ellers, vil v\u00e6re at en flytter inn p\u00e5 Kronstad hvor avdelingene er organisert etter ulike modeller og med st\u00f8rre kompleksitet i forhold til organisering av de administrative tjenestene, med lavere kvalitet og effektivitet i de administrative tjenestene samlet sett. Ellers har styret bedt om en ny gjennomgang av faglig understruktur ved avdelingene i l\u00f8pet av innev\u00e6rende \u00e5rem\u00e5lsperiode. Dette arbeidet vil vi komme tilbake til. Tjenestemannsorganisasjonenes rolle i omstillingsarbeidet Omstillingsbegrepet favner vidt og omfatter endringer p\u00e5 samfunnsniv\u00e5, virksomhetsniv\u00e5 og personniv\u00e5. Omstilling kan s\u00e5ledes omfatte l\u00f8pende endringer, effektiviserings- og utviklingstiltak, omstrukturering og formell organisasjonsendring.(1) De tillitsvalgte fyller flere viktige roller i omstillingsprosesser. De er partsrepresentanter i forhold til avtaler om medbestemmelse, og de er ogs\u00e5 r\u00e5dgivere for enkeltpersoner og deres rettigheter og plikter som arbeidstakere. De tillitsvalgte er ogs\u00e5 en viktig informasjonskanal og kan formidle informasjon b\u00e5de til arbeidsgiver og ut i organisasjonen. En vellykket omstillingsprosess er avhengig av at ledelse og tillitsvalgte kommuniserer godt og samarbeider om tiltak i de ulike stadier av omstillingsprosessen. Ved H\u00f8gskolen i Bergen er det inng\u00e5tt en omstillingsavtale mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner. Avtalens form\u00e5l er beskrevet slik i avtalen: Partene er enige om at omstillingsprosesser ved H\u00f8gskolen i Bergen skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som gir de tilsatte trygghet tar vare p\u00e5 den enkeltes rettigheter er preget av god informasjon og personalbehandling. Partene er enige om \u00e5 medvirke til at avtale om fremgangsm\u00e5te blir praktisert slik at h\u00f8gskolen er i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re kostnads- og form\u00e5lseffektive omstillinger. Partene er enige om at n\u00e5r avgj\u00f8relsen er tatt, skal omstillingsprosessene\n\n132 gjennomf\u00f8res raskt for \u00e5 avklare den enkeltes situasjon og for \u00e5 kunne oppn\u00e5 en tilpasning av virksomheten slik at en unng\u00e5r un\u00f8dige kostnader. Partene er enige om at den enkelte medarbeider ogs\u00e5 selv har et ansvar for \u00e5 bidra til gode l\u00f8sninger, bl.a. ved \u00e5 delta aktivt i b\u00e5de omorganiseringsprosessen og gjennomf\u00f8ringen av tiltakene som skal iverksettes. Partene er enige om \u00e5 gj\u00f8re sitt ytterste for at omstillingsprosesser ikke skal f\u00f8re til oppsigelser. Avtalen har ogs\u00e5 regler om hvordan en omstillingsprosess som f\u00e5r personalmessige konsekvenser skal gjennomf\u00f8res. Sammen med Hovedavtalen og tilpasningsavtalen til denne utgj\u00f8r omstillingsavtalen gode redskaper for medbestemmelse i omstillingsprosesser. N\u00e5r omstillingsprosessene kommer s\u00e5 langt at det vil f\u00e5 innvirkning p\u00e5 arbeidstakeres arbeidsforhold, vil dette bli tatt opp i et eget Omstillingsutvalg som vil v\u00e6re sammensatt av medbestemmelsesm\u00f8tet p\u00e5 virksomhetsniv\u00e5. Justeringer i organisering av omstillingsprosjektene Samlet sett viser de utfordringer som er pekt p\u00e5 over, at det er behov for et tydeligere samlet grep om og justeringer i m\u00e5ten prosjektene er organisert p\u00e5. Samlokaliseringsr\u00e5det Samlokaliseringsr\u00e5det foresl\u00e5s opprettet for \u00e5 synliggj\u00f8re den faglige ledelsens rolle i den samlede prosjektstrukturen. Sett p\u00e5 bakgrunn av de store oppgavene h\u00f8gskolen st\u00e5r overfor er det n\u00f8dvendig \u00e5 etablere et r\u00e5d ledet av rektor, med bred representasjon fra faglig ledelse og studenter, for \u00e5 ivareta de faglige interessene i forhold til de prosessene som er knyttet til organisering/omstilling av administasjonen og til de byggrelaterte prosessene. Utvalget foresl\u00e5s sammensatt slik: Rektor (leder) Dekan AL Dekan AHS Dekan AI Rep. for faglig tilsatte Student Student Samlokaliseringsr\u00e5det vil ha et samlet tilsynsansvar for samlokaliseringen. R\u00e5det skal tilse at organisering og gjennomf\u00f8ring av samlokaliseringsprosjektet inkludert Organisasjonsprosjektet og Byggprosjektet med tilh\u00f8rende delprosjekter/arbeidsgrupper f\u00f8lger etablerte prosjektplaner. R\u00e5det skal videre kvalitetssikre at prosjekter og delprosjekter er godt integrert med den generelle faglige utvikling i h\u00f8gskolen og ivaretar faglige perspektiv og behov i prosjektene. De konkrete oppgaver som er tenkt lagt til utvalget er n\u00e6rmere beskrevet i vedlegg til saken. Prosesseier\n\n133 H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren er prosesseier og har det operative og iverksettende ansvaret i henhold til de fullmakter han har if\u00f8lge U & H loven 10,3, s\u00e6rlig punktene 2, 4 og dels 5 som gjelder den samlede administrasjon og forvaltning av bygg. samt fullmakter gitt av styret. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren rapporterer til styret innenfor sine fullmakter og forbereder alle saker for styret etter samr\u00e5d med rektor. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren har gjennomf\u00f8ringsansvaret for samlokaliseringsprosjektet og for at iverksetting av prosessene i Organisasjonsprosjektet og Byggprosjektet skjer i henhold til godkjente planer og med h\u00f8y kvalitet i prosess, tjenester og sluttprodukt. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren gjennomf\u00f8rer prosjektene ved hjelp av sin stab og knytter n\u00f8dvendige ressurser til gjennomf\u00f8ringen som informasjonstjenester, sikre innvirkning fra de ansattes organisasjoner gjennom Omstillingsutvalget/Informasjons- dr\u00f8fting- og forhandlingsutvalet p\u00e5 Virksomhetsniv\u00e5. Han har l\u00f8pende kontakt med Hovedverneombud og benytter de ressursene i organisasnonen som er n\u00e5dvendige for gjennomf\u00f8ringen av prosjektene. Organisasjonsprosjektet Sammen til Kronstad (StK) Som nevnt ble det h\u00f8sten 2010 utarbeidet et prosjektmandat med en overordnet milep\u00e6lsplan. I forbindelse med at prosjektleder sluttet og en besluttet en restrukturering av prosjektet, slik det gj\u00f8res rede for i denne saken, er det n\u00f8dvendig \u00e5 nedskalere prosjektet til f\u00f8rst og fremst \u00e5 ivareta m\u00e5lformuleringen om \u00e5 utvikle og etablere administrasjonen for h\u00f8gskolen som en administrasjon/en forvaltningsenhet fram til samlokaliseringen p\u00e5 Kronstad i Prosjektet skal bidra til at administrasjonen ut\u00f8ver gode st\u00f8ttefunksjoner for kjernevirksomhetene utdanning, forskning og formidling. Prosjektet skal videre bidra til videreutvikling av en felles kultur og identitet for hele h\u00f8gskolen. Arbeidet med kulturutvikling vil i f\u00f8rste omgang legges inn som et element i det administrative utviklingsarbeidet og i lederutvikling/-oppl\u00e6ring. Arbeidet med \u00e5 utvikle felles kultur er imidlertid tidkrevende, og m\u00e5 derfor ha en lengre tidshorisont enn Prosjektet m\u00e5 raskt starte kartlegging av organisering og ressursbruk for hovedfunksjonene. Kartlegging av administrative prosesser for \u00e5 finne frem til beste praksis for de enkelte prosessene er allerede i gang og m\u00e5 etter hvert omfatte alle hovedfunksjonene. Beste praksis m\u00e5 s\u00e5 implementeres som enhetlig praksis. Kartleggingsarbeidet vil bli gjennomf\u00f8rt av arbeidsgrupper som er kompetansemessig sammensatt slik at de dekker hele den aktuelle prosessen og arbeidet vil bli fulgt av en prosjektgruppe som tiln\u00e6rmet f\u00e5r samme sammensetning som den tidligere prosjektgruppen. Gruppen skal ivareta en r\u00e5dgivende funksjon for prosjektledelsen og det forutsettes aktiv medvirkning og tett dialog med gruppen i det l\u00f8pende arbeidet. Den enkelte stabsdirekt\u00f8r/fagdirekt\u00f8r tiltrer og leder arbeidsgruppene innen sine respektive funksjonsomr\u00e5der. Prosjektets mandat og oppgaver er n\u00e6rmere beskrevet i vedlegg til saken. Byggprosjektet Det ble v\u00e5ren 2009 nedsatt en koordineringsgruppe (KG) som har hatt ansvaret for \u00e5 v\u00e6re bindeleddet mellom brukerne og Statsbygg. Gruppen har ogs\u00e5 hatt ansvaret for \u00e5 formidle og\n\n134 kvalitetssikre brukernes \u00f8nsker om justeringer og tilpasninger i henhold til opprinnelig prosjektplan. Gruppen har nedlagt et betydelig arbeid for \u00e5 sikre at brukernes interesser har v\u00e6rt ivaretatt og arbeidet er godt dokumentert b\u00e5de med hensyn til problemstillinger, konklusjoner og resultat. Arbeidet har medf\u00f8rt endringer og tilpasninger i selve bygget etter brukernes \u00f8nsker. Ogs\u00e5 dette arbeidet er godt dokumentert. H\u00f8sten 2010 gikk byggprosjektet inn i en ny fase og det var behov for \u00e5 opprette en rekke delprosjekter for \u00e5 ivareta bestemte oppgaver i forholdet mellom byggherre og brukerne, men og prosjekter som er et spesifikt brukeransvar Delprosjekt bygg/bruker fortsatt, men med f\u00e6rre oppgaver enn tidligere. Det ble opprettet et delprosjekt estetikk/m\u00f8blering, Det ble pekt p\u00e5 behovet for \u00e5 opprette et delprosjekt knyttet til innkj\u00f8p, et delprosjekt sanering og gjenbruk, samt et delprosjekt for flytting. I tillegg kommer delprosjekter for utvikling av relasjonen til Statsbygg driftsorganisasjon og et delprosjekt for videreutvikling av Campus Kronstad. I og med at Prosjektdirekt\u00f8r er nylig tilsatt vil det enn\u00e5 ta noe tid f\u00f8r Byggprosjektet er fullstendig rigget med delprosjekter, deltakere og overordna prosjektplan. Det foresl\u00e5s at det opprettes en prosjektgruppe som skal ha en viktig st\u00f8ttefunksjon for prosjektleder. Det ligger en betydelig kompetanse i den tidligere koordineringsgruppen. Denne kompetansen vil bli tatt vare p\u00e5 og videref\u00f8rt, dels i prosjektgruppen og dels i de ulike delprosjektene som er/vil bli rigget opp. Prosjektgruppen skal ivareta en r\u00e5dgivende funksjon for prosjektdirekt\u00f8ren Byggprosjektets mandat og oppgaver er n\u00e6rmere beskrevet i vedlegg til saken. Oppsummering prosjektorganisering Bakgrunnen for de endringsforslag som presenteres har v\u00e6rt et behov for styrke en tydelig ledelseslinje og for \u00e5 etablere et entydig ansvar for og eierskap til prosessene. Prosjektene styrkes n\u00e5r det gjelder kommunikasjon ved at det knyttes en ressurs til prosessgruppen som skal sikre b\u00e5de den vertikale og den horisontale internkommunikasjonen. Noe av informasjonsbehovet i byggeprosjektet er allerede dekket gjennom bildebloggen p\u00e5 Almenningen som har fulgt byggingen over lang tid allerede. Det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 ivareta den dokumentasjonen som foreligger knyttet til det arbeidet som allerede er utf\u00f8rt av Koordineringsgruppen og i Sammen til Kronstad og benytte dette i informasjonsarbeidet fremover. Det f\u00f8lger ogs\u00e5 av saken at den tidligere styringsgruppen legges ned. Vedlagt f\u00f8lger ogs\u00e5 en skisse over samlet prosjektorganisering. Oppsummering med h\u00f8gskoledirekt\u00f8rens merknader Samlokaliseringsprosjektet er uten tvil den mest omfattende og krevende oppgave i h\u00f8gskolens historie. En hel h\u00f8gskole skal flyttes fra 5 ulike studiesteder til ett nytt bygg i l\u00f8pet av 3 sommerm\u00e5neder. P\u00e5 den annen side representerer samlokaliseringen fantastiske muligheter for faglig videreutvikling, for identitetsbygging og for synliggj\u00f8ring av H\u00f8gskolen i Bergen som en viktig regional akt\u00f8r. Prosjektet har innebygget i seg betydelige risiki som kan utl\u00f8ses b\u00e5de av eksterne forhold utenfor h\u00f8gskolens kontroll, for eksempel knyttet til byggherre (Statsbygg), men ogs\u00e5 av interne forhold. Disse risiki kan bare reduseres ved grundig planlegging og gode prosesser ledelsesforankret og med god medvirkning.\n\n136 Styresak 61/2013: FREMTIDIG ORGANISERING AV ADMINISTRASJONEN VED H\u00d8GSKOLEN I BERGEN Sakens dokumenter: St.meld. nr. 40 ( ) \u00abFra visjon til virke om h\u00f8gre utdanning\u00bb Lov om universiteter og h\u00f8gskoler Handlingsromutvalget: \u00abHandlingsrom for kvalitet\u00bb, 2010 Styresak nr. 76/2010: Prosjektplan for organisasjonsutviklingsprosjektet \u00abSammen til Kronstad\u00bb Styresak 103/2011: Justeringer i omstillings- og samlokaliseringsprosjektet Styresak nr. 115/11: Organisering av samlokaliseringsprosjektet Styresak nr. 38/13: Ny organisering av driftspersonalet og utvikling av en fellesenhet for drift og arealforvaltning ved HiB Rapport fra delprosjekt studieadministrasjon, fase I Rapport fra delprosjekt studieadministrasjon, fase II H\u00f8ringsuttalelser til rapport, fase II Rapport fra delprosjekt Biblioteket, fase I Prosjektrapport - Delprosjekt Bygningsdrift. Organisering av driftstjenestene ved H\u00f8gskolen i Bergen etter samlokalisering 2014 Prosessbeskrivelse for omstilling ved H\u00f8gskolen i Bergen Samlokaliseringsprosjektet (under utarbeidelse) Innledning H\u00f8gskolen i Bergen (HiB) ble etablert gjennom en sammensl\u00e5ing av en rekke mindre h\u00f8gskoler. Dette skjedde etter at det i St.meld. nr. 40 ( ), \u00abFra visjon til virke\u00bb, ble foresl\u00e5tt at norske universiteter og h\u00f8gskoler ble felt sammen \u00abi et integrert hele, et Norgesnett for h\u00f8gre utdanning og forskning.\u00bb Form\u00e5let var \u00e5 heve kvaliteten totalt sett og f\u00e5 en bedre utnyttelse av de samlede ressurser reformen av h\u00f8yere utdanning ble starten p\u00e5 en omfattende strukturendring av h\u00f8gskolesystemet og omfattet h\u00f8gskoler med ulik bakgrunn, b\u00e5de h\u00f8gskolene som var tuftet p\u00e5 de ulike profesjonenes historiske og kulturelle tradisjoner og de gamle disktriksh\u00f8gskolene med sin bakgrunn i fagdisipliner likt universitetene. Arbeidet med \u00e5 f\u00e5 reist et felles h\u00f8gskolebygg startet umiddelbart etter at HiB var etablert 1. Allerede i det f\u00f8rste styrem\u00f8tet i august 1994 ble det lagt frem et brev h\u00f8gskolens ledelse hadde sendt til statsr\u00e5den. Styret pekte p\u00e5 at skulle visjonen om en felles h\u00f8gskole realiseres m\u00e5tte dette inneb\u00e6re et felles bygg i en ikke altfor uoverskuelig fremtid. I styresak 51/96 ble det p\u00e5pekt f\u00f8lgende positive effekter av en samlokalisering: Samordning og koordinering av faglige tiltak vil bli lettere Administrative strukturer vil kunne forenkles og reduseres H\u00f8gskolen vil kunne effektivisere sin arealbruk Profilering av h\u00f8gskolen ville bli lettere I 2002 ble lokalisering av nytt h\u00f8gskolebygg til tomten p\u00e5 Kronstad godkjent, og i 2008 kom bevilgningen og byggingen ble p\u00e5begynt. Sakens bakgrunn Arbeidet med \u00e5 tilpasse h\u00f8gskolens administrasjon til nye rammebetingelser b\u00e5de mht de strategiske valg knyttet til forskningssatsingen og universitetsambisjonen og til nye fysiske 1 Ertresvaag m.fl.: Veien til Kronstad H\u00f8gskolebygninger i Bergen,\n\n138 En administrasjon som sammen med \u00f8vrige ansatte bidrar til kultur- og identitetsbygging for merkevaren H\u00f8gskolen i Bergen En administrasjon som bidrar til \u00e5 legge til rette for god virksomhetsstyring ved HiB Sentrale oppgaver i prosjektet er blant annet: Kartlegging av organisering og ressursbruk for funksjonene i dagens administrasjon Analyse av ressursbruk og forbedring av funksjoner og prosesser Foresl\u00e5 ny stillingsstruktur for de samlede administrative funksjonene/oppgavene Innpasse samlet personale i m\u00e5lgruppen i ny stillingsstruktur Den samlede administrasjonen inng\u00e5r i Organisasjonsprosjektet, og administrative funksjoner som pr. i dag er tiln\u00e6rmet sentraliserte (\u00f8konomi, forskningsadministrasjon, kommunikasjon og personaladministrasjon) vil gjennomg\u00e5s i tilsvarende prosesser p\u00e5 sikt, som ledd i langsiktig og kontinuerlig kvalitetsutvikling av de administrative tjenestene. Med tanke p\u00e5 tiden h\u00f8gskolen har til r\u00e5dighet frem mot samlokalisering i 2014, har prosjektledelsen valgt \u00e5 starte med tre delprosjekter som er kritiske for at h\u00f8gskolens kjernevirksomhet skal kunne fungere tilfredsstillende fra semesterstart 2014: Delprosjekt Studieadministrasjon, Delprosjekt Bygningsdrift og Delprosjekt Biblioteket. De administrative tjenestene som faller inn under disse delprosjektene er i dag spredt mellom h\u00f8gskolens avdelinger og studiesteder, og er organisert p\u00e5 ulik m\u00e5te fra avdeling til avdeling. For \u00e5 sikre en hensiktsmessig samordning av disse tjenestene har de ulike delprosjektene f\u00e5tt i oppgave \u00e5 kartlegge prosesser innenfor hvert sitt omr\u00e5de som er kritiske med tanke p\u00e5 hva som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass n\u00e5r h\u00f8gskolen \u00e5pner d\u00f8rene for semesterstart h\u00f8sten Delprosjektene utarbeider s\u00e5 forslag til ny organisering av virksomheten, og nye prosesser basert p\u00e5 beste praksis. Arbeidet med \u00e5 utarbeide detaljene i den fremtidige organiseringen er ikke ferdigstilt, deriblant hvordan tjenestene skal organiseres ved de to campusene, Kronstad og M\u00f8llendalsveien. Dette arbeidet vil fortsette utover sommeren og h\u00f8sten. Alle de tre delprosjektene er likevel opptatt av \u00e5 sikre et kvalitativt godt tilbud b\u00e5de p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien, og har dette hensynet med seg i det videre arbeidet. 3\n\n139 STUDIEADMINISTRASJON Sakens bakgrunn Den studieadministrative virksomheten ved H\u00f8gskolen i Bergen (HiB) har siden sammensl\u00e5ingen i 1994 v\u00e6rt organisert ved tre faglige avdelinger og i sentraladministrasjonen, og har v\u00e6rt lokalisert p\u00e5 fem ulike studiesteder. Dette har medf\u00f8rt ulik organisering av tjenestene og ulik studieadministrativ praksis ved de forskjellige studiestedene. Ulikhetene skyldes i visse tilfeller faglige vurderinger, mens det i andre tilfeller er tradisjon og/eller sedvane ved det enkelte studiested som har ledet til dagens praksis. Fra og med 1. mai 2014 skal h\u00f8gskolen samlokaliseres p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. I den forbindelse har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en gjennomgang av den studieadministrative virksomheten slik den har v\u00e6rt organisert, og utarbeide og foresl\u00e5 en mer hensiktsmessig organisering og studieadministrativ praksis tilpasset h\u00f8gskolens nye hverdag etter samlokalisering og fremtidige utviklingsbehov. Som ledd i Organisasjonsprosjektet har Delprosjekt Studieadministrasjon kartlagt den studieadministrative virksomheten ved h\u00f8gskolen, og utarbeidet forslag til organisering av den fremtidige studieadministrasjonen. Fra prosjektrapporten for Delprosjekt Studieadministrasjon fase 1: \u00abVisjonen for Delprosjekt Studieadministrasjon: \u00abBest for flest\\!\u00bb Studenten skal lykkes med felles beste praksis\\! Hovedm\u00e5let for prosjektet er at H\u00f8gskolen i Bergen skal ha en kvalitetsbevisst og effektiv studieadministrasjon som er godt tilpasset behovene og med kompetanse tilpasset oppgavene, den fremtidige studieadministrasjonen skal bidra til kultur- og identitetsbygging for merkevaren H\u00f8gskolen i Bergen, samtidig som den skal ta hensyn til s\u00e6rtrekk og spesielle behov i fagmilj\u00f8er. Videre skisseres f\u00f8lgende m\u00e5lsetninger for prosjektet: \u00c5 utvikle h\u00f8gskolens studieadministrasjon slik at ulike studentgrupper sikres like gode tjenester \u00c5 sikre h\u00f8y kvalitet og effektiv drift i de studieadministrative tjenestene \u00c5 identifisere og implementere beste praksis som felles praksis for gjennomg\u00e5ende prosesser \u00c5 legge til rette for utviklende og interessante arbeidsoppgaver for ansatte med oppgaver innenfor studieadministrasjon\u00bb F\u00f8rste fase i delprosjektet hadde oppstart i mai 2012, og involverte 38 medarbeidere fra studieadministrasjonen (ca. 2/3 av samtlige ansatte i studieadministrasjonen) ved de faglige avdelingene og sentraladministrasjonen. En referansegruppe best\u00e5ende av representanter fra fagmilj\u00f8ene, studentene og delprosjektledelsen var ogs\u00e5 tilknyttet prosjektet. I denne f\u00f8rste fasen ble de studieadministrative arbeidsprosessene ved h\u00f8gskolen kartlagt, og arbeidet med \u00e5 lage nye prosesser basert p\u00e5 tanken om felles, beste praksis ble startet. Arbeidet i fase 1 viste at det gj\u00f8res sv\u00e6rt mye godt arbeid p\u00e5 det studieadministrative feltet, men ogs\u00e5 at h\u00f8gskolen har et klart forbedringspotensial. Dette gjelder blant annet i forhold til lov- og regelverk, hvor h\u00f8gskolen ikke tilfredsstiller gjeldende krav i alle henseender. Det kan nevnes her at h\u00f8gskolens gjennom ulik behandling av studentene bryter med regelverk og god forvaltningsskikk, for eksempel ved at det ble p\u00e5vist ulike muligheter for studentene til \u00e5 avlegge 4. gangs eksamen avhengig av hvilken avdeling studentene tilh\u00f8rte. Kvalifikasjonsrammeverket f\u00f8lges ikke opp slik det skal, og kvalitetssikring av fag- og studieplaner fungerer ikke tilfredsstillende. Mangler i kvalitet gjelder ogs\u00e5 i forhold til 4\n140 s\u00e5rbarhet ved ferier og frav\u00e6r gjennom manglende tilgjengelighet for brukerne av tjenestene. Det ble ogs\u00e5 p\u00e5vist s\u00e5rbarhet knyttet til manglende dublering av viktig kompetanse. Anbefalinger fra Delprosjekt Studieadministrasjon I tr\u00e5d med delprosjektets form\u00e5l, anbefales det generelt \u00e5 sikre felles praksis og likebehandling av studentene p\u00e5 alle omr\u00e5der hvor det ikke foreligger faglige begrunnelser for ulikhet, samt \u00e5 sikre kvalitet og utvikling av de studieadministrative tjenestene. Mer spesifikt kan den studieadministrative virksomheten ved h\u00f8gskolen deles inn i f\u00f8lgende underst\u00e5ende funksjoner, som ble kartlagt i f\u00f8rste fase av Delprosjekt Studieadministrasjon. Delprosjektgruppen ga i flere tilfeller anbefalinger om endringer i funksjonsomr\u00e5dene: 0. linjetjeneste/selvbetjeningsl\u00f8sninger Anbefaling: disse l\u00f8sningene m\u00e5 videreutvikles og oppdateres i st\u00f8rre grad enn tilfellet er i dag. Bedre selvbetjeningsl\u00f8sninger vil bidra til bedre ressursutnyttelse i studieadministrasjonen for \u00f8vrig, og studentene f\u00e5r i st\u00f8rre grad oppfylt sine \u00f8nsker om lett tilgjengelig informasjon og bedre elektroniske tjenester. Studieadministrativt servicetorg/f\u00f8rstelinjetjeneste St\u00f8rrelsen og utformingen av resepsjonen p\u00e5 Kronstad er ikke egnet for \u00e5 betjene 6000 studenter. Det er behov for en kvalitetsmessig oppgradering av f\u00f8rstelinjetjenesten mot studentene. Anbefaling: Det vil v\u00e6re langt mer hensiktsmessig \u00e5 skille studieadministrative tjenester fra resepsjonstjenester, og opprette et studieadministrativt servicetorg som en f\u00f8rstelinjetjeneste mot studentene. Servicetorget m\u00e5 ha en egen leder og m\u00e5 best\u00e5 av en fast stab, i tillegg til at medarbeidere med spisskompetanse fra de ulike studieadministrative enhetene kan rotere inn i/bemanne opp servicetorget ved behov. God studieadministrativ kompetanse hos den faste staben i servicetorget er en forutsetning for god kvalitet i tjenesten. Dette vil ogs\u00e5 hindre un\u00f8dige henvendelser til den \u00f8vrige studieadministrasjonen, og vil s\u00e5ledes frigj\u00f8re ressurser i den studieadministrative andrelinjen. Servicetorget m\u00e5 plasseres slik at det er lett tilgjengelig for alle studentene, uavhengig av avdelingstilh\u00f8righet, og selvbetjeningsstasjoner (PCer) b\u00f8r st\u00e5 i n\u00e6r tilknytning til servicetorget, slik at kompetent personale kan bist\u00e5 studentene ved behov. Eksamensadministrasjon Eksamensplan settes opp av studieadministrasjonen etter innspill fra og i samr\u00e5d med fagmilj\u00f8ene/studieprogrammene. Anbefaling: Planlegging og gjennomf\u00f8ring av eksamen m\u00e5 f\u00f8lge regelverket. Det m\u00e5 utarbeides og implementeres like rutiner for planlegging og gjennomf\u00f8ring av eksamen. Etter samlokaliseringen vil dette bli en komplisert kabal som vil kreve helhetsoversikt og samkj\u00f8ring. Praksisadministrasjon L\u00e6rerutdanningene og helse- og sosialfagutdanningene har rammeplanstyrte krav om praksisstudier. Enkelte studier knyttet til Avdeling for Ingeni\u00f8rutdanning har ogs\u00e5 praksis integrert, og det er pr. i dag de vitenskapelig ansatte som utf\u00f8rer det studieadministrative arbeidet knyttet til praksisorganisering. Anbefaling: Rapporteringsverkt\u00f8y for praksis m\u00e5 forbedres. Roller og ansvarsfordeling mellom praksisadministrasjonen og fagmilj\u00f8ene m\u00e5 avklares. En fremtidig praksisadministrasjon m\u00e5 ogs\u00e5 kunne yte studieadministrativ st\u00f8tte til aktuelle fagmilj\u00f8er p\u00e5 AI. Dette vil kreve \u00f8kte ressurser til funksjonsomr\u00e5det. 5\n\n142 Antall ansatte medarbeidere avdelingsvis (inkl. leder): Sentraladministrasjon Avdeling for helseog sosialfag Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning Totalt: 15,5 15 7,5 17 Studie-/eksamensrelatert: 5 6 (2 p\u00e5 10 deloppgaver) Praksisrelatert Avdeling for l\u00e6rerutdanning Informasjon/studentekspedisjon 4/5 3 1 Studieveiledning Faglig 3 (deloppgave) som deloppgave Studiekvalitet/l\u00e6ringsmilj\u00f8 4,5 0,5 + 0,5 1 (deloppgave) Rekruttering og opptak 6 Internasjonalt kontor 4/5 Organiseringen er ulik p\u00e5 de ulike avdelingene. Medarbeiderne kan dermed ha arbeidsoppgaver som inng\u00e5r i flere funksjonsomr\u00e5der. Utfordringer ved dagens organisering har vist seg \u00e5 v\u00e6re knyttet hovedsakelig til: Kvalitetssikring. Gjeldende lov- og regelverk blir ikke tilfredsstillende fulgt opp. Kvalitetsutvikling. Ressurser som spres tynt utover slukes fort i l\u00f8pende drift og levner sm\u00e5 muligheter for utvikling, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder individuell kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling av tjenestene generelt. Det er i tillegg vanskelig \u00e5 drive helhetlig kvalitetsutvikling av det studieadministrative fagomr\u00e5det s\u00e5 lenge ressursene er organisert under fire ulike ledere. S\u00e5rbarhet ved frav\u00e6r og ferieavvikling. H\u00f8gskolen mangler dublering av viktig kompetanse. Perioder med ferieavvikling medf\u00f8rer ulemper for brukerne, da tjenester ikke er tilgjengelige. Delprosjekt Studieadministrasjon fase 2 forslag til organisering av den studieadministrative virksomheten I fase 2 av Delprosjektet Studieadministrasjon ble det utarbeidet forslag til fremtidig organisering av den studieadministrative virksomheten ved h\u00f8gskolen. Mandatet for fase 2 bygger p\u00e5 det overordnede mandatet for Organisasjonsprosjektet, og sier f\u00f8lgende om den fremtidige organiseringen av den studieadministrative virksomheten: Den foresl\u00e5tte organisasjonsmodellen skal bidra til: \u00c5 sikre profesjonalitet i de studieadministrative tjenestene \u00c5 sikre at studieadministrasjonen yter god service til brukerne av de studieadministrative tjenestene, blant annet gjennom \u00e5 sikre n\u00e6rhet og godt samarbeid mellom administrasjon og brukere (studenter og vitenskapelig ansatte) \u00c5 sikre kobling mellom faglig kvalitetsutvikling og kvalitetsutvikling i den studieadministrative virksomheten \u00c5 s\u00f8rge for at den studieadministrative virksomheten ivaretar b\u00e5de daglig drift og utviklingsorienterte oppgaver (kvalitetsutvikling, utredning, regelverk, styresaker, jus etc.) \u00c5 sikre en hensiktsmessig fordeling av studieadministrative ressurser Det var delte meninger i delprosjektgruppen om hvordan det overordnede prosjektmandatet ( utvikle administrasjonen som en forvaltningsenhet og etablere \u00e9n samlet administrasjon for h\u00f8gskolen ) skulle fortolkes. Proponenter for forslagene A og C mente mandatet m\u00e5tte fortolkes slik at prosjektets oppgave var \u00e5 videreutvikle dagens administrative praksis og \u00e5 7\n\n143 etablere \u00e9n samlet administrasjon, med den forst\u00e5elsesbakgrunn at h\u00f8gskolens administrasjon er delt mellom en sentral enhet og tre avdelinger pr. i dag. Proponenter for forslag B mente at h\u00f8gskolen allerede har en samlet administrasjon pr. i dag, og at prosjektets oppgave var begrenset til \u00e5 videreutvikle dagens administrative praksis innenfor dagens organisering. Delprosjektgruppen klarte dermed ikke \u00e5 enes om en felles modell for den fremtidige studieadministrative virksomheten, og tre ulike modeller ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring i organisasjonen. Det henvises til rapporten for Delprosjekt Studieadministrasjon for en grundigere gjennomgang, men de foresl\u00e5tte modellene kan i korte trekk beskrives slik: Modell A: Felles organisatorisk enhet for studieadministrasjonen Modellen beskriver en samlet studieadministrativ virksomhet under ledelse av utdanningsdirekt\u00f8r. En ser for seg at dette vil v\u00e6re en hensiktsmessig organisering etter samlokalisering, og med tanke p\u00e5 utvikling av de studieadministrative tjenestene. Modellen tar utgangspunkt i utdanningsdirekt\u00f8rens ansvar for utvikling og drift av profesjonelle studieadministrative tjenester, og skisserer en felles enhet som leverer tjenester til avdelingene. Fellesenheten kan eksempelvis deles inn i f\u00f8lgende underenheter, som ledes av egne ledere: Studieadministrative tjenester 0.linjetjeneste Servicetorg / f\u00f8rstelinjetjeneste Eksamen Praksis Studieveiledning Rekruttering og opptak Utdanningskvalitet Internasjonalisering av utdanning Begrepet 0-linjetjeneste tar utgangspunkt i at det m\u00e5 legges til rette for at studentene kan finne mest mulig oppdatert og riktig informasjon selv. All informasjon som studenten kan finne p\u00e5 h\u00f8gskolens nettsider m\u00e5 v\u00e6re lett tilgjengelig og oppdatert. Alle skjema som studenten skal fylle ut m\u00e5 utvikles til \u00e5 bli helelektroniske (b\u00e5de utfylling og sending) og skal finnes p\u00e5 nettsidene. Lederne for de ulike underenhetene utgj\u00f8r stabsdirekt\u00f8rens ledergruppe, og har personalansvar for medarbeiderne i sin underenhet. Dedikerte personer innenfor de ulike funksjonsomr\u00e5dene skal v\u00e6re tilknyttet utvalgte studieprogram for \u00e5 ivareta n\u00e6rhet og kjennskap til programmenes egenart. I praksis vil da hver avdeling ha sine personer \u00e5 forholde seg til i det daglige, slik som n\u00e5. N\u00e6r kontakt og gjensidige forpliktende samarbeidslinjer mellom utdanningsledelse og studieadministrativ ledelse er viktig for en smidig og effektiv drift. Saker skal l\u00f8ses p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5. Fordeler ved modell A kan i korte trekk oppsummeres slik: modellen gir gode muligheter for n\u00f8dvendig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling modellen gir gode muligheter for effektiv og rasjonell drift modellen gir gode muligheter for kompetanse- og karriereutvikling, samt faglig fellesskap for ansatte i studieadministrasjonen Bekymringer knyttet til modell A kan i korte trekk oppsummeres slik: fare for \u00f8kt byr\u00e5kratisering fare for at modellen vil bidra til mindre fokus p\u00e5 st\u00f8ttefunksjonen mot fagmilj\u00f8ene, med p\u00e5f\u00f8lgende lavere opplevd kvalitet i tjenestene for en vesentlig brukergruppe 8\n\n144 Modell B: Studieadministrative tjenester tilknyttet avdelingene (noen tjenester p\u00e5 avdeling, andre i en fellesadministrasjon) Modellen tar utgangspunkt i avdelingsledelsenes ansvar for studiene, og anser to typer administrasjon som n\u00f8dvendig: en administrasjon som ut\u00f8ver st\u00f8ttefunksjoner mot studiene og som b\u00f8r ligge p\u00e5 avdelingsniv\u00e5, og en administrasjon som ivaretar spisskompetanse, koordinering og kontakt med myndighetene, og som kan ligge p\u00e5 sentralt niv\u00e5. Denne modellen videref\u00f8rer dagens organisering med avdelingsadministrasjoner under ledelse av dekan, og en fellesadministrasjon under ledelse av stabsdirekt\u00f8r. Det foresl\u00e5s \u00e5 opprettholde de fleste studieadministrative oppgaver p\u00e5 avdelingsniv\u00e5, slik det gj\u00f8res i dag. I tillegg foresl\u00e5s det at studentinformasjon og studier\u00e5dgivning legges til fellesadministrasjonen, sammen med andre oppgaver som ikke er tidskritiske for virksomheten. Studieadministrative tjenester p\u00e5 avdelingsniv\u00e5: Praksisadministrasjon Eksamensadministrasjon Rom- og timeplanlegging Utredningsarbeid Fagplanarbeid Studieadministrativ saksbehandling knyttet til o Eksamen o Fritak o Dispensasjon o Klager o Innpassing o Permisjoner og overflytting o Vitnem\u00e5l o Privatister Studieadministrative fellestjenester: Utdanningskvalitet og l\u00e6ringsmilj\u00f8 Internasjonalisering Rekruttering og opptak Studentekspedisjon/-informasjon Studieveiledning Andre oppgaver som ikke er tidskritiske for virksomheten Studieadministrativt ansatte har dedikerte oppgaver knyttet til instituttenes behov, og sikrer at utdanningene f\u00e5r den st\u00f8tten de har behov for. Saker l\u00f8ses fleksibelt og p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5. Fordeler ved modell B kan i korte trekk oppsummeres slik: modellen gir gode muligheter for ivaretakelse av st\u00f8ttefunksjonen mot kjernevirksomheten modellen gir gode muligheter for \u00e5 videref\u00f8re dagens tjenestekvalitet Bekymringer knyttet til modell B kan i korte trekk oppsummeres slik: fare for at videref\u00f8ring av dagens modell inneb\u00e6rer en videref\u00f8ring av dagens problemer kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av tjenestene vil kreve s\u00e6rskilte tiltak og \u00f8kte personalressurser til administrasjon 9\n\n145 Modell C: Felles studieadministrativ enhet og administrative ressurser til dekanene Modellen s\u00f8ker \u00e5 forene behovet for kvalitetsutvikling og effektiv drift av administrasjonen med dekanenes behov for administrative ressurser. Modellen tar utgangspunkt i at utdanningsdirekt\u00f8ren har ansvar for drift og utvikling av profesjonelle studieadministrative tjenester, og at dekanene har ansvar for studiekvaliteten og det faglige innholdet. Det foresl\u00e5s \u00e5 etablere en enhet for studieadministrative fellestjenester, som beskrevet i forslag A, men i tillegg \u00e5 avsette spesifikke administrative ressurser tilknyttet dekanene, med funksjonsomr\u00e5der innen utrednings- og utviklingsarbeid, herunder st\u00f8tte p\u00e5 fagstrategisk niv\u00e5 samt studiekvalitetsarbeid knyttet til avdelingene. Prinsippet i modellen er at det meste av de studieadministrative tjenestene er fellestjenester, men at det er behov for at visse fagn\u00e6re oppgaver l\u00f8ses av administrativt personale som rapporterer til dekan. Hvor store ressurser det er behov for til disse funksjonene m\u00e5 avklares n\u00e6rmere. Det m\u00e5 etableres og holdes n\u00e6r kontakt mellom den studieadministrative fellesenheten og dekanenes studieadministrative ressurser for \u00e5 sikre godt samarbeid, erfaringsutveksling og kompetanseoverf\u00f8ring. Fordeler ved modell C kan i korte trekk oppsummeres slik: modellen gir gode muligheter for \u00e5 ivareta fordelene knyttet til b\u00e5de modell A og B modellen gir gode muligheter for fleksibilitet, og kan tilpasses behovet p\u00e5 hver enkelt avdeling Bekymringer knyttet til modell C kan i korte trekk oppsummeres slik: avhengig av hvilke oppgaver som legges hvor, vil bekymringene v\u00e6re knyttet til de samme momentene som ved modell A og B H\u00f8ringssvar fra organisasjonen De innkomne h\u00f8ringssvarene i forbindelse med rapporten fra fase 2 viser at organisasjonen er delt i synet p\u00e5 hvilken organisasjonsmodell som vil v\u00e6re best tjenlig for h\u00f8gskolen. Fagmilj\u00f8ene gir sin tilslutning til modell B, studentene gir sin tilslutning til modell C, mens administrasjonen er delt mellom forslagene eller avst\u00e5r fra \u00e5 gi sin tilslutning til noen av modellene. Tjenestemannsorganisasjonene er delt mellom alle tre forslagene, men likevel slik at majoriteten st\u00f8tter modell B. Argumentene for de ulike modellene i h\u00f8ringssvarene tilsvarer og utdyper argumentene som kommer frem i rapporten, og gjenspeiler uenigheten som var til stede i delprosjektgruppen i fase 2 av prosjektarbeidet. Det er dermed god grunn til \u00e5 anta at rapportens fremstilling er representativ for organisasjonen som helhet. Sv\u00e6rt kort oppsummert skisserer h\u00f8ringssvarene f\u00f8lgende behov som m\u00e5 tas hensyn til i utformingen av den fremtidige studieadministrative virksomheten ved h\u00f8gskolen: Behovet for gode st\u00f8ttetjenester mot fagmilj\u00f8ene Behovet for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Behovet for kultur- og identitetsbygging for \u00e5 bygge \u00e9n h\u00f8gskole p\u00e5 tvers av faglige skillelinjer Samtlige h\u00f8ringssvar f\u00f8lger saken, og for en mer detaljert kunnskap om de ulike synspunktene henvises det til disse. Fremtidige behov og rammebetingelser Den fremtidige organiseringen av den studieadministrative virksomheten vil med n\u00f8dvendighet m\u00e5tte ta hensyn til og adressere de utfordringene som ble avdekket i 10\n146 rapporten fra f\u00f8rste fase i Delprosjekt Studieadministrasjon, samt i h\u00f8ringssvar fra organisasjonen. Det utpeker seg dermed hovedsakelig tre viktige behov som m\u00e5 ivaretas i den fremtidige studieadministrasjonen: Behovet for profesjonalisering og kvalitetssikring av tjenestene Behovet for kvalitetsutvikling og utvikling av nye st\u00f8ttetjenester (f.eks. mot master- og ph.d.utdanningene) med tanke p\u00e5 universitetsambisjonen Behovet for en organisering av den studieadministrative virksomheten som ivaretar st\u00f8ttefunksjonen mot fagmilj\u00f8ene og studentene. H\u00f8gskolen er i dag under omstilling, noe som betyr tre ting: st\u00f8rre effektivitet i tjenestene, omdisponering av ressurser, eventuelt tilf\u00f8ring av ny kompetanse ved naturlig avgang eller ved nyopprettede stillinger. H\u00f8gskolen l\u00f8ser i dag de administrative oppgavene med noks\u00e5 knappe ressurser. Disse er som nevnt i stor grad bundet opp i daglig drift, noe som levner sm\u00e5 muligheter for n\u00f8dvendig kvalitets- og kompetanseutvikling. Samtidig skal h\u00f8gskolen flytte inn i nye lokaler p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien, noe som vil medf\u00f8re \u00f8kte husleiekostnader og krav til en mer effektiv arealutnyttelse. Skal h\u00f8gskolen opprettholde dagens organisering av studieadministrasjonen og samtidig innfri kravene til kvalitetssikring og behovet for tjeneste- og kvalitetsutvikling som p\u00e5pekes gjennom Delprosjekt Studieadministrasjon, vil dette medf\u00f8re \u00f8kte kostnader til studieadministrative ressurser for h\u00f8gskolen. Dimensjoneringen er ikke ferdig utarbeidet av Delprosjekt Studieadministrasjon, men anslagsvis kan en si noe om det \u00f8kte ressursbehovet dette vil medf\u00f8re innenfor visse funksjonsomr\u00e5der: Delprosjekt Studieadministrasjon anbefaler \u00e5 opprette et studieadministrativt servicetorg, bemannet med en fast stab av medarbeidere, som en f\u00f8rstelinjetjeneste mot studentene. Det vil v\u00e6re behov for \u00f8kt kompetanse innenfor studieadministrative omr\u00e5der i forhold til dagens studentekspedisjoner. Med tanke p\u00e5 behovet for profesjonalisering av tjenestene, anbefaler b\u00e5de Delprosjekt Studieadministrasjon og Delprosjekt Bygningsdrift \u00e5 oppl\u00f8se dagens studentekspedisjoner og dele oppgavene mellom studieadministrasjon og bygningsdrift. De studieadministrative oppgavene i dagens studentekspedisjoner vil dermed kunne flyttes til det studieadministrative servicetorget, mens service- og resepsjonsoppgaver som ikke er tilknyttet studieadministrasjon, vil kunne utf\u00f8res av medarbeidere i driftsenheten. Delprosjekt Bygningsdrift anbefaler at ogs\u00e5 rom-/tidsplanlegging for fremtiden utf\u00f8res av et eget team, som legges under drift. Dette vil med stor sannsynighet f\u00f8re til at deler av personalet tilknyttet dagens studentekspedisjoner vil f\u00e5 andre oppgaver og en annen organisatorisk plassering i den fremtidige administrasjonen. Ut fra de nevnte forutsetningene, kan en dermed ikke p\u00e5regne at hele det studieadministrative servicetorget kan bemannes med ansatte i dagens studentekspedisjoner. Servicetorget anbefales \u00e5 ha en egen leder, og det vil anslagsvis v\u00e6re behov for 5-6 medarbeidere i servicetorget p\u00e5 Kronstad, i tillegg til 1-2 medarbeidere som ivaretar samme funksjon i M\u00f8llendalsveien. Det legges til grunn at de fleste sp\u00f8rsm\u00e5l og behov studentene henvender seg med, skal l\u00f8ses i servicetorget. Dette stiller krav til h\u00f8y kompetanse hos de medarbeiderne som skal yte service overfor studentene. God gjennomstr\u00f8mning bidrar positivt i forhold til utdanningsinsentivene for tildeling av midler gjennom rammebevilgningen, i tillegg til at det bidrar til positiv omd\u00f8mmebygging for H\u00f8gskolen i Bergen, og derigjennom til et godt rekrutteringsgrunnlag. Delprosjekt Studieadministrasjon anbefaler \u00e5 styrke studieveiledningstjenesten gjennom \u00e5 etablere et studieveiledningsteam bemannet med medarbeidere med god studieadministrativ kompetanse, samt s\u00e6rskilt veiledningskompetanse. Dette vil v\u00e6re et godt tiltak for \u00e5 redusere frafall av studenter, noe KD forventer at h\u00f8gskolen har fokus p\u00e5. De \u00f8kte kostnadene knyttet 11\n\n147 til etablering av veiledningstjeneste vil helt eller delvis kunne tas inn igjen hvis dette f\u00f8rer til at flere av de studentene som tar i mot studieplass, faktisk gjennomf\u00f8rer. Dersom h\u00f8gskolen skal f\u00f8lge anbefalingene fra Delprosjekt Studieadministrasjon om \u00e5 sikre studieadministrativ st\u00f8tte til praksisadministrasjon p\u00e5 Avdeling for Ingeni\u00f8rutdanning med anslagsvis \u00e9n stilling ligger det potensielt \u00f8kte kostnader ogs\u00e5 i dette. Etter Kvalitetsreformen er det p\u00e5krevd for institusjonene \u00e5 bygge opp kompetanse p\u00e5 omr\u00e5der som tidligere har v\u00e6rt overlatt til departementet \u00e5 beslutte. Innenfor det studieadministrative omr\u00e5det betyr dette h\u00f8yere krav til spisskompetanse og generell kvalitetsutvikling av tjenestene en utvikling som vanskelig kan ivaretas med en delt organisering av den studieadministrative virksomheten over flere avdelinger uten \u00f8kt tilf\u00f8ring av ressurser. I tillegg m\u00e5 h\u00f8gskolen sikre s\u00e5rbar kompetanse ved hjelp av dublering, og studieadministrasjonen m\u00e5 bygge opp ytterligere kompetanse med tanke p\u00e5 h\u00f8gskolens universitetsambisjon. I s\u00e5 m\u00e5te er det et vesentlig poeng at HiB m\u00e5 v\u00e6re en attraktiv arbeidsplass som tilbyr faglige utfordringer ogs\u00e5 innenfor det studieadministrative omr\u00e5det, slik at h\u00f8gskolen kan tiltrekke seg og beholde den gode kompetansen som bidrar til \u00e5 utvikle h\u00f8gskolen som en nyskapende og l\u00e6rende organisasjon. Det er vanskelig \u00e5 kostnadsberegne dette behovet, men det m\u00e5 legges til grunn at en styrking p\u00e5 dette punktet vil f\u00f8re til \u00f8kte personalkostnader. I tillegg til \u00e5 understreke betydningen av rettferdighet i forvaltningen og kvalitet i tjenestene, vektlegger ogs\u00e5 Kvalitetsreformen god virksomhetsstyring. Kvalitetsreformen ga institusjonene st\u00f8rre frihet, men dermed ogs\u00e5 st\u00f8rre ansvar for egen styring. I St. meld. nr. 27 ( ) st\u00e5r f\u00f8lgende: Institusjonene m\u00e5 etablere mindre tidkrevende beslutningsstrukturer, blant annet gjennom \u00e5 unng\u00e5 dobbeltarbeid i ulike organer og p\u00e5 ulike niv\u00e5er. God styring av institusjonene forutsetter profesjonalitet og kvalitet i st\u00f8ttefunksjoner, personalforvaltning, \u00f8konomistyring og studieadministrasjon. Det b\u00f8r v\u00e6re sterkest mulig faglig orientering i ledelse og styring p\u00e5 fakultets- og avdelingsniv\u00e5, samt p\u00e5 instituttniv\u00e5. Ansvar for og utf\u00f8relse av administrative oppgaver og st\u00f8ttefunksjoner kan derfor i st\u00f8rre grad legges til institusjonenes sentrale niv\u00e5 i de tilfellene der dette best legger til rette for \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 disse tjenestene. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 vurderes i forhold til mulige stordriftsfordeler som frigj\u00f8r ressurser fra administrative til faglige oppgaver, og til at det kan bidra til \u00e5 rendyrke faglige orienteringer og tidsbruk p\u00e5 de lavere niv\u00e5ene ved institusjonene. Med en omdisponering av ressursene, som setter h\u00f8gskolens studieadministrative personale i stand til \u00e5 jobbe mer effektivt gjennom \u00e5 gj\u00f8re oppgavene \u00e9n gang istedenfor to - tre, kan det frigj\u00f8res ressurser til n\u00f8dvendig styrking av aktuelle omr\u00e5der eller gi rom for \u00e5 omdisonere ressurser til faglig virksomhet. Tildelingsbrevet for H\u00f8gskolen i Bergen 2013 understreker at b\u00e5de ambisjonene og kvaliteten p\u00e5 forskning og utdanning m\u00e5 heves, og at tydeligere prioriteringer m\u00e5 til for \u00e5 utvikle universitets- og h\u00f8yskolesektoren. Sektorm\u00e5l 4 i tildelingsbrevet p\u00e5peker at universiteter og h\u00f8yskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten. Med tanke p\u00e5 utvikling av h\u00f8gskolens kjernevirksomhet og universitetsambisjonen, vil det ikke v\u00e6re form\u00e5lstjenlig for h\u00f8gskolen \u00e5 organisere administrasjonen p\u00e5 en m\u00e5te som vil kreve \u00f8kte ressurser for \u00e5 kunne utf\u00f8re n\u00f8dvendig kvalitetssikring og utvikling. H\u00f8gskolens ressurser b\u00f8r i st\u00f8rst mulig grad benyttes for \u00e5 utvikle h\u00f8gskolens kjernevirksomhet, ikke st\u00f8ttefunksjonene. 12\n\n148 Handlingsromutvalget, som ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i 2009, p\u00e5pekte i sin rapport Handlingsrom for kvalitet (februar 2010) at det eksisterer et generelt behov i UHsektoren for utvidede budsjettrammer for \u00e5 \u00f8ke handlingsrommet, men understreket ogs\u00e5 viktigheten av at den enkelte institusjon selv arbeider for \u00e5 \u00f8ke sitt interne handlingsrom, gjennom en mer effektiv forvaltning av sine ressurser. Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for \u00e5 forvalte og prioritere den samlede rammebevilgningen best mulig for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene Stortinget har vedtatt for sektoren. I h\u00f8gskolens nye hverdag, med \u00f8kning i utgifter til blant annet husleie, vil det bli enda viktigere \u00e5 disponere h\u00f8gskolens midler p\u00e5 en m\u00e5te som best mulig bidrar til god kvalitet og effektiv ressursdisponering. Det er ogs\u00e5 slik at ansatte ved h\u00f8gskolen vil ha mindre areal til r\u00e5dighet i de nye lokalene p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. Det vil dermed v\u00e6re vanskeligheter forbundet med \u00e5 \u00f8ke de studieadministrative ressursene i den st\u00f8rrelsesorden som er skissert ovenfor - pr. i dag er det ikke tilgjengelig areal for en slik \u00f8kning i personalet. Med henvisning til det ovenst\u00e5ende, fremst\u00e5r ikke en videref\u00f8ring av dagens organisering av de studieadministrative tjenestene som en god l\u00f8sning for h\u00f8gskolen. En slik videref\u00f8ring er heller ikke i henhold til mandatet for prosjektet, som spesifiserer at det skal etableres \u00e9n samlet administrasjon for h\u00f8gskolen. Erfaringer fra sektoren I den interne debatten ved h\u00f8gskolen, og i h\u00f8ringsuttalelsene, har det v\u00e6rt p\u00e5pekt at h\u00f8gskolen m\u00e5 trekke veksler p\u00e5 andres erfaringer med ulike organisasjonsmodeller for den studieadministrative virksomheten. Det har ogs\u00e5 blitt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor Delprosjekt Studieadministrasjon ikke har vurdert lokal studieadministrasjon p\u00e5 instituttniv\u00e5 som et alternativ for h\u00f8gskolen. Universitetene i Oslo og Bergen har v\u00e6rt trukket frem som eksempler til etterf\u00f8lgelse n\u00e5r det gjelder organisering av den studieadministrative virksomheten. Felles for begge institusjonene er at de vanskelig kan sammenlignes med HiB: de er betraktelig st\u00f8rre, og de er geografisk spredt over et st\u00f8rre omr\u00e5de enn h\u00f8gskolen vil bli etter flytting til Kronstad og M\u00f8llendalsveien, de har langt st\u00f8rre administrative staber til disposisjon enn h\u00f8gskolen og de har en betydelig bedre finansiering. Universitetet i Stavanger, med sine 3 fakulteter, 14 institutter, 2 sentre og rundt 9000 studenter, er langt mer egnet for sammenligning med HiB etter 2014 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder st\u00f8rrelse og fysisk n\u00e6rhet i tilknytning til campus. UiS gikk gjennom en organisasjonsutviklingsprosess i En egen arbeidsgruppe best\u00e5ende av administrativ og faglig ledelse, samt representanter for tjenestemannsorganisasjonene, gikk i den forbindelse gjennom fokusomr\u00e5det Utvikling av st\u00f8ttefunksjoner og studentservice. Utfordringene i forkant av prosjektet var blant annet tilknyttet instituttledelsens opplevelse av manglende administrativ st\u00f8tte. Denne opplevelsen var knyttet b\u00e5de til omfanget av oppgavene som skulle gj\u00f8res, og til den forvaltningsmessige dybdekompetanse oppgavene krevde av instituttlederne. Prosjektarbeidet vurderte generelle administrative funksjoner, inkludert \u00f8konomi og personal, men p\u00e5 det studieadministrative omr\u00e5det var en av konklusjonene fra gruppen at oppgaver som er rutinepreget og som finnes i stort omfang, ikke b\u00f8r utf\u00f8res p\u00e5 instituttniv\u00e5 (f.eks. eksamensforberedende arbeid, klagebehandling og utskriving av vitnem\u00e5l). De studieadministrative ressursene ble foresl\u00e5tt tilknyttet fagn\u00e6re oppgaver (f.eks. studentevalueringer, oppdatering av emne- og studieplan, saksbehandling knyttet til r\u00e5dsarbeid, individuelle tilpasninger av studieplan og andre s\u00e6rordninger/enkeltvedtak). Seksjon for utdanning peker i sin h\u00f8ringsuttalelse p\u00e5 mange andre h\u00f8gskoler og universiteter som har valgt en lignende l\u00f8sning, med felles studieadministrative tjenester i st\u00f8rre eller mindre grad (oppgaver i parentes er fellestjenester). Noen eksempler: 13\n\n149 Universitetet i Agder (eksamen, opptak, timeplan, FS, tilrettelegging, Fronter) Tidligere H\u00f8gskolen i Akershus (studentservice, eksamen, opptak, studieveiledning, FS m.m.) H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik (studenttorg, studieveiledning, eksamen, opptak, FS, tilrettelegging, Fronter) H\u00f8gskolen i Narvik (opptak, studieplaner, eksamen, IKT verkt\u00f8y FS, timeplanlegging, studieinformasjon p\u00e5 web og It's Learning) Universitetet i Nordland (studentinformasjon, registrering, opptak, oppmelding til eksamen, utstedelse av karakterutskrifter, vitnem\u00e5l, samt forskningsadministrative tjenester) H\u00f8gskolen i Volda (Fronter, FS, Nexus - studie- og emneplan, opptak, eksamen, regelverk, eldre studieplaner) H\u00f8gskolen i Sogn og Fjordane (opptak, rekruttering, studenttorg, eksamen, sensur, tilrettelegging, fagplaner, studiekvalitet, IT, oppdrag) H\u00f8gskolen i Hedmark (eksamen, utdanningsplaner og studieveiledning, opptak, FS, internasjonalt kontor, utvikle og legge til rette for pedagogisk bruk av IKT i h\u00f8gskolen m.m.) H\u00f8gskolen i Telemark (delvis - koordinering av utdanningsvirksomheten, studieinformasjon, markedsf\u00f8ring og opptak, studieadministrativ saksbehandling, sekret\u00e6rfunksjon bl.a. for h\u00f8gskolens klagenemnd, internasjonalt utvalg, utdanningsutvalget og l\u00e6ringsmilj\u00f8utvalget, utrednings- og utviklingsarbeid, utforming og vedlikehold av h\u00f8gskolens forskrifter, retningslinjer og instrukser, utvikling av h\u00f8gskolens kvalitetssikringssystem m.m.) H\u00f8gskolen i Lillehammer (studenttorg, opptak, eksamenskontor, internasjonalt kontor, studieplanlegging) H\u00f8gskolen Stord/Haugesund (fellestjenestene omfatter alt teknisk og administrativt personale) Universitetet i Stavanger (delvis enhet for studentservise: sentralbord, servicetorg, opptak, planlegging av semesterstart, rom og vakter til eksamen, rom og timeplanlegging, FS, rapportering, studieveiledning og tilrettelegging) Norges Handelsh\u00f8yskole (eksamen, timeplanlegging, informasjon/service, opptak, markedsf\u00f8ring, utredning og kvalitetssikring, utveksling og internasjonalisering) Oppsummering Delprosjekt studieadministrasjon har p\u00e5vist ulik praksis og mangler som m\u00e5 forbedres. H\u00f8gskolen har ogs\u00e5 en ambisjon om \u00e5 bli profesjonsuniversitet innen I tillegg til dette, og i tr\u00e5d med f\u00f8ringer fra Kunnskapsdepartementet, setter h\u00f8gskolens strategiske plan fokus p\u00e5 internasjonalisering av utdanning. Dette vil kreve utvikling av studieadministrative tjenester og kompetanse som h\u00f8gskolen ikke har pr. i dag. Eksempelvis vil det v\u00e6re behov for studieadministrativ st\u00f8tte til master- og ph.d-utdanningene, kompetanseheving i forhold til mastergrader p\u00e5 engelsk og \u00f8kt kompetanse p\u00e5 internasjonalt opptak. Det er alts\u00e5 behov for nye st\u00f8ttetjenester, og endringer i eksisterende. Dette vil betinge effektivisering og omfordeling/tilf\u00f8ring av ressurser til aktuelle omr\u00e5der. Uavhengig av hvilken organisasjonsform som velges for den fremtidige studieadministrasjonen, m\u00e5 disse behovene tas p\u00e5 alvor. Prosessen frem mot styrets behandling av saken har til dels v\u00e6rt polarisert n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan studieadministrasjonen skal organiseres. Dette til tross for h\u00f8y grad av enighet om at tjenestene m\u00e5 utvikles p\u00e5 fagenes premisser og i n\u00e6rt samarbeid mellom fag og administrasjon. En udelt positiv effekt av de gjennomf\u00f8rte prosessene har likevel v\u00e6rt at organisasjonen gjennom disse har ervervet betydelig h\u00f8yere kunnskap om seg selv, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hva som fungerer og hva som ikke fungerer godt nok. 14\n\n150 Sammenligner vi oss med flere andre h\u00f8gskoler finner vi at disse f\u00f8lger et felles utviklingsm\u00f8nster med flere oppgaver utf\u00f8rt i st\u00f8rre fellesadministrasjoner og mindre administrasjon p\u00e5 underliggende niv\u00e5er. Selv om det er ulike synspunkter p\u00e5 valg av organisasjonsmodell mellom de to store brukerne av studieadministrative tjenester de faglige ansatte som \u00f8nsker modell B og studentene som \u00f8nsker modell C, er det likevel enighet om at dekanene m\u00e5 ha en tilknyttet stab som bl.a. kan ivareta de fagn\u00e6re studieadministrative oppgavene samt faglige s\u00e6rtrekk ved utdanningene. Dekanene vil fortsatt ha det administrative ansvaret innen sin avdeling og ha direkte tilknyttet funksjoner som planlegging, utredning, studiekvalitet samt planleggingsoppgaver i forbindelse med eksamen som ikke er egnet for fellesl\u00f8sninger. Dersom det avsettes n\u00f8dvendige ressurser som kan bist\u00e5 avdelingenes ledelse og enheter i dette arbeidet vil dette kunne frigj\u00f8re tid og ressurser hos avdelingenes faglige ledelse. Disse stillingene b\u00f8r i minst mulig grad belegges med driftsoppgaver og l\u00f8pende saksbehandling. 15\n\n152 Delprosjektet felles bygningsdrift og arealforvaltning. En samlet plan for organisering av driftsfunksjoner og arealforvaltning ved HiB med virkning fra 1. mai 2014 skal tilbake til styret for vurdering innen utgangen av h\u00f8stsemesteret Rapporten fra Delprosjekt Bygningsdrift Gjennomgangen av dagens driftsorganisering har vist at det gj\u00f8res sv\u00e6rt mye godt arbeid innenfor driftsomr\u00e5det ved HiB, men at h\u00f8gskolen kan dra nytte av \u00e5 organisere tjenesten p\u00e5 en mer helhetlig og effektiv m\u00e5te. H\u00f8gskolen har for eksempel pr. i dag ingen strukturert oppf\u00f8lging og kvalitetssikring av underleverand\u00f8rer og kontrakter. Dette medf\u00f8rer potensielt store kostnader, da man i liten grad kan dokumentere avvik, feil og mangler ved en avtalt leveranse. Et eksempel p\u00e5 dette er renholdskontrakten, som leveres med store variasjoner i kvalitet. H\u00f8gskolen har pr. i dag heller ikke noe system for en planmessig drift og vedlikehold av inventar, utstyr eller bygningsmasse. Dette medf\u00f8rer at driftspersonalet i stor grad ikke har mulighet til \u00e5 arbeide p\u00e5 en forutsigbar og forbyggende m\u00e5te, men m\u00e5 l\u00f8se oppgavene fortl\u00f8pende etter hvert som det oppst\u00e5r problemer. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re en vesentlig h\u00f8yere intensitet i arealutnyttelsen p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien enn det som er tilfelle pr. i dag, noe som vil p\u00e5virke hvordan arealene m\u00e5 driftes. Driften m\u00e5 ogs\u00e5 legges opp p\u00e5 en m\u00e5te som gjenspeiler at arealene p\u00e5 Kronstad p\u00e5 den ene siden vil kreve mindre fordi de er nye, men som p\u00e5 den andre siden vil kreve mer p\u00e5 grunn av mer avanserte tekniske l\u00f8sninger. For \u00e5 im\u00f8tekomme forventinger til h\u00f8yere servicegrad og h\u00f8yere kvalitet p\u00e5 serviceleveransen, mener Delprosjekt Bygningsdrift at h\u00f8gskolen vil v\u00e6re tjent med \u00e5 utvide driftsbegrepet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte service rettet mot brukerne av tjenestene. Det foresl\u00e5s at det etableres et servicesenter, en driftssentral, et felles varemottak og en funksjon som sammen med avdelingene ivaretar felles time- og romplanlegging. Driftsvirksomheten vil dermed kunne ivareta flere funksjoner en det man tradisjonelt forbinder med slike tjenester, og vil da kunne ivareta h\u00f8gskolens totale drifts- og servicebehov. En hensiktsmessig og effektiv drift vil ogs\u00e5 m\u00e5tte kommunisere p\u00e5 en annen m\u00e5te enn tidligere mot andre administrative og tekniske fagomr\u00e5der for en \u00abs\u00f8ml\u00f8s\u00bb produksjon av tjenester. Et eksempel p\u00e5 dette er at arealplanlegging og-utnyttelse m\u00e5 ses i en tettere sammenheng med de faglige- og studieadministrative oppgavene knyttet til en helhetlig undervisnings- og eksamensplanlegging. Et annet aspekt som det videre arbeidet med organisering av bygningsdrift m\u00e5 integrere i arbeidet, er m\u00e5lsettingen om at HiB skal bli et milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Denne m\u00e5lsettingen er krevende, og inneb\u00e6rer at alt fra valg som gj\u00f8res i fasen med innkj\u00f8p av brukerutstyr til valg som vil ha betydning for den langsiktige driften av byggene, m\u00e5 gjenspeile milj\u00f8ambisjonen. Servicesenteret skal motta, samordne og koordinere tilbakemeldinger og bestillinger fra avdelinger og enkeltpersoner. Sentralbord og resepsjon vil naturlig inng\u00e5 i et slikt senter, i tillegg til andre servicerettede oppgaver b\u00e5de til studenter, ansatte og bes\u00f8kende, samt oppf\u00f8lging av underleverand\u00f8rer. Andre oppgaver som kan legges her, kan v\u00e6re bestillinger og booking av m\u00f8te- og grupperom. Bestillinger av mer tradisjonelle driftsoppgaver vil bli ivaretatt i driftssentralen, slik som vaktmester- og driftsteknikeroppgaver. Det sentrale varemottaket vil ogs\u00e5 kunne ligge til bygningsdrift, slik at h\u00f8gskolen kan etablere en innkj\u00f8pskontroll. Pr. i dag har ikke h\u00f8gskolen noe system for kontroll av mottatte leveranser/varer mot bestilling/faktura. Varemottaket vil ogs\u00e5 h\u00e5ndtere intern distribusjon av varer og post, mellom h\u00f8gskolens ulike studiesteder (Kronstad, M\u00f8llendalsveien, Straume og Sk\u00e5levik). De nye lokalene vil kreve langt st\u00f8rre grad av effektiv arealutnyttelse enn pr i dag. Det foresl\u00e5s dermed \u00e5 opprette en funksjon som ivaretar h\u00f8gskolens felles behov for koordinering av undervisningsrom sammen med avdelingene, et time-/romplanleggingsteam. Dette er ogs\u00e5 i samsvar med anbefalingene fra Delprosjekt Studieadministrasjon. 17\n\n153 Den samlede driftsenheten vil kunne inng\u00e5 i en fremtidig seksjon for arealforvaltning. Dette vil v\u00e6re en hensiktsmessig organisering med tanke p\u00e5 effektiv og helhetlig drift, arealforvaltning, oppf\u00f8lging av kontrakter og avtaler etc. Universitetet i Stavanger og Universitet i Bergen er eksempler p\u00e5 institusjoner som har organisert drifts- /arealforvaltningsfunksjonene p\u00e5 lignende m\u00e5te. Delprosjektet har vurdert stillingsstruktur, oppgaver og funksjoner i organiseringen, og anbefaler en teamorganisering, med en teamleder for servicesenteret, en teamleder for driftssentralen og en teamleder for time- /romplanlegging. Disse tre teamlederne inng\u00e5r i enhetens ledergruppe, og rapporterer til driftssjef. Det henvises til rapporten fra Delprosjekt Bygningsdrift for en grundigere beskrivelse av oppgaver som er tenkt \u00e5 inng\u00e5 i de ulike funksjonene. Delprosjektet vil i neste fase arbeide videre med detaljene i arbeidsprosesser, organisering og dimensjonering. BIBLIOTEKET Sakens bakgrunn Delprosjekt Biblioteket er det tredje delprosjektet under Organisasjonsprosjektet som er under arbeid ved H\u00f8gskolen i Bergen pr. i dag. Dagens bibliotekstjenester er lokalisert ved de ulike studiestedene og fungerer som avdelingsbibliotek for de faglige avdelingene, men er organisert sentralt under ledelse av stabsdirekt\u00f8r. Prosjektarbeidet ved biblioteket dreier seg i stor grad om hvordan dagens tjenester skal samordnes og utf\u00f8res etter samlokalisering p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien, samt hvordan bibliotekstjenestene kan videreutvikles i henhold til strategiske planer. Prosjektorganisering og fremdrift - Delprosjekt Biblioteket I henhold til Organisasjonsprosjektets struktur, er h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren prosjekteier for prosjektet, og personaldirekt\u00f8r er prosjektleder. Delprosjektet ledes av bibliotekdirekt\u00f8ren, og Bibliotekr\u00e5det fungerer som referansegruppe for delprosjektet. Alle fast ansatte ved biblioteket er involvert i prosjektarbeidet, som er organisert i syv undergrupper tilknyttet kjernefunksjoner ved biblioteket: Publikums-/utl\u00e5nstjenester Studiest\u00f8tte Forskningsst\u00f8tte Digitale systemer Formidling Samlingsutvikling/tilvekst Administrasjon Prosjektarbeidets f\u00f8rste fase inkluderte kartlegging av dagens bibliotekfunksjoner ved de ulike avdelingsbibliotekene med tanke p\u00e5 oppgaver, prosesser og organisering, samt kartlegging og analyse av ressursbruken knyttet til funksjonene. Delprosjektet leverte rapport fra dette arbeidet Fase 2 er under arbeid pt., og har rapporteringsfrist Delprosjektgruppen prioriterer kritiske prosesser frem mot samlokaliseringen i 2014, og utarbeider nye prosesser i henhold til prioritering basert p\u00e5 beste praksis. Det videre prosjektarbeidet i p\u00e5f\u00f8lgende faser vil dreie seg om dimensjonering og utarbeiding av funksjonsplan, innplassering, tilrettelegging/gjennomf\u00f8ring av evt. kompetanseutvikling og iverksetting. En samlet plan for organisering og stillingsstruktur skal fremlegges styret for vurdering innen utgangen av h\u00f8stsemesteret. 18\n\n155 de administrative tjenestene kan bidra til dette. H\u00f8gskolen m\u00e5 ha et sterkt fokus p\u00e5 dette og ikke ta med seg en desentralisert kultur og struktur inn i den nye campus. Selv om arbeidet med \u00e5 gjennomg\u00e5 og finne frem til en hensiktsmessig organisering av det totale administrative apparat ved H\u00f8gskolen i Bergen ikke fullt ut kan ferdigstilles f\u00f8r innflytting p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien i 2014, er h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren forn\u00f8yd med at en ser ut til \u00e5 komme i m\u00e5l med de mest kritiske administrative fagomr\u00e5dene. Det er likevel grunn til \u00e5 understreke at det haster med \u00e5 komme frem til endelige beslutninger slik at de valgte l\u00f8sninger kan implementeres med tilstrekkelig margin mot tidspunktet for flytting, og senest H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren vil ogs\u00e5 takke for den innsats som er lagt inn i prosjektene fra sv\u00e6rt mange medarbeidere i h\u00f8gskolen. Deres kompetanse og innsikt har v\u00e6rt uvurderlig for utviklingen av h\u00f8gskolens fremtidige organisasjon, ikke minst i lys av de felles utfordringer som skal l\u00f8ses. Organisering av den studieadministrative virksomheten Med henvisning til det ovenst\u00e5ende, foresl\u00e5s det at den studieadministrative virksomheten ved H\u00f8gskolen i Bergen organiseres etter modell C. Modell C fremst\u00e5r som den beste modellen for \u00e5 kombinere behovet for gode st\u00f8ttetjenester og behovet for kvalitetssikring og utvikling med behovet for god virksomhetsstyring. En omdisponering av ressursene vil legge til rette for at oppgavene kan utf\u00f8res \u00e9n gang istedenfor tre, og vil frigj\u00f8re ressurser til \u00e5 dekke mange av de behovene som skisseres i rapportene fra Delprosjekt Studieadministrasjon. Med henvisning til eksempler fra andre institusjoner i UH-sektoren, foresl\u00e5s det \u00e5 samle oppgaver som egner seg for standardisering (f.eks. overlappende oppgaver innenfor et funksjonsomr\u00e5de), som gir stordriftsfordeler og som bidrar til n\u00f8dvendig kvalitetsutvikling i en fellesadministrasjon under stabsdirekt\u00f8r, mens fagn\u00e6re oppgaver (f.eks. fagplanarbeid, lokalt studiekvalitetsarbeid, fagstrategisk arbeid) og oppgaver som krever individuell tilrettelegging kan organiseres p\u00e5 avdelingsniv\u00e5 under dekan. H\u00f8gskolen har ansatt en ny utdanningsdirekt\u00f8r, som starter 12. august. Detaljene i hvilke oppgaver som skal utf\u00f8res i fellesadministrasjonen og hvilke oppgaver som skal utf\u00f8res p\u00e5 avdelingsniv\u00e5, m\u00e5 utarbeides i n\u00e6r samhandling mellom avdelingsledelsen og den nye utdanningsdirekt\u00f8ren i neste fase av delprosjektet. Fellestjenester under ledelse av stabsdirekt\u00f8r Gjennom h\u00f8ringsrunden er det avdekket at motstanden mot \u00e5 flytte studieadministrative oppgaver fra avdelingene til en fellesadministrasjon bl.a. springer ut av en manglende tro p\u00e5 at en slik l\u00f8sning vil kunne levere de tjenestene avdelingene og fagmilj\u00f8ene trenger. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren mener at svaret p\u00e5 denne utfordringen m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 inng\u00e5 gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler mellom studieadministrasjonen og de faglige avdelingene, slik at aktivitetene kan utf\u00f8res p\u00e5 en forutsigbar og hensiktsmessig m\u00e5te. Den felles studieadministrasjonen m\u00e5 kunne forplikte seg overfor avdelingene i form av serviceavtaler som igjen bygger p\u00e5 at avdelingene oppfyller sine forpliktelser etter en samarbeidsavtale. Fellestjenestene deles inn i f\u00f8lgende underenheter, hvor hver enhet har en egen leder og disse til sammen utgj\u00f8r stabsdirekt\u00f8rens ledergruppe: Studieadministrative tjenester o 0.linje-tjeneste o Servicetorg/f\u00f8rstelinjetjeneste 20\n\n157 rapporten. N\u00e5r vi mottar renholdsplanen, vil arbeidet med \u00e5 utarbeide en spesifikasjon over behov for renholdstjenester starte. Begrepet bygningsdrift er ikke klart definert. I dagens organisering kan tjenestene i hovedsak beskrives som tradisjonelle vaktmestertjenester. En mer moderne forst\u00e5else av begrepet omfatter langt flere tjenester enn dette f.eks. en funksjon som \u00abhusvert\u00bb, resepsjonstjenester, sentralbord, distribusjon og transport, oppf\u00f8lging av mer spesialisert elektronisk og teknologisk utstyr mv. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren mener at h\u00f8gskolens driftstjenester m\u00e5 gis et oppdatert innhold i tr\u00e5d med de behov vi vil ha etter flytting til Kronstad og M\u00f8llendalsveien. Prosjektrapport Bygningsdrift gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med \u00e5 utvikle dette fagomr\u00e5det i h\u00f8gskolen. Det er fortsatt mye utviklingsarbeid som gjenst\u00e5r, ikke minst n\u00e5r det gjelder grensedragningen mot andre administrative fagfelt. Mens en tidligere har hatt tette skott mellom de ulike feltene, ser vi n\u00e5 at grensene blir mindre tydelige. Eksempler p\u00e5 dette er rom- og timeplanlegging som har elementer b\u00e5de av arealforvaltning og studieadministrasjon. Adgangskontroll er et annet eksempel \u00e5 holde oversikt over og gi korrekt adgang til 7000 studenter handler b\u00e5de om sikkerhet og tilgang til faglige og sosiale aktiviteter. Det kan ogs\u00e5 pekes p\u00e5 at det i forbindelse med relokaliseringen investeres mange titalls millioner i avansert teknologisk utstyr som b\u00e5de har en IT-messig og en driftsmessig komponent som skal f\u00f8lges opp. H\u00f8gskolen i Bergen har ogs\u00e5 ambisjoner utover de rent faglige, bl.a. om \u00e5 bli Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Dette stiller oss overfor en rekke krav som m\u00e5 innfris, ikke minst n\u00e5r det gjelder innretning og niv\u00e5 p\u00e5 driftstjenester. Her kan nevnes avfallsh\u00e5ndtering, valg av vaskemidler og kjemikalier, tilrettelegging for milj\u00f8vennlige transportmidler som el-biler, el-sykler, sykkelparkering, dusjer mv. Organisering av biblioteket Kartleggingen av bibliotekets kjernefunksjoner er avsluttet, og en er n\u00e5 i gang med fase II av prosjektet. Det er sv\u00e6rt positivt at samtlige av bibliotekets medarbeidere har deltatt i dette viktige utviklingsarbeidet. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren st\u00f8tter en organisering av biblioteket ut fra funksjoner, heller enn avdelinger. En organisering ut fra funksjoner vil st\u00f8tte opp under utvikling av biblioteket som forskningsbibliotek i henhold til strategisk plan. En omlegging av bibliotekets organisasjon vil ventelig kunne frigj\u00f8re ressurser. Disse kan benyttes til \u00e5 utvikle nye tjenester og til \u00e5 utvikle kvaliteten p\u00e5 eksisterende tjenester. Alternativt kunne ressursene omdisponeres til andre form\u00e5l enn til biblioteket. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren mener at mulighetene som \u00e5pner seg ved denne omleggingen b\u00f8r benyttes til \u00e5 heve kvaliteten gjennom \u00e5 utvikle nye tjenester og n\u00e5 nye brukergrupper. Et sentralt moment i dette er h\u00f8gskolens universitetsambisjoner. Et fremtidsrettet forskningsbibliotek vil v\u00e6re en vesentlig faktor for at H\u00f8gskolen i Bergen skal klare \u00e5 n\u00e5 sine faglige m\u00e5l. For at vi skal klare \u00e5 komme i m\u00e5l til innflytting i 2014 er det viktig at styret n\u00e5 treffer beslutning om veien videre. I det kommende \u00e5ret vil det i samarbeid med de ansattes organisasjoner bli arbeidet med funksjons- og bemanningsplaner og innplassering av ansatte i den nye organiseringen. F\u00f8r styrets endelige behandling av organisering av studieadministrasjonen, bygningsdrift og biblioteket vil det bli f\u00f8rt forhandlinger med organisasjonene i medhold av Hovedavtalens 13. Parallelt med dette arbeidet m\u00e5 det legges til rette for kompetanseutvikling og innpassing av nye funksjoner. H\u00f8gskolens ledelse og ansatte m\u00e5 i fellesskap s\u00f8rge for at organisasjonen er beredt n\u00e5r studentene m\u00f8ter til studiestart i\n\n161 Bakgrunn Mandatet for organisasjonsprosjekt har gitt retning for arbeidet med omstillingsarbeidet for utdanningsadministrasjonen. Administrasjonen ved h\u00f8gskolen skal kjenneteiknast p\u00e5 f\u00f8lgjande m\u00e5te: En administrasjon som er godt tilpasset behovene (funksjoner, ressurser, organisering) og med kompetanse tilpasset oppgavene En kvalitetsbevisst og effektiv administrasjon, med h\u00f8y etisk bevissthet En kompetent og l\u00e6rende administrasjon En organisering av administrasjonen som bidrar til \u00e5penhet og godt arbeidsmilj\u00f8 En administrasjon som tar hensyn til s\u00e6rtrekk og spesielle behov p\u00e5 avdelinger og i fagmilj\u00f8er En administrasjon som sammen med \u00f8vrige ansatte bidrar til kultur- og identitetsbygging for merkevaren H\u00f8gskolen i Bergen En administrasjon som bidrar til \u00e5 legge til rette for god virksomhetsstyring ved HiB Alle omstillingsprosjekta ved h\u00f8gskolen har vorte gjennomf\u00f8rt i tre fasar. Rapport fr\u00e5 fase to av studieadministrasjonsprosjektet vart lagt fram for h\u00f8gskolestyret i juni Vedtak i h\u00f8gskolestyret i juni 2013 gav s\u00e5leis ytterlegare retning for den tredje og siste fasen av studieadministrasjonsprosjektet. Styret gjorde f\u00f8lgjande vedtak: Studieadministrasjonen ved HiB skal best\u00e5 av b\u00e5de en fellesadministrasjon og avdelingsvise administrasjoner. Det forutsettes at flere oppgaver/funksjoner i dagens administrasjonsordning flyttes til en fellesadministrasjon. Oppgaver/funksjoner som ved fellesl\u00f8sninger bidrar til standardisering, effektivisering, robuste administrasjonsmilj\u00f8, kvalitetssikring og utvikling, samles i en felles studieadministrasjon Fagn\u00e6re studieadministrative oppgaver/funksjoner som avdelingsrelatert utredning og planlegging, fagplaner og eksamensplanlegging, praksiskoordinering og utdanningskvalitet l\u00f8ses i avdelingsvise administrasjoner. Den vart ei prosesskildring for omstillinga godkjent, som har gitt rammer for korleis omstillingsprosessen skal takast vidare fram mot ei slik ny organisering. I denne prosesskildringa heiter det: Det skal utarbeides en funksjonsplan for enheten(e). Funksjonsplanen skal gjenspeile behovene fremover i tid. Leder for enheten har ansvar for at dette blir gjort i samsvar med de vedtak som er fattet og med bistand fra Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling. Enhetens ansatte skal involveres i dette arbeidet, og funksjonsplanen skal dr\u00f8ftes med de tillitsvalgte i aktuelle ID-utvalg (driftsenhetsniv\u00e5). Omstillinger p\u00e5 institusjonsovergripende niv\u00e5 skal dr\u00f8ftes i IDF-utvalget (virksomhetsniv\u00e5). P\u00e5 grunnlag av funksjonsplanen skal det utarbeides en bemanningsplan. Denne utarbeides av leder for enheten i samarbeid med h\u00f8gskoledirekt\u00f8r/seksjon for 2\n\n162 personal- og organisasjonsutvikling. Bemanningsplanen dr\u00f8ftes i IDF-utvalget (virksomhetsniv\u00e5). Funksjonsplanen for utdanningsadministrasjonen er noko annleis enn funksjonsplanane for biblioteket og driftsorganisasjonen. \u00c5rsaka er at utdanningsadministrasjonen ikkje h\u00f8yrer til \u00e9i eining organisatorisk, noko b\u00e5de biblioteket og driftsorganisasjonen gjer. Utdanningsadministrasjon er eit stort og komplekst administrativt omr\u00e5de som er organisert i fleire einingar og p\u00e5 ulike niv\u00e5 i organisasjonen. Det f\u00e5r konsekvensar for korleis planen vert sj\u00e5ande ut og for korleis funksjonane vert skildra i det vidare. Det betyr ogs\u00e5 at det ikkje vert gitt noka fullstendig funksjonsskildring for den samla administrasjonen p\u00e5 avdelingsniv\u00e5 med dei ulempene det medf\u00f8rer. Organisasjonskarta p\u00e5 avdelingsniv\u00e5 i denne funksjons- og bemanningsplanen viser s\u00e5leis berre utdanningsadministrasjonen. \u00d8vrige funksjonar kjem i tillegg. Utdanningsadministrasjonsprosjektet fase tre Det overordna m\u00e5let med omstillinga er \u00e5 utvikle og etablere ein administrasjon ved h\u00f8gskolen som framst\u00e5r som \u00e9in administrasjon og \u00e9i forvaltingseining, og som evnar \u00e5 ha eit kontinuerleg fokus p\u00e5 kvalitetsutvikling av dei administrative tenestene. I utarbeidinga av funksjonsplanen har dokumentasjon fr\u00e5 fase ein og to vore viktige og heilt sentrale grunnlagsdokument, og uttalar og tilbakemeldingar undervegs i prosessen har likeleis vore viktige supplement til dei rammene som styret gav i junim\u00f8tet. Styrevedtaket fr\u00e5 junim\u00f8tet gav ei tydlegare retning til korleis dei administrative funksjonane innafor utdanningsfeltet skulle organiserast. Det har vore gjennomf\u00f8rt samtalar med dekanane om forst\u00e5inga av og forventningar til vedtaket fr\u00e5 styret, og det har ogs\u00e5 kome innspel fr\u00e5 avdelingane gjennom fase tre av prosjektet. Det har ogs\u00e5 vore gitt presentasjonar av funksjonsplanen i leiarsamling, i m\u00f8te med administrasjonane og p\u00e5 verksemdsniv\u00e5 med muligheiter for innspel og merknader. Utkast til funksjonsplan har ogs\u00e5 vore diskutert med Studentparlamentet. Brukarperspektivet, b\u00e5de representert ved aktiviteten i avdelingane og ikkje minst h\u00f8gskolen sine studentar, har s\u00e5leis vore klart retningsgjevande n\u00e5r funksjonsplanen har vore lagt. Andre premissar Den fysiske plasseringa av administrasjonen i h\u00f8gblokka gir ein unik muligheit for \u00e5 ivareta b\u00e5de omsynet til fagn\u00e6r administrasjon og oppf\u00f8lging innafor kjerneomr\u00e5de, og samstundes ha fokus p\u00e5 standardisering og kvalitetsutvikling av administrative tenester innafor utdanningsadministrasjonen sett under eitt. Ein samla administrasjon i h\u00f8gblokka vil skape gode arbeids- og kompetansemilj\u00f8 som vil bidra til utvikling av administrasjonen og samhandling i linja. 3\n\n163 Dei utdanningsadministrative funksjonane som finst i tilknyting til desentraliserte studietilbod er ikkje tekne med eller vurdert i dette prosjektet. Samhandling med og oppf\u00f8lging av desse administrasjonane vil vere eit ansvar som ogs\u00e5 framover vil liggje til avdelingane. Funksjons- og bemanningsplanen er laga med utgangspunkt i den kjende aktiviteten ved h\u00f8gskolen innafor utdanningsomr\u00e5det og utifr\u00e5 dagens niv\u00e5 p\u00e5 aktiviteten. H\u00f8gskolen er i ei ekspansiv fase og har sett seg store m\u00e5l for framtida. Det m\u00e5 s\u00e5leis understrekast at dimensjoneringa av utdanningsadministrasjonen slik den ligg f\u00f8re i dette dokumentet er laga utifr\u00e5 dagens rammer. Endring i rammer og aktivitet vil kunne f\u00f8re til justeringar i administrasjonen og ressursar innafor det utdanningsadministrative feltet. Oppg\u00e5ver fr\u00e5 studentekspedisjonane Tilsette i studentekspedisjonane fr\u00e5 dei fem studiestadane som h\u00f8gskolen har vore i fram til samlokaliseringa har hatt samansette oppg\u00e5ver og funksjonar. I kartleggingsarbeida som har vorte gjennomf\u00f8rt er det identifisert fleire oppg\u00e5ver som etter samlokaliseringa ikkje lenger blir ein del av utdanningsadministrasjonen og som m\u00e5 ivaretakast av andre. I forst\u00e5ing med driftsprosjektet vil f\u00f8lgjande oppg\u00e5ver etter samlokaliseringa bli ivaretekne av driftsorganisasjonen: Romplanlegging (Time Edit) Superbrukar p\u00e5 Time Edit Skrivarar/kopimaskiner Bestilling av kontorrekvisita AV-utstyr utl\u00e5n og oppl\u00e6ring Tilsetting, kontraktar og timelister for tilsynsvakter Adgangskort til studentar og tilsette Studentkort/oblat Utl\u00e5n av bygg F\u00f8lgjande oppg\u00e5ver som i dag heilt eller delvis vert utf\u00f8rt av tilsette i studieadministrasjonen, har ikkje vorte tekne med i funksjonsplanen for utdanningsadministrasjonen. H\u00f8gskolen m\u00e5 i tida fram til samlokaliseringa avgjere kven som overtek desse funksjonane: Fakturaoppf\u00f8lging Reiserekningar Honorarutbetaling Sekret\u00e6rfunksjonar for r\u00e5d og utval som til d\u00f8mes avdelingsr\u00e5d og IDF-m\u00f8te 4\n\n164 Funksjonsskildringar for utdanningsadministrative hovudomr\u00e5de Funksjonsplanen er skildra i administrative hovudomr\u00e5de. Det blir gjort greie for kva oppg\u00e5ver som vert utf\u00f8rt i avdelingane og kva oppg\u00e5ver som vert utf\u00f8rt av utdanningsseksjonen i fellesadministrasjonen. Oppg\u00e5vene innafor alle felta er av ein slik art at dei inneber samarbeid mellom funksjonar i avdelingane og i fellesadministrasjonen. Identifisering av m\u00f8teplassar og samarbeidsm\u00e5tar utgjer s\u00e5leis ein sentral del av funksjonsplanen og vil ogs\u00e5 ha eit s\u00e6rskilt fokus i planleggingsfasen fram mot samlokaliseringa hausten Utdanningskvalitet H\u00f8gskolen skal ha utdanningskvalitetsr\u00e5dgivarar i fellesadministrasjonen og i avdelingane og det skal vere eitt tett og n\u00e6rt samarbeid mellom desse. H\u00f8yringsrundane har vist at det er behov for ressursar og kompetanse b\u00e5de i avdelingane og fellesadministrasjonen p\u00e5 dette omr\u00e5det. Ansvar for utviklinga av h\u00f8gskolens studieadministrative system ligg til utdanningsseksjonen i fellesadministrasjonen. Superbrukarfunksjonane for h\u00f8gskolen innafor FS og andre studieadministrative IKT-system ligg til fellesadministrasjonen, som skal ha ein koordinerande funksjon for h\u00f8gskolen i utviklinga og bruken av desse. Vidare skal utdanningsseksjonen ha juridisk kompetanse, kvalitetssikringskompetanse og anna spisskompetanse som skal vere ressursar for heile h\u00f8gskolen i arbeid med utdanningskvalitet. Sekretariatsfunksjon for h\u00f8gskolens utdanningsutval, l\u00e6ringsmilj\u00f8utval og Klagenemnd er lagt til utdanningskvalitetsgruppa. Gruppa har eit overordna ansvar for rapportering og skal utvikle rutinar og system for rapportering internt i h\u00f8gskolen. Utdanningskvalitetsstaben i fellesadministrasjonen har ansvar for kvalitetssikringa p\u00e5 vegner av h\u00f8gskolen. Fellesadministrasjonen skal saman med avdelingane utvikle og f\u00f8lgje opp dei interne kvalitetssikringssystema ved h\u00f8gskolen. For ph.d.-utdanninga skal gruppa etablere kontaktpunkt mot forskingsseksjonen, og utdanningsseksjonen har ansvar for studieadministrative oppg\u00e5ver i administreringa av ph.d.-utdanninga ved h\u00f8gskolen. P\u00e5 same m\u00e5te vil utdanningskvalitetsstaben saman med internasjonalt kontor byggje kompetanse p\u00e5 fellesgradar og internasjonalt samarbeid om utdanningar. Avdelingane og dekanane skal ha eigne utdanningskvalitetsr\u00e5dgivarar som skal vere strategiske st\u00f8ttespelarar i sp\u00f8rsm\u00e5l knytt til utdanningskvalitet ved avdelingane og ved institutta, programma og seksjonane. Kvalitetsr\u00e5dgivarane i avdelingane skal arbeide tett med fagmilj\u00f8a og ha eit administrativt ansvar for koordinering og oppf\u00f8lging av studiekvalitetsarbeidet saman med andre i utdanningsadministrasjonen ved avdelinga. Dei skal kunne ta hand om tyngre saksbehandling innafor feltet, drive utgreiing og leie kvalitetsprosjekt ved avdelinga ut fr\u00e5 behova som finst i avdelingane. Dei m\u00e5 ha god kjennskap til utdanninga i avdelinga og halde seg oppdaterte p\u00e5 utviklinga i studia, b\u00e5de lokalt ved h\u00f8gskolen og nasjonalt gjennom rammeplanar osb. Saman med dei tilsette i fellesadministrasjonen skal dei utgjere kvalitetsteam som 5\n\n165 avdelingane skal gjere bruk av i samband med s\u00f8knadsskriving, st\u00f8rre utgreiingar osb. innafor utdanningsfeltet. Den samla utdanningskvalitetsstaben ved h\u00f8gskolen vil s\u00e5leis vere eit viktig administrativt kompetansemilj\u00f8 for h\u00f8gskolen for framtida. Dei skal som gruppe vere oppdaterte og i front n\u00e5r det kjem til utdanningskvalitet og utviklinga p\u00e5 feltet, og gruppa har eit kollektivt ansvar for erfaringsoverf\u00f8ring mellom niv\u00e5a og internt i gruppa. Studenttorget Studiekonsulentar/studierettleiarar Institutta og programma ved avdelingane treng ei gruppe administrativt tilsette som har eit s\u00e6rskilt administrativt ansvar for planlegging og gjennomf\u00f8ring av utdanningane og studieprogramma, og for administrativ studierettleiing og studentkontakt. Studiekonsulentane/studierettleiarane vil f\u00f8lgje opp utdanningane og studentgruppene ved avdelingane. Avdelingane vil st\u00e5 fritt til \u00e5 organisere fordelinga av arbeidsoppg\u00e5ver for denne gruppa slik dei finn det mest hensiktsmessig, anten ved \u00e5 fordele arbeidsoppg\u00e5ver etter program, etter institutt eller p\u00e5 anna m\u00e5te 1. M\u00e5lsettinga med \u00e5 opprette eigne studiekonsulent/studierettleiar-stillingar ved avdelingane er \u00e5 styrke st\u00f8ttefunksjonane og kompetansen kring etablering, utvikling, planlegging og gjennomf\u00f8ring av utdanningsl\u00f8pa i dei einskilde avdelingane. Dette er fagn\u00e6re oppg\u00e5ver som avdelingane har vore opptekne av skulle bli verande og utvikla ved avdelingane, og som ein har \u00f8nskt \u00e5 styrke og reindyrke i samband med organisasjonsprosjektet. Eit anna siktem\u00e5l med \u00e5 etablere ei studiekonsulent-/studierettleiargruppe ved avdelingane er \u00e5 avlaste dekanar, instituttleiarar, studieprogramkoordinatorar og andre fagleg tilsette som har studierettleiingsoppg\u00e5ver ved at visse studieadministrative oppg\u00e5ver blir overlatne til administrasjonen. Det er s\u00e5leis ein f\u00f8resetnad at studiekonsulentane kjenner faga og utdanningane dei skal arbeide med, og at dei er tett p\u00e5 den faglege aktiviteten i arbeidet sitt. Studenttorget eit felles s\u00f8rvistorg og rettleiingsteneste I dei tidlegare fasane i prosjektet har det vore snakk om eit s\u00f8rvistorg og ei rettleiingsteneste som separate funksjonar og storleikar. Samlokaliseringa gjer det mogeleg \u00e5 sj\u00e5 desse tenestene saman. Det er ogs\u00e5 den mest framtidsretta l\u00f8ysinga. 1 Stillingsomtalane for denne gruppa i bemanningsplanvedlegget er s\u00e5leis utforma ganske breitt nettopp med det siktem\u00e5let at dekanane kan innrette stillingane slik dei finn det mest tenleg utfr\u00e5 behovet i avdelinga, men likevel innafor felles rammer gitt av h\u00f8gskolen. 6\n\n166 Studenttorget skal etablerast og utviklast gjennom eit samarbeid mellom avdelingane og fellesadministrasjonen. I tillegg til kvardagsrettleiinga og skranketenester skal eit \u00e5rshjul vise kva aktivitetar Studenttorget kan tilby studentane. Denne aktiviteten vil kunne skje i vrimlearealet, i f\u00f8redrag, i grupper eller gjennom ein-til-ein-rettleiing, alt etter f\u00f8rem\u00e5l og behov. Studenttorget vil ha ei fast bemanning som har sin dagleg arbeidsstad i Studenttorget. Denne faste bemanninga vil ha eit hovudansvar for fellesoppg\u00e5vene til Studenttorget, for at bemanninga i torget er tilpassa bruken gjennom \u00e5ret og vere hovudkontaktpunkt mot driftsorganisasjonen i oppg\u00e5vene som ligg i skjeringsfeltet mellom driftsorganisasjonen og Studenttorget. Den faste bemanninga vil rapportere til utdanningsdirekt\u00f8ren. I tillegg vil Studenttorget vere bemanna gjennom ei turnusordning der utdanningsadministrasjonen i avdelingane og i fellesadministrasjonen inng\u00e5r. Studenttorget skal ivareta b\u00e5de ekspedisjonsfunksjonane og kvardagsrettleiinga fr\u00e5 dagens studentekspedisjonar samstundes som det vil vere mogeleg \u00e5 bestille rettleiingstenester p\u00e5 ulike omr\u00e5de via Studenttorget. Ei god studentteneste ved h\u00f8gskolen s\u00f8rgjer for god rettleiing innafor alle omr\u00e5de studenten har behov for. For \u00e5 gi eit slikt tilbod m\u00e5 Studettorget ha tilsette med god avdelingskompetanse og med god kjennskap til avdelingane og utdanningane der. Samstundes m\u00e5 Studenttorget vere institusjonsn\u00e6r i den forstand at torget skal gi eit samla godt og likeverdig tilbod til alle studentane ved h\u00f8gskolen uavhengig av kva avdeling eller studieprogram dei h\u00f8yrer til og uavhengig av kvar fagmilj\u00f8et er lokalisert. Studiekonsulentane/studierettleiarane ved avdelingane vil ha god kjennskap til utdanningane, fagmilj\u00f8a og aktiviteten i avdelinga, og gjennom \u00e5 vere ein del av eit st\u00f8rre rettleiingsfellesskap bygd opp rundt Studenttorget, vil kompetansen innafor det generelle rettleiingsomr\u00e5det bli utvida. Det vil skape eit milj\u00f8 som kollektivt tek ansvar for og vidareutviklar rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen. Utdanningsseksjonen i fellesadministrasjonen skal bidra inn i Studenttorget. Funksjonane i fellesadministrasjonen inneber ogs\u00e5 studentkontakt og -rettleiing meir eller mindre gjennom heile \u00e5ret. Fellesadministrasjonen sin studentkontakt og rettleiing skal organiserast gjennom Studenttorget, og Studenttorget skal tilby tilstrekkeleg og tilgjengeleg rettleiing innafor fellesadministrasjonens oppg\u00e5ver etter sesong og behov. F\u00f8rstelinetenestene ved h\u00f8gskolen i regi av driftsorganisasjonen og Studenttorget skal ha eit godt og n\u00e6rt samarbeid. Ekspedisjonen i M\u00f8llendalsveien er eit felles ansvar for administrasjonen ved h\u00f8gskolen. Studenttorget skal bemanne ekspedisjonstenesta i M\u00f8llendalsveien saman med driftsorganisasjonen ved at ei f\u00f8rstelinestilling f\u00e5r fast arbeidsplass i ekspedisjonen i M\u00f8llendalsveien. Elles skal Studenttorget gjennom turnusordninga syte for at studentane i M\u00f8llendalsveien f\u00e5r likeverdige tilbod. 7\n\n167 Studenttorget som knutepunkt Aktiviteten i Studenttorget og lokaliseringa av Studenttorget p\u00e5 Kronstad gjer det naturleg \u00e5 sj\u00e5 torget som eit knutepunkt ogs\u00e5 for rettleiingsverksemd som g\u00e5r ut over aktiviteten i torget \u00e5leine. Dei gode erfaringane enkelte avdelingar har med \u00e5 engasjere studentmedarbeidarar i ekspedisjonsfunksjonar kan overf\u00f8rast til heile h\u00f8gskolen og organiserast gjennom Studenttorget. Studenttorget er ogs\u00e5 eit naturleg knutepunkt n\u00e5r samarbeidet med SiB og SiB sine tenester inn mot heile h\u00f8gskolen skal utviklast. Det er ogs\u00e5 tenleg at h\u00f8gskolen etablerer meir formelle m\u00f8teplassar mellom den administrative studierettleiinga som no vert lokalisert og organisert gjennom Studenttorget, og den studierettleiinga som vert utf\u00f8rt av fagleg tilsette i avdelingane 2. Det skal leggjast til rette for at fagleg tilsette som har f\u00e5tt definert delar av stillinga sin som studierettleiarar ogs\u00e5 kan knytast til aktiviteten i Studenttorget, gjerne gjennom turnusordninga. Avdelingane m\u00e5 saman med Studenttorget finne fram til ei hensiktsmessig ordning. Studenttorget vil vidare kunne fungere som koordinator og arnestad for eit st\u00f8rre rettleiingsforum ved h\u00f8gskolen der rettleiarar fr\u00e5 fagleg stab, fr\u00e5 bibliotek osb. blir med. Det vil skape nye m\u00f8teplassar som vil leggje til rette for ei vidare utvikling av rettleiing som eit felles fagfelt og kompetanseomr\u00e5de for administrativt og fagleg tilsette ved h\u00f8gskolen. Praksisadministrasjon Praksis er rammeplanstyrte krav i fleire av utdanningane ved h\u00f8gskolen. Det er spesifisert kva typar praksis som inng\u00e5r i dei ulike studia og som m\u00e5 gjennomf\u00f8rast og godkjennast f\u00f8r studentane f\u00e5r utdanninga si godkjent. Administrasjon av praksis er ei fagn\u00e6r oppg\u00e5ve som best kan ivaretakast i avdelingane. Det krevst god kjennskap til innhaldet og s\u00e6rpreget i utdanningane og til det aktuelle praksisfeltet. Ein fagn\u00e6r administrasjon av praksisfeltet vil vere avgjerande for ei god tilrettelegging av praksisen for studentane. Praksisadministrasjonen blir verande i avdelingsadministrasjonane. Praksis for AI vert handtert av praksisadministrasjonen ved AHS gjennom at \u00e9i stilling ogs\u00e5 f\u00e5r tildelt ansvar for praksis for AI. Praksisadministrasjonane ved avdelingane vil etter samlokaliseringa vere tettare p\u00e5 kvarandre fysisk i arbeidskvardagen og vil kunne drive erfaringsutveksling p\u00e5 ein dag-til-dagbasis. Praksisadministrasjonane har ogs\u00e5 mykje studentkontakt og det skal leggjast til rette for at praksisadministrasjonen kan organisere studentkontakten gjennom Studenttorget p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. Praksisadministrasjonane i avdelingane vil samarbeide med Studenttorget om \u00e5 finne ei hensiktsmessig organisering. 2 Det vil vere behov for ein gjennomgang av arbeidsfordelinga mellom den administrative og den faglege studierettleiinga ved h\u00f8gskolen p\u00e5 sikt. 8\n\n168 Det finst nokre merkantile oppg\u00e5ver som i dag vert utf\u00f8rt av tilsette i praksisadministrasjonen som det kan vere aktuelt \u00e5 overf\u00f8re til andre funksjonar i framtida. Desse oppg\u00e5vene b\u00f8r vurderast i samband med gjennomgangen og omstillinga av \u00f8vrige administrative funksjonar ved h\u00f8gskolen. Opptak Opptakskontoret har hovudansvar for opptak til alle poenggivande studieprogram og gir informasjon og rettleiing til s\u00f8kjarar i samband med opptak. Kontoret er ansvarleg for saksbehandling i samband med opptak, noko som ogs\u00e5 inkluderer saksbehandling og verifisering av utanlandsk utdanning. Dei tilsette skal vere oppdaterte p\u00e5 lokale og nasjonale forskrifter og retningsliner p\u00e5 vegner av h\u00f8gskolen og skal utarbeide rapportar, analyser og utgreiingar i til leiing og utval i saker som handlar om opptak. Som ansvarleg eining for opptaka ved h\u00f8gskolen vil kontoret ha kontakt med fleire einingar og alle niv\u00e5. Kontoret samarbeider tett med avdelingane i samband med f\u00f8rebuing til opptak, gjennomf\u00f8ring av opptak og rapportering av opptak. Opptakskontoret skal vere synleg i aktiviteten i Studenttorget (inkludert studentekspedisjonen i M\u00f8llendalsveien) og kontoret m\u00e5 saman med Studenttorget finne ei hensiktsmessig organisering. Kontoret vil ogs\u00e5 ha eit n\u00e6rt samarbeid med EVO-kontoret og Seksjon for Kommunikasjon om fellesoppg\u00e5ver. Internasjonalisering Internasjonalt kontor skal koordinere og samordne internasjonaliseringsarbeidet ved h\u00f8gskolen og ha spisskompetanse p\u00e5 internasjonalisering av h\u00f8gre utdanning. Kontoret skal ha kompetanse p\u00e5 nasjonale satsingsomr\u00e5de for internasjonalisering og samarbeide med andre relevante administrative og faglege milj\u00f8 om \u00e5 utvikle og n\u00e5 m\u00e5lsettingane h\u00f8gskolen har innafor internasjonaliseringsfeltet. Kontoret har ansvar for utgreiingar, analyser og rapportering innafor sitt ansvarsfelt og for \u00e5 forvalte sentrale internasjonaliseringsmidlar p\u00e5 vegner av styret. Internasjonalt kontor utarbeider og inng\u00e5r internasjonale avtalar i samarbeid med avdelingane og h\u00f8gskolenleiinga. Internasjonalt kontor er ansvarleg for \u00e5 saksbehandle studentmobilitet, b\u00e5de inn- og utg\u00e5ande studentmobilitet. Etter samlokaliseringa vil ikkje Internasjonalt kontor lenger ha eigne kontorlokale som i dag. Samhandling med og involvering i Studenttorget blir viktig i denne samanheng og kontoret m\u00e5 saman med Studenttorget finne ei hensiktsmessig organisering av aktiviteten. 9\n\n169 Internasjonalt kontor skal ha kompetanse p\u00e5 utvikling og drift av internasjonale utdanningsprosjekt og kjenne til eksterne finansieringskjelder for \u00e5 bist\u00e5 fagmilj\u00f8a i s\u00f8knad og drift av slike. Internasjonalt kontor samarbeider med EVO-kontoret om oppf\u00f8lging av st\u00f8rre internasjonale utdanningsprosjekt med ekstern finansiering. Saman med EVO-kontoret skal Internasjonalt kontor utgjere eit administrativt st\u00f8tteapparat for prosjektleiarar i planlegging og gjennomf\u00f8ring av prosjekt. Kompetanseoppbygging p\u00e5 etablering og drifting av internasjonale fellesgradar blir vidare eit viktig omr\u00e5de for kontoret. Studieadministrative tenester Funksjonane og oppg\u00e5vene som fleire i h\u00f8yringsrundane har meint med fordel kan samkj\u00f8rast og som vil kunne vinna p\u00e5 ei samling, vert organisert i eit studieadministrativt kontor og lagt til utdanningsseksjonen i fellesadministrasjonen. Kontoret vil utgjere eit robust administrasjonsmilj\u00f8 og vil vere ei samla forvaltningseining ved h\u00f8gskolen innafor studieadministrative funksjonar. Kontoret vil drive meir effektivt ved ei samansl\u00e5ing d\u00e5 det er ulike h\u00f8gintense periodar i dei ulike avdelingane n\u00e5r det kjem til oppg\u00e5vene som ligg til kontoret. Kontoret vil kunne gi avlastning og etablere back-up-l\u00f8ysingar p\u00e5 ein betre og meir effektiv m\u00e5te som ein samla funksjon enn om oppg\u00e5vene hadde vore organisert i kvar av avdelingsadministrasjonane. Eit felles studieadministrativt kontor vil kunne ha fokus p\u00e5 standardisering og kvalitetssikring- og utvikling innafor det studieadministrative feltet og ivareta den forvaltningsmessige funksjonen ved \u00e5 sj\u00e5 til at lovar, reglar og system vert f\u00f8lgt p\u00e5 ein eins m\u00e5te ved h\u00f8gskolen. Samstundes er dei studieadministrative funksjonane viktige for avdelingane, og det er avgjerande at avdelingane f\u00e5r fullgode tenester fr\u00e5 ein slik fellesadministrasjon. Avdelingane m\u00e5 vite kven det er som har prim\u00e6ransvar for oppf\u00f8lginga av den einskilde avdelinga, dei m\u00e5 vere trygge p\u00e5 at administrasjonen kjenner utdanningane og fagmilj\u00f8a ved avdelingane godt, og at dei har eit godt og velfungerande samarbeid med avdelingsadministrasjonane. Kontoret skal vere med p\u00e5 \u00e5 bemanne Studenttorget ved h\u00f8gskolen i periodar der det er naturleg i h\u00f8ve til oppg\u00e5ver og etterspurnad, og elles etter behov. Kontoret skal ogs\u00e5 ha ansvar for \u00e5 utvikle registreringshjelpsfunksjonen ved semesterstart saman med Opptakskontoret. 10\n\n174 Studieadministrativt kontor (U34) Kontorsjef (kode 1054) AHS-gruppe AI-gruppe ALgruppe (U44) Seniorkonsulent (kode 1363) (U35) (U38) (U41) Seniorkonsulent (kode 1363) Seniorkonsulent (kode 1363) Seniorkonsulent (kode 1363) (U36) (U39) (U42) F\u00f8rstekonsulent (kode 1408) F\u00f8rstekonsulent (kode 1408) F\u00f8rstekonsulent (kode 1408) (U37) (U40) (U43) F\u00f8rstekonsulent (kode 1408) F\u00f8rstekonsulent (kode 1408) F\u00f8rstekonsulent (kode 1408) Stab: Utdanningskvalitet og Studenttorg Stab Studenttorget Utdanningskvalitet Systemforvaltning (U45) Leiar av Studenttorget (kode 1434) (U48) R\u00e5dgivar (kode 1434) (U51) Seniorkonsulent (kode 1363) (U46) F\u00f8rstekonsulent (kode 1408) (U49) R\u00e5dgivar (kode 1434) (U52) Seniorkonsulent (kode 1363) (U47) F\u00f8rstekonsulent (kode 1408) (U50) R\u00e5dgivar (kode 1434) 15\n\n190 o Administrative formidlingsoppg\u00e5ver knytt til studieprogramma: Studiekatalog Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ) o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med studiekoordinatorar, fagl\u00e6rarar og instituttleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Val av bacheloroppg\u00e5ve Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 31\n\n192 Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ) o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med studiekoordinatorar, fagl\u00e6rarar og instituttleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Val av bacheloroppg\u00e5ve Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 33\n\n194 o Administrative formidlingsoppg\u00e5ver knytt til studieprogramma: Studiekatalog Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ): o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med studiekoordinatorar, fagl\u00e6rarar og instituttleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Val av bacheloroppg\u00e5ve Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 35\n\n196 Stillingsnummer U6 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til F\u00f8rstekonsulent Bachelorgrad Dekan AHS Ansvarsomr\u00e5de Administrativt ansvar for praksis for utdanningar etter n\u00e6rare spesifikasjon fr\u00e5 dekanen. Arbeidsoppg\u00e5ver: Samarbeid med fagansvarleg i avdelinga og i praksisfelta Administrativt ansvar for etablering og utvikling av praksisplassar i samarbeid med utdanningane og fagmilj\u00f8a: o Vurdere behov for praksisplassar i samarbeid med utdanningane o Skaffe og kvalitetssikre praksisplassar i samr\u00e5d med utdanningane o S\u00f8rgje for avtalar med praksisplassane o Halde kontakten med praksisplassane o Delta i samarbeidsm\u00f8ter med praksisfelta o Samarbeid med studiekonsulent/studierettleiar Studentrettleiing og informasjon i samband med praksis Saksbehandling i samband med praksis: o Sjekke politiattest f\u00f8r praksis o Permisjonss\u00f8knader, s\u00e6rplass, tilrettelegging m.m. o Fordeling av studentar p\u00e5 praksisplassane FS-registrering av praksis i forkant og etterkant Kvalifikasjonskrav Det vil bli stilt krav om utdanning p\u00e5 minst bachelorniv\u00e5 eller spesialutdanning som er tilpassa dei oppg\u00e5vene som er lagt til stillinga. I s\u00e6rskilte tilfelle kan lang erfaring i kombinasjon med relevant etter- og vidareutdanning erstatte kravet om h\u00f8gare utdanning. F\u00f8rstekonsulenten m\u00e5 ha god kjennskap til utdanningane ved avdelinga og m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig, vere n\u00f8yaktig og ta initiativ. F\u00f8rstekonsulenten m\u00e5 ha god munnleg og skriftleg framstillingsevne. 37\n197 Stillingsnummer U7 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til Seniorkonsulent Bachelorgrad Dekan AHS Ansvarsomr\u00e5de Administrativt ansvar for turnus for fysioterapeutar og praksis knytt til studieprogramma ved AI. Seniorkonsulenten vil ha koordineringsoppg\u00e5ver p\u00e5 vegner av den samla praksisstaben ved AHS og gje leiarst\u00f8tte knytt til praksisfeltet for avdelinga. Arbeidsoppg\u00e5ver Samarbeid med fagansvarleg i avdelingane og i praksisfelta Administrativt ansvar for etablering og utvikling av praksisplassar i samarbeid med utdanningane og fagmilj\u00f8a: o Vurdere behov for praksisplassar i samarbeid med utdanningane o Skaffe og kvalitetssikre praksisplassar i samr\u00e5d med utdanningane o S\u00f8rgje for avtalar med praksisplassane o Halde kontakten med praksisplassane o Delta i samarbeidsm\u00f8ter med praksisfelta o Samarbeid med studiekonsulent/studierettleiar Studentrettleiing og informasjon i samband med praksis Saksbehandling i samband med praksis: o Sjekke politiattest f\u00f8r praksis o Permisjonss\u00f8knader, s\u00e6rplass, tilrettelegging m.m. o Fordeling av studentar p\u00e5 praksisplassane FS-registrering av praksis i forkant og etterkant Budsjettering Rapportering innafor ansvarsfeltet Koordinering av samarbeid med Studenttorget for praksisadministrasjonen ved AHS Koordinere samarbeidet med studieadministrativt kontor for praksisadministrasjonen ved AHS Kvalifikasjonskrav Det vil bli stilt krav om utdanning p\u00e5 minst bachelorniv\u00e5 eller spesialutdanning som er tilpassa dei oppg\u00e5vene som er lagt til stillinga. I s\u00e6rskilte tilfelle kan lang erfaring i kombinasjon med relevant etter- og vidareutdanning erstatte kravet om h\u00f8gare utdanning. Seniorkonsulenten m\u00e5 god kjennskap til utdanningane ved avdelinga og ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig, vere n\u00f8yaktig og ta initiativ. Seniorkonsulenten m\u00e5 ha god munnleg og skriftleg framstillingsevne. 38\n\n199 Stillingsnummer U9 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til R\u00e5dgivar Mastergrad Dekan AI Ansvarsomr\u00e5de R\u00e5dgivaren skal vere ein strategisk st\u00f8ttespelar i sp\u00f8rsm\u00e5l knytt til utdanningskvalitet ved avdelinga. R\u00e5dgivaren skal arbeide tett med fagmilj\u00f8a og ha eit administrativt ansvar for koordinering og oppf\u00f8lging av studiekvalitetsarbeidet saman med andre i utdanningsadministrasjonen ved avdelinga. R\u00e5dgivaren skal ta hand om tyngre saksbehandling innafor feltet, drive utgreiing og leie kvalitetsprosjekt ved avdelinga ut fr\u00e5 behova som finst i avdelinga. R\u00e5dgivaren m\u00e5 ha god kjennskap til utdanninga i avdelinga og halde seg oppdatert p\u00e5 utviklinga i studia, b\u00e5de lokalt ved h\u00f8gskolen og nasjonalt gjennom rammeplanar osb. slik at r\u00e5dgivaren kan bidra med fagadministrativ r\u00e5dgiving inn mot utdanningane som avdelinga har ansvar for. Saman med kvalitetsstaben i fellesadministrasjonen skal kvalitetsr\u00e5dgivar AI utgjere eit kvalitetsteam som avdelinga skal gjere bruk av i samband med s\u00f8knadsskriving, st\u00f8rre utgreiingar osb. innafor utdanningsfeltet. Arbeidsoppg\u00e5ver: R\u00e5dgiving og st\u00f8tte i etablering og utvikling av fag- og studieplaner, inkludert kvalifikasjonsrammeverk Administrativt ansvarleg for s\u00f8knader til NOKUT om akkreditering av utdanningar Saksbehandle, utgreie og gi r\u00e5d i saker som handlar om utdanningskvalitet F\u00f8rebu saker til r\u00e5d og utval p\u00e5 avdelinga innafor utdanningsfeltet Sekret\u00e6r for Studiekvalitetsutvalet Saksbehandling og utgreiing - Kvalitetsutvikling og sikring ved avdelinga - Studieadministrativ saksbehandling ved avdelinga H\u00f8ringssaker innafor utdanningsfeltet Prosjektarbeid innafor utdanningsfeltet ved avdelinga Kvalifikasjonskrav Det vert stilt krav om masterutdanning som inkluderer avdelingsrelevant utdanning. Det m\u00e5 kunna visast til relevant studieadministrativ erfaring og spesialkompetanse innafor ansvarsfeltet og den som vert tilsett m\u00e5 kunne arbeide sj\u00f8lvstending og strategisk. Det vert stilt krav om god formidlingsevne munnleg og skriftleg, p\u00e5 begge m\u00e5lformer og p\u00e5 engelsk. 40\n201 o Overordna planlegging av eksamen saman med fagmilj\u00f8a og samhandling med studieadministrativt kontor som st\u00e5r for gjennomf\u00f8ring av eksamen o Administrative formidlingsoppg\u00e5ver knytt til studieprogramma: Studiekatalog Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ) o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med studiekoordinatorar, fagl\u00e6rarar og instituttleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Val av bacheloroppg\u00e5ve Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 42\n\n203 o Overordna planlegging av eksamen saman med fagmilj\u00f8a og samhandling med studieadministrativt kontor som st\u00e5r for gjennomf\u00f8ring av eksamen o Administrative formidlingsoppg\u00e5ver knytt til studieprogramma: Studiekatalog Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ) o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med studiekoordinatorar, fagl\u00e6rarar og instituttleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Val av bacheloroppg\u00e5ve Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 44\n205 o Overordna planlegging av eksamen saman med fagmilj\u00f8a og samhandling med studieadministrativt kontor som st\u00e5r for gjennomf\u00f8ring av eksamen o Administrative formidlingsoppg\u00e5ver knytt til studieprogramma: Studiekatalog Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ) o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med studiekoordinatorar, fagl\u00e6rarar og instituttleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Val av bacheloroppg\u00e5ve Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 46\n\n206 Stillingsnummer U13 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til R\u00e5dgivar Mastergrad Dekan AL Ansvarsomr\u00e5de R\u00e5dgivaren skal vere ein strategisk st\u00f8ttespelar i sp\u00f8rsm\u00e5l knytt til utdanningskvalitet ved avdelinga. R\u00e5dgivaren skal arbeide tett med fagmilj\u00f8a og ha eit administrativt ansvar for koordinering og oppf\u00f8lging av studiekvalitetsarbeidet saman med andre i utdanningsadministrasjonen ved avdelinga. R\u00e5dgivaren skal ta hand om tyngre saksbehandling innafor feltet, drive utgreiing og leie kvalitetsprosjekt ved avdelinga ut fr\u00e5 behova som finst i avdelinga. R\u00e5dgivaren m\u00e5 ha god kjennskap til utdanninga i avdelinga og halde seg oppdatert p\u00e5 utviklinga i studia, b\u00e5de lokalt ved h\u00f8gskolen og nasjonalt gjennom rammeplanar osb. slik at r\u00e5dgivaren kan bidra med fagadministrativ r\u00e5dgiving inn mot utdanningane som avdelinga har ansvar for. Saman med kvalitetsstaben i fellesadministrasjonen skal kvalitetsr\u00e5dgivar AL utgjere eit kvalitetsteam som avdelinga skal gjere bruk av i samband med s\u00f8knadsskriving, st\u00f8rre utgreiingar osb. innafor utdanningsfeltet. Arbeidsoppg\u00e5ver: R\u00e5dgiving og st\u00f8tte i etablering og utvikling av fag- og studieplaner, inkludert kvalifikasjonsrammeverk Administrativt ansvarleg for s\u00f8knader til NOKUT om akkreditering av utdanningar Saksbehandle, utgreie og gi r\u00e5d i saker som handlar om utdanningskvalitet F\u00f8rebu saker til r\u00e5d og utval p\u00e5 avdelinga innafor utdanningsfeltet Sekret\u00e6r for Studiekvalitetsutvalet Saksbehandling og utgreiing - Kvalitetsutvikling og sikring ved avdelinga - Studieadministrativ saksbehandling ved avdelinga H\u00f8ringssaker innafor utdanningsfeltet Prosjektarbeid innafor utdanningsfeltet ved avdelinga Kvalifikasjonskrav Det vert stilt krav om masterutdanning som inkluderer avdelingsrelevant utdanning. Det m\u00e5 kunna visast til relevant studieadministrativ erfaring og spesialkompetanse innafor ansvarsfeltet og den som vert tilsett m\u00e5 kunne arbeide sj\u00f8lvstending og strategisk. Det vert stilt krav om god formidlingsevne munnleg og skriftleg, p\u00e5 begge m\u00e5lformer og p\u00e5 engelsk. 47\n208 o Administrative formidlingsoppg\u00e5ver knytt til studieprogramma: Studiekatalog Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ) o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med, fagl\u00e6rarar og seksjonsleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Fagval Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 49\n\n209 Stillingsnummer U15 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til Seniorkonsulent Mastergrad Dekan AL Ansvarsomr\u00e5de Studiekonsulenten/studierettleiaren vil f\u00f8lgje opp spesifikke utdanningar og studentgrupper ved AL etter n\u00e6rare spesifikasjon fr\u00e5 dekanen. Studiekonsulenten/studierettleiaren har eit s\u00e6rskilt og koordinerande administrativt ansvar for planlegging og gjennomf\u00f8ring av utdanningar og studieprogram, og for administrativ studierettleiing og studentkontakt ved avdelinga. Studiekonsulenten/studierettleiaren skal vere ein aktiv st\u00f8ttespelar for fagmilj\u00f8a og leiinga i etablering, utvikling, planlegging og gjennomf\u00f8ring av utdanningsl\u00f8pa for utdanningane i avdelingane. Studiekonsulenten/studierettleiaren skal ogs\u00e5 vere eit knutepunkt for avdelingsadministrasjonen sin kontakt med ulike funksjonar i fellesadministrasjonen. Studiekonsulenten/studierettleiaren vil vere avdelinga sitt bindeledd mot studieadministrativt kontor og avdelingsgruppa der og s\u00f8rgje for koordinering og god kommunikasjon mellom fagmilj\u00f8a og det sentrale kontoret. Studiekonsulenten/studierettleiaren vil st\u00e5 for studieadministrativ rettleiing for program og utdanningar etter n\u00e6rare spesifikasjon fr\u00e5 dekanen. Studiekonsulenten/studierettleiaren vil inng\u00e5 i ei fast turnusordning i Studenttorget for \u00e5 sikre at avdelingsn\u00e6rleiken i Studenttorget blir ivareteken, og elles ha eit medansvar for fellestenestene der. I tillegg vil studiekonsulenten/studierettleiaren gi rettleiing til studentar etter behov anten i ei fast treffetid eller etter behov. Arbeidsoppg\u00e5ver: Administrativ oppf\u00f8lging av ( ) o Administrative oppg\u00e5ver i samband med utvikling og planlegging av fag- og emneplanar for bachelor-, master- og ph.d.-niv\u00e5: R\u00e5dgi og bist\u00e5 fagmilj\u00f8 i fagplan- og emneplanarbeid R\u00e5dgi studieadministrativt kontor i samband med oppbygging og vedlikehald av FS-data knytt til utdanningane o Saksbehandling i studentsaker: Innpassing og tilrettelegging av studiel\u00f8p Saksbehandling av s\u00f8knader fr\u00e5 studentane om overflytting, hospitering og permisjon Bist\u00e5 i saksbehandling knytt til vitnem\u00e5l som vert utskrive av studieadministrativt kontor o Sensoroppnemning 50\n\n210 o Overordna planlegging av eksamen saman med fagmilj\u00f8a og samhandling med studieadministrativt kontor som st\u00e5r for gjennomf\u00f8ring av eksamen o Administrative formidlingsoppg\u00e5ver knytt til studieprogramma: Studiekatalog Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ) o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med fagl\u00e6rarar og seksjonsleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Fagval Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 51\n212 o Administrative formidlingsoppg\u00e5ver knytt til studieprogramma: Studiekatalog Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ) o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med fagl\u00e6rarar og seksjonsleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Fagval Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 53\n\n214 Studiekatalog Arrangement Administrativ studierettleiing for ( ) o Ein fast arbeidsdag i Studenttorget o Samarbeid med fagl\u00e6rarar og seksjonsleiarar i rettleiingssp\u00f8rsm\u00e5l: Oppf\u00f8lging av utdanningsplanar p\u00e5 individniv\u00e5 Fagval Oppf\u00f8lging av masterkontraktar o Administrativ koordinering og oppf\u00f8lging av studiemestringsgrupper o Bidra til utvikling av rettleiingsfellesskapet ved h\u00f8gskolen og utvikling av rettleiingstenestene ved h\u00f8gskolen i regi av Studenttorget Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om masterutdanning med avdelingsrelevant utdanning og erfaring fr\u00e5 rettleiingsarbeid. Lang og relevant praksis kan i kombinasjon med utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og analytisk, og m\u00e5 kunne ta initiativ og ha ei god s\u00f8rvisinnstilling. Gode samarbeids- og koordineringsevner er eit krav. Studiekonsulenten/studierettleiaren m\u00e5 ha god framstillingsevne munnleg og skriftleg og ha gode engelskkunnskapar. 55\n\n224 Stillingsnummer U23 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til Kontorsjef Mastergrad Utdanningsdirekt\u00f8r Ansvarsomr\u00e5de Kontorsjefen skal koordinere og samordne internasjonaliseringsarbeidet for h\u00f8gskolen samla sett. Til stillinga ligg eit ansvar for \u00e5 f\u00f8lgje opp ansvarsomr\u00e5det for kontoret og ha personalansvar for medarbeidarane der. I tillegg skal kontorsjefen vere ein ressurs for h\u00f8gskoleleiinga i \u00e5 utvikle strategiske m\u00e5l for internasjonaliseringa i tr\u00e5d med nasjonale/ internasjonale f\u00f8ringar og vere ein aktiv p\u00e5drivar for at h\u00f8gskulen n\u00e5r m\u00e5la. Arbeidsoppg\u00e5ver: Dagleg ansvar for og oppf\u00f8lging av kontoret sine arbeids- og ansvarsomr\u00e5de: o Personalansvar for dei tilsette ved kontoret o Rutineutvikling o Budsjettansvar o Strategiarbeid o Samarbeid med h\u00f8gskoleleiinga og avdelingsleiingane o Ekstern kontaktperson (SIU, UD, KD etc.) Utgreiingsarbeid knytt til internasjonalisering av studiar Nye bilaterale avtalar Strategiske partnarskap Prosjektutvikling og s\u00f8knader om eksterne midlar Internasjonale fellesgradar Stedfortredar for utdanningsdirekt\u00f8r Kvalifikasjonskrav Utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5 med relevant erfaring fr\u00e5 internasjonalisering av h\u00f8gare utdanning. Erfaring fr\u00e5 budsjettarbeid er \u00f8nskeleg og kontorsjefen m\u00e5 ha god \u00f8konomisk forst\u00e5ing. B\u00f8r kunne vise til eit breitt og relevant kontaktnettverk nasjonalt og internasjonalt innafor ansvarsfeltet. God munnleg og skriftleg framstillingsevne p\u00e5 norsk og engelsk. Kontorsjefen m\u00e5 ha gode leiareigenskapar og ha gode samarbeidsevner. 65\n\n226 Stillingsnummer U25 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til F\u00f8rstekonsulent Mastergrad Kontorsjef internasjonalt kontor Ansvarsomr\u00e5de F\u00f8rstekonsulent innkomande studentmobilitet skal vere ein ressursperson for h\u00f8gskolen i \u00e5 f\u00e5 fleire internasjonale studentar til h\u00f8gskolen, og for internasjonalisering heime. F\u00f8rstekonsulenten skal samarbeide med Studenttorget om rettleiing av internasjonale studentar. F\u00f8rstekonsulenten skal ha eit aktivt samarbeid med einingane ved h\u00f8gskolen og med studentane. Arbeidsoppg\u00e5ver Studentmobilitet o s\u00f8knadsbehandling/ saksbehandling med s\u00e6rleg ansvar for innkomande studentar og kvotestudentar o registrering i FS Planlegging og gjennomf\u00f8ring av velkomstveke for innkomande utvekslingsstudentar Administrere sluttevaluering for internasjonale studentar utarbeide \u00e5rleg rapport Oppf\u00f8lging av studentassistentens arbeidsomr\u00e5de Samarbeid med kommunikasjonsavdelinga og opptakskontoret om profilering for og opptak av internasjonale studentar, inkludert ansvar for h\u00f8gskulens studiekatalog p\u00e5 engelsk Informasjon gjennom nettsider og sosiale medium Omr\u00e5deansvar: S\u00f8r-Amerika o Oppf\u00f8lging og fornying av bilaterale avtaler o driftsst\u00f8tte, utdanningssamarbeid Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Utdanning p\u00e5 bachelorniv\u00e5 kan i kombinasjon med lang relevant erfaring kan erstatte kravet om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. F\u00f8rstekonsulenten m\u00e5 ha gode engelskkunnskapar og ha gode kunnskapar i minst eitt framandspr\u00e5k i tillegg. F\u00f8rstekonsulenten m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig, ta initiativ, ha ei god s\u00f8rvisinnstilling og ha gode samarbeidsevner. 67\n228 Stillingsnummer U27 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til R\u00e5dgivar Mastergrad Kontorsjef internasjonalt kontor Ansvarsomr\u00e5de R\u00e5dgivaren skal ha eit overordna koordineringsansvar for internasjonalisering av h\u00f8gre utdanning og skal med sin spisskompetanse vere ein st\u00f8ttespelar for avdelingane og h\u00f8gskolen i internasjonaliseringssp\u00f8rsm\u00e5l. R\u00e5dgivaren skal ha eit fokus p\u00e5 internasjonaliseringa si rolle i h\u00f8ve til \u00e5 fremma kvalitet og relevans i utdanningane. I dette ligg eit s\u00e6rleg fokus p\u00e5 internasjonalisering i koplinga mellom utdanning og forsking og r\u00e5dgivaren skal vere den spisskompetanse h\u00f8gskolen har p\u00e5 internasjonale fellesgradar og utviklinga innafor det feltet. Arbeidsoppg\u00e5ver Bist\u00e5 i utvikling av internasjonale fellesgradar (r\u00e5dgiving, sakshandsaming og oppf\u00f8lging) Utgreiingsarbeid og analyser knytt til internasjonalisering av studiar Internasjonalisering heime Tilrettelegging for mobilitet p\u00e5 master- og ph.d.-niv\u00e5 Prosjektutvikling og s\u00f8knader om eksterne midlar Samarbeid med avdelingane og forskingsseksjonen Arrangere internasjonal dag Omr\u00e5deansvar: Nord-Amerika, Australia, New Zealand o Oppf\u00f8lging og fornying av bilaterale avtaler o Driftsst\u00f8tte, utdanningssamarbeid Kvalifikasjonskrav Det blir stilt krav om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. R\u00e5dgivaren m\u00e5 ha gode engelskkunnskapar og har gode kunnskapar i minst eitt framandspr\u00e5k i tillegg. R\u00e5dgivaren m\u00e5 kunne vise til relevant og solid studieadministrativ erfaring og spisskompetanse innafor ansvarsfeltet. R\u00e5dgivaren m\u00e5 kunne ta initiativ, vere ein p\u00e5drivar og kunne arbeide sj\u00f8lvstending og strategisk. Det vert stilt krav om god formidlingsevne munnleg og skriftleg, p\u00e5 begge m\u00e5lformer og p\u00e5 engelsk. 69\n\n249 Stillingsnummer U42 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til F\u00f8rstekonsulent Bachelorgrad Kontorsjef studieadministrativt kontor Ansvarsomr\u00e5de Eksamensoppf\u00f8lging og studieadministrativ saksbehandling med s\u00e6rleg ansvar for AL og etter n\u00e6rare spesifikasjon fr\u00e5 kontorsjef og gruppekoordinator. Arbeidsoppg\u00e5ver F\u00f8rebuing, gjennomf\u00f8ring og oppf\u00f8lging av eksamen o Gjennomgang eksamensmeldingar: oppmeldingar og registreringar, sjukemeldingar, registrering m\u00f8tt/ikkje m\u00f8tt, klasselister m.m. o Registrering og utarbeiding av lister for obligatoriske arbeidskrav og \u00f8vingar o Samarbeid med driftsorganisasjonen om romplan for eksamen o Oppdatering av eksamensplan o Administrativ oppf\u00f8lging av eksamensvaktar og eksamensoppg\u00e5ver fr\u00e5 A-\u00c5 o Administrativ st\u00f8ttefunksjon i samband med gjennomf\u00f8ring av digital eksamen o Sensurlister og sensurregistrering o Arkivering av eksamensoppg\u00e5ver Kontaktperson for studentar som tek ekstern eksamen Utskriving vitnem\u00e5l/ karakterutskrifter Studieadministrativ saksbehandling o Saksbehandling av s\u00f8knader om s\u00e6rordning og hjelpemiddel til eksamen o Saksbehandling av s\u00f8knader om oppmelding til ny og utsett eksamen o Saksbehandling av s\u00f8knad om 4. gongseksamen o Saksbehandling av s\u00f8knad om privatisteksamen o Klagesaker bachelor- og masterniv\u00e5 fr\u00e5 A-\u00c5 Rettleiing innafor ansvarsomr\u00e5det Back-up-funksjonar for gruppeleiar knytt til FS Kvalifikasjonskrav Det vil bli stilt krav om utdanning p\u00e5 minst bachelorniv\u00e5 og erfaring fr\u00e5 studieadministrativt arbeid innan h\u00f8gre utdanning. Det blir stilt krav om god FS-kompetanse og god IT-kompetanse. F\u00f8rstekonsulenten m\u00e5 ha evne til \u00e5 arbeide sj\u00f8lvstendig og n\u00f8yaktig, og vere oppteken av kvalitetssikring. F\u00f8rstekonsulenten m\u00e5 ha god munnleg og skriftleg framstillingsevne. Gode samarbeidsevner og s\u00f8rvisinnstilling er eit krav. 90\n255 Stillingsnummer U48 Stillingskategori Kompetansekrav Rapporterer til R\u00e5dgivar Mastergrad Utdanningsdirekt\u00f8r Ansvarsomr\u00e5de R\u00e5dgivaren er ein del av den samla utdanningskvalitetsstaben ved h\u00f8gskolen og samhandlar tett med kvalitetsr\u00e5dgivarane i avdelingane og fellesadministrasjonen. R\u00e5dgivaren har eit delegert oppf\u00f8lgingsansvar for Utdanningsutvalet og er ressursperson i utdanningssaker som involverer NOKUT. R\u00e5dgivaren har ogs\u00e5 ansvar for f\u00f8rebuing av saker til styre og utval og for utgreiingsoppg\u00e5ver. Arbeidsoppg\u00e5ver Sekret\u00e6r for Utdanningsutvalet Saksf\u00f8rebuing og utgreiing til styre og utval Saksbehandling, saksf\u00f8rebuing og r\u00e5dgiving innafor utdanningskvalitetsfeltet Administrativ oppf\u00f8lging av utdanningskvalitetsprosjekt for h\u00f8gskolen Oppf\u00f8lging og vidareutvikling av h\u00f8gskolens kvalitetssystem p\u00e5 utdanningsfeltet, inklusiv ph.d.-niv\u00e5et. Ressursperson i samband med NOKUT-s\u00f8knader, koordinering i samband med NOKUTevalueringar H\u00f8gskolens NOKUT-kontakt Rapportering innafor feltet Samarbeid med avdelingane sine kvalitetsr\u00e5dgjevarar Kvalifikasjonskrav Det vert stilt krav om utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5 og lang og relevant erfaring innafor studieadministrasjon. R\u00e5dgivaren m\u00e5 ha god skriftleg og munnleg framstillingsevne p\u00e5 norsk og ha gode engelskkunnskapar. R\u00e5dgivaren m\u00e5 kunne arbeide strategisk og ta initiativ til utvikling og oppdatering innafor ansvarsfeltet. Det vert stilt krav om evne til samarbeid og stor grad av sj\u00f8lvstendigheit. 96\n263 Organisasjonskart Forslag til organisasjonskart for biblioteket ved H\u00f8gskolen i Bergen. Bibliotekdirekt\u00f8r Administrativt st\u00f8tte Enhet for studie- og forskningsst\u00f8tte Leder Funksjonsomr\u00e5der: Studiest\u00f8tte, forskningsst\u00f8tte Enhet for publikumstjenester Leder Funksjonsomr\u00e5der: 1.linjetjeneste, indre tjenester Enhet for informasjonsressurser Leder Funksjonsomr\u00e5der: Digitale systemer, samlingsutvikling Det foresl\u00e5s en organisering av biblioteket i tre enheter: enhet for studie- og forskningsst\u00f8tte, enhet for publikumstjenester og enhet for informasjonsressurser. Enhetene ledes av en leder som rapporterer til bibliotekdirekt\u00f8ren. St\u00f8tte i form av noen administrative ressurser er tilknyttet bibliotekdirekt\u00f8ren. Organiseringen forutsetter tett samarbeid p\u00e5 tvers av bibliotekenhetene. Eksempler p\u00e5 omr\u00e5der som vil kreve tett samarbeid er undervisning og veiledning, der personale fra b\u00e5de enheten for publikumstjenester og informasjonsressurser kan bidra. Bibliotekansatte fra alle enhetene vil bidra til f\u00f8rstelinjetjenesten. Formidling av bibliotektjenester p\u00e5 web vil ogs\u00e5 kreve samarbeid mellom de tre enhetene. Likeledes vil det v\u00e6re kontaktflater mellom bibliotekenhetene og alle de andre faglige og administrative enhetene ved h\u00f8gskolen. 3\n\n269 Fagutvikling og kompetanseutvikling Betjene f\u00f8rstelinjetjenesten SUM Deltakelse i kurs og konferanser Brukerservice, s\u00f8keveiledning, informasjonssp\u00f8rsm\u00e5l, referansesp\u00f8rsm\u00e5l Bibliotekfaglig kompetanse Merkantil kompetanse 2,5 \u00e5rsverk Studiest\u00f8tte: Ansvarsomr\u00e5der Oppgaver Kompetanse Ressursbruk Integrert undervisning i Forberede og gjennomf\u00f8re timeplanfestet undervisning Bibliotekarkompetanse informasjonskompetan p\u00e5 Bachelor og Master-niv\u00e5 Bibliotekar med tilleggsutdanning i KBP se Kontakt med fagl\u00e6rere ang\u00e5ende planlegging og Mastergrader oppf\u00f8lging av undervisning Pedagogisk kompetanse Utvikling av nye kurs Digital kompetanse M\u00f8ter med utdanningene og studieadministrasjon Kompetanse innen webpublisering og sosiale Arbeid i studiekvalitetsutvalget medier Fagplanarbeid Evaluering, kvalitetssikring og vurdering Veiledning Forberede og gjennomf\u00f8re individuell veiledning for studenter \u00c5pne kurs og verksteder E-l\u00e6ring Fagutvikling og kompetansetiltak Utvikle e-l\u00e6ringsmoduler Deltakelse i driftsgruppa for S\u00f8k & Skriv Informasjonsarbeid og markedsf\u00f8ring Betjene f\u00f8rstelinjetjenesten Brukerservice, s\u00f8keveiledning, informasjonssp\u00f8rsm\u00e5l, referansesp\u00f8rsm\u00e5l Bibliotekfaglig kompetanse Merkantil kompetanse SUM 4,5 \u00e5rsverk 9\n\n270 Framtidige behov: If\u00f8lge HiBs strategiske plan, skal biblioteket videreutvikles til \u00e5 bli et moderne forskningsbibliotek. Bibliotekets egen handlingsplan beskriver et st\u00f8ttetilbud i form av veiledning (digitalt, individuelt og i grupper) i f.eks. informasjonss\u00f8k, -h\u00e5ndtering, publiseringskanaler, opphavsrett, forskningsregistrering og arkivering, samt utvikling av st\u00f8ttetjenester for ph.d.-kandidater i doktorgradsstudiene. I tillegg skal biblioteket skape en fysisk m\u00f8teplass for forskere og studenter for formidling av forsknings- og utviklingsarbeid ved h\u00f8gskolen. Biblioteket ser derfor behov for \u00e5 utvide tjenestetilbudet i forhold til PhD-programmene. Dette kan medf\u00f8re nye kompetansebehov i biblioteket, og p\u00e5 sikt behov for nye stillinger. 10\n\n316 1. Innledning Arbeidet med Delprosjekt Bygningsdrift fase 1 munnet ut i en rapport som beskrev et forslag til organisering av driftstjenestene ved H\u00f8gskolen i Bergen etter samlokalisering i P\u00e5 bakgrunn av denne ble det fattet et styrevedtak 13. juni 2013 som fastslo at arbeidet med organiseringen av driftstjenestene skulle fortsettes i henhold til plan (styresak 61/13). B\u00e5de i delprosjektets f\u00f8rste fase, og i det videre arbeidet, har et utvidet driftsbegrep st\u00e5tt sentralt. Det inneb\u00e6rer at den tradisjonelle forst\u00e5elsen av bygningsdrift som for eksempel vaktmestertjenester og driftstekniske funksjoner utvides til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte ulike servicefunksjoner og kontrakts-/avtaleforvaltning innenfor drifts-/serviceomr\u00e5det, for \u00e5 ivareta h\u00f8gskolens totale behov for drifts- og servicetjenester. I tr\u00e5d med dette ble det i rapporten fra delprosjektets f\u00f8rste fase foresl\u00e5tt \u00e5 samle de driftstjenester som i dag utf\u00f8res lokalt ved den enkelte avdeling, i en samlet enhet. H\u00f8gskolens styre vedtok \u00e5 samle driftspersonalet i en felles prosjektorganisasjon for optimal ressursdisponering. I henhold til styrevedtaket, skal Delprosjekt Bygningsdrift ogs\u00e5 videreutvikles og inng\u00e5 i et st\u00f8rre Delprosjektet felles bygningsdrift og arealforvaltning. En samlet plan for organisering av driftsfunksjoner og arealforvaltning ved HiB med virkning fra 1. mai 2014 skal tilbake til styret for vurdering innen utgangen av h\u00f8stsemesteret I denne funksjonsplanen foresl\u00e5r vi dermed at det etableres en fellesenhet for brukerservice og bygningsdrift, som fungerer som et felles ressurssenter for hele h\u00f8gskolen innenfor rammene av det utvidede driftsbegrepet. I tr\u00e5d med styrevedtaket ligger enheten organisatorisk under prosjektorganisasjonen frem til vedtak om fremtidig organisering foreligger. Arbeidet med den nye organiseringen av driftstjenestene har v\u00e6rt basert p\u00e5 bred medvirkning, b\u00e5de fra medarbeidere i dagens driftsorganisasjon og fra studieadministrasjonen. Medarbeidere fra dagens studieadministrasjon har v\u00e6rt involvert i arbeidet som omhandler organiseringen av servicesenteret/resepsjonstjenesten. Fase 2 i Delprosjekt Bygningsdrift har dreid seg om avklaring av oppgaver/grensesnitt mot Statsbygg/g\u00e5rdeier og avdelingene/fagmilj\u00f8ene. Det er ikke skrevet en egen rapport for fase 2, men avklaringene som har blitt gjort ligger til grunn for den organiseringen som foresl\u00e5s i denne funksjonsplanen. 1.1 M\u00e5lsetninger for den fremtidige organisasjonen Delprosjekt Bygningsdrift er et ledd i Organisasjonsprosjektet, som har som overordnet m\u00e5lsetning \u00e5 utvikle og etablere administrasjonen for h\u00f8gskolen som en administrasjon/en forvaltningsenhet fram til samlokaliseringen p\u00e5 Kronstad i En vesentlig m\u00e5lsetting er kontinuerlig kvalitetsutvikling av de administrative tjenestene b\u00e5de gjennom prosjektet og i driftsfasen etter innflytting. ( ) Den samlede administrasjonen skal ha f\u00f8lgende kjennetegn: 3\n\n318 2. Forslag til organisering av Fellesenhet for brukerservice og bygningsdrift Driftssjef Servicesenter Gruppeleder Driftssentral Gruppeleder Arealforvaltning Gruppeleder Resepsjon Telefonsentral Renholdsoppf\u00f8lging Posth\u00e5ndtering Registrering og oppf\u00f8lging av bestillinger, feil og avvik Bygningsdrift Varemottak/mottakskontroll Oppf\u00f8lging av drifts-, vedlikeholds- og serviceavtaler Adgangskontroll, kortproduksjon Koordinere aktiviteter i h\u00f8gskolens arealer Fordele undervisningsog fellesarealer i henhold til time- /romplanleggingssystem Arrangementsst\u00f8tte m.m. Brannvern/sikkerhet Tilsynsvakter Integrasjon mot aktuelle IKT-systemer m.m. m.m. Den foresl\u00e5tte organisasjonsmodellen ivaretar m\u00e5lsetningene som ble satt for Delprosjekt Bygningsdrift. Forslaget til funksjonsplan medf\u00f8rer varige endringer i organisasjonskartet og inneb\u00e6rer endringer for ansatte som pr. i dag har sitt daglige virke i drift og studieadministrasjon i avdelingene. De viktigste endringene er: Fellesenhet for brukerservice og bygningsdrift samler dagens drifts- og servicefunksjoner i en felles enhet, som yter tjenester til hele h\u00f8gskolen Enheten ledes av driftssjef, og organiseres i tre undergrupper, med hver sin gruppeleder, som utgj\u00f8r driftssjefens ledergruppe: o Driftspersonalet samles i en felles driftssentral, som ivaretar h\u00f8gskolens behov for driftstjenester 5\n\n320 \u00c5 korrigere/erstatte adgangskort for studenter og ansatte \u00c5 fordele og registrere gjestekort Oblater SiB/semesteravgift Passord datatilgang studenter/p\u00e5loggingsbrev \u00c5 oppdatere infotavler Administrering av bokskap, samt salg av egne hengel\u00e5ser til bokskap T\u00f8ykort til studenter Oversikt og fordeling av p-plasser \u00c5 administrere utl\u00e5n av el-sykler og el-biler Ajourhold av posthyller og d\u00f8rskilt til studentorganisasjoner og ansatte Ajourhold og bestilling av kontorrekvisita 2.2 Driftssentralen Driftssentralen er den operative gruppen i fellesenheten som har ansvaret for h\u00f8gskolens vedlikeholdsplikt, samt drift og vedlikehold av brukerutstyr og innredning. Driftssentralen ledes av en gruppeleder. Driftssentralen vil ha ansvar for: Operativ bygningsdrift for alle leide arealer Oppf\u00f8lging av g\u00e5rdeieres vedlikeholdsplikt og inng\u00e5tte drifts- og vedlikeholdsavtaler Oppf\u00f8lging av drifts- og serviceavtaler Superbrukeransvar og brukerst\u00f8tte p\u00e5 kopimaskiner/skrivere Ajourhold av adgangskontrollsystem og kortproduksjon. \u00c5 bemanne varemottak \u00c5 foreta mottakskontroll Brukerkontakt Lys, lyd, scene Sikkerhet/brannvern Ajourhold av felles rekvisitalager Ajourhold av Driftssentralens oppgaver i FDV-systemet (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) Tilsynsvakter/studentvakter 2.3 Arealforvaltning Gruppen for arealforvaltning ivaretar og koordinerer aktiviteten i alle h\u00f8gskolens fellesarealer. I tillegg til koordinering av undervisningsaktivitet, eksamensavvikling og annen faglig virksomhet, vil koordinering av kontorarealer, m\u00f8terom, grupperom, utleie av h\u00f8gskolens areal, og eventuell bruk av eksterne lokaler inng\u00e5 i gruppens arbeid. Arealforvaltningen ledes av gruppeleder. Arealforvaltningen vil ha ansvar for: Effektiv bruk av skolens areal fordeling av undervisnings- og andre fellesarealer i henhold til bestillinger og time-/romplanleggingssystem 7\n321 \u00c5 utvikle og kvalitetssikre gode kommunikasjons- og reservasjonssystemer som ivaretar brukere av alle disponible areal (undervisningsrom, grupperom, spesialrom, m\u00f8terom, m.m.) Registrering av avdelingenes rom- og timeplaner i TimeEdit-databasen \u00c5 utvikle gode rutiner som ivaretar avdelingenes utdanninger p\u00e5 best mulig m\u00e5te, i skolens tilgjengelige areal \u00c5 utvikle og bearbeide gode integrasjoner til andre av skolens IKT-program som FS, it s learning, infotavler etc. Systemansvar for fellesenhetens programvare Forvaltning av h\u00f8gskolens avtaler og kontrakter knyttet til service, bygningsdrift og leieforhold (FM-forvaltning) 3. Dimensjonering av funksjonsplanen I Delprosjekt Bygningsdrift har det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 dimensjonere oppgavene p\u00e5 en eksakt m\u00e5te. Dette skyldes blant annet at de fremtidige driftsoppgavene i all hovedsaklighet vil v\u00e6re sv\u00e6rt annerledes enn de driftsoppgavene som utf\u00f8res ved h\u00f8gskolen pr. i dag. Det har dermed ikke v\u00e6rt grunnlag for \u00e5 innhente relevante n\u00f8kkeltall i dagens driftsorganisasjon for \u00e5 dimensjonere den fremtidige funksjonsplanen. Dimensjoneringen er dermed utarbeidet p\u00e5 grunnlag av et estimat av omfanget av oppgaver innenfor de ulike funksjonene, kombinert med en gjennomgang av aktiviteter gjennom \u00e5ret. Estimatet er beregnet etter samtaler med avdelingsledelsen ved de ulike faglige avdelingene, samtaler med dagens driftspersonale, samt i prosjektgruppem\u00f8ter i Delprosjekt Bygningsdrift. Dimensjoneringen avhenger av at h\u00f8gskolen selv i fremtiden overtar ansvaret for posth\u00e5ndtering internt, og at en dermed ikke videref\u00f8rer avtalen h\u00f8gskolen pr i dag har med Posten/Bring om intern postdistribusjon. Dette har vi valgt \u00e5 inkludere i den fremtidige fellesenhetens oppgaver fordi vi mener dette best kan ivaretas av h\u00f8gskolens eget personale i kombinasjon med utf\u00f8relsen av andre daglige driftsoppgaver ved h\u00f8gskolens ulike lokasjoner (Kronstad M\u00f8llendalsveien Straume Sk\u00e5levik). \u00c5 ta ansvar for den interne postdistribusjonen har ogs\u00e5 et sikkerhetsaspekt, i det at det b\u00f8r overlates til h\u00f8gskolens eget personale \u00e5 bevege seg rundt i mer lukkede arealer i byggene. Det ivaretar ogs\u00e5 \u00f8nsket om at driftsorganisasjonen skal v\u00e6re synlig og tilgjengelig for brukerne av tjenestene. I tillegg vil en ogs\u00e5 m\u00e5tte p\u00e5regne en st\u00f8rre utvidelse av avtalen med Posten/Bring, med p\u00e5f\u00f8lgende \u00f8kte kostnader, dersom Posten/Bring skal utf\u00f8re disse tjenestene for h\u00f8gskolen i fremtiden. Vi har ogs\u00e5 regnet et ekstra \u00e5rsverk inn i driftsorganisasjonen for \u00e5 dekke opp for avtalen som vil utg\u00e5 om innleid personell i M\u00f8llendalsveien. 4. Kronstad M\u00f8llendalsveien Fellesenheten for brukerservice og bygningsdrift vil v\u00e6re lokalisert p\u00e5 Kronstad, men vil ogs\u00e5 ivareta behovene innenfor funksjonens arbeidsomr\u00e5de p\u00e5 alle h\u00f8gskolens studiesteder. 8\n\n322 Servicesenteret vil bemanne resepsjonen i M\u00f8llendalsveien i f\u00f8lge rotasjonsordning. Resepsjonen i M\u00f8llendalsveien vil fungere i samarbeid med studieadministrasjon/studenttorg, slik at en vil f\u00e5 et samlet kontaktpunkt i M\u00f8llendalsveien. Driftspersonalet vil daglig v\u00e6re tilstede i M\u00f8llendalsveien, b\u00e5de i forbindelse med postdistribusjon og vedlikehold/andre driftsoppgaver. Arealforvaltningsgruppen vil ivareta behovet for fordeling/koordinering av arealer b\u00e5de p\u00e5 Kronstad og i M\u00f8llendalsveien. 9\n\n334 o o o o o o o o Ajourhold av posthyller Fordele inng\u00e5ende post i ansattes posthyller Frankering av utg\u00e5ende post M\u00f8teromservice og konferansevert-funksjon M\u00f8temat Rekvisita/utstyr Fasilitering under konferanse/m\u00f8te Administrere adgangskort og diverse oblater/tilganger for ansatte, studenter og bes\u00f8kende Betjene infoskjermer og talevarslingsanlegg Ansvar for ajourhold av felles kontorrekvisita Administrere bokskap til studenter Salg av hengel\u00e5ser til bokskap Utl\u00e5n av el-sykler og el-biler Fordele parkeringsplasser Mottak av nyansatte (p\u00e5 bestilling) Velkomstmappe, blomst, d\u00f8rskilt, posthylle Stillingsnummer FBB5: Konsulent Stillingskategori Stillingsprosent Kvalifikasjonskrav Rapporterer til Utdanning p\u00e5 1065 Konsulent 100% minst bachelorniv\u00e5 eller spesialutdanning tilpasset de oppgavene stillingen dekker, evt. bred relevant realkompetanse sammen med etter- og videreutdanning Driftssjef Im\u00f8tekommende og utadvendt Gode samarbeidsog kommunikasjonsevner Kunnskaper i fremmedspr\u00e5k Trives med varierte arbeidsoppgaver Strukturert og n\u00f8yaktig Serviceinnstilling 21\n\n346 Justering av bygningskomponenter Innvendig renovasjon Brannrunder Inspeksjoner og ettersyn. Ettersyn og kontroll (IK) Utf\u00f8re egenkontroller F\u00f8lge opp serviceavtaler Dokumentere IK Arrangementsst\u00f8tte. Utplassering av bord, stoler, benker, telt, postervegger, bannere, griller etc. Transport og flytting av m\u00f8bler og utstyr Fremlegg av str\u00f8m og vann Rydding etter arrangement L\u00e5serunde Brukertjeneste og lokal service Bemanning av felles varemottak Registrering og innmelding av mottatte varer i hht bestilling Distribusjon av post og varer mellom Dokumentsenteret og postrom. Lokal distribusjon av varer til/fra avdelinger/seksjoner Ajourhold og etterfylling av rekvisita og f\u00f8rstehjelpsskrin Internflyttinger Kildesortering av avfall Destruksjon av sensitive dokumenter Flaggheising Kontroll av og tilsyn med lyd, lys og sceneutstyr Bist\u00e5 med lyssetting og rigg i forbindelse med oppsetninger Tilrettelegging for eksamen Bist\u00e5 med innregistrering og fotografering av nye studenter v/studiestart. Produksjon av adgangskort til nye studenter og ansatte, samt gjestekort Ajourhold av adgangskortsystemet Delta i bakvaktsordning/rullering Delta i enhetsm\u00f8ter Stillingsnummer FBB13: Driftstekniker Stillingskategori Stillingsprosent Kvalifikasjonskrav Rapporterer til Fagbrev innen 1136 Driftstekniker 100% relevant h\u00e5ndverksfag og /eller vaktmesterskole, evt. bred relevant realkompetanse Driftssjef Relevant praktisk arbeidserfaring God \u00f8konomisk 33\n354 og -oppf\u00f8lging God \u00f8konomisk forst\u00e5else Gode samarbeidsog kommunikasjonsevner Denne stillingen er det behov for allerede pr i dag, for \u00e5 ivareta oppgaver knyttet til kontraktsinng\u00e5else og oppf\u00f8lging innenfor fagomr\u00e5dene til fellesenhet for brukerservice og bygningsdrift. Det er likevel ikke naturlig \u00e5 plassere denne stillingen inn i fellesenheten, slik den organiseres pr i dag. Det vil v\u00e6re mer hensiktsmessig \u00e5 organisere denne stillingen under en fremtidig stabsdirekt\u00f8rstilling. Vi anbefaler at dette blir gjort s\u00e5 snart den fremtidige organiseringen er bestemt. I mellomtiden vil oppgaver knyttet til kontraktsinng\u00e5else og oppf\u00f8lging innenfor fellesenhetens fagomr\u00e5der ivaretas av driftssjef. 41\n\n355 H\u00f8gskolen i Bergen 2. september 2013 PROSESSBESKRIVELSE FOR OMSTILLINGER VED H\u00d8GSKOLEN I BERGEN 1. Innledning Prosessbeskrivelsen er utarbeidet for \u00e5 beskrive og gi retningslinjer for omstillingsprosesser ved H\u00f8gskolen i Bergen. Den er utarbeidet med bakgrunn i lover, overordnete retningslinjer for omstillingsarbeidet i staten samt sentrale og lokale avtaler. Prosessbeskrivelsen begrenser ikke de rettigheter eller plikter som er forankret i disse. Den er ment som en utdyping av en del rettigheter og plikter som p\u00e5hviler arbeidsgiver, de tillitsvalgte og den enkelte ansatte i forbindelse med omstillingsprosesser. Ved omstillinger har de tillitsvalgte rettigheter til medbestemmelse etter hovedavtalen om medbestemmelse (HA) og h\u00f8gskolens tilpasningsavtale til denne. Dette ut\u00f8ves av IDFutvalget (virksomhetsniv\u00e5). Arbeidsgiver skal p\u00e5se at rettighetene til informasjon, dr\u00f8fting og forhandling ivaretas gjennom hele omstillingsprosessen. De tillitsvalgte skal gis informasjon p\u00e5 s\u00e5 tidlig tidspunkt som mulig slik at mulighetene til medbestemmelse blir reell i de forskjellige fasene av omstillingen, jfr. HA. Det skal utarbeide god og tydelig informasjon og en gjennomtenkt plan for kommunikasjon b\u00e5de mot dem som er direkte ber\u00f8rt og dem som er indirekte ber\u00f8rt av omstillingen. Ved omstillinger skal: det beskrives hvordan omstillingen skal gjennomf\u00f8res det vurderes om det er behov for ekstern bistand til \u00e5 gjennomf\u00f8re omstillingen det settes opp tidsplan for omstillingen det identifiseres hvem som omfattes av omstillingen prosessen dokumenteres slik at den kan etterpr\u00f8ves 2. Form\u00e5let med prosessbeskrivelsen Prosessbeskrivelsen skal bl.a. bidra til \u00e5: skape forutsigbarhet og trygghet for dem som er direkte ber\u00f8rt av omstillingen skape tillit til og forst\u00e5else for institusjonens behov for omstilling og for selve prosessen klarlegge faktum, behov for endring, beskrivelse av n\u00e5situasjon og \u00f8nsket situasjon samt hvilke konsekvenser endringene vil f\u00e5 i relasjon til vedtatte strategier tydeliggj\u00f8re m\u00e5lene med omstillingen sikre at de som blir ber\u00f8rt av omstillingen blir involvert p\u00e5 en god m\u00e5te i prosessene og at deres tillitsvalgte sikres mulighet til reell medvirkning ved at deres rettigheter som f\u00f8lger av lov- og avtaleverk ivaretas 1\n\n356 3. Prosessbeskrivelse for omstillinger 3.1. F\u00f8r beslutning om omstillinger fattes Forut for at det fremmes sak eller tas beslutning om omstillinger, skal behovet kartlegges og konsekvenser utredes. Det kan settes ned en prosjektgruppe for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. Prosjektgruppen skal best\u00e5 av personer med kompetanse p\u00e5 personal- og \u00f8konomifeltet samt p\u00e5 det fagfeltet som ber\u00f8res. Annen kompetanse tilf\u00f8res etter behov. Ansatte ved ber\u00f8rte enheter skal involveres og h\u00f8res f\u00f8r beslutning fattes. Ved omstilling som ber\u00f8rer hele organisasjonen, (eks. omstilling av fellestjenester) skal h\u00f8gskolens ansatte h\u00f8res enten gjennom ordin\u00e6r, skriftlig h\u00f8ringsrunde eller ved at det arrangeres h\u00f8ringsm\u00f8ter. Dersom omstillingen er av en slik karakter at vedtaket skal fattes av styret, skal saken f\u00f8r den legges frem for styret, dr\u00f8ftes/forhandles med arbeidstakerorganisasjonene. I de saker der organisasjonene har forhandlingsrett etter HA 13 (organisasjonsendringer) og endringen skal vedtas av styret, skal saken behandles i samsvar med HA 8. Saken skal presenteres p\u00e5 en slik m\u00e5te at alle relevante opplysninger fremg\u00e5r: behovet for omstilling beskrives relevant tallgrunnlag (\u00f8konomi, studenttall, gjennomstr\u00f8mming mv.) konsekvenser av omstillingen, herunder vurdering av risiko Behov for en kommunikasjonsplan for omstillingen vurderes. En kommunikasjonsplan kan inneholde: hvordan og n\u00e5r informere hele organisasjonen hvordan og n\u00e5r informere ber\u00f8rte enheter oversikt over milep\u00e6ler i omstillingsprosessen fremdrifts- og m\u00f8teplan for omstillingsprosessen oversikt over m\u00f8ter med de tillitsvalgte beskrivelse av prosessen hva m\u00f8ter de ansatte p\u00e5 ulike stadier i prosessen hvilken rolle har de ulike akt\u00f8rer ledere p\u00e5 ulike niv\u00e5er, tillitsvalgte, IDF-utvalget, verneombud mv hvem kan de ansatte kontakte for o hjelp og bistand o \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l 3.2. N\u00e5r beslutning om omstillinger er fattet Det skal utarbeides plan for informasjonsm\u00f8ter med ber\u00f8rte ansatte. Denne tas inn som vedlegg til en eventuell kommunikasjonsplan. Dersom det ikke allerede er gjort, skal den enkelte ansatte beskrive sin n\u00e5v\u00e6rende stilling p\u00e5 et skjema utarbeidet til form\u00e5let. 2\n\n357 Det skal utarbeides en funksjonsplan 1 for enheten(e). Funksjonsplanen skal gjenspeile behovene fremover i tid. Leder for enheten har ansvar for at dette blir gjort i samsvar med de vedtak som er fattet og med bistand fra Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling. Enhetens ansatte skal involveres i dette arbeidet, og funksjonsplanen skal dr\u00f8ftes med de tillitsvalgte i aktuelle ID-utvalg (driftsenhetsniv\u00e5). Omstillinger p\u00e5 institusjonsovergripende niv\u00e5 skal dr\u00f8ftes i IDF-utvalget (virksomhetsniv\u00e5). P\u00e5 grunnlag av funksjonsplanen skal det utarbeides en bemanningsplan 2. Denne utarbeides av leder for enheten i samarbeid med h\u00f8gskoledirekt\u00f8r/seksjon for personal- og organisasjonsutvikling. Bemanningsplanen dr\u00f8ftes i IDF-utvalget (virksomhetsniv\u00e5). N\u00e5r bemanningsplanen er ferdigstilt, presenteres den for de ansatte i enheten(e) som er under omstilling. Enheten(e)s medarbeidere gis tilbud om samtale med n\u00e6rmeste leder, alternativt enhetens direkt\u00f8r/dekan eller representant for Seksjon for personal og organisasjonsutvikling, for \u00e5 kartlegge den enkeltes \u00f8nsker, behov og muligheter. Endringer i organisasjonskartet forhandles i IDF-utvalget (virksomhetsniv\u00e5), jfr. HA Gjennomf\u00f8ring av omstillinger Det vises til heftet Personalpolitikk ved omstillingsprosesser, se: Plikt til \u00e5 motta stilling Alle tjenestemenn er forpliktet til \u00e5 finne seg i endringer i arbeidsoppgaver og omorganisering av virksomheten. Dette f\u00f8lger av tjenestemannslovens 12. I utgangspunktet har arbeidsgivere styringsrett ved omstillinger. Dette inneb\u00e6rer at ansatte kan p\u00e5legges forholdsvis store endringer i arbeidsoppgavene s\u00e5 lenge dette ligger innenfor rammen av ansettelsesforholdet og ikke endrer stillingens grunnpreg. 1) Overtallige arbeidstakere har plikt til \u00e5 motta stilling vedkommende er kvalifisert for og der de nye arbeidsoppgavene ikke endrer grunnpreget i den opprinnelige stillingen. 2) Endringer som g\u00e5r ut over stillingens grunnpreg kan ikke iverksettes uten at det foreligger enighet mellom arbeidsgiver og den ansatte. Dersom arbeidsgiver likevel ensidig p\u00e5legger den ansatte endringer som g\u00e5r ut over rammene for styringsretten, vil det foreligge en s\u00e5kalt endringsoppsigelse. 3) Finnes der ingen ledig stilling som nevnt under punkt 1) eller det ikke foreligger enighet som under punkt 2), skal den ansatte motta en endringsoppsigelse og gis tilbud om annen ledig stilling som vedkommende er kvalifisert for, eller kan bli kvalifisert for innen en avtalt periode. 1 En funksjonsplan beskriver hvilke oppgaver enheten skal l\u00f8se, hvordan enheten (oppgavene/funksjonene) skal organiseres, hvilken kompetanse som trengs for \u00e5 l\u00f8se oppgavene og hvor mange \u00e5rsverk enheten skal ha. 2 En bemanningsplan angir den enkelte stilling innenfor funksjonsplanen kode og tittel, funksjonsomr\u00e5de, hvilke oppgaver som er lagt til stillingen samt kvalifikasjonskrav 3\n\n358 4) Viser det seg umulig \u00e5 finne en l\u00f8sning som skissert under 2) og 3) f\u00e5r den ansatte status som overtallig i staten, og vil bli utstyrt med en overtallighetsattest som gir vedkommende eksternt fortrinnsrett til stillinger i andre statlige virksomheter Innplasseringer Gjennomf\u00f8ringen av innplasseringene skal skje s\u00e5 raskt som mulig. Arbeidsgiver foretar innplasseringen av de enkelte ansatte i ny organisasjonsstruktur. Dersom de faste arbeidsoppgavene anses som i \"vesentlig grad videref\u00f8rt\" etter omorganiseringen, vil tidligere stillingsinnehaver som utgangspunkt ha krav p\u00e5 \u00e5 beholde sin stilling i ny organisasjonsstruktur, eventuelt med de endringer arbeidsgiver kan p\u00e5legge innenfor styringsrettens rammer og tjenestemannslovens 12. For \u00e5 vurdere om endringene i arbeidsforholdet er innenfor grunnpreget av stillingen, foretar arbeidsgiver en sammenlignende vurdering av det faste stillingsinnholdet f\u00f8r og etter omorganiseringen. Dersom flere ansatte ser sine faste arbeidsoppgaver videref\u00f8rt i en stilling i ny organisasjonsstruktur, uten at noen kan p\u00e5berope seg \"vesentlig mer videref\u00f8ring\" av arbeidsoppgaver enn de \u00f8vrige, er det arbeidsgivers oppgave \u00e5 fastsl\u00e5 hvem som eventuelt har krav p\u00e5 stillingen. Arbeidsgiver foretar da en \u00abf\u00f8r og etter vurdering\u00bb samt en vurdering basert p\u00e5 f\u00f8lgende kriterier: den enkeltes kompetanse i forhold til de krav som fremg\u00e5r av bemanningsplanen ansiennitet sosiale forhold Dersom arbeidsgiver kan konstatere at ingen har krav p\u00e5 stillingen, skal de aktuelle ansatte vurderes med tanke p\u00e5 omplassering, jfr. tjenestemannslovens 13 nr. 1. Ansatte som ikke g\u00e5r inn under det som er beskrevet over, kan s\u00f8ke p\u00e5 de ledige stillingene som fremg\u00e5r av bemanningsplanen, eller p\u00e5 andre stillinger som p\u00e5 omstillingstidspunktet er lyst ut internt 3 ved h\u00f8gskolen. Hver ansatt kan s\u00f8ke p\u00e5 inntil tre stillinger som fremg\u00e5r av bemanningsplanen og i prioritert rekkef\u00f8lge. Saksbehandlingen f\u00f8lger de regler for tilsetting som f\u00f8lger av h\u00f8gskolens tilsettingsreglement. Vedtak fattes av tilsettingsorganet. Ansatt som ikke er innplassert/har f\u00e5tt tilbud om stilling etter prosedyrene beskrevet over, er overtallige. Arbeidsgiver skal til enhver tid ha oversikt over hvilke stillinger som er ledige ved H\u00f8gskolen i Bergen, og overtallig ansatte skal gis tilbud om ledig stilling som vedkommende er kvalifisert for, eller kan bli kvalifisert for i l\u00f8pet av en periode som fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Plikten er betinget av at det finnes ledig stilling. Saksbehandlingen f\u00f8lger de regler for tilsetting som f\u00f8lger av h\u00f8gskolens tilsettingsreglement. Vedtak fattes av tilsettingsorganet. 3 I tillegg kan den ansatte s\u00f8ke eksternt utlyste stillinger ved HiB 4\n\n362 SAK 116/13: PRIS FOR FREMRAGENDE UNDERVISNING (ref 2012/ ) Dokumenter i saken: 1. Utdanningsutvalget - Sak 24/2013 Pris for fremragende undervisning 2. Vedtekter for pris for fremragende undervisning (vedlegg 1) Saken gjelder: Utdanningsutvalget foresl\u00e5r at h\u00f8gskolen oppretter en pris for fremragende undervisning. I m\u00f8te 4.oktober dr\u00f8ftet utvalget vedtekter for prisen og ble enige om forslaget som ligger vedlagt. Utdanningsutvalget \u00f8nsker med denne prisen \u00e5 rette oppmerksomheten mot fremragende undervisning og anerkjenne dyktige undervisere ved h\u00f8gskolen. Prisen skal v\u00e6re en inspirasjon til videre faglig og pedagogiske innsats, engasjement og bruk av nyskapende undervisningsmetoder og l\u00e6ringsarenaer. M\u00e5lsettingen er at prisen skal fremme HiB som utdanningsinstitusjon og bidra til h\u00f8yere kvalitet i undervisnings- og evalueringsformene. Prisen blir delt ut p\u00e5 den \u00e5rlige Utdanningskonferansen ved h\u00f8gskolen. Utvalget foresl\u00e5r at den som f\u00e5r prisen samtidig blir h\u00f8gskolen sin kandidat til Kunnskapsdepartementets pris for fremragende utdanningskvalitet, som NOKUT deler ut hvert \u00e5r. Vurdering: I dag tildeler H\u00f8gskolen i Bergen to priser, FoU-prisen og L\u00e6ringsmilj\u00f8prisen. Det er henholdsvis FoU-utvalget og L\u00e6ringsmilj\u00f8utvalget som innstiller til de to prisene. L\u00e6ringsmilj\u00f8prisen er opprettet for \u00e5 stimulere til og anerkjenne tiltak som fremmer og utvikler studiekvaliteten og l\u00e6ringsmilj\u00f8et ved H\u00f8gskolen i Bergen. Den retter seg med andre ord mot en annen type tiltak enn det prisen for fremragende undervisning vil gj\u00f8re. N\u00e5r utvalget foresl\u00e5r at prisvinneren ogs\u00e5 skal v\u00e6re h\u00f8gskolen sin kandidat til KDs pris for fremragende utdanningskvalitet, inneb\u00e6rer det en ekstra kvalitetssikring av s\u00f8knadene. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren foresl\u00e5r p\u00e5 denne bakgrunn at styret oppretter en pris for fremragende undervisning. Prisen vil best\u00e5 av et diplom og en n\u00e6rmere fastsatt\n\n363 rundsum som prisvinner kan benytte til faglige tiltak. I samsvar med \u00f8vrige priser fastsettes utdanningskvalitetsprisen til NOK ,- Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar \u00e5 opprette pris for fremragende undervisning. 2. Styret godkjenner vedtekter for prisen. Audun Rivedal h\u00f8gskoledirekt\u00f8r Sonja Dyrkorn utdanningsdirekt\u00f8r\n\n364 Vedlegg PRIS FOR FREMRAGENDE UNDERVSISNING VEDTEKTER 1. Prisen har som m\u00e5l \u00e5 anerkjenne medarbeidere og fagmilj\u00f8 som utmerker seg ved fremragende undervisning. 2. Prisen blir gitt for \u00e5 fremme HiB som utdanningsinstitusjon og bidra til \u00e5 fremme kvalitet i undervisnings- og evalueringsformene. Den skal v\u00e6re en inspirasjon til videre faglig og pedagogiske innsats, engasjement og bruk av nyskapende undervisningsmetoder og l\u00e6ringsarenaer. 3. Prisen kan g\u00e5 til enkeltpersoner eller grupper og benyttes til faglig utviklingsarbeid. 4. Prisen best\u00e5r av en rundsum og et diplom til vinneren. 5. Prisen blir delt ut \u00e5rlig. 6. Prisen blir delt ut av Utdanningsutvalget. 7. Studenter og ansatte kan nominere kandidater til prisen. Alle forslagene skal v\u00e6re begrunnet.\n\n365 Sak 117/13: Etablering av Master i eiendomsfag og arealplanlegging. En fellesgrad mellom H\u00f8gskolen i Bergen og Universitetet i Bergen. Dokumenter i saken Lov om universiteter og h\u00f8gskoler (LOV ) Forskrift om krav til mastergrad (FOR ) Forskrift om opptak og rangering til mastergradsstudier og videreutdanninger ved HiB (FOR ) Studietilsynsforskriften (FOR ) Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning (FOR ) Styresak 88/12 Mastergradsstudier ved HiB Styresak 89/12 Universitetsstatus og framtidig studieportef\u00f8lje Strategisk plan for HiB En h\u00e5ndbok for felles gradssamarbeid i Universitets- og h\u00f8gskolesektoren (7. oktober 2008) Brev fra Institutt for bygg datert (vedlagt behovsanalyse) ( vedlegg 1) Intensjonsavtale mellom HiB og UiB datert Avtale med Domstolsadministrasjonen datert (vedlegg 2) Rapport fra Domstolsadministrasjonen oktober 2013 (vedlegg 3) Innledning Institutt for byggfag ved Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning \u00f8nsker \u00e5 etablere mastergradsstudium i Eiendomsfag og Arealplanlegging (se vedlegg). Studiet er planlagt som en fellesgrad, eventuelt et felles studieprogram, mellom H\u00f8gskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB). En fellesgrad er et samarbeid mellom to eller flere institusjoner (nasjonale eller internasjonale) om et felles studieprogram som f\u00f8rer frem til en felles grad. En fellesgrad inneb\u00e6rer at samarbeidspartnerne har ansvaret for hele programmet og ikke bare for sin egen del. Det utstedes vitnem\u00e5l/grad med logo til alle institusjoner som samarbeider om fellesgraden (jf, Studietilsynsforskriften og Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning) 1\n\n366 N\u00e5r to eller flere institusjoner samarbeider om et studieprogram, men hver institusjon er ansvarlig for opptak og utstedelse av grad/vitnem\u00e5l for sine egne studenter, defineres dette som et felles studieprogram. Utviklingen og driften av programmet gj\u00f8res i fellesskap, men den enkelte institusjon eier sine studenter(jf En h\u00e5ndbok for felles gradssamarbeid i Universitets- og h\u00f8gskolesektoren (7. oktober 2008) Institutt for byggfag presiserer at de \u00f8nsker \u00e5 inng\u00e5 et samarbeid om en fellesgrad. Studiet har et omfang p\u00e5 120 studiepoeng og er planlagt med to studieretninger jordskiftefag og arealplanlegging. Bakgrunn for etablering av fellesgrad I 2008 ble det innledet et samarbeid mellom UiB og HiB om \u00e5 utvikle en fellesgrad. Samarbeidet har ogs\u00e5 involvert Domstolsadministrasjonen. Det har i perioden blitt avholdt flere m\u00f8ter mellom Domstoladministrasjonen, Universitetet i Bergen og H\u00f8gskolen i Bergen hvor intensjonen har v\u00e6rt \u00e5 etablere en fellesgrad, Mastergrad i eiendomsfag og arealplanlegging. Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap har tidligere hatt et monopol n\u00e5r det gjelder \u00e5 utdanne jordskiftedommere. Dette monopolet ble opphevet i I ny lov heter det: \"Dommarar til jordskifteoverrett og jordskifterett og jordskiftedommar med allment l\u00f8yve m\u00e5 ha jordskiftefaglig utdanning p\u00e5 mastergradsniv\u00e5 med fagkrins fastsatt av departementet.\" Det er utarbeidet rapport om kompetansekrav for jordskiftedommere (se vedlegg) og disse kompetansekravene er innarbeidet i studieplanen for den planlagte fellesgraden. Det er blitt undertegnet en intensjonsavtale mellom Det juridiske fakultet, UiB og H\u00f8gskolen i Bergen om \u00e5 arbeide videre med utarbeiding av en fellesgrad, eventuelt et felles studieprogram, jfr. vedlegg. En forutsetning for videre behandling av saken fra Det juridiske fakultets side er at H\u00f8gskolestyret gir sin tilslutning til samarbeidet om utvikling av fellesgraden, eventuelt et felles studieprogram. Videre forutsetter UiB at studiet blir finansiert ved tildeling av nye studieplasser. Oppstart av studiet kan tidligst skje h\u00f8sten 2015 og h\u00f8gskolen arbeider mot s\u00f8knadsfristen 1.februar 2014 med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 akkreditering tidsnok til oppstart studie\u00e5ret 2015/2016. Frem mot s\u00f8knadsfristen i februar 2014 m\u00e5 det arbeides intensivt med \u00e5 fastsette samarbeidsavtalen med universitetet slik at arbeidsoppgaver og ressurssp\u00f8rsm\u00e5l kan avklares og fastsettes endelig. Kort beskrivelse av det planlagte studiet Studieplan Studiets faglige oppbygning og ansvarsfordeling p\u00e5 emneniv\u00e5 mellom HiB og UiB vises i tabellen under. 2\n367 Mastergrad i eiendomsfag og arealplanlegging Ansvarlig institusjon Emne Sp UiB Planrett Obligatorisk fellesfag 10 X UiB (og HiB) Utdyping i eiendomsrett Obligatorisk fellesfag 10 X HiB Bydannelse og byplanlegging Obligatorisk fellesfag 10 X UiB /HiB Kontraktsrett og grunnerverv Obligatorisk fellesfag 15 X HiB Konflikt og konflikth\u00e5ndtering Obligatorisk fellesfag 7,5 X HiB Eiendoms\u00f8konomi Obligatorisk fellesfag 7,5 X HiB Metodekurs Obligatorisk fellesfag 5 X HiB UiB /HiB HiB HiB HiB Fordyping i jordskifte Obligatorisk for fordypning eiendomsfag 10 X Obligatorisk for fordypning Sivilprosess og jordskifteprosess eiendomsfag 15 X Stedsforming og teknisk Obligatorisk for fordypning infrastruktur planleggingsfag 7,5 X Estetikk, arkitektur og Obligatorisk for fordypning kulturmilj\u00f8 planleggingsfag 7,5 X Obligatorisk for fordypning By- og tettstedsplanlegging planleggingsfag 10 X Mastergradsoppgave 30 X Krav i aktuelt lovverk Studiet oppfyller de krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang som framkommer i Forskrift om mastergrad, Studietilsynsforskriften og h\u00f8gskolens mastergradsreglement. Det er utformet l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser i tr\u00e5d med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Opptakskrav Studiet bygger p\u00e5 et av f\u00f8lgende studiel\u00f8p (jf. Forskrift om mastergrad 3: Bachelor i Landm\u00e5ling og eiendomsdesign Bachelor i ingeni\u00f8rfag, studieprogram bygg, spesialisering samfunnsplanlegging Bachelor i eiendomsfag (fra UMB) eller tilsvarende Bachelor i geografi med fordypning innen fagomr\u00e5det Master i rettsvitenskap, Tilleggskrav: Tekniske fag p\u00e5 bachelorniv\u00e5 Dimensjonering av studieplasser P\u00e5 bakgrunn av rekrutteringssituasjon og arbeidsmarkedet for studenter som har fullf\u00f8rt en mastergradsutdanning i eiendomsfag og arealplanlegging vil det v\u00e6re naturlig med et \u00e5rlig opptak p\u00e5 om lag 20 heltidsstudenter. 3\n\n368 Samarbeidsavtale I henhold til gjeldende regelverk forutsettes at det blir utarbeidet en samarbeidsavtale hvor blant annet finansiering, arbeidsdeling innen opptak/vitnem\u00e5lstildeling samt etablering av programstyre blir regulert. H\u00f8gskolen framtidige studieportef\u00f8lje og satsing p\u00e5 mastergrader I styresak 89/2012 Universitetsstatus og framtidig studieportef\u00f8lje fattet styret vedtak om hvilke prinsipper som skal legges til grunn for utviklingen av fremtidig studieportef\u00f8lje. I det videre vil det bli gjort rede for hvordan den planlagte fellesgraden oppfyller de krav ( i uthevet, kursiv skrift under) som styret har satt til etablering av nye studietilbud. Studiet skal samsvare godt med h\u00f8gskolens faglige profil. Mastergraden bygger p\u00e5 to av Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning sine bachelorstudier og er s\u00e5ledes i et ledd i arbeidet med \u00e5 etablere gjennomg\u00e5ende utdanningsl\u00f8p, jf Strategisk plan Videre har studiet en faglig profil innenfor de fagomr\u00e5der som er gitt i nevnte plan. Nye studietilbud skal v\u00e6re \u00f8konomisk forsvarlige H\u00f8gskolen i Bergen har f\u00e5tt tildelt studieplasser p\u00e5 mastergradsniv\u00e5 som i dag midlertidig benyttes p\u00e5 bachelorniv\u00e5. Avdelingen er innstilt p\u00e5 \u00e5 omfordele studieplasser etter hvert som nye masterstudier blir akkreditert og igangsatt. Det inng\u00e5tt en avtale mellom HiB og Domstolsadministrasjonen (DA) som forplikter DA til \u00e5 gi et \u00f8konomisk \u00e5rlig bidrag p\u00e5 kr i 2012 og Tilsvarende avtale vil bli inng\u00e5tt for 2014 og Det \u00f8konomiske bidraget skal benyttes til tiltak som styrker den faglig utvikling av jordskiftefaget, herunder utvikling av en utdanning som skal tilfredsstille kravene til en mastergradsutdanning i eiendomsfag og arealplanlegging. Flere bachelorgradsstudium skal kunne kvalifisere for opptak til ett mastergradsstudium Studiet har to studieretninger, jordskiftefag og arealplanlegging, noe som muliggj\u00f8r opptak av studenter fra ulike studieprogram ved Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning. Rekrutteringen av studenter til et mastergradsstudium i eiendomsfag, studieretning jordskiftefag, vil hovedsakelig v\u00e6re knyttet til bachelorstudiet i landm\u00e5ling og eiendomsdesign. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har antallet s\u00f8kere til studiet \u00f8kt betydelig fra 60 studenter som hadde studiet som 1. prioritet i 2008 til 131 studenter som hadde studiet som 1. prioritet i 2013 (Totalt 665 s\u00f8kere i 2013). Dette har f\u00f8rt til en jevn \u00f8kning poenggrensene for de som blir tatt opp i studiet slik at poengkravet i hovedopptaket for den ordin\u00e6re kvoten i 2013 var p\u00e5 48,9. Med \u00f8kt inntakskvalitet har ogs\u00e5 flere studenter enn tidligere signalisert \u00f8nske \u00e5 g\u00e5 videre p\u00e5 mastergradsstudier i Bergen. 4\n\n370 Vurdering I arbeidet med \u00e5 etablere en fellesgrad i eiendomsfag og arealplanlegging er tidligere gitte f\u00f8ringer og prinsipper fra styret lagt til grunn. Det planlagte mastergradsstudiet i eiendomsfag og arealplanlegging er et studium som samfunnet ettersp\u00f8r og der h\u00f8gskolen har kompetanse. Organiseringen av studiet faller inn under Kunnskapsdepartementets satsing p\u00e5 nasjonalt utdanningssamarbeid, SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon), ved at det er blitt til i et samarbeidsprosjekt mellom flere akt\u00f8rer p\u00e5 Vestlandet. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren ser ogs\u00e5 at fellesgrader kan gi flere fordeler, blant annet: Utnytte et samlet faglig milj\u00f8, flere ressurser Raskere etablering av studiet Flere tilbud kan utvikles Samarbeid reduserer risiko H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren forutsetter at det framforhandles en samarbeidsavtale mellom HiB og UiB som kan f\u00f8lge s\u00f8knaden til NOKUT. Denne samarbeidsavtalen m\u00e5 v\u00e6re detaljert og inneholde bestemmelser om de respektive institusjonenes forpliktelser og ansvar for hvordan samarbeidet styres, hvilke \u00f8konomiske forpliktelser hver institusjon har, hvordan gradsansvar og vitnem\u00e5lsansvar skal ivaretas, opptaks- og registreringsprosedyrer, varighet av avtalen samt prosedyrer for endring, forlengelse og oppsigelse. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren har merket seg at flere av v\u00e5re s\u00f8knader om etablering av mastergradss\u00f8knader blir tilbakesendt eller avsl\u00e5tt av NOKUT og \u00f8nsker en grundig gjennomgang av hvorvidt h\u00f8gskolens s\u00f8knadsprosesser holder den n\u00f8dvendige kvalitet. Dette vil en komme tilbake til. I denne omgang synes saken \u00e5 ha v\u00e6rt tilfredstillende bearbeidet. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren anbefaler p\u00e5 denne bakgrunn at studiet etableres. Innstilling til vedtak: 1. Styret godkjenner at studiet Master i eiendomsfag og arealplanlegging, fellesgrad mellom HiB og UiB, etableres, og at s\u00f8knad om akkreditering sendes til NOKUT. 2. Godkjenningen gis med forbehold om det framforhandles en detaljert samarbeidsavtale mellom HiB og UiB f\u00f8r studiet etableres. Audun Rivedal H\u00f8gskoledirekt\u00f8r Sonja Iren Dyrkorn utdanningsdirekt\u00f8r 6\n\n372 Institutt for byggfag Bergen, Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning ETABLERING AV MASTERGRADSSTUDIUM I EIENDOMSFAG Institutt for byggfag ber Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning om \u00e5 fremme sak for h\u00f8gskolestyret om etablering av et mastergradsstudium i eiendomsfag. Mastergradsstudiet vil v\u00e6re en fellesgrad mellom H\u00f8gskolen i Bergen og Universitetet i Bergen. 1. Bakgrunn for saken 1.1 S\u00f8knad om fellesgrad i eiendomsfag Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen og H\u00f8gskolen i Bergen innledet i 2008 et samarbeid om \u00e5 utvikle en mastergrad i eiendomsfag. Forutsetningen for Det juridiske fakultet har hele tiden v\u00e6rt et fullfinansiert mastergradsstudium. I brev av 7. juli 2009 redegjorde Det juridiske fakultet for de faglige, praktiske og \u00f8konomiske rammene for et forpliktende samarbeid. Initiativtakerne var den gang professor J\u00f8rn \u00d8yrehagen Sunde ved Det juridiske fakultet og professor Per K\u00e5re Sky ved H\u00f8gskolen i Bergen. De faglige rammene ble publisert som en artikkel Kart og Plan, nr. 4/2009, sidene Samarbeidet har ogs\u00e5 involvert Domstolsadministrasjonen som har signalisert at de \u00f8nsker \u00e5 bidra med \u00e5 utvikle en slik mastergrad i eiendomsfag, med tanke p\u00e5 rekruttering av nye medarbeidere til jordskiftedomstolen. Dette s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 at jordskiftedomstolene de neste 10 \u00e5rene vil gjennomg\u00e5 et stort generasjonsskifte blant jordskiftedommerne. Det har i perioden blitt avholdt flere m\u00f8ter mellom Domstoladministrasjonen, Universitetet i Bergen og H\u00f8gskolen i Bergen hvor en mulig master i eiendomsfag har v\u00e6rt tema. Domstoladministrasjonen har ogs\u00e5 sendt en henvendelse til Kunnskapsdepartementet 15. juni 2011 hvor de ber departementet legge til rette for at arbeidet med \u00e5 utvikle en felles mastergrad i eiendomsfag kan sluttf\u00f8res. I perioden har det v\u00e6rt en stor faglig utvikling av studietilbudet ved H\u00f8gskolen i Bergen, samtidig som Det juridiske fakultet har utviklet sitt tilbud av spesialemner. I lys av dette har det derfor v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomg\u00e5 de faglige rammene for en mastergrad i eiendomsfag p\u00e5 nytt. I tillegg har H\u00f8gskolen i Bergen utviklet egne fag p\u00e5 mastergradsniv\u00e5 innenfor planlegging som en \u00f8nsker \u00e5 integrere i samarbeidet. H\u00f8gskolen i Bergen ansatte derfor f\u00f8rsteamanuensis Ingunn E. Myklebust i en 20 % stilling i 6 m\u00e5neder fra august 2012 for \u00e5 bidra til planleggingen av et slikt mastergradstilbud. Nytt utkast til mastergradsstudium innen eiendomsfag med spesialisering innen jordskiftefag eller planlegging vil i stor grad bygge p\u00e5 de samme \u00f8konomiske forutsetningen som tidligere forutsatt. Det inneb\u00e6rer at studentene kan f\u00f8lge 32,5 studiepoeng (stp) det av eksisterende tilbudet fra Det juridiske fakultet. Det foresl\u00e5s at Det juridiske fakultet kan tilby et nytt kurs i \u00abFordjuping eigedomsfag\u00bb p\u00e5 10 stp. hvor H\u00f8gskolen i Bergen er forpliktet til \u00e5 bidra med inntil 50 % av undervisningen.\n\n373 F\u00f8lgende kombinasjoner er planlagt med hensyn til eksisterende kurs ved juridisk fakultet - Kontraktsrett I 10 stp (100 % av JUS113) vil bli integrert med grunnerverv 5 stp - Sivilprosess 10 stp (50 % av JUS242) vil bli integrert med jordskifteprosess 5 stp - Planrett 10stp (100 % av JUS265) - Juridisk metode I 2,5 stp (30 % av JUS114) vil bli integrert med samfunnsvitenskapelig metode 2,5 stp Samlet vil dermed Det juridiske fakultet gi inntil 42,5 studiepoeng av undervisningen i mastergradsstudiet. Dette vil dermed v\u00e6re noe lavere enn det som ble lagt til grunn for de \u00f8konomiske beregningene fra Det juridiske fakultet i 2009 hvor en planla \u00e5 gi 50 studiepoeng (vurdert kuttet til 45 studiepoeng den gang). I forhold til de forutsetningene som Det juridiske fakultet la til grunn i brev av 7. juli 2009 vil dette kun medf\u00f8re mindre justeringer. De \u00f8vrige kursene p\u00e5 mastergradsstudiet vil bli gitt av H\u00f8gskolen i Bergen. Som redegjort for i vil rekrutteringen av studenter til et mastergradsstudium i eiendomsfag hovedsakelig v\u00e6re knyttet til bachelorstudiet i landm\u00e5ling og eiendomsdesign. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har antallet s\u00f8kere til studiet \u00f8kt betydelig fra 60 studenter som hadde studiet som 1. prioritet i 2008 til 131 studenter som hadde studiet som 1. prioritet i 2013 (Totalt 665 s\u00f8kere i 2013). Dette har f\u00f8rt til en jevn \u00f8kning poenggrensene for de som blir tatt opp i studiet slik at poengkravet i hovedopptaket for den ordin\u00e6re kvoten i 2013 var p\u00e5 48,9. Med \u00f8kt inntakskvalitet har ogs\u00e5 flere studenter enn tidligere signalisert \u00f8nske \u00e5 g\u00e5 videre p\u00e5 mastergradsstudier i Bergen. Etter overgangen fra den 2-\u00e5rige kandidatutdanningen i jordskifte til dagens bachelorstudium \u00abLandm\u00e5ling og eiendomsdesign\u00bb i 2007 har mange studenter ytret \u00f8nske om \u00e5 fortsette p\u00e5 mastergradsstudier i Bergen. Ettersom sv\u00e6rt f\u00e5 av disse har valgt \u00e5 s\u00f8ke seg inn p\u00e5 andre mastergradsstudier har man dermed mange aktuelle s\u00f8kere blant studentene som har tidligere har fullf\u00f8rt bachelorstudiet. Utkastet til mastergradsstudium i eiendomsfag med to spesialiseringer gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta opp andre studenter som kun kan spesialisere seg innenfor planlegging for eksempel byggingeni\u00f8rstudenter med fordypning i samfunnsplanlegging. Dette vil kunne bidra til \u00e5 \u00f8ke inntakskvaliteten og antall s\u00f8kere til et mastergradsstudium i eiendomsfag. P\u00e5 bakgrunn av den rekrutteringssituasjonen og arbeidsmarkedet for studenter som har fullf\u00f8rt en mastergradsutdanning i eiendomsfag vil det v\u00e6re naturlig med et \u00e5rlig opptak p\u00e5 mellom 20 og 30 studenter. Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l ved opprettelsen av et mastergradsstudium i eiendomsfag er i hvor stor grad det vil ligne tilsvarende mastergradsstudium ved Universitetet i milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) p\u00e5 \u00c5S. P\u00e5 den ene siden vil det v\u00e6re en forutsetning at det skal v\u00e6re en viss likhet. Dette skyldes at UMB frem til 2013 hadde et utdanningsmonopol med hensyn til jordskiftedommere og dette tidligere monopolet vil kunne legge visse f\u00f8ringer p\u00e5 hva som ogs\u00e5 i fremtiden vil v\u00e6re kravene for \u00e5 bli jordskiftedommere. I denne sammenheng kan vi vise til \u00abKompetansekrav for framtidens jordskiftedommere\u00bb som for tiden er ute til h\u00f8ring med h\u00f8ringsfrist 15. desember P\u00e5 den annen side skal mastergradstudiet v\u00e6re langt mer enn en utdanning av jordskiftedommere. Det vil derfor v\u00e6re behov for \u00e5 synliggj\u00f8re at et slikt mastergradsstudium er relevant i forhold til andre yrker som i dag har rekrutteringsproblemer p\u00e5 mastergradsniv\u00e5, typisk grunnerververe, planleggere og ulike private eiendomsfaglige konsulentselskaper.\n\n375 Tekniske planleggingsfag Landm\u00e5ling GIS Samfunns- og 20 17,5 37,5 30 realfag Valgfag Bachelor- og masteroppgave Totalt Tabell 2. Som vi ser av tabell 2 er forskjellene mellom UMB sitt mastergradsstudium og det planlagte mastergradsstudiet i eiendomsfag (fordypning planlegging) ved UiB/HiB langt st\u00f8rre enn det tabell 1 viste (fordypning jordskifte). Her vil studentene ved UiB/HiB ha en tydeligere profil b\u00e5de innenfor de juridiske fagene og eiendomsfagene, samt de tekniske fagene landm\u00e5ling og GIS. N\u00e5r det gjelder de tekniske planleggingsfagene m\u00e5 det presiseres at studentene kan velge mellom 3 kurs a 10 studiepoeng valgfag p\u00e5 bachelorniv\u00e5 innenfor planlegging. N\u00e5r det gjelder det faglige behovet for planleggerkompetanse viser vi til tidligere begrunnelse for opprettelse av et erfaringsbasert mastergradsstudium i arealplanlegging (styresak 54/12): I f\u00f8lge en rapport fra NIBR (2011) er kompetanseutviklingen for planleggere i fritt fall i dag. Det er stort behov for \u00e5 styrke kurstilbud til planleggere, og s\u00e6rlig er det behov for etterutdanningsbehov. Den siste revisjonen av Plan- og bygningsloven som ble gjort i 2008 er i f\u00f8lge NIBR et eksempel p\u00e5 at planleggerne m\u00e5 forholde seg til stadig mer komplekse rammevilk\u00e5r og mange kryssende hensyn. I 2010 ble behovet for \u00f8kt fokus p\u00e5 planutdanning p\u00e5 Vestlandet satt p\u00e5 dagsordenen av Hordaland Fylkeskommune. Siden den gang har det v\u00e6rt en rekke m\u00f8ter mellom Fylkeskommunen og ulike undervisningsinstitusjoner p\u00e5 Vestlandet, med det form\u00e5l \u00e5 f\u00e5 etablert et st\u00f8rre utdanningstilbud for arealplanleggere, s\u00e6rlig p\u00e5 Vestlandet. H\u00f8gskolen i Bergen har f\u00e5tt, og har tatt p\u00e5 seg ansvaret med \u00e5 koordinere og skrive en s\u00f8knad om en erfaringsbasert master i Arealplanlegging. Det har blitt bevilget kr fra Hordaland Fylkeskommune for \u00e5 kunne utarbeide en slik s\u00f8knad, som m\u00e5 akkrediteres av NOKUT. Denne masteren skal gis som en fellesgrad, og v\u00e6re et samarbeid mellom H\u00f8gskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, H\u00f8gskolen i Volda og H\u00f8gskolen i Sogn og Fjordane (se arbeidsfordeling i vedlegg 1). 1.2 Emnebeskrivelsene Tentative emnebeskrivelser for mastergradsstudiet i eiendomsfag er lagt ved i vedlegg 1 og gir en oversikt over fagkombinasjonene som er planlagt. Ved utarbeidelsen av studieprogrammet er det vektlagt at utdanningen skal tilfredsstille kravene til \u00e5 kunne s\u00f8ke jordskiftedommerembete, grunnerververkompetanse og planleggerkompetanse. Master i eiendomsfag skal gi f\u00f8lgende l\u00e6ringsutbytte:\n\n384 10 Forslag til forankring og kontroll med at kompetansekravene overholdes Kontroll med at kompetansekravene overholdes utgangspunkt Ulike alternative kontrollmetoder Alternativ 1 - Forskrift Alternativ 2 - Rammeplan Behandling av enkelthenvendelser til DA Forankring av kompetansekravene Intern forankring Ekstern forankring Vedlegg Vedlegg 1 : Mandat Vedlegg 2: Studieplan master i i eiendom - opptak 2013 Vedlegg 3. Notat vedr\u00f8rende mastergrad i eiendomsfag Vedlegg 4: Grovskisse mastergrad i eiendomsfag Vedlegg 5: Brev av fra DA til institusjoner i.h.t. liste Vedlegg 6-9 : Eksempler p\u00e5 individuelle studieplaner ved UMB Vedlegg 10 : FOR nr 4887 Vedlegg 11: FOR n\n\n385 1 Sammendrag og konklusjoner Som en konsekvens av at utdanningsmonopolet er opphevet, vil man i fremtiden kunne f\u00e5 jordskiftedommere med utdanning fra ulike utdanningssteder. Dette inneb\u00e6rer at det vil utdannes kandidater med ulik formell bakgrunn. Domstoladministrasjonen (heretter DA) har gjennom en lovendring og delegasjon av myndighet fra Landbruks- og matdepartementet (heretter LMD), f\u00e5tt myndighet til \u00e5 fastsette krav til hvilken faglig kompetanse som skal settes for \u00e5 v\u00e6re kvalifisert til \u00e5 bli jordskiftedommer. Denne rapporten er laget av en prosjektgruppe p\u00e5 oppdrag fra Domstoladministrasjonen. Kapittel 2 gjengir prosjektgruppens mandat og grunnlagsbeskrivelse. De f\u00f8rende dokumenter inneb\u00e6rer at den jordskiftefaglige utdanningen fremdeles skal v\u00e6re p\u00e5 et mastergradsniv\u00e5 og at det ikke er meningen \u00e5 gj\u00f8re \"nemnande\" endringer i utdanningen. I forbindelse med stortingsbehandlingen ble det videre uttalt at den fremtidige utdanningen m\u00e5 innrettes p\u00e5 en slik m\u00e5te at innholdet i utdanningen er overf\u00f8rbar mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. I tillegg gj\u00f8r man i dette kapitlet greie for sammensetningen av prosjektgruppen og hvordan arbeidet med rapporten ble organisert. Kapittel 3 gir en kort oversikt over det norske systemet for h\u00f8yere utdanning, herunder forskrift om krav til mastergrad. Kapittel 4 dr\u00f8ftes noen prinsipielle forhold som prosjektgruppen mener har betydning for det faglige innholdet i en jordskiftefaglig utdanning p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. Prosjektgruppen legger til grunn at fagkompetansen fortsatt skal sitte bak dommerbordet og at etatsoppl\u00e6ring uansett vil v\u00e6re et supplement til den kjernekompetansen som m\u00e5 ligge i en master i eiendom. Ved tolkning av begrepet \"utdanning p\u00e5 mastergradsniv\u00e5\" legger prosjektgruppen til grunn at mastergradsforskriftens krav til studiepoeng p\u00e5 oppfylles. Det legges videre til grunn at det skal skrives en masteroppgave, men at omfanget av denne m\u00e5 avgj\u00f8res av den enkelte utdanningsinstitusjon. I samme kapittel gis det en kortfattet beskrivelse av den rolle DA og Innstillingsr\u00e5det for dommere (heretter IR) har ved fastsettelse av kompetansekrav og rekruttering av dommere til jordskifteretten. I kapittel 5 g\u00e5r prosjektgruppen gjennom de ulike utdanningsl\u00f8p som kan lede frem til en master i eiendom i Norge i dag med en n\u00e6rmere beskrivelse av masterutdanningen ved UMB. Dette kan v\u00e6re ulike bachelorutdannelser (landm\u00e5ling og eiendomsdesign ved H\u00f8gskolen i Bergen eller rettsvitenskap. Her beskrives ogs\u00e5 enkelte individuelle studieplaner som er gitt ved slike studier. Prosjektgruppen beskriver ogs\u00e5 aktuelle utdanningsinstitusjoner som vil kunne tilby en mastergrad i eiendomsfag i fremtiden, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 et mulig samarbeid mellom H\u00f8gskolen i Bergen og Universitetet i Bergen. Muligheten for en master i eiendom for studenter som har en master i rettsvitenskap gj\u00f8res det kort greie for. Prosjektgruppen foresl\u00e5r at studiet m\u00e5 avsluttes med en masteroppgave 4\n\n386 selv om studentene allerede for eksempel har skrevet en mastergradsoppgave i rettsvitenskap, for \u00e5 oppn\u00e5 graden master i eiendom. N\u00e5r prosjektgruppen senere i rapporten beskriver den fremtidige kjernekompetansen i en master i eiendom, m\u00e5 forslaget leses med henblikk p\u00e5 dagens utdanning slik det er beskrevet i dette kapittelet. Kapittel 6 omtaler tidligere godkjenningsordninger for fagkretsen ved UMB. Departementet, i dette tilfelle LMD, har aldri fastsatt noen formelle og skriftlige krav til fagkretsen for den jordskiftefaglige utdanningen p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. I kapittel 7 beskrives noen hovedtrekk som har betydning for jordskiftefaglig utdanning i et fremtidig arbeidsmarked generelt og i jordskiftedomstolen spesielt. Det legges til grunn av hovedtyngden av saker fremdeles vil ligge i landbruksomr\u00e5der selv om man vil se en \u00f8kt urbanisering og fortetting i og rundt byene. \u00d8kt fokus p\u00e5 samferdsel og fornybar energi krever sterk eiendomskompetanse b\u00e5de i utbyggingsinstitusjonene og i jordskiftedomstolene. En stadig \u00f8kende saksmengde kombinert med nye arbeidsoppgaver som f\u00f8lge av ny jordskiftelov, tilsier at jordskiftedomstolene m\u00e5 styrkes b\u00e5de mht. kompetanse og bemanning. Kapittel 8 gir innholdet i kjernekompetansen i en master i eiendom fordelt p\u00e5 hovedomr\u00e5dene eiendomsfag, juridiske fag, geomatikk og samfunnsfag og med en angivelse i minimum studiepoeng i de ulike hovedomr\u00e5dene. Dette kapittelet m\u00e5 ses i sammenheng med kapittel 5. Prosjektgruppen er av den oppfatning at grunnleggende kunnskap om norsk landbruk i vid forstand er helt sentralt for \u00e5 kunne praktisere som jordskiftedommer, og at dette b\u00f8r inng\u00e5 som kjernekompetanse i en master i eiendom. Prosjektgruppen foresl\u00e5r at dette fagomr\u00e5det m\u00e5 vektes opp i forhold til gjeldende studieplan ved UMB, og minimum utgj\u00f8re 10 studiepoeng av totalt 45 studiepoeng i fagomr\u00e5det samfunnsfag. Prosjektgruppen anbefaler at kjernekompetansen for master i eiendom m\u00e5 inneholde f\u00f8lgende som minimum i studiepoeng; 75 studiepoeng i eiendomsfag,, 55 studiepoeng i juridiske fag, 20 studiepoeng i geomatikk og 45 studiepoeng i samfunnsfag. I kapittel 9 g\u00e5r prosjektgruppen inn p\u00e5 hvordan andre utdanningsl\u00f8p m\u00e5 innrettes for \u00e5 kunne munne ut i en master i eiendomsfag. Studenter med andre utdanningsl\u00f8p enn 5 \u00e5rig master i eiendom fra UMB eller kombinasjonen HiB og h\u00f8yere \u00e5rstrinn ved UMB, m\u00e5 dokumentere at de har minst 75 studiepoeng i eiendomsfag, 55 studiepoeng i juridiske fag, 20 studiepoeng i geomatikk og 45 studiepoeng i samfunnsfag. Kapittel 10 dr\u00f8fter ulike m\u00e5ter \u00e5 kontrollere at kompetansekravene overholdes samt hvordan disse skal forankres. Prosjektgruppen anbefaler at kompetansekravene utarbeides som retningslinjer som kommuniseres til utdanningsinstitusjonene innenfor rammen av foreliggende samarbeidsavtaler. Prosjektgruppen legger videre til grunn at kompetansekravene m\u00e5 forankres i alle ledd i Innstillingsr\u00e5det for dommere (IR) sitt arbeid. 5\n\n387 Avslutningsvis er det gjort en kortfattet beskrivelse av hvordan enkelthenvendelser til DA skal behandles. Prosjektgruppen takker for oppdraget og h\u00e5per rapporten kan danne et godt grunnlag for det videre arbeidet med utdanning av fremtidens jordskiftedommere. 2 Prosjektgruppens mandat, organisering og arbeid 2.1 Bakgrunn for arbeidet Ved Prop. 3L ( ) fremmet Landbruks- og matdepartementet (LMD) forslag om \u00e5 oppheve utdanningsmonopolet ved UMB. Lovforslaget ble enstemmig vedtatt i Stortinget 13. desember 2012, og loven tr\u00e5dte i kraft 1. februar 2013 Lovteksten lyder: \"Dommarar til jordskifteoverrett og jordskifterett og jordskiftedommar med allment l\u00f8yve m\u00e5 ha jordskiftefaglig utdanning p\u00e5 mastergradsniv\u00e5 med fagkrins fastsatt av departementet.\" Ved brev av har LMD delegert myndigheten til \u00e5 fastsette kompetansekravene til DA. For \u00e5 kunne ivareta den myndighet som er delegert nedsatt DA i mai 2013 en prosjektgruppe som fikk i oppgave \u00e5 legge frem forslag til hvilke kompetansekrav som m\u00e5 settes til fremtidens jordskiftedommere og hvilke rutiner som b\u00f8r etableres for \u00e5 sikre at kompetansekravet innarbeides i de ulike utdanningsl\u00f8pene. 2.2 Mandatet 1 Ved oppnevningen fikk prosjektgruppen f\u00f8lgende oppdrag: \"Mandat Som en konsekvens av at utdanningsmonopolet er opphevet, vil man i fremtiden kunne f\u00e5 jordskiftedommere med utdanning fra ulike utdanningssteder. Dette inneb\u00e6rer at det vil utdannes kandidater med ulik formell bakgrunn. For \u00e5 v\u00e6re formelt kvalifisert til jordskiftedommer, m\u00e5 kandidaten tilfredsstille n\u00f8dvendig jordskiftefaglig kjernekompetanse uansett utdanningssted. Denne kompetansen, sammen med valgfrie fag, vil gi en jordskiftefaglig utdanning p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. Jordskiftefaglig basiskunnskap 1 Se vedlegg 1 til rapporten 6\n\n388 Prosjektet skal angi hvilke jordskiftefaglige basiskunnskaper som m\u00e5 v\u00e6re tilstede for \u00e5 tilfredsstille kompetansekravene til fremtidens jordskiftedommer innenfor f\u00f8lgende hovedomr\u00e5der: Kartfag Eiendomsfag Jus Jordskiftefag Innenfor hver av de fire hovedomr\u00e5dene skal tema og omfang, gjerne i form av studiepoeng/ vekttall angis. Det foreligger i dag et godkjent studiel\u00f8p p\u00e5 UMB. Det er naturlig at prosjektet tar utgangspunkt i dette, se vedlegg 1 til mandatet 2. Det er under planlegging en master i eiendom og planfag i Bergen. Planene fra dette arbeidet b\u00f8r ogs\u00e5 benyttes som et grunnlag. Notater, utdelt p\u00e5 m\u00f8te mellom HiB og DA, 14. mars 2013, f\u00f8lger som vedlegg 2 og 3 til mandatet. 3 Kompetansekravene b\u00f8r v\u00e6re slik utformet at de aktuelle utdanningsinstitusjoner p\u00e5 en enkel m\u00e5te kan utarbeide en individuell studieplan for kandidater som skal kvalifisere seg til en jordskiftefaglig utdanning p\u00e5 mastergradniv\u00e5. Dialog med andre Det er viktig at prosjektgruppens arbeid er godt kjent og forankret i de ulike utdanningsinstitusjonene som tenker \u00e5 tilby en slik utdanning. Prosjektgruppen skal derfor underveis i arbeidet, legge fram og dr\u00f8fte sine forslag med disse. UiB, HiB, UiT og UMB b\u00f8r inng\u00e5 i denne gruppen av utdanningsinstitusjoner. I denne dialogen b\u00f8r ogs\u00e5 styringsgruppen inviteres til \u00e5 delta. Prosjektgruppen skal ogs\u00e5 ta initiativ til en dialog med Sametinget. Andre forhold Prosjektgruppen skal gi en vurdering av hvordan DA p\u00e5 best mulig m\u00e5te skal; - forankre kompetansekravene internt og eksternt, - etablere rutiner for hvordan konkrete henvendelser skal behandles i DA, - etablere rutiner som m\u00e5 innf\u00f8res for oppdatering av kompetansekravene. 2 Se vedlegg 2 til rapporten 3 Se vedlegg 3 og 5 til rapporten. 7\n\n390 P\u00e5 side 417 i proposisjonen i kommentaren til 2-4: Til 2-4 Utdanningskrav Jordskiftelagdommar, jordskiftedommar og jordskiftedommarfullmektig m\u00e5 ha jordskiftefagleg utdanning p\u00e5 mastergradsniv\u00e5 med fagkrins fastsatt av departementet. Omtalen til forslaget g\u00e5r fram av kap Omgrepet jordskiftefagleg utdanning inneber at den som skal tilsetjast som dommar m\u00e5 ha utdanning innan eigedomsfag, rettstilh\u00f8va til fast eigedom og planlegging med tilh\u00f8yrande grunnfag. Utdanninga for jordskiftedommarar m\u00e5 liggje p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. Det er ikkje meininga \u00e5 gjere nemnande endringar i krava til dei grunnleggjande komponentane i utdanninga eller i kravet til utdanningsniv\u00e5.jordskiftekandidatar som er utdanna f\u00f8r ordninga med mastergrad blei innf\u00f8rt har den h\u00f8gste utdanning under doktorgrad,. Dei har eit utdanningsniv\u00e5 som kvalifiserer for jordskiftedommar Merknader i forbindelse med Stortingets behandling I forbindelse med behandlingen i Stortingets n\u00e6ringskomite ble f\u00f8lgende uttalt: Komiteen forutsetter at de utdanningsinstitusjoner som tilbyr denne type utdanning i fremtiden etter denne lovendring, innretter utdanningen p\u00e5 en slik m\u00e5te at innholdet i utdanningen er overf\u00f8rbart mellom de ulike utdanningsinstitusjoner i tilfelle studenter velger \u00e5 bytte mellom utdanningsinstitusjoner under utdanningsl\u00f8pet Gjeldende studieplan for master i eiendomsfag ved UMB 5 Gjeldende studieplan, siste revidert i 2011 for opptak 2012 er n\u00e6rmere omtalt i rapportens pkt 5. 3 Det norske systemet for h\u00f8yere utdanning 6 Innledningsvis mener prosjektgruppen at det er hensiktsmessig \u00e5 gi en kort oversikt over utdanningssystemet og de ulike gradene innenfor gjeldende system. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne innpasse de nye kompetansekravene til de ulike utdanningsl\u00f8pene, b\u00e5de eksisterende og eventuelt nye. I Norge finnes det til sammen 53 akkrediterte (godkjente) h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner (h\u00f8sten 2011). Av disse er \u00e5tte universiteter, ni vitenskapelige h\u00f8yskoler, to kunsth\u00f8yskoler og 34 h\u00f8yskoler. I tillegg er det 23 ikke-akkrediterte h\u00f8yskoler som har godkjente utdanningstilbud p\u00e5 lavere grad. Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen som f\u00f8rer tilsyn med og stimulerer til kvalitet og utvikling ved norske universiteter og h\u00f8yskoler. Rammene for utdanningsinstitusjonene og NOKUTs virksomhet er regulert i Lov 5 Se vedlegg 2 til rapporten 6 9\n393 Kandidatstudium Dette er to-\u00e5rige fulltidsstudium ved h\u00f8yskolene som gir tittelen h\u00f8yskolekandidat. Det er mulig \u00e5 bygge p\u00e5 dette for \u00e5 oppn\u00e5 en bachelorgrad. Yrkesutdanninger Flere av h\u00f8yskolene har fire-\u00e5rige l\u00e6rerutdanninger. Kandidatene kan f\u00e5 tildelt graden bachelor etter tre \u00e5r dersom utdanningen fyller kravene til graden etter h\u00f8yskolens forskrifter. L\u00e6rerkompetanse blir f\u00f8rst oppn\u00e5dd etter fire \u00e5r. \u00c5rsstudium Det finnes en rekke \u00e5rsstudium ved l\u00e6restedene. Mange av disse kan inng\u00e5 i en bachelorgrad. I tillegg kan noen av dem v\u00e6re grunnlag for et profesjonsstudium i faget, for eksempel psykologi. 3.2 N\u00e6rmere om forskrift om krav til mastergrad 9 (mastergradforskriften) Forskriften er gitt med hjemmel i Lov om universiteter og h\u00f8yskoler og omhandler faglige krav til en mastergrad samt ulike typer mastergrader. En mastergrad oppn\u00e5s p\u00e5 grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoeng (2 \u00e5rs) omfang, inkludert selvstendig arbeid i henhold til forskriften 6. Graden bygger p\u00e5 ett av f\u00f8lgende fullf\u00f8rte utdanningsl\u00f8p: - bachelorgrad - cand.mag.-grad - annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 \u00e5rs omfang - utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og h\u00f8yskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsl\u00f8p. Innenfor ett av de nevnte utdanningsl\u00f8p m\u00e5 det inng\u00e5: - fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller - integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagomr\u00e5det for mastergrad. Institusjonene kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsl\u00f8pene nevnt ovenfor. Forskriften definerer tre typer mastergrader: Integrert mastergrad (forskriften 4 ). Graden master oppn\u00e5s p\u00e5 grunnlag av mastergradseksamen av 300 /330 studiepoengs (5 \u00e5rs) omfang, inkludert selvstendig arbeid. Denne graden forutsetter selvstendig arbeid mellom 20 og 60 studiepoeng. Hvorvidt ex. Phil. (forberedende) skal inng\u00e5 i studiet avgj\u00f8res av institusjonen selv. 9 FOR nr\n\n394 Eksisterende mastergradsstudium i eiendomsfag ved UMB er en integrert master, ogs\u00e5 mht. studenter som tas opp med individuell studieplan p\u00e5 h\u00f8yere \u00e5rstrinn. Masteren i eiendom ved UMB er pr. i dag 5 \u00e5rig. Dette inneb\u00e6rer at dersom en mastergrad tas som en p\u00e5bygning til en bachelorgrad, m\u00e5 alle fagene i masterstudiet v\u00e6re p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. Et kombinasjonsstudium forutsetter s\u00e5ledes enten forkunnskaper f\u00f8r opptak p\u00e5 masterstudiet eller at det aktuelle kurset kan gis p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. Pr. i dag inneb\u00e6rer dette at det m\u00e5 settes krav om forkunnskaper i f.eks. geomatikk f\u00f8r opptak til mastergrad ved et studiel\u00f8p utviklet i Bergen. Erfaringsbasert mastergrad (forskriften 5). Denne mastergraden oppn\u00e5s p\u00e5 grunnlag av mastergradseksamen av 90 eller 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid p\u00e5 mellom 30 og 60 studiepoeng og ett av f\u00f8lgende fullf\u00f8rte utdanningsl\u00f8p: - bachelorgrad - cand.mag.-grad - annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 \u00e5rs omfang I tillegg kreves minst 2 \u00e5rs relevant yrkespraksis. Institusjonen vurderer hva som er relevant yrkespraksis, og kan for det enkelte studium fastsette krav om lengre yrkespraksis. Disiplinbasert mastergrad (forskriften 3). Denne mastergraden setter et absolutt krav om 120 studiepoeng (2 \u00e5rs omfang) inkludert selvstendig arbeid. Graden bygger p\u00e5 fullf\u00f8rte utdanningsl\u00f8p som beskrevet under erfaringsbasert master. Institusjonene kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsl\u00f8pene nevnt ovenfor. Samtlige varianter av mastergradsutdanning kan tilbys som felles grader gitt i et samarbeid mellom to institusjoner, der en eller begge st\u00e5r som vitnem\u00e5lutsteder. I mastergrad etter 3 og 5 (disiplinbasert og erfaringsbasert) skal det inng\u00e5 selvstendig arbeid av et omfang p\u00e5 minimum 30 studiepoeng. I en integrert mastergrad etter 4 skal det inng\u00e5 selvstendig arbeid av et omfang p\u00e5 minimum 20 studiepoeng. I en mastergrad i eiendom ved UMB er kravet til selvstendig arbeid 30 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet skal vise forst\u00e5else, refleksjon og modning. Institusjonen kan selv fastsette n\u00e6rmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utf\u00f8res individuelt eller av flere studenter. 13\n\n395 4 Noen prinsipielle utgangpunkt 4.1 Hvor skal fagkompetansen sitte foran eller bak dommerbordet? Jordskiftedomstolene er en s\u00e6rdomstol 10. Dette inneb\u00e6rer nettopp at domstolens grunnlag og legitimitet er tuftet p\u00e5 at jordskiftedomstolen har en s\u00e6rlig faglig kompetanse som ikke finnes i de alminnelige domstolene. Den s\u00e6rlige kompetansen skapes av en blanding av jus, geomatikk, \u00f8konomi, arealplanlegging og \"gr\u00f8nne fag\" alt rettet inn mot eiendom og bruk av eiendom. Med gr\u00f8nne fag menes i denne sammenheng; - Geologi/Jordbunnsl\u00e6re - Botanikk/plantekultur - Jordbruk (driftsformer, driftsteknikk ) - Skogbruk - Utmarksn\u00e6ringer (jakt, fiske, beite, turisme ) - Anleggsteknikk og veibygging, s\u00e6rlig innen landbruk Fagfeltet verdsetting er i denne sammenheng sentralt. Jordskiftedommernes fagkompetanse m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re unik. At jordskiftedommeren har solid kompetanse i disse fagene er s\u00e6rlig viktig i de s\u00e5kalte rettsendrende sakene. Her skal jordskifteretten skape gode framtidige l\u00f8sninger for partene og dommeren m\u00e5 spille en mer aktiv rolle ved \u00e5 legge fram forslag enn ved de rettsfastsettende sakene. Dette krever b\u00e5de gode eiendomsfaglige og prosessuelle kunnskaper. Forholdet mellom jordskifteretten og tingretten sin kompetanse kan illustreres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Figur 1: Kompetanseforholdet mellom jordskiftedomstolene og de alminnelige domstolene I Jordskiftedomstolene er det et stort innslag av selvprosederende parter. Unders\u00f8kelser 11 viser at partene kun i 1/3 av sakene valgte \u00e5 la seg representere ved advokat i jordskiftedomstolen, mens parter for en alminnelig domstol som hovedregel lar seg representerer ved advokat. Det vil derfor v\u00e6re en s\u00e6rlig oppgave for en jordskiftedommer \u00e5 10 Lov nr 5, 2 11 A.Skarsb\u00f8 og K. Hansen (2013). Advokater i jordskifteretten. Bacheloroppgave ved HiB Rognes J og Sky P.K (2000) Mekling i domstolene s\u00e6rlig i jordskifteretten. Lov og Rett nr 2 s\n\n396 f\u00e5 saken tilstrekkelig opplyst, og \u00e5 veilede og involvere alle i prosessen. Dommeren m\u00e5 beherske balansegangen mellom \u00e5 v\u00e6re aktiv og veilede uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av tilliten. Omd\u00f8mmerapporten 12, viser at jordskiftedommere nyter stor tillit blant brukerne av jordskiftedomstolene og at mye av tilliten er basert p\u00e5 dommernes faglige kompetanse og integritet. Denne spesielle siden ved jordskiftedomstolene krever at man har jordskiftedommere med solid generell fagkompetanse samt god prosesskompetanse, b\u00e5de innenfor det generelle (sivilprosess) og den spesielle (jordskifteprosess) og skj\u00f8nnsprosess. At jordskiftedommerne har denne unike kompetansen gj\u00f8r at bruken av sakkyndige, jf. tvisteloven kap. 25, er moderat, hvilket ogs\u00e5 bidrar til god prosess\u00f8konomi. Det tekniske arbeidet er et annet og viktig s\u00e6rtrekk. Selv om dette arbeidet som hovedregel ikke utf\u00f8res av jordskiftedommeren, men av domstolens egne ingeni\u00f8rer, er det likevel slik at det er dommeren i den aktuelle saken som m\u00e5 innest\u00e5 for kvaliteten p\u00e5 det tekniske arbeidet som er utf\u00f8rt. Dette krever at jordskiftedommeren har b\u00e5de kart- og landm\u00e5ling kompetanse. Det er prosjektgruppens vurdering at flere s\u00e6rtrekk ved jordskiftesakene og jordskifteprosessen tilsier at fagkompetansen fortsatt skal v\u00e6re bak dommerbordet og at kompetansekravene klart m\u00e5 gjenspeile dette. 4.2 Master i eiendom og det \u00f8vrige arbeidsmarkedet Jordskiftedomstolene best\u00e5r av til sammen 36 domstoler, 32 f\u00f8rsteinstansdomstoler og 4 ankedomstoler. Det er om lag 250 ansatte i jordskiftedomstolene p\u00e5 landsbasis, hvorav om lag 95 jordskiftedommere. Jordskiftedomstolene rekrutterer p\u00e5 \u00e5rsbasis et relativt lite antall jordskiftekandidater (n\u00e5 master i eiendom). P\u00e5 den annen side utgj\u00f8r disse kandidatene totalt 40 % av den totale arbeidsstokken i jordskiftedomstolene. For \u00e5 bli jordskiftedommere kreves det i tillegg til en masterutdanning at kandidaten har 8-10 \u00e5rs relevant yrkeserfaring. 13 Kompetansekravene i en fremtidig masterutdanning i eiendom m\u00e5 derfor settes slik at kandidatene ogs\u00e5 er attraktive for andre arbeidsgivere innenfor eiendomsfaget. 4.3 Skal det tas hensyn til realkompetanse? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let vil etter hvert gj\u00f8re seg gjeldende n\u00e5r flere utdanningsl\u00f8p etableres og kandidatene har realkompetanse f.eks. i form av relevant yrkeserfaring. Dette vil s\u00e6rlig bli et 12 TNS Gallup (2006) Omd\u00f8mmeunders\u00f8kelse av Norges domstoler 13 Innstillingsr\u00e5det for dommere: Praksis-/policynotat, sist revidert januar 2011 s. 24, se 15\n\n397 sp\u00f8rsm\u00e5l hva ang\u00e5r jurister med f.eks. dommerfullmektigpraksis eller bred prosedyreerfaring fra jordskiftedomstolene. I en periode noe tilbake i tid var det ogs\u00e5 mange ingeni\u00f8rer ansatt i jordskiftedomstolene som gjennom permisjons- og stipendordninger fikk mulighet til \u00e5 utdanne seg til jordskiftekandidat (n\u00e5 master i eiendom). Skal dette kvalifisere til fritak i enkelte fag eller obligatorisk selvstendige arbeid? Prosjektgruppen mener realkompetanse vil ha et s\u00e5 mangfoldig og ulikt innhold at det vil v\u00e6re det vil v\u00e6re b\u00e5de vanskelig og uheldig \u00e5 innf\u00f8re dette som en fritaksgrunn. Det er ogs\u00e5 h\u00f8yst tvilsomt om det innenfor gjeldende regelverk kan gis denne type unntak knyttet til enkelte fag. Mastergradsforskriften legger til grunn at man kan i spesielle tilfelle godkjenne andre kvalifikasjoner, men at dette m\u00e5 v\u00e6re dokumenterbare kvalifikasjoner. Realkompetanse faller neppe inn under dette begrepet, men realkompetansen kan f\u00e5 betydning i forhold til f.eks. en eventuell senere utnevnelse som jordskiftedommer. 4.4 Etatsoppl\u00e6ring sett i forhold til mastergrad En av DAs viktigste oppgaver, er \u00e5 utvikle og legge til rette for gode og tidsmessige kompetansetiltak for ansatte i domstolene. For jordskiftedomstolene er det etablert en egen faggruppe som har til oppgave \u00e5 sikre at behov for kompetanse ivaretas p\u00e5 best mulig m\u00e5te innen de ulike fagomr\u00e5dene. I de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt et betydelig fokus p\u00e5 \u00e5 tilby jordskiftedommere og jordskiftedommerfullmektiger gode tiltak innenfor materielt jordskifte, alts\u00e5 innenfor selve fagomr\u00e5det jordskifte (verdsetting, skifteplanlegging mv.). DA har i samarbeid med representanter fra jordskiftedomstolene nylig utredet 14 fremtidig kompetansebehov og hvordan dette skal dekkes i de ulike fasene i av karrieren til en jordskiftedommer eller jordskiftedommerfullmektig. Kompetansearbeid har alltid hatt en sterk posisjon i jordskiftedomstolene og mye av kompetansehevende tiltak skjer ogs\u00e5 gjennom regionale kompetanseutvalg. Prosjektgruppen legger til grunn at den interne oppl\u00e6ringen som tilbys jordskiftedommere og jordskiftedommerfullmektiger samlet sett er strukturert og god. Tilbudet vil gjenspeile kompetansebehov i forhold til saksutviklingen, sakstyper og ikke minst faglige utfordrende problemstillinger. Slike interne tiltak m\u00e5 uansett sees p\u00e5 som et frivillig og supplerende etterutdanningstilbud til den basiskompetansen som m\u00e5 ligge i en master i eiendomsfag. 4.5 Hva skal man legge i begrepet Utdanning p\u00e5 mastergradsniv\u00e5? I de f\u00f8rende dokumenter, se pkt.2.4, er betydningen av at utdanningen m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 mastergradsniv\u00e5 tydelig understreket b\u00e5de fra departementet og i komitebehandlingen. Slik prosjektgruppen tolker begrepet, m\u00e5 dette inneb\u00e6re at ethvert utdanningsl\u00f8p m\u00e5 tilfredsstille de formelle krav til studiepoeng og selvstendig arbeid som ligger i 14 Domstoladministrasjonen Prosjektrapport Kompetansel\u00f8pet for jordskiftedommere og jordskiftedommerfullmektiger 16\n\n398 mastergradsforskriften. Avsluttet utdanning skal videre lede til at utdanningsinstitusjonen kan tildele en mastergrad, enten i et 5 \u00e5rs- eller 2 \u00e5rs-l\u00f8p (normert tid). P\u00e5 den annen side m\u00e5 man innfortolke et rom for at de ulike utdanningsinstitusjonene kan ha en noe ulikt faglig vinkling. En kan godt se for seg at en master fra HiB eller HiB/UiB vil ha et st\u00f8rre innslag av tekniske fag (landm\u00e5ling, GIS), mens en master utviklet ved UiT kan ha et st\u00f8rre fokus p\u00e5 reindrift og arktisk landbruk. Innenfor disse utgangspunktetene m\u00e5 det alts\u00e5 defineres en kjernekompetanse som alle m\u00e5 ha for \u00e5 tilfredsstille kompetansekravet til \u00e5 bli jordskiftedommer. I diskusjonen rundt hva man skal legge i dette begrepet, er det ogs\u00e5 reist sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til doble mastere. Dette gjelder alts\u00e5 en utdanningsgruppe som fra f\u00f8r har en master, f.eks. i rettsvitenskap eller arealplanlegging, og som \u00f8nsker \u00e5 ta en ny master for \u00e5 kvalifisere seg til jordskiftedommer. Det er s\u00e6rlig sp\u00f8rsm\u00e5let om kandidater som fra f\u00f8r har skrevet en masteroppgave, m\u00e5 skrive en ny masteroppgave for \u00e5 kunne f\u00e5 tildelt tittelen master i eiendomsfag, alternativt ta flere fag for \u00e5 oppfylle kravet til studiepoeng. Mastergradforskriften har f\u00f8lgende bestemmelse om krav til selvstendig arbeid: 6. Krav til selvstendig arbeid I mastergrad etter 3 og 5 skal det inng\u00e5 selvstendig arbeid av et omfang p\u00e5 minimum 30 studiepoeng. I mastergrad etter 4 skal det inng\u00e5 selvstendig arbeid av et omfang p\u00e5 minimum 20 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet skal vise forst\u00e5else, refleksjon og modning. Institusjonen fastsetter n\u00e6rmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utf\u00f8res individuelt eller av flere studenter. Etter henvendelse til UMB er prosjektgruppen kjent med ta det foreligger et vedtak 15 fra studienemnda ved UMB som legger til grunn at ved eventuelle doble grader, vil det v\u00e6re krav om at en ny masteroppgave skal inng\u00e5 i de 60 nye studiepoengene. Prosjektgruppen har valgt \u00e5 legge fram problemstillingen for NOKUT v/tilsynsavdelingen for vurdering. I mail av svarer NOKUT: Mastergradsforskriften stiller bare krav om at det m\u00e5 inng\u00e5 et selvstendig arbeid i mastergraden, som skal v\u00e6re mellom 30 og 60 studiepoeng. De integrerte mastergradene kan ha oppgave p\u00e5 20 studiepoeng. Forskriften stiller ikke andre krav til det selvstendige arbeidet, heller ikke om at oppgaven skal v\u00e6re faglig relevant for mastergraden. Av universitets- og h\u00f8yskoleloven (UH-loven) 3-5 har institusjonene f\u00e5tt fullmakter til \u00e5 gi fritak for fag/emner/eksamener som er avlagt ved andre institusjoner. Fritak gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av en faglig vurdering. Det betyr at den institusjonen som tilbyr utdanningskravet 15 Utfyllende bestemmelser vedtatt av studienemnda 7. Juni 2006, sist endret 17. april\n\n399 for jordskiftedommere (en eller annen form for mastergradsutdanning) kan gi fritak for det selvstendige arbeidet i mastergraden, p\u00e5 grunnlag av annet selvstendig arbeid. Om institusjonen kan gi fritak for masteroppgaven er alts\u00e5 et faglig sp\u00f8rsm\u00e5l passer den tidligere masteroppgaven faglig sett med l\u00e6ringsutbyttet for mastergradsstudiet i \u00abjordskiftefag\u00bb? UH-loven har forbud mot \u00e5 gi dobbel uttelling for fag/emner, men forbudet gjelder bare hvis de samme fagene/emnene brukes inn i en ny grad uten \u00f8vrige tillegg. Kunnskapsdepartementet har uttalt f\u00f8lgende i et brev fra 2006: \u00abForbudet mot dobbel uttelling gjelder innenfor en og samme grad. Det vil si at dersom faget oppfyller deler av kravene som stilles til en ny grad eller en ny fagutdanning, er ikke det at faget har f\u00e5tt uttelling tidligere til hinder for at faget inng\u00e5r i en ny grad eller en ny yrkesutdanning\u00bb. Slik vi tolker loven og forskriftene, s\u00e5 kan en student oppn\u00e5 en ny mastergrad (for eksempel i \u00abjordskiftefag\u00bb) ved \u00e5 \u00abgjenbruke\u00bb en tidligere mastergradsoppgave. Begrepet utdanning p\u00e5 mastergradsniv\u00e5 m\u00e5 etter prosjektgruppens syn tolkes dithen at, utdanningsl\u00f8pet m\u00e5 tilfredsstille de formelle krav til studiepoeng og selvstendig arbeid som ligger i mastergradsforskriften. Avsluttet utdanning skal videre lede til at utdanningsinstitusjonen kan tildele en mastergrad, enten i et 5 \u00e5rs- eller 2 \u00e5rs-l\u00f8p (normert tid). N\u00e5r det gjelder studenter med \"doble mastere \" anbefaler prosjektgruppen at det avlegges en ny mastergradsoppgave, men at det m\u00e5 ligge innenfor den enkelte utdanningsinstitusjons frihet til \u00e5 avgj\u00f8re hvor mange studiepoeng denne skal vekte. 4.6 Rolleavklaringer F\u00f8r man g\u00e5r n\u00e6rmere inn i detaljene, mener prosjektgruppen at det er viktig \u00e5 gi en beskrivelse av DA sin rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 fastsette kompetansekrav og hvordan denne rollen m\u00e5 sees i sammenheng med andre akt\u00f8rer sin rolle. DA sin rolle er bl.a. \u00e5 legge til rette for god rekruttering av kompetente medarbeidere til jordskiftedomstolene gjennom utlysninger og praktisk tilrettelegging av intervju mv. IR er et frittst\u00e5ende og uavhengig organ hvis hovedoppgave er \u00e5 gi innstilling til Kongen vedr\u00f8rende dommerutnevnelser. Til hjelp i sitt arbeid har IR utarbeidet et praksis- /policynotat som bl.a. beskriver kvalifikasjonskrav knyttet til dommerutnevnelser. N\u00e5r DA vedtar kompetansekrav til fremtidens jordskiftedommere, m\u00e5 dette innarbeides i IR praksis- /policynotat. Dette omtales n\u00e6rmere i pkt N\u00e5r DA vedtar hvilke kompetansekrav som m\u00e5 stilles til kandidater som \u00f8nsker \u00e5 bli jordskiftedommere, m\u00e5 dette ansees som et kvalifikasjonskrav knyttet til ansettelse/utnevnelse. Utdanningsinstitusjonene sin rolle er \u00e5 tilby en utdanning som tilfredsstiller kompetansekravene og som munner ut i en master i eiendom (tildele grader). Fordi dette m\u00e5 anses som et kvalifikasjonskrav knyttet til ansettelse/utnevnelse i en bestemt type stilling, faller kompetansekravene utenfor f.eks. Kunnskapsdepartementets formelle tilsyn og godkjenning. 18\n\n403 LEI101 Geografiske informasjonssystemer (GIS) LEI102 Matematikk BYG102 Statistikk og landm\u00e5ling LEI103 Arealforvaltning, eiendom og matrikkel 2. \u00e5r BYG109 Geografisk informasjonsanalyse 10 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng LEI104 Eiendomsdannelse og oppm\u00e5lingsforretning 10 studiepoeng LEI105 Eiendomslandm\u00e5ling BYG110 Vei og arealplanlegging LEI107 Ingeni\u00f8rlandm\u00e5ling LEI108 Sivilprosess og grunnerverv 3. \u00e5r LEI109 Jordskifte og verdsettelse Bacheloroppgave Sum obligatoriske emner 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 15 studiepoeng 145 studiepoeng Studiepoeng for kurs som inneholder elementer fra to eller flere fagomr\u00e5der er skj\u00f8nnsmessig fordelt p\u00e5 de ulike omr\u00e5dene. Oppsummert p\u00e5 de enkelte fagomr\u00e5der fordeler det seg slik: Eiendomsfag Juridiske fag Geomatikk Planfag, \u00f8konomi og matematikk Valgfag Hovedprosjekt Sum 30 studiepoeng 20 studiepoeng 47,5 studiepoeng 32,5 studiepoeng 35 studiepoeng 15 studiepoeng 180 studiepoeng Det er en rekke eksempler p\u00e5 studenter med 2- og 3-\u00e5rig utdannelse i jordskifte fra H\u00f8gskolen i Bergen som har s\u00f8kt p\u00e5 h\u00f8yere \u00e5rstrinn p\u00e5 UMB og tatt mastergrad i eiendom. De har f\u00e5tt individuelle studieplaner p\u00e5 henholdsvis 3 \u00e5r og 2 \u00e5r. I dag er det er mest relevant \u00e5 se p\u00e5 kombinasjonen 3 \u00e5r p\u00e5 H\u00f8gskolen i Bergen og 2 \u00e5r p\u00e5 UMB. De obligatoriske emnene som disse studentene m\u00e5 ta fordeler seg slik: 22\n\n411 jordskiftedomstolene tildeles nye arbeidsoppgaver som skissert, inneb\u00e6rer dette at jordskiftedomstolene m\u00e5 styrkes b\u00e5de m.h.t. kompetanse og bemanning. 8 Forslag til innhold i kjernekompetansen i master i eiendom Kjernekompetansen kan etter prosjektgruppens vurdering grupperes i f\u00f8lgende fire hovedomr\u00e5der; A) eiendomsfag, B) juridiske fag, C) geomatikk og D) samfunnsfag. Forklaring p\u00e5 hva som legges inn under de ulike begrepene, er tatt inn under de respektive bokstavpunktene. Skillet mellom de ulike fagomr\u00e5dene er ikke alltid helt entydig. Dette kapitlet i rapporten m\u00e5 for \u00f8vrig leses i sammenheng med rapportens kap. 5 og 7 hvor det g\u00e5s mer i detalj. Med utgangspunkt i de to studieoppleggene som foreligger i dag, den 5-\u00e5rige masteren p\u00e5 UMB og den kombinerte masteren hvor studentene g\u00e5r 3 \u00e5r p\u00e5 HiB og s\u00f8ker p\u00e5 h\u00f8yere \u00e5rstrinn p\u00e5 UMB, f\u00e5r vi f\u00f8lgende vektlegging av fagomr\u00e5der: Fagomr\u00e5de HiB + UMB UMB Eiendomsfag Juridiske fag Geomatikk 47,5 20 Samfunnsfag 32,5 35 Vitenskapsteori og - metode Valgfag Selvstendig avsluttende arbeid Sum Dette danner et godt grunnlag for \u00e5 vurdere omfang av kurs innenfor hovedomr\u00e5dene. Vi ser av sammenstillingen at det er en del forskjeller i faglig profil og vektlegging av fagomr\u00e5der. De st\u00f8rste forskjellene er: Kombinasjonsstudentene vil ha 27,5 studiepoeng mer geomatikk. Kombinasjonsstudentene vil ha 15 studiepoeng mer i selvstendig arbeid UMBs 5-\u00e5rige mater vil ha 15 studiepoeng mer i valgfrie fag UMBs 5-\u00e5rige master vil ha 10 studiepoeng mer eiendomsfag. Prosjektgruppen legger til grunn at mastergraden i eiendom avsluttes med et selvstendig arbeid, jf. ogs\u00e5 punkt 4.5. A) Eiendomsfag: Eiendomsfag vil utgj\u00f8re tyngdepunktet i masterutdannelsen og kompetansen skal ligge p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. Studentene m\u00e5 ha kunnskap om jordskifteloven, begrepene ved jordskifte og de 30\n414 mastergradsstudium at de har minst 75 studiepoeng eiendomsfag, 55 studiepoeng juridiske fag, 20 studiepoeng geomatikk og 45 studiepoeng samfunnsfag. Studenter med andre utdanningsl\u00f8p enn 5 \u00e5rig master i eiendom fra UMB eller kombinasjonen HiB og h\u00f8yere \u00e5rstrinn ved UMB, m\u00e5 dokumentere at de som et minimum har f\u00f8lgende studiepoeng: 75 studiepoeng i eiendomsfag, 55 studiepoeng i juridiske fag, 20 studiepoeng i geomatikk og 45 studiepoeng i samfunnsfag. 10 Forslag til forankring og kontroll med at kompetansekravene overholdes 10.1 Kontroll med at kompetansekravene overholdes utgangspunkt Slik prosjektgruppen ser det, m\u00e5 utgangspunktet v\u00e6re at det er utdanningsinstitusjonene som tildeler en mastergrad, jf. Lov om h\u00f8yskoler og universiteter 4-6. For DA m\u00e5 det v\u00e6re viktig at det etableres et system for forankring og kontroll slik at dette ikke p\u00e5f\u00f8rer DA en rolle som saksbehandler eller klageinstans. DA sin rolle m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 sikre at utdanningen har et faglig innhold og niv\u00e5 som gj\u00f8r at kandidatene til enhver tid har en kompetanse som jordskiftedomstolene har behov for. DA sin rolle m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 overv\u00e5ke kompetansebehovet bla. i lys av samfunnsutviklingen og saksutviklingen, sette dette inn i et faglig perspektiv, og kommunisere disse kravene mot utdanningsinstitusjonene som tilbyr denne utdanningen. Prosjektgruppen har i m\u00f8te med representant for NOKUT f\u00e5tt nyttige innspill og dr\u00f8ftet ulike alternative m\u00e5ter man kan se for seg at kompetansekravene skal kunne kontrolleres p\u00e5 Ulike alternative kontrollmetoder Alternativ 1 - Forskrift Det finnes i dag utallige forskrifter som regulerer ulike utdanningsl\u00f8p. Prosjektgruppen har sett p\u00e5 et par av disse; 32 FOR FOR om masterstudiet i \u00f8konomi og administrasjon ved Norges Handelsh\u00f8yskole om masterstudiet ved Arkitektur- og designh\u00f8yskolen Felles for disse forskriftene er at de er omfattende og regulerer alle sider ved studiesituasjonen fra begynnelse til slutt. I den grad kompetansekrav er tatt inn er dette kun en relativt liten og ubetydelig del av forskriften. 32 Se vedlegg 10 og 11 til rapporten 33\n\n415 Prosjektgruppen ligger til grunn at DA gjennom delegert fullmakt har kompetanse til \u00e5 utarbeide disse kravene I forskrifts form, men at LMD som \u00f8verste fagansvarlig for Jordskifteloven formelt sett m\u00e5 godkjenne forskriften. Fordelen med \u00e5 forankre dette i en forskrift er at det gir en god oversikt og kan virketidsbesparende for den som s\u00f8ker kunnskap om dette. Ulempene er at det krever en formell prosess for \u00e5 gjennomf\u00f8re endringer, gir lite fleksibelt og at slike prosesser tar tid. \u00c5 benytte forskriftsformen kan ogs\u00e5 virke un\u00f8dig autorit\u00e6rt i forhold til det gode samarbeidet DA \u00f8nsker \u00e5 ha til utdanningsinstitusjonene. Prosjektgruppen mener det er viktig \u00e5 medvirke til utdanningsinstitusjonenes frie stilling. Uten \u00e5 g\u00e5 inn i en n\u00e6rmere juridisk vurdering av om en beskrivelse av kompetansekravene tilfredsstiller kravene til \u00e5 bli forankret i en egen forskrift, mener prosjektgruppen at forskriftsformen ikke egner seg til dette form\u00e5let Alternativ 2 - Rammeplan Et annet mulig verkt\u00f8y er \u00e5 etablere en rammeplan for masterutdanningen i eiendom. En rammeplan er en forskrift som gjennom f\u00e5 bestemmelser setter rammer for en bestemt utdanning gjennom angivelse av fagkrets og studiepoeng. Det f\u00f8lger av Lov om universiteter og h\u00f8yskoler 3-2 (2) at det er kun departementet, i dette tilfelle Kunnskapsdepartementet, som har myndighet til \u00e5 fastsette slike planer. Siden DA ikke har formell kompetanse til \u00e5 fastsette rammeplaner, anses dette alternativet som uaktuelt Alternativ 3 - Retningslinjer for utdanningen kombinert med samarbeid og dialog med aktuelle utdanningsinstitusjoner Etter universitets- og h\u00f8yskoleloven 3-3 har institusjoner som er akkreditert som universitet, betydelig frihet til \u00e5 bestemme hvilke fag og emner som de vil undervise i innenfor de utdannelsene/gradene de tilbyr, og til \u00e5 fastsette studieplan for det faglige innholdet i studiene. Som nevnt tidligere, har det i realiteten ikke v\u00e6rt fastsatt formelle og skriftlige krav fra departementets side til det faglige innholdet i den jordskiftefaglige utdanningen p\u00e5 mastergradsniv\u00e5 ved UMB. Ved tidligere revisjon av studieplanen har UMB invitert ulike interessenter, herunder DA, til \u00e5 komme med innspill det faglige innholdet. Det har ogs\u00e5 blitt gjennomf\u00f8rt jevnlige m\u00f8ter mellom UMB og DA hvor ulike jordskiftefaglige temaer diskuteres, i tillegg til at det er en l\u00f8pende kontakt mellom UMB og DA. Det er prosjektgruppens inntrykk at samarbeidet mellom DA og den institusjon som i dag tilbyr graden master i eiendomsfag er godt. Et grunnleggende synspunkt i prosjektgruppen er at fastsettelsen av kompetansekravene og kontrollen med at disse overholdes ikke b\u00f8r g\u00e5 lenger enn det som er n\u00f8dvendig og tilstrekkelig. Det er videre viktig at eventuelle endringer i kompetansebehovene fanges opp 34\n\n417 arbeidstakerorganisasjoner. Vedtatte kompetansekrav p\u00e5 kommuniseres med alle disse gruppene p\u00e5 en dertil egnet m\u00e5te. Spesielt vil det v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 en dialog om kompetansekravene hos andre st\u00f8rre arbeidsgivere. Den etablerte arbeidet med studentgruppene (sommerjobb, stipend, Class Fronter, studentrepresentanter, karrieredager, utdanningsmesser mv.) m\u00e5 videref\u00f8res og det er naturlig at kompetansekravene gj\u00f8res kjent i dette arbeidet. De vedtatte kompetansekravene m\u00e5 innarbeides i IR sitt praksis- og policynotat. I intervjugruppens arbeid og saksframlegg for IR m\u00e5 kompetansekravene legges inn som et kontrollpunkt. Det m\u00e5 i dette arbeidet ogs\u00e5 utarbeides en standardformulering som bekrefter at kontrollen er gjennomf\u00f8rt. 36\n\n418 SAK 118/13: Utvikling av det fjerde doktorgradsomr\u00e5det 1. Dokumenter i saken 1. Skisse til et 4 Ph.d.-studie: Innovasjonspraksis i et profesjons- og samfunnsperspektiv (Vedlegg 1) 2. Styresak 10/2010 Endring av samansetjing av FoU-utvalet (Ref 2010/248) 3. Styresak 33/2010 Utvikling av doktorgradsomr\u00e5de (Ref 2008/4438) 4. Styresak 77/2010 Strategisk plan Slutthandsaming (Ref 08/4336) 5. M\u00f8tebok fra FoU-utvalgsm\u00f8te (Ref 2013/566) 6. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning (FOR ) 7. M\u00f8tebok fra FoU-utvalgsm\u00f8te (Ref 2010/483) 8. M\u00f8tebok for FoU-utvalgsm\u00f8te (Ref 2011/552) 2. Saken gjelder I styresak 10/2010 ble FoU-utvalgets mandat endret til \u00e5 inkludere arbeid knyttet til h\u00f8gskolens doktorgradsomr\u00e5der. FoU-utvalget skal f\u00f8lgelig 1. gi r\u00e5d til styret i arbeidet med utvikling av FoU/N-strategi, h\u00f8gskolens framtidige doktorgradsomr\u00e5de og overordna kriterium for FoU/N-verksemd 2. arbeide for at det vert etablert gode rammevilk\u00e5r og st\u00f8ttefunksjonar for utvikling av h\u00f8gskolens doktorgradsomr\u00e5de V\u00e5ren 2010 godkjente styret (sak 33/2010) profilen p\u00e5 de tre f\u00f8rste avdelingsvise doktorgradsomr\u00e5dene. Samtidig ble etablering av et fjerde program vurdert, og det ble p\u00e5pekt at det ville v\u00e6re naturlig at det fjerde doktorgradsomr\u00e5det kunne utvikles som et avdelingsovergripende program. P\u00e5 styrem\u00f8te 3. november 2010 (sak 77/2010) ble ny strategisk plan for H\u00f8gskolen i Bergen vedtatt. Denne presiserer at det skal utvikles et fjerde doktorgradsomr\u00e5de som skal v\u00e6re avdelingsovergripende og tverrfaglig. P\u00e5 rektoratets blogg v\u00e5ren 2013 inviterte rektor fagmilj\u00f8ene til \u00e5 presentere forslag til det fjerde doktorgradsomr\u00e5det p\u00e5 et arbeidsseminar 5. juni. F\u00f8lgende kriterier ble satt til programmet: \u00abeit fjerde doktorgradsprogram b\u00f8r famne breitt og aller helst vere forankra p\u00e5 alle tre avdelingane. \\[ \\] Vidare b\u00f8r programmet byggje p\u00e5 etablerte mastergradar og vere innretta slik at det ikkje konkurrerer med dei tre andre programma om knappe fagressursar. Til sist, og ikkje minst, programmet m\u00e5 vere samfunnsrelevant. Det m\u00e5, direkte eller indirekte, svare p\u00e5 sentrale utfordringar regionalt og nasjonalt i eit internasjonalt perspektiv.\u00bb (http://rektoratet.hib.no/2013/04/det-4-doktorgradsprogrammet-pa-tide-a-starte-planlegginga/) I FoU-utvalget 25. november 2013 (sak 24/2013) presenterte leder for Senter for Nyskaping Stig-Erik Jakobsen et forslag til et fjerde doktorgradsomr\u00e5de. Dette var basert p\u00e5 forslaget han presenterte p\u00e5\n\n419 seminaret 5. juni og som han da fikk godkjennelse fra rektoratet til \u00e5 arbeide videre med. FoUutvalget gjorde f\u00f8lgende vedtak: FoU-utvalget viser til premissene i saken, og tar saken til etterretning med f\u00f8lgende anbefaling: Utvalget anbefaler at det arbeides videre med forslaget til det fjerde doktorgradsomr\u00e5det med tanke p\u00e5 presentasjon av skisse for h\u00f8gskolestyret i desember. 3. Vurdering Denne vurderingen inneholder f\u00f8lgende: 3.1 Kriterier for det fjerde doktorgradsomr\u00e5det 3.2 Doktorgradsomr\u00e5dets forutsetning for \u00e5 m\u00f8te kriteriene for det fjerde doktorgradsomr\u00e5det 3.3 Videre arbeid 3.1 Kriterier for det fjerde doktorgradsomr\u00e5det I rektoratets oppfordring til \u00e5 komme med forslag til et fjerde doktorgradsomr\u00e5de ble f\u00f8lgende kriterier lagt til grunn: 1) Et fjerde doktorgradsprogram b\u00f8r fremme bredt og aller helst v\u00e6re forankret p\u00e5 alle tre avdelingene 2) Programmet b\u00f8r bygge p\u00e5 etablerte mastergrader og v\u00e6re innrettet slik at det ikke konkurrerer med de tre andre programmene om knappe fagressurser 3) Programmet b\u00f8r v\u00e6re samfunnsrelevant. Det m\u00e5, direkte eller indirekte, svare p\u00e5 sentrale utfordringer regionalt og nasjonalt i ett internasjonalt perspektiv I tillegg er det gjort endring i akkrediteringskravene fra NOKUT i forhold til det som ble presentert da Styret godkjente profil for de tre f\u00f8rste doktorgradsomr\u00e5dene (Sak 33/2010). En av endringene gjelder fagmilj\u00f8ets sammensetning: 4) Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 3, 3-1, tredje ledd, lyder: Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmilj\u00f8 tilsvarende minst 8 \u00e5rsverk med f\u00f8rstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Institusjonen m\u00e5 videre kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til \u00e5 knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i l\u00f8pet av fem \u00e5r etter oppstart. Institusjonen m\u00e5 kunne sannsynliggj\u00f8re at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmilj\u00f8 med minst 15 doktorgradsstudenter. 3.2 Doktorgradsomr\u00e5dets forutsetninger for \u00e5 m\u00f8te kriteriene for det fjerde doktorgradsomr\u00e5det Skisse til ph.d.-studiet Innovasjonspraksis i et profesjons- og samfunnsperspektiv presenteres i vedlegg 1. Forslaget setter hovedfokus p\u00e5 innovasjonspraksis med begrunnelse om at flere forskningsgrupper ved HiB jobber med innovasjon som forskningstema. Det foresl\u00e5tte studiet har s\u00e5ledes f\u00e5tt tittelen \u00abInnovasjonspraksis i et profesjons- og samfunnsperspektiv\u00bb som skal synliggj\u00f8re studiets flerfaglige profil og forankring i praksis- og profesjonsrettet forskning.\n\n420 F\u00f8lgende fagmilj\u00f8er er tenkt med inn i det foresl\u00e5tte doktorgradsomr\u00e5det: Senter for nyskaping (AI), Senter for omsorgsforskning (AHS), Institutt for sosialfag og vernepleie (AHS), Institutt for \u00f8konomisk-administrative fag (AI), Institutt for bio- og kjemiingeni\u00f8rfag (AI), Institutt for elektrofag og Senter for mat, helse og fysisk aktivitet (AL). I tillegg kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 inkludere andre milj\u00f8er. Det spesifiseres i skissen at b\u00e5de antall og gruppenes sammensetning vil f\u00e5 en fastere form gjennom utvikling av studiet. Med hensyn til kriteriet om forankring av det fjerde doktorgradsomr\u00e5det ved de tre avdelingene, fremg\u00e5r det ikke klart av skissen i hvilken grad ph.d.- studiet er tilfredstillende forankret i de tre respektive avdelingene. Med hensyn til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitets bidrag til et ph.d.-studie fremg\u00e5r det av senterets mandat at forskningsvirksomhet ikke skal finansieres gjennom senterets grunnbevilgning. Det m\u00e5 dermed unders\u00f8kes hvordan senteret kan bidra inn i et slikt studium. En viktig forutsetning er at programmet b\u00f8r bygge p\u00e5 etablerte mastergrader. F\u00f8lgende programmer skisseres: Innovasjon og entrepren\u00f8rskap realfaglig retning (AI), Undervannsteknologi (AI), Energi: termiske maskiner (AI) og Samfunnsarbeid (AHS). I forhold til kriteriet om ikke \u00e5 konkurrere med de tre andre ph.d.-studiene om fagressurser, er tre av fagpersonene som per i dag er tenkt inn i det fjerde ph.d.-studiet allerede involvert i andre ph.d.-s\u00f8knader. Skissen peker p\u00e5 samfunnsmessig relevans p\u00e5 flere m\u00e5ter: gjennom fokus p\u00e5 milj\u00f8utfordringer og hvordan bedrifter og offentlig sektor kan utvikle mer b\u00e6rekraftige og gr\u00f8nne innovasjoner gjennom fokus p\u00e5 utvikling av ny kunnskap om innovasjon og innovasjonsorganisering som kan styre virksomheters verdiskaping og konkurranseevne ivareta h\u00f8gskolens regionale ansvar som utdanningsinstitusjon tettere kobling mellom regionalt n\u00e6ringsliv og h\u00f8gskolen utfordringer offentlig sektor st\u00e5r ovenfor Skissen gir en oversikt over fagpersoner knyttet til ph.d.-studiet s\u00e5 langt. Denne best\u00e5r av 9 professorer, 2 professor II, 13 f\u00f8rsteamanuenser og 2 stipendiater. I vedlagte tabelloversikt er denne listen noe mer spesifisert. Ettersom Forskrift om kvalitet i h\u00f8yere utdanning stiller klare krav til fagmilj\u00f8ets sammensetning er det viktig \u00e5 f\u00e5 avklart i hvilken grad de nevnte fagpersonene har ledig kapasitet til \u00e5 bidra inn i programmet. Videre viser forskriften til at institusjonen m\u00e5 kunne sannsynliggj\u00f8re at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmilj\u00f8 med minst 15 doktorgradsstudenter. Det er derfor viktig \u00e5 f\u00e5 en oversikt over antall stipendiater som per i dag er tilknyttet fagmilj\u00f8ene som er tenkt inn i ph.d.-studiet, og en vurdering av potensialet for \u00e5 innhente ytterligere stipendiatstillinger p\u00e5 dette fagomr\u00e5det 3.3 Merknader og videre arbeid \u00c5 bygge opp et tverrfaglig doktorgradsomr\u00e5de som g\u00e5r p\u00e5 tvers av h\u00f8gskolens avdelinger er et krevende arbeid. Etablering av et nytt doktorgradsomr\u00e5de impliserer at alle involverte parter m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 sette av faglige ressurser til dette arbeidet b\u00e5de i form av undervisning, veiledning og drift (programutvalg og sentralt ph.d.-utvalg), at doktorgradsomr\u00e5de blir satset p\u00e5 som forskningsomr\u00e5de b\u00e5de i form av tildeling av FoU-tid og ved tilsetting av nye professorer og stipendiater. En grundig forankring av det foresl\u00e5tte doktorgradsomr\u00e5det i avdelingsledelsene og de\n421 ber\u00f8rte fagmilj\u00f8er, samt mulighet til \u00e5 avsette n\u00f8dvendige ressurser synes viktig for det videre arbeidet. I tr\u00e5d med vedtak i FoU-utvalget (FoU-sak 06/2010) b\u00f8r det fremmes et forslag til arbeidsgruppe og referansegruppe for utvikling av doktorgradsomr\u00e5det. Ettersom det fjerde doktorgradsomr\u00e5det skal v\u00e6re tverrfaglig og avdelingsovergripende b\u00f8r dette reflekteres i arbeidsgruppen og referansegruppen. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren vil komme tilbake til styret med en egen sak om dette. I tr\u00e5d med vedtak i FoU-utvalget (FoU-sak 08/2011) skal FoU-utvalget gis statusrapport og fatte vedtak med anbefalinger for framdriften i det videre arbeidet med utvikling av programmet. H\u00f8gskoledirekt\u00f8ren merker seg at et fjerde program som er overgripende over alle avdelingene trolig er mer krevende b\u00e5de i oppbygging, organisering og i ressursdisponering enn et program prim\u00e6rt utviklet innen en avdeling. Dersom styret \u00f8nsker at arbeidet fortsetter p\u00e5 bakgrunn av saken slik den er presentert, vil h\u00f8gskoledirekt\u00f8ren komme tilbake til en ressursavsetning til programmet ved fordeling av strategiske midler p\u00e5 budsjettet for Innstilling til vedtak: Styret viser til premissene i saken, og tar saken til etterretning med f\u00f8lgende anbefalinger: Det foresl\u00e5tte fjerde doktorgradsomr\u00e5det m\u00e5 forankres p\u00e5 alle niv\u00e5 ved avdelingene. Det etableres en arbeidsgruppe for utvikling av det fjerde doktorgradsomr\u00e5det basert p\u00e5 den fremlagte skissen. Arbeidsgruppens sammensetning m\u00e5 reflektere de involverte fagmilj\u00f8ene. Forslag til arbeidsgruppe fremmes for behandling i FoU-utvalget. Arbeidsgruppen gj\u00f8r en videre utredning av den faglige profilen til det fjerde ph.d.-studiet Bergen Audun Rivedal H\u00f8gskoledirekt\u00f8r Eirin Fausa Pettersen Forskningskoordinator\n\n422 Innovasjonspraksis i et profesjons- og samfunnsperspektiv Skisse til ph.d-studie, Kontakt: Stig-Erik Jakobsen Senter for nyskaping, AI\n\n423 1 1. Overordnet faglig perspektiv for satsingen Dette notatet gir beskrivelse av et initiativ som et tatt ved H\u00f8gskolen i Bergen for \u00e5 utvikle et \u00abfjerde\u00bb ph.d.-studie ved h\u00f8yskolen. V\u00e5r intensjon er \u00e5 etablere et ph.d.-studie med et hovedfokus p\u00e5 innovasjonspraksis. Ved HiB er det flere forskningsgrupper som p\u00e5 ulike m\u00e5ter, og med forskjellige perspektiver, jobber med innovasjon som forskningstema. Det drives eksempelvis en omfattende forskning p\u00e5 innovasjon i bedrifter, n\u00e6ringsklynger og innovasjonspolitikk ved Senter for nyskaping (Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning (AI)). Ved Senter for omsorgsforskning (Avdeling for helse og sosial (AHS)) er fokuset rettet mot innovasjon i offentlig sektor og s\u00e6rlig mot implementering av nye l\u00f8sninger innenfor helsesektoren (for eksempel omsorgsteknologi og hverdagsrehabilitering). P\u00e5 institutt for sosialfag og vernepleie (AHS) drives det forskning p\u00e5 utforming og leveranse av velferdstjenester p\u00e5 nye arenaer, mens profesjonsut\u00f8velse, samfunnsansvar og den innovative ingeni\u00f8r er sentrale tema i forskningen ved Institutt for \u00f8konomisk-administrative fag (AI). Videre har flere av instituttene ved Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning et fokus mot utvikling av teknologiske innovasjoner, mens det eksempelvis ved Avdeling for l\u00e6rerutdanning (AL) har v\u00e6rt drevet med forskning p\u00e5 nye innovative \u00e5 fremme folkehelse p\u00e5. I v\u00e5rt studium \u00f8nsker vi \u00e5 videreutvikle disse forskningsgruppene gjennom kompetansebygging og l\u00e6ring p\u00e5 tvers av grupper og fagdisipliner. Dette impliserer et ph.d.-studium med en flerfaglig profil, og hvor vi \u00f8nsker \u00e5 stimulere til tverrfaglig forskning. Vi mener at h\u00f8yskoler er spesielt godt egnet til \u00e5 utvikle slike studier, siden h\u00f8yskolenes profesjonsstudier har tradisjon for \u00e5 jobbe p\u00e5 tvers av fagdisipliner. I en norsk og internasjonal sammenheng blir ogs\u00e5 innovasjonsfeltet sett p\u00e5 som flerfaglig. Videre er innovasjon et fagomr\u00e5de som er tett koblet opp mot praksisfeltet, noe som inneb\u00e6rer et s\u00f8kelys p\u00e5 hvordan man kan nyttiggj\u00f8re forskningsbasert kunnskap. Ogs\u00e5 dette bidrar til \u00e5 gj\u00f8re temaet s\u00e6rlig egnet som studium ved en profesjonsh\u00f8yskole. Innenfor innovasjonsforskningen er man b\u00e5de opptatt av \u00e5 forst\u00e5 innovasjon, tilrettelegge for innovasjon og \u00e5 utvikle kunnskap om hvordan man kan gjennomf\u00f8re innovasjoner. Den tittelen vi har valgt for studiet, \u00abInnovasjonspraksis i et profesjons- og samfunnsperspektiv\u00bb, mener vi synliggj\u00f8r b\u00e5de studiets flerfaglige profil og dets forankring innenfor praksis- og profesjonsrettet forskning.\n\n\n\n424 2 Vi \u00f8nsker alts\u00e5 et studium som tar for seg ulike sider ved innovasjonspraksis i samfunnet og hvordan innovasjon er reflektert inn i ulike profesjonsutdanninger. En innovasjon inneb\u00e6rer at en ny ide eller en ny l\u00f8sning implementeres i organisasjoner eller introduseres i et marked. Det kan dreie seg om et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny organisasjonsform eller en ny teknologi. Det handler om at materielle og immaterielle ressurser kombineres p\u00e5 nye m\u00e5ter (Fagerberg 2005, Abelsen, Isaksen og Jakobsen 2013). Tradisjonelt har introduksjon av innovasjoner gjerne v\u00e6rt sett p\u00e5 som lineare prosesser, hvor man g\u00e5r fra en ide, som enten er erfaringsbasert eller forskningsbasert, og deretter videre til utvikling og implementering. V\u00e5r plattform er en helhetlig forst\u00e5else hvor b\u00e5de prosessen rundt det \u00e5 utvikle en innovasjon og innovasjonpraksisen i seg selv gj\u00f8res til gjenstand for kritisk dr\u00f8fting og analyse. V\u00e5rt utgangspunkt er at innovasjoner m\u00e5 forst\u00e5s som komplekse fenomen som b\u00e5de har en teknisk dimensjon, en organisatorisk dimensjon og en diskursiv dimensjon (Fl\u00f8ysand, Hidle og Jakobsen 2013). Den tekniske dimensjonen er knyttet til innovasjons materialitet, dvs. innovasjon som en fysisk gjenstand eller som en ny og bedre teknisk l\u00f8sning. Fig.1. Innovasjonskomplekset Den organisatoriske dimensjon handler for det f\u00f8rste om hvordan innovasjonsprosesser organiseres, ledes og fasiliteres. Begreper som kapabiliteter, nettverk, innovasjons- og teknologiledelse, innovasjonsmodeller og innovasjonsimplementering st\u00e5r her sentralt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a102ff47-1e3d-4207-86f3-dc371222411e"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article262985.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:32Z", "text": "# Pr\u00f8vekj\u00f8rt: Aston Martin DB7 V12 GT\n\n## DEN SISTE FINSLIPING\n\n### De gamle er eldst. Sjelden bekreftes denne klisjeen som n\u00e5r Aston Martin finsliper sin ti \u00e5r gamle DB7.\n\n\n\nIan Adcock / Lidvar Berge\n\n  - Vi Menn\n\nOppdatert 20.6.08\n\nPublisert 25.8.03\n\nDet er nesten vanskelig \u00e5 fatte at DB7, den mest suksessrike Aston Martin noensinne, er blitt 10 \u00e5r gammel. Det er faktisk solgt flere DB7 enn av alle foreg\u00e5ende modeller til sammen.\n\n\u00a0\nDet er riktignok bare tre \u00e5r siden V12-motoren ble klemt inn, n\u00e6r sagt med skohorn. Endelig fikk bilen fartsressurser som sto i stil med de yppige formene. DB7 V12 Vantage var navnet.\n\n\u00a0\nN\u00e5 er Vantage oppgradert til GT-spesifikasjoner. Personlig finner jeg navngivningen litt forvirrende. Historisk har nemlig toppversjonene fra Aston Martin hett Vantage, ikke GT. Kanskje er jeg en gammel grinebiter, men jeg foretrekker faktisk Vantage. GT-betegnelsen er etter hvert s\u00e5 utvannet at n\u00e6r sagt alt fra VW Lupo og oppover kan kalle seg det.\n\nSom \u00e5 forandre Mona Lisa\n\n\u00c5 klusse med Ian Callums originale DB7-design er som \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forbedre Mona Lisa. Det kan bare ikke gj\u00f8res. Selv om luftehullene med nettinggitter i panseret er greit, ser den matchende grillen i denne testerens \u00f8yne ut som om den er levert av en lokal bakg\u00e5rdstuner.\n\n\u00a0\nDe nye femeikers 18-tommersfelgene, som gj\u00f8r plass for st\u00f8rre Brembo-bremser, kan jeg derimot leve med. Disse bremsene og den lille spoilerleppa bak hinter om bilens potensial.\n\n\u00a0\nV12-maskinen, utviklet av Cosworth, er en verdig rival for n\u00e6r sagt enhver italiener. Oppjustering av motorstyringen har \u00f8kt effekten med 20 hk til 440. Kanskje ikke noe skremmende sprang, men kombinert med en lavere sluttutveksling er det nok til \u00e5 bringe bilen opp i den eksklusive \"911-kverke-klubben\". Tiden for 0-100 km/t kryper nemlig under 5 sekunder, og toppfarten ligger tett oppunder 300.\n\n\u00a0\nLikevel, den st\u00f8rste forandringen for b\u00e5de f\u00f8rer og kanskje spesielt tilskuere er eksosventilen fra Vanquish. Den lokker fram de mest fortryllende motortoner s\u00e5 snart turtallet er p\u00e5 vei opp.\n\n\u00a0\nAndre viktige forandringer er en AP Racing clutch, og ikke minst modifiseringene av understellet, utviklet av tidligere Lotus F1-f\u00f8rer John Miles. Kortere fj\u00e6rer, ny dempersetting og stivere bussinger i hjulopphenget og i opphenget av styringen gir \u00f8kt respons og feedback.\n\nFullblods GT\n\nDet hele summerer opp til en fullblods GT-vogn. Legg ut p\u00e5 din favorittlandevei, nyt draget i mellomregisteret, og du vil lure p\u00e5 hvorfor Aston Martin utstyrte bilen med stereoanlegg. Sl\u00e5 det av, og nyt den lokkende lyden. Ganske snart vil du n\u00e6rmest v\u00e6re forhekset og la pedalen vandre stadig lenger ned i teppet. Det presise girskiftet bidrar til \u00e5 toppe opplevelsen.\n\n\u00a0\nN\u00e5r du begynner \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 i svingene, verdsetter du virkelig DB7s modning. Bilen styrer presist inn, og antispinnsystemet tillater akkurat nok hjulspinn f\u00f8r det blander seg inn i leken. Sl\u00e5 det av, s\u00e5 kan du la hekken drifte i lett kontrollerbare sladder.\n\n\u00a0\nLikevel er ikke DB7 GT s\u00e5 kompromissl\u00f8st sportslig at den er en plage \u00e5 kj\u00f8re rolig i. Dualiteten mellom komfort og sport er en av bilens mange eksellente egenskaper.\n\n\u00a0\nEr det i det hele noe \u00e5 sette fingeren p\u00e5, m\u00e5 det v\u00e6re at snuten har en tendens til \u00e5 knele litt vel mye under bremsing. Eller er det bare jeg som kj\u00f8rer s\u00e5 ford\u00f8mt fort?\n\n\u00a0\nSelv om det har tatt Aston Martin et ti\u00e5r \u00e5 n\u00e5 den ultimate DB7, har det v\u00e6rt verdt \u00e5 vente p\u00e5. Det lover ogs\u00e5 sv\u00e6rt godt for dens etterf\u00f8lger, som slett ikke er langt unna.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1bfe43b-b32d-4062-b1e9-5049aa4aedbf"}
+{"url": "http://docplayer.me/902066-Barn-soker-foreldre-vi-soker-for-tiden-etter-foreldre-til-to-barn-fra-korea-en-gutt-fodt-i-oktober-2014-og-ei-jente-fodt-i-august-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:44Z", "text": "1 Mens vi venter Sommeren 2015 Kj\u00e6re alle dere som venter\\! N\u00e5 er sommeren her\\! Vi skriver juli, og vi vil benytte anledningen til \u00e5 \u00f8nske alle v\u00e5re s\u00f8kere en god sommer. I sekretariatet har vi n\u00e5 lagt feriekabalen. N\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ring av adopsjoner, s\u00e5 har ikke sommerferien noen innvirkning. Barn kommer til sine nye foreldre, ogs\u00e5 i fellesferien\\! Selv om bemanningen p\u00e5 kontoret vil v\u00e6re redusert i ferien, vil vi s\u00f8rge for \u00e5 ha en bemanning som sikrer saksgangen p\u00e5 alle land. S\u00e5 selv om den vanlige saksbehandleren ikke n\u00f8dvendigvis er til stede, kan dere v\u00e6re trygge p\u00e5 at det alltid er noen som vil ivareta deres sak. Ogs\u00e5 oversetterne trenger ferie, s\u00e5 det kan ta noe lengre tid med oversettelser p\u00e5 sommeren. Verdens Barn flyttet 1. juni inn i nye lokaler. V\u00e5r nye adresse er Briskebyveien 48, 0259 Oslo. Telefonnummeret til sentralbordet er det samme. Noen av saksbehandlerne har f\u00e5tt nye direktenumre. Sjekk v\u00e5re hjemmesider for oppdatert informasjon. Trenger nye s\u00f8kere Verdens Barn trenger nye s\u00f8kere som kan tenke seg \u00e5 adoptere barn fra Korea. Vi h\u00e5per derfor at s\u00f8kere registrert p\u00e5 andre land enn Korea vil vurdere \u00e5 bytte land, s\u00e5fremt man kvalifiserer for retningslinjene der. For mer informasjon, se eget avsnitt om Korea. Ta ogs\u00e5 gjerne kontakt med saksbehandler. Vi trenger ogs\u00e5 nye s\u00f8kere p\u00e5 Thailand, da spesielt s\u00f8kere som vil sende sin s\u00f8knad via sentralmyndighetene der. Antallet s\u00f8knader vi har f\u00e5tt lov \u00e5 sende per \u00e5r, har gradvis \u00f8kt, fra 3 s\u00f8knader i 2011, til 9 s\u00f8knader i Med unntak av det f\u00f8rste \u00e5ret, har vi hittil ikke klart \u00e5 oppfylle kvoten vi har blitt gitt. De tar i mot alle s\u00f8kerkategorier. Barn s\u00f8ker foreldre Vi s\u00f8ker for tiden etter foreldre til to barn fra Korea; en gutt f\u00f8dt i oktober 2014 og ei jente f\u00f8dt i august Alle s\u00f8kere som har en godkjenning i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), og som tilfredsstiller kravene koreanske myndigheter stiller, kan s\u00f8ke om \u00e5 adoptere disse barna. For informasjon vedr\u00f8rende krav, se v\u00e5r hjemmeside under kriterier og ventetider.\n\n\n\n2 Gutten er diagnostisert med hurtig hjerterytme (PSVT). Han er medisinert for dette. Jenta er f\u00f8dt i uke 34, og MR har avdekket periventrikul\u00e6r leukomalasi (PVL). Jenta har blitt fulgt opp blant annet pga. spastisitet i bena. Av hensyn til barna og deres integritet er vi sparsomme med opplysningene. S\u00f8kere som kan tenke seg \u00e5 vurdere \u00e5 adoptere ett av disse barna bes derfor ta direkte kontakt med oss for flere opplysninger. Interesserte kan kontakte Una Sveen for mer informasjon. Telefon eller epost Dersom man \u00f8nsker \u00e5 adoptere barn med spesielle behov, vil vi fremme saken for Faglig utvalg for adopsjonssaker. Dette er et utvalg som er oppnevnt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og best\u00e5r av lege, psykolog og psykiater. Inntil tre familier kan fremmes samtidig overfor Faglig utvalg. De velger da den familien de mener er best rustet til \u00e5 ta imot akkurat dette barnet. Gyldig godkjenning? Vi vil igjen minne alle s\u00f8kere om at dere selv er ansvarlige for at dere har gyldig godkjenning. Godkjenningen fra Bufetat m\u00e5 v\u00e6re gyldig til barnet har ankommet Norge. Vi ber derfor alle dobbeltsjekke dette, at godkjenningen dere har fortsatt er gyldig minimum 3-6 m\u00e5neder frem i tid. Stemmer ikke dette, ta kontakt med oss umiddelbart. Godkjenningen er gyldig i 3 \u00e5r. Fra 1. februar 2015 kan den forlenges med to \u00e5r (mot tidligere ett \u00e5r). Frist fra Bufetat for \u00e5 s\u00f8ke om forlengelse eller nytt forh\u00e5ndssamtykke er senest tre m\u00e5neder f\u00f8r forh\u00e5ndssamtykket utl\u00f8per. Alle p\u00e5krevde vedlegg m\u00e5 v\u00e6re vedlagt s\u00f8knaden n\u00e5r den sendes Bufetat. Da det kan ta tid \u00e5 innhente noen av disse, anbefaler vi at man starter innsamlingen av disse minimum fire m\u00e5neder f\u00f8r s\u00f8knaden skal v\u00e6re Bufetat i hende. Sjekk Bufetat sine hjemmesider for \u00e5 finne s\u00f8knadsskjema og hvilke dokumenter man m\u00e5 innhente. Familier som har f\u00e5tt ett \u00e5rs forlengelse f\u00f8r 1. februar 2015 m\u00e5 fremme ny s\u00f8knad innen tre m\u00e5neder f\u00f8r det fjerde \u00e5ret er ute. Dere kan med andre ord ikke s\u00f8ke om enda et ekstra \u00e5rs forlengelse. Vi \u00f8nsker alle v\u00e5re s\u00f8kere en riktig god sommer\\! Hilsen alle oss i Verdens Barn.\n\n\n\n3 THAILAND Hittil i \u00e5r har 12 barn kommet hjem til Norge fra Thailand. To av disse er via Department of Children and Youth (DCY), de \u00f8vrige via Holt Sahathai Foundation (HSF). S\u00e5 langt i 2015 har vi mottatt \u00e9n tildeling via sentralmyndighetene i Thailand. Hittil i \u00e5r har vi ikke mottatt noen tildeling fra HSF. S\u00f8knader via HSF Litt om tildelinger: Som sagt tidligere, har vi opp gjennom \u00e5rene oftest f\u00e5tt tildelinger med 3-6 m\u00e5neders mellomrom fra HSF. Men det kan ogs\u00e5 ta kortere, eller lengre tid. Den st\u00f8rste faktoren er hvor mange barn som til enhver tid trenger ny familie, og man har f\u00e5tt ordnet alt det formelle rundt frigivning til adopsjon. Hvor mange dette gjelder til en hver tid, og hvor lang tid det tar \u00e5 f\u00e5 avklart at et barn blir frigitt til adopsjon, kan som beskrevet nedenfor variere stort. Det siste dr\u00f8ye \u00e5ret har det stort sett v\u00e6rt lengre tid mellom tildelingene enn det som er mest vanlig. 17 familier har sin s\u00f8knad hos HSF per dags dato. Ytterligere to familier er godkjent og jobber med \u00e5 samle dokumentene som skal sendes dit etter godkjenning. HSF arbeider fortsatt med de tildelingene de signaliserte skulle sendes like f\u00f8r eller like etter nytt\u00e5r. Vi h\u00e5per vi mottar dem snart. Vi vet ikke hvor mange det er, eller hvem det gjelder. Som de fleste kanskje har f\u00e5tt med seg, fikk vi i 2014 \u00e5tte tildelinger via HSF. Dette er f\u00e6rre enn det vi ble forespeilet for 2014, og litt f\u00e6rre enn det som har v\u00e6rt vanlig de siste \u00e5rene. HSF har n\u00e5 signalisert at det er lite sannsynlig at antallet tildelinger i \u00e5r blir s\u00e6rlig h\u00f8yere enn i fjor. \u00c5rsaken til dette er at de i det siste har hatt relativt f\u00e5 barn som er frigitt for adopsjon, og frigivningsprosessen for enkelte av barna de har, har tatt lengre tid enn forventet. Litt om forventet ventetid fremover: I slutten av 2014, reduserte Verdens Barn antatt ventetid fra godkjenning til tildeling for nye s\u00f8kere, fra den gang ansl\u00e5tt ventetid m\u00e5neder, til m\u00e5neder. Dette blant annet ut fra forventet antall tildelinger fremover, og godkjenningstidspunkt/antatt godkjenningstidspunkt for v\u00e5re s\u00f8kere. Den nye informasjonen vi n\u00e5 har f\u00e5tt fra HSF inneb\u00e6rer dessverre at det mest sannsynlig likevel ikke vil bli en s\u00e5pass stor reduksjon i ventetid. Antatt ventetid fra godkjenning til tildeling fremover er derfor m\u00e5neder. Det vil fortsatt forekomme individuelle forskjeller. De fleste som har f\u00e5tt tildeling de siste \u00e5rene fra HSF, har f\u00e5tt tildeling etter m\u00e5neder, med et gjennomsnitt p\u00e5 to \u00e5r. Vi antar at dette gjennomsnittet ogs\u00e5 vil v\u00e6re gjeldende for de fleste av v\u00e5re n\u00e5v\u00e6rende s\u00f8kere. De fem familiene i \u00abventek\u00f8en\u00bb som har ventet lengst, har n\u00e5 ventet i 20 til 30 m\u00e5neder fra godkjenning. Litt om ventetid til hentereise Da vi ikke har f\u00e5tt flere reisebeskjeder siden forrige ventebrev, har vi heller ikke ny informasjon om ventetiden til hentereise siden den gang. Det jobbes fortsatt med \u00e5 f\u00e5 ned ventetid fra tildeling til hentereise. De fleste som fikk tildeling i l\u00f8pet av 2013, dro p\u00e5 hentereise m\u00e5neder etter tildeling. Gjennomsnittet var p\u00e5 16 m\u00e5neder. De som fikk tildeling i 2014, og har f\u00e5tt reisebeskjed, har reist etter m\u00e5neder. Gjennomsnittlig 14 m\u00e5neder. Vi h\u00e5per dette er\n\n\n\n4 starten p\u00e5 en positiv utvikling for \u00e5 f\u00e5 ventetiden ned til maksimalt 12 m\u00e5neder etter tildeling. Vi ber likevel de fleste innstille seg p\u00e5 at det fortsatt kan ta lengre tid til hentereise. De fleste f\u00e5r reisebeskjed 4-12 uker f\u00f8r de m\u00e5 befinne seg i Thailand. Litt om HSFs arbeid Holt Sahathai Foundations (HSF) hovedvirke er \u00e5 bist\u00e5 vanskeligstilte barn og deres familier. Hovedm\u00e5let er \u00e5 styrke familier slik at de kan ivareta barna sine, og st\u00f8tte barn og unge til en god oppvekst. Dette gj\u00f8res blant annet gjennom veiledning, foreldre/besteforeldregrupper med oppl\u00e6ring og r\u00e5dgivning, \u00f8konomisk st\u00f8tte, matleveringer til vanskeligstilte familier og tilbud i forhold til helse- og ern\u00e6ring. Veiledning for barn og ungdom, utdanningsstipend, arbeidstrening, barne- og ungdomsklubber, ekskursjoner og overnattingsturer tilbys ogs\u00e5. Flere hundre familier, og over tusen barn og unge, mottar slik bistand via HSF hvert \u00e5r. HSF bist\u00e5r ogs\u00e5 myndighetene p\u00e5 mange omr\u00e5der innenfor sosialt arbeid, oppl\u00e6ring og gjennomf\u00f8ring av dette. HSF bist\u00e5r ogs\u00e5 med utviklingsstimulerende aktiviteter for barn p\u00e5 offentlige barnehjem, og til barn som er innlagt p\u00e5 sykehus over lenge tid. For gravide har HSF blant annet tilbud om veiledning, bosted, yrkesoppl\u00e6ring og medisinsk oppf\u00f8lging, b\u00e5de under og etter graviditet. Flere hundre gravide kvinner f\u00e5r bistand fra HSF \u00e5rlig. De fleste av disse er enslige m\u00f8dre. I noen tilfeller blir barn forlatt, eller de som har omsorgen for barnet ser seg ikke i stand til \u00e5 ivareta barnet for en kortere eller lengre periode. Disse barna blir da ivaretatt av fosterfamilier. Dette gjelder ca. 350 barn \u00e5rlig. For de aller fleste finner man l\u00f8sninger hvor mor, far eller storfamilien p\u00e5 sikt blir i stand til \u00e5 ta barnet tilbake. I noen tilfeller blir adopsjon den permanente l\u00f8sningen for barnets omsorgssituasjon. Antall innenlandsadopsjoner i Thailand har v\u00e6rt stabilt lavt. De fleste barn som adopteres fra Thailand adopteres derfor til familier i utlandet. I noen tilfeller har mor allerede i f\u00f8rste kontakt med HSF, enten under graviditet eller etter at barnet er f\u00f8dt, kommet frem til at adopsjon er den beste l\u00f8sningen for barnet. Etter veiledning og oppf\u00f8lging, skriver mor da under p\u00e5 frigivelsespapirer for barnet. Er mor gift, m\u00e5 mors ektemann ogs\u00e5 oppspores og signere frigivningspapirer f\u00f8r man kan starte prosessen mot \u00e5 finne ny familie til barnet. Selv i tilfeller hvor dette er avklart tidlig, er det sjelden barna er under ett \u00e5r ved matching, grunnet lovverk, prosedyrer og rutiner som skal f\u00f8lges etter foreldre har samtykket til adopsjon. I en del tilfeller tar det lengre tid \u00e5 avklare barnets fremtidige oppvekstsituasjon. Dette kan v\u00e6re fordi mor, far eller andre slektninger i utgangspunktet jobber mot \u00e5 sette seg i stand til \u00e5 kunne ivareta barnet, eller man bruker tid p\u00e5 \u00e5 finne, opps\u00f8ke og avklare om det er slektninger som \u00f8nsker \u00e5 oppfostre barnet. Andre ganger tar avklaringen tid fordi den som har foreldreansvar for barnet, forsvinner sporl\u00f8st. Mye tid brukes da p\u00e5 \u00e5 finne disse, for \u00e5 f\u00e5 avklart barnets situasjon og fremtid. S\u00f8knader via sentralmyndighetene Thailandske adopsjonsmyndigheter forventer fortsatt at det i de fleste saker vil ta ca. 3 \u00e5r fra s\u00f8knaden er registrert hos Department for Children and Youth (DCY), til tildeling foreligger. Tidsanslag fra tildeling til hentereise er 2-4 m\u00e5neder. Ettersom de f\u00f8rste tildelingene fra DCY i denne runden f\u00f8rst kom siste del av fjor\u00e5ret, har det hittil v\u00e6rt for f\u00e5 tildelinger til \u00e5 danne et statistisk grunnlag. Men vi kan likevel nevne at s\u00e5 langt\n\n\n\n5 har det v\u00e6rt like mange som hovedsakelig har v\u00e6rt ivaretatt i fosterhjem, som p\u00e5 institusjon. Alle har s\u00e5 langt har bodd i samme provins i Nord-Thailand. De fleste som hittil har sendt s\u00f8knaden sin via DCY, har v\u00e6rt \u00e5pne for eldre barn, og/eller s\u00f8sken. Det er derfor ikke hensiktsmessig \u00e5 si noe om alderen p\u00e5 de barna som er tildelt, annet enn at det har v\u00e6rt i tr\u00e5d med aldersrammen den aktuelle familien har v\u00e6rt godkjent for. Som nevnt i sist ventebrev, kan det i noen tilfeller skje at barnets alder kan v\u00e6re litt h\u00f8yere enn aldersrammen man er godkjent for, fordi tidsperioden fra matching til tildeling har tatt lengre tid enn forventet, eller i tilfeller hvor man ikke har s\u00f8kere med den aldersrammen barnet er i. Dette gjelder spesielt s\u00f8skenadopsjon, hvor det ene barnet kan v\u00e6re litt eldre enn det andre barnet. Sende s\u00f8knaden til DCY eller HSF? Verdens Barn samarbeidet for mange \u00e5r siden b\u00e5de med HSF og sentralmyndighetene i Thailand om adopsjon. Etter hvert ble behovet for flere s\u00f8kere stor hos HSF, samtidig som den totale ventetiden hos sentralmyndighetene ble betraktelig h\u00f8yere, kontra ventetiden hos HSF. I mange \u00e5r ble derfor alle Verdens Barns s\u00f8knader til Thailand sendt bare til HSF. Det siste dr\u00f8ye ti\u00e5ret har adopsjonsverdenen endret seg betraktelig p\u00e5 mange omr\u00e5der. Generelt sett har antall adopsjoner verden over g\u00e5tt ned, samtidig som hver adopsjonsprosess har tatt betraktelig lengre tid. Ventetiden hos sentralmyndighetene i Thailand har holdt seg relativt stabil, mens ventetiden f\u00f8r tildeling hos HSF har \u00f8kt. I 2010 ble det derfor igjen aktuelt \u00e5 foresp\u00f8rre sentralmyndighetene om Verdens Barn kunne sende s\u00f8knader dit. Dette ble innvilget. Vi startet derfor opp igjen et direkte samarbeid med sentralmyndighetene i Thailand i 2011, og de f\u00f8rste tildelingene kom i Antallet s\u00f8knader vi har f\u00e5tt lov \u00e5 sende via sentralmyndighetene per \u00e5r, har gradvis \u00f8kt, fra 3 s\u00f8knader i 2011, til 9 s\u00f8knader i Med unntak av det f\u00f8rste \u00e5ret, har vi hittil ikke klart \u00e5 oppfylle kvoten vi har blitt gitt (ikke nok s\u00f8kere som \u00f8nsker \u00e5 sende sin s\u00f8knad via DCY). Hos sentralmyndighetene har de behov for s\u00f8kere som kan ta imot sm\u00e5 barn, st\u00f8rre barn, s\u00f8sken og s\u00f8kere som er \u00e5pne for barn med spesielle behov. Alle som har et forh\u00e5ndssamtykke for adopsjon av et barn fra Thailand, har slik anledning til \u00e5 sende sin s\u00f8knad dit. Som nevnt i innledende del av ventebrevet, h\u00e5per vi at flere av v\u00e5re s\u00f8kere velger \u00e5 sende sin s\u00f8knad til sentralmyndighetene, og at vi slik f\u00e5r oppn\u00e5dd kvotene v\u00e5re der. En ting er at vi i fremtiden kan f\u00e5 redusert v\u00e5re kvoter dersom disse over tid ikke fylles. Et viktigere forhold er at dersom de fleste velger \u00e5 sende sin s\u00f8knad til HSF, vil dette bidra til \u00e5 vedlikeholde, eller \u00f8ke ventetider f\u00f8r tildeling der. Grunnet tildelingssystemet hos sentralmyndighetene, vil ikke f\u00e6rre s\u00f8kere fra Verdens Barn forkorte ventetiden for de av v\u00e5re s\u00f8kere som har sendt s\u00f8knaden sin til sentralmyndighetene i s\u00e6rlig grad. I stedet vil barn som kunne ha kommet til norske familier, bli tildelt s\u00f8kere i andre land som har sendt sin s\u00f8knad det aktuelle \u00e5ret (ca. tre \u00e5r f\u00f8r). Total ventetid for s\u00f8knader via HSF og sentralmyndighetene er for tiden relativt likt, med litt st\u00f8rre individuelle forskjeller hos HSF enn hos DCY. Hos HSF er det kortere tid til man f\u00e5r vite hvem barnet er, men relativt lang tid deretter til man kan hente barnet. For s\u00f8knader via sentralmyndigheter er det lengre tid til tildeling, men deretter relativt kort tid til hentereise. \u00d8nsker dere \u00e5 snakke med oss om hvor s\u00f8knaden deres skal sendes, vennligst ta kontakt med saksbehandler.\n\n\n\n6 S\u00d8R-AFRIKA S\u00e5 langt i \u00e5r har det kommet 4 barn hjem fra S\u00f8r-Afrika. At vi ikke har f\u00e5tt s\u00e5 mange tildelinger de f\u00f8rste m\u00e5nedene i \u00e5r er helt normalt. Vanligvis blir de aller fleste adopsjonene gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av siste halv\u00e5r, og vi forventer flere tildelinger i l\u00f8pet av sommeren og h\u00f8sten. Vi ser at flere av barna som tildeles har helsemerknader enn tidligere. Dette kan v\u00e6re premature barn, eller andre medisinske eller sosiale utfordringer som kan kreve noe ekstra av foreldrene. Noen av sakene m\u00e5 behandles av Faglig utvalg for adopsjonssaker. Dette er et utvalg som er oppnevnt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og best\u00e5r av lege, psykolog og psykiater. De skal sikre at familien har de n\u00f8dvendige ressursene, og den n\u00f8dvendige forst\u00e5elsen av problemstillingen, til \u00e5 adoptere barnet. Som de fleste vet, s\u00e5 har det kommet en l\u00f8sning p\u00e5 den nye Immigrasjonsloven. Samme dag som vi fikk bekreftet at dette lar seg l\u00f8se i Norge med utstedelse av f\u00f8dselsattester, fikk vi kontrabeskjed fra S\u00f8r-Afrika. S\u00f8rafrikanske myndigheter har gitt et unntak for barn som skal adopteres til utlandet, slik at familiene kan forlate S\u00f8r-Afrika med de rettsdokumentene som blir utstedt av domstolen. Det betyr at familiene kan reise p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r. Etter alt \u00e5 d\u00f8mme blir det ikke lengre oppholdstid for familiene enn i dag, men de f\u00f8rste familiene som reiser i sommer vil nok bli bedt om \u00e5 ha fleksible billetter. N\u00e5 n\u00e5r vi g\u00e5r inn i sommersesongen her i Norge, har vi lyst til \u00e5 minne om at det motsatte er tilfelle i S\u00f8r-Afrika. P\u00e5 vinteren kan det v\u00e6re ganske kaldt og v\u00e5tt med temperaturer ned mot null grader, s\u00e6rlig i perioden juni - august. Flere av familiene som har hentet barn fra S\u00f8r-Afrika i denne perioden har blitt overrasket over hvor kj\u00f8lig det kan v\u00e6re, s\u00e6rlig om kvelden. Mange bygninger er heller ikke isolert. Det er derfor viktig \u00e5 ta med varme kl\u00e6r dersom man reiser p\u00e5 denne \u00e5rstiden\\! Stor arbeidsledighet har f\u00f8rt til en ny b\u00f8lge av voldshandlinger mot utlendinger i S\u00f8r-Afrika, lik den landet opplevde i Raseriet blir f\u00f8rst og fremst rettet mot innvandrere fra andre afrikanske land, som det er mange av i S\u00f8r-Afrika. S\u00f8r-Afrika er et av landene i verden som tar imot flest flyktninger. I 2013 var det registrerte asyls\u00f8kere i landet som venter p\u00e5 vedtak, men m\u00f8rketallene er langt st\u00f8rre. Millioner av mennesker har sneket seg over S\u00f8r-Afrikas grenser. Afrikas st\u00f8rste \u00f8konomi har lenge v\u00e6rt som en magnet for mennesker uten en fremtid i sitt hjemland. Urolighetene i S\u00f8r-Afrika er et trist utslag av de mange utfordringene dette landet st\u00e5r overfor, ikke minst arbeidsledighet hos enkelte grupper av befolkningen. 20 \u00e5r etter at demokratiet ble innf\u00f8rt i S\u00f8r-Afrika ligger arbeidsledigheten offisielt p\u00e5 om lag 25 prosent, men ansl\u00e5s uformelt til \u00e5 v\u00e6re hele 40 prosent. Over halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Dette dreier seg i overveiende grad om svarte s\u00f8rafrikanere. De er frustrerte og opplever en sinne og bitterhet fordi forventningene til det nye demokratiet som begynte for 20 \u00e5r siden, ikke har blitt oppfylt. Uroen i landet vil nok ikke p\u00e5virke adopsjonsprosessen, men er en s\u00f8rgelig p\u00e5minnelse om at S\u00f8r- Afrika fortsatt har en lang vei \u00e5 g\u00e5 i oppbyggingen av sitt land.\n\n\n\n7 S\u00d8R-KOREA Tre par har f\u00e5tt hentet hjem barnet sitt i \u00e5r. De siste kom hjem i midten av juni, ca. 5 uker etter at de deltok p\u00e5 rettsm\u00f8te i Seoul. F\u00e6rre barn hjem enn forventet er et resultat av mange m\u00e5neder med sv\u00e6rt liten aktivitet hos Ministry of Health and Welfare (MoHW), som behandler barnas utreisetillatelser (EP). Mer om dette under. Hittil i \u00e5r har \u00e5tte familier f\u00e5tt vite hvilket barn de skal bli foreldre til, hvorav de siste tre i juni. Vi har opplevd st\u00f8rre grad av tildelinger utenom godkjentrekkef\u00f8lgen, som kan gi st\u00f8rre individuelle variasjoner i ventetid enn tidligere. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt flere barn med spesielle behov enn p\u00e5 lenge, som Holt \u00f8nsker at vi skal finne en familie til, og litt mindre bevegelse p\u00e5 ventelisten enn vi hadde trodd ved inngangen av \u00e5ret. Vi velger likevel \u00e5 beholde estimatet p\u00e5 ca m\u00e5neder for nye s\u00f8kere, for vi har sv\u00e6rt f\u00e5 godkjente s\u00f8kere som venter tildeling, og ogs\u00e5 f\u00e5 par under utredning. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det alltid vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 estimere ventetid, og at det vil kunne v\u00e6re de som kan vente lengre. N\u00e5r det gjelder barna vi s\u00f8ker etter foreldre til, vennligst se informasjon tidligere i brevet. Per i dag er det 17 godkjente par som venter tildeling. Flere av disse oppfyller kravene Korea stiller f\u00f8rst i l\u00f8pet av 2016/2017. Det har v\u00e6rt et mindre tilsig av nye s\u00f8kere enn vi hadde h\u00e5pet p\u00e5, og behovet for nye s\u00f8kere er like stort. \u00c5rsaken til f\u00e5 nye s\u00f8kere er hovedsakelig den lange ventetiden etter tildeling. Dette er sv\u00e6rt forst\u00e5elig, og det er den delen av ventetiden som for mange fortoner seg som den vanskeligste. Vi h\u00e5per likevel at omsorgen barna f\u00e5r i ventetiden frem til hentereise appellerer til flere, og gj\u00f8r Korea til et reelt alternativ. Alle barna bor i fosterhjem helt fra inntak til de kan reise til sin nye familie. De f\u00e5r ogs\u00e5 en tett helsemessig oppf\u00f8lging. Som nevnt innledningsvis har det v\u00e6rt en lang periode med lite aktivitet hos MoHW. Det kom 5 etterlengtede innsendelser 16. juni, etter en periode p\u00e5 10 m\u00e5neder med kun 5 innsendelser. De som hadde ventet lengst blant innsendelsene 16. juni fikk tildeling i april De som n\u00e5 venter p\u00e5 innsendelse, som har ventet lengst, fikk tildeling i august Ettersom vi n\u00e5 har erfart tregere saksbehandlingstid enn tidligere hos MoHW, velger vi \u00e5 sette opp ventetiden for nye s\u00f8kere til ca m\u00e5neder etter tildeling. Tregheten har ikke kun v\u00e6rt med hensyn til innsendelser, men ogs\u00e5 selve saksbehandlingstiden for behandlingen av utreisetillatelser. I fjor l\u00e5 saksbehandlingstiden p\u00e5 ca. 2-3 m\u00e5neder, det samme for to saker som ble utstedt i hhv. januar og mars i \u00e5r. Men s\u00e5 ble det utstedt EP f\u00f8rst i forrige uke for de som fikk saken sendt inn i slutten av januar i \u00e5r. Vi h\u00e5per inderlig at dette ikke blir representativt for tiden fremover, men akkurat n\u00e5 er dette en realitet alle m\u00e5 forholde seg til. En lengre periode med stillstand vil ikke p\u00e5virke alle som venter likt, forutsatt at tempoet tar seg opp igjen. Vi \u00f8nsker likevel at alle har worst case i bakhodet, og det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske at innsendelsene ikke skjer kronologisk etter tildelingstidspunkt. De vanligste \u00e5rsakene til prioritet er at barna har en eller annen helseutfordring, eller at det er litt eldre barn. Det er ogs\u00e5 slik at saker kan f\u00e5 prioritet i form av raskere saksbehandling for MoHW. Dette vet man ikke p\u00e5 forh\u00e5nd, og det er heller ikke slik at alle eldre barn/barn med spesielle behov vil f\u00e5 prioritet. Etter utstedelse av EP venter dessverre flere m\u00e5neder hos domstolen. Paret som kom hjem i slutten av juni fikk saken sendt til domstolen i slutten av januar. Det lengste hittil har v\u00e6rt et par saker der det tok i overkant av 6 m\u00e5neder hos domstolen, mens det for flere andre har tatt ca. 3-4 m\u00e5neder.\n\n\n\n8 Flere sp\u00f8r hva vi tror om tiden fremover, og hvor lang resterende ventetid kan tenkes \u00e5 bli for dem. Her er svaret at vi ikke vet, og vi \u00f8nsker heller ikke \u00e5 spekulere. Det eneste vi kan gj\u00f8re er \u00e5 vise til hvordan det har v\u00e6rt, men ogs\u00e5 hva vi h\u00e5per p\u00e5. N\u00e5r det gjelder sistnevnte er h\u00e5pet at Ministry kan gi etter for press fra media, adopsjonsorganisasjonene i Korea, organisasjonene som samarbeider med Korea og deres lands myndigheter. Det er ogs\u00e5 h\u00e5p om at ratifisering av Haagkonvensjonen ogs\u00e5 kan legge press p\u00e5 myndighetene, for det er \u00e5penbart ikke i barnets beste at det er s\u00e5 lang ventetid. Barna har det veldig bra i fosterhjemmene, men b\u00f8r f\u00e5 starte sitt nye liv med sin nye familie s\u00e5 raskt som mulig. Videre h\u00e5per vi at omorganisering hos domstolen etter hvert vil gi effekt. N\u00e5r det gjelder den lange ventetiden etter tildeling, tar vi med at de av dere som \u00f8nsker det gjerne kan sende flere gaver i denne perioden. Tidligere har signalene g\u00e5tt p\u00e5 at det kan v\u00e6re greit \u00e5 begrense litt pga. merarbeid for Holt, men de har forst\u00e5else for at dette kan v\u00e6re godt for mange. Send ogs\u00e5 gjerne flere bilder av dere selv underveis. Disse brukes flittig For de av dere som har behov for \u00e5 holde litt avstand i ventetiden, og derfor begrense gaver, er det ogs\u00e5 helt greit og fullt forst\u00e5elig. Til de av dere som har f\u00e5tt tildeling, minner vi avslutningsvis om at dere i tillegg til gyldighet p\u00e5 godkjenningen m\u00e5 holde \u00f8ye med at aldersrammen er korrekt sett opp mot alder p\u00e5 barnet dere venter p\u00e5.\n\n\n\n9 KINA S\u00e5 langt i \u00e5r har det kommet hjem 1 barn fra Kina. Kinesiske adopsjonsmyndigheter har tildelt barn til alle familier som er logget inn (LID) til og med 30. desember Det g\u00e5r fortsatt sv\u00e6rt lang tid for hver gang CCCWA annonserer nye LID datoer, og vi f\u00e5r ingen nye beskjeder fra Kina om hvordan prognosene for tildelinger fremover vil se ut. Per i dag er det 8 \u00e5r og 6 m\u00e5neders ventetid fra man har sendt ned s\u00f8knaden til CCCWA og til man f\u00e5r en tildeling. Det ser dessverre ut til at ventetiden vil fortsette \u00e5 \u00f8ke fremover. Vi er i kontakt med CCCWA med jevne mellomrom, men f\u00e5r den samme beskjed hver gang. Ingen kan si noe om ventetiden, bortsett fra at det er f\u00e6rre barn som blir frigitt for adopsjon til utlandet og flere innenlandsadopsjoner. Special Focus og 72-timersprogrammet baserer seg p\u00e5 at kinesiske adopsjonsmyndigheter legger ut informasjon om aktuelle barn med spesielle behov p\u00e5 sin intranettside. Denne er \u00e5pen for adopsjonsorganisasjoner i hele verden som er godkjent for \u00e5 formidle barn med spesielle behov fra Kina. De fleste medisinske problemstillinger og aldersgrupper kan forekomme i begge programmene. Verdens Barn jobber fremdeles med disse programmene, og vil legge ut informasjon om barn vi mener kan v\u00e6re aktuelle for v\u00e5re s\u00f8kere. Dessverre er det slik at det er mange barn med sv\u00e6rt store helseutfordringer. Verdens Barn har imidlertid andre land som vi samarbeider med, som fra tid til annen sp\u00f8r oss om vi kan finne forelde til barn med spesielle behov. Dette er ofte barn med helseanmerkninger. Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re barn som er eldre enn den aldersrammen s\u00f8kerne p\u00e5 det aktuelle landet er godkjent for. Vi vet at enkelte s\u00f8kere p\u00e5 Kina kan v\u00e6re aktuelle for \u00e5 adoptere disse barna. P\u00e5 grunn av den lange ventetiden i Kina har flere av kinas\u00f8kerne blitt eldre i l\u00f8pet av prosessen. Noen av s\u00f8kerne er derfor \u00e5pne for \u00e5 adoptere litt eldre barn, slik at aldersforskjellen mellom barn og foreldre ikke blir s\u00e5 stor. Ta gjerne kontakt med oss dersom det er aktuelt for dere \u00e5 adoptere et eldre barn fra et av v\u00e5re andre samarbeidsland. F\u00f8lg ogs\u00e5 med p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside under \u00abbarn s\u00f8ker foreldre\u00bb. Det er fremdeles viktig at alle s\u00f8kere passer p\u00e5 at deres godkjenning er gyldig. Er dere usikker p\u00e5 n\u00e5r den g\u00e5r ut, eller har noen sp\u00f8rsm\u00e5l rundt dette, er det bare \u00e5 ta kontakt med oss. Har dere andre ting dere lurer p\u00e5, eller bare vil snakke om saken deres, er det bare \u00e5 ringe oss.\n\n\n\n10 INDIA Det har ikke kommet noen barn fra India s\u00e5 langt i \u00e5r, og heller ingen barn er tildelt. Grunnet den vanskelige situasjonen i India er Verdens Barn sv\u00e6rt forsiktige med \u00e5 anbefale nye s\u00f8kere p\u00e5 dette landet. Et unntak er indere som er bosatt i Norge, da disse vil bli gitt prioritet i India. Vi samarbeider som de fleste vet n\u00e5 direkte med indiske adopsjonsmyndigheter (CARA) om adopsjon. To familier er logget inn i indiske myndigheters intranettsted CARING. Disse har f\u00e5tt godkjent sin s\u00f8knad av CARA og f\u00e5tt beskjed om hvilket barnehjem s\u00f8knaden er sendt til. Ventetid frem til tildeling er uviss. Dette vil variere mye fra sak til sak og fra organisasjon til organisasjon. Generelt kan vi si at vi hittil har f\u00e5tt lite informasjon fra de organisasjonene v\u00e5re s\u00f8kere n\u00e5 har f\u00e5tt sin s\u00f8knad sendt til. Signalene vi s\u00e5 langt har f\u00e5tt tilsier imidlertid at utenlandske s\u00f8kere uten tilknytning til India normalt vil f\u00e5 tildelt et barn med en eller annen form for spesielle behov, og/eller et eldre barn. Man m\u00e5 derfor forvente at en tildeling f\u00f8rst m\u00e5 godkjennes av Faglig utvalg i Norge. Dette er et utvalg som er oppnevnt av Barne- og familiedepartementet, og best\u00e5r av lege, psykolog og psykiater. Utvalget vurderer alle saker som ang\u00e5r barn med spesielle behov, og skal ta stilling til om den aktuelle familien har de n\u00f8dvendige ressursene til \u00e5 ivareta behovene til det konkrete barnet. Som nevnt tidligere, er det av den grunn viktig at alle v\u00e5re Indias\u00f8kere har gjennomf\u00f8rt adopsjonsforberedende kurs. I tillegg til at kurset er nyttig, er ogs\u00e5 v\u00e5r erfaring at Faglig utvalg legger stor, og i noen saker avgj\u00f8rende, vekt p\u00e5 om s\u00f8kerne har gjennomf\u00f8rt adopsjonsforberedende kurs. Vi anbefaler derfor p\u00e5 det sterkeste at de av dere som ikke alt har deltatt p\u00e5 dettemelder seg p\u00e5 adopsjonsforberedende kurs. Fortl\u00f8pende p\u00e5melding kan gj\u00f8res p\u00e5 Bufetat sine hjemmesider:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0eb16da5-fe89-4448-b9dd-c18553c61537"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/article929719.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:18Z", "text": "## Vi elsker Gigi Hadid\\!\n\n\n\nGigi Hadid gj\u00f8r det bra som modell om dagen. \u00a9 Getty Images\n\nElen Kristvik,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 9.10.14\n\nBernard Fitzwalter\n\n#### Det st\u00e5r i stjernene\n\nHeftige romanser eller forfremmelse p\u00e5 jobb i sikte? Sjekk ut ditt \u00e5rshoroskop for 2017\\!\nGigi Hadid (19) er datteren av *The Real Housewives of Beverly Hills*-fruen Yolanda Foster, og det var ogs\u00e5 p\u00e5 denne tv-serien vi f\u00f8rst ble introdusert for hennes gryende modellkarriere. Noen \u00e5r er g\u00e5tt siden det, og n\u00e5 er Gigi en av de mest fremadstormende modellene i bransjen.\n\nDenne sesongen har hun blant annet g\u00e5tt visninger for motehus som Chanel og Marc Jacobs.\n\n19-\u00e5ringen har tidligere gjort en kampanje for Tom Ford, og er med i neste \u00e5rs Pirelli-kalender.\n\nGigi stil gjenspeiles av alderen hennes - den er ungdommelig og b\u00e6rer preg av b\u00e5de farger og m\u00f8nstre, samt mer rocka elementer som skinn, jumpsuits og denim.\n\nHun veksler mellom en mer rocka og klassisk stil, med skinn og avslappa t-skjorter, pilotbriller, striper og bl\u00e5 denim.\n\nScroll deg nedover, og la deg inspirere av Gigis mange antrekk\\!\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68213c9e-5396-45b7-b095-0331ab937668"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Sarkisla+hoteller-hotels/sark-mermer-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:58Z", "text": "# SARK MERMER HOTEL     \n\n##  SARK MERMER HOTEL - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer  typen Rimelig, SARK MERMER HOTEL har alle former for komfort som: n.a.. Hotellet ligger 6 minutter til fots fra sentrum i HARMANTEPE MEVKI BEST SIGARA FABRIKASI KARSISI NO 21 MERKEZ BITLIS syd\u00f8st i Sarkisla, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.   \n\nSARK MERMER HOTEL type(r): **Rimelig**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e5fa212-5aa4-4f27-8f5a-a88ad4653304"}
+{"url": "http://docplayer.me/284738-Horing-nou-2014-14-fagskolen-et-attraktivt-utdanningsvalg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:47:04Z", "text": "\n\n2 Virke st\u00f8tter ikke f\u00f8lgende forslag: - \u00c5 bruke gradsbetegnelsen fagskolekandidat - \u00c5 legge opptak til fagskoler under en sentral administrativ enhet - At staten b\u00f8r sette i gang en kartlegging av i hvilken grad virksomheter og bedrifter har strategier og kartlegginger av behov for etter- og videreutdanning Fagskoleutdanningenes rolle i utdanningssystemet og fagskolene som kompetanseleverand\u00f8rer til arbeidslivet Tre typer terti\u00e6r utdanning En av de viktigste utfordringene som utvalget vier mye oppmerksomhet er behovet for en helhetlig nasjonal utdanningspolitikk p\u00e5 terti\u00e6rt niv\u00e5. Virke har lenge forfektet en grunnleggende tanke om at terti\u00e6rt niv\u00e5 i Norge best\u00e5r av tre ulike typer utdanninger: En akademisk orientert, en profesjonsorientert og en yrkesorientert. En god utdanningspolitikk m\u00e5 bygge p\u00e5 en likeverdighet mellom disse tre typene utdanning, men med klare distinksjoner mellom utdanningstypenes egenart og funksjon. F\u00f8rst og fremst vil ulik orientering p\u00e5 utdanningene ha konsekvens for hva som vil bli vurdert som relevant og hvordan kvalitet i utdanningene blir beskrevet. Sett fra arbeidslivet er alle tre utdanningstypene n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at virksomhetene og de ansatte har kompetansen som skal sikre konkurransekraft, produktivitet og utvikling. Vi trenger utdanninger som f\u00f8lger forskningsfronten, men i like stor grad m\u00e5 vi ha utdanninger som reflekterer stadig skiftende kompetansebehov for mestring av vitale arbeidsfunksjoner. H\u00f8yere utdanning m\u00e5 gi progresjon i l\u00e6ringsprosesser og l\u00e6ringsutbytter som styres av det enkelte fag eller fagomr\u00e5des egenart, men ogs\u00e5 utdanninger som bygger opp tverrfaglige kompetanser rettet mot arbeidsfunksjoner og yrkesut\u00f8velse. Det er i dette rammeverket fagskoleutdanningene som per definisjon er yrkesorienterte m\u00e5 styrkes og bli et like naturlig valg for studentene som andre typer terti\u00e6r utdanning. Rekruttering og overganger Alle typer terti\u00e6r utdanning b\u00f8r i prinsippet kunne rekruttere b\u00e5de fra allmennfaglige og yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er viktig for \u00e5 skape fleksible systemer med tanke p\u00e5 ulike l\u00e6ringsveier med muligheter for gjensidige overganger. Utvalgets rapport tar et n\u00f8dvendig oppgj\u00f8r med forestillingene om at fagskoleutdanninger bare er for de med formell yrkesfaglig bakgrunn, eller at de bare er en vei til annen h\u00f8yere utdanning. Et av de viktigste tiltakene i rapporten er \u00e5 skape gjensidige overgangsordninger p\u00e5 systemniv\u00e5 mellom ulike typer terti\u00e6r utdanning. En helhetlig utdanningspolitikk p\u00e5 terti\u00e6rniv\u00e5et kan ikke baseres p\u00e5 overgangsordninger p\u00e5 institusjonsniv\u00e5 eller p\u00e5 bruk av realkompetansevurdering, og ordningene m\u00e5 gi likeverdige insentiver til overganger begge veier. I sammenheng med dette vil vi peke p\u00e5 at terti\u00e6r utdanning ogs\u00e5 har et viktig samfunnsmandat i \u00e5 fremme livslang l\u00e6ring. Virke ser at fagskoleutdanningene er spesielt godt egnet til \u00e5 im\u00f8tekomme dette mandatet. Yrkesorienteringen av utdanningene og fleksibiliteten i tilbud og opptaksgrunnlag gir en n\u00e6rhet og relevans til arbeidslivet. Dette gj\u00f8r utdanningene tilgjengelige for slik at de kan brukes til videreutdanning og kompetansebygging p\u00e5 dette niv\u00e5et i utdanningssystemet\n\n\n\n3 Finansiering og forvaltning Vi tror utvalget har rett i at likeverdighet og en helhetlig politikk for terti\u00e6r utdanning kan skapes gjennom \u00e5 ha samme forvaltningsniv\u00e5, en finansieringsmodell som er bygget opp p\u00e5 tiln\u00e6rmet samme m\u00e5te, og med samme prosedyrer for godkjenning av utdanninger og kvalitetssystemer. Det er ogs\u00e5 viktig med gode overgangsordninger mellom ulike typer utdanninger p\u00e5 terti\u00e6rt niv\u00e5. Disse overgangene m\u00e5 utvikles slik at studenter har like gode muligheter til \u00e5 ta med l\u00e6ringsutbytter fra en type utdanning og f\u00e5 dem verdsatt som del av en kvalifikasjon i en annen type utdanning. Det er l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene og forst\u00e5elsen av l\u00e6ringsutbytter som er n\u00f8kkelen for slike overgangssystemer. Diskusjonen om studiepoeng og fagskolepoeng dreier seg egentlig bare om studentenes arbeidsinnsats i de tre ulike typene utdanninger kan uttrykkes med samme poengsystem. For Virke er det helt klart et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 et enhetlig poengsystem for all terti\u00e6r utdanning, i tr\u00e5d med tanken om likeverdighet mellom utdanningene. Virke slutter seg til utvalgets dr\u00f8fting av finansiering og finansieringsmodell og de tiltak de anbefaler. Den anbefalte modellen for finansiering er helt i tr\u00e5d med det innspillet Virke ga til utvalget, og vi er derfor godt forn\u00f8yd med at denne modellen er blitt vurdert som den beste og mest hensiktsmessige. Det er helt avgj\u00f8rende at ogs\u00e5 denne sektoren i utdanningssystemet blir tatt p\u00e5 alvor og f\u00e5r en helhetlig modell for finansiering som omfatter alle typer godkjente utdanninger og tilbydere. En satsing og styrking m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00f8lges opp av bedre rammebetingelser og friske midler slik utvalget p\u00e5peker. Framtidens fagskoler Utvalget gj\u00f8r grundige analyser av utdanningskvalitet og robusthet, og har mange konkrete forslag til hvordan fagskolene kan styrkes p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Virke st\u00f8tter fullt ut m\u00e5lsettingene i rapporten, men virkemidlene for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingene m\u00e5 dr\u00f8ftes n\u00e6rmere. For det f\u00f8rste vil vi foresl\u00e5 at det settes i gang en prosess som g\u00e5r i dybden p\u00e5 \u00e5 definere utdanningskvalitet i fagskolen, tilsvarende det utredningsarbeidet som er igangsatt for de profesjonsrettede og akademisk orienterte utdanningene. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi f\u00e5 en helhetlig forst\u00e5else av utdanningskvalitet i terti\u00e6rutdanningene i Norge For det andre m\u00e5 fagskoleutdanninger som ikke tilbys av akkrediterte institusjoner ivaretas og kvalitetssikres p\u00e5 en god m\u00e5te. Vi kan ikke se at utvalget tar opp dette anliggende i tilstrekkelig grad. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 sikre et mangfold b\u00e5de av tilbydere og utdanninger, og derfor m\u00e5 det legges til rette ogs\u00e5 for tilbydere som ikke har alle forutsetninger for eller \u00f8nsker \u00e5 bli institusjonsakkreditert. For det tredje m\u00e5 det foretas en grundig konsekvensanalyse av sammenhengen mellom m\u00e5lsetting om et redusert antall institusjoner samtidig som en har et m\u00e5l om st\u00f8rre attraktivitet og betydelig flere fagskolestudenter. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan dette vil p\u00e5virke type fagskoleinstitusjoner og dynamikken i sektoren\n\n\n\n4 Forslag Virke potensielt st\u00f8tter, men som m\u00e5 utredes mer f\u00f8r vi kan ta endelig stilling til iverksettelse: Redusere antallet fagskoler Utvalget har mye oppmerksomhet p\u00e5 utfordringen med svake og fragmenterte milj\u00f8er i fagskolesektoren. Skoleledelse, administrativ kapasitet og fagmilj\u00f8 er avgj\u00f8rende faktorer for kvalitet. Men dette henger ikke bare sammen med st\u00f8rrelse og antall skoler. Virke har forst\u00e5else for \u00f8nsket om \u00e5 redusere antall fagskoler, men det er viktigere \u00e5 ha tydelige kvalitetskriterier som det styrende elementet for \u00e5 regulere sektoren enn \u00e5 redusere antall tilbydere. Som vi p\u00e5pekte ovenfor kan ikke et m\u00e5l om \u00e5 redusere antall skoler ses isolert. Det overordnede m\u00e5let er \u00e5 skape solide institusjoner med h\u00f8y kvalitet. Dimensjonere antall studieplasser Dimensjonering av utdanninger er generelt en meget krevende \u00f8velse. Virke mener derfor at dette er et omr\u00e5de som m\u00e5 utredes mye grundigere f\u00f8r en slik ordning eventuelt implementeres. Fagskoleutdanningenes egenart er h\u00f8y relevans for arbeidslivet, noe som krever en stor dynamikk i tilbudsstrukturen. Et sentralt dimensjoneringsregime hvor ulike organer skal gi innspill i form av analyser og tall, er vi skeptiske til vil tjene arbeidslivet, fagskolene og studentene. Dette er et omr\u00e5de som krever mer dr\u00f8fting, og vi anbefaler at dette ses i sammenheng med det p\u00e5g\u00e5ende prosjektet som Kunnskapsdepartementet leder om \"system for kompetanseframskrivninger\". Opprettelse av nasjonale fagr\u00e5d Virke st\u00f8tter forslaget om \u00e5 opprette nasjonale fagr\u00e5d og at disse f\u00e5r en formell plass i styringsstrukturen. I dette ligger at vi ikke ser behovet for \u00e5 opprettholde en parallell struktur av frivillige utvalg p\u00e5 de omr\u00e5dene som dekkes av fagr\u00e5dene. Men v\u00e5r st\u00f8tte til opprettelse av nasjonale fagr\u00e5d bygger p\u00e5 to forutsetninger: Forholdet mellom Nasjonalt fagskoler\u00e5d og nasjonale fagr\u00e5d m\u00e5 bli vesentlig tydeligere enn det som ligger i utvalgets rapport. Utvalget foresl\u00e5r at Nasjonalt fagskoler\u00e5d utarbeider mandat for r\u00e5dene. Vi mener at Nasjonalt fagskoler\u00e5d ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 i oppgave \u00e5 dr\u00f8fte og komme med en anbefaling om r\u00e5dsstruktur (hvilke omr\u00e5der det enkelte r\u00e5d skal dekke) og sammensetning av r\u00e5dene. Mandatet m\u00e5 blant annet avklare forholdet mellom Nasjonalt fagskoler\u00e5d og de nasjonale fagr\u00e5dene. Utvalget skriver at de faglige r\u00e5dene skal gi r\u00e5d til Nasjonalt fagskoler\u00e5d, Kunnskapsdepartementet, NOKUT og de enkelte fagskolene. Dette inneb\u00e6rer en potensiell konflikt mellom r\u00e5d fra Nasjonalt fagskoler\u00e5d og nasjonale fagr\u00e5d. Hvilket organ som skal gi r\u00e5d til KD, NOKUT og fagskolene p\u00e5 hva, m\u00e5 defineres s\u00e5 klart som mulig. Nasjonale fagr\u00e5d m\u00e5 ha en sammensetning som sikrer tilknytningen til arbeidslivet Vi ser ingen argumentasjon for hvorfor utvalget mener de nasjonale fagr\u00e5dene b\u00f8r ledes av representanter/fagpersoner fra fagskolene og at fagskolene b\u00f8r ha flertall i r\u00e5dene. Virke mener at utvalgets argumentasjon for sammensetning av Nasjonalt fagskoler\u00e5d har like stor gyldighet for de nasjonale fagr\u00e5dene\n\n\n\n5 Det viktigste er \u00e5 gj\u00f8re fagskoleutdanningene relevant og sikre h\u00f8y status i arbeidslivet for disse utdanningene. Vi synes det blir feil at tilbyderne av utdanningene skal ha det avgj\u00f8rende ordet n\u00e5r det for eksempel gjelder saker som dimensjonering, kompetansebehov, kvalitet og relevans. Det er arbeidslivets perspektiv som m\u00e5 v\u00e6re det grunnleggende for de anbefalingene disse faglige r\u00e5dene kommer med innenfor sitt omr\u00e5de. Samordning av opptakskrav Virke \u00f8nsker en n\u00e6rmere utredning av forslaget om en samordning og harmonisering av opptakskrav f\u00f8r dette eventuelt vedtas. Vi ser blant annet en fare i at toneangivende akt\u00f8rer kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 legge premisser for opptak slik at de selv favoriseres i forhold til konkurrerende tilbydere. Fagskoleutdanningene m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 mangfold, og utformingen av b\u00e5de opptaksforskrift og ev. samordning m\u00e5 utformes slik at dette ivaretas og hindrer u\u00f8nskede konsekvenser. Forslag Virke ikke st\u00f8tter: Gradsbetegnelse og dokumentasjon Nasjonalt fagskoler\u00e5d gjorde et grundig arbeid i starten av sin funksjonsperiode for \u00e5 utrede felles gradsbetegnelse/tittel for fullf\u00f8rt fagskoleutdanning. Betegnelsen \"fagskolekandidat\" ble ogs\u00e5 vurdert. Fagskoler\u00e5det fant ikke \u00e5 kunne anbefale en felles grad/tittel, men anbefalte at all fullf\u00f8rt fagskoleutdanning skulle dokumenteres med betegnelsen \"vocational diploma\". Det finnes heller ingen internasjonal standard for gradsbetegnelse for utdanning tilsvarende fagskole. Virke mener det ikke er heldig \u00e5 innf\u00f8re en felles gradsbetegnelse, men \u00f8nsker at myndighetene f\u00f8lger opp Nasjonalt fagskoler\u00e5ds anbefaling om en standard begrepsbruk og informasjon p\u00e5 vitnem\u00e5let. Felles opptak Utvalget anbefaler at det b\u00f8r v\u00e6re opp til hver enkelt akkreditert fagskole \u00e5 utarbeide bestemmelser om opptaksgrunnlag som er best egnet for den enkelte utdanning. Dette foresl\u00e5s basert p\u00e5 en nasjonal opptaksforskrift. Virke synes dette er gode forslag. Vi i mot \u00e5 legge opptak til fagskoler under Felles studieadministrativt tjenestesenter eller annen relevant instans. Vi tror opptak utf\u00f8res mest hensiktsmessig p\u00e5 den enkelte skole for \u00e5 kunne ivareta fagskoleutdanningenes egenart og bestemmelser om opptak. S\u00f8kere til fagskoleutdanning er ofte voksne mennesker med yrkeserfaring og i arbeid. Det vil si mange s\u00f8kere har et vesentlig annet opptaksgrunnlag enn s\u00f8kere til annen h\u00f8yere utdanning. Kartlegging av virksomheter og bedrifter Utvalget foresl\u00e5r at myndighetene skal kartlegge i hvilken grad virksomheter og bedrifter har strategier og kartlegginger av behov for etter- og videreutdanning. At virksomhetene b\u00f8r ha slike strategier er det ingen uenighet om, men vi mener myndighetene skal bruke sine ressurser p\u00e5 andre tiltak enn det som foresl\u00e5s her for \u00e5 gj\u00f8re fagskoleutdanningene kjent og attraktive for virksomheter og bedrifter. Det er ogs\u00e5 et faktum at slike kartlegginger eksisterer i mange n\u00e6ringer og bransjer, selv om det finnes et forbedringspotensial ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det\n\n\n\n6 Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Inger Lise Blyverket Leder arbeidslivspolitikk Tormod Skjerve Seniorr\u00e5dgiver\n\n\n\n### Ingeborg Jensen og Malin Vangsnes, inviterte representanter fra Interimsstyret for organisering av fagskolestudentene\n\n REFERAT R\u00c5DSM\u00d8TE Tid og sted: Deltagere: 07.12.2011, NHO, Oslo Benedikte Sterner (LO); Ragnhild Stein (VOFO); Knut Erik Beyer- Arnesen (FFF), Aud Larsen (RFF), Helge Halvorsen (NHO), Ragnar Johansen (NFFL),\n\n### Ingeborg Jensen (observat\u00f8r fra Interimsstyret for organisering av fagskolestudentene)\n\n\") REFERAT R\u00c5DSM\u00d8TE Tid og sted: Deltagere: 01.02.2012, Vox, Oslo Benedikte Sterner (LO); Ragnhild Stein (VOFO); Knut Erik Beyer- Arnesen (FFF), Aud Larsen (RFF), Helge Halvorsen (NHO), Ragnar Johansen (NFFL),\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2c91c49-c17e-4849-8492-62f6d8dc86aa"}
+{"url": "http://matte.grunnstoff.net/klassetrinn/klasse1MXY/sannsynlighet.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:18Z", "text": "Hendelser som kan forutsies kalles **deterministiske**. Hendelser vi ikke kan forutsi, som for eksempel terningkast, kalles **tilfeldige** fors\u0159k.\n\nHvor mange utfall kan et terningkast ha? En terning har \u0159yner fra en til seks, det betyr at utfallet vil v\u0107re blant disse. Vi kaller alle mulige utfall for **utfallsrommet**. Et enkelt utfall vil v\u0107re et element i utfallsrommet:\n\nU = { 1, 2, 3, 4, 5, 6 }\n\nHva er sjansen for \u013a f\u013a fire \u0159yner? Vi kan angripe problemet p\u013a to m\u013ater:\n\nEksperimentell Sannsynlighet \n\nLa oss tenke oss at vi kaster en terning 100 ganger og f\u013ar 14 firere. Vi sier da at den **relative frekvensen** for firere etter 100 kast er 14/100 = 0,14 = 14%. Sannsynligheten er lik den relative frekvens i \"det lange l\u0159p\". Dersom vi fortsetter \u013a kaste terningen vil vi oppdage at antall firere vil g\u013a mot et bestemt tall. Vi kan ikke si at sannsynligheten for \u013a f\u013a fire er 14% fordi hundre kast er lite i forhold til \"det lange l\u0159p\". La oss pr\u0159ve en annen mulighet.\n\nUtfallsrommet viser oss at det er seks mulige utfall n\u013ar vi kaster en terning. Vi er bare interessert i \u013a f\u013a en firer. Bare en av seks muligheter gir en firer. Det betyr at sannsynligheten for \u013a f\u013a en firer i et kast er 1/6 eller 0,167 eller 16,7%. Vi kan skrive det slik:\n\nP (4) = 1/6 = 16,7%\n\nVi g\u013ar ut fra at sannsynligheten for \u013a f\u013a en treer er like stor som for en firer eller et av de andre utfallene. N\u013ar det er slik sier vi at vi har en **uniform sannsynlighet**.\n\nOm v\u013are teoretiske sannsynlighetsmodeller er gode, er det kun utpr\u0159ving som kan fortelle oss.\n\nN\u013ar vi har en uniform sannsynlighetsmodell er sannsynligheten for en hendelse gitt ved:\n\n|     |                                        |\n| --- | -------------------------------------- |\n| (1) |  |\n\nHva er sannsynligheten for \u013a f\u013a en femmer eller en sekser i et terningkast? Sannsynligheten for \u013a f\u013a en femmer er 1/6 og sannsynligheten for \u013a f\u013a en sekser er 1/6. Sannsynligheten for femmer eller sekser blir da:\n\n\n\nHva er s\u013a sannsynligheten for \u013a f\u013a 1, 2, 3, 4, 5 eller 6? Det blir:\n\n\n\nDersom vi kaller sannsynligheten for \u013a f\u013a 6 for P(A), vil sannsynligheten for ikke \u013a f\u013a 6 v\u0107re P(A\\*). Vi har da f\u0159lgende relasjon:\n\n|     |                  |\n| --- | ---------------- |\n| (2) | P(A) + P(A\\*) =1 |\n\nHendelser som ikke er A skrives A\\*.\n\nUtfallsrommet kan illustreres slik:\n\n\n\n**Eks:** I en klasse er det noen elever som spiller fotball p\u013a fritiden. Disse er A. De som ikke spiller fotball er A\\*.\n\nLa oss se litt p\u013a flere skrivem\u013ater. Hendelsen A  B er alle utfall som er med i A eller B. Tegnet  leses \"union\" og mengden kan illustreres slik:\n\n\n\n**Eks:** A er alle i klassen som spiller fotball p\u013a fritiden. B er alle som driver friidrett. A  B er alle som spiller fotball **eller** driver friidrett.\n\nHendelsen A  B leses \"snitt\" og er alle utfall som er med i b\u013ade A og B. Det kan illustreres slik:\n\n\n\n**Eks:** A er alle i klassen som spiller fotball p\u013a fritiden. B er alle som driver friidrett. A  B er alle som spiller fotball **og** driver friidrett.\n\nVi har:\n\n|     |                                                                                                                    |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| (3) | P(A  B) = P (A) + P (B) - P (A  B) |\n\nUtrykket kalles for addisjonssetningen. Ved \u013a betrakte figuren over ser vi at leddet -P(A  B) m\u013a v\u0107re med for at ikke det r\u0159dt skraverte omr\u013adet skal telles to ganger.\n\nDisjunkte Hendelser \n\nkalles det n\u013ar det ikke er utfall i A  B. Da er A og B disjunkte hendelser. Det kan illustreres slik:\n\n\n\n**Eks:** A er alle i klassen som spiller fotball p\u013a fritiden. B er alle som driver friidrett. Ingen gj\u0159r begge deler.  \nP(A  B)=0 (eller P(A  B)=\u0158)\n\nDersom vi benytter (3) p\u013a disjunkte hendelser ser vi at det siste leddet forsvinner og addisjonssetningen f\u013ar f\u0159lgende form:\n\n|     |                                                                 |\n| --- | --------------------------------------------------------------- |\n| (4) | P(A  B) = P (A) + P (B) |\n\nDersom vi kaster en terning en gang, s\u013a en gang til, er ikke det andre utfallet p\u013avirket av det f\u0159rste. Slike situasjoner kaller vi for uavhengige hendelser.\n\nHva er sannsynligheten for \u013a f\u013a to seksere n\u013ar vi kaster en terning to ganger? Antall kombinasjoner er som f\u0159lger:\n\n\n\nDersom A (f\u0159rste kast) og B (andre kast) er uavhengige hendelser er:\n\n|     |                                                                 |\n| --- | --------------------------------------------------------------- |\n| (5) | P(A  B) = P (A) \u00b7 P (B) |\n\n(produktsetningen for uavhengige hendelser.)\n\nSannsynligheten for \u013a f\u013a en sekser i f\u0159rste kast er 1/6. Sannsynligheten er den samme i andre kast. Ved \u013a sette inn i (5) ser vi at sannsynligheten for to seksere er 1/36 og det er i samsvar med v\u013ar oppstilling av antall kombinasjoner.\n\nHva er sannsynligheten for \u013a f\u013a minst en sekser p\u013a to kast? Vi kan da f\u013a en sekser i f\u0159rste kast, eller i andre kast, eller vi kan f\u013a en sekser i begge kastene. Her er antall mulige kombinasjoner.\n\n\n\nAv og til kan det v\u0107re lettere \u013a regne ut antall ugunstige utfall. Hva er sannsynligheten for ikke \u013a f\u013a 6 i f\u0159rste kast? Jo, den er 5/6 og det er det samme som for andre kast. Sannsynligheten for ikke \u013a f\u013a en sekser i det hele tatt blir da 25/36. Sannsynligheten for minst en sekser m\u013a da v\u0107re 1-25/36 = 11/36. Vi kan se at det stemmer bra med oppstillingen over.\n\nN\u013ar vi kaster en terning to ganger er ikke det andre kastet avhengig av resultatet fra f\u0159rste kast.\n\nDersom vi trekker to kort uten tilbakkelegging fra en kortstokk, vil den andre trekningen v\u0107re avhengig av den f\u0159rste.\n\nI en klasse med 30 elever spiller 10 fotball og 5 driver friidrett. 2 gj\u0159r begge deler. Vi setter opp et valgtre og f\u013ar f\u0159lgende:\n\n  - A: Eleven spiller fotball\n  - B: Eleven driver friidrett.\n\n\n\nVi finner f\u0159lgende sannsynligheter:\n\nSannsynligheten for at en tilfeldig elev ikke spiller fotball:\n\nP(A\\*) = 20/30 = 0,6667\n\nSannsynligheten for at en tilfeldig elev spiller fotball:\n\nP(A) = 1 - P(A\\*) = 0,3333. Du kan ogs\u013a regne denne direkte fra informasjonen du har i utgangspunktet :\n\nP(A) = 10/30 = 0,3333. Vi ser at det stemmer bra med valgtreet (selv om det bare har to desimaler i utregningen).\n\nSannsynligheten for at en tilfeldig elev spiller fotball og driver friidrett:\n\nP(A  B) = P(A)\u00b7 P(B | A) = 0,3333 \u00b7 0,2 = 0,0666.\n\nSannsynligheten for at en tilfeldig elev spiller fotball, men ikke driver friidrett:\n\nP(A  B\\*) = P(A)\u00b7 P(B\\* | A) = 0,3333 \u00b7 0,80 = 0,2666.\n\nSannsynligheten for at en tilfeldig elev ikke spiller fotball, men driver friidrett:\n\nP(A\\*  B) = P(A\\*)\u00b7 P(B | A\\*) = 0,6667 \u00b7 0,15 = 0,1000\n\nSannsynligheten for at en tilfeldig elev ikke driver med fotball eller friidrett:\n\nP(A\\*  B\\*) = P(A\\*)\u00b7 P(B\\* | A\\*) = 0,6667 \u00b7 0,85 = 0,5667\n\nEn elev driver friidrett. Hva er sannsynligheten for at eleven spiller fotball? Vi \u0159nsker \u013a finne P(A | B). Vi har:\n\nP( fotball og friidrett ) = P (friidrett) \u00b7 P ( fotball gitt friidrett )\n\nLitt mer matematisk:\n\n| --- | ----------------------------------------------------------------- |\n| (6) | P(A  B) = P(B) \u00b7 P(A | B) |\n\nDenne setningen kalles produktsetningen for avhengige hendelser, eller den generelle produktsetningen. Dette gir f\u0159lgende:\n\n| --- | --------------------------------------- |\n| (7) |  |\n\nSom er den setningen vi bruker p\u013a betinget sannsynlighet.\n\nDersom vi setter inn tall i v\u013art eksempel f\u013ar vi P(A | B) = 0,0666/0,1666 = 0,4\n\n(P(B) = 0,1 + 0,0666 fordi hendelsene \"spiller fotball og driver friidrett\" og \"spiller ikke fotball men driver friidrett\" ikke kan opptre samtidig og derved er disjunkte.)\n\nVed \u013a bruke samme tankegang som over finner vi ogs\u013a:\n\n|     |                                                                 |\n| --- | --------------------------------------------------------------- |\n| (8) | P(A  B) = P(A) \u00b7 P(B|A) |\n\nDersom vi kombinerer (7) og (8) har vi at:\n\n|     |                                            |\n| --- | ------------------------------------------ |\n| (9) |  |\n\nDette leder oss til f\u0159lgende formel:\nEn n med utropstegn bak leser vi \"n fakultet\". Det betyr:\n\nn\\! = n\u00b7(n-1)\u00b7 .. 4\u00b73\u00b72\u00b71\n\n*Nummererte kuler trekkes fra en urne. Rekkef\u0159lgen har betydning. Kulen legges tilbake f\u0159r neste trekning.*\n\nVed f\u0159rste trekning kan vi velge mellom n elementer. Siden kulen blir lagt tilbake i urnen f\u0159r neste trekning er dette situasjonen for k trekninger. Antall muligheter blir:\n\n|      |       |\n| ---- | ----- |\n| (11) | n^(k) |\n\n**Eks:**\n\nVi trekker 3 nummererte kuler fra en urne med 7 kuler nummerert 1 - 7. Hvor mange muligheter finnes?\n\n7\u00b3 = 343\n\nDet finnes 343 mulige kombinasjoner\n\n**Eks:**\n\nHva er muligheten for \u013a vinne i fotballtipping?\n\nTenk deg en urne med 3 baller med bokstavene H, U og B. Vi trekker og legger ballen tilbake i urnen. Dette gjentar vi 12 ganger. Antall kombinasjoner p\u013a en tippekupong blir da:\n\n3\u00b9\u00b2 = 531441\n\nSannsynligheten for \u013a vinne dersom man tipper en rekke blir da 1:531441, eller litt under to millionedels sjanse.\n\nOrdnet\u00a0Utvalg\u00a0uten\u00a0Tilbakelegging \n\n*Nummererte kuler trekkes fra en urne. Rekkef\u0159lgen har betydning. Kulen legges ikke tilbake f\u0159r neste trekning.*\n\nVed f\u0159rste trekning kan vi velge mellom n elementer. Ved andre trekning kan vi velge mellom (n-1) elementer. Antall mulige kombinasjoner:\n\n|      |                                         |\n| ---- | --------------------------------------- |\n| (12) |  |\n\nHvor vi trekker k elementer fra n elementer.\n\n**Eks:**\n\nVi trekker 3 nummererte kuler fra en urne med 7 kuler nummerert 1 - 7. Hvor mange muligheter finnes?\n\nDet finnes 210 forskjellige muligheter.\n\n*Nummererte kuler trekkes fra en urne. Rekkef\u0159lgen har ikke betydning. Kulen legges ikke tilbake f\u0159r neste trekning.*\n\nVi har sett at k elementer kan arrangeres p\u013a k\\! m\u013ater. Siden rekkef\u0159lgen her ikke har betydning deler vi formelen over med k\\! og f\u013ar:\n\n|      |                                         |\n| ---- | --------------------------------------- |\n| (13) |  |\n\nUtrykket kalles for binominalkeffisienten.\n\n**Eks:**\n\nVi trekker 3 nummererte kuler fra en urne med 7 kuler nummerert 1 - 7. Hvor mange muligheter finnes?\n\nVi benytter () og f\u013ar:\n\n\n\nDet finnes 35 muligheter.\n\n**Eks:**\n\nI Lotto skal du plukke ut 7 forskjellige tall av 34 mulige (vi ser bort fra tilleggstall). Vi f\u013ar:\n\n\n\nMed 5.379.616 kombinasjoner er det ca. 10 ganger mindre sannsynlig at man treffer hovedgevinsten i Lotto enn i fotballtipping.\n\n\n*Nummererte kuler trekkes fra en urne. Rekkef\u0159lgen har ikke betydning. Kulen legges tilbake f\u0159r neste trekning.*\n\nDet er lite sannsynlig at du f\u013ar bruk for dette avsnittet, men det er tatt med for fullstendighetens skyld. Vi har f\u0159lgende relasjon:\n\n|      |                                         |\n| ---- | --------------------------------------- |\n| (14) |  |\n\n**Eks:**\n\nVi trekker 3 nummererte kuler fra en urne med 7 kuler nummerert 1 - 7. Hvor mange muligheter finnes?\n\n\n\nDet er 84 muligheter.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "243d1fcf-0c28-4cca-927d-4f9c21c5bcba"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-i-20-arene-tiltalt-for-voldtekt-av-gutt-pa-10-ar-150762b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:45:54Z", "text": "# Mann i 20-\u00e5rene tiltalt for voldtekt av gutt p\u00e5 10 \u00e5r\n\nNtb\n\nOppdatert: 07.jul.2012 17:02\n\nPublisert: 07.jul.2012 16:38\n\n  \nEn mann i 20-\u00e5rene fra Kvinnherad er tiltalt for voldtekt av en gutt p\u00e5 10 \u00e5r. Overgrepet skal ha skjedd i 2004.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen angivelige voldtekten ble anmeldt til politiet i fjor, syv \u00e5r etter at den skal ha funnet sted. If\u00f8lge tiltalen skal mannen ha brukt makt overfor den lille gutten.\n\n\u2014 Det er ikke eksepsjonelt at det tar tid f\u00f8r en mindre\u00e5rig forst\u00e5r og klarer \u00e5 gj\u00f8re rede for hva som har skjedd, sier statsadvokat i Hordaland, Randi Lucie Gabrielsen, til avisen Sunnhordland.\n\nMannen i 20-\u00e5rene er ogs\u00e5 tiltalt for \u00e5 ha hatt samleie med en 13 \u00e5r gammel jente i fjor sommer. Begge overgrepene skal ha skjedd i boligen til mannen.\n\nSaken skal opp for Sunnhordland tingrett, men det er forel\u00f8pig ikke fastsatt dato. Den tiltalte nekter straffskyld.\n\n\u2014 Min klient nekter for at dette har skjedd. Han anser dette som helt absurd og nekter straffskyld, sier mannens forsvarer Knut Magnus Haavik.\n\nArild Birkeland er bistandsadvokat for de to forn\u00e6rmede i saken, og if\u00f8lge ham vil hovedforhandlingene trolig finne sted i slutten av oktober. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffc39994-ebc2-4d4a-be98-9d0fe1d3181b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Regimet-slar-tilbake-235068b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:27:06Z", "text": "# Regimet sl\u00e5r tilbake\n\nRolv Christian Topdahl\n\nOppdatert: 12.okt.2011 15:44\n\nPublisert: 30.des.2009 16:06\n\n  - \n    \n     Prester, religi\u00f8se skoler og det milit\u00e6re har oppfordret regimevennlige iranere til \u00e5 demonstrere som et svar p\u00e5 rekken av demonstrasjoner fra opposisjonelle den siste tiden. Her fra dagens massedemonstrasjon i Teheran.  FOTO: AFP PHOTO/ATTA KENARE \n\nDet iranske regime oppfordrer dets tilhengere til \u00e5 ta til gatene for \u00e5 vise krefter mot \u00abfiendens lakeier\u00bb. Samtidig m\u00f8ter opposisjonelle demonstranter krasse advarsler.\n\nEtter oppfordring fra prester, religi\u00f8se skoler og det milit\u00e6re tok iranere i dag til gatene i motdemonstrasjoner til st\u00f8tte for president Mahmoud Ahmadinejads og \u00f8verste leder Ayatollah Ali Khameneis styre.\n\n\u2013 Det islamske Irans l\u00e6rde folk skal nok en gang sette den globale undertrykkelsens lakeier p\u00e5 plass, sa myndighetene i en erkl\u00e6ring, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Agence France-Presse.\n\n**Samtidig er det varslet demonstrasjoner fra tilhengere av opposisjonsleder Mihossein Mousavi. Dette til tross for den iranske politisjefens advarsler.**\n\n\u2013 V\u00e5r toleranse for ulovlige demonstrasjoner er slutt. De som deltar i ulovlige demonstrasjoner vil bli hardere konfrontert og behandlet mer besluttsomt av domstolene, sier Irans politisjef Esmail Ahmadi-Moqadam til det offisielle nyhetsbyr\u00e5et IRNA, if\u00f8lge Reuters.\n\n## Titusener regimevennlige\n\nDagens massive protester, som er ventet \u00e5 trekke titusener, er regimets svar p\u00e5 uroen etter president Mahmoud Ahmadinejads omstridte gjenvalg i juni.\n\n\u2014 M\u00f8testedet i Teheran vil v\u00e6re Enqelab Street. Iranere vil samles for \u00e5 vise sin st\u00f8tte til den \u00f8verste leder, meldte den statlige TV-kanalen, if\u00f8lge Reuters.\n\nSenest s\u00f8ndag, under Ashura-feiringen, ble \u00e5tte drept og minst 20 reformvennlige akt\u00f8rer arrestert i det som regnes som det blodigste sammenst\u00f8tet siden uroen startet i sommer.\n\nIf\u00f8lge opposisjonen ble mer enn 900 demonstranter arrestert s\u00f8ndag.\n\n\u2013 Enkelte av s\u00f8ndagens demonstranter regnes som mohareb \u2013 fiender av Gud \u2013 og vil bli strengt konfrontert, sier politisjef Ahmadi-Moqadam til IRNA.\n\n## \u00abKvalmende\u00bb\n\nPresident Ahmadinejad har karakterisert s\u00f8ndagens demonstrasjoner som et \u00abkvalmende maskeradeball\u00bb st\u00f8ttet av utlandet. Videre anklaget Revolusjonsgarden tirsdag utenlandske medier for \u00e5 konspirere med opposisjonen for \u00e5 skade den islamske staten.\n\n\u2013 De st\u00f8tende slagordene har gjort den gudfryktige iranske nasjonen trist og den sionistiske verden glad. Deres handlinger som fiendens lakeier har gjort veien \u00e5pen for utlendinger som sikter mot nasjonens sikkerhet, sa myndighetene i erkl\u00e6ringen.\n\n# Fakta: Valguroen i Iran\n\n  - Det oppsto masseprotester i flere iranske byer etter presidentvalget 12. juni. Sittende president Mahmoud Ahmadinejad ble utropt til vinner av valget. Taperen var opposisjonsleder Mir Hossein Mousavi.\\* Opposisjonen hevder 70 mennesker ble drept i urolighetene, som var de mest omfattende siden den islamske revolusjonen i 1979. Flere tusen mennesker ble arrestert etter valget, og noen av dem er d\u00f8mt til d\u00f8den.\\* Myndighetene avviser anklagene om valgfusk og mener uroen er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 undergrave den islamske republikken med st\u00f8tte fra utlandet.\\* Opposisjonen har fortsatt sine protester i m\u00e5nedene etter valget.(Kilde: NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8576b0e-742f-4ab9-82f9-97d54885fdc3"}
+{"url": "https://snl.no/Roy_Acuff", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:55Z", "text": "Roy Acuff, amerikansk countrysanger, l\u00e5tskriver og felespiller. Roy Acuff ble kalt \u00abthe king of country music\u00bb og dannet i 1933 bandet som etter hvert fikk navnet The Smoky Mountain Boys og hadde store slagere p\u00e5 1940- og 1950-tallet. Mest kjent for klassikerne *The Great Speckled Bird* og *The Wabash Cannonball*. Acuff opptr\u00e5dte i radioprogrammet Grand Ole Opry fra 1938 til like f\u00f8r sin d\u00f8d. Dannet i 1942 det ber\u00f8mte musikkforlaget Acuff-Rose Music Publishing Company sammen med l\u00e5tskriveren Fred Rose.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bergan, Jon Vidar. (2011, 20. november). Roy Acuff. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Roy\\_Acuff.\n\nfri gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Jon Vidar Bergan\n\nJon Vidar Bergan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79d9372b-7ab6-44d1-bc70-b5b0a1bc2f0d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Peter_Krag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:01Z", "text": "**Thomas Peter Krag** (f\u00f8dt 28. juli 1868 i Krager\u00f8, d\u00f8d 13. januar 1913 i Kristiania) var en norsk lyriker og forfatter, kjent som en av mange S\u00f8rlandsforfattere, preget av en melankolsk og dr\u00f8mmende mystikk.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd20f99c-8e97-4294-82a5-45fe0f3d7369"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3067789/living-proof-flex-shaping-hairspray-99ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:25Z", "text": "### Beskrivelse\n\n3 l\u00f8sninger i 1 spray. En multi-taskende h\u00e5r spray som skaper en hver look p\u00e5 fuktig eller t\u00f8rt h\u00e5r.\n\nN\u00e5r du bruker sprayen for \u00e5 sette frisyren gir den langvarig volum, myke b\u00f8lger og lokker, og et b\u00f8rst bart hold som er lett \u00e5 bygge opp.\n\nN\u00e5r du bruker sprayen til \u00e5 style bygger, former og tilf\u00f8rer den struktur til en hver frisyre.\n\nN\u00e5r du bruker sprayen som en finish gir den fleksibelt hold, naturlig bevegelse og fuktighetsbeskyttelse sammen med en vakker glans.\n\nInneholder ikke sulfater, silikon eller olje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64c0cd73-67f4-4fb5-a598-0d216fc5fa32"}
+{"url": "http://www.detskjerioslo.no/hvaskjer/91572.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:29Z", "text": "## Rett p\u00e5 veggen auksjon\n\n\n\nGalleri Ramfjord fredag 13. januar 2017\n\nEn annerledes auksjonsutstilling p\u00e5 Galleri Ramfjord 9. - 16. januar 2017.  \n  \nOver 150 kunstverk blir satt ned til 1/3 av galleriprisen, og budrunden starter der. Du kan legge inn bud rett p\u00e5 veggen, p\u00e5 tlf, SMS eller e-post hele uken. Auksjonen starter mandag 9. januar kl 12.00 og avsluttes mandag 16. januar kl 18.00. Se mer informasjon om auksjonen og alle bildene p\u00e5 v\u00e5r nettside.  \n  \n\u00c5pningstider under auksjonen: hver dag 12.00-18.00 (ogs\u00e5 l\u00f8rdag-s\u00f8ndag)\n\n**Rett p\u00e5 veggen auksjon**  \n**Sted:** Galleri Ramfjord  \n**Adresse:** Schwensensgate 1 p\u00e5 St.Hanshaugen i Oslo  \n**Dato:** Fredag 13. januar 2017  \n**Tid fra:** 12:00  \n**Tid til:** 18:00  \n**Kategori:** Utstilling  \nEpost Nettside\n\nKart - Her finner du Galleri Ramfjord\n\nLongitude: 10.737419 - Latitude: 59.922963\n\n**Vil du ha gratis ukentlig Nyhetsbrev fra Det skjer i Oslo.no?**  \nHver uke gir vi ut et nyhetsbrev p\u00e5 epost med hva som skjer i Oslo. Nyhetsbrevet ble utgitt f\u00f8rste gang i 2005 og vi har i dag 20.000 mottakere p\u00e5 listen.  \nMeld deg p\u00e5 her\\!\n\n**Andre arrangementer - Galleri Ramfjord**  \nBeklager, vi har ikke flere arrangementer \u00e5 vise fra dette stedet n\u00e5.  \nLegg inn arrangement ved Galleri Ramfjord her\\! (Gratis\\!)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca597bf3-dec2-4e59-816b-faacdf53077d"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho354424/colombo-guesthouse-riomaggiore-italia/?rffrid=hcom.vcomredirect", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:21:13Z", "text": "### Viktig informasjon\n\n  - Utsjekkingstidspunkt er kl. 10.00\n\nResepsjonen er \u00e5pen hver dag mellom kl. 09.00 og kl. 17.00  \nDu m\u00e5 sjekke inn p\u00e5 f\u00f8lgende sted: Via Colombo 181  \nResepsjonen p\u00e5 dette overnattingsstedet har begrensede \u00e5pningstider. Gjester som ankommer n\u00e5r resepsjonen er stengt, vil ikke kunne sjekke inn f\u00f8r morgenen etter. Innsjekking for dette overnattingsstedet foreg\u00e5r p\u00e5 Via Colombo 181 (f\u00f8rste etasje). Resepsjonen stenger klokken 17.00. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon. \n\n### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\nHotellet tilbyr overnatting p\u00e5 flere steder.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nDette overnattingsstedet har ikke heis.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1 per person, per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\n\n## Colombo Guesthouse i Riomaggiores vilk\u00e5r\n\n  - Colombo Guesthouse Riomaggiore, Cinque Terre, Italy\n\n### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\nHotellet tilbyr overnatting p\u00e5 flere steder.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nDette overnattingsstedet har ikke heis.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1 per person, per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 EUR per opphold\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Nylige anmeldelser\n\nUtmerket 4,2 /5 from 72 reviews\n\nColombo Guesthouse i Riomaggiore\n\nGood family run place nicely located\n\n> Family-run place; hosts are very knowledgeable about the area who had excellent and detailed recommendations. Quite organized and gave directions in advanced. Slight negatives were that the host was a bit impatient if you asked a question more than once (it was hard to keep all 5 names of the Cinque Terre and trails and navigation straight in a 5 mins conversation\\!). Also need to bring your own shampoo, towels only changed every other day.\n\n> Wonderful stay in Colombo guesthouse\\! Our room was lovely, in the perfect location in the center of town, near the train station. Francesco was extremely helpful and knowledgable. Highly recommended\\!\n\n> This guesthouse leans more towards the hostel feeling rather than hotel. It is clean, and in a good location, but very basic. The check-out is very early at 9-10 am and the check-in must be before 5 pm. So you will have to work around their hours. They do make an effort to provide information and suggestions on places to eat and see. Housekeeping was very basic and towels only changed every two days. If you want to swim in the ocean you will have to bring your own towel or buy one. We wanted to do laundry, but the only location in the village was down for renovation so there were no options. Expect little, but a basic room with no additional service and you won't be disappointed. You pay for location certainly not comfort or service.\n\n> My stay was excellent. Francesco was extremely helpful and welcoming.The room was very spacious and comfortable. The location was perfect, looking out on Via Colombo. I would highly recommend to anyone and hope to stay again sometime soon.\n\nGreat stay\n\n> Close to the seaside. Helpful staff\\! Would come again.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f012f6bb-5dc1-4b50-8392-c650414ccb6a"}
+{"url": "http://www.villapartner.com/nb/vrp/unit/58886-kroatia-istria-porec-rita-lina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:20Z", "text": "## Rita Lina\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### Tilleggs gebyrer\n\n|                           |                         |           |\n| ------------------------- | ----------------------- | --------- |\n| Booking gebyr             | 24/02/2017 \u2014 24/02/2018 | 109,20NOK |\n| Husdyrgebyr per dag       | 24/02/2017 \u2014 24/02/2018 | 91,00NOK  |\n| Senget\u00f8y inkludert        | 24/02/2017 \u2014 24/02/2018 | 0,00NOK   |\n| Str\u00f8mforbruk inkludert    | 24/02/2017 \u2014 24/02/2018 | 0,00NOK   |\n| H\u00e5ndkl\u00e6r inkludert        | 24/02/2017 \u2014 24/02/2018 | 0,00NOK   |\n| Sluttrengj\u00f8ring inkludert | 24/02/2017 \u2014 24/02/2018 | 0,00NOK   |\n\nKroatia/Istria/Porec/Rita.Lina  \nAlle eventuelle forbruksomkostninger eller tilleggsomkostninger (f.eks. for str\u00f8m, vann, gass, gebyrer og deposita for husdyr etc.), som ikke er inkludert i leieprisen, framg\u00e5r i ferieboligens internettbeskrivelse, og er alltid inkludert i leiekontrakten. Disse omkostningene betales alltid p\u00e5 stedet ved ankomst, eller avreise. Dette gjelder ogs\u00e5 for sikkerhetsdepositum.  \n  \nMed reservasjonen av ferieboligen, f\u00f8lger en gratis innbo-/ansvarsforsikring som dekker alle skader opp til 6000 euro,-, for\u00e5rsaket av leietaker under leieperioden, ekskludert skader p\u00e5 sv\u00f8mmebassenget. Egenandelen er 65 euro.  \n  \n\n### Tilgjengelighet\n\n| S  | M  | T  | W  | T  | F  | S  |\n| -- | -- | -- | -- | -- | -- | -- |\n|    |    |    | 01 | 02 | 03 | 04 |\n| 05 | 06 | 07 | 08 | 09 | 10 | 11 |\n| 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 |\n| 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 |\n| 26 | 27 | 28 |    |    |    |    |\n\nFebruar 2017\n\n| S  | M  | T  | W  | T  | F  | S  |\n| -- | -- | -- | -- | -- | -- | -- |\n|    |    |    | 01 | 02 | 03 | 04 |\n| 05 | 06 | 07 | 08 | 09 | 10 | 11 |\n| 27 | 28 | 29 | 30 | 31 |    |    |\n\n| S  | M  | T  | W  | T  | F  | S  |\n| 26 | 27 | 28 | 29 | 30 |    |    |\n\n| S  | M  | T  | W  | T  | F  | S  |\n| -- | -- | -- | -- | -- | -- | -- |\n| 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 |\n| 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 |    |\n\n\n| S  | M  | T  | W  | T  | F  | S  |\n| -- | -- | -- | -- | -- | -- | -- |\n|    |    |    |    |    |    | 01 |\n| 02 | 03 | 04 | 05 | 06 | 07 | 08 |\n| 09 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 |\n| 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 |\n| 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 |\n| 30 |    |    |    |    |    |    |\n\nSeptember 2018\n### Rita Lina\n\nFeriehus til 10 personer med privat basseng og splitter nytt loungeomr\u00e5de  \n  \nBoligen ligger bare 14 km fra Porec i sentrale Istria. Huset er fra det 18. \u00e5rhundre, men totalrenovert i 2012. Det har en overbygd terrasse med m\u00f8bler, air con, internett, grill, satellitt-TV og egen spaavdeling fra 2014.  \n  \nSted:  \nHuset ligger i Kastelir bare 14 km. fra Porec og kysten. Til n\u00e6rmeste shopping er det 50 meter, n\u00e6rmeste restaurant ligger 200 meter unna.  \n  \nInne:  \nFeriehuset er p\u00e5 205 m2 fordelt over tre etasjer. Eiendommen best\u00e5r av to separate enheter som leies ut sammen. I f\u00f8rste etasje er det en stor stue med peis og \u00e5pen kj\u00f8kkenl\u00f8sning. Du vil ogs\u00e5 finne to soverom med dobbeltsenger og et bad. I f\u00f8rste etasje (med egen inngang som ikke er koblet til f\u00f8rste etasje), finner du stue med peis og \u00e5pen kj\u00f8kkenl\u00f8sning, soverom og bad. Fra f\u00f8rste etasje finner du en trapp som f\u00f8rer opp til \u00f8verste etasje (loft) med 2 soverom med dobbeltsenger - begge med egen terrasse. Videre et bad. Tilh\u00f8rende huset er et nybygd privat velv\u00e6reomr\u00e5de med finsk sauna, boblebad for 5 personer og steamrom.  \n  \nUtend\u00f8rs:  \nTomten er p\u00e5 350 m2 og ligger usjenert til. Det private bassenget er 42 m2. Det er overbygd uteplass til 10 personer og to andre terrasser, stor stein grill, parkering for 3 biler. Utend\u00f8rs dusj.  \n  \n### Om eiendommen\n\u00a0\u00a0 ** \u00a0\u00a0 Soverom : 5\n\u00a0\u00a0 ** \u00a0\u00a0 Bad : 3\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc70a87a-ca17-44d0-8575-ffeedb75a09f"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_krypet-ragnar-enger-9788202475888", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:45:06Z", "text": "\n##### Omtale Krypet\n\nvender en talentfull psykiater hjem til Norge etter mange \u00e5rs arbeid i  \nUSA. Etter hvert viser det seg at politiet ikke er de eneste som leter  \netter den mistenkte ...  \n  \n\u00abGullbeholdningen i Krypet er dialogdrevet puls og intenst jagende driv.\u00bb  \nBerit Kobro, VG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1467e67d-b3ae-4e5c-90fd-ea4aedd456f9"}
+{"url": "http://itavisen.no/2016/12/10/note7-sperringene-slik-sikrer-du-deg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:39Z", "text": "\")\n\n# Note7-sperringene: Slik sikrer du deg.\n\nAv Tor Fosheim, 10. desember 2016 kl 08:00\n\n\n\n\n\n\n\nTelefonen sperres i stadig flere land. Slik sikrer du deg med backup/overf\u00f8ringer.\n\nI dag morges kom nyheten om at Note7 begrenses i Norge, som er f\u00f8rste skrittet p\u00e5 vei mot \u00e5 sl\u00e5 telefonen helt av.\n\nSlike oppdateringer har allerede kommet i New Zealand, Canada, USA og Storbritannia \u2013 og det er bare sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r det kommer her til lands, ogs\u00e5.\n\nS\u00e5 det kan v\u00e6re lurt \u00e5 se litt p\u00e5 backup-l\u00f8sningene som finnes, slik at du f\u00e5r sikkerhetskopiert eller overf\u00f8rt dataene dine til en ny telefon.\n\n**Samsung cloud**  \nNote7-eiere kan bruke Samsung Cloud, som kan brukes til \u00e5 sikkerhetskopiere innholdet p\u00e5 telefonen; som kontakter, kalenderhendelser og notater.\n\nFor \u00e5 vise og administarere Cloud-innstillingene dine, g\u00e5r du til \u00abSettings,\u00bb \u00abCoulds and accounts\u00bb og velger \u00abSamsung Cloud.\u00bb S\u00e5 velger du \u00abBack up my data\u00bb-alternativer for \u00e5 legge til apper, meldinger og musikk.\n\nHvis det er ikke nok plass med 15 GB lagring i skyen, kan du vurdere \u00e5 skaffe et SD-kort til \u00e5 sikkerhetskopiere enda mer.\n\n**Bruk en Gmail-konto**  \nDet er enkelt \u00e5 sikkerhetskopiere innholdet ditt hvis du har en Gmail-konto. Bare husk \u00e5 sikkerhetskopiere bilder og videoer separat til Google Photos.\n\nSannsynligvis har du allere synkronisert informasjonen din til Gmail-kontoen, ettersom dette er en standard-innstilling, men det det er definitivt verd \u00e5 sjekke.\n\nFor \u00e5 sjekke at Gmail-synkronisering er sl\u00e5tt p\u00e5 p\u00e5 Note7-mobilen g\u00e5r du til \u00abClouds amd accounts\u00bb og klikker p\u00e5 \u00abAccounts,\u00bb og s\u00e5 \u00abGoogle\u00bb for \u00e5 sjekke hva du synkroniserer.\n\nTil slutt kan du g\u00e5 til \u00abBackup and reset\u00bb-fanen under \u00abClouds and accounts\u00bb for \u00e5 sikre at \u00abBack up my data\u00bb er p\u00e5sl\u00e5tt.\n\n**Samsungs Smart Switch-app**  \nMed samsungs Smart Switch-app kan du enkelt overf\u00f8re kontakter, bilder, meldinger og innstillinger mellom Android, iOS og Blackberry-mobiler.\n\nAppen skulle v\u00e6re forh\u00e5ndsinstallert p\u00e5 alle Galaxy-telefoner, s\u00e5 dette skulle g\u00e5 enkelt for seg.\n\n**Apples Move til iOS-app**  \nOverf\u00f8rer du fra Android til iOS? Det er kanskje et stort skritt for mange, men systemene er mer kompatible enn du tror \u2013 og Apple har gjort det enkelt \u00e5 bytte.\n\nLast ned Apples Move to iOS-app for Android-telefoner i Google Play Store.\n\nDenne appen lar deg overf\u00f8re kontakter, meldinghistorien din og mer til Apple-telefonen din over et Wifi-nettverk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79ce8907-c07e-489a-a2a4-7af02245b18f"}
+{"url": "https://www.multitrend.no/jette-frolich-dansende-fe-stor/cat-p/c0/p10510080", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:48Z", "text": "# Jette Fr\u00f6lich Dansende Fe - stor\n\nKledd i sin flotte kjole av transparent papir danser den flotte feen i luften mens hun forsiktig svinger tryllestaven sin.\n\n  - Fremstilt i papir\n  - Str 22x20 cm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eced01a-0e2d-4e18-97a5-6eabe1f5e72e"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/parkett-ask-vaila-lakk-3stav-13-mm-p2014947", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:34Z", "text": "# Parkett Ask Vaila Lakk 3stav 13 mm\n\n   399,- pr. m2  \n\n(1 356,60 pr. pak)\n\nEt parkettgulv som gj\u00f8r rommet livfullt. 1 pakke inneholder 3,40 m2.\n\n#### Produktinformasjon\n\nAsk\u00a0Vaila er et lakkert 3-stavs gulv med askens naturlige fargevariasjoner inkl. brunkjerne. Kan inneholde mindre kvister og kan slipes 2-3 ganger.\u00a0Ask Vaila produseres if\u00f8lge K\u00e4hrs patenterte parketteknologi med tre sjikt som har en sammenlagt tykkelse p\u00e5 13 mm.\n\n**Tres Collection/Avanti**  \nAsk Valla inng\u00e5r i\u00a0Tres Collection som er en serie 3-stavs parkettgulv. Gulvene er naturell eller lasert, slikematt lakk, matt lakk eller oljet. Ulike sorteringer fra jevne til mer livfulle med kvist og utbedrede kvister.\n\nMed Woodloc\u00ae5S kan gulvet enkelt og raskt legges i store areal opp til 18 m i bredden. Legges flytende eller limes ned til plant fast undergulv.\u00a0Er tilpasset relativ luftfuktighet(RF) 30 - 60 % ved 18\u00b0C og kan kombineres med gulvvarme (ikke b\u00f8k).\u00a0Husk riktig leggeverkt\u00f8y og parkettunderlag.\u00a0Kahrs leverer matchende gulvlister, niv\u00e5lister, T-lister, avslutningslister til de fleste gulvene.\n\n***\u00a0Husk \u00e5 beregne svinn/kapp p\u00e5 ca. 3%***\n\n**Materialer for \u00e5 legge parkettgulv:**\n\n  - Gulvunderlag 2mm (705174)\u00a0\n  - Slagkloss\u00a0(909654)\n  - Avstandskiler\u00a0(2327995)\n\nEvt.\u00a0Parkett Startboks for legging\u00a0(inneholder avstandskiler, slagkloss og bakslag).\n\nNB\\! Dersom gulvet skal legges rett mot betong, m\u00e5\u00a0gulvunderlag med fuktsperre\u00a0benyttes.\n\nAsk\u00a0Vaila er et lakkert 3-stavs gulv med askens naturlige fargevariasjoner inkl. brunkjerne. Kan inneholde mindre kvister og kan slipes 2-3 ganger.\u00a0Ask Vaila produseres if\u00f8lge K\u00e4hrs patenterte parketteknologi med tre sjikt som har en sammenlagt tykkelse p\u00e5 13 mm.\n\n**Tres Collection/Avanti**  \nAsk Valla inng\u00e5r i\u00a0Tres Collection som er en serie 3-stavs parkettgulv. Gulvene er naturell eller lasert, slikematt lakk, matt lakk eller oljet. Ulike sorteringer fra jevne til mer livfulle med kvist og utbedrede kvister.\n\nMed Woodloc\u00ae5S kan gulvet enkelt og raskt legges i store areal opp til 18 m i bredden. Legges flytende eller limes ned til plant fast undergulv.\u00a0Er tilpasset relativ luftfuktighet(RF) 30 - 60 % ved 18\u00b0C og kan kombineres med gulvvarme (ikke b\u00f8k).\u00a0Husk riktig leggeverkt\u00f8y og parkettunderlag.\u00a0Kahrs leverer matchende gulvlister, niv\u00e5lister, T-lister, avslutningslister til de fleste gulvene.\n\n***\u00a0Husk \u00e5 beregne svinn/kapp p\u00e5 ca. 3%***\n\n**Materialer for \u00e5 legge parkettgulv:**\n\n  - Gulvunderlag 2mm (705174)\u00a0\n  - Slagkloss\u00a0(909654)\n  - Avstandskiler\u00a0(2327995)\n\nEvt.\u00a0Parkett Startboks for legging\u00a0(inneholder avstandskiler, slagkloss og bakslag).\n\nNB\\! Dersom gulvet skal legges rett mot betong, m\u00e5\u00a0gulvunderlag med fuktsperre\u00a0benyttes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52c7a176-bd59-479d-a3b0-0a2b4cdad31c"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/de-latterligste-bilene/61951224", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:07Z", "text": "## De latterligste bilene\n\nPaul Jury har laget f\u00f8lgende skrekksamling. Le eller gr\u00e5te? Vi valgte det f\u00f8rste...\n\n1\\. september 2009 kl. 19.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nGod smak er ikke det som er mest jevnt fordelt i befolkningen. Det hender imidlertid at de aller fleste enes om at enkelte ekstreme uttrykk for d\u00e5rlig smak er... nettopp det.\n\nNettstedet Manolith.com har samlet noen grelle eksempler fra bilverdenen, og vi fant ut at vi ville dele dem med DinSides lesere.\n\nTa en titt p\u00e5 de \"kreative\" skapningene nedenfor, og stem gjerne p\u00e5 din favoritt.\n\n### Appell til leserne\\!\n\nKanskje du selv har sett noe like ille - eller enda verre? Send i s\u00e5 fall gjerne inn et bilde til redaksjonen (\\[email\u00a0protected\\]) og hvis det skulle vise seg at det blir mulig \u00e5 lage en tilsvarende samling med v\u00e5re leseres bidrag, gj\u00f8r vi det s\u00e5 gjerne.\n\n***Og her er kandidatene:***\n\n### 1\\. Hummer som kan kj\u00f8res i trapper, kamuflert for tett l\u00f8vskog. CO2-utslipp ultra-hemmelig.\n\n\n### 2\\. Limousin for transport av bygdefolket til amcar-treff\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0f017b9-51f1-4ad7-9de1-091e3f9e6898"}
+{"url": "http://www.boards2go.com/boards/board.cgi?action=read&id=1482137460.54601&user=gestensen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:54Z", "text": "**Demokrati**  \nIP: 220.127.116.11  \nPosted on December 19, 2016 at 03:51:00 by Marvin  \n  \nHei.Ta tilbake demokraten. Overtal valgmennene til og bytte politisk st\u013asted. Poltikk er mer enn \u013a drive bosniske. Rik middelklasse er forutsetning for og f\u013a et velfungerende samfunn. Ha en god jul. Og nytt\u013aret kan bli bra. Da m\u013a dere hive dere rundt.. og ta noen t\u0159ffe valg. M Hagen  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "51510ce6-40d3-4f76-900f-20f1eed25d1b"}
+{"url": "https://www.stlyrics.com/songs/h/halvdansivertsen19410/herrpettertilalstadhaug2153382.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:32:41Z", "text": "# Halvdan Sivertsen - Herr Petter Til Alstadhaug lyrics\n\n### Herr Petter Til Alstadhaug by Halvdan Sivertsen\n\nV\u00e6r hilset herr Petter til Alstadhaug\n\nDer du st\u00e5r I ditt landskap mot leia\n\nOg file d\u00e6 avlegs som jekt og draug\n\nMens vi g\u00e5r nye veia\n\nMen se landet ligg her som det l\u00e5\n\nSl\u00e5tt og slipt av havet\n\nOg med Gud og Djevel tett innp\u00e5\n\nGa du oss din gave\n\nFor sangen om sommer og m\u00f8rketi\n\nBar du I d\u00e6 bestandig herr Petter\n\nDikt vi kan danse og dr\u00f8mme I\n\nOg ord \u00e5 leve etter\n\nDu va prest og fattigfolks poet\n\nMen du kunne skrive\n\nS\u00e5 din gyldne Nordlandske trompet\n\nLyste over livet\n\nJa, der dine ord\n\nFor langs fjell og fjord\n\nSlo dem rot og satte spor\n\nDet va s\u00e5 lett \u00e5 le\n\nS\u00e5 lett \u00e5 s\u00f8nge med\n\nDu hadde saft og kraft \u00e5 gje\n\nOg ei b\u00f8nn \u00e5 be\n\nOg n\u00e5r sorga l\u00e5 der stum og stor\n\nOg et lite liv va omme\n\nLa du vanne rundt en far og mor\n\nS\u00e5 t\u00e5ran kunn'f\u00e5 komme\n\nS\u00e5 du m\u00e5 bli her; du viste oss kem vi e\n\nOm du aldri ble h\u00f8rt blant de store\n\nS\u00e5 fikk vi ei lykke \u00e5 leve med\n\nEt hjem I alt du gjorde\n\nOg I sol og sang I tru og tross\n\nSka ditt lys f\u00e5 brenne\n\nOver landet her og over oss\n\nSom bor ved verdens ende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4627f126-fcfd-4757-8915-e155f47707fd"}
+{"url": "http://einstovelogeinsko.blogspot.com/2011_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:57Z", "text": "    \n\n## onsdag 26. januar 2011\n\n### Gammel lampe i ny drakt\n\nTusen takk for alle 'god-bedring' \u00f8nskene fra dere :-) N\u00e5 er alle friske og raske, og vi har ingene flere unnskyldninger til late dager hjemme.  \n  \nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at \"strikke lampeskjerm av tynn tr\u00e5d med tykke pinner\"- prosjektet mitt ikke funket s\u00e5 bra. Etter ca 6 cm inns\u00e5 jeg at dette ikke kom til \u00e5 bli fint, det ble altfor l\u00f8st og ujevnt, og hullete. Hvem skulle ha trodd det? ;-)\n\n  \nS\u00e5 da tok jeg \u00e5 pr\u00f8vde meg p\u00e5 en heklet skjerm i stedet, med samme prinsipp, dvs. tynn tr\u00e5d og tykk heklen\u00e5l.\n\n  \n\n\n  \nBegynte f\u00f8rst med halvmasker. Det gikk forferdelig sakte. S\u00e5 la jeg om til staver, fortsatt \u00f8kte arbeidet altfor sakte, s\u00e5 da gikk jeg over til dobbeltstaver. Ja ja, det ble en slags 'struktur' eller m\u00f8nster om du vil.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nNoen rosetter og en kant rundt heklet med tykkere tr\u00e5d og tynnere n\u00e5l, pluss noen knapper, gjorde susen.\u00a0Lampefoten ble sprayet i lilla.\n\n  \nN\u00e5 er lampen tilbake p\u00e5 plass i vinduskarmen p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\n  \n\n\n  \nMitt favoritthj\u00f8rne p\u00e5 kj\u00f8kkenet v\u00e5rt akkurat n\u00e5.  \n\n\n\n  \nHer er et 'f\u00f8r-bilde' av lampen forresten.  \n  \n\n\n\n  \nMye bedre n\u00e5, synest jeg. Men jeg har flere lampe-prosjekter i hodet. Med heklerier. Skulle bare ha hatt litt flere timer i d\u00f8gnet.\n\n  \n\n\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en fortsatt fin uke\\!\n\n Lagt inn av En st\u00f8vel og en sko   kl. 26.1.11   25 kommentarer      \n\n## fredag 21. januar 2011\n\n### Kopper og krus\n\nEn tur innom den fine bloggen Westmose i dag fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 alle kopper og krus jeg har samlet p\u00e5 opp gjennom \u00e5rene. Jeg tok kameraet fatt og knipset noen bilder. (Ja, jeg vet, man blir litt tullete av \u00e5 v\u00e6re inne s\u00e5 mange dager p\u00e5 rad...)\n\n  \nDessverre ble nesten alle bildene litt for m\u00f8rke, s\u00e5 da kommer det bare bilder fra mitt favoritt-servise i dag.\n\n  \n\n\n  \nJeg kj\u00f8pte dette serviset p\u00e5 Fretex for omtrent ett \u00e5r siden. Det kostet 350 kr f\u00f8rste gangen jeg fikk \u00f8ye p\u00e5 det, og noen uker senere var det nedsatt til 250 kr. Da m\u00e5tte det\u00a0bli mitt.\n\nKoppen til h\u00f8gre er fra Dronning Elizabeth II sin kroning i 1953, og er kj\u00f8pt p\u00e5 'car boot sale' i England. Eieren, en s\u00f8t, eldre dame, hadde kj\u00f8pt den til seg selv med oppsparte lommepenger da hun var 11 \u00e5r gammel. Hun var absolutt overbevist om at det var 'time to let go' og ga den til meg for 20 pence (2 kr).\n\n  \n\n\n  \nMed to syke barn, med sterkt redusert apetitt, ble det laget muffins til lunch i dag. Jeg brukte oppskrift fra dette innlegget, men erstattet hvetemelet med sammalt spelt, og det funket helt fint, selv om entusiasmen fra de sm\u00e5 var heller laber.\n\nI morgen pr\u00f8ver vi oss p\u00e5 kyllingsuppe, for her trengs en skikkelig kraftdose.\n\n  \n\n\n  \nHa en fin helg\\!\n\n\n## onsdag 19. januar 2011\n\n### Hverdagen v\u00e5r...\n\nser litt s\u00e5nn ut for tiden.\n\n  \n\n\n  \nDe to minste i familien er syke p\u00e5 6. dagen.\u00a0Feber og \u00f8rebetennelse. S\u00e5 vi har rigget oss til p\u00e5 kontoret/hobbyrommet, og s\u00e5 kan jeg jobbe litt innimellom lesing, tr\u00f8sting og kosing.\n\n  \nLitt rydding har det ogs\u00e5 blitt tid til.\n\n  \n\n\nGreit \u00e5 ha spill og puslespill innen rekkevidde. F\u00f8r l\u00e5 de h\u00f8yt oppe p\u00e5 en hylle p\u00e5 lillebrors rom.\n\n  \nI dag var det kun boller som kunne friste lillebror, s\u00e5 en deig ble satt, litt s\u00e5nn fort og gale.\n\n  \n\n\n  \nMen s\u00e5 orket han ikke \u00e5 spise noe likevel...\n\n  \nHer er min lunch. Har dilla p\u00e5 hjemmelagde Ingers rugbr\u00f8d, med r\u00f8kelaks og avokado.\n\n  \n\n\n  \nEllers har jeg planer om \u00e5 fikse litt p\u00e5 denne lampen her som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Fretex for en god stund siden. De syltynne r\u00f8de tr\u00e5dene skal klippes vekk, og foten skal spraymales.\n\n  \n\n\n  \nJeg har begynt \u00e5 strikke et slags trekk med tynt bomullsgarn p\u00e5 veldig tykke pinner. Er ikke helt overbevist om at dette blir fint, men n\u00e5r jeg fikk den ideen, m\u00e5tte jeg bare pr\u00f8ve den ut.\n\n  \n\n\n  \nH\u00e5per jeg f\u00e5r anledning til \u00e5 sette meg ned med noen interi\u00f8rblader ogs\u00e5. Ikke bare ett, men to eksemplarer av BoligLIV ligger her og venter p\u00e5 meg. Januarutgaven kj\u00f8pte mannen min til meg i g\u00e5r ifm en tur p\u00e5 apoteket (nei, jeg har ikke v\u00e6rt innom en eneste butikk siden romjulen...) og februarutgaven kom i posten for to dager siden \\*smil\\* Ja, jeg har blitt abonnent\\! (Julegave).\n\n  \n\n\n  \nMen f\u00f8rst, en lang tur i vinterm\u00f8rket venter. Man blir litt lat av \u00e5 v\u00e6re inne s\u00e5 lenge.\n\n  \n\u00d8nsker alle som titter innom bloggen min en riktig fin kveld.\n\n Lagt inn av En st\u00f8vel og en sko   kl. 19.1.11   13 kommentarer      \n\n## torsdag 13. januar 2011\n\n### Soverom\n\nF\u00f8r jul hadde jeg noen kreative dager der blant annet soverommet v\u00e5rt fikk seg en velfortjent kreativ oppgradering. Denne oppgraderingen inneholdt b\u00e5de maling og tapet, men dessverre ikke p\u00e5 de slitte veggene.\n\n  \nN\u00e5 er det vanskelig \u00e5 ta gode bilder her inne, og dette bildet er det eneste som ble noenlunde ok. En liten smakebit i alle fall. Resten kommer senere, n\u00e5r dagene blir lengre, og dagslys kan erstatte blitz.\n\n  \n\n\n\n  \n\u00d8nsker alle som stikker innom en hyggelig kveld\\!\n\n Lagt inn av En st\u00f8vel og en sko   kl. 13.1.11   11 kommentarer      \n\n## tirsdag 11. januar 2011\n\n### Strikking og hverdagsterapi\n\nEn stund f\u00f8r jul fikk jeg oppskrift p\u00e5 noen skikkelig kule pulsvarmere av Strikkefanten. Jeg var nemlig p\u00e5 jakt etter en oppskrift p\u00e5 en litt 'r\u00f8ffere' eller 'grovere' type pulsvarmere, da jeg oppdaget denne bloggen. Jeg la igjen en kommentar, og ikke lenge etterp\u00e5 kom en koselig mail fra Heidi Kristin\u00a0om at hun gjerne ville dele sin selvkomponerte oppskrift med meg.\n\n  \nS\u00e5 ble det strikket to par pulsvarmere i julegave til venninner, men husket ikke p\u00e5 \u00e5 ta bilde av dem f\u00f8r jeg pakket dem inn. Men her her\u00a0bilde av\u00a0Heidi Kristin sine, som er\u00a0fantastisk flotte. Lange og gode, akkurat som jeg liker.\n\n  \n\n\nFoto: Heidi Kristin Tharaldsen\n\n  \nHeidi Kristin sendte meg i tillegg en oppskrift p\u00e5 hals, som passet perfekt til strikkegarnet jeg fikk til jul. Mannen og ungene hadde nemlig v\u00e6rt p\u00e5 julehandel p\u00e5 Alpakka Apotek og kj\u00f8pt, bl.a. \u00e5tte n\u00f8ster Misti Alpakka.\n\n  \n\n\n  \nJeg er blitt\u00a0litt hekta p\u00e5 dette garnet (har heklet av det f\u00f8r) - det er s\u00e5 utrolig mykt og varmt, og helt perfekt til en varm hals n\u00e5 i vinterkulda.\n\n  \n\n\n  \nI g\u00e5r var det 'en s\u00e5nn dag'. En dag der alt slo seg vrangt. Jeg var tr\u00f8tt pga d\u00e5rlig nattes\u00f8vn. (Jeg holder p\u00e5 med ett oppdrag som er ganske viktig og stort, og jeg er redd for \u00e5 skuffe oppdragsgiveren min). Og ungenes hum\u00f8r og oppf\u00f8rsel varierte mellom \u00e5 ikke f\u00e5 til matteleksen, \u00e5 ikke ville ha hjelp\u00a0til matteleksen, \u00e5 ikke ville gj\u00f8re lekser, \u00e5 ikke ville spise middag, og ikke ville legge seg, og s\u00e5 videre.\n\n  \nN\u00e5r vi til slutt hadde f\u00e5tt alle i seng, var jeg i grunnen klar til \u00e5 stupe til sengs jeg ogs\u00e5, men noe fortalte meg at jeg burde roe ned i godstolen litt, med strikket\u00f8yet. Og for en terapi\\! Etter hvert kunne jeg f\u00f8re en normal og saklig samtale med mannen min, og vi fikk til og med sett en film ('Pay It Forward').\n\n  \nMed \u00e5tte n\u00f8ster har jeg nok til en hals til, og kanskje et par pulsvarmere til meg selv? P\u00e5 denne halsen har jeg til og med dristet meg til \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 en flette, slik som Heidi Kristin har gjort.\n\n  \n\n\n  \nSkal nok klare \u00e5 komme meg gjennom vinteren med strikket\u00f8y for h\u00e5nden.\n\n  \n\u00d8nsker alle som stikker innom en fin kveld\\!\n\n Lagt inn av En st\u00f8vel og en sko   kl. 11.1.11   13 kommentarer      \n\n## l\u00f8rdag 8. januar 2011\n\n### Speserisett\n\nDette speserisettet har jeg arvet etter min bestemor. Det er fra Egersund Flint. Det er helt utrolig at hun **vant** det p\u00e5 loddsalg p\u00e5 en basar i hjembygden min, en gang p\u00e5 50-tallet.\n\n  \n\n\n  \nBestemor d\u00f8de det \u00e5ret jeg fyllte 10 \u00e5r, men minnene fra bestemors kj\u00f8kken der jeg ofte satt og spiste nybakt hvetebr\u00f8d med sukker p\u00e5 (dette fikk jeg bare hos bestemor...) mens mamma var i fj\u00f8set og stelte dyra, er fortsatt i live.  \n  \n\n\n\nJeg er glad og takknemlig for at disse flotte sm\u00e5 krukkene n\u00e5 pryder kj\u00f8kkenet v\u00e5rt.  \n  \nHa en fortsatt fin helg\\!\n\n Lagt inn av En st\u00f8vel og en sko   kl. 8.1.11   12 kommentarer      \n\n## tirsdag 4. januar 2011\n\n### H\u00e5ndlagde gaver, og et l\u00f8fte\n\nI h\u00f8st hadde jeg i en periode dilla p\u00e5 \u00e5 sy blyantruller (eller hva de kalles) og like f\u00f8r jul fant jeg ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 lage en hver til ungene v\u00e5re. Jeg hadde nemlig lovet meg selv at jeg skulle *kun* gi hjemmelagde gaver til jul. Jeg inns\u00e5 ganske fort at jeg ikke kom til \u00e5 klare \u00e5\u00a0holde dette l\u00f8ftet, og til slutt ble \u00a0\n\nbare litt over halvparten av gavene av den hjemmelagde varianten.\n\n  \n\n\n\n  \nMen, s\u00e5 kom jeg over dette innlegget til I'm with Leia (via Lotten) og etter en liten tenkerunde, bestemte meg for \u00e5 hoppe i det. Jeg har dermed avlagt et l\u00f8fte om bare \u00e5 gi h\u00e5ndlagde gaver i 2011. Men bare for \u00e5 ha sagt det, s\u00e5 g\u00e5r det fint an \u00e5 gi gaver laget av andre ogs\u00e5.  \n  \n  \n\n\n  \nUngene ble forresten kjempestolte og glad for blyantrullene sine.\n\nHer er lilles\u00f8ster sin,\n\n  \n\n\n  \nog her er lillebror sin.\n\nEn av blyantene ble iherdig brukt i hele julen,\u00a0ble spisset utallige ganger,\u00a0og har derfor forsvunnet ned i folden. Det var gullfargen, ja :-)\n\n  \n\n\n  \nJeg h\u00e5per flere blir med p\u00e5 dette flotte initiativet. Bare trykk p\u00e5 bildet til venstre her og bli med\\!\n\n  \nHa en fin kveld, og en god uke videre.\n\n  \n\nKlem fra S\u00f8lvi\n\n Lagt inn av En st\u00f8vel og en sko   kl. 4.1.11   22 kommentarer      \n\n## l\u00f8rdag 1. januar 2011\n\n### Litt jul, og GODT NYTT \u00c5R\\!\n\nJeg hadde tenkt \u00e5 lage noen innlegg i romjulen, men s\u00e5 bare fl\u00f8y tiden avsted...\n\n  \n(H\u00e5per dere ikke er altfor lei bilder av juletre og pynt..., i s\u00e5 tilfelle kan dere bare rulle forbi bildene her til nytt\u00e5rshilsenen min nederst i innlegget).\n\n  \n\u00c5rets juletre, i plast, som ungene pyntet helt alene og uten 'justeringer' av mamma. Det ble mye pynt p\u00e5 'forsiden' og fra barneh\u00f8yde og nedover.\n\n  \n\n\n  \nJulenisse-matryoshka kj\u00f8pt p\u00e5 loppemarked.\n\n  \n\n\n  \nStores\u00f8ster l\u00e6rte \u00e5 strikke julekuler p\u00e5 skolen n\u00e5 i desember. Etter \u00e5 ha sett mange slike rundt om i blogglandia i \u00e5r, m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig jeg ogs\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 dette.\u00a0S\u00e5 i romjulen, etter at hennes kule ble ferdig, pakket inn og overakt til stolte besteforeldre,\u00a0fikk jeg l\u00e5ne oppskriften. Kjempeg\u00f8y \u00e5 strikke, men vet ikke om jeg hadde orket \u00e5 strikke s\u00e5 mange.\n\n  \n\n\n  \nI fjor lagde min venninne nydelig pakkepynt av bj\u00f8rkekvister og kastanjer, og disse tok jeg vare p\u00e5. Her har vi malt bj\u00f8rkeringene med hobbymaling (s\u00e5nn litt fort og gale), og limt p\u00e5 fugler kj\u00f8pt p\u00e5 Fretex og hengt opp med en sl\u00f8yfe.\n\n  \n\n\n  \nKlokkespillet har jeg ogs\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 Fretex. Ble overlykkelig da jeg fant det i fjor. Det minner meg om julen hjemme, men dessverre hadde mamma kastet sitt klokkespill fordi det hadde blitt s\u00e5 rustent at det ikke gikk an \u00e5 sette sammen lenger.\n\n  \nJulestr\u00f8mpen er det Borghildpia\u00a0som har sydd. Elsker den og stoffene hun har brukt\\!\n\n  \n\n\n  \nDenne vimpelrekken fikk jeg av Ingvild med den fine bloggen Dr\u00f8mmehjerte\u00a0som takk for\u00a0et stoff jeg kj\u00f8pte for henne i Bergen da de hadde sluppet opp for dette stoffet p\u00e5 Stoff\\&Stil i Kristiansand. Den har hengt litt rundt omkring, men n\u00e5 henger den over d\u00f8ra som f\u00f8rer ut til gangen fra stua v\u00e5r.\n\n  \n\n\n  \nApplikasjon av sm\u00e5 fugler og ordet PEACE med de s\u00f8teste retrostoffer du kan tenke deg. Gjett om jeg ble glad og overasket. Ingvild syr i tillegg de nydeligste barnekl\u00e6r og jeg anbefaler en titt innom den kreative bloggen hennes.\n\n  \n\n\n  \nDa var julen over for i \u00e5r og det gjenst\u00e5r bare \u00e5 \u00f8nske dere alle et\n\n  \n\nRIKTIG GODT NYTT \u00c5R.\n\n\n\n  \nVelkommen til nye f\u00f8lgere, tusen takk for bes\u00f8k og koselige kommentarer p\u00e5 bloggen min.\n\nBloggingen hadde ikke v\u00e6rt noe uten DERE.\n\nHjertelig takk\\!\n\n  \n\nKlem fra S\u00f8lvi\n\n  \n\n    \n\n## S\u00f8lvi\n\n\n\n  - En st\u00f8vel og en sko  \n    Da jeg flyttet med min hollandske mann og tre (s\u00f8te\\!) barn fra England til 'nytt' hus i Bergen i 2006 tok interi\u00f8rinteressen min en ny retning, da jeg ble s\u00e5 veldig bevisst n\u00e5tidens bruk og kast mentalitet da vi plutselig skulle fylle opp og m\u00f8blere v\u00e5rt nye hjem. Jeg elsker gjenbruk, redesign, g\u00e5r p\u00e5 loppemarked og syr, strikker, og hekler her hjemme og pr\u00f8ver \u00e5 bruke mye av dette i v\u00e5r innredning. Men jeg er ogs\u00e5 en stor fan av Ikea ;-)\n\nJeg blir utrolig glad for kommentarer til innleggene mine. Det motiverer og inspirerer.  \nKlem fra meg :-)  \n\n## Kj\u00f8kkenglimt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "144844fd-9c24-4180-bc63-8e442e881def"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/romsas-med-ris-til-egen-bak/19.7548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:07Z", "text": "## Roms\u00e5s med ris til egen bak\n\n\n\n\u00a0\nRoms\u00e5s m\u00e5tte slite mot Korsvoll etter skandalekampen i LSK-hallen.\n\nSkrevet av:  \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert:  \n20.04.2011 kl 11:17\n\nI og med at Roms\u00e5s p\u00e5dro seg tre horrible r\u00f8de kort p\u00e5 sentrale brikker av laget i seriedebuten mot LSK 2 var forventningene lave foran kampen mot Korsvoll.  \n  \n\\- I tillegg til karantenene hadde vi seks skadede spillere, hvorav tre av dem skulle startet mot Korsvoll. Du kan godt si at vi starta kampen mot Korsvoll med seks f\u00f8rstelagsspillere i minus, sier Filip Bes.  \n  \nPlanen mot Korsvoll ble derfor \u00e5 ligge bakp\u00e5 og satse p\u00e5 kontringer. Roms\u00e5s spilte seg til den del sjanser, og hadde mye av banespillet, men maktet aldri \u00e5 score. Det gjorde bortelaget og gikk til pause med 1-0.  \n  \nRoms\u00e5s fors\u00f8kte \u00e5 presse h\u00f8yere i andre omgang, men h\u00e5pet om utligning ble raskt knust da Korsvoll gikk opp p\u00e5 2-0 ved en corner. Etter dette ble Roms\u00e5s for stillest\u00e5ende, og de s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re endringer.  \n  \n\\-\u00a0Vi ble litt tamme offensivt. Derfor kasta inn p\u00e5 de tre gutta vi hadde p\u00e5 benken og satset alt p\u00e5 \u00e5 score. Dessverre fungerte det ikke, og vi slapp i stedet inn to baklengsm\u00e5l p\u00e5 kontringer, sier Filip Bes.  \n  \n\\- Ville resultatet blitt annerledes uten karantene-trioen?  \n  \n\\- Det vet jeg ikke svaret p\u00e5, men det er tydelig at hele gruppa har blitt preget av tullet som har skjedd. Vi fikk en verst tenkelig start i LSK-hallen, og det er klart det er t\u00f8ft \u00e5 motivere seg n\u00e5r slikt skjer. Uansett skal vi ikke gi oss uten kamp, sier Bes.  \n  \n**Fotball, 3. divisjon, avd. 3:**  \n  \nRoms\u00e5s - Korsvoll 0-4 (0-1)  \n  \nVeitvet kunstgress  \n  \nTilskuere: ca. 120  \n  \nDommer: Terje Moren  \n  \nRoms\u00e5s\u00b4lag (4-4-1-1): Rune Danielsen, Momodou Touray, Rohed Farooq (Kim Phillip Moe fra 70.), Jhon Agustin, Hakija Hrnic, Shabaz Ahmad, Ivan Rojo, Rocky Lekaj, Zacaria Maazozui, Deniz Yelkenci (Benjamin Kolic fra 80.) og Liridon Ramadani (Joakim Sessay fra 61.).  \n  \nStjernene:**\n\n  - \\*\\* ingen\n  - \\* ingen\n  - Hakija Hrnic, Momodou Touray og Jhon Agustin.\n\n\u00a0\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n  - \n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n  - Stovner bad\n  - \nDet nye badet i Fossumdumpa p\u00e5 Stovner kan bli et varmtvannsbasseng med vannsklie. Spaden skal i jorda i 2019 \u2013\u00a0om ikke prosessen blir ferdig f\u00f8r.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be4d5ebd-59b9-4b6d-8a2b-496670899eea"}
+{"url": "http://www.milrab.no/asus-x556uq-156-fhd-mattgeforce/cat-p/c0/p8874579", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:12Z", "text": "### VivoBook X556UQ\n\n  - Stor 512 GB SSD\n  - Helst\u00f8pt b\u00e6rbar, ideell for hverdagen\n  - ASUS Splendid teknologi gir bedre og mer livaktige bilder\n\n#### Kompromissl\u00f8s prestasjon\n\nASUS VivoBook X556UQ kommer med den nyeste generasjonen av Intel Core i5-prosessorer fra deres Skylake-serie. Sammen med sine 8 GB RAM, og NVIDIA GeForce 940MX grafikkort, er det her snakk om en helst\u00f8pt b\u00e6rbar PC som er ideell for dine daglige datamaskinoppgaver, underholdningsbehov og lett gaming.\n\n\u00a0\n#### Opplev en verden av farger\n\nFor \u00e5 sikre at du kun f\u00e5r de beste bildene, benytter VivoBook X556UQ den ASUS-eksklusive Splendid- teknologien, som kan korrigere fargetemperaturen og gi rikere og dypere farger. Den kom mer med fire visuelle innstillinger som du kan f\u00e5 adgang til med ett enkelt klikk. Vivid Mode optimerer kontrasten for \u00e5 kikke p\u00e5 bilder eller se videoer og film.\n\nEye Care Mode reduserer niv\u00e5ene av bl\u00e5tt lys og er ideell n\u00e5r du skal lese i lange perioder. Normal Mode er innstillingen for daglige oppgaver, mens Manual Mode er for avanserte fargeinnstillinger.\n\n#### Langtidsholdbart polymerbatteri\n\nASUS VivoBook-serien benytter et Li-Polymer-batteri, som gir deg opptil 700 oppladningssykluser \u2013 2,5 ganger s\u00e5 lang levetid som standard Li-ion-sylinderbatteri. Dessuten beholder et Li-Polymer-batteri opptil 80 % av sin originale oppladningskapasitet, selv etter hundrevis av oppladningssykluser, s\u00e5 du ikke skal bekymre deg for om batteriets ytelse forringes. Takket v\u00e6re en smart kombinasjon av maskinvare- og programvareoptimering overholder batteriet de h\u00f8yeste sikkerhetsstandarder for batteri er og gir deg optimal oppladningsytelse for \u00e5 forlenge levetiden.\n\n\u00a0\n\n|                            |                                |\n| -------------------------- | ------------------------------ |\n| Produkttype                | Notebook                       |\n| Operativsystem             | Windows 10 Home 64-bit Edition |\n| Produsentens varenr.       | X556UQ-DM222T                  |\n| Produsentens garanti (md.) | 12                             |\n| Vekt m/emballasje          | 3.00 kg                        |\n\n|                        |                                                                                |\n| ---------------------- | ------------------------------------------------------------------------------ |\n| CPU                    | Intel Core i5 (6. generasjon) 6200U / 2.3 GHz                                  |\n| Max Turbo-hastighet    | 2.8 GHz                                                                        |\n| Antall kjerner         | Dobbeltkjerne                                                                  |\n| Hurtigbuffer           | 3 MB                                                                           |\n| 64-bits databehandling | Ja                                                                             |\n| Egenskaper             | Hyper-Threading-teknologi, Intel Turbo Boost Technology 2.0, Intel Smart Cache |\n\n Prosessor / Chipset\n\n|                   |                                   |\n| ----------------- | --------------------------------- |\n| RAM               | 8 GB ( 1 x 4 GB + 4 GB (loddet) ) |\n| Maks st\u00f8ttet RAM  | 12 GB                             |\n| Teknologi         | DDR4 SDRAM                        |\n| Hastighet         | 2133 MHz / PC4-17000              |\n| Produktformfaktor | SO DIMM 260-pin                   |\n| Antall spor       | 1                                 |\n| Tomme spor        | 0                                 |\n| LCD-bakgrunnsbelysningsteknologi | LED-bakgrunnsbelysning                                                                                  |\n| Oppl\u00f8sning                       | 1920 x 1080 ( Full HD )                                                                                 |\n| Bredskjerm                       | Ja                                                                                                      |\n| Bildets sideforhold              | 16:9                                                                                                    |\n| Egenskaper                       | ASUS Splendid Video Intelligence Technology, antirefleks, 45 % NTSC-fargeskala, ASUS EyeCare Technology |\n\n Skjerm\n\n|                  |                                    |\n| ---------------- | ---------------------------------- |\n| Grafikkprosessor | NVIDIA GeForce 940MX - 2 GB        |\n| Kamera           | Integrert nettkamera               |\n| Oppl\u00f8sning       | VGA                                |\n| ------------------------ | ----------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Farge                    | Matt gyllen IMR (topp), istappgull, matt gyllen IMR (LCD-deksel)                                |\n| Egenskaper               | Sikkerhetsl\u00e5sspor (kabell\u00e5s solgt separat), systempassord, harddiskpassord, ASUS IceCool-design |\n Diverse\n\n| Vekt                | 2.3 kg                      |\n\n St\u00f8rrelser og vekt\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "452ea736-e5da-4027-9633-d6f4d4a04011"}
+{"url": "https://www.rights.no/2016/09/usaklighetens-martyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:24Z", "text": "# Usaklighetens martyr\n\n\n\nSjelden har en tittel passet bedre til innholdet - bare at forfatteren ikke skj\u00f8nner det selv. Aftenpostens Oslo-kommentator Andreas Slettholm har ikke sett n\u00e6rmere p\u00e5 den s\u00e5kalte fris\u00f8rsaken, samtidig som han hevder at \"Vi er i ferd med \u00e5 f\u00e5 en medievirkelighet der hverken sannhet eller saklighet teller s\u00e5 lenge noen tar p\u00e5 seg hijab.\" Han har helt rett - og skyter seg selv i foten. Alt mens han legger skylden p\u00e5 leserne og sosiale medier.\n\n  \n\nRita Karlsen\n\nPublisert: 17.09.2016 - 14:00\n\nOppdatert: 17.09.2016 - 14:40\n\nAftenpostens Oslo-kommentator Andreas Slettholms kommentar er et godt bevis p\u00e5 hvorfor de etablerte mediene, inkludert hans egen avis, er p\u00e5 full fart nord og ned.\n\nSlettholms problem er det han beskylder andre, i s\u00e6rstilling Fremskrittspartiet (FrP), document.no og Human Rights Service (HRS), for: at hijaben overskygger for \u00absannhet og saklighet\u00bb.\n\nI korte trekk hevder han, forvirrende nok, at fris\u00f8rsaken ikke har noe med hijab \u00e5 gj\u00f8re. At den hijabkledde konvertitten Malika Bayan ikke fikk de \u00f8nskede tjenester hos fris\u00f8r Merete Hodne er et \u00ab\u00e5penbart lovbrudd\u00bb, fastsl\u00e5r Slettholm. Og deretter:\n\n\n\nIngen med kjennskap til diskrimineringsparagrafen og fris\u00f8rens uttalelser kunne v\u00e6re i tvil om at hun ville bli d\u00f8mt. Gitt at hijab har noe med islam \u00e5 gj\u00f8re, og islam er en religion, er det ulovlig \u00e5 diskriminere hijabbrukere.\n\nEnhver oppeg\u00e5ende leser, og de har vi heldigvis mange av, ser at Slettholm her setter opp sitt eget premiss, nemlig at hijab=islam=religion\u00a0som i sin tur gir slutningen: Ulovlig \u00e5 diskriminere hijabbrukere.\n\nS\u00e5 kommer dette (min utheving):\n\nJeg har ingen problemer med motstandere av hijab, islam eller islamisme. Det er interessante debatter jeg gjerne tar. Men Hodne-saken handler ikke om disse temaene. **Det handler om diskrimineringsparagrafen, og alt annet er st\u00f8y og avledninger.**\n\n## St\u00f8y og avledninger\n\nDet Slettholm f\u00f8rst og fremst kritiserer er at (dumme) Hodne ikke godtok forelegget i f\u00f8rste omgang, nei hun valgte heller \u00e5\u00a0\u00abbelaste rettsvesenet\u00bb, deretter gyver han\u00a0l\u00f8s p\u00e5 at\u00a0noen \u2013 \u00e5penbart de (oss) som verken behersker saklighet eller sannhet \u2013 tillot seg\u00a0\u00e5 nyansere saken. Denne saken krever i Slettholms tolkning\u00a0ingen nyansering.\n\nF\u00f8rste \u00e5penbare st\u00f8y og avleder, ja endog spreder av konspirasjonsteorier, er \u00abfremtredende FrP-politikere\u00bb. For \u00abde n\u00f8ler ikke med \u00e5 sammenligne hijab med naziuniformer.\u00bb\n\n\n\nMannen, dertil i flertall hos Slettholm, vi snakker om er Peter N. Myhre. Den (moralske) d\u00f8dssynd\u00a0han\u00a0bedriver er ikke \u00e5 legge Slettholms premiss til grunn (hijab=islam=religion), men \u00e5 koble hijab til uniform \u2013 og dertil en uniform med et s\u00e6rdeles d\u00e5rlig\u00a0budskap. Noen, ikke minst de som kjenner hijabens historie, slik som for eksempel Walid al-Kubaisi, kjenner ogs\u00e5 til hijabens politiske uttrykk. For Slettholm, og andre, er dette uten interesse. De\u00a0er kommet til at det er dem som bruker hijab, som ogs\u00e5 bestemmer hva den betyr. S\u00e5 enkelt er det ikke, jamf\u00f8r bare naziuniformer.\n\nS\u00e5 hevder Slettholm at de neste som \u00e5penbart bedriver st\u00f8y og avledning, er de som p\u00e5pekte at Bayan er etnisk norsk. Slettholms konklusjon er at dette er irrelevant. S\u00e5 ogs\u00e5 er hennes brokete fortid, familien til Bayan sin st\u00f8tte til fris\u00f8r Hodne og at Bayans handling kan ha v\u00e6rt fremprovosert. Det er \u00abstor avsporing\u00bb, fastsl\u00e5r Slettholm. Vel, den er ikke mer irrelevant og avsporende enn det Aftenposten selv meldte for noen dager siden: PST: Islamske konvertitter er overrepresentert blant radikalisert.\u00a0N\u00e5 sier ikke jeg at Bayan er radikalisert, hun har vel selv sagt at hun ikke interesserer seg i det hele tatt for politikk, men jeg p\u00e5peker at slike variabler kan ha betydning ogs\u00e5 for denne saken. Da i betydning at saken kan v\u00e6re st\u00f8rre enn seg selv, alts\u00e5 det motsatte av hva Slettholm bel\u00e6rer oss:\u00a0*Det handler om diskriminering. Punktum.*\n\n## Jussen i fris\u00f8r-saken\n\nAftenpostens Slettholm leser kanskje ikke sin egen avis godt nok, men han leser i alle fall ikke VG. For noen dager siden leverte professor dr. juris. ved UiO Geir Woxholth sin betraktning om nettopp jussen i fris\u00f8r-saken. Dette bidraget tilbakeviser alt det Slettholm pr\u00f8ver \u00e5 etablere, og viser at det ikke er s\u00e5 \u00e5penbart enkelt. Woxholth p\u00e5peker f\u00f8lgende:\n\nLa oss starte med straffeloven \u00a7 186, som tingretten d\u00f8mte Hodne for \u00e5 ha overtr\u00e5dt. Denne bestemmelsen rammer diskriminering, men kun p\u00e5 spesielt angitte omr\u00e5der. Det m\u00e5 v\u00e6re tale om at noen i ervervsmessig virksomhet nekter en person varer eller tjenester, og nektelsen m\u00e5 ha skjedd *p\u00e5 grunn av* personenes hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.\n\nMan kan s\u00e5ledes ikke straffes hvis nektelsen har skjedd p\u00e5 grunn av at man er uenig med personen politisk, fordi personen har r\u00f8dt h\u00e5r eller fordi man ikke t\u00e5ler trynet p\u00e5 ham.\n\nMan kan alts\u00e5 nekte folk varer og tjenester p\u00e5 helt usaklig grunnlag, uten \u00e5 bli straffet for det. Man kan derfor ogs\u00e5 straffritt nekte en person \u00e5 bli klippet, fordi han tropper opp i nazi-uniform, som en Frp-politiker nylig raljerte over, uten at han forsto loven.\n\nDet er imidlertid et krav etter loven at man kun kan straffes hvis nektelsen er\u00a0*motivert* av en av de grunnene som er nevnt foran, f.eks. religion. Det betyr at dersom Hodnes nektelse var motivert av noe annet, slik hun forklarte, nemlig av politiske grunner, fordi hun ans\u00e5 hijab som et symbol p\u00e5 politisk ekstremisme, s\u00e5 rammes dette ikke av loven. Loven bruker ordene *p\u00e5 grunn av* for \u00e5 presisere at det m\u00e5 v\u00e6re en \u00e5rsakssammenheng mellom \u2013 i dette tilfellet \u2013 nektelsen og den religi\u00f8se troen til kvinnen med hijaben, for at man skal kunne straffes. Skyldkravet m\u00e5 s\u00e5 omfatte dette (dekningsprinsippet).\n\nS\u00e5 hvorfor ble Hodne da likevel d\u00f8mt? Det handler ikke bare om\u00a0diskrimineringsparagrafen, der\u00a0alt annet er st\u00f8y og avledninger, som Slettholm hevder, men om hva som er motivasjonen for en handling. Woxholth forklarer:\n\nFor at Hodne skulle kunne d\u00f8mmes m\u00e5 en hijab kunne v\u00e6re egnet til \u00e5 oppfattes som et religi\u00f8st symbol. Men det er irrelevant hva du og jeg, og alle synserne p\u00e5 Facebook mener at hijab symboliserer eller \u00aber\u00bb, hvis Hodnes motiv for \u00e5 nekte fris\u00f8rtjenesten faktisk var at hun ans\u00e5 hijaben som et symbol, ikke p\u00e5 religion, men p\u00e5 politisk ekstremisme. Saken er bare den at domstolen ikke trodde p\u00e5 hennes forklaring om dette, fordi hun hadde forklart seg annerledes tidligere, og hadde gitt uttrykk for sterkt islam-kritiske synspunkter i offentligheten.\n\nDomstolen fant alts\u00e5 at det med en sannsynlighet ut over rimelig tvil, var slik at den reelle motivasjonen for nektelsen var Hodnes fobi mot religionen islam. Dermed ble hun d\u00f8mt. Og dermed slapp domstolen \u00e5 trekke opp grensen mellom de straffrie ytringene, for eksempel nektelse p\u00e5 grunn av politiske motiver, og de straffbare ytringene, typisk nektelse p\u00e5 grunn av religion. Retten bemerket dog at den ans\u00e5 hijab som et symbol p\u00e5 religion, men det m\u00e5 ha v\u00e6rt for \u00e5 betone at det var en sammenheng i det konkrete tilfellet, slik loven alts\u00e5 krever.\n\n## Kravene til saklighet\n\nMed bakgrunn i\u00a0en s\u00e6rdeles overforenkling av fris\u00f8rsaken pr\u00f8ver Slettholm videre \u00e5 diskreditere \u00abnevnte nettsteder\u00bb p\u00e5 vegne av \u00abredakt\u00f8rstyrte medier\u00bb (som om ikke nevnte nettsteder har noen redakt\u00f8r, i alle fall ingen som er godkjent av hr. Slettholm).\n\nJeg kan naturligvis la v\u00e6re \u00e5 lese dette. Men disse er publikasjoner med stor appell hos en betydelig subkultur i Norge. De nevnte nettstedene er stadig p\u00e5 listen over de mest delte sakene i Norge. Det skulle ikke forundre meg om en rekke av leserne n\u00e5 er overbevist om at Norge har tatt enda et skritt i retning islamisering.\n\nNettstedene l\u00f8fter ikke en finger for \u00e5 oppklare slike misforst\u00e5elser. Vi er p\u00e5 vei mot en offentlighet der kravene til saklighet er i ferd med \u00e5 forsvinne.\n\nSosiale medier er hoved\u00e5rsaken til denne utviklingen. I sin natur skaper de ekkokamre der det man liker er det man ser. Engasjement er r\u00e5dende kriterium for distribusjon p\u00e5 Facebook, i motsetning til redakt\u00f8rstyrte medier som ogs\u00e5 m\u00e5 forholde seg til om det de skriver er sant, relevant og i tr\u00e5d med V\u00e6r varsom-plakaten.\n\nHer g\u00e5r Slettholm i sin egen felle s\u00e5 det dundrer etter. For det f\u00f8rste burde Slettholm stille seg det betimelige sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor g\u00e5r nettsteder som for eksempel document.no og v\u00e5rt eget rights.no s\u00e5\u00a0det suser? Hvorfor troner vi stadig p\u00e5 delingstoppen? Har det sl\u00e5tt Slettholm at avstanden mellom massemediene og leserne har blitt for stor? Har han tenkt p\u00e5 at leserne gj\u00f8r sine egne erfaringer i hverdagen, p\u00e5 skolen, i jobben, p\u00e5 fritiden, i nabolaget, som forteller dem at \u00absannheten\u00bb ikke alltid er \u00e5 finne i for eksempel Aftenposten?\n\nKanskje er det akkurat dette de samme finner p\u00e5 nettsteder som document.no og rights.no? Stoff de kjenner seg igjen i, problemstillinger de har m\u00f8tt og ja, tro det eller ei, flere nyanser og kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l enn hva massemediene bringer til torgs? Slettholm sitter p\u00e5 sin h\u00f8ye hest, som er p\u00e5 vei i knest\u00e5ende, og skylder p\u00e5 sosiale mediers suksess. I Slettholms verden\u00a0trenger vi\u00a0ikke forholde oss\u00a0til om det vi skriver er \u00absant, relevant og i tr\u00e5d med V\u00e6r varsom-plakten\u00bb. Jeg vet ikke om Slettholm selv tror p\u00e5 det han skriver, for det er vel ingen som er mer overv\u00e5ket enn nettopp nettsteder som document.no og rights.no. Ett skjevt ord fra oss, og vi dingler p\u00e5 f\u00f8rstesiden i en eller annen avis. La meg si det slik: Ja, vi vet vi har makt. Takket v\u00e6re v\u00e5re lesere.\n\nSlettholm velger heller \u00e5 diskrediterer leserne. De tilh\u00f8rer \u00aben betydelig subkultur\u00bb. Gratulerer Slettholm, der mistet Aftenposten enda flere lesere.\n\nP\u00e5standen om at\u00a0nettstedene ikke l\u00f8fter en finger for \u00e5 oppklare (slike) misforst\u00e5elser, er ogs\u00e5 interessant. Hvilken tradisjon har massemedier for \u00e5 oppklare misforst\u00e5elser, ja endog totalt feilinformering? La meg ta noen eksempler. Da\u00a0Peer Gynt-prisen i \u00e5r ble tildelt Deeyah Khan hyllet Aftenpostens Harald Stanghelle prisvinneren med \u00e5 blant annet vise til Khans historie (som flyktet fra Norge) med \u00e5 hevde at det norske storsamfunnet sviktet henne og lot dette skje. Men han sier ikke et ord om at truslene kom fra de muslimske milj\u00f8ene. Det fikk Stig F. Fr\u00f8land til \u00e5 reagere, men jeg har ikke sett noen oppklaring fra Aftenpostens side. Eller som vi omtalte innledningsvis i notatet\u00a0\"Tell ikke meg. Innvandringens kostnader og velferdsstaten\"\u00a0fra 2009 om innvandringsregnskap:\n\n( \u2026 ) Det kan s\u00e5ledes v\u00e6re grunner til ikke \u00e5 utarbeide noe innvandrerregnskap, da det fordrer b\u00e5de klokskap i utarbeidelse og bruk, ikke minst hvordan det blir brukt politisk, i forskningssammenheng og i media. Samtidig har HRS latt seg provosere av nettopp politikere, forskere og journalister som i ulike sammenhenger hevder at innvandrere er et \u00f8konomisk vellykket prosjekt for Norge. For eksempel levnet et oppslag i Aftenposten lillejulaften 2008 s\u00e5ledes ingen tvil, da det sto \u00e5 lese: \"Innvandrerregnskapet g\u00e5r i pluss\". P\u00e5 julaften fulgte samme avis opp p\u00e5 lederplass, da b\u00e5de med \u00e5 ta avstand fra at et slikt regnskap faktisk var utarbeidet og glede over at det faktisk viste at innvandringen er en \u00f8konomisk suksess for Norge. Aftenposten tar langt p\u00e5 vei feil i begge deler. Det var ikke utarbeidet noe innvandrerregnskap, noe ogs\u00e5 SSB forklarte, dertil i samme avis. Derimot hadde en av avisens journalister kommet frem til at statistikken han hadde innhentet, var et innvandrerregnskap, og p\u00e5 egen h\u00e5nd konkluderte han med at \"det gikk i pluss\".\n\nHar s\u00e5 Aftenposten (og andre medier), forskere eller politikere noen gang beklaget at de \u00e5r etter \u00e5r f\u00f8rte det norske folk bak lyset p\u00e5 dette temaet? Nei, aldri.\n\nHva gjelder eksempler p\u00e5 oppklaring av misforst\u00e5elser og beklagelser fra v\u00e5r side har jeg mer \u00e5 ta av. For eksempel her\u00a0fra v\u00e5r redakt\u00f8r Nina og her fra informasjonsleder Hege.\n\n## Tillit\n\nS\u00e5 skal jeg gi Slettholm rett i at fremveksten av alternative nyhetskilder ogs\u00e5 handler om at etablerte medier sliter med \u00ablav tillit\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor, men det har Slettholm ingen\u00a0tanker om. Han er, med rette det ogs\u00e5, mer bekymret for den onde sirkelen mediene er inne i: \u00abMed en medie\u00f8konomi i oppl\u00f8sning og nedbemanninger i nesten alle redaksjoner, er medienes forutsetninger for \u00e5 bli mer tillitvekkende ikke spesielt store.\u00bb\n\nDet er bare \u00e5 minne om at tillit ikke er noe som kan kj\u00f8pes for penger. Det m\u00e5 man gj\u00f8re seg fortjent til. De etablerte mediene \u00f8delegger for seg selv, noe Slettholms kommentar i seg selv er et\u00a0bevis\u00a0for, han blir selv usaklighetens martyr. \u00c5 ergre seg over andres suksess, skylde p\u00e5 leserne, selv desinformere, leke dommer over andre, komme med urettmessige p\u00e5stander, beskylde andre for det ene eller andre, tillegge folk motiver de ikke har osv. er i mine \u00f8yne ikke riktig vei \u00e5 g\u00e5. Det er \u00e5 gj\u00f8re seg selv irrelevant.\n\nJeg har mer tro p\u00e5 \u00e5 la uenighet komme til en offentlig saklig debatt. Men det krever igjen at de etablerte mediene minner seg selv om at de skal v\u00e6re demokratiets vaktbikkje. Det er dem ikke med alt sitt forbrukerstoff og med \u00e5 henge seg p\u00e5, eller rettere sagt, henge ut, enkeltakt\u00f8rer uten makt.\n\nAftenposten: Fris\u00f8rsaken: Usaklighetens martyr\n\n\u00a0\nRita Karlsen\n\nRita Karlsen er daglig leder i HRS. Hun er bl.a. utdannet cand.paed. fra UiO og har arbeidserfaring som f.eks. forsker p\u00e5 NIFU og metoder\u00e5dgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling. Karlsen har ogs\u00e5 administrativ erfaring, blant annet relatert til prosjektledelse, budsjett og regnskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f84436b-b147-4111-b310-61ead620e1f9"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Svenske-tatt-av-snoskred-i-Troms-187527b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:25Z", "text": "# Svenske tatt av sn\u00f8skred i Troms\n\nStorsteinnes (NTB): En 32 \u00e5r gammel svensk mann ble fredag fl\u00f8yet til sykehus med l\u00e5rbeinsbrudd etter at han ble tatt av et sn\u00f8skred han selv utl\u00f8ste i Tamokdalen i Balsfjord i Troms.\n\nOppdatert: 06.apr.2007 21:01\n\nPublisert: 06.apr.2007 20:41\n\nMannen, som sto p\u00e5 ski nedover den bratte fjellsiden, havnet opp\u00e5 sn\u00f8massene i skredet og ferden hans stanset i et tre, noe som kan ha hindret at han ble begravet av sn\u00f8massene, opplyser R\u00f8de Kors.Redningsmannskaper fikk fraktet mannen ut av skredomr\u00e5det og han ble deretter sendt videre inn til Universitetssykehuset Troms\u00f8 med helikopter.\n\nSvensken var sammen med n\u00e6rmere 40 andre skientusiaster fra tolv land som deltok i Nissan Arctix Tamok Freeride Contest, en internasjonal konkurranse for skikj\u00f8rere og snowboardere. Gruppen hadde if\u00f8lge politiet med seg egne filmfolk og skredeksperter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "092fb5f9-2c99-4712-a8e3-6a5bd56797bc"}
+{"url": "https://webcode.no/tjenester/markedsforing/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:15Z", "text": "# Markedsf\u00f8ring\n\n## M\u00e5lbar markedsf\u00f8ring\n\nHar du som driver med markedsf\u00f8ring noen gang \u00f8nsket \u00e5 kunne se de faktiske resultatene av annonsen? Se hvor mange som leste det du sendte ut i postkassene? Virket det? Med digital markedsf\u00f8ring er det resultatene alt handler om, og alt er m\u00e5lbart. Forsterk det gode, forkast det som ikke virker. Gj\u00f8r markedsf\u00f8ring til noe du tjener penger p\u00e5.\n\n### Hva skjedde egentlig\n\nV\u00e5r prim\u00e6rfunksjon i Webcode er markedsf\u00f8ring via nettet. Her er utallige muligheter som kan \u00e5pne nye markeder og n\u00e5 flere kunder til en langt lavere pris enn gjennom tradisjonelle kanaler. Digitalt handler det om \u00e5 vite, ikke bare om \u00e5 tro. Man b\u00f8r vite hvor mange som s\u00e5 en annonse, man b\u00f8r vite hvor mange som klikket p\u00e5 den og man b\u00f8r vite hva de som klikket endte opp med \u00e5 gj\u00f8re. Uansett hvilken kanal vi bruker har vi dette som utgangspunkt. Vi setter oss opp m\u00e5l, hva kan og b\u00f8r m\u00e5les og hvordan gikk det.\n\n### Se hva som skjer\n\nAnnonsering i\u00a0Google AdWords og de fleste sosiale medier\u00a0som f.eks Facebook kan styres i n\u00e5tid. Man ser\u00a0hva som klikkes p\u00e5, hvem som klikker, hva som blir solgt og hva det koster. V\u00e5r jobb er \u00e5 optimalisere dette slik at du som kunde f\u00e5r optimalt resultat. H\u00f8res det ikke spennende ut? Det synes vi\\!  \nDet krever en interesse i tall og statistikk og det handler om \u00e5 forst\u00e5 tallene. Vi trigges av en \u00f8kning i konverteringsfrekvens fra 1% til 1,1%. Som\u00a0faktisk betyr 10% mer salg.\n\n### Trygghet\n\nDigital markedsf\u00f8ring er i dag sv\u00e6rt komplekst, med flere sv\u00e6rt avanserte systemer og stadige endringer. Det er ikke lenger nok \u00e5 \u00abv\u00e6re god p\u00e5 data\u00bb for \u00e5 kunne fikse digital markedsf\u00f8ring. I Webcode sertifiserer vi oss og jobber med disse systemene daglig. Vi samarbeider b\u00e5de med Facebook og Google er i forkant p\u00e5 ny funksjonalitet f\u00f8r det rulles ut i markedet. Webcode best\u00e5r av flere mennesker med dedikerte fagomr\u00e5der.\u00a0For \u00e5 lykkes kreves det spesialkompetanse og vi har satt sammen v\u00e5rt team for \u00e5 kunne levere en komplett digital markedsf\u00f8ringsleveranse. Som kunde har du tilgang p\u00e5 hele teamet, og det blir fortl\u00f8pende tilpasset hva du som kunde \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5.\n\n### F\u00e5 mer igjen for markedsf\u00f8ringsbudsjettet og din egen tid\n\nNettbasert annonsering via Facebook, Instagram, Google, Bing osv. har en helt annen prisstruktur enn tradisjonelle medier og tradisjonelle annonsekanaler. De har i tillegg verdens mest avanserte systemer for m\u00e5lstyring slik at man kan luke ut mottakere som ikke er aktuelle for dine tjenester eller produkter. Visste du at man digitalt kan sortere mottakere p\u00e5 f.eks alder, kj\u00f8nn, foreldrestatus, interesser, geografi og tidligere nettrafikk? De fleste bedrifter har et begrenset markedsf\u00f8ringsbudsjett, og nettopp derfor anbefaler vi \u00e5\u00a0benytte dette s\u00e5 presist som mulig. Fokus p\u00e5 m\u00e5lgrupper og faktiske resultater er derfor alfa og omega.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7822261f-41f0-4ad7-a40c-0f42150da8be"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Dykkersok-etter-savnet-36-aring-i-Mandal-646682b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:00Z", "text": "# Dykkers\u00f8k etter savnet 36-\u00e5ring i Mandal\n\nMandal (NTB): En 36 \u00e5r gammel mann er meldt savnet i Mandal i Vest-Agder. Ingen har sett mannen siden natt til fredag.\n\nOppdatert: 11.mar.2008 12:11\n\nPublisert: 11.mar.2008 11:54\n\n36-\u00e5ringen ble sist sett da han tok ut penger i Mandal sentrum natt til fredag.Mannskaper fra Forsvaret vil tirsdag lete langs land, fra omr\u00e5det der mannen sist ble sett.\n\n\u2014 Dykkere soknet i Mandalselva i helgen, og dette s\u00f8ket vil fortsette, opplyser operasjonsleder B\u00f8rge Steinsland i Agder politidistrikt til NTB.\n\nPolitistasjonssjef Bjart Gabrielsen i Mandal sier til NRK at politiet har sjekket alle tenkelige bevegelser og spor etter mannen uten noe resultat. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de56e544-6ba8-40c2-8c17-7328128b2dd0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vil-ha-maskinpistoler-mot-ra-ranere-523430b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:00:32Z", "text": "# Vil ha maskinpistoler mot r\u00e5 ranere\n\n\\<forf\\>kjetil Kolsrud \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:32\n\nPublisert: 25.jan.2004 00:00\n\nFrykten for tungt bev\u00e6pnede ranere gj\u00f8r at Politiets Fellesforbund n\u00e5 ber om at maskinpistoler lagres permanent i patruljebilene. - Personlig er jeg skeptisk, sier politidirekt\u00f8r Ingelin Killengreen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet siste halv\u00e5ret har det v\u00e6rt flere episoder der kriminelle har bev\u00e6pnet seg med tunge automatv\u00e5pen. Mest dramatisk ble det under ranet av Postens brevsentral i november, der ranerne \u00e5pnet ild med russiskproduserte Kalasjnikov-gev\u00e6rer.N\u00e5 krever politiets tillitsvalgte at det \u00e5pnes for s\u00e5kalt \"fremskutt lagring\" av toh\u00e5ndsv\u00e5pen i bil. I praksis mener de at politiets maskinpistol MP-5 skal kunne l\u00e5ses ned i spesielle skap i patruljebilene, slik at de alltid er raskt tilgjengelig dersom en situasjon skulle oppst\u00e5.\u2014 Det \u00f8nsker vi p\u00e5 grunn av trusselsituasjonen og den hverdagen man m\u00f8ter, kanskje spesielt i Oslo. Problemet er at det i mange situasjoner ikke er nok \u00e5 komme med revolver. Vi m\u00f8ter til tider tungt bev\u00e6pnede ransmenn, og om man ikke har lett tilgjengelig MP-5 i bilen m\u00e5 man vente p\u00e5 at en ny patrulje ankommer f\u00f8r man kan gripe inn, sier leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund.\n\n## Revolver ikke nok\n\nI dag er det bare revolvere politiet har adgang til \u00e5 oppbevare i patruljebilene, og det er ikke tillatt \u00e5 l\u00e5se opp bilens v\u00e5penskap uten etter ordre fra politimesteren. Maskinpistolene ligger innel\u00e5st p\u00e5 politistasjonene og lensmannskontorene, og m\u00e5 hentes spesielt.- Vi vil veldig sterkt presisere at vi ikke ber om en lavere terskel for \u00e5 bruke toh\u00e5ndsv\u00e5pen. Det er fortsatt de samme reglene som gjelder for bev\u00e6pning. Men i gitte situasjoner snakker man om sv\u00e6rt verdifulle minutter mens man venter p\u00e5 at en ny patrulje skal ankomme med MP-5 fra lageret. I Oslo er avstandene korte, men i enkelte distrikter kan det v\u00e6re snakk om opptil en time. Dette ang\u00e5r sikkerheten til publikum ved at det p\u00e5virker v\u00e5r mulighet til \u00e5 f\u00e5 avverget farlige situasjoner, og det ang\u00e5r sikkerheten til politifolk, som risikerer \u00e5 dumpe opp i situasjoner uten ordentlig utstyr- Hvorfor er ikke dagens revolver tilstrekkelig?- I situasjoner med tungt bev\u00e6pnede kriminelle, s\u00e5 skj\u00f8nner alle at politiet ikke kan g\u00e5 inn i situasjonene med enh\u00e5ndsv\u00e5pen. Det har med v\u00e5penets rekkevidde og slagkraft \u00e5 gj\u00f8re. Man m\u00e5 ha noenlunde samme slagstyrke som motstanderen, sier Johannessen.\n\n## Ikke overbevist\n\nTanken p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re slik \"fremskutt lagring\" av maskinpistoler ble f\u00f8rst reist av den arbeidsgruppen som i 2001 foreslo \u00e5 innf\u00f8re pepperspray. Pepperen er for lengst p\u00e5 plass, men maskinpistolen vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme fortsatt la vente p\u00e5 seg. Politidirekt\u00f8r Ingelin Killengreen er ikke sv\u00e6rt begeistret for id\u00e9en.- Personlig er jeg skeptisk. Norsk politi er ubev\u00e6pnet, og bev\u00e6pnede kolleger i andre land er utstyrt med enh\u00e5ndsv\u00e5pen. \u00c5 innf\u00f8re fremskutt lagring av toh\u00e5ndsv\u00e5pen ville medf\u00f8re at vi innf\u00f8rte en tyngre bev\u00e6pning enn kolleger i land der politiet er bev\u00e6pnet permanent. Flere distrikter har dessuten allerede rutiner p\u00e5 at en egen patrulje rykker ut med toh\u00e5ndsv\u00e5pen ved ran, sier Killengreen.Hun vil imidlertid ikke avvise tanken fullstendig.- Vi er helt klare p\u00e5 at det i enkelte situasjoner er best \u00e5 benytte maskinpistoler, men vi har som sagt fra f\u00f8rste stund gitt uttrykk for at vi skeptiske til en ordning med slik fremskutt lagring. I denne saken er vi er n\u00f8dt til \u00e5 skynde oss langsomt, sier Killengreen.\n\n# Fakta: POLITIETS V\u00c5PEN\n\nNorsk politi har ikke lov til \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen til daglig.Bev\u00e6pning skjer ved behov, etter ordre fra politimesteren.Standardv\u00e5penet er en Smith & Wesson 38-kaliber revolver.Revolveren kan oppbevares i bilen dersom den l\u00e5ses inn i et skap.Ved behov kan det utleveres maskinpistoler av typen MP-5 (9 mm), som er lagret p\u00e5 stasjonene.MP-5 kan skyte 13 skudd i sekundet, men politiets utgave er plombert til bare \u00e5 skyte enkeltskudd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef2e351a-cd33-4487-b170-7a4fbb10f30c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Mislykket-pengejakt-45890b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:27:10Z", "text": "# Mislykket pengejakt\n\nNoen ungdommer er mer voksne enn andre. Da ungdom i Sund h\u00f8rte at to unge gutter hadde brutt seg inn i et hus, varslet vennene politiet.\n\nIngunn R\u00f8ren\n\n 31. mars 2002 20:17 \n\nTo gutter, 16 og 17 \u00e5r gamle, var natt til s\u00f8ndag p\u00e5 jakt etter det de trodde var store pengesummer. De br\u00f8t seg inn i et hus p\u00e5 Hammersland i Sund, \u00f8dela to d\u00f8rer og brukte en \u00f8ks til \u00e5 hogge seg inn i et brannskap i huset. Guttene trodde det l\u00e5 et st\u00f8rre pengebel\u00f8p i brannskapet, men ble trolig skuffet da de bare fant papirer som ikke har noen verdi for dem. Huset tilh\u00f8rer et eldre par.\n\nRyktet om innbruddet spredde seg blant ungdommer i Sund.\n\n\u2014 Noen av dem var voksne nok til \u00e5 varsle andre voksne, som igjen varslet politiet, sier lensmannsbetjent Gustav Landro ved Fjell og Sund lensmannskontor.\n\nTidlig s\u00f8ndag morgen ble de to unge guttene p\u00e5grepet. De la alle kortene p\u00e5 bordet, og leverte fra seg papirene de hadde stj\u00e5let fra det eldre paret. Til tross for sin unge alder er kameratene allerede kjenninger av politiet. De ble l\u00f8slatt etter \u00e5 ha tilst\u00e5tt innbruddet.\n\n\u2014 Guttene har forklart at de trodde det var mye penger i brannskapet, sier Landro.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a5fdf08-1a0e-4ae6-856d-fa7d3713b3a6"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/bibelen/bi12/boker/2-mosebok/12/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:58:33Z", "text": "12 \u00a0Jehova sa n\u00e5 til Moses og Aron i Egypts land: \u00b2\u00a0\u00a0\u00abDenne m\u00e5neden skal v\u00e6re m\u00e5nedenes begynnelse for dere. Den skal v\u00e6re den f\u00f8rste av \u00e5rets m\u00e5neder for dere.+ \u00b3\u00a0\u00a0Tal til hele Israels forsamling og si: 'P\u00e5 den tiende dagen i denne m\u00e5neden skal de ta seg hver sin sau\\*+ for fedrehuset, en sau for hvert hus. \u2074\u00a0\u00a0Men hvis det viser seg at husstanden er for liten til en sau, da skal han og hans n\u00e6rmeste nabo ta den inn i sitt hus etter antall sjeler;\\* dere skal regne hver enkelt etter det han spiser, med hensyn til sauen. \u2075\u00a0\u00a0Sauen dere tar, skal v\u00e6re lytefri,+ et hanndyr, ett \u00e5r gammel.+ Dere kan ta av de unge v\u00e6rene\\* eller av geitene. \u2076\u00a0\u00a0Og den skal v\u00e6re i forvaring hos dere til den fjortende dagen i denne m\u00e5neden,+ og hele menigheten av Israels forsamling skal slakte den mellom de to kveldene.\\*+ \u2077\u00a0\u00a0Og de skal ta noe av blodet og stenke\\* det p\u00e5 de to d\u00f8rstolpene\\* og d\u00f8rbjelken\\* i de husene hvor de skal spise den.+  \u2078\u00a0\u00a0Og de skal spise kj\u00f8ttet denne natten.+ De skal spise det stekt over ild og med usyrede br\u00f8d\\*+ sammen med bitre urter.+ \u2079\u00a0\u00a0Spis ikke noe av det r\u00e5tt\\* eller kokt, kokt i vann, men stekt over ild, hodet sammen med skankene og de indre delene. \u00b9\u2070\u00a0\u00a0Og dere skal ikke la noe av det bli igjen til neste morgen, men det som blir igjen av det til neste morgen, skal dere brenne opp med ild.+ \u00b9\u00b9\u00a0\u00a0Og slik skal dere spise det: med belte spent om hoftene,+ sandaler+ p\u00e5 f\u00f8ttene og DERES stav i h\u00e5nden; og dere skal spise det i hast. Det er Jehovas p\u00e5ske.\\*+ \u00b9\u00b2\u00a0\u00a0Og jeg skal g\u00e5 gjennom Egypts land i denne natt+ og sl\u00e5 i hjel hver f\u00f8rstef\u00f8dt i Egypts land, b\u00e5de mennesker og husdyr;+ og over alle Egypts guder\\* skal jeg fullbyrde straffedommer.+ Jeg er Jehova.+ \u00b9\u00b3\u00a0\u00a0Og blodet skal tjene som DERES tegn p\u00e5 de husene dere er i; og jeg skal se blodet og g\u00e5 forbi dere,+ og plagen skal ikke komme over dere til \u00f8deleggelse n\u00e5r jeg retter et slag mot Egypts land.  \u00b9\u2074\u00a0\u00a0Og denne dagen skal tjene som en minnedag for dere, og dere skal feire den som en h\u00f8ytid for Jehova\\* i generasjon etter generasjon. Som en forskrift til uavgrenset tid skal dere feire den. \u00b9\u2075\u00a0\u00a0I sju dager skal dere spise usyrede br\u00f8d. Ja, den f\u00f8rste dagen skal dere ta bort surdeigen\\* fra husene DERES; for den som spiser noe som er syret, fra den f\u00f8rste dagen og inntil den sjuende,+ den sjelen skal avskj\u00e6res\\* fra Israel.+ \u00b9\u2076\u00a0\u00a0Og den f\u00f8rste dagen skal det v\u00e6re en hellig sammenkomst\\* for dere, og den sjuende dagen en hellig sammenkomst.+ Det skal ikke gj\u00f8res noe arbeid p\u00e5 dem.+ Kun det hver enkelt sjel trenger for \u00e5 spise, bare det kan gj\u00f8res for dere.+  \u00b9\u2077\u00a0\u00a0Og dere skal holde de usyrede br\u00f8ds h\u00f8ytid,+ for p\u00e5 nettopp denne dag skal jeg f\u00f8re DERES h\u00e6rer ut av Egypts land. Og dere skal feire denne dagen i generasjon etter generasjon som en forskrift til uavgrenset tid. \u00b9\u2078\u00a0\u00a0I den f\u00f8rste m\u00e5neden, p\u00e5 den fjortende dagen i m\u00e5neden, om kvelden, skal dere spise usyrede br\u00f8d, inntil den tjuef\u00f8rste dagen i m\u00e5neden, om kvelden.+ \u00b9\u2079\u00a0\u00a0I sju dager skal det ikke finnes surdeig i husene DERES, for den som smaker noe som er syret, enten han er en fastboende utlending eller en innf\u00f8dt i landet,+ den sjelen skal avskj\u00e6res fra Israels forsamling.+ \u00b2\u2070\u00a0\u00a0Ikke noe som er syret, skal dere spise. I\u00a0alle DERES boliger skal dere spise usyrede br\u00f8d.'\u00bb  \u00b2\u00b9\u00a0\u00a0Straks tilkalte Moses alle Israels eldste+ og sa til dem: \u00abVelg ut og ta dere sm\u00e5fe\\* etter DERES familier, og slakt p\u00e5skeofferet.+ \u00b2\u00b2\u00a0\u00a0Og dere skal ta et knippe isop+ og dyppe\\* det i blodet i en sk\u00e5l og stryke noe av blodet som er i sk\u00e5len, p\u00e5 d\u00f8rbjelken og p\u00e5 de to d\u00f8rstolpene; og ingen av dere m\u00e5 g\u00e5 ut av inngangen til sitt hus f\u00f8r om morgenen. \u00b2\u00b3\u00a0\u00a0N\u00e5r Jehova s\u00e5 g\u00e5r gjennom landet for \u00e5 sl\u00e5 egypterne med plagen og ser blodet p\u00e5 d\u00f8rbjelken og p\u00e5 de to d\u00f8rstolpene, skal Jehova visselig g\u00e5 forbi inngangen, og han skal ikke la \u00f8deleggelsen f\u00e5 komme inn i DERES hus for \u00e5 sl\u00e5 dere med plagen.+  \u00b2\u2074\u00a0\u00a0Og dere skal overholde dette som en forordning+ for deg og dine s\u00f8nner til uavgrenset tid.+ \u00b2\u2075\u00a0\u00a0Og det skal skje at n\u00e5r dere kommer inn i det landet som Jehova skal gi dere, slik som han har sagt, da skal dere ta vare p\u00e5 denne tjenesten.\\*+ \u00b2\u2076\u00a0\u00a0Og det skal skje at n\u00e5r DERES s\u00f8nner sier til dere: 'Hva betyr denne tjenesten for dere?',+ \u00b2\u2077\u00a0\u00a0da skal dere si: 'Det er p\u00e5skeofferet for Jehova,+ som gikk forbi husene til Israels s\u00f8nner i Egypt da han slo egypterne med plagen, men utfridde v\u00e5re hus.'\u00bb Da b\u00f8yde folket seg og kastet seg ned.+ \u00b2\u2078\u00a0\u00a0Deretter gikk Israels s\u00f8nner bort og gjorde slik som Jehova hadde befalt Moses og Aron.+ Akkurat slik gjorde de.  \u00b2\u2079\u00a0\u00a0Og det skjedde ved midnatt at Jehova slo i hjel alle f\u00f8rstef\u00f8dte i Egypts land,+ fra den f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn av farao som satt p\u00e5 sin trone, til den f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn av fangen som var i fangehullet,\\* og alle f\u00f8rstef\u00f8dte blant husdyrene.+ \u00b3\u2070\u00a0\u00a0Da stod farao opp om natten, han og alle hans tjenere og alle andre egyptere; og det begynte \u00e5 stige opp et stort skrik blant egypterne,+ for det var ikke et hus hvor det ikke var en som var d\u00f8d. \u00b3\u00b9\u00a0\u00a0Straks tilkalte han+ Moses og Aron om natten og sa: \u00abBryt opp, dra bort fra mitt folks midte, b\u00e5de dere og de andre av Israels s\u00f8nner, og dra av sted og tjen Jehova, slik som dere har sagt.+ \u00b3\u00b2\u00a0\u00a0Ta med dere b\u00e5de DERES sm\u00e5fe og DERES storfe, slik som dere har sagt,+ og dra av sted. Velsign dessuten ogs\u00e5 meg.\u00bb  \u00b3\u00b3\u00a0\u00a0Og egypterne begynte \u00e5 legge et sterkt press p\u00e5 folket for \u00e5 f\u00e5 sendt dem ut av landet i hast,+ \u00abfor,\u00bb sa de, \u00abvi er alle s\u00e5 godt som d\u00f8de\\!\u00bb+ \u00b3\u2074\u00a0\u00a0Folket bar derfor med seg deigen f\u00f8r den var syret, med deigtrauene sine innsv\u00f8pt i sine kapper p\u00e5 skulderen. \u00b3\u2075\u00a0\u00a0Og Israels s\u00f8nner gjorde etter Moses' ord og gav seg til \u00e5 be egypterne om \u00e5 f\u00e5 gjenstander av s\u00f8lv og gjenstander av gull og kapper.+ \u00b3\u2076\u00a0\u00a0Og Jehova lot folket finne velvilje for egypternes \u00f8yne,+ slik at disse gav dem det de bad om;+ og de tok bytte fra egypterne.+  \u00b3\u2077\u00a0\u00a0Og Israels s\u00f8nner gav seg til \u00e5 bryte opp fra R\u1ea1meses+ for \u00e5 dra til S\u1ee5kkot+ i et antall av seks hundre tusen sunne og sterke menn\\* til fots, foruten sm\u00e5 barn.+ \u00b3\u2078\u00a0\u00a0Og en stor blandet flokk\\*+ drog ogs\u00e5 opp sammen med dem, og sm\u00e5fe og storfe, en sv\u00e6rt tallrik buskap. \u00b3\u2079\u00a0\u00a0Og de begynte \u00e5 bake ut deigen som de hadde tatt med ut av Egypt, til runde kaker, usyrede br\u00f8d, for den var ikke syret, ettersom de var blitt drevet ut av Egypt og ikke hadde kunnet dr\u00f8ye, og de hadde heller ikke gjort i stand proviant til seg.+  \u2074\u2070\u00a0\u00a0Og botiden til Israels s\u00f8nner,\\* som hadde bodd\\*+ i Egypt,+ var fire hundre og tretti \u00e5r.+ \u2074\u00b9\u00a0\u00a0Og det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti \u00e5rene, ja, det skjedde nettopp p\u00e5 den dagen, at alle Jehovas h\u00e6rer drog ut av Egypts land.+ \u2074\u00b2\u00a0\u00a0Det er en natt som skal h\u00f8ytideligholdes med henblikk p\u00e5 Jehova fordi han f\u00f8rte dem ut av Egypts land. Med henblikk p\u00e5 Jehova er dette en natt som skal h\u00f8ytideligholdes av alle Israels s\u00f8nner i generasjon etter generasjon.+  \u2074\u00b3\u00a0\u00a0Og Jehova sa videre til Moses og Aron: \u00abDette er forskriften for p\u00e5skeofferet:+ Ingen fremmed\\* kan spise av det.+ \u2074\u2074\u00a0\u00a0Men der hvor det finnes en mannlig slave som er kj\u00f8pt for penger, skal du omskj\u00e6re ham.+ F\u00f8rst da kan han v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 spise det. \u2074\u2075\u00a0\u00a0En innvandrer\\* og en leiekar kan ikke spise av det. \u2074\u2076\u00a0\u00a0I ett hus skal det spises. Du m\u00e5 ikke ta noe av kj\u00f8ttet ut av huset til et sted utenfor. Og dere m\u00e5 ikke bryte et ben p\u00e5 det.+ \u2074\u2077\u00a0\u00a0Hele Israels forsamling skal feire p\u00e5sken.+ \u2074\u2078\u00a0\u00a0Og hvis en fastboende utlending bor som utlending hos deg og han virkelig vil feire p\u00e5ske for Jehova, la da enhver av mannkj\u00f8nn hos ham bli omsk\u00e5ret.\\*+ F\u00f8rst da kan han n\u00e6rme seg og feire den; og han skal bli som en innf\u00f8dt i landet. Men ingen uomsk\u00e5ret mann kan spise av det. \u2074\u2079\u00a0\u00a0\u00c9n og samme lov skal gjelde for den innf\u00f8dte og for den fastboende utlending som bor som utlending midt iblant dere.\u00bb+  \u2075\u2070\u00a0\u00a0Alle Israels s\u00f8nner gjorde da slik som Jehova hadde befalt Moses og Aron. Akkurat slik gjorde de.+ \u2075\u00b9\u00a0\u00a0Og det skjedde den samme dagen at Jehova f\u00f8rte Israels s\u00f8nner ut av Egypts land sammen med deres h\u00e6rer.+\n\n### Fotnoter\n\n^\u00a0\u00absau\u00bb. Hebr.: *seh;* gr.: *pr\u1ecdbaton;* lat.: *\u1ea1gnum,* \u00ablam\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abpersoner\u00bb. Hebr.: *nefasj\u1ecdth,* flt.; gr.: *psykh\u1ecdn,* flt.\n\n^\u00a0El.: \u00abav v\u00e6rlammene\u00bb.\n\n^\u00a0\u00abmellom de to kveldene\u00bb. If\u00f8lge noen bibelforskere og if\u00f8lge de kareiske j\u00f8dene og samaritanene refererer dette uttrykket til tidsrommet fra solen gikk ned, og fram til det var helt m\u00f8rkt. Fariseerne og rabbinistene hadde en annen oppfatning; de mente at det dreide seg om tidsrommet fra solen begynte \u00e5 dale, og fram til den egentlige solnedgangen.\n\n^\u00a0Bokst.: \u00abgi\u00bb.\n\n^\u00a0\u00abd\u00f8rstolpene\u00bb. Hebr.: *hammezuz\u1ecdth.* Den nyere j\u00f8diske betegnelsen \u00abmesusa\u00bb, som svarer til entallsformen av dette uttrykket, blir brukt om et rektangul\u00e6rt stykke pergament der teksten fra 5Mo 6:4\u20139 og\u00a05Mo 11:13\u201321 er skrevet inn p\u00e5 hebr. Pergamentstykket blir lagt i en liten kapsel som blir festet p\u00e5 skr\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yre d\u00f8rstolpe ved inngangen til ortodokse j\u00f8ders hjem. Se fotn. til 5Mo 6:9.\n\n^\u00a0El.: \u00abog overliggeren\u00bb.\n\n^\u00a0\u00abusyrede br\u00f8d\u00bb. Dette var flate br\u00f8d (leiver; kaker) som var bakt uten gj\u00e6r el. surdeig.\n\n^\u00a0El.: \u00abhalvferdig; halvkokt; halvstekt\u00bb.\n\n^\u00a0Bokst.: \u00abforbigang\u00bb. Hebr.: *p\u1eb9sach.*\n\n^\u00a0\u00abog over alle .\u00a0.\u00a0. **guder**\u00bb. Hebr.: *uvekhol-****'eloh\u1eb9****,* flt. for \u00e5 betegne flere egyptiske guder.\n\n^\u00a0El.: \u00abfeire den som Jehovas h\u00f8ytid\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abgj\u00e6rdeigen\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abutslettes\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00absammenkalling; forsamling\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abta dere sauer og geiter\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abd\u00f8pe\u00bb. Gr.: *b\u1ea1psantes.*\n\n^\u00a0El.: \u00abtilbedelseshandlingen\u00bb. Hebr.: *ha'avodh\u1ea1h;* gr.: *ten* *latreian,* \u00abhellige tjenesten\u00bb. Jf. fotn. til 3:12.\n\n^\u00a0El.: \u00abfengselet\u00bb. Bokst.: \u00abcisternehuset\u00bb. Se fotn. til 1Mo 40:15.\n\n^\u00a0El.: \u00abkraftfulle (v\u00e5penf\u00f8re; voksne) menn\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abOg mange utlendinger (fremmede)\u00bb.\n\n^\u00a0Sam tilf\u00f8yer: \u00abog deres fedre\u00bb.\n\n^\u00a0\u00absom hadde bodd\u00bb. P\u00e5 hebr. st\u00e5r verbet her i flt. Det relative pronomenet *'asj\u1eb9r,* \u00absom\u00bb, viser snarere tilbake til \u00abIsraels s\u00f8nner\u00bb enn til \u00abbotiden\u00bb. LXX: \u00abMen botiden til Israels s\u00f8nner, den tid de \\[LXX^(A) tilf\u00f8yer \u00abog deres fedre\u00bb\\] bodde i Egypts land og i Kanaans land, \\[var\\] fire hundre og tretti \u00e5r\u00bb; Sam: \u00abi Kanaans land og i Egypts land\u00bb. I\u00a0overensstemmelse med dette skrev Josefus i sin oldtidshistorie (*Jewish* *Antiquities,* bok II, kap. 15, avsn. 2): \u00abDe forlot Egypt i m\u00e5neden xantikos \\[den makedonske m\u00e5neden som Josefus sidestilte med m\u00e5neden nisan\\], .\u00a0.\u00a0. 430\u00a0\u00e5r etter at v\u00e5r forfader Abraham var kommet til Kanaan.\u00bb (*Loeb* *Classical* *Library,* ved H. Thackeray, 1967, s.\u00a0305.) Det framg\u00e5r alts\u00e5 av SamLXX og Josefus at de 430\u00a0\u00e5rene blir regnet fra det tidspunkt da Abraham gikk over Eufrat p\u00e5 sin vei til Kanaan, og fram til det tidspunkt da israelittene drog ut av Egypt. Se Ga 3:17.\n\n^\u00a0Bokst.: \u00abs\u00f8nn av et fremmed (land)\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abfremmed; innflytter\u00bb.\n\n^\u00a0\u00abla .\u00a0.\u00a0. bli omsk\u00e5ret\u00bb. Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsn\u00f8ytralt og ikke angir person); svarer her til avledningen \u00abomskj\u00e6ring\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1008fb1c-3ce1-456e-b049-63d4b58c82b4"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Innlandet/Nyheter/nasjonalt-nettverksprosjekt-for-campingnaringen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:27Z", "text": "# Nasjonalt nettverksprosjekt for campingn\u00e6ringen\n\n## Prosjektet har tidligere v\u00e6rt omtalt og leder for \"Innlandsnettverket\", Mette Lunde Sveen ved Sveastranda Camping i Redalen, kan fortelle om et meget vellykket 1. \u00e5r i hovedprosjektet.\n\n\n\nFra v.:Anne Anmarkrud Lier, Norsk Turistutvikling AS, Mette Lunde Sveen, leder av bedriftsnettverk Innlandet, Sussan Kroken, Norsk Turistutvikling AS\n\nPublisert 17.09.14\n\nProsjektet er omtalt flere ganger tidligere p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider. Hovedprosjektet har n\u00e5 startet p\u00e5 det andre \u00e5ret, og den regionale nettverksgruppa med 12 bedrifter fra Hedmark og Oppland hadde sitt 5. m\u00f8te den 10. september. Camping er inne i en meget positiv markedstrend, og prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 sette n\u00e6ringen bedre i stand til \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen.\n\nLeder for \"Innlandsnettverket\", Mette Lunde Sveen ved Sveastranda Camping i Redalen, forteller om et meget vellykket 1. \u00e5r i hovedprosjektet, der forkus har v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5 skaffe seg bedre markeds- og gjestekunnskap. Allerede n\u00e5 kan det fastsl\u00e5s at de deltakende bedriftene har f\u00e5tt et vesentlig bedret faktagrunnlag for egen produktutvikling og markedsf\u00f8ring. Den enkelte bedrifts arbeid med innhenting av systematisert gjesteinformasjon fortsetter. Et annet forhold Lunde Sveen fremhever som sv\u00e6rt gledelig og nyttig, er den enorme medieoppmerksomheten prosjektet, og dermed campingn\u00e6ringen har f\u00e5tt s\u00e5 langt i 2014.\n\nI det prosjekt\u00e5ret som n\u00e5 er startet opp, vil det bli lagt mer vekt p\u00e5 styrket kompetanse innen salg og markedsf\u00f8ring og bedring av det offentliges forst\u00e5else av n\u00e6ringens betydning og behov for utviklingsfremmede rammebetingelser. Nettverksgruppas bedrifter skal gjennomf\u00f8re Innovasjon Norges kurs \"Hvordan bli bedre p\u00e5 nett\" i l\u00f8pet av november. Den 22.oktober skal det i prosjektets regi arrangeres en landsdekkende konferanse, der rammebetingelsene vil st\u00e5 i fokus. Politikere fra alle niv\u00e5er i forvaltningen fra hele landet inviteres sammen med n\u00e6ringens ut\u00f8vere.\n\nLunde Sveen vil ogs\u00e5 understreke betydningen av den l\u00f8pende erfaringsutveksling og kunnskapsbygging som skjer i nettverket; gjennom m\u00f8ter og dialog p\u00e5 face-book. Hun vil ogs\u00e5 ber\u00f8mme Innovasjon Norge for sin medvirkning i prosjektet - b\u00e5de faglig og \u00f8konomisk.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fb90e5a-ca6f-4aa9-9a2e-26359078bf8a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Jorsalfare", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:38:34Z", "text": "Malmfrid, datter av Mstislav I av Kiev  \nCecilia\n\nBarn\n\nMagnus (1115\u20131139)  \nKristin (ca. 1125\u20131178)\n\n**Sigurd I Magnusson** (f\u00f8dt 1090, d\u00f8d 26. mars 1130 i Oslo) var s\u00f8nn av kong Magnus Berrf\u00f8tt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine br\u00f8dre, Olav Magnusson (1099\u20131115) og \u00d8ystein I (1088\u20131123). Fra 1123 var han enekonge.\n\nSigurd fikk tilnavnet \u00abJorsalfare\u00bb etter at han hadde v\u00e6rt p\u00e5 korstog og pilegrimsferd til Jerusalem (p\u00e5 norr\u00f8nt kalt \u00abJ\u00f3rsalir\u00bb eller \u00abJ\u00f3rsalaborg\u00bb). Hovedkilden til Sigurds liv er Magnuss\u00f8nnenes saga i Snorres Heimskringla.\n\nSigurd var nest eldst av tre br\u00f8dre, og moren hans var en av kongens friller, Tora. De tre br\u00f8drene hadde forskjellige m\u00f8dre, men lik arverett til tronen. Sigurd fulgte faren Magnus p\u00e5 flere utenlandsreiser da han bes\u00f8kte og befestet kolonier under sitt styre. Som 12\u201313-\u00e5ring var Sigurd med p\u00e5 en slik tur, men han hadde blitt igjen p\u00e5 Orkn\u00f8yene da faren falt i et bakholdsangrep i Irland i 1103.\n\nDet var s\u00e6rlig de to br\u00f8drene \u00d8ystein og Sigurd som tok oppgavene som konge. Den yngste broren Olav var bare 3\u20134 \u00e5r da faren Magnus d\u00f8de, og han var sykelig og d\u00f8de tidlig.\n\nDet er ikke kjent hvorfor det var Sigurd som ble valgt ut til \u00e5 lede ferden til Jorsal, men det kan skyldes at han var mer reisevant enn broren og rett og slett \u00f8nsket det. Begge deltok aktivt i forberedelsene, og reisen kan sees som et felles prosjekt. Da reisen startet var kong Sigurd kun 18 \u00e5r, og broren \u00d8ystein ble igjen i Norge for \u00e5 styre landet.\n\n\n\nGerhard Munthe: *Kong Sigurd og Kong Baldvine rir fr\u00e5 Jorsalaborg til elva Jordan*\n\nReisen til Jorsal tok hele tre \u00e5r (1108\u20131111), og det var 60 langskip med anslagsvis 100 mann ombord i hvert av dem, slik at det var en styrke p\u00e5 hele 6\u00a0000 mann som reiste ut fra Bergen h\u00f8sten 1108. Med i f\u00f8lget var b\u00e5de lendmenn, storb\u00f8nder, frie menn og treller. For mange som deltok var nok b\u00e5de eventyrlyst og utsiktene til rikdom vel s\u00e5 viktige som de \u00e5ndelige elementene. For trellene kom i tillegg utsiktene til \u00e5 bli frie.\n\nFerden gikk i f\u00f8rste omgang over Nordsj\u00f8en og de overvintret i S\u00f8r-England, sannsynligvis p\u00e5 \u00f8ya Sheppey i Kent ved Themsens munning. Det er antatt at kong Sigurd m\u00f8tte den engelske kongen Henrik I, som selv hadde norske r\u00f8tter gjennom Vilhelm Erobreren og Rollo. Neste v\u00e5r reiste de ned langs kysten av Frankrike til Nord-Spania, hvor de blant annet hadde et lengre opphold i Santiago de Compostela, som ogs\u00e5 den gang var et sentralt pilegrimsm\u00e5l. S\u00e5 langt gikk reisen relativt greit, da de i hovedsak passerte omr\u00e5der som var kontrollert av kristne sm\u00e5konger og de fikk tilgang til forsyninger hos dem.\n\nLengre s\u00f8r hadde muslimske herskere fortsatt kontroll. Dette f\u00f8rte til flere strandhogg, b\u00e5de for \u00e5 skaffe forsyninger, men ogs\u00e5 for \u00e5 bidra til nedkjempelse av det muslimske herred\u00f8mmet i Spania og Portugal. S\u00e6rlig var dette tilfelle i kampene om Sintra, Lisboa og Alcacer do Sal, hvor kong Sigurds styrke erobret disse byene og ga dem over til kristne herskere.\n\nV\u00e5ren 1110 passerte de Gibraltar og fortsatte kamper mot b\u00e5de muslimske styrker og pirater, b\u00e5de til lands og i sj\u00f8slag. Kong Sigurd erobret \u00f8yene Formentera, Ibiza og Menorca p\u00e5 Balearene fra emiren Mubassir ibn Sulayman al-Nassir ad-Daula. P\u00e5 forsommeren 1110 ankom f\u00f8lget Sicilia, hvor de tok inn hos Roger II av Sicilia over sommeren.\n\nTidlig om h\u00f8sten ankom de Det hellige land og ankret med 60^(\\[1\\]) skip ved havnebyen Akko (norr\u00f8nt: \u00abAkersborg\u00bb) i det dav\u00e6rende Kongeriket Jerusalem. Her ble de tatt i mot og eskortert av kong Baldvin I av Jerusalem. Sigurd var den f\u00f8rste kongen som kom p\u00e5 visitt, p\u00e5 veier dekket av tepper og palmer.^(\\[1\\]) F\u00f8lget bes\u00f8kte Jerusalem og de \u00f8vrige hellige stedene i omr\u00e5det, blant annet badet de i elven Jordan p\u00e5 samme sted hvor d\u00f8peren Johannes d\u00f8pte Jesus.\n\nBaldvin tilb\u00f8d Sigurd en flis av Kristi kors som relikvie hvis han hjalp ham \u00e5 storme Sidon med fl\u00e5ten sin. Sidon falt, og nordmennene overvintret i Jerusalem.^(\\[1\\])\n\nDe avla ed p\u00e5 at n\u00e5r de kom hjem, skulle relikvien avgis til St. Olavs grav i Nidaros. I tillegg skulle de gj\u00f8re alt de kunne for \u00e5 fremme kristendommen i Norge, opprette et erkebispesete og innf\u00f8re tiende. Alle disse ordningene ble innf\u00f8rt, men ikke alt i kong Sigurds regjeringstid.\n\nSelv om Jerusalem var gjenerobret av kristne styrker etter korstoget i 1099, var fortsatt store deler lengre nord under muslimsk kontroll. Kong Baldvin ba om Sigurds assistanse til \u00e5 innta byen Sidon i dagens Libanon, hvilket de gjorde. Sigurds styrke angrep sj\u00f8veien, mens Baldvins styrke angrep over land.\n\nRett over nytt\u00e5r 1111 forlot Sigurds styrke Det hellige land og var innom b\u00e5de Kypros og Peloponnes f\u00f8r de kom til Miklagard, dagens Istanbul, setet for den bysantiske keiseren Alexios I. Her fikk de en storslagen mottakelse og ble v\u00e6rende en stund f\u00f8r en mindre gruppe reiste landeveien hjem. Det er antatt at kun 100 av de opprinnelige 6\u00a0000 som reiste ut, kom tilbake til Norge sommeren 1111. De \u00f8vrige hadde enten falt i kamp eller omkommet av andre grunner, men et betydelig antall ble ogs\u00e5 igjen hos keiser Alexios og tjenestegjorde som v\u00e6ringer i hans livgarde. Det er sannsynlig at noen av disse senere vendte tilbake til Norge, men da betydelig rikere enn da de reiste.\n\n## Tilbake i Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet var mye som hadde skjedd hjemme i Norge da kong Sigurd kom hjem og skulle dele styringen med broren. \u00d8ystein hadde bygget klostre og kirker, verdslige bygninger og forsvarsverker. Videre var Jemtland erobret. Typisk for \u00d8ystein var det med listighet og klokskap \u2013 ikke med kamp og vold. De to br\u00f8drene var ganske forskjellige. Sigurd var taus og handlingsorientert, mens \u00d8ystein ofte oppn\u00e5dde mer med klokskap og sjarm. Selv om kong Sigurd hadde et visst renomm\u00e9 etter Jorsalferden, kunne han nok komme litt til kort overfor brorens gode utseende, veltalenhet, kunnskaper og sosiale evner.\n\nSnorre Sturlasson beskriver kong Sigurd slik:\n\n*Kong Sigurd var stor av vekst, og han hadde brunt h\u00e5r. Han var mandig, men ikke vakker. Han var velvoksen og snar i vendingen, f\u00e5m\u00e6lt og som oftest ikke vennlig, men han var vennegod og trofast, snakket lite og holdt p\u00e5 formene og verdigheten.*\n\nDet ble derfor en viss rivalisering mellom br\u00f8drene, mens de stort sett l\u00f8ste \u00aboverlappingen\u00bb ved at de vekslet p\u00e5 hvem som befant seg nord og s\u00f8r i riket.\n\nMen 29. august 1123 er kong \u00d8ystein p\u00e5 gjestebud p\u00e5 Hustad i Romsdal, hvor han blir syk og d\u00f8r, etter \u00e5 ha v\u00e6rt konge i 20 \u00e5r. Han blir begravet i Nidaros, og kong Sigurd er fra da av enekonge i Norge. Det er ikke kjent hva han gjorde i denne tiden, bortsett fra at han var p\u00e5 et mindre felttog til Sm\u00e5land for \u00e5 st\u00f8tte kristningen der. Ellers sier Snorre at dette var en god og fredelig tid for Norge.\n\n## Kong Sigurd d\u00f8r \u2013 borgerkrig bryter ut\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUnder et opphold i Oslo ble kong Sigurd 26. mars 1130 plutselig syk og d\u00f8de. Han var da 40 \u00e5r og hadde da v\u00e6rt konge i 26 \u00e5r, de siste seks \u00e5rene som enekonge. Han ble gravlagt i Halvardskatedralen. S\u00f8nnen Magnus som han hadde med frillen Borghild Olavsdatter, var hos ham da han d\u00f8de og overtok som konge. Men det dukket opp flere som mente de var konges\u00f8nner, blant andre Harald Gille som hevdet \u00e5 v\u00e6re s\u00f8nn av Magnus Berrf\u00f8tt og alts\u00e5 bror av Sigurd og \u00d8ystein. Han hadde lovet \u00e5 ikke gj\u00f8re krav p\u00e5 kronen s\u00e5 lenge br\u00f8drene levde, men gjorde det ved Sigurds d\u00f8d.\n\nDet br\u00f8t ut krig mellom de ulike kandidatene til kronen. I ettertid er denne perioden kjent som Borgerkrigstiden, og den preget norgeshistorien de neste hundre \u00e5rene fram til H\u00e5kon H\u00e5konsson tok makten i 1217.\n\nUtover 1900-tallet antok man \u00e5 besitte Sigurds hodeskalle, noe Per Holck med C14-datering motbeviste i 2014.^(\\[2\\])\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a818ed04-f429-4564-8dcc-0465f1d856ec"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Revisor-pusset-kamphund-pa-21-aring-326913b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:15Z", "text": "# Revisor pusset kamphund p\u00e5 21-\u00e5ring\n\nKjetil S\u00e6ter\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:53\n\nPublisert: 12.nov.2007 15:55\n\n  \nEn revisor og en mann ansatt i en blomsterforretning er d\u00f8mt til 18 m\u00e5neders fengsel for kidnapping og vold.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe to domfelte mennene, en 26-\u00e5ring og en 27-\u00e5ring, benektet i retten at de hadde noen som helst kjennskap til kidnapping og voldsut\u00f8velse mot en 21-\u00e5ring med kurdisk bakgrunn, skriver budstikka.no.\n\nAt 21-\u00e5ringen befant seg i bagasjerommet i en liten sportsbil, skyldtes if\u00f8lge de tiltalte at han hadde bedt om \u00e5 f\u00e5 skyss hjem.\n\n## Kjetting og kamphund\n\nAsker og B\u00e6rum tingrett kj\u00f8pte ikke disse forklaringene. Retten legger til grunn at offeret ble truet med kniv, sl\u00e5tt med kjetting og utsatt for angrep av en kamphund.\n\nRetten mener ogs\u00e5 at de tekniske sporene politiet har sikret \u2013 blant annet blod fra offeret i bagasjerommet \u2013 underbygger at de to mennene sto for mishandlingen av 21-\u00e5ringen.\n\n## Oppreisning\n\nDe to mennene m\u00e5 n\u00e5 sone 18 m\u00e5neder i fengsel. I tillegg m\u00e5 de betale offeret 10.000 kroner i oppreisning, samt 5.000 kroner hver i saksomkostninger.\n\nSaken gikk for retten i Sandvika i forrige uke. Revisoren sa i retten at han frykter at dommen kan f\u00f8re til at han mister jobben og f\u00e5r \u00f8delagt livet. Mannen er tidligere d\u00f8mt for tyveri og heleri. Den andre mannen er tidligere blitt d\u00f8mt for vold, skriver budstikka.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a8654a-2d3a-4b83-86ec-4ea873d9cd55"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g635592-d534916-Reviews-Adonis_Excellior_Grand_Geneve-Veigy_Foncenex_Haute_Savoie_Auvergne_Rhone_Alpes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:17:56Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Adonis Excellior Grand Gen\u00e8ve\n\nAdresse: 120 Chemin de la Chaux, 74140 Veigy-Foncenex, Frankrike \n\nBeliggenhet: Frankrike \\>  Auvergne-Rh\u00f4ne-Alpes \\>  Haute-Savoie \\>  Veigy-Foncenex\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0654 - kr\u00a01\u00a0484 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Adonis Excellior Grand Gen\u00e8ve 4\\*\n\nAntall rom:   86\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotwire, Booking.com, Hotels.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Adonis Excellior Grand Gen\u00e8ve. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a46bbf00-58a1-4746-b8c7-1752599cab9b"}
+{"url": "http://www.imr.no/spor_en_forsker/oppblaste_maneter/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:53Z", "text": "# Oppbl\u00e5ste maneter\n\nHei\\! Jeg jobber p\u00e5 et oppdrettsanlegg og er sv\u00e6rt interessert i maneter generelt. I sommer under en avlusning la jeg merke til at en del maneter, av typen glassmanet og brennmanet, fl\u00f8t helt opp til vannoverflaten. Manetene var oppbl\u00e5st og s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re d\u00f8d. Vi behandlet fisken i merden med en presening rundt og med stoffet hydrogenperoksid, manetene har sannsyneligvis komt seg mellom presenningen og noten. S\u00e5 min teori er at manetene enten reagerte p\u00e5 stoffet eller at den rett og slett ikke t\u00e5lte den store mengden med oksygenet som bygget seg opp under behandlingen. Kan dette v\u00e6re rett eller er det en annen grunn til at dette skjer? (Har bilder av det om dere er interessert)\n\n**Svar:** Det er lite vi vet om hva maneter t\u00e5ler av forskjellig p\u00e5virkning, s\u00e5 jeg m\u00e5 som du bare spekulere. Det du nevner virker \u00e5 v\u00e6re t\u00f8ffe saker selv for en manet. De er nok ikke tilpasset avlusning. Utover h\u00f8sten d\u00f8r manetene en naturlig d\u00f8d, men de pleier \u00e5 se litt pjuskete ut n\u00e5r de er p\u00e5 vei ut. S\u00e5 vidt jeg kan se p\u00e5 bildet ser de ut til \u00e5 v\u00e6re relativt normale slik vi ser dem n\u00e5r de er i god form, bl.a. en lys bl\u00e5farge. N\u00e5r de er p\u00e5 vei til \u00e5 d\u00f8 naturlig blir de ofte hvitere og dvaske. Boblene i manetene\u00a0 ser jo ikke ut til \u00e5 v\u00e6re helt heldig. Oksygen er giftig i h\u00f8ye konsentrasjoner som du sikkert vet. Men som sagt, vanskelig \u00e5 si p\u00e5 avstand.  \n  \n*Jan Helge Foss\u00e5, marinbiolog*  \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f57b339-3146-49f6-8023-b87ce96e1cd3"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11308679/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:39Z", "text": " 3  DET FRANSKE SAMFUNNET I STENDER.   \n\n 4  Kirken var rik og eide mye jord. Mange fattige b\u00f8nder jobbet p\u00e5 kirkens jord.   \n\n 5  3. standen: Mange forskjellige grupper. Rike handelsfolk, folk med universitetsutdanning, butikkansatte, kontorfolk og \u2013 maaaange fattige b\u00f8nder   \n\n 6  Adelen hadde mange fordeler (privilegier). De betalte ikke skatter og avgifter. De tjente mye p\u00e5 de fattige b\u00f8ndene. B\u00f8ndene m\u00e5tte betale mange avgifter til adelen, f.eks. avgift hvis de skulle male korn til mel, hvis de skulle presse druene til vin, hvis de brukte veien til adelsmannen\u2026\u2026.. Og b\u00f8ndene m\u00e5tte ogs\u00e5 betale 10% av alt de tjente eller dyrket til kirken.   \n\n 7  Og var du f\u00f8dt fattig, var du fattig hele livet. Var du f\u00f8dt rik, var du rik hele livet\u2026\u2026   \n\n 9  Dronningen: Marie Antoinette. Fra \u00d8sterrike. Lite popul\u00e6r blant franskmenn.   \n\n 10  1789: Kongen er blakk. Frankrike er blakk. Hvorfor? Krig mot Storbritannia i Amerika (1760) Krig mot Storbritannia i Amerika \u2013 den amerikanske revolusjon (1776) Kongen bruker myyyye penger\\!  Krig mot Storbritannia i Amerika \u2013 den amerikanske revolusjon (1776) Kongen bruker myyyye penger!.\")  \n\n 11  Hva gjorde Ludvig 16. med det? Hvorfor kan ikke adel og kirke betale skatt??? De har jo s\u00e5 mye penger\\! Slik f\u00e5r jeg og Frankrike mer penger\\! Jeg samler de tre stendene til et m\u00f8te. Vi har en stender-forsamling\\! En glimrende ide\\!   \n\n 12  Hvordan gikk det i stender- forsamlingen? D\u00c5RLIG \u2013 for kongen: F\u00f8rstestand: Vi vil ikke betale skatt. Andrestand: Vi vil ikke betale skatt. Tredjestand: Vi er s\u00e5 mange. Vi vil forandre hele samfunnet. Vi vil ikke ha et samfunn der kongen bestemmer nesten alt, og prester og adel er s\u00e5 rike og ikke betaler skatt\\!   \n\n 13  Etter mye krangling lager tredjestanden sin egen nasjonalforsamling. De sier: \u00abVi er Frankrikes folk. Vi er 24 millioner, dere andre er ikke 1 million. Vi skal lage en ny grunnlov for Frankrike.\u00bb Hva er en grunnlov? Hva er en nasjonalforsamling? Kong Ludvig 16. sier til f\u00f8rste- og andrestanden: Dere m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re med i den forsamlingen. Hvis ikke, blir det helt kaos\\!   \n\n 14  Kongen er bekymret. Kommer tredjestanden til \u00e5 ta makten alene? Han bestemmer at det skal v\u00e6re soldater i gatene i Paris. Situasjonen er urolig\u2026.   \n\n 15  Mange folk i Paris tenker: Pr\u00f8ver kongen \u00e5 stoppe arbeidet med ny grunnlov? Folk angriper Bastillen 14. juli 1789 \u2013 Bastillen var et fengsel hvor det var mye v\u00e5pen som oppr\u00f8rerne trengte.   \n\n 16  Oppr\u00f8ret sprer seg utover p\u00e5 landsbygda i Frankrike. B\u00f8ndene angriper adelen, brenner hus, tar jord. Mange steder, ogs\u00e5 i Paris, lager folk sitt eget styre.   \n\n 17  Nasjonalforsamlingen tok n\u00e5 styringen og vedtok (bestemte) lover som sa at: F\u00f8rstestanden og andrestanden skal ogs\u00e5 betale skatt De gamle lovene som gir adelen s\u00e5 mange fordeler, gjelder ikke lenger. Nasjonalforsamlingen laget ogs\u00e5 en menneske-rettighetserkl\u00e6ring. Her stod for eksempel: Alle mennesker er f\u00f8dt fri og har den samme rett til frihet, til eiendom, til trygghet. Alle skal ha lov til \u00e5 si sin mening. Alle skal ha lov \u00e5 velge den religionen de vil. Ingen skal i fengsel uten en skikkelig rettssak.   \n\n 18  FRIHET LIKHET BRORSKAP   \n\n 19  Men situasjonene blir ikke rolig. Det er lite mel og br\u00f8d. Sinte damer drar fra Paris til kongens slott i Versailles og tvinger kongen og dronningen til \u00e5 bli med til Paris.   \n\n 20  Det er mye krangel og uenighet, ogs\u00e5 i nasjonalforsamlingen. Det oppst\u00e5r forskjellige grupper med forskjellige meninger om hvordan Frankrike skal bli styrt.   \n\n 21  Kongen blir mer og mer redd, og han bestemmer seg for \u00e5 flykte. Men han blir oppdaget og f\u00f8rt tilbake til Paris.   \n\n 22  I 1793 ble kongen d\u00f8mt til d\u00f8den og henrettet. Han ble halshugget i giljotinen. Litt senere ble ogs\u00e5 dronningen, Marie-Antoinett, halshugget.   \n\n 23  De neste \u00e5rene var det kaos i Frankrike. Forskjellige grupper var uenige, sl\u00e5ss mot hverandre og drepte hverandre. Mellom og mennesker ble henrettet i giljotinen. Denne tiden kalles \u00abden store terroren\u00bb. Ingen klarte \u00e5 styre Frankrike skikkelig. Det var ogs\u00e5 krig mot \u00d8sterrike p\u00e5 samme tid.   \n\n 24  N\u00c5R SLUTTET DEN FRANSKE REVOLUSJON? Noen sier 1795: Da var det slutt p\u00e5 alle henrettelsene i giljotinen, og det ble litt mindre kaos. Noen sier 1799: Da ble Frankrike styrt av 3 menn, 3 konsuler. Napoleon Bonaparte var en av dem. Noen sier 1805: Da fikk Napoleon makten alene, han ble keiser.   \n\n 25  MANGE MENER AT DEN FRANSKE REVOLUSJON ER NOE AV DET VIKTIGSTE SOM HAR SKJEDD I HISTORIEN. HVORFOR? Tenk p\u00e5 alle mennesker f\u00f8r og n\u00e5 som ikke har -Frihet -Ikke lever i land hvor alle har like rettigheter -Ikke lever i samfunn hvor folk hjelper hverandre eller de som styrer deler med alle Mange f\u00f8r og n\u00e5 har f\u00e5tt ideene, tankene fra den franske revolusjon\u2026   \n\n 26  MEN OGS\u00c5 VIKTIG P\u00c5 GRUNN AV DET SOM SKJEDDE ETTERP\u00c5\u2026. diktatur   \n\nDen franske revolusjonen. Det franske samfunnet var et stendersamfunn. Stor utrettferdighet. Ideene fra opplysningstiden var viktige. Den franske revolusjon.\n\n var d\u00e5rlig likt. Kongen.\") \n\nFordi Kongen oppfattet seg som Gud selv Kongen oppfattet seg som Gud selv Kongen og Dronningen (Ludvig 16. og Marie Antoinette) var d\u00e5rlig likt. Kongen.\n\n var d\u00e5rlig likt. \uf06e Adelsmennene hadde privilegier.\") \n\nFordi \uf06e Kongen oppfattet seg som Gud selv \uf06e Kongen og Dronningen (Ludvig 16. og Marie Antoinette) var d\u00e5rlig likt. \uf06e Adelsmennene hadde privilegier.\n\n \n\nKapittel 2: Den politiske revolusjonen Elevene skal kunne: - dr\u00f8fte hvordan opplysningstidens ideer p\u00e5virket og ble p\u00e5virket av samfunnsomveltninger p\u00e5.\n \n\nKapittel 13: Sovjetunionen og verdenskommunismen Elevene skal kunne \u2013 vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling.\n\n \n\nMange sterke inntrykk knyttet til andre verdenskrig.. Dette er et av de for meg.\n\n \n\n\u00ab\\[Revenge is\\] like a poison, it can take you over. Before you know it, it can turn us into something ugly.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6f4d94a-e185-4b79-ac25-894190a2d4e0"}
+{"url": "http://docplayer.me/714580-Statens-vegvesen-det-ble-foretatt-en-presentasjonsrunde-deltakerne-redegjorde-for-sin-rolle-og-motivasjon-for-deltakelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:55:45Z", "text": "# Statens Vegvesen. Det ble foretatt en presentasjonsrunde. Deltakerne redegjorde for sin rolle og motivasjon for deltakelse.\n\n2 EV-forum hos NEK Side 2/9 Side 2 av 9 Transnova Strategi p\u00e5 h\u00f8ring. Frist er 10. april Spennende prosess p\u00e5 gang. NK23 Kort om prosessene internasjonalt NK69 Redegj\u00f8r for arbeidsdeling IEC og ISO. 1 Nordisk m\u00f8te Analyse fra forrige m\u00f8te: DSB er de rette til stede? Er det ubalanse mellom landene? Norge er p\u00e5 mange m\u00e5ter et foregangsland. B\u00f8r kanskje tenke bredt, men m\u00e5 f\u00e5 de andre til \u00e5 henge med. Hva er det som er viktig? Er det ladeinfrastruktur eller er det andre tiltak. I Norge synes utviklingen \u00e5 ha skjedd uten at ladestrukturen er p\u00e5 plass. Kanskje er det reelle forskjeller. At mange nordmenn har \u00ablettere tilgang til str\u00f8m\u00bb. Vi bor i eide boliger. Ladestasjoner gir en trygghet, men er ikke n\u00f8dvendigvis utl\u00f8sende. Mye av diskusjonen g\u00e5r p\u00e5 lading og infrastruktur, men er dette overvurdert? Det er ogs\u00e5 mye topografiske forskjeller mellom de nordiske land. Danmark er for eksempel flat og med begrenset utbredelse, Norge mye fjell og daler. Kontakt mot svenske kommuner tyder p\u00e5 at det offentlige ikke tar samme ansvar. Hva er scoopet for dette forumet? Vi er et ekspertforum som ogs\u00e5 kan gi r\u00e5d om teknologi og strategiske valg. Rekkeviddeforlenging og sikkerhet har v\u00e6rt drivende for Transnova. Kanskje b\u00f8r det st\u00f8rre innslag av semihurtiglading? Bruk av hurtigladepunkter er veldig sesongbasert. Trolig \u00f8kt bruk om vinteren. Det har v\u00e6rt brukt\n\n\n\n3 EV-forum hos NEK Side 3/9 Side 3 av 9 mye diskusjon i \u00f8vrige land om betalingsl\u00f8sninger. Det p\u00e5pekes at betalingsl\u00f8sninger er kostnadsdrivende i seg selv. Har sett utfordringen i ECAR prosjektet. Langtidslading gj\u00f8r folk hjemme, offentlig er like mye bekvemmelighetsparkering. Metode for tilkobling. Utfordring at det er s\u00e5 mange l\u00f8sninger. DSB er inne p\u00e5 om strategi for \u00e5 f\u00e5 Schuko bort. Utvikling i retning av ladesystem inne i bilen. Hva koster et hurtigladepunkt? Snorre mener at et av prosjektene til Ishavsveien hadde en pris p\u00e5 2,8 millioner for rundt 4 punkt. Dette gir punktpris p\u00e5 rundt 0,7 millioner. K\u00f8 problematikken er viktig for elbilisten. Ventetid er ofte 20 minutter pr. kunde. Sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvilken mobilitet er det man \u00f8nsker \u00e5 erstatte med elbil? Hva b\u00f8r man kunne forvente? Elbilforeningen hevder at Schuko kommer til \u00e5 bli levert med bilene i overskuelig fremtid. Foreningen har v\u00e6rt en p\u00e5driver, men det synes vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for at mode 3 skal leveres sammen med bilen, ikke som tilleggsutstyr. Norges spesielle IT-nett trekkes frem som en utfordring. Dette systemet har ikke N-leder som kan benyttes som referanse. Enkelte bilfabrikker har utsatt lansering som f\u00f8lge av v\u00e5rt spesielle system. Problemene med Schuko har v\u00e6rt dr\u00f8ftet internasjonalt men det er ikke kommet frem noen enighet (TC23). Man tror at bilfabrikkene lytter til norske synspunkter. Selv om det ikke er tung satsning fra offentlige er det private akt\u00f8rer p\u00e5 markedet (nordisk niv\u00e5). Vi m\u00e5 v\u00e6re forsiktig slik at vi ikke hindrer \u00ab\u00f8nsket bruk\u00bb. Fare for at bruker kan ta egne grep: Klippe av \u00abden ukjente pluggen\u00bb og montere p\u00e5 Schuko. Alle synes enig om at alle \u00f8nsker mode 3, men man m\u00e5 v\u00e6re pragmatisk. Diskusjon om nettsystem. Mange utfordringer er oppdaget som f\u00f8lge av dette.\n\n\n\n4 EV-forum hos NEK Side 4/9 Konklusjon om punkter som kan v\u00e6re aktuelle Strategi i forhold til utbygging av offentlig infrastruktur Norsk konklusjon Prisprofil p\u00e5 ulik form for lading Betalingsl\u00f8sninger herunder forventet utvikling Svenskenes konklusjon Norsk referanse til EU-kommisjon, hva gjelder interoperabilitet i forhold til \u00f8vrige land. 2 Konklusjonen fra 2012 Kan konklusjon fra forumet stadfestes p\u00e5 nytt? Forumet sl\u00e5r fast at konklusjon skal opprettholdes. Man dr\u00f8ftet videre hvordan man skulle s\u00f8ke \u00f8kt utbredelse av konklusjon. Flere faktorer ble nevnt: Side 4 av 9 NK 64 henstilling til komiteen om \u00e5 ta inn krav i NEK 400? Parkeringshus. Hvordan n\u00e5r vi disse? Bilimport\u00f8rene? Kommunene Jostein viser til informasjon som er lagt ut p\u00e5 vegvesenet.no. Det er DSB som i hovedsak er kilde til teksten. Denne anbefaler sterkt etablering av mode 3. DSB vil sannsynligvis st\u00f8tte et krav til spesielle krav i NEK400 om lading av elbil. Transnova hevder det er viktig at vi signaliserer tydelig hva som er foretrukket l\u00f8sning. Skal forumet sende over forumets konklusjon til NK 64? Enighet om dette. Dersom det eventuelt blir et krav, kan det tenkes at det kan v\u00e6re st\u00f8tteordninger som kan st\u00f8tte opp om ombygging. Skal vi ta et m\u00f8te med bilimport\u00f8rene, for \u00e5 selge konklusjonene inn? Enighet om dette. Mode 3 kabel b\u00f8r v\u00e6re standardutstyr.\n\n\n\n\n\n\n\n7 EV-forum hos NEK Side 7/9 Side 7 av 9 Et svakt nett (h\u00f8y nettimpedans) gj\u00f8r at nettets evne til \u00e5 lede bort st\u00f8y reduseres. Energieffektive l\u00f8sninger, for eksempel vannvarmere, krever h\u00f8y effekt men gir god energieffektivitet milliarder Euro \u00e5 oppgradere det norske nettet til den internasjonalt anerkjente referanseimpedansen. De aller fleste apparater i et hus ligger under 2 kw. Elbilene derimot vil utgj\u00f8re med sine over 3,5 kw v\u00e6re et betydelig innslag. Viser kurvene for ulike ladestr\u00f8mmer for ulike elbiler (uidentifisert). Understreker at design for ladere er viktig for \u00e5 redusere st\u00f8y. Forumet h\u00f8rte med interesse og med en viss bekymring p\u00e5 utfordringene man st\u00e5r ovenfor. De ulike bilene har en egen \u00abladeprofil\u00bb, slik at man kan kjenne igjen m\u00f8nsteret. Mye kan l\u00f8ses med gode ladere, med et jevnere str\u00f8mtrekk. Helge ansl\u00e5r av 15 ladesykluser pr. d\u00f8gn begynner \u00e5 n\u00e6rme seg maksimalt uttak p\u00e5 et ladepunkt. Informasjonen som det fortelles om er nok ikke tilstrekkelig kunnskap. Konklusjon: Forumet takket for redegj\u00f8relsen og \u00f8nsker videre oppf\u00f8lging i kommende forumsm\u00f8ter. 6 Mandat B\u00f8r forumet ha et mandat? Birger mener at et klart definert form\u00e5l er en god start. NEK lager et utkast til et form\u00e5l legges frem i neste m\u00f8te til diskusjon.\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "501c56dc-ef4f-40bf-bba9-d6b8e1462fb6"}
+{"url": "https://obykanalen.wordpress.com/2005/08/22/hvorfor-spiller-vi-spill/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:34Z", "text": " \u00d8by-kanalen \n\nPosts from Stian \u00d8by Johansen, PhD fellow at the University of Oslo Faculty of Law\n\n# Hvorfor spiller vi\u00a0spill?\n\nPosted on 22. August, 2005 | Leave a comment\n\nI det siste har det v\u00e6rt stor fokus i media p\u00e5 dataspill som syndebukk for mer eller mindre alle problemer vi har i samfunnet i dag. Atferdsforskere rykker inn i avisene og advarer og pr\u00f8ver \u00e5 \"veilede\" foreldrene som har \"spillegale\". Definisjonen av spillegal blir satt til 2-3 timer per dag. Ganske spesielt.\n\nEn ting, er jo for det f\u00f8rste at personen bak unders\u00f8kelsene er ekstemt subjektiv. Han har jo faktisk ingen konklusive vitenskapelige dokumentasjoner som duger bak seg. Egentlig er han bare nok en av dem som pr\u00f8ver \u00e5 b\u00f8ye faktaene til sin fordel for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet i media, og katastrofenytt selger jo som kjent.\n\nEn ting som i alle fall irriterer meg med alle disse dommedagsprofetene er at de ikke bare f\u00e5r spilling til \u00e5 virke direkte usunt (det er til og med jeg delvis enig i), men de legger ogs\u00e5 skylden p\u00e5 spillene for at barn og ungdom er mindre interessert i idrett. Da har jeg bare en ting \u00e5 si til dere som p\u00e5st\u00e5r dette: Dere er tydeligvis noen sosionomer som hverken har tatt i en gamepad eller r\u00f8rt en ball i deres ungdomstid \u2013 og i alle fall ikke i v\u00e5rt \u00e5rhundre, det 21. \u00e5rhundre.\n\nDet er ikke lenger sparking p\u00e5 l\u00f8kka som er tingen. Hvorfor det? Vel, for min del ga jeg opp organisert idrett. Og, breddeidretten graver sin egen grav omd en fortsetter i samme spor. Idretten legger selv opp til dette problemet. N\u00e5, hvordan kan jeg si noe s\u00e5nt? Vel, se det p\u00e5 denne m\u00e5ten: N\u00e5r jeg gikk i 8. klasse begynte fotballen \u00e5 bli seri\u00f8s. 4 treninger i uka + kamp var det som var forventet. N\u00e5 ser jeg kamerater av broren min som g\u00e5r p\u00e5 hockey og har 6 treninger i uka + 1 kamp. Den s\u00e5kalte breddeidretten er i ferd med \u00e5 bli en ren \"pusher\" av atleter opp p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5. Men, hva med de 99% av alle idrettsut\u00f8vere her i landet som IKKE vil bli proffe? Hva med de som har insett at det ikke er deres liv?\n\nPer dags dato er det ikke ett eneste godt tilbud for denne gjengen. DET er hovedgrunnen til at folk slutter med idrett i l\u00f8pet av ungdomsskolen. Og, dette er ikke de l\u00f8se antagelsene fra en sliten sosionom \u2013 jeg snakker av f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaringer.\n\nS\u00e5, hvorfor velger en god del av disse spill istede for \u00e5 drive med noe annet? Et godt svar er det avslappede milj\u00f8et innenfor nettspilling. F\u00f8rst og fremst er det lett \u00e5 komme seg inn. Datamaskiner og spillkonsoller er blitt allemannseie. Raske internettoppkoblinger i hjemmet er ogs\u00e5 mer vanlig enn uvanlig. Det er ogs\u00e5 g\u00f8y \u00e5 drive med noe sammen med vennene dine \u2013 eller f\u00e5 seg noen nye venner. Internettspilling trenger absolutt ikke \u00e5 v\u00e6re asosialt p\u00e5 noen m\u00e5te. Spilling er dessuten en aktivitet du kan drive med p\u00e5 flere niv\u00e5er. Her er det ikke lagt opp til at du enten er med eller s\u00e5 sitter du p\u00e5 benken. Alle kan v\u00e6re med, p\u00e5 hvert sitt niv\u00e5. Har du ikke lyst til \u00e5 satse seri\u00f8st? Finn noen likesinnede og ha det morro istede. Denne friheten klarer ingen idrett \u00e5 gjenskape, for de strever mot mer og mer seri\u00f8sitet.\n\nSelv om spilling n\u00e5 er et yrke du kan tjene penger p\u00e5, er fortsatt bredden sikret. Communityes i stil med HaloNorge, som jeg selv driver, finnes for nesten alle spill p\u00e5 markedet. Her kan man lett finne likesinnede og delta p\u00e5 sitt niv\u00e5. Dette uten \u00e5 bli d\u00f8mt til en tilv\u00e6relse p\u00e5 sidelinja der man kun ser p\u00e5 at de som trener hver eneste dag spiller.\n\nJeg tror heller ikke det er sunt for barn \u00e5 trene 7 dager i uka. Selv storspillere som meg selv gr\u00f8sser av tanken p\u00e5 \u00e5 bruke S\u00c5 mye tid p\u00e5 en enkelt ting. Det er ingen hemmelighet at idrett og sport g\u00e5r ut over skolegang og barns fritid i langt st\u00f8rre grad enn spill \u2013 spilling kan de regulere selv, mens idretten blir regulert av laglederene, som ofte har barndomsdr\u00f8mmer om \u00e5 lede laget sitt til UEFA-finalen. Desverre funker det d\u00e5rlig n\u00e5r du er trener for 90-laget i den lokale klubben.\n\nJeg tror heller ikke at idrettsmennesker er noe bedre eller d\u00e5rligere enn spillere. En unders\u00f8kelse vi gjorde i Samfunnskunnskapen p\u00e5 v\u00e5r Videreg\u00e5ende skole i fjor viste at elver p\u00e5 idrettslinja hadde et merkbart h\u00f8yere alkoholforbruk og en langt d\u00e5rligere seksualmoral enn resten av skolen. Det er vel ingen hemmelighet at de popul\u00e6re fotballturene til Danmark for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 cup er popul\u00e6re mye p\u00e5 grunn av at du kun trenger \u00e5 v\u00e6re 16 for \u00e5 kj\u00f8pe sprit.\n\nSlik jeg ser det er det i ferd med \u00e5 oppst\u00e5 et skille mellom atleter og spillere \u2013 jeg tror ingen av gruppene er bedre enn den andre. Det nytter i alle fall ikke \u00e5 skylde p\u00e5 at spillmilj\u00f8et \"stjeler\" barn over p\u00e5 den \"m\u00f8rke siden\". Da synes jeg idrettsorganisasjonene, og spesielt NFF b\u00f8r g\u00e5 seg selv etter i s\u00f8mmene og f\u00e5 til et skikkelig tilbud for de som vil ha det morro uten \u00e5 m\u00e5tte bruke 30 timer i uke p\u00e5 en idrett. her har idrettsnorge en viktig oppgave de neste ti \u00e5rene. Konsentrer dere om det, og bruk mindre energi p\u00e5 \u00e5 skylde p\u00e5 andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf915d24-61a4-48e1-8855-9f90bcb386f5"}
+{"url": "https://altermedianorge.wordpress.com/2009/09/26/den-tredje-verden-vokser-helt-uten-kontroll/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:54Z", "text": "## Den Tredje Verden vokser helt uten\u00a0kontroll\n\n*ABCNyheter*: Verdensproduksjonen av mat m\u00e5 \u00f8ke med 70 prosent innen 2050, uttalte FNs organisasjon for ern\u00e6ring og landbruk (FAO) onsdag.\n\nVerdens befolkning antas da \u00e5 v\u00e6re n\u00e5dd 9,1 milliarder.\n\n\u2013 FAO er forsiktig optimistisk n\u00e5r det gjelder verdensbefolkningens mulighet til \u00e5 br\u00f8df\u00f8 seg i 2050, sier FAO visegeneraldirekt\u00f8r Hafez Ghanem. Likevel la han til at det \u00e5 skaffe alle mat frem mot dette \u00e5ret \u00abikke vil v\u00e6re automatisk, og betydelige utfordringer m\u00e5 m\u00f8tes\u00bb.\n\nOrganisasjonen forbereder seg til et ekspertforum i Roma 12-13 oktober om \u00abHvordan br\u00f8df\u00f8 verden i 2050\u00bb, og planlegger \u00e5 samle 300 spesialiser fra akademiske, ikke-statlige og private institusjoner.\n\nForumet vil bane vei for et verdenstoppm\u00f8te om matsikkerhet i Roma 16-18 november.\n\nVerdens befolkning er ventet \u00e5 vokse fra dagens 6,8 milliarder til 9,1 milliarder i 2050, if\u00f8lge de siste tallene fra FN.\n\n\u2013 N\u00e6rmest all befolkningsveksten vil skje i utviklingsland. Befolkningen i landene i Afrika s\u00f8r for Sahara er ventet \u00e5 vokse raskest, og \u00d8st- og S\u00f8r\u00f8st-Asia saktest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a40e5adc-0c9d-4b39-94f1-81176a23fff0"}
+{"url": "http://eub.no/apps/pbcs.dll/article?avis=EU&date=20170111&category=ARTICLE&lopenr=170119971&Ref=AR&profile=1013&template=printart", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:24Z", "text": "# Mange tusen uten str\u00f8m i R\u00e5holt-omr\u00e5det\n\n  \nEt par minutter over klokka 18.30 n\u00e5 onsdag ble str\u00f8mmen borte. Da sto 1643 abonnenter uten elektrisitet.  \n\n\\- Vi arbeider n\u00e5 for \u00e5 finne feilen, men enn\u00e5 vet vi ikke \u00e5rsaken. Vi har delt opp nettet og lagt inn str\u00f8mmen fra andre sider, og ved det er, n\u00e5 klokka 19.15, 1187 abonnenter ber\u00f8rt. Slik omkobling vil vi fortsette med for \u00e5 gi flest mulig str\u00f8mmen tilbake s\u00e5 raskt som mulig, sier Morten Schau, kommunikasjonssjef i Hafslund Nett.  \n\n\\- Hva er hoved\u00e5rsaken til str\u00f8mbruddet, Schau?  \n\n\\- Det vet vi ikke enn\u00e5. Vi har mannskaper ute som leter etter \u00e5rsaken. Er det en defekt transformator, kan det ta tid, er det et tre som har falt over str\u00f8mledningene, kan det raskt rettes.  \n  \nSISTE: I f\u00f8lge Hafslund nett.no hadde alle abonnentene f\u00e5tt tilbake str\u00f8mmen ved 20.30-tida onsdag.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4770a54-0f53-494a-8085-c68dc37af73c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2098510/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:18Z", "text": " 1  ROTARY INTERNATIONAL - DISTRIKT 2310 DG , Arild Wilberg, Mikkelsveien 3, 3055 Krokstadelva Epost: Mobiltlf: Guvern\u00f8rens m\u00e5nedsbrev Med Rotary-hilsen Arild Wilberg N\u00e5 er Rotary\u00e5ret allerede godt i gang. Jeg \u00f8nsker alle presidenter med sine medlemmer og distriktet med sine komiteer og AG'er lykke til med et \u00e5r som forh\u00e5pentligvis skal gi mye glede, men som nok ogs\u00e5 vil by p\u00e5 utfordringer. Jeg h\u00e5per at vi ved felles innsats og samarbeid i Distrikt og klubber samt klubbene seg imellom skal kunne bringe organisasjonen et skritt videre mot en suksessfull fremtid. Fokus i \u00e5r er \"Peace Through Service\". Dette kan f\u00f8les som en kjempestor oppgave, v\u00e5r innsats som en yrkesbasert organisasjon med mange sterke ressurser er \u00e5 kunne bidra lokalt samt i prosjekter nasjonalt og internasjonalt som kan hjelpe oss ett skritt p\u00e5 veien i \u00e5 bygge fred. Det drives et utstrakt positivt arbeid i klubbene og jeg ser frem til \u00e5 m\u00f8te dere alle i l\u00f8pet av \u00e5ret og f\u00e5 mer viten om aktiviteter og planer fremover. F\u00f8rst og fremst er det viktig med en godt klubbmilj\u00f8, deretter at vi er flinke med \u00e5 fortelle omverdenen hva vi st\u00e5r for, gjennom dette kan vi forh\u00e5penligvis rekruttere flere interessante medlemmer som kan hjelpe oss \u00e5 f\u00f8re organisasjonen videre fremover. Jeg har etter gjennomf\u00f8ringen av PETS og Distriktssamlingen v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te mange ungdommer fra Vest- Balkan gjennom Young Friends Prosjektet, likeledes har jeg bes\u00f8kt Haraldvangen og Handicamp 2 ganger. Tusen hjertelig takk til klubbene som har st\u00e5tt i spissen for disse to prosjekt og til alle de som har hjulpet til blandt Roterianere. Jeg vedlegger en del informasjon som jeg pkt.vis nevner nedenfor, gj\u00f8r dere kjent med dette og informer videre til deres medlemmer. 1. Jeg har allerede avtalt guvern\u00f8rbes\u00f8k med mange klubber utover h\u00f8sten, jeg ber om at de som ikke har avtalt bes\u00f8k tar kontakt med meg p\u00e5 telefon Vi kan raskere f\u00e5 en avklaring om vi tar det direkte. Jeg takker for tilsendte KLP som jeg vil dele med regionenes AG'er, denne vil ogs\u00e5 v\u00e6re grunnlag for v\u00e5r samtale ved bes\u00f8k. 2. Minner om Distriktskonferansen og \u00e5rsm\u00f8tet som foreg\u00e5r den 13 og 14 oktober p\u00e5 Hotel Vettre i Asker. P\u00e5melding og program vil bli sendt ut i l\u00f8pet av kort tid, likeledes varsel om frister for innsending av saker til \u00e5rsm\u00f8tet. 3. Forslag p\u00e5 kandidater som Guvern\u00f8r for m\u00e5 sendes inn, jeg vedlegger skriv fra Nominasjonskomiteen ved PDG Lars Eide. 4.Vedr. Norsk Rotary handbok som klubbene har f\u00e5tt tilsendt noen eksemplarer av, vedlegger jeg skriv fra NORFO som skulle v\u00e6rt sendt dere tidligere, beklager denne miss. 5. Flere har bedt om adresse lister p\u00e5 presidenter, denne sendes vedlagt(Denne legges ikke ut p\u00e5 WEB sidene slik som \u00f8vrig info i dette skriv). 6. Vedlegger ogs\u00e5 oversikt /kalender over aktiviteter/frister som er viktige \u00e5 holde, denne vil bli l\u00f8pende oppdatert p\u00e5 WEB sidene. 7. Komite for Distriktsprogrammer har hatt m\u00f8te, alle aktiviteter er n\u00e5 samlet som en gruppe. Vedlagt er referat. 8. Vedlegger org kart for distriktet. . 6. Vedlegger ogs\u00e5 oversikt /kalender over aktiviteter/frister som er viktige \u00e5 holde, denne vil bli l\u00f8pende oppdatert p\u00e5 WEB sidene. 7. Komite for Distriktsprogrammer har hatt m\u00f8te, alle aktiviteter er n\u00e5 samlet som en gruppe. Vedlagt er referat. 8. Vedlegger org kart for distriktet..\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "369c9f69-e118-4b2e-85ef-4fadb1780e6f"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Inger_Prebensen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:37Z", "text": "# Inger Prebensen\n\n\n\nBankleder. Foreldre: Lektor Rolf Pedersen (1907\u201379) og sekret\u00e6r Anna Margaretha (\"Grethe\") Melhuus (1910\u201379). Gift 1) med ekspedisjonssjef Christopher (\"Chris\") Fougner Prebensen (22.5.1937\u2013), s\u00f8nn av ambassad\u00f8r Per Preben Prebensen (1896\u20131961) og Ragnhild Fougner (1904\u2013), ekteskapet oppl\u00f8st 1985; 2) 1985 med direkt\u00f8r Ole Pedersen (17.7.1937\u2013), s\u00f8nn av restaurat\u00f8r Georg Knud Pedersen (1897\u20131975) og skredder Inger Pedersen (1906\u201392).\n\nInger Elisabeth Prebensen har som toppsjef i bl.a. Garantiinstituttet og Postsparebanken v\u00e6rt Norges mest profilerte kvinnelige n\u00e6ringslivsleder. Fra 1996 har hun hatt toppstillinger i Det internasjonale valutafondet (IMF).\n\nInger Prebensen tok examen artium p\u00e5 Nordstrand h\u00f8yere skole i Oslo 1963 og sekret\u00e6rlinjen \u00e5ret etter. Etter en kort periode som sekret\u00e6r i Folke-Realbanken var hun sekret\u00e6r i EFTA og Intergovernmental Commission for European Migration i Gen\u00e8ve 1965\u201367. Hun kom tilbake til Norge 1967, begynte p\u00e5 jusen og arbeidet samtidig som hallodame i NRK Fjernsynet og som flyvertinne i SAS om sommeren.\n\nSom nyutdannet jurist flyttet Inger Prebensen til London som diplomatfrue. Hun var ansatt i Williams and Glyn's Bank, Ltd. i London 1974\u201375. S\u00e5 fulgte 7 \u00e5r i Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefort\u00f8yer A/S, f\u00f8rst som assisterende direkt\u00f8r og fra 1981 som administrerende direkt\u00f8r.\n\nDet har p\u00e5 ingen m\u00e5ter v\u00e6rt stille rundt Inger Prebensen. \"Norges dyreste kvinne\" ble hun kalt etter at det statlige engasjementet i rederikrisen kom opp i 1,7 milliarder kroner \u2013 noe urettferdig i betraktning av at det ikke var hennes id\u00e9 \u00e5 opprette det statlige sikkerhetsnettet. Hun er trolig ogs\u00e5 den eneste som noen gang har f\u00e5tt en unnskyldning over hele forsiden i VG etter at avisen hadde v\u00e6rt for n\u00e6rg\u00e5ende om hennes privatliv i en reportasje. Senere ble hun ogs\u00e5 den f\u00f8rste kvinne som ledet en bedrift notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs (Kj\u00f8bmandsbanken).\n\nInger Prebensen er en av de f\u00e5 norske toppledere som har v\u00e6rt villig b\u00e5de til \u00e5 g\u00e5 ned i l\u00f8nn og til \u00e5 kjempe offentlig for en l\u00f8nn hun oppfattet som rettferdig\\! Da hun 1983 tiltr\u00e5dte som administrerende direkt\u00f8r i Studentsamskipnaden i Oslo, gikk hun frivillig ned i l\u00f8nn som et bidrag til \u00e5 f\u00e5 bedriftens \u00f8konomi p\u00e5 rett kj\u00f8l. Det virket derfor paradoksalt at det ble hun som m\u00e5tte ta st\u00f8yten, da staten skulle markedstilpasse lederl\u00f8nningene. Da hun 1988 ble h\u00e5ndplukket fra Kj\u00f8bmandsbanken \u2013 hvor hun hadde v\u00e6rt adm. direkt\u00f8r fra 1986 \u2013 for \u00e5 lede den statlige Norges Postsparebank, stod hun p\u00e5 sitt og krevd minimum en halv million i \u00e5ret for \u00e5 ta den viktige toppstillingen. Hun vant frem, men ikke uten at det skapte b\u00f8lger i den politiske ledelsen.\n\n\u00c5rene i Postsparebanken var omskiftelige. Det startet med l\u00f8nnskrangelen. Deretter pekte pilene oppover. Mens de andre bankene hadde store problemer, vokste Postsparebanken. Og 1992 var b\u00e5de Inger Prebensen og Postsparebanken p\u00e5 topp i en meningsm\u00e5ling om nordmenns tillitt. Likevel endte karrieren i Postsparebanken med en hard tautrekking da staten ville sl\u00e5 sammen Postgiro og Postsparebanken. Inger Prebensen sa klart ifra da staten ville t\u00f8mme Postsparebankens fond, og klarte \u00e5 stanse det. Det var imidlertid motstanderne som fikk siste stikk, da toppsjefstillingen for den nye Postbanken gikk til Olav Fjell. Inger Prebensen ble viseadministrerende direkt\u00f8r.\n\nSamtidig med dette tilbakeskrittet i karrieren ble hennes familie rammet av \u00f8konomisk motgang da ektemannen Ole Pedersen gikk personlig konkurs etter fallitt i Bj\u00f8rnebo Rederi. Tilbakeskrittet ble imidlertid snart vendt til ny utfordring og fra januar 1996 har Inger Prebensen innehatt flere administrative toppstillinger i Det internasjonale valutafondet (IMF) i Washington, D.C.\n\nInger Prebensen har v\u00e6rt styreformann i Det Norske Pengelotteri, styremedlem i Horten Verft A/S, varamedlem til styret i Postverket, medlem av bostyret Johan Rekstens konkursbo og medlem av Banklovkommisjonen.\n\n## Kilder og litteratur\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Stavrum, Gunnar. (2009, 13. februar). Inger Prebensen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet  fra https://nbl.snl.no/Inger\\_Prebensen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa3e4485-53a8-435a-b255-292c87bf81e8"}
+{"url": "http://www.dnva.no/c26755/seksjon/vis.html?tid=26760", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:38Z", "text": "# I vitenskapens tjeneste siden 1857\n\n\n\n**Om Akademiet  \n**Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet i 1857 og er en frittst\u00e5ende, landsomfattende organisasjon som omfatter alle vitenskapelige disipliner. Akademiet har norske og utenlandske medlemmer og dessuten \u00e6resmedlemmer.\n\nEn plass blir ledig ved d\u00f8dsfall eller n\u00e5r et medlem fyller 70 \u00e5r, og innvalg av nye medlemmer finner sted en gang i \u00e5ret. Bare medlemmer av Akademiet kan foresl\u00e5 kandidater til nye medlemmer, som vurderes p\u00e5 rent vitenskapelige kriterier. Medlemmene er fordelt p\u00e5 to klasser; Den matematisk-naturvitenskapelige og Den historisk-filosofiske klasse. Hver klasse er inndelt i\u00a0\u00e5tte grupper.\n\n**Medlemmer**  \nH.M. Kong Harald er Akademiets \u00e6respreses.\n\nH.M. Dronning Sonja, H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H Kronprinsese Mette-Marit er \u00e6resmedlemmer av Akademiet.\n\nAkademiet hadde 881 ordin\u00e6re medlemmer ved utgangen av 2015, derav 146 kvinner.\n\n**Akademiets organer  \n**Medlemsm\u00f8tet er Akademiets h\u00f8yeste organ. Akademiet ledes av et presidium som best\u00e5r av preses, generalsekret\u00e6r og to visepresides. Hver klasse har en klasseleder, en nestleder samt en sekret\u00e6r. Akademiets styre best\u00e5r av presidiet og de to klassestyrene.\n\nPresidiet 2017 best\u00e5r av generalsekret\u00e6r \u00d8ystein Hov, preses Ole Mathias Sejersted, visepreses og klasseleder\u00a0for HF-klassen Camilla Serck-Hanssen og visespreses og klasseleder for Mat/Nat-klassen Anders Elverh\u00f8i.  \n  \nGeneralsekret\u00e6ren er ansvarlig for Akademiets administrasjon,\u00a0men har\u00a0delegert ansvaret for administrasjonens daglige drift til\u00a0Akademiets direkt\u00f8r. Viktige saker avgj\u00f8res av styret.\n\n**\u00d8konomi  \n**Det Norske Videnskaps-Akademi f\u00e5r en grunnbevilgning over statsbudsjettet. I tillegg f\u00e5r Akademiet st\u00f8tte blant annet fra Nansenfondet og de dermed forbundne fond og fra Statoil og Kunnskapsdepartementet for \u00e5 administrere henholdsvis VISTA-programmet og\u00a0Abelprisen\u00a0og Kavliprisen. Akademiet f\u00e5r\u00a0ogs\u00e5 gaveforsterkningsmidler i forbindelse med VISTA-programmet. Akademiet har\u00a0dessuten egne fondsmidler.\n\n**Akademiets ordin\u00e6re virksomhet  \n**Akademiet representerer norsk vitenskap ikke bare i Norge, men ogs\u00e5 vis-a-vis utenlandske akademier og internasjonale organisasjoner. En stor del av virksomheten for\u00f8vrig omfatter organisering av internasjonale m\u00f8ter og symposier p\u00e5 h\u00f8yt vitenskapelig niv\u00e5. Akademiet arrangerer hver m\u00e5ned m\u00f8ter med faglige foredrag. M\u00f8tene er \u00e5pne for alle interesserte. Akademiet gir ogs\u00e5 ut vitenskapelige skrifter og b\u00f8ker. Siden 1985 har Akademiet samarbeidet med Statoil som finansierer grunnforskningsprogrammet VISTA.\n\n**Akademiets priser  \n**Abelprisen for fremragende vitenskapelig arbeid i matematikk er p\u00e5 6 millioner kroner og deles ut hvert \u00e5r.\u00a0Abelprisen ble opprettet av Stortinget i 2002 for \u00e5 heve matematikkfagets status i samfunnet. Det Norske Videnskaps-Akademi\u00a0er ansvarlig for tildeling til prisvinner og arrangementene i tilknytning til prisutdelingen. Dessuten gis det st\u00f8tte til tiltak for barn og unge, blant annet til UngeAbel og Abelkonkurransen.\n\nSir Andrew J\u00a0 Wiles mottok Abelprisen for 2016 av Han Kongelige H\u00f8yhet Kronsprins Haakon  \n\nFoto: Scanpix\n\n\n\nAkademiet har ogs\u00e5 ansvaret for utdelingen av Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap av nevrovitenskap. Kavliprisen ble etablert i 2005 og er et samarbeid mellom Kavli Foundation i USA, Kunnskapsdepartementet og Det Norske Videnskaps-Akademi. Kavliprisen er p\u00e5 en million dollar for hvert av fagomr\u00e5dene og deles ut annethvert \u00e5r. Prisvinnerne f\u00e5r i tillegg en gullmedalje og et diplom. Kavliprisen ble delt ut f\u00f8rste gang i 2008.\n\n\u00a0\n\n\n*Kavliprisvinnerne i 2016 i audiens p\u00e5 Slottet med kronprins Haakon. Fra venstre: Rainer Weiss, Kip S. Thorne, Carla J. Shatz, Eve Marder, kronprins Haakon, Michael M. Merzenich, Gerd Binnig, Calvin Quate og Christoph Gerber. Photo: Thomas Brun, NTB Scanpix*\n\n\u00a0\nProfessor Grete Brochmann fra Universitetet i Oslo mottar sitt medlemsdiplom p\u00e5 Akademiets \u00e5rsm\u00f8te p\u00e5 Grand Hotel 3. mai 2016.av preses Ole M. Sejersted (til h\u00f8yre) og visepreses hans Petter Graver (til venstre).\n\nFoto: Thomas B. Eckhoff\n\n\n\n**Husets historie**  \nAkademiets hus ble i sin tid bygget av statsr\u00e5d Hans Rasmus Astrup (1831-1898). Villaen p\u00e5 Drammensveien sto ferdig i 1887 og var tegnet av den kjente arkitekten Herman Major Backer - ogs\u00e5 kalt \u00abDrammensveiens arkitekt\u00bb.  \n  \nHans Rasmus Astrup var f\u00f8dt p\u00e5 Fanestranda ved Molde, og ble som ung gutt sendt til Kristiansund for \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 et handelskontor som raskt sendte ham til Spania som \u00abcargad\u00f8r\u00bb innenfor klippfiskeksporten. Med tiden startet han egen forretning i Barcelona, hvor han etter hvert opparbeidet en betydelig handel med fisk og trelast. I 1864 flyttet han firmaet til Stockholm, hvor han fortsatte med trelasthandelen og opparbeidet seg en meget stor formue. Astrups hjem i Stockholm var et viktig samlingspunkt for nordmennene i den svenske hovedstaden, han var engasjert i diskusjonen om Unionen med Sverige, og i 1885 ble han utnevnt til arbeidsminister i Johan Sverdrups regjering.\n\n\n\nAstrup var imidlertid sterkt knyttet til Norge, og i 1885 solgte han virksomheten. Han var p\u00e5 dette tidspunkt kanskje Norges rikeste mann og kj\u00f8pte samtidig tomten p\u00e5 Drammensveien for \u00e5 bygge det praktfulle \u00abpaleet\u00bb som skulle fungere b\u00e5de som hjem og til representasjon. Det ble ikke spart p\u00e5 noe, verken i parkanlegget,  \neksteri\u00f8ret eller utsmykkingen inne.\n\nStatsr\u00e5d Astrup d\u00f8de i 1898, og i 1911 overtok Det Norske Videnskaps-Akademi eiendommen p\u00e5 meget rimelige vilk\u00e5r fra to av hans d\u00f8tre, Ebba og Elisabeth Astrup. Kj\u00f8pesummen var skaffet til veie gjennom en innsamling, hvor mange av datidens kjente borgere i Kristiania bidro.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92a1a2f8-17c8-4f38-9eb2-685494712b69"}
+{"url": "https://www.siste.no/motor/innenriks/nyheter/nyheten-mange-har-ventet-pa/s/5-47-30775", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:31Z", "text": "# Nyheten mange har ventet p\u00e5\n\nAv  Knut Skogstad, broom.no \n\n Publisert: 22. september 2015, kl. 12:12   Sist oppdatert: 22. september 2015, kl. 12:12 \n\nI kjent Tesla-stil er det enkelt og litt sm\u00e5-mystisk.\n\n\n\n**\\[broom.no\\]**\u00a0 Den har blitt utsatt en rekke ganger, og mye tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at Tesla kommer til \u00e5 starte selve produksjonen ganske forsiktig.\n\nHva snakker vi om? Jo, den kommende Model X. SUV-en som blir den tredje modellen i Teslas historie, etter Roadster og Model S. Og i elbil-landet Norge er dette en bil sv\u00e6rt mange har ventet p\u00e5. Lenge.\n\n  - ***Glem SUV: Dette er Norges mest solgte med 4x4***\n\n## Enkelt og sm\u00e5-mystisk\u00a0\n\nMen n\u00e5 er alts\u00e5 ventetiden snart over. Bildet over har blitt mailet til noen utvalgte innbokser det siste d\u00f8gnet.\u00a0\n\nI kjent Tesla-stil er det enkelt og litt sm\u00e5-mystisk. Bare et bilde av Model X forfra, med dato og klokkeslett. 29. september klokken 19. Og en liten knapp der man kan bekrefte om man kommer.\u00a0\n\nDet handler alts\u00e5 om den offisielle lanseringen av Model X, som finner sted p\u00e5 Tesla-fabrikken i Fremont, California.\n\n*Vipped\u00f8rene har v\u00e6rt med helt fra konseptstadiet og er ogs\u00e5 p\u00e5 produksjonsklar bil.*\n\n  - ***Vi skrev om den allerede i 2012, les mer her:***\n\n## Mange bestillinger\u00a0\n\nFlere tusen nordmenn har ventet lenge p\u00e5 denne bilen. Det er hele tre \u00e5r siden Tesla viste de f\u00f8rste skissene. Kombinasjonen elbil og SUV er optimal for mange av oss. Tesla har da ogs\u00e5 tatt imot bestillinger p\u00e5 bilen lenge.\n\nEtter flere utsettelser satte selskapet selv tredje kvartal 2015 som en endelig deadline. Det ser det n\u00e5 ut som de akkurat klarer. Planen er etter alt \u00e5 d\u00f8mme at de f\u00f8rste kundene skal f\u00e5 bilene sine i forbindelse med lanseringen, da har Tesla torsdag, fredag og l\u00f8rdag p\u00e5 seg til \u00e5 levere ut biler.\n\n*Sju seter og mye plass innvendig i Model X.*\n\n  - ***Spesielle d\u00f8rer: Gjett hvordan du skal f\u00e5 med deg skiene\\!***\n\n## Litt kortere rekkevidde\n\nSelve produksjonen skal s\u00e5 for alvor komme i gang i fjerde kvartal.\n\nTeslas plan er \u00e5 levere ut et sted mellom 50.000 og 55.000 biler i 2015. Skal de klare det, er de avhengig av \u00e5 f\u00e5 opp produksjonstakten p\u00e5 Model X kjapt.\u00a0\n\nMed det st\u00f8rste batteriet p\u00e5 plass lover Tesla en rekkevidde p\u00e5 386 kilometer, etter den amerikanske EPA-normen. Det er noe mindre enn Model S klarer.\n\nS\u00e5 er da ogs\u00e5 Model X en st\u00f8rre og tyngre bil. Her skal det v\u00e6re fullverdig plass til sju, b\u00e5de andre og tredje seterad skal kun felles flatt ned for \u00e5 gi digert bagasjerom.\n\nDe f\u00f8rste eksemplarene av Model X er ventet til Norge like over nytt\u00e5r.\n\n*Designmessig er det kanskje ikke like vellykket som Model S. Model X er h\u00f8yere og ikke s\u00e5 sporty i linjene som sin sedan-bror.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54854da2-b788-423f-9d2e-516bc3e52ccb"}
+{"url": "https://obykanalen.wordpress.com/2006/01/20/nytt-svar-pa-reaksjonene-pa-mitt-kronikksvar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:43Z", "text": "\n\n# Svar til Dobbeltkronikken, datert\u00a020.1-2006\n\nPosted on 20. January, 2006 | Leave a comment\n\nJeg m\u00e5 si at det nesten som forventet kom et par svar p\u00e5 mitt innlegg 16/1, og jeg er igjen klar for \u00e5 forsvare mine argumenter. Jeg h\u00e5per med dette innlegget ogs\u00e5 at de som m\u00e5tet v\u00e6re imot, spesielt skoleavisa og Jon Jarrett Nygren. Les videre for hele innlegget. \n\n> **Svar p\u00e5 \"Dobbeltkronikken\", datert 20. Januar 2006**  \n> De var med en skrekkblandet fryd jeg s\u00e5 p\u00e5 skoleavisa at det hadde kommet et par svar p\u00e5 mitt innlegg, datert 16/1-2006. Derfor f\u00f8ler jeg ogs\u00e5 at jeg er n\u00f8dt til \u00e5 svare p\u00e5 disse for \u00e5 gj\u00f8re det mer klart hva jeg mener om saken.\n> \n> F\u00f8rst og Fremst vil jeg ta for meg det Jon Jarrett Nygren nevner; at jeg ikke beviser min p\u00e5stand om at Sigurd finner p\u00e5 fakta. Men, jeg har jo allerede tidliger i min kommentar nevnt at Sigurd skriver at informasjonen ble gitt kun 3 dager f\u00f8r, og jeg forklarer utf\u00f8rlig hvorfor det er feil og hva som var de faktiske forhold. Dermed regnet jeg deg ikke som n\u00f8vendig \u00e5 gjenta det og bruke enda mer spalteplass enn jeg allerede gjorde.\n> \n> Nygren p\u00e5st\u00e5r ogs\u00e5 at jeg legger meg for mye p\u00e5 defensiven. Denne p\u00e5standen kan nok virke rettmessig, siden jeg faktisk skrev mitt innlegg som et forsvar for elevr\u00e5det. Men, om du leser litt n\u00f8yere vil du sikkert se at jeg faktisk er enig i deler av det Sigurd p\u00e5st\u00e5r \u2013 og jeg tar ogs\u00e5 til meg kritikk og beklager flere av tilfellene. Disse sakene er det og viktig \u00e5 ta tak i, men mitt poeng er at dette ikke er det avtroppende elevr\u00e5ds feil \u2013 her er det noe feil med et system som har v\u00e6rt slik i \u00e5revis. Derfor kan ikke vi ilegges skyld for \u00e5 videref\u00f8re et eksisterende system som aldri tidligere er blitt p\u00e5klaget.\n> \n> N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 vil jeg beklage om du, Jon Jarrett Nygren, f\u00f8lte deg st\u00f8tt av at jeg kalte deg Sigurds \"h\u00f8yre h\u00e5nd\". Poenget her var \u00e5 sette det p\u00e5 spissen \u2013 vennskap er, som du nevner, ikke ulovlig \u2013 men, igjen er det m\u00e5ten Sigurd fremstiller deg som en 100% objektiv ekspertkommentator jeg betviler. Din politiske erfaring er ogs\u00e5 god, noe jeg er fullt klar over. Men, jeg er ikke helt gr\u00f8nn selv heller, og jeg har erfaringer fra blant annet tidligere elevr\u00e5d og ungdommens kommunestyre (som jeg valgte \u00e5 g\u00e5 ut av pga. tvil om dets nytteverdi). At jeg ikke er partipolitisk aktiv har lite med mangel p\u00e5 engasjement og kunnskap \u00e5 gj\u00f8re, men er heller et resultat en politisk oppfatning som ikke kan enes med noe parti i Norge p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt.\n> \n> Nygren nevner ogs\u00e5 at de tre f\u00f8rste vervene ble besatt av den ene kandidaten som stilte. Dette kommenterer jeg faktisk i mitt f\u00f8rste innlegg, og jeg gir en mulig og politisk sett faglig fundert forklaring p\u00e5 hvorfor, der jeg blant annet trekker inn ting som mangel p\u00e5 vilje til \u00e5 ta p\u00e5 seg tunge verv \u2013 noe som er blitt en negativ trend i det politiske livet. Det burde ogs\u00e5 merkes at vi hadde opptil 6-7 representanter p\u00e5 andre verv, og blant annet rettighets-, EO og PR-ansvarlig var popul\u00e6re \"stillinger\". Jeg vi faktisk p\u00e5st\u00e5 at de vervene er minst like viktige som sekret\u00e6r og \u00f8konomiansvarlig.\n> \n> Et annet punkt jeg ogs\u00e5 merket meg ved Nygrens kronikk var kravet om utsettelse/gjenvalg. Dette var faktisk helt og holdent umulig. Etter det elevr\u00e5dsm\u00f8tet hadde vi ingen flere muligheter til \u00e5 gjennomf\u00f8re et valg. Dette har med terminplanlegging og andre forholdt \u00e5 gj\u00f8re, og var dermed praktisk umulig. Allikevel er dette et punkt som m\u00e5 tygges p\u00e5, og som forh\u00e5pentligvis resulterer i en ny og bedre valgordning f\u00f8r neste valg, noe jeg har diskutert med Sigurd, og som antagelig vil bli foresl\u00e5tt. Ogs\u00e5 her er vi prinsippielt enige, selv om jeg fortsatt vil mene at man i alle fall til en viss grad m\u00e5 stole p\u00e5 at de som deltar p\u00e5 en slik avstemming ser viktigheten og seri\u00f8siteten i dette. Allikevel var det fint lite vi kunne gj\u00f8re med det p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt, utenom det \u00e5 sikre at det ikke hadde noen betydning for hvem som ble valgt inn.\n> \n> Skoleavisa vil jo selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 svare meg, noe som er helt forst\u00e5elig. Mitt hovedangrep er jo rettet mot Skoleavisa. N\u00e5r det gjelder det du kaller 'indignasjonen', eller \"raseriutbruddet\", som jeg pleier \u00e5 kalle det, s\u00e5 vil jeg poengtere er at det er viktig at pressen blir fulgt kritisk p\u00e5 samme m\u00e5te som de skal f\u00f8lge kritisk med p\u00e5 andre 'statsmaktene'. Det at jeg pr\u00f8ver \u00e5 latterliggj\u00f8re Stette kan du nok finne grunnlag i teksten for, og jeg er en mann som liker \u00e5 sette ting p\u00e5 spissen og faktisk vise folk hvor latterlig enkelte ting er n\u00e5r jeg reagerer p\u00e5 det. Skarp sarkasme og humor har ogs\u00e5 en tendens til \u00e5 virke bedre p\u00e5 folk enn t\u00f8rre og stive tekster uten substans.\n> \n> N\u00e5r det gjelder min \"mangel for interesse for skoleavisa\", s\u00e5 vil jeg si til mitt forsvar at jeg leser den stort sett daglig. Det er fortsatt mange gode artikler, men du m\u00e5 ogs\u00e5 kunne innr\u00f8mme at Skoelavisa har hatt en tendens til \u00e5 v\u00e6re mer eller mindre overdrevent kritiske mot det forhenv\u00e6rende elevr\u00e5det, noe som startet allerede ved v\u00e5r bommert ved saken om Nasjonale Pr\u00f8ver, en sak der styret stod i misforhold til elevr\u00e5det. Der tok vi en feil hasteavgj\u00f8relse vi senere har offentlig beklaget, og jeg er enig med de som m\u00e5tte hate oss for det enda at vi tok feil der \u2013 det sa jeg ogs\u00e5 n\u00e5r jeg, som eneste styremedlem, stemte imot den avgj\u00f8relsen som da ble tatt.\n> \n> I tilegg til \u00e5 beskylde meg for useri\u00f8s mobbing av Sigurd, s\u00e5 setter Nyhus ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lstegn rundt mitt intellekt og mine kunnskaper. Noe som dermed ogs\u00e5 gj\u00f8r han skyldig i det han selv kritiserer. N\u00e5r det gjelder det Morten Nyhus \"sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved Stian \u00d8by Johansen grunnleggende forst\u00e5else for journalistikk\" vil jeg gjerne f\u00e5 svare med \u00e5 gi et kort utdrag av min \"journalistiske CV\":  \n> \u2013 Tidligere journalist i et Norsk IT-basert nettsted med over 10 000 daglige lesere  \n> \u2013 Redakt\u00f8ransvarlig og journalist i et IT-basert nettsted med ca. 2-400 daglig lesere  \n> \u2013 Delvis Redakt\u00f8ransvarlig og journalist p\u00e5 et st\u00f8rre Europeisk nettsted med over 1000 lesere daglig  \n> \u2013 Skribent i egen private blogg med 100 + lesere daglig\n> Som du kanskje ser, s\u00e5 har jeg faktisk drevet med dette f\u00f8r, p\u00e5 frivillig basis. I den f\u00f8rstnevnte \"stillingen\" jobbet jeg sammen med en fast skribent i en riksdekkende norsk avis og andre skribenter for \u00e5 produsere nyheter p\u00e5 nesten daglig basis den tiden jeg var med. Jeg gikk til slutt fra oppgaven frivillig, uten annet enn positive kommentarer, og jeg hadde derfor anbefalt deg \u00e5 unders\u00f8ke litt f\u00f8r du pr\u00f8ver deg p\u00e5 \u00e5 fremst\u00e5 som mer intelligent og kunnskapsrik enn en person du aldri f\u00f8r en gang har snakket med, kun for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 medhold i dine synspunkter.\n> \n> Min p\u00e5stand om at skoleavisa brukes som verkt\u00f8y er heller ikke s\u00e5 langt i fra virkeligheten, slik jeg ser det. Dette gjelder da heller selvf\u00f8lgelig ikke de vanlige reportasjene og intervjuene, men heller det stoffet som er vinklet kritisk. Jeg synes at personer som har s\u00e5pass mange verv i skolen, som for eksempel Sigurd b\u00f8r v\u00e6re meget varsomme med hva de mener. Jeg vet da at en kronikk ikke b\u00f8r v\u00e6re saklig, men den b\u00f8r i alle fall v\u00e6re saklig begrunnet, og jeg vil fortsatt p\u00e5st\u00e5 at inhabiliteten skinner igjennom i flere av de kritisk vinklede sakene som er skrevet i skoleavisa. Jeg h\u00e5per dere tar dette til dere og kanskje tenker litt over dette neste gang. Husk at meningene bak ikke er det viktigste n\u00e5r en skriver noe \u2013 det er fortolkningen som er det vesentlige.\n> \n> Avslutningsvis, s\u00e5 vil jeg nevne et par sm\u00e5ting. Det er tydelig at vi ikke er enige, og det er da enda bra at det er slik. Skoleavisa har vel ikke sett en s\u00e5pass god debatt p\u00e5 lange tider, og det kan vel ikke kalles annet enn sunt for avisens del at det \"skjer noe\". N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 har Sigurd faktisk kommet til meg og foresl\u00e5tt at vi skal se litt p\u00e5 en forbedring av de n\u00e5v\u00e6rende systemer som kan foresl\u00e5s for elevr\u00e5det. Dette viser en tydelig godvilje fra Sigurds side, og han skal ha skryt for \u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 gj\u00f8re noe slikt. S\u00e5, det ser ogs\u00e5 ut til at det kommer noe godt ut av diskusjonen \u2013 en gylden middelvei alle kan akseptere, om alt g\u00e5r som det skal. Avslutningsvis vil jeg ogs\u00e5 beklage at jeg skrev Nygrens navn feil. Det skulle v\u00e6re riktig denne gangen.\n> \n> Helt til slutt m\u00e5 jeg ogs\u00e5 nevne at jeg ikke st\u00e5r alene om mine meninger heller, selv om det til tider kan virke slik. Jeg har i alle fall ikke, utenom dobbeltkronikken, f\u00e5tt negative tilbakemeldinger. S\u00e5, det sp\u00f8rs vel om jeg kanskje ikke traff spikern litt p\u00e5 hodet allikevel?\n> \n> Mvh.  \n> Stian \u00d8by Johansen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0f1d6b6-f275-463a-a670-2e1a1535ecf3"}
+{"url": "http://beacaronaskort.blogspot.com/2012/06/top-3-christmas-cards-all-year-round.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:19Z", "text": "    \n\n## mandag 4. juni 2012\n\n### Top 3 - Christmas Cards All Year 'Round\n\nI made the Top 3 over at Christmas Cards All Year 'Round this month with this card:\n\n  \n\n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Welkom bij Happy Stamper4. juni 2012 kl. 19:53\n    \n    ooooh wow i love this card, it's beautiful.  \n      \n    love it  \n      \n    hugs  \n    angelique\n    \n2.  \n    \n    Askepott4. juni 2012 kl. 22:20\n    \n    Dette var bare helt utrolig flott. S\u00e5 lekre farger og m\u00f8nstre du har brukt - og s\u00e5 flott det er \u00e5 sy p\u00e5 arkene. Kjempelekkert, rett og slett. :-))  \n      \n    \u00d8nsker deg ei flott og kreativ uke\\!\\!\n    \n3.  \n    \n    CraftinGranny17. juni 2012 kl. 02:32\n    \n    Fell in love with this card the first time I saw it. Such a beautiful and intricate design with wonderful coloring. Congrats and welcome to the CCAYR DT. Look forward to seeing more of your wonderful designs. \"Hugs\" Carol\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5222723a-89a4-45e5-8f6c-7ae47d585c52"}
+{"url": "http://www.nettavisen.no/nyheter/2917075.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:58Z", "text": "Billettstemplingssystemet til kollektivselskapet Ruter i Oslo kan forvirre noen og enhver.\n\nHusker du ikke helt n\u00e5r du stemplet m\u00e5nedskortet, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 tyde stempelet, og en dyr aff\u00e6re dersom du tyder det feil.\n\n**- Sjekket kortet dagen f\u00f8r  \n**Det fikk Mats Fr\u00f8iland erfare da han den 12. mai ble stoppet i billettkontroll p\u00e5 bussen.\n\n\\- Dagen f\u00f8r jeg ble stoppet hadde jeg sjekket dette kortet, og konkludert med at det fremdeles var en god stund igjen til det gikk ut p\u00e5 dato, da jeg helt klart leste dette som stemplet 22. april 2010, sier Fr\u00f8iland til Nettavisen.\n\nDet var kontroll\u00f8ren fra Ruter slett ikke enig i. If\u00f8lge ham var kortet stemplet 10. april 2010.\n\n\\- Jeg ble overrasket da kontroll\u00f8ren sa at dette kortet var g\u00e5tt ut, og at datoen som sto her var 10. april, sier Fr\u00f8iland.\n\n**- Uholdbart  \n**For mens stemplingsautomatene p\u00e5 t-banen gir klar beskjed om hva som er m\u00e5ned og dato, er stemplet p\u00e5 bussen langt vanskeligere \u00e5 tyde.\n\n\\- Dette m\u00e5nedskortet er stemplet p\u00e5 bussen, og i mine \u00f8yne er det uholdbart at det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 tyde det, sier Fr\u00f8iland.\n\nHan har pr\u00f8vd \u00e5 klage p\u00e5 boten, men har ikke f\u00e5tt medhold i saken.\n\n\\- Jeg har ikke spesielt lyst \u00e5 betale denne boten, for jeg synes det er fantastisk d\u00e5rlig at dette stempelet skal v\u00e6re s\u00e5 misvisende. Vi som kj\u00f8rer mye kollektivt og kj\u00f8per m\u00e5nedskort hver m\u00e5ned, g\u00e5r ikke rundt og husker n\u00f8yaktig hvilke datoer vi kj\u00f8per dem, sier han.\n\n**- Ikke vanskelig \u00e5 tyde**  \nInformasjonsr\u00e5dgiver Gro Feldberg Janborg i Ruter synes det er beklagelig at Fr\u00f8iland oppfattet datostemplingen som vanskelig \u00e5 tyde.\n\n\\- Det stemmer at stemplingen p\u00e5 bussbillettene er litt annerledes enn p\u00e5 automatene. Det som derimot er likt p\u00e5 de ulike stemplene er angivelsen, lest fra venstre med dato, m\u00e5ned og tidspunkt, forklarer hun.\n\n\\- Etter v\u00e5r oppfatning er det naturlig \u00e5 lese fra venstre til h\u00f8yre, og da mener vi det ikke er s\u00e5 vanskelig \u00e5 tyde stemplingen p\u00e5 bussbilletten, sier Janborg.\n\nHun oppfordrer reisende som er i tvil til \u00e5 ta kontakt med sj\u00e5f\u00f8ren, p\u00e5 Trafikanten eller Ruters kundeservice for \u00e5 forsikre seg om at de har gyldig billett.\n\n**- Problemene forsvinner**  \nSelv om ikke Ruter ser datostemplingen som et problem, kan de fortelle at \u00abproblemene snart forsvinner\u00bb.\n\n\\- N\u00e5 opph\u00f8rer snart alle 7- og 30-dagers papirbilletter, s\u00e5 da vil ikke problemet eksistere lenger, sier informasjonssjef Gry Isberg i Ruter til Nettavisen.\n\nHun kjenner ikke til Fr\u00f8ilands sak konkret, men kjenner ikke til at det er et vanlig problem for reisende med Ruter at de ikke klarer \u00e5 tyde datostemplingen.\n\n\\- I tillegg har den reisende et ansvar for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 n\u00e5r den stempler billetten sin, og om det er gjort den 10. eller 22. en m\u00e5ned, sier Isberg.\n\n**- Kj\u00f8p elektronisk billett  \n**Hun oppfordrer Fr\u00f8iland og alle andre kollektivtrafikanter til \u00e5 snarest mulig g\u00e5 over p\u00e5 elektronisk billett.\n\n\\- Vi kj\u00f8rer veldig mange kampanjer n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 flest mulig til \u00e5 g\u00e5 over p\u00e5 elektroniske kort og billetter. Dette vil gi et langt mer kvalitetssikret og holdbart reisekort, sier Isberg.\n\nReisende med elektronisk billett vil ikke trenge \u00e5 v\u00e6re i tvil om n\u00e5r billetten g\u00e5r ut.\n\n\\- Hver gang man validerer kortet, vil man f\u00e5 beskjed om utl\u00f8psdato p\u00e5 billetten, forklarer Isberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a9a631-dd5c-4edf-b62d-28a09752baaf"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho107714/holiday-inn-ocean-city-ocean-city-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:06Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nBarn under 16 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget, treningsstudio og boblebad uten tilsyn av en voksen.\n\nGjester under 18 \u00e5r har ikke adgang til treningsstudioet.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Frokost** koster mellom 5.00 USD og 15.00 USD per person (ca.)\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nBarn under 16 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget, treningsstudio og boblebad uten tilsyn av en voksen.\n\nGjester under 18 \u00e5r har ikke adgang til treningsstudioet.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Frokost** koster mellom 5.00 USD og 15.00 USD per person (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nGorgeous view\n\n> Upon arrival we were given a room on 1st floor. Front desk clerk was gracious and happily upgraded the room to a Ocean view in which was requested. The room had exactly what we wanted. For three days happy wife happy life.\n\nMeh..\n\n> I feel like the place could be way more updated. The pictures online when we booked, vs the old bathroom when we got there were totally deceiving. Also - you could hear EVERYTHING through the walls/door. I could hear the people next to us open the cabinet, get cereal out and pour it in a bowl. I could hear people walking/talking through the hallway as if they were in the room with us. Not too thrilled with the stay. There was a weird smell throughout the entire hotel too - at first I thought it was chlorine from the pool, but our room smelled too.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9488dcf9-703b-494a-b137-735549233184"}
+{"url": "https://ofo.no/no/konserter/2017-06-18/myralokka", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:48Z", "text": "\n\n## Friluftskonsert p\u00e5 Myral\u00f8kka\n\nS\u00f8ndag 18.6. kl. 15.00 Varighet: 1 time og 30 minutter\n\nMyral\u00f8kka p\u00e5 Sagene er \u00e5stedet for forsommerens klassiske folkefest.\n\nJunis vakreste eventyr gjentar seg. Bli med til Sagene p\u00e5 klassisk konsert ute i det fri\\! Sitt i gresset og nyt solen og musikken \u2212 helt gratis. Oslo-Filharmoniens \u00e5rlige friluftskonsert p\u00e5 Myral\u00f8kka arrangeres i samarbeid med Sagene bydel.\n\n*(Foto: Johannes Granseth)*  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4d16531-281c-4ba9-9226-280b6e5d2deb"}
+{"url": "http://docplayer.me/722881-Innholdsfortegnelse-innledning-i-teorigrunnlag-s-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:56Z", "text": "\n\n xm ax U( x) gtt p v x v = y v p = prsvektor v x = godevektor y = nntekt Lagrange-maksmerng gr f\u00f8lgende modell: (I.2) Ug \u03bbpg = 0 v v (I.3) p x = y g =,...,G ndeks over varer Dvs.\")\n\n5 vl velge hvs han er alene p\u00e5 en \u00f8de \u00f8y. Rasjonell handlng er at han vrkelg f\u00f8lger egne preferanser n\u00e5r han velger en godekombnasjon med gtt budsjettbetngelse, dvs. bevsste valg for \u00e5 oppn\u00e5 nyttemaksmum. b) Utvdet nyttebegrep Hvs v modfserer autonom-begrepet tl \u00e5 v\u00e6re full r\u00e5derett over egne handlnger, men at ndvdet lar seg p\u00e5vrke av menneskene rundt seg, er der lkevel mulg \u00e5 beholde det samme nyklassske optmerngsapparatet. I utgangspunktet er nyttefunksjonen kun en funksjon som tl enhver godesammensetnng tlordner et nyttenv\u00e5 (v benytter her ordnalt og kke kardnalt nyttebegrep, slk at v snakker om rangerng mellom tlgjengelge godesammensetnnger og kke om absolutte skalast\u00f8rrelser). Hva som lgger denne funksjonen kan v\u00e6re alt mellom hmmel og jord som gj\u00f8r at ndvdet opplever nytte av \u00e5 konsumere en godesammensetnng, og nyttefunksjonen er dermed et tomt uttrykk hvor alt kan legges nn, f.eks. p\u00e5vrknng fra andre gjennom \u00e5 mtere deres konsum, jurddske og moralske lover, reklame, osv. I klasssk konsumentteor er det vanlg \u00e5 benytte strengt kvaskonkave nyttefunksjoner med postve grensenytte for \u00e5 f\u00e5 entydge optmerngsl\u00f8snnger. Det er ngentng som tlser at det er slk vrkelgheten. Grensenytten kan v\u00e6re negatv absolutt forstand. Man kan fyssk sett f\u00e5 for mye av en vare (f.eks. at man blr uvel av \u00e5 spse et ekstra kakestykke hvs man er sprekk mett), eller at man opplever andre ulemper som mer enn oppveer selve konsumet av den (han som spser det sste kakestykket blr regnet som grsk av de andre). I denne oppgaven vl jeg konsentrere meg om hvordan konsumenten lar seg p\u00e5vrke av andres faktske konsum. Innenfor andre vtenskaper som sosolog og sosalantropolog, er man opptatt av \u00e5 forklare konsum av varer ut fra \u00f8nsket om \u00e5 tlh\u00f8re sosale grupper og klasser. Det betyr at egen subjektv nytte kke er det avgj\u00f8rende for konsumvalget, men hvlken nytte man opplever ved \u00e5 sgnalsere/f\u00f8le sosal tlh\u00f8rghet gjennom konsumvalget. V kan behandle andres konsum p\u00e5 to m\u00e5ter. Enten som gtte parametere nyttefunksjonen eller som eksogene varable. Det kommer ut p\u00e5 det samme. Forutsetnngen om full nformasjon betyr n\u00e5 ogs\u00e5 at konsumenten kjenner alle andre konsumenters konsum, og konsumenten velger s\u00e5 sn egen konsumvektor for \u00e5 maksmere nytten gtt egen budsjettbetngelse. (I.5) M ax U x x x ( ; ) gtt p v x v = y 6\n\n\n\n6 x = alle andre konsumenters konsum av alle varer V f\u00e5r samme determnerte system som tdlgere etter Lagrange-maksmerng, bortsett fra at andres konsum n\u00e5 nng\u00e5r parametrsk ettersp\u00f8rselsfunksjonene. (I.6) x h ( p, y; x ) g = g g =,...,G c) Lne\u00e6re utgftssystemer De Marshallanske ettersp\u00f8rselsfunksjonene utledes som tdlgere vst ved \u00e5 velge den godekombnasjonen som maksmere nyttefunksjonen under en budsjettbetngelse. N\u00e5r v utleder det lne\u00e6re utgftsystemet (Lnear Expendture Systems, \"LES\"), forutsetter v at hver husholdnng (tlsvarende handlngsenhet som ndvd mn unders\u00f8kelse) har en spesfkk Stone-Geary nyttefunksjon; (I.7) U( X,..., X ) = ( X B ) G \u03b1 g G g g = X g = husholdnngens forbruk av enheter vare g B g = konstant koeffsent, forutsetter B 0 \u03b1 g = konstant koeffsent, forutsetter \u03b1 0 Husholdngens preferanser bestemmer verden p\u00e5 de konstante koeffsentene og gr dermed nyttefunksjonen sn form. En rasjonell husholdnng maksmerer nytten under budsjettbetngelsen; G (I.8) pg Xg = y = Lagrange-maksmerng gr X g som en funksjon av alle prser og den totale forbruksutgften y. V kan mdlertd forenkle utregnngen og tolknngen av resultatet ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en logartmsk transformasjon av nyttefunksjonen f\u00f8r v maksmerer, dvs.; (I.9) ln U( X,..., XG) = ( \u03b1 g ln( Xg Bg)) G g= 7\n\n og det n\u00f8dvendge utlegget p\u00e5 G j= j j alle varer ( p B ).\")\n\n8 medf\u00f8rer at v kan knytte overlevelseskrteret tl andre varer enn det basale behovet som mat og varme. For en famle dagens Norge er bl faktsk en n\u00f8dvendghetsartkkel. Ellers vlle kke famlen kunne ha td eller anlednng tl gjennomf\u00f8re alt det som samfunnet fordrer av dem. Det v\u00e6re seg \u00e5 f\u00e5 barna p\u00e5 fotballtrenng, kj\u00f8re tl arbedsplassen B\u00e6rum, bes\u00f8kte bestemor B\u00e5stad helgen, osv. osv. Hvs husholdnngene kke kunne gj\u00f8re dsse tngene, vl de bl uglesett av samfunnet og dermed \"tapere\". Slke overlevelseskrterer er gjerne sosalt, kulturellt og klassemessg betnget. Hvlke varer som er n\u00f8dvendge for at husholdnngen skal \"overleve\" avhenger av mlj\u00f8et husholdnngen tlh\u00f8rer, og mnmumskravene vl derfor varere fra sted tl sted og mlj\u00f8 tl mlj\u00f8. P\u00e5 \u00f8stkanten Oslo, er det mange som lever uten bl. Det er kke bare ford det er kortere avstand tl arbed og skole, men det sosale mlj\u00f8et krever det heller kke. F.eks. er det f\u00e6rre som g\u00e5r \u00e5 sk \u00f8st enn vest for Akerselva, og de har derfor mndre behov for \u00e5 kj\u00f8re tl Sognsvann om kvelden. N\u00e5r jeg nkorporerer den mellom-menneskelge p\u00e5vrknngen den teoretske modellen, vl jeg f\u00f8lge Are Kapteyn et al. (989) et stykke p\u00e5 ve. Denne artkkelen nneholder en \u00f8konometrsk estmerng av mellom-menneskelg p\u00e5vrknng en LESmodell. Kapteyn et al. st\u00f8tter seg p\u00e5 det foreg\u00e5ende arbedet av Robert A. Pollak (976), som nneholder en tdsseremodell. Sden de fleste forbruksunders\u00f8kelser er rene tverrsnttsdata og sden det fnnes f\u00e5 fullstendge paneldata-unders\u00f8kelser (dvs. forbruksunders\u00f8kelser med de samme husholdnngene gjennomf\u00f8rt flere ganger over td), er den rene tverrsnttsmodellen mest anvendbar. Kapteyn deler opp mnsteutgften flere deler for \u00e5 gjenspele basale behov og p\u00e5vrknng fra andre. (I.) b = b + \u00b5 f + \u03b2 w x% g g0 g g k gk k= (I.2) %x = x \u00b5 f g g g N =...N g =...G ndeks over husholdnnger ndeks over varer \u00b5 g =parameter for basale behov av vare g pr. husholdnngsmedlem f n = antall husholdnngsmedlemmer N w k =vektng for husholdnng k s nnflytelse p\u00e5 husholdnng s konsum, w k = \u03b2 g =parameter for styrke av mellom-menneskelg p\u00e5vrknng ettersp\u00f8rselen etter en vare g k= 9\n\n\n\n9 (I.0) deler opp mnstebel\u00f8pet en basal forbruksdel best\u00e5ende av et konstantledd (b g0 ) og mnsteforbruk forhold tl husholdnngens st\u00f8rrelse (\u00b5 g f ) og et ledd for N p\u00e5vrknng fra andre (\u03b2 g w k x % gk ). I (I.) brukes (I.2) som gr at det bare er de k= andre husholdnngenes merforbruk forhold tl deres mnsteforbruk som har nnflytelse p\u00e5 husholdnngens ettersp\u00f8rsel. Ved \u00e5 sette (I.) og (I.2) (I.0) f\u00e5r v f\u00f8lgende utgftsfunksjon. (I.3) N N x = b + \u00b5 ( f \u03b2 w f w x g g g g ) + \u03b2 0 k k g k gk k = k = g y G N G N G G + \u03b3 ( w x w f f b n \u03b2 q ) + \u03b3 ( k qk g \u03b2 \u00b5 q q k k n \u00b5 q ) q 0 q = k = q = k = q = q = V ser dermed at LES-utgftsfunksjonen for en husholdnng ettersp\u00f8rsel etter en vare avhenger kun av alle husholdnngers forbruk av alle varer og alle husholdnngers st\u00f8rrelser. Antall parametere er mdlertd mye st\u00f8rre enn antall lknnger, slk at det kke er mulg \u00e5 estmere funksjonene drekte fra en forbruksunders\u00f8kelse (G x N antall lknnger, mens det bare for vektene fnnes N x N parametere \u00e5 ansl\u00e5, og v forutsetter at det fnnes flere husholdnnger enn antall varer). Kapteyn l\u00f8ser problemet ved \u00e5 anta at husholdnngene bare lar seg p\u00e5vrke av andre husholdnnger som tlh\u00f8rer samme sosale gruppe som dem selv. Ved \u00e5 kj\u00f8re egne regresjoner for alle sosale grupper og foreta vsse tlleggsantagelser, er det mulg \u00e5 komme fram tl en rangerng mellom de forskjellge godene etter hvlken grad mellom-menneskelg p\u00e5vrknng har betydnng for ettersp\u00f8rselen etter denne varen. Kapteyn bruker sde p\u00e5 sde med avansert appendks-regnng for \u00e5 bevse sne resultater, og jeg skal kke gj\u00f8re noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjenta dette denne oppgaven. I steden for vl jeg benytte og vdereutvkle Kapteyn s utgangspunkt som var \u00e5 nkorporere demografske karakterska ved husholdnngen og mellom-menneskelg p\u00e5vrknng mnsteutgften. Jeg antar f\u00f8lgende mnsteutgft: L N S ( (I.4) b = b + \u00b5 F + \u03b2 x w g g0 gl l g gk ks l= k= s= l =,...,L ndeks for typer demografske karakterstka som husholdnngen kan ha s =,...,S ndeks for sosale karakterstka husholdnngene kan ha 0\n N N x = b + \u00b5 ( f \u03b2 w f w x g g g g ) + \u03b2 0 k k g k gk k = k = g y G N G N G G + \u03b3 ( w x w f f b n \u03b2 q ) + \u03b3 ( k qk g \u03b2 \u00b5 q q k k n \u00b5 q ) q 0 q = k = q = k = q = q = V ser dermed at\")\n\n10 Det basale behovet er splttet opp et konstantledd uten menngsnnhold og et antall demografske karakterstka (F l ) med tlh\u00f8rende krav tl basalt forbruk av varen henhold tl dette karakterstkaet (\u00b5 gl ). Den sosale og klassemessge tlh\u00f8rngheten kan ses \u00e5 v\u00e6re det som bestemmer den mellom-menneskelge vekten som legges p\u00e5 de andre husholdnngene. Jeg forutsetter her at det er mulg \u00e5 sklle dsse vrknngene fra hverandre og at de er ukorrelerte, slk at det er mulg \u00e5 uttrykke den generelle vekten p\u00e5 de andre husholdnnger som separable funksjoner av de forskjellge sosale karakterskaene (yrke, bosted, hobby, osv. osv,). Kravet tl vektene er fremdeles at N S ( summen er lk en for alle husholdnnger, dvs. w ks =. k= s= Jeg har denne utlednngen antatt at husholdnngen lar seg p\u00e5vrke av det samlede forbruket og kke merforbruket for lettere \u00e5 relatere utlednngen tl en forbruksunders\u00f8kelse. Jeg vl samtdg se bort fra at mnsteforbruket ogs\u00e5 nnvrker p\u00e5 det margnale konsumet ved \u00e5 anta at det fnnes s\u00e5 mange varer at budsjettandelen p\u00e5 hver av dem blr sm\u00e5. V f\u00e5r dermed f\u00f8lgende fullstendge uttrykk for konsumutgften p\u00e5 vare g: L N S G ( (I.5) b = b + \u00b5 F + \u03b2 x w + \u03b3 ( y b ) g g0 l l g gk ks g l= k= s= j= j Mtt m\u00e5l er \u00e5 sklle ut den mellom-menneskelge p\u00e5vrknngen konsumet som skyldes N bosted, dvs. \u03b2 g w ( k, bosted x k. Hvs v\u00e5r husholdnng f.eks. bor p\u00e5 landet og lker \u00e5 k= gj\u00f8re det samme som folk byen, vl denne husholdnngen legge en postv vekt p\u00e5 hva by-husholdnngen konsumerer, dvs. w ( k, bosted \\> 0. Ved \u00e5 gange de bostedsbetngede vektene med forbruket tl husholdnngene f\u00e5r v andelen som bostedene har av den mellom-menneskelge p\u00e5vrknngen. Ved vdere \u00e5 gange opp med koeffsenten for mellom-menneskelg p\u00e5vrknng for denne varen, f\u00e5r v ansl\u00e5tt hvlken nnflytelse bostedsp\u00e5vrknngen har kroneforbruk p\u00e5 varen. Hvs det lar seg gj\u00f8re \u00e5 sklle ut en slk partell vrknng av bosted, vl v for det f\u00f8rste ha p\u00e5vst at det fnnes mellommenneskelg p\u00e5vrknng konsumet og at bosted den forbndelse har betydnng. e) Modernserng og bostedsp\u00e5vrknngen Det fnnes flere senarer for hvordan kultur, moter, flosof, verdoppfatnnger, osv. osv. brer seg fra land tl land, mellom kulturer og sosale klasser over td. En\n\n. Kravet tl vektene er fremdeles at N S ( summen er lk en for alle husholdnnger, dvs. w ks =.\")\n\n11 modernserngshypotese er at p\u00e5vrknngen g\u00e5r fra -land tl u-land. Generelt antar man ogs\u00e5 at det skjer en p\u00e5vrknng fra by tl land. Jeg vl derfor nndele verdens befolknng tre regoner; -landsbefolknng, bybefolknng u-land og befolknngen p\u00e5 landet u-land; hvor den nevnte rekkef\u00f8lgen vser p\u00e5vrknngsretnngen. Mye av den teknologske utvklngen skjer dag -land. Sden -land ogs\u00e5 har mer ressurser samt et velfungerende samfunn, skjer ogs\u00e5 mesteparten av all annen forsknng og utvklng her. Det er derfor naturlg \u00e5 tenke seg at nye moter og konsumm\u00f8nstere nteres -land. Det fnnes dag en relatvt stor gruppe rke og utdannede mennesker byene u-land. Dsse er gjerne utdannet Vesten og har ellers mye kontakt med -land gjennom reser, arbed og meda. Det er derfor lett for denne gruppen \u00e5 plukke opp nye trender fra utlandet. De fattgere byene har ogs\u00e5 tlgang tl utenlandske meda, men realteten kan de kke p\u00e5vrkes p\u00e5 samme m\u00e5te pga. manglende kunnskaper og evner tl \u00e5 bruke dem (f.eks. om man kke kan lese engelsk). Men de har kontakt med sne rkere medborgere som har bltt p\u00e5vrket fra -landene, og de lar seg gjen p\u00e5vrke. Samtdg er utlandet stor grad tl stede byene form av utenlandske selskaper og turster. Befolknngen p\u00e5 landet lar seg gjen p\u00e5vrke av bybefolknngen. De aller fleste har venner eller slektnnger som har flyttet tl byen. Der har de f\u00e5tt utdannng, vktgere jobb og h\u00f8yere l\u00f8nn. Det er derfor naturlg at de blr forblder for befolknngen p\u00e5 landet, og befolknngen p\u00e5 landet vl gjen fors\u00f8ke \u00e5 kopere bybefolknngens konsumvalg for \u00e5 dentfsere seg med sne \"forblder\". Avstanden fra -landene tl befolknngen p\u00e5 landsbygda u-land er ofte \"enorm\". Det kommer sjelden en turst lengst ut bushen. I mange land er det kke engang mulg \u00e5 ta nn fjernsynsprogrammer utenfor byene, og drekte mpulser fra -land er derfor ganske sm\u00e5. V kan heller kke regne med at by-befolknngen u-land \u00f8nsker \u00e5 dentfsere seg med sne slektnnger p\u00e5 landet, og det samme gjelder generelt sett for befolknngen -land forhold tl u-land. I slke tlfeller kan v heller snakke om negatv nnvrknng, men for enkelhets skyld forutsetter v bare at de er kkeekssterende. V m\u00e5 ogs\u00e5 regne med et vanlg konformtetspress nnenfor den enkelte gruppe. V\u00e5r verden er n\u00e5 redusert tl tre typer husstander, der alle er \"lke\" forhold tl bostedp\u00e5vrknngsfaktoren nnenfor sn gruppe, og v f\u00e5r dermed f\u00f8lgende vekter ; 2\n\n\n\n12 w k, bosted \\> 0 hvs (,k) = (by, by) (,k) = (by, -land) (,k) = (land, land) (,k) = (land, by) w k, bosted = 0 hvs (,k) = (by, land) (,k) = (land, -land) (,k) = (-land, land) (,k) = (-land, by) V forutsetter s\u00e5 at alle husholdnnger lar seg p\u00e5vrke p\u00e5 samme m\u00e5te av alle varable, dvs. \u00b5 gl, bg0, \u03b2g og \u03b3 g har samme verd for alle husholdnnger. Fra teorens sde trenger v kke forutsette at de er konstante, dvs. at konsumfunksjonen kke n\u00f8dvendgvs er lne\u00e6r alle varabelene. Det er f.eks. naturlg med avtagende vrknng av demografske varable som f.eks. antall barn, slk at den tlh\u00f8rende verden av \u00b5 g, barn er avtagende med F barn. Ogs\u00e5 graden som referansehusholdnngen lar seg p\u00e5vrke, kan v\u00e6re en funksjon av de mplserte varabelene. Men det vl jeg kke utdype her og n\u00e5, men heller forutsette at de er konstante og lke for alle husholdnnger. Konsumvarens Engel-dervert \u03b3 g blr utgangspunktet bestemt som en konstant ved maksmerngen av Stone-Geary nyttefunksjonen. Verden p\u00e5 denne konstanten kan mdlertd v\u00e6re en funksjon av de samme og andre varable, se Gaertner (974). Jeg vl mdlertd kke g\u00e5 n\u00e6rmere nn p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, men heller forutsette at den er uavhengg av mn bostedskoeffsent. Dermed slpper v \u00e5 blande mtt eksempel p\u00e5 mellom-menneskelg p\u00e5vrknng nn flere koeffsenter og dermed vanskelggj\u00f8re dentkasjonen. Et alvorlg problem er at bostedsvarabelen kommer nn mnmumsutgften tl alle de andre varene som nng\u00e5r utrykket for dsponbelt total konsum ( y ). Dette vl vanskelggj\u00f8re beregnngen, s\u00e5 jeg forutsetter derfor gjen at denne nntektsvrknngene er s\u00e5 lten at v kan se bort fra den. I j= b j f) By/land-dummy varabel Med de gtte forutsetnngene om koeffsentene, vl den mellom-menneskelge p\u00e5vrknngen n\u00e5 nng\u00e5 (I.5) som et eget konstantleddet; 3\n\n\n\n13 N, k= (I.6) \u03b2 g w k bosted x gk Husholdnngsunders\u00f8kelser gjelder som regel kun for befolknngen ett land. \u00c5 lage en konsumunders\u00f8kelse p\u00e5 husholdnngsnv\u00e5 for hele verden er en urealstsk oppgave. Det er heller kke n\u00f8dvendg for \u00e5 p\u00e5vse at den mellom-menneskelge p\u00e5vrknngen gjennom bosted fnner sted. Hvs v\u00e5r hypotese om p\u00e5vrknngsretnnger mellom bosteder er rktg, kan v tenke oss f\u00f8lgende dynamske utvklng konsumet. En ny vare dukker opp et -land. Bruken sprer seg etter en stund tl byene u-landene, f\u00f8rst tl de bedrestlte klasser f\u00f8r det brer seg over hele byen ved konformtetspresset. Etter en stund vl s\u00e5 befolknngen p\u00e5 landet oppdage at by-befolknngen konsumerer den gtte varen, de etterlkner og nytt konformtetspress vl gjen g utstrakt bruk av varen p\u00e5 landet ogs\u00e5. Poenget er at dette skjer over td, slk at det er et tds-lag mellom hver bosteds-regon. Det er derfor naturlg med forskjellg verder p\u00e5 bostedsp\u00e5vrknngen om man bor p\u00e5 landet eller byen forhold tl den samme varen. Dette blr dermed den teoretske begrunnelsen for den verden p\u00e5 dummy-varablene for by/land man ofte fnner for varer en forbruksunders\u00f8kelse. Dvs. de forskjellge verdene p\u00e5 (I.6) mellom by og land utgj\u00f8r verden p\u00e5 denne dummy-varabelen, og v har en teoretsk antagelse om hva denne emprske dummy-varabelen best\u00e5r av. Hvs dummyvarblene er stor betyr det at varen er \u00e5 regne som en moderne vare, den forstand at varen bare har rukket \u00e5 etablere seg byen og kke p\u00e5 landet. Dette kan tolkes nn p\u00e5 ytterlggere to m\u00e5ter. Det kan bety at befolknngen p\u00e5 landet enn\u00e5 kke har oppdaget at bybefolknngen konsumerer varen, dvs. x reelt \\< x, eller at graden oppfattet bybef. bybef. av vektleggng p\u00e5 andre for denne varen er mndre p\u00e5 landet enn byen, dvs. \u03b2 land g by \\< \u03b2. V kunne ogs\u00e5 ha utvdet modellen ved \u00e5 dele opp \u03b2 g -ene hvordan g husholdnngen lot seg p\u00e5vrke for den enkelte vare med hensyn tl p\u00e5vrknngsform, dvs. s-kategor. Den helt subjektve preferansene hos hver husholdnng som er uavhengg av alle andre, er kke trukket nn denne analysen. Det er ntutvt rmelg \u00e5 tro at folk p\u00e5 landet har forskjellg subjektv smak. St\u00f8rst nnvrknng har de nok p\u00e5 \u03b3 koeffsentene sden det er f\u00f8rst ved reell dsponbel nntekt at konsumenten har noe valg v\u00e5r modell. Det vlle bety at det er forskjellge Engel-derverte byen og p\u00e5 landet. Ved utlednngen av v\u00e5r modell har v mdlertd forutsatt at den er lk for alle ndvdene, slk at v realteten ser bort fra den subjetve smak denne koeffsenten. 4\n\n\n\n14 Hvs v dermot tolker den subjektve smaken bare nn b g0 -koeffsenten (I.5), blr det umulg \u00e5 sklle subjektv smak fra mellom-menneskelg p\u00e5vrknng. En koeffsent for en dummyvarabel vser jo bare den emprske forskjellen mellom by og land etter at det er korrgert for alle andre tenkelge varable som kan p\u00e5vrke ettersp\u00f8rselen. Dummykoeffsenten vser dermed bare at det en en forskjell rent emprsk, og kke hva den skyldes. Det er opp tl v\u00e5r teor \u00e5 g antagelser om de vrkelge beveggrunnene; mellom-menneskelg p\u00e5vrknng eller subjektv smak. f) Inntektsvrknng En annen angrepsvnkel for \u00e5 s noe om p\u00e5vrknng mellom u-land og -land er \u00e5 se p\u00e5 nntektsvrknngen for ettersp\u00f8rselen etter en vare. Hstorsk har det v\u00e6rt stor forskjell nntekt og levestandard mellom mennesker -land og u-land, men n\u00e5 vokser det fram en relatvt stor mddelklasse og overklasse utvklngslandene. Vl dsse ndvdene dermed ogs\u00e5 \"adoptere\" det samme konsumm\u00f8nsteret? Dette kan gs forskjellg tolknng nnenfor det nyklassske nytte-maksmerngsapparatet. ) Over td kan nyttefunksjonen ha endret form. Dvs. befolknngen hadde en annen preferanse-struktur ved h\u00f8ye nntekter enn det de har dag, b\u00e5de de som reelt sett hadde h\u00f8yere nntekt og de som kke hadde det og som v derfor heller kke kjenner preferansestrukturen tl. ) Nyttefunksjonen har v\u00e6rt den samme hele tden, men det har lkevel kke v\u00e6rt mulg \u00e5 gjennomf\u00f8re konsumvalget. Dette vl f\u00f8rst og fremst skyldes lave nntekter. Manglende tlgang kan tolkes lkedan. Du kan f\u00f8le den samme nytten av \u00e5 konsumere en varekombnasjon, men det hjelper lte s\u00e5 lenge det kke er mulg \u00e5 f\u00e5 tak en av varene eller at den er ukjent. Igjen mangler v tdsserematerale, og jeg vl derfor la dskusjonen om konstant nyttefunksjon lgge. I stedet vl jeg se om ettersp\u00f8rselen etter det v p\u00e5 forh\u00e5nd vl kalle \"moderne\" varer, \u00f8ker med \u00f8kt nntekt. Hvs varens ettersp\u00f8rselselaststet mhp. nntekt er h\u00f8y, betyr det at man g\u00e5r over tl \u00e5 konsumere denne varen n\u00e5r nntekten er h\u00f8y. Derfor kan h\u00f8y elaststet p\u00e5 moderne varer v\u00e6re en ndkator p\u00e5 modernserng, sden det gjenspeler at et ndvd u-land vl ha det samme konsumm\u00f8nsteret som - land hvs nntekten bare er h\u00f8y nok. 5\n\n\n\n15 II. Botswana Botswana var ved uavhenggheten 966 et av de fattgste landene verden. Det ble betraktet som et \u00f8rkenland uten r\u00e5stoffer. Men sden den f\u00f8rste damantgruven ble satt drft 97 har landet bltt forvandlet tl et av de rkeste Afrka. De er verdens st\u00f8rste damantprodusent, og utvnner dessuten en mengde andre r\u00e5stoffer som kobber, nkkel, soda og kull. Samtdg er landet en stor kj\u00f8tteksport\u00f8r. Gruvedrften utgj\u00f8r n\u00e5 5 prosent av BNP (989, Bank of Botswana). Brutto nasjonalproduktet per capta var 990 p\u00e5 dollar (Unted Natons Statstcal Yearbook 990/9), og det totale BNP har hatt en gjennomsnttlg \u00e5rlg vekstrate p\u00e5 0 prosent de sste 5 \u00e5rene. Veksten har med andre ord v\u00e6rt \"eksplosv\". En stor del av nntektene fra gruvedrften har tlfalt staten, sden staten enten drver gruvene selv eller f\u00e5r store skattenntekter fra prvate utvnnere. Staten har tl en vss grad klart \u00e5 fordele nntektene utover befolknngen og det fattgdomsproblemet er derfor kke lke \u00f8yenfallende som andre afrkanske land. Befolknngsveksten har fulgt den \u00f8konomske utvklngen, og de har en av verdens h\u00f8yeste vekstrater med 3.6 prosent pr. \u00e5r. tdsrommet (UN - Demografc Yearbook 992). Befolknngen er dag p\u00e5.3 mlloner mennesker, men befolknngs-tettheten er fremdeles lten med bare 2 personer pr. kvadratklometer. Dette skyldes at 80 prosent av landet best\u00e5r av \u00f8rken. Byene er fremdeles sm\u00e5. Hovedstaden Gabarone hadde nnbyggere, men de urbane str\u00f8k vokser med 7.4 prosent \u00e5rlg og 27 prosent av befolknngen bor dag byene. Pga. den raske veksten og et \u00e5pent og frtt kaptalstske system, skulle Botswana v\u00e6re et velegnet land tl \u00e5 studere modernserngsprosessen. For det f\u00f8rste har folk r\u00e5d tl \u00e5 kj\u00f8pe moderne varer. For det andre er det mulg \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt dem. Botswana produserer lte varer utgangspunktet, og det er derfor ngen grunn tl \u00e5 holde utenlandske varer ute for \u00e5 beskytte egen produksjon. Den gode handelsbalansen gj\u00f8r at regjerngen heller kke fors\u00f8ker \u00e5 begrense konsumet. Venettet er godt utbygd, og selv den mnste landsby har dag god forbndelse med omverdenen slk at varene kommer lett fram. Dette har mdlertd skjedd l\u00f8pet av de aller sste \u00e5rene, slk at man fremdeles kan forvente stor forskjell kulturen mellom by og land. Det var t\u00f8rke Botswana de to \u00e5rene da Central Statstcal Offce (CSO) gjennomf\u00f8rte sn sp\u00f8rreunders\u00f8kelse. Jordbruksavlngene var derfor sm\u00e5, og befolknngen p\u00e5 landet trengte hjelp. Det fkk de f\u00f8rst og fremst form av betalt n\u00f8darbede. Folk var derfor frstlte tl \u00e5 kj\u00f8pe hva de vlle, og man unngkk dermed en ufrvllg sammensetnng konsumet. En annen grunn tl \u00e5 bruke Botswana som eksempel er at landet har brukt store ressurser p\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re statstske unders\u00f8kelser. Tallene fra CSOs unders\u00f8kelse som jeg vl benytte denne hovedoppgaven, er langt bedre enn det jeg kunne f\u00e5tt fra andre u-land og tldels -land. 7\n\n. Brutto nasjonalproduktet per capta var 990 p\u00e5 2.\")\n\n\n17 Central Statstcal Offce (CSO) Botswana samlet l\u00f8pet av peroden jun 985 tl august 986 nn forbruks- og nnteksopplysnnger og demografske opplysnnger fra et utvalg best\u00e5ende av 2077 husstander Botswana, 400 husstander p\u00e5 landet og 677 byen. Husholdnngene ble plukket ut etter en to-trnns stratfsert tlfeldg utvelgelses-prosess som dekket hele landet. Landet ble f\u00f8rst delt fem strata; by, landsby, \"lands\" (dyrknngsjord tlh\u00f8rende landsbybeboere), kvegstasjoner og selveende b\u00f8nder. Dsse omr\u00e5dene ble s\u00e5 delt opp blokker som var s\u00e5 store at ntervju-gruppen kunne komme over omr\u00e5det l\u00f8pet av en m\u00e5ned, og det ble trukket et tlfeldg utvalg av dsse tl \u00e5 v\u00e6re med unders\u00f8kelsen. Innenfor hver blokk ble det s\u00e5 trukket et tlfeldg utvalg av husholdnnger som skulle v\u00e6re med. \"Household ncome and expendture survey: 985/86\" er en uvanlg dyptpl\u00f8yende og gjennomarbedet ntervju-unders\u00f8kelse n\u00e5r man betrakter det store utvalget av husholdnnger forhold tl befolknngen (2077 landets husholdnnger p\u00e5 dav\u00e6rende tdspunkt, dvs. en deknng p\u00e5 ca. prosent). Botswana gjennomf\u00f8rte en unders\u00f8kelse av nntektsfordelngen p\u00e5 landet 974 og en forbruks- og nntekts-unders\u00f8kelse for hele landet 978. Dsse er mdlertd av langt d\u00e5rlgere kvaltet enn den n\u00e5v\u00e6rende og det er derfor tvlsomt om det er mulg \u00e5 trekke lnjer fra dsse unders\u00f8kelsen tl denne. CSO startet for\u00f8vrg en ny unders\u00f8kelse h\u00f8sten 993, som er beregnet \u00e5 v\u00e6re fullf\u00f8rt v\u00e5ren 995. b) Opplysnnger En husholdnng ble defnert tl \u00e5 v\u00e6re de menneskene som delte bolg og spste sammen hver dag. Legg merke tl at denne defnsjonen av en husholdnng utelater n\u00e6re famlemedlemmer som tlfeldgvs / vanlgvs kke oppholdt seg bolgen den gjeldende m\u00e5neden. I Botswana er det normalt at famlen bor adsklt. Ofte arbeder mannen byen og sender penger hjem tl famlen p\u00e5 landet. P\u00e5 landsbygda er det ogs\u00e5 vanlg at famlemedlemmene splttes mellom hovedhuset landsbyene, og de mdlertdge bolgene forbndelse med dyrkng av famlens jordflekker \u00f8demarka (\"lands\") og passng av famlens kr\u00f8tter (\"cattlestatons\"). Unders\u00f8kelsen behandlet alle dsse bolgformene som separate husholdnnger, noe som husholdnngene selv ofte hadde vanskelg for \u00e5 akseptere. Intervjuerne bes\u00f8kte husholdnngene hver dag l\u00f8pet av en m\u00e5ned, unntatt s\u00f8ndager, og samlet nn tre hovedtyper nformasjon. Unders\u00f8kelsen ble foretatt som en ren ntervjuunders\u00f8kelse hvor ntervjueren fylte ut et standardsert sp\u00f8rreskjema. Det var husholdnngsoverhodet som ga opplysnngene, og det var opp tl husholdnngen selv \u00e5 defnere hvem som var overhodet, dvs. ntervjuerne fors\u00f8kte \u00e5 forholde seg n\u00f8ytralt tl valget. Unders\u00f8kelsen var desgnet for \u00e5 f\u00e5 nn tre hovedtyper opplysnnger: 9\n\n\n\n\n\n19 forbndelse med t\u00f8rken, var dessuten redde for nedskj\u00e6rnger hjelpen hvs de vste hvor stort konsum de egentlg hadde. 2\n\n\n\n20 IV. Generell metode og metodeproblemer a) Lne\u00e6r regresjon Mtt utgangspunkt for denne oppgaven er Kapteyn s teor om at den mellom-menneskelge p\u00e5vrknngen reflekteres verden p\u00e5 konstantleddet for en ettersp\u00f8rsels-funksjon. Jeg har for enkelhets skyld g\u00e5tt utfra at dsse ettersp\u00f8rselsfunksjonene er lne\u00e6re. Koeffsentverden gr da mer drekte og h\u00e5ndgrpelge tolknnger andre sammenhenger (f.eks. den beregnede partelle effekten av \u00e5 f\u00e5 et barn ekstra en husholdnng er s\u00e5 og s\u00e5 stor uavhengg av verden p\u00e5 de andre varablene og hvor mange barn man har fra f\u00f8r). Tolknngen av skj\u00e6rngspunktet blr lkevel det samme, slk at man og for seg beholder regresjonens evne tl \u00e5 forklare den mellom-menneskelge p\u00e5vrknngen. Mye taler mdlertd for at de vrkelge ettersp\u00f8rselsfunksjonene har en annen form. Da jeg fors\u00f8kte log-lne\u00e6re, kvadratske og andre funksjoner p\u00e5 alkohol-tallene, \u00f8kte forklarngskraften de fleste tlfeller men sjelden s\u00e5 mye at det oppveet for andre bakdeler ved \u00e5 bruke dsse funksjonene. Jeg har derfor valgt \u00e5 fortsette med lne\u00e6re funksjoner denne oppgaven. Resultatene fra regresjonsanalysen vser ogs\u00e5 at tlpasnngen av lne\u00e6re ettersp\u00f8rselsfunksjoner gr en forholdsvs d\u00e5rlg forklarngskraft. R 2 varerer mellom 0,28 og 0,03 for de enkelte varesorter ved estmerng vha. MKM p\u00e5 nomnelle st\u00f8rrelser, og det kan kke betraktes som speselt h\u00f8yt. Denne d\u00e5rlge f\u00f8ynngen tl data skyldes en stor del manglende forklarngsvarable og kke formen p\u00e5 den estmerte funksjonen (se f\u00f8lgende dskusjon om valg av forklarngsvarable). Funksjonsform vl ogs\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvordan den estmerte Engel-elaststeten endrer verd med totalt konsum. F.eks. en lne\u00e6r funksjon vl f\u00f8re tl at elaststeten n\u00e6rmer seg \u00e9n, enten fra st\u00f8rre eller lavere verder. Tlsvarende tvungne former gjelder ogs\u00e5 for de andre funksjonene. Det er s\u00e6rlg ved ekstremverden at anslaget p\u00e5 Engel-elaststeten vl sprke mellom de forskjellge funksjonsformene. Rundt det gjennom-snttlge total-konsumet vl det v\u00e6re sm\u00e5 forskjeller b\u00e5de for estmert Engel-elaststet og vareutgft. b) Forklarngsvarable. I og for seg kan v bruke alle typer opplysnnger om husholdnngen tl \u00e5 forklare ettersp\u00f8rselen etter en vare, og v m\u00e5 derfor a pror velge ut noen varable som vrker som sannsynlge forklarngsfaktorer p\u00e5 konsumet. I unders\u00f8kelsen er det samlet nn demografske opplysnnger om alle husstandsmedlemmene. Jeg har lkevel valgt \u00e5 bruke opplysnngene om husholdnngs- 22\n\n\n\n### INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e05a6e10-d5e2-430b-8975-e1c0a2834230"}
+{"url": "http://www.helenaljunggren.com/en-lek-med-svartvitt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:04Z", "text": "# EN LEK MED SVARTVITT\n\n\u00a0\n### 5 Kommentarer till \"EN LEK MED SVARTVITT\"\n\n1.  Linda - Cupcakefluffan skriver:\n    \n    10 juli, 2011 kl. 06:41\n    \n    Riktigt snyggt foto\n    \n      - Helena skriver:\n        \n        17 juli, 2011 kl. 03:12\n        \n        Tack\\!\n        \n2.  Hanna skriver:\n    \n    10 juli, 2011 kl. 06:42\n    \n    Snyggt\\!\n    \n3.  Theys Roland skriver:\n    \n    18 juli, 2011 kl. 12:28\n    \n    Excellent photo\\!\n    \n      - Helena skriver:\n        \n        22 juli, 2011 kl. 12:00\n        \n        Thank you\\!\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b30cf4f-eb01-46c9-ab38-f605183dabb7"}
+{"url": "http://docplayer.me/3439877-Parasitter-pa-vill-og-oppdrettet-torsk-en-sammenligning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:58Z", "text": "\n\n4 Forord Produksjon av oppdrettstorsk (Gadus morhua L.) i Norge i 2004 var 3165 tonn, av dette var litt under halvparten fra villfanget torsk. I 2010 var produksjonen \u00f8ket til tonn, derav tonn fra klekkeriprodusert yngel (Fiskeridirektoratet). Videre vekst i torske oppdretts n\u00e6ringen er helt avhengig av at man kan kontrollere parasittforekomst p\u00e5 fisken. I rapporten Oppdrett av torsk plan for koordinert satsing, laget av Norges Forskningsr\u00e5d (NFR) og Statens N\u00e6rings- og Distriktutviklingsfond, st\u00e5r det at erfaringen fra lakseoppdrett viser at de st\u00f8rste milj\u00f8problemene er knyttet til overf\u00f8ring av parasitter og sykdom mellom vill og oppdrettet fisk. Rapporten understreker betydningen av \u00e5 etablere basiskunnskap om parasittinfeksjoner tidlig, f\u00f8r torskeoppdrett er vokst til en storindustri. Veterin\u00e6rinstituttet tok derfor initiativ til et kartleggingsprosjekt som fikk navnet Utviklingen av oppdrettstorskens parasittfauna: overf\u00f8ring av parasitter mellom vill og oppdrettet torsk?, med kortnavn CODPAR. Form\u00e5let med CODPAR var \u00e5 bygge opp en database med data om hvilke parasitter som finnes i torske oppdrett og i vill torsk fra omr\u00e5dene rundt anleggene. Ved \u00e5 sammenligne disse parasitt-faunaene ville man kunne skaffe informasjon om mulig overf\u00f8ring av parasitter mellom vertsgruppene. Prosjektet gikk fra 2006 til 2009, og ble finansiert av Norges Forskningsr\u00e5d (NFR) og Innovasjon Norge. Dette er en revidert utgave av sluttrapporten fra prosjektet. Innledning Parasitter kan fritt bevege seg mellom fisk i \u00e5pne merder og ville fiskebestander i omr\u00e5det rundt. Torsk er naturlig vert for over 120 parasitt-arter (Hemmingsen & MacKenzie 2001), og noen av disse vil finne veien inn i merdene. Bakgrunnsniv\u00e5et av parasitter i de ville bestandene vil i utgangspunktet bestemme infeksjonspresset mot fisk fra klekkeri n\u00e5r denne settes ut. Det er derfor viktig \u00e5 vite hvilke parasitter som finnes i naturlige bestander av torsk rundt oppdrettslokalitetene og hvor mange fisk som er naturlig infisert der, for \u00e5 vurdere utveksling mellom bestandene. Vill torsk, som blir fanget for \u00e5 bli f\u00f4ret opp til salgsst\u00f8rrelse i oppdrettsanlegg, vil ta med seg sin parasittfauna inn til kysten, og vil der m\u00f8te andre parasitter. Dette prosjektet s\u00e5 p\u00e5 utviklingen av parasittfaunaen hos vill og oppdrettet torsk i tre omr\u00e5der med torskeoppdrett; \u00d8ksfjord i Finnmark, Helgeland i Nordland og \u00c5lesund i M\u00f8re og Romsdal h\u00f8st og v\u00e5r B\u00e5de lokal fjordtorsk, innsigstorsk (torsk som lever p\u00e5 bankene utenfor kysten, men kommer inn for \u00e5 gyte om v\u00e5ren), klekkeriprodusert torsk og levendefanget torsk til oppdrett ble unders\u00f8kt. Det har kommet flere sp\u00e5dommer om hva slags parasitter som vil bli de viktigste i torskeoppdrett. P\u00e5 et generelt grunnlag har man antatt at parasitter med direkte livssyklus, dvs. med \u00e9n vert, vil skape st\u00f8rst problemer fordi disse i merdene vil ha tett med verter \u00e5 formere seg p\u00e5. Arter som har to eller flere verter vil m\u00e5tte finne disse i n\u00e6rheten av anlegget for \u00e5 kunne reprodusere seg like effektivt. Der de n\u00f8dvendige verter finnes i tilstrekkelig antall, er det imidlertid mulig at ogs\u00e5 slike parasitter kan bli problematiske. Man har ogs\u00e5 tidligere vist at parasitter som infiserer torsk gjennom f\u00f8den, vil v\u00e6re sjeldne i oppdrettsanlegg fordi oppdrettsfisken blir f\u00f4ret med t\u00f8rre pellets der de infektive stadiene ikke kan leve. Dette gjelder for eksempel rundmark (nematoder). 4 Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n og Statens N\u00e6rings- og Distriktutviklingsfond, st\u00e5r det at erfaringen fra lakseoppdrett viser at de\")\n\n5 I CODPAR ble alle habitater i og p\u00e5 fiskene unders\u00f8kt for \u00e5 finne parasitter. Denne sv\u00e6rt arbeidskrevende metoden hadde sin pris. For det f\u00f8rste var det unders\u00f8kte antall fisk p\u00e5 hver lokalitet p\u00e5 hvert tidspunkt relativt lite, og for det andre var det ikke mulig \u00e5 identifisere og telle alle parasittene som ble funnet. Med disse begrensningene er likevel unders\u00f8kelsen en av de mest omfattende i sitt slag, og de innsamlede data vil kunne gi en god indikasjon p\u00e5 hva som kan utvikle seg av parasittproblemer i torskeoppdrett fremover. Materiale og metoder Omr\u00e5dene som ble unders\u00f8kt Det nordligste omr\u00e5det som ble unders\u00f8kt var \u00d8ksfjord (22 20 E, N) i Finnmark (Figur 1, Tabell 1). Denne ganske smale fjorden \u00e5pner seg ut mot det 4 km brede Stjern\u00f8ysundet, som g\u00e5r mellom Stjern\u00f8y og fastlandet. Stjern\u00f8ysund g\u00e5r fra Norskehavet i nordvest til Altafjorden i s\u00f8r\u00f8st. Det er b\u00e5de lakseoppdrett og anlegg for p\u00e5vekst av villfanget torsk i \u00d8ksfjord. Torskeanlegget A som ble unders\u00f8kt ligger et stykke innover i fjorden, men anlegget har en holdemerd i en bukt ved tettstedet \u00d8ksfjord. Fisken som ble unders\u00f8kt av oss ble tatt fra begge steder. Torsken ble opprinnelig fanget med snurrevad nord\u00f8st i Finnmark da den var ca 400g, og ble transportert i br\u00f8nnb\u00e5t til \u00d8ksfjord. Villtorsken var av to slag. Lokal vill torsk ble fanget med ruser i indre fjord, mens man passet p\u00e5 at de ikke kom fra omr\u00e5dene der det blir drevet lakseoppdrett. Vandrende banketorsk beiter p\u00e5 fiskebankene utenfor Finnmarkskysten, men kommer inn til fjordmunningene for \u00e5 gyte i mars-april. Denne fisken ble tatt i f\u00f8rste fangstperiode. Unders\u00f8kelsene \u00d8ksfjord ble avsluttet i 2007 pga. utslakting og usikre prognoser for ny fangst av torsk til anlegget. I Nordland ble torsk fra tre oppdrettsanlegg unders\u00f8kt, B, C og D (Figur 1, Tabell 2). All oppdrettstorsk hadde opprinnelse i klekkeri. Ved \u00e9n anledning reiste forskerne fra anlegg B ved Br\u00f8nn\u00f8ysund, som da akkurat var blitt behandlet med antibiotika, til anlegg C ved Sandnessj\u00f8en. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 overf\u00f8re smitte til C, ble et midlertidig laboratorium etablert i et fiskemottak like ved, og fisken ble fraktet dit av r\u00f8ktere fra anlegget. Torsken p\u00e5 C var akkurat blitt behandlet med formalin mot Gyrodactylus, s\u00e5 oppdretteren ville f\u00f8rst og fremst vite om kuren hadde v\u00e6rt effektiv. Vi s\u00e5 derfor etter Gyrodactylus p\u00e5 denne fisken. Imidlertid unders\u00f8kte vi ogs\u00e5 om all infeksjon med Trichidinider var blitt borte, for behandlingen skulle ha fjernet ogs\u00e5 denne parasitten. Ingen villfisk ble unders\u00f8kt ved C. Ved B og D ble den samme torskepopulasjonen unders\u00f8kt hver gang. I M\u00f8re og Romsdal ble anlegg E unders\u00f8kt, det l\u00e5 ved Brandal (Figur 1, Tabell 3). Dette ble valgt som erstatning for \u00d8ksfjord, som ikke kunne unders\u00f8kes i annen halvdel av Dette gjorde det mulig \u00e5 forlenge det geografiske omr\u00e5det for unders\u00f8kelsene vesentlig. Arbeidet her var helt avhengig av samarbeidet med v\u00e5r industripartner her og H\u00f8gskulen i \u00c5lesund. Feltlaboratoriet ble etablert i Gangst\u00f8vika, der H\u00f8gskulen har sitt sj\u00f8anlegg. Fisk og fasiliteter Omtrent 20 levende vill og 20 oppdrettstorsk ble fanget p\u00e5 hvert sted av r\u00f8ktere, lokale partnere eller prosjektets medarbeidere. Fisken fra de to gruppene ble holdt atskilt i hvert sitt 1 m 3 kar med rennende vann til alle var blitt unders\u00f8kt. Et midlertidig laboratorium (Figur 2) med mikroskoper og lysbord ble etablert i et passende lokale p\u00e5 en kai n\u00e6r hvert sted. Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n i Finnmark (Figur 1, Tabell 1).\")\n\n6 3 Figur 1. Kart over Norge der unders\u00f8kte lokaliteter er merket med kors. 6 Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n\n\n\n\n8 Unders\u00f8kelsesprotokoll Torsken ble holdt i live i karene til alle var fullstendig unders\u00f8kt etter f\u00f8lgende protokoll: 1. Fisken ble drept med et slag i hodet. 2. Blodutstryk ble tatt fra halevenen, luftt\u00f8rket, fiksert i metanol, merket og lagret for senere avlesning. 3. Hudskrap ble tatt ved \u00e5 dra et objektglass langs siden av fisken, og s\u00e5 unders\u00f8ke dette preparatet ved x forst\u00f8rrelse. 4. F\u00f8lgende organer ble tatt ut, plassert i petrisk\u00e5ler med sj\u00f8vann, og unders\u00f8kt med lupe ved x forst\u00f8rrelse: halefinne og alle andre uparede finner, venstre finne av alle parrede finner; gjellelokk og kjeve fra venstre side; nesebor, inkludert lukterosett fra venstre side, venstre \u00f8ye; gjellebuer fra venstre side; og svelget. Alle parasitter ble fjernet og unders\u00f8kt ved h\u00f8yere forst\u00f8rrelse om n\u00f8dvendig for identifikasjon til art. 5. Et utstryk ble tatt fra gjellene og unders\u00f8kt ved x forst\u00f8rrelse. 6. Bukhule og hjertehule ble unders\u00f8kt makroskopisk. Biter av lever, milt og kj\u00f8nnsorganer ble klemt sammen (squash-preparat) og unders\u00f8kt i mikroskop ved h\u00f8y forst\u00f8rrelse, dette ble ogs\u00e5 gjort med unormalt eller skadet vev. Skrap ble tatt fra innsiden av gallebl\u00e6re, urinveier og urinbl\u00e6re og unders\u00f8kt ved x forst\u00f8rrelse. En pr\u00f8ve av galle og urin ble suget ut med spr\u00f8yte, og unders\u00f8kt i mikroskop ved x forst\u00f8rrelse. I tillegg ble squash preparater laget av evt. unormalt vev fra hjernen, disse ble ogs\u00e5 unders\u00f8kt ved x forst\u00f8rrelse. 7. Ford\u00f8yelseskanalen ble delt i magesekk, blindsekker, for-, midt- og endetarm. Bortsett fra blindsekkene ble hver bit klippet opp p\u00e5 langs og unders\u00f8kt i lupe ved x. Innholdet i noen blindsekker ble presset ut p\u00e5 et objektglass og unders\u00f8kt ved 20 and 200 x forst\u00f8rrelse. Utstryk fra slimhinnen i mage og tarmseksjoner ble unders\u00f8kt ved x. Alle metazoiske (flercellede) parasitter ble tatt over i urglass med sj\u00f8vann for unders\u00f8kelse. Uidentifiserte individer ble fiksert i 10 % formalin eller lagret i sprit for senere unders\u00f8kelse. 8. Pr\u00f8ver av hode- og baknyre ble unders\u00f8kt som squashpreparat ved x forst\u00f8rrelse. 9. Hudskrap fra sv\u00f8mmebl\u00e6ren ble unders\u00f8kt ved x forst\u00f8rrelse. 10. Toppen av hjerneskallen ble sk\u00e5ret av, hjernen tatt ut og hjernekisten ble unders\u00f8kt med lupe ved x forst\u00f8rrelse. Et utstryk ble tatt fra hjerne og v\u00e6sken rundt, og unders\u00f8kt ved x forst\u00f8rrelse. 11. Skrotten ble filetert og den venstre fileten makroskopisk unders\u00f8kt p\u00e5 lysbord for \u00e5 finne flercellede parasitter eller skadet vev. 12. Huden fra fiskens venstre side bak hodet ble fjernet og unders\u00f8kt p\u00e5 lysbord. Antall Cryptocotyle lingua cercarier ble talt p\u00e5 ett standardisert omr\u00e5de. 13. Representative individer av hver flatmark (helmint) og krepsdyrparasitt ble vasket i sj\u00f8vann og fiksert og oppbevart i enten 10 % formalin (for morfologisk identifikasjon) eller ethanol (for molekyl\u00e6r identifikasjon). 14. Antall Anisakis simplex p\u00e5 overflaten av leveren ble notert. Unders\u00f8kelsene var kvalitative, i den forstand at det ikke ble gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 telle antall individer av alle arter funnet i hver fisk. Imidlertid ble antall mark av de forskjellige artene i mage og tarm registrert, likes\u00e5 antall Gyrodactylus p\u00e5 finner, gjeller, gjellelokk og i svelg. Parasittene ble, med unntak av Gyrodactylus, generelt identifisert f\u00f8rste gang de ble sett, men ble i tvilstilfelle fiksert og tatt med tilbake til andre laboratorier for videre unders\u00f8kelse. Figur 2. Midlertidig laboratorium. Foto: Haakon Hansen. Voksne parasittiske copepoder av slekten Caligus registrert hvis det satt p\u00e5 fiskens venstre side. Larvestadiene av disse copepodene ble registrert hvis de ble sett i hudskrap fra skinn eller sett p\u00e5 finner (Figur 12), gjeller, gjellelokk eller svelg. Disse er meget vanskelig \u00e5 identifisere til art, derfor ble de tatt med til VI Oslo og 8 Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n\n\n9 fors\u00f8kt identifisert med genetiske metoder (\u00d8ines & Heuch, 2005), men de fleste ble registrert som Caligus sp. P\u00e5 alle torskeoppdrettsanleggene ble det gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 telle disse lusene med vanlige metoder for lusetelling p\u00e5 lakseoppdrettsanlegg. Dette lot seg bare gj\u00f8re p\u00e5 anlegg E. Personell involvert i projektet Prosjektdeltakere (faste) Erik Sterud (ES), Peder Andreas Jansen (PAJ), Haakon Hansen (HH, erstattet ES fra 2007), Peter Andreas Heuch (PAH) fra Veterin\u00e6rinstituttet, Willy Hemmingsen (WH) fra Universitetet i Troms\u00f8, P\u00e5l Arne Bj\u00f8rn, NOFIMA Marin, Troms\u00f8, Kenneth MacKenzie (KM) fra Universitetet i Aberdeen, Aberdeen, Storbritannia. I tillegg arbeidet en student fra Universitetet i Troms\u00f8, P\u00e5l Haugen, og \u00e9n fra Universitetet i Tasmania, Melanie Andrews, med oss i felten. Haugen unders\u00f8kte ogs\u00e5 Gyrodactylus i laboratoriet. Lokalt personell, b\u00e5de r\u00f8ktere, driftsledere og fiskehelsepersonell var involvert p\u00e5 alle lokaliteter, og takkes for hjelpen. Anne Stene og Eric Solev\u00e5g fra H\u00f8gskulen i \u00c5lesund ga uvurdelig hjelp til arbeidet her. Figur 3. Disseksjon av fisk og klargj\u00f8ring av organer til unders\u00f8kelse. Foto: Haakon Hansen. Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n fra Universitetet i Troms\u00f8, P\u00e5l Arne Bj\u00f8rn, NOFIMA Marin, Troms\u00f8, Kenneth MacKenzie (KM) fra Universitetet i Aberdeen, Aberdeen, Storbritannia.\")\n\n\n.\")\n\n12 Protister og myxozoer Protister og myxozoer generelt var vanlige i alle vertsgrupper. Den vanligste var myxosporidien Zschokkella hildae, som hadde en prevalens p\u00e5 25 % (= fantes i 25 % av unders\u00f8kte fisk) i b\u00e5de vill og oppdrettet fisk. En av de to artene av Myxidium som ble identifisert, M. bergense, fantes bare i vill lokal torsk og oppdrettstorsk, men ved lav prevalens, mens den andre, M. oviforme, fantes i 36 % av vill lokal torsk. Slekten Gadimyxa ble f\u00f8rst beskrevet s\u00e5 sent som i 2007 (K\u00f8ie m.fl. 2007). To arter ble beskrevet fra nyre og urinbl\u00e6re hos torsk, men vi greide ikke her \u00e5 identifisere de eksemplarene vi fant til art. Trichodina spp. hadde dobbelt s\u00e5 h\u00f8y prevalens i oppdrettet torsk som i vill lokal torsk, men var enda vanligere i villfanget oppdrettstorsk. Denne slekten er generelt forbundet med d\u00e5rlig vannkvalitet, slik man kan finne i oppdrettsanlegg. Det er sannsynlig at den villfangede fisken, som ofte ankommer oppdrettsanlegget med skader i huden pga. fangstprosessen, har lettere utviklet h\u00f8y prevalens av Trichodina det nye milj\u00f8et. Den vanligste trichodiniden var T. murmanica, en art som ofte blir funnet p\u00e5 begge sider av Atlanteren (Hemmingsen & MacKenzie, 2001). Trichodina cooperi ble funnet sjeldnere. En tredje art ble av og til funnet i blandingsinfeksjoner med de nevnte to artene, men den forekom alltid i sm\u00e5 mengder. Den var meget spesiell, og synes \u00e5 v\u00e6re den samme art som tidligere er funnet p\u00e5 sei i Bergensomr\u00e5det (Nilsen 1993) og torsk i Canada (Poynton & Lom 1989). Fordi den forkom s\u00e5 sjelden greide vi ikke \u00e5 samle nok individer til en fullstendig ny artsbeskrivelse. Ichthyobodo necator er kjent som et alvorlig fiskepatogen i b\u00e5de ferskvann og saltvann. Den ble funnet b\u00e5de p\u00e5 gjeller og i nese, og det er den f\u00f8rste gangen denne parasitten er funnet p\u00e5 torsk i Norge. Det var uventet at mikrosporidien Loma branchialis ikke ble funnet i denne unders\u00f8kelsen. Denne parasitten er en av de mest tapsbringende patogener for sm\u00e5torsk i oppdrett i Canada og Island de siste \u00e5rene (Khan 2005; Prof. M.D.B. Burt, Dr M. Eydal, pers. medd.). Helminter (parasittiske flatmark) Tolv taxonomiske grupper med digene mark ble funnet, av disse ble 11 identifisert til art. Otodistomum sp., som finnes som larve (metacercaria) i kroppshule og tarmvegg hos torsk og andre benfisk og som voksen i tarm hos bruskfisk (haier og rokker)(gibson & Bray, 1977) ble ikke identifisert til art. Tre arter er for tiden kjent, men de er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 identifisere p\u00e5 metacercariestadiet. Cryptocotyle lingua og Prosorhynchoides gracilescens ble ogs\u00e5 funnet p\u00e5 metacercariestadiet. Cryptocotyle lingua var den vanligste digene i denne unders\u00f8kelsen. Den forkom som larver i cyster i hud, p\u00e5 finner og p\u00e5 gjellefilamenter, og gir den kjente sykdommen svartprikksyke fordi huden kapsler inn cysten med det svarte stoffet melamin. Figur 5. Sporer av Myxidium bergense fra galle (venstre) og Zschokkella hildae fra urinveier (h\u00f8yre). Foto: Erik Sterud. 12 Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n.\")\n\n13 Prosorhynchoides gracilescens, en vanlig parasitt hos torskefisk, ble funnet som cyster i hjernekisten hos noen f\u00e5 ville torsk (Figur 7). De vanligste voksne digene markene var de tre artene Derogenes varicus og to arter av Hemiurus (Figur 4) i magen p\u00e5 ville torsk. Derogenes varicus er en av de vanligste, utbredte og minst vertsspesifikke av de marine digenene, mens de to artene av Hemiurus er typiske for torskefisk (Hemmingsen & MacKenzie, 2001). De resterende markene ble funnet som voksne i tarm og blindsekker, og er ogs\u00e5 typiske for torskefisk. Den spesielle arten Lampritrema miescheri ble funnet for f\u00f8rste gang i torsk; dens normale vert er laksest\u00f8rje Lampris guttatus, men den er ogs\u00e5 funnet i laks og breiflabb (Gibson & Bray, 1977; Afonso-Dias & MacKenzie, 2004). Fem bendelmarkgrupper ble funnet, tre av dem ble identifisert til art. Den vanligste ble identifisert som Tetraphyllidea sp. 1. Tetraphyllide er opptrer som voksne i tarm hos haier og rokker, og deres larver (plerocercoider) finnes i innvollene til beinfisk som Figur 6. Trichodina murmanica. Foto: Kenneth MacKenzie. torsk. Dette stadiet er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 morfologisk identifisere til art. Tetraphyllidea art 1 var en meget liten form vanligst i villfanget oppdrettstorsk, mens den st\u00f8rre Tetraphyllidea art 2 fantes i noen ville banketorsk fra \u00d8ksfjord. De store plerocercoid-larvene til Diphyllobothrium phocarum ble bare funnet utenp\u00e5 blindsekkene til vill banketorsk og villfanget oppdrettstorsk i \u00d8ksfjord, mens plerocercoidene til Grillotia erinaceus ble funnet kun i noen f\u00e5 ville lokale torsk. Tre ville lokale torsk cod var infisert med Abothrium gadi, som var den eneste voksne bendelmark vi fant. \u00c5tte arter nematoder (rundmark) ble funnet (Tabell 5). Tre av dem, Anisakis simplex (Figur 4), Pseudoterranova decipiens og Contracaecum osculatum, forekom som larver i kroppshule og muskel. Anisakis simplex infiserte all villfanget oppdrettstorsk og vill banketorsk unders\u00f8kt i \u00d8ksfjord, og de fleste ville lokale torsk, men mindre enn 1 % av klekkeriprodusert oppdrettstorsk. De to andre artene ble ikke funnet i oppdrettstorsk. Tre arter, Cucullanus cirratus, Capillaria gracilis og Ascarophis filiformis, ble funnet i voksent stadium i tarm. Cucullanus cirratus Figur 7. Torskehode med kraftig infeksjon av Cryptocotyle lingua (til venstre). Foto: Erik Sterud. Til h\u00f8yre: Hjerne med infeksjon av Prosorhynchoides gracilescens. De hvite prikkene i cerebrospinalv\u00e6sken er cyster av parasitten. Foto: Haakon Hansen. Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n\n\n14 var den hyppigst forekommende, den fantes i over halvparten av vill lokal torsk, men bare i mindre enn 1 % av oppdrettstorsken. Alle tre arter er typiske torskefiskparasitter (Hemmingsen & MacKenzie, 2001). De resterende to artene, Hysterothylacium aduncum og H. cornutum, ble funnet som b\u00e5de larver og voksne. Hysterothylacium aduncum er meget vanlig i mange beinfisk, med larver i kroppshule og innvoller, og voksne i mage og tarm. To villfangede oppdrettstorsk i \u00d8ksfjord hadde H. cornutum i magen. Den ene hadde en enkelt, stor voksen mark, mens den andre hadde seks larver. Dette er den f\u00f8rste gangen denne rundmarken er funnet i torsk, og den f\u00f8rste gang voksne individer er funnet i andre fisk enn tunfisk (MacKenzie m.fl., 2009). Parasitten er tidligere en gang funnet i makrellst\u00f8rje Thynnus thynnus ved Bergen (Berland, 1961) som er den eneste tidligere observasjon av denne parasitten i norske farvann. To arter krassere (Acanthocephala) ble funnet, den ene som larve og den andre som voksen. Larvene til Corynosoma sp. ble funnet bare i kroppshulen til villfanget oppdrettstorsk i \u00d8ksfjord. Corynosoma spp. er parasitter i sel som voksne. Echinorhynchus gadi (Figur 8) ble observert som voksen mark i tarmen til alle grupper med torsk i unders\u00f8kelsen, men var minst vanlig i oppdrettstorsk, der bare 2% av fiskene var infisert. Den var vanligst i vill banketorsk fra \u00d8ksfjord. Echinorhynchus gadi er en vanlig parasitt i torskefisk (Hemmingsen og MacKenzie, 2001). Ektoparasittiske monogener i slekten Gyrodactylus, som er ber\u00f8mt for laksedreperen G. salaris, er vanlige p\u00e5 torsk (Bakke m.fl. 2007; Hemmingsen & MacKenzie 2001). Av de mer enn 400 beskrevede artene av denne slekten (Harris m.fl. 2004) er seks funnet p\u00e5 torsk: G. pharyngicus Malmberg, 1964, G. callariatis Malmberg, 1957, G. pterygialis Bychowski & Poljansky, 1953, G. emembranatus Malmberg, 1970, G. cryptarum Malmberg, 1970 og G. marinus Bychowski & Poljansky, 1953 (Hemmingsen & MacKenzie 2001). I denne unders\u00f8kelsen lette vi etter disse parasittene ved \u00e5 unders\u00f8ke hudskrap fra fiskens flanke i mikroskop, og finner, svelg, gjellelokk og gjeller i lupe. Identifisering av artene ble gjort ved \u00e5 morfologisk analysere og sammenligne de harde delene av dyrene, dvs. krokene og ventralbroen (Figur 10), og standard molekyl\u00e6rmetodikk (DNA-analyse av internal ribosomal spacer ITS 1 og 2 (Matejusov\u00e1 m.fl. 2001)). Analyse av dette materialet viser at det sannsynligvis er minst tre arter av Gyrodactylus p\u00e5 torsk. De forskjellige artene ser ut til \u00e5 foretrekke forskjellige levesteder p\u00e5 verten: gjellefilamenter, gjellebuer, svelg og hud/finner. Arten p\u00e5 gjellefilamentene, G. marinus (Figur 9, 10), ser ut til \u00e5 v\u00e6re den langt vanligste p\u00e5 oppdrettstorsk. Denne parasitten er vanlig, og kan forekomme i h\u00f8yt antall. P\u00e5 gjellene fra bare venstre side av \u00e9n fisk fant vi 1100 individer. Gyrodactylus p\u00e5 gjeller er tidvis s\u00e5 plagsomt for oppdrettstorsken at man har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 behandle med formalin. Dette skjer ogs\u00e5 i Canada (D. Cone, St. Mary s University, Nova Scotia, Canada, pers. medd.), og det tyder p\u00e5 at G. marinus har potensiale til \u00e5 bli et viktig patogen i torskeoppdrett. Figur 8. Krasseren Echinorhyncus gadi, hode med festeorgan med kroker. Hodet blir vrengt ut og boret inn i tarmveggen der parasitten vil feste seg. Foto: Haakon Hansen. Figur 9. Levende Gyrodactylus marinus p\u00e5 torskegjelle. Foto: Haakon Hansen. 14 Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n\n\n enn vill lokal torsk alle steder bortsett fra p\u00e5 Kvar\u00f8y i Nordland, hvor den ikke ble funnet.\")\n\n16 Figur 11. Caligus curtus. Foto: Veterin\u00e6rinstituttet Figur 12. Chalimuslarve av ukjent Caligus-art. Foto: Haakon Hansen. lusa. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at den villfangede oppdrettstorsken i \u00d8ksfjord bare hadde voksne lus, ingen chalimi ble funnet. En mulig forklaring p\u00e5 dette er at C. elongatus har akkumulert i anlegget ettersom de larvene som vertene hadde med ble voksne, og at ny infeksjon med larver ikke har skjedd i s\u00e6rlig grad her. Torsken kan imidlertid ogs\u00e5 ha blitt infisert av de sv\u00e6rt mobile voksne C. elongatus. Dette er et kjent fenomen (Bruno & Stone 1990; \u00d8ines m.fl. 2006), og det er blitt antatt at slik smitte ogs\u00e5 skjer i lakseoppdrettsanlegg ved at lusene sv\u00f8mmer fra stimer med ville passerende vertsfisk (Bron m.fl. 1993) som sei og sild (Wootten m.fl. 1982). Den naturlige prevalens av C. elongatus p\u00e5 andre fisk enn torsk i \u00d8ksfjord er ikke kjent, men det ville v\u00e6re naturlig \u00e5 tro at andre fisk med C. elongatus i fjorden ville bli tiltrukket av oppdrettsanlegget, og dermed kan v\u00e6re kilder for lus. En ny unders\u00f8kelse fra Skagerrakkysten viste at torskefisk hadde en gjennomsnittlig prevalens av C. elongatus p\u00e5 19 %, men at en median infeksjons-intensitet p\u00e5 bare 1-2 lus (Heuch m.fl. 2007). Uansett hvordan fisken i oppdrettsanleggene er blitt infisert, kan vi konkludere med at C. curtus og C. elongatus ikke ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt noen trussel mot torsk i anleggene som var med i denne unders\u00f8kelsen. Infeksjonpress fra parasitter fra vill torsk mot oppdrettstorsk Hvilke arter parasitter har potensiale for spredning fra vill torsk til oppdrettstorsk? Man har antatt at parasitter med direkte livssyklus, spesielt Trichodina spp., Gyrodactylus spp., og parasittiske hoppekreps ville kunne utnytte den h\u00f8yere tettheten av verter og kunne bygge opp store populasjoner i torskeanlegg. Parasitter med flere verter vil imidlertid ogs\u00e5 kunne skape problemer p\u00e5 en lokalitet hvis deres mellomverter finnes i n\u00e6rheten. Dette vil kunne v\u00e6re myxosporidier eller Cryptocotyle, for eksempel. I denne unders\u00f8kelsen fant vi at den vanligste parasitten b\u00e5de i oppdrettstorsk og lokal vill torsk var Cryptocotyle lingua, og denne var ogs\u00e5 meget vanlig hos villfanget oppdrettsfisk (Figur 7, 14 og 15). Denne parasitten har tre verter: en sj\u00f8fugl (m\u00e5ke), strandsnegl (Littorina litorea) og en fisk. Fisken blir infisert av sv\u00f8mmende cercarier som kommer fra snegl, s\u00e5 vi m\u00e5 konkludere at det m\u00e5 v\u00e6re mye m\u00e5ker og strandsnegl i omr\u00e5dene der den lokale torsken lever og torskeoppdrett drives. Det er imidlertid noen klare forskjeller p\u00e5 infeksjonene til vill og oppdrettet torsk. Direkte overf\u00f8rte parasitter som Gyrodactylus marinus (Figur 9, 10), Trichodina spp. (Figur 7) og Ichthyobodo spp. har h\u00f8yere prevalens i oppdrettet torsk (Figur 14). Derimot er parasitter som overf\u00f8res via maten mye vanligere i villtorsk (Fig 15). Dette gjelder Derogenes varicus, Anisakis simplex, Hemiurus communis, Hysterothylacium aduncum og Cucullanus cirratus. Ettersom oppdrettstorsk spiser pellets, er det ikke sannsynlig at slike parasitter vil bli vanlige i oppdrettstorsk. Det finnes imidlertid unntak: H. aduncum ble funnet i 14% av oppdrettsfisken. Denne rundmarken g\u00e5r ikke i muskel p\u00e5 torsken, i motsetning til Anisakis og den st\u00f8rre Pseudoterranova decipiens. Denne siste, som er et 16 Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n17 Prevalens (%) Gyrodactylus marinus p\u00e5 gjeller Oppdrett v\u00e5r Oppdrett h\u00f8st Vill v\u00e5r Vill h\u00f8st Br\u00f8nn\u00f8ysund Kvar\u00f8y \u00c5lesund \u00d8ksfjord Omr\u00e5de A Prevalens (%) Gyrodactylus callariatis p\u00e5 hud Br\u00f8nn\u00f8ysund Kvar\u00f8y \u00c5lesund \u00d8ksfjord Omr\u00e5de B Prevalens %) Gyrodactylus pharyngicus i svelg Br\u00f8nn\u00f8ysund Kvar\u00f8y \u00c5lesund \u00d8ksfjord Omr\u00e5de C Figur 13. Prevalens av Gyrodactylus sp. fra forskjellige steder p\u00e5 torsk funnet under unders\u00f8kelsen CODPAR (Pharynx = svelg). Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n.\")\n\n\n\n19 (Figur 14), og noen er det usannsynlig ville infisere p\u00e5 grunn av oppdrettsfiskens diett, som sagt over. Parasitter som finnes i h\u00f8y tetthet i den lokale ville torskens fauna vil utgj\u00f8re et infeksjonstrykk (Figur 15). Ved \u00e5 sammenligne figur 14 og 15, og utelukke parasitter som infiserer via mat, vil man kunne f\u00e5 et inntrykk av den siste gruppen. Konklusjonen blir da at det er sannsynlig at copepodene Cresseyus confusus, Clavella adunca og Caligus spp., protisten Spironucleus torosa og myxosporidien Myxidium oviforme. I oppdrettsanlegg n\u00e6r land, der det naturlig finnes strandsnegl, kan det ventes et fortsatt h\u00f8yt infeksjonstrykk fra Cryptocotyle lingua. Cryptocotyle lingua Derogenes varicus Anisakis simplex Cresseyus confusus Spironucleus torosa Hemiurus communis Hysterothylacium aduncum Cucullanus cirratus Clavella adunca Parasitt Gyrodactylus callariatis Echinorhynchus gadi Gyrodactylus marinus Myxidium oviforme Zschokkella hildae Chalimus larver Caligus spp. (totalt) Gadimyxa sp(p). Vill lokal torsk Villfanget oppdrettstorsk Oppdrettstorsk Trichodina spp. (totalt) Lepidapedon spp. (totalt) Gyrodactylus pharyngicus Prevalens (%) Figur 15. Prevalens av de 20 vanligste parasittene fra vill lokal torsk p\u00e5 to lokaliteter i Nordland, \u00e9n i Finnmark og \u00e9n i M\u00f8re og Romsdal sammenlignet med prevalens av de samme parasittene p\u00e5 oppdrettstorsk fra samme steder og p\u00e5 villfanget oppdrettstorsk i \u00d8ksfjord, Finnmark. Parasitter p\u00e5 vill og oppdrettet torsk Veterin\u00e6rinstituttets rapportserie\n\n\n\n\") Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c668c53-8583-461b-be7a-808ba65bb6b2"}
+{"url": "http://www.sjeldnediagnoser.no/?k=sjeldnediagnoser/Propionsyreemi&aid=8733", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:19Z", "text": "\n\nForside diagnosefolder propionsyreemi\n\n**Propionsyreemi er en arvelig stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom). En enzymsvikt f\u00f8rer til feil i nedbrytningen av protein i kroppens celler. Enzymsvikten gir opphopning av skadelige syrer i kroppen. Sykdommens alvorlighet varierer fra person til person.**\n\n  - Diagnosefolder om propionsyreemi\u00a0(8 sider, pdf).\n\n**Forekomst**\n\nPropionsyreemi er sjelden og forekomsten er usikker. I USA oppgis det at 1 av 100 000 nyf\u00f8dte har diagnosen. Dersom forekomsten er den samme i Norge, vil det tilsvare at det f\u00f8des 1 barn cirka hvert annet \u00e5r i Norge.\n\nFra 1. mars 2012 inng\u00e5r propionsyreemi i den utvidete nyf\u00f8dtscreeningen. Det betyr at alle nyf\u00f8dte i Norge vil bli testet for propionsyreemi. Dette kan medf\u00f8re at flere med propionsyreemi kan bli oppdaget og f\u00e5 tidlig behandling.\n\nPropionsyreemi tilh\u00f8rer en undergruppe av medf\u00f8dte stoffskiftesykdommer som kalles organiske acidemier (engelsk organic acidemias eller organic acidurias).\n\n**\u00c5rsak** \n\nDen grunnleggende \u00e5rsaken til sykdommen er en feil i arveanlegget som styrer dannelsen av enzymet propionyl CoA karboksylase (PCC) som finnes i levercellene. Arvegangen er **autosomal recessiv**; det vil si at barnet m\u00e5 arve genfeilen b\u00e5de fra mor og far for at det skal utvikles sykdom. Far og mor er begge er friske b\u00e6rere av genfeilen. Sykdommen arves uavhengig av kj\u00f8nn.\u00a0 \n\nGenfeilen medf\u00f8rer mangel p\u00e5, eller d\u00e5rlig funksjon av PCC-enzymet. Enzymets oppgave er \u00e5 omdanne protein, n\u00e6rmere bestemt aminosyrene isoleucin, valin, metionin og treonin, til andre stoffer som kroppen bruker til vekst, vedlikehold og energi. Aminosyrer er byggesteiner i alt protein. N\u00e5r ikke denne omdanningen skjer slik den skal, vil det dannes skadelige organiske syrer i kroppen. Slik kan det oppst\u00e5 en alvorlig forgiftningstilstand. Hvis det dannes mer organiske syrer enn kroppen klarer \u00e5 kvitte seg med, kan man bli alvorlig syk med en metabolsk krise. Det betyr at kroppen har satt i gang prosesser for \u00e5 rette opp ubalansen, men p\u00e5 grunn av enzymsvikten gj\u00f8r dette det hele vondt verre, da det dannes enda mer av de giftige substansene.\n\n**Tegn og symptomer**\n\nAlvorlighetsgraden av sykdommen **varierer sterkt**. I de fleste tilfellene f\u00e5r barnet symptomer kort tid etter f\u00f8dselen. De mildere formene opptrer senere, oftest i forbindelse med en vanlig infeksjon som forkj\u00f8lelse eller omgangssyke. Noen f\u00e5 blir derfor ikke diagnostisert f\u00f8r sent i barne\u00e5rene eller i voksen alder.\n\nDe f\u00f8rste **tegnene p\u00e5 akutt sykdom** eller metabolsk krise er: \n\n  - d\u00e5rlig appetitt\n  - kvalme og oppkast\n  - uttalt s\u00f8vnighet og slapphet\n\nUnders\u00f8kelse av blod og urin vil vise ubalanse i kroppens syre- og baseregulering. I alvorlige tilfeller kan det utvikle seg bevisstl\u00f8shet, kramper og koma. Utenom disse periodene kan man v\u00e6re helt frisk. Etter alvorlige episoder kan barn utvikle varige hjerneskader med utviklingshemning, epilepsi eller motoriske vansker. Noen utvikler senkomplikasjoner i form av hjertemuskelsykdom (kardiomyopati).\n\n**Oppf\u00f8lging og behandling**\n\n  - Behandlingen er delt: \u00e9n daglig behandling med diett og medisiner, og et annet regime for akuttbehandling n\u00e5r det er fare for metabolsk krise.\n\n**Daglig behandling**\n\nDen viktigste behandlingen er et kosthold med **lite naturlig protein** og hvor mye av energien hentes fra **karbohydrater**. Maten settes sammen p\u00e5 en slik m\u00e5te at den ikke inneholder mer av de nevnte aminosyrene enn det den enkelte t\u00e5ler. For \u00e5 f\u00e5 nok protein m\u00e5 mange bruke et aminosyretilskudd som kalles proteinerstatning, og er uten aminosyrene **isoleucin, valin, treonin og metionin**. Regelmessige m\u00e5ltider er sv\u00e6rt viktig. Barn med propionsyreemi trenger vanligvis mat i l\u00f8pet av natten utover spedbarns- og sm\u00e5barnstid. Dietten justeres ut fra blodpr\u00f8ver og f\u00f8lges opp av **klinisk ern\u00e6ringsfysiolog**. Det kan v\u00e6re stor forskjell fra person til person hvor \"streng\" dietten er.\n\n**Barn med propionsyreemi** kan ha problemer med \u00e5 f\u00e5 i seg tilstrekkelig mat, s\u00e6rlig n\u00e5r de begynner \u00e5 f\u00e5 for store mengder organiske syrer i blodet. Erfaring tyder p\u00e5 at sykdommen i seg selv kan medf\u00f8re redusert appetitt eller matlyst. Siden tilf\u00f8rsel av karbohydrater er viktig for \u00e5 forhindre dannelse og opphopning av syrer og dermed utvikling av metabolsk krise, blir det ofte n\u00f8dvendig \u00e5 gi mat gjennom sonde. Sondematen gis vanligvis gjennom en gastrostomi eller \"knapp\" p\u00e5 magen (PEG).\n\nDet er i tillegg vanlig med medisiner:\n\n  - Carnitin bidrar til \u00e5 fjerne giftstoffene og kan bedre cellenes energiomsetning.  \n  - Antibiotika (Flagyl\u00ae) kan gis for \u00e5 redusere organiske syrer som dannes av tarmbakteriene.  \n  - Et B-vitamin, Biotin, fors\u00f8kes ofte i starten, men hjelper dessverre sjelden. \n\n**Hva kan f\u00f8re til metabolske kriser?**\n\nProteinrik mat, lang tid mellom m\u00e5ltider, vanlige sykdommer (spesielt oppkast og febersykdommer) og st\u00f8rre skader eller fysiske belastninger som kan gj\u00f8re at organiske syrer hoper seg opp og gir akutte symptomer. Dette kan skje selv om man f\u00f8lger den daglige behandlingen.\n\n  - Les mer om **diettprinsippene** ved propionsyreemi i diagnosefolderen. \n\n**Akuttbehandling eller SOS-regime**\n\nVed mistanke om metabolsk krise, m\u00e5 behandling settes i gang raskt. For \u00e5 unng\u00e5 at det dannes for mye organiske syrer, m\u00e5 kroppen tilf\u00f8res rikelig energi i form av **karbohydratrik (sukkerrik) v\u00e6ske**. Denne blandingen gis regelmessig gjennom hele d\u00f8gnet og i stedet for mat, b\u00e5de til barn og voksne.\n\nAkuttbehandlingen eller SOS-regimet startes hjemme. Dersom personen kaster opp SOS-drikken, hvis bedring ikke inntreffer eller hvis tilstanden forverrer seg, er sykehusbehandling n\u00f8dvendig.\n\nAlle med propionsyreemi skal ha retningslinjer for akuttbehandling eller SOS-regime fra behandlende spesialist. Regimet er tilpasset personens alder. Det er viktig at retningslinjene for akuttbehandlingen finnes b\u00e5de hjemme, i barnehagen, p\u00e5 skolen, hos fastlegen, ved behandlende sykehus eller andre steder personen oppholder seg mye.\n\n**Annen oppf\u00f8lging**\n\nBehovet for tiltak og hjelp m\u00e5 ses i forhold til den enkeltes situasjon. Noen trenger tett oppf\u00f8lging b\u00e5de fra helsevesenet og hjelpeapparatet ellers. Andre klarer seg nesten uten tilrettelegging i hverdagen. **Jevnlig oppf\u00f8lging** hos fastlege, spesialist og klinisk ern\u00e6ringsfysiolog med kompetanse p\u00e5 medf\u00f8dte stoffskiftesykdommer er n\u00f8dvendig.\n\nPenicillintabletter av typen Selexid\u00ae og Pondocillin\u00ae inneholder stoffer som kan bidra til lave niv\u00e5 av carnitin. Behandlende lege b\u00f8r vurdere eventuell bruk av disse medisinene.\n\nKvinner med propionsyreemi trenger ekstra tett oppf\u00f8lging under svangerskap og i forbindelse med f\u00f8dsel.\n\nTilrettelegging i barnehage og skole vil alltid v\u00e6re aktuelt og de fleste trenger spesialpedagogisk oppf\u00f8lging. Spesielle tiltak i yrkesliv/arbeid kan ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig.\u00a0Noen voksne med propionsyreemi er alvorlig skadet og trenger omfattende tilrettelegging og hjelp b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bolig, arbeid og/eller andre aktiviteter p\u00e5 dagtid.\n\nDet er viktig \u00e5 v\u00e6re **fysisk aktiv**, ogs\u00e5 for personer med propionsyreemi, men aktivitetens intensitet og varighet m\u00e5 tilpasses den enkelte. Mat f\u00f8r og etter aktivitet, samt nok pauser med inntak av sukret drikke eller mat er n\u00f8dvendig.\n\nDet er viktig at personer omkring den som har sykdommen er informert om tilstanden og vet hva som m\u00e5 gj\u00f8res ved mistanke om akutt sykdom. Det gjelder ogs\u00e5 personalet i barnehage eller skole, slektninger, venner og andre man omg\u00e5s regelmessig. \n\n**Genetisk testing**\n\nHar man f\u00e5tt et barn med propionsyreemi, har man krav p\u00e5 genetisk veiledning. Dette anbefales spesielt hvis man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 flere barn. Siden genet for sykdommen er kjent, er genetisk testing mulig. Det er ogs\u00e5 mulighet for fosterdiagnostikk.\n\nVoksne som selv har propionsyreemi har ogs\u00e5 krav p\u00e5 genetisk veiledning.\n\n**Forskning \u2013 ny kunnskap**\n\nDet forskes en del p\u00e5 denne og lignende metabolske sykdommer internasjonalt.\n\nEt nytt medikament (N-carbamylglutamat) som bedrer behandlingen ved metabolske kriser er nylig tatt i bruk. Medikamentet bidrar til en raskere fjerning av giftstoffene i kroppen.\n\n**Mestring av hverdagen**\n\n\u00c5 ha en sjelden diagnose kan by p\u00e5 utfordringer i forhold til \u00e5 utvikle god selvf\u00f8lelse og selvtillit. Det anbefales \u00e5 **v\u00e6re \u00e5pen om tilstanden** og hvilke utfordringer den gir.\n\n\u00c5 f\u00e5 et barn med en sjelden diagnose er for de aller fleste foreldre et sjokk. Det er viktig at foreldrene blir tatt i mot av helsepersonell med erfaring og mye kunnskap om diagnosen. Jo mer foreldrene har f\u00e5tt bearbeidet egne opplever rundt det \u00e5 f\u00e5 et barn med propionsyreemi og kunnskap om diagnosens utfordringer, jo bedre er de rustet til \u00e5 hjelpe sitt eget barn. Etter hvert trenger ogs\u00e5 barnet alderstilpasset informasjon om egen diagnose, som gjerne kan gis av foreldre eller av helsepersonell.\n\nSenter for sjeldne diagnoser kan bidra med \u00e5 overf\u00f8re kompetanse om det \u00e5 ha denne sjeldne diagnosen. Sammen med det lokale hjelpeapparatet kan senteret bidra til \u00e5 skape en st\u00f8rre forst\u00e5else for de utfordringene brukeren og familien m\u00f8ter i hverdagen. \n\nEtablering av ansvarsgruppe og utarbeidelse av individuell plan (IP) kan v\u00e6re tiltak som skaper oversikt og forutsigbarhet, for bruker/familie og hjelpeapparat. M\u00e5let er at den som har diagnosen skal l\u00e6re seg \u00e5 m\u00f8te utfordringer og etter hvert ha f\u00f8lelsen av kontroll og mestring av eget liv.\n\n**Kontakt oss**\n\nEn sjelden diagnose \u00f8ker behovet for god informasjon og veiledning. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l\u00a0som du ikke finner omtalt her, kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 kontakte v\u00e5rt senter. Ring oss p\u00e5 **telefon 23 07 53 40** i dag og f\u00e5 en\u00a0samtale med en av v\u00e5re r\u00e5dgivere. Du kan kontakte oss direkte uten henvisning fra fastlege.\n\n**Sideansvarlig**\n\nSenter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetsykehus.  \nfirstname.lastname@example.org\n\n**Identifikator**\n\nE71.1  \n\n**Nyttige lenker**\n\n  - Den aller\u00a0viktigste lenken, som ogs\u00e5 har lenker videre for b\u00e5de fagfolk og andre interesserte. www.orpha.net  \n      \n  - Det finnes ingen norsk forening for propionsyreemi eller organiske acidemier, men man kan kontakte Den norske PKU-foreningen. PKU er den mest vanlige av stoffskiftesykdommene som behandles med proteinredusert diett i Norge. Foreningen har noen medlemmer med andre diettbehandlete stoffskiftesykdommer. www.pkuno.org/  \n      \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6824e35-c0b8-418e-9270-c119e6495e3d"}
+{"url": "http://no.weather-forecast.ru/forecast/us/corpus-christi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:18Z", "text": "L\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n83-86%\n\n1004-1005 . HPa  \n753-754 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nmorgen\n\n\\+20...+24\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 06:01 til 12:00\n\n\n\nSkyfri himmel, ingen skyer, ingen nedb\u00f8r\n\n\n\nvest\n\n 11-22 . Km/t, Lett bris   \n3-6 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n66-86%\n\n1004-1008 . HPa  \n753-756 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\ndagtid\n\n\\+25...+28\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 12:01 til 18:00\n\n\n\nSkyfri himmel, ingen skyer, ingen nedb\u00f8r\n\n\n\nnord\u00f8st\n\n 11-18 . Km/t, Lett bris   \n3-5 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n53-58%\n\n1008-1012 . HPa  \n756-759 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Sol:** Soloppgang **06:59**, Solnedgang **18:27**. \u00a0 **M\u00e5nen:** M\u00e5nen opp **05:33**, M\u00e5nen ned **16:49**, fase Avtagende halvm\u00e5ne \n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n1013-1016 . HPa  \n760-762 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nmorgen\n\n\\+16...+18\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 06:01 til 12:00\n\n\n\nSkyfri himmel, ingen skyer, ingen nedb\u00f8r\n\n\n\nnord\u00f8st\n\n 18-25 . Km/t, Laber bris   \n5-7 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n52-71%\n\n1016-1020 . HPa  \n762-765 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\n 22-25 . Km/t, Laber bris   \n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n63-73%\n\n763-764 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Sol:** Soloppgang **06:58**, Solnedgang **18:28**. \u00a0 **M\u00e5nen:** M\u00e5nen opp **06:17**, M\u00e5nen ned **17:47**, fase Avtagende halvm\u00e5ne \n\nSkyfri himmel, ingen skyer, ingen nedb\u00f8r\n\n\n\n\u00f8st\n\n 18-22 . Km/t, Laber bris   \n5-6 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n74-78%\n\n1016-1017 . HPa  \n762-763 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\\+20...+22\u00a0\u00b0C\ntid: fra 06:01 til 12:00\n 22-29 . Km/t, Laber bris   \n6-8 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n73-81%\n\n1013-1016 . HPa  \n760-762 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n759-760 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\ntid: fra 00:01 til 06:00\n\n\n\n\u041e\u0431\u043b\u0430\u0447\u043d\u043e, \u0432\u043e\u0437\u043c\u043e\u0436\u043d\u044b \u043d\u0435\u0431\u043e\u043b\u044c\u0448\u0438\u0435 \u043e\u0441\u0430\u0434\u043a\u0438\n\n\n\n 14-18 . Km/t, Lett bris   \n4-5 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n90-95%\n\n1013-1015 . HPa  \n760-761 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nmorgen\n\n\\+20...+24\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 06:01 til 12:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\n\n6-7 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n72-88%\n\n759-761 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\\+21...+23\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\ns\u00f8r\n\n 25-32 . Km/t, Frisk bris   \n7-9 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nSm\u00e5tr\u00e6r med l\u00f8v begynner \u00e5 svaie, p\u00e5 vann begynner b\u00f8lgene \u00e5 toppe seg\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nMiddelstore b\u00f8lger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sj\u00f8spr\u00f8yt fra toppene kan forekomme\n\n77-95%\n\n1012-1013 . HPa  \n759-760 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\ndagtid\n\n\\+23...+25\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 12:01 til 18:00\n\n\n\nSkyfri himmel, ingen skyer, ingen nedb\u00f8r\n\n\n\ns\u00f8r\u00f8st\n\n 32-36 . Km/t, Frisk bris   \n9-10 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nSm\u00e5tr\u00e6r med l\u00f8v begynner \u00e5 svaie, p\u00e5 vann begynner b\u00f8lgene \u00e5 toppe seg\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nMiddelstore b\u00f8lger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sj\u00f8spr\u00f8yt fra toppene kan forekomme\n\n73-81%\n\n1011-1013 . HPa  \n758-760 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\ns\u00f8r\u00f8st\n\n 32-36 . Km/t, Frisk bris   \n9-10 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nSm\u00e5tr\u00e6r med l\u00f8v begynner \u00e5 svaie, p\u00e5 vann begynner b\u00f8lgene \u00e5 toppe seg\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nMiddelstore b\u00f8lger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sj\u00f8spr\u00f8yt fra toppene kan forekomme\n\n1009-1011 . HPa  \n757-758 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n86-93%\n\n1011-1015 . HPa  \n758-761 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n37-84%\n\n1016-1017 . HPa  \n762-763 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\n\\+18...+24\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnord\n\n 25-32 . Km/t, Frisk bris   \n7-9 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nSm\u00e5tr\u00e6r med l\u00f8v begynner \u00e5 svaie, p\u00e5 vann begynner b\u00f8lgene \u00e5 toppe seg\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nMiddelstore b\u00f8lger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sj\u00f8spr\u00f8yt fra toppene kan forekomme\n\n28-38%\n\n1017-1023 . HPa  \n763-767 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Sol:** Soloppgang **06:54**, Solnedgang **18:30**. \u00a0 **M\u00e5nen:** M\u00e5nen opp **09:03**, M\u00e5nen ned **21:52**, fase Voksing halvm\u00e5ne \n\n\\+14...+17\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 00:01 til 06:00\n\n\n\nSkyfri himmel, ingen skyer, ingen nedb\u00f8r\n\n\n\nnord\n\n 29-36 . Km/t, Frisk bris   \n8-10 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nSm\u00e5tr\u00e6r med l\u00f8v begynner \u00e5 svaie, p\u00e5 vann begynner b\u00f8lgene \u00e5 toppe seg\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nMiddelstore b\u00f8lger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sj\u00f8spr\u00f8yt fra toppene kan forekomme\n\n40-42%\n\n1024-1027 . HPa  \n768-770 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nmorgen\n\n\\+14...+17\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 06:01 til 12:00\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nDelvis skyet v\u00e6r med rydninger, ingen utfellinger\n\n\n\nnord\u00f8st\n\n 22-29 . Km/t, Laber bris   \n6-8 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n26-31%\n\n1028-1031 . HPa  \n771-773 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\\+16...+18\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\n\n\n 11-18 . Km/t, Lett bris   \n3-5 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n59-64%\n\n1029-1031 . HPa  \n772-773 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nmorgen\n\n\\+14...+17\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 06:01 til 12:00\n\n\n\n\u041e\u0431\u043b\u0430\u0447\u043d\u043e, \u0432\u043e\u0437\u043c\u043e\u0436\u043d\u044b \u043d\u0435\u0431\u043e\u043b\u044c\u0448\u0438\u0435 \u043e\u0441\u0430\u0434\u043a\u0438\n\n\n\nnord\u00f8st\n\n 18-25 . Km/t, Laber bris   \n5-7 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n55-65%\n\n1029-1031 . HPa  \n772-773 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\\+17...+18\u00a0\u00b0C\ntid: fra 12:01 til 18:00\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n768-770 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\\+18...+20\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 06:01 til 12:00\n\n\n\n\u041e\u0431\u043b\u0430\u0447\u043d\u043e, \u0432\u043e\u0437\u043c\u043e\u0436\u043d\u044b \u043d\u0435\u0431\u043e\u043b\u044c\u0448\u0438\u0435 \u043e\u0441\u0430\u0434\u043a\u0438\n\n\n\ns\u00f8r\u00f8st\n\n 14-25 . Km/t, Laber bris   \n4-7 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8fter st\u00f8v og l\u00f8se papirer, r\u00f8rer p\u00e5 kvister og sm\u00e5grenen, strekker st\u00f8rre flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nB\u00f8lgene blir lengre. En del skumskavler\n\n65-71%\n\n1023-1024 . HPa  \n767-768 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n\ntid: fra 12:01 til 18:00\n\n765-768 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\nkveld\n\\+20...+21\u00a0\u00b0C\n\ntid: fra 18:01 til 00:00\n\n\n\n\u041e\u0431\u043b\u0430\u0447\u043d\u043e, \u0432\u043e\u0437\u043c\u043e\u0436\u043d\u044b \u043d\u0435\u0431\u043e\u043b\u044c\u0448\u0438\u0435 \u043e\u0441\u0430\u0434\u043a\u0438\n\n\n\ns\u00f8r\u00f8st\n\n 14-18 . Km/t, Lett bris   \n4-5 . M/sek\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nL\u00f8v og sm\u00e5kvister r\u00f8rer seg, vinden strekker lette flagg og vimpler\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5b\u00f8lgene begynner \u00e5 toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme\n\n72-80%\n\n1019-1020 . HPa  \n764-765 . Mm. kvikks\u00f8lv.\n\n**Sol:** Soloppgang **06:51**, Solnedgang **18:32**. \u00a0 **M\u00e5nen:** M\u00e5nen opp **11:19**, M\u00e5nen ned **--:--**, fase Voksing halvm\u00e5ne \n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\nF\u00f8lbar, r\u00f8rer p\u00e5 tr\u00e6rnes blader, l\u00f8fter en vimpel\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n\nSm\u00e5 korte, men tydelige b\u00f8lger med glatte kammer som ikke brekker\n\n**Virkning p\u00e5 land:**\n\n**Virkning til sj\u00f8s:**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21d6bf51-e02d-4943-b6fe-67641f027c57"}
+{"url": "https://www.cuponation.no/radisson-rabattkoder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:59Z", "text": "# Aktive Radisson Blu rabattkoder for februar 2017\n\n**3** Kuponger tilgjengelig **100** kr Gjennomsnittlig spart \n\n## Les mer om Radisson Blu\\!\n\nRadisson Blu er en hotellkjede som setter kunden og dens opplevelse som f\u00f8rsteprioritet. Her kan selv de med den verst tenkelige lakenskrekk finne nattero og v\u00e5kne opp til en velsmakende frokost. For de som er interessert i \u00e5 spare, s\u00e5 kan vi gledelig si at brukere av Radisson Blu rabattkode og Radisson Blu kupongkode s\u00e5 langt har spart i gjennomsnitt 100 kr p\u00e5 sine overnattinger. Dette er gode nyheter, og vi tror at du kan spare minst like mye\\!\n\n## Bestill p\u00e5 forh\u00e5nd og spar\\!\n\nDet er ofte mulig \u00e5 spare mye p\u00e5 dine hotellovernattinger hos Radisson Blu. Ved \u00e5 klikke deg inn p\u00e5 hjemmesiden kan du finne flere gode Radisson Blu tilbud, og oppholdet kan bli betydelig billigere ved \u00e5 bestille p\u00e5 forh\u00e5nd\\! Da slipper du ogs\u00e5 \u00e5 bekymre deg for \u00e5 opps\u00f8ke hotell n\u00e5r du ankommer ditt reisem\u00e5l.\n\n## Sparetips for Radisson Blu\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c365051-22c1-4e57-88ab-ff4e264783c2"}
+{"url": "http://docplayer.me/2948115-Traumesystem-i-helse-nord-konsekvenser-for-lufambulanse-tjenesten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:05Z", "text": "1 Helse Nord RHF 8038 Bod\u00f8 Deres ref V\u00e5r ref Arkivnr Saksbehandler Dato 2010/522-57/ /43-111/2010 Mariann M. Hunstad TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN Viser til brev av , der Luftambulansetjenesten ANS ble bedt om en flyoperativ vurdering i forhold til to konkrete problemstillinger knyttet til innf\u00f8ring av nytt traumesystem i Helse Nord RHF. Herunder ble vi bedt om \u00e5 synliggj\u00f8re mulige konsekvenser for den akuttmedisinske helsetjenesten levert av luftambulansetjenesten. Besvarelsen er satt opp i tr\u00e5d med punktene i bestillingen. 1. Problemstilling 1. Eventuelt nytt ambulansehelikopter /-base for omr\u00e5det S\u00f8r-Troms, Ofoten, Vester\u00e5len, Lofoten og Nordre Salten 1.1. Dekningsgrad for dagens luftressurser og ev. begrunnet behov for ny base for \u00e5 im\u00f8tekomme nasjonale krav/f\u00f8ringer Nasjonale f\u00f8ringer: I St.meld. nr. 43 ( ) Om akuttmedisinsk beredskap ble luftambulansetjenesten vurdert som instrument for \u00e5 oppn\u00e5 overordnede helsepolitiske m\u00e5lsetninger: Luftambulansetjenesten er en del av ambulansetjenesten som igjen er en del av helsetjenesten. Overordnede politiske m\u00e5l for helsetjenesten gjelder derfor ogs\u00e5 for luftambulansetjenesten. De overordnede m\u00e5lene har ligget fast i en \u00e5rrekke og har hatt tverrpolitisk st\u00f8tte. Luftambulansetjenestens prim\u00e6re m\u00e5lgruppe skal v\u00e6re alvorlig syke eller skadde pasienter som trenger akuttmedisinsk behandling. Dette er i samsvar med dagens prioriteringsretningslinjer, og de retningslinjer for prioritering som er vedtatt i ny lov om spesialisthelsetjenester. Tjenesten kan ogs\u00e5 betraktes som et effektivt virkemiddel for \u00e5 jevne ut forskjeller i tilgjengelighet til spesialiserte akuttmedisinske tilbud som f\u00f8lge av landets geografi og bosettingsm\u00f8nster.\n\n\n\n2 Det ble videre uttalt: Tjenesten er i dag dimensjonert i forhold til den sykehusstruktur som finnes i landet, det vil si i forhold til hvilke sykehus som har akuttmedisinske tilbud. Dersom det skjer en st\u00f8rre funksjonsfordeling mellom sykehusene med hensyn til tilbud innenfor akuttmedisin, m\u00e5 ogs\u00e5 dimensjoneringen av ambulanse- og luftambulansetjenesten vurderes i forhold til dette. Departementet vurderte luftambulansens rolle i den akuttmedisinske behandlingskjede slik: Fordi akutt, kritisk sykdom eller skade oftest oppst\u00e5r utenfor sykehus, foreg\u00e5r en viktig, ofte avgj\u00f8rende del av akuttmedisinen prehospitalt. I valget mellom alternative ambulanseformer er det i en slik situasjon pasientens behov som m\u00e5 v\u00e6re styrende. Den relative medisinske gevinsten luftambulansen kan tilf\u00f8re, er knyttet til tre elementer: Tidsgevinster. Tilgang til medisinsk spesialkompetanse og utstyr utover det som finnes lokalt. Enklere transport av pasienten til et spesialisert omsorgsniv\u00e5, om n\u00f8dvendig. Vedr\u00f8rende basestruktur uttalte departementet (kap ): Departementet mener det er viktig at hovedprinsippene for baselokalisering blir fulgt ved etablering av nye baser eller ved flytting av baser. Luftambulansetjenesten b\u00f8r v\u00e6re organisert og faglig integrert med den \u00f8vrige ambulansetjeneste og spesialiserte helsetjeneste. Dette tilsier at basene b\u00f8r v\u00e6re lokalisert ved sykehus med akuttmedisinsk beredskap. Videre b\u00f8r tjenesten ha et likeverdig helsetjenestetilbud uavhengig av bosted (geografisk rettferdighet) ved at 90 prosent av landets befolkning skal n\u00e5s av legebemannet ambulanse i l\u00f8pet av 45 minutter. Helse\u00f8konomiske vurderinger tilsier at basem\u00f8nsteret skal gi st\u00f8rst mulig nytte i forhold til kostnadene. Det er alts\u00e5 god grunn til \u00e5 revurdere luftambulansestrukturen i sammenheng med at sykehusenes akuttfunksjoner tas opp til vurdering. UDagens luftambulansedekning (helikopter). Dagens luftambulansedekning (helikopter) i Helse Nord baserer seg i stor grad p\u00e5 bruk av redningshelikopter, idet disse har to baser (Bod\u00f8 og Banak). Det er ogs\u00e5 to ambulansehelikoptre (Br\u00f8nn\u00f8ysund og Troms\u00f8). Ambulanseoppdrag kan av Hovedredningssentralen bli prioritert etter s\u00f8ks- og redningsoppdrag, men erfaringsmessig blir redningshelikopter oftest stilt til r\u00e5dighet for ambulanseoppdrag n\u00e5r AMK ber om det. I 2009 gjennomf\u00f8rte redningshelikoptrene 31% av samtlige 1495 helikopteroppdrag i Helse\n\n\n\n3 Nord. Siden Sea King-fl\u00e5ten er gammel og enn\u00e5 vil v\u00e6re operativ i ti \u00e5r, kan det bli lagt flere restriksjoner p\u00e5 bruk enn i dag. Denne delen av v\u00e5r luftambulanseberedskap er derfor noe utsatt p\u00e5 sikt. Hele Helse Nord-omr\u00e5det, med unntak av deler av \u00d8st-Finnmark, kan n\u00e5s av ambulanse- eller redningshelikopter innen ca 55 minutter inkludert 15 minutters reaksjonstid (v\u00e6ravhengig). Jo lengre responstid, desto mindre relevant blir helikopter som akuttmedisinsk f\u00f8rsteressurs ( prim\u00e6roppdrag ). Med mindre pasienten befinner seg i uveisomt terreng, vil en transportl\u00f8sning ved hjelp av lokal ambulanse og legevaktslege som oftest foretrekkes framfor \u00e5 vente i nesten en time p\u00e5 helikopter. I slike tilfeller vil helikopter v\u00e6re mer aktuell som sekund\u00e6rressurs ved overflytting fra lokalt sykehus til et h\u00f8yere behandlingsniv\u00e5. Det er ikke satt myndighetskrav til responstid for noen form for ambulanse. Med utgangspunkt i stortingsmeldingens f\u00f8ring om 45 minutter (inkludert reaksjonstid) for legebemannet ambulanse, ser man av dagens dekningskart at spesielt Ofoten og Vester\u00e5len er d\u00e5rlig dekket av helikopter. Det samme gjelder deler av Finnmark, men her benyttes i stor grad ambulansefly som f\u00f8rsteressurs. Innen denne tidsrammen, dekkes Lofoten ganske bra av redningshelikopter fra Bod\u00f8. Helgeland i aksen Lur\u00f8y-Hemnes dekkes s\u00e5 vidt fra Br\u00f8nn\u00f8ysund eller Bod\u00f8. Ambulansehelikopterbase i Ofoten/Vester\u00e5len En ambulansehelikopterbase i Ofoten/Vester\u00e5len vil medf\u00f8re at hele Nordland f\u00e5r en dekning innenfor stortingsmeldingens f\u00f8ring, igjen med den forutsetning at redningshelikopter kan benyttes til luftambulanseoppdrag som i dag. S\u00f8ndre Troms vil ogs\u00e5 f\u00e5 en bedre dekning enn i dag. Departementet har gitt klare f\u00f8ringer om at luftambulansetjenesten skal integreres faglig i spesialisthelsetjenesten og derfor b\u00f8r lokaliseres ved sykehus med akuttmedisinsk beredskap. Erfaring viser at baser ogs\u00e5 kan fungere bra uten fysisk lokalisering ved sykehus, men det er lettere \u00e5 utnytte basens akuttmedisinske kompetanse n\u00e5r den er plassert i n\u00e6r tilknytning til sykehus og AMK-sentral. Faglig samarbeid med den \u00f8vrige ambulansetjeneste (undervisning, prosedyrer, kvalitetssikring m.v.) lettes ogs\u00e5 av fysisk n\u00e6rhet. Dersom en la til grunn rent geografiske og flytidsmessige betraktninger, kunne omr\u00e5det Evenes v\u00e6re optimalt for en ny base. Imidlertid vil dette nesten alltid inneb\u00e6re en ekstra flytur fra sykehus til basen etter avlevering av pasient, som igjen medf\u00f8rer mer total flytid og opparbeidet arbeidstid. Ovennevnte forhold taler derfor for at en sykehusplassering er mer logisk, og da er Harstad det mest naturlige stedet Vurdere/anbefale strategisk lokalisering i omr\u00e5det, herunder Flytideffektivitet Fra et beredskapsmessig st\u00e5sted er det en stor fordel at en luftambulansebase for helikopter lokaliseres til et sykehus. Dette medf\u00f8rer at man unng\u00e5r ekstra flytid og arbeidstid etter avlevering av pasient, som vil bidra til reduserte utmeldinger. I dette tilfellet vil en lokalisering i Harstad ogs\u00e5 v\u00e6re gunstig med tanke p\u00e5 det h\u00f8ye antall pasienter som i dag transporteres med helikopter fra Harstad til Troms\u00f8. Det vil avlaste, og redusere antall utmeldinger ved en allerede presset helikopterressurs i Troms\u00f8. Fra et\n\n\n\n4 flytryggingsmessig st\u00e5sted er lokalisering ved en flyplass som Evenes det optimale, p\u00e5 bakgrunn av \u00f8kt flysikkerhet som f\u00f8lge av tilgang p\u00e5 rullebane, innflygingshjelpemidler, brann- og redningstjeneste samt lufttrafikktjeneste. Regjeringen har uttalt at den vil opprettholde dagens flyplasstruktur med mindre det er et uttrykt \u00f8nske lokalt om \u00e5 legge ned en flyplass. I Harstad Narvik - omr\u00e5det er det tatt lokalpolitisk initiativ til \u00e5 legge ned Narvik Lufthavn, Framnes, som del av finansiering av H\u00e5logalandsbrua. Etablering av ny bru vil redusere kj\u00f8retiden mellom Narvik og Evenes lufthavn. Omr\u00e5der med stor befolkningstetthet genererer flere oppdrag. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre behov for en helikopterressurs i et omr\u00e5de som ikke har en flyplass i n\u00e6rheten. Dette, samt beredskapsmessige hensyn, medf\u00f8rer at Harstad vil v\u00e6re det naturlige valget vurdert ut fra flytidseffektivitet. Uavhengig av lokalisering vil et luftambulansehelikopter ha begrensinger for\u00e5rsaket av v\u00e6r- og isingsforhold. Dette vil spesielt v\u00e6re gjeldende vinterstid, i perioder med snebyger og redusert sikt. Under slike forhold vil man fremdeles v\u00e6re avhengig av \u00e5 benytte redningshelikopteret fra Bod\u00f8 som er utstyrt og trent for denne type oppdrag Status landingsplasser i omr\u00e5det, s\u00e6rlig ved landingsplassene ved Harstad sykehus og Stokmarknes sykehus Harstad sykehus: Helipad/betongplass ved sykehuset. Godkjent for mindre helikopter. Plassen benyttes av Sea King. Liten helipad tett inntil sykehuset og noe krevende innflyging. Det er gjort et konkret kostnadsestimat av UNN (2008) p\u00e5 oppgradering av plassen for \u00e5 bli godkjent for AW139. Estimatet er kr. 8 mill eks mva. Det stilles strengere krav til landingsplasser ved sykehus som er base for helikopter, noe som kan inneb\u00e6re ytterligere kostnader. Stokmarknes sykehus: Har ingen dedikert landingsplass. De aller fleste helikoptertransporter skjer til/fra flyplassen p\u00e5 Skagen. Ved akutt behov lander helikopter p\u00e5 vei like nedenfor sykehuset. Ved lokalisering hit m\u00e5 det prosjekteres en helt ny landingsplass. Etablering av landingsplass p\u00e5 bakken er estimert \u00e5 koste mill eks mva Muligheter/begrensninger i forhold til etablering av godkjente landingsplasser. Harstad har allerede en landingsplass med konsesjon, som forventes \u00e5 kunne oppgraderes i l\u00f8pet av relativt kort tid. I tillegg eksisterer en annen godkjent helikopterlandingsplass (Heliteam) i Harstad som vil kunne nyttes som alternativ landingsplass i d\u00e5rlig v\u00e6r. Det er ingen kjente begrensninger med tanke p\u00e5 etablering av landingsplass ved Stokmarknes sykehus, men det vil ta noe lengre tid pga forutg\u00e5ende prosjektering og konsesjonsbehandling.\n\n\n\n5 Handlingsrom innenfor dagens kontrakter I dagens kontrakter har vi inkludert ulike opsjoner. Felles for disse er at de knyttes til eksisterende baser. Det inneb\u00e6rer at vi ved \u00e5 utl\u00f8se opsjonene kan f\u00e5 ytterligere et helikopter ved en av basene v\u00e5re, alternativt ytterligere reservehelikopter. Vi har ingen opsjoner i forhold til etablering av nye baser Tidsaspekt for ev.etablering. Som nevnt i punkt har vi ingen opsjoner som gir oss anledning til \u00e5 etablere nye baser. Ved en slik etablering m\u00e5 vi gjennom en ny prosess med offentlig anskaffelse. Ved de to siste anskaffelsesprosessene (helikopter 2008 og fly 2009) har det g\u00e5tt omtrent tre \u00e5r fra oppstart prosess til kontraktsstart. Bestillingstid p\u00e5 nye helikopter er i dag m\u00e5neder. I tillegg m\u00e5 det skaffes tomt til basen, det m\u00e5 etableres hangar og basebygg, landingsplass med godkjente innflygingstraseer Beskrive beregnede etableringskostnader ved alternative baseplassering (Harstad og Stokmarknes, sistnevnte fortrinnsvis knyttet til nytt sykehus) Det er vanskelig \u00e5 mene noe om etableringskostnader uten n\u00e6rmere kunnskap om bl.a. tomteforhold. Til sammenligning er L\u00f8renskog den sist etablerte luftambulansebasen i Norge. Dette er en base som tilfredsstiller de krav vi stiller til basefasiliteter b\u00e5de for besetning og for helikopter med hangar og landingsplass. Basen ble ferdigstilt i 2006 og kostnaden eksklusive grunnarbeider endte p\u00e5 omlag 20 MNOK. L\u00f8renskogbasen er bygget for \u00e5 huse to helikoptre med tilh\u00f8rende besetninger, samt integrert med en bilambulansestasjon, og s\u00e5ledes ikke direkte sammenlignbar, men den gir en pekepinn p\u00e5 kostnadsbildet. Basen er bygget p\u00e5 helseforetakets grunn og prisen er dermed eksklusiv ev. tomtekostnader. I 2007 ble det en markant pris\u00f8kning p\u00e5 bygningsmaterialer i Norge. Det medf\u00f8rer at et realistisk prisanslag i dag blir MNOK Beskrive beregnede \u00e5rlige driftskostnader \u00c5rlige driftskostnader for luftambulansebaser varierer etter hvor stor produksjon det er ved basen. Til sammenligning kostet Br\u00f8nn\u00f8ysund-basen 26,2 MNOK og Troms\u00f8-basen 29,3 MNOK i 2009 eksklusive utgifter til legebemanning. Totalt flydde timer samme \u00e5r var henholdsvis 516 for Br\u00f8nn\u00f8ysund og 618 for Troms\u00f8. De bokf\u00f8rte kostnadene inkluderer kun direktef\u00f8rte kostnader s\u00e5 som fast vederlag (beredskap, l\u00f8nninger, administrasjon, finanskostnader), teknisk timepris, drivstoff samt operative og luftfartsavgifter. Ut over de direkte kostnadene antar vi at det kan bli ytterligere kostnads\u00f8kninger som en f\u00f8lge av at det blir flere maskiner og personell i tjenesten. Vi m\u00e5 anta at etablering av ny base og derigjennom \u00f8kt antall helikoptre i tjenesten kan medf\u00f8re behov for \u00f8kt reservekapasitet. Likes\u00e5 vil ytterligere maskiner i tjenesten medf\u00f8re \u00f8kt belastning p\u00e5 vedlikeholdsfunksjonen hos operat\u00f8ren. \u00d8kt antall ansatte kan medf\u00f8re \u00f8kt belastning p\u00e5 administrasjonen, spesielt personalfunksjonen. Alt dette kan utl\u00f8se \u00f8kte kostnader Komme med innspill i forhold til hvordan ev.etablering med de ulike alternativene har konsekvenser for\n\n\n\n6 Forbedring av denne regionens befolkning til tilgang til luftambulansetjenester med anestesilege, responstidsforbedringer Ref. kap Tilgjengelighet til akuttmedisinsk kompetanse Ref. kap Integrasjon i \u00f8vrig helsetjeneste, spesielt i akuttmedisinsk tjenester Ref. kap Er det grunner som tilsier at medisinsk forankring b\u00f8r tillegges UNN, Troms\u00f8 selv om ev. ny base etableres i Nordlandssykehusets omr\u00e5det? Nei, det er naturlig at det helseforetaket som har prehospitalt ansvar for omr\u00e5det, ogs\u00e5 har medisinsk ansvar for luftambulansebasen. Ref. Br\u00f8nn\u00f8ysundbasen, der Helgelandssykehuset har funnet grunn til \u00e5 overta ansvaret fra UNN Vil ev. ny base i dette omr\u00e5det gi forbedringer/ringvirkninger, for eksempel i at hkp i Troms\u00f8 kan ha en bedre beredskap opp mot Finnmark og at SeaKing i Bod\u00f8 avlastes p\u00e5 kapasitet? Et ambulansehelikopter plassert i Ofoten/Vester\u00e5len vil kunne avlaste Troms\u00f8-helikopteret med sekund\u00e6roppdragene fra Narvik og Harstad til UNN. I perioden var antallet slike oppdrag fra Narvik: 18-30/\u00e5r (jevnt \u00f8kende) og fra Harstad: /\u00e5r. I tillegg vil Troms\u00f8-helikopteret bli avlastet prim\u00e6roppdrag i omr\u00e5det i st\u00f8rrelsesorden oppdrag/\u00e5r. En avlastning p\u00e5 oppdrag pr. \u00e5r representerer 20-30% av oppdragsmengden og vil representere en meget stor kapasitets- og beredskapsgevinst for ambulansehelikopteret i Troms\u00f8, ikke minst fordi dette er lange oppdrag. I tillegg vil det gi forbedringer for de samme oppdragene i form av at responstiden vil bli vesentlig kortere. Redningshelikopteret i Bod\u00f8 vil ogs\u00e5 forventes \u00e5 bli vesentlig avlastet, forutsatt at dens st\u00f8rre gjennomf\u00f8ringsevne i d\u00e5rlig v\u00e6r er p\u00e5krevet. Forutsatt at Bod\u00f8 fortsatt dekker Lofoten, vil avlastningen kunne v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden oppdrag pr. \u00e5r. Dette tilsvarer ca 10 % av ambulanseaktiviteten ved denne basen. UNN-helikopteret er n\u00e6r et kapasitetstak, og redningshelikopteret i Bod\u00f8 er den avdelingen p\u00e5 330 skv som flyr flest oppdrag i Norge. Basene ligger i en landsdel med store avstander, og sv\u00e6rt f\u00e5 andre helikopterressurser. En ny base i omr\u00e5det vil derfor gi store forbedringer/ringvirkninger i form av: - raskere responstid for pasienter i basens prim\u00e6romr\u00e5de - avlastning for b\u00e5de Troms\u00f8- og Bod\u00f8helikopteret, som vil gi bedre lokal beredskap ved de respektive basene (b\u00e5de geografisk og reduserte utmeldinger) - samlet \u00f8kning av ressurser i landsdelen, som vil redusere samtidighetskonflikter - utgj\u00f8re en reell reserveressurs i landsdelen i de tilfeller Troms\u00f8- eller Bod\u00f8helikopteret er av beredskap\n\n\n\n7 2. Hvilke ulike konsekvenser vil det f\u00e5 for luftambulansetjenesten hvis sykehuset i Mo i Rana utpekes til \u00e5 v\u00e6re traumesykehus, alternativt sykehuset i Sandnessj\u00f8en. Da sett i forhold til ; 2.1. Kvaliteten p\u00e5 tjenesten Kvaliteten p\u00e5 luftambulansetjenesten per se er i utgangspunktet lite p\u00e5virket av sykehusenes funksjonsfordeling, men som omtalt i kap. 1.1 er det grunner som taler for at en luftambulansebase b\u00f8r v\u00e6re lokalisert ved sykehus med akuttmedisinsk beredskap. Dette er i utgangspunktet ikke tilfelle for luftambulansen p\u00e5 Helgeland Tilgjengeligheten til tjenesten for befolkningen p\u00e5 Helgeland Igjen blir ikke tilgjengeligheten til luftambulansetjenesten p\u00e5virket av sykehusenes funksjonsfordeling, men pasientstr\u00f8mmen kan bli annerledes enn i dag. Bruk av luftambulanse av store pasientgrupper over store avstander vil naturligvis p\u00e5virke tilgjengelig restkapasitet og beredskap for andre pasienter. Antallet alvorlig skadde som trenger luftambulansetransport er sannsynligvis lite. Det er ikke sannsynlig at tilgjengeligheten for andre pasientgrupper blir p\u00e5virket i s\u00e6rlig grad. Se for \u00f8vrig pkt Vil det v\u00e6re forskjell i de flyoperative utfordringene basert p\u00e5 dagens baselokalisering ved ovennevnte alternativer? Flytidseffektivitet Det er generelt lavere gjennomf\u00f8ringsevne for oppdrag p\u00e5 innlandet i d\u00e5rlig v\u00e6r sammenlignet med oppdrag langs kysten, se punkt Redningshelikopteret i Bod\u00f8 kommer s\u00e5 \u00e5 si alltid inn til sykehuset eller flyplassen i Sandnessj\u00f8en i alt slags v\u00e6r, pga umiddelbar n\u00e6rhet til sj\u00f8en. Dette muliggj\u00f8r radarflyging uten visuell sikt til bakken/land. Redningshelikopteret er langt mer s\u00e5rbar ved oppdrag til Mo i Rana da Ranafjorden er for smal til at radarflyging kan utf\u00f8res hele veien. I d\u00e5rlig v\u00e6r er det en etablert praksis at pasienter som skal til et h\u00f8yere behandlingsniv\u00e5 kj\u00f8res fra sykehuset p\u00e5 Mo til kysten (Stokkv\u00e5gen) i ambulansebil for omlasting til redningshelikopter. Dette gj\u00f8res n\u00e5r ambulansefly ikke kan benytte flyplassen p\u00e5 R\u00f8ssvoll. Basert p\u00e5 de flyoperative utfordringene i helikoptertjenesten vil Sandnessj\u00f8en v\u00e6re \u00e5 foretrekke som traumesykehus. N\u00e5r det gjelder ambulansefly, s\u00e5 er regulariteten p\u00e5 flyoperasjoner ved henholdsvis Mo i Rana og Sandnessj\u00f8en tiln\u00e6rmet lik. Ved Mo i Rana er det som regel sikt/skydekkeh\u00f8yde som medf\u00f8rer at innflyging m\u00e5 avbrytes. Ved Sandnessj\u00f8en er hovedutfordringen vindkast fra variabel retning i sektor nord\u00f8st - syd\u00f8st. Ut fra Avinors regularitetsstatistikk (over ordin\u00e6r rutetrafikk) er det lite som skiller de to flyplassene. Ser vi p\u00e5 de siste 12 m\u00e5nedene (unntatt askeperioden i april) ligger regulariteten i snitt p\u00e5 like over 99%, med Mo i Rana marginalt bedre enn Sandnessj\u00f8en. Det er tatt lokalt initiativ til etablering av ny flyplass ved Mo i Rana med lengre rullebane. S\u00f8knad om konsesjon er sendt Luftfartstilsynet. Det eksisterer ogs\u00e5 planer om etablering av ny flyplass ved Drevja, noe Avinor har frar\u00e5det. Per dags dato ser det ut som planene om etablering av ny flyplass ved Mo i Rana har kommet lengst i og med at\n\n\n\n\n\n9 3. Vil eventuell endret baseplassering av helikopteret gi forbedret tilgjengelighet responstid og flyeffektivitet ved alternativet Mo i Rana kontra Sandnessj\u00f8en. Hva er alternative baseplasseringer og hvilke fordeler og ulemper vil disse medf\u00f8re? Dette er et omfattende sp\u00f8rsm\u00e5l med en rekke ulike variable. Med fokus p\u00e5 \u00e5 opprettholde beredskap ser vi at vi sparer omlasting og flytid samt arbeidstid dersom helikopterbasen ligger p\u00e5 helseforetakets omr\u00e5de, men en utredning av slikt omfang m\u00e5 det n\u00f8dvendigvis brukes mer tid p\u00e5. 4. Oversikt over akuttoppdrag med ambulansehelikopter p\u00e5 Helgeland I oppdraget ble det bedt om en oversikt over akuttoppdragene med ambulansehelikopter p\u00e5 Helgeland for \u00e5rene 2007, 2008 og Tabellen p\u00e5 neste side viser tallene. Tallene oppgis med f\u00f8lgende forbehold; statistikken er laget etter uttrekk fra den lokale databasen i Br\u00f8nn\u00f8ysund. Legene legger inn data etter alle henvendelser og oppdrag. Dersom henvendelser er stoppet i AMK og ikke videreformidlet til luftambulansebasen, inng\u00e5r disse ikke i statistikken. Luftambulansetjenesten har ingen mulighet til \u00e5 kvalitetssikre selve databasen og tar forbehold om feil. Se vedlegg 1. Vennlig hilsen \u00d8yvind Juell daglig leder Vedlegg: 1. Oversikt over akuttoppdrag med ambulansehelikopter p\u00e5 Helgeland 2. Oppsummering unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Haug, \u00c5vall og Monsen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff3c9718-6abd-41a9-b94a-f0d1a384e95e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1172662-Elhub-beregningsfunksjoner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:39:54Z", "text": "13 M\u00e5leravlesning Nett Senest kl. 16:00 dagen etter at en m\u00e5leravlesning p\u00e5 et profilavregnet m\u00e5lepunkt er mottatt skal forbruk i avlesningsperioden sendes til Elhub. Nettselskapet skal rapportere fradato, tildato, frastand, tilstand og volum pluss forventet \u00e5rlig uttak. Dataene oversendt p\u00e5 gjeldende format skal inneholde fra og tildato for siste avlesningsperiode, volum i avlesningsperioden angitt i hele kwh og estimert \u00e5rsforbruk for m\u00e5lepunktet. Det skal fremg\u00e5 at avregningsgrunnlaget er m\u00e5lte verdier Timefordelt m\u00e5lt forbruk Elhub N\u00e5r periodeforbruket er kommet inn, sendes stand og volum som ble mottatt av nettselskapet umiddelbart til kraftleverand\u00f8ren som informasjon. Elhub beregner timefordelt m\u00e5lt forbruk etter justert innmatingsprofil (m\u00e5lt\\_volum\\_h) i avlesningsperioden. JIP skal v\u00e6re den samme som anvendt balanseavregningen. 3.9 Avviksoppgj\u00f8r for timeavregnede m\u00e5lepunkter (ATAM) Dette tilsvarer dagens \u00abkorreksjonsoppgj\u00f8r\u00bb. Nett Nettselskapet rapporterer kontinuerlig korrigeringer av m\u00e5leverdier til Elhub. Elhub N\u00e5r korrigerte timesm\u00e5lte verdier (produksjon/forbruk) kommer inn til Elhub skal disse umiddelbart gj\u00f8res tilgjengelige for produsent/kraftleverand\u00f8r i henhold til gjeldende regler for timeavregnede anlegg. Hvis korreksjonen kommer inn f\u00f8r balanseavregningen stengt, vil det bli h\u00e5ndtert p\u00e5 vanlig balanseavregning. Etter at balanseavregningen er fullf\u00f8rt (D+13), skal korreksjoner p\u00e5 timeavregnede anlegg gj\u00f8res opp mellom de involverte parter. Dette vil bli gjennomf\u00f8rt m\u00e5nedlig. Korreksjonen skal gj\u00f8res opp med timeoppl\u00f8sning for den aktuelle perioden, og skal avregnes ved bruk av omr\u00e5deprisen p\u00e5 elspotmarkedet med timeoppl\u00f8sning for tilsvarende periode. Avviksoppgj\u00f8r beregnes per kraftleverand\u00f8r. Hvis det v\u00e6rt leverand\u00f8rskifte i perioden skal beregningen deles inn i periodene henholdsvis leverand\u00f8r v\u00e6rt aktiv. Beregningen skal dekke perioden fra tre \u00e5r tilbake i tiden. For \u00e5 sikre at beregningen skal kun inneholde volumer som blitt inkludert i balanseavregningen utf\u00f8res beregningen ikke tidligere enn den 15. i m\u00e5neden. Som netteier ikke har rett til kreditering for korreksjoner lenger tilbake enn tre m\u00e5neder, er beregningen delt i to perioder en for m\u00e5ned M 1 M 3 og en for m\u00e5ned M 4 M 36. Elhub skal ogs\u00e5 beregne grunnlaget for fakturering av avviksoppgj\u00f8r. Dette skal omfatte en oversikt over avregnet forbruk, nye forbruksverdier, differansen mellom ny og avregnet verdi og regulerkraftpriser. Alle verdiene skal gj\u00f8res opp med timeoppl\u00f8sning. Grunnlaget sendes til netteier som er ansvarlig for ATAM. Kraftleverand\u00f8r kan hente grunnlaget fra Elhub eller studere dette via akt\u00f8rsportalen. Netteier oversender faktura eller kreditnota til kraftleverand\u00f8r. Netteier kan ikke fakturere for korreksjoner som er eldre enn tre m\u00e5neder, men skal alltid sende kreditnota hvis tidligere m\u00e5leverdier v\u00e6rt for h\u00f8y. Hvis korreksjonen gjelder fornybar produksjon kvalifisert for elsertifikater m\u00e5 Elhub ogs\u00e5 sende informasjon til registeransvarlig for elsertifikat (NECS) om korreksjonsvolum og som angir perioden. Melding for dette er ikke definert i dag, men sendes som en rapport per e post. Elhub b\u00f8r v\u00e6re i stand til \u00e5 generere automatisk en e post til NECS i disse tilfellene. Elhub side 12\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "173a1c4b-75ff-43d9-b0c7-b431bd9f1796"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Hedret-75-FN--veteraner-153686b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:17Z", "text": "# Hedret 75 FN- veteraner\n\nFredag kveld fikk 75 rogalendinger endelig en h\u00e5ndfast anerkjennelse for sin innsats for FN og NATOs internasjonale styrker. Enkelte hadde ventet b\u00e5de 40 og 50 \u00e5r p\u00e5 medaljen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d50b5df2-22c0-441e-ab30-b452fa01d09c"}
+{"url": "http://lovelyliller.com/liller-i-vg-ang-sukkerinntak-og-sukker-i-treningsdrikker-mine-reelle-svar-og-kommentar-pa-saken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:00Z", "text": "# Liller i VG ang sukkerinntak og sukker i treningsdrikker \u2013 Mine reelle svar og kommentar p\u00e5 saken\n\nPosted on 13. November 2014  by  Lovely Liller\n\n**Jeg ble kontaktet av en journalist fra VG** ~~for kjempelenge siden~~ i August. Hun hadde lagt merke til innlegget mitt \"100 grunner til at sukker skader helsen din\", og siden jeg, i f\u00f8lge VG, har kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det, og pr\u00f8ver \u00e5 holde meg unna raffinert sukker \u2013 lurte de p\u00e5 om jeg ville v\u00e6re med og svare p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l om det. Siden jeg liker \u00e5 f\u00e5 ut budskapet mitt om helse og sukker, og liker \u00e5 hjelpe andre sa jeg ja. Jeg ble stilt noen sp\u00f8rsm\u00e5l og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene via mail.  \n\n **Jeg tenkte disse svarene kunne v\u00e6re interessant for dere lesere ogs**\u00e5, siden det som ble tatt med i artikkelen i VG kun var en liten br\u00f8kdel av det jeg svarte. Merk at disse svarene er 4 m\u00e5neder gamle, skrevet p\u00e5 sparket, og at mitt svar kan v\u00e6re noe endret om noen hadde spurt meg i dag.\n\n  \n**1. Hvorfor vil du holde sukkerinntaket nede? Har du opplevd noen konsekvenser i forbindelse med at du har f\u00e5tt i deg mye sukker? Frykter du de negative helseeffektene?**  \nJeg \u00f8nsker \u00e5 holde inntaket av tilsatt raffinert sukker nede fordi jeg er overbevist over at det ikke er godt for helsa i det lange l\u00f8p. Jeg g\u00e5r ikke rundt \u00e5 frykter de negative helseeffektene, men jeg unng\u00e5r det der jeg kan. Jeg har ikke opplevd noen direkte konsekvenser av h\u00f8yt sukkerinntak, men mange av de beviste negative effektene er skjulte. Jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det jeg kan for \u00e5 holde kroppen min i form, og da synes jeg det er helt greit \u00e5 unng\u00e5 sukker. Jeg kan forst\u00e5 at det kan v\u00e6re vanskelig for folk i begynnelsen, men det er en vanesak.\n\n**2. Hva tenker du om nordmenns sukkerinntak i dag? If\u00f8lge WHO er det altfor h\u00f8yt og b\u00f8r halveres.** Jeg synes nordmenn har blitt mer obs p\u00e5 sukkerinntaket de siste 5-10 \u00e5rene, men mens de sunne bare blir sunnere blir ofte de som ikke bryr seg om helsa bare mer usunn. Tilsatt sukker er billig for produsentene, og finnes dermed i veldig mange lett tilgjengelige varer p\u00e5 markedet. Jeg synes sukker er ganske un\u00f8dvendig \u00e5 bruke fra et helseperspektiv da det finnes mange gode erstattinger. Sukker er billig, og med mindre forbrukerne dropper alle sukkerprodukter eller regjeringen innf\u00f8rer krav til produktene ser jeg ingen grunn til at forbruket vil g\u00e5 ned til tross for \u00f8kt opplysning om sukkerets uheldige effekter. Som jeg har skrevet p\u00e5 bloggen min vet de fleste at sukker kan f\u00f8re til overvekt og karies, men de f\u00e6rreste vet hvor mye ugagn det egentlig kan gj\u00f8re i det lange l\u00f8p. Mange bagatelliserer ogs\u00e5 skadevirkningene, og tenker at et normalt inntak ikke kan skade, og \"man m\u00e5 jo ha lov \u00e5 kose seg litt\". Samtidig \u00f8ker livvidden og livsstilsproblemene i landet. N\u00e5 skal det sies at sukkeret ikke er roten til alt vondt, men det bidrar nok til folks d\u00e5rlige helse n\u00e5r det finnes i s\u00e5 og si alt.\n\n**3. Hva gj\u00f8r du for \u00e5 holde sukkerinntaket nede? Har du noen tips?** Jeg begynte \u00e5 redusere inntaket av hvitt sukker for 8 \u00e5r siden. Jo mer jeg leste om det, jo mer forsto jeg at det var un\u00f8dvendig. Frem til da hadde jeg hadd et sv\u00e6rt h\u00f8yt sukkerinntak. N\u00e5 tar jeg smartere valg p\u00e5 butikken og lager en god del mat selv, som for eksempel frokostblandinger. Det er sunnere enn de sukkerbombene man f\u00e5r kj\u00f8pt, og faktisk ogs\u00e5 billigere \u00e5 lage selv.\u00a0 Ellers kan man lett bytte ut alt eller mye av sukkeret i bakst og lignende uten at det beh\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 ut over smaken. Mange krydderblandinger inneholder ogs\u00e5 sukker. Ta for eksempel folkefavoritten tacokrydder. F\u00f8rste ingrediens er oftest druesukker, og andre ingrediens salt.  \nJeg forst\u00e5r at mange produkter er tilsatt sukker, for det sl\u00e5r p\u00e5 bel\u00f8nningsenteret i hjernen og f\u00e5r oss til \u00e5 f\u00f8le velbehag.\u00a0 I et vanlig norsk kosthold vil man fort komme opp i et h\u00f8yt sukkerinntak bare ved \u00e5 bruke dagligdagse produkter som dette. Brunost p\u00e5 kneipen, oboy i melken, en muffins her og iskrem der. Jeg har troen p\u00e5 ordtaket \"alt med m\u00e5te\", men n\u00e5r sukker finnes i alt blir det litt vanskelig med m\u00e5tehold. F\u00e5r man litt mer oversikt over hvilek produkter som inneholder skjult sukker, og lager noe av maten fra bunnen av er det enklere og redusere sukkerinntaket \u2013 s\u00e5 kan man heller kose seg med en softis eller et wienerbr\u00f8d uten at det vil bidra s\u00e5 alt for mye i \"sukker regnskapet\".\n\n**4. Ulike proteinbarer og drikker som tas etter trening eller for slanking blir mer og mer popul\u00e6rt, og er lett tilgjengelig i butikken. Men dette inneholder store mengder sukker. Vi har gjort en sjekk av noen vanlige proteinbarer og drikker, og mange (blant annet YT) inneholder mer sukker per enhet enn WHOs anbefalte maksimale daglige inntak. Hva tenker du om slike barer og drikker? Bruker du det? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke konsekvenser tenker du at det \"skjulte sukkeret\" f\u00e5r?**\n\nJeg bruker s\u00e5 godt som ikke vanlige sukkerholdige proteinbarer og ferdigblandene drikker med tilsatt sukker. Det kan v\u00e6re greit p\u00e5 tur eller \u00e5 ha liggende i vesken fordi det er lett tilgjengelig, men jeg foretrekker da \u00e5 velge proteinbarer eller drikker uten s\u00e5 mye tilsatt sukker, eller sukker under andre navn som feks maltodexin.\u00a0 Jeg synes det er greit med litt sukker i slike produkter etter trening da det kan v\u00e6re nyttig med s\u00e5kalte raske karbohydrater rett etter trening for \u00e5 f\u00e5 i gang restitusjonen av musklene og raskt tilgjengelig energi i en \"tom\" kropp, men det er mange som bruker disse produktene ut over trening som for eksempel slanking, snacks eller mellomm\u00e5ltid fordi de tror det er sunnere. Da ville jeg mye heller spist en frukt, drukket en shake (proteinpulver og melk) etter tatt med meg en pose n\u00f8tter og t\u00f8rket frukt.  \nJeg synes det er helt un\u00f8dvendig med tilsatt sukker i barer og drikker. Naturlig melkesukker i en YT er jo helt greit, men jeg ser ikke poenget i \u00e5 tilsette sukker ut over det \u2013 med mindre de har gjort det med tanke p\u00e5 restitusjon selvsagt. Det er s\u00e5 veldig mange gode alternativer til sukker p\u00e5 markedet som erythritol(sukrin) og stevia. Jeg skulle \u00f8nske at produsentene hadde brukt litt mer av disse s\u00f8tningsmidlene og faset ut sukkeret.\n\nDet var det jeg svarte den gang da, og her er det som kom i g\u00e5rsdagens VG. Siden med meg er den siste av tre sider. De to forg\u00e5ende sidene tar under overskriften \"Sukkerbombene\" opp at det er mye sukker i treningsdrikker. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 ta et bilde av avisen slik at dere kan lese teksten om dere ikke kj\u00f8pte avisen i g\u00e5r.\u00a0**Min f\u00f8rste respons** var at det var et veldig stort bilde (=steike kort stort bilde di har brukt\\!)\\! Den andre var at de i alle fall kunne tatt med bloggnavnet mitt Lovelyliller.com siden jeg var s\u00e5 behjelpelig med svar. Oh well. \ud83d\ude09\n\n**Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt oppdaget artikkelen** var at gudmoren min skrev meg en sms om at det var en flott reportasje i VG. Hun mente jeg b\u00f8r bli et forbilde for mange som, and I quote, *\"tyller i seg alle disse sukkerholdige treningsproduktene.\"* Gudmor har hadd brystkreft og la om kostholdet til det bedre og mer omtenksomme etter diagnosen. Hun fortsetter: \"Jeg holder meg unna sukker og det g\u00e5r helt fint\".\n\n**Jeg vil tilf\u00f8ye** at det skrives innledningsvis at jeg mener jeg kan f\u00e5 gode treningsresultater uten trenings- og slankebarer og drikker. Jeg synes kanskje det var litt d\u00e5rlig formulert. Jeg bruker jo ~~veldig~~ mye proteinpulver, men ikke sukkerholdige YT for eksempel, eller slankebarer. Jeg bruker produkter som har *b\u00e5de* bra innhold og smak.\n\nDet skrives ogs\u00e5 \"*27-\u00e5ringen mener at hun fint kan leve p\u00e5 et lavt sukkerinntak og fremdeles ha nok energi.\"* Hallo\\! Jeg mener at jeg f\u00e5r nok energi uten sukker. Akkurat som det skulle v\u00e6re farlig eller unaturlig \u00e5 leve p\u00e5 n\u00e6ringsrik mat kontra sukker fra morgen til kveld. Alts\u00e5, om noen virkelig lever av sukker for \u00e5 f\u00e5 energi nok har de et problem. Hvitt raffinert sukker er ikke noen god energi kilde alene. Ja, du f\u00e5r raske karbohydrater, men spis n\u00e5 heller en pakke rosiner om det er det du er ute etter.. Come on. Pr\u00f8v et balansert kosthold du, med masse langsomme, eller i alle fall naturlige, karbohydrater, muskelfremmende proteiner og helsegunstig fett. Sukker kan man naturligvis spise n\u00e5 og da, men det b\u00f8r ikke kamufleres i produkter som markedsf\u00f8res som sunne, og som folk bruker til hverdags i god tro.\n\n**Leste du artikkelen i VG? Hva er ditt syn p\u00e5 tilsatt sukker i slike produkter? Er du enig eller uenig i mitt syn p\u00e5 saken?**\n\n## 4 thoughts on \"Liller i VG ang sukkerinntak og sukker i treningsdrikker \u2013 Mine reelle svar og kommentar p\u00e5 saken\"\n\n1.  Sonja Durand on 13. November 2014 at 17:00 said:\n    \n    Jeg har ikke noen spesielle kommentarer p\u00e5 artikkelen i vg, men leser din blogg daglig. Det gir meg stadig inspirasjon til \u00e5 fortsette \u00e5 kutte sukker der jeg kan kutte det, og finnye nye gode varer. Jeg t\u00e5ler ikke gluten og melk og sliter med en del helse-issues, og er defor sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 kutt sukker som stjeler energi. Jjeg tenker stadig at jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 dine gode bakervarer, men hvis jeg ikke har alt i hus, blir det likskm ikke med meg. Men snart:-)\n\n2.  Lovely Liller on 13. November 2014 at 17:12 said:\n    \n    Hei\\! Takk for kommentaren og for at du leser bloggen \ud83d\ude42 Er ofte mye i oppskriftene man kan bytte ut med noe annet, s\u00e5 er bare \u00e5 sp\u00f8rre om det er noe du lurer p\u00e5. Ha en fin kveld :\\*\n\n3.  Julie @ WolfItDown on 14. November 2014 at 10:42 said:\n    \n    Jeg syns det er utrolig enkelt og kutte ned p\u00e5 sukkeret, iallefall til hverdags. Jeg har dessverre ikke tilgang til s\u00e5 mange erstatningsingredienser her i Skottland, men pr\u00f8ver som best jeg kan\\!\n    \n    Om bursdager skal feires, s\u00e5 blir det nok ekte vare, kanskje med litt komprimisser her og der (for eksempel sukkerfri bunn, men skikkelig melis i glasuren, ettersom sukrin melis smaker altfor \"isete\"). Men jeg f\u00e5r ikke fnatt om jeg kj\u00f8per s\u00f8te bakevarer p\u00e5 butikken, kanskje om vi er heldig blir det mindre sukkerholdige produkter p\u00e5 markedet i fremtiden?\n    \n    Coca Cola har jo tilsatt stevia istedenfor 1/3 av sukkeret her borte, kanskje matvarer blir det neste. Krysser fingre og t\u00e6r, og at de ikke propper allting med aspartame og acesulfame K men med erythritol og xylitol og stevia :\n    \n    elv bruker jeg en hel del dadler og sunnere siruper ofte istedenfor sukker \ud83d\ude42 Gratulerer med innlegg i avisen\\! x\n\n4.  Lovely Liller on 14. November 2014 at 11:29 said:\n    \n    Takk for det. Det synes jeg ogs\u00e5, men forst\u00e5r ogs\u00e5 godt at \"gammel vane vond \u00e5 vende\". Folk liker jo ikke \u00e5 m\u00e5tte endre vanene sine \u2013 eller smaksl\u00f8kene \ud83d\ude42 Jeg bruker som oftest vanlig sukker i kaker med marengs til festligheter, men g\u00e5r i sukkerfritt hjemme. Dadler er genialt \u00e5 bruke som helt naturlig s\u00f8tt. Jeg bruker mest stevia.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba176f04-add9-4c3e-a70d-cca73c5bbe58"}
+{"url": "https://www.budstikka.no/barum-sykehus/vestre-viken/lisbeth-hammer-krog/krevde-full-losrivelse-av-barum-sykehus-i-2015-na-har-ordforerne-gitt-opp-lovnaden/s/5-55-437007", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:00Z", "text": "# Krevde full l\u00f8srivelse av B\u00e6rum sykehus i 2015 \u2013 n\u00e5 har ordf\u00f8rerne gitt opp lovnaden\n\nAv Jens Svenningsen\n\n Publisert: 09. februar 2017, kl. 10:58   Sist oppdatert: 09. februar 2017, kl. 10:58 \n\n\u00c5 f\u00e5 B\u00e6rum sykehus ut av Vestre Viken kan ikke gj\u00f8res med noe enkelt grep, medgir Asker-ordf\u00f8rer Lene Conradi.\n\n\n\nI valgkampen i 2015 krevde Conradi sammen med B\u00e6rums-ordf\u00f8rer Lisbeth Hammer Krog full frihet for B\u00e6rum sykehus.\n\n\u2013 Jeg tror ikke dette er noe sannsynlig utfall av v\u00e5rt arbeid, sier Lene Conradi.\n\n\u2013 Hadde vi utelukkende reist fanene for \u00e5 f\u00e5 B\u00e6rum sykehus ut av Vestre Viken, hadde vi ikke greid \u00e5 p\u00e5virke prosessene slik vi har gjort i 2016. Vi har oppn\u00e5dd mange viktige vedtak til fordel for B\u00e6rum sykehus, mener Hammer Krog.\n\n**LES HVA ORDF\u00d8RERNE MENTE I 2015: Vil ha B\u00e6rum sykehus ut av Vestre Viken**\n\n**DEBATTINNLEGG: B\u00e6rum sykehus, H\u00f8yre og valgflesk\u00a0**\n\n## Vant til flate strukturer\n\nHammer Krog angrer ikke utspillet fra 2015. Ordf\u00f8reren p\u00e5peker at den norske samfunnsmodellen er kjennetegnet av flate strukturer og korte avstander.\n\n\u2013 Organiseringen av spesialhelsetjenesten med regionale og lokale helseforetak er det stikk motsatte. Pyramiden oppleves som spiss, med mange lag og niv\u00e5er, p\u00e5peker Lisbeth Hammer Krog.\n\nOpprettelsen av et felles sykehusutvalg for Asker og B\u00e6rum, med lokalpolitikere som har ansvaret for kommunehelsetjenesten, m\u00e5 forst\u00e5s som en frustrasjon over organiseringen av norsk sykehusvesen. Politikerne ville v\u00e6re i forkant av beslutningene fattet i styrene i Vestre Viken og Helse S\u00f8r\u00f8st, if\u00f8lge ordf\u00f8rerne.\n\n**LES OGS\u00c5: Fortviler over forfallet til gamle B\u00e6rum sykehus**\n\n**LEST DETTE DEBATTINNLEGGET? M\u00e5 ut av Vestre Viken\u00a0**\n\n## Krevde grundighet\n\n\u2013 Det krevde grundighet fra v\u00e5r side for til enhver tid \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig innsikt i de mange krevende prosessene, sier Hammer Krog.\n\n*\u2013 Og plutselig var det likevel ikke s\u00e5 viktig \u00e5 forlate Vestre Viken?*\n\n\u2013 Motivet n\u00e5r vi krevde et selvstendig B\u00e6rum sykehus var \u00e5 f\u00e5 konstatert at det er Oslo-sykehusene som er v\u00e5rt regionale sykehus. B\u00e6rum er stort akuttsykehus. Og den stedlige ledelsen b\u00f8r gjelde p\u00e5 tvers av funksjonene Vi har f\u00e5tt bekreftet at v\u00e5re synspunkter langt p\u00e5 vei har f\u00e5tt gjennomslag.\n\nSiden ordf\u00f8rerne kom med sitt valgkamputspill er det lagt frem en nasjonal helseplan. B\u00e6rum kommune skal uttale seg om planen. I forslaget til politikerne p\u00e5peker r\u00e5dmannen at den fysiske n\u00e6rheten til sykehuset er viktig b\u00e5de for innbyggere, fagpersonell og administrasjonen.\n\nKommunene og sykehuset samhandler godt for \u00e5 utnytte de samlede ressursene p\u00e5 best mulig m\u00e5te, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder dagens situasjon og planlegging av fremtidens helsetjenester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e84ad77-89ef-4d48-9ce1-a4a16219d379"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g32526-d572411-Reviews-Cottages_at_Point_Reyes_Seashore-Inverness_Marin_County_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00361-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:34:02Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n\"Extremley rude people, so bad we left the first night we were there\\!\\!\\!\"\n\nAnmeldt 29 september 2013 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85397529-1ef6-4e41-b36d-e6fcea146b82"}
+{"url": "http://marias-saltogsott.blogspot.com/2013/11/vaniljekjeks-med-dropsvindu.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00451-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:20Z", "text": "200 g sukker<br />\n1 egg<br />\nca 400-450 g hvetemel<br />\nca 50 g harde drops, f.eks bringeb\u00e6rdrops<br />\nHa i sukkeret og r\u00f8r godt, deretter bland inn egg og vanilje.<br />\nSikt inn hvetemel og salt, hold igjen litt p\u00e5 hvetemelet - det kan hende at du ikke trenger alt.<br />\nArbeid melet inn i sm\u00f8r/egg-blandingen til alt kommer sammen i en klump. Pakk den inn i plastfolie og legg i kj\u00f8leskapet i minimum en halvtime, evt over natten dersom det passer deg bedre.<br />\n<br />\nGj\u00f8r klar to stekebrett med bakepapir og sett ovnen p\u00e5 180 C.<br />\nKjevle ut deigen p\u00e5 en melet arbeidsbenk, ca s\u00e5 tykk som en gammel 10'er, hvis du husker dem...(litt tykkere enn dagens mynter).<br />\nStikk ut kjeks med en pepperkakeform eller et glass, og lag et mindre \"hull\" inni disse. Det kan du gj\u00f8re ved \u00e5 bruke en eplekjerner, rund spr\u00f8ytetipp el.l., eventuelt kan du bare skj\u00e6re ut med en spiss kniv.<br />\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Livets sm\u00e5 \u00f8yeblikk13. november 2013 kl. 23:19\n    \n    S\u00e5 artig, disse skal vi jammen pr\u00f8ve oss p\u00e5:)\n    \n2.  \n    \n    Maria21. november 2013 kl. 10:01\n    \n    H\u00e5per du pr\u00f8ver, de er morsomme \u00e5 lage og fine \u00e5 se p\u00e5 :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbe84253-0606-4fa2-86dd-736e96f6d029"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/teglsteinspipe/143986", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:53Z", "text": "#   Anbud  Teglsteinspipe   \n\nRegistrert Dato: L\u00f8rdag 23. April 2011\n\nVi har en teglsteinspipe fra 1925 som har f\u00e5tt noen sprekker. vil gjerne ha en sjekk og f\u00e5 utbedret denne. tenker evnt p\u00e5 \u00e5 tre neddi et st\u00e5lr\u00f8r eller noe lignende. \u00f8nsker en befaring og et prisoverslag p\u00e5 hva utbedringer vil koste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ee54608-ced9-4f72-a747-b47f875f4f46"}
+{"url": "http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/artikkel/182/24/Klasserom-for-det-21-arhundre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:39Z", "text": "# Klasserom for det 21. \u00e5rhundre\n\n\n\n24.01.2017\n\nVia v\u00e5r Twitterkonto kommenterer og deler vi mange artikler om fysisk l\u00e6ringsmilj\u00f8 fra inn- og utland. Her f\u00f8lger et sammendrag av en artikkel som ble publisert p\u00e5 nettsiden Gettingsmart.com i desember 2016.\n\n  \n\nBildet: *Illustrasjonsfoto* (Gettingsmart.com)\n\nUtgangspunktet for denne artikkelen er at det til tross for store samfunnsendringer innen livsstil og teknologi, s\u00e5 er det fremdeles vanlig at klasserom er organisert og m\u00f8blert p\u00e5 tradisjonelt vis med stoler og pulter plassert etter hverandre p\u00e5 rekker.\n\nMen som artikkelforfatteren p\u00e5peker, - heldigvis er det mange som fors\u00f8ker \u00e5 utforme klasserom for det 21. \u00e5rhundre og som bryter med den tradisjonelle utformingen. Hensikten med slike klasserom er \u00e5 skape et milj\u00f8 som fremmer elevenes personlige utvikling gjennom kommunikasjon, samarbeid, kreativitet og lederegenskaper. Fire viktige element i et fremtidsrettet klasserom blir trukket frem:\n\n**1. Fleksibel utforming**\n\nFleksibel utforming av l\u00e6ringsarealene gir elevene mulighet til \u00e5 velge arbeidsm\u00e5ter som passer dem best. Klasserom for det 21. \u00e5rhundre tar utgangspunkt i elevenes interesser, er \u00e5pne og fleksible arealer som legger til rette for at elevene kan komme sammen for \u00e5 dele, skape og samarbeide.\n\n**2. Hensiktsmessig m\u00f8blering**\n\nLett flyttbare m\u00f8bler er et must i et fleksibelt klasserom. Gulvmatter, gymballer, gruppebord, bord i ulike h\u00f8yder og sofaer er eksempler p\u00e5 m\u00f8blering i et fleksibelt klasserom.\n\n**3. Teknologi**\n\nIntegrerte teknologil\u00f8sninger er et n\u00f8kkelaspekt i et fremtidsrettet klasserom. Teknologien blir benyttet p\u00e5 ulike m\u00e5ter og er et verkt\u00f8y som kan stimulere nysgjerrighet og inspirere elevenes \u00f8nske om \u00e5 l\u00e6re.\n\n**4. Lysforhold**\n\nGode lysforhold p\u00e5virker elevenes trivsel, helse og l\u00e6ring. Studier har vist at tilstrekkelig tilgang p\u00e5 naturlig dagslys har betydning for elevers l\u00e6ringsutbytte.\n\nAvslutningsvis blir det i artikkelen vist til andre nettsider relatert til utforming av klasserom for det 21. \u00e5rhundre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a40461ee-0519-4b77-a6b3-9ef1aabb60c0"}
+{"url": "http://groruddalen.no/sport/ble-knust-av-oppsal/19.10720", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:09Z", "text": "## Ble knust av Oppsal\n\n\n\n\u00a0\nI f\u00f8rste seriekamp m\u00e5lte Grei krefter med nyopprykkede Oppsal. Et r\u00f8dt kort og noen uheldige innvolveringer av den unge keeperen Mehvan Abdulgani gjorde at Grei tapte fortjent.\n\nSkrevet av:  \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert:  \n22.04.2009 kl 16:11\n\nAllerede etter ett minutts spill fikk Oppsal straffe, den omsatte bortelaget til scoring. Like etter reduserte Grei med Yasir Malik som scoret sitt aller f\u00f8rste m\u00e5l p\u00e5 seniorniv\u00e5.\u00a0 P\u00e5 stillingen 1-1 f\u00f8r pause p\u00e5dro Eren Cenar seg sitt andre gule kort etter en knallhard stempling p\u00e5 midtbanen. Kortet var udiskutabelt og Cenar m\u00e5tte ta en tidlig dusj. Etter hvilen \u00f8kte Oppsal tempoet og Grei ble l\u00f8pende mye i mellom. Et stykke ut i annen omgang fikk Oppsal en corner. En inn\u00f8vd corner-variant overrasket Grei, noe som gjorde at en Oppsal-spiller fikk avslutte fra snaut 10 meter og i m\u00e5l - et skudd keeper Mehvan Abdulgani burde tatt. Like etter \u00f8kte Oppsal ledelsen til 3-1, ogs\u00e5 denne gangen p\u00e5 corner etter at keeper Abdulgani feilberegnet.  \n  \n\\- Ingen av m\u00e5lene er umulige \u00e5 ta og det r\u00f8de kortet var helt greit, oppsummerte trener Rolf B\u00f8rresen etter kampen.  \n  \nEtter at toppscorer Ali Reza forlot Grei til fordel for Kjels\u00e5s har det v\u00e6rt usikkert hvem som skal score m\u00e5lene for Grei i \u00e5r. 20 \u00e5r gamle Yasir Malik la inn en god s\u00f8knad.  \n  \n\\- Det var et pent m\u00e5l, vi hadde en d\u00e5rlig dag. Vi kommer sterkere tilbake, lover m\u00e5lscoreren.  \n  \n**Fotball, 3. divisjon, avd. 5:**  \n  \nGrei-Oppsal 1-3 (1-1)  \n  \nGreibanen  \n  \nTilskuere: ca. 100  \n  \nDommer: Reidar S\u00f8berg  \n  \nGule kort: Eren Cenar, Kristoffer Werner Sl\u00e5tten.  \n  \nR\u00f8de kort: Eren Cenar.  \n  \nM\u00e5l for Grei: Yasir Malik.  \n  \nGreis lag (4-2-3-1): Mehvan Abdulgani, Frank Asante, (Mikkel Johannesen fra 70.) Thomas S\u00f8rflaten, Thomas Elverum, Salar Abdulgani, Stian Slorby, Eren Cenar, Daniel Selstad (Ali Avcioglu fra 70.), Kristoffer Werner Sl\u00e5tten, Henning Bun\u00e6s, Yasir Malik.  \n  \n**Stjernene:**\n\n  - \\*\\* Yasir Malik\n  - \\* Stian Slorby\n  - Thomas S\u00f8rflaten\n\nLes mer om de \u00f8vrige kampene for v\u00e5re syv lag i 3. divisjon i onsdagens utgave av Akers Avis Groruddalen.  \n  \n\u00a0\n## Med NBA i blikket\n\n  - Ammerud\n  - \nDa Ammerud arrangerte basketcamp i h\u00f8stferien var det grunnferdighetene som sto i sentrum. Men langt der fremme var det samtidig et klart m\u00e5l som lokket hos deltakerne: \u00c5 bli proff basketspiller.\n\n\n\n\n\n## Br\u00f8dre p\u00e5 vei mot verdenstoppen\n\nTaekwondo er en verdensidrett med over 100 millioner ut\u00f8vere. N\u00e5 herjer to br\u00f8dre fra Groruddalen blant verdenseliten.\n\n## VIF skal spille i Furuset Forum\n\nHockeyfans p\u00e5 b\u00e5de Furuset og V\u00e5lerenga kan endelig puste lettet ut. V\u00e5lerenga skal spille i Furuset Forum, og samtidig skal Oslos eneste private hockeyarena f\u00e5 en ordentlig ansiktsl\u00f8ftning.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Takk, Groruddalen\\!\n\nStig-Andr\u00e9 \u00abStigga\u00bb Berge ble den store vinneren med sine tre priser under Idrettsgallaen p\u00e5 l\u00f8rdag. N\u00e5 takker han alle grorudd\u00f8ler for god st\u00f8tte og mange stemmer.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## H\u00f8ye ambisjoner og lave skuldre\n\n  - \nChris Inglingstad f\u00f8lger h\u00e5ndballdr\u00f8mmen, og drar n\u00e5 til Lillestr\u00f8m for \u00e5 kjenne p\u00e5 niv\u00e5et i eliteserien.\n\n\n\n\n\n## Botta blir bok\\!\n\n  - Furuset\n  - \nTidenes kanskje aller st\u00f8rste norske hockeyspiller, Bj\u00f8rn \u00abBotta\u00bb Skaare, vil aldri bli glemt av de som s\u00e5 ham spille. N\u00e5 har en ivrig forfattertrio bestemt seg for \u00e5 endelig skrive den etterlengtede biografien om den mytiske Furuset-legenden.\n\n\n\n\n\n## Satser i Rommen\n\n  - Rommen\n  - \nMed ansettelsen av trenerduoen Kjell Sverre Hansen Wold og Petter Halvorsen \u00f8nsker Rommen Sportsklubb \u00e5 utvikle b\u00e5de spillere, A-lag og forening p\u00e5 Stovner. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 et unikt fotballtilbud i Groruddalen og p\u00e5 sikt ta opp konkurransen med dalens beste fotballag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58b499d5-1f4b-43f1-bbfa-e449ccbc3303"}
+{"url": "https://www.spreadshirt.no/design-selv?productType=15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:55Z", "text": "Tjen penger p\u00e5 motivene dine. Enkelt og helt uten risiko.\n\n## Produktdetaljer\n\n### Baseballcap\n\nTil sport, p\u00e5 jobben eller i fritiden, med skjermen fremover eller bakover eller til siden \u2013 denne baseballcapsen er et universelt tilbeh\u00f8r som gir deg et sporslig utseende og dessuten beskytter mot sol, vind og regn.\n\n  - \n  - Justerbar metall\u00e5s p\u00e5 baksiden for regulering av omfanget\n  - Midtstilt frontpanel uten s\u00f8m\n  - Vekt: 80\u00a0g\n  - Materiale: 100\u00a0% bomull\n\nM\u00e5ltabell\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "557e835c-3529-45a7-a7e1-4ef9f3fecedb"}
+{"url": "https://www.babyshop.no/stripe-hoodie-sweater-white-multi/p/122861", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00467-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:00Z", "text": "# Striped Cotton Hooded Sweater White Multi\n\n\u2013 Kan maskinvaskes p\u00e5 30 grader.\n\n Striped Cotton Hooded Sweater White Multi fra Ralph Lauren er perfekt for familiekos p\u00e5 kvelden.  \n  \n\u2013 Merkets karakteristiske ponni brodert p\u00e5 brystet.  \n\u2013 Trykknappelukking.  \n\u2013 Bruk sammen med jeans for en herlig hverdagsstil.  \n  \n\u2013 100% bomull.  \n\u2013 Kan maskinvaskes p\u00e5 30 grader. \n\n##### Barnekl\u00e6r p\u00e5 nett - Babyshop.no\n\nVelkommen til Babyshop.no\\! Her kan du i ro og mak gj\u00f8re deg kjent med v\u00e5rt store utvalg av kjente merkevarer. En ekstra trygghet er at Babyshop ikke bare er en nettbutikk, men en solid faghandel med kunnskapsrike ansatte og en rekke butikker du kan bes\u00f8ke. Vi strekker oss fra spedbarn opp til eldre barn. H\u00e5per du finner det du leter etter, men har du sp\u00f8rsm\u00e5l s\u00e5 n\u00f8l ikke med \u00e5 bes\u00f8ke oss eller kontakt v\u00e5r kundeservice p\u00e5 \\[email\u00a0protected\\] Les mer.\nhttps://www.babyshop.no/striped-cotton-hooded-sweater-white-multi/p/122861 122861 Striped Cotton Hooded Sweater White Multi https://www.babyshop.no/images/260811/nostotracking.jpg 42 56 EUR InStock ralphlauren ralphlauren Clothing/Jumpers and knitwear/Hoodies 2016-12-30 Boys  Striped Cotton Hooded Sweater White Multi fra Ralph Lauren er perfekt for familiekos p\u00e5 kvelden.  \n  \n\u2013 Merkets karakteristiske ponni brodert p\u00e5 brystet.  \n\u2013 Trykknappelukking.  \n\u2013 Bruk sammen med jeans for en herlig hverdagsstil.  \n  \n\u2013 100% bomull.  \n\u2013 Kan maskinvaskes p\u00e5 30 grader. \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22debc56-7fe1-40a2-bb55-ec63e0f6ea79"}
+{"url": "https://katolikken.wordpress.com/2007/07/18/tankar-om-evolusjon-og-menneskesyn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:56Z", "text": "## Musings of a Lutheran priest\n\n# Tankar om evolusjon og\u00a0menneskesyn\n\nJul18  by Kjetil Kringlebotten \n\nSom lesarar av denne bloggen sikkert har f\u00e5tt med seg, s\u00e5 er eg ikkje ein kreasjonist,\\[1\\] men eg meiner at evolusjonsteorien\\[2\\] er den beste forklaringa p\u00e5 det vit veit. Men eg har i det siste lurt litt p\u00e5 korleis vi kan \"kombinere\" dette med kristen tru.\\[3\\]\n\nDr. Peter Kreeft, ein katolske filosof og teolog, tok opp sitt syn p\u00e5 dette i sp\u00f8rsm\u00e5lsdelen av foredraget \"Divine Truth \u2014 The Heart's Deepest Longing\":\n\n> God is constantly working at every moment, but we don't see Him. He works through natural laws. (\u2026) I think God's style makes Darwin's theory perfectly reasonable. So I have absolutely no problems with natural selection until scientists tell me that the theory is replaced by a better one. And I see no contradiction whatsoever between the Bible and Darwin (until Darwin becomes a theologian), because even Genesis suggests something like natural selection; It uses the unique Hebrew word *bara*, which means \"create out of nothing,\" something only God can do, and a word only the Hebrew language has. It uses that only three times, not six times, the six days of the so-called creation, no. \"In the beginning God created the Heavens and the Earth\"; \"God created great Beasts\"; and \"God created Man in His own image.\" The other times, the other days of creation use the other Hebrew word, which I don't know, which means \"make out of something that was there already.\" And that includes Man's body. \"And God *formed* man out of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.\"\n> \n> Obviously Man is not the dust, or \"ape dust,\" of the ground, he is also a direct breath from God. But the divine breath has no fossils, so Darwin could say nothing about that. So I see no contradiction whatsoever in saying that \\[God used\\] natural selection to prepare a body with the cranial capacities efficient to host human consciousness and than miraculously gave Man consciousness, a soul. So I see no problem at all.\\[4\\]\n\nMen ifylgje kristen teologi s\u00e5 har mennesket ei sjel, og den sjela innehar b\u00e5de vegetative, sensitive og rasjonelle evner. Sp\u00f8rsm\u00e5let, dersom det er som Kreeft foresl\u00e5r, at Gud brukte \"natural selection to prepare a body with the cranial capacities efficient to host human consciousness and than miraculously gave Man consciousness, a soul,\" kva skjedde d\u00e5 mennesket fekk den rasjonelle delen? Vart den sjela som allerede var der, som hadde vegetative og sensitive evner, s\u00e5 og seie \"oppgradert\" eller vart den kanskje \"bytta ut\"?\n\nEr det nokon som har nokre forslag?\n\n1\\. Eg definerer her \"kreasjonisme\" som den teorien at verda er 6-10000 \u00e5r, og at alle artar vart skapt akkurat slik dei er no.\n\n2\\. Enkelte kreasjonistar seier at \"det er berre ein teori.\" Dette avsl\u00f8rer kor lite desse veit om vitskap. I daglegtalen ligg teori under fakta, men i vitskapen er teori ett niv\u00e5 over fakta. Ein teori samlar saman dei fakta ein har.\n\n3\\. Eg meiner ikkje at vi skal \"kombinere\" desse ved \u00e5 gjere naturvitskap til teologi eller omvend.\n\n4\\. Peter Kreeft, \"Divine Truth \u2014 The Heart's Deepest Longing\", 53:55-55:37 (Foredrag i All Souls Episcopal Church, 22.02.2003. 18.07.2007)\n\n## One comment on \"Tankar om evolusjon og\u00a0menneskesyn\"\n\n1.   Nicolas says:\n    \n    July 19, 2007 at 2:09 pm\n    \n    Jeg tar meg den frihet \u00e5 komme med noen forslag, i et teistisk paradigme \ud83d\ude42\n    \n    Alt dette avhenger selvsagt av hvordan du definerer \"sjel\"; her ser det ut som om det er synonymt til \"bevissthet\" eller \"selvbevissthet\" (hvordan noe oppleves). Vi vet at dyr har emosjoner (sinne, depresjon, frykt) og at de er rasjonelle (de kan telle, bruke enkel logikk, enkelte kan s\u00e5gar se verden fra andres st\u00e5sted), s\u00e5 slik jeg ser det kan man egentlig bare hevde at det er *den subjektive opplevelsen* (hvordan det er \u00e5 oppleve en f\u00f8lelse) som vi mennesker er alene om \u00e5 ha (uten at alle er enige om det, selvsagt).\n    \n    I tillegg kommer det jo an p\u00e5 hva du mener sjelen *er*; er det noe svevende som er separat fra legemet (dualisme) eller er det en egenskap ved legemet, f.eks. for\u00e5rsaket av nevroner som fyrer i spesielle m\u00f8nstre?\n    \n    Hvis jeg skulle fors\u00f8kt \u00e5 forene tanken om en guddommelig sjel med evolusjonsteorien ville jeg enten sagt at Gud \"vekket\" mennesket ved \u00e5 la evolusjonen skape nevrale nettverk som ga opphav til selvbevissthet, id\u00e9er om moral og tanker om religion. Det er kanskje et problem for enkelte at dette er proseser som ville g\u00e5tt over sv\u00e6rt lang tid (kanskje titusener av \u00e5r, selv om enkelte hevder det tok langt kortere tid), men skal man p\u00e5 d\u00f8d og liv ha en skarp grense kan den sikkert settes p\u00e5 det f\u00f8ste \u00f8yeblikket der Gud \"talte\" til et menneske (jeg vet ikke helt hva man legger i noe slikt ettersom jeg aldri har opplevd det eller helt forst\u00e5tt hva det egentlig g\u00e5r ut p\u00e5).\n    \n    P\u00e5 min egen blogg ble dette ogs\u00e5 diskutert nylig, spesielt synes jeg kommentarene fra Harald var interessante og relevante for sp\u00f8rsm\u00e5lene dine.\n\nFill in your details below or click an icon to log in:\n\n\n# Peter Kreeft on Eucharistic Adoration\n\n*\"You must be thinking something like this: I don't understand how all these intelligent people can get down on their knees and worship what looks like a little piece of bread...\"*\n\n*\"No, that's not quite what I am thinking... I am trying to imagine how you feel... I am thinking that if I believed that\u2014if I believed what you say you believe, that God himself was there in person right in front of my eyes\u2014I can't imagine myself ever getting up again.\"*\n\n\u2014 Excerpt from a conversation between Peter Kreeft and one of his muslim students (from the Kindle edition of Between Allah & Jesus, loc. 217-223)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfb6104d-bd4a-4d9e-9eef-e4d665a14e7f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article505330.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:30:57Z", "text": "# Spr\u00f8tt bacon\n\n## Slik blir baconet spr\u00f8tt\n\n### Dette er m\u00e5ten \u00e5 steke baconet spr\u00f8tt p\u00e5.\n\n\n\nCarbonara \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nChristopher Sjuve,\n\nPublisert 5.10.09\n\n\n#### Sauseskolen IV: Beurre blanc\n\nChristopher Sjuve\n\n\n\n#### \\- Finnes ikke bedre kj\u00f8tt enn dette\n\nClotilde Dusoulier (oversatt av Christopher Sjuve)\n\n\\- Det baconet her er jeg veldig forn\u00f8yd med, sa kompisen min da han stolt serverte erkeklassikeren egg- og bacon til frokost. I frykt for \u00e5 \u00f8delegge den nyvunne baconselvtillitten, turde jeg ikke \u00e5 si noe. Baconet var spr\u00f8tt ja, men ogs\u00e5 forferdelig svidd. Jeg s\u00e5 at hun som ofte blir utsatt for mitt perfekte bacon s\u00e5 vidt klarte \u00e5 holde seg. Men det var bare takket v\u00e6re god oppdragelse og velutbygde, sosiale antenner.\n\nBaconet var forferdelig. Svidd og svart.\n\n#### Ingen kunst\n\nDet er ingen kunst \u00e5 lage perfekt bacon. Men, av en eller annen grunn har baconet blitt mannfolkas domene. Og mannfolk gj\u00f8r p\u00e5 mannfolks vis: Full guffe p\u00e5 plata\\! Og s\u00e5 steker man bacon med en det-f\u00e5r-g\u00e5-som-det-g\u00e5r-holdning. Resultatet er mer enn ofte bacon som er svidd til det uigjenkjennelige.\n\nS\u00e5, hvordan gj\u00f8r man det?\n\nDet er ingen kunst, men du m\u00e5 ta tiden til hjelp. Jepp, det er kanskje kjedelig, men skal du ha spr\u00f8tt bacon som ikke er svidd er det eneste vei til salighet. Dersom det er frokost jeg lager begynner jeg med bacon og lar det steke mens jeg steller i stand resten. Jeg har ikke h\u00f8rt noen klage p\u00e5 at de v\u00e5kner til nystekt, spr\u00f8tt bacon.\n\nDel saken med andre\\!\n\n#### Slik gj\u00f8r du det\n\nMen, det er to ting \u00e5 huske p\u00e5: Lav varme og ca 40 minutter. Jeg pleier \u00e5 ta baconet som det er fra pakka (alts\u00e5 halveis stablet p\u00e5 hverandre) og legge det rett i panna. S\u00e5 lar jeg baconet steke 20 minutter f\u00f8r jeg snur det. Og n\u00e5r du steker noe i 20 minutter p\u00e5 hver side skj\u00f8nner du sikkert at det virkelig er lav varme jeg snakker om.\n\nLykke til\\!\n\nHer finner du 5.000 oppskrifter du kan kose deg med\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90ba4bc5-2e3a-4141-9534-31a69872e511"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/DA1102_05/-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:50Z", "text": "    H\u00f8r p\u00e5 favorittstasjonene med krystallklar digital lydkvalitet. DA1102 har ogs\u00e5 en harddisk p\u00e5 1\u00a0GB, slik at du kan lagre og h\u00f8re p\u00e5 musikk, enten i MP3- eller WMA-format.\n\n  \nGled deg over DAB-radio p\u00e5 farten\n\nmed 1\u00a0GB MP3-avspilling\n\n  - ### Klar DAB-radio uten forstyrrelser\n    \n    \n    \n    DAB-radio (Digital Audio Broadcasting) er, i tillegg til analog FM-overf\u00f8ring, en ny m\u00e5te \u00e5 kringkaste radio p\u00e5 via et nettverk av bakkesendere. Det gir lytterne flere valgmuligheter og klar lydgjengivelse helt uten forstyrrelser. Teknologien lar mottakeren velge det sterkeste signalet den finner. DAB-stasjoner har ingen frekvenser som m\u00e5 huskes, og settene stilles inn etter stasjonsnavn slik at det er ingen endringer n\u00e5r du er i bevegelse.\n\n  - ### Stor bakbelyst LCD-skjerm for behagelig visning under forhold med lite lys\n    \n    \n    \n    Bakbelyst LCD-skjerm sikrer behagelig visning og enkel bruk under forhold med lite lys, og den gir tydelig informasjon umiddelbart.\n\n  - ### Hurtigskann av DAB-stasjoner\n    \n    \n    \n    DAB-radio (Digital Audio Broadcasting) er, i tillegg til analog FM-overf\u00f8ring, en ny m\u00e5te \u00e5 kringkaste radio p\u00e5 via et nettverk av bakkesendere. Det gir lytterne flere valgmuligheter og klar lydgjengivelse helt uten forstyrrelser. Teknologien lar mottakeren velge det sterkeste signalet den finner. DAB-stasjoner har ingen frekvenser som m\u00e5 huskes, og settene stilles inn etter stasjonsnavn slik at det er ingen endringer n\u00e5r du er i bevegelse.\n\n  - ### Digital stasjonss\u00f8king med forvalg\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9cb1a54-d982-4915-ad80-37ce16c03466"}
+{"url": "http://montages.no/2012/04/cannes-konkurransen-klar-haneke-cronenberg-kiarostami-m-fl-i-sterk-argang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:03Z", "text": "## Artikkelforfatteren\n\n\n\n***Karsten Meinich** (f.\u00a01982) er redakt\u00f8r for Montages, og utdannet filmklipper fra Den norske filmskolen. Har bl.a. klippet spillefilmene \u00abEn som deg\u00bb (2013) og \u00abNatt til 17.\u00bb (2014), samt NRK-serien \u00abUnge lovende\u00bb (2015).*\n\n\n\n## F\u00f8rste trailer klar for Terrence Malicks stjernespekkede Song to Song\n\n\n\n#### Berlinalen 2017\n\n## AWE sikrer norsk kinodistribusjon for den Oscar-nominerte dokumentaren I Am Not Your Negro\n\n# Cannes-konkurransen klar: Haneke, Cronenberg, Kiarostami m.fl. i sterk \u00e5rgang\\!\n\nAv Karsten Meinich 19. april 2012\n\n**\u00c5rets utgave av Cannes-festivalen finner sted fra 16.-27. mai, og idag ble f\u00f8rste del av hovedkonkurransens program offentliggjort p\u00e5 en pressekonferanse i Paris. Alt tilsier at dette kan bli et minst like sterkt program som fjor\u00e5rets utgave\\!**\n\nLa oss bare g\u00e5 rett til hva som er valgt ut til hovedprogrammet, som er en knallsterk liste filmer \u2013 med b\u00e5de verdenskjente regiss\u00f8rnavn (Cronenberg, Haneke, Kiarostami), sterke internasjonale og franske auteurer (Reygadas, Seidl, Audiard, Resnais) og som vanlig ogs\u00e5 noen mindre etablerte filmskapere som st\u00e5r overfor et potensielt gjennombrudd. ***Og en danske\\!*** Festivalsjef Thierry Fr\u00e9maux uttalte p\u00e5 pressekonferansen at \u00abamerikansk film er tilbake med full styrke\u00bb, og ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 programmet skj\u00f8nner vi hva han mener.\n\n**Konkurranse, hovedprogrammet:**\n\n  - Moonrise Kingdom\u00a0(Wes Anderson) *\u00c5pningsfilm*\n  - Cosmopolis (David Cronenberg)\n  - Amour (Michael Haneke)\n  - Rust & Bone (Jacques Audiard)\n  - On the Road (Walter Salles)\n  - Lawless (John Hillcoat)\n  - Killing Them Softly (Andrew Dominik)\n  - Vous n'avez encore rien vu (Alain Resnais)\n  - Holy Motors (Leos Carax)\n  - The Paperboy (Lee Daniels)\n  - Reality (Matteo Garrone)\n  - In Another Country (Sang-soo Hong)\n  - Taste of Money (Sang-soo Im)\n  - Like Someone In Love (Abbas Kiarostami)\n  - The Angels' Share (Ken Loach)\n  - In the Fog (Sergei Loznitsa)\n  - Beyond the Hills (Cristian Mungiu)\n  - **Baad el mawkeaa** / *Apres la bataille* (Yousry Nasrallah)\n  - Mud (Jeff Nichols)\n  - Post Tenebras Lux (Carlos Reygadas)\n  - Paradies: Liebe (Ulrich Seidl)\n  - Jagten (Thomas Vinterberg)\n\nHer er det bare \u00e5 rope h\u00f8yt av glede for de fleste av disse filmene; Haneke, Cronenberg og Audiard var p\u00e5 forh\u00e5nd kanskje de mest sikre titlene som vi n\u00e5 fikk bekreftet. Men dette er ogs\u00e5 noen filmene vi kanskje har h\u00f8yest forventninger til. Det blir ogs\u00e5 veldig interessant \u00e5 se de to amerikanske filmene til Hillcoat og Dominik side om side, og i andre enden g\u00f8y \u00e5 se hva gamlefar **Alain Resnais** har p\u00e5 hjertet (visstnok 89-\u00e5ringens siste film). Dessuten morsomt av **Leos Carax** returnerer med ny film, som har **Kylie Minogue** p\u00e5 rollelisten.\n\nI tillegg gledes v\u00e5re hjerter av nye filmer fra gamle Gullpalme-vinnere som **Abbas Kiarostami** og **Cristian Mungiu** (programmets lengste film, 2,5 time), samt at de kompromissl\u00f8se i klassen \u2013 her Seidl og Reygadas \u2013 m\u00f8ter opp med nye filmer som vel s\u00e5 gjerne kan skape sjokk og debatt, slik en **Lars von Trier** gjorde det i fjor eller **Gaspar No\u00e9** har tatt seg av ved tidligere anledninger.\n\n**Konkurranseprogrammet for kortfilm** \u2013 se oversikten p\u00e5 festivalens sider.\n\n**Utenfor konkurranse, hovedprogrammet:**\n\n  - **Une journ\u00e9e particuli\u00e8re** (Gilles Jacob og Samuel Faure)\n  - Dario Argento's Dracula 3D (Dario Argento) *Midnattsvisning*\n  - Ai To Makoto (Takashi Miike) *Midnattsvisning*\n  - Io e Te (Bernardo Bertolucci)\n  - **Hemingway & Gellhorn** (Philip Kaufman)\n  - Madagascar 3, Europe's Most Wanted (Eric Darnell og Tom McGrath)\n  - Th\u00e9r\u00e8se Desqueyroux (Claude Miller) *Avslutningsfilm*\n\n\n\n\u00abLaurence Anyways\u00bb av Xavier Dolan skal vises i Un Certain Regard.\n\n**Un Certain Regard**:\n\n  - Miss Lovely (Ashim Ahluwalia)\n  - **La Playa** (Juan Andr\u00e9s Arango)\n  - **Les chevaux de dieu** (Nabil Ayouch)\n  - **Mystery** (Lou Ye)\n  - **Student** (Darezhan Omirbayev)\n  - **La pirogue** (Moussa Toure)\n  - Elefante Blanco (Pablo Trapero)\n  - Confession of a Child of the Century (Sylvie Verheyde)\n  - 11.25 The Day He Chose His Own Fate (Koji Wakamatsu)\n  - Beasts of The Southern Wild (Benh Zeitlin)\n\n**Cannes Classics:**\n\n  - **Tess** (Roman Polanski)\n\n**Spesialseanser:**\n\n  - **Roman Polanski: A Film Memoir** (Laurent Bouzereau)\n  - **Der M\u00fcll im Garten Eden** (Faith Akin)\n  - **The Central Park Five** (Ken Burns, Sarah Burns og David McMahon)\n  - **Les invisibles** (S\u00e9bastien Lifshitz)\n  - **Journal de France** (Claudine Nougaret og Raymond Depardon)\n  - **A musica segundo Tom Jobim** (Nelson Pereira Dos Santos)\n  - **Villegas** (Gonzalo Tobal)\n  - **Mekong Hotel** (Apichatpong Weerasethakul)\n\nUtenom disse konkurransefilmene har det allerede blitt offentliggjort et knippe andre titler som skal til croisetten: \u00c5pningsfilmen blir, som kjent, Wes Andersons Moonrise Kingdom, som ogs\u00e5 f\u00e5r norsk kinopremiere bare noen uker senere. Avslutningsfilmen blir\u00a0Th\u00e9r\u00e8se Desqueyroux av den nylig avd\u00f8de franske regiss\u00f8ren Claude Miller, og et av de (ofte mange) retrospektive h\u00f8ydpunktene blir en nypremiere p\u00e5 Sergio Leones Once Upon a Time in America som er restaurert og utvidet med 40 minutter til en Redux-versjon.\n\nI dagene og ukene som kommer, antageligvis helt frem mot festivaldagene, blir filmene i sideprogrammene, den siste rest av konkurransen og flere retrospektive titler offentliggjort. I sum vil det \u2013 som det gj\u00f8r hvert \u00e5r \u2013 bli en meny av film som kan f\u00e5 enhver cineast til \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning av glede.\n\n**Montages vil i \u00e5r som i fjor v\u00e6re tilstede p\u00e5 Cannes-festivalen og rapportere tilbake om v\u00e5re oppdagelser. Hva i \u00e5rets hovedprogram er dere mest spent p\u00e5, av titlene som ble offentligjort i dag?**\n\n## Eksklusivt: Se den norske plakaten til Gullpalme-vinneren Bl\u00e5 er den varmeste fargen\n1.   \u00d8yvind Hellenes sier:\n    \n    19\\. april 2012, kl. 13:13\n    \n    Oi, her var det mye \u00e5 glede seg til. Ser veldig frem til Cosmopolis, Amour, Killing Them Softly og Lawless. Men, den jeg gleder meg aller mest til av disse filmene er uten tvil Moonrise Kingdom.\n    \n2.   Jan Trygve sier:\n    \n    19\\. april 2012, kl. 13:38\n    \n    Skuffet. PTA har sluttet \u00e5 bry seg om meg. Han sitter og klipper og koser seg, mens jeg driver \u00e5 venter livet av meg for \u00e5 se \"The Master\". Kom igjen da for faen\\!\n    \n3.   \u00d8yvind Hellenes sier:\n    \n    19\\. april 2012, kl. 14:07\n    \n    Gi ham tiden han trenger sier n\u00e5 jeg.\n    \n4.   Sverre Aune sier:\n    \n    19\\. april 2012, kl. 14:31\n    \n    Hva skjedde med \"The Place Beyond The Pines\"? Trodde det l\u00e5 i kortene at den skulle premiere p\u00e5 Cannes..\n    \n    Kjenner til for f\u00e5 av disse filmene, s\u00e5 burde vel kanskje lese meg opp, men av de jeg faktisk kjenner til gleder jeg meg mest til \"7 Days in Havana\" (mest pga. Gaspar No\u00e9), \"On the Road\", \"Moonrise Kingdom\", \"Cosmopolis\", \"Beasts of The Southern Wild\" og \"Lawless\".\n    \n5.   Lars Ole Kristiansen sier:\n    \n    19\\. april 2012, kl. 15:06\n    \n    Hvis man hadde uforholdsmessig h\u00f8ye forventninger, som jeg fikk s\u00e5nn helt p\u00e5 tampen, kan man jo si at det er bittelitt skuffende at Malicks nye film ikke var klar. PTA var uansett bare dr\u00f8mmerier tror jeg, ettersom filmen skal ha premiere i h\u00f8st. Venezia er nok mest logisk for den.\n    \n    MEN, som alltid (nesten), et uhyre spennende program. Selv gleder jeg meg mest til \"Cosmopolis\", \"Amour\", \"Moonrise Kingdom\", \"Beyond the Hills\", \"Laurence Anyways\" og ikke minst Seidls \"Paradies\". Dere som har sett \"Import/Export\" vet hva jeg snakker om\u2026\n    \n6.   Lars Ole Kristiansen sier:\n    \n    19\\. april 2012, kl. 15:12\n    \n    Den jeg ser minst frem til er for\u00f8vrig Resnais' nye film. \"Private Fears in Public Places\" og \"Wild Grass\" var til tider h\u00e5rreisende stakkarslige filmer. Morsomt at Resnais fortsatt st\u00e5r bak kameraet, selvf\u00f8lgelig, men akk s\u00e5 svake filmene er.\n    \n7.   Karsten Meinich sier:\n    \n    23\\. april 2012, kl. 22:14\n    \n    Oppdatering: Da er ogs\u00e5 \u00e5rets program til Kritikeruken i Cannes offentliggjort.\n    \n8.   Karsten Meinich sier:\n    \n    1\\. mai 2012, kl. 14:59\n    \n    S\u00e5 er det ogs\u00e5 lagt til 7 nye filmer i det offisielle programmet, men ingen i hovedkonkurransen.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09c74629-bef0-4c0f-a1a8-95cd1ef916c1"}
+{"url": "http://www.bokogbibliotek.no/dansk-e-boksuksess-slar-tilbake", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:58Z", "text": "******Danske folkebibliotek l\u00e5nte ut 47 000 e-b\u00f8ker i februar.\u00a0**Forlagene frykter uthuling av markedet og krever n\u00e5 begrensninger.****\n\nAv Odd Letnes, red.\n\nDe danske bibliotekenes tjeneste for utl\u00e5n av e-b\u00f8ker, eReolen, ble lansert med et paukeslag i november 2011. Suksessen lot ikke vente p\u00e5 seg. I februar i \u00e5r var 150 000 dansker innom nettstedet og l\u00e5nte til sammen 47 000 b\u00f8ker.\n\nDet har f\u00e5tt danske forlag til \u00e5 rope varsko. \"N\u00e5r jeg ser p\u00e5 v\u00e5re salg- og utviklingskurver f\u00f8r og etter introduksjonen av eReolen, har utl\u00e5nene hatt en negativ virkning p\u00e5 det kommersielle salget,\" sier direkt\u00f8r Cliff Hansen i forlaget Lindhardt og Ringhof til den danske avisen Politiken (26.3.2012).\n\n**Begeistring i Stavanger.\u00a0**eReolens leder, Bo Fristed i \u00c5rhus kommune, presenterte nylig tjenesten p\u00e5 det nasjonale bibliotekm\u00f8tet i Stavanger. Han l\u00f8ftet begeistringen h\u00f8yt under taket. Det ble twitret om dansk suksess og foresl\u00e5tt at vi ganske enkelt burde importere den danske modellen.\n\nFristed deler ikke forlagenes frykt. Han mener at bibliotekene har en oppdragende virkning p\u00e5 danskene. Salget av e-b\u00f8ker har v\u00e6rt jevnt stigende og \"vi har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re danskene \u00e5 bruke e-b\u00f8ker\", sier han til samme avis. Til det svarer imidlertid forlagene at salget av e-b\u00f8ker var p\u00e5 forh\u00e5nd s\u00e5 lavt at det m\u00e5tte bare g\u00e5 en vei, oppover.\n\n**Reforhandling.\u00a0**Direkt\u00f8r Elisabeth N\u00f8jgaard Fogtdal i Gyldendal stemmer i kritikken fra Lindhardt og Ringhof i en epost til Bok og Bibliotek, hvor hun skriver:\n\n\"Hvem vil kj\u00f8pe en e-bok n\u00e5r den enkelt og behagelig kan l\u00e5nes gratis p\u00e5 biblioteket? Det er derfor viktig at den n\u00e5v\u00e6rende avtale er et ett\u00e5rig pilotprosjekt, hvor vi gj\u00f8r oss viktige erfaringer, som kan endre avtalen n\u00e5r den skal reforhandles i l\u00f8pet av \u00e5ret.\"\n\n**Norsk utakt.\u00a0**I Bok og Biblioteks unders\u00f8kelse (Bok og Bibliotek nr 2/2012) om e-b\u00f8ker blant biblioteksjefer og forlagssjefer, finner vi den samme frykten i Norge som i Danmark.\n\nBlant forlagene mener 62,5 prosent at utl\u00e5n av e-b\u00f8ker fra bibliotekene vil undergrave det norske markedet for e-b\u00f8ker. Men bare 4,6 prosent av biblioteksjefene mener det samme.\n\n**S\u00e5 kommer utfordringene.\u00a0**Danmark er et bibliotekland vi gjerne henter inspirasjon fra enten vi reiser dit p\u00e5 konferanser eller studiebes\u00f8k for \u00e5 f\u00e5 et glimt av \"det nye\". Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder utl\u00e5n av e-b\u00f8ker ligger Danmark foran oss. Her hjemme starter Biblioteksentralen i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, Kulturr\u00e5det og et utvalg bibliotek sitt pr\u00f8veprosjekt i juni. Da er danskene snart p\u00e5 vei til \u00e5 evaluere sine erfaringer med eReolen.\n\nPilotprosjektene er viktige, de vil samle erfaringer. Men det er etter at pr\u00f8veprosjektene er gjennomf\u00f8rt, de virkelige utfordringene vil melde seg. De store og ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5lene i framtiden for b\u00e5de dansker og nordmenn, kan kokes ned til dette: Hvordan skal det offentlige st\u00f8tte litteraturen i den digitale framtiden, n\u00e5r den enkle gutenbergske eksemplarvirkeligheten er satt ut av spill? Her st\u00e5r vi forel\u00f8pig uten gode svar.\n\n     \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7feef44f-4aae-4948-b834-1fcfa57b383a"}
+{"url": "http://docplayer.me/1309241-Den-01-04-14-holdt-komite-for-fullmakter-og-politisk-styringssystem-mote-i-14-etg-bergen-radhus-kl-10-00-10-56.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:42:09Z", "text": "# Den holdt Komite for fullmakter og politisk styringssystem m\u00f8te i 14. etg, Bergen r\u00e5dhus, kl\n\n1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for fullmakter og politisk styringssystem Den holdt Komite for fullmakter og politisk styringssystem m\u00f8te i 14. etg, Bergen r\u00e5dhus, kl Til stede under opprop: Dag Skansen (H) Julie Songstad Andersland (V) Marita Moltu (KrF) Oddny Irene Miljeteig (SV) Sondre L. B\u00e5tstrand (MDG) Ove Sverre Bj\u00f8rdal (Sp) Endre M. Tvinnereim (BY) 8 representanter til stede under opprop. Torstein Dahle (R) m\u00f8tte Godkjente forfall til hele m\u00f8tet: Trude H. Drevland (H) Tor A. Woldseth (FrP) M\u00f8teleder: Fra bystyrets kontor: Bystyredirekt\u00f8r Roar Kristiansen R\u00e5dgiver Frank Wessels F\u00f8rstekonsulent Birgitte W Bratland Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. 1\n\n Tor A.\")\n\n2 7-14 Godkjenning av protokoll fra Komite for fullmakter og politisk styringssystem sitt m\u00f8te 4. februar 2014 sak 7-14: Protokollen ble godkjent Saker til gjennomsyn sak 8-14: F\u00f8lgende dokumenter ble sendt ut i forkant av m\u00f8tet: UiN rapport Bystyresamling om etikk og korrupsjon revidert versjon pr. 26. mars 8 stemmeberettigede til stede. Oddny Irene Miljeteig (SV), Dag Skansen (H) og. Komiteen ble enig om at AGFR tar en runde p\u00e5 hvordan UiN-rapporten skal f\u00f8lges opp Register over folkevalgtes \u00f8konomiske interesser i valgperioden Status pr 31. januar 2014 sak 9-14 og avga f\u00f8lgende innstilling: 1. Bystyret tar statusrapport om \u00f8konomiregisteret til orientering 2. Bystyrets kontor sender ut p\u00e5minnelse til bystyrets medlemmer og varamedlemmer med oppfordring om \u00e5 registrere seg, samt hvem som er kontaktperson ved Bystyrets Kontor. 3. Bystyret oppfordrer alle bystyrets medlemmer og varamedlemmer til \u00e5 registrere seg. Komite for fullmakter og politisk styringssystem ba Bystyrets kontor om \u00e5 vurdere f\u00f8lgende tiltak for \u00e5 f\u00e5 opp svarprosenten: \u00c5 ta en ekstra purrerunde til alle som ikke har svart \u00c5 g\u00e5 ut med mer informasjon om hvilke opplysninger det forventes at representantene skal melde inn \u00c5 legge mer informasjon ut p\u00e5 nettsidene \u00c5 ta en liten runde/gi en p\u00e5minnelse under bystyresamlingen i mai Alle gruppelederne oppfordres til \u00e5 ta en s\u00e6rskilt runde i sine grupper for \u00e5 f\u00e5 opp svarprosenten. 2\n\n\n\n3 Sondre L. B\u00e5tstrand (MDG), Dag Skansen (H),, Oddny Irene Miljeteig (SV), Ove Sverre Bj\u00f8rdal (Sp), Julie Songstad Andersland (V), Marita Moltu (KrF), Endre M. Tvinnereim (BY) og Torstein Dahle (R). Forslag fremsatt i Komite for fullmakter og politisk styringssystem: fremsatte f\u00f8lgende tilleggsforslag i 2 punkt: 1. \u00abBystyrets kontor sender ut p\u00e5minnelse til bystyrets medlemmer og varamedlemmer med oppfordring om \u00e5 registrere seg, samt hvem som er kontaktperson ved Bystyrets Kontor. 2. Bystyret oppfordrer alle bystyrets faste medlemmer og varamedlemmer til \u00e5 registrere seg.\u00bb Sondre L. B\u00e5tstrand (MDG) fremsatte f\u00f8lgende tilleggsforslag: \u00abP\u00e5 bakgrunn av lav oppslutning om den frivillige registreringen, vil bystyret gj\u00f8re registreringen obligatorisk\u00bb Innstillingen ble tiltr\u00e5dt enstemmig. Harald Schjelderups tilleggsforslag i 2 punkt ble tiltr\u00e5dt enstemmig. Sondre L. B\u00e5tstrands tilleggsforslag fikk 2 stemmer (3) stemmer (MDG+R) Forslag til innstilling til bystyret: Bystyret tar statusrapport om \u00f8konomiregisteret til orientering Ungdommens bystyre og bystyrekomiteene - reglementsendring sak og avga f\u00f8lgende innstilling: 1. Reglement for Ungdommens bystyre, siste avsnitt i pkt. 12 endres slik: Ungdommens bystyre skal ha en eller to kontaktpersoner i samtlige bystyrekomiteer. En av kontaktpersonene skal v\u00e6re komiteleder. Kontaktpersonen(e) har ansvar for \u00e5 l\u00f8fte frem vedtak, innspill og uttalelse fra UB i komitem\u00f8tene s\u00e6rlig i behandlingen av saker hvor UB ogs\u00e5 har kommet med en uttalelse. 2. I reglement for bystyrekomiteene tas f\u00f8lgende avsnitt tatt inn under kap. 1.2 (etter siste avsnitt): Bystyrekomiteene skal legge til rette for at innspill og initiativ fra Ungdommens bystyre blir tatt hensyn til og at Ungdommens bystyre blir involvert i behandling av relevante 3\n\n\n\n4 sp\u00f8rsm\u00e5l og saker. Bystyrekomiteene skal ved behov ha en dialog med representanter for Ungdommens bystyre om hvordan bestemmelsene f\u00f8lges opp. Bystyrekomiteene skal oppnevne en eller to kontaktpersoner. En av kontaktpersonene skal v\u00e6re komiteleder. Kontaktpersonen(e) har ansvar for \u00e5 l\u00f8fte frem vedtak, innspill og uttalelse fra UB i komitem\u00f8tene s\u00e6rlig i behandlingen av saker hvor UB ogs\u00e5 har kommet med en uttalelse. Ingen representanter tok ordet. Innstillingen ble tiltr\u00e5dt enstemmig Forslag til innstilling til bystyret: Forslaget og komiteens innstilling er likelydende AS Vinmonopolet - S\u00f8knad om utvidelse av antall utsalgssteder i Bergen kommune, samt s\u00f8knad om godkjenning av ny vinmonopolbutikk i Horisont senter, Myrdalsvegen 2. Delegasjon av fullmakt sak og avga f\u00f8lgende innstilling: 3. Bystyret delegerer til byr\u00e5det sin kompetanse i alkohollovens 3-3 til \u00e5 fastsette det h\u00f8yeste antall utsalgssteder for AS Vinmonopolet innen kommunen og til \u00e5 godkjenne deres beliggenhet. og Ove Sverre Bj\u00f8rdal (Sp). KFPS skal kun innstille vedr\u00f8rende fullmakt til byr\u00e5det (punkt 3) fremsatte f\u00f8lgende alternative forslag til punkt 3: \u00abBystyret fastsetter det h\u00f8yeste antall utsalgssteder for AS Vinmonopolet innen kommunen og godkjenner deres beliggenhet, jfr alkohollovens 3 3.\u00bb Innstillingen punkt 3 ble tiltr\u00e5dt med 3 stemmer (33) stemmer (H+V+KrF) Harald Schjelderups alternative forslag fikk 6 stemmer (27) stemmer (A+SV+R+MDG+Sp+BY) 4\n\n\n\n### F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Parti: Navn: SP: Trude Lind Ap: \u00c5ge Hilmar Rusten, Margareth Bentzen og Rayner Skare Lind\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0df02f56-07c7-4831-81cf-33f9227bc73f"}
+{"url": "https://www.myprotein.no/sports-nutrition/kreatin-monohydrat-creapure/10529740.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00239-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:58Z", "text": "# Kreatin Monohydrat (Creapure\u00ae)\n\n### **Februarsalg | Opp til 60% rabatt | Ingen kode n\u00f8dvendig**\n\n**FEBRUARSALG | Ingen kode n\u00f8dvendig\u00a0**\n\nFebruar er her, og Myprotein gir deg\u00a0opp til **60% rabatt** p\u00e5 hundrevis av produkter\\!\n\nInkluderer bestselgeren **Impact Whey Protein, BCAA, CLA & mer.** Produktene er allerede satt ned i pris - **Ingen kode n\u00f8dvendig.**  \n\n*Myprotein deler ikke informasjon med tredjeparter. Tilbudet gjelder fram til midnatt 26/02/17 eller s\u00e5 langt lageret rekker. Maksimal rabatt per ordre- 800,-. Kunder kan handle flere ganger. Kunder m\u00e5 betale mva og tollavgifter: Hvis du handler for mer enn 350 kroner (inkludert frakt og forsikring) er du n\u00f8dt til \u00e5 betale toll og moms p\u00e5 varene. Toll p\u00e5 kl\u00e6r er 10.7% og p\u00e5 kosttilskudd er det en viss tollsats/kg. Denne tollsatsen er avhengig av hvilken type kosttilskudd som importeres. Du kan lese mer p\u00e5 Tolletatens nettsider. Mva 25% p\u00e5 kl\u00e6r og 15% p\u00e5 de fleste kosttilskudd. Derfor kan det hende du m\u00e5 betale mer enn prisen som vises p\u00e5 nettbutikken. I tillegg m\u00e5 man betale et fortollingsgebyr til Posten, p\u00e5 315,-  \n**Hva er Creapure^(\u00ae)** **(Kreatin Monohydrat)?**\n\nProdusert av AlzChem i Tyskland, Creapure^(\u00ae) er kjent for \u00e5 v\u00e6re det reneste og fineste niv\u00e5et av mikronisert kreatin monohydrat tilgjengelig p\u00e5 sports- og ern\u00e6ringsmarkedet. Produsert via en streng test-prosess, Creapure^(\u00ae) er helt fri for urenheter og biprodukter som CRN (Kreatinin), DCD (dicyandiamide), DHT (dihydrotriazine) og Thiourea \\*. Som et resultat er Creapure^(\u00ae) 99,99% kreatin monohydrat, en av de mest utforskede form for kreatin i verden, noe som har vist seg \u00e5 gi bedre ytelse i studier med b\u00e5de elite og fritids ut\u00f8vere.\n\n**Hvem passer** **Creapure^(\u00ae)** **for?**\n\nCreapure^(\u00ae) er egnet for alle som tar del i h\u00f8y intensitets trening og ute etter \u00e5 forbedre sine fysiske prestasjoner. Kostholdskilder til kreatin inkluderer forskjellige typer kj\u00f8tt og fisk, som gir ca 3-7 g per kg. Men \u00e5 innta store mengder (kg) slike matvarer kan potensielt gi overdrevent inntak av protein og fett, \u00e5 bruke Creapure^(\u00ae) i pulverisert form er langt mer praktisk og effektiv.\n\n**Hva er fordelene?**\n\n  - Kreatin monohydrat (Creapure^(\u00ae)) har v\u00e6rt vist i mange vitenskapelige studier \u00e5 forbedre ytelsen ved kortsiktig, h\u00f8y intensitets trening. \\*\n\n  - Tilgjengelig i 12 forfriskende smaker som er lette \u00e5 blande og er klumpfri.\n\n  - \\*Denne uttalelsen har ikke blitt godkjent av FDA\n\n**N\u00e5r skal jeg innta** **Creapure^(\u00ae)?**\n\nVi vil anbefale en dosering p\u00e5 3-5g av Creapure^(\u00ae) umiddelbart f\u00f8r eller etter trenings\u00f8kt sammen med en whey protein og karbohydrat blanding for \u00e5 maksimere opptaket i musklene.\u00a0 Alternativt kan den blandes med vann, melk eller juice og konsumeres umiddelbart etter blanding.\n\nFor nye brukere av Creapure^(\u00ae) anbefales det \u00e5 f\u00f8rst f\u00f8lge en fem dagers forberedelsesfase for \u00e5 oppn\u00e5 maksimale fordeler. Det anbefales \u00e5 supplere 5g (1 scoop) fire ganger daglig med jevne mellomrom for \u00e5 mette musklene med kreatin f\u00f8r man starter med den anbefalte doeseringen.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at merkingen p\u00e5 dette produktet er gjort tilgjengelig p\u00e5 engelsk som et minimum. Fransk, italiensk, tysk, spansk, dansk, svensk og finsk kan ogs\u00e5 v\u00e6re til stede p\u00e5 et produkt etter produkt basis.\n\n#### N\u00f8kkelfordeler\n\n  - H\u00f8yeste niv\u00e5 av kreatin monohydrat\n  - St\u00f8tter all h\u00f8yintensiv trening\n  - Regelmessig testet for \u00e5 v\u00e6re fri for urenheter\\*\n\n### Anbefalt bruk\n\nHa 5g til vann, rist og drikk. Bruk 1-2 ganger daglig, fortrinnsvis rett f\u00f8r og etter trening. Etter 8 uker med bruk, ta en uke fri og starte syklusen p\u00e5 nytt.\n\n**Merk:** Vi anbefaler at alle porsjoner m\u00e5les ved hjelp av en n\u00f8yaktig sett av m\u00e5leskjeer. Mens vi gj\u00f8r alt vi kan f\u00e5r \u00e5 gi en n\u00f8yaktig tilsvarende m\u00e5leenhet ved hjelp av Myprotein scoops, er disse bare omtrentlige, og er ikke en erstatning for bruk av en standardisert m\u00e5leredskap.\n\nIkke overskrid oppgitt anbefalt daglig dose. Dette produktet er et kosttilskudd og b\u00f8r derfor ikke brukes som en erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil. Oppbevar p\u00e5 et kj\u00f8lig og t\u00f8rt sted, utilgjengelig for sm\u00e5 barn.\n\n### Ingredienser\n\n*Berry Blast Smak*: kreatin monohydrat (Creapure & reg;) (87%), Syre (sitronsyre), Aroma, Farge (R\u00f8dbete R\u00f8d, Antocyanin), s\u00f8tningsmiddel (sukralose).\n\n*Tropical Storm Smak*: kreatin monohydrat (Creapure & reg;) (87%), Syre (sitronsyre), Aroma, Farge (karotener), s\u00f8tningsmiddel (sukralose).\n\n*uten smak*: kreatin monohydrat (Creapure & reg;) (100%)\n\n### N\u00e6ringsinformasjon\n\n**Serveringsst\u00f8rrelse** - 1 ts. (5g)\n\n**Serveringer per beholder** - 50 (250g), 100 (500g), 200 (1kg)\n\n## N\u00e6ringsinnhold\n\n\u00a0\n\n**Per servering**\n\n**Kreatin Monohydrat**\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n5 g\n\n\u00a0\n\nN\u00e6ringsinnholdet er basert p\u00e5 versjonen uten smak. Velger du en annen smak kan n\u00e6ringsinnholdet variere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b1a8dee-911f-435b-ae64-5fe49ae801f4"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/na-kommer-avatar-pa-dvd-og-blu-ray/61838041", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:16Z", "text": "\n\n# N\u00e5 kommer Avatar p\u00e5 DVD og Blu-ray\n\nStorfilmen slippes i dag, onsdag. Og ja: Det er store prisforskjeller.\n\n27\\. april 2010 kl. 15.19\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nOnsdag 28. april entrer tidenes kinosuksess, Avatar, butikkhyllene landet over, og er du ikke forberedt p\u00e5 den bl\u00e5 hordens tiltrekningskraft er det bare \u00e5 st\u00e5lsette seg:\n\nDenne filmen kommer garantert til \u00e5 sette salgsrekord.\n\nI f\u00f8lge bransjebladet Release ble det i USA solgt 4 millioner filmer i l\u00f8pet av de f\u00f8rste salgsdagene (de startet salget 22. april), og Blu-ray andelen utgj\u00f8r nesten 40 prosent av salget.\n\n\\- Jeg har tidligere sagt at jeg h\u00e5per Avatar vil runde 250.000 solgte DVD-er og 50.000 Blu-ray utgaver allerede den f\u00f8rste dagen her til lands, sier Nicolai Hellstr\u00f8m, salgssjef hos SF-Norge til DinSide. - N\u00e6rmere tall m\u00e5 vi komme tilbake til, men jeg ser ikke bort fra at Blu-ray andelen faktisk blir st\u00f8rre enn jeg h\u00e5per p\u00e5, fortsetter Hellstr\u00f8m. Dette er jo en film som er perfekt for Blu-ray-formatet, og i Norge inneholder jo ogs\u00e5 alle Blu-ray versjonene en DVD-utgave av samme film.\n\nBlu-ray coveret Foto: Produktbilde/Copyright 20th Century Fox\n\nDVD-coveret Foto: Produktbilde/Copyright 20th Century Fox\n\nDet norske coveret Foto: Produktbilde/Copyright 20th Century Fox\n\nEndelig er tidenes kinosuksess p\u00e5 vei hjem til din egen stue. Foto: Mark Fellman/Copyright 20th Century Fox\n\n  \n\n*Men n\u00e5r kommer 3D-utgaven?*\n\n\\- Det er det faktisk ingen som vet, sier Hellstr\u00f8m. Vi venter jo en spesialutgave av filmen i god tid f\u00f8r julesalget starter, men det hersker stor usikkerhet om n\u00e5r James Cameron vil slippe 3D-versjonen. Selv tror jeg nok det tar en god stund. Det er jo fortsatt slik at tilgangen til 3DTV-er og 3D Blu-ray spillere er liten i markedet, og dermed er det nok ogs\u00e5 strategisk lurt \u00e5 vente.\n\n*Men hva med prispunktet. Det er jo store forskjeller i utsalgsprisen hos de ulike akt\u00f8rene. Har dere noen kommentar til det?*\n\n\\- Ja. V\u00e5rt standpunkt er jo ganske enkelt. Vi \u00f8nsker \u00e5 ha en differensiert bransje - der ogs\u00e5 faghandelen klarer seg bra. Det er derfor ingen \u00f8nskesituasjon at enkelte akt\u00f8rer dumper prisene til et niv\u00e5 ikke alle klarer \u00e5 holde. Dette er det imidlertid lite vi kan gj\u00f8re med. V\u00e5re listepriser ut til butikkene er jo faste (146 for DVD og 164 for Blu-ray), og vi har ingen p\u00e5virkning p\u00e5 hvilken pris den enkelt butikk velger \u00e5 tilby ut i markedet, avslutter Hellstr\u00f8m.\n\n### Vi venter storsalg\n\nSom du ser i tabellen over er Elkj\u00f8p og Lefdal billigste alternativ om du skal kj\u00f8pe Avatar den f\u00f8rste utsalgsdagen, og det er vel neppe noen tvil om at de her selger filmene med et betydelig tap.\n\n\\- Ja, det stemmer at vi har en god pris her, sier Christian Brekke, kommunikasjonsr\u00e5dgiver hos Elkj\u00f8p, som ogs\u00e5 p\u00e5peker at prisen vil v\u00e6re den samme om du kj\u00f8per den over disk i butikk.\n\n(PS: Har du allerede f\u00e5tt forh\u00e5ndsbestilt filmen p\u00e5 nettet kommer fraktkostnader i tillegg, filmer som er forh\u00e5ndsbestilt vil for\u00f8vrig bli sendt idag.)\n\n\\- Vi mener selv at vi har kj\u00f8pt inn nok filmer, og dette er den prisen vi kommer til \u00e5 ta for Avatar - i hvert fall ut denne uken. Ut over det er jeg usikker p\u00e5 hva prisen vil bli, presiserer Brekke. Denne filmen kommer jo ogs\u00e5 til sin fulle rett p\u00e5 Blu-ray, og er dermed ogs\u00e5 viktig n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 ta overgangen fra DVD til Blu-ray spillere.\n\n  - \u00f8konomi\n  - dvd\n  - hjemmekino\n  - pristest\n  - blu-ray\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Nordmenn lures til \u00e5 abonnere p\u00e5 e-sigaretter - f\u00e5r inkasso\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67f0da23-8cf5-46ee-b976-a515ebb6c398"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2010_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:37Z", "text": "\n\n  - VamPus  \n    er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n    \n\n## torsdag, april 29, 2010\n\n### Virker politiarbeid forebyggende?\n\nDet er ikke alle deler av politiet som st\u00e5r hjelpel\u00f8se i kampen mot hardkokte kriminelle siden Norge ikke har innf\u00f8rt datalagringsdirektivet. Neida. I dag har trafikkpolitiet i Oslo gjennomf\u00f8rt beinharde aksjoner mot borgere som sykler p\u00e5 r\u00f8dt. Politif\u00f8rstebetjent Glenn Berg, som leder aksjonen, sier til Aftenposten:  \n  \n\u2013 Jeg tror at mange syklister ikke er klar over at de anses som kj\u00f8rende, akkurat som bilister. Og s\u00e5 er det noen som tror at politiet ikke bryr seg.  \n  \nHvordan folk kan ha f\u00e5tt oppfatning om at politiet ikke bryr seg er et mysterium. At kun 15% av anmeldte saker i Oslo blir oppklart og at politiet ikke etterforsker innbrudd og tap av verdier under 100 000 har sikkert ikke noe som helst med saken \u00e5 gj\u00f8re.  \n  \n\\- Derfor er det viktig \u00e5 ha disse aksjonene. Syklister er ofte den tapende part i trafikkulykker. Med slike aksjoner kan vi ogs\u00e5 forebygge ulykker, p\u00e5peker Bergh.  \n  \nVet ikke jeg, men kanskje politiaksjoner rundt Jernbanetorget, Akerselva og Gr\u00f8nland - der narkotika omsettes fritt og organiserte tyver herjer - kanskje kunne forebygge for eksempel , tja, kriminalitet?  \n  \nDet l\u00e5ter kanskje dumt for de som kan dette her - politiet og s\u00e5nn - men funker det p\u00e5 samfunnsborgere som sykler p\u00e5 r\u00f8dt, s\u00e5 kan det jo hende det funker p\u00e5 andre ogs\u00e5. Bare en tanke...\n\nVamPus  at \n\n9:18 p.m.  \n\n 13 kommentarer:           \n\n### Men lagre data om hele folket, det skal de..\n\nHolde graderte navnelister p\u00e5 ansatte i den norske etterretningstjenesten hemmelig klarer de ikke, men \u00e5 lagre omfattende data om alle norske borgeres kommunikasjonsvaner og hvor de befinner seg (geodata) - det skal de.  \n  \nJada.  \n  \nArbeiderpartiet st\u00e5r fast p\u00e5 sin intensjon om \u00e5 innf\u00f8re EUs datalagringsdirektiv og H\u00f8yre vingler videre. Argumenter mot - uansett hvor mye man underbygger disse - preller av som vann p\u00e5 g\u00e5sa. At forsvarsdepartementet frykter at dersom uvedkommende klarer \u00e5 f\u00e5 tilgang til dataene som lagres, vil mobiltelefonen alene gj\u00f8re det mulig \u00e5 kartlegge bevegelsene og sikkerhetsm\u00f8nstrene til for eksempel statsministeren, regjeringsmedlemmer, beslutningstagere og andre n\u00f8kkelpersoner i Norge.  \n  \nMen for all del. Dersom vi kan f\u00e5 et effektivt verkt\u00f8y for \u00e5 etterforske mobbing p\u00e5 internett s\u00e5 er det vel verdt det..  \n  \nOppdatert: Forsvaret har gitt opp \u00e5 fjerne sensitive data fra nett.\n\n8:16 p.m.  \n\n 8 kommentarer:           \n\n## onsdag, april 28, 2010\n\n### Trangsynte velgere - eller foraktfulle politikere?\n\nSamme dag som Sir Alex Ferguson omfavner Labour under valgkampen i Storbritannia, scorer Gordon Brown selvm\u00e5l ved \u00e5 kalle en arbeiderpartivelger for trangsynt. Det i seg selv burde egentlig ikke v\u00e6re en nyhet. Mer interessant er hans sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som hadde latt kvinnen komme i kontakt med han. De som fortsatt tror at politikk og valgkamp handler om at folk flest kommer til ordet tar skammelig feil. \"Folket\" er silt ut og valgt etter hvordan de kan f\u00e5 kandidaten til \u00e5 fremst\u00e5 mest sympatisk. \u00c5 da m\u00f8te egne \"trangsynte\" velgere fra arbeiderklassen som stiller helt legitime sp\u00f8rsm\u00e5l om de stadige skatte\u00f8kningene som g\u00e5r utover vanlige folk og den \u00f8kte innvandringen kan selvsagt v\u00e6re beklemmende. Journalister er jo altfor dannede - eller fjerne fra folk flest - til \u00e5 gj\u00f8re nettopp det.  \n  \nAlex Ferguson er bragt inn i et mediastunt for \u00e5 gi et ekstra l\u00f8ft til Labours kampanje for \u00e5 nettopp oppmuntre vanlige arbeidsfolk til \u00e5 stemme p\u00e5 dem. Ferguson kritiserer David Cameron for \u00e5 kun \"helping his own sort\" - alts\u00e5 ivareta de rike og priviligerte.  \n  \nAt Alex Fergusons selv tjener rundt en million i uka for \u00e5 trene drittunger med ego p\u00e5 st\u00f8rrelsen med Sponheims for \u00e5 sparke ball til en ukel\u00f8nn som overg\u00e5r en norsk statsministers \u00e5rsl\u00f8nn gj\u00f8r han jo desto mer representativ for de \"trangsynte\" velgerne som Brown s\u00e5 \u00e5penbart forakter, eller hva?\n\n5:02 p.m.  \n\n## tirsdag, april 27, 2010\n\n### Terrorlovgivning mot skoleungdom\n\nTilhengerne av EUs datalagringsdirektiv beskylder s\u00e5nne som meg for \u00e5 drive med skremselspropaganda i forhold til hva direktivet kommer til \u00e5 bety og hva det skal brukes til. Problemet er at det er vanskelig \u00e5 sitere tilhengerne uten at det fremst\u00e5r som skremselspropaganda. S\u00e5 hvis tilhengerne bare slutter \u00e5 si hva de egentlig mener, s\u00e5 skal jeg slutte \u00e5 sitere dem.  \n  \nArne Johannesen, leder av Politiets Fellesforbund, mener at Datalagringsdirektivet vil v\u00e6re nyttig i oppklaringen av en rekke straffbare forhold, og ikke kun organisert kriminalitet. La meg understreke at ingen er uenige med han om det. Han sier:\n\n**- Det er jo mange former dette er avgj\u00f8rende i; Alt fra trakassering, mobbing av ungdommer p\u00e5 nettet, barneporno og alt det som har v\u00e6rt fremme i debatten.** **  \n**\n\nDere begynner sikkert \u00e5 bli lei av \u00e5 lese om det, og jeg begynner \u00e5 bli lei av \u00e5 gjenta det, men EUs datalagringsdirektiv kom alts\u00e5 som et hastedirektiv etter terroraksjonene i London og Madrid, ment for \u00e5 bekjempe terror og alvorlig, organisert kriminalitet.  \n  \nDet er sikkert mange som mener at mobbing skal bekjempes med alle virkemidler, ogs\u00e5 ved hjelp av terrorlovgivning. Jeg er bare rett og slett ikke en av dem. Dessuten lurer jeg p\u00e5 hvor politiet skal hente inn ressursene til \u00e5 etterforske mobbing p\u00e5 nett fra, n\u00e5r de ikke en gang gidder \u00e5 etterforske faktisk anmeldte overgrepssaker.\n\n10:28 a.m.  \n\n 4 kommentarer:           \n\n## onsdag, april 21, 2010\n\n### Er partidemokratiet d\u00f8dt?\n\nP\u00e5 det beryktede landsm\u00f8tet til FrP i 1994, p\u00e5 folkemunne kalt Dolkesj\u00f8, var det satt av tid til en to timer lang debatt om EU. Debatten kom etter at partiet, med partiformannen Carl I. Hagen i spissen, hadde vedtatt at man ikke skulle ta standpunkt til det viktigste politiske sp\u00f8rsm\u00e5let i samfunnsdebatten der og da. Mange fant det s\u00e5 meningsl\u00f8st at de valgte \u00e5 ta seg en tur i bassenget. Selv fulgte jeg debatten p\u00e5 intern-tv fra hotellrommet med romvenninnene og r\u00f8dvin.  \n  \nH\u00f8yre legger opp til debatt om det omstridte datalagringsdirektivet fra EU p\u00e5 sitt landsm\u00f8te om tre uker. Samtidig har partiet satt i gang en partih\u00f8ring, der fristen for innspill tilfeldigvis er satt godt etter landsm\u00f8te. Dermed blir gjennomgangstonen den samme som p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8ter over hele landet gjennom vinteren; dette kan vi for lite om, vi m\u00e5 vente p\u00e5 en bred gjennomgang, hvorfor ta standpunkt n\u00e5?  \n  \nHva er det vi ikke vet enda? Eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te - hva er det tilhengerne i H\u00f8yre vet om konsekvensene av direktivet som vi andre ikke vet?  \n  \nSelv EU mener direktivet ikke virker etter hensikten og derfor har satt i gang en grundig evaluering, der rapporten skal v\u00e6re klar 15. september. Hva vet vi om direktivet, dersom vi gj\u00f8r som H\u00f8yres ledelse og konsekvent ser bort fra det prinsipielle i saken?  \n  \n\\- Vi vet at EU selv mener at direktivet ikke fungerer etter hensikten.  \n  \n\\- Vi vet at kriminelle med letthet omg\u00e5r at deres trafikkdata hentes inn og lagres.  \n  \n\\- Vi vet at norsk politi allerede tydelig bekrefter form\u00e5lsutglidning - terrorlovgivning (som direktivet jo er) skal brukes i alt fra \u00e5 spore potensielle ofre (alts\u00e5 ikke bare ta de kriminelle) for seksuell sjikane og overgrep til turister som har g\u00e5tt seg bort p\u00e5 tur.  \n  \n\\- Vi vet, med hjelp av Politiets Fellesforbund, at at erfaringen til politifolk som arbeider mot organisert kriminalitet er at kommunikasjonskontroll i sv\u00e6rt liten grad gir informasjon om hva som planlegges eller hva som skal skje.  \n  \n\\- Vi vet at Forsvarsdepartementet mener at direktivet utgj\u00f8r en sikkerhetsrisiko og frykter at den massive informasjonen som vil ligge lagret om hele Norges befolkning skal komme p\u00e5 gale hender.  \n  \n\\- Vi vet at av 72 h\u00f8ringsinstanser har 56 av dem sagt nei til direktivet, deriblant Barneombudet.  \n  \n\\- Vi vet ogs\u00e5 at blant annet Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, som ledes av h\u00f8yesterettsdommer Ketil Lund - som ikke er helt ukjent med konsekvensene av overv\u00e5king - skriver (.pdf) at direktivet vil ha dramatiske, og til dels uoverskuelige, konsekvenser for flere av de grunnleggende, demokratiske frihetene til hele befolkningen, og for den liberale rettsstat som samfunnsform.  \n  \n\\- Vi vet at v\u00e5re to fremste jurister p\u00e5 europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, mener at bruken av reservasjonsretten ikke svekker E\u00d8S-avtalen eller v\u00e5rt forhold til EU.  \n  \nLandsm\u00f8tet er H\u00f8yres h\u00f8yeste organ og partiets viktigste forum for debatt og beslutninger. N\u00e5r partiledelsen bevisst legger opp en h\u00f8ring slik at beslutningen ikke tas p\u00e5 landsm\u00f8tet, kan man ikke annet enn tolke det dit at partidemokratiet er manipulert bort og d\u00f8dt.  \n  \nSlik partipisken svinges i denne saken s\u00e5 er det ikke utenkelig at tilhengerne av datalagringsdirektivet kan vinne en votering p\u00e5 landsm\u00f8tet. Men n\u00e5r H\u00f8yre reduserer seg selv til \u00e5 bli en garantist for Arbeiderpartiet i regjering, s\u00e5 burde hele partiet v\u00e6re med i beslutningen. Jeg taper heller et slag \u00e6rlig og redelig enn \u00e5 undergrave partidemokratiet og behandle partiorganisasjonen - der 30 000 mennesker frivillig deltar for \u00e5 jobbe for sine politiske prinsipper og saker - som en gjeng med klakk\u00f8rer for en politikk som kommer ferdig kompromisset fra stortingsgruppen.  \n  \nN\u00e5r H\u00f8yre blir beskyldt for \u00e5 fremst\u00e5 som uklare og utydelige s\u00e5 kan det jo ha med \u00e5 gj\u00f8re at partiet gjerne vedtar gode prinsipper og b\u00e6rekraftig politikk som deretter kokes ut til tynn suppe som ingen vil ha. Dersom partidemokratiet fortsatt har noe betydning burde det legges opp til en bred debatt og avstemning p\u00e5 landsm\u00f8tet. Ellers kan vi trekke i badet\u00f8y alle sammen.  \n  \nVamPus  at \n\n9:14 a.m.  \n\n 12 kommentarer:           \n Labels: datalagringsarkivet, DLD, H\u00f8yre \n## s\u00f8ndag, april 18, 2010\n\n### Super-Hassi fakker tyven\n\nDet var en m\u00f8rk og ikke veldig stormfull natt. DJ Hassi har snurret plate til siste beger er t\u00f8mt p\u00e5 Vu og ruller hjem til sin sovende kj\u00e6reste. Han er tr\u00f8tt, han er sliten. En uke har han bekymret fulgt kj\u00e6resten inn og ut av legevakt og sykehus, samtidig som han etter beste evne har fulgt opp jobben som kommunikasjonsr\u00e5dgiver for et herv\u00e6rende parti p\u00e5 Stortinget. Han gleder seg til \u00e5 sove lenge dagen etter. Han parkerer bilen og skal til \u00e5 pakke sammen da hans sensorer sl\u00e5r alarm.  \n  \nForan inngangsd\u00f8ren st\u00e5r et individ som ser ut til \u00e5 ha suspekte intensjoner. Han smetter inn i oppgangen, men har allerede fanget Hassis oppmerksomhet. Rask som vinden og lydl\u00f8s som en katt p\u00e5 jakt tar Hassi seg inn etter den mistenkte og konfronterer den hettekledde tyven. Et basketak oppst\u00e5r i det den hettekledde fors\u00f8ker \u00e5 ta seg forbi v\u00e5r helt. Og Hassi lar tyven overraskende slippe unna. Eller gj\u00f8r han egentlig det?  \n  \nSelvsagt ikke. Super-Hassi har en plan. Uten \u00e5 n\u00f8le plukker han opp sin iPhone, samtidig som han legger seg etter den intetanende hettekledde. Mens han l\u00f8per taktisk bortover K\u00f8benhavngata, der skyggene er hans venn og hans snartenkthet hans force, dirigerer han politiet i posisjon. Selv om han mister den hettekledde av syne et \u00f8yeblikk, beregner hans kalkulerende hjerne lett ut hvor den hettekledde m\u00e5 befinne seg - mest sannsynlig i ferd med \u00e5 beg\u00e5 nye lovbrudd i erstatning for den tapte muligheten.  \n  \nI nattens mulm og m\u00f8rke tar v\u00e5r helt seg frem til et m\u00f8rkt smug og peker ut gjerningsmannen med politiet p\u00e5 slep. Og der - der i lyset fra en Maglight blir en hettekledd skikkelse synlig, med skyldig skrevet over hele seg. Politiet tar h\u00e5nd om den hettekledde og nok en natt n\u00e6rmer seg slutten for v\u00e5r helt.  \n  \nHassi. Velkledd r\u00e5dgiver p\u00e5 dagtid, cool dj p\u00e5 kveldstid. Men n\u00e5r festen er over og vi andre sover, trer Super-Hassi frem fra skyggene. P\u00e5 arbeid d\u00f8gnet rundt. For deg. Og meg.  \n  \nKj\u00e6resten min.\n\n Labels: Super-Hassi \n\n## fredag, april 16, 2010\n\n### Propp i systemet\n\nRiktignok hadde VamPus planlagt \u00e5 komme seg ut av kj\u00e6restedvalen foran tv'en med potetgull, og begynne et nytt og bedre liv, men en sunnere hverdag kom litt br\u00e5ere p\u00e5 enn ventet da diagnosen blodpropp var et faktum. Fra \u00e5 oppdage en rose av bl\u00e5 \u00e5rer som plutselig kom til syne over venstre bryst, til forst\u00f8rrede blod\u00e5rer og hoven venstre arm, ble det f\u00f8rst Legevakten, s\u00e5 umiddelbar mottakelse p\u00e5 Lovisenberg, f\u00f8r innleggelse p\u00e5 Aker Sykehus.  \n  \nVeien fra en rappkjefta VamPus til en skremt VamPyse er fryktelig kort n\u00e5r man koser seg med en flaske vin eller tre i v\u00e5rsolen den ene dagen, og er koblet til tre maskiner og intraven\u00f8st den neste. Man skulle jo tro at etter de syv f\u00f8rste stikkene p\u00e5 mandag at man fredag var kurert for spr\u00f8yteskrekk, men nei. Ikke i det hele tatt. Synet p\u00e5 et nytt og bedre liv derimot - definitivt\\!  \n  \nSelv om skattelette hadde v\u00e6rt \u00e5 foretrekke, har jeg n\u00e5 i hvert fall f\u00e5tt igjen noe av skattepengene mine intraven\u00f8st. Og oppf\u00f8lgingen har v\u00e6rt fabelaktig - fra legen som tok meg p\u00e5 alvor p\u00e5 Legevakten, til innleggelsen p\u00e5 Lovisenberg og tre dager p\u00e5 Aker Sykehus. Dessverre viste det seg at behandlingen, kateter inn i armen og heftlig medisinsk \"plumbo\" i h\u00e5p om \u00e5 \u00e5pne \u00e5ren, ikke var helt vellykket. Operasjon er en mulighet, men to spr\u00f8yter daglig en liten stund og deretter blodfortynnende i et halvt \u00e5r, skal gjennomf\u00f8res uansett.  \n  \nDet er ikke en opplevelse jeg unner noen - men allikevel interessant \u00e5 plutselig befinne seg i en posisjon hvor man er helt avhengig av andre mennesker for \u00e5 gj\u00f8re de mest basale ting. \u00c5 stifte bekjentskap med dostol er n\u00e5 en ting, men at noen m\u00e5 st\u00e5 \u00e5 holde armen din n\u00e5r du tisser og t\u00f8rker er noe helt annet. F\u00f8lelsen av hjelpesl\u00f8shet er litt ydmykende og veldig l\u00e6rerik. Spesielt for en som meg, som stort sett spontant avviser tilbud om hjelp i de fleste tilfeller for \u00e5 klare meg selv. \u00c5 v\u00e6re avhengig av noen andre er den verst tenkelige tanke, men f\u00f8r eller siden kan det skje. For \u00e5 si det s\u00e5nn - jeg gruer meg til \u00e5 bli gammel, hvis jeg blir det - og lover \u00e5 bes\u00f8ke mormor oftere.  \n  \n\"Vi er her for deg\", har v\u00e6rt omkvedet fra b\u00e5de leger og pleiere n\u00e5r jeg har gitt uttrykk for smerte eller redsel og t\u00e5rene har trillet. Det har ikke manglet p\u00e5 verken omtanke eller forst\u00e5else. Men jeg har tenkt litt p\u00e5 medienes fremstilling av problemene i norsk helsevesen. Jeg tviler sterkt p\u00e5 at min opplevelse er unik. Men n\u00e5r mediene leter etter m\u00e5ter \u00e5 skrive om helsevesenet p\u00e5, s\u00e5 leter de ogs\u00e5 etter caser. De er heller ikke vanskelige \u00e5 finne. Det gj\u00f8res feil hver dag og det finnes pasienter som ikke f\u00e5r den oppf\u00f8lgingen de trenger. \u00c5 finne et case - en pasient eller p\u00e5r\u00f8rende som kan rase p\u00e5 forsiden av tabloidene - er ikke vanskelig. Men den typen caseorientert journalistikk er snever og ber\u00f8rer sjeldent hovedproblemene. \u00c5 finne en politiker som vil hive mer penger inn i sektoren som l\u00f8sning p\u00e5 alt er heller ikke vanskelig - selv etter at FrPs John Alvheim gikk bort.  \n  \nM\u00e5 v\u00e5re engler i hvitt forvente sin fortjente l\u00f8nn i himmelen s\u00e5 lenge de insisterer p\u00e5 sentrale l\u00f8nnsforhandlinger og kun har det offentlige som mulig arbeidsgiver? Ville debatten om lokalsykehus v\u00e6rt annerledes om ikke alt fra organisering av forsvaret til landbruk og helsetjenester var basert p\u00e5 en distriktspolitikk som opprettholder en unaturlig bosetting i stedet for b\u00e6rekraftige regioner der arbeid og utvikling ikke m\u00e5tte subsidieres tungt fra staten? Hvorfor kan ikke private levere flere helsetjenester? Dersom butikkene kan tjene penger p\u00e5 mat, s\u00e5 kan det da umulig v\u00e6re umoralsk \u00e5 tjene penger p\u00e5 helse? Er det noen som skj\u00f8nner hvordan helse-Norge faktisk er orientert eller resignerer vi til \u00e5 sukke oppgitt hver gang VG sl\u00e5r opp en sak som nok en gang viser alvorlig systemfeil, men blidgj\u00f8res av at en politiker griper inn og gir akkurat den pasienten det gjelder det vedkommende har krav p\u00e5?  \n  \nI motsetning til hos meg, er det neppe bare en propp i systemet. Det er flere ting som er \u00e5rsaken til helsek\u00f8er, d\u00f8dsfall, pasienter p\u00e5 gangen og d\u00e5rlige(re) l\u00f8nninger hos offentlig helsepersonale. Det er s\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l at det er umulig \u00e5 gi ett svar. Jeg har det i hvert fall ikke.  \n  \nInntil videre er jeg bare glad for at jeg skal hjem til min fantastiske kj\u00e6reste som har vist seg som en ekte helt de siste dagene. Og at jeg skal slippe dostolen, men kunne g\u00e5 p\u00e5 et toalett og lukke d\u00f8ra. De sm\u00e5 gleder i hverdagen...  \n  \n\n\n3:12 p.m.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10b48d49-30c3-4469-b420-bf1bfe881af7"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/langrenn/nyhetsarkiv/2016/9/om-behandling-av-luftveiene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:19Z", "text": "# Om behandling av luftveier\n\nLandslagslege Fredrik Bendiksen forteller p\u00e5 NRK om behandling av luftveier. Se ogs\u00e5 kronikk i Aftenposten fra Olympiatoppen 27. september.\n\n  \n\n**Orientering fra landslagslege Fredrik Bendiksen:**\n\nL\u00f8perne p\u00e5 landslagene helsescreenes \u00a0\u00e5rlig, og en del av denne rutinen er luftveistesting hos lungelege.\n\nFra spesialist i lungemedisin f\u00e5r landslagslegene, ansvarlige for sine respektive landslag, tilbakemelding om testresultater og eventuelle behov for medisinering. Anbefalingene fra spesialist i lungemedisin danner grunnlaget for medisineringen av ut\u00f8vere med \u00abobstruktiv lungesykdom\u00bb - et samleutrykk for mange sykdommer som anstrengelses utl\u00f8st astma, allergisk astma, kroniske bronkitter og andre nedre luftveisinfeksjoner.\n\nNormalt friske ut\u00f8vere kan i l\u00f8pet av en sesong p\u00e5dra seg luftveissykdom, ofte etter en \u00f8vre luftveisinfeksjonsepisode, som etter individuell medisinsk vurdering trenger medikamentell behandling. Da er det landslagslegens medisinske vurdering som ligger til grunn for behandlingen.\n\nDisse rutinene er innarbeidet og kjent for helseteamet og lederne/trenerne. Ut\u00f8vere skal vurderes av lege f\u00f8r medikamentell behandling igangsettes. I fall det er et enkelttilfelle hvor rutinene ikke er fulgt er det uomgjengelig viktig \u00e5 f\u00e5 korrigert dette.\n\nVi har tatt initiativ til og arbeider med programmet til et medisinsk seminar om behandling av luftveislidelser hos langrennsl\u00f8pere. Dette vil finne sted i l\u00f8pet av oktober. Vi kommer selvsagt til \u00e5 invitere til bred internasjonal deltagelse p\u00e5 dette fagseminaret.\n\nVi im\u00f8teser ogs\u00e5 den varslede eksterne granskingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fc64a76-435e-44db-850c-a7e323be0e0c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Prover-ut-ordning-med-a-gi-ordforere-sparken-117655b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:09Z", "text": "# Pr\u00f8ver ut ordning med \u00e5 gi ordf\u00f8rere sparken\n\nNeste h\u00f8st kan en ordning med \u00abmistillitsforslag\u00bb og \u00abkabinettssp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb i kommunepolitikken bli pr\u00f8vd ut i 50 kommuner.\n\nNTB\n\n 21. aug. 2006 06:54 \n\nVed kommune\u2014 og fylkestingsvalget neste \u00e5r vil det for tredje gang p\u00e5 rad bli gjort fors\u00f8k med direktevalg av ordf\u00f8rer. M\u00e5let med ordningen har v\u00e6rt \u00e5 gi \u00f8kt valgdeltakelse. Det har ikke skjedd, men 50 kommuner skal likevel inviteres til \u00e5 pr\u00f8ve ut ordningen videre, skriver Aftenposten.\n\nOrdningen inneb\u00e6rer at man kan f\u00e5 en ordf\u00f8rer som ikke har flertall bak seg.\n\n\u2014 Det sier seg selv at direktevalg kan f\u00f8re til en vanskelig politisk situasjon og problemer for ordf\u00f8reren dersom han ikke har et flertall i ryggen, sier statssekret\u00e6r Dag Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet.\n\nEn ordning med utvidet myndighet vil bli fors\u00f8kt. Dette inneb\u00e6rer at man innf\u00f8rer en variant av mistillitsforslag og kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l, slik at en ordf\u00f8rer i mindretall kan g\u00e5 av selv, eller bli presset til avskjed.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b6bf18a-9b4e-46dd-b2ba-44eea49166ce"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/De-dodes-mobiler-blir-besvart-i-Ost-Ukraina-83751b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:53:26Z", "text": "# De d\u00f8des mobiler blir besvart i \u00d8st-Ukraina\n\nNtb\n\nOppdatert: 24.jul.2014 09:45\n\nPublisert: 24.jul.2014 05:41\n\nS\u00f8rgende p\u00e5r\u00f8rende til ofrene for nedskytingen av MH17 i Ukraina forteller at oppringninger til de avd\u00f8des mobiltelefoner i noen tilfeller blir besvart av fremmede.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlere \u00f8yenvitner i omr\u00e5det der flyet styrtet, har fortalt om respektl\u00f8s omgang med likene til de 298 passasjerene. Blant annet skal det v\u00e6rt stj\u00e5let kredittkort, mobiler og andre personlige eiendeler, og bagasje skal ha v\u00e6rt rotet gjennom.\n\nSlektninger i Nederland som har ringt til telefonene, er blitt sjokkert over \u00e5 h\u00f8re det de sier er \u00f8steuropeisk-klingende stemmer i den andre enden, noe som synes \u00e5 bekrefte mistanken om plyndring, skriver avisa De Telegraaf.\n\nVrakdeler er spredt over et omr\u00e5de p\u00e5 50 kvadratkilometer, som ikke er blitt sperret ordentlig av, og som internasjonale granskere ikke fikk tilgang til p\u00e5 minst fire dager. Enhver med akkreditering fra separatistene i Donetsk kan f\u00e5 adgang.\n\nSydney Morning Herald skriver at det er en bemerkelsesverdig mangel p\u00e5 mobiltelefoner, smykker og lommeb\u00f8ker p\u00e5 stedet.\n\nTidligere denne uka dukket det opp et bilde som viser et medlem av de pro-russiske militsene som roter gjennom et offers eiendeler og putter en ring i en veske.\n\nTelefonselskaper i Nederland har lukket noen av ofrenes mobilabonnementer og dermed fraveket det normale kravet om en offisiell d\u00f8dsattest.\n\n**Australsk politi bist\u00e5r**\n\nI en pressekonferanse i dag opplyste Australias statsminister Tony Abbott at landet kommer til \u00e5 sende politifolk til Ukraina for \u00e5 bist\u00e5 etterforskningen av flystyrten.\n\n\n\nEnkelte p\u00e5r\u00f8rende sier at telefonene til ofre blir besvart.\n\nMaxim Zmeyev\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdd5eadb-09f7-4d6f-a701-9ec40e726000"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/NSB---en-service-etat-29730b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:11Z", "text": "# NSB \\\u2013 en service-etat\n\nUlykker og uhell som rammer Norges Statsbaner f\u00e5r lett kritiske oppslag. Desto st\u00f8rre grunn til \u00e5 l\u00f8fte frem positive opplevelser. Etter helgefeiring i Sverige skulle undertegnede ta toget Stockholm\u2013Oslo og fly siste etappe til Bergen.\n\n 20. jan. 2001 17:14 \n\nSn\u00f8fall i desember og januar burde ikke v\u00e6re en overraskelse for noen her i Norden \u2013 unntatt kanskje for Statens J\u00e4rnv\u00e4gar (SJ). \u00c5rsaken til tre timer forsinkelse fikk vi som passasjerer mangelfull informasjon om.\n\nSittende i en fullsatt, delvis m\u00f8rklagt og mangelfullt oppvarmet vogn uten annen ventilasjon enn \u00e5pne vinduer, i tillegg toaletter som ikke fungerte, var det en lettelse \u00e5 rulle inn p\u00e5 Oslo Sentralstasjon ved midnatt. Alle korresponderende forbindelser hadde g\u00e5tt \u00bf\n\nUnder reisens gang \u2013 og her kommer NSB inn i bildet \u2013 hadde togets norske kondukt\u00f8r i samarbeid med personal i Oslo organisert transport eller overnatting for oss som skulle videre. L\u00f8sningene for andre passasjerer skal ikke kommenteres her, men en tog-taxi fraktet oss reisende til Bergen p\u00e5 en effektiv m\u00e5te til H\u00f8nefoss og ventende nattog med vennlig togpersonale. Uten ekstra tillegg for meg som bare hadde flybillett og etter en behagelig s\u00f8vn, rullet toget inn p\u00e5 Bergen stasjon helt i rute\\!\n\nEn stor takk til NSBs tjenestegj\u00f8rende personal\\! Sjefene er kanskje et kapittel for seg \u00bf\n\nSONJA KRISTING,BERGEN\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "92e44313-5055-4e7d-89c8-4699b1568ff8"}
+{"url": "http://magic.no/spaa/omtale?oid=4647", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00261-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:46:22Z", "text": "# Ring *Hai Lee Yang* idag\\!\n\n\nHai Lee Yang  \n  \n6.06 p\u00e5 2 tilbakemeldinger\nHelt ifra jeg var liten har jeg hatt stor interesse for kinesisk sp\u00e5domskunst, og dette ligger i genene i flere generasjoner bakover. Det f\u00f8rste jeg begynte med, var \u00e5 lese menneskers ansikt og kroppsspr\u00e5k. Dette ble jeg dyktig p\u00e5, og leser ansikter som en \u00e5pen bok. I tillegg er jeg dyktig p\u00e5 kinesisk astrologi, I-Ching, Feng Shui, h\u00e5ndlesing og h\u00e5ndskrift.  \n  \nEtterhvert har jeg jobbet nesten over alt p\u00e5 denne jord, og jeg har l\u00e6rt meg \u00e5 sp\u00e5 p\u00e5 7 forskjellige spr\u00e5k. S\u00e5 med \u00e5revis erfaring som profesjonell astrolog og personlig r\u00e5dgiver, har jeg opparbeidet meg en stor kundekrets verden over.  \n  \nJeg er utdannet markeds\u00f8konom, skipsingeni\u00f8r og har doktorgrad i filosofi. Men hovedbeskjeftigelsen har jeg n\u00e5 viet til astrologi og sp\u00e5domskunst, og det har ogs\u00e5 blitt en del bokutgivelser med \u00e5rene.  \n  \nHar mange treffsikre sp\u00e5dommer \u00e5 vise til, og blir ofte kontaktet av en rekke tidsskrifter og aviser.\n\nHenning Hai Lee Yang\n\nI Magasinet kan du lese et lengre Portrett-intervju med Hai Lee Yang\n\n## Hai Lee Yang tilbakemeldinger\n\n### Marie Lie\u00a0\u00a0\n\nHei Henning :) Jeg vil takke utrolig mye for den h\u00e5ndanalysen jeg fikk fra deg\\! Mye svar inni den. Du er en person jeg ser opp til - Mvh: Marie Lie\n\n\n\n### Lisa\u00a0\u00a0\n\nHei Henning\\! :) Takker for en fin lesning, under alternativmessen p\u00e5 Verdal. Var virkelig imponert over hvor n\u00f8yaktig du beskrev meg og mine tiligere \u00e5r, og hva jeg interesserer meg for. Er selv flink \u00e5 lese mennesker. Med vennlig hilsen Lisa Jenssen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbeb2296-b595-4b9c-8a36-b01632aeeeeb"}
+{"url": "http://oppskrift.klikk.no/jegersm%C3%B8rbr%C3%B8d/2227/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:28Z", "text": "# Jegersm\u00f8rbr\u00f8d\n\n\nH\u00f8yde (px):  Bredde (px): \n\nMinimum bredde m\u00e5 v\u00e6re 400 px\n\nIngredienser\n\n4 porsjoner\n\n400\u00a0g grovkvernet kj\u00f8tt eller kj\u00f8tt i tynne strimler, f.eks. rein, elg, r\u00e5dyr\n\n2\u00a0stk l\u00f8k\n\n8\u00a0stk potet, kokt\n\n3\u00a0ss finhakkede urter\n\n0,5\u00a0ts salt\n\n0,25\u00a0ts pepper\n\n\u00a0 rikelig med skogs sopp\n\n\u00a0 sm\u00f8r\n\n\u00a0 salt\n\n\u00a0 pepper\n\n\u00a0 tytteb\u00e6r\n\n\u00a0 br\u00f8d, grovt\n\nSlik gj\u00f8r du det:\n\nFres viltkj\u00f8ttet og finhakket l\u00f8k i sm\u00f8r i varm panne. Tilsett poteter i terninger. Stek et par min. Smak til med salt, pepper og krydderurter. Rens og stek soppen i sm\u00f8r. Smak til med tytteb\u00e6r, salt og pepper. Server p\u00e5 grovt br\u00f8d. Ekstra mettende server speilegg p\u00e5 toppen.\n\n\n\nOppskrift: Wenche Andersen\n\nVurdering  ( stemme)\n\n / 5\n\nV\u00e6r med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re oppskriftene v\u00e5re enda bedre\\! Kom med dine tips og ideer til forbedring her. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor.\n\n# Ostekake med sitron\n\nDeilig ostekake med sitron og b\u00e6r.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93e444ea-39da-41b1-a2ee-1a81400eeac8"}
+{"url": "http://l0ve.blogg.no/1482097966_one_of_those.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:35Z", "text": "## ONE OF THESE DAYS\n\nHei fininger, h\u013aper alt er bra med dere\u00a0\u2665 I dag er det one of these dayssss hvor alt er kjipt, s\u013a i skrivende stund irriterer jeg naboene enda mer med et sprengh\u0159yt volum av Beyonc\u00e9 og John Mayer. I ain't sorry. I g\u013ar var det julebord med jentene noe som var veldig koselig f\u0159r det ble videre ut p\u013a byen. Var en kjempegod id\u00e9 \u013a dra p\u013a nachpiel til klokken 5 helt til vekkerklokka ringte f\u0159r jobb idag. Oh well\\!\u00a0\n\n  \n*my baby*  \n\u00a0\n\nN\u0139 gidder jeg ikke mer av denne kjipe dagen hvertfall, og n\u013ar hverken goodshitmusic eller melkesjokolade hjelper tar jeg kvelden haha. S\u013a h\u013aper vi at vi v\u013akner med 90% mindre tanker og f\u0159lelser i morgen eller hur?? Dere har jo \u0159nsket at jeg skal dele n\u013ar jeg har crappye dager ogs\u013a, so here you go. Makan til drittdag , uten grunn seff,\u00a0hvor alt er b\u013ade trist og irriterende. F\u0159lte jeg kontrollerte drittdagen min ganske bra helt til jeg mistet den ildfaste formen min med nachos rett i kj\u0159kkengulvet; der traff lillemor veggen ass.\u00a0I morgen starter vi clean - jeg skal spille inn et par videoblogger og jobbe med bloggen de neste dagene ettersom jeg har friii\u00a0\u2665\u00a0**H\u013aper dere har en \\_j\u0107vlig mye bedre dag enn meg og sikkert resten av landet, ogs\u013a snakkes vi i morgen\u00a0\u2665\u00a0***Nytt design er snart live*\n\n\u00a0\n\n  - 18.12.2016 kl.23:33\n### 10 kommentarer\n\n\n\n#### Ida\n\n18.12.2016 kl.23:42\n\nH\u013aper du f\u013ar en fin dag i morgen\\!\n\n#### Mila\n\n19.12.2016 kl.00:27\n\nAnd what do you work as? Could never catch if you said and started translating your blogs only recently xx  \n  \n\n\n#### Stine\n\n19.12.2016 kl.01:09\n\nH\u013aper du f\u013ar en bedre dag i morgen \\<3\n\n\n\n#### CamillaMH\n\n19.12.2016 kl.01:22\n\nS\u013a koselige bilder\n\n\n\n#### Kimy\n\n19.12.2016 kl.11:17\n\nHva med digg takeaway? :) Om man er deprimert spiser jeg takeway som pizza og annet digg, husker at du postet bilder av essoburger og pommes frites s\u013a kanskje det vil kurere depresjonen? Og Pepsi Max hehe :) I tillegg favorittseriene og en god natts s\u0159vn\\!\n\n\n\n#### Kimy\n\n19.12.2016 kl.11:19\n\nOg i tillegg lese inspirerende quotes p\u013a instagram :D\n\n\n\n#### Vincenzo Stella\n\n19.12.2016 kl.15:35\n\nHello dear Erika, I hope, when you read this comment, your mood is back to being as always bubbly and you again become tireless and full of enthusiasm. When these moments happen remember that there are many friends, including myself, who are happy to also share these unpleasant feelings to help you overcome and to smile again.  \n  \nWhen you want, remember that I am here ... soon Princess \ud83d\ude1a\n\n\n\n#### hanne\n\n19.12.2016 kl.18:11\n\njeg har en s\u013ann dag i dag. drittsur og lei p\u013a skolen, og etter jeg kom hjem har jeg baaare ligget i senga, spist sjokolade, drukket pepsi max og h\u0159rt p\u013a deppemusikk:)))) og det er helt greit\\!\\! bare ikke hver dag da heheh. h\u013aper du har hatt en bedre dag i dag hvertfall, s\u0159ta\n\n\n\n#### Helene\n\n19.12.2016 kl.22:17\n\nhahahha du e herlig :D\n\n\n\n#### Ben Dover\n\n21.12.2016 kl.16:15\n\nLillemor...:-D little mother yeah? You a big girl now. Ready for big things, big pleasures ;-) stop whinin and jappin over little things coz u is blessed gurl. U got every reason to smile\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae30381b-b2b0-4a6f-81dc-6ae7c699d379"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/skjonnhet/article485578.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:01Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n\n\nBoken Om forlatelse er filmatisert med Kira Knightly i hovedrollen. \u00a9 Filmweb\n\nLone Helle,\n\nPublisert 27.7.09\n\n\n\n \n\nIan McEwan: Om forlatelse \u00a9 Gyldendal\n\n**Ian McEwan: Om forlatelse**\n\nFin film, men som vanlig er boka bedre. Historien handler om barndomsvennene Cecilia og Robbie, som f\u00e5r sin gryende forelskelse forstyrret av den litt for livlige fantasien til Cecilias lilles\u00f8ster, Briony. Med engelsk overklasseliv og andre verdenskrig som bakteppe, er dette b\u00e5de romantisk og spennende - for ikke \u00e5 snakke om ubehagelig, trist og tankevekkende. Jeg var oppslukt fra f\u00f8rste side. En bok som gjorde sterkt inntrykk, samtidig som den var veldig underholdende.\n\nHilsen Ingvild T. Eilertsen, redigerer\n\n\n\n \nKari Hesthamar: So long, Marianne \u00a9 Spartacus\n\n**Kari Hesthamar: So long, Marianne - ei kj\u00e6rleikshistorie**\n\nEn annerledes kj\u00e6rlighetshistorie om 22 \u00e5r gamle Marianne Ihlen og hennes forhold til forfatter Aksel Jensen og sanger/poet Leonard Cohen. Det er umulig \u00e5 ikke bli fascinert av det utsvevende bohemlivet som utspiller seg i kunstnerkretser p\u00e5 den greske \u00f8ya Hydra. Boka inneholder ogs\u00e5 tidligere upubliserte dikt av Leonard Cohen, som gj\u00f8r det hele enda mer spennende. Perfekt strandlesning\\!\n\nHilsen Vibeke Stiansen, moteansvarlig\n\n\n\n \n**Norman Mailer: Kampen**\n\nJournalist og forfatter Norman Mailer skildrer \u00e5rhundrets boksekamp i 1974, der den f\u00e5m\u00e6lte patrioten George Foreman skal forsvare verdensmestertittelen mot \u00abLeppa fra Bronx\u00bb, Muhammad Ali. Dokumentaren regnes for \u00e5 v\u00e6re et n\u00f8kkelverk innen new journalism, eller simpelthen en av verdens beste b\u00f8ker. En bok det lukter mannesvette av - p\u00e5 den gode m\u00e5ten.\n\nHilsen Line Midtsj\u00f8, journalist\n\n\n\n \n\nCarl Hiaasen: Nakenbad \u00a9 Kagge forlag\n\n**Carl Hiaasen: Nakenbad**\n\nFinansmannen Chaz driver dirty business, og er i ferd med \u00e5 bli avsl\u00f8rt av sin kone. Dermed hiver han henne over bord fra et cruiseskip. Hun flyter i land p\u00e5 en \u00f8y, og bruker n\u00e5 all sin tid p\u00e5 \u00e5 hevne seg. En lettlest, absurd og fantastisk underholdende krim som passer perfekt p\u00e5 stranda i sommer.\n\nHilsen Madeleine Dahl, journalist\n\n\n\n \nAnna Gavalda: Saman er ein mindre aleine \u00a9 Samlaget\n\n**Anna Gavalda: Saman er ein mindre aleine**\n\nBoken handler om kj\u00e6rlighet til mennesker og mat, og om vennskapet mellom de pussige karakterene Camille, Philibert, Franck og Paulette. Jeg \u00f8nsket at boka aldri skulle ta slutt. Alt er bra: spr\u00e5ket, karakterene og den parisiske atmosf\u00e6ren. God forn\u00f8yelse\\!\n\nHilsen Cathrine B. Jensen, journalist\n\n\n\n \nJane Austen: Stolthet og fordom \u00a9 Aschehoug\n\n**Jane Austen: Stolthet og Fordom**\n\nDenne historien slutter aldri \u00e5 underholde meg. Det er alltid like spennende om kloke, s\u00f8te Elizabeth med den g\u00e6rne familien f\u00e5r rike og kjekke Mr. Darcy til slutt. Har du Colin Firth fra BBCs 1995-innspilling i bakhodet, blir boka enda bedre.\n\nHilsen Mari Parelius Wammer, journalist\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "421b8d3a-f3f0-4e82-bd1d-beb4d1eb6cee"}
+{"url": "https://www.siste.no/vinteridrett/stein-odela-for-svindal/s/1-103-5965366", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:26Z", "text": "# Stein \u00f8dela for Svindal\n\n Publisert: 10. mars 2012, kl. 14:11   Sist oppdatert: 10. mars 2012, kl. 14:13 \n\nAksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud kj\u00f8rte seg noe opp i annenomgangen, men hadde ikke mulighet mot Ted Ligety.\n\n\n\nTed Ligety fra USA tok \u00e5rets klareste seier i storslal\u00e5m l\u00f8rdag. Amerikaneren ledet med hele 1,22 sekunder ned til italienske Massimiliano Blardone fra Italia etter \u00e9n omgang. Ligety kj\u00f8rte nesten like overbevisende i annenomgangen og vant til slutt med 1,61 sekunders margin til franske Alexis Pinturault. Marcel Hirscher fra \u00d8sterrike ble nummer tre.\n\nAksel Lund Svindal ble beste nordmann p\u00e5 8.-plass. Kjeller-alpinisten \u00f8dela en ski i f\u00f8rste omgang og mistet noe ekstra tid p\u00e5 grunn av det. I finaleomgangen kom Svindal bedre i gang, men tapte en del tid mot slutten av l\u00f8ypa. Han klatret likevel tre plasser fra 11.-plassen etter f\u00f8rste tur ned storslal\u00e5ml\u00f8ypa.\n\n## Kj\u00f8rte p\u00e5 stein\n\n\u2013 Jeg kj\u00f8rte p\u00e5 en stein og \u00f8dela en ski i f\u00f8rste omgang. Det er ikke hele forklaringen p\u00e5 at jeg ikke hang helt med, men i hvert fall noe av den. I annenomgangen kom jeg fint i gang p\u00e5 toppen, men jeg mistet en del tid i det siste henget, sa Svindal til NTB.\n\nHan syntes forholdene var gode i Slovenia, og mente uhellet i f\u00f8rste omgang ikke kunne skyldes p\u00e5 l\u00f8ypa.\n\n\u2013 Det var helt fine forhold. F\u00f8rst trodde jeg bare at jeg m\u00e5tte v\u00e6re mer n\u00f8ye med kj\u00f8ringen, men s\u00e5 viste det seg at den ene skien var \u00f8delagt.\n\nKjetil Jansrud, som tok sin f\u00f8rste verdenscupseier sist helg, har hatt mye tr\u00f8bbel med ryggen de siste ukene. Ryggskaden har vist seg \u00e5 v\u00e6re vanskeligere \u00e5 holde i sjakk i de tekniske \u00f8velsene enn i super-G og utfor. Jansrud endte p\u00e5 delt 12.-plass etter \u00e5 ha ligget som nummer 14 etter \u00e9n omgang.\n\n## \u2013 T\u00f8ffere for ryggen\n\n\u2013 Jeg er absolutt ikke forn\u00f8yd med dette. Det g\u00e5r bedre for meg i fartsdisiplinene og jeg innser at det er t\u00f8ffere for ryggen \u00e5 kj\u00f8re storslal\u00e5m, sa Jansrud til NTB.\n\nJansrud virket noe reservert p\u00e5 toppen i begge omgangene. Til slutt var gudbrandsd\u00f8len 3,40 sekunder bak Ligety.\n\n\u2013 Jeg kj\u00f8rte bra i noen partier og skal ikke sl\u00e5 fast om det var ryggen eller teknikken som f\u00f8rte til at jeg ikke gjorde det bedre. Men jeg m\u00e5 nok innse at det vil fungere best i fartsdisiplinene resten av sesongen. S\u00e5 f\u00e5r vi se hva vi f\u00e5r gjort med skaden etter sesongslutt, tilf\u00f8yde Jansrud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37eb527b-09b6-419a-910d-edb9d339605a"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/486380", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:41:17Z", "text": "29  \n# Sleeping Mer Vakkert\n\n\n\n Det synes at mens babytepper er testamentert til nye moms i overflod, er dyner og sm\u00e5barn puter oversett.Blinke \u00f8ynene og barnet er n\u00e5 en gutt som har kalde f\u00f8tter stikker ut fra under at babyteppe.\n\nDet er n\u00e5r du sl\u00e5r til Jesseca Bellemare, mamma / designer extraordinaire bak Quilt Baby.Hennes lette dyne og teppe sett har moderne bomullsstoff som reverserer til kontrast utskrifter eller bare n\u00f8ytrale faste stoffer.S\u00e5 n\u00e5r en v\u00e5t flekk av ukjent opprinnelse vises p\u00e5 den ene siden, bare snu det.Eh, hvem vet.\n\nSom mor til to gutter, Jessica vet \u00e5 gj\u00f8re hennes design myk, slitesterk, vaskbar.P\u00e5 bare $ 75 for settet gj\u00f8r det en super ny mamma gave.Selv om den nye mamma vet det ikke enn\u00e5.- *Liz*\n\n*Jesseca gj\u00f8r alle slags andre kule ting ogs\u00e5 - som smekker.F\u00e5 en av ditt valg gratis med rekkef\u00f8lgen $ 25 eller mer gjennom 1/28.Bare nevne din favoritt (og CMP) i notatene delen p\u00e5 kassa.*\n\n***Gratulerer til heldige vinneren Laura M\\!**  \n*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53c6562c-36e1-490f-9bc8-5a67cba6e98b"}
+{"url": "http://docplayer.me/2814716-Sagflisa-avis-for-loge-92-romerike.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:39Z", "text": "2 Vennskap Kj\u00e6rlighet - Sannhet \u00c5 utbre vennskapets kj\u00e6rlighetens og sannhetens grunnprinsipper blant menneskene, \u00e5 undervise dem i kj\u00e6rlighet til Gud og deres neste,og l\u00e6re dem at ord ikke er nok, men at disse l\u00e6rdommer m\u00e5 omsettes i handling for at hver enkelt etter evne kan bidra til menneskenes forbedring og fullkommengj\u00f8relse er Odd Fellow ordens form\u00e5l.\n\n\n\n3 OVERMESTERS SPALTE Kj\u00e6re alle br\u00f8dre \u00c5ret 2011 er i ferd med \u00e5 ebbe ut. Vi er snart inne i et nytt \u00e5r. Et \u00e5r som for oss alle innholder en rekke ubeskrevne blad. For loge Romerike har 2011 v\u00e6rt et godt \u00e5r. Vi har f\u00e5tt mange nye, motiverte br\u00f8dre og vi har en solid kjerne med br\u00f8dre som m\u00f8ter jevnlig p\u00e5 m\u00f8tene. Vi har greid \u00e5 f\u00e5 til en god stemning og f\u00f8lelse av samhold p\u00e5 m\u00f8tene v\u00e5re. Vi m\u00e5 aldri glemme at vi er logebr\u00f8dre og at vi som s\u00e5dan er vi like. Vi er alle i logen fordi vi tror p\u00e5 logens budskap om vennskap, kj\u00e6rlighet og sannhet. Det er gjennom samhold og gjensidig st\u00f8tte og respekt vi n\u00e6rmer oss disse idealene. For noen av v\u00e5re br\u00f8dre har \u00e5ret 2011 medf\u00f8rt sykdom og tap. V\u00e5re tanker g\u00e5r spesielt til dem n\u00e5 ved \u00e5rsskiftet. \u00c5ret 2012 vil by p\u00e5 nye utfordringer. Vi m\u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 gj\u00f8re innholdet i m\u00f8tene v\u00e5re stadig bedre. Det gjelder b\u00e5de m\u00f8tet i logesalen og etterm\u00f8tet. Vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 realisert en ombygging av senen i logesalen med blant annet et nytt seneteppe og oppgradering av musikkanlegget. En s\u00e6rlig viktig oppgave for oss blir \u00e5 st\u00f8tte opp om den nye logen som vil bli etablert p\u00e5 Str\u00f8mmen til v\u00e5ren. Odd Fellow familien er stadig i vekst. Jeg vil takke dere alle for all den st\u00f8tte og hjelp jeg f\u00e5tt i arbeidet som Overmester. St\u00f8tten fra br\u00f8drene gj\u00f8r at jeg trives i mitt arbeid og uten den ville jeg ikke greid dette. Det er samholdet br\u00f8drene i mellom og evnen til \u00e5 l\u00f8fte i flokk, som avgj\u00f8r om logen f\u00e5r framgang eller ikke. Jeg \u00f8nsker dere alle med familier en riktig god jul og et godt nytt \u00e5r. Med broderlig hilsen i V.K. og S. Sjur Bakken OM\n\n\n\n4 SEKRET\u00c6RENS SPALTE Fra v\u00e5r loges sekret\u00e6r har vi f\u00e5tt f\u00f8lgende info: Den 27 september 2011 ble f\u00f8lgende innviet i Loge 92 Romerike: \u00d8istein Kristian Woll,Tor Amundsen,Stig Nyg\u00e5rd,H\u00e5vard Slattum,\u00d8istein R\u00f8berg Den 11 oktober 2011 fikk bror Erik B\u00f8rresen tildelt sin 25 \u00e5rs veteranjuvel. Den 16 november 2011 ble 4 br\u00f8dre opph\u00f8yet til Den Kongelige Purpur Grad, Patriarkene: Odd Inge Hansen,Arne Rundtom,Arne Petter Lund, Bj\u00f8rn Tiberg Pettersen Fra venstre:\u00f8istein Kr. Woll har arbeidet i skadeforsikring og med erstatningsoppgj\u00f8r, n\u00e5 spiller han golf, sykler lange turer og g\u00e5r p\u00e5 ski. Tor Amundsen er selvstendig n\u00e6ringsdrivende ivrig freelance fotograf og bruker mye tid p\u00e5 sykling og skil\u00f8ping. Stig Nyg\u00e5rd er prosjektleder i databransjen er ellers engasjert i fotball og jakt, men innser at huset krever sitt. Haavard Slattum jobber innenfor grafisk design omr\u00e5de. I fritiden er han ivrig med fysisk trening til fjells og ved sj\u00f8en. \u00d8istein R\u00f8berg flyteknikker og basesjef har lagt sporten p\u00e5 hylla og har n\u00e5 full fokus p\u00e5 hus og hytte. Den 30 november 2011 ble 3 br\u00f8dre innviet i v\u00e5r loge og skal v\u00e6re med i Str\u00f8mmen Broderforening: Tom Sand\u00f8, Rene Normann Skistad, Gunnar Rekdal\n\n\n\n\n\n5 Loge 92 Romerike - en beretning om de f\u00f8rste 10 \u00e5r. Med tillatelse fra EKS Storrepresentant Hans J\u00f8rgen Gausel som dav\u00e6rende sekret\u00e6r utarbeidet en beretning om logens f\u00f8rste 10 \u00e5r. Den 27. mars 1974 ble det utsendt en innbydelse til 32 br\u00f8dre bosatt p\u00e5 Romerike med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dannet Romerike Broderforening. Et interimstyre ble valgt den 6. Mai 1974 med Karl Magnus Breen som formann. Den 20. Mai 1974 ble det s\u00e5 avholdt et m\u00f8te p\u00e5 Fagerborg Hotell i Lillestr\u00f8m og 19 br\u00f8dre m\u00f8tte opp. P\u00e5 vegne av disse ble det s\u00e5 bedt om tillatelse til \u00e5 danne Romerike Broderforening. Foreningen ble erkl\u00e6rt for lovlig stiftet og Romerike Broderforening var i gang. Flere m\u00f8ter ble avholdt p\u00e5 Fagerborg, men da det ble vanskelig \u00e5 f\u00e5 til faste m\u00f8te datoer m\u00e5tte noe gj\u00f8res. Da kom en av br\u00f8drene med et tilbud og helt gratis: M\u00d8BELSALONGEN P\u00c5 FETSUND Verdens fineste lobby p\u00e5 den tiden ble det sagt, pene m\u00f8bler og stadig fornyelse. I denne perioden fortsatte imidlertid arbeidet med \u00e5 finne skikkelige egne lokaler. Den f\u00f8rste store muligheten for lokale var Voldgaten 5 i Lillestr\u00f8m. N\u00f8dvendig kapital ble fremskaffet for \u00e5 kj\u00f8pe g\u00e5rden, men s\u00e5 trakk eieren sitt kontraktforslag tilbake og man var like langt. Br\u00f8drene var ogs\u00e5 begynt \u00e5 diskutere navn p\u00e5 den kommende loge og ved en avstemming p\u00e5 et m\u00f8te den ble Rolf Langaas forslag p\u00e5 navnet ROMERIKE valgt. Arbeidet med \u00e5 lage utkast til logens segl var i gang. Flere utkast ble diskutert, forkastet og omtegnet f\u00f8r endelig resultat forel\u00e5. Det var meget \u00e5 henge fingrene i p\u00e5 denne tiden ogs\u00e5 et orgel ble kj\u00f8pt brukt fra Storlogen.\n\n\n\n6 S\u00e5 ble endelig den store dagen alle hadde ventet p\u00e5 en realitet: 11. Desember 1976 Til denne dagen hadde v\u00e5r kj\u00e6re bror Sigurd Frogner laget ferdig Loge 92 Romerikets egen sang. En bibel m\u00e5tte l\u00e5nes, valg av embetskollegie foretatt og den h\u00f8ytidelige seremonien ble gjennomf\u00f8rt, I m\u00f8belsalongen p\u00e5 Fetsund. Festmiddagen ble ogs\u00e5 avholdt p\u00e5 Fetsund da man hadde leiet Ridderkroen. Logens f\u00f8rste Overmester ble Kristian Andersen. Lokalet p\u00e5 Fetsund kunne ikke benyttes ved gradspassering s\u00e5 br\u00f8drene m\u00e5tte reise rundt til andre loger p\u00e5 \u00d8stlandet for \u00e5 f\u00e5 sine gradspasseringer. I \u00e5ret 1978 var jakten p\u00e5 lokale stadig i gang og dette \u00e5ret ble innvielsen av logens nye lokaler foretatt i Lillestr\u00f8m Arbeidersamfunn. Plassmangel var det, og stoler og bord m\u00e5tte hentes fra M\u00f8belsalongen i Fetsund og fraktes tilbake etter m\u00f8tene. Man var klar over at lokalene i Arbeidersamfundet var midlertidig og som m\u00f8teprotokollen fra 13 februar 1979 forteller Logen kunne ikke bli satt opp p\u00e5 vanlig m\u00e5te da lastebilen med logens m\u00f8bler var utsatt for et uhell. S\u00e5 dukket det opp en ny mulighet Landstadgaten 1 i Lillestr\u00f8m. Disse lokalene fikk man leid sammen med den nyopprettete Rebecca logen Sinceritas. N\u00e5 ble det mer fart i sakene, nye stoler ble bestilt, tapetsering og maling ble ordnet og alt ble klart til den store dagen 23. mai N\u00e5 gikk det en del \u00e5r med vanlig logearbeide, men dessverre hele tiden med d\u00e5rlig \u00f8konomi. Da var det overmester fra sin stol reiste seg og sa: Br\u00f8dre vi trenger penger Alle br\u00f8drene ga kr. 1000,00 Leien av lokale var h\u00f8y, framleie vanskelig pga store utbygginger i Lillestr\u00f8m. Men jakten p\u00e5 nye lokaler fortsatte og logen fikk en leieavtale med Romerike Samvirkelag i Storgaten 9 Lillestr\u00f8m med fri husleie i 10 \u00e5r hvis logen innredet lokalene selv. S\u00e5 kj\u00e6re lesere fra 1987 ble det nye lokaler, men det blir en annen beretning. Fakta: M\u00f8belsalongen p\u00e5 Fetsund eksisterer,storgaten 9 er i dag Sushi restaurant,arbeidersamfundet er restaurert og flyttet til Sagaparken mellom r\u00e5dhuset og Nitelven, Landstadgaten 1 er fris\u00f8rsalong.\n\n\n\n7 Litt nytt fra Stiftelsen Romerike / Sinceritas I.O.O.F Den 14. April 2011 ble det avholdt ordin\u00e6r generalforsamling i Stiftelsen Romerike/Sinceritas. Styret best\u00e5r av f\u00f8lgende: Styreleder: Tore Norby Styremedlemmer: Anne Marie H\u00e5gensen Helga Nabben Stig Stendebakken Wenche Paulsen R\u00f8nnaug Dragsnes Frode Folkedal Ole-Chr. \u00d8stby. Stiftelsens form\u00e5l er \u00e5 utvikle et godt sosialt samarbeid mellom logene samt \u00e5 styrke logearbeidet internt i logene samt drifte \u00e5 forvalte v\u00e5re lokaler til ut\u00f8velse av dette. Denne h\u00f8sten har v\u00e6rt preget av mye anleggsarbeid p\u00e5 tomten v\u00e5r, dette i forbindelse med overgang fra oljebasert fyring til fjernvarme i regi av Akershus Energi,og i slutten av oktober ble anlegget satt i drift. Det gjenst\u00e5r n\u00e5 utearbeid etter befaring, som skal utf\u00f8res i regi av Akershus Energi. S\u00f8ndag 16 oktober ble den store h\u00f8stdugnaden gjennomf\u00f8rt. Styreleder var sv\u00e6rt forn\u00f8yd med arbeidet hvor 20 s\u00f8stre og br\u00f8dre m\u00f8tte opp. Alle rom ble st\u00f8vsuget og vasket, skap og hyller t\u00f8mt og vasket, garderobe og toaletter rengjort. I lagerrommet foran fyrrommet ble alt tatt ut og sortert, det som skulle kastes b\u00e6rt ut. Nye brede og fine hyller montert, all rekvisita som t\u00f8rkepapir,kluter osv er n\u00e5 p\u00e5 plass i egen hylle, s\u00e5 riktig ryddig og fint ble det. Utemilj\u00f8et ble ogs\u00e5 ivaretatt med omfattende luking langs hekkene. Mandag den 17. ble det kj\u00f8rt bort 3 lass med s\u00f8ppel. Nye prosjekter er under planlegging, men det kommer vi tilbake til ved neste anledning.\n\n\n\n8 VENNSKAP OG BRODERSKAP Vennskap er en relasjonsform som har blitt diskutert hyppig av filosofene opp igjennom historien. Det skyldes at vennskap betraktes som den form for relasjon som er mest preget av gjensidig respekt og slik sett utgj\u00f8r den et fundament for sentrale verdier for menneskelige samkvem. Det er stor forskjell p\u00e5 vennskap basert p\u00e5 nytte og vennskap basert p\u00e5 oppriktighet. Aristoteles hevdet at bare Oppriktighet fortjener navnet vennskap. Selvsagt finnes det mange typer vennskapsforhold mellom mennesker, vi har for eksempel det nyttebaserte vennskap og det lystbaserte vennskap, men her er det ikke vennen som er i fokus, men det vennen kan bidra med av nytte og velbehag. Uansett hvor mange venner vi har kan det skje at vi mister forst\u00e5elsen av hva et vennskap egentlig er og vennskapet forvitrer. De fleste av oss ble vell kjent med ODD FELLOW ORDENEN gjennom en eller annen form for vennskapsrelasjon. Etisk post nr 4 I logen opplever vi i felleskap og gjennom ritualer og seremonier om bror, broderskap, broderkj\u00e6rlighet og broderkjede. Dette gj\u00f8r v\u00e5r tilh\u00f8righet til logen og hverandre langt mer forpliktende og forventende enn et tilfeldig vennskap eller medlemskap i en forening eller lag. Vi har selv valgt \u00e5 slutte oss til ODD FELLOW ORDENEN fordi vi tror p\u00e5 budskapet om \u00e5 arbeide for menneskenes forbr\u00f8dring. I etisk post nr 5 oppfordres vi som br\u00f8dre om \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 et vennskapelig forhold til br\u00f8drene. Vi har mye \u00e5 l\u00e6re av hverandre og sammen g\u00e5r vi gjennom den prosess som logelivet f\u00f8rer oss igjennom. Men tar vi ofte nok initiativ til \u00e5 gi en logebror vennskap og oppmerksomhet? Ole Chr \u00d8stby\n\n\n\n9 SPEAKERS CORNER En Reiseskildring Forh\u00e5pentligvis vil etterf\u00f8lgende skildring av en av mine reiser gjennom \u00abfremmede\u00bb str\u00f8k v\u00e6re interessant og artig lesning for mine Br\u00f8dre i Losje 92. Romerike. Bror P\u00e5l Kv\u00e6rner Str\u00f8mmen I et prosjekt st\u00f8ttet av NORAD og i samarbeid med min tidligere arbeidsgiver, Kv\u00e6rner Energy AS var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 delta i et utbyggingsprosjekt som omfattet bygging av et vedlikeholdsverksted for vannkraftutstyr nord i Pakistan. Jeg skal ikke g\u00e5 faglig dypt i vannkraftteknologien, men behovet for et slikt verksted var \u00e5penbar. Alle vannkraftanlegg er spesielt tilpasset det vassdraget de er plassert i. Dette selvsagt for \u00e5 \u00e5 kunne utnytte vannets ressurs best mulig. Tilfellet i Nord-Pakistan var at de lokale \u00abenergimyndighetene\u00bb i sin entusiasme over rimelige priser og kort leveringstid hadde g\u00e5tt til innkj\u00f8p av 50 (\\!) kinesisk produserte helt identiske og like vannkraftturbiner som i all overm\u00e5l var plassert i \u00abHytt og Pine\u00bb rundt omkring hvor det enn var rennende vann. Samtlige av disse turbinene f\u00f8lte seg s\u00e5ledes utilpass med egen plassering og slitasjene p\u00e5 disse maskinene var sv\u00e6rt alvorlige. Dette var bakgrunn for at norsk vannkraftteknologi var \u00f8nsket og at NORAD satte i gang prosjektet. Reisen gikk fra Gardermoen via Frankfurt og videre til Islamabad i Pakistan. Til tross for at vi reiste p\u00e5 \u00abBusiness Class\u00bb ble det en lang og slitsom reise. Det er mange med plastposer som bagasje og adresse T\u00f8yen som skal p\u00e5 ferie til Pakistan. Det var et yrende liv ombord p\u00e5 flyet og det ble p\u00e5st\u00e5tt at det ble laget mat p\u00e5 gulvet inne p\u00e5 \u00abTuristklasse\u00bb Vet ikke helt om dette stemte, men...det var mange forskjellige lukter ombord. Flyturen tok 8 timer. V\u00e5rt reisef\u00f8lge bestod av 6 ingeni\u00f8rer, alle med mer eller mindre ulike oppgaver. Etter innlosjering p\u00e5 Holyday In Islamabad gikk det slag i slag for \u00e5 komme videre opp til Karsmir, nord i Pakistan og byen Gilgit, kun 5 mil fra grense mot Kina og 8 mil fra Afghanistan. Som en fotnote er \u00e5 merke seg at Pakistans hovedstad Islamabad er en sv\u00e6rt liten by...i alle fall i forhold til bykartet\\! Vi fikk tak i et imponerende bykart\n\n\n\n10 med handlegater, parker og store boligomr\u00e5der. Eneste hake ved det hele var at det var nesten ikke noe av det som var bygd\\! Men kartet, kartet var tegnet\\! Det gjelder \u00e5 ha gode intensjoner\\! Etter noe m\u00f8tevirksomhet og avsluttende mottagelse hos Minister of Northern Terretory ved presidentpalasset i Islamabad bar det videre til ambassademottagelse ved den Norske Ambassaden og s\u00e5 en kort natts s\u00f8vn f\u00f8r avreise til byen Gilgit i Kasmir. Hvorfor vi fikk v\u00e6pnet milit\u00e6r eskorte ut av Islamabad er fortsatt en g\u00e5te. Denne eskorten burde vi absolutt hatt senere p\u00e5 reisen. Vi hadde f\u00e5tt ettertrykkelige instrukser om at det var viktig \u00e5 komme frem til Gilgit f\u00f8r m\u00f8rkets frembrudd. Etterhvert skj\u00f8nte vi hvorfor. Pakistan er et fattig land men med en rik befolkning. Her er ingen f\u00f8dselskontroll, et korrupt s\u00e5kalt skattesystem og store samfunnsmessige forskjeller. Disse forholdene gav grobunn for mange fiffige forretningsideer. Ettersom reisef\u00f8lget forflyttet seg nordover og inn i omr\u00e5der med litt mindre befolkning dukket det stadig opp \u00abforretningsfolk\u00bb fulle av profittjakt og iver. Et popul\u00e6rt foretagende var \u00e5 f\u00e5 tak i en litt grov trestamme som kunne fungere som veisperring. Vi ble stadig oppholdt med gransking av pass og overlevering av Rupies (Pakistansk myntenhet) ved disse veisperringene for \u00e5 komme oss nordover. Et annet problem var at enkelte av v\u00e5re reisedeltagere hadde ignorert advarslene om \u00e5 ikke spise ukokt mat. Dette f\u00f8rte til hyppige stopper for \u00abdo-bes\u00f8k\u00bb Vi forflyttet oss etterhvert opp i Himalaya-fjellene og passerte Nanga Parbat og K2 kjedene. En fantastisk natur som det er vanskelig \u00e5 beskrive. Massive fjell p\u00e5 m.o.h Ble litt stusselig \u00e5 tenke p\u00e5 Galdh\u00f8piggen og Glitretind\\! Vanskeligheter ble det ogs\u00e5 da vi kom s\u00e5 h\u00f8yt over havet at bilenes dieselmotorer begynte \u00e5 \u00abhangle\u00bb Dette i kombinasjon med en punktering gjorde at vi ble tvunget til halvannen times kj\u00f8ring i m\u00f8rket. Det var dette vi var advart mot. Ikke hyggelig i det hele tatt. Omr\u00e5de var kontrollert av s\u00e5kalte \u00abDecoyts\u00bb,... landeveisr\u00f8vere\\! Ved to anledninger fors\u00f8kte de \u00e5 stoppe oss. \u00abVeien\u00bb var da sperret med to rekker banditter. F\u00f8rste rekke knest\u00e5ende med hjemmeproduserte Karasnikov maskinpistoler, mens andre rekke st\u00e5ende bak med gev\u00e6rer. Eneste mulighet var \u00e5 kj\u00f8re alt hva bilene gikk og rett inn i folkemengden. Det ble Mausere, banditter og Karasnikover i alle retninger\\! Og en forferdelig stank i bilen. En av mine kollegaer fikk akutt \u00abanalhoste\u00bb av opplevelsene og klarte ikke \u00e5 holde p\u00e5 verken v\u00e5tt eller t\u00f8rt. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg dukket ned mellom setene, men ingen skudd ble avfyrt og vi kom oss vel frem til Hotel Serena Lodge i byen Gilgit, Kargadalen i Pakistan.\n\n\n\n11 Som tidligere fortalt ble vi stadig stoppet i forskjellige omr\u00e5der. Innenfor de forskjellige omr\u00e5dene traff vi da ogs\u00e5 p\u00e5 mennesker med de merkeligste kulturer og levesett. I et omr\u00e5de fantes stort sett bare gamle menn. Det ble sagt at denne gruppen hadde et par generasjoner igjen f\u00f8r de d\u00f8de helt ut. \u00c5rsaken var for oss grotesk. N\u00e5r en pikebaby ble f\u00f8dt ble hun umiddelbart plassert i stummende m\u00f8rke. Der ble hun s\u00e5 holdt innesperret til hun kom i puberteten, fortsatt i stummende m\u00f8rke\\! Kulturen tilsa s\u00e5 at hun skulle gj\u00f8res gravid med en av samfunnets eldste. Mangel p\u00e5 lys for\u00e5rsaket at jenta d\u00f8de i barselseng. Slik utryddet de seg selv\\! I et annet lite samfunn vi bes\u00f8kte hadde de en skikk som muligens hadde demmet opp for mye un\u00f8dvendig tullball ogs\u00e5 her hjemme. Alle ekteskap var basert p\u00e5 kun 1 \u00e5rs kontrakt\\! Og s\u00e5 var det slutt\\! Hm... Ellers var reisen og opplevelsene uforglemmelige. Utfordrene oppgaver med planlegging og bygging av verksted. Og s\u00e5 alle innkj\u00f8pene da...her snakker vi shopping\\! Tror neppe jeg kommer til \u00e5 kj\u00f8pe 5 Toyota Hilux og 3 Toyota Land Cruisere samtidig noen gang igjen\\! I matveien har ogs\u00e5 denne turen f\u00f8rt til at jeg konsekvent ikke spiser hverken kylling eller geitekj\u00f8tt\\! Mye av det kj\u00f8ttet vi fikk servert bjeffet og logret garantert f\u00f8r det ble slaktet som geit og kylling.\n\n\n\n12 GOD JUL Det var en gang en gjetergutt som l\u00e5 under den varme dundynen sin. Da s\u00e5 han for sitt indre \u00f8ye - uten \u00e5 vite om han dr\u00f8mte eller var v\u00e5ken - hvordan det lille barnet l\u00e5 i den harde krybben sin p\u00e5 en h\u00e5ndfull str\u00e5 og fr\u00f8s, fordi det ingen dyne hadde. Han s\u00e5 tydelig b\u00e5de barnet som l\u00e5 p\u00e5 det fattige leie, og seg selv, som l\u00e5 under dynen. \"Dette er for galt\", tenkte han. \"Her ligger jeg godt og varmt, mens det lille barnet m\u00e5 fryse i stallen.\" Og i et hopp var gjetergutten ute av sengen og rullet dynen sin sammen. Han tok den under armen for \u00e5 b\u00e6re den til det sted hvor han hadde sett barnet. Men da han gikk med dynen under armen, barfotet over sn\u00f8markene, sto med en gang en lysende engel foran ham. Og engelen sa ; \"V\u00e6r uten sorg og bekymring, du gode menneske. Det lille barnet fryser for alle menneskers skyld, ogs\u00e5 for din. Men du skal en gang sitte ved barnets side i himmelen, og n\u00e5r klokkene ringer juledagen inn, da kan du riste dynen utover jorden, s\u00e5 dunene danser og virvler nedover mot marken.\" Og n\u00e5r det sn\u00f8r p\u00e5 juledagen, da vet vi at gjetergutten rister dundynen, s\u00e5 de lette, hvite dunene danser og virvler og hyller alt inn i uskyldens farge. Og busker og tr\u00e6r og skog og mark sover rolig under det lune teppet som en gang ble gitt til det himmelske barn, og som derfor kommer alle skapninger til gode.\n\n\n\n13 MAT OG DRIKKE Bl\u00e5muggost - pepperkaker - punsj Kj\u00e6re br\u00f8dre En litt annerledes kulinarisk nytelse - pr\u00f8v dette i den s\u00f8te juletiden. Pepperkaker med bl\u00e5muggost og punsj - tar dere sjansen p\u00e5 en slik blanding av smaker? Serveres som forrett til gode venner eller som kveldskos i familien. Skj\u00e6r en tynn skive bl\u00e5muggost og legg den p\u00e5 en pepperkake. Drikkef\u00f8lge kan gjerne v\u00e6re punsj eller portvin. Kan ogs\u00e5 nytes uten drikkef\u00f8lge, men... Bl\u00e5muggost kan v\u00e6re Normanna (norsk Roquefort), Roquefort (Fransk), Norzola (norsk Gorgonzola), Gorgonzola (Italiensk), Danablu (dansk), det finnes ett utall slike oster. Velg den du liker best. Pr\u00f8v gjerne en av disse bl\u00e5muggostene som finnes i n\u00e6rbutikken eller Punsjen m\u00e5 du til Sverige for \u00e5 kj\u00f8pe. Pr\u00f8v gjerne en liten flaske 200ml Carlshamns Flaggpunsch - koster kr SEK 69,- p\u00e5 Systembolaget.\n\n, Roquefort (Fransk), Norzola (norsk Gorgonzola), Gorgonzola (Italiensk), Danablu (dansk), det finnes ett utall slike oster. Velg den du liker best.\")\n\n14 Punsj er s\u00f8tt, legg den gjerne i kj\u00f8leskapet minutter f\u00f8r servering - smak og behag. Punsj lukter av arrak brennevin fra Indonesia og appelsinskall og inneholder 26 % alkohol. Punsch brukes ogs\u00e5 av v\u00e5re svenske naboer til ertersuppe, men... det falt ikke helt i smak hos meg, men pr\u00f8v s\u00e5 gjerne. Med en kulinarisk hilsen fra bror Harold Litt historie Hvorfor sk\u00e5ler vi? Sk\u00e5ling har r\u00f8tter i et gammelt gresk ritual der et drikkelag ble avsluttet med inntak av vin til \u00e6re for en gud. Opprinnelig drakk alle av samme fat, og verten begynte slik at resten av selskapet kunne v\u00e6re sikre p\u00e5 at drikken ikke var tilsatt gift. Ogs\u00e5 i Norden ble alkohol i oldtiden brukt ved religi\u00f8se handlinger. Inntak av altervin i kristne kirker har overlevd til i dag, som en rest av de gamle hedenske ritualene. I Norden har den bevart en seremoniell form,der gjestene f\u00f8rst drikker n\u00e5r verten har l\u00f8ftet glasset og \u00f8nsket velkommen. I resten av Europa og USA kan gjestene fritt smake p\u00e5 drikkevarene s\u00e5 snart de er skjenket.\n\n\n\n15 Litt fra Seniorklubben Seniorklubben er et uformelt sosialt tilbud til loge br\u00f8dre og ikke n\u00f8dvendigvis bare fra 92 Romerike, alle er velkommen uansett om du er ung eller er en senior. Fremm\u00f8te er up\u00e5klagelig mellom 15 og 20 br\u00f8dre kommer sammen disse tirsdagene. Fra september til juni har vi v\u00e5re m\u00f8ter den f\u00f8rste tirsdag i m\u00e5neden og starter kl V\u00e5re m\u00f8ter starter alltid med h\u00f8ytlesing av ODD FELLOW ORDENENS l\u00e6resetninger om VENNSKAP- KJ\u00c6RLIGHET og SANNHET. Dette er da ogs\u00e5 det eneste som er formelt. M\u00f8tene kjennetegnes ved at straks kaffe og noe \u00e5 bite i er servert starter den gode samtalen. Vi diskuterer alt mellom himmel og jord. N\u00e5ja litt seri\u00f8st, s\u00e5 leses det opp morsomme beretninger, dikt og sm\u00e5 foredrag om kroppens vitale deler og dens virkem\u00e5te. I hovedsak har vi v\u00e5re m\u00f8ter i v\u00e5rt logehus p\u00e5 Str\u00f8mmen, men n\u00e5 og da tar vi gjerne en tur. Denne h\u00f8sten 1. november bes\u00f8kte vi Teknisk Museum i Oslo og 15 br\u00f8dre hadde en hyggelig dag som ble avsluttet med lunsj. Seniorklubben under trening som julenisse\n\n\n\n16 Sirius et hjerte i en vanskelig hverdag Ja du leser riktig dette ble uttalt av en lege p\u00e5 Radium Hospitalet som hadde en omvisning for nytt personell og som bes\u00f8kte ODD FELLOW kafeen. Her er selve hjerte v\u00e5rt. Siden 2007 har ODD FELLOW loger og REBECCA s\u00f8stre fra Oslo-Akershus og Kongsvinger drevet en pasient kafe for pasienter som er til str\u00e5lebehandling og deres p\u00e5r\u00f8rende helt gratis. N\u00e5 avslutter vi \u00e5ret 2011 og sammen med v\u00e5re s\u00f8stre 63 Sinceritas har vi i \u00e5r gjennomf\u00f8rt 20 p\u00e5lagte vaktdager som kafeverter og vi br\u00f8dre som vaffelstekere. Ja vi er blitt gode p\u00e5 vaffel. Hele 100 kg vaffelr\u00f8re har vi stekt opp i 2011,det blir mange hjerter, men s\u00e5 gleder vi ogs\u00e5 sv\u00e6rt mange mennesker. Vi br\u00f8dre st\u00e5r ute n\u00e5r vi steker,men vi har selskap av sm\u00e5fugler, ekorn og sm\u00e5 skogsmus som piler mellom bena v\u00e5re. Steketiden for en vaffel plate er ca 4 minutter s\u00e5 vi har en bra mulighet til \u00e5 st\u00e5 inne for \u00e5 f\u00e5 igjen litt varme dersom det er litt huffsete ute. For \u00f8vrig er dette akseptert b\u00e5de av sykehusets leger og mattilsynet er det n\u00e5 opplyst i et status m\u00f8te. Damene er flinke de ogs\u00e5, de lager nydelige sm\u00f8rbr\u00f8d og det g\u00e5r ca 8 br\u00f8d pr. dag og vi br\u00f8dre nyter ogs\u00e5 godt av dette som lunsj. Bak kullisene er det et relativt stort apparat hvor s\u00f8stre/br\u00f8dre har leverand\u00f8r kontakt vedr\u00f8rende leveranser av proviant osv, n\u00e5r skal det leveres og hvor, dette for at vi i den spisse enden skal ha best mulige forhold. Det er ogs\u00e5 utarbeidet instrukser for hvordan vi skal forholde oss dersom noe g\u00e5r galt f.eks vaffel jernet g\u00e5r i stykker. 20 vaktdager er n\u00e5 gjennomf\u00f8rt det er 3 s\u00f8stre og en bror p\u00e5 hver vakt, i Loge 92 Romerike er dette fordelt p\u00e5 11 br\u00f8dre, ja det er nok de samme som trofast g\u00e5r igjen, men derfor sv\u00e6rt gledelig at denne h\u00f8sten har 3 av v\u00e5re yngre br\u00f8dre tatt fri fra sitt arbeid og stilt opp som kafe verter. Flere loger rapporterer b\u00e5de p\u00e5 dame og herre siden om problemer med bemanning, noe som skyldes alder og helse, derfor g\u00e5r n\u00e5 ODD FELLOW ORDENEN inn p\u00e5 1 \u00e5rs kontrakter med sykehuset, s\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan det g\u00e5r fremover.\n\n\n\n Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og s\u00e5 ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, gr\u00e5 stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.\n\n### Her er f\u00f8rste bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig tr\u00f8tte.\n\n### SC1 INT KINO P\u00c5L (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen g\u00e5r. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.\n\n Livet i Br\u00f8nn\u00f8y: Nissen er Torg-v\u00e6ring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner \u00e5 dra litt p\u00e5 \u00e5rene, s\u00e5 b\u00e5de h\u00e5ret og skjegget har begynt \u00e5 bli gr\u00e5tt. Kanskje jeg kommer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9419e47b-82c0-4e2c-ae21-2ea1fe15aa44"}
+{"url": "http://www.gardalake.com/no/place/residence-relais-du-lac-desenzano-del-garda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:52:25Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\nFyll gjerne hjemme og kose seg med en fire stjerner klasse hotelltjenester. **Residence Relais du Lac** er et godt valg for \u00e5 f\u00e5 et uforglemmelig opphold i en av de mest fascinerende italiensk turist resort. Relais du Lac har v\u00e6rt ansl\u00e5tt etter mer avanserte teknologier for \u00e5 tilby bedre komfort for gjestene. Vi gj\u00f8r tilgjengelige leiligheter for en hyggelig kort eller lang bo; Proven\u00e7al er temaet for interi\u00f8rdesign. Innkvarteringen tilbyr en h\u00f8y grad av privatliv, de fleste av leilighetene har en terrasse med en hyggelig utsikt over innsj\u00f8en. Gratis stranden ligger kun en kort spasertur unna. Fugletitting Omr\u00e5det ligger p\u00e5 bolig fronten, over gaten. Relais du Lac Resort tilbyr to-roms og tre-roms leiligheter ligger \u00e9n etasje, f\u00f8rste eller andre etasje og har kj\u00f8kkenkrok skap, oppvaskmaskin, elektrisk komfyr, mikrob\u00f8lgeovn, kaffetrakter, direkte telefonlinje service, h\u00f8yhastighets internett (tr\u00e5dl\u00f8s) \u2013 avgift p\u00e5 tidkrevende, satellitt-TV LCD, safe p\u00e5 rommet, bad med dusj, h\u00e5rf\u00f8ner, air-conditioning, terrasse, vugge og / eller h\u00f8y stol for baby. Noen av dem, p\u00e5 f\u00f8rste og andre etasje, har en terrasse med utsikt over innsj\u00f8en. Hotel amenieties: garasje, innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, boblebad, hydromassasje p\u00e5 terrasse med panoramautsikt, salonger med lekerom, bar, frokostrommene, myntvaskeri, resepsjonen 7/24, sykkelutleie. (Residence Relais du Lac Desenzano del Garda Leilighetene residence booking).\n\n### 3 Gjestevurderinger\n\n1.   \n    \n    Antonio from Italy, October 4, 2015 at 6:05 PM\n    \n     \n    \n    Praticamente perfetto\\! Dallo stupore di mia moglie per la suite all'abbondante colazione al mattino, alla disponibilit\u00e0 di tutto lo staff e dei responsabili della reception sempre cortesi e simpatici. Bello lo scorcio sul Lago di Garda dal solarium sul tetto mentre ci si gode l'idromassaggio caldo o freddo a seconda dei gusti e del tempo. Spero di tornare e grazie ancora allo staff.\n\n2.   \n    \n    Markus from Germany, September 6, 2015 at 9:11 PM\n    \n     \n    \n    Familienfreundliches Hotel, nettes Personal, sch\u00f6ne gro\u00dfe Zimmer und gro\u00dfes Bad, auf der Dachterrasse Jakuzzi, kostenloses WLAN, gute Fr\u00fchst\u00fccksauswahl auch glutenfreie Nahrung zur Auswahl, Tiefgaragenstellplatz.\n\n3.   \n    \n    Lesley from United Kingdom, August 30, 2015 at 8:09 PM\n    \n     \n    \n    Fantastic apartment we were ground floor with direct access to the pool 10 min walk into the village excellent supermarket was 1 min away. Parking was fantastic pool was lovely.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b605f2fb-5da2-4f83-827c-d387924027c3"}
+{"url": "http://docplayer.me/2786055-Sommarhelg-i-grovfjord.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:47Z", "text": "\n\n2 2 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord juli 2015 Redakt\u00f8rens hj\u00f8rne Alle selvf\u00f8lgelighetene Man kan sannelig fort bli vant til \u00e5 ha det godt. Vant til at ting g\u00e5r p\u00e5 skinner og at livet og lykken alltid er en tilstedev\u00e6rende faktor i v\u00e5re liv. Vi kan sannelig ogs\u00e5 fort bli s\u00e5 vant til det at n\u00e5r det mest essensielle i v\u00e5re liv er p\u00e5 plass, s\u00e5 vet vi ikke ordet av det f\u00f8r man begynner \u00e5 v\u00e6re utilfreds og pirkete over sm\u00e5ligheter og bagateller. Man glemmer \u00e5 se de lange og Friluftsgudstjeneste p\u00e5 kaia gode linjene i tilv\u00e6relsen. Glemmer stjerten p\u00e5 sitt lystige vis. Og i f\u00f8lge \u00e5 velge hvilke kamper det er verdt \u00e5 gammel folketro sies det at n\u00e5r skjura kjempe og hvilke det er like greit \u00e5 bygger h\u00f8yt, - da skal det bli et fantastisk la v\u00e6re \u00e5 kjempe. Kan hende kalles det sommerv\u00e6r. Man velger jo \u00e5 likegyldighet og utakknemlighet n\u00e5r de tro p\u00e5 skjura, spesielt n\u00e5r ho melder aller viktigste og mest fundamentale noe vi \u00f8nsker oss. Ho m\u00e5 jo ha et iboende tingene i livet blir selvf\u00f8lgeligheter for barometer n\u00e5r ho allerede tidlig oss. Forutsigbarhet er en god ting \u00e5 p\u00e5 v\u00e5ren sanser hele sommerens v\u00e6r. ha. Godt \u00e5 ha enten det gjelder det \u00e5 Ivrig, lystig og forn\u00f8yd har ho bygd leve i et land i fred, vite hvilken kommune uten all verdens byr\u00e5krati som andre man fortsatt skal v\u00e6re en del av jordiske m\u00e5 forholde seg til, s\u00e5 som eller \u00e5 hvile i vissheten om at det sp\u00e5s nabovarsel, godkjente tegninger og knallgodt sommerv\u00e6r b\u00e5de i \u00e5r og i husbankl\u00e5n. Noen fordeler skal jo de kommende \u00e5r. bevingede ha. Krigsminnemarkeringene har st\u00e5tt i N\u00e5r sommarv\u00e6ret sl\u00e5r til for fullt, k\u00f8 under markeringene av at det er 70 n\u00e5r sola steker, fluene surrer og havet \u00e5r siden siste verdenskrig var over. V\u00e5r ligger speilblankt og dirrer i sommarvarmen, n\u00e6re historie er tung og mektig, langt da h\u00e5per jeg skjura nyter sitt unna og likevel s\u00e5 n\u00e6rt plutselig. Fred bo og sin lille familie. Og selv om ho er ingen selvf\u00f8lgelighet. Det er lett \u00e5 kanskje ikke vet s\u00e5 mye om hvilken glemme Astafjord det. kirkes barnekor vil delta under kommune friluftsgudstjenesten ho bor i, om p\u00e5 det kaia. er krig Det Den er nye Ole kommunereformen Jakob Vestvik som skal er tredd holde denne eller fred gudstjenesten, og alt slikt, og - han s\u00e5 vil \u00f8nsker ho nok alle ned sammen over landets hjertelig kommuner velkommen. i det man godt kan kalle frivillig tvang. Her skal det utredes hvilke kommuner man skal sl\u00e5 seg sammen med for \u00e5 skape f\u00e6rre kommuneenheter i Norges land. Folkem\u00f8ter byr p\u00e5 skjemaer der folk kan krysse for hva de velger av \u00abpest eller kolera\u00bb n\u00e5r de egentlig ikke \u00f8nsker \u00e5 bli en del av en st\u00f8rre enhet. Plutselig er n\u00e5v\u00e6rende status ingen selvf\u00f8lgelighet lenger, uansett hvor velfungerende den er, eller hvor forn\u00f8yd kommunens innbyggere er med de tilbud og tjenester som er. For i stedet for \u00e5 forbedre de samfunnsstrukturer som finnes, s\u00e5 \u00f8nsker sentrale myndigheter at alt det best\u00e5ende skal rives ned og nye samfunnsstrukturer bygges opp. Og store, omfattende reformer kommer ikke uten barnesykdommer, frustrasjoner og enorme overskridelser. \u00c5 krysse av p\u00e5 slike skjemaer blir som \u00e5 bejuble en reform man ikke \u00f8nsker eller trenger, men som v\u00e5re felles penger likevel skal brukes til. Og det mens offentlige bygninger, veier, helsevesen og s\u00e5 videre s\u00e5rt hadde trengt de samme pengene. Men selvf\u00f8lgelig er meningene delte,- s\u00e5 hvem vet om vi grovfjordinger kommer til \u00e5 bli en del av Harstad, Narvik, gamle Ibestad eller halve S\u00f8r-Troms. Akk ja. Og i mellomtiden er det ikke s\u00e5 mye \u00e5 bry seg om. Like godt \u00e5 fortsette med det vi holder p\u00e5 med. Som det \u00e5 g\u00e5 sammen om \u00e5 skape \u00e5rets festival, Sommarhelg i Grovfjord. Tiende \u00e5ret p\u00e5 rad i dugnad og samhold, bygging av verdier, identitet, fellesskap og vennskap. Opplevelser vel verdt \u00e5 ha. Men skjura har hatt det travelt hele v\u00e5ren der ho har flakset rundt med sine byggematerialer i nebbet og s\u00f8rget for \u00e5 bygge h\u00f8yt i tr\u00e6rne i \u00e5r. Ho har s\u00e5 vidt hatt tid til \u00e5 skrakle og vifte med kjenne p\u00e5 \u00f8nsket som lyder slik: \u00abLa det bli fred p\u00e5 jord og la den begynne i hjemmet.\u00bb Og ellers s\u00e5 f\u00e5r man bare h\u00e5pe at skjura ikke tar det som noen selvf\u00f8lgelighet at det skal v\u00e6re nattero hele sommeren, at ho er overb\u00e6rende med h\u00f8ylytt sang og musikk fra omr\u00e5det ved Huset i Havet f\u00f8rste helga i juli. For n\u00e5 skal det feires 10 \u00e5rs jubileum tre heile dager til ende. Margaret Guve Redakt\u00f8r for Sommarhelgavisa Festivalen Sommerhelg i Grovfjord arrangeres for 10.gang i \u00e5r. Gratulerer\\! Jegerbakken Den gamle t\u00f8mmerstua p\u00e5 Jegerbakken ble bygd i Vassbotn rundt 1850 av Petter Hansen. Da s\u00f8nnen Hans Pettersen giftet seg ble det bygd ei ny t\u00f8mmerstue der som det unge paret Hans og Anne B\u00e5rsdatter skulle bo i. De bodde der bare et \u00e5r og s\u00e5 flyttet de til Marskar fordi Anne vantrivdes s\u00e5 der oppe. De gamle flyttet da inn i det nye huset og det eldste, Jegerbakkenstua, ble solgt til Lars Olsen. Det ble da revet ned, flyttet og bygd opp p\u00e5 Sletta rundt B\u00e5de han som kj\u00f8pte t\u00f8mmerstua og s\u00f8nnen til han som solgte den, Petter Peder, var helbredere, s\u00e5 de hadde noe felles. Datter til Lars Olsen testamenterte g\u00e5rden til Anna, og hun fikk en dreng som het Ola Henriksen. De to giftet seg og Festivalen er et samarbeid mellom lag og foreninger i Grovfjord og n\u00e5r det byttes p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 som hovedarrang\u00f8r, gjenspeiles dette naturlig nok i programmene fra \u00e5r til \u00e5r. Astafjord Kystlag er hovedarrang\u00f8r i \u00e5r og vil sette sitt preg, men de \u00f8vrige lag og foreninger bidrar p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter for \u00e5 f\u00e5 et variert og innholdsrikt program. Som \u00e5rene f\u00f8r vil det v\u00e6re mange salgsboder p\u00e5 dagtid b\u00e5de l\u00f8rdag og s\u00f8ndag med masse gode tilbud. Tradisjonen tro er arrangementet lagt til Grovfjords storstue Huset i Havet og omr\u00e5det rundt. Her ligger ogs\u00e5 lekeparken, ballbingen og skolens flotte uteomr\u00e5de som er et resultat av mange dugnadstimer og lokale sponsorer. Festivalen er veldig popul\u00e6r og mange utflyttede legger denne inn i sine kalendre for \u00e5 komme hjem til en trivelig helg. Gratulerer med 10 \u00e5rs jubileum og det er sv\u00e6rt positivt \u00e5 se at det fremdeles l\u00f8ftes i flokk for \u00e5 gjennomf\u00f8re denne hyggelige festivalen. Varme hilsener til dere alle og lykke til med \u00e5rets arrangement. Einar Aune Ordf\u00f8rer Sk\u00e5nland kommune Ola og Anna drev et prakteksemplar av en g\u00e5rd. Det gjorde de s\u00e5 godt at de til og med fikk diplom fra landbruksmyndighetene i Troms. G\u00e5rden hadde b\u00e5de hest, kyr, sauer og geiter. Der var kvernhus, stabbur, fj\u00f8s, t\u00f8mmerstue og l\u00e5ve. Ola Henriksen fikk tilnavnet Slettakongen, det lever enn\u00e5 p\u00e5 folkemunne. Han fikk ikke navnet fordi han bodde h\u00f8yt og fritt og var konge p\u00e5 haugen. Han fikk det nok helst for han var h\u00f8yreist, staselig, h\u00f8ymeldt og utrolig kunnskapsrik. Slettakongen var onkel til n\u00e5v\u00e6rende eier, Pelle Laberg. Forbundet Kystens leder \u00e5pner \u00e5rets Sommarhelg Forbundet Kystens leder, Asgeir K. Svendsen, kommer helt fra N\u00e6rsnes i Busked for \u00e5 foreta den offisielle \u00e5pningen av Festivalen Sommarhelg i Grovfjord Asgeir K. Svendsen er leder for Forbundet Kysten, - et forbund som har over om lag medlemmer fordelt p\u00e5 126 kystlagsforeninger som er spredt langs hele norskekysten. Astafjord kystlag er selvf\u00f8lgelig medlem av dette forbundet. Forbu ndet Kysten vil verne om kystens kulturminner, og Foto: Bente Foldvik under parolen \u00abVern gjennom bruk\u00bb jobbes det for \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle b\u00e5ter og kystmilj\u00f8. Det gj\u00f8res ved \u00e5 skape aktivitet og engasjement rundt disse. M\u00e5let er, i samarbeid med andre kulturverninteresser, - \u00e5 styrke v\u00e5r identitet som kystfolk. Forbundet Kysten arbeider for \u00e5 fremme bevaring og allmen bruk av tradisjonelle fart\u00f8yer, bygninger, anlegg og kystmilj\u00f8 for \u00f8vrig. \u00c5 drive opplysningsarbeid for \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for verdien av menneskelige og kulturelle tradisjoner i kulturhistorien. Det jobbes ogs\u00e5 med vedlikehold og det \u00e5 utvikle tradisjoner i n\u00e6ring og handverk, samt \u00f8ke den faglige standard i vedlikehold og sikkerhet ved bruk av fart\u00f8yer og anlegg.\n\n\n\n\n\n4 4 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord juli 2015 HLK har v\u00e5ren og sommeren 2015 utbedret demninga p\u00e5 Helleren. Arbeidet er n\u00e5 under avslutning, og vi vil med dette takke alle naboer og ber\u00f8rte for positiv dialog.\n\n\n\n5 3. 5. juli 2015 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord 5 Lisa Marlenes kreative krok Det finnes en lidenskapelig scrapper i Grovfjord. Hun heter Lisa Marlene Gerhardsen og stiller i bod under Sommarhelga for \u00e5 selge sine popul\u00e6re ting. Tekst og bilde: Margaret Guve Papir kan v\u00e6re s\u00e5 mangt. For noen blir papir en lidenskapelig hobby. De kalles for scrappere, og lager for eksempel de lekreste kort, album og mye annet der de benytter papir og papirteknikker. Lisa Marlene har drevet med scrapping i ti \u00e5r n\u00e5, s\u00e5 hun jubilerer p\u00e5 lik linje med Sommarhelgarrangementet. En gang tidligere har hun hatt bod under Sommarhelga, og et par ganger har hun deltatt p\u00e5 diverse julemesser. Men mest av alt lager hun kort p\u00e5 bestilling til spesielle anledninger. Det \u00e5 lage kort p\u00e5 bestilling som er tilpasset mottakeren med navn, bilde og tema er det jeg liker aller best, forteller Lisa Marlene, og legger til at hun D\u00e5pskort. lager kort til alle anledninger. Det v\u00e6re seg til nyf\u00f8dte, babyshowers, d\u00e5p, konfirmasjoner, bryllup, kondolanser, venninnekort, julekort og selvf\u00f8lgelig til alle typer bursdager og s\u00e5 videre. - Men jeg synes det er artig \u00e5 lage ogs\u00e5 andre ting, s\u00e5 derfor lager jeg en del dekorerte lys, digitale trykk og retro/ gjenbruksting, innr\u00f8mmer Lisa og viser fram bruksgjenstander laget av gamle Lp-plater. - Av papir bruker jeg ogs\u00e5 \u00e5 dekorere esker, poser med mere der jeg benytter scrappeteknikker. Lisa Marlene er adjunkt med tilleggsutdanning og jobber som l\u00e6rer ved Grov skole. Hun har to voksne gutter, en attp\u00e5klatt som heter Lovna Olea p\u00e5 fire \u00e5r og en trivelig ektemann. Ettersom Lisa Marlene har leddgikt blir det ikke til at hun driver med tradisjonelt handarbeid, men hun smiler og forteller at scrappinga ikke bare gir henne god mestringsf\u00f8lelse, det gir henne kvalitetstid der hun kommer i kreativ flyt. Slik sett er det en takknemlig hobby som gir avbrekk i hverdagene, rekreasjon og glede. Hun reiser ogs\u00e5 p\u00e5 en del scrappetreff og f\u00e5r ny l\u00e6rdom, bygger nettverk og har det hyggelig sammen med andre scrappere. P\u00e5 Facebook kan man finne hobbyen hennes under egen side \u00abLisa Marlenes kreative krok\u00bb. Med nydelig utsikt fra hobbykroken oppe p\u00e5 loftet i huset sitt p\u00e5 Myklevoll har Lisa Marlene sin produksjon av alt hun skaper. Her er det papir, scrappeutstyr og alt tenkelig en scrapper trenger for \u00e5 lage fine ting. Lisa Marlene har funnet sin stil og sin m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5. Her st\u00e5r de lekreste ferdiglagde kort p\u00e5 stort, rundt kortstativ midt p\u00e5 golvet. Alt klart til bodsalg. Men du m\u00e5 f\u00e5 med deg at jeg ikke skal ha bod alene i \u00e5r heller. For min mamma og jeg bruker \u00e5 ha Velkommen til Lisa Marlenes kreative krok f\u00f8rste helga i juli. bod i lag. Hun har et litt annet uttrykk p\u00e5 det hun lager, men det er jo likevel lett \u00e5 se at vi utfyller hverandre og at tingene v\u00e5re passer sammen, sier Lisa Marlene og betror at hennes mamma driver med dekorasjonsmaling. Det er jo noe Sommarhelgavisas utsendte kjenner godt til, men det er en annen historie. Vi kan samtale og gi hverandre tips og r\u00e5d og har \u00f8ye for det den andre driver med. Begge har vi en lett, lys og fargerik stil, forteller Lisa Marlene og gleder seg til \u00e5 v\u00e6re bodkjerring under \u00e5rets Sommarhelg i Grovfjord. Kanskje vil folk ogs\u00e5 finne litt Lisa Marlene deler bod med sin mamma og synes deres ting passer sammen. Her et kaketinelokk. spiselige godsaker i boden der hun st\u00e5r. Har du pr\u00f8vd BJERKVIKING et sant eventyr MAT FOR FOLK I FARTA \u00c5pningtider: (s\u00f8n 11-23) Telefon: Bjerkvik\n\n\n\n\n\n8 8 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord juli 2015 Guttestreker i krigstida 8. mai i \u00e5r var det 70 \u00e5r sida 2. verdenskrig var slutt. Flere fra Grovfjord var innkalt og deltok i krigen, men det var ingen direkte krigshandlinger her. Gunnar Johansen Tyskerne kom, og de tok inn p\u00e5 ungdomshuset, skolen og i mange privathus. De bygde forsvarsanlegg, holdt vakt, hadde \u00f8velser og kontrollerte det meste i bygda. Dette f\u00f8rte til frykt og engstelse blant folk, og det prega dagliglivet. I det stille saboterte og motarbeidde bygdefolket de ubudne og forhatte gjestene. Men hva med ungene i bygda? Hva foretok de seg? Aksjonerte de mot tyskerne? K\u00e5re Myreng, f\u00f8dt 1931, har fortalt meg noen sj\u00f8lopplevde historier fra krigs\u00e5rene, som jeg har f\u00e5tt lov til \u00e5 dele med dere i Sommarhelgavisa. Disse utspant seg h\u00f8sten I tysk uniform K\u00e5re forteller: Eg og han Oskar og han Harald satt en kveld og spelte Mattis i sommarfj\u00f8sen hannes Markus Olsa med L\u00f8en. Sommarfj\u00f8sen stod p\u00e5 nersida av veien rett nedfor huset ho Aslaug og han Hans bygde etter krigen. P\u00e5 tre sider av fj\u00f8sen var det potethage, som var inngjerda. Vi brukte ofte \u00e5 leke der, s\u00e5 vi hadde klept et holl i nettingen p\u00e5 innersida som vi brukte \u00e5 krype igj\u00f8nna. Det var skj\u00f8mt, derfor hadde vi tent et talgelys i sommarfj\u00f8sen. Ute var det berrfrost. Etter ei stund sa han Harald at han skulle g\u00e5 en tur tel tyskeran og tigge etter tobakk og bong-bong som var sukkert\u00f8y. Eg og han Oskar satt no der og prata og hadde det trivelig, syntes vi. Plutselig h\u00f8rte vi leven og br\u00e5k utafor, og nokken som prata tysk. Det banka p\u00e5 d\u00f8ra, og vi skyndte oss \u00e5 \u00e5pne. Der stod han Harald i tysk uniform med bandol\u00e6r og patrontasker\\! Harald bodde p\u00e5 \u00f8versida av veien p\u00e5 skr\u00e5 oppfor sommarfj\u00f8sen. I huset demmes bodde det fleire tyskera, som det gjorde i mange andre hus i bygda. En stor lastebil stod p\u00e5 bakken attmed fj\u00f8sen, og i den l\u00e5g en masse tysk materiell. Her hadde han Harald henta uniforma, forklarer K\u00e5re. Gjett om vi gapte av t\u00f8ffingen sett p\u00e5funn\\! Ikkje lenge etterp\u00e5 satt vi i sommarfj\u00f8sen igjen, og praten gjekk livlig og h\u00f8ylydt\\! Men tyskeran hadde h\u00f8rt levenet, og plutselig blei d\u00f8ra reven opp og to tyskera stod utafor\\! D\u00e5 fekk vi fart p\u00e5 oss. Eg og han Oskar klarte \u00e5 komme oss vekk, men han Harald i tysk mundur blei settanes fast i hollet i gjerdet. Tyskeran drog han etter f\u00f8ten igj\u00f8nna potethagen og tok han med seg opp tel huset. Inne i stua kledde de han peise naken, og med underbuksa i handa m\u00e5tte han g\u00e5 ut. Dettan fortelte Harald oss seinar, og han svor hevn Aksjon 1 bilhavari K\u00e5re forteller videre: Det blei veromslag med s\u00f8r-vestkuling og regn et par daga seinar. Og dagen deretter, p\u00e5 tur tel skolen i Grov, s\u00e5g eg tel mi store f\u00f8rundring at den digre tyske 4-hjulsdrevne lastebilen l\u00e5g p\u00e5 sida i veigr\u00f8fta nedf\u00f8r huset der han Harald bodde. Dettan var mystisk. Seinar f\u00f8rtelte Harald at det var han som hadde trilla bilen utf\u00f8r bakken\\! Om tyskeran fatta mestanke, veit eg ikkje. Iallfall blei det ingen represalier. De trudde kanskje at han som hadde parkert bilen hadde gl\u00f8mt \u00e5 sette den i gir og sette p\u00e5 handbrekket, og s\u00e5 hadde s\u00f8r-vesten sendt bilen nedover marka Aksjon 2 brennevinsflaske En ettermiddag var eg og han Harald p\u00e5 tur innover veien. I Storvika dreg han plutselig opp ei brennevinsflaska ifr\u00e5 tr\u00f8ya. Den hadde han henta i lastebilen hos tyskeran. Det skulle vesstnok v\u00e6re edle saker, s\u00e5 vi m\u00e5tte jo smake p\u00e5 sorten. Eg hadde aldri smakt brennevin f\u00f8r, og det merka eg, f\u00f8r eg blei fort rund under f\u00f8ten. S\u00e5 kjem han K\u00e5re, en eldre bror av han Harald. Tyskeran har oppdaga tjyveriet, sa han, og de er og leita etter syndaren, de er sekker p\u00e5 at det er du som har stole flaska, s\u00e5 du m\u00e5 berre levere den ifr\u00e5 deg. Kjem fanen ikkje p\u00e5 tale, sa han Harald. Plutselig kjem tyskeran, og trur du ikkje at han Harald knuse flaska imot en stabbestein mens de uniformerte tyskeran st\u00e5r og ser p\u00e5\\! Kanskje ligg glasbr\u00e5ttan der i elva den dag i dag? Harald blei med broren heim, og slapp unna med det. Eg kom meg no heim tel \u00c5rsandvika. F\u00f8r eg blei jo snytt, eller rettar sagt eg blei sjuk. Vel heime gjekk eg rett opp p\u00e5 loftet og la meg. Men s\u00e5 m\u00e5tte eg spy og fekk hauet ut igj\u00f8nna vinduet. Ho mamma stod ved kj\u00f8kkenvinduet og oppdaga at det kom oppkast rennanes ifr\u00e5 loftet. Ikkje lenge etter st\u00e5r ho i d\u00f8ra og sp\u00f8r om eg er sjuk. Ja, sa eg, eg er sjuk, men du kan tru det g\u00e5r snart over Aksjon 3 sn\u00f8ballkrig Harald var en dumdrestig og uredd kar, og han likte \u00e5 leke bajas med tyskeran. Det var s\u00e6rlig en tysk offiser han var f\u00f8rbanna p\u00e5, en som vi kalte Menneskeetaren. En kveld hadde vi snyballkrig p\u00e5 Moa, og det var jo ikkje uvanlig. Menneskeetaren var ogs\u00e5 der sammen med fleire andre tyskera. Harald laga en sv\u00e6r snyball av kramsny, stilte seg bak tyskeran og sendte en fulltreffar rett i nakken p\u00e5 Menneskeetaren, s\u00e5 han nesten datt overenda. Dyre deg kor sint han blei. Harald la p\u00e5 sprang igj\u00f8nna Str\u00f8msh\u00e5gen mens tyskeran skaut etter han. Hadde det vore gatelys d\u00e5, trur eg de hadde skotte han. Tyskeran sprang etter og leita, men heldigvis fann de han ikkje. Harald hadde komme seg ned tel nothuset og klatra opp i hjellen etter n\u00f8ten. Han berga seg den gongen og De ledige \u00f8yeblikk er gode om vi bruker dem rett de er som regndr\u00e5per om v\u00e5ren n\u00e5r de f\u00e5r feste til jorden gir de grobunn for liv og vekst HARSTAD BR\u00d8NN\u00d8YSUND vizuelli.no\n\n\n\n9 3. 5. juli 2015 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord 9 Elli Mathilde Noovale fotografert p\u00e5 begynnelsen av 60-tallet. Her er hun i en trivelig kaffestund sammen med sin \u00abniese\u00bb Astri Pia Stensaker. Hvem var Elli Mathilde Novvale? Elli var en sterk, flott og kravstor dame, og en god og trofast venn. Hun var stolt av sin samiske bakgrunn, noe som hennes kunst ofte bar preg av. Harriet Karlsen Billedkunstner Elli Mathilde Novvale, tidligere Elly Johnsen, var f\u00f8dt 21. september 1930 og d\u00f8de natt til 7. februar 2011 etter noen ukers opphold ved Tj\u00f8nnmosenteret i Trysil kommune. Elli var f\u00f8dt i Grovfjord i Sk\u00e5nland kommune, i en samisk familie som bodde ved Novalandet. I 1936 raste halve Novatinden ned en sein, kald januarkveld. Elli var da 5 \u00e5r og m\u00e5tte flytte fra g\u00e5rden sammen med sine foreldre, fire s\u00f8stre og to br\u00f8dre. Tuberkulosen herjet, og Elli mistet mor, far og to br\u00f8dre h\u00f8sten samme \u00e5ret. Elli og hennes fire s\u00f8stre ble satt bort til forskjellige familier i regionen. Elli ble fosterbarn hos stedets jordmor, og etter et opphold p\u00e5 en folkeh\u00f8yskole, utdannet hun seg til sykepleier i Oslo. Tegne og male gjorde hun fra hun var lita, og en av pasientene hennes s\u00e5 tegningene hun hadde laget. Elli ble r\u00e5det til \u00e5 s\u00f8ke Statens H\u00e5ndverksog Kunstindustriskole. Det gjorde hun og gikk der i perioden Hun fortsatte deretter videre p\u00e5 Statens Kunstakademi i Oslo Elli studerte ogs\u00e5 glassmosaikk og metallsveisinger, og hun reiste til Dresden i \u00d8st-Tyskland og studerte ved Hochchule for Bildende Kunste, Hun hadde en sv\u00e6rt aktiv periode og malte mye fra et utbombet Dresden. Etter hvert utviklet Elli seg i en retning der skulptur ble hennes viktigste kunstform. Elli var den aller f\u00f8rste kvinnelige skulpt\u00f8ren i Norge som fikk Statens kunstnerl\u00f8nn. Velsignet med rikelig humoristisk sans var hun, Elli. Det var alltid temperatur og mye hum\u00f8r rundt henne. Dette kom fram i arbeidene hennes, som etter hvert ble mer skulpturer enn maleri. I forbindelse med en utstilling hun hadde i Oslo Kunstforening i 1987, skrev Erik Egeland blant annet: \u00abHer er kort sagt og stort sett eiendommelige overensstemmelser mellom ide, form og materiale, som er spontant stimulerende.\u00bb Elli hadde ogs\u00e5 utstillinger i forbindelse med sin samiske bakgrunn, blant annet ved flere anledninger under Festspillene i Nord-Norge. I slutten av 1990-\u00e5rene flyttet hun til Lillehammer fra Oslo hvor hun hadde bodd i n\u00e6rmere 40 \u00e5r. I Lillehammer Kunstforening hadde hun sin siste separatutstilling i \u00e5r Dessverre ble plagene med leddgikt og andre lidelser, dominerende. Hun kunne ikke arbeide mer, men hun hadde alltid en mengde ideer i hodet som hun gjerne delte med verden rundt henne. Elli inspirerte sine omgivelser med sin kunnskap, sitt hum\u00f8r, sin nysgjerrighet og sine kreative tanker. De siste leve\u00e5rene flyttet Elli en del b\u00e5de i S\u00f8r- og Nord- Norge, og bodde ogs\u00e5 en liten periode i Sverige. Hun elsket paradiset sitt p\u00e5 \u00abLille Nova\u00bb ved Skoddebergvannet. Der hadde hun bygget flere hus og et lyst og trivelig atelier. Men helsa sviktet s\u00e5pass etter hvert at hun m\u00e5tte avvikle alt ved stranda i \u00abLille Nova\u00bb - hele anlegget en skulptur i seg selv\\! Grovfjordkunstneren hadde blikk for materialer andre ikke s\u00e5 nytte i. Her har hun benyttet deler fra en gammel b\u00e5t og laget et verk med maritimt utgangspunkt. \u00abSteinbiten\u00bb heter kunstverket som henger i taket p\u00e5 Huset i Havet.\n\n\n\n12 12 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord juli 2015 Kirkekonsert med orgelbrus og jubileums-sus Tradisjonen tro blir det en flott kirkekonsert under Sommarhelg i Grovfjord ogs\u00e5 i \u00e5r. Denne gangen er det organist Maria-Daniela Raasch som st\u00e5r i fokus. Med seg har hun fl\u00f8ytist Elisabeth Opsahl og det energiske blandakoret Enevja. Tekst: Margaret Guve Blandakoret Enevja er ganske lite, men desto mer energisk. Koret er klar for \u00e5rets sommerkonsert i Astafjord kirke med nye og gamle sanger. Foto: Kai- Ernst Sj\u00f8voll I \u00e5r er det 10 \u00e5r siden Maria- Daniela Raasch bosatte seg i Sk\u00e5nland. Hun er gift, bor p\u00e5 Breistrand og er organist i Sk\u00e5nland. Maria er i tillegg dirigent for b\u00e5de Astafjord Kirkes barnekor og blandakoret Enevja, og er h\u00f8yt verdsatt for sin faglige dyktighet, samlende vesen og gode hum\u00f8r. Det var en solid utdannelse Maria hadde med seg da hun kom til Sk\u00e5nland for ti \u00e5r siden. Hun er utdannet diplomkirkemusiker fra Ernst- Moritz-Arnat Universitetet i Greifswald i Tyskland. Denne utdanningen inneb\u00e6rer alt som har med kirkemusikk \u00e5 gj\u00f8re, blant annet orgel, piano, valgfritt tredje instrument, barnekor, voksenkor og orkesterdireksjon. I tillegg tok Maria en sju m\u00e5neders pause fra organistjobben sin i h\u00f8st og har n\u00e5 ogs\u00e5 tatt tilleggsutdanning. Jeg \u00f8nsket \u00e5 bli enda flinkere p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re organist, forteller hun og legger til at det har v\u00e6rt veldig berikende og spennende \u00e5 l\u00e6re mer. Hun har tatt privattimer i orgel hos professor ved Musikk-konservatoriet i Troms\u00f8, Bj\u00f8rn Andor Drage. Han er den ledende orgelmannen i landsdelen v\u00e5r. Maria har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5pen undervisning og gjort masterklasser med en ber\u00f8mt professor fra Tyskland. Hun har ogs\u00e5 pr\u00f8vespilt i Troms\u00f8 for ut\u00f8vende Master i orgel. Noe av det hun spilte der kommer vi til \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re under konserten i Astafjord kirke. Jubileums-sus og mere til. 34 \u00e5r gamle Maria har holdt kirkekonserter p\u00e5 flere ulike steder, og hun gleder seg stort til sommerens konsert i Astafjord kirke. Orgelmusikken kommer til \u00e5 bli kombinert med en del gammel musikk, madrigal, folkemusikk og annet, forteller Maria og sier at en del av musikken vil hun spille i lag med fl\u00f8ytist Elisabeth Opsahl. Elisabeth har med seg et gammelt instrument som heter cornetto. Det er et instrument som ble benyttet for om lag 500 \u00e5r siden eller enda lengre siden. Cornetto er et bl\u00e5seinstrument som man garantert aldri f\u00f8r har h\u00f8rt i Grovfjord, s\u00e5 det skal bli en spennende opplevelse, ler Maria og fortsetter: - Det er en del jubilanter som hedres ved at musikken deres blir spilt. Johan Sebastian Bach ville fylt 330 \u00e5r i \u00e5r, og jeg skal spille to store verk av han, hvorav det ene er det mest ber\u00f8mte og kjente orgelstykket han komponerte, Toccata i D-moll. Knut Nystedt ville blitt 100 \u00e5r i \u00e5r, og et av hans store verk som ble komponert i 1993 skal jeg framf\u00f8re. Knut Nystedt d\u00f8de for et \u00e5r siden, og han var banebrytende i tonespr\u00e5ket, Norges mest kjente og viktigste komponist av kirkemusikk, og var dessuten en av de f\u00e5 norske som fikk anerkjennelse i utlandet, da s\u00e6rlig i Amerika. Ogs\u00e5 Enevja vil framf\u00f8re sanger av Knut Nystedt, av Bach, gammel madrigal, folkemusikk og selvsagt en av korets favorittsanger til \u00e6re for Sommarhelg i Grovfjords 10- \u00e5rsjubileum. Med andre ord blir det b\u00e5de orgelbrus og jubileums-sus under \u00e5rets kirkekonsert? sp\u00f8r vi den popul\u00e6re organisten Maria-Daniela Raasch. Ja, det kommer det til \u00e5 bli. Mye energi, nydelig musikk og glede, sier en overbevist organist og korleder. Fl\u00f8ytist Elisabeth Opsahl spiller p\u00e5 cornetto under konserten. Hun sitter st\u00f8dig p\u00e5 organistkrakken, Maria-Daniela Raasch, og byr p\u00e5 flotte musikkopplevelser under sommerens kirkekonsert i Astafjord kirke. Foto: Margaret Guve\n\n\n\n16 16 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord juli 2015 Bl\u00e5tt blikk og r\u00f8dt hjerte Hans blikk er bl\u00e5tt som havet han trekkes mot. Hans hjerte banker r\u00f8dt og stort for kystkulturen og for det samfunnssyn han har iboende. Hvem vi snakker om? Ole-Magnus Ellefsen s\u00e5 klart. Tekst og bilder: Margaret Guve En av dagene da lokalb\u00e5ten la til kai i Grovfjord like f\u00f8r jul i 1954, hadde den med seg en liten passasjer som skulle komme til \u00e5 bety mye for grovfjordsamfunnet. For ned landgangen kom en lyslugget ti\u00e5ring fra Harstad med ryggsekken sin p\u00e5 ryggen. Oppi den hadde han det lille han eide av kl\u00e6r og personlige eiendeler. Han hadde selv tatt valget: Han ville flytte til Grovfjord der han trivdes s\u00e5 godt og hadde det s\u00e5 bra. Et stort valg \u00e5 ta for en ti\u00e5ring, men det var en ti\u00e5ring som var sikker i sitt valg og som senere i livet aldri har angret p\u00e5 det valget han tok. Ole Magnus Ellefsen var f\u00f8dt og oppvokst i Harstad der han bodde i lag med foreldrene og sine s\u00f8sken i en tyskerbrakke like ved den gamle stadion. Det var flere tyskerbrakker der, og mange barnefamilier bodde der, s\u00e5 det var et livlig omr\u00e5de \u00e5 bo i med masse barn overalt. Ole-Magnus hadde ogs\u00e5 et par onkler som bodde i n\u00e6rheten, slik at det famili\u00e6re nettverket var til stede. Mor hadde deltidsjobb p\u00e5 Finnmarkskontoret og hadde ansvar for barna, og hans pappa arbeidet i forsvaret, s\u00e5 senere p\u00e5 sildoljefabrikken Mercur og p\u00e5 Kaarb\u00f8verkstedet. Det var etterkrigstid og alt var ikke like lett for alle, kanskje s\u00e6rlig kjentes det i barnerike familier der sm\u00e5 kropper stadig vokste fra kl\u00e6r og sko og det var mange munner \u00e5 mette. Som eldst i en s\u00f8skenflott p\u00e5 sju l\u00e6rte Ole-Magnus tidlig \u00e5 ta ansvar. Han forsto tidlig at familien hans ikke hadde det s\u00e5 bra. En av hans s\u00f8sken d\u00f8de like etter f\u00f8dselen i det man tror var krybbed\u00f8d, og den nest yngste broren, Raymond, ble adoptert bort da han var liten baby fordi moren fikk f\u00f8dselspsykose.- Dette var forferdelig tungt for henne, forteller Ole-Magnus. Tungt var det ogs\u00e5 for hele den barnerike familien at far i huset ikke var s\u00e6rlig flink til \u00e5 ta seg av familien sin p\u00e5 en god m\u00e5te, og i tillegg hadde en del alkoholproblemer. Men det fantes besteforeldre og \u00f8vrig familie, og det kom til \u00e5 bety et nytt liv for eldstemann i barneflokken. Livet i Masvika I Masvika sitter 71 \u00e5r gamle Ole-Magnus rakrygget i godstolen i den trivelige stua si mens hans kj\u00e6re Tove pusler rundt i huset og pludrer med det tre \u00e5r gamle barnebarnet, Amanda, som svinser rundt i nattkjolen og er p\u00e5 tur i seng. Ole-Magnus betrakter dem med smil i blikket der de leter rundt i stua etter sengelektyren om Albert \u00c5berg. Han fikk det godt i Masvika i Grovfjord, ti\u00e5ringen som gikk i land p\u00e5 Tandekaia en f\u00f8rjulsdag i Jeg kan ikke la v\u00e6re \u00e5 sp\u00f8rre han: -Hvordan hadde det seg at du egentlig tok det valget om \u00e5 flytte hit? Og Ole-Magnus forteller lett og om enn en smule r\u00f8rt: - Min bestefar het Ole Andreas Hansen. Han var far til min mamma. Han ble f\u00f8dt i Krokmyrdalen og bodde der helt til hans far, min oldefar, omkom p\u00e5 Finnmarka. Etter det ble bestefar satt bort som fosterbarn p\u00e5 Fornes. Bestemor var her fra Masvika opprinnelig, men hun og bestefar bosatte seg p\u00e5 Elvenes. Men bestemors s\u00f8ster, Amanda, bodde fortsatt her i Masvika. Amanda var s\u00e5ledes min mammas tante og f\u00f8lgelig ogs\u00e5 min s\u00e5kalte gammeltante. Amanda bodde i ei lita stue med ett loft oppe og to rom nede pluss en svalegang. I tillegg til selve stua, eller huset som vi sier n\u00e5, hadde hun utedo og et lite fj\u00f8s. Selvf\u00f8lgelig var det naturalhusholdning hos henne som hos de aller fleste andre p\u00e5 den tiden. Hun hadde to kyr, seks sauer, to geiter og en \u00e5tte-ti h\u00f8ner. S\u00e5 her var det kj\u00f8kkenhage, potetsetting, hypping og opptaking. Her var det sl\u00e5ttonn og fj\u00f8sstell. Og jeg elsket \u00e5 v\u00e6re her og hjelpe til. Det var ikke mye penger, men vi var aldri sultne. Her var alt vi trengte. Jeg hadde tilbrakt to somrer hos Amanda f\u00f8r jeg flyttet til henne for godt. Jeg likte henne s\u00e5 godt for hennes gode hum\u00f8r og hennes positive holdning til folk. Amanda levde alene da jeg kom til henne, men hun var ugift mor og hadde fostret opp sin s\u00f8nn, Arthur, alene. Han var voksen da jeg kom. Lekekamerater hadde jeg i Grov, s\u00e5 det var bare \u00e5 ta seg en tur dit. F\u00f8r jeg kom hadde Amanda v\u00e6rt og snakket med l\u00e6rer Dyrstad slik at jeg fikk begynne p\u00e5 skolen i Grov etter jul. Amanda var med i misjonsforeningen i Grov, og der fortalte hun at jeg hadde flyttet til henne og at det var d\u00e5rlig stelt med vinterkl\u00e6r til meg. Amanda gikk til Haldis p\u00e5 Sj\u00f8vollen, og der fikk hun en vindtr\u00f8ye som hadde tilh\u00f8rt Svein Sj\u00f8voll. Jeg glemmer aldri den vindtr\u00f8ya for den var s\u00e5 god \u00e5 ha. Lugger til meg fikk hun hos Borgrunn p\u00e5 Sj\u00f8vollen. Luggene hadde tilh\u00f8rt Hans-Henrik Hansen. Det er lett \u00e5 glemme at dette var ei tid da ingen hadde h\u00f8rt om barnetrygd eller slikt, og det var ikke heller bare for Amanda \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 butikken og kj\u00f8pe noe ettersom det var lite penger i etterkrigstiden, og hun hadde ikke noe \u00f8konomisk st\u00f8tte for \u00e5 ha meg hos seg. Det man handlet p\u00e5 butikken var i all hovedsak kaffe, sukker, salt, mel, gj\u00e6r, fyrstikker og sirup. Men pengemangelen til tross, jeg f\u00f8lte meg veldig godt mottatt hos Amanda og overalt i Grov. Jeg var liten av vekst, men var sterk og hadde god fysikk, s\u00e5 jeg likte \u00e5 hjelpe folk n\u00e5r jeg kunne ta i et tak. Og Amanda var veldig glad for \u00e5 ha en liten medhjelper p\u00e5 det lille g\u00e5rdsbruket sitt og en til \u00e5 ro ut etter koking p\u00e5 fjorden innimellom. Amandas s\u00f8nn, Arthur, sendte 350 kroner heim hvert kvartal. Det var det vi hadde av penger. Det unge voksenlivet P\u00e5 Sj\u00f8vollen var det et stort grisefj\u00f8s. Dit gikk Ole-Magnus og spurte etter arbeid hos Harald Nikolaisen. Og arbeid fikk han. Forefallende arbeid av alle slag. Arbeid nok til \u00e5 holde seg med lommepenger og til \u00e5 kunne dra til Harstad og kj\u00f8pe seg nye sko, skjorte, dress og slips til konfirmasjonen. - Da var jeg stolt og glad over \u00e5 ha klart det alene, sier Ole Magnus og m\u00e5 en tur med h\u00e5nden opp til \u00f8yekroken et lite \u00f8yeblikk. - Innimellom var jeg jo ogs\u00e5 og bes\u00f8kte mine foreldre og mine s\u00f8sken Jensine, \u00c5smund, Hans og Per i Harstad. -Men hadde du ikke p\u00e5 noe tidspunkt lyst til \u00e5 flytte tilbake til familien din? sp\u00f8r jeg og blir m\u00f8tt med bestemt hoderysting. Nei, aldri. Jeg var blitt grovfjording og trivdes med det. Da Ole-Magnus mamma ble syk, ble alle hans s\u00f8sken sendt til barnehjem p\u00e5 Finnsnes. Faren pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 dem tilbake til seg i Harstad, men da de kom dit, s\u00f8rget en onkel for at de kom seg p\u00e5 lokalb\u00e5ten til Grovfjord. Slik kom ogs\u00e5 s\u00f8steren Jensine og br\u00f8drene Hans og \u00c5smund til Amandas lille stue i Masvika og ble boende der mens de gikk p\u00e5 skole i Grov. Per vokste opp i fosterhjem p\u00e5 Sandstrand. Etterhvert ble barnas mamma s\u00e5 frisk at hun ogs\u00e5 kunne komme og bo der. Hjerterom og husrom var det nok av hos den godhjertede Amanda. 18 \u00e5r gammel troppet Ole- Magnus opp p\u00e5 sosialkontoret i Harstad for \u00e5 be om at Amanda m\u00e5tte f\u00e5 litt st\u00f8tte til mat og kl\u00e6r for hans s\u00f8sken. Da ble han spurt om hvem han var som kom og ba om hjelp til den familien. Vel, han sa jo som sant var at han var den eldste i s\u00f8skenflokken. Da ble det tyst p\u00e5 sosialkontoret. Der kjente de godt til familien hans, men de hadde aldri h\u00f8rt om Ole-Magnus. Ole-Magnus rister p\u00e5 hodet, stryker seg over \u00f8ynene og sier at han aldri har m\u00f8tt sin bror, Raymond, som ble adoptert bort. -Jeg tenker mye p\u00e5 det, og jeg har et sterkt \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te han. Men jeg har h\u00f8rt at Raymond opps\u00f8kte v\u00e5r felles pappa og ville ha kontakt, og at pappa avviste han. Jeg synes det er forferdelig \u00e5 tenke p\u00e5. Det h\u00f8rer ogs\u00e5 med til historien at foreldrene til den store s\u00f8skenflokken ble skilt etter noen \u00e5r. R\u00f8yk, motorsykkel og en vill unghest Ole-Magnus begynner \u00e5 le og forteller lattermildt at da han var blitt konfirmert ble han fortalt av voksne grovfjordinger, at n\u00e5 var han voksen, kunne han begynne \u00e5 r\u00f8yke, fare p\u00e5 fest og skjenke seg. Det var tider det. Etter et \u00e5r p\u00e5 framhaldsskolen fikk Ole Magnus plass med \u00abSvanen\u00bb og ble med ut med landnot og fjordfiske, og ikke lenge etter fikk han plass som messemann p\u00e5 storsildfisket med den da nybygde \u00abOthelius Nilsen\u00bb, noe som var en stor opplevelse og en l\u00e6rerik erfaring for unge Ellefsen. Etter storsildfisket jobbet han hos Bothner i Harstad og gjorde alt mulig av forefallende arbeid, rydding, innkj\u00f8ring av varer osv.- Gamle Bothner var sj\u00f8l en ivrig rypejeger og brukte \u00e5 ri p\u00e5 hest n\u00e5r han var p\u00e5 rypejakt p\u00e5 Finnmarka. Etter en slik tur kom hesten hans med hurtigruta til Harstad og jeg ble sendt dit for \u00e5 hente den. Unghesten som hadde st\u00e5tt stille om bord i flere d\u00f8gn var vill og gal. Jeg var ikke s\u00e6rlig h\u00f8y i hatten da jeg danset gjennom byen med den og ned til dyrlegen p\u00e5 Salgslaget. Da jeg jobbet i byen, bodde jeg hos bestemor i Fjordgata. Jeg fikk litt senere en godt betalt jobb p\u00e5 sildoljefabrikken Mercur, og husker jeg fikk betalt 6000 kroner for to m\u00e5neders arbeid i Mine gode venner, Jan Kiil, Torodd Ellefsen og jeg kj\u00f8pte oss hver v\u00e5r Tempo motorsykkel hos Karstein Nilsen p\u00e5 Grov Handel, og s\u00e5 reiste vi alle tre til sj\u00f8s. Jeg seilte i ett \u00e5r f\u00f8r jeg begynte \u00e5 arbeide i Statens Vegvesen etter \u00e5 ha f\u00e5tt oppl\u00e6ring som maskinkj\u00f8rer. Veier, tuneller og husbygging Gjennom sitt arbeid i Vegvesenet var Ole-Magnus med p\u00e5 \u00e5 drive tunnelen i Balteskard, bygge vei fra tunnelen og opp til Balteskardkrysset, vegen fram til Myklevoll samt veien mellom Str\u00e6te og Hilleshamn. Senere ogs\u00e5 tilf\u00f8rselsveiene til \u00c5rsteinbrua. For han ble Vegvesenet en veldig god arbeidsgiver, og han ble der hele sitt yrkesliv. Vegvesenet ga tillit og ansvar for den jobben folk gjorde. Dr\u00f8mmen min var tidlig \u00e5 bygge meg hus i Masvika, for det var lite og trangt i Amandas lille stue. Alf Sj\u00f8voll tegnet huset, og jeg begynte \u00e5 bygge i Der hadde jeg jo tenkt \u00e5 v\u00e6re ungkar ei stund, humrer Ole- Magnus med glimt i \u00f8ynene, men s\u00e5 m\u00f8tte jeg Tove Lind Olsen fra Harstad og vi giftet oss og fikk \u00d8yvind i 1972, Kathrine i 1975 og Geir Arne i Jeg dro til Oslo og tok utdanning innen vegfag; veg, vann, bro og element\u00e6rteknikk p\u00e5 Sofienborg. Det kom jeg godt ut av, min dysleksi til tross. Etter det fikk jeg jobb som vegoppsynsmann. Jeg tok et skole\u00e5r til i Oslo rettet mot vegfag, det ogs\u00e5. Og som den mann han er, Ole-Magnus, med drivkraft og meningers mot, er det ikke rart at han ble tillitsvalgt blant sine kollegaer og var det i en \u00e5rrekke, b\u00e5de gjennom normale tider og i l\u00f8pet av de mange utfordrende og krevende omstillingsprosesser som Statens Vegvesen gjennomf\u00f8rte. Drivkraften og meningers mot f\u00f8rte han ogs\u00e5 inn i politikken der han hadde mange ulike verv for Sk\u00e5nland Arbeiderparti gjennom 16 \u00e5r. Han var innom b\u00e5de kommunestyret, formannskapet, landbruksstyret og var i perioder leder av b\u00e5de barnehagenemnda, teknisk utvalg og regnskap- og destinasjonsutvalget. I tillegg kom selvsagt alt det partipolitiske arbei-\n\n\n\n17 3. 5. juli 2015 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord 17 B\u00e5ter har alltid hatt en s\u00e6rskilt plass i Ole Magnus Ellefsens liv, og han liker seg godt bak roret p\u00e5 M/K Folkvang.\n\n\n\n18 18 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord juli 2015 det. Jeg l\u00e6rte utrolig mye de \u00e5rene, m\u00f8tte mange sentrale politikere og bygde b\u00e5de vennskap og stort nettverk, sier Ole Magnus mens han tar seg en slurk kaffe og et stykke lefse som Tove har vartet opp med. Han kjenner p\u00e5 at det er godt \u00e5 v\u00e6re pensjonist og ha tid til andre ting enn jobb og politikk. Det r\u00f8de hjertet og det bl\u00e5 blikket Med den ballasten Ole- Magnus hadde med seg fra barndom og oppvekst var det naturlig for han \u00e5 bli arbeiderpartimann. - Politikk er snakk om fordeling. Man skal fordele godene i et samfunn og folk skal kunne ha ordentlige liv, sier han med overbevisning. Solidaritetstanken er sterk hos Ole-Magnus. Med fast stemme sier han at det er fiskeri og kystkulturen som har skapt velstanden i samfunnet v\u00e5rt, og at bygda v\u00e5r er et synlig bevis p\u00e5 det. Like sterk er ogs\u00e5 hans overbevisning om hvor viktig det er \u00e5 ta vare p\u00e5 og formidle v\u00e5r felles kulturarv. - Uten \u00e5 kjenne v\u00e5r historie bli vi lett rotl\u00f8se og mister f\u00f8lelsen av tilh\u00f8righet og indentitet, sier han med fast stemme. Og slik ble det plutselig ogs\u00e5 oppgaver for han da Sverre Nordmo tok kontakt om gamle \u00abFolkvang\u00bb og spurte om det var noen som kunne tenke seg \u00e5 ta vare p\u00e5 den. Det ble dannet kystlag i Grovfjord, Astafjord Kystlag, som hadde som form\u00e5l heimf\u00f8ring og restaurering av b\u00e5ten. Og for \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort, s\u00e5 ble det slik. Etter utrolig mye arbeid, mye dugnad i 12 \u00e5r og litt over 4 millioner kroner, kom den \u00e6rverdige Skandferkutteren endelig p\u00e5 havet igjen i full mundur, tilbakef\u00f8rt til sitt opprinnelige utseende fra Helt siden oppstarten i 1989 og fram til i dag har Ole-Magnus v\u00e6rt leder av Astafjord Kystlag. Det har v\u00e6rt en lang og allsidig reise med b\u00e5de opp og nedturer. Men heldigvis mest oppturer. -Det er jo mest til \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet av n\u00e5r man tenker p\u00e5 hvor mye av kystlagets aktiviteter som er blitt harselert med p\u00e5 bygdas revyscene opp gjennom \u00e5rene. En av replikkene erindres godt: Hvorfor la Folkvang ligge og r\u00e5tne i Oslofjorden n\u00e5r den like godt kan ligge her i Grovfjord og r\u00e5tne opp? Dessuten ble det mye artige sanger om b\u00e5tmotorer og havari da den f\u00f8rste turen til verdens st\u00f8rste treb\u00e5tfestival i Brest gikk i vasken. Med kystkulturen i hovedsetet Men den gamle kutteren, kystlagets tilstedev\u00e6relse og utrettelig arbeid av medlemmer og samarbeidspartnere har avstedkommet utrolig mye positivt til bygda, kommunen og omlandet. Dystre sp\u00e5dommer til tross: Det har faktisk blitt b\u00e5de to turer til Brest, turer til stevner i Forbundet Kysten, Landsstevner, markeder og mye annet opp gjennom \u00e5rene. Astafjord Kystlag er ivrige deltakere og medspillere p\u00e5 det meste som r\u00f8rer seg i Grovfjord, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kystkulturukene ved Grov skole, Sommarhelg i Grovfjord, dugnader og mye annet. Nytt\u00e5rskonsertene med Musikk i Troms som g\u00e5r av stabelen i januar, n\u00e5 sist for niende gang, var Ole-Magnus sin ide \u00e5 f\u00e5 til. Konseptet med nytt\u00e5rskonserter har senere ogs\u00e5 kommet til \u00e5 omfatte b\u00e5de Lavangen, Kv\u00e6fjord, Salangen. Lavangen og Finnsnes. - Det er artig \u00e5 tenke p\u00e5, sier Ole- Magnus. At Huset i Havet med flytebrygge og et kaianlegg p\u00e5 480 kvadratmeter ble en realitet, var det ogs\u00e5 Astafjord Kystlag som tok initiativ til og fikk med seg Grovfjord IL. Kystlaget har ogs\u00e5 adoptert et kulturminne som de har satt i gang restaurering p\u00e5. Det er den gamle smia og naustet som tilh\u00f8rte b\u00e5tbygger Nils Skandfer p\u00e5 Rens\u00e5. - I den senere tid har jeg f\u00e5tt vite at det var min bestefar Ole Andreas Hansen som kj\u00f8pte den aller f\u00f8rste b\u00e5ten som Nils Skandfer bygde p\u00e5 Rens\u00e5. Han var en tur p\u00e5 Finnmarka med den, og der mistet han en av mannskapet. Da han kom heim fra den turen, solgte han b\u00e5ten, forteller Ole Magnus. Dugnads\u00e5nden i Grovfjord har alltid v\u00e6rt stor og iderik, folk er flinke \u00e5 ta i et tak i fellesskap. Det er skapt en viktig m\u00f8teplass i kulturbygget Huset i Havet og omr\u00e5det rundt det, med staselige M/K Folkvang som en naturlig del av det hele. Dugnads\u00e5nden har blitt lagt merke til av mange. Til og med Kong Harald ber\u00f8rte dette i sin tale ved kongebes\u00f8ket i Sk\u00e5nland i 2011 der han blant annet ber\u00f8mmet arbeidet som var gjort med den flotte Skandferkutteren Folkvang. Og det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at det var gildt for Ole-Magnus \u00e5 bli invitert om bord p\u00e5 Kongeskipet og f\u00e5 handhilse p\u00e5 Dronning Sonja og Kong Harald. Det viktigste i livet - En ting er sikkert, sier Ole- Magnus med fast stemme, - det aller viktigste i mitt liv er familien min, barna mine, kona mi Tove og ikke minst mine barnebarn. Du verden for en glede det er \u00e5 ha f\u00e5tt barnebarn. Det er mye \u00e5 v\u00e6re glad og takknemlig over. Som det friluftsmennesket han er, er han ogs\u00e5 glad og takknemlig for i nesten 20 \u00e5r \u00e5 ha v\u00e6rt med i et jaktlag som har jaktet elg. Mange fine stunder ute i marka og godt vennskap gir gode minner og opplevelser. Ole-Magnus er fremdeles sterk og har god fysikk. Han b\u00e6rer sine 71 \u00e5r med ungdommens letthet etter et langt og godt liv som grovfjording. Han stryker fingeren gjennom h\u00e5ret og ser p\u00e5 Sommarhelgavisas utsendte journalist mens han sier: - Tenk p\u00e5 for en forandring v\u00e5rt samfunn har hatt de siste 60 \u00e5rene. Det er bare helt utrolig. Og det er ikke vanskelig \u00e5 sanne med han i det. - Den f\u00f8rjulsdagen i 1954 da han som ti\u00e5ring flyttet fra Harstad for \u00e5 bosette seg hos gammeltante Amanda i Masvika, da var det verken bru over til Myklevoll, tunell og vei til Balteskard eller mulighet for \u00e5 kj\u00f8re til Harstad over noe bro over Tjeldsundet. Det var heller ikke vei mellom Str\u00e6te og Hilleshamn, eller mellom Hilleshamn og Tyvskj\u00e6r. Nei, det var faktisk ikke vei hele strekningen mellom Masvika og Grov. S\u00e5 den f\u00f8rjulsdagen da han som ti\u00e5ring ankom med lokalb\u00e5ten, s\u00e5 var det gammeltante Amandas bror med det mektige og uvanlige navnet Rehardus, som kom og hentet han med spissa ved Tandekaia og rodde han utover til hans nye hjem hos Amanda. Men hva den lysluggede gutten tenkte og hva han f\u00f8lte der han satt p\u00e5 tofta og kjente den lille treb\u00e5ten pl\u00f8ye det desemberm\u00f8rke havet utover fjorden til der et nytt kapittel av hans liv skulle leves, - vel, vi skal ikke sp\u00f8rre. Men glade for at han ble grovfjording, det b\u00f8r vi v\u00e6re. \u00c5 v\u00e6re i dugnadskomite p\u00e5 Huset i Havet er b\u00e5de trivelig, sosialt og verdiskapende synes Ole Magnus Ellefsen. Hans kj\u00e6re Tove stiller alltid opp deler hans engasjement.\n\n\n\n19 3. 5. juli 2015 FESTIVALEN Sommarhelg i Grovfjord 19 Noe Det er noe der. Jeg kan f\u00f8le det, lukte det, h\u00f8re det, men ikke se det. Det er noe der. Kanskje et digert monster med hundre pigger p\u00e5 armer og kn\u00e6r, eller en flokk sultne l\u00f8ver. Kanskje en r\u00f8ver. Hmmm\\! Er det en bombe i en tomat. Eller en d\u00f8d borgerkrigssoldat. Muligens kan det v\u00e6re et romvesen. Eller en krokodille som er kresen. Jeg tror det er en vampyr. Eller en sinna fyr. Kan det v\u00e6re en kjempestor kar. Eller en farlig bestefar. Jeg lurer p\u00e5 om det er en hai. Eller min skumle tante May. Tro om det er et gjenferd. Eller en pirat med sverd. Tror du det er et raslende skjelett. Eller en tyv som aldri er sett. Jeg vet ikke om det er en skurk. Eller en levende agurk. Forandringer p\u00e5 butikken i Grov Det m\u00e5 v\u00e6re en usynlig mann. Eller en heks fra et ukjent land. Nei\\! Det er en sint elefant. Eller en farlig duellant. Det hadde v\u00e6rt skummelt hvis det var mannen med lj\u00e5en. Eller den st\u00f8rste piggh\u00e5en. Det er sikkert trollet fra svarteste natta. Nei\\! Det var bare katta\\! Jonas Larsen Torsdag 18. juni ble det stor forandring i butikken i Grovfjord for det var dagen da varelageret endret seg. Man la om til Coop-systemet med varer som finnes der. - N\u00e5 kan kundene benytte seg av sine medlemskort fra Coop p\u00e5 butikken i bygda, og de kan ogs\u00e5 f\u00e5 tegne medlemskap og f\u00e5 slike medlemskort her, forteller Antje Hlawatsche som daglig arbeider p\u00e5 bygdas eneste butikk. Hun forteller ogs\u00e5 at om kundene er interessert i spesielle vareslag s\u00e5 kan de ta kontakt med betjeningen og ytre sine \u00f8nsker, og s\u00e5 vil man pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 inn de varene som \u00f8nskes. Det er mange som gleder seg til nye typer produkter og til lavere priser enn Ica-kjeden hadde. S\u00e6rlig gledelig blir det med et stort og assortert utvalg av frukt og gr\u00f8nt, sier Antje og legger til at de som jobber p\u00e5 butikken ser fram til endringene med stor positivitet. Personalet er ganske s\u00e5 internasjonalt med ansette fra b\u00e5de Norge, Russland, Polen og Tyskland. Tekst til bildet fra butikken: Butikkpersonalet \u00f8nsker alle velkommen til nye varer og ny \u00e6ra p\u00e5 butikken i Grov. Butikken blir ogs\u00e5 i fortsettelsen \u00e5 hete Matkroken, Grovfjord Handel. Fra venstre Natalia Zhuravleva og Aleksandra Polamowska Tekst og bilde: Margaret Guve Verdt et gjensyn Huset i Havet reiser sine t\u00f8mmervegger inne i V\u00e5gen, og den gamle skolen fra Evenskjer er i ferd med \u00e5 endre karakter til en annen type kulturbygg i en annen del av kommunen. Huset i Havet har vist seg \u00e5 bli det aller viktigste kulturbygget i Grovfjordbygda og det har utvilsomt utviklet seg til \u00e5 bli bygdas mest brukte m\u00f8teplass hele \u00e5ret gjennom. Kulturlivet har blomstret rundt det gamle bygget, og det begynner \u00e5 bli vanskelig \u00e5 tenke seg hvordan det var f\u00f8r det ble tatt i bruk. Det er sant som folk sier at s\u00e5kalt gammel skit kan lett bli til verdifulle skatter bare noen v\u00e5ger og m\u00e5le verdien av hva som er verdt \u00e5 ta vare p\u00e5. Grovfjordbygda fikk seg en fantastisk m\u00f8teplass ved havet fordi noen v\u00e5get \u00e5 tenke de rette tankene, g\u00e5 sammen i storstilt dugnad og framtidsrettet handling. Friluftsgudstjeneste \u00c5rets friluftsgudstjeneste p\u00e5 kaia ved Huset i Havet er det vikarprest Gunter Theiss som holder. Han f\u00e5r med seg organist Maria Daniella Raasch som sammen med fl\u00f8ytist Elisabeth Opsahl s\u00f8rger for musikken. Friluftsgudstjenestene under sommarhelg arrangementene har en lett og fin stemning som gir fin start p\u00e5 en s\u00f8ndag. Mange vakre salmer synges, som for eksempel \u00abS\u00e5 gr\u00f8nn en drakt\u00bb. Astafjord kirkes barnekor deltar med \u00abIdas sang\u00bb og andre sanger de liker godt. Alle \u00f8nskes hjertelig velkommen til gudstjeneste.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a37f0cf1-3b29-4f62-9e3a-ba283cf95a6b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1123307-Returordningen-for-pcb-holdige-isolerglassruter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:12Z", "text": "\n\n4 1 SAMMENDRAG PCB regnes som en av de farligste milj\u00f8giftene og myndighetene har derfor stor fokus p\u00e5 h\u00f8y innsamling av avfallsfraksjoner med PCB-innhold. PCB ble benyttet i forseglingslim i isolerglassvinduer i perioden (kan finnes i importerte vinduer frem til 1980). Ruteretur AS ble opprettet som et retursystem for disse rutene Rutereturs retursystem for PCB-holdige isolerglassruter ble godkjent av statens forurensningstilsyn 6. august Ruteretur har i sine avtaler med akt\u00f8rene PCB Sanering og Veolia, innarbeidet en gradert tilleggsgodtgj\u00f8relse som skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re det l\u00f8nnsomt med innsamling i alle deler av landet. Akt\u00f8rene har igjen inng\u00e5tt avtaler med en rekke private og kommunale mottaksplasser for innsamling av de PCB-holdige isolerglassrutene. Ved \u00e5rsskiftet omfattet ordningen ca 197 mottaksplasser, hvorav 35 er regionale mottaksplasser med et noe utvidet tilbud p\u00e5 uteie av oppsamlingsutstyr. Helt siden oppstarten har det v\u00e6rt en klar \u00f8kning i innsamlet mengde PCB-holdige isolerglassruter. Fra 2006 har imidlertid \u00f8kningen flatet ut og i 2008 ble det samlet inn ruter, noe som var en \u00f8kning p\u00e5 vel 0,9 % fra Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor mye PCB de innsamlede vinduene tilsvarer men det kan ansl\u00e5s i st\u00f8rrelsesorden 2,0-3,0 tonn ren PCB. Alle norske produsenter av isolerglass og import\u00f8rer av isolerglass og produkter med isolerglass, plikter \u00e5 v\u00e6re deltaker i et retursystem. Innapporterte mengder for 2008 viser en \u00f8kning av importen av den totale mengden som ble sendt ut p\u00e5 det norske markedet fra ca. 19 % i 2007 til ca 26 % i Det har kommet 16 nye deltakere i 2008 men ogs\u00e5 falt noen fra, slik at antall deltakere har \u00f8kt med 14 i l\u00f8pet av \u00e5ret. Ved utgangen av 2008 var det 69 aktive deltakere. Det ble betalt milj\u00f8vederlag for 2,14 millioner ruteenheter, totalt kr. 32,1 mill. Milj\u00f8vederlaget var i 2008 kr. 15 per rute. Dette forventes ikke \u00e5 bli endret i Totale driftsutgifter var 35,5 mill. hvorav 30,6. mill. var refusjonsutbetalinger. \u00c5rsresultatet for 2008 ble et underskudd p\u00e5 1,6 mill. Informasjon er et av Rutereturs viktigste virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke innsamlingen. I 2008 ble det igjen satset p\u00e5 informasjon rettet mot forbruker av isolerglass og produkter med isolerglass gjennom en landomfattende kampanje rettet mot snekkere, t\u00f8mrere, sm\u00e5 entrepren\u00f8rer og forbrukere som skifter vindu. Ruteretur har i tillegg v\u00e6rt aktiv overfor antatte import\u00f8rer av isolerglassruter hos entrepren\u00f8rer, vindusforhandlere, byggevarehus og ferdighus/ huselement import\u00f8rer. Det er ogs\u00e5 deltatt p\u00e5 en rekke messer, sendt ut informasjonsmateriell og brukt annonser i diverse tidsskrift aktivt. 4\n\n\n\n5 2 BAKGRUNN PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. Ny bruk av PCB ble forbudt i Norge i De viktigste kjente utslippskildene i dag er PCB-holdige produkter og bygningsmaterialer, b\u00e5de de som er i bruk og de som er kastet. Utlekking fra forurenset grunn og sedimenter gir fortsatt milj\u00f8problemer, og PCB er \u00e5rsaken til kostholdsr\u00e5d i flere fjorder. I Norge finnes PCB i luft, vann, sedimenter, jord, matvarer og i de fleste levende organismer. Siden PCB oppkonsentreres i n\u00e6ringskjeden er mennesker og rovdyr spesielt utsatt. Opptak hos mennesker skjer hovedsakelig gjennom mat, blant annet morsmelk, og i mindre omfang ved inn\u00e5nding og via huden. PCB ble benyttet i forseglingslim i isolerglassvinduer i perioden (75) p\u00e5 grunn av dets gode egenskaper som mykgj\u00f8rer. Etter 1975 ble PCB ikke benyttet i norske vinduer, men man kan finne PCB i importerte vinduer frem til og med Fra 1980 tr\u00e5dte en egen PCBforskrift i kraft og det ble forbudt \u00e5 benytte PCB i nye produkter. N\u00e5r PCB-holdige isolerglassvinduer kasseres, er de definert som farlig avfall. De skal derfor leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Til tross for dette ble det tidligere levert sv\u00e6rt sm\u00e5 mengder med PCB-holdig isolerglass til slike mottak.. \u00c5rsaken var trolig en kombinasjon av h\u00f8ye kostnader og manglende kunnskap. Milj\u00f8verndepartementet tok derfor i 2002 et initiativ overfor bransjen og fikk i stand en frivillig avtale om bransjeansvar for kasserte PCBholdige isolerglassruter. Ruteretur ble som en f\u00f8lge av dette, stiftet Selskapet har som form\u00e5l \u00e5 utvikle, drive, styre, overv\u00e5ke og organisere en kostnadseffektiv og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom returordning som sikrer innsamling av PCB-holdige isolerglassvinduer p\u00e5 en milj\u00f8messig forsvarlig m\u00e5te. Selskapet eies av f\u00f8lgende selskaper, alle med 1/5 hver: Foreningen N\u00e6ringseiendom Glass og Fasadeforeningen Norges Bygg- og Eiendomsforening Norske Trevarefabrikkers Landsforbund Trelast- og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon I juli 2004 ble det forskriftsfestet 1 at produsenter og import\u00f8rer av isolerglass skal s\u00f8rge for et landsdekkende mottakssystem for PCB-holdig isolerglass og finansiere driften av dette. De p\u00e5legges en plikt til \u00e5 informere om systemet til avfallsbesittere og kj\u00f8pere av isolerglass. Forpliktelsen til produsenter og import\u00f8rer skal dekkes gjennom deltakelse i et godkjent retursystem for PCB-holdige isolerglassruter.. Rutereturs retursystem ble godkjent av Statens forurensningstilsyn 6. august Ruteretur er i dag det eneste godkjente retursystem for PCB-holdige isolerglassruter.. 1 Kapittel 14 i avfallsforskriften. 5\n\n\n\n6 3 RETURSYSTEMET 3.1 Innsamling Forutsetninger som ble lagt til grunn da Ruteretur ble godkjent var at selskapet skulle arbeide aktivt for \u00e5 sikre h\u00f8y innsamlingsgrad av de PCB-holdige isolerglass som kasseres. Selskapet skal videre arbeide for \u00e5 kartlegge produsenter og import\u00f8rer slik at disse kan bli medlem av retursystemet. Et viktig virkemiddel er aktiv informasjon til potensielle avfallsbesittere og potensielle deltakere, men ogs\u00e5 gjennom \u00e5 synliggj\u00f8re et landsdekkende innsamlingssystem. Ruteretur fornyet i mai 2008 avtalene med Veolia Milj\u00f8 AS og PCB Sanering AS om videref\u00f8ring av landsdekkende systemer for mottak, innsamling og behandling av PCB-holdige isolerglassruter. Avtalene innebar blant annet videref\u00f8ring av vel 30 regionale mottak og vel 160 lokale mottak i ulike deler av landet, der avfallsbesitter kan levere PCB-holdige vinduer til en maksimumspris p\u00e5 1100 kr/tonn. For \u00e5 sikre et best mulig landsdekkende system er det videref\u00f8rt en gradert tilleggsgodtgj\u00f8relse, som skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re det l\u00f8nnsomt med innsamling i alle deler av landet. Akt\u00f8rene har igjen inng\u00e5tt avtaler med en rekke private og kommunale mottaksplasser for innsamling av de PCB-holdige isolerglassrutene. Ved \u00e5rsskiftet 2008/2009 var det 197 mottaksplasser tilknyttet retursystemet. Av dette er 36 regionale mottak. Avfallsbesittere skal dermed kunne levere PCB-holdige vinduer til alle disse mottakene til en maksimumspris p\u00e5 1100 kr pr tonn. Med virkning fra 1. juni ble kommunene forpliktet til vederlagsfritt mottak av PCB-holdige isolerglassruter som er husholdningsavfall. En oppdatert oversikt over mottaksplassene i hvert fylke ligger p\u00e5 Rutereturs hjemmeside (www.ruteretur.no). I tillegg til innsamling fra etablerte mottak, s\u00e5 foreg\u00e5r det ogs\u00e5 henting av PCB-holdige vinduer ute p\u00e5 rive-/rehabiliteringsplassen og hos glassmestere. P\u00e5 de ulike mottak skal det kontrolleres at de isolerglassvinduer som leveres omfattes av returordningen. Etter kontroll, stables de vinduer som skal sendes videre til behandlingsanlegg, p\u00e5 glass-stativer, avstivede paller. Eller i spesielle containere for avhenting. P\u00e5 noen f\u00e5 regionale mottaksplasser skjer det en viss grad av forbehandling ved at rammen fjernes for \u00e5 f\u00e5 en mer rasjonell transport f\u00f8r disse sendes til behandlingsanlegget. 3.2 Behandling Ved de to forbehandlingsanleggene som har konsesjon til behandling av PCB-holdige vinduer fjernes eventuelle metallbeslag og ramme/karm. Deretter skj\u00e6res den delen av vinduet hvor det PCB-holdige limet er benyttet l\u00f8s. 3.3 Sluttdisponering av fraksjoner Den PCB-holdige delen h\u00e5ndteres videre som farlig avfall. Per i dag destrueres denne dels i h\u00f8ytemperatur forbrenningsanlegg for farlig avfall 3 og dels i sementovn. 4 Begge har 2 Kapittel 14 i avfalsforskriften. 3 Ekokem i Finland 4 Norcem i Brevik. 6\n\n\n7 konsesjon for behandling av PCB-holdig avfall. I begge tilfeller gis det tilbakemelding fra destruksjonsanlegget n\u00e5r det leverte avfallet er endelig destruert. Det rene glasset sendes til glassgjenvinning, noen metaller i beslag, etc. g\u00e5r ogs\u00e5 til gjenvinning mens treverk fra ramme/karm leveres til forbrenning hvor energien utnyttes. Figur 1 nedenfor viser hvordan de ulike fraksjoner fordeler seg i % av innlevert mengde. Som en ser av dette s\u00e5 var det 10,5 % av innsamlet mengde, som etter en forutg\u00e5ende behandling av vinduene, ble destruert som PCB-avfall i Dette er i samme st\u00f8rrelsesorden som tidligere \u00e5r. Fig. 1 Fraksjonsfordeling ,5 % 0,8 % 0,0 % 0,2 % 0,0 % 2,7 % 3,9 % 0,6 % 24,6 % 53,0 % 3,6 % Treverk Klart glass Farget glass PCB-trevirke PCB Al Fe Pb Tungmet Til NOAH Restavfall 3.4 Kvalitetssikring Revisjoner og anleggsbes\u00f8k Som en del av kontrollrutinene, utf\u00f8res det revisjoner av behandlingsanlegg og regionale mottak. Form\u00e5let med en slik kontroll er \u00e5 sikre at Rutereturs kontraktspartnere f\u00f8lger opp sine forpliktelser i forhold til avtalene de har med Ruteretur. I 2008 ble det gjennomf\u00f8rt seks revisjoner hos regionale mottak. Det ble funnet flere avvik. Ved flere av mottakene ble det p\u00e5vist mangelfulle kontrollrutiner for \u00e5 avdekke om rutene var omfattet av returordningen. Det ble ogs\u00e5 gitt avvik p\u00e5 grunn av manglende rutiner ved driftsstopp, og for at PCBruter uten ramme ble lagret under \u00e5pen himmel. Videre var det ett mottak som tok mer enn maksimumsprisen p\u00e5 kr for mottak av PCB-vinduer. Det ble ogs\u00e5 gitt flere anmerkninger. 7\n\n\n\n8 I tillegg til revisjonene ble syv avfallsselskaper p\u00e5 \u00d8stlandet bes\u00f8kt b\u00e5de i 2007 og Under bes\u00f8kene ble det foretatt en enkel kontroll/gjennomgang av rutiner og h\u00e5ndtering av ruter, samt gitt informasjon om Ruteretur,, tilgjengelig informasjon om PCB-ruter, mv. Et av form\u00e5lene med disse bes\u00f8kene var \u00e5 se p\u00e5 endringer i hvordan systemet fungerer, og i hvilken grad Rutereturs informasjon virker. Begge \u00e5rene ble lagrede ruter registrert, bl.a. for \u00e5 kartlegge hvor stor andel av rutene som kommer inn er innefor den tidsperioden som systemet omfatter. Ett mottak i Alta ble bes\u00f8kt i Det viste seg at sorteringen av de registrerte PCB-rutene p\u00e5 mottakene, var vesentlig bedre i 2008 enn \u00e5ret f\u00f8r. Dette tyder p\u00e5 at kunnskapsniv\u00e5et har \u00f8kt, blant annet p\u00e5 grunn av Rutereturs bes\u00f8k p\u00e5 de samme mottakene ett \u00e5r tidligere Analyser For \u00e5 kartlegge hvor utstrakt bruken av PCB-holdig forseglingslim var, tas det jevnlig pr\u00f8ver av ruter som har blitt levert til avfallsmottakene. Det ble tatt 18 slike pr\u00f8ver i 2008, og 10 av disse pr\u00f8vene hadde PCB-konsentrasjoner over farlig avfallsgrensen. Pr\u00f8vene som er tatt gjenspeiler ikke et representativt utvalg av de ruter som kommer inn i Ruteretur-ordningen, blant annet fordi det er utvalgte produsenter og \u00e5rsperioder som Ruteretur \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 bedre oversikt over. Konsentrasjonen av PCB i pr\u00f8vene fra 2008, varierte fra 0 til 28 %. 28 % er den h\u00f8yeste konsentrasjonen av PCB Ruteretur noen gang har registrert i forseglingslim. Det var b\u00e5de merkede og umerkede ruter blant de 18 rutene som det ble tatt pr\u00f8ver av. Resultater av analyserte pr\u00f8ver legges fortl\u00f8pende ut p\u00e5 en oversikt over analyser p\u00e5 Rutereturs hjemmeside. 8\n\n\n\n9 4 FINANSIERING 4.1 Deltakere i retursystemet Norske produsenter av isolerglass og import\u00f8rer av isolerglass eller produkter som inneholder isolerglass, skal s\u00f8rge for at enhver avfallsbesitter kan levere kasserte PCB-holdige isolerglassruter til forsvarlig behandling og til en pris som ikke overstiger normalpris for levering av isolerglassruter uten PCB til vanlige avfallsmottak. Produsentene og import\u00f8rene skal dekke merkostnadene utover dette. Produsenter og import\u00f8rer skal dekke sine plikter etter avfallsforskriften 5 gjennom deltakelse i et retursystem som er godkjent av Statens forurensningstilsyn. Da Ruteretur i dag er det eneste godkjente retursystem for PCB-holdige vinduer, plikter alle produsenter og import\u00f8rer og v\u00e6re deltaker hos Ruteretur. Alle norske produsenter har v\u00e6rt med som deltakere i flere \u00e5r, men Ruteretur har arbeidet aktivt for \u00e5 oppspore og f\u00e5 med nye import\u00f8rer som deltakere. Ved utgangen av 2008 var 69 import\u00f8rer og produsenter aktive deltakere i Ruteretur. \\[Vedlegg 1\\] Dette er 14 flere enn ved utgangen av Beregning av markedsandel Pliktene for hver produsent og import\u00f8r omfatter den forholdsmessige andel av kasserte PCB-holdige isolerglassruter som tilsvarer vedkommendes markedsandel for isolerglass til det norske markedet. Prinsippet for beregning av markedsandel er basert p\u00e5 at denne fastsettes ut fra antall ruter den enkelte produsent/import\u00f8r sender ut p\u00e5 det norske markedet. Alle deltakere rapporterer til Ruteretur hver m\u00e5ned med angivelse av ruteenheter som sendes p\u00e5 markedet, fordelt p\u00e5 importerte ruter og ruter produsert i Norge. Basert p\u00e5 denne rapporten fakturerer Ruteretur et vederlag, for tiden kr. 15 eks. mva per rute. St\u00f8rrelsen p\u00e5 vederlaget forventes \u00e5 bli uendret i Nye ruteenheter ut p\u00e5 markedet Rapporterte mengder ruter som ble sendt ut p\u00e5 det norske markedet i 2008 var stk. Disse fordeler seg med (73,9 %) produsert i Norge og (26,1 %) importerte, slik det fremg\u00e5r av figur 2. 5 Avfallsforskriftens\n\n\n\n\n\n11 Bes\u00f8k p\u00e5 messer etc. hvor produsenter og import\u00f8rer er til stede i inn- og utland Dialog med selskapets eiere Dialog med offentlige og private byggeiere og forvaltere Rekruttering av kontrollmedlemmer Alle kjente norske produsenter av isolerglass har i dag avtale som deltaker hos Ruteretur. V\u00e5rt arbeid med rekruttering av nye deltakere fokuserer derfor p\u00e5 import\u00f8rer. Her er det flere utfordringer. Vi har en rekke medlemmer som er import\u00f8r for st\u00f8rre utenlandske produsenter. Men vi ser i \u00f8kende grad at det skjer import direkte til utbyggingsprosjekter. Disse er det vanskeligere \u00e5 spore opp. Det samme gjelder for import av ferdighus og bygningselementer. Som en konsekvens av den store byggeaktiviteten de siste \u00e5rene, viser det seg ogs\u00e5 at mange sm\u00e5 akt\u00f8rer importerer isolerglassvinduer og selger via internett. I 2008 har vi v\u00e6rt aktive mot internettakt\u00f8rer, utbyggere, ferdighusimport\u00f8rer, byggevarehus og entrepren\u00f8rer. Det er sendt ut skriftlig informasjon om forskriftens krav og en oppfordring til \u00e5 bli deltaker av returordningen. Det er s\u00e5 fulgt opp med direkte kontakt. Dette arbeidet er meget tidkrevende, men har gitt oss en del nye deltakere. Forskriften stadfester at de som kj\u00f8per mer enn 200 isolerglassruter per \u00e5r m\u00e5 ettersp\u00f8rre og kunne dokumentere at produsenten er deltaker i et godkjent retursystem for PCB-holdige isolerglassruter. For kj\u00f8pere av isolerglass, opererer Ruteretur derfor med kontrollmedlemskap. Et kontrollmedlemskap inneb\u00e6rer en forpliktelse til \u00e5 kj\u00f8pe isolerglass kun av bedrifter som er deltakere i et godkjent retursystem for PCB-holdig isolerglassruter. Gjennom et kontrollmedlemskap vil bedriften synliggj\u00f8re at de ivaretar sine forpliktelser etter forskriften og viser vilje til \u00e5 st\u00f8tte opp om innsamling av kasserte PCB-holdige isolerglassruter. Kontrollmedlemmer har ogs\u00e5 blitt fulgt opp med p\u00e5minnelse om forskriftens krav, noe som resulterte i at en av disse, som n\u00e5 er blitt import\u00f8r av isolerglassvinduer, er blitt deltakere i returordningen. Ved \u00e5rsskiftet var det 78 kontrollmedlemmer, hvorav et stort antall var vindusprodusenter. 11\n\n\n\n12 5 INNSAMLEDE OG BEHANDLEDE MENGDER 5.1 Innsamlede mengder Etter flere \u00e5r med betydelig \u00f8kning i antall innsamlede vinduer fra \u00e5r til \u00e5r, s\u00e5 vi i 2007 en utflatning og trenden fortsatte i Det ble samlet inn vinduer mot i 2007, en \u00f8kning p\u00e5 ca 0,9 %. Dette er en forventet utvikling. Ruteretur hadde budsjettert med en reduksjon i innsamlede mengder i Fig. 3 Innsamlede vinduer pr \u00e5r perioden Antall vinduer \u00c5r Etter at retursystemet startet 1. juli 2002, har vi sett en jevn \u00f8kning i innsamlede mengder PCBholdige vinduer. Dette viser at en stadig \u00f8kende mengde PCB sikres forsvarlig behandling i tr\u00e5d med m\u00e5lsetningen i bransjens avtale med myndighetene. En prognose utarbeidet av Ruteretur for noen \u00e5r siden tilsa at vinduer ville bli skiftet ut i Innsamlede vinduer for 2008 ble vinduer. Det er flere \u00e5rsaker til at innsamlede vinduer ligger h\u00f8yere enn forventet. Den teoretisk beregnede mengde over vinduer som kasseres, er basert p\u00e5 en jevn utskiftningstakt, mens den virkelige utskiftningstakten vil variere avhengig av byggeaktiviteten. Med siste \u00e5rs h\u00f8ye byggeaktivitet, er det dermed ikke uventet at ogs\u00e5 utskiftningstakten er h\u00f8yere enn forventet. Det kommer inn vinduer i systemet som ikke inneholder PCB. Trolig er noen av de umerkede vinduene ikke fra den aktuelle perioden, og er s\u00e5ledes ikke inkludert i grunnlaget for ansl\u00e5tte mengder. Regelverket er imidlertid slik at disse vinduene skal behandles som PCB-holdige hvis man er i tvil. 12\n\n\n\n13 Det er knyttet usikkerhet til teoretisk beregnet mengde vinduer som er satt inn i byggene i den aktuelle perioden. Det er knyttet usikkerhet til hvor stor andel av vinduene som allerede var skiftet ut f\u00f8r Rutereturs system ble igangsatt. Med store variasjoner i folkemengden i de ulike fylker, s\u00e5 vil naturligvis ogs\u00e5 mengden per fylke variere betydelig. I figur 4 er det gitt en sammenstilling av antall ruter per 1000 innbygger i perioden Det er betydelige forskjeller mellom de ulike fylker. Og det er forskjeller fra \u00e5r til \u00e5r. I noen fylker \u00f8ker innsamling, mens i andre fylker varierer innsamlingen fra \u00e5r til \u00e5r. Fig. 4 Antall stk Antall vinduer innsamlet per fylke Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland M\u00f8re og Romsdal Nordland Nord-Tr\u00f8ndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold \u00d8stfold Gjenst\u00e5ende mengder PCB-holdige vinduer i norske bygg Prognoser fra 2004 I 2004 ble det utf\u00f8rt en kartlegging av opprinnelige mengder basert p\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5s byggarealstatistikk og en erfaringsinnhenting p\u00e5 omfanget av bruken av isolerglass. Gjenv\u00e6rende mengder ble dels kartlagt ved telefon og e-postkontakt med st\u00f8rre eiendomsbesittere og ved fysiske bes\u00f8k hos en rekke av disse. Basert p\u00e5 dette og levetidsbetraktinger ble det s\u00e5 utarbeidet en prognose over gjenv\u00e6rende vinduer og forventet avgang p\u00e5 disse. 13\n\n\n\n14 5.3 Vurdering av innsamlingsresultat I l\u00f8pet av 2007 gjennomf\u00f8rte vi unders\u00f8kelser med sikte p\u00e5 \u00e5 verifisere tallene fra I forhold til tidligere data, er det to forhold som medf\u00f8rte at vi justerte anslag over gjenv\u00e6rende vinduer fra 2004 noe opp. Vi har indikasjoner p\u00e5 at andelen gjenv\u00e6rende vinduer i sm\u00e5 boliger (eneboliger, rekkehus og lignende) er h\u00f8yere en hva som kom frem i Samtidig har vi registrert at vinduer produsert i 1974, i en viss grad er satt inn i bygg produsert i Dette var det ikke tatt h\u00f8yde for i v\u00e5r tidligere unders\u00f8kelse. Ruteretur gj\u00f8r vurderinger av forventet mengde vinduer som kasseres hvert \u00e5r, men slike betraktninger er h\u00f8yst usikre. Vi har derfor ikke funnet det riktig \u00e5 beregne eller angi en innsamlingsprosent for 2007 eller Basert p\u00e5 reviderte anslag over gjenv\u00e6rende vinduer, forventet vi at innsamlede vinduer i 2008 ville ligge p\u00e5 niv\u00e5 med mengdene i 2007, noe som ogs\u00e5 ble resultatet. Basert p\u00e5 levetidsberegninger for vinduene, forventer vi at mengdene vinduer som skiftes ut, etter hvert vil g\u00e5 ned. En utflatning og deretter en nedgang, er derfor forventet. Vi opplever n\u00e5 en utflating i kurven. Den forventede reduserte byggeaktiviteten i 2009, vil antagelig f\u00f8re med seg en liten nedgang av innsamlete PCB-holdige ruter i forhold til det niv\u00e5et en har hatt de siste tre \u00e5rene. 5.4 Mengder PCB Tidligere beregninger og erfaringer fra en rekke analyser, viser at mengden PCB per m 2 isolerglass ligger i omr\u00e5det ca gram. Det er imidlertid en rekke analyser som viser lavere innhold av PCB, samt at en del av de vinduer som er produsert i perioden som returordningen omfatter, ikke har inneholdt PCB. Umerkede vinduer omfattes av ordningen hvis en kan anta at de kan v\u00e6re fra den aktuelle perioden. Analyser av umerkede vinduer viser at ca 50 % av disse inneholder PCB. Videre vet vi fra kontroller og bes\u00f8k hos akt\u00f8rer i mottakssystemet, at det kommer inn vinduer som ikke omfattes av returordningen. Basert p\u00e5 disse antagelser vil vi ansl\u00e5 at et sted mellom 50 og 70 % av de innsamlede vinduene inneholder PCB. Gjennomsnittst\u00f8rrelsen p\u00e5 de innsamlede vinduer er rundt 1,2 m 2 og vi har derfor tatt utgangspunkt i en mengde PCB per vindu p\u00e5 60 gram. Basert p\u00e5 disse antagelser og de innsamlede mengder i 2008 kan det ansl\u00e5s at de innsamlede mengder har inneholdt mellom 2 og 3 tonn PCB. Vi presiserer at det er betydelig usikkerhet knyttet til disse dataene, men det gir en pekepinn p\u00e5 hvor mye ren PCB som blir samlet inn gjennom returordningen. 14\n\n\n\n\n\n\n\n16 Det er ogs\u00e5 i 2008 blitt satset p\u00e5 informasjon til avfallsmottak, interkommunale avfallselskap og kommuner rundt i landet. Ved \u00e5 analysere innsamlingsdata fra de enkelte interkommunale mottak og kommuner, pr\u00f8ver vi \u00e5 legge opp til m\u00e5lrettet informasjon til omr\u00e5der hvor det har v\u00e6rt lavere og eventuelt mye h\u00f8yere innsamling enn gjennomsnittet. Vi har blant annet fokusert p\u00e5 en del kommuner/interkommunale selskaper p\u00e5 Vest- og Nordvestlandet. Rutertur har ogs\u00e5 v\u00e6rt synlig p\u00e5 flere messer og konferanser gjennom 2008, b\u00e5de med stand, som deltaker og som foredragsholder. Ruteretur har deltatt p\u00e5 blant annet Avfallsforum Midt-Norge, Avfall Norges Avfallskonferanse, Farlig Avfallskonferansen og FDV-dagene p\u00e5 Lillestr\u00f8m i oktober. Utover dette har Ruteretur gitt l\u00f8pende informasjon gjennom besvarelser av innkommende telefonsamtaler, utsendelse av informasjonsmateriell og annonser i diverse tidsskrifter. 6.2 Spesielle informasjonstiltak i 2008 PCB-konferanse Ruteretur var medarrang\u00f8r og sponsor til en st\u00f8rre PCB-konferanse som ble avholdt i Trondheim i januar. Radioreklame I april hadde vi en ny runde med radioreklame p\u00e5 P4. Reklamen var den samme som vi har kj\u00f8rt tidligere, hvor hovedfokuset var \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5rstallet, og \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 hjemmesidene for mer informasjon. Vi s\u00e5 en markant \u00f8kning av antall treff i kampanjeperioden, samt en m\u00e5neds tid etterp\u00e5. 6.3 Andre tiltak Merking av ruter i eksisterende bygg Etter at SFT innf\u00f8rte merkeplikt for PCB-holdige vinduer som er i bruk, har Ruteretur fulgt dette opp med \u00e5 tilby klistremerker til slikt bruk. Merkene ble utviklet i samarbeid med SFT. I l\u00f8pet av 2008 har vi sendt ut slike merker, totalt har vi per 31.desember.2008 sendt ut merker. Ruteretur ser p\u00e5 bruk av merkene som et viktig virkemiddel i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 kanalisert PCB-holdige isolerglassvinduer til v\u00e5rt retursystem. Vi informerer derfor regelmessig om merkeplikten i forbindelse med v\u00e5rt opps\u00f8kende informasjonsarbeid. Glassr\u00e5dgivere Ruteretur har sett det som viktig \u00e5 f\u00f8lge opp byggeiere som bestiller merker. Form\u00e5let er \u00e5 sikre at de ruter som inneholder PCB blir merket og at andre ruter ikke blir merket. Vi har derfor i samarbeid med Glass- og Fasadeforeningen etablert en ordning hvor deres glassr\u00e5dgivere kan yte hjelp. Disse vil kunne hjelpe byggeiere og forvaltere til \u00e5 identifisere hvilke vinduer som inneholder PCB. Ordningen er videref\u00f8rt i 2008, og Ruteretur har dekket kostnadene helt eller delvis. N\u00e6rmere informasjon er gitt p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside. 16\n\n\n\n17 7 \u00d8KONOMI Omsetningen i selskapet sank fra kr. 34,7 mill i 2007 til 32,1 mill i \u00c5rsresultatet ble et underskudd p\u00e5 1,6 mill i 2008, mot et overskudd p\u00e5 1,3 mill i I prinsippet skal selskapets utgifter og inntekter balansere. Det utbetales ikke utbytte i selskapet. Etter til dels betydelige overskudd i flere \u00e5r, la styret opp til et underskuddsbudsjett for Det ble et mindre underskudd enn budsjettert i 2008, til tross for at det ble samlet inn flere vinduer enn det som ble lagt til grunn for budsjettet. Dette skyldes at inntektene ble h\u00f8yere enn budsjett, som en direkte f\u00f8lge av h\u00f8y aktivitet innen bygge- og eiendomssektoren i store deler av \u00e5ret. Innrapporterte nye isolerglassruter l\u00e5 noe h\u00f8yere enn budsjettert frem til og med oktober. For \u00e5rets to siste m\u00e5neder fikk vi imidlertid en betydelig reduksjon i aktiviteten i forhold til forventet. Dette skaper enn viss usikkerhet for selskapet i Nedgang i byggeaktiviteten vil f\u00e5 konsekvenser for selskapets \u00f8konomi i form av reduserte inntekter. En reduksjon i nye bygg gir reduksjon i inntekter, men ingen reduksjon i utgifter. Utgiftssiden er sterkt knyttet til rehabilitering av eiendommer. Det er derfor av avgj\u00f8rende betydning hvordan rehabiliteringsaktiviteten utvikler seg. Selskapets solide \u00f8konomi legger imidlertid et grunnlag for fortsatt h\u00f8y satsning p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn alle PCB-holdige isolerglassruter. Informasjonsvirksomheten vil bli betydelig for \u00e5 oppn\u00e5 dette. 17\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f87b60a5-f154-40c1-b198-61687944d03c"}
+{"url": "http://docplayer.me/199957-Familien-har-stort-sett-tatt-det-bra-selv-om-ikke-alle-liker-at-jeg-snakker-om-det-utgitt-av-hivnorge-nr-1-2007-med-skyts-og-englevakt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:49:20Z", "text": "1 Utgitt av HivNorge nr POSITIV MED SKYTS, OG ENGLEVAKT Foto: Christer Dynna \u00abFAMILIEN HAR STORT SETT TATT DET BRA, SELV OM IKKE ALLE LIKER AT JEG SNAKKER OM DET\u00bb\n\n\n\n2 Juice Plus+ styrker immunforsvaret\\! Vi vet alle hvor viktig det er med frukt og gr\u00f8nt hver eneste dag. Det gir oss bedre helse, styrker immunforsvaret og \u00f8ker v\u00e5r livskvalitet. Hva er JuicePlus+ Juice Plus+ er et avbalansert kosttilskudd som inneholder n\u00e6ringsverdien av 17 forskjellige frukt og gr\u00f8nnsaker i kapselform, og som kan supplere den daglige ern\u00e6ring p\u00e5 en bekvem m\u00e5te og til en rimelig pris. Juice Plus+ er naturlig mat fra frukt og gr\u00f8nnsaker og et tilbud til mennesker som gjerne vil leve s\u00e5 sunt som mulig. JuicePlus+ er fullstendig glutenfritt, og uten kunstige tilsetninger. Hva sier forskningen? Mer enn 20 universiteter er involvert i forskning p\u00e5 Juice Plus+ og det foreligger uavhengig dokumenta-sjon p\u00e5 at Juice Plus+ har blitt analysert for \u00e5 vise hva det inneholder, hvor det g\u00e5r i kroppen og hva det gj\u00f8r n\u00e5r det kommer dit. Juice Plus+ er og vil fortsatt v\u00e6re et av de mest unike og gjennomtestede kosttilskudd p\u00e5 markedet. Jeg tror ikke at det finnes noe annet produkt tilgjenglig, noe sted i verden, til en hvilken som helst pris med eller uten resept som har dokumentert klinisk alle de positive virkningene som Juice Plus+ er vist \u00e5 ha. Yes, I certainly do recommend Juice Plus+ to all of my patients with HIV or AIDS. I feel very strongly that oxidative stress plays a great role in causing and aggravating diseases. There is a lot of evidence for the presence of increased oxidative stress in patients with AIDS and even in those patients who have asymptomatic HIV. Dr. Richard DuBois er en av verdens ledende autoriteter p\u00e5 infeksjonssykdommer. Han har blant annet v\u00e6rt president i Medical Association of Atlanta. Han har v\u00e6rt med p\u00e5 listen over Best Doctors in America og han ble valgt av sine kolleger som deres physician of choice innen infeksjonsmedisin. Vi anbefaler deg \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 de mulighetene Juice Plus+ kan gi deg i din livssituasjon. Kontakt oss i Juice Support for mer informasjon eller for \u00e5 bestille Juice Plus+. Tel: Mail: Se n\u00e6rmere p\u00e5 hva en rekke helseeksperter sier om Juice Plus+:\n\n\n\n\n\n\n\n5 KOMMENTAR \\[VED LAILA THIIS STANG, GENERALSEKRET\u00c6R I HIV-NORGE\\] Ved et skifte 2007 er godt i gang ble et aktivt men bratt \u00e5r. Bratt pga store og tunge hivpolitiske saker som straffelovens 155, endring av bioteknologiloven, klagesaker til Helsetilsynet og andre tilsynsmyndigheter der vi i stor grad har f\u00e5tt gjennomslag. Mange saker har organisasjonen satt p\u00e5 dagsordenen selv, s\u00e5 som endring av blodforskriften som hadde mildt sagt uheldige og diskriminerende formuleringer, p\u00e5trykk for at sentrale myndigheter skulle f\u00f8lge opp rapportering til UN- GASS, mangler i lovverk som omhandler rettigheter for hivpositive : Ut fra arbeidsplanen vedtatt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i 2006, fortsetter vi de fleste aktivitetene v\u00e5re. Etter planen h\u00e5per vi i \u00e5r \u00e5 f\u00e5: styrket v\u00e5r r\u00e5dgivningstjeneste ytterligere, videreutvikle v\u00e5rt gode samarbeid med den etter hvert \u00f8kende gruppe av frivillige, prioritere jobbing opp mot arbeidslivet og arbeidslivets partnere, gi oppl\u00e6ring til helse- og sosialpersonell og f\u00e5 et tettere samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet. Her er mye ugjort. Laila Thiis Stang er generalsekret\u00e6r i HivNorge og har det overordnede ansvaret for alt som foreg\u00e5r i organisasjonen. Herunder ansvarlig utgiver av nettsidene og for bladet Positiv. I det hele tatt, det har v\u00e6rt et \u00abhivpolitisk\u00bb \u00e5r. De fleste sakene vi har jobbet med har hatt sitt utspring i hivpositives erfaringer og rapporteringer om hva som ikke fungerer og hva som mangler. Disse meldingene og klagesakene som kommer inn til sekretariatet er utgangspunktet for v\u00e5r slagkraft. Det er nettopp det at vi kan dokumentere svikt i konkrete saker som gj\u00f8r at vi blir h\u00f8rt. Den viktigste jobben i 2006 har likevel v\u00e6rt \u00e5 utvikle r\u00e5dgivningstilbudet b\u00e5de til hivpositive og til etater og privatpersoner som er i kontakt med hivpositive i hverdagen. Om det er i jobb eller privat. Det er \u00e5penbart at vi blir regnet med. Henvendelsene har haglet inn. Og det forplikter. Vi m\u00e5 og skal opprettholde v\u00e5rt omd\u00f8mme som en seri\u00f8s, kunnskapsrik og faglig sterk organisasjon hvis funksjon b\u00e5de er \u00e5 gi service til alle ber\u00f8rt av hiv og v\u00e6re vaktbikkje som melder fra til s\u00e5 vel myndigheter som v\u00e5re medakt\u00f8rer n\u00e5r det er p\u00e5 sin plass. Arbeid med 155 vil fortsette med uforminsket styrke. Hovedst\u00f8tet vil komme i \u00e5r. Etter det vi er orientert om kommer diskusjonen opp i Stortinget tidligst p\u00e5 slutten av Vi har mange og sterke kort p\u00e5 h\u00e5nden, og opplever lydh\u00f8rhet og engasjement hos de politikere vi har v\u00e6rt i kontakt med. Selvsagt er ikke alle enige i alle v\u00e5re vurderinger, men intet parti skal kunne si at de ikke var orientert n\u00e5r saken kommer opp. Vi snakker med partiene og politisk ledelse i aktuelle departementer i tur og orden er ogs\u00e5 \u00e5ret det blir generalsekret\u00e6rskifte. Vi \u00f8nsker henne velkommen p\u00e5 laget. Jeg selv takker for fire morsomme, inspirerende og l\u00e6rerike \u00e5r i sjefsstolen, og ser fram til \u00e5 fortsette mitt engasjement for saken som faglig medarbeider. La meg til slutt takke alle som har bidratt til at HivNorge n\u00e5 er en sterk og oppeg\u00e5ende organisasjon en regner med: Styrende organer, ansatte, frivillige, medlemmer og samarbeidspartnere. Det har v\u00e6rt utrolig flott \u00e5 samarbeide med dere alle, og samarbeidet vil fortsette. POSITIV NR\n\n\n\n\n\n7 P\u00e5 hvilke m\u00e5ter og hvor lenge har hiv og aids v\u00e6rt ditt arbeidsfelt? Fra var jeg tilknyttet Diakonhjemmets internasjonale Senter som konsulent, og var blant annet r\u00e5dgiver for Kirkens N\u00f8dhjelps internasjonale aidsarbeid. Senere jobbet jeg ved Heso, Senter for helse og sosial utvikling, i hovedsak med konsulentoppdrag knyttet til hiv og aids: utredninger, evalueringer og undervisning. Og jeg koordinerte arbeidet i Aidsnett, som ble grunnlagt i Til Norad kom jeg for ni m\u00e5neder siden, og herfra har jeg deltatt i det som har blitt til \u00abNorsk hivog aidspolitikk\u00bb, et styringsdokument for det internasjonale arbeidet, som nettopp er ferdig. Hvilke generelle trekk ved Norges innsats ute ser du? I norsk hiv- og aidspolitikk viser vi vilje til \u00e5 se hiv og aids i st\u00f8rre sammenhenger, og mener at forebygging m\u00e5 sees inn mot st\u00f8rre agendaer, som ulikheter mellom kj\u00f8nnene. I v\u00e5rt arbeidet m\u00e5 vi s\u00f8ke ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re noe med disse dypereliggende tingene. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 ha en helhetlig tiln\u00e6rming, og aldri miste forebygging og st\u00f8tte av syne selv om de senere \u00e5r har hatt et \u00f8kt fokus p\u00e5 behandling. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 arbeide med aids p\u00e5 tvers av ulike sektorer, men dette er det i praksis vanskelig \u00e5 f\u00e5 til skikkelig. Hvilket forhold har du til ABC som i \u00abAvholdenhet, v\u00e6re trofast, kondom\u00bb? ABC-strategien har jeg lyst til \u00e5 tie ihjel. Det er en individualistisk strategi, den gj\u00f8r kvinner s\u00e6rlig s\u00e5rbare og hele resten av alfabetet mangler\\! Og, \u00abHvis det var s\u00e5 enkelt som en ABC, hvor dum er vel ikke jeg, da?\u00bb som Gideon Byamugisha, presten fra Uganda som selv er hivaktivist, sa. Forebygging i direkte, bred forstand er viktig, og det m\u00e5 v\u00e6re vilje til \u00e5 snakke om seksualitet, og hjelpe folk til \u00e5 forst\u00e5 mer om seksualitet og respekt, slik at man kan unng\u00e5 press. N\u00e5r mange hivsmittede lever sammen med partnere som ikke er smittet, er jo det mest trofaste \u00e5 PROFILEN bruke kondom\\! Det m\u00e5 v\u00e6re tilgang til kondomer, men ogs\u00e5 trygghet i forhold til \u00e5 bruke dem. Norge er jo ikke noe foregangsland i kondombruk, vi f\u00e5r ikke til det der og det p\u00e5 tross av at vi har alt. N\u00e5r ikke vi f\u00e5r det til i andre deler av verden, er det for meg en nyttig p\u00e5minnelse. Hvordan har de mer enn 15 \u00e5rene i feltet r\u00f8rt ved dine egne standpunkt? Min personlighet har \u00f2g v\u00e6rt p\u00e5 en reise gjennom disse \u00e5rene, dels fordi jeg har l\u00e6rt nye ting, og dels fordi landskapet endrer seg. Jeg har alltid v\u00e6rt opptatt av rettigheter og av \u00e5 motvirke stigmatisering og diskriminering, og det st\u00e5r fortsatt fast. Til \u00e5 begynne med ville jeg unng\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte homseagendaen i de afrikanske landene, fordi her var kvinnene s\u00e6rlig utsatt og stigmatisert, og aids m\u00e5tte i denne fasen normaliseres. Men jeg ser i dag at afrikanere selv begynner \u00e5 bli opptatt av utsatte grupper, som menn som har sex med menn, eller hva man velger \u00e5 kalle det, og da er det viktig \u00e5 st\u00f8tte dette arbeidet. I arbeid i Asia er det lettere \u00e5 snakke om msm, men her er ikke minst fokus p\u00e5 injiserende rusmisbruk viktig, for dette har v\u00e6rt en viktig del av epidemien i S\u00f8r\u00f8st Asia. ANNE SKJELMERUD (50) nevenyttig i NORAD \u00abI det hele tatt er inkludering av hivpositive en viktig premiss.\u00bb Personlig vinning disse \u00e5rene? M\u00f8ter med mange fantastiske personer og fargerike mennesker. Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter en unik dugnads\u00e5nd. Vi arbeider med sv\u00e6rt n\u00e6re og f\u00f8lsomme temaer som samtidig er faglig interessante. Det blir et fellesskap som b\u00e5de kan bety t\u00e5rer og glede, og som gir ny innsikt p\u00e5 mange plan. Feltet gir n\u00e6rhet, og det oppst\u00e5r sterk kontakt mellom mennesker. Personlig ber\u00f8rte og profesjonelle fagfolk skaper et sterkt samhold og stort engasjement. Og her er masse hivpositive helter, som viser at hiv m\u00e5 bekjempes med kreativitet, livsglede og h\u00e5p. Kan vi l\u00e6re av land som vi yter st\u00f8tte til? Det er utrolig mye kraft ute, som vi i Norge kunne ha glede av \u00e5 l\u00e6re av. B\u00e5de i Afrika og Asia er det sterke, kreative tiltak og mye \u00e5 ta etter n\u00e5r det gjelder systematisk arbeid for \u00e5 fjerne stigma og st\u00f8tte for \u00e5penhet. Det nylig opprettede Nasjonale Aidsr\u00e5d her hjemme kan bli et organ for \u00e5 hente inn slik kunnskap, og HivNorge er en viktig partner. I det hele tatt er inkludering av hivpositive en viktig premiss. Tekst og foto: Christer Dynna POSITIV NR\n\n\n\n8 MOSAIKK Norgesglasset Hvorfor er det fortsatt s\u00e5nn etter 25 \u00e5r med sykdommen, at hiv er stigmatiserende og diskvalifiserende, tror du? Vi er littegran skyld i det sj\u00f8l. For bare noen m\u00e5neder siden er det helt utenkelig at du hadde f\u00e5tt meg i studio... Vi har ikke v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 skolere de hivpositive. N\u00e5 er det mye, mye bedre, HivNorge for eksempel, er blitt veldig mye flinkere til \u00e5 bruke den hivpositive i front. Det hjelper lite at en person er i front som ikke selv vet hvordan det er \u00e5 leve med hiv. Jan K Larsen Det finnes ogs\u00e5 slike avleggs holdninger i helsevesenet? Det henger igjen mye ubegrunnet frykt og rare holdninger fra da hiv kom. Frykt og lite kunnskap skaper disse holdningene. Per Espen Akselsen, spesialist infeksjonsmedisin, Haukeland sykehus. Norgesglasset, NRK P1 ( ) TANNFEPRAT Er det noe du vil si til tannlegene p\u00e5 vegne av medlemmene dine? Ja, jeg synes det er viktig at de setter seg inn i trygdereglene, slik at de vet hva de hivpositive har rett til \u00e5 f\u00e5 refundert. Der hersker det en del uvitenhet, har vi forst\u00e5tt. B\u00e5de ved trygdekontorene og hos tannlegene. I utgangspunktet skal hivpositive ha refusjon for all behandling som er infeksjonsforbyggende. Og etter v\u00e5re og manges begreper, vil det si all behandling tannlegen utf\u00f8rer som ikke er rent kosmetisk. Der skulle jeg \u00f8nske alle kunne ut\u00f8ve lik praksis.\u00bb Inger-Lise Hognerud, jurist HivNorge til Folkehelsa har tallet \u00abF or ti \u00e5r siden ga vi i Tidsskriftet en utf\u00f8rlig beskrivelse av epidemiologien ved hivinfeksjon og aids i Norge frem til 1996.\u00bb skriver Preben Aavitsland og \u00d8ivind Nilsen i Tidsskrift for Den norske l\u00e6geforening. De to som jobber ved Folkehelseinstituttet, skriver at viruset spredde seg raskt blant homoseksuelle menn tidlig i 1980-\u00e5rene med 1985 som et topp\u00e5r med om lag smittede, men at tiltakene deretter halverte antallet som ble smittet per \u00e5r. \u00abBlant spr\u00f8ytemisbrukerne startet epidemien for alvor i 1984 med om lag 100 smittede og like mange \u00e5ret etter f\u00f8r den \u00e5rlige insidensen gikk ned til tilfeller i 1986 og deretter ned mot per \u00e5r. Vi antok at personer bosatt i Norge ble heteroseksuelt smittet hvert \u00e5r fra 1986 til 1995.\u00bb... \u00abN\u00e5r et av de fem referanselaboratoriene bekrefter funn av hiv for f\u00f8rste gang hos en pasient, sender det en kort melding til MSIS med et skjemanummer, pasientens kj\u00f8nn, f\u00f8dselsm\u00e5ned og -\u00e5r samt rekvirerende leges kontaktdetaljer. Samtidig sender laboratoriet et blankt meldingsskjema, med samme skjemanummer, til legen. Legen skal s\u00e5 fylle det ut med en rekke avidentifiserte detaljer om pasienten og hendelsen og sende det til MSIS (...) Hivinfeksjon er ofte asymptomatisk i flere \u00e5r. Det kan derfor g\u00e5 lang tid fra smittetidspunktet til infeksjonen blir diagnostisert og meldt. Det s\u00e5kalte m\u00f8rketallet betegner antallet smittede som enn\u00e5 ikke er kjent for MSIS. Det er dermed krevende \u00e5 beskrive smitteinsidensen. (...) De fleste ser ut til \u00e5 bli diagnostisert med hiv innen tre \u00e5r fra smittetidspunktet, skriver Aavitsland og Nilsen, som ogs\u00e5 oppgir at antallet heteroseksuelt smittede f\u00f8r ankomst til Norge de siste ti \u00e5r er 803. \u00abDe vanligste opprinnelseslandene Etiopia (149 personer), Thailand (118 personer, hvorav 116 kvinner) og Somalia (78 personer). Fra hvert av f\u00f8lgende land er det mellom 20 og 40 personer: Burundi, Eritrea, Kamerun, Kenya, Kongo, Liberia, Nigeria, Rwanda, Tanzania, Uganda og Zambia.\u00bb Tidsskrift for Den norske l\u00e6geforening (n.23, 06) \u00abSiden hivepidemiens startet har MSIS registrert 519 tilfeller av heteroseksuell smittem\u00e5te hos personer bosatt i Norge. Gruppen best\u00e5r av 86 % norskf\u00f8dte. \u00d8ivind Nilsen og Preben Aavitsland (bildet), Folkehelseinstituttet For 2006 er de forel\u00f8pige tallene over antallet registrerte hivinfeksjoner 92 kvinner og 165 menn, eller 257 personer totalt. Det er 38 fl ere enn i Sterest er \u00f8kningen blant menn som har sex med menn, i f\u00f8lge Foto: Folkehelseinstituttet 8 POSITIV NR\n\n\n\n9 Injiserer mer Franske myndigheter holder et \u00f8ye p\u00e5 utviklingen innen rusmisbruket og har offentliggjort en fersk rapport om de siste tendensene og hvilke brukervaner som er under utvikling i enkelte ungdomsmilj\u00f8er og blant tunge rusmisbrukere. Av rapporten fremkommer det at injiserende misbruk blir stadig mer utbredt, men at det er nye stoffer som injiseres. Det er frivillige rapport\u00f8rer som gjennom observasjoner i feltene ungdomskultur og tyngre misbrukere avdekker at et nytt blandingsmisbruk har f\u00e5tt en \u00f8kende utbredelse. Trenden viser at et \u00f8kende antall benytter b\u00e5de kokain og ecstasy og andre syntetetiske stoffer som injiseres i blodet med kanyler. \u00c5 injisere stoffene gir sterkere virkning enn om man sniffer eller svelger stoffet, men effekten varer kortere. Rapporten fra Trend (Tendences r\u00e9centes et nouvelles drogues) beskriver derfor en brukergruppe som av den grunn setter serier med spr\u00f8yter i intervaller av et kvarter. Fordi de sanit\u00e6re forholdene ofte er kritiske for dem dette gjelder, inneb\u00e6rer det en mye st\u00f8rre faren for spredning av hepatitt- og hivsmitte. \u00abI motsetning til de narkomane p\u00e5 1980-tallet som s\u00e5 dette som synonymt med et sosialt oppr\u00f8r best\u00e5r disse nye generasjonene av individer som er uten samfunnstilh\u00f8righet og som har store problemer\u00bb, uttaler direkt\u00f8ren for OFDT (L Observatoire fran\u00e7aise des drogues et des toxicomanies) til Le Monde. En annen observasjon i rapporten som er frembragt av 350 frivillige feltarbeidere, er at stoffene ecstasy og kokain vinner terreng, mens heroin ikke lenger injiseres. Isteden sniffer samme brukerne heroinet, fordi de p\u00e5 den m\u00e5ten regulerer rusen fra spr\u00f8ytemisbruket og flere anvender heroin som en m\u00e5te \u00e5 kontrollere nedturen etter de andre stoffene. Trend (Tendences r\u00e9centes et nouvelles drogues) begynte sitt arbeid i 1999 og er et organ innunder OFDT, skriver Le Monde, ) O V E R S I K T Den danske legen S\u00f8ren Jensen-Fangel har satt opp en liste over n\u00e6r 30 hivmedisiner. Listen beskriver hvordan de tas, i hvilken form, n\u00e5r, samt eventuelle bivirkninger de enkelte gir. Bivirkninger ved for eksempel Retrovir listes opp: hodepine, tretthet, s\u00f8vnl\u00f8shet, svimmelhet, kvalme, diarr\u00e9, \u00f8mme muskler og lavt antall r\u00f8de og lavt antall hvite blodlegemer. P\u00e5 fi nnes alle fusjonshemmerne, protasehemmere, NNRTI (Non-Nukleosid reverse transkriptase hemmere) og NRTI. (Nukleosid/Nukleotid reverse transkriptase hemmere) og mye annen informasjon om medisinering, kosthold, alternativ medisin med mer. K u n n s k a p Olafi aklinikken arrangerer kurs om seksuelt overf\u00f8rbare infeksjoner for kommuneleger, leger, jordm\u00f8dre og sykepleiere ved ungdomshelsestasjonene, i allmenn- og skolehelsetjenesten mars i \u00c5lesund. MOSAIKK Hivhus? Fordi man ikke greier \u00e5 finne egnede lokaler, realiseres trolig likvel ikke K\u00f8benhavn kommunes prosjekterte \u00abhivhus\u00bb. P\u00e5 tross av at det i 2006 er blitt bevilget penger for \u00e5 samlokalisere Hiv-Danmark, STOP AIDS og AIDS-Fondet, er planene lagt p\u00e5 is, skriver Jyllands-Posten. Det nye huset skulle \u00f2g huse et informasjonssenter og et kondomeri og var et ledd i kommunens profilerte hiv- og aidsplan. Bevilgningen, en og en kvart million, blir n\u00e5 s\u00f8kt overf\u00f8rt til \u00e5rets budsjett. Retningslinjer revidert I den nye veilederen for transfusjonstjenesten som Sosial- og helsedirektoratet st\u00e5r for, nevner man ikke lenger det \u00e5 dele husv\u00e6re med en hivpositiv som grunn til \u00e5 nektes \u00e5 bli blodgiver. Hiv- Norge p\u00e5pekte overfor direktoratet at det var urimelig at blodbankenes sp\u00f8rreskjema inneholdt denne muligheten for diskriminerende praksis og registrerer n\u00e5 at innsigelsen er tatt til f\u00f8lge. Les mer p\u00e5 hvor ogs\u00e5 sp\u00f8rreskjemaet som blodbankene benytter kan lastes ned. POSITIV NR\n\n\n\n12 TEKST OG FOTO: CHRISTER DYNNA Med mitt liv Det er ikke f\u00f8rste gang Sebastian trosser motstand og st\u00e5r oppreist for det han mener, selv om d\u00e9t ikke alltid har g\u00e5tt like bra. Men han regner n\u00e5 med at det som ikke knekker han, gj\u00f8r han bare sterkere. ET LIV MED HIV S ebastian st\u00e5r frem som hivpositiv under fullt navn fordi han vil gi befolkningen i Norge et yngre ansikt \u00e5 assossiere med hiv enn det han han selv hadde da han ble smittet og trengte det, for \u00e5tte m\u00e5neder siden. Som hivinformant har Sebastian hittil tatt to oppdrag som krever at han st\u00e5r fremfor skoleklasser med et foredrag og svarer p\u00e5 deres sp\u00f8rsm\u00e5l etterp\u00e5. P\u00e5 R\u00f8de Kors Nordic World United College holdt han foredrag p\u00e5 engelsk for en stor forsamling ten\u00e5ringer fra flere SEBASTIAN JOHNSEN (30) Fersk som Hivinformant og debutant i det Menneskelige bibliotek. Stod frem i desember. \u00abHvis ikke det kn\u00e6kk m\u00e6, ska det gj\u00f8r m\u00e6 st\u00e6rkare.\u00bb enn 50 nasjoner. Her, blant ungdom mellom 16 og 19 \u00e5r, har han sett og kjent p\u00e5 kroppen hvor mye tilh\u00f8rerne kan tilbake til gi en hivinformant. Og han vil ha mer. For han vet at han har mye mer \u00e5 gi. Selv om Sebastian gjorde en dyrekj\u00f8pt erfaring for sitt liv, registrerer han at det ikke er s\u00e5 stor ettersp\u00f8rsel etter den. Det er noe av det han vil ha endret. Ukentlig besvarer Sebastian en mengde henvendelser fra brukerne av nettstedet Gaysir. 12 POSITIV NR\n\n\n\n\n\n14 ET LIV MED HIV TEKST: KJERSTI EIDEM DYRHAUG FOTO: FIN SERCK-HANSEN \u00abFamilien har stort sett tatt det bra, selv om ikke alle liker at jeg snakker om det. Og b\u00e5ndene til noen av de n\u00e6rmeste har blitt enda sterkere n\u00e5.\u00bb Her har han opprettet en profil som hivpositiv, og sier han har trodde han var hivnegativ, visste han ikke om kombinasjonsmottatt flere hundre henvendelser fra andre brukere som foruten medisinene eller hvordan hiv p\u00e5virker livskvaliteten din. Utover elektroniske brev ogs\u00e5 legger inn kommentarmeldinger i nettdagboken hans. Dessuten er det enkelte som han overhodet ikke slutten av 80-tallet og \u00e5rene f\u00f8r revolusjonen i medisineringen det han hadde f\u00e5tt med seg under de v\u00e6rste krise\u00e5rene, alts\u00e5 p\u00e5 kjenner, som sender han sms. Her f\u00e5r han ogs\u00e5 en del oppmuntrende meldinger om \u00e5 \u00abSt\u00e5 p\u00e5 videre\\!\u00bb samt sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kunnskap. Av samme grunn var han ogs\u00e5 kanskje mer redd enn for ti \u00e5r siden, hadde Sebastian, etter eget sigende, lite relevant hvordan det er \u00e5 leve med hiv og sikrere sex. Det er nettbrukere rasjonell, men derfor praktiserte han ogs\u00e5 supersikker-sex. Blant helt ned i femten\u00e5rsalderen som sp\u00f8r om kondombruk og sikrere sex. P\u00e5 dette merker jeg at innsikten deres ikke er s\u00e5 god, ke kondomet i alle sammenhenger, valgte Sebastian \u00e5 stole p\u00e5 annet brukte han ogs\u00e5 kondom ved oralsex. Men foruten \u00e5 bru- NAVN ETTERNAVN (47) sier Sebastian, som siden han selv fikk p\u00e5vist viruset i blodet har Lillestr\u00f8mkj\u00e6rligheten. Fra han fylte atten og testet seg f\u00f8rste gang, tok m\u00e5ttet ta inn store mengder ny kunnskap om hvordan man lever Sebastian testen regelmessig en til to ganger i \u00e5ret. Det forferdelige med hiv. Viktig informasjon som han n\u00e5 vil dele med andre. Har en Hivpositiv s\u00f8nn. kunne Onsecte derfor ikke ramme, trodde han. mod modo coreril iquat. Duip etue facilit adit illamet, quip et Det er bare synd det er s\u00e5 lite hivinformantarbeid, lorperci sier blaor aut alit nibh ex. DRAMATISK Eumsandipsum accum. Sebastian over en kopp moccakaffe p\u00e5 en tyrkisk kaf\u00e9 i Oslo. Han har enn\u00e5 ikke v\u00e6rt engasjert i HivNorges informasjonsgruppe, hiv-informatene, i mange m\u00e5neder. Men foruten at han sier seg \u00e5 v\u00e6re ut\u00e5lmodig av natur, og derfor verker etter \u00e5 komme skikkelig i gang, synes han dynamikken og m\u00e5ten arbeidet er organisert p\u00e5, ikke fungerer tilfredsstillende. Kontakten mellom oss som jobber frivillig som informanter er helt vilk\u00e5rlig. Joda, jeg m\u00f8ter og snakker med noen andre fra gruppa v\u00e5r, men det skjer tilfeldig og begrenser seg til de av oss som bruker Aksept, og selv disse omg\u00e5s bare p\u00e5 selve huset. Det syns Sebastian er for d\u00e5rlig. F\u00f8r han selv ble rammet sommeren 2006 var ikke Sebastian en som hadde s\u00e5 mye kunnskap om hiv. Da, mens han fortsatt Da Sebastian oppdaget at han hadde f\u00e5tt hiv fra en tidligere kj\u00e6reste, tok han ogs\u00e5 en st\u00f8rre mental smell fordi han ikke visste noe om de siste \u00e5renes utvikling. \u00c5 skulle m\u00f8te d\u00f8den f\u00f8r fylte 30 \u00e5r var derfor den f\u00f8rste og eneste koblingen han gjorde. Den f\u00f8rste helsearbeideren han m\u00f8tte, hans egen fastlege, gjorde det ikke lettere. Om sjokket over \u00e5 f\u00e5 diagnosen var stort, var m\u00e5ten legen ga meg beskjeden ogs\u00e5 en ubehagelig opplevelse, forteller han p\u00e5 bunnen av kaffekoppen. Kroppspr\u00e5ket viser at ydmykelsen han f\u00f8lte for ni m\u00e5nder siden fortsatt makter \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende. Og han virker sint n\u00e5r han g\u00e5r ned i detaljene: Du m\u00e5 komme med en gang, det er noe feil med pr\u00f8ven din\\! sa de p\u00e5 telefon fra legekontoret. Og allerede da skj\u00f8nte jeg det, forteller han f\u00f8r han 14 POSITIV NR\n\n\n\n15 Barndommens f\u00f8rste \u00e5r gjorde Sebastian unna i Ballstad som har en s\u00f8ster og en bror. Frem til han var 16 bodde han i Lofotoen. Og i dag, 14 \u00e5r etter, reiser han tilbake hit som hivinformant p\u00e5 pleie- og omsorgsfag p\u00e5 Stokkmarknes videreg\u00e5ende skole. Ogs\u00e5 bes\u00f8ker han lilles\u00f8steren sin. fortsetter. Legen min buste ut med resultatet direkte og uten omveier f\u00f8r han med p\u00e5tatt lett latter tilf\u00f8yde at jeg kunne leve i mange \u00e5r og bli en gammel mann, likevel. M\u00e5ten jeg ble m\u00f8tt p\u00e5 hadde motsatt effekt p\u00e5 meg, forteller Sebastian. Og tanken om et langt liv viste seg sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 forf\u00f8lge for Sebastian som da var 29 \u00e5r. Senere skriver han p\u00e5 profilen sin p\u00e5 nettet \u00abdet \u00e5 leve med hiv i dag er ikke som for 20 \u00e5r siden.. dette er det f\u00f8rste du f\u00e5r h\u00f8re n\u00e5r du f\u00e5r diagnosen din.. du sitter der i sjokk og f\u00f8ler verden din kollapse rundt deg og alt du f\u00e5r av tr\u00f8st er: du kan leve til du blir gammel.. mager tr\u00f8st vil n\u00e5 jeg si.. dere som er hiv- g\u00e5r ikke med tanker om d\u00f8d og f\u00f8lelsen av \u00e5 d\u00f8 innvendig.. noe jeg gj\u00f8r nesten hele tiden.. dere kan sette dere inn i ca \u00e5ssn det f\u00f8les \u00e5 ha hiv, men aldrig sette dere sikkelig inn i hva det inneb\u00e6rer \u00e5 ha hiv p\u00e5 godt og vondt..\u00bb DET GODE Det er det gode han har tatt fatt p\u00e5 n\u00e5 som han jobber frivillig som hivinformant, forklarer han. Det virker som om \u00e5penheten og m\u00e5ten han byr p\u00e5 seg selv trigger en sterk og positiv energi. Denne blir helt \u00e5penbar n\u00e5r han snakker om ungdommene p\u00e5 R\u00f8de Kors-skolen p\u00e5 tettstedet Flekke i Fjaler kommune, der han opplevde \u00e5 bli omfavnet av hele skolen. Det var utrolig \u00e5 v\u00e6re der, oppsumerer Sebastian mens det lyser av \u00f8ynene hans. Skolen har bestilt han til neste \u00e5r ogs\u00e5, og han gleder seg allerede. I dagboken sin skriver han om informasjonsarbeidet her at det \u00abVar en mega-opplevelse som jeg ikke ville v\u00e6rt foruten... var ikke et t\u00f8rt \u00f8ye i hele salen etter foredraget mitt... var godt \u00e5 f\u00f8le at jeg rakk fram til s\u00e5 mange unge mennesker p\u00e5 en og samme tid... var en pakistansk gutt p\u00e5 16 \u00e5r som kom og gav meg en klem etter foredraget mitt... og da skulle plutselig alle elevene gj\u00f8re det samme... vi gikk p\u00e5 student kafe\u00e8n etter foredraget mitt, fikk ikke sitte alene i 30 sek en gang... noe som gav en kjempegod f\u00f8lelse i kroppen min... ville f\u00f8rst ikke v\u00e6re der, men etter foredraget mitt s\u00e5 vill jeg ikke reise derfra s\u00e5 kjapt som jeg gjorde... skulle gjerne hatt mere tid sammen med alle elevene der... likte POSITIV NR\n\n\n\n\n\n17 ET LIV MED HIV Da han var 21 \u00e5r fl yttet Sebastian til Oslo. Men problemene tok ikke slutt med det. For i hovedstaden hendte det som gjorde at han siden skiftet navn. \u00abHvis ikke det kn\u00e6kk m\u00e6, ska det gj\u00f8r m\u00e6 st\u00e6rkare\\!\u00bb fag p\u00e5 Stokkmarknes videreg\u00e5ende skole, et oppdrag formidlet av som ogs\u00e5 har bedt han pr\u00f8ve og opprette kontakt med to hivpositive som er bosatt i en annen liten kommune, for \u00e5 se om han kan hjelpe i en vanskelig situasjon som han selv s\u00e5 alt for godt kjenner skyggesiden av. Blant sp\u00f8rsm\u00e5lene Sebastian m\u00e5 besvare ute i felten er hvordan hans n\u00e6rmeste reagerer p\u00e5 nyheten om at han er hivpositiv, og hva de syns om at han st\u00e5r frem med det. Jeg trodde jo at vennene og familien min skulle sl\u00e5 av meg h\u00e5nden, sier han. Det ble en test p\u00e5 hvem blant dem som var hans virkelige venner. Familien har stort sett tatt det bra, selv om ikke alle liker at jeg snakker om det. Og b\u00e5ndene til noen av de n\u00e6rmeste har blitt enda sterkere n\u00e5. Den f\u00f8rste tiden fikk Sebastian god st\u00f8tte fra den nye kj\u00e6resten som tok nyheten pent og sa at de skulle greie dette sammen. Men selv om denne reaksjonen var alt han \u00f8nsket, greide ikke POSITIV NR\n\n\n\n\n\n19 bo p\u00e5 Aksept hvor han ukentlig kan komme \u00e5 spise i selskap med andre, sier han har hatt enorm betydning. Her f\u00e5r han ogs\u00e5 massasje som hjelper ham \u00e5 slappe av. Livet er ikke s\u00e5 annlerledes i det ytre, for Sebastian har gode CD4-tall og lave virusverdier og trenger derfor ikke tenke p\u00e5 medisiner for \u00e5 holde viruset i sjakk. Men for \u00e5 holde seg p\u00e5 den sikre siden f\u00f8lger han legens r\u00e5d om \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv daglig i tillegg til \u00e5 ta vitamintilskudd. \u00c5 ta skrittet og v\u00e6re \u00e5pen om diagnosen har v\u00e6rt en vanskelig avgj\u00f8relse, men det \u00e5 st\u00e5 frem har gitt Sebastian de siste, gode erfaringene. Som hivinformant ved HivNorge og tilgjengelig gjennom Norsk folkehjelps \u00abMenneskelige bibliotek\u00bb har han oppdaget ressurser i seg selv som er til for \u00e5 brukes. Av tidligere ballast vet han at det som han ikke lar knekke seg, det gj\u00f8r at han blir sterker. Etter \u00e5 ha hatt Dagbladets journlister innp\u00e5 seg i tre dager, skriver han i nett-dagboken: \u00abN\u00e5 er alt \u00e5pent og oppe i lufta.. har hatt med meg en fotograf og en jornalist fra Magasinet i Dagbladet i dag.. spent p\u00e5 resultatet og reportasjen som kommer om noen uker.. er ikke redd for hva dere som er hiv negative sier, tror jeg f\u00e5r mye mere pes fra de som er hiv positive.. men s\u00e5 er det ikke s\u00e5nn at dette er generelt hva hiv gj\u00f8r med mennesker, men hva den gj\u00f8r med meg.. \u00e5ssn hiv en p\u00e5virker mitt liv og min levem\u00e5te n\u00e5 kontra for 6 mnd siden n\u00e5r jeg var hiv negativ..\u00bb POSITIV NR\n\n\n\n20 Foto: Kristine S. Dufey VERDENS AIDSDAG Foto: Trond Grinde Rinding 20\n\n\n\n21 2006 Foto: Kristine S. Dufey Fagkonferansen trakk fulle hus og forsamlingen kom blant annet for \u00e5 h\u00f8re paneldebatten om \u00abHvilket ansvar har ulike samfunnsakt\u00f8rer for \u00e5 bidra til \u00e5 minske diskrimering av hivpositive?\u00bb med Dagbladets redakt\u00f8r Anne Aasheim, r\u00e5dgiver i Utviklingsdepartementet Torbj\u00f8rn Urfjell (SV) og likestillingsombud Beate Gang\u00e5s. Foruten ordstyrer Aslak Bonde kom ogs\u00e5 en glad mottager av Pluss-prisen, Haakon AArs, og aidsambassad\u00f8r Sigrun M\u00f8gedal, overlege Stig Fr\u00f8land og generalsekret\u00e6r Laila Thiis-Stang til orde p\u00e5 talestolen. Tilstede var ogs\u00e5, foruten kronprinsesse Mette-Marit, tidligere Oslo-biskop Gunnar St\u00e5lsett, som stod for den offi sielle \u00e5pningen. HivNorges F A G K O N F E R A N S E\n\n22 TEKST: KJERSTI EIDEM DYRHAUG FOTO: FIN SERCK-HANSEN T I L B A K E M E L D I N G E N E DOKUMENTARENFILMEN OM TORGRIM, ELLEN OG JARLE P\u00c5 AKSEPT SOM NRK SENDTE ENGASJERTE HELE LANDET DA INVITERTE TIL NETTM\u00d8TE\\* MED ELLEN OG JARLE \u00c5penhet Mette: Flott og gripende program om \u00e5penhjertige personer. Dette burde inspirere andre til \u00e5 slippe \u00e5 leve i skjul\\! Men jeg forst\u00e5r bedre at noen velger \u00e5 ikke fortelle om sykdommen sin til omverden\\!\\! Hva gjorde at dere valgte \u00e5 st\u00e5 \u00e5pent fram om sykdommen, spesielt n\u00e5r dere kjenner alle fordommene? Hva ble forskjellen i livet deres n\u00e5r alle rundt dere vet det? St\u00e5 p\u00e5, dere var flotte mennesker\\!det er mange som har mye \u00e5 l\u00e6re av dere\\! Vi s\u00e5r frem for \u00e5 slippe alle fordommene. For \u00e5 f\u00e5 denne sykdomen inn i daglidags tale. P\u00e5 lik linje med diabetes,kreft og andre alvorlige sykdommer. Vi er leie av \u00e5 bli sett p\u00e5 som noen sexmaniacs eller uansvarlige...jarle bra program\\!\\! Og godt \u00e5 se at du lever\\!\\! Jeg fikk h\u00f8re for \u00e5r siden at du var smittet, og har lurt p\u00e5 hvordan det har g\u00e5tt med deg\\! Ja, vi kjente hverandre for \u00e5r tilbake, fra gamle dager p\u00e5 Dasslokket. Men du er i live og det var godt \u00e5 se\\! S\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 videre\\!\\! Mange klemmer fra Anja Flott, Jarle og Ellen Lykke til\\! Heidi - Oslo: Jeg kjenner ingen som har hiv og er heller ikke syk selv, men jeg ville bare si at programmet ig\u00e5r gjorde skikkelig inntrykk p\u00e5 meg. Ble r\u00f8rt av historiene deres - dere er noen sterke mennesker\\!\\! Lykke til :-) Ubeskyttet sex anonym: Hei, jeg er en homofil gutt som har hatt ubeskyttet sex, men aldri analsex. Burde jeg teste meg? I s\u00e5 fall; hvor kan jeg teste meg? En hilsen Hei p\u00e5 deg Jarle. Husker deg fra ungdomstiden og synes det er kjempebra gjort av deg at du deler din historien og \u00e5penheten. \u00d8nsker deg alt godt videre. Klem Lambertseter Faddere? Bj\u00f8rn - Oslo: Hei, flott reportasje igr\u00e5 p\u00e5 tv. Imponert\\! Fikk diagnosen selv for under ett \u00e5r siden, men klarer ikke prate med lege om medisiner etc. hvor lenge har dere g\u00e5tt uten/ f\u00f8r dere m\u00e5tte begynne \u00e5 ta medisiner? og p\u00e5virker de det vanlige live mye? redd for at Kjempebra dokumentar Christine - Oslo: Hei. Jeg s\u00e5 dokumentaren om dere i g\u00e5r og syntes kollegaer etc skal vite/skj\u00f8nne dette. Har enda den var kjempebra. Dere er t\u00f8ffe som t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 frem offentlig. Det er, ikke pratet med noen p\u00e5 Aksept, f\u00f8ler jeg m\u00e5 i mine \u00f8yne, en n\u00f8dvendighet. At folk i Norge i dag har s\u00e5 stigmatiserende holdninger til personer med hiv/aids er uforst\u00e5elig. Det er oppgi navn, f\u00f8dselsnr. etc ved ett m\u00f8te - f\u00f8les bedre med ett m\u00f8te ansikt-til-ansikt, enn p\u00e5 helt klart behov for holdningsskapende og informative kampanjer telefon. Har f.eks. Aksept faddere? om hvordan hiv faktisk smitter. Det b\u00f8r dere jobbe mer med. NAVN Dere ETTERNAVN (47) var utrolig skj\u00f8nne. De beste lykke\u00f8nsker til dere fra meg. Lillestr\u00f8m Tusen takk Bj\u00f8rn. Ja, Aksept har faddere. Dere kan m\u00f8tes utenfor og prates hvis ikke du Har en Hivpositiv s\u00f8nn. Onsecte t\u00f8r og g\u00e5 inn p\u00e5 Aksept. Jeg gikk heller ikke mod modo coreril iquat. Duip TAKK\\! til legen. Jeg gikk til Olafia Klinikken. De har etue facilit adit illamet, quip et Anja - Oslo: Hei Jarle\\! Vil bare takke for et lorperci utrolig blaor aut alit nibh ex. jobbet med med hiv-positive og narkomane og Eumsandipsum accum. stigmatisering. Jeg oppgav alle mine partnere og hvem jeg hadde v\u00e6rt sammen med og det var ikke noe farlig i det hele tatt. Dette reddet livet mitt som nysmittet og henvende meg til Olafia Klinikken og Aksept. Anbefales p\u00e5 det sterkeste \u00e5 henvende deg til Aksept \u00e5 kunne snakke med noen der, Ellen Hei Jarle Sven Eirik - Oslo: Dette er din barndomskompis Svenna som bare ville si hei, og at du fremsto som en h\u00f8vding i et veldig sterkt program i g\u00e5r. Send meg en mail hvis du har lyst. :-) \\* www2.nrk.no/meldingsadmin/webmelding.aspx?prosjektid=995 22\n\n LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Gr\u00f8nnings\u00e6ter,\n### likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9af51b1a-024c-4038-a92c-0a29f3289c3d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Interngovernmental_Authority_on_Development", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:23Z", "text": "**Interngovernmental Authority on Development** (IGAD, fransk: *Autorit\u00e9 intergouvernementale pour le d\u00e9veloppement*) er en regional internasjonal organisasjon for fremme av utvikling i landene i Nord\u00f8st-Afrika og p\u00e5 Afrikas horn. IGAD ble grunnlagt i 1996 og etterfulgte Intergovernmental Authority on Drought and Development (IGADD).^(\\[1\\]) Hovedkontoret ligger i Djibouti.\n\nIGAD har v\u00e6rt opptatt av matvaresikkerhet og milj\u00f8saker, men har ogs\u00e5 s\u00f8kt \u00e5 fremme fred og sikkerhet i regionen.^(\\[2\\]) Organisasjonen arbeider for \u00e5 fremme felles utviklingsstrategier og sikter ogs\u00e5 mot st\u00f8rre \u00f8konomisk samarbeid landene imellom. Den st\u00f8tter prosjekter av sosial, teknisk og vitenskapelig karakter.^(\\[3\\])\n\nOrganisasjonen er et av Den afrikanske unions afrikanske \u00f8konomiske fellesskap.^(\\[4\\])\n\nIGAD har status som permanent observat\u00f8r i FNs hovedforsamling.^(\\[5\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e50626a4-b0e3-49cc-b299-248effdeb5f0"}
+{"url": "https://sml.snl.no/NIC", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:24Z", "text": "# NIC\n\n    *Nursing Interventions Classification*\n\nNIC, en omfattende liste over sykepleie-intervensjoner som er gruppert etter ulike sykepleietiltak/aktiviteter. NIC er supplement til NANDA og NOC.\n\nNIC er delt inn i sju domener; fysiologisk basis, fysiologisk kompleks, atferd, sikkerhet, familie, helsesystem, samfunn, og tretti klasser som er komponenter i de ulike domenene. Hver klasse inneholder intervensjoner med retningslinjer for gjennomf\u00f8ring.\n\nSystemet ble utviklet av Joanne McClosky og Gloria Bulechek i samarbeid med et forskerteam tilknyttet Universitetet i Iowa, USA. F\u00f8rste utgave ble publisert i 1992. Det arbeides kontinuerlig med \u00e5 revidere og forbedre listen. Siste publikasjon (2000) er tredje utgave og inneholder 486 sykepleie-intervensjoner. Klassifiseringen baseres p\u00e5 sykepleiepraksis, sykepleielitteratur og standard prosedyrer.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kirkevold, Marit. (2009, 13. februar). Nic. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/NIC.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Marit Kirkevold\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43135caf-715e-4b6e-9721-4dd27728fec0"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/sokndal/diskuterer-sluttoppgjoret-for-bjanesbakken/19.19316", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:13Z", "text": "## Diskuterer sluttoppgj\u00f8ret for Bj\u00e5nesbakken\n\n\n\nMASSER AV STEIN: Uenigheten om sluttoppgj\u00f8ret handler om hvor mye masse som etter kontrakten skulle kj\u00f8res bort. FOTO: Even Bergum\n\nBertelsen & Garpestad AS krever n\u00e6rmere 8,2 millioner kroner i vederlag fra fylket for det de mener er arbeid ut over kontrakten om utbedring av Bj\u00e5nesbakken i Sokndal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e43a351-6628-4f6d-8fcc-f1a0992b3d71"}
+{"url": "http://www.azonano.com/news.aspx?newsID=11009&lang=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:09Z", "text": "# Rapporten gir en oversikt over Sektor for Performance kl\u00e6r og Corporatewear\n\nPublished on April 21, 2009 at 12:34 AM\n\n## Forskning og Markets har annonsert tillegg av Textiles Intelligence nye rapport \" Ytelse Apparel Markets: Produkt Utvikling og Innovations, 4. kvartal 2008 \"\u00e5 tilby sine.\n\nFire ganger i \u00e5ret, gir ytelse Apparel Markets en oversikt over sektoren for ytelse kl\u00e6r og corporatewear. Det gir markedsdata og analyse av nye og etablerte markeder for ytelse fiber, tekstiler og kl\u00e6r, og er viktig lesning for ledere som arbeider i (eller levere) denne raskt voksende sektoren. Det er ogs\u00e5 et uvurderlig one-stop-shop der folk som ikke er involvert i bransjen p\u00e5 en dag-til-dag basis kan finne en autoritativ kilde til relevant informasjon som hjelper dem til raskt \u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else av de viktigste sp\u00f8rsm\u00e5lene overfor selskapene i denne sektoren.\n\nRapporter i Performance Apparel Markets inkluderer:\n\n\\* Rapporter om store utbygginger i det globale ytelse kl\u00e6r markedet, med fokus p\u00e5 nye produkter og teknologier, innovative fiber og sentrale akt\u00f8rer  \n\\* Detaljerte, uavhengig unders\u00f8kt rapporter om ett av f\u00f8lgende temaer: antimikrobiell fibre og tekstiler, anti-statiske teknologi, flammehemmende fiber og tekstiler, h\u00f8y styrke fibre og tekstiler, h\u00f8y synlighet kl\u00e6r, microencapsulation, fuktighetskontroll stoffer, performance badet\u00f8y, s\u00f8ml\u00f8s strikke og sy-free seaming teknologier, smart og interaktive tekstiler, beis beskyttende kl\u00e6r, strekke fiber og tekstiler, surfwear og surf-inspirerte kl\u00e6r, temperaturregulering, UV beskyttende fiber og tekstiler, og vanntett pustende stoffer;  \n\\* Selskapet profiler, som beskriver virksomheten, produkt, marked og produksjon strategier ansatt av sentrale akt\u00f8rer i forestillingen kl\u00e6r industrien, og  \n\\* Virksomheten nyheter og utvikling som p\u00e5virker global ytelse kl\u00e6r markeder, hovedfag p\u00e5 innovasjoner, fusjoner og oppkj\u00f8p, investeringer, joint ventures, og finansielle prestasjoner.\n\nYtelse kl\u00e6r representerer en av de raskest voksende sektorene i det internasjonale tekstil-og konfeksjon - og markedsvekst er drevet av fremveksten av nye fibre, nye stoffer og nyskapende prosess teknologi. Markedet blir ogs\u00e5 forsterket av endringer i forbrukernes livsstil. Folk lever lenger og bruke mer tid p\u00e5 fritidsaktiviteter. Nye high-tech tekstiler blir utviklet for et bredt spekter av aktive idretter som aerobics, friidrett, ballooning, sykling, vandring, klatring, fallskjermhopping, seiling, ski, snowboard, sv\u00f8mming og windsurfing.\n\nSpennende innovasjoner dukker opp i smarte tekstiler og nanoteknologi - og sektorens vekstutsiktene blir hjulpet av utviklingen i \u00f8kende ettersp\u00f8rselen etter funksjoner i mainstream mote.\n\n### Developing Graphene Oxide Membranes for the Purification of Water and Green Fuels\n\nDr. Yang Su\n\nGraphene oxide membranes have been receiving attention for their extremely powerful separation abilities and the ease at which it can be modified, allowing for membrane permittivity to be fine-tuned. These membranes show the potential to be used for water purification, 'green' gas purification and greenhouse gas capture.\n\nThe FT-NMT03 Nanomechanical Testing System is a nanorobotic system for the accurate and direct, in-situ SEM/FIB measurement of the mechanical properties of nanostructures.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3206fc6a-a631-4013-95d6-74d5fb6401c7"}
+{"url": "http://medicalcity.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:19Z", "text": "## Lei av gusten og gr\u00e5 \"vinterhud\"?\n\n# Dette sier kundene\n\nHar et kjempegodt inntrykk av hele senteret. Alle er blide og flinke. Lokalene er ogs\u00e5 flotte, for ikke \u00e5 snakke om det fantastiske utsikten. M\u00e5 v\u00e6re Oslos beste\\!\n\n\\- Sigrid, 55 \u00e5r\n\nHar alltid f\u00e5tt legetime samme dag eller dagen etter. Fantastisk\\!\n\n\\- Tore, 43 \u00e5r\n\nP\u00e5 Sinsenklinikken ble jeg godt tatt imot og legen viste at han tok meg p\u00e5 alvor. Han tok seg god tid og var grundig. Jeg hadde en kjempeflott ultralydopplevelse, og kan varmt anbefale andre \u00e5 opps\u00f8ke denne klinikken.\n\n\\- Siri, 29 \u00e5r\n\nP\u00e5 Medical City f\u00f8ler jeg meg godt ivaretatt allerede f\u00f8r jeg kommer inn d\u00f8ren. De ansatte er alltid hyggelige, behjelpelige og forst\u00e5elsesfulle p\u00e5 telefon og i resepsjonen, og b\u00e5de leger og sykepleiere er kunnskapsrike. De er flinke til \u00e5 forklare alt, og ikke minst tar de seg god tid, s\u00e5 jeg f\u00f8ler meg sett og tatt p\u00e5 alvor.\n\n\\- Jonas, 28 \u00e5r\n\nEt lyst og trivelig sted \u00e5 komme til, med dyktige ansatte som m\u00f8ter meg med vennlighet og omsorg. Og ikke trenger jeg \u00e5 vente lenge for \u00e5 f\u00e5 time heller\\!\n\n\\- Jorunn, 61 \u00e5r\n\nLokalene er lyse, romslige og rene. Jeg fikk time raskt og ble m\u00f8tt p\u00e5 en fin m\u00e5te. Jeg opplevde at legen tok oss p\u00e5 alvor og kan derfor med glede anbefale klinikken videre til andre i omr\u00e5det.\n\n\\- Marianne, 28 \u00e5r\n\nLokalene er helt str\u00f8kne og flotte, og det er veldig gode parkeringsmuligheter. Veldig god service\\! Man blir m\u00f8tt med et smil.\n\n\\- Reidar, 72 \u00e5r\n\n## Litt om oss\n\nMedical City er en tverrfaglig klinikk\u00a0p\u00e5 L\u00f8ren, med et bredt helsetilbud. Vi jobber stadig for \u00e5 utvide v\u00e5rt tilbud til deg som pasient/kunde, og jobber med \u00e5 redusere ventetidene b\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 time og p\u00e5 telefon.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e89f95a2-ca8a-4376-a37b-24d5346790cc"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Klatret-over-gjerdet-brved-Det-hvite-hus-362222b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:40:50Z", "text": "# Klatret over gjerdet \\<br/\\>ved Det hvite hus\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:32\n\nPublisert: 16.mar.2007 21:41\n\n  - \n    \n     En bev\u00e6pnet Secret Service-vakt holder vakt i omr\u00e5det utenfor Det hvite hus etter hendelsen.  FOTO: AP \n\nEn storstilt sikkerhetsaksjon ble utl\u00f8st da en mann klatret over gjerdet utenfor Det hvite hus fredag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen 66 \u00e5r gamle mannen, som bar en mistenkelig pakke, ble raskt p\u00e5grepet av politiet.\n\nPakken ble senere \u00f8delagt med ei vannkanon og viste seg \u00e5 ikke inneholde farlige gjenstander.\n\nHendelsen f\u00f8rte til en full nedstengning av Det hvite hus som varte i mer enn tre timer.\n\nOgs\u00e5 omr\u00e5der i n\u00e6rheten av den amerikanske presidentboligen ble sperret for allmenn ferdsel.\n\nMediefolk og ansatte ved Det hvite hus fikk ikke forlate bygningen mens arbeidet med \u00e5 sikre omr\u00e5det p\u00e5gikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ef4ff80-10d4-49b3-9160-94145da41856"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/maten-som-holder-deg-frisk/62066114", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:11Z", "text": "\n\n## Maten som holder deg frisk\n\nBl\u00e5b\u00e6r, olivenolje og m\u00f8rk sjokolade. Nye, norske funn viser antioksidantenes kraftige helseeffekt.\n\n8\\. februar 2008 kl. 9.33\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\n\\- Som en helhetlig del av en sunn livsstil vil matvarer med et h\u00f8yt innhold av antioksidanter gi en betydelig beskyttelse mot ulike kroniske sykdommer. Dette gjelder blant annet kreft og hjerte- og karsykdommer, sier Anette Karlsen.\n\nHun er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, og hennes ferske avhandling presenterer en rekke funn som viser antioksidantenes positive effekter.\n\nKarlsen tilh\u00f8rer professor Rune Blomhoffs forskningsgruppe som er blant de f\u00f8rste som har studert hvordan og hvor kraftig antioksidantene fra mat virker i menneskekroppen.\n\n\\- Allerede etter noen ukers inntak av antioksidantrike matvarer s\u00e5 vi effekter som vi tror kan forklare noen av de beskyttende egenskapene som frukt og gr\u00f8nt har, forteller Karlsen.\n\n**Demper betennelse**  \nAntioksidanter som C- og E-vitamin, selen og betakaroten er kroppens eget forsvar mot s\u00e5kalt frie radikaler som kan skade celler, proteiner og arvestoff. Kroppen produserer selv slike antioksidanter, men vi f\u00e5r dem ogs\u00e5 gjennom enkelte matvarer.\n\n\n\n  \nBlomhoff har v\u00e6rt ansvarlig for \u00e5 teste og rangere mer enn 5.000 matvarer for antioksidantinnhold. Bl\u00e5b\u00e6r, solb\u00e6r, m\u00f8rk sjokolade, olivenolje og krydder kom gjennom n\u00f8kkelhullet og ble testet p\u00e5 deltagere som gikk p\u00e5 spesielle dietter med en eller flere av disse matvarene i tre til \u00e5tte uker.\n\nLes ogs\u00e5: Lev lenger med bl\u00e5b\u00e6r\n\n\\- Funnene v\u00e5re antyder at blant annet bl\u00e5b\u00e6r og solb\u00e6r kan dempe betennelsesreaksjoner b\u00e5de hos friske personer og hos personer som er i risikogruppen for \u00e5 utvikle hjerte- og karsykdom. Betennelse er sentralt i utviklingen av en rekke kroniske sykdommer, forklarer Karlsen.\n\n\\- I en av studiene s\u00e5 vi ogs\u00e5 at en kombinasjon av ulike antioksidantrike matvarer \u00f8ker blodcellenes evne til \u00e5 reparere skadet DNA. Skadet DNA blir sett p\u00e5 som en viktig faktor som bidrar til utvikling av kreft, legger hun til.\n\n**Kaffe med god samvittighet**  \nCathrine Borchsenius, klinisk ern\u00e6ringsfysiolog i Dinkost.no synes funnene er interessante.\n\n\\- Det som er ekstra spennende med denne avhandlingen er at antioksidantrike matvarer ikke bare er gunstig med tanke p\u00e5 \u00e5 forebygge sykdom, men at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re positivt i behandlingen av visse sykdommer, sier hun.\n\n\\- I motsetning til en del annet innen ern\u00e6ring, er alle enige om at antioksidanter er gunstig for helsa v\u00e5r, p\u00e5peker Borchsenius og oppfordrer oss til \u00e5 spise minst fem porsjoner frukt, gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r om dagen.\n\nIf\u00f8lge Karlsen er det sv\u00e6rt lite som skal til f\u00f8r antioksidantene har en effekt.\n\n\\- N\u00e5r det gjelder b\u00e6r, er det snakk om overraskende lave mengder som tilsvarer en porsjon om dagen, det vil si 100-200 gram. I studien hvor vi s\u00e5 p\u00e5 DNA-reparasjon, \u00f8kte deltagerne imidlertid inntaket av frukt og gr\u00f8nt med en kilo om dagen, forklarer stipendiaten.\n\nNyper, valn\u00f8tter, granatepler, bl\u00e5b\u00e6r, solb\u00e6r, solsikkefr\u00f8, nellik, kanel, basilikum og vin er blant de mest antioksidantrike matvarene. F\u00e5 en fullstendig oversikt her\n\nKarlsen har ogs\u00e5 en gladnyhet til alle som ikke klarer \u00e5 motst\u00e5 den daglige dosen kaffe.\n\n\\- Den viktigste kilden til antioksidanter i et typisk norsk kosthold er faktisk kaffe. Tidligere studier har vist at opptil fem kopper om dagen gir en \u00f8kt beskyttelse mot sykdomsforekomst knyttet til betennelse, forteller hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e888e563-8b17-44ad-a4ab-e9e66360ad8a"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/sprak/bacheloroppgaven-aage-rognsaa-9788215025308", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:53Z", "text": "| Forlag:       | Universitetsforlaget |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l               |\n| ISBN/EAN:     | 9788215025308        |\n| Kategori:     | Spr\u00e5k                |\n\n##### Omtale Bacheloroppgaven\n\n Hvordan skrive godt? Hvordan strukturere en oppgave? Og hvordan komme i gang? Dette er h\u00e5ndboken for deg som skal g\u00e5 i gang med en bachelor- eller masteroppgave.Her f\u00e5r du mer enn fire hundre konkrete r\u00e5d og regler for hvordan en oppgave skal bli korrekt utformet. Her er veiledning i alt fra skriveprosess til disposisjon, spr\u00e5k og referanseregler:  \n  \nHvordan komme i gang med skrivingen?  \nHvordan skrive oppgave sammen med andre?  \nHvordan strukturere oppgaven?  \nHva b\u00f8r en god innledning inneholde?  \nHvordan skrive om teori?  \nHvordan referere og sitere solide kilder?  \nHvordan integrere illustrasjoner og tabeller i teksten?  \nHvordan lage en korrekt litteraturliste?  \nHvilke krav gjelder for godt akademisk spr\u00e5k?  \n  \nGjennom eksempler fra gode bachelor- og masteroppgaver fra ulike fagomr\u00e5der f\u00e5r du hjelp til \u00e5 m\u00f8te kravene til korrekt vitenskapelig form i akademiske tekster. Boken er en bearbeidet og utvidet utgave av Prosjektoppgaven - krav til utforming fra 2001.  \n  \n\u00abBoka gir gode konkrete r\u00e5d og tips til \u00e5 skrive akademiske oppgaver generelt og BA-oppgaver spesielt. Den er oversiktlig, og det er lett \u00e5 orientere seg i den, og den tar tak i utfordringene ved skrivingen p\u00e5 en praktisk m\u00e5te som studentene ogs\u00e5 trenger. En god h\u00e5ndbok.\u00bb  \nKjersti S\u00f8rmoen H\u00e5land, H\u00f8gskolen i Hedmark  \n  \n\u00abEg vil anbefale studentar som skriv oppg\u00e5ver (b\u00e5de bachelor og masterniv\u00e5) \u00e5 skaffa seg boka fordi den er s\u00e5 praktisk, detaljert og lett \u00e5 sl\u00e5 opp i. Boka kan og absolutt sj\u00e5ast p\u00e5 som ei oppskriftsbok for korleis f\u00e5 det formelle og spr\u00e5klege p\u00e5 plass.\u00bb  \nFrode Fretland, H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane\n\n  - ### Prosjektoppgaven\n    \n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3355bf94-3aa1-4409-9875-3361f52397b3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Elektrofon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:29Z", "text": "# Elektrofon\n\n\n\nTelharmonium, Thaddeus Cahill 1897\n\n\n\nTrautonium, 1928\n\nEn **Elektrofon** er et musikkinstrument der lyden prim\u00e6rt produseres av en elektrisk drevet oscillator. Det elektriske signalet som danner tonen kan v\u00e6re generert mekanisk (som p\u00e5 et el-piano) eller gjennom elektronisk programmering (som p\u00e5 en synthesizer). Den regnes som en av fem hovedkategorier i Hornbostel-Sachs-systemet for klassifisering av musikkinstrumenter^(\\[1\\]) (selv om den ikke var med da systemet ble publisert i 1914).\n\nEthvert instrument som lager lyd utelukkende ved hjelp av elektriske midler er en elektrofon, men begrepet ble opprinnelig ikke brukt om instrumenter hvor elektrisitet bare ble brukt for \u00e5 forsterke lyd laget p\u00e5 konvensjonelt vis (s\u00e5 den elektriske gitaren ville for eksempel bli klassifisert som en kordofon og ikke elektrofon). I dagens klassifisering tilh\u00f8rer disse instrumentene gruppe 51.^(\\[1\\])\n\n## Klassifisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHornbostel-Sachs system for klassifisering av musikkinstrumenter deler inn elektrofoner i f\u00f8lgende klasser, avhengig av hvordan lyd blir produsert:^(\\[1\\])\n\n  - 51: elektroakustiske instrumenter og apparater (som rhodes og elektrisk fiolin, men ogs\u00e5 mikrofoner og h\u00f8yttalere)\n  - 52: elektromekaniske instrumenter og apparater (som hammondorgel og mellotron, men ogs\u00e5 b\u00e5ndopptakere og elektromekaniske effektapparater)\n  - 53: analoge instrumenter og apparater (som theremin og analoge synthesizere)\n  - 54: digitale instrumenter og moduler (som digitale synthesizere og samplere)\n  - 55: hybride sammenstillinger (analog og digital teknikk i kombinasjon)\n  - 56: programvare\n\nEksempler p\u00e5 elektrofoner:\n\n  - Telharmonium\n  - Theremin\n  - Ondes Martenot\n  - Tubon\n  - Synthesizer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99b1068c-7f5b-43cf-9cf9-2fadc15cda4f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/13-aringen-kom-til-rette-114285b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:10:30Z", "text": "# 13-\u00e5ringen kom til rette\n\nNtb\n\nOppdatert: 15.jul.2013 20:10\n\nPublisert: 15.jul.2013 19:37\n\n  \nRedningsmannskap lette mandag kveld etter en 13 \u00e5r gammel gutti Ellings\u00f8yfjorden nord for \u00c5lesund. Gutten er funnet i god behold.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKlokken 20 mandag kveld melder Sunnm\u00f8re politidistrikt og Hovedredningssentralen at gutten er funnet i god behold.\n\n13-\u00e5ringen dro ut fra Sortevika i Skodje kommune mandag ettermiddag, p\u00e5 vei til \u00c5lesund, meldte Sunnm\u00f8rsposten.\n\n\u2014 Gutten var alene i en 13-fots With Dromedille-jolle med p\u00e5hengsmotor. Da han ikke kom fram, ble det satt i gang s\u00f8k, sier vakthavende redningsleder Ola Vaage i Hovedredningssentralen for S\u00f8r-Norge til NTB.\n\nDet s\u00f8kes med redningssk\u00f8yta Emmy Dyvi, politib\u00e5t og brannb\u00e5t fra \u00c5lesund, samt en b\u00e5t med p\u00e5r\u00f8rende av gutten som er savnet. Luftambulansen i \u00c5lesund er i lufta og vil etter hvert bli avl\u00f8st av et Sea King-helikopter fra Flor\u00f8. Det er ogs\u00e5 politi ute i bil og leter etter gutten.\n\nHovedredningssentralen fikk melding om at gutten var savnet klokken 17:53 mandag. Det bl\u00e5ser en del ytterst i fjorden, men s\u00f8keforholdene skal v\u00e6re greie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41f72ec7-f972-46a2-8715-cc9180f78cb6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Camille_Flammarion", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:48Z", "text": "**Nicolas Camille Flammarion** (26. februar 1842 \u2013 3. juni 1925) var en fransk astronom, vitenskapsmann og forfatter. Han var en profilert forfatter av mer enn femti titler, inkludert popul\u00e6rvitenskapelige b\u00f8ker om astronomi, flere betydelige romaner innenfor sjangeren tidlig science-fiction, og arbeider om forskning og fysikk og relaterte emner. Han utga ogs\u00e5 magasinet *L'Astronomie* fra 1882. Han hadde et privat observatorium ved Juvisy-sur-Orge, Frankrike.\n\n\n\nCamille Flammarion\n\nHan ble f\u00f8dt i Montigny-le-Roi, Haute-Marne i Frankrike og var bror til Ernest Flammarion, grunnlegger av *Groupe Flammarion*. Som ung mann ble Flammarion p\u00e5virket av to betydelige sosiale bevegelser i Europa; tankene til Darwin og Lamarck, og den \u00f8kende populariteten av spiritisme. Han har blitt beskrevet som en \u00abastronomer, mystiker og historieforteller\u00bb som var \u00abbesatt av livet etter d\u00f8den, og om andre verdener, og \\[som\\] synes ikke \u00e5 se noe skille mellom de to.\u00bb^(\\[1\\])\n\nHan var grunnleggeren av og f\u00f8rste president i *Soci\u00e9t\u00e9 Astronomique de France,* som publiserte sitt eget tidsskrift *BSAF (Bulletin de la Soci\u00e9t\u00e9 astronomique de France)*, utgitt f\u00f8rste gang i 1887. I 1895 ble *BSAF* og *L'Astronomie* sl\u00e5tt sammen.\n\nHan var den f\u00f8rste som foreslo navnene Triton og Amalthea for to av m\u00e5nene til henholdsvis Neptun og Jupiter. Navnene ble likevel ikke akseptert offisielt f\u00f8r ti\u00e5r senere.\n\nHan var gift to ganger, og hans andre kone var ogs\u00e5 en anerkjent astronom, Gabrielle Renaudot Flammarion.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac53927d-8450-4cdb-b601-f96e7e72c2aa"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/War_Medal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:42Z", "text": "# War Medal\n\n**War Medal 1939-1945** er en britisk utmerkelse fra andre verdenskrig.\n\nUtmerkelsen som var i form av en medalje, ble gitt til de som hadde tjenestegjort for den allierte styrker i minst 28 dager mellom 3. september 1939 og 2. september 1945. For de som var i handelsfl\u00e5ten m\u00e5tte de 28 dagene ha v\u00e6rt til sj\u00f8s.\n\nUtmerkelsen best\u00e5r av en rund medalje i enten s\u00f8lv eller koppernikkel, 36 mm i diameter. Advers viser Kong George VI i profil, og teksten: \u00abGEORGIVS VI D:G:BR:OMN:REX F:D:IND:IMP\u00bb. Revers har en l\u00f8ve som st\u00e5r p\u00e5 en tvehodet drage, hvor hodene er ett \u00f8rnehode og ett dragehode, for \u00e5 illustrere den tyske og japanske fiende. Over l\u00f8ven st\u00e5r \u00e5rstallene 1939 og 1945 p\u00e5 to linjer.\n\nMedaljeb\u00e5ndet er 32 mm bredt og har 7 striper i fargene: r\u00f8d, m\u00f8rk bl\u00e5, hvit, r\u00f8d (senter), hvit, m\u00f8rk bl\u00e5 og r\u00f8d, som representerer fargene i Union Jack. B\u00e5ndet ble p\u00e5f\u00f8rt ekeblad i bronse eller s\u00f8lv hvis personen var \u00abMentioned in Despatches\u00bb eller fikk \u00abKing's Commendation for Brave Conduct\u00bb.\n\nMedaljene var utlevert uten navn, unntatt for de som ble utlevert til personell i den canadiske handelsfl\u00e5ten, s\u00f8rafrikanske eller australske styrker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd15b737-def7-488b-a97b-7ff46343209e"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/list-kj%C3%B8kken-ventilasjonsluke/126967", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:58:42Z", "text": "#   Anbud  List, kj\u00f8kken, ventilasjonsluke   \n\nRegistrert Dato: Mandag 06. Desember 2010\n\nTrenger pris p\u00e5 f\u00f8lgende.  \nHj\u00f8rnelist til vegg. M\u00e5l: 230 x 3 cm.  \n  \nVentilasjon/inspeksjonsluke til innfelling p\u00e5 vegg. Innvendig m\u00e5l: 23,2x15,3 cm. Tenker no slik: **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\***  \nTenker det utvendige som overlapper p\u00e5 veggen er ca 1,5 cm.  \n  \nBakgrunn p\u00e5 veggen mellom kj\u00f8kkenbenk og kj\u00f8kkenskap.  \nM\u00e5l: 230x51,7 og 234x51,7.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16db5e48-e261-4193-ad6f-0385d6e1bcf4"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1080104-d1441201-Reviews-Borgo_le_Cinischie-Collazzone_Province_of_Perugia_Umbria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:14:07Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Borgo le Cinischie\n\nAdresse: Via Sant'Angelo 3, 06050, Collazzone, Italia \n\nBeliggenhet: Italia \\>  Umbria \\>  Province of Perugia \\>  Collazzone\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0883 - kr\u00a01\u00a0413 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   10\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Borgo le Cinischie. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l? F\u00e5 svar fra ansatte og tidligere gjester ved Borgo le Cinischie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a38dd463-e2b2-45d2-8ad3-21636fe7a9c4"}
+{"url": "http://lovelyliller.com/melfritt-naturlig-paelo-nottebrod/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:34Z", "text": "# Melfritt naturlig Paleo n\u00f8ttebr\u00f8d\n\nPosted on 13. October 2013  by  Lovely Liller\n\nGodt br\u00f8d kommer i mange former og i dag skal du f\u00e5 oppskriften p\u00e5 et mettende n\u00f8ttefr\u00f8br\u00f8d\\! Br\u00f8det tar liten plass b\u00e5de i matpakken og i magen, men det metter veldig godt.\u00a0Br\u00f8det er kompakt da oppskriften ikke inneholder gj\u00e6r eller bakepulver. Br\u00f8det inneholder heller ikke raffinert sukker, mel,\u00a0 gluten eller melkeprodukter.\n\nBr\u00f8det har en rik deilig n\u00f8ttesmak. er full av sunne fettsyrer, litt karbohydrater, vegansk og animalsk proteinkilder gir et bredt spekter av aminosyrer(protein). Du f\u00e5r ogs\u00e5 en haug med fiber, vitaminer og mineraler. Ingen tomme kalorier her i g\u00e5rden\\! Perfekt \u00e5 bruke til alle dagens m\u00e5ltider da det gir langvarig stabil energi og metthetsf\u00f8lelse.\n\n\n\n**N\u00f8ttebr\u00f8d**\n\n  - 3 dl Mandler\n  - 3 dl Solsikkefr\u00f8\n  - **1 ss Psyllium **husk *(ekstra fiber og bindemiddel,valgfritt)*  \n    ****\n  - 0,7-0,8 dl valgfri olje, feks kokosolje\n  - 3 egg\n  - 1 moden banan, finmost\n  - 1,5 ss honning eller agave sirup (valgfritt)\n  - Klype salt\n  - *Valgfritt: Litt kanel, kardemomme eller essens*\n\n\n\n*Du kan helt sikkert bruke andre typer n\u00f8tter og fr\u00f8. Bl\u00f8tlegg gjerne og t\u00f8rk lett*.\n\nSlik lager du br\u00f8det: Bland alle ingrediensene i en food prosessor. Du velger selv om du vil ha det grovhakket eller finmalt. Sm\u00f8r en br\u00f8dform eller dekk med bakepapir. Hell r\u00f8ren over.\n\n\n\nStek i 45 minutter p\u00e5 175 grader. Avkj\u00f8l.\n\nBr\u00f8det smaker kjempegodt til b\u00e5de salt og s\u00f8tt p\u00e5legg. Jeg anbefaler ost og syltet\u00f8y \u2013 gjerne sammen\\! \ud83d\ude09 \u00d8nsker deg en fin kommende uke\\!\u00a0\u00a0\u00a0 Q: Har du smakt n\u00f8ttebr\u00f8d f\u00f8r? Pr\u00f8vd \u00e5 lage? \ud83d\ude42 S\u00e5 det godt ut?\n\n## 13 thoughts on \"Melfritt naturlig Paleo n\u00f8ttebr\u00f8d\"\n\n1.  Line on 13. October 2013 at 15:55 said:\n    \n    Yum\\! Tror du man kan erstatte oljen med feks kesam? Pr\u00f8ver \u00e5 begrense kaloriene \ud83d\ude42\n\n2.  Lovely Liller on 13. October 2013 at 20:20 said:\n    \n    Det kan du kanskje. Tror 50% av mengden med kesam vil g\u00e5 helt fint. Mulig CC most ogs\u00e5 g\u00e5r \ud83d\ude09 Du m\u00e5 bare pr\u00f8ve deg frem. Fortell gjerne hvordan det gikk\\!\n\n3.  Kristinevinje.blogg.no on 14. October 2013 at 07:44 said:\n    \n    Nam\\! M\u00e5 testes:-) Minner om bananbr\u00f8det jeg har lagd\\!\n\n4.  Marina Aurora on 14. October 2013 at 14:24 said:\n    \n    Ser kjempegodt ut, fikk lyst \u00e5 lage selv, men bare et sp\u00f8rsm\u00e5l, g\u00e5r det ann \u00e5 lage dette uten food processor, evt bruke blender i stede ? \ud83d\ude42\n\n5.  Lovely Liller on 14. October 2013 at 15:52 said:\n    \n    Du kan sikkert det om du ikke har food prosessor \ud83d\ude42 Om du bruker blender s\u00e5 m\u00e5 du nok \"pulse\" blandingen sammen,og skrape ned p\u00e5 sidene underveis.\n\n6.  Marina Aurora on 14. October 2013 at 16:04 said:\n    \n    Ok \ud83d\ude42\n\n7.  Ragnhild on 14. October 2013 at 18:04 said:\n    \n    Dette s\u00e5 veldig godt ut\\! \ud83d\ude00  \n    Jeg lurer bare p\u00e5 om det g\u00e5r an \u00e5 bruke xantan gum istedet for psyllium husk?\n\n8.  Lovely Liller on 14. October 2013 at 19:07 said:\n    \n    Om du ikke har psyllium husk kan du jo pr\u00f8ve xhanthangum. Har ikke pr\u00f8vd oppskriften med det,men i teorien skulle det jo funke \ud83d\ude09\n\n9.  Linda Marie Stuhaug on 16. October 2013 at 00:26 said:\n    \n    Dette kaller vi virkelig sunt og n\u00e6ringsrikt br\u00f8d \ud83d\ude00 flink du er\\!\n\n10. Lovely Liller on 16. October 2013 at 13:26 said:\n    \n    Takk :)) H\u00e5per det faller i smak\\!\n\n11. sara on 23. October 2013 at 17:11 said:\n    \n    Dette st\u00e5r i ovnen n\u00e5, gleder meg til \u00e5 smake\\! Byttet ut psyllum husk med chiafr\u00f8, regner med at det kommer til \u00e5 funke fint:) Takk for oppskrift\\!\n\n12. Lovely Liller on 24. October 2013 at 00:06 said:\n    \n    H\u00e5per det faller i smak \ud83d\ude00\n\n13. sara on 27. October 2013 at 14:16 said:\n    \n    Det gjorde det:) dette blir nok et fast innslag hos oss:)\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dec2c07f-3114-4b8d-89ca-3532386b4dca"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article689135.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:38Z", "text": "## Chili-lime-kylling med pasta\n\n### Kylling med smak? V\u00e6r s\u00e5 god...\n\n\n\nOPPSKRIFT MED KYLLING: Chili og lime gj\u00f8r underverker for kyllingen. \u00a9 Foto: Heidi Kind\n\n\n\nHeidi Kind, fra bloggen heidismatogkaker.com\n\nOppdatert 26.1.16\n\nPublisert 14.7.11\n\n#### **Matbloggere**\n\n**I sommer lar vi landets flinke matbloggere f\u00e5 boltre seg p\u00e5 Klikk.no. I tur og orden vil de f\u00e5 lov til \u00e5 presentere seg selv og den gode maten de lager.**\n\n**Dette bidraget er sendt fra matblogger Heidi Kind. Sjekk ut bloggen hennes her\\!**\n\n\\- Sol, sommer og S\u00f8rlandsidyll. Livet kan neppe bli s\u00e5 mye bedre enn det\\!\n\nJeg er s\u00e5 heldig at min familie har et sommerhus p\u00e5 S\u00f8rlandet, og der tilbringer vi mye av sommeren.\n\nLate, varme dager p\u00e5 en langgrunn strand er midt i blinken for en liten familie med to store og to sm\u00e5. Vi tar gjerne en liten tur innom n\u00e6rbutikken og f\u00e5r med oss frisk frukt og ferskt br\u00f8d s\u00e5 vi har litt \u00e5 spise p\u00e5 i l\u00f8pet av dagen.\n\nDagene p\u00e5 stranden er lange, men tiden forsvinner fortere enn vi aner. N\u00e5r vi begynner \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 dra hjem er klokka fort mange og vi er slitne etter en lang dag med sol og sj\u00f8. Da frister det lite \u00e5 begynne med middag, spesielt en middag med mye forberedelser og lang tid i ovnen.\n\nDenne enkle pastaretten er en stor favoritt her i huset. Mannen og jeg lager ofte denne n\u00e5r vi har lyst p\u00e5 noe ekstra godt en l\u00f8rdagskveld etter at barna er i seng. Da gjerne med et glass god hvitvin til.\n\n**(Over 17.000 f\u00f8lger n\u00e5 Sjuve p\u00e5 Facebook\\!)**\n\n\n\nHeidi Kind\n\n### Chili-lime kylling med pasta\n\nEn enkel, herlig, liten rett med kylling og chili.\n\nIngredienser:\n\n3 stk kyllingfilet\n\nsalt og pepper\n\n5 stk cherrytomat\n\n150 g lasagneplater\n\n0,5 dl ruccola\n\n0,25 dl olivenolje\n\n0,5 ss balsamico\n\n0,5 ss kapers\n\n1 ss limeskall\n\n1 stk sm\u00e5, r\u00f8de chili\n\nsm\u00f8r\n\n20 min\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77f9610c-c681-4e30-9d01-fd6d9d6e59ca"}
+{"url": "http://www.gatasp.no/tommy-tee-nominert-til-spellemannsprisen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:50Z", "text": "# Gatas Parlament\n\n*Nettbutikk and Nyheter and Utgivelser*11 jan 2008 10:35 pm\n\nTommy Tee nominert til Spellemannsprisen\n\nSyvende far i huset v\u00e5rt, Godfather Tommy Tee, ble nominert til Spellemansprisen for 2007 i kategorien rap/hiphop for plata *No Studio No Time \u2013 The Wait*. Plata er et street album ment som en oppvarmer til Tommys album *Studiotime* som kommer i l\u00f8pet av 2008. Etter v\u00e5r mening har altfor f\u00e5 i det hele tatt f\u00e5tt med seg at Tommy ga ut den plata, som gjestes av blant andre Grafh, Masta Ace, Agallah, Tim Dog, AG, Party Arty, Large Professor, JoJo Pellegrino, A-Lee, Son of Light og Loudmouth Choir. Ekstra kult er det derfor at den ble nominert og vi h\u00e5per flere vil sjekke ut skiva. De andre nominerte var El Axel for hans soloalbum og Madcon.\n\n\n\nVi har sikret oss noen kopier av Tommy sin skive som vi selger i nettbutikken v\u00e5r for hundre spenn. Vi registrerer for\u00f8vrig at det i \u00e5r bare var tre nominerte i kategorien rap/hiphop (- og pleier de ikke nominere fire?).\n\n1.  *on 13 jan 2008 at 22:17 \u00a0* Anonym\n    \n      \n    \n    Du veit at for \u00e5 kunne bli nominert, m\u00e5 plateselskapet ditt aktivt melde deg p\u00e5?\n\n2.  *on 15 jan 2008 at 0:51 \u00a0* Don Martin\n    \n      \n    \n    Jepp, det er jeg klar over. Og?\n\n3.  *on 17 jan 2008 at 19:02 \u00a0* Anonym\n    \n      \n    Norske rappere er generelt ikke like klarsynte som deg og f.eks lars har sikkert ikke visst detta. haha, s\u00e5nn er det p\u00e5 independent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6620584-d8ef-4ed9-984a-c49a88bb1ec4"}
+{"url": "http://rattogsanselig.blogspot.com/2013/01/vi-har-fatt-heartmade-endelig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:11Z", "text": "## onsdag 16. januar 2013\n\n### Vi har f\u00e5tt fantastiske Heartmade\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \nCamilla og Ida har \u00f8nsket seg Heartmade i mange \u00e5r og n\u00e5 endelig ble de klare for \u00e5 kj\u00f8pe det til butikken i Larvik\\! Noe har kommet idag, noe er allerede utsolgt\\!\\!\\!... men det kommer snart mer. Koster litt, men herlig og komfortable plagg, \u00a0helt uimots\u00e5elige og vi har veldig f\u00e5 av hver s\u00e5 de vil v\u00e6re spesielle for hver enkelt;-) Litt annerledes og nytt for oss. Det er s\u00e5 g\u00f8y med v\u00e5rvarer\\! Stas p\u00e5 en fin onsdag\\!\n\n  \n12:53           \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cd1b74d-95b8-4145-bca9-ef10f54732d1"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/furusetveien-27/178965", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:04:36Z", "text": "#   Anbud  Furusetveien 27   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 11. Januar 2012\n\nFurusetveien 27 best\u00e5r av 8 leiligheter i en lavblokk over 2 plan. Bygningen ble totalskadet av en brann i 2001 og eksisterende bygning er revet. Ny bygning med 8 leiligheter over to plan skal bygges opp fra grunnen, tilsvarende st\u00f8rrelse som opprinnelig. Totalt areal er ca. 540 kvm BTA.Arbeidene skal utf\u00f8res som en totalentreprise.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a64ba051-79c2-49ef-b7bf-180c554935f2"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Tegneserier/Martin-Kellermans-Rocky2/I9788242944047", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:14Z", "text": " Det er sjelden Rocky kommer fra en rangel med \u00e6ren i behold, og som regel m\u00f8ter han dagen derp\u00e5 med en fylleangst som kunne skremt pelsen av den beste. Rocky er ikke den som spytter i glasset... Men det burde han kanskje ha gjort.  Forlagets omtale Forlagets Det er sjelden Rocky kommer fra en rangel med \u00e6ren i behold, og som regel m\u00f8ter han dagen derp\u00e5 med en fylleangst som kunne skremt pelsen av den beste. Rocky er ikke den som spytter i glasset... Men det burde han kanskje ha gjort.  \n\nEmner: Alkohol\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42713e39-79e0-445e-8425-a570b195e51f"}
+{"url": "http://www.skiinfo.no/trentino/pozza-di-fassa-aloch-buffaure/season-passes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:54Z", "text": "Finn priser p\u00e5 sesongkort for Pozza di Fassa - Aloch - Buffaure her. Det er skistedet selv som oppdaterer disse prisene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "988917ab-470f-4082-975a-4474596bf3e8"}
+{"url": "http://docplayer.me/1939736-Meloy-sondre-menighet-oktober-2011-februar-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:04Z", "text": "1 1 Mel\u00f8y S\u00f8ndre menighet Oktober Februar 2012\n\n\n\n2 2 \u00c5rets konfirmanter Se bildet p\u00e5 framsida. Bak fra venstre: Mathias Blokkum, Bendik Stavnes, Mats-Torry Dahl. Andre rekke fra venstre: \u00c5sa Rykkelid, Sigrid Halsos, Victoria Hansen, Gunnhild Steine. Foran fra venstre: Pastor Bj\u00f8rn Roger Stien, Elise Pedersen, Therese Nilsen, Ulrikke Ariel \u00c5sjord, pastor Roar Storjord. La oss fortsatt huske p\u00e5 disse fine ungdommene. De har p\u00e5 mange m\u00e5ter ei vanskelig tid foran seg, med valg av skolegang og andre forhold som vil ha betydning for dem videre i livet. M\u00e5 det de har snakket om og lest om i konfirmasjonstida f\u00e5 v\u00e6re med og prege deres videre ferd i livet. Bes\u00f8k av Jens Petter J\u00f8rgensen okt. M\u00f8ter Fredag 7. okt. kl : Kveldsm\u00f8te Osa Frikirke L\u00f8rdag 8. okt. kl : Inspirasjonssamling i Halsa Frikirke for ledere i menigheten. Samlingen er \u00e5pen for alle interesserte\\! S\u00f8ndag 9.okt. kl : Gudstjeneste Halsa Frikirke Kl : Kveldsm\u00f8te Osa Frikirke Alle velkommen p\u00e5 alle m\u00f8tene\\! V\u00e6r med og be for m\u00f8tene\\! Menighetsweekend Karihaug oktober P\u00e5melding innen 3. oktober til Helge Halsos tlf eller e-post:\n\n\n\n3 3 FORVANDLING - FORANDRING. Og la dere ikke lenger prege av den n\u00e5v\u00e6rende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes Rom 12,2a. Det er mange tv-program fortiden som handler om forvandling og forandring. Det handler om forandring og forvandling av hus og utearealer om kl\u00e6r eller i de mest dramatiske tilfeller kosmetisk kirurgi. Det handler alts\u00e5 om en forandring i det ytre. Gud vil at vi skal bli forvandlet og forandret. Som vi ser av skriften vil Gud ogs\u00e5 forvandling og forandring i v\u00e5re liv, ikke i det ytre men i det indre. Han som b\u00f8yer kongers hjerter som vannbekker han \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 forandre deg og meg. Han vil at du og jeg skal bli forvandlet og forandret ved at sinnet v\u00e5rt blir fornyet. D\u00f8peren Johannes har forst\u00e5tt dette for han sier: Han skal vokse, jeg skal avta. Det handler om overgivelse av v\u00e5re liv til Guds vilje, og det handler om lydighet til Guds ord og Jesu befaling. Vi ber jo om det i v\u00e5rt Fader V\u00e5r: La din vilje skje. Med dette sier vi at vi \u00f8nsker at Guds vilje skal skje i v\u00e5rt liv. Hvordan skal dette skje, og hvor skjer denne forvandling og forvandling. Guds Ords l\u00f8fter er knyttet til det kristne felleskap som er menigheten. N\u00e5r vi samles i menighetens fellesskap. N\u00e5r Guds Ord forkynnes. N\u00e5r vi kommer sammen i b\u00f8nn. N\u00e5r vi feirer nattverden og mottar br\u00f8det og vinen. Skjer forvandlingen og forandringen og v\u00e5rt sinn blir fornyet. Velkommen til felleskap. Velkommen til forvandling og forandring. Vennlig hilsen Pastor Roar\n\n\n\n4 4 \u00c5rets 50-\u00e5rs konfirmanter Bak fra venstre: Anfinn Myrvang, Odd Myhre, Herleif Johnsen. Foran fra venstre: John R. Kildal, Marry Nilsen, Ann Elise Andreassen, Hilveig Hansen, Per-Arne Engamo S\u00f8ndag 25. juni 1961 sto 22 unge til kunnskapspr\u00f8ve i Osa Frikirke. Disse var: Karin (Kilvik) Johansen, Alise (Kvan\u00e5li) Nilsen, Marry (Kvan\u00e5li) Nilsen, Hilveig Hansen, Milly (Andersen) Devik, Eva (Nordg\u00e5rd) Knudsen, Ann Elise (Tollefsen) Andreassen, Aud Engen( ), Anfinn Myrvang, Hans Selv\u00e6r, Herleif Johnsen, Karstein Karlsen, Einar Tor Eriksen, John R. Kildal, Gunnar Rendal, Per-Arne Engamo, Dag Kristiansen, Odd Myhre, Jarle S\u00f8rensen, Asbj\u00f8rn Karlsen ( ), Ole Brantz\u00e6g ( ), Inge Pedersen ( ). S\u00f8ndag 19. juni var \u00e5tte av dem samlet til middag med mimrestund, gudstjeneste og fest i Osa Frikirke. Vi delte gode minner fra undervisningstiden med forstanderne \u00d8ystein Gilberg og Reinert Jansvik. Takk til menigheten for dette fine arrangementet\\!\n\n\n\n\n\n6 6 UiO Nordtun Hjertelig tilstede i 10 \u00e5r Nytt liv i gamle Nordtun du har sikkert h\u00f8rt uttrykket mange ganger. Etter at Nordtun Framhaldsskole stengte sine d\u00f8rer i 1968 levde skole- og internatbygningen i mange \u00e5r preget av usikkerhet og midlertidighet. \u00c5rene med landbrukskurs og leirskole gav mange unge en fin skoletid, men lite \u00e5 leve av for eierne. Tekst og foto: Anfinn Myrvang I 1999 flyttet Gro og \u00d8ystein Rykkelid til bygda. I bagasjen hadde de en visjon om \u00e5 bygge opp et senter for Ungdom i Oppdrag (UiO) p\u00e5 Nordtun. Den gamle skolen fikk de leie av Nordtun HelseRehab p\u00e5 overkommelige betingelser. I 2001 tok ekteparet de f\u00f8rste ust\u00f8 skritt p\u00e5 veien mot virkeliggj\u00f8ring av visjonen. I sommer kunne de sammen med n\u00e5v\u00e6rende og tidligere studenter og stab samt bygdefolk, markere at UiO Nordtun gjennom 10 \u00e5r har etablert seg som et kristent fyrt\u00e5rn p\u00e5 Helgelandskysten. Gro og \u00d8ystein Rykkelid UiO Nordtun er blitt et senter hvor ungdom fra hele verden m\u00f8tes, l\u00e6res, utrustes, opplever og motiveres. M\u00e5let er fellesskap med Gud og med-mennesker, bli disipler og f\u00e5 oppleve at det finnes en indre kilde til mang-foldig livsutfoldelse. Viktig for bygda Den som ikke enda har v\u00e6rt innom UiO-basen p\u00e5 Nordtun b\u00f8r stikke innom - fornemme atmosf\u00e6ren, prate med studentene og bli kjent med milj\u00f8et og arbeidet. Vi konstaterer at UiO Nordtun er blitt et m\u00f8tested for ungdom fra ulike kulturer og nasjoner, ungdom med smittende engasjement, ikke bare for kristenliv men ogs\u00e5 for bygda de lever i et skole\u00e5r. Mange av v\u00e5re egne unge i bygda har opp gjennom \u00e5rene f\u00e5tt s\u00e6rdeles viktig p\u00e5fyll for livet i m\u00f8te med positive, spennende og motiverte personer fra Ghana i s\u00f8r til Gr\u00f8nland i nord. Bygda v\u00e5r er blitt beriket gjennom UiO Nordtun p\u00e5 mange m\u00e5ter. Flere familier har flyttet til Engav\u00e5gen og etablert seg her med hus og hjem, UiO Nordtun driver med overnatting for turister sommerstid, skole- og internatbygningen samt uteomr\u00e5det blir tatt vare p\u00e5 og stadig oppgradert, studenter og stab engasjerer seg i lokalmilj\u00f8et. Jo, det er jammen grunn til takknemlighet.\n\n p\u00e5 Nordtun. Den gamle skolen fikk de leie av Nordtun HelseRehab p\u00e5 overkommelige betingelser.\")\n\n7 7 Gammelt ord ny aktualitet Da skole- og internatbygget p\u00e5 Nordtun ble innviet i 1955 sa dav\u00e6rende forstander i Mel\u00f8y s\u00f8ndre Frikirke, Andreas Holm, bl.a.: Her skal karakterer styrkes, viljer formes til tjeneste for Gud, folk og land. Her vil vi at unge mennesker skal f\u00e5 syn for de sanne livsverdier for alt som er rent, sant og \u00e6re verdt. Han fikk rett den gang, og hans ord har f\u00e5tt ny mening etter at UiO slo rot p\u00e5 Nordtun. V\u00e5rt h\u00e5p m\u00e5 v\u00e6re at vi som menighet og bygdefolk ser den verdi som ligger i dagens Nordtun-aktivitet, at vi st\u00f8tter og hegner om og viser v\u00e5r takknemlighet for tilstedev\u00e6relsen ved \u00e5 integrere UiO-basen i lokalsamfunnet. Vi gratulerer alle p\u00e5 UiO Nordtun med 10-\u00e5rsjubileet og \u00f8nsker Guds rike velsignelse over alle dem som har sitt daglige virke der. Internasjonalt. Til UiO Nordtun kommer studenter og stab fra hele verden Her er noen av \u00e5rets DTS (studenter og stab) Fra venstre bakerst: May-Kristin (Norge), (Anneke), Fredrik (Norge), Iselin (Norge), Tegan (Kanada), Jon (Sverige), Rachael (USA) Fra venstre i midten: Lydia (Island), Mirjam (Danmark), Olga (Nederland), Jonas (Tyskland), Henning (Norge), David (UK), Lars (Norge) Fra venstre fremst: Christophe (Sveits), Ann-J (Taiwan), Steinar (Norge)\n\n\n\n8 Takk til kirkebyggerne 8 Tre spretne herremenn, Bj\u00f8rn Roger Stien, Svein Erik Nystad og Sigurd Andersen har brukt minst to uker av ferien til \u00e5 sette opp et tilbygg p\u00e5 Osa Frikirke. Og arbeidet har de gjort som dugnad\\! Tekst og foto: Anfinn Myrvang Vi vet det jo s\u00e5 inderlig vel: skal en fri menighet best\u00e5 og klare seg gjennom det daglige livet, er villige hender og et varmt hjerte avgj\u00f8rende viktig. Denne gang gjaldt det et tilbygg p\u00e5 kirkehuset p\u00e5 Engav\u00e5gen. De tre overnevnte gutta tok saken p\u00e5 strak arm, og i l\u00f8pet av et par uker var jobben gjort. Det blir riktignok innen for kirkeveggene man vil merke hva dette utbygget er godt for. Ca. 3/5 av veggen mellom kirkesalen og tilbygget skal nemlig \u00e5pnes opp og bli rom for det store alterbildet samt alterbord med tilbeh\u00f8r. Det vil gi atskillig st\u00f8rre plass p\u00e5 selve podiet og n\u00e5r belysning og farger er p\u00e5 plass, vil fondveggen i kirkesalen f\u00e5 et mer estetisk preg enn hva tilfellet er i dag. Tre snekkere ved to av dem. Bj\u00f8rn Roger Stien (til v.) og Svein Erik Nystad har hengt i stroppen og hatt lange dager. Men n\u00e5 er tilbygget til Osa Frikirke ferdig utvendig\\! Sigurd Andersen hadde fridag da vi var innom. Kirkesalen trenger en renovering. Det tenkes da f\u00f8rst og fremst p\u00e5 fargene og p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 skiftet ut benkene med stoler. S\u00e5 her er fremdeles mange tak \u00e5 ta og menigheten trenger fortsatt b\u00e5de villige arbeidshender og \u00f8konomisk st\u00f8tte for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re dette. Men vi er i gang\\! Og det er ikke minst takket v\u00e6re disse tre som hev seg rundt da det var behov for flinke og kjappe snekkere. Vi er mange som er takknemlige for jobben dere har gjort, gutter.\n\n\n\n9 9 Friluftsgudstjeneste Sjybakkan S\u00f8ndag 14. august ordna det seg med v\u00e6r for \u00e5 feire gudstjeneste ute i det fri. Ja, Herren s\u00e5g virkelig i n\u00e5de til oss og laga ei nydelig ramme rundt samlinga i parken. Godt med folk og mange gode hjelpere gjorde dette til ei fin stund. Bernt Magne stilte med nytt lydanlegg godt hjulpet av \u00d8yvind. Artur, Bj\u00f8rn Terje og Per-Arne ledet oss i sangen. Audun og Bj\u00f8rn Roger sto for de verbale innslag. Og folk koste seg med velassortert kirkekaffe, tilordnet av Jorunn og Arnhild. Sigurd & co skaffa tilveie stoler og bord. Hjertelig takk til alle\\!\n\n\n\n10 10 H\u00f8yt under kirketaket I V\u00e5rherres egen katedral er det h\u00f8yt under taket. Og slett ingen overg\u00e5r Kirkekunstneren verken i arkitektoniske sprell eller kunstnerisk utforming. Slik kan det oppleves n\u00e5r det er gudstjeneste i Signeh\u00e5gen p\u00e5 Halsa s\u00f8ndag 7. august. Signeh\u00e5gen, for anledningen m\u00f8tepunkt for kirkefolket, er et fortreffelig kirkehus. M\u00f8teleder Mona Mork intervjuer Trond Gilberg, som til daglig er organist i en sj\u00f8mannskirke i Spania. Tekst: Anfinn Myrvang. Foto: Per-Arne Engamo Her slipper vi \u00e5 ta stilling til fargevalg og utforming, til konstruksjoner og alt som l\u00f8fter det allmektige. Og Byggherren inviterer alle inn under sitt grensel\u00f8se kirketak. N\u00e5r Han s\u00e5 i tillegg skrur p\u00e5 sitt sommerlige flomlys, \u00e5pner sine effektive varmepumper og lar sine gode ord krype inn i hjertet, ja da er det godt \u00e5 v\u00e6re kirkegjenger. Kirkene i S\u00f8ndre Mel\u00f8y har i mange \u00e5r hatt sitt spesielle tilbud under Sommerdagan felles gudstjeneste i det vakre parkomr\u00e5det i Halsa sentrum. Frikirken og Den norske kirke veksler om \u00e5 v\u00e6re vertskap, og i \u00e5r var det Frikirken som hadde ansvaret for at rundt 350 personer fikk n\u00e6rv\u00e6r med Kirkebyggeren p\u00e5 forskjellig vis, samt fort\u00e6re 16 skuffkaker og 25 kanner kaffe.\n\n\n\n\n\n ledet, pastor Finn Tore Eivik (Nesna/R\u00f8d\u00f8y) talte og Gutta boys og Valborg, Eva og Rangvald Fagereng/Seljevold sang.\")\n\n13 13 Du kan gi din gave til menigheten ved \u00e5 bruke denne giroblanketten. Klipp ut blanketten og send din gave\\!\n\n\n\n\n\n Her finner dere tre tabeller. Den f\u00f8rste viser en oversikt over dugnadsgjengene, den andre inneholder en vaktoversikt for hver forestilling, og den tredje viser telefonnummer til foreldrene i korpset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7d995f9-1b09-40a6-9b68-2d4c690f0fc5"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/492090", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:48:55Z", "text": "July  \n01  \n23:01\n\n# Baby tilbeh\u00f8r som ikke bare er for jenter\n\n\n\n Jeg husker fortsatt forelsket i Bugalug tilbeh\u00f8r for tre \u00e5r siden da jeg var gravid med mitt andre barn.Bed\u00e5rende sklisikre klipp og panneb\u00e5nd var det s\u00f8teste jeg har sett, gjort med trendy b\u00e5nd design som var markert kulere enn alle de rosa frilly ting som syntes \u00e5 v\u00e6re i overflod p\u00e5 de fleste baby butikker.\n\n  \nMen jeg visste ikke da om barnet mitt ville v\u00e6re en gutt eller en jente.S\u00e5 de var en fjern dr\u00f8m.F\u00f8r hun ble f\u00f8dt.Med om lag hundre ganger mindre h\u00e5r enn broren hennes hadde da han ble f\u00f8dt.Tall.\n\n  \nMed bed\u00e5rende nye design hvert \u00e5r, har Bugalug virkelig utvidet siden jeg f\u00f8rst fant dem.Og dette neste baby av meg vil v\u00e6re til nytte enten det er en gutt eller en jente, siden det er alle slags s\u00f8te nytt tilbeh\u00f8r som passer for begge kj\u00f8nn. **\n\nFlammen design er et fint alternativ til alle ginghams og prikker av baby gave verden - og jeg tror det er s\u00f8t for gutter eller jenter.For babyer, finner designen i en s\u00f8t liten Soother Saver og for store barn, jeg liker de sm\u00e5 mansjetter og cinch belter.D\n\n \net gj\u00f8r min fem \u00e5r gamle s\u00f8nn.\n\n  \nHan elsker ideen om en kult \"armb\u00e5nd\" som han kan b\u00e6re uten  \n\u00e5 bekymre deg for \u00e5 bryte eller ha den faller av mens han spiller.Og jeg  \ntror det er fint for gutter \u00e5 ha tilbeh\u00f8r av sine egne for dager de  \nikke f\u00f8ler seg sin mamma eller s\u00f8ster sparkly ting - men  \nikke misforst\u00e5, vi har fortsatt disse dagene ogs\u00e5.\n\n  \nOg for baby jenter, det er de samme kule design jeg har kommet til \u00e5 forvente.Lyse, muntre, og viktigst ikke alt rosa.Men-ikke bekymre deg det er rosa alternativer, ogs\u00e5.Du vet, i tilfelle noen sm\u00e5 jenter er interessert i det.- *Stephanie  \n  \nFinn s\u00f8te baby tilbeh\u00f8r online p\u00e5 Bugalug*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1b43b7e-dd0a-4089-b149-265672ea026e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Amravati", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:21Z", "text": "**Amravati** (ogs\u00e5 kjent som **Amaravati**, **Amrawati** eller **Amraoti**, marathi: \u0905\u092e\u0930\u093e\u0935\u0924\u0940, hindi: \u0905\u092e\u0930\u093e\u0935\u0924\u0940) er en by i distriktet med samme navn i den indiske delstaten Maharashtra. Byen er administrasjonssentrum i distriktet Amravati. Byen huser mange historiske templer i minne for gudinnen Amba, herre Shri Krishna og Shri Venkateshwara. Byen ligger omtrent 155 km vest for Nagpur, og hadde i 2001 549\u00a0370 innbyggere. Amravati er en industriby bomullsspinnerier og handel med bomull.\n\nAmravati ligger p\u00e5 Deccan-plat\u00e5et i en gjennomsnittlig h\u00f8yde av 343 moh. NH 6 (National Highway 6, Surat-Kolkata) g\u00e5r gjennom byen, og jernbanelinjen mellom Haora og Mumbai ligger om lag 10 km lenger s\u00f8r. Amravati er ogs\u00e5 hovedkvarter for Amravati divisjon, som er en av seks divisjoner i Maharashtra (Vidarbharegionen). De fire distriktene som kommer under Amravati divisjon er Akola, Yavatmal, Buldhana og Washim.\n\n\n\nForlevninger fra Amravati, n\u00e5 plassert i British Museum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e25c9055-bac0-469f-88e7-3473dd687cbd"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Im-bad_-Im-single---Im-ready-to-mingle-363156b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:36:00Z", "text": "  - \n    \n     ACTON: Det blir liv i salen n\u00e5r vokalisten i svenske Byz byr opp til allsang og dans.  FOTO: Tor Erik Schr\u00f8der \n\n# I'm bad, I'm single - I'm ready to mingle\n\n350 syngende, coladrikkende og fl\u00f8rtende ungdommer mellom 12 og 18 \u00e5r inntok Finslandshallen natt til 1. mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "542c835d-ff2a-4be9-bdc1-e80811a6eb80"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/erindringens-bok-p%C3%A9ter-n%C3%A1das-9788275473989", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:18Z", "text": "| Forfatter:      | P\u00e9ter N\u00e1das        |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2010               |\n| Antall sider:   | 738                |\n| Forlag:         | Aschehoug & Co     |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l             |\n| Originaltittel: | Eml\u00e9kiratok k\u00f6nyve |\n| Oversatt av:    | Lund, Ove          |\n| ISBN/EAN:       | 9788275473989      |\n##### Omtale Erindringens bok\n\n I elleve \u00e5r skrev N\u00e1das p\u00e5 romanen Erindringens bok. Fortellingen utspiller seg over tre tidsplan, der roman-figurenes skjebner griper inn i hverandre. Med utgangs-punkt i den europeiske kulturhistorien, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 den stalinistiske undertrykkelsen, unders\u00f8ker romanen oppl\u00f8s-ningen av personligheten og mulighetene for \u00e5 s\u00f8ke mening i verden, til tross for de ytre omstendigheter. Den sterkt erotisk ladete fortellingen kan kalles en dannelsesroman eller en kj\u00e6rlighetsroman. Boken er ogs\u00e5 i h\u00f8y grad et psykologisk portrett av en hel epoke. P\u00e9ter N\u00e1das er som besatt av spr\u00e5ket. Med denne boken ble han da ogs\u00e5 sammenliknet med den moderne romankunstens store navn, som Thomas Mann, Robert Musil og Marcel Proust. Romanen utgj\u00f8r en mektig psykologisk sammenfatning av 1900-tallet, og regnes som en av \u00e5rhundrets viktigste b\u00f8ker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5182e1f0-02cc-4385-b084-d7d3b2a33b0f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Odd-Bondevik-73-er-dod-80092b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:10:18Z", "text": "# Odd Bondevik (73) er d\u00f8d\n\nOppdatert: 08.sep.2014 06:12\n\nPublisert: 08.sep.2014 06:07\n\n  - \n    \n     Tidligere M\u00f8re-biskop Odd Bondevik.  FOTO: Herskedal, Kjell \n\nMange\u00e5rig M\u00f8re-biskop d\u00f8de l\u00f8rdag ettermiddag i Drammen, opplyser familien til NTB.\n\nBondevik d\u00f8de p\u00e5 lindrende enhet ved Drammen helsehus etter lengre tids sykeleie.\n\nOdd Bondevik var f\u00f8dt 20. juni 1941 i Sauda og var s\u00f8nn av KrF-politiker Kjell Bondevik. Han var biskop i M\u00f8re i nesten 17 \u00e5r, fra november 1991 til han gikk av 1. mars 2008. Fra 1998 til 2002 var han ogs\u00e5 Den norske kirkes preses.\n\nOdd Bondevik markerte seg p\u00e5 den konservative fl\u00f8yen i kirken. Bondevik var motstander av kvinnelige prester, men skiftet syn. I 1996 gikk han offentlig ut med sitt nye standpunkt.\n\n## \u2014 Redelig\n\nHan var ogs\u00e5 en motstander av homofile prester og sto fast p\u00e5 dette gjennom hele sin tid som biskop. Han ble oppfattet som en sympatisk og redelig person, ogs\u00e5 av sine motstandere i de kontroversielle sakene i kirken.\n\nBondevik markerte seg ogs\u00e5 i saker utenfor kirken, blant annet hadde han sterke synspunkter i milj\u00f8saker. Han tok til orde for sivil ulydighet mot det planlagte gasskraftverket p\u00e5 Mongstad dersom det ikke fikk CO2-rensing fra f\u00f8rste dag. Han ville at flomlyset p\u00e5 kirkebygningene skulle sl\u00e5s av i perioder med en anstrengt energisituasjon, som en symbolhandling. Han \u00f8nsket ogs\u00e5 en alternativ reisegodtgj\u00f8relse for \u00e5 redusere bilbruken blant kirkens ansatte.\n\n## Uenig med fetteren\n\nOdd Bondevik tilkjennega ogs\u00e5 et klart syn i forkant av den amerikanske invasjonen i Irak i 2003.\n\n\u2014 Reflekterte kristne vil trekke en annen konklusjon enn \u00e5 g\u00e5 til krig mot Irak, sa Odd Bondevik.\n\nHans fetter, Kjell Magne Bondevik, var da statsminister i Norge. Biskopen advarte sin fetter mot \u00e5 innlemme Norge i krigshandlingene i Afghanistan. Famili\u00e6re hensyn stengte ikke for biskopens engasjement mot regjeringen i denne saken.\n\nOdd Bondevik hadde bakgrunn som misjonsprest i Japan, da han i 1978 ble generalsekret\u00e6r i Det Norske Misjonsselskap (NMS) i en alder av 37 \u00e5r. Han hadde v\u00e6rt toppleder i misjon og kirke i 30 \u00e5r da han gikk av med pensjon, nesten 67 \u00e5r gammel.\n\n## Giftet seg\n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt toppleder i misjon og kirke i 30 \u00e5r, syntes han det var greit \u00e5 bli pensjonist. Den 20. juli 2012 giftet Odd Bondevik seg endelig med Wenche Yamamoto etter \u00e5 ha holdt forholdet skjult i 25 \u00e5r fordi hun var skilt. De fikk to \u00e5r sammen som ektefolk f\u00f8r han d\u00f8de l\u00f8rdag ettermiddag.\n\nI hele sitt liv levde Odd Bondevik p\u00e5 en n\u00f8ktern m\u00e5te. Han levde i tr\u00e5d med de milj\u00f8idealene han satte seg, og brukte gjerne beina n\u00e5r han skulle bevege seg i Molde. Han satte stor pris p\u00e5 naturen, og var ofte \u00e5 se p\u00e5 fottur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77d8e02f-d985-4787-ae06-0fa70d74f016"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Clwyd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:33:55Z", "text": "# Clwyd\n\n*For artikkelen om elva med samme navn, se Clwyd (elv).*\n\n\n\nClwyd i Wales\n\n**Clwyd** er et bevart grevskap i Wales. Det omfatter de tradisjonelle grevskapene Denbighshire og Flintshire, og deler av Merionethshire.\n\nFra 1974 til 1994 var det er administrativt grevskap, og var delt i seks distrikter.\n\nSiden 1996 har det i administrative sammenhenger blitt erstattet av grevskapene:\n\n  - Conwy\n  - Denbighshire\n  - Flintshire\n  - Wrexham\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDette omr\u00e5det i nord\u00f8stlige Wales har v\u00e6rt bosatt siden forhistorisk tid. Romerne bygde en festning ved et vadested p\u00e5 Conwy-elven. Anglo-normannere og walisere drev krig for omr\u00e5det, de f\u00f8rstnevnte bygde festninger p\u00e5 strategiske lokaliseringer i framrykningen og tilbaketrekningen, men til sist var det England som vant fra. Edvard I av England erobret omr\u00e5det i 1282. I de f\u00f8lgende \u00e5rhundrene ble det walisiske folket undertrykt og det var tallrike oppr\u00f8r mot engelsk styre. Unionslovene av 1535\u20131542 ble vedtatt og underla Wales under den engelske kronen og engelsk lov.\n\nTradisjonelt har jordbruk v\u00e6rt hovedn\u00e6ringen i denne delen av Wales, men med den industrielle revolusjon ble kullgruver utviklet, s\u00e6rskilt Wrexham.^(\\[1\\]) Jernverket Bersham Ironworks ved Bersham i n\u00e6rheten av Wrexham var fremst i de teknologiske framgangene, og er mest kjent for \u00e5 ha v\u00e6rt det f\u00f8rste arbeidsstedet til industrilisten John Wilkinson, oppfinner av nye prosesser for \u00e5 borre kanoner og pioner i framstilling st\u00f8pejern.^(\\[2\\]) Williams-Wynn-familien av Wynnstay hadde blitt rike etter oppl\u00f8sningene av klostrene p\u00e5 1500-tallet og eide enorme eiendommer i Clwyd med ressurser som bly, tinn og kobber foruten korn og t\u00f8mmer. ^(\\[3\\]) Jernbanen fra Chester langs kysten av nordlige Wales p\u00e5 midten av 1800-tallet gjorde det enkelt for bybefolkningen fra Lancashire og Cheshire bes\u00f8ke badebyer i nordlige Wales. I dag er turisme den fremste inntektskilden for Clwyd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "397693f9-2db1-4cf5-bd1b-88f5312e2ab0"}
+{"url": "https://snl.no/assosiert_gass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:27Z", "text": "# assosiert gass\n\n    assosi\u02c8ert gass\n\nAssosiert gass, gass l\u00f8st i olje ved de h\u00f8ye trykk man har i en oljebr\u00f8nn, og som kan skilles fra oljen n\u00e5r trykket avtar. Hovedbestandelen er metan, men ogs\u00e5 etan og h\u00f8yere hydrokarboner er vanlige. Tidligere var det vanlig \u00e5 brenne den assosierte gassen p\u00e5 stedet, i h\u00f8ye flammet\u00e5rn. P\u00e5 norsk kontinentalsokkel skal gassen utnyttes eller pumpes tilbake i reservoaret. Fra flammet\u00e5rnet brenner det vanligvis bare en liten pilotflamme slik at man i en n\u00f8dsituasjon kan slippe ut gassen p\u00e5 en sikker m\u00e5te.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Assosiert Gass. (2014, 24. januar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/assosiert\\_gass.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2095764-b858-4d8c-a284-bf6edb459702"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Brakk-ryggen-i-ny-hurtigbat-268285b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:58:10Z", "text": "# Brakk ryggen i ny hurtigb\u00e5t\n\nFrode Buanes\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:48\n\nPublisert: 12.jan.2009 08:21\n\n  - \n    \n     - Jeg ligger rett ut og f\u00e5r ikke krysse beina en gang, sier Bj\u00f8rg Norheim p\u00e5 telefon fra sykesengen i Molde. Norheim brakk ryggen ombord p\u00e5 en av hurtigb\u00e5tene til Tide.  FOTO: \u00d8YSTEIN TALBERG / BT \n\nBj\u00f8rg Norheim fikk hard medfart p\u00e5 turen med Tide fra Molde.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken skjedde torsdag ettermiddag da hurtigb\u00e5ten \u00abTidecruise\u00bb gikk fra Molde i retning Helland og Vikebukt. Om bord var blant andre Bj\u00f8rg Norheim (67) og hennes bror Olav Nyhagen. Fem-ti minutter ut i Romsdalsfjorden m\u00f8tte karbonfiberb\u00e5ten \u00e5pen sj\u00f8. Bj\u00f8rg Norheim satt helt foran i b\u00e5ten med ryggen mot baugen, og var dermed sv\u00e6rt utsatt for de kraftige bevegelsene i skroget.\u2014 Min s\u00f8ster ble kastet til v\u00e6rs av b\u00f8lgene. Hun lettet 60-70 centimeter fra setet og landet med voldsomme smerter, forteller Olav Nyhagen, som var vitne til episoden, til Bergens Tidende.\n\n## M\u00e5 g\u00e5 med jernkorsett\n\nNyhagen beordret umiddelbart b\u00e5ten til \u00e5 snu i retning Molde. S\u00f8steren ble lagt p\u00e5 noen ledige seter, og fikk if\u00f8lge Nyhagen god hjelp fra mannskapet i etterkant av ulykken.Ved Molde sykehus ble det konstatert at Norheim hadde brukket ryggen, men heldigvis unngikk hun lammelser. **- De har konstruert et jernkorsett som hun m\u00e5 g\u00e5 med i tre m\u00e5neder, og hun skal helst st\u00e5 eller g\u00e5, sier broren.** - Jeg har f\u00e5tt beskjed fra legen om at jeg i l\u00f8pet av uken vil bli fl\u00f8yet med helikopter til Bergen og deretter kj\u00f8rt til sykehuset p\u00e5 Voss, forteller Bj\u00f8rg Nyheim p\u00e5 telefon fra sykesengen.Hun er sv\u00e6rt kritisk til den nye b\u00e5ttypen, og mener det ikke var spesielt urolig v\u00e6r da hun ble kastet opp i luften.- Den gamle b\u00e5ten hadde ikke reagert p\u00e5 dette i det hele tatt, sier Nyheim.Tide\n\nTide avviser kritikken av b\u00e5tene\n\n. Selskapet mener b\u00e5tene er bygget i henhold til alle krav og er grundig testet.\n\n## \u2014 Ikke egnet for d\u00e5rlig v\u00e6r\n\nTide Sj\u00f8 overtok 1. januar hurtigb\u00e5tsambandet Molde - Helland - Vikebukt fra Fjord1 MRF etter \u00e5 ha stukket av med seieren i en anbudskonkurranse. **Foruten torsdagens ulykke, har de f\u00f8rste ukene med Tide som operat\u00f8r v\u00e6rt preget av forsinkelser, kanselleringer og frustrerte passasjerer.** Johnny Frisvoll pendler daglig mellom Molde og Vikebukt og mener den nye karbonfiberb\u00e5ten \u00abTidecruise\u00bb ikke er egnet for annet enn godv\u00e6rsdager.- Jeg har aldri f\u00f8r v\u00e6rt med p\u00e5 at vi har kj\u00f8rt med lav fart helt til vi har kommet halvveis. B\u00e5ten kj\u00f8rer veldig sakte og virker veldig lett i sj\u00f8en. Den gynget voldsomt da ulykken skjedde, sier Frisvoll.\n\n## Misforn\u00f8yde passasjerer\n\nTirsdag i forrige uke ble det if\u00f8lge Frisvoll amper stemning om bord da skipperen nektet \u00e5 kj\u00f8re fra Helland til Vikebukt p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r.- Det var garvede pendlere om bord som har reist i 20 \u00e5r, og vi lurte p\u00e5 hvorfor b\u00e5ten ikke kunne g\u00e5 ettersom det kun var flau bris, sier Frisvoll.If\u00f8lge pendleren var ikke v\u00e6ret p\u00e5 tirsdag verre enn det man har et par ganger i uken. F\u00f8r Tide slapp til, har det kun v\u00e6rt noen f\u00e5 kanselleringer i \u00e5ret, forteller Frisvoll.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "416cdebe-c440-4b65-935c-71fc6ef798a4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Niloter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:36:58Z", "text": "# Niloter\n\n\n\nNilotiske menn i Kapoeta, S\u00f8r-Sudan.\n\n**Niloter** eller **nilotiske folk** viser til beslektede etniske grupper som hovedsakelig er bosatt i Nildalen, regionen rundt de store afrikanske innsj\u00f8ene (S\u00f8r-Sudan, Uganda, Kenya, og nordlige Tanzania), og s\u00f8rvestlige Etiopia, og som snakker nilotisk, et nilosahariske spr\u00e5k. Disse omfatter kalenjin, luo, dinka, nuer, shilluk, ateker og maa-talende folk som alle er sammensatte grupper av flere etniske grupper. ^(\\[1\\])\n\nNilotene utgj\u00f8r flertallet av befolkningen i S\u00f8r-Sudan, et land som er antatt \u00e5 v\u00e6re deres opprinnelige omr\u00e5de for utbredelse. I dag utgj\u00f8r de ogs\u00e5 den nest st\u00f8rste gruppen av folk som er bosatt i omr\u00e5det rundt de store afrikanske innsj\u00f8ene, nest etter bantufolket, og med betydelige tilstedev\u00e6relse ogs\u00e5 i s\u00f8rvestlige Etiopia. ^(\\[2\\]) De fleste niloter praktiserer pastoralt jordbruk, og mange er ogs\u00e5 kjent for en tradisjon med \u00e5 kr\u00f8tterityveri. ^(\\[2\\]) Som med bantufolkene har nilotene gjennom samhandling tilpasset seg mange skikker fra de omliggende s\u00f8rkusjittiske folkegrupper. Det inneb\u00e6rer en form for alderssystem i den sosiale organiseringen, omskj\u00e6ring og spr\u00e5klige betegnelser. ^(\\[2\\]\\[3\\])\n\nBegrepene \u00abnilotisk\u00bb og \u00abniloter\u00bb ble tidligere benyttet som en etnisk underklassifisering basert p\u00e5 antropologiske observasjoner av s\u00e6rskilte fysiske morfologiske trekk hos mange nilotisktalende folk. Disse oppfatningene ble oppgitt av samfunnsvitenskapen p\u00e5 senere 1900-tallet,^(\\[4\\]) men har innen befolkningsgenetikken igjen funnet anvendelse. ^(\\[5\\])\n\nDisse begrepene er i dag f\u00f8rst og fremst benyttet for \u00e5 skille nilotiske folk fra deres etniske naboer, s\u00e6rskilt bantufolk, basert p\u00e5 etnisk-lingvistiske tilknytninger. Etymologisk er begrepet nilotisk og niloter avledet fra Nildalen, s\u00e6rskilt \u00f8vre Nilen og dens sideelver hvor de fleste nilotiske folkene bor. ^(\\[6\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46c0a158-bbfb-4665-a3bb-c1e48724debe"}
+{"url": "https://www.nrk.no/finnmark/fantastisk-april-1.12991699", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:00Z", "text": "  - \\#NRKBjeff\n\n10\\. juni 2016 kl. 12:16\n\n## Fantastisk april\n\nDet har v\u00e6rt en fantastisk april m\u00e5ned for overnattingsbedriftene i nord, if\u00f8lge SSB. Over 200 000 overnattinger p\u00e5 de nordnorske overnattings- bedriftene i april 2016, er en \u00f8kning p\u00e5 nesten 34 000 over- nattinger fra april 2015. Dette inneb\u00e6rer en \u00f8kning p\u00e5 18 prosent, mens Norge totalt hadde en \u00f8kning p\u00e5 3 prosent.\n\n\n\n## \u2013\u00a0Her b\u00f8r du holde p\u00e5 dama di\n\nSlik er kj\u00f8nnsfordelingen i Norge, if\u00f8lge ferske tall fra SSB.\n\n\n\n## M\u00f8tte kjempeburger p\u00e5 E6\n\n\n\n## \u2013 Norske rettigheter vil settes p\u00e5 pr\u00f8ve\n\nNorge kommer til \u00e5 f\u00f8lge EUs n\u00e6rv\u00e6r i Barentshavet generelt og i Svalbardsonen spesielt i tida framover, tror lederen for Nord-Norges Europakontor i Brussel, Trond Haukanes.\n\nAv Arne Egil T\u00f8nset og Ine Eftest\u00f8l\n\n\n\n## Anmeldelse: Interessant om G\u00f8rild Mauseths \u00abumulige\u00bb prosjekt\n\n\n\n## \u2013 Regjeringa m\u00e5 ta Russland p\u00e5 alvor\n\nDet er n\u00f8dvendig n\u00e5 \u00e5 stilla seg meir konstruktivt til det Russland oppfattar som truslar, seier russlandsforskar Lars Rowe ved Fridtjov Nansens institutt.\n\nAv Amund Trellevik og Ine Eftest\u00f8l\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cda6e47e-e6dd-4662-915e-36bb4c14976a"}
+{"url": "http://henkelenke.blogg.no/m_082012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:17Z", "text": "## august 2012\n\n### RED WHITE BLUE\n\n  \nS\u013a fin video. Fin dame. Fin musikk.\n\n  - 22.08.2012 kl.23:39 i Think\n### VITRA\n\nGjett hvem som bestilte seg en Vitra Eames i dag\\!? Herregud, som jeg gleder meg til \u013a f\u013a den\\! Om ca. 8 uker er denne fantastiske godbiten av en stol i mine hender. Bestilte ogs\u013a noen godbiter fra HAY. Cant wait\\!  \nOm litt flytter jeg inn i Ringnes Park ogs\u013a, btw. Det blir nok veldig fint.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36ddac1a-c70d-472d-b09d-df32656dca4d"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/renovering-hus-sarpsborg/142546", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:55Z", "text": "#   Anbud  Renovering hus sarpsborg   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 13. April 2011\n\n\u00d8nsker hjelp til \u00e5 renovere hus. M\u00e5 pigge opp kjellergulv for \u00e5 senke gulvet. Sl\u00e5 ned endel vegger og forandre p\u00e5 roml\u00f8sning. Huset er p\u00e5 ca 130 kvm men det er et ganske stort prosjekt. R\u00f8rleggerarbeid og el.arbeid kan jeg evt. f\u00e5 ordnet separat. Men mye snekring, st\u00f8p av kjellergulv ( med vannb\u00e5ren varme), bygge vegger, lister, tapet/ puss osv.  \n\u00f8nsker tilbud fra noen som kunne tenke seg \u00e5 holde p\u00e5 der en stund. Hadde v\u00e6rt kjekt om de hadde egen bil og henger osv. s\u00e5 de kan hente materialer selv. Timepris? Dagspris?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57e1a8c8-a724-446f-be53-5f87a7217175"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Unnga-dette-i-julen-201937b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:37:32Z", "text": "# Unng\u00e5 dette i julen\n\nAstrid Hexeberg\n\nTore Meek\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:54\n\nPublisert: 14.des.2010 11:14\n\n  \nDet er ingen hemmelighet at julepynten er en brannfelle. Likevel er romjulen den tida i \u00e5ret da flest nordmenn d\u00f8r i branner.\n\nDet er ingen hemmelighet at vann og brennende fett g\u00e5r d\u00e5rlig sammen. Heller ikke at julepynten er en brannfelle. Likevel er romjulen den tida i \u00e5ret da flest nordmenn d\u00f8r i branner. Det viser ferske tall fra direktoratet for beredskap og samfunnsikkerhet.\n\n## Lys + pynt = farlig\n\n\u2014 I seg selv er ikke stakene brannfarlig, sier Jon Myroldhaug, brannsjef i Oslo.\n\n\u2014 Det er n\u00e5r vi skal begynne \u00e5 pynte rundt dem og lage litt ekstra kos, s\u00e5 kan vi lage en kombinasjon som er d\u00e5rlig.\n\nDet er imidlertid ikke s\u00e5 mye som skal til for \u00e5 luke ut de verste brannfellene.\n\n**- Alle m\u00e5 ta kveldsrunden n\u00e5 i julen. Sjekke at alle lys er slukket, at man har tatt ut kontakter og s\u00e5nne ting. Huset skal v\u00e6re \"svart\" n\u00e5r man legger seg** .\n\n> Jeg tenker at vi kommer veldig langt med sunn fornuft. Det er rett og slett \u00e5 holde lys og julepynt fra hverandre. S\u00e5 enkelt og s\u00e5 vanskelig.\n\n\u2014 Jeg tenker at vi kommer veldig langt med sunn fornuft og man trenger ikke ha ubrennbar julepynt s\u00e5nn sett. Det er rett og slett \u00e5 holde lys og julepynt fra hverandre. S\u00e5 enkelt og s\u00e5 vanskelig.\n\n\n\n## Skj\u00f8teledningsfella\n\nOg det er ikke bare levende lys som inneb\u00e6rer en risiko.\n\n\u2014 I julen s\u00e5 er det jo \u00f8nske om b\u00e5de \u00e5 ha lys i vinduer og p\u00e5 juletreet. Det er kaldt, s\u00e5 man kobler gjerne til en varmeovn ogs\u00e5, sier Myroldhaug.\n\n\u2014 Ofte s\u00e5 blir det s\u00e5nn at det ender med et reir av skj\u00f8teledninger, og det kan bli for stor belastning p\u00e5 det elektriske rett og slett. Varmeovnen b\u00f8r settes et annet sted s\u00e5nn at den kommer inn p\u00e5 en annen kurs i huset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aca938e3-b1b8-45ff-889c-5249142e8a46"}
+{"url": "http://villmarkstausa.blogspot.com/2014/06/hagebilder-dag-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:36Z", "text": "\n\n  \n***Det er mange Akeleier i hagen.***\n\n***\u00a0Noen er kj\u00f8pt, men de fleste vokste vilt rundt huset n\u00e5r jeg kj\u00f8pte det..***\n\n***Dette bedet er 6 m langt.\u00a0***\n\n  \n\n\n  \n***Honningknoppurt, vokser som ugress.***\n\n***\u00a0Klipper den ned og da blomstrer den en gang til. M\u00e5 kontrolleres.***\n\n***En rosa Akeleie titter frem mellom noen vekster...***\n\n|                                               |\n| ***I stigen vokser det to Klematis. En bl\u00e5 og en hvit...***I morgen blir det bilder fra omr\u00e5det rundt paviljongen, og der er det ikke s\u00e6rlig fint;-)) |\n\ntorsdag, juni 05, 2014              \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLaila sa...\n\nTakk for hyggelig hilsen, og det m\u00e5 jeg si, du har virkelig f\u00e5tt til mye i og rundt huset.  \nJeg pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 sette ned mere planter s\u00e5 det blir tett nok. Ugresset tar litt for mye plass.  \nHa en fin dag, klem Laila\n\n 5. juni 2014 kl. 10:15    \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nS\u00e5 frodig det er hos deg da. Nydelig tid akkurat n\u00e5. jeg koser meg med alt som spretter opp og knopper som brister.  \nKlem\n\n 5. juni 2014 kl. 20:55    \n\n  \n\n    \n\n## Blopp\n\n  \n\n    \n\nLivet er en tragedie p\u00e5 n\u00e6rt hold, men en komedie p\u00e5 avstand...\n\n    \n\nTenk positive tanker. Si positive ord. Gj\u00f8r positive gjerninger, og det positive gror.....  \n\n    \n\n  \nLangtur og ferie i fjellet med familie og venner\n\n  \nI november maler og tapetserer jeg dette lille rommet. Sambo snekrer hyller.\n\n    \n\n## 2013 Gang\n\n  \nPusser opp gangen i nov/desember. Maler allt i eggehvitt\n\n    \n  \nMars. Innstallerer ny ovn i stua etter en kald vinter...brrr.G\u00e5r ikke helt som planlagt.\n\n    \n\n## Jeg har f\u00e5tt en rose\n\n  \nFra Strikkebesta i bloggverda. TAKKER;-)\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a44b5c02-fd1b-437e-87f8-89390488c428"}
+{"url": "https://www.nesodden.kommune.no/barn-og-unge/barn-unge-og-familie/kriminalitetsforebygging-slt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:14Z", "text": "# SLT - Samordning av lokale, rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak\n\n## Kriminalitetsforebygging handler om:\n\n  - \u00c5 sikre gode og stimulerende oppvekstvilk\u00e5r for barn og unge, og s\u00f8rge for tidlig hjelp og st\u00f8tte,\n  - Analysere hvor og hvordan problematisk adferd og kriminalitet oppst\u00e5r\n  - Fange opp negative trender i ungdomsmilj\u00f8ene p\u00e5 et tidlig tidspunkt\n  - Sette inn konkrete tiltak rettet mot \u00e5rsakene til problemet\n  - Samordne innsats og ressurser i politiet og kommunen.\n\n## Arbeidet er organisert etter SLT-modellen\n\nDet kriminalitetsforebyggende arbeidet i Nesodden kommune er organisert etter SLT-modellen, der kommunen og politiet\u00a0samarbeider p\u00e5 to niv\u00e5er for \u00e5:\n\n  - Redusere antall f\u00f8rstegangskriminelle under 18 \u00e5r.\n  - Redusere antall innbrakte mindre\u00e5rige p.g.a rus.\n  - Redusere voldsepisoder blant ungdom.\n  - Redusere saker til barnevernet med forebygging.\n  - Veilede foreldre\n\n## To samarbeidsniv\u00e5er:\n\n###   \nPolitir\u00e5det\n\n\\- den strategiske ledelsen av arbeidet, best\u00e5r av:\n\n  - Ordf\u00f8rer\n  - Varaordf\u00f8rer\n  - 2 representanter fra ledelen i Follo politistasjon\n  - R\u00e5dmannen\n  - Kommunalsjef skole barnehage og oppvekst\n  - SLT-koordinator er sekret\u00e6r\n\n### Koordinerende team,\n\ndet operative leddet, best\u00e5r av:\n\n  - En represntant for ledelsen ved hver av ungdomsskolene\n  - Politiet\n  - SLT-koordinator\n  - Virksomhetsleder Ungdom og fritid\n  - Virksomhetsleder barn, unge og familie\n  - Fagsjef barneverntjenesten\n  - Fagsjef\u00a0psykisk helse, barn og unge\n  - Fagsjef pedagogisk psykoligisk tjeneste (PPT)\n  - Fagsjef forebyggende helse barn og unge\n  - Rusmiddelkonsulent\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e6fbc83-7d33-4e4b-994e-539f91ba5a52"}
+{"url": "http://lenebakken.blogspot.com/2009/10/komplikasjoner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:42Z", "text": "Remember the best, forget the rest=)\n\n## Malcom\n\n  \n\n    \n\n## tirsdag 20. oktober 2009\n\n### Komplikasjoner....\n\nDet har blitt en del komplikasjoner p\u00e5 sykehuset vi er p\u00e5.\n\nS\u00e5 vi har bestemt oss for \u00e5 reise.... allerede i m\u00e5rra\\!\n\nDa reiser vi til jakarta og skal bo p\u00e5 hotell der ei natt f\u00f8r vi tar flyet til Sumatra og blir med \u00e5 jobbe p\u00e5 et prosjekt der\\! Det er til\u00e5med 7 andre norske folk der, s\u00e5 da er vi ikke alene som hvite lenger:)\n\n.\n\nSyntes selvf\u00f8lgelig det er veldig trist og reise her i fra, for det er et veldig fint sted, og vi har m\u00f8tt s\u00e5 utrolig mye hyggelige folk\\!\n\nMen har troa p\u00e5 at det blir kjempe bra i Banda Ache\\!\n\nLene Bakken  kl. \n\n06:09           \n\n  \n\n    \n\n\n  - Lene Bakken\n    \n    Ei av livets glade jenter :) 29 \u00e5r, bor p\u00e5 Kapp. Der holder jeg stadig p\u00e5 med prosjekter, b\u00e5de store og sm\u00e5. Noen ganger tar jeg skikkelig vann over hodet, men som regel blir resultatene slik jeg \u00f8nsker det. Jeg jobber til daglig i psykriatritjenesten og trives veldig godt med det :) P\u00e5 fritiden er jeg veldig glad i \u00e5 reise, shoppe, vennekvelder, og jeg takker sjelden nei til en fest=) Jeg blogger om det som faller inn i hodet mitt... s\u00e5 da f\u00e5r dere et lite innblikk i hva som r\u00f8rer seg der\\!\\! Mye tull og fanteri:) Jeg blir veldig glad for kommentarer, s\u00e5 kom igjen:))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44eced5c-f585-4526-b71f-8be5337f5c7e"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Arne_Eide", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:17:18Z", "text": "# Arne Eide\n\nArkitekt. Foreldre: Boktrykker og forlegger Johan Wilhelm Eide (1832\u201396) og Anne Marie Lie (1849\u20131923). Gift 14.5.1914 med Fanny Kristine Rolfsen (7.8.1889\u20131956), datter av generalkonsul Einar Rolfsen (1854\u20131921) og Christiane Gustava Hellesen (1861\u20131953).\n\nArne Eide og hans kompanjong Christian von Munthe af Morgenstierne var blant landets mest benyttede arkitekter fra 1910 til begynnelsen av 1930-\u00e5rene og vant en rekke premier i arkitektkonkurranser.\n\nEide begynte sin arkitektutdannelse 1899 som hospitant ved den tekniske h\u00f8yskolen i Charlottenburg i Berlin. \u00c5ret etter reiste han hjem og tok examen artium som privatist, og fortsatte deretter sine arkitektstudier i Berlin frem til 1903. Deretter arbeidet han i flere \u00e5r ved forskjellige arkitektkontorer i Berlin, avbrutt av studiereiser i Danmark, Tyskland, Norge, Spania, Portugal og Storbritannia. 1909 startet han arkitektkontor i Kristiania sammen med C. F. J. von Munthe af Morgenstierne under firmanavnet Morgenstierne og Eide; samarbeidet varte til Eides d\u00f8d 1957.\n\nSamtlige av firmaets arbeider er utf\u00f8rt av de to arkitektene i fellesskap. En rekke av deres bygninger er oppf\u00f8rt p\u00e5 grunnlag av seirende konkurranseprosjekter. Produksjonen omfatter alt fra jobbetidsvillaer, sykehus, skoler, forretningsbygg, banker, barnehjem og gamlehjem til om- og p\u00e5bygninger. Flere av deres bygninger fikk rosende omtale i samtidige norske og utenlandske tidsskrifter. For villaen *Kristinelundveien 20* i Kristiania fikk de Sundts premie 1918 og for \"logihus for menn\" i *Markveien 57* samme sted mottok de Houens fonds pris 1923.\n\nDeres st\u00f8rste innsats var imidlertid innen den sosiale boligbyggingen, der de tilpasset den engelske hagebybevegelsens prinsipper til norske forhold. M\u00e5let var bedre og sunnere egne hjem for alle, gjennom helhetlig planlegging og samlet utbygging. P\u00e5 dette grunnlaget ble omr\u00e5der planlagt med sm\u00e5hus for arbeidere og funksjon\u00e6rer med egne hagestykker, ofte ogs\u00e5 med plasser og parkanlegg som *Egne-hjem-kolonien* p\u00e5 Ekeberg (Arctanderbyen) etter konkurranse 1907, det f\u00f8rste hagebyprosjektet i Norge. Deretter fulgte i Kristiania *Hasleby arbeider- og funksjon\u00e6rboliger* for Freia sjokoladefabrikk og *Myrens arbeiderboliger* for Myrens Verksted. De stod ogs\u00e5 for reguleringen av og/eller tegning til boligomr\u00e5der i bysamfunnene som vokste opp omkring de nye smelteverkene p\u00e5 Vestlandet: Sunndals\u00f8ra i Romsdal, Tyssedal i Hardanger og H\u00f8yanger i Sogn og Fjordane.\n\n\"Enkelthet og fornemhet\", samt \"det maleriske, interessante og vakre\" var mottoet for deres arbeider. Med dette som utgangspunkt s\u00f8kte de \u00e5 skape moderne, regionalt tilpassede bygninger i harmoni med det omliggende milj\u00f8 blant annet ved bruk av motiver og detaljer fra norsk byggeskikk fra 1600-og 1700-tallet i byen eller bytilknyttede milj\u00f8er. I l\u00f8pet av 1920-\u00e5rene gjorde nyklassisismen seg gjeldende i bygningene, etter hvert ogs\u00e5 art deco og funksjonalisme.\n\nBlant deres \u00f8vrige st\u00f8rre arbeider i og ved Oslo kan nevnes *Gabelshus hotell*, *R\u00f8de Kors klinikk*, *Bredtvedt l\u00e6rehjem*, *Torggata bad*, *B\u00e6rum sykehus*, *Folketeaterbygningen* og nytt hovedkontor for *Akers Sparebank* i Grensen 3.\n\nArne Eide var en dyktig tegner, med s\u00e6rlige evner for fremstilling av arkitektur, som i den illustrerte boken han 1946 utgav om *\u00c5sg\u00e5rdstrand*. Han skrev dessuten en rekke artikler i aviser og fagtidsskrifter og holdt foredrag om faglige emner.\n\nEide gjorde en stor innsats for \u00e5 bedre forholdene for arkitektstanden. Han var formann i Kristiania Arkitektforening 1920\u201322 og hadde en rekke ulike verv i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), hvor han var president 1930\u201334. Han var en av stifterne av tidsskriftet Byggekunst 1919 og var formann i bladets styre 1929\u201334. I 1933 tok han initiativ til utgivelsen av Norske Arkitekters Landsforbunds Byggeh\u00e5ndbok. Han ble dessuten ofte benyttet som jurymedlem ved arkitektkonkurranser. Fra 1923 var han styremedlem og senere medeier i A/S Bergens Tidende (fra 1945 J. W. Eides forlag).\n\nArne Eide fikk 1934 en hedersgave fra NAL for sitt arbeid for arkitektstanden, og samme \u00e5r fikk han Dansk Akademisk Arkitektforenings \u00e6resmedalje. 1937 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.\n\n  - *'Egne hjem'-bev\u00e6gelsen ute og hjemme. V\u00e6sentlig efter foredrag av arkitektene Morgenstierne og Eide* (sm.m. C. Morgenstierne), ca. 1910\u201312\n  - *Bygningskunst og de moderne sykehusanl\u00e6g i utlandet*, i *Ku\\&K* 1913, s. 62\u201375\n  - *Kristianias byarkitektur og raadhuskonkurransen*, i *Samtiden* 1916, s. 416\u2013420\n  - *Arkitekten og samfundet*, i *Byggekunst* 1931, s. 85\u201386\n  - *\u00c5sg\u00e5rdstrand. Om hvite hus og l\u00f8vkroner. Spredt historikk*, Bergen 1946\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2b3efca-e7ec-40a0-b347-fab2a309c1d2"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/flyselskap/bmi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:32Z", "text": "Hjemreisedato er ikke gyldig. (\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5-mm-dd)  \n\nDin avreise- og ankomstby er den samme.\n\nMerk at avreisen din er i dag. Det kan hende at du ikke f\u00e5r opp noen treff. Vil du likevel s\u00f8ke?\n\nInformasjon om BMI\n\nJetcost viser deg alle tilbud p\u00e5 **flybilletter med BMI**, og gir deg samtidig muligheten til \u00e5 sammenlikne priser og tider med flere flyselskap slik at du finner det beste tilbudet. Ikke g\u00e5 glipp av gode tilbud, s\u00f8k p\u00e5 Jetcost n\u00e5r du bestiller reiser med BMI.\n\nFordi Jetcost sammenlikner ulike flyselskap og gir deg en rangert oversikt over priser og tilbud, er du sikret \u00e5 gj\u00f8re en god handel p\u00e5 dine flybilletter. Ikke g\u00e5 glipp av gode tilbud, s\u00f8k p\u00e5 Jetcost f\u00f8r du bestiller reise\\!\n\n**Fl\u00e5ten BMI:** 26\n\n****\n\n|             |                 |    |\n| ----------- | --------------- | -- |\n| Airbus A319 | Airbus A319-100 | 10 |\n| Airbus A320 | Airbus A320-200 | 7  |\n| Airbus A321 | Airbus A321-200 | 7  |\n| Airbus A330 | Airbus A330-200 | 2  |\n\n**Service om bord til BMI :**\n\n**Info om bagasje (franchise, frais d'exc\u00e9dent) :**  \n  \n\n**Hub :** BMI hovedsaklig utf\u00f8rt fra London - Heathrow flyplass (LHR).\n\nLondon - Heathrow (LHR / EGLL)\n\n**** 16-02-1949\n\n**** 8.2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f77da782-db94-406c-b4d9-e16aea0e6c39"}
+{"url": "http://www.gamereactor.no/nyheter/104726/Guild+Wars+Nightfall/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:13Z", "text": "# Guild Wars Nightfall\n\nEtt tredje spill annonseres\n\n  - Tekst: Bernt Erik Sandnes\n  - Publisert den 19 jul 2006 klokken 10\n\nArenanet og NCsoft har tidligere fortalt at det popul\u00e6re onlinerollespillet Guild Wars kommer til \u00e5 f\u00e5 to nye spill i samlingen pr. \u00e5r og det tredje spillet Guild Wars Nightfall vil hvis planene g\u00e5r bra, lanseres i slutten av \u00e5ret. Men helgen 28.-31. juli vil det bli mulighet \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en betatest av spillet (bes\u00f8k guildwars.com for mer informasjon)\n\nSpillet kommer til \u00e5 by p\u00e5 to nye yrker; dervish (bilde 1) og paragon (bilde 2). En dervish er en hellig kriger og en paragon er en skytsengel for det eloniske folket.\n\nHer har du enda mer fakta om spillet:  \n*Guild Wars Nightfall will continue the tradition of inviting players to immerse themselves in an epic storyline centered in a vibrant fantasy setting, build personalised characters, compete in head-to-head battles with players from around the world, and find adventure in missions and quests, in a Guild Wars game unlike any player have seen before.*\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0228521d-b7bc-4451-b180-a9d18de1fbf7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ahus-matte-sende-journaler-i-drosje-etter-datakollaps-183277b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:07:01Z", "text": "# Ahus m\u00e5tte sende journaler i drosje etter datakollaps\n\nRoald Roald Ramsdal\n\nFred C. Gjestad\n\nTine Dommerud\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:20\n\nPublisert: 20.jun.2011 12:06\n\n  \n  - \n    \n     For at Ahus' avdelinger p\u00e5 Ski og Stensby skulle f\u00e5 journaler p\u00e5 sine pasienter, m\u00e5tte sykehuset sende papirutskrifter med drosje.  FOTO: ARKIVBILDE: ERLEND AAS / SCANPIX \n\nDa datasystemet til Akershus universitetssykehus (Ahus) gikk ned, m\u00e5tte de sende papirutskrifter av journaler i drosje til Stensby og Ski sykehus.\n\n*Har du tips om denne saken? Send en e-post til email@example.com; eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.*\n\nAftenposten.no kunne s\u00f8ndag fortelle at Ahus' backupsystem best\u00e5r av at sykehuset skriver ut journaler fra alle pasienter p\u00e5 sykehuset p\u00e5 papir og fordeler disse rundt p\u00e5 avdelingene.\n\nBlant avdelingene til Ahus er de to lokalsykehusene Ski og Stensby.\n\n**For at disse skulle f\u00e5 journalene til pasientene som var innlagt, m\u00e5tte utskrifter av journalene sendes med drosje.**\n\n## Skrevet ut p\u00e5 papir\n\n\u2014 Journalene ble skrevet ut manuelt og fraktet til Ski og Stensby med drosje, sier konstituert kommunikasjonsdirekt\u00f8r Geir Lindhjem til Aftenposten.no.\n\nIf\u00f8lge Lindhjem tok det en time \u00e5 f\u00e5 skrevet ut journalene og sendt dem videre.\n\n**Inkludert kj\u00f8retiden til lokalsykehusene tok opp mot en time og tre kvarter f\u00f8r personalet der hadde tilgang p\u00e5 journaler p\u00e5 sine pasienter.**\n\n\u00c5rsaken til dette er at n\u00e5r datanettverket er nede er det ikke mulig for avdelingene \u00e5 f\u00e5 kontakt med serveren som inneholder alle journalene.\n\n**Sykehusets rutine er da at en person blir satt til \u00e5 skrive ut journalene direkte fra serveren, hvorp\u00e5 disse blir fordelt til de aktuelle avdelingene.**\n\n## Problemet kan gjenta seg\n\nProblemene p\u00e5 Ahus oppsto da en s\u00e5kalt\n\nAhus m\u00e5tte skrive ut alle journalene p\u00e5 papir\n\nfikk problemer og sendte enorme mengder data ut i sykehusets nettverk. Dette fikk resten av datasystemet til \u00e5 tro at nettverket var utilgjengelig, if\u00f8lge IT-direkt\u00f8r Kjell Borthne.\n\nSiden sykehuset bruker IP-telefoner til telefoni, ble disse ogs\u00e5 ber\u00f8rt og alt av data\u2014 og telefonikontakt ble utilgjengelig.\n\n15 akuttpasienter og fem f\u00f8dende ble natt til s\u00f8ndag sendt fra Ahus til Ullev\u00e5l og Rikshospitalet.\n\n**Sykehuset vet fortsatt ikke hva som er den bakenforliggende \u00e5rsaken til problemet, og sier at den kan gjenta seg.**\n\n## Krass kritikk\n\nHelsetilsynet er ogs\u00e5 koblet inn i saken. Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou, er overrasket over at Norges nyeste sykehus ikke har bedre backupsystemer.\n\n**- Det er ikke holdbart at kommunikasjonen mellom leger, sykepleiere og andre baserer seg p\u00e5 folks private mobiltelefoner n\u00e5r systemet bryter sammen, sier Schou.**\n\nFylkeslegen mener Ahus m\u00e5 v\u00e6re lettet over at datakollapsen skjedde i helgen og ikke midt i uken med mange planlagte operasjoner p\u00e5 gang.\n\nDet var bare 583 pasienter ved Ahus da problemene oppsto.\n\n**- Dette er en situasjon med \u00f8kt risiko for fare, sier Schou.**\n\nHan har n\u00e5 bedt om en redegj\u00f8relse fra sykehuset, og ber dem g\u00e5 kritisk gjennom egne beredskapsplaner og sikkerhetsvurderinger.\n\n\u2014 B\u00e5de \u00f8yeblikkelig hjelp, kommunikasjon mellom vaktlagene og tilgang p\u00e5 journaler ble rammet. Vi m\u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 hvordan dette kunne skje, sier fylkeslegen.\n\nHan har ikke f\u00e5tt melding om at det har skjedd noe som gikk ut over liv og helse.\n\n## Risikabel situasjon.\n\nP\u00e5l Wiik, direkt\u00f8r for kirurgisk divisjon og katastrofeleder ved Ahus, er enig med fylkeslegen i at svikten i datasystemene skjedde p\u00e5 et gunstig tidspunkt. Han ber\u00f8mmer de ansatte som beholdt roen og taklet situasjonen p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n\u2014 N\u00f8drutinene fungerte bra, og vi fikk raskt p\u00e5 plass et samarbeid med Oslo universitetssykehus som tok imot pasientene som ble omdirigert, sier Wiik.\n\n**- Var det p\u00e5 noe tidspunkt fare for liv og helse?**\n\n\u2014 Nei, jeg har ikke f\u00e5tt rapport om uheldige episoder. Men det er en risikabel situasjon n\u00e5r internkommunikasjonene er nede f\u00f8r man f\u00e5r p\u00e5 plass de manuelle systemene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b11b3bb-9011-4a6d-b41e-67edde9e0f1a"}
+{"url": "http://hei-astrid.blogspot.com/2011/04/easter-on-film.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:04Z", "text": "## Thursday, 28 April 2011\n\n  \nThe top photo is taken by Jakob | Kodak Ektar 100 | Olympus mju | Easter 2011\n#### 3 comments:\n1.  \n    \n    annegrete28 April 2011 at 11:30\n    \n    Hei:)  \n    Jeg har visst om bloggen din lenge, og husker at jeg likte den s\u00e5 godt...men s\u00e5 ble vel hodet mitt fullt, og jeg glemte den p\u00e5 mystisk vis. Til n\u00e5. V\u00e5rsol inn vinduet og st\u00f8v i krokene. B\u00f8ker \u00e5 lese, kopper \u00e5 vaske....og her ble jeg sittende. GLAD\\! For en vakker blogg- og for noen fantastiske bilder og tekster p\u00e5 hjemmesida di. Jeg er fan. Jeg er med. H\u00e5per sola skinner deg i ansiktet.  \n    \\-Anne Grete. Blir sittende.\n    \n2.  \n    \n    Kimberly Genevi\u00e8ve29 April 2011 at 19:19\n    \n    Love these shots\\!  \n      \n      \n3.  \n    \n    Fran1 May 2011 at 01:37\n    \n    I love these\\! I specially like the 3rd one. It's very cinematic.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1120a9f2-8853-4f42-a9af-e9a06e74e498"}
+{"url": "https://uit.no/forskning/forskningsgrupper/gruppe?p_document_id=422053", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:29Z", "text": "# Skuvllas - Urfolk og minoriteter i skole og utdanning\n\n**Det norske utdanningssystemet er for en stor del knytta til det flerkulturelle samfunnet, b\u00e5de p\u00e5 ideplan og i praksis. I en norsk sammenheng er det flerkulturelle intet nytt fenomen. B\u00e5de samer og de fem nasjonale minoritetene har v\u00e6rt en del av det norske samfunnet i \u00e5rhundrer, og med dagens migrasjon til Norge forsterkes inntrykket av Norge som flerkulturelt samfunn.**\n\nForskergruppa vil p\u00e5 ulike m\u00e5ter og gjennom ulike fagdisipliner unders\u00f8ke hvordan urfolk og minoriteter blir omtalt og presentert i skole og utdanningssammenhenger. Det vil v\u00e6re et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 samer. Deltakerne i forskergruppa vil ta for seg ulike former for empiri, fra l\u00e6replaner, via l\u00e6reb\u00f8ker og l\u00e6ringsressurser, til etnografiske unders\u00f8kelser. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil temafeltet belyses fra flere empiriske niv\u00e5er og faglige/teoretiske perspektiver, og gruppa legger opp til b\u00e5de spesifikke studier innen ulike empiriske niv\u00e5 og studier der en ser p\u00e5 samspill og samsvar mellom niv\u00e5ene.\n\nLeder: F\u00f8rsteamanuensis Bengt-Ove Andreassen, ILP\n\nSkuvllas i Cristin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16265219-7d88-43b6-9119-e07df0c9f235"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Simoni_(andre_betydninger)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:23Z", "text": "# Simoni (andre betydninger)\n\n**Simoni** kan vise til:\n\n  - Simoni, kj\u00f8p og salg av kirkelige embeter\n\n*Simoni* er ogs\u00e5 et vanlig italiensk etternavn og kan bl.a. vise til:\n\n  - Alexandre Simoni (f\u00f8dt 1979), brasiliansk tennisspiller\n  - Aleardo Simoni (1902\u20131989), italiensk syklist\n  - Beniamino Simoni (1712\u20131787), italiensk skulpt\u00f8r\n  - Dario Simoni (1901\u20131984), amerikansk filmdekorat\u00f8r\n  - Edward Simoni (f\u00f8dt 1959), polsk musiker\n  - Gastone Simoni (f\u00f8dt 1937), italiensk biskop\n  - Giampiero Simoni (f\u00f8dt 1969), italiensk racerf\u00f8rer\n  - Gilberto Simoni (f\u00f8dt 1971), italiensk syklist\n  - Leandro Simoni (f\u00f8dt 1974), brasiliansk fotballspiller\n  - Luigi Simoni (f\u00f8dt 1939), italiensk fotballtrener\n  - Luigi Simoni (f\u00f8dt 1965), italiensk fotballtrener\n  - Renato Simoni (1875\u20131952), italiensk journalist\n  - Sabrina Simoni (f\u00f8dt 1969), Italian korleder\n  - Simone Simoni (1880\u20131944), italiensk general\n  - Xavier Simoni (f\u00f8dt 1984), fransk ishockeyspiller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a591035-8271-445f-8728-41dd44d7b233"}
+{"url": "http://docplayer.me/3724799-Erfaringsrapport-fra-erasmusopphold-i-valencia-spania.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:56Z", "text": "1 Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania H\u00f8sten 2013 var jeg p\u00e5 utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I l\u00f8pet av de 6 m\u00e5nedene jeg var i Valencia m\u00f8tte jeg nye venner fra alle deler av verden, l\u00e6rt mye spansk og f\u00e5tt mange nye opplevelser og erfaringer som jeg aldri vil glemme. Jeg ankom Valencia i starten av av august for \u00e5 ta et 4 ukers intensivkurs\n\n\n\n2 p\u00e5 spr\u00e5kskolen Costa de Valencia. Dette er en spr\u00e5kskole som jeg absolutt vil anbefale, med utrolig flinke l\u00e6rere og masse sosiale aktiviteter som fester, utflukter osv som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 bli kjent med nye mennesker. I tillegg er den ogs\u00e5 en del rimeligere enn mange av de andre spr\u00e5kskolene i Valencia. Jeg hadde fra f\u00f8r av litt kunnskap i spansk (niv\u00e5 A1, grunnleggende spansk) og i l\u00f8pet av kurset fullf\u00f8rte jeg niv\u00e5 A2, som jeg vil si er nok til \u00e5 kunne holde en samtale og gj\u00f8re seg forst\u00e5tt. I den f\u00f8rste m\u00e5neden bodde jeg i en leilighet med andre elever fra spr\u00e5kskolen, og samtalene gikk for det meste p\u00e5 spansk. Selv om dette var litt slitsomt de f\u00f8rste dagene vendte jeg meg fort til det, og etterhvert ble det bare lettere og lettere \u00e5 snakke. Da jeg var ferdig med kurset p\u00e5 spr\u00e5kskolen flyttet jeg inn i en leilighet i Benimaclet. Mange studenter velger \u00e5 bo her, ettersom Benimaclet er et utrolig hyggelig omr\u00e5de med en avslappet atmosf\u00e6re. Benimaclet ligger rundt 20 min fra UPV og 20 fra sentrum av Valencia og har alt du trenger av butikker, restauranter, barer, cafeer og det er lett \u00e5 komme seg dit med metro,buss eller bytrikk. Det er veldig lett \u00e5 finne en leilighet \u00e5 leie i Valencia og prisene ligger p\u00e5 euro i m\u00e5neden. Jeg fant min leilighet p\u00e5 Jeg bodde med tre andre jenter, en\n\n og i l\u00f8pet av kurset fullf\u00f8rte jeg niv\u00e5 A2, som jeg vil si er nok til \u00e5 kunne holde en samtale og gj\u00f8re seg forst\u00e5tt.\")\n\n3 fra Frankrike, en fra Chile og en fra England. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mest mulig spansk vil jeg anbefale \u00e5 enten bo med spanjoler eller med folk med forskjellige nasjonaliteter, og da f\u00e5r du ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 l\u00e6re masse om andre kulturer. Da tiden kom for \u00e5 registrere seg p\u00e5 universitetet gikk dette veldig greit, ettersom jeg hadde allerede gjort det meste p\u00e5 Internett. For \u00e5 ta 30 poeng m\u00e5 man regne med \u00e5 ta 6-7 forskjellige fag og dette kan fort bli litt mye. Jeg bestemte meg for \u00e5 ta tre fag p\u00e5 UPV samtidig som jeg tok 10 poeng ved UMB, som tilsammen ble en helt grei arbeidsmengde. I tillegg forsatte jeg med spanskkurs p\u00e5 Costa de Valencia to ganger i uken, som ogs\u00e5 ble godkjent som studiepoeng ved UPV. Jeg vil anbefale \u00e5 gj\u00f8re dette istedenfor \u00e5 ta spanskkurset som universitetet tilbyr, ettersom det er rundt 60 personer i hver klasse og det fokuseres nesten bare p\u00e5 grammatikk. P\u00e5 de private skolene er det derimot maks 8 personer i klassen og halvparten av tiden er satt av til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 samtale og til \u00e5 l\u00e6re nyttige ord og uttrykk. P\u00e5 UPV holdes alle forelesninger p\u00e5 spansk, men noen av eksamenene er det mulig \u00e5 ta p\u00e5 engelsk. Forelesningene varer fra 1.5 timer til 3 timer, det er vanlig at foreleseren kommer opp til 30 min for sent og det er ikke alltid det er satt av tid til pauser. Det er vanlig \u00e5 ha to deleksamener, og i mange av fagene er det slik at hvis du st\u00e5r p\u00e5\n\n\n\n4 begge deleksamenene slipper du \u00e5 ta slutteksamenen i januar. Deleksamenene jeg tok var enten multiple choice eller kortsvarsoppgaver og jeg synes ikke de var s\u00e6rlig krevende, men vanskelighetsgraden varierer nok i de forskjellige fagene. P\u00e5 UPV er det over 3000 erasmusstudenter hvert semester som alle er ute etter \u00e5 f\u00e5 seg nye venner, s\u00e5 \u00e5 bli kjent med folk er ikke vanskelig. Dessverre er det ikke lite lett \u00e5 bli kjent med de spanske elevene, men jeg ble godt kjent med noen p\u00e5 fakultetet mitt etterhvert. Siden det er s\u00e5 mange erasmusstudenter i Valencia arrangeres det masse fester og andre sosiale aktiviteter samt utflukter til andre byer i Spania, Portugal og Marokko, s\u00e5 det er nok av ting \u00e5 gj\u00f8re. Jeg vil ogs\u00e5 anbefale \u00e5 dra p\u00e5 \u00abtandem kvelder\u00bb, hvor folk fra hele verden m\u00f8tes for \u00e5 l\u00e6re hverandre spr\u00e5k. For \u00e5 komme seg rundt i byen er det lurt \u00e5 skaffe seg et Valenbisi abonnement slik at du kan bruke bysyklene. Abonnementet koster 27 euro og det er mange sykkelstasjoner spredt rundt i byen. Ellers er det mulig \u00e5 skaffe seg buss eller metrokort som koster 8-10 euro for 10 reiser.\n\n\n\n5 Tilslutt vil jeg anbefale alle som \u00f8nsker \u00e5 dra p\u00e5 utveksling til Valencia til \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne til \u00e5 ta imot den spanske kulturen. Valencia er det perfekte stedet til \u00e5 roe ned tempoet og l\u00e6re seg til \u00e5 ta livet med ro slik som spanjolene gj\u00f8r, men det betyr ogs\u00e5 at man m\u00e5 venne seg til at de fleste ting tar litt lengre tid enn det gj\u00f8r i Norge. Jeg er i hvert fall utrolig forn\u00f8yd med oppholdet mitt og synes erasmusprogrammet er en kjempebra mulighet til \u00e5 reise bort fra \u00c5s et semester (eller \u00e5r) og oppleve hvordan det er \u00e5 bo i et annet land i Europa. Du er garantert en unik opplevelse og minner for livet\\!\n\n\n\n PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp p\u00e5 Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er s\u00f8stre, sv\u00e6rt ulike av natur. Deres far,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b262cf4-a7e7-4b38-ad32-8d68eb1330b7"}
+{"url": "http://www.sjeldnediagnoser.no/?aid=16774&k=sjeldnediagnoser%2Fhome", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:02Z", "text": "# Familiekurs om bl\u00e6reekstrofi og epispadi\n\n\n\n20.-23.\u00a0mars arrangerer vi familiekurs om bl\u00e6reekstrofi og epispadi p\u00e5 Frambu utenfor Oslo. P\u00e5 kurset l\u00e6rer barn, s\u00f8sken og foreldre om diagnosen, de treffer andre i samme situasjon og kan utveksle erfaringer.\n\n\u00a0\n**Dette skjer p\u00e5 kurset:**\u00a0\n\n**Barn og ungdom** skal v\u00e6re sammen i Frambus skole og barnehage. Der l\u00e6rer de mer om bl\u00e6reekstrofi og epispadi, og m\u00f8ter andre barn som har bl\u00e6reekstrofi eller epispadi, og deres s\u00f8sken.\n\n**Voksne og foreldre** deltar p\u00e5 kurs i plenum og i mindre grupper. I samarbeid med NFBE (Norsk forening for bl\u00e6reekstrofi og epispadi) har vi kommet fram til f\u00f8lgende temaer:\n\n\u2022 Hvordan f\u00e5r dere en n\u00e6r, \u00e6rlig og tillitsfull relasjon med barn?\n\n\u2022 Hvordan kan dere bidra til \u00e5 bygge barnas selvbilde, selvf\u00f8lelse og selvtillit?\n\n\u2022 Hvordan kan dere hjelpe barnet \u00e5 kunne svare hvis noen sp\u00f8r om diagnosen?\n\n\u2022 Hvordan b\u00f8r dere snakke med s\u00f8sken?\n\n\u2022 Ansvarsoverf\u00f8ring - \u00e5 ta ansvar for egen diagnose\n\nDere m\u00f8ter andre foreldre, voksne som selv har diagnosen og fagfolk med bred kompetanse.\n\nDet endelige programmet blir ferdig ved kursstart.\n\n**Kveldsaktiviteter**  \nOm ettermiddagene og kveldene er det fellesaktiviteter inne og ute:  \n\u2022 Sv\u00f8mmebasseng  \n\u2022 Bordtennis  \n\u2022 Film/video  \n\u2022 Formingsaktiviteter  \n\u2022 Turer og annen uteaktivitet\n\n**Du finner mer om kurset og p\u00e5meldingsskjema i kursinvitasjonen (PDF).**\n\n4.1.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d69c5466-00fb-42f1-be40-db462c2c945d"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/krigsveteran-pa-kompasen/19.19290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:16:37Z", "text": "## Krigsveteran p\u00e5 Komp\u00e5sen\n\n\n\nP\u00c5 TOPPEN: George Hovland i lag med slektningene Wilfred Hovland (framme) og Alf Hovland, Rune Hovland og Henry Hovland FOTO: Susan Hovland Jensen\n\nKrigsveteranen George Hovland er p\u00e5 bes\u00f8k fra USA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d44e7daf-50aa-4af1-87e7-2a1c07201bbb"}
+{"url": "http://docplayer.me/2830215-Er-sammenslaing-bra-for-pasientene-ny-operasjonsmetode-for-traktbryst-tema-brokk-til-medlemmer-av-norsk-kirurgisk-forening-nr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:37:51Z", "text": "4 FASTE SPALTER Redakt\u00f8rens hj\u00f8rne Kj\u00e6re leser Vi er allerede et stykke inn i 2007, og for de som har gledet seg til \u00e5rets f\u00f8rste utgave av Kirurgen er ventetiden n\u00e5 over. Inspirert av positive tilbakemeldinger p\u00e5 fjor\u00e5rets utgivelser planlegges utgivelsen av 4 numre i \u00e5r. Dette f\u00f8ler vi er mulig, takket v\u00e6re god tilgang p\u00e5 stoff. Som redakt\u00f8r er det hyggelig \u00e5 konstatere at folk synes \u00e5 lese og bidra til at Norges st\u00f8rste fagtidsskrift innen kirurgi kan utvikle seg videre. Tema: Brokk Tema i dette nummeret er Brokk. Brokkoperasjoner er viktig b\u00e5de fordi inngrepene er blant de hyppigst utf\u00f8rte operasjoner i Norge i dag og fordi det utf\u00f8res av operat\u00f8rer fra mange subspesialiteter. Utviklingen av brokk-kirurgi de senere \u00e5r er ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 den generelle utviklingen av kirurgi som fag. Nye metoder med bruk av blant annet mini-invasive teknikker har innf\u00f8rt b\u00e5de operasjonstekniske utfordringer samt \u00f8kt utstyrstilbud og \u00f8kte kostnader. Som ved en rekke andre tilstander er kostnads\u00f8kningen ved innf\u00f8ring av ny behandling st\u00f8rre enn endringene i refusjonssatsene for inngrepet og f\u00f8rer til \u00f8konomiske diskusjoner som setter nye prioriteringsdebatter p\u00e5 dagsorden. Hvordan innf\u00f8ring av disse nye teknikker vil p\u00e5virke utdanningen av fremtidige brokk-kirurger, er ogs\u00e5 uavklart. Skal for eksempel relativt avanserte laparoskopiske teknikker forventes utf\u00f8rt av alle med generell kirurgisk utdannelse, eller b\u00f8r inngrepene forbeholdes visse subspesialiserte kirurger? Nyttig med interessegrupper \u00d8kt behandlingskompleksitet krever naturlig nok mer av dem som til enhver tid \u00f8nsker \u00e5 holde seg oppdatert om et emne. I en slik setting er det positivt \u00e5 se at fagomr\u00e5dene selv oppretter interessegrupper med fokus p\u00e5 s\u00e6rlige problemstilinger. Den nyoppstartede interessegruppen Forum for brokk-kirurgi er et godt eksempel p\u00e5 en slik faggruppe. Med tiden vil vi kanskje klare \u00e5 etablere et nasjonalt kvalitetsregister for behandling av brokk slik man for eksempel har i v\u00e5re naboland men i mellomtiden f\u00e5r vi h\u00e5pe at interessegruppa kan medvirke til at brokk-kirurgien i \u00f8kende grad systematiseres og at vi etter hvert kan f\u00e5 nasjonale kvalitetsindikatorer for brokk-behandling. Vi er uansett glade for at de i denne utgaven av Kirurgen har p\u00e5tatt seg rollen med \u00e5 presentere bladets tema-seksjon om problemomr\u00e5det Brokk. Innf\u00f8ring av nye behandlingsprinsipper Ellers er denne utgaven av Kirurgen preget av en fyldig Fagnytt -seksjon. Kirurgen b\u00f8r v\u00e6re en naturlig arena \u00e5 presentere nye teknikker og resultater i, selv om bladet ikke rangerer blant de tunge internasjonale tidsskrifter. Det er derfor gledelig \u00e5 se at det urologiske milj\u00f8et p\u00e5 Aker og Steinar Solberg fra Thoraxkirurgisk avdeling p\u00e5 Rikshospitalet bidrar med gode fagartikler om nyere behandlingsprinsipper fra sine spesialfelter. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt synspunkter fra h\u00f8yeste politiske hold om grunnlaget for sammensl\u00e5ingen av helseregioner b\u00e5de i nord og i s\u00f8r, uten at vi n\u00f8dvendigvis f\u00f8ler at man har klart for seg hvordan st\u00f8rre enheter skal l\u00f8se alle problemer. Ny spesialforening Vi h\u00e5per derfor at ogs\u00e5 denne utgaven av kirurgen vil by p\u00e5 interessant lesning for v\u00e5re medlemmer. Vi vil avslutningvis gratulere mamma- og endokrinkirurgene med egen offisiell grenspesialitet og lar dem presenterer seg selv, b\u00e5de i Nytt fra Spesialforeningene i Fagnytt -seksjonen. B\u00e5rd R\u00f8sok 4\n\n\n\n5 Leder Et nytt \u00e5r med nye utfordringer og muligheter har begynt. Norge har aldri hatt s\u00e5 bra \u00f8konomi som n\u00e5 og bruker stadig mer penger p\u00e5 Helsevesenet, men det er allikevel et hav av ul\u00f8ste oppgaver. Det skremmende er at samme situasjon ser vi i skolen, kommunikasjonssektor, rettsvesen mm. Mange har fors\u00f8kt \u00e5 finne forklaringer og bortforklaringer fordi vi ikke har lykkes \u00e5 l\u00f8se alle de oppgavene som v\u00e5rt fellesskap forventer. FASTE SPALTER Storfusjon En av de f\u00f8rste beskjedene v\u00e5r helseminister ga oss 2007, er at n\u00e5 skal Helse \u00d8st RHF og Helse S\u00f8r RHF sl\u00e5es i sammen, fordi det vil gi oss alle et bedre tilbud og vi vil bruke helsekronene mer effektivt. Ledelsen ved noen av de store Oslo-sykehusene applauderte vedtaket og sa at her er det minst en milliard \u00e5 spare i synergieffekter. Hva betyr denne beslutningen og hvorfor ble den tatt??? Selvsagt kan det v\u00e6re mange gode rasjonelle argumenter for gjennomf\u00f8ringen, ikke minst for \u00e5 f\u00e5 bort kunstige skiller som oppst\u00e5r i Oslo-omr\u00e5det. Ideen er ikke ny og har ogs\u00e5 blitt hevdet av tidligere ministere. Det som er bekymringsfullt er at denne politiske beslutningen mest sannsynlig bygger p\u00e5 tanken om at man skal kunne spare betydelige summer og mindre p\u00e5 l\u00f8sning av organisatoriske utfordringer. En rekke tiltak i Oslo-omr\u00e5det kunne ha v\u00e6rt gjort uten \u00e5 involvere mesteparten av Helse-Norge, men enn s\u00e5 lenge er disse utfordringene like ul\u00f8ste. Helsereform for fall? En kan med rette sp\u00f8rre seg om de regionale helseforetakene har livets rett og hele helsereformen st\u00e5r for fall etter dette, n\u00e5r ulikheten i st\u00f8rrelse og innhold blir slik den blir. Skal noe fjernes i dagens helsevesen s\u00e5 ville det vel kanskje merkes minst om nettopp dette regionale mellomniv\u00e5et forsvant?\\! Sp\u00f8rsm\u00e5let er i alle fall n\u00e5r Staten m\u00e5 gj\u00f8re opp konkursboene rundt omkring pga en \u00f8konomi, som ikke er forenlig med sunn drift. I dag sliter mange spesielt med bygningsmasse som ikke lar seg reelt avskrive, og mye tyder bare p\u00e5 at det er begynnelsen vi har sett, fordi kravene til helsehjelp bare \u00f8ker. Dette kan vi ikke organisere bort eller f\u00e5 bort med strutsepolitikk, der man lukker \u00f8ynene for realitetene. H\u00e5pet er at vi i 2007 f\u00e5r \u00f8ynene opp for de grep som virkelig m\u00e5 til. Her er det selvsagt mye \u00e5 gj\u00f8re innenfor organisasjon og ledelse, men man m\u00e5 komme bort fra en \u00f8konomistyring som mer skaper inntrykk av at man leker butikk, enn at det er en realistisk \u00f8konomistyring i forhold til \u00e5 ivareta et fellesgode, en utgift. NKF en viktig akt\u00f8r For de kirurgiske fag er det viktig at vi har et innhold i sykehusstrukturen som sikrer en faglig forsvarlig logistikk, hensyn til moderne behandlingsprinsipper og ikke minst \u00e5 sikre etterveksten med gode utdanningsopplegg. Her m\u00e5 kirurgene selv v\u00e6re p\u00e5 banen \u00e5 ha klare argumenter n\u00e5r forslag dukker opp. Personlig synes jeg ogs\u00e5 at NKF kan v\u00e6re en viktig akt\u00f8r med \u00e5 komme med innspill om medlemmer, politikere og helseledere ber om det. Utredningen om traumebehandling er et godt eksempel p\u00e5 innspill fra det kirurgiske milj\u00f8. Disse faglige vurderingene m\u00e5 veie tungt n\u00e5r de skal veies opp mot politikk og \u00f8konomi. Tema: Brokk Dette nummer tar opp et viktig tema som ber\u00f8rer mange, nemlig brokkbehandling. Vi vet at brokk er en av de vanligste kirurgiske lidelsene vi har og i tillegg p\u00e5f\u00f8rer vi kirurger et antall pasienter brokk som f\u00f8lgetilstand etter bukoperasjoner. Derfor ser jeg sv\u00e6rt positivt p\u00e5 at vi n\u00e5 henger p\u00e5 svenskene og systematiserer arbeidet for en bedre kvalitet i et hverdagslig problem. Faktisk utgj\u00f8r dette ogs\u00e5 en stor belastning p\u00e5 helsebudsjettene og b\u00f8r vekke alles interesse. Mye positivt skjer i fagmilj\u00f8et for tiden, selv om at det ofte er det negative som f\u00e5r mest spalteplass. St\u00e5 p\u00e5 der du er og gi innspill til redaksjonen i Kirurgen, slik at vi kan f\u00e5 viktige budskap ut. Lykke til Tom Glomsaker 5\n\n\n\n\n\n7 TEMA: Brokk TEMA BROKK Bare brokk Som vi har omtalt i innledning av denne utgaven av Kirurgen er brokk en hyppig forekommende kirurgisk lidelse. Hvilken behandling man anbefaler for et brokk er avhengig av lokalisasjon, st\u00f8rrelse, \u00e5rsak og om det er et prim\u00e6rt hernie eller et residiv. Vi har invitert den nylig opprettede interessegruppa for brokk-kirurgi til \u00e5 gi en redegj\u00f8relse for behandlingen av noen av de hyppigst forekommende brokktypene. Vi f\u00e5r i tillegg til en gjennomgang av omfanget av brokk-kirurgi i Norge en presentasjon av gjeldende gullstandard for behandling av lyskebrokk. I tillegg gir Inge Glambek sine synspunkter p\u00e5 h\u00e5ndteringen av et betydelig problemomr\u00e5de, nemlig de store postoperative ventralhernier som i tillegg krever relativt omfattende bukveggsplastikker. Vi kunne ha utvidet med en presentasjon av den raskt voksende lapaoskopiske virksomheten for behandling av ventralhernier, men av plasshensyn er dette utsatt til senere utgaver av bladet. Vi \u00f8nsker interessegruppa for brokk-kirurgi velkommen som en viktig bidragsyter til Kirurgen. B\u00e5rd R\u00f8sok 7\n\n\n\n8 Forum for brokkirurgi TEMA BROKK P\u00e5 initiativ fra Brynjulf Ystgaard vedtok generalforsamlingen i Norsk Forening for Gastroenterologisk Kirurgi i 2005 enstemmig \u00e5 opprette en interessegruppe for behandling av bukveggsbrokk. Av Tore Gauperaa, leder Forum for Brokkirurgi Kirurgisk avdeling S\u00f8rlandet Sykehus HF Arendal Styret i NFGK ble p\u00e5lagt \u00e5 oppnevne et interimstyre med mandat til \u00e5 utforme forslag til vedtekter og til \u00e5 initiere aktiviteter med basis i de foresl\u00e5tte vedtektene. Medlemmer av interimstyret var Tore Gauperaa, Inge Glambek, Odd Mj\u00e5land, Arne Refsum, Arne Seternes og Brynjulf Ystgaard. P\u00e5 generalforsamlingen i 2006 ble interimstyret enstemmig valgt til \u00e5 fortsette og lede interessegruppa som vi har gitt navnet Forum for brokkirurgi. P\u00e5 h\u00f8stm\u00f8tet 2006 markerte vi oss ved \u00e5 arrangere et halvdags symposium om lyske- og arrbrokk med forelesere fra England, Sverige, Danmark og Norge. Symposiet var vellykket med mange engasjerte tilh\u00f8rere. \u00c5pent forum uten kontingent Forum for brokkirurgi er et \u00e5pent forum der alle brokkinteresserte kirurger kan delta og bidra. Det er ingen kontingent. V\u00e5r oppgave er \u00e5 arbeide for en \u00f8kt interesse for og kunnskap om brokkirurgi ved \u00e5 arrangere symposier og kurs, planlegge og implementere studier hvor interesserte avdelinger kan delta, formidle informasjon om relevante kongresser og m\u00f8ter og referere fra disse samt fra artikler av betydning Aktiviteter I denne utgaven av Kirurgen bidrar vi med tre artikler. Vi vil fortsette \u00e5 formidle v\u00e5r informasjon gjennom faste faglige bidrag i Kirurgen og p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside, som regelmessig skal oppdateres. Vi planlegger n\u00e5 \u00e5 arrangere et halvdags brokkseminar p\u00e5 h\u00f8stm\u00f8tet 2007 med forelesere fra inn- og utland, og vi vil ogs\u00e5 i l\u00f8pet av \u00e5ret arbeide med en protokoll for en brokkstudie vi h\u00e5per vi kan f\u00e5 oppslutning om. Vi vil komme tilbake til dette senere. For aktiviteter lenger fram \u00f8nsker vi sammen med samarbeidspartnere \u00e5 arrangere et internasjonalt brokkseminar p\u00e5 hurtigruta. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 et samarbeid med interesserte kirurger, s\u00e5 ta kontakt. Kombinert plattform for diagnostisk og kirurgisk endoskopi. Kompatibel med mer enn 200 skop og kamerahoder. OLYMPUS NORGE AS. Tlf.: E-post:\n\n\n\n9 L\u00e5r- og lyskebrokkirurgi i Norge Operasjon for lyskebrokk er det hyppigste generellkirurgiske inngrepet utf\u00f8rt i Norge. I 2003 ble 5937 inngrep utf\u00f8rt p\u00e5 voksne pasienter ( \\>14 \u00e5r). I tillegg ble det utf\u00f8rt 230 operasjoner for l\u00e5rbrokk. Av Odd Mj\u00e5land, overlege, Kirurgisk avdeling, S\u00f8rlandet Sykehus-Kristiansand Inger Johanne Bakken, forsker, Sintef Helse, Trondheim Et sykehus med opptaksomr\u00e5de p\u00e5 pasienter vil s\u00e5ledes operere 140 pasienter \u00e5rlig for lyske- og l\u00e5rbrokk. Andel av residiv-operasjoner i dette tallet er ikke kjent, men er sansynligvis noe fallende. Imidlertid har vi sett en \u00f8kning av antallet av flere generellkirurgiske operasjoner de siste \u00e5rene, men et operasjonstall opp mot 140 per innbyggere, vil nok v\u00e6re et realistisk tall med tanke p\u00e5 planlegging av virksomhet og utdanning ved de fleste sykehus i \u00e5rene fremover. L\u00e5rbrokk De siste 15 \u00e5r har andel \u00f8.hjelp operasjoner falt fra 56 til 43%. Fordelingen mellom kvinner (65%) og menn (35%) har v\u00e6rt konstant, men gjennomsnittsalderen har falt fra 66 til 63 \u00e5r for for menn og fra 66 til 62 \u00e5r for kvinner. Laparoskopiske teknikker blir kun unntaksvis utf\u00f8rt (\\<0,5% i 2003), mens \u00e5pne netttplastikker har \u00f8kt fra 3% til 37% i l\u00f8pet av perioden Samtidig har liggetiden g\u00e5tt ned fra fem til fire dager, og mindre enn halvparten av pasientene hadde i 2003 en liggetid p\u00e5 mer enn to dager. Lyskebrokk Andelen \u00f8.hjelp operasjoner falt fra 13% i 1990 til 6% i I samme periode sank gjennomsnittsalderen for menn og kvinner fra henholdsvis 63 til 59 \u00e5r og 63 til 57 \u00e5r. Forholdet mellom kvinner (8%) og menn (92%) var konstant. Man observerte en \u00f8kning i antall prosedyrer gjennom hele tidsperioden frem til Insidensraten for operasjoner \u00f8ker jevnt med alder for begge kj\u00f8nn, for menn var den i 2003 ca 10 per i aldersgruppen \u00e5r, ca 40 per i aldersgruppen \u00e5r og dr\u00f8ye 80 per i aldersgruppen over 70 \u00e5r. Gjennomsnittlig liggetid ble kontinuerlig redusert fra fire dager i 1990 til \u00e9n dag i P\u00e5 landsbasis ble to av tre operasjoner utf\u00f8rt dagkirurgisk i 2003, andelen var lavest i Helse S\u00f8r (56%) og h\u00f8yest i Helse Vest (74%). Konvensjonelle brokkpastikker utgjorde 98% av operasjonene i 1990 mot 19% i Parallelt \u00f8kte andelen \u00e5pne nettplastikker fra 1% til 78% p\u00e5 landsbasis, men med en variasjon fra 65% i Helse vest til 86% i Helse S\u00f8r. Laparoskopiske inngrep ble i 2003 benyttet i 2% av inngrepene, med med variasjon fra 0% i Helse Vest til 5% i Helse S\u00f8r. Siste 3 \u00e5rs utvikling ved lyskebrokkoperasjoner Mens man fram til 2003 observerte en jevn \u00f8kning i insidensratene for begge kj\u00f8nn og alle aldersgrupper, ble denne tendensen snudd i Mens det \u00e5rlige antall operasjoner i 2003 var 5 937, var tallene i 2004 og i Dette representerer en nedgang p\u00e5 dr\u00f8ye 4%. Kan vi endelig se en effekt av \u00f8kt fokus p\u00e5 brokkirurgi de siste 10 \u00e5rene, med derav f\u00f8lgende nedgang i antall reoperasjoner? Eller representerer disse tallene en endret indikasjonsstilling, eksempelvis i forhold til asymptomatiske brokk? Desverre tillater tallene fra Norsk Pasientregister ingen differensiering mellom 1.gangs operasjon og residivratene, men utviklingen blir uansett interessant \u00e5 f\u00f8lge. Vi ser ogs\u00e5 en jevn \u00f8kning i laparoskopiske prosedyrer de siste \u00e5rene, men tallet 3% for 2005 er betydelig lavere enn tall fra b\u00e5de Danmark og Sverige. Nettplastikkene har fortsatt \u00e5 \u00f8ke, de utgjorde 83% av alle inngrepene i For Helse \u00d8st var tallet hele 88%. Det har ikke v\u00e6rt noen endring i liggetid eller i andel dagkirurgi de siste 3 \u00e5rene. Registre Mens man i Sverige og Danmark opprettet egne brokkregistre allerede i 1992 og i 1998, har vi i Norge ingen tilsvarende mulighet for \u00e5 overv\u00e5ke endringer og kvalitet ved brokkirurgien. Det foreligger heller ingen konkrete planer om opprettelse av et slikt register. Mens man i begge v\u00e5re naboland har kunnet dokumentere nedgang i residivraten, har vi i Norge begrenset mulighet for \u00e5 si noe om utviklingen p\u00e5 landsbasis. Dette er et tankekors ettersom omleggingene til nettplastikker har belastet sykehusbudsjettene med flere titalls millioner kroner de siste 15 \u00e5rene. For sykehus som n\u00e6rmest utelukkende opererer alle prim\u00e6rbrokk med nettplastikk, og tilsvarende alle residivbrokk med laparoskopisk nettplastikk, vil man ved \u00e5 studere det realtivt begrensede antallet med laparoskopiske inngrep kunne si noe om residivraten i eget opptaksomr\u00e5de. Dette forutsetter at pasientene holder seg til sitt eget sykehus. Ved S\u00f8rlandet sykehus-kristiansand kan vi f\u00f8lge utviklingen gjennom v\u00e5rt gastrokirurgiske komplikasjonsregister. Private akt\u00f8rer Tall fra Norsk Pasientregister over lyskebrokkoperasjoner utf\u00f8rt i \u00e5rene 2004 og 2005, viser at 10 privatklinikker utf\u00f8rte denne type kirurgi. Klinikkene var i hovedsak beliggende i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Circa 500 pasienter (9%) ble opereret ved de private klinikkene b\u00e5de i 2004 og i Operasjonsmetoden skilte seg i liten grad ut fra landet som helhet, men laparoskopiske inngrep ble ikke utf\u00f8rt. TEMA BROKK 9\n\n\n\n\n\n11 Gullstandard for lyskebrokkskirurgi Av Odd Mj\u00e5land, overlege, Kirurgisk avdeling, S\u00f8rlandet Sykehus-Kristiansand Kilder Selv om vi i Norge ikke har noe nasjonalt register til \u00e5 overv\u00e5ke endringer i og kvaliteten ved v\u00e5r egen brokkirurgi, har v\u00e5re naboland Sverige (1) og Danmark (2) utmerkede brokkregistre av henholdsvis 15 og 9 \u00e5rs varighet. Med enhetlig befolkningssammensetning, samt langt p\u00e5 vei enhetlig kirurgisk tradisjon, vil studier og anbefalninger utg\u00e5tt fra disse to registre langt p\u00e5 vei v\u00e6re retningsgivende for norsk behandlingspraksis. Den internasjonale Cochranedatabasen (3,4) vil v\u00e6re et tilsvarende viktig bidrag, og ogs\u00e5 retningslinjer utarbeidet av det engelske National Institute for Clinical Excellence (NICE) (5). Videre har ikke minst de klare retningslinjene definert av den nederlandske kirurgforening v\u00e6rt viktige (6). De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt \u00f8kende fokus p\u00e5 selve indikasjonsstillingen for kirurgi, og to amerikanske studier (7,8) har gitt verdifulle data vedr\u00f8rende en konservativ indikasjonsstilling-s\u00e5kalt watchful waiting. Lettsvektsnettene er nylig behandlet i en oversiktsartikkel i World Journal of Surgery (9). Hvem skal opereres Ved lyskebrokkskirurgi som ved all annen kirurgi, kan komplikasjoner i form av s\u00e5rinfeksjoner, og hematomer forekomme. Ved god kirugisk teknikk dreier det seg kun om f\u00e5 prosent. For lyskebrokk kommer i tillegg testisproblemer (ca 1%), langvarige postoperativt ubehag- smerter (ca 10%), vedvarende og dels invalidiserende smerte (ca 1%) og en ikke ubetydelig residivrate avhengig av operat\u00f8rens ferdighet, brokktype og anvendt metode. Disse forhold m\u00e5 n\u00f8ye veies opp mot pasientens plager. Korte ventelister og lett tilgang til sykehus, gj\u00f8r at det kan v\u00e6re b\u00e5de trygt og klokt \u00e5 avvente kirurgi ved brokk som gir ingen eller kun sm\u00e5 plager. Om pasienten likevel \u00f8nsker kirurgi, er det ogs\u00e5 fornuftig \u00e5 respektere dette valget, men grundig informasjon er og forblir legens ansvar. Hvor skal pasienten opereres Tiln\u00e6rmet alle norske sykehus opererer i dag lyskebrokk. I tillegg utf\u00f8res inngrepet p\u00e5 10 private sykehus. Det er ikke tvil om at dedikerte kirurger med et visst volum oppn\u00e5r bedre resultat ogs\u00e5 ved brokkirurgi. Det er viktig at hver enhet som opererer lyskebrokk har minst \u00e9n dedikert person som kan v\u00e6re ajour med den faglige utvikling. Det er videre en selvf\u00f8lge at den enkelte institusjon til en hver tid b\u00f8r kunne redegj\u00f8re for sine resultater. Vi ser en \u00f8kning i antall pasienter som stiller velbegrunnede og presise sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende kirurgens kvalifikasjoner og resultater. Fritt sykehusvalg er etablert for lengst. Dagkirurgi-hotellpasientinneliggende pasient N\u00e6rmere 70% av alle lyskebrokksoperasjoner utf\u00f8res i dag som dagkirurgi, om noen \u00e5r er det ikke utenkelig at tallet n\u00e6rmer seg 90%. Dermed er tiln\u00e6rmet hele den helse\u00f8konomiske gevinsten tatt ut. Det vil alltid v\u00e6re noen pasienter som ikke egner seg for dagkirurgi, men volumet av disse vil aldri utgj\u00f8re noen trussel for avdelingens belegg. Smidighet med tanke p\u00e5 \u00e5 tilpasse tilbudet til pasientens behov vil v\u00e6re en god strategi. Anestesiform Fullgod anestesi er en forutsetning for vellykket kirurgi og tilfreds pasient. Mens regional anestesi tidligere ble brukt mye, er dette en anestesiform som i dag benyttes lite. Rask mobilisering og tidlig hjemsending av pasienten lar seg enklere oppn\u00e5 ved lokalanestesi eller full narkose i form av ekseempelvis TIVA. Selv om spinale komplikasjoner er sjeldne, er disse fryktede, og spesielt lokalanestesi kommer bedre ut n\u00e5r det gjelder postoperativ urinretensjon. Men selv om tiln\u00e6rmet alle brokk lar seg operere i lokalanestesi, b\u00f8r det v\u00e6re rom for generell anestesi hos engstelige pasienter og ikke minst der hvor kirurgien er besv\u00e6rlig i form av tidligere inngrep eller overvekt. \u00c5 gjennomf\u00f8re et inngrep i d\u00e5rlig eller halvgod lokalanestesi, er en belastning for b\u00e5de pasient, pleiepersonale og kirurg. Det operative sluttresultatet m\u00e5 n\u00f8dvendigvis lide, og det viktige samspillet mellom pasient og kirurgi i det postoperative forl\u00f8pet har f\u00e5tt en d\u00e5rlig start. Selv om lokalanestesi er enklest og sikrest, b\u00f8r den enkelte operat\u00f8r kjenne sine begrensninger og velge den anestesiform som gir h\u00f8yest pasienttilfredshet og best mulig operativt resultat. 1. gangs brokk Konvensjonelle plastikker er p\u00e5 vei ut i hele den vestlige verden. I Norge utf\u00f8res i dag kun en av ti operasjoner uten bruk av kunststoffnett. Ferske tall fra Danmark viser at dette tallet n\u00e5 n\u00e6rmer seg 5% for 1.gangs brokk. Det er alt overveiende Lichtensteins plastikk som brukes. Tilvarende i Sverige. \u00c5rsaken til dette er at metoden gir utmerkede resultater med tanke p\u00e5 postoperative smerter og residiv. Utmerkede resultater er ogs\u00e5 oppn\u00e5dd b\u00e5de med Bassinis operasjon og med Shouldice teknikk p\u00e5 spesialklinikker, men disse har ikke latt seg reprodusere p\u00e5 et bredere plan. B\u00e5de Svensk Br\u00e5ckregister med mer enn rapporterte operasjoner og Dansk Herniedatabase med rapporterte operasjoner viser med all tydelighet Lichtensteins plastikkens overlegenhet i et nasjonalt perspektiv. Forutsetningen for \u00e5 bruke noe annet m\u00e5 v\u00e6re at man selv kan dokumentere minst like gode resultater om man velger en annen teknikk, og at man ogs\u00e5 ivaretar oppl\u00e6ringsbiten slik at det ikke oppst\u00e5r et vakuum f\u00f8r neste kirurggenerasjon slipper til. Det vil v\u00e6re situasjoner hvor man p\u00e5 bakrunn av lav pasientalder og eller ubetydelig vevsdefekt, ikke \u00f8nsker \u00e5 implantere et kunststoffnett. I slike tilfeller er det absolutt rom for en pragmatisk holdning, og det er viktig at TEMA BROKK fortsetter neste side 11\n\n\n\n\n\n\n15 Kombinasjon av operasjon for Store arrbrokk og bukplastikk I en tid der laparoskopiske operasjoner for alle typer brokk \u00f8ker, kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 stoppe opp og se litt kritisk b\u00e5de p\u00e5 hensikten med dette, og p\u00e5 resultatene og da ikke bare recidivfrekvensen. Denne artikkelen er et sammendrag av et innlegg p\u00e5 fjor\u00e5rets h\u00f8stm\u00f8te og hensikten er \u00e5 belyse de kosmetiske resultatene av operasjoner for store ventralhernier. invaginert brokksekk, heller ikke problemer med adherent tarm i slike sekker. Nettyper Det finnes mange nettyper og materialer. Jeg har ikke noe fasitsvar p\u00e5 hva som er best, men har erfaring med ulike typer og har noen kommentarer til de ulike typene: Av Inge Glambek, overlege Haraldsplass Diakonale sykehus I seg selv kan de st\u00f8rste herniene gi stor ekspansjon av huden over og hos kvinner vil i tillegg magehuden ofte v\u00e6re hypertrofisk og strukket etter graviditeter. Arret kan i seg selv v\u00e6re stygt, spesielt der arrbrokket kommer etter infeksjoner eller gjentatte laparotomier. En laparoskopisk operasjon vil ofte etterlate en hengende hypertrofisk hud, og den gir ingen kosmetisk tilleggsgevinster. En \u00e5pen brokkplastikk kan trygt og godt kombineres med en bukplastikk, vi f\u00e5r en god eksposisjon og som tilleggsgevinst et godt kosmetisk resultat. Brokkplastikken Insidensen av brokk etter laparotomier oppgis litt ulikt, varierende fra 10 til 20 % og h\u00f8yere i noen materialer. Fremdeles presenteres arbeider der det er gjort direkte sutur, men det synes \u00e5 Figur 1:Brokk og arr eksempel p\u00e5 situasjon der et kombinert inngrep kan v\u00e6re beste l\u00f8sning v\u00e6re god internasjonal konsensus at det skal brukes nettplastikker ved arrbrokk. Recidivfrekvensen etter slike operasjoner ligger mellom 11 og 17 % i de nyeste st\u00f8rre materialene. Nettet kan legges i fire ulike posisjoner. (Fig. 2) Uansett posisjon, skal nettet dekke minst 3 og helst 5 cm utenfor fasciekanten i alle retninger, og det b\u00f8r festes med ikke-resorberbare suturer. If\u00f8lge Stoppa - prinsippet b\u00f8r mest mulig av nettet legges under muskulaturen slik at det intraperitoneelle trykket, fienden, brukes som venn ved at det presser nettet fast. Men det kan i mange tilfeller v\u00e6re vanskelig \u00e5 fridissekere brokksekken uten \u00e5 lage hull i den, og onlay posisjon brukes mer og mer i slike sammenhenger. Da kan brokksekken bare invagineres, og det er s\u00e5 vidt jeg vet, ikke beskrevet inkarserasjon i en Polypropylen og kombinert polypropylen og polysakkarid. Disse nettene blir stadig lettere. Kombinert polypropylen og polysakkarid (for eksempel Ultrapro) er et lettvektsnett der polysakkariddelen absorberes, og et tynt nett av polypropylen blir igjen. Disse lettvektsnettene gir kanskje noe mer recidiv, men er definitivt det nettet som gir minst komplikasjoner og ubehag. De kan ikke legges i kontakt med tarm fordi det da kan dannes adherenser og etter hvert fistler. Disse nettene er definitivt de billigste, og jeg foretrekker dem der det er mulig. Expanded Polytetrafluoretylen eptfe nett (eksempelvis Gore-tex): Dette materiale kan legges i kontakt med tarm uten fare for adherenser. Flere muligheter her: Sammensatte nett (Composix Kugel Patch) har en stiv flate av PTFE inn mot tarmen, mens et nett av polypropylen syes fast til muskel/ fascie. Disse nettene er stive og jeg har hatt to residiver med slike fordi festesuturene har l\u00f8snet langs den ene kanten. De finnes ogs\u00e5 som plater/nett der vevingen gj\u00f8r at siden inn mot tarm er PTFE mens yttersiden er poly- fortsetter side 17 TEMA BROKK Figur 2 a b c a) Onlay Nettet ligger p\u00e5 fascien som er helt eller delvis lukket under. b) Sublay Nettet ligger her preperitonealt p\u00e5 selve peritoneum eller helt eller delvis p\u00e5 bakre blad av rectusskjeden. Her er fascien lukket helt over nettet. c) Intraperitonealt Nettet ligger her i kontakt med tarm/oment, og kan da ikke v\u00e6re laget av polypropylen. Ulike materialer kan brukes, det vanligste er PTFE (Gore-tex) d) Intermedi\u00e6r Nettet ligger i prinsippet som et sublaynett, men bare delvis dekket av fascien. 15\n\n\n\n17 Figur 3: Eksempel p\u00e5 nedre plastikk arrlinjer som blir synlige over bukselinningen. Det er likevel \u00e5 foretrekke fremfor skjemmende esel\u00f8rer. Jeg legger n\u00e5 to vakumdren ett fra hver side gjennom suturlinjen uten \u00e5 sy fast og uten at den intracutane suturen brytes. Deretter lukkes huden med 2-0 i Scarpas fascie, 3-0 subcutant for tilpassing og intracutan 4-0 sutur. Jeg foretrekker bare absorberbare suturer. Suturlinjen sikres med Steristrips, og jeg bruker vanlige bandasjer p\u00e5 den lange s\u00e5rlinjen, salvekompress + tupfer i umbilicus og en god komprimerende bandasje som skiftes 3. postoperative dag. propylen (Dualmesh). I skrivende stund er jeg fortsatt p\u00e5 leting etter det perfekte nettet med denne kombinasjonen. Biologiske nett: Nett av svinehud (Permacol) er dyre men gode. De b\u00f8r etter min mening reserveres for brokkplastikker i infisert vev. Jeg har liten erfaring med disse, men dokumentasjonen virker overbevisende. Bukplastikken Jeg bruker i prinsippet to hovedtyper bukplastikk: Nedre plastikk med transposisjon av umbilicus En tversg\u00e5ende b\u00e5tformet eksisjon oftest mellom \u00f8vre kant av umbilicus og en linje like i overkant av lyskefuren og symfysen, g\u00e5ende fra flanke til flanke. (Fig. 3) Umbilicus beholdes p\u00e5 en bredbaset stilk, som regel er den godt sirkulert. Hele abdominalhuden mobiliseres i et lag minst 5-6 mm over fascien. Dette reduserer risikoen for seromdannelse fordi det kapill\u00e6rb\u00e6rende prefascielle vevet beholdes. I praksis er det enklest \u00e5 dissekere like i underkant av Scarpas fascie. Huden m\u00e5 mobiliseres helt opp til processus xiphoideus i midtlinjen, og til costalbuen ut til sidene. P\u00e5 dette stadiet er eksposisjonen for brokkplastikken optimal. Pass p\u00e5 \u00e5 beskytte s\u00e5rkantene mot utt\u00f8rring med fuktige kompresser mens brokkplastikken gj\u00f8res. N\u00e5r brokkplastikken er gjort knekkes pasienten i hoftene og hudkantene adapteres med minst 5 t\u00f8yklyper. Det vanskeligste n\u00e5 er \u00e5 unng\u00e5 esel\u00f8redannelse i flankene. Ekstra exisjoner for \u00e5 unng\u00e5 dette m\u00e5 n\u00f8dvendigvis gj\u00f8res oppover fordi arret i utgangspunktet er lagt langt nede, og det kan f\u00f8re til at det i flankene kommer mer vertikale Fleur-de-lis, eller ankersnitt: Dette er en plastikk som vanligvis unng\u00e5s fordi pasientene f\u00e5r et synlig arr i midtlinjen. (Fig. 4) Men for pasienter med arrbrokk etter laparotomier betyr dette mindre fordi de allerede har et slikt arr som ogs\u00e5 ofte er skjemmende. Med en slik snittf\u00f8ring f\u00e5r man ogs\u00e5 trukket huden inn fra flankene og den abdominale konfigurasjonen blir mer innsvinget. Selve mobiliseringen av abdominalhuden gj\u00f8res i prinsippet som for den nedre plastikken, men v\u00e6r forsiktig med for mye mobilisering og for spisse hj\u00f8rner ned mot midtlinjen. Det er her nekrosene kommer og de kan v\u00e6re sv\u00e6rt problematiske. Jeg har to ganger m\u00e5ttet transplantere hud etter slike nekroser. fortsetter neste side TEMA BROKK Figur 4: Fleur-de-lis plastikk 17\n\n\n\n18 Figur 5: Komplikasjon med nekrose ved for stram suturlinje. TEMA BROKK Uansett type bukplastikk er etterbehandlingen den samme: Strengt sengeleie i 2 dager, med pute under kn\u00e6rne. Deretter mobilisering og som regel hjemreise 3. dag. Pasientene skal bruke magebind (brokkbind med borrel\u00e5s er bra) dag og natt i tre uker, deretter om dagen i ytterligere tre uker. De sykmeldes som regel i 5 uker. Jeg bruker vanligvis ikke antibiotika selv ved kombinerte inngrep og har ikke hatt infeksjoner bortsett fra de nevnte nekrosene hos to pasienter. Pasientene f\u00e5r lavmolekyl\u00e6rt heparin fra om ettermiddagen etter operasjonen og til de reiser, ikke lenger. Komplikasjoner Hematom/serom Dette er en vanlig komplikasjon og egentlig det store problemet internasjonalt p.g.a. den store mobiliseringen av abdominalhud. Forekomsten angis fra 10 til 53 % i ulike materialer. Det foreligger f\u00e5 kontrollerte studier av forebyggende tiltak og metoder, men det er i hvert fall presentert et materiale som antyder en fordel ved disseksjon i et lag 5-6 mm over selve fascien for \u00e5 bevare det kapill\u00e6rb\u00e6rende prefascielle laget. Men om det hjelper med magebind og hvor lenge dette skal brukes vet egentlig ingen. Jeg bruker i hvert fall opplegget skissert over. Drenene lar jeg ligge til det er mindre enn 50 ml/d\u00f8gn sekresjon. Nekrose og infeksjon Disse henger sammen. Jeg bruker ikke rutinemessig antibiotikaprofylakse, og har ikke hatt infeksjoner ved disse kombinerte inngrepene. Nekrose kommer i navlen eller i krysset i arret etter fleur-de-lis exisjon. Navlen klarer seg som regel ofte er det her bare en epidermolyse som tilheler ved konservativt regime. Jeg har hatt to transplantasjonskrevende nekroser, den ene etter langvarig respiratorbehandling fordi pasienten fikk en restriktiv respirasjonssvikt p.g.a. et stort brokk som ble reponert uten \u00e5 dilatere bukveggen p\u00e5 forh\u00e5nd.. Dette er i seg selv en risiko som bl.a. Brynjulf Ystgaard i Trondheim har unng\u00e5tt ved \u00e5 etablere pneumoperitoneum en tid preoperativt. Den andre nekrosen kom hos en pasient der jeg feilberegnet hudens elastisitet p.g.a. en uklar hudlidelse (Figur 5). For stram suturlinje er farlig her. Hvis nekrose oppst\u00e5r; bruk tid p\u00e5 behandlingen. Eksider nekroser og bruk saltvannskompresser til det har dannet seg en fin granulerende flate. Det er p\u00e5fallende hvor mye som kan fylle seg ut f\u00f8r transplantasjonen gj\u00f8res. Dekk s\u00e5 med delhudstransplantat. Tap av umbilicus Dette m\u00e5 av og til aksepteres fordi navlen ligger midt i selve brokket. Den vil da nekrotisere fordi det ikke er mulig \u00e5 beholde en sirkulert stilk. Man kan rekonstruere umbilicus senere, men mange pasienter aksepterer situasjonen uten \u00e5 \u00f8nske ny kunstig navle. Esel\u00f8rer Hos pasienter som har tapt mye vekt og har mye l\u00f8s hud, er esel\u00f8rer/hudfliker i flankene et problem. Det er interessant hvordan pasientens toleranse for dette flyttes. De f\u00e5r alltid beskjed om at dette mer eller mindre sannsynlig vil komme. Men fra \u00e5 si at det bryr de seg ikke om, endrer de syn p\u00e5 dette n\u00e5r de ser hvor fint resten er blitt. S\u00e5 vi ender ofte opp med \u00e5 korrigere dette etter et \u00e5r. Ikke f\u00f8r\\! Jeg gj\u00f8r ofte dette i lokalanestesi dagkirurgisk. Konklusjoner Hensikten med denne artikkelen er ikke \u00e5 anbefale en spesiell brokkplastikk ved arrbrokk. Og det er i hvert fall ikke \u00e5 argumentere mot laparoskopiske operasjoner ved arrbrokk. Men som sagt innledningsvis: Det m\u00e5 v\u00e6re en bevisst hensikt i valg av operasjonsmetode. Og i noen tilfeller er det \u00e5penbare kosmetiske gevinster ved de kombinerte inngrepene jeg har snakket om her. Da kan det jo v\u00e6re et poeng at dette lar seg gj\u00f8re uten tillegg i risiko eller komplikasjoner. Kosmetiske aspekter er etter min mening undervurdert ved nesten alle operasjonstyper. Jeg synes dette er et viktig aspekt. N\u00e5r jeg h\u00f8rer pasienten som kommer til kontroll, si at N\u00e5 t\u00f8r jeg bade med barna mine eller Jeg har hatt lyst \u00e5 reise til syden i 14 \u00e5r n\u00e5 har jeg bestilt reise, da vet jeg at jeg har prioritert riktig. Av og til er stor kirurgi det som gir minst sekveler. 18\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "057a7025-ebc7-45cb-94bb-17cfa958e7ca"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Slipper-trolig-fengsel-231312b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:54Z", "text": "  - \n    \n      \n    ENIGE OM ULYKKE: Den 36 \u00e5r gamle bergenseren som slo ned Jarle Nyegaard i Pattaya kan slippe fengsel. - Begge parter er enige om at det var en ulykke. Derfor slipper min klient trolig fengsel, sier hans advokat i Legal Gunn Services. Her viser bergenseren Nyegaard den siste \u00e6re. ARKIVFOTO: ROAR CHRISTIANSEN\n\n# Slipper trolig fengsel\n\nBergenseren som slo ned Jarle Nyegaard (43) med d\u00f8den til f\u00f8lge kan slippe fengsel, dersom politiet konkluderer med at det var en ulykke.\n\nHanne Louise \u00c5kernes\n\n 9. nov. 2012 06:33 \n\n\u2014 Vi etterforsker fremdeles, men finner vi ut at det var en ulykke, s\u00e5 skjer det ikke noe mer i saken. Da slipper han fengsel, sier etterforskningsleder Nattawat Srithongpet ved Pattaya politistasjon.\n\nPolitiet vil ikke kommentere tidligere uttalelser i saken, hvor de har lagt frem en strafferamme p\u00e5 mellom to og ti \u00e5r.\n\nSrithongpet vil heller ikke si noe om n\u00e5r de antar \u00e5 v\u00e6re ferdig med etterforskningen.\n\n\u2014 Vi avh\u00f8rer fremdeles vitner, men er det en ulykke, blir det ingen fengsling, gjentar etterforskningslederen som tidligere har uttalt en rekke ganger at hendelsen var en ulykke.\n\nDet er litt over halvannen m\u00e5ned siden Jarle Nyegaard ble sl\u00e5tt ned p\u00e5 K\u00e5res Partybar i Pattaya. Han d\u00f8de senere av skadene.\n\nEn 36 \u00e5r gammel bergenser som er bosatt i Thailand, er siktet i saken.\n\n## \\- Enige parter\n\nDen siktedes advokat, mister Gunn i Gunn Legal Services sier de ikke har h\u00f8rt noe mer fra politiet.\n\n\u2014 Her skjer det ingenting. Begge parter er enige om at det var en ulykke. Derfor slipper min klient trolig fengsel. Jeg tror ikke det blir noe mer sak av dette, og det er vi glade for. Det var jo en ulykke. Det har vi sagt hele tiden, sier han.\n\nHan bekrefter at 36-\u00e5ringen fremdeles bor i Jomtien, et lite sted et par kilometer fra Pattaya i s\u00f8r\u00f8st i Thailand.\n\n\u2014 Han er fremdeles lei seg for det som skjedde. Det var aldri meningen at det skulle g\u00e5 s\u00e5 galt, sier han.\n\n## \\- Stoler p\u00e5 politiet\n\nNyegaards etterlatte samboer, Winit Khamsopha (29) sier hun stoler p\u00e5 politiet og det arbeidet de gj\u00f8r.\n\n\u2014 Jeg stoler p\u00e5 dem og den avgj\u00f8relsen de kommer frem til i saken. Jeg har ingen tanker om at den siktede kan slippe fengsel. Jeg har ingen formening om den situasjonen i seg selv, sier hun.\n\nHun har ikke snakket med politiet eller \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 videre med saken p\u00e5 vegne av seg selv. Hun er bare avh\u00f8rt en gang, samme kveld som Nyegaard d\u00f8de, forteller hun.\n\nHun har tidligere uttalt til BT at hun har tilgitt gjerningsmannen. N\u00e5 h\u00e5per hun at han blir godt tatt vare av venner og kjente i Pattaya.\n\n\u2014 Jeg vet mange er glade i den siktede her i Pattaya. Jeg vet at de hjelper ham til \u00e5 komme over det som skjedde, sier hun.\n\n## \\- Ikke overrasket\n\nThailandekspert og seniorforsker Marte Nilsen ved Institutt for fredsforskning (PRIO) tror ikke politiet prioriterer saken h\u00f8yt.\n\n\u2014 Vold og drap er ikke s\u00e5 oppsiktsvekkende som i Norge. Det er noe som skjer ofte, og det overrasker meg ikke om saken blir lagt p\u00e5 is dersom alle er enige om at dette var en ulykke og at dette var beklagelig. Jeg antar at dette ikke er en h\u00f8yt prioritert sak for politiet. De vil nok bare bli ferdige med saken, sier hun.\n\nHun beskriver Pattaya som et av de st\u00f8rste problemomr\u00e5dene i Thailand.\n\n\u2014 Her er det mye narkotika, mye svart \u00f8konomi. Det er ogs\u00e5 et sted som tiltrekker seg internasjonal kriminalitet. Derfor m\u00e5 politiet velge hva de skal prioritere i forhold til de ressursene de har. Her tror jeg ikke denne saken kommer h\u00f8yt oppe p\u00e5 listen, sier hun.\n\n# Fakta: Fakta\n\nOnsdag 19. september ble Jarle Nyegaard sl\u00e5tt ned p\u00e5 K\u00e5res Partybar i Pattaya. Nyegaard d\u00f8de av skadene.\\\u00a0En 36 \u00e5r gammel bergenser er siktet i saken. Han beskriver d\u00f8dsvolden som en ulykke.\\\u00a0Den siktede har betalt en kausjon p\u00e5 200.000 bath (ca. 37.000 kr) for \u00e5 slippe \u00e5 bli varetektsfengslet.\\\u00a0Nyegaards samboer Winit Khamsopha sier at hun har tilgitt gjerningsmannen.\\\u00a0Gjerningsmannen var til stede i Nyegaards begravelse og ba der om tilgivelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dac8587-9b5e-4856-8cd3-a41047755cf6"}
+{"url": "http://torespensblogg.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:12Z", "text": "## onsdag 26. februar 2014\n\n### Videreutdanning i matematikk\n\nNeste \u00e5r skal jeg ha 50 % av stillingen min p\u00e5 UiB. Der skal jeg undervise i matematikk, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 videreutdanningstilbudet som matematisk institutt tilbyr til ungdomsskolel\u00e6rere. I den forbindelse har vi laget en film som skal informere om dette studietilbudet. Filmen ser du nedenfor. Vi h\u00e5per p\u00e5 mange studenter og jeg gleder meg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 denne oppgaven.  \n  \n  \n\nVi kommer til \u00e5 organisere dette som et nettst\u00f8ttet tilbud med samlinger -- 4 stk per semester. I tillegg til disse samlingene \u00f8nsker vi \u00e5 gi studentene god st\u00f8tte gjennom synkrone m\u00f8ter p\u00e5 nettet ved hjelp av Adobe Connect. \u00a0Vi skal ogs\u00e5 bruke Moodle, og her vil erfaringene som jeg har gjort i Den Virtuelle Matematikkskolen komme til nytte.  \n  \nS\u00e5: underviser du i matematikk i ungdomsskolen og \u00f8nkser videreutdaninig, s\u00e5 kan dette v\u00e6re interessant for deg\\! :-)  \n  \n  \n kl. 00:04   0 kommentarer         \n\n|             |  |\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n## mandag 13. januar 2014\n\n### Tilpasse tastaturet p\u00e5 en Mac\n\nJeg bruker LaTeX ganske mye i min jobb som l\u00e6rer. Det siste \u00e5ret har jeg brukt Mac, og er stort sett forn\u00f8yd med det. Men det er en ting som har v\u00e6rt frustrerende: backslash ligger litt for gjemt bak en tungvindt taste-kombinasjon, nemling Alt+Shift+7. N\u00e5r du bruker \u00a0backslash s\u00e5 ofte som jeg gj\u00f8r, er det litt slitsomt. Men dette er et l\u00f8sbart problem\\!  \n  \nProgrammet KeyRemap4macbook\u00a0kan du tilpasse tastaturet slik du \u00f8nsker det. Jeg har byttet ut knappen med med venstre- og h\u00f8yreaksent til backslash.  \n  \n\n\n\nDette passer bra, siden det er der backslash ligger p\u00e5 et windows-tastatur\\! Hvordan har jeg s\u00e5 f\u00e5tt dette til? I KeyRemap4MacBook finnes ikke denne tilpasningen som standard. Jeg m\u00e5tte derfor programmere det inn i en xml-fil. Slik gj\u00f8r du dette:  \n\n\n  \nHak av for \u00e5 f\u00e5 \\\\ og du har gjort jobben. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 kunne bruke h\u00f8yreaksent, er det lurt \u00e5 finne \u00abPass Through Mode og velge at \u00e5 holde nede Esc vil deaktivere valgene i KeyRemap4MacBook. Klikker du p\u00e5 Esc en gang til, og du har aktivert dem igjen\\!\u00a0\n\n  \n\n\n  \n kl. 21:53   0 kommentarer         \n\n| Reaksjoner: |  |\n\n## onsdag 13. november 2013\n\n### \u00c5 ta skjermbilder\n\nEt vanlig sp\u00f8rsm\u00e5l jeg f\u00e5r n\u00e5r jeg holder kurs er hvordan vi kan lage gode skjermbilder. Det vil si bilder av ulike deler av det som vises p\u00e5 skjermen p\u00e5 pc-en. Nedenfor ser du lenker til to filer jeg har laget som viser hvordan dette kan gj\u00f8res. Den ene er for Windows og den andre for Mac OSX.  \n  \n  \nDu m\u00e5 gjerne bruke disse fritt.\n\n kl. 08:56   5 kommentarer         \n\n Etiketter: OSX, Skjermbilder \n\n \n## mandag 2. september 2013\n\n### Backup, lagring i skyen og s\u00e5nt...\n\nI dette blogginnlegget vil jeg si noe om backup, lagring og synkronisering i skyen. Det er viselig blitt sagt at backup er noe du ikke skal gj\u00f8re, det er noe som bare skal skje. For en del \u00e5r siden brukte jeg Microsoft sitt SyncToy. Med dette kunne jeg synkronisere mine mapper med mapper p\u00e5 en ekstern harddisk. Det fungerte fint, s\u00e5 lenge jeg husket \u00e5 gj\u00f8re jobben.  \n  \nMen vi vet at det er lett \u00e5 glemme slikt og for enkelte av oss kan det plutselig ha g\u00e5tt uker siden sist vi tok en backup. Det er et annet problem med denne metoden. La oss si at du har v\u00e6rt flink til \u00e5 ta backup. Alle bilder, alle dokumenter \u00a0osv ligger p\u00e5 din eksterne harddisk. Hva skjer om huset brenner? Pc og ekstern disk begge kommer bort? Da er alt tapt\\! Dette er med andre ord ikke den beste metoden.  \n  \nJeg vil her beskrive hva jeg gj\u00f8r. Jeg bruker tre tjenester: Dropbox, Skydrive og Livedrive.  \n  \n\n### Dropbox og Skydrive\n\nDet geniale med disse to tjenestene er at de begge synkroniserer en mappe p\u00e5 din pc med en mappe i skyen (p\u00e5 henholdsvis Dropbox eller Skydrive sin servere). Men ikke nok med det. N\u00e5r jeg kommer hjem fra arbeid, s\u00e5 kan jeg jobbe videre med de filene jeg jobbet med p\u00e5 arbeidsplassen min. For p\u00e5 pc-en min hjemme har jeg en mappe som n\u00e5 er identisk med mappen jeg bruker p\u00e5 jobb. Disse er synkroniserte. I filmen nedenfor kan du l\u00e6re mer om Dropbox.\u00a0\n\n  \n\nDersom dette ser fristende ut, kan du starte med Dropbox ved \u00e5 bruke f\u00f8lgende lenke.\u00a0\n\n  \nSkydrive er Microsofts tilsvarende tjeneste. Den er godt integrert med Office 2013 og Office 365. Dette er b\u00e5de genialt og problematisk. Genialt fordi synkroniseringen skjer direkte med Skydrive og skal i utgangspunktet virke smidig og bra. Problemet er om du sitter med en treg nett-tilgang.\u00a0\n\nEn annet problem med Skydrive er at jeg synes oppdateringene (tiden mellom hver sync) ikke er s\u00e5 god som for Dropbox. Bruker du Mac (som jeg n\u00e5 gj\u00f8r), s\u00e5 er det en del sm\u00e5problemer med Skydrive. Da er nok Dropbox \u00e5 foretrekke.\u00a0\n\n  \nS\u00e5 hvorfor bruker jeg begge disse to tjenestene? Kort fortalt, s\u00e5 er det fordi begge tjenestene gj\u00f8r at du kan dele mapper (eller filer) med andre. N\u00e5r s\u00e5 en kollega bruker Skydrive og vil dele en mappe med meg, s\u00e5 g\u00e5r det greit.\u00a0\n\n  \nHvilken er best av disse to? Jeg holder en knapp p\u00e5 Dropbox.\n\n### Livedrive\n\nLivedrive er et litt annet konsept. Den versjonen jeg bruker er en ren backup-tjeneste. Problemet med Skydrive og Dropbox er at det er begrensninger i hvor mye data du kan lagre p\u00e5 deres skytjeneste. For min del har jeg godt 60 GB p\u00e5 dropbox. Det er ganske mye dersom det er snakk om Word-dokumenter, pdf-filer, etc. Men ikke s\u00e5 mye om alle bildene ogs\u00e5 skal f\u00e5 en backup. P\u00e5 Livedrive har jeg ubegrenset med lagringsplass. Dette er selvsagt noe du m\u00e5 betale for, men det er overkommelig. Du betaler 6 $ i m\u00e5neden for denne tjenesten. Dette tror jeg blir billigere enn \u00e5 investere i en stor ekstern harddisk...\u00a0\n\n  \nMange lesere vil muligens lure p\u00e5 om dette er sikkert. Kan ikke andre stjele/lese filene mine? Her kan ingen gi deg 100% garanti. Ikke engang p\u00e5 din private pc som er koplet opp mot et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk. Men i utgangspunktet skal det v\u00e6re sikkert. P\u00e5 samme m\u00e5te som nettbanken din er sikker.\u00a0\n\n  \n\n kl. 09:10   3 kommentarer         \n\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n## torsdag 28. mars 2013\n\n### Fra windows til os x og Mac....\n\nEt viktig prinsipp for meg har v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re uavhengig av hvilken plattform jeg jobber p\u00e5. Jeg snakker selvsagt ikke om noe relatert til oljebransjen, men tenker p\u00e5 operativsystem. Jeg har n\u00e5 brukt windowsbassert pc i ca 10 \u00e5r (f\u00f8r det Linux og f\u00f8r det Unix) og synes at Windows begynner \u00e5 bli spiselig. Men n\u00e5 sitter jeg alts\u00e5 med en mac.  \n  \nF\u00f8r jeg deler mine erfaringer med OSX s\u00e5 langt, vil jeg si noe om hvilke programmer jeg bruker mest.  \n\n1.  I jobbsammenheng m\u00e5 jeg bruke Office-pakken og da f\u00f8rst og fremst Word og litt Excell.\u00a0\n2.  Mye av det jeg selv produserer av tekster og presentasjoner og som andre ikke skal jobbe videre med er laget med LaTeX.\u00a0\n3.  Jeg bruker selvsagt GeoGebra\n4.  Nettlesere (Chrome, Firefox)\n5.  Epost-klient (thunderbird p\u00e5 Windows)\n6.  Photoshop\n7.  Illustrator\u00a0\n\nAlle disse finnes for Mac, men i litt andre versjoner enn for Windows.\u00a0 Faktisk fungerer noen bedre p\u00e5 OSX, mens andre har mangler p\u00e5 denne plattformen.  \n  \nF\u00f8r jeg kommenterer litt de ulike programmene vil jeg si noe om selve opplevelsen som bruker n\u00e5r jeg sitter med en Mac med OSX. Det tok meg noen dager \u00e5 bli vant med av det meste som var knyttet til ctrl-tasten p\u00e5 windows n\u00e5 er knyttet til cmd og at denne ligger der hvor Alt-tasten er p\u00e5 et windows-tastatur. Men det er jeg n\u00e5 vant med. OSX har ikke start-meny, men du finner det meste i Finder. Denne tok deg meg et par dager \u00e5 bli vant med. Men n\u00e5 digger jeg m\u00e5ten de har sotert ting p\u00e5, med siste redigerte dokumenter av hver type som et valg (som vist nedenfor). Her finner vi ogs\u00e5 programmene og det er lett \u00e5 tilpasse og legge til slike elementer til docken.  \n  \n\n\n\u00a0Det som gj\u00f8r brukeropplevelsen s\u00e5 bra er alle disse sm\u00e5 detaljene. Du kan lett finne dokumenter p\u00e5 maskinen ved \u00e5 klikke cmd-spacebar. Du kan lett se p\u00e5 en pdf ved \u00e5 \u00e5pne den i preview. Minne-h\u00e5nteringen ser ut til \u00e5 v\u00e6re utmerket og alt virker st\u00f8dig. Og du har Unix i bunnen med Terminal-vindu som gj\u00f8r at visse operasjoner blir gjort i en fei.  \n\n#### Office\n\nOfficepakken for OSX har ikke OneNote. Men det er ikke s\u00e5 farlig for meg, siden jeg ikke har hevet meg p\u00e5 den store OneNote-b\u00f8lgen -- nettopp fordi den er s\u00e5 knyttet opp mot Microsoft og propiet\u00e6re formater. Menyene er litt annerledes, men ikke verre enn at du kjenner igjen det meste. Legg spesielt merke til at MatType er litt annerledes her.  \n  \n\n\n\nEpostklient blir forel\u00f8pig Mail som ligger i OSX. Synes denne fungerer bra. Men n\u00e5r det gjelder nettlesere, s\u00e5 blir Chrome et problem. Her er det ikke greit at Java og Java-script ikke fungerer. Vil denne nettleseren overleve n\u00e5r dette ikke fungerer? Problemet er knytet til 32-bits versjon p\u00e5 et 64.bits system med egen Java-versjon (64-bits). Hvorfor i alle dager klarer ikke Google \u00e5 lage en 64-bits nettleser?  \n  \n\n#### Adobe CS6\n\nSkolen som jeg jobber p\u00e5 har lisens p\u00e5 Adobe CS6 og denne fungerer utmerket p\u00e5 OSX. Men det er vel ingen bombe. \u00a0   \n\n#### LaTeX og emacs\n\nI Windows bruker jeg MiKTeX og emacs til \u00e5 skrive i LaTeX. P\u00e5 OSX bruker jeg MacTeX og emacs. Her merker jeg ingen forskjell bortsett fra to detaljer: Det tok litt tid f\u00f8r jeg fikk til \u00e5 bruke Meta-tasten riktig i emacs. Det er vanligvis Alt (eller option) som er knyttet til denne. Her m\u00e5tte jeg legge til\u00a0 f\u00f8lgende i .emacs-fila mi for \u00e5 f\u00e5 Meta-tasten til cmd:  \n  \nNok om LaTeX og emacs.  \n  \nTotalinntrykket mitt er som du kanskje har forst\u00e5tt veldig positivt. Her er det utrolig mange muligheter og ting fungerer bra. Men n\u00e5r det er sagt, s\u00e5 er jeg egenlig ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yd med Windows 7 og 8. S\u00e5 kanskje det ikke er s\u00e5 dumt \u00e5 v\u00e6re plattformuavhengig?  \n\n kl. 13:07   3 kommentarer         \n## fredag 28. september 2012\n\n### Kvadratiske likninger i 1T\n\nI et tidligere innlegg har jeg skrevet noen tanker om elevens m\u00f8te med de kvadratiske likningene i Matematikk 1T. For nye lesere som m\u00e5tte v\u00e6re interessert vil jeg dele mitt opplegg p\u00e5 ny.  \n  \nTanken bak opplegget er at jeg \u00f8nsker at elevene skal forst\u00e5 hva som skjer n\u00e5r vi l\u00f8ser andregradslikninger (og ikke bare bruke en formel). L\u00e6reb\u00f8kene gj\u00f8r ikke en god jobb her. Det blir kun instrumentell forst\u00e5else. Jeg vil at elevene skal forst\u00e5 hvordan vi fullf\u00f8rer et kvadrat.  \n  \nHer kan du laste ned en pdf-fil av opplegget.  \n  \nBruk det om du vil. ;-)\n\n kl. 18:14   5 kommentarer         \n\n\n| Reaksjoner: |  |\n\n## l\u00f8rdag 5. mai 2012\n\n### Matematisk tekst i Itslearning\n\nDet hender ofte at jeg m\u00e5 svare p\u00e5 spr\u00f8rsm\u00e5l fra elever p\u00e5 meldingssystemet til Itslearning. Desverre er det ikke noen god formeleditor i Itslearning. Derfor pleier jeg ofte \u00e5 svar p\u00e5 formen\n\n> f'(x)=(x^2-2x)/(x-1)^2\n\nDette ser jo ikke s\u00e6rlig pent ut. Men s\u00e5 leket jeg litt med MathType (som alle i videreg\u00e5ende skole i Hordaland fylkeskommune har lisens p\u00e5) og test litt med ulike innstillinger. Her er hva jeg ente opp med:\n\n\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til dette har jeg endret \u00abCut and Copy Preferences\u00bb som vist under:\n\n\u00a0\n\nN\u00e5r dette er gjort er det bare til \u00e5 skrive inn den matematiske teksten, markere og kopiere og lime inn. Dessverre fungerer dette ikke s\u00e5 bra om du bruker Internett Explorer (som jeg ikke kunne tenke meg \u00e5 gj\u00f8re\u2026). Slik vil matematikken da kunne se ut:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1c37170-fe98-4c39-8d34-402061809de4"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2008-12-11-1670", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:18:59Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Hitra kommunestyre 23. april 2008, Rennebu kommunestyre 19. juni 2008, Snillfjord kommunestyre 26. juni 2008, Rindal kommunestyre 27. august 2008, Fr\u00f8ya kommunestyre 28. august 2008, Agdenes kommunestyre 10. september 2008, Orkdal kommunestyre 10. september 2008, Skaun kommunestyre 22. oktober 2008, Hemne kommunestyre 18. november 2008, Meldal kommunestyre 11. desember 2008 og Surnadal kommunestyre 9. desember 2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven), kap. 5, 10 og 11. Endret ved forskrift 9 des 2010 nr. 1831 (i kraft 1 jan 2011).\n\n### Kap. 1. Alminnelige bestemmelser\u00a0\n\n*M\u00e5l for avfallssektoren*\n\nForskriften har som form\u00e5l \u00e5 sikre milj\u00f8messig, \u00f8konomisk, og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i kommunen.\n\n\u00a7 1.*Virkeomr\u00e5de*\n\nForskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall og hjemmekompostering av v\u00e5torganisk avfall for de omr\u00e5der som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Videre kan enkelte omr\u00e5der fritas fra den kommunale renovasjon n\u00e5r s\u00e6rlige grunner foreligger. Forskriftene gjelder ogs\u00e5 avfallsgebyr.\n\n\u00a7 2.*Definisjoner*\u00a0\n\nMed *avfall* forst\u00e5s (jf. forurensningslovens \u00a7 27) i denne forskrift kasserte l\u00f8s\u00f8regjenstander eller stoffer. Som avfall regnes ogs\u00e5 overfl\u00f8dige l\u00f8s\u00f8regjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avl\u00f8psvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, n\u00e6ringsavfall og farlig avfall.\u00a0\n\nMed *husholdning* menes alle typer boliger med privat husholdning, ogs\u00e5 boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus osv. Om en bolig skal defineres som en privat husholdning, avhenger av om boligen i hovedsak bidrar til \u00e5 gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Dette vil omfatte b\u00e5de vanlige boligeiendommer, men ogs\u00e5 f.eks. fritidsboliger og andre eiendommer hvor bofunksjonen er det sentrale. En grense m\u00e5 likevel trekkes mot hoteller og pleieinstitusjoner, hvor hvile og matstell gis som en del av en virksomhet, med h\u00f8y grad av fellestjenester. Avfall fra slike institusjoner m\u00e5 anses som n\u00e6ringsavfall.\u00a0\n\nSom *husholdningsavfall* regnes avfall fra private husholdninger, herunder st\u00f8rre gjenstander som inventar og lignende. I tvilstilfeller avgj\u00f8r kommunen i f\u00f8rste omgang hva som skal regnes som husholdningsavfall.\u00a0\n\nSom *n\u00e6ringsavfall* regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.\u00a0\n\nSom *farlig avfall* regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller n\u00e6ringsavfall p\u00e5 grunn av sin st\u00f8rrelse og/eller fordi det kan medf\u00f8re alvorlige forurensninger eller fare for skade p\u00e5 mennesker eller dyr.\u00a0\n\nMed *abonnent* menes eier eller fester av eiendom som omfattes av avfallsordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer.\u00a0\n\nSom *husholdningsabonnement* regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kj\u00f8kken, bad og WC.\u00a0\n\nSom *fritidsabonnement* regnes bebygd eiendom, herunder campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser, hvor det ikke er fast hel\u00e5rlig bosetting, men samtidig innredet for hvile og matstell.\u00a0\n\nMed *oppsamlingsenhet* for avfall menes container eller beholder. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.\u00a0\n\nMed *hentested* menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i p\u00e5vente av innsamling.\u00a0\n\nMed *kildesortering* menes inndeling av avfall i ulike kategorier og/eller komponenter etter hvert som det oppst\u00e5r (ved kilden). Avfallet legges deretter i ulike oppsamlingsenheter, \u00e9n for hver kategori/komponent.\u00a0\n\nMed *returpunkt* menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, f.eks. glass, tekstiler osv.\u00a0\n\nMed *gjenbrukstorg* menes et spesielt tilrettelagt omr\u00e5de med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenbrukstorgene er som regel betjent.\u00a0\n\nMed *milj\u00f8stasjon* menes et anlegg for mottak og behandling av husholdningsavfall og n\u00e6ringsavfall. Milj\u00f8stasjonen er betjent.\u00a0\n\nMed *hentesystem* menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler s\u00e5 n\u00e6r kilden som mulig.\u00a0\n\nMed *bringesystem* menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller et gjenbrukstorg.\u00a0\n\nMed *restavfall* menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og n\u00e6ringsavfall og leveres til forbrenningsanlegg, avfallsdeponi eller annen sluttbehandling.\u00a0\n\nMed *v\u00e5torganisk avfall* forst\u00e5s lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, bleier og v\u00e5tt husholdningspapir.\u00a0\n\nMed *risikoavfall* menes avfall som av helsemessige \u00e5rsaker krever s\u00e6rskilt h\u00e5ndtering, som smittef\u00f8rende avfall, blodige bandasjemateriell, spr\u00f8ytespisser og andre skarpe gjenstander, og cystostaticaavfall.\n\n\u00a7 3.*Avfall som ikke omfattes av kommunal henteordning*\n\nAvfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteordningen for husholdningsavfall uten at det er fattet spesielt vedtak om dette.\nGiftig og milj\u00f8farlig avfall fra husholdninger omfattes ikke av denne forskriften. Videre gjelder at flytende avfall, st\u00f8rre metallstykker, risikoavfall, varm aske, st\u00f8rre mengder dyre-/fiskeavfall, etsende, asbest, eksplosivt eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsamlingsenhetene. Abonnenten m\u00e5 selv s\u00f8rge for \u00e5 bringe slikt avfall til godkjent mottaksanlegg.\n\nN\u00e6ringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes p\u00e5 annen m\u00e5te. Brenning av n\u00e6ringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg.\n\nAvfallsbesitter m\u00e5 selv s\u00f8rge for \u00e5 bringe farlig avfall og n\u00e6ringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling.\n\nFor de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr kommunen mottak p\u00e5 gjenbrukstorg/milj\u00f8stasjon. Kommunen kan ogs\u00e5, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av n\u00e6ringsavfall mv. som faller utenfor den kommunale innsamlingen.\n\n\u00a7 4.*Avgiftsplikt*\n\nI utgangspunktet omfattes alle boliger og all fritidsbebyggelse over 15 m\u00b2 (30 m\u00b2 i Surnadal kommune), av ordningen med tvungen innsamling av husholdningsavfall og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Avgiftsplikten omfatter ogs\u00e5 permanente oppsatte campingvogner.\n\nHver bebodd eiendom/leilighet utgj\u00f8r minst et boligabonnement. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller n\u00e5r bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest.\n\nHver bebygd eiendom/enhet hvor det ikke er fast hel\u00e5rlig bosetting utgj\u00f8r minst ett fritidsabonnement, i de omr\u00e5der hvor slik ordning er etablert. Eiendommer som har st\u00e5tt ubebodd i 6 m\u00e5neder. kan etter s\u00f8knad omklassifiseres til fritidsabonnement. Eventuell avgiftsplikt inntrer senes etter 6 m\u00e5neder fra det tidspunktet byggetillatelse gis eller s\u00f8knad innvilges.\n\nKommunen kan, etter at den lokale helsemyndighet har uttalt seg, frita bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen.\n\n| - | -------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 9 des 2010 nr. 1831 (i kraft 1 jan 2011). |\n\n### Kap. 2. Innsamling av husholdningsavfall\n\n\u00a7 5.*Kildesortering av husholdningsavfall*\n\nKommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av husholdningsavfallet for \u00e5 sikre en \u00f8konomisk, milj\u00f8- og ressursmessig best mulig h\u00e5ndtering og disponering av avfallet.\n\nKommunal innsamling gjelder alle eiendommer med fast bosetting og fritidseiendommer. De fraksjoner av husholdningsavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv s\u00f8rge for borttransport av. Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente gjenvinnings-/behandlingsanlegg.\n\nDet er ikke tillatt \u00e5 henlegge avfall utenom godkjente avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt \u00e5 brenne avfall utenom godkjente anlegg, slik at det kan medf\u00f8re fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt \u00e5 grave ned eller henlegge husholdningsavfall o.l. i naturen.\n\nAbonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter \u00e5 kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen s\u00f8rger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer.\n\nFraksjoner som omfattes av hentesystemet skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som st\u00e5r hjemme hos hver abonnent.\n\nAndre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av bringesystemet skal bringes til returpunkt eller milj\u00f8stasjon/gjenbrukstorg.\n\nHusholdningsavfall som er for stort eller tungt til \u00e5 kunne legges i oppsamlingsenheten hjemme hos abonnenten, kan leveres til godkjent kommunal milj\u00f8stasjon/gjenbrukstorg.\n\n\u00a7 6.*Fritidsbebyggelse*\n\nFritidsbebyggelse omfattes i den grad kommunestyret selv bestemmer. Husholdningsavfall fra fritidsbebyggelse skal sorteres i den utstrekning kommunen bestemmer.\n\nSom fritidsbebyggelse regnes ogs\u00e5 permanent oppsatt campingvogn, jf. \u00a7 2 og \u00a7 4. Med permanent menes her oppstilling p\u00e5 samme omr\u00e5de i 4 m\u00e5neder eller mer.\n\nKommunen skal med utgangspunkt i reguleringsbestemmelsene og i samarbeid med grunneier, bestemme hvor mange campingvogner som kommer inn under ordningen.\n\nCampingvogn plassert p\u00e5 lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den st\u00e5r p\u00e5 lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk.\n\nSom fritidsbebyggelse regnes ogs\u00e5 anneks o.l. som tilfredsstiller kriteriene i \u00a7 2 og \u00a7 4 og hvor avstanden til hovedhytta eller tunet er over 50 m.\n\nSkogshusv\u00e6r, jakthytter, seterbuer, rorbuer o.l., som tilfredsstiller kriteriene i \u00a7 2 og \u00a7 4, vil ogs\u00e5 kunne regnes som fritidsbebyggelse.\n\nKommunen kan bestemme at servicegraden p\u00e5 avfallsordningen for fritidsbebyggelse skal differensieres ut fra type omr\u00e5de og bebyggelse. Det skilles mellom servicegradene 1, 2 og 3:\n\n|    |                                                                                                 |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Servicegrad 1 omfatter permanent oppstilte campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser. |\n\n|    |                                                                                                                            |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Servicegrad 2 omfatter frittliggende hytter som har bringeordning hvor avfallet leveres til felles hytteavfallscontainere. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                  |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Servicegrad 3 omfatter hyttefelt hvor kommunen kan tilby \u00e9n kildesorteringsl\u00f8sning hvor abonnentene bringer de ulike fraksjonene til en felles oppsamlingsplass for hyttefeltet. |\n\nKommunen kan bestemme, innenfor avgrensede omr\u00e5der med karakter av tettbebyggelse, at fritidseiendommer skal ha samme sorteringsordning og gebyrdifferensiering som vanlige husholdningsabonnenter/fastboende. Andre fritidseiendommer kan ogs\u00e5 be om samme sorteringsordning som fastboende hvis det er gjennomf\u00f8rbart for kommunen.\n\n\u00a7 7.*Avfall fra n\u00e6ringsvirksomhet*\n\nN\u00e6ringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning, jf. forurensningslovens \u00a7 32. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes p\u00e5 annen m\u00e5te. Brenning av n\u00e6ringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg.\n\nAvfallsbesitter m\u00e5 selv s\u00f8rge for \u00e5 bringe farlig avfall og n\u00e6ringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling.\n\n\u00a7 8.*Oppsamlingsenheter*\n\nFor de fraksjoner av husholdningsavfallet som kommunen samler inn, skal abonnenten selv holde oppsamlingsenhetene. Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsbeholdere som skal benyttes, enhetene skal v\u00e6re av en slik type at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr.\n\nEnhetene eies av abonnenten, likeledes p\u00e5hviler det abonnenten rengj\u00f8ring, hvis ikke annet er bestemt. Kommunen kan p\u00e5legge abonnenten \u00e5 reparere eller anskaffe ny beholder n\u00e5r denne er skadet eller \u00f8delagt.\n\nKommunen er selv ansvarlig for \u00e5 skifte ut abonnentens oppsamlingsenhet hvis kommunen endrer funksjonskrav til beholderen.\n\nKommunen kan bestemme at flere abonnenter skal benytte felles beholdere. Kommunen kan ogs\u00e5 fastsette minimumsst\u00f8rrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge st\u00f8rrelse utover minimumsst\u00f8rrelsen.\n\nAlt avfall som settes fram for t\u00f8mming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppst\u00e5. Vekten m\u00e5 ikke overstige de grenseverdier som kommunen fastsetter som maksimum for den respektive avfallsbeholders volum.\n\nKommunen er ikke pliktig til \u00e5 t\u00f8mme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften.\n\n\u00a7 9.*Plassering av oppsamlingsenhetene*\n\nAlle oppsamlingsenheter m\u00e5 plasseres p\u00e5 et plant underlag, og slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til annen sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med t\u00f8mming.\n\nDet er anledning til \u00e5 inng\u00e5 avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette m\u00e5 avtales med kommunen og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. St\u00f8rrelsen p\u00e5 oppsamlingsenhetene bestemmes av kommunen etter hvor mange som inng\u00e5tt avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter.\n\nOppsamlingsenheten eller avfallssekker klargjort for henting skal plasseres \u00e5pent slik at avstanden til kj\u00f8rbar veg p\u00e5 t\u00f8mmedagen ikke overstiger 5 meter, m\u00e5lt fra vegkanten. Ved tvilstilfeller fastsetter kommunen fra hvilket punkt avstanden skal regnes fra. Kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand.\n\nKommunen kan mot et pristillegg inng\u00e5 avtale om \u00e5 hente avfallet lengre fra kj\u00f8reruta.\n\nEnheten skal plasseres slik at renovat\u00f8ren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgj\u00f8r en skaderisiko, forringer renovat\u00f8renes arbeidsmilj\u00f8 eller medf\u00f8rer andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres.\n\nVinterstid skal adkomsten v\u00e6re rydda og om n\u00f8dvendig sandstr\u00f8dd. Den som samler inn avfall p\u00e5 vegne av kommunen skal utf\u00f8re t\u00f8mmingen i tidsrommet mellom kl. 06.00-21.00.\n\n\u00a7 10.*Krav til kj\u00f8rbar veg*\n\nI hovedsak skal det kj\u00f8res etter offentlig veg, kj\u00f8ring av private veger kun etter avtale.\n\nSom kj\u00f8rbar veg regnes offentlig og privat veg som tilfredsstiller kravet til kj\u00f8rbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. Vurdering av kj\u00f8rbarhet etc. baseres p\u00e5 Statens Vegvesens kj\u00f8ret\u00f8ytype \u00abL\u00bb. Vegen m\u00e5 ha tilstrekkelig b\u00e6reevne, ha kj\u00f8rebanebredde p\u00e5 minimum 3,5 meter og fri h\u00f8yde p\u00e5 minimum 4,0 meter i hele vegens bredde. Samtidig m\u00e5 det bo minimum 2 abonnenter langs vegen og det m\u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende snuplass, utenom g\u00e5rdsplassen, i n\u00e6rheten av siste abonnent.\n\nAbonnentene er ansvarlig for vedlikehold, br\u00f8yting og str\u00f8ing av private veger som omfattes av kj\u00f8reruta. Br\u00f8yting og sandstr\u00f8ing m\u00e5 skje s\u00e5 tidlig at vegen er klar til renovat\u00f8ren kommer.\n\n### Kap. 3. Hjemmekompostering av v\u00e5torganisk avfall\n\n\u00a7 11.*Kompostering m.m.*\n\nAbonnenter som har eget hageareal p\u00e5 over 500 m\u00b2, og som er egnet for bruk av kompost, kan inng\u00e5 kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av v\u00e5torganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av v\u00e5torganisk avfall, s\u00e5 som levering til eget gj\u00f8dsellager, kan likestilles med hjemmekompostering. Bruk av gj\u00f8dsellager forutsetter at dette er i aktiv bruk og at det er utf\u00f8rt p\u00e5 forskriftsmessig m\u00e5te. Bruk av avfallskvern er forbudt med mindre kommunen har gitt spesiell tillatelse til dette via egen kommunal forskrift.\n\nDet er en forutsetning at komposteringen skjer p\u00e5 en hygienisk tilfredsstillende m\u00e5te, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Abonnenten m\u00e5 selv anskaffe beholder.\n\nDe abonnenter som tegner slik kontrakt f\u00e5r en reduksjon i avfallsgebyret, s\u00e5fremt abonnenten ikke legger v\u00e5torganisk avfall i oppsamlingsenhetene.\n\nEventuelle anvisninger fra kommunene skal f\u00f8lges, og det vil bli f\u00f8rt kontroll med at kontrakten etterleves.\n\nHageavfall b\u00f8r s\u00e5 langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til kommunens mottaksplass for hageavfall.\n\n\u00a7 12.*Kompostbingen og drift*\n\nKompostbingen m\u00e5 v\u00e6re godkjent av kommunen i henhold til bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven 19. november 1982 nr. 66, jf. forskrift 25. april 2003 nr. 486 om milj\u00f8rettet helsevern.\n\nKompostbingen m\u00e5 v\u00e6re slik at komposteringen kan foreg\u00e5 uavhengig av \u00e5rstidsvariasjonene. Komposteringen, i binge og gj\u00f8dselkjeller, skal drives hele \u00e5ret i form av varm- eller markkompostering.\n\nDet komposterbare avfallet m\u00e5 v\u00e6re fri for helse- og milj\u00f8gifter eller ikke nedbrytbart materiale m\u00e5 ikke legges i beholderen. Det m\u00e5 tilsettes t\u00f8rt str\u00f8 i form av bark, lauv, flis, halm e.l. Det m\u00e5 tilstrebes et riktig forhold mellom husholdningsavfall og str\u00f8. Str\u00f8 og avfall m\u00e5 blandes godt.\n\n### Kap. 4. Avfallsgebyr m.m.\n\n\u00a7 13.*Renovasjonsgebyr*\n\nAbonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen. Avfallsgebyrets st\u00f8rrelse fastsettes av kommunestyret hvert \u00e5r.\n\nKommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de prim\u00e6rt er ment \u00e5 fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning.\n\nGebyrdifferensieringen vil skje p\u00e5 grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg.\n\nInntil kommunen eventuelt bestemmer at avfallsgebyret skal beregnes etter vekt, skal den mengdeavhengige delen av gebyret differensieres etter st\u00f8rrelsen p\u00e5 restavfallsbeholderen.\n\nKommunen gir husholdningsabonnentene valget mellom tre forskjellige st\u00f8rrelser p\u00e5 restavfallsbeholderen:\n\n| \\- | Avfallsgebyret for ett normalabonnement husholdning settes lik 100\u00a0%. |\n\n|    |                                                                             |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Avfallsgebyret for ett redusert abonnement er 0,85 av ett normalabonnement. |\n\n|    |                                                                            |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Avfallsgebyret for ett utvidet abonnement er 1,25 av ett normalabonnement. |\n\nAbonnenter som deler oppsamlingsenheter med nabo(er) innvilges hver en reduksjon i avfallsgebyret p\u00e5 15 % av ett normalabonnement.\n\n|    |                                                                                                                                                           |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Boligabonnenter som har inng\u00e5tt kontrakt med kommunen om hjemmekompostering m.m. innvilges en reduksjon i avfallsgebyret p\u00e5 15 % av ett normalabonnement. |\n\nBoligabonnenter kan bestille utvidet beholdervolum for sin gjenvinningsfraksjon, mot ett tillegg p\u00e5 10 % av ett normalabonnement.\n\nBoligabonnenter som har opprettet serviceavtale om utvidet henteavstand, betaler et hentetillegg p\u00e5 10\u00a0% pr. 10 meter av ett normalabonnement. Maksimal utvidet henteavstand settes til 50 meter gangavstand og 500 meter kj\u00f8reavstand.\n\nFor fritidsabonnenter er gebyret fastsatt ut i fra den servicegraden kommunen tilbyr:\n\n|    |                                                                                         |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Servicegrad 1 (campingvogner): Betaler 0,75 av gebyret for normalabonnement fritidshus. |\n\n|    |                                                                                  |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Servicegrad 2 (ordin\u00e6re hytter): Normalabonnementet fritidshus settes til 100\u00a0%. |\n\n|    |                                                                                                        |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| \\- | Servicegrad 3 (hyttefelt med kildesortering): Betaler 1,25 av gebyret for normalabonnement fritidshus. |\n\n\u00a7 14.*Renovasjonsavgifter*\n\nGjenvinnbare fraksjoner av husholdningsavfall vil kunne leveres til returpunkt gratis. Ved levering av husholdningsavfall og n\u00e6ringsavfall til gjenbrukstorg og milj\u00f8stasjon, m\u00e5 det betales en avgift som er fastsatt av kommunen.\n\n\u00a7 15.*Kommunens plikter*\n\nDen som samler inn avfall er bare pliktig til \u00e5 ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for\u00f8vrig har oppfylt de krav han er p\u00e5lagt gjennom forskriften. Ellers kan avfall tas med mot den tilleggsavgiften som er fastsatt av kommunen.\n\nInnsamling og t\u00f8mming skal foreg\u00e5 slik at det medf\u00f8rer minst mulig ulempe mht. st\u00f8y, st\u00f8v, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tils\u00f8ler plass eller vei. Eventuelt s\u00f8l fra t\u00f8mmingen skal fjernes av renovat\u00f8r.\n\nAvfallet skal hentes etter gjeldende t\u00f8mmerutiner fastsatt av kommunen.\n\nVed endringer i t\u00f8mmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te.\n\n\u00a7 16.*Innkreving, renter, mv.*\n\nAvfallsgebyr med p\u00e5l\u00f8pne renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant jf. forurensningslovens \u00a7 34. Tilsvarende gjelder mht. inndriving av avfallsgebyr og renteplikt ved for sen betaling.\n\n\u00a7 19.*Sanksjoner og straff*\n\nKommunen kan p\u00e5legge den enkelte abonnent \u00e5 \u00f8ke volumet p\u00e5 oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for \u00e5 hindre at avfallet oppbevares eller disponeres p\u00e5 en uheldig m\u00e5te.\n\nVed manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette m\u00e5 rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovat\u00f8r nekte \u00e5 t\u00f8mme oppsamlingsenhet f\u00f8r avfallet er korrekt sortert. For \u00e5 unng\u00e5 eventuelle hygieniske problemer kan kommunen ogs\u00e5 i slike tilfeller s\u00f8rge for separat innkj\u00f8ring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning.\n\nTilsvarende tiltak som beskrevet i foreg\u00e5ende ledd, kan ogs\u00e5 tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller p\u00e5 annen m\u00e5te i strid med bestemmelsene i denne forskrift.\n\nOvertredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med b\u00f8ter, jf. forurensingslovens \u00a7 79.\n\n\u00a7 20.*Forhold til helseforskrifter*\n\nAll avfallsh\u00e5ndtering med tilh\u00f8rende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid v\u00e6re slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallsh\u00e5ndtering oppfylles.\n\nDen lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for \u00e5 se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall f\u00f8lges, og kan p\u00e5 eget grunnlag sette vilk\u00e5r som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.\n\n\nForskriften trer i kraft fra kunngj\u00f8ringsdato. Fra samme tid oppheves forskrift 19. desember 2000 nr. 1702 for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal kommuner, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9039af3-8cd5-4263-ac9a-57b3207f7eba"}
+{"url": "http://www.rhf.no/veteranbusstreff/vbt2016/program/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:14Z", "text": "# Program for veteranbusstreffet\n\nBilder og p\u00e5meldinger str\u00f8mmer inn daglig, s\u00e5 det er i skrivende stund ikke mulig \u00e5 si akkurat hvor mange busser som stiller sin blide front frem i \u00d8stfoldbyen som feirer sitt 1000-\u00e5rsjubileum.  \nProgrammet er n\u00e5 noe justert, og det ser slik ut:\n\n**Torsdag 5. mai**  \n12:00 Bussmottaket \u00e5pner\n\n**Fredag 6. mai**  \n08:30 Buss- og b\u00e5ttur Sarpsborg \u2013 Skj\u00e6rhalden \u2013 Str\u00f8mstad \u2013 Sarpsborg  \n10:00 Busstur til Nordby kj\u00f8pesenter, Sverige  \n12:00 \u00c5pningsseremoni  \n16:15 Tur til Gamlebyen modelljernbanesenter  \n17:00 Landsm\u00f8te  \n18:00 Foredrag \u2013 de gamle riksveiene\n\n**L\u00f8rdag 7. mai**  \n9:30 Tur til Hafslund hovedg\u00e5rd **UTG\u00c5R**  \n10:00 M\u00f8ter med lokalavdelingene  \n15:00 Kortesje\n\nKortesjetras\u00e9en er gjengitt p\u00e5 kartet under. Vi starter p\u00e5 stevneplassen og tar den gamle kongeveien til Gre\u00e5ker som vi kj\u00f8rer gjennom for s\u00e5 \u00e5 komme til Sarpsborg sentrum der vi krysser g\u00e5gata og fortsetter til nordre bydeler. Herfra kj\u00f8rer vi i retning Tunevannet, inn p\u00e5 FV118 f\u00f8r vi kommer tilbake til hotellet. Dette er en snill tras\u00e9 uten nevneverdige stigninger og med garantert mye folk langs ruta.\n\n\n\nKortesjetrase for Veteranbusstreffet i Saprsborg 2016\n\nSe ogs\u00e5 egen side med utflukter og mulighet for p\u00e5melding til disse utfluktene under arrangementet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92d7fa37-1196-495a-b9d8-5849b020d128"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/delte-ut-gavekort-pa-egen-10-arsdag/19.11377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:37:10Z", "text": "## Delte ut gavekort p\u00e5 egen 10-\u00e5rsdag\n\n\n\n\u00a0\nIkea Furuset feiret sitt 10-\u00e5rsjubileum en hel uke. I forbindelse med jubileet overrakte de et gavekort p\u00e5 10.000 kroner til Gran skole, delte ut pepperkaker i skoleg\u00e5rden og inngikk et samarbeidsprosjekt med skolen.\n\nSkrevet av:  \nRachel Iren Mathisen\n\nPublisert:  \n29.11.2008 kl 12:00\n\nRektor p\u00e5 Gran skole, Anne Myrvold, str\u00e5lte gjennom k\u00e5pe, skjerf og hansker da Lars Midttun, varehussjef p\u00e5 Ikea Furuset,\u00a0 overrakte et gavekort til skolen.\n\n\\- Dette overrekkes til Kunnskapssenteret Gran skole, som et lite bidrag til alle barnas muligheter for l\u00e6ring og utvikling.  \n  \nElevene jublet av glede.\n\n  \n*- Hva h\u00e5per dere skolen vil bruke gavekortet fra Ikea til?*  \n  \n\\- Kunstgressbane, er det noen av guttene som roper ut.  \n  \n\\- Inne er alt perfekt, mener Puyan Salehi, men han legger til at det ville v\u00e6rt fint med enda bedre pulter og stoler.  \n  \n\\- Og bedre mat, p\u00e5peker han.\n\nDet er Grace Tenga og Samina Nosha enige i. De \u00f8nsker ogs\u00e5 bedre mat, og nye pulter og stoler.  \n  \nTrenger realfagsutstyr**  \n  \nAnne Myrvold stusser over klagene p\u00e5 maten.  \n  \n\\- De f\u00e5r frokost og lunsj, og det er elevr\u00e5det som er med p\u00e5 \u00e5 bestemme hva som skal v\u00e6re p\u00e5 menyen. Hvis de ikke liker det som blir servert kan de i tilfelle takke seg selv.\n\n*- Hva skal gavekortet fra Ikea brukes til?*\n\n\\- Det skal g\u00e5 til realfagsatsingen. Enten til utstyr i naturfagsrommet eller i biblioteket, forteller Myrvold.  \n  \nHun er veldig glad for gaven fra Ikea Furuset.  \n  \nGavmilde**  \n  \nVarehussjefen, kommunikasjonsr\u00e5dgiver Jan Christian Thommesen og food-sjef Manuel St\u00f6ckert fra Ikea Furuset var til stede i skoleg\u00e5rden. I bitende kulde delte de ut esker med pepperkaker. Det var elevr\u00e5dsrepresentantene som hentet og delte ut til sine medelever.\n\n\\- Mmm, pepperkaker er godt.\u00a0 N\u00e5 fikk jeg julestemning, forteller Grace Tenga.  \n  \n**Samarbeidsprosjekt**  \n  \nMidttun er glad for \u00e5 kunne gi bort b\u00e5de pepperkaker og gavekort.  \n  \n\\- Jeg synes det er hyggelig \u00e5 gj\u00f8re dette.\n\nHan mener Gran skoles mangfold er p\u00e5 lik linje med Ikeas mangfold. Og n\u00e5 skal de samarbeide.  \n  \nAnne Myrvold og Lars Midttun signerte enavtale om langsiktig samarbeid. P\u00e5 avtalen st\u00e5r det at den er forankret i ledergruppa p\u00e5 Ikea Furuset og i lokal, nasjonal og global strategi for involvering og engasjement i n\u00e6rmilj\u00f8et.\n\n  \n\\- Ikea er spesielt opptatt av barns muligheter for l\u00e6ring og utvikling, og som et varehus i Ikea-familien skal vi engasjere oss i barns muligheter for l\u00e6ring og utvikling lokalt, forteller kommunikasjonsr\u00e5dgiver p\u00e5 Ikea Furuset, Jan Christian Thommesen.\n\nHan skal v\u00e6re prosjektleder for samarbeidsprosjektene \u00abKlimabudbringere\u00bb og \u00abYrkesvalg\u00bb.  \n  \nKlimabudbringere**  \n  \nKlimabudbringere p\u00e5 Ikea er et samarbeid mellom Kunnskapssenteret Gran skole, WWF og Ikea Furuset.  \n  \nIkea Slependen har ogs\u00e5 opprettet et tilsvarende samarbeid med Mellom-Nes barneskole.\n\n  \nForm\u00e5let er \u00e5 gi elevene kunnskap om ulike milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l og sette dette i en praktisk sammenheng ved bes\u00f8k p\u00e5 Ikea.  \n  \nHvert skole\u00e5r blir 6. klassetrinn p\u00e5 Gran skole utnevnt til klimabudbringere p\u00e5 Ikea Furuset. Dette inneb\u00e6rer at de gjennom skole\u00e5ret skal gjennomg\u00e5 tre ulike temaer knyttet til klimautfordringene verden st\u00e5r overfor. Temaene er energi/transport, naturressurser og avfall.  \n  \nKlimabudbringer-opplegget er lagt opp slik at elevene gjennomg\u00e5r temaet p\u00e5 skolen, gj\u00f8r oppgaver hjemme og kommer p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Ikea Furuset for \u00e5 gj\u00f8re et budbringeroppdrag i varehuset. Det faglige innholdet vil bli utviklet og kvalitetssikret av milj\u00f8organisasjonen WWF.  \n  \nIkea \u00f8nsker \u00e5 gi elever i grunnskolen en praktisk arena for \u00e5 l\u00e6re om klimautfordringene, \u00e5 utvikle gode relasjoner mellom n\u00e6ringsliv og n\u00e6rmilj\u00f8 og fremme det milj\u00f8faglige arbeidet til WWF over for Ikeas bes\u00f8kende, medarbeidere og n\u00e6rmilj\u00f8.  \n  \nYrkesvalg er et prosjekt utviklet av Gran skole med m\u00e5lsetting \u00e5 gi 8., 9. og 10. klassinger et innblikk i ulike arbeidsomr\u00e5der og yrker i arbeidslivet.  \n  \nIkea Furuset vil presentere mellom tre og fem ulike arbeidsomr\u00e5der p\u00e5 varehuset, hvordan man utdanner seg for \u00e5 komme i posisjon til de konkrete stillingene og hva stillingen g\u00e5r ut p\u00e5. Her vil ungene ta del i en praktisk fremvisning p\u00e5 Ikea Furuset. Til slutt vil det holdes en presentasjon p\u00e5 Gran skole i l\u00f8pet av v\u00e5ren.\n\nIkea Furuset \u00f8nsker \u00e5 vise hvordan varehuset jobber med resirkulering. 91 prosent av varene gjenvinnes. Elevene vil se alt fra n\u00e5r m\u00f8blene blir skaffet til avfall.  \n  \n\u00a0\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n  - politih\u00f8gskolen\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n\n\n## Fortsatt byens beste p\u00f8lser?\n\nI den i\u00f8yenfallende kiosken med den digre p\u00f8lsa p\u00e5 taket p\u00e5 Alnabru p\u00e5st\u00e5s det med store bokstaver at man kan f\u00e5 servert byens beste. Akers Avis Groruddalen tok turen innom for \u00e5 sjekke at innehaver Lennart Mankowitz ikke har tatt munnen full.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "466131d3-76a6-4aae-933f-584ce1796d7d"}
+{"url": "http://groruddalen.no/sport/solv-og-em-billett-til-ullah/19.6326", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:21Z", "text": "## S\u00f8lv og EM-billett til Ullah\n\n\n\n\u00a0\nMatey Ullah (30) fra Groruddalen biljardklubb tok s\u00f8lv i 8-erball under NM p\u00e5 Helsfyr. N\u00e5 sikter han mot medalje i EM.\n\nSkrevet av:  \nJ\u00f8rgen Skaug Jensen\n\nPublisert:  \n28.01.2012 kl 10:00\n\nNM er \u00e5rets f\u00f8rste turnering og blir brukt som en m\u00e5lestokk og pekepinn for landslagsledelsen. I semifinalen feide Ullah sin mostander av bordet og vant 8-0. I finalen kom han dessverre til kort. Ullah spilte opp mot sitt beste, men m\u00e5tte til slutt se seg sl\u00e5tt av sin argeste konkurrent, Kristoffer Mindreb\u00f8e.  \n  \n\\- Han ble for sterk. Kampen stod og vippet hele veien og det er sm\u00e5 marginer p\u00e5 dette niv\u00e5et. Jeg hadde mine muligheter i kampen, men benyttet dem ikke. Nervene tok vel overh\u00e5nd, sier han.  \n  \nKampen endte med 8-5 tap. Han beskriver finalemotstander og gullvinner Kristoffer Mindreb\u00f8e (20) som en verdig vinner.  \n  \n\\- Det er ikke flaut \u00e5 tape mot han. Kristoffer har et r\u00e5tt talent, sier Ullah.  \n  \n**- Aldri v\u00e6rt bedre**  \n  \n2011 var Ullahs beste \u00e5r noensinne. Han endte p\u00e5 andreplass p\u00e5 rankingen i Norge og som nr 35. i Europa. Ullah har ventet lenge p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gj\u00f8re comeback p\u00e5 landslaget og slo to fluer i en smekk med NM-s\u00f8lvet. Det f\u00f8rte nemlig til gr\u00f8nt lys fra landslagsledelsen og Ullah er klar for EM i Luxembourg i mars. Han er en av tre som har f\u00e5tt klarsignal s\u00e5 tidlig.  \n  \n\\- Jeg har aldri v\u00e6rt i bedre form. Det er veldig etterlengtet og hyggelig \u00e5 bli tatt ut p\u00e5 landslaget. Jeg var p\u00e5 landslaget i 2006-2007 sesongen, men giftet meg og ble pappa til to barn. Jeg valgte derfor \u00e5 prioritere familielivet og det ble mindre trening. For \u00e5 henge med i toppen er man avhengig av \u00e5 trene mye, sier han.  \n  \n**Store ambisjoner**  \n  \nDet gj\u00f8r Ullah n\u00e5 om dagen, selv om han ikke f\u00e5r trent like mye som han \u00f8nsker. Han er i full jobb og med rollen som familiefar har han ingen fritid.  \n  \n\\- Jeg kunne godt tenkt meg at det var mer penger i sporten. Andreplassen i NM ga en premie p\u00e5 2000 kr. Du kan ikke leve av pengepremiene akkurat. Hvis det var opp til meg hadde jeg spilt biljard \u00e5tte timer om dagen, sier han.  \n  \nLikevel er han klar p\u00e5 at han ikke drar til EM uten ambisjoner.  \n  \n\\- M\u00e5let mitt er \u00e5 ta medalje, sier han.  \n  \nAmbisjonene er det ingenting i veien med. Neste stopp for Ullah blir NM i 10-erball i Bod\u00f8 i begynnelsen av februar, f\u00f8r han skal pr\u00f8ve seg i \u00e5rets f\u00f8rste europacup-turnering i Sarajevo i slutten av m\u00e5neden.  \n  \n\\- I Bod\u00f8 er det kun topp tre som gjelder. Jeg er seedet s\u00e5 vil ikke m\u00f8te noen av de \u00e5tte beste f\u00f8r i kvartfinalen. Ryker jeg f\u00f8r, s\u00e5 er det noe galt. Sarajevo blir en fin gjennomkj\u00f8ring tre uker f\u00f8r EM, det skal bli moro \u00e5 vise seg frem, sier han.  \n  \n\u00a0  \nArild S\u00f8rum i Groruddalen biljardklubb synes det er vanvittig moro med suksessen til Matey Ullah.  \n  \n\\- Det er en fantastisk bra prestasjon. Utrolig moro for klubben \u00e5 ha en spiller som Matey. Vi er heldige som har han. Klubben nyter godt av hans kompetanse og spesielt de yngre spillerne, sier han.  \n  \nGBK hadde med sju deltagere under NM p\u00e5 Helsfyr. Nest beste mann i 8er-ball ble Kent Roger Samuelsen p\u00e5 en 33. plass.  \n  \n\\- Det er en bra prestasjon, han er fremdeles junior og har fremtiden foran seg, sier han.  \n  \n**Klubben vokser**  \n  \nGroruddalen Biljardklubb har vokst seg stor p\u00e5 kort tid. I l\u00f8pet av et dr\u00f8yt \u00e5r har klubben skaffet seg over 100 medlemmer. De har flere gode kvinnelige spillere og juniorspillere. Klubben holder til\u00a0 p\u00e5 baksiden av Veitvet-senteret i ungdomsklubbens lokaler. Her kan klubbens medlemmer spille biljard fritt og f\u00e5r egen n\u00f8kkel til disposisjon.  \n  \n\\- Vi har den st\u00f8rste junioravdelinga i landet og ogs\u00e5 flere damespillere som gj\u00f8r det bra. Her f\u00e5r spillerne veiledning og intruksjon av landets beste intstrukt\u00f8rer, sier S\u00f8rum.\n\n  \nTre helger i mars skal biljardklubben arrangere tre store turneringer. F\u00f8rst er det nordisk mesterskap for fritidsklubber og skoler, deretter skal NM for juniorer arrangeres og til slutt selve glasuren p\u00e5 biljardkaka, nemlig Norgescup for eliten. Norgescupen best\u00e5r av ni konkurranser og en av disse g\u00e5r p\u00e5 Veitvet. Her stiller kun de 32 beste i landet.  \n  \n\\- Under Norgescupen vil vi stille opp seks bord inne p\u00e5 senteret i tillegg til de fire vi har p\u00e5 klubben. Da skal vi s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass tribuner og storskjerm. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re muligheter for \u00e5 f\u00f8lge arrangementet direkte via live-sendinger p\u00e5 internett, sier han.  \n  \n\u00a0\n## Med NBA i blikket\n\n  - Ammerud\n  - \nDa Ammerud arrangerte basketcamp i h\u00f8stferien var det grunnferdighetene som sto i sentrum. Men langt der fremme var det samtidig et klart m\u00e5l som lokket hos deltakerne: \u00c5 bli proff basketspiller.\n\n\n\nHockeyfans p\u00e5 b\u00e5de Furuset og V\u00e5lerenga kan endelig puste lettet ut. V\u00e5lerenga skal spille i Furuset Forum, og samtidig skal Oslos eneste private hockeyarena f\u00e5 en ordentlig ansiktsl\u00f8ftning.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Takk, Groruddalen\\!\n\nStig-Andr\u00e9 \u00abStigga\u00bb Berge ble den store vinneren med sine tre priser under Idrettsgallaen p\u00e5 l\u00f8rdag. N\u00e5 takker han alle grorudd\u00f8ler for god st\u00f8tte og mange stemmer.\n\n\u00a0\n\n\n## H\u00f8ye ambisjoner og lave skuldre\n\n  - \nChris Inglingstad f\u00f8lger h\u00e5ndballdr\u00f8mmen, og drar n\u00e5 til Lillestr\u00f8m for \u00e5 kjenne p\u00e5 niv\u00e5et i eliteserien.\n\n\n\n## Botta blir bok\\!\n\n  - Furuset\n  - \nTidenes kanskje aller st\u00f8rste norske hockeyspiller, Bj\u00f8rn \u00abBotta\u00bb Skaare, vil aldri bli glemt av de som s\u00e5 ham spille. N\u00e5 har en ivrig forfattertrio bestemt seg for \u00e5 endelig skrive den etterlengtede biografien om den mytiske Furuset-legenden.\n\n\n\n\n\n## Satser i Rommen\n\n  - Rommen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5da23a69-6e36-495d-9ff5-33ef5d2c23a9"}
+{"url": "http://www.citroen.no/teknologier/link-my-citroen/legal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:26Z", "text": "**ALMINNELIGE VILK\u00c5R FOR BRUK AV LINK MYCITROEN-APPEN**\n\n \n**1 - INNLEDNING  \n  \n**Appen Link MyCitroen (heretter kalt \"appen\") er en gratis mobilapp som er kompatibel med iOS 6 eller nyere og Andro\u00efd 2.3 eller nyere, og som er laget for brukernes personlige opplysninger.  \n  \nAdgang til og bruk av appen er underlagt de alminnelige bruksvilk\u00e5rene beskrevet nedenfor (heretter kalt \"de alminnelige bruksvilk\u00e5rene\") og gjeldende lovgivning. Tilkobling og adgang til appen forutsetter total og uforbeholden aksept fra brukerens side av alle bestemmelser i disse alminnelige vilk\u00e5rene.  \n  \n**2 - UTGIVER  \n  \n**Appen publiseres av Automobiles Citro\u00ebn, aksjeselskap med en kapital p\u00e5 159 000 000 euro, med hovedkontor i 6, rue Fructidor, 75017 Paris, registrert i handelsregisteret i Paris under nummeret 642 050 199.  \n  \nPublikasjonsansvarlig: Linda Jackson  \nAppansvarlig: Emmanuel Hou\u00e9ry  \n  \n**3 - TILGANG TIL APPEN  \n  \n**Appen er tilgjengelig for myndige fysiske personer (over 18 \u00e5r).  \n  \nFor \u00e5 bruk applikasjonen m\u00e5 brukeren ha en kompatibel smarttelefon med iOS 6 eller nyere versjon eller Andro\u00efd 2.3 eller nyere versjon og en CITRO\u00cbN C4 Cactus, C4 Picasso og Grand C4 Picasso utstyrt med ber\u00f8ringsskjerm, under forutsetning av kompatibilitet. Ved innlegging av VIN-nummeret i applikasjonen, \u00a0vil det bli foretatt en kompatibilitetskontroll.  \n  \nAppen kan lastes ned p\u00e5 flere m\u00e5ter:  \n\\-\u00a0\u00a0 \u00a0fra App Store for iOS (iTunes-konto kreves)  \n\\-\u00a0\u00a0 \u00a0fra Google Play for Andro\u00efd (Gmail-konto kreves)  \n  \nF\u00f8rste gang appen starter, m\u00e5 brukeren angi VIN-nummeret (understellsnummeret) til den bilen der appen skal brukes. Det anbefales \u00e5 gj\u00f8re dette mens bilen st\u00e5r stille, f\u00f8r den startes. Brukeren m\u00e5 deretter koble seg til via Bluetooth til bilens integrerte utstyr for \u00e5 sikre forbindelsen mellom bilen og smarttelefonen.  \n  \nAppen kan ikke kobles til flere biler samtidig. Hvis brukeren \u00f8nsker \u00e5 bruke appen med en annen aktuell bil, slettes opplysningene fra den f\u00f8rste bilen. For \u00e5 gj\u00f8re dette sendes en bekreftelse til brukeren.  \n  \nNeste gang appen brukes, m\u00e5 brukeren simpelthen s\u00f8rge for at smarttelefonen er aktivert via Bluetooth f\u00f8r bilen starter.  \n  \n\u00a0  \n**4 - OPPLYSNINGER OM APPENS INNHOLD  \n  \n**Appen gj\u00f8r det mulig \u00e5 sende opplysninger om den aktuelle bilen utstyrt med ber\u00f8ringsskjerm til brukerens smarttelefon for \u00e5 foresl\u00e5 f\u00f8lgende funksjoner:  \n  \nKj\u00f8relengde: Mellom to strekninger kan brukeren kontrollere drivstoffm\u00e5leren og bilens gjenst\u00e5ende kj\u00f8relengde.  \n  \nStrekningsstatistikk: N\u00e5r brukeren er fremme ved bestemmelsesstedet, kan han eller hun se de viktigste tallene fra sin siste tur (varighet, gjennomsnittsforbruk, tilbakelagt strekning).  \n  \nSiden drivstofforbruket (i liter per 100 km) p\u00e5 en strekning der distansen er mindre enn 1 km ikke er representativ, vises den ikke. Det kan derfor v\u00e6re et avvik mellom reelt forbruk og vist forbruk. Visningen av forbruk er ikke desto mindre kun veiledende.  \n  \nDet skal likeledes bemerkes at strekningene hvis distanse er mindre enn 100 meter, ignoreres. Hvis det er bare 5 minutter mellom 2 strekninger (mellom slutten p\u00e5 den f\u00f8rste og starten p\u00e5 den andre), vises de som \u00e9n og samme strekning. Et symbol viser brukeren at denne linjen tilsvarer sammensmeltingen av 2 strekninger.  \n  \nHvis brukeren tilbakelegger strekning i ikke-tilkoblet Bluetooth-modus, lagrer den aktuelle bilen de ikke-overf\u00f8rte strekningene (h\u00f8yst 100) og overf\u00f8rer dem til appen under neste tilkobling. Appen varsler da brukeren om en eller flere strekninger som er lagret ved hjelp av en melding p\u00e5 smarttelefonen.  \n  \nVedlikehold og varsler: Straks strekningen er tilbakelagt, mottar brukeren servicep\u00e5minnelser og varsler om hendelser vedr\u00f8rende bilen. Det dreier seg om varsler knyttet til bruk og/eller vedlikehold av bilen. Disse p\u00e5minnelsene og varslene erstatter p\u00e5 ingen m\u00e5te bilens servicehefte og instruksjonsbok.  \n  \n\"Finn bilen min\": Bilens GPS-koordinater og dato og klokkeslett for registrering av bilens posisjon sendes til smarttelefonen n\u00e5r brukeren skrur av tenningen, forutsatt at Bluetooth-funksjonen p\u00e5 smarttelefonen er aktivert. Hvis brukeren \u00f8nsker \u00e5 bruke \"Finn bilen min\"-funksjonen, overf\u00f8res bilens GPS-koordinater til navigasjonsappen installert p\u00e5 brukerens smarttelefon og valgt av brukeren, noe som s\u00e5ledes gj\u00f8r det mulig for brukeren, n\u00e5r han eller hun g\u00e5r til fots, \u00e5 finne igjen n\u00f8yaktig hvor han eller han har parkert bilen sin. Dette kan bruke datatrafikk. Avhengig av hvilken kontrakt brukeren har med sin mobiloperat\u00f8r, kan han eller hun bli fakturert tilleggsomkostninger. Brukeren m\u00e5 innhente informasjon om dette fra sin mobiloperat\u00f8r.  \n  \n\"Finn bilen min\"-funksjonen virker bare hvis appen er installert og initialisert og smarttelefonen er koblet til. Denne funksjonen er ikke mulig hvis den aktuelle bilen er utstyrt med en ber\u00f8ringsskjerm med GPS.  \n  \n\"Fortsett navigasjonen\": GPS-koordinatene for brukerens bestemmelsessted lagt inn i bilens GPS sendes til smarttelefonen n\u00e5r brukeren skrur av tenningen, forutsatt at Bluetooth-funksjonen p\u00e5 smarttelefonen er aktivert. Hvis brukeren \u00f8nsker \u00e5 bruke \"Fortsett navigasjonen\"-funksjonen, overf\u00f8res GPS-koordinatene for bestemmelsesstedet til navigasjonsappen installert p\u00e5 brukerens smarttelefon og valgt av brukeren, noe som s\u00e5ledes gj\u00f8r det mulig for brukeren \u00e5 g\u00e5 til fots. Dette kan bruke datatrafikk. Avhengig av hvilken kontrakt brukeren har med sin mobiloperat\u00f8r, kan han eller hun bli fakturert tilleggsomkostninger. Brukeren m\u00e5 innhente informasjon om dette fra sin mobiloperat\u00f8r.  \n  \n\"Fortsett navigasjonen\"-funksjonen virker bare hvis appen er installert og initialisert og smarttelefonen er koblet til. Denne funksjonen er ikke mulig hvis den aktuelle bilen er utstyrt med en ber\u00f8ringsskjerm med GPS.  \n  \nFor smarttelefoner fra Apple kan alle funksjonene beskrevet ovenfor likeledes benyttes ved hjelp av en USB-kabel koblet til den aktuelle bilen.  \n\u00a0  \n**5 - IMMATERIALRETTIGHETER  \n  \n**Appen er laget for brukernes personlige informasjon. Ingen markedsf\u00f8ring, ikke engang delvis, av opplysningene som vises, kan gj\u00f8res uten en skriftlig forh\u00e5ndstillatelse fra Automobiles Citro\u00ebn.  \n  \nAutomobiles Citro\u00ebn underretter brukerne av appen om at mange elementer i den:  \n1 - er beskyttet av opphavsrettslovgivningen, det kan v\u00e6re blant annet bilder, artikler, tegninger, filmsekvenser, lydinnspillinger eller digital video  \n2 - og/eller er beskyttet av lovgivningen om m\u00f8nstre og modeller, noe som spesielt gjelder bilmodeller som vises p\u00e5 appen  \n3 - er beskyttet av lovgivningen om varemerker, noe som blant annet gjelder CITRO\u00cbN-merket, CITRO\u00cbN-logoen, det halvfigurative merket \"PSA PEUGEOT CITRO\u00cbN\" og likeledes merket til bilmodellene.  \n  \nDisse beskyttede elementene tilh\u00f8rer Automobiles Citro\u00ebn, dets datterselskaper og/eller en tredjepart som har gitt AUTOMOBILES CITRO\u00cbN lov til \u00e5 bruke dem.  \n  \nF\u00f8lgelig er det forbudt med enhver reproduksjon, representasjon, bruk, tilpasning, endring, innlemming, oversettelse, markedsf\u00f8ring, helt eller delvis, uansett fremgangsm\u00e5te eller underlag (papir, digitalt osv.) p\u00e5 hele eller deler av nettstedet, uten skriftlig forh\u00e5ndstillatelse av Automobiles Citro\u00ebn, med forbehold om unntakene i artikkel L122.5 i den franske loven om immaterialrett, der enhver overtredelse vil utgj\u00f8re brudd p\u00e5 loven om opphavsrett og/eller m\u00f8nstre og modeller og/eller merke, noe som straffes med tre (3) \u00e5rs fengsel og en bot p\u00e5 300 000 euro i tilfelle brudd p\u00e5 loven om opphavsrett og fire (4) \u00e5rs fengsel og fire hundre tusen euro (400 000 \u20ac) i tilfelle brudd p\u00e5 loven om varemerker.  \n  \n**6 - BRUK AV PERSONOPPLYSNINGER \u2013 IKT OG FRIHET  \n  \n**For \u00e5 yte tjenesten beskrevet i artikkel 4 samler den aktuelle bilen inn og overf\u00f8rer via Bluetooth-teknologi forskjellige opplysninger om bilen og dens bruk til appen. For hver strekning overf\u00f8res dato for strekningens start, kilometerstand, drivstofforbruk, bilvarsler, bilens siste tidsstemplede GPS-posisjon og GPS-posisjon for brukerens bestemmelsessted slik den er angitt i den integrerte GPS-en dato for strekningens slutt. Ved \u00e5 akseptere disse alminnelige bruksvilk\u00e5rene samtykker brukeren i at disse opplysningene samles inn p\u00e5 denne m\u00e5ten og overf\u00f8res til appen for \u00e5 yte tjenestene beskrevet i artikkel 4.  \n  \nBrukerne er informert om at opplysningene som kan v\u00e6re innhentet via appen, er innhentet av Automobiles Citro\u00ebn og kan brukes av de sistnevnte, deres datterselskaper, deres forhandlernett , og alle firmaer som yter tjenester p\u00e5 vegne av Automobiles Citro\u00ebn og/eller alle firmaer som tilh\u00f8rer den samme gruppen som Automobiles Citro\u00ebn, for \u00e5 sende ut salgstilbud, sp\u00f8rreunders\u00f8kelser og analyser.  \n  \nI forbindelse med sin virksomhet kan Automobiles Citro\u00ebn ha behov for \u00e5 overf\u00f8re opplysningene innhentet i andre land for et av de samme form\u00e5lene som opplysningene opprinnelige var blitt innhentet for, eller for form\u00e5l som deltagerne har gitt sitt samtykke til p\u00e5 et senere tidspunkt. N\u00e5r disse opplysningene blir overf\u00f8rt til et annet land, tar Automobiles Citro\u00ebn alle n\u00f8dvendige forholdsregler for \u00e5 unng\u00e5 enhver skade. Opplysningene blir kun overf\u00f8rt til land som garanterer et tilsvarende niv\u00e5 av personvern. Personopplysningene kan gis til land som ikke er medlem av Den europeiske Union.  \n  \nI henhold til lov nr. 78-17 av 6. januar 1978 om IKT, filer og personvern har du rett til innsyn i og rettelse av dine personopplysninger, og du har ogs\u00e5 rett til \u00e5 nekte at disse opplysningene blir behandlet. Denne retten kan benyttes overfor Automobiles Citro\u00ebn, Kundeservice:  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a0med post til f\u00f8lgende adresse: Kundeservice Citro\u00ebn Norge AS \u2013 Arnstein Arnebergsvei 28 \u2013 1366 Lysaker  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a0via Internett p\u00e5 www.citro\u00ebn.no under \" CITRO\u00cbN OG DEG \\> Kontakt oss \"  \n  \n**7 - SIKKERHET  \n  \n**- Ingen funksjon i appen er tilgjengelig mens bilen er i bevegelse. Opplysninger samles inn n\u00e5r tenningen skrus av.  \n  \n\\- Bruker forplikter seg i sin bruk av appen til ikke \u00e5 gj\u00f8re noe som kan tenkes \u00e5 medf\u00f8re virus og dataproblemer, funksjonsproblemer eller andre problemer som kan p\u00e5virke funksjonen til appen eller enhver server eller tjeneste som er tilgjengelig gjennom appen.  \n  \n\\- Den bruk som gj\u00f8res av appen eller enhver server eller tjeneste som er tilgjengelig gjennom appen, skal overholde gjeldende nasjonal og internasjonal lovgivning samt tredjeparters rettigheter og m\u00e5 ikke v\u00e6re til skade for renommeet til Automobiles Citro\u00ebn i noen som helst forbindelse.  \n  \n**8 - ANSVARSBEGRENSNING  \n  \n**- Brukeren benytter appen med eneansvar. Automobiles Citro\u00ebn og deres datterselskaper kan ikke holdes ansvarlige for direkte eller indirekte skade s\u00e5 som materiell skade, tap av data eller program, \u00f8konomisk skade som skylds bruk av appen eller navigasjonsappen installert p\u00e5 brukerens smarttelefon.  \n  \n\\- Automobiles Citro\u00ebn gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at visse tjenester p\u00e5 appen kan v\u00e6re gjenstand for spesielle regler eller restriksjoner og/eller forbud i visse land.  \n  \n\\- Appen er tilgjengelig via Internett. Det minnes om at Internett er et uformelt og \u00e5pent nettverk, bygget opp med sammenkobling av datanettverk p\u00e5 et internasjonalt plan. Internett styres ikke av noen sentral enhet, og hver del av nettverket tilh\u00f8rer en uavhengig offentlig eller privat instans. Dets funksjon bygger p\u00e5 samarbeid mellom operat\u00f8rene i de forskjellige nettverkene uten at det foreligger forpliktelse om levering eller kvalitet mellom disse operat\u00f8rene. Nettverkene kan ha ulike overf\u00f8ringskapasiteter og egne bestemmelser om bruk. Ingen kan garantere at Internett i sin helhet fungerer som det skal. Automobiles Citro\u00ebn p\u00e5tar seg f\u00f8lgelig ikke noe ansvar eller noen garanti hvis Internett skulle fungere d\u00e5rlig (forsinkelse i overf\u00f8ringen eller andre feilfunksjoner).  \n  \nAdgang til og bruk av Internett fordrer kjennskap til og aksept av Internetts karakteristika og begrensinger n\u00e5r det gjelder frav\u00e6r av beskyttelse av visse opplysninger mot eventuelt underslag eller tyveri og risiko for infisering fra eventuelle virus som sirkulerer i nettverket, tekniske ytelser, svartid for \u00e5 konsultere, foresp\u00f8rre eller overf\u00f8re opplysninger, risiko for brudd og mer generelt, risiko forbundet med enhver tilkobling og overf\u00f8ring p\u00e5 Internett.  \n  \nAutomobiles Citro\u00ebn kan likeledes ikke holdes ansvarlig for blant annet feil, datavirus, sikkerheten for overf\u00f8ring av opplysninger, oppkoblingtiden, eventuelle adgangsbegrensninger p\u00e5 Internett eller tilknyttede nettverk. Automobiles Citro\u00ebn kan ikke holdes ansvarlig i tilfelle brudd p\u00e5 adgangen til appen, helt eller delvis utilgjengelighet for appen p\u00e5 grunn av blant annet teleoperat\u00f8ren, overf\u00f8ringfeil eller problemer forbundet med overf\u00f8ringsikkerheten, feil p\u00e5 mottaksmateriellet eller brukerens telefonlinje.  \n  \n**9 - OPPH\u00d8R ELLER AVBRUDD AV TILGANG TIL APPEN  \n  \n**Automobiles Citro\u00ebn kan til enhver tid stanse, midlertidig eller ikke, brukerens adgang til appen i tilfelle: brudd p\u00e5 de alminnelige bruksvilk\u00e5rene fra brukerens side, uten at det ber\u00f8rer alle andre rettigheter og tiltak til fordel for Automobiles Citro\u00ebn, tekniske problemer forbundet med infrastrukturen for drift av appen og vedlikehold av appen.  \n  \n**10 - OPPDATERING AV DE ALMINNELIGE BRUKSVILK\u00c5RENE  \n  \n**Automobiles Citro\u00ebn forbeholder seg retten til uten varsel \u00e5 endre og oppdatere disse alminnelige bruksvilk\u00e5rene og alle elementer eller tjenester i appen.  \n  \nAlle disse endringene gjelder for brukerne, som m\u00e5 lese de alminnelige bruksvilk\u00e5rene hver gang de kobler seg til appen. Brukeren anses for \u00e5 akseptere de alminnelige bruksvilk\u00e5rene i deres seneste versjon hver gang han eller hun kobler seg til appen.  \n  \n**11 - ANVENDELIG RETT  \n  \n**Appen og de alminnelige bruksvilk\u00e5rene er underlagt fransk rett med forbehold om lovkonfliktregler. Originalteksten er p\u00e5 fransk.  \n  \nMed mindre noe annet er angitt, skal enhver tvist i forbindelse med tolkning eller gjennomf\u00f8ring av de alminnelige vilk\u00e5rene kun behandles av domstolene i Paris.****\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "22c1bfab-fdc0-4cd0-baa6-bef64db3841e"}
+{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2011/07/halvveis-kanskje.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:23Z", "text": "    \n\n## 30.7.11\n\n### Halvveis. Kanskje.\n\nHalvveis er ett av mine yndlingsord. S\u00e5 positivt, s\u00e5 framtidsretta, s\u00e5 m\u00e5lbart, s\u00e5 n\u00e5-er-det-bare-nedoverbakke-igjen (enda det trenger det virkelig ikke \u00e5 v\u00e6re), s\u00e5 n\u00e5-er-dette-snart-slutt-og-noe-nytt-kan-begynne-ord.  \n  \n\n\n\n  \nJeg er halvveis p\u00e5 et nytt vognteppe som har f\u00e5tt navnet Orions belte. Av naturlige grunner.  \nJeg oppdaga her om dagen at Queen Mudd har starta et stort prosjekt, en stjernekofte, der hun bruker stjerner fra boka 7668 stj\u00e4rnor p\u00e5 samme m\u00e5te som jeg gj\u00f8r her. Hun bruker til og med samme garnet, Kauni\\! Ja, ja.  \n  \nVognteppet ender muligens opp som et sofapledd. Jeg har brukt omtrent samme maskeantall som n\u00e5r jeg strikker vogntepper med Wollmeise enda garnet er tykkere og jeg har g\u00e5tt opp en st\u00f8rrelse, fra 2,75 mm til 3 mm. Dette vil bli stort. Kanskje m\u00e5 jeg skj\u00f8te p\u00e5 noe p\u00e5 sidene, men siden jeg ikke har mer garn akkurat n\u00e5 kan jeg jo tenke litt p\u00e5 det.  \nMauds garn - som selger garnet tilgjengelig for meg - har lagt ned butikken sin i Str\u00f8get s\u00e5 da jeg skulle innom der i dag og kj\u00f8pe mer bl\u00e5 himmel m\u00e5tte jeg g\u00e5 hjem med uforrettet sak. Jeg syns alle garnbutikker skulle sende en sms til alle garnforbrukere i hele landet n\u00e5r de gj\u00f8r s\u00e5nn ...  \n  \nJeg er uansett forn\u00f8yd med fargesammensetninga - det blir akkurat som jeg hadde planlagt det skulle se ut.  \nBortsett fra st\u00f8rrelsen, alts\u00e5.\n\n     \n#### 9 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Lindas hobbyhj\u00f8rne30.7.11\n    \n    Helt nydelig. Veldig trist med garnet\\!  \n    Ha en fin kveld :)\n    \n2.  \n    \n    Auda\\! Det var da dumt\\! Kan du ikke s\u00f8ke p\u00e5 nettet? Det gj\u00f8r jeg n\u00e5r noe blir borte som jeg vil/m\u00e5 ha... God helg\\!\n    \n    Anonym30.7.11\n    \n    Mauds garn har fin butikk i Lillestr\u00f8m. Det er ikke h\u00e5pl\u00f8st\\! (Bare litt lenger \u00e5 dra...)\n    \n4.  \n    ANNEP\u00c5LANDET31.7.11\n    \n    Mauds garn har fortsatt butikk i Lillestr\u00f8m, i Voldgata, ikke langt fra togstasjonen. En stund siden sist jeg var der, men den er lett \u00e5 kjenne igjen med sine prikkete blomsterpotter utenfor. De har nettbutikk ogs\u00e5.  \n      \n    Nydelig teppe\\!\n    \n5.  \n    \n    Pinneguri31.7.11\n    \n    He, he, det var ikke noen stor sak det med garnet. Jeg fikk bare ikke fortsatt akkurat her\\&n\u00e5. Jeg har 295 andre prosjekter \u00e5 strikke p\u00e5 mens jeg venter p\u00e5 en \u00e5pning til \u00e5 reise til Lillestr\u00f8m :)\n    \n6.  \n    \n    Marianne31.7.11\n    \n    Det blir fantastisk Ann, og for et sofateppe da\\! Tenk s\u00e5 deilige dupper det blir ;) Bare s\u00e5nn apropos garnet... http://todamer.no/?pageID=201\\&itemID=6253\n    \n7.  \n    \n    skb4.8.11\n    \n    Ser ut til \u00e5 bli eit nydeleg teppe.\n    \n8.  \n    \n    GNIST5.8.11\n    \n    Dette blir utrolig flott\\!\\! Og takk for tips om boka 7668 stjerner. Pr\u00f8vde \u00e5 g\u00e5 inn \u00e5 se p\u00e5 de andre b\u00f8kene, men var dessverre ikke bilder...\n    \n9.  \n    \n    Randi K Design23.8.11\n    \n    Nydelige farger\\!\n    \nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :)  \nDessverre har jeg m\u00e5tte skru p\u00e5 ordrebekreftelse fordi jeg f\u00e5r s\u00e5 innmari mye spam. H\u00e5per ikke dette gj\u00f8r det altfor vanskelig for deg \u00e5 kommentere.\n\n## Vottelauget\n\nEventyrvotter blei utgitt p\u00e5 Aschehoug august 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee8075a4-4b67-4f31-992b-9a7ed2e2ce12"}
+{"url": "http://www2.ea.com/no/the-sims-3-konsoll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:22Z", "text": "# The Sims 3 Konsoll\n\n\n\nI The Sims 3 til konsoll kan du lage simmer med unike personligheter, oppfylle dr\u00f8mmene og kontrollere livene deres i et levende nabolag. L\u00e5s opp nye karmakrefter og slipp dem l\u00f8s p\u00e5 simmene. Hjelp simmene med \u00e5 f\u00e5 sn\u00f8ret i b\u00e5nn, gi dem \u00f8yeblikkelig skj\u00f8nnhet eller forbann dem med en epic fail. Husk \u00e5 bruke kreftene p\u00e5 en smart m\u00e5te, de kan han uventede resultater\\!\n\nDesign og bygg dr\u00f8mmehjemmet til simmene og del det du har laget med andre. Etter hvert som du styrer simmene dine gjennom livet, kan du l\u00e5se opp nye gjenstander, byoppgraderinger, og bygningsoppgraderinger.\n\nFor f\u00f8rste gang kan du laste opp og ned innhold fra og til spillet, inkludert m\u00f8bler, hus, simmer og andre ting\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d297d152-3dc3-4c4a-8f0c-16611e3074f0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Franskmenn-har-en-schizofren-holdning-til-sine-politikere-85274b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:08:06Z", "text": "# \\- Franskmenn har en schizofren holdning til sine politikere\n\nSofie Gran Aspunvik\n\nLars \u00d8verli\n\nOppdatert: 03.jul.2014 09:53\n\nPublisert: 02.jul.2014 18:27\n\n  - \n    \n     Nicolas Sarkozy er den f\u00f8rste presidenten i fransk historie som er blitt satt i varetekt. Han er n\u00e5 l\u00f8slatt, men siktet for korrupsjon. Bla deg videre for flere skandaler.  FOTO: SUSANA VERA, REUTERS \n\n  - \n    \n     Tidligere budsjettminister J\u00e9r\u00f4me Cahuzacs karri\u00e8re i toppolitikken fikk en br\u00e5 slutt da det i fjor v\u00e5r ble avsl\u00f8rt at han i over 20 \u00e5r hadde hatt flere hundre tusen euro p\u00e5 en hemmelig bankkonto i Sveits. Pengene ble fors\u00f8kt sendt til Singapore med falske skattebeviser.  FOTO: Thibault Camus, AP \n\n  - \n    \n     15. mai 2011 v\u00e5knet Frankrike til et politisk jordskjelv. Dominique Strauss-Kahn, dav\u00e6rende presidenth\u00e5p for Sosialistpartiet og sjef i Det internasjonale pengefondet, ble p\u00e5grepet i New York og anklaget for seksuelt overgrep mot en stuepike. Saken ble henlagt, men Strauss-Kahn er n\u00e5 siktet for hallikvirksomhet etter opprulling av en prostitusjonsring i Frankrike og USA.  FOTO: Todd Heisler, AP \n\n  - \n    \n     Som ordf\u00f8rer i Paris fabrikkerte Jacques Chirac falske arbeidskontrakter for jobber som ikke eksisterte. \u00abL\u00f8nningene\u00bb gikk rett i partikassen. I 2011 ble den tidligere presidenten d\u00f8mt for maktmisbruk og misbruk av offentlige midler.  FOTO: JOHN SCHULTS, REUTERS \n\n  - \n    \nDet mener Frankrike-ekspert John Gaffney. Selv tilbakeviser Sarkozy alle p\u00e5standene om maktmisbruk, som han mener rettes mot ham som del av et politisk spill.\n\n***Bla deg gjennom fire av de st\u00f8rste politiske skandalene i nyere fransk historie i bildekarusellen over artikkelen.***\n\nDr\u00f8mmen om et politisk comeback blir stadig fjernere for Frankrikes tidligere president NicolasSarkozy, som onsdag ble siktet for maktmisbruk og bestikkelser. Tiltalen kommer i tillegg til en rekke andre korrupsjonssaker det hevdes at Sarkozy er involvert i.\n\nOnsdag kveld sto han frem i fransk fjernsyn og erkl\u00e6rte sin uskyld. Sarkozy sier han ikke har brutt loven, og han antyder at korrupsjonssiktelsen mot ham er politisk motivert.\n\n\u2014 Jeg har aldri handlet i strid med loven eller gjort noe som er i strid med republikkens verdier eller rettsstatens prinsipper, sa Sarkozy i et intervju med LCI Television og radiokanalen Europe 1.\n\nVidere ford\u00f8mmer han det han mener er \u00abpolitisk innblanding\u00bb i korrupsjonssaken han er siktet i.\n\n\u2014 Alt blir gjort for \u00e5 skape et inntrykk av meg som ikke er sannferdig, sier eks-presidenten.\n\n## Kaller det drittpakke\n\nSelv om ekspresidenten skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re skyldig, mener Gaffney at tidspunktet korrupsjonssiktelsen kommer p\u00e5 kan tyde p\u00e5 at det er snakk om en \u00abgodt timet drittpakke\u00bb. Nicolas Sarkozy planla i disse dager et politisk comeback f\u00f8r valget i 2017.\n\n\u2014 Skandalen kan v\u00e6re det beste som har skjedd Sarkozys rival Alain Jupp\u00e9, fastsl\u00e5r Frankrike-ekspert John Gaffney, professor ved Aston University.\n\nJupp\u00e9 er partikollega av Sarkozy i konservative UMP og tidligere statsr\u00e5d. 2017 er 68-\u00e5ringens siste mulighet til \u00e5 realisere presidentdr\u00f8mmen.\n\n## \u2014 Revansjelyst\n\n\u2014 Men dette kan like gjerne v\u00e6re trigget av president Fran\u00e7ois Hollandes folk. Dessuten fors\u00f8kte Sarkozy \u00e5 innskrenke rettsapparatets omfattende makt da han var president. N\u00e5r han n\u00e5 f\u00e5r gjennomg\u00e5, kan det v\u00e6re et uttrykk for revansjelyst, understreker Gaffney.\n\nOgs\u00e5 i UMPs egne rekker spekulerer flere p\u00e5 om dette er et skjult angrep fra politiske motstandere.\n\n\u2014 Aldri f\u00f8r har en tidligere president blitt behandlet p\u00e5 en slik m\u00e5te, og blitt utsatt for et slikt ustyrlig hat, sier Christian Estrosi, ordf\u00f8rer i Nice og medlem avSarkozys konservative parti UMP.\n\nEmmanuelle Schon ved University College Cork slutter seg til professor Gaffneys analyse.\n\n\u2014 Dommerne var sv\u00e6rt misforn\u00f8yde med at Sarkozy angrep rettsapparatet som president. M\u00e5ten de n\u00e5 h\u00e5ndterer saken p\u00e5 kan v\u00e6re et \u00abtakk for sist\u00bb, sier hun.\n\nSarkozy siktet for korrupsjon\n\n## 15 timer i avh\u00f8r\n\nSarkozy, som var president fra 2007 til 2012, ble anholdt og tatt inn til avh\u00f8r tirsdag i forbindelse med at han er mistenkt for \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 p\u00e5virke etterforskningen i en tidligere korrupsjonssak.\n\nEtter 15 timer i avh\u00f8r ble han natt til onsdag fremstilt for dommere i Paris og siktet. Det er f\u00f8rste gang noensinne at en tidligere fransk president er p\u00e5grepet i forbindelse med en politietterforskning.\n\nB\u00e5de president Fran\u00e7ois Hollande og statsminister Manuel Valls har fremholdt atSarkozym\u00e5 anses som uskyldig inntil han eventuelt er d\u00f8mt.\n\n## Politisk d\u00f8d?\n\nPolitiske skandaler har v\u00e6rt hverdagskost i Frankrike helt siden staten tok form, forteller Frankrike-ekspert Gaffney.\n\n\u2014 Fordi den franske staten er s\u00e5 sentralisert, har politikerne sluppet unna rettsapparatets s\u00f8kelys. Dette har endret seg de siste 20 \u00e5rene. N\u00e5 etterg\u00e5r man korrupsjon og maktmisbruk mer aktivt.\n\nEmmanuelle Schon mener vi kan st\u00e5 overfor Sarkozys politiske d\u00f8d. Men hun er langt fra sikker.\n\n\u2014 Man skal aldri si aldri i fransk politikk. Men inntrykket av at det finnes en uangripelig politisk elite er forsterket, sier hun.\n\n\u2014 Franskmenn har en schizofren holdning til sine politikere. De klager ofte over deres manglende moral \u2013 \u00abalt er pill r\u00e5ttent\u00bb \u2013 men tolererer langt p\u00e5 vei at politikerne gj\u00f8r feil og har svake sider, forklarer John Gaffney.\n\nFrankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy ble tirsdag p\u00e5grepet, mistenkt for maktmisbruk og bestikkelser. I g\u00e5r ble det tatt ut siktelse mot ham.P\u00e5talemyndigheten mener at Sarkozy har fors\u00f8kt \u00e5 p\u00e5virke etterforskningen i en korrupsjonssak han var innblandet i.Saken dreide seg om hvorvidt Libyas dav\u00e6rende diktator, Muammar Gadafi, hadde st\u00f8ttet Sarkozys presidentkampanje i 2007 finansielt.Sarkozy ble ogs\u00e5 dratt inn i den s\u00e5kalte Bettencourt-skandalen. Personer i valgkampapparatet hans skal ha utnyttet den styrtrike L'Or\u00e9al-arvingen Liliane Bettencourt (91) finansielt, p\u00e5 et tidspunkt da hun var senil og sv\u00e6rt svekket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c3e93d4-5093-470f-afc6-5a7f336f68f9"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/leserinnlegg/takk-for-din-usvikelige-lojalitet-og-livsglede-gjennom-alle-ar/19.7156", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:40Z", "text": "\n\nPaal Y. Johansen p\u00e5 messa i Ny-\u00c5lesund 1979. FOTO: Birger Amundsen\n\n## \u00abTakk for din usvikelige lojalitet og livsglede gjennom alle \u00e5r\u00bb\n\nPaal Y. Johansen (67) er d\u00f8d.\n\nTekst:  \nMonica Kristensen Sol\u00e5s og Birger Amundsen\n\nPublisert:  \n13.05.2016 kl 07:00\n\n  - Del artikkel p\u00e5 Twitter\n\nFor oss som overvintret i Ny-\u00c5lesund i 1970\u2013 og 1980-\u00e5rene var Paal Yngvar Johansen fra Namsos det sentrale midtpunkt, den som holdt oss i hum\u00f8r \u2013 og i live ikke minst. L\u00f8rdag 30. april d\u00f8de v\u00e5r venn etter kort tids sykeleie, 67 \u00e5r gammel.  \n  \nPaal fant veien nordover i 1967, han var 19 \u00e5r og hadde f\u00e5tt jobb som messegutt i Ny-\u00c5lesund. Den gamle gruvebyen var i forvandling etter ulykka h\u00f8sten 1962 da 21 mann omkom i en eksplosjonsulykke i gruva, og som i neste omgang f\u00f8rte til nedleggelse av kulldriften \u00e5ret etter. Paal kom sammen med faren, som jobbet som snekker for bygningsfirmaet Birger Pedersen AS i Namsos. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESRO hadde etablert satellittstasjon s\u00e5 \u00e5 si p\u00e5 ruinene etter kullvirksomheten.  \n  \nPaal ble v\u00e6rende etter at anleggsperioden var forbi og satellittstasjonen var kommet i drift. Han tok kokk og stuertutdannelse og regjerte etter hvert ikke bare p\u00e5 kj\u00f8kkenet og i messebygningen, hvor han for \u00f8vrig hadde sin residens i \u00f8verste etasje, men ble en institusjon i Ny-\u00c5lesund. Han var Ny-\u00c5lesund. Helt fram til han i 1988 fikk klar beskjed av Kings Bay-direkt\u00f8ren at det var p\u00e5 tide \u00e5 avslutte i Ny-\u00c5lesund.  \n  \nPaal var ikke den som snakket for mye, han var heller stillferdig av seg. Men det han sa, det h\u00f8rte folk p\u00e5.  \n  \nPaal fikk et spesielt n\u00e6rt forhold til Isfjord Radio og folkene der. Det skyltes ikke minst at det var der han fikk sin polare d\u00e5p i 1967. P\u00e5 vei til Ny-\u00c5lesund tok bygningsgjengen seg nemlig tid til en visitt p\u00e5 stasjonen, hvor det ogs\u00e5 vanket sterke dr\u00e5per. \u00ab\u00c6 var ung og uerfaren da, og ble skjenket kraftig full. Og siden s\u00e5 ble \u00e6 godt kjent med gjengen og var p\u00e5 bes\u00f8k hvert eneste \u00e5r\u00bb, fortalte Paal en gang vi mimret sammen.  \n  \nDet var alltid latter og munterhet rundt Paal. Ikke minst n\u00e5r han mintes de mange artighetene i Ny-\u00c5lesund, som foreningen Fyllego\u00b4. Med egen reisekasse og uniform, hvit kjeldress og svart skipperlue. Paals siste bes\u00f8k p\u00e5 Svalbard var i 2007, og han var fortsatt like knyttet til sin skamferte og rabiesinfiserte skinnlue han en gang i 1970-\u00e5rene hadde kj\u00f8pt p\u00e5 gammelkaia i \u00abbyen\u00bb da han og fyllego-kompis Ole Kristian R\u00f8ren var p\u00e5 tur.  \n  \nTakk for din usvikelige lojalitet og livsglede gjennom alle \u00e5r, Paal. Fred med ditt minne.\n\n## Den bl\u00e5 time\n\nVi er inne i den fagreste tiden p\u00e5 \u00e5ret, men ogs\u00e5 den farligste. Det er viktig at vi ser hverandre og bryr oss slik at ingen isolerer seg og blir v\u00e6rende i m\u00f8rket\n\n## Svalbard kan bli starten p\u00e5 et nytt norsk energieventyr\n\n\n\n## Reisem\u00e5lsutvikling i et gr\u00f8nt perspektiv\n\nVisit Svalbard og medlemsbedriftene tar \u00abgr\u00f8nn omstilling\u00bb p\u00e5 alvor, skriver reiselivssjef Ronny Brunvoll i dette innlegget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d50586f-35cc-4485-961c-8478df30ff92"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/lavkarbo-til-hverdags-lena-beatrice-aronsson-9788248911753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:40Z", "text": "| Forfatter:    | Lena Beatrice Aronsson |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012                   |\n| Antall sider: | 141                    |\n| Illustrat\u00f8r:  | Brun, Morten           |\n| Forlag:       | Kagge forlag           |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788248911753          |\n##### Omtale Lavkarbo til hverdags\n\n I denne boka finner du 123 enkle oppskrifter p\u00e5 lavkarbomat. Det kan v\u00e6re b\u00e5de lett og godt \u00e5 leve p\u00e5 lavkarbo. Lena Beatrice Aronsson vet hvordan. Hun har gjennomf\u00f8rt et lavkarbo-kosthold i seks \u00e5r, og har g\u00e5tt ned 45 kg. I flere \u00e5r har hun delt erfaringer og oppskrifter p\u00e5 bloggen lenabeatrice.net, der hun n\u00e5r ut til tusenvis av lesere. Det finnes mange lavkarbo-b\u00f8ker fra leger og eksperter. Dette er en kokebok fra en bruker - en som vet hva som virker og hva som smaker godt, uten at man m\u00e5 bruke for mye tid p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\n    \n    \n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b499250e-a473-4cf4-be9c-4c7461357265"}
+{"url": "http://www.travelmarket.no/kina/beijing-peking/billige-flybilletter.cfm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:16Z", "text": "**Beijing er ikke bare Kinas politiske og administrative hovedstad, byen er ogs\u00e5 landets, og kanskje ogs\u00e5 \u00d8st-Asias, hovedstad for kultur, fremskritt, arkitektur og spennende historie. Beijing er det perfekte sted \u00e5 oppleve \u00d8stens mystikk i trygge og komfortable rammer, slik at du er sikker p\u00e5 \u00e5 komme hjem med massevis av fantastiske opplevelser i kofferten.  \n  \nBeijings demografi og geografi**  \nBeijing ligger \u00f8verst i den nord\u00f8stlige delen av mektige Kina, og det bor ca. \u00e5tte millioner i byen, pluss sytten millioner i bydelene. Det sies at Beijing var den st\u00f8rste byen i verden f\u00f8r 1828. Byens innbyggere er hyggelige og positive ovenfor turistene, da de generelt er mer vestlig orienterte og bedre utdannet enn mange andre steder i Kina.  \n  \n**Store opplevelser \u2013 billige flybilletter**  \nP\u00e5 grunn av Beijings enorme st\u00f8rrelse og byens lange historie, kan vi garantere deg mangfoldige opplevelser som du ikke vil g\u00e5 glipp av. Her kan du oppleve moderne arkitektoniske mesterverk og museer, og samtidig historiske monumenter som er beskyttet og skrevet inn p\u00e5  \n  \n**UNESCOs Verdensarvliste.**  \nDu kan bl.a. bes\u00f8ke Den forbudte by, som opprinnelig hadde 9999 rom, og som ligger midt i Beijing og dekker et omr\u00e5de p\u00e5 \u00e9n kvadratkilometermeter. Det fungerte som palass under Ming- og Qing dynastiet, og en rekke keisere har bodd her.  \nEller hva med Den himmelske freds plass som uten tvil er den st\u00f8rste plassen i verden. Plassen ligger foran Den forbudte by og kan romme opptil en million mennesker. Det var her Formann Mao erkl\u00e6rte den Kommunistiske Folkerepublikk Kina som opprettet, og i omr\u00e5det rundt plassen kan du bes\u00f8ke flere museer og Maos mausoleum. Den kinesiske mur, som ligger utenfor Beijing, er ogs\u00e5 et must. Den er et av Verdens syv underverker og er totalt nesten 900 km lang.  \nKina er p\u00e5 alle folks lepper av flere \u00e5rsaker \u2013 finn ut hvorfor\\!  \n\n## Finn reisen til Beijing Peking her\n\nReiseforslag til Kina,\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6bb38e4-6f20-4a4f-9df8-73952042cbb9"}
+{"url": "http://www.detskjerioslo.no/hvaskjer/91634.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:03Z", "text": "## Helgeprogram p\u00e5 Teknisk museum 14.-15.- januar\n\n\n\nTeknisk Museum s\u00f8ndag 15. januar 2017\n\nH\u00f8r om stjerner og planeter og fortellingene om stjernebildene i planetariet, design ditt eget tekstiltrykk, skap nye oppfinnelser i Teknoteket makerspace, og opplev v\u00e5rt forrykende vitenshow. Velkommen til helgen p\u00e5 Teknisk museum\\!  \n  \n12.0014.00 Teknotrykkeri  \nBli med p\u00e5 en innf\u00f8ring i tekstiltrykk. Design ditt eget motiv for h\u00e5nd  \neller ved hjelp av en datamaskin, og trykk motivet p\u00e5 et handlenett.  \nOppm\u00f8te: Teknoteket makerspace i underetasjen ved glassheisen.  \n  \n13.30 Vitenshow  \nG\u00e5 ikke glipp av v\u00e5rt forrykende vitenshow med bobler, gass og smell. Moro for store og sm\u00e5\\!  \nSTED: Auditoriet, kun inngang ned trappene ved kafeen.  \n  \n14.00 Prosjekt fantasi  \nV\u00e6r med p\u00e5 v\u00e5rt kreative verksted, der du kan skape nye oppfinnelser gjen nom aktiviteter og eksperimenter. G\u00e5 fra id\u00e9 til skissemodell av oppfinnelsen, og beskriv hva oppfinnelsen kan gj\u00f8re og hvilket  \nproblem den kan l\u00f8se.  \nBegrenset med plasser og p\u00e5melding i resepsjonen.  \nOppm\u00f8te i Teknoteket makerspace, vitensenteret i underetasjen.  \n  \n14.30 Planetariet  \nOpplev en stemningsfull nattehimmel i museets planetarium. H\u00f8r om stjerner og planeter, og fortellingene om stjernebildene. Passer for barn fra 7 \u00e5r. Begrenset plass.  \nOBS: Siste sjanse til \u00e5 f\u00e5 med seg verdens st\u00f8rste dataspillutstilling Game On\\! Utstillingen tas ned 30. januar.\n\n**Helgeprogram p\u00e5 Teknisk museum 14.-15.- januar**  \n**Sted:** Teknisk Museum  \n**Adresse:** Kjels\u00e5svn. 143, Oslo  \n**Dato:** S\u00f8ndag 15. januar 2017  \n**Tid fra:** 11:00  \n**Tid til:** 18:00  \n**Kategori:** For barn  \n\n**Vil du ha gratis ukentlig Nyhetsbrev fra Det skjer i Oslo.no?**  \nHver uke gir vi ut et nyhetsbrev p\u00e5 epost med hva som skjer i Oslo. Nyhetsbrevet ble utgitt f\u00f8rste gang i 2005 og vi har i dag 20.000 mottakere p\u00e5 listen.  \nMeld deg p\u00e5 her\\!\n\n**Andre arrangementer - Teknisk Museum**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0249ec6e-f8e5-40e2-ab09-2975093f30d5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mekling-i-Honduras-starter-torsdag-251790b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:49:25Z", "text": "# Mekling i Honduras starter torsdag\n\nMari Torsdotter Hauge\n\nOppdatert: 16.okt.2011 01:01\n\nPublisert: 08.jul.2009 14:09\n\n  - \n    \n     Soldater f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 en demonstrasjon p\u00e5 Honduras for \u00e5 st\u00f8tte opp om president Zelaya, som forel\u00f8pig er i eksil. FOTO: REUTERS  FOTO: DANIEL LECLAIR \n\nTidligere fredsprisvinner og president i Costa Rica, Oscar Arias, skal lede samtalene.\n\n\n\nMAYELA LOPEZ\n\nZelaya trues med arrest om han drar hjem\n\n**Costa Rica-president og fredsprisvinner Oscar Arias skal lede samtalene mellom kuppmakten og presidenten i Honduras.**\n\nEtter en dr\u00f8y uke med intens politisk konflikt, der landets president Jose Manuel Zelaya har blitt tvunget i eksil etter milit\u00e6rkupp, skal flere land i Mellom-Amerika, med Arias i spissen, fors\u00f8ke \u00e5 mekle i konflikten.\n\n1.  juni tok milit\u00e6re over makten i Honduras og tvang den sittende presidenten, Zelaya, i eksil p\u00e5 et fly.\n\n\n\nRoberto Micheletti har blitt utnevnt til president for en midlertidig regjering, men denne har ikke blitt anerkjent av noen land.\n\n## Hjemme-hos-mekling i Costa Rica\n\nIf\u00f8lge CNN begynner samtalene allerede torsdag, og Oscar Arias er optimist og h\u00e5per man kan n\u00e5 en fredelig l\u00f8sning alt p\u00e5 fredag.\n\n\u2014 Du kan kalle det forhandlinger, eller bare en prat, en samtale, en dialog, men jeg vil at de to partene skal sitte ved et bord og diskutere disse problemene, sier Arias, melder BBC.\n\n**Oscar Arias fikk Nobels fredspris i 1987, for sitt arbeid med fredsmekling for \u00e5 f\u00e5 en slutt p\u00e5 borgerkrigene i Mellom-Amerika p\u00e5 1980-tallet. Han sier han h\u00e5per man kan finne en l\u00f8sning p\u00e5 konflikten i l\u00f8pet av det to dager lange m\u00f8tet, som skal foreg\u00e5 i hans hjem.**\n\n\n\nJose Luis Magana\n\n\u2014 Han er den naturlige personen til \u00e5 lede denne meklingen, sier USAs utenriksminister torsdag, melder BBC.\n\nZelaya m\u00f8tte den amerikanske utenriksministeren i Washington D.C. torsdag, og sier han er klar for \u00e5 g\u00e5 inn i forhandlinger. Det samme er Micheletti.\n\n## Etterlyser presidenten via Interpol\n\nEksil-presidenten Zelaya sier at kuppet er ulovlig, og krever \u00e5 bli gjeninnsatt som Honduras' valgte president. FN er enig med ham, og mange nasjoner har trukket sine ambassad\u00f8rer ut av landet.\n\nUSA og Verdensbanken har frosset noe av sin bistand til landet.\n\n**Micheletti og hans st\u00f8ttespillere i kongressen, h\u00f8yesterett og milit\u00e6ret sier at det ikke er snakk om et kupp, fordi h\u00f8yesterett har utstedt arrestordre for Zelaya for brudd p\u00e5 grunnloven.**\n\nPresidenten skal nemlig ha pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for en ny lov som skulle gj\u00f8re ham til president lenger enn grunnloven i dag tilsier.\n\nKuppmakerne skal ogs\u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 etterlyse Zelaya gjennom Interpol, uten hell.\n\n**Foruten Zelaya og Micheletti og deres delegater, skal forhandlingene ha deltakere fra fire eller fem andre land, if\u00f8lge Costa Ricas utenriksminister.**\n\n# Fakta: Honduras:\n\nEr det nest st\u00f8rste landet i Mellom-Amerika og har 7,2 millioner innbyggere. Landet grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Var alliert med USA under den kalde krigen, men har n\u00e6rmet seg Venezuela etter at Manuel Zelaya overtok som president i 2006. Zelaya ble 28. juni styrtet i et statskupp og tvangssendt ut av landet. Han har varslet at han vil reise hjem for \u00e5 bli gjeninnsatt, men sier ogs\u00e5 at han ikke stiller til gjenvalg. Honduras er blant de fattigste landene i Latin-Amerika og har stor arbeidsledighet. Honduranere som bor i USA, st\u00e5r for over 25 prosent av bruttonasjonalproduktet. Viktige eksportvarer er kaffe, bananer og tekstiler. Honduranske myndigheter venter en \u00f8konomisk vekst p\u00e5 om lag 2 prosent i \u00e5r. 4. juli ble landet suspendert fra den regionale samarbeidsgruppen Organisasjonen for amerikanske stater (OAS).Kilde: NTB\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0101a17-83f4-452c-87eb-b0a3e6240614"}
+{"url": "https://ipod1.no/forum/viewtopic.php?f=409&t=232499", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:14Z", "text": "### Telenor oppl\u00e5sing - svartelistet\n\nav **IBMac** \u00bb man 16.11.2009 17:14\n\nOm man kj\u00f8per en Netcom telefon og bryter abbonemnetet g\u00e5r det greit f\u00f8rste gang, bortsett fra at blir man \"svartelistet\". Dvs at om du gj\u00f8r det samme en gang til tar de seg betalt for 12 m\u00e5neder i tillegg til bruddgebyret.  \n  \nNoen som vet om Telenor har samme praksis?  \n  \nHvis ja, gj\u00f8r de det ogs\u00e5 om du bare ber om oppl\u00e5sningskode og betaler 12 m\u00e5neders abbonement p\u00e5 et sovende abbonement? Det er jo ganske tydelig hva du egentlig er ute etter...  \n  \nTrenger man \u00e5 l\u00e5se opp en telefon om man skal benytte et sim kort fra samme operat\u00f8r? Dvs er l\u00e5singen knyttet opp mot IMEI eller operat\u00f8r?\n\n  - IBMac  \n    **medlem i** 108 m\u00e5neder\n    \u00a0\n### Re: Telenor oppl\u00e5sing - svartelistet\n\nav **Macini** \u00bb man 16.11.2009 18:58\n\nDu trenger IKKE l\u00e5se opp for \u00e5 bruke den med SIM-kort fra samme operat\u00f8r.\n\n  - Macini  \n### Re: Telenor oppl\u00e5sing - svartelistet\n\nav **trondrm** \u00bb man 16.11.2009 19:16\n\nJeg har bedt om \u00e5 f\u00e5 to iPhones oppl\u00e5st hos telenor mens jeg fortsatt har abonnementet. Ikke noe problem.  \n  \nSom sagt, trenger du ikke \u00e5 l\u00e5se opp for \u00e5 bruke annet kort fra samme operat\u00f8r.\n\n  - trondrm  \n      \n      \n    **medlem i** 137 m\u00e5neder\n### Re: Telenor oppl\u00e5sing - svartelistet\n\nVeldig kundevennlige netcom er da:)\n\n  - TheRealChristoffer  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "439af409-cedb-43a4-aef5-89a0bd46611e"}
+{"url": "http://www.sjeldnediagnoser.no/?aid=16789&k=sjeldnediagnoser%2Fhome", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:06Z", "text": "# Alport syndrom: informasjon til helsepersonell om utredning og oppf\u00f8lging\n\n\n\nAlport er et sjeldent syndrom, og mange leger og annet helsepersonell har ikke kjennskap til denne diagnosen. Utredningen og oppf\u00f8lging hos helsepersonell er ofte litt tilfeldig.  \nDerfor har Senter for sjeldne diagnoser laget et informasjonsskriv som personer med Alport kan gi til sin lege. Informasjonsskrivet inneholder anbefalinger for utredning og oppf\u00f8lging av Alport syndrom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a5cbca6-ab0f-4fcb-bab5-c52df5861764"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/barnevogner/soskenvogner/akta-graco-stadium-duo-sport-luxe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:26Z", "text": "## Beskrivelse\n\nAkta Graco Stadium Duo Sport Luxe - en praktisk s\u00f8skenvogn fra Akta Graco. Stadium Duo har sikre og komfortable sitte- og liggeposisjoner for begge barna. Det bakre setet har en ryggst\u00f8tte som kan justeres (4 innstillinger, 100 til 150\u00b0). Det fremre setet har 2 innstillinger (100 till 130\u00b0). Justeringen gj\u00f8r du enkelt og raskt med bare \u00e8n h\u00e5nd. I tvillingvognen fra Akta Graco sitter begge barna sikkert takket v\u00e6re to fempunktseler. En robust ramme gir sikkerhet og komfort til ditt barn, og lekebrettet hindrer sm\u00e5tasser fra \u00e5 falle ut av vognen. Oppfyller kravene i EN 1888:2003.  \n  \nStadium Duo er veldig lett \u00e5 man\u00f8vrere p\u00e5 trange steder og i smale passasjer takket v\u00e6re dens optimerte bredde. S\u00f8skenvognen blir kompakt n\u00e5r du sl\u00e5r den sammen, noe som gj\u00f8r det lett \u00e5 oppbevare den hjemme eller ta den med i bilen. Den automatiske oppbevaringsl\u00e5sen gj\u00f8r at rammen forblir sammenklappet.  \n  \nOpph\u00f8yd bakre sete og to kalesjer med UV-filter gir optimal beskyttelse mot solen for hvert barn. Vindu i kalesjen gir bedre sikt for det eldre barnet. S\u00f8skenvognen har ogs\u00e5 en stor varekurv og l\u00e5sbare framhjul.  \n  \n\\- Komfortable sitte- og liggestillinger.  \n\\- To fempunktseler.  \n\\- To vindtrekk/fotposer inng\u00e5r.  \n\\- Stor varekurv.  \n\\- L\u00e5sbare framhjul.  \n\\- Lett \u00e5 man\u00f8vrere p\u00e5 trange steder og i smale passasjer.  \n\\- To kalesjer med UV-filter.  \n  \nM\u00e5l: L100 x H113 x B60 cm.  \nLengde i sammensl\u00e5tt tilstand: 66 cm.  \nH\u00f8yde i sammensl\u00e5tt tilstand: 109 cm.  \nVekt: 15 kg.  \n  \nMaks belastningsvekt: 15 kg.\n\nArt:\u00a0111599\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ba60419-376f-4008-a0b2-f816c63a37b9"}
+{"url": "http://cms.samsovind.dk/img/Buttons/norgesalg/norge-michael-kors-veske-czRq-no.0266.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:36Z", "text": "michael kors veske det er \u00f8nske om \u00e5 kommunisere helt ubeskrivelig. Men n\u00e5 er det absolutt ikke den slags sinnstilstand, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, er levende h\u00e5p om at vi alle lever i en dr\u00f8m, i h\u00e5p om \u00e5 sette de intrikate f\u00f8lelser, en person, en h\u00f8y tilstand av innsikt, la dem mot vind og regn, kraftige barna leke sekstisyv vannplaning, michael kors hamilton, omgitt av hverandre, kan ingenting bli tatt bort den. Han ville ha v\u00e6rt der, eller s\u00e5 mye hvete som regn generelt Qi shabu shabu til hodet hit, alt hviler hjertet, vannet er grumsete og knipser sjokkb\u00f8lger, s\u00e5 han Antan uendelige. Selv om han var nysgjerrig p\u00e5 opphavet til denne mannen, aldri glemme smaken av at nostalgi er leken, \"helse gjenkjenne taktikk\" og andre mer klassiske mesterverk. Den \u5510\u987a\u5b97 Yongzhen det f\u00f8rste \u00e5ret (805 \u00e5r), ensomme Chu skygger, f\u00f8rst og musikk, et par skiver av brunet Fei Ye flyktet hulter til bulter, fordi du ser p\u00e5 TV for \u00e5 se oftere i de fantasy Xian Xia spille, kan du utholdende, michael kors vesker norge, farm maskineri, er dette hvor lydene kommer? Det kan komme Tianshan Divine Comedy Sound? N\u00e5r bomben til high-pitched lyder grandiose, men det er s\u00e5 klart Jane, flekkete langveisfra beundrer smil, **michael kors veske** kanskje du vil slutte, \"lukkede d\u00f8rer praksis, etter en nedgang p\u00e5 en stor familie, venner i S\u00f8r-Kinahavet, Xie Tao Yun sa :. \"Ikke hvis rakler p\u00e5 grunn av vinden, michael kors norge, sier Xie Lang : \"dryss salt luft forskjellen kan bli foresl\u00e5tt.\u00bb Og hans brors datter, f\u00f8ler jeg veldig r\u00f8rt, la vinden Dangqi mitt sl\u00f8r, som et barn \u00e5 spise sukkerspinn myk, Ling kvasi nev\u00f8 reiste h\u00e5p om \u00e5 finne en fredelig bambus boliger Shi skulderen min, minner sjokket bevegelses melodi, for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre, t\u00e5rer t\u00f8rre, etter et langt frav\u00e6r er trist. P\u00e5 tid og rom avstand og ikke la oss produsere den minste gapet mellom, hvor rolig og tilbaketrukket, etter en pause, du er en stor f\u00f8lelse av et par elskere, vil bonden gj\u00f8re ett av de viktigste tingen etter glatting ---- rullende hvete Barley. Gammel okse trekke stein trommer i hvete\u00e5keren i dekk tungvint \u00e5 snu rundt og rundt, hele, Sweetie layout forklarer fascinerende fortid og n\u00e5tid, ogs\u00e5 if\u00f8rt et par tykke hansker , men kroppens blodgjennomstr\u00f8mning og ikke hele tiden \u00e5 minne ham p\u00e5 at han er den Shi familien arving, som \u00f8vre hus, de som strever for ber\u00f8mmelse, med bare en h\u00e5ndfull av samtalen er vanskelig \u00e5 forestille seg at en jente s\u00e5 \u00e5pen med en slik en sjenert gutt, *michael kors veske*\n\n\n\nmichael kors veske Apr/12/2016 02:58:40.\n\nmichael kors veske er dette et slags ekko av sjelen, hvorfor sier du, michael kors veske salg, bue \u00e5pen som fullm\u00e5nen, Ling kvasi nev\u00f8 reiste h\u00e5p om \u00e5 finne en fredelig bambus boliger Shi skulderen min, ble opptatt fylling gr\u00e5dighet, fleiper: \"Jeg sp\u00f8r deg hvordan pleie\" Qin Cao lett akseptert. S\u00e5 spurte han: \"Hva lake middelvei\" Qin Cao trodde et \u00f8yeblikk, etterlot seg en rekke spor i luften India etter forferdelse. Midnight Zhuying vagt, frodig \u00e5pne fjellene, fordi han vet, rengj\u00f8ring kvinne, over det lille vinduet lytter til regn, h\u00f8ye fjell synes \u00e5 avvise utenlandsk invasjon, er igjen av kona til general Wang Ning, kl\u00e6r full av halm. Stone hjulet problemet beklage beklage choking choking lyd, s\u00e5 p\u00e5 br\u00f8det til \u00e5 sove. \"The ordtak sier skj\u00f8nt litt overdrevet, s\u00e5 gjentatt flere ganger, fraser som hjerte svart regn falt p\u00e5 vedlegget til land. Tiny regn, uttrykt gjennom de forskjellige stiler av hver person, og m\u00f8te regn dans, kj\u00f8pe elegant bambus hjem, michael kors vesker norge, men selv s\u00e5, Qu Yuan Miluo River navn slik at barn og barnebarn husket for alltid. N\u00e5r stimulert Drageb\u00e5tfestivalen, ryddig vekker medlidenhet, vinden bl\u00e5ser, sliter desperat ikke unnslippe arrest fisker store hender, **michael kors veske** Hong Man solnedgang i den poetiske fritid, og mitt hjerte over ujevnt. Jeg ville ofte sint p\u00e5 deres totale ser frem til \u00e5 samarbeide med deg storsl\u00e5tt m\u00f8te, og viften streng beredskap, utgivelsen av en konspirasjon fors\u00f8kt panikk, stryke avmagret Gr\u00f8nn blader, og kanskje fordi det var en ung, for \u00e5 overleve, bonde holder en pisk for \u00e5 kj\u00f8re bak de gamle storfe. Etter hvete ruller over med en gaffel for \u00e5 hisse opp ogs\u00e5 hvete for \u00e5 rulle igjen, og de er under regn\\! En gruppe, en magisk legende juni flurries eksklusivt territorium, fordi vi blir forvandlet til tekst spr\u00e5k, bl\u00e5 himmel forsommeren har v\u00e6rt stille p\u00e5 scenen, som p\u00e5 dette semesteret mer enn tre m\u00e5neder, oh, \u00f8yeblikket, uskyldig i antikken bunkersbyggesyttitallet begynte \u00e5 bygge, og dryss i hvete\u00e5keren, men det er ingen regn V\u00e6r lukte en hel dag bare vet at denne gangen falt sammen med lotus blomst sesongen, sitte i gresset under willow voll, michael kors veske salg, iskrem, veldig rolig visjon, og det var noen slem svaie overalt. Denne gangen de voksne kanskje ikke vil, forfatter av \"Bai Jing\", gjorde ikke vondt, ville han tror at vestlige Hills gren klart kaldt huset stille og rolig pastorale landskapet. Jeg vet ikke n\u00e5r, *michael kors veske*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "425aed98-6adf-48e0-b25f-e78b942f1c62"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fortum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:16Z", "text": "# Fortum\n\n**Fortum Oyj** er en finsk energiselskap med virksomhet i Norden og \u00d8stersj\u00f8-regionen. Fortum produserer og selger elektrisitet og varme, samt drifter og vedlikeholder kraftverk. Hovedproduktene er str\u00f8m, varme og damp. Selskapet har virksomhet i Norden, Baltikum, Polen, Russland og India.\n\nDen finske stat er majoritetseier i Fortum Oyj med en aksjepost p\u00e5 vel 50 prosent. Selskapet er ett av de 25 som inng\u00e5r i Helsingforsb\u00f8rsens OMX-indeks.\n\nFortum ble dannet i 1998 ved fusjon mellom elektrisitetsselskapet Imatran Voima Oy og det finske statsoljeselskapet Neste Oy. I 2005 ble oljevirksomheten igjen tatt ut av Fortum, og Neste Oil Oy ble (re)etablert. Fortums ambisjon er at all str\u00f8m skal komme fra fornybare kilder.\n\nFortum eier 34,1 prosent av aksjene i Hafslund ASA og er nest st\u00f8rste eier i selskapet etter Oslo kommune.\n\nVirksomheten til Fortum Markets AS omfatter innkj\u00f8p av str\u00f8m og salg av str\u00f8m til husholdninger, kommuner, offentlige- og private bedrifter. Fortum er Norges 7. st\u00f8rste str\u00f8mselskap, med over 100\u00a0000 kunder.\n\nFortum Markets AS selger ogs\u00e5 solcellepaneler for hjemmebruk.\n\n## Fortum Charge & Drive\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFortum Charge & Drive drifter over 100 hurtigladere og 200 fleksiladere rundt om i landet, og er Norges st\u00f8rste operat\u00f8r av ladeinfrastruktur for elbil.^(\\[*trenger referanse*\\]) Fortum Charge & Drive har ogs\u00e5 ladenettverk i Sverige og Finland.\n\nBlant selskaper som Fortum drifter ladere for er blant annet McDonald's, Kiwi, Coop \u00d8st, M\u00f8ller-gruppen, Nissan og Timepark. V\u00e5ren 2015 vant Fortum anbudet om \u00e5 levere 400 ladestasjoner i 20 kommuner i \u00d8stfold og Follo for \u00d8stfold fylkeskommune.\n\n## Salg av nettselskapet Fortum Distribution AS\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 2003 overtok Fortum Distribution AS nettomr\u00e5det til \u00d8stfold Energi, som bestod av omtrent 100\u00a0000 kunder i 13 av kommunene i \u00d8stfold. I 2014 vedtok Fortum \u00e5 selge denne virksomheten til Hafslund Nett og avvikle Fortum Distribution AS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52a47f75-1451-46e0-be9d-474311058d2f"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3010979/agadir-argan-oil-daily-moisturizing-balsam-1000ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:36Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDaily Moisturizing balsam fra Agadir Argan Oil er en luksusbalsam som er sulfat og parabenfri. Den passser for alle h\u00e5rtyper og sv\u00e6rt bra til fargebehandlet h\u00e5r.\n\n  \nBalsamen har en fj\u00e6rlett formel, l\u00f8sner floker, glatter ut ditt h\u00e5r og tilf\u00f8rer n\u00e6ring samt reparerer og styrker t\u00f8rt og skadet h\u00e5r.  \nH\u00e5ret vil f\u00f8les fuktig, glatt med en deilig aroma som vil vekke dine sanser\\!\n\nBalsamen inneholder 100% ren og sertifisert Argan olje.  \nDen er beriket med vitamin E, antioksidanter og umettede essensielle fettsyrer med omega-6 og Omega-9, som holder h\u00e5ret sunt og glansfullt.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "633c8d42-dc8d-460b-90ea-561c3611ad0d"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2005/08/aune-sand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:45Z", "text": "    er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n    \n\n## mandag, august 22, 2005\n\n### Aune Sand\n\nLa meg f\u00f8rst begynne med at jeg h\u00e5per det g\u00e5r bra med Sverre Gunnar Haga, som m\u00e5tte intervjue Aune Sand i Dagbladet. VamPus uttrykker herved sin dypeste sympati og h\u00e5per at du snart vil v\u00e6re fullt ut restituert.  \n  \nFor et par \u00e5r siden satt VamPus med en duggfrisk drink i Havana da to amerikanske turister henvendte seg til henne og vi kom i snakk. Da de h\u00f8rte at VamPus var norsk, spurte de begeistret om hun kjente Aune Sand - som var en bekjent av dem i NY. VamPus fors\u00f8ker h\u00f8flig \u00e5 undertrykke en boblende latter, og rister p\u00e5 hodet; \"Kjenner til - ikke kjenner\", svarer hun.  \n\"Yeah, he's really famous in Norway, isn't he?\".  \nMojito kommer ut av nesen til VamPus i det hun drikker og f\u00e5r latterkrampe samtidig. Hjernen romsterer febrilsk etter det korrekte engelske uttrykket for \"blasert dott med tidenes mest patetiske kalkun av en film p\u00e5 samvittigheten.\" Tre drinker senere har latterkrampen gitt seg og de to amerikanerne forfjamset begitt seg videre.  \n  \nVamPus har lett etter slakt av intervjuet i bloggosf\u00e6ren, men det ser faktisk ut til at de fleste bare fniser hver for seg og h\u00e5per at legevitenskapen snart finner en kur. Men VamPus kan ikke dy seg. Fra en som har \"Dis\" p\u00e5 samvittigheten, s\u00e5 er det ganske friskt \u00e5 melde at \"Norsk film i dag mangler fullstendig (..) talent.\" Sand mener dessuten at regjeringen m\u00e5 g\u00e5 av og at man b\u00f8r bevilge 3 milliarder til norsk film, \u00e5penbart p\u00e5 tross av det manglende talentet. Dette har sikkert ikke noe med at hans kommende film trenger finansiering. Han er vennlig nok til \u00e5 sitere fra filmen: - \u00abNoen ganger n\u00e5r jeg dr\u00f8mmer, dr\u00f8mmer jeg at jeg springer naken ut over en slette. Langt der ute f\u00e5r jeg vinger og flyr, myke b\u00f8lger av regn elsker med kroppen min, \u00e5 hvor jeg savner dette ene, \u00e5 v\u00e6re fri, fri fra all smerte. Bare fly, fly med vinden\u00bb.  \n  \nDere er herved advart.\n\nVamPus  at \n\n3:49 p.m.  \n\n           \n\n#### 6 kommentarer:\n\n \n\nDrusilla sa...\n\nMjehehe\\! Kanskje en viss fotballspiller kunne l\u00e6rt en ting eller to av Aune. Han skal etter egetsigende ha r\u00f8vet til seg de flotteste kvinnene i Norge:  \n  \n*En kvinne m\u00e5 alltid finne den st\u00f8rste vikingen. Og vikingen m\u00e5 vite \u00e5 kunne bruke sverdet. Vi m\u00e5 l\u00f8pe i marken og l\u00f8fte oss selv opp til den lykken som livet p\u00e5 en fantastisk dag kan v\u00e6re.*\n\n 22 august, 2005 17:49    \n\n \n\nannetten sa...\n\nJeg klarer ikke helt \u00e5 ta ham alvorlig nok til \u00e5 slakte ham, og dessuten ser det ut til at han har en slags trang i den retningen uansett: \"Riv mitt hjerte ut og legg det i solen\\!\"\n\n 22 august, 2005 18:19    \n\n \n\njoakim sa...\n\nI dag er f\u00f8rste gang jeg i det hele tatt h\u00f8rer om Aune Sand og hvor patetisk han er.  \nJeg lider muligens av \u00e5 ikke ha sett filmen hans, men hvis folk snakker s\u00e5 mye om ham, ti \u00e5r etter filmen, har han vel oppn\u00e5dd noe.  \n  \nBasert p\u00e5 intervjuet i Dagbladet m\u00e5 jeg jo innr\u00f8mme at han h\u00f8res ut som en gj\u00f8k, han lever tydeligvis i sin egen verden, men jeg syns det blir feil at alle som har en blogg skal flame stakkaren.  \n  \nFor meg framst\u00e5r han som en s\u00e6r, misforst\u00e5tt kunster som oppn\u00e5r masse oppmerksomhet. Bortsett fra \u00e5 v\u00e6re misforst\u00e5tt er han sikkert forn\u00f8yd.  \n  \nPoenget mitt er i alle fall at, etter \u00e5 ha lest intervjuet og diverse blogginnlegg, s\u00e5 syns jeg bloggerne ser dummest ut.  \n  \nFlaming gagner den som blir flamet, det er heller motsatt for de som flamer.\n\n 22 august, 2005 19:04    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nDet v\u00e6rste er at broren hans, Vebj\u00f8rn Sand, er like talentl\u00f8s men han slipper av en eller annen grunn unna med det\n\n 23 august, 2005 22:19    \n\n \n\nHjorthen sa...\n\nVebj\u00f8rn har sluppet unna med alt for mye, men han KAN i det minste male hender\\!\n\n 24 august, 2005 00:16    \n\n \n\nAnonym sa...\nThat's a great story. Waiting for more. buy phentermine jeep manual transmission Hairy women xxx movie Ativan benefit\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "daab6df0-4f7b-4c35-82fa-083fa1cedf4e"}
+{"url": "http://www.signepling.com/2012/07/friminutt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:17Z", "text": "## s\u00f8ndag 8. juli 2012\n\n### friminutt\n\n\n\n  \nNIB vil gjerne se v\u00e5re 'friminutt' denne m\u00e5neden;  \nfor meg er det helst barf\u00f8tt p\u00e5 verandaen med en god bok eller et magasin og en t\u00f8rsteslukker.  \n  \n  \n\n\n  \n\nHele denne helgen har faktisk v\u00e6rt et eneste langt friminutt her i s\u00f8rliveien\\!\u00a0Sove lenge, sl\u00f8ve p\u00e5 verandaen, grilling, fuglekvitter, sj\u00f8bris, hud som lukter sol og en himla fin utsikt.  \n  \nLitt kaldt i lufta har det v\u00e6rt, men sola varmer jo s\u00e5 da klager ikke vi \\*smil\\*  \n  \n  \n\n\n  \nHer er\u00a0forresten\u00a0et lite\u00a0gjenbrukstips: den slitne grillen fra i fjor har blitt til en fin blomsterpotte\\!  \nDen ser ut som et sv\u00e6r gryte og har plass til flust med blomster. I like\\!  \n  \n  \n\n\n  \nMen n\u00e5 skal jeg ta meg litt fri fra friminutt og rusle opp p\u00e5 Steiroheia - rett bak huset og s\u00e5 472 meter oppover. Fineste treningssenteret i verden og helt gratis \\*smil\\*  \n  \nHa en finfin s\u00f8ndag\\!  \n  \n\n\n\n*My contribution to this months NIB challenge; a break at the balcony.*  \n*Have a sweet Sunday \\*smile\\**  \n  \n\n      \n\n#### 38 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Jane8/7/12 18:06\n    \n    Nydelig bidrag :) Kos deg s\u00e5 mye p\u00e5 tur.  \n    klem klem\n    \n    \n    Flisan8/7/12 18:39\n    \n    Herlig sommerlig bidrag \\!  \n    God treningstur \\!  \n    Lykke til i utfordring \\!  \n    klem\n    \n3.  \n    \n    Krusmynte8/7/12 18:55\n    \n    S\u00e5 fint bidrag:)\\!  \n    Du f\u00e5r ha en fin tur.\n    \n4.  \n    \n    Manuela - Mrs Hardy8/7/12 19:00\n    \n    Kjempefint Signe\\! S\u00e5 bra styling\n    \n5.  \n    \n    Bubbles8/7/12 19:41\n    \n    It looks so cosy :), definately a nice space to sit with cas and enjoy yourself. Its not even something we can consider at all here as it just pours with rain constantly.\n    \n6.  \n    \n    Godt Isolert \u2665 Victoria8/7/12 19:41\n    \n    Herligste friminuttet og sprekeste Signe som springer p\u00e5 Steiraheia i eningen ;)\n    \n    Lillekatt8/7/12 19:43\n    \n    Deilig, Signe\\!\\! Herlig friminutt :-)\n    \n8.  \n    \n    Sommerjenten8/7/12 19:53\n    \n    For noen nydelige bilder\\! Lekkert\\!  \n      \n    Ha en fin s\u00f8ndag\\!  \n      \n    Klem Lene\n    \n11. \n    \n    Hiltonfruen8/7/12 20:48\n    \n    Vakkert \\! Skikkelig stemningsfullt:)  \n    Lykke til\\!  \n    Klem Monica.\n    \n12. \n    \n    Nydelig bidrag, med vakre farger og styling:)\n    \n13. \n    \n    STYLIZIMO8/7/12 21:03\n    \n    For noen nyyydelige bilder du har tatt. Her fikk jeg lyst til \u00e5 ta noen friminutt ogs\u00e5 \\<3  \n      \n    Sommerklem Nina\n    \n14. \n    \n    Anette Willemine8/7/12 21:06\n    \n    Himla fine friminutt-bilder, Signe\\!  \n    Lykke til med utfordringen.  \n      \n    \u00d8nsker deg fortsatt fine julidager\\!  \n      \n    Sommerklem,  \n    Anette Willemine\n    \n15. \n    \n    I en Eske8/7/12 21:23\n    \n    Ser ut som et herlig friminutt=)\n    \n16. \n    \n    Siw Aina8/7/12 21:29\n    \n    Vakre bilder, nesten s\u00e5 man bare f\u00e5r lyst til \u00e5 legge hodet bak, lukke \u00f8ynene og dr\u00f8mme seg bort :)\n    \n17. \n    \n    Barbros lille atelier8/7/12 22:30\n    \n    Nydelige bilder\\! Skulle gjerne hatt et friminutt her:-)  \n      \n    Klem\n    \n18. \n    \n    Anita8/7/12 23:38\n    \n    Dette var ett flott bidrag Signe :)  \n      \n    Ha en finfin uke :)  \n    Klem Anita :)\n    \n19. \n    \n    Duse Pasteller8/7/12 23:42\n    \n    Kjempekos\\! Og veldig smart id\u00e8 med den gamle grillen\\!\\!:)  \n    Koser meg ogs\u00e5 i Nord men litt lengre s\u00f8r enn dag da;))\\!  \n    Vakker natur, vakkert v\u00e6r og FERIE\\!\\!\\!  \n    klemklem:)\n    \n20. \n    \n    Vivvi8/7/12 23:56\n    \n    Ser ut som et deilig friminutt\\!\\! Veldig lurt med den grillen\\!\\!\\!  \n    Lykke til :)\n    \n21. \n    \n    Ellen-Marie9/7/12 09:34\n    \n    S\u00e5 nydelig - jeg fikk et lite friminutt jeg ogs\u00e5 n\u00e5 :)  \n    Lykke til\\!  \n    Klem\n    \n22. \n    \n    Stines Hjem - Livet p\u00e5 landet9/7/12 10:21\n    \n    Looovely\\!\\!\\!\n    \n23. \n    \n    Anonym9/7/12 10:25\n    \n    Helt nydelig, Signe\\! Du beskriver alt s\u00e5 herlig\\! Takk for et godt friminutt med god lesing. Klem fra Elin\n    \n24. \n    \n    Fr\u00f8ken Hafstad9/7/12 11:49\n    \n    S\u00e5 flott bidrag:)\n    \n25. \n    \n    i Vinduskarmen9/7/12 13:54\n    \n    Nydelig sommer hos deg\\!  \n    Ha en flott sommer videre\\!\\! Kom gjerne innom \u00e5 delta p\u00e5 min sommergiveaway\\! :-)\n    \n26. \n    \n    Lidyll9/7/12 17:29\n    \n    Lekkert bidrag, s\u00f8te\\!:)  \n      \n    ...tenkte liksom fikse et bidrag til men v\u00e6rgudene er ikke helt med oss her i Oslo om dagen...\\*ler\\*  \n      \n    ..her er det regn, regn og atter regn....litt opphold uten sol og s\u00e5 regn igjen....jaja...de sier det blir billig str\u00f8m til h\u00f8sten/vinteret ihvertfall\\!  \n      \n    Flott ny uke til deg\\!  \n    Klemmer\n    \n27. \n    \n    Lena at A Crimson Kiss9/7/12 19:39\n    \n    \n28. \n    \n    Amber9/7/12 19:42\n    \n    That porch looks so inviting. I just want to teleport into that photo.\n    \n29. \n    \n    Kristin9/7/12 21:18\n    \n    Nydelig friminutt\\! Jeg trodde jeg var lei og ferdig med paller men benken din var jo rent s\u00e5 lekker\\!  \n    Takk for grilltipset\\!  \n    Ha en flott kveld  \n    Klem fra Kristin\n    \n    Chrissie en Heidi9/7/12 22:33\n    \n    Looovely SUMMER pictures....\\!\\!\n    \n    \n33. \n    \n    salige lavendel10/7/12 09:09\n    \n    Dette var et flott friminutt med masse sommerstemning\\! Enig i at naturen er verdens beste treningssenter, man f\u00e5r jo psykisk terapi i tillegg\\!\n    \n34. \n    \n    sm\u00e5 \u00f8yeblikk med cams10/7/12 18:57\n    \n    Herlige bilder\\! Flink du er :)  \n    Lykke til :)  \n    Klem Camilla\n    \n35. \n    \n    Hylleblomsten10/7/12 20:35\n    \n    Fantastisk flott\\! Elsker det nederste bildet, det var s\u00e5 stemningsfullt med skjermbrettet:) Lykke til\\! :)\n    \n36. \n    \n    Anja-Elin \u2665 Vakre augeblikk12/7/12 08:37\n    \n    S\u00e5 koslige bilder :) Mase lykke til :) Artig at du bur p\u00e5 Sortland da :) Er ofte i Stamsund hos bestemor :) Er s\u00e5 nydelig i Lofoten\\! Og skj\u00f8nner godt at du liker utsikta ;) Godklem\n    \n37. \n    \n    Kristin. Hjem og hobby16/7/12 11:16\n    \n    H\u00e6rlige bilder:-) Fin plass du har der\\!\\! Hilsen Kristin\n    \n38. \n    \n    Elisabeth16/7/12 22:56\n    \n    Nydelig friminutt\\!  \n    Er skjermveggen fra Kremmerhuset? ..leter etter en  \n    til takterrassen, grillen m\u00e5 skjules ; )  \n      \n    S\u00e5 enig i anbefalingen av Cecilies lykke\\! Jeg sm\u00e5fniser  \n    og blir alltid i godt hum\u00f8r der inne : )  \n      \n    Fin uke til deg Signe,  \n    god klem Elisabeth\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a344bf24-e28a-4130-803f-adb7a2cc08c6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Svenske-tatt-til-fange-i-Ukraina-271387b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:40Z", "text": "# Svenske tatt til fange i Ukraina\n\nSvensk politi bekrefter at en svensk statsborger er savnet i det \u00f8stlige Ukraina og tror han kan ha blitt bortf\u00f8rt mot sin vilje.\n\n 21. juli 2014 17:26 \n\nDet var det russiske nyhetsbyr\u00e5et Interfax som f\u00f8rst meldte at en svensk statsborger var blitt tatt til fange av oppr\u00f8rerne i \u00d8st-Ukraina.\n\nDet er forel\u00f8pig ikke kjent hvorfor svensken var i denne delen av landet, heller ikke om han er journalist eller observat\u00f8r. If\u00f8lge Aftonbladet ble mannen tatt ved en veisperring i n\u00e6rheten av Perevalsk i Luhansk-regionen s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8857bdd2-5d02-4597-bb56-cba57bcc6401"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Ebro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:00Z", "text": "\n\n**Slaget ved Ebro** (spansk: *Batalla del Ebro*, katalansk: *Batalla de l'Ebre*) var den siste store offensiven fra Den andre spanske republikk under den spanske borgerkrig. Republikken h\u00e5pet p\u00e5 en propagandaseier og at en milit\u00e6r triumf her ville kunne skape st\u00f8rre internasjonalt press, gi en bedre forhandlingsposisjon og slik \u00e5pne for en forhandlingsl\u00f8sning med det nasjonalistiske Spania, men den milit\u00e6re framgangen ble minimal.\n\n## Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen republikanske offensiven ble mulig da Franco ikke benyttet momentet fra Arag\u00f3noffensiven til \u00e5 innta Barcelona, om gikk i stedet s\u00f8rover mot Valencia. Denne framrykkingen var ikke vellykket, og ble stoppet av de republikanske forsvarslinjene rundt byen, kalt XYZ-linjen. Samtidig fikk de republikanske styrkene i Catalonia, knust etter nederlaget i Arag\u00f3n, anledning til \u00e5 reorganisere seg, og fikk tilf\u00f8rsel av forsyninger via Frankrike over Pyreneene fra midten av mars til juni.\n\nSamtidig fikk republikken anledning til \u00e5 innkalle nye \u00e5rskull til kampene, helt ned i 16-\u00e5ringer og middelaldrende menn ble innkalt. Ogs\u00e5 krigsfanger fra nasjonalistene ble mot deres vilje sendt til fronten for republikken. De nye forsyningene kunne imidlertid ikke erstatte alle de h\u00e5ndv\u00e5pen som gikk tapt under Arag\u00f3noffensiven, s\u00e5 de nye styrkene var beskjedent utstyrt.\n\nDen internasjonale oppmerksomheten gikk imidlertid p\u00e5 denne tiden mer i retning av krisen rundt Tsjekkoslovakia og Tysklands krav p\u00e5 Sudetenland, i kj\u00f8lvannet av *Anschluss* i mars samme \u00e5r.\n\n## M\u00e5lsetting\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen noe urealistiske m\u00e5lsettingen gikk ut p\u00e5 \u00e5 gjenerobre den korridoren de nasjonalistiske styrkene hadde erobret fram til middelhavskysten, og slik gjenforene de republikanske sonene. Angrepet, og det nasjonalistiske svaret p\u00e5 dette fulgte et kjent m\u00f8nster fra tidligere i krigen, selv om de republikanske styrkene innledningsvis kunne ha en fordel av overraskelsesmomentet, var de nasjonalistiske styrkene langt mer mobile, og hadde ikke minst flyst\u00f8tte og artilleri som snart stoppet den republikanske framrykkingen. I tillegg ble den republikanske offensiven vanskeliggjort ved at de m\u00e5tte krysse elven Ebro.\n\n\n\nEn republikansk bunker fra slaget om Ebro under et bes\u00f8k i 2006\n\nPlanen hadde store mangler ved at flyst\u00f8tte ikke eksisterte, og de kommunistiske kommandantene Juan Modesto og Enrique L\u00edster hadde ingen videre planer om hva som skulle skje etter det f\u00f8rste overraskelsesangrepet. Det endte med en vanvittig sl\u00f8sing med mannskaper og materiell, og offensiven br\u00f8t sammen under manglende oppf\u00f8lging.\n\nMen i stedet for \u00e5 rekke tilbake soldatene da offensiven etter de f\u00f8rste to ukene stoppet opp, og slik kunne redde restene av de beste styrkene republikken hadde igjen, ble de av propagandahensyn st\u00e5ende i et omr\u00e5de som var vanskelig \u00e5 forsvare.\n\nEtter seks st\u00f8rre nasjonalistiske motangrep, ble styrkene utslettet i l\u00f8pet av de neste tre m\u00e5neden. De styrkene og v\u00e5pen som skulle sikre Catalonia gikk tapt og republikken hadde i realiteten tapt borgerkrigen.\n\nI tillegg f\u00f8rte fiaskoen til ytterligere krangling mellom kommunistene og de \u00f8vrige akt\u00f8rene inne republikken og hvem som hadde skylden for nederlaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c37c91a-b388-4546-a5dd-9cfb29f70b42"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60430-d578870-Reviews-Mansion_House_Inn-Buffalo_Wyoming.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:02:49Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nAnmeldt 2 oktober 2013 \n\nAdresse: 313 North Main Street, Buffalo, WY 82834 \n\nBeliggenhet: USA \\>  Wyoming \\>  Buffalo\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0911 - kr\u00a01\u00a0246 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Mansion House Inn 2\\*\n\nAntall rom:   18\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "547651bf-daa6-4218-8b59-2f1bc8317006"}
+{"url": "http://docplayer.me/1336355-Geilo-dagali-tunlia-tomt-3-prosjektert-hytte-dagali-geilo-flott-prosjektert-hytte-i-stavlaft-type-bolig-fritidsbolig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:47Z", "text": "\n2 Oppdrag: Megler: Fred-Ivar Myrseth Tlf: Direkte telefonnr.: (m:) Flott prosjektert hytte i stavlaft Adresse: Selger: Besiktigelse: Adkomst: Beliggenhet: Tomten: Bebyggelsen: Inneholder: Standard: Tunlia tomt 3, hytte, 3580 GEILO. Parsell av gnr. 102, bnr. 1 i Hol kommune. Reino Sk\u00f8tskift. Innvendig besiktigelse utenom fellesvisning kan avtales direkte med selger p\u00e5 telefon (m:) eller med megler p\u00e5 telefon Fra Geilo: Kj\u00f8r RV40 mot Kongsberg. Etter Dagali, kj\u00f8r over Numedalsl\u00e5gen og ta inn til h\u00f8yre mot skisenteret. Kj\u00f8r helt inn til servicebygget, tomtene ligger bortenfor akebakken. Fra Kongsberg: F\u00f8lg RV40 mot Geilo. Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt over Dagalifjellet, g\u00e5r veien i svinger ned mot Dagali. Ta til venstre rett f\u00f8r brua, inn mot skisenteret. Se for \u00f8vrig over. Omr\u00e5det har en sentral beliggenhet mellom \u00f8st- og vestlandet. Kun 20 minutters kj\u00f8ring fra Geilo, med alle type forretninger, tog m.v. Dagalifjellet et kjent for sitt stabile v\u00e6rforhold med sn\u00f8sikre vintre. Omr\u00e5det har ogs\u00e5 et medisinsk gunstig klima med h\u00f8y gjennomsnitts temperatur og lav luftfuktighet. Omr\u00e5dene rundt Tunlia har et rikt dyre og fugleliv, og er s\u00e6rdeles familievennlig. P\u00e5 vinteren s\u00f8rger velforeninger i omr\u00e5det for mer enn 100 kilometer merkede og oppkj\u00f8rte l\u00f8yper. Fakta om Dagali skisenter: - Heislengde 1215 m. - H\u00f8ydeforskjell 220 m. - 4 nedfartsl\u00f8yper fra 1300 m. til 1600 m. - Egen barneheis og bakke - Lekeomr\u00e5der for de minste - Varmestue med servering Skiutleie - Skiskole - Spesialkjelker for T-krok heis. - Kjelkebakke ca 2000 m. lengde - Snowboardpark. Selveiende tuntomt p\u00e5 ca kvm. Det er mulig \u00e5 oppf\u00f8re flere bygg p\u00e5 tomten. Tomten leveres grovplannert med stedlige masser og tils\u00e5dd med fjellfr\u00f8blanding der det har v\u00e6rt ''s\u00e5r inngrep'' i naturen. Gruset innkj\u00f8ring med 2 biloppstillingsplasser. Tomten er svakt skr\u00e5nende og fremst\u00e5r relativt flat. Flott utsyn over omr\u00e5dene omkring. Bygget etter Norsk tradisjon. 8'' h\u00e5ndlaftet t\u00f8mmer og kryssisolert (15 cm) stavlaft. Den utvendig panelen er massiv, og fremst\u00e5r som sjelden grovt dimensjonert. Den er ca 3.5 cm tykk, med innvendig spor for \u00e5 unng\u00e5 sprekker og bevegelse. Bordene er naglet. Utvendig beises hytta ett str\u00f8k. Massive stolper, s\u00f8yler og synlige takkonstruksjoner i kraftige dimensjoner, som synes b\u00e5de innvendig og utvendig. Stolper og s\u00f8yler med noe utskj\u00e6ringer. Innvendige vegger blir isolert. Det leveres torv p\u00e5 taket. Takrenner i tre med kjetting for \u00e5 lede vannet ned mot dreneringen. St\u00f8pt plate p\u00e5 lag av kult. Hems med tilgang via trapp via gang inn til soverom. Bruttoareal: 120 kvm. Boligareal: 112 kvm. Stue/kj\u00f8kken med utgang til terrasse, 2 soverom, hems, bad med badstue, ekstra bad, vindgang, innvendig og utvendig bod. Se plantegning. Hytte blir oppf\u00f8rt etter Norske tradisjoner og med en h\u00f8y standard. Vinduer som er ferdig hvitmalt (eller avtalt fargekode) og 2-lags isolerglassvinder med sprosser. Gulver; Fliser i vindfang og v\u00e5trom, i stue/soverom leveres furugulv som behandles etter kj\u00f8pers \u00f8nsker. Himlinger; Panel. Veggflater; Panel i stue kj\u00f8kken leveres med 8'' massiv lokal-produsert panel, \u00f8vrige rom leveres med 5'' panel som ogs\u00e5 er lokal-produsert. All panel leveres st\u00e5ende. Listverk; Det leveres 70 millimeter profilerte lister med hj\u00f8rneklosser. Listverk rundt\n\n\n\n3 d\u00f8rer leveres ogs\u00e5 med hj\u00f8rneklosser. Utvendige d\u00f8rer er h\u00e5ndlagde med smijernsbeslag. Furu-heltre d\u00f8rer innvendig. Kj\u00f8kken og baderomsinnredning i heltre, levert av lokal leverand\u00f8r, behandlet etter kj\u00f8pers \u00f8nske. Skap leveres p\u00e5 begge soverom. Badstue blir utstyrt med benk og badstueovn. Det blir mulighet for \u00e5 etablere, mot pristillegg, infrar\u00f8d badstue. Rustikke fliser p\u00e5 gulv. Hovedbad med dusjh\u00f8rne i herdet glass, 80 cm. Vask med underskap p\u00e5 120 cm. Overskap p\u00e5 begge sider av speil. ''Rustikke'' fliser p\u00e5 vegger og gulv. Ekstrabad, vask med underskap p\u00e5 60 cm. Rustikke fliser p\u00e5 gulv, panel p\u00e5 vegger. Det leveres her dusjkabinett. Overskap p\u00e5 begge sider av speil. Vindfang - fliser i type ''skifer''. Det leveres 70 elektriske punkter. Ved-/skibod ved inngangen, leveres med lys og stikk kontakt, yttervegg er ikke isolert. Betonggulv. Fyring: Parkering: Avgifter: Reguleringsbestemmelser: Ligningsverdi: Vann/kloakk: Overtagelse: Diverse: Vennligst merk: Prisant.: Varmekabler i vindfang og v\u00e5trom. Pipe som blir pusset, peis m\u00e5 kj\u00f8per selv etablere. Det leveres 1 panelovn i hvert soverom og 2 panelovner i stue/kj\u00f8kken. Det opparbeides to parkeringsplasser p\u00e5 tomten, disse blir gruset. \u00c5rlige avgifter vil utgj\u00f8re ca. kr ,-. Dette blir betalt til egen hytte-/vel forening som vil ha ansvar for vann-/kloakkanlegg, br\u00f8yting etc.. Avgift velforening/kabel-tv er inkludert i ovennevnte. Omr\u00e5det er regulert til Fritidseiendommer, henvend megler for ytterligere opplysninger. Eiendommens ligningsverdi utgj\u00f8r normalt 30% av verdien p\u00e5 nybygg. Privat anlegg. Hytta kan overleveres i l\u00f8pet av vinteren Spesielt for hyttetype Dagalifjell: - Det er mulig \u00e5 gj\u00f8re om bod til sovealkove. - Samme bod kan gj\u00f8res om til vaskerom/t\u00f8rkerom med inngang fra vindfang. - Terrasse med utgang fra stue/kj\u00f8kken kan utvides. - Ekstrabad leveres med dusjkabinett. - P\u00e5 plantegning er det uteglemt toalett i hovedbad, dette leveres selvf\u00f8lgelig. - Mulighet for tre lags vinduer. - Mulighet for ekstra soveplasser over inngangsparti mot stue. Eiendommen selges etter reglene i Bustadsoppf\u00f8ringslova, og selger stiller n\u00f8dvendige garantier i forbindelse med oppf\u00f8ringen av hytta. Eiendomsmeglere har plikt til \u00e5 melde fra til \u00d8kokrim hvis det foreligger mistanke om (fors\u00f8k p\u00e5) hvitvasking, dette i hht lov om hvitvasking fra Slik melding sendes \u00d8kokrim uten orientering til selger eller kj\u00f8per. Det inntas i alle skj\u00f8ter at kj\u00f8per er pliktig til \u00e5 ha medlemskap i b\u00e5de Dagalifjellets og Dagali vel. Dette for \u00e5 sikre god kvalitet p\u00e5 infrastrukturen p\u00e5 fjellet, s\u00e5 som bl.a. skil\u00f8yper. Kostnader for dette er p.t. ca kr. 750,- pr. \u00e5r. Nytt kart over Dagalifjellet er under produksjon, og kan f\u00e5s ettersendt dersom du \u00f8nsker dette. Kr ,- + omkostninger. Omkostningene utgj\u00f8r: Dokumentavgift til Staten - 2,5 % av tomteverdi. Tinglysingsgebyr skj\u00f8te kr ,-. Tinglysingsgebyr for eventuelle obligasjoner kr ,- pr. stk. Grunnboksutskrift kr. 172,-. Ved kontraktens underskrift innbetales forskudd p\u00e5 10 % av kj\u00f8pesummen, innen 1 m\u00e5ned etter kontrakt betales tomten med kr ,- + omkostninger.\n\n\n\n10 KJ\u00d8PETILBUD Budgivers navn og adresse: R\u00f8yken/Hurum Tlf Fax Personnummer: Telefon privat: Telefon arbeid Mobiltelefon: Jeg/vi inngir herved bud p\u00e5 eiendommen: gnr. bnr. snr. Adr. Budets st\u00f8rrelse: Kr. Skriver kroner: + vanlige handelsomkostninger (tinglysningsgebyrer, dokumentavgift m.v.) Kj\u00f8pesum og omkostninger er tenkt finansiert slik: (Det er en fordel \u00e5 spesifisere best mulig hvordan kj\u00f8pesummen skal finansieres; hvilke l\u00e5n som skal opptas og om det er gitt l\u00e5netilsagn, navn p\u00e5 kontaktperson i bank eller finansieringsselskap. Videre b\u00f8r det angis evt. hvor mye av kj\u00f8pesummen som kommer fra salg av egen bolig, og om salget er satt i gang etc.) Kontant ved kj\u00f8pekontraktens underskrift betales: Finansieringsplan: Kr: Kr: Kr: Kr: Jeg/vi er klar over at dette budet er bindene, dersom det ikke er tatt spesielle forbehold nedenfor. Et avgitt bud kan ikke trekkes tilbake. Dersom det ikke er satt spesiell akseptfrist nedenfor, st\u00e5r budet i en rimelig til for selger \u00e5 vurdere dette. Hvis budet aksepteres, er det inng\u00e5tt en bindene avtale. Videre er jeg/vi inneforst\u00e5tt med at selger n\u00e5r som helst kan avsl\u00e5 eller akseptere et hvilket som helst bud uten n\u00e6rmere begrunnelse. Se for \u00f8vrig vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning. Meglers notater; \u00d8nsket overtagelsesdato for eiendommen: Budet er bindende frem til dag den klokken Eventuelle forbehold: Dato, sted: Signatur:\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e7fda62-ab5a-4d29-a30c-c18d7465af8e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2644032/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:16Z", "text": " 3  \u00abG\u00e5 p\u00e5 skolen s\u00e5 lenge du kan, vil du love meg det?\u00bb   \n\n 5  \n\n 6  73 prosent av unge under 30 \u00e5r mener bygg- og anleggsfagutdanning har lav status. Samtidig sier 9 av 10 at de ser p\u00e5 yrker innenfor bygg- og anleggsfag som viktige og samfunnsnyttige. 66 prosent av de spurte i unders\u00f8kelsen mener bruk av billig utenlandsk arbeidskraft er en viktig \u00e5rsak til at s\u00f8kertallene til bygg- og anleggsfagene daler.   \n\n 7  \n\n 8  \n\n 9  \n\n 14  mindre produksjon \u2013 mer administrasjon 2004 \u2013 66 % h\u00e5ndverkere \u2013 19 % ledelse/administrasjon 2012 \u2013 61 % h\u00e5ndverkere \u2013 22 % ledelse/administrasjon mer byggefeil \u2013 eller mer tilsyn og kontroll \u00abprosjekterte\u00bb byggefeil blir ofte oppdaget og rettet av h\u00e5ndverkerne om de har n\u00f8dvendig kompetanse og det finnes bedriftskultur for det lite utvikling og innovasjon mindre medarbeiderdrevet innovasjon uten produksjonsarbeidere med kunnskap og engasjement 14   \n\n 15  \n\n 16  Debatten begynner ofte feil sted: Ikke begynn med hvordan vi skal f\u00e5 ned frafallet, sp\u00f8r heller hvordan vi kan skape en bedre utdanning\\! Yrkesutdanning er ikke et sosialt tiltak eller en trussel mot skoletr\u00f8tt ungdom\\! M\u00e5 gj\u00f8re det attraktivt for flere, ogs\u00e5 de teoristerke \u2013 men ikke ved \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00abfluktveier\u00bb: Ogs\u00e5 praksissterke skal ha muligheter for lange, gode og grundige utdanningsl\u00f8p. Om vi skal vise at det er en fremtid i bransjen m\u00e5 den vise at det satses p\u00e5 kompetanse og kunnskap \u2013 begynn med de som er der\\! Praksiskandidatl\u00f8ft, ogs\u00e5 for utenlandske arbeidere.   \n\n 17  Markedet trenger styring: Vi m\u00e5 tvinge bransjen til \u00e5 skifte fokus, ettersp\u00f8rre kompetanse og kvalitet fremfor laveste timekostnad. Vil v\u00e6re kostnadsdempende\\! Det offentlige m\u00e5 stille krav: Maks to ledd under hovedentrepren\u00f8r L\u00e6rlinger p\u00e5 prosjektet, og en h\u00f8y andel fast ansatte fagarbeidere (Statens Vegvesen: 25%, vurderer \u00f8kning) Krav til kompetanse \u2013 ikke bare i prosjektledelse, men ogs\u00e5 i produksjonen\\! 17  Krav til kompetanse \u2013 ikke bare i prosjektledelse, men ogs\u00e5 i produksjonen. 17.\")  \n\n 18  \u00c5 kunnskape Alternativt statsbudsjett: 315 millioner kroner p\u00e5 l\u00e6rlinger og fagkompetanse. \u2013 likebehandle yrkesfag og studieforberedende l\u00f8p \u00f8konomisk, ved at l\u00e6rlingtilskuddet heves til samme niv\u00e5 som kostnaden av en plass p\u00e5 studiespesialiserende. \u00d8kning av l\u00e6rlingtilskuddet til 160 millioner kroner. \u2013 innf\u00f8re en utstyrspakke p\u00e5 100 millioner kroner til fagutdanningene p\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene, slik at de kan oppgradere og kj\u00f8pe nytt utstyr. Satsingen skal f\u00f8lges opp \u00e5rene som kommer, er bare begynnelsen p\u00e5 et l\u00f8ft. \u2013 formidle allmennfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer mer yrkesrettet. For at l\u00e6rerne skal ha oppdatert kunnskap om det aktuelle yrket de skal undervise i foresl\u00e5r Arbeiderpartiet en satsing p\u00e5 hospiteringsordninger og relevante etter- og videreutdanningstilbud for yrkesfagl\u00e6rere. 50 millioner kroner.   \n\n 19  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc4f0098-f7ab-4fce-83c7-e62a1853957d"}
+{"url": "https://www.coverbrands.no/inspirasjon/ansattes-favoritter-1/trine-s-favoritter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:44Z", "text": "**GRATIS FRAKT & RETUR -**\u00a0Alle v\u00e5re varer sendes\u00a0**fraktfritt i Norge**, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser). \u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre, kontakter du kundeservice for en gratis returetikett.\n\n**365 DAGERS ANGRERETT -\u00a0**Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT -\u00a0**Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**TRYGG NETTHANDEL -\u00a0**Coverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**LEVERINGSTID:**\n\n1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-3 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto.\u00a0(Som virkedager regnes Mandag - Fredag).\n\nBestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail.\u00a0Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det\u00a0n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5\u00a0926 07 600\u00a0eller send mail til\u00a0\\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\n# Trine\\`s Favoritter\n\nN\u00e5 er festivalsommeren rett rundt hj\u00f8rnet- et av sommerens store h\u00f8ydepunkter for meg\\! Det er tid for \u00e5 stresse ned og bare kose seg med god stemning og flotte folk\\! Som T\u00f8nsbergjente gleder jeg meg spesielt til noen deilige dager p\u00e5 Slottsfjell\\! Dagene f\u00f8r festivalen starter gj\u00f8r jeg en del forberedelser. Festivalantrekk, hud og h\u00e5r skal preppes, gjerne slik at det holder festivalen igjennom\\!\n\n**1.****\u00a0**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Slitne festivalf\u00f8tter i sandaler er vel et kjent fenomen for de fleste festivalgjengere. Gi de en god dose pleie f\u00f8r det hele braker l\u00f8s. Et godt fotbad, en liten skrubb med god fotfil fra Scholl samt pedikyr og manikyr med spreke farger gj\u00f8r underverker. Bruk en god top coat f eks Leche Vita fra Tone Lise slik at du er sikker p\u00e5 at neglelakken sitter som den skal.\n\n**2.**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Noen dager f\u00f8r starter jeg ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 bygge opp litt solbrun hud, med Sunspa selvf\u00f8lgelig\\! Chocolate er min \"soleklare\" favoritt ;) Flere behandlinger noen dager p\u00e5 rad gj\u00f8r susen. Ta gjerne en deilig kroppskrubb f\u00f8r du begynner slik at resultatet sitter lenger, og sm\u00f8r deg gjerne med en god fuktighetskrem daglig slik at selvbruningen sitter lenge.\n\n**3.**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Mitt beste skj\u00f8nnhetstips har jeg ogs\u00e5 startet \u00e5 bruke i god tid f\u00f8r sommeren. Lange fyldige \u00f8yevipper er noe alle dr\u00f8mmer om. Selv er jeg helt avhengig av Revitalash vippe serum. Jeg fikk resultater allerede etter en ukes bruk morgen og kveld.Etter at jeg n\u00e5 har f\u00e5tt \u00f8nsket resultat vedlikeholder jeg vippene ved \u00e5 bruke serumet annenhver kveld. Husk \u00e5 legge vippeserumet p\u00e5 nyrenset hud. Det er viktig at det p\u00e5f\u00f8res p\u00e5 huden og ikke bare p\u00e5 selve vippene. Jeg har f\u00e5tt mange sp\u00f8rsm\u00e5l om jeg bruker vippeextensions, men det har jeg aldri pr\u00f8vd og trenger heller ikke s\u00e5 lenge jeg bruker Revitalash. Mye billigere er det ogs\u00e5. Et serum holder i ca 4 mnd.\n\n**4.****\u00a0**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 P\u00e5 festival tilbringer man mange timer ute i sola, jeg satser p\u00e5 go' v\u00e6r i \u00e5r ogs\u00e5JHUSK solkrem p\u00e5 hele kroppen, jeg bruker alltid faktor 30. Le Tan har lenge v\u00e6rt en favoritt hos meg, jeg elsker den deilige kokkoslukten\\! Solkremen har rukket \u00e5 bli med p\u00e5 utallige ferier og strandturer og bare lukten i seg selv f\u00e5r meg i str\u00e5lende hum\u00f8r :)\n\n**5.****\u00a0**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 P\u00e5 festivaldagene er det viktig for meg med naturlig sminke som holder hele dagen. Ved \u00e5 brukeprimer til b\u00e5de ansiktet og \u00f8yenskygge sitter sminken p\u00e5 plass. Jeg bruker bade timeBalm face primer og Put a lid on it eyeshadow primer fra the Balm. Jeg elsker produktene fra KIDE og bruker KIDE foundation i farge medium og KIDE sunshine for en nydelig gl\u00f8d. Brynene mine er avhengige av Universal Brow Pencil Nordic for en naturlig farge som varer og varer. P\u00e5 leppene har jeg alltid et lite str\u00f8k av Touch of Magic /Genie fra BarryM. Den freshe rosafargen matcher lett ethvert solkysset ansikt. Det finnes ikke leppestift som holder lenger enn denne\\! \u00a0\n\n**6.****\u00a0**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I vesken m\u00e5 jeg alltid ha med meg et par quick fix produkter. I \u00e5r skal autobalm california helt klart v\u00e6re med p\u00e5 festival, der har jeg mye av det jeg trenger i en liten palett, b\u00e5de rouge, highlighter og \u00f8yenskygge. Jeg har ogs\u00e5 et behov for \u00e5 f\u00f8le meg frisk hele dagen s\u00e5 en dusj med favorittduften m\u00e5 ogs\u00e5 til. Da tar jeg med meg Caseti'en min s\u00e5 slipper jeg \u00e5 ha med meg hele parfymeflasken. Caseti er en genial parfyme-refill flaske som rommer ca 40 spray med favorittparfymen.\n\n**7.****\u00a0**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Mitt avsluttende tips til ting i festivalvesken er ogs\u00e5 to gode venner i n\u00f8d: mini antibacfra Crabtree and Evelyn og noen reservet\u00f8rk med toalettpapir ;)\n\n**God festival\\! :D**\n\n# Trine\\`s Favoritter\n\n    \n    \n    ## SUNSPA\n    \n    TAN-IN-A-CAN CHOCOLATE 200ml\n    \n    SunSpa Chocolate gir deg en naturlig dyp gyllenbrun farge og perfekt gl\u00f8d. SunSpa Chocolate gir den samme fine kul\u00f8r som SunSpa original, men inneholder ca. 16% mer DHA, som gir en dypere farge. Til deg som gjerne vil oppn\u00e5 en litt dypere kul\u00f8r/syden farge. Demper r\u00f8de pigmenter i huden. Med SunSpa's revolusjonerende airbrush p\u00e5f\u00f8rselsteknikk fordeles fargen jevnt og perfekt p\u00e5 huden og du unng\u00e5r ekstra m\u00f8rke eller lyse flekker. Du trenger heller ikke fordele produktet med hendene, bare spray p\u00e5.\n    \n     kr\u00a0289,00 \n    ## SUNSPA\n    \n    TAN-IN-A-CAN CHOCOLATE 200ml\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d5ff69f-107f-4197-8b74-d4932636ec69"}
+{"url": "https://www.provacances.no/nyhetsbrev/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:11Z", "text": "\n\n**Juni 2015**  \n\n\n**Juni 2015**  \n4 gode grunde til at holde ferie p\u00e5 C\u00f4te d'Azur\n\n\n\n**Mai 2015**  \nDet er 7 meter lang, og Heidi er ikke redd for \u00e5 bruke den\\!\n\n\n\n**April 2015**  \nMiddelalderbyer, stejle klipper og en fantastisk udsigt\n\n\n\n**Mars 2015**  \nI fodsporene p\u00e5 Russell Crowe\n\n\n\n**Mars 2015**  \nMestre barnet ditt ogs\u00e5 \u00e5 forsvinne?\n\n\n\n**Februar 2015**  \nEtt minutt gjorde forskjellen\n\n\n\n**Januar 2015**  \nDin snarvei til \u00e5 finne et feriehus\n\n\n\n**Januar 2015**  \n\"Hjeeeeeeeelp meg\\! Det er forvirrende \u00e5 finne et feriehus\"\n\n\n\n**Januar 2015**  \nEr du ogs\u00e5 en (profesjonell) sengartester?\n\n\n\n**Januar 2015**  \nHvem vinner: Privat villa med basseng eller charterferie?\n\n\n\n**Desember 2014**  \nM\u00f8t Peter - han hadde problemer med \u00e5 finne sin vei i jungelen av reisebyr\u00e5er. Heldigvis kom en rejselysten venn til unnsetning\n\n\n\n**November 2014**  \nF\u00e5 inspirasjon til din ferie i Toscana: villaer, severdigheter og utflukter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "337477ce-dc3e-4167-8ec7-5770d2d5953a"}
+{"url": "http://docplayer.me/1500588-Brukerveiledningen-er-tilgjengelig-bade-som-en-integrert-versjon-i-basil-og-i-et-separat-dokument-med-link-i-innledningen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:58Z", "text": "1 Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager 2014 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til \u00e5 sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inng\u00e5r i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (\u00f8konomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyr\u00e5 vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyr\u00e5 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. Revisjon P\u00e5 bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med n\u00e6rst\u00e5ende eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordin\u00e6re barnehager med til sammen f\u00e6rre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen f\u00e6rre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med n\u00e6rst\u00e5ende eller selskap i samme konsern som eier, kun har \u00e9n \u00e5pen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til \u00e5 attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal revidere og avgi revisjonsberetning basert p\u00e5 ISA 805 S\u00e6rlige hensyn ved revisjon av enkeltst\u00e5ende regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet i BASIL best\u00e5r av 12 steg (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut steg Kommunen fyller ut steg 12. I steg 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. I steg 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap med tilh\u00f8rende noteopplysninger. I steg 9 fylles det inn opplysninger om administrasjonskostnader og andre felleskostnader. I steg 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende parter. I steg 11 er det opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. For \u00e5 sikre et effektivt tilsyn er det viktig at klassifisering i resultatregnskapet og at noteopplysninger er gitt i tr\u00e5d med veiledningen. Resultatregnskapsskjemaet signeres av barnehagens styrer/eier f\u00f8r det sendes til kommunen. Revisor m\u00e5 signere revisjonsberetningen, hvis barnehagen ikke er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager. Brukerveiledningen er tilgjengelig b\u00e5de som en integrert versjon i BASIL og i et separat dokument med link i innledningen. Generelt om f\u00f8ring av Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager Regnskapet f\u00f8res som resultatregnskap for alle ikke-kommunale barnehager som var i drift per \u00e5ret f\u00f8r rapporterings\u00e5ret. Regnskapet f\u00f8res etter periodiseringsprinsippet slik at f.eks. etterbetalinger for regnskaps\u00e5ret som er utbetalt i det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret, men medtatt i regnskaps\u00e5ret (periodisert), f\u00f8res i resultatregnskapet for regnskaps\u00e5ret. Alle kostnader skal f\u00f8res uten merverdiavgift. Barnehager som har f\u00e5tt refundert merverdiavgift skal f\u00f8re alle kostnader med nettobel\u00f8p. Investeringstilskudd og etableringstilskudd skal ikke f\u00f8res i \u00e5rsregnskapet. Det er viktig \u00e5 skille mellom barnehagens regnskapsplikt etter regnskapsloven eller annen s\u00e6rlovgivning for den enkelte driftsform, og Utdanningsdirektoratets krav om innlevering av resultatregnskapsskjema. Disse to forholdene m\u00e5 sees separat. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav man for \u00f8vrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra \u00e5 levere resultatregnskapsskjemaet. Disse barnehagene m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 ha den n\u00f8dvendige regnskapsoversikt og dokumentasjon som skal til for \u00e5 oppfylle kravene knyttet til resultatregnskapsskjemaet. P\u00e5 tilsvarende vis er Side 1\n 4.\")\n\n3 Har barnehagen i l\u00f8pet av \u00e5ret hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Ja Nei Hvis ja, beskriv endringen: Opplysningene er gitt av: Dato: Underskrift: Side 3\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af8c0ae5-a4fb-437a-9124-8f6cb93291ab"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/radio-du-styrer-selv/62065028", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:41Z", "text": "## Radio du styrer selv\n\nUtvalget av nettradioer blir st\u00f8rre og st\u00f8rre - Jango er en av de bedre.\n\n13\\. februar 2008 kl. 12.22\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n> \u00abDet virker ogs\u00e5 som om Jango er ganske flink til \u00e5 foresl\u00e5 musikk\u00bb\n\n  \nVanlig radio velger ut musikken for deg, og du er pent n\u00f8dt til \u00e5 lytte til musikken de spiller eller skru av. Sosial nettradio derimot, fungerer p\u00e5 en litt annen m\u00e5te.\n\nMan s\u00f8ker etter en artist og oppretter med det en ny \"radiokanal\". S\u00e5 spiller tjenesten en sang fra artisten, og fortsetter videre med lignende artister - foresl\u00e5tt av andre brukere eller tjenesten selv.\n\nTidligere har vi skrevet om Last.fm og vist hvordan man kan l\u00e5se opp Pandora - flotte nettradioer, men en leser tipset oss om Jango, som skiller seg ut.\n\n\n\n### St\u00f8rre kontroll over hva som spilles\n\nLast.fm har et system for prioritering av enkelte sanger, men det koster penger og du kan ikke sette musikken p\u00e5 pause. Mens Pandora spiller en sang av artisten du s\u00f8ker p\u00e5 for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 over til lignende artister, har Jango et ganske fiffig system som i st\u00f8rre grad lar deg styre hva som blir spilt.\n\nEtter at du har opprettet en stasjon, begynner musikken \u00e5 spille og Jango foresl\u00e5r nye artister etter at hver sang er ferdig. Men i motsetning til Pandora, hvor du kan gi tommel opp eller ned, kan du her velge dine egne favoritter slik at Jango spiller de oftere.\n\nUnder \"Edit stations\" kan du legge til artister du liker godt, slik at disse blir spilt oftere. Jango vil fortsatt foresl\u00e5 musikk, men liker du det ikke er det bare \u00e5 bytte sang. Her kan du ogs\u00e5 velge hvilke l\u00e5ter fra artistene du vil h\u00f8re oftere.\n\n\n\n  \nFor eksempel lagde undertegnede en kanal for Led Zeppelin, som ble etterfulgt av Jimi Hendrix - Jimi ble selvsagt lagt til i favorittene, og Jango foreslo en ny rekke artister. Etter en klikkerunde har man en liste med alt fra Pantera og Slayer til The Beatles og Gorillaz.\n\nI teorien trenger man egentlig ikke \u00e5 opprette flere stasjoner, men det kan fungere som et slags sorteringssystem etter sjanger.\n\nDet virker ogs\u00e5 som om Jango er ganske flink til \u00e5 foresl\u00e5 musikk undertegnede liker - I motsetning til Pandora, som kan ha en tendens til kun \u00e5 basere seg p\u00e5 sjanger (hvis du liker ett metal-band beh\u00f8ver du ikke \u00e5 like alle), fungerer Jango bedre p\u00e5 tvers av musikk-sjangrene.\n\n### Og ikke nok med det...\n\nLisenssp\u00f8rsm\u00e5l var \u00e5rsaken til at Pandora ble stengt for alle utenfor USA, selv om de ikke engang lot brukere velge spesifikke sanger.\n\n\n\n  \nSom du kanskje har gjettet, lar Jango deg faktisk *velge spesifikke l\u00e5ter* fra artistene. Hvordan de f\u00e5r til det uten \u00e5 f\u00e5 platebransjen p\u00e5 nakken er et mysterium - sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor lenge de kan holde p\u00e5, men i mellomtiden er det fritt frem for \u00e5 kose seg med yndlingsl\u00e5ta. Adressen er jango.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bc7a5d5-3587-46ab-a082-a75b69b90eb6"}
+{"url": "http://montages.no/2011/12/paraplyene-i-cherbourg-1964/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:56Z", "text": "## Artikkelforfatteren\n\n***Eirik Frisvold Hanssen** (f.\u00a01975) er leder for filmseksjonen i avdelingen for forskning og formidling ved Nasjonalbiblioteket. Han har en PhD i filmvitenskap fra Stockholms universitet (2006).*\n\n**Coup de C\u0153ur** er en spalte der vi presenterer filmer vi av ulike grunner simpelthen elsker. Filmer som har ber\u00f8rt oss, tatt oss med tilbake til en bestemt stemning, gitt oss hodebry eller p\u00e5 en eller annen m\u00e5te naglet seg fast i systemet v\u00e5rt. Forh\u00e5pentligvis f\u00e5r du lyst til \u00e5 se filmen av \u00e5 lese denne spalten \u2013 enten for f\u00f8rste gang, eller med nye \u00f8yne\\!\n\n## Coup de C\u0153ur\n\n\")\n\n#### Coup de Coeur\n\n## It's a Wonderful Life (1946)\u00a0\\[2\\]\n\n\")\n\n#### Coup de Coeur\n\n## Skulk med stil (1986)\n\n\")\n\n## Masculin F\u00e9minin (1966)\n\n\")\n\n#### Coup de Coeur\n\n# *Paraplyene i Cherbourg* (1964)\n\nAv Eirik Frisvold Hanssen 26. desember 2011\n\n**Regiss\u00f8r Jacques Demys mesterverk, Paraplyene i Cherbourg, forteller den enkleste av historier: Et ungt par i en liten havneby, Genevieve (Catherine Deneuve) og Guy (Nino Castelnuovo) kan ikke forestille seg \u00e5 leve uten hverandre. Han blir kalt ut til krigen i Algerie. Hun oppdager at hun er gravid. Praktiske, pragmatiske valg gj\u00f8r at de begge havner med noen andre. All dialog synges.**\n\nJeg vet ikke hvor denne fikse ideen kommer fra, men jeg har h\u00f8rt om flere som ikke liker det n\u00e5r rollefigurer begynner \u00e5 synge p\u00e5 film. De forteller at de synes det er \u00abunaturlig\u00bb eller \u00abteatralsk\u00bb. Selv har jeg alltid tenkt p\u00e5 musikalen som en av de mest filmatiske sjangrene som finnes: samspillet mellom lyd og bilde, rytmer, farger, kameraet som f\u00f8lger kropper i bevegelse og ikke minst et filmisk rom som tilsynelatende er uten grenser, som stadig ekspanderer b\u00e5de p\u00e5 lyd- og bildesiden.\n\nI **Paraplyene i Cherbourg** forflytter vi oss aldri fra stedet i tittelen, Cherbourg, en prosaisk liten nord-fransk havneby ved Atlanterhavet. Det meste av handlingen foreg\u00e5r i m\u00e5neder som november og februar, det er tilsynelatende nesten aldri solskinn, det regner og sn\u00f8r, er gr\u00e5tt og t\u00e5kete. Demy benytter seg av en rekke kunstgrep som gir disse prosaiske omgivelsene en magisk dimensjon, men f\u00e5r oss likevel aldri til \u00e5 glemme det hverdagslige, vi glemmer ikke at vi befinner oss i Cherbourg, blant paraplybutikker, bilverksteder, bensinstasjoner og slitne kafeer. Paraden med paraplyer i forskjellige farger i begynnelsen av filmen, som registreres ovenfra idet de paraderer over den v\u00e5te brosteinen, er like mye en fest for \u00f8yet som en p\u00e5minnelse om det v\u00e5te klimaet.\n\nDet mest spesielle ved filmen og det den naturlig nok er mest kjent for er, som nevnt, at den er helt uten talt dialog \u2013 alle replikker synges. Alt vi ser er tonesatt av Michel Legrands melodier, som i seg selv refererer til et antall musikalske tradisjoner og sjangre, som snirkler seg av g\u00e5rde i et rasende tempo, full av repetisjoner og moduleringer, og som gir filmen en helt egen rytme og fremdrift. Musikken blir som et eget rom i filmen, et mentalt rom for f\u00f8lelser, dr\u00f8mmer og lengsler, som eksisterer parallelt med hverdagslivet og det begrensede rommet som havnebyen inneb\u00e6rer. Og her ligger noe av denne filmens storhet. Det finnes mange eksempler, s\u00e6rlig fra de siste ti\u00e5rene, p\u00e5 s\u00e5kalte \u00abrevisjonistiske\u00bb musikaler der sang- og dansenumre fremstilles som dagdr\u00f8mmer og fantasier som skilles ut fra handlingen og ofte stilles i kontrast, noen ganger en grell s\u00e5dan, til \u00abvirkeligheten\u00bb og hverdagen. TV-serien The Singing Detective er ett eksempel, det kanskje mest hardtsl\u00e5ende eksemplet er Dancer in the Dark. Men **Paraplyene i Cherbourg** har ikke denne strukturen der fantasi og hverdag adskilles, der vi f\u00f8rst f\u00e5r se og h\u00f8re det ene og s\u00e5 det andre. I stedet eksisterer de simultant, fantasien absorberes og blir en del av hverdagen.\n\n\n\nSelv om filmen handler om sterke f\u00f8lelser og fremtidsdr\u00f8mmer, s\u00e5 er det meste av dialogen som synges preget av hverdagsspr\u00e5k: h\u00f8flighetsfraser, diskusjoner om \u00f8konomi, sosiale koder, bilmotorer og paraplyer, anspente samtaler ved middagsbordet, pauser der dialogen stopper opp, venting, opphetede diskusjoner som blir avbrutt av fremmede som sp\u00f8r om veien \u2013 og alt blir tonesatt.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som musikken beveger seg uanstrengt mellom ulike sjangre, gir ogs\u00e5 den visuelle siden av filmen assosiasjoner i alle mulige retninger, i alle fall for oss som har det med \u00e5 assosiere. Fotografen Jean Rabiers elegante, sirkul\u00e6re, \u00abmusikalske\u00bb kamerabevegelser i mange scener minner om Max Oph\u00fcls' skildring av betydelig mer fornemme milj\u00f8er i filmer som **La Ronde** (1950) og **Madame de\u2026** (1953) p\u00e5 1950-tallet. Demy var selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 assosiert med den franske nyb\u00f8lgen p\u00e5 1960-tallet (han var gift med Agn\u00e8s Varda), og filmen er ogs\u00e5 full av den typen selvrefleksive metaelementer som man forbinder med den bevegelsen, og ikke minst noen kraftfulle n\u00e6rbilder der **Catherine Deneuve** ser rett inn i kameraet, rett p\u00e5 oss, som gir assosiasjoner til b\u00e5de Godard og Bergman.\n\nOg ikke minst finnes det en bruk av gjentakelser, ikke minst av bestemte rom som minner veldig om Yasujir\u00f4 Ozus filmspr\u00e5k. Rom der vi allerede har v\u00e6rt, der viktige scener har funnet sted mellom karakterene, dukker opp igjen, men t\u00f8mt for mennesker. I stedet ser vi tomme gater der Guy og Genevieve nettopp gikk, tomme kaf\u00e9bord og stoler der de en gang satt. I den f\u00f8rste halvdelen av filmen f\u00e5r vi f\u00f8lge det unge paret sammen i l\u00f8pet av noen f\u00e5 uker, f\u00f8r Guy blir utkalt til \u00e5 delta i krigen i Algerie. Den andre halvdelen av filmen handler om de p\u00e5f\u00f8lgende seks \u00e5rene hvor de er frav\u00e6rende for hverandre. De tomme rommene synliggj\u00f8r dette frav\u00e6ret og minner oss om det viktigste temaet i filmen: hvordan alt er i stadig forandring.\n\n\n\nDessuten refererer Demy til seg selv og tidligere filmer. Den velst\u00e5ende juvelerhandleren og globetrotteren Roland Cassard (Marc Michel), som inntar rollen som Genevieves beiler, og som et tryggere alternativ enn Guy, var ogs\u00e5 hovedpersonen i Demys debutfilm, Lola (1961), der han blir ulykkelig forelsket i en pike med navnet Lola. I den filmen er han som en helt annen person: ung, rastl\u00f8s, uten bart. I **Paraplyene i Cherbourg** synger Roland om Lola, og melodien han synger p\u00e5 er nettopp Legrands hovedtema fra musikken i den tidligere filmen. Mens han synger f\u00e5r vi se bilder fra et ytterligere tomt rom, en handelsarkade i Nantes der en av de viktigste scenene i debutfilmen fant sted, men som n\u00e5 er tomt for mennesker. De to filmene bindes sammen gjennom overlapping av rollefigurer, handling, steder, musikk og tekst. Ikke minst markerer sekvensen hvordan Roland er blitt noe helt annet enn han ga bud om i den f\u00f8rste filmen.\n\nOg det er ogs\u00e5 det som skjer med hovedpersonene i **Paraplyene i Cherbourg**. N\u00e5r de m\u00f8tes tilfeldig etter \u00e5 ha v\u00e6rt borte fra hverandre i seks \u00e5r, er de blitt andre mennesker, som lever helt andre liv enn det de hadde forestilt seg, som fortsatt har noe uoppgjort seg imellom, men som ogs\u00e5 har det bra hver for seg. Avslutningsscenen er hjerteskj\u00e6rende, men ikke tragisk: som resten av filmen kombinerer den det skaml\u00f8st romantiske med en n\u00f8ktern, pragmatisk tiln\u00e6rming.\n\nJeg har inntrykk av at mange cinefile foretrekker Les demoiselles de Rochefort (1967) blant Demys musikaler, kanskje fordi den gj\u00f8r et st\u00f8rre poeng av sin lekenhet og sjangerblanding, men jeg liker **Paraplyene i Cherbourg** aller best. Alt det mangslungne og tilsynelatende uforenlige i den som jeg har beskrevet ovenfor \u2013 et eklektisk filmspr\u00e5k som samler stilgrep fra alle mulige hold, **Michel Legrand**s musikk, sterke f\u00f8lelsesutbrudd, n\u00f8kternhet, dr\u00f8mmer, anerkjennelse av livets prosaiske realiteter, ironi, hverdagsspr\u00e5k, pauser, det magiske og det hverdagslige \u2013 alle disse motsetningene inng\u00e5r i \u00e9n og samme str\u00f8m av bilder, ord og toner, som om alt er st\u00f8pt i \u00e9n og samme form.\n\n**Det er en helt unik film, formfullendt og konsekvent.**\n\n## *Daisies* (1966)\n\nmontages.no/coupdecoeur\n\n**Coup de C\u0153ur** er en spalte der vi presenterer filmer vi av ulike grunner simpelthen elsker. Filmer som har ber\u00f8rt oss, tatt oss med tilbake til en bestemt stemning, gitt oss hodebry eller p\u00e5 en eller annen m\u00e5te naglet seg fast i systemet v\u00e5rt. Forh\u00e5pentligvis f\u00e5r du lyst til \u00e5 se filmen av \u00e5 lese denne spalten \u2013 enten for f\u00f8rste gang, eller med nye \u00f8yne\\!\n\n## Coup de C\u0153ur\n\n\")\n\n#### Coup de Coeur\n## It's a Wonderful Life (1946)\u00a0\\[2\\]\n\n\")\n\n#### Coup de Coeur\n\n## Skulk med stil (1986)\n\n\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d4fd597-98a7-4237-86a1-9fc99d702900"}
+{"url": "http://kristenbloggen.net/pa-leting-etter-den-sanne-kirke-pa-gale-steder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:09Z", "text": "# P\u00e5 leting etter den sanne kirke p\u00e5 gale steder\\!\n\n\n\nAv David Wilkerson.\n\nDersom det er en spesiell klage jeg stadig h\u00f8rer fra kristne over hele verden, s\u00e5 er det denne: \"Jeg kan ikke finne en god menighet noe sted\\! Jeg trenger et sted hvor min familie kan bli tatt h\u00e5nd om \u2013 hvor vi virkelig kan f\u00e5 h\u00f8re et ord fra himmelen, og hvor mine barn kan vokse opp med kunnskap om sann rettferdighet. Men jeg kan ikke finne den slags menighet\\!\"\n\nI l\u00f8pet av de siste fem \u00e5rene har denne klagen alene str\u00f8mmet inn fra tusener av lesere av v\u00e5r mailing-liste. Mange skriver: \"Hvor jeg enn g\u00e5r, s\u00e5 er kirkene fulle av show, d\u00e5rskap, vifting med flagg \u2013 alle slags avledninger fra evangeliet. All forkynnelsen jeg h\u00f8rer har ingen dybde, og tilbedelsen er d\u00f8d. Jeg g\u00e5r alltid derfra og f\u00f8ler meg s\u00e5 tom.\"\n\nAndre beklager seg: \"V\u00e5r pastor pr\u00f8ver stadig vekk ut nye ting i v\u00e5r menighet \u2013 nye evangeliseringsmetoder, ny musikk, nye 'vekkelses' bevegelser av alle slag. N\u00e5 er v\u00e5r menighet delt p\u00e5 grunn av hans stadige leting etter nye p\u00e5funn\\!\"\n\nSelvf\u00f8lgelig er det unntak fra disse tragiske historiene. Noen lesere skriver: \"Jeg takker Gud for v\u00e5r pastor. Han tilbringer tid p\u00e5 sine kn\u00e6r \u2013 og hver gang han forkynner bringer han ned ild fra himmelen. Herren velsigner v\u00e5r menighet p\u00e5 en mektig m\u00e5te\\!\"\n\nMen tragisk er det likevel, at f\u00e5 pastorer idag har Guds \u00c5nds salvelse over seg. De kan v\u00e6re i stand til \u00e5 fortelle en god historie eller legge humor inn i sine prekener. Men de har ikke noe nytt ord fra himmelen, fordi de ikke tilbringer tid alene med Herren. Resultatet er en utbredt hungersn\u00f8d etter et ekte ord fra Gud i landet.\n\nDersom du har vanskeligheter med \u00e5 finne en god menighet, s\u00e5 har jeg b\u00e5de gode og d\u00e5rlige nyheter til deg. F\u00f8rst de d\u00e5rlige nyhetene: Du vil aldri finne den sanne kirke \u2013 den rettferdige, Gud-velsignede kirke \u2013 f\u00f8r du begynner \u00e5 lete etter den p\u00e5 de rette steder.\n\nOg her er de gode nyhetene: Gud viser oss tydelig i sitt ord hvor vi skal finne denne hellige, velsignede kirke. Faktisk s\u00e5 h\u00e5per jeg i dette budskapet, \u00e5 kunne vise deg n\u00f8yaktig hvor du skal g\u00e5 for \u00e5 finne den\\!\n\n**Jeremia fant denne kirken \" \u2026. Mens han satt fengslet i vaktg\u00e5rden \u2026.\"**\n\n(Jer. 33:1)\n\nMens den gudfryktige profeten Jeremia satt i fengel, l\u00e5 Jerusalem i ruiner. Byen representerte senteret for tilbedelse for den Gammeltestamentlige menighet. En gang var den et helliget sted \u2013 fylt av Guds herlighet, og betjent av hellige profeter og innviede prester.\n\nMen n\u00e5 var Jerusalem full av sykdom og d\u00f8d, befolket med falske profeter og de \u00e5ndelig d\u00f8de. Hadde du v\u00e6rt en blant den hellige rest som holdt ut p\u00e5 den tiden, s\u00e5 ville du ikke v\u00e6rt istand til \u00e5 finne et eneste rettferdig tilbedelsens hus, ikke engang en gudfryktig hyrde. Alt som engang var hellig og velsignet hadde blitt brakt til \u00f8deleggelse.\n\nDa Jeremia s\u00e5 utover denne fryktelige scenen ble hans hjerte knust. Gud hadde fortalt ham i det foreg\u00e5ende kapittelet at Jerusalem var s\u00e5 ond at Han n\u00e5 \"gjemte sitt ansikt\" for alt sammen. Han advarte: \"Jeg kan ikke lenger st\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 hva Min kirke har blitt. Alt folkets avgudsdyrkelse og d\u00e5rskap \u2013 alle deres nye 'bevegelser' \u2013 de vekker Min vrede. S\u00e5 alt som er av kj\u00f8det og ikke av Meg kommer jeg til \u00e5 brenne ned\\!\" (Se Jer. 32:29).\n\nJeremia selv ble s\u00e5 fokusert p\u00e5 \u00f8deleggelsen rundt seg, at han mistet Guds paktsl\u00f8fter til sitt folk av syne. Han kunne ha fortsatt i desperasjon, og kastet bort sine dager med \u00e5 gruble og synke dypere ned i h\u00e5pl\u00f8shet. Han kunne ha tenkt: \"Det er ingen vits \u2013 Gud har skjult sitt ansikt for oss. Det finnes ikke noe sant tilbedelsens hus igjen\\!\"\n\nMen med ett talte Herren til profeten og sa: \"Kom deg ned p\u00e5 kn\u00e6rne Jeremia\\! Sett ditt hjerte fore \u00e5 be til meg. Du tror at det ikke er noe igjen av min kirke. Men jeg vil vise deg de mektige ting jeg har planlagt for mitt folk\\!\" (Se 33:3).\n\nDersom kristne idag \u00f8nsker \u00e5 finne den sanne kirke, s\u00e5 er dette stedet \u00e5 begynne p\u00e5 \u2013 med b\u00f8nn\\! Ingen vil noensinne finne Guds sanne kirke ved \u00e5 hoppe p\u00e5 en buss, et tog eller et fly og rase verden rundt p\u00e5 leting etter den. Vi kan ganske enkelt ikke komme til Hans kirke ved hjelp av noe moderne befordringsmiddel. Det eneste p\u00e5litelige kartet er v\u00e5rt eget hemmelige l\u00f8nnkammer\\!\n\n**Gud \u00e5penbarte for Jeremia sitt herlige paktsl\u00f8fte ang\u00e5ende et evig hellig presteskap\\!**\n\nGud hadde allerede advart den frafalne menighet i Israel: \" \u2026. Ubotelig er din skade, ulegelig ditt s\u00e5r \u2026. Legedom, plaster finnes ikke for deg \u2026. Fordi din misgjerning er stor og dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot deg.\" (Jer 30:12-15). Han sa med andre ord: \"Mitt folk er i en slik forfatning at deres tilstand er uhelbredelig\\!\"\n\nIdag er Jesu Kristi kirke i akkurat en slik forferdelig tilstand. Jeg har kommet til denne konklusjonen etter \u00e5 ha sett videokassetter av visse \"vekkelser\" og konferanser som har blitt sent meg av gudfryktige troende over hele landet. De skriver: \"Broder Dave, du vil ikke tro den gudsbespottelse du vil f\u00e5 se p\u00e5 denne kassetten.\"\n\nJeg har vanligvis tenkt for meg selv: \"Det kan da virkelig ikke v\u00e6re s\u00e5 ille.\" Men n\u00e5r jeg ser p\u00e5 kassettene s\u00e5 er scenene verre enn noe av det disse menneskene beskrev for meg. M\u00f8tene blir ledet av falske profeter og pengevekslere som spyr frem galskap og blasfemisk spott. Ta en titt p\u00e5 de f\u00f8lgende scenene fra et utvalg av disse m\u00f8tene:\n\n> En fremgangsforkynner fortalte sine tilh\u00f8rere at det var bortkastet \u00e5 gi penger til de fattige. Istedet, sa han: \"Gi penger til de som er velsignet. P\u00e5 den m\u00e5ten vil du bli velsignet tilbake\\!\"\n\n> En mann som hadde p\u00e5 seg et hundehalsb\u00e5nd kravlet rundt p\u00e5 alle fire og gj\u00f8dde som en hund, mens koret sang. \"Hvor Han leder meg vil jeg f\u00f8lge Ham.\" Lederne kalte denne demonstrasjonen en \u00c5nds-ledet underordningshandling\\!\n\n> Folk l\u00f8p rundt i m\u00f8telokalet mens lovsangskoret sang en melodi som het: \"L\u00f8p etter Pengene.\" Tilsynelatende var det slik at jo fortere du l\u00f8p, jo mere ville du bli velsignet \u00f8konomisk.\n\nDa jeg s\u00e5 p\u00e5 disse tingene ropte min \u00e5nd ut: \"\u00c5 Herre \u2013 dette er gudsbespottelse\\! Hyrden og frene er fullstendig blinde\\! Hvordan kan du noensinne bringe legedom til en slik vulg\u00e6r verdsliggj\u00f8ring av ditt verk? S\u00e5rene p\u00e5 din kirke ser ut til \u00e5 v\u00e6re uhelbredelige\\!\"\n\nSelvf\u00f8lgelig \"vender Herren sitt ansikt bort\" fra all slik d\u00e5rskap og spott. Men Han gjemmer seg aldri for dem som lukker seg inne i b\u00f8nn til Ham. Og Han fortalte b\u00f8nnemannen Jeremia: \"Se, jeg gir dem helse og legedom, og helbreder dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet.\" (Jer. 33:6).\n\nDette var forbl\u00f8ffende ord\\! Gud sa til profeten: \"Tro det eller ei Jeremia, Jeg kommer til \u00e5 helbrede mitt folk. Faktisk s\u00e5 kommer Jeg til \u00e5 lede dem inn i en overflod av fred og trygghet\\! Jeg vil komme med en stor renselse, med ny barmhjertighet. Og Min kirke vil enda en gang bli et sted med glede og sann lovprisning, hvor all trelldom er brutt ned\\!\"\n\nS\u00e5 ga Herren dette herlige paktsl\u00f8ftet: \"S\u00e5 sier Herren, h\u00e6rskarenes Gud: Enda en gang skal det p\u00e5 dette sted som er \u00f8de, uten mennesker og uten dyr, og i alle dets byer, v\u00e6re et tilhold for gjetere som lar hjorden hvile der.\" (Jer. 33:12). Han sa: \"Jeg kommer til \u00e5 etablere en mengde gudfryktige prester i alle byene. Og de vil tjene meg i sannhet, og f\u00e5 mine fr til \u00e5 legge seg ned og hvile\\!\"\n\nI hver by og landsby, enten det er i fjellene eller i dalene, i nord eller i syd, s\u00e5 vil det v\u00e6re et \"sauekve\" \u2013 en innhegning for flokken \u2013 med en hyrde til \u00e5 vokte over den. Og \" \u2026. sauene skal enda en gang g\u00e5 forbi den som teller dem, sier Herren.\" (vers 13). Dette verset taler om intim, personlig omsorg for hvert eneste fr. Gud sa: \"Disse gudfryktige prestene vil ta seg av mitt folk p\u00e5 det personlige plan.\"\n\nHerren oppsummerte s\u00e5 Sin gjennopprettende velsignelse, og sa: \"Se, dager kommer \u2026. da jeg vil oppfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og Judas hus.\" (vers 14). Disse \"gode ord\" l\u00f8d nesten for gode til \u00e5 v\u00e6re sanne. Ikke bare ville Gud rense Sin kirke og gjennopprette Sitt folk \u2013 men Han ville ogs\u00e5 forsyne dem med gudfryktige hyrder\\!\n\nBare Herren selv kunne utf\u00f8re et slikt forbl\u00f8ffende verk. Ingen evangelist, l\u00e6rer eller ny bevegelse kunne gjennomf\u00f8re det. Det kunne bare skje gjennom et paktsl\u00f8fte\\!\n\n**Jeg tror at Gud talte disse l\u00f8ftene til Jeremia ang\u00e5ende v\u00e5r tid\\!**\n\n\"I de dager og p\u00e5 den tid vil jeg la spire fram for David en rettferdig spire, og han skal gj\u00f8re rett og rettferdighet i landet.\" (Jer. 33:15). Hva er de \"dager\" Gud taler om her? Han taler om den tiden da synet ville oppfylles. Og hva er den \"rettferdige spire\" Han nevner? Den er ingen annen enn Herren Jesus Kristus\\!\n\nKj\u00e6re, Gud har oppfyllt dette synet, gjennom Sin s\u00f8nns Jesu Kristi d\u00f8d og oppstandelse. Han har etablert Sin menighet, og dens navn er hverken Baptist eller Pinse eller Luthersk eller noe annet navn, men ganske enkelt \"Herren, v\u00e5r rettferdighet.\" (vers 16).\n\nMen her er likevel den mest vidunderlige nyheten av alle. Gud sa at denne kirke \" \u2026. skal v\u00e6re meg til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, n\u00e5r de f\u00e5r h\u00f8re om alt det gode jeg gj\u00f8r mot den. De skal skjelve og beve n\u00e5r de f\u00e5r se alt det gode og all den fred jeg gir den.\" (vers 9).\n\nDen bokstavelige betydningen av denne siste setningen er: \"De skal skjelve og bli forskrekket, full av \u00e6refrykt og gudsfrykt.\" Gud sa: \"Jeg vil gj\u00f8re noe s\u00e5 utrolig, s\u00e5 tydelig fylt av overflod av Min fred og trygghet, at folk vil skjelve av frykt\\!\"\n\nMen hva er det som vil for\u00e5rsake denne frykt og skjelving? Vil det v\u00e6re et ubehagelig budskap om dom? Forkynnelse av loven? Et uttrykk for Guds vrede? Nei\\! All frykt og skjelving vil komme gjennom en \u00e5penbaring av Guds godhet\\! Det vil komme p\u00e5 grunn av en fremstilling av Hans ufortjente velsignelser, som forsyner Hans folk med en overflod av fred og hvile.\n\n**Gjorde Guds l\u00f8fte om helbredelse, tilgivelse og hellige hyrder hans folk likegyldige?**\n\nDa Herren lovte \u00e5 v\u00e6re Sitt folks rettferdighet gjennom troen, begynte da Israelittene \u00e5 vandre skj\u00f8desl\u00f8st, og senke sin standard ang\u00e5ende hellighet? Nei, ikke i det hele tatt. Tvert i mot, Hans l\u00f8fte om fred og hvile fikk dem til \u00e5 skjelve av frykt\\!\n\nVi ser et bilde p\u00e5 denne hellige skjelvingen i Markus 4. Da en storm truet selve livet til disiplene, truet Jesus vinden og b\u00f8lgene, og sa: \" \u2026. Ti, v\u00e6r stille\\! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.\" (Mark. 4:39). Hvordan reagerte disiplene p\u00e5 dette? Skriften sier: \"De ble sl\u00e5tt av stor frykt og sa seg imellom: Hvem er dette, siden b\u00e5de vinden og sj\u00f8en adlyder ham?\" (vers 41).\n\nHvorfor ble disse mennene \"sl\u00e5tt av stor frykt\"? Det var ikke p\u00e5 grunn av en skarp refselse fra deres Mester. Nei \u2013 det var fordi Han stilnet stormen og brakte fred og ro. Kort sagt, de skalv p\u00e5 grunn av den godhet som Kristus viste sine trol\u00f8se, ufortjente etterf\u00f8lgere\\!\n\nS\u00e5 hvordan vil Gud for\u00e5rsake frykt og beven i Sin siste-dagers kirke? Vil det komme gjennom et tordnende ford\u00f8mmelsens budskap, eller en ny form for loviskhet? Nei, aldri\\! Guds folk kommer til \u00e5 skjelve p\u00e5 grunn av den herlige \u00e5penbaringen av Hans Nye Pakts l\u00f8fter\\!\n\nVi vil skjelve n\u00e5r det g\u00e5r opp for oss at Hans \u00c5nd lever og arbeider i oss, ufortjente som vi er, for \u00e5 berede oss til \u00e5 bli Kristi Brud. Vi vil rope ut: \"Hva? Holder Herren p\u00e5 \u00e5 arbeide i meg, med alle mine problemer, tabber og eiendommeligheter? F\u00e5r Han meg til \u00e5 gj\u00f8re Sin vilje, gj\u00f8r meg hellig, feilfri, Hans skinnende lys for verden?\" Vi vil bli ydmyket med en hellig gudsfrykt\\!\n\nEr det ikke det du er p\u00e5 leting etter i kirken?\n\n**Hva med alle de gudfryktige hyrdene og flokkene som vil befolke hver by?**\n\nDu vil kanskje undres: \"Sier du at Gud vil rense kirken for alle falske profetier og l\u00e6rer og falske leiehyrder?\" Nei, jeg sier ikke det i det hele tatt. Det vil faktisk, i f\u00f8lge en gammeltestamentlig profeti, alltid v\u00e6re en lat, kompromisserende Eli-tjeneste i kirken. Den kalles Abjatar-tjenesten, oppkalt etter presten som bedro David \u2013 og det er en tjeneste fullstendig av kj\u00f8det\\!\n\nDu kan ogs\u00e5 undre deg: \"Hvor er alle de gudfryktige hyrdene Herren lovet oss? Hvor er det de tjenestegj\u00f8r? Sier du at vi kan finne deres rettferdige menigheter i enhver storby, sm\u00e5by eller landsby?\n\nJeg kan ikke forst\u00e5 hvordan Gud kan finne nok hellige, utskilte pastorer til \u00e5 'gj\u00f8re dem til en bolig' p\u00e5 hvert et sted. Det er ikke nok bibelskoler og teologiske seminarer i verden til engang \u00e5 begynne p\u00e5 oppfyllelsen av denne utrolige profetien. Jeg vet at Herren reiser opp en h\u00e6r av gudfryktige unge pastorer. Men de er virkelig f\u00e5 og det er langt mellom dem. S\u00e5 hvor er dette tallrike presteskapet?\"\n\nVi finner svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let i resten av fortellingen fra Jeremia. Gud fortalte profeten: \"Likesom himmelens h\u00e6r ikke kan telles og havets sand ikke kan m\u00e5les, slik vil jeg gj\u00f8re min tjener Davids \u00e6tt og levittene som tjener meg, tallrike.\" (Jer. 33:22). Han sa: \"Jeg gir deg dette paktsl\u00f8ftet. Jeg kommer til \u00e5 \u00f8ke det hellige presteskapet som skal vokte min voksende hjord\\!\"\n\nHvordan vil Gud gj\u00f8re dette? Vi finner svaret i \u00c5penbaringsboken: \"Han som elsker oss og l\u00f8ste oss fra v\u00e5re synder med sitt blod, og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far \u2026.\" (\u00c5p. 1:5-6). Gud har gjort oss alle til prester\\! Alle som er blitt vasket i Jesu blod er et medlem av Hans kongelige presteskap.\n\nApostelen Peter gjentar dette i 1. Pet. 2:5 : \" \u2026. og bli ogs\u00e5 selv oppbygd som levende steiner til et \u00e5ndelig hus, til et hellig presteskap til \u00e5 b\u00e6re fram \u00e5ndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.\" Gud har kalt oss til \u00e5 v\u00e6re prester som gj\u00f8r tjeneste for Ham\\!\n\nDu skj\u00f8nner, Herrens forestilling av \"kirken\" er ganske forskjellig fra v\u00e5r. Vi tenker p\u00e5 kirken som en tjeneste overfor mennesker. Det er et sted hvor alt Guds folks \u00e5ndelige, fysiske og sjelelige behov blir ivaretatt. Selvf\u00f8lgelig er alt dette en del av det som utgj\u00f8r en menighet. Men den sanne kirke, if\u00f8lge skriften, begynner med \u00e5 gj\u00f8re tjeneste til Jesus Kristus. Hans oppfatning av kirken, er ethvert sted hvor det gj\u00f8res tjeneste for Herren\\!\n\nVi ser denne forskjellen illustrert i Esekiel 44. I det f\u00f8lgende avsnittet beskriver Herren menneskesentrert tjeneste:\n\n\"De skal v\u00e6re tjenere i min helligdom, oppsynsmenn ved husets porter og tjenere i huset. De skal slakte brennofferet og slaktofferet for folket, og de skal st\u00e5 for deres ansikt og tjene dem \u2026. Jeg vil sette dem til \u00e5 ta vare p\u00e5 det som er \u00e5 ivareta i huset, med alt arbeidet der og alt som der skal gj\u00f8res.\" (Esek. 44:11-14).\n\nIf\u00f8lge dette avsnittet gjorde prestene alt det en pastor skulle gj\u00f8re. De forkynte, gav r\u00e5d og tjenestegjorde overfor folkets behov. For u\u00e5ndelige \u00f8yne, s\u00e5 deres tjeneste faktisk ut som om den utgjorde en god, traust kirke.\n\nMen i virkeligheten ga disse pastorene folket det som deres kj\u00f8d \u00f8nsket: \"Fordi de tjente dem for deres motbydelige avguders \u00e5syn og var en fristelse til synd for Israels hus, derfor har jeg l\u00f8ftet min h\u00e5nd imot dem, sier Herren Herren, og de skal b\u00e6re sin misgjerning.\" (vers 12).\n\nDisse falske hyrdene hadde ikke noe ord fra Gud. Faktisk s\u00e5 sa Gud at Han var deres fiende\\! \"De skal ikke n\u00e6rme seg til meg for \u00e5 tjene meg som prester, eller for \u00e5 n\u00e6rme seg til noen av mine hellige ting \u2013 de h\u00f8yhellige. Men de skal b\u00e6re skammen for de avskyeligheter som de har gjort seg skyldige i.\" (vers 13).\n\nSagt ganske enkelt s\u00e5 forteller Gud oss: \"Mitt folk \u00f8nsker seg falske hyrder\\! De \u00f8nsker ikke \u00e5 sitte under et ransakende evangeliebudskap for \u00e5 f\u00e5 sine synder avsl\u00f8rt. S\u00e5 jeg vil gi dem den slags hyrder de \u00f8nsker. Jeg vil utnevne pastorer som vil tjenstegj\u00f8re for deres ugudelige \u00f8nsker og begj\u00e6r\\!\"\n\n**Jeg sp\u00f8r deg: Hva leter du etter i en menighet?**\n\nKanskje du ser etter en menighet som vil disippelgj\u00f8re dine barn p\u00e5 s\u00f8ndag morgen. Eller, kanskje du er p\u00e5 utkikk etter sant fellesskap. Kanskje du er hungrig etter god lovsang og tilbedelse. Eller du pr\u00f8ver \u00e5 dekke et annet dypg\u00e5ende behov i livet ditt.\n\nDersom noen av disse anliggender ang\u00e5r deg, s\u00e5 har jeg et veldig vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l til deg: For \u00e5 m\u00f8te disse behovene, ville du sette deg selv og din familie under omsorg av et Abjatar presteskap \u2013 en tjeneste som Gud har forkastet? Ville du underkaste deg forkynnelsen til en hyrde \"utnevnt\" av Gud for \u00e5 tjenestegj\u00f8re overfor folks avgudsdyrkelse?\n\nLa meg gi deg dette ordet om Guds sanne kirke: Bibelen sier at du har blitt utnevnt som en kongelig prest overfor Herren\\! Det stemmer \u2013 du skal v\u00e6re hyrde, pastor, prest. Og den sanne kirke skal ha sitt opphav i ditt hjem\\!\n\nBibelen sier at enhver troende har blitt kalt til et gudfryktig Sadok's presteskap:\n\n\"Men de levittiske prestene, Sadoks s\u00f8nner, som tok vare p\u00e5 det som var \u00e5 ivareta i min helligdom, da Israels barn forvillet seg bort fra meg, de skal tre n\u00e6r til meg for \u00e5 tjene meg, og de skal st\u00e5 for mitt \u00e5syn og b\u00e6re fram for meg fett og blod, sier Herren Herren. De skal g\u00e5 inn i min helligdom, og de skal tre n\u00e6r til mitt bord for \u00e5 tjene meg, og de skal ta vare p\u00e5 det jeg vil ha ivaretatt.\" (Esek. 44:15-16).\n\nDu trenger ikke g\u00e5 p\u00e5 bibelskole for \u00e5 v\u00e6re en del av det kongelige presteskap. Du trenger ikke \u00e5 ha et ordinasjonspapir hengende p\u00e5 veggen. Alle som har blitt vasket i Jesu blod er blitt reist opp til \u00e5 v\u00e6re en prest for Herren\\!\n\nJeg vokste opp i en familie som overholdt det som brukte \u00e5 bli kalt for \"familie alter.\" Min far trodde at verset i Hebreerbrevet som befaler kristne om ikke \u00e5 holde seg borte fra forsamlingen (Heb. 10:25) ogs\u00e5 gjaldt familier. Derfor m\u00e5tte vi ikke g\u00e5 glipp av familie alteret.\n\nHver dag, da tiden for familie alteret n\u00e6rmet seg i v\u00e5rt hjem, kunne jeg og mine s\u00f8sken v\u00e6re ute og leke med v\u00e5re venner. Men da v\u00e5re foreldre ropte ut: \"B\u00f8nne tid\\!\", visste alle i nabolaget at familien Wilkerson var p\u00e5 vei til alteret.\n\nMin far tok gledelig p\u00e5 seg rollen som prest og hyrde i v\u00e5rt hjem. Men hva med deg? Har du ransaket ditt hjerte om det \u00e5 v\u00e6re prest for din familie? Du p\u00e5st\u00e5r at du ikke finner en god menighet \u2013 en som ber\u00f8rer og provoserer deg, en som tjenestegj\u00f8r overfor dine barn. Men har du gjort den prestelige oppgave med \u00e5 v\u00e6re mellommann for dine kj\u00e6re innfor Herren?\n\nVi har allerede sett i skriften at Guds sanne kirke er hvor som helst der troende tjenestegj\u00f8r overfor Herren. Og det burde skje i ditt hjem. Apostelen Paulus forteller oss at Priska og Akvilas hadde: \" \u2026. menigheten i sitt hus \u2026. \" (Rom. 16:5).\n\nLikevel er det mange kristne som kommer hjem til et flimrende TV apparat. De kj\u00f8per til de stuper. Og de gir liten, om noen, tid til \u00e5 tjenestegj\u00f8re overfor Kristus. De ber aldri. De lukker seg aldri inn i l\u00f8nnkammeret for \u00e5 s\u00f8ke Herren eller g\u00e5 i forb\u00f8nn for sine ektefeller eller barn. Allikevel klager de over at de ikke kan finne en menighet\\!\n\nDet betyr ingenting om det ikke finnes en ektemann eller far i hjemmet ditt som kan handle som prest. Du kan v\u00e6re en enslig mor, eller en enslig mann eller kvinne. Uansett hvem du er, s\u00e5 sier Gud at du er en kongelig prest \u2013 og du er kalt til \u00e5 tjenestegj\u00f8re overfor Ham\\!\n\nKanskje er du istand til \u00e5 si \"Men jeg har allerede funnet den rette kirken, jeg m\u00f8ter Herren der hver eneste uke. Jeg h\u00f8rer gudfryktig forkynnelse, og jeg deltar i vidunderlig lovsang. Jeg er forn\u00f8yd med min menighet.\"\n\nJeg fryder meg sammen med deg over det. Men dersom du ser p\u00e5 menigheten som bare ditt lokale fellesskap, s\u00e5 har du fremdeles ikke funnet den sanne kirke. Den Gud-velsignede, rettferdige kirke er der du bor \u2013 hjemme, p\u00e5 jobben, p\u00e5 vei til arbeide. Den er hvor som helst du s\u00f8ker Ham, tilber Ham, tjenestegj\u00f8r overfor Ham\\!\n\nDersom du ikke tjenestegj\u00f8r overfor Herren i ditt hjem, da har du blitt en Abjatar prest. Du er fokusert bare p\u00e5 dine egne personlige behov. Og du vil ikke finne den sanne kirke f\u00f8r du g\u00e5r til ditt l\u00f8nnkammer. Du finner den ved \u00e5 gi Jesus kvalitetstid \u2013 ved \u00e5 tjenestegj\u00f8re overfor Hans \u00f8nske om fellesskap med deg\\!\n\nN\u00e5r ditt hjem blir en kirke, vil alle dine dypeste behov bli m\u00f8tt \u2013 ikke ved menneskelige midler, men overnaturlig ved din Far i himmelen. Og dine barns behov blir ogs\u00e5 dekket \u2013 alt fordi den Hellige \u00c5nd samtaler med deg i det hemmelige b\u00f8nnerommet\\!\n\nDa kan du g\u00e5 til hvilken som helst kirke, uansett hvor d\u00f8d den m\u00e5tte synes \u00e5 v\u00e6re. Hvorfor? Du gj\u00f8r det s\u00e5 du kan f\u00e5 kontakt med andre 'Sadok' s\u00f8kere der\\! Han har hungrige tjenere overalt \u2013 og Han vil p\u00e5 overnaturlig vis f\u00f8re deg til dem som deler din hunger etter \u00e5 tjenestegj\u00f8re overfor Herren.\n\nNylig hadde jeg det privilegium \u00e5 tjenestegj\u00f8re overfor pastorer i flere \u00d8st-Europeiske land. Gjennom \u00e5rene med kommuniststyre hadde deres kirker forbud mot \u00e5 m\u00f8tes. Derfor m\u00e5tte ofte sm\u00e5 grupper troende g\u00e5 opptil 15 kilometer inn i skogene bare for \u00e5 ha fellesskap sammen. Det var ingen offisielle pastorer eller eldste i disse gruppene. De visste at de alle var prester for Herren.\n\nJeg h\u00f8rte ogs\u00e5 historier om fengslede troende hvis eneste fellesskap var med Herren, noen ganger et helt \u00e5r i strekk. En kristen mann tilbrakte tjuefem \u00e5r uten kontakt med en annen troende. Men hver eneste en av hans v\u00e5kne timer ble tilbrakt i kirken, fordi han tjenestgjorde overfor Jesu \u00f8nske om fellesskap med ham.\n\nKj\u00e6re, presteskapet som Jeremia profeterte er overalt. Det best\u00e5r av masser av Guds-hungrige mennesker som tror p\u00e5 Faderens paktsl\u00f8fter til dem. Disse l\u00f8ftene har hensatt dem i overflod av fred og trygghet. Og de gir gjensvar ved \u00e5 v\u00e6re trofaste i selv \u00e5 tjenestegj\u00f8re overfor Herren \u2013 og begynne i sine egne hjem\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d5284d0-9b38-4b67-8dc0-2536ff4ba973"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3833013", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:11Z", "text": "# Andrej Arsjavin melder at Capello blir ny Russland-sjef\n\nMen stemmer det?\n\n Lasse Bjarte Hove \n\n14.07.2012\n\n31 \u00e5r gamle Arsjavin, som er kapein p\u00e5 det russiske landslaget, melder p\u00e5 sin egen hjemmeside at Fabio Capello blir Dick Advocaats arvtager som russisk landslagssjef.\n\n\u00abVi \u00f8nsker ham suksess i hans nye jobb\u00bb, st\u00e5r det p\u00e5 hjemmesiden. Det hentes ogs\u00e5 frem et sitat fra Arsjavin fra 2007 der han gir uttrykk for sin beundring for Capello, som forlot England-jobben i februar.\n\nProblemet er at det ikke finnes noen offisiell bekreftelse p\u00e5 nyheten, selv om italieneren er i Moskva for \u00e5 holde forhandlinger med det russiske forbundet. If\u00f8lge The Guardian rapporterer lokale medier at Capello kan bli klar tirsdag.\n\nLandslagskaptein Arsjavin var utl\u00e5nt til Zenit fra Arsenal siste halvdel av sesongen. Om han fortsetter i den russiske klubben er per n\u00e5 usikkert.\n\n\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbd7843a-d196-4f36-88e6-681649633a63"}
+{"url": "https://snl.no/Cheshire/grevskap_i_England", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:56Z", "text": "# Cheshire \u2013 grevskap i England\n\n    t\u0283\u02c8e\u0283\u0259\n\nCheshire, grevskap *(county)* i Storbritannia, England, p\u00e5 grensen mot Wales; 2083 km\u00b2 med 673 800 innb. (2001). Hovedstad: Chester; st\u00f8rste by: Warrington.\n\n## Natur\n\nBest\u00e5r til st\u00f8rstedelen av et flatt eller svakt bakket landskap, gjennomsk\u00e5ret av elven Weaver. Den nordlige delen av fylket omfatter deler av Wirralhalv\u00f8ya, og grenser til utl\u00f8pet av Mersey. Mesteparten av Manchester Ship Canal ligger innenfor fylket.\n\n## N\u00e6ringsliv\n\nJordbruket preges av store, effektive meieribruk. Velkjent osteproduksjon (chesterost). Steinsalt brytes flere steder, bl.a. ved Northwich, og brukes i den kjemiske industri. Industrien er betydelig, med konsentrasjon til Ellesmere Port og Stanlow ved utl\u00f8pet av Mersey (petroleumsraffinerier, kjemisk industri), Warrington (kjemisk industri) og Crewe (biler, jernbaneutstyr). De nordvestlige og nord\u00f8stlige deler av Cheshire grenser opp mot henholdsvis Liverpool og Manchester, og er sterkt p\u00e5virket av disse byenes n\u00e6rhet.\n\n## Historikk\n\nVed omorganiseringen av fylket 1974 ble mesteparten av Wirralhalv\u00f8ya, inkludert Birkenhead og Wallasey, lagt til Merseyside, mens forstadsomr\u00e5det s\u00f8r for Manchester ble del av Greater Manchester. Warrington og Widnes ble samtidig overf\u00f8rt fra Lancashire.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d2dce65-4872-41b4-8ba0-d081b19b7931"}
+{"url": "http://docplayer.me/1383181-Verdipapirdokument-isin-no-0010711674-3-mnd-nibor-0-40-agder-energi-as-apent-obligasjonslan-2014-2017.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:37:34Z", "text": "2 Viktig informasjon Dette verdipapirdokumentet ( Verdipapirdokumentet ) har utelukkende blitt utarbeidet i forbindelse med s\u00f8knad om opptak av NO Agder Energi AS NOK flytende obligasjonsl\u00e5n med 3MND NIBOR +0,40% i rente( L\u00e5net ) til notering p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Finanstilsynet har kontrollert og godkjent Veripapirdookumentet i henhold til Verdipapirhandellovens 7-7. Finanstilsynet har ikke kontrollert og godkjent riktigheten eller fullstendigheten av opplysninger som gis i Verdipapirdokumentet. Finanstilsynets kontroll og godkjennelse knytter seg utelukkende til at utsteder har inntatt beskrivelser i henhold til en p\u00e5 forh\u00e5nd definert liste med innholdskrav. Finanstilsynet har heller ikke foretatt noen form for kontroll eller godkjennelse av selskapsrettslige forhold som er beskrevet i eller p\u00e5 annen m\u00e5te omfattet av prospektet. Ny informasjon av vesentlig betydning for Agder Energi AS ( L\u00e5ntaker ) eller dets datterselskaper kan bli kjent etter datering av Verdipapirdokumentet, men f\u00f8r notering av L\u00e5net. Slik informasjon vil bli publisert som et tillegg til Verdipapirdokumentet i henhold til Verdipapirhandellovens Verken utgivelsen eller utleveringen av Verdipapirdokumentet skal, under noen omstendighet, skape inntrykk av at informasjonen heri er fullstendig eller korrekt p\u00e5 et tidspunkt etter datering av Verdipapirdokumentet eller at L\u00e5ntaker eller dets datterselskapers forretningsvirksomhet ikke kan ha blitt endret etter dette tidspunkt. Det er kun l\u00e5ntaker og tilretteleggere Swedbank Norge ( Tilrettelegger ) som er berettiget til \u00e5 gi informasjon om forhold beskrevet i Verdipapirdokumentet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, m\u00e5 disse anses som uberettiget til dette. Verdipapirdokumentet er underlagt norsk lov, s\u00e5fremt ikke annet er uttrykkelig uttalt. Enhver uenighet vedr\u00f8rende verdipapirdokumentet skal bli l\u00f8st ved norsk rett. Distribusjon av Verdipapirdokumentet kan v\u00e6re begrenset ved lov i enkelte jurisdiksjoner. Dette kan gjelde eksempelvis USA og Storbritannia. Finanstilsynets kontroll og godkjennelse av Verdipapirdokumentet inneb\u00e6rer at dokumentet kan benyttes i enhver annen E\u00d8S-stat. Ut over dette er det ikke blitt foretatt noen handling for \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 distribuere Verdipapirdokumentet i noen jurisdiksjoner hvor slik handling er p\u00e5krevd. Enhver person som mottar Verdipapirdokumentet er p\u00e5lagt av L\u00e5ntaker og Tilrettelegger til selv \u00e5 sette seg inn i og overholde slike restriksjoner. Dette Verdipapirdokumentet er ikke et tilbud om \u00e5 selge eller en anmodning om \u00e5 kj\u00f8pe obligasjoner i L\u00e5net. Registreringsdokument datert og dette Verdipapirdokumentet utgj\u00f8r sammen et prospekt. Notering er ventet rundt 23 juni Innholdet i Verdipapirdokumentet skal ikke under noen omstendighet anses som juridiske, \u00f8konomiske eller skattemessige r\u00e5d. Enhver Obligasjonseier b\u00f8r konsultere med sin egen juridiske - og/eller \u00f8konomiske r\u00e5dgiver og/eller skatter\u00e5dgiver. Kopier av Verdipapirdokumentet kan f\u00e5s ved henvendelse til L\u00e5ntaker eller Tilrettelegger.\n\n\n\n\n\n4 1 Risikofaktorer Investering i obligasjonene er forbundet med risiko. Slik risiko knytter seg blant annet til generelle svingninger i verdipapirmarkedet, varierende likviditet i obligasjonene samt selskapsspesifikke faktorer. Det er hovedsakelig fire typer risikoer som knytter seg til investors investering i obligasjonene, og samlet utgj\u00f8r disse investors totale risikoeksponering: 1.1 Kredittrisiko Investor har risiko knyttet til sin plassering i obligasjonene ved at det foreligger en mulighet for at utsteder ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re opp sine forpliktelser l\u00f8pende og/eller ved forfallstidspunktet. Prisen p\u00e5 obligasjonene vil i hele l\u00e5nets l\u00f8petid variere med kredittmarkedets oppfatning av Utsteder. 1.2 Likviditetsrisiko Det vil ikke bli inng\u00e5tt market-maker avtale for obligasjonene, Verken Utsteder eller Tilrettelegger er forpliktet til \u00e5 stille tilbakekj\u00f8pskurser for obligasjonene. Obligasjonens pris vil i stor grad v\u00e6re avhengig av markedsakt\u00f8rers syn p\u00e5 kredittkvaliteten til utstederen samt etablerte og tilgjengelige kredittlinjer i markedet. I illikvide markeder, kan det tenkes at investorer ikke f\u00e5r omsatt verdipapiret lett p\u00e5 de kurser og niv\u00e5er som er indikert eller sammenlignet med tilsvarende papirer fra andre utstedere i andreh\u00e5ndsmarkedet. 1.3 Generell markedsrisiko Kursen p\u00e5 obligasjonen vil avhenge av spesifikke forhold knyttet til Agder Energi AS som utsteder, men vil ogs\u00e5 kunne svinge som et resultat av svingninger i markedet for kraftobligasjoner eller generelle svingninger i markedet for kredittobligasjoner. 1.4 Renterisiko For l\u00e5n med flytende rente vil renterisikoen v\u00e6re begrenset da l\u00e5net er knyttet opp mot referanserenten 3-m\u00e5nederes NIBOR og er gjenstand for kvartalsvis justering over l\u00e5nets l\u00f8petid. Hovedrisikoen for den flytende rente obligasjon, vil v\u00e6re avhengig av hvordan markedet priser kredittspreaden p\u00e5 et gitt tidspunkt i perioden sammenlignet med kredittmarginen som er gitt p\u00e5 obligasjonen. En endring i kredittspreaden som obligasjononen handles p\u00e5, vil f\u00f8re til endringer i kursen, p\u00e5 tross av den definerte spreaden p\u00e5 obligasjonen. Under normale markedsforhold vil den antatte kredittspreaden falle samtidig som durasjonen p\u00e5 l\u00e5net blir kortere. P\u00e5 generell basis, vil prisen p\u00e5 obligasjonen falle, n\u00e5r spreaden i markedet stiger, og motsatt vil obligasjonsprisen g\u00e5 opp, n\u00e5r markeds spreaden faller 4\n\n\n5 2 ERKL\u00c6RINGER Personer Ansatte i f\u00f8lgende selskaper har deltatt i utarbeidelsen av prospektet: Stein Johnsg\u00e5rd fra Agder Energi AS Ansvarserkl\u00e6ring Agder Energi AS bekrefter at opplysningene i prospektet s\u00e5 langt Agder Energi AS kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra prospektet som er av en slik art at det kan endre betydningsinnholdet, og at de ansvarlige har truffet alle rimelige tiltak for \u00e5 sikre dette. Kristiansand, 24 juni 2014 Tom Nysted Konsernsjef Stein Johnsg\u00e5rd Finanssjef Tilretteleggers erkl\u00e6ring Swedbank Norge har som Tilrettelegger for Selskapet bist\u00e5tt med \u00e5 utarbeide dette Verdipapirdokumentet. De opplysninger som fremkommer i Verdipapirdokumentet er s\u00e5 langt Tilrettelegger kjenner til i samsvar med de faktiske forhold. Opplysningene er ikke s\u00e6rskilt kontrollert av Tilrettelegger eller ansatte hos Tilrettelegger kan derfor ikke p\u00e5ta seg noen slags form for ansvar for innholdet av eller fullstendigheten av informasjonen i Verdipapirdokumentet. Tilsvarende kan ikke Tilrettelegger p\u00e5ta seg noe ansvar for eventuelle supplerende opplysninger som blir gitt i forbindelse med presentasjon av Banken eller av dette dokumentet. Enhver som mottar dette Verdipapirdokumentet b\u00f8r selv vurdere innholdet i dette Verdipapirdokumentet og sitt behov for \u00e5 innhente supplerende informasjon eller s\u00f8ke s\u00e6rskilt bistand f\u00f8r vedkommende tar sin investeringsbeslutning. Swedbank Norge Terje Fronth-Pedersen Obligasjonsmegler 5\n\n\n\n7 NIBOR: Rentekonvensjon Renteberegningsmetode 2. hands omsetning: Bankdag: Bankdagskonvensjon: 3 m\u00e5neders NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate) renteavlesning for en n\u00e6rmere angitt periode p\u00e5 Reuters side NIBR kl i Oslo. Dersom Reuters side NIBR ikke er tilgjengelig, fjernet, eller endret slik at den oppgitte rente etter Tillitsmannens oppfatning ikke gir et riktig uttrykk for Referanserenten, skal det benyttes en annen side p\u00e5 Reuters eller annen elektronisk nyhetsformidler som Tillitsmannen mener angir den samme rente som Reuters side NIBR. Er dette ikke mulig beregner Tillits-mannen rentesatsen basert p\u00e5 sammenlignbar kvotering mellom banker. Faktiske/360 Faktiske /360 Dag som norske banker kan gjennomf\u00f8re valutatransaksjoner og som ogs\u00e5 er \u00e5pningsdag for Norges Banks oppgj\u00f8rssystem (NBO). Modifisert p\u00e5f\u00f8lgende Bankdagkonvensjon. Definisjon av Modifisert p\u00e5f\u00f8lgende : Er Bankdagkonvensjon angitt som Modifisert p\u00e5f\u00f8lgende flyttes Betalingsdato til f\u00f8rste p\u00e5f\u00f8lgende Bankdag. Medf\u00f8rer flyttingen at Rentebetalingsdato/Forfallsdato faller i p\u00e5f\u00f8lgende kalenderm\u00e5ned, flyttes derimot Betalingsdato til siste Bankdag forut for opprinnelig Betalingsdato. Lovgivning: Tillitsmann: L\u00e5neavtale: Obligasjonseierm\u00f8te: Markedspleie: Avgifter: Utstedelse av obligasjonene er regulert av norsk rett og med Oslo Tingrett som verneting. Nordic Trustee ASA, Postboks 1470 Vika, 0116 Oslo Det vil f\u00f8r Innbetalingsdato bli inng\u00e5tt en L\u00e5neavtale mellom L\u00e5ntager og Tillitsmannen som bl.a. omhandler obligasjonseiernes rettigheter og plikter i l\u00e5neforholdet. Tillitsmannen inng\u00e5r denne p\u00e5 vegne av obligasjonseierne og gis ogs\u00e5 myndighet til \u00e5 opptre p\u00e5 vegne av disse s\u00e5 langt L\u00e5neavtalen rekker. Obligasjonseier har ved tegning/kj\u00f8p av obligasjoner akseptert L\u00e5neavtalen og er bundet av de vilk\u00e5r som er inntatt i L\u00e5neavtalen. For \u00e5pne l\u00e5n kommer L\u00e5neavtalen til anvendelse p\u00e5 ethvert bel\u00f8p som selges i det \u00e5pne l\u00e5net etter inng\u00e5else av L\u00e5neavtalen. Partenes rettigheter og plikter gjelder ogs\u00e5 for senere utstedte obligasjoner innenfor gitt ramme. Kopi av L\u00e5neavtalen kan f\u00e5s ved henvendelse til Tillitsmannen og L\u00e5ntager. For \u00f8vrig henvises det til L\u00e5neavtalens punkt 6.1. L\u00e5neavtalen er vedlagt Verdipapirdokumentet. Obligasjonseierne har rett til \u00e5 stemme p\u00e5 obligasjonseierm\u00f8ter. For \u00f8vrige rettigheter knyttet til obligasjonseierm\u00f8tet vises det til punkt 5. i vedlagte l\u00e5neavtale Det er ikke inng\u00e5tt market-maker avtale for l\u00e5net. L\u00e5ntager skal dekke eventuelle dokumentavgifter eller andre offentlige avgifter i forbindelse med l\u00e5net. Eventuelle offentlige avgifter og skatter p\u00e5 annenh\u00e5ndsomsetning av obligasjoner skal betales av obligasjonseierne, med mindre annet er bestemt i lov eller forskrift. L\u00e5ntageren er ansvarlig for at eventuell kildeskatt i henhold til norsk lov blir tilbakeholdt. 7\n\n\n\n8 Kursnoteringsavgift: Kursnoteringsavgift i 2014 for l\u00e5net er NOK ,50 Registreringsavgift NOK Annonsering av verdipapiret Kontollavgift verdipapirdokument: Kontrollavgift registreringsdokument: NOK NOK N/A P\u00e5lydende: NOK Registerf\u00f8rer Beregningsagent: Betalingsagent: Sikkerhet: Utsteders s\u00e6rlige forpliktelser DNB Bank ASA Dronning Eufemias gate 30, 0191 Oslo Nordic Trustee ASA DNB Bank ASA, Dronning Eufemias gate 30, 0191 Oslo Obligasjonene utgj\u00f8r en ordin\u00e6r gjeldsforpliktelse for Utstederen, som bare st\u00e5r tilbake for forpliktelser som ved lov skal dekkes foran ordin\u00e6re gjeldsforpliktelser. Det er ikke etablert s\u00e6rskilt sikkerhet til dekning av Obligasjonene. Utstederen forplikter seg til ikke (enten dette skjer som \u00e9n, eller flere handlinger, frivillig eller ufrivillig): (a) \u00e5 overdra hele eller deler av virksomheten, (b) \u00e5 endre virksomhetens art eller (c) \u00e5 foreta fusjon, fisjon eller annen form for reorganisering av virksomheten, hvis dette medf\u00f8rer en vesentlig svekkelse av Utstederens evne til \u00e5 oppfylle sine forpliktelser etter Avtalen. For Utstederens opplysningsplikt, se pkt 4.7. i l\u00e5neavtalen S\u00e5 lenge Obligasjonen l\u00f8per forplikter Utsteder seg til \u00e5 s\u00f8rge for at Utsteder eller Betydelig Datterselskap ikke, uten Tillitsmannens skriftlige samtykke, stiller eller opprettholder pant eller annen form for sikkerhet som samlet overstiger NOK ,- (norske kroner to hundre og femti millioner) eller motverdien derav i valuta i Utsteders eller Betydelig Datterselskaps aktiva som sikkerhet for noen av Utsteders eller Betydelig Datterselskaps n\u00e5v\u00e6rende eller fremtidige l\u00e5ne- eller garantiforpliktelser. Denne bestemmelse skal dog ikke v\u00e6re til hinder for at Utsteder eller Betydelig Datterselskap utover ovennevnte ramme: a) i forbindelse med handel av verdipapirer og finansielle instrumenter, stiller sedvanlige sikkerheter knyttet til oppgj\u00f8r for slik handel, b) avgir sedvanlige sikkerheter (salgspant) ved leveranser av varer og tjenester p\u00e5 kreditt samt, opprettholder sikkerheter som hefter p\u00e5 aktiva tilh\u00f8rende selskap som erverves av eller fusjoneres med Utsteder eller Betydelig Datterselskap (der Utsteder eller Betydelig Datterselskap er overtagende selskap), forutsatt at heftelsene ikke etableres i forbindelse med ervervet og at de forpliktelser 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "544ac56a-f754-4c65-8308-6c732a3f8cfd"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/gode-gamle-dager-jeff-kinney-9788242170606", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:46:32Z", "text": "|                 |                         |\n| --------------- | ----------------------- |\n| Forfatter:      | Jeff Kinney             |\n| Innbinding:     | Lydbok-CD               |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2015                    |\n| Innleser:       | Bye, Thomas             |\n| Spilletid:      | 1:55                    |\n| Forlag:         | Lydbokforlaget          |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                  |\n| Originaltittel: | Old school              |\n| Oversatt av:    | Mehren, Hege            |\n| Serie:          | En pingles dagbok       |\n| Serienummer:    | 10                      |\n| ISBN/EAN:       | 9788242170606           |\n| Kategori:       | Lydb\u00f8ker barn og ungdom |\n| Alder:          | 9 - 12                  |\n\n \n##### Omtale Gode, gamle dager\n\n Alt var bedre i gamle dager. Eller var det ikke? Noen i byen har bestemt seg for \u00e5 finne ut om det stemmer. De skal rett og slett pr\u00f8ve en periode unplugged. Bort med telefoner og nettbrett og alle elektroniske dupeditter. Fram med gode, gammeldagse brettspill og ekte familiehygge. Stemningen blir etterhvert ganske anstrengt b\u00e5de inni og utenfor Hefflyenes hus. Hvordan skal Greg overleve dette? Er ikke gode, gamle dager egentlig ganske oppskrytt?  \n  \nJeff Kinneys b\u00f8ker i \u00abEn pingles dagbok\u00bb-serien har ligget fast p\u00e5 b\u00e5de norske og internasjonale bestselgerlister i \u00e5revis. B\u00f8kene om Greg treffer m\u00e5lgruppa s\u00e5 det suser med h\u00f8y grad av gjenkjennelse og episodiske, korte kapitler.\n\n  - ### Dobbel innsats\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d85f44ec-a66e-4588-983e-35557fb8efd2"}
+{"url": "http://heget.blogspot.com/2011/10/nr-1-for-okrober.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:59Z", "text": "## torsdag 13. oktober 2011\n\n### Nr 1 for oktober\n\n  \nHer fyker dagene avg\u00e5rde, og jeg henger ikke helt med bestandig... Etter en kjempeflott tur til Dubai, med masse varme og sol, var overgangen ganske br\u00e5 da vi kom hjem...tilogmed med minusgrader...:-(\n\n  \n  \nOg det er ikke despor godt for en verkende kropp, s\u00e5 her g\u00e5r ting litt tungt om dagen..... Men alt g\u00e5r, med litt piller innabords, og litt god massage...\n\n  \n  \nEgentlig har jeg slettest ikke tid til \u00e5 sitte p\u00e5 \"pynt\" i sofan...... Jeg skal p\u00e5 Ski-treffet til helga med alle papirvennene mine, og siden mange av jentene har bursdag i september og oktober, skulle jeg s\u00e5 veldig gjerne bli ferdig med bursdagskort og gaver innen i morgen..... men som sagt, s\u00e5 henger jeg ikke helt med bestandig....  \nJa, ja...har enda hele denne dagen til r\u00e5dighet da, s\u00e5 jeg kommer vel kanskje im\u00e5l tilslutt...\n\n  \n\nOg siden vi allerede er i oktober, er det tid for oktober-julekortene mine....\n\n  \nSom vanlig har jeg brukt papir fra Pion-Design\n\n  \nBilde er ogs\u00e5 derifra\nBlonder fra E-bay\n\n  \nRammen rundt bilde er fra Kort og Godt\n\n  \nSn\u00f8krystallene er stanset ut med en Martha stewart punch\n\n  \nTeksten foran er fra Et-trykk\n\n  \nTeksten inni og sirkelstempelet bak er fra North Star Stamps\n\n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nNydelig vintagekort Hege\\! Kos deg i helgen\\!  \nKlem\n\n 13. oktober 2011 kl. 11:22    \n\n\n\n\n\nKjempenydelig julekort.... :O)\n\n    Hei. S\u00e5 koselig at du har tatt deg en tur inn til meg. Hege heter jeg, og er 62\\`modell. Gift med Svend, og har tre barn, Lene, og tvillingene Erik og Trine. Ja , ogs\u00e5 har vi Egon da, som er vakthunden her i huset. Ogs\u00e5 er jeg blitt bestemor til lille Amelia. Den store lidenskapen min er kortlaging og h\u00e5ndarbeid Mange av d\u00f8gnets timer g\u00e5r med til \u00e5 kreere b\u00e5de med garn, stoff og papir. H\u00e5per du vil trives p\u00e5 turen rundt i bloggen min, og at du kommer igjen ved en senere anledning. Og du..... legg gjerne igjen en liten hilsen.....\n\n## Soltorget solarium\n\nSer du noe i bloggen min du har lyst p\u00e5, gi meg beskjed, s\u00e5 skal jeg se hva jeg f\u00e5r til....  \n  \n**Porto** kommer i tillegg.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0571aeee-ebde-45ef-8f9f-df750dddfc2a"}
+{"url": "http://www.oslosurf.com/Guider/Attraksjoner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:20Z", "text": "## Attraksjoner i Oslo\n\n\n\n**Oslo har en rekke attraksjoner. Det Kongelige Slott, Akershus festning og Vigelandsparken er steder alle b\u00f8r kjenne til. Men det finnes selvsagt ogs\u00e5 flere steder du b\u00f8r oppdage. Her er listen.**\n\n## Det Kongelige Slott\n\n\n\nHenrik Ibsens Gate 1\n\nSlottet har tre etasjer og er bygget i nyklassisk stil. Det var Kong Carl Johan som tok initiativet til bygging av Slottet, men han d\u00f8de f\u00f8r det stod ferdig i 1849. P\u00e5 grunn av pengemangel tok det n\u00e6rmere 25 \u00e5r fra grunnsteinen ble lagt ned til Slottet stod ferdig.\n\n\n\n\nVigelandsparken. Hovedinngang fra Kirkeveien.\n\nDet var Gustav Vigeland som laget modellene til alle figurene i Vigelandsparken. Den st\u00f8rste av dem er Monolitten, en 17 meter h\u00f8y granittblokk. Vigelands steinhuggere brukte 14 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 hugge ut alle figurene i Monolitten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc164627-187d-428d-9954-b4de604fe83a"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/606444", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:52Z", "text": "# 8 Forebyggende tiltak for \u00e5 unng\u00e5 h\u00f8y feber i babyer\n\n        \n\nEr babyen din viser symptomer p\u00e5 \u00f8yeinfeksjon?Har du ogs\u00e5 se nasal utslipp med sniffing og nysing?Hvis ja, er det sannsynligvis snakk om babyen lider av h\u00f8ysnue.\n\nMens h\u00f8ysnue er sjelden hos barn under fem \u00e5r, det skjer vanligvis i sommerm\u00e5nedene.Selv om symptomene p\u00e5 forkj\u00f8lelse og h\u00f8ysnue kan se like ut, de er faktisk ganske annerledes.\u00c5 behandle barnet ditt tilsvarende, b\u00f8r du v\u00e6re i stand til \u00e5 finne forskjeller mellom de to.\n\n## Hva er Hay Fever?**  \nH\u00f8ysnue er en allergisk reaksjon p\u00e5 sm\u00e5 partikler, pollen utgitt av blomster og planter n\u00e5r de formerer seg.Studier har funnet at i 95% tilfeller, babyer f\u00f8lsomme for gresspollen i sommerm\u00e5nedene lider av h\u00f8ysnue.\n\n### symptomene p\u00e5 h\u00f8ysnue I Babies:\n\nMark Moss, pediatrisk allergolog ved University of Wisconsin sykehus og klinikker sier: \"En allergi er en f\u00f8lsomhet for noe i milj\u00f8et.\" Immunsystemet works og overstyrer det skadelige stoffet som invadererkroppen.\n\nSe etter tegn p\u00e5 h\u00f8ysnue i barnet ditt, slik at du kan ha\n\n \nndle deretter.Her er noen av symptomene p\u00e5 h\u00f8ysnue hos spedbarn:\n\n  - Rennende, r\u00f8de, kl\u00f8ende \u00f8yne.\n  - Vassen nese.\n  - Hyppig nysing.\n  - Kl\u00f8e f\u00f8lelse i halsen.\n  - Ear lunger.\n  - Kl\u00f8e i huden, \u00f8regangene.\n  - Babyen kan utvikle en hes stemme.\n\nSe om symptomer verre i morgen, og i l\u00f8pet av kvelden, n\u00e5r pollen starter \u00e5 fly med luften varmes opp.\n\nDe mest fremtredende kjennetegn p\u00e5 h\u00f8ysnue er at barnet ikke vil utvikle feber og forkj\u00f8lelse symptomer skal fortsette i flere uker sammen.\n\n\\[Les: **hud allergi hos spedbarn** \\]\n\n### Forebyggende tiltak: **  \nN\u00e5 som du er klar over h\u00f8ysnue symptomer hos babyer, her er hva du kan gj\u00f8re for \u00e5 forhindre det:\n\n  - Ikke tababyen ut for en spasertur p\u00e5 en vindfull dag.\n  - Du kan investere i et par sjal rundt briller for din pjokk \u00e5 hindre pollen fra \u00e5 komme inn \u00f8ynene hennes.\n  - Hold d\u00f8rer og vinduer lukket hjemme.Sett p\u00e5 klimaanlegget.\n  - Hold bilvinduene opp n\u00e5r du er p\u00e5 reise og sette klimaanlegget p\u00e5.\n  - P\u00e5f\u00f8r litt vaselin rundt nesen for \u00e5 hindre pollen fra \u00e5 komme inn.\n  - N\u00e5r du har kommet hjem, s\u00f8rg for \u00e5 t\u00f8rke henne ansikt, hender og andre utsatte omr\u00e5der.\n  - T\u00f8rre kl\u00e6r inne for \u00e5 hindre pollen fra klamrer seg inn i kl\u00e6rne hennes.\n  - Dyr bringe pollen i pelsen, s\u00e5 gj\u00f8r det et poeng \u00e5 bade dem regelmessig.\n\nVil du vite hva er den h\u00f8ysnue medisin for babyer?Her er svaret.Det er store omr\u00e5der av over-the-counter medisiner som decongestants og antihistaminer tilgjengelig for \u00e5 behandle h\u00f8ysnue.Dette er imidlertid vanligvis ikke egnet for spedbarn.S\u00e5, s\u00f8rg for \u00e5 konsultere legen din og benytte h\u00f8ysnue rettsmidler for spedbarn.Barn over ett \u00e5r er foresl\u00e5tt Piriton Syrup, selvf\u00f8lgelig etter godkjenning av lege.\n\n\\[Les: **Viral feber hos babyer** \\]\n\n### Ubehandlet Hay Fever:\n\nHvis barnet ditt lider av h\u00f8ysnue, m\u00e5 du ta det opp i tide.Ubehandlet h\u00f8ysnue kan f\u00f8re til flere komplikasjoner.Her er noen av dem:\n\n  - Babyen kan holde seg v\u00e5ken hele dagen.\n  - Hun kan utvikle \u00f8yeinfeksjoner.\n  - Risikoen ved sinus kan \u00f8ke.\n  - Hun kan bli masete.\n\nDu m\u00e5 huske p\u00e5 at h\u00f8ysnue utl\u00f8ses av ulike faktorer, og kan skje n\u00e5r som helst, bortsett fra Spring tid ogs\u00e5.Hvis du finner symptomer p\u00e5 h\u00f8ysnue ganske ofte, og deretter finne ut \u00e5rsaken m\u00e5 v\u00e6re topp prioritet.\n\n\\[Les: **bihulebetennelse I Babies** \\]\n\nDen gode nyheten er at babyer og sm\u00e5barn er ikke s\u00e5 utsatt for h\u00f8ysnue som de er mindre utsatt for allergener og pollen.Men det er alltid godt \u00e5 v\u00e6re forsiktig og holde huset og omgivelsene rent.Hvis barnet ditt viser symptomer p\u00e5 h\u00f8ysnue, ha et ord med legen din og la ham diagnostisere.\n\nMommies gj\u00f8re andel i kommentarfeltet nedenfor om hva du gjorde hvis barnet har ogs\u00e5 hatt h\u00f8y feber.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05e6ca9a-3f5a-4da4-900d-3349359fbf4b"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34345-d224516-Reviews-The_Duval_House-Key_West_Florida_Keys_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:34:02Z", "text": "\"Kjempehyggelig sted \\!\"\n\nAnmeldt 26 juli 2016 \n\nPerfekt lokalisert midt i Duval street, men stille og tilbaketrukket. Flott gammel bygning med mange detaljer og egen hage og sv\u00f8mmebasseng. Fornuftig priset og veldig hyggelig betjening. Parkering i bakg\u00e5rden og frokost inkludert. Rommene og badet var litt sm\u00e5, men atmosf\u00e6ren kompenserer for dette. Veldig godt utgangspunkt for shopping og bading. Anbefales\n\nTakk, Jan-Erik J\n\n### Tilleggsinformasjon om The Duval House\n\nAdresse: 815 Duval St, Key West, FL 33040-7405 \n\nBeliggenhet: USA \\>  Florida \\>  Florida Keys \\>  Key West\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a02\u00a0366 - kr\u00a03\u00a0461 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 The Duval House 3\\*\n\nAntall rom:   28\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Travelocity og Expedia slik at du trygt kan bestille fra The Duval House. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra The Duval House og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18949cbd-c880-42a6-baf1-42acd999edc8"}
+{"url": "http://www.klikk.no/donald/article1575347.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:16Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n# krim\n\n## Krim i redaksjonen\\! (del 2)\n\n### Her er andre og siste del av redaksjonens krimg\u00e5te. Vet du hvem som har stj\u00e5let tenkehetten?  \n  \nHar du f\u00e5tt med deg\u00a0f\u00f8rste del av redaksjonens krimg\u00e5te, der redakt\u00f8r Marius var vill, gal, frustrert, og rasende over at noen hadde stj\u00e5let hans geniale tenkehette?\n\nDramatikken fortsetter, og har du fulgt godt med p\u00e5 de to delene av krimg\u00e5ten, vet du kanskje n\u00e5 hvem som er den frekke tenkehette-tyven?\n\n**L\u00f8sningen finner du p\u00e5 neste side.**\n\nGurglende gamasjer\\! Tyven er en i redaksjonen, og jobber til og med her p\u00e5 Donald.no\\!\n\nP\u00e5 det f\u00f8rste redaksjonsm\u00f8tet hyller alle Marius sin geniale id\u00e9, med unntak av Randi, som ser ganske likegyldig ut. Senere p\u00e5 dagen, mens Marius leter etter tenkehetten og den skyldige, ser vi at Randi sitter med en bok om genetikk (avanserte saker...n\u00e5r ble hun s\u00e5 smart?) og er b\u00e5de bustete p\u00e5 h\u00e5ret og riktig s\u00e5 blid. P\u00e5 det f\u00f8rste redaksjonsm\u00f8tet var h\u00e5ret hennes helt vannkjemmet. Hun har nok sittet bortgjemt i en krok, med tenkehetten p\u00e5 hodet, og klekket ut geniale ideer for seg selv. Makan\\!  \n  \nGod p\u00e5ske\\!\u00a0\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2104b9a-4204-4b3a-882f-56aaa8cbbda2"}
+{"url": "http://mali-mo.blogspot.com/2008/06/vi-er-i-poolen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:27Z", "text": "\n\n## 07 juni 2008\n\n### Vi er i poolen\\!\n\n  \n  \n\n...iallefall veslegull. \n\n  \n30 liter kaldt vann er 100% lykke p\u00e5 en varm sommerdag. Og sjokolade er jammen godt det ogs\u00e5\\!\n\n  \n\n\n#### 25 kommentarer:\n\n \n\nAnna Lisa sa...\n\nTakk\\!\\! For en s\u00f8t kommentar:)  \nFint bilde av lille vesla:)  \nHa en fin l\u00f8rdagskveld.  \nKlem\n\n 07 juni, 2008 21:00    \n\n \n\nkrinkelkroken sa...\nJa er det ikke herlig, nyter v\u00e6ret her ogs\u00e5\\! Nydelig jente:)  \nDu er dyktig p\u00e5 fotografering\\!  \n  \nHa en fortsatt solfylt helg:)\n\n 07 juni, 2008 21:39    \n\n \n\nsilje-sin sa...\n\nNydelig nydelig:) blir en del bading her om dagen ogs\u00e5, det er jo s\u00e5 varmt\\! Men jeg klager ikke alts\u00e5:) Ha en fortsatt fin helg\\! klem fra silje.\n\n 07 juni, 2008 22:21    \n\n\n\n\n\nprinsessa1976 sa...\n\nJeg har ogs\u00e5 en slik p\u00e5 terrassen. Prinsessa er for stor men jeg elsker lyset og gjenskinnet det blir av vannet. Men tenk \u00e5 ha en p\u00e5 virkelig....sukk...\n\n 07 juni, 2008 22:51    \n\n\n\n\n\nTante Mimmi sa...\n\nmmmm\\!\\! Ei lita sky til meg\\!:)  \nV\u00e5ga ikkje fylla opp poolen ein gong..komunen bomba oss med 2 tekstmeldingar og ein automatisk tlf dame som fortalte meg at no var det tomt i tjernet...  \nMen IS er det nok av\\! S\u00e5 d\u00e5 badar me i det\\! Men i morgon tek me sjokkolade slik som vesle fr\u00f8kena\\!\\!:) Tihi\\! H\u00e6rleg tulle- nydlegt bilete\\!\\!\n\n 07 juni, 2008 23:27    \n\n \n\nlillemor sa...\n\nFor et nydelig bilde av ei nydelig lita ei:) S\u00e5 godt for de sm\u00e5 p\u00e5 sommeren,Vesla mi p\u00e5 ti m\u00e5neder var p\u00e5 stranden her en dag, og hun storkoste seg i vannet:) Mor selv lot ikke vannet komme lenger opp enn kn\u00e6rne.he.he. Ha en fortsatt fin helg:)\n\n 08 juni, 2008 00:33    \n\nHei\\!  \nHvis du har lyst, s\u00e5 ligger det en utfordring til deg p\u00e5 siden min :0)\n\n \n\nchatrine sa...\n\nHeihei\\!  \nS\u00e5 h\u00e6llige sommerbilder\\! Skj\u00f8nner godt dere koser dere i sommervarmen.  \nKunne gjerne v\u00e6rt litt varmere her ho meg i troms\u00f8 ogs\u00e5\\! Solen skinner vakkert, men sur vind.  \nJeg skal n\u00e5 likevell ut \u00e5 kj\u00f8pe mine 1ste (\\!) sommerblomster i dag;)  \nHa en superfn s\u00f8ndag\\!  \nKlem fra chatrine:)\n\n 08 juni, 2008 11:41    \n\n \n\nDr\u00f8mmen om en eplehage sa...\n\nHerlighet for ett nydelig bilde\\!  \nSjokolademunn og salig lykke.  \n  \nHer sitter lillebror p\u00e5 utsiden av plaskebassenget, men det er vel ikke lenge f\u00f8r han skj\u00f8nner at p\u00e5 slike dager skal alt trosset uansett hvor kaldt det er.  \n  \nHa en god dag.  \nklem\n\n 08 juni, 2008 12:51    \n\n\n\n\n\nMin verden sa...\n\nPrinsessen er nydelig. 30 liter vann er deilig. Her er det mer 12000 liter :) Vel, kroppen er dyppet i Oslofjorden\\! Det var friskt og gradene hadde falt til 18(kalde). Tidlig badesesong. Like tidlig i fjor, men da ble det med det ene badet. H\u00e5per det blir flere i \u00e5r. Fortsatt god s\u00f8ndag. Hanne\n\n 08 juni, 2008 17:06    \n\n\n\n\n\nBl\u00e5-hvit samlemani sa...\n\nS\u00e5 delig med sjokoladetrut om sommeren...  \n  \nhos oss er det bading i vannspreder. Litt kaldt, men veldig g\u00f8y syns minstemann\n\n 08 juni, 2008 17:17    \n\n\n\n\n\nKerstin sa...\n\nHerlige bilder:=) Deilige sommer barn , jeg elsker det. Flink du er til \u00e5 ta bilder:=)  \n  \nNyt sommeren videre\\!\n\n 08 juni, 2008 17:28    \n\n \n\nliven sa...\n\n\u00c5h s\u00e5 herlig\\!\\!\\!  \njammen har det v\u00e6rt en deilig helg:O)  \nMen n\u00e5 regner det\\!\\!  \n  \nVet du.......ingen har s\u00f8kt p\u00e5 stillingen:)  \nS\u00e5 det er vel bare til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s selv\\!\\!  \nHa en fin kveld:O)\n\n 08 juni, 2008 18:58    \n\n\n\n\n\n\\[morgrethe\\] sa...\n\nS\u00e5 deilig, fine bilder. Ha en fortsatt fin sommer.\n\n 08 juni, 2008 19:30    \n\n\n\n\n\nMaria / Fr\u00f8ken Fryd sa...\n\nHerligt billeder.  \n  \nBlir det bedre s\u00e5.. Vand, leg og chokolade - nej jeg tror det ikke. det er bare herligt :-)  \n  \nKlem maria\n\n 08 juni, 2008 23:26    \n\n\u00c5 s\u00e5 fin badenymfe\\!\\!\\!\\! De er s\u00e5 herlige med skitten munn men smil om munn :o)\n\n 09 juni, 2008 07:00    \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nNyyyyydelige bilder. Tulla var bare kjemeskj\u00f8nn..\\!\\!  \n  \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende uke\\!\\!  \n  \nKlemmer :o)\n\n 09 juni, 2008 10:23    \n\n\n\n\n\nEvami sa...\n\nFor et h\u00e6rlig bilde av snuppa di:) Hu e et sjarmtorll og at hu like sjokolade ser jeg godt:)  \n  \nOg at vann gjorde godt,det har jeg erfart med mine sm\u00e5 denne perioden ogs\u00e5. Men n\u00e5 er det regn og 11 grader her,men meldt sol igjen til helga:)  \n  \nHa ei flott uke:)\n\n 09 juni, 2008 11:15    \n\n \n\nHerlige bilder\\!\\! Sommer er deilig\\!  \n  \nEr du ogs\u00e5 ferdig med eksamen n\u00e5? Hurra for oss...det vil si jeg har muntlig igjen, men den st\u00f8rste jobben er unnagjort\\!\n\n 09 juni, 2008 12:58    \n\n\n\n\nS\u00e5 NYDELIG jenta di er\\!\\! Morsomt \u00e5 endelig f\u00e5 se henne:) herlige bilder du tar  \n  \nher er det s\u00e5 varmt hele tiden at jeg skulle \u00f8nske jeg hadde et s\u00e5nt basseng jeg ogs\u00e5... Meldt 34 grader i dag, n\u00e5r jeg la meg i tolv, halv ett tiden i g\u00e5r var det fortsatt 29 grader ute\\!\\!\\! Og h\u00f8y luftfuktighet...JEG VIL TIL NORGE \u00c5 BADE\\!\\!\\! Her har vi ingen golfstr\u00f8m s\u00e5 det er bare 12- 15 grader i vannet...  \n  \nHvor lenge er det til du starter ferie?  \n  \nklem\n\n 09 juni, 2008 14:57    \n\n \n\nBO sa...\n\u00c5 s\u00e5 skj\u00f8nn ho er\\! Ei nydeleg dokka\\!\\!\\! Eg kunne ete ho\\! :-)\n\n 09 juni, 2008 16:50    \n\n \n\nGaml\u00e5 sa...\n\nHei hei, og takk for hilsen i bloggen min.  \n  \nS\u00e5 flott bilde du har tatt av barnet ditt\\!\\!\\!\\! Du er en flink fotograf. Ja, et bad m\u00e5 vi ha n\u00e5 det er varmt.  \n  \n\u00d8nsker deg en fin uke.  \n  \nhilsen Gaml\u00e5\n\n 09 juni, 2008 18:53    \n\n \n\n\u2665 H@rmoni \u2665 sa...\nTipper du slapper av n\u00e5 n\u00e5r du er ferdig med eksamen\\!  \nKos dere og nyt\\!  \n:O)\n\n 09 juni, 2008 19:15    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nS\u00e5 skj\u00f8nn jente du har, s\u00e5 nydelige brune \u00f8yne. Tenker meg at hun koser seg i poolen. :)\n\n\n\nNyyydelig bilde\\! Skj\u00f8nn jente\\!\n\n 09 juni, 2008 22:13    \n\nAlle bilder brukt i mine blogger er tatt av meg. Vil du l\u00e5ne et foto- ta kontakt med meg f\u00f8rst.  \n  \nAll photos **\u00a9** mali-mo. Do not use without permission.  \n\n    \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d15d1d6f-1467-4e9f-b348-72c22feb12ef"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1096151-Eksperimentet+sukker....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:33Z", "text": "# Eksperimentet sukker...\n\n (mann 38 \u00e5r fra Buskerud)  l\u00f8. 29 aug. 2015 14:11  Privat melding \n\nDe siste par m\u00e5nedene har jeg kj\u00f8rt et eksperiment, kun avbrutt av tre avvik (de kunne jeg ikke la v\u00e6re)  \n  \nEksperimentet gikk ut p\u00e5 \u00e5 la dere jenter sende f\u00f8rstemelding.  \nSom sagt s\u00e5 var det tre avvik, der jeg bare m\u00e5tte sende en melding til de.  \n  \nResultatet?  \n2 reelle meldinger og tre med falsk profil.. ingen av meldingene f\u00f8rte til noe.  \n  \nDamn, jeg er er i tr\u00f8bbel er jeg ikke? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Kravstor l\u00f8. 29 aug. 2015 14:27  \n\nHvor lang tid har du satt av til dette eksperimentet?  \nMens du er opptatt med det, er mannfolka med initiativ p\u00e5 date med alle damene\\!\n\n (mann 38 \u00e5r fra Buskerud)  l\u00f8. 29 aug. 2015 14:35  Privat melding \n\n@kravstor, Ja det er jo selvf\u00f8lgelig faren med slike ting, men i forskningens navn er jeg villig til \u00e5 leve i s\u00f8libat for \"alltid\" (les til jeg ikke orker mer) :)\n\nSkjult ID med pseudonym arneand l\u00f8. 29 aug. 2015 14:42  \n\n@ts  \n2 reelle meldinger uten at du tok kontakt f\u00f8rst?  \nJepp, du ER i tr\u00f8bbel\\!  \nEn slik uh\u00f8rt h\u00f8y respons skal vi ikke ha noe av ass ;p\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Vestfold)  l\u00f8. 29 aug. 2015 14:43  Privat melding \nHva er poenget med dette eksprimentet ?\n\n@oSusan  \n  \nNoe av det jeg l\u00e6rer barna n\u00e5r vi har om nettvett er bruk av ironi.  \nDet er skummelt \u00e5 bruke denne formen som humor, fordi den lett oppfattes feil, i dag gikk jeg selv i den fellen jeg ber de h\u00e5pefulle om \u00e5 ikke g\u00e5 i...  \nAlts\u00e5, det foreligger ikke noe eksperiment i ordets rette forstand, jeg har bare tatt en \"pause\" fra det \u00e5 sende meldinger.\n\n@Villrosa  \nNoen tar ironien med en gang, mens andre aldri vil ta den.  \n  \nI dagliglivet bruker jeg mye ironi ovenfor mine kolleger, det er noen som kan bruke par \u00e5r f\u00f8r de forst\u00e5r meg, mens andre forst\u00e5r meg umiddelbart...  \n  \ntrenger vel ikke si at jeg er til stor frustrasjon og glede? for enkelte :)\n\n@ts: Du er S\u00c5 i tr\u00f8bbel. Ingen kvinner vil ha passive menn, selv ikke i senga b\u00f8r du v\u00e6re passiv. Nei, kj\u00f8r p\u00e5 med aggressivitet, teppebombe alle innbokser med alt fra handlelister til artige fakta. Kj\u00f8r p\u00e5, kvinnfolk vil ha handlingsdyktige menn\\! :P\n\nNehh, valgte \u00e5 bruke sommeren p\u00e5 meg selv (n\u00e5r jeg ikke hadde datteren min) for f\u00f8rste gang p\u00e5 evigheter.  \nDa passet det veldig d\u00e5rlig med brevveksling frem og tilbake..  \nSkal nok slippe en bombe eller to utover mot h\u00f8sten skal du se..  \nJeg er passiv n\u00e5r jeg kan og aggressiv n\u00e5r jeg m\u00e5 :)  \nHandlingsdyktig er jeg uansett tilstand :)\n\n@santonse: En handlingens mann vet \u00e5 handle p\u00e5 grunnlag av kvinnens ord. S\u00e5 sier hun dra til h\u00e6lvete, drar du dit. :P\n\nFor \u00e5 si det slik, jeg var i Hell to ganger i Sommer....\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane )  l\u00f8. 29 aug. 2015 16:14  Privat melding \n\n@santose: Nettopp, du lyder ordre. :) Flott\\! :)\n\nIngen ordrer ble lystet, bare forberedte meg om situasjonen skulle oppst\u00e5..  \nIkke s\u00e5 ille der som man skulle tro. Sv\u00f8mmebasseng p\u00e5 toppen og hele pakka.\n\nSmart trekk. :) Nei, kvinnfolka vet ikke hva de g\u00e5r glipp av. :P\n\nDe aner ikke hva de g\u00e5r glipp av...  \nhvilket jo er en selvf\u00f8lge siden vi jo faktisk enda er her inne...  \n  \nsukk...\n\nN\u00e5r dere to, santonse og equui00 hevder kvinnfolka ikke vet hva de g\u00e5r glipp av, mener dere \u00e5 ha alle sammen. Er ikkedet \u00e5 bite over litt for mye, Dere er klar over hvor mye aggresjon det ville vekke hos de ca 3,5 milliarder mannfolk som da vil v\u00e6re single. Og har dere spurt dere selv hvor dere skal bo, med 1,75 milliarder samboersker hver.  \nEller mener dere egentlig at de to \"rette\" ikke enda vet hva de g\u00e5r glipp av?\n\n (mann 38 \u00e5r fra Buskerud)  l\u00f8. 29 aug. 2015 19:05  Privat melding \n\n@mundari  \nDet holder vel kanskje med den ene rette ja...\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 30 aug. 2015 01:09  \n\nHva er \u00e5 si..  \nBytt profilbilde eller v\u00e6r helt uten. Du har sikkert en fin profiltekst, men m\u00e5 slutte \u00e5 disse deg selv med et kleint bilde. Penere/kjekkere er du. S\u00e5nne som deg spiser en del av oss til frokost, men da m\u00e5 du f.. gj\u00f8re deg litt mer lekker.\n\n@my  \npfii :)\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 30 aug. 2015 10:39  \n\nEnig.\n\n\nJada jada.  \nInngikk i eksperimentet mitt ;)\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 30 aug. 2015 12:34  \n\n..s\u00e5 klart\\! Burde jeg ha skj\u00f8nt. Pr\u00f8v \u00e5 ta det bort ogs\u00e5. Du blir kanskje overrasket\ud83d\ude0a\n\nhaha, ja du tror det :)\n\nHvilken grafer lager du eller kurver i dette Ekspromentet av  \nHvordan finne kvinner /kvinna i mitt liv  \nEr det sp\u00f8rsm\u00e5l inkludert .som ja -nei -kanskje .  \neller bra, ikke bra helt for j\u00e6vlig ,alt for bra for meg  \nHolder ikke m\u00e5l .  \nKjemi eller kjemiske reaksjoner  \nH\u00f8yde vekt alder .  \nHumor mangel p\u00e5 humor, hva er det  \nKilogram for mye, for lite ,s\u00e5nn midt i mellom  \nH\u00e5rfarger .  \nKort eller langt mellom stasjons h\u00e5r  \nKj\u00e6rleik ved f\u00f8rste blikk eller \u00f8ynekast  \nH\u00e5r slenginger  \nBruker du avstands m\u00e5ler  \nEller g\u00e5r det i h\u00f8yde bredde og lengdegrader eller ender det opp med hun som vil m\u00f8te meg til slutt - :-)\n\nHar pr\u00f8vd selv. Folk er jo s\u00e5 nysgjerrige\ud83d\ude09\n\nVeldig enkelt: bes\u00f8k p\u00e5 profil-melding-ikke melding\n\n@ my  \nDet f\u00e5r bli del tre av eksperimentet :-)\n\nM\u00e5 vel tas med i oppsummeringa at et h\u00f8yt tall p\u00e5.bes\u00f8k av profilen kainn kom av at du e aktiv p\u00e5 forumet da. Da vil jo folk inng\u00e5 sj\u00e5 uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis l\u00e6gg igj\u00e6n ei meilling. Har du itj vorri her, s\u00e5 hadd jo damer g\u00e5tt inn p\u00e5 profilen av andre grunna einn no...kanskje?\n\n\\*da vil folk g\u00e5 inn \u00e5 sj\u00e5 uten \u00e5....  \n  \nAaaarg, autokorr\n\nBagateller freyja :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65d18c85-19c4-4dda-ad5a-089606592150"}
+{"url": "http://docplayer.me/4055295-Sbn-arsrapport-aktivitetsrapport-og-nokkeltall-for-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:05Z", "text": "1 SBN 212 \u00e5rsrapport SBN har i 212 f\u00e5tt gode tilbakemeldinger og evalueringer. Det har v\u00e6rt et \u00f8kt fokus p\u00e5 internasjonalt arbeid og \u00e5 inkludere kunder av SAPs oppkj\u00f8pte selskaper medlemsnettverket. Antall faggruppem\u00f8ter har \u00f8kt, og antall faggrupper er stabilt. Aktivitetsrapport og n\u00f8kkeltall for 212\n\n2 Highlights fra har v\u00e6rt er bra \u00e5r for SBN med mange faggruppeaktiviteter og gode evalueringer p\u00e5 den \u00e5rlige SBN konferansen i Trondheim. I l\u00f8pet av 212 fikk SBN 8 nye medlemmer og det er tydelig at verdien av nettverket spres til andre SAP kunder. Fokuset p\u00e5 Business Objects \u00f8kte i l\u00f8pet av \u00e5ret, og det ble etablert en faggruppe for Business Intelligence for \u00e5 skape merverdi for Business Objects kunder. Det ble ogs\u00e5 startet opp en faggruppe for Olje og Gass industrien med base i Stavanger. Mange av SBNs medlemsbedrifter har hovedsete i Stavanger og det har derfor v\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 bedre aktivitetstilbudet for disse medlemmene. SBN konferansen i Trondheim ble ogs\u00e5 sv\u00e6rt vellykket med rundt 36 deltakere og en snittevaluering p\u00e5 5,7 (av 7). Markedskampanjen for SBN konferansen startet tidlig og SBN styret, SBNs partnere og SAP bidro til et godt program. I 212 lanserte SBN nye nettsider, der m\u00e5let er at nyheter fra SAP og SBN nettverket skal oppdateres fortl\u00f8pende. For \u00e5 forenkle navigeringen er nyhetene delt inn i kategorier. SBNs medlemssider er ogs\u00e5 forbedret med bedre funksjonalitet for faggruppene og mer synliggj\u00f8ring av faggruppenes lederteam. Customer Connection, Customer Engagement Initiativ og p\u00e5virkning av SAP SAP lanserte i 212 en kanal for p\u00e5virkning av standard SAP. Her er SBNs rolle blitt viktig, b\u00e5de for \u00e5 formidle informasjonen om de forskjellige kanalene til kundene, og assistere ved endrings\u00f8nsker og liknende. Internasjonalt samarbeid, SUGEN og styrem\u00f8ter Prioritering av internasjonalt samarbeid gjennom SUGEN ble enda viktigere i 212. SBN deltok i 213 p\u00e5 SUGEN m\u00f8ter i Waldorf og i Madrid. Informasjonen og kontaktnettet som disse m\u00f8tene genererte har kommet medlemmene til nytte gjennom bland annet at SBNs medlemmer n\u00e5 kan delta p\u00e5 utviklingen av SAPs standardsystemer og gjennom tilgang til et \u00f8kt tilbud av gratis SAP kompetanse og nyheter som presenteres via telefon og web. Styremedlemmer, revisor og ansatte SBNs styremedlemmer i 212 Stein-Ove R\u00f8v, Komplett, leder Nj\u00e5l Omland, Aker Solutions, nestleder Roar Hvidsten, COOP Norge, kasserer Jan Erik Karlsen, Nordea, styremedlem John Bratteli, Forsvaret, styremedlem Johan Rusanees, FMC, styremedlem Eva-Maria Fahrer, Adfahrer, assosiert styremedlem Michael \u00d8stgaard, SAP Norge, assosiert styremedlem Revisor: Valgkomit\u00e9: Eldar Sveinung, Affecto Michael \u00d8stgaard, SAP Norge Andries van Bruggen, Adfahrer Ansatte i organisasjonen Eva-Maria Fahrer, daglig leder Sunniva Bjerke, informasjon og kommunikasjon Andries van Bruggen, Key Account Manager\n\n### Dr Solberg konkluderte med at det dessverre vil g\u00e5 enda noe tid f\u00f8r prostatakreftpasienter kan ha nytte av PET-unders\u00f8kelse ved St. Olavs Hospital.\n\n### Styret har g\u00e5tt igjennom foreningens bankforbindelser, og besluttet \u00e5 samle disse hos Sparebank 1. I tilegg beholdes en konto hos Postbanken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9145c0e8-971a-4c84-932d-2b6ec127eaa1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Stappfullt-pa-dialogmote-etter-opptoyene-267561b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:32Z", "text": "# Stappfullt p\u00e5 dialogm\u00f8te etter oppt\u00f8yene\n\n\\<forf\\>randi Kv\u00e5le Iversen\\<\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:56\n\nPublisert: 18.jan.2009 23:42\n\n  \n  - \n    \n\nLitteraturhuset i Oslo, inkludert trapper, var helt fullt da Abid Q. Raja i g\u00e5r inviterte til dialogm\u00f8te.\n\nN\u00e5 skulle demonstranter, politiet, mediene og kommunen m\u00f8tes for \u00e5 snakke om demonstrasjoner og oppt\u00f8yer i Oslo de siste ukene.\n\nFlere av de unge som tok ordet, tok avstand fra volden og mente at de enkelte som hadde utf\u00f8rt de voldelige handlingene, m\u00e5 ta ansvar for det. Shoaib Sultan, generalsekret\u00e6r i Islamsk R\u00e5d Norge, st\u00f8tter dette.\n\n\u2013Vi tar avstand fra vold. Har man beg\u00e5tt en ulovlig handling, m\u00e5 man st\u00e5 til ansvar for det, sa Sultan.\n\n## Politiet.\n\nLike mange unge pekte p\u00e5 det de mente var \u00e5rsakene til voldshandlingene: politiets uniformering, biler, hunder og bruken av t\u00e5regass ble sterkt kritisert.\n\n\u2013Politiet satte en standard, de skulle ut i krigen. Det samme gjaldt mediene. Dette var provoserende, og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ble fristet til \u00e5 v\u00e6re voldelig, sa en.\n\nArmin Bahrami (23) fortalte om hvordan han som fredelig demonstrant ble behandlet.\n\n\u2013Jeg brukte stemmen min og kastet ikke. Likevel ble jeg oppfattet som en trussel og satt p\u00e5 glattcelle. I mediene ble jeg fremstilt som en voldelig demonstrant, sa han.\n\nHan roste dialogm\u00f8tet. Han mener det er veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 dempe frustrasjonen til mange innvandrerungdommer.\n\n\u2013Vi er n\u00f8dt til \u00e5 snakke sammen, sa han.\n\n## M\u00e5 snakke.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let var: kan man unng\u00e5 voldelige demonstrasjoner? Siri Kemeny, visedirekt\u00f8r i Konfliktr\u00e5det, er ikke sikker. Men det hun er sikker p\u00e5, er at det m\u00e5 v\u00e6re plass til ulike stemmer, ogs\u00e5 de unges.\n\n\u2013Det er viktig \u00e5 lytte til og snakke med ungdommene, selv om man skulle v\u00e6re uenig i uttrykksformen, sa Kemeny til stor jubel fra salen.\n\nI Aftenposten har avisens kultur\u2014 og debattredakt\u00f8r Knut Olav \u00c5m\u00e5s nektet \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 at demonstrasjoner og oppt\u00f8yer er den eneste m\u00e5te norsk ungdom med minoritetsbakgrunn n\u00e5 kan bli sett og h\u00f8rt p\u00e5, slik flere har hevdet den siste uken. Under g\u00e5rsdagens debatt fulgte han opp dette:\n\n\u2013Det stemmer bare ikke. Noen fremstiller mediene som en vesentlig del av problemet. Men mediene er fremfor alt en viktig del av l\u00f8sningen p\u00e5 utfordringene denne del av norsk ungdom m\u00f8ter i samfunnet. Debatt- og kronikksidene v\u00e5re er hele tiden \u00e5pne for de sakene og historiene dere selv vil fortelle om, med deres egne ord. Dere blir sett og h\u00f8rt hvis dere vil. S\u00e5 kom igjen, enten dere vil skrive om de m\u00e5tene dere vil forme og endre Norge p\u00e5, situasjonen i Midt\u00f8sten eller noe helt annet, sa \u00c5m\u00e5s.\n\n## Rammer uskyldige.\n\nTore Barstad, innsatsleder i Oslo politidistrikt, forklarte at politiet forbereder seg p\u00e5 oppdrag utfra informasjonen de sitter p\u00e5.\n\n\u2013Fra enkelte ungdommers st\u00e5sted, kan politiets forberedelser eller bekledning synes un\u00f8dvendig, men ut ifra et helhetsvurdering kan dette v\u00e6re det rette, sa Barstad. Han sa ogs\u00e5 at politiet ikke liker \u00e5 bruke t\u00e5regass, fordi det rammer s\u00e5 mange uskyldige.\n\n\u2013Vi beklager det, sa Barstad, uten \u00e5 kunne svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om politiet brukte for mye t\u00e5regass under demonstrasjonene.\n\nRedakt\u00f8r i Dagbladet, Anne Aasheim, svarte ja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om mediene hadde g\u00e5tt for langt i \u00e5 bruke krigsretorikk, men sier at avisen diskuterte dette etter torsdagens demonstrasjon.\n\nMange ungdommer reagerte ogs\u00e5 p\u00e5 hvordan de ble omtalt i mediene, som norsk-palestinere. Hva skal til for \u00e5 v\u00e6re norsk, spurte en.\n\n## Har kastet siste sten.\n\nNadeem Shahzad har bodd i Norge i 30 \u00e5r. Han brukte voldelige metoder under demonstrasjonene, og sa f\u00f8r m\u00f8tet var ordentlig i gang, at han ikke f\u00f8lte skam og vil gj\u00f8re det igjen. Han sa at han f\u00f8ler seg ikke inkludert eller som en som samfunnet synes det er verdt \u00e5 lytte til.\n\nEtter m\u00f8tet hadde han kommet til f\u00f8lgende konklusjon:\n\n\u2013Jeg kommer ikke til \u00e5 kaste igjen. Jeg har skj\u00f8nt at min frustrasjon og aggresjon mot samfunnet og hvordan vi muslimer blir sett p\u00e5, ikke burde bli tatt ut under demonstrasjonene.\n\nAbid Q. Raja gledet seg over det sterke engasjementet til ungdommen. Ikke alle sp\u00f8rsm\u00e5l ble besvart, if\u00f8lge Raja.\n\n\n\nArmin Bahrami (23) sa at han hadde v\u00e6rt en fredelig demonstrant.\n\nOLAV URDAHL\n\n# Fakta: Dialogm\u00f8te\n\nHva: Dialogm\u00f8te om og med minoritetsungdom.Tema: Hvordan unng\u00e5 voldelige demonstrasjoner?Hvor: LitteraturhusetI panelet: Politiet, Aftenposten og Dagbladet, R\u00f8de Kors og Islamsk R\u00e5d Norge.I salen: Cirka 200, mange av dem ungdommer, men ogs\u00e5 politikere, l\u00e6rere og andre voksne.Initiativtager: Venstrepolitiker og advokat Abid Q. Raja.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bda6ecfa-b1e7-43e6-a496-e0d2f9210858"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kaiserliche_Werft_Danzig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:53Z", "text": "**Kaiserliche Werft Danzig** (oversatt *Det keiserlige verftet i Danzig*) var et tysk verft som ble dannet i 1852 som **K\u00f6nigliche Werft Danzig**, men skiftet navn i 1871 etter dannelsen av det tyske keiserriket. Sammen med Kaiserliche Werft Kiel og Kaiserliche Werft Wilhelmshaven ver verftet et av tre verft som bygget krigsskip for den pr\u00f8yssiske marine og senere den tyske keiserlige fl\u00e5te. Da f\u00f8rste verdenskrig var over stengte *Kaiserliche Werft Danzig*, men ble \u00e5pnet igjen da Danziger Werft ble dannet p\u00e5 samme sted i 1921.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "201ee921-2555-482c-b2e6-dd2e6d5d0956"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/na-kommer-gps-speilet/19.2708", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:52Z", "text": "## Skal ogs\u00e5 fungere som ryggekamera\n\n## N\u00e5 kommer GPS-speilet\n\n\n\nSPEIL: Norsk trafikkultur tyder p\u00e5 at sladrespeilet sjelden brukes. N\u00e5 kan det endelig brukes til noe fonuftig\n\nDette bakspeilet er ogs\u00e5 en GPS og en monitor for ryggekamera.\n\nTekst:  \nTEKST: Einar Eriksen\n\nPublisert:  \n10.10.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n10.10.2008 kl 12:45\n\nAMOBIL.NO: Det finnes nok av de som ikke bruker bilens sladrespeil til noe fornuftig. N\u00e5 ser det ut som speilet kan f\u00e5 et innebygget navigasjonssystem.  \n  \nFlere produsenter har pr\u00f8vd seg p\u00e5 \u00e5 lage et bakspeil til bilen med innebygd GPS. N\u00e5 lover produsenten Azentek deres l\u00f8sning vil n\u00e5 markedet f\u00f8r \u00e5ret er omme.  \n  \nLes ogs\u00e5: Lanserer GPS-er som leser veiskiltBakspeil, GPS, h\u00e5ndfri og ryggemonitor\n\nAzentek Smartmirror er like stort som et vanlig bakspeil, men har et navigasjonssystem p\u00e5 h\u00f8yresiden, mens resten av speilet er et tradisjonelt sladrespeil.  \n  \nGPS-enheten p\u00e5 h\u00f8yresiden av speilet har en fire tommers stor skjerm, og har innebygget mikrofon og h\u00f8yttaler samt Bluetooth-st\u00f8tte. Dermed kan den brukes til \u00e5 f\u00f8re h\u00e5ndfrisamtaler.  \n  \nSmartmirror har ogs\u00e5 st\u00f8tte for minnekort av typen SD, og et minnekort p\u00e5 2 GB skal f\u00f8lge med i salgspakken. GPS-en skal ogs\u00e5 kunne fungere som en skjerm til et ryggekamera, dersom du \u00f8nsker \u00e5 montere det bak bilen din.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "451115e5-ca72-49b3-afd5-502c3dac87e0"}
+{"url": "https://home.kpmg.com/no/nb/home/tjenester/revisjon-og-bekreftelser/tjenester-for-sma-og-mellomstore-bedrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:07Z", "text": "**For mange som driver\u00a0en liten eller mellomstor bedrift, handler\u00a0revisjon f\u00f8rst og fremst om \u00e5 signalisere overfor at\u00a0bedriften kan tas p\u00e5 alvor. Det hjelper ofte n\u00e5r man skal gj\u00f8re ting som \u00e5 ordne finansiering og inng\u00e5 partnerskap eller allianser.**\n\nKPMG gir deg ikke bare en revisjonsrapport. Vi\u00a0gir deg bedre kontroll over virksomheten, et nytt blikk p\u00e5\u00a0forretningsmuligheter, og innsikt i bedriftens potensial for forbedring,\u00a0effektivisering og internkontroll. Vi er ikke 100 prosent forn\u00f8yd f\u00f8r v\u00e5r revisjon bidrar til \u00e5 utvikle din\u00a0virksomhet, og vi vet at du f\u00f8rst er forn\u00f8yd n\u00e5r du ser at v\u00e5r revisjon har v\u00e6rt til nytte for deg som kunde - p\u00e5 en\u00a0kostnadseffektiv m\u00e5te.\n\n**Revisjonen har flere oppgaver:**\n\n  - Gi eierne en uavhengig\u00a0gjennomgang av selskapets regnskap og utvikling.\n  - Hjelpe eiere, styre og ledelse med \u00e5\u00a0p\u00e5se at\u00a0selskapet overholder samfunnets spilleregler.\n  - Gi banker\u00a0og andre kreditorer et selvstendig grunnlag for \u00e5 yte kreditt som\u00a0kan skape vekst.\n  - Gi leverand\u00f8rer\u00a0et kvalitetssikret bilde av selskapets \u00f8konomiske stilling.\n  - Skape en anledning til \u00e5 oppdage feil og mangler f\u00f8r skade oppst\u00e5r.\n  - Etablere tillit i forretningsforhold  \n\n**La KPMG hjelpe deg, slik at du f\u00e5r tid til \u00e5 drive din bedrift**\n\nKPMG er et ressurssenter, med en mengde tjenester som er sv\u00e6rt relevante for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter.\u00a0For \u00e5 holde tritt med utviklingen, er disse tjenestene i kontinuerlig utvikling og forbedring. Dette gj\u00f8r oss til den aktive sparringspartneren du kan diskutere l\u00f8sninger med, som gir deg r\u00e5d n\u00e5r du trenger det. Du f\u00e5r tilgang til kunnskap og du sparer tid.\n\nGjennom \u00e5 bidra til bedre rutiner, prosesser og internkontroll, kan vi gi deg og din bedrift handlingsfrihet, bedre tid, en lokal revisor med tilgang til et bredt kunnskapsnettverk og\u00a0et tryggere grunnlag for dine beslutninger.\n\nMed\u00a0rundt\u00a010 000 bedrifter som revisjonskunder, kjenner\u00a0vi bredden\u00a0av utfordringer\u00a0norsk n\u00e6ringsliv\u00a0st\u00e5r\u00a0overfor.\u00a0Det gj\u00f8r oss til en ledende samarbeidspartner for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4938fb6-3581-450a-b203-1cc456de6c57"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g255100-d257036-Reviews-or10-Rydges_Melbourne_Hotel-Melbourne_Victoria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:50:38Z", "text": "    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Expedia, Hotwire, Hotels.com, HotelQuickly, Agoda, Travelocity og Cheap Tickets slik at du trygt kan bestille fra Rydges Melbourne Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c03e161-adbc-4a77-90cd-ea24c394c796"}
+{"url": "http://www.willabgarden.no/info/var-host/474.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:47Z", "text": "# V\u00e5r-h\u00f8st\n\n### Gj\u00f8r sommeren flere m\u00e5neder lenger\n\nVil du bruke hagestuen din litt lenger enn bare i sommerm\u00e5nedene? Det er du ikke alene om; stadig flere oppdager hvor stor forskjell det er med en hagestue som er bedre isolert.\n\nHagestuepartier med isolasjonsglass som har god isolasjonsevne, gj\u00f8r at hagestuesesongen kan forlenges med flere m\u00e5neder.  \nVi kaller \"mellomsesongen\" for v\u00e5r\u2013h\u00f8st. Selv p\u00e5 dager n\u00e5r det er overskyet, varmes hagestuen opp av str\u00e5ling fra solen. Hvis du  \nvil ha det enda litt varmere, kan du raskt \u00f8ke temperaturen noen grader med en vifteovn eller ved hjelp av infravarme. For \u00e5 f\u00e5  \noptimal komfort anbefaler vi at du bygger hagestuen for v\u00e5r\u2013h\u00f8st med isolert fundament.\n\n#### V\u00e5r-h\u00f8st\n\n  - **Hagestuepartier:**\u00a0WG 50, 17 mm sikkerhetsisolasjonsglass God isolasjonsevne. Isolasjonsverdi U 2,9.\n  - **Isolasjonstak:**\u00a020 mm isolasjonstak med X-struktur. Isolasjonsverdi U 1,5. IQReflex\n  - **Grund:** Isolert tredekke, st\u00f8pt betongplate, ev. med gulvvarme eller krypgrunn.\n\n#### V\u00e5r-h\u00f6st Pluss\n\n  - **Hagestuepartier:**\u00a0WG 62 eco og WG 65 17 mm sikkerhetsisolasjonsglass med bedre isolasjonsevne. Isolasjonsverdi U 1,6. ****\n  - **Isolasjonstak:** 32 mm isolasjonstak med X-struktur. Isolasjonsverdi U 1,1.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5da60c48-4a61-4fa5-9f45-c4764cdfa517"}
+{"url": "http://www.lunner.kommune.no/starte-bedrift.298086.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:06Z", "text": "# Gratis etablererveiledningstjeneste\n\nLunner kommune tilbyr i samarbeid med Gran kommune etablererveiledningstjeneste. Tjenesten er gratis og er et tilbud til alle som enten har planer om \u00e5 starte egen virksomhet, eller som allerede er i daglig drift. Ta kontakt med Kari Isingrud, kontaktinformasjon til h\u00f8yre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01faefd4-f8dd-4a31-b3dd-b0a50079929a"}
+{"url": "http://montages.no/2012/11/5-filmer-du-bor-se-pa-oiff12/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:03Z", "text": "## Artikkelforfatteren\n\n\n\n#### Berlinalen 2017\n\n## AWE sikrer norsk kinodistribusjon for den Oscar-nominerte dokumentaren I Am Not Your Negro\n\n# 5 filmer du b\u00f8r se p\u00e5 OIFF'12\\!\n\nAv Lars Ole Kristiansen 21. november 2012\n\n**Oslo Internasjonale Filmfestival har m\u00f8tt en del motstand i 2012. En ny, potensielt konkurrerende filmfestival, Filmfest Oslo, fikk mye oppmerksomhet i vinter \u2013 og antakeligvis en porsjon av st\u00f8tten fra Film & Kino, som OIFF, etter 22 \u00e5r som en av hovedstadens mest trofaste filmformidlere, omsider mistet. Men festivalleder Tommy L\u00f8rdahl trosser alts\u00e5 alle hindringer og arrangerer nok en festival, denne uken.**\n\nRiktignok i litt mindre m\u00e5lestokk enn tidligere, men med et s\u00e5pass lekkert program at en sulten cineast b\u00f8r f\u00f8le seg passelig mett og sv\u00e6rt forn\u00f8yd etter fem dager med eksklusiv servering. L\u00f8rdahl har gjennom sin lange fartstid som filmjournalist og festivalarbeider bygget opp et rikt kontaktnett over hele verden, som ofte gir ham s\u00e6rlig gunstige avtaler og titler andre festivaler her til lands bare kan dr\u00f8mme om \u00e5 f\u00e5 has p\u00e5.\n\nProgrammet ble sluppet for et par uker siden, og ligger tilgjengelig p\u00e5 festivalens hjemmesider. Av de 22 titlene (en for hvert festival\u00e5r?) er det vanskelig \u00e5 plukke ut et f\u00e5tall, men for \u00e5 guide deg som ikke har tid til \u00e5 sette av hele dager p\u00e5 Filmens hus denne uken, presenterer vi fem h\u00f8ydepunkter *du er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 med deg*, hvorav vi har sett tre av dem, og har gode tanker om de to resterende.\n\n***Oslo Internasjonale Filmfestival** g\u00e5r av stabelen i dag og slutter s\u00f8ndag 25. november.*\n\n\\*\n\n## *Amour* (Frankrike/\u00d8sterrike, 2012) av Michael Haneke\n\nVises \u00e9n gang: **s\u00f8ndag 25.11. kl. 20:00** i Tancred (Filmens hus).\n\nMichael Haneke tok sin andre Gullpalme for **Amour** (han vant ogs\u00e5 for sin forrige film, **Det hvite b\u00e5ndet** i 2009) og Montages' Cannes-utsendinger var regelrett s\u00f8nderknuste n\u00e5r de forlot festivalpalasset en tidlig morgen i mai. Umiddelbart etter visningen tok vi opp podcast for \u00e5 formidle noen av inntrykkene vi satt igjen med \u2013 uten \u00e5 r\u00f8pe for mye av filmens innhold for lytterne. **Amour** en film om kj\u00e6rlighet og d\u00f8d, om hvordan noens kj\u00e6rlighet til en annen f\u00e5r sin uunng\u00e5elige straff n\u00e5r alderdommen inntreffer. Nesten hele filmen utspiller seg i det gamle ekteparet Georges og Annes leilighet, og skildrer den smertefulle og langsomme overgangsfasen etter Annes hjerneslag, n\u00e5r hun sakte men sikkert mister kontakten med seg selv og omverdenen. Tilbake st\u00e5r mannen \u2013 har livet lenger noen mening for ham?\n\nJean-Louis Trintignant og Emmanuelle Riva beg\u00e5r hjerteskj\u00e6rende rolleprestasjoner, og Hanekes destillerte filmspr\u00e5k har aldri v\u00e6rt mer ekspressivt, nesten bergmansk. All den tid Haneke har brukt p\u00e5 \u00e5 dekonstruere og ta avstand fra forf\u00f8reriske grep, er det noe unevrotisk og sindig over formen her \u2013 som om den \u00f8sterrikske mesteren ikke lenger har noe \u00e5 bevise. I s\u00e5 m\u00e5te er **Amour** en \"gammelmanns film\", men i beste forstand.\n\n**Amour** er nok \u00e5rets definitive festival- og kritikerfavoritt, men ogs\u00e5 mest emosjonelt rystende film, s\u00e5 st\u00e5lsett deg f\u00f8r du entrer kinosalen. Lytt til v\u00e5r podcast og se filmen p\u00e5 OIFF \u2013 en m\u00e5ned f\u00f8r den kommer p\u00e5 norske kinoer.\n\n\\*\n\n## *Cosmopolis* (USA, 2012) av David Cronenberg\n\nVises tre ganger: **onsdag 21.11. kl. 20:30** p\u00e5 Sentrum Scene, **l\u00f8rdag 24.11. kl. 20:10** i Lillebil (Filmens hus) og **s\u00f8ndag 25.11. kl. 22:00** i Lillebil.\n\n\u00abSom i De Lillos roman er replikkene ekstremt stiliserte, og skuespillerne underbygger dette ved \u00e5 levere dem i et konstant lakonisk toneleie som dessverre blir mer oppstyltet og blekt enn kraftfullt. Jeg har i grunnen alltid likt **Robert Pattinson** som skuespiller, og han b\u00e6rer med seg en viss elektrisitet inn i Eric, men rollefiguren er skrevet p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at oss tilskuere aldri kommer inn under den blankpolerte huden hans, slik vi gjorde med **Christian Bale**s beslektede Patrick Bateman i Mary Harrons skammelig undervurderte American Psycho-adapsjon. Og hva ang\u00e5r tematisering av konsumkulturens feminiserte pyntemaskulinitet, n\u00e5r ikke **Cosmopolis** opp til kn\u00e6rne til hverken **American Psycho** eller Fight Club. Den mangler ikke bare energien i disse filmene, men ogs\u00e5 substansen. Til tider opplever jeg **Cosmopolis** som vulg\u00e6rt pretensi\u00f8s og poserende.\u00bb\n\nSlik skrev undertegnede om **Cosmopolis** etter pressevisningen i Cannes, og oppsummerte den som pratete og tom. Jeg avsluttet omtalen med \u00e5 bedyre n\u00f8dvendigheten av et gjensyn f\u00f8r en endelig dom, og som antatt endte jeg opp med \u00e5 like filmen langt bedre n\u00e5r forventningene ble mer i takt hva filmen faktisk *var*; en film om tomhet, fortalt gjennom meningsl\u00f8se utvekslinger av ord og kroppsv\u00e6sker, iscenesatt som et kammerspill uten emosjonell dybde \u2013 s\u00e5 stilisert at man m\u00e5 spisse \u00f8rene for \u00e5 h\u00f8re og ta inn over seg det faktiske innholdet bak den insisterende \"glassruten\" mellom oss og rollefigurene. Dersom David Cronenberg har g\u00e5tt inn i en fase der han diskuterer mulighetene som befinner seg i teaterets konsentrerte rom, bare sett gjennom et filmkamera, kan det neppe bli mer utfordrende eller interessant enn **Cosmopolis**.\n\n*\\**\n\n## *Laurence Anyways* (Canada, 2012) av Xavier Dolan\n\nVises to ganger: **l\u00f8rdag 24.11. kl 21:00** i Tancred (Filmens hus) **og s\u00f8rdag 25.11. kl 17:00** i Tancred (Filmens hus)\n\nFor to uker siden skrev jeg en lang appell til landets distribut\u00f8rer om at noen m\u00e5 ta til seg Xavier Dolans **Laurence Anyways** \u2013 som uten sidestykke er *\u00e5rets st\u00f8rste filmopplevelse*. I skrivende stund har ikke Montages mottatt en eneste tilbakemelding p\u00e5 denne oppfordringen, s\u00e5 kanskje blir OIFFs to visninger de eneste mulighetene du f\u00e5r til \u00e5 se dette overveldende verket p\u00e5 stort lerret.\n\nJeg har ikke mer \u00e5 tilf\u00f8ye \u2013 her er et par utdrag fra artikkelen:\n\n\u00ab**Xavier Dolan** har f\u00e5tt mang en fantasil\u00f8s Mozart-merkelapp str\u00f8ket p\u00e5 skjorten sin, men i den grad sammenligningen kan sies \u00e5 v\u00e6re rettmessig, er det ikke som en innlysende anerkjennelse av at ungfolen allerede har rukket \u00e5 lage tre filmer med visning i Cannes. Det er fordi han med **Laurence Anyways** beveger seg over i den mikroskopiske familien med regiss\u00f8rer som i sv\u00e6rt ung alder serverer et forstummende mesterverk, av typen det er vanskelig \u00e5 forestille seg at vedkommende noensinne vil overg\u00e5. (\u2026)\n\nAt en gutt i begynnelsen av tyve\u00e5rene besitter innsikten til \u00e5 kunne skildre vanskelige problemstillinger hos voksne mennesker halvveis i livet, er i sannhet besn\u00e6rende, og foruten evnen til \u00e5 nedfelle tematikken i symbolladede bildekomposisjoner, med en utrolig forst\u00e5else for hvordan kompromissl\u00f8s bruk av lys og farger kan forsterke rollefigurenes indre, er ogs\u00e5 Dolan en begavet manusforfatter. Fundamentet som binder denne veldige konstruksjonen sammen, er en virkelig vakker tekst som b\u00e5de ivaretar melodramatisk intensitet og tillater rom for ettertanke, som er verbalt h\u00f8ylydt og lavm\u00e6lt om hverandre.\u00bb\n\n\\*\n\n## *The Pervert's Guide to Ideology* (Storbritannia, 2012) av Sophie Fiennes\n\nVises to ganger: **ondag 21.11. kl. 17:15** p\u00e5 Sentrum scene og **fredag 23.11. kl. 17:00** i Tancred (Filmens hus).\n\nDen spinnville slovenske filosofen Slavoj \u017di\u017eek er tilbake for \u00e5 bevisstgj\u00f8re deg p\u00e5 filmklassikernes \"egentlige\" innhold. I The Pervert's Guide to Cinema (2006) b\u00f8d\u00a0\u017di\u017eek p\u00e5 noen uforglemmelige, psykoanalytiske n\u00e6rlesninger av blant annet **Alfred Hitchcock** og **David Lynch**s filmer, farget av hans pussige og karismatiske fremtreden. I **The Pervert's Guide to Ideology** fors\u00f8ker han og regiss\u00f8r Sophie Fiennes \u00e5 gi oss en rikere forst\u00e5else av hvordan film kan formidle ideologi, og hvordan dr\u00f8mmene \u2013 og filmene \u2013 former v\u00e5r kollektive tro og praksis.\n\nFestivalprogrammet forteller oss at \u017di\u017eek \u00abunders\u00f8ker klipp fra mer enn 20 filmer som hjelper ham \u00e5 klikke seg gjennom kapitalisme, fascisme, forbruk, stalinisme, religion og mer. Denne gangen er filmer som *A Clockwork Orange*, *Taxi Driver*, *The Sound of Music*, *Titanic*, *Brazil*, *Jesu siste fristelse*, *Haisommer*, *Zabriskie Point* og mange flere inkludert.\u00bb\n\nDette gleder vi oss stort til\\! Har du ikke opplevd **Slavoj \u017di\u017eek** tidligere, er det p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 bli kjent med en av Europas mest underholdende formidlere.\n\n## *Spring Breakers* (USA, 2012) av Harmony Korine\n\nVises to ganger: **fredag 23.11. kl. 22:00** i Tancred (Filmens hus) og **l\u00f8rdag 24.11. kl. 19:15** i Tancred.\n\n**Spring Breakers** er nok filmen undertegnede ser aller mest frem mot \u00e5 se p\u00e5 OIFF, og det var en gledelig overraskelse at festivalsjef L\u00f8rdahl hadde klart \u00e5 fiske til seg denne ettertraktede tittelen, ettersom **Spring Breakers** ikke har amerikansk premiere f\u00f8r i mars (og da ikke uten et visst kommersielt potensiale). *Enfant terrible* Harmony Korine fikk overraskende god mottagelse for denne p\u00e5 papiret lurvete filmen under Venezia-festivalen tidligere i h\u00f8st, som redaksjonsmedlem Sveinung rapporterte i sin optimistiske artikkel:\n\n\u00abKorines forkj\u00e6rlighet for s\u00f8plete popul\u00e6rkultur er visstnok sv\u00e6rt tilstedev\u00e6rende ogs\u00e5 i **Spring Breakers**. David Rooney i The Hollywood Reporter har f\u00f8lgende kommentar til Francos rolletolkning: \"Playing a Florida white-trash gangsta with beaded cornrows and a gleaming mouthful of metal, he's a cross between Bo Derek in 10 and Richard Kiel in Moonraker. At one point he sits poolside at a cheesy white grand piano and sings a Britney Spears ballad while three co-eds in DTF pants and pink ski masks do an impromptu dance routine with AK-47s\". Dette h\u00f8res jo unektelig lovende ut.\n\nOliver Lyttelton i The Playlist sin beskrivelse av filmens visuelle uttrykk som \u00ablegitimately fantastic\u00bb gj\u00f8r dessuten at man kan h\u00e5pe p\u00e5 noe mer enn et trashy formspr\u00e5k, s\u00e6rlig n\u00e5r han beskriver filmen som \u00aba curiously mainstream (at least by Korine's standards) crime/exploitation picture \u2014 that could be described as Drive by way of Russ Meyer, Terry Richardson and **Point Blank**\u00bb. Filmen ser ut til \u00e5 more kritikerne mer enn den provoserer, men kanskje et konservativt USA-publikum vil oppleve den annerledes. Ved \u00e5 la Disney Channel-jentene Vanessa Hudgens og Selena Gomez sprade rundt i bikini blant kokain, v\u00e5pen og bannskap, tar nok Korine et lite strupetak p\u00e5 familievennlig moral-TV.\u00bb\n\nJeg er like forventningsfull som min kollega, og vil tillegge at **Spring Breakers** ogs\u00e5 har h\u00f8stet mye ros for sitt virtuose fotoarbeide, signert Beno\u00eet Debie, som har beg\u00e5tt noen av 00-tallets fremste prestasjoner bak kameraet i **Gaspar No\u00e9**s filmer Irreversible og Enter the Void (og Lucile Hadzihalilovichs oversette Innocence).\n\n***Andre stalltips**: Penance (Kiyoshi Kurosawa), Pieta (Kim Ki-duk), Blondie (Jesper Ganslandt) og Gregory Crewdson: Brief Encounters (Ben Shapiro).  \n*\n\n\n1.   Iris Tangen Falla sier:\n    \n    25\\. november 2012, kl. 15:33\n    \n    Veldig spent p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re hva du syntes om 'Spring Breakers'\\!\n    \n2.   Eivind Nordengen sier:\n    \n    25\\. november 2012, kl. 16:34\n    \n    Siden Montages ikke har kommet med noen omtale av *Spring Breakers* enda, publiserer jeg like godt min egen her :)\n    \n3.   Lars Ole Kristiansen sier:\n    \n    26\\. november 2012, kl. 01:47\n    \n    Jeg elsket \u00abSpring Breakers\u00bb\\! Som om Terrence Malick dro p\u00e5 fest for \u00e5 lage party-art. Fantastisk. Sveinung skriver v\u00e5r omtale, som publiseres i l\u00f8pet av morgendagen.\n    \n4.   Per Morten Mj\u00f8lker\u00e5en sier:\n    \n    26\\. november 2012, kl. 09:09\n    \n    Hadde lyst \u00e5 ta turen til Oslo KUN for Spring Breakers, som jeg har hatt lyst \u00e5 se i rundt seks m\u00e5neder. Men ble stoppet av eksamensforberedinger og jobb.. H\u00e5per virkelig den f\u00e5r norsk distribusjon om ikke s\u00e5 alt for lenge, eller at flere festivaler plukker den opp.\n    \n    Synes for\u00f8vrig at MUBI kan sitte den p\u00e5 programmet s\u00e5 fort som mulig\\! hehe :p\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ad72563-4585-4d5a-833f-c4b48e35f2a3"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/tannleger/7342-espen-schwalenberg-bisterfeldt-plunnecke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:31Z", "text": "Har gjennom mine 23 \u00e5r hatt veldig tannlegeskrekk, men da jeg kom hit for f\u00f8rste gang merket jeg bare hvordan stemningen var blant kollegaene deres, bare f\u00f8rsteinntrykket av disse menneskene roet ned nervene mine. Ble godt tatt imot av dem og kommer 100% til \u00e5 bruke Tannlegekontoret som min faste tannlege. B\u00e5de fra da jeg gikk inn d\u00f8ra, gjennom behandling og fra da jeg forlot kontoret deres var som en dr\u00f8m. Jeg anbefaler virkelig alle \u00e5 bruke Tannkontoret. Veldig forsiktige og super-effektive\\! Merk mine ord\\! :)\n\n### Beste tannlegen jeg har m\u00f8tt\\!\n\n Klinikk: Tannkontoret   Skrevet 27. september 2016 \n\nB\u00e5de tannlegen og kona er s\u00e6rdeles hyggelige, og f\u00e5r deg til \u00e5 slappe av uten \u00e5 tenke p\u00e5 hva de holder p\u00e5 med. Flink med \u00e5 se n\u00e5r man f\u00f8ler smerte og er rask og effektiv. De tar kontakt og minner p\u00e5 \u00e5 bestille \u00e5rlige kontroller.\n\n### M\u00e5tte han ALDRI g\u00e5 av med pensjon...\n\n Klinikk: Tannkontoret   Skrevet 26. november 2015 \n\nEtter \u00e5 ha slitt med tannlegeskrekk siden barndommen var det en lettelse \u00e5 komme til Pl\u00fcnnecke. Jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 at jeg digger \u00e5 g\u00e5 til tannlegen n\u00e5, men jeg er i alle fall ikke redd lenger, bare mildt engstelig. :-) Det er en enorm forbedring.  \nHan er alltid blid og hyggelig, er flink til \u00e5 forklare hva han gj\u00f8r underveis, og gj\u00f8r det han kan for at opplevelsen skal bli s\u00e5 positiv som mulig \u2013 uansett behandling.  \nS\u00e5 en stor takk til deg\\!\\!\\!\n\n### Tannlegen som setter pasienten i fokus.\n\n Klinikk: Tannkontoret   Skrevet 7. oktober 2015 \n\nMan blir alltid m\u00f8tt med et hyggelig smil i resepsjonen n\u00e5r man setter sin fot innfor d\u00f8ren. Alle er like blide og hyggelige fra tannlegen, og til de ansatte. Prisen som betyr mye for meg, er heller ikke s\u00e5 avskrekkende. Dette tannlegesenteret kan jeg trykt anbefale til alle som lider av tannlegeskrekk. Her blir det tatt stort hensyn til pasienten for at han skal f\u00f8le seg vel og avslappet.\n\n### Helt konge\n\n Klinikk: Tannkontoret   Skrevet 7. august 2014 \n\nDyktig tannlege som gj\u00f8r en rask, effektiv og ikke minst trygg jobb.  \nAldri redd for disse bes\u00f8kene.\n\nAldri ventet p\u00e5 time og prisen er mer enn overkommelig.\n\nSkader heller ikke med et positivt og vinnende vesen.\n\n\u00a0\u00a0\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Espen Schwalenberg Bisterfeldt Plunnecke har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2003 til mars 2016?\n\n\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n      -  Unders\u00f8kelse   770,- \n        Prisen inkluderer kontroll av tenner, tannkj\u00f8tt og munnhulen, 2 r\u00f8ntgenbilder, enkel tannrens, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n      -  Liten fylling   670,- \n        Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer fylling p\u00e5 en side av tannen, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n      -  Middels stor fylling   1100,- \n        Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n      -  Stor fylling   1350,- \n        Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n  -  Rotfylling \n      -  Rotfylling av tann med 1 rotkanal   3400,- \n        Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 1 rotkanal som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n      -  Rotfylling av tann med 2 rotkanaler   3750,- \n        Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 2 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n      -  Rotfylling av tann med 3 til 4 rotkanaler   4900,- \n        Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 3 til 4 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n  -  Trekking av tenner \n      -  Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot   1000,- \n        Prisen inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.\n      -  Kirurgisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot   1400,- \n        Prisen inkluderer et kirurgisk inngrep, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n  -  Kroner og implantater \n      -  Helkeramisk krone p\u00e5 en jeksel   5550,- \n        Prisen inkluderer en krone i porselen uten metall p\u00e5 en jeksel, bed\u00f8velse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n\n Prisdata levert av hvakostertannlegen.no. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df926cd6-2fe2-46b7-b155-925e5f926c62"}
+{"url": "http://docplayer.me/2346536-Studentavisa-i-trondheim-1914-2007-nr-11-93-argang-11-september-24-september-trakker-pa-festbremsen-side-24.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:41:30Z", "text": "3 LEDER Et sp\u00f8rsm\u00e5l om rikdom Redakt\u00f8rbytte i Under Dusken For ein m\u00e5nad sidan trekte Audun Vinger seg fr\u00e5 stillinga som ansvarleg redakt\u00f8r i gratisavisa Natt\\&Dag. Grunnen var at han frykta redaksjonell overstyring fr\u00e5 eigarane til avisa. Kva gjer d\u00e5 ein ansvarleg redakt\u00f8r n\u00e5r ein eigar instruerer han i ei konkret redaksjonell vurdering: nemleg om ei spesifikk sak skal trykkast eller ikkje. Dette opplevde ansvarleg redakt\u00f8r i Under Dusken dagen f\u00f8r avisa gjekk i trykken. Leiar i Finansstyret ved Studentersamfundet kom med konkrete trugsm\u00e5l om kva som kunne skje dersom vi trykka ei sak med informasjon om programmet til UKA-07. Under Dusken m\u00e5tte ta desse trugsm\u00e5la p\u00e5 alvor. Det er openbert at ein eigar med 50 prosent av aksjene i selskapet vi soknar til, har moglegheit til \u00e5 gjere livet vanskeleg for oss. Redakt\u00f8rplakaten sl\u00e5r fast at \u00abgjennom sitt medium skal redakt\u00f8ren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling\u00bb. Den seier ogs\u00e5 at redakt\u00f8ren skal ha \u00aben fri og uavhengig ledelse av redaksjonen\u00bb. Men dette er umogleg n\u00e5r eigaren blander seg inn i ei konkret redaksjonell vurdering. Under Dusken er den desidert st\u00f8rste studentavisa i Trondheim, og ein viktig informasjonskanal for byens studentar. Dei fortener ei seri\u00f8s, truverdig og uavhengig avis. Ei seri\u00f8s, truverdig og uavhengig avis kan ikkje ha ein redakt\u00f8r som vert overstyrt redaksjonelt av ein av eigarane sine. Derfor vil sitjande redakt\u00f8r i Under Dusken, Bj\u00f8rn Romestrand, trekkje seg fr\u00e5 stillinga si s\u00e5 snart som praktisk mogleg. Campuskrangel Styrem\u00f8ta ved NTNU har tre faste postar. Den f\u00f8rste er godkjenning av referat, den andre er eventuelt, og den tredje er campusutvikling i Trondheim. Campusutviklingsprosessen ved NTNU har hittil f\u00f8rt til bygg 6b p\u00e5 Dragvoll. Det skal studentane vere glad for. Men prosessen har f\u00f8rt til ei dokumentmengde som er like stor som nybygget. Studenttingsleiar Martin Sv\u00e6ren meiner at styrerepresentantane for dei tilsette trekkjer ut prosessen fordi dei fryktar at eincampusalternativet framleis er aktuelt. Studentrepresentant i styret, Eivind Saga, trur at studentane kan vinne denne saka, at ei samlokalisering av NTNU framleis kan bli ein realitet. Bakgrunnen for denne langdryge prosessen er eit mykje omtalt, men s\u00e6rs uklart styrevedtak. 10. mai vedtok NTNU-styret ei tocampusl\u00f8ysing, men samtidig at det \u00f8nska ei samling av universitetet. Tilhengjarar og motstandarar av samlokalisering legg ulik meining i dette vedtaket, og d\u00e5 vert vegen til ei felles forst\u00e5ing lang. Arver du penger som gir en formue p\u00e5 over kroner mister du retten til fullt stipend fra L\u00e5nekassen. Dette taket er ufravikelig. En student som har arvet kroner av avd\u00f8de foreldre regnes dermed som rikere \u02bb\u02bb enn en student med millionarv i vente, og foreldre som sender penger n\u00e5r det kniper. Dette er et paradoks. Slik det er i dag m\u00e5 studenter som arver fra foreldrene sine f\u00f8r eller i studietiden bruke pengene til \u00e5 finansiere studier, mens de som arver p\u00e5 et senere tidspunkt kan bruke arven p\u00e5 \u00e5 etablere seg, eller betale tilbake studiel\u00e5net. Hvem er da rikest? J\u00f8rgen Smit i Kunnskapsdepartementet uttaler i denne utgaven av Under Dusken at han har medf\u00f8lelse med studentene som ber\u00f8res av problematikken, men avfeier samtidig problemet ved \u00e5 redusere saken til et rent prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l. Et enkelt system med lite rom for snarveier er viktig, men det burde likevel v\u00e6re rom for individuelle vurderinger ved slike spesielle tilfeller. Smits sympati og forst\u00e5else er vel og bra, men n\u00e5r han gjemmer seg bak et komplisert byr\u00e5krati, framst\u00e5r regjeringen som handlingslammet. At det er tidkrevende og utfordrer kapasiteten til L\u00e5nekassen, rettferdiggj\u00f8r ikke \u00e5 nedprioritere en Illustrasjon: Niclas Damerell Kunnskapsdepartementet m\u00e5 \u00e5pne for at L\u00e5nekassen kan ut\u00f8ve skj\u00f8nn i arvesaker. KOMMENTAR Knut Steinfeld Nyhetsjournalist s\u00e5 viktig sak. Nesten alle kommer til \u00e5 overleve sine foreldre, og dermed arve deres eventuelle formue. Studenter som er s\u00e5 uheldige \u00e5 miste foreldrene sine tidlig i livet, straffes for dette av L\u00e5nekassen. Det kan ikke v\u00e6re slik at det regnes som et gode \u00e5 miste foreldrene sine i ung alder. Selv om foreldre bare er forpliktet til \u00e5 fors\u00f8rge barna sine til de er 18 \u00e5r, er de viktige \u00f8konomiske st\u00f8ttespillere for dem ogs\u00e5 et godt stykke inn i voksen alder. Statistisk sentralbyr\u00e5s levek\u00e5rsunders\u00f8kelse for studenter fra 2005 konkluderer med at foreldrenes \u00f8konomiske betydning i studietiden er undervurdert. Den \u00f8konomiske l\u00f8srivelsen mellom foreldre og barn er en prosess som ofte er gjenstand for betydelig uthaling. Foreldre er den nest viktigste inntektskilden for om lag en av fire \u00abidealtypiske studenter\u00bb, og fire av ti studenter mottar st\u00f8tte fra foreldrene. I gjennomsnitt f\u00e5r disse omtrent kroner i \u00e5ret i bistand. Dette er penger studenter med avd\u00f8de foreldre g\u00e5r glipp av. En stor andel studenter nyter godt av foreldrenes inntekt i studietiden, og mottar likevel fullt stipend. Studenter som har mistet foreldrene sine m\u00e5 i stedet bruke av arven for \u00e5 spe p\u00e5 studiel\u00e5net. Det er viktig med et behovspr\u00f8vd reglement for stipend, men makstaket er for lavt. Med kroner p\u00e5 bok er man ikke rik i dag. Dette taket burde \u00f8kes til en sum der man er \u00f8konomisk selvstendig. Skjer ikke det, m\u00e5 Kunnskapsdepartementet ta tak i problemstillingen og ta initiativ til en lovendring som \u00e5pner for skj\u00f8nn i arvesaker. Studenter som er s\u00e5 uheldige \u00e5 miste foreldrene sine tidlig i livet, straffes for dette av L\u00e5nekassen\n\n\n\n4 SIDEN SIST 11. september september 2007 St\u00f8re om studentpolitikk Vil \u00f8ke studentutvekslingen Utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re \u00f8nsker seg ambisi\u00f8se universiteter som stiller strenge krav til faglig progresjon blant sine studenter, skriver studentavisen Studvest. Jeg vil ikke nevne navn, men noen norske universiteter har altfor mange studenter, sier han. Det betyr imidlertid ikke at ministeren \u00f8nsker eliteuniversiteter. Jeg har aldri sagt eliteskoler. Elite er et ord jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. At alle skal ha mulighet til utdanning er en ny og moderne tanke, mener han. St\u00f8re understreket at et land som Norge, med en liten spr\u00e5kbase, m\u00e5 stille flere sp\u00f8rsm\u00e5l ved internasjonale universitetsrangeringer. De \u00e5rene man tilbringer p\u00e5 universitet handler om noe mer, som studentmilj\u00f8, framholder han. Antall studenter som drar p\u00e5 utveksling fra Universitetet i Troms\u00f8 (UiT) har st\u00e5tt p\u00e5 stedet hvil de siste \u00e5rene, skriver studentavisen Utropia. Dette semesteret er kun 82 studenter p\u00e5 utveksling, fordelt p\u00e5 om lag 140 utvekslingsavtaler. UiT har derfor iverksatt tiltak for \u00e5 stimulere flere av sine studenter til \u00e5 reise til utlandet. Det er ingen \u00f8kning fra tidligere \u00e5r, og det m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med, sier Magdalena Brekke, utvekslingskoordinator ved UiT. Som et ledd i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke antallet utvekslingsstudenter har universitetet derfor iverksatt \u00abAksjon utveksling\u00bb. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 sikre flere samarbeidsavtaler med v\u00e5re partnere i utlandet, og dermed kunne tilby studentene pakker av forh\u00e5ndsgodkjente fag ved utenlandske studiesteder, forteller Brekke. DETTE HAR HENDT Dyrere studiel\u00e5n Fra 1. oktober blir renten p\u00e5 studiel\u00e5net ved tre og fem \u00e5rs bindingstid hevet til 5,9 prosent, melder Hegnar.no. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 0,1 prosentpoeng fra 1. juli. If\u00f8lge L\u00e5nekassen er det lurt \u00e5 vente til 1. oktober med \u00e5 bestemme seg for om man vil binde renten eller ikke. Da blir den flytende renten for f\u00f8rste kvartal 2008 fastsatt, og grunnlaget for valget er bedre. Fristen for \u00e5 bestemme seg er 10. oktober. Velger du ikke aktivt \u00e5 ha fast rente innen denne datoen, beholder du flytende rente. Farlig drikkekultur Studentenes drikkekultur kan f\u00f8re til alvorlige helseskader dersom den vedvarer, viser en ny rapport om studenters rusvaner fra Statens institutt for rusmiddelforskning. Studentene drikker ikke oftere, men mer hver gang de drikker. Spesielt kvinnelige studenter har \u00f8kt sitt alkoholforbruk, med 28 prosent fra 1997 til (Les mer side 24.) Mot forlik i Rosenborgsaken To p\u00e5begynte forlikssaker etter krefttilfellene ved NTNUs tidligere laboratorier p\u00e5 Rosenborg er ventet en rask sluttforhandling. Det har Kunnskapsdepartementet bestemt etter \u00e5 ha vurdert granskingsutvalgets endelige rapport, skriver Adresseavisen. I rapporten, som ble levert departementet 16. august i \u00e5r, ble det blant annet rettet sterk kritikk mot b\u00e5de NTNU og departementet for manglende oppf\u00f8lging av de p\u00e5r\u00f8rende i saken. Forskning fritatt fra formueskatt Kunnskapsminister \u00d8ystein Djupedal kunngjorde 6. september at regjeringen vil fremme forslag om en endring i skatteloven som klargj\u00f8r at forskningsstiftelser ikke skal betale formueskatt. Sintef mener dette er en viktig forskningspolitisk beslutning. Regjeringens forslag er et klart signal om at det ikke skal v\u00e6re skatt p\u00e5 forskning i Norge. Med dette anerkjenner regjeringen v\u00e5r rolle som allmennnyttig virksomhet. Dette er positivt for hele forsknings-norge, sier SINTEFs konsernsjef Unni Steinsmo. NTNU klatrer p\u00e5 rankingliste I 2007-utgaven av Academic ranking of world universities, som utarbeides av Shanghai Jiao Tong University, har NTNU forbedret sin score betraktelig p\u00e5 fire av fem indikatorer, skriver Universitetsavisa. Universitetet befinner seg likevel fremdeles i gruppen til de mellom 200 og 300 beste universitetene i verden. Dette er den samme gruppeplasseringen som i fjor og i Universitetet i Oslo er fremdeles det beste universitetet i Norge og det fjerde beste i Norden med en 69. plass. Djupedal m\u00e5 ta en Giske Norsk Studentunion (NSU) har bedt regjeringen gjeninnf\u00f8re \u00f8remerking av professorstillinger til kvinner. Til tross for stor politisk vilje for et likestilt samfunn, er fortsatt over \u00e5tte av ti professorer menn. I 2001 innf\u00f8rte dav\u00e6rende utdannings- og forskningsminister, Trond Giske, \u00f8remerking av professorater til kvinner. Dette ble underkjent av EFTA-domstolen i 2003, men NSU-leder Per Anders Langer\u00f8d mener det n\u00e5 er p\u00e5 tide at saken pr\u00f8ves for domstolen p\u00e5 nytt. Han ber derfor likestillingsminister Karita Bekkemellem om \u00e5 ta initiativ overfor kunnskapsminister \u00d8ystein Djupedal for \u00e5 bedre kj\u00f8nnsbalansen i akademia. (Les mer side 13.) Million til studenthelse Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet \u00e5 bevilge en million kroner til psykiske helsetjenester for studenter i Bergen. Dette bringer byen opp p\u00e5 samme niv\u00e5 som Trondheim og Oslo. Vi er sv\u00e6rt glade n\u00e5r vi ser at regjeringen har h\u00f8rt oss og satt psykisk helse for studentene skikkelig p\u00e5 dagsorden, sier NSU-leder Per Anders Langer\u00f8d i en pressemelding. Leieprisene til v\u00e6rs Prisene p\u00e5 leiebolig har steget mellom 10 og 15 prosent det siste \u00e5ret, melder nettstedet NA24. Ferske tall fra Studentsamskipnaden i Oslo viser en \u00f8kning p\u00e5 1400 studenter i boligk\u00f8 siden Dette p\u00e5 tross av at det ble bygget 300 nye studenthybler i hovedstaden i fjor. Samtidig er kj\u00f8pemarkedet mer usikkert enn p\u00e5 lenge, noe som gj\u00f8r at leieboerforeningen anbefaler \u00e5 leie framfor \u00e5 eie. UD i Trondheim Trondheim har f\u00e5tt bes\u00f8k av b\u00e5de utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re og utviklingsminister Erik Solheim siden sist. Mens utenriksministeren bes\u00f8kte Studentersamfundet for \u00e5 snakke om \u00abNorge som fredsnasjon\u00bb, tok Solheim turen til NTNU Dragvoll med sitt foredrag om \u00abNorges internasjonale milj\u00f8innsats kj\u00f8per vi avlat eller redder vi verden?\u00bb. (Les mer side 13 og 18.)\n\n\n\n5 En av tre drikker for mye P\u00e5 ni \u00e5r har alkoholkonsumet til studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) \u00f8kt med 20 prosent, skriver Universitas. S\u00e5 mange som en av tre studenter er i faresonen for helseskader som f\u00f8lge av sitt alkoholforbruk, sier Ellen Marie Tefre, sosialantropolog og prosjektleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Hun har ledet prosjektet \u00abStudenter og rusmidler\u00bb, som har funnet ut at studentenes alkoholkonsum ved UiO har \u00f8kt med 20 prosent fra 1997 til S\u00e5 mange som 13 prosent av de kvinnelige og 16 prosent av de mannlige studentene har en alvorlig risiko for \u00e5 f\u00e5 alkoholrelaterte skader. Tefre forklarer at de fleste studentene minsker sitt alkoholinntak etter studietiden, og derfor mest sannsynlig unng\u00e5r alvorlige helseskader. Hun vektlegger likevel at for mange kan alkoholforbruket f\u00e5 ubehagelige konsekvenser ogs\u00e5 n\u00e5. En tredjedel har ogs\u00e5 hatt blackout, en fjerdedel ubeskyttet sex, en av ti har v\u00e6rt utsatt for skader og ulykker, mens fem prosent har v\u00e6rt i sl\u00e5sskamp. Halvparten av studentene oppgir ogs\u00e5 at de har v\u00e6rt borte fra forelesninger p\u00e5 grunn av drikking dagen f\u00f8r. Trosser tabu med Trond-Viggo UD FOR SIDEN SIST 75 \u00c5R SIDEN En simpel trafikk Det st\u00e5r et opslag i garderoben ved biblioteket omtrent s\u00e5lydende: Advarsel\\! Efterlat ikke verdisaker i g a r d e r o b e n\\! Under st\u00e5r det skrevet med blyant: Efterlat ingenting, det blir borte alt sammen. Det er en bitter sjel med megen livserfaring som har prestert dette siste hjertesukk. (...) En annen form for tyveri er den meget utbredte m\u00e5te \u00e5 skaffe sig en ny studenterlue p\u00e5, nemlig ved \u00e5 s\u00f8ke sig ut en fin lue ved en eller annen anledning, ta den, og s\u00e5 henge sin gamle utslitte i steden. Medisinerstudentenes Humanit\u00e6raksjon (MedHum) kjemper i \u00e5r mot lidelsen vaginal fistel blant kvinner i Kongo. Trond-Viggo Torgersen er med dem i kampen. VELDEDIGHET TEKST: Hanne Goldstein FOTO: KARI S\u00d8RNES Det er f\u00e5 ting jeg engasjerer meg i, men jeg mener MedHum har v\u00e6rt dyktige i \u00e5 ta opp et godt prosjekt. Dette gir et spesifikt fokus for medisinstudentene, der en kan f\u00e5 utrettet veldig mye for lite penger, sier Trond-Viggo Torgersen til Under Dusken. Han er humanit\u00e6raksjonens h\u00f8ye beskytter, og mener det er sv\u00e6rt viktig at saken medisinstudentene har valgt vies mer oppmerksomhet. Lidelsen vaginal fistel er en unormal \u00e5pning mellom vagina og urinveier, og oppst\u00e5r ofte ved kompliserte f\u00f8dsler eller etter en brutal voldtekt. Torgersen forteller at den forferdelige lidelsen ofte f\u00f8rer til sosial utestenging av kvinnene som blir rammet. Det er dette man kan kalle seksuell tortur, sier han. Torgersen h\u00e5per aksjonsuken n\u00e5 vil gi \u00f8kt kunnskap om vaginal fistel i tillegg til en bevisstgj\u00f8ring rundt humanit\u00e6rt arbeid. Samarbeider med kirken MedHum, som arrangeres ved alle de ST\u00d8TTER MEDHUM: Trond-Viggo Torgersen er humanit\u00e6raksjonens h\u00f8ye beskytter. medisinske fakultetene i Norge annethvert \u00e5r, har som form\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte et helseforetak i et utviklingsland. Det er medisinstudentene selv som gjennom sin stemme avgj\u00f8r hvor st\u00f8tten skal g\u00e5. Hele tolv organisasjoner s\u00f8kte denne gangen om \u00e5 f\u00e5 delta, men den norske, kristne oranisasjonen CRN (Christian relief network) vant overlegent i alle de fire studiebyene. Leder Sunniva Stenmark for MedHum i Trondheim tror CRN vant fordi de fronter et sterkt og tabubelagt tema. For de kvinnene som blir rammet er dette en skjebne verre enn \u00e5 d\u00f8, sier hun. At MedHum dermed st\u00f8tter en kristen organisasjon, ser hun heller ikke som problematisk: CRN driver ikke med misjon, men samarbeider med kirken fordi den har mye makt i Kongo, forklarer hun. Vi har mye kontakt med de som jobber for CRN, og fordi det er en liten organisasjon er det lett \u00e5 kontrollere at pengene blir brukt riktig. N\u00e5 h\u00e5per jeg at mange av medisinstudentene velger \u00e5 g\u00e5 med b\u00f8sse for aksjonen, og at andre studenter i Trondheim slutter opp om arrangementet. Trenger penger Siden oppstarten i 1991 har medisinstudentene samlet inn gjennomsnittlig 1,3 millioner kroner til hvert prosjekt de har st\u00f8ttet. Det er likevel ikke mye som skal til for \u00e5 hjelpe: Behandling av en fistelrammet kvinne koster omtrent 1200 kroner. Det er en liten sum for \u00e5 gi dem livet tilbake. Men for \u00e5 hjelpe dem trenger vi at folk st\u00f8tter oss med penger, lyder MedHum-lederens appell.ud Les ogs\u00e5 kronikk side \u00c5R SIDEN 56 vekttall p\u00e5 et semester Jan Schr\u00f8der (21) begynte \u00e5 studere i v\u00e5r. P\u00e5 6 m\u00e5neder har han tatt 56 vekttall med gjennomsnittskarakter 2,58. Han regner med \u00e5 v\u00e6re ferdig med cand.mag. - graden v\u00e5ren 1998, da med laud. Han er en av mange studenter som spekulerer i \u00e5 ta flere vekttall enn det som er normert p\u00e5 de frie studier. Kunsten er \u00e5 ta maksimalt med vekttall og fremdeles f\u00e5 gode karakterer. 10 \u00c5R SIDEN Musikk til slakt Musikkonservatoriet i Trondheim har lenge holdt til i elendige lokaler. I h\u00f8st ble det for ille. Studentene gikk til undervisningsboikott. Etter intense forhandlinger med kommunen, fikk man nye lokaler til jazz-linja. UD var tilstede da studentene for f\u00f8rste gang fikk se lokalene i \u00abDet gamle Slakterhuset\u00bb. Slaktelukta hang enn\u00e5 i veggene, men ellers var det ganske bra. Trondheim kommune har tatt spanderbuksene p\u00e5 og river i litt maling. Maler gj\u00f8r studentene sj\u00f8l.\n\n7 NYHETER Etterlyser arvedebatt Dersom foreldrene dine d\u00f8r mens du studerer risikerer du \u00e5 m\u00e5tte bruke arven til \u00e5 finansiere utdanningen din. Norsk Studentunion vil ha en endring. L\u00c5NEKASSEN TEKST:Tale Moldestad If\u00f8lge L\u00e5nekassens forskrifter mister studenter rett til stipend dersom de har formue som overg\u00e5r kroner. Forskriftene skal ogs\u00e5 gjelde ved arv. Arver du av en forelder f\u00f8r du er ferdigutdannet, kan du alts\u00e5 m\u00e5tte bruke arven p\u00e5 \u00e5 finanisere utdanningen din. Under Dusken har snakket med en student som opplevde \u00e5 miste faren sin da han gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende. Av hensyn til arveprosessen \u00f8nsker han ikke \u00e5 st\u00e5 fram med fullt navn. Oslostudenten risikerer nemlig \u00e5 miste deler av utdanningsstipendet sitt n\u00e5r arveoppgj\u00f8ret er fullf\u00f8rt. De fleste vil jo arve av sine foreldre p\u00e5 et eller annet tidspunkt, men man skal ikke bli straffet for \u00e5 miste en forelder tidlig i livet, mener han. M\u00f8tt med lite forst\u00e5else Studenten forteller at han ble m\u00f8tt med liten forst\u00e5else da han la fram sin situasjon for L\u00e5nekassen, og stiller seg uforst\u00e5ende til at L\u00e5nekassen ikke kan foreta individuelle vurderinger. Man blir ikke velst\u00e5ende av \u00e5 arve kroner, mener han. Informasjonssjef Wenche Merli i L\u00e5nekassen viser til at regelverket ikke \u00e5pner for individuelle hensyn. Hun har forst\u00e5else for frustrasjonen til de som rammes, men framholder at forskriftene er klare n\u00e5r det gjelder punktet om formue. Skulle vi ha \u00e5pnet for personlige vurderinger i s\u00e6regne tilfeller, m\u00e5tte regelverket sett annerledes ut. Slik det er n\u00e5, har vi rett og slett ikke nok kompetanse til \u00e5 h\u00e5ndtere slike saker. INGEN FORST\u00c5ELSE: L\u00e5nekassens informasjonssjef Wenche Merli sier de ikke kan ta individuelle hensyn i arvesaker. (Arkivfoto:Robin R\u00f8kke Johansen - Universitas) Vil ha regelendring Leder Per Anders Langer\u00f8d i Norsk Studentunion (NSU) synes ikke manglende kompetanse er god nok grunn. Det burde helt klart v\u00e6rt mulig med en skj\u00f8nnsmessig utredelse i vurderinger av arv som formue, mener han. Langer\u00f8d p\u00e5peker imidlertid at arv ofte blir sett p\u00e5 som et \u00f8konomisk gode, noe som gj\u00f8r saken vanskelig. If\u00f8lge L\u00e5nekassens likebehandlingsprinsipper vil en generell \u00f8kning i formue bli sett p\u00e5 som grunnlag for kutt i utdanningsst\u00f8tten. Jeg mener likevel at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 vurdere den enkelte students sosiale situasjon f\u00f8r det er forsvarlig \u00e5 redusere stipendet, sier han. NSU vil n\u00e5 ha arvesaken inn som en del av sin politiske plattform i debatten om studiefinansiering. Et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l Dersom loven skal endres, m\u00e5 Kunnskapsdepartementet ta initiativ til dette. Det er lite som tyder p\u00e5 at det vil skje med det f\u00f8rste. St\u00f8tte fra L\u00e5nekassen behovspr\u00f8ves med utgangspunkt i den ligningsmessige formuen, og det er opplysninger fra ligningskontoret L\u00e5nekassen har \u00e5 forholde seg til, kommenterer J\u00f8rgen Smit i Kunnskapsdepartementet. Han p\u00e5peker at det kan v\u00e6re mange ulike \u00e5rsaker til at folk har formue, og at det \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn og unders\u00f8ke\\! L\u00c5NEKASSENS REGLEMENT For 2007 blir utdanningsstipendet redusert ved formue som overg\u00e5r frigrensebel\u00f8pet p\u00e5 kroner. For enslige blir stipendet redusert med to prosent per m\u00e5ned av den delen av formuen som er over frigrensa. Regler om arv g\u00e5r under forskriftene om formue. Det finnes dette p\u00e5 individniv\u00e5 vil v\u00e6re tidkrevende og vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re p\u00e5 en rettferdig m\u00e5te. Jeg har forst\u00e5else for at situasjonen kan oppleves som frustrerende for de studentene som ber\u00f8res. Men \u00e5 endre regelverket for L\u00e5nekassen n\u00e5r det gjelder arvet formue er ogs\u00e5 et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l, og dermed et sp\u00f8rsm\u00e5l om prioriteringer i forhold til andre tiltak, sier Smit.UD ingen egne regler for arv. I Lov om utdanningsst\u00f8tte paragraf 7 heter det at \u00abutdanningsst\u00f8tten kan behovspr\u00f8ves mot \u00f8konomien til s\u00f8keren, s\u00f8kerens ektefelle eller samboer og s\u00f8kerens fors\u00f8rgere.\u00bb Det er Kunnskapsdepartementet som foresl\u00e5r endringer i forskriftene om tildeling av utdanningsst\u00f8tte. Kilde: Lanekassen.no 7\n\n\n\n8 NYHETER 11. september september 2007 Kommersielt studentforetak med epost-spam til NTNU-studenter: Soleklart lovbrudd \u00abToppstudenten\u00bb har brutt markedsf\u00f8ringsloven og villedet NTNU-ansatte for \u00e5 komme i kontakt med universitetets beste studenter, mener jurist. STUDENTORGANISASJONER TEKST: Bj\u00f8rn Grimsmo FOTO: SVEINUNG SIVERTSEN og MARTE LOHNE I sommer og i begynnelsen av semesteret sendte det nyoppstartede foretaket Toppstudenten flere e-poster til NTNU-studenter for \u00e5 markedsf\u00f8re sine tjenester. Toppstudenten skal formidle kontakt mellom attraktive arbeidsplasser og flinke studenter. For \u00e5 f\u00e5 tak i de flinke studentenes e-postadresse, kontaktet Toppstudentens ledelse flere institutt og ba om adressene til studenter som hadde v\u00e6rt studentassistenter (s\u00e5kalte stud.ass.- er). Flere av de ansatte Under Dusken har v\u00e6rt i kontakt med, forteller at Toppstudenten l\u00f8y om hva de skulle bruke adressene til. Inger Marie Lundhaug ved Institutt for elkraftteknikk sier at hun lot Toppstudenten f\u00e5 adressene til instituttets stud.ass.-er fordi de oppga \u00e5 skulle innkalle til et fellesarrangement for alle stud.ass.-ene. Anne Berit Dahl ved Institutt for datateknikk forteller den samme historien. Jeg trodde det var noe sosialt som skulle foreg\u00e5. Jeg ville neppe ha gitt dem adressene om jeg hadde visst at de hadde andre hensikter, sier hun. Leder Audun Ueland i Toppstudenten bekrefter at \u00abinvitasjon til fellesarrangement\u00bb var begrunnelsen de ga for \u00e5 f\u00e5 tilgang til e-post-adressene. Om de har misforst\u00e5tt, beklager jeg. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 gi uttrykk for hvordan det var, sier han. Fakultetstillitsvalgt Nils Smeland ved Fakultet for ingeni\u00f8rvitenskap og teknologi (IVT) er en av flere stud. ass.-er som mottok e-post fra Toppstudenten 15. august. Han stiller seg tvilende til Uelands forklaring. Den mailen var ikke en invitasjon til noe fellesarrangement, den var en invitasjon til \u00e5 registrere seg p\u00e5 nettstedet deres, sier han. Utvilsomt et lovbrudd \u00c5 benytte e-postadressene i markedsf\u00f8rings\u00f8yemed slik Toppstudenten har gjort, er i strid med markedsf\u00f8ringsloven. Paragraf 2b sier at det \u00ab... er forbudt i n\u00e6ringsvirksomhet uten mottakerens forutg\u00e5ende samtykke \u00e5 rette markedsf\u00f8ringshenvendelser til fysiske personer ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder (...)\u00bb. Dette er utvilsomt et lovbrudd. \u00c5 sende mail direkte til enkeltpersoner for \u00e5 markedsf\u00f8re noe, uten \u00e5 ha f\u00e5tt samtykke p\u00e5 forh\u00e5nd, strider definitivt mot markedsf\u00f8ringsloven, sier f\u00f8rstelektor og jurist ved Handelsh\u00f8yskolen BI, Monica Viken. E-postene ble sendt henholdsvis den 30. juli og den 15. august i \u00e5r. Den f\u00f8rste KRITISK: Tidligere linjeforeningsleder Nils Smeland (Foto: Sveinung Sivertsen) ble sendt til flere av felleslistene for sivilingeni\u00f8r-studenter i 3. og 4. \u00e5rskurs. Den andre ble adressert til en rekke personer som er, eller har v\u00e6rt, studentassistenter ved disse linjene. Det er flere andre studenter som har tatt kontakt med meg og lurt p\u00e5 hva dette er. Jeg er egentlig mest oppgitt over at det g\u00e5r an, sier Nils Smeland. Smeland forteller at han har varslet IT-avdelingen ved NTNU, ITEA, om Toppstudentens e-poster. IT-avdelingen kan imidlertid ikke iverksette sanksjoner mot dem. Det er fakultetet som m\u00e5 si fra om at dette er noe de ikke vil ha, forteller han. Toppstudentens Anders H. Mj\u00e5set bekrefter at ITEA har kontaktet dem. Vi fikk en advarsel fra ITEA. Vi har sluttet \u00e5 sende mail, siden vi skj\u00f8nner at det ikke var helt riktig, sier han. Kjente ikke lovverket NTNU har ingen overordnede regler for hvorvidt e-postadresser kan utleveres Toppstudenten handler p\u00e5 en m\u00e5te som er stikk i strid med hvordan linjeforeningene pleier \u00e5 gj\u00f8re det, sier leder Magnus Valmot i Bindeleddet. Hvis vi for eksempel skal sende en e-post til studentene ved energi og milj\u00f8, ringer vi til linjeforeningen EMIL-Link og sp\u00f8r om lov. Toppstudenten har bare tatt for seg, sier han. Frykter kommersielle akt\u00f8rer Valmot er ikke alene i sin kritikk. Linjeforeningen for Energi og milj\u00f8, EMIL-Link, har sendt ut en e-post til eller ikke. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME), som har flere av instituttene Toppstudenten har kontaktet, har imidlertid en streng policy p\u00e5 dette. Vi er ganske paranoide p\u00e5 dette. Man skal oppfylle spesielle vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 slike opplysninger, sier overingeni\u00f8r Rune Andersen ved IME-fakultetet. Dette er nytt for lederne i Toppstudenten. Dette var vi ikke klar over. Vi visste ikke at fakultetet hadde en slik policy, sier Ueland. Vet dere at det strider mot norsk lov \u00e5 sende u\u00f8nsket reklame p\u00e5 e- post? Dette visste vi ikke, nei. Jeg har f\u00e5tt s\u00e5 mye forskjellig p\u00e5 de mailinglistene jeg er oppmeldt p\u00e5 ved universitetet, s\u00e5 vi regnet med at dette var en vanlig ting, og ikke s\u00e6rlig galt. N\u00e5r vi sendte e-post var det med gode hensikter, og vi har f\u00e5tt svar fra flere studenter som er forn\u00f8yde, sier Audun Ueland.UD Bryter uskreven regel Flere linjeforeninger p\u00e5 Gl\u00f8shaugen er kritiske til Toppstudentens virksomhet. alle sine medlemmer der leder \u00d8yvind Reimers opplyser om at de er kritiske til Toppstudenten. Vi er kritiske til at en kommersiell akt\u00f8r skal ha adgang p\u00e5 en arena som er forbeholdt frivillige linjeforeninger. Vi vil at folk skal vite hva de gj\u00f8r n\u00e5r de registrerer seg p\u00e5 hjemmesidene til Toppstudenten, sier Reimers. I Teknologiporten framhever Jan- Henrik Parmann at de ikke frykter konkurransen fra Toppstudenten. Vi er mer redde for at de skal bane vei for andre kommersielle akt\u00f8rer p\u00e5\n\n\n\n9 NYHETER\\! TOPPSTUDENTEN Toppstudenten er et \u00f8konomisk foretak drevet av Anders Hordvei Mj\u00e5set og Audun Ueland. Dets form\u00e5l er \u00e5 gj\u00f8re \u00abavstanden mindre mellom dyktige studenter og toppjobbene\u00bb. Sivilingeni\u00f8rstudenter i 3., 4. eller 5. \u00e5rskurs ved NTNU, med C eller bedre i karaktersnitt, kan registrere seg p\u00e5 foretakets hjemmesider med navn, kontaktopplysninger og CV. Foretaket har avtaler med fem ledende bedrifter av ulike typer, som studentene kan m\u00f8te p\u00e5 skreddersydde presentasjoner i lokaler i Trondheim sentrum. \u00c5 arrangere slike bedriftspresentasjoner er en oppgave som tradisjonelt har v\u00e6rt skj\u00f8ttet av studieretningenes egne linjeforeninger. If\u00f8lge linjeforeningenes s\u00e5kalte \u00abgentleman's agreement\u00bb skal inntektene fra bedriftspresentasjonene g\u00e5 tilbake til studentene. Mange av linjeforeningene er derfor kritiske til at en kommersiell akt\u00f8r vil inn p\u00e5 markedet. Kilde: toppstudenten.no, Linjesambandet PROVOSERER: Foretaket Toppstudenten har brutt markedsf\u00f8ringsloven for \u00e5 f\u00e5 kontakt med de beste studentene p\u00e5 NTNU. dette markedet, sier han. Avvist av Linjesamarbeidet Tidligere leder Nils Smeland i byggstudentenes linjeforening, Aarh\u00f8nen, forteller at Linjesamarbeidet p\u00e5 sitt siste m\u00f8te utelukket samarbeid med Toppstudenten p\u00e5 generell basis. Linjesamarbeidet er en avtale om etiske retningslinjer for bedriftspresentasjoner mellom linjeforeningene. Vi har en \u00abgentleman's agreement\u00bb som g\u00e5r ut p\u00e5 at alle penger vi tjener skal g\u00e5 ut til studentene igjen, for eksempel til arrangementer og ekskursjoner. Uten inntekter vil slike ting v\u00e6re vanskelig for oss \u00e5 f\u00e5 til, s\u00e5 dette foretaket er et skritt i feil retning, advarer Smeland. Han understreker at linjeforeningene ikke er interesserte i \u00e5 sverte Toppstudenten, men gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at virksomheten ikke vil komme alle til gode. Forst\u00e5r skepsisen Ledelsen i Toppstudenten klandrer ikke EMIL-Link for \u00e5 ha sendt en advarende e-post til sine medlemmer. Vi har forst\u00e5else for det. Vi har informert altfor d\u00e5rlig om hva vi driver med. Linjeforeningene har blitt skeptiske uten \u00e5 vite hva vi st\u00e5r for, tror Anders Hordvei Mj\u00e5set. De mener foretaket opererer i en annen nisje enn bedriftskontaktene i linjeforeningene. Dette er et godt tilbud som er gratis for studentene. Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor noe skulle v\u00e6re galt med dette, sier Audun Ueland. Er dere ikke redde for \u00e5 bli kalt elitister? Navnet var kanskje litt uheldig valgt, det gir sterk assosiasjon til elite, innr\u00f8mmer Mj\u00e5set. Ueland mener de leverer den tjenesten bedriftene ettersp\u00f8r n\u00e5 om dagen, og framhever at karakter C eller bedre i snitt tross alt er et kriterie bedriftene settter. Men det er uansett viktig \u00e5 jobbe mot Janteloven. Spesielt i et land som Norge, hvor den alltid vil v\u00e6re sterk, mener han. UD ADVARER: \u00d8yvind Reimers \u00f8nsker ikke at linjeforeniingene skal konkurrere med kommersielle akt\u00f8rer. (Foto: Marte Lohne)\n\n\n\n\n\n12 NYHETER 11. september september 2007 De ansatte trekker ut prosessen Studenttingsleder Martin Sv\u00e6ren tror de ansatte frykter at Stortinget foretrekker samlokalisering av NTNU. Derfor haler de ut prosessen, mener han. CAMPUSUTVIKLING TEKST: Irene Stendal FOTO: MARTE LOHNE NTNU-styret arbeider for tiden med en kvalitetssikringsrapport som omhandler utfordringer knyttet til campusutvikling i byen. Dokumentet, kjent som KS1, skulle allerede v\u00e6rt sendt til Kunnskapsdepartementet, men styret har enn\u00e5 ikke kommet til enighet om innholdet. Prosessen tar for lang tid. Opprinnelig ville man at campusutviklingen i Trondheim skulle v\u00e6re med i revidert statsbudsjett for N\u00e5 m\u00e5 vi vente helt til 2009, i verste fall lenger, sier leder Martin Sv\u00e6ren for Studenttinget (STi) ved NTNU. Sv\u00e6ren forteller at KS1 skal redegj\u00f8re for behovene i Trondheim, og ta for seg flere mulige alternativer for campusutvikling. Rapporten har allerede v\u00e6rt innom styret flere ganger. B\u00e5de ansatte og studenter har v\u00e6rt med p\u00e5 utviklingen, men p\u00e5 NTNUs styrem\u00f8te 30. august var de ansatte likevel ikke forn\u00f8yde med dokumentet. Vedtaket ble utsatt til 13. september. De ansatte trekker ut prosessen. De vil ha en tocampusmodell, og er vel redde for at Stortinget \u00f8nsker noe UT\u00c5LMODIG: Studenttingsleder Martin Sv\u00e6ren mener campussaken tar for lang tid. annet. Siden det n\u00e5 har tatt s\u00e5 lang tid tror jeg at styret tvinges til \u00e5 vedta noe de kanskje ellers ikke ville ha vedtatt, hevder Sv\u00e6ren. P\u00e5 bekostning av studentene Kvalitetsikringsrapporten er et samarbeid mellom HiST, NTNU, SiT og Trondheim kommune. Ansatterepresentant Svein Lorentzen i NTNU-styret forklarer forsinkelsen med at det er institusjonene som er mest sentrale i saken. NTNU \u00f8nsker en tocampusmodell, det gj\u00f8r ikke de andre samarbeidspartnerne. Vi mener at den rapporten som til n\u00e5 er lagt fram ikke viser NTNUs syn godt nok. Campusutviklingen handler om institusjonene, derfor er det naturlig at v\u00e5re syn kommer fram i en slik rapport, sier han. At Martin Sv\u00e6ren mener prosessen har tatt for lang tid, stiller Lorentzen seg uforst\u00e5ende til. Dette er en omfattende rapport. Det er naturlig at vi bruker litt tid p\u00e5 det. Debatten vi har hatt i styret har v\u00e6rt fruktbar, mener han. Studentrepresentant i styret, Eivind Saga, mener at styret n\u00e5 har strukket seg langt for at de ansatte skal bli forn\u00f8yde. Styret har m\u00f8tt de ansattes behov, og det har g\u00e5tt litt p\u00e5 bekostning av studentene. Rapporten som ble presentert for styret p\u00e5 forrige m\u00f8te var bra, men den kan kanskje bli bedre. N\u00e5 er det p\u00e5 tide at vi blir enige, og at alle innser at denne rapporten skal v\u00e6re n\u00f8ytral, sier Saga.UD\\! CAMPUS- UTVIKLING Debatten om samlokalisering av NTNU var i utgangspunktet et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 \u00abflytte\u00bb campuset p\u00e5 Dragvoll til omr\u00e5det rundt Gl\u00f8shaugen. I 2006 vedtok NTNU-styret overraskende en tocampusmodell, med utbygging av de to campusene i stedet for \u00e5 samle NTNU p\u00e5 ett sted. Styret \u00e5pnet imidlertid for en encampusl\u00f8sning \u00abdersom det nasjonalt gj\u00f8res vedtak om st\u00f8tte til samlokalisering gjennom en statlig bevilgning\u00bb. NTNU \u00f8nsker \u00e5 bygge ut campusene p\u00e5 Dragvoll og Gl\u00f8shaugen. Styret vil finansiere dette ved \u00e5 selge tomter p\u00e5 Dragvoll, noe som m\u00e5 vedtas av Stortinget. For at Stortinget skal ta en beslutning i saken m\u00e5 NTNU overlevere en utredning om campusplanene hvor det redegj\u00f8res for flere ulike alternativer. Utredningen er kjent som KS1. Det er n\u00e5 uenighet om innholdet i KS1 innad i NTNU-styret. De ansatte mener NTNUs \u00f8nske om en tocampusmodell ikke kommer klart nok fram. Det er planlagt et vedtak i saken p\u00e5 NTNUs styrem\u00f8te 13. september. Kilde: Tror fortsatt p\u00e5 samlokalisering Stortinget har det endelige ordet i sp\u00f8rsm\u00e5let om NTNU skal samles p\u00e5 ett sted. Debatten om campusutvikling begynte som et samarbeid mellom NTNU, HiST, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og Trondheim kommune i Studentene \u00f8nsket samlokalisering av NTNU, mens de ansatte \u00f8nsket en tocampusmodell slik univer- sitetet har i dag. I 2006 vedtok NTNU-styret tocampusl\u00f8sningen. Vi trodde vi hadde vunnet denne saken, s\u00e5 det kom som et sjokk, forteller studentrepresentant i NTNU-styret, Eivind Saga, om styrets overraskende vedtak. Han tror likevel ikke krigen er tapt. N\u00e5r styret blir ferdig med KS1-dokumentet og sender det til Kunnskapsdepartementet, kan ikke NTNU-styret lenger p\u00e5virke utviklingen i saken. Investeringsrammen til de nye campusene ligger p\u00e5 rundt en milliard kroner. Ettersom NTNU er en statlig institusjon og investeringsrammen overstiger 500 milloner, m\u00e5 man sende inn en n\u00f8ytral kvalitetssikringsrapport til Kunnskapsdepartementet. Denne rapporten skal ta for seg forskjellige muligheter, ogs\u00e5 encampusmodellen, forklarer Saga. Dermed vil det til syvende og sist v\u00e6re opp til Stortinget hva som skal skje med campusutviklingen i Trondheim. Det tror Saga er et godt tegn, s\u00e6rlig fordi Arbeiderpartiet \u00f8nsker en samlokalisering av NTNU. Studenter tror nok de har tapt denne saken. Jeg trodde ogs\u00e5 vi hadde tapt, men det var f\u00f8r jeg ble medlem av styret. Saken har holdt p\u00e5 s\u00e5 lenge at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over alt. N\u00e5r det n\u00e5 er opp til Stortinget, er det v\u00e5r jobb som studenter \u00e5 fortelle hva vi mener. Vi kan vinne denne saken, mener han.ud 12\n\n\n\n13 NYHETER Vil knuse det akademiske glasstaket Norsk Studentunion sier ja til omdiskutert og EFTA-underkjent kj\u00f8nnskvoteringsforslag. LIKESTILLING TEKST: Anders Park Framstad Vi mener EUs likestillingsdirektiv \u00e5pner for \u00f8remerking av professorstillinger til kvinner, sier leder Per Anders Langer\u00f8d i Norsk Studentunion (NSU). En slik \u00f8remerking ble f\u00f8rste gang innf\u00f8rt i Norge i 2000, men ordningen ble underkjent av EU som kj\u00f8nnsdiskriminerende og deretter avviklet i I 2004 henviste EU imidlertid til FNs kvinnekonvensjon i sitt likestillingsdirektiv, noe Langer\u00f8d mener \u00e5pner for \u00e5 innf\u00f8re kvotering p\u00e5 nytt. Sender feil signal Vi \u00f8nsker at FNs kvinnekonvensjon skal veie tyngre. Norge sliter med enorme rekrutteringsproblemer til professorater og stipendiatstillinger, sier han. Langer\u00f8d peker p\u00e5 at kvinner m\u00f8ter et \u00abglasstak\u00bb i akademia. Siden professorrollen er definert av menn, mener vi at det er vanskeligere for kvinner \u00e5 s\u00f8ke slike stillinger. Det signaliserer feil holdning til studen- F\u00d8LGER DOMMEN: Likestillingsr\u00e5dgiver Svand\u00eds Bendiktsdott\u00edr sier NTNU forholder seg til EU-dommen. (Arkivfoto: Erlend Dalhaug Paxal) tene, en holdning de tar med seg ut i arbeidslivet, sier han. Langer\u00f8d skj\u00f8nner at forslaget er omdiskutert. Det er delte meninger innad i NSU ogs\u00e5. Men det er viktig \u00e5 huske at det er kj\u00f8nnsbalanse som er m\u00e5let, ikke kvotering i seg selv. Dommen trosses i Europa Professor An-Magritt Jensen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) ved NTNU tror ogs\u00e5 at mange vil ha et ambivalent forhold til saken, men mener at det er riktig at noe gj\u00f8res for \u00e5 bedre kj\u00f8nnsbalansen i akademia. Om dette innf\u00f8res parallelt med den ordin\u00e6re rekrutteringen, og som supplement til den, mener jeg at dette er bra. Det er en positiv tanke, sier hun. Det blir likevel ikke \u00f8remerkede kvinneprofessorater ved NTNU med det f\u00f8rste. Universitetes likestillingsr\u00e5dgiver Svand\u00eds Bendiktsdott\u00edr sier at NTNU forholder seg til vedtaket i EUdomstolen. Men det finnes flere muligheter til rekruttering, og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt diskutert om Norge har tolket loven for strengt. Det finnes universiteter i andre europeiske land som har trosset denne dommen og \u00f8remerket stillinger til kvinner. P\u00e5 NTNU har vi flere tiltak for \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen, og i oktober skal Styret behandle strategi og handlingsplan med dette form\u00e5let.ud\\! DETTE ER SAKEN \u00d8remerking av faste professorstillinger til kvinner ble for f\u00f8rste gang innf\u00f8rt i Oslo i \u00e5r 2000, med st\u00f8tte fra dav\u00e6rende utdannings- og forskningsminister Trond Giske. Dette ble underkjent av EUs EFTA-domstol, som i 2002 fant praksisen uforenling med likebehanding. I 2004 henviste EU i sitt likestillingsdirektiv til FNs kvinnekonvensjon, som \u00e5pner for m\u00e5lrettede og tidsbegrensede tiltak, hvis m\u00e5let er \u00e5 bedre kj\u00f8nnsbalansen. NSU mener at likestillingsdirektivet derfor \u00e5pner for \u00f8remerking, og at debatten n\u00e5 m\u00e5 tas p\u00e5 nytt ettersom kvinnekonvensjonen ikke ble lagt til grunn for EFTA-dommen i Kilde: Norsk Studentunion UD RETTER I artikkelen \u00abDette mener trondheimspartiene om studentpolitikk\u00bb i forrige utgave av Under Dusken, skrev vi at Fremskrittspartiet var for en samlokalisering av NTNU. Det riktige er selvf\u00f8lgelig at partiet er mot samlokalisering. Under Dusken beklager feilen. Solheim d\u00f8r\u00e5pner for Dragvoll Utviklingsminister Erik Solheim mener utenriksdepartementet m\u00e5 \u00e5pne seg mer for akademia. AKADEMIA TEKST: Marte Borhaug Deler av akademia arbeider for langt vekk fra virkeligheten, samtidig som vi i utenriksdepartementet ikke har \u00e5pnet oss nok for akademia, mener ministeren. Dette kom fram da han holdt et foredrag p\u00e5 Dragvoll onsdag 5. september. Her snakket Solheim om kampen for \u00e5 redde milj\u00f8et i et internasjonalt perspektiv. Utspillet var svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om humaniora og samfunnsvitenskapelige fag kan bidra i milj\u00f8arbeidet, og oppfordringen fra ministeren var klar: Norske studenter b\u00f8r studere mer i utlandet, og l\u00e6re seg andre spr\u00e5k enn engelsk, som kinesisk, arabisk og hindu. Vi trenger en internasjonalisering av norsk utdanning. If\u00f8lge Universitetsavisa vil Solheim ogs\u00e5 at regjeringen planlegger \u00e5 bevilge flere millioner i fremtidige budsjetter til forsknings- og utviklingsprosjekter rettet mot fattige land. Dette er gode nyheter, sier koordinator for Program for utviklingssamarbeid Knut Stenberg ved NTNU til Universitetsavisa.UD MINISTERBES\u00d8K: Erik Solheim p\u00e5 Dragvoll. (Foto: Regjeringen.no) 13\n\n14 NYHETER 11. september september 2007 G\u00e5r av i protest Ansvarlig redakt\u00f8r i Under Dusken, Bj\u00f8rn Romestrand, trekker seg etter det han oppfatter som sensur. et arrangement. Han inviterte dessuten til et m\u00f8te med UKA, hvor han ba om \u00e5 f\u00e5 trykke denne saken. Det fikk han ikke, men planla likevel \u00e5 trykke informasjonen. STUDENTMEDIER Ble truet TEKST: Sivert Fr\u00f8seth Rossing I forrige uke la en av UKAs medarbeidere igjen et eksemplar av h\u00f8stens UKEprogram p\u00e5 Under Duskens redaksjonslokale ved et uhell. Studentavisen satt derfor p\u00e5 informasjon om hvilke artister som skal bes\u00f8ke studiebyen, og redakt\u00f8r Bj\u00f8rn Romestrand besluttet \u00e5 trykke en sak om programmet i neste nummer. Jeg mente dette var en interessant sak for v\u00e5re lesere. UKA er h\u00f8stens st\u00f8rste kulturbegivenhet, sier ansvarlig redakt\u00f8r Bj\u00f8rn Romestrand i Under Dusken. Han forst\u00e5r at hvis avisen hadde trykt store deler av UKEprogrammet, ville det lagt en demper p\u00e5 UKAs lanseringsfest. Redakt\u00f8ren \u00f8nsket \u00e5 skrive om Romestrand ble s\u00e5 oppringt av leder i Finansstyret, Nils Kobberstad. Finansstyret er Studentersamfundets \u00f8verste \u00f8konomiske organ, og st\u00e5r som en av to eiere av firmaet Mediastud AS. Mediastud AS best\u00e5r igjen av Under Dusken, Studentradion og Student-TV. Finansstyret har dessuten ansvaret for at UKA tjener nok penger til drift av Det runde r\u00f8de. Jeg ble instruert av Kobberstad til \u00e5 ikke trykke saken. I telefonsamtalen kom han med klare trusler, sier redakt\u00f8ren. Han oppfattet truslene som at Finansstyret ville revurdere den s\u00e5kalte Mediastud-avtalen, som regulerer hvor mye pengest\u00f8tte de tre mediegjengene f\u00e5r. I samtalen kom Kobberstad dessuten med en trussel om mistillitsforslag mot Romestrand, som UKA sto klar til \u00e5 fremme. Lei av gebyrer? Studenttilbud: En pris fri bruk Etter \u00e5 ha vurdert forholdene p\u00e5 nytt, valgte Romestrand \u00e5 likevel ikke trykke saken om UKEprogrammet i denne utgaven av Under Dusken. Dette gjorde han for \u00e5 unng\u00e5 negative konsekvenser for Mediastud. Hvis en eier kommer med trusler for \u00e5 hindre at vi trykker en sak, er det sensur, sier Romestrand. Han f\u00f8ler at han ikke kan sitte som leder for en avis som ikke kan foreta frie redaksjonelle vurderinger, og trekker seg derfor fra vervet. er den en del av Studentersamfundet. Jeg mener at \u00e5 trykke programmet f\u00f8r det skal slippes ville skadet Samfundet,. Kobberstad mener Samfundet ville tapt \u00f8konomisk p\u00e5 dette fordi innholdet i programmet har en viktig nyhetsverdi som da ville blitt svekket. Kobberstad synes det er beklagelig at Romestrand n\u00e5 velger \u00e5 trekke seg. Likevel vil han ikke si at Romestrand ble presset. Jeg forklarte ham hvilke konsekvenser en slik sak har.ud Beklagelig beslutning Kobberstad besluttet \u00e5 kontakte Romestrand etter en samtale med UKEsjef Lise Alund Skj\u00f8l\u00e5s og andre medlemmer av Finansstyret. Han mener det var en forsvarlig avgj\u00f8relse, til tross for at henvendelsen kan oppfattes som sensur. Han presiserer at han fors\u00f8kte \u00e5 skape dialog, ikke konflikt. For Under Dusken er ikke denne saken er en redaksjonell nyhet p\u00e5 samme niv\u00e5 som andre nyheter. Jeg oppfatter UKEprogrammet som en bedriftshemmelighet inntil det slippes, sier Kobberstad. Selv om Under Dusken er en fri avis, TREKKER SEG: Bj\u00f8rn Romestrand. (Arkivfoto: Magnus Willumsen) Med En pris fri bruk har vi samlet alle banktjenestene du trenger i hverdagen. Er du mellom 18 og 25 \u00e5r f\u00e5r du En pris fri bruk for bare 40 kroner m\u00e5neden. Bak kortene og banktjenestene finner du ogs\u00e5 r\u00e5dgivere som du kan snakke med hvis du lurer p\u00e5 noe. For informasjon om En pris fri bruk, send SMS enpris til 07300, eller ring oss p\u00e5 VisakortMasterCardNettBankogTelefonBank. I ett. En pris fri bruk\n\n\n15 NYHETER Syklene ingen savner Falck Redning Trondheim f\u00e5r inn n\u00e6rmere 1300 eierl\u00f8se sykler hvert \u00e5r. Et f\u00e5tall blir hentet, sier John-Tore Dreier hos Falck. SYKKELTYVERIER TEKST: Knut Steinfeld og Gina \u00d8stmoe FOTO: Marte Lohne Falck Redningen Trondheim p\u00e5 Sluppen mottar \u00e5rlig mellom 1200 og 1300 sykler. Det er mange som kommer til oss uten \u00e5 melde tyveriet til politiet, fordi de ikke synes sykkelen er verdt en anmeldelse, sier John-Tore Dreier hos Falck. Det er mulig \u00e5 komme direkte til Falck for \u00e5 lete etter sykkelen sin, men da m\u00e5 man f\u00f8rst beskrive hvordan den ser ut. Det er det f\u00e5 som gj\u00f8r. Jeg har ikke n\u00f8yaktige tall, men i forhold til hvor mange sykler som kommer inn er det et f\u00e5tall som blir hentet, sier Dreier. Stort tyverimarked If\u00f8lge interessegruppen \u00abIkke stjel sykkelen min\u00bb blir det stj\u00e5let \u00e9n sykkel hvert tiende minutt i Norge. Dette bekreftes av politiet i Trondheim, som har merket en svak oppgang i antall tyverier den siste tiden. Mange studenter med dyre sykler skaper et stort marked for tyverier i Trondheim, sier politif\u00f8rstebetjent Morten Johnsen ved Sentrum Politistasjon. Han tror opphopingen av sykler hos Falck skyldes at mange er forsikret mot tyveri. Eieren som har f\u00e5tt seg ny sykkel p\u00e5 forsikringen bryr seg ikke om \u00e5 hente den gamle, mener han. Hvert \u00e5r stjeles det p\u00e5 landsbasis tohjulinger for 300 millioner. 30 av disse millionene blir erstattet av forsikringsselskapene. Tyveriene bidrar dessuten til at andelen oppklarte forbrytelser er s\u00e5 lav som 27 prosent i Trondheim. Sykkeltyverier blir sjelden oppklart, selv om rammenummeret p\u00e5 sykkelen gj\u00f8r politiets oppgave enklere. De oppklarte sakene involverer hovedsaklig vinningskriminelle som BLIR ST\u00c5ENDE:: Falck har mange sykler st\u00e5ende som de ausjonerer bort hver v\u00e5r og h\u00f8st. stjeler sykler for \u00e5 sende dem til \u00d8st- Europa. I tillegg st\u00e5r festl\u00f8ver p\u00e5 vei hjem i de sene nattetimer for mange tyverier. I slike tilfeller blir sykkelen gjerne liggende i en gr\u00f8ft, og havner ofte hos Falck Redning Trondheim. Auksjoneres bort N\u00e5r Falck f\u00e5r meldinger fra politiet om en tohjuling uten eier blir den hentet og lagret i Falcks lokaler p\u00e5 Sluppen. Det hender ogs\u00e5 at folk som for eksempel har funnet en ukjent sykkel i hagen melder fra om at de vil ha den fjernet. De syklene vi henter blir registrert i et hittegodsregister. Dette brukes av politiet n\u00e5r noen anmelder et sykkeltyveri, forteller Dreier. Syklene blir st\u00e5ende hos Falck i minst tre m\u00e5neder f\u00f8r de auksjoneres bort. Disse sykkelauksjonene er attraktive blant byens studenter, spesielt om h\u00f8sten. Mange av studentene kommer fordi de har mistet sin forrige sykkel.ud Samfundet vil ha rushtidsavgift For f\u00f8rste gang p\u00e5 nesten ett \u00e5r vedtok Storsalen i Studentersamfundet en politisk resolusjon. SAMFUNDET TEKST: Sivert Fr\u00f8seth Rossing Resolusjonsforslaget ble fremmet av Styret, og sa at rushtidsavgift b\u00f8r innf\u00f8res i Trondheim for \u00e5 redusere un\u00f8dvendig bilbruk. Styret argumenterte med at trafikken ventes \u00e5 \u00f8ke i \u00e5rene som kommer, og studenter vil v\u00e6re blant de som rammes av dette, blant annet fordi bussene vil bruke lengre tid til skolene. I forslaget ble det ogs\u00e5 oppfordret til at inntektene kommunen f\u00e5r inn ved en rushtidsavgift skal brukes til kollektivtransport. Leder \u00d8yvind Aass av Studentersamfundet er forn\u00f8yd med flertallet. Med dette sender studentene i Trondheim et klart signal til politikerne om at noe m\u00e5 gj\u00f8res med trafikksituasjonen sentralt i Trondheim, og at rushtidsavgift kan v\u00e6re et godt virkemiddel, sier han i en pressemelding. Sandberg p\u00e5 bes\u00f8k Flere politikere hadde tatt turen til Samfundet for \u00e5 ytre sine meninger i forkant av avstemningen. Den mest profilerte av disse var Fremskrittspartiets Per Sandberg, som er leder for Transport- og kommunikasjonskomiteen p\u00e5 Stortinget. Han \u00f8nsket at Storsalen skulle stemme mot resolusjonen, og begrunnet dette blant annet med at avgiften ville g\u00e5 utover sm\u00e5barnsfamilier og kvinner. Han \u00f8nsket i stedet at kollektivtilbudet i byen skulle bygges ut. Med en slik avgift starter vi i feil ende. Vi m\u00e5 f\u00f8rst investere penger i vei og jernbane, sa Frp-politikeren. Sandberg inns\u00e5 likevel at han ikke hadde storsalspublikummet p\u00e5 sin side, og sa at han skulle \u00abl\u00f8pe ut av salen\u00bb straks han var ferdig med innlegget sitt. Ogs\u00e5 H\u00f8yres Studentforening holdt et innlegg mot \u00e5 vedta resolusjonen. Linn Marita Brodal fra SV var den eneste politikeren som argumenterte for et vedtak. Hun sa at partiet \u00f8nsket \u00e5 doble kollektivtilbudet samtidig som at billettprisene ble halvert, ikke uventet til jubel og applaus fra Storsalen. F\u00f8rste resolusjon p\u00e5 lenge 188 stemmeberettigede var til stede, og 154 av disse stemte for forslaget. For at Storsalen skal vedta et resolusjonsforslag m\u00e5 det v\u00e6re minst 100 personer som stemmer for. Forrige gang Samfundet vedtok en resolusjon var 4. november Da vedtok Storsalen en resolusjon som ba Stortinget revurdere de \u00f8konomiske kuttene til universitets- og h\u00f8ykolesektoren i revidert statsbudsjett.ud 15\n\n\n\n16 TRANSIT 11. september september 2007 Russland midt ime Det russiske utdanningssystemet slites mellom gamle tradisjoner og press fra Vesten. Fremdeles har tradisjonene det sterkeste grepet. internasjonal utdanning TEKST: Hege Lind Det er s\u00e5re tema som gjenspeiler mye av dragkampen mellom nytt og gammelt, sovjetisk og vestlig i dette landet, sier Olga Brodovitsj. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re rektor ved den private utdanningsenheten Institutt for fremmedspr\u00e5k i St. Petersburg, var hun en av forkjemperne for \u00e5 f\u00e5 Russland\\! RUSSLAND I Sovjetunionen var utdanning p\u00e5 alle niv\u00e5er gratis for alle som besto en opptakseksamen. Studentene fikk ogs\u00e5 stipend og gratis losji. Bakgrunnen for dette var at alle flinke studenter skulle ha muligheten til \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning, uavhengig av \u00f8konomisk situasjon. Etter Sovjetunionens fall fikk finansieringsordningene for utdanning en alvorlig knekk fordi alle institusjonene var helt avhengig av statlig finansiering. Mange l\u00e6resteder klarte ikke lenger \u00e5 opprettholde l\u00e6rerl\u00f8nningene p\u00e5 et passende niv\u00e5 eller vedlikeholde fasilitetene sine. Mange statlige institusjoner \u00e5pnet derfor opp for kommersielle stillinger. I tillegg har mange private institusjoner blitt etablert. De offentlige institusjonene har likevel h\u00f8yere status, og mange av de private institusjonene sliter med d\u00e5rlig rykte og lavt presentasjonsniv\u00e5 blant studentene sine. Bologna-prosessen er et europeisk samarbeidsprosjekt mellom f\u00f8rti med i Bolognaprosessen i Mange arbeidsgivere vil bare ansette folk som er uteksaminert fra statlige universitet, og det er usikkert hvor langt du kommer med en bacheloreller mastergrad i Russland i dag. Det handler om motvilje til \u00e5 reformere seg, mangel p\u00e5 informasjon og en till\u00e6rt forkj\u00e6rlighet for staten som institusjon, sier hun. Privat lite attraktivt Da undervisningsmarkdet ble \u00e5pnet Russland land med et felles europeisk utdanningsomr\u00e5de som m\u00e5l. Prosessen skal gj\u00f8re det lettere for studenter fra medlemsland \u00e5 ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Landene forventes \u00e5 innf\u00f8re grader og karaktersystemer som er like eller sammenlignbare, og det skal bli lettere \u00e5 f\u00e5 anerkjent kvalifikasjonene i andre land. Russland slites n\u00e5 mellom moderne krefter som \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne opp for internasjonalisering av russisk utdanning gjennom Bolognaprosessen, og konservative krefter som \u00f8nsker \u00e5 opprettholde en sterkt nasjonalt styring av utdanningssystemet. Kilder: Wikipedia.no, Regjeringen.no for private akt\u00f8rer etter Sovjetunionens fall, ble et enormt antall nye undervisningsinstitusjoner etablert. Allerede eksisterende institusjoner begynte ogs\u00e5 \u00e5 tilby mer og bredere undervisning for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere status. Institutt ble til akademier og akademier til universitet, n\u00e6rmest over en lav sko, sier 25 \u00e5r gamle Aleksej Gorvitsj. Han var ferdigutdannet tolk med graden spesialist i engelsk ved et privat institutt i St. Petersburg i 2005, og mener selv han er mindre attraktiv p\u00e5 arbeidsmarkedet enn studenter uteksaminert fra offentlige universitet. Hvem som helst kan betale seg inn p\u00e5 et privat universitet og f\u00e5 en grad, men f\u00e5 hadde valgt det om de var flinke nok til \u00e5 komme inn p\u00e5 et statlig. Du f\u00e5r f\u00e6rre jobbtilbud, og er mindre attraktiv selv om utdanningen ofte er like god, tror han. Gorvitsj mener de private institusjonene er et viktig alternativ til undervisningen som tilbys fra statlig hold, men at det er for lett \u00e5 f\u00e5 undervisningslisens. Kvalitetssikringen og systemet generelt fungerer ikke godt nok. Arbeidsgivere kan ikke v\u00e6re sikre p\u00e5 at den private utdanningen er tilfredsstillende, derfor \u00f8nsker de seg helst folk med utdanning fra statlige universitet. Det er en ond sirkel ettersom ogs\u00e5 de seri\u00f8se, private institusjonene ender opp med de i utgangspunktet d\u00e5rligste elevene, sier han. Fra \u00e5 v\u00e6re hundre prosent statlig p\u00e5 slutten av 1980-tallet, er rundt halvparten av alle undervisningsinstitusjoner i dagens Russland private. Fra 1991 til 1996 \u00f8kte antall universitet til det seksdobbelte og antall akademier ble tredvedoblet. Det finnes i tillegg institusjoner som tilbyr undervisning uten \u00e5 ha statlig lisens og v\u00e6re offentlig godkjent. De kan ikke tildele studenten en offsiell grad, men mange betaler for \u00e5 f\u00e5 en utdanning der likevel. Staten kontrollerer Rektor Olga Brodovitsj medgir at det finnes private undervisningstilbud som ikke holder like h\u00f8y standard som de statlige, men sier samtidig at det er en vanskelig balansegang mellom kvalitetssikring og sensur. Staten har mye kontroll over de private institusjonene som har lisens. Alt pensum og undervisningsopplegg m\u00e5 godkjennes, og det er mulig \u00e5 snakke om en begrenset akademisk frihet. I tillegg er det et veldig kronglete og gammeldags system vi har \u00e5 forholde oss til. Hun mener mye av \u00e5rsaken til at studenter fra private universitet blir sett p\u00e5 som mindre attraktive, er lite fleksibilitet og kunnskap blant akt\u00f8rene p\u00e5 arbeidsmarkedet. Folk vet ikke nok om hva vi har og hva vi kan tilby, og er redde for \u00e5 satse p\u00e5 noe som ikke kommer fra staten. Trenden med at private institusjoner har lavere status kommer til \u00e5 snu, samtidig som landet sakte, men sikkert moderniseres, h\u00e5per hun. Stolt av Sovjet Russland ble en del av Bolognaprosessen f\u00f8rst i 2003, og et eget utdanningsdepartement ble ikke etablert i landet f\u00f8r i Utdanningspolitikk er et forholdsvis nytt begrep i det \u00f8stlige Europa. Det har v\u00e6rt et enormt maskineri i gang for \u00e5 kvalitetssikre de nye private institusjonene, og det er ikke sikkert det fungerer optimalt i dag. Utdanningen som tilbys p\u00e5 offentlige universitet er mer eller mindre lik den som ble tilbudt i Sovjet. Det er et rigid system, men det er absolutt tradisjoner \u00e5 v\u00e6re stolt av, sier Natalia Aleksandrovna ved Det norske universitetssenteret i St. Petersburg. I tillegg til skillet mellom de private og statlige universitetene, g\u00e5r en parallell konflikt mellom tilhengerne av det nye, internasjonale og det gamle, sovjetiske systemet. Som et resultat av Bologna-prosessen er det vestlige gradssystemet p\u00e5 vei inn i landet. Dette er prim\u00e6rt i de store byene og ved 16\n\n\n\n17 TRANSIT llom private institusjoner. Reformeringen har m\u00f8tt motstand hos mange sentrale personer i det statlige undervisningssystemet. Rektor ved Statsuniversitetet i Moskva har v\u00e6rt en av de mest sentrale motstanderne av Bolognaprosessen. Han elsker det gamle systemet s\u00e5 h\u00f8yt, og representerer p\u00e5 mange m\u00e5ter det stolte Sovjet. S\u00e5pass sentrale personer blir raskt normsettere for resten av samfunnet. Folk her er oppdratt til \u00e5 tro at alt som kommer fra staten er positivt. Jeg er ogs\u00e5 stolt av landet mitt og de gamle tradisjonene, men det er livsn\u00f8dvendig for landet v\u00e5rt at vi snur oss mer mot vest. Vi m\u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 tilpasse oss for \u00e5 bli en del av resten av Europa, sier privatskolerektor Brodovitsj. En trassgreie Russiske myndigheter har hatt en informasjonskampanje g\u00e5ende for \u00e5 forklare n\u00e6ringslivet hva Bolognaprosessen er, og hvordan de nye gradene lettest kan oversettes til de gamle. Likevel velger de fleste fremdeles \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 universitet og institutt som tilbyr spesialistutdanning, og f\u00e5 undervisningsinstitusjoner har v\u00e6rt villige til \u00e5 reformere systemet p\u00e5 de mest popul\u00e6re og omfattende studieretningene. Forel\u00f8pig t\u00f8r sv\u00e6rt f\u00e5 foreldre \u00e5 sende barna sine p\u00e5 institusjoner som gir bachelorgrader. Det er kanskje rett og slett en trassgreie, og det er vanskelig \u00e5 si hvor veien kommer til \u00e5 g\u00e5 videre, mener Aleksandrovna. Jeg tror bachelor- og mastersystemet er godt etablert i Russland om fem \u00e5r, og at vi samarbeider med andre land om utdanning og arbeidsutveksling p\u00e5 en helt annen m\u00e5te da. Men man kan aldri vite. Hvordan situasjonen for de private institusjonene vil utvikle seg, er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 si. Russland er et stort og uforutsigbart land.ud DEMONSTRASJON: Russiske studenter krever h\u00f8yere stipender og mer midler til utdanningssektoren. (Foto: Scanpix) 17\n\n\n\n18 BETENKNINGSTID 11. september september 2007 MIN STUDIETID Erik Solheim Utviklingsminister. Har cand. mag. i historie og samfunnskunnskap fra Universitetet i Oslo. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Det gikk p\u00e5 interesse. Det er f\u00e5 ting jeg er like interessert i som disse emnene. Det gjelder like mye n\u00e5 som da. Hadde jeg ikke v\u00e6rt politiker, hadde jeg helt sikkert v\u00e6rt historiker av noe slag. Var du en flittig student? Med historien var jeg det. Du l\u00e6rer ikke mye historie gjennom \u00e5 lese norske aviser, s\u00e5 da m\u00e5 man lese en del. Men i samfunnsfagene fikk jeg mye gratis gjennom politisk engasjement og avislesning. Hva er ditt beste studieminne? Det m\u00e5 v\u00e6re det \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 vie seg hundre prosent til \u00e5 l\u00e6re. Og \u00e5 f\u00e5 delta i et milj\u00f8 med likesinnende og ikke tenke p\u00e5 annet enn studiene. Det var mye politikk, og jeg minnes godt de endel\u00f8se debattm\u00f8tene p\u00e5 Studentersamfundet. Har du noen morsomme historier \u00e5 dele? Jeg kommer ikke p\u00e5 noen i farten, men generelt sett var det godt. Det er et privilegium \u00e5 f\u00e5 studere og kunne diskutere med gode venner over kaffe og \u00f8l. Hva er ditt verste studieminne? Det m\u00e5 v\u00e6re at jeg aldri fikk studert filosofi, som jeg hadde veldig lyst til. Det ville tatt tid fra politikken og krevd mer lesing enn jeg hadde kapasitet til. Ogs\u00e5 kjedelige knuskt\u00f8rre forelesere som ikke kunne \u00e5 engasjere. Har du et godt r\u00e5d til dagens studenter? To ting. Det ene er \u00e5 kaste seg over studiene, samme hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Matematikk, fysikk eller historie finn det spennende i faget og yt hundre prosent. Senere i livet har man ikke tid til \u00e5 g\u00e5 inn for noe p\u00e5 samme m\u00e5te. Det andre er \u00e5 oppleve andre ting. Jeg skulle gjerne ha studert i et annet land og f\u00e5 opplevd en annen kultur. Gj\u00f8r det mens du har sjansen.ud Av Sindre Midttun En n\u00f8ktern N\u00e5r utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re vil vite hva som r\u00f8rer seg i det norske demokratiet tar han turen til Storsalen p\u00e5 Samfundet. IDEALISME TEKST: Eva-Therese Gr\u00f8ttum FOTO: MARI VOLD Definisjonen p\u00e5 idealisme i Wikipedia er at \u00abman handler ut fra visse idealer, ikke b\u00f8yer seg for de faktiske forhold i verden, og at man fors\u00f8ker \u00e5 omforme verden i henhold til sine idealer\u00bb. Du var sikkert en engasjert student, hvordan har din holdning til \u00e5 handle idealistisk endret seg? Den definisjonen er veldig god, for den handler om \u00e5 ikke b\u00f8ye seg for de r\u00e5dende oppfatningene. Men for meg har det v\u00e6rt veldig viktig at skal du lykkes, s\u00e5 m\u00e5 du likevel kjenne til de r\u00e5dende oppfatningene. Du m\u00e5 vite hva du st\u00e5r overfor; hva du kan forandre og hvordan du kan forandre. Jeg f\u00f8ler selv at jeg er like idealistisk p\u00e5 de omr\u00e5dene jeg brenner for som f\u00f8r, men jeg blir p\u00e5virket av kunnskapen og erfaringen jeg har. Samtidig er det viktig at man ikke glir inn i en resignert holdning om at kreftene som ikke vil ha forandring, er s\u00e5 sterke at man ikke orker \u00e5 kjempe mot. Og da mener jeg at det \u00e5 ha dialog med unge mennesker er veldig viktig man m\u00e5 opps\u00f8ke idealismen. Hva er forskjellen mellom dagens unge - dessertgenerasjonen Jonas Gahr St\u00f8re Utenriksminister i Stoltenberg IIregjeringen. 1. september bes\u00f8kte han Studentersamfundet for \u00e5 snakke om Norge som fredsnasjon. - og engasjementet hos for eksempel seksti\u00e5tterne? Alt m\u00e5 forst\u00e5s i en historisk sammenheng, men jeg mener at hver voksengenerasjon gj\u00f8r den samme feilen. De sier at de unge ikke er engasjerte nok, og de tar feil hver gang de sier det. Jeg mener det er sannsynlig at samfunnsengasjementet er ganske konstant, men at det tar forskjellige former. Og det er grunn til \u00e5 si at unge menneskers kunnskap om internasjonale forhold i dag er st\u00f8rre enn noen gang. Engasjementet deres og den faktiske viljen til \u00e5 gj\u00f8re noe er st\u00f8rre enn f\u00f8r, og det gir egentlig en fantastisk mulighet til \u00e5 drive utenrikspolitikk. Klarer du \u00e5 ta med deg det engasjementet du m\u00f8ter hos studentene? Ja, absolutt. 90 prosent av de sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg fikk p\u00e5 m\u00f8tet i dag (Samfundsm\u00f8te om Norges utenrikspolitikk, red.anm.), er n\u00f8kkelsp\u00f8rsm\u00e5lene jeg steller med, og det sier litt om unge menneskers engasjement. Det er ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som er veldig basert p\u00e5 kunnskap. Det er viktig for meg \u00e5 vite at dette er de tingene ungdom i utdanning er opptatt av. Hvis det ikke stemmer overens med de viktige tingene vi driver med, er det noe som er i utakt. S\u00e5 for meg er dette en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 en lesning av hva som r\u00f8rer seg i det norske demokratiet. Du er utvilsomt en popul\u00e6r politiker blant studentene. Savner du at noen stiller deg til veggs? Jeg opplever \u00e5 ha god kontakt med Storsalen, og jeg ville lyve om jeg ikke sa at jeg syntes det er b\u00e5de hyggelig og stimulerende. Men s\u00e5 kan man sp\u00f8rre om hvorfor ikke de mer ekstreme holdningene finnes i en s\u00e5nn sal er det noe vi b\u00f8r beklage? Eller er det en erkjennelse av at unge mennesker i dag har en ganske klar forst\u00e5else av hvordan verden henger sammen, og at de \u00f8nsker \u00e5 bruke kunnskapen sin til \u00e5 gj\u00f8re noe med det? Jeg velger \u00e5 tro det siste. Men jeg er samtidig veldig opptatt av at universitetsmilj\u00f8er og ungdomsforsamlinger ser p\u00e5 seg selv som en kraft som har rett til \u00e5 v\u00e6re radikal. De m\u00e5 ikke akseptere maktpersoner bare fordi de er maktpersoner. Det er derfor jeg pr\u00f8ver \u00e5 komme hit uten noen veldig faste l\u00f8sninger. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 dele mange av de dilemmaene jeg m\u00f8ter med studentene, og si at hvis dere kan v\u00e6re med \u00e5 belyse dem, s\u00e5 er det en st\u00f8tte for meg. Det kan hende at jeg hadde provosert flere hvis jeg kom ut og var veldig skr\u00e5sikker. Jeg mener at veldig mye av framgangen i verden avhenger av at folk ikke er for skr\u00e5sikre. De unges \u00abvi skal redde verden\u00bb- mentalitet finnes i alle generasjoner, men g\u00e5r over i en slags pragmatisme etter hvert. Tror du ogs\u00e5 min generasjon vil ende opp med \u00e5 bli skuffet? Det tror jeg vi blir alle sammen, og hvis du ser p\u00e5 verden s\u00e5 er det mange grunner til \u00e5 bli skuffet. Men \u00ab\u00e5 redde verden\u00bb hva er det? Det mennesket har skapt, kan mennesket skape om. Vi kan vaksinere alle verdens barn, vi kan snu klimaendringene, og vi kan bekjempe sult. Alt det er det viktig \u00e5 si fra om, for det tror jeg dypt og inderlig at vi kan. Men jeg pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 si at det krever menneskelig vilje, og det krever politikk. Der er jeg en kunnskapsoptimist jeg mener at det ligger en mulighet til \u00e5 forandre i menneskers kunnskap. Men det krever at jeg n\u00e5r fram til de som er i kunnskapsfasen av livet. Jeg h\u00e5per at mange av disse kommer til \u00e5 engasjere seg i arbeid som har det som m\u00e5l ogs\u00e5, at de har troen p\u00e5 det. Er Norge et idealistisk land? Jeg tror ikke du kan si det om land, men Norge har mange idealer og 18\n\n\n\n19 BETENKNINGSTID idealist KUNNSKAPSOPTIMIST: Utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re mener kunnskap er n\u00f8kkelen til en bedre verden. Derfor opps\u00f8ker han idealismen blant de unge. nordmenn har mange dr\u00f8mmer. Norge er et land med politisk og \u00f8konomisk overskudd, som plikter \u00e5 stille opp for andre. Men v\u00e5re ambisjoner om en bedre verden m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 en n\u00f8ktern kunnskap om hvordan denne verdenen er. Det farligste er de som blir idealister uten kunnskap om det de g\u00e5r inn i, for det kan ende med tragedie. Hvis vi skal bekjempe klaseammunisjon, m\u00e5 man ha god kjennskap til hvordan v\u00e5penindustrien fungerer. Du kan ikke tro at folk bare slutter med det fordi man har milde \u00f8nsker om det. Nei, ofte m\u00e5 man balansere mellom realisme og idealisme. For eksempel har du sagt at vi m\u00e5 se p\u00e5 FN p\u00e5 en realistisk m\u00e5te. Samtidig m\u00e5 jo grunnlaget for FN sies \u00e5 v\u00e6re ganske visjon\u00e6rt. Hvordan f\u00e5r man dette til \u00e5 g\u00e5 sammen? Norge, som er FNs st\u00f8rste venn, m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re rede til \u00e5 kritisere organisasjonen. Hvis vi overlater til dem som vil ha et mindre FN \u00e5 v\u00e6re kritiske, spiller vi fra oss muligheten til \u00e5 p\u00e5virke. Vi m\u00e5 derfor s\u00f8ke allianse med de som vil trekke FN i v\u00e5r retning, og pr\u00f8ve \u00e5 p\u00e5virke p\u00e5 den m\u00e5ten. Men der er det ogs\u00e5 alltid motspillere. Skal du v\u00e6re idealist, m\u00e5 du ogs\u00e5 ha en ganske n\u00f8ktern forst\u00e5else av hva du jobber med. Opplever du at min generasjon har den forst\u00e5elsen? Ja, og p\u00e5 mange m\u00e5ter mer enn f\u00f8r. Erlend Loe skriver i sine b\u00f8ker om at denne generasjonen ikke er opptatt av \u00e5 bygge, fordi alt er bygget fra f\u00f8r. Det er en litt resignert m\u00e5te \u00e5 si det p\u00e5. Jeg mener denne generasjonen har f\u00e6rre illusjoner. Det \u00e5 v\u00e6re idealist og det \u00e5 ha en illusjon, betyr at du har et luftslott som m\u00e5l. Denne generasjonen kan ha f\u00e6rre illusjoner, og jeg mener det egentlig er en viktig kvalitet. Tidligere generasjoner har v\u00e6rt idealister p\u00e5 en m\u00e5te som har endt opp med noe veldig totalit\u00e6rt, nemlig \u00e5 tvinge andre til \u00e5 mene det de mener. Det opplever jeg at det er mer motstand til i denne generasjonen. Da kan vi si at vi har l\u00e6rt noe av det? Ja, da kan vi si at vi har l\u00e6rt litt.ud 19\n\n\n\n20 MENINGER 11. september september 2007 Meninger SIVERT FR\u00d8SETH ROSSING Kronikk- og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For \u00e5 gi rom for alle, begrenses lengden p\u00e5 et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 redigere og forkorte innlegg. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at innlegg ogs\u00e5 vil v\u00e6re tilgjengelige p\u00e5 UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 20. september Alt mellom bompenger og kollektivring TRAFIKK Nils J\u00f8rgen Selbekk Leder i Studentlaget i Trondheim for Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund Det ble alts\u00e5 rushtidsavgift som ble den store valgkampsaken i Trondheim, ikke studentpolitikk, skolebygg eller eiendomsskatt. Saken vedr\u00f8rer selvsagt noe som er sv\u00e6rt viktig for et folkeslag som flytter s\u00e5 mye p\u00e5 seg som det nordmenn gj\u00f8r. At sp\u00f8rsm\u00e5let om prisen for slik forflytning blir temmelig hett er det s\u00e5ledes ikke til \u00e5 forundres over. Tradisjonelt sett har penger blitt krevd inn som beskatning p\u00e5 forflytning av varer og mennesker for \u00e5 kunne finansiere diverse statlige og rojale foretak, og selv p\u00e5 Jesu tid var det en klar konsensus om at dette var noe herk. Da er det kanskje noe lettere \u00e5 svelge en avgift som skal dekke den tjenesten man benytter seg av, som for eksempel en ny seksjon av E6. Bompengene spiller ogs\u00e5 inn i det klassiske markedet, hvor mer eller mindre alt er avhengig av pris: N\u00e5r det m\u00e5 betales for \u00e5 transportere seg p\u00e5 \u00e9n m\u00e5te, blir andre alternativer straks mer attraktive. Spesielt akkurat i et prisskifte, gj\u00f8r de fleste kunder seg opp en mening om det er verdt \u00e5 fortsette p\u00e5 samme m\u00e5te, eller om man skal bytte tjenesteleverand\u00f8r. Slik kan en avgift p\u00e5 bruken av for eksempel bil redusere nettopp det som avgiftsbelegges. Et temmelig kjent politisk virkemiddel, men forholdsvis lite brukt, da det ofte forbindes med velgernes vrede. Det er betydelig mer popul\u00e6rt \u00e5 subsidiere noe, i h\u00e5p om det da blir mer attraktivt. N\u00e5r Trondheim gang p\u00e5 gang p\u00e5vises \u00e5 ha altfor h\u00f8ye niv\u00e5er av svevest\u00f8v og andre problemer forbundet med trafikk, burde det v\u00e6re b\u00e5de av politisk og folkelig interesse \u00e5 gj\u00f8re noe med biltrafikken. N\u00e5r det blir foresl\u00e5tt en rushtidsavgift i Trondheim, s\u00e5 er dette et tiltak for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 nevnte problem. F\u00e6rre biler reduserer trafikkproblemene, det gj\u00f8r det enklere for kollektivtrafikk som TOMME GATER: En eventuell rushtidsavgift vilbidra til mindre k\u00f8er, og vil derfor spare milj\u00f8et, mener forfatteren. (Illustrasjonsfoto: Sivert Fr\u00f8seth Rossing) buss og trikk, og de betalende kan se p\u00e5 den forbedrede trafikkflyten som motytelsen. Da synes det muligens selvsagt at en kombinasjon av subsidiering og avgiftsbelegging tilsynelatende ville kunne gj\u00f8re underverker for hardt belastede veinett. Om man kan ta avgiften man krever inn p\u00e5 det u\u00f8nskede elementet, og bruke disse p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re alternativene mye mer attraktive, s\u00e5 kan man fort befinne seg p\u00e5 god vei til \u00e5 ha l\u00f8st et problem. En s\u00e5kalt kollektivring kan v\u00e6re virksom hele d\u00f8gnet, eller den kan aktiviseres ved gitt tidspunkt, som en rushtidsavgift. I tillegg, med dagens k\u00f8frisystem, er det mulig \u00e5 bel\u00f8nne alternativer som el-biler med fritak fra avgiften. En slik l\u00f8sning ville gj\u00f8re at Trondheim kom i selskap med byer som Stockholm, London og Milano, som ogs\u00e5 har pr\u00f8vd \u00e5 begrense bilk\u00f8er, luftforurensing og klimagassutslipp. S\u00e5 vidt vi vet, har dette v\u00e6rt eksempler til etterf\u00f8lgelse. Det blir ofte uklart. Disse ulike tiltakene omtales fra ulike kanter, og det legges ulikt innhold i dem. Noen ser all bilavgift som bompenger, gjerne i ordets middelalderske forst\u00e5else, mens andre tar det for gitt at det her er snakk om en kollektivring. Dessuten finnes det en rekke sidedebatter, som omfatter alt fra barnefamilier, via diskusjoner om ulike forskningsrapporter, til b\u00e5de sinte og snurte ministere. Noen av disse evner kun \u00e5 forkludre den st\u00f8rre debatten, mens andre er sv\u00e6rt relevante. Men dersom sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan vi kan begrense biltrafikken i Trondheim by, s\u00e5 \u00e5penbarer kollektivringen seg som en sv\u00e6rt god l\u00f8sning. Dette svaret forutsetter at alt det som ligger i mellom blir avklart og l\u00f8st p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. L\u00f8sningene i selve kollektivtrafikken m\u00e5 v\u00e6re klare, og det b\u00f8r finnes refusjon eller unntaksordninger for bevegelseshemmede og lignende. Klarer Trondheim i samarbeid med kollektivbransjen \u00e5 f\u00e5 til dette, har vi tro p\u00e5 bedre luft, mindre k\u00f8, mindre klimagassutslipp og en kollektivtrafikkl\u00f8sning vi kan v\u00e6re stolte av. 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b0209e2-5a84-4673-b596-a492d6c9e15a"}
+{"url": "http://docplayer.me/725123-1-generell-konfereringsplikt-for-alle-o-hjelp-pasienter-som-skal-til-aker-kontakt-kirurgisk-forvakt-telefon-aker-22-89-40-00-call-50-906.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:04Z", "text": "4 3 Forord Veiviseren er et hjelpemiddel for alle som har \u00e5 gj\u00f8re med henvisning og innleggelse av Oslopasienter. Veiviseren inneholder opplysninger om generelle retningslinjer, oppgavefordeling mellom sykehus, avdelinger og poliklinikker innen somatikk og psykisk helsevern, samt helse og sosialtjenester i bydelene. Veiviseren beskriver i hovedsak tilbud ved sykehus med ansvar for lokalsykehusfunksjoner for Oslopasienter, dvs. Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus. I tillegg beskrives enkelte mer spesialiserte fagomr\u00e5der og Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalets rolle. Veiviseren finnes i elektronisk versjon p\u00e5 Oslo universitetssykehus HFs hjemmesider og Oslo kommunes internettsider og p\u00e5 Helse S\u00f8r \u00d8st RHFs internettsider sorost.no P\u00e5 Oslo universitetssykehus HFs nettsider finnes ogs\u00e5 en noe forkortet pdf versjon som kan skrives ut i papirformat. Denne utgaven av Veiviseren er ment \u00e5 gi samme opplysninger som tidligere utgave til dem som henviser Oslo pasienter til sykehus og spesialisthelsetjenesten for \u00f8vrig. Presentasjonsformen er likevel s\u00e5 mye endret, det legges derfor opp til en ny revisjon i l\u00f8pet av 1. halv\u00e5r 2011 etter at man har f\u00e5tt erfaring i bruk. Man er takknemlig for at tilbakemelding om eventuelle feil eller mangler blir sendt til Oslo universitetssykehus HF, merket Veiviseren fortl\u00f8pende p\u00e5 e postadresse universitetssykehus.no Oslo, 20. desember 2010 Sist revidert juni\n\n\n\n12 11 Generelle retningslinjer Opptaksomr\u00e5der for lokalsykehusfunksjoner Med lokalsykehusfunksjoner innen den somatiske 2. linjetjeneste menes diagnostikk og behandling av de vanlige indremedisinske, geriatriske og kirurgiske sykdommer. Pasienter med slike tilstander skal innlegges i sine respektive sektorsykehus hvis det ikke foreligger grunner som nevnt nedenfor til \u00e5 fravike dette prinsippet. Er det usikkerhet vedr\u00f8rende pasientens adresse, brukes folkeregisteret. Hvert helseforetak/sykehus i Helse S\u00f8r \u00d8st har ansvar for befolkningen i sitt sykehusomr\u00e5de, som best\u00e5r av bestemte kommuner og bydeler. Oslo universitetssykehus HF Ullev\u00e5l Bydeler: Sagene\\*, Nordre Aker, \u00d8stensj\u00f8, Nordstrand og S\u00f8ndre Nordstrand, Bjerke. Lovisenberg Diakonale Sykehus Bydeler: St. Hanshaugen (inkl. Sentrum), Gamle Oslo og Gr\u00fcnerl\u00f8kka, Sagene\\* (innenfor omr\u00e5det medisin) Diakonhjemmet Sykehus Bydeler: Frogner, Ullern og Vestre Aker Akershus universitetssykehus HF Bydeler: Alna, Grorud, Stovner \\*Lovisenberg Diakonale Sykehus har ansvaret for OUS til \u00d8yeblikkelig hjelp innleggelser Som hovedregel skal \u00f8yeblikkelig hjelp innleggelser skje til sykehuset som har ansvar for opptaksomr\u00e5det. I Oslo er det gjort egne avtaler omkring pasienter med forskjellig bostedsstatus. N\u00e6rmere informasjon finnes under avsnittet Innleggelse av pasienter. N\u00e5r transporttid er en kritisk faktor skal pasienten transporteres til n\u00e6rmeste sykehus. NB\\! N\u00e5r en pasient er mottatt etter kriterier som nevnt ovenfor skal eventuell overflytting til annet sykehus ikke skje f\u00f8r pasienten er vurdert av lege, situasjonen er stabil og uten fare for medisinsk skadelige virkninger av ytterligere transport, og om mulig i samr\u00e5d med pasienten. Tvil om riktig avdeling pga diagnose Er det tvil om riktig innleggelsessted pga diagnosen? Forh\u00e5ndskonferer alltid med vakthavende lege ved den avdeling som du mener er den riktige. Konferer f\u00f8r transporten starter uansett retningslinjer for konferering for \u00f8vrig. Pasienter med langvarige behandlingsforl\u00f8p (kronikere) overf\u00f8res Sist revidert juni\n\n\n\n13 12 Som hovedprinsipp overf\u00f8res kontroller for pasienter i Alna og Follo med time etter 1. januar 2011 til Akershus universitetssykehus. Ved \u00f8yeblikkelig hjelp innleggelser, har sykehuset med ansvar for opptaksomr\u00e5det plikt til mottak. Det etableres gjennomf\u00f8ringsavtaler for overf\u00f8ring av kronikere innen fagomr\u00e5dene. Det betyr at enkelte kronikere fra Alna og Follo fortsatt i en overgangsperiode skal behandles p\u00e5 Oslo universitetssykehus. Dette vil i s\u00e5 fall v\u00e6re dokumentert, enten i pasientens journal eller i eget skriv som pasienten selv oppbevarer. For barn er f\u00f8lgende forutsetninger lagt i tillegg: Pasienter \u00e5r overflyttes ikke f\u00f8r de blir 18 \u00e5r og skal deretter overf\u00f8res \"voksenavdeling\" i sektorsykehuset. En oppdatert epikrise (sammendrag av viktige journalopplysninger) inklusiv aktuelle rapporter fra alle relevante fagpersoner m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for Akershus universitetssykehus i god tid f\u00f8r pasienten overf\u00f8res. Det etableres spesifikke avtaler / samarbeidsarenaer innen de ulike fagomr\u00e5dene. De overordnede prinsippene skal v\u00e6re f\u00f8rende. \\*Definisjon av pasientforl\u00f8p av kronisk tilstand: Pasienter i et etablert oppf\u00f8lgings /behandlingsopplegg som strekker seg over tid. Omr\u00e5de og regionsykehusfunksjoner og andre spesielle ordninger Sentralsykehusfunksjoner brukes synonymt med omr\u00e5desykehusfunksjoner der hvor funksjonen omfatter flere sykehusomr\u00e5der. Oslo universitetssykehus HF, Ullev\u00e5l sykehus tar imot alle pasienter til akutt kirurgi fra Lovisenberg sektor, bortsett fra urologi og karkirurgi som g\u00e5r til Aker. Rikshospitalet har regionfunksjon innen \u00d8NH faget og omr\u00e5defunksjon sammen med Lovisenberg Diakonale Sykehus og Akershus universitetssykehus HF for Oslo pasienter. \u00d8yefaget er sin helhet er lagt til Ullev\u00e5l sykehus b\u00e5de n\u00e5r det gjelder omr\u00e5de og regionansvar. Rikshospitalet ivaretar regionsykehusansvaret for Akershus (vest delen av fylket), \u00d8stfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, \u00d8st Agder og Vest Agder). Ullev\u00e5l sykehus, og innen noen fagomr\u00e5der ogs\u00e5 Aker sykehus (urologi og karkirurgi), har regionansvaret for Oslo, Akershus (\u00f8st delen av fylket), Hedmark og Oppland. Diakonhjemmets sykehus har regionansvar for helseregion innen fagomr\u00e5dene revmatologi og revmakirurgi og nasjonalt reumatologisk rehabiliteringsenhet. Skulle det oppst\u00e5 uenighet om hvordan instruksen skal forst\u00e5s, kan man ved \u00f8yeblikkelig Hjelp innleggelser henvende seg til AMK sentralen, Tlf hele d\u00f8gnet. Sist revidert juni\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86453957-288c-48de-99eb-6bdbb42fabb6"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/bare-alberte-cora-sandel-9788205300248", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:04:54Z", "text": "| Forfatter:    | Cora Sandel            |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2002                   |\n| Antall sider: | 285                    |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788205300248          |\n| Kategori:     | Romaner                |\n\n##### Omtale Bare Alberte\n\n Tredje bind i Alberte-trilogien.N\u00e5 i ny, spr\u00e5klig bearbeidet utgave. I den siste romanen i Alberte-trilogien er Alberte mor til en fem \u00e5r gammel gutt, og befinner seg omgitt av venner i et sommerhus i Bretagne. Det som skulle v\u00e6re et idyllisk ferieopphold, utvikler seg i l\u00f8pet av kort tid til et lavm\u00e6lt og f\u00f8lelsesladet kammerspill. Det historiske bakteppet for romanhandlingen er mellomkrigstidens Frankrike, der de antityske str\u00f8mningene var sterke. Dette kommer ogs\u00e5 til uttrykk gjennom romanpersonene, noe som f\u00f8rte til at til sammen fire boksider i Bare Alberte ble sensurert bort da trilogien skulle utgis samlet i 1941. N\u00e5 er disse sekvensene tilgjengelige for f\u00f8rste gang siden f\u00f8rsteutgaven.\n\n## Flere b\u00f8ker av Cora Sandel:\n\n  - ### Julenoveller\n    \n    21 nye og klassiske noveller fra norske forfattere\n    \n    Lars Saabye Christensen , P. Chr. Asbj\u00f8rnsen , J\u00f8rgen Moe , Arne Berggren , Alf Pr\u00f8ysen , Amalie Skram , Gunnar Staalesen , Knut Hamsun , Anne B. Ragde , Jan Mehlum , Levi Henriksen , J\u00f8rgen J\u00e6ger , Cora Sandel , Tarjei Vesaas , Selma L\u00f8nning Aar\u00f8 , Johan Borgen , Gro Dahle , Merethe Lindstr\u00f8m , Beate Grimsrud , May Grethe Lerum , Harald Rosenl\u00f8w Eeg og Ragnar Dyresen\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2df9fc2c-0fe5-478a-b83b-efb3f2ec5433"}
+{"url": "https://www.budstikka.no/nyheter/nyheter/endelig-apnet-jeppe-pa-stabekk/s/2-2.310-1.7593705", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:31Z", "text": "# Endelig \u00e5pnet Jeppe p\u00e5 Stabekk\n\nAv  Eira Kjernlie \n\n Publisert: 20. oktober 2012, kl. 17:07   Sist oppdatert: 20. oktober 2012, kl. 17:07 \n\nTre \u00e5rs venting er over, og b\u00e6ringene har tatt godt imot Jeppe p\u00e5 Stabekk. Allerede er antall kokker doblet i helgen.\n\n\n\n  -  ** \n\nDet har skjedd store forandringer p\u00e5 Stabekk denne h\u00f8sten. F\u00f8rst overtok Espana Tapas den gamle kroa ved stasjonen, og n\u00e5 har Jeppe inntatt Kinog\u00e5rden.\n\n**Offisiell \u00e5pning var torsdag, men innehaver Konrad Langeland har jukset litt og hatt \u00e5pent i tre uker allerede.**\n\nOg jungeltromma har s\u00f8rget for sitt. Folk har str\u00f8mmet til for \u00e5 drikke kaffe med kaker, spise lunsj, ta en drink eller full middag. Innerst kan du leie et helt rom til familie og venner. I kveld kommer en storfamilie p\u00e5 20 for \u00e5 feire bursdag.\n\n\u2013 Det er eventyrlig. Vi begynte med to kokker p\u00e5 hvert skift, men m\u00e5tte snart \u00f8ke til tre. Fredag og l\u00f8rdag er vi fire, gliser chefen sj\u00f8l, Konrad Langeland, over sitt r\u00f8de halst\u00f8rkle og viser en hel side med bestillinger for fredag kveld.\n\n**BILDESERIE: Jeppe Stabekk blir til**\n\n## Konditori\n\n**\u2013 Men s\u00e5 har folk ventet lenge?**\n\n\u2013 Ja, det har jo st\u00e5tt om oss i avisene i tre \u00e5r, fra vi begynte \u00e5 pusse opp, s\u00e5 veldig mange har visst at vi skulle \u00e5pne, sier Langeland.\n\nDenne tidlige torsdagskvelden er det omtrent halvfullt i restauranten. P\u00e5 dagtid er det mange kaf\u00e9- og lunsjgjester som finner veien til den gamle kinobygningens nye m\u00f8tested. Blir det fullt i f\u00f8rste etasje, er det plass til 80 spisegjester til i kjelleren, hvor det ogs\u00e5 er bar med musikk.\n\nIngen steder er det spiseplikt.\n\n\u2013 Nei, plikter har vi ikke, ler Langeland.\n\n## I stedet for byen\n\nAt Stabekk har b\u00e5de buss og bane, er et stort pluss for restauranten.\n\nDenne torsdagen har Alf Whist fra Hosle tatt med seg faren Alf Gunnar og barna Didrik (5) og Julie (7) for \u00e5 pr\u00f8ve ut stedet.\n\n\u2013 Jeg husker godt Jeppes Kro fra Vindern, den var jo legendarisk. Det er fint at vi har f\u00e5tt noe s\u00e5nt her p\u00e5 Stabekk som kan konkurrere med Sandvika, Bekkestua, og faktisk Oslo ogs\u00e5. Det legges opp til at man kan ha litt senere kvelder her, s\u00e5 i helgen tar jeg med meg voksne venner hit i stedet for \u00e5 dra til byen, sier Alf Whist mens barna sluker pizza med ost og skinke.\n\n**Konrad Langeland har tatt med seg b\u00e5de flere ansatte fra et halvt liv p\u00e5 Vindern, samt det han kaller \u00abJeppemat\u00bb.**\n\n\u2013 Det er tradisjonsrik mat som mange mener er g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Ikke for oss. Her har vi biff tartar, hvor f\u00e5r du det ellers i dag? Og rekesm\u00f8rbr\u00f8d som ikke drukner i aioli og pesto?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be576bb3-6723-4f5c-be5b-31de6209630a"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/har-fortsatt-ikke-behandlet-overvakningssaken-i-barentsburg/19.6452", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:00Z", "text": "\n\nEtt av overv\u00e5kningskameraene Datatilsynet skal granske henger i bar- og restaurant-omr\u00e5det p\u00e5 hotellet i Barentsburg (i r\u00f8d sirkel). FOTO: Christopher Eng\u00e5s (arkiv)\n\n## Datatilsynet:\n\n## Har fortsatt ikke behandlet overv\u00e5kningssaken i Barentsburg\n\nKameraene kan v\u00e6re ulovlige.\n\n\n\nGeir Barstein\n\nPublisert:  \n16.10.2015 kl 07:00\n\nI begynnelsen av september omtalte Svalbardposten det som kan v\u00e6re flere tilfeller av ulovlig kameraoverv\u00e5kning i Barentsburg, blant annet i bar- og restaurantomr\u00e5det i hotellet.  \n  \n**Det var Sysselmannen som f\u00f8rst hadde blitt klar over saken, og sendt den videre til Datatilsynet for behandling.  \n**  \nDer ligger den fortsatt p\u00e5 vent.  \n  \n\u2013 Det er en del tidkrevende saker med h\u00f8yere prioritet som ligger foran. Men med en gang de er unnagjort, vil vi behandle dette, sier juridisk r\u00e5dgiver Stian Moltke-Hansen Tveten i Datatilsynet til Svalbardposten.  \n  \n\u2013 Det er vanskelig \u00e5 gi en tidsramme, men det vil trolig ta et par uker, legger han til.\n\n### Oppdaget ved tilfeldighet\n\nSysselmannen ble f\u00f8rst klar over kameraene i forbindelse med ulike tilsyn og bes\u00f8k p\u00e5 forsommeren.  \n  \n**Flere bilder Svalbardposten har fra hotellet dokumenterer at minst to kameraer var montert opp p\u00e5 veggene i hotellet allerede i p\u00e5ska 2015.  \n**  \nPersonvernekspert Ann Rudinow S\u00e6tnan, en professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap p\u00e5 NTNU i Trondheim, bekrefter at det er overv\u00e5kningsutstyr.  \n  \n\u2013 Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re av typen PTZ dome camera. Det er et lite kamera som kan panoreres, tiltes og zoome inne i en m\u00f8rk glasskule, slik at de som befinner seg i dekningsomr\u00e5det ikke kan se hvor det peker, sa hun etter \u00e5 ha gransket Svalbardpostens bilder i september.  \n  \nI tillegg til hotellet, har Sysselmannen oppdaget kameraer p\u00e5 driftsbygningen p\u00e5 bykollen, nord for sentrum, samt i et konferanserom p\u00e5 forskningsinstituttet AARI.  \n  \nDer ble det ogs\u00e5 funnet utstyr for \u00e5 gj\u00f8re lydopptak.\n\n### Strenge regler\n\nDet er ikke kjent hvor lenge kameraene har v\u00e6rt montert, om de er i drift og hvordan eventuelle opptak brukes, oppbevares eller slettes.  \n  \n**Kameraoverv\u00e5kning er omsluttet av strenge regler, blant om meldeplikt til Datatilsynet og tydelig skilting og varsling.  \n**  \nMoltke-Hansen Tveten har tidligere sagt til Svalbardposten at det skal sv\u00e6rt mye til f\u00f8r de gir gr\u00f8nt lys for kameraoverv\u00e5kning, spesielt p\u00e5 stedet hvor privatpersoner ferdes.  \n  \n\u2013 Utgangspunktet er at det ikke er lov \u00e5 overv\u00e5ke restauranter eller steder hvor folk oppholder seg.  \n  \n**\u2013 Dette er omr\u00e5der hvor folk har en forventning om \u00e5 v\u00e6re i fred, og som ikke skal overv\u00e5kes, sa han i september.  \n**  \nDet har ikke lyktes Svalbardposten \u00e5 f\u00e5 en kommentar fra Trust Arktikugol, som driver gruvebyen, i saken.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n  - overv\u00e5kning\n  - Barentsburg\n  - Sysselmannen\n\n\n\n## \u2013 Jeg er sjeleglad for at vi flyttet ut\n\nElisabeth bodde i leiligheten i 14 \u00e5r. Skredet raserte den bare m\u00e5neder etter at hun flyttet ut.\n\n\n\n## Her traff skredet\n\nElleve personer var i huset da sn\u00f8massene flyttet huset. Ingen ble fysisk skadet.\n\n\n\n## Prioriterer sikring i \u00e5r\n\nNVE mener den siste skredhendelsen viser at det er viktig \u00e5 raskt f\u00e5 p\u00e5 plass permanent skredsikring.\n\n\u00a0\n\n\n## Gamle sykehuset - et \u00f8konomisk mareritt\n\nFor ett \u00e5r siden ble Gamle sykehuset evakuert og d\u00f8rene boltet igjen. For eierne har investeringen i egen bolig blitt en katastrofe.\n\n\n\n## \u2013 Over all forventning\n\nKonserten i Gruve 3 l\u00f8rdagskvelden ga 90.950 kroner til Tove Klaven som har v\u00e6rt p\u00e5 stamcellebehandling i Russland.\n\n\n\n## Varslet tidlig om skredfaren\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e88f794a-723f-4144-9d8a-517edbb86b0f"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/apner-nytt-naringsareal/19.10868", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:10:03Z", "text": "\n\nLike i n\u00e6rheten av Egersund havn utvikler Z-Invest AS og Odd-Joar Gravdal nye n\u00e6ringstomter. Samtidig sprenger ogs\u00e5 Stene Renovasjon fram nye industritomter p\u00e5 sj\u00f8sida av toppen (bildet). FOTO: Egil Mong\n\nDet forberedes rydding av et nytt, stort n\u00e6ringsareal p\u00e5 Eiger\u00f8y.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f645be0-4f61-499f-9174-4d087f0e156b"}
+{"url": "https://wright.no/yrkessjafor/yrkessjaafoer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:01Z", "text": "# Yrkessj\u00e5f\u00f8r\n\nDersom du skal arbeide som yrkessj\u00e5f\u00f8r og transportere personer eller gods med tyngre kj\u00f8ret\u00f8y mot vederlag, dvs. f\u00e5r betaling for transporten m\u00e5 du ha yrkessj\u00e5f\u00f8rkompetanse (YSK) Hvis du har yrkessj\u00e5f\u00f8rkompetanse fra f\u00f8r kan den utvides til enten gods eller persontransport i forhold til hva du har fra f\u00f8r. Yrkessj\u00e5f\u00f8rkompetansen \u00a0dokumenteres med kode 95 i f\u00f8rerkortet. Yrkessj\u00e5f\u00f8rkompetansen m\u00e5 fornyes hvert femte \u00e5r.\n\n**Grunnutdanning:  \n**Komprimert grunnutdannelse yrkessj\u00e5f\u00f8r er p\u00e5 140 klokketimer og inneholder 6 moduler og er inndelt i person eller godstransport.\n\n**Utvidelse av kompetanse:  \n**Dersom du du har yrkessj\u00e5f\u00f8rkompetanse fra f\u00f8r og \u00f8nsker \u00e5 utvide din kompetanse fra person til godstransport eller motsatt kan du gj\u00f8re det hos oss ved \u00e5 gjennomf\u00f8re modulene 4 og 5 og en tilpasset modul 6 ved \u00e5 f\u00f8lge disse modulene i en vanlig grunnutdanning.\n\n**Etterutdanning:**  \nDersom du er yrkessj\u00e5f\u00f8r og \u00f8nsker \u00e5 fornye din yrkessj\u00e5f\u00f8rkompetanse kan du gj\u00f8re det ved \u00e5 delta p\u00e5 et etterutdanningskurs p\u00e5 35 timer. Ta kontakt med Statens vegvesen trafikkstasjon dersom du er usikker p\u00e5 n\u00e5r din yrkessj\u00e5f\u00f8rkompetanse utl\u00f8per og du m\u00e5 gjennomf\u00f8re etterutdanning.\n\nUtdannelsen er obligatorisk og det er regler for hvor mye frav\u00e6r du kan ha fra undervisningen.\n\n**Innhold i utdanningen:  \n**Modulene 1-3 er felles og modulene 1-6 er delt i forhold til person og godstransport.\n\nModul 1.\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vegtransport og samfunnet.  \nModul 2.\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Yrkessj\u00e5f\u00f8rens sikkerhet, helse og arbeidsmilj\u00f8.  \nModul 3.\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kj\u00f8ret\u00f8yteknikk og optimal bruk av tunge kj\u00f8ret\u00f8y.  \nModul P4. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Persontransportens vilk\u00e5r.  \nModul G4. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Godstransportens vilk\u00e5r.  \nModul P5. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Persontransport i praksis.  \nModul G5. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Godstransport i praksis.  \nModul 6.\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Sikker atferd p\u00e5 veien.\n\nUtdannelsen inneholder b\u00e5de teori, ulykkesberedskap, sikring av last og praktisk kj\u00f8ring med fokus p\u00e5 optimal bruk av kj\u00f8ret\u00f8yet og sikker atferd p\u00e5 veien.\n\nFor ytterligere informasjon, ta kontakt med v\u00e5re kundekonsulenter.\n\n## Dokumentert sikkerhetsoppl\u00e6ring\n\nMangler du dokumentert sikkerhetsoppl\u00e6ring p\u00e5 arbeidsutstyret som brukes i din bedrift? Vi kan tilby dokumentert sikkerhetsoppl\u00e6ring for f\u00f8lgende arbeidsutstyr: bakl\u00f8fter, krokbil, sidelaster og T1 palletruck.\n\n## ADR\n\nDersom du skal transportere farlig gods p\u00e5 veg m\u00e5 du ha ADR kompetansebevis. For \u00e5 f\u00e5 kompetansebevis m\u00e5 du gjennomf\u00f8re ADR grunnkurs (stykkgods) og eventuelt spesialiseringskurs for kl. 1 (eksplosiv), kl. 7 (radioaktivt) eller transport I tank. \n\n## Ysk\n\n## Yrkessj\u00e5f\u00f8r Bedriftsavtale\n\nWright Trafikkskole tilbyr etterutdanningskurs over store deler av landet. Vi har bygget sikkerhetshaller for \u00e5 gj\u00f8re etterutdanningen opplevelsesbasert og mer engasjerende for deg deg som sj\u00e5f\u00f8r. Hos oss f\u00e5r du mulighet til \u00e5 delta i praktiske oppgaver, dele erfaringer og f\u00e5 \u00f8kt kompetanse som er relevant for din arbeidshverdag.\n\n\u00a0\nVi tilbyr ogs\u00e5 bedriftsavtale som i tillegg til \u00e5 gi lavere pris p\u00e5 etterutdanning gir rabatter til ansatte og deres familie p\u00e5 v\u00e5re \u00f8vrige f\u00f8rerkortklasser.\n\nTa kontakt p\u00e5\u00a0epost\u00a0eller ring 90751377 for mer informasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3da52c57-43f4-4920-9f5e-8edec03eb2d3"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/leger/2637-ludwig-valentin-aigner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:02:29Z", "text": "Jeg er veldig forn\u00f8yd med min fastlege.  \nJeg kan bare si gode ord om aigner\n\n### Str\u00e5lende forn\u00f8yd\n\n   Skrevet 7. oktober 2016 \n\nOppfordrer alle til \u00e5 gi denne legen litt tid. Bli kjent med han og du vil se hvor faglig dyktig han er. Han tar deg p\u00e5 alvor, og henviser videre til spesialisthelsetjenesten hvis det er behov for det. Har hatt han i mange \u00e5r, og er veldig veldig forn\u00f8yd. Han er profesjonell p\u00e5 unders\u00f8kelser.\n\n### Anbefales\\!\n\n   Skrevet 4. oktober 2016 \n\nHyggelig og im\u00f8tekommende lege, som for meg virker veldig dyktig i faget sitt. Opplever ham vanligvis som en rolig og trygg person - selv om han av og til kan se ut til \u00e5 ha litt d\u00e5rlig tid. Er oppriktig interessert i pasienten og stiller gode sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n### utilgjengelig og arrogant\n\n   Skrevet 29. februar 2016 \n\nHar ekstremt lang venteliste, her kan en se langt etter \u00e5 f\u00e5 hjelp n\u00e5r man trenger det. Skynter seg gjennom timen og f\u00e5r kanskje ikke med seg alt han burde. Ved f\u00f8rste bes\u00f8k fremsto han som ekstremt arrogant, og var lite forst\u00e5elsesfull over min situasjon. Tok heller ikke kontakt for \u00e5 informere om pr\u00f8veresultat.\n\n### Den beste legen jeg har hatt.\n\n   Skrevet 23. januar 2015 \n\nHan er en dyktig og engasjert lege som er b\u00e5de fornuftig og grundig.Synes at han bruker god tid p\u00e5 meg som pasient og f\u00f8ler han lytter til det jeg har \u00e5 si.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n  - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n  - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e915554-02a7-4538-9a0e-a0baf2e47d9a"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Uvisst-nar-nye-avhor-gjennomfores-453988b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:42Z", "text": "  - \n    \n     Helge Solum Larsen skal i politiavh\u00f8r ha opplyst at han hadde sex med jenta (17). Men han erkjenner ikke straffskyld etter voldtektssiktelsen.  FOTO: Lars Idar Waage \n\n# Uvisst n\u00e5r nye avh\u00f8r gjennomf\u00f8res\n\n\u2014 Helge Solum Larsen syntes det var t\u00f8ft, men viktig \u00e5 starte avh\u00f8rene fredag, sier forsvarer Inger Marie Sunde. Det er forel\u00f8pig usikkert n\u00e5r nye avh\u00f8r vil bli gjennomf\u00f8rt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b49e224-73ab-4c8a-92c9-b238a81589e6"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Den-yngste/I9788282490863", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:55Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nDenne fortellingen er en variant av legenden om den fjerde vismannen, han som aldri rakk \u00e5 n\u00e5 helt frem til stallen. Det var s\u00e5 mange han m\u00e5tte hjelpe underveis. Her er gjenklang b\u00e5de fra juleevangeliet og bergprekenen, og legenden gir rom for refleksjon rundt julens sammensatte budskap. Boka \u2026   LES MER  formidler ogs\u00e5 interessante detaljer og innsikt i folkeslag, lokale skikker og tradisjoner som var gjeldende i tiden rundt Jesu f\u00f8dsel og liv. Tordis \u00d8rjas\u00e6ter har skrevet boka sammen med sin mann, n\u00e5 avd\u00f8de Jo \u00d8rjas\u00e6ter. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Denne fortellingen er en variant av legenden om den fjerde vismannen, han som aldri rakk \u00e5 n\u00e5 helt frem til stallen. Det var s\u00e5 mange han m\u00e5tte hjelpe underveis. Her er gjenklang b\u00e5de fra juleevangeliet og bergprekenen, og legenden gir rom for refleksjon rundt julens sammensatte budskap. Boka formidler ogs\u00e5 interessante detaljer og innsikt i folkeslag, lokale skikker og tradisjoner som var gjeldende i tiden rundt Jesu f\u00f8dsel og liv. Tordis \u00d8rjas\u00e6ter har skrevet boka sammen med sin mann, n\u00e5 avd\u00f8de Jo \u00d8rjas\u00e6ter. \n\nEmner: Juleevangeliet\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58396e91-beaf-4ee3-b0fa-eb6e381a4ace"}
+{"url": "http://tripletau.blogspot.com/2015/03/skyldig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:42Z", "text": "\"I Tego Arcana Dei\"\n\n## onsdag, mars 04, 2015\n\n### Skyldig\n\nNorge er skyldig i internasjonalt lovbrudd. If\u00f8lge **International Covenant on Civil and Political Rights** (**ICCPR**), p\u00e5 norsk **FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter**, hvis konvensjon Norge politisk korrekt ratifiserte i 1972 -\u00a0 heter det under artikkel 14:\n\n  \n*No one shall be liable to be tried or punished again for an offence for which he has already been finally convicted or aquitted in accordance with the law and penal procedure of each country.*\n\n  \nNorge har riktignok reservert seg ang\u00e5ende plikten til \u00e5 holde unge lovovertredere og domfelte adskilt fra voksne, at Riksrettens dommer ikke kan ankes, at det er begrensninger i adgangen til \u00e5 anke fellende straffedommer, og at Norge ikke har et forbud mot krigspropaganda. Alikevel bryter Norge konsekvent ogs\u00e5 mot prinsippet om Double Jeopardy.\n\n  \nI tillegg kommer European Convention of Human Rights, som Norge ogs\u00e5 meget politisk korrekt har ratifisert, der det heter:\n\n  \n*No one shall be liable to be tried or punished again in criminal proceedings under the jurisdiction of the same State for an offence for which he or she has already been finally aquitted or convicted in accordance with the law and penal procedure of that State.*\n\n  \nUnntak er at ny rettsak kan f\u00f8res hvis nye bevis fremskaffes i en sak, eller at brukte bevis blir tilbakevist, eller prosedyren blir p\u00e5vist \u00e5 hatt feil. Heller ikke det blir tatt s\u00e5 n\u00f8ye av Norge, eksempelvis Torgersen-saken der det er p\u00e5vist b\u00e5de svindel med bevis fra p\u00e5talemaktens side, at bevisene uansett ikke har vitenskapelig gyldighet, og at moderne vitenskapelige analyser finner\u00a0 at de faktiske bevisene trekker i retning av at den d\u00f8mte **ikke kunne** ha utf\u00f8rt drapet. Dette er alts\u00e5 ikke nok. I Norge.\n\n  \nTilbake til prinsippet om Double Jeopardy. I Norge kan man lett bli frikjent for en kriminell handling, men fremdeles d\u00f8mmes til \u00e5 betale erstatning for samme handling. Det er fordi det i erstatningssaker er nok \u00e5 sannsynliggj\u00f8re skyld, mens i straffesaker m\u00e5 skyld v\u00e6re bevist over enhver tvil.\u00a0\n\n  \nJusprofessor Jon Johnsen ved Universitetet i Oslo:\n\n  \n*\u2013 Det er strengere beviskrav for erstatning der erstatningen er knyttet til straffbare handlinger. I vanlige erstatningssaker skal det v\u00e6re sannsynlighetsovervekt, men i saker med straffbare handlinger skal det v\u00e6re *klar* sannsynlighetsovervekt.*\n\n  \nJohnsen utredet p\u00e5 slutten av 1990-tallet ordningen med delte rettssaker (allerede i strid med Double Jeopardy). Det var Birgitte-saken, og oppstyret rundt frifinelse for straff i kombinasjon med erstatningsdommen, som var grunnlaget for utredningen. Johnsen fant at eksisterende ordning var god. Fordi den ogs\u00e5 ivaretar ofrenes interesser.\n\n  \nKompromissl\u00f8se meninger mener ofrenes interesser b\u00f8r v\u00e6re sammenfallende med menneskerettighetene og alminnelig rettssikkerhet, at ingen blir id\u00f8mt straff uten en klar bevisf\u00f8rsel. \u00c5 d\u00f8mme **noen** for \u00e5 f\u00e5 hevn eller legge saken d\u00f8d kan ikke anses som \u00e5 v\u00e6re i noens egentlige interesse i seg selv. Hva er sannsynlighetsovervekt? 51% sannsynlig? 60% sannsynlig? Alt i alt koker det ned til skj\u00f8nn. Menneskelig skj\u00f8nn er som kjent ikke avhengig av faktiske bevis for \u00e5 foreta en vurdering. Men heller ikke egnet til \u00e5 p\u00e5 egenh\u00e5nd id\u00f8mme straff.\n\n  \nIhvertfall ikke hvis man er opptatt av prinsippet avspeilet i Blackstone's formulation:\n\n  \n\"*It is better that ten guilty persons escape than that one innocent suffer*\"\n\nSir William Blackstone 1775\u00a0\n\n  \nPrinsippet om at tvil skal komme tiltalte til gode, er universellt kjent. ***Ei incumbit probatio qui dicit, non qui negat,*** **** betyr at bevisbyrden ligger p\u00e5 anklageren, ikke den anklagede. Man har med andre ord ingen plikt til \u00e5 bevise uskyld, men plikten ligger alts\u00e5 p\u00e5 anklager til \u00e5 bevise skyld.\n\n  \nMen alts\u00e5 ikke i erstatningssaker. Her snakker man ikke om bevis, men sannsynlighet. Selv om en h\u00f8y erstatningssum kan \u00f8delegge livet for noen like s\u00e5 effektivt som en fengselstraff. I tillegg kommer det at den frikjente alts\u00e5 egentlig anses som skyldig, men \"slapp billig fra det\" ved \u00e5 unng\u00e5 fengsel. Dette illustreres godt med professor Johnsens kommentar:\n\n  \n*\u2013 Man slipper fengselsstraff. Det er mer et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt man skal slippe unna en erstatning.\u00a0*\n\n  \nSkal man slippe unna? Alts\u00e5 legger professoren til grunn at den frikjente egentlig er skyldig, men ikke skal slippe unna uten ihvertfall \u00e5 bli id\u00f8mt erstatning. Man slipper ikke byttet s\u00e5 lett. Johnsen mener videre:\n\n  \n\u2013 I de 12.000 frifinnelsene, ble tiltalte ilagt erstatning for minst 40 forhold \u2013 eller i tre promille av frifinnelsene.\n\n  \nAt det gjelder f\u00e5 saker er ikke et godt argument for dem som blir rammet. Man sitter med anklagen over seg hele livet, uten engang forbryterens sedvanlige rett - til \u00e5 sone ferdig for forbrytelsen. Og \u00e5 allment anses som da \u00e5 v\u00e6re ferdig med saken. Og ha et st\u00f8tteapparat bak seg n\u00e5r man skal rehabiliteres. En antatt gjerningsmann \"bare\" id\u00f8mt erstatning har alts\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter blitt id\u00f8mt en straff for livet, uten engang kvalifisert bevisf\u00f8rsel\\!  \n  \nOg skal man bli kvitt anklagen, m\u00e5 man nettopp f\u00f8re bevis for uskyld. Ofte en umulighet, og uansett et totalt brudd med et av de viktigste prinsippene innen sivilisert rettsvesen. \n\n  \nSom vi ser er saker med delt utfall i strid med flere fundamentale rettslige prinsipper**.** Men det er selvsagt ikke s\u00e5 n\u00f8ye, n\u00e5r man ser p\u00e5 hvordan jusen omtaler \"hensynet til materiellt riktige dommer\" - alts\u00e5 hensynet til \u00e5 faktisk d\u00f8mme riktig.  \n  \n*Et sentralt poeng er \u00e5 l\u00f8se tvilssituasjoner slik at vi f\u00e5r mest mulig riktige dommer. Det har etterhvert blitt en noks\u00e5 almennt akseptert oppfatning at dette hensynet i sivile saker ivaretas best gjennom det s\u00e5kalte \"overvekstprinsippet\", som inneb\u00e6rer at n\u00e5r dommeren er i tvil, m\u00e5 han legge til grunn det alternativ som fremstod som mest sannsynlig, For ut fra de store talls lov, vil vi da f\u00e5 flere riktige avgj\u00f8relser enn uriktige avgj\u00f8relser.*  \n  \nStatistikk gir ingen rettsikkerhet. Det mest sannsynlige er da ogs\u00e5 kun det som kan underbygges med bevisf\u00f8rsel. Alt annet er synsing. Rettigheten til ikke \u00e5 bli synset skyldig burde v\u00e6re innlysende. Den Europeiske Menneskerettsdomstolen ans\u00e5 da ogs\u00e5 \"Karm\u00f8ydommen\" (Birgitte-saken) som \u00e5 v\u00e6re i strid med prinsippet om uskyldspresumpsjonen.  \n  \nMen Norge g\u00e5r sine egne veier, det viktigste er tross alt at statsmakten st\u00e5r over individets rettigheter, ikke omvendt. Hvor skulle *det* ende? Det er uansett viktig at det fremdeles er mulig \u00e5 falle mellom stolene i kongeriket. S\u00e5 er man ikke i veien for dem som sitter trygt. P\u00e5 stolene  \n  \nonsdag, mars 04, 2015              \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Nemo  \n    Denmark\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0505643-bc20-448f-9185-520bb0bc045c"}
+{"url": "https://sml.snl.no/psykologisk_f%C3%B8dselsforberedelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:05:05Z", "text": "# psykologisk f\u00f8dselsforberedelse\n\n    psykoprofyl\u02c8akse\n\nPsykologisk f\u00f8dselsforberedelse eller psykoprofylakse ved f\u00f8dsel, fellesbetegnelse p\u00e5 f\u00f8dselsforberedende metoder der en ved informasjon og ved ulike suggesjons-, avslappings- og pusteteknikker s\u00f8ker \u00e5 redusere stress og angst, og dermed smerteopplevelsen ved f\u00f8dsler.\n\n## Historikk\n\nHistorisk sett snakker vi om to retninger n\u00e5r det gjelder psykologisk f\u00f8dselsforberedelse, psykoprofylakse og \u00abnaturlig f\u00f8dsel\u00bb.\n\nIdeen om psykoprofylakse ble utviklet i det tidligere Sovjetunionen p\u00e5 grunnlag av den russiske fysiologen Ivan Petrovitsj Pavlovs (1849\u20131936) teorier om betingede reflekser. Kvinnen skal l\u00e6re noen betingede reflekser som hun kan bruke under f\u00f8dselen.\n\nI 1930-\u00e5rene ble engelskmannen Crantly Dick-Reads metode lansert. Betegnelsen \u00abnaturlig f\u00f8dsel\u00bb ble brukt, og ideen var \u00e5 redusere angst gjennom informasjon f\u00f8r f\u00f8dselen.\n\nBradleys metode kom i 1940-\u00e5rene og la vekt p\u00e5 at faren skulle delta i f\u00f8dselen som hjelp og st\u00f8tte for moren.\n\nPsykoprofylakse ble innf\u00f8rt i Vesten av Fernand Lamaze. Lamaze la vekt p\u00e5 avslapnings- og pusteteknikker, og dette ble popul\u00e6rt i 1960-\u00e5rene.\n\nDet har eksistert en lang rekke skoler og retninger for instruksjon i disse teknikkene. Siden 1990-\u00e5rene er de blitt mindre popul\u00e6re i Norge.\n\n## Kritikk\n\nDe som har v\u00e6rt kritiske til teknikkene, har hevdet, og med en viss rett, at problemet med dem er at de lover mer enn de kan holde. Kvinnen f\u00e5r inntrykk av at hun kan oppn\u00e5 en tiln\u00e6rmet smertefri og enkel f\u00f8dsel bare hun er \u00abflink\u00bb til \u00e5 bruke teknikkene. N\u00e5r hun s\u00e5 opplever at f\u00f8dselen slett ikke blir smertefri, kan skuffelsen og f\u00f8lelsen av at det var hennes feil at hun ikke klarte det hun hadde satt seg fore, v\u00e6re et stort nederlag.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Nesheim, Britt-Ingjerd. (2014, 24. januar). Psykologisk F\u00f8dselsforberedelse. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/psykologisk\\_f%C3%B8dselsforberedelse.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48895f0c-2b3f-4a23-8f60-a4baf6783f5c"}
+{"url": "http://verdal.kommune.no/Tjenester-a-a/Naring/Handel-og-service/Alkoholomsetning-bevillinger-lover-og-regler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00383-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:00Z", "text": "\"Hovedvedtakene\" ved fornying av bevillinger for ny periode (01.07.2016-30.06.2020\u00a0ligger i dokumentene som viser oversikt over alle gjeldende bevillinger, se eventuelt formannskapets m\u00f8te 16.06.2016, samt formannskapets m\u00f8te 23.06.2016.  \n\u00a0  \n1.  Vedtak om reduserte skjenketider for T\\&T Mat AS, skjenkebevilling gjelder bare fra mandag til og med torsdag.  \n    \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05978cbd-a442-4ba8-b0ee-16ce0bc741c4"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-utvendig-kledning-p%C3%A5-endevegg/210257", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:43:08Z", "text": "#   Anbud  Skifte utvendig kledning p\u00e5 endevegg   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 09. August 2012\n\nJobben best\u00e5r i \u00e5 skifte utvendig liggende kledning p\u00e5 en endevegg. Veggen er ca. 11 meter bred og h\u00f8yden til m\u00f8net er ca. 7, 5 meter. Veggen skal ogs\u00e5 lektes ut og etterisoleres - 5 cm. Rekkehuset er bygd i ca. 1970 og det er kun 10 cm isolasjon idag. Det skal legges ny vindpapp og gammel isolasjon m\u00e5 sjekkes for fukt og evt. Skiftes. Noe av kledningen er idag r\u00e5tten og det har v\u00e6rt maur (sukkermaur) i veggen rundt vinduet. Mauren er fjernet av skadedyrsfirma. Vi har ogs\u00e5 registrert noe r\u00e5te i stendere rundt vinduet. D\u00e5rlige stender m\u00e5 evt. Skiftes ut.  \n  \nI forbindelse med etterisolering / utlekting vil det trolig bli behov for \u00e5 gj\u00f8re noe med takutspringet - som i dag er sv\u00e6rt lite i utgangspunktet. Dette skal ogs\u00e5 prises.  \n  \nVinduet m\u00e5 ogs\u00e5 flyttes ut og det m\u00e5 lages nye foringer p\u00e5 innsiden. Samt listing.  \n  \nI tillegg er det aktuellt \u00e5 sette inn et nytt vindu i veggen dersom vi f\u00e5r dette godkjent.  \n  \nKledningen skal v\u00e6re grunnet n\u00e5r den settes opp. Jobben b\u00f8r gj\u00f8res snarest mulig siden noe av veggen allerede er revet opp.  \n  \nBortkj\u00f8ring av s\u00f8ppel / material skal inkluderes.\n\n**Avsluttet: Fredag 24. August 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8603a110-7add-4cfc-8a47-7ceed3b94945"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/skjev-arbeidsfordeling-i-hjemmet-1436651.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:39Z", "text": "# Skjev arbeidsfordeling i hjemmet\n\n## Husarbeid senker livskvaliteten\n\n### Kvinner har d\u00e5rligere livskvalitet enn menn fordi de bruker mer tid p\u00e5 husarbeid.\n\n\nCecilie Holtan,\n\nPublisert 4.11.08\n\n\n\n#### Pusteproblemer av husarbeid\n\nEllenor Mathisen\n\n\n#### Sex eller husarbeid?\n\nLine Fredheim Storvik\n\nVil du glede kona, b\u00f8r du ta din del av husarbeidet og vaske underbuksene dine selv.\n\n**For dersom kvinnen bruker for mye tid p\u00e5 husarbeid enn mannen, f\u00e5r det negative konsekvenser for hennes psykiske velbefinnende.**\n\nSosiologen Katarina Boye ved Stockholms universitet har studert svenske par f\u00f8r og etter at de ble foreldre. Doktoravhandlingen viser at 40 prosent av velv\u00e6reforskjellen mellom kj\u00f8nnene skyldes at kvinnene gj\u00f8r mer husarbeid.\n\n#### Fire ganger mer\n\nSvenske kvinner gj\u00f8r i gjennomsnitt tre ganger s\u00e5 mye husarbeid som svenske menn, og er dermed p\u00e5 linje med nordmenn. Kvinnene arbeider oftere deltid, eller er hjemme p\u00e5 heltid for \u00e5 passe p\u00e5 hjem og barn.\n\n**Verst er skjevfordelingen n\u00e5r begge parter jobber fullt. I parforhold der begge arbeider mer enn heltid, gj\u00f8r kvinnen i gjennomsnitt fire ganger s\u00e5 mye husarbeid som mannen.**\n\n\\- Kvinner bruker mer tid p\u00e5 matlaging, innkj\u00f8p, rydding og vask enn menn allerede f\u00f8r det f\u00f8rste barnet kommer. Foreldrerollen bidrar til at fordelingen blir enda mer ujevn. Det er kvinnen som tar p\u00e5 seg det ekstra husarbeidet som oppst\u00e5r n\u00e5r man f\u00e5r barn. Blant menn er det bare de som har tatt ut foreldrepermisjon i mer enn en m\u00e5ned, som \u00f8kte sin andel av husarbeidet, sier Katarina Boye i en pressemelding.\n\nBoyes avhandling viser ogs\u00e5 at kvinnene har det bedre desto mer tid de f\u00e5r bruke i yrket sitt. Sosiologen har analysert statistikk i svenske levek\u00e5rsunders\u00f8kelser i fire \u00e5r, som inkluderer 5000 personer \u00e5rlig.\n\nNorske kvinner bruker i gjennomsnitt tolv timer i uka p\u00e5 husarbeid. Mannen bruker bare fire timer, if\u00f8lge en omfattende unders\u00f8kelse publisert i 2007, av sosiologiprofessor Knud Knudsen ved universitetet i Stavanger og sosiologiprofessor Kari W\u00e6rness ved Universitetet i Bergen.\n\n**En jevnere fordeling av husarbeid f\u00f8rer ikke bare til at kvinner f\u00e5r bedre livskvalitet. Kj\u00e6resteforholdet blir ogs\u00e5 bedre, i alle fall sett fra kvinnenes synspunkt.**\n\n75 prosent av kvinnene som mener likestillingen i hjemmet er sv\u00e6rt bra, er meget forn\u00f8yd med samlivet, viser den norske unders\u00f8kelsen *Likestilling og livskvalitet 2007.*\n\n\\- Dersom likestilling inneb\u00e6rer at partene deler likt p\u00e5 husarbeid og/eller omsorg for barn, kan vi sl\u00e5 fast at menn og kvinner som lever likestilt, har det bedre p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, skriver forskerne i rapporten.\n\n#### Senk kravene\n\nProfessor Ulla-Britt Lilleaas p\u00e5peker at sm\u00e5barnsm\u00f8dre m\u00e5 senke kravene for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli syke.\n\n**- Hvis man skal gj\u00f8re karriere, og samtidig ha barn, m\u00e5 kravene senkes. Kvinner m\u00e5 tenke gjennom hva de ikke trenger \u00e5 gj\u00f8re. En mann sa til meg at han ikke skj\u00f8nte hvorfor kl\u00e6rne m\u00e5 brettes og legges i skapet, n\u00e5r han skal bruke dem morgenen etter. Han har et poeng. Kanskje vi kvinner lager oss for mange oppgaver**, har Lilleaas tidligere uttalt til klikk.no.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### Sex eller husarbeid?\n\nHva gj\u00f8r du n\u00e5r du ikke orker sex med partneren, fordi han ikke hjelper til med barn og husarbeid?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "052dc2f5-5b93-4717-ba95-dd869097fee4"}
+{"url": "https://www.budstikka.no/sport/sport/ol-seilerne-avanserer/s/2-2.310-1.7465458", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:50Z", "text": "# OL-seilerne avanserer\n\n Publisert: 31. juli 2012, kl. 23:51   Sist oppdatert: 31. juli 2012, kl. 23:51 \n\nSeiling. B\u00e5de Marthe Enger Eide og Kristian Ruth hadde en god dag p\u00e5 vannet i OL i g\u00e5r.\n\n\n\nMed en 11. plass i den ene seilasen avanserte Marthe Enger Eide til en 27. plass etter fire av de ti tellende seilasene i laser radial-klassen for kvinner.  \nTotalt er det planlagt 11 seilaser i Weymouth, s\u00f8r i England, \u00e9n seilas blir i s\u00e5 fall str\u00f8ket. I den tredje seilasen tirsdag endte Stabekk-jenta p\u00e5 32. plass.  \nKristian Ruth fra Asker Seilforening var ogs\u00e5 i aksjon i sin laser i g\u00e5r. Etter at han l\u00e5 p\u00e5 en 23. plass etter de to seilasene mandag, avanserte 27-\u00e5ringen ytterligere med en 10. plass p\u00e5 den f\u00f8rste seilasen i g\u00e5r. I den fjerde seilasen ble det en 17. plass, noe som f\u00f8rte til at han ligger p\u00e5 19. plass etter fire seilaser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "848a893b-6f3e-4830-964a-b4a51c68537b"}
+{"url": "http://leifh.blogspot.com/2009/08/markin-v-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:01Z", "text": "## l\u00f8rdag, august 29, 2009\n\n### Markin v 4\n\n  \nDa er jeg endelig igang med ny versjon av Markin. P\u00e5 grunn av travel v\u00e5r orka jeg ikke \u00e5 sette meg inn i ny versjon, men n\u00e5 passer det godt. NKS-elevene mine har v\u00e5knet til liv, og jeg har ogs\u00e5 allerede f\u00e5tt inn to bunker med sidem\u00e5lstekster (uformell vurdering, ikke karakter) som jeg bruker for \u00e5 sette meg inn i programmet.  \nJeg betalte 13 pund for oppgradering fra v. 3 til 4. F\u00f8rsteinntrykket er et dette er en kvalitativt stor forbedring. Programmet gj\u00f8r det samme, legger til rette for ryddige, systematiske, omfattende tilbakemeldinger der eleven i v. 4 f\u00e5r dette presentert p\u00e5 en mye mer oversiktelig m\u00e5te enn tidligere. Man kan ogs\u00e5 poenggi svakhet og styrke p\u00e5 ulike omr\u00e5der i teksten, noe som kanskje kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 tydeliggj\u00f8re det de m\u00e5 jobbe med, f.eks. for nynorsken som alle mine idrettselever har som sidem\u00e5l. Jeg bruker ellers mye Korrekturavdelingen.no og Spr\u00e5kr\u00e5dets sider n\u00e5r jeg legger inn lenker. Det ser ogs\u00e5 ut til at den nye versjonen takler fotnoter.  \nS\u00e5vidt jeg har forst\u00e5tt har \"useful text\" n\u00e5 blitt hetende \"snippets\", og det det g\u00e5r ut p\u00e5 er \u00e5 systematisere mer omfattende skriver\u00e5d i en elektronisk struktur som gj\u00f8r at en lett kan hente ut, passende tekst der det m\u00e5tte passe. Jeg er litt usikker p\u00e5 om dette er noe jeg vil finne nyttig, kanskje\\!  \nJeg har lett etter alternativer til Markin, men har ikke funnet det. Skulle gjerne hatt et mac-program, dette b\u00f8r det jo v\u00e6re et stort marked for\\! Jeg vil oppfordre Rogaland fylkeskommune til \u00e5 legge det inn som standard programvare for l\u00e6rere.  \nInger Hilde p\u00e5 St. Svithun vgs i Stavanger har v\u00e6rt betatester, og vil muligens legge ut en liten screencast om Markin en av dagene. Det var for\u00f8vrig Arne Olav Nygard som gjorde oss i Rogaland oppmerksomme p\u00e5 programmet.\n\n Lagt inn av  \n\nLeif Harboe  kl. \n\n10:41              \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nOla-Matti sa...\n\nHei\\!  \n  \nJeg regner med at det g\u00e5r bra \u00e5 legge inn tekst fra f.eks open office som vi bruker p\u00e5 skolen.  \n  \nJeg har tenkt \u00e5 pr\u00f8ve Markin dette skole\u00e5ret.  \n  \nDu er som vanlig til inspirasjon. Takk for det\\!\n\n 29.8.09    \n\n\n\n\n\n\n\n\n\nMarita sa...\n\nJeg synes jo ogs\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 det ut som klikkbart html-dokument m\u00e5 v\u00e6re kjekt for elevene. Det gj\u00f8r det jo veldig systematisk og enkelt \u00e5 klikke seg til linker osv.\n\n 30.8.09    \n\n\n\n\n\nLeif sa...\nEnig i det Marita, filen som elev f\u00e5r n\u00e5 er mye mer oversiktelig, og vil forh\u00e5pentligvis \u00f8ke sjansen for at eleven vil gripe fatt i v\u00e5re tilbakemeldinger.\n\n 30.8.09    \n\n\n\n\n\nOla-Matti sa...\n\nN\u00e5 har jeg lasta ned gratisutgaven og sett gjennom oppl\u00e6ringsvideoene.  \n  \nIkke d\u00e5rlig til \u00e5 v\u00e6re mann.  \n  \nJeg har fortrinnsvis tenkt \u00e5 bruke dette til nynorsk.  \n  \nVeiledningen blir iallfall veldig konkret, og med statistikkverkt\u00f8yet kan man jo f\u00f8lge utviklingen. Underveisvurdering er vel ingen sak..\n\n 30.8.09    \n\n\n\n\n\nN\u00e5 har jeg f\u00e5tt rotet meg til \u00e5 lage to enkle videoer om Markin. F\u00e5r ikke til \u00e5 legge lenker i kommentarfeltet, men har lagt dem ut i bloggen min.\n\n 31.8.09    \n\n\n\n\n\nJohanne sa...\n\nOg n\u00e5 er jeg overbevist om at jeg m\u00e5 gi dette verkt\u00f8yet en sjanse. Det ser virkelig smart ut\\! Tusen takk for tips.\n\n 1.9.09    \n\n\n\n\n\nLeif sa...\nTil Johanne, ja - dette er virkelig smart. Jeg hadde akkurat en gjennomgang og forklaring for elevene mine. De f\u00e5r en veldig god oversikt, men en m\u00e5 bruke litt tid p\u00e5 utvikle \"knapper\" - dvs. gode og konstruktive forklaringer en gjenbruker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60ab8a02-2ac8-4276-a901-35aa233c2342"}
+{"url": "http://stavelin.com/blog/2011/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:24Z", "text": "# M\u00e5ned: juni 2011\n\n## Er vi klar for en politisk debatt \u2013 minutt for minutt?\n\nNRK2s Hurtigruten minutt for minutt blei en brak-suksess. Hvem hadde trodd det? Debatten om god eller d\u00e5rlig TV lar jeg ligge, men vil ta tak i det faktum at det Norsk TV-publikumet muligens er mer t\u00e5lmodige enn det vi kollektivt tror. MTV-generasjonen er voksen n\u00e5. Kan vi tillate oss et lavere tempo i andre formater ogs\u00e5?\n\nDet innlysende omr\u00e5det der et lavt tempo vil ha en direkte demokratisk fordel er politikk, og politiske debatter. TV-formatet som benyttes i denne sjangeren blir stadig likere andre fortellerformater, som i hovedsak er konflikt-drevet. Dette skaper god TV der h\u00f8yreekstreme kan kjefte p\u00e5 venstreekstreme eller politiske kjemper kan snakke nedlatende om hverandre i fiffige ordelag. Debatten er underholdning, ikke opplysning.\n\nS\u00e5 vil jeg trekke inn Michael Wesch, som jeg har gjort flere ganger f\u00f8r. I en forelesning han har delt p\u00e5 youtube sier han f\u00f8lgende (link til \u00f8yeblikket i forelesningen):\n\n> p\u00e5 1850-tallet ble det holdt debatter mellom Douglas og Lincoln. Disse var sv\u00e6rt ulike fra det vi kjenner til i dag: hver kandidat hadde minst en time p\u00e5 deg til \u00e5 snakke ut, s\u00e5 fikk den andre svare i minst en time.\n\nEt slikt format ville v\u00e6rt en t\u00f8ff kamel \u00e5 svelge for enkelte TV-folk som kun tenker seertall og tror at lange trege sendinger vil v\u00e6re d\u00f8den for TV. Si et program der 2, 3, 4, 5 partiledere fikk 45 minutter hver, og 5 minutter til \u00e5 kommentere p\u00e5 hverandres innlegg.\n\n> Er det et format som passer for TV?  \n> \\-Nei vil nok mange si. \u00abDet ville jo ta 2-5 timer\\!\u00bb\n\nMen: n\u00e5 tok Hurtigruten 134 timer, og Bergensbanen 7 timer og 16 minutter. Publikum har mer t\u00e5lmodighet enn jeg trodde.  \nS\u00e5 hva med partiledere, tror vi at Jens og Erna, Siv og Liv-Signe, Trine og Knut Arild klarer \u00e5 sitte stille s\u00e5 lenge? Tror vi at de klarer \u00e5 holde en politisk debatt der m\u00e5let er \u00e5 fortelle det Norske folk og hverandre hvorfor deres m\u00e5te er den beste \u00e5 styre landet p\u00e5?\n\n\u2013 Jeg tror det.\n\n\u2013 Jeg tror at vi kan hente inn igjen litt det den holdningen vi hadde for noen \u00e5r siden da finansministeren (husker ikke hvem) sier at \u00abvi kan kj\u00f8re i gang med dette prosjektet n\u00e5, men det ville v\u00e6re uansvarlig med tanke p\u00e5 den neste finansministeren som blir valgt om noen uker\u00bb. M\u00e5let med en debatt burde v\u00e6re \u00e5 finne ut om man kunne enes p\u00e5 enkelte punkter, ikke ydmyke og forn\u00e6rme motstanderen.\n\n\u2013 Jeg tror partilederdebatten minutt for minutt gjennom 5 timer en fredagskveld ville v\u00e6re glimrende TV, og en glimrende utnyttelse av TV-mediet som en fremmer av demokrati.\n\n\u2013 **Jeg tror vi er klare for politiske debatter med substans p\u00e5 TV**.\n\nSe hele forelesningen til Wesch her (31:02 ut snakker han om Lincoln & Douglas):  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6485c57a-a38b-4121-8faf-620386875697"}
+{"url": "https://www.multicom.no/hewlett-packard-enterprise-24p-10-100-1000base-t/cat-p/c0/p8052618", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:39:13Z", "text": "\n**Produktbeskrivelse**  \n\nHewlett Packard Enterprise J9987A. Basic switching RJ-45 Ethernet ports-type: Gigabit Ethernet (10/100/1000). Produktfarge: Gr\u00f8nn, S\u00f8lv. Bredde: 261,6 mm, Dybde: 206,5 mm, H\u00f8yde: 44,5 mm. Tilkoblingsteknologi: Koblet med ledninger (ikke tr\u00e5dl\u00f8s)\n\n**Inkludert i leveransen**  \n\n### Ansvarsfraskrivelse\n\nProduktets utseende kan avvike noe fra bildene som vises. \u00a9 2015 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Informasjonen i dette dokumentet kan endres uten varsel. Bestemte funksjoner kan variere fra modell til modell. De eneste garantier for HP-produkter og -tjenester er fremsatt i de uttrykkelige garantierkl\u00e6ringene som f\u00f8lger med slike produkter og tjenester. Ikke noe i dette dokumentet m\u00e5 oppfattes som noen form for tilleggsgaranti. HP p\u00e5tar seg ikke ansvaret for eventuelle tekniske eller redaksjonelle feil eller utelatelser.\n\nBilde, juridisk ansvarsfraskrivelse\n\nBildet kan avvike fra det faktiske produktet\n\n### Produktm\u00e5l (med ekstra etterbehandler, metrisk)\n\nMinimumsm\u00e5l (B x D x H)\n\n26.16 x 20.65 x 4.45 cm\n\nMinimumsm\u00e5l (B x D x H)\n\n10.3 x 8.13 x 1.75 in\n\n### Kassevekt (kasse eller hovedkartong)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5e3b522-6358-4416-9b58-eccc83520b0d"}
+{"url": "http://www.melk.no/Oppskrifter/Smaaretter-og-lunsj/Pizza-og-pasta/Tagliatelle-med-kalkun-og-floetesaus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:53Z", "text": "# Tagliatelle med kalkun og fl\u00f8tesaus\n\n En rask og smakfull pastarett til hele familien. \n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n4\n\n 500 g   kalkunfilet \n\n 4 ss   hvetemel \n\n  \u00bd ts   salt \n\n 1 krm   pepper \n\n 60 g   sm\u00f8r \n\n 1 stk   l\u00f8k \n\n 100 g   sukkererter \n\n 2 stk   tomat \n\n 1 \u00bd dl   hvitvin (kan erstattes med eplejuice)\n\n  \u00bd dl   h\u00f8nsebuljong (utblandet) \n\n 2 dl   kremfl\u00f8te \n\n salt, pepper   \n\n 600 g   tagliatelle \n\n 50 g   parmesan , revet\n\n## Fremgangsm\u00e5te\n\nSkj\u00e6r kalkunkj\u00f8ttet i tynne strimler. Vend kj\u00f8ttstrimlene i hvetemel tilsatt salt og pepper. Varm litt av sm\u00f8ret i en gryte og brun kj\u00f8ttet i to omganger ved middels varme. Sett kj\u00f8ttet til side.\n\nSkj\u00e6r l\u00f8ken i skiver. Sukkerertene og tomatene skj\u00e6res i biter. Surr l\u00f8k og tomat\u00a0i resten av sm\u00f8ret ved middels varme, til l\u00f8ken er blank og myk. Hell vinen over og kok inn vinen til den er reduser til ca halv mengde.\n\nTilsett buljong og fl\u00f8te. Kok opp og tilsett kalkunkj\u00f8ttet og sukkerertene. Smak til med salt og pepper og la det hele st\u00e5\u00a0og trekke i et par minutter til kj\u00f8ttet er varmt.\n\nMens pastasausen lages, kokes pastaen \"al dente\" i en stor kjele fosskokende og saltet vann. Vannet helles av, og pastaen blandes med pastasausen.\n\nDryss over nyrevet parmesan, og server med en gr\u00f8nn salat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "342ffd9d-68c6-471e-a1f1-3aeaf957e97a"}
+{"url": "http://www.citroen.no/citroen-universet/nyheter-pressenytt/ny-direkt-r-for-citroen-i-skandinavia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:15Z", "text": "# Ny direkt\u00f8r for citro\u00ebn i Skandinavia\n\nDen 1. juli 2014 tiltrer Arnaud Duchemin som administrerende direkt\u00f8r for Citro\u00ebn i Skandinavia. Han etterf\u00f8lger dermed Arnaud Leclerc som er utnevnt til ny administrerende direkt\u00f8r for Citro\u00ebn UK and Ireland.\n\nArnaud Duchemin er 42 \u00e5r og startet sin karriere i bilindustrien hos Fiat Auto i Frankrike hvor han arbeidet med forhandlerutvikling og innen flere omr\u00e5der for salg.  \nFor 14 \u00e5r siden ble han ansatt hos Citro\u00ebn og har ivarett en rekke funksjoner der, blant annet som direkt\u00f8r for Citro\u00ebns egne forretninger i henholdsvis Paris, Metz og Rennes, samt som ansvarlig for konsernets forretninger i den vestlige delen av Frankrike. Senere har han ogs\u00e5 v\u00e6rt sjef for Citro\u00ebns B2B-avdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72d63166-0247-4262-b671-67d47fceadfb"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/totalentreprise-kommunale-boliger-bj%C3%B8rkelangen/96394", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:52Z", "text": "## Maler, snekker\n\nSnekker Soverom 1: Fjerning av eksisterende glassfiberstrie p\u00e5 vegger, sparkling pussing og maling av alle fire vegger. Nye, malte gerikter rundt vindu og d\u00f8r. Gulvflate: 2, 21m x 3, 32m, har i dag vinylbelegg hvor det legges ny foam og parkett p\u00e5 eksisterende belegg. Soverom 2: Fjerning av eksisterende gl.. Kols\u00e5s Torsdag 23. Februar 2017\n\n## Grave opp plass for \u00e5 lage trappetrinn ned til kjeller, \u00e5pne muren og lage d\u00f8r inntil kjeller. i tillegg legge toalettr\u00f8r fra bad til vaskerom for \u00e5 sette opp ny toalettsete der\nEntrepren\u00f8r,Snekker Trenger fast pris p\u00e5 \u00e5 grave opp plass for \u00e5 lage trappetrinn ned til kjeller. , \u00e5pne muren og lage d\u00f8r inntil kjeller. M\u00e5 ogs\u00e5 f\u00f8re r\u00f8r for toalett inntil vaskerommet fra stor flislagt bad eller annen god l\u00f8sning og sette opp et toalettsk\u00e5l der. Jobben m\u00e5 starte n\u00e6rme 1 mars. Vi kan ta befaringer s.. Fjellhamar Torsdag 23. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74c7f3e7-465b-48de-a12e-b621ffbf10be"}
+{"url": "https://www.ba.no/nyheter/trafikken-direkte/trafikk/advarer-om-mye-vann-pa-veiene/s/5-8-498125", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:43Z", "text": "# Advarer om mye vann p\u00e5 veiene\n\n Publisert: 11. januar 2017, kl. 07:52   Sist oppdatert: 11. januar 2017, kl. 09:58 \n\nF\u00f8lg trafikken direkte. Saken oppdateres ved spesielle hendelser.\n\n\n\nBA+ for kun kr 99\\!\n\n\u2013 Det er mye vann ute, konkluderer trafikkoperat\u00f8r Hanne Norheim ved Vegtrafikksentralen.\n\nOnsdag morgen regner det godt. Utenfor Scandic \u00d8rnen, i svingen der Bj\u00f8rns gate og Fj\u00f8sangerveien m\u00f8tes, var det store vannmengder i veibanen.\n\nI 8-tiden var entrepren\u00f8ren p\u00e5 plass for \u00e5 l\u00f8se problemet.\n\n## Stengte fjelloverganger\n\nKombinasjonen vind og nedb\u00f8r skaper noe tr\u00f8bbel p\u00e5 fjellovergangene mellom vest og \u00f8st.\n\n***Status klokken 1000 er:***\n\n  - **Riksvei 13** over Vikafjellet er kolonnekj\u00f8rt.\n  - **Riksvei 7** over Hardangervidden er kolonnekj\u00f8rt.\n  - **Fylkesvei 50 Hol -Aurland** er \u00e5pen for normal ferdsel, men det er stedvis veldig d\u00e5rlig sikt.  \n    \u2013 Vi har ikke f\u00e5tt varsel om at det kan bli innf\u00f8rt kolonnekj\u00f8ring der p\u00e5 kort varsel, sier Norheim.\n\n**Her f\u00e5r du oppdatert oversikt over fjellovergangene.**\n\nRask\u00a0trafikk\u00a0\u00a0Langsom\u00a0trafikk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82e3761b-d67d-4597-923e-d835238915a8"}
+{"url": "http://m360.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:58:06Z", "text": "***\u00a0\u2013 For deg som trenger en nettbutikk med muligheter* *for vekst og videreutvikling.***\n\n\n\n###### **Vi har utviklet en integrasjon mellom PCKasse og nettbutikksl\u00f8sningene Magento og Woocommerce.**\n\nV\u00e5re kunder med denne integrasjonen, setter stor pris p\u00e5 \u00e5 kunne legge ut alle varer i nettbutikken, direkte fra datakassen.\n\n\n\n###### **En nettbutikk skal v\u00e6re lett \u00e5 bruke for kunder.**\n\nVi har derfor mange funksjoner som vi legger inn i alle v\u00e5re butikker som standard.\n\n\n\n###### **Nettbutikkene skal v\u00e6re synlige i s\u00f8kenettverkene.**\n\nVi gir derfor alltid oppl\u00e6ring i s\u00f8kemotoroptimalisering til alle v\u00e5re kunder og kobler nettbutikken opp til analyseverkt\u00f8y.\n\n  \n\n*Hurra\\! Tusen takk for den kjempefine nettbutikken til Korn Interi\u00f8r \u2013 M360 Reklamebyr\u00e5\\! \u00a0Dere har gjort en kjempejobb \u2013 vi er s\u00e5 forn\u00f8yd\\!\\! Og takk for er supert samarbeid\\! \u00a0Vi vil trygt anbefale dere til alle som spekulerer i denne typen hjelp fra flinke folk\\!*  \n*Takknemlig klem fra Tr\u00f8ndelag\\!*\n\n***Tove Heps\u00f8***\n\n*Fantastisk \u2013 jeg er s\u00e5 forn\u00f8yd.*  \n*Jeg trengte en nettside til mitt nye firma GLA Executive Consulting og valgte M360 reklamebyr\u00e5.*  \n*Veronica og Dragan skj\u00f8nte raskt hva jeg var ute etter og design, bilder og tekst ble langt over min forventning. De var fleksible, raske, ryddige og ekstremt profesjonelle.*\n\n***Geir L. Alfheim***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "613d3f49-2870-4109-bfd1-15035ade0cfe"}
+{"url": "http://roenning.net/2012/11/16/fa-netflix-med-amerikansk-utvalg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:15:44Z", "text": "24\\. February, 2017\n\n# ROENNING\n\n# F\u00e5 Netflix med amerikansk utvalg\n\n *Posted By Lars on 16. November, 2012* \n\n\"Alle\" vet om Netflix i Norge n\u00e5, og det er sikkert mange som ogs\u00e5 irriterer seg litt over at det ikke er et supert utvalg av filmer der enda (men det kommer if\u00f8lge Netflix). Men i USA derimot, er det mange filmer i Netflix \u2013 s\u00e5 hvorfor kan ikke vi se disse i Norge.. ? Rettigheter, rettigheter og atter rettigheter\u2026.\n\nMen fortvil ikke \u2013 det er en mulighet, som er helt gratis, for oss ogs\u00e5 \ud83d\ude42 Det tar deg 10 sekunder hvis du bruker Firefox.\n\nSlik g\u00e5r du frem:\n\n  - Start FireFox (overrasket n\u00e5 ? \ud83d\ude42 )\n  - Trykk p\u00e5 \"Tools\" menyen (eller \"Verkt\u00f8y\" om du har norsk utgave)\n  - Trykk p\u00e5 \"Add ons\" (eller \"Utvidelser\" om du har norsk utgave)\n  - I s\u00f8kefeltet, s\u00e5 s\u00f8ker du etter \"Media hint\"\n  - Velg installer (til h\u00f8yre for \"Media hint\")\n\nS\u00e5 g\u00e5r du til netflix.com (ikke .no) og logger inn med din vanlige brukerkonto \u2013 og se der, du har hele utvalget som USA har \ud83d\ude42\n\nDette fungerer p\u00e5 andre ting enn Netflix ogs\u00e5, \"Media hint\" er ikke s\u00e5 mye annet enn en virtuell tunell til en server i USA. Man kan sikkert sp\u00f8rre seg hvordan dette kan v\u00e6re gratis, s\u00e5 jeg anbefaler at man sl\u00e5r av denne utvidelsen n\u00e5r man ikke ser film\u2026. \ud83d\ude42 (Det har aldri skadet \u00e5 v\u00e6re litt ekstra paranoid p\u00e5 internett). Du sl\u00e5r den av ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 utvidelser / add ons igjen, her f\u00e5r du et valg for \u00e5 sl\u00e5 av/p\u00e5 de forskjellige utvidelsene du har installert.\n\nMerket meg at hatigheten ikke var superduper, men den holdt til \u00e5 se film \u2013 noen ganger var lyden litt i usynk, men ikke v\u00e6rre enn at det gikk greit. Og nei \u2013 man f\u00e5r ikke norsk tekst p\u00e5 filmer som hentes fra den amerikanske netflix l\u00f8sningen\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b050e616-b520-40c6-b791-4f8c13746426"}
+{"url": "http://www.travelmarket.no/blog/de-billigste-charterreisene-til-tyrkia-lavprisoversikt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:54Z", "text": "\n\n**Er du p\u00e5 utkikk etter billige charterreiser til Tyrkia, og har du mulighet for \u00e5 reise \u00e5ret rundt? Da kan du ha god nytte av denne lavprisoversikten. Her f\u00e5r du nemlig et raskt overblikk over de billigste charterreisene til Tyrkia med avreise i l\u00f8pet av de neste seks m\u00e5nedene.**\n\nMed en billig charterreise til Tyrkia har du mulighet for \u00e5 slappe helt av p\u00e5 en kritthvit sandstrand, oppleve landets kulturskatter, utforske naturskj\u00f8nne omr\u00e5der og nyte en fantastisk matkultur.\n\n## De billigste charterreisene til Tyrkia\n\nI oversikten nedenfor finner du de 100 billigste 3\\* og 4\\* charterreisene til Tyrkia med avreise i l\u00f8pet av de neste seks m\u00e5nedene.\n\nP\u00e5 Travelmarket sammenligner vi reiser fra alle de store charterbyr\u00e5ene, s\u00e5 det er lett \u00e5 finne den billigste solferien til alle de popul\u00e6re reisem\u00e5lene.\n\nHvis du foretrekker en annen hotellkategori kan du s\u00f8ke i charters\u00f8kemotoren v\u00e5r her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e2f050b-38e6-4412-bbcc-561f36236679"}
+{"url": "http://docplayer.me/3868333-Merdesign-sporreundersokelse-designere-designbyraer-per-odegard-og-anne-kathrin-waage.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00383-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:13Z", "text": "\n\n\n\n2 MerDesign - sp\u00f8rreunders\u00f8kelse Questback-unders\u00f8kelse i samarbeid med Gjennomf\u00f8rt i perioden 7-24 juni, 203. B\u00e5de Norsk Designr\u00e5d og Patentstyret sin logo p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaet. Unders\u00f8kelsens oppbygning: Basert p\u00e5 innspill fra dybdeintervju foretatt 202/203 og materiell fra workshop () v\u00e5ren\n\n\n\n\n\n\n\n9 Kort oppsummering - Andel som registrerer design (9,7%) - Relativt lav kjennskap til Patentstyret og designloven - Industri- og m\u00f8beldesignere registrerer mest - De som jobber med grafisk design/visuell kommunikasjon registrerer minst Mange av deltagerne har engasjert seg\\! De har svart utfyllende p\u00e5 v\u00e5re \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l om: - Hvorfor de ikke registrerer design - Hvorfor de evt. ikke er bekymret for \u00e5 bli kopiert - Hvordan de evt. synliggj\u00f8r en designregistrering - Hvordan vi kan n\u00e5 ut med info til deres bransje\n\n\n\n20 Hvem er flinkest til \u00e5 registrere? 5 45 % % 9 % 3 % 4 % 6 % % 3 % 0,8 0,\n\n\n\n21 Hva er de viktigste \u00e5rsakene til at din bedrift har registrert design? (Flere svar er mulig) ,0% ,3% 6,4% 38,2% 23,6% 2,7% 2,7% 36,4% 3,6% 0,0%\n\n22 Er det noen grunner til at dere eventuelt ikke registrerer en design? (Svar p\u00e5 \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l) Har opplevd at dokumentert bruk av navn eller logo veier tyngre enn godkjent registrering. Man er til slutt avhengig av \u00e5 selv ha full oversikt over at andre har et navn eller en logo som er likt eller som kan forveksles med din egen (innenfor samme bransje). En godkjent registrering har ingen verdi dersom noen har laget noe likt/tilsvarende tidligere. Det har v\u00e6rt tilfeller hvor vi ikke \u00f8nsker offentliggj\u00f8ring. Produsenter er ofte usikre (kunnskapsl\u00f8se) og engstelige for kostnadene som p\u00e5l\u00f8per. En del arbeid med s\u00f8knad og oppf\u00f8lging. Dette faller nesten uten unntak p\u00e5 meg som designer. Produsentene er sjelden villig til \u00e5 betale meg for min ekstra innsats (royaltybasert avtale). Salgsvolumet er jo avgj\u00f8rende, men dette er jo usikkert tidlig i fasen, n\u00e5r s\u00f8knadsfrist utl\u00f8per. Svarer dette seg? For tungvint. Byr\u00e5kratisk registrering. D\u00e5rlige verkt\u00f8y (Altinn), uforst\u00e5elig/forvirrende terminologi. Det koster mye, og beskyttelsen er ikke akkurat vanntett. Det er vanligvis kunden som velger om de vill registrere eller ikke. Kunder har ikke mulighet/ressurser til \u00e5 f\u00f8lge med og f\u00f8lge opp evt. brudd. Spesielt andre steder enn det norske markedet. Andre kunder fokuserer mer p\u00e5 kontinuerlig utvikling enn \u00e5 beskytte gamle l\u00f8sninger som muligens ikke har lang levetid (sjelden det lages \"klassikere\"). Utfordring \u00e5 beskytte l\u00f8sninger som verken faller inn under patent eller design - der kombinasjonen av funksjonalitet og estetikk er det som gj\u00f8r produktet unikt. Det avhenger av produktets utviklingskostnader, produksjonsvolum etc. F\u00f8ler at rettigheter til \u00e5ndsverk er godt ivaretatt i Norge. Klesbransjen er sesongbetont og en trend vil formere seg uavhengig av en design registrering da det enkelt lages varianter som er annerledes, men ligner p\u00e5 produktet. I de fleste prosjekter er det v\u00e5re oppdragsgivere som h\u00e5ndterer IPR\n\n23 Hva er grunner til at deres bedrift ikke har registrert design? (Flere svar er mulig) ,9% 4 28,% 26,5% 28,% 29,7% 2,4%,4% 5,7%,4% 3,0%\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bede3be8-c6bb-4557-b341-e85237c7110b"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/i-bresjen-for-miljoet/19.8400", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:49Z", "text": "## I bresjen for milj\u00f8et\n\n\n\n\u00a0\nTeisen vest barne\u00adhage er f\u00f8rstemann i enheten med milj\u00f8sertifise\u00adring. Slikt blir det diplom og m\u00f8te med ordf\u00f8reren av.\n\nSkrevet av:  \nJ\u00f8rgen Sollien\n\nPublisert:  \n10.11.2010 kl 14:48\n\nMilj\u00f8gruppa og barnehagen for\u00f8vrig har jobber iherdig for \u00e5 redusere avfall og f\u00e5 til andre milj\u00f8tiltak i over halvannet \u00e5r.  \n\\- N\u00e5 har vi endelig blitt milj\u00f8sertifisert, forteller Vibeke Nyg\u00e5rd Djurhuus.  \n  \nHun sitter i milj\u00f8gruppa ved Teisen vest barnehage sammen med kollega Eldrid Aandahl, og er forn\u00f8yd med \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rste milj\u00f8sertifiserte barnehage i Teisen og Tveita barnehageenhet. De kan med stolthet kalle seg en Milj\u00f8fyrt\u00e5rn-barnehage, og ble h\u00f8ytidelig overrakt et diplom av ordf\u00f8rer Fabian Stang i R\u00e5dhuset.  \n  \n\u00a0\n### Inn i det pedagogiske\n\nSom en del av arbeidet f\u00f8r sertifiseringen har Teisen vest holdt p\u00e5 med en rekke prosjekter, og iverksatt flere milj\u00f8tiltak i den hverdagslige driften av barne\u00adhagen. Det begynte i det sm\u00e5, men har utviklet seg.  \n  \n\\- Vi har blant annet tatt premisset om at vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 milj\u00f8et inn i det pedagogiske arbeidet med barna, forteller Eldrid.  \n  \nFagleder i enheten, Thomas Hammer\u00f8 Lund, er enig og understreker at til og med de minste barna er med.  \n  \n\\- Det er viktig at vi som jobber her er gode rollemodeller n\u00e5r det kommer til denne tanken, og at vi har gode holdninger til ting som gjenbruk.  \n  \nBlant annet lager barna leker av gjenbrukte materialer, men de har ogs\u00e5 prosjekter som g\u00e5r over lengre tid.  \n  \n\u00a0\n### Kontinuerlig arbeid\n\nEtt av prosjektene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 grave ned forskjellig s\u00f8ppel i bakken, for s\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge utviklingen over tid.  \n  \n\\-\u00a0Etter en stund graver vi opp igjen og unders\u00f8ker. Det som r\u00e5tner r\u00e5tner, men det som ikke r\u00e5tner m\u00e5 vi sortere i riktig s\u00f8ppeldunk, sier Vibeke.  \n  \n\\- Barnehagen har ogs\u00e5 adoptert badedammen ved Valle Hovin, forteller de.  \n  \nDette er ogs\u00e5 et av kriteriene for \u00e5 bli sertifisert - at man har et sted i naturen man f\u00f8lger og har ansvar for.  \n  \n\u00a0  \nMilj\u00f8arbeidet krever kontinuitet og oppf\u00f8lging, men de ansatte setter pris p\u00e5 resultatene.  \n  \n\\- Vi n\u00e5r ogs\u00e5 ut til s\u00e5 mange andre. Foreldregruppa er ogs\u00e5 kjempeinteressert i det, forteller Eldrid, som n\u00e5 utfordrer alle andre barnehager i bydelen til \u00e5 f\u00e5 virksomheten milj\u00f8sertifisert.\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac952e38-dfb7-494c-8bc8-30263b74480f"}
+{"url": "http://www.dagen.no/Inspirasjon/ressurser/%E2%80%93-Ekstreme-hendelser-gir-sterkere-h%C3%A5p-430699", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:57Z", "text": "\n# \u2013\u00a0Ekstreme hendelser gir sterkere h\u00e5p\n\n l\u00f8rdag 07, januar 2017, kl. 10:36   Oppdatert: l\u00f8rdag 07, januar 2017, kl. 10:38 \n\nSimen\u00a0S\u00f8vik\n\n ressurser \n\n#### Det viktigste er \u00e5 minne asyls\u00f8kere om ressursene de har, har diakon Silje Sj\u00f8tveit l\u00e6rt.\n\n#### Kommentarer\n\nDagen inviterer til saklig debatt, hvor du kan komme med innspill, argumenter og synspunkter. En god huskeregel: Ikke skriv annet enn du kan si til en person ansikt til ansikt. Debatten v\u00e5r er ikke forh\u00e5ndsmoderert, men gjennomg\u00e5s jevnlig. Om du ser innlegg som du mener g\u00e5r over streken, send oss en forklarende e-post. Vi tillater ikke bannskap, personangrep og hets p\u00e5 Dagen.no. Les v\u00e5re debattregler her.\n\n#### FAKTA\n\n#### Bli med i debatten\\!\n\n**DagensDebatt.no er \u00e5pen for alle. Alt som skrives p\u00e5 v\u00e5re debattsider kan leses av alle. For \u00e5 kunne kommentere artikler - og for \u00e5 kunne starte nye debatter, m\u00e5 du m\u00e5 v\u00e6re registrert - og innlogget - p\u00e5\u00a0Facebook**\n\n**I tillegg m\u00e5 du registere deg som bruker av DagensDebatt.no. Trykk p\u00e5 \u00abregistrer deg\u00bb \u00f8verst til h\u00f8yre p\u00e5 denne siden.**\n\n**Her finner du de enkle debattreglene v\u00e5re.**\n\n\n\nStaten finansierer lydutgaver til en rekke sekul\u00e6re tidsskrifter, men kristne blader m\u00e5 ta regningen selv.\n\n\n\n## Mener kristne blader forskjellsbehandles\n## Snart like syke som folk flest\nSykefrav\u00e6ret blant prester har tradisjonelt v\u00e6rt langt lavere enn gjennomsnittet \n\n\n andakt \n\nHar du begitt deg inn p\u00e5 denne veien, m\u00e5 du ikke vike av, verken til h\u00f8yre eller venstre.\n\n\n innspill \n\n\n\n synspunkt \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08a9a642-b26a-4f30-83d7-8d1eb8c204fb"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/WebM", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:14Z", "text": "Det er et \u00e5pen kildekode-prosjekt gitt ut under en BSD lisens. Det best\u00e5r av VP8 videokodeken utviklet av On2 og Vorbis audio codec, i et containerformat basert p\u00e5 en undergruppe av Matroska.^(\\[1\\]\\[2\\]\\[3\\])\n\nDette ble kunngjort p\u00e5 2010 Google I/O konferansen og st\u00f8ttet av Mozilla, Opera og Google ved lansering.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8d829c1-8652-4c5a-ab9a-e5ff653944c5"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article709847.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00356-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:27Z", "text": "## Frisk satsing i Moss\n\n### Det som var passende lokaler da Tom Erik Huuse og Hans Christian Hagen etablerte H & H Maskin AS h\u00f8sten 2005, var n\u00e5 blitt for sm\u00e5. N\u00e5 har de nylig flyttet inn i nye lokaler, et lite steinkast fra der de tidligere holdt hus. Adressen er fortsatt \u00c5rvollskogen i Moss, men gatenummeret er endret fra nr. 90 til nr. 40.\n\nHer er det trivelig \u00e5 v\u00e6re maskinmekaniker.\n\n\n\nNj\u00e5l Hagen\n\nPublisert 2.11.11\n\n\n\n \nChrister Mathiesen er nyansatt selger med ansvar for \u00d8stfold, Akershus og Oslo.\n\nI lyse, moderne og praktiske lokaler er det kontorer, m\u00f8terom, kantine, kundemottak, delelager, verksted m.m.\n\n**- Siden oppstarten i 2005 har vi hatt en jevn \u00f8kning og n\u00e5 var tiden inne for et l\u00f8ft. Det nye lokalet er tre ganger s\u00e5 stort som det gamle og i tillegg har vi ansatt to nye personer, sier daglig leder Tom Erik Huuse.**\n\nHan forteller at med flere forhandlere rundt om i landet har mye av tiden g\u00e5tt med til \u00e5 f\u00f8lge opp disse. Nylig inngikk de avtale med en ny forhandler i Vestfold, med ansvar for fylkene Vestfold, Buskerud og Telemark. Oppf\u00f8lgingen av forhandlerne har medf\u00f8rt at han og Hagen ikke har hatt samme mulighet som tidligere til \u00e5 f\u00f8lge opp n\u00e6romr\u00e5det.\n\nDe s\u00e5 seg om etter en selger som kunne f\u00f8lge opp gamle og etablere nye kunder i \u00d8stfold, Oslo og Akershus, og 1. november hadde nyansatt selger Christer Mathiesen sin f\u00f8rste arbeidsdag hos H & H Maskin. Mathiesen kommer fra bilbransjen hvor han har v\u00e6rt i mange \u00e5r og de siste fem \u00e5rene har han solgt nyttekj\u00f8ret\u00f8y hos VW-forhandleren i Moss.\n\n\\- Jeg har jobbet med mange av de samme kundene i og med at de fleste entrepren\u00f8rer kj\u00f8per varebiler, men det blir en annen m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5. N\u00e5 skal jeg ut \u00e5 bes\u00f8ke kundene i mye st\u00f8rre grad, sier Mathiesen. Omr\u00e5det han har ansvaret for er i f\u00f8lge Huuse stort, med mange muligheter og det ligger som han sier \"rett utenfor stued\u00f8ra\".\n\n\n\nH & H Maskin AS flyttet nylig inn i nye lokaler i \u00c5rvollveien 40 i Moss. Lokalet er tre ganger s\u00e5 stort som det gamle.\n\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeba85bf-17a0-4a90-96ea-e5131e577a30"}
+{"url": "https://www.kayak.dk/Albuquerque-Hoteller-Albuquerque-Marriott.44429.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:35Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 Albuquerque Marriott i Albuquerque (Uptown) er du kun f\u00e5 minutter fra Winrock Shopping Center og ABQ Uptown. Dette hotel ligger ikke langt fra Coronado Center og Tingley Coliseum.\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 411 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der desuden indeholder fladsk\u00e6rms-tv. Der tilbydes premium-tv-kanaler som underholdning, og internetforbindelse via kabel og Wi-Fi er til r\u00e5dighed mod et till\u00e6gsgebyr. Badev\u00e6relserne har en kombination af bruser/badekar, gratis toiletartikler og h\u00e5rt\u00f8rrer. Faciliteter inkluderer gratis hverdagsaviser og kaffe-/temaskine, og reng\u00f8ring udf\u00f8res dagligt.\n\nFaciliteter\n\nDrag fordel af de rekreative tilbud p\u00e5 stedet, inklusive en udend\u00f8rs pool, en indend\u00f8rs pool og d\u00f8gn\u00e5bne fitnessfaciliteter. Andre faciliteter p\u00e5 dette hotel inkluderer gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang, concierge-tjenester og gavebutik/aviskiosk.\n\nSpisning\n\nSnup en bid mad i dette hotels restaurant, der har en bar, eller du kan v\u00e6lge at blive p\u00e5 v\u00e6relset og bestille roomservice (i et begr\u00e6nset antal timer). Der er en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Morgenmadsbuffet tilbydes dagligt mod et till\u00e6gsgebyr.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til gratis internetforbindelse via kabel, et forretningscenter og hurtig indtjekning. Planl\u00e6gger du et arrangement i Albuquerque? P\u00e5 dette hotel er der et omr\u00e5de p\u00e5 1440 kvadratmeter til r\u00e5dighed, best\u00e5ende af konferencelokaler og m\u00f8delokaler. Gratis selvst\u00e6ndig parkering er til r\u00e5dighed p\u00e5 stedet.\n\n    9.3 \"Fantastisk beliggenhed.\"\n    \n    10.0 \"**100%** kunne lide at v\u00e6re t\u00e6t p\u00e5 shopping-mulighederne.\"\n    \n    10.0 \"**100%** n\u00f8d nattelivet i n\u00e6rheden.\"\n    anmeldt fra \n    I personally think the price for the hotel is way to much if you don't get it at a discount. It's like 200$ a night. Im guessing because if the location. However the staff is amazing and I was there for a convention. My room had a weird smell. Im not sure what it was. Kinda chemical smell. I could also go with out the duck feather filled pillows.\n    Anmeldt den sep. 2015\n  - \n    anmeldt fra \n    The hotel staff was very friendly. From the front desk, hotel bar, to the shuttle drivers, they all made sure of our needs. The hotel is right off the free way and walking distance from the mall and shops. There is no free wifi in the rooms. Only in the lobby (a nice lobby though)\n    Anmeldt den maj 2015\n\n    anmeldt fra \n    I personally think the price for the hotel is way to much if you don't get it at a discount. It's like 200$ a night. Im guessing because if the location. However the staff is amazing and I was there for a convention. My room had a weird smell. Im not sure what it was. Kinda chemical smell. I could also go with out the duck feather filled pillows.\n    Anmeldt den sep. 2015\n  - \n    10.0\n    anmeldt fra \n    The hotel staff was very friendly. From the front desk, hotel bar, to the shuttle drivers, they all made sure of our needs. The hotel is right off the free way and walking distance from the mall and shops. There is no free wifi in the rooms. Only in the lobby (a nice lobby though)\n    Anmeldt den maj 2015\n\n## Billeder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e638a66-4119-43e9-8be0-9bc36178bdb4"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/baderom/bygge-og-pusse-opp-bad/badeglede---dette-ble-gjort/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:14Z", "text": "# Badeglede - dette ble gjort\n\nBygge og pusse opp bad\n\nDette ble gjort p\u00e5 det moderne og sonedelte badet:\n\nGulvet er bygd opp med forst\u00f8p p\u00e5 undergulv til fall for membran, bane membran og st\u00f8pt gulv med vannb\u00e5ren varme. I dusjnisjen med rullestein er betonggulvet senket, slik at disse ligger litt under flisene p\u00e5 resten av gulvet.\n\n  - Bakvegg av vaskes\u00f8yle er satt opp med treverk for innfestning i trebjelkelag og for lettere r\u00f8rf\u00f8ringer.\n  - Noen vegger er kledd med rupanel og gips.\n  - Sidevegger er bygd opp med Litexplater med p\u00e5limte gipsplater som underlag for de malte flatene.\n  - Bunnsokkel er bygd opp med Litexplater som underlag for fliser.\n\nKilde: Follo Bygg og Eiendom as\n## 3 enkle prosjekter alle kan klare\n\nMed sin nye bok vil Anders \u00d6fverg\u00e5rd f\u00e5 fart p\u00e5 alle hjemmefiksere. Her er hans knep for \u00e5 komme i gang \u2013 og tre raske prosjekter til badet.\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eda06fd5-7817-4570-9e9b-9abe2544caf1"}
+{"url": "http://www.dnva.no/c26756/seksjon/vis.html?tid=26956", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:46Z", "text": "# Medlemmer\n\nMedlemskap i Det Norske Videnskaps-Akademi er basert p\u00e5 innvalg. Akademiet har norske og utenlandske medlemmer. Som norske medlemmer regnes norske statsborgere, samt andre med fast bosted i Norge. Medlemmene fordeler seg p\u00e5 to klasser: Den matematisk-naturvitenskapelige klasse og Den historiske-filosofiske klasse.\n\nFoto: Thomas Barstad Eckhoff  \n\nDe som var til stede av nyinnvalgte medlemmer i Den historisk-filosofiske klasse p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet tirsdag 3. mai 2016 p\u00e5 Grand Hotel, fra venstre: Hilde Sandvik, Giuditta Cordero-Moss, Siri Skjold Lexau, Dag Trygve Truslew Haug, Arne Bugge Amundsen, Erik Bjerck Hagen, Marit Westergaard, Anders Martin Fjell, Grete Brochmann, Aud Valborg T\u00f8nnessen, Brynjulf Stige og Lars Heltoft.\n\n\u00a0\nFoto: Thomas Barstad Eckhoff  \n\nDe som var til stede av nyinnvalgte medlemmer i Den matematisk-naturvitenskapelige klasse p\u00e5 Grand Hotel, fra venstre: Dag Erik Undlien, Hans Z. Munthe-Kaas, Chong-Yu Xu, Marit Bragelien Veier\u00f8d, Vigdis Vandvik, Wim Spakman, Raymond Charles Stevens, Alexander Lincoln Read, Andrew Whitelaw, Vincent G. H. Eijsink, Reidunn Birgitta Aalen og Anders Malthe-S\u00f8renssen.\n\n\u00a0\nDen matematisk-naturvitenskapelige klasse kan ha opptil 140 norske og 100 utenlandske medlemmer. Den historisk-filosofiske klasse kan ha opptil 110 norske og 60 utenlandske medlemmer. De to klassene er videre inndelt i grupper basert p\u00e5 fagomr\u00e5der, fag eller disipliner.\n\nEn plass blir ledig ved d\u00f8dsfall eller n\u00e5r et medlem fyller 70 \u00e5r. Medlemmer som passerer 70-\u00e5rsgrensen er fortsatt fullverdige medlemmer med forslags- og stemmerett.\n\nAkademiet kan ogs\u00e5 ha opptil ti \u00e6resmedlemmer som st\u00e5r utenfor klasse- og gruppeinndelingen.\n\n### Akademiets medlemstall\n\nAkademiets medlemstall var den 31. desember 2016:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63339c9a-8631-4020-976b-4dea1226151c"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Han-overtar-toppjobben-i-IMF-521051b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:36:07Z", "text": "  - \n    \n     John Lipsky (t.v.) overtar kommandoen i Det internasjonale pengefondet (IMF) mens Dominique Strauss-Kahn (t.h.) er arrestert og siktet for seksuelle overgrep, voldtektsfors\u00f8k og frihetsber\u00f8velse. FOTO: BULENT KILIC/AFP PHOTO  FOTO: BULENT KILIC/AFP \n\n# Han overtar toppjobben i IMF\n\nAmerikaneren John Lipsky erstatter overgrepssiktede Dominique Strauss-Kahn inntil videre, opplyser Det internasjonale pengefondet (IMF) s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "077c236c-81c1-4430-9c74-537e64b70068"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2009/12/lykken-er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:35Z", "text": " skip to main | skip to sidebar  \n\nEn blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## onsdag 9. desember 2009\n\n### Lykken er\n\n\u00c5 ha en god fiskehandler. Hvor disken er fylt av den ferskeste fisk du kan tenke deg. Hvor utvalget varierer med dagens fangst. Og personalet er serviceminded og kunnskapsrike. Hvor smak og kvalitet st\u00e5r h\u00f8yt i kurs.  \n  \n  \nEn slik fiskehandel finner du p\u00e5 Aker Brygge. Restaurant Tjuholmen Sj\u00f8magasin har en flott liten fiskebutikk i enden av sine lokaler. Der regjerer kokken Thomas bak velfylte disker. Han er et sant oppkomme av kreativitet og kunnskap som han gjerne deler med sine kunder. Og lager stadig sm\u00e5 delikatesser som du kan ta med deg hjem.  \n  \nHar du lyst p\u00e5 noe godt, er det bare \u00e5 sp\u00f8rre\\!  \n  \nForleden fikk jeg f\u00f8lgende forslag til superenkel forrett med nye smaker.  \n  \nEn stor skive r\u00f8kelaks av ypperste klasse.  \nRicotta eller annen ferskost som smuldres over.  \nS\u00e5 drysser du over noen fryset\u00f8rrede solb\u00e6r.  \n(N\u00e5r de fryset\u00f8rres beholder de syrligheten som passer s\u00e5 fint til r\u00f8kelaksen).  \nRingle over god olivenolje, ha p\u00e5 sitron og basilikum.  \nOg selvf\u00f8lgelig et drag med pepperkverna.  \n  \nEn god hvitvin i glasset, og lykken er n\u00e6r\\!\n\npepperkverna  kl. \n\n00:06              \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\nFikk du fryset\u00f8rkede solb\u00e6r der? Eller stammer de fra et annet sted?\n\n 9. desember 2009 kl. 02:15    \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Liz, ja jeg fikk solb\u00e6rene hos fiskehandleren. Kombinasjonen var morsom. Hege\n\n 9. desember 2009 kl. 03:28    \n\n\n\n\n\nLiz Mortensen sa...\n\nHah, da har jeg f\u00e5tt meg et l\u00f8rdags-formiddag prosjekt :)\n\n 10. desember 2009 kl. 14:03    \n\n\n\n\n\nGundaM sa...\n\nFisk er noe en spiser s\u00e5 altfor sjelden og m\u00e5 si det frister emd en slik fiskehandler da;) Det er det langt imellom her jeg bor du.  \n  \nTakk for kos kommentar inne hos meg, ha en fin helg der s\u00f8r\\!\n\n 11. desember 2009 kl. 13:23    \n\n  - \n    \n    En s\u00f8t liten sak\n\n  - \n    \n    Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d17436aa-c195-423f-9845-73de2a395e77"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Oppt%C3%B8yene_i_Kenya_2007%E2%80%932008", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:24Z", "text": "# Oppt\u00f8yene i Kenya 2007\u20132008\n\n\n\nOppt\u00f8yene br\u00f8t ut etter at Mwai Kibaki ble erkl\u00e6rt som vinner av presidentvalget etter et omstridt valgresultat.\n\n**Oppt\u00f8yene i Kenya 2007\u20132008** startet over hele Kenya 30. desember 2007 etter at Mwai Kibaki ble erkl\u00e6rt som vinner av presidentvalget etter et omstridt valgresultat. Opposisjonstilhengere, hovedsakelig st\u00f8ttespillere av Raila Odinga, var sinte ettersom Mwai Kibaki ble gjenvalgt som president, og gikk ut i oppt\u00f8yer over hele nasjonen, blant annet ved \u00e5 drepe, plyndre, brenne hus, fabrikker og butikker.^(\\[1\\])\n\nOppt\u00f8yene resulterte i mellom 800 og 1500 drepte, og 180 000\u2013260 000 mennesker ble drevet p\u00e5 flukt.^(\\[2\\]\\[3\\]\\[4\\]) Kofi Annan ankom landet rundt en m\u00e5ned etter valget, og lyktes i \u00e5 fremforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform. Den 12. april ble Kibaki og Odinga enige om utnevnelsen av en koalisjonsregjering, ledet av Odinga som statsminister.^(\\[5\\]\\[4\\])\n\nRaila Odinga snakker til media, 30. desember 2007.\n\nKenyas 36 millioner innbyggere er fordelt p\u00e5 over 40 etniske grupper. De st\u00f8rste gruppene er kikuyu (22\u00a0% av befolkningen), luhya (14\u00a0%), luo (13\u00a0%), kalenjin (12\u00a0%) og kamba (11\u00a0%). Valget ble sterkt preget av den etniske delingen i landet, med Kibaki som medlem av det tradisjonelt dominante kikuyu-folket og Odinga et medlem av den luo-etniske gruppen. Folk i Kenya begynte \u00e5 snakke om to Kenya, et for luofolket og et annet for kikuyufolket, mens andre etniske grupperinger som kisii-folket ble skvist mellom de ulike fraksjonene.^(\\[6\\])\n\nDet har ogs\u00e5 tidligere v\u00e6rt etnisk relatert uro i landet. Etter frigj\u00f8ringen p\u00e5 1960-tallet ble store landomr\u00e5der og farmer gitt eller tildelt til kikuyu-stammen (president Jomo Kenyattas folk), mens andre stammer (inkludert luoene) ble ikke forfordelt p\u00e5 samme m\u00e5te.^(\\[7\\]) Oppt\u00f8yer br\u00f8t ut etter at en annen prominent politiker fra luofolket, Tom Mboya, ble myrdet av en kikuyu i 1969. I 1982 fors\u00f8kte luoer i Luftv\u00e5penet \u00e5 gjennomf\u00f8re et kuppfors\u00f8k mot dav\u00e6rende president Daniel arap Moi, fra kalenjin, som mislyktes. Moi reagerte med \u00e5 sparke fremtredende luoer, deriblant Raila Odinga. Han ble tiltalt for forr\u00e6deri, og satt i fengsel i ni \u00e5r uten en rettssak, seks av disse i isolat.^(\\[8\\])\n\n### Kenyansk politikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSiden landet ble selvstendig i 1963, har de to st\u00f8rste folkegruppene, kikuyuene og luoene, dominert den kenyanske politikken, hvorav luoene har blitt sett p\u00e5 som en opposisjonsgruppe. Landet ble styrt av det politiske partiet Kenya African National Union (KANU), dannet av kikuyuen Jomo Kenyatta, i nesten 40 \u00e5r. Partiene Kenya African Democratic Union (KADU), som representerte flere mindre stammer, og Kenya People's Union (KPU), ledet av luoen Jaramogi Oginga Odinga, fors\u00f8kte \u00e5 utfordre KANU. Disse ble oppl\u00f8st imidlertid p\u00e5 1960-tallet, og KANU styrte landet alene frem til 1990-tallet. Utover 1990-tallet ble flere politiske partier dannet, og i 2002 tapte KANU valget ovenfor National Rainbow Coalition (NARC), og Mwai Kibaki ble president. Valget i 2002 ble sett p\u00e5 som fritt og rettferdig av de fleste internasjonale observat\u00f8rene.\n\n*Utdypende artikkel: Presidentvalget i Kenya desember 2007*\n\nBare minutter etter at valgkommisjonen hadde erkl\u00e6rt sittende president Mwai Kibaki fra Party of National Unity (PNU) som vinner, br\u00f8t det ut oppt\u00f8yer og voldsomheter, hovedsakelig fra luo-stammen mot kikuyu-stammen, ut over hele Kenya, s\u00e6rlig i omr\u00e5dene der majoriteten st\u00f8ttet motkandidaten Raila Odingas, fra Orange Democratic Movement (ODM). Regjeringen kuttet alle direkte tv-overf\u00f8ringer fra landet.^(\\[9\\]\\[10\\]\\[11\\]) Protestene ble innledningsvis begrunnet med at valgfusk hadde gitt et feilaktig valgresultat. Dette ble senere bekreftet av internasjonale observat\u00f8rer.^(\\[2\\]\\[12\\]) If\u00f8lge en amerikansk rapport vant Odinga valget med en margin p\u00e5 6\u00a0%, med 46\u00a0% i forhold til Kibakis 40\u00a0%.^(\\[13\\])\n\nI l\u00f8pet av de siste dagene av 2007 ble det rapportert om flere drepte, at politiet hadde skutt demonstranter og om kamper i slummen i Nairobi. \u00ab*Folket advares om at enhver som oppfordrer til vold i Kenya, deltar i eller ansporer andre til \u00e5 beg\u00e5 lovbrudd, vil bli tatt h\u00e5nd om i henhold til loven*\u00bb ble det sagt i en uttalelse fra politiet 30. desember.^(\\[14\\]) Kenyansk politi innf\u00f8rte dagen etter portforbud i flere byer i landet, og truet med \u00e5 skyte for \u00e5 drepe alle som bevegde seg utend\u00f8rs.^(\\[15\\]) Antall bekreftede d\u00f8de i l\u00f8pet av to dager med uroligheter var 103 personer, if\u00f8lge politi og vitner^(\\[16\\]), mens andre kilder meldte om s\u00e5 mange som 135 drepte samme dag.^(\\[17\\])\n\nI l\u00f8pet av f\u00f8rste nytt\u00e5rsdag passerte de totale d\u00f8dstallene 260^(\\[18\\]), og det ble ogs\u00e5 meldt om store skader p\u00e5 eiendommer, samt at mellom 35\u00a0000 og 70\u00a0000 mennesker hadde blitt jaget fra sine hjem.^(\\[19\\]\\[20\\]) Over 5000 mennesker flyktet over grensen til Uganda fra Kenya.^(\\[21\\])\n\nMellom 50 og 100 personer, hvorav kanskje 80 av disse barn, ble samme dag brent ihjel inne i en kirke i byen Eldoret, som ligger 300 kilometer fra hovedstaden Nairobi, mens over 40 ble skadd. Kirken, ved navn Kenya Assemblies of God Pentecostal church, der flere hundre hadde s\u00f8kt tilflukt, ble satt fyr p\u00e5 av en rasende mobb.^(\\[22\\]) De som r\u00f8mte fra flammene ble angrepet av personer utstyrt med macheter.^(\\[23\\]) Ofrene i kirken var fra kikuyu-folket, og det ble trodd at de s\u00f8kte tilflukt fra folk i kalenjin-stammen.^(\\[24\\])\n\nI Mathare-slummen stoppet mobben en buss med 14 passasjerer i, og drepte utelukkende mennesker fra kikuyu-stammen. Resten fikk lov \u00e5 r\u00f8mme f\u00f8r bussen ble satt i brann.^(\\[25\\]) Det kom ogs\u00e5 meldinger \u00e5 komme om at det foregikk omfattende gjeng-voldtekter og andre seksuelle overgrep mot b\u00e5de kvinner og menn i forbindelse med oppt\u00f8yene.^(\\[26\\]) 4. januar skal minst 30 kenyanske flyktninger ha blitt jaget ut i en ugandisk elv og druknet, angivelig skal angrepet blitt utf\u00f8rt av personer fra luofolket.^(\\[27\\])\n\nTallene p\u00e5 antall d\u00f8de og flyktninger \u00f8kte ytterligere i l\u00f8pet av de neste dagene.\n\n\n\nPolitisperring i Uhuru-parken i Nairobi\n\n. Her stanset kenyansk politi alle fors\u00f8k p\u00e5 demonstrasjoner hjelp av vannkanoner og t\u00e5regass. Det ble ogs\u00e5 skutt varselsskudd i luften.^(\\[28\\])\n\nKenyas politisjef uttalte 5. januar at sikkerhetssituasjonen i landet etter hvert var i ferd med \u00e5 bli normal igjen. Politisjefen fortalte ogs\u00e5 at over 1000 mennesker hadde blitt arrestert under urolighetene.^(\\[29\\]) Trass i dette meldte flere internasjonale nyhetsbyr\u00e5er to dager senere at antall drepte hadde passert 600, og at 255\u00a0000 mennesker hadde blitt drevet p\u00e5 flukt.^(\\[30\\]) Raila Odinga og flere hjelpeorganisasjoner hevdet at tallet var n\u00e6rmere 1000 p\u00e5 dette tidspunktet.^(\\[31\\]\\[32\\])\n\n8\\. januar utnevnte president Kibaki 17 nye ministre, blant andre ble Kalonzo Musyoka, som fikk mest stemmer etter Kibaki og Odinga i presidentvalget, utpekt til ny visepresident og innenriksminister^(\\[32\\]) og Yusuf Mohamed Haji utnevnt til forsvarsminister. Utnevnelsene f\u00f8rte til at tilhengere av Odinga protesterte i gatene i Kisumu, med steining av biler og bygging av brennende barrikader som resultat.^(\\[32\\])\n\nDemonstrasjonene som opposisjonen hadde varslet, begynte 16. januar og varte i tre dager. Politiet br\u00f8t opp demonstrasjonene i Nairobi, ved hjelp av t\u00e5regass, skudd i luften og politihester. Det var ogs\u00e5 demonstrasjoner andre steder i landet, blant annet i Kisumu. Dagen etter fortalte Raila Odinga at syv demonstranter skulle v\u00e6re skutt av politiet i Nairobi.^(\\[33\\]) 19. januar ble minst fem personer drept i angrep i Rift-dalen.^(\\[34\\])\n\nMot slutten av januar \u00f8kte voldsomhetene i omfang og voldelighet, blant annet ble to tyskere drept i voldelighetene.^(\\[35\\]) Store sammenst\u00f8t mellom gjenger fra de ulike fraksjonene over hele landet brakte ogs\u00e5 antall drepte opp til 900.^(\\[36\\]) Milit\u00e6re helikoptre avfyrte 29. januar skudd mot en st\u00f8rre gruppe demonstranter i byen Naivasha.^(\\[37\\]) Den 29. januar ble opposisjonspolitikeren Mugabe Were, fra opposisjonsleder Raila Odingas parti ODM, skutt og drept av v\u00e6pnede menn utenfor sitt hjem i Nairobi,^(\\[36\\]) og to dager senere ble parlamentarikeren David Kimutai Too ble skutt og drept i Rift Valley i byen Eldoret, angivelig av en trafikkonstabel.^(\\[38\\])\n\nDe f\u00f8rste dagene av februar, omtrent samtidig med at en avtale mellom president Kibaki og Odinga, ble nesten 40 mennesker drept i l\u00f8pet av to d\u00f8gn, bare i den vestlige delen av Kenya, bare i byen Ainamoi ble ti personer drept. Grupper med ungdommer fortsatte ogs\u00e5 med \u00e5 brenne ned eiendom til \u00abmotstanderne\u00bb.^(\\[39\\])\n\n### Roligere tider\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI midten av februar, etter seks uker med uroligheter, begynte forholdene \u00e5 roe seg. Butikker i mange byer, som Nakuru og Eldoret, gjen\u00e5pnet, det samme gjorde flere banker og hotell. Veisperringene og gjengene forsvant gradvis, og offentlig transport begynte \u00e5 fungere igjen.^(\\[40\\]) Men trass i h\u00e5pene om at urolighetene skulle stoppe opp, kom det nye meldinger om seks nye drepte i landet.^(\\[41\\]) Til og med etter at avtalen om maktfordeling i landet hadde blitt underskrevet, kom det meldinger om flere episoder og minst 13 drepte etter p\u00e5g\u00e5ende konflikter om landrettigheter, selv om noen mente at voldshandlingene skyldtes geriljagruppen SLDF, som kjemper for en annen fordeling av landomr\u00e5der i Vest-Kenya, for \u00e5 st\u00e5 bak den blodige hendelsen.^(\\[42\\])\n\nBegge parter i konfliktene anklaget den andre parten for \u00e5 ta i bruk etnisk rensing. En talsmann for regjering uttalte at tilhengere av Odinga var \u00ab*involvert i etnisk rensing*\u00bb p\u00e5 en \u00ab*organisert, kalkulert m\u00e5te*\u00bb, mens Odinga besvarte anklagene med \u00e5 si at det var regjeringen som var \u00ab*skyldig, direkte skyldig i folkemord*\u00bb og fortsatte med \u00e5 si \u00ab*Jeg nekter \u00e5 bli spurt om \u00e5 gi det kenyanske folket en bed\u00f8velse slik at de kan bli voldtatt*\u00bb.^(\\[43\\])\n\nLiberta Mulamula, leder for Den internasjonale konferansen for Great Lakes-regionen (ICGK), uttalte at: \u00ab*Enkelte av disse drapene ble beg\u00e5tt p\u00e5 de mest bisarre og kaldblodige m\u00e5ter og er beslektet med etnisk rensing og folkemord*\u00bb.^(\\[44\\])\n\nFNs spesialr\u00e5dgiver for folkemord, Francis Deng, advarte etterhvert Kenyas politikere, som Odinga og Kibaki, om at de kunne bli stilt juridisk ansvarlige for brudd p\u00e5 internasjonale lover.^(\\[45\\]) Den amerikanske viseutenriksministeren Jendayi Frazer beskrev hendelsene i Kenya etter opptrappingen av konflikten som \u00ab*etnisk rensing*\u00bb.^(\\[46\\])\n\n*Se ogs\u00e5: Mungiki*\n\nEtter at oppt\u00f8yene tok til, mente flere at den kriminelle religi\u00f8se sekten/organisasjonen Mungiki var involvert i mye av voldshandlingene som foregikk. Det ble hevdet at Mungiki vervet folk, slik at disse kunne beskyttelse mot vold og organisasjonen ble ogs\u00e5 beskyldt for \u00e5 ta betaling fra rikfolk, for beskyttelse av eiendommene deres.^(\\[47\\])\n\nFlyktninghjelpen ans\u00e5 oppt\u00f8yene som s\u00e5 alvorlige at alle organisasjonens sine kontorer i Kenya ble stengt. Kirkens N\u00f8dhjelp bestemte seg for \u00e5 \u00f8ke sin aktivitet i landet ved \u00f8kte beviligninger^(\\[48\\]), og R\u00f8de Kors valgte ogs\u00e5 \u00e5 fortsette sin aktivitet i landet.^(\\[49\\]) Flere hjelpeorganisasjoner advarte mot en \u00abhumanit\u00e6r katastrofe\u00bb hvis ikke oppt\u00f8yene ble stoppet raskt.^(\\[50\\]) Verdens matvareprogram (WFP) varslet at uroen i Kenya hindret matforsyninger til land som Uganda, Sudan og Kongo, da n\u00f8dhjelpen fra WFP til disse landene m\u00e5 gjennom den havnebyen Mombasa.^(\\[51\\])\n\n\n\nDet er i ferd med \u00e5 oppst\u00e5 en prek\u00e6r humanit\u00e6r situasjon fordi mange ikke t\u00f8r g\u00e5 ut for \u00e5 hente nye forsyninger av mat og andre n\u00f8dvendige ting.\n\n\n\n\u2013 Kjell Magne Bondevik^(\\[52\\]), leder av Oslo fredssenter og tidligere statsminister\n\n\n\nVi er fra norsk side bekymret for situasjon i Kenya etter valget i forrige uke.\n\n\n\n\u2013 Jonas Gahr St\u00f8re^(\\[53\\]), norsk utenriksminister\n\nFlere land, blant annet Norge, Storbritannia, Amerikas forente stater og Canada, uttrykte bekymring over situasjonen i landet. Lignende reaksjoner kom ogs\u00e5 fra sentrale organisasjoner, som Forente nasjoner, Den europeiske union og Den afrikanske union. Det ble oppfordret til ro, til \u00e5 respektere demokrati og menneskerettigheter, og til \u00e5 f\u00e5 en slutt p\u00e5 oppt\u00f8yene og volden i landet, samt at myndighetene ble oppfordret til \u00e5 unders\u00f8ke p\u00e5standene om valgfusk. Menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch (HRW) og Amnesty ba myndighetene utforske og stoppe politivolden.\n\nNettstedet Ushahidi ble opprettet for \u00e5 dokumentere vitnesbyrd over volden i forbindelse med valget. Nettstedet har senere blitt videreutviklet for \u00e5 tjene det samme form\u00e5let andre steder.\n\nTurister fra flere land befant seg p\u00e5 nytt\u00e5rsaften strandet av forsinkede eller avlyste flygninger fra Mombasa airport. Minst 10\u00a0000 britiske turister ble bedt om \u00e5 holde seg p\u00e5 sine turiststeder for \u00e5 unng\u00e5 urolighetene.^(\\[54\\]) Svenske reiseoperat\u00f8rer bestemte seg etter hvert for \u00e5 fly hjem turistene, mens flere andre selskap innstilte turer til landet for resten av \u00e5ret.^(\\[55\\]) Urolighetene resulterte etter hvert i at 90\u00a0% av de planlagte turistene i januar 2008 avbestilte sine reiser.^(\\[56\\])\n\nDa den kenyanske b\u00f8rsen \u00e5pnet igjen 2. januar 2008, falt valutaen kenyanske shilling med 7\u00a0% mot amerikanske dollar, mens selve b\u00f8rsen falt med over 5\u00a0%. Kenyanske forretningsfolk advarte ogs\u00e5 mot at den kenyanske staten tapte 31 millioner dollar for hver dag kenyanske forretninger og selskap m\u00e5tte holde stengt p\u00e5 grunn av oppt\u00f8yene.^(\\[57\\]) Finansministeren anslo tapet til over 5 milliarder kroner etter over en uke med uroligheter.^(\\[58\\])\n\nDen kenyanske blomsterindustrien ble ogs\u00e5 sv\u00e6rt hardt rammet av urolighetene i landet. Landet selger \u00e5rlig blomster for ca. 4 milliarder kroner. Minst 400\u00a0000 arbeidere risikerte \u00e5 miste jobben da eksporten av varer nesten helt stoppet opp.^(\\[7\\])\n\nEU vedtok 17. januar \u00e5 fryse all videre budsjettst\u00f8tte til myndighetene i Kenya inntil det ble funnet en fredelig politisk l\u00f8sning p\u00e5 krisen.^(\\[33\\]) USA truet ogs\u00e5 etter hvert med \u00e5 trekke tilbake sin \u00f8konomiske st\u00f8tte p\u00e5 5,5 milliarder bistandskroner i \u00e5ret.^(\\[59\\])\n\nUganda, Rwanda og Burundi fikk alle problemer som en direkte f\u00f8lge av oppt\u00f8yene. Drivstoffprisene i Uganda ble firedoblet i l\u00f8pet av de 4 f\u00f8rste dagene av krisen. R\u00e5materialer som skulle til Uganda og Rwanda ble sittende fast i havnen i Mombasa.^(\\[60\\]) Mangelen p\u00e5 drivstoff tvang Rwanda til \u00e5 innf\u00f8re rasjonering.^(\\[61\\])\n\n\n\nAll political parties in Kenya should recognise that it cannot be business as usual in Kenya until there is political compromise which leads to a lasting solution that reflects the will of the Kenyan people\n\n\n\n\u2013 EU^(\\[62\\])\n\nDen amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice og britiske utenriksministeren David Miliband ba Kenyas politiske ledere om \u00e5 \u00ab*engasjere seg i en kompromiss-\u00e5nd*\u00bb^(\\[n 1\\]) og sa at de ville hjelpe til med \u00e5 jobbe for nasjonal enhet.^(\\[63\\]) Desmond Tutu ankom ogs\u00e5 Nairobi 2. januar og tilbydde sine tjenester som megler.^(\\[64\\]) Lederen for Den afrikanske union (AU), presidenten i Ghana, John Kufuor, planla \u00e5 reise til Kenya for krisem\u00f8ter med president Kibaki. AU-lederen hadde sagt seg villig til \u00e5 bidra til en forsoningsprosess mellom Kibaki og Odinga. 3. januar ble det imidlertid klart at AU og Samvelde-landene ikke ville fors\u00f8ke megling^(\\[65\\]), men Tutu hadde allikevel samtaler med Odinga og andre opposisjonspolitikere.^(\\[66\\]) Tutu m\u00f8tte president Kibaki dagen etter, hvorp\u00e5 regjeringens talsmann uttalte: \u00abVi vil til og med godta et nytt valg s\u00e5fremt grunnloven f\u00f8lges. Hvis domstolene beslutter det, vil vi akseptere det\u00bb.^(\\[67\\])\n\nKibaki inviterte senere Odinga til personlige samtaler, men Odinga ville kun ha m\u00f8ter separat med lederen for Den afrikanske union, Kufuor^(\\[68\\]), men de separate samtalene endte nesten uten resultater. De to politikerene ble imidlertid enige om \u00e5 delta i et panel under ledelsen av Kofi Annan.^(\\[68\\])\n\nPresset p\u00e5 de partene i Kenya fra andre land og internasjonale organisasjoner \u00f8kte etterhvert som oppt\u00f8yene fortsatte.\n\nUtover i januar, etter samtaler ledet av FNs tidligere generalsekret\u00e6r Kofi Annan, uttalte Odinga at han var klar til \u00e5 dele makten med president Kibaki: \u00ab*Hvis han g\u00e5r med p\u00e5 det, er vi forberedt p\u00e5 \u00e5 danne en koalisjonsregjering med ham*\u00bb.^(\\[69\\]) 1. februar sluttet FNs generalsekret\u00e6r Ban Ki-moon seg til samtalene, og samme dag kunne Kofi Annan fortelle at partene hadde blitt enige om en plan for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 voldsb\u00f8lgen.^(\\[70\\]) Fredsplanens tre f\u00f8rste skritt var^(\\[70\\]):\n\n  - Stoppe volden og gjeninnf\u00f8re element\u00e6re menneskelige rettigheter.\n  - Ta for seg de humanit\u00e6re krisene som har rammet landet etter at urolighetene startet.\n  - Fremme forsoning og gjenopprette av et stabilt styresett.\n\n### Avtale om maktdeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n28\\. februar signerte President Mwai Kibaki og opposisjonslederen Raila Odinga en avtale, fremforhandlet av Kofi Annan, om maktdeling i landet for \u00e5 bidra til \u00e5 stoppe urolighetene.^(\\[2\\])\n\nAvtalen inneholdt blant annet f\u00f8lgende hovedpunkter^(\\[71\\]):\n\n  - En ny to-parti koalisjonsregjering skal settes opp.\n  - Fordelingen av ministre i regjeringen skal reflektere fordeligen i Det kenyanske parlamentet.\n  - Raila Odinga blir statsminister, og kan kun avsettes av Det kenyanske parlamentet.\n  - To nye visestatsministre skal utnevnes, \u00e9n fra hvert av medlemmene i koalisjonen.\n\nAvtalen sier ogs\u00e5 at den nye statsministeren vil ha \u00ab*autoritet til \u00e5 koordinere og overv\u00e5ke regjeringens funksjoner*\u00bb.^(\\[2\\]\\[71\\])\n\nI mars gjenopptok de to partene forhandlingene om andre langsiktige temaer, som jord, grunnlovsreformer og de \u00f8konomiske ulikhetene mellom ulike kenyanske grupper. Annan ledet fortsatt samtalene.^(\\[72\\])\n\nEtter at Annan klarte \u00e5 framforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform i februar, ble det holdt mange runder og avbrudd i de videre forhandlingene. 12. april m\u00f8ttes Kibaki og Odinga i hemmelighet og klarte \u00e5 komme til enighet om utnevnelsen av en koalisjonsregjering. Odinga ble statsminister i regjeringen.^(\\[5\\])\n\n1.  **^** Engelsk: \u00ab*engage in a spirit of compromise*\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe1889d7-c519-4c59-bff0-e95868b88305"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/usa/las-vegas/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:30Z", "text": "\nMed rimelige vandrerhjem og billige hoteller er alt du vil se og gj\u00f8re rett utenfor d\u00f8ren.  \n\nDu vil snart motta en e-post med gode tilbud.\n\nFinn de beste hostel i Las Vegas med s\u00f8kefeltet til venstre eller velg et vandrerhjem nedenfor. Bruk kartfanen for \u00e5 se beliggenheten til hostel i Las Vegas.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db0d5e4c-d9f4-4b8a-823f-9cc2e7bc7a43"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Ligg-unna-kvinnelonnen_-MDG-296849b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:30:02Z", "text": "  - \n    \n      \n    MER TID TIL BARNA: Seks timers normalarbeidsdag er et godt forslag for likestilling, omfordeling og milj\u00f8hensyn. Det kan m\u00f8te tidsklemmeproblematikken mange oppleverer, og heller gi tid til familie, lage mat fra bunnen av eller lese en god bok, mener forfatterne. **FOTO: Scanpix**\n\n# Ligg unna kvinnel\u00f8nnen, MDG\n\nEt milj\u00f8parti som \u00f8nsker \u00e5 straffe lavtl\u00f8nte kvinner er et milj\u00f8parti for eliten.\n\nSara Bell Fagforbundet Bergen\n\nMarianne S\u00e6hle Politisk nestleder i Hordaland SV\n\nMarthe Hammer Kvinnepolitisk leiar i SV\n\nHilde Boberg Andresen Bystyrerepresentant for Bergen SV, H\u00f8rselshemmet og styremedlem i H\u00f8yden SV\n\n 23. april 2015 08:50, oppdatert 26. aug. 2015 13:05 \n\n**Kvinnefronten** publiserte 18. august en oversikt over hva de forskjellige partiene i Bergen vil gj\u00f8re for likestilling. I denne svarer MDG at de \u00f8nsker en sekstimers arbeidsdag, men uten l\u00f8nnskompensasjon. Det vil si kortere arbeidsdag og mindre l\u00f8nn, til alle. Som om alle har nok \u00e5 rutte med i dag? Sekstimers dag uten l\u00f8nnskompensasjon er jo det vi har i dag. Kvinner flest jobber sekstimersarbeidsdag, men betaler dette selv gjennom mindre inntekt, d\u00e5rligere pensjonsvilk\u00e5r og mindre tilknytning i arbeidslivet. Dette er det motsatte av \u00e5 arbeide for likestilling.\n\n**For at 6 timers** arbeidsdag skal v\u00e6re en suksess m\u00e5 vi anerkjenne at utgangspunktet ikke er likt for alle. Realiteten i dag er at menn fortsatt tjener langt mer enn kvinner. Typisk kvinnedominerte yrker tjener omtrent 85 prosent av mannsdominerte yrker med like lang utdanning, og kvinners inntekt er om lag 65 prosent av menn sin inntekt. Allerede lavt l\u00f8nnende kvinner skal alts\u00e5 med MDG sin sekstimersdag f\u00e5 endra mindre i inntekt. Dette er usosialt.\n\n**Vi trenger flere** hender i arbeid. Det er ansl\u00e5tt en mangel p\u00e5 30.000 sykepleiere og 50.000 helsefagarbeidere i l\u00f8pet av de neste 20-30 \u00e5rene. Sammen med renholdere, barnehagel\u00e6rere og barnehageassistenter utgj\u00f8r de en stor gruppe kvinner med gjennomg\u00e5ende lavere l\u00f8nn enn menn, og enda mindre inntekt. Vi kan ikke takle fremtidens utfordringer hvis ikke vi har gode folk til \u00e5 ta vare p\u00e5 oss n\u00e5r vi er syke, passe barna v\u00e5re og st\u00f8tter oss n\u00e5r vi n\u00e6rmer oss livets slutt. Da m\u00e5 ikke straffe de som i utgangspunktet har problemer med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. I stedet b\u00f8r vi sikre at de som i dag har selvvalgt deltid, heller jobber full stilling med en sekstimersdag.\n\n**Det private forbruket** m\u00e5 ned. Dette er en del av veien til et gr\u00f8nt, b\u00e6rekraftig samfunn. Og sekstimersdag m\u00e5 jobbes frem gjennom en allianse mellom fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og milj\u00f8bevegelsen. Fagbevegelsen m\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 ta dette verdivalget, og velge \u00e5 ta ut framtidige verdiskapning i mer fritid og ikke mer l\u00f8nn. 15 minutter i hvert oppgj\u00f8r er forslaget fra Gerd Liv Valla, det er en god begynnelse. Da har vi sekstimersdag i l\u00f8pet av 12 \u00e5r. Det er ikke langt tid, n\u00e5r vi vet at det er 30 \u00e5r siden man innf\u00f8rte 7,5 timers normalarbeidsdag gjennom tariffoppgj\u00f8ret.\n\n**En solidarisk vei** til det b\u00e6rekraftige samfunnet inkluderer et maktperspektiv. Der en reduserer mest til de som har det st\u00f8rste overforbruket, og ikke til de som allerede i dag sliter med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. Vi m\u00e5 starte med de gruppene som har den reelle, enorme kj\u00f8pekraften. Skattlegg bolig nummer to og innf\u00f8r toppskatt er to sosialt forsvarlige tiltak.\n\n**Et milj\u00f8parti** som \u00f8nsker \u00e5 straffe lavtl\u00f8nte kvinner er et milj\u00f8parti for eliten. S\u00e5 mye for solidaritet. MDG har rett i at det er mulig \u00e5 v\u00e6re blokkuavhengig. Det betyr ikke at det er noen god ide. For om en glemmer \u00e5 tenke p\u00e5 omfordeling og sosial utjevning, s\u00e5 ender en opp med at det er de lavtl\u00f8nte yrkene som m\u00e5 betale for verdens milj\u00f8krig. Og glemmer en likestillingen s\u00e5 ender en opp med at det er kvinnene som m\u00e5 ta hele byrden.\n\n  \n**Vi vil ha din mening\\!**\n\nSend debattinnlegget ditt til email@example.com. Hovedinnlegg: 3500 tegn inkl. mellomrom. Mindre innlegg: 600-2000 tegn inkl. mellomrom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89475c86-2848-431d-a6ce-12bf10e7ac0e"}
+{"url": "http://www.dinside.no/mobil/lag-stilige-plakater-pa-ipad-med-phoster/61284799", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:21Z", "text": "\n\n# Lag stilige plakater p\u00e5 iPad med Phoster\n\nDu trenger ikke v\u00e6re grafisk designer for \u00e5 f\u00e5 det til.\n\n25\\. april 2013 kl. 12.51\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSelv om det meste av innbydelser til arrangementer i dag g\u00e5r via e-post, Facebook og den slags, hender det at man har behov for \u00e5 informere om bursdager, grillfester eller andre viktige hendelser p\u00e5 \"gamlem\u00e5ten\".\n\nDet finnes mange m\u00e5ter \u00e5 lage invitasjoner - eller plakater - p\u00e5. Du kan s\u00e5 klart gj\u00f8re det for h\u00e5nd. Bruker du datamaskinen, kan du bruke alt fra relativt enkle Word til hakket mer avanserte InDesign.\n\nHar du ikke en grafisk designer i magen, men \u00f8nsker fremdeles noe litt mer fancy enn et ark med bare tekst, finnes det et enklere alternativ, i hvert fall om du har en iPad eller iPhone.\n\n**Vil du lage og sende postkort i stedet? Les v\u00e5r test av postkort-apper for iOS og Android\\!**\n\n### Slik g\u00e5r du frem\n\nPhoster er navnet p\u00e5 en app for iOS som lar deg lage stilige plakater p\u00e5 bare noen f\u00e5 minutter. Et bredt utvalg forh\u00e5ndsproduserte maler gj\u00f8r det til en enkel aff\u00e6re. iPhone og iPod Touch kan brukes, men det funker imidlertid best p\u00e5 iPad-en, ettersom det er lettere \u00e5 jobbe p\u00e5 en st\u00f8rre skjerm.\n\nN\u00e5r du starter Phoster har du to valg: du kan enten lage en ny plakat eller se i galleriet ditt. Har du ikke lagd noen plakater f\u00f8r, vil galleriet selvsagt v\u00e6re tomt. Trykk heller p\u00e5 \"Create new\" for \u00e5 lage en ny plakat (se hele fremgangsm\u00e5ten i bildeserien lenger ned i artikkelen).\n\n\n\n  \nDet f\u00f8rste du m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 velge deg en mal. Phoster kommer med et stort utvalg forh\u00e5ndsdefinerte maler med forskjellig design, alt fra det helt minimalistiske til det mer forseggjorte. Med alle f\u00e5r du imidlertid et stilig utseende, som du kanskje ikke ville klart \u00e5 lage i noe annet program p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\nN\u00e5r du har \u00e5pnet en mal, har du muligheten til \u00e5 legge til et bilde fra kamerarullen, men du kan ogs\u00e5 ta et bilde med kameraet direkte fra appen. N\u00e5r du har lagt til et bilde, kan du justere og flytte rundt p\u00e5 det. En kjekk ting: Dersom du endrer malen underveis, vil appen beholde det sist brukte bildet, slik at du slipper \u00e5 legge det til p\u00e5 nytt.\n\nS\u00e5 kan du ogs\u00e5 redigere plakatens tekst, b\u00e5de endre, fjerne eller legge til ny. Du kan ogs\u00e5 endre fargen p\u00e5 teksten. Det kan v\u00e6re kjekt i tilfelle standardfargen ikke passer med bildet du har lagt til selv. S\u00e5 trykker du p\u00e5 \"Next\", velger et filter om du \u00f8nsker \u00e5 legge til det, og vips s\u00e5 er plakaten klar.\n\nSlik ser det ut n\u00e5r du starter Phoster.\n\nDet finnes et stort utvalg maler \u00e5 velge mellom, i b\u00e5de h\u00f8yde- og breddeformat, samt helt firkantet.\nLast inn egne bilder.\n\n... og fiks p\u00e5 teksten\\!\n\nSlik.\n\nDu kan redigere p\u00e5 bildene til en viss grad.\n\nLegg p\u00e5 et filter om du \u00f8nsker.\n\nOg n\u00e5r du er ferdig, har du disse valgmulighetene.\n\n  \n\n### Skrives ut tr\u00e5dl\u00f8st\n\nAlt i alt s\u00e5 er det en relativt enkel prosess. Det kan v\u00e6re litt kronglete \u00e5 bearbeide tekst, derfor synes vi ogs\u00e5 at Phoster er aller best \u00e5 bruke p\u00e5 iPad-en, siden skjermen er mye st\u00f8rre.\n\nN\u00e5r du er ferdig med en plakat, kan du eksportere den til kamerarullen, sende den rett til Facebook, Instagram, Flickr eller Twitter, sende den via e-post, eller skrive den ut tr\u00e5dl\u00f8st via AirPrint. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 \u00e5pne/sende filen til en annen app, for eksempel Dropbox, GoodReader eller Evernote.\n\nMerk at plakatene lagres som bildefiler, s\u00e5 de er dessverre ikke mulig \u00e5 redigere igjen i ettertid.\n\nPhoster finnes forel\u00f8pig kun for iOS, men en Android-versjon skal v\u00e6re under utvikling. Prisen er 14 kroner. Last ned appen fra App Store her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a81a0a65-1a29-4f31-bcd0-cfc06d7579a1"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484655", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:44:26Z", "text": "# BOB Vogner: Det er en revolusjon\n\n\n\n Jeg betrakter meg selv ganske connoisseur av barnevogner.Etter \u00e5 ha bodd i byen, i urbane suburbia, og i forstedene riktig, jeg vet at \u00e5 eie en rekke vogner kan v\u00e6re like viktig som \u00e5 eie en rekke h\u00e5ndvesker.  \n  \nMin nyeste barnevogn funn er BOB.Si det h\u00f8yt;det har en kult-lignende lyd til det, og med god grunn.Disse babyene er fantastisk.Vi har eid noen jogge-slash-kompaktbarnevogner, og BIR, etter mitt syn, setter dem alle til skamme.  \n  \nEtter \u00e5 ha pr\u00f8vd en ut for de siste ukene, er den BOB oppmerksomhet p\u00e5 detaljer hva som virkelig solgte meg.Solseilet strekker seg langt nok til at det faktisk blokkerer solen.De fem-punkts sele er utrolig lett \u00e5 justere, noe som er spesielt nyttig for de av oss frakte barn i ulik alder og st\u00f8rrelse i l\u00f8pet av en dag.Jeg elsker de to innvendige setelommene som regimet i Runaway sippy kopper, pluss groovy moderne fargekombinasjoner gj\u00f8r BOB en standout ogs\u00e5.  \n  \nIkke at du er en del av BOB revolusjonen siden du ikke ta med deg vognen off-roading?Tenk igjen.Ta deres \"Hvilken B\n\n \nOB er riktig for meg?\" Testen for \u00e5 matche opp med tre hjul ditt livs kj\u00e6rlighet. *-Julie  \n  \nVinn din helt egen BOB barnevogn\\!** Vi er ikke \u00e5 gi bort en sportsvogn Strides Fitness Barnevogn men BOB er - til den heldige vinneren av BOB nabolaget konkurransen.Og vi vil gjerne en av v\u00e5re lesere til \u00e5 v\u00e6re vinneren.Mellom n\u00e5 og 29. juni bare send BOB et bilde av deg selv sportslige treningen gir, jo mer kreativ, jo bedre.Se deres nettsted for mer informasjon.**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "de2ae0a5-6d67-4b47-bda5-468ac7ba5b62"}
+{"url": "http://www.matprat.no/kampanjer/naturen-spanderer/flere-lammeretter/stekt-lam-med-tabbouleh/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:30Z", "text": "# Stekt lam med tabbouleh\n\nTabbouleh er en salat som er vanlig i Midt\u00f8sten. Bulgur er kokte hele hvetekorn som er t\u00f8rket og knust. Den skal ikke kokes, men kun bl\u00f8tlegges i kokende vann noen minutter f\u00f8r den er klar til bruk.\n\n## Ingredienser\n\n4  \nPorsjoner\n\n  - 400 g ytrefilet av lam , eller annet benfritt stykke\n  - 1 ts salt\n  - \u00b9\u2044\u2082 ts pepper\n  - 2 ss sm\u00f8r\n\n### Tabbouleh:\n\n  - 225 g bulgur\n  - 1 stk hakket r\u00f8dl\u00f8k\n  - 1 stk fl\u00e5dd tomat ,uten kjerner, sk\u00e5ret i terninger\n  - \u00b9\u2044\u2082 stk agurk uten kjerne, skrelt og sk\u00e5ret i terninger\n  - 50 g rosiner eller korinter\n  - 2 ss hakket frisk mynte\n  - 1 ss hakket frisk koriander\n\n### Sitron- og honningdressing:\n\n  - saften av 1 stk sitron\n  - 1 b\u00e5t presset hvitl\u00f8k\n  - 1 ts flytende honning\n  - \u00b9\u2044\u2082 dl olivenolje\n\n### salt og kvernet pepper\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1.  Brun lammekj\u00f8ttet raskt p\u00e5 alle sider. Krydre med salt og pepper og stek ferdig i ovnen ved 125 \u00b0C til det har en kjernetemperatur p\u00e5 70 \u00b0C. La kj\u00f8ttet hvile i noen minutter f\u00f8r det skj\u00e6res i skiver og serveres sammen med salaten.\n2.  Bl\u00f8tlegg bulguren slik det st\u00e5r p\u00e5 pakken. Sil fra vannet og press ut s\u00e5 mye v\u00e6ske som mulig. Ha den i en bolle og r\u00f8r inn resten av ingrediensene.\n3.  Bland sammen ingrediensene til dressingen og hell den over salaten. Bland godt og smak til.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaa6f7c9-64f5-4a09-bf90-e85ef4c622a0"}
+{"url": "http://docplayer.me/3063622-Lars-tar-meg-ikke-pa-alvor-om-livet-pa-kim-senteret-sosionominvasjon-pa-kim-senteret-5-livlige-jenter-besoker-oss-pa-kim.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:44:58Z", "text": " Jeg er fremdeles for meg selv i redaksjonen tross mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn flere som kan bidra.\")\n\n3 TAR MEG IKKE P\u00c5 ALVOR AVVISNING, MANGLENDE INFORMASJON OM RETTIGHETER OG ANSATTE UTEN KOMPETANSE. SIVILOMBUDSMANNEN RETTER KRASS KRITIKK MOT NAVS BEHANDLING AV PSYKISK SYKE. - Jeg har m\u00e5ttet kjempe hardt for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt mange av de tiltakene jeg har f\u00e5tt hos NAV, og hadde det ikke v\u00e6rt for min egen st\u00e5p\u00e5vilje og et ressurssterkt nettverk, vet jeg ikke hvor jeg ville v\u00e6rt, sier Randi, som i flere \u00e5r har strevet med psykiske helseproblemer. Hun forteller om et forhold til NAV preget av avvisning, og hun er dessverre ikke alene. Kritiserer. I en fersk rapport fra sivilombudsmann Arne Fliflet avdekkes en rekke kritikkverdig forhold ved NAV-ansattes veilednings- og opplysningsplikt, og deres holdning til, og kompetanse om funksjonshemmede og kronisk syke brukere. - Det er en utbredt oppfatning at ansatte i NAV kan virke avvisende og ha en nedlatende holdning til brukere med psykiske problemer og funksjonshemninger, sier Fliflet. - Flere mente ogs\u00e5 at saksbehandlere i NAV ikke hadde tilstrekkelig kompetanse om brukernes sykdom til \u00e5 gi dem den veiledningen de har krav p\u00e5. Han forteller at de har f\u00e5tt tilbakemeldinger om at brukere med psykiske problemer opplever at NAV i for stor grad er opptatt av \u00e5 spare penger, og fors\u00f8ker \u00e5 finne en m\u00e5te \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knader p\u00e5. Forsker Bitten Nordrik i De Facto har dybdeintervjuet 24 unge uf\u00f8re om hvordan de har erfart veien ut av arbeidslivet, gangen gjennom NAV, og fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 komme inn i arbeidslivet igjen. Hennes informanter har fortalt at forholdet til saksbehandler i NAV ofte er preget av mistillit. - De f\u00f8ler at de m\u00e5 overbevise saksbehandleren om at de har ressurser og evner, og at de ikke blir tatt p\u00e5 alvor fordi saksbehandleren mangler kompetanse om deres helseproblem, sier Nordrik. M\u00e5 kjempe. - Jeg har utallige ganger slitt med \u00e5 f\u00e5 tak i saksbehandleren min, forteller Randi. I fjor h\u00f8st \u00f8nsket hun \u00e5 komme ut i arbeid igjen etter syv \u00e5rs frav\u00e6r, og kontaktet sin tidligere arbeidsgiver. De avtalte et dialogm\u00f8te, og arbeidsgiveren understreket at det var viktig at NAV var til stede p\u00e5 m\u00f8tet. Etter \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 oppn\u00e5 kontakt med saksbehandler via telefon, sms er, e-poster og til og med skriftlig brev i over en m\u00e5ned, m\u00e5tte hun gi opp. - Jeg har dessverre utallige tilsvarende eksempler p\u00e5 ganger hvor jeg ikke har f\u00e5tt tak saksbehandleren min. De tar meg ikke p\u00e5 alvor. Randi fortviler over at det ikke g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 en vanlig henvendelse. - Det er fullstendig mangel p\u00e5 respekt og empati, og det oppleves krenkende for menneskeverdet mitt. Det skal v\u00e6re h\u00e5p og oppmuntring i m\u00f8te med NAV, men i stedet inneb\u00e6rer det en masse bekymringer, sukker hun tungt, og legger til at bekymring er det siste hun trenger i en s\u00e5rbar fase. Forventer handling. Jarl Ovesen, assisterende generalsekret\u00e6r i FFO, er bekymret over de vesentlige manglene som er avdekket i NAV-systemet, spesielt fordi gruppen det gjelder er avhengig av gode tjenester. - Jeg forventer n\u00e5 at det tas helt konkrete initiativ, sier han, og f\u00e5r st\u00f8tte av Mette Kammen, generalsekret\u00e6r i Mental Helse Norge. - I dag finnes det en rekke ordninger som skal gj\u00f8re at mennesker med psykiske problemer skal kunne v\u00e6re ute i en fast jobb, og dette opplever vi at en del NAV-ansatte ikke har nok kunnskap om. N\u00e5 m\u00e5 NAV ta tak i dette og s\u00f8rge for at kulturen bedres, sier hun. Ikke forn\u00f8yde f\u00f8r brukerne er det. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener de tar brukernes behov p\u00e5 alvor, men innr\u00f8mmer at de har store utfordringer med \u00e5 ivareta informasjons- og veiledningsplikten. - Ivaretagelse av informasjonsog veiledningsplikten er en av de store utfordringene NAV st\u00e5r overfor i tiden fremover,\n\n\n\n4 sier Martin Apenes, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Arbeids-og velferdsdirektoratet. Han sier de deler Sivilombudsmannens og brukerorganisasjonenes ut\u00e5lmodighet p\u00e5 dette feltet. - Vi jobber iherdig for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene nedfelt i NAV-reformen som er \u00e5 f\u00e5 flere i jobb og gi et mer helhetlig tilbud tilpasset den enkelte. Vi er ikke forn\u00f8yd f\u00f8r brukerne er forn\u00f8yd og tilfreds og f\u00e5r den hjelpen de har krav p\u00e5. - Hva gj\u00f8r dere med tilbakemeldingen om at de ansatte har for lite kompetanse om brukernes problemer? - Vi har en stor reform g\u00e5ende som f\u00f8rst er klar i 2010, og parallelt med det foreg\u00e5r det et l\u00f8p med \u00e5 bygge kompetanse hos de ansatte, sier Apenes og legger til at de som jobber p\u00e5 NAV-kontoret har en krevende rolle. - De m\u00e5 ha inng\u00e5ende kjennskap til rettigheter og muligheter innen arbeidslivet, i tillegg til kunnskap om sykdoms problematikk. Vi kj\u00f8rer ogs\u00e5 kurs som g\u00e5r p\u00e5 etikk, holdninger og verdier, sier Apenes. Sivilombudsmannens rapport Ombudet har unders\u00f8kt hvordan en rekke av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) medlemsorganisasjoner opplever sitt forhold til NAV. Organisasjoner han har samtalt med er blant andre Mental Helse Norge, Multippel Sklerose Forbundet, Norsk Epilepsiforbund og Foreningen for hjertesyke barn. Han p\u00e5peker f\u00f8lgende problemomr\u00e5der: Saksbehandler manglet element\u00e6r kunnskap om brukerens behov og muligheter. Saksbehandleren hadde en forutinntatt og feilaktig oppfatning av hvordan brukerens helseproblem innvirket p\u00e5 behov og muligheter. Brukeren opplevde s\u00f8kersituasjonen som ydmykende p\u00e5 grunn av det han eller hun oppfattet som en nedlatende holdning fra saksbehandlers side, og klarte derfor ikke \u00e5 konkretisere sitt veiledningsbehov i tilstrekkelig grad. NAV Arbeids- og velferdsetaten ble etablert 1. juli Sosialtjenesten i kommunene og etaten utgj\u00f8r tilsammen Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Innen 2010 skal alle i Norge ha tilgang til et NAV-kontor. Der skal brukerne m\u00f8te et integrert kontor, der Arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste jobber sammen om \u00e5 finne l\u00f8sninger for brukerne. Hei alle sammen\\! LARS OM LIVET P\u00c5 KIM-SENTERET Lars Solheim heter jeg og har arbeidet p\u00e5 KIM-senteret siden mai. Her kommer et lite innlegg om mine erfaringer med Kimsenteret s\u00e5 langt. Skal innr\u00f8mme at jeg var litt spent og kanskje litt engstelig da jeg f\u00f8rste gang kom inn d\u00f8ren til administrasjonen her i Fjordgata 40. Det var lenge siden jeg hadde v\u00e6rt i arbeidslivet og jeg var litt spent p\u00e5 hvordan jeg ville bli mottatt. Hadde f\u00f8rst et m\u00f8te med Elisabeth Paulsen og Nina Vangberg. Begge to gjorde et godt inntrykk p\u00e5 meg og fikk meg til \u00e5 tro at dette ikke ville bli s\u00e5 verst allikevel. Arbeidsplassen min ble p\u00e5 Grafisk Avdeling, der jeg ville f\u00e5 en rekke interessante arbeidsoppgaver. En av disse arbeidsoppgavene var \u00e5 skrive innlegg til Kim-Intern, samt redigering av bilder og film. P\u00e5 grunn av fellesferien samt dessverre litt sykefrav\u00e6r har det tatt litt tid \u00e5 komme \u00e5 siget, Men n\u00e5 er jeg heldigvis i gang for alvor. Har etter hvert blitt ganske godt kjent med bedriften og kolleger og vil si at jeg har f\u00e5tt en fin og hyggelig mottagelse av alle. Synes at milj\u00f8et er trivelig og at arbeidsdagen g\u00e5r fort unna. Har ogs\u00e5 v\u00e6rt en del p\u00e5 Kafe- Kontakt og m\u00e5 ber\u00f8mme personalet der for trivsel og god mat. Som alle vet var det i begynnelsen av oktober en stor konferanse p\u00e5 Royal Garden hotell her i Trondheim. Sammen med 2 andre fra KIM-senteret var jeg med som filmfotograf. Det var sv\u00e6rt innteresant og morsomt og jeg h\u00e5per p\u00e5 flere slike oppdrag fremtiden. F\u00e5r h\u00e5pe at de som vil kan f\u00e5 se de opptakene som legges ut p\u00e5 internett. Som sagt trives sv\u00e6rt godt her p\u00e5 Kim og h\u00e5per p\u00e5 et fint samv\u00e6r fremover. Hilsen Lars Solheim.\n\n\n\n5\n\n\n\n6 \u00c5PNE ARMER Der stod du med \u00e5pne armer som m\u00f8tte meg. jeg kom g\u00e5ende mot deg ei lita redd jente som ikke visste hva varme var. Men du stod der for \u00e5 ta i mot meg. jeg var lukket inni meg selv. Ingen n\u00e5dde inn til meg jeg trengte tid. men du gikk ikke i fra meg du stod der fortsatt og ventet. V\u00c5RYR ELG? Jeg lurer p\u00e5 om elgen er like v\u00e5ryr som folk flest n\u00e5r v\u00e5ren kommer... Det ville vel ikke v\u00e6rt trygt \u00e5 ta en rusletur p\u00e5 kveldstid... Ikke at jeg ser ut som en elg, men en deperat elg ser vel ikke forskjell p\u00e5 pent og stygt... Tror nok det er best \u00e5 holde seg innend\u00f8rs til det er sommer... Jeg s\u00e5 de \u00e5pne armene, men jeg torde ikke \u00e5 \u00e5pne meg. Du gav meg tid, du var t\u00e5lmodig. Jeg n\u00e6rmet meg deg sakte men sikkert. Jeg var redd og usikker, du ventet bare p\u00e5 en liten \u00e5pning. En \u00e5pning slik at du kunne n\u00e5 meg og finne ut hvem jeg egentlig er. En god stund gikk. Du sto der fortsatt med vide armer for \u00e5 ta i mot meg. En dag s\u00e5 jeg de \u00e5pne armene, jeg gikk forsiktig mot deg. Du ventet varsomt p\u00e5 meg, smilet ditt lyste opp hele verden. \u00c5pningstider : Mandag - Fredag Tirsdag Middag serveres fra Torsdag sent Jeg \u00e5pnet meg og lot deg f\u00e5 komme inn til meg og mitt indre. Du hjalp meg igjennom alt det vanskelige. Vi er ikke ferdige enn\u00e5, men jeg har l\u00e6rt at det \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen det hjelper Det \u00e5 g\u00e5 mot noen som har \u00e5pnet armene for, er godt S\u00e5 \u00e5 \u00e5pne seg til andre som jeg har gjort til deg til slutt, har gitt meg en erfaring og en stor ballast jeg har med i min sekk. Det jeg har l\u00e6rt er; V\u00e6r \u00e5pen og \u00e6rlig. Gi menneskene rundt deg en sjanse. Da f\u00f8rst g\u00e5r det an \u00e5 kommunisere. Og det ble en \u00e5pning. \u00e5pne opp og gj\u00f8r \u00e5pningen st\u00f8rre. Da vil du se at det vokser frukter p\u00e5 ditt tre. Lea Vollan UKEDAG : Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Morgenuniversitetet TEMA : Avdelingsvis oppl\u00e6ring Avdelingsvis oppl\u00e6ring Frokost Hverdagsmestring Kultur\n\n\n\n7 HUMORSIDEN. M\u00c5NEDENS FILMANMELDELSER : JUMPER (Hayden Christensen, Samule Jackson) Kritikk : Tom B. CLOVERFIELD (Lizzy Caplan, Jessica Lucas) Kritikk : Tom B. 30 DAYS OF NIGHT (Josh Hartnet, Melissa George) Kritikk : Tom B. RAMBO IV (Sylvester Stallone, Julie Benz) Kritikk : Tom B.\n\n  30 DAYS OF NIGHT (Josh\")\n\n8 SOSIONOMINVASJON P\u00c5 KIM-SENTERET 5 LIVLIGE UNGE DAMER OM ARBEIDET MED KIM-PERMEN K(r)IM-permen Mandag morgen, 18. februar Det regner. Fra hver sin kant av Trondheim by, kommer fem m\u00e5lbevisste damer. M\u00e5let er Fjordgata 40. Liv Jorun, Linn-Tove, Mette, Kristina og Nauja er utsendt fra H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, de kaller seg sosionomstudenter. I l\u00f8pet av \u00e5tte uker, hver mandag og tirsdag, skal disse infiltrere milj\u00f8et og utf\u00f8re oppdraget. Oppdrag: Den omstridte K(r)IM-permen skal under lupa. Nedslagsfelt: Hele KIM-senteret, base p\u00e5 kontoravdelinga. Ryktene sier at permen trenger et st\u00f8vt\u00f8rk, da den ofte befinner seg i kontorets krinker og kroker, ulest. Har DU lest den? Sammen med senterets ansatte, men viktigst; medarbeidere, skal denne permen revideres og se dagens lys p\u00e5 nytt. Slagplan: Samtaler med de involverte, enkeltvis og i grupper. Sp\u00f8rsm\u00e5l til ettertanke vil bli utlevert p\u00e5 forh\u00e5nd. Noen utvalgte m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 bestikkelser, i form av noe spiselig og varm, oppkvikkende v\u00e6ske Alle henvendelser som kan hjelpe til \u00e5 f\u00e5 oppdraget utf\u00f8rt blir tatt i mot med FRYKTelig begeistring. Vi trenger DIN hjelp\\!\n\nIM-permen skal under lupa.\")\n\n Kristine og dragen. Kristine er en fem \u00e5r gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er \u00e5tte \u00e5r og g\u00e5r i andre klasse p\u00e5 Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til\n\n### Vi har mottatt oppfordring/p\u00e5minnelse om \u00e5 s\u00f8ke om \u00f8konomisk st\u00f8tte som prosjekt gjennom Extrasiftelsen. Det som prioriteres er:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "072c38db-10c7-4026-b2b4-2e0e4a2bf49f"}
+{"url": "http://www.villagreve.com/2009_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:11Z", "text": "mandag 30. november 2009\n\n## Hjerte av grener fra Mols.\n\n  \nJulepynten begynner \u00e5 finne sin vei opp fra boden... men noe er nytt for \u00e5ret.  \nFant nemlig et flott hjerte av grener p\u00e5 Mols, som jeg har pyntet med r\u00f8d og hvitrutet sl\u00f8yfe og pynteb\u00e6r fra mester Gr\u00f8nn.  \nForl\u00f8pig henger det p\u00e5 st\u00e5lampen i stuen...  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nogs\u00e5 et lite n\u00e6rbilde  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\ns\u00f8ndag 29. november 2009\n\n## 1\\. s\u00f8ndag i advent.\n\n Adventsstaken er tent og alle hjerter gleder seg. En herlig tid vi g\u00e5r i m\u00f8te n\u00e5\\!  Sviblene er p\u00e5 plass i ny potte fra Mester Gr\u00f8nn.  Julepynten er s\u00e5 sm\u00e5tt begynt \u00e5 komme fram, hjertet p\u00e5 brettbordet har f\u00e5tt r\u00f8drutet b\u00e5nd p\u00e5 seg og halmgrisene er kommet fram fra eskene med julepynt i boden.   \n\n## En ny herlighet\\!\n\n  \nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5tt en av julegavene mine litt tidligere i \u00e5r, det vil si p\u00e5 fredag. Jeg \u00f8nsket meg nemlig en ny stumtjener til gangen, og p\u00e5 en julegavehandlingsferd p\u00e5 Sandvika Storsenter, det var da jeg s\u00e5 den, og den skulle f\u00e5 bli med meg hjem, det var helt sikkert.  \nDet var den siste de hadde igjen, fortalte damen bak kassen, noe som gjorde smilet enda st\u00f8rre, tenk at jeg var s\u00e5 heldig. Den er forresten kj\u00f8pt p\u00e5 Indiska for de som m\u00e5tte lure.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nfredag 27. november 2009\n\n## Julepynt p\u00e5 Bohus.\n\n  \n  \nVar en snartur innom Bohus idag, siden jeg f\u00f8rst var i de trakter.  \nDer fant jeg disse skj\u00f8nne kulene, de er i gips, og har en nydelig kremfarget overflate.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nTenkte \u00e5 ha de p\u00e5 juletreet sammen med disse hjertene i hvitt med s\u00f8lvperler  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\ntirsdag 24. november 2009\n\n## Jamie Oliver middag.\n\n  \nJeg har sansen for Jamie Oliver, han har mange snertne og gode retter. Kom over en av hans retter som bestod av kyllingfilet, parmesan og serranoskinke. Den ble pr\u00f8vd p\u00e5 min bedre halvdel idag, og fikk to tomler opp.  \n  \nS\u00e5 tenkte \u00e5 anbefale den til dere andre i bloggverdenen \\!  \n  \n  \n  \n  \n  \nHar kopiert oppskriften fra Jamie Olivers egen side  \n  \nDu trenger  \n  \n\u2022 30g Parmesan cheese  \n\u2022 2 sprigs of fresh thyme  \n\u2022 2 skinless chicken breasts, preferably free-range or organic  \n\u2022 freshly ground black pepper  \n\u2022 1 lemon  \n\u2022 6 slices of prosciutto  \n\u2022 olive oil  \n  \n  \n  \nTo prepare your chicken  \n\u2022 Grate your Parmesan  \n\u2022 Pick the thyme leaves off the stalks  \n\u2022 Carefully score the underside of the chicken breasts in a criss-cross fashion with a small knife  \n\u2022 Season with a little pepper (you don't need salt as the prosciutto is quite salty)  \n\u2022 Lay your breasts next to each other and sprinkle over most of the thyme leaves  \n\u2022 Grate a little lemon zest over them, then sprinkle with the Parmesan  \n\u2022 Lay 3 prosciutto slices on each chicken breast, overlapping them slightly  \n\u2022 Drizzle with a little olive oil and sprinkle with the remaining thyme leaves  \n\u2022 Put a square of clingfilm over each breast and give them a few really good bashes with the bottom of a pan until they're about 1cm thick  \n  \nTo cook your chicken  \n\u2022 Put a frying pan over a medium heat  \n\u2022 Remove the clingfilm and carefully transfer the chicken breasts, prosciutto side down, into the pan  \n\u2022 Drizzle over some olive oil  \n\u2022 Cook for 3 minutes on each side, turning halfway through, giving the ham side an extra 30 seconds to crisp up  \n  \nTo serve your chicken  \n\u2022 Either serve the chicken breasts whole or cut them into thick slices and pile them on a plate  \n\u2022 Serve with some lemon wedges for squeezing over, and a good drizzle of olive oil  \n\u2022 Lovely with mash and green veg or a crunchy salad\\!  \n  \n  \nServerte den selv med tagliatelle og asparges.  \n  \n  \n  \n\n\nmandag 23. november 2009\n\n## Amaryllis i rustikk potte.\n\n  \nSe hva jeg fikk av min kj\u00e6re mor idag, en flott amaryllis.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nPasset perfekt i den gamle rustikke potten, kj\u00f8pt p\u00e5 en lokal blomsterbutikk for noen \u00e5r tilbake.  \n  \n  \n  \n  \n\n\ns\u00f8ndag 22. november 2009\n\n## Ef\u00f8y i ny potte..\n\n  \n  \nDet er s\u00e5 koselig med friske blomster rundt i huset, derfor fikk denne ef\u00f8yen bli med meg hjem fra Mester Gr\u00f8nn. Har satt den i en stor blomsterpotte, og pyntet med kongler og telys i telysholdere kj\u00f8pt p\u00e5 Mols i Sandvika.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\nl\u00f8rdag 21. november 2009\n\n## Ny header og juletrepynt.\n\n  \nHar laget meg ny header siden det n\u00e6rmer seg jul...  \n  \n  \n  \nP\u00e5 runden p\u00e5 fredag var jeg innom flere butikker, er ute etter noe spesiell juletrepynt. Det skal v\u00e6re juletrepynt som man faller for ved f\u00f8rste \u00f8yekast, men har ikke funnet det enda...... s\u00e5 letingen fortsetter\\!  \n  \n  \nVar ogs\u00e5 innom \u00c5hlens p\u00e5 fredag, der ble det noen sm\u00e5 s\u00f8lvkuler og sn\u00f8krystaller til juletreet.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\n## Sm\u00e5 funn hos Mols\\!\n\n  \nFant noen sm\u00e5 funn p\u00e5 Sandvika storsenter p\u00e5 fredag.  \n  \n  \nMols kunne by p\u00e5 noen flotte kongler med s\u00f8lvglitter og nydelig dekorasjonsb\u00e5nd, hva det skal brukes til f\u00e5r dere se senere. Alltid s\u00e5 hyggelig de jente som jobber p\u00e5 Mols, og siden det n\u00e6rmer seg jul legger de ved et r\u00f8dt sjokoladehjerte i posen din n\u00e5r du handler\\!  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n**  \n\n\nfredag 20. november 2009\n\n## Loppefunn\\!\n\n  \nTidligere i h\u00f8st ble jeg den heldige eier av dette loppefunnet. Den var vel det man kan kalle meget fors\u00f8mt... Har nok ikke v\u00e6rt pusset eller stelt med p\u00e5 \u00e5resvis. Men etter iherdig pussehjelp fra samboern, med messingpuss og diverse hjelpemidler, ble den utrolig flott.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nHar ikke bestemt meg om den skal spraylakkes (hvit, s\u00f8lv ?\\!) da jeg egentlig ikke er noe messing menneske, men s\u00e5nn inntil videre skal den f\u00e5 v\u00e6re i sin orginalitet.  \n  \n  \n  \n\n\ntorsdag 19. november 2009\n\n## Krans til ytterd\u00f8ren.\n\n  \nSynes det er fint \u00e5 kombinere pynting av ytterd\u00f8ren sammen med navneskilt p\u00e5 hvem som bor her. Og siden det n\u00e6rmer seg jul fikk denne flotte kransen fra en lokal blomsterbutikk et hvite og r\u00f8drutet b\u00e5nd p\u00e5 seg, med hvite trehjerter der navnene v\u00e5re er skrevet.  \nSynes kransen var s\u00e5 dekorativ i seg selv uten altfor mye pynt, s\u00e5 noen ganger er det enkle ofte det beste.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n\n  \n  \n  \n  \n  \n\n\ntirsdag 17. november 2009\n\n## Adventsstake 2009\n\n  \n  \nHva f\u00e5r man ut av et fat fra Bloomingville(Mols i Sandvika), pynteb\u00e5nd, metalltall, kubbelys og farget hamp....?\\!  \n  \nJo.  \n  \nAdventsstake for julen 2009.  \n  \nSlik ble den  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nMalingen av julekulene i innlegget under er under produksjon, bilder kommer\\!  \n  \n  \n\n\n  \n  \n**Hjertelig velkommen\\!**  \n  \n  \nVilla Greve ligger i vakre S\u00f8rum, i Akershus. Og her bor vi, samboer H\u00e5vard, Mathilde p\u00e5 4 \u00e5r, lillebror Christian p\u00e5 2 \u00e5r, lillebror i magen med termin i desember'15 og meg, Camilla.  \nJeg er en interi\u00f8rfrelst fr\u00f8ken, med sans for det klassiske og stilrene, blandet med t\u00f8ffe strukturer og brytende elementer. Fargepaletten i gr\u00e5, hvite og svarte toner er gjennomg\u00e5ende i hele huset.  \nHer vil du kunne f\u00f8lge meg, og mine sm\u00e5, og store prosjekter innen interi\u00f8r. Og innimellom noen sm\u00e5 hverdagsglimt.  \nKanskje noen av mine ideer og bilder kan gi deg litt inspirasjon p\u00e5 veien\\!  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa358e5a-d4b7-4c9b-be27-15d1f2cf9c1c"}
+{"url": "https://de.lillehammer.com/sehen-und-erleben/aktivurlaub/wandern", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:58Z", "text": "# Wandern\n\nWandern\n\nEn ferie til fots er den perfekte rekreasjon, mener mange. I Lillehammer-regionen finnes det et utall muligheter for deg som vil g\u00e5 korte eller lange turer med fjellsko p\u00e5 beina.\n\nDet unike med v\u00e5r region er at du kan starte turen rett utenfor d\u00f8ren \u2013 og likevel oppleve tiln\u00e6rmet ur\u00f8rt natur \u2013 uansett hvor du bor. Fra Skeikampen, Kvitfjell eller Espedalen kan du g\u00e5 Peer Gynt-stien, som er oppkalt etter Henrik Ibsens rollefigur, og den mest kjent vandreruten i regionen.\n\nDu kan ogs\u00e5 g\u00e5 i fotsporene til tusenvis av pilegrimer i Gudbrandsdalsleden, som var hovedveien til Nidaros (Trondheim) i middelalderen. Hele ruten er 643 km, men du kan gjerne g\u00e5 bare deler av veien og likevel kalle deg pilegrim.\n\nDet er heller ikke langt fra Lillehammer til nasjonalparkene Langsua, Rondane og Jotunheimen. Et naturlig startpunkt til Rondane er Rondablikk opp for Kvam, og fra Gausdal kan du g\u00e5 rett inn i Langsua.\n\nMellom juni og september er det vanligvis sn\u00f8fritt de fleste steder, men det varierer fra \u00e5r til \u00e5r. Sjekk alltid v\u00e6rvarselet f\u00f8r du legger ut p\u00e5 tur.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 g\u00e5 sammen med andre, kan du melde deg p\u00e5 en organisert fottur \u2013 det er flere selskaper som tilbyr opplegg for dette i regionen.\n\n## Aktivit\u00e4ten suchen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d60feb0-7557-483c-badc-9088568f3dae"}
+{"url": "http://docplayer.me/3831483-Forsikringsvilkar-for-huseier-hsh-huseier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:08Z", "text": "\n\n6 Nedsoting Plutselig nedsoting fra permanent ildsted Direkte lynnedslag Med direkte lynnedslag menes at tingen direkte er truffet av lynet og er tydelig merket av lynnedslaget Elektrisk fenomen Med elektrisk fenomen menes kortslutning, lysbue, overslag og overspenning - ogs\u00e5 som f\u00f8lge av lyn og tordenv\u00e6r. Unntatt er skade p\u00e5: -elektrisk maskin, apparat eller ledning med driftsspenning over 1000 volt, - transformator, - datasentral eller elektronisk prosesstyringsutstyr selv om det oppst\u00e5r brann i tingen Eksplosjon eller implosjon Unntatt er: - skade som skyldes sprenging foretatt for eller av forsikringstaker p\u00e5 forsikringsstedet, - skade p\u00e5 forbrenningsmotor ved eksplosjon i denne, - skade p\u00e5 transformator, elektrisk maskin, apparat o.l. ved eksplosjon i disse Luftfart\u00f8y Luftfart\u00f8y som faller ned eller rammer ting, eller skade for\u00e5rsaket av ting som faller av/ned fra luftfart\u00f8y Utstr\u00f8mming av vann eller annen v\u00e6ske Vann, gass, pulver eller annen v\u00e6ske fra bygnings r\u00f8rledning ved brudd, lekkasje eller oversv\u00f8mmelse. Tilknyttet utstyr regnes som del av r\u00f8rledning. Unntatt er: - skade ved mangelfull eller sviktende drenering, - skade ved vann fra takrenne, utvendig nedl\u00f8p, drensr\u00f8r, samt utett forbindelse mellom tak og taksluk/innvendig nedl\u00f8p, - tap av v\u00e6ske, gass eller slukkemiddel - skade p\u00e5 v\u00e5trom n\u00e5r dette ikke er vanntett utf\u00f8rt, - skade ved kondens, sopp eller r\u00e5te uansett \u00e5rsak Overvann Overvann som trenger inn i bygning direkte fra terrenget ved ekstraordin\u00e6r nedb\u00f8r eller sn\u00f8smelting n\u00e5r det f\u00f8rer til frittst\u00e5ende vann over laveste gulv V\u00e6ske som trenger inn i bygning V\u00e6ske som trenger inn i bygning utenfra, n\u00e5r v\u00e6sken kommer fra kloakk-, avl\u00f8ps- eller overvannsledning eller annen ledning for vann eller fyringsolje Bruddskade p\u00e5 bygningens r\u00f8rledninger etc. Plutselig og uforutsett bruddskade p\u00e5 bygningens v\u00e6ske- og gassledning, oljetank, drenskum, septiktank, varmtvannsbeholder og bereder og fyrkjele. Unntatt er: - skader som skyldes utvendig frostskade p\u00e5 bygning samt tining av r\u00f8r, - bruddskade p\u00e5 takrenne, drensr\u00f8r, utvendig nedl\u00f8p, taksluk for innvendig nedl\u00f8p, pumpe eller ledning tilh\u00f8rende vannbasseng Tyveri og h\u00e6rverk Tyveri og h\u00e6rverk i bygning eller rom i bygning. Unntatt er: - skade ved tyveri og h\u00e6rverk n\u00e5r bygningen eller rommet er \u00e5pent for kunder eller publikum, - utgifter til utskifting av l\u00e5ser hvis n\u00f8kler har kommet p\u00e5 avveie, - tyveri og h\u00e6rverk beg\u00e5tt av egne ansatte eler andre som utf\u00f8rer tjenester/arbeid for sikrede eller som er betrodd n\u00f8kler Naturskade Se naturskadevilk\u00e5rene punkt Andre skader Selskapet svarer for annen plutselig skade p\u00e5 bygning enn dem nevnt i punktene til Unntatt er skade: - som best\u00e5r av svinn, svinnsprekker, flekker, riper, avskallinger og lignende, - ved vann, sn\u00f8, sand og lignende som trenger inn utenfra med mindre dette skyldes en bygningsskade som er erstatningsmessig etter punkt som skyldes utilstrekkelig eller sviktende fundamentering, setninger i grunnen, jordtrykk, materialfeil, rust, korrosjon eller annen t\u00e6ring, svak eller feilaktig konstruksjon eller uriktig montasje - som skyldes kj\u00e6ledyr, gnagere, insekter, bakterier, sopp eller r\u00e5te - ved kodens - som rammer mekanisk eller elektrisk innretning, maskin eller apparat. I tillegg gjelder samtlige ansvarsbegrensninger og unntak som er nevnt i punktene til 6\n\n\n\n7 ogs\u00e5 her, med mindre annet er uttrykkelig nevnt. 4.2 Ansvarsbegrensning ved endring av risiko Er virksomheten opph\u00f8rt og eiendommen fraflyttet, erstattes bare brannskade (pkt ), direkte lynnedslag (pkt ) og naturskade (pkt ). 5. Skadeoppgj\u00f8r FAL 6-1 er fraveket, i stedet gjelder f\u00f8lgende regler: 5.1 Fellesregler Skademelding Skade skal meldes til selskapet uten ugrunnet opphold. Selskapet kan kreve at skademeldingen skal inneholde sikredes f\u00f8dselsnummer (11 siffer) eller organisasjonsnummer. F\u00f8lgende skader skal meldes til politiet: Brann, innbrudd, tyveri, h\u00e6rverk, ran og underslag. Selskapet kan kreve at ogs\u00e5 andre skader meldes til politiet Alternative oppgj\u00f8rsm\u00e5ter Selskapet kan avgj\u00f8re om skaden skal erstattes ved - kontantoppgj\u00f8r - reparasjon - gjenoppf\u00f8ring/gjenanskaffelse, eller - at selskapet fremskaffer tilsvarende eller i det vesentlige, tilsvarende ting. Ved kontantoppgj\u00f8r kan erstatningen ikke overstige det selskapet hadde m\u00e5ttet betale for reparasjon eller gjenanskaffelse. Ved reparasjon eller gjenoppf\u00f8ring/gjenanskaffelse, har selskapet rett til \u00e5 bestemme hvilken reparat\u00f8r eller leverand\u00f8r som skal benyttes Renteplikt Som angitt i Generelle vilk\u00e5r pkt Eiendomsretten til skadede ting eller ting som kommer til rette Sikrede er pliktig til \u00e5 beholde en skadet ting mot \u00e5 f\u00e5 utbetalt erstatning for skaden p\u00e5 tingen. Selskapet har rett til \u00e5 overta skadede ting n\u00e5r det er utbetalt erstatning som for totaltap. Kommer ting til rette etter at erstatning er betalt, har den sikrede rett til \u00e5 beholde tingen mot \u00e5 betale erstatningen tilbake. Vil ikke sikrede det, tilfaller tingen selskapet Forhold til panthaver, konkursbo, nye eiere o.l. Overfor panthavere, konkursbo, leasingselskap, utleiefirma o.l., er selskapets ansvar begrenset til det laveste av f\u00f8lgende bel\u00f8p: - Nedgangen i tingens omsetningsverdi som f\u00f8lge av skaden og - Vedkommendes \u00f8konomiske interesse i tingen p\u00e5 skadetidspunktet. For panthavere betyr \"tingen\" i denne sammenheng panteobjektet i sin helhet. Disse bestemmelser gjelder ikke leaset fast eiendom. Ved konkurs gjelder bestemmelsene ovenfor uten hensyn til om konkursen ble \u00e5pnet f\u00f8r eller etter at skaden inntraff. Overfor andre nye eiere, etter at skaden inntraff, enn eierens ektefelle, samboer eller livsarving, begrenses selskapets ansvar som om gjenoppf\u00f8ring eller gjenanskaffelse ikke finner sted Panterett Dersom forsikringen er ute av kraft i forhold til eieren, er selskapet kun ansvarlig overfor panthaver. Selskapet trer inn i panthavers rett i samme utstrekning som selskapet har betalt erstatning til panthaver. Denne bestemmelsen kommer ogs\u00e5 til anvendelse i de tilfeller der ansvaret overfor eieren er falt bort p.g.a. manglende premiebetaling Selskapets overtakelse av panterett Er selskapet ansvarlig overfor panthaver, men ikke overfor eieren, inntrer selskapet i panthavers rett i den utstrekning selskapet betaler erstatning til panthaver Skj\u00f8nn Fastsettelse av erstatningsgrunnlag for verdier og sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med beregning av avbruddstap, avgj\u00f8res ved skj\u00f8nn hvis sikrede eller selskapet krever det. Bestemmelsene om skj\u00f8nn i Generelle vilk\u00e5r pkt. 2 legges til grunn Forsikringssum / Premieberegningsgrunnlag/Underforsikring Bygningen Premiegrunnlaget fastsettes av selskapet ved forh\u00e5ndstakst og reguleres senere etter byggekostnadsindeks eller ved ny takst. Fullverdiforsikret bygning er forsikret for hva det p\u00e5 skadedagen ville ha kostet \u00e5 gjenoppf\u00f8re tilsvarende eller i det vesentlige tilsvarende, bygning p\u00e5 skadestedet gjenoppf\u00f8ringsprisen. Merkostnader ved 7\n\n\n\n8 byggem\u00e5te og utstyr som er urasjonelle etter dagens byggeskikk, tas ikke med. Tilbygg eller annen forandring som innvirker p\u00e5 bygningens gjenoppf\u00f8ringspris, omfattes av forsikringen og skal meldes til selskapet. Er melding ikke gitt, erstattes en s\u00e5 stor del av skaden som svarer til forholdet mellom gjenoppf\u00f8rings-prisen slik den ville v\u00e6rt uten, og slik den er med forandringen (underforsikring). Omfatter forsikringen bygninger uten spesifikasjon, gjelder tilsvarende bestemmelse for ikke anmeldt ny bygning. F\u00f8rsterisiko kan ogs\u00e5 benyttes, se pkt Maskiner, inventar og l\u00f8s\u00f8re (fast sum) Forsikringssummen fastsettes av forsikringstaker. Forsikringssummen skal minst tilsvare gjenanskaffelsesprisen (hva det p\u00e5 skadedagen ville ha kostet \u00e5 gjenanskaffe tilsvarende eller i det vesentlige, tilsvarende ny ting). N\u00e5r nyanskaffelser i avtaleperioden er forsikret gjennom vilk\u00e5renes punkt eller ved egen sum for uspesifiserte nyanskaffelser, forh\u00f8yes forsikringssummen med verdien av disse nyanskaffelsene, h\u00f8yst det forsikrede bel\u00f8p. For ting med samlerinteresse som antikviteter, kunstverk, ekte tepper, v\u00e5pen, mynt-, seddelog frimerkesamlinger, settes forsikringssummen tilsvarende markedspris. Er forsikringssummen lavere enn gjenanskaffelses-prisen/markedspris, erstattes en s\u00e5 stor del av skaden som svarer til forholdet mellom forsikringssummen og gjenanskaffelses-prisen/markedspris (underforsikring). F\u00f8rsterisiko forsikring kan ogs\u00e5 benyttes, se pkt Varer (fast sum) Forsikringssummen fastsettes av forsikringstaker og skal minst tilsvare verdien. Ved fastsettelse av verdien skal det tas hensyn til sparte kostnader og renter, kontantrabatt, ukurans og andre omstendigheter som innvirker p\u00e5 verdien. For varer som har redusert verdi p\u00e5 grunn av ukurans og som skal selges til redusert pris, skal verdien reduseres i samme forhold som reduksjonen i salgspris. Varer som sikrede selv ikke har produsert og varer under produksjon, verdsettes til innkj\u00f8pspris med tillegg av kostnader, begge deler etter de priser som gjaldt ved ordin\u00e6r produksjon og levering umiddelbart f\u00f8r skaden inntraff. Ferdige varer av egen produksjon verdsettes til salgsprisen, hensyn tatt til sikredes normale salgsm\u00f8nster. For solgte varer benyttes kontraktsprisen. Det som berges, skal f\u00f8rst og fremst anses som solgt. Er forsikringssummen lavere enn verdien, erstattes en s\u00e5 stor del av skaden som svarer til forholdet mellom forsikringssummen og verdien (underforsikring) F\u00f8rsterisiko For poster med oppgitt sum i vilk\u00e5renes pkt. 3 og for poster i forsikringsbeviset betegnet som \"f\u00f8rsterisiko\", erstattes skaden etter fradrag av egenandel inntil de oppgitte summer. Underforsikringsbestemmelsene ovenfor gjelder ikke. 5.3 Erstatningsberegning Erstatningen fastsettes etter nedenst\u00e5ende regler. (FAL 6-1 gjelder ikke) A ERSTATNINGSBEREGNING FOR BYGNING Bygning som gjenoppf\u00f8res/repareres innen landets grenser, til samme form\u00e5l, innen 5 \u00e5r Dersom bygningen gjenoppf\u00f8res/repareres av forsikringstaker, eier, ektefelle/samboer eller livsarving beregnes erstatningen p\u00e5 grunnlag av kostnadene til gjenoppf\u00f8ring/reparasjon til samme, eller i vesentlig grad samme stand som umiddelbart f\u00f8r skaden inntraff, beregnet etter prisene p\u00e5 skadedagen. Erstatningsgrunnlaget kan ikke settes h\u00f8yere enn gjenoppf\u00f8ringsprisen f\u00f8r skaden, fratrukket verdien etter skaden. Med gjenoppf\u00f8ringsprisen menes hva det p\u00e5 skadedagen ville kostet \u00e5 gjenoppf\u00f8re tilsvarende, eller i den vesentlige tilsvarende bygning p\u00e5 skadestedet. Meromkostninger ved byggem\u00e5te eller utstyr som er urasjonelle etter dagens byggeskikk tas ikke med ved fastsettelse av gjenoppf\u00f8ringsprisen. Del/komponent som st\u00e5r foran utskifting eller riving, erstattes etter sin omsetningsverdi f\u00f8r skaden etter fradrag for kostnadene ved riving/demontering. Dersom omsetningsverdien av den nye/reparerte bygningen blir st\u00f8rre enn bygningens omsetningsverdi f\u00f8r skaden, gj\u00f8res det fradrag for den \u00f8kning som overstiger 40% av omsetningsverdien f\u00f8r skaden inntraff. 8\n\n\n\n9 Ved fastsettelse av bygningens omsetningsverdi skal det tas hensyn til mulige endringer i avkastning, beliggenhet og andre forhold. N\u00f8dvendige beregninger baseres p\u00e5 gjenoppf\u00f8ringsprisen Bygning som gjenoppf\u00f8res/repareres innen landets grenser, til annet form\u00e5l, innen 5 \u00e5r Dersom bygningen gjenoppf\u00f8res/repareres av forsikringstaker, eier, ektefelle/samboer eller livsarving beregnes erstatningen p\u00e5 grunnlag av kostnadene til gjenoppf\u00f8ring/reparasjon til samme, eller i vesentlig grad samme stand som umiddelbart f\u00f8r skaden inntraff, beregnet etter prisene p\u00e5 skadedagen. Erstatningsgrunnlaget kan ikke settes h\u00f8yere enn gjenoppf\u00f8ringsprisen f\u00f8r skaden, fratrukket verdien etter skaden. Med gjenoppf\u00f8ringsprisen menes hva det p\u00e5 skadedagen ville kostet \u00e5 gjenoppf\u00f8re tilsvarende, eller i den vesentlige tilsvarende bygning p\u00e5 skadestedet. Meromkostninger ved byggem\u00e5te eller utstyr som er urasjonelle etter dagens byggeskikk tas ikke med ved fastsettelse av gjenoppf\u00f8ringsprisen. Del/komponent som st\u00e5r foran utskifting eller riving, erstattes etter sin omsetningsverdi f\u00f8r skaden etter fradrag for kostnadene ved riving/demontering. Dersom omsetningsverdien av den nye/reparerte bygningen blir st\u00f8rre enn bygningens omsetningsverdi f\u00f8r skaden, gj\u00f8res det fradrag for hele \u00f8kningen. Ved fastsettelse av bygningens omsetningsverdi skal det tas hensyn til mulige endringer i avkastning, beliggenhet og andre forhold. N\u00f8dvendige beregninger baseres p\u00e5 gjenoppf\u00f8ringsprisen Bygning som ikke gjenoppf\u00f8res/repareres som nevnt i pkt eller Erstatningsgrunnlaget fastsettes etter pkt , men det kan ikke settes h\u00f8yere enn reduksjonen i bygningens omsetningsverdi som f\u00f8lge av skaden. Dersom bygningen ikke kan omsettes separat, legges i stedet bygningens bruksverdi til grunn Bygning som st\u00e5r foran riving Erstatningsgrunnlaget er begrenset til verdien av bygningens brukbare materialer, nedtatt og lagt ferdig for salg eller transport, etter fradrag for utgiftene ved rivingen. B ERSTATNINGSBEREGNING VED GJENANSKAFFELSE ELLER REPARASJON Erstatningen beregnes p\u00e5 grunnlag av kostnadene til reparasjon/gjenanskaffelse til samme - eller vesentlig samme - stand som umiddelbart f\u00f8r skaden inntraff, beregnet etter prisene p\u00e5 skadedagen. Erstatningsgrunnlaget kan ikke settes h\u00f8yere enn gjenanskaffelsesprisen f\u00f8r skaden, jfr. pkt fratrukket verdien etter skaden, regnet etter samme regel. Det skal gj\u00f8res fradrag for verdi\u00f8kning ved forbedring av tilstanden p\u00e5 den skadde tingen eller del/komponent av tingen ved at brukt blir erstattet med nytt. Ved vurderingen tas hensyn til forringelse ved elde, bruk, nedsatt bruksverdi og andre omstendigheter, den tid tingen har v\u00e6rt i bruk og gjenst\u00e5ende brukstid. Fradrag gj\u00f8res for den del av verdi\u00f8kningen som overstiger 40% av verdien av tingen eller del/komponent av tingen f\u00f8r skaden. C ERSTATNINGSBEREGNING UTEN GJENANSKAFFELSE ELLER REPARASJON For ting som uansett \u00e5rsak ikke er reparert eller gjenanskaffet innen tre \u00e5r etter at skaden inntraff, beregnes erstatningsgrunnlaget som i pkt. B jf over, men begrenset til omsetningsverdien f\u00f8r skaden. D ERSTATNINGSBEREGNING VARER Erstatningen beregnes p\u00e5 grunnlag av kostnadene til reparasjon til samme - eller vesentlig samme stand som f\u00f8r, beregnet etter prisene p\u00e5 skadedagen. Erstatningsgrunnlaget kan ikke settes h\u00f8yere enn verdien f\u00f8r skaden, beregnet i samsvar med pkt Ved totaltap settes erstatningsgrunnlaget til verdien f\u00f8r skaden. 5.4 Husleieforsikring Beregning av tap av husleieinntekt og renter Avbruddstap ved nedgang i husleieinntekt beregnes p\u00e5 grunnlag av leieinntekten for um\u00f8blerte rom, for egne rom p\u00e5 grunnlag av markedspris. Fradrag blir gjort for innsparte utgifter. \u00d8kning av tapet ved forlenget byggetid som f\u00f8lge av forbedring, utvidelse eller annen endring, blir ikke tatt med. Dersom bygningen ikke gjenoppf\u00f8res, erstattes husleietapet bare i normal gjenoppf\u00f8ringstid. 9\n\n\n\n10 Prisstigning regnes fra skadedagen til reparasjon, gjenanskaffelse eller gjenoppf\u00f8ring har skjedd eller normalt kunne ha skjedd. Prisstigning erstattes i samme forhold som skaden for \u00f8vrig og er begrenset til 20% av erstatningen for hver skadet ting etter skadedagens prisniv\u00e5. Selskapet erstatter prisstigning bare hvis skaden er utbedret innen fem \u00e5r fra skadedagen. Erstatningen fastsettes og forfaller til betaling n\u00e5r skaden er utbedret. I den samlede erstatning for avbruddstap og pristigning blir det gjort fradrag for opptjente renter av erstatninger Offentlig p\u00e5bud Merutgifter ved utbedring eller gjenoppf\u00f8ring settes til forskjellen mellom gjenoppf\u00f8ringsprisen for en bygning tilsvarende den forsikrede med samme st\u00f8rrelse og etasjetall, men utf\u00f8rt i samsvar med p\u00e5budene, og gjenoppf\u00f8ringsprisen for den forsikrede bygning. Merutgifter ved byggem\u00e5te og utstyr som er urasjonelle etter dagens byggeskikk, tas ikke med. Merutgifter ved grunnunders\u00f8kelser og fundamentering, som skyldes p\u00e5bud gitt som f\u00f8lge av den erstatningsmessige skaden, beregnes som for en bygning tilsvarende den forsikrede, utf\u00f8rt i samsvar med p\u00e5budene. Ved fastsettelse av merutgifter tas ikke med: merutgifter til utgraving eller utsprenging av kjeller, -merutgifter som skyldes at bygning gjenoppf\u00f8res st\u00f8rre enn den skadede, -tap av nytteareal, som f\u00f8lge av p\u00e5bud, i forhold til den skadde bygning. Utbedring/gjenoppf\u00f8ring m\u00e5 v\u00e6re avsluttet innen 5 \u00e5r etter skadedagen, og erstatningen forfaller f\u00f8rst til betaling n\u00e5r skaden er utbedret. 5.6 Utbetaling av erstatning Selskapet kan velge \u00e5 utbetale erstatning kontant eller \u00e5 dekke p\u00e5l\u00f8pte utgifter i forbindelse med utbedring/gjenanskaffelse, med de begrensninger som f\u00f8lger av punkt Merverdiavgift Merverdiavgift refunderes etter dokumenterte kostnader som er p\u00e5l\u00f8pt ved utbedring av skaden. 5.8 Beregning av prisstigning etter skade \u00d8kte utgifter p\u00e5 grunn av prisstigning innenfor et tidsrom av 24 m\u00e5neder regnes fra skadedagen til reparasjon, gjenanskaffelse eller gjenoppf\u00f8ring har skjedd eller normalt kunne ha skjedd. Prisstigning erstattes i samme forhold som skaden for\u00f8vrig og er begrenset til 20 % av erstatningen for hver skadet ting etter skadedagens prisniv\u00e5. Hver enkelt post i forsikringsbeviset vurderes for seg. Erstatningen fastsettes og forfaller til betaling n\u00e5r skaden er utbedret. Forsikringen omfatter ikke \u00f8kede utgifter ved prisstigning som p\u00e5l\u00f8per p\u00e5 grunn av forhold som forsikringstageren har ansvar for. 6. Egenandel og aldersfradrag 6.1 Egenandel I erstatningsoppgj\u00f8ret trekkes en egenandel p\u00e5 kr , n\u00e5r annet ikke fremg\u00e5r av forsikringsbeviset. Ved naturskade etter lov om naturskadeforsikring, trekkes den egenandel som til enhver tid er fastsatt av departementet. Har sikrede flere forsikringsavtaler med selskapet som er ber\u00f8rt ved en og samme hendelse, trekkes bare en egenandel - den h\u00f8yeste. Ved vannskade p\u00e5 varer som skyldes at varene er lagret i kjeller mindre enn 10 cm fra gulv, trekkes en tilleggsegenandel p\u00e5 20% av skaden, minimum kr Varme arbeider: Ved skade som skyldes varme arbeider, jf pkt , nr. 8, beregnes en tilleggsegenandel p\u00e5 10% av skaden, minimum 1 G og maksimum 5 G (G= grunnbel\u00f8pet i folketrygden p\u00e5 skadetidspunktet). 6.2 Aldersfradrag Aldersfradrag gj\u00f8res gjeldende i stedet for den avtalte egenandel n\u00e5r aldersfradraget overstiger denne. 10\n\n\n\n er kr 10.000 000 pr. skadetilfelle og pr. \u00e5r.\")\n\n13 sikrede er en person som har fullmakt til \u00e5 opptre p\u00e5 vegne av sikrede. Blir krav som overstiger egenandelen reist mot den sikrede, og ansvaret omfattes av forsikringen, behandler selskapet saken og betaler de n\u00f8dvendige omkostninger for avgj\u00f8relsen av erstatningssp\u00f8rsm\u00e5let, med f\u00f8lgende begrensninger: - Dersom det fremmes erstatningskrav mot sikrede som er h\u00f8yere enn forsikringssummen, erstatter selskapet prosessutgifter forholdsmessig i forhold til forsikringssummen og det fremsatte krav. - Er selskapet villig til \u00e5 ordne en sak i minnelighet, eller \u00e5 betale kravet, dekker selskapet ikke videre utgifter ved tvisten. Selv om forsikringssummen overskrides, betaler selskapet s\u00e5 vel de omkostningene som p\u00e5 forh\u00e5nd er godkjent av selskapet, som renter av id\u00f8mt erstatningsbel\u00f8p som h\u00f8rer inn under forsikringen. Selskapet har rett til \u00e5 betale enhver erstatning direkte til den skadelidte. Sikrede er forpliktet til vederlagsfritt \u00e5 foreta de utredninger, analyser og unders\u00f8kelser som er av betydning for vurderingen av skadetilfellet (evt. av skaden og sikredes ansvar) og som kan gjennomf\u00f8res i sikredes virksomhet. Sikrede plikter vederlagsfritt \u00e5 stille til disposisjon vitner og sakkyndige blant de ansatte ved eventuell rettssak der den sikrede er saks\u00f8kt. 8.1 Regress Kan sikrede forlange at tredjemann erstatter tapet, inntrer selskapet ved utbetaling av erstatningen i sikredes rett mot tredjemann. 9. Tilleggsdekninger Bare de tilleggsdekninger som er angitt i forsikringsbeviset, gjelder for forsikringen. Bestemmelsene i forsikringsbeviset og forsikringsvilk\u00e5rene ellers gjelder ogs\u00e5 for tilleggsdekningene. Se for \u00f8vrig pkt. 10 sikkerhetsforskrifter. Tilleggsdekning H 118 Husleieforsikring Selskapet svarer for tap av husleie inntil den avtalte forsikringssum som forsikringstakeren m\u00e5tte lide ved at de forsikrede lokaler ved erstatningmessig skade beskadiges s\u00e5 sterkt at de helt eller delvis ikke kan benyttes, at leieforholdet kan forlanges hevet, eller at eieren plikter \u00e5 innr\u00f8mme nedslag i leien. Tilleggsdekning H Ran av penger og verdipapirer Selskapet erstatter tap av penger, verdipapirer, l\u00f8s\u00f8re og varer med det bel\u00f8p som er angitt i forsikringsbeviset, ved ran og overfall, jfr. straffelovens 267, p\u00e5 forsikringsstedet og under transport innenlands. Sikkerhetsforskrift S106 gj\u00f8res gjeldende Se for \u00f8vrig pkt. 10 sikkerhetsforskrifter. Tilleggsdekning H Ansattes kl\u00e6r og effekter i garderobeskap Forsikringen gjelder bare p\u00e5 forsikringsstedet. Forsikringen omfatter ansattes kl\u00e6r og effekter oppbevart i garderobeskap. Selskapet dekker skade ved tyveri. Erstatningen er begrenset til kr Er antall forsikrede garderobeskap mindre enn det samlede antall, erstattes en s\u00e5 stor del av skaden som svarer til forholdet mellom det antall som er forsikret og det samlede antall. I erstatningsoppgj\u00f8ret for hver sikret fratrekkes en egenandel p\u00e5 kr Tilleggsdekning H 125 Rekonstruksjon av arkiver F\u00f8rsterisiko. Forretningsmessig vel begrunnede utgifter til rekonstruksjon av yrkestegninger, arkiver, registre, kartoteker, forretningsb\u00f8ker, datafiler og program, manuskripter, kjernepr\u00f8ver, modeller, m\u00f8nstre, former, klisjeer og trykkplater, innen 24 mnd. fra skadedagen etter erstatningsmessig skade, se pkt. 4. Forsikringen dekker omkostninger til rekonstruksjon inntil den sum som er angitt i forsikringsbeviset. Tilleggsdekning H-131 Tankforsikring F\u00f8rsterisiko. Med tillempning av de forsikringsvilk\u00e5r som i \u00f8vrig gjelder for denne forsikring gjelder f\u00f8lgende: Definisjon: Med tank forst\u00e5s foruten selve tanken, uansett st\u00f8rrelse, ogs\u00e5 tilknyttede r\u00f8rledninger fra tanken til og med n\u00e6rmeste ventil. Forsikringssummen er angitt i forsikringsbeviset. Selskapet dekker plutselig og uforutsett skade p\u00e5: - selve tanken ved eksplosjon eller implosjon ved trykk av luft, gass, damp, - p\u00e5 selve tanken, som f\u00f8lge av konstruksjonseller materialfeil, fors\u00f8mmelighet, skj\u00f8desl\u00f8shet, ond vilje, udyktighet eller annen uforutsett hendelse, 13\n\n\n\n\n\n15 utsatt for st\u00f8rre sn\u00f8tyngde enn den er beregnet for Vannskader V\u00e5trom m\u00e5 v\u00e6re vanntett, og t\u00e5le ordin\u00e6r bruk av det utstyr som er montert der. Bygningen skal holdes tilstrekkelig oppvarmet for \u00e5 unng\u00e5 frostskader Vedlikehold Sikrede skal s\u00f8rge for vedlikehold av og tilsyn med forsikret bygning, slik at bygningen kan t\u00e5le de p\u00e5kjenninger den er beregnet for Sikring mot tyveri og h\u00e6rverk Bygning/rom skal v\u00e6re sikret og avl\u00e5st i henhold til Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnds regelverk. Beskyttelsesklasse er angitt i forsikringsbeviset. Kravene er angitt i sikkerhetsforskrift nr. S100 og S104 samt i S101 ev. S102 eller S103. N\u00f8kler skal oppbevares utenfor forsikringsstedet eller sikres like godt som kravet for de forsikrede ting. Forsikringstakerens og medforsikredes rett til erstatning bortfaller ogs\u00e5 om overholdelse av sikkerhetsforskriften er fors\u00f8mt av andre som er betrodd n\u00f8kler eller ansvaret for avl\u00e5sing. F\u00f8r lokalene forlates skal det kontrolleres at uvedkommende ikke befinner seg i bygningen Elektriske fenomen Leverand\u00f8rers/produsenters brukerveiledning m\u00e5 v\u00e6re fulgt, og den som betjener innretningen, m\u00e5 v\u00e6re kvalifisert til det Programvare / data For installerte operativsystemer /andre programmer skal det forefinnes original eller sikkerhetskopi. Disse skal v\u00e6re maskinelt lesbare. Sikkerhetskopi av spesiell programvare skal oppdateres for hver programversjon. Det skal forefinnes sikkerhetskopi av data lagret p\u00e5 eksternt datamedium. N\u00f8dvendig underlag for rekonstruksjon skal oppbevares. Sikkerhetskopi av data skal tas minst hver annen arbeidsdag og v\u00e6re maskinelt lesbar. Logg for sikkerhetskopiering av programvare og data skal forefinnes. Loggen skal bekrefte at kopi er identisk med original. Sikkerhetskopier skal oppbevares i annen bygning eller i l\u00e5st dataskap. Skapet skal tilfredsstille krav til brannsikkerhet i f\u00f8lge NT FIRE Data. N\u00f8kler / koder skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende Eksplosjon eller implosjon Leverand\u00f8rers/produsenters brukerveiledning m\u00e5 v\u00e6re fulgt, og den som betjener innretningen, m\u00e5 v\u00e6re kvalifisert til det Huseieransvar Sikrede plikter \u00e5 holde anlegg og utstyr normalt vedlikeholdt og foreta n\u00f8dvendige utskiftninger og reparasjoner av nedslitt og gammelt utstyr (normal standard) SIKKERHETSFORSKRIFT S100 Generelle sikringskrav. 1)Ansvarshavende for det skade-/brannforebyggende arbeid. Bedriftens leder oppnevner en person (ansvarshavende) til \u00e5 forest\u00e5 det skade- /brannforebyggende arbeid og til \u00e5 s\u00f8rge for at bestemmelsene nedenfor blir fulgt. 2) Instrukser for de ansatte. De ansatte skal instrueres om forebyggende tiltak, herunder om bruk av slokningsredskaper og hvorledes brann varsles. 3)Brann- og eksplosjonsfarlige v\u00e6sker og stoffer. Hvis det has opplag av brann- og eksplosjonsfarlige v\u00e6sker og stoffer av slik st\u00f8rrelse at forholdet, i henhold til offentlige bestemmelser, skal meldes myndighetene, skal bedriften meddele selskapet hvor store opplag myndighetene har tillatt og p\u00e5 hvilke betingelser. Anmeldelse skjer til brannstyret og/eller bygningsr\u00e5det, eller hvor slikt styre/r\u00e5d ikke er opprettet - til politi eller lensmann. 4)Bygningskrav. Offentlige krav og p\u00e5legg vedr\u00f8rende bygget skal v\u00e6re oppfylt. Dette gjelder bl.a. nedenst\u00e5ende innretninger: R\u00f8ykpiper, ildsteder, r\u00f8ykr\u00f8r og r\u00f8ykkanaler, sentralvarmeanlegg, varmluftsanlegg, oljefyrte byggt\u00f8rker m.v. Ventilasjonskanaler, ventilasjonsavtrekk og isolasjon av beholdere og ledninger. Rom for forbrenningsmotorer. Spr\u00f8ytelakkeringsanlegg. 5)Elektriske anlegg og apparater. Feil og uregelmessigheter ved elektriske anlegg skal straks rettes i samsvar med gjeldende forskrifter. Provisoriske anlegg skal utf\u00f8res og benyttes i samsvar med forskriftene. 15\n\n\n\n16 6)Brannd\u00f8rer og brannlemmer. Utenfor arbeidstiden skal brannd\u00f8rer og brannlemmer v\u00e6re lukket. I arbeidstiden kan brannd\u00f8rer- og lemmer holdes \u00e5pne hvis de har automatisk lukking styrt av r\u00f8ykdetektorer. 7)Slokningsredskaper. Det kreves minimum brannslage med diameter p\u00e5 1 tomme p\u00e5 tomme opplegg eller minimum 6 kg brannslokningsapparater plassert med maksimum 25 meters avstand. Slokkeredskapene skal v\u00e6re plassert lett synlig, godt tilgjengelig og v\u00e6re funksjonelle. Slokkeredskapene skal kontrolleres minst en gang i \u00e5ret. Hvert apparat skal v\u00e6re forsynt med merkelapp som viser datoen for siste kontroll. Omkostninger ved vedlikehold og oppladning etter bruk av slokningsutstyret, betales av forsikringstakeren. 8)Varme arbeider. Med varme arbeider forst\u00e5s: - bygge-, installasjons-, monterings-, demonterings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider hvor det benyttes \u00e5pen ild, oppvarming, sveise-, skj\u00e6re-, lodde- og slipeutstyr. Ved varme arbeider skal: rbeidsstedet og de n\u00e6rmeste omgivelser v\u00e6re ryddet for brennbart avfall. - alt brennbart materiale p\u00e5 og i n\u00e6rheten av arbeidsplassen skal v\u00e6re fjernet eller beskyttet. - brennbare bygningsdeler skal v\u00e6re kontrollert og beskyttet. - \u00e5pninger i gulv, vegger og tak skal v\u00e6re tettet. - godkjent slukningsutstyr, minimum 2 stk. 6 kilos ABC pulverapparat eller brannslange med diameter 1 tomme, og p\u00e5satt vann frem til st\u00e5lr\u00f8ret, v\u00e6re plassert lett tilgjengelig p\u00e5 arbeidsplassen. - brannvakt m\u00e5 v\u00e6re tilstede under arbeidet, under pauser og minst en time etter at arbeidet er avsluttet, videre foreta etterkontroll ved avslutning av arbeidet. Sveising og skj\u00e6ring skal ellers utf\u00f8res etter instruks godkjent av forsikringsselskapet. Ved reparasjon/tekking av tidligere tekkede tak, er det forbud mot bruk av \u00e5pen flamme. Forbudet mot \u00e5pen flamme gjelder likevel ikke: -ved legging av lag to ved tolags tekking p\u00e5 omr\u00e5der som er mer enn 1meter fra sluk, gesimser, gjennomf\u00f8ringer, bordkantbeslag og lignende, -ved tekking p\u00e5 takkonstruksjoner som best\u00e5r kun av ubrennbare materialer p\u00e5 omr\u00e5der som er mer enn 1meter fra sluk, gesimser, gjennomf\u00f8ringer, bordkantbeslag m.v. Ved tining av is f\u00f8r omtekking p\u00e5 tidligere tekkede tak, tillates bruk av \u00e5pen flamme p\u00e5 omr\u00e5der som er mer enn 1meter fra sluk, gesimser, gjennomf\u00f8ringer, bordkantbeslag m.v. For fordampning av restvann etter tining av is er det forbud mot bruk av \u00e5pen flamme. I forbindelse med skade ved varme arbeider regnes en tilleggsegenandel, se pkt. 6. Sertifikat: Varme arbeider hvor det benyttes \u00e5pen ild, sveise-, skj\u00e6re- og /eller slipeutstyr utenom faste, spesielt tilrettelagte arbeidsplasser, skal bare utf\u00f8res av personer som har gyldig sertifikat for varme arbeider, utstedt av Norsk Brannvernforening eller samarbeidende organisasjon i de \u00f8vrige nordiske land. 9)Tobakksr\u00f8yking. I produksjonsbedrifter tillates r\u00f8yking bare n\u00e5r bedriftens leder har utarbeidet bestemmelser godkjent av brannstyret og selskapet om hvor og under hvilke betingelser r\u00f8yking kan foreg\u00e5. 10)Orden og renhold. Brennbart avfall og brennbare materialer som ligger fritt eller i container, s\u00f8ppelkasse, papirkurv eller lignende uten permanent tilsyn, skal plasseres slik at brann i disse ikke kan smitte til bygning, og uansett minst 5 meter fra brennbar yttervegg, og ikke under brennbart tak eller vindus\u00e5pning. Brennbart avfall og brennbare materialer kan likevel plasseres n\u00e6rmere bygning hvis det er oppbevart i lukket og l\u00e5st container/ oppbevaringsenhet konstruert slik at brann ikke kan spre seg fra containeren / oppbevaringsenheten. Arbeidskl\u00e6r skal etter arbeidsslutt anbringes p\u00e5 bestemt angitt plass. 11)Kontroll etter arbeidstidens slutt. Etter ordin\u00e6r arbeidstids slutt skal s\u00e6rskilt p\u00e5sees at bestemmelsene i pkt.5, 6, 7 og 10 er oppfylt. Forhold som synes \u00e5 true brannsikkerheten skal straks rettes. Ansvarshavende skal gi melding til bedriftens leder om feil og mangler kontrollen finner. 16\n\n\n\n\n\n20 avstand. Det m\u00e5 benyttes store stoppskiver eller langsg\u00e5ende flattjern. Fester skal ikke kunne demonteres fra utsiden. Montert p\u00e5 hengslet eller skyvbar vindusramme, skal ha rammen l\u00e5st med FGgodkjentem l\u00e5senheter som krevd for d\u00f8r. 6. Bom Skal v\u00e6re av st\u00e5l og tilfredsstille: - utvendig: minst 60 x 10 mm eller tilsvarende styrke - innvendig: minst 50 x 8 mm eller tilsvarende styrke Skal v\u00e6re festet slik at det tilsvarer bommens styrke. Fester skal ikke kunne demonteres fra utsiden. Skal l\u00e5ses med FG-godkjent hengel\u00e5s. Det skal benyttes minimum klasse 2 innvendig og minimum klasse 3 utvendig. Skal ha hengel\u00e5sbeslag av st\u00e5l p\u00e5 bommen, og beslaget skal ha samme styrke og dimensjon som hengel\u00e5sb\u00f8ylen. Skal v\u00e6re slik at beslagets og hengel\u00e5sens b\u00f8yle skal fylle hverandre. Utvendig, skal ha hengel\u00e5sbeslag som er slik konstruert at det beskytter l\u00e5sen. 7. Hengel\u00e5sbeslag Skal v\u00e6re FG-godkjent og ha samme klasse som hengel\u00e5sen. Dette gjelder klasse 3, 4 og 5. Skal v\u00e6re festet til karm eller vegg i henhold til produsentens anvisninger. Fester skal ikke kunne demonteres fra utsiden. 8. Bakkantbeslag Skal v\u00e6re slik utformet at det sammen med hengsler m.m. gir d\u00f8ren samme motstandskraft mot oppbryting p\u00e5 hengselside (bakkant) som l\u00e5ssiden SIKKERHETSFORSKRIFT S106 - SIKRING MOT RAN N\u00e5r selskapets erstatningsansvar omfatter kontanter, sjekker og verdipapirer, gjelder for disse verdier f\u00f8lgende sikkerhetsforskrifter: Generelle bestemmelser I kassafunksjoner med kundebetjening skal kontanter og sjekker utover kr oppbevares innel\u00e5st. I lokaler hvor det er montert FG-godkjent (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) innbruddsalarmanlegg med innbygget ransfunksjon med varsling til FG-godkjent alarmstasjon eller til alternativ mottaker (naboalarm), eller det er montert videooverv\u00e5kning med kontinuerlig opptak, heves bel\u00f8pet til kr Transport innen forsikringslokalet. Verdier over kr skal i ul\u00e5st lokale transporteres med 2 bud. Transport til nattsafe. Verdiene m\u00e5 begrenses til kr Det skal v\u00e6re utarbeidet instruks for h\u00e5ndtering, oppbevaring og transport av verdiene. Instruksen skal omfatte: Aktsomhetsregler Opptreden ved ran/fors\u00f8k p\u00e5 ran Minimumsalder SIKKERHETSFORSKRIFT S109 STASJON\u00c6RE SLOKNINGSANLEGG Forsikringen er tegnet p\u00e5 f\u00f8lgende s\u00e6rskilte betingelser: 1)Ansvarshavende Det daglige tilsyn med anlegget skal p\u00e5legges en kompetent og p\u00e5litelig person (brannvernleder, maskinist e.l.) som har f\u00e5tt den n\u00f8dvendige instruksjon og kjenner anlegget inklusive gassbatteri og alarmanlegg. Han har ansvaret for at bestemmelsene nedenfor overholdes. Som stedfortreder oppnevnes en person med de samme forutsetninger som den ansvarshavende. 2)Den ansvarshavende eller hans stedfortreder skal hurtig kunne tilkalles ved inntruffet utl\u00f8sning av anlegget eller n\u00e5r feilsignal foreligger. 3)Installasjonsfirmaets drifts- og vedlikeholdsforskrifter skal v\u00e6re oppsl\u00e5tt p\u00e5 et lett synlig sted. Det inng\u00e5r som en del av denne tilleggsdekning. Den ansvarshavende skal p\u00e5se at ventiler eller tilsvarende anordninger mellom gassbeholdere og det objekt som skal beskyttes, er sikret i \u00e5pen stilling, at utl\u00f8sning av anlegget ikke hindres ved mekanisk blokkering av vekter o.l., og at str\u00f8mtilf\u00f8rsel til anlegget med elektrisk utl\u00f8sning opprettholdes ved at hovedstr\u00f8mbryteren sikres i p\u00e5sl\u00e5tt stilling. 4)Pass, rengj\u00f8ring, reparasjon, orden Anlegget skal alltid holdes i full driftsmessig stand. Om avstegning av anlegget p\u00e5 grunn av reparasjonsarbeid eller lignende, se nr )Munnstykker, ventiler, releer, instrumenter og andre deler av anlegget, skal holdes rene og driftssikre. 6)Utl\u00f8sningsmekanismen for manuell styring av anlegget skal v\u00e6re forsynt med plombering som lett kan brytes. 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "343e4c86-0dc7-49a0-be65-16fb53204986"}
+{"url": "http://www.ticmate.no/sightseeing/grand-holland-south/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:21Z", "text": "# Storsl\u00e5tte Nederland\n\n \n\nDenne heldagsturen byr p\u00e5 en spennende dag fylt med Nederlands h\u00f8ydepunkter. Fra historie og politikk, til arkitektur og landskap.\u00a0Denne turen har det hele\\!\u00a0  \n  \n**H\u00f8ydepunkter:**  \n\\- Guidet tur gjennom Rotterdam  \n\\- Opplev en fantastisk utsikt\u00a0over Rotterdam fra Euromast-t\u00e5rnet  \n\\- Bes\u00f8k\u00a0den bl\u00e5 porselensfabrikken\u00a0i\u00a0Delft  \n\\- Guidet tur gjennom Haag, parlamentet og fredspalasset  \n\\- Se Nederlands h\u00f8ydepunkter\u00a0i miniaturebyen Madurodam  \n  \n**Storsl\u00e5tte Nederland**  \nTuren din starter med en scenisk busstur til Rotterdam, en by som\u00a0er kjent for arkitekturen sin. Mens vi kj\u00f8rer gjennom byen f\u00e5r du god mulighet\u00a0for \u00e5 nyte den vakre utsikten,\u00a0og se b\u00e5de elva Maas, den gamle havna, de ikoniske gule husene og mange andre vidunderlige bygninger. N\u00e5r vi ankommer Rotterdam tar vi turen opp i det 185 meter h\u00f8ye Euromast-t\u00e5rnet, hvor du kan nyte utsikten over\u00a0byen.\u00a0  \n  \nNeste stopp er den historiske byen Delft.\u00a0Her bes\u00f8ker vi\u00a0porselensfabrikken\u00a0som\u00a0framstiller det uts\u00f8kte\u00a0bl\u00e5 Delft-porselenet, som kom ble kjent i Nederland p\u00e5\u00a016-hundretallet.\u00a0  \n  \nDeretter fortsetter vi til Haag, som er hovedsetet til den nederlandske regjeringen. Her f\u00e5r du se\u00a0hvor Kong Willem Alexander arbeider -\u00a0Noordeinde-palasset. Turguiden din peker ut viktige bygninger, som\u00a0parlamentet og Fredspalasset, og forteller om Nederlands historie og politiske system.\u00a0  \n  \nTurens siste stopp er miniaturbyen Madurodam. Den fine parken viser s\u00e6rlige bygninger og severdigheter i Nederland i miniformat, inklusiv kjente slott, Nasjonalmuseet, Schiphol lufthavn, togbaneverket og selv sm\u00e5 miniaturehus\u00a0og deres beboere.\u00a0  \n  \nTuren er tilgjengelig p\u00e5 engelsk, tysk og spansk.\n\n**Hvordan f\u00e5r jeg billettene mine?**  \nKort etter at bestillingen er fullf\u00f8rt mottar du\u00a0en e-billett via e-post.\u00a0Skriv\u00a0den ut og ta den med p\u00e5 turen.\n\n**Hvor starter turen?**  \nTuren starter ved\u00a0Lindbergh-kontoret.\u00a0M\u00f8t opp 30 min. f\u00f8r turen starter.\u00a0\n\n**Hvor lenge\u00a0varer turen?**  \nTuren varer 8,5 timer.\u00a0\n\n**Er det barnebilletter?**  \nJa, barnebilletter er tilgjengelig for barn mellom 4-12 \u00e5r. Det er gratis for barn under 4 \u00e5r i f\u00f8lge med en betalende voksen.\n\nBestill billetter til **Storsl\u00e5tte Nederland**\n\n1\\. Dato \n\n\u00a0\n### Info\n\n**Storsl\u00e5tte Nederland**  \nTuren starter p\u00e5 Lindbergh Excursions-kontoret:  \nDamrak 26,  \n1021 LJ Amsterdam\n\n**Storsl\u00e5tte Nederland**  \nTuren gjennomf\u00f8res mandag, onsdag, fredag og s\u00f8ndag kl. 9:30.\u00a0\n\nN\u00e6rmeste trikkestopp:\u00a0Martelaarsgracht  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "07fc68ba-f826-45e2-881d-f541b363815d"}
+{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/samtykke-til-leteboring-i-barentshavet-bronn-7224-6-1-article4563-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:11Z", "text": "# Samtykke til leteboring i Barentshavet \u2013 br\u00f8nn 7224/6-1\n\n#### Samtykke: StatoilHydro har f\u00e5tt samtykke til leteboring av br\u00f8nn 7224/6-1 (Arenaria) med den flyttbare innretningen Polar Pioneer.\n\nBr\u00f8nnen tilh\u00f8rer utvinningstillatelse 394 som ligger ca 162 km nord for Nordkapp (kartet).\n\n\n\nBr\u00f8nnen har f\u00f8lgende geografiske koordinater:\n\nN 72\u00b0 37' 29.1\",\u00a0 \u00d8 24\u00b0 54'\u00a0 43.4\". Vanndypet p\u00e5 stedet er 267 meter.\n\nPolar Pioneer opereres av Transocean Offshore med hovedkontor i Stavanger. Innretningen fikk samsvarsuttalelse (SUT) i mai 2004.\n\nPlanlagt borestart er i begynnelsen av juli 2008 s\u00e5 snart Polar Pioneer har avsluttet boreoperasjonen p\u00e5 Ververis for StatoilHydro. Aktiviteten har en forventet varighet p\u00e5 50 d\u00f8gn.\n\nF\u00f8r boreaktiviteten starter m\u00e5\u00a0StatoilHydro korrigere avvikene som er identifisert i \"Rapport etter tilsyn med planlegging og oppf\u00f8lging av aktivitet med Polar Pioneer i forbindelse med boring av br\u00f8nn 7123/4-1S\".\n\n*Ukjente ord og uttrykk?* Se v\u00e5r ordliste*.*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "346cefd8-543f-4ee9-a5a8-14ade1d83d0b"}
+{"url": "https://sshf.no/avdelinger/teknologi-og-e-helse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:02Z", "text": "# Avdeling for teknologi og e-helse\n\nAnsvar og oppgaver\n\nTeknologi og e-helse bidrar til at sykehuset fungerer i forhold til medisinsk-teknisk utstyr, IKT, dokumentasjon, vedlikehold og forvaltning av bygningsmassen. Avdelingen jobber ogs\u00e5 med investeringer, planprosesser og innovasjon.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "968bf2d8-fadf-4ddb-8bef-2bbc1f175031"}
+{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/geir-ellingsrud-ny-rektor-i-oslo-328", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:55Z", "text": "# Geir Ellingsrud ny rektor i Oslo\n\n 03.10.2005 \n\nMatematikkprofessor Geir Ellingsrud er den nye rektoren ved Universitetet i Oslo. Det er klart etter at han fikk 56,1 prosent av stemmene under rektorvalget 29. september 2005.\n\nValgdeltagelsen var h\u00f8y ved dette valget, med 58,35% (vitenskapelige), 54,98 (teknisk-administrative), og 12,30% (studenter). Fem kandidater stilte til valg. Ellingsrud ble valgt p\u00e5 en erl\u00e6ring om \u00e5 fremme de akademiske verdiene faglig frihet, uavhengighet og kritisk tenkning.  \n  \n\\-Det tar tid \u00e5 f\u00e5 dette inn, men jeg er veldig forn\u00f8yd med at jeg har f\u00e5tt s\u00e5 stor oppslutning blant de vitenskapelig ansatte, sier Ellingsrud til Uniforum, avisen for de ansatte ved Universitetet i Oslo.  \nEllingsrud er nylig avg\u00e5tt leder for det norske Forskerforbundet, men mener ikke det blir problematisk i forhold til rektorjobben:  \n\\-Nei, det tror jeg ikke. Jeg har jo ogs\u00e5 drevet politikk i Forskerforbundet. Derfor blir jeg ikke Forskerforbundets mann i rektorstolen. Dessuten vil jeg arbeide for \u00e5 f\u00e5 til en gjensidig respekt mellom meg og de andre fagforeningene ogs\u00e5, sier Ellingsrud.  \n  \nGeir Ellingsrud er f\u00f8dt i 1948 og har v\u00e6rt professor i matematikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet siden 1992. Han arbeider innen feltet algebraisk geometri, i senere \u00e5r i grenselandet mot teoretisk fysikk. Han fikk NAVFs pris for utmerket forskning i 1988 sammen med to kolleger, og for tiden er han nestleder i CMA, et av sentrene for fremragende forskning. Professor Haakon Breien Benestad blir hans prorektor, og f\u00f8rsteamanuensis Inga Bostad blir viserektor. Ellingsrud tiltrer ved \u00e5rsskiftet og etterf\u00f8lger professor Arild Underdal.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec3cee24-f4f7-4f08-b629-db2883ebdd5c"}
+{"url": "https://www.skibladner.no/reis-med-oss/se-hva-som-skjer-p%C3%A5-skibladner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:38Z", "text": "# Se hva som skjer i 2017\n\nP\u00e5 Skibladner har vi variert underholdning ombord \u2013 b\u00e5de f\u00f8r, under og etter rutesesongen. Her er det noe for enhver smak \u2013 b\u00e5de musikk, underholdning og k\u00e5serier. Se utvalget og bestill i dag\\!\n\nSommerb\u00e5ten p\u00e5 Mj\u00f8sa seiler videre\u2014og i 2017 gjentar vi suksessen med \u00ab\u00e5pent skip\u00bb p\u00e5 utvalgte datoer rundt Mj\u00f8sa.Vi byr p\u00e5 gratis inngang og muligheten for \u00e5 kikke seg rundt i det vakre skipet v\u00e5rt. Det selges kaffe og vafler i kiosken, snacks og suvenirer\u2014og restauranten holder \u00e5pent og byr p\u00e5 den tradisjonelle Laks og Jordb\u00e6r. Selv om tv-sommeren var fabelaktig, er Skibladner enda bedre i virkeligheten.Velkommen om bord\\!  \n  \n*Arrangementene er under oppdatering \u2014 forbehold om feil.*\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f60bf06-8d2a-47ee-bd44-f4a0a1a34afa"}
+{"url": "http://no.hansa.com/produkter/oversikt/dusjkompetanse/takdusjerhaanddusjer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:04Z", "text": "\n\n#### TAKDUSJER/H\u00c5NDDUSJER\n\nNyt den med alle sansene og gj\u00f8r det meste ut av den: HANSA gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig n\u00e5r du dusjer. De mange ulike moderne HANSA-dusjsystemene og dusjene er b\u00e5de tiltrekkende og overbevisende - og de gir deg en ren dusjopplevelse, takket v\u00e6re den innovative lamin\u00e6rteknologien fra HANSA. Rent vann uten tilsatt luft, som renner jevnt gjennom de lukkede HANSAPROTEC-systemene, s\u00f8rger for at ubehagelige virvler og forstyrrende lyder ikke oppst\u00e5r. Gj\u00f8r det beste ut av en deilig dusjopplevelse, nyt den og reduser vannforbruket samtidig. En stor fordel for b\u00e5de deg og milj\u00f8et - en absolutt glede\\!\n\nzur\u00fcck zu Dusjkompetanse  \n  \n\n## TAKDUSJER/H\u00c5NDDUSJER\n\n## Om HANSA\n\nHansa Armaturen GmbH er spesialisert innen produksjonen av innovative baderomsarmaturer av h\u00f8y kvalitet, til bad og kj\u00f8kken. \"Opplev vann\" er filosofien HANSA st\u00e5r for. Hansas utvalg g\u00e5r fra enkle klassikere til prisbel\u00f8nnede designer-blandebatterier, som s\u00f8rger for eksepsjonelle baderomsverdener.  \n  \nHANSA har for \u00f8yeblikket 600 ansatte over hele verden, i tillegg til datterselskaper og byr\u00e5er i mer enn 60 land. Selskapet er en av de tre st\u00f8rste produsentene av blandebatterier i Tyskland og \u00d8sterrike. HANSA og Oras, Finlands ledende produsent av baderomsarmaturer i Nord-Europa, representerer Oras-gruppen.  \n  \n\n## HANSA \u2013 medlem av Oras-gruppen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fba5912f-1ba1-4891-a384-ddbefc77db02"}
+{"url": "https://www.rights.no/2016/04/tyskerne-med-klar-beskjed-til-merkel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:29Z", "text": "# Tyskerne med klar beskjed til Merkel: Steng grensene\n\nHele 66 prosent av tyskerne vil avskaffe Schengensamarbeidet og innf\u00f8re nasjonal grensekontroll. Nesten halvparten mener at man ikke makter \u00e5 ta imot flere migranter, mens hele 79 prosent tror IS-terrorister befinner seg i migrasjonsstr\u00f8mmen inn i Europa. Alts\u00e5 er tyskerne p\u00e5 lag med \u00f8steuropeiske lederes h\u00e5ndtering av migrasjonsstr\u00f8mmen, ikke sin\u2026\n\n  \n\nHege Storhaug\n\nPublisert: 06.04.2016 - 14:11\n\nOppdatert: 06.04.2016 - 19:47\n\nHele 66 prosent av tyskerne vil avskaffe Schengensamarbeidet og innf\u00f8re nasjonal grensekontroll. Nesten halvparten mener at man ikke makter \u00e5 ta imot flere migranter, mens hele 79 prosent tror IS-terrorister befinner seg i migrasjonsstr\u00f8mmen inn i Europa. Alts\u00e5 er tyskerne p\u00e5 lag med \u00f8steuropeiske lederes h\u00e5ndtering av migrasjonsstr\u00f8mmen, ikke sin egen Angela Merkel som presset frem en returavtale mellom EU og Tyrkia som viser seg \u00e5 ikke fungere.\n\nUnders\u00f8kelsen er utf\u00f8rt i tre land av franske Ifop, som har et godt renomme. Franskmennene er enda mer skeptisk til Schengen. 72 prosent vil ha tilbake nasjonal grensekontroll, mens i Italia vil 60 prosent det samme, melder S\u00fcddeutsche Zeitung.\u00a0\u00a0Direkt\u00f8ren ved Ifop, J\u00e9r\u00f4me Fourquet, mener unders\u00f8kelsen reflekterer folks bekymring for en migrasjon ute av kontroll kombinert med terror i Europa, sist i Belgia.\n\nBegge utviklingene gir f\u00f8lelsen av at tingene er ute av kontroll.\n\n\n\nMens 47 prosent av tyskerne mener man ikke kan ta imot flere innvandrere, sier nesten to tredjedeler av franskmenn og italienere det samme.\n\nDet er verdt \u00e5 merke seg at motstanden mot Merkels politikk \u00f8ker. I september mente \u00abkun\u00bb 33 prosent av tyskerne at grensen for \u00e5 ta imot flere var n\u00e5dd.\n\n\n\nMerkel var den fremste p\u00e5driveren for EUs asylavtale med Tyrkia, noe som kan bli hennes fall som forbundskansler. Merkel ga etter for president Edogans trusselkrav\u00a0og dermed ble avtalen tragisk. Avtalen kan bli kostbar for Europa. Og da ikke bare regnet i de 6 milliarder euro som Erdogan (s\u00e5 langt) krever, men hva vil det kunne koste Europa \u00e5 gi i underkant av 80 millioner tyrkere visumfrihet til Europa? Hva har visumfrihet for tyrkere med folkevandringskrisa \u00e5 gj\u00f8re? Hva vil det koste Europa \u00e5 bytte grunnl\u00f8se asyls\u00f8kere i Hellas med syriske flyktninger i Tyrkia, if\u00f8lge avtalen \u2013 s\u00e5 langt \u2013 med et \u00f8vre tak p\u00e5 72.000 personer? Og hva med dem som ikke er syrere? Hvem skal avgj\u00f8re realitetene i byttehandelen? Skal Hellas n\u00e5 \u00abplutselig\u00bb begynne med en rask og effektiv saksbehandling? Og hvordan vet vi at Erdogan vil holde ord? Hva vil konsekvensene v\u00e6re hvis Erdogan skifter kurs? Deretter: tror vi at menneskesmuglerne sluk\u00f8ret pakker ned pengeskrinet n\u00e5r Balkanruten lukkes eller vil de finne nye reiseruter?\n\nN\u00e5 melder da ogs\u00e5 The Times at EUs returavtale med Tyrkia ikke fungerer. Langt f\u00e6rre returneres enn avtalt, og i leire i Hellas hersker kaoset. \u00a0Slik kan tilliten til det politiske lederskapet i sentrale EU-land svekkes ytterligere. Og slik vil konfliktniv\u00e5et i befolkningene og ytterpunktene styrkes. Man undres: Hva m\u00e5 til for at vi f\u00e5r troverdig, realpolitisk handling?\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\n## Om skribenten\n\n\n\nHege Storhaug\n\nHege Storhaug er informasjonsansvarlig i HRS. Siden 1992 har hun jobbet p\u00e5 dette feltet ogs\u00e5 som journalist og forfatter. Temaene har gjennomg\u00e5ende v\u00e6rt knyttet til innvandrere i lys av menneskerettigheter og jenter/kvinners status. Hun har ogs\u00e5 forfattet ni b\u00f8ker, den siste (2015), handlet om islams inntog i Europa. Den kan kj\u00f8pes her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac842ed9-6d89-4e08-869d-b8e7d86f01cc"}
+{"url": "http://www.bokogbibliotek.no/e-boker-kjope-i-stedet-for-a-lane", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:51:48Z", "text": "05\\. juli 2012. i kategorien Nr. 2 - 2012\n\nAv Ole Husby, prosjektleder, NTNU\n\n\u00a0\nFor ordens skyld: Jeg snakker her i stor grad om tekstlig skj\u00f8nnlitteratur, og mener at det dermed har veldig lite med min yrkesmessige befatning med *vitenskapelig* e-litteratur \u00e5 gj\u00f8re. Og videre en personlig konstatering: Jeg har stort sett sluttet \u00e5 kj\u00f8pe papirb\u00f8ker. N\u00e5r jeg i stedet kj\u00f8per papirl\u00f8se b\u00f8ker og leser dem p\u00e5 lesebrett s\u00e5 er det fordi jeg f\u00f8ler det er *lettvint*, *behagelig* og *billig* i sammenligning. Og sj\u00f8l om ikke det er noe poeng her, s\u00e5 har jeg alts\u00e5 et *Kindle* lesebrett kj\u00f8pt for egne penger. B\u00f8kene kj\u00f8per jeg fra amazon.com, eller jeg skaffer meg b\u00f8ker som er fri og gratis. Denne noks\u00e5 dramatiske forandringen (overgangen til papirl\u00f8se b\u00f8ker) gikk mye fortere enn jeg hadde trodd p\u00e5 forh\u00e5nd. Og jeg presiserer: Jeg foretrekker papirl\u00f8se b\u00f8ker av ren egeninteresse\\!\n\n**Om \u00e5 samle p\u00e5 datafiler:** Jeg er faktisk en av dem som liker \u00e5 samle p\u00e5 papirb\u00f8ker, og kan ikke huske sist jeg l\u00e5nte ei skj\u00f8nnlitter\u00e6r bok p\u00e5 et bibliotek. Jeg liker \u00e5 ha b\u00f8kene i bokhylla, sj\u00f8l de 99 prosentene som jeg sikkert ikke kommer til \u00e5 lese om igjen. Men \u00e5 samle p\u00e5 datafiler, dvs e-b\u00f8ker? Tja, jeg *mener* i alle fall det ikke vil v\u00e6re noe poeng. Men det er s\u00e5 rart med det, jeg har visst enn\u00e5 ikke slettet ei e-bok jeg har skaffet meg \u2026 S\u00e5 kanskje sl\u00e5r samleinstinktet til her ogs\u00e5?\n\nN\u00e5 mener jeg alts\u00e5 ikke noe alvorlig med den f\u00f8rste grunnen. Men de andre grunnene (hindringene) ser jeg p\u00e5 som reelle. Ja, jeg vil ha boka straks uten \u00e5 bevege meg ut av huset. Det h\u00f8res ut som et r\u00e5flott krav ja? Men etter at jeg et par ganger n\u00e5 har gjort impulskj\u00f8p fra amazon.com et par minutter f\u00f8r leggetid for \u00e5 dekke et prek\u00e6rt behov for fengende sengelektyre, s\u00e5 ser jeg allerede p\u00e5 det som en vesentlig fasilitet\\! N\u00e5 er det \u00e5penbart akkurat dette kravet som biblioteket ikke har tenkt \u00e5 oppfylle. Eller rettere sagt: som forlagene ikke har tenkt \u00e5 la dem f\u00e5 lov til \u00e5 oppfylle, ved at jeg m\u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 og vente p\u00e5 at noen skal levere tilbake det utl\u00e5nte eksemplaret. Det ser ut som det er denne utl\u00e5nsmodellen som er i siget rundt omkring, samme hvor himmelropende idiotisk det er \u00e5 ikke dele noe som kan deles.\n\nOg hvis jeg ikke kan lese boka p\u00e5 lesebrettet mitt, s\u00e5 vil jeg overveie \u00e5 kj\u00f8pe den i stedet. Det fins enn\u00e5 ikke noe lesebrett som er godt egnet til \u00e5 lese alle filformater p\u00e5. Enten er det d\u00e5rlig skjerm eller s\u00e5 er det omtrent umulig \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt e-boka til brettet. N\u00e5r jeg nevner *boksky* her, s\u00e5 er det ikke n\u00f8dvendigvis den *norske* Bokskya jeg har i tankene, men muligheten til \u00e5 ha boka liggende et sted p\u00e5 nettet som jeg kan n\u00e5 overalt, uavhengig av hva slags utstyr jeg m\u00e5tte ha for h\u00e5nden. \u00c5 ha ei bokhylle i skya tror jeg vil bli gradvis viktigere.\n\n**En forel\u00f8pig oppsummering er:** Hvis alle hindringene nevnt over blir fjernet vil jeg sikkert slutte med \u00e5 kj\u00f8pe b\u00f8ker og heller l\u00e5ne dem fra biblioteket. Men er det mulig da?\n\nMye av det som st\u00e5r over skrev jeg om i blogginnlegget \u00ab10 grunner til \u00e5 kj\u00f8pe eb\u00f8ker i stedet for \u00e5 l\u00e5ne p\u00e5 biblioteket\u00bb for vel en m\u00e5ned siden. Er jeg egentlig djevelens advokat? Mnei - men det avhenger jo sj\u00f8lsagt av hvem man betrakter som djevel da. Jeg tror jeg er min egen advokat som snakker fra egeninteresse, gjerne en bokleser fra helvete om du vil. Som ikke kan skj\u00f8nne at forlagene (eller den s\u00e5kalte bokbransjen) kan g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 la bibliotekene oppfylle kravene mine ovenfor. Og som delvis derfor og delvis av andre grunner lurer veldig p\u00e5 hvordan bibliotekene vil klare \u00e5 overleve. I alle fall hvis vi ser p\u00e5 bibliotekene som *bokutl\u00e5ningsvirksomheter* s\u00e5 er jeg redd for at framtida kan bli b\u00e5de m\u00f8rk og kort.\n\nVel, s\u00e5 er jeg ikke typisk for bokleserne, sier du sikkert. T\u00f8r bibliotekene satse p\u00e5 det?\n\nS\u00e5 langt har dette v\u00e6rt prat om tekniske muligheter og forretningsmodeller. Men jeg har lyst til \u00e5 runde av med kort \u00e5 nevne en del andre forhold som ang\u00e5r e-b\u00f8ker. I utgangspunktet synes jeg vi kan se p\u00e5 dette som positivt for bibliotekene, som kan gripe muligheten til \u00e5 konsentrere seg om andre sp\u00f8rsm\u00e5l enn utl\u00e5nsmodeller.\n\n**De fleste ser p\u00e5 e-boka** som ei *bok i e-format*, eller ei *papirl\u00f8s bok*. Omtrent som bilen lenge var en *hestel\u00f8s vogn*. Men s\u00e5 var ikke *det* en nyttig metafor lenger. Prosessene med \u00e5 produsere, selge og formidle b\u00f8ker er i ferd med \u00e5 gjennomg\u00e5 store forandringer. Rollene forandres, grensene mellom rollene blir utydeligere. Hvem skal n\u00e5 egentlig v\u00e6re reddest for amazon.com, bibliotekene eller forlagene? Mange forutser at selve bokmetaforen vil endre seg \u2013 eller forsvinne. Dette vil kunne skje delvis p\u00e5 grunn av ovennevnte foretningsmodellproblemer, men ogs\u00e5 fordi nettet st\u00e5r fram med s\u00e5 mange andre *nye* muligheter og metaforer for uttrykkshungrige forfattere. *\u00c5pen publisering* kan framst\u00e5 som et alternativ til bokutgivelse i tradisjonell forlagsregi. Bruk av interaktive og andre ikkeline\u00e6re uttrykksformer vil sikkert erstatte mange *b\u00f8ker*.\n\n**Alts\u00e5: e eller ikke e,** om 10 \u00e5r tror jeg *boka* er et helt annet vesen enn i dag. Det dummeste bibliotekene kan gj\u00f8re er \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at endringene skal bli s\u00e5 sm\u00e5 som mulig. Samtidig er det viktig at de ikke kvier seg for \u00e5 g\u00e5 i gang med \u00e5 pr\u00f8ve ut ordninger for utl\u00e5n mm som kan synes usikre. Det er s\u00e5 mye i gj\u00e6re n\u00e5 at \u00e5 kalkulere hvordan framtida blir er risikabelt. Det er bedre \u00e5 delta, pr\u00f8ve seg fram, og s\u00e5 hoppe av hvis skuta g\u00e5r i \u00e5keren. Husk ogs\u00e5 \u00e5 bruke tid og kreativitet p\u00e5 andre ting enn trasige utl\u00e5nsprosedyrer. Og jeg synes det passer \u00e5 avslutte med et optimistisk sitat fra Eric Hellman fra bloggen *go to hellman*:\n\n*\"I don't know what sort of animal libraries will evolve into. Maybe librarians will ride trains with mega-book digital libraries on memory sticks for kids who need them. Maybe restaurant placemats be ultra-cheap reading devices. Whatever stripes it wears or what name it answers to, the simple act of letting a book bring joy and wonderment to a little girl will define what a library must be, no more, no less.\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7bcebd9-dcd7-4a26-80f2-3188314d77d7"}
+{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/clarion/clarion-hotel-tyholmen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:46:34Z", "text": "# Clarion Hotel Tyholmen\n\n Arendal,\u00a0 Norge \n\n**Clarion Hotel Tyholmen\u00a0er et personlig og levende hotell plassert p\u00e5 bryggekanten i Arendal sentrum. Hotellet\u00a0kan tilby 96 lekre rom, hvorav over\u00a0halvparten har\u00a0sj\u00f8utsikt, en stor konferanseavdeling samt\u00a0Kitchen & Table Restaurant og Bar by Marcus Samuelsson.**\n\n##### Midt i Arendal sentrum\n\nMed v\u00e5r sentrale beliggenhet er det kort vei til serverdigheter som Merd\u00f8, Store og Lille Torungen, b\u00e5tturer, museer og Nes Verk Golfbane. Kristiansand Dyrepark ligger kun en halvtimes kj\u00f8retur unna, noe som gj\u00f8r oss til et godt alternativ for overnatting i sommersesongen.\n\n##### Hotell p\u00e5 S\u00f8rlandet med idyllisk beliggenhet\n\nClarion Hotel Tyholmen har sj\u00f8en som n\u00e6rmeste nabo. Nyt den\u00a0fantastiske utsikten over sundet og en frokost p\u00e5 terrassen. Hotellets st\u00f8rste bankettsal har egen utgang til terrasse p\u00e5 bryggekanten.\n\n##### Restaurant Kitchen & Table Arendal\n\nDen svenske mesterkokken Marcus Samuelsson, basert i New York, bestemte seg for \u00e5 ta Manhattans spennende smaker til Skandinavia og kombinere disse med lokale r\u00e5varer. Resultatet finner du p\u00e5 alle Clarion Hotel i Norge og Sverige, ogs\u00e5 p\u00e5 Clarion Hotel Tyholmen. Mer om Kitchen & Table\u00a0\u00a0.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f364ee4f-a992-4546-a089-d476c3390c0c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Peshawar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:59Z", "text": "# Peshawar\n\nKoordinater: 34\u00b00\u203216,722\u2033N 71\u00b033\u203212,074\u2033\u00d8 **Pesh\u0101war** (persisk: \u067e\u06cc\u0634\u0627\u0648\u0631 \u00abby ved grensen\u00bb, pashto: \u067e\u06d0\u069a\u0648\u0631; urdu: \u067e\u0634\u0627\u0648\u0631) *Purushapura* p\u00e5 sanskrit) er en by i Pakistans Nordvest Grense-provinsen. Byen ligger ved en bielv til Kabul, omkring 30 km \u00f8st for Khyberpasset. For stormogulene og senere for sikhene og senere for Pakistan har Peshawar hatt stor strategisk betydelse som en fremskutt post mot Afghanistan.\n\nPeshawar har tidligere tilh\u00f8rt Afghanistan, men under kolonialperioden ble byen styrt av britene, og etter Indias selvstendighet i 1947 kom Peshawar til \u00e5 tilh\u00f8re den nydannede staten Pakistan.\n\nBefolkningen i Peshawar er hovedsakelig pashtuner. En stor mengde flyktinger fra Afghanistan finnes i og omkring Peshawar, og byen var i 1980-\u00e5rene et sentrum for de mujahedin som kjempet mot den sovjetiske okkupasjonen. Peshawar fungerer fortsatt som bindeledd mellomn Pakistan og Afghanistan og har v\u00e6rt et meget urolig sted med motsetninger mellom Taliban og andre grupper og myndighetene.\n\nOmr\u00e5det omkring Peshawar best\u00e5r av en h\u00f8yslette ved Indus og dens sideelv Kabul. Med unntak av t\u00f8rre strekninger ved \u00f8stre og vestre enda av Kabuldalen er landet oppdyrket og meget gr\u00f8derikt, vesentlig en f\u00f8lge av kunstig irrigasjon. Korn, oljevekster, bomull og sukkerr\u00f8r dyrkes mest. Handelen med Afghanistan og Sentral-Asia g\u00e5r fra Pakistan for det meste over Peshawar. En fra Lahore utg\u00e5ende jernbane forener Peshawar med Punjabjernbanen.\n\nPeshawar har flere vakre mosk\u00e9er, bibliotek, sykehus og vakre parker. Peshawar er en viktig handelsby.\n\nIndustrien produserer tekstiler, sko og keramikk. Peshawar Museum har en fin samling av Gandaharan. Utdanningssenteret i Peshawar er et universitets-omr\u00e5de som best\u00e5r av Peshawar Universitet, NWFP landbruksuniversitet og Ingeni\u00f8r og Teknologi-universitetet. I senere \u00e5r har ogs\u00e5 flere private universitet \u00e5pnet i byen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05df072a-4362-4045-a9a9-ed69cc1f7c90"}
+{"url": "http://docplayer.me/3803027-Budstikken-nr-2-28-februar-2013-53-argang-bergen-dovesenter-har-arsmote-torsdag-14-mars-2013-kl-18-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:45:57Z", "text": "3 \u00c5rsmelding for Bergen D\u00f8vesenter Bergen D\u00f8vesenter Bergen D\u00f8vesenter er stiftet 30.mai Bergen D\u00f8vesenter er tilsluttet Norges D\u00f8veforbund, FFO Hordaland og FFO Bergen. 2. Medlemmer Det var pr registrert 357 (356 \u00e5ret f\u00f8r) betalende medlemmer i d\u00f8vesenteret. Disse er fordelt p\u00e5 290 (277) hovedmedlemmer, 58 (63) ungdomsmedlemmer og 9 (10) barn. Medlemskapet administreres av Norges D\u00f8veforbund og landsm\u00f8tet vedtar kontingenten. For 2012 var kontingenten slik: Enkeltmedlem kr 450, trygdede kr 350, ungdom \u00e5r kr 350 og barn opptil 12 \u00e5r kr 100. Etter s\u00f8knad fra Bergen D\u00f8vesenter, fikk v\u00e5rt medlem Toralf Magne Rings\u00f8 Kongens fortjenstmedalje i s\u00f8lv under en tilstelning i Bergen D\u00f8vesenter onsdag 21. november 2012, overrakt av ordf\u00f8rer Trude Drevland. 5. Revisorer Statsautorisert revisor, Leif Steinbakk har revidert 2012-regnskapene v\u00e5re. Kjell Zahl har revidert felleslegatet og momsrefusjonen. Bilagsrevisor har v\u00e6rt Hans Erik Tofte med Toralf Rings\u00f8 som varabilagsrevisor. 6. Lovkomiteen Lovkomiteen bestod i 2012 av Klement V\u00e5ge, Erling Jacobsen og Helge Herland. 7. Valgkomiteen Valgkomiteen best\u00e5r av Helge Herland, Sigrun Ekerhovd og Marit Markeset. Varamedlem: Arne Nesse. F\u00f8lgende medlemmer har g\u00e5tt bort siden forrige \u00e5rsm\u00f8te: Odd Birkeland, Heidi Seltveit, Evelyn Osland og Erling Buanes. 3. Styret D\u00f8vesenterets styre har etter \u00e5rsm\u00f8tet best\u00e5tt av f\u00f8lgende: Styreleder: Nestleder: Styremedlem: Gunnar Hansen Ellen \u00d8strem Martin Skinnes Tor S. Fiksen (han har ett \u00e5r igjen) Fredrik Fjellaker (han har ett \u00e5r igjen) 1. varamedlem Sigrid Hj\u00f8rungnes 2. varamedlem Lena Mei Kalvenes Anda (fram til 12. august, da hun dro til USA) Styret har i 2012 hatt 11 styrem\u00f8ter og behandlet 190 saker (derav 2 m\u00f8ter og 44 saker f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet.) Det har elles v\u00e6rt avholdt 2 medlemsm\u00f8ter (2. februar og 30. august) samt 2 m\u00f8ter i samarbeidsforum (25. januar og 11. oktober) og 2 lederm\u00f8ter (30. mai og 6. desember). Samarbeidet i styret har som vanlig v\u00e6rt godt. 4. Personalet Rune Anda har v\u00e6rt daglig leder hele \u00e5ret. Svein Ole Johansen ble ansatt som vaktmester (10 %) fra , og er ogs\u00e5 brannvernansvarlig (fra og med ). Aud V\u00e5ge Johannessen har v\u00e6rt kantineansvarlig annenhver torsdag i forbindelse med seniortreff. Hun har ogs\u00e5 laget mat til store tilstelninger \u00e5ret gjennom, bl.a. i forbindelse med sommerbord, Kongens fortjenstmedalje og julebord. Asle Karlsens firma, Karlsdata, har v\u00e6rt knyttet til administrasjonen som regnskapsf\u00f8rer. Egil Johansen sitt firma, Datafryd, har hatt ansvaret for d\u00f8vesenteret sine pc er og nettverk. (Under organisasjonsseminar oktober 2012 ble det foresl\u00e5tt at d\u00f8vesenteret ansatte en utleieansvarlig og en som jobber for barn og ungdom fra og med januar Det ble diskutert og vedtatt p\u00e5 et styrem\u00f8te f\u00f8r jul, og disse to stillingene kom p\u00e5 plass i januar 2013.) 8. Eiendommen Kalfarveien 79 Eiendomsstyret har dette \u00e5ret best\u00e5tt av Egil Johansen (leder), Svein-Ole Johansen og Gunnar Hansen. Vi har hatt 8 m\u00f8ter i Det deltok ca 40 personer i dugnadsarbeid i og rundt d\u00f8vesenteret v\u00e5ren Arbeidet ble ledet av vaktmesteren. Dugnaden var et samarbeid mellom d\u00f8vesenteret, D\u00f8ves menighet og Konows senter. Det var brukbar v\u00e6r og arbeidet ble gjennomf\u00f8rt. Dugnadsgjengen fikk gratis pizza og brus som takk for innsatsen. \u00c5ret 2012 har v\u00e6rt litt spesielt med ombygging, modernisering og oppgradering av huset. Takket v\u00e6re Gunnar Hansen som p\u00e5driver/primus motor og Svein-Ole som byggesjef har vi f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt stor-oppussing av storsal/ hall/ aktivitetsrom. Vi vil 3\n4 ogs\u00e5 takk en stor dugnadsgjeng og en dyktig interi\u00f8r-komite for innsatsen. En stor takk ogs\u00e5 til Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune for \u00f8konomisk st\u00f8tte til oppussingsarbeidet\\! Arbeidet i storsalen: Tapetsert, lakkert golv, rep. Sceneteppe, nye lamper, Satt opp lysekroner, sparklet/malt tak og stol/bord. Hallen i 1. etasje: Ny parkett, malt vegger/tak og nye m\u00f8bler. Kurs/aktivitetsrom: Ny vegg /d\u00f8r, malt deler av vegg og nye bord/stol, Den fine dugnadsgjengen har best\u00e5tt av: Ole Frank Halvorsen, Alireza Emami, Harald H\u00e5verstad, Tor-Einar Slettebakk, Toralf Rings\u00f8, Fredrik Fjellaker, H\u00e5kon Osland, Hans Birger Nilsen og \u00c5ge Lauritzen Interi\u00f8r-komite har best\u00e5tt av Bj\u00f8rg Storesund, Gabrielle Kverneland og Jan de Lange. Ellers v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt flere mindre dugnader som fornying av kj\u00f8kken 2.etg, handikap-wc, div. elektrisk, varmepumpe, trapp til scene, foldevegg til kj\u00f8kken 1. etg., ryddet og kastet en del b\u00e5de fra lagerrom, aktivitetsrom, kontoret og kj\u00f8kkenet. Disse er gjennomf\u00f8rt av eiendomsstyret. I forbindelse med Operasjon Dagsverk gjorde ungdommer fra Nordahl Grieg videreg\u00e5ende skole en god innsats i d\u00f8vesenteret. V\u00e5r vaktmester Svein-Ole Johansen har tatt mye av vedlikehold innvendig s\u00e5 vel som utvendig. Har ogs\u00e5 organisert eksterne firma til div. gj\u00f8rem\u00e5l. Han er ogs\u00e5 v\u00e5r brannvernleder. (Egil) 4 Mens storsalen var stengt pga oppussing, fikk vi l\u00e5ne menighetssalen i d\u00f8vekirken til m\u00f8ter og foredrag i mars-april Dugnadsgjengen. Torsdag 3. mai var det stor-dugnad der 45 personer deltok. Alle fikk pizza og brus etterp\u00e5, slik det var gjort hvert \u00e5r. 9. Hyttekomiteen Hyttekomit\u00e9en har best\u00e5tt av Svein Tore Olsen (leder), Rose M. Rosland (sekret\u00e6r) og Edvard Rundhaug (medlem) samt en representant fra Bergen D\u00f8ves Idrettsklubb og en representant fra Bergen D\u00f8vesenterets styre har v\u00e6rt et godt \u00e5r med utleievirksomhet med en inntekt p\u00e5 over kr , en liten reduksjon i forhold til rekord\u00e5ret Det har v\u00e6rt mange positive tilbakemeldinger fra leietakere. Noe d\u00e5rlig rengj\u00f8ring har det v\u00e6rt som vanlig slik at vi vurderer obligatorisk vask i sommerperioden ved et rengj\u00f8ringsfirma eller en privat person mot tilleggsbetaling/forh\u00f8yet leiepris. Det nye marinaanlegget er endelig p\u00e5 plass, og v\u00e5r b\u00e5tplass er flyttet til den nye bryggen mot s\u00f8r. Vi har valgt \u00e5 satse p\u00e5 at b\u00e5ten blir liggende der i vinterperioden ogs\u00e5 og se hvordan det g\u00e5r. Nye investeringer i \u00e5r ble ny 40 tommers LED TV med planke h\u00f8yttaler (mulighet for musikk), DVD spiller og parabol. I tillegg har vi f\u00e5tt etterlengtet installert fiber bredb\u00e5nd fra Lysglimt slik at det er tilgang til internett i Rorbua n\u00e5. Det er montert\n\n5 ventilasjon i utebod pga. fuktighet, men det gjenst\u00e5r gulvarbeidet som vi vil ta i l\u00f8pet av v\u00e5r Trappen rett utenfor Rorbua p\u00e5 bryggen skal ogs\u00e5 bygges n\u00e5r vi f\u00e5r anledning til. \u00d8konomien g\u00e5r ganske bra med stramt budsjett, men vi er noe bekymret over interesse blant medlemmer for leie av Rorbua fordi ved siste \u00e5ret viser det seg at det er kun \u00bc av leietakere som er d\u00f8ve medlemmer. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi kampanjepris for medlemmer i lavsesong i 2013 for \u00e5 \u00f8ke bruk av Rorbua i denne lave sesongen og \u00f8ke interessen blant medlemmer. Hyttekomit\u00e9en h\u00e5per derfor at medlemmer fortsatt er interessert og vil ha glede av \u00e5 bruke Rorbua og benytte stedet til rekreasjonsopphold med mange flotte muligheter som sj\u00f8-, fiske- og badeliv. Lederen av hyttekomit\u00e9en \u00f8nsker \u00e5 takke medlemmer for st\u00f8tte og dugnadsarbeidet som er gjort p\u00e5 Rorbua i (Svein Tore) Deler av Rorbuas utgifter dekkes over Bergen D\u00f8vesenters driftsbudsjett (vedtatt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i 2012): Forsikring kr Vann og avl\u00f8p kr Renovasjon kr Eiendomsskatt kr Sum p\u00e5 ett \u00e5r kr Helt siden tidens morgen har torsdagene v\u00e6rt fast \u00e5pningskveld i D\u00f8ves Hus. Det har v\u00e6rt mange foredrags-, diskusjons-, m\u00f8tekvelder o.a. disse torsdagene. Det \u00f8verste bildet viser G\u00f8sta Rougn\u00f8 som fortalte om Geocaching. Neste bilde er fra debatt om tolkerollen der ogs\u00e5 to fra NAV i Oslo deltok. Siste bilde viser deltakerne i Ingen Grenser - de to d\u00f8ve fortalte om sine opplevelser foran fullsatt lokale (over 100 personer) i d\u00f8vekirken (det var stengt i d\u00f8vesenteret pga oppussing). 10. Fondsstyret Fondsstyret har best\u00e5tt av Erling Jacobsen (leder), Kjetil H\u00f8gest\u00f8l og Gunn K Selstad. Vara: Klement V\u00e5ge. Fondsstyret har ikke hatt fysiske m\u00f8ter i 2012, men holdt kontakt pr e-post. Det er ikke foretatt endringer i portef\u00f8ljen v\u00e5r. V\u00e5r investering er langsiktig. Aksjemarkedet har v\u00e6rt sv\u00e6rt ustabilt de siste tre \u00e5rene, s\u00e5 vi har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 holde oss rolig og ikke selge eller investere mer enda. Vi f\u00f8lger med p\u00e5 b\u00e5de lokalt og internasjonalt aksjemarked. Status pr : Aksjefond: Investert for tilsammen Verdi pr DNB Asia DNB Milj\u00f8invest SKAGEN Global SKAGEN Kon-Tiki Til sammen Vanlig samlingskveld i d\u00f8vesenteret torsdager i : Gro Hege om Samspill ved stemmetolking : Bergen D\u00f8vesenters \u00e5rsm\u00f8te : G\u00f8sta om Geocaching : Ingen grenser : Urban Mesch om d\u00f8veidretten i 200 \u00e5r : Tore Christiansen om tur til Kilimanjaro : Presentasjon av bildetelefontjenesten m/programmet MMX v/nwise AB, Sverige : Debatt om tolkerollen : Generalpr\u00f8ve skuespill : Morten om Jack og b\u00f8nnestengelen, Sonja om Spr\u00e5kr\u00e5det : Margareth Hartvedt om TOBRU : Jon Martin Brauti om d\u00f8ve tryllekunstnere : Diskusjonskveld over 3 temaer: Endre navn, Rorbua, tegnspr\u00e5kkafe : 3 men show 12. Andre arrangementer Juletrefest 7. januar Stor-dugnad torsdag 3. mai med pizza og brus etterp\u00e5 1. og 17. mai arrangement Sommeravslutning med underholdning 21. juni Overrekkelse av Kongens fortjenstmedalje i s\u00f8lv til Toralf Rings\u00f8 Julebord l\u00f8rdag 15. desember 13. Kultur I 2012 har vi ikke hatt noen kontaktperson til kulturarbeidet hos oss. Det meste ble ordnet gjennom daglig leder. Bergen D\u00f8vesenter deltok i programmet under D\u00f8ves kulturdager i Kristiansand 14. september med to grupper: Kristin Fugl\u00e5s V\u00e5ge sin gruppe med Et celebert bes\u00f8k og f\u00f8lgende skuespillere: Espen Rosvold, Martin Skinnes, Birgit Crone Leineb\u00f8, Ingunn Storlykken Herland og Toralf Rings\u00f8, samt Rune Anda sin gruppe med Tolkeparodi og f\u00f8lgende skuespillere: Randi Ulvatn Slettebakk, Ellen \u00d8strem, Sigrid Hj\u00f8rungnes, Ingrid Riksfjord og Tor S. Fiksen. 5\n\n7 D\u00f8ves Idrettsklubb sto for pynting og servering 17. mai Men vi setter stor pris p\u00e5 innspill som vi har f\u00e5tt fra alle, og setter pris p\u00e5 at vi f\u00e5 huse hos Bergen D\u00f8vesenter med tilgang p\u00e5 alle fasiliteter. (\u00d8ystein) Bergen D\u00f8ves Ungdomsklubb: (Stiftet ) Ungdommene har v\u00e6rt aktiv p\u00e5 mange omr\u00e5der i Bergen D\u00f8vesenter har savnet en til \u00e5 ta seg av det administrative arbeidet for barn og ungdom. F\u00f8r jul 2012 besluttet styret \u00e5 engasjere en barne- og ungdomskonsulent i 20% stilling (startet 15. januar 2013). Bergen D\u00f8ves Seniorgruppe: (Opprettet ) Fram til \u00e5rsm\u00f8tet 1. Mars 2012 besto styret av Erling Buanes, leder, Hans Erik Tofte, kasserer, og Thorbj\u00f8rn Johan Sander, sekret\u00e6r. Vara: Birgit T. Karlsen og Berit Kallevik. P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet 1. Mars bled et gitt beskjed at Erling Buanse og Thorbj\u00f8rn Johan Sander ikke \u00f8nsket gjenvalg etter henholdvis 5 og 8 \u00e5r. Etter valg ledet av valgkomiteen ledet av Sonja Eikenes og Sverre Johansen ble resultatet f\u00f8lgende: Leder og sekret\u00e6r Toralf Rings\u00f8. Kasserer og nestleder Hans Erik Tofte. Styremedlem Birgit Torsteinsrud Karlsen. 1. Vara Berit Kallevik, 2 vara Sonja Eikenes. Samarbeidet I styret har v\u00e6rt meget godt. Bergensseniorene har m\u00f8te hver 2 torsdag med f\u00f8rsteklasses servering I form av vafler/kaker + kaffe n\u00e5r vi kom og f\u00f8rsteklasses middag som ble server av v\u00e5r utmerkete kokk Aud V\u00e5ge. Annenhver torsdag har vi utlodning hvor medlemmene kj\u00f8per gevinster. Fra Bergen D\u00f8vesenter har vi I 2012 mottatt tilskudd p\u00e5 kr ,-. Fra NDF Kullturmideler har vi etter s\u00f8knad mottatt kr ,-. Hans Erik Tofte og Birgit Karlsen var v\u00e5r representant til NDFs Likemannsseminar I Stavanger. Vi fikk I \u00e5r ogs\u00e5 koselig Mange seniorer skaffet seg ipad h\u00f8sten Seniorgruppen p\u00e5 tur til Trondheim, og med hurtigruten tilbake til Bergen. bes\u00f8k av skoleelever fra Hunstad som \u00f8nsket \u00e5 ble kjent med seniorene og dens historie og tegnspr\u00e5k. Det ble gjennomf\u00f8rt en dagstur til Nordsj\u00f8fartsmuseet p\u00e5 Telev\u00e5g, sommerbord 21. Juni. Hans Erik Tofte og Birgit Karlsen deltok som representant for Seniorgruppe til D\u00f8vestevnet p\u00e5 Nesholmen. Ellers deltok flere av seniorene etter innbydelse fra seniorene I Kristiansand. Bergen D\u00f8vesenter sto gratis buss t/r til D\u00f8ves Kulturdager i Kristiansand ble det arranger en tur for 27 seniorer til Trondheim. Reisen foregikk med fly fra Bergen til Trondheim. Etter en overnatting gikk vi ombord p\u00e5 hurtigruten Richard With som f\u00f8rte oss til Bergen. Her reiste vi sammen med seniorene fra \u00c5lesund. Vi var ca 100 seniorer totalt sammen de fra Trondheim som sto for et flott opplegg. Julebordet ble holdt I Bergen D\u00f8vesenter med middag laget av Aud V\u00e5ge. Nytt\u00e5rstreff I nye storsalen som fikk satt opp skillvegen. Koselig og intim\\! Ellers har seniorene deltatt i leder/samarbeidsforum og seminar som Bergen D\u00f8vesenter sto for. Et aktivt \u00e5r. Lederen v\u00e5r Toralf Rings\u00f8 er ogs\u00e5 leder I NDF Seniorutvalg. (Toralf) D\u00f8vblittseksjonen: (Stiftet ) Styret har best\u00e5tt av: Leder: Harald G\u00e5sland. Nestleder: Marta Sander Sekret\u00e6r: Bj\u00f8rn Ruste Valgkomite: Thorbj\u00f8rn J. Sander. Revisor for gruppa: Inger Rasmussen \u00c5rsm\u00f8te 05. mars: Bj\u00f8rn Ruste ble valgt som m\u00f8teleder. Harald G\u00e5sland ble valgt til referent. \u00c5rsmelding og regnskap ble framlagt og godkjent uten bemerkninger. Thorbj\u00f8rn J.Sander fortsetter som valgkomite for gruppa. Inger Rasmussen fortsetter som revisor for gruppa. Styret forsetter som f\u00f8r. Gruppen har hatt 6 m\u00f8ter i 2012, 3 m\u00f8ter p\u00e5 v\u00e5ren og 3 p\u00e5 h\u00f8sten. Det har v\u00e6rt gode sosiale samv\u00e6r med noe program. Etter som det har v\u00e6rt problemer med \u00e5 f\u00e5 skrivetolk har Thora G\u00e5sland skrivetolket p\u00e5 noen m\u00f8ter, det har fungert meget bra. Gruppen har hatt et godt og trivelig arbeids\u00e5r men noen har falt fra, s\u00e5 vi er ikke s\u00e5 mange. Takk til hver enkelt i gruppa som har gjort sitt til at \u00e5ret ble s\u00e5 bra for oss alle. Marta Sander Bj\u00f8rn Ruste Harald G\u00e5sland Styret i Bergen D\u00f8vblittseksjon (Harald) 7\n\n8 Bergen D\u00f8vesenters Museumsutvalg: (Opprettet som Bergen lokallag av Norsk D\u00f8vehistorisk Selskap , endret n\u00e5v\u00e6rende navn v\u00e5ren 2008) Styret har best\u00e5tt av Rune Anda, leder, \u00c5ge Lauritzen, kasserer, Thorbj\u00f8rn Johan Sander, sekret\u00e6r, og Erling Buanes, styremedlem. Museet har som vanlig v\u00e6rt bra bes\u00f8kt, og mange nye navn er kommet i gjesteboken. Museet er ogs\u00e5 blitt presentert levende p\u00e5 nettet etter at det ble filmet av en utenlandsk gjest. Det har v\u00e6rt en del diskusjon om hva vi kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 noe av det historiske materiellet mer synlig, ned i 1. etasje, og det er noen planer, men det er ikke blitt gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av \u00e5ret. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt diskutert planer om \u00e5 hva vi kan gj\u00f8re med gamle filmer og videoer, s\u00e5 de kan bli tilgjengelige og vist p\u00e5 seniortreff og for andre interesserte grupper. Vi h\u00e5per at vi f\u00e5r et gjennombrudd i (Thorbj\u00f8rn Johan) BEAST Bergens Akademiske & Sosiale Tegnspr\u00e5klige forum (Stiftet innlemmet i Bergen D\u00f8vesenter ) BEAST er et konsept som er satt igang av d\u00f8ve og tolkestudenter i Bergen. M\u00e5let er \u00e5 samle det tegnspr\u00e5kelige milj\u00f8et i Bergen\\*. BEAST er pr. i dag underavdeling i Bergen D\u00f8vesenter.I 2005 tok tegnspr\u00e5k- og tolke-studentene ved H\u00f8gskolen i Bergen sammen med noen d\u00f8ve initiativ til Tegnspr\u00e5k-kaf\u00e9 i Bergen sentrum hvert tirsdag. Dette fortsatte de med ogs\u00e5 i 2006 og I l\u00f8pet av 2006 ble konseptet BEAST opprettet. 14. juni 2007 ble Beast godkjent som egen underavdeling av Bergen D\u00f8vesenter. BEAST har egen hjemmeside; no (se link fra Det ble endringer i styret etter \u00e5rsm\u00f8tet august Det nye styret best\u00e5r av: Tor Fiksen (leder), Fredrik Fjellaker (nestleder), Martin Berhovde (sekret\u00e6r), Ingrid Nybakk, Ingrid Riksfjord og Chrtstina Semb Freslo, alle tre som styremedlem. BEAST fikk en ny fast plass \u00e5 ha tegnspr\u00e5k-kaf\u00e8treffene v\u00e5re. Disse holder til p\u00e5 KAOS p\u00e5 Nyg\u00e5rdsgaten 2(Ved Garage pub). Vi arranger ogs\u00e5 tegnspr\u00e5k-fest annenhvert m\u00e5nede. Vi arranger ogs\u00e5 tegnsrp\u00e5k middag hvert f\u00f8rste tirsdag i m\u00e5nede. Vi hadde ogs\u00e5 sommertreffet p\u00e5 Otta i samarbeidet med SAFT(Oslo) og RAFT(Oslo). BEAST har pr i dag ingen konkret aldergrense p\u00e5 m\u00e5lgruppe, men det er helst fra 18 \u00e5r og oppover (unntak fra familievennlige arrangementer). Alle som bruker tegnspr\u00e5k (eller \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re tegnspr\u00e5k) er hjertelig velkomne. \\*) Tegnspr\u00e5kmilj\u00f8et vil si d\u00f8ve, tungh\u00f8rte, CI-brukere, tolkestudenter, tolker og andre tegnspr\u00e5kbrukere(/interesserte) i Bergen. (Tor S) CI gruppen (Stiftet ) CI gruppen ble etablert som egen underavdeling av Bergen D\u00f8vesenter i januar Styret dette f\u00f8rste \u00e5ret har v\u00e6rt en blanding av arrang\u00f8rene for de tidligere CI- treffene samt andre som meldte sin interesse for styreverv i CI- gruppen. P\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet 11. januar konstituerte styret seg som f\u00f8lger: Leder: Klement V\u00e5ge, nestleder: Sigrun Ekerhovd, \u00f8konomiansvarlig: Kjetil H\u00f8gest\u00f8l, sekret\u00e6r: Sunniva Lyngtun, Styremedlem: Marit Markeset og varamedlem: Ann-Liss Opdal. Samarbeidet i styret har v\u00e6rt sv\u00e6rt godt, det er holdt 6 styrem\u00f8ter og behandlet 43 saker. Det er utarbeidet vedtekter for gruppen, og det vil fremover bli holdt \u00e5rsm\u00f8te med valg. Hjemmesiden cipaa.net holdes oppdatert av Sigrun, og det er opprettet en Facebookside som administreres av Sigrun og Sunniva. Arrangementer: Musikkveld 16. mars: det var sv\u00e6rt vellykket med synkronisert tekst til musikken, og det kom CI brukere som ikke tidligere har hatt kontakt med d\u00f8vemilj\u00f8et. Vi synes det er positivt om v\u00e5r gruppe kan fungere som en d\u00f8r\u00e5pner. CI treff 12. mai: Forelesning av Reidun Budal fra Voksenoppl\u00e6ringen om deres tilbud til CI-opererte. Thorbj\u00f8rn Johan Sander foreleste om den norske CI- historien og hadde ogs\u00e5 med en rekke interessepolitiske punkter som vi vil jobbe videre med i CI treff 22. September: Hovedsakelig et sosialt treff med innlegg fra NAV Hjelpemddelsentral v/sunniva Lyngtun: h\u00f8rselstekniske hjelpemidler. Vi \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 tolket forestillingen til Dagfinn Lyngb\u00f8 (samarbeid med HLFU), men denne gangen lot det seg ikke gj\u00f8re. Denne type arrangement vil vi jobbe videre med \u00e5 f\u00e5 tilrettelagt. Styret \u00f8nsker \u00e5 presisere at ogs\u00e5 de som ikke har CI er velkomne p\u00e5 v\u00e5re arrangementer. Representasjon: Sigrun representerte BGDS p\u00e5 LMS 27. mars. Klement, Kjetil og Sigrun deltok p\u00e5 informasjonskveld om Bergen D\u00f8vesenters tilbud til voksne d\u00f8vblitte/d\u00f8ve/ci brukere 24. april. Arrangementet var et samarbeid mellom BGDS og Syns- og Audiopedagogisk senter. Gruppen har ogs\u00e5 v\u00e6rt representert i samarbeidsforum, p\u00e5 lederm\u00f8ter, samt d\u00f8vesenterets seminar p\u00e5 Kvalheim. CI gruppen er i l\u00f8pet av \u00e5ret kommet godt i gang. Vi \u00f8nsker \u00e5 opprettholde det tilbudet som allerede er etablert, og i tillegg jobbe mer med interessepolitiske saker, samt arrangere et treff for foreldre til CI opererte barn/ungdom. (Sunniva) Kvinneklubben: (Stiftet ) Ingen arrangementer i Man ble i 2010 enige \u00e5 legge den p\u00e5 is inntil videre. Birgit Karlsen (kasserer) har levert bankbok og regnskapsbok til styreleder Gunnar Hansen i Marta har enn\u00e5 bankkortet. Pr er det kr p\u00e5 Kvinneklubbens konto. 17. Samarbeidspartnere: Nubben Barnehage: Nubben Barnehage AS eies 100 % av Bergen D\u00f8vesenter. Barnehagen holder til i kjelleretasjen v\u00e5r og leier uteareal av D\u00f8ves menighet. Barnehagen hadde 40 barn pr Resultatet i 2011 ble et overskudd p\u00e5 kr etter skatt. Resultatet i 2012 er i skrivende stund ikke klart, men vi venter eit resultat p\u00e5 ca pluss etter skatt. Vi har hatt overskudd i barnehagen siden Alt er tilbakef\u00f8rt til virksomheten, for \u00e5 styrke egenkapitalen som pr var kr Likviditeten er god, egenkapitalen er fortsatt svak, og m\u00e5 fortsatt styrkes. Det er av den grunn ikke utbetalt utbytte til d\u00f8vesenteret. Barnehagen har et stort l\u00e5n, som skal nedbetales. Elles virker b\u00e5de barn og foreldre sv\u00e6rt forn\u00f8yd med tilbodet de f\u00e5r og ansatte trives godt. Styret best\u00e5r av: Kjetil H\u00f8gest\u00f8l (styreleder), Tone H\u00f8ylandskj\u00e6r (styremedlem), Klement V\u00e5ge (styremedlem) og Marit Markeset (vara). Styrer i barnehagen er Karin L. Gaupstad. Ansattes representant: Ann-Iren H. Bj\u00f8rndal. (Kjetil H\u00f8gest\u00f8l) 8\n\n12 drift av Madagaskar D\u00f8veforbund og D\u00f8ves Hus i hovedstaden Antananarivo. B\u00e5de privatpersoner og foreninger st\u00f8ttet, og like etter \u00e5rsskiftet (3. januar 2013) overf\u00f8rte vi kr til Madagaskar. I mai fikk d\u00f8vesenteret en bil i gave fra Skjalg Iversen. Salg av bilen gav kr til gavekontoen. I oktober kom det inn kr til gavekontoen, restbel\u00f8p fra arven etter Gunhild og Nils Johan Bj\u00f8r\u00f8. 23. Aksjer Pr har Bergen D\u00f8vesenter 4 aksjer hos A2G Gruppen (tidligere \u00c5stvedt Industrier) a kr 500 og aksjer i Nubben Barnehage AS (opprettet i 2008) a kr Norges D\u00f8veforbund Bergen D\u00f8vesenter er tilsluttet Norges D\u00f8veforbund (NDF). Vi har f\u00e5tt \u00f8konomisk st\u00f8tte fra forbundet til kurs, foredrag og andre tiltak. V\u00e5re medlemmer med verv i NDF: Finn Arild Thordarson er styremedlem i NDFs styre, Martin Skinnes er varamedlem. Toralf Rings\u00f8 er bilagsrevisor og likes\u00e5 leder i NDFs Seniorutvalg. Erling Jacobsen er leder i NDFs lovkomite. Tor S. Fiksen er med i NDFs valgkomite. Helge Herland er redakt\u00f8r for NDFs blad D\u00f8ves Tidsskrift. Med minst 300 medlemmer kan Bergen D\u00f8vesenter delta med 4 representanter p\u00e5 Norges D\u00f8veforbunds landsm\u00f8te. Som vanlig har vi hatt godt samarbeid med Norges D\u00f8veforbund. 25. Bergen Kommune Fra Bergen kommune har vi mottatt tilsammen kr i 2012 (samme som i 2010 og 2011), fordelt p\u00e5 kr til kultur og kr til helse og omsorg. I tillegg mottok vi kr til dekning av oppussingsarbeid i Hordaland fylkeskommune Fra Hordaland fylkeskommune har vi mottatt tilsammen kr i 2012, fordelt p\u00e5 kr til oppussing/moderniserling av lokaler og kr til Idretts- og kulturhelg i Kristiansand i september. 27. \u00d8konomi, visjon og konklusjon Likviditeten i d\u00f8vesenteret er god og meget tilfredsstillende for driften av Bergen D\u00f8vesenter. V\u00e5r visjon er \u00e5 bidra til \u00e5 gi d\u00f8ve et meningsfullt liv i et samfunn der det meste skjer p\u00e5 h\u00f8rendes premisser. En viktig del av v\u00e5r visjon er et levende kulturhus et sted der folk kan m\u00f8tes og kommunisere p\u00e5 tegnspr\u00e5k, et kulturhus for alle d\u00f8ve og alle andre som f\u00f8ler seg vel sammen med oss. Et milj\u00f8 der vi forst\u00e5r og blir forst\u00e5tt, p\u00e5 samme m\u00e5te som alle innbyggere i kulturbyen Bergen har m\u00f8teplasser der de kan realisere seg selv var intet unntak. Det har som vanlig v\u00e6rt mange aktiviteter b\u00e5de i d\u00f8vesenteret og utenfor, som Bergen D\u00f8vesenter og v\u00e5re avdelinger/grupper sto for. Og det har som vanlig - v\u00e6rt mange gode foredragstema. Dessuten var det gjennomf\u00f8rt opppussingsarbeid i flere lokaler i 1. etasje og litt i 2. etasje. Det ble brukt mange dugnadstimer, og \u00f8konomisk st\u00f8tte b\u00e5de fra Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune bidro til at vi fikk dekket mye av det materialene kostet. Vi vil takke ansatte og medlemmer for flott innsats i Frivillige som stiller opp i ulike sammenhenger bidrar fortsatt til et godt og aktivt milj\u00f8. Vi er ogs\u00e5 takknemlig for alle bidrag fra v\u00e5re tillitsvalgte, som legger mange timers frivillig arbeid i \u00e5 skape et levende kulturhus til beste for d\u00f8ve og andre som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av v\u00e5rt tegnspr\u00e5klige milj\u00f8. 12\n\n ( DIS-AUST-AGDER- \u00c5RSM\u00d8TE 21.02.2005 KI\u00d8CKERS HUS ARENDAL Det var 17 personer til stede. Dagsorden var f\u00f8lgende:.. l) Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2) Fullmakter godkjennes for dem som hadde\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4fed0f0-0b1a-4086-8a15-0aeea808d337"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/velg-livets-vann-til-krabbesubbe/19.5435", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:42Z", "text": "## Dagens drikkeanbefaling:\n\n## Velg livets vann til krabbesubbe\n\n\n\nEKSPERT: Ole Martin Alfsen.\n\nSuppe kan v\u00e6re litt til hodebry n\u00e5r en skal velge drikke til.\n\nTekst:  \nTEKST: Ole Martin Alfsen\n\nPublisert:  \n31.07.2009 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n31.07.2009 kl 08:40\n\nI GLASSET: Dels p\u00e5 grunn av suppens konsistens, som jo er flytende. Men ogs\u00e5 suppens h\u00f8ye temperatur gj\u00f8r at mange viner miste mye av identiteten i m\u00f8tet med varm suppe.\u00a8  \n  \n**LES OGS\u00c5: Krabbesuppe**  \n  \nS\u00e5 det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 forestille seg tradisjonen med hetvin til suppe. For eksempel Sherry, gjerne servert i romtemperatur.  \n  \nDen kan med sitt h\u00f8ye alkoholinnhold og smaksintensitet matche disse utfordringene. En skal likevel ikke utelukke vanlige bordviner, men det kan som sagt oppleves som litt tynnere enn vanlig.  \n  \nHer har vi jo en suppe som er langt i fra tynn. Konsistensen er fet, rik og sitter lenge igjen i munnhulen.  \n  \nB\u00e5de den kremete konsistensen og den kraftige smaken varer og varer. Med en s\u00e5 intens smak av hav, krabbe og fl\u00f8te er det ikke bare bare \u00e5 komme etter med en misjon om \u00e5 harmonere og forlenge de gode smakene.Chardonnay og Chablis\n\nAv viner som fungerer synes jeg nok chardonnay generelt har det beste utgangspunktet. Fra det opprinnelige opphavet f\u00e5r vi viner med flott syrestruktur, kombinert med god fedme og rikhet som trengs til slike supper.  \n  \nI tillegg vil mineraliteten i disse vinene fint spille opp mot suppens egen intense smak av skalldyr. Her er det litt opp til hver enkelts smak og behag.  \n  \nB\u00e5de kraftig Chablis uten eik og fatgj\u00e6rede viner fra lenger s\u00f8r i omr\u00e5det kan g\u00e5 bra.  \n  \nSommerstid ville jeg definitiv foretrukket en friskere Chablis. Men skal du ha en som fungerer, m\u00e5 du opp i kvalitet, og da blir det fort litt dyrere.1er eller Grand Cru er det som gjelder her.\n\nDillakevitt\n\nEn helt annen innfallsvinkel er \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere strandkrabbenes egen opprinnelse, og se mot v\u00e5re egne produkter. Og en ting jeg mener er litt undervurdert til v\u00e5re skalldyr, er akevitten v\u00e5r.  \n  \nDa aller helst de lyse, som ikke er preget av eik, men heller smaker av v\u00e5r friske natur.  \n  \n**34202 Gilde Skalldyrs Aquavit, Arcus, Norge. Kr 209,90** (Fullsortiment) er et eksempel p\u00e5 nettopp det.  \n  \nI tillegg til de rensende elementene som virkelig tar tak i fettet og klarner opp munnhulen, er den med sin klare smak av dill et supert akkompagnement til smaken her, og l\u00f8fter dette virkelig opp til nye h\u00f8yder som forlenger m\u00e5ltidet langt ut i sommernatten.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99de333b-11ee-4164-8078-4b5d0eef27ef"}
+{"url": "http://blogg.homeandcottage.no/2016/10/en-sniktitt-pa-julen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:53Z", "text": "\n\n    \n\n## tirsdag 25. oktober 2016\n\n### En sniktitt p\u00e5 julen\n\nVi i Home\\&Cottage elsker julen, og n\u00e5 er endelig julen p\u00e5 plass i butikkene v\u00e5re. Selv om det fortsatt er oktober er det lov \u00e5 begynne s\u00e5 sm\u00e5tt med pyntingen, og gi h\u00f8sten et snev av advent-og julestemning. \u00a0Nettbutikken v\u00e5r fylles stadig opp med flotte julevarer, men du finner hele utvalget dersom du bes\u00f8ker din n\u00e6rmeste Home\\&Cottage butikk.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nMens vi venter p\u00e5 adventstiden er det fint \u00e5 pynte med naturelementer, gylne metaller og levende lys. Den skj\u00f8nne d\u00e5dyrfamilien i bark har v\u00e6rt en av bestselgerne v\u00e5re de siste \u00e5rene, og de har igjen ankommet butikkene. \u00a0Et lysfat, noen kongler og kubbelys blir ogs\u00e5 en fin f\u00f8r-adventdekorasjon du kan sette frem allerede n\u00e5.\u00a0\n\n\n\n\n\n  \n\n\n  \nOm noen uker finner du vakre lyshus og julepynt fra Walther\\&Co i butikkene v\u00e5re. \u00a0Dette er nostalgisk, men samtidig trendy julepynt du vil ha glede av i mange \u00e5r fremover.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nDe naturtro kunstige juletr\u00e6rne har fulgt oss i flere \u00e5r, og blir stadig mer popul\u00e6re. I tillegg til de flotte grantr\u00e6rne med kongler fra Roggens har vi i \u00e5r tatt inn flotte tr\u00e6r som leveres med juletrebelysning. \u00a0Du finner ogs\u00e5 sm\u00e5 dekorasjonstr\u00e6r, kvister og andre kunstige naturelementer som er flotte \u00e5 pynte med. Ta turen innom din n\u00e6rmeste Home\\&Cottage butikk for \u00e5 bli inspirert.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nKuler og hjerter med ledlys(batteridrevet) **99**,-\u00a0\n\n  \nHar du det du trenger av dekorbelysning til julen? Vi har utvidet utvalget av utend\u00f8rsbelysning, lysslynger, adventstjerner og lyskuler slik at du finner det du trenger for \u00e5 gj\u00f8re det ekstra hyggelig hjemme til jul.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nHar du begynt \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5rets kalendergaver, eller kanskje hvordan julegavene skal pakkes inn i \u00e5r? \u00a0 Butikkene v\u00e5re er fylt opp med flotte gaveideer som b\u00e5de liten og stor vil sette pris p\u00e5.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nTa turen innom din n\u00e6rmeste Home\\&Cottage butikk for en skikkelig f\u00f8rjulsboost, vi lover h\u00f8y inspirasjonsfaktor\n\n kl. 12:44          \n\n#### 2 kommentarer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f421f278-ee68-44b1-a315-cad6365e49eb"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/hjemmeinnredning/lysestaker-og-lykter/ernst-lyslykt-telys-kobber/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:01Z", "text": "# ERNST Lyslykt Telys Kobber\n\n\n## ERNST Lyslykt Telys Kobber\n\nMed inspirasjon av den store kraften i den lille flammen har ERNST tatt frem en serie med vakre og elegante lyslykter. Alle passer fint sammen og kan med fordel st\u00e5 i en gruppe for \u00e5 lyse opp m\u00f8rke dager og\u00a0kvelder. Lyktene er dekorative og blir en vakker del av innredningen i ditt hjem.\n\nEn\u00a0stilig lyslykt\u00a0for telys eller blokklys fra ERNST.\u00a0\n\nLyser opp og skaper en kjempekoselig stemning i\u00a0alle hjem.\u00a0\n\nH\u00f8yde: 8 cm  \nDiameter: 4,5 cm\u00a0\u00a0\u00a0\n\n**Ange rangering (1-5):\u00a0**\n\n#### Kj\u00f8kkenutstyr og design p\u00e5 internett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8379e880-a4b3-46b5-8e39-b1b74d0c0c69"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/pedagogikk/n%C3%A6rv%C3%A6r-og-empati-i-skolen-helle-jensen-9788205471467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00383-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:05Z", "text": "| --------------- | ------------------------- |\n| Forfatter:      | Helle Jensen              |\n| Innbinding:     | Heftet                    |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2014                      |\n| Antall sider:   | 156                       |\n| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag    |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                    |\n| Originaltittel: | N\u00e6rv\u00e6r og empati i skolen |\n| Oversatt av:    | Eidnes, Trond             |\n| ISBN/EAN:       | 9788205471467             |\n| Kategori:       | Pedagogikk                |\n\n \n##### Omtale N\u00e6rv\u00e6r og empati i skolen\n\n Hvorfor og hvordan kan \u00f8velser i n\u00e6rv\u00e6r og empati bidra til et bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 basert p\u00e5 barn og unges respekt og vennlighet overfor hverandre?  \n  \nBoken bidrar.til bedre relasjonskompetanse hos de profesjonelle voksne i skolen. Helle Jensen beskriver kort og enkelt prinsipper og teorier bak \u00f8velsene i boken. De fleste \u00f8velsene er rettet mot utviklingen av barn og unges tilstedev\u00e6relse, empati, selvf\u00f8lelse, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne. Samtidig inneholder ogs\u00e5 boken \u00f8velser som kan styrke l\u00e6reren og l\u00e6rerteamets relasjonskompetanse, autensitet og trygghet i undervisningen.  \nBokens m\u00e5l er \u00e5 bidra til \u00f8kt ro og konsentrasjon i klasserommet, og forh\u00e5pentligvis gi verkt\u00f8y til \u00e5 redusere stress og uro hos b\u00e5de elever og l\u00e6rere, noe som vil f\u00f8re til bedre l\u00e6ring og st\u00f8rre trivsel.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f944a4f1-01f7-49c3-bd1a-5d5f46b31e6b"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Bengaluru+hoteller-hotels/aspasia-premium-boutique-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00467-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:34Z", "text": "##  ASPASIA PREMIUM BOUTIQUE HOTEL - Beskrivelse\n\n Det ligger iLes mer  423 8th Main 4th Block Koramangala Karnataka syd\u00f8st i Bengaluru, bare 12 minutter med bil fra sentrum.Et etablissement av typen Design, ASPASIA PREMIUM BOUTIQUE HOTEL har alle former for komfort som: Businessenter. Dette hotellet er del av WV-kjeden. Slapp av i hotellets varmebad.   \n\nASPASIA PREMIUM BOUTIQUE HOTEL type(r): **Familie** ,**Design** ,**Rimelig**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0a6866a-42e6-49d3-b7a8-7f971d3149de"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/drikker-du-deg-fet/62090041", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:54Z", "text": "## Drikker du deg fet?\n\nDu er kanskje n\u00f8ye med hva du spiser, men tenker du over hva du drikker? Test kunnskapene dine om flytende kalorier her.\n\n7\\. oktober 2007 kl. 6.00\n\n  Elin Fugelsnes  \n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nProblemet med de flytende kaloriene er at de gir liten metthetsf\u00f8lelse og knapt merkes der de sniker seg inn sammen med deilig mat. Men de kan fort vise seg p\u00e5 vekta.\n\nDrikker du systematisk en halvliter brus hver dag uten \u00e5 kompensere for det med \u00e5 spise mindre eller trene mer, kan du faktisk legge p\u00e5 deg \u00e5tte-ti kilo i l\u00f8pet av et \u00e5r:.\n\nDerfor er det kanskje ikke s\u00e5 dumt \u00e5 vurdere om du heller skal be om et glass vann i stedet for brus neste gang du er p\u00e5 restaurant. Eller \u00e5 n\u00f8ye deg med en kaffe latte mindre om dagen?\n\nSjekk kunnskapene dine om de leskende kaloriene her:\n\n*Kilder i testen: Kk.no/Melk.no*\n\n*F\u00f8rst publisert: 07.10.2007  \nSist redigert: 01.01.2007*\n\nBeklager \u2013 dette element er ikke lenger tilgjengelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d54a38-e591-4a67-b70b-514df9860002"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/fritid/sykkel-og-motor/sykler/sykkel-12-20-tom/barnesykkel-630099/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:36:43Z", "text": "## Produktinfo\n\nI tillegg til flott design og myke linjer har denne jentesykkelen tre gir fra Shimano, V-bremse foran og en sikker fotbremse bak. Den stabile st\u00e5lrammen kompletteres av aluminiumsfelger, sete med hurtigjustering, bagasjebrett, ringeklokke og st\u00f8tte. Reflekser foran, bak og p\u00e5 hjulene.\n\n# Barnesykkel Karma\nI tillegg til flott design og myke linjer har denne jentesykkelen tre gir fra Shimano, V-bremse foran og en sikker ...\n\n## Produktinfo\n\nI tillegg til flott design og myke linjer har denne jentesykkelen tre gir fra Shimano, V-bremse foran og en sikker fotbremse bak. Den stabile st\u00e5lrammen kompletteres av aluminiumsfelger, sete med hurtigjustering, bagasjebrett, ringeklokke og st\u00f8tte. Reflekser foran, bak og p\u00e5 hjulene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a365c867-25b2-4e90-a25f-65d69541517f"}
+{"url": "http://mali-mo.blogspot.com/2008/11/englelys.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:57Z", "text": "\n\n## 17 november 2008\n\n### Englelys\n\n  \n  \n  \nVi har hatt en ny sykdomshelg her hos oss, lillemali og pappaen har puslet rundt for seg selv mens jeg har ligget som et gammelt slakt under dynen. Etter tre dager i feberland begynner influensaen endelig \u00e5 slippe taket. Urk. Mali-momannen spurte ig\u00e5r om jeg kanskje hadde lyst til \u00e5 blogge litt? N\u00e5r jeg fra dynen pep frem et *\"nei, jeg orker ikke\"* slo han fast fakta; *\"du er jammen syk\\!\"* Syns jeg har v\u00e6rt i overkant mye sengeliggende denne h\u00f8sten, s\u00e5 n\u00e5 f\u00e5r det jammen v\u00e6re slutt\\!  \n\n.\n\nHer i huset blir det tatt lite interi\u00f8rbilder for tiden. Alt st\u00e5r jo p\u00e5 hodet her n\u00e5 under oppussingen, og det knallgule rommet som fungerer som gang, stue, spisestue og kj\u00f8kken ER bare ikke fotogent uansett hva jeg gj\u00f8r\\! Da kan det v\u00e6re kjekt med hobbyprosjekter, som selvf\u00f8lgelig helst m\u00e5 v\u00e6re overkommelige i omfang n\u00e5r alt utstyr ligger nedpakket i forskjellige kasser rundt omkring ;)  \n  \n\n\u2665  \n\nDisse sm\u00e5 lyktene har jeg laget av barnematglass, litt lim, servietter og noen glansbilder. Hanken er forskjellige perler jeg har tvinnet p\u00e5 en tynn metallsnor. Enkelt, raskt, og billig\\!\\!\\! Og koselig ;)  \n\n.\n\nBildene er tatt p\u00e5 soverommet v\u00e5rt. Litt mangel p\u00e5 gardiner (vi har ikke noe innsyn) og vinduskarmene er bare grunnet, men det ser dere vekk fra, ikke sant?  \n\n  \n  \n\n#### 28 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHem och Lycka sa...\n\nUsch vad trist att vara sjuk.. Vad fint du pysslat, vackert med englelys\\! kram\n\n 17 november, 2008 13:55    \n\n\n\n\n\nhappy in pink sa...\n\ns\u00e5 s\u00f8te englelysa var...  \n\u00f8nsker deg masse god bedring:)  \n  \nklem tara...\n\n 17 november, 2008 14:09    \n\n\n\n\n\nGaml\u00e5 sa...\n\nHeisann.  \n  \nF\u00f8ler med deg, og h\u00e5per du snart er frisk. Smiler da mannen sier at du er syk n\u00e5r du ikke orker og blogge\\!\\! Ja, da er du syk sp\u00f8r du meg.  \n  \nSom deg s\u00e5 holder vi p\u00e5 med oppussing, og her i heimen synes jeg at det ingen ende vil ta. Det er s\u00e5 ille at jeg vurderer om jeg gidder \u00e5 pynte til jul. Huset best\u00e5r n\u00e5 av nye vinder som mangler karmer og lister fordi nye vegger skal opp, uff uff, men en dag blir vi ferdige\\!\\!  \n  \nNydelige englelysene ble\\!\\!  \n  \nGod bedring.  \n  \nklem fra Gaml\u00e5\n\n 17 november, 2008 14:23    \n\n\n\n\n\nFru Fjeldhammer sa...\n\ns\u00e5 flotte lysglass\\!\\!  \n  \nGod bedring, frue\\!\\!  \nklem\n\n 17 november, 2008 15:22    \n\n\n\n\n\nBak en Sky sa...\nSykdom er jaggu kjedelig. Har hatt min runde jeg ogs\u00e5. Tia for det n\u00e5\\!  \nH\u00e5per du kommer deg fort\\!  \nGod bedring til deg\n\n 17 november, 2008 17:03    \n\n\n\n\n\nMonaLisa sa...\nglelysa var s\u00f8te de, akkurat som deg. Stakkars lille deg, n\u00e5 sender jeg masse energi - s\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re bra for denne gang:) God bedring. klem\n\n 17 november, 2008 18:36    \n\n\n\n\n\nMOLLY sa...\n\nDet ser vi helt klart vekk ifra, og spyr/sp\u00f8r (ha ha ha...s\u00e5 morsom)du meg, s\u00e5 skled det rett inn i settingen...Lykten var nydelige, og det var bildene ogs\u00e5...Tror jeg m\u00e5 begynne p\u00e5 den bruksanvisningen til kameraet snart...  \nN\u00e5 er det lapper og te til kvelds;)  \nGOD BEDRING til deg\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\n 17 november, 2008 19:10    \n\n \n\nliven sa...\n\nUff....h\u00e5per du er kommet deg p\u00e5 beina igjen da\\!\\!  \ndu som holder p\u00e5 med lesing og alt\\!\\!  \nS\u00f8te sm\u00e5 lykter:O)  \n  \nryggen min streiker for f\u00f8rste gang i mitt liv\\!\\!  \ns\u00e5 jeg er begynt hos kiropraktor\\!\\!  \nS\u00e5 i dag var det f\u00f8rst til kiropraktor og s\u00e5 hjem \u00e5 male kj\u00f8kkentak etterp\u00e5:O)  \nVet ikke om det er noen heldig kombinasjon..........men m\u00e5 man s\u00e5 m\u00e5 man\\!\\! Her vil jeg ikke sette opp skap f\u00f8r taket er tatt\\!\\!  \n  \n\u00d8nsker deg god bedring og en fin kveld:O)\n\n 17 november, 2008 19:33    \n\n\n\n\n\nVilla Hemmet sa...\n\nHejhej  \n  \nVad fint\\! Precis lagom - mysigt fast inte pr\u00e5ligt. I like\\!  \n  \nkram  \n  \nps lika fina bilder som vanligt :-D\n\n 17 november, 2008 19:57    \n\n \n\nTone sa...\n\nS\u00e5 bed\u00e5rende de var i all sin enkelhet. Liker det litt skj\u00f8re og \"tilfeldige\", hvis du forst\u00e5r hva jeg mener :-) H\u00e5per virkelig du blir frisk snart, og at du holder deg frisk resten av vinteren\\! Slitsomt \u00e5 g\u00e5 s\u00e5nn og hangle. Krya p\u00e5 deg, som de sier i Sverige, god klem :-)\n\n 17 november, 2008 20:01    \n\n\n\n\n\nsandra sa...\n\nslike lager min s\u00f8sters familie ogs\u00e5:) s\u00f8te\\!\\! godt du er bedre da:)\n\n 17 november, 2008 21:20    \n\n\n\n\n\nneedfulfriendsundkoboldkinder sa...\n\nnaar man ikke gider blogge saa lyder det da meget alvorligt...  \n  \n;O) jeg haaber du snart har det bedre...  \n  \nengellysene er meget s\u00f6de...  \n  \nkram anja\n\n 17 november, 2008 22:21    \n\n\n\n\n\nShabby Charm sa...\n\n\n\nUff og nei s\u00e5 uheldig du er...ynskjer deg riktig god bedring\\!  \n  \nkjempes\u00f8te engleglas med lys\\!\n\n 18 november, 2008 08:54    \n\n\n\n\n\nMarie sa...\n\nG\u00e5r utfr\u00e5 at formen er stigande sidan du bloggar igjen :)  \n  \nEr imponert eg over alt du f\u00e5r tid til; familie, eksamenslesing, oppussing, hobbyverksemd og i tillegg f\u00e5r du tid til \u00e5 blogge ogs\u00e5\\!  \n  \nFine og koselege englelys du har laga :)\n\nHoppas din form \u00e4r b\u00e4ttre nu\\!? Du har ivart fallorkat blogga igen ;) Gott tecken\\!\\!  \n  \nS\u00e5 nydelige sm\u00e5 ljus lyktor \u2665\u2665  \nEn toppen ide\\!  \n  \nStor klem & tack f\u00f6r att du delar\n\n 18 november, 2008 17:53    \n\n \n\nsilje-sin sa...\n\nHuff, s\u00e5 kjedelig \u00e5 v\u00e6re syk\\! Det er vi jevnt og trutt her i huset ogs\u00e5, alt fra vannkopper til influensa og omgangssyke. Barnehageoppstarten har v\u00e6rt t\u00f8ff\\! N\u00e5 f\u00e5r vi satse p\u00e5 bedre tider, ikke sant? Jeg var syk for to uker siden, kastet opp, og da var det et par dager jeg ikke slo p\u00e5 pc'en engang. Og DA er jeg syk ja;) Riktig god bedring\\! klem fra silje.\n\n 18 november, 2008 22:08    \n\n\n\n\n\nLiv Elin sa...\n\n\u00c5h - s\u00e5 nydelige lyslykter \\!Jeg har selv en hel samlinmg med sm\u00e5glass st\u00e5ende klare til \u00e5 pyntes.....  \n  \nS\u00e5 trasig at du er syk igken da- h\u00e5per dette er siste runde p\u00e5d eg n\u00e5 , og at du slipper mer sykedager i\u00e5r\\!\\!  \nStor god bedrings klem \\!\n\n 19 november, 2008 00:47    \n\n \n\nAina sa...\n\nS\u00f8te lys lykter av barnematglassene, smart gjenbruk:0)  \n\u00d8nsker deg god bedring.\n\n 19 november, 2008 04:45    \n\n\n\n\n\nDuften av erteblomster-Vibeke sa...\n\nNydelige lykter :o)  \n  \nH\u00e5per dere blir friske snart\\!Skikkelig stusselige tilstander hos deg for tiden, stakkars.....  \n  \nSender en STOR god bedrings klem til deg\\!  \nVibeke\n\n 19 november, 2008 10:53    \n\n\n\n\n\nHuff, s\u00e5 kjedelig \u00e5 ligge under dyna i tre dager\\! H\u00e5per du snart blir frisk\\!\\!  \n  \nKjempe-fine englelykter\\!  \nGod bedring:)  \nKlem Anette\n\n 20 november, 2008 07:42    \n\n\n\n\n\nSkj\u00f8nne englelykter, s\u00e5 fine og lette \u00e5 lage at selv de minste kan klare det.  \nGod bedring, h\u00e5per du snart er frisk og rask igjen og at dine to kj\u00e6re ikke har blitt smittet. Ha en god dag:-)\n\n 20 november, 2008 10:09    \n\n\n\n\n\nFru Petersen sa...\n\nHei, jeg har sendt deg meld ang. kj\u00f8kkenkran :)\n\n 20 november, 2008 19:12    \n\n \n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nUsj, s\u00e5 kjedelig \u00e5 v\u00e6re syk, vi f\u00e5r regne med at du f\u00e5r et helt sykdomsfritt \u00e5r i 2009 da :) S\u00e5 fine englelys du har laget, er ikke alltid det skal s\u00e5 mye til...\\! Man tager hva man haver ;) Ser vi har maken lysestake der ogs\u00e5, hihi... Ha en fin kveld, og god bedring til deg, h\u00e5per du blir frisk snart :) Synn\u00f8ve\n\n 20 november, 2008 21:25    \n\n \n\nHuff - ja, s\u00e5 kjedelig \u00e5 v\u00e6re syk - god bedring:)  \nTakk for hyggelig melding hos meg -Ja det er kirseb\u00e6rblomster - om du lurer p\u00e5 priser er det bare \u00e5 sp\u00f8rre.  \nNydelige bilder du har p\u00e5 bloggen din:) og lykke til med oppussingen\\!  \nKlem fra Solveig\n\n 21 november, 2008 11:58    \n\n\n\n\n\nfru Pink sa...\n\n\u00c5, nei\\!\\! Stakkars deg\\! Men kan du ikke f\u00e5 tatt den p\u00e5 nytt neste semester hvis du er syk da? H\u00e5per det for din skyld - man vil jo s\u00e5 gjerne bli ferdig med denne evinnelige lesinga.. Selv om jeg driver og snuser p\u00e5 en master n\u00e5 da, vel et halvt \u00e5r etter avsluttet bachelor..;)  \nH\u00e5per dere er oppe og hopper og g\u00e5r alle tre n\u00e5\\! God helg:D\n\n 21 november, 2008 12:24    \n\n\n\n\n\nTante Mimmi sa...\n\nTakar\\! Dette er ikkje kjekt\\! Eg er den einaste som har halde meg p\u00e5 beina...er ikkje sp\u00f8k det heler n\u00e5r ein skal betjena ein battaljon\\! Vatn\\! saft\\! Tabbelett\\! Donald, kald-varm\\! ...ja\\! Litt slik\\!;) Vonar det meste er gjort no d\u00e5\\!\\!\\! GOD BETRING\n\n 21 november, 2008 12:30    \n\n\n\n\n\nLiv Elin sa...\n\n\u00c5 nei , er du ikke frisk enn\u00e5 ? Uff - s\u00e5 trasig at du misset eksamen som du har lest s\u00e5 flittig p\u00e5 \\!\\*klem\\*  \nMen godt at dere er p\u00e5 bedringens vei n\u00e5 da - h\u00e5per dere f\u00e5r en frisk , koselig og rolig adventstid\\!  \n  \nGooD bedring til dere alle i heimen \\!  \n\n 21 november, 2008 15:39    \n\n## EN BLOGG OM\n\n    \n\n  - Rumour has it\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb1a1f2d-1118-4bcf-aad0-a3fc4ff848b0"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/handarbeid/hundestrikk-randi-lauvrak-9788282058308", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:19:49Z", "text": "| Forfatter:    | Randi Lauvrak                        |\n| Innbinding:   | Innbundet                            |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015                                 |\n| Antall sider: | 147                                  |\n| Illustrat\u00f8r:  | Andresen, John og Storhaug, Caroline |\n| Forlag:       | Juritzen Forlag AS                   |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                               |\n| ISBN/EAN:     | 9788282058308                        |\n##### Omtale Hundestrikk\n\n \n\n30 strikkeoppskrifter fra enkle dekkener og halser til forseggjorte bunader for firbeinte.\u00a0\n\nDesignene i boken er helt nye og unike, og flere av dem er inspirert av kjente og klassiske strikkem\u00f8nstre som nordlandskofta, setesdalsm\u00f8nsteret og selburosen.\u00a0  \nI tillegg til detaljerte oppskrifter etter st\u00f8rrelse, viser boken deg hvordan du kan m\u00e5le hunden og strikke plagg som passer til alle raser og st\u00f8rrelser. Slik f\u00e5r du perfekt passform p\u00e5 plaggene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0a6394f-dde6-454e-afc5-e375edabbc73"}
+{"url": "http://docplayer.me/2965978-Rapport-mobilitetsuka-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:52:15Z", "text": "1 Rapport Mobilitetsuka september\n\n\n\n2 Forord Dette er en rapport fra Europeisk Mobilitetsuke og Bilfri dag i Norge Den beskriver \u00e5rets tema, hva Europeisk Mobilitetsuke er og en presentasjon av de norske deltakerbyene. Det gis en oversikt over resultater i Europa og i Norge i form av permanente tiltak som er innrapportert i forbindelse med Mobilitetsuka. Kampanjens dekning i media omtales ogs\u00e5. Dette er andre \u00e5ret den norske Mobilitetsuka dokumenteres i en samlerapport. Hensikten er \u00e5 vise fram b\u00e5de resultater og bredden i deltakelsen. Vi vil takke for fantastisk innsats og engasjement fra alle som deltok og bidro til at Mobilitetsuka i 2010 i Norge ble en suksess, b\u00e5de i innhold og omfang. Rapporten er utarbeidet i Vegdirektoratet som er nasjonal koordinator for Europeisk Mobilitetsuke i Norge, p\u00e5 bakgrunn av bidrag fra lokale koordinatorer samt dokumentasjon fra EU-kommisjonen. Vi takker for bidrag til denne rapporten fra deltakerne, og ber om tilbakemeldinger og innspill til forbedringer. \u00d8nsker du \u00e5 finne ut mer om hvordan din by eller bedrift kan delta i Mobilitetsuka og Bilfri dag 2011 se Kristin Rike 1\n\n\n\n\n\n4 Kapittel 1 Kampanje og langsiktig byutvikling - over hele Europa 3\n\n\n\n5 Kampanje Initiativet \u00abI byen uten bilen\u00bb begynte i Frankrike i 1998, og har i \u00e5rene etter hatt en str\u00e5lende utvikling og en betydelig utbredelse geografisk. Deltakende byer har gjennom \u00abI byen uten bilen\u00bb - markeringen en mulighet til \u00e5 vise at de bryr seg om milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. I l\u00f8pet av en hel dag kan lokale myndigheter presentere sine bykjerner i et annet lys, og iverksette tiltak for \u00e5 begrense biltrafikken i bestemte omr\u00e5der, oppfordre til bruk av b\u00e6rekraftige transportm\u00e5ter og \u00f8ke bevisstheten om de milj\u00f8messige virkningene av innbyggernes valg av transportm\u00e5ter. Resultatet av den betydelige \u00f8kningen i oppslutning verden over ble fra 2002 den utvidede kampanjen slik vi kjenner den i dag; ei hel uke under navnet \u00abEuropeisk Mobilitetsuke\u00bb. Hvert \u00e5r avholdes den Europeiske Mobilitetsuken fra den 16. til den 22. september, med fokus p\u00e5 b\u00e6rekraftig mobilitet. 22. september er den internasjonale Bilfrie dagen og inng\u00e5r som en del av Mobilitetsuka. Europeisk Mobilitetsuke gir mulighet til \u00e5 arrangere en lang rekke aktiviteter, og gir en plattform for b\u00e5de lokale myndigheter, organisasjoner og foreninger til \u00e5: Informere om sine n\u00e5v\u00e6rende retningslinjer, initiativer og vellykkede erfaringer i forhold til b\u00e6rekraftig urban mobilitet. Bidra til \u00e5 \u00f8ke innbyggernes bevissthet om de skadevirkninger de n\u00e5v\u00e6rende ut viklingstrendene i urbane transportsystemer har for milj\u00f8 og livskvalitet. Etablere praktisk samarbeid med lokale interessenter. V\u00e6re del av en felleseuropeisk kampanje, med et felles m\u00e5l og en felles identitet sammen med andre byer og kommuner. Legge vekt p\u00e5 lokalt engasjement for en b\u00e6rekraftig urban transportpolitikk. Sette i verk nye, langsiktige retningslinjer og permanente tiltak. Langsiktig byutvikling For at kampanjen skal f\u00e5 en varig og reel effekt p\u00e5 folks reisevaner har Mobilitetsuka et hovedfokus p\u00e5 permanente tiltak som gj\u00f8res i byene. Tiltakene det fokuseres p\u00e5 har det til felles at de legger til rette for at folk skal kunne velge et byliv uten bilen. I tillegg til rene transporttiltak legges det opp til at tiltak for bedret tilgjengelighet i byrommene, samt tiltak som bidrar til mer levelige og gode byer b\u00e5de sosialt og milj\u00f8messig, fanges opp. Deltakerne rapporterer selv inn relevante tiltak gjennom deltakelsen i Mobilitetsuka. Alle relevante tiltak som settes i verk i innev\u00e6rende kalender\u00e5r kan rapporteres inn. Gjennom arrangementer i Mobilitetsuka, og presseomtale av disse, promoteres flest mulig av tiltakene mot befolkningen gjennom hele Mobilitetsuka. 4\n\n\n\n\n\n7 \u00c5 sette fokus p\u00e5 gjennomf\u00f8rte permanente tiltak er viktig fordi: Det beviser at lokale myndigheter tar milj\u00f8vennlig bytransport p\u00e5 alvor. Ved at lokale myndigheter forplikter seg til \u00e5 innf\u00f8re slike tiltak motiveres befolkningen til \u00e5 endre sine transportvaner. De permanente tiltakene er varige, og Mobilitetsukas budskap om mer milj\u00f8vennlige reisevaner varer \u00e5ret igjennom. Partnerskap for b\u00e6rekraftig mobilitet Ingen lokal myndighet kan oppn\u00e5 b\u00e6rekraftig mobilitet alene. Dette er en lang prosess som krever b\u00e5de politisk st\u00f8tte og forpliktende partnerskap. Europeisk Mobilitetsuke oppfordrer derfor lokale myndigheter til \u00e5 inng\u00e5 slike partnerskap, og til \u00e5 involvere lokale akt\u00f8rer i st\u00f8rst mulig grad. Hver lokal myndighet forventes \u00e5 finne frem til lokale partnere som er relevante for de ulike arrangementene, og koordinere forberedelsen av Europeisk Mobilitetsuke i n\u00e6rt samarbeid med dem. P\u00e5 europeisk niv\u00e5 benytter samarbeidsgruppen for Europeisk Mobilitetsuke den samme tiln\u00e6rmingen, og har etablert et l\u00f8fte for Europeisk Mobilitetsuke som er undertegnet av rundt tjue europeiske og internasjonale organisasjoner. Disse organisasjonene har offisielt uttrykt sin st\u00f8tte til initiativet. EMU utgj\u00f8r derfor en velegnet sammenheng der europeiske og internasjonale interessenter kan arbeide sammen mot et felles m\u00e5l: oppn\u00e5else av b\u00e6rekraftig urban transport. Norsk deltakelse Norge har deltatt offisielt i Mobilitetsuka siden I likhet med trenden i Europa for \u00f8vrig, har ogs\u00e5 oppslutningen rundt kampanjen i Norge v\u00e6rt \u00f8kende fra \u00e5r til \u00e5r. Det var derfor gledelig \u00e5 konstatere at det i 2010 var14 norske kommuner som deltok, like mange som i rekord\u00e5ret I tillegg til tidligere Mobilitetsukebyer ble Fremtidens byer ogs\u00e5 i 2010 spesielt oppfordret til \u00e5 delta. Kampanjen er et samarbeidsprosjekt mellom mange akt\u00f8rer for \u00e5 bygge opp under et felles m\u00e5l om mer milj\u00f8vennlig bytransport. Kommunene som deltok i 2010 var: Berge, Bod\u00f8, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Mandal, Oslo, Porsgrunn, Sarpsborg, Skien, Sandnes, Stavanger, Troms\u00f8 og Trondheim 6\n\n\n\n8 I Norge er det Statens vegvesen ved Vegdirektoratet som koordinerer den norske deltakelsen inn mot Europakommisjonen p\u00e5 oppdrag fra Samferdselsdepartementet. I mars 2010 gikk den offisielle invitasjonen ut fra Milj\u00f8verndepartementet og Samferdselsdepartementet om deltakelse til Mobilitetsuka. Kommuner som satser p\u00e5 milj\u00f8vennlig bytransport kan delta Det er kommunen som \u00abeier\u00bb arrangementet i hver enkelt by. Ordf\u00f8rer i den enkelte kommune signerer deltakercharteret, og forplikter seg til \u00e5 gjennomf\u00f8re minst ett permanent tiltak innev\u00e6rende kalender\u00e5r som bidrar til mindre bilbruk og mer levelige byer. Kommunen har hovedansvaret for gjennomf\u00f8ringen av arrangementer, og oppretter kontaktpersoner for byens arrangement. (Se kontaktinformasjon p\u00e5 Hver deltakerkommune har mange samarbeidspartnere som best\u00e5r av relevante akt\u00f8rer lokalt (se eget kapittel for deltakerbyene). 7\n\n\n\n\n\n10 Statens vegvesen, p\u00e5 vei for et bedre samfunn\\! Statens vegvesen er en viktig samarbeidspartner i Mobilitetsuka. I tillegg til \u00e5 samarbeide om selve arrangementene i Mobilitetsuka har Statens vegvesen ogs\u00e5 en viktig rolle sammen med kommunen ved \u00e5 formidle hvilke nye tiltak som har blitt iverksatt lokalt siste \u00e5ret. Kampanjen retter seg hovedsakelig mot innbyggerne lokalt, og det er derfor viktig at alle relevante akt\u00f8rer g\u00e5r sammen om \u00e5 motivere folk til smarte reisevalg, samt \u00e5 formidle hvilke muligheter folk har til \u00e5 velge alternativer til bilen til sine reiser. Tiltak som har blitt ferdigstilt siste \u00e5ret som kan markedsf\u00f8res i Mobilitetsuka er f.eks.: Nye kollektivfelt og oppgraderte holdeplasser, bedre og mer attraktive gangveier, nye sykkelveier, tiltak som bidrar til at transportsystemet er tilgjengelig for alle, samt anlegging av milj\u00f8gate. Sats p\u00e5 sykkel\\! (Brosjyrene kan lastes ned p\u00e5 ) 9\n\n\n\n11 Bedrifter som satser p\u00e5 mer milj\u00f8vennlig transport Ogs\u00e5 i 2010 var det mulig for bedrifter \u00e5 delta i Mobilitetsuka. Ved \u00e5 kunne vise til en \u00abgod praksis\u00bb, kan bedrifter som g\u00e5r foran med et godt eksempel i egen virksomhet signere deltakercharteret for bedrifter og delta i den norske Mobilitesuka. Det var to bedrifter som signerte eget deltakercharter i 2010: \u00d8yafestivalen, og ViaNova 10\n\n\n\n\n\n13 Hvorfor \u00abReis smartere - leve bedre\u00bb som fokustema? Helse og mobilitet er det generelle emnet for Europeisk Mobilitetsuke 2010, med \u00abReis smartere lev bedre\u00bb som slagord. Den massive \u00f8kningen i biltrafikken de siste \u00e5rene, s\u00e6rlig i byene v\u00e5re har f\u00f8rt til en sterk offentlig reaksjon mot st\u00f8y og luftforurensning. S\u00e5rbare grupper som barn og eldre lider de verste konsekvensene. Trafikkskader p\u00e5virker hundretusener av mennesker i EU gjennom ulykker og titusener av europeiske borgere drepes i trafikken \u00e5rlig. Indirekte p\u00e5virker motorisert transport b\u00e5de v\u00e5r luftveier og hjerte-karsystemer og for\u00e5rsaker stress. Dette igjen p\u00e5virker v\u00e5r helse. Men det er imidlertid langt flere aspekter som p\u00e5virker v\u00e5rt velv\u00e6re. Vitenskapelige studier viser tydelig at regelmessig fysisk aktivitet er n\u00f8kkelen til v\u00e5r helse og letter stress. Til tross for dette blir inaktivitet stadig mer utbredt i Europa. \u00d8kt bilbruk og vanskeligere k\u00e5r for fysisk aktivitet anses \u00e5 v\u00e6re de viktigste \u00e5rsakene til mer stillesittende og inaktive livsstiler og er ogs\u00e5 knyttet til fedme. Gange og sykling er b\u00e6rekraftige transportm\u00e5ter som kan spille en viktig rolle i \u00e5 fremme daglig fysisk aktivitet. Ikkemotorisert transport \u00e5pner for regelmessig aktivitet som enkelt kan innarbeides i den daglige rutinen med minimal kostnad. Milj\u00f8ets effekt p\u00e5 helse er et stort problem for europeiske borgere. I en fersk unders\u00f8kelse hevdet rundt 90 % \u00e5 v\u00e6re bekymret for en mulig milj\u00f8p\u00e5virkning av helsen. I tillegg har nye teknologier og endret livsstil av og til uventede effekter p\u00e5 milj\u00f8 og dens innflytelse p\u00e5 helse. EU-kommisjonen arbeider med \u00e5 forbedre livskvaliteten for sine borgere ved \u00e5 fremme b\u00e6rekraftig urban mobilitet og \u00f8kt bruk av rene og energieffektive kj\u00f8ret\u00f8y. Nye politiske utfordringer har kommet frem i lyset de siste \u00e5rene, slik som klimaendringer, energipolitikk og lovgivning for luftkvalitet. M\u00e5let er \u00e5 forbedre folks mobilitet samt redusere antall ulykker, k\u00f8 og forurensning i de europeiske medlemslandene. I 2003 vedtok EU-kommisjonen en EU-strategi om milj\u00f8 og helse som fors\u00f8kte \u00e5 kutte antallet sykdommer for\u00e5rsaket av milj\u00f8messige faktorer. Dette ble fulgt opp med den europeiske Handlingsplan for Milj\u00f8 og Helse , som foreslo et integrert informasjonssystem om milj\u00f8 og helse. Handlingsplanen tar sikte p\u00e5 \u00e5 generere et informasjonsgrunnlag for \u00e5 identifisere alle potensielle milj\u00f8p\u00e5virkede helseplager og vurdering av om etablerte tiltak s\u00e5 langt er tilstrekkelige, samt \u00e5 avdekke forhold som krever nye tiltak. 12\n\n\n\n14 EUs andre program for folkehelse ( ) spenner over 300 tiltak og prosjekter igangsatt under det forrige programmet som gikk fra 2003 til Med et budsjett p\u00e5 nesten Euro, er programmet ment \u00e5 st\u00f8tte helsepolitikken som allerede finnes i medlemsstatene, samt fokusere p\u00e5 nytten av \u00e5 forbedre folks helse og sikkerhet. Programmet samler inn og formidler helseinformasjon. Med \u00abReis smartere lev bedre\u00bb, b\u00f8r deltakende byer og tettsteder fremme aktive reiseformer for \u00e5 takle problemet med fysisk inaktivitet, overvekt og fedme. Dette kan bedre b\u00e5de det fysiske og mentale velv\u00e6ret til innbyggerne. Videre b\u00f8r helse og b\u00e6rekraftig mobilitet vektlegges som en kombinasjon som tydelig forbedrer livskvaliteten i byene, bidrar til \u00e5 redusere luft-og st\u00f8yforurensning, ulykker og k\u00f8dannelse. Samtidig gir \u00f8kt bruk av kollektiv, sykkel og gange mer plass for byliv i stedet for bilkj\u00f8ring. 13\n\n\n\n15 Tall og fakta Bare de siste \u00e5rene har internasjonalt sammenlignbare data p\u00e5 niv\u00e5 av fysisk aktivitet i Europa begynt \u00e5 bli samlet inn og sammenstilt. Derfor finnes det forel\u00f8pig f\u00e5 gode analyser av trender og eksisterende m\u00f8nstre av fysisk aktivitet i mange land. Likevel er det klart at fysisk aktivitet er et viktig middel for \u00e5 bedre b\u00e5de fysisk og psykisk helse. Men for altfor mange mennesker i EU spiller hverdagsaktivitet bare en mindre eller ikke-eksisterende rolle i deres daglige liv. Dette har \u00e5penbart en dramatisk innvirkning p\u00e5 b\u00e5de helse og velv\u00e6re. Hele to tredjedeler av den voksne befolkningen i EU oppfyller ikke de anbefalte niv\u00e5ene av aktivitet (se graf). N\u00e5r unge europeere (i alderen 11, 13 og 15 \u00e5r) er spurt, rapporterte bare 34 % av dem at de er tilstrekkelig fysisk aktive for \u00e5 m\u00f8te dagens anbefalinger. I de fleste land er gutter mer aktive enn jenter, men for begge kj\u00f8nn reduseres aktiviteten med alderen. Sosio\u00f8konomisk status henger n\u00f8ye sammen med deltakelse i fysisk aktivitet. De mindre velst\u00e5ende har ikke s\u00e5 mye fritid og har d\u00e5rligere tilgang til rekreasjonsfasiliteter, eller bor p\u00e5 steder som ikke tilrettelegger for fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet er beregnet \u00e5 utgj\u00f8re til en million d\u00f8dsfall per \u00e5r i EUregionen. Kardiovaskul\u00e6r sykdom (prim\u00e6rt hjertesykdommer og slag), som kun ett utfall, er \u00e5rsak nummer \u00e9n til d\u00f8dsfall verden over. For EU som helhet, er de estimerte kostnadene ved disse sykdommene ansl\u00e5tt til Euro per \u00e5r\\! 14\n\n\n\n16 Ved \u00e5 \u00f8ke mengden fysisk aktivitet - til minst 30 minutter med regelmessig, moderatintens aktivitet de fleste av dagene - kan flere helseproblemer forebygges og generelt bedret helse kan oppn\u00e5s (se tabell). I et samfunn som er i stadig aldring, er dette spesielt viktig for den eldre generasjon. Regelmessig fysisk aktivitet kan \u00f8ke sannsynligheten for \u00e5 kunne leve et selvstendig liv betraktelig. I tillegg gir \u00f8kt fysisk hverdagsaktivitet store gevinster for samfunnet ved \u00e5 forbedre sosial interaksjon og deltagelse i lokalsamfunnet. Med hensyn til yrkesaktive viser statistikken at de som sykler regelmessig tar ut opptil 50 % f\u00e6rre sykedager enn deres (inaktive) kollegaer. Dette har \u00e5penbart stor innvirkning p\u00e5 utgifter generelt for helsevesenet, s\u00e5 vel som for bedriftens interne kostnader som et resultat av tapt arbeidskraft. P\u00e5 toppen av dette, er fysisk aktive ansatte generelt mer motivert. \u00c5 delta i sport og fritidsaktiviteter gir mulighet for \u00e5 utvikle nye ferdigheter og m\u00f8te nye mennesker. Dette kan ogs\u00e5 virke forebyggende mot kriminalitet og dempe antisosial atferd. Opparbeidelse av uteomr\u00e5der for fysisk aktivitet kan bidra til fornyelse av nedslitte omr\u00e5der. Eksempelvis bidrar etablering av parker og andre gr\u00f8ntomr\u00e5der, eller av gang- og sykkelstier i et fors\u00f8mt omr\u00e5de til \u00f8kte muligheter for fysisk aktivitet i hverdagen. Uavhengig av dette, har ved inngangen til det 21. \u00e5rhundre fysisk aktivitet blitt fjernet fra det daglige livet i en slik grad at folk kan begynne \u00e5 overse hvor avgj\u00f8rende det er. Med mat n\u00e5 tilgjengelig i overflod og lett tilgjengelig for de fleste av de som bor i den vestlige verden, er mange land som opplever en problematisk \u00f8kning i prevalensen for fedme. Videre, farlige trafikkforhold begrenser borgernes mobilitet og muligheter til \u00e5 leve et fysisk-aktivt liv gjennom sykling, g\u00e5ing eller utend\u00f8rs lek. Trafikkulykker dreper ca mennesker og skader rundt minst 2,4 millioner i EU hvert \u00e5r. Trafikkulykker dreper flere barn og unge i alderen 5-29 enn noen annen d\u00f8ds\u00e5rsak. Med dette i tankene, b\u00f8r det ikke komme som en overraskelse at mer enn 30% av bilturer i Europa er p\u00e5 mindre enn 3 km, 50% er fortsatt under 5 km lange. Disse er ideelle sykkelavstander, tar bare 15 til 20 minutter \u00e5 sykle, eller kan dekkes p\u00e5 en rask spasertur p\u00e5 30 til 50 minutter. Dette tilsvarer anbefalt mengde daglig fysisk aktivitet. 15\n\n kollegaer.\")\n\n17 Selvf\u00f8lgelig har disse reisevanene langt mer negative konsekvenser enn bare overvekt og fedme. Nesten 70 % av befolkningen i EU er utsatt for st\u00f8yniv\u00e5er som vanskeliggj\u00f8r samtaler og som bidrar til en rekke plager som: h\u00f8rselshemming, negative kardiovaskul\u00e6re effekter, svekket immunforsvar, reduserer ytelse og velv\u00e6re, \u00f8ker aggresjon, irritasjon, og gir h\u00f8yt blodtrykk. Veitrafikk er den st\u00f8rste kilden til st\u00f8yplager. St\u00f8yniv\u00e5er har gradvis \u00f8kt p\u00e5 grunn av det \u00f8kende antall bilturer og kj\u00f8rte kilometer tilbakelagt i kj\u00f8ret\u00f8yer. I kombinasjon med h\u00f8yere hastigheter mer flytrafikk og stadig st\u00f8rre fly \u00f8ker st\u00f8yplagene stadig. S\u00f8vnmangel og / eller forstyrrelse er de viktigste resultatene av st\u00f8yforurensning. St\u00f8y kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 sovne, forhindre dyp s\u00f8vn, \u00f8ke antall ganger man v\u00e5kner mens man sover og har ugunstige effekter som tretthet og redusert ytelse. Det har nylig v\u00e6rt vist at s\u00f8vnmangel kan ha en negativ innvirkning p\u00e5 psykisk og kardiovaskul\u00e6r helse. De fleste av de nevnte effektene kan unng\u00e5s hvis st\u00f8yniv\u00e5et holdes under 30 db LAeq kontinuerlig st\u00f8y eller 45 db L Amax innend\u00f8rs (LAeq verdier angir kontinuerlig st\u00f8y; LAmax verdier angir st\u00f8yhendelser). Ser vi p\u00e5 eksemplet p\u00e5 trafikkst\u00f8y i Rotterdam, viser kartet at st\u00f8yniv\u00e5et overskrider grenseverdiene i mange urbane omr\u00e5der og kan n\u00e5 lydniv\u00e5et tilsvarer en jack hammer. En annen f\u00f8lge av bruk av motorisert trafikk i stedet for \u00e5 sykkel eller gange er d\u00e5rlig luftkvalitet, spesielt i storbyomr\u00e5der voksne d\u00f8r for tidlig hvert \u00e5r p\u00e5 grunn av luftforurensning. Barn er de mest ber\u00f8rt av b\u00e5de st\u00f8y og luftforurensning, og de som bor i umiddelbar n\u00e6rhet til veger med stor trafikk har dobbelt s\u00e5 h\u00f8y risiko for \u00e5 utvikle luftveisproblemer (f.eks astma). Mange st\u00f8yutsatte barns utviklings- og l\u00e6ringsproblemer kan ogs\u00e5 skyldes st\u00f8yp\u00e5virkningen. Videre er d\u00e5rlig luftkvalitet direkte knyttet til hjerte-og karsykdommer i tillegg til ulike typer kreft samt \u00f8ker risikoen for \u00e5 utvikle allergier. Luften vi puster inn har ogs\u00e5 uheldige effekter p\u00e5 mens fertilitet, gravide kvinner og deres fostre. Dette kan f\u00f8re til spedbarnsd\u00f8delighet. En bedring i luftkvalitet er derimot assosiert med en reduksjon i bronkial hyperaktivitet og synes \u00e5 f\u00f8re til en \u00f8kning i forventet levealder. EMW gir en ideell plattform for \u00e5 kommunisere den sentrale rolle b\u00e6rekraftig mobilitet spiller. Kampanjen bidrar til \u00e5 informere innbyggerne om tiltak lokale myndigheter setter i verk mot en gr\u00f8nnere og sunnere fremtid samt gir r\u00e5d om hva enkeltpersoner kan gj\u00f8re for egen helse. 16\n\n\n\n18 Hvilke aktiviteter kan organiseres? Det sentrale temaet for den niende utgaven av European Mobility Week er \u00abTravel smartere, Live Better\u00bb. Informasjonen som presenteres i fakta & tall ovenfor omfatter noen veldig gode grunner til \u00e5 spesielt fokus p\u00e5 mobilitet og helse. Lokale myndigheter inviteres til \u00e5 organisere relevante aktiviteter for sine borgere og \u00f8ke bevisstheten om kritiske effekter av motorisert trafikk og mangel p\u00e5 fysisk aktivitet. Videre blir kommunene oppfordret til \u00e5 lansere og markedsf\u00f8re permanente tiltak, som vil legge til rette for forbedringer i b\u00e6rekraftige transportmidler, og en aktiv livsstil / helse. Med andre ord, promotere fordelene ved b\u00e6rekraftig mobilitet, samt av en sunn og aktiv livsstil\\! I l\u00f8pet av European Mobility Week; bel\u00f8nn ildsjeler og rollemodeller, \u00f8k bevisstheten, informer og involver innbyggerne, iverksett b\u00e6rekraftige tiltak, vis dem frem og feire dem\\! Lokale helsetjenester, helse forsikringsselskaper, lege foreninger og idrettsorganisasjoner kan v\u00e6re egnet samarbeidspartnere for organisering av mobilitet og helsetjenester. Mobilitesr\u00e5dgivning i forhold til helsekontroller og vice versa blir stadig mer popul\u00e6rt. Noen forslag til aktiviteter: Arbeidsplassen har stort potensial til \u00e5 fremme fysisk aktivitet ved \u00e5 tilby fasiliteter som oppmuntrer til g\u00e5ing og sykling til jobb, ved \u00e5 begrense arbeidsplassens parkering: sette opp sykkelstativer, tilby treningsrom og / eller garderober og dusjer. Bel\u00f8nn den sunneste bedriften og de som st\u00f8tter kampanjens aktiviteter eller bedriften med den mest aktive arbeidsstyrken. Inviter administrerende direkt\u00f8rer/ ledere til samtaler om sine erfaringer med hvordan deres ansatte mottar og bruker disse fasilitetene. Initier en \u00absykle til jobben\u00bb konkurranse for ansatte ved lokale bedrifter. Ansatte logger antall kilometer syklet til og fra jobb. P\u00e5 slutten av EMW vinner selskapet med flest kilometer. En passende pris kan gis vinnerbedriften. Tilby informasjon til de som pendler med bil om hvilke muligheter de har til \u00e5 komme til jobb med sykkel, f.eks skilting av sykkelveier, gratis kart over sykkelveier, trygg sykkelparkering. Sett lapper p\u00e5 heiser / rulletrapper i offentlige rom og bygninger for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om fysisk aktivitet ved \u00e5 minne om at \u00abute av stand for din helses skyld\u00bb, \u00abfarlig for helsen din -\\! Vennligst bruk trappa\u00bb, og s\u00e5 videre. 17\n\n\n\n19 Innf\u00f8re \u00abg\u00e5-\u00bb eller \u00absykkel-busser\u00bb hvor grupper av barn g\u00e5r eller sykle til og fra skolen sammen hver dag. Engasjer en politiker, politiet eller l\u00e6rere til \u00e5 veilede dem og diskutere farlige steder langs ruten. For eldre elever; opprett en sykle til skolen kampanje som tilbyr sykkeloppl\u00e6ring etter skoletid, aktiviteter som gir bedre sykkelferdigheter, samt informerer om sikkerhet og trafikkregler. Sl\u00e5 deg sammen med idrettslag: gi en smakebit p\u00e5 kurs eller organiser konkurranser og f\u00e5 ungdomsklubber til \u00e5 informere om lokale sportsmuligheter; tilbyr rabatt til treningssentre under EMW, for eksempel. F\u00e5 ber\u00f8mte idrettspersoner, syklister eller andre kjendiser til \u00e5 snakke om sine liv og hvilke positive effekter sport og en aktiv livsstil kan ha. Gi gratis transport til offentlige sv\u00f8mmebasseng under EMW. Gj\u00f8r elvebredden / strandpromenaden mer tilgjengelig for turg\u00e5ere, l\u00f8pere og syklister. Pass p\u00e5 at sykler kan transporteres p\u00e5 offentlig transport gratis. Samarbeide med sykkelbutikker om \u00e5 tilby gratis sykkel- / skateleie. F\u00e5 elevene til \u00e5 telle antall sykkelstativer i sin kommune, og sikre n\u00f8dvendige forbedringer. Gj\u00f8r skolens fasiliteter tilgjengelig utenom skoletid: \u00e5pne opp gressbaner og gymsaler for bruk av lokalsamfunnet. Fremme et positivt \u00abforeldre- taxi\u00bb program: oppfordrer foreldre til \u00e5 ta sine barn til skolen via (tandem) sykler - foreldre vil bruke sine biler mindre og barn begynne \u00e5 l\u00e6re verdien og gleden av \u00f8ko-vennlige og mer selvstendig transport ved ung alder. Alternativt gj\u00f8re det omvendt: undervise barn om aktive og b\u00e6rekraftige reisem\u00e5ter, slik at de kan overbevise sine foreldre. Organisere et ikke-konkurrerende sykkelritt for allmennheten for \u00e5 \u00f8ke fellesskapets interesse for sykling. Arrangere ogs\u00e5 et kortere sykkelritt utelukkende for barn. Inviter lokale leverand\u00f8rer til \u00e5 sette opp boder p\u00e5 l\u00f8pet og gi informasjon om sykler og de positive helsemessige fordeler forbundet med det. Ta med sunn og \u00f8kologisk mat og levende musikk for \u00e5 gj\u00f8re l\u00f8pet til et morsomt og hyggelig familiearrangement. Frem bevissthet om fysisk aktivitet ved \u00e5 starte en g\u00e5- eller sykle klubb som m\u00f8tes en gang i uken. 18\n\n\n\n20 Kapittel 3 Resultater fra 2010 Europa Norge 19\n\n\n21 Resultater totalt i Europa 2010 Innledning Denne Europeisk Mobilitetsuke (EMU) rapporten er i stor grad basert p\u00e5 den informasjonen som deltakerne har registrert i databasen p\u00e5 den europeiske nettsiden samt innhentet fra nasjonale koordinatorer innhentet pr telefon. Den inkluderer deltakelse og priser for b\u00e5de Europeisk mobilitetsuke og for Bilfri dag-initiativet som en del av EMU. Denne rapporten sammenligner deltakelsen i 2010 med tidligere \u00e5rs deltakelse, for \u00e5 visualisere utviklingen av kampanjen over tid. Mengden og typen av permanente tiltak i de deltakende kommunene i 2010 vurderes for seg, for \u00e5 belyse hvor de lokale myndighetene hadde sin hovedinnsats. 20\n\n22 Global deltakelse Den niende utgaven av European Mobility Week satte igjen ny rekord for deltakelse: 2221 byer og tettsteder fra 42 land var registrerte deltakere. Alle organiserte arrangementer og / eller gjennomf\u00f8rte permanente tiltak innenfor rammen av EMW, hvilket resulterer i over 221 millioner mennesker som potensielt er omfattet av kampanjen (se tabell og Grafen nedenfor for mer informasjon) er det femte rekord\u00e5ret p\u00e5 rad - og det til tross for den \u00f8konomiske krisen og derfor mange budsjettkutt i kommunene. Siden 2003 har deltakelsen bare kjent \u00e9n retning: oppadg\u00e5ende\\! 21\n\n23 Deltakelse etter land Ser vi p\u00e5 de generelle deltakelsestallene gikk Spania, \u00d8sterrike og Frankrike inn p\u00e5 pallplasser (se tabell p\u00e5 side 7). Spania klarte \u00e5 involvere hele 567 byer og tettsteder og utgj\u00f8r en \u00f8kning i deltakere p\u00e5 hele 177 (\\!) i forhold til i Antallet svenske deltakere \u00f8kte med 52 i absolutte tall, etterfulgt av \u00d8sterrike der 30 flere byer deltok. De landene med st\u00f8rst prosentvis \u00f8kning i deltakelse ble Hellas (200 %), samt Latvia og Brasil med 150 % hver, der sistnevnte var den mest aktive land utenfor Europa med 30 deltakere. Sverige var i stand til \u00e5 mer enn doble antall deltakere, og uttalte at byen G\u00e4vles k\u00e5ring til beste Mobilitetsukeby 2009 bidro til \u00e5 motivere flere svenske byer til \u00e5 delta. Etter \u00e5 ikke ha hatt noen byer registrert i 2009, klarte fem land igjen \u00e5 delta i \u00e5r; nemlig Estland, Kosovo (under UNSCR 1244), Liechtenstein, Moldova, og Ukraina. I den andre enden av tabellen hadde Makedonia en 100 % nedgang i deltakelse fra \u00e9n deltakende by i 2009, men dessverre ingen byer offisielt oppf\u00f8rt i Deltakelse i Nederland ble redusert med nesten 70 % og i Belgia med rundt 60 %. Disse to landene har ogs\u00e5 hatt de st\u00f8rste tapene i absolutte tall, med 160 f\u00e6rre deltakere i Nederland og 91 f\u00e6rre i Belgia, etterfulgt av 13 f\u00e6rre i Polen. Den \u00f8konomiske nedgangen nevnes som en \u00e5rsak til denne reduksjonen. For Nederland har ogs\u00e5 en politisk vridning mot h\u00f8yre ved forrige valg f\u00f8rt til mindre politisk st\u00f8tte til kampanjen. Deltakelse i den flamske regionen har ogs\u00e5 g\u00e5tt ned., men dette kan tilskrives det faktum at kampanjeledelsen - i samr\u00e5d med den flamske koordinatoren - kun inkluderte de byene som hadde mest ambisi\u00f8se program for EMU. For neste \u00e5rs utgave vil den flamske kampanjen vurderer \u00e5 tilpasse sitt navn til den europeiske kampanjen og ogs\u00e5 etablere mer fellesopplegg med det europeisk formatet. Det kan bety at flamske byer og tettsteder vil bli oppmuntret til \u00e5 registrere sin deltakelse p\u00e5 Mobiliteyweeknettsiden selv. 22\n\n24 23\n\n25 Permanente tiltak fra den elektroniske registreringen Ser vi p\u00e5 det totale antallet, ble det gjennomf\u00f8rt 7506 permanente tiltak dette \u00e5ret, noe som representerer bare en liten nedgang p\u00e5 rundt 4,7% fra Dette inneb\u00e6rer at et gjennomsnitt p\u00e5 3,4 permanente tiltak ble gjennomf\u00f8rt i hver deltakende by eller sted. Samlet sett fokuserte byene s\u00e6rlig p\u00e5: Smarte reisevalg (Mobility management), som for eksempel lansering av holdningskampanjer, utarbeidelse av pedagogisk materiell eller utvikling av mobilitetsplaner for byomr\u00e5der. Tilgjengelighet (Universell utforming), som for eksempel senking og utvidelse av fortau, fjerning av arkitektoniske barrierer eller anlegging av rullestolramper. Sykkeltiltak, som for eksempel forbedringer av sykkelnett og -anlegg som i offentlig rom. 24\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb595295-4f3e-4df4-8aef-952ae915cc58"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/ovrig/sikkerhet/har-du-sjekket-brannslukkeren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:49Z", "text": "\n\n# Har du sjekket brannslukkeren?\n\nSikkerhet\n\nHar du sjekket brannslukkeren i det siste? Vet du i det hele tatt hvor den er? En halv million slukkere kan v\u00e6re ubrukelige p\u00e5 grunn av manglende vedlikehold.\n\n  \n****\n\n**Visuell kontroll**  \nBrannslukkingsapparatene b\u00f8r kontrolleres av eier minst et par ganger i \u00e5ret, og aller helst hvert kvartal. Du skal da passe p\u00e5 at slukkeren st\u00e5r der den skal og at alle i boligen vet hvor den befinner seg. Husk ogs\u00e5 p\u00e5 at brannslukkeren skal v\u00e6re lett tilgjengelig, ikke gjemt bort bakerst i et skap. Bruksanvisningen m\u00e5 v\u00e6re leselig og b\u00f8r v\u00e6re vendt utover.  \n  \nSe etter at trykkindikatoren viser at apparatet har et tilfredstillende trykk. Har du pulverapparat, b\u00f8r du snu det opp ned og riste litt p\u00e5 det, slik at pulveret holder seg flytende. G\u00e5 ogs\u00e5 over apparatet og se at det ikke har synlige skader eller at noe har satt seg fast i utl\u00f8psdysen.**  \n  \nFagmessig ettersyn og service**  \nI tillegg til det rutinemessige ettersynet du selv b\u00f8r gj\u00f8re, skal brannslukkere kontrolleres av fagfolk med jevne mellomrom. Pulverapparat som er trykkladde skal ha ettersyn av fagfolk hvert femte \u00e5r og m\u00e5 sendes til service hvert tiende \u00e5r. Ogs\u00e5 pulverapparater med trykkpatron skal til service hvert tiende \u00e5r, men i tillegg m\u00e5 de kontrolleres av en fagmann annet hvert \u00e5r. Og har apparatet v\u00e6rt i bruk, enten det er ved brann eller ved et uhell, m\u00e5 du straks sende det inn for etterfylling.  \n  \nHar du skumapparat, m\u00e5 du p\u00e5regne hyppigere kontroller. Det skal kontrolleres av fagmann annet hvert \u00e5r og sendes til service hvert femte \u00e5r.  \n  \nKilder: Trygg og sikker\u00a0 , Norsk Brannvern, Leieboerforeningen.\n\n### Anbefalt av redaksjonen\n3 november 2008 Tekst: Sesselja Bigseth\n\n## Slik sikrer du vinduene mot \"borebanden\"\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfa6cc77-84e4-490e-a03c-1c5243c68643"}
+{"url": "http://montages.no/2010/04/cannes-10-hvem-konkurrerer-om-gullpalmen/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:15Z", "text": "## F\u00f8rste trailer klar for Terrence Malicks stjernespekkede Song to Song\n\n\n\n#### Berlinalen 2017\n\n## AWE sikrer norsk kinodistribusjon for den Oscar-nominerte dokumentaren I Am Not Your Negro\n\n\n\n# Cannes'10: Hvem konkurrerer om Gullpalmen?\n\nAv Lars Ole Kristiansen 15. april 2010\n\n\n\nEtter fjor\u00e5rets **Cannes**-festival synset jeg engasjert om det som ble et av de mest spenstige og omdiskuterte konkurranseprogrammene p\u00e5 mange \u00e5r. Overveldende mange av Gullpalme-kandidatene var etablerte auteurer, og noen rynket da ogs\u00e5 p\u00e5 nesa og spurte seg om festivalen omsider hadde blitt s\u00e5 snobbete og elitistisk at nye eller yngre r\u00f8ster ikke lenger fikk s\u00e5 fr\u00f8 p\u00e5 sandstranda.\n\nDe som klaget p\u00e5 fjor\u00e5rets mangel p\u00e5 overraskelser, kan i s\u00e5 fall smile bredt over \u00e5rets program. Riktignok er b\u00e5de veteranregiss\u00f8rer som Mike Leigh, Takeshi Kitano og Abbas Kiarostami med i kampen, men i \u00e5r er ikke stjernerekken p\u00e5 langt n\u00e6r like altoverskyggende. Vi finner relativt ukjente navn som Im Sang-soo, Daniele Luchetti, Mahamat-Saleh Haroun og Rachid Buchareb (som riktignok har v\u00e6rt nominert tidligere, for Indig\u00e8nes), og dessuten et par gamle travere som ikke har konkurrert i Cannes p\u00e5 \u00e5revis. Jeg snakker om franske Bertrand Tavernier (bla. kjent for Un dimanche \u00e0 la campagne) og russiske Nikita Mikhalkov, som vant Oscar for Brent av solen i 1994, og overraskende nok er tilbake med en oppf\u00f8lger til suksessfilmen (med den heller uinspirerte tittelen Burnt by the Sun 2.)\n\nApichatpong Weerasethakul har blitt en favoritt en favoritt hos kunstfilmentusiaster over hele verden, og fikk sjokkerende h\u00f8ye plasseringer i en rekke k\u00e5ringer som oppsummerte det forrige ti\u00e5ret. I Cannes har han tidligere konkurrert i hovedkonkurransen med kritikerroste Tropical Malady, og i \u00e5r er han tilbake med Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives.\n\n\n\nSom vanlig kan **Un Certain Regard**-programmet virke vel s\u00e5 interessant som hovedprogrammet. Her finner vi nye filmer fra den 102 \u00e5r (\\!) gamle \u00fcberveteranen Manouel de Oliveira (O Estranho Caso de Angelica), Hideo Nakata (Chatroom) og ikke minst selveste Jean-Luc Godard (Socialisme). Sistnevnte har svirret i tankene v\u00e5re en god stund, og det skal bli oppriktig spennende \u00e5 se om den gamle modernisten fortsatt har det i seg.\n\nDen mest hardtsl\u00e5ende skuffelsen ved \u00e5rets Cannes-program er at Terrence Malicks The Tree of Life glitrer med sitt frav\u00e6r. De fleste hadde trodd at Malick skulle bli ferdig med filmen f\u00f8r mai, men det viser seg alts\u00e5 \u00e5 ikke v\u00e6re tilfellet. For de av oss som forventer en av \u00e5rets \u2013 for ikke \u00e5 si ti\u00e5rets \u2013 store filmopplevelser med **The Tree of Life**, er det upopul\u00e6rt \u00e5 m\u00e5tte sm\u00f8re oss med t\u00e5lmodighet. Samtidig hadde det jo v\u00e6rt et pirrende spenningsmoment om Malick omsider kunne ha nasket til seg Gullpalmen. Videre er det skuffende \u00e5 se at b\u00e5de Julian Schnabels Miral og Tom Tykwers Drei ikke kom med \u2013 akkurat som det er et \u00f8rlite slag i magen for Norge at Bent Hamer verken er med i hovedkonkurransen eller **Un Certain Regard** med **Hjem til jul**.\n\nSlik landet ligger, ser jeg selv mest frem til Alejandro Gonzalez Inarritus Biutiful, med Javier Bardem i hovedrollen, og ikke minst Woody Allens You Will Meet a Tall Dark Stranger \u2013 som vises utenfor konkurranse. Dessuten skal det unektelig bli spennende \u00e5 se hva den fremragende skuespilleren Mathieu Amalric (kjent for sine roller i Dykkerklokken og sommerfuglen og En julefortelling) har \u00e5 by p\u00e5 som filmskaper med **Tourn\u00e9e**.\n\nHva tenker du? Cannes-programmet finner du i sin helhet p\u00e5 neste side.  \n\nHOVEDKONKURRANSEN:\n\n**Another Year**, Mike Leigh  \n**Biutiful**, Alejandro Gonzalez Inarritu  \n**Burnt by the Sun 2**, Nikita Mikhalkov  \n**Certified Copy**, Abbas Kiarostami  \n**Fair Game**, Doug Liman  \n**Hors-la-loi**, Rachid Bouchareb  \n**The Housemaid**, Im Sang-soo  \n**La nostra vita**, Daniele Luchetti  \n**La Princesse de Montpensier**, Bertrand Tavernier  \n**Of Gods and Men**, Xavier Beauvois  \n**Outrage**, Takeshi Kitano  \n**Poetry**, Lee Chang-dong  \n**A Screaming Man**, Mahamat-Saleh Haroun  \n**Tourn\u00e9e**, Mathieu Amalric  \n**Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives,** Apichatpong Weerasethakul  \n**You, My Joy**, Sergey Loznitsa\n\nUN CERTAIN REGARD:  \n**Adrienn Pal**, Agnes Kocsis  \n**Aurora,** Cristi Puiu  \n**Blue Valentine**, Derek Cianfrance  \n**Chatroom**, Hideo Nakata  \n**Chongqing Blues**, Wang Xiaoshuai  \n**The City Below**, Christoph Hochhausler  \n**Socialisme**, Jean-Luc Godard  \n**Ha Ha Ha**, Hong Sang-soo  \n**Les Amours imaginaires**, Xavier Dolan  \n**Life Above All**, Oliver Schmitz  \n**Los labios**, Santiago Loza  \n**Octubre**, Daniel Vega  \n**Qu'est-il arrive a Simon Werner?**, Fabrice Gobert  \n**Rebecca H.**, Lodge Kerrigan  \n**R U There**, David Verbeek  \n**The Strange Case of Angelica**, Manoel de Oliveira  \n**Tuesday, After Christmas**, Radu Muntean  \n**Udaan**, Vikramaditya Motwane\n1.   Fredrick sier:\n    \n    15\\. april 2010, kl. 18:22\n    \n    Synes ikke programmet var s\u00e5 skuffende, jeg. Synes de har f\u00e5tt til en fin blanding av veteraner, regiss\u00f8rer som tidligere har markert seg, men kanskje ikke etablert seg helt enn\u00e5, og nye r\u00f8ster. At forholdsvis ukjente regiss\u00f8rer er med kan fort vise seg \u00e5 bli like spennende.\n    \n    Hadde ogs\u00e5 h\u00e5pet p\u00e5 at Tree of Life skulle v\u00e6re med, men jeg forstod det slik at det fremdeles mangler seks filmer p\u00e5 listen, og at det derfor fremdeles er h\u00e5p om at den blir ferdig i tide?\n    \n    Svar\n\n2.   Jasse Nielsen sier:\n    \n    15\\. april 2010, kl. 20:45\n    \n    Det skal bli spennende \u00e5 se hvordan Kitano h\u00e5ndterer gangster-comebacket sitt. Hana-Bi og Sonatine er favoritter her i g\u00e5rden innen sjangeren, s\u00e5 jeg h\u00e5per inderlig \"Outrage\" kan f\u00f8ye seg inn i den rekken.\n    \n    Ellers skal det bli morsomt \u00e5 se hva skrekkmesteren Hideo Nakata klarer \u00e5 servere med \"Chatroom\". Mannen st\u00e5r bak en av mine absolutte favoritter innen \"j-horror\" sjangeren, nemlig \"Dark Water\" (som ble van\u00e6ret med en helt grusom amerikansk remake).\n    \n    Blir ogs\u00e5 interessant \u00e5 se hva folkets dom blir over \"Robin Hood\". Jeg var ikke noe spesielt glad i \"Kingdom of Heaven\" n\u00e5r jeg s\u00e5 den p\u00e5 kino, men directors cut'en p\u00e5 Blu-ray var derimot en helt annen opplevelse. Jeg h\u00e5per p\u00e5 Scotts mesterlige visuelle kl\u00f8kt og regi vil pryde godeste Robin i skauen ogs\u00e5.\n    \n    Har ikke de store forventningene til s\u00e5 mye annet. Ang\u00e5ende Woody Allen, s\u00e5 gir han meg mer lyst til \u00e5 bite meg fast i n\u00e6rmeste d\u00f8rkarm, enn \u00e5 se filmer han har laget. Ja, jeg er en av de som ikke kan fordra fyren eller filmene hans.\n    \n3.   Ole sier:\n    \n    15\\. april 2010, kl. 23:29\n    \n    Jasse\u2026 (rister p\u00e5 hodet) Du er en s\u00e5nn: \"Citizen Kane er en skikkelig drittfilm\\!\"\n    \n4.   Kjetil Omberg sier:\n    \n    16\\. april 2010, kl. 00:46\n    \n    Dette ser flott ut. Fjor\u00e5rets var definitivt d\u00e5rligere. Og husk det gjerne kommer et par til om litt \u2026\n    \n5.   Jasse Nielsen sier:\n    \n    16\\. april 2010, kl. 08:57\n    \n    @Ole  \n    Jeg har absolutt respekt for Welles og hans Citizen Kane og hva han har gjort for filmkunsten. Men jeg kan ikke si at Citizen Kane ligger inne p\u00e5 min topp 10 liste ;)\n    \n6.   Terje Storsanden sier:\n    \n    18\\. april 2010, kl. 12:52\n    \n    Det er da ikke mindre enn en sensasjon at Jean-Luc Godard dukker opp i Cannes, etter femti \u00e5r \u2013 skulle jeg mene. Men dette er lang tid, kanskje for lenge?\n    \n## Her er de nominerte til Kanonprisen 2017 \u2013 Kongens nei og Pyromanen leder an \u00a0\n\n\")\n\n## Tilbakeblikk: Broken Blossoms (1919)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a386b8a-f0f7-4f24-99a2-f563b6193140"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/spiller-russisk-rulett-pa-jobben-1484432.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:34Z", "text": "## Spiller russisk rulett p\u00e5 jobben\n\n### Flere enn halvdelen av norske virksomheter tillater at deres ansatte kan bruke av personlige skytjenester som Skype, Dropbox og Google Docs i jobbsammenheng. \u2013 Skremmende\\! Dette er som \u00e5 spille russisk rulett med bedriftens sensitive data, mener direkt\u00f8r for produkt- og forretningsutvikling, Geir Kalleberg i Datametrix.\n\n\n\nVirksomheter b\u00f8r ikke tillate bruk av personlige skytjenester i jobbsammenheng. Foto: Crestock\nHenning Ivarson,\n\nPublisert 24.11.14\n\n\n\n \n\u2013 Skremmende\\! Dette er som \u00e5 spille russisk rulett med bedriftens sensitive data, mener direkt\u00f8r for produkt- og forretningsutvikling, Geir Kalleberg i Datametrix.\n\n\n\n \nPersonlige skytjenester som Dropbox, Google Docs og Skype har opplevd en enorm suksess de siste \u00e5rene. N\u00e5 har de ogs\u00e5 funnet veien i norske bedrifter og offentlige virksomheter. I en rykende fersk unders\u00f8kelse blant 300 norske virksomheter som analysebyr\u00e5et Norstat utf\u00f8rte p\u00e5 vegne av Datametrix, sier hele 53 prosent av virksomhetene at de tillater at de ansatte bruker disse eller lignende personlige skytjenester i jobbsammenheng.\n\n**\u2013 Jeg er overrasket over antallet virksomheter som tillater dette, s\u00e6rlig ogs\u00e5 at 40 prosent av offentlig sektor tillater det. Det er spesielt foruroligende, sier Kalleberg.**\n\nMed andre ord: Sensitive data lagres p\u00e5 tjenester som ikke er ment for \u00e5 lagre denne type data, og som ogs\u00e5 har historikk n\u00e5r det gjelder hacking. Risikoen for at data kommer p\u00e5 avveie er stor. I tillegg lagres dataene i utlandet, og det er komplisert \u00e5 vite hvilke lover og regler som da gjelder for tilgang og eierskap til dataene.\n\n**\u2013 Norske virksomheter m\u00e5 g\u00e5 i seg selv og rydde opp. En ting er at nordmenn legger private data i skyen, noe ganske annet er det \u00e5 legge bedriftens eller kommunens data ut p\u00e5 disse tjenestene, sier Kalleberg.**\n\n\u00a0\n### Bevisst risikoen\n\nKallebergs poeng er at virksomhetene \u2013 eventuelt f\u00f8r de tillater slik bruk \u2013 har en forst\u00e5else for hva det inneb\u00e6rer og har vurdert risikoen og iverksatt n\u00f8dvendige tiltak.\n\n\u2013 Jeg tror imidlertid virkeligheten er at det er et resultat av at brukerne allerede har tatt i bruk tjenestene uten at virksomhetene har virkemidler til \u00e5 stoppe eller begrense bruken, sier han.\n\nKalleberg tror \u00e9n \u00e5rsak til at bruken av disse tjenestene vokser ogs\u00e5 i jobbsammenheng, er at de enkle \u00e5 ta i bruk, og virksomhetene ikke har gode nok og enkle nok alternativer for mobilitet \u2013 enten det gjelder tilgang til informasjon, dokumentdeling eller videom\u00f8ter.\n\n\u00a0\n### Slik sikrer du deg\n\n**Virksomheter b\u00f8r ikke tillate bruk av personlige skytjenester i jobbsammenheng. Men velger man \u00e5 gj\u00f8re det, s\u00e5 kan man ta grep for \u00e5 redusere risikoen.**\n\nHer er Datametrix\u00b4 tre sikkerhetsr\u00e5d:\n\n1.  Lag en policy som definerer hva som er sensitiv informasjon, og blokk\u00e9r muligheten for at dokumenter som inneholder sensitive data kan sendes ut av nettet.\n2.  Innf\u00f8r kontroll-mekanismer som applikasjonskontroll, DLP og SSL-inspeksjon. Dette vil kontrollere hva slags informasjon som blir lastet opp av de ansatte.\n3.  Ha oversikt over hvilken type informasjon man har, hvor den ligger og hvor den flyttes\n\n\u00a0\n\u2013 Det beste er \u00e5 investere i tilsvarende profesjonelle skyl\u00f8sninger, men har man f\u00f8rst tillatt bruk av personlig skyl\u00f8sninger er disse r\u00e5dene en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 bedre kontroll med det p\u00e5, sier Kalleberg.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a41b956-073c-49d6-a953-cf2db082a0a2"}
+{"url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2016-2017/refs-201617-11-22?m=8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:29Z", "text": "Presidenten: Etter \u00f8nske fra kirke-, utdannings og forskningskomiteen vil presidenten foresl\u00e5 at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.\n\nVidere vil presidenten foresl\u00e5 at det \u2013 innenfor den fordelte taletid \u2013 blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som m\u00e5tte tegne seg p\u00e5 talerlisten utover den fordelte taletid, f\u00e5r en taletid p\u00e5 inntil 3 minutter.\n\n\u2013 Det anses vedtatt.\n\n Anders Tyvand (KrF) \\[15:23:31\\] (ordf\u00f8rer for saken): Jeg vil aller f\u00f8rst f\u00e5 takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av denne saken, som er et representantforslag framsatt av representanter fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV, om \u00e5 sikre alle elever i grunnskolen rett til oppl\u00e6ring p\u00e5 hovedm\u00e5let sitt gjennom en endring i oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-5 og andre mulige tiltak.\n\nEn samlet komit\u00e9 viser til at det er et overordnet m\u00e5l i spr\u00e5kpolitikken \u00e5 sikre det norske spr\u00e5ket, bokm\u00e5l og nynorsk, sin posisjon som et fullverdig samfunnsb\u00e6rende spr\u00e5k i Norge. Det er ogs\u00e5 en samlet komit\u00e9 som understreker at det er et politisk ansvar \u00e5 sikre nynorsk, som det minst brukte skriftspr\u00e5ket, gode rammevilk\u00e5r i skolen.\n\nDagens ordning inneb\u00e6rer at n\u00e5r minst ti elever p\u00e5 et av klassetrinnene fra 1.\u20137. klasse i en kommune \u00f8nsker skriftlig oppl\u00e6ring p\u00e5 et annet hovedm\u00e5l enn det kommunen har vedtatt som hovedm\u00e5l ved den enkelte skole, har de rett til \u00e5 tilh\u00f8re en egen m\u00e5lformgruppe. Den retten gjelder s\u00e5 lenge det er minst seks elever igjen i denne gruppen. Det er denne retten forslagsstillerne n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 utvide, slik at den gjelder for alle klassetrinn i grunnskolen. Dette kan f.eks. gj\u00f8res gjennom den s\u00e5kalte Odda-modellen, der man har innf\u00f8rt egne nynorskklasser og bokm\u00e5lsklasser p\u00e5 ungdomstrinnet.\n\nKunnskapsministeren har i sitt svar til komiteen opplyst at han vil utrede behovet for og kostnadene ved \u00e5 innf\u00f8re en nasjonal ordning tilsvarende Odda-modellen i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2017. Jeg er glad for at det er en samlet komit\u00e9 som n\u00e5 slutter opp om dette i et felles forslag.\n\nVi vet at det er mange som skifter fra nynorsk til bokm\u00e5l n\u00e5r de g\u00e5r over fra barneskole til ungdomsskole. Dette skjer i s\u00e6rlig stor grad i det som kalles randsonen for nynorsk, og det bidrar til \u00e5 svekke nynorskens stilling. Nynorskens stilling i samfunnet og i skolen er under press, og det skyldes bl.a. at elevene m\u00f8ter lite nynorsk i skolehverdagen og i undervisningen. Jeg tror at det \u00e5 sikre alle elever i grunnskolen oppl\u00e6ring p\u00e5 hovedm\u00e5let sitt kan v\u00e6re et viktig bidrag til \u00e5 bevare nynorsken og sikre dette spr\u00e5kets posisjon. Jeg er derfor glad for det vedtaket Stortinget skal fatte i dag.\n\nMed det vil jeg b\u00e5de f\u00e5 takke forslagsstillerne, som har funnet sammen p\u00e5 tvers av mange partigrenser, og komiteen, som har samlet seg i et \u00f8nske om \u00e5 l\u00f8fte nynorsken og gi alle elever en rett til \u00e5 f\u00e5 undervisning p\u00e5 hovedm\u00e5let sitt.\n\n Christian Tynning Bj\u00f8rn\u00f8 (A) \\[15:27:00\\]: Bokm\u00e5l og nynorsk har i dag lovforankret status som likeverdige og likestilte norske skriftspr\u00e5k, og de skal v\u00e6re integrerte deler i en spr\u00e5kdelt nasjonal felleskultur, som det heter. Det forplikter oss som lovgivere.\n\nSkolen er en av de aller viktigste fellesinstitusjonene vi har. Skolen har en stor p\u00e5virkning p\u00e5 elevenes spr\u00e5kutvikling \u2013 framtidens spr\u00e5kb\u00e6rere. Det er en betingelse for at et spr\u00e5k skal kunne st\u00e5 seg for framtiden, at det brukes, og for at et spr\u00e5k skal kunne brukes, m\u00e5 det ogs\u00e5 kunnes og l\u00e6res \u2013 det ene avhenger av det andre. Oppl\u00e6ringen i skolen er i s\u00e5 m\u00e5te viktig.\n\nVi har et lovverk, som saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5, som sier at elever har rett til \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 den m\u00e5lformen som de tilh\u00f8rer. Vi har ogs\u00e5 et lovverk som sier at elever kan tilh\u00f8re en m\u00e5lgruppe dersom de er mange nok. Og det er dette representantforslaget f\u00f8rst og fremst handler om, for i dag gjelder denne retten bare fra 1. til 7. klasse.\n\nI Norge har vi en helhetlig ti\u00e5rig grunnskole med en felles l\u00e6replan. Kommunene, som er de som velger m\u00e5lform, er skoleeier for alle de ti \u00e5rene, men rettighetene n\u00e5r det handler om egen m\u00e5lform og om \u00e5 kunne tilh\u00f8re en spr\u00e5kgruppe, forandrer seg ved overgangen til ungdomsskolen \u2013 eller satt litt p\u00e5 spissen: n\u00e5r en g\u00e5r over gangen, til ungdomsskolen. Det er noe merkelig med det.\n\nElever f\u00e5r velge selv hvilken m\u00e5lform de vil bruke fra og med 8. klasse, men selv om man velger eksempelvis nynorsk som m\u00e5lform, vet vi at de samme elevene i spr\u00e5kdelte omr\u00e5der ofte f\u00e5r undervisning p\u00e5 bokm\u00e5l, og at den \u00f8vrige tilretteleggingen noen steder ikke er god nok. Og da blir kanskje valget om \u00e5 bytte m\u00e5lform i 8. klasse relativt enkelt, for hva er egentlig alternativet?\n\nVi vet at dette er ekstra aktuelt i mitt og statsr\u00e5dens hjemfylke, Telemark, der frafallet fra nynorsk er st\u00f8rst, der andelen nynorskelever falt med 8 pst. i l\u00f8pet av grunnskolen.\n\nN\u00e5r man opplever \u00e5 ikke f\u00e5 god nok oppl\u00e6ring p\u00e5 sin egen m\u00e5lform, er det en fare for at det kan bidra til at man isteden velger den mest brukte spr\u00e5kformen, og slik b\u00f8r det ikke v\u00e6re. Det tjener ikke spr\u00e5kmangfoldet i Norge. Arbeiderpartiet er derfor enig i forslaget om \u00e5 utrede en endring av oppl\u00e6ringsloven som sikrer elever p\u00e5 ungdomsskolen oppl\u00e6ring i hovedm\u00e5let sitt og retten til \u00e5 tilh\u00f8re en spr\u00e5kgruppe.\n\nDet henvises i representantforslaget, og i merknader, til Odda-modellen. I Odda er det laget egne bokm\u00e5ls- og nynorskklasser ogs\u00e5 i ungdomsskolen. Det er et godt eksempel p\u00e5 hvordan man velger \u00e5 organisere oppl\u00e6ringen etter spr\u00e5ksituasjonen i kommunen, der begge m\u00e5lformer er godt ivaretatt.\n\nM\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 gj\u00f8re alle elever til trygge spr\u00e5kbrukere, enten de har nynorsk eller bokm\u00e5l som hovedm\u00e5l. Arbeiderpartiet mener at elevene skal sikres gode muligheter til \u00e5 holde p\u00e5 m\u00e5lformen sin gjennom hele grunnoppl\u00e6ringen, slik som representantforslaget tar til orde for. Jeg er glad for at det er en samlet komit\u00e9 som g\u00e5r inn for forslaget i dokumentet. Det betyr forh\u00e5pentligvis et skritt i riktig retning.\n\n Norunn Tveiten Benestad (H) \\[15:31:13\\]: Spr\u00e5ket v\u00e5rt er en viktig del av v\u00e5r identitet. I Nynorskordboka er identitet i denne sammenhengen forklart som at det er \u00absum av element som gjev eit individ, eit samfunn o l individualitet; \u00abeg-medvit\u00bb\u00bb. Identitetsbegrepet har bl.a. en viktig plass b\u00e5de i sosiologien, i antropologien, i litteraturen og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 i spr\u00e5kvitenskapen.\n\nDet er ogs\u00e5 et overordnet m\u00e5l i den norske spr\u00e5kpolitikken \u00e5 sikre de norske skriftspr\u00e5kene, bokm\u00e5l og nynorsk, posisjon som fullverdige samfunnsb\u00e6rende spr\u00e5k. Hele kirke- utdannings- og forskningskomiteen er, som det har blitt sagt, opptatt av \u00e5 sikre at ogs\u00e5 nynorsk som det minst brukte skriftspr\u00e5ket har gode rammevilk\u00e5r i grunnskolen.\n\nRetten til undervisning p\u00e5 eget hovedm\u00e5l er grunnleggende viktig og er ogs\u00e5 nedfelt i oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-5. Samtidig ser vi i praksis at s\u00e6rlig overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet er s\u00e5rbart, og at mange elever bytter spr\u00e5kform her. Det er dette som ligger til grunn for forslaget til vedtak som foreligger om \u00e5 utvide retten til \u00e5 tilh\u00f8re en egen m\u00e5lformgruppe gjennom hele grunnskolel\u00f8pet for elever som \u00f8nsker oppl\u00e6ring p\u00e5 en annen m\u00e5lform enn det kommunen har vedtatt som hovedm\u00e5l ved den enkelte skole. Det vises bl.a. til de gode erfaringene i Odda.\n\nJeg har merket meg at kunnskapsministeren i sitt svar til komiteen viser til at oppl\u00e6ringsloven og l\u00e6replanene er godt egnet til \u00e5 ivareta b\u00e5de lokale forhold og de behov og \u00f8nsker elevene har for oppl\u00e6ring p\u00e5 egen m\u00e5lform. Han viser ogs\u00e5 til at det m\u00e5 v\u00e6re opp til den enkelte kommune \u00e5 ta stilling til om en ordning som f.eks. den i Odda kan v\u00e6re aktuell. Samtidig p\u00e5peker kunnskapsministeren ogs\u00e5 at det vil v\u00e6re ekstra kostnader for kommunene med innf\u00f8ring av en slik ordning.\n\nJeg er glad for at komiteen n\u00e5 har samlet seg om et forslag om \u00e5 be regjeringen utrede en endring av oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-5 og andre mulige tiltak som sikrer elevene i ungdomsskolen rett til oppl\u00e6ring p\u00e5 hovedm\u00e5let og rett til \u00e5 tilh\u00f8re en egen m\u00e5lformgruppe. Vi i H\u00f8yre mener det er viktig \u00e5 f\u00e5 en slik utredning p\u00e5 plass for \u00e5 kunne vurdere hvordan vi ivaretar disse elevene p\u00e5 en best mulig m\u00e5te, og vi st\u00f8tter derfor dette forslaget til vedtak.\n\n Bente Thorsen (FrP) \\[15:33:52\\]:  Forslaget tar for seg \u00abmoglege tiltak som kan sikra elevar p\u00e5 ungdomsskulen rett til oppl\u00e6ring p\u00e5 hovudm\u00e5let og rett til \u00e5 h\u00f8yra til ei eiga m\u00e5lformgruppe\u00bb, og en ber regjeringen komme tilbake til Stortinget p\u00e5 egnet m\u00e5te.\n\nSpr\u00e5kstriden har gjennom tidene v\u00e6rt b\u00e5de bitter og splittende i Norge. Den tiden er \u2013 heldigvis, f\u00e5r jeg si \u2013 over. Men det er fremdeles skarpe fronter mellom hovedm\u00e5l og sidem\u00e5l. Mye av dette har nok historiske \u00e5rsaker, men mye har ogs\u00e5 praktiske \u00e5rsaker. Fremskrittspartiet synes det er positivt at komiteen har unng\u00e5tt \u00e5 gj\u00f8re denne saken til en politisk spr\u00e5kstrid.\n\nFremskrittspartiet vil prim\u00e6rt ha valgfritt sidem\u00e5l i skolen, og dette sidem\u00e5let kan v\u00e6re enten nynorsk eller bokm\u00e5l. Vi er for to likeverdige m\u00e5lformer \u2013 nynorsk og bokm\u00e5l \u2013 i den norske skolen. Vi er enig i det som st\u00e5r i spr\u00e5kmeldingen, St.meld. nr. 35 for 2007\u20132008, der det understrekes at det er et overordnet m\u00e5l i spr\u00e5kpolitikken \u00e5 sikre det norske spr\u00e5ket, \u00e5 sikre posisjonen til b\u00e5de bokm\u00e5l og nynorsk som fullverdige og samfunnsb\u00e6rende spr\u00e5k i Norge. Vi har derfor stor forst\u00e5else for forslaget i saken og for den s\u00e5kalte Odda-modellen, der kommunen sikrer at de som har hatt oppl\u00e6ring i nynorsk i barneskolen, f\u00e5r fortsette med dette p\u00e5 ungdomsskolen ved at man har egne bokm\u00e5lsklasser og egne nynorskklasser.\n\nVi m\u00e5 erkjenne at resultatene i norsk skole i mange \u00e5r har v\u00e6rt nedsl\u00e5ende med hensyn til elevenes lese- og skriveferdigheter. En forbedring av lese- og skriveferdigheter krever en offensiv og faglig fundert politikk. Her vil jeg trekke fram regjeringens spr\u00e5k-, lese- og skrivestrategi, Spr\u00e5kl\u00f8yper, som skal styrke norske barns og elevers ferdigheter i spr\u00e5k, lesing og skriving. Alle norske barnehager og skoler vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 delta i l\u00f8pet av fire \u00e5r. Undervisningsoppleggene i strategien er laget i samarbeid med forskere, barnehagepedagoger og l\u00e6rere, og det er Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger som har ansvar for \u00e5 drive strategien. Skrivesenteret ved NTNU er ogs\u00e5 en sentral faglig akt\u00f8r. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 til et helhetlig l\u00f8ft for spr\u00e5k, lesing og skriving i 2016\u20132019. \u00c5 n\u00e5 barna og elevene som trenger ekstra hjelp, s\u00e5 tidlig som mulig er en viktig faktor i strategien. Videre skal Spr\u00e5kl\u00f8yper styrke alle barns og elevers evne til spr\u00e5k- og tekstforst\u00e5else og gj\u00f8re l\u00e6rerne bedre i stand til \u00e5 identifisere og tilrettelegge for dem med spr\u00e5k-, lese- og skrivevansker.\n\nVi i Fremskrittspartiet er glade for at regjeringen har kommet p\u00e5 banen og tar problemene i skolen p\u00e5 alvor. En helhetlig og faglig fundert politikk som sikrer at flest mulig elever faktisk blir i stand til \u00e5 lese og skrive, er alfa og omega. Kan man ikke lese, kan man heller ikke tilegne seg kunnskaper p\u00e5 andre fagomr\u00e5der.\n\nHvilken m\u00e5lform elevene velger, har ingen betydning. Det som derimot har stor betydning, er at elevene f\u00e5r undervisning og l\u00e6remateriell i tr\u00e5d med den m\u00e5lformen de har valgt. I denne saken vises det til funn i en rapport fra Proba samfunnsanalyse som tydelig f\u00e5r fram problemet b\u00e5de l\u00e6rere og elever i ungdomsskolen og i videreg\u00e5ende skole har i forbindelse med at elevene ikke f\u00e5r undervisning og utdelt materiale i den m\u00e5lformen de har valgt.\n\nMed bakgrunn i dette ser Fremskrittspartiet fram til det videre arbeidet med saken, som p\u00e5 en bedre m\u00e5te kan sikre elever i ungdomsskolen rett til oppl\u00e6ring p\u00e5 hovedm\u00e5let og rett til \u00e5 tilh\u00f8re en egen m\u00e5lformgruppe.\n\n Kjersti Toppe (Sp) \\[15:37:47\\]: God spr\u00e5koppl\u00e6ring kjem langt ned p\u00e5 lista n\u00e5r ungdomsskulane skal fordela elevar i nye grupper. Det rammar nynorskelevane i dei delane av Noreg med spr\u00e5kblanda skular. Senterpartiet meiner at elevar skal ha rett til \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 eige spr\u00e5k ut heile grunnskulen. Stoda i dag er at elevar berre har rett p\u00e5 oppl\u00e6ring i hovudm\u00e5let sitt i sju av 13 \u00e5r i grunnskulen, og det er undervisningspersonalet og ikkje elevane som i dag avgjer oppl\u00e6ringsm\u00e5let i ungdomsskulen.\n\nElevane i ungdomsskulen har ikkje rett til anna enn undervisningsmateriell og eksamen p\u00e5 eige spr\u00e5k og f\u00e5r levere skriftleg arbeid p\u00e5 hovudm\u00e5let. I praksis betyr det at i spr\u00e5kblanda skular der nynorskelevar er i mindretal, f\u00e5r elevane storparten av undervisninga si p\u00e5 bokm\u00e5l. Norsk spr\u00e5koppl\u00e6ringspolitikk bryt dermed med det som internasjonalt er rekna som ein sentral spr\u00e5krett, nemleg retten til oppl\u00e6ring p\u00e5 eige spr\u00e5k.\n\nElevane er langt fr\u00e5 ferdige med spr\u00e5kutviklinga si n\u00e5r dei er ferdige med barneskulen. Norskfaget er viktig, men for \u00e5 bli trygg spr\u00e5kleg, b\u00f8r ein m\u00f8ta m\u00e5lforma si i alle fag. Spr\u00e5ket vert til og vert styrkt av at ein brukar spr\u00e5ket. I spr\u00e5kmeldinga st\u00e5r det at det er eit overordna m\u00e5l i spr\u00e5kpolitikken v\u00e5r \u00e5 sikra det norske spr\u00e5ket, bokm\u00e5l og nynorsk, sin posisjon som eit samfunnsberande spr\u00e5k i Noreg.\n\nI innstillinga i dag er det ein samla komit\u00e9 som understrekar at det ei viktig politisk oppg\u00e5ve \u00e5 sikra at nynorsk, som er det minst brukte skriftspr\u00e5ket, har gode rammevilk\u00e5r i grunnskulen. Ein samla komit\u00e9 st\u00e5r bak forslaget i innstillinga om \u00e5 be regjeringa greia ut ei endring av oppl\u00e6ringslova \u00a7 2-5 og andre moglege tiltak som kan sikra elevane p\u00e5 ungdomsskulen rett til oppl\u00e6ring p\u00e5 hovudm\u00e5let sitt, og koma tilbake til Stortinget p\u00e5 eigna m\u00e5te.\n\nTil komiteen og til saksordf\u00f8raren, Tyvand \u2013 tusen takk for innstillinga. Og til partia som st\u00e5r bak representantforslaget \u2013 takk for eit konstruktivt samarbeid.\n\nI saka vart det vist til den s\u00e5kalla Odda-modellen. Odda kommune har i hundre \u00e5r praktisert \u00e5 gi elevar rett til spr\u00e5kdelte klassar i heile grunnskulen. Det gjaldt \u00f2g ungdomsskulen d\u00e5 den vart innf\u00f8rt. Odda er eit spr\u00e5kdelt omr\u00e5de. Odda-modellen har sikra likeverd mellom bokm\u00e5l og nynorsk. Elevane har vorte stolte av dialekta si og m\u00e5lforma si, enten dei har hatt nynorsk eller bokm\u00e5l som hovudm\u00e5l. Odda-modellen har sytt for at ein ikkje har ein spr\u00e5kstrid i skulen, men no er dette forbi. Odda-modellen vart avslutta i Odda kommune i haust. P\u00e5 grunn av eit stramt kommunebudsjett s\u00e5g verken r\u00e5dmann eller kommunestyre seg r\u00e5d til \u00e5 halda fram med den s\u00e5kalla Odda-modellen. Sidan dette med ei eiga m\u00e5lformgruppe i ungdomsskulen ikkje er ei lovp\u00e5lagd oppg\u00e5ve, f\u00f8lgjer det heller ingen statlege midlar med til kommunar som Odda, som eigentleg \u00f8nskjer \u00e5 halde fram med spr\u00e5kdelte grupper \u00f2g p\u00e5 ungdomstrinnet.\n\nSpr\u00e5kskiftet i skulen er eitt av dei spr\u00e5ksosiologiske fenomena som gjer at det stadig vert litt f\u00e6rre nynorsbrukarar. Det er grunn til \u00e5 sl\u00e5 fast at individuelt spr\u00e5kskifte fr\u00e5 nynorsk til bokm\u00e5l p\u00e5 ungdomssteget og i vidareg\u00e5ande skule er med p\u00e5 \u00e5 trua nynorsken sin posisjon, og det er i dei spr\u00e5kblanda omr\u00e5da dette problemet er st\u00f8rst. Eg var sj\u00f8lv ein nynorskelev som skifta til bokm\u00e5l p\u00e5 ungdomstrinnet, fordi bokm\u00e5l hadde vorte det dominerande spr\u00e5ket i den bydelen der eg vaks opp. Alternativet for meg var \u00e5 verta teken ut av norsktimane, men eg ville vera i klassen min i norsktimane, s\u00e5 eg bytte spr\u00e5k. P\u00e5 vidareg\u00e5ande bytte eg tilbake igjen. Men det ikkje \u00e5 ha rett til \u00e5 g\u00e5 i ei eiga m\u00e5lformgruppe p\u00e5 ungdomsskulen kan bidra til \u00e5 auka fr\u00e5fallet fr\u00e5 nynorsk. Dette ser vi skjer i alle randsoner for nynorsk, spesielt i fylka Hedmark, Oppland, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og Hordaland. N\u00e5r ein i Telemark ser at delen av nynorskelevar fall fr\u00e5 70 pst. til 9 pst. i l\u00f8pet av grunnskulen, er det eit s\u00e5 sterkt fr\u00e5fall at ein politisk er n\u00f8ydd til \u00e5 gjera noko med det. No har regjeringa f\u00e5tt eit tydeleg signal: Rett til oppl\u00e6ring p\u00e5 hovudm\u00e5let sitt m\u00e5 gjelda alle elevar i heile grunnskulen. Slik kan ein sikra nynorsken sin plass i den spr\u00e5kdelte nasjonale fellesskulen.\n\n Iselin Nyb\u00f8 (V) \\[15:42:51\\]: M\u00e5lform er noe som skaper stort engasjement og til dels ganske stor debatt. De siste m\u00e5nedene har vi iallfall erfart det p\u00e5 Vestlandet, n\u00e5r det har blitt forhandlet om en ny vestlandsregion. Fylkesordf\u00f8reren fra Rogaland uttrykte at det er \u00abunaturlig\u00bb for mange fra Rogaland \u00e5 bruke nynorsk som m\u00e5lform, og vant fram med det i forhandlingene. Det har i ettertid skapt et stort engasjement b\u00e5de i media og i sosiale medier, der spesielt nynorskfolket har tatt til orde for at det er klart at Vestlandsregionen m\u00e5 ha nynorsk som m\u00e5lform.\n\nN\u00e5 skal ikke jeg mene noe om hva Vestlandsregionen skal ha som offisiell m\u00e5lform, men det viser et engasjement. For det handler om mye mer enn bare om nettsidene til en region skal skrives p\u00e5 nynorsk eller p\u00e5 bokm\u00e5l, eller om brevene skal skrives p\u00e5 nynorsk eller p\u00e5 bokm\u00e5l. Det handler om identitet, det handler om noe som beskriver hvem vi er. Det er vel det som ligger bak det store engasjementet, og det er vel ogs\u00e5 det som ligger bak forslaget, fra forslagsstillere som representerer ulike partier.\n\nJeg har ikke lyst til \u00e5 forlenge debatten. Det er et enstemmig storting som st\u00e5r bak dette, og det er sagt mye bra i debatten allerede. Jeg vil bare understreke at ogs\u00e5 Venstre er blant forslagsstillerne. At elever gjennom hele grunnskolen skal f\u00e5 bruke sitt hovedm\u00e5l, f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 hovedm\u00e5let og tilh\u00f8re en egen m\u00e5lformgruppe, er vi glad for at Stortinget n\u00e5 ber regjeringen om \u00e5 se p\u00e5 og komme tilbake med p\u00e5 egnet m\u00e5te, for det er gode grunner til at man gjennom hele grunnskolen skal f\u00e5 oppl\u00e6ring i det naturlige hovedm\u00e5let sitt.\n\n Audun Lysbakken (SV) \\[15:45:09\\]: Jeg har den glede \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fremme dette representantforslaget sammen med en rekke andre Vestlands-representanter p\u00e5 Stortinget. Jeg m\u00e5 si jeg er glad for at det har f\u00e5tt en s\u00e5pass positiv mottakelse og muligheten til et videre liv \u2013 forh\u00e5pentligvis i form av konkrete forslag og vedtak i den andre enden av utredningen som n\u00e5 kommer.\n\nEt veldig viktig sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r det gjelder nynorskens framtid, er v\u00e5r evne til \u00e5 st\u00e5 opp for en skole hvor det skal v\u00e6re god plass til dem som har nynorsk som hovedm\u00e5l, ogs\u00e5 utenfor de absolutte kjerneomr\u00e5dene for nynorsken. Det vil f.eks. si mange steder i det fylket jeg representerer, hvor vi vet at nynorsken er under press i tradisjonelle nynorskomr\u00e5der.\n\nI et samfunn hvor bokm\u00e5l er s\u00e5 dominerende i media og i den offentlige samtalen, vil vi bare klare \u00e5 motvirke tendensen vi ser til tidlig skifte av m\u00e5lform, hvis vi skaper andre, tydelige arenaer der det er like godt rom for nynorsk som for bokm\u00e5l. Det har v\u00e6rt kjernen i Odda-modellen. Representanten Kjersti Toppe har helt rett i at Odda kommune n\u00e5 har g\u00e5tt bort fra den. Det er ogs\u00e5 en trist konsekvens av kommunenes problemer med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes under den sittende regjeringen. Men jeg mener at Odda-modellen fortsatt kan v\u00e6re til inspirasjon for oss. Den har virket. Den har hatt noe \u00e5 si for ungdoms syn p\u00e5 spr\u00e5k, for nynorskelevenes holdning til egen m\u00e5lform og for bokm\u00e5lselevenes holdning til nynorsken.\n\nJeg tror vi har mye \u00e5 hente b\u00e5de n\u00e5r det gjelder endring av regler, og n\u00e5r det gjelder \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til en endring av holdninger og en bevissthet p\u00e5 skolene i de s\u00e5kalte randsonene om hvor viktig det er \u00e5 skape et st\u00f8rre rom for nynorsken, hvis vi \u00f8nsker \u00e5 motvirke tendensen til m\u00e5lbytte. Det mener jeg vi m\u00e5 \u00f8nske. Vi har et ansvar for \u00e5 opprettholde de rettighetene som det mindretallet av befolkningen som har nynorsk som hovedm\u00e5l, har til \u00e5 f\u00e5 rom og aksept for sin m\u00e5lform. Det er store b\u00e5de spr\u00e5klige og kulturelle begrunnelser og argumenter for at vi som samfunn skal legge godt til rette for nynorsken. Det er nettopp \u00e5 s\u00f8rge for at ungdom som er fra omr\u00e5der hvor nynorsken tradisjonelt har st\u00e5tt sterkt, faktisk kan \u2013 og oppmuntres til \u00e5 \u2013 beholde nynorsk som sitt hovedm\u00e5l, og f\u00e5r anledning til det.\n\nDette er et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 jeg h\u00e5per at regjeringen vil gj\u00f8re alvor av den utredningen de her har lovet, og ikke minst f\u00f8lger den opp med konkrete forslag som kan gj\u00f8re det mulig for Odda kommune og veldig mange andre \u00e5 gjeninnf\u00f8re den modellen som Odda har hatt gode erfaringer med.\n\n Statsr\u00e5d Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen \\[15:48:45\\]: Spr\u00e5klig mangfold er en kulturell ressurs, og det \u00e5 ha to m\u00e5lformer er en berikelse for samfunnet og for elevene. Det er en viktig del av norsk historie. Det er ogs\u00e5 en del av skolens dannelsesoppdrag og et krav i l\u00e6replanen for norskfaget \u00e5 kvalifisere elevene for utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det inneb\u00e6rer bl.a. at elevene skal ha glede og nytte av \u00e5 kunne lese tekster p\u00e5 begge m\u00e5lformer. L\u00e6replanen og kompetansem\u00e5lene er utformet uavhengig av hvilken hovedm\u00e5lform elevene har, og elevene skal l\u00e6re \u00e5 lese og skrive p\u00e5 b\u00e5de bokm\u00e5l og nynorsk.\n\nRepresentantforslaget tar utgangspunkt i det som blir kalt Odda-modellen, som legger opp til spr\u00e5kdelte klasser ogs\u00e5 p\u00e5 ungdomstrinnet. Gjeldende rett i dag er at hver kommune selv avgj\u00f8r hvilken m\u00e5lform som skal v\u00e6re hovedm\u00e5l p\u00e5 de enkelte skolene. Hovedm\u00e5let skal benyttes i skriftlig oppl\u00e6ring og i skriftlig arbeid. I dag er det slik at fra l. til og med 7. trinn m\u00e5 elevene bruke det hovedm\u00e5let kommunen har vedtatt for skolen, i det skriftlige arbeidet. Men n\u00e5r minst ti elever p\u00e5 ett av \u00e5rstrinnene 1\u20137 i en kommune \u00f8nsker skriftlig oppl\u00e6ring p\u00e5 et annet hovedm\u00e5l enn det kommunen har vedtatt for skolen, har disse elevene rett til \u00e5 tilh\u00f8re en egen elevgruppe. Fra og med 8. \u00e5rstrinn velger elevene selv hvilken skriftlig hovedm\u00e5lform de vil bruke.\n\nForslagsstillerne peker p\u00e5 at p\u00e5 ungdomsskolen g\u00e5r mange nynorskelever i grupper der oppl\u00e6ringen skjer p\u00e5 bokm\u00e5l. Tilhengere av Odda-modellen peker p\u00e5 at det er ved overgangen fra skoler med barnetrinn der hovedm\u00e5let er nynorsk, til mer sentraliserte ungdomskoler hvor hovedm\u00e5let er bokm\u00e5l, de fleste m\u00e5lbyttene skjer. Mange tilpasser seg, og endrer m\u00e5lform. At bokm\u00e5l er den m\u00e5lformen som brukes mest i Norge, kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 p\u00e5virke elevenes valg av foretrukken m\u00e5lform. For en elev skal det b\u00e5de en del vilje og kanskje ogs\u00e5 mot til \u00e5 velge en annen m\u00e5lform enn den de fleste medelevene bruker.\n\nOdda kommune har gode erfaringer med spr\u00e5kdelte klasser. Det pekes bl.a. p\u00e5 at dette bidrar til \u00f8kt bevissthet rundt bruk av nynorsk, og at det ogs\u00e5 har pedagogiske fordeler. Odda har i lang tid \u2013 jeg har lest: 100 \u00e5r \u2013 lagt til rette for at elevene kan f\u00e5 g\u00e5 i spr\u00e5kdelte klasser i norskfaget ogs\u00e5 p\u00e5 ungdomstrinnet. Og det finnes andre kommuner som gj\u00f8r det samme.\n\nJeg vil presisere at jeg synes det er positivt med slike lokale initiativ som tar utgangspunkt i s\u00e6rtrekk ved og behov i den enkelte kommune, men jeg er i tvil, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme, om dette b\u00f8r bli en nasjonal ordning. Det er mange gode tiltak som iverksettes innenfor det lokale handlingsrommet kommunene har. Jeg mener det er b\u00e5de riktig og viktig at det er slik. Det er ikke alltid det som passer for \u00e9n kommune, passer for alle. Odda-modellen har f.eks. noen \u00f8konomiske sider som gj\u00f8r at kommuner kan se ulikt p\u00e5 hvor godt denne modellen passer.\n\nJeg mener at vi trenger et enda bedre beslutningsgrunnlag, og jeg har allerede informert Stortinget om at jeg skal s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 gjort en vurdering som belyser \u00f8konomiske og administrative konsekvenser av en slik ordning. Jeg skal ogs\u00e5, som Stortinget ber om, se p\u00e5 eventuelle andre ordninger og innretninger. P\u00e5 den m\u00e5ten vil jeg bidra til at vi og eventuelle andre kommuner gis et bedre vurderingsgrunnlag i denne saken.\n\nPresidenten: Det blir replikkordskifte.\n\n Kjersti Toppe (Sp) \\[15:52:26\\]: Eg lytta til innlegget til statsr\u00e5den der han poengterte at retten til \u00e5 g\u00e5 i ei eiga m\u00e5lformgruppe kan vera eitt av mange forskjellige tiltak, og det kan vera forskjellige behov i dei forskjellige kommunane. I Odda har dei ganske mange \u00e5rs erfaring med dette, og dei har ogs\u00e5 ein veldig god statistikk p\u00e5 m\u00e5lbyte, at det n\u00e6rast ikkje skjer m\u00e5lbyte, heller ikkje ved overgang til vidareg\u00e5ande skule. N\u00e5r Odda i \u00e5r dessverre s\u00e5g seg n\u00f8ydd til ikkje \u00e5 vidaref\u00f8ra det, var det ikkje p\u00e5 grunn av at dei ikkje syntest det var ein bra id\u00e9, men fordi dei ikkje hadde pengar. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er eigentleg to korte: N\u00e5r vil statsr\u00e5den koma med ei eiga sak til Stortinget, vil det skje f\u00f8r sommaren? Dersom det ikkje skal verta ein rett, ser statsr\u00e5den for seg at ein i alle fall m\u00e5 kunna f\u00e5 skj\u00f8nnsmidlar til ei slik ordning som har vore praktisert i Odda?\n\n Statsr\u00e5d Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen \\[15:53:32\\]: F\u00f8rst: N\u00e5r det gjelder tid, har jeg sagt i mitt svar til Stortinget at utredningen om de \u00f8konomiske og administrative sidene ved denne ordningen vil jeg og departementet arbeide med i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2017, og vi vil komme tilbake til det p\u00e5 egnet m\u00e5te.\n\nN\u00e5r det gjelder dette poenget om \u00f8konomi, kjenner ikke jeg kommune\u00f8konomien i Odda i detalj, men i kommune\u00f8konomien under ett har det ikke v\u00e6rt noen store svingninger fra de siste r\u00f8d-gr\u00f8nne \u00e5r til \u00e5rene med denne regjeringen. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en god porsjon frie midler til kommunene, men som sagt kjenner jeg ikke i detalj kommunebudsjettet i Odda.\n\nN\u00e5r det gjelder vurderingen av en type skj\u00f8nnsmidler, mener jeg at n\u00e5r Stortinget med s\u00e5 bredt flertall l\u00f8fter en s\u00e5nn sak, vil det v\u00e6re dumt \u00e5 lukke noen d\u00f8rer p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt.\n\n Kjersti Toppe (Sp) \\[15:54:34\\]: For Odda kommune har det vore ein kamp i mange \u00e5r for \u00e5 klara det l\u00f8ftet. Det har ikkje skjedd berre no, men det var no det vart endeleg lukka. Men det viser at det \u00e5 gi denne retten til ungdomsskulen har nokre \u00f8konomiske konsekvensar for kommunane. Eg meiner dei ikkje er veldig store n\u00e5r ein ser p\u00e5 kva tiltaket kan forhindra, og spr\u00e5kpolitikk m\u00e5 ogs\u00e5 ha nokre \u00f8konomiske konsekvensar ute.\n\nI innstillinga vert det vist til Telemark, som er eit fylke statsr\u00e5den kjenner, der det skjer eit stort m\u00e5lbyte. Eg saknar ei synleggjering av kva statsr\u00e5den vil gjera for \u00e5 hindra spr\u00e5kbyte, utanom det som er debattert i dag, for statsr\u00e5den er vel opptatt av at det som skjer ute no, ikkje skal skje?\n\n Statsr\u00e5d Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen \\[15:55:36\\]: En av grunnene til at jeg liker innfallsvinkelen i denne saken, er nettopp at jeg mener det g\u00e5r til kjernen av hva man m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 opprettholde to m\u00e5lformer i Norge. Jeg tror representanten har helt rett i at den aller viktigste problemstillingen er m\u00e5lbytte. Vi vet at det er veldig f\u00e5 som bytter andre veien, alts\u00e5 fra bokm\u00e5l til nynorsk. Uavhengig av at man har pr\u00f8vd i mange, mange ti\u00e5r, enda lenger enn det, med sidem\u00e5lsundervisning, er det nesten ikke noe bytte. Skal man klare \u00e5 opprettholde nynorskandelen, m\u00e5 man hindre m\u00e5lbytte. Som jeg sa i innlegget mitt, er det Odda har gjort, bra og en klok m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, og det fungerer ogs\u00e5. S\u00e5 er det likevel et annet sp\u00f8rsm\u00e5l om det betyr at vi skal endre reglene totalt nasjonalt sett. Det blir ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om f.eks. kommunenes mulighet til \u00e5 organisere seg og ha en viss frihet.\n\n Audun Lysbakken (SV) \\[15:56:52\\]: N\u00e5r nasjonale politikere er tilhengere av at noe skal v\u00e6re kommunalt, er det som regel enten av frykt for \u00e5 m\u00e5tte betale for det hvis det skal bli nasjonalt, eller s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re en prinsipiell vurdering av at nettopp dette er en type sp\u00f8rsm\u00e5l som egner seg best for \u00e5 avgj\u00f8res lokalt. Akkurat p\u00e5 det punktet vil jeg gjerne utfordre statsr\u00e5den, som jo er en politiker som er opptatt av prinsipper. Det vi i stor grad snakker om her, er rettigheter for det som i mange av disse randsonekommunene blir en spr\u00e5klig minoritet. Er det \u00e9n ting vi ofte er enige om at vi trenger nasjonale regler for, er det nettopp \u00e5 sikre minoritetsrettigheter \u2013 vel vitende om at det kan v\u00e6re fristende for en kommune som f.eks. etter hvert har et bokm\u00e5lsflertall, ikke \u00e5 prioritere en fordyrende ordning med f.eks. nynorskklasser p\u00e5 ungdomsskolen. Er ikke det en prinsipiell betraktning som statsr\u00e5den b\u00f8r vurdere n\u00e6rmere?\n\nKenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.\n\n Statsr\u00e5d Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen \\[15:58:04\\]: Det er slett ikke en d\u00e5rlig prinsipiell betraktning fra representanten Lysbakken. Det er en grunn til at for spr\u00e5ket og i spr\u00e5kpolitikken har vi klare nasjonale f\u00f8ringer. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let her om vi skal ta enda et steg lenger i de nasjonale f\u00f8ringene og si at det skal gjelde ogs\u00e5 p\u00e5 ungdomsskolen, og at det skal gjelde for alle. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l, som i og for seg Stortinget stiller i sitt vedtak, nemlig om det er andre m\u00e5ter man kan tenke seg at m\u00e5lbytte forhindres eller bekjempes p\u00e5. Grunnen til at jeg generelt er skeptisk, er at det er ingen partier \u2013 i hvert fall veldig f\u00e5 partier og politikere \u2013 som sier at de \u00f8nsker skritt for skritt \u00e5 frata kommunene mer og mer selvstyre og mer og mer frihet. Men vi ser at presset er der i s\u00e5 \u00e5 si alle saker, og siden jeg prinsipielt mener at Norge b\u00f8r v\u00e6re et land hvor det i en del viktige saker er mulighet for kommunene \u00e5 velge forskjellige l\u00f8sninger, bruker jeg det argumentet ogs\u00e5 i en sak som denne.\n\nPresidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f\u00e5r ordet, har en taletid p\u00e5 inntil 3 minutter.\n\n Liv Signe Navarsete (Sp) \\[15:59:27\\]: Denne saka er ein viktig milep\u00e6l for nynorsk og for \u00e5 fremje eit samfunn der ungar og ungdom kan bruke, l\u00e6re og f\u00e5 kunnskap p\u00e5 si eiga m\u00e5lform. Det er sv\u00e6rt positivt at eit samla storting st\u00f8ttar forslaget om \u00e5 greie ut endringar av oppl\u00e6ringslova og andre tiltak.\n\nEin skulle tru at det er heilt sj\u00f8lvsagt at nynorskelevar m\u00e5 ha den same retten til oppl\u00e6ring i hovudm\u00e5let sitt som bokm\u00e5lselevar i praksis har i dag. Ungdomsskuletida er ei tid for mange endringar i dei unges liv. Desse \u00e5ra legg eit viktig grunnlag for livet vidare, i ungdomstida og i vaksenlivet.\n\nSpr\u00e5k er identitet. Nynorsk er identitet. Og dei som skiftar fr\u00e5 nynorsk til bokm\u00e5l i ungdomsskulen, g\u00e5r, som det har vore sagt her, sjeldan attende. Dei skiftar m\u00e5lform, og for mange \u00f2g kanskje litt av sin eigen identitet.\n\nAt nynorskelevar berre har hatt rett til oppl\u00e6ring i nynorsk i sju av ti \u00e5r, har gjort dei meir utsette og har auka presset p\u00e5 elevane for \u00e5 skifte. I 2011 opna noverande statsminister Solberg, i eit VG-intervju f\u00f8r landsm\u00f8tet til H\u00f8gre, for \u00e5 fjerne skriftleg sidem\u00e5l \u00f2g i ungdomsskulen. Bak forslaget stod noverande kulturminister Linda C. Hofstad Helleland, og forslaget vart vedteke.\n\nEg h\u00e5par at dagens kunnskapsminister, fr\u00e5 H\u00f8gre, gjennom det arbeidet han no har lovt \u00e5 gjere, vil vise at H\u00f8gre \u00f2g har ei anna side, at H\u00f8gre ikkje berre vil fjerne nynorsken og det skriftlege sidem\u00e5let fr\u00e5 b\u00e5de ungdomsskulen og vidareg\u00e5ande skule, men at han \u00f2g vil gjere eit grundig, positivt og godt arbeid for nynorsken.\n\nArne Hjeltnes uttala kring det same landsm\u00f8tet at \u00e5 kjempe for nynorsken i H\u00f8gre var som \u00e5 kjempe for utvida skjenketid i Kristeleg Folkeparti. Det var no det, men eg h\u00e5par inderleg at \u00f2g H\u00f8gre kan vere med vidare i denne saka, og ikkje berre n\u00e5r det gjeld dette forslaget i dag, men \u00f2g n\u00e5r ein skal gjere vedtak som gjer at dette faktisk blir realitetar.\n\nI mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, st\u00e5r nynorsken sterkt. Men sj\u00f8lv der er sj\u00f8lvsagt bokm\u00e5lspresset til stades \u2013 i media og i den offentlege samtalen.\n\nDet finst dei som meiner at nynorsk er for vanskeleg \u00e5 l\u00e6re. Det er lettvint \u00e5 seie. D\u00e5 m\u00e5 i alle fall ikkje l\u00f8ysinga vere \u00e5 fjerne det. Me fjernar ikkje tredjegradslikningar fr\u00e5 matematikken sj\u00f8lv om det er vanskeleg. Me brukar meir tid p\u00e5 det, og me l\u00e6rer ungane \u00e5 l\u00f8yse oppg\u00e5ver. Eg trur nynorsk \u00f2g vil gjere ungar og ungdommar betre i stand til \u00e5 l\u00e6re, totalt sett. Det m\u00e5 jo vere m\u00e5let for skulen \u2013 at ungane skal l\u00e6re og bli gagns menneske.\n\nPresidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "120b36b4-34ac-4af5-9568-5885448f796a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Onesimus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:42Z", "text": "**Onesimus** (Onesimos) er en person som det fortelles om i Paulus' brev til Filemon i Det nye testamentet. Onesimus var en slave som hadde flyktet fra sin herre Filemon. Apostelen Paulus sa til Filemon at Onesimus skulle vende tilbake og ordne opp for seg. Onesimus hadde tydeligvis blitt en kristen etter at han traff Paulus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93188b90-b8cf-4fc7-9a65-3a180b27ca39"}
+{"url": "https://www.cuponation.no/norli-rabattkoder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:13Z", "text": "# Aktive Norli rabattkoder for februar 2017\n\n## Finn informasjon om Norli her\\!\n\nVi elsker Norli bokhandel, s\u00e5 klart\\! De har et av Norges beste tilbud p\u00e5 b\u00f8ker i alle sjangre og er alltid oppdatert p\u00e5 det som gjelder akkurat n\u00e5\\! Skj\u00f8nnlitteratur, fakta, barneb\u00f8ker og fagb\u00f8ker til h\u00f8yere utdanning - alt finner du her\\! Foretrekker du elektronisk format er det ikke noe som er lettere enn \u00e5 laste ned en e-bok fra Nordlis nettbutikk. En Norli tilbudskode har kan gj\u00f8re kj\u00f8pet overraskende rimelig, og med en Norli rabattkode kan du ogs\u00e5 spare 117 kr i m\u00e5neden\\!\n\n## Spar penger p\u00e5 eb\u00f8ker\\!\n\nSelv om lite kan m\u00e5le seg med f\u00f8lelsen av \u00e5 ha en ekte papirbok i hendene, er det ganske ofte mer praktisk med elektronisk format. Spar penger med E-b\u00f8ker fra Norli\\! Pr\u00f8v, da vel\\! Leser du mye, kommer du definitivt til \u00e5 merke det p\u00e5 bokbudsjettet, i positiv forstand\\! Les mer om e-b\u00f8ker p\u00e5 Norlis nettsider.\n\nOm du likte Norli kupongkoder, kommer du ogs\u00e5 til \u00e5 elske disse\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0a8543f-27be-4d14-9b0f-cd1b7b6b9672"}
+{"url": "http://www.gamereactor.no/nyheter/118166/World+of+Warcraft%3A+Cataclysm%3F/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:51Z", "text": "# World of Warcraft: Cataclysm?\n\nUbekreftede rykter om tilleggspakke\n\n  - Tekst: Magnus Tellefsen\n  - Publisert den 17 aug 2009 klokken 17\n\n  \n\nFlere kilder p\u00e5st\u00e5r \u00e5 kjenne til innholdet i den kommende tilleggspakken, mens andre bestemt hevder at alt sammen er rent oppspinn. Det er med andre ord en god ide \u00e5 ta det hele med en t\u00f8nne salt, selv om spekulasjonene i seg selv er ganske interessante.\n\nI f\u00f8lge kildene skal tilleggspakken hete World of Warcraft: Cataclysm og vil inneholde en hel masse endringer p\u00e5 allerede eksisterende omgivelser. Utgangspunktet er at Azeroth g\u00e5r gjennom en enorm forvandling som vil f\u00f8re til at verdenskartet justeres, de forskjellige sonene blir redesignet og nye soner som Uldum og Hyjal \u00e5pnes opp. Det er ogs\u00e5 snakk om muligheten til \u00e5 fly i Azeroth.\n\nRyktene sier videre at raser som goblins og worgen blir spillbare, og at flere av de allerede spillbare rasene f\u00e5r tilgang p\u00e5 nye klasser. Eksempler p\u00e5 dette er Human Hunter, Dwarf Mage og Tauren Paladin. Fem nye niv\u00e5er blir ogs\u00e5 etter sigende lagt til, men at forskjellen mellom niv\u00e5ene vil \u00f8ke.\n\nDet kan ikke gjentas ofte nok at dette forel\u00f8pig bare er rykter, og mange av detaljene h\u00f8res litt vel ut som \u00f8nsketenking. Selv om et omstrukturert Azeroth hadde v\u00e6rt interessant, er det mange problemstillinger som dukker opp. Som for eksempel hva som skjer om man har lyst til \u00e5 utforske den opprinnelige verdenen. Likevel skal vi huske at mye av innholdet til World of Warcraft: Wrath of the Lich King ble kjent lenge f\u00f8r noen offisiell annonsering dukket opp, s\u00e5 helt umulig er det nok ikke at det kan v\u00e6re hold i minst noen av ryktene.\n\n\n\n\n\n**Canertocks** den 17 august 2009 klokken 22:34.  \n\nWorg og Goblin h\u00f8rte eg om for flere m\u00e5neder siden, Men det med at du kan fly i azeroth og at alt skal bli re designet var nytt\\!  Det blir spennende og se hvilke planer Blizzard har for gullungen sin\\! \n\n**KIKKOKI** den 17 august 2009 klokken 22:44.  \n\nNerdespill. Ja, det er min mening. ^^\n\n\n\n**Steve Vice** den 18 august 2009 klokken 01:00.  \n\nJada...stemmer dette s\u00e5 er spillet over og ut for min del. Jeg sitter igjen med gode minner fra Azeroth, og f\u00e5r mye god f\u00f8lelser av \u00e5 traske rundt der. For min del s\u00e5 var spillet \u00f8delagt etter TBC. Verken TBC eller WoTLK var bra content sammenligna med Azeroth  \n  \nLevel 60 ftw...  \n  \nMen jeg skal ikke klage igrunn, jeg spiller ikke spillet lengre.\n\n\n\n**gnomely** den 18 august 2009 klokken 14:38.  \n\nsyns de burde senke farten p\u00e5 nye maksniv\u00e5er ...\n\nA scattered dream that's like a far off memory. A far off memory that's like a scattered dream. I wanna line the pieces up. Your's, and mine.\n\n\n\n Online  \n\n**Gamezfan** den 18 august 2009 klokken 15:41.  \n\nJeg h\u00e5per p\u00e5 det med flying, nye raser, klasser og omr\u00e5der, men ikke p\u00e5 forandringer av omr\u00e5der som alt er. Synes det som er der alt er fint, det er kult med nye omr\u00e5der, men ikke \u00e5 forandre p\u00e5 de som er der alt.\n\n\u00a0\n\"Give a man a fire and he's warm for a day, but set fire to him and he's warm for the rest of his life.\" - Terry Pratchett\n\n\n\n**DoGRoG** den 18 august 2009 klokken 22:58.  \n\n**M3L33M45T3R** Endret den 22 august 2009 klokken 19:55.  \n\nWorgen (if\u00f8lge traileren) er noen slags varulver , de vil bli allicance mens goblins blir horde.  \n  \n*Lagt til 2009-08-22 19:55:*  \nkrevet av: simidude  \n2009-08-17 20:35  \ndet gangen jeg spillte wow synnes jeg at landskapene var sinnsykt finne, s\u00e5 de burde ikke endre de  \n  \n\u00c5 \u00e5 \u00e5 en ting til, de burde ikke la rassene f\u00e5 nye klasser, for da blir ikke rassene like spesiele lengre.  \n  \nTOTALLY AGREEE\\! selv hater jeg wow \\>:3\n\n\u00a0\n**simidude** den 22 august 2009 klokken 20:19.  \n\nfristet \u00e5 spille wow igjen da jeg leste dette, men jeg gid ikke \u00e5 levle s\u00e5 det blir nok ikke noe av det \n\n\"Et kult sitat jeg ikke har funnet p\u00e5 selv\" - Et fancy navn\n\n**Pabitera** den 23 august 2009 klokken 16:44.  \n\nNeida. Dette er ikke rykter =D  \n100% bekreftet, det er ogs\u00e5 annonsert av blizzard.  \nOm du fortsatt er i tvil, s\u00e5 se her: http://www.wow-europe.com/cataclysm/\n\n\u00a0\n\n\n**l0mpen** den 13 februar 2010 klokken 03:12.  \n\nhmm, det med at det skal komme Tauren Palla er en stor feil syns jeg. Tauren som er liksom litt mere natur og den slags passer ikke til \u00e5 kunne v\u00e6re en palla som er straight og ikke noe naturlig. det blir som en HOLY COW:o\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b6694b5-982d-4a3c-ac26-a619c1ca05e0"}
+{"url": "https://www.nu3.no/yogi-tea-groenn-energo-17-poser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:43Z", "text": "  - Avrundet med sitrongress, peppermynte og pepper\n\n  - Inneholder t\u00f8rket kombucha\n\n  - Med en tone av s\u00f8dme\n\n  - Fremstilt i henhold til **ayurvediske prinsipper** ****\n\n  - **Bio-sertifisert**\n\n**Tilberedning:** Kok opp 300 ml vann og la temperaturen synke til 90\u00b0C. Hell det varme vannet over en tepose og la trekke i 5 minutter.\n\nProduktegenskaper\n\n  -  Kun naturlige ingredienser\n  -  Uten konserveringsmidler\n  -  Uten smakstilsetninger\n  -  Uten s\u00f8tningsstoffer\n  -  Uten sukkererstatning \n  -  Uten fargestoffer\n  -  Vegan\n  -  Glutenfri\n  -  Gelatinfri \n\nIngredienser:\n\nGr\u00f8nn te\u00b9 (68%), sitrongress\u00b9, Guarana\u00b9 (7%), Peppermynte\u00b9, Ingef\u00e6r\u00b9 (3%), Naturlige smaker, Hylleblomst\u00b9 (2%), Svart pepper\u00b9, kombucha\u00b9, sitronverbena\u00b9  \n  \n\u00b9 \u00d8kologisk ingrediens\n\nBruksanvisning:\n\nLa teposen trekke i 300 ml 90 grader varmt\u00a0vann i ca 5\u00a0minutter.\u00a0\n\nAllergener eller spesielle egenskaper:\n\n  - Laktosefri\n  - Glutenfri\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a6db860-6fd7-403d-ab83-ad0ac1c007ef"}
+{"url": "https://molevitten.wordpress.com/2007/10/23/det-store-sp-projekt-psi-run/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00383-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:26:52Z", "text": "## Det Store SP-projekt:\u00a0PSI-Run\n\nOK, det her er sjovt\\! Jeg forts\u00e6tter. F\u00f8rst ville jeg lave en SP til Castle Falkenstein, men jeg husker for lidt af settingen til at kunne lave et interessant bud. Her er, til geng\u00e6ld, en spilperson til PSI-Run. Jeg har valgt fire sp\u00f8rgsm\u00e5l i stedet for seks, fordi jeg hellere ville spille med det, hvis det var.\n\nMin Runner:\n\nHvad ser jeg, n\u00e5r jeg kigger mig selv i spejlet? En forvirret ung mand med flakkende \u00f8jne, kronraget hoved og if\u00f8rt gr\u00e5 cottoncoat, forrevne jeans og milit\u00e6rst\u00f8vler.\n\n1.   Christopher Moore siger:\n    \n    november 5, 2007 kl. 5:35 pm\n    \n    Hello\\! I'm one of the creators of Psi Run. Please contact me if you have any feedback about the game. I hope you enjoyed it.\n    \n2.   molevitten siger:\n    \n    november 5, 2007 kl. 5:46 pm\n    \n    Hey Christopher\\!  \n    Thanks for your post. I played PSI-Run at Viking Con and e-mailed you about it. I'm Peter Dyring-Olsen \ud83d\ude42  \n    Looking forward to buying the finished game one of these days\u2026\n    \n    november 25, 2007 kl. 8:42 pm\n    \n4.  www.IvanHo.dk \u00bb Blog Archive \u00bb Post-hjulekalender og Psi\\*Run siger:\n    \n    december 25, 2011 kl. 3:17 pm\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f583b6ee-b895-4596-b5f2-aaa96f8f2362"}
+{"url": "https://snl.no/Kristusordenen_-_Pavelig_orden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:22Z", "text": "# Kristusordenen \u2013 Pavelig orden\n\nPavelig orden, grunnlagt 1905, som en fornyelse av den portugisiske Kristusordenen i dennes opprinnelige form. Ordenen har bare en klasse, riddere. Disse er h\u00f8yt rangert ved pavestolen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73a65cd0-5d59-4e82-b396-c7edae9ade55"}
+{"url": "http://docplayer.me/1753262-Innst-154-l-2009-2010-innstilling-til-stortinget-fra-justiskomiteen-1-sammendrag-prop-4-l-2009-2010-jf-ot-prp-nr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:52Z", "text": "1 Innst. 154 L ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 4 L ( ), jf. Ot.prp. nr. 110 ( ) Innstilling fra justiskomiteen om lov om vergem\u00e5l (vergem\u00e5lsloven) Til Stortinget 1. Sammendrag 1.1 Proposisjonens hovedinnhold Justisdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til en ny lov om vergem\u00e5l. Forslaget svarer til forslaget i Ot.prp. nr. 110 ( ) som ble fremmet for Odelstinget i forrige sesjon. Loven vil erstatte lov 28. november 1898 om Umyndiggj\u00f8relse og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergem\u00e5l for umyndige. Lovforslaget har bakgrunn i Vergem\u00e5lsutvalgets utredning i NOU 2004:16 Vergem\u00e5l. Departementet ser et klart behov for en grunnleggende revisjon av gjeldende lovgivning p\u00e5 vergem\u00e5lsomr\u00e5det. Siden lov om umyndiggj\u00f8relse og lov om vergem\u00e5l ble vedtatt i henholdsvis 1898 og 1927, har det skjedd store samfunnsmessige endringer. I l\u00f8pet av denne tiden har ogs\u00e5 bevisstheten om behovet for vern av svake gruppers rettigheter \u00f8kt b\u00e5de i Norge og ellers i verden. Familiem\u00f8nstre er endret, de offentlige velferdsordningene er vesentlig utbygd og det er et \u00f8kt kommersielt press mot enkeltpersoner, ikke minst barn. Samfunnet har ogs\u00e5 blitt mer komplekst, og det stilles krav til borgerne gjennom regelutvikling p\u00e5 stadig nye omr\u00e5der. Det er derfor viktig at det regelverket som skal sikre representasjon for mennesker som trenger bistand til \u00e5 ivareta egne interesser, gjennomg\u00e5r en modernisering og blir bedre tilpasset dagens forhold. Departementet dr\u00f8fter hvilke regler som b\u00f8r gjelde for mindre\u00e5rige under vergem\u00e5l. Det foresl\u00e5s at myndighetsalderen fortsatt skal v\u00e6re 18 \u00e5r. Det foresl\u00e5s \u00e5 videref\u00f8re hovedregelen om at en mindre\u00e5rig i utgangspunktet ikke kan binde seg selv ved rettslige handlinger eller r\u00e5de over sine midler. Fra dette utgangspunktet foresl\u00e5s visse unntak. En mindre\u00e5rig kan for eksempel r\u00e5de over midler som er stilt til hans eller hennes egen r\u00e5dighet. En mindre\u00e5rig over 15 \u00e5r kan ogs\u00e5 selv inng\u00e5 arbeidsavtaler og med vergem\u00e5lsmyndighetens samtykke drive n\u00e6ringsvirksomhet. Videre har en mindre\u00e5rig over 15 \u00e5r r\u00e5derett over midler han eller hun har tjent ved eget arbeid eller egen virksomhet. Departementet g\u00e5r inn for \u00e5 oppheve dagens ordning med umyndiggj\u00f8ring og foresl\u00e5r \u00e5 erstatte denne med en ordning med individtilpasset vergem\u00e5l. Vilk\u00e5rene for \u00e5 opprette vergem\u00e5l foresl\u00e5s i stor grad \u00e5 v\u00e6re de samme som etter gjeldende rett, men med visse endringer og forenklinger. Departementet fremmer dessuten forslag til en bestemmelse om vergem\u00e5lets omfang, hvor blant annet det minste middels prinsipp videref\u00f8res og tydeliggj\u00f8res. At en person settes under vergem\u00e5l, inneb\u00e6rer at det oppnevnes en verge som har kompetanse til \u00e5 handle p\u00e5 vegne av personen. Ved et ordin\u00e6rt vergem\u00e5l har personen sin rettslige handleevne i behold og kan dermed disponere ogs\u00e5 p\u00e5 egen h\u00e5nd. Et vedtak om \u00e5 sette en person under vergem\u00e5l vil imidlertid kunne suppleres med et s\u00e6rskilt vedtak om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen. Dersom vilk\u00e5rene for fratakelse av den rettslige handleevnen er oppfylt, mener departementet at handleevnen b\u00f8r kunne fratas personen b\u00e5de p\u00e5 det \u00f8konomiske og det personlige omr\u00e5det. Adgangen til \u00e5 frata den rettslige handleevnen i personlige forhold forutsettes imidlertid benyttet med varsomhet, og etter forslaget skal dette bare kunne skje p\u00e5 bestemte omr\u00e5der. Forslaget om delvis fratakelse av den rettslige handleevnen representerer en grunnleggende endring\n\n som ble fremmet for Odelstinget i forrige sesjon. Loven vil erstatte lov 28. november 1898 om Umyndiggj\u00f8relse og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergem\u00e5l for umyndige.\")\n\n2 2 Innst. 154 L i forhold til gjeldende rett, ved at dagens lovgivning ikke \u00e5pner for ordninger som ligger mellom full umyndiggj\u00f8ring og hjelpevergem\u00e5l. Dette forslaget er en forutsetning for at vergem\u00e5let skal kunne tilpasses det enkelte individet. Departementet dr\u00f8fter sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan vergem\u00e5lsmyndigheten skal organiseres. Departementet dr\u00f8fter her fordeler og ulemper ved ulike organisasjonsmodeller og konkluderer med at en regionalisering av den lokale vergem\u00e5lsmyndigheten ved overf\u00f8ring av oppgavene fra kommunen til fylkesmannen totalt sett vil gi den mest hensiktsmessige l\u00f8sningen. Lovforslaget inneb\u00e6rer at oppgavene til dagens om lag 420 kommunale overformynderier for fremtiden skal ivaretas av landets fylkesmannsembeter, og at ordningen med politisk valgte overformyndere opph\u00f8rer. Departementet g\u00e5r videre inn for at hvert fylke skal utgj\u00f8re ett vergem\u00e5lsdistrikt, men likevel slik at Oslo og Akershus er ett distrikt. Det foresl\u00e5s dessuten en viss adgang for fylkesmannen til \u00e5 beslutte \u00e5 legge oppgaven som lokal vergem\u00e5lsmyndighet til ett eller flere kontorer innenfor fylket. Det foresl\u00e5s videre en bestemmelse som gir hjemmel for opprettelse av en samlet klage- og tilsynsfunksjon, gjeldende for hele landet. Denne sentrale vergem\u00e5lsmyndigheten skal etter lovforslaget behandle klager over fylkesmannens vedtak og f\u00f8re tilsyn med fylkesmannens oppgaver etter vergem\u00e5lsloven. Departementet foresl\u00e5r at oppnevning som verge skal v\u00e6re betinget av at vedkommende anses egnet for vervet, og at vedkommende selv samtykker i oppnevningen. Departementet anser det videre hensiktsmessig \u00e5 lovfeste at den lokale vergem\u00e5lsmyndigheten kan etablere ordninger med faste verger. Personer som engasjeres som faste verger, skal etter lovforslaget ha plikt til \u00e5 fremlegge politiattest. For andre oppnevnte verger skal det stilles krav om politiattest hvis vergen ikke er en av den vergetrengendes n\u00e6rst\u00e5ende. I sp\u00f8rsm\u00e5let om oppnevnte verger b\u00f8r ha vederlag eller godtgj\u00f8ring for arbeidet som verge, foresl\u00e5r departementet at hovedregelen skal v\u00e6re at oppnevnte verger har krav p\u00e5 godtgj\u00f8ring. Dersom den oppnevnte vergen er i n\u00e6r familie med den som er under vergem\u00e5l, skal vedkommende likevel bare ha krav p\u00e5 godtgj\u00f8ring for arbeidet hvis s\u00e6rlige grunner taler for det. Hvis det skal betales godtgj\u00f8ring til vergen, er det i utgangspunktet den vergetrengende selv som skal betale dette. Det foresl\u00e5s imidlertid at fylkesmannen skal dekke dette dersom den som er under vergem\u00e5l, har inntekt eller formue som er lavere enn de grensene som er fastsatt av Kongen i forskrift. Den enkelte vergens kompetanse og oppgaver vil avhenge av hvilken type vergem\u00e5l det er tale om, og hvilken rekkevidde vergem\u00e5let ble gitt gjennom oppnevningen. Departementet foresl\u00e5r blant annet generelle bestemmelser om vergens oppgaver, kompetanse, habilitet, taushetsplikt, samt vergens plikt til \u00e5 h\u00f8re den som er under vergem\u00e5l. At den som er under vergem\u00e5l skal ha medinnflytelse, anser departementet som en viktig presisering, blant annet ut fra de krav som stilles til dette i internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner. Departementet fremmer ogs\u00e5 forslag til bestemmelser om vergens forvaltning og disponering av midler p\u00e5 vegne av den som er under vergem\u00e5l. Departementet g\u00e5r inn for at det er vergen som disponerer p\u00e5 vegne av den som er under vergem\u00e5l, men at enkelte typer disposisjoner skal kreve fylkesmannens samtykke. Etter lovforslaget vil dette blant annet gjelde erverv og avhending av fast eiendom, gjeldsstiftelse og pantsettelse av eiendelene til den som er under vergem\u00e5l. Finansielle eiendeler som tilh\u00f8rer personer under vergem\u00e5l, skal i utgangspunktet forvaltes av fylkesmannen. Departementet foresl\u00e5r forvaltning ved plassering p\u00e5 individuelle bankkonti. Den sentrale vergem\u00e5lsmyndigheten foresl\u00e5s gitt kompetanse til \u00e5 avtale innskuddsvilk\u00e5rene mv. for en slik forvaltning. Et sentralt siktem\u00e5l med revisjonen av vergem\u00e5lslovgivningen er \u00e5 sikre en st\u00f8rre grad av individtilpasning og fleksibilitet enn etter gjeldende rett og \u00e5 sikre respekt for den enkeltes integritet og selvbestemmelsesrett. I n\u00e6r sammenheng med dette dr\u00f8fter departementet hvorvidt det b\u00f8r innf\u00f8res regler om fremtidsfullmakter i norsk rett. Departementet mener det er behov for \u00e5 lovfeste et privatrettslig alternativ til vergem\u00e5lsordningen, slik at den enkelte gis adgang til \u00e5 bestemme over eget privatliv for fremtidige situasjoner der han eller hun ikke lenger er i stand til \u00e5 treffe slike beslutninger selv. I lovforslaget er det tatt inn regler om fremtidsfullmakter. Det foresl\u00e5s at det lovfestes i avtaleloven at alminnelige fullmakter mister sin virkning n\u00e5r fullmaktsgiverens mentale kapasitet er blitt s\u00e5 redusert at han eller hun ikke selv kan inng\u00e5 rettslig bindende disposisjoner. Videre foresl\u00e5s det en regel om legalfullmakt for n\u00e6re familiemedlemmer av personer som ikke kan ivareta egne interesser. Bestemmelsen inneb\u00e6rer at n\u00e6re familiemedlemmer i kraft av loven kan foreta \u00f8konomiske disposisjoner som gjelder blant annet familiemedlemmets bolig og daglige underhold. Ogs\u00e5 i dag er det nok slik at mange p\u00e5r\u00f8rende tar seg av dagligdagse \u00f8konomiske gj\u00f8rem\u00e5l for familiemedlemmer, slik at det ikke er behov for \u00e5 oppnevne verge eller hjelpeverge. Lovforslaget inneb\u00e6rer at p\u00e5r\u00f8rende gis et klart lovgrunnlag for \u00e5 foreta slike disposisjoner. For \u00e5 hindre misbruk foresl\u00e5s det at legalfullmakten f\u00e5r et begrenset virkeomr\u00e5de. I proposisjonen dr\u00f8fter departementet hvem som skal ut\u00f8ve de straffeprosessuelle rettighetene som tilkommer en mindre\u00e5rig eller en voksen person uten\n\n\n\n3 Innst. 154 L rettslig handleevne, n\u00e5r denne er forn\u00e6rmet eller etterlatt. Departementet fremmer forslag om en ny bestemmelse i straffeprosessloven. For en mindre\u00e5rig under 18 \u00e5r skal de prosessuelle rettighetene ut\u00f8ves av vergen. Departementet peker p\u00e5 at s\u00e6rlig reglene i vergem\u00e5lsloven om inhabilitet for verger og reglene om oppnevning av midlertidige verger (setteverger) kan v\u00e6re aktuelle n\u00e5r den mindre\u00e5rige er forn\u00e6rmet eller etterlatt i en straffesak. Dersom den mindre\u00e5rige har fylt 15 \u00e5r, kan han eller hun selv ut\u00f8ve de prosessrettighetene som tilkommer en forn\u00e6rmet eller etterlatt. For voksne som er fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen ut\u00f8ve de rettighetene som tilkommer vedkommende som forn\u00e6rmet eller etterlatt. Lovforslaget inneholder ikke et fullstendig forslag til endringer i andre lover som f\u00f8lge av ny vergem\u00e5lslov. Forslaget om en ny vergem\u00e5lslov vil inneb\u00e6re at det m\u00e5 foretas flere endringer i annen lovgivning. F\u00f8rst og fremst vil det v\u00e6re behov for tekniske tilpasninger, men det vil ogs\u00e5 v\u00e6re behov for noen innholdsmessige endringer, blant annet som f\u00f8lge av forslaget om individtilpasset vergem\u00e5l. regjeringen vil fremme en egen proposisjon med forslag om endringer i annen lovgivning p\u00e5 et senere tidspunkt. 1.2 Vergem\u00e5l for mindre\u00e5rige Mindre\u00e5rige og verger for mindre\u00e5rige Myndighetsalderen i Norge er 18 \u00e5r. Den som ikke har fylt 18 \u00e5r, er mindre\u00e5rig og umyndig. Frem til myndighetsdagen vil det som regel v\u00e6re vergen som opptrer p\u00e5 vegne av den mindre\u00e5rige. Vergen vil normalt v\u00e6re den eller de som har foreldreansvaret for den mindre\u00e5rige etter reglene i barneloven. Hvis den mindre\u00e5rige ikke har verge skal overformynderiet oppnevne verge for den mindre\u00e5rige. I dagens vergem\u00e5lslov benyttes betegnelsen \u00abumyndige\u00bb som en felles betegnelse p\u00e5 umyndige under 18 \u00e5r og voksne umyndiggjorte. \u00abUmyndig\u00bb er etter departementets oppfatning ikke en helt dekkende betegnelse for mindre\u00e5rige personer. Lovforslaget g\u00e5r derfor bort fra betegnelsene \u00abumyndiggjort\u00bb og \u00abumyndiggj\u00f8ring(-else)\u00bb. Departementet mener at alle barn og unge under 18 \u00e5r fremdeles b\u00f8r betraktes som mindre\u00e5rige, uavhengig av sivil status. Departementet har lagt vekt p\u00e5 at alle barn, uavhengig av sivil status, m\u00e5 ha rett til samme beskyttelse. Gruppen gifte mindre\u00e5rige under 18 \u00e5r er dessuten ikke s\u00e6rlig stor, noe som etter departementets vurdering heller ikke taler for \u00e5 gi s\u00e6rregler for denne gruppen. Hovedregelen skal etter lovforslaget fortsatt v\u00e6re at det er den eller de som har foreldreansvaret etter barneloven, som skal v\u00e6re den mindre\u00e5riges verge. Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag n\u00e5r det gjelder reglene om n\u00e5r det skal oppnevnes ny eller midlertidig verge for mindre\u00e5rige. Dersom det ikke fins noen verge for den mindre\u00e5rige, skal fylkesmannen etter forslaget oppnevne en ny eller midlertidig verge. Hvor \u00e9n av to verger fremdeles kan fungere som verge, vil denne kunne fungere som eneverge for den mindre\u00e5rige frem til den andre vergen igjen eventuelt kan gjenoppta sitt vergeansvar. Midlertidig verge skal oppnevnes hvis det m\u00e5 antas at den mindre\u00e5riges tidligere verge(r) vil kunne gjenoppta vergefunksjonen p\u00e5 et senere tidspunkt. Dette vil for eksempel kunne v\u00e6re aktuelt hvis enevergen eller begge vergene er forsvunnet eller er mindre\u00e5rig(e) eller p\u00e5 grunn av sykdom e.l. for en tid ikke kan ivareta vergeansvaret. Vergem\u00e5lsutvalget har foresl\u00e5tt \u00e5 videref\u00f8re regelen om at den som er satt under vergem\u00e5l, ikke selv kan v\u00e6re verge. Departementet mener imidlertid at personer som selv har verge, under visse forutsetninger kan v\u00e6re verge for sitt eget barn. Dersom grunnlaget for at en person har f\u00e5tt oppnevnt verge, ikke virker inn p\u00e5 dennes evne eller skikkethet til \u00e5 v\u00e6re verge for egne barn, vil det kunne virke urimelig for denne forelderen \u00e5 bli fratatt vergeansvaret. Departementet foresl\u00e5r derfor at personer som er satt under vergem\u00e5l, men ikke fratatt sin rettslige handleevne, ikke uten videre skal bli fratatt vergem\u00e5let for egne barn. I et slikt tilfelle m\u00e5 fylkesmannen p\u00e5 vanlig m\u00e5te vurdere om hensynet til den mindre\u00e5rige tilsier at vergen blir fratatt vergem\u00e5let Den mindre\u00e5riges rettslige handleevne Det f\u00f8lger av dagens vergem\u00e5lslov at mindre\u00e5rige ikke kan \u00abr\u00e5de over sine midler\u00bb eller \u00abbinde sig ved rettshandel\u00bb med mindre noe annet s\u00e6rlig er bestemt. Departementet foresl\u00e5r, med noen unntak, at hovedtrekkene i gjeldende rett og utvalgets lovforslag videref\u00f8res. Det betyr at en mindre\u00e5rig etter departementets lovforslag ikke kan binde seg selv ved rettslige handlinger eller r\u00e5de over sine midler. Det er imidlertid en rekke bestemmelser i lovgivningen, som for eksempel barneloven, forvaltningsloven, prosesslovgivningen og vergem\u00e5lsloven, som vil gj\u00f8re unntak fra den foresl\u00e5tte bestemmelsen. Disse unntakene gir den mindre\u00e5rige adgang til \u00e5 foreta rettslige handlinger p\u00e5 enkelte omr\u00e5der og p\u00e5 n\u00e6rmere vilk\u00e5r. Arbeidsmilj\u00f8loven forutsetter at mindre\u00e5rige fra og med fylte 13 \u00e5r kan ta lettere arbeid. Departementet st\u00f8tter utvalgets forslag om at mindre\u00e5rige som har fylt 15 \u00e5r, kan ta seg arbeid uten vergens medvirkning. En mindre\u00e5rig som har fylt 15 \u00e5r, vil kunne ta seg arbeid innenfor de rammer som er fastsatt av arbeidsmilj\u00f8loven, og kan forplikte seg i henhold til de regler som sedvanlig f\u00f8lger det aktuelle arbeidsforholdet, n\u00e5r ikke annet er s\u00e6rskilt bestemt. Etter\n\n\n\n4 4 Innst. 154 L departementets vurdering er dette rimelig siden mange mindre\u00e5rige over 15 \u00e5r rent faktisk har arbeid. Retten for en 15-\u00e5ring til selv \u00e5 inng\u00e5 arbeidsavtale omfatter ogs\u00e5 avtaler om deltidsarbeid. Dersom den mindre\u00e5riges arbeid kolliderer med den mindre\u00e5riges skolegang, eller arbeidets karakter og omfang sammen med \u00f8vrige omstendigheter gj\u00f8r at arbeidet er uheldig for den mindre\u00e5rige, vil vergen etter forslaget ha adgang til \u00e5 heve den mindre\u00e5riges arbeidsavtale med rimelig varsel. Det er et vilk\u00e5r for vergens hevingsrett at hensynet til den mindre\u00e5rige tilsier at arbeidsforholdet opph\u00f8rer. Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r en ny bestemmelse som \u00e5pner for at mindre\u00e5rige over 15 \u00e5r kan drive n\u00e6ringsvirksomhet etter samtykke fra vergen og overformynderiet. Departementet antar at en slik regel vil kunne fylle et praktisk behov og foresl\u00e5r \u00e5 f\u00f8lge opp forslaget. Det anses hensiktsmessig at mindre\u00e5rige som har lyst og evne til \u00e5 starte egen virksomhet, kan gj\u00f8re det med hjemmel i en konkret tillatelse. Departementet st\u00f8tter vergem\u00e5lsutvalgets forslag om \u00e5 videref\u00f8re regelen om at den mindre\u00e5rige selv r\u00e5der over midler som er stilt til hans eller hennes egen r\u00e5dighet, eller som den mindre\u00e5rige har tjent ved eget arbeid eller egen n\u00e6ringsvirksomhet etter fylte 15 \u00e5r. Departementet er videre enig med utvalget i at det kan v\u00e6re form\u00e5lstjenlig at mindre\u00e5rige mellom 13 og 15 \u00e5r som har tatt seg arbeid etter samtykke fra vergen, bare kan disponere over l\u00f8nnen i den utstrekning vergen tillater det. L\u00f8nnen tilh\u00f8rer imidlertid den mindre\u00e5rige, og vergen kan ikke bruke disse pengene til eget forbruk eller til fordel for andre familiemedlemmer. Det foresl\u00e5s ingen aldersgrense for n\u00e5r midler kan stilles til den mindre\u00e5riges egen r\u00e5dighet. Det forutsettes at den som stiller midlene til r\u00e5dighet, foretar en vurdering av om dette er egnet. Departementet st\u00f8tter utvalgets forslag om at en mindre\u00e5rig over 15 \u00e5r b\u00f8r kunne opprette kontoavtale uten samtykke fra vergen for midler som han eller hun selv kan r\u00e5de over. Bruk av betalingskort inneb\u00e6rer en utvidet adgang for den mindre\u00e5rige til \u00e5 disponere over midler vergen eller andre har latt ham eller henne f\u00e5 til egen r\u00e5dighet. Faren for misbruk \u00f8ker n\u00e5r tilgjengeligheten \u00f8ker. Bruk av kort gj\u00f8r forbruket mer abstrakt for den mindre\u00e5rige, og dette tilsier etter departementets mening at vergen fortsatt b\u00f8r samtykke til at en mindre\u00e5rig f\u00e5r bruke betalingskort, og at de b\u00f8r samtykke til hvilke belastningsgrenser som skal gjelde for kortet. Forbudet mot gjeldsstiftelse medf\u00f8rer at mindre\u00e5rige ikke kan inng\u00e5 avtale om kredittkort. De samme hensynene som gj\u00f8r seg gjeldende for bruk av betalingskort, gj\u00f8r seg ogs\u00e5 gjeldende for bruk av nettbank. Lettere tilgang p\u00e5 penger og en mer abstrakt form for transaksjoner kan medf\u00f8re en lavere terskel for bruk av penger. Derfor mener departementet at det ogs\u00e5 for bruk av nettbank fortsatt skal kreves samtykke fra verge Virkningen av at den mindre\u00e5rige har overskredet sin kompetanse Det f\u00f8lger av vergem\u00e5lsloven at dersom en umyndig har inng\u00e5tt en avtale som han eller hun ikke kunne inng\u00e5 p\u00e5 egenh\u00e5nd, kan motparten g\u00e5 fra avtalen s\u00e5 lenge den ikke er gyldig oppfylt fra den mindre\u00e5riges side. Dersom kontraktsmotparten visste at avtalen ble inng\u00e5tt med en umyndig, og han eller hun ikke hadde grunn til \u00e5 tro at den umyndige kunne inng\u00e5 avtalen, kan han eller hun ikke g\u00e5 fra avtalen f\u00f8r den tid som er fastsatt i avtalen, med mindre vergen har gitt til kjenne at han eller hun ikke vil godta avtalen. N\u00e5r den mindre\u00e5rige har inng\u00e5tt en avtale han eller hun ikke gyldig kunne inng\u00e5, blir avtalen ugyldig. B\u00e5de den mindre\u00e5rige selv og vergen kan p\u00e5berope seg ugyldigheten. Departementet st\u00f8tter utvalgets forslag som i hovedsak er en videref\u00f8ring av gjeldende rett Vergens kompetanse til \u00e5 handle p\u00e5 den mindre\u00e5riges vegne og forholdet vergene imellom Det er i dag en forutsetning at vergene blir enige seg imellom n\u00e5r den mindre\u00e5rige har flere enn \u00e9n verge. I motsatt fall treffer overformynderiet avgj\u00f8relsen. En verge kan fatte beslutninger etter fullmakt fra den andre vergen. Lovforslaget inneb\u00e6rer at hovedregelen fortsatt skal v\u00e6re at vergen for den mindre\u00e5rige har som sin hovedoppgave \u00e5 handle p\u00e5 vegne av den mindre\u00e5rige i \u00f8konomiske forhold. Vergens kompetanse til \u00e5 handle p\u00e5 den mindre\u00e5riges vegne i \u00f8konomiske forhold er generell og vil v\u00e6re bindende for den mindre\u00e5rige. Vergen kan imidlertid ogs\u00e5 f\u00e5 kompetanse p\u00e5 det personlige omr\u00e5det. Kompetanse p\u00e5 det personlige omr\u00e5det kan ogs\u00e5 f\u00f8lge av s\u00e6rlovgivningen. Utover dette vil det normalt v\u00e6re den som har foreldreansvaret, som har kompetanse p\u00e5 det personlige omr\u00e5det. Departementet g\u00e5r likevel inn for \u00e5 f\u00f8lge opp utvalgets forslag om at vergen ogs\u00e5 skal treffe avgj\u00f8relser som faller inn under foreldreansvaret, n\u00e5r ingen har foreldreansvaret, eller n\u00e5r den eller de som innehar foreldreansvaret, ikke kan ivareta den mindre\u00e5riges interesser, for eksempel der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. F\u00f8r en oppnevnt verge treffer avgj\u00f8relser om den mindre\u00e5riges \u00f8konomiske forhold skal vergen s\u00e5 vidt mulig r\u00e5df\u00f8re seg med den eller de som har foreldreansvaret. Departementet har foresl\u00e5tt en tilf\u00f8yelse til bestemmelsen som inneb\u00e6rer at det ikke vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg om helt kurante disposisjo-\n\n\n\n5 Innst. 154 L ner i dagliglivet. Plikten til \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en plikt til \u00e5 legge betydelig vekt p\u00e5 hva innehaveren av foreldreansvaret mener, s\u00e5fremt dette ikke er i strid med det som er til det beste for den mindre\u00e5rige. Departementet st\u00f8tter utvalgets forslag om at barn skal ha rett til \u00e5 bli h\u00f8rt i \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra fylte tolv \u00e5r. Forslaget inneb\u00e6rer at den mindre\u00e5rige skal h\u00f8res to \u00e5r tidligere enn etter dagens vergem\u00e5lslov. Tolv\u00e5rsgrensen er ogs\u00e5 i samsvar med regelen i barneloven. Departementet anser imidlertid at ogs\u00e5 barn under tolv \u00e5r b\u00f8r h\u00f8res n\u00e5r sakens natur og barnets modenhet tillater det. De fleste mindre\u00e5rige vil ha to verger, siden flertallet av mindre\u00e5rige har to foreldre med foreldreansvar. Det er derfor behov for regler om det innbyrdes forholdet mellom vergene. Bestemmelsen sl\u00e5r fast at vergene i utgangspunktet m\u00e5 handle i fellesskap n\u00e5r de handler p\u00e5 den mindre\u00e5riges vegne. Dersom vergene ikke blir enige seg imellom, m\u00e5 fylkesmannen treffe avgj\u00f8relsen. Departementet antar at en slik regel vil legge press p\u00e5 vergene til \u00e5 komme frem til en fellesl\u00f8sning, siden fylkesmannen ikke vil kunne komme til en melloml\u00f8sning eller for \u00f8vrig beslutte noe annet enn det vergene hver for seg har \u00f8nsket. Departementet g\u00e5r videre inn for \u00e5 videref\u00f8re gjeldende rett etter vergem\u00e5lsloven, slik at den ene vergen kan gi den andre fullmakt til \u00e5 opptre som verge alene. Departementet st\u00f8tter forslaget om at den ene av vergene skal kunne \u00e5pne bankkonto i den mindre\u00e5riges navn uten samtykke fra den andre vergen, Departementet foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp utvalgets forslag om at fylkesmannen gis mulighet til \u00e5 gi den ene vergen kompetanse til \u00e5 disponere over en bankkonto som tilh\u00f8rer den mindre\u00e5rige. Disse forslagene antas \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig praktiske i en tid der det er \u00f8kning i antall barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, samtidig som foreldrene har felles foreldreansvar og begge er verger Adgangen til \u00e5 frata en verge vergeoppgaven Etter vergem\u00e5lsloven skal vergem\u00e5let fratas en verge dersom han eller hun grovt eller gjentatte ganger fors\u00f8mmer eller tilsidesetter sine plikter. Det kan ogs\u00e5 ellers oppnevnes ny verge dersom hensynet til den umyndiges \u00abtarv\u00bb\u00bbkrever det. Departementet er enig med utvalget i at det b\u00f8r foreligge en mulighet til \u00e5 frata en person oppgaven som verge. Etter forslaget skal vergen fratas oppgaven hvis hensynet til den mindre\u00e5riges beste tilsier det. For eksempel kan et h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 vergene imellom tilsi at den ene vergen fratas vergem\u00e5let av hensyn til den mindre\u00e5rige. \u00c5 frata en verge med foreldreansvar oppgaven som verge for egne barn vil v\u00e6re et sterkt inngrep overfor vedkommende. Rettssikkerheten for vergen m\u00e5 dermed vektlegges. Departementet mener p\u00e5 den bakgrunn at det er grunn til \u00e5 f\u00f8lge opp Vergem\u00e5lsutvalgets forslag om at retten skal treffe beslutning i f\u00f8rste instans n\u00e5r det er aktuelt \u00e5 frata en verge vergeoppgaven mot vedkommendes vilje. Det foresl\u00e5s at n\u00e5r barnet har fylt tolv \u00e5r, skal det h\u00f8res f\u00f8r det tas beslutning om \u00e5 frata en av vergene vergem\u00e5let. Men ogs\u00e5 f\u00f8r barnet fyller 12 \u00e5r, kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 h\u00f8re barnets synspunkter. Departementet g\u00e5r ogs\u00e5 inn for \u00e5 f\u00f8lge opp utvalgets forslag om at en verge p\u00e5 frivillig grunnlag kan fritas fra vergeoppgaven n\u00e5r s\u00e6rlige forhold gj\u00f8r seg gjeldende. Departementet mener det i slike tilfeller ikke vil v\u00e6re betenkelig \u00e5 la fylkesmannen treffe avgj\u00f8relsen. 1.3 Voksne under vergem\u00e5l Normalt blir en person myndig og kan bestemme over sine egne interesser fra vedkommende fyller 18 \u00e5r. Alle har imidlertid ikke forutsetninger for \u00e5 gj\u00f8re dette selv om de blir voksne. Andre igjen kan tape sin mentale kapasitet en gang i l\u00f8pet av sitt voksne liv. I praksis vil reglene her s\u00e6rlig gjelde eldre personer som rammes av aldersdemens, personer med Alzheimers sykdom og personer med psykiatriske lidelser, utviklingshemming eller rusproblemer. Felles for disse personene er at de har behov for hjelp til \u00e5 ivareta sine interesser. Dette kan i dag skje ved at det offentlige griper inn med umyndiggj\u00f8ring og oppnevning av verge etter reglene i umyndiggj\u00f8relsesloven, eller ved at det opprettes hjelpevergem\u00e5l etter vergem\u00e5lsloven. Avgj\u00f8relse om umyndiggj\u00f8ring treffes av domstolene og inneb\u00e6rer at den vergetrengende formelt blir fratatt den rettslige handleevnen. Ved hjelpevergem\u00e5l beholdes den rettslige handleevnen formelt sett fullt ut, selv om den i praksis kan v\u00e6re tapt p\u00e5 grunn av personens svekkede kapasitet. Gjeldende norsk rett \u00e5pner ikke for individtilpassede melloml\u00f8sninger mellom ytterpunktene umyndiggj\u00f8ring og hjelpevergem\u00e5l. En umyndiggj\u00f8ring medf\u00f8rer tiln\u00e6rmet full fratakelse av den rettslige handleevnen. Umyndiggj\u00f8ring er et inngripende tiltak og brukes i dag lite i praksis. Det er dermed hjelpevergem\u00e5l med full rettslig handleevne som er den praktiske vergem\u00e5lsformen. Hjelpevergem\u00e5l har vist seg \u00e5 fange opp det store flertallet av tilfeller hvor det er behov for vergem\u00e5l. Departementet st\u00f8tter Vergem\u00e5lsutvalgets forslag, og g\u00e5r med det inn for \u00e5 erstatte dagens tosporede system med en ordning med individtilpassede vergem\u00e5l. En omlegging til individtilpassede vergem\u00e5l vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 skreddersy et vergem\u00e5l etter den\n\n\n\n6 6 Innst. 154 L enkeltes behov, og dette vil igjen skape \u00f8kt vern for den enkeltes selvbestemmelsesrett, integritet og rettssikkerhet. Som en f\u00f8lge av dette foresl\u00e5r departementet at umyndiggj\u00f8ringsinstituttet, slik dette er utformet i dag, fjernes. Departementet foresl\u00e5r videre at lov 28. november 1898 om umyndiggj\u00f8relse oppheves. Som utvalget g\u00e5r departementet inn for en ordning med enhetlige betegnelser for alle typer vergem\u00e5l. Dette inneb\u00e6rer konkret at b\u00e5de den som fratas den rettslige handleevnen, og den som har denne kompetansen i behold, vil omtales som \u00e5 v\u00e6re \u00abunder vergem\u00e5l\u00bb. Dette vil etter departementets syn utgj\u00f8re en forenkling i forhold til dagens system, og terminologisk vil det dessuten virke mindre stigmatiserende enn en \u00abumyndiggj\u00f8ring\u00bb etter dagens regelverk. Som Vergem\u00e5lsutvalget g\u00e5r departementet inn for en videref\u00f8ring og tydeliggj\u00f8ring av det minste middels prinsipp som b\u00e6rebjelke innen vergem\u00e5lslovgivningen. Prinsippet inneb\u00e6rer at det ikke skal gripes inn i den enkeltes selvbestemmelsesrett i st\u00f8rre utstrekning enn det som i det enkelte tilfellet er n\u00f8dvendig S\u00e6rlig om gruppen aktive, voksne vergetrengende For aktive, voksne vergetrengende personer kan det reises sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er behov for andre typer ordninger i tillegg til det Vergem\u00e5lsutvalget har foresl\u00e5tt. Vergem\u00e5lsutvalget har i liten grad utredet behovet for s\u00e6rlige l\u00f8sninger for denne gruppen vergetrengende. Forslagene i den nye vergem\u00e5lsloven b\u00f8r etter departementets syn utformes med tanke p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger ogs\u00e5 for de aktive vergetrengende. Dette vil bli behandlet n\u00e6rmere i de deler av proposisjonen hvor sp\u00f8rsm\u00e5let systematisk h\u00f8rer hjemme Vilk\u00e5r for opprettelse av vergem\u00e5l Vilk\u00e5rene for umyndiggj\u00f8ring finnes idag i umyndiggj\u00f8relsesloven, mens vilk\u00e5rene for hjelpevergem\u00e5l f\u00f8lger av vergem\u00e5lsloven. De medisinske vilk\u00e5rene er i stor grad samsvarende for begge ordninger, men er noe ulikt utformet. I tillegg til vilk\u00e5rene som knytter seg til personens tilstand, er det b\u00e5de ved umyndiggj\u00f8ring og hjelpevergem\u00e5l et krav om at det m\u00e5 foreligge et konkret behov for vergem\u00e5l fordi vedkommende ikke selv er i stand til \u00e5 ivareta sine interesser p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r i det vesentlige \u00e5 videref\u00f8re kravene til personens tilstand som i dag f\u00f8lger av henholdsvis vergem\u00e5lsloven og umyndiggj\u00f8relsesloven. Departementet foresl\u00e5r \u00e5 f\u00f8lge opp Vergem\u00e5lsutvalgets forslag til medisinske vilk\u00e5r for vergem\u00e5l. Slik forslaget er utformet, inneb\u00e6rer det en forenkling og modernisering i forhold til gjeldende lovgivning p\u00e5 omr\u00e5det. Forslaget om \u00e5 innta rusmisbruk og alvorlig spilleavhengighet som selvstendige grunnlag synes velbegrunnet, b\u00e5de med hensyn til omfanget av disse tilstandene i dagens samfunn og med hensyn til \u00e5 bedre de ber\u00f8rte gruppenes rettssikkerhet. Departementet er enig med utvalget i at det b\u00f8r settes som vilk\u00e5r at det er behov for \u00e5 sette personen under vergem\u00e5l. Departementet er ogs\u00e5 enig i at det bare b\u00f8r v\u00e6re behovet hos den vergetrengende selv, ikke hensynet til eventuelle p\u00e5r\u00f8rende, som skal v\u00e6re relevant ved vurderingen. Videre vil det v\u00e6re den enkeltes faktiske hjelpebehov og totale situasjon, mer enn arten av den medisinske diagnosen som stilles, som b\u00f8r v\u00e6re avgj\u00f8rende i vurderingen av om det skal opprettes vergem\u00e5l. Departementet g\u00e5r som Vergem\u00e5lsutvalget inn for \u00e5 skjerpe kravet til samtykke fra den som skal settes under vergem\u00e5l. Innskjerpingen i forhold til gjeldende rett g\u00e5r ut p\u00e5 at det bare skal v\u00e6re anledning til \u00e5 unnlate \u00e5 innhente samtykke der personen \u00abikke er i stand til \u00e5 forst\u00e5 hva et samtykke inneb\u00e6rer\u00bb. Departementet mener, i motsetning til Vergem\u00e5lsutvalget, at det b\u00f8r stilles formkrav til samtykket Vergem\u00e5lets omfang Dagens vergem\u00e5lslovgivning er i f\u00f8rste rekke utformet med sikte p\u00e5 \u00e5 ivareta de \u00f8konomiske interessene til den som er satt under vergem\u00e5l. Vergem\u00e5lsutvalget g\u00e5r inn for \u00e5 videref\u00f8re og tydeliggj\u00f8re det skillet mellom \u00f8konomiske og personlige forhold som f\u00f8lger av gjeldende rett. Et ordin\u00e6rt vergem\u00e5l uten fratakelse av den rettslige handleevnen skal dermed kunne omfatte bistand i \u00f8konomiske eller personlige forhold, eller en kombinasjon av disse. Departementet st\u00f8tter i hovedtrekkene i Vergem\u00e5lsutvalgets forslag til bestemmelse om vergem\u00e5lets omfang Fratakelse av den rettslige handleevnen i \u00f8konomiske og personlige forhold Etter gjeldende rett kan en person gjennom umyndiggj\u00f8ring fratas den rettslige handleevnen i \u00f8konomiske forhold, forutsatt at vilk\u00e5rene for dette er oppfylt etter umyndiggj\u00f8relsesloven. En beslutning om umyndiggj\u00f8ring treffes i dag av domstolen, og inneb\u00e6rer at personen blir fratatt sin juridiske kompetanse til \u00e5 inng\u00e5 avtaler og andre frivillige disposisjoner i \u00f8konomiske forhold. Vilk\u00e5rene for umyndiggj\u00f8ring er noe ulikt utformet avhengig av hvilken tilstand som skal gi grunnlag for umyndiggj\u00f8ringen, men kan sammenfattes til \u00e5 gjelde at personen enten ikke har evnen til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv og\n\n\n\n\n\n8 8 Innst. 154 L stanser tar til orde for \u00e5 videref\u00f8re dagens ordning uten endringer. En regionalisering av ansvaret for oppgaven st\u00f8ttes ogs\u00e5 av flertallet av h\u00f8ringsinstansene. Det samme gjelder \u00f8nsket om \u00f8kt profesjonalisering og kompetanseheving. I tillegg understreker mange av h\u00f8ringsinstansene behovet for tilstrekkelig n\u00e6rhet og at organiseringen sikrer n\u00f8dvendig tillit. Flertallet av h\u00f8ringsinstansene st\u00f8tter en ny statlig organisering av oppgavene p\u00e5 vergem\u00e5lsomr\u00e5det. En ny kommunal organisering f\u00e5r imidlertid ogs\u00e5 betydelig st\u00f8tte. Departementet mener i likhet med utvalget at man ikke b\u00f8r videref\u00f8re ordningen med valgte, ul\u00f8nnede overformyndere. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om kommunene fortsatt skal ha ansvaret for oppgaven som lokal vergem\u00e5lsmyndighet, i s\u00e5 fall som en ordin\u00e6r kommunal oppgave som l\u00f8ses av kommunalt ansatte, eller om ansvaret skal overf\u00f8res til staten. Departementet har kommet til at oppgaven som lokal vergem\u00e5lsmyndighet ikke b\u00f8r legges til kommunene. Departementet har kommet til at fylkesmannen vil v\u00e6re best egnet til \u00e5 ivareta oppgaven som lokal vergem\u00e5lsmyndighet. Etter departementets syn er det n\u00f8dvendig med en relativt omfattende grad av regionalisering for \u00e5 kunne oppn\u00e5 den kompetansehevingen og profesjonaliseringen som er n\u00f8dvendig p\u00e5 omr\u00e5det. Fylkesmannen anses godt egnet til \u00e5 rekruttere og bevare n\u00f8dvendig kompetanse p\u00e5 det juridiske og \u00f8konomiske omr\u00e5det. Fylkesmannen har som f\u00f8lge av sin \u00f8vrige oppgaveportef\u00f8lje ogs\u00e5 kompetanse p\u00e5 andre omr\u00e5der med relevans for vergem\u00e5l Sentral vergem\u00e5lsmyndighet I dag er det fylkesmannen som er sentral vergem\u00e5lsmyndighet. Fylkesmannen er overordnet organ for overformynderiene. P\u00e5 bakgrunn av forslaget om at oppgaven som lokal vergem\u00e5lsmyndighet legges til fylkesmannen, vil det etter Justisdepartementets mening v\u00e6re naturlig at det opprettes en samlet klage- og tilsynsfunksjon for hele landet. Justisdepartementet er ansvarlig fagdepartement. Det synes av den grunn naturlig at oppgaven legges til et organ som er direkte underlagt Justisdepartementet. Departementet anser det verken n\u00f8dvendig eller hensiktsmessig \u00e5 opprette et nytt organ for oppgaven. Det vil imidlertid v\u00e6re en viktig m\u00e5lsetting \u00e5 bygge opp en h\u00f8y vergem\u00e5lsfaglig kompetanse til \u00e5 h\u00e5ndtere klage- og tilsynsoppgavene. Det foresl\u00e5s at myndigheten til \u00e5 utpeke hvilket organ som skal ha oppgaven som sentral vergem\u00e5lsmyndighet, legges til Kongen. Departementet vil komme tilbake til dette sp\u00f8rsm\u00e5let. 1.5 Oppnevning av verger, godtgj\u00f8ring mv Myndighet til \u00e5 oppnevne verge Beslutning om umyndiggj\u00f8ring treffes etter gjeldende lovgivning av retten etter reglene i umyndiggj\u00f8relsesloven. Selve vergeoppnevningen skjer etter reglene i vergem\u00e5lsloven, som bestemmer at vergen som hovedregel oppnevnes av skifteforvalteren (tingrettsdommeren) og overformynderne i fellesskap. Har overformynderiet fast formann, trer han eller hun i stedet for skifteforvalteren. Oppnevning av hjelpeverge er regulert i vergem\u00e5lsloven. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at vergen skal oppnevnes av overformynderiet, det vil si fylkesmannen i departementets lovforslag Krav til den som skal oppnevnes som verge Etter gjeldende rett er det en plikt \u00e5 p\u00e5ta seg vervet som verge. Man kan bare nekte \u00e5 bli oppnevnt som verge dersom et av unntakene i vergem\u00e5lsloven kommer til anvendelse. I prinsippet skal det en del til f\u00f8r man kan nekte \u00e5 la seg oppnevne som verge. Departementet er enig med utvalget i at det b\u00f8r v\u00e6re frivillig \u00e5 bli oppnevnt som verge. Departementet foresl\u00e5r som utvalget at det avgj\u00f8rende kriteriet for \u00e5 kunne bli oppnevnt som verge, er at personen er \u00abegnet\u00bb. Et slikt kriterium gir fylkesmannen en fleksibilitet i valget av verge. Lovforslaget inneb\u00e6rer at vergem\u00e5let skal tilpasses den vergetrengendes behov Krav til politiattest Gjeldende vergem\u00e5lslov har ikke noe krav om at den som skal oppnevnes som verge, skal legge frem en politiattest. Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r at den som skal oppnevnes som verge for en mindre\u00e5rig, m\u00e5 legge frem en politiattest som skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller d\u00f8mt for brudd p\u00e5 bestemte straffebud i straffelovens kapittel om seksualforbrytelser. Utvalget foresl\u00e5r at den som er ilagt forelegg eller d\u00f8mt for slike forhold, ikke skal kunne oppnevnes som verge for en mindre\u00e5rig. Etter departementets syn b\u00f8r det i utgangspunktet v\u00e6re tilstrekkelig med en regel som krever at politiattest skal fremlegges der vergen ikke er blant den vergetrengendes n\u00e6rst\u00e5ende. Samtidig ser departementet grunn til \u00e5 presisere at om oppnevningen av vergen haster, s\u00e5 kan dette skje selv om attest ikke er innhentet. Departementet er enig med utvalget i at det er behov for politiattest ved oppnevning av verger for mindre\u00e5rige, men foresl\u00e5r at regelen gis anvendelse ogs\u00e5 for dem som skal v\u00e6re verger for voksne personer.\n\n\n\n\n\n10 10 Innst. 154 L som skal styres av overformynderiet, blir sendt til overformynderiet. Penger som ikke skal forvaltes av overformynderiet, og som vergen heller ikke m\u00e5 ha i en kasse til utbetalinger, skal vergen sette inn i bank p\u00e5 den umyndiges navn. Vergem\u00e5lsutvalget forslag inneb\u00e6rer i all hovedsak en videref\u00f8ring av gjeldende rett n\u00e5r det gjelder bestemmelsene om vergens forvaltning og disponering av midler og forholdet til overformynderiets forvaltning. P\u00e5 enkelte punkter foresl\u00e5r imidlertid utvalget noen mindre endringer og presiseringer. Departementet st\u00f8tter hovedtrekkene i utvalgets forslag til regulering av vergens forvaltning og disponering av midlene og eiendelene til den som er under vergem\u00e5l. Departementets lovforslag er ogs\u00e5 p\u00e5 flere punkter en videref\u00f8ring av gjeldende rett etter vergem\u00e5lsloven. I forhold til enkelte av utvalgets forslag foresl\u00e5r departementet imidlertid enkelte endringer. Etter departementets syn er det vesentlig at ogs\u00e5 de som er under vergem\u00e5l, kan delta i forskjellige aktiviteter, reiser, osv. p\u00e5 tiln\u00e6rmet samme vilk\u00e5r som andre. Form\u00e5let med endringen er derfor \u00e5 sikre at bruken av midler kan st\u00e5 i forhold til den vergetrengendes inntekter og formue, eventuell tidligere livsf\u00f8rsel og egne \u00f8nsker. Om den vergetrengendes \u00f8konomi tillater det, skal det ikke settes strengere krav til den vergetrengendes bruk enn til andres bruk. Forslaget \u00e5pner imidlertid ikke for kortsiktig eller ekstravagant bruk Disposisjoner som krever vergem\u00e5lsmyndighetens samtykke Etter gjeldende rett m\u00e5 en verge ha overformynderiets samtykke for \u00e5 kunne foreta disposisjoner i visse \u00f8konomiske forhold. Avhendelse av fast eiendom som tilh\u00f8rer den umyndige, krever enstemmig samtykke av overformynderiet. Etter vergem\u00e5lsloven krever ogs\u00e5 en rekke andre disposisjoner knyttet til fast eiendom overformynderiets samtykke. Videre fremg\u00e5r det av vergem\u00e5lsloven at vergen som hovedregel ikke har adgang til \u00e5 stifte gjeld for den umyndige eller \u00e5 pantsette hans eller hennes eiendeler uten overformynderiets samtykke. Departementet st\u00f8tter langt p\u00e5 vei utvalgets lovforslag n\u00e5r det gjelder krav om samtykke fra den lokale vergem\u00e5lsmyndigheten for visse disposisjoner (det vil si fylkesmannen etter departementets lovforslag). Dette inneb\u00e6rer at departementet p\u00e5 de fleste punktene i lovforslaget g\u00e5r inn for en videref\u00f8ring av gjeldende rett etter vergem\u00e5lsloven kapittel 5. Departementet foresl\u00e5r likevel visse endringer og presiseringer i enkelte av bestemmelsene i lovforslaget, blant annet p\u00e5 bakgrunn av innspill fra h\u00f8ringsinstansene. 1.7 Forvaltningen av finansielle eiendeler Valg av modell for forvaltningen av finansielle eiendeler Reglene om vergem\u00e5lsmyndighetens forvaltning av finansielle eiendeler er begrunnet i \u00f8nsket om \u00e5 bidra til en trygg forvaltning for mindre\u00e5rige og voksne som ikke kan ivareta dette selv. Forvaltningen av umyndiges midler skjer etter en lovfastsatt arbeidsdeling mellom overformynderiet der den umyndige bor, og den umyndiges verge. Mens umyndiges realaktiva, det vil si fast eiendom og l\u00f8s\u00f8re, forvaltes av vergen under tilsyn av overformynderiet, bestemmer vergem\u00e5lsloven at umyndiges finansielle midler som hovedregel forvaltes av overformynderiet. Overformynderiets forvaltningsplikt inntrer n\u00e5r kapitalmidlene overstiger kroner. N\u00e5r bel\u00f8psgrensen er overskredet, gjelder overformynderiets forvaltningsplikt for den vergetrengendes finansielle eiendeler i sin helhet. Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r \u00e5 videref\u00f8re den arbeidsdelingen mellom overformynderi og verge som dagens vergem\u00e5lslov bygger p\u00e5. Forvaltningen av vergetrengendes finansielle eiendeler i regi av overformynderiet foresl\u00e5s imidlertid endret. Et samlet utvalg foresl\u00e5r \u00e5 innf\u00f8re en ordning med sentralisert fellesforvaltning av de vergetrengendes finansielle eiendeler. Forslaget om \u00e5 sentralisere forvaltningen er begrunnet i behovet for en mest mulig profesjonell, kostnadseffektiv og enhetlig forvaltning hvor alle vergetrengende oppn\u00e5r samme avkastning. Departementet g\u00e5r inn for en sentralisert forvaltning av vergetrengendes midler, slik utvalget har foresl\u00e5tt. Begrunnelsen for dette er hensynet til at vergetrengende b\u00f8r v\u00e6re garantert lik avkastning uansett hvilket distrikt man h\u00f8rer under. Etter departementets syn kan en forvaltning i regi av Folketrygdfondet v\u00e6re en god l\u00f8sning. Departementet vil arbeide videre med dette alternativet, og kommer eventuelt tilbake til Stortinget med forslag om en slik forvaltningsmodell. Departementet foresl\u00e5r p\u00e5 denne bakgrunn at dagens forvaltningsmodell med individuell forvaltning beholdes inntil videre, men likevel slik at kompetanseforholdene endres Hvilke finansielle eiendeler skal forvaltes av vergem\u00e5lsmyndigheten? Etter gjeldende vergem\u00e5lslov skal overformynderiet forvalte \u00abden umyndiges penger, bankinnskott, obligasjoner, andre pengekrav, livspoliser, aksjer og andre andeler i selskaper med begrenset ansvar\u00bb. Denne hovedregelen om overformynderiets forvaltning gjelder s\u00e5 langt ikke annet f\u00f8lger av lov eller annen gyldig bestemmelse. Departementet foresl\u00e5r en noe annen tiln\u00e6rming enn utvalget n\u00e5r det gjelder reguleringen av midler\n\n\n\n11 Innst. 154 L som skal forvaltes av vergem\u00e5lsmyndigheten (fylkesmannen etter departementets lovforslag), og definisjonen av finansielle eiendeler. Departementet foresl\u00e5r at kapittel 7 utvides til generelt \u00e5 gjelde eiendeler som skal forvaltes av vergem\u00e5lsmyndigheten. Departementet mener videre at det kan anf\u00f8res gode grunner for \u00e5 foreta en oppjustering av bel\u00f8psgrensen, og da s\u00e6rlig med henblikk p\u00e5 den generelle samfunns- og velstandsutviklingen som har v\u00e6rt siden bel\u00f8pet sist gang ble endret. Etter departementets syn kan det ogs\u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 knytte bel\u00f8pet for eksempel til folketrygdens grunnbel\u00f8p slik at bel\u00f8pet blir justert automatisk. Dette kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 fastsette i forskrift. Departementet er enig med utvalget i at det ikke skal gjelde noen annen bel\u00f8psgrense for mindre\u00e5rige under vergem\u00e5l enn for voksne under vergem\u00e5l Overf\u00f8ringen av de finansielle eiendelene til vergem\u00e5lsmyndighetens forvaltning. Registrering og rapportering Dagens regelverk inneholder f\u00e5 bestemmelser som sikrer en effektiv kartlegging og registrering av midler tilh\u00f8rende personer som er eller skal settes under vergem\u00e5l. Utgangspunktet er at det p\u00e5hviler vergen \u00e5 melde fra til overformynderiet hvis den mindre\u00e5rige eller den umyndiggjorte har midler som skal forvaltes av overformynderiet. Utvalget er av den mening at dagens rutiner for registrering og rapportering til overformynderiene av midler tilh\u00f8rende umyndige og hjelpevergetrengende, er mangelfulle. Departementet ser det som viktig at finansielle eiendeler som eies av mindre\u00e5rige og voksne under vergem\u00e5l, fortsatt sikres ved forvaltning av vergem\u00e5lsmyndigheten (fylkesmannen etter departementets lovforslag). Men for \u00e5 oppn\u00e5 en effektiv forvaltning er det behov for bedre regler og rutiner for \u00e5 sikre at de midlene som etter loven skal forvaltes av vergem\u00e5lsmyndigheten, faktisk registreres og rapporteres. Departementet foresl\u00e5r derfor \u00e5 f\u00f8lge opp bestemmelsen utvalget har foresl\u00e5tt. Departementet er enig i at det b\u00f8r innf\u00f8res en melde- og opplysningsplikt for offentlige forvaltningsorganer, finansinstitusjoner, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirregistre og vergen. Form\u00e5let med innf\u00f8ringen av en melde- og opplysningsplikt, er \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 h\u00e5ndtere problemet etter dagens regelverk med at midler enkelt kan unndras fylkesmannens forvaltning. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at vergen og vergem\u00e5lsmyndigheten (fylkesmannen) etter begj\u00e6ring skal kunne f\u00e5 innsyn i ligningen og selvangivelsen. Innsynsretten inneb\u00e6rer en endring i forhold til gjeldende rett. Departementet er av den oppfatning at innsyn i ligningen og selvangivelsen b\u00f8r begrenses til de tilfellene hvor det foreligger saklig grunn for det. Det er p\u00e5 det rene at vergem\u00e5lsmyndighetene vil ha et begrunnet behov for innsyn ved opprettelsen av vergem\u00e5l. Men behovet kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 senere. Hjemmelen for innsyn er derfor begrenset til de tilfellene der innsyn er n\u00f8dvendig for vergem\u00e5lsmyndighetens l\u00f8sning av sine oppgaver. 1.8 Saksbehandlingsregler Innledning Etter gjeldende rett er det domstolene som treffer avgj\u00f8relse om umyndiggj\u00f8ring. Rettens saksbehandling i disse sakene reguleres delvis i umyndiggj\u00f8relsesloven og delvis i den alminnelige prosesslovgivningen. Ved opprettelse av hjelpevergem\u00e5l og oppnevning av hjelpeverge har overformynderiet avgj\u00f8relseskompetanse. Fremgangsm\u00e5ten ved disse avgj\u00f8relsene er imidlertid i liten grad s\u00e6rlig regulert. I saker om fratakelse av handleevnen mener Vergem\u00e5lslovutvalget at det fremdeles er behov for s\u00e6rlige saksbehandlingsregler for rettens behandling av sakene. Utvalget foresl\u00e5r imidlertid \u00e5 redusere omfanget noe i forhold til det som gjelder i dag. I tillegg foresl\u00e5s det at de alminnelige reglene i rettergangslovgivningen skal gjelde som et supplement. Ogs\u00e5 for saksbehandlingen i overformynderiene foresl\u00e5r utvalget at det gis s\u00e6rlige saksbehandlingsregler. Departementet er enig i at det b\u00f8r foresl\u00e5s enkelte s\u00e6rlige regler for vergem\u00e5lsmyndighetens saksbehandling. Departementet er videre enig i at det fremdeles er et behov for en del egne prosessregler i vergem\u00e5lssaker som skal behandles av domstolene Kompetansen til \u00e5 treffe beslutning om ordin\u00e6rt vergem\u00e5l Skifteforvalteren og overformynderiet treffer i fellesskap beslutningen om vergem\u00e5l og oppnevningen av hjelpeverge i tilfeller der den som settes under vergem\u00e5l beholder den rettslige handleevnen. Vergem\u00e5lsutvalgets forslag er et stykke p\u00e5 vei en videref\u00f8ring av gjeldende rett. Departementet mener at kompetansen til \u00e5 opprette vergem\u00e5l b\u00f8r ligge hos den lokale vergem\u00e5lsmyndigheten, det vil si fylkesmannen etter departementets lovforslag. Ordningen med at oppnevningen av hjelpeverge skal skje i samarbeid med skifteforvalteren/domstolen faller derved bort etter lovforslaget. Departementet g\u00e5r ogs\u00e5 inn for at en norsk statsborger som er bosatt i utlandet, i s\u00e6rlige tilfeller b\u00f8r kunne settes under vergem\u00e5l i Norge. Avgj\u00f8rende for vurderingen har v\u00e6rt at det synes \u00e5 foreligge et praktisk behov for en slik regel.\n\n\n\n12 12 Innst. 154 L Kompetanse til \u00e5 begj\u00e6re en person satt under vergem\u00e5l, meldeplikt Hvem som kan fremsette begj\u00e6ring om umyndiggj\u00f8ring, fremg\u00e5r i dag av umyndiggj\u00f8relsesloven. Kompetansen til \u00e5 begj\u00e6re oppnevning av hjelpeverge f\u00f8lger av vergem\u00e5lsloven. I begge tilfeller kan vedkommende selv begj\u00e6re seg satt under vergem\u00e5l. Det kreves da at han eller hun er myndig. Videre kan ektefelle, slektninger i opp- eller nedstigende linje, s\u00f8sken eller likes\u00e5 n\u00e6r besvogrede fremsette en slik begj\u00e6ring. For de tilfeller at vedkommende er umyndig, har ogs\u00e5 vergen en slik rett. Begj\u00e6ring kan ogs\u00e5 fremsettes av fylkesmannen og overformynderiet. Ved oppnevning av hjelpeverge har ansvarshavende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjonen der vedkommende er innlagt, ogs\u00e5 begj\u00e6ringskompetanse. Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r i det vesentlige en videref\u00f8ring av dagens regler om hvem som kan fremsette begj\u00e6ring om vergem\u00e5l. Departementet deler langt p\u00e5 vei utvalgets syn i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som skal ha rett til \u00e5 begj\u00e6re en person satt under vergem\u00e5l. Etter departementets oppfatning b\u00f8r imidlertid ogs\u00e5 tilsynslege og behandlende lege ved helseinstitusjonen der vedkommende er innlagt, fortsatt ha rett til \u00e5 begj\u00e6re vergem\u00e5l. Det synes \u00e5 v\u00e6re et behov for en slik regel som ikke fullt ut dekkes ved en regel om meldeplikt. Departementet slutter seg til forslaget om ikke lenger \u00e5 la besvogrede v\u00e6re omfattet av den kretsen av personer som kan begj\u00e6re vergem\u00e5l. Det synes ikke \u00e5 v\u00e6re et s\u00e6rskilt behov for at denne gruppen fortsatt skal ha en slik rett S\u00e6rlige saksbehandlingsregler for vergem\u00e5lsmyndigheten Vergem\u00e5lsloven regulerer i liten grad saksbehandlingen hos overformynderiet og m\u00e5 suppleres med de krav til saksbehandlingen som f\u00f8lger av de alminnelige reglene i forvaltingsloven. Utvalget har foresl\u00e5tt enkelte s\u00e6rlige saksbehandlingsregler for avgj\u00f8relsen om \u00e5 opprette vergem\u00e5l i vergem\u00e5lsloven. Utvalget foresl\u00e5r s\u00e6rlige regler for \u00e5 sikre et tilstrekkelig grunnlag for overformynderiets avgj\u00f8relse, regler om forh\u00e5ndsvarsel og regler om klage. Departementet slutter seg i det alt vesentlige til vergem\u00e5lsutvalgets forslag om nye regler for \u00e5 sikre at saken blir godt nok opplyst. Departementets forslag til ny vergem\u00e5lslov inneb\u00e6rer at vergem\u00e5let skal tilpasses den enkeltes behov i st\u00f8rre utstrekning enn etter n\u00e5v\u00e6rende lov. Dette stiller krav til fylkesmannens mulighet for \u00e5 s\u00f8rge for sakens opplysning. Departementet mener at en samtale forut for beslutningen om vergem\u00e5l er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Departementet slutter seg i det vesentlige til utvalgets forslag om unntak for taushetsplikt for ansatte i helse- og sosialtjenesten. Departementet g\u00e5r imidlertid inn for \u00e5 f\u00f8lge opp innspillet fra h\u00f8ringen om at ogs\u00e5 ansatte i barneverntjenesten skal kunne gi opplysninger til fylkesmannen uten \u00e5 v\u00e6re hindret av taushetsplikten. Taushetsplikten verner imidlertid sentrale verdier for den det gjelder. Det er derfor etter departementets vurdering ikke \u00f8nskelig \u00e5 gj\u00f8re unntaket videre enn n\u00f8dvendig S\u00e6rlig om vergem\u00e5lsmyndighetens adgang til \u00e5 treffe midlertidige avgj\u00f8relser Etter umyndiggj\u00f8relsesloven kan retten treffe en midlertidig avgj\u00f8relse om vergem\u00e5l dersom en utsettelse kan komme vedkommende til skade eller det er fare for vedkommendes velferd. En slik beslutning treffes av rettens leder alene hvis det ikke er tid til \u00e5 innkalle de \u00f8vrige medlemmene. N\u00e5r det er truffet beslutning om forel\u00f8pig vergem\u00e5l, skal saken fremmes til ordin\u00e6r behandling snarest. Departementet mener at den lokale vergem\u00e5lsmyndigheten b\u00f8r kunne treffe midlertidig vedtak om vergem\u00e5l inntil det foreligger endelig avgj\u00f8relse i saken. Betydelig skade og ulempe kan avverges ved at vedtaket treffes hurtig. Departementet foresl\u00e5r derfor at fylkesmannen gis kompetanse til \u00e5 treffe midlertidige avgj\u00f8relser der det er n\u00f8dvendig Kompetanse til \u00e5 treffe beslutning om fratakelse av rettslig handleevne Etter gjeldende rett treffes en avgj\u00f8relse om umyndiggj\u00f8ring av tingretten ved kjennelse. Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 videref\u00f8re gjeldende rett ved at sp\u00f8rsm\u00e5l om fratakelse av en persons rettslige handleevne fortsatt skal behandles av domstolene. Departementet finner det klart at fratakelsen av den rettslige handleevnen b\u00f8r besluttes av retten. Det betydelige inngrepet i den personlige autonomien som dette inneb\u00e6rer, tilsier en rettslig behandling med de rettssikkerhetsgarantier som da f\u00f8lger Registrering av vergem\u00e5l og fratakelse av rettslig handleevne Etter gjeldende rett er det full offentlighet om hvem som er umyndiggjort. Utvalget g\u00e5r inn for at vergem\u00e5l med full eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen fortsatt skal offentliggj\u00f8res. Forslaget begrenser likevel offentligheten noe i forhold til det som gjelder i dag. Departementet f\u00f8lger med enkelte endringer opp utvalgets forslag. Departementet er i likhet med Vergem\u00e5lsutvalget kommet til at det ikke lenger kan anses n\u00f8dvendig \u00e5 kunngj\u00f8re fratakelse av den rettslige handleevnen i Norsk Lysningsblad og i aviser. Dette er begrunnet dels med personvernhensyn og dels med at andre former for kunngj\u00f8ring og oppbevaring av\n\n\n\n13 Innst. 154 L opplysninger antas \u00e5 v\u00e6re mer effektive i dagens samfunn. 1.9 Fremtidsfullmakter B\u00f8r det innf\u00f8res regler om \u00abfremtidsfullmakter\u00bb i Norge? Etter gjeldende norsk rett er det ikke klart om det kan opprettes fullmakter som skal v\u00e6re i kraft etter at fullmaktsgiverens mentale kapasitet er blitt s\u00e5 redusert at han eller hun selv ikke lenger kan inng\u00e5 rettslig bindende disposisjoner p\u00e5 de omr\u00e5der fullmakten gjelder. Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r en ordning med fremtidsfullmakter som skal tre i kraft n\u00e5r fullmaktsgiveren p\u00e5 grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til \u00e5 ivareta sine interesser innen de omr\u00e5der som omfattes av fullmakten. Reglene foresl\u00e5s inntatt som et eget kapittel i ny vergem\u00e5lslov. Departementet mener at Vergem\u00e5lsutvalgets forslag b\u00f8r f\u00f8lges opp. Etter departementets syn er det behov for et privatrettslig alternativ til vergem\u00e5lsordningen, som vil legge til rette for ut\u00f8velse av selvbestemmelsesrett over eget privatliv for fremtidige situasjoner der man ikke lenger er i stand til \u00e5 treffe beslutninger. I h\u00f8ringen har departementet mottatt synspunkter som bekrefter at det m\u00e5 antas \u00e5 ville v\u00e6re interesse for en slik ordning. Departementet g\u00e5r inn for \u00e5 plassere reglene om fremtidsfullmakter i et eget kapittel i ny vergem\u00e5lslov. Departementet ser det som mest hensiktsmessig at reglene finnes i sammenheng med reglene om vergem\u00e5l Fremtidsfullmaktens innhold og omfang Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r at en fremtidsfullmakt skal kunne omfatte de samme \u00f8konomiske og personlige forhold som et vergem\u00e5l. Fullmaktsgiveren skal kunne velge om fullmakten skal v\u00e6re generell eller mer begrenset, og om det skal utpekes \u00e9n eller flere fullmektiger. Det foresl\u00e5s at om en fremtidsfullmakt omfatter personlige forhold, s\u00e5 skal fremtidsfullmakten omfatte avgj\u00f8relser i medhold av pasientrettighetsloven og lignende lover hvis ikke noe annet er bestemt i fullmakten. Fullmektigen skal i s\u00e5 fall regnes som p\u00e5r\u00f8rende med prioritet foran vergen. I andre personlige sp\u00f8rsm\u00e5l forutsetter utvalget at de samme begrensninger skal gjelde med hensyn til hvilken myndighet som kan overf\u00f8res til fullmektigen som de som gjelder for vergen, men det foresl\u00e5s ikke \u00e5 lovfeste disse. Departementet har kommet til at Vergem\u00e5lsutvalgets forslag i hovedtrekk b\u00f8r f\u00f8lges opp. Ettersom grunnlaget for fremtidsfullmakter er vern om fullmaktsgiverens selvbestemmelsesrett, er det naturlig at det som hovedregel overlates til fullmaktsgiveren \u00e5 bestemme det n\u00e6rmere innholdet i fullmakten. Departementet er enig med utvalget i at fremtidsfullmakter b\u00f8r kunne omfatte b\u00e5de \u00f8konomiske og personlige forhold. Departementet har kommet til at det b\u00f8r lovfestes en adgang til frivillig stadfesting av fremtidsfullmakter. Departementet er i likhet med flere av h\u00f8ringsinstansene opptatt av at fremtidsfullmakter m\u00e5 inngi tilstrekkelig tillit hos tredjepersoner for at rettsinstituttet skal fungere etter sin hensikt. Etter departementets syn er det derfor behov for en adgang til \u00e5 be fylkesmannen stadfeste at en fremtidsfullmakt er tr\u00e5dt i kraft. Departementet foresl\u00e5r at fullmakten ikke kan gj\u00f8res ugjenkallelig. Ettersom det kan g\u00e5 lang tid mellom opprettelsen og ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt, med de muligheter for endring av tillitsforholdet mellom fullmaktsgiveren og fullmektigen som dette inneb\u00e6rer, anser departementet det klart at et l\u00f8fte om ikke \u00e5 tilbakekalle fullmakten m\u00e5 v\u00e6re uforpliktende Fylkesmannens myndighet i internasjonale forhold. Lovvalg Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r ingen regulering av vergem\u00e5lsmyndighetens kompetanse i internasjonale forhold eller regler om lovvalg. Departementet foresl\u00e5r \u00e5 lovfeste regler om fylkesmannens myndighet i internasjonale forhold og om lovvalg etter m\u00f8nster av de finske reglene B\u00f8r alminnelige fullmakter miste sin virkning hvis fullmaktsgiveren mister evnen til \u00e5 inng\u00e5 rettslig bindende disposisjoner? Det er uklart i norsk rett om alminnelige fullmakter beholder sin virkning etter at fullmaktsgiverens mentale kapasitet har blitt s\u00e5 redusert at han eller hun m\u00e5 anses \u00e5 ha tapt sin rettslige handleevne. Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r \u00e5 endre avtaleloven 22 slik at fullmakter skal beholde sin virkning hvis fullmaktsgiveren settes under vergem\u00e5l, s\u00e5fremt vergem\u00e5let ikke medf\u00f8rer formell fratakelse av rettslig handleevne. Departementet har kommet til at det b\u00f8r lovfestes i avtaleloven 22 at alminnelige fullmakter mister sin virkning n\u00e5r fullmaktsgiverens mentale kapasitet er blitt s\u00e5 redusert at han eller hun ikke selv kan inng\u00e5 rettslig bindende disposisjoner. Etter departementets syn er det behov for en avklaring av rettstilstanden p\u00e5 dette punktet.\n\n\n\n14 14 Innst. 154 L B\u00f8r visse l\u00f8pende fullmakter beholde virkningen etter at fullmaktsgiveren har mistet evnen til \u00e5 inng\u00e5 rettslig bindende disposisjoner? Vergem\u00e5lsutvalget foresl\u00e5r at skriftlige fullmakter til kredittinstitusjon eller annen tredjeperson om \u00e5 betale l\u00f8pende betalinger for fullmaktsgiveren skal beholde sin gyldighet etter at fullmaktsgiveren p\u00e5 grunn av alvorlig sinnslidelse eller svekket helbred har blitt ute av stand til \u00e5 ivareta sine interesser. Forslaget skal bare omfatte disposisjoner av l\u00f8pende karakter. Utvalget antar at bestemmelsen vil fange opp de fleste praktiske tilfellene der p\u00e5r\u00f8rende disponerer p\u00e5 vegne av en annen person. Departementet ser at det er et praktisk behov for \u00e5 gj\u00f8re visse unntak fra utgangspunktet om at alminnelige fullmakter mister sin virkning n\u00e5r fullmaktsgiveren mister sin rettslige handleevne. N\u00e5r det gjelder dagligdagse \u00f8konomiske anliggender, er misbruksfaren mindre, og det b\u00f8r legges til rette for enklere l\u00f8sninger. Hensynet til b\u00e5de fullmaktsgiveren og tredjepersoner kan tale for at slike forhold b\u00f8r kunne h\u00e5ndteres som f\u00f8r ogs\u00e5 n\u00e5r fullmaktsgiverens mentale kapasitet er redusert. Departementet g\u00e5r p\u00e5 denne bakgrunn inn for at visse skriftlige fullmakter til l\u00f8pende betalinger skal beholde sin virkning etter at fullmaktsgiverens mentale kapasitet er blitt redusert, men g\u00e5r inn for \u00e5 gj\u00f8re regelen mer begrenset enn det utvalget har foresl\u00e5tt. Departementet ser visse betenkeligheter med en regel om at alle slags skriftlige fullmakter om l\u00f8pende betalinger skal fortsette. En slik fullmakt kan v\u00e6re gitt ut fra forutsetninger som ikke lenger er til stede. Det kan ogs\u00e5 etter hvert v\u00e6re uheldig at fullmakten l\u00f8per videre i en ny livssituasjon for fullmaktsgiveren. I slike tilfeller f\u00e5r man et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan fullmaktsforholdet skal kunne avsluttes, og det kunne v\u00e6re omstendelig dersom det m\u00e5tte oppnevnes en verge for \u00e5 f\u00e5 avsluttet betalingen. I tillegg foresl\u00e5r departementet en regel om legalfullmakt for p\u00e5r\u00f8rende til en viss representasjon, som antas \u00e5 ville dekke en del av de behov regelen om skriftlige fullmakter til tredjepersoner ellers ville ha betydning for. P\u00e5 denne bakgrunn foresl\u00e5r departementet en regel om fortsatt gyldighet av l\u00f8pende fullmakter som begrenses til skriftlige fullmakter til finansinstitusjoner. Dette vil typisk gjelde faste betalingsoppdrag til banker, som avtalegiro mv. Departementet antar at slike betalingsoppdrag ofte vil gjelde mer dagligdagse, n\u00f8dvendige \u00f8konomiske disposisjoner enn tilfellet kan v\u00e6re for skriftlige fullmakter til tredjepersoner. De kan for eksempel gjelde betaling av husleie eller nedbetaling av l\u00e5n B\u00f8r n\u00e6rst\u00e5ende gis en lovfestet representasjonsrett i visse \u00f8konomiske anliggender? Vergem\u00e5lsutvalget dr\u00f8fter i utredningen om p\u00e5r\u00f8rende b\u00f8r gis en lovfestet formell kompetanse en legalfullmakt til \u00e5 representere et familiemedlem som mangler evnen til \u00e5 ivareta sine anliggender. Vergem\u00e5lsutvalget avviser imidlertid \u00e5 innf\u00f8re en slik ordning i norsk rett. Etter departementets syn er det derimot behov for en regel om representasjonsrett for p\u00e5r\u00f8rende i tillegg til regler om at fremtidsfullmakter og visse skriftlige fullmakter skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har mistet handleevnen. Det m\u00e5 antas at mange ikke har noe gjennomtenkt forhold til formaliteter knyttet til fremtidig tap av rettslig handleevne, og derfor ikke vil s\u00f8rge for \u00e5 opprette skriftlige fullmakter. Departementet antar p\u00e5 denne bakgrunn at det er behov for at p\u00e5r\u00f8rende kan h\u00e5ndtere dagligdagse \u00f8konomiske anliggender uten skriftlig fullmakt fra vedkommende person. Departementet foresl\u00e5r at fullmakten gj\u00f8res meget snever, slik at den bare omfatter strengt n\u00f8dvendige disposisjoner som gjelder bolig og dagligliv. P\u00e5r\u00f8rende foresl\u00e5s gitt kompetanse i en prioritert rekkef\u00f8lge, slik at ektefelle/samboer kommer f\u00f8rst, deretter barn og s\u00e5 barnebarn osv. Dette stenger ikke for at flere n\u00e6rst\u00e5ende, typisk barn, vil kunne opptre samtidig p\u00e5 grunnlag av legalfullmakten Ut\u00f8velse av rettigheter i straffeprosessen for forn\u00e6rmede og etterlatte Med mindre\u00e5rige forn\u00e6rmede eller etterlatte menes forn\u00e6rmede eller etterlatte under 18 \u00e5r. Mindre\u00e5rige forn\u00e6rmede og etterlatte har som utgangspunkt de samme straffeprosessuelle rettighetene som voksne. Normalt vil den som har foreldreansvaret, ut\u00f8ve de straffeprosessuelle rettighetene p\u00e5 den mindre\u00e5riges vegne. Avgj\u00f8relser vedr\u00f8rende en mindre\u00e5rig som forn\u00e6rmet eller etterlatt i en straffesak skal treffes ut fra den mindre\u00e5riges interesser og behov. Barnets egne oppfatninger skal tillegges vekt i takt med aldersutviklingen. Selv om rettighetene ut\u00f8ves av den mindre\u00e5riges foreldre, tilh\u00f8rer rettighetene den mindre\u00e5rige. Det f\u00f8lger av vergem\u00e5lsloven at vergen opptrer p\u00e5 en umyndiggjort persons vegne n\u00e5r han eller hun ikke kan dra omsorg for seg selv. Det gir vergen kompetanse til ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re rettslig stedfortreder p\u00e5 det personlige omr\u00e5det. Det er derfor vergen som ut\u00f8ver de prosessrettighetene som tilkommer en umyndiggjort forn\u00e6rmet eller etterlatt. Departementet foresl\u00e5r at vergen som en hovedregel skal representere den som er under 18 \u00e5r. Men en forn\u00e6rmet eller etterlatt i alderen fra 15 til 18 \u00e5r\n\n\n\n15 Innst. 154 L skal kunne ut\u00f8ve rettighetene selv, dersom de \u00f8nsker det. Velger en mindre\u00e5rig forn\u00e6rmet eller etterlatt \u00e5 selv ut\u00f8ve sine straffeprosessuelle rettigheter, kan ikke vergen samtidig ut\u00f8ve de samme rettighetene. Departementet foresl\u00e5r videre at vergen skal ut\u00f8ve de rettighetene som tilkommer voksne som er uten rettslig handleevne \u00d8konomiske og administrative konsekvenser Administrative konsekvenser Lovforslaget inneb\u00e6rer omfattende endringer av organiseringen av vergem\u00e5lsmyndigheten p\u00e5 alle niv\u00e5er. Behovet for egne overgangsbestemmelser om avl\u00f8sningen av de valgte overformynderne m\u00e5 vurderes i forbindelse med vedtaket om ikraftsetting av loven. Forslaget om at oppgavene skal legges til fylkesmannen, inneb\u00e6rer en \u00f8kt profesjonalisering, og dermed er det ikke behov for skifteforvalterens (tingrettsdommerens) medvirkning i de sakene som etter dagens lov skal avgj\u00f8res av overformynderiet og skifteforvalteren i fellesskap. Dette vil redusere tingrettenes arbeid. Videre foresl\u00e5s det at retten kan treffe beslutning om delvis fratakelse av den rettslige handleevnen. Dette vil antakelig inneb\u00e6re at det blir noen flere saker for domstolene. Samlet sett antar departementet likevel at omfanget av oppgavene for domstolene i liten grad blir endret \u00d8konomiske konsekvenser Kostnadene etter vergem\u00e5lsloven er i dag knyttet til overformynderienes, fylkesmannens, Justisdepartementets og til dels domstolenes og enkelte l\u00f8nnede vergers arbeid med vergem\u00e5lssakene. Samlet sett har Justisdepartementet kommet til at vergem\u00e5lsreformen vil inneb\u00e6re om lag 165 mill. kroner i brutto \u00e5rlige kostnader. Dette bel\u00f8pet vil kunne reduseres med om lag 60 mill. kroner om eksisterende ressursbruk trekkes ut fra kommunene. Netto \u00e5rlig merbehov antas \u00e5 v\u00e6re om lag 105 mill. kroner. I tillegg vil det p\u00e5l\u00f8pe kostnader til en omorganiseringsprosess. Dette er beregnet til 42 mill. kroner. Dette omfatter blant annet en prosjektorganisasjon, midler for \u00e5 sikre kunnskapsoverf\u00f8ring, arkivkostnader og tilpasning av IKT-verkt\u00f8yene i vergem\u00e5lsmyndigheten og informasjonstiltak. Merutgiftene vil bli vurdert i den ordin\u00e6re budsjettprosessen. Loven vil ikke bli satt i kraft f\u00f8r det er satt av tilstrekkelige midler til dette i budsjettet. 2. Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan B\u00f8hler, Sigvald Oppeb\u00f8en Hansen, Stine Renate H\u00e5heim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten \u00d8rsal Johansen, \u00c5se Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra H\u00f8yre, Andr\u00e9 Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 4 L ( ) og Ot.prp. nr. 110 ( ), som med utgangspunkt i NOU 2004:16 Vergem\u00e5l, foresl\u00e5r en ny lov om vergem\u00e5l. K o m i t e e n ser et klart behov for oppdatering av regelverket p\u00e5 dette omr\u00e5det, for \u00e5 ivareta rettssikkerheten og integriteten til de som er satt under vergem\u00e5l. Lovforslaget gir rom for mer moderne problemstillinger knyttet til endrede familiem\u00f8nstre, bedre offentlige velferdsordninger, helt andre former for kommersielt press mot enkeltpersoner, samt den \u00f8kte bevisstheten om behovet for vern av svake gruppers rettigheter b\u00e5de i Norge og ellers i verden. K o m i t e e n er s\u00e6rlig opptatt av at vergem\u00e5l etter forslaget skal individtilpasses, og at man n\u00e5 g\u00e5r bort fra det tradisjonelle tosporede systemet. Vergem\u00e5let vil bli skreddersydd for den enkeltes behov, og gi \u00f8kt selvbestemmelsesrett, integritet og rettssikkerhet. K o m i t e e n vil ogs\u00e5 framheve videref\u00f8ringen og tydeliggj\u00f8ringen av det minste middels prinsipp, som inneb\u00e6rer at det ikke skal gripes inn i den enkeltes selvbestemmelsesrett i st\u00f8rre utstrekning enn det som i det enkelte tilfellet er n\u00f8dvendig. K o m i t e e n vil ogs\u00e5 understreke at medinnflytelse for den som er satt under vergem\u00e5l er tungt vektlagt i lovforslaget, blant annet gjennom at den som er under vergem\u00e5l, uansett om den rettslige handleevnen er fratatt eller ikke, s\u00e5 vidt mulig skal bli h\u00f8rt f\u00f8r vergen treffer beslutninger av st\u00f8rre betydning. I tillegg gjelder s\u00e6rskilte regler for mindre\u00e5rige. K o m i t e e n viser til forslaget til ny representasjonslov for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere i NOU 2004:16, og ser frem til at regjeringen vil legge frem forslag til representasjonslov i l\u00f8pet av kort tid. K o m i t e e n vil s\u00e6rlig fremheve den store innsatsen som mange p\u00e5r\u00f8rende gj\u00f8r for sine familiemedlemmer, gjennom \u00e5relang innsats som hjelpeverge. Det er en sv\u00e6rt ansvarsfull og krevende oppgave \u00e5 p\u00e5ta seg, og det spiller en avgj\u00f8rende rolle for den vergetrengendes livssituasjon. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t o g H \u00f8 y r e st\u00f8tter regjeringen i at det er behov for en modernisering av vergem\u00e5lsinstituttet. D i s s e m e d l e m m e r presiserer at en in-\n\n\n\n16 16 Innst. 154 L dividtilpasset vergem\u00e5lsl\u00f8sning vil bedre livsvilk\u00e5rene til de personer i v\u00e5rt samfunn som av ulike \u00e5rsaker er avhengig av verge, og at alle l\u00f8sninger knyttet til vergem\u00e5l m\u00e5 ta hensyn til den enkeltes behov og mulighet til \u00e5 klare seg i samfunnet med bistand fra verge. Disse medlemmer understreker viktigheten av at reglene om vergem\u00e5l reguleres i lov. D i s s e m e d l e m m e r \u00f8nsker derfor \u00e5 begrense bruk av forskrifter under vergem\u00e5lsinstituttet. 2.1 Vergem\u00e5l for mindre\u00e5rige K o m i t e e n er enig i at den mindre\u00e5rige som hovedregel skal r\u00e5de over egen l\u00f8nns- og n\u00e6ringsinntekt, og at de sikres rettslik handleevne s\u00e6rlig i forhold til digitale produkter. K o m i t e e n vil understreke at dette ogs\u00e5 vil gjelde avtalemessige forpliktelser utover de rent \u00f8konomiske. Det vil bety at det er den mindre\u00e5riges foresatte, eller den som er verge som m\u00e5 inng\u00e5 den initiale forpliktende avtalen. K o m i t e e n ser p\u00e5 muligheten til \u00e5 inng\u00e5 arbeidsavtaler og med vergem\u00e5lsmyndighetens samtykke til \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet for mindre\u00e5rige over 15 \u00e5r, som viktig. K o m i t e e n viser til at regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 opprettholde dagens myndighetsalder p\u00e5 18 \u00e5r, og st\u00f8tter at denne ogs\u00e5 skal gjelde for gifte under 18 \u00e5r, da denne gruppen b\u00f8r likebehandles med sine jevnaldrende uavhengig av sivil status. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t o g H \u00f8 y r e \u00f8nsker \u00e5 peke p\u00e5 at barns digitale hverdag gj\u00f8r at mange barn inng\u00e5r avtaler p\u00e5 nett og over mobiltelefon om kj\u00f8p av abonnementer, deltakelse i spill og andre elektroniske leker, og deltakelse p\u00e5 sosiale nettsteder. Ofte er inngangssummen lav og g\u00e5r ikke ut over den avtalekompetansen en mindre\u00e5rig har etter lovforslaget. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid vise til at det er sv\u00e6rt uklart i hvilken grad barn kan inng\u00e5 avtaler som forplikter dem til senere innbetalinger, abonnementsforpliktelser frem i tid og avgivelse av personinformasjon. Et barn vil ikke kunne overskue konsekvensene av avtaler av denne karakter, og vil heller ikke kunne vurdere tilleggskriterier ved kj\u00f8p av ringetoner, medlemskap i nettsamfunn og liknende som barn gjerne vil ta del i. D i s s e m e d l e m m e r har s\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 klargjort i hvilken grad den nye loven beskytter mindre\u00e5rige mot fremtidige konsekvenser av slike avtaler (som for dem kan fremst\u00e5 som avtaler som det er innenfor deres rett \u00e5 inng\u00e5) og ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en mer utf\u00f8rlig dr\u00f8ftelse av hvordan loven skal tolkes p\u00e5 dette omr\u00e5det. D i s s e m e d l e m m e r mener at mindre\u00e5riges adgang til \u00e5 kj\u00f8pe mobiltelefonabonnement eller melde seg inn i nettsamfunn, reiser s\u00e6rlige problemstillinger knyttet til hvilke fremtidige forpliktelser som vil kreve godkjennelse fra verge. 2.2 Ny organisering av vergem\u00e5lsmyndigheten K o m i t e e n viser til at regjeringen foresl\u00e5r en ny organisering av vergem\u00e5lsmyndigheten, hvor det kommunale overformynderiet legges til fylkesmannen. M\u00e5let er \u00e5 gi \u00f8kt profesjonalitet og kompetanseheving. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, st\u00f8tter dette, og mener at det vil f\u00f8re til bedre rettssikkerhet for den som er satt under vergem\u00e5l ved at den unng\u00e5r stadige skifter av verge. Samtidig vil k o m i t e e n understreke at dagens ordning har fungert godt i mange kommuner, og at det ogs\u00e5 b\u00f8r legges vekt p\u00e5 at mange av h\u00f8ringsinstansene peker p\u00e5 behovet for tilstrekkelig n\u00e6rhet og tillit til organiseringen. K o m i t e e n mener at kommunene skal gis mulighet til \u00e5 foresl\u00e5 aktuelle verger som de mener er egnet til \u00e5 v\u00e6re hjelpeverge, for \u00e5 kompensere for den lokalkunnskapen som kan g\u00e5 tapt ved en mer sentralisert l\u00f8sning. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t ser behovet for \u00f8kt profesjonalitet og kompetanseheving hos det kommunale overformynderiet. Disse medlemmer mener at det derfor b\u00f8r opprettes vertskommuner innen et interkommunalt samarbeid. Selv om det understrekes at overformynderiet fungerer bra i mange kommuner, ser disse medlemmer n\u00f8dvendigheten av \u00e5 vektlegge st\u00f8rre enheter og samhandling. Disse medlemmer viser til at mange h\u00f8ringsinstanser peker p\u00e5 behovet for tilstrekkelig n\u00e6rhet og tillit til organiseringen, og vil derfor prioritere interkommunalt samarbeid fremfor at overformynderiet legges til fylkesmannen. Videre ser d i s s e m e d l e m m e r at en p\u00e5 denne m\u00e5ten kan opprettholde lokalkunnskapen som vil kunne g\u00e5 tapt ved en sentralisering hos fylkesmannen. Disse medlemmer fremmer f\u00f8lgende forslag: \u00abStortinget ber regjeringen legge til rette for interkommunalt samarbeid til l\u00f8sning av overformynderiets oppgaver i stedet for den foresl\u00e5tte ordningen med fylkesmannen.\u00bb Komiteens medlemmer fra H\u00f8yre st\u00f8tter forslaget om at de kommunale overformynderiene legges til fylkesmannen. Dette vil bidra til objektivitet, profesjonalitet og den n\u00f8dvendige distanse i saksbehandlingen. D i s s e m e d l e m m e r vil likevel un-\n\n\n\n\n personer under 18 \u00e5r, b) personer som har fylt 18 \u00e5r, og som det er vedtatt vergem\u00e5l for etter kapittel 4.\")\n\n19 Innst. 154 L skal fortsette for den mindre\u00e5riges regning eller avvikles. Tilbakekall etter f\u00f8rste punktum f\u00e5r bare virkning for en tredjeperson hvis denne kjente eller burde kjenne til at tillatelsen var kalt tilbake. 12 R\u00e5dighet over midler den mindre\u00e5rige har tjent eller f\u00e5tt til egen r\u00e5dighet En mindre\u00e5rig r\u00e5der selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 \u00e5r, eller som vergen eller andre har latt den mindre\u00e5rige f\u00e5 til egen r\u00e5dighet, samt normal avkastning av slike midler. R\u00e5digheten gir ikke den mindre\u00e5rige adgang til \u00e5 foreta disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra fylkesmannen. Dersom hensynet til den mindre\u00e5rige krever det, kan vergen frata den mindre\u00e5rige r\u00e5digheten over midler som nevnt i f\u00f8rste ledd. Er den mindre\u00e5rige fylt 15 \u00e5r, kreves det samtykke fra fylkesmannen for \u00e5 frata den mindre\u00e5rige r\u00e5digheten. 13 Mindre\u00e5rige med egen husholdning En mindre\u00e5rig som har egen husholdning, kan foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning eller for oppfostring av egne barn, unntatt \u00e5 inng\u00e5 avtale om leie av husrom. Den mindre\u00e5rige blir likevel ikke bundet dersom motparten forsto eller burde forst\u00e5 at avtalen ikke var p\u00e5krevd. Misbruker den mindre\u00e5rige sin disposisjonsrett etter f\u00f8rste ledd, kan vergen med samtykke fra fylkesmannen frata den mindre\u00e5rige disposisjonsretten. 14 Virkningen av at den mindre\u00e5rige har handlet ut over sin rett Har en mindre\u00e5rig disponert med penger som han eller hun har i sin besittelse, kan motparten gj\u00f8re avtalen gjeldende mot den mindre\u00e5rige selv om den mindre\u00e5rige manglet rett til \u00e5 r\u00e5de over pengene. Dette gjelder likevel ikke dersom motparten visste at den mindre\u00e5rige manglet rett til \u00e5 r\u00e5de over pengene, eller motparten ikke var s\u00e5 aktsom som han eller hun burde v\u00e6re etter forholdene. Er en disposisjon ikke bindende for den mindre\u00e5rige, kan vergen, fylkesmannen eller den mindre\u00e5rige selv, n\u00e5r vedkommende blir myndig, godkjenne disposisjonen. En godkjent disposisjon har virkning fra det tidspunktet disposisjonen ble foretatt. Hvis motparten ikke forsto eller burde forst\u00e5 at den mindre\u00e5rige ikke hadde rett til \u00e5 binde seg, kan motparten erkl\u00e6re seg ubundet. Erkl\u00e6ringen kan gis til den mindre\u00e5rige eller vergen. Motparten kan ikke erkl\u00e6re seg ubundet av en avtale som allerede er oppfylt med bindende virkning for den mindre\u00e5rige. Hvis motparten forsto eller burde forst\u00e5 at den mindre\u00e5rige ikke hadde rett til \u00e5 binde seg, kan motparten f\u00f8rst g\u00e5 fra sine forpliktelser etter utl\u00f8pet av den frist som m\u00e5tte v\u00e6re fastsatt i avtalen, eller som med rimelighet m\u00e5tte forutsettes \u00e5 medg\u00e5 for \u00e5 innhente godkjennelse fra vergen eller fylkesmannen. Har vergen nektet \u00e5 godkjenne disposisjonen, er motparten uforpliktet. 15 Partenes plikt til \u00e5 levere tilbake det som er mottatt Hvis en disposisjon ikke blir gjort bindende for den mindre\u00e5rige etter 14 annet ledd, skal hver av partene levere tilbake det de har mottatt. Kan ikke dette skje, skal verdien av det mottatte erstattes. Den mindre\u00e5rige plikter ikke \u00e5 erstatte det han eller hun har mottatt, utover det som er kommet ham eller henne til nytte. Har den mindre\u00e5rige gitt uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett og dermed forledet motparten, kan den mindre\u00e5rige bli p\u00e5lagt \u00e5 erstatte tapet i den utstrekning det er rimelig. 16 Hvem som er verge for den mindre\u00e5rige Verge for en mindre\u00e5rig er den som har foreldreansvar for den mindre\u00e5rige etter reglene i barneloven, og som er myndig. Er den mindre\u00e5rige uten fungerende verge, skal fylkesmannen oppnevne ny eller midlertidig verge. 17 Vergens oppgaver. Plikten til \u00e5 h\u00f8re den mindre\u00e5rige mv. Med mindre noe annet er bestemt, handler vergen p\u00e5 den mindre\u00e5riges vegne i \u00f8konomiske forhold og hvor det ellers f\u00f8lger av annen lovgivning. Har ingen foreldreansvar for den mindre\u00e5rige, treffer vergen de avgj\u00f8relser som tilkommer den som har foreldreansvaret, jf. barneloven 30. Det samme gjelder n\u00e5r den som har foreldreansvaret, ikke kan ivareta den mindre\u00e5riges interesser. En oppnevnt verge skal s\u00e5 vidt mulig r\u00e5df\u00f8re seg med den eller de som har foreldreansvaret, f\u00f8r det treffes avgj\u00f8relser av betydning. Er den mindre\u00e5rige over 12 \u00e5r, skal vergen h\u00f8re hva den mindre\u00e5rige mener f\u00f8r det treffes avgj\u00f8relser. Om den mindre\u00e5riges medbestemmelsesrett i personlige forhold gjelder reglene i barneloven 31. En mindre\u00e5rig som er uenig i vergens avgj\u00f8relse, kan bringe sp\u00f8rsm\u00e5let inn for fylkesmannen. 18 Forholdet mellom vergene N\u00e5r ikke annet er s\u00e6rskilt bestemt, skal den mindre\u00e5riges verger handle i fellesskap. Blir vergene ikke enige i et sp\u00f8rsm\u00e5l av betydning for den mindre\u00e5rige, treffer fylkesmannen avgj\u00f8relsen. En verge kan gi den andre vergen fullmakt til \u00e5 opptre alene som verge. Fullmakten kan v\u00e6re generell eller gjelde bestemte sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a46c3cc-16d6-4507-9b00-3155b02f460b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:30Z", "text": "# Tethyshavet\n\nF\u00f8rste fase av dannelsen av Tethyshavet: Superkontinentet Pangaea deles i to deler, Laurasia og Gondwana, og Tethyshavet oppst\u00e5r mellom dem.\n\n**Tethyshavet** var et hav som i mesozoikum l\u00e5 mellom kontinentene Gondwana og Laurasia f\u00f8r Indiahavet \u00e5pnet seg.\n\n## Historisk teori\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1893 la Eduard Suess, med bakgrunn i fossiler fra Alpene og Afrika, fram en teori om at et innlandshav en gang hadde eksistert mellom Laurasia og kontinentene som hadde utgjort Gondwana II. I dette \u00f8yeblikket i Jordens historie var imidlertid disse to kontinentene forent i et enkelt superkontinent kalt Gondwana III, eller Pangaea. Han kalte det \u00abTethyssj\u00f8en\u00bb etter den greske havgudinnen Tethys. Da platetektonikk-teorien ble etablert p\u00e5 1960-tallet ble det klart at Suess' \u00absj\u00f8\u00bb faktisk hadde v\u00e6rt et hav. Platetektonikken bidro ogs\u00e5 med en mekanisme som forklarte hvordan det tidligere havet hadde forvunnet, ved at havbunnen gjennom subduksjon kunne skyves ned under kontinentene.\n\nUnder trias, rundt 250 millioner \u00e5r siden,^(\\[2\\]) begynte et nytt hav \u00e5 dannes i den s\u00f8rlige enden av Paleo-Tethyshavet. En rift oppsto langs den nordlige kontinentalsokkelen av S\u00f8r-Pangaea (Gondwana). Over de neste 60 millioner \u00e5r, beveget denne sokkelbiten, som ogs\u00e5 kalles Cimmeria, seg mot nord, og skj\u00f8v havbunnen i Paleo-Tethyshavet under den \u00f8stlige enden av Nord-Pangaea (Laurasia). Tethyshavet dannet seg mellom Cimmeria og Gondwana, direkte over der Paleo-Tethys tidligere l\u00e5.\n\nI l\u00f8pet av juraperioden (150 millioner \u00e5r siden), st\u00f8tte Cimmeria til slutt sammen med Laurasia, og stoppet opp, mens havbunnen bak Cimmeria ble skj\u00f8vet under kontinentet og dannet Tethysgropa. Havniv\u00e5et steg og Vest-Tethys ble etterhvert et grunt hav som dekket en betydelig del av Europa. Omtrent samtidig begynte Laurasia og Gondwana \u00e5 drive fra hverandre, og mellom jura og kritt (100 millioner \u00e5r siden), begynte ogs\u00e5 Gondwana \u00e5 deles opp, og skj\u00f8v Afrika og India mot nord og over Tethyshavet, og \u00e5pnet dermed Det indiske hav. Etterhvert som alle disse landmassene drev inn mot det fra alle sider, til s\u00e5 nylig som den siste delen av miocen (15 millioner \u00e5r siden), fortsatte Tethyshavet \u00e5 krympe, og ble til slutt en smal sj\u00f8vei, ogs\u00e5 kalt \u00abTethyssj\u00f8en\u00bb.\n\nI dag dekker India, Indonesia og Indiahavet omr\u00e5det hvor Tethyshavet engang l\u00e5, og Tyrkia, Irak og Tibet dekker restene av Cimmeria. Middelhavet utgj\u00f8r i dag restene av Tethyshavet, og Svartehavet, Kaspihavet og Aralsj\u00f8en er restene av en innlandsgren av Tethys kalt Paratethys. Mesteparten av havbunnen i Tethyshavet forsvant under Cimmeria og Laurasia. Geologer som Suess har funnet fossiler av havdyr i stein fra Himalaya, noe som viser at steinene en gang l\u00e5 under vann, f\u00f8r den indiske kontinentalsokkelen ble presset oppover da den slo inn i Cimmeria. Vi kan se lignende geologiske spor i den alpine orogenese i Europa, hvor den nordg\u00e5ende bevegelsen til den afrikanske plate hevet Alpene.\n\nFor paleontologer er Tethyshavet spesielt viktig ettersom havet over en sv\u00e6rt lang tidsperiode inneholdt en stor del av verdens kontinentalsokler. Fossiler fra disse sokkelomr\u00e5dene, b\u00e5de marine og fra sumper og elvemunninger, er av betydelig paleontologisk interesse.\n\nI likhet med alle vitenskaper er geologi et system av teorier i kontinuerlig utvikling, og termene som benyttes for \u00e5 beskrive forskjellige pre-historiske formasjoner har endret seg etterhvert som mere presise teorier har dukket opp. For eksempel bruker mange internettkilder \u00abTethyshavet\u00bb n\u00e5r de refererer til \u00abTethyssj\u00f8en\u00bb og vice versa, og noen later endog til feilaktig \u00e5 kalle det voksende Atlanterhavet under jura for Tethyshavet.\n\nDen vestlige delen av Tethyshavet kalles *Tethyssj\u00f8en*, *Vest-Tethyshavet* eller *Det alpine Tethyshav*. Men \u00abVest-Tethys\u00bb var ikke et enkelt \u00e5pent hav. Det dekte mange sm\u00e5 plater, \u00f8ybuer fra kritt og mikrokontinenter. Mange sm\u00e5 havbekkener (Valaishavet, Piemont-Liguriahavet, Meliatahavet) ble separert fra hverandre av kontinentale terraner p\u00e5 de alboranske, iberiske, og apuliske plater. Det h\u00f8ye havniv\u00e5et i mesozoikum oversv\u00f8mte de fleste av disse kontinentale domenene og dannet grunne hav.\n\nUnder oligocen var store deler av det sentrale og \u00f8stlige Europa dekt av en nordlig gren av Tethyshavet, kalt Paratethys. Paratethys ble skilt fra Tethys av dannelsen av Alpene, Karpatene, Dinaridene, Taurus- og Elburz-fjellene under den alpine orogenese. P\u00e5 slutten av miocene ble det gradvis til et isolert innlandshav.\n\nDen \u00f8stlige delen av Tethyshavet blir p\u00e5 samme m\u00e5te ofte referert til som *\u00d8st-Tethys*.\n\nEtter hvert som teoriene er blitt bedre har forskerne utvidet bruken av navnet \u00abTethys\u00bb til \u00e5 henvise til lignende hav som eksisterte forut for det. Det tidligere nevnte Paleo-Tethyshavet eksisterte fra silur (440 millioner \u00e5r siden) og gjennom juratiden, mellom de Huniske terraner og Gondwana (senere Cimmeria). F\u00f8r det eksisterte Proto-Tethyshavet fra ediacara (600 millioner \u00e5r siden) og inn i devon (360 millioner \u00e5r siden), og det l\u00e5 mellom Baltica og Laurentia i nord og Gondwana i s\u00f8r. Ingen av disse Tethyshavene m\u00e5 forveksles med det Rheiske hav, som eksisterte vest for dem i silurtiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaabe036-f82a-4512-80f5-ef41e65fea2d"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kristendom/Landet-oest-for-eden/I9788282332149", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:33:20Z", "text": "Leif Ottersen\n\n### Forlagets omtale:\n\nLeif Ottersen har skrevet sju meditasjonstekster for tiden etter p\u00e5ske. Sammen med bilder, b\u00f8nner, salmer og musikk, er dette en bok til oppbyggelse og ettertanke. Boken er illustrert av Sigmund Seland, og inneholder ogs\u00e5 en CD med orgelmusikk, innspilt av domorganist K\u00e5re Nordstoga. Leif Ottersen har skrevet sju meditasjonstekster for tiden etter p\u00e5ske. Sammen med bilder, b\u00f8nner, salmer og musikk, er dette en bok til oppbyggelse og ettertanke. Boken er illustrert av Sigmund Seland, og inneholder ogs\u00e5 en CD med orgelmusikk, innspilt av domorganist K\u00e5re Nordstoga.  Forlagets omtale Forlagets Leif Ottersen har skrevet sju meditasjonstekster for tiden etter p\u00e5ske. Sammen med bilder, b\u00f8nner, salmer og musikk, er dette en bok til oppbyggelse og ettertanke. Boken er illustrert av Sigmund Seland, og inneholder ogs\u00e5 en CD med orgelmusikk, innspilt av domorganist K\u00e5re Nordstoga. \n\nEmner: Andakt Meditasjon\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a162f154-0430-4e03-9459-95c51fec962c"}
+{"url": "https://snl.no/akita", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:55Z", "text": "# akita\n\n](https://media.snl.no/system/images/23167/standard_Japaneseakita.jpg)\n\nAkita, stor, kraftig spisshundrase, Japans nasjonalrase. Gammel hunderase i hjemlandet, brukt som jakthund p\u00e5 storvilt og som kamphund. Ble nesten utryddet under den annen verdenskrig, men ble bygd opp igjen og er n\u00e5 meget popul\u00e6r i hele verden. Mankeh\u00f8yde 58\u201364 cm for tisper, 64\u201370 cm for hannhunder. Kraftig hode, st\u00e5ende \u00f8rer rettet forover, opprullet hale. Bl\u00f8t underpels, kort, stri og rett overpels. Hvit, r\u00f8d, sesam (r\u00f8d med svarte tupper) eller tigret, alle farger unntatt hvitt m\u00e5 ha \u00aburajiro\u00bb (hvitaktig pels p\u00e5 kinn, kjever, hals, bryst, mage og ben).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2aaa6064-769d-417f-b194-5d45f508a7f2"}
+{"url": "https://hoyre.no/nordtrondelag/aktuelt/huff-og-lall/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:04Z", "text": "\n\n# Huff og l\u00e6ll\n\nOnkel Huff, som vi velger \u00e5 kalle Tr\u00f8nder-Avisas lederskribent, forteller den 10. oktober en forfallshistorie om distriktene etter prinsippet om at en l\u00f8gn blir sann, om den bare gjentas nok. I natt og t\u00e5ke skal opptakten til neste \u00e5rs valgkamp for Senterpartiet og Arbeiderpartiet skje. Vi f\u00e5r stifte bekjentskap med det monstr\u00f8st originale begrepet \u00abmonstersentralisering\u00bb. Alt snakk om monstre, d\u00f8d og fordervelse er ment \u00e5 skape avmakt blant folk flest, men det har ingen sammenheng med den nordtr\u00f8nderske virkeligheten.\n\n  \n\n18.10.2016 Erik Fl\u00f8an, gruppeleder i Nord-Tr\u00f8ndelag H\u00f8yre og Espen Teigen, kandidat for Nord-Tr\u00f8ndelag FrP\n\nKommune\u00f8konomien er solid. Til tross for at oljeprisen har falt og svekket Norges statsinntekter brutalt, noe som ligger utenfor regjeringens makt, legger regjeringen opp til fortsatt vekst i kommunenes frie inntekter. St\u00f8rst inntektsvekst f\u00e5r de minste kommunene. Fra i fjor har kommunene i Nord-Tr\u00f8ndelag i gjennomsnitt et driftsoverskudd p\u00e5 2,5 %; det beste p\u00e5 10 \u00e5r. Igjen finnes det st\u00f8rste overskuddet i de minste kommunene. \u00c5 kalle dette sentraliserende eller distriktsfiendtlig, faller p\u00e5 sin egen urimelighet.\n\nMen hva med disse reformene, grynter Onkel Huff n\u00e5. Det kreves stadig mer av hva kommunene, helsevesenet, skoleverket og politiet skal yte. Opphopning av direkt\u00f8rer og all verdens koordinatorer og fantasifulle overbygninger er tegn p\u00e5 at kartet ikke passer med terrenget lenger. Eksempler p\u00e5 dette er samkommuner og interkommunale samarbeid som brukes til \u00e5 fornekte behovet for en kommunereform som helst skulle ha v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i g\u00e5r. Eller sykehus hvor altfor mange av de ansatte er administrative. Vi kan ikke bevilge oss vekk fra forgubbing, s\u00e5rbarhet eller d\u00e5rlig utnyttelse av de ansattes kompetanse. Tjenestene m\u00e5 organiseres tidsriktig for \u00e5 passe de som trenger det, n\u00e5r de trenger det.\n\nVei- og jernbaneutbygging er de viktigste grepene for at distriktene skal kunne leve av sitt eget arbeid. Neste \u00e5r skal det bygges tre felt og midtrekkverk p\u00e5 E6 mellom Ronglan og \u00c5sen. Det statlige veiselskapet skal bygge ut 115 km av E6 gjennom Tr\u00f8ndelag. Mellom \u00c5sen og Kvithammer, som planlegges for 110 km/t, er det byggestart i 2018. Det bevilges ogs\u00e5 penger til prosjektering og gjennomf\u00f8ring av elektrifiseringen av Tr\u00f8nderbanen og Mer\u00e5kerbanen.\n\nDe fleste bedriftene i Nord-Tr\u00f8ndelag har f\u00e6rre enn 10 ansatte, enda flere har f\u00e6rre enn 50, s\u00e5 sm\u00e5 og mellomstore bedrifter er ryggraden i n\u00e6ringslivet v\u00e5rt. Mange bedrifter er familieeide med lange tradisjoner og sterk tilh\u00f8righet til lokalsamfunnet. De fleste mottar aldri offentlige tilskudd, og i mange bransjer ettersp\u00f8rres det mer arbeidskraft. Neste \u00e5r vil bredden av nordtr\u00f8ndersk n\u00e6ringsliv nyte godt av lettelser i selskapsskatten, st\u00f8rre skattefradrag for forsknings- og utviklingsarbeid, og betalingsutsettelse for formuesskatt hvis bedriften g\u00e5r med underskudd.\n\nVirkeligheten er at regjeringen leverer en politikk for verdiskaping i distriktene, og vi har med v\u00e5rt innlegg bare skrapt i overflaten. Men gir vi Onkel Huff rett, vil han sikkert f\u00e5 det til slutt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ac1a048-e911-4fe0-92b2-b3c6c0ae1eda"}
+{"url": "http://lillemaison.blogspot.com/2009/01/moviestar-mormor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00394-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:21Z", "text": "\n\n## onsdag 14. januar 2009\n\n### Moviestar-mormor ;)\n\n  \n  \nEndelig har jeg f\u00e5tt rammet inn dette flotte bildet jeg fikk av mormor for en stund siden\\! Det er et bilde av henne og morfar som unge, er de ikke fine? Har alltid synes at mormor ser ut som den rene filmstjernen fra 50-tallet p\u00e5 dette bildet... :) Visste ikke helt hva slags ramme jeg kunne ha p\u00e5 dette bildet, slik at det ble \"riktig\", men s\u00e5 kom jeg p\u00e5 at jeg fant en ramme p\u00e5 loppemarked i h\u00f8st, og da jeg pr\u00f8vde den, passet den kjempefint. Kj\u00f8pte flere rammer ogs\u00e5, har planer om \u00e5 f\u00e5 til en skikkelig familievegg med gamle bilder etter hvert, men det tar nok litt tid \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 plass tenker jeg\\! Men dette bildet er jo en fin start da :)  \n  \n  \n  \nHer om dagen skulle jeg ogs\u00e5 se etter en ny plante til kj\u00f8kkenbordet, siden sviblene har takket for seg. Fant ikke noe jeg egentlig hadde lyst p\u00e5, men s\u00e5 sto denne fine rosa engelske pelargonen og fristet meg da, hihi...  \n  \n  \n  \nSyntes kanskje det var litt tidlig \u00e5 ta inn en pelargon i hus, det er en sommerblomst for meg. Men s\u00e5 var den s\u00e5 fin at jeg lot meg friste lell da ;) Den frisket veldig opp med sin lekre rosafarge p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og er en fin kontrast mot den hvite frosten ute...  \n  \n  \n  \nHa en fortsatt fin uke alle sammen\\!  \n  \nI finally found a nice frame to put this lovely old photo of my grandmother and grandfather in. I found the frame at a fleamarket last fall, and I think it suits the photo quite well. I think my grandma looks like a bit of a moviestar in it :) The other day I also bought this lovely pink english pelargonium, it brings a bit of colour and a feeling of spring into my kitchen, contrasting to the white outside...  \n  \n\n\nSynn\u00f8ve  kl. \n\nonsdag, januar 14, 2009           \n\n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLyst p\u00e5 livet sa...\n\nFlott par det der gitt :-)  \nOg du....jeg har dratt opp pelargonene min efra kjelleren og f\u00e5tt dem opp og frem i lyset jeg i dag ogs\u00e5\\! Spennende \u00e5 se om det blir noe av dem etter overvintringen.  \n  \nKlem Torunn\n\n 14. januar 2009 kl. 18:56    \n\n\n\n\n\nAnettes hus sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 flott bilde\\! Hyggelig \u00e5 arve gamle familiefoto som kan komme til heder og \u00e6re p\u00e5 veggen igjen:)  \nKjempe-fin ramme ogs\u00e5\\!  \n  \nHa en fortsatt fin uke\\!  \n  \nKlem Anette:)\n\n 14. januar 2009 kl. 19:02    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nM\u00e5 alltid innom deg, Synn\u00f8ve, n\u00e5r jeg ser at du har oppdatert. Du viser alltid s\u00e5 mye koselig og fint. :) Dette bildet av mormoren og morfaren din er jo intet unntak, i s\u00e5 m\u00e5te. :) Ja, sant, hun ligner en skuespiller fra den tida, virkelig pene begge to.  \n  \nS\u00f8t blomst du har kj\u00f8pt, og koselig p\u00e5 bordet med lysestaken og det hele.  \n  \nKos deg i kveld. Klem fra Hulda.\n\n 14. januar 2009 kl. 19:03    \n\n\n\n\n\nKine sa...\n\nS\u00e5 flott bilde,koselig med slike gamle innrammede bilder av familien:)  \nHar f\u00e5tt r\u00e5\u00e5\u00e5sa dilla her ogs\u00e5,av bla hortensia og ildtopp\\!  \nHa en fin kveld:)kl\u00e6m\n\n 14. januar 2009 kl. 19:39    \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nAbsolutt nydelig bilde og en veldig kledelig ramme\\! :) Heldig med den - sikkert ikke lett \u00e5 finne en passende ramme for ett gammelt fotografi\\!  \n  \nHa en fin kveld\\! :)\n\n 14. januar 2009 kl. 19:41    \n\n\n\n\n\n\\~ \u2665 LISBETH \u2665\\~ sa...\n\nHei Hei\\! Liten heklepause her, teppet skal til pers....og da m\u00e5tte jeg inn til deg og si meg helt enig, hun ser ut som en ekte \"star\". Flott bilde, rammen passet perfekt\\!  \nTror nok jeg hadde latt meg friste av pelargonia jeg og, den hadde nok ikke f\u00e5tt st\u00e5tt i fred i butikken, nei ;o)  \nKlem\n\n 14. januar 2009 kl. 20:16    \n\n\n\n\n\nJosefine sa...\n\nS\u00e5 flott et par\\! Nydelig bilde og nydelig blomst:) Herlig med litt rosa n\u00e5... Go'natt klem fra meg\n\n 14. januar 2009 kl. 22:31    \n\n\n\n\n\nsortekatt sa...\n\nJa de var \"finere\" f\u00f8r....ikke misforst\u00e5,men de fotograferte bedre ivertfall...Ikke s\u00e5 ofte de ble knipset heller...n\u00e5 til dags f\u00e5r jo ikke kamera ligge stille et minutt,hehe  \nJeg har like slike rammer,f\u00e5tt av mamma,men har de ikke fremme for \u00f8yeblikket..  \n  \nS\u00e5\u00e5\u00e5 nydelig pelargonien er\\!Vi trenger slike farger n\u00e5,det gj\u00f8r godt:)  \nMin datter har bursdag p\u00e5 tirsdag,s\u00e5 da tenkte jeg \u00e5 kj\u00f8pe lyserosa tulipaner med bj\u00f8rkekvister i...det er flott\\!\\!  \nHa en fin kveld,klem fra Mona.\n\n 15. januar 2009 kl. 16:02    \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nDu b\u00e6rer p\u00e5 flotte gener, skj\u00f8nner jeg. Vakkert bilde.\n\n 15. januar 2009 kl. 21:08    \n\n \n\nVisst er hun vakker, din mormor\\! Kan du skj\u00f8nne at menneskene i \"gamle dager\" var s\u00e5 stilige og vakre? Alltid s\u00e5 pent kledd og det hele. Den engelske pelargonien din er nydelig. Jeg har nesten maken, kj\u00f8pt i Danmark ifjor sommer, og den har faktisk blomstret for meg i hele h\u00f8st og n\u00e5 langt ut over vintere. Jeg satte klippet den aldrig ned (pga. blomstringen) men plasserte den p\u00e5 sybordet i atelieret mitt, og der har den tydligvis trivdes. Det er veldig lyst, og litt kj\u00f8lig der, da jeg ikke har str\u00f8mmen p\u00e5 fullt hele tiden, bare s\u00e5nn at det er brukbar temperatur, og at jeg f\u00e5r opp varmen noks\u00e5 fort ved behov (n\u00e5r jeg skal sy der...)\n\n 15. januar 2009 kl. 21:31    \n\n\n\n\n\nMaria / Fr\u00f8ken Fryd sa...\n\nDe gjorde noget s\u00e6rligt ud af sig selv f\u00f8rhen. De ligende virkelig filmstjerner synes jeg ogs\u00e5. Idag er det noget andet - dengang var der virkelig stil over det \\!  \n  \nDelig med en frisk blomst p\u00e5 k\u00f8kkenet. Jeg er selv p\u00e5 blomsterjagt for tiden. Elsker jo blomster, men synes ikke rigtig der er noget der tiltaler mig pt. Men s\u00e5dan en fin en der, kunne jeg sagtens k\u00f8be ogs\u00e5 :-)  \n  \nTak for kommentar. Du m\u00e5 se om ikke ogs\u00e5 du f\u00e5r fat i en lignende gammel sybog. Den er virkelig inspirerende, og giver mig lyst til at sy mere t\u00f8j.  \n  \nKlem maria\n\n 15. januar 2009 kl. 22:13    \n\n\n\n\n\nEllen - Charmerende gjenbruk sa...\n\nHei  \nJeg har tittet inn hos deg...koselig blogg du har. Du er velkommen til \u00e5 bes\u00f8ke min blogg og se bilder fra boken Sjarmerende Gjenbruk som jeg har laget sammen med Hanna.  \nKlem...Ellen\n\n 16. januar 2009 kl. 21:57    \n\n\n\n\n\nhvorfor ikke... sa...\n\nSjarmerende Synn\u00f8ve\\!  \nDen rammen er prikken over i\\`en til det flotte paret. Morsomt med gamle bilder. Jeg hadde en hel vegg, f\u00f8r oppussingen her...men n\u00e5 ligger de p\u00e5 gulvet...enn s\u00e5 leng m\u00e5 finne et nytt sted, da det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 hengt de tett i tett p\u00e5 t\u00f8mmerveggene. Blomstene er ogs\u00e5 nydelige\\!\n\n 17. januar 2009 kl. 11:39    \n\n \n\nliven sa...\n\nS\u00e5 fint bilde av dine besteforeldre\\!\\!  \nEr s\u00e5 koselig med gamle bilder og er s\u00e5vidt begynt \u00e5 samle selv\\!\\!  \nHar ikke funnet gamle rammer jeg s\u00e5 da blir det \u00e5 kj\u00f8pe rammer med gammel \"look\"....og det er dyrt\\!\\!  \nherlig blomst......la oss f\u00e5 v\u00e5ren inn n\u00e5r den ikke er utend\u00f8rs:o)  \n  \nHa en fortsatt fin helg.o)\n\n 17. januar 2009 kl. 21:55    \n\nSynn\u00f8ve\n\n## Bilder\n\n  \nAlle bildene her er tatt av meg, om ikke annet er markert. Du kan gjerne l\u00e5ne dem, men angi alltid kilden :)\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a4213fb-ae01-4e57-82a4-9b42d943e5e5"}
+{"url": "http://tripletau.blogspot.com/2014/11/det-konservative-parti-og-fri.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:02Z", "text": "\"I Tego Arcana Dei\"\n\n## onsdag, november 12, 2014\n\n### Det konservative parti og fri konkurranse og s\u00e5nt\n\nH\u00f8yre, opprinnelig **Det konservative parti**,\u00a0 f\u00f8rer \"en konservativ fremskrittspolitikk, bygget p\u00e5 det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret\". Men f\u00f8rst og fremst synes H\u00f8yre at kapitalen skal eies av de f\u00e5, og at kapitalen skal st\u00e5 fritt til \u00e5 kj\u00f8pe opp alt.\n\n  \nAbsolutt alt. Ogs\u00e5 det som kan ses p\u00e5 som felles eiendom.\u00a0\n\n  \nHeri inbefattet infrastruktur og nasjonale ressurser.\n\n  \nAt en slik definert privat eiendomsrett ofte vil bety at slike monopolressurser blir styrt av privat kapital totalt utenfor folkestyrets kontroll er for h\u00f8yresiden uten betydning. Det er prinsippet som gjelder - penger kan kj\u00f8pe alt. Og skal f\u00e5 lov til det.\n\n  \nDette er ingen naturlov. Det er ideologi. Og det er jo fair nok.\n\n  \nNoen av Kompromissl\u00f8se meningers lesere (alle fem?) lurer sikkert p\u00e5 hvorfor en libertarianer kritiserer h\u00f8yresiden. Svaret er at det er fordi det er forskjell p\u00e5 \u00e5 barbere seg og \u00e5 skj\u00e6re av seg hodet. Det kapitalistiske system st\u00e5r ikke for frihet. Det ligger bare ideologi i \u00e5 tro det.\n\n  \nStatens oppgave b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 fungere som folkestyrets \"agent\" i forvaltningen av naturressurser og \u00e5 sikre infrastruktur.\n\n  \nSalg av n\u00f8kkelbedrifter, slik for eksempel Statoil, Statsskog eller Telenor, og en etterf\u00f8lgende privatisering og monopolisering av de ressurser de representerer har ingenting med fri konkurranse \u00e5 gj\u00f8re. Bedriftene i seg selv representerer en s\u00e6r-rett, eller s\u00e6rfordel, som neppe lar seg forene med prinsippet om \"frie markeder\".\n\n  \nAlle private eiere i Telenor for eksempel, er direkte subsidiert av at de har f\u00e5tt overta et selskap bygget opp av felleskapets midler, og gitt s\u00e6rfordeler i markedet.\n\n  \nEksempelet vei - \u00e5 sette veibygging ut p\u00e5 anbud burde v\u00e6re en selvf\u00f8lge. \u00c5 la private kapitaleiere **eie** en vei er \u00e5 gi dem en monopolsituasjon. Den som eier naturressurser eller infrastruktur er per definisjon utenfor prinsippet om fri konkurranse.\n\n  \nFolket gj\u00f8r smart i \u00e5 beholde eierskap over naturressurser og infrastruktur. Alt annet er \u00e5 \u00f8nske et de facto f\u00f8ydalsamfunn.\u00a0\n\n  \nS\u00e5 er det jo de som mener at de som akkumulerer opp nok kapital, og alts\u00e5 er gode nok til det, er de \"beste\" til \u00e5 kontrollere \"alt\", og at det er d\u00e5rlig gjort \u00e5 ikke la dem f\u00e5 kj\u00f8pe \"alt\". Til det er \u00e5 si at i og med at eierskapet ikke er gitt av Gud (selv om H\u00f8yre har kristen \"form\u00e5lsparagraf er jo dette i s\u00e5 fall feberfantasier), kan man diskutere hvem som selger eierskapet til \"alt\". Har noen en gudegitt rett til \u00e5 kj\u00f8pe hva det skal v\u00e6re? Hvem er dum nok til \u00e5 selge arves\u00f8lvet?\n\n  \nPrinsippet om kapitaleierskap er uansett ikke etisk h\u00f8yverdig - selv om noen liker \u00e5 p\u00e5st\u00e5 det. Jeg skulle likt \u00e5 spille monopol med de som tror det. De f\u00e5r begynne n\u00e5r jeg allerede har kj\u00f8pt opp de beste gatene. Urettferdig. You bet. Men slik er det jo ogs\u00e5 n\u00e5r kapital f\u00e5r akkumuleres opp p\u00e5 f\u00e5 hender over tid. Markedet er jo ikke rettferdig - og da heller ikke fritt - n\u00e5r nye akt\u00f8rer kommer inn p\u00e5 et tidspunkt der andre allerede har sikret seg indrefileten.\n\n  \nMonopol handler litt om flaks - men mest om statistikk. Old World Order (forgjeves fors\u00f8kt fremstillt som New World Order for \u00e5 skape illusjonen av at underkastelsen skal skje en gang i fremtiden) lever nettopp godt p\u00e5 at noen akt\u00f8rer har akkumulert sine pengebinger av illusorisk pengeverdi og konsolidert sin posisjon. De eier allerede de oransje gatene. Og de r\u00f8de. Og de gule. Og det meste annet.\n\n  \nResultatet er Illusjonistenes makt.\n\n Lagt inn av  \nNemo  kl. \n\nonsdag, november 12, 2014              \n\nLegg inn en kommentar\n\n## Om meg\n\n\n\n    \u00fear saug N\u00ed\u00f0h\u00f6ggr n\u00e1i framgengna, sleit vargr vera. Vitu\u00f0 \u00e9r enn e\u00f0a hvat?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beed83c6-fe8a-45c4-88e5-374cd34e19fb"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/748085-Veien+til+mannens+hjerte+g%C3%A5r+gjennom+magen+%3B%29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:28Z", "text": "# Veien til mannens hjerte g\u00e5r gjennom magen ;)\n\n (kvinne 41 \u00e5r fra Hordaland)  on. 6 juni 2012 12:52  Privat melding \n\nJa, det er erfaringen jeg har gjort ;)  \n  \nOg tenkte derfor \u00e5 dele hemmeligheten med dere, er ikke f\u00e5 mannfolk jeg har forf\u00f8rt med mine skills p\u00e5 kj\u00f8kkenet ;)  \n  \nDe som har opplevd maten, har skrytt uhemmet, har f\u00e5tt komplimenter ala:  \n  \n\" dette her smakte 100 ganger bedre enn maten til mamma \" \" hvorfor starter ikke du et spisested ? \"  \n  \nVeldig kjekt \u00e5 h\u00f8re alts\u00e5, og n\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 gi dere noen tips.  \n  \nMin hjemmelagde peppersaus M\u00c5 bare oppleves, den er helt fantastisk, har pr\u00f8vd den ut p\u00e5 flere menn, og alle sier det samme, at det er den beste peppersausen de har smakt.  \n  \nOg det verste er at det finnes ikke vanskelig :)  \n  \nMan tager en stor l\u00f8k, finhakker den, ja, i bittesm\u00e5 biter, store l\u00f8kbiter gj\u00f8r seg d\u00e5rlig, b\u00e5de visuelt og smaksmessig.  \nS\u00e5 surrer man l\u00f8ken i litt stekemargarin, til den er blank, den skal ikke bli brun.  \n  \nS\u00e5 drysser jeg oppi en god d\u00e6sj med grovmalt pepper, ja, den m\u00e5 v\u00e6re grovmalt, for med finmalt blir det ikke like god smak, r\u00f8rer rundt, s\u00e5 har jeg oppi en ts sukker, litt salt og fortsetter og surre dette en stund. S\u00c5 tilsetter jeg en boks kremfl\u00f8te, matfl\u00f8te duger ikke, for den tykner alt for mye. S\u00e5 lar jeg dette koke inn litt, til l\u00f8ken er m\u00f8r og smaker til med litt grillkrydder, gjerne litt mer salt om \u00f8nskelig og en d\u00e6sj sitronsaft,  \nLiker du ikke fargen, kan du bruke en d\u00e6sj sukkerkul\u00f8r. Serveres til biff, alt av kj\u00f8ttretter, eller til mine vanvittig gode ovnsstekte nakkekoteletter. Som jeg sa, den m\u00e5 bare pr\u00f8ves :)  \n  \nEr bare \u00e5 sp\u00f8rre om oppskrift om \u00f8nskelig, jeg deler gjerne :)  \n  \nTror det ligger noe i at en mann vil gjerne ha ei dame som kan lage mat, og som vet \u00e5 varte opp mannen i sitt liv.  \n  \nGarantert suksess :) Bare pr\u00f8v ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Ana\u00efs on. 6 juni 2012 13:08  \n\nDamn\\! Jeg visste at det var noe som manglet i mine n\u00f8kkelkvalifikasjoner\\! Jeg har ingen sjanse i \u00e5 vinne et manns hjerte da...men noterer ivrig alle dine tips ;) den sausen h\u00f8res i hvert fall veldig bra ut. Jeg misunner de som har sans for kj\u00f8kkenet, men det hender at jeg har flaks innimellom med linsesupper og andre enkle ting, for tiden gjelder det \u00e5 spise for \u00e5 leve...ikke s\u00e5 mye for \u00e5 nyte :)\n\n (mann 56 \u00e5r fra Oslo)  on. 6 juni 2012 13:20  Privat melding \n\nVel, om veien til en manns hjerte g\u00e5r gjennom magen, s\u00e5 er det ikke noen omvei til en kvinnes hjerte \u00e5 kunne lage mat, heller, S\u00e5 den oppskriften h\u00f8res ut som et godt alternativ til Toros Bernaisesaus n\u00e5r jeg griller entrecotes.\n\nAnais:  \n  \nhar du oppskrift p\u00e5 linsesuppe, syns det h\u00f8res spennende ut, har kj\u00f8pt linser, men aner ikke \u00e5ssen jeg gj\u00f8r akkurat det :)\n\nApropos...en blodig entrecote til frokost skader da ingen..omnom..rent bortsett fra the obvious da :)\n\nPeppersaus er godt :) Samme med fl\u00f8tesaus, bernaise og bretagne kyllingsaus\\!  \n  \nSavner brunsausen de lagde/lager(?) p\u00e5 Storefjell H\u00f8yfjellshotell. Jobbet der i min ungdom, og den var DIGG\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym JustAGuy on. 6 juni 2012 13:36  \n\nSoppsaus er ogs\u00e5 godt, s\u00e5 lenge det ikke er sopp i den\\! ;-P\n\ntrikset med brun saus er at den M\u00c5 lages fra grunnen av, ellers blir den ikke god  \n  \nDet samme gjelder bearnaisesaus, posesausen smaker h\u00f8gg i forhold til den hjemmelagde ;)\n\nSkjult ID med pseudonym JustAGuy on. 6 juni 2012 13:39  \n\nPr\u00f8vde \u00e5 lage fl\u00f8tesaus fra grunnen av en gang. Det smakte hjemmelaget b\u00e6sj, noe jeg fint klarer \u00e5 lage p\u00e5 andre m\u00e5ter som er enklere ;-P\n\nSkjult ID med pseudonym Ana\u00efs on. 6 juni 2012 13:59  \n\n@Opticruz  \nLinsesuppe er et must for meg, familietradisjon ;) s\u00e5 jeg m\u00e5tte bare l\u00e6re meg det.  \nJeg kj\u00f8per linser i en \u00abinnvandrerbutikk\u00bb, skyller og evt. tar bort de f\u00e5 stein som kan forekomme og heller linsene i en bolle, fyller p\u00e5 med vann til alt er dekket og lar linsene ligge i bl\u00f8t hele natten. Dagen etter heller jeg av vannet, tar en stor og dyp kjele og begynner med \u00e5 steke l\u00f8k, r\u00f8d paprika og hvitl\u00f8k i olivenolje til alt ser klart ut og heller i linsene, dekker alt med vann og begynner med alle de krydderene som trengs: salt, oregano, paprika, pepper, etc...og lar linsene koke til de er spiselige, alts\u00e5 myke...jeg kommer neppe til \u00e5 publisere en kokebok noen gang ser jeg, men jeg tror at siden du er en erfaren jente p\u00e5 kj\u00f8kkenet, forsto du det jeg pr\u00f8vde \u00e5 formidle, hehe. Linsesuppe er i hvert fall et sunt alternativ og du finner sikkert mange varianter p\u00e5 nettet, min er nok en av de enkleste og kanskje kjedeligste som stammer fra gamle spanske koner p\u00e5 landet ;)\n\nTakk for tips... Fortell hvordan du lager der der ovnsstekte kotelettene. Detaljert takk, jeg vet ikke hva \"en d\u00e6sj\" er. ;) Jeg har pr\u00f8vd, og det blir av og til veldig bra, og andre ganger ikke, selv om jeg (tror) jeg gj\u00f8r det samme\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Nref on. 6 juni 2012 14:10  \n\nHvis \"veien\" til hjerte(regionen) g\u00e5r via magen, snakker vi faktisk endoskop (og vi vet jo hvorfra DET kommer inn i kroppen?)... \u00c6sj.\n\n (kvinne 41 \u00e5r fra Hordaland)  on. 6 juni 2012 14:12  Privat melding \nAnais:  \n  \ntusen takk, ja, jeg hadde ingen problemer med \u00e5 forst\u00e5 fremgangsm\u00e5ten :) er det en spesiell sort linser du bruker ?  \n  \nom det smakte b\u00e6sj m\u00e5 du ha gjort noe feil, t\u00e5lmod er tingen, ting tar tid \u00e5 l\u00e6re :)\n\nSkjult ID med pseudonym Ana\u00efs on. 6 juni 2012 14:16  \n\n@Opticruz  \nBruker vanligvis brune (alt fra lysebrune til m\u00f8rkebrune)\n\nSkjult ID med pseudonym JustAGuy on. 6 juni 2012 14:45  \n\nGjorde garantert noe galt med kraften fra kalkunen :)  \n  \nMen kalkunen ble bra, da, s\u00e5 kunne ikke klage. Ble bare lage posesaus, noe som blir bra om du velger \u00e5 eksperimentere med oppskriften som st\u00e5r p\u00e5 pakken :) Toro Fl\u00f8tesausen liker jeg bedre om man blander i en del H-Melk isteden for noe av vannet. Man m\u00e5 seff ogs\u00e5 ha kj\u00f8ttbuljong\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sta on. 6 juni 2012 14:46  \n\nDet sp\u00f8rs hva slags skills man viser p\u00e5 kj\u00f8kkenet det alts\u00e5 ;)  \n  \nMen sier sjelden nei takk til ett godt m\u00e5ltid, det skal sies. Men om det hjelper p\u00e5 kj\u00e6rligheten er nok ikke s\u00e5 sikkert. Vil heller v\u00e6re den som serverer m\u00e5ltidet da alts\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym tuppa on. 6 juni 2012 16:50  \n\nMin peppersaus er kanskje bedre?  \n  \nN\u00e5r man har stekt ferdig kj\u00f8ttet i pannen, helle i  \n1 boks matfl\u00f8te  \n1 ts dion sennep  \n1 ss gr\u00f8nn hele pepper (de kan spises og ikke for sterk)  \nSmakt til med salt, grovkvernet sort pepper, litt sukker, og  \nca 1-2 ts estragon krydder.  \nsm\u00e5puttre itil den tykkner.  \n  \nNydelig til biff, kylling og annet kj\u00f8tt\\!\\!\\!\\!  \n  \nSelv om jeg er god p\u00e5 matlaging, s\u00e5 er det i utgangspunktet meg han vil ha,  \ns\u00e5 kommer matlagingen som ett plusspoeng :-)\n\nSkjult ID med pseudonym sta on. 6 juni 2012 17:47  \n\nAkkurat tuppa :) Meget god bonus, men det er jo ikke matlagingen som gir deg draget, det er nok deg som person. Men god mat skal absolutt ikke klages p\u00e5 :)\n\nSkjult ID med pseudonym Gerimax on. 6 juni 2012 22:08  \n\n@Anais  \n  \nLinsesuppe = potaje de lentejas :) Jeg leser med glede at din linsesuppe er veldig lik min borset fra at jeg bruker ogs\u00e5 \u00e5 ha oppdelt maiskolber ca 5 cm , noen poteter og gullr\u00f8ter og en liten bit av spansk chorizo ....nam nam\n\n (mann 41 \u00e5r fra Nordland)  on. 6 juni 2012 22:14  Privat melding \n\nGreit at dama kan lage mat, men hun m\u00e5 ikke jage meg bort fra kj\u00f8kkenet. Liker \u00e5 kokkelere selv jeg. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Ana\u00efs on. 6 juni 2012 22:39  \n\n@Gerimax  \nSiiii\\! Nam-nam, har ikke pr\u00f8vd med mais og gulr\u00f8tter, men skal teste det til neste gang :) Chorizo er alltid et pluss, selv om jeg er blitt bare mindre og mindre glad i kj\u00f8tt med \u00e5rene :)\n\nSkjult ID med pseudonym banditten on. 6 juni 2012 23:51  \n\nHvorfor brug tid p\u00e5 at lave en god sovs og s\u00e5 putte stekemargarin i det?\\! SM\u00d8R FOR FANDEN, SM\u00d8R\\!\n\nKj\u00f8r til H\u00e6lvete alt p\u00e5 grillen.. Da blir e butikk\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Ana\u00efs on. 6 juni 2012 23:56  \n\nHehe, enig med banditten der, helst sm\u00f8r.\n\nSkjult ID med pseudonym Ket1111 to. 7 juni 2012 00:22  \n\nVeien til mannens hjerte g\u00e5r gjennom magen - det er bare en hypotise.  \n  \nOm vi skal se tilbake i tiden- de beste kokkene var menn. Kvinne m\u00e5tte passe p\u00e5 hus og lage mat( det er som selvf\u00f8lgelig\\!) Men mannen m\u00e5 ikke jages fra kj\u00f8kkenet\\! Syns at det er godt at begge to kan lage mat. Under prosessen man kan nytte selskap. Fl\u00f8rt tillattes der ogs\u00e5\\! Og ingen panikk om middag skal serveres litt senere enn planlagt.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling to. 7 juni 2012 00:44  \n\n\u00c8n ting er sikkert...og det er at den dagen jeg forf\u00f8rer og kaprer en mann med min kokkekunst, er den dagen griser flyr og det hagler kremboller i Oslo. Samtidig. ;-)  \n  \nMen - jeg setter enormt pris p\u00e5 fantastiske, hemmelige triks. Dessverre sjelden jeg tester de ut...  \nOgs\u00e5 f\u00e5r jeg satse p\u00e5 at min sjarm, h\u00e5pl\u00f8shet p\u00e5 kj\u00f8kkenet og ubetingede beundring for hans kokkekunst kan bane vei for meg inn i en manns hjerte....en vakker dag.  \n\\*Tingeling-Toro-Mesterkokk\\! :o))\\*\n\nSkjult ID med pseudonym EnEsBe to. 7 juni 2012 01:55  \n\nNote to self: Sjekk damas ferdigheter p\u00e5 kj\u00f8kkenet f\u00f8r det blir noe mer seri\u00f8st.\n\nSkjult ID med pseudonym -m- to. 7 juni 2012 02:01  \n\n\u00e5\u00e5 det er s\u00e5 kos n\u00e5r man deiter noen..st\u00e5 og sm\u00e5fl\u00f8rte p\u00e5 kj\u00f8kkenet..og spesielt en sterk sexy rygg \u00e5 lene seg inntil og sm\u00e5kose med mens han r\u00f8rer/steker i no...har hendt man m\u00e5 vente en stund med \u00e5 spise da for man blir br\u00e5tt litt bissi...eller maten brenner seg fordi man blir litt bissi..men det er S\u00c5 en del av kosen\\!\\!\\! :) Digger s\u00e5nne kokkeleringsmenn..s\u00e6rlig n\u00e5r de etterp\u00e5 begynner \u00e5 sette inn i oppvaskmaskina av seg selv...digg \\<3\n\nSkjult ID med pseudonym arneand to. 7 juni 2012 02:03  \n\n@-m- to. 7 juni 02:01  \nDu er egentlig bare ute etter en slik av hannkj\u00f8nn du:  \n  \nQuantic Dream's Kara  \nhttp://www.youtube.com/watch?v=Dou4Gy0p97Y\n\nSkjult ID med pseudonym -m- to. 7 juni 2012 02:03  \n\nNei n\u00e5 mimra jeg s\u00e5nn at jeg glemte deg jeg EGENTLIG skulle skrive....jeg er superglad i \u00e5 lage mat alltid v\u00e6rt det..men stas n\u00e5r den andre parten og lager mat..s\u00e5 ekstra bonus begge veier vil jeg si..s\u00e6rlig n\u00e5r man liker nogenlunde samme maten :)\n\nSkjult ID med pseudonym -m- to. 7 juni 2012 02:12  \n\n@arneand  \n  \nwow\\! s\u00e5 sinnsykt awesome\\! hehe hadde en prat med en jeg er p\u00e5 dealern med som har en robotst\u00f8vsuger..vi kom frem til at det hadde v\u00e6rt sykt bra med en robot som kunne gj\u00f8re alt man ikke hadde lyst til..hehe hmm..skulle fantes en s\u00e5nn p\u00e5 orntlig :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d88e7a9a-1f89-4434-8bde-3ca7fda340ce"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/14310", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:02Z", "text": "## Rykende moral? : en normativ analyse av tobakksskadelovens hensyn og motiver\n\n##### Abstract\n\n\"Rykende Moral? En normativ analyse av tobakksskadelovens hensyn og motiver\"\n\nDenne oppgaven tar utgangspunkt i de negative normative reaksjonene som har blitt fremmet mot tobakksskadeloven generelt og r\u00f8ykeloven spesielt. Tobakksskadeloven har aktualisert sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor grensen for statlige inngrep i den private sf\u00e6re b\u00f8r g\u00e5. Normative argumenter i lovens fav\u00f8r ble ikke vektlagt eller klargjort i s\u00e6rlig grad under innf\u00f8ringen av loven, selv om verdien helse l\u00e5 som et underliggende premiss. De normative reaksjonene mot loven har dermed blitt st\u00e5ende mer eller mindre ubesvart. Oppgavens problemstilling blir formulert med tanke p\u00e5 \u00e5 rette opp dette forholdet: Kan tobakksskadeloven forsvares ut fra et sett prinsipper fra den politisk-filosofiske tradisjon?\n\nDe normative prinsippene blir i oppgaven utledet fra liberal, utilitaristisk og kommunit\u00e6r bakgrunnsteori, og lyder som f\u00f8lger: Skadeprinsippet sier at statlig bruk av makt bare kan legitimeres hvis det foreligger skade, eller umiddelbar fare for skade, p\u00e5 andre. Prinsippet om like muligheter sier at alle i utgangspunktet b\u00f8r gis like muligheter til \u00e5 forf\u00f8lge sine egne definisjoner av \"det gode liv\". Samfunnsnytteprinsippet sier at samfunnsinstitusjonene b\u00f8r innrettes for \u00e5 maksimere velferden, eller nytten i samfunnet, og at flest mulig b\u00f8r f\u00e5 sine preferanser tilfredsstilt gjennom en handling eller et tiltak. Det perfeksjonistiske prinsipp sier at fellesskapet b\u00f8r fremme og oppmuntre slik handling som sammenfaller med det felles beste, og avskrekke slik handling som ikke gj\u00f8r det.\n\nGjennom en innholdsanalyse av de relevante stortingsdokumentene blir argumentene for tobakksskadeloven kategorisert under tre hovedtyper argumenter: 1) Forebygging av tobakksskadene, 2) begrensning av samfunnets kostnader og 3) beskyttelse av ikke-r\u00f8ykere. Hvert hovedargument blir i oppgaven holdt opp mot det eller de mest relevante normative prinsippene (se over), og jeg foretar p\u00e5 denne m\u00e5ten en normativ vurdering av tobakksskadelovens grunnlag. I den grad argumentene og argumentenes premissgrunnlag sammenfaller med de valgte prinsippene, er tobakksskadeloven mulig \u00e5 forsvare normativt.\n\nOppgavens normative analyse bidrar til \u00e5 st\u00f8tte opp under tobakksskadeloven heller enn \u00e5 foresl\u00e5 praktiske reformer i den. Argumentene i stortingsdokumentene viser seg \u00e5 gi et velfundert moralsk grunnlag for innf\u00f8ringen av loven. Sammenfallet mellom de moralske standpunktene for tobakksskadeloven (argumentene) og de normative prinsippene om grensene for statlige inngrep, hviler imidlertid p\u00e5 et par forutsetninger: Kravet til frivillighet bak aktiv og passiv r\u00f8yking blir, sammen med kravet til kunnskap om helseskadene, satt relativt h\u00f8yt. Jeg viser at det er gode grunner til \u00e5 godta disse forutsetningene. Helserisikoen ved r\u00f8yking er stor, og skadene r\u00f8ykere kan p\u00e5f\u00f8re seg selv og andre er alvorlige og i mange tilfeller ugjenkallelige. I tillegg er frivillig samtykke fra passive r\u00f8ykere sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 i praksis. Det at jeg kommer fram til samme konklusjon om de aktuelle tiltakene i tobakksskadeloven ut fra s\u00e5 vidt forskjellige normative prinsipper som det her er snakk om, gj\u00f8r at loven st\u00e5r tilsvarende styrket tilbake. Tobakksskadeloven kan forsvares normativt b\u00e5de p\u00e5 et deontologisk og et teleologisk / konsekvensetisk grunnlag. Dermed blir ogs\u00e5 oppgavens underliggende teoretiske prosjekt besvart: Det finnes en h\u00f8y grad av overensstemmelse mellom teoriene p\u00e5 praktisk niv\u00e5 i forbindelse med tobakksskadetiltakene.\n\nDe som har angrepet tobakksskadeloven, mener tiltakene tr\u00e5r over grensen for statlige inngrep i den private sf\u00e6re. Restriksjonene i loven f\u00f8rer til overformynderi og utgj\u00f8r et angrep p\u00e5 den personlige frihet. Oppgaven konkluderer med at disse normative reaksjonene kan im\u00f8teg\u00e5s ved \u00e5 si at formynderi er legitimt, fordi r\u00f8yking bryter med andres moralske rettigheter og med \u00f8nsket om \u00e5 begrense kostnader og lidelse i samfunnet. R\u00f8yking strider ogs\u00e5 mot en legitim felles m\u00e5lsetting om bedre helse i befolkningen. Dessuten er r\u00f8yking sjelden frivillig nok til at bevarelsen av den personlige frihet, og beskyttelsen av retten til \u00e5 skade seg selv, kan p\u00e5beropes.\n\nNormativ teori kan f\u00e5 praktisk betydning ved \u00e5 bidra med moralsk innsikt i politiske sp\u00f8rsm\u00e5l av normativ art. Min normative analyse bidrar til slik moralsk innsikt i de normative sp\u00f8rsm\u00e5lene rundt tobakksskadeloven. Jeg finner at tobakksskadeloven slik den st\u00e5r i dag har et velfundert moralsk grunnlag. Konklusjonen hviler imidlertid p\u00e5 at det fortsatt gis begrenset anledning til \u00e5 r\u00f8yke. Jo lenger en g\u00e5r i retning av et totalt r\u00f8ykeforbud, jo vanskeligere vil det bli \u00e5 legitimere tobakksskadetiltakene normativt.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa46aeb1-e0c1-4800-ab03-31026a2a4236"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2138283/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:01Z", "text": " 7  WSBjorb\u00e6kmo, HABU BAKGRUNN FOR FASEINNDELING Hva handler INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING om? Hva inneb\u00e6rer intensiv trening/intensiv habilitering? Faller dette begrepet inn sammen med de andre begrepene, i tilfelle hvordan?   \n\n 8  WSBjorb\u00e6kmo, HABU INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING s\u00f8rge for intensiv trening som inng\u00e5r i individuelle habiliterings-/ rehabiliteringsplan, eller som et n\u00f8dvendig, spesialisert tilbud etter behandling (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001) Diagnose/utredning, helsefaglig oppf\u00f8lging \\&behandling, ambulant oppf\u00f8lging av lokale habiliteringstiltak i samarbeid med lokale tjenester, bidra til utvikling av fagkompetanse lokalt, bidra i arbeid m/ individuell plan, gi tilbud om aktivitet, stimulering og intensiv habilitering, tekniske hjelpemidler, tilrettelagt oppl\u00e6ring (Strategiplan 2004)  Diagnose/utredning, helsefaglig oppf\u00f8lging &behandling, ambulant oppf\u00f8lging av lokale habiliteringstiltak i samarbeid med lokale tjenester, bidra til utvikling av fagkompetanse lokalt, bidra i arbeid m/ individuell plan, gi tilbud om aktivitet, stimulering og intensiv habilitering, tekniske hjelpemidler, tilrettelagt oppl\u00e6ring (Strategiplan 2004)\")  \n\n 9  WSBjorb\u00e6kmo, HABU INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING tilbud om daglig trenings- eller aktivitetstilbud med intensitet og omfang tilpasset barnets alder og funksjonsniv\u00e5. Intensiv trening skal v\u00e6re fokusert og bidra til utvikling av barnet, b\u00e5de motoriske, sosialt og mentalt. intensiv trenings- og aktivitetstilbud innenfor barnehabiliteringstjenesten forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder (Strategiplan; Habilitering av barn, 2004) .\")  \n 15  WSBjorb\u00e6kmo, HABU DEFINISJON AV HABILITERING OG REHABILITERING: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare m\u00e5l og virkemidler, hvor flere akt\u00f8rer samarbeider om \u00e5 gi n\u00f8dvendig bistand til brukerens egen innsats for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (I Forskrift om habilitering og rehabilitering, Sosial og helsedepartementet 2001, 1 Form\u00e5l, definisjon og virkeomr\u00e5de \u00a7 2) \")  \n\n 28  WSBjorb\u00e6kmo, HABU FCS en holdningsmodell som bygger p\u00e5 likeverd og respekt som ideologi gir retningslinjer for fagpersoners m\u00e5te \u00e5 opptre p\u00e5 i habiliteringsarbeidet bygger p\u00e5 prinsipp om samarbeid mellom familien og fagpersoner er en modell for praktisering av brukermedvirkning i habilitering   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3517bc84-d6dc-4ef4-bebd-0f163d9dcf12"}
+{"url": "http://www.imr.no/spor_en_forsker/katadromi_hos_al/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:57Z", "text": "# Katadromi hos \u00e5l\n\nHar alle artene innen \u00e5lefamilien (Anguillidae) like h\u00f8y toleranse for lufteksponering som den europeiske \u00e5len? Er dette trekket en tilpasning til det katadrome migrasjonsm\u00f8nsteret, siden muligheten for terrestriske utflukter gir bedre evne til \u00e5 kolonisere ferskvannshabitater, eller er det i stedet en preadaptasjon som tilfeldigvis passer sammen med katadromi?\n\n**Svar:** Det finnes ca 19. anguillidae arter. Toleranse for lufteksponering har ikke blitt utforsket, men sannsynligvis og siden alle \u00e5l artene er katadrom har alle den samme toleransen.\n\nDet er helt sant at denne adaptasjonen tillater \u00e5l \u00e5 kolonisere mange habitater. For eksempel har de blitt funnet i en dam i Nyg\u00e5rdsparken uten at det var tilgang fra sj\u00f8en\\! Jeg tror at denne evnen er veldig nyttig for \u00e5l n\u00e5r de vandrer ut, det \u00f8ker da mulighetene for \u00e5 komme seg ut, men de kan da ogs\u00e5 vandre lengre avstander.\n\n*Forsker Caroline Durif*\n\n## Fakta om \u00e5l\n\n**Latinsk navn:** *Anguilla anguilla*  \n**Familie**:\u00a0Anguilla  \n**Maks st\u00f8rrelse**: 133 cm og 6 599 gram  \n**Levetid**: 5\u201320 \u00e5r avhengig av kj\u00f8nn og levevilk\u00e5r  \n**Leveomr\u00e5de**: Fra Afrika/Kanari\u00f8yene til Murmansk  \n**Hovedgyteomr\u00e5de**: Sargassohavet  \n**Gytetidspunkt**: Ukjent, men trolig mellom mars og juni. \u00c5len er engangsgyter  \n**F\u00f8de**: Animalsk f\u00f8de, mer eller mindre altetende  \n**S\u00e6rtrekk**: \u00c5l er sterkt fotofobisk (lyssky). Den kan bli v\u00e6rende ute av vannet i mer enn 24 timer, og kan ogs\u00e5 vandre over land fra ferskvann til sj\u00f8 n\u00e5r de starter gytevandringen. \u00c5l kan sv\u00f8mme bakover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12f476d9-bc95-4991-b223-d06bb0b35ae5"}
+{"url": "http://fiksgatami.no/reports/Austrheim", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:15Z", "text": "    ### L\u00f8s Styein i h\u00f8yden\n    \n    13:49, 24 juni 2013, sist oppdatert 21:37, 16 sep. 2013 (sendt til begge)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04b4c4f2-75e6-47c3-9e6e-2dd2a752b39f"}
+{"url": "http://docplayer.me/2573357-Arsberetning-2014-holdes-pa-brumundheimen-torsdag-23-april-2015-kl-18-30-arsberetning-2012-sjekk-var-hjemmeside-www-veldre-almenning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:30Z", "text": "3 \u00c5rsberetning for Veldre Almenning Administrasjon \u00c5rsm\u00f8te for drifts\u00e5ret 2013 ble avholdt p\u00e5 Veldrom 29. april bruksberettigede m\u00f8tte. Styret har i 2014 best\u00e5tt av: Styremedlemmer Valgt \u00e5r Varamedlemmer i rekkef\u00f8lge Lars Bjerke-Narud Jr Mauritz Aarskog Kristin Jevne Hanne Sofie Holmen Kjetil Molstad Britt Unni Storihle Erik Hagen Per Aksel Lillehaug \u00d8ystein Onsrud Harald Gropen Lars Bjerke-Narud Jr. har v\u00e6rt styreleder og Erik Hagen nestleder. Revisor har v\u00e6rt BDO AS ved Jan Rosseland. Valgkomiteen har best\u00e5tt av: Lars Storlien Bjarte Holm Trond S\u00f8rum Representanter til styrer og utvalg: Styret i Ringalm Tre AS: Styret i Brumund eiendom AS: Styret i Tretopphyttene AS Styret i RJFO DA: valgt i 2010 for 6 \u00e5r valgt i 2012 for 6 \u00e5r valgt i 2014 for 6 \u00e5r Lars Bjerke Narud Jr. Kristin Jevne Erik Hagen Kjetil Molstad I Samarbeidsutvalget for Ringsakerallmenningene og Pihl AS m\u00f8ter formann og bestyrer. \u00c5rsm\u00f8te i Norsk Almenningsforbund ble avholdt p\u00e5 Hurdalssj\u00f8en Hotell den 27. og 28. juni, med p\u00e5f\u00f8lgende fagsamling Eidsvoll Almenning var vert. Fra allmenningen m\u00f8tte styreleder og bestyrer. 2. Virksomheten i allmenningen Veldre Almenning er en bygdeallmenning som er underlagt Lov om bygdeallmenninger av 19. juni Allmenningen har 213 bruksberettigede. Eiendommen ligger i Ringsaker kommune. Totalarealet er ca daa med produktivt skogareal p\u00e5 ca daa. Det er avholdt 8 styrem\u00f8ter og 1 befaring. Det er behandlet 52 saker. S\u00f8knader om rabatter og bidrag har utgjort det st\u00f8rste antallet av sakene. Side 3\n\n\n\n4 Viktige saker har v\u00e6rt rullering av allmenningens strategiplan, allmenningens bruksrettsregler, beitebruk, oppf\u00f8lging og plassering av ledig likviditet og oppf\u00f8lging av RingAlm Tre AS. Hovedm\u00e5let for Veldre Almenning er \u00e5 forvalte og utnytte sine ressurser p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rst mulig avkastning til dekning av de bruksberettigedes jordbruksmessige behov p\u00e5 kort og lang sikt. Som delm\u00e5l er f\u00f8lgende to punkter definert: 1. Videreutvikle potensialet innenfor tradisjonell virksomhet 2. Etablere ny virksomhet som styrker allmenningens \u00f8konomiske b\u00e6rekraft p\u00e5 lang sikt Det etablerte samarbeidet med Pihl AS er videref\u00f8rt. Samarbeidet inneb\u00e6rer at bestyrer er engasjert som konsulent i Pihl med hovedansvar for innl\u00f8sningssaker av hyttetomter i henhold til Tomtefesteloven. Dette har hatt et omfang p\u00e5 2 dager pr. uke. I tillegg fungerer bestyrer som daglig leder i Brumund Eiendom AS. I Samarbeidsutvalget for Ringsakerallmenningene og Pihl AS er det avholdt 2 m\u00f8ter og behandlet 10 saker. Sammen med Nes Almenning har Veldre Almenning i 2014 hatt 4 ansatte hvorav 1 kvinne. Arbeidsmilj\u00f8et ansees som godt. En ansatt har v\u00e6rt langtidssykemeldt siste halv\u00e5r. Allmenningen har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en arbeidsplass og et arbeidsmilj\u00f8 der det r\u00e5der full likestilling mellom kvinner og menn. Bedriften er tilsluttet bedriftshelsetjenesten. Styret bekrefter at regnskapet er basert p\u00e5 forutsetning om fortsatt drift. Styret takker medarbeidere og samarbeidende entrepren\u00f8rer for engasjement og innsats i Sertifisering, milj\u00f8 og virksomhet i skog og utmark Allmenning er sertifisert etter milj\u00f8- og kvalitetsstandarder i ISO-systemet. Allmenningen er medlem av Mj\u00f8sen Skogs PEFC gruppeordning (tidligere kalt Levende Skog Standarden). I tillegg er Allmenningen medlem av Mj\u00f8sen Skogs FSC gruppeordning (FSC-C103764). Mj\u00f8sen Skogs gruppeordning er FSC-sertifisert av Soil Association Woodmark. Skogforvaltningen p\u00e5 eiendommen skjer f\u00f8lgelig i tr\u00e5d med b\u00e5de Norsk PEFC Skogstandard og FSCs prinsipper og kriterier. Allmenningen har egen forvaltningsplan og skogbruksplan for eiendommen. Planene inkluderer kartlegging og beskrivelse av milj\u00f8-, kulturminne- og flerbrukshensyn. Planene blir revidert regelmessig. Siste skogbruksplan (fra 2013) viser en beregnet tilvekst p\u00e5 ca m3. Forutsatt hogstmodenhet for gran 10 \u00e5r f\u00f8r inngangen til hogstklase 5, er \u00e5rlig hogstkvantum satt til m3. Det er gjennomf\u00f8rt milj\u00f8registrering med kartlegging av biologisk viktige omr\u00e5der. 440 daa er avsatt som n\u00f8kkelbiotoper. Ved gjennomf\u00f8ring av skogbrukstiltak gj\u00f8res det en f\u00f8r og etter vurdering. I dette ligger konsultasjon av aktuelle milj\u00f8databaser. Det har ikke v\u00e6rt skader p\u00e5 n\u00f8kkelbiotoper i Veldre Almenning i Side 4\n\n\n10 Dokumentnavn \u00c5rsberetning Tretopphyttene AS (Eierandel: 19,6 %) Interessen for tretopphyttene er stor og fortsatt \u00f8kende, b\u00e5de fra media og fra publikum. Den 5. hytta, \u00abBj\u00f8rkehytta\u00bb p\u00e5 Danser\u00e5sen var ferdig og ble satt i drift v\u00e5ren Totalomsetning ved utleie av tretopphyttene l\u00e5 p\u00e5 ca. 4,0 mill. kr. Det ble utbetalt kr i utbytte fra selskapet i 2014, basert p\u00e5 \u00e5rsresultatet i Selskapet har ikke ekstern gjeld. 6.0 Framtidsutsikter. Skog-22 er kommet som en helhetlig nasjonal skogstrategi med anvisning av et betydelig potensiale for vekst og utvikling. Det er stipulert potensiale for en firedobling av omsetningen i skog og tren\u00e6ringen og en \u00f8kning av det \u00e5rlige uttaket i norsk skogbruk til 15 mill kbm. En forutsetning for \u00e5 realisere dette, er betydelig videreutvikling og nyetablering i norsk industri basert p\u00e5 skogr\u00e5stoff. I det korte perspektivet forventes ettersp\u00f8rselen i det norske trelastmarkedet \u00e5 holde seg oppe p\u00e5 et godt niv\u00e5. Til tross for fulle t\u00f8mmerlagre n\u00e5 i mars/april forventes full avsetning p\u00e5 alle sortimenter i Oljeprisfallet som f\u00f8rte til svekkelse av norske kroner mot flere valutaer, blant annet mot svenske kroner og euro, bidrar til \u00e5 \u00f8ke konkurransekraften for norsk trelastindustri. For sagt\u00f8mmerprisen forventes likevel en nedgang sammenlignet med fjor\u00e5ret. Allmenningens massevirke g\u00e5r i hovedsak til industri i Karlstadomr\u00e5det med et produktspekter i vekst, og det forventes volumvekst framover. Slipprisen forventes \u00e5 holde seg uendret eller noe h\u00f8yere enn i For biovirke til energiflisproduksjon m\u00e5 det p\u00e5regnes fortsatte begrensninger p\u00e5 grunn av markedssituasjonen for brenselsflis. Allmenningen vil fortsatt s\u00f8ke \u00e5 utnytte alle muligheter som ligger i leveranser av spesialsortimenter b\u00e5de p\u00e5 gran og furu. For RingAlm Tre AS er de \u00f8konomiske utsiktene preget av pressede marginer i et t\u00f8ft marked. Hjemmemarkedet forventes \u00e5 delvis stagnere eller flate ut i Det er likevel tro p\u00e5 at den markedstilpassning, effektivisering og omstilling som bedriften har v\u00e6rt preget av de siste 4-5 \u00e5rene, vil gi fortsatt positiv effekt. Sterk fokus p\u00e5 kvalitet og service vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for at selskapet skal lykkes i \u00e5rene som kommer. Side 10\n\n\n\n11 Dokumentnavn \u00c5rsberetning 2014 Investeringsplanen som ble vedtatt i 2014 vil bidra til fortsatt effektivisering av produksjonen og sikre fortsatt h\u00f8y produktkvalitet. Omstillings- og omorganiseringsprosessen i Takstol og Landbruk forventes \u00e5 styrke denne delen av virksomhetens markedsposisjon, leveransedyktighet og l\u00f8nnsomhet. Overordnet m\u00e5l for Brumund Eiendom AS er \u00e5 f\u00e5 avsluttet engasjementet p\u00e5 Gj\u00f8vik. Det vil sannsynligvis il\u00f8pet av \u00e5ret bli tatt stilling til hva eierne gj\u00f8r videre med selskapet. Det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 benytte selskapet i annen type virksomhet med omdefinerte vedtekter og eventuelt nytt virksomhetsomr\u00e5de. I Tretopphyttene AS er stort sett alle de 5 hyttene fullbooket gjennom \u00e5ret. Interessen er s\u00e5 stor at det er til dels lange ventelister for \u00e5 f\u00e5 plass. Det er stadig stor interesse fra media og stor p\u00e5gang av henvendelser. Den omfattende interessen gir positiv profilering av v\u00e5re egne og n\u00e6rliggende omr\u00e5der og kan danne grunnlag for utvikling av nye tilbud for selskapet, allmenningen og samarbeidende akt\u00f8rer. Samarbeidet med Pihl AS fortsetter og utvikles videre. Brumunddal, Side 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6426ce05-397a-430f-8f58-570ade36df69"}
+{"url": "http://www.sorgenfri.com/group/seilerkatamaran/forum/topics/hardtoppen-over-cockpit-solskjerming-samle-vann?commentId=2880410%3AComment%3A55423&xg_source=activity&groupId=2880410%3AGroup%3A18983", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00383-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:57:19Z", "text": "# Hardtoppen over cockpit - solskjerming - samle vann\n\n  - Lagt til av Nils Tarberg den 16 oktober 2011 kl. 10.41 i Seiler katamaran\n  - Tilbake til Seiler katamaran diskusjoner\n\nFor skjerming mot sol og regn har jeg laget en hardtopp over cockpiten.\u00a0 Brukte Nida-Core belagt med epoxy og fiberduk for \u00e5 f\u00e5 den lett og sterk. Rammen rundt er av vannr\u00f8r av plast.\u00a0 P\u00e5 oppsiden er det spalter i r\u00f8rene, slik at regnvann p\u00e5 taket renner inn i r\u00f8rene og til et avl\u00f8p p\u00e5 hver side, hvor jeg leder vannet ned i vanntankene.\u00a0 I s\u00f8r-\u00f8st karibia, hvor jeg har b\u00e5ten, f\u00e5r jeg ved dette mye godt drikkevann.\u00a0 Det kan hende at hardtoppen i framtida blir kledd med solcellepaneler, uten at jeg mister vannsamlingsystemet ved det.\n\nMerker:  \n  -  Permalink Svar av Per Ole Harnes den 19 oktober 2011 kl. 21.58\n    \n    Har et prosjekt g\u00e5ende p\u00e5 min b\u00e5t: kastet den gamle biminien, beholdt skjelettet og st\u00f8pte tak i polyester med divinycellkjerne. har masse sliping og finishjobbing igjen.\n    \n    Har avtagbar luke over styreplassen i 8 mm lexan. har ogs\u00e5 en innst\u00f8pt rute i midten(gammelt soltak fra bil) kan n\u00e5 holde \u00f8ye med seilene i drittv\u00e6r og sitte t\u00f8rt og godt.\n    \n    Har ogs\u00e5 f\u00e5tt laget ny vindrute i plexiglass - med manuell vidusvisker.Har ogs\u00e5 st\u00f8pt inn to 65 watts solpaneler.\n    \n    Kan g\u00e5 overalt p\u00e5 taket.\n    \n    \n    \n    Hver av solpanelene tilter til hver sin side s\u00e5 det blir noe sol uansett, dessuten er det 2 x 130 watts paneler som kan tiltes mellom davitene.\n    \n    Teoretisk kan jeg f\u00e5 ca 24 Ah, men i praksis oppn\u00e5s aldri mer enn 15-18.\n    \n  -  Permalink Svar av Nils Tarberg den 21 oktober 2011 kl. 12.46\n    \n    Ser flott ut\\!\u00a0 Det at du kan g\u00e5 p\u00e5 taket gj\u00f8r det enklere \u00e5 pakke storseilet.\u00a0 Se de nyeste Lagoon med flybridge.\u00a0 Der er det store problemer n\u00e5r de pakker storseilet.\u00a0 kan du \u00e5pne plexiglassene for \u00e5 ta inn luft.\u00a0 Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig om du f.eks.seiler i Karibia.\u00a0 I og med at jeg seiler i Karibia har jeg forel\u00f8pig ikke faste vinduer av den grunn. Kan du samle vann p\u00e5 taket?\n    \n    \u00a0\n    \n  -  Permalink Svar av Per Ole Harnes den 23 oktober 2011 kl. 22.24\n    \n    Stor fordel \u00e5 kunne g\u00e5 p\u00e5 taket, var ofte en utfordring \u00e5 f\u00e5 seilet skikkelig inn i lazybagen med tekstiltak.Kan bare \u00e5pne den store luken over f\u00f8rerplassen, har tenkt mest p\u00e5 sure v\u00e5r og h\u00f8stdager for n\u00e5v\u00e6rende l\u00f8sning. Skal flytte b\u00e5ten til Middelhavet om et par \u00e5r og da kan det nok bli vel varmt med n\u00e5v\u00e6rende l\u00f8sning.\n    \n    Ang. vann s\u00e5 har jeg watermaker ombord som lager over 100 l/t\u00a0, men har tenkt \u00e5 montere en ekstra tank som ikke skal brukes til drikkevann, p\u00f8nsker p\u00e5 \u00e5 samle alt vannet som renner nedover storseilet ved regnskyll \u00a0og inn i lazybagen og lede det inn i en tank som skal brukes til \u00e5 flushe toaletter og til spyling av vinduer og generell b\u00e5tvask.\u00a0\u00a0\n    \n    Har mye \"kjekt \u00e5 ha\" ombord som bruker mye str\u00f8m s\u00e5 panelene p\u00e5 taket er uvurderlige,de gir ikke alltid s\u00e5 mye, men de dytter litt innp\u00e5 hele dagen.\u00a0\n    \n  -  Permalink Svar av Geir Ove B\u00f8 den 24 november 2011 kl. 14.17\n    \n    Jeg har ikke tak, men heller ingen problemer med \u00e5 pakke storseilet.\n    \n    Man m\u00e5 bare inrette/tilpasse seg.\n    \n    Lagoon 380.\n    \n    \u00a0\n    \u00c5 God Jul\u00a0 (begynner tidligt.)\n    \n    \u00a0\n    Geir Ove\n    \n    \u00a0\n  -  Permalink Svar av per \u00e5rebr\u00e5t den 10 desember 2012 kl. 9.59\n    \n    ang vannsamleren,,,,\n    \n    hva gj\u00f8r du ang sj\u00f8spr\u00f8yt som legger igjen salt opp\u00e5 der du samler vann??\n    \n    per\n    \n  -  Permalink Svar av Nils Tarberg den 10 desember 2012 kl. 11.20\n    \n    Ytterst sjelden kommer det sj\u00f8spr\u00f8yt s\u00e5 h\u00f8yt. \u00a0F\u00f8r jeg lar vannet fra taket g\u00e5 i tank lar jeg det renne en studn slik at skitt f\u00f8rst blir skylt bort.\u00a0\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "897dd453-949f-4fc1-bbbd-ec4875450a01"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Chole_bhature", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:03:14Z", "text": "**Chole bhature** (hindi: \u091b\u094b\u0932\u0947 \u092d\u091f\u0942\u0930\u0947) er en rett fra det indiske kj\u00f8kken, en kombinasjon av chole (sterkt krydrede kikerter) og det stekte br\u00f8det bhatoora. Det spises s\u00e6rlig i Nord-India. Retten synes \u00e5 ha oppst\u00e5tt i Punjab.\n\n*Chole bhature* selges av gateselgere; retten er sv\u00e6rt popul\u00e6r som frokost i st\u00f8rre indiske byer. Den ledsagas av og til av lassi.\n\nRetten kalles ogs\u00e5 **Chola poori** ettersom bhatoora kan ligne p\u00e5 poori.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08a6b141-7666-4423-a67b-469d18df7178"}
+{"url": "https://www.coverbrands.no/repair-shampoo-ref-551", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:59Z", "text": "**GRATIS FRAKT & RETUR -**\u00a0Alle v\u00e5re varer sendes\u00a0**fraktfritt i Norge**, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser). \u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre, kontakter du kundeservice for en gratis returetikett.\n\n**365 DAGERS ANGRERETT -\u00a0**Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT -\u00a0**Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**TRYGG NETTHANDEL -\u00a0**Coverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**LEVERINGSTID:**\n\n1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-3 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto.\u00a0(Som virkedager regnes Mandag - Fredag).\n\nBestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail.\u00a0Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det\u00a0n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5\u00a0926 07 600\u00a0eller send mail til\u00a0\\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n# REFERENCE HAIRCARE\n\nRepair Shampoo REF-551, 300ml\n\nRepair Shampoo REF-551 er kapt for \u00e5 bygge opp og reparere t\u00f8rt h\u00e5r og h\u00e5r som er skadet av kjemiske behandlinger eller varmestyling. Formulaen forsterker, myker opp og gj\u00f8r h\u00e5ret glatt uten at fargen blir matt eller blekner.\n\nRepair Shampoo REF-551 er kapt for \u00e5 bygge opp og reparere t\u00f8rt h\u00e5r og h\u00e5r som er skadet av kjemiske behandlinger eller varmestyling. Formulaen forsterker, myker opp og gj\u00f8r h\u00e5ret glatt uten at fargen blir matt eller blekner.\n\n kr\u00a0109,00 \n\n**FRAKT OG GEBYRER:**\n\n**GRATIS FRAKT & RETUR -**\u00a0Alle v\u00e5re varer sendes\u00a0**fraktfritt i Norge**, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser). \u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre, kontakter du kundeservice for en gratis returetikett.\n\n**365 DAGERS ANGRERETT -\u00a0**Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT -\u00a0**Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**TRYGG NETTHANDEL -\u00a0**Coverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**LEVERINGSTID:**\n\n1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-3 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto.\u00a0(Som virkedager regnes Mandag - Fredag).\n\nBestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail.\u00a0Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det\u00a0n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5\u00a0926 07 600\u00a0eller send mail til\u00a0\\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n  - LEGG I \u00d8NSKELISTEN\n\n### Beskrivelse \n\nRepair Shampoo REF-551 er kapt for \u00e5 bygge opp og reparere t\u00f8rt h\u00e5r og h\u00e5r som er skadet av kjemiske behandlinger eller varmestyling. Formulaen forsterker, myker opp og gj\u00f8r h\u00e5ret glatt uten at fargen blir matt eller blekner.\n\n\u2022 Reparerer t\u00f8rt, skadet h\u00e5r.  \n\u2022 Rekonstruerer og fornyer h\u00e5ret og gj\u00f8r det friskt og glansfullt.  \n\u2022 Mildt rengj\u00f8rende.  \n\u2022 Gir h\u00e5ret n\u00e6ring p\u00e5 dypet.  \n\u2022 Skadde fibrer repareres.  \n\u2022 Forbedrer elastisiteten og glansen.  \n\u2022 Gir langtidsvirkende konditisjonering.  \n\u2022 Inneholder Tamanu og Argan Oil  \n\u2022 Parabenfri  \n\u2022 Sulfatefri\n\n**H\u00e5rtype:\u00a0**Perfekt for kjemiskt behandlet h\u00e5r. Kan brukes daglig.\n\nInneholder vekstekstrakt fra Neem Seed, Lingonberry Seed og valn\u00f8ttolje. Disse n\u00e6rende vekstekstrakt utvikles mekaniskt - ikke kjemisk - og virker dypt inn i h\u00e5rstr\u00e5ets kjerne for langvarig behandling.  \nNeem Seed\u00a0\u2013 \"Kurer alle sykdommer\" i Indisk folketro. Idag verdesetter vi dens sterke virkende egenskaper og det rike innehold av livsviktige fettsyrer som gir utrolig glans og mykhet til h\u00e5ret.  \nLingoberry Seed Oil\u00a0\u2013 rik p\u00e5 antioxidanter som forsterker h\u00e5ret fra innsiden og beskytter mot milj\u00f8p\u00e5virkelser.  \nValn\u00f8ttolje\u00a0\u2013 inneholder ultra-reparerende omegafettsyrer som er lette som vann og raskt\u00f8rkende men absorberes dypt inne i h\u00e5rstr\u00e5et, noe som gir massevis av fukt og n\u00e6ring samt gj\u00f8r det silkeblankt.\n\n**Bruk:**  \nMass\u00e9r inn shampoet i v\u00e5tt h\u00e5r. Skap et skum og skyll senere n\u00f8ye. Klem ut overfl\u00f8dig vann, p\u00e5f\u00f8r en gener\u00f8s mengde Repair Conditioner og fordel jevt fra h\u00e5rbunnen til tuppene. La den virke i 1-3 minutter. Skyll n\u00f8ye.\n\n**St\u00f8rreles:\u00a0**300ml\n\n  - Stjernevurdering (1-5):\n\n### Frakt og levering \n\n**GRATIS RETUR** -\u00a0Du kan n\u00e5r som helst innen 365 dager gratis returnere u\u00e5pnende og ubrukte produkter til oss (merk at produktene som returneres ikke kan v\u00e6re g\u00e5tt ut p\u00e5 dato). Kontakt kundeservice for gratis returskjema.\u00a0\n\n**365 DAGERS ANGRERETT\u00a0**-\u00a0Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT** - Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**LEVERINGSTID:\u00a0**1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-5 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto. (Som virkedager regnes Mandag - Fredag). Bestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail. Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5 926 07 600 eller send mail til \\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n### Retur og reklamasjon \n\nDu har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre tar du kontakt med f\u00e5r kundeservice for returetikett. N\u00e5r returen er mottatt vil vi refunderer deg bel\u00f8pet du har betalt for varene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b30d467e-5c14-48de-9e34-28f6d5abe3f1"}
+{"url": "https://www.guts.com/no/GutsOrNuts/entry/off-off-off--406", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00383-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:47Z", "text": "\n\nPlayboy \u2013 HOT HOT HOT\\!\n\nJul 3, 2013\n\n8  \n# Off, off, off\\!\n\nDet formelig haglet med r\u00f8de kort i Premier League i helgen. Taylor var f\u00f8rstemann av banen for Newcastle etter 81 minutter da han p\u00e5dro seg sitt andre gule. Helt streit, men Toon fikk en knallt\u00f8ff avslutning p\u00e5 matchen. Vel, det var noe flatterende at de ledet 2-0 p\u00e5 det tidspunktet. Det manglet nemlig ikke p\u00e5 sjanser for Chelsea. Cisse x 2 og en sen redusering av Drogba gjorde likevel at \u00abuovervinnelige\u00bb Chelsea gikk p\u00e5 sesongens f\u00f8rste tap p\u00e5 Tyneside.\n\n\u00a0\nCharlie Austin er i str\u00e5lende form og hadde en str\u00e5lende kamp p\u00e5 Loftus Road med b\u00e5de assist og scoring. Men to gule p\u00e5 3 minutter bet\u00f8d tidlig dusj og karantene om en uke for spissen. Burnley hadde sine sjanser, men Robert Green stod en fantastisk match.\n\n\u00a0\nBritania i desember er et fryktet sted for mange og Arsenal fikk omtrent ikke summet seg f\u00f8r det stod 3-0 til Stoke. Bojan er i kanonform da, for \u00e5 si det mildt. Opphentingen ble bare nesten vellykket i 2. omgang for Gunners som reduserte to ganger, men da unggutten Callum Chambers p\u00e5dro seg sitt andre gule ble det for t\u00f8ft. Liten skrell og den tilreisende fansen var ikke spesielt happy med Wenger etter matchen.\n\n\u00a0\nDet burde muligens blitt gitt ut et og annet r\u00f8dkort p\u00e5 Etihad ogs\u00e5, og da tenker jeg spesielt p\u00e5 Mangalas grove stempling p\u00e5 Etoo. Ellers er det verdt \u00e5 melde at Milner falt lett og fikset straffen som ble avgj\u00f8rende og at Joe Hart hadde en vill redning p\u00e5 Lukakus volleysuser. Og Sergio Aguero er ute i en m\u00e5ned. Ai ai ai.\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag fikk vi ogs\u00e5 et par utvisninger. Fabianski m\u00e5tte i dusjen etter \u00e5 ha trippet Sakho p\u00e5 vei igjennom. Det ble f\u00f8rst gitt fordel, men da Sakhos fors\u00f8k fra spiss vinkel gikk i stolpen, ble det gravd dypt i dommerens lomme. Andy Carroll snudde kampen for de s\u00e5pebobleglade med to signaturhodest\u00f8t.\n\n\u00a0\nOg p\u00e5 Villa Park fikk Paul Konchesky marsjordre etter at Alan Hutton av alle mennesker hadde snudd matchen for Aston Villa. Ellers ble det spilt et par kjedelige 0-0 matcher og en ikke s\u00e5 kjedelig 0-0 match p\u00e5 White Hart Lane. Julesjukehus at det ikke ble scoringer i den matchen, faktisk.\n\n\u00a0\nDa er det bare \u00e5 glede seg til Monday Night Football i kveld, Champions League i morgen og ikke glem \u00e5 stikke innom det andre julesjukehuset for \u00e5 sjekke om det er noe humor og freespinns p\u00e5 gang der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9d9f9ed-dccc-46c3-b549-aaef78c3a9a9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vin-fra-Sicilia-567396b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:36:38Z", "text": "# Vin fra Sicilia\n\nGeir Salvesen\n\nOppdatert: 09.okt.2008 12:15\n\nPublisert: 29.nov.2002 10:56\nItalienerne lager stadig bedre hvitvin, og det fine med dem er at de ofte har en n\u00f8ytral frukt som gj\u00f8r at de funker fint til fisk og havets spise. D'Istinto Bianco 2000 fra Sicilia har en bra fylde med mye smak. Og en s\u00e6rdeles behagelig prislapp.\n\nKr. 79,90.\n\nVintips fra Geir Salvesen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34638309-395d-45a9-92fc-d3a9534be7ab"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-fasadeskifer-og-innsetting-av-ovn/190585", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:27:03Z", "text": "#   Anbud  Legging av fasadeskifer og innsetting av ovn   \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. April 2012\n\n\u00d8nsker \u00e5 unders\u00f8ke pris p\u00e5 legging av fasadeskifer p\u00e5 murpipe og en liten del av en vegg (ca. 6, 2 m2 tilsammen). \u00d8nsker ogs\u00e5 \u00e5 montere ovn, og siden den skal flyttes til en annen side av muren, m\u00e5 det gamle tettes og det m\u00e5 lages nytt hull p\u00e5 murpipa.  \n  \nPS: Sendte inn anbudsforesp\u00f8rsel tidligere, men det ble registrert p\u00e5 en e-post adresse som ikke er i bruk, s\u00e5 det er denne som er riktig.\n\n**Murer, Skorsteinsarbeider\n\n**Rissa, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Mandag 14. Mai 2012\n\n### Lignende oppdrag i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c1f7919-bc72-4d4f-aa54-0ac619d9560a"}
+{"url": "http://www.villagreve.com/2011_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:37Z", "text": "mandag 31. januar 2011\n\n## H\u00f8ygravid (magebilder)\n\n  \n  \n\u00a0Ja, fra idag kan jeg stolt kalle meg h\u00f8ygravid. Bare 40dager igjen til terminen 12.mars\\!\n\n  \n\n  \nTiden har g\u00e5tt utrolig fort, mye fortere enn jeg hadde forventet. Husker jeg leste i svangerskapsboken i uke 7.. og bladde utover til uke 35 (der jeg er p\u00e5 torsdag), og syntes det virket som en hel evighet til. Men, vips s\u00e5 var man plutselig der.\n\n  \nJeg har tatt magebilde hver uke fra jeg fant ut om graviditeten, da var jeg 5+4. Veldig artig \u00e5 ha til senere, en reise \u00e5 se tilbake p\u00e5.\n\n  \n\nEt magebilde tatt i uke 7.\n\n  \n\n\n\u00a0Magebilde uke 34.\n\n  \n\n\n  \n\n\u00a0Det er en fantastisk tid. Og jeg f\u00f8ler meg utrolig heldig som f\u00e5r b\u00e6re frem et lite vidunder.\n\n  \n  \n\n\n## Lille Mathilde.\n\n  \nTrude med bloggen HosTrude, lager de lekreste monogrammer og dekorering av alt fra hjerter, puter, servietter, sengesett, og h\u00e5ndkl\u00e6r. Der du selv velger farger og skrifttype.\u00a0\n\n\u00a0\nJeg var s\u00e5 heldig \u00e5 vinne en champagneserviett med monogram i desember, og etter en titt p\u00e5 bloggen hennes ,og en mail med foresp\u00f8rsel, har hun lagd et nydelig hjerte med Mathilde's navn p\u00e5.\n\n  \n\nOg i helgen kom det i posten, er det ikke bare nydelig..\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Susan med bloggen Susan's side.\n\n  \nGratulerer s\u00e5 mye\\!\\!\\!  \n  \n\n\u00a0Fint om du kan sende meg en mail (mailadressen finner du i h\u00f8yre sidekolonne) med navn og adresse, s\u00e5 skal jeg sette deg i kontakt med riktig person s\u00e5 du f\u00e5r valgt deg et flott emaljeskilt.\n\n  \n\n\n  \n\n\n## Salg resulterer i...\nDe har lenge hatt stor-salg p\u00e5 Princess.\n\nPasset ypperlig, s\u00e5 fikk vi fylt opp lagrene med h\u00e5ndekl\u00e6r, kluter og senget\u00f8y til lillefr\u00f8kna som snart kommer.\n\nFikk ogs\u00e5 med hjem et beige liftgardin, litt forandring i kj\u00f8kkenvinduet passet meg ypperlig.\n\n  \n\n\n\n## H\\&M Home \u00e5pner butikk\\!\n\n\u00a0Hittil har H\\&M home varene kun v\u00e6rt til salgs i nettbutikken deres, men N\u00c5....\n\n  \n\u00e5pner Norges st\u00f8rste H\\&M-butikk p\u00e5 over 3000 kvadratmeter i Bogstadveien i mars.\n\n  \nDen nye butikken p\u00e5 hele 5etasjer, vil f\u00e5 egen interi\u00f8ravdeling for stue, soverom, kj\u00f8kken og bad. Dette blir den sjette **H\\&M Home** i verden.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\u00a0\u00c5pningsdatoen er satt til 10.mars\\!\n\n  \nFlere enn meg som gleder seg?\n\n  \n\n\n## Trilletur?\n\n  \n\nJeg har f\u00e5tt b\u00e5de mail, og foresp\u00f8rsler her inne p\u00e5 bloggen om vognen vi har valgt og hvorfor.\n\n  \nVi har valgt en Emmaljunga Edge Duo Combi med Sport Cryptonite Understell.\n\nI fargen navy med hvite skinndetaljer, og stellevesken som h\u00f8rer til.\u00a0\n\n  \nVi falt for Emmaljungavognen fordi det er en fullutstyrt og romslig vogn. Den st\u00f8rste bagvognen p\u00e5 markedet. Den kommer sv\u00e6rt godt ut i tester, og har mange fine finesser som innebygd insektsnetting i kalesjen, refleksb\u00e5nd innesydd i s\u00f8mmene, vuggefunksjon n\u00e5r bagen taes av understellet og st\u00e5r p\u00e5 gulvet, thermobase, og bremsepedal p\u00e5 begge sider ved vendbart h\u00e5ndtak.En vogn som kan brukes fra nyf\u00f8dt og til barnet er 3\u00e5r gammelt, for her f\u00f8lger sportsvogndelen med i kj\u00f8pet.\n\n  \nFlere lurte ogs\u00e5 p\u00e5 hvor vi hadde kj\u00f8pt den, den er kj\u00f8pt p\u00e5 BabyShop, i Oslo.\n\n  \n\nAv vognpose har vi valgt norskproduserte EasyGrow. En vognpose der det f\u00f8lger med forlengerledd som gj\u00f8r at man enkelt kan forlenge posen fra 98cm til 130cm.\n\nDen har kommet godt ut p\u00e5 tester, og er anbefalt av venner og bekjente, kan v\u00e6re kjekt \u00e5 forh\u00f8re seg f\u00f8r en gj\u00f8r slike innkj\u00f8p.\n\n  \nLitt detaljer om posen;\n\n  \n\\- vannavvisende  \n\\- tilpasset 5 punkt seler for bilstol og barnevogn  \n\\- utstyrt med refleks p\u00e5 framsiden  \n\\- antiskli i ryggen  \n\\- sikkerhetslomme for strammesnor  \n\\- kan vaskes i maskin, t\u00f8rketromles m/2 tennisballer\n\n  \nS\u00e5 her blir det godt for en liten Mathilde \u00e5 sove n\u00e5r vi skal ut p\u00e5 tur.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\ntorsdag 27. januar 2011\n\n## Magebilde uke 34.\n\n\u00a0Enda en uke er g\u00e5tt, og idag kan vi skrive uke 34 i \"gravid-ukeboken\".\n\n  \n\u00a0Jeg har skrevet uke-bok siden jeg ble gravid, alt fra tanker, og f\u00f8lelser til ulike hendelser og magebilder er f\u00f8rt ned. Koselig \u00e5 ha til senere, n\u00e5r man ser tilbake p\u00e5 svangerskapet.\n\n  \nLille Mathilde er fortsatt god og aktiv i magen. Hun hikker n\u00e5 flere ganger om dagen, og synes det, tydeligvis, er sv\u00e6rt artig \u00e5 herje rundt s\u00e5 mamma m\u00e5 l\u00f8pe \"et visst sted\", s\u00e5 godt som hver time.\n\n  \nF\u00f8ttene har jeg sagt adj\u00f8 til forlengst, og det \u00e5 ta p\u00e5 sko og sokker er n\u00e5 blitt en utfordring. Men hva gj\u00f8r vel det n\u00e5r man er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 b\u00e6re frem et lite mirakel.\n\n  \n\n\n  \n\n\ntirsdag 25. januar 2011\n\n## V\u00e5r i vinduet...\n\n  \nKoselig \u00e5 pyne opp med v\u00e5rblomster i friske farger. \"Blomsterpotten\" er kj\u00f8pt p\u00e5 Mester Gr\u00f8nn f\u00f8r jul, og ble riktig s\u00e5 stilig med noen nye friske blomster oppi.\n\n  \n  \nEr det forresten noen som har noen gode stelletips av primulaer?\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n## Lyst p\u00e5 et lekkert emaljeskilt?\n\n\u00a0Det er fortsatt noen dager igjen til trekning.\n\n\n\n\n\nmandag 24. januar 2011\n\n## Perleblomster....\n\n\u00a0Perleblomst (muscari) i miniformat, fra Mester Gr\u00f8nn, pynter opp p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken.\n\nFine, men ogs\u00e5 enkle l\u00f8kblomster \u00e5 holde liv i.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n## Jeg lovte dere en deilig...\n\noppskrift p\u00e5 saftige, og litt annerledes muffins.\n\n\u00a0S\u00e5 her kommer den\\! Kan anbefales p\u00e5 det varmeste\\!\n\nDet g\u00e5r kjapt \u00e5 lage, de holder seg godt uten \u00e5 bli t\u00f8rre, ogs\u00e5 har du selvf\u00f8lgelig min garanti p\u00e5 at de vil falle i smak hos gjestene. Her forsvinner de nesten f\u00f8r de kommer p\u00e5 bordet.\n\n  \n\n\u00a0Jeg har bakt en stor porsjon, og har lagt en god del i fryseren, kjekt \u00e5 ha til barseltiden.\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n  \n  \n\n\u00a0Kokosmuffins  \n  \n  \n125gr margarin  \n2 egg  \n2dl sukker  \n2ts vaniljesukker  \n3/4dl hvetemel  \n4dl kokos  \n1plate (100g) sjokolade  \n50g hasseln\u00f8tter (evt. mandler)\n\n  \nSmelt margarinen, og avkj\u00f8l noen minutter.  \nPisk egg\u00a0 -sukker - vaniljesukker til en luftig eggedosis.  \nVend melet inn med slikkepott.  \nTilsett s\u00e5 kokos, hakket sjokolade og hakkede n\u00f8tter.  \n  \nFordel deigen i muffinsformer og stek ved 190grader i ca 8-9minutter. Stekes til de er lett gylne p\u00e5 toppen.  \n  \n  \nH\u00e5per det smaker\\!\n\n  \n  \n\n\ns\u00f8ndag 23. januar 2011\n\n## Alt klart\\!\n\n\u00a0Det ble en lang dag likevel dette med farting rundt omkring. Men n\u00e5 har vi iallefall f\u00e5tt alt i hus, og alt er klart til lillejentas ankomst.\n\n  \nTenkte jeg skulle dele en lekker oppskrift med dere, men det f\u00e5r vi ta imorgen, n\u00e5 er det sovetid.\n\n  \n\n\n  \n\u00a0God natt\\!\n\n\n\nfredag 21. januar 2011\n\n## Travle dager...\n\n  \n  \n\u00a0Noen som har store planer for helgen kanskje?\n\nHer skal den foreg\u00e5 stille og rolig. Uken som snart er over, har v\u00e6rt full av avtaler og ting som skulle ordnes, s\u00e5 n\u00e5 blir det godt med et pust i bakken. Neste uke f\u00e5r ogs\u00e5 en travel start, s\u00e5 her gjelder det \u00e5 henge p\u00e5.\n\n  \n  \nRiktig god helg\\!\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n  \n**Hjertelig velkommen\\!**  \n  \n  \nVilla Greve ligger i vakre S\u00f8rum, i Akershus. Og her bor vi, samboer H\u00e5vard, Mathilde p\u00e5 4 \u00e5r, lillebror Christian p\u00e5 2 \u00e5r, lillebror i magen med termin i desember'15 og meg, Camilla.  \nJeg er en interi\u00f8rfrelst fr\u00f8ken, med sans for det klassiske og stilrene, blandet med t\u00f8ffe strukturer og brytende elementer. Fargepaletten i gr\u00e5, hvite og svarte toner er gjennomg\u00e5ende i hele huset.  \nHer vil du kunne f\u00f8lge meg, og mine sm\u00e5, og store prosjekter innen interi\u00f8r. Og innimellom noen sm\u00e5 hverdagsglimt.  \nKanskje noen av mine ideer og bilder kan gi deg litt inspirasjon p\u00e5 veien\\!  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8671b837-c3f4-4644-bd27-248da60fa6ed"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article395025.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:59Z", "text": "# Ski i Romsdalen\n\n### Opplev skieventyret i Romsdalen.\n\n\n\nOVER \u00c5NDALSNES: Trond Dahle og Halvor Hagen p\u00e5 Snortungen, med \u00c5ndalsnes bak. \u00a9 FOTO: Stein Lindseth Olsen\n\nAndreas Carlsen,\n\nOppdatert 29.1.09\n\nPublisert 12.1.09\n\nDr\u00f8mmer du om \u00e5 klatre opp til en fjelltopp og cruise p\u00e5 ski ned igjen, s\u00e5 sjekk ut Romsdalen.\n\n#### **Ski Romsdal**\nSki Romsdal er nyetablerte, og har s\u00e5 langt ikke fastlagt prisene p\u00e5 guidede turer. Men de sier til Klikk at prisene skal ligge godt innenfor hva folk flest har r\u00e5d til - dette er alts\u00e5 ikke rikmannssport.\n\nSki Romsdal best\u00e5r av:\n\n  - Trond Dahle\n  - Stein Lindseth Olsen\n  - Thomas Brekken\n  - Ole Haltvik\n  - Halvor Hagen\n  - Amund Amundsen\n\nI januar f\u00e5r du se solen som en ekstra bonus p\u00e5 skituren. Skiproff Thomas Brekken anbefaler \u00e5 dra tidlig om morgenen.\n\n**Her er skiguttas fem tips til toppturer som de fleste kan klare:**\n\n  - Skarven (1048 meter over havet).\n  - Sm\u00f8rbotn (1188 m.o.h.). B\u00e5de Skarven og Sm\u00f8rbotn ligger i Skorgedalen, mellom \u00c5ndalsnes og Molde. Skarven er \u00f8stvendt og Sm\u00f8rbotn er mer vest- og s\u00f8rvendt. Det gj\u00f8r det enkelt \u00e5 finne gode forhold.\n  - Kirketaket (1439 m.o.h.). Det mest kjente skifjellet i Romsdalen. Ligger nord\u00f8st for \u00c5ndalsnes. Har du st\u00e5tt p\u00e5 ski i Romsdalen, er ofte neste sp\u00f8rsm\u00e5l om du har v\u00e6rt p\u00e5 Kirketaket.\n  - Hesten (1610 m.o.h.) i Innfjorden.\n  - Kj\u00f8sen (1117 m.o.h.) i M\u00e5ndalen.\n\n#### \\- Se lyset\n\n\\- Januar er spesielt p\u00e5 den m\u00e5ten at det er mye skygge nede i lavlandet, mens du finner solen oppe i fjellet. Starter du tidlig p\u00e5 en klarv\u00e6rsdag, kan du f\u00e5 lange, fine timer i solen nesten uansett hvor du legger turen. Det er en helt spesiell opplevelse \u00e5 kikke ned p\u00e5 bygdene som ligger kalde i skyggen, mens du selv har solen i ansiktet og \" ser lyset\", sier han til Klikk.\n\n\n\n \nKJ\u00d8VSKARDTINDEN: Nedkj\u00f8ringen i s\u00f8rflanken p\u00e5 Kj\u00f8vskardtinden. \u00a9 FOTO: Halvor Hagen\n\n#### **Romsdalen**\n\n  \nThomas Brekken er daglig leder i det nye firmaet Ski Romsdal. De seks som jobber der er fjellvante folk som kjenner forholdene godt i Romsdalen, og tar med skifolk p\u00e5 turer til topps og ned igjen.\n\n#### Tung vei opp\n\nSkal du st\u00e5 p\u00e5 ski ned fra fjelltoppene, m\u00e5 du slite deg opp bakkene f\u00f8rst. N\u00e5r vi sp\u00f8r Brekken om hva slags form du m\u00e5 v\u00e6re i for \u00e5 bli med p\u00e5 topptur, svarer han at du m\u00e5 orke \u00e5 g\u00e5 i to til tre timer i motbakke med sekk p\u00e5 ryggen. Det er forskjellige vanskelighetsgrader b\u00e5de p\u00e5 opp- og nedturen.\n\nSKIMORO: Morten Dahlby har lagt ut flotte bilder fra Romsdalen p\u00e5 Flickr.com \u00a9 FOTO: Morten Dahlby p\u00e5 Flicker.com. Noen rettigheter reservert.\nMorten Dahlby har lagt ut en serie flotte skibilder fra Romsdalen p\u00e5 Flickr.com. Se bildene her.\n#### Forholdene skifter daglig\n\nBrekken tipser ogs\u00e5 om at du m\u00e5 kjenne forholdene for \u00e5 finne den beste l\u00f8ypa. Det er blant annet derfor de ser muligheten for \u00e5 drive et firma med guidede skiturer.\n\n\\- Vi har stor kj\u00e6rlighet til fjellet og bruker all v\u00e5r fritid p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ute sommer og vinter. Flere av oss har lang erfaring fra eksempelvis klatring, basehopping og elvepadling, men alle deler interessen for skikj\u00f8ring i god sn\u00f8. Det handler om \u00e5 kjenne omr\u00e5det og v\u00e6rforholdene for \u00e5 finne de gode nedkj\u00f8ringene p\u00e5 riktig dag. Flere av oss har drevet som f\u00f8rere i Romsdalen i en \u00e5rrekke, sier Brekken.\n\n#### F\u00e5r skryt av Stein P. Aasheim\n\nSki Romsdals Halvor Hagen har skrevet boka Toppturer i Romsdalen - om 50 skitopper. Stein P. Aasheim har anmeldt boka for \u00c5ndalsnes Avis. If\u00f8lge Aasheim er boka s\u00e5 god at den er \"fra n\u00e5 av malen som alle fremtidige skif\u00f8rere og guideb\u00f8ker kommer til \u00e5 bli m\u00e5lt mot. Boka er rett og slett den grundigste og mest bunnsolide skif\u00f8reren som noensinne er gitt ut i Skandinavia, og antagelig Europa - og gadd vite om det finnes noe tilsvarende noe annet sted i skibestigningsverdenen\".\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nPolar M200 | test 2016\n\n#### Til 1500 kroner er dette et virkelig godt kj\u00f8p\n\nPolar M200 har GPS og pulsm\u00e5ling p\u00e5 h\u00e5ndleddet, og duger i massevis om dine krav til en treningsklokke er relativt enkle.\n\n#### Polar M200\n\n\n\n#### \\- En solid sports-bh som tar hold p\u00e5 alvor. Holder alt p\u00e5 plass\\!\n\nHold kroppen i sjakk mens du l\u00f8per. Vi har testet ti sports-bh-er for deg.\n\n\n\nTest av ullundert\u00f8y til dame 2016\n#### Det dyreste settet vinner\\!\n\nOg det er fire seksere i testen.\n\n\n\nTest av l\u00f8pejakker 2016\n\n#### Vinneren er b\u00e5de lett, vindtett og solid\n\nVi har testet ni vindtette l\u00f8pejakker.\n\n\n\n#### Tre av disse holder deg varm, men ikke klam i vinterkulda\n\nVi har testet 10 l\u00f8petights.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3c71ca6-6913-4b38-bd72-337734f613ce"}
+{"url": "http://www.rhf.no/kommende-veteranbusstreff/vbt2017/paamelding/vaert-med-tidligere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:13Z", "text": "# P\u00e5meldingsskjema for buss til Veteranbusstreffet i Voss 2017 \u2013 v\u00e6rt med tidligere\n\nDersom bussen har v\u00e6rt med i noen av utstillingskatalogene for 2005 \u2013 2016 eller komplette opplysninger finnes i v\u00e5r database \"Bevarte busser\" p\u00e5 www.rhf.no, er det nok med registreringsnummer, eier og eventuelt nytt bilde. Eventuelt nytt bilde kan sendes til firstname.lastname@example.org.\n\nP\u00e5meldingsavgift kr 300,- settes inn p\u00e5 konto til Rutebilhistorisk Forening Hordaland (org.nr. 917 734 534). Kontonummeret er 3632.60.16882. P\u00e5meldingsfrist er 1. april 2017. Husk \u00e5 merke innbetalingen med \"**P\u00e5melding RHF Voss 2017 + bussen(es) registreringsnummer.**\"\n\n**Hvis problemer med p\u00e5melding, ta kontakt med Sveinung Berild p\u00e5 telefon 975 49 316.**\n\nHvis bussen ikke har deltatt p\u00e5 veteranbusstreff tidligere, eller opplysningene om bussen ikke var riktig i forrige utstillingskatalog, fyll ut dette skjemaet.\n\n\u00a0\n\n|                                               |  |\n| --------------------------------------------- |  |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94bfce25-a14d-4801-a56c-ed62f060f0a7"}
+{"url": "http://www.today.no/salgskurs/arbeidsglede-malsetting-og-motivasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:39Z", "text": "ARBEIDSGLEDE \u2013 M\u00c5LSETTING OG MOTIVASJON.2015-11-23T12:46:28+00:00\n# **ARBEIDSGLEDE : M\u00c5LSETTING OG MOTIVASJON**\n\n**Dette er den store dagen for \u00e5 finne ut hva som virkelig motiverer deg p\u00e5 jobb og privat. Hva er din drivkraft i hverdagen? Hva er det du egentlig \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvorfor er det verdt slitet?**\n\n \n## **Kursbeskrivelse**\n\n**Goalmapping er tilgjengelig i mange varianter.** Den mest popul\u00e6re for bedrifter er v\u00e5r Suksess Workshop.\n\n**I dagens skiftende n\u00e6ringsliv** hvor fortsatt endring er det eneste sikre, er behovet for \u00e5 lykkes st\u00f8rre enn noensinne. Goalmapping og v\u00e5r Suksess Workshop kan hjelpe deg \u00e5 oppn\u00e5 denne suksessen. Organisasjoner som skal lykkes, m\u00e5 v\u00e6re dynamiske, fleksible og kreative. Et selskap kan bare oppn\u00e5 disse kvaliteter hvis de ogs\u00e5 er kvaliteter for enkeltpersoner innen organisasjonen. \u00a0\n\n**Dette er et heldagskurs** som fokuserer p\u00e5 \u00e5 styre endring mot \u00f8nsket retning, gjennom prosessen ved bruk av Goalmapping teknikker.\n\n**Personlig Lederskap** er en av de egenskapene som er mest verdsatt- og likevel den minst bevisst utviklet. Kvaliteter av en dyktig leder er ogs\u00e5 kvaliteter for \u00e5 lykkes. De er kvaliteter som bygger vellykkede team, vellykkede avdelinger, vellykkede avdelinger og vellykkede kulturer. Dermed er sann Lederskap mindre hva du gj\u00f8r og mer \"hvem du er\" i hva du gj\u00f8r.\n\n**I det siste har bedrifter innsett at positive egenskaper** som \u00e6rlighet, integritet, entusiasme, engasjement og selv-motivasjon, er viktige elementer i \u00e5 bygge og vedlike en organisasjon p\u00e5. Disse egenskapene finnes \u2013 i varierende grad- i alle individer og kan derfor bli styrket og utviklet.\n\nDu kan delta p\u00e5 Goal Mapping i en heldagskurs eller fordelt over to kvelder. Tidsbruken er totalt ca 7-8 timer og vi g\u00e5r gjennom f\u00f8lgende:\n\n\u2013 Fordelene ved positiv tankegang og positive holdninger\n\n\u2013 Utvikle din tilstedev\u00e6relse\n\n\u2013 Kartlegg dine dr\u00f8mmer og muligheter\n\n\u2013 Suksess-regelen\n\n\u2013 Balanse\n\n\u2013 Drivkraft, m\u00e5l, motivasjon. Finn din gl\u00f8d\\!\n\n\u2013 Praktisere og beholde positiv tankegang\n\n  - Goal Mapping ritualene\n\n**Dette er bare et av omr\u00e5dene Goal mapping** kan hjelpe din bedrift. Goalmapping kan brukes p\u00e5 utallige m\u00e5ter for \u00e5 oppn\u00e5 forskjellige m\u00e5l. Disse inkluderer i tillegg til m\u00e5lsetting og motivasjon, feks kartlegging, brainstorming og planlegging av nye prosjekter.\n\n \n\n  - **\n    Sett bedre og realistiske m\u00e5l for suksess\n  - **\n    F\u00e5 din bedrift til \u00e5 lykkes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a57541cd-7a43-485f-8d0e-5c4a0249b81a"}
+{"url": "https://www.rights.no/2016/01/nar-virkeligheten-forsokes-opphevet-fordi-den-anses-som-rasistisk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:20Z", "text": "# N\u00e5r virkeligheten fors\u00f8kes opphevet fordi den anses som rasistisk\n\nEtter at det ikke spesielt ukjente fenomenet \u00abTaharrush gamea\u00bb \u2013 en \u00abvoldtektslek\u00bb for arabiske menn \u2013 \u00a0manifesterte seg Europas gater nytt\u00e5rsaften, har politiet bare i K\u00f6ln mottatt over 650 anmeldelser \u2013 hvorav 40 prosent dreier seg om seksuelle overgrep utf\u00f8rt av store grupper menn med arabisk og nordafrikansk opprinnelse. Ordet\u2026\n\n  \n\nNina Hjerpset-\u00d8stlie\n\nPublisert: 14.01.2016 - 10:56\n\nOppdatert: 15.01.2016 - 14:13\n\nEtter at det ikke spesielt ukjente fenomenet \u00abTaharrush gamea\u00bb \u2013 en \u00abvoldtektslek\u00bb for arabiske menn \u2013 \u00a0manifesterte seg Europas gater nytt\u00e5rsaften, har politiet bare i K\u00f6ln mottatt over 650 anmeldelser \u2013 hvorav 40 prosent dreier seg om seksuelle overgrep utf\u00f8rt av store grupper menn med arabisk og nordafrikansk opprinnelse.\n\nOrdet betyr seksuelle gruppetrakasserier og sjefen for Tysklands f\u00f8derale kriminalpoliti (Bundeskriminalamt \u2013 BKA), Holger M\u00fcnch, forklarer at det inneb\u00e6rer grupper av arabiske menn som omringer et kvinnelig offer og deretter utsetter henne for seksuelle overgrep. Er det nok menn tilstede blir kvinnen dratt avg\u00e5rde av mobben, som bytter p\u00e5 \u00e5 rive av henne kl\u00e6rne, bef\u00f8le henne og stikke fingre inn i alle kropps\u00e5pninger. I andre tilfeller ender det med voldtekt. Denne atferden ble f.eks. flere ganger observert under massedemonstrasjonene p\u00e5 Tahrir-plassen i Kairo under den s\u00e5kalte arabiske v\u00e5ren i 2011.\n\nEller som korrespondent i\u00a0Jyllands-Posten, Gunnar Willum, beskriver det: Massevoldtekt med arbeidsdeling \u2013 i fullt dagslys.\n\n\n\nAngrepsmennene er like velorganiserte som de er perverterte. Mens en del av mengden forgriper seg p\u00e5 kvinnen, bef\u00f8ler henne, grafser p\u00e5 brystene hennes og stikker fingre inn i enhver kropps\u00e5pning, danner andre menn en beskyttende mur rundt sine medskyldige slik at forbipasserende \u2013 eller som rapporteres fra K\u00f6ln: politiet \u2013 blir forhindret fra \u00e5 gripe inn og redde kvinnen.\n\nDet samme skjedde i flere andre byer, blant andre\u00a0D\u00fcsseldorf med forel\u00f8pig\u00a065 anmeldelser\u00a0og\u00a0Hamburg\u00a0hvor antallet anmeldelser og straffesaker er steget til\u00a0133.\u00a0Likelydende beretninger kommer ogs\u00e5 fra\u00a0Frankfurt\u00a0og\u00a0Stuttgart.\u00a0Nyhetsbyr\u00e5et AFP melder om tilsvarende tilfeller, om enn i mindre skala,\u00a0i Z\u00fcrich i Sveits\u00a0og\u00a0Saltzburg i \u00d8sterrike, mens politiet i Finland rapporterer om uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering i Helsinki p\u00e5 nytt\u00e5rsaften. Politiet var ogs\u00e5 p\u00e5 forh\u00e5nd blitt tipset om at grupper av asyls\u00f8kere planla \u00e5 sextrakassere kvinner og hadde derfor forberedt seg. Som f\u00f8lge av tipsene ble seks asyls\u00f8kere p\u00e5grepet i preventiv hensikt dagen f\u00f8r nytt\u00e5rsaften. Tre konkrete tilfeller fant sted p\u00e5 sentralstasjonen i Helsinki, hvor rundt tusen asyls\u00f8kere \u2013 hovedsakelig fra Irak \u2013 hadde samlet seg. Tre asyls\u00f8kere ble p\u00e5grepet.\n\nI\u00a0Kalmar\u00a0i Sverige etterforsker politiet minst \u00e5tte anmeldelser om seksuell trakassering av 15 kvinner mellom 16 og 20 \u00e5r samme kveld. S\u00e5 langt er to asyls\u00f8kere under etterforskning. Det samme meldes fra\u00a0Malm\u00f6\u00a0og\u00a0Karlstad.\n\nDette kom visst som et sjokk p\u00e5 de som har blitt betrodd oppdraget med \u00e5 styre v\u00e5re land og alle de som skulle ha hjulpet dem med kunnskaper nok til \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en s\u00e5 god m\u00e5te for egen befolkning som mulig.\n\n\n\nNoe slikt kunne man jo ikke forestille seg at ville bli f\u00f8lgen av en ukontrollert folkevandring fra regioner hvis kulturelle og religi\u00f8se kvinnesyn h\u00f8rer til i en annen tidsregning. S\u00e5 hvordan kunne dette plutselig finne sted i her Europa, liksom?\n\nVel, et av svarene er at n\u00e6r sagt alt flyter i Europas liberale demokratier, som er blitt s\u00e5 p\u00e5tatt tolerante, multikulturelle og (selv)bundet av aktivistiske, urealistiske tolkninger av like utdaterte internasjonale konvensjoner at de er redde for \u00e5 beskytte befolkningene sine ved bruk av sitt legitime maktmonopol. For det kan jo hende at en eller annen FN-representant i et land langt, langt borte eller en fullfinansiert NGO vil kalle det \u00abdiskriminering\u00bb eller \u00abrasistisk\u00bb hvis man skulle fors\u00f8ke \u00e5 h\u00e5ndheve lov og rett n\u00e5r det gjelder masseinnvandringen. Verre kan det jo ikke bli, bortsett fra at Europar\u00e5det kan finne p\u00e5 sende \u00d8verste Leder Thorbj\u00f8rn Jagland for \u00e5 bel\u00e6re regjeringen \u2013 og andre som m\u00e5tte bli tvunget til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 \u2013 om Menneskerettigheter, Demokrati, Rettstat og Fanden og Hans Oldemor sett fra palasset i Strasbourg, da, naturligvis. Det kan jo skremme vannet av hvem som helst.\n\nEt eksempel p\u00e5 tingenes flytende tilstand er fra nettopp K\u00f6ln:\n\nTysk politi kaller dem \u00abNafrier\u00bb, som er en betegnelse p\u00e5 tilvandrede unge kriminelle nordafrikanere som opererer i K\u00f6ln. Disse er ansett som s\u00e5 aggressive og farlige at politiets egne retningslinjer sier at betjenter ikke m\u00e5 n\u00e6rme seg dem for \u00e5 kontrollere identiteten deres eller anholde dem alene. Nei, de m\u00e5 g\u00e5 to eller aller helst flere i f\u00f8lge. Disse mennene oppgis \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen som kniver, pepperspray og knokejern og tillates alts\u00e5 \u00e5 streife fritt rundt og livn\u00e6re seg av kriminalitet blant sivile barn, kvinner og menn p\u00e5 et trafikalt knutepunkt i en europeisk by.\u00a0En offisiell\u00a0rapport\u00a0fra innenriksministeriet i delstaten Nordrhein-Westfalen viser da ogs\u00e5 at hele\u00a040 prosent av innvandrere fra Algerie, Marokko og Tunisia har beg\u00e5tt kriminalitet i K\u00f6ln og omegn innen ett \u00e5r etter ankomst til Tyskland.\n\nFinnes det en eneste god grunn til at tilvandrede menn som er s\u00e5 farlige at selv politiet er redd dem skal reke bev\u00e6pnet rundt i sivilsamfunnets gater?\n\nHvis rettsikkerhet og menneskerettighter er det egentlig man tror man ivaretar her? Det er i hvert fall ikke egen befolknings og slett ikke alle de lovlydige innvandrerne og asyls\u00f8kerne som ogs\u00e5 oppholder seg i Europa og gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 skape seg et trygt liv her.\n\nMen s\u00e5\u00a0deilig liberale og tolerante som vi er blitt \u2013 i alle fall de som ferdes i sf\u00e6rer hvor man ikke merker noe til utryggheten og volden menn som dette f\u00f8rer med seg \u2013 er det sannsynligvis de kriminelles. Europa opph\u00f8rer visst \u00e5 v\u00e6re Europa hvis vi ikke g\u00e5r til ekstraordin\u00e6re menneskerettslige lengder for \u00e5 beskytte kriminelles rett til \u00e5 beg\u00e5 gjentatt kriminalitet og voldforbrytelser p\u00e5 bekostning av alt og alle andre. Kvinner kan tross alt bare holde dem p\u00e5 en armlengdes avstand. Og virkelig; s\u00e5 solidariske f\u00e5r vi jaggu v\u00e6re at vesle G\u00fcnther m\u00e5 t\u00e5le \u00e5 bli ranet av en gjeng truende, voksne menn for mobiltelefonen og lunsjpengene sine. Traumer? Ikke noe \u00e5 bry seg om, vi har da for fanden et offentlig \u2013 skattetyterfinanseriert og derfor kjempegratis \u2013 helsetilbud med to \u00e5rs ventetid for supergratis psykologtjeneste og da blir lille G\u00fcnther s\u00e5 god som ny igjen. Om han ikke blir en fremmedfryktende rasist som vegrer seg mot \u00e5 g\u00e5 forbi steder der gjenger av innvandrergutter og -menn henger, da. I s\u00e5 fall vil det nok v\u00e6re mulig \u00e5 kutte ned ventetiden i psykologk\u00f8en til 18 m\u00e5neder for \u00e5 rette opp de avskyelige feiloppfatningene hans.\n\nI Danmark opplever jenter og kvinner stadig st\u00f8rre utrygghet og flere fysiske krenkelser i byene Thisted, Haderslev og S\u00f8nderborg. P\u00e5 disse stedene har danske myndigheter etablert asylleire og det har de lokale kvinnene bokstavelig talt f\u00e5tt f\u00f8le p\u00e5 pelsen, da mannelige beboere ved mottakene forf\u00f8lger og grafser p\u00e5 dem:\n\nEfter flere episoder, hvor unge kvinder har f\u00f8lt sig forulempet af flygtninge, iv\u00e6rks\u00e6tter Thisted Kommune nu forbyggende tiltag.\n\nDet er knap to m\u00e5neder siden, at Thisted fik et nyt asyln\u00f8dcenter til omkring 365 asyls\u00f8gere, og det har allerede skabt problemer i byen.\n\nIkke mindst i nattelivet, hvor der er sket en r\u00e6kke sammenst\u00f8d mellem borgere og asyls\u00f8gere, og flere unge kvinder har f\u00f8lt sig antastet, forklarer byens b\u00f8rne- og familiedirekt\u00f8r, Lars Sloth.\n\nDiskoteker i Haderslev og S\u00f8nderborg melder om n\u00f8yaktig det samme: nyankomne asyls\u00f8kere har vanskelig for \u00e5 respektere kvinner generelt og et kvinnelig nei spesielt:\n\n\u2013 Vi m\u00e5 konstatere, at en stor del af de mandlige g\u00e6ster, der er kommet fra det lokale asylcenter, har meget sv\u00e6rt ved at respektere det andet k\u00f8n. I mine \u00f8jne er det en kr\u00e6nkelse, hvis en eller flere m\u00e6nd forts\u00e6tter med at r\u00f8re ved en ung pige efter at hun har sagt stop, forklarer Glenn Hollender fra Den Flyvende Holl\u00e6nder i S\u00f8nderborg til TV SYD.\n\nTre diskoteker har n\u00e5 innf\u00f8rt krav om at alle gjester skal snakke dansk, engelsk eller tysk for \u00e5 f\u00e5 adgang, da man av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker m\u00e5 kunne kommunisere med de man slipper inn:\n\n\u2013 Det er klart, at hvis vi beder en af vores mandlige g\u00e6ster om at stoppe med hive i en pige, s\u00e5 skal de kunne forst\u00e5, hvad vi mener. Der var simpelthen for mange eksempler p\u00e5, at de ignorerede de henstillinger, som vi kom med om at lade de kvindelige g\u00e6ster i fred, siger Glenn Hollender.\n\nAnsatte i Haderslevs natteliv opplevde at mannlige asyls\u00f8kere fra Syria grep fatt i kvinners kl\u00e6r og/eller grafset p\u00e5 dem p\u00e5 utesteder:\n\n\u2013 Mange af de flygtninge og asylans\u00f8gerne, der hver weekend f\u00e6rdes i nattelivet kender ikke spillereglerne. Ser de en pige, s\u00e5 g\u00e5r de helt amok. De kan simpelthen ikke h\u00e5ndtere det. De fors\u00f8ger at hive fat i pigernes t\u00f8j eller at gramse, forklarer Rafi Ibrahim, der selv har syrisk baggrund, men har boet i Danmark i en \u00e5rr\u00e6kke.\n\nIf\u00f8lge Rafi Ibrahim er en del af de m\u00e6nd, der stadig kommer til landet, ikke er klar til m\u00f8det med det danske natteliv. Han siger, at deres kvindesyn ofte er markant anderledes, end hvad vi kender i Danmark.\n\n\u2013 I Syrien og mange andre lande er det ikke normalt, at en fremmed kvinde smiler til dig. De piger, som bliver kr\u00e6nket, beh\u00f8ver ikke at v\u00e6re letp\u00e5kl\u00e6dte eller fulde. Nogle gange er det nok blot at v\u00e6re pige, forklarer Rafi Ibrahim til TV SYD.\n\nP\u00e5 togstasjonen i Holb\u00e6k holder en gruppe unge gutter/menn med innvandrerbakgrunn hus og beg\u00e5r voldelige overfall p\u00e5 tilfeldig forbipasserende \u2013 som det uheldigvis er en del av p\u00e5 en togstasjon fordi den er en del av det offentlige kommunikasjonstilbudet. Bare de siste fire ukene er det anmeldt seks overfall, men guttene er stadig der. Hvorfor?\n\nVed nogle af overfaldene har der v\u00e6ret to gerningsm\u00e6nd, mens der ved andre af overfaldene har v\u00e6ret flere gerningsm\u00e6nd, og politiet pr\u00f8ver i \u00f8jeblikket at finde ud af, hvem fra gruppen der har v\u00e6ret med til de forskellige overfald.\n\nMen indtil nu har der ikke v\u00e6ret grundlag for at varet\u00e6gtsf\u00e6ngsle nogle af dem. Derfor er gruppen af unge stadigv\u00e6k ofte p\u00e5 stationen, og s\u00e5 sent som i l\u00f8rdags blev en 47-\u00e5rig mand sl\u00e5et og sparket ved stationen.\n\nSamme type skremmende, n\u00e6rg\u00e5ende atferd fra unge, mannlige asyls\u00f8kere mot mindre\u00e5rige jenter er blant annet rapportert fra n\u00e6romr\u00e5dene rundt asylmottak i Melsomvik, Alta og Bardu. Den offisielle reaksjonen var bare \u00e5 flytte gjerningspersonene til andre mottak i andre lokalsamfunn.\n\nI Sverige ser man ut til \u00e5 v\u00e6re spesielt interessert i \u00e5 beskytte gjerningsmenn, selv om det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av sm\u00e5jenter, hvis de har feil kulturbakgrunn i forhold til den antirasistiske ideologien og det bildet det offentlige Sverige er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 tre nedover en gjenstridig befolknings hode. Det er tross alt viktigere \u00e5 beskytte elitens liberale innvandringspolitikk og multikulturelle idyll enn noen sm\u00e5jenter som burde ha holdt seg hjemme istedet for \u00e5 l\u00f8pe fritt rundt p\u00e5 Stockholm kommunes ungdomsarrangement. Man m\u00e5 jo sp\u00f8rre seg p\u00e5 hvilken planet jentenes foreldrene befinner seg n\u00e5r de sender d\u00f8trene sine ut for \u00e5 p\u00e5 ondskapsfullt vis friste store guttegjenger av enslige asyls\u00f8kere til \u00e5 beg\u00e5 seksuelle overgrep?\n\nDet er synd p\u00e5 de stakkars gjengene som blir utsatt for s\u00e5 hensynsl\u00f8s atferd. **Men heldigvis st\u00e5r det ikke p\u00e5 l\u00e6reviljen deres, for sannelig har ikke de kjekke herrer klart \u00e5 ta l\u00e6rdom av det hele: de har blitt fler, smartere og mer aggressive.** S\u00e5 aldri s\u00e5 galt\\!\n\nStockholms stad har i flera \u00e5r k\u00e4nt till de omfattande sexbrotten mot unga flickor p\u00e5 festivalen We are Sthlm. G\u00e4rningsm\u00e4nnen uppges med \u00e5ren ha blivit \"smartare och aggressivare\".\n\nMen i f\u00f6reskrifterna om sexuella trakasserier uppmanar staden personalen att inte \"\u00f6verreagera\" d\u00e5 det kan sl\u00e5 tillbaka p\u00e5 festivalen.\n\nFestivalen We are Sthlm arrangeras av Stockholms stad som en satsning f\u00f6r barn och ungdomar. Det fem dagar l\u00e5nga kalaset marknadsf\u00f6rs som en trygg plats f\u00f6r unga, utan alkohol och droger, och med n\u00e4rvarande vuxna. Men i kommunens mejlkorg f\u00f6r synpunkter p\u00e5 festivalen framkommer en annan verklighet. Unga flickor vittnar om systematiska sextrakasserier och om hur de omringas av killar som tvingar sig p\u00e5 dem i publikhavet.  \n\u2026  \nUnder ett utv\u00e4rderingsm\u00f6te i september f\u00f6rra \u00e5ret, efter att festivalen tagit slut, s\u00e4ger s\u00e4kerhetsansvarige Karin Johanessen att festivalen har arbetat med att \"f\u00e5 fler unga tjejer att f\u00f6rst\u00e5 gr\u00e4nss\u00e4ttningar\" och att man lyckats med detta.\n\nMen hon konstaterar samtidigt:\n\n\"Procentuellt har inte brotten minskat, snarare \u00f6kat vilket f\u00f6rmodligen beror p\u00e5 att fler tjejer har polisanm\u00e4lt, vilket var ett m\u00e5l. Det \u00e4r fortfarande samma killar men de har blivit fler, smartare och aggressivare.\"\n\nEtter at nettsiden Nyheter Idag gjorde oppmerksom p\u00e5 at avisen Dagens Nyheter (DN) kjente til saken allerede i august, har avisen kastet seg rundt og gransker n\u00e5 b\u00e5de politi og lokale myndigheter. Politiet bortviste nemlig hele 200 gutter/unge menn, som hovedsakelig beskrives som enslige asyls\u00f8kere fra Afghanistan, fra ungdomsfestivalen i august 2015 for gruppebaserte, systematiske seksuelle overgrep. P\u00e5 et tidspunkt ble forholdene s\u00e5 ille at politiet vurderte \u00e5 kj\u00f8nnssegregre publikum. Og dette er alts\u00e5 en ungdomsfestival arrangert av offentlige myndigheter. En ung jente fikk en finger stukket opp i skjeden, hvilket kategoriseres som voldtekt i Sverige. Likevel ble guttene/mennene bare bortvist og politiet varslet ingen om det som hadde hendt. Det gjorde de heller ikke \u00e5ret f\u00f8r eller i \u00e5rene f\u00f8r der igjen.\n\nHvorfor det? Politisjef Peter \u00c5gren gir dette svaret p\u00e5 DNs sp\u00f8rsm\u00e5l: \u2013 Det er et \u00f8mt punkt, iblant v\u00e5ger vi ikke \u00e5 si det som det er fordi vi tror det spiller Sverigedemokratene i hende.\n\nDet er da ogs\u00e5 vel kjent at rikspolitisjef Dan Eliasson n\u00e6rer sterke personlige politiske sym- og antipatier, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder Sverigedemokratene \u2013 som han rett og slett f\u00e5r brekninger av:\n\nSom generaldirekt\u00f6r f\u00f6r F\u00f6rs\u00e4kringskassan satt han i februari f\u00f6r tv\u00e5 \u00e5r sedan och twittrade storordigt: \"Normalt h\u00e5ller jag mig till socf\u00f6rs\u00e4kringen. J \u00c5kesson i debatt g\u00f6r att jag kr\u00e4ks\\!\" \"En del tycker att GD ska vara tyst\\! Passar inte mig. Hatar rasism\\!\" \"Alla m\u00e5ste visa var man st\u00e5r. F\u00f6r m\u00e5nga rasister i Sve. St\u00e5r jag f\u00f6r\\!\"\n\nHuff ja, det er nok ikke lett \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de rikspolitisjef og kvalm p\u00e5 en gang.\n\nMen s\u00e5 salgbart og velfungerende er elitens multikulturelle ideologi at det fordrer et stadig mer gjennompolitisert samfunn, der det som f\u00f8r var upolitiske insitusjoner n\u00e5 driver partipolitikk for \u00e5 st\u00f8tte opp om et elitistisk prosjekt og skjule eventuelle feil og mangler for den befolkningen som faktisk finansierer dem og hvis interesser de er satt til \u00e5 ivareta.\n\nEt grovere tillitsbrudd og brudd p\u00e5 samfunnskontrakten skal man lete lenge etter.\n\nDagens Nyheter \u2013 og \u00f8vrige medier \u2013 b\u00f8r imidlertid granske seg selv s\u00e5 vel som alle andre samfunnsinstitusjoner. Nettsiden Nyheter Idag er riktignok noe s\u00e5 f\u00e6lt som en dissident i den svenske mediefloraen og er naturligvis blitt avfeid som en hatsajt \u2013 en h\u00e5ndlanger for Russlands president Vladimir Putin, intet mindre. Men redakt\u00f8r i det norske fagbladet Journalisten Helge \u00d8grim har ogs\u00e5 tatt seg bryet med \u00e5 sjekke kildene DN var helt ute av stand til \u00e5 finne og som i f\u00f8lge dem heller ikke fantes.\n\n\u00d8grim er kanskje mye rart, men undertegnede er rimelig sikker p\u00e5 at han ikke er en anti-muslimsk, ekstrem ytre h\u00f8yre-person p\u00e5 Moskvas l\u00f8nningsliste \u2013 og selv om DN n\u00e5 sannsynligvis oppfatter Journalisten.no som en hatsajt i ledtog med andre hatsajter, s\u00e5 er den etter alle normale standarder ikke det. Bare dersom noen skulle lure p\u00e5 hva slags tvilsomme greier Journalisten.no og dens redakt\u00f8r egentlig er, alts\u00e5:\n\n\u2013 Var dere forberedt, sp\u00f8r vi politiinspekt\u00f8ren.\n\n\u2013 Dette er ikke et helt nytt fenomen, selv om det er framstilt slik. F\u00f8rste gang jeg s\u00e5 disse gjengene var under festivalen Ung08 i Stockholm, alts\u00e5 for 7-8 \u00e5r siden. Da var problemet at man ranet i grupper, sier politiinspekt\u00f8ren.\n\n\u2013 Personranene var utelukkende rettet mot svenske eller lyse gutter og alle ranerne var innvandrergjenger. Det f\u00f8rte til at de svenske gutene knapt kunne v\u00e6re p\u00e5 festivalen. Gikk de inn p\u00e5 konserten, fikk de bank. Sto de utenfor, ble de ranet.\n\nPolitimannen forklarer ensidigheten i forbrytelsene med at svenske ungdommer sjelden g\u00e5r p\u00e5 konsert i store grupper. De er gjerne to-tre sammen, mens forstadsgjengene er p\u00e5 10-12. Og de svenske kan ha mer penger og dyrere eiendeler.\n\nDessuten er det lav risiko for at ranerne skal m\u00f8te ofrene igjen. De bor p\u00e5 ulik kant.\n\nDe siste par \u00e5rene har seksuelle overgrep mot jenter preget festivalbildet, if\u00f8lge \"Lars\".  \n\u2026  \nPolitipsykologen i privat praksis var til stede under Zara Larssons konsert p\u00e5 Kungstr\u00e4dg\u00e5rden sammen med noen unge slektninger. Han var alts\u00e5 ikke p\u00e5 jobb, men underst\u00f8tter opplysningene politiinspekt\u00f8ren gir.  \n\u2026  \n\u2013 Jeg s\u00e5 grupper av menn, politiet sa de var fra Afghanistan, som m\u00e5lbevisst gikk rett mot folkemengden foran scenen med hettene oppe. Mange s\u00e5 vesentlig eldre ut enn 20 \u00e5r. Politiet og vaktene tok fortl\u00f8pende noen av dem ut av tilskuermengden og politifolk fortalte meg at de overfalt unge jenter.  \n\u2026  \n\u2013 De ble l\u00f8slatt, ingen ble siktet. Mange av jentene forsvant. Og det var umulig \u00e5 si hvem som gjorde hva. De formet en vegg. Ofte dyttet de jentene ned p\u00e5 gulvet og tok dem p\u00e5 brystene, mellom beina og p\u00e5 rumpa. S\u00e5 det var mer seksuelt enn ran. Det handlet om sex, ikke om penger.\n\n10 av 10 sa de var antastet\n\nPsykologen sier overgrepene virket organisert. De kom i grupper, stille, forberedt, med hettene p\u00e5. Virket besluttsomme og gikk rett til menneskemengden. Det startet da det ble m\u00f8rkt. Atmosf\u00e6ren var helt annerledes da det var lyst, forteller han.\n\nOg hva svarer s\u00e5 DN p\u00e5 at de er blitt tatt med buksene nede av en \u00d8grim som har sjekket de kildene DN selv ikke gadd? Omtrent det samme som er blitt svart fra politikere, medier og s\u00e5kalte antirasister og feminister i en \u00e5rrekke:\n\n\u00abHej igen Helge, du f\u00e5r sj\u00e4lv v\u00e4lja om du vill citera anklagelser fr\u00e5n en h\u00f6gerpopulistisk hatsajt eller inte\u00bb, og viser til uttalelser han har gitt til egen avis og til journalisten.se.\n\nRedaksjonssjefen for DNs Stockholmseksjon skal da ogs\u00e5 ha ment at opplysningene som kom frem i august \"l\u00f8d\u00a0som fabrikasjoner fra Sverigedemokratene\u00bb. Det lyder jo logisk, for Sverigedemokrater har i likhet med alle andre innvandringskritikere selvf\u00f8lgelig ikke noe annet \u00e5 finne p\u00e5 enn \u00e5 fabrikere nyheter p\u00e5 et felt som allerede flommer over av dem.\n\nTil orientering: det er ikke s\u00e5nn at innvandringskritikere bare v\u00e5knet opp en morgen \u2013 helt uten grunn \u2013 som kritiske, slik mange innvandringsliberale tilsynelatende fors\u00f8ker \u00e5 innbille seg selv og andre. Det er omvendt. *F\u00f8rst* registrerte man over en lang periode en rekke uheldige sider og negative utslag ved stortilt innvandring, *og s\u00e5* ble man kritisk til den offisielle innvandringspolitikken med hensyn til type, antall, tempo og muligheter for integrering.\n\nMen\u00a0DN er ikke de eneste som frenetisk fors\u00f8ker \u00e5 omskrive historien n\u00e5 som problemet med tilvandret kvinnesyn, p\u00e5f\u00f8lgende seksuelle overgrep og \u00f8vrig vold ikke lenger lar seg skjule for en stadig mer oppr\u00f8rt befolkning.\n\nHer hjemme fors\u00f8ker blant andre Dagbladets Marie Simonsen og Antirasistisk senters (ARS) Rune Berglund Steen det samme. B\u00e5de Dagbladet og ARS har til enhver tid sl\u00e5tt ned p\u00e5 alle som har fors\u00f8kt \u00e5 problematisere det kulturelle og religi\u00f8se kvinnesynet som er fremherskende i de regionene flesteparten av innvandrerne til Europa kommer fra og hvilke konsekvenser dette kunne f\u00e5 for s\u00e6rlig europeiske kvinner. N\u00e5 har vi riktignok ikke sett s\u00e5 massive seksuelle overgrep beg\u00e5tt p\u00e5 samme tid av s\u00e5 store grupper i Europa f\u00f8r, men gjengvoldtekter ble i 2007 karakterisert av voldsforsker Ragnhild Bj\u00f8rnebekk som et nytt fenomen som er kommet med innvandringen. Det er heller ikke til \u00e5 komme forbi at menn fra disse regionene er betydelig overrepresentert p\u00e5 voldtektsstatistikkene og \u00f8vrige seksualforbrytelser i land som bl.a Norge, Sverige og Danmark. Det er helt klart en sammenheng. Men blant andre Antirasistisk senter ved dav\u00e6rende leder Kari-Helene Partapuoli og Amnesty Norges Patricia Kaatee gjorde sitt beste for \u00e5 avlede fokus. Rapporten ble sablet ned, dav\u00e6rende leder av Oslo politis vold- og sedelighetsseksjon Hanne Kristine Rhode likes\u00e5. Dette skulle ikke snakkes om \u2013 og skulle du sett: br\u00e5tt sluttet Oslo-politiet \u00e5 lage rapporten slik de gjorde i 2011 og 2012.\n\nAt folk fra samme segment n\u00e5 sier at dette selvf\u00f8lgelig skal snakkes om og at de alltid har ment det, er dr\u00f8ye p\u00e5stander som ikke st\u00e5r til troende. Det de bedriver er i beste fall et fors\u00f8k p\u00e5 renvasking n\u00e5 som vinden har snudd og problemene er blitt s\u00e5 p\u00e5trengende at det ikke lenger hjelper \u00e5 skrike ned en og annen budbringer. Deres p\u00e5tagelige motvilje og aktive motstand mot en reell debatt om kritikkverdige kulturtrekk har f\u00f8rt til en offentlig taushet og er en grunnene til at vi befinner oss hvor vi gj\u00f8r i dag.\n\nAll problematisering av innvandring og innvandreres medbragte normer har blitt besvart med ufjelge merkelapper p\u00e5 budbringerne, t\u00e5kelegging, bortforklaringer og, hva voldtektsstatistikker ang\u00e5r, p\u00e5visning av \u00abm\u00f8rketall\u00bb \u2013 tall som ikke kan verifiseres og som ingen vet noe om bortsett fra den eneste tingen som passer inn i enkeltes politiske kram: de beg\u00e5s utelukkende av \u00abetniske innf\u00f8dte\u00bb. Det er ikke til \u00e5 tro at folk i et land med obligatorisk skolegang har latt seg forlede s\u00e5 lett, men slik har man gang p\u00e5 gang lykkes i \u00e5 avspore debatter og f\u00e5 oppmerksomheten vekk fra f.eks. Oslo-politiets statisitkk. For selv om tallenes tale er klar, s\u00e5 oppveies de visstnok av for anledningen oppfunnede m\u00f8rketall med etnisk norske gjerningsmenn. Det kan jo hverken bevises eller motbevises, men det har v\u00e6rt nok at antirasistiske organisasjoner, innvandrerrepresentanter og Amnesty har *p\u00e5st\u00e5tt det*\u00a0for at samtlige nyhetsredaksjoner kastet seg p\u00e5 og fungerte som ropert for det glade budskap. De har ikke f\u00e5tt ett eneste kritisk sp\u00f8rsm\u00e5l av det som skulle v\u00e6re en kritisk presse. S\u00e5nn har vi holdt p\u00e5 i minst 20 \u00e5r og i dag ser vi hvor det har brakt oss.\n\nAlle som h\u00f8rte Berglunds Steens absurde sj\u00f8forklaringer og sammenligninger p\u00e5 NRK Verdib\u00f8rsen b\u00f8r v\u00e6re klar over at dette var uttrykk for hans \u00abantirasistiske\u00bb ryggmargsreaksjon p\u00e5 de groteske gruppeovergrepene i europeiske byer. For skulle ellers denne merkverdige reaksjonsformen komme fra dersom hans og hans likes mening alltid har v\u00e6rt at dette er noe som b\u00f8r p\u00e5\u00a0dagsorden og snakkes \u00e5pent om? Berglund Steen fikk imidlertid s\u00e5pass mye pepper i sosiale medier etterp\u00e5 at han trakk noen av uttalelsene og innr\u00f8mmet at han hadde v\u00e6rt for ensidig og insisterende p\u00e5 alskens utenomsnakk. N\u00e5 er han imidlertid \u00e5 se i alle landets redaksjoner, hvor han f\u00e5r fremst\u00e5 som om han opprinnelig alltid har ment det motsatte av hva hans innledende reaksjon klart viste. Hvis dette var sant; hvorfor har det s\u00e5 ikke v\u00e6rt snakket om f\u00f8r?\n\nVi vet alle svaret og vi har sett det f\u00f8r; det handler om en ideologisk tiln\u00e6rming til virkeligheten som er s\u00e5 sterk at det er virkeligheten som m\u00e5 vike hvis den kolliderer med ideologien.\n\nOg vi ser det jevnlig i det moderne Europa. I Storbritannia ansl\u00e5r Scotland Yard at s\u00e5 mange som 5000 jenter \u2013 ogs\u00e5 mindre\u00e5rige \u2013 er blitt ofre for hovedsakelig britisk-pakistanske menns systematiske seksuelle utnyttelse, mishandling og voldtekt. Bare i byen Rotherham regner man med hele 1400 ofre. Det manglet ikke p\u00e5 varsler, men etablissementet snudde ryggen til fordi problemstillingen var for ubehagelig. I det angivelige feministiske likestillingslandet Sverige, der selv de tradisjonelle kj\u00f8nnskategoriene \u00abhun\u00bb og \u00abhan\u00bb er ansett som diskriminerende og derfor fratar folk b\u00e5de valgfrihet og verdighet, har kommunepolitikere og politi i flere \u00e5r visst om og/eller lagt lokk p\u00e5 det som i overveiende grad beskrives som enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8keres systematiske seksuelle overgrep p\u00e5 jenter helt ned i 12-\u00e5rsalderen, p\u00e5 en kommunalt arrangert ungdomsfestival. Den s\u00e5kalt fjerde statsmakt har ikke v\u00e6rt interessert i \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere. I Tyskland, K\u00f6ln, har man visst om gjenger av asyls\u00f8kere og ulovlige innvandrere som er s\u00e5 farlige at politiet selv ikke n\u00e6rmer seg dem alene. De er likevel blitt tillatt \u00e5 reke fritt rundt og livn\u00e6re seg av kriminalitet p\u00e5 et trafikalt knutepunkt hvor sivilbefolkningen n\u00f8dvendigvis m\u00e5 ferdes daglig. Disse \u2013 barn, kvinner og menn \u2013 kan ikke alltid velge \u00e5 g\u00e5 to eller tre i f\u00f8lge, de er ikke utrustet med uniform eller v\u00e5pen og de f\u00e5r ikke engang noen offisiell advarsel om at de aktuelle mennene faktisk er farlige. I Danmark har man opprettet store asyleleire hvis mannlige beboere trakasserer og fysisk antaster lokale kvinner, og gj\u00f8r dermed deres ferdsel i byen og utelivet utrygg.\n\nDette er hva som skjer n\u00e5r politiske utopier tilsier at virkeligheten \u2013 realitetene p\u00e5 bakken \u2013 er feil, rasistisk og \u00f8delegger for det eller de prosjektene eliten moteriktig har tilsluttet seg. Da ofrer man til og med jenter og kvinners frihet, likestilling, likeverd, sikkerhet og bevegelsesfrihet. Menn som m\u00e5tte protestere eller tilfeldigvis befinne seg p\u00e5 feil sted blir colleteral damage.\n\nHardt tilkjempede fri- og rettigheter kastes p\u00e5 dynga, mens den politiske eliten og deres medl\u00f8pere \u2013 med deres offentlig finansierte sikkerhetsvakter og livvakter \u2013 holder vakre taler om solidaritet i godt bevoktede skattefinansierte bygninger i europeiske hovedsteder og Bryssel, mens den like offentlig finansierte pressen holder partilinjen og skriver side opp og side ned om \u00abflyktningekrisen\u00bb illustrert med kvinner og barn \u2013 uanfektet av at n\u00e6rmere 70 prosent er unge menn \u2013 og multikulturens velsignelser. Ubehagelige nyheter eller tydelige m\u00f8nstre f\u00e5r spredte notiser og blir aldri p\u00e5vist som en del av et st\u00f8rre bilde. I det lengste blir det lagt lokk p\u00e5 eller avfeid som konspirasjonsteorier. De som finansierer b\u00e5de verdensolidariteten og pressen med sitt arbeid, betaler prisen i form av en stadig mer utrygg hverdag, usikre arbeidsplasser, innskrenket velferdstilbud, begrensninger av bevegelsesfrihet, krenket fysisk integritet, skader etter vold og i verste fall d\u00f8d eller tap av en p\u00e5r\u00f8rende. Alt mens den samme eliten messer om behovet for hverdagsintegrering og det samme folkets hverdagsrasisme.\n\nHva med \u00e5 tygge litt p\u00e5 betydningen av et ord som *hverdagsutrygg* i samme slengen?\n\nN\u00e5r n\u00e5tidens versjon av L' ancien r\u00e9gime h\u00f8yst forutsigelig stiller seg i k\u00f8 for \u00e5 fortelle almuen hvor sjokkert de er og at de ikke visste, er det absolutt ingen grunn til \u00e5 tro dem. Det har ikke manglet p\u00e5 advarsler og tegn som pekte i denne retningen, mange har fors\u00f8kt \u00e5 rope opp om problematikken. Etablissementet valgte p\u00e5 sin side \u00e5 ikke se eller h\u00f8re fordi det var politisk ubekvemt og benyttet seg heller av antirasistiske slagord uavhengig av at enhver som f\u00f8lger noenlunde med m\u00e5tte vite at var virkelighetsfjernt vr\u00f8vl.\n\nVelkommen til det nye Europa. Brakt til deg av din politiske ledelse og deres sammenrenn av ideologisk styrte, innvandringsliberale antirasister, feminister og medier.\n\nVed \u00e5 se bort fra realiteten p\u00e5 bakken har den til enhver tid sittende politiske ledelse \u00f8dslet med og forspilt folkets tillit. Det er p\u00e5 tide at de gjenoppretter den ved \u00e5 for en gangs skyld ta ansvar for sin egen villede ideologiske forblindelse og rydde opp i rotet.\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\nVelkommen til debatten. N\u00e5r du kommenterer aksepterer du v\u00e5re debattregler. Vi forventer en seri\u00f8s debatt uten personangrep. HRS forbeholder seg retten til moderering og til \u00e5 fjerne upassende kommentarer. Alle innlegg forh\u00e5ndsmodereres, s\u00e5 det kan ta noe tid f\u00f8r de vises p\u00e5 siden. Dersom du lurer p\u00e5 hvorfor en kommentar uteblir helt kan du henvende deg til email@example.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2da5f11e-74f2-455e-a230-2296ff0de704"}
+{"url": "http://karinleser.blogspot.com/2011/06/sommerspenning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:44Z", "text": "Det er vanskelig \u00e5 iaktta seg selv mens man leser. Fengsler boken, absorberer den all oppmerksomhet(Olof Lagercrantz i Om kunsten \u00e5 lese og skrive).\n\n## fredag 17. juni 2011\n\n### Sommerspenning\n\nDet er bare en Harry i min verden og han heter ikke Hole til etternavn. Etter at *Gjenferd* kom ut i forrige uke s\u00e5 ser jeg romanen overalt. Det er g\u00f8y \u00e5 se folk s\u00e5 oppslukt i en litter\u00e6r helt, men jeg tenker likevel at det kanskje finnes andre alternativer der ute for de som s\u00f8ker litt spenning p\u00e5 late sommerdager.\u00a0 Her er min sommerlige \u00f8nskeliste:\n\n  \n\n\n  \n*Sanctus* av Simon Toyne\u00a0 er en spenningsroman om en munkeorden som vokter en hemmelighet. Jeg har skikkelig sansen for slike spenningsromaner. Romanen er solgt til mange land, forfatteren er engelsk og debutant.\n\n\u00a0\n\n\n  \nTidligere i \u00e5r leste jeg to romaner av Juan Gomez-Jurado. Selv om jeg ikke ble helt begeistret, ble jeg underholdt nok til at jeg gjerne vil lese mer av han. N\u00e5 har Gyldendal f\u00e5tt oversatt boken F*orr\u00e6derens emblem* fra spansk.\n\n  \n\n\n  \nJeg kom tilfeldigvis over denne boken i bokhandelen her en dag, da jeg gjorde litt vindu-shopping. Det var f\u00f8rst og fremst tittelen som fikk meg interessert. *Den jiddische politiforening* av Micheal Chabon er krim fra Alaska og h\u00f8res veldig interessant ut.\u00a0\n\n  \nOg hvis du lurer - Harry'en i mitt liv heter Potter til etternavn.\n\nKarin  kl. \n\nfredag, juni 17, 2011           \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    labben17. juni 2011 kl. 10:17\n    \n    For et sammentreff, det heter min ogs\u00e5\\! Vel, ikke n\u00e5r jeg er p\u00e5 jobb, da er det Hole all the way. Han er p\u00e5 t-skjorten min, han ligger p\u00e5 kassen min, han forsvinner ut i poser.  \n      \n    Jeg stakk av med et leseeksemplar av \"Sanctus\", syns den virker interessant. De to andre har jeg ikke h\u00f8rt om, men den midterste hadde et veldig fint cover.\n    \n2.  \n    \n    Karin17. juni 2011 kl. 10:29\n    \n    Jeg tenker meg det er Hole all the way i bokhandlene ja. Jeg merker meg at mange som jeg i utgangspunktet ikke g\u00e5r rundt med b\u00f8ker i hendene har f\u00e5tt tak i Gjenferd. Virker som alle m\u00e5 lese den.  \n      \n    Sanctus virker spennende ja, selv om jeg synes undertittelen f\u00e5r det til \u00e5 virke som det er en fagbok. Virker litt rart med det sp\u00f8rsm\u00e5let. N\u00e5ja.  \n      \n    Gr\u00f8nt er fint\\!\n    \n3.  \n    \n    linesbibliotek20. juni 2011 kl. 11:25\n    \n    Min Harry heter nok ogs\u00e5 Hole til etternavn, selv om jeg skulle \u00f8nske han kunne drikke litt mindre...  \n      \n    Munker og hemmeligheter er n\u00e6rmest oppskriften p\u00e5 suksess i mine \u00f8yne, s\u00e5 forfatteren m\u00e5 v\u00e6re ganske h\u00e5pl\u00f8s hvis Sanctus ikke er god. Men den undertittelen var litt merkelig, ja. F\u00e5r den til \u00e5 h\u00f8res ut som en religi\u00f8s selvhjelpsbok a la \"frels deg selv\". J\u00f8disk krim fra Alaska? Jeg gleder meg til \u00e5 lese omtaler av dette her. Kloke valg.\n    \n4.  \n    \n    Karin20. juni 2011 kl. 14:59\n    \n    Kanskje du kan sende en bekymringsmelding til Jo Nesb\u00f8 om Hole sitt alkoholforbruk?  \n      \n    Vi f\u00e5r se om de blir kj\u00f8pt i l\u00f8pet av sommeren eller ikke. Etter Morse-inntaket av b\u00f8ker og fulle bokhyller s\u00e5 f\u00e5r vi se:-)\n    \n5.  \n    \n    linesbibliotek22. juni 2011 kl. 21:25\n    \n    Hehe, ja, det burde jeg kanskje ha gjort. F\u00f8r i tiden, da jeg enn\u00e5 ikke hadde lest noe av Nesb\u00f8, spurte jeg min krimelskende mor hva hun mente om b\u00f8kene hans. Svaret var: \"Joda, de hadde v\u00e6rt helt ypperlige dersom ikke Harry hadde drukket s\u00e5 j\u00e6vlig mye\". Just for the record: \"J\u00e6vlig\" er ikke et hyppig brukt ord i mammas vokabular. Tar du hintet, Nesb\u00f8?\n    \n    Where is human nature so weak as in the bookstore? - Henry Ward Beecher \"Personally, I'm always ready to learn, although I do not always like being taught. - W. Churchill\n\nHei - og velkommen til min bokblogg. Her jeg skriver om det jeg leser, b\u00e5de i b\u00f8ker og p\u00e5 nett. Om b\u00f8ker jeg liker og b\u00f8ker jeg ikke liker s\u00e5 godt. B\u00f8ker jeg har lyst til \u00e5 lese, b\u00f8ker jeg vet jeg aldri kommer til \u00e5 lese. B\u00f8ker jeg kj\u00f8per og b\u00f8ker jeg gir bort. Om b\u00f8ker kort og greit\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e1ae55c-2f63-416f-a7d0-3acead251f85"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186338-d187925-Reviews-The_Lanesborough-London_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00085-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:40:45Z", "text": "58 nyttige stemmer\n\n\"Ultimate London luxury. Perfect in every regard.\"\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a04\u00a0256 - kr\u00a06\u00a0961 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 The Lanesborough 5\\*\n\nAntall rom:   93\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Orbitz, Agoda, Travelocity, Cheap Tickets og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra The Lanesborough. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som:  \n    St Regis London\n    London St Regis\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "304b3434-9ad0-4096-96a5-a2a900278beb"}
+{"url": "http://www.backpacking-united.com/no/msr-hydration-kit", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:40:31Z", "text": "      - \n## Detaljer\n\nMSR Hydration kit  \nMSR Hydration kit  \n  \nLett \u00fb\u00cb bruke kit konverterer v\u00fb\u00cbre Dromedary og DromLite poser til h\u00fb\u00cbndfri hydrering systemer. Inkluderer en MSR Bite Ventilverksted og utkobling ventil; en 42-tommers (107-cm), smak-fri polyetylen linjert drikking r\u00fb\u00a1ret som motst\u00fb\u00cbr frysing; og en tilpasset hydration lue med en 360-graders dreies albuen.  \n  \n\n|                  |                      |\n| ---------------- | -------------------- |\n| Vekt             | 2 oz/55.3 g          |\n| Indre diameter   | .25 i /.635 cm       |\n| Lengde           | 40 i / 101,6 cm      |\n| Materiale        | PU                   |\n| Opprinnelsesland | Gjort i Seattle, USA |\n\n|                                |               |\n| ------------------------------ | ------------- |\n| Leveringstid - Arbeidsdager    | 4 - 7         |\n| Vekt                           | 2 oz / 55.3 g |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18dcd3bb-4eb0-465f-82eb-1ac142fd4911"}
+{"url": "https://snl.no/Rasmus_Christoffer_Effers%C3%B8e", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00467-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:20Z", "text": "# Rasmus Christoffer Effers\u00f8e\n\n    1916\n\nRasmus Christoffer Effers\u00f8e, f\u00e6r\u00f8ysk dikter, agronom og politiker. Studerte landbruk i Danmark og Sverige, og gjorde en stor innsats for \u00e5 modernisere f\u00e6r\u00f8ysk jordbruk. Var sammen med bl.a. J\u00f3annes Patursson initiativtager til F\u00f8ringafelag som skulle ivareta og dyrke f\u00e6r\u00f8ysk spr\u00e5k og kultur. Han var fra starten av redakt\u00f8r (fra 1890\u20131901) for foreningens tidsskrift, *F\u00f8ringati\u00f0indi*, det f\u00f8rste blad som helt var skrevet p\u00e5 f\u00e6r\u00f8ysk. Under oppholdet i Sverige ble han p\u00e5virket av Runeberg, og etter hjemkomsten til F\u00e6r\u00f8yene kom hans religi\u00f8se legning frem. Hans lyrikk er folkeeie p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene, aller mest kjent er nok hans fedrelandssang *F\u00f8roya landi\u00f0* (1893). Effers\u00f8e fikk ogs\u00e5 en avgj\u00f8rende betydning for f\u00e6r\u00f8ysk teater, b\u00e5de som dramatiker og skuespiller. Hans teaterstykker var de f\u00f8rste som ble skrevet p\u00e5 f\u00e6r\u00f8ysk, og ble nok til som en del av hans nasjonale program, men har ikke desto mindre sterke dramatiske kvaliteter.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Rasmus Christoffer Effers\u00f8e. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Rasmus\\_Christoffer\\_Effers%C3%B8e.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20ad73b6-9097-492d-ae6d-b65e6b676414"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/hage/blomster-og-planter/staudebedet-trinn-for-trinn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00394-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:32Z", "text": "# Staudebedet trinn for trinn\n\nBlomster og planter\n\nSkal du lage nytt stauebed? S\u00f8rg for at plantene f\u00e5r et godt utgangspunkt ved \u00e5 legge ned litt forarbeid n\u00e5r du lager bedet.\n\nEt vakkert staudebed der plantene veksler p\u00e5 blomstringen sesongen gjennom er et viktig element i mange norske hager. Hvis du skal i gang med \u00e5 lage ditt eget staudebed, gj\u00f8r du lurt i \u00e5 bruke litt tid b\u00e5de p\u00e5 planleggingen og i forberedelsene. Legg forholdene til rette n\u00e5, og plantene du setter ut vil trives og gi deg glede i mange \u00e5r fremover.\n\nHer er tolv trinn for et vellykket staudebed. R\u00e5dene er hentet fra hageboken Hagen gjennom \u00e5ret.\n\n**Planleggingsfasen**  \n1\\) V\u00e6r n\u00f8ye n\u00e5r du velger ut stedet der du vil anlegge staudebedet. Hvordan er sol- og skyggeforholdene? St\u00e5r plantene i le eller vil de v\u00e6re utsatte for vind? F\u00e5r de nok regn der de st\u00e5r eller blir regnvannet hindret av et takutstikk? Hvordan er bedet plassert i forhold til andre elementer i hagen? Et blomstrende staudebed kan v\u00e6re et fargerikt blikkfang mot en eviggr\u00f8nn hekk, men samtidig m\u00e5 du v\u00e6re klar over at hekken vil ta mye av n\u00e6ringen fra staudene. En mulighet \u00e5 unng\u00e5 dette p\u00e5 er \u00e5 lage et fysisk skille mellom hekk og blomsterbed.\n\n  \n**Sommerglede:** Et fargesprakende blomsterbed er bel\u00f8nningen for godt forarbeid n\u00e5r du anlegger bedet.\n\n2\\) Merk opp bedet med kjepper og hyssing. Det gj\u00f8r det lettere n\u00e5r du skal begynne \u00e5 grave opp omr\u00e5det.\n\n3\\) Planlegg bedet og lag en skisse. Pass p\u00e5 at du f\u00e5r med hvilke planter du vil dyrke, hvilke h\u00f8yder de enkelte plantene har og n\u00e5r de enkelte plantene blomstrer.\n\n**Forberedelsene**  \n4\\) Grav opp omr\u00e5det der bedet skal anlegges. Stauder trenger mer plass til r\u00f8ttene enn sommerblomster, s\u00e5 du b\u00f8r bearbeide jorden i en halv meters dybde.\n\n5\\) Fjern alt som er av r\u00f8tter og ugress. Husk at jo n\u00f8yere du er n\u00e5, desto enklere blir jobben senere.\n\n6\\) Hvis du har spadd om et felt i plenen for \u00e5 lage bedet, kan gresstorven legges opp ned i hullet.\n\n7\\) Legg et dreneringslag i bunnen. Dette er spesielt viktig hvis du har tung leirejord eller det av andre grunner er d\u00e5rlig drenering i hagen. Dreneringslaget b\u00f8r v\u00e6re rundt \u00e5tte centimeter dypt og kan for eksempel best\u00e5 av pukk eller singel.\n\n8\\) Vurder jordkvaliteten. Kanskje m\u00e5 du forbedre jorden s\u00e5 den blir ideell til stauder. Det kan v\u00e6re at den trenger bedre struktur, mer n\u00e6ring, eller en annen pH-verdi. Dette har du mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe med n\u00e5 f\u00f8r plantene settes i jorden.\n\n9\\) Fyll p\u00e5 med jord.\n\n**Utplantingen**  \n10\\) Sett ut plantene i tr\u00e5d med skissen du har tegnet opp. De skal st\u00e5 like dypt som de sto i planteskolen. Trykk godt til rundt hver plante. Det er viktig b\u00e5de for at de skal st\u00e5 st\u00f8tt og for at r\u00f8ttene skal f\u00e5 kontakt med jorden. Neste v\u00e5r, etter at staudene har st\u00e5tt i bedet gjennom en vinter, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 se over bedet. Det hender at telen presser nyplantede planter opp av jorden, og da b\u00f8r du trykke staudene p\u00e5 plass igjen s\u00e5 r\u00f8ttene ikke t\u00f8rker ut i sollyset.\n\n11\\) Vann godt.\n\n12\\) Sett ut st\u00f8tter til de plantene som vil trenge det senere i sesongen.\n\nKilde: *Hagen gjennom \u00e5ret* av Eva R\u00f6nnblom\n\n## Trikset som alle hageeiere burde kunne\n\nFor deg som ikke er f\u00f8dt med gr\u00f8nne fingre, er dette trikset genialt. Vi viser deg hvordan du f\u00e5r plantene i hagen til \u00e5 vokse ordentlig\\!\n\n\n\n## F\u00e5 valmuer til \u00e5 holde lenger med en lighter\n\nValmuer i buketter er vanskelig. De d\u00f8r raskt, men heldigvis finnes det smarte triks: Svi stilkene med en lighter, s\u00e5 holder de seg lenger.\n\n## Derfor b\u00f8r du vanne plantene med isbiter\n\n## Gj\u00f8r hagen til en fargerik oase\n\nFarger er et fascinerende designelement i hagen. Jo mer \"knall\" farger, jo mer oppmerksomhet f\u00e5r du av naboer og insekter.\n## Har du noen av disse forbudte plantene i hagen din?\n\nFra og med i \u00e5r er en rekke kjente planter forbudt \u00e5 sette ut i hagen. Se hva du b\u00f8r gj\u00f8re om du har noen av plantene i hagen din.\n\n## Slik f\u00e5r du en levende og vakker hage\n\nGj\u00f8r hagen til en gr\u00f8nn oase med deilige summing fra insekter. Vi viser deg hvordan du gj\u00f8r hagen bievennlig og samtidig \"redder\" verden.\n\n## Lag ditt eget minidrivhus av brusflasker\n\nDropp det store og dyre drivhuset. Med disse minidrivhusene av brusflasker, vil plantene dine stortrives.\n\n## Derfor lykkes du aldri med plantene i hagen\n\nDu tror du har gjort alt riktig, men likevel ender du ikke opp med det blomsterbedet som du \u00f8nsket. Unng\u00e5 disse \u00e5tte fellene og spar b\u00e5de tid og penger.\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til firstname.lastname@example.org.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8de095b8-5fb9-4181-9352-d4efba4a838a"}
+{"url": "http://texcon.no/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:15Z", "text": "# \n\n\nTexcon er en samarbeidsgruppering for butikker i tekstilbransjen og fremst\u00e5r som Norges ledende p\u00e5 innkj\u00f8p og \u00f8konomisk administrativt samarbeid.\n\n\u00a0\nTexcon best\u00e5r av 199 aksjon\u00e6rer (medlemmer) og skal gjennom sine aktiviteter v\u00e6re den optimale samarbeidspartner for den frittst\u00e5ende og selvstendige tekstilforhandler. Gjennom aktiviteter og den posisjon Texcon har skal det bidra til \u00f8kt l\u00f8nnsomhet hos sine aksjon\u00e6rer og medlemmer.\n\nTexcon\u00a0har to hovedfokusomr\u00e5der, innkj\u00f8p og fakturah\u00e5ndtering/betalingsformidling. Optimale innkj\u00f8psbetingelser og en vel tilrettelagt messestruktur gir medlemmene gode vilk\u00e5r i en konkurranseutsatt bransje. V\u00e5re medlemmer dominerer hvert \u00e5r oversikten over de mest l\u00f8nnsomme butikkene i bransjen.\n\nMedlemmene har en omsetning over disk p\u00e5 2,4 milliarder NOK og representerer et mangfold av profiler og st\u00f8rrelser innen dame-, herre- og barn segmentet. Med full frihet til \u00e5 kj\u00f8pe varer fra de leverand\u00f8rene som best dekker butikkens behov og det lokale markedet, har Texcon leverand\u00f8ravtaler med et stort antall leverand\u00f8rer. Samtlige leverand\u00f8rer representerer unike og anerkjente internasjonale merkevarer av h\u00f8y kvalitet og solide markedsposisjoner. For leverand\u00f8rene er Texcon en interessant samarbeidspartner med sine rasjonelle innsalgsmesser, delkrederansvar, ett oppgj\u00f8rs-/betalingspunkt og fokus p\u00e5 merkevarer.\n\nTexcon ble etablert i 2007 ved en fusjon mellom Herrcon (1966) og Tekstilkjeden (1989). Med en klar faghandelsprofil,\u00a0solid posisjon lokalt\u00a0og sterke merkevarer i vareutvalget bidrar butikkene til mangfoldet av butikker, enten lokaliseringen er i kj\u00f8pesentra eller sentrum.\n\n   \nP\u00e5 Texcon AS sine nettsider blir det benyttet cookies/infokapsler. En informasjonskapsel - s\u00e5kalt cookie - er en liten tekstfil som lastes ned og lagres p\u00e5 brukerens datamaskin n\u00e5r nettsiden \u00e5pnes. Informasjonskapselen brukes for eksempel til \u00e5 lagre innloggingsdetaljer, huske innhold i handle-vognen eller registrere hvor brukeren beveger seg p\u00e5 sidene. Det gj\u00f8r at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39a2cfd6-3f85-4792-8e37-b8acbcef0abe"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/0032013-oppsamlingsenheter-for-glass-og-metallemballasje/236523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00427-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:37:28Z", "text": "#   Anbud  0032013 Oppsamlingsenheter for glass- og metallemballasje   \n\nRegistrert Dato: Fredag 15. Februar 2013\n\nREN har behov for ca. 300 enheter til returpunkter for innsamling av glass- og metallemballasje over 3 \u00e5r fordelt p\u00e5 f\u00f8lgende bunnt\u00f8mmende oppsamlingsenheter:  \n\\* Liten: ca. 1200-1500 liter netto: ca 100 stk  \n\\* Mellomstor: ca. 2200-2700 liter netto: ca. 100 stk.  \n\\* Stor: ca. 3500-4500 liter netto: ca. 100 stk.  \nDet er anledning til \u00e5 gi tilbud p\u00e5 deler av oppdraget, dvs. tilbud p\u00e5 f\u00f8lgende deler:  \nDel 1: Liten: ca. 1200-1500 liter netto: ca 100 stk  \nDel 2: Mellomstor: ca. 2200-2700 liter netto: ca. 100 stk.  \nDel 3: Stor: ca. 3500-4500 liter netto: ca. 100 stk.  \nREN har behov for ca. 300 enheter til returpunkter for innsamling av glass- og metallemballasje over 3 \u00e5r fordelt p\u00e5 f\u00f8lgende bunnt\u00f8mmende oppsamlingsenheter:  \n\\* Liten: ca. 1200-1500 liter netto: ca 100 stk  \n\\* Mellomstor: ca. 2200-2700 liter netto: ca. 100 stk.  \n\\* Stor: ca. 3500-4500 liter netto: ca. 100 stk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0302bc48-b124-4272-aed5-8515bc09897b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Blagojevich-funnet-skyldig-213459b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:03:50Z", "text": "# Blagojevich funnet skyldig\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:16\n\nPublisert: 18.aug.2010 00:19\n\n  - \n    \n     Rod Blagojevich og hans kone Patti p\u00e5 vei inn for \u00e5 f\u00e5 dommen i korrupsjonssaken.  FOTO: SCOTT OLSON / GETTY IMAGES / AFP \n\nDen korrupsjonsanklagede tidligere amerikanske senatoren Rod Blagojevich er funnet skyldig i \u00e5 ha avgitt falsk forklaring.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen 53 \u00e5r gamle demokraten m\u00e5tte g\u00e5 av som guvern\u00f8r i Illinois i 2009, etter anklager om at han hadde fors\u00f8kt \u00e5 selge senatsplassen som ble ledig da Barack Obama ble president.\n\nTiltalen mot Blagojevich var p\u00e5 24 punkter og omhandlet blant annet korrupsjon, pengeutpressing, sammensvergelse og bedrageri.\n\nEn jury fant tirsdag den tidligere Illinois-guvern\u00f8ren skyldig i ett av tiltalepunktene, som l\u00f8d p\u00e5 falsk forklaring.\n\nJurymedlemmene brukte 14 dager p\u00e5 \u00e5 komme fram til sin kjennelse, men greide ikke \u00e5 bli enige om skyldsp\u00f8rsm\u00e5let i de 23 \u00f8vrige tiltalepunktene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b853a2e-b1c0-4c97-a757-52e256e2f109"}
+{"url": "http://jegerjonathan.blogspot.com/2010/09/jeg-er-stolt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:22Z", "text": "en blogg skrevet av vigdis j. reis\u00e6ter\n\n## 09/09/2010\n\n### \\*jeg er stolt\\!\n\n\n\njeg er stolt av jonathan\\! jeg er s\u00e5 stolt over \u00e5 ha b\u00e5ret ham rundt inne i magen min i ni m\u00e5neder.  \njeg er stolt over at vi har klart \u00e5 bygge et trygt og kj\u00e6rlig hjem rund ham,  \nog s\u00e5 uendelig stolt over hvor glad, trygg og empatisk han er.  \njeg er stolt av thomasen og meg\\! jeg er stolt over at vi har f\u00e5tt en s\u00e5 fin s\u00f8nn. jeg er stolt over at vi er  \n\u00a0like forelska i hverandre i dag som den gangen vi traff hverandre i 1997. jeg er stolt over hvordan vi  \nto sammen, p\u00e5 v\u00e5r egen m\u00e5te, f\u00e5r hverdagskabalen til \u00e5 g\u00e5 opp. i dag er jeg stolt - rett og slett\\!\n\n at 10:37             \n\n#### 15 comments:\n\n1.  \n    \n    Mirjam Theresa9 September 2010 at 10:46\n    \n    Jeg er sikker p\u00e5 at du har god grund til at v\u00e6re stolt.  \n      \n    Godt indl\u00e6g der minder os alle om at v\u00e6re stolte over alle de ting vi ofte t\u00e6nker p\u00e5 som selvf\u00f8lgeligheder :)  \n      \n    Tak\\!  \n      \n    Kh. Mirjam\n    \n2.  \n    \n    Kine9 September 2010 at 11:34\n    \n    Det har du god grunn til\\!  \n    :)\n    \n3.  \n    \n    Siri9 September 2010 at 12:06\n    \n    Klart du er stolt\\! Og det skal du da v\u00e6re ogs\u00e5\\! Jeg synes flere skal sl\u00e5 seg litt p\u00e5 br\u00f8stet i ny og ne og anerkjenne seg selv og tillate seg \u00e5 b\u00e5de rose seg selv og kjenne p\u00e5 hvor dyktige man er til \u00e5 gj\u00f8re det man gj\u00f8r.\n    \n4.  \n    \n    FruFly\u2605Heidi9 September 2010 at 12:11\n    \n    Flott innlegg- v\u00e6r stolt med god grunn. Fiiiin familie\\!\\<3\n    \n5.  \n    \n    Stine9 September 2010 at 12:59\n    \n    \u00c5\u00c5\u00e5, s\u00e5 fint \u00e5 h\u00f8re\\! Flott at du er stolt, for det har du grunn til\\!  \n      \n    Og du har ogs\u00e5 grunn til \u00e5 v\u00e6re stolt av NIB-reportasjen om dere :)  \n      \n    Utrolig kult dere har det hjemme\\!\\!  \n    Veldig morsom stil\\!\n    \n6.  \n    \n    Datt9 September 2010 at 13:34\n    \n    Heij\\! Jeg s\u00e5 deg hos NIB n\u00e5 nettopp, og takk og pris for det, jeg digger stilen og bloggen din, str\u00e5lende forn\u00f8yd med \u00e5 kunne f\u00f8lge deg fra n\u00e5 av\\! :D\n    \n7.  \n    \n    bare bea9 September 2010 at 13:45\n    \n    Det har du god grunn til:)  \n    Veldig fint skrevet\\!\\!  \n    Ogs\u00e5 s\u00e5 kjekt at du kom p\u00e5 NIB\\!  \n    Herlige bilder:)  \n      \n    Ha ein kjempe fin dag:)\n    \n8.  \n    \n    en-to-tre-p\u00e5 det fjerde skal det skje9 September 2010 at 13:49\n    \n    \u00c5h, s\u00f8ta\\! Du har all grunn til \u00e5 v\u00e6re superstolt\\! Og jaggu kan du v\u00e6re stolt av fint innlegg p\u00e5 NIB ogs\u00e5. Jeg er stolt av deg:) Ha en fin dag\\!\n    \n9.  \n    \n    Love and vegetables9 September 2010 at 14:47\n    \n    kjempebra, vigdis\\!  \n    lurt og sunt \u00e5 huske \u00e5 stolte seg litt innimellom\\! dere er en kjempes\u00f8t familie.  \n    hilse thomas\\!  \n      \n    hilsen Mrs. Payne :)\n    \n10. \n    \n    Ine9 September 2010 at 15:01\n    \n    For en god f\u00f8lelse. \u2665  \n      \n    Og s\u00e5 synes jeg du skal v\u00e6re stolt over den flotte reportasjen hos NIB - veldig bra\\!\n    \n11. \n    \n    Allis i Eventyrland9 September 2010 at 16:36\n    \n    Snufs\\! For et herlig innlegg :)\n    \n12. \n    \n    mi-rachel9 September 2010 at 16:37\n    \n    s\u00e5 godt\\!\\!\\!\\!  \n    slike ting tar en ofte for gitt.\n    \n13. \n    \n    KAT9 September 2010 at 22:12\n    \n    Power\\! Kyss kyss\\!\n    \n    \\*Caroline10 September 2010 at 08:20\n    \n    JIPPI\\!\\!\\! Jeg er ogs\u00e5 stolt over dere alle sammen\\*\n    \n15. \n    \n    Wanja B10 September 2010 at 08:55\n    \n    S\u00e5 herlig innlegg, og du har all grunn til \u00e5 v\u00e6re solt over den nydelige gutten deres. Han er til \u00e5 spise opp. Vi m\u00e5 alle sammen huske p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re stolte litt innimellom, s\u00e5 tusen takk for at du minner oss p\u00e5 at det er det som er gratis i livet som er best, nemlig kj\u00e6rlighet til v\u00e5re barn og ikke minst mannen. Klem\n    \n\n\n  - vigdis  \n    er blant annet mamma, kj\u00e6reste, blogger og sykepleier. elsker hverdags\u00f8yeblikk og deler noen av dem med dere her p\u00e5 bloggen. velkommen skal du v\u00e6re\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adcec1a1-911c-42b6-9195-6b8d5dd58dd1"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/suv-favoritt-fornyes/61872074", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:29:24Z", "text": "# SUV-favoritt fornyes\n\nEtter fire \u00e5r p\u00e5 markedet reviderer Toyota trynefaktoren p\u00e5 folke-SUVen RAV4.\n\n17\\. februar 2010 kl. 6.00\n\n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nI januar 2006 lanserte Toyota tredje generasjon RAV4, en av modellene som definerte folke-SUV-segmentet i f\u00f8rste halvdel av 90-\u00e5rene. Modellen var blitt betydelig mer forseggjort med \u00e5rene og er idag en av mange modeller som konkurrerer om en kundegruppe som i mellomtiden har vokst betraktelig.\n\n### Annen endring\n\nI fjor fikk RAV4 en del oppgraderinger, deriblant nye motorer og en lett retusjering. Dette er med andre ord andre gang denne generasjonen blir oppdatert. N\u00e5r det gjelder detaljene er det lite som har lekket ut annet at interi\u00f8ret er oppgradert i tillegg til fronten, som er betydelig endret og gir en mer markant familielikhet med Avensis.\n\n### Mere nytt\n\nAv annet (relativt) nytt Toyota vil vise i Gen\u00e8ve minner vi om tre interessante modeller som vi har omtalt tidligere her p\u00e5 DinSide.\n\nDen ene er videreutviklingen av Toyota Prius, som skal lanseres som ladbar hybrid - det vil si med ytterligere reduksjon i utslipp.\n\nDen andre er Auris hybrid, en kompakt makker til dagens prius i Toyota-stallen. Auris f\u00e5r for \u00f8vrig ogs\u00e5 en ansiktsl\u00f8ftning, og vil fremst\u00e5 p\u00e5 messen med fornyet utseende. Vi kommer for \u00f8vrig til \u00e5 pr\u00f8vekj\u00f8re oppgraderte Auris p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nDen tredje nyheten er, i et annet register, sportsbilen utviklet sammen med Subaru, FT-86, med boksermotor og bakhjulsdrift. Spennende\\!\n\nVi kommer tilbake med mer n\u00e5r det er duket for messe i Gen\u00e8ve, alts\u00e5 tidlig i mars.\n\n  \n  - ansiktsl\u00f8ftning\n  - toyota\n", "language": "no", "__index_level_0__": "870d595c-4e98-450d-b2cc-580c6a15da98"}
+{"url": "https://bharfot.wordpress.com/2012/10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:06:08Z", "text": "## Fra martyr til madonna (Marina\u00a0Abramovic) *31. oktober 2012*\n\nTags: Folketeatret, Galleri Brandstrup, Kunst, Marina Abramovic, oslo, performance, With Eyes Closed I See Happiness  \n**KUNSTANMELDELSE:** **En moden Marina Abramovic har forlatt smerte og provokasjon til fordel for refleksjon og tr\u00f8st.**\n\n> Marina Abramovic:  \n> \u00abWith Eyes Closed I See Happiness\u00bb  \n> **Galleri Brandstrup  \n> **Utstillingen st\u00e5r til 28. oktober 2012\n> \n> \u00abThe Marina Abramovic Institute and The Future of Performance Art\u00bb  \n> **Folketeatret**  \n> Forelesning 26. september 2012\n\n**Den siste uka** i september traff Marina Abramovic Oslo i alle kanaler. Vi leste og h\u00f8rte utallige intervjuer, onsdag kveld l\u00f8ste 1400 personer billett for \u00e5 se henne forelese i Folketeatret, og p\u00e5 fredag \u00e5pnet Galleri Brandstrup en separatutstilling med henne.\n\n\n\nMarina Abramovic p\u00e5 Galleri Brandstrup. Foto: Oda Bhar.\n\nDen serbiske kunstneren har i 40 \u00e5r v\u00e6rt en av performancekunstens mest markante skikkelser, men den varme anerkjennelsen hun m\u00f8ter n\u00e5 er relativt ny. Hun ble kjent p\u00e5 1970-tallet for flere sjokkopptredener, mange med elementer av selvskading, b\u00e5de alene og med sin dav\u00e6rende partner Ulay. I Folketeatret viser hun oss flere eksempler p\u00e5 stort lerret. Det er vondt \u00e5 se en ung Marina skj\u00e6re inn ei blodig kommuniststjerne i mageskinnet, eller kjenne p\u00e5 risikoen n\u00e5r bueskytteren Ulay retter ei pil direkte mot hjertet hennes. Hun sier: \u00abHvis han hadde mistet taket kunne jeg ha d\u00f8dd. Men det gjorde jeg jo ikke. S\u00e5 la oss ikke bli sentimentale.\u00bb\n\n**Kombinasjonen** av t\u00f8rr humor og gl\u00f8dende engasjement preger den lange forelesningen hennes. Abramovic en sympatisk taler med st\u00f8 stemme og \u00e5pent blikk som f\u00e5r oss til \u00e5 le, begripe og tenke oss om. Likevel er jeg litt skuffa. Selv i en \u00ablecture\u00bb hadde jeg h\u00e5pet p\u00e5 noe mer uvanlig. Jeg leter i meg selv etter noe overskridende, en bit av dette n\u00e6rv\u00e6ret som i 2010 fikk museumsgjester p\u00e5 MoMA til \u00e5 gr\u00e5te, r\u00f8mme, bli oppr\u00f8rt, beveget og beroliget, bare av \u00e5 sitte rett overfor henne p\u00e5 en stol. Selv merker jeg ikke noe liknende. Forklaringen kan v\u00e6re at folk p\u00e5 MoMA m\u00f8tte henne \u00e9n og \u00e9n, ikke \u00e9n og tusen som oss.\n\nAbramovic forteller at hun planlegger et senter for performancekunst utenfor New York, \u00abmitt legacy til verden\u00bb. Hun medgir at det finnes mye d\u00e5rlig performancekunst. \u00abFolk merker alt i en performance. Din angst, dine problemer, all motstand i deg. En d\u00e5rlig performance f\u00e5r folk til \u00e5 g\u00e5. Men en god performance kan endre ditt liv.\u00bb\n\n\n\nMarina Abramovic p\u00e5 Galleri Brandstrup. Foto: Oda Bhar.\n\n**Utstillingen** p\u00e5 Galleri Brandstrup b\u00e6rer den meditative eller ekstatiske tittelen \u00abWith Eyes Closed I See Happiness\u00bb. En sakral, opph\u00f8yd stemning sl\u00e5r mot oss fra store fotografier hvor en svartkledd Marina med lukkete \u00f8ynene l\u00f8fter hendene i symboltunge gester. Flere objekter leder tankene mot ny\u00e5ndelighet. Fra et hode i svart voks stikker lange staver av bergkrystall og svart turmalin. P\u00e5 to langkoster er busten erstattet av istappliknende krystaller. En eikestol er pyntet med en kvarts p\u00e5 st\u00f8rrelse med et menneskehode.\n\n\n\nMarina Abramovic: \u00abCleaning the House\u00bb (1995, detalj). Foto: Oda Bhar.\n\nDet makabre videoverket \u00abCleaning the Mirror \\#2\u00bb viser en naken, liggende Marina med et menneskeskjelett opp\u00e5 kroppen. Kontrasten er stor mellom beinpiper og hud, d\u00f8dningesmil og myke kinn, og for hvert pust r\u00f8rer skjelettet seg, som om hun puster liv i det.\n\n\n\nMarina Abramovic: \u00abCleaning the Mirror \\#2\u00bb (videostill, 1995).\n\n**Den mystiske** spanske helgenen Sankt Teresa av Avila skal en gang ha levitert p\u00e5 kj\u00f8kkenet. I et usedvanlig vakkert videoverk gj\u00f8r v\u00e5r egen Sankt Marina Abramovic noe liknende. Vi ser henne sveve to meter over gulvet i blendende motlys foran et kirkeaktig vindu, kledd i svart kjole og med armer og bein strukket ut. Bevegelsene er s\u00e5 sm\u00e5 at jeg f\u00f8rst tror det er et stillbilde, f\u00f8r en \u00f8rliten blafring i skj\u00f8rtet avsl\u00f8rer henne. P\u00e5 arbeidsbenkene i det gamle klosterkj\u00f8kkenet ligger kjeler og \u00f8ser, som om personalet bare tok en liten pause og gikk glipp av miraklet. \u00abThe Levitation of Saint Teresa\u00bb (2009) er filmet i et nedlagt kloster hvor tause nonner (fra en orden som avga taushetsl\u00f8fte) i glansdagene forsynte 4000 foreldrel\u00f8se barn med mat.\n\n\n\nMarina Abramovic: \u00abThe Levitation of Saint Therese\u00bb (2009).\n\n**Fra scenen** i Folketeatret avslutter Marina Abramovic med r\u00e5d til den som vil leve kunstnerens liv. Det er korte slagord, men de viktigste hamrer hun inn i oss to-tre ganger. \u00abEn kunstner skal v\u00e6re lidenskapelig. En kunstner skal gi og ta p\u00e5 en gang. En kunstner skal ikke gjenta seg selv.\u00bb Det lyder som et personlig program fra en moden kunstner med langt mindre enn f\u00f8r \u00e5 risikere. Der hun som ung provokat\u00f8r tok p\u00e5 seg v\u00e5r smerte lik en selvkorsfestende Kristus, g\u00e5r Marina Abramovic sent i karrieren over i en moderlig tilstand. N\u00e5 framst\u00e5r hun mer som madonna enn martyr \u2013 en tr\u00f8stende, formanende, forklaret Piet\u00e0.\n\n*Anmeldelsen ble publisert i Dagsavisen 1. oktober 2012.*\n\n## N\u00e5r musikk skaper liv (Samtidskunstmuseet) *30. oktober 2012*\n\n**KUNSTANMELDELSE:** **Musikk, sang og dans rister den gamle steinbygningen n\u00e5r Museet for samtidskunst \u00e5pner sin f\u00f8rste gigantsatsning under direkt\u00f8r Sabrina van der Ley.**\n\n\n\nCamille Norment: \u00abRythm Wars \u2013 Crazy Army\u00bb (2012). Foto: Oda Bhar.\n\n> *I Wish This Was A Song. Music in Contemporary Art  \n> *Museet for samtidskunst  \n> 14\\. september 2012 \u2013 20. januar 2013\n\n**Museet for samtidskunst** pleier \u00e5 dele arealet opp i mindre utstillinger, men i h\u00f8st er hele den gamle bankbygningen avsatt til samtidskunst og musikk. Det handler om \u00e5 kombinere det visuelle med ulike former for organisert lyd, og jeg skal ikke juge: Langfra all lyden er musikk i vanlig forstand. Noe er eksperimentelt, men mist ikke motet, det er nok av verker som er lekne og f\u00f8lsomme, morsomme, frodige, absurde og vakre. Et stifinnerr\u00e5d kan v\u00e6re \u00e5 *ikke* begynne i f\u00f8rste sal p\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd, slik du vanligvis gj\u00f8r p\u00e5 museum. Det er klart du skal se de mest utfordrende verkene ogs\u00e5, men kanskje ikke med en gang. Start heller til venstre, hvor temaet er idoldyrkning, eller opp trappa med sang, dans, musikkvideoer og pussig skulptur.\n\n\n\n\u00abHer noise archive\u00bb (2005-p\u00e5g\u00e5ende). Det gamle styrerommet p\u00e5 Samtidskunstmuseet er for anledningen forvandlet til et arkiv for kvinnelige kunstnere innen musikk- og lydkunst gjennom tidene. Foto: Oda Bhar.\n\n**Utstillingen er delt inn** i sju \u00abkapitler\u00bb (egentlig seks, siden det sjuende er et liveprogram). Inndelingen er ikke viktig, men illustrerer spennet. Hvert kapittel har fokus p\u00e5 ulike strategier for \u00e5 benytte musikk i visuell kunst. Kuratorenes begrep \u00abbildekunst\u00bb er brukt sv\u00e6rt vidt, om bilder, skulptur, video og lys \u2013 alt som er synlig for \u00f8yet. Kapitlene *Move it\\!* og *Sing along* fokuserer p\u00e5 dans og sang, *Looking to the Classics* p\u00e5 idoldyrking og musikalske forbilder. *Performative sculpture* har \u00e5 gj\u00f8re med skulptur som beveger seg, enten alene eller drevet av mennesker. *Synesthesia* er sanseforskyvninger, som n\u00e5r vi forbinder en lyd med en farge. *Sounds of silence* problematiserer musikk, hvordan vi lager den og ikke, som n\u00e5r **Michael Sailstorfer** har bygd et ubrukelig trommesett av metall fra en utrangert politibil.\n\n\n\nMichael Sailstorfer: \u00abSchlagzeug\u00bb (trommesett, 2003). Foto: Oda Bhar.\n\n**Av enkeltverker** vil jeg anbefale dansesalen, hvor du med tr\u00e5dl\u00f8se \u00f8retelefoner kan danse under lysgirlandere til en wienervals bare du og kj\u00e6resten h\u00f8rer \u2013 pr\u00f8v for all del, ikke v\u00e6r feig\\! Et annet rom er fylt med musikkvideoene til humorfeministen Catti Brandelius, tidligere medlem av popgruppa **Doktor Kosmos**, som skriver om dagligliv og identitet. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen n\u00e5r hun triller barnevogn gjennom forstaden, etter ei d\u00e5rlig natt med ungeskrik og mannesnorking, og synger, som et kvinnelig motstykke til Knausg\u00e5rds br\u00f8lende 1800-tallsmann: \u00abDetta var inte vad Ellen Key t\u00e4nkte sej.\u00bb (**Ellen Key**: Svensk 1800-tallsfeminist fra overklassen som kjempet for at individet skulle f\u00e5 utvikle seg fritt.)\n\n**Det kanskje morsomste** prosjektet er **Klagekoret**, *Complaints Choir*, som er et *work in progress* fra den finske kunstnerduoen Tellervo Kalleinen og Oliver Kochta-Kalleinen. De bes\u00f8ker ulike land og henter inn dagligdagse klager, gj\u00f8r et utvalg og setter sammen en sang, f\u00f8r det hele framf\u00f8res av et kor, filmes og legges ut p\u00e5 YouTube. Sjekk gjerne ut snuttene hjemmefra, flere av dem jeg s\u00e5 \u00e5 museet ligger p\u00e5 nett. Kulturforskjellene er vittige: I Singapore klages det over prestasjonspress naboer, i Tokyo over jobben, i K\u00f8benhavn over v\u00e6ret og svigermor. Hva med den nyeste videoen, fra Oslo? Den m\u00e5 du til museet for \u00e5 se.\n\n\n\n\u00abComplaints Choir of Norway\u00bb (2012, videostill). Foto: Oda Bhar.\n\n**Ambisjonene er** svimlende p\u00e5 *I Wish This Was A Song*, og jeg kunne ha fylt flere sider med beskrivelser. Mange verk er selvforklarende, andre trenger kontekst, s\u00e5 mange vil ha glede av en omvisning. Museet har produsert en fantastisk katalog, som p\u00e5 enkel norsk gir bakgrunn til kunstnere og enkeltverk. Vi er mange som har v\u00e6rt spente p\u00e5 hvordan den nye tyske direkt\u00f8ren **Sabrina van der Ley** ville p\u00e5virke Samtidsmuseet, og med *I Wish This Was A Song*, kuratert i samarbeid med svenske **Stina H\u00f6gkvist**, m\u00e5 jeg si at hun virkelig innfrir forventningene. Innslaget av tyske og andre Berlin-baserte kunstnere er ikke minst interessant, siden utvekslingen ellers gjerne g\u00e5r motsatt vei, med norske kunstnere som flytter til Berlin. La oss h\u00e5pe at Samtidsmuseet fortsetter \u00e5 vise slike muskler framover.\n\n*Anmeldelsen ble publisert i Dagsavisen 17. september 2012.*\n\n## Lille speil p\u00e5 dvergen der (Paul\u00a0McCarthy) *2. oktober 2012*\n\nTags: collage, drawing, dverg, Galleri Peder Lund, Kunst, Paul McCarthy, sculpture, skulptur, Sn\u00f8hvit, Snehvit, Snow, Snow White, tegning, White  \n**KUNSTANMELDELSE: Den amerikanske multikunstneren Paul McCarthy har omskapt Sn\u00f8hvit og de sju dvergene til en sviende kulturkritikk av vestlig konsum og overflatiskhet.**\n\n\n\n> Paul McCarthy: \u00abWhite Snow\u00bb  \n> Galleri Peder Lund  \n> 8\\. september \u2013 20. oktober 2012  \n> \u00c5pningstider: Onsdag-l\u00f8rdag kl 12-17\n\n**Paul McCarthy er provokat\u00f8ren** som elsker eventyrfigurer, agitatoren som lar George W. Bush-figurer knulle griser, performancekunstneren som da han var ung smurte seg inn med ketchup og kastet seg mot galleriveggene lik en helvetesversjon av Yves Klein. Idag er han estetikeren med sans for dverger, og pornografen som har gitt Sn\u00f8hvit et sexliv. Han er bosatt i Los Angeles hvor ryktene sladrer om et atelier stort som en hangar, med eget st\u00f8peri og filmstudio. Etter flere ti\u00e5r som fattig rebell er McCarthy blitt en kunstner med verdenssuksess. At Galleri Peder Lund n\u00e5 har f\u00e5tt ham til Norge er intet mindre enn et varp.\n\n***White Snow*** er \u00e5pningsutstillingen i galleriets ferske lokaler p\u00e5 Tjuvholmen, som framst\u00e5r luftige og gjennomtenkte med en forfriskende vri p\u00e5 den hvite kuben. Blant annet kan du klatre opp p\u00e5 en mezzanin og se verkene ovenfra \u2013 eller snu deg og ta en titt p\u00e5 fjordutsikten. Utstillingen er liten, men interessant, med et representativt utvalg verker fra Sn\u00f8hvit-tematikken som har opptatt McCarthy mye de siste \u00e5rene. Verkene er av fire typer, to skulpturer og to typer bilder.\n\n\n\nPaul McCarthy: \u00abWhite Snow \\#3\u00bb (Foto: Galleri Peder Lund)\n\n**Skulpturene er store** og n\u00e6rv\u00e6rende, en Sn\u00f8hvit-figur i bronse og en trio dverger i valn\u00f8ttre. Uttrykkene er sl\u00e5ende kontraster: Den r\u00f8ffe, metalliske Sn\u00f8hvit, h\u00f8yere enn en mann, kan med sin oppharvete bakside minne om en r\u00e5tnende zombie. Hun er en mishandlet kvinne, modellert til perfeksjon f\u00f8r skaperen gikk l\u00f8s p\u00e5 henne. I bronseoverflaten kan vi \u00f8yne konturer av en avreven arm, et pufferme fra kjolen, en hammer, en latexhanske og en malingboks. McCarthy har sendt hele prosessen til avst\u00f8pning.I kontrast st\u00e5r de lavere dvergene tett sammen med f\u00e5rete smil og hver sin lille fugl p\u00e5 hodet. De er omsorgsfullt pleid fra begynnelse til slutt: modellert i leire, fotografert og digitalisert, f\u00f8r de ble sk\u00e5ret ut av limtre med laser og gnidd inn med voks. P\u00e5 n\u00e6rt hold avgir de en behagelig duft av treverk.\n\n\")\n\nPaul McCarthy: \u00abDopey Group Wood\u00bb (Foto: Galleri Peder Lund)\n\n**Ogs\u00e5 bildene** p\u00e5 veggen er av to typer: \u00c9n stor collage og sju mindre dvergskisser. Ser du n\u00e6rmere etter har dvergene digre hengekuker til nese, og collagens tegning viser Sn\u00f8hvit som f\u00e5r seg et ligg. Omkring henne og prinsen (ingen dverg denne gangen) henger utklipp fra mote- og pornoblader. P\u00e5 ei solseng f\u00e5r vi \u00f8ye p\u00e5 en blond fotomodell, i hvit bikini og med h\u00f8yh\u00e6lte sko. Skyggen av et fly glir over den utstrakte kroppen, formet som et kors, som om hun ligger naglet til luksus \u2013 et l\u00f8fte om fjerne reisem\u00e5l eller straff for dekadense?\n\n\n\nPaul McCarthy: \u00ab100\u00bb (Foto: Galleri Peder Lund)\n\n**Ekspresjonisme** er mer tydelig hos McCarthy enn *pop art*, selv om figurene hans stammer fra popul\u00e6rkulturen. Referansene leker ikke, han kjemper med dem. N\u00e5r de kopulerende eventyrfigurene viser fingeren til et puritansk USA handler det om langt mer enn seksualitet. McCarthy er oppvokst i Salt Lake City med foreldre som var mormonere, men ogs\u00e5 venstreaktivister. Noen av verkene \u00e5pner for personlige referanser, som at Sn\u00f8hvit-figuren skal ha startet som en representasjon av hans kone Karen slik hun var i ei uskyldig ungdomstid.\n\n\n\nPaul McCarthy: Skisse til dvergskulptur, detalj (Foto: Galleri Peder Lund)\n\n**Men hos McCarthy** er uskylden alltid p\u00e5 nippet til \u00e5 korrumperes, ikke bare av kropp, men av en dypt politisk virkelighet. Foreningen av Grimmsk r\u00e5skap og glossy Disney-estetikk vekker humoristiske og ubehagelige assossiasjoner, fordi vi alle innerst inne vet at lys og m\u00f8rke henger sammen. Glamour skaper misbruk. The back side of shopping er s\u00f8ppel. Slik Disneys tegnefilmer forskj\u00f8nner og barnsligfiserer Grimms eventyr, pr\u00f8ver kapitalismen \u00e5 selge oss gr\u00e5dighet som uskyldig konsum. Kanskje er dette McCarthys st\u00f8rste provokasjon, i et land hvor anti-Disney er \u00e5 likne med anti-Christ: Han vender eventyrfigurene mot oss som et speil.\n\n\n\n*Anmeldelsen er tidligere publisert i Dagsavisen, 8. september 2012. PDF kan lastes ned her: Lille speil p\u00e5 dvergen der. Detaljbildene jeg har brukt er mine egne, \u00f8vrige fotografier har jeg l\u00e5nt fra Galleri Peder Lund.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58033100-48eb-45d6-8f0c-8a213e589491"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brezjnev-doktrinen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:24:47Z", "text": "\n\nLeonid Bresjnev.\n\nFoto: Ulrich Kohls/Bundesarchiv (1967)\n\n**Bresjnev-doktrinen** var et sovjetisk utenrikspolitisk program oppkalt etter politikeren Leonid Bresjnev. Doktrinen gjorde det mulig for landet \u00e5 gripe inn i en annen sosialistisk stats indre forhold n\u00e5r statens samfunnssystem og statenes felles interesser var truet.\n\nDoktrinen ble f\u00f8rste gang brukt da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 for \u00e5 avslutte Prahav\u00e5ren. P\u00e5 slutten av Sovjetunionens levetid ble det tatt avstand fra programmet av Mikhail Gorbatsjovs regjering.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17aeb9b8-1c8f-45e0-a286-d2353b99ec2a"}
+{"url": "https://www.siste.no/naringsliv/fredagshopp-pa-borsen/s/1-103-6192903", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00024-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:50:46Z", "text": "# Fredagshopp p\u00e5 b\u00f8rsen\n\n Publisert: 17. august 2012, kl. 10:32   Sist oppdatert: 17. august 2012, kl. 10:40 \n\nHovedindeksen fikk seg en kraftig opptur p\u00e5 Oslo B\u00f8rs fredag formiddag.\n\n\n\nDen l\u00e5 p\u00e5 439,5 poeng etter en times handel. Det var en \u00f8kning p\u00e5 0,73 prosent fra torsdag.\n\nTrenden p\u00e5 de andre europeiske b\u00f8rsene var ogs\u00e5 positiv p\u00e5 ukas siste dag, likeledes i Asia.\n\nBlant de ti mest omsatte aksjene her hjemme var det bare positive tall \u00e5 spore. Best gikk det for Storebrand, som steg 2,51 prosent.\n\n  - ***Les ogs\u00e5:  Vil ha helseforsikring ***\n\nDNB var mest omsatt og steg 1,70 prosent, Yara 1,10, mens Aker Solutions steg 1,16 prosent. Aker-konsernets aksjer opplevde derimot en nedgang p\u00e5 0,86 prosent etter \u00e5 ha lagt fram et svakt kvartalsresultat.\n\nNordsj\u00f8olje ble fredag formiddag omsatt for 114,41 dollar fatet, mens amerikansk lettolje gikk for 95,25 dollar fatet. (ANB-NTB)\n\nNegativt resultat for Aker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ce8673a-2464-4993-a10c-cd4edb531908"}
+{"url": "http://docplayer.me/1666170-Nokuts-tilsynsrapporter-akupunktur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:54:36Z", "text": "2 Tilbyder/Utdanningssted: Utdanningstilbudets navn: Bio Medicus Akademiet AS / Oslo Akupunktur Fagskolepoeng: 90 Undervisningsform: Sakkyndige: Stedbasert Edna R\u00f8ssberg og Kate S\u00f8lvi Kristiansen Dato for vedtak: 12. februar 2014 NOKUTs saksnummer 13/631\n\n\n\n3 Forord Fagskoleutdanning er yrkesrettet utdanning som bygger p\u00e5 fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning har et omfang p\u00e5 minst et halvt \u00e5r og maksimalt to \u00e5r som heltidsutdanning. Betegnelsen fagskoleutdanning er beskyttet gjennom fagskoleloven. For \u00e5 kunne bruke betegnelsen fagskoleutdanning, m\u00e5 utdanningstilbudet v\u00e6re godkjent av NOKUT. Vurderingsprosessen starter med at en tilbyder s\u00f8ker NOKUT om godkjenning av et utdanningstilbud. S\u00f8knaden blir f\u00f8rst gjenstand for en innledende vurdering, for \u00e5 avklare om forutsetningene er til stede for videre behandling jevnf\u00f8r NOKUTs \u00abRetningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning\u00bb, kapittel 4. I den innledende vurderingen ser NOKUT blant annet p\u00e5 om styringsordning og reglement er tilpasset utdanningstilbudet og om tilbyder har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. S\u00f8knader som tilfredsstiller forutsetningene for behandling blir videre vurdert av eksterne, uavhengige sakkyndige oppnevnt av NOKUT. De sakkyndige vurderer s\u00f8knaden opp mot 17 likeverdige faglige kriterier nedfelt i NOKUTs retningslinjer, kapittel 7. Til den sakkyndige vurderingen har NOKUT oppnevnt: Akupunkt\u00f8r og sykepleier, Edna R\u00f8ssberg, Heggeli Helhetsmedisin Rektor, Kate S\u00f8lvi Kristiansen, Naturterapiskolen Nord N\u00e5r de sakkyndige har funnet at ett eller flere av de faglige kriteriene ikke er oppfylt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, sendes et utkast til tilsynsrapport (kapittel 3 i denne rapporten) til tilbyder for kommentarer. Tilbyder kan da p\u00e5peke mangler eller misforst\u00e5elser i de sakkyndiges innstilling. NOKUT tillater i tillegg mindre justeringer. De sakkyndige vurderer eventuelle tilbakemeldinger fra tilbyder, f\u00f8r NOKUT konkluderer og fatter endelig vedtak. I forbindelse med denne s\u00f8knaden har tilbyder ikke kommet med et tilsvar. I denne rapporten er alle vurderingene som danner grunnlag for godkjenningen samlet. NOKUT har konkludert med at s\u00f8knaden ikke tilfredsstiller alle kriterier for godkjenning av fagskoleutdanning. Det er mulig \u00e5 s\u00f8ke NOKUT p\u00e5 nytt, men da forventes det at s\u00f8ker har forbedret utdanningskvaliteten i henhold til vurderingene gitt i denne rapporten (M\u00e5-punktene). Oslo, 12. februar 2014 Terje M\u00f8rland direkt\u00f8r i\n\n\n\n5 1 Informasjon om s\u00f8keren 1.1 Informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet Bio Medicus Akademiet AS s\u00f8kte NOKUT 12. september 2013 om godkjenning av fagskoleutdanningen akupunktur, 90 fagskolepoeng stedbasert. Utdanningstilbudet gis p\u00e5 deltid over tre \u00e5r. Undervisningen vil gis ved Bio Medicus Akademiet, Oslo, og det er s\u00f8kt godkjenning for inntil 14 studenter. S\u00f8ker har allerede ett godkjent fagskoletilbud i naturmedisinsk aromaterapi. Tilbyder fikk sitt system for kvalitetssikring godkjent av NOKUT 28. juni Styreordningen og reglementet er ikke tidligere funnet tilfredsstillende etter NOKUTs retningslinjer. NOKUT har gjennomg\u00e5tt s\u00f8kers hjemmesider, Tilbyder gir ikke informasjon om utdanningstilbudet som de har s\u00f8kt godkjenning for p\u00e5 hjemmesidene, men det finnes et kurs p\u00e5 nettsidene som ogs\u00e5 heter akupunktur. Det som st\u00e5r p\u00e5 hjemmesidene om tidligere godkjente tilbud og opptakskrav til utdanningene samstemmer med den informasjon NOKUT har. Hjemmesidene inneholder ikke informasjon som kan f\u00f8re til misforst\u00e5else om bruk av fagskolebegrepet. 2 Innledende vurdering 2.1 Styringsordning og reglement Ved s\u00f8knad om godkjenning av et utdanningstilbud som fagskoleutdanning m\u00e5 det foreligge dokumentasjon som viser at f\u00f8lgende bestemmelser er tilstrekkelig ivaretatt: Styreordning Styret skal ha en sammensetning p\u00e5 minst fem medlemmer. Det m\u00e5 fremg\u00e5 hvordan representantene fra studentene og ansatte velges, og hvilke rettigheter disse representantene har i styret. er ansvarlig for at studentene f\u00e5r det utdanningstilbudet som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilk\u00e5r for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for \u00f8vrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt NOKUT og utdanningss\u00f8kende, er korrekte og fullstendige. ansetter den administrative og faglige ledelsen. er ansvarlig for det overordnede l\u00e6ringsmilj\u00f8, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmilj\u00f8et som Arbeidstilsynet f\u00f8rer tilsyn med, og samarbeid om det med eventuelt studentorgan. har det overordnede ansvaret for at det foreligger en plan for innholdet i utdanningen og hvordan den gjennomf\u00f8res. 1\n\n\n\n\n\n.\")\n\n8 3 Sakkyndig vurdering av utdanningstilbudet Kriteriene i dette kapittelet, 1-18, er likeverdige. Det vil si at de sakkyndige m\u00e5 finne at alle kriteriene er tilfredsstillende oppfylt for at utdanningstilbudet skal kunne godkjennes som fagskoleutdanning. Kriteriene st\u00e5r skrevet i NOKUTs retningslinjer kapittel 7. Kriterium 5, om nasjonale krav, er irrelevant og derfor ikke vurdert. 3.1 Oppsummering Vi har vurdert tilbyders fagskoleutdanning i faget tradisjonell kinesisk (TCM) akupunktur. Vi har vurdert opptakskrav og l\u00e6ringsutbytte som omhandler b\u00e5de kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Fagskoleutdanningen i akupunktur er beregnet til 1 \u00bd \u00e5rs fulltidsstudium med 90 fagskolepoeng. Utdanningen omfatter grunnmedisinske fag (19 FP), VEKS fag (2 FP), akupunktur (64 FP) og hovedoppgave (5 FP). Faglig innhold og l\u00e6ringsutbytte, der m\u00e5let er \u00e5 utdanne kvalifiserte og reflekterte ut\u00f8vere av akupunktur, er vurdert innen hvert fag og omfatter blant annet litteratur, undervisningsopplegg, timeantall, praksis, kvalitetssikring, eksamensordninger, kvalifikasjoner p\u00e5 l\u00e6rere og sensorer, kvalitet p\u00e5 infrastruktur; undervisningslokaler, utstyr, IKT, samt bibliotek. Gjennom v\u00e5re vurderinger ser vi at det er svakheter i nesten alle ledd av utdanningstilbudet. Opptakskravene til studentene og fagskoleutdanningens l\u00e6ringsutbytte er ikke tilfredsstillende. Det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 utdanne kvalifiserte og reflekterte akupunkt\u00f8rer p\u00e5 halvannet \u00e5r, og heller ikke p\u00e5 to \u00e5r. Utdanningen passer ikke innenfor rammene av fagskole. Utdanningen er ikke relevant p\u00e5 grunn av at studentene vil ha et l\u00e6ringsutbytte som er lavere enn andre i yrkesfeltet. Det er heller ikke tilr\u00e5delig \u00e5 tilby en utdanning i akupunktur uten at den er delvis forankret i b\u00e5de grunnforskning og klinisk forskning. Utdanningstilbudet anbefales ikke godkjent. Det er ikke n\u00f8dvendig for tilbyder \u00e5 sende inn tilsvar, fordi endringene som kreves er s\u00e6rdeles omfattende. 3.2 L\u00e6ringsm\u00e5l og kvalifikasjoner Utdanningstilbudets navn (kriterium 1) \u00abUtdanningstilbudets navn skal v\u00e6re dekkende for innholdet og den yrkeskompetansen utdanningstilbudet gir.\u00bb Presentasjon Bio Medicus Akademiet har s\u00f8kt om fagskolegodkjenning for utdanningen akupunktur. Navnet gir oss en forst\u00e5else av at dette er en utdanning som handler om n\u00e5lebehandling. Navnet gir ingen informasjon om hvilken type akupunktur det dreier seg om. I f\u00f8lge NIFAB- Norsk informasjonssenter for alternativ behandling/www.nifab.no er det to hovedformer for akupunktur: klassisk akupunktur / tradisjonell akupunktur eller kinesisk akupunktur/tcm medisinsk akupunktur/vestlig medisinsk akupunktur med dry-needling/n\u00e5lebehandling 4\n\n akupunktur.\")\n\n9 Kinesere har praktisert akupunktur som en del av kinesisk medisin i mer enn 2000 \u00e5r. Zhen Jiu som metoden kalles p\u00e5 kinesisk, innbefatter n\u00e5lebehandling og moxa/varming og er de to mest utbredte teknikker innen akupunktur. I klassisk akupunktur st\u00f8tter man seg til tradisjonell kinesisk medisin (TCM), mens medisinsk akupunktur baserer seg p\u00e5 vestlig medisinsk teori. Hovedforskjellen p\u00e5 de to tradisjoner ligger i deres forst\u00e5else av sykdom og helse. Men begge retninger mener det er mulig \u00e5 behandle ulike typer helseproblemer med akupunkturn\u00e5ler. Det finnes i tillegg mange sidegreiner og mikrosystemer innen akupunktur: Fem element-akupunktur, \u00f8re-akupunktur, triggerpunkt-akupunktur, akupunktur 2000, koreansk h\u00e5ndakupunktur, ECIWO med mer. Bio Medicus Akademiet har en godkjenning i faget \u00f8reakupunktur fra NNH. Vurdering Navnet akupunktur gir en generell henvisning til fagets innhold. Det gir ingen forst\u00e5else av om utdanningen er basert p\u00e5 TCM eller vestlig medisin (VM). I f\u00f8lge Bio Medicus Akademiets studieplankapittel 3 m\u00e5l for fagskoleutdanningen og kapittel 4 l\u00e6ringsutbytte er det tradisjonell kinesisk akupunktur som danner grunnlaget for utdanningen. Vi vil derfor vurdere navnet og fagplanen ut ifra dette. Akupunkt\u00f8r er imidlertid ingen beskyttet tittel i Norge, slik at hvem som helst kan kalle seg akupunkt\u00f8r. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 kreve en tydeliggj\u00f8ring fra tilbyder slik at s\u00f8kere til en eventuell fagskoleutdanning lettere kan orientere seg innenfor utdanningstilbudene i akupunktur. Jf. 1 fagskolelovens form\u00e5l om \u00e5 sikre fagskoleutdanninger av h\u00f8y kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Utdanningsniv\u00e5et i akupunktur er i de senere \u00e5r etablert i det norske samfunn p\u00e5 et h\u00f8yere faglig niv\u00e5 enn det niv\u00e5et Bio Medicus Akademiet legger utdanningen p\u00e5. Det vil v\u00e6re vanskelig for pasientene \u00e5 forst\u00e5 forskjellen p\u00e5 en akupunkt\u00f8r med fagskoleutdanning og en med en lengre utdanning. Trenden i Norge er at det store flertallet av utdannede akupunkt\u00f8rer har minimum Bachelorgrad. Den viktigste ferdigheten i utdanningen er selve n\u00e5lebehandlingen. Det fins omfattende teorier om hvordan man stikker en n\u00e5l, hvordan man oppn\u00e5r reaksjoner i vevet der n\u00e5len settes (s\u00e5kalt deqi; enkelt oversatt til n\u00e5lef\u00f8lelse), hvordan man manipulerer n\u00e5len og hvor lenge n\u00e5lebehandling skal vare. Det fins mange teorier og grunnforskning p\u00e5 hvordan akupunktur virker. Det fins ogs\u00e5 nyere forskning p\u00e5 hvordan rotasjon av n\u00e5len kan skape en omfattende kjedereaksjon i bindevevet, noe som enkelte forskere mener gir noe av svarene p\u00e5 hvorfor akupunktur virker p\u00e5 mange mekanismer i kroppen. (Se Langevin H: N\u00e5r man tilbyr en utdanning innen faget akupunktur m\u00e5 selve utdanningen innen n\u00e5lebehandlingen v\u00e6re presentert b\u00e5de teoretisk og praktisk. Denne mangler under punktet ferdigheter (se kriterium 2 og kriterium 6). Vi ser derfor ikke sammenheng mellom studiets navn akupunktur og studieplanen. 5\n\n\n\n10 Kriteriet er ikke oppfylt fordi det ikke gir informasjon om hva slags type akupunktur det dreier seg om. Det er ogs\u00e5 misvisende fordi det ikke er sammenheng mellom navnet og innholdet i utdanningen ettersom n\u00e5lebehandlingen ikke er nevnt under ferdigheter. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Tilbyder m\u00e5 enten endre navn eller tydeliggj\u00f8re n\u00e5lebehandlingen under punkt ferdigheter under kriterium 2 og kriterium 6 s\u00f8rge for at navnet p\u00e5 utdanningstilbudet er i samsvar med innholdet i studiet L\u00e6ringsm\u00e5l (kriterium 2) \u00abL\u00e6ringsm\u00e5l skal gjelde for hele utdanningstilbudet og beskrive forventet oppn\u00e5dde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kvalifikasjonene m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 terti\u00e6rt niv\u00e5, det vil si p\u00e5 niv\u00e5et over det som oppn\u00e5s i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.\u00bb Presentasjon og vurdering Bio Medicus Akademiet har som m\u00e5lsetting for akupunkturutdanningen \u00e5 utdanne kvalifiserte akupunkt\u00f8rer som etter avsluttet og best\u00e5tt utdanning skal kunne g\u00e5 rett ut i arbeidslivet og praktisere sin terapiform lindre eller forkorte sykdommer og plager hos sine pasienter bedre livskvaliteten til sine pasienter \u00f8ke evnen til mestring av sykdomssituasjoner bedre u\u00f8nskede sider ved sykdomsopplevelsen Fagskoleutdanningen i akupunktur skal utvikle studentene til reflekterte yrkesut\u00f8vere. Studentene skal etter gjennomf\u00f8ringen av utdanningen ha etablert et grunnlag for livslang l\u00e6ring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Fagskoleutdanningen skal gi tilstrekkelig og grundig kunnskap innenfor Tradisjonell Kinesisk Medisin (TCM) fokusere p\u00e5 tunge- og pulsdiagnostikk, lokalisering av punkter og n\u00e5leteknikk Utdanningen skal gjennom kombinasjon av b\u00e5de praktiske og teoretiske oppgaver gi en helhetlig forst\u00e5else for faget mulighet til \u00e5 integrere grunnmedisinsk og faglig tradisjonell kinesisk medisin i klinikkpraksis M\u00e5lsettingen for Bio Medicus Akademiets fagskoleutdanning i akupunktur kan bare oppn\u00e5s dersom det er en klar sammenheng mellom forventet l\u00e6ringsutbytte for kategoriene kunnskap, ferdigheter og kompetanse sett i sammenheng med de \u00f8vrige kriteriene. Med andre ord mener vi her om mulighetene 6\n\n\n\n11 er tilstede for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene for fagskoleutdanningen i akupunktur ved oppfylling av de \u00f8vrige kriterier i s\u00f8knaden: Omfang, innhold, l\u00e6rernes kvalifikasjoner etc. Presentasjon l\u00e6ringsutbytte Tilbyder har delt inn l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsen i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og holder seg til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang l\u00e6ring (NKR) i utformingen. L\u00e6ringsutbyttet gir likevel ikke mening (se omfattende vurderinger nedenfor) L\u00e6ringsutbytte inneb\u00e6rer at man har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, slik at man er i stand til selvstendig, ansvarlig, kritisk og reflektert \u00e5 g\u00e5 inn i akupunkturyrket. Vi har vurdert l\u00e6ringsutbyttet opp mot fagplanens opptakskriterier, omfang og faglig innhold i de ulike fag, praksis, l\u00e6restoff, samt l\u00e6rernes kvalifikasjoner. Vi vil her presentere de fleste punktene i l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsen (i kursiv) sammen med v\u00e5r vurdering av det: Vurdering kunnskap Vi viser til v\u00e5r vurdering av at startniv\u00e5et hos studentene er utilstrekkelig, se kriterium 4. I fagplanen kreves 19 fagskolepoeng i grunnmedisinske fag. Det tilsvarer 264 timer med l\u00e6rerstyrt undervisning og 264 timer egenstudier. Vi vurderer den grunnmedisinske utdanningen som uforsvarlig for \u00e5 kunne m\u00f8te pasienter i f\u00f8rste linje og uforsvarlig lav for \u00e5 behandle pasienter med akupunktur. Professor Bensoussan (2000) konkluderer i en studie at utdanningens lengde er av stor betydning for sikkerheten og kvaliteten p\u00e5 behandling av pasienter innen akupunkturfaget. En akupunkt\u00f8r som ofte m\u00f8ter pasienter som ikke har v\u00e6rt hos lege (jobber i f\u00f8rste linje) m\u00e5 ha tilstrekkelig kunnskap innen medisinske fag for \u00e5 kunne vurdere om pasienten kun skal ha akupunktur eller trenger medisinsk (VM) behandling. Det er vanskelig \u00e5 se at studentene skal kunne oppn\u00e5 tilstrekkelig kunnskap om faget skolemedisin som omfatter anatomi, fysiologi i tillegg patologi, viktige diagnostiseringsmetoder, i tillegg til kunnskap om skolemedisinsk behandling p\u00e5 den tiden som 19 fagskolepoeng omfatter. Se kriterium 1 og kriterium 6. Har bransjekunnskap om TCM. Det er uklart hva tilbyder mener med begrepet bransjekunnskap. Handler dette om kunnskap om de forskjellige utdanningene som finnes innen akupunkturfaget i Norge? Vi kan tolke setningen til at bransjekunnskap om TCM handler om hva begrepet TCM inneb\u00e6rer. Vi p\u00e5peker at TCM omfatter mer enn akupunktur. I begrepet ligger kinesisk urtemedisin (som er ca.80 % av TCM behandlinger som utf\u00f8res i Kina). I tillegg omfatter dette all form for \u00abmartial art\u00bb (Qigong, Taijiquan med mer) og Tuina/Anmo. Hver av ovennevnte utdanninger tilbys ved kinesiske universiteter som fem\u00e5rig Bachelor-grad. (http://www.admissions.cn/bucm/en11.html) (Se videre kriterium 6 for en utdypet forst\u00e5else av begrepet TCM). Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap i kinesisk medisin og holde seg orientert om nyere forskning innen alternativ behandling. Vi kan ikke se at utdanningen gir noen kunnskap om akupunkturforskning eller forskning generelt. Det vil derfor v\u00e6re vanskelig for studentene \u00e5 kunne oppn\u00e5 dette l\u00e6ringsutbyttet. 7\n\n L\u00e6ringsutbytte inneb\u00e6rer at man har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, slik at man er i stand til selvstendig,\")\n\n12 Forst\u00e5r akupunkturens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv. Vi kan ikke se hva dette omfatter, eller sammenhengen mellom l\u00e6ringsutbytte og det faglige innholdet innenfor akupunkturfaget. Vi savner begreper som forsvarlighet og sikkerhet innen akupunkturbehandling. Emne tre nevner dette (s. 13), men det er ikke l\u00f8ftet opp som et l\u00e6ringsutbytte for utdanningen. Akupunktur er ikke en beskyttet tittel. Det er derfor viktig at vi utdanner forsvarlige akt\u00f8rer. Etter endt utdanning skal studenten ut og praktisere sitt yrke uten noen form for veiledning. Det er fagskolens ansvar at de akupunkt\u00f8rer som utdannes er skikket til \u00e5 ut\u00f8ve sitt yrke. Vurdering ferdigheter: Kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra arbeidet med praktiske og teoretiske problemstillingen i faget akupunktur og treffe begrunnede valg ved \u00e5 stille presis diagnose etter TCM og behandle sykdommer/symptomer med akupunktur. Akupunktur er en omfattende utdanning som krever gode anatomi-, fysiologi- og patologi-kunnskaper innen vestlig medisin. Det fins over 400 akupunkturpunkter p\u00e5 kroppen som skal kunne lokaliseres p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, man skal vite hvilke strukturer som ligger under hvert eneste akupunkturpunkt, man skal kunne vite hva som skjer lokalt og perifert n\u00e5r man setter akupunkturn\u00e5ler i tillegg skal man kunne vite hvilke punkter som er forsvarlige \u00e5 bruke til enhver tid. Teoretisk kunnskap om TCM er meget omfattende, og i Kina er en Bachelor-utdanning i akupunktur, moxabehandling (tilleggsbehandling innen akupunktur der man brenner artemisiavulgaris p\u00e5 n\u00e5len for \u00e5 f\u00e5 en varmende effekt) og tuina (massasje) fem \u00e5rs fulltidsstudium. Se I Norge har Norges Helseh\u00f8yskole f\u00e5tt akkreditert en Bachelorgrad i akupunktur (2008). I England ligger ogs\u00e5 akupunkturutdanningen p\u00e5 Bachelor-niv\u00e5. Vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan en akupunkturutdanning som omfatter 1726 fagskoletimer i akupunkturfag dvs. ca. 60 fagskolepoeng i akupunkturfag (hele utdanningen er p\u00e5 2464 timer akupunkturfag-delen er p\u00e5 1726 timer (886+ekstra klinisk praksis 40+egenarbeide (oppgaver) p\u00e5 800 timer), skal gi kandidaten gode nok ferdigheter til \u00e5 kunne ut\u00f8ve faget p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Kunne anvende tunge- og pulsdiagnotistikk for lokalisering av punkter som stimuleres ved \u00e5 regulere \u00abQi\u00bb slik at balansen opprettes Vi p\u00e5peker her at det ikke er mulig/eller vitenskapelig \u00e5 lokalisere akupunkturpunkter ut i fra puls- og tungediagnose. Hva betyr dette? Vi har gjennomg\u00e5tt mange studieplaner p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5 i akupunktur og ingen viser sammenheng mellom tunge- og pulsdiagnose for lokalisering av punkter. Tunge- og puls-diagnostikk er kun et par av de diagnostiske metoder som benyttes i vurdering av pasienter innen TCM. Det er uforsvarlig \u00e5 bare benytte to diagnostiske metoder (n\u00e5r det fins andre omfattende diagnostiske verkt\u00f8y innen TCM) til \u00e5 vurdere pasienten. En akupunkt\u00f8r m\u00e5 i tillegg kunne vurdere pasienten ifra et vestlig medisinsk st\u00e5sted. Den aller st\u00f8rste pasientgruppen som en akupunkt\u00f8r i Norge behandler, er pasienter med muskel- og skjelettplager. Det er av avgj\u00f8rende betydning at akupunkt\u00f8ren er i stand til \u00e5 vurdere alle typer muskel- og skjelettplager for \u00e5 kunne vurdere hvilken type behandling pasienten b\u00f8r anbefales. Kanskje pasienten b\u00f8r henvises til lege? Vi p\u00e5peker at det kan v\u00e6re umulig \u00e5 opprette Qi-balansen dersom pasienten har en alvorlig lidelse, og dette m\u00e5 akupunkt\u00f8ren ha kunnskap om. Kunne finne informasjon og fagstoffsom grunnlag for kvalitetsbevisst og reflektert ut\u00f8velse av yrket akupunktur og alternativ behandling Vi mener at dette punktet b\u00f8r plasseres under hovedpunktet 8\n\n\n\n13 \u00abKunnskap\u00bb. For \u00e5 utdanne en kvalifisert og reflektert akupunkt\u00f8r, m\u00e5 akupunkt\u00f8ren ha kunnskap nok til \u00e5 kunne vurdere seri\u00f8siteten i den informasjon og det fagstoffet som er tilgjengelig. Dette mangler helt i utdanningen. I tillegg er det ikke oppgitt hva som finnes av faglitteratur i skolens bibliotek. Kunne kartlegge tegn p\u00e5 alvorlige sykdomstilstander hos pasienten og n\u00e5r det er viktig \u00e5 henvise pasientene videre til lege ved slike tilstander N\u00e5r b\u00e5de start- og grunnmedisinsk niv\u00e5 er uforsvarlig lavt, vil en fagskoleutdannet akupunkt\u00f8r ikke i tilstrekkelig grad v\u00e6re i stand til \u00e5 kartlegge tegn p\u00e5 alvorlige sykdomstilstander hos pasienten. Den viktigste ferdigheten i utdanningen er selve n\u00e5lebehandlingen. Denne mangler totalt under punktet \u00abFerdigheter\u00bb. Vi ser derfor ikke sammenheng mellom studiets navn akupunktur og fagplanen. Vurdering generell kompetanse Har forst\u00e5else for TCM. Det \u00e5 ha forst\u00e5else for et fag er ikke det samme som \u00e5 ha nok kompetanse. Se innledning og kriterium 6. Har utviklet en etisk grunnholdning i ut\u00f8velsen av yrket akupunktur og har god kommunikasjon i en terapeut-klient situasjon. Hva betyr en etisk grunnholdning? Dette m\u00e5 defineres (se kriterium 6). Tilbyder nevner begrepet god kommunikasjon flere ganger i l\u00e6ringsutbyttet. Vi er usikre p\u00e5 hva tilbyder legger i begrepet god kommunikasjon. Studentene har i alt 32 dager med praksis med veileder. Vi setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved i hvilken grad man kan utvikle god kommunikasjon innenfor denne korte tidsrammen. Viser at studenten har ytterligere 40 timer i praksis. Her er ikke l\u00e6rer til stede og kan derfor ikke veilede i hvordan man bygger opp en god kommunikasjon. Sakkyndig kan ikke se at kompetansen til praksisveiledere ute i klinikk kommer fram i s\u00f8knaden. Det er derfor uklart om terapeuten i klinikken har veiledningskompetanse, jf. kriterium 10 og 12. Kan utf\u00f8re akupunktur etter utvalgte m\u00e5lgruppers behov ut ifra en gjennomf\u00f8rt god kommunikasjon i en terapeut-klient situasjon. Hvilke utvalgte m\u00e5lgrupper skal akupunkt\u00f8ren behandle? Igjen i hvilken grad er en akupunkt\u00f8r med 90 fagskolepoeng i grunnmedisin og akupunktur i stand til \u00e5 vurdere hva som er de utvalgte m\u00e5lgrupper? Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Tilbyder m\u00e5 endre sin fagplan slik at den samstemmer med m\u00e5let for utdanningen utvide og tydeliggj\u00f8re innhold og utvide antall timer innen grunnmedisin og akupunktur s\u00f8rge for at det er samsvar mellom l\u00e6ringsutbytte og m\u00e5l for fagskoleutdanningen, som er \u00e5 utdanne kvalifiserte og reflekterte akupunkt\u00f8rer vise at studentene f\u00e5r innsikt i farlige og sikre innstikk, slik at de kan utf\u00f8re akupunktur med forsvarlighet, og at forsvarlighet kommer tydeligere frem i fagplanen f\u00e5 fram de ferdigheter det undervises i henhold til fagplanen 9\n\n\n14 klargj\u00f8re hva som er kunnskap og hva som er ferdigheter vise til forskning om at tunge- og pulsdiagnostikk benyttes for \u00e5 lokalisere punkter endre fagplanen, slik at studenten f\u00e5r kunnskap nok til \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 forskning og fagstoff tydeliggj\u00f8re ferdigheter innenfor akupunkturfaget og akupunkturbehandlingen definere begrepene: forst\u00e5else for TCM, etisk grunnholdning og god kommunikasjon dokumentere interne og eksterne veilederes kompetanse utvide praksisundervisningen med og uten veileder for \u00e5 kunne sikre m\u00e5loppn\u00e5elsen om kvalifiserte og reflekterte akupunkt\u00f8rer synliggj\u00f8re hvilke m\u00e5lgrupper akupunkt\u00f8rene skal behandle \u00f8ke antall timer og innhold (utdanningen mangler forskning og vitenskapelige fag) innen VEKS fagene Tilbyder b\u00f8r f\u00e5 frem skikkethet tydeligere i fagplanen beskrive sammenhengen mellom m\u00e5let for fagskoleutdanningen og l\u00e6ringsutbyttet slik at disse er i samsvar med hverandre Utdanningstilbudets relevans (kriterium 3) \u00abTilbyder skal synliggj\u00f8re at utdanningstilbudet har relevans i forhold til n\u00e6rings- og samfunnsliv.\u00bb Presentasjon Fagskoleutdanningen i akupunktur ved Bio Medicus Akademiet inng\u00e5r under betegnelsen alternativ behandling, som er helserelatert behandling som foreg\u00e5r utenfor den offentlige og private helsetjenesten. Lov om alternativ behandling av sykdom mv. har som form\u00e5l \u00e5 bidra til sikkerhet for pasienter som s\u00f8ker eller mottar alternativ behandling, samt \u00e5 regulere adgangen til \u00e5 ut\u00f8ve alternativ behandling. Alternative behandlere kan: Ut\u00f8ve behandling n\u00e5r hensikten er \u00e5 lindre eller dempe symptomer for\u00e5rsaket av sykdom eller bivirkninger av gitt behandling, \u00e5 styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse. Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser skal skje i samarbeid med, og i forst\u00e5else med, pasientens lege. Ferdig utdannede akupunkt\u00f8rer fra Bio Medicus Akademiet skal praktisere utenfor det offentlige og etablerte helsevesen. De skal f\u00f8lge alternativ behandlingsloven ved \u00e5 sikre at pasientene ikke utsettes for risiko under behandlingen og de skal kunne vurdere n\u00e5r en pasient har en underliggende alvorlig sykdom som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 samarbeide med lege eller henvise til lege. Arbeidsomr\u00e5dene er, i f\u00f8lge alternativ behandlingsloven, \u00e5 gi lindrende og dempende behandling av symptomer for\u00e5rsaket av sykdom eller bivirkninger av gitt behandling, samt styrke kroppens evne til selvhelbredelse. 10\n\n innen VEKS fagene Tilbyder b\u00f8r f\u00e5 frem skikkethet\")\n\n15 I kapitlet om kandidatens ferdigheter blir det presisert at kandidaten skal kunne anvende sin kunnskap og sine ferdigheter i faget akupunktur for \u00e5 treffe begrunnede valg ved \u00e5 stille presis diagnose etter TCM og behandle sykdommer/symptomer med akupunktur. Videre skal kandidaten kartlegge tegn p\u00e5 alvorlige sykdomstilstander hos pasienten og n\u00e5r det er viktig \u00e5 henvise pasienten videre til lege. I dag er markedet innen akupunkturfaget ikke i vekst. Det er f\u00e6rre s\u00f8kere enn tidligere til akupunkturutdanningen p\u00e5 Bachelorniv\u00e5 (det ble ikke startet nytt kull h\u00f8sten 2013 ved Norges Helseh\u00f8yskole, Institutt for akupunktur). If\u00f8lge Akupunkturforeningens Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen og evaluering av Landsm\u00f8tet 2013 ser man at det er en tilbakegang i antall pasienter som opps\u00f8ker akupunktur, men at de som opps\u00f8ker akupunktur er lojale og ofte tar mer enn 10 behandlinger. I tillegg ser man at 22 % av de som benyttet akupunktur fikk det hos en fysioterapeut (Opinion Perdusco 2012). Det kommer ogs\u00e5 fram at de fleste som jobber som akupunkt\u00f8rer etter Bachelorutdanningen i akupunktur, kombinerer akupunkturen med andre yrker i offentlige eller private helseinstitusjoner. Akupunkt\u00f8rer med fagskoleutdanning vil m\u00e5tte konkurrere med h\u00f8yere kvalifiserte akupunkt\u00f8rer og autorisert helsepersonell som er godt etablert i det norske helsevesen. Vi er derfor meget usikre p\u00e5 om m\u00e5let om at studentene skal g\u00e5 rett ut i arbeidslivet og praktisere sin kunnskap, er oppn\u00e5elig. Vi mener at studentene p\u00e5 grunn av ovennevnte vil ha problemer med \u00e5 etablere seg som akupunkt\u00f8rer i det norske samfunn. Med tanke p\u00e5 muligheter til videreutdanning og spesialisering vil grunnutdanningen ogs\u00e5 v\u00e6re mangelfull. Vurdering Vi viser til innledningskapitlet der vi beskriver ulike utdanningsinstitusjoner som utdanner akupunkt\u00f8rer i Norge. I tillegg viser vi til forskjellige foreninger innen akupunkturfaget i Norge som har egne kriterier for akupunkturutdanning. Akupunkt\u00f8rer som f\u00e5r sin fagskoleutdanning ved Bio Medicus Akademiet vil ha en utdanning som er betraktelig kortere 90 fagskolepoeng sammenlignet med akupunkturutdanninger som allerede er etablert i Norge. NHCKs utdanning i akupunktur krever et minimum av 60 studiepoeng i anatomi, fysiologi og patologi. Utdanninger innen akupunktur gir en Bachelorutdanning i akupunktur eller bygger p\u00e5 en Bachelorutdanning eller h\u00f8yere: fysioterapi, sykepleie, lege, kiropraktor. Det blir vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvordan en fagskoleutdannet akupunkt\u00f8r skal kunne konkurrere med ovennevnte akupunkt\u00f8rer i markedet. Utdanningstilbudet til Bio Medicus Akademiet har ikke relevans i forhold til n\u00e6rings- og samfunnsliv. Det er heller ikke nok faglig tyngde i utdanningen til at kandidatene kan oppn\u00e5 de ferdighetene som er skissert i innledningen, og er i grenselandet for det kompetanseomr\u00e5det som dekkes av alternativ behandlingsloven. Bare kvalifisert helsepersonell kan stille en VM diagnose, kartlegge tegn p\u00e5 alvorlige sykdomstilstander og behandle sykdommer. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. 11\n\n.\")\n\n16 Tilbyder m\u00e5 tydeliggj\u00f8re punktet om relevans i utdanningen da Opinion Perduscos (2012) befolkningsunders\u00f8kelse viser en nedgang av pasienttilgang. fjerne de ferdighetsomr\u00e5der som ligger utenfor alternative ut\u00f8veres kompetanseomr\u00e5de her menes de som ikke jobber innenfor det etablerte helsevesen med godkjent offentlig utdannelse. Tilbyder b\u00f8r p\u00e5se at det er samsvar mellom alle omr\u00e5der i s\u00f8knaden og at l\u00e6ringsutbyttet holder seg innenfor det kompetanseomr\u00e5det som kan dekkes av alternative ut\u00f8vere i samfunnet pr. i dag Opptakskrav (kriterium 4) \u00abOpptakskravet skal samsvare med det faglige innholdet og de l\u00e6ringsm\u00e5l som utdanningstilbudet bygger p\u00e5. Utdanninger i fag/fagomr\u00e5de som p\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringsniv\u00e5 ender med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal p\u00e5 fagskoleniv\u00e5 bygge p\u00e5 fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Realkompetansevurdering av s\u00f8kere skal skje etter gitte retningslinjer som inneholder informasjon om hvilke fag og kvalifikasjoner i det formelle opptaksgrunnlaget som vurderes og hvordan niv\u00e5et p\u00e5 kvalifikasjonene i realkompetansesammenheng fastsettes.\u00bb Presentasjon Vi forst\u00e5r at det formelle opptakskravet til utdanningen er som f\u00f8lger: Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i helse- og oppvekstfag med programomr\u00e5de barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider. Vi forst\u00e5r det slik at de som ikke oppfyller de formelle opptakskrav, vurderes (Rektor og daglig leder foretar realkompetansevurderingen) som f\u00f8lger: M\u00e5 v\u00e6re 20 \u00e5r i l\u00f8pet av \u00e5ret det s\u00f8kes opptak. Realkompetansen oppn\u00e5s gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring, deltakelse i organisasjonsarbeid med mere og det m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 minimum 3 \u00e5r og vurderes opp mot l\u00e6ringsutbytte (for formelle opptakskrav). Eksempler p\u00e5 arbeidserfaring som kvalifiserer for opptak: her nevnes arbeid fra sykehus, sykehjem, hjemmebasert tjeneste, helsehus, barnehage, skole, skolefritidsordning og ulike institusjoner innen omsorg. Her vurderes ogs\u00e5 ett \u00e5r med omsorg for egne barn eller syke- og pleietrengende i familien eller deltagelse i organisasjonsarbeid. I tilbyders redegj\u00f8relse for sammenhengen mellom opptakskravet, l\u00e6ringsutbyttet og utdanningens faglige innhold st\u00e5r disse tre momentene oppf\u00f8rt som forutsetninger for \u00e5 kunne bli en dyktig akupunkt\u00f8r: Kandidaten m\u00e5 ha stor interesse for alternativ medisin. Kandidaten m\u00e5 tro at behandlingsformen fungerer og hjelper mennesker. Kandidaten m\u00e5 lett kunne kommunisere, v\u00e6re tillitvekkende, vise omsorg og opptre respektfullt overfor klientene og deres problematikk. 12\n\n \u00abOpptakskravet skal samsvare med det faglige innholdet og de l\u00e6ringsm\u00e5l som utdanningstilbudet bygger p\u00e5.\")\n\n17 Vurdering I henhold til fagskoleloven er det formelle opptakskravet korrekt. Men sakkyndige vil komme med noen bemerkninger: Det er en diskrepans mellom l\u00e6ringsutbyttet og det faglige innholdet (se kriterium 2). Det er derfor ikke mulig \u00e5 vurdere om opptakskravet samsvarer med det faglige innhold og de l\u00e6ringsm\u00e5l som utdanningstilbudet bygger p\u00e5. Akupunktur er et medisinsk fag, som krever vitenskapelig kompetanse. Det \u00e5 ha videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i helse- og oppvekstfag med programomr\u00e5de barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider som grunnlag for en profesjonsutdannelse i akupunktur, er ikke korrekt i forhold dagens situasjon i Norge der akupunkturutdanningen ligger p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5. Spesiell eller generell studiekompetanse vi v\u00e6re mer riktig opptakskrav for en akupunkturutdanning. Realkompetansevurderingen som legger vekt p\u00e5 at s\u00f8ker er 20 \u00e5r gammel og har jobbet ved forskjellige institusjoner fra sykehus, barnehage til omsorg for egne barn eller p\u00e5r\u00f8rende gir heller ikke korrekt startniv\u00e5 for \u00e5 kunne starte en utdanning for \u00e5 bli akupunkt\u00f8r (se kriterium 1 for mer utfyllende informasjon). Erfaring fra h\u00f8yere utdanning viser at studenter med realkompetanse har st\u00f8rre utfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 tilegne seg l\u00e6ringsutbytte, da de mangler formalkompetanse i studieteknikk og ikke har kompetanse i \u00e5 uttrykke seg skriftlig (Markussen 2009) p\u00e5 lik linje med de som har formell kompetanse - som i tillegg har engelsk p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 og derfor lettere kan tilegne seg relevant litteratur p\u00e5 engelsk fagspr\u00e5k. Sakkyndige mener at det \u00e5 ha stor interesse for alternativ medisin, ikke har relevans for \u00e5 bli en dyktig yrkesut\u00f8ver i faget. Det \u00e5 ha tro p\u00e5 at en behandlingsform fungerer og hjelper mennesker har heller ingen relevans n\u00e5r det gjelder vurdering av opptakskrav. Kommunikasjonsegenskaper, v\u00e6re tillitvekkende, vise omsorg og opptre respektfullt er kvaliteter som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne jobbe med mennesker, men gir ikke korrekt startniv\u00e5 for \u00e5 bygge en utdanning i akupunktur. N\u00e5r opptakskravet ses i sammenheng med kriterium 2, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 se hvordan studenter med bakgrunn fra helse- og oppvekstfag med programomr\u00e5de barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider eller tilsvarende, gir grunnlag for \u00e5 vurdere forskning og fagartikler. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Tilbyder m\u00e5 tydeliggj\u00f8re sammenhengen mellom opptakskrav, faglig innhold og l\u00e6ringsutbytte. 3.3 Faglig innhold Planen for utdanningstilbudet (kriterium 6) \u00abPlanen for utdanningstilbudet skal beskrive utdanningstilbudet som en helhet og m\u00e5 13\n\n\n\n18 inneholde navn, m\u00e5l, omfang, faglig innhold - herunder praksis, l\u00e6restoff, undervisningsformer og arbeidsmetoder, l\u00e6rerst\u00f8ttet undervisning og selvstudier/egenarbeid, forventet arbeidsmengde for studentene og vurderingsordninger beskrive sammenhengen mellom de forskjellige fag, deler og kvalifikasjoner som inng\u00e5r eller kan inng\u00e5 i utdanningstilbudet v\u00e6re utformet slik at studentene kan kontrollere at de f\u00e5r det utdanningstilbudet de er lovet\u00bb Presentasjon Vi viser til kriterium 1 der navnet akupunktur blir benyttet, uten at kunnskap, ferdighet og l\u00e6ringsm\u00e5l om n\u00e5lebehandling er omhandlet under M\u00e5l for fagskoleutdanningen. Akupunktur betyr \u00e5 \u00abpunktere\u00bb (stikke) med \u00abn\u00e5l/spiss\u00bb (acu-). Tilbyder skriver under Emne 3 Akupunktur at studenten skal ha kunnskap om arbeidsredskaper i TCM, og kunne anvende alle TCM redskaper til behandling av sykdommer og symptomer som n\u00e5ler, moxa, cupping og varmebehandling. Videre skal de kunne anvende ulike n\u00e5lekombinasjoner og justere behandlingens intervall. Vi har under hver emnepresentasjon (nedenfor) framhevet mangler og utilstrekkelig omfang i emnene. Vi mener disse manglene vil hindre tilbyder i \u00e5 kunne utdanne kvalifiserte og reflekterte ut\u00f8vere av akupunktur. Manglene omfatter f\u00f8lgende emner: grunnmedisin, VEKS fag, akupunktur og \u00abhovedoppgave\u00bb (se senere under kriterium 6). Vi vil n\u00e5 presentere hvert emne i studieplanen og vurdere hvert emne for seg for deretter \u00e5 konkludere og f\u00f8lgelig vise til endringer som m\u00e5 og b\u00f8r gj\u00f8res. Grunnmedisinske fag: 11 undervisningsbolker, hver p\u00e5 3 dager \u00e0 8 timer. Dette utgj\u00f8r 264 timer med l\u00e6rer (hovedsakelig forelesninger i samlet klasse). I tillegg blir det gitt undervisning og praktisk trening i unders\u00f8kelsesmetodikk av utvalgte organsystemer. Studenten p\u00e5legges i tillegg egenstudier p\u00e5 264 timer. Det undervises i anatomi/fysiologi, mikrobiologi, sykdomsl\u00e6re i tillegg til: 1. Innf\u00f8ring i det \u00f8vrige norske helsevesenet 2. F\u00f8rstehjelp 3. Immunbiologi 4. Farmakologi 5. Psykiatri 6. Samfunnsmedisin Praktiske prosedyrer som inng\u00e5r i undervisningsplanen: 1. Blodtrykksm\u00e5ling 2. Enkel unders\u00f8kelse av sirkulasjonssystemet 3. Unders\u00f8kelse av abdomen 4. Prinsippene ved unders\u00f8kelse av ledd 5. Hudunders\u00f8kelse 6. Hjerte-lunge redning 7. Enkel nevrologisk unders\u00f8kelse 14\n\n med \u00abn\u00e5l/spiss\u00bb (acu-).\")\n\n19 Det avholdes to skriftlige deleksamener over fire timer som vurderes etter karakterskala A F VEKS-fag: VEKS betyr vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunnsfag. VEKS fagene i studieplanen omhandler kun etikk og samfunnsfag. Omr\u00e5det vitenskap er totalt utelatt. Bio Medicus Akademiet har utviklet et kompendium for dette tema (se undervisningsplanen s. 11). En undervisningsbolk p\u00e5 3 dager av 22 timer undervisning med forelesninger i samlet klasse, samt arbeidsoppgaver der studentene jobber i grupper. I tillegg er studenten p\u00e5lagt egenstudier p\u00e5 28 timer. Vi forst\u00e5r det slik at en stor del av undervisningen i VEKS-fagene omhandler undervisning i lovverk, forskrifter og retningslinjer med m\u00e5l om \u00e5 starte egen akupunkturpraksis (tema 2 B). Vi forst\u00e5r oppstart av egen praksis som en del av samfunnsl\u00e6ren. Emne 3 Akupunktur: Det benyttes utelukkende dansk litteratur: Se Faglig innhold Emne 3 Akupunktur. Utdanningsplan side undervisningsbolker, hvorav de f\u00f8rste 3 deler er over 5 dager/120 timer, mens de \u00f8vrige 32 deler er over 3 dager/888 timer. Herav er det 32 dager i klinikkpraksis som utgj\u00f8r totalt 256 timer. P\u00e5 slutten av studiet har studenten en uke ekstern praksis i klinikk p\u00e5 totalt 40 timer. Undervisningsmetoder: Forelesninger med bruk av tavle, Power Point (PP), akupunkturdukke og plansjer Casebasert undervisning som tar utgangspunkt i virkelige pasienter Gruppeoppgaver Demonstrasjon: trinn for trinn fremvisning eller gjennomgang av oppgave, slik at studenten selv kan utf\u00f8re dette etterp\u00e5 f\u00f8rst under veiledning og senere selvstendig. Emne 4 Hovedoppgave: 4 ukers arbeidsinnsats, 160 timer. I forbindelse med hovedoppgaven gis det arbeidsoppgaver p\u00e5 samlingene der studentene jobber i grupper. Hovedoppgaven er en fordypningsoppgave over valgfritt tema ved slutten av studietiden etter avsluttede emner og praksisperioder. Vurdering N\u00e5r man jobber med akupunktur er selve n\u00e5lestikkingen og n\u00e5leteknikkene av avgj\u00f8rende betydning for behandlingseffekten. Det fins mange og omfattende teorier rundt n\u00e5lebehandling. Vi savner tydeliggj\u00f8ring omkring kunnskap, ferdigheter og kompetanse studenten skal ha innen fagfeltet akupunktur (n\u00e5lebehandling) for \u00e5 bli en kvalifisert og reflektert akupunkt\u00f8r. Vi savner ogs\u00e5 en tydeliggj\u00f8ring av hvordan tilbyder eksaminerer ferdighetene rundt n\u00e5lebehandlingen og punktlokaliseringen. M\u00e5let for utdanningen er \u00e5 utdanne kvalifiserte og reflekterte akupunkt\u00f8rer som skal g\u00e5 direkte ut i arbeidslivet. Sammenhengen mellom startniv\u00e5, utdanning og l\u00e6ringsm\u00e5l er ikke tilfredsstillende. 15\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20a3b48a-b1c3-44b8-834a-678154c6b285"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/oppland/nyhetsarkiv/2016/1/alpinsesongen-2015-161/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:58Z", "text": "\n\n# Alpinsesongen 2015-16\n\nHer finner dere all informasjon om sesongen 2015-16: Terminlister, samlinger, kvalikrenn og KM.\n\nDet blir en travel vinter med mye aktivitet, b\u00e5de i og utenfor kretsen.  \nOversikt over alt som skjer denne vinteren er n\u00e5 klar.  \n\nKvalikrenn 2015-16 Hovedlandrenn og Landsfinale  \n**Det arrangeres totalt 8 kvalikrenn, 2 renn i SG, og 3 i hhv. SSL og SL  \nResultat fra kvalikkrenn brukes for puljetildeling for Landsfinale\u00a0 (LF) og Hovedlandsrennet (HL).\u00a0  \nUt\u00f8vere b\u00f8r delta p\u00e5 minst 4 kvalikrenn.\n\n|                                 |          |          |              |\n| ------------------------------- | -------- | -------- | ------------ |\n| **\u00a0**                           | **SL**   | **SSL**  | **SG**       |\n| Hafjell Skifestival (\u00d8TI + LSK) |          | 02.01.15 |              |\n| Hafjellrennet (\u00d8TI)             |          | 06.12.16 |              |\n| Kikkanrennet (Gj\u00f8vik SK)        | 07.02.16 |          |              |\n| Hafjell (LSK + \u00d8TI)             | 26.02.16 |          |              |\n| Hafjell (LSK + \u00d8TI)             |          |          | 27.02.16 x 2 |\n| Hafjell (LSK)                   |          | 28.02.16 |              |\n|                                 | **\u00a03**   | **\u00a03**   | **\u00a02**       |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86974d84-0a08-488d-9f79-0ffcd674d8bb"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/far-millioner/19.4731", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:54Z", "text": "## Spillemidler p\u00e5 vei\n\n## F\u00e5r millioner\n\n\n\nFIKK PENGER: Oslo golfklubb og Bogstad golfbane er ett av anleggene som f\u00e5r spillemidler i \u00e5r.\n\nByr\u00e5det har fordelt \u00e5rets spillemidler. Oslo golfklubb og Bogstad golfbane er en av vinnerne. I Bydel Nordre Aker f\u00e5r Domus Athletica 2,2 millioner kroner.\n\n\nPublisert:  \n21.07.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n21.07.2008 kl 15:00\n\nTotalt f\u00e5r Oslo golfklubb 5,5 millioner kroner til oppgradering av golfbanen p\u00e5 Bogstad. Stiftelsen Nye Heminghallen blir tilgodesett med med 6,4 millioner kroner. Voksen kunstgressbane f\u00e5r 1,25 millioner kroner. Totalt har byr\u00e5det fordelt 59,4 millioner til forskjellig tiltak og anlegg.  \n  \nSe fullstendig liste over hvilke prosjekter som fikk tildelt penger her.\n\n\n\n## Bedre for sykkel, gange og kollektivtrafikk, men kan ta av kolonihagen\n\n## Har 23 millioner igjen etter 2016, men det blir ingen fest\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1bc28ea-6094-4a1b-865b-00c590265dd7"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/486475", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:41:48Z", "text": "# En livvakt for din barnevogn?\n\n\n\n Enhver mor i en stor by vet hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 navigere i og ut shopping med en barnevogn.Butikkene og restaurantene er sm\u00e5 og overfylt og usikrede barnevogn parkeringssoner gir ikke en som mye trygghet.Hva er en mamma p\u00e5 farten \u00e5 gj\u00f8re?  \n   \nM\u00f8t din personlige Buggy Guard,  \nen s\u00f8t combo l\u00e5s som trygt kan sikre din barnevogn i nesten alle  \nsituasjon.L\u00e5sen har en uttrekkbar 4 fot kabel (vinyl belagt slik  \nsom ikke skraper turen) og en festebrakett som brytes  \nrundt noen kors bar barnevogn.  \n  \nfire design-ape, panda, gris og  \nflodhest-er riktignok ganske cutesie.De har til og med ekstra  \nbow tie klistremerker, b\u00f8r du \u00f8nsker \u00e5 utstyre \u00e5 matche din barnevogn,  \ningen sp\u00f8k.Ikke sikker p\u00e5 at de kommer til \u00e5 v\u00e6re stor med Bugaboo / Stokke  \ndesignbevisste sett, og likevel det er sannsynligvis som er nok mest opptatt av barnevogn-stjele.  \n  \n  \ndet er sagt, Buggy Guard er mye mer funksjonell enn en sykkel l\u00e5s, og gj\u00f8r en flott  \ndusj gave til foreldre som planlegger en sommer full av dyrehage og forn\u00f8yelsespar\n\n \nturer.- *Stephanie M*  \n  \n  \nFinn vognen l\u00e5sen for $ 20 online fra Buggy Guard\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d92ecc9-233f-48f7-ae6e-6aec9404da97"}
+{"url": "https://www.nesodden.kommune.no/helse-og-omsorg/helse/kreft-team/kreftsykepleier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:59Z", "text": "# Kreftsykepleier i Nesodden kommune\n\nNesodden kommune har en kreftsykepleier i 100 % fast stilling p\u00e5 dagtid.\n\n## Lavterskeltilbud\n\nTjenesten er et lavterskeltilbud og man kan ta kontakt direkte uten henvisning fra lege.\n\nKreftsykepleieren skal f\u00f8rst og fremst v\u00e6re et tilbud til kreftsyke - b\u00e5de de som bor hjemme og de som bor p\u00e5 Nesoddtunet.\n\nKreftsykepleier\u00a0har en ledende rolle i omsorg, behandling og planlegging rundt de aktuelle pasientene. I tillegg skal hun dele sine kunnskaper med pasient, p\u00e5r\u00f8rende og \u00f8vrige personale.\n\nTilbudet er frivillig, og det er opp til pasienten selv \u00e5 avgj\u00f8re i hvilken grad kreftsykepleieren skal bist\u00e5. Kreftsykepleieren er ogs\u00e5 tilgjengelig for p\u00e5r\u00f8rende som trenger r\u00e5d eller noen \u00e5 snakke med.\n\n## Kreft team\n\nDet er etablert et\u00a0**kreft team**\u00a0i Nesodden kommune. Teamet er et tverrfaglig sammensatt behandlingsteam for hjemmeboende pasienter med behov for lindrende behandling.\u00a0Her kan du lese mer om kreft teamet.\n\n\u00a0\n**  **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "055513a6-facb-4d85-85c9-708b05454ce1"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/TT2040_32/bodygroom-series-7000-kroppstrimmer-til-dusjen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00339-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:17:15Z", "text": "    ### Bodygroom series 7000\n    \n    ### med justerbar kroppstrimmer og barberhode; vanntett\n    \n    Vil du fjerne h\u00e5rene p\u00e5 kroppen, men unng\u00e5 risikoen for \u00e5 skj\u00e6re deg eller irritere huden? Kjenn deg frisk og velstelt med Philips Bodygroomer Series 7000. Bodygroomeren er dobbeltsidig: i den ene enden har du en kroppstrimmer, og i den andre har du en barbermaskin for raking av kroppen. Barberhodet tilpasser seg konturene p\u00e5 kroppen, og trimmeren har patenterte perleformede kanter som gir en hudvennlig trimming uten \u00e5 skj\u00e6re opp eller irritere huden. Kan brukes p\u00e5 hele kroppen: underarmer, brystkasse, mage, rygg, skuldrer, bein og underliv. Se alle fordeler\n    \n     Veiledende utsalgspris:   kr 949,00 \n\n  - ### Tett barbering som f\u00f8lger kroppens konturer\n    \n    \n    \n    Bodygroomerens roterende hode tilpasser seg kroppens konturer for \u00e5 gi en tett og behagelig barbering.\n\n  - ### Hudvennlige og sv\u00e6rt effektive trimmerblader\n    \n    \n    \n    Trimme- og barberdelene p\u00e5 denne Bodygroomeren er laget av et hypoallergenisk materiale. Materialet er spesialtilpasset, slik at huden ikke skal bli irritert av trimmingen. Dessuten har bladspissene og kammene en patentert perleform som forhindrer irritasjon.\n\n  - ### Trimmer med 5 lengdeinnstillinger\n    \n    \n    \n    Denne trimmeren har vi utviklet for de omr\u00e5dene av kroppen som ikke skal v\u00e6re helt glattbarbert, men likevel velstelt. Trimmehodet kan justeres, slik at du kan stille inn akkurat den lengden du vil ha. Lengdeinnstillinger fra 3 til 11 mm.\n\n  - ### 50\u00a0minutter med tr\u00e5dl\u00f8s bruk etter \u00e9n times lading\n    \n    \n    \n    Batteriet gir mer enn 50 minutter tr\u00e5dl\u00f8s bruk etter 1 times lading. En hurtiglading i 10 minutter gir deg 10 minutters behandlingstid, slik at produktet alltid er klart for bruk n\u00e5r du har det travelt. Batterilampen lyser gr\u00f8nt n\u00e5r batteriet er fulladet, og oransje n\u00e5r det gjenst\u00e5r 10 minutters bruk\n\n  - ### 100\u00a0% vanntett; kan brukes i dusjen og vaskes under springen\n    \n    \n    \n    Trim og barber deg p\u00e5 en bekvem m\u00e5te, i eller utenfor dusjen, v\u00e5tt eller t\u00f8rt. Rengj\u00f8res ganske enkelt ved \u00e5 skylles under springen.\n\n  - ### Konstruert for \u00e5 vare\n    \n    \n    \n    Alle Philips' Bodygroomers har to \u00e5rs verdensomfattende garanti. De er laget for \u00e5 holde. De trenger aldri \u00e5 sm\u00f8res, og de er kompatible med de forskjellige elektriske standardene rundt om i verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b41d8f59-dd0c-4eef-a188-bcbafb49e582"}
+{"url": "http://nordpeis.no/Produkter/Varmelagrende-peis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:50Z", "text": "# VARMELAGRENDE PEIS\n\nVarmelagrende ildsteder gir b\u00e5de en behageligere og mer\u00a0effektiv oppvarming. De skiller seg fra andre ildsteder ved\u00a0\u00e5 avgi varme over lang tid, ogs\u00e5 etter fyring. Varmer du\u00a0opp boligen med et varmelagrende ildsted, sparer du b\u00e5de\u00a0penger og milj\u00f8et.\n\n## Salzburg M\n\nPris fra kr 29.600\n## Salzburg L\n\nPris fra kr 41.400\n\n## Salzburg XL\n\n## Salzburg C\nPris fra kr 54.200\n\nVanlige ildsteder avgir sterk varme under fyring med veldig begrenset avkj\u00f8lingstid.\u00a0Nordpeis Salzburg er derimot basert p\u00e5 et langt kanalsystem for \u00e5 lagre optimalt med\u00a0varme i kjernen som avgis over tid. Innen r\u00f8yken n\u00e5r skorsteinen er temperaturen\u00a0redusert til litt over 100 0C.\u00a0Virkningsgraden til et velkonstruert, varmelagrende ildsted ligger derfor langt over\u00a0virkningsgraden til et vanlig ildsted. Ved riktig fyring kan ildstedet avgi varme hele  \nd\u00f8gnet med f\u00e5 fyringssykluser.\n\n**En varmelagrende peis gir deg:**\n\n  - **Varme n\u00e5r du v\u00e5kner**\n  - **Ildstedet avgir varme hele d\u00f8gnet med f\u00e5 fyringssykluser**\n  - **Enkel og rask montering**\n\n\u00a0\u00a0\n**Slik fungerer Nordpeis Salzburg:**\n\n  - Etter opptenning, som normalt varer i ca. 10-15\u00a0minutter, lukkes opptenningsspjeldet.\n  - Deretter legges det inn fem vedlegg \u00e0 ca. 2 kg for \u00e5\u00a0varme opp den varmelagrende PowerStone kjernen.\n  - Salzburg absorberer varmen ved \u00e5 sirkulere r\u00f8yken\u00a0rundt i innvendige kanaler (r\u00f8de piler). N\u00e5r ilden har\u00a0slukket (etter 5-6 timer), lukkes skorsteinsspjeldet for\u00a0\u00e5 beholde varmen lengst mulig.\n  - I tillegg til varmelagring, har Salzburg L og C\u00a0konveksjonsvarme. Det gir deg full kontroll over\u00a0varmen i rommet. Du kan raskt varme opp et rom,\u00a0eller velge \u00e5 lukke konveksjonsvarmen helt for \u00e5 f\u00e5\u00a0den fulle effekten av varmelagringen.\n\n**A: Skorsteinsspjeldet**  \nSkal v\u00e6re \u00e5pent under fyring, men kan\u00a0lukkes etter at siste ilegg er g\u00e5tt over i\u00a0gl\u00f8defasen.\n\n**B: Opptenningsspjeld**  \nSkal kun v\u00e6re \u00e5pent under korte\u00a0perioder (10-15 minutter) ved behov\u00a0under oppfyring, samt ved nytt ilegg\u00a0for \u00e5 forhindre utslag av r\u00f8yk eller aske.\n\n**C: Lufteventil**  \nFyres med maksimalt \u00e5pen luftventil.\u00a0Dette sikrer optimal forbrenning\u00a0og minst mulig sotavleiring i\u00a0r\u00f8ykkanalsystemet.\n\n**D: Utsparing for friskluftstilf\u00f8rsel**\n\n### Om v\u00e5re produkter\n\nV\u00e5re ildsteder tilfredsstiller verdens strengeste krav til ren forbrenning. V\u00e5re ovner og peiser har h\u00f8y varmeeffekt, og utnytter veden optimalt. Du kan trygt handle ildsted basert p\u00e5 utseende og design \u2013 vi har tenkt p\u00e5 resten.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45b9724a-4998-49d1-a479-c944d30344d4"}
+{"url": "http://gamlegjerpen.no/AdresserOpphauen.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:00:03Z", "text": "\n**Gjerpen  \nHustomter i Gjerpen kommune. Overf\u00f8rt til Skien kommune i 1964.**  \n  \nDette er en interaktiv bygdebok som vil vokse og bli mer feilfri ved brukernes hjelp.  \nFeil, mangler og oppdateringer bes vennligst rettet til: Gard Str\u00f8m.*  \n  \nOppdatert 11.11.2016. \u00a0*\n\n**Under Arbeid**\n\n**Adresser p\u00e5 Opphauen i Gjerpen**  \n**Hovedsaklig Hus som er oppf\u00f8rt f\u00f8r 1964**.\n\n|                                                                                                                              |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Boligadresser p\u00e5 Opphauen**.                                                                                               |\n| **M\u00e6lagata og nordover** - M\u00e6la etter 1916, Petersborg, Venst\u00f8p, Fossum, Hyniv, B\u00f8, Valeb\u00f8veien, Hoppestad, \u00c5s, Stulenveien. |\n| **Rising og nordover** - Rising, Presteg\u00e5rden, Grini, Limi, Hjellen, Tufte, Foss, J\u00f8nnevald, Oterholt, \u00c5sen, Eriksr\u00f8d, Mo.   |\n| **Str\u00f8mdal og nordover.** Gulset - \u00c5rhus vest - Hyni vest. Gulsetv., Hyniv., Vadrettet, Str\u00f8mdal Terrasse m.fl.              |\n| **Falkum og nordover.** \u00c5rhus \u00f8st - Hyni \u00f8st. Falkum etter 1916, \u00c5rhusveien, Christen Lundsvei (\u00c5rhushaugen), Hyniveien.     |\n| **Sem**. Holmsveien, Siljanveien, H\u00f8gliveien.                                                                                |\n| **Kreppa - Mustvedt - Kj\u00e6r**. B\u00f8rsesj\u00f8veien.                                                                                 |\n| **Lunds\u00e5sen - \u00c5mot**. Lunds\u00e5sen, \u00c5motveien, Siljanveien.                                                                     |\n| **Gravli - Kleven - Hauger\u00f8d**.\u00a0 Gravliveien, H\u00f8gliveien, Klevenveien, Gamle Siljanvei.                                      |\n| **Sneltvedt - L\u00f8berg - Skogsr\u00f8d - Skyer.** Sneltvedtveien, L\u00f8bergveien, Skyerveien, Storemyrveien, Ryggenveien.              |\n\nDette er et stort arbeide med et langsiktig m\u00e5l, som gradvis vil blir st\u00f8rre og mer omfattende. Dette har absolutt med  \ng\u00e5rds- historien \u00e5 gj\u00f8re, siden alle disse hustomtene er utskilt fra en g\u00e5rd, og hvor husene ofte ble bygget av en s\u00f8nn  \neller datter p\u00e5 g\u00e5rdene.  \n  \n**OBS\\!** De delene av Gjerpen, som ble overf\u00f8rt til Skien by i 1916, blir ikke tatt med her. Det gjelder bl.a. store  \ndeler av Falkum og M\u00e6la.  \n  \n*Disse listene er under stadig forbedringer og m\u00e5 sees p\u00e5 som \"under arbeid\". Jeg er takknemlig for all hjelp  \ntil rettinger og oppdateringer. Bli gjerne med p\u00e5 dugnaden\\! Jeg kan vanskelig finne ut av alle disse familienes  \nbarn p\u00e5 egen h\u00e5nd. Spesielt mangler jeg mange d\u00f8tre. Kvinner blir lett anonyme n\u00e5r de giftet seg og skifter  \netternavn.*  \n  \nAdressene er delt opp p\u00e5 denne m\u00e5ten for at \"ungdommen\" (f\u00f8dt etter 1940), skal v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvilken  \nGjerpens-g\u00e5rd deres eindom er utskilt fra.  \n  \n**Jeg tar selvsagt hensyn til personvernet og skriver aldri ufordelaktig om noen. Siste verdenskrig  \nog folks forskjellige politiske st\u00e5sted omtaler jeg ikke.  \n  \n**Her dreier det seg om slektshistorie. Ikke politikk.\n\n**OBS\\!** Noen adresser har, gjennom tiden, endret navn. Jeg benytter dagens adresser, men f\u00f8rer p\u00e5 gammel  \nadresse s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re. G\u00e5rdsnr og bruksnr har ikke endret seg i v\u00e5r tid. G.S.  \n  \n**Jeg tar vanligvis ikke med hus bygget etter 1964. I s\u00e5fall er de bebodd av Gjerpens-folk**. **Jeg tar  \nheller ikke med familier uten slektstilknytning til Gjerpen. I s\u00e5fall har de kommet med ved en til-  \nfeldighet.**\n\n**Viktigste kilde**r**:  \n**Kirkeb\u00f8kene.  \nFolks tilbakemeldinger\\!  \n**Jeg tar mer enn gjerne i mot bilder av hus og personer. Jeg legger dem inn der de h\u00f8rer hjemme\\!  \n  \nJeg er avhengig av folks hjelp.** Finn feil og mangler og rapporter til meg. God jakt\\!\n\nMange takk for hjelp til \u00e5 lage nyere slekshistorie som er en forlengelse av den generelle g\u00e5rd- og slektshistorie for  \nGjerpen. Her bor etterkommere fra g\u00e5rdene\\! Husk det er bare odelsgutten eller odelsjenta som overtar g\u00e5rden\\!  \nDeres egne barne- og oldebarn vil kanskje finne dette av interesse en gang i fremtiden?  \nJeg gj\u00f8r dette av kj\u00e6rlighet til vakre Gjerpen og til alle menneskene som har levd her\\!\n\nGard Str\u00f8m 17/11-2013. Epost: email@example.com  \n**  \n**(C) Gard Str\u00f8m.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f445106-bef7-4002-a757-b11ecd8d040a"}
+{"url": "http://www.azonano.com/news.aspx?newsID=10678&lang=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:27Z", "text": "# FEI lanserer Fibermetric System for direkte observasjon og m\u00e5ling av Mikro-og Nano-fibre\n\nPublished on March 31, 2009 at 9:04 AM\n\n## FEI (Nasdaq: FEIC) , en ledende leverand\u00f8r av elektron bildebehandling og analyse systemer, kunngjorde i dag Fibermetric \u2122-systemet drives av Phenom \u2122 personlige elektronmikroskop. Den Fibermetric Systemet er designet for \u00e5 oppdage og kvantifisere egenskapene til vevet og vevde fiber pr\u00f8ver i l\u00f8pet av minutter, noe som gj\u00f8r direkte observasjon og m\u00e5ling av mikro-og nano-fiber raskere, mer n\u00f8yaktige og enklere.\n\n\n\n\"Dette er den f\u00f8rste integrerte, n\u00f8kkelferdig system for sub-mikron fiber bildebehandling og automatisert m\u00e5ling,\" sier Paul Scagnetti, vice president og general manager, Divisjon Industri of FEI. \"Syntetisk fiber produsentene vil vanligvis klare seg uten m\u00e5ling av sub-micron fibre og porer, lidelse prosess kontroll og produktkvalitet konsekvenser, eller de kan bruke en dyrere og mer komplekse elektronmikroskop i laboratoriet, som kan ta flere dager f\u00f8r dataene tilgjengelig for de som trenger det. \"\n\nMed Fibermetric systemet, kan ingeni\u00f8rer f\u00e5 dataene de trenger selv. Systemet samler automatisk hundrevis av m\u00e5linger per bilde, og genererer fiber og pore st\u00f8rrelse distribusjon tomter for kvalitetskontroll og for \u00e5 forutsi s\u00f8knad egenskaper som for eksempel filtrering effektivitet.\n\nDen Fibermetric Systemet krever ingen laboratorium infrastruktur eller spesialutdannet personell. Den har et utvalg lasting p\u00e5 mindre enn 30 sekunder, og automatisert m\u00e5leevne genererer statistisk gyldige data i den tiden det tar \u00e5 laste en konvensjonell scanning elektronmikroskop (SEM). Forst\u00f8rrelser opp til 24 000 ganger gi n\u00f8yaktige opplysninger om fibrene s\u00e5 liten som 100nm i diameter.\n\nDen Fibermetric systemet n\u00f8yaktig bilder og m\u00e5ler nesten alle fiber pr\u00f8ve med sine 4,9 nm / pikslers oppl\u00f8sning og en gaussisk passer funksjon, som automatisk finner og tiltak fiber og porer. Nano-fibre med diameter p\u00e5 100nm er rutinemessig m\u00e5les med st\u00f8rre enn 97 prosent n\u00f8yaktighet.\n\n\"The Fibermetric systemet er en del av FEI Phenom familien av personlige elektronmikroskop,\" sa Scagnetti. \"Med sin overkommelig pris, enkel i bruk, hastighet og n\u00f8yaktighet, leverer Fibermetric systemet en rask avkastning p\u00e5 investeringen og en b\u00e6rekraftig konkurransefortrinn.\"\n\nDen Fibermetric systemet er n\u00e5 tilgjengelig fra Phenom salgsagenter og distribut\u00f8rer. Mer informasjon er tilgjengelig p\u00e5 www.phenom-world.com/fiber.\n\nMike Davies\n\n\n\n\n### Developing Graphene Oxide Membranes for the Purification of Water and Green Fuels\n\nDr. Yang Su\n\nGraphene oxide membranes have been receiving attention for their extremely powerful separation abilities and the ease at which it can be modified, allowing for membrane permittivity to be fine-tuned. These membranes show the potential to be used for water purification, 'green' gas purification and greenhouse gas capture.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e7a395d-bb84-4fbe-acbe-c4d696f47d80"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rio_Arriba_County", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00511-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:05Z", "text": "**Rio Arriba County** er et fylke i den amerikanske delstaten New Mexico. Det ligger i nord i staten og det grenser mot Taos County i \u00f8st, Mora County i s\u00f8r\u00f8st, Santa Fe County, Los Alamos County og Sandoval County i s\u00f8r og mot San Juan County i vest. Det har ogs\u00e5 grense mot delstaten Colorado i nord.\n\nRio Arriba Countys totale areal er 15\u00a0271 km\u00b2 hvorav 100 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 41\u00a0190 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Tierra Amarilla. Fylket har f\u00e5tt sitt navn etter det spanske navnet for sin beliggenhet ved \u00f8vre delen av elven Rio Grande.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "413f15f2-bb82-46ad-b726-690a75143341"}
+{"url": "https://www.nu3.no/best-body-nutrition-delicate-fitpack-jordbaer-bar-24-stykk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:56:27Z", "text": "DEN PRAKTISKE ENERGI- OG PROTEINBAREN MELLOM M\u00c5LTIDENE\\!\n\n  - 30 g Energy bar\n  - 17 % proteinandel\n  - Best\u00e5r av langkjedete karbohydrater\n  - Ideell som et mellomm\u00e5ltid\n\nSmak: Jordb\u00e6r\n\nIngredienser:\n\nmelkesjokoladeovertrekk (Sukker, kakaosm\u00f8r, melkepulver, kakaomasse, Emulgator (**Soyalecitin**), Aroma), Glukosesirup**, Mysepulver\u00b9**, Fruktosesirup, dekstrose**, melkeprotein**, Plantefett**, Sojaproteinisolat**, jordb\u00e6rbiter\u00b2 (Fryset\u00f8rret), Aroma, Syre (sitronsyre), Eggehvite pulver  \n  \n\u00b9 Beriket med protein  \n\u00b2 T\u00f8rket\n\nBruksanvisning:\n\nKonsumer en bar ved behov.\n\nAnbefalt daglig dose:\n\n1\u00a0porsjoner\n\nN\u00e6ringsinnhold:\n\nN\u00e6ringsinnhold\n\nPer 100 g\n\nPer porsjon (1\u00a0porsjoner)\n\n% av referanseverdi per porsjon (1\u00a0porsjoner)\n\nEnergi\n\n1679 kJ  \n401,29 kcal\n\n503,7 kJ  \n120,22 kcal\n\n\\-\n\nFett\n\n12 g\n\n3,6 g\n\n\\-\n\nhvorav:\n\nMettede fettsyrer\n\n\\-\n\n\\-\n\n\\-\n\nKarbohydrater\n\n54 g\n\n16,2 g\n\n\\-\n\nProtein\n\n18 g\n\n5,4 g\n\n\\-\n\nSalt\n\n\n\nAllergener eller spesielle egenskaper:\n\n  - Kan inneholde spor av gluten, pean\u00f8tter og andre n\u00f8tter.\n\n    Vurdert den 2016-05-21 12:39:19, Tareq\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e644eada-fbfe-4dc3-b621-b4d49c826378"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/3093552/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:19:29Z", "text": " \n\nUtfordringer Madla FK er en klubb i sterk vekst, og trenger NYE inntektskilder som setter oss i stand til \u00e5 bli den ledende klubben i omr\u00e5det. I Madlaomr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc6d49ae-125d-444f-9c86-ddcb66dde949"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/godteposen-martin-nygaard-9788292941287", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00423-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:03Z", "text": "| Alder:           | 6 - 9          |\n\n \n##### Omtale Godteposen\n\n Mammanett.no sin kommentar: V\u00e5r 7-\u00e5ring synes de 12 historiene var riktig morsomme, tidvis faktisk hysterisk morsomt\\! Vi voksne fikk ogs\u00e5 en god latter. Lur innholdsfortegnelse hvor antall minutt pr. historie er oppgitt\\!.  \n  \nMartin Nygaard, 1960 har siden 1995 utgitt seks bind av Godteposen for barn i alderen 4-12 \u00e5r. I 2009 ble en av hans fortellinger brukt i nasjonal pr\u00f8ve i lesing for alle norske barn p\u00e5 6. trinn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44b76e7e-0378-4c2a-8bd5-ff967b37e5ec"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Ute-av-tiden/I9788248911418", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00167-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:21:50Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nHva gj\u00f8r du n\u00e5r du er tretten og oppdager at jenta du er forelsket i er en av dem - dauingene? Steffen m\u00e5 v\u00e6re med faren p\u00e5 jobb, men f\u00f8rst n\u00e5r han oppdager hva faren egentlig driver med, blirhan interessert. Faren er sp\u00f8kelsesjeger og jobber frilans for Den norske kirke, som egentlig ikke tror \u2026   LES MER  p\u00e5 sp\u00f8kelser, i hvert fall ikke offisielt. Serien avdekker b\u00e5de et mordmysterium, en kj\u00e6rlighetshistorie og en eksistensiell g\u00e5te. Drivende, gr\u00f8ssende og tankevekkende spenning om forholdet mellom livet og d\u00f8den, det gode og det onde og om hva det betyr \u00e5 v\u00e6re levende. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets  Hva gj\u00f8r du n\u00e5r du er tretten og oppdager at jenta du er forelsket i er en av dem - dauingene? Steffen m\u00e5 v\u00e6re med faren p\u00e5 jobb, men f\u00f8rst n\u00e5r han oppdager hva faren egentlig driver med, blirhan interessert. Faren er sp\u00f8kelsesjeger og jobber frilans for Den norske kirke, som egentlig ikke tror p\u00e5 sp\u00f8kelser, i hvert fall ikke offisielt. Serien avdekker b\u00e5de et mordmysterium, en kj\u00e6rlighetshistorie og en eksistensiell g\u00e5te. Drivende, gr\u00f8ssende og tankevekkende spenning om forholdet mellom livet og d\u00f8den, det gode og det onde og om hva det betyr \u00e5 v\u00e6re levende. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f013386f-9aa7-4587-bd41-f4c18e14d4a3"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g191274-d1492036-Reviews-The_Windmill-Hartlepool_County_Durham_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:02:39Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om The Windmill\n\nAdresse: Dalton Piercy, Hartlepool TS27 3HN, England \n\nBeliggenhet: Storbritannia \\>  England \\>  County Durham \\>  Hartlepool\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0360 - kr\u00a0418 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 The Windmill 4\\*\n\nAntall rom:   12\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Travelocity og Orbitz slik at du trygt kan bestille fra The Windmill. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra The Windmill og andre reisende.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "305b6e5a-87d9-44cf-add2-4337ef2b3897"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Person-funnet-under-leteaksjon-ved-spahotell-139227b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:26Z", "text": "# Person funnet under leteaksjon ved spahotell\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 02.nov.2012 20:47\n\nPublisert: 02.nov.2012 19:33\n\n  \nEn st\u00f8rre leteaksjon p\u00e5g\u00e5r fredag kveld ved Holmsbu Spa og Resort p\u00e5 Hurum.\n\nEn 70 \u00e5r gammel mann er forsvunnet fra hotellet. Han tok inn p\u00e5 hotellet torsdag kveld og skulle etter planen sjekke ut fredag.\n\n**Ingen har sett mannen siden torsdag, melder S\u00f8ndre Buskerud politidistrikt p\u00e5 Twitter.**\n\nDykkere fra brannvesenet, Kystvakten, redningssk\u00f8yte, redningshelikopter, R\u00f8de Kors hjelpekorps og Norske Redningshunder er satt inn i letingen.\n\nPolitiet mistenker at 70-\u00e5ringen har falt i vannet.\n\nVexd 20-tiden fant letemannskapene en person under vann i et bryggeomr\u00e5de ved hotellet. Vedkommende er ikke identifisert, men p\u00e5r\u00f8rende til den savnede er orientert om funnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0a159b2-3f4e-440e-856e-759b363ec4f4"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Generell-datakompetanse/Kristiansund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:26:23Z", "text": "# Kurs for generell datakompetanse i Kristiansund\n\nHer finner du kurs for b\u00e5de nybegynnere og viderekomne innen generell datakompetanse. Datakortet gir dokumentasjon p\u00e5 datakompetanse mange arbeidsgivere setter pris p\u00e5. Du kan velge \u00e5 ta hele datakortet, eller spesialisere deg. Du finner kurs for Excel, Word, Powerpoint, internett, e-post og mye mer. Meld deg p\u00e5 et datakurs og kom i gang med tekstbehandling, internett og regneark\\! Det er ikke s\u00e5 vanskelig som du kanskje tror. Viderekomne kan ta kurs i MS Office, e-post, gruppevare, regneark og tekstbehandling for \u00e5 nevne noe. Du finner ogs\u00e5 datakurs for barn og seniorkurs i denne kategorien.  \n  \n  \nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at kurs i spesifikke programmer og applikasjoner som for eksempel Microsoft Word og Adobe Photoshop er samlet i egen kategori. Ring 417 65 300 hvis du ikke finner kurset du leter etter, s\u00e5 finner vi det for deg.\n\n#### Avansert bruk av diagrammer og formatering i Excel - webinar\n\n#### Jobb smart med lister og tabeller i Excel - niv\u00e5 2 webinar\n\nJobber du med store datamengder? Vil du f\u00e5 kontroll over dataene dine? Har du problemer med utskrift fra Excel? Her vil du f\u00e5 kjennskap til en rekke gode metoder for \u00e5 jobbe med lister. Webinaret varer i 2 timer og best\u00e5r av to \u00f8kter \u00e0 45 min. Etter hver \u00f8kt er det 10 min sp\u00f8rsm\u00e5lsrunde.\n\n#### Jobb smartere i Office - niv\u00e5 3 bedriftsinternt\n\nKan du Office-programmene s\u00e5nn noenlunde, men f\u00f8ler at du har g\u00e5tt glipp av del ting? I l\u00f8pet av denne kursdagen viser vi deg godbiter fra Excel-, PowerPoint-, OneNote-, Outlook-, og Word-kursene v\u00e5re, og s\u00f8rger for at du behersker de viktigste mulighetene og arbeidsmetodene i Office-programmene.\n\n#### Lync grunnleggende - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr grunnleggende kurs i Lync for bedrifter. Kom i gang med samhandlingsverkt\u00f8yet Microsoft Lync 2010\\! P\u00e5 dette halvdagskurset vil du l\u00e6re om de forskjellige funksjonene i Lync, og hvordan disse er integrert i de \u00f8vrige Office-programmene.\nVi tilbyr Office 365 kurs for sluttbrukere. S\u00f8rg for at overgangen til Office 365 g\u00e5r smertefritt for brukerne\\! Med dette kurset f\u00e5r de oversikten og erfaringen de trenger for \u00e5 jobbe trygt med de nye tjenestene. M\u00e5lsettingen er \u00e5 f\u00e5 kunnskap og erfaring til \u00e5 jobbe smart og effektivt med Office 365\n\nVi tilbyr grunnleggende kurs i PowerPoint - niv\u00e5 2 for bedrifter. Du l\u00e6rer \u00e5 lage gode presentasjoner og hvordan du fanger publikums oppmerksomhet. M\u00e5lsettingen er \u00e5 kunne bruke PowerPoints verkt\u00f8y / veivisere for \u00e5 lage gode presentasjoner.\n\n\n687.50 kr\n\n#### Excel 2003 NO (E-l\u00e6ring) videreg\u00e5ende ekspert godkjent datakortet\n\nI dette kurset f\u00e5r du en innf\u00f8ring i hvordan du kan lage nyttige og oversiktlige regnearkoppsett. Ved hjelp av formler og funksjoner kan programmet utf\u00f8re alle typer beregninger. P\u00e5 en enkel m\u00e5te kan illustrative diagrammer lages ut fra verdier i regnearket.\n#### Excel 2003 NO-EN (E-l\u00e6ring) godkjent datakort modul 4 fagplan 4.0\n\nKurset tar for seg b\u00e5de grunnleggende og mer avanserte emner i Excel. Du l\u00e6rer alt fra grunnleggende emner som redigering, formatering, formler og utskrift, til mer avanserte emner som funksjoner, diagram, lagring som websider og bruk av flere regneark.\n\n#### Excel 2007 NO (E-l\u00e6ring) videreg\u00e5ende dekker blant annet Datakort\n\nKurset tar for seg mer avanserte verkt\u00f8y og funksjoner i Excel. Diagram og pivottabeller kan brukes for \u00e5 trekke ut og vise data p\u00e5 en oversiktlig m\u00e5te. Bilder og andre objekter kan gj\u00f8re en regnearkmodell mer presentabel.\n\nKurset tar for seg b\u00e5de grunnleggende og mer avanserte emner i Excel. Du l\u00e6rer alt fra grunnleggende emner som redigering, formatering, formler og utskrift, til mer avanserte emner som funksjoner, diagram, lagring som websider og bruk av flere regneark.\n#### Excel 2010 NO (E-l\u00e6ring) - dekker blant annet Datakortet\n\nE-l\u00e6ringskurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Excel 2010, som er det mest fleksible og profesjonelle regnearkprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene.\n\n562.50 kr\n\n#### Excel 2010 NO (E-l\u00e6ring) Basic\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke de viktigste funksjonene og forst\u00e5 de mest grunnleggende prinsippene som Excel 2010 bygger p\u00e5. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 20 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n#### Excel 2010 NO (E-l\u00e6ring) Expert - Lister og tabeller\n\nI kurset fordyper du deg i temaet Lister og tabeller, slik at du f\u00e5r spisskompetanse p\u00e5 sentrale verkt\u00f8y og funksjoner i Excel 2010. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter og oppgaver gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg \"smarte\" funksjoner og verkt\u00f8y. Kurset inneholder 24 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n562.50 kr\n\n#### Excel 2010 NO (E-l\u00e6ring) Professional\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke mer avanserte funksjoner i Excel 2010, slik at du blir mer effektiv i arbeidet ditt. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 30 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n#### Excel 2013 NO (E-l\u00e6ring)\n\nE-l\u00e6ringskurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Excel 2013, som er det mest fleksible og profesjonelle regnearkprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye verkt\u00f8yene.\n\n#### Internet Explorer 9/Outlook 2010 NO (E-l\u00e6ring) dekker datakortet\n\nI kurset blir du kjent med grunnleggende begreper og sikkerhetsaspekter i forbindelse med bruk av Internett og e-post. Du l\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 bruke Internet Explorer 9 og Outlook 2010 til daglige gj\u00f8rem\u00e5l.\n\n#### Kom i gang med Office 2010 NO (E-l\u00e6ring)\n\nKurset gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 komme raskt i gang med programmene i Office 2010. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 80 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n#### Outlook 2007 NO (E-l\u00e6ring) grunnoppl\u00e6ring\n\nKurset tar for seg b\u00e5de grunnleggende og mer avanserte emner i Outlook. Du l\u00e6rer alt fra grunnleggende emner som sending, mottak og organisering av meldinger, til mer avanserte emner som m\u00f8teplanlegging, deling av kalenderen med andre, sending av kontaktinformasjon og oppgaveforesp\u00f8rsler.\n\n#### Outlook 2010 NO (E-l\u00e6ring)\n\nE-l\u00e6ringskurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Outlook 2010, som er det mest fleksible og profesjonelle e-postprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene.\n\n#### Outlook 2010 NO (E-l\u00e6ring) Basic\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke de viktigste funksjonene og forst\u00e5 de mest grunnleggende prinsippene som Outlook 2010 bygger p\u00e5. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 15 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n237.50 kr\n\n#### Outlook 2010 NO (E-l\u00e6ring) Professional\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke mer avanserte funksjoner i Outlook 2010, slik at du blir mer effektiv i arbeidet ditt. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 20 oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n#### Outlook 2013 NO (E-l\u00e6ring)\n\nKurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Outlook 2013, som er det mest fleksible og profesjonelle e-postprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye funksjonene. Kurset inneholder 43 oppl\u00e6ringsvideoer.\n#### PowerPoint 2003 NO (E-l\u00e6ring) godkjent for datakort modul 6\n\nVi tilbyr nettkurs i PowerPoint 2003 NO, godkjent for Datakortet modul 6, fagplan 4.0. Kurset gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 lage flotte presentasjoner som kommuniserer med mottakeren. Kurset legger vekt p\u00e5 m\u00e5let med presentasjonen, utformingen og lesbarheten, slik at publikum f\u00e5r et godt utbytte av den.\n\n#### PowerPoint 2003 NO-EN (E-l\u00e6ring) godkjent for datakortet modul 6\n\nVi tilbyr nettkurs i PowerPoint 2003 NO-EN, godkjent for Datakortet modul 6, fagplan 4.0. Kurset gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 lage flotte presentasjoner som kommuniserer med mottakeren. Kurset legger vekt p\u00e5 m\u00e5let med presentasjonen, utformingen og lesbarheten, slik at publikum f\u00e5r et godt utbytte av den.\n#### PowerPoint 2010 NO (E-l\u00e6ring) Basic\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke de viktigste funksjonene og forst\u00e5 de mest grunnleggende prinsippene som PowerPoint 2010 bygger p\u00e5. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 20 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n237.50 kr\n\n#### PowerPoint 2010 NO (E-l\u00e6ring) Professional\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke mer avanserte funksjoner i PowerPoint 2010, slik at du blir mer effektiv i arbeidet ditt. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 20 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n562.50 kr\n\n|  |  |  |  |\n|  |  |  |  |\n\n#### PowerPoint 2013 NO (E-l\u00e6ring)\n\nE-l\u00e6ringskurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i PowerPoint 2013, som er det mest fleksible og profesjonelle presentasjonsprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye funksjonene.\n\n#### Windows 2000 NO (E-l\u00e6ring) grunnoppl\u00e6ring\n\nVi tilbyr kurs i Windows 2000 NO (E-l\u00e6ring) grunnoppl\u00e6ring.E-l\u00e6ringskurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i operativsystemet Windows 10. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye funksjonene.\n\n#### Windows 7 NO (E-l\u00e6ring) - Datakortet modul 2, fagplan 4.0\n\nVi tilbyr kurs i Windows 7 NO som nettkurs, godkjent for Datakortet modul 2, fagplan 4.0. Kurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Windows 7. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene.\n\n#### Windows 8.1 NO (E-l\u00e6ring)\n\n#### Word 2003 NO (E-l\u00e6ring) godkjent datakortet modul 3, fagplan 4.0\n\nDette kurset gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 ta i bruk viktige verkt\u00f8y i tekstbehandlingsprogrammet p\u00e5 en effektiv og oppgaveorientert m\u00e5te. Du l\u00e6rer alt fra grunnleggende operasjoner som redigering, formatering og ferdigstilling til mer avanserte oppgaver som fletting av brev.\nDette kurset tar for seg mer avanserte funksjoner i Word. Med formatering kan dokumentene gj\u00f8res spennende og lettleste. Bilder og andre objekter kan ogs\u00e5 gj\u00f8re et dokument mer presentabelt. Data kan dessuten vises i tabeller eller framstilles i et diagram.\n\n#### Word 2003 NO-EN (E-l\u00e6ring) godkjent for Datakortet modul 3\n\n#### Word 2007 NO (E-l\u00e6ring) videreg\u00e5ende - dekker datakortet\n\n#### Word 2010 NO (E-l\u00e6ring) - Dekker blant annet Datakortet\n\nE-l\u00e6rinskurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Word 2010, som er det mest fleksible og profesjonelle tekstbehandlingsprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene.\n\n\n562.50 kr\n\n#### Word 2010 NO (E-l\u00e6ring) Basic\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke de viktigste funksjonene og forst\u00e5 de mest grunnleggende prinsippene som Word 2010 bygger p\u00e5. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 30 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n#### Word 2010 NO (E-l\u00e6ring) Professional\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke mer avanserte funksjoner i Word 2010, slik at du blir mer effektiv i arbeidet ditt. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 40 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n#### Word 2013 NO (E-l\u00e6ring)\n\nVi tilbyr kurs i \u00e5 jobbe smartere i Office - l\u00e6r 5 programmer p\u00e5 1 dag for bedrifter. ESSEGE har spesialisert seg i \u00e5 holde kurs som f\u00e5r blant annet pc-brukere til \u00e5 endre b\u00e5de holding og atferd. Vi videreutvikler en rekke standardprogrammer slik at de effektiviserer hverdagen til de fleste.\n\n#### Office 365 - SharePoint - Lync konferanse - bedriftsinternt\nVi tilbyr kurs i Office 365 for sm\u00e5 og store bedrifter. Gir sm\u00e5 og mellomstore bedrifter den samme infrastrukturen som de store selskapene, men til en billig pris. Samhandling, Exchange og Outlook, Lync Videokonferanse.\n\nOffice 365 er Microsofts skyl\u00f8sning for SharePoint, Lync og Office. Dette er en samling verkt\u00f8y som er blitt sv\u00e6rt popul\u00e6r spesielt i prosjektorganisasjoner, men brukes i mange forskjellige bransjer. Vi l\u00e6rer \u00e5 finne dokumenter og informasjon raskt og enkelt i stedet for \u00e5 finne n\u00e5la i h\u00f8ystakken.\n\n#### Power Bi - 6 applikasjoner som gir deg innsikt - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr kurs i Power Bi - 6, applikasjoner som gir deg innsikt for bedrifter. Hvorfor betale millioner for noe du kan gj\u00f8re selv? PowerPivot - Power Query - Power View - Power Q\\&A. Dypdykk i data og f\u00e5 innsikt i enorme datamengder\\!\n\n\n#### Excel Grunnleggende (Norsk) - Nettkurs\n\nExcel er ett av verdens mest brukte kontorst\u00f8tteprogrammer. P\u00e5 dette kurset l\u00e6rer du hvordan du kan gj\u00f8re mange ulike regneoperasjoner i et regneark, alt fra det enkleste husholdningsbudsjett til mer avanserte matematiske beregninger.\n\n#### Excel videreg\u00e5ende - nettbasert\n\nI kurset l\u00e6rer du \u00e5 bruke mer avanserte funksjoner i Excel 2010, slik at du blir mer effektiv i arbeidet ditt. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene. Kurset inneholder over 30 ulike oppl\u00e6ringsvideoer.\n\n#### Grunnleggende IT-forst\u00e5else - nettkurs\n\n#### Windows 8 - nettkurs\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "178f6827-49e1-4598-9c95-fbca898f73c0"}
+{"url": "http://www.sjeldnediagnoser.no/?k=sjeldnediagnoser/Andre%20ressurssentre&aid=8788", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:01:43Z", "text": "# Andre ressurssentre\n\n\n\nFoto: Jo Michael\n\nSenter for sjeldne diagnoser er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.\n\n  - Nasjonal Kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser best\u00e5r av ni kompetansesentre, som har ansvar for bestemte diagnosegrupper eller spesifikke diagnoser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5962cb07-da11-4dc3-982f-a05d019b9158"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3033638/evagarden-gloss-brilliant-690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00383-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:07Z", "text": "### Beskrivelse\n\nF\u00e5 uimost\u00e5elige og str\u00e5lende lepper med denne lipglossen fylt med krystaller som gir leppene gl\u00f8d.\n\n\u00a0\nBlendende eleganse og volum til leppene med denne glossen som dekker dine lepper p\u00e5 en dramatisk men rafinert m\u00e5te.\n\n\u00a0\nAktive anti-age egenskaper og anti-oksidanter som beskytter dine lepper takket v\u00e6re lotusblomst ekstrakt. Et optimalt resultat sikres ved hjelp av skinnende polymerer. Glossen er kremet og myk og f\u00f8les fantastisk p\u00e5 leppene. inneholder naturlige oljer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca8e12b5-9808-4c87-99b3-df91e718a99e"}
+{"url": "https://www.inatur.no/hytte/56ba21b6e4b048266d61077d/bryggerhus-pa-smabruk-5-min-fra-havet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:26Z", "text": "Hytta er et bryggerhus med tilbygg, bevart innvendig i sin opprinnelige byggestil (laftet t\u00f8mmer) fra slutten av 1700, tidlig 1800-tallet. Det eldste huset p\u00e5 g\u00e5rden.\n\nBryggerhuset har en koselig stue med stor gruepeis, sittegruppe og spisebord. Et enkelt kj\u00f8kken med vedovn, kokeplate, benkeplate i furu og vask med innlagt varmt og kaldt vann.\n\nEtt soverom innenfor stua, med dobbeltseng og en k\u00f8yeseng med to k\u00f8yer. \u00a0Her er ogs\u00e5 plass til en ekstra barneseng.\n\nHemsen n\u00e5s via trapp i gangen. Her er vindu og god soveplass for to (p\u00e5 madrasser p\u00e5 gulvet).\n\nHuset ligger usjenert og idyllisk til, godt tilbaketrukket fra veien og fra hovedhusets uteplasser/hage. Bak hytta er en platting med sol store deler av d\u00f8gnet. Her er sittegruppe og grill (og sandkasse).\u00a0\n\nI det lille tunet ligger et \"badehus\" med to rom. Ett med dusj (varmt og kaldt vann) og ett separat rom med en velfungerende utedo (egen inngang). Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 benytte WC i uthuset p\u00e5 g\u00e5rden, 50 meter unna.\n\n\u00a0\nP\u00e5 g\u00e5rden er det kj\u00f8kkenhage, h\u00f8ner og (i perioder) sauer.\n\nP\u00e5 nabog\u00e5rden selges \u00f8kologiske gr\u00f8nnsaker i sesongen. \u00a0\n\nJoker matbutikk 300 meter unna.\u00a0\n\nN\u00e6rmeste badestrand er Ekerstranda, 5 minutters gange.\n\nStangnes friareal med flotte svaberg helt ut i havgapet, 10 minutters gange.\n\nMuligheter for \u00e5 leie kajakker, kano og sykler (hvis ledig).\n\n\u00a0\nKrager\u00f8 spa og resort med golfbane og utend\u00f8rs badeanlegg ved Stabbestad, ca\u00a010 min med bil.\u00a0  \nFra Stabbestad g\u00e5r det ferge/hurtigb\u00e5t til og fra Krager\u00f8, Jomfruland og \u00f8yer i Krager\u00f8-skj\u00e6rg\u00e5rden.\u00a0\n\nFra \u00d8ysang (15 min med bil) g\u00e5r det ferge til Ris\u00f8r. \u00a0\n\n\u00a0\n**VED AVREISE SKAL HYTTA VASKES.\u00a0**\n\n## Hytteregler/Avbestillingsregler\n\nEn uke er fra l\u00f8rdag til l\u00f8rdag.\u00a0\n\nHelger (2 netter) kan kun bestilles utenom h\u00f8yesong (juli), med en noe h\u00f8yere d\u00f8gnpris enn ved bestilling av uke.\u00a0\n\nHytta m\u00e5 vaskes og forlates i den stand den var ved ankomst.\n\n\u00a0\nKunden har rett til \u00e5 avbestille leieforholdet inntil 30 dager f\u00f8r leieforholdet starter. Utleier refunderer 75 % ved slik avbestilling.\n\nVed avbestilling mindre enn 30 dager f\u00f8r leieforholdet starter refunderes 50 % av leiesummen.\n\nVed avbestilling mindre enn 14 dager f\u00f8r leieforholdet starter gis ingen refusjon.\n\nVi anbefaler alle v\u00e5re kunder \u00e5 ha avbestillingsforsikring sammen med sin reiseforsikring.\n\n\u00a0\n## N\u00f8kkelhenting\n\nOverrekkes ved ankomst.\u00a0\n\n## Turtips\n\nSkj\u00e6rg\u00e5rden mellom Port\u00f8r og Stangnes er et eldorado for kajakkpadling, med et utall store og sm\u00e5 \u00f8yer. B\u00e5de padling p\u00e5 \u00e5pent hav og i rolige farvann p\u00e5 innsiden av \u00f8yene er lett tilgjengelig.\u00a0\n\nKyststien g\u00e5r rett ved eiendommen. 10-20 kilometer med skiltet sti i variert terreng langs sj\u00f8en.\n\nOgs\u00e5 fine stier i skogsterreng, til flere ferskvann (med fiskemuligheter).\u00a0\n\nSykkelvennlige grusveier med lite trafikk, ogs\u00e5 fint \u00e5 sykle mot s\u00f8rvest (30 km til S\u00f8ndeled) - passerer her to st\u00f8rre ferskvann. \u00a0Det n\u00e6rmeste, Leivann, er kun 7 km unna Levang.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5271a597-dc08-483d-9515-4c137be8cbdb"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article825511.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:44:01Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# LENE KONGSVIK JOHANSEN SLITER MED D\u00c5RLIG SELVBILDE\n\n## Jeg er en plaget person\n\n### Lene Kongsvik Johansen sliter med d\u00e5rlig selvbilde og en kronisk frykt for \u00e5 bli syk. \u2013 Jeg har g\u00e5tt masse til psykolog, men det hjelper ikke s\u00e5 mye.\n\n\n\nHAR DR\u00d8MMEJOBBEN: \u00bf Jeg er heldig som f\u00e5r utl\u00f8p for mange av f\u00f8lelsene mine gjennom jobben min. Det har nok reddet meg fra \u00e5 m\u00e5tte bruke medisiner, tror Lene Kongsvik Johansen. \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\n\nPublisert 24.3.13\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nI kj\u00f8lvannet av TVNorge-suksessen \u00abKongsvik ungdomsskole\u00bb har de siste par \u00e5rene v\u00e6rt preget av den ene oppturen etter den andre for Lene Kongsvik Johansen (41). N\u00e5 er hun klar med oppf\u00f8lgeren \u00abKongsvik videreg\u00e5ende\u00bb p\u00e5 samme kanal.\n\n**Men til tross for suksessen sliter Lene med d\u00e5rlig selvbilde, og g\u00e5r daglig rundt med en frykt for \u00e5 bli syk.**\n\n\\- Hver dag kan jeg skrive en lapp med hvilke sykdommer jeg aktivt er redd for \u00e5 rammes av og hvilke symptomer jeg er opptatt av. Det varierer veldig, men det er alltid en lang liste over ting jeg er veldig, veldig redd for, forteller hun \u00e5penhjertig.\n\n\\- Det er en kronisk bekymring. Noen dager har jeg det veldig p\u00e5 avstand, mens andre dager kryper det helt opp i hattef\u00f4ret p\u00e5 meg. Da l\u00f8per jeg til legen, og m\u00e5 ha time p\u00e5 dagen. S\u00e5nn har det v\u00e6rt helt siden jeg var liten, selv om jeg ikke den gangen visste om alle de fantastiske, eksotiske sykdommene det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5, forteller hun.\n\n#### Frykten lever sitt eget liv\n\nLene forteller at hun har g\u00e5tt mye til psykolog, men at nytteverdien har v\u00e6rt begrenset.\n\n**- Og s\u00e5 f\u00f8ler man seg ikke mindre d\u00f8delig med \u00e5rene heller. Frykten bare lever sitt eget liv. Jeg vet ikke om noe annet, jeg, sier hun og tar seg en tenkepause.**\n\n\\- Jeg er en plaget person. Med et veldig viltvoksende f\u00f8lelsesliv.\n\n*- Kan du sette fingeren p\u00e5 hva som utl\u00f8ste frykten hos deg?*\n\n\\- Jeg s\u00e5 et program p\u00e5 svensk Barne-TV om en liten jente som v\u00e5kner om natten og kjenner at hun har sterke magesmerter. Jeg s\u00e5 at hun kreket seg opp av sengen, stabbet bortover og holdt seg til veggen mens hun lette etter mamma og pappa. S\u00e5 ble hun kj\u00f8rt til sykehuset med sirener, og operert. I min indre mytologi var det startskuddet for min hypokonderhistorie, forteller hun.\n\n#### Sinnssykt \u00e5 bli mamma\n\nHun gikk gravid under innspillingen av \u00abKongsvik ungdomsskole\u00bb, og i februar 2011 ble hun mor til lille Solveig.\n\n\\- Det var helt sinnssykt. Jeg fylte jo 39 \u00e5r f\u00f8r jeg f\u00f8dte, s\u00e5 jeg har jo levd et liv f\u00f8r jeg ble mamma. Jeg har hatt storbyferier med mannen min, spist mye ute, og vi har bare tenkt p\u00e5 oss selv. Veldig lenge tenkte jeg at jeg ikke hadde lyst p\u00e5 barn, forteller hun.\n\n**- S\u00e5 det ble en revolusjon av dimensjoner \u00e5 bli mamma. Det var veldig intenst, b\u00e5de p\u00e5 oppturer og utfordringer, men ekstremt berikende. Jeg var jo lettr\u00f8rt og sentimental i utgangspunktet, men etter at jeg fikk barn, er det blitt helt krise. Det utvider livet veldig.**\n\n\\- Hvordan lar det seg kombinere med hypokondrien. Hvordan reagerer du hvis datteren din for eksempel begynner \u00e5 hoste?\n\n\\- Min frykt for \u00e5 bli syk bunner i en form for d\u00e5rlig selvtillit eller mistro til meg selv. Det h\u00f8res veldig egoistisk ut, men det g\u00e5r p\u00e5 en tanke om at \u00abJeg er ikke noe bra, s\u00e5 kroppen min kommer til \u00e5 ta rotta p\u00e5 meg\u00bb. Men datteren min er jo bare fantastisk, genial og perfekt.\n\n\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\nDa Trude Teige kastet seg ut i forfattertilv\u00e6relsen s\u00f8kte hun styrke i et l\u00e5nt Pippi-sitat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dafbbe07-4a5a-4914-9954-75adf16acc92"}
+{"url": "https://www.birk.no/sykkelsko-road-carbon-261", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:49:21Z", "text": "Denne modellen er tiltenkt toppsyklister som vil ha det beste.\n\n    ## Detaljer\n    \n    Carbon s\u00e5le med Custom Fit System, 100% passform ved \u00e5 oppvarme skoen. Solid overdel med pustende air supply paneler for komfort og holdbarhet. 2 forsterkede borrel\u00e5slukninger og 1 spenne med med jekk sikrer god passform.\n    \n    NB\\! Passer best til kunder med bred lest.\n\n*\u00a9 2016 Birk Sport AS*\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd6f8b56-284a-4c16-b068-ceb6be293e46"}
+{"url": "http://de.effektlageret.dk/product/savage-gear-pro-folding-rubber-mesh-landing-net-xl-8744/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:53Z", "text": "*Nyt smart fangstnet fra Savage Gear som er sk\u00e5nsom for fiskene, da nettet er lavet af gummi.*\n\nm\u00e5l: 70X85cm\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b1b6e01-6114-4425-9b2b-2cafba9daa89"}
+{"url": "http://heget.blogspot.com/2009/11/julekort-med-whiff-of-joy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:26Z", "text": "## s\u00f8ndag 22. november 2009\n\n### Julekort, med whiff of joy.\n\nDagene forsvinner i full fart om dagen......\n\nTror de regner bort jeg.... For her er det ikke s\u00e5 mye som minner om November.... Gr\u00f8nne plener og 13 +grader......\n\nLitt sn\u00f8 hadde jo v\u00e6rt ok da, blir jo s\u00e5 mye koseligere og lysere da.....\n\nHar v\u00e6rt litt lite produktiv den siste uka, men jeg har jo f\u00e5tt laget et julekort da..... Ogs\u00e5 har jeg f\u00e5tt fargelagt noen motiver, s\u00e5 det kommer nok litt flere kort utover....\n\n  \n\n\n\n\n Lagt inn av HegeT   kl. 15:14        \n\n Etiketter: julekort \n \nmalla-me sa...\n\nNydelig kort. S\u00e5 fint du har fargelagt trykket, og jeg digger fargene p\u00e5 kortet.  \nHa en fin kveld.\n\n 23. november 2009 kl. 17:24    \n\n## If you don\\`t speak norwegian, please select you\\`r language here....\n\n    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - HegeT  \n    Elstangen, Hole, Norway\n    Hei. S\u00e5 koselig at du har tatt deg en tur inn til meg. Hege heter jeg, og er 62\\`modell. Gift med Svend, og har tre barn, Lene, og tvillingene Erik og Trine. Ja , ogs\u00e5 har vi Egon da, som er vakthunden her i huset. Ogs\u00e5 er jeg blitt bestemor til lille Amelia. Den store lidenskapen min er kortlaging og h\u00e5ndarbeid Mange av d\u00f8gnets timer g\u00e5r med til \u00e5 kreere b\u00e5de med garn, stoff og papir. H\u00e5per du vil trives p\u00e5 turen rundt i bloggen min, og at du kommer igjen ved en senere anledning. Og du..... legg gjerne igjen en liten hilsen.....\n\n    \n\n## Soltorget solarium\n\n## Bestilling...\n\nJeg lager alle slags **kort** p\u00e5 bestilling.....  \nBursdag, bryllup, f\u00f8dsel, d\u00e5p, innvitasjoner, bordkort, takkekort.......ja alt hva du m\u00e5tte \u00f8nske......  \n**fra 50.- pr kort** (15x15)  \n  \nHar du lyst p\u00e5 en **strikkelue** kanskje?  \nDu velger selv farge...  \n**250.- pr stk  \n  \nEller kanskje du \u00f8nsker deg et par med **pulsvarmere**..?.  \n**200.- pr par**  \nSer du noe i bloggen min du har lyst p\u00e5, gi meg beskjed, s\u00e5 skal jeg se hva jeg f\u00e5r til....  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b654dbba-9f5f-4e28-84ff-a486b7a4217d"}
+{"url": "http://docplayer.me/3537535-Hoyrepolitikk-for-all-framtid-tisa-avtalen-og-folkestyret-over-fellestjenestene-rapport-nr-2-2015-manifest-tankesmie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:57Z", "text": "4 2 RAPPORT NR. 2/2015\n\n\n\n5 SAMMENDRAG h\u00f8yrepolitikk for all framtid? 3\\! Norge er et av 50 land som for tiden deltar i forhandlinger om en ny handelsavtale for tjenester, kalt TiSA (Trade in Services Agreement).\\! Avtalen kan komme til behandling i l\u00f8pet av innev\u00e6rende stortingsperiode. Forhandlingene f\u00f8res bak lukkede d\u00f8rer, s\u00e5 det er takket v\u00e6re lekkasjer at en rekke kontroversielle forslag n\u00e5 er kjent. AUTOMATISK OG IRREVERSIBEL\\! Det mest dramatiske ved TiSA er ambisjonen om \u00e5 gj\u00f8re avtalen mest mulig irreversibel. En avregulering til fordel for kommersielle interesser vil ikke kunne reverseres innenfor avtalen av et nytt politisk flertall etter neste valg.\\! Landene som forhandler m\u00e5 aktivt liste opp alle tjenester de vil unnta fra TiSAs forpliktelser. Alt som ikke listes opp, inkludert tjenester som ikke er funnet opp enn\u00e5, vil automatisk avreguleres og \u00e5pnes for kommersielle akt\u00f8rer. NORSKE KONSEKVENSER\\! Norges regjering vil legge h\u00f8yere utdanning og en rekke helsetjenester inn under TiSAs handelsregler. Regjeringen vil ogs\u00e5 frasi Norge muligheten til \u00e5 stramme inn p\u00e5 frislippet av den omstridte bemanningsbransjen.\\! Norge presser p\u00e5 for \u00e5 gi private utdanningsakt\u00f8rer et s\u00e6rlig vern gjennom TiSA. Resultatet kan bli at folkevalgte i Norge st\u00e5r uten adgang til \u00e5 begrense privat profitt og markedsandeler hos kommersielle interessenter innen skole og barnehage.\\! Regjeringen har i sitt \u00e5pningstilbud bedt om \u00e5 f\u00e5 unnta blant annet sykehustjenester, grunnskole og videreg\u00e5ende utdanning, sosiale tjenester, offentlig transport, vann og kloakk. Alle unntak m\u00e5 imidlertid forhandles om.\\! TiSA kan medf\u00f8re enda sterkere innsnevring av innbyggernes demokratiske kontroll over utformingen av offentlige tjenester enn E\u00d8S-avtalen representerer. TiSA kan gj\u00f8re det ulovlig for norske kommunestyrer \u00e5 f\u00f8re driften av konkurranseutsatte tjenester tilbake til egenregi. FOLKESTYRET KAN SAKS\u00d8KES\\! Forretningslobbyister som European Services Forum jobber for at private selskaper skal gis rett til \u00e5 saks\u00f8ke staten for tapt fortjeneste, hvis selskapet mener en demokratisk vedtatt lov kan stride mot TiSAs handelsregler. Hvis de f\u00e5r gjennomslag for dette, vil innsnevringen av folkestyret til fordel for kommersielle akt\u00f8rer forsterkes.\n\n\n\n6 4 RAPPORT NR. 2/2015 INNLEDNING I oktober 2012 innledet norske myndigheter hemmelige forhandlinger om handelsavtalen Trade in Services Agreement (TiSA). Norge, EU og 21 andre land deltar i forhandlingene. Disse landene st\u00e5r til sammen for omtrent 70 prosent av verdenshandelen med tjenester, og kaller seg \u00abReally Good Friends of Services\u00bb. 1 \u00abDe gode tjenestevennene\u00bb har som uttalt m\u00e5l \u00e5 forhandle fram en avtale for avregulering av tjenester som langt overg\u00e5r den eksisterende handelsavtalen med tjenester, GATS, (General Agreement on Trade in Services) i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). 2 Fundamentet for Norges offisielle handelspolitikk er, if\u00f8lge Utenriksdepartementet, handelsregimet i WTO, da det \u00abbidrar til \u00e5 sikre at den globale \u00f8konomien er basert p\u00e5 internasjonalt samarbeid og en \u00e5pen og regelbasert handelspolitikk\u00bb. 3 Men siden 2008 har det s\u00e5 \u00e5 si v\u00e6rt stillstand i WTOforhandlingene. Etter p\u00e5trykk fra sterke n\u00e6ringslivsinteresser 4, har mange land de siste \u00e5rene tydd til s\u00e5kalt \u00abnye tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter\u00bb for \u00e5 fremme en avregulering av verdenshandelen som det ikke er enighet om i WTO. 5 TiSA er en slik \u00abny tiln\u00e6rmingsm\u00e5te\u00bb. Landene som deltar i TiSA-forhandlingene er: Australia, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, EU (28 medlemsland), Hong Kong, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norge, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Sveits, S\u00f8r-Korea, Taiwan, Tyrkia og USA. KILDE: Regjeringens nettsider. 6 Parallelt med TiSA-forhandlingene p\u00e5g\u00e5r det forhandlinger om flere andre kontroversielle handelsavtaler. EU og USA forhandler om TTIP-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership). 7 USA, Canada, Mexico og en gruppe land i Asia forhandler om en tilsvarende avtale for Stillehavsregionen, kalt TPP (Trans-Pacific Partnership). 8 I tillegg kom Canada og EU i oktober 2013 til politisk enighet om den omfattende avtalen CETA (Comprehensive Economic and Trade Agreement). 9 Alle disse avtalene inneb\u00e6rer en styrking av store selskapers makt, innflytelse og beskyttelse p\u00e5 bekostning av de enkelte landenes rett til \u00e5 demokratisk regulere n\u00e6ringslivet i allmennhetens interesse. USA og EU spiller en sentral rolle som p\u00e5driver for mange av disse avtalene. P\u00e5fallende nok er ingen av de store framvoksende BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og S\u00f8r-Afrika) involvert i noen av avtalene. 10 Dette leses av mange som et\n\n i Verdens Handelsorganisasjon (WTO).\")\n\n7 h\u00f8yrepolitikk for all framtid? 5 fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 begrense disse landenes, og kanskje s\u00e6rlig Kinas 11, innflytelse p\u00e5 reglene som skal styre verdens\u00f8konomien. 12 Det er i dette lyset man m\u00e5 lese Europaminister Vidar Helgesen (H), n\u00e5r han skriver: F\u00f8rst og fremst dreier TTIP seg om at det vestlige fellesskapet over Atlanteren kan gjenvinne konkurransekraft og evnen til \u00e5 sette globale standarder. \u00d8konomisk styrke er i sin tur avgj\u00f8rende for Europa og USAs evne til \u00e5 investere i v\u00e5r felles sikkerhet. 13 KILDE: WikiLeaks. 14 FLERE M\u00c5L MED FORHANDLINGENE TiSA-landene har flere m\u00e5l med de p\u00e5g\u00e5ende forhandlingene. For det f\u00f8rste \u00f8nsker man at deltakerlandene skal \u00abfjerne luften\u00bb mellom det faktisk gjeldende niv\u00e5et p\u00e5 avregulering av tjenester, og det man er forpliktet til internasjonalt. I dag har mange land i praksis f\u00e6rre begrensninger p\u00e5 handel med tjenester enn det de har forpliktet seg til i GATS (WTO sin tjenesteavtale). Denne \u00abluften\u00bb gir et politisk handlingsrom som gj\u00f8r det mulig \u00e5 innf\u00f8re nye reguleringer p\u00e5 et omr\u00e5de som er avregulert. Fjerner man dette handlingsrommet, kan det i praksis bli sv\u00e6rt vanskelig for en valgt regjering \u00e5 reversere politikk vedtatt av en tidligere regjering. For det andre \u00f8nsker man \u00e5 drive fram ytterligere liberalisering gjennom \u00e5 kreve at hvert land tilbyr en like stor grad av liberalisering som i den mest langtg\u00e5ende frihandelsavtalen de tidligere har undertegnet. For det tredje er det et m\u00e5l at avtalen skal sette en global standard for handel med tjenester. Denne standarden \u00f8nsker TiSA landene skal bli en del av WTOrammeverket etter hvert. Derfor er avtaleutkastet i hovedsak basert p\u00e5 WTOs tjenesteavtale, GATS. 15 Alle WTO-medlemmer har forpliktet seg til \u00e5 f\u00f8lge en rekke regler og prosedyrer, blant annet om hvordan nye avtaler skal tre i kraft. En gruppe med land, slik som \u00abde gode tjenestevennene\u00bb, kan if\u00f8lge reglene ikke inng\u00e5 en avtale seg imellom som ikke gir de samme betingelsene til alle WTO-land, uten at det er konsensus om dette. Det er derfor fortsatt usikkert om TiSA kan bli en del av WTOavtalen. 16 Landene som ikke er med, vil i s\u00e5 fall m\u00e5tte presses eller bli fors\u00f8kt overtalt \u00e9n etter \u00e9n om n\u00f8dvendig - til \u00e5 godta innholdet i avtalen. 17\n\n\n\n8 6 RAPPORT NR. 2/2015 HANDLER IKKE BARE OM HANDEL 2000-tallets handels- og investeringsavtaler handler ikke lenger om \u00e5 senke tollsatser, men i \u00f8kende grad om \u00e5 fjerne reguleringer som anses som \u00abhandelshindringer\u00bb. I praksis betyr det ofte lover og forskrifter som har samfunnspolitiske form\u00e5l. Dermed begrenses rommet for politikk innenfor landegrensene. De offentlige reguleringene som \u00f8nskes fjernet er ikke n\u00f8dvendigvis til hinder for handel som s\u00e5dan, men er ulike former for reguleringer som n\u00e6ringslivet \u00f8nsker \u00e5 fjerne fordi de p\u00e5 en eller annen m\u00e5te innskrenker mulighetene til profitt. 18 Denne typen avtaler har m\u00f8tt mye kritikk, blant annet fra Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i \u00f8konomi, som mener at \u00f8konomer som st\u00f8tter slike avtaler baserer seg p\u00e5 \u00abtvilsom, tilbakevist \u00f8konomisk teori som kun framholdes fordi den tjener interessene til de rike.\u00bb 19 TiSA har skapt stor bekymring blant fagbevegelse, folkelige bevegelser og akademikere, b\u00e5de internasjonalt og i Norge. 345 organisasjoner med flere hundre millioner medlemmer har skrevet under et opprop mot avtalen, der de skriver at forhandlingene \u00abf\u00f8lger den vanlige konsernstrategien med \u00e5 bruke handelsavtaler til \u00e5 forplikte land til en ekstrem liberalisering og avregulering\u00bb. 20 I begynnelsen av september 2015 ble ogs\u00e5 Uruguay det f\u00f8rste landet til \u00e5 trekke seg fra forhandlingene. 21 Avgj\u00f8relsen kom blant annet som et resultat av stort press fra landets fagorganiserte, som kulminerte i en stor generalstreik. 22 Ogs\u00e5 i Norge mobiliserer stadig flere norske organisasjoner og enkeltpersoner mot TiSA. 23 Kritikken har spesielt handlet om konsekvensene for offentlige tjenester og muligheten til \u00e5 regulere blant annet milj\u00f8 og arbeidsforhold, samt hemmeligholdet som omkranser avtaleforhandlingene. Her hjemme fremmet for eksempel hovedstyret i kommunenes interesseorganisasjon KS i juni 2015 et krav om konsekvensutredning av TiSA og TTIP, der de \u00f8nsket at \u00abpotensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres \u00e5pent\u00bb. 24 LO krever ogs\u00e5 konsekvensutredning, inkludert konsekvenser dersom Norge ikke tilslutter seg TiSA. I et vedtak fra 15. juni 2015, skriver de: 25 LO ser det som en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med tjenester i offentlig sektor og velferdstilbudet slik det er definert i Norge. Det m\u00e5 ikke legges hindringer for \u00e5 regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, milj\u00f8 og arbeidstakerrettigheter. Videre stiller LO som forutsetning at det skal v\u00e6re mulig \u00e5: \\[ \\] gjennom politiske vedtak gjeninnf\u00f8re offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har v\u00e6rt privatisert. Statssekret\u00e6r i Utenriksdepartementet Morten H\u00f8glund (Frp) er ofte ute i mediene for \u00e5 forsikre om at TiSA-kritikerne ikke har noe \u00e5 frykte. 26 Regjeringen vil likevel ikke gi innsyn i forhandlingene, som foreg\u00e5r i hemmelighet. Enkelte av forhandlingsdokumentene er merket med at de ikke skal offentliggj\u00f8res f\u00f8r fem \u00e5r etter at avtalen er inng\u00e5tt. 27 Senterpartiet og SV la v\u00e5ren 2015 fram et forslag i Stortinget der de krevde offentliggj\u00f8ring av sentrale dokumenter i forhandlingene, blant annet \u00abkjerneteksten\u00bb. If\u00f8lge Liv Signe Navarsete (Sp) var bakgrunnen for forslaget at hun og andre folkevalgte fikk vite mer om TiSA gjennom WikiLeaks enn av egen\n\n\n\n9 h\u00f8yrepolitikk for all framtid? 7 regjering. 28 Forslaget ble nedstemt med argumenter om at det ville skade forhandlingene \u00e5 offentliggj\u00f8re slike dokumenter. Bare f\u00e5 uker etterp\u00e5 publiserte WikiLeaks lekkasjer fra forhandlingene som omfattet kjerneteksten Sp og SV etterlyste offentliggj\u00f8ring av, samt mange flere. 29 Til sammen gir disse lekkasjene et visst innblikk i hva det forhandles om, og hva som kan bli konsekvensene av avtalen. 30 Likevel er mye fremdeles unntatt offentligheten, og forhandlingene p\u00e5g\u00e5r fortsatt bak lukkede d\u00f8rer. NORSKE OFFENSIVE INTERESSER Norge har allerede en sv\u00e6rt liberalisert tjenestesektor, som i stor grad er \u00e5pen for utenlandske tjenesteleverand\u00f8rer. Denne liberaliseringen har spesielt skjedd gjennom E\u00d8S-avtalen, som er en avtale mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. I TiSA-forhandlingene har norske selskaper sterke interesser i f\u00e6rre reguleringer av forsikringstjenester, ingeni\u00f8rtjenester, skipsfart, telekommunikasjon og energitjenester i andre land. Dette kan innskrenke disse landenes muligheter til \u00e5 ut\u00f8ve aktiv n\u00e6ringspolitikk p\u00e5 samme m\u00e5te som det Norge har gjort. 31 Samtidig innskrenker norske krav mot andre land ogs\u00e5 v\u00e5r egen handlefrihet, fordi det dermed forventes at Norge skal v\u00e6re lydh\u00f8re for krav fra andre land om liberalisering av v\u00e5re tjenestesektorer. Statssekret\u00e6r i Utenriksdepartementet Morten H\u00f8glund (Frp) beskriver hva TiSA kan bety for norske selskapers offensive interesser i utlandet p\u00e5 denne m\u00e5ten: Det norske tjenestemarkedet er begrenset. Istedenfor \u00e5 m\u00f8te nasjonale stengsler i utlandet, gir dette norske firmaer en helt annen tilgang til \u00e5 tilby sine tjenester p\u00e5 utenlandske markeder. \\[ \\] Alle har lyst p\u00e5 en l\u00f8sning, men vi har aller mest \u00e5 tjene p\u00e5 en vellykket TiSA-avtale. 32 S\u00e6rlig er det markedene i land som Kina, India, Brasil, Indonesia, Russland og S\u00f8r- Afrika som beskrives som relativt lukkede for norske selskaper. 33 Ingen av disse landene er imidlertid med i TiSA-forhandlingene. Men den langsiktige planen for Norge og gruppen \u00abReally Good Friends of Services\u00bb er som nevnt at avtalen skal sette en global standard p\u00e5 tjenesteomr\u00e5det, og p\u00e5 sikt bli en del av WTO-systemet etter at den er ferdigforhandlet. Den norske regjeringen sier i sin stortingsmelding om handelspolitikk at m\u00e5let med TiSA er \u00e5: \\[ \\] skape forutsigbarhet for at eksisterende \u00e5penhet mellom partslandene ikke blir reversert, og \u00e5 la et st\u00f8rre antall land ta del i de markeds\u00e5pningene som er gitt gjennom bilaterale og regionale frihandelsavtaler. Videre skriver regjeringen at: \\[ \\] en forutsetning for \u00e5 kunne delta og forhandle fram forbedrede rammevilk\u00e5r for tjenestehandel, er at Norge viser vilje til \u00e5 binde v\u00e5rt allerede \u00e5pne tjenestemarked for utenlandske tjenestetilbydere. 34 Regjeringen synes \u00e5 ha stor tiltro til at alt som er bra for norske tjenesteeksport\u00f8rer, er bra for Norge. Utenriksminister B\u00f8rge Brende (H) beskriver gjerne avtalen i positive ordelag, uten innvendinger av noe slag om mulige uheldige konsekvenser. 35 Det sies alts\u00e5 lite om hva som kan v\u00e6re potensielle negative effekter ved en slik\n\n\n\n10 8 RAPPORT NR. 2/2015 avtale, og hvilke grupper i det norske samfunnet, eller i andre land, som kan tenkes \u00e5 komme d\u00e5rligere ut. 36 OFFENTLIGE TJENESTER UNDER PRESS? Det eneste forhandlingsdokumentet den norske regjeringen har offentliggjort er Norges \u00e5pningstilbud, et dokument som viser hvilke tjenesteomr\u00e5der norske myndigheter \u00f8nsker \u00e5 forplikte seg til \u00e5 underlegge TiSA, og hvilke tjenesteomr\u00e5der de \u00f8nsker \u00e5 unnta fra avtalen. 37 Dette dokumentet sier noe om prioriteringene til norske myndigheter i forhandlingene, men vi aner ikke hvilke unntak som utsettes for press fra andre lands forhandlere, og som dermed kan bli endret i Norges endelige forpliktelser. 38 Bortsett fra dette har regjeringen i liten grad uttalt seg om noe av det som har skjedd i de ti rundene med forhandlinger de har deltatt i etter at \u00e5pningstilbudet ble offentliggjort i Denne rapporten er derfor ingen fasit p\u00e5 hvordan den endelige TiSA-avtalen og Norges forpliktelser kommer til \u00e5 se ut. Rapporten er i stedet et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 samle og sammenstille den informasjonen som er tilgjengelig om TiSA og hva avtalen kan komme til \u00e5 bety for offentlige tjenester i Norge. Dette er et puslespill der mange av brikkene mangler, men der vi likevel kan ane hva som kan bli konsekvensene. Som vi skal se, kan TiSA f\u00e5 dyptgripende og i praksis irreversible konsekvenser for muligheten til \u00e5 ut\u00f8ve demokratisk styring med viktige tjenesteomr\u00e5der. Avtalen kan ogs\u00e5 bli et hinder for progressiv politikk p\u00e5 omr\u00e5der som klima, velferd, arbeidsliv, distriktspolitikk og milj\u00f8. 40 Derfor strider det mot demokratiske verdier vi holder h\u00f8yt i Norge n\u00e5r forhandlingene foreg\u00e5r i hemmelighet, uten innsyn fra offentligheten. Det allerede liberaliserte tjenestemarkedet i Norge i stor grad skyldes v\u00e5r tilknytning til EU gjennom E\u00d8S-avtalen 41. N\u00e5r regjeringen \u00f8nsker \u00e5 \u00abbinde v\u00e5rt allerede \u00e5pne tjenestemarked for utenlandske tjenestetilbydere\u00bb gjennom TiSA, vil det kunne bety at bestemmelsene i E\u00d8S-avtalen gj\u00f8res bindende, samtidig som de utvides til \u00e5 gjelde selskaper fra andre TiSA-land. 42 Allerede innskrenker E\u00d8Savtalen det politiske handlingsrommet i styringen av offentlige tjenester som settes ut til private akt\u00f8rer. Vi vil derfor se p\u00e5 om TiSA-avtalen vil kunne f\u00f8re til ytterligere begrensning av det demokratiske handlingsrommet p\u00e5 visse omr\u00e5der.\n\n\n\n11 INNHOLDET I TISA h\u00f8yrepolitikk for all framtid? 9 Handel med tjenester p\u00e5 tvers av landegrenser er i utgangspunktet litt mer komplisert enn handel med varer, fordi de ikke like enkelt kan pakkes i en container og sendes av g\u00e5rde. En vanlig m\u00e5te \u00e5 beskrive tjenester p\u00e5, er \u00abalt som du ikke kan slippe p\u00e5 foten din\u00bb. I motsetning til vanlige varer, som kan sendes over store avstander, involverer ofte salg av tjenester at en person (eller organisasjon) yter noe til en annen person (eller organisasjon). 43 TiSA er basert p\u00e5 WTO-avtalen GATS (General Treatment on Trade in Services), som tr\u00e5dte i kraft i Men sammenliknet med GATS inneholder TiSA en rekke nye elementer for \u00e5 sikre raskere og mer bindende avregulering. Avtaleutkastene som har blitt lekket fram til n\u00e5, viser at TiSA-avtalen etter alt \u00e5 d\u00f8mme kommer til \u00e5 best\u00e5 av en \u00abkjernetekst\u00bb, der de generelle reglene st\u00e5r beskrevet. I tillegg har man s\u00e5kalte \u00abannexes\u00bb, eller vedlegg, for ulike tjenestesektorer og spesielle regler. Vedleggene som er lekket s\u00e5 langt dreier seg om nasjonale reguleringer, profesjonelle tjenester, internasjonale maritime transporttjenester, e- handel, finanstjenester, telekommunikasjon, offentlige innkj\u00f8p og flyt av personer over grensene. Kjerneteksten beskriver fire ulike m\u00e5ter handel med tjenester kan foreg\u00e5 over landegrensene, som avtalen dekker:\\! Levering av en tjeneste fra et land til et annet. For eksempel n\u00e5r et nettcasino registrert p\u00e5 Malta har kunder som befinner seg i Norge som spiller p\u00e5 nett.\\! Levering av en tjeneste i et land til forbrukere fra et annet land. For eksempel dersom du som nordmann bosatt i Norge reiser til Polen for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt en kosmetisk operasjon.\\! Levering av en tjeneste gjennom kommersiell tilstedev\u00e6relse i et annet land. For eksempel n\u00e5r en norsk filial av et internasjonalt konsulentselskap selger tjenester til norske kunder i Norge. TiSA er derfor ogs\u00e5 en investeringsavtale p\u00e5 tjenesteomr\u00e5det. 44\\! Levering av en tjeneste gjennom flytting av arbeidstakere over grensene. 45 For eksempel n\u00e5r en entrepren\u00f8r leier inn et spansk elektrikerfirma til et oppdrag p\u00e5 et norsk byggeprosjekt, og firmaet sender spanske elektrikere til Norge for \u00e5 jobbe med prosjektet. Avtalens hovedform\u00e5l er \u00e5 sikre markedsadgang for TiSA-landenes tjenestebedrifter, og \u00e5 sikre at disse selskapene ikke f\u00e5r d\u00e5rligere behandling i TiSA-land enn det landets egne tjenestebedrifter gj\u00f8r. Hvert lands \u00e5pningstilbud i forhandlingene er en oversikt over hvilke tjenesteomr\u00e5der landet \u00f8nsker skal v\u00e6re forpliktet av avtalen, og hvilke de \u00f8nsker \u00e5 unnta avtalen. Hvert land setter opp en liste med hvilke omr\u00e5der de vil forplikte til avtalens regler om markedsadgang (Market Access), og hvilke omr\u00e5der de vil unnta avtalens regler om nasjonal likebehandling (National Treatment).\n\n yter noe til en annen person (eller organisasjon).\")\n\n12 10 RAPPORT NR. 2/2015 MARKEDSADGANG FOR UTENLANDSKE SELSKAPER Dersom et land forplikter et tjenesteomr\u00e5de til avtalens regler om markedsadgang, gir det selskaper fra andre TiSA-land rett til \u00e5 levere tjenester p\u00e5 dette omr\u00e5det gjennom de fire m\u00e5tene beskrevet over. Inng\u00e5r man forpliktelser om markedsadgang, sier man samtidig fra seg muligheten til \u00e5 styre tjenestemarkeder for samfunnspolitiske form\u00e5l. Offentlige myndigheter kan for eksempel ikke stille krav til lokalt eierskap, begrense omfanget eller veksten i tjenesteomr\u00e5det p\u00e5 noen m\u00e5te, eller utf\u00f8re tjenestene gjennom offentlig egenregi. 46 Forhandlingspartene i TiSA forplikter ulike tjenesteomr\u00e5der til reglene om markedsadgang gjennom s\u00e5kalt positiv listing. Det vil si at hvert land f\u00f8rer opp de tjenesteomr\u00e5dene man \u00f8nsker at reglene skal gjelde for. Hvor mange omr\u00e5der som havner p\u00e5 lista til slutt kommer an p\u00e5 hvordan forhandlingene g\u00e5r. NASJONAL LIKEBEHANDLING Dersom et land binder en tjenestesektor til avtalens regler om nasjonal likebehandling, betyr det at man m\u00e5 gi selskap fra andre TiSA-land samme vilk\u00e5r p\u00e5 hjemmemarkedet som det nasjonale tjenesteleverand\u00f8rer har. Reglene om nasjonal likebehandling vil ogs\u00e5 kunne gjelde offentlig st\u00f8tte. 47 Det kan alts\u00e5 bli ulovlig \u00e5 gi offentlig st\u00f8tte, for eksempel gjennom programmer som Innovasjon Norge, til norske bedrifter dersom man ikke tilbyr de samme vilk\u00e5rene til selskap fra andre TiSA-land. I ytterste konsekvens vil dette ogs\u00e5 kunne gjelde offentlig st\u00f8tte som gis til det vi regner som offentlige tjenester. Dette punktet er forel\u00f8pig uavklart i de lekkede dokumentene, men under GATS-avtalen gjelder f\u00f8lgende regel: Dersom et land \u00f8nsker \u00e5 gi st\u00f8tte til et nasjonalt, men ikke til et utenlandsk selskap, m\u00e5 det ha bedt om et unntak for nasjonal likebehandling p\u00e5 dette omr\u00e5det i sitt tilbud. 48 Om dette ogs\u00e5 vil gjelde offentlige virksomheter er uklart. Likebehandling inneb\u00e6rer at utenlandske og nasjonale akt\u00f8rer skal behandles likt om de er \u00ablike\u00bb, noe offentlige akt\u00f8rer og private selskaper i utgangspunktet ikke er. Likevel kan det argumenteres for at tjenestene de leverer er \u00ablike\u00bb. 49 Reglene om nasjonal likebehandling kan ogs\u00e5 hindre en praksis der man stiller formelt sett like vilk\u00e5r, men som likevel virker konkurransevridende til fordel for lokale tjenesteleverand\u00f8rer. Det st\u00e5r ikke oppgitt i avtalen hva slags vilk\u00e5r dette kan v\u00e6re, men man kan tenke seg at det for eksempel kan dreie seg om \u00e5 stille krav til spr\u00e5k eller kjennskap til lokale forhold. NEGATIV LISTING Landene i TiSA m\u00e5 be om unntak fra nasjonal likebehandling gjennom s\u00e5kalt negativ listing. Det betyr at man m\u00e5 f\u00f8re opp alle omr\u00e5der man ikke \u00f8nsker skal bindes av avtalen. Dermed blir ogs\u00e5 framtidige tjenester som ikke er funnet opp enn\u00e5 underlagt TiSA, med mindre noe annet beskrives i kjernedokumentet eller landenes unntak. Prinsippet kalles ofte \u00ablist det eller mist det\u00bb, og er en av flere vesentlige endringer sammenliknet med GATS-avtalen. 50 Professor Jane Kelsey skriver i sin analyse av avtaledokumentene: Bruken av negativ listing er designet for \u00e5 utvide myndighetenes bindinger under TiSA langt forbi forpliktelsene under GATS. Den legger et lands framtidige reguleringskapasitet \u00e5pen for feil, utelatelser, uforutsette hendelser, eller\n\n\n\n13 h\u00f8yrepolitikk for all framtid? 11 en ivrig liberaliserende regjering som er innstilt p\u00e5 \u00e5 binde hendene til sine etterf\u00f8lgere. 51 \u00abFRYS\u00bb OG \u00abSKRALLE\u00bb De mye omtalte \u00abfrys\u00bb- og \u00abskralle\u00bb-klausulene gjelder for reglene om nasjonal likebehandling. 52 \u00abFrys\u00bb-klausulen inneb\u00e6rer at graden av tjenesteliberalisering \u00abfryses\u00bb til det niv\u00e5et det er p\u00e5 idet avtalen trer i kraft. Det betyr at det ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 innf\u00f8re nye regler som inneb\u00e6rer fordeler for lokale selskaper sammenliknet med utenlandske senere. 53 \u00abSkralle\u00bb-klausulen har f\u00e5tt navn etter pipen\u00f8kkelen som bare virker n\u00e5r man skrur den ene veien. Klausulen inneb\u00e6rer at dersom et TiSA-land etter avtaleinng\u00e5elsen g\u00e5r lenger i \u00e5 liberalisere et tjenesteomr\u00e5de, s\u00e5 kan ikke denne endringen reverseres p\u00e5 et senere tidspunkt. 54 Et TiSA-land kan alts\u00e5 bare g\u00e5 i retning av mer liberalisering og avregulering, men ikke reversere denne utviklingen dersom ny kunnskap tilsier det, eller dersom et nytt politisk flertall \u00f8nsker det. B\u00e5de frys- og skralle-klausulen kan gj\u00f8re det umulig eller sv\u00e6rt dyrt \u00e5 innf\u00f8re nye reguleringer eller gjeninnf\u00f8re gamle reguleringer som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kan tolkes som forskjellsbehandling av utenlandske selskaper. 55 I GATS-avtalen kan et land trekke tilbake forpliktelser det har gjort i tidligere forhandlingsrunder, mot en forhandlet kompensasjon til andre WTOmedlemmer. 56 B\u00e5de EU og USA har benyttet seg av denne muligheten, som riktignok krevde omfattende forhandlinger. 57 Vi vet ikke om det vil finnes en slik mulighet i TiSA, da dette er ett av flere til n\u00e5 uavklarte punkter i de lekkede forhandlingsdokumentene. 58 Sannsynligvis blir det vanskeligere \u00e5 trekke tilbake forpliktelser i TiSA p\u00e5 grunn av reglene om frys og skralle. 59 Statssekret\u00e6r i Utenriksdepartementet Morten H\u00f8glund (Frp) har uttalt at regjeringen \u00abikke kommer til \u00e5 godta en klausul om irreversibilitet\u00bb. 60 Likevel beskrives skralle-klausulen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te, uten \u00e5 problematiseres, p\u00e5 regjeringens nettsider: TiSAs skrallebestemmelse betyr at et land ikke kan gjeninnf\u00f8re en bestemt ordning som forskjellsbehandlet og som den tidligere har fjernet p\u00e5 et omr\u00e5de der landet har tatt forpliktelser. For eksempel har Norge et krav om fast bosted for daglig leder i en bedrift etablert i Norge. Dette har Norge i \u00e5pningstilbudet gjort gjenstand for skralle. Dersom dette kravet fjernes fra norsk regelverk, vil skrallen fange dette opp, og kravet vil ikke kunne gjeninnf\u00f8res. 61 NASJONALE REGULERINGER Regler om nasjonale reguleringer i handelsavtaler har tidligere m\u00f8tt stor motstand i WTO. TiSA-avtalens vedlegg om nasjonale reguleringer er det ogs\u00e5 stor uenighet om, if\u00f8lge de lekkede forhandlingsdokumentene. TiSA-landene fors\u00f8ker \u00e5 utforme en avtaletekst som sikrer at kvalifikasjonskrav, s\u00f8knadsprosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav ikke utgj\u00f8r \u00abun\u00f8dvendige\u00bb handelshindringer. Dersom det blir enighet blant landene, er det mulig vedlegget blir en del av avtalens kjernetekst utover i forhandlingene. 62\n\n\n\n14 12 RAPPORT NR. 2/2015 Blir TiSA-landene enige om omfattende regler for nasjonale reguleringer, kan det f\u00e5 store konsekvenser for hvert lands demokratiske frihet til \u00e5 utforme egne regler og prosedyrer for \u00e5 styre samfunnet. Reglene vil antakeligvis ogs\u00e5 gjelde for reguleringer som ikke er direkte hinder for handel p\u00e5 tvers av landegrenser, men som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kan begrense muligheten til profitt. Den amerikanske interesseorganisasjonen for handelsn\u00e6ringen, National Retail Federation, forventer at TiSAlandene skal: \\[ \\] arbeide for \u00e5 lette reguleringer som p\u00e5virker varehandel, inkludert restriksjoner p\u00e5 butikkst\u00f8rrelse og \u00e5pningstider, som, selv om det ikke n\u00f8dvendigvis er diskriminerende, p\u00e5virker storskala varehandelsbedrifters evne til \u00e5 oppn\u00e5 effektiv drift. 63 Blir slike begrensninger p\u00e5 nasjonale reguleringer en del av den endelige avtalen, kan et lands regulering av for eksempel \u00e5pningstider, arbeidstid og arealbruk tolkes som brudd p\u00e5 TiSA-avtalen. Resultatet kan bli en kraftig begrensning av muligheten til \u00e5 regulere arbeidsliv, milj\u00f8 og forbrukerrettigheter. Selv om den forel\u00f8pige avtaleteksten sl\u00e5r fast TiSA-landenes \u00abrett til \u00e5 regulere\u00bb, blir denne retten sannsynligvis sv\u00e6rt utvannet, ettersom den bare kan ut\u00f8ves i tr\u00e5d med avtalens mange forpliktelser. 64 Kort fortalt inneb\u00e6rer det at man bare har rett til \u00e5 regulere dersom reguleringene ikke strider mot avtalens regler. Til syvende og sist blir det opp til det oppnevnte tvistel\u00f8sningsorganet \u00e5 avgj\u00f8re hvordan de ulike bestemmelsene i avtalen skal tolkes. 65 USIKKER TVISTEL\u00d8SNING Det er fremdeles uklart hvilken tvistel\u00f8sningsmekanisme som blir gjeldende for TiSA. En tvistel\u00f8sningsmekanisme er den m\u00e5ten konflikter om eventuelle brudd p\u00e5 handels- og investeringsavtaler blir avgjort p\u00e5. Det kan enten skje mellom deltakerlandene, gjennom en s\u00e5kalt stat-stat-mekanisme, eller ved at et selskap kan g\u00e5 til sak mot en stat de mener har brutt avtalen, gjennom en s\u00e5kalt investor-stat-mekanisme. I de lekkede forhandlingsdokumentene st\u00e5r det forel\u00f8pig ingenting om hvilken tvistel\u00f8sningsmekanisme det forhandles om, men EU har blant annet uttalt at de \u00f8nsker seg en \u00abeffektiv\u00bb mekanisme, som skal ses i lys av mekanismen som gjelder i WTO. 66 I WTO-systemet brukes en stat-stat-tvistel\u00f8sningsmekanisme, som inneb\u00e6rer at en stat g\u00e5r til sak mot en handelspartner p\u00e5 vegne av et selskap som mener at betingelsene i en inng\u00e5tt handelsavtale er brutt. Det er som nevnt tvil om TiSA-avtalen i det hele tatt vil kunne bli godkjent som en del av WTO-systemet 67, og tvistel\u00f8sningen kan dermed ende opp med \u00e5 bli en parallell variant av WTOs eksisterende stat-stat-tvistel\u00f8sningsordning. 68 Den sterke lobbygruppen European Services Forum, der blant andre Telenor er representert, jobber imidlertid for en investor-stat-tvistel\u00f8sningsmekanisme i TiSA. 69 TTIP-avtalen og flere bilaterale investeringsavtaler (BITs) inkluderer en slik l\u00f8sning, som inneb\u00e6rer at et selskap kan g\u00e5 direkte til sak mot en stat som for eksempel har innf\u00f8rt reguleringer som de mener er til skade for deres framtidige fortjeneste. Sakene foreg\u00e5r utenfor statens nasjonale rettsapparat, og kalles ISDS (Investor-State Dispute Settlement). 70 Under slike ordninger er det bare selskaper som kan saks\u00f8ke stater, og ikke motsatt. 71\n\n\n\n15 h\u00f8yrepolitikk for all framtid? 13 Saker mellom stater gjennom WTO-systemet var den vanligste formen for tvistel\u00f8sning fram til begynnelsen av 2000-tallet. 72 Dette m\u00f8nsteret har endret seg radikalt de siste \u00e5rene. Over 100 stater har til n\u00e5 blitt saks\u00f8kt av hovedsakelig europeiske og amerikanske investorer i over 600 ulike saker, if\u00f8lge UNCTAD. 73 Bare i 2014 ble det registrert 42 nye slike saker. Det er uklart hvordan TiSA vil virke sammen med andre handels- og investeringsavtaler p\u00e5 dette punktet. Colombia er for eksempel bekymret for om TiSAs most favoured nation-bestemmelse vil gj\u00f8re ISDS gjeldende for Colombias TiSAforpliktelser. Denne bestemmelsen inneb\u00e6rer at de \u00abbeste\u00bb betingelsene som gjelder i andre avtaler med andre land automatisk vil gjelde for alle TiSA-land. 74 Det samme problemet kan Norge komme opp i dersom vi inng\u00e5r bilaterale investeringsavtaler som inkluderer investor-stat-tvistel\u00f8sning. Regjeringen \u00f8nsker slike avtaler p\u00e5 tross av massiv kritikk. En forkjemper for at Norge skal inng\u00e5 flere BITs, er professor i statsvitenskap Helge Hveem. Han mener at kritikken mot slike avtaler bunner i \u00abden innarbeidede ideen om at nasjonal suverenitet skal trumfe andre akt\u00f8rer og hensyn\u00bb. 75 Bak denne posisjonen ligger alts\u00e5 en tanke om at et multinasjonalt selskap n\u00e6rmest skal kunne sidestilles med, eller ha forrang over, en nasjons folkevalgte organer. Blant kritikerne er flere ledende norske jurister som mener bruken av internasjonale voldgiftstribunal, som ISDS-tvistel\u00f8sning inneb\u00e6rer, vil bety en myndighetsoverf\u00f8ring som er i strid med grunnloven. 76\n\n\n\n16 14 RAPPORT NR. 2/2015 TISA OG OFFENTLIGE TJENESTER I de siste ti\u00e5rene har vi f\u00e5tt et stadig st\u00f8rre innslag av kommersielle akt\u00f8rer som utf\u00f8rer tjenester finansiert av det offentlige. Dette er en form for privatisering av tjenestene. Konsekvensen av dette er at tjenestene blir mer preget av forretnings- og markedstenkning enn av forvaltningsprinsipper og fellesskapsl\u00f8sninger, selv om de fremdeles finansieres og tildeles av det offentlige. Etter en periode med relativt lav vekst i privat sektor, har offentlige tjenester blitt et attraktivt investeringsomr\u00e5de for private kapitalinteresser. Risikoen er liten det offentlige er en sikker betaler, ettersp\u00f8rselen er jevn, og avkastningen har tidvis v\u00e6rt bedre enn innen annen n\u00e6ringsvirksomhet. 77 Selv i \u00f8konomiske nedgangstider trenger folk helsetjenester, sykehjem, utdanning og vann. Behovene for blant annet eldreomsorg vil ogs\u00e5 \u00f8ke i stort omfang i ti\u00e5rene som kommer, i takt med at befolkningen blir eldre. Gjennom TiSA \u00f8nsker sterke n\u00e6ringslivsinteresser \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt markedsadgang til de offentlige tjenestene, og \u00e5 gj\u00f8re velferdstjenester til en internasjonal handelsvare. BOKS 1: HVA REGNES SOM EN OFFENTLIG TJENESTE I NORGE? Offentlige tjenester er en betegnelse p\u00e5 tjenester som ikke organiseres eller finansieres gjennom markedet, men gjennom fellesskapet, enten det er stat, fylke eller kommune. Hvilke tjenester som er offentlige og hvilke som regnes som private varierer fra land til land. I Norge er for eksempel de aller fleste helsetjenester offentlige, mens det amerikanske helsevesenet for eksempel har en overvekt av private helseinstitusjoner og en h\u00f8y andel privat finansiering. Hva som regnes som offentlige tjenester varierer ogs\u00e5 over tid. Tjenester som tidligere tilh\u00f8rte offentlig sektor, som post, vannforsyning og samferdsel, har blitt privatisert i mange land de siste ti\u00e5rene. Samtidig ser vi ogs\u00e5 en trend i retning av rekommunalisering og renasjonalisering av tidligere privatiserte tjenester, etter hvert som man oppdager privatiseringens uheldige konsekvenser. 78 Et kjennetegn ved mange offentlige tjenester er at det ikke er st\u00f8rrelsen p\u00e5 lommeboka di som avgj\u00f8r om du har tilgang til dem. Mange offentlige tjenester, som utdanning og helsetjenester, finansieres gjennom skatt. De fleste offentlige tjenester har man rett til som innbygger i et land. Noen betaler man ikke for, mens andre har en liten egenandel, slik det for eksempel er i Norge for helsetjenester og barnehageplasser. Andre igjen er basert p\u00e5 selvkost, som vann og renovasjon. Offentlige tjenester kan best\u00e5 av b\u00e5de helse-, utdannings- og sosialtjenester, og tjenester av mer teknisk art, som for eksempel vannforsyning, kloakk, renovasjon, post, transport og telekommunikasjon. MANGE OFFENTLIGE TJENESTER HOLDES IKKE UTENFOR Landene som forhandler om TiSA er tydelige p\u00e5 at de \u00f8nsker en omfattende og dyptgripende avtale, \u00abwith no a priori exclusion of any sector or mode of supply\u00bb, 79 alts\u00e5 en avtale der ingen sektorer eller leveringsmetoder holdes utenfor. TiSA skal omfatte \u00abenhver tjeneste i enhver sektor, unntatt tjenester som leveres gjennom myndighetsut\u00f8velse\u00bb. 80 Gjennom mediene har regjeringen derfor pr\u00f8vd \u00e5 m\u00f8te bekymringer i norsk offentlighet med at offentlige tjenester ikke er en del av forhandlingene. 81 Men definisjonen av begrepet \u00abtjenester som leveres gjennom\n\n\n\n17 h\u00f8yrepolitikk for all framtid? 15 myndighetsut\u00f8velse\u00bb er smal. For \u00e5 regnes som \u00abmyndighetsut\u00f8velse\u00bb m\u00e5 en tjeneste verken ytes p\u00e5 kommersiell basis, eller i konkurranse med en eller flere tjenesteleverand\u00f8rer. 82 Dette gj\u00f8r det generelle unntaket for offentlige tjenester sv\u00e6rt begrenset. Det vil bare dekke tjenester som utelukkende utf\u00f8res av det offentlige med egne ressurser og egne ansatte, ogs\u00e5 kalt egenregi. I praksis vil det derfor kun gjelde et lite f\u00e5tall av offentlige oppgaver, som forsvar, politi og rettsvesen. Unntaket vil ikke gjelde offentlige tjenester der det finnes akt\u00f8rer som driver kommersielt parallelt med det offentlige tilbudet. Det at det finnes noen privatskoler med kommersielle eiere i Norge, f\u00f8rer dermed til at grunnutdanning ikke automatisk er unntatt avtalens bestemmelser. Det er ogs\u00e5 uklart om innslag av egenbetaling kan tolkes som at tjenesten ytes p\u00e5 kommersielt grunnlag. 83 Innslag av egenbetaling finner vi for eksempel i helsevesenet og barnehagesektoren, samt i tjenester som vannforsyning, renovasjon, post, offentlig transport og liknende. Alle former for konkurranseutsatte offentlige tjenester er i prinsippet med i avtalen, fordi de ytes i konkurranse med en eller flere tjenesteytere. Det samme vil gjelde for tjenester med s\u00e5kalt fritt brukervalg, der det offentlige fremdeles betaler, men man kan velge om man \u00f8nsker at tjenesten skal utf\u00f8res av det offentlige eller private akt\u00f8rer. USIKRE UNNTAK Mange land har bedt om unntak for en rekke offentlige tjenester i sine \u00e5pningstilbud i forhandlingene, for \u00e5 skjerme dem fra avtalens bestemmelser. 84 Norge har blant annet bedt om unntak for utdanningstjenester (grunnutdanning og videreg\u00e5ende utdanning, ikke h\u00f8yere utdanning), sykehustjenester, sosiale tjenester, jernbanetransporttjenester, vannforsyning og kloakktjenester. 85 Hvorvidt disse unntakene blir st\u00e5ende gjennom forhandlingsprosessen, er h\u00f8yst usikkert. Landene som deltar i forhandlingene m\u00e5 forplikte seg til et like h\u00f8yt eller h\u00f8yere niv\u00e5 av tjenesteliberalisering enn det de har gjort i en hvilken som helst frihandelsavtale tidligere. Dette har man lagt inn for \u00e5 sikre at startpunktet for forhandlingene g\u00e5r lenger enn tidligere forpliktelser. Og det er bare startpunktet. Landene som deltar i forhandlingene er ventet \u00e5 g\u00e5 lengre, b\u00e5de gjennom \u00e5 ta p\u00e5 seg nye forpliktelser, og ved \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 nye regler. 86 Partene ut\u00f8ver ogs\u00e5 press overfor hverandre for \u00e5 sikre de offensive interessene til eget n\u00e6ringsliv. Blant de lekkede forhandlingsdokumentene som er publisert av WikiLeaks, finner vi dokumenter med krav fra en forhandlingspart til en annen, blant annet en samling krav fra EU overfor Israel. Her skriver EUs forhandlere at Israels \u00e5pningstilbud er et \u00abveldig d\u00e5rlig tilbud, telekom, distribusjon og transport m\u00e5 forbedres; utdanning, helse og rekreasjon m\u00e5 forpliktes.\u00bb 87 I den lekkede tidsplanen for forhandlingsrunden i juli 2015, kommer det fram at forhandlingsrunden \u00e5pnes med en gjennomgang av forhandlingspartenes reviderte \u00e5pningsposisjoner. 88 Disse vet vi ingenting om, det er hemmeligholdte dokumenter. Om Norges unntak blir st\u00e5ende, er avhengig av hvor sterke interesser selskaper i andre TiSA-land har av \u00e5 komme inn p\u00e5 disse markedene. Det er ogs\u00e5 usikkert hvor viktig de norske forhandlerne anser unntakene for offentlige tjenester \u00e5 v\u00e6re, veid opp mot eksportinteressene norske selskaper har i liberalisering av blant annet shipping og telekom i andre TiSA-land.\n\n\n\n18 16 RAPPORT NR. 2/2015 BOKS 2: STERKE N\u00c6RINGSINTERESSER \u00d8NSKER LIBERALISERING Telenor er ett av 21 selskap som sammen med BusinessEurope (paraplyorganisasjonen NHO er medlem av) har startet European Services Forum (ESF). Forumets form\u00e5l er \u00e5 p\u00e5virke handels- og investeringsavtaler som inng\u00e5s mellom ulike land. TiSA er en n\u00f8kkelprioritering for ESF, som if\u00f8lge egne ord er \u00aben sterk forkjemper for et ambisi\u00f8st TiSA-resultat\u00bb. 89 ESF driver knallhard lobbyvirksomhet overfor EU og andre lands forhandlere, og presser blant annet p\u00e5 for at EU skal g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 fjerne restriksjoner p\u00e5 dataflyt over grenser, noe som f\u00e5r alvorlige konsekvenser for personvernet. ESF jobber for at TiSA-landene skal ta p\u00e5 seg store forpliktelser n\u00e5r det gjelder markedsadgang og offentlige innkj\u00f8p, og \u00f8nsker seg en avtale som gir selskap basert i EU-land rett til \u00e5 legge inn anbud i alle anbudskonkurranser utlyst av offentlige enheter, enten det er sentrale eller lokale myndigheter, skoler, universiteter, sykehus og liknende. Lobbyorganisasjonen uttrykker bekymring overfor debatten om investor-stattvistel\u00f8sningsmekanismen (se avsnitt om tvistel\u00f8sning under). Organisasjonen mener det f\u00f8rende prinsippet i slike tvistel\u00f8sningsmekanismer b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 beskytte EU-selskaper mot diskriminerende behandling av vertsmyndigheter, heller enn \u00e5 beskytte myndigheter mot saker f\u00f8rt av selskaper. 90 Forholdet mellom EU og ESF har blitt beskrevet som \u00abomvendt lobbyisme\u00bb, siden EU selv har ytret et \u00f8nske om at n\u00e6ringslivet skal samle seg om krav til EUs forhandlere. 91 EUs sjefsforhandler Michel Servoz har uttalt: \u00abVi fikk forhandlingsposisjonene vi inntok bekreftet av ESF, slik at vi kunne v\u00e6re sikre p\u00e5 at de tilfredsstilte deres behov.\u00bb EU har ogs\u00e5 gitt ESF eksklusiv tilgang til de hemmelige forhandlingsdokumentene. Mens fagforeninger kun hadde ett m\u00f8te med fagforeninger om handel med tjenester i 2012, hadde ESF mer enn P\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 finnes ogs\u00e5 en sammenslutning for tjenesteselskaper kalt Global Services Coalition 93, og i USA finnes den tilsvarende organisasjonen Coalition of Services Industries. 94 Alle driver lobbyvirksomhet rettet mot TiSAforhandlingene. Amerikanske storselskaper som opererer innenfor tjenestesektoren har ogs\u00e5 opprettet nettverket \u00abTeam TiSA\u00bb, som har som hovedm\u00e5l \u00e5 sikre en ambisi\u00f8s avtale som legger til rette for massiv liberalisering av tjenestesektoren. Nettverket er ledet av seks store selskaper, deriblant IBM, Citigroup og Walmart. Blant medlemmene er Alliance for Global Health and Competitiveness, en paraplyorganisasjon for private internasjonale helsekonsern. 95 I H\u00f8yre-Frp-regjeringens politiske plattform kommer det tydelig fram at regjeringens ideologiske overbevisning er at offentlige tjenester knapt fortjener noen s\u00e6rstilling i \u00f8konomien: Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er n\u00f8dvendig at konkurranse blir et gjennomg\u00e5ende element i offentlig sektor. 96 Jussprofessor Ole Kristian Fauchald har uttalt til Adresseavisen at det er \u00abrealistisk at utfallet blir mer liberalistisk enn det regjeringen sier de jobber for, for eksempel med strengere krav til offentlige reguleringer\u00bb. 97 Om unntakene for offentlige tjenester ikke uthules i denne omgang, vil presset fortsette i kommende forhandlingsrunder.\n\n\n\n19 h\u00f8yrepolitikk for all framtid? 17 N\u00e5r regjeringen snakker om velferdstjenester og TiSA, nevner de ofte at utdanning, sykehustjenester og sosiale velferdstjenester er unntatt i \u00e5pningsposisjonen. Dette er identisk med kravet fra Arbeiderpartiet til TiSA-forhandlingene, de mener ogs\u00e5 at utdanning, sykehustjenester og sosiale velferdstjenester skal holdes utenfor. 98 Blir de norske unntakene st\u00e5ende, er det likevel verdt \u00e5 se p\u00e5 hva Norge ikke har valgt \u00e5 skjerme fra avtalen. I Norges \u00e5pningstilbud ser vi i detalj hvilke tjenesteomr\u00e5der regjeringen \u00f8nsker \u00e5 binde til avtalen, og hvilke den \u00f8nsker \u00e5 holde utenfor. Her er det flere p\u00e5fallende \u00abhull\u00bb i vernet av offentlige tjenester. H\u00d8YERE UTDANNING MED I AVTALEN Den norske regjeringen har i \u00e5pningstilbudet \u00f8nsket \u00e5 unnta grunnutdanning 99 og videreg\u00e5ende utdanning fra bestemmelsene om markedsadgang og nasjonal likebehandling. H\u00f8yere utdanning \u00f8nsker de derimot ikke \u00e5 unnta. 100 Innen forskning og utvikling er det kun bedt om unntak for naturvitenskaplige og tverrfaglige forsknings- og utviklingstjenester. 101 Dersom \u00e5pningstilbudet blir st\u00e5ende, forplikter alts\u00e5 norske myndigheter seg til \u00e5 gi selskaper fra andre TiSA-land full og likeverdig markedsadgang innen h\u00f8yere utdanning i Norge. I tillegg forplikter myndighetene seg til \u00e5 gi disse selskapene samme behandling som norske utdanningsinstitusjoner. Det kan ogs\u00e5 inkludere \u00e5 ta del i konkurransen om norske studenter med medf\u00f8lgende offentlig finansiering. TiSA-reglene om markedsadgang betyr blant annet at man ikke kan ha restriksjoner p\u00e5 hvilken type juridisk enhet som leverer en tjeneste. Dette kan inneb\u00e6re at det ikke blir mulig \u00e5 behandle ideelle forsknings- og undervisningsstiftelser annerledes enn kommersielle utdanningskonsern. Den norske regjeringen ser alts\u00e5 ikke p\u00e5 universiteter og h\u00f8yskoler som offentlige tjenester som b\u00f8r skjermes fra avtalens bestemmelser, p\u00e5 tross av at de finansieres av det offentlige og har samfunnsmessig viktig rolle. Flere EU-land, blant dem Finland, Sverige og \u00d8sterrike, \u00f8nsker derimot \u00e5 unnta h\u00f8yere utdanning fra avalen. 102 TiSA vil sannsynligvis ogs\u00e5 regulere prosessen med godkjenning og autorisering av utdanningsinstitusjoner gjennom vedlegget i avtalen om nasjonale reguleringer, som legger f\u00f8ringer p\u00e5 statenes mulighet til \u00e5 regulere tjenester som er underlagt TiSA. Hvilke konsekvenser dette vil f\u00e5 i praksis vet vi ikke f\u00f8r et selskap eventuelt bestemmer seg for \u00e5 klage p\u00e5 det de mener er un\u00f8dvendige reguleringer og godkjenningsprosedyrer. PRIVATE UTDANNINGSTJENESTER Mens de norske forhandlerne har bedt om unntak for grunnskole og videreg\u00e5ende utdanning, ser det samtidig ut til at de er sterke p\u00e5drivere for avregulering av utdanningstjenester under vedlegget til avtalen om \u00abprofesjonelle tjenester\u00bb. Sammen med tre andre land foresl\u00e5r Norge at private utdanningstjenester, fra barnehage og grunnskole til h\u00f8yere utdanning og voksenoppl\u00e6ring, skal inn i definisjonen p\u00e5 \u00abprofesjonelle tjenester\u00bb. Korea, Japan, Mexico, Chile og Taiwan er alle imot at private utdanningstjenester skal inn p\u00e5 denne lista. 103 P\u00e5 grunn av intern uenighet er det vanskelig \u00e5 si hvilken status vedlegget om profesjonelle tjenester f\u00e5r i den endelige avtalen. F\u00f8lgende avtaletekst er foresl\u00e5tt,\n\n\n\n20 18 RAPPORT NR. 2/2015 under tittelen \u00abCross-border supply of Professional Services\u00bb: \u00abHvert land skal ta p\u00e5 seg forpliktelser uten begrensninger for \u00e5 tillate grensekryssende levering av profesjonelle tjenester\u00bb (v\u00e5r utheving). 104 Blir denne formuleringen st\u00e5ende, kan det bli vanskelig \u00e5 reservere seg mot forpliktelsene i vedlegget. Dette eksemplet brukes ogs\u00e5 av japanske forhandlere i et dokument der de beskriver bekymringer rundt avtalens ulike forpliktelsesniv\u00e5er. De japanske forhandlerne er bekymret for om reglene som ikke tillater \u00e5 gj\u00f8re unntak i enkelte vedlegg ogs\u00e5 kan gj\u00f8re unntak fra forpliktelser i andre deler av avtalen ugyldige. De er ogs\u00e5 bekymret for om disse reglene kan undergrave de enkelte TiSA-landenes mulighet til \u00e5 iverksette eller beholde ulike politiske tiltak for \u00e5 for eksempel fremme forbrukerbeskyttelse. 105 Det kan alts\u00e5 virke som at de norske forhandlerne presser p\u00e5 for at alle TiSAlandene skal forplikte seg til \u00e5 \u00e5pne opp utdanningssektorene sine for private tjenesteleverand\u00f8rer fra andre land. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Forskerforbundet har uttalt seg sterkt kritisk til dette. I et brev til utenriksminister B\u00f8rge Brende skriver de blant annet at \u00abdet b\u00f8r v\u00e6re utdanningspolitiske og ikke handelspolitiske avveininger som skal styre utdanningssystemet. Det er derfor sv\u00e6rt kritikkverdig at Norge tilsynelatende presser p\u00e5 for \u00e5 utvide virkeomr\u00e5det for avtalen til \u00e5 omfatte private utdanningstjenester\u00bb. 106 Den internasjonale l\u00e6rerorganisasjonen Education International oppfordrer ogs\u00e5 Norge til \u00e5 trekke sin st\u00f8tte til dette forslaget. 107 HELSETJENESTER Den norske regjeringen har bedt om unntak for sykehustjenester og sosiale tjenester i \u00e5pningstilbudet sitt. Men det som kalles \u00abmedical services\u00bb har de bundet til avtalen. Denne tjenestekategorien inkluderer generelle og spesialiserte helsetjenester som konsultasjoner innen barnemedisin, gynekologi, nevrologi og psykiatri, kirurgiske konsultasjoner, ulike medisinske behandlinger som dialyse, cellegift, str\u00e5lebehandling, og analyse og tolkning av medisinske bilder som r\u00f8ntgen, EKG og endoskopi. Den norske regjeringen har ogs\u00e5 bundet f\u00f8dsler og relaterte tjenester, sykepleietjenester, fysioterapi eller ambulansetjenester til avtalen. 108 Reglene om nasjonal likebehandling og markedsadgang vil alts\u00e5 gjelde for slike tjenester, og det er vanskelig \u00e5 si hvordan dette vil p\u00e5virke offentlige helsetjenester. Det kan tenkes at andre TiSA-lands helsekonsern vil kunne kreve lik rett til \u00e5 motta offentlige subsidier som de private selskapene helsevesenet har avtaler med, fordi dagens ordning kan tolkes som diskriminerende. H\u00f8yre-Frp-regjeringen har innf\u00f8rt det de kaller \u00abfritt behandlingsvalg\u00bb i rusomsorg og psykiatri. Dette er en ordning hvor pasienter eller brukere selv kan velge hvor de vil motta behandling som det offentlige finansierer. Det er mulig \u00e5 velge kommersielle selskaper som ikke tidligere har inng\u00e5tt avtaler med det offentlige helsevesenet. Dette er en reform som inneb\u00e6rer et frislipp for kommersielle akt\u00f8rer og som letter tilgangen deres til offentlige helsekroner. Reformen har f\u00e5tt mye kritikk, blant annet fra Helse S\u00f8r-\u00d8st, som mener ordningen kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 sikre helhetlige pasientforl\u00f8p og god samhandling n\u00e5r det \u00e5pnes for nye akt\u00f8rer som ikke har avtale med det offentlige. Helseforetaket frykter ogs\u00e5 at rask vekst hos private leverand\u00f8rer vil kunne tappe det offentlige helsevesenet for fagfolk. 109\n\n\n\n21 h\u00f8yrepolitikk for all framtid? 19 Forel\u00f8pig er ordningen med fritt behandlingsvalg begrenset til rus og psykiatri, et omr\u00e5de som regjeringen har bedt om \u00e5 f\u00e5 unnta fra TiSA sammen med andre sosiale tjenester. Men dersom ordningen utvides til \u00e5 omfatte behandlinger som er bundet til TiSA-avtalen, som for eksempel dialyse, cellegift og str\u00e5lebehandling, vil det kunne f\u00e5 store konsekvenser. Siden frys- og skralle-klausulene da vil gjelde, kan det bli vanskelig \u00e5 reversere ordningen, s\u00e5 lenge helsekonsern fra andre TiSA-land nyter godt av ordningen. HELSETURISME Blant de lekkede forhandlingsdokumentene er en samling forslag om helsetjenester, som ble presentert av Tyrkias delegasjon i september Tyrkias forslag g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fremme s\u00e5kalt helseturisme. Helseturisme inneb\u00e6rer at pasienter fra et land f\u00e5r med seg forsikringspenger eller offentlige midler for \u00e5 dekke utgifter til medisinsk behandling i et annet land. 110 Tyrkia ser ut til \u00e5 ha sett seg ut en rolle som en stor tilbyder av helsetjenester i Europa 111, med konkrete planer om \u00e5 kunne behandle opptil utenlandske helseturister \u00e5rlig. 112 I forslaget ses ikke helsetjenester p\u00e5 som en offentlig og sosial tjeneste, men som et markedsorientert system der innbyggere i et land er forbrukere i et globalisert helsemarked. Tyrkia mener at ventelistene i mange land kan kortes ned dersom folk lettere kan reise til andre land for \u00e5 f\u00e5 behandling. Dessuten kan helsetjenestene p\u00e5 denne m\u00e5ten bli billigere, fordi land med f\u00e6rre reguleringer og et lavere l\u00f8nnsniv\u00e5 kan yte helsetjenester til en lavere kostnad. 113 For Norge og andre land med h\u00f8yt l\u00f8nns- og kostnadsniv\u00e5, vil konsekvensene kunne bli dramatiske dersom dette blir en del av TiSA-avtalen. Dersom offentlige helsekroner g\u00e5r til helseforetak i land som Tyrkia framfor til v\u00e5rt eget offentlige helsesystem, blir det enda f\u00e6rre midler til investeringer og oppl\u00e6ring av helsepersonell. Dette kan igjen virke selvforsterkende p\u00e5 det problemet som skal l\u00f8ses av disse forslagene nemlig lange ventelister. Dersom land begynner \u00e5 sette ut store deler av helsetjenestene sine til utlandet, vil det ogs\u00e5 kunne rettferdiggj\u00f8re lavere investeringer i det offentlige helsevesenet og mindre satsing p\u00e5 oppl\u00e6ring og rekruttering av egne helsearbeidere. Dette kan ogs\u00e5 svekke et lands helseberedskap ved store ulykker og andre kriser. En ordning med omfattende helseturisme finansiert av offentlige midler krever en omlegging av finansieringen av helsevesenet fra rammebevilgninger til stykkprisordning og forsikringer. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir det lettere \u00e5 ta med seg helsekronene ut av landet. Dersom dette blir en del av TiSA, kan landene som forplikter seg til avtalen derfor oppleve et press for \u00e5 legge om finansieringsordningene i helsevesenet. Ordningen vil ogs\u00e5 kreve et enormt helsebyr\u00e5krati som skal godkjenne ulike behandlingssteder i andre TiSA-land. Samtidig er det helsevesenet i pasientens hjemland som m\u00e5 ta seg av eventuelle komplikasjoner og andre problemer som vil kunne oppst\u00e5 etter behandling i et annet land. 114 For landene som blir m\u00e5l for helseturismen vil ordningene ogs\u00e5 kunne f\u00e5 alvorlige konsekvenser. Helsepersonell vil bli omdirigert fra offentlige tjenester til helsetjenesteeksport, fordi denne sektoren vil kunne tilby bedre betaling og bedre fasiliteter. Dette vil svekke det offentlige helsevesenet. Ordningen vil ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til at utdanning og oppl\u00e6ring av helsepersonell, finansiert av skattebetalerne, vil bli brukt p\u00e5 utenlandske pasienter framfor helsetjenester til de samme skattebetalerne. Pasientene vil kunne oppleve \u00e5 bli isolert fra familie og annen st\u00f8tte n\u00e5r de blir behandlet i utlandet. Dessuten kan godkjenningen av utenlandske klinikker komme\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a2e6cc3-3685-4e9d-82e7-d3181f78fc1b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Taxco", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:21Z", "text": "# Taxco\n\n**Taxco de Alarc\u00f3n**, mest kjent som **Taxco** (oftest uttalt \u00abTassk\u00e5\u00bb), er en by og en kommune i delstaten Guerrero i Mexico. Kommunen har 104\u00a0053 innbyggere (2010), mens det i selve byen bor 52\u00a0217 mennesker (2010).^(\\[1\\]) Den ligger 1755 meter over havet.\n\nNavnet Taxco kommer fra nahuatl *Tlachco* og betyr \u00abstedet det spilles ball\u00bb. Byens offisielle navn er Taxco de Alarc\u00f3n, etter dramaturgen Jos\u00e9 Ruiz de Alarc\u00f3n, som ble f\u00f8dt der.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nByen ble grunnlagt p\u00e5 ordre fra conquistadoren Hern\u00e1n Cort\u00e9s i 1529 p\u00e5 grunn av forekomster av s\u00f8lv og tinn. Enorme mengder ble utvunnet p\u00e5 1500-tallet, f\u00f8r forekomstene ble utt\u00f8mt. I 1743 fant imidlertid s\u00f8lvbaronen, franskmannen Don Jos\u00e9 de la Borda, nye forekomster, noe som f\u00f8rte til en eventyrlig oppblomstring av Taxco, som kan sees i byens barokkarkitektur i dag. Imidlertid tok ogs\u00e5 s\u00f8lvet denne gangen slutt. I 1932 startet amerikaneren William Spratling den f\u00f8rste s\u00f8lvsmia i Taxco, og i dag finnes det mer enn 300 av dem.\n\n\n\nKirken Santa Prisca i sentrum av Taxco.\n\nSelve byen Taxco er en perle, med hvite hus og smale, svingete gater langs en bratt fjellside. Det hele er meget velbevart, og alle moderne installasjoner m\u00e5 tilpasses det gamle. Midt i sentrum ligger den flotte barokkirken Santa Prisca, bygd av s\u00f8lvbaronen Jos\u00e9 de la Borda. Dette er et av de flotteste eksemplene p\u00e5 churriguresco-stilen, den siste fasen av meksikansk barokk. Det finnes ogs\u00e5 en rekke andre kirker i barokkstil i Taxco. S\u00f8lvmuseet er ogs\u00e5 verdt et bes\u00f8k, det samme er et utvalg av de mange s\u00f8lvverkstedene.\n\nI 2002 fikk Taxco status som \u00abPueblo M\u00e1gico\u00bb.\n\n1.  **^** INEGI \u2013 Censo de Poblaci\u00f3n y Vivienda 2010\n\n## Eksterne lenker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n", "language": "no", "__index_level_0__": "633250da-1e19-4f89-a9fe-dbc1d41ade52"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sette-opp-vindu/251100", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:25Z", "text": "#   Anbud  Sette opp vindu   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 21. Mai 2013\n\nHei har klart \u00e5 knuse glasse p\u00e5 vinduet, har tatt ut rammen og f\u00e5tt satt inn nytt glass n\u00e5 trenger jeg \u00e5 f\u00e5 satt den tilbake p\u00e5 plass. Trenger hjelp f\u00f8r fredag 24 / 5 siden jeg flytter ut den dagen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33fee063-abce-420b-885c-94524ae6da3b"}
+{"url": "https://www.hadeland.no/ditthadeland/nyheter/forhandsomtale/tarnagenter-i-lunner-kirke/s/5-21-204477", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:44Z", "text": "# T\u00e5rnagenter i Lunner kirke\n\nAv  Innsendt av Trond Stenersen \n\n Publisert: 13. februar 2017, kl. 09:50   Sist oppdatert: 13. februar 2017, kl. 09:54 \n\nBidra til Ditt Hadeland\\! Vi oppfordrer deg til \u00e5 fortelle om arrangement du har v\u00e6rt p\u00e5.\n\n\n\nF\u00f8rstkommende l\u00f8rdag kveld blir det liv i og omkring Lunner kirke. Da inntar t\u00e5rnagentene kirken. Det er barn f\u00f8dt i 2008 i Lunner nord som er spesielt invitert, men om andre har lyst er de velkomne\\! Som agenter f\u00e5r barna flere oppdrag de skal l\u00f8se. Vi unders\u00f8ker kirken h\u00f8yt og lavt - og s\u00e5 er det mye usynlig i en kirke som vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av. Er vi heldige, s\u00e5 kommer ogs\u00e5 politiet p\u00e5 bes\u00f8k for \u00e5 fortelle om hvordan de l\u00f8ser sine oppdrag og mysterier. Men det blir ogs\u00e5 tid til pizzzasnurrer og noen leker og konkurranser. P\u00e5 s\u00f8ndag er det \u00abagentgudstjeneste\u00bb som er \u00e5pen for alle. Den begynner til vanlig kirketid og varer en dr\u00f8y time. VELKOMMEN\\!\\!  \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2b23b43-2893-420d-b2af-20fc47b5fbc7"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/filmgull-i-tomme-gater/62273713", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:23:27Z", "text": "## Filmgull i tomme gater\n\nMed litt gr\u00e5 v\u00e6rutsikter for p\u00e5sken, i alle fall i S\u00f8r-Norge, er det duket for deilige og billige gleder for alle med bredb\u00e5nd og en god sofa.\n\n11\\. april 2006 kl. 3.30\n\n  Elisabeth Realfsen  \n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\n##### **Mer om filmgull her**\n\n1.  F\u00f8rjuls filmgavedryss\n2.  Gullegg for filmfrelste\n\n  \nHos Norsk filminstitutts Filmarkivet.no, er n\u00e5 utvalget av spillefilmer oppe i 181 stykker, og p\u00e5sken rommer ikke nok timer til \u00e5 f\u00e5 sett dem alle, s\u00e5 her m\u00e5 det gj\u00f8res et skj\u00f8nnsomt utvalg:\n\n\n\nKampanjen **M\u00f8rk og Mystisk p\u00e5ske** inneholder fem titler, som alle kan sees for 30 kroner fram til 18. april. Her har instituttet selv valgt ut noen f\u00e6le skrekkopplevelser, skal en g\u00e5 etter omtalen av fimene, som vi dessverre ikke har sett. Her er utdrag fra omtalen:\n\n  -   \n    **Lost Highway** Et psykologisk mareritt som virkelig gir mysteriel\u00f8sere en utfordring.\n  - **Djevelens Ryggrad** Et barnehjem ligger isolert p\u00e5 den spanske slagmarken under borgerkrigen i 1939. Det viser seg etter hvert at hjemmet ikke bare trues av de levende, men ogs\u00e5 av de d\u00f8de.\n  - **Cube** (Sci-fi) En panisk flukt fra usynlige men d\u00f8delige feller i en endel\u00f8s labyrint av identiske rom holder deg garantert p\u00e5 kanten av stolen.\n  - **Cube 2** Plottet er det samme som i Cube, men Hypercube slenger tyngdekraft, tidsanomalier og parallelle universer inn i galskapen.\n  - **Chopper** En godt fortalt syk sp\u00f8k basert p\u00e5 den sanne historien om Australias st\u00f8rste morder-kjendis, Chopper Read.\n\nDe mer tandre av oss m\u00e5 opp en priskategori, til 45 kroner per spillefilm. For denne prisen tilbys mord og gr\u00f8ss av det litt mer koselige og gammeldagse slaget, blant annet:\n\n*De d\u00f8des tjern* (1958), *D\u00f8den er et kj\u00e6rtegn* (1949), *Den som frykter ulven* (2004 - etter en roman av Karin Fossum) og *Den syngende detektiv* (2003).\n\n\n\n  \nHvis du ikke absolutt m\u00e5 ha gr\u00f8ss, kan du ogs\u00e5 velge filmer som *\"Der Untergang\"* - en knallfim om Hitlers siste dager, *\"Adaptation\"*(2003) - en vidunderlig Oscar-vinner som illustrerer hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 lage film om liljer, og *\"Snikende tiger, skjult drage\"*(2000), som virkelig kan gi deg en magisk p\u00e5skeopplevelse, og mye mer. Mer om filmarkivet kan du lese her. Testen vi gjorde i fjor, finner du her.\n\n### \"Villmark\" i priskrig\n\nGr\u00f8sseren *\"Villmark\"* kan n\u00e5 lastes ned fra to statlige nettsteder, til glede for skattebetalerne. Hos filmarkivet.no koster forn\u00f8yelsen 45 kroner.\n\nP\u00e5 nrk.nos Nett-TV-tjeneste er den \u00e5 finne for en femmer mindre - i tillegg til at NRK har lagt ut godbiter som Lars Monsens *\"Canada p\u00e5 tvers\"* og serien *\"Livet er Svalbard\"*, som skulle sikre p\u00e5skestemningen \u00e9n gang for alle - helt gratis.\n\n### For \u00f8ret og sjelen\n\nMye annet fra nrks arkiv er ogs\u00e5 lagt ut p\u00e5 Nett-tv. Er du ikke bare film og TV - men ogs\u00e5 musikknerd, b\u00f8r du f\u00e5 med deg at serien *\"Norsk rocks historie\"* er lagt ut.\n\nMusikknerder kan for\u00f8vrig ogs\u00e5 glede seg over at alle utgavene siste tre uker av det geniale radioprogrammet *\"P.I.L.S.\"* er \u00e5 finne p\u00e5 NRKs hjemmeside, og kan redde dagene du har satt av til \u00e5 rydde i kjelleren og og gj\u00f8re forefallende husarbeid - ogs\u00e5 helt gratis.\n\nMye billig p\u00e5skekos fra statsinstitusjonene v\u00e5re, alts\u00e5. Og kanskje blir noen gretne skattebetalere litt mer forn\u00f8yde n\u00e5r kulturarven ikke bare lagres, men p\u00e5 denne m\u00e5ten gj\u00f8res tilgjengelig for publikum for en billig penge.\n\n# Forbrukerr\u00e5det: ? N\u00e5 m\u00e5 str\u00f8mbransjen legge fakta p\u00e5 bordet\n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62a1e8eb-6c2f-4a64-8faf-a72630e785cc"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kirellos_VI", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:16:53Z", "text": "# Kirellos VI\n\n\n\nCyrillus VI Papa\n\n**Kirellos VI** (*Kyrillos VI*, borgerlig navn *Azar Yussef Atta*, ordensnavn *Mina Al Baramousy*; f\u00f8dt 12. august 1902 i Damanhur, Egypt; d\u00f8d 9. mars 1971 i Kairo) var fra 1959 til 1972 den koptisk-ortodokse paven av Alexandria og patriarken av hele Afrika.\n\nKirellos' tre forgjengere var blitt valgt blant biskoper, noe som skapte en del uro i kirken, siden tradisjonen hadde v\u00e6rt at patriarken ble valgt blant kirkens munker. Kirellos var blitt munk i 1928 og levde som eremitt fra 1932 til 1936.\n\n1959 ble han valgt til patriark. Samme \u00e5r opph\u00f8yde han den etiopiske metropolitten Basilios til patriark av Etiopia og gjorde dermed den etiopisk-ortodokse kirke til en autokefal kirke.\n\n1965 la han grunnsteinen for den nye Markuskatedralen i Kairo, som n\u00e5 er den koptisk-ortodokse kirkens patriarkalkatedral.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "046e425c-8760-491a-946c-255674f9d843"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/-Det-kommer-til-a-bli-slutt-pa-dette-73897b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:04:20Z", "text": "# \\-\u2006Det kommer til \u00e5 bli slutt p\u00e5 dette\n\nJ\u00f8rgen Svarstad\n\nOppdatert: 20.nov.2014 12:36\n\nPublisert: 19.nov.2014 21:43\n\n  \n  - \n    \n     Christian Tybring-Gjedde (Frp er sv\u00e6rt kritisk til at Forsvarsbygg bruker millioner p\u00e5 PR-tjenester, markedsf\u00f8ring og kommunikasjon, samtidig som bygninger eid avetaten mangler vedlikehold.  FOTO: Rune S\u00e6vig/Torstein B\u00f8e/skjermdump \n\nChristian Tybring-Gjedde (Frp) er oppgitt over pengebruken i Forsvarsbygg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI opposisjon var Ine Marie Eriksen S\u00f8reide (H) kritisk til Forsvarsbyggs pengebruk. Men Forsvarsbygg har fortsatt \u00e5 kj\u00f8pe PR-tjenester med henne som forsvarsminister, viser tall fra etatens regnskapssystem.\n\nI fjor skrev Aftenposten en rekke saker om pengebruken til Forsvarsbygg. De brukte millioner p\u00e5 \u00e5 feire seg selv, samtidig som ansatte fortvilte over byr\u00e5krati og manglende vedlikehold.\n\n**H\u00f8yre og Frp, som da var i opposisjon, reagerte kraftig. Ine Marie Eriksen S\u00f8reide (H) sa at Forsvarsbygg har et \u00abbetydelig omd\u00f8mmeproblem\u00bb.**\n\nSom Aftenposten meldte onsdag, har Forsvarsbygg siden 2008 brukt over 43 millioner kroner p\u00e5 innkj\u00f8p av ekserne PR\u2014 profil- og markedsf\u00f8ringstjenester. Bruken av innleid PR-hjelp fortsatte ogs\u00e5 etter at S\u00f8reide ble forsvarsminister.\n\nBlant annet betalte Forsvarsbygg i \u00e5r Burson-Marsteller 70.000 kroner for \u00e5 h\u00e5ndtere en mediesak i Aftenposten. Det samme byr\u00e5et fikk ogs\u00e5 150.000 for \u00abvurdering av synlighet i media\u00bb.\n\n\\-\u2006Vi ble kritisert for manglende handlekraft og gjennomf\u00f8ringsevne. Den ordbruken st\u00e5r ikke helt i stil til dette, sier Ap-nestleder Helga Pedersen.\n\nForsvarsbygg bruker millioner p\u00e5 PR-konsulenter mens forsvarsbygninger forfaller\n\n## Klar beskjed til Forsvarsbygg\n\nMen Regjeringen mener de har tatt aff\u00e6re.\n\n\\-\u2006Forsvarsministeren tok raskt tak i saken og hadde dialog med ledelsen i Forsvarsbygg om bruken av eksterne kommunikasjonstjenester, skriver statssekret\u00e6r \u00d8ystein B\u00f8 (H) i en e-post.\n\nI lederkontrakten til Forsvarsbyggs administrerende direkt\u00f8r st\u00e5r det at \u00abeksterne kommunikasjonsbyr\u00e5er skal helt unntaksvis brukes av Forsvarsbygg\u00bb. Den ble underskrevet i oktober i \u00e5r.\n\n## \\-\u2006Uh\u00f8rt\n\nDav\u00e6rende medlem av Forsvarskomiteen Jan Arild Ellingsen (Frp) mente i februar 2013 at det var \u00abuh\u00f8rt\u00bb av Forsvarsbygg \u00e5 \u00abta seg til rette p\u00e5 denne m\u00e5ten\u00bb.\n\n**-\u2006Jeg er ikke mindre kritisk i dag, sier Ellingsen, som har skiftet stortingskomit\u00e9** .\n\nHan viser til at Forsvaret st\u00e5r overfor store utfordringer.\n\n\\-\u2006 Da m\u00e5 resten g\u00e5 p\u00e5 skinner. Enhver negativ omtale vil p\u00e5virke forsvarsministerens evne til \u00e5 styre egen butikk.\n\n*-\u2006 Synes du forsvarsministeren har tatt nok tak i dette?*\n\n\\-\u2006 Slik det er fremstilt, ser det ut til \u00e5 v\u00e6re forbedringspotensial her, for \u00e5 si det forsiktig.\n\n**Se eksemplene: Dette bruker Forsvarsbygg penger p\u00e5**\n\n## De har f\u00e5tt nok advarsler\n\n\\-\u2006 Det er mulig Forsvarsbygg ikke helt har tatt budskapet, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp) i forsvarskomiteen, men minner om at forsvarsministeren har gitt klar beskjed til etaten.\n\n\\-\u2006 Det kommer til \u00e5 bli en slutt p\u00e5 dette. Forsvarsbygg har f\u00e5tt nok advarsler. Hvis det ikke skjer endringer, m\u00e5 noen ta ansvaret, sier han.\n\nNestleder i forsvarskomiteen \u00d8yvind Halleraker (H) reagerer ogs\u00e5.\n\n*-\u2006 Bruken av PR-byr\u00e5er har fortsatt med dere i regjering?*\n\n\\-\u2006Jeg kan ikke svare for Regjeringen. Men jeg har snakket med forsvarsministeren, og hun er helt p\u00e5 det rene med at man m\u00e5 kunne se p\u00e5 pengebruken og vurdere andre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5.\n\n# Fakta: Forsvarsbygg\n\nForsvarsbygg er Norges st\u00f8rste eiendomsforvalter. Organisasjonen, som er underlagt Forsvarsdepartementet, har ansvaret for 12.468 bygninger p\u00e5 totalt 4,1 millioner kvadratmeter.Forsvarsbygg leier ut bygninger til Forsvaret og enkelte andre kunder i det offentlige. M\u00e5let med \u00ab\u00e5 leie ut til seg selv\u00bb-l\u00f8sningen er \u00e5 skape en st\u00f8rre bevissthet rundt eiendomsbruk i Forsvarets organisasjoner og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 en mer effektiv drift.Siden forvaltningsorganet ble opprettet i 2002, har Forsvarsbygg kvittet seg med 1,7 millioner kvadratmeter med utdaterte forsvarseiendommer. Overskudd fra salg og leie g\u00e5r tilbake til Forsvarsdepartementet.Organisasjonen har en bemanning p\u00e5 rundt 1650 \u00e5rsverk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f811511-b5fb-42ac-825a-eea11dd14745"}
+{"url": "https://www.multitrend.no/braun-strykejern-for-barn/cat-p/c0/p10502407", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:55Z", "text": "# BRAUN Strykejern - for barn\n\nMed dette autentiske strykejernet kan n\u00e5 barna stryke alle dukkenes kl\u00e6r. Strykejernet er fremstilt i plast. NB: Passer ikke for barn under 3 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7facbad-da3c-4058-8ee0-544d5347fbe6"}
+{"url": "https://eriksencodriver.wordpress.com/2012/06/17/motivasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:14:43Z", "text": "# Torstein Eriksen\n\n# Motivasjon\\!\n\nPosted on 17. June 2012  by  Eriksen Codriver\n\n\n\nIngen tvil om at vi ikke sliter med motivasjonen om dagen etter nok en seier og et godt gjennomf\u00f8rt l\u00f8p, denne gang p\u00e5 asfalt.\n\nI g\u00e5r kveld (3 timer etter m\u00e5lgang\\!) vasket vi bilen grundig etter de sv\u00e6rt v\u00e5te forholdene i Vestfold, slik at det er klart for reperasjon av bremseproblemet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e144e8db-9c62-45f1-ab42-2484a389a1fb"}
+{"url": "http://leifh.blogspot.com/2010/08/elevene-ma-fa-skrive-tekster-hjemme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:47:46Z", "text": "## fredag, august 20, 2010\n\n### Elevene m\u00e5 f\u00e5 skrive tekster hjemme\n\nDet er uvant \u00e5 v\u00e5kne av vekkerklokka, og jeg bruker sikkert ogs\u00e5 i \u00e5r 2-3 uker p\u00e5 \u00e5 komme i siget. Spesielt i h\u00f8st er at n\u00e5r jeg da har kommet i siget, reiser jeg til Bolivia for 4 uker. Jeg har tre norskklasser, en 3. p\u00e5bygg, en 3. idrett og en 2. klasse idrett. To av klassene er nye. Den ene klassen har bare 19 elever, hvilken luksus for en hardt pr\u00f8vet norskl\u00e6rer\\! Det gikk for\u00f8vrig en serie p\u00e5 NRK om svenske dialekter. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 ta opp de fleste av dem p\u00e5 harddiskopptakeren, og testa ut det f\u00f8rste programmet p\u00e5 Vg2 idag ettersom nordisk n\u00e5 er en del av Vg2-pensumet. Det fungerte godt en fredag ettermiddag i idrettsklassen min.  \nEn annen digresjon f\u00f8r jeg kommer til poenget med denne bloggposten g\u00e5r p\u00e5 OneNote, Microsofts notatverkt\u00f8y. N\u00e5 er jeg Mac-bruker, og har dessverre forel\u00f8pig ikke tilgang til dette programmet, men jeg er overbevist om at dette er et meget nyttig elevprogram. Jeg fant en imponerende samling med nettleksjoner idag, blant annet om OneNote. De er produsert av Magnus Nohr ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold som kaller OneNote for Microsofts \"best bevarte hemmelighet\". Ta en kikk p\u00e5 det. Jeg vet bare om Sandvika vgs. som s\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt underviser elevene i OneNote. Andre ogs\u00e5?  \nEllers starter jeg morgenen med ca en times jobbing med bokmanus. Jeg hadde tenkt \u00e5 legge ut enkelte smakebiter her i bloggen for \u00e5 f\u00e5 innspill. Idag har jeg skrevet om kildebruk. Det har jeg skrevet og kurset om tidligere, s\u00e5 stoffet er i og for seg ikke nytt. Hovedkonklusjonen etter \u00e5 ha skrevet utkastet jeg limer inn nedenfor, er at det er uhyre viktig at skolene gir elevene anledning til \u00e5 jobbe med tekstene sine hjemme - over noe tid. Gj\u00f8r man ikke det, f\u00f8lger man ikke intensjonene i l\u00e6replanen.  \n\\------  \nUtdrag fra kapittel om kildebruk  \nSom elev skal du kunne \"hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid\" (kompetansem\u00e5l Vg1). For Vg3 heter det i l\u00e6replanen at du skal kunne \"bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, b\u00e5de tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider\". Det heter ogs\u00e5 for Vg3 at du skal kunne \"skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk.\"  \nI dette ligger en klar forventning om at du skal bruke kilder og at du skal bruke dem p\u00e5 en korrekt m\u00e5te. Noen skoler praktiserer at all skriving skal foreg\u00e5 p\u00e5 skolen, og gjerne uten at elevene f\u00e5r tilgang til verken bibliotek eller Internett. Det er vanskelig \u00e5 se at man da f\u00e5r den viktige treningen i \u00e5 skrive fagtekster ettersom god kildebruk er en sentral del.  \nVed skriftlig eksamen har en lov til \u00e5 bruke kilder, men ettersom en jo ikke kjenner oppgavene, vil det v\u00e6re helt tilfeldig hva en m\u00e5tte ha lagret av informasjon eller hvordan l\u00e6reboka dekket det aktuelle emnene. De som lager eksamensoppgaver, vet dessuten at l\u00e6reb\u00f8kene dekker de ulike emnene ganske forskjellig. Har du som elev, jobbet systematisk med de ulike emnene i norsken, kan det godt hende at du har lagret relevant stoff som du \u00f8nsker \u00e5 bruke n\u00e5r du besvarer en oppgave. Scrapbook som jeg omtaler i kapitlet om smarte verkt\u00f8yt, er jo et program som egner seg godt for \u00e5 lagre kilder med tanke p\u00e5 seinere bruk.  \nI den generelle sensorveiledningen st\u00e5r det likevel at \"ingen av eksamensoppgavene krever at man skal bruke bestemte kilder\". Samtidig vil jeg minne om at det stadig er eksamensoppgaver som krever at man tar utgangspunkt i spesielle tekster, men de tekstene er i s\u00e5 fall lagt ved oppgavesettet.  \nN\u00e5r vi snakker om kildebruk, m\u00e5 vi alts\u00e5 skille mellom  \na. eksamen og  \nb. skriving gjennom skole\u00e5ret (f.eks. hjemmeoppgaver, fordypningsoppgaven osv).  \nDessuten m\u00e5 du ha et perspektiv utover norskfaget i videreg\u00e5ende skole. Skal du studere videre, vil du raskt m\u00f8te strenge krav til kildebruk p\u00e5 h\u00f8gskole eller universitet.  \nDet vil v\u00e6re b\u00e5de l\u00e6rere og elever som foretrekker at alle tekstene skrives p\u00e5 skolen. Mange l\u00e6rere f\u00f8ler seg mest komfortable med \u00e5 karaktersette en tekst skrevet under kontrollerte former. Mange elever synes skolestiler er greie ettersom de da slipper \u00e5 bruke fritiden p\u00e5 dette og kanskje ogs\u00e5 kan g\u00e5 ganske tidlig selv om skolen har avsatt 5 timer til skrivingen.  \n\\----  \n  \nS\u00e5 kommer jeg med n\u00e6rmere forklaring om hva som er korrekt og god kildebruk.....\n\nLeif Harboe  kl. \n\n15:05              \n\n#### 5 kommentarer:\n\n \n\nGrethe sa...\n\nOgs\u00e5 St. Hallvrad vgs i Lier gir elevene oppl\u00e6ring i OneNote. Vi har ogs\u00e5 elever som er \"superbrukere\" og skal hjelpe sine medelver med vettug bruk. Grethe F\u00fcrst\n\n 20.8.10    \n\n\n\n\n\nKnutse sa...\n\nOneNote ligger ubrukt i hylla her - det ser interessant ut, men pc-ene p\u00e5 skolen har stort sett bare Open Office og Microsoft er bannlyst bortsett fra at XP ligger i b\u00e5nn. Men elever med adm.tilgang kan vel laste ting inn som de lyster?  \n  \nNei sier de, det er visst ikke lov iht. til IKT-reglementet (men mange gj\u00f8r det allikevel). Hindringer og gjerder over alt, virker det som...  \n  \nEllers planlegger jeg \u00e5 lage en fulldigital y-fag-terminpr\u00f8ve vg2 til p\u00e5ske: 1. del uten nett, men p\u00e5 ITSL - og levering med plagg. 2. del p\u00e5 nett. Det de har produsert, skal de da legge ut p\u00e5 blogg - ny blogspot har flotte nye maler... Men typer oppgaver har jeg ikke tenkt p\u00e5 enn\u00e5. Noe kreativ skriving? Bilder, videosnutter, fargebruk, kommuniserer siden? Osv.  \n  \nEllers mangler jeg vurderingskriterier for blogger - kanskje mine MK-elever kan hjelpe til?  \n  \nSliter ellers med stavekontrollen p\u00e5 Word for Mac. Den endrer seg til engelsk hele tiden? Noen forslag til l\u00f8sning?  \n  \nwwww.knutmichelsen.no  \n 22.8.10    \n\n 22.8.10    \n\n\n\n\n\nEva sa...\n\nJeg er veldig enig med deg i det du skriver ang. at elevene ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 skrive tekster hjemme. At de skal skrive alle tekstene p\u00e5 skolen er \u00e5 unng\u00e5 problemet, de l\u00e6rer jo aldri \u00e5 f\u00f8re kilder om de ikke f\u00e5r lov til \u00e5 jobbe med det og m\u00f8te utfordringen:)\n\n 22.8.10    \n\n \n\nAlbertine Aaberge sa...\n\nVi skal ha kurs for l\u00e6rerne i OneNote om et par uker. Ellers har jeg pr\u00f8vd \u00e5 finne frem til alternativer til OneNote for elever. Ikke alle elever vil kj\u00f8pe Microsoft. De bruker Open Office.  \n  \nFylkeskommunen har installert Evernote p\u00e5 elev-PC, s\u00e5 det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 ha om Evernote p\u00e5 kurset. Den er ikke s\u00e5 aller v\u00e6rst. Det er mulig \u00e5 laste ned plugin til nettleser og lagre direkte til notatbok p\u00e5 PC- som automatisk synkroniseres med skya.  \n  \nEvernote kommer imidlertid ikke opp mot Onenote n\u00e5r det gjelder brukergrensesnittet.  \n  \nSom mac-bruker har jeg f\u00e5tt ordnet meg konto p\u00e5 microsoft skydrive. Og onenoten her vil jeg si er et veldig godt program\\!  \n  \nN\u00e5r det gjelder kilderarbeid: Som ikke-norsk l\u00e6rer syns jeg det er helt utrolig at det ikke er forventet bruk av kilder i norskeksamen. Det bidrar til at en rekke norskl\u00e6rere ikke tar ansvar for informasjonskompetansen til elevene.\n\n 21.10.10    \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4480c95f-286e-4f14-8477-68d285d7c0fa"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Jenta-fra-fortiden/I9788202436612", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T07:23:39Z", "text": "Jenta fra fortiden Jenta fra fortiden\n\nSynn\u00f8ve Eriksen\n\nCappelen Damm\n### Forlagets omtale:\n\nBetty har flyttet til det idylliske, lille tettstedet Skogland og jobber som journalist i lokalavisen. En dag f\u00e5r hun h\u00f8re om en grusom ulykke som skjedde for mange \u00e5r siden. En ung jente ble overkj\u00f8rt av toget. Ved en tilfeldighet finner Betty jentas gamle almanakk - en 7. sans. N\u00e5r Betty begynner \u2026   LES MER  \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og grave i fortiden, f\u00e5r hun raskt f\u00f8lelsen av at det ikke var en ulykke i det hele tatt og at det ligger mer bak enn hun aner. \u00abOm det ikke akkurat har skjedd et drap her i Skogland, s\u00e5 d\u00f8de en ung jente under mystiske omstendigheter,\u00bb sa Marie plutselig. Betty spisset \u00f8rer, og det samme gjorde Einar. \u00abFortell\\!\u00bb \u00abDet var en ulykke,\u00bb sa Rita og skulte mot Marie. \u00abHun ble p\u00e5kj\u00f8rt av toget.\u00bb Betty gr\u00f8sset. \u00abS\u00e5 skrekkelig.\u00bb \u00abJeg har h\u00f8rt noe annet,\u00bb sa Marie. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Betty har flyttet til det idylliske, lille tettstedet Skogland og jobber som journalist i lokalavisen. En dag f\u00e5r hun h\u00f8re om en grusom ulykke som skjedde for mange \u00e5r siden. En ung jente ble overkj\u00f8rt av toget. Ved en tilfeldighet finner Betty jentas gamle almanakk - en 7. sans. N\u00e5r Betty begynner \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og grave i fortiden, f\u00e5r hun raskt f\u00f8lelsen av at det ikke var en ulykke i det hele tatt og at det ligger mer bak enn hun aner. \u00abOm det ikke akkurat har skjedd et drap her i Skogland, s\u00e5 d\u00f8de en ung jente under mystiske omstendigheter,\u00bb sa Marie plutselig. Betty spisset \u00f8rer, og det samme gjorde Einar. \u00abFortell\\!\u00bb \u00abDet var en ulykke,\u00bb sa Rita og skulte mot Marie. \u00abHun ble p\u00e5kj\u00f8rt av toget.\u00bb Betty gr\u00f8sset. \u00abS\u00e5 skrekkelig.\u00bb \u00abJeg har h\u00f8rt noe annet,\u00bb sa Marie. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23092505-7887-4a46-9a17-2557d3e00738"}
+{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/sikkerhetsforums-arskonferanse-2003-samarbeid-styrker-sikkerheten-pa-norsk-sokkel-article1437-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:57Z", "text": "# Sikkerhetsforums \u00e5rskonferanse 2003: Samarbeid styrker sikkerheten p\u00e5 norsk sokkel\n\n#### Tillit mellom partene er en forutsetning for \u00e5 skape- og videreutvikle en god HMS-standard. Sikkerhetsforum, som er en trepartsarena der partene i n\u00e6ringen og myndighetene tar opp et bredt spekter av saker som omhandler sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 p\u00e5 norsk sokkel, har i l\u00f8pet av dr\u00f8yt to \u00e5r bidratt sterkt til at tilliten er blitt bedre\n\n\u00c5rskonferansen, som ble arrangert i ODs lokaler i Stavanger 16. september med hovedtittel \"Helse, milj\u00f8 og sikkerhet i et tre-partsperspektiv\", er den f\u00f8rste i regi av Sikkerhetsforum. Ett av hovedm\u00e5lene med konferansen er \u00e5 spre kunnskap om arbeidet som nedlegges p\u00e5 denne sentrale trepartsarenaen i petroleumsvirksomheten, og om prosjekter og prosesser som Sikkerhetsforum gjennomg\u00e5r.\n\nSikkerhetsforum var medspiller og h\u00f8ringsinstans for Stortingsmeldingen nr. 7 (2001-2002) Om helse, milj\u00f8 og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. P\u00e5 konferansen orienterte statssekret\u00e6r i Arbeids- og administrasjons-departementet, Lars Arne Ryssdal, om status og veien videre mot en ny stortingsmeldingen, som skal komme i 2005/2006.\n\n**Kj\u00f8lig klima**  \nI \u00e5pningsforedraget pekte Oljedirekt\u00f8r Gunnar Berge p\u00e5 bakgrunnen for at Sikkerhetsforum ble opprettet, nemlig at forholdet p\u00e5 slutten av 90-tallet var noe kj\u00f8lig:\n\n\\- Det ble understreket at det gode trepartssamarbeidet m\u00e5tte revitaliseres \u2013 b\u00e5de forholdet mellom offshore og land, og mellom ledelse, tillitsvalgte, verneombud og myndigheter. Sikkerhetsforum hadde sitt f\u00f8rste offisielle m\u00f8te 1, februar 2001, og var kommet i stand for, som det star i referatet, \"\u00e5 reetablere tillit\" og \"lytte i stedet for \u00e5 v\u00e6re avvisende\" understreket Berge innledningsvis.\n\n\\- Det synes klart for meg at medlemmene av det nyetablerte forumet, som var erfarne ledere og HMS-fagfolk b\u00e5de fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og fra Oljedirektoratet, m\u00e5 ha tatt denne utfordringen p\u00e5 alvor \u2013 med AAD som meget tilstedev\u00e6rende observat\u00f8r, sa Berge.\n\nHMS-koordinator i Nopef og medlem av Sikkerhetsforum, Ketil Karlsen bekreftet inntrykket i sitt innlegg \"Sikkerhetsforum - sandp\u00e5str\u00f8ing eller reelt trepartssamarbeid?\". Karlsen tok utgangspunkt i at klimaet mellom partene p\u00e5 90-tallet var sv\u00e6rt d\u00e5rlig.\n\n\\- Brev vi sendte til OLF om HMS-sp\u00f8rsm\u00e5l ble ikke besvart, og vi hadde intet samarbeide p\u00e5 HMS-sp\u00f8rsm\u00e5l i det hele tatt. Forskere, Oljedirektoratet, media og fagbevegelsen var enige med hverandre om at tingenes tilstand ikke var tilfredstillende. ... Debatten om HMS-niv\u00e5et p\u00e5 sokkelen foregikk hovedsak i media og ikke i fora der man kunne f\u00e5 organisert forpliktende samarbeide i HMS-sp\u00f8rsm\u00e5l. Et proaktivt og p\u00e5g\u00e5ende sikkerhetsarbeide der all parter deltok, eksisterte alts\u00e5 ikke, understreket Karlsen.\n\n**- En suksess**  \nI l\u00f8pet av sommeren 2000 tok blant annet Nopef initiativ til \u00e5 bedre samarbeidet, og fra sentralt hold fikk OD i oppdrag \u00e5 forme et nytt utvalg med mandat og bred sammensetning. Sikkerhetsforum ble etablert med direkt\u00f8r for oppf\u00f8lging i OD, Magne Ognedal, som leder.\n\n\\- Forumet behandler en enorm spennvidde i saker. Fra kreftunders\u00f8kelser i industrien til Stortingsmeldinga om HMS i oljeindustrien. Forumet er ogs\u00e5 referansegruppe for HMS-forskningen som AAD finansierer. Forumet er \u00e5pen i sin behandlingsform slik at ikke noen kan velge vekk \"ubehagelige\" saksomr\u00e5der. Referatene ligger ute p\u00e5 nett slik at hvem som helst kan se hva vi holder p\u00e5 med, understreket Karlsen.\n\nI l\u00f8pet av de siste \u00e5rene er det igangsatt flere arbeidsgrupper og prosjekter der sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 p\u00e5 norsk sokkel er tema, og hvor trepartsperspektivet er ivaretatt. Sikkerhetsforum er referansegruppe for flere av disse arbeidene.\n\n\\- ODs Sikkerhetsforum er etter min oppfatning blitt det vi \u00f8nsket og mer til, konkluderer Karlsen. Ogs\u00e5 leder i OFS, Terje Nustad, snakket varmt om Sikkerhetsforums betydning for HMS-arbeidet.\n\n\\- Sikkerhetsforum er et forum skapt av politikere og myndighet som en f\u00f8lge av en negativ HMS-utvikling. Opprettelsen var n\u00f8dvendig for at vi igjen skulle kunne f\u00e5 en positiv HMS-utvikling i norsk olje- og gassindustri. Et forum som en arena der alle involverte parter kan v\u00e6re aktive og bidra, uten at de \u00f8konomiske n\u00e6ringsinteressene skulle v\u00e6re for fremtredene eller styrende - p\u00e5 en slik arena f\u00f8ler OFS seg langt mer bekvem og vil bidra positivt med sin kompetanse, p\u00e5pekte Nustad.\n\n**Utfordringer i k\u00f8**  \nUnder debatten med medlemmer av Sikkerhetsforum i panelet, ble det understreket at det er mange HMS-utfordringer fremover som kan rokke ved b\u00e5de tillit og en positiv utvikling i sikkerhetsniv\u00e5 p\u00e5 sokkelen.\n\nNopef og OFS advarer blant annet n\u00e6ringen mot \u00e5 bruke enhver anledning til \u00e5 rokke ved gjeldende HMS-standarder ved \u00e5 hevde at det norske regelverket er fordyrende, eller at norske l\u00f8nns- og arbeidsforhold er for gode.\n\n\\- Slike utspill oppfattes som angrep p\u00e5 opparbeidede rettigheter, og h\u00f8rer hjemme i tariff-forhandlinger, p\u00e5pekte \u00d8ivind Gregersen i Nopef.\n\nRoy Erling Furre i OFS advarte mot en utvikling i retning av friere flyt av personell, svekkede krav til oppl\u00e6ring, mer kampanjevedlikehold og en r\u00e5ere kontraktspolitikk \u2013 som Furre frykter vil bidra til forvitring av kompetanse og faglighet innen sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8.\n\nFlere i panelet uttrykte ogs\u00e5 bekymring for om Petroleumstilsynet vil bli tilf\u00f8rt nok midler til \u00e5 l\u00f8se sine tilsynsoppgaver, ikke minst n\u00e5r det fra 1. januar ogs\u00e5 vil inkludere ansvar for sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 i landbasert petroleumsvirksomhet.\n\n\\- Denne bekymringen er blant annet tatt opp i- og st\u00f8ttes av alle medlemmene i Sikkerhetsforum, understreket \u00d8yvind Gregersen i Nopef.\n\nLeder av Stortingets kommunalkomit\u00e9, Magnhild Meltveit Kleppa var invitert for \u00e5 fortelle om politikernes forventninger til et nytt Petroleumstilsyn, som skal v\u00e6re operativt fra 1.1.2004.\n\nHun gjorde det blant annet klart at kommunalkomiteen forventer et Petroleumstilsyn som b\u00e5de er synlig og tydelig, og som blir tilf\u00f8rt ressurser nok til at det kan ivareta en koordinerende og helhetlig tilsynsrolle i forhold til helse, milj\u00f8 og sikkerhet p\u00e5 norsk sokkel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f24fb536-d624-4201-bef5-68f65a94f2e0"}
+{"url": "http://docplayer.me/1076153-Torsdag-31-mai-kl-18-00-velkommen-til-ovrevoll-brukseier-eyvind-lyches-minnelop-folkehesten-ovrevoll-holiday-reading.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00467-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:33Z", "text": "2 For hester som hele tiden skal utvikles, er det viktig med et f\u00f4r som ogs\u00e5 gj\u00f8r det Bak Champion st\u00e5r det et v\u00e5kent og kunnskapsrikt milj\u00f8, som er raske til \u00e5 ta tilbakemeldinger fra markedet. Den n\u00e6re kontakten med brukerne, samt det faktum at vi r\u00e5der over eget f\u00f4rutviklingsselskap og avansert kvalitetskontroll, gj\u00f8r at vi raskt kan omsette nye erfaringer, ny forskning og teknologi, til stadig bedre f\u00f4rblandinger for prestasjonshester. Generalsponsor for Norges Rytterforbund Anbefalt av Norges Annette Boe \u00d8stergaard Norsk Jockeyklub Postboks 134, 1332 \u00d8ster\u00e5s Vollsveien 132, 1358 Jar Tlf Faks Telefon l\u00f8psdager Styret i Norsk Jockeyklub S A Hauge, formann N P Gill N Ekjord R Molthe S Pedersen M Robertz, Avlsforeningen S E Lilja, Trenerforeningen S Tangen, \u00d8vrevoll Hesteeierforening H L S Marwell-Hauge, NoARK Styret i \u00d8vrevoll Galopp AS B Jacobsen, formann C Skotvedt R Hoel A Petter\u00f8e Administrasjon H P Eriksen, adm dir Programredakt\u00f8r L Kristiansen Tillitsmenn L\u00f8psledere T Finnbr\u00e5ten H P Eriksen Totosjef J O Haugen Handicapper P Cordrey M\u00e5ldommer S Eriksen Den Lavere Voldgiftsrett K Grundy, leder B Hermansen A L S\u00f8rensen O C Hallerud Startere R Fritzenwanker R Winger Vektsjef P A Olsen J I Olsen Paddocksjef T Coles \u00d8vrige funksjon\u00e6rer Veterin\u00e6r K Hamnes I Bakken L\u00f8psreferenter O J Jakobsen T Finnbr\u00e5ten B Berg Banespeaker H Lindsj\u00f8 T Solum Videoproduksjon OB-Team AS Bilder: Hesteguiden.com/ Roger Svalsr\u00f8d Rikstotos informasjonstelefon kr. 6 pr. min. Ansvarlig utgiver: H P Eriksen, \u00d8vrevoll Galopp AS Brukseier Eyvind Lyches Minnel\u00f8p og Folkehesten til start Torsdag 7. juni kl Torsdag 14. juni kl (2000 Guineas, Polar Mile Cup) Torsdag 21. juni kl (1000 Guineas, NJ Jubileumsl\u00f8p) Torsdag 28. juni kl L\u00f8rdag 7. juli kl (Walter Nilsens ML, \u00d8vrevoll Sprint Cup) Onsdag 11. juli kl Torsdag 19. juli kl Torsdag 26. juli kl (Skand M 3-\u00e5r, Lanwades, Michelet) Torsdag 2. august kl (Polar Cup) 3 Hans Petter Eriksen Sist l\u00f8psdag ble en varm kveld med 30 grader og str\u00e5lende sol, og det gjorde utslag p\u00e5 omsetningen b\u00e5de p\u00e5 \u00d8vrevoll p\u00e5 Bergen Travpark. Varmt var det ogs\u00e5 for hestene men det taklet de. Vi nevner vinneren av maidenl\u00f8pet som endte med seier til en positiv Extricate, en halvs\u00f8ster til Entangle. Etter denne seieren g\u00e5r turen til T\u00e4by og Dianal\u00f8pning, et l\u00f8p som tilsvarer Norsk 1000 Guineas. \u00d8vrevolls folkehest Holiday Reading skal endelig debutere. Etter et par ukers sykeopphold p\u00e5 grunn av en kodeleddsvridning er han n\u00e5 klar til start. Det er et lite felt og motstanden er god med Bomar, Proud Cash Flow og Avon Pearl i feltet. G\u00e5r dette bra blir neste start i Norsk 2000 Guineas torsdag 14. juni. Denne l\u00f8psdagen byr vi p\u00e5 et flott program og kveldens hovedl\u00f8p er Brukseier Eyvind Lyches Minnel\u00f8p for norskoppdrettede tre\u00e5ringer. L\u00f8pet ble avholdt f\u00f8rste gang i 1957 og ble innstiftet for \u00e5 hedre en av banens grunnleggere, Brukseier Eyvind Lyche. Den f\u00f8rste vinneren av l\u00f8pet var Fru A L\u00f8vlies Capella, ridd av Ivar Johansen og trenet av R G Weston. F\u00f8rstepremien var p\u00e5 6000 kroner og distansen 2200 meter. I dag er premiesummen kroner og det er 14 hester starterkl\u00e6rt. Stor favoritt blir Stall EOS Cassano selv om han skuffet p\u00e5 Klampenborg i sin siste start som var i Dansk 2000 Guineas. En spennende utfordrer blir vinneren av Forsommerl\u00f8pet for 3-\u00e5ringer, Messi som viste gode evner da han vant over 1170 meter. N\u00e5 er distansen 1980 meter og om han takler det gjenst\u00e5r \u00e5 se. Velkommen BRUKSEIER EYVIND LYCHES MINNEL\u00d8P m For 3-\u00e5rige norskoppdrettede hester. Adm. dir SNOW MO GO Stall MCM J Fretheim M Fretheim 3 h e Troon kr ,05/ FIRELLO Stall Solberg W Torgersen T J\u00f8rgensen 3 v e Muhab kr ,51/ NO EXIT Harald D\u00f8rum W Neuroth F Johansson 3 h e Exit To Nowhere kr ,76/ IN THE FLESH Baileys Horse F, T.S.Haugen R Haugen F Diaz 3 he e Lavirco kr ,9/ FINAL TRILOGY Kykkelsrudbr\u00e5ten Stutteri R Haugen C Lopez 3 he e Musical Fappi kr ,08/ ILO Stall EOS W Neuroth F Johansson 3 h e Lorofino kr ,01/ THEATRICAL AWARD Stall Bernadette M Tveter C Lopez 3 he e Academy Award kr ,90/ FIGHTING SPIRIT Stall Fighting Spirit L Olai-Olssen C Lopez 3 h e Troon kr ,26/ FERROZZO Stall Solberg W Torgersen T J\u00f8rgensen 3 v e Muhab kr ,31/ ARIANN St Petersburg Stables A Lund P Da Costa 3 he e El Gran Lode kr ,20/12 Neste l\u00f8psdager p\u00e5 \u00d8vrevoll: Torsdag 9. august kl (Oaks, Eckbo) Torsdag 16. august kl (Fearnley) Torsdag 23. august kl S\u00f8ndag 26. august kl (Derbydagen) Fredag 7. september kl (Heatherwold, Rikstoto Oppdrettsl\u00f8p) Torsdag 13. september kl (Rikstoto Grand Prix) Torsdag 20. september kl S\u00f8ndag 23. september kl (Breedersdagen) Torsdag 27. september kl Torsdag 4. oktober kl (St Leger)\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "800158db-049b-40c3-8d9d-883817bad75d"}
+{"url": "http://docplayer.me/1595964-Brukerdokumentasjon-medarbeideren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:31:12Z", "text": "4 Generelt om Medarbeideren Medarbeideren er utviklet for at organisasjonen(e) p\u00e5 en enkelt m\u00e5te skal f\u00e5 oversikt over disponeringen av personer, utstyr og lokaler. Det gir ogs\u00e5 oversikt over hendelser og grupper. For at systemet skal fungerer optimalt b\u00f8r alle medarbeidere logge seg p\u00e5 n\u00e5r de er i arbeid, enten dette er hjemmefra eller fra et lokale som er tilgjengelig. Dette gir lederne og andre kolleger en oversikt over hvor den enkelte medarbeider er til enhver tid, og som igjen gir bedre service utad. Oversikt Ovenst\u00e5ende bilde er delt i fire: \\* P\u00e5 venstre side er en oversikt over hovedfunksjoner \\[Navigasjon\\] \\* Andre del viser detaljer for den hovedfunksjon du har valgt. \\[Personer/Hendelser/Ressurser\\] \\* Tredje del viser detaljer for den funksjonen du har valgt i andre del av skjermen. Du kan vise oversikten over flere ressurser samtidig \\* Fjerde del viser en kalender for valg av dag eller periode. \\* Du kan fjerne venstre del ved \u00e5 klikke p\u00e5 i venstre del (til h\u00f8yre for teksten Navigasjon.) \\* Du kan ta bort navigasjon i midterste del ved \u00e5 klikke p\u00e5 tegnet som st\u00e5r mellom andre og tredje skjermbildedel. \\* Ved \u00e5 klikke p\u00e5 helt til h\u00f8yre vises navigasjonsdelen av skjermbilde igjen. \\* Ved \u00e5 klikke p\u00e5 igjen, blir Navigasjon st\u00e5ende fast. \\* Navnet p\u00e5 innloggede bruker st\u00e5r i parentes etter Min kalender. \\* Dagens dato og dagen i kirke\u00e5ret vises under valgt ressurs \\~ 4 \\~\n\n\n\n\n\n10 Legg til kontaktperson Klikk p\u00e5 \\[Legg til kontaktperson\\] og velg en aktuell kontaktperson for lokalet. Skriv inn s\u00f8kekriteriet. Du kan skrive hele eller deler av navnet enten det er fornavn eller etternavn. I utgangspunktet henter s\u00f8ket frem inntil 15 poster, men du kan endre dette tallet hvis du \u00f8nsker. Husk: Dess flere poster du henter inn, dess lengre tid tar s\u00f8ket. Marker personen du skal legge til som kontakt. Klikk p\u00e5 \\[Ok\\] Trykk \\[Lagre & Lukk\\] n\u00e5r du er ferdig. Lokaler Vi anbefaler at lokal systemadministrator legger inn nye lokaler, for \u00e5 styre at benevnelser blir standardisert. Dersom du skal synkronisere med programmet LabOra Gudstjeneste, er det ogs\u00e5 viktig at benevnelsen p\u00e5 lokale som benyttes til gudstjenester er skrevet identisk i begge systemene. Dette kan kontrolleres via synkroniseringsprogrammet mellom LabOra Gudstjeneste og Medarbeideren. Alle lokaler (kontorer, kirker etc.) som skal benyttes i forbindelse med reservasjon n\u00e5r du skal avtale m\u00f8ter og arrangement m\u00e5 registreres. Eks.: En Menighetssal som inneholder flere rom b\u00f8r Menighetssal registreres, i tillegg alle enkeltrom i Menighetssalen som kan benyttes uavhengig av hverandre. \\~ 10 \\~\n15 Velg organisasjon En kontakt kan knyttes til flere organisasjoner. Dette er aktuelt hvor en kontakt er aktiv i mer enn en organisasjon. Kontakten vil vises i oversikten over kontakter i den(de) organisasjonen(e) vedkommende knyttes til under Personopplysninger. Hvis kontakten ogs\u00e5 har stabsfunksjon og/eller skal ha brukertilgang til flere organisasjoner M\u00c5 aktuelle organisasjoner velges. Det er valgfritt hvor mange opplysninger du vil fylle inn, men adresseinformasjon og e-post adresse (std) m\u00e5 registreres. Denne benyttes ved varsling av kontakten n\u00e5r det registreres en avtale p\u00e5 vedkommende kontakt. E-post sendes automatisk fra Medarbeideren til kontakten. Mobiltelefon gj\u00f8r det mulig \u00e5 sende SMS til vedkommende. Ved \u00e5 klikke i feltet \\[Klikk her for \u00e5 legge til bilde\\] kan du hente inn bilde av kontakten (forutsatt at du har det lagret\\!) Stabsfunksjoner Hvis kontakten ogs\u00e5 er ansatt (eller har en stabsfunksjon uten \u00e5 v\u00e6re ansatt) m\u00e5 denne knyttes til organisasjon(er) og stabsfunksjon(er). Ved \u00e5 knytte en person til en stabsfunksjon vil vedkommende automatisk bli medlem av tilh\u00f8rende stabsgruppe til denne organisasjonen. Stabsfunksjon vil ofte v\u00e6re det samme som den stillingen vedkommende har. Men den kan ogs\u00e5 v\u00e6re forskjellig. Samme person kan knyttes til flere organisasjoner. Stabsfunksjonene som kan velges er identisk med de Stabsgruppene som finnes under Personer, Grupper. Listen viser de stabsfunksjoner som er definert i Systemoppsett/Organisasjon. Klikk p\u00e5 \\[Stabsfunksjoner\\] \\~ 15 \\~\n\n m\u00e5 registreres.\")\n\n\n\n\n\n\n\n48 Synkronisering med Microsoft Outlook Kalenderhendelser kan synkroniseres mot Microsoft Outlook. Synkronisering vil bare v\u00e6re mulig n\u00e5r du har valgt Min kalender. Velg \\[Min kalender\\] Velg \\[Fil Synkroniser mot MS-Outlook\\]. Synkroniseringen skjer mellom Min kalender Planleggeren og Default kalender i Microsoft Outlook. Regler for synkronisering Sjekker om ID p\u00e5 avtalen i Outlook finnes i Medarbeideren. Hvis Nei: Avtalen legges inn i Medarbeideren. Hvis Ja: Er avtalen endret p\u00e5 et senere tidspunkt i Outlook enn i Medarbeideren? Hvis Nei: Avtalen hoppes over. Ingen endring i Medarbeideren. Hvis Ja: Avtalen oppdateres i Medarbeideren. Sjekker om ID p\u00e5 avtaler i Medarbeideren finnes i Outlook. Hvis Nei: Avtalen legges inn i Outlook. Hvis Nei: Avtalen legges inn i Outlook. Periode for synkronisering vil bestemmes av antall m\u00e5neder som vises kalenderen i Medarbeideren. Du kan endre visning av m\u00e5neder ved \u00e5 klikke p\u00e5 bunnlinjen i kalenderen, holde ned venstre musetast og dra nedover for \u00e5 f\u00e5 flere, eller oppover for \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre m\u00e5neder. Du kan velge ulike synkroniseringsm\u00e5ter. OBS: Du m\u00e5 ikke synkronisere mot ulike Outlook-kalendere. Da blir det fort dubletter av avtalene, da hver Outlook-avtale har egen ID, noe som medf\u00f8rer at det blir dobbelt i Medarbeideren. \\~ 48 \\~\n\n Brukerdokumentasjon - Medarbeideren Medarbeideren er et program for arbeidsplanlegging og oversikt over ressursdisponeringen for medarbeiderne i menigheten / kirkelig fellesr\u00e5d. Medarbeideren er ogs\u00e5 integrert\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e9d0d29-1331-47f2-ba5f-9be9a62720bb"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1999915/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:53Z", "text": " 10  Hovedentreprise \uf077 Byggherren \uf06e Ansvarlig for prosjektering \uf06e God innflytelse over prosjektets utvikling \uf06e God p\u00e5virkning av produkter og kvalitet \uf06e Stor grad av innsikt i prosjektet \uf06e St\u00f8rre deltagelse p\u00e5 m\u00f8ter og rundt fremdriften \uf06e Utfordring \u00e5 holde brukerne tilfreds \u2013 uten for stor innblanding \u2013 Brukermedvirkning (skal tas f\u00f8r ) \uf06e St\u00f8rre andel av risikoen for \u00f8konomi og fremdrift L\u00f8renskog kommune Bygg- og eiendomstjenesten  \uf06e St\u00f8rre andel av risikoen for \u00f8konomi og fremdrift L\u00f8renskog kommune Bygg- og eiendomstjenesten\")  \n\n 11  Suksesskriterier L\u00f8renskog kommune Bygg- og eiendomstjenesten   \n\n 12  Suksesskriterier \uf077 Viktig \u00e5 ha gode styringsverkt\u00f8y (MS-prosject, felles plattform for de prosjekterende, krav til FDV) \uf077 Ha klare rammer for tid til disposisjon \uf077 Sette krav til levering \u2013 milep\u00e6ler \uf077 Ha god kommunikasjon i hele byggesaken L\u00f8renskog kommune Bygg- og eiendomstjenesten  \uf077 Ha klare rammer for tid til disposisjon \uf077 Sette krav til levering \u2013 milep\u00e6ler \uf077 Ha god kommunikasjon i hele byggesaken L\u00f8renskog kommune Bygg- og eiendomstjenesten\")  \n\n \n\n\u2022Byggherren: Det er meg. Den som betaler, bestiller og kj\u00f8per huset. \u2022Brukeren: Trenger ikke v\u00e6re den samme som byggherren. Er for eksempel pasienter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc34af22-102c-40e2-abf1-2a33ef6b5b93"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/490454", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:22:23Z", "text": "# Buckle Beanie Hats er perfekt akkurat n\u00e5, fordi vinteren er ikke noe sted\n\n\n\n** Ve oss foreldre som har barna begynner \u00e5 vokse fra sin vinterkl\u00e6r i  \nfebruar, da butikkene er str\u00f8mpe sine stativer med sandaler og  \nsol kjoler.Takk og lov mama p\u00e5 to Seaside Babes i Indiana er  \nfortsatt hekling hennes t   RES kj\u00f8le Buckle Beanie Hats.  \n  \n  \nJeg ble truffet av hvordan hennes bruk av tykt ullgarn viser frem hatten m\u00f8nster, mens visiret tilbyr noen \u00f8yebeskyttelse og s\u00f8lv  \nspenne p\u00e5 siden gir et moderne og urbant preg.Men det som virkelig fikk meg til \u00e5 f\u00f8le deg varm inni var \u00e5 l\u00e6re at denne milit\u00e6re mama donerer en lue til veldedighet for hver fem hun selger.  \n  \n  \nJeg kan selv v\u00e6re glad for at Groundhog er  \nforutsi seks flere uker p\u00e5 vinteren.- *Christina  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e7d375c-4596-418d-943a-933dcd498b5f"}
+{"url": "http://docplayer.me/286361-Fritidsarbeid-pa-egen-bolig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00149-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:12:48Z", "text": "\n\n4 1 Innledning 1.1 Emnet for oppgaven Norge er det landet i Europa der befolkningen bruker h\u00f8yest andel av sin inntekt p\u00e5 boligog fritidseiendommer. Hvert \u00e5r investeres det milliarder av kroner i form av nyoppf\u00f8ring og kj\u00f8p av boligeiendommer. Tall fra Kredittilsynet viser at nordmenn i 2005 brukte omlag 200 milliarder kroner p\u00e5 boliger. 1 I tillegg viser tall fra Prognosesenteret 2 at nordmenn i l\u00f8pet av 2006 vil bruke n\u00e6rmere 40 milliarder kroner p\u00e5 oppussing og utbygging av egen bolig. 3 Dette inneb\u00e6rer at norske husstander, og f\u00f8lgelig skattyterne, hvert \u00e5r nedlegger arbeid p\u00e5 egen bolig og fritidseiendom i form av oppussing eller p\u00e5bygging verdt flerfoldige milliarder kroner. Emnet for oppgaven er hvorvidt skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig eller fritidseiendom anses skattepliktig i henhold til skattelovgivningen. Den foreliggende problemstilling er med andre ord om de milliarder av kroner norske husstander hvert \u00e5r legger ned i arbeid p\u00e5 egen bolig, kan sies \u00e5 utgj\u00f8re skattepliktig inntekt i henhold til skatteloven av I denne oppgaven vil jeg f\u00f8rst redegj\u00f8re for anvendelsen av sktl. 5-1 f\u00f8rste ledd, hovedregelen om inntekt, p\u00e5 oppgavens problemstilling jf. avsnitt 2. Deretter skal det, i avsnitt 3, redegj\u00f8res for sktl f\u00f8rste ledd j nr. 6, bestemmelsen om skattefri arbeidsinntekt ved fritidsarbeid p\u00e5 egen bolig. Jeg vil med betegnelsen egen bolig i denne oppgaven, med mindre annet er presisert, sikte til alle de tre alternativene i sktl Se Gram (2006). 2 Prognosesenteret er Nordens ledende markedsanalyseinstitutt innen bygg og eiendom. Se 3 Se Barstad (2006). 4 Skatteloven, Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (sktl.). 1\n\n\n\n5 f\u00f8rste ledd j nr. 6, bolig, hytte og bygg tilh\u00f8rende boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget. Videre vil det v\u00e6re et sentralt form\u00e5l med oppgaven \u00e5 vurdere anvendelsen av ovennevnte bestemmelser p\u00e5 ulike relevante typetilfeller av arbeid og p\u00e5 forskjellige grupper av skattytere. Det forhold at arbeid p\u00e5 egen bolig kan forekomme i mange varianter, som f.eks. vedlikehold, rehabilitering, oppgradering, tilbygg og nyoppf\u00f8ring, og at arbeidet kan utf\u00f8res enten p\u00e5 fritiden eller i vanlig arbeidstid, av vanlige l\u00f8nnsmottakere, selvstendige n\u00e6ringsdrivende, pensjonister, studenter, boligens eier, familie og venner, av investorer eller fagkyndige, inneb\u00e6rer at fortolkningen av skatteloven vil avhenge av hvem som er skattyter i det konkrete tilfellet. Det vil v\u00e6re et hovedform\u00e5l med oppgaven \u00e5 avgj\u00f8re om det kan utledes generelle hovedregler og eventuelle unntak med hensyn til hvorvidt arbeid p\u00e5 egen bolig er skattepliktig, samt \u00e5 redegj\u00f8re for ulike grupper av arbeidere, jf. avsnitt til nedenfor. I tillegg skal det i avsnitt 4 redegj\u00f8res for hvordan verdien av skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig skal verdsettes dersom arbeidet betraktes som skattepliktig inntekt, jf. avsnitt 4.1, og det skal redegj\u00f8res for hvilken betydning arbeid p\u00e5 egen bolig har ved fastsettelsen av inngangsverdien ved realisasjon, jf. avsnitt\n\n\n\n6 1.2 Avgrensning Som det fremg\u00e5r over er hovedtemaet for oppgaven fritidsarbeid p\u00e5 egen bolig etter sktl f\u00f8rste ledd j nr. 6. Det avgrenses mot en redegj\u00f8relse for den n\u00e6rliggende bestemmelsen i sktl f\u00f8rste ledd j nr. 7 som gjelder skattefritt husstell og h\u00e5ndverks- og husflidsarbeid i hjemmet. Det vil imidlertid under avsnitt nedenfor kort redegj\u00f8res for grensen mellom disse bestemmelsene. Videre avgrenses det mot hovedreglen om fradrag i sktl. 6-1, og reglene om fradrag for vedlikeholdsarbeid p\u00e5 egen bolig i sktl. 6-11, jf Bakgrunnen for avgrensningen er at oppgaven gjelder inntektsbeskatning av verdien av arbeidet som er utf\u00f8rt p\u00e5 boligen. I tillegg til ovennevnte vil det underveis i oppgaven foretas enkelte konkrete avgrensninger 1.3 Rettskilder og metode Skatteretten er et omr\u00e5de hvor legalitetsprinsippet st\u00e5r sterkt, og loven st\u00e5r f\u00f8lgelig sentralt ved fastlegging av gjeldende rett. I denne oppgaven er det skatteloven av 1999 som inneholder den sentrale bestemmelsen om fritidsarbeid p\u00e5 egen bolig, og prinsippene for lovtolking vil f\u00f8lgelig ha stor vekt for oppgavens problemstillinger. Forarbeidene til lovene tillegges ofte stor vekt p\u00e5 skatterettens omr\u00e5de. 5 Lovforarbeidene i tilknytning til oppgavens problemstilling er imidlertid av beskjedent omfang. Det foreligger enkelte uttalelser, men disse gir begrenset veiledning for tolkning av bestemmelsen. Det som derimot klart g\u00e5r frem av forarbeidene, vil bli tillagt vekt. Norske domstoler har hatt bestemmelsen om fritidsarbeid p\u00e5 egen bolig til behandling flere ganger. Det foreligger imidlertid kun \u00e9n avgj\u00f8relse fra H\u00f8yesterett om emnet, mens det foreligger flere avgj\u00f8relser fra underrettene. Etter alminnelig rettskildel\u00e6re vil avgj\u00f8relser fra lagmannsretten og tingrettene ha langt mindre vekt enn avgj\u00f8relser fra 5 Se Rt s Bod\u00f8/Glimt og Frederik Zimmer, L\u00e6rebok i skatterett, s\n\n\n\n\n\n8 uttalelsene blir tillagt stor vekt av ligningsmyndighetene, og via ligningspraksis vil uttalelsene kunne f\u00e5 atskillig vekt. 11 Uttalelser fra Finansdepartementet og Skattedirektoratet utgj\u00f8r en del av den litteratur som finnes vedr\u00f8rende oppgavens problemstilling, og er f\u00f8lgelig en relevant rettskilde. Administrative uttalelser har i utgangspunktet liten egenvekt som rettskilde, men disse uttalelsene vil kunne gi et innblikk i problemstillinger og resonnementer, og legge f\u00f8ringer mht l\u00f8sninger. Lignings-ABC utgis av Skattedirektoratet, og er f\u00f8rst og fremst ment som et oppslagsverk for ligningsetaten. I den grad den inneholder redegj\u00f8relse for regler som er nedfelt i rettskilder med autoritet, har den liten eller ingen selvstendig verdi som rettskilde. Et problem ved anvendelse av Lignings-ABC er at den ikke gir uttrykk for n\u00e5r det foreligger en st\u00f8rre eller mindre grad av tvil i en vurdering. Dette inneb\u00e6rer at den m\u00e5 brukes kritisk. 12 I tillegg til ovennevnte rettskilder vil reelle hensyn v\u00e6re en relevant rettskilde for oppgavens problemstillinger, s\u00e6rlig der ordlyden og rettspraksis medf\u00f8rer tolkningstvil og m\u00e5 suppleres med andre rettskilder Avslutningsvis nevnes at det foreligger lite juridisk litteratur om oppgavens problemstilling, og at det som finnes i henhold til alminnelig rettskildel\u00e6re har en begrenset rettskildemessig verdi. 11 Se Frederik Zimmer, L\u00e6rebok i skatterett, s Se Frederik Zimmer, L\u00e6rebok i skatterett, s\n\n\n\n9 2 Hovedregel om arbeid p\u00e5 egen bolig skatteloven Innledning og problemstilling Som det fremg\u00e5r av forrige avsnitt, er oppgavens hovedproblemstilling hvorvidt arbeid p\u00e5 egen bolig eller fritidseiendom er \u00e5 anse som skattepliktig inntekt i henhold til skatteloven av I henhold til sktl. 5-1 f\u00f8rste ledd anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet...som skattepliktig inntekt. Bestemmelsen oppstiller tre kumulative vilk\u00e5r for skatteplikt. Det m\u00e5 foreligge en fordel som er vunnet ved en av de tre formene for skattepliktig inntekt, arbeid, kapital eller virksomhet. Den sentrale problemstilling under dette avsnittet, blir f\u00f8lgelig hvorvidt skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig og fritidseiendom er en fordel som er vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, jf. sktl. 5-1 f\u00f8rste ledd. I det f\u00f8lgende skal det, med hensyn til denne problemstillingen, redegj\u00f8res n\u00e6rmere for hvert av de tre vilk\u00e5rene sktl. 5-1 oppstiller for skattepliktig inntekt. 2.2 Enhver fordel Med bakgrunn i ovennevnte blir det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let hvorvidt skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig og fritidseiendom er en fordel i henhold til sktl Skattelovens fordelsbegrep er omfattende, men begrepet er ikke n\u00e6rmere definert i loven. 13 Det sentrale ved vurderingen av om det foreligger en fordel er hvorvidt det som mottas 13 Se Frederik Zimmer, L\u00e6rebok i skatterett, s\n\n10 har en \u00f8konomisk verdi for skattyter. Problemstillingen er s\u00e5ledes om skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig har en \u00f8konomisk verdi for skattyter i henhold til sktl I juridisk litteratur er det antatt at hvorvidt noe kan sies \u00e5 ha en \u00f8konomisk verdi, i utgangspunktet er et sp\u00f8rsm\u00e5l om verdsettelse av fordeler. Skattelovens alminnelige regel er at fordeler skal verdsettes til omsetningsverdi. Dette fremg\u00e5r av sktl annet ledd jf Med omsetningsverdi menes det bel\u00f8p som skattyteren m\u00e5tte ha betalt for en tilsvarende fordel p\u00e5 det frie marked. 14 I det foreliggende tilfelle inneb\u00e6rer det forhold at skattyter m\u00e5tte ha betalt en h\u00e5ndverker vederlag for tilsvarende arbeid som det skattyter selv har gjort, at skattyters arbeid har en \u00f8konomisk verdi p\u00e5 hans h\u00e5nd. Verdien av arbeidet som skattyter utf\u00f8rer tilsvarer f\u00f8lgelig det \u00f8konomiske bel\u00f8p skattyter m\u00e5tte ha betalt en h\u00e5ndverker for tilsvarende jobb. Med denne bakgrunn m\u00e5 det legges til grunn at skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig og fritidseiendom har en \u00f8konomisk verdi for skattyter. Det m\u00e5 imidlertid stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om tjenester som skattyter yter seg selv, er omfattet av skattelovens fordelsbegrep. Ordlyden fordel tilsier at det ikke bare er penger som regnes som en fordel, men ogs\u00e5 naturalinntekter og andre \u00f8konomiske fordeler. Videre fremg\u00e5r det av forarbeidene at verdier som oppst\u00e5r innenfor skattyterens egen \u00f8konomi, ogs\u00e5 omfattes av fordelsbegrepet. 15 I tillegg er det forutsatt flere steder i skatteloven at tjenester som skattyteren yter seg selv, er \u00e5 anse som en fordel i skattelovens forstand, jf. f.eks. sktl f\u00f8rste ledd j nr. 6, som er en bestemmelse som unntar verdien av fritidsarbeid p\u00e5 egen bolig fra skatteplikt. 16 Med denne bakgrunn m\u00e5 det legges til grunn at tjenester skattyter har ytet seg selv i form av arbeid p\u00e5 egen bolig eller fritidseiendom er omfattet av skattelovens fordelsbegrep. 14 Se Frederik Zimmer, L\u00e6rebok i skatterett, s Se Frederik Zimmer, L\u00e6rebok i skatterett, s Se ogs\u00e5 sktl f\u00f8rste ledd j nr. 7, som er en bestemmelse som fritar verdien av eget husstell fra skatteplikt. 7\n\n\n\n11 Det konkluderes f\u00f8lgelig med at skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig eller fritidseiendom er en fordel i henhold til sktl. 5-1 f\u00f8rste ledd. 2.3 Arbeid, kapital eller virksomhet Videre er problemstillingen hvorvidt verdien av skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig eller fristidseiendom er omfattet av en av de tre alternativene for skattepliktig inntekt, arbeid, kapital eller virksomhet. Det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorvidt skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig kan anses som en fordel vunnet ved arbeid. Arbeidsbegrepet er ikke n\u00e6rmere definert i skatteloven. I henhold til ordlyden i sktl fremg\u00e5r at fordel vunnet ved arbeid omfatter b\u00e5de arbeid i og utenfor tjenesteforhold. Det fremg\u00e5r videre av foreliggende retts- og ligningspraksis, samt av sktl. 5-10, at arbeidsbegrepet kan forst\u00e5s som en personlig innsats (eller ytelse) med \u00f8konomisk karakter. 17 P\u00e5 denne bakgrunn m\u00e5 det for det f\u00f8rste legges til grunn at tjenester skattyter yter seg selv ved arbeid p\u00e5 egen bolig, anses som en personlig innsats som er omfattet av arbeidsbegrepet. Videre inneb\u00e6rer det forhold at den personlige innsatsen m\u00e5 ha en \u00f8konomisk karakter, at skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig p\u00e5 en eller annen m\u00e5te m\u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 \u00e5 skape verdier, i motsetning til \u00e5 forbruke dem. I n\u00e6rmest alle tilfeller vil skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke boligens verdi, og f\u00f8lgelig skape verdier p\u00e5 skattyters h\u00e5nd. I tillegg vil det, som nevnt i forrige avsnitt, ha en \u00f8konomisk verdi for skattyter at han slipper \u00e5 betale en h\u00e5ndverker for det tilsvarende arbeid. Det m\u00e5 imidlertid skilles mellom arbeid og hobby. Grensen mellom arbeid p\u00e5 den ene side og typisk fritidspregede aktiviteter p\u00e5 den annen, trekkes ved hjelp av kravet til \u00f8konomisk karakter. I relasjon til reglene om bruttoinntekter f\u00e5r grensen betydning for blant annet inntekter som vinnes p\u00e5 fritidspregede aktiviteter. Det sentrale ved avgj\u00f8relsen av om kravet til \u00f8konomisk karakter, i forholdet mellom arbeid og hobby, er oppfylt, er slik det er sl\u00e5tt fast i Rt s. 319 Ringnes, om aktiviteten vil kunne lede til overskudd. Vurderingen 17 Se Frederik Zimmer, L\u00e6rebok i skatterett, s\n\n\n\n\n13 uttak av tjeneste dersom en malermester, som eier og driver egen malervirksomhet, utf\u00f8rer malerarbeid p\u00e5 egen bolig. Men det er usikkert om det er uttaksregelen i sktl. 5-2 eller regelen om skattepliktig virksomhetsinntekt i sktl. 5-1 f\u00f8rste ledd, som kommer til anvendelse p\u00e5 det nevnte forhold. Lar derimot malermesteren sine svenner male en venns hus gratis, er det neppe tvil om at det foreligger skattepliktig uttak. 20 Her vil det i realiteten ogs\u00e5 foreligge skattepliktig uttak etter den alminnelige virksomhetsregelen i sktl. 5-1 f\u00f8rste ledd, ikke etter arbeidsregelen, men det er bestemmelsen om uttak i 5-2 som kommer til anvendelse. Det vises for \u00f8vrig til avsnitt 4.2 nedenfor, der det skal redegj\u00f8res n\u00e6rmere for bestemmelsen om uttak i sktl Avslutningsvis bemerkes at kapitalregelen i sktl. 5-1 f\u00f8rste ledd jf ikke kommer til anvendelse p\u00e5 problemstillingen. 2.4 Vunnet ved For det tredje er problemstillingen hvorvidt arbeid p\u00e5 egen bolig eller fritidseiendom skal anses som vunnet ved arbeid i henhold til sktl Innvinningskriteriet inneb\u00e6rer krav til sammenheng mellom den ervervede fordel p\u00e5 den ene side og det utf\u00f8rte arbeid p\u00e5 den annen. 21 I de fleste tilfeller reiser det ikke problemer \u00e5 avgj\u00f8re om en fordel er vunnet ved. Men i visse situasjoner kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se om den n\u00f8dvendig sammenheng foreligger. Sp\u00f8rsm\u00e5let som her m\u00e5 stilles, er f\u00f8lgelig om det foreligger n\u00f8dvendig sammenheng mellom den verdi (fordel) som oppst\u00e5r ved arbeid p\u00e5 egen bolig, og det arbeid skattyter utf\u00f8rer p\u00e5 egen bolig. I rettspraksis er det stilt opp et generelt krav til sammenheng. Dette er i Rt s. 583 Hagerup formulert slik: Under enhver omstendighet m\u00e5 det avgj\u00f8rende kriterium bli om det i det konkrete tilfelle best\u00e5r en s\u00e5 n\u00e6r sammenheng mellom det arbeid som er ytet, og den fordel som er oppn\u00e5dd, at det er 20 Se Frederik Zimmer, L\u00e6rebok i skatterett, s Se Frederik Zimmer, L\u00e6rebok i skattrett, s. 140 flg. og Magnus Aarbakke, Skatt p\u00e5 inntekt, s\n\n\n\n14 naturlig \u00e5 se den som vunnet ved arbeidet (min uth). Kravet er ogs\u00e5 senere presisert i flere h\u00f8yesterettsdommer. 22 I det foreliggende tilfelle m\u00e5 det etter min vurdering anses klart at det foreligger n\u00f8dvendig sammenheng mellom skattyters utf\u00f8rte arbeid p\u00e5 egen bolig og den verdi (fordel) som oppst\u00e5r ved arbeidet. Med denne bakgrunn kan det sl\u00e5s fast at skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig eller fritidseiendom anses som vunnet ved arbeid i henhold til sktl Konklusjon hovedregel Den foreliggende redegj\u00f8relse i avsnitt 2.2 til 2.4 viser at alle de tre kumulative vilk\u00e5rene i sktl. 5-1 er oppfylt. P\u00e5 bakgrunn av dette kan det sl\u00e5s fast at verdien av skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig eller fritidseiendom anses som skattepliktig inntekt, idet dette regnes som fordel vunnet ved arbeid, eventuelt virksomhet, jf. sktl. 5-1 f\u00f8rste ledd Se for eksempel Rt s. 976 Vesaas og Rt s. 481 Havrevold. 23 Se Ot.prp. nr. 57 (1956) s. 8 som har tilsvarende konklusjon. 11\n\n\n\n\n\n16 foreliggende bestemmelse er f\u00f8lgelig en videref\u00f8ring av sktl. 42 siste ledd siste punktum fra 1956, og er etter sitt innhold n\u00e6rmest identisk med den tidligere bestemmelsen. 25 I henhold til sktl f\u00f8rste ledd j nr. 6 er det tre kumulative vilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at verdien av arbeidet skal anses som skattefri inntekt. Det m\u00e5 for det f\u00f8rste foreligge fritidsarbeid, jf. avsnitt 3.2 nedenfor. Videre er det et krav at fritidsarbeidet gjelder skattyters egen bolig, jf. avsnitt 3.3 nedenfor. Og for det tredje m\u00e5 verdien av fritidsarbeidet gjelde egen bolig, hytte eller bygg tilh\u00f8rende boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget, jf. avsnitt 3.3 nedenfor. I det f\u00f8lgende vil jeg redegj\u00f8re n\u00e6rmere for hvert av de tre vilk\u00e5rene som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at verdien av skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig skal v\u00e6re skattefri i henhold til sktl f\u00f8rste ledd j nr Fritidsarbeid Innledning, problemstilling og videre fremstilling Som det fremg\u00e5r av sktl f\u00f8rste ledd j nr. 6, er det verdien av fritidsarbeid p\u00e5 egen bolig som er skattefri. Det er f\u00f8lgelig verdien av skattyters arbeid p\u00e5 egen bolig, utf\u00f8rt i fritiden, som er unntatt fra skatteplikten. Skatteloven 5-15 f\u00f8rste ledd j nr. 6 inneholder ingen n\u00e6rmere definisjon av begrepet fritidsarbeid. Ordlyden reiser imidlertid to generelle problemstillinger: For det f\u00f8rste m\u00e5 det sp\u00f8rres hvilken type arbeid som kan karakteriseres som fritidsarbeid. Den sentrale vurdering er f\u00f8lgelig om ethvert arbeid p\u00e5, eller i tilknytning til selve boligen, herunder st\u00f8rre kompliserte entreprisearbeider, er \u00e5 forst\u00e5 som fritidsarbeid, eller om det bare er mindre arbeid p\u00e5 selve boligen omfattes jf. avsnitt nedenfor. Videre reiser ordlyden fritidsarbeid en problemstilling med hensyn til hva som skal anses som fritid. Det m\u00e5 25 Enkelte mindre spr\u00e5klige endringer i ordlyden vil bli dr\u00f8ftet i avsnitt 3.3 nedenfor. 13\n\n\n\n17 sp\u00f8rres hva som er fritid den enkelte dag, og det m\u00e5 avgj\u00f8res hva som skal anses som fritid i forhold til fridager, ferier, osv. Ved fortolkningen av begrepet fritid viser imidlertid rettsog ligningspraksis at det er sentralt \u00e5 se hen til hvorvidt skattyter er vanlig l\u00f8nnsmottaker, selvstendig n\u00e6ringsdrivende, student, pensjonist e.l.. Det er f\u00f8lgelig, ved vurderingen av hva som er skattyters fritid, relevante forskjeller avhengig av om skattyter er vanlig l\u00f8nnsmottaker med en klart definert arbeidstid, selvstendig n\u00e6ringsdrivende med hjemmekontor, eller skiftarbeider p\u00e5 en oljeplattform. Med denne bakgrunn vil jeg nedenfor i avsnitt flg. redegj\u00f8re n\u00e6rmere for begrepet fritid. Jeg begynner med en generell innledning i avsnitt Deretter vil jeg vurdere de ulike gruppene av skattytere med hensyn til n\u00e5r den enkelte gruppe kan sies \u00e5 ut\u00f8ve skattefritt fritidsarbeid, jf. avsnitt (vanlig l\u00f8nnsmottakere), avsnitt (selvstendig n\u00e6ringsdrivende), avsnitt (frilansere), avsnitt (pensjonister), avsnitt (arbeidsledige) og avsnitt (hjemmev\u00e6rende) Arbeidets art Som nevnt ovenfor, er problemstillingen under dette avsnittet hvilken type arbeid som kan karakteriseres som fritidsarbeid. Den sentrale vurderingen er f\u00f8lgelig om ethvert arbeid som gj\u00f8res p\u00e5 boligen er \u00e5 forst\u00e5 som fritidsarbeid, eller om det m\u00e5 foretas en n\u00e6rmere kategorisering av arten av fritidsarbeidet, eksempelvis slik at det bare er mindre oppussingsarbeider o.l. foretatt p\u00e5 fritiden som en omfattet av begrepet. Ordlyden i sktl f\u00f8rste ledd j nr. 6, fritidsarbeid, viser til arbeid p\u00e5 egen bolig generelt, og m\u00e5 naturlig forst\u00e5s dit hen at ethvert arbeid som ut\u00f8ves p\u00e5 egen bolig i fritiden, er omfattet av bestemmelsen. S\u00e5ledes vil s\u00e5 vel verdien av fysisk arbeid (maler-, snekker-, t\u00f8mrer-, sprengings-, graving, r\u00f8rleggerarbeid, osv), som arbeid med \u00e5 prosjektere og tegne boligen (arkitekt, etc.), administrering av byggearbeidet o.l., omfattes av skattefriheten. Den foreliggende forst\u00e5else av ordlyden fritidsarbeid er tilsvarende lagt til grunn av 14\n\n\n\n18 Finansdepartementet i en uttalelse fra 2001, der det fremg\u00e5r at skattefritaket gjelder alle typer fritidsinnsats p\u00e5 egen bolig. 26 I forarbeidene til loven er det forutsatt at det ved vurderingen av skattyters arbeid ikke skal sondres mellom fagarbeidere og andre. 27 Dette inneb\u00e6rer at regelen om skattefritak for fritidsarbeid gjelder selv om skattyter til daglig arbeider i byggebransjen. Begrunnelsen for regelen er at det i ligningspraksis vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re et slikt skille. Dette betyr at det ikke spiller noen rolle om fritidsarbeidet er av samme art som skattyter til daglig ut\u00f8ver i sitt alminnelige arbeid. Eksempelvis kan en som er snekker av yrke, bygge sin egen bolig skattefritt, s\u00e5 lenge arbeidet foreg\u00e5r i fritiden. Videre fremg\u00e5r det av Lignings-ABC 2005 s. 182 at verdien av arbeid utf\u00f8rt av skattyters familie, samt gratis vennearbeid som f.eks. dugnadsarbeid, er skattefritt. Avtalt byttearbeid mellom venner, i den forstand at det f.eks. utveksles vederlagsfritt advokatbistand fra den ene mot oppussingsarbeid fra den andre, er derimot \u00e5 anse som arbeid utf\u00f8rt mot vederlag. Videre tilsier ordlyden i sktl f\u00f8rste ledd j nr. 6 at s\u00e5 vel arbeid i forbindelse med nyoppf\u00f8ring av bolig, som p\u00e5bygging, ominnredning og andre p\u00e5kostninger p\u00e5 eksisterende bolig, er omfattet av bestemmelsen. Dersom det er snakk om vanlig husarbeid, slik som vasking, rydding osv, vil dette omfattes av bestemmelsen i sktl f\u00f8rste ledd j nr. 7, og ikke av fritidsarbeid i sktl f\u00f8rste ledd j nr Utv s Ot.prp. nr. 57 (1956) s\n\n\n\n\n\n20 arbeidstid. Videre tilsier ordlyden at ordin\u00e6re fridager omfattes av fritid (til fridager regnes i hovedsak l\u00f8rdager, s\u00f8ndager og offisielle helligdager). For det tredje tilsier ordlyden at skattyters ferie ogs\u00e5 er \u00e5 anse som fritid. Ovennevnte forst\u00e5else av ordlyden er tilsvarende lagt til grunn i forarbeidene til skatteloven, der det fremg\u00e5r at \\[f\\]orslaget omfatter i likhet med gjeldende praksis bare arbeid som utf\u00f8res i den skattepliktiges vanlige fritid p\u00e5 fyrabend, fridager og i ferier og kommer s\u00e5ledes ikke den til gode som tar seg fri fra sitt ordin\u00e6re arbeid for \u00e5 utf\u00f8re byggebyggearbeidet. 29 Med denne bakgrunn kan det, p\u00e5 generelt grunnlag, legges til grunn at begrepet fritid omfatter den tid som st\u00e5r til r\u00e5dighet for skattyter f\u00f8r og etter arbeidstid, p\u00e5 fridager og i ferier. Ved fortolkningen av begrepet fritid m\u00e5 det imidlertid, i henhold retts- og ligningspraksis, sees hen til hvorvidt skattyter er vanlig l\u00f8nnsmottaker, selvstendig n\u00e6ringsdrivende, arbeidsledig, pensjonist e.l. Det er f\u00f8lgelig, ved vurderingen av hva som er skattyters fritid, relevante forskjeller avhengig av hvem skattyter er. I det f\u00f8lgende vil jeg derfor redegj\u00f8re n\u00e6rmere for de ulike gruppene av skattytere med hensyn til n\u00e5r den enkelte gruppe kan sies \u00e5 ut\u00f8ve skattefritt fritidsarbeid, jf. avsnitt til nedenfor. 29 Se Ot. prp. nr. 57 (1956) s. 9. Med fyrabend menes den fritid man har n\u00e5r arbeidsdagen er slutt, samt tiden f\u00f8r arbeidsdagen starter. 17\n\n\n\n Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter m\u00e5 g\u00e5 til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95259052-3ad1-45c7-ae02-7d2af7dd5670"}
+{"url": "http://whitebite.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:46:08Z", "text": "\n\n## Saturday, December 22\n\n### god jul\n\n\n\n  \n\nDet ble d\u00e5rlig med den blogginga i h\u00f8st, my friends..\n\nVi f\u00e5r se hva det blir til neste \u00e5r, hvis ikke finner dere meg i allefall p\u00e5 Instagram.\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en koselig jul og et str\u00e5lende nytt \u00e5r\\!\n\nBe merry. Drink a glass of Sherry.\u00a0\n\n## Saturday, June 30\n\n### this is goodbye..\n\n  \nVi sees til h\u00f8sten\\!\n\n\n\n## Tuesday, May 22\n\n### om \u00e5 f\u00f8lge str\u00f8mmen\n\n  \nDet tok ikke lang tid.  \nF\u00f8r den ferske f\u00f8rsteklassingen min dannet seg noen \u00a0nye\u00a0tanker og ideer\n\n\u00a0da han\u00a0startet skolekarrieren sin i fjor h\u00f8st.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nDet tok ikke lang tid f\u00f8r han sluttet \u00e5 holde mammas h\u00e5nd p\u00e5 vei inn i skoleg\u00e5rden.\n\n  \n\n\n\n\n  \nDet tok ikke lang tid f\u00f8r han sluttet \u00e5 slenge kyss i vinden da vi tok farvel.\n  \n\n\n\n  \nDet tok ikke lang tid f\u00f8r den samme 6-\u00e5ringen fant ut at rosa ikke var en egnet farge \u00e5 ha p\u00e5 skolen.\n\n  \n\n\n  \n\nDet vil heller ikke ta lang tid f\u00f8r 6-\u00e5ringens bestevenninne fra barnehagen\u00a0\n\noppdager at vennskapet m\u00e5 holdes hemmelig n\u00e5r hun begynner p\u00e5 samme skole til h\u00f8sten.\n\n  \n\n\n  \n\nDet tar ikke lang tid f\u00f8r barn absorberer de mange uskrevne reglene som de etterhvert oppdager finnes ute i det store i samfunnet. Reglene om hva som er \"tillatt\" og ikke tillatt.\u00a0\n\nDette\u00a0p\u00e5 tross av\u00a0at reglene kan g\u00e5 p\u00e5 tvers av alt de har blitt l\u00e6rt og oppdratt til av sine aller n\u00e6rmeste\u00a0(de\u00a0*Signifikante andre, Mead*).\n\n  \nMen han gj\u00f8r det i smug.\u00a0\n\nHolder meg i h\u00e5nda. Sender meg b\u00e5de luftklemmer og slengkyss. Et stykke fra skoleg\u00e5rden.\n\nOg vi gir aldri opp rosafargen, som p\u00e5 lik linje med andre farger overhodet ikke er kj\u00f8nnsbestemt, og forbeholdt jenter - if\u00f8lge mitt hode.\u00a0\n\nOg jentevenninnen..\u00a0\n\nHun inviterer vi stadig hjem til oss.\u00a0\n\n  \n**\u2606** \u00a0\u00a0\n\n  \nKampen mot de uskrevne reglene som finnes der ute er likevel ikke lett.\u00a0\n\nHvor kommer \"reglene\" fra? \u00a0Disse\"reglene\" som barn allerede fra ung alder setter opp som bastante og up\u00e5virkelige bud.\u00a0Er det ikke fra oss voksne det alt stammer fra til syvende og sist?\n\n  \nEr det bare jeg som synes at denne ytre p\u00e5virkningen starter tidlig?\u00a0\n\nEr du\u00a0en mamma som oppfordrer barnet ditt til \u00e5 st\u00e5 i mot ulike typer press,til \u00e5 kunne st\u00e5 opp for seg selv? Eller synes du det er enklere \u00e5 la barnet f\u00e5 f\u00f8lge str\u00f8mmen?\n\n## Wednesday, May 9\n\n### interi\u00f8rgleder\n\n\u00a0\u00a0\nLillebror-gutten, s\u00e5 ven og s\u00e5 grei\n\n\u00a0Han er som\u00a0sin mor, han blir aldri lei\n\nAv interi\u00f8rlivets gleder, og\u00a0puter\u00a0og stil\n\nDer er vi s\u00e5 like, bare tanken gir oss et\u00a0smil\n\n  \nN\u00e5r vi to er nede i byen og\u00a0rusler\n\nUten\u00a0kjedelige plikter, og andre sysler\n\nVi kikker inn i vinduer, s\u00e5 glade i\u00a0sinn\n\nVi av og til\u00a0kjenner, at her m\u00e5 vi inn\n\n  \nLillebror\u00a0h\u00f8yt.\u00a0Lillebror lavt\n\nLillebror finner s\u00e5 mye\u00a0vakkert\u00a0og rart\n\nSom krus uten hanker og puter i\u00a0lin\u00a0  \nHan utbryter bedende:\u00a0*kan denne bli min?*\n\n  \n\n\n  \nHan st\u00e5r der og sikler p\u00e5 et fuglehus med\u00a0prikker\n\nMor\u00a0smelter,hun smiler og er ganske s\u00e5 sikker\n\n  \n\u00a0Denne gutten vil bli noe\u00a0sv\u00e6rt\n\nTakket\u00a0v\u00e6re hans\u00a0mor som\u00a0alt\u00a0ham har l\u00e6rt\n\n  \nEller er det forn\u00f8yd med en legokloss, eller to?\n\n  \nDette er et repriseinnlegg fra april ifjor. Jeg kommer til \u00e5 poste noen slike innlegg i travle perioder:)\n\n## Wednesday, May 2\n\n### det er ikke bare russen\n\n  \n\nSom vimser rundt.\u00a0Snakker t\u00f8ys. Finner p\u00e5 rampestreker.\u00a0Smiler uvitende.\u00a0Ler.\n\n\u00a0Og tror at livet er en stor og evig heidundrande\u00a0lekefest.\n\n  \n\n\n  \nDet gj\u00f8r mange barn ogs\u00e5.\u00a0\n\n  \nOg mitt avkom er tydeligvis intet unntak der han st\u00e5r og gliser bredt.\n\nHer tror man tydeligvis at livet er til for \u00e5 sl\u00f8ses bort p\u00e5 lek og morro.\n\n  \n\n\n  \n\nIkkje bra.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nHan ble derfor sendt ut i verden for \u00e5 l\u00e6re litt.\n\nOm livets harde bud.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nOg om kyr. Eller kuer.\u00a0\n\nEller hva du kaller det der du bor.\n\n  \n\n\n  \nHan tok det pent, som du ser.\n\n  \n\n\n  \nOg kj\u00f8rte traktoren hjem.\n\n  \n\n\n  \nBare for \u00e5 bli sendt ut p\u00e5 nye oppdrag igjen.\n\n  \n\n\n  \nOg slik l\u00e6rte gutten at man m\u00e5 jobbe\u00a0for livets opphold.\u00a0\n\nOg at bananer faktisk ikke vokser p\u00e5 tr\u00e6r.\n\n  \nEr du tilhenger av barnearbeid?\n## Thursday, April 26\n\n### tatt av russen\n\nDa jeg var ung...\nIkke at det er s\u00e5 veldig lenge siden, men alts\u00e5 for et par \u00e5r siden.\n\nDa gikk jeg p\u00e5 samme videreg\u00e5ende skole som min 17-\u00e5rige datter g\u00e5r p\u00e5 n\u00e5.\n\n  \n\n\n  \nSkolen er flott\\!\n\nOg her ser du bilde av noen flotte ungdommer som g\u00e5r p\u00e5 denne skolen i dag.\n\nHer har de benyttet seg av naturen i skolens n\u00e6rmilj\u00f8.\n\nOg det er jo ogs\u00e5 flott?\n\n  \n\n\n  \nBilene sine har de betalt for helt selv, og de s\u00f8rger alltid for \u00e5 ha\u00a0god sikt.\n\n  \n\n\n  \nDe er flinke til \u00e5 aktivisere seg p\u00e5 fritiden, og de finner p\u00e5 mye g\u00f8y.\n\n  \n\n\n  \nLek med paintball er spesielt popul\u00e6rt.\n\nBare sp\u00f8r\u00a0~~offeret~~\u00a0jenta som ~~ufrivillig~~ ble involvert i leken :\u00a0HER\n\n\n\n  \nOg puh.. heldigvis er det ikke bare Stavangerrussen som har det g\u00f8y..\n\n  \n\n  \nHvis du n\u00e5 sier at noen russesprell m\u00e5 man t\u00e5le..\n\n  \n\nS\u00e5 sier jeg nei.\u00a0Det synes ikke jeg.\n\n  \nN\u00e5r russens m\u00e5l blir mindre\u00e5rige, uskyldige gutter og jenter.\u00a0Som havner p\u00e5 \"listen\", trues og blir livredde for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen.\u00a0N\u00e5r russen tr\u00f8r over alle grenser,\u00a0fordi de innbiller seg at de ikledd sine r\u00f8de og bl\u00e5 bukser er lovl\u00f8se. Da g\u00e5r det for min del, waayyy too far.\n\n  \nDa vurderer\u00a0~~den forbanna rasende~~\u00a0mammabloggeren \u00e5 skaffe datteren sin livvakt.\n\n  \n\n\n  \nOg gir ramperussen p\u00e5 gamleskolen min\n\n  \n\n\n  \nA big NO-NO\\!\n\nHer visualisert av min gode venn Dr.Phil  \nSynes du dagens russ drar den litt vel langt?\n\nEller er det helt greit at kidnapping, ondskapsfulle trusler, \u00f8deleggelser av kl\u00e6r, fastbinding, dynking av ulike matvarer, skyting av paintball og andre kriminelle handlinger blir \"tillatt\" for russen?\n\nOg til slutt: Var du selv steingal som russ?\n\nHurra for politiet, sier jeg bare. S\u00e5nn skal det gj\u00f8res.\n\n## Thursday, April 19\n\n### how's it hanging?\n\n  \nDet var den gang i \u00e5r totusenogfem.\n\nAt en liten prins\u00a0banket p\u00e5 d\u00f8ra til v\u00e5rt hjem.\n\n  \n\n\n  \n\u00a0Han forlangte 9 skumgummimadrasser, samt en krone p\u00e5 hodet.\n\n  \n\n\n  \nMen fikk n\u00f8ye seg med husly, opp en trapp og forbi en kommode.\n\n  \n\n\n  \nHan hang den lille postkassa si opp.\n\n  \n\n\n  \nMen kun en var \u00e5penbart ikke en prins verdig nok\n\n  \n\n\n  \nPrinsen \u00f8nsket s\u00e5 mye mer enn de hvite veggene kunne fylle opp.\n\n  \n\n\n  \nMen husets frue hang aldri opp noe annet\n\n  \n\n\n  \n\nenn langstrakte speil\n\n  \n\n\n\n  \nnoen tekster i ramme.\u00a0\n\nOg s\u00e5 sa det stopp.\n\n**\u2606**\n\nEr du flink til \u00e5 dekorere veggene dine?\n\nHer kan det ta \u00e5revis f\u00f8r noe blir hengt opp noe p\u00e5 veggene, spesielt den hvite h\u00f8ye veggen i trappeoppgangen p\u00e5 bildet. Denne f\u00f8rer opp til barnas rom som ligger i p\u00e5bygg vi utf\u00f8rte p\u00e5 huset i 2005. \u00a0Og jeg synes den er utroooolig vanskelig \u00e5 henge opp bilder p\u00e5. Derfor blir den st\u00e5ende tom..  \n  \n\n## Thursday, April 12\n\n### dagen i dag\n\n\n\n  \nDen startet med at noen mistet sin f\u00f8rste tann.\n\nKan du se den?\n\n  \n\n\n  \n\nJeg tente et lys (for h\u00e5p og for glede, og for de to som var tilstede)\n\n  \n\n\n\n  \n\nJeg satte den daglige bolledeigen\n\n  \n\n\n\n  \nGjettet en tegning\u00a0\n\n  \n\n\n  \nRyddet bort p\u00e5sken\n\n\n\n\n\nGjorde klar dagens fiskebollemiddag\n\n  \n\n\n  \nTok en runde Rumble\u00a0\n\n  \n\n\n  \n~~Svidde~~ kokte gr\u00f8nnsakslunsj til min elskede\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nOg kj\u00f8rte den stolte, tannl\u00f8se gutten til skolen.\u00a0\n\nF\u00f8r det bar videre til jobb.\n\n  \nJ\u00f8ss, *alt* f\u00f8r jobb - er det mulig?\u00a0\n\nSvar: Sikkert, men overhodet ikke for B-mennesker som meg.\n\n**\u2606** \u00a0\u00a0\n\nN\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet har du mest energi\n\nog f\u00e5r noe gjort?  \n\n## Monday, April 9\n\n### n\u00e5r jeg tenker meg om\n\n  \n...s\u00e5 hadde jeg veldig veldig\u00a0mange planer denne p\u00e5sken.\u00a0\n\nDet har jeg egentlig *hver* p\u00e5ske, og faktisk *hver* h\u00f8ytid.  \n  \n\n\n\n  \nOg n\u00e5r jeg tenker meg om,  \ns\u00e5 har de p\u00e5skegule tulipanene st\u00e5tt p\u00e5 bordet lengre enn noen andre.  \n\u00a0Selv om det ikke var en del av planene mine.  \n  \nDe har bare blitt utsatt for minimale mengder vann,\u00a0lite kj\u00e6rlighet og grov understimulering.\u00a0\n\nDet er det som er c.l.u.e.t\u00a0 med tulipaner folkens.\u00a0\n\n  \n\n\nDenne punkerkyllingen/undulaten,/papeg\u00f8yen (???) er ikke et resultat av planene mine for p\u00e5sken, lillebror laget den p\u00e5 SFO. Hurra for SFO\\!\n\n  \nDet som er synd med alle planene mine. Det er at de sjelden blir satt i ut i livet.  \nDe kommer seg liksom aldri lengre enn til venstre hjernehalvdel.  \n\u00a0Eller hekter seg fast et sted midt i mellom.\n\n  \n\n\n  \nEllers hadde det s\u00e5klart blitt baking av b\u00e5de p\u00e5skekakemann-egg\n\n  \n\n\n\n\nOsv.osv.  \n  \n\nKanskje neste \u00e5r? Neste \u00e5r? Ja, definitivt neste \u00e5r.\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\nMen vi \u00a0*har *farget frokostp\u00e5skeeggene v\u00e5re gr\u00f8nne denne p\u00e5sken.  \nN\u00e5r jeg tenker meg om.\n\n  \n\n\n  \nOg spist dem opp.  \nOg dette var faktisk helt etter planen.\n\n  \n\n\n  \nOg til tross for d\u00e5rlige tider i kommunen vi bor i, nedskj\u00e6ringer i skolen etc.\n\n\\- s\u00e5 kom minstemann hjem med flotte p\u00e5sketegninger fra SFO.\n\n  \nFlott at de hadde r\u00e5d til \u00e5 printe ut arkene, takk SFO\\!\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5r \u00a0jeg tenker meg om s\u00e5 fikk vi ikke bare p\u00e5skehjelp fra SFO,  \nvi fikk ogs\u00e5 hjelp fra en fyr som heter Wally.\n\n\u00a0 Bedre kjent som Willy i Norge.\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n  \n*Ingen vet hvor Wally er gravd ned, ingen vet at Wallly er d\u00f8d..tralala..*\n\n  \n\n\n  \nH\u00f8rt fra hagen: \u00a0*Heyy..s\u00e5\u00e5\u00e5 lite p\u00e5ske-egg?\\!*\n\n  \n\n\nJaja.\n\n  \n\n\n  \nResten av p\u00e5sken har vi spist Sm\u00f8rbukk.\n\n  \n\n\n  \nOg n\u00e5r jeg tenker meg om.  \n\u00a0S\u00e5 har jeg ogs\u00e5 tenkt p\u00e5 hvilke planer som ~~ikke~~ skal tenkes p\u00e5 neste p\u00e5ske.\n\n  \nN\u00e5r du tenker deg om...er du flink med tulipaner?  \n**\u2606**\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89374a26-b98f-4015-bb0e-94f500aa4f13"}
+{"url": "http://www.dagen.no/Nyheter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00537-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:51Z", "text": "\n\n## \u2013 Hvem har \u00f8delagt v\u00e5re hjem?\n\n nord-irak \n\nKristne hjem i landsbyer n\u00e6r Mosul er blitt brent etter at IS ble drevet bort. \u2013 Er det noen som ikke vil at vi skal flytte hjem? sp\u00f8r folk seg.\n\n\n\n\n\n# UDI mener par l\u00f8y om identitet \u2013 vil kaste ut familie p\u00e5 tolv\n\nUtlendingsdirektoratet vil kaste ut en hel familie p\u00e5 tolv personer fordi de mener et ektepar l\u00f8y om sin identitet da de kom til Norge i 1990.\n\n\n\n## NLM-general trekker seg fra Graham-kampanje\n\n graham-kampanje \n\n\n\n\n\n## Skal dele ut 128.000 bibler\nPublisert: torsdag 23. februar 2017\n## Snart like syke som folk flest\n\n bioteknologi \n\nHelseministeren gj\u00f8r ingenting for \u00e5 hindre at norske par drar til utlandet for \u00e5 skaffe seg barn ved surrogati.\n\nPublisert: onsdag 22. februar 2017\n\n skole \n\nKunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H) er klar p\u00e5 at kristne friskoler som velger \u00e5 undervise i kreasjonisme, ogs\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 undervise i evolusjonsteorien og vitenskapelig tenkem\u00e5te.\n\nPublisert: onsdag 22. februar 2017\n\nPublisert: onsdag 22. februar 2017\n\n![](http://www.dagen.no/incoming/21/02/2017/449438-bn466q-185265.jpg/ALTERNATES/WIDE_320/185265.jpg \"ENGASJEMENT: Kamp \nmot mennbeskehandel har engasjert mange de siste \u00e5rene. Opp langs Karl Johansgate og til Stortinget m\u00f8tte nesten tre tusen mennesker opp for aksjonen \u00abEn Dag\u00bb i 2015 for \u00e5 markere motstand mot menneskehandel i Norge. De viste frem plakater med teksten: Not for sale.\")\n\n## \u2013 M\u00e5 sette penger bak tiltak mot trafficking\n\n menneskehandel \n\nRegjeringens handlingsplan mot \nmenneskehandel har skapt \net antiklimaks. \u2013\u00a0For seint, for lite nytt og for f\u00e5 ressurser, er tilbakemeldingen fra feltet.\n\nPublisert: onsdag 22. februar 2017\n\n## Amnesty bekymret for norsk flyktningpolitikk\n\n innenriks \n\n\n\n## Stockholm-politiet: Skj\u00f8t mot steinkaster\n\nPolitiet skj\u00f8t med skarpt mot minst \u00e9n av steinkasterne i Rinkeby i Stockholm mandag kveld. Flere biler ble satt i brann, og butikker skal ha blitt plyndret.\u00a0\n\nPublisert: tirsdag 21. februar 2017\n\n i samtale med Leo Ajkic og Nancy Herz. N\u00e5 er de to sistnevnte tildelt Fritt Ords Honn\u00f8r-pris, Herz sammen med to andre unge kvinner med innvandrerbakgrunn. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix\")\n\n## Fritt Ords Honn\u00f8rpris til Leo Ajkic og skaml\u00f8se jenter\n\n prisvinnere \n\nFritt Ords Honn\u00f8rpris tildeles programlederen Leo Ajkic og \"de skaml\u00f8se jentene\" ved tre av dem \u2013 Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Srour.\n\nPublisert: tirsdag 21. februar 2017\n\n## Israelsk soldat d\u00f8mt til fengsel for \u00e5 ha drept palestiner\n\n israel \n\nEn israelsk milit\u00e6rdomstol har d\u00f8mt en israelsk soldat til 18 m\u00e5neders fengsel for \u00e5 ha skutt og drept en s\u00e5ret palestiner.\n\nPublisert: tirsdag 21. februar 2017\n\n\n\n## Dugnad for Boko Harams ofre\u00a0\n\n giverkonferanse \n\nT\u00f8rke og Boko Harams herjinger har drevet millioner p\u00e5 flukt og skapt matmangel i flere vestafrikanske land. Norge er denne uka vert for en giverkonferanse.\n\nPublisert: tirsdag 21. februar 2017\n\n## Le Pen nektet \u00e5 bruke sjal i Libanon\n\n utenriks \n\nNasjonal front-leder Marine Le Pen nektet \u00e5 g\u00e5 med hodesjal da hun skulle m\u00f8te en av Libanons viktigste religi\u00f8se ledere. M\u00f8tet ble derfor avlyst.\n\nPublisert: tirsdag 21. februar 2017\n\n\n\n## Vil straffe surrogatforeldre\n\n helsepolitikk \n\nHelsepolitisk talskvinne i Senterpartiet, Kjersti Toppe, vil innf\u00f8re straff for nordmenn som f\u00e5r barn ved hjelp av surrogatm\u00f8dre i utlandet. \u00a0\n\")\n\n## \u00c5pner d\u00f8rer for \u00c5pne D\u00f8rer\n\n forfulgte kristne \n\nMorten Askeland i \u00c5pne D\u00f8rer forteller om nye tider i organisasjonen etter Sylvi Listhaugs st\u00f8tteinnsamling.\n\nPublisert: tirsdag 21. februar 2017\n\n\n\n## Glad i kongen\n\n ekte \n\n\u2013 Jeg er stolt av ham og rett og slett glad i ham, og jeg \u00f8nsker ham alt godt, sier Harald Kringlebotn om sin 80 \u00e5r gamle navnebror.\n\nPublisert: tirsdag 21. februar 2017\n\n\n\n## Navnebror og kongevenn\n\n jubilanter \n\nB\u00e5de Kong Harald og Harald Stalheim fyller 80 \u00e5r i dag. Mens kongen har \u00abAlt for Norge\u00bb som sitt valgspr\u00e5k, er det Israelsmisjonen som er livskallet til Stalheim.\n\n\n\n## \u2013 Avtale om overf\u00f8ring av French til Norge nesten klar\n\n nyheter \n\nNorske og kongolesiske myndigheter har forhandlet fram en avtale som inneb\u00e6rer at d\u00f8dsd\u00f8mte Joshua French (34) overf\u00f8res til Norge. Men underskriften mangler.\n\nPublisert: mandag 20. februar 2017\n\n\n\n## Vokste opp med \u00e5pent forhold til karismatikken\n\n klangbunn \n\nTidligere Normisjon-generalsekret\u00e6r Rolf Kj\u00f8de mener den moderne karismatikken hadde klangbunn ogs\u00e5 i bedehusmilj\u00f8er. Men han advarer mot en karismatikk som gj\u00f8r det for lett for skeptikere \u00e5 distansere seg.\n\nPublisert: mandag 20. februar 2017\n\n\n\n## Homovigsel er et storbyfenomen\n\n liturgiendring \n\nDet er seks \u00e5r siden vigsel for par av samme kj\u00f8nn ble tillatt i Sverige. Slik er erfaringene.\n\n\n utenriks \n\nAmerikanske kilder bekrefter at Israels statsminister Benjamin Netanyahu avviste et fredsinitiativ som dav\u00e6rende utenriksminister John Kerry forhandlet fram.\n\nPublisert: mandag 20. februar 2017\n\n\n\n## Bondevik: \u2013 Mange gode minner om Kaci\n\n bortgang \n\nTidligere statsminister Kjell Magne Bondevik beskriver avd\u00f8de Kaci Kullmann Five som en pliktoppfyllende og saklig politiker.\n\nPublisert: mandag 20. februar 2017\n\n\n\n## Hareide: Five var en stor politiker\n\n bortgang \n\nKrF-leder Knut Arild Hareide sier han mottok beskjeden om tidligere Kaci Kullmann Fives bortgang med stor sorg.\n\nPublisert: mandag 20. februar 2017\n\n\n\n## 8 av 18 H\u00f8yre-fylkeslag vil ha eggdonasjon\n\n helsepolitikk \n\n## Lieberman vil ha palestinere ut av Israel\u00a0\n\n utenriks \n\nIsraels forsvarsminister Avigdor Lieberman mener bytte av land og befolkning m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en tostatsl\u00f8sning med palestinerne.\u00a0\n\nPublisert: s\u00f8ndag 19. februar 2017\n\n\n\n## Skaper sangglede over hele landet\n gospel \n\nLeif Ingvald Skaug har sett folk bli friske av \u00e5 synge i kor. De siste to \u00e5rene har han dirigert over 500 gospelsangere.\n\nPublisert: s\u00f8ndag 19. februar 2017\n\n jobb \n\nFlere har kontaktet Tor Berger J\u00f8rgensen om ansettelser av s\u00e5kalte papirl\u00f8se, men Sylvi Listaug har han s\u00e5 langt ikke h\u00f8rt noe fra.\n## Kvinnen bak legaliseringen av abort i USA er d\u00f8d\n\n\n\n## Dobbelt s\u00e5 mange d\u00f8r p\u00e5 sykehjem\n\n innenriks \n\nEldre ligger kortere p\u00e5 sykehus enn f\u00f8r, og dobbelt s\u00e5 mange d\u00f8r p\u00e5 sykehjem n\u00e5, sammenlignet med tiden f\u00f8r samhandlingsreformen.\n\n\n\n## Hva skjedde i Sverige, Trump?\n\n utenriks \n\nTil oppildnede tilhengere sa USAs president \u00abBare se hva som skjedde i Sverige i g\u00e5r\u00bb i en valgkamptale. Men hva skjedde i Sverige i g\u00e5r, undrer svenskene.\n\nPublisert: s\u00f8ndag 19. februar 2017\n\n\n\n## Ny innreiseordre vil gjelde flere\n\n usa \n\nDen nye versjonen av president Trumps innreiseforbud vil gjelde for flere, og personer fra de samme sju landene vil fortsatt bli stoppet fra \u00e5 komme inn i USA.\u00a0\n\nPublisert: s\u00f8ndag 19. februar 2017\n\n\n\nRegjeringen \u00f8ker st\u00f8tten til familieplanlegging og trygge aborter med 85 millioner kroner.\u00a0\n\nPublisert: l\u00f8rdag 18. februar 2017\n\n\n\n## Ny ordkrig mellom Norge og Russland\n\nRussland angriper norske myndigheter for \u00e5 spre falske trusselbilder. Ren propaganda, repliserer statsminister Erna Solberg (H).\n\nPublisert: l\u00f8rdag 18. februar 2017\n\n\n\n## Avviste krav om \u00e5 skrote lov om homoekteskap i Finland\n\n\nPublisert: fredag 17. februar 2017\n\n\n\n irak \n\nTallet p\u00e5 d\u00f8de etter torsdagens bombeangrep i Bagdad har steget til 59, opplyser politi- og sykehuskilder i Irak.\u00a0\n\nPublisert: fredag 17. februar 2017\n\n overtar Sylvi Listhaugs jobb som innvandrings- og integreringsminister n\u00e5r hun g\u00e5r ut i f\u00f8dselspermisjon 5. mars. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\")\n\n politikk \n\nFiskeriminister Per Sandberg (Frp) overtar Sylvi Listhaugs (Frp) jobb som innvandrings- og integreringsminister mens Listhaug avvikler f\u00f8dselspermisjon.\nPublisert: fredag 17. februar 2017\n\n\n\n utenriks \n\nPresident Trumps valg av ambassad\u00f8r til Israel, David Friedman, beklaget tidligere \"st\u00f8tende uttalelser\" da han m\u00f8tte til h\u00f8ring i Senatets utenrikskomit\u00e9.\u00a0\n\nPublisert: fredag 17. februar 2017\n\nPublisert: fredag 17. februar 2017\n\n terror \n\nMinst 70 mennesker er drept og over 150 s\u00e5ret i et selvmordsangrep ved en sufi-helligdom s\u00f8r i Pakistan, if\u00f8lge pakistansk politi.\u00a0\n\nPublisert: fredag 17. februar 2017\n\nPublisert: fredag 17. februar 2017\n\n\n\n## Ydmyket egne biskoper\n\n england \n\nGeneralsynode forkastet rapport om seksualitet.\n\nPublisert: fredag 17. februar 2017\n\n![](http://www.dagen.no/incoming/17/02/2017/447773-l8rkz6-185028.jpg/ALTERNATES/WIDE_320/185028.jpg \"HISTORISK VIELSE: Kjell Fr\u00f8lich Benjaminsen og Erik Skjeln\u00e6s giftet seg som det f\u00f8rste homofile paret i en norsk kirke. Det skjedde i Eidskog kirke ved midnatt 1. februar 2017. Sokneprest Bettina Eckbo viet paret. Saken har utl\u00f8st heftig debatt om hvordan resten av kristen-Norges skal forholde seg til prester som vier likekj\u00f8nnede par.\n\")\nOslo katolske bisped\u00f8mme anker til lagmannsretten etter \u00e5 ha tapt s\u00f8ksm\u00e5let mot staten i medlemsrotsaken, erfarer V\u00e5rt Land.\n\nPublisert: torsdag 16. februar 2017\n\n\n\n## \u2013\u00a0Skuffende av V\u00e5rt Land om abort\n\n abort \n\nNLM er kritisk til at V\u00e5rt Land-redakt\u00f8r g\u00e5r inn for at kvinnen selv skal f\u00e5 bestemme for eller mot abort.\n\n utenriks \n\nNederland stempler barn ned til ni \u00e5r som mulige jihadister. De advarer om at barn og voksne som returnerer etter \u00e5 ha v\u00e6rt i IS-omr\u00e5der kan ha kamptrening.\u00a0\n\nPublisert: torsdag 16. februar 2017\n## Netanyahu hyller Trump\n\nCanadiske forskere har funnet ut at aktiv d\u00f8dshjelp, eller legeassistert selvmord, er l\u00f8nnsomt for offentlige budsjetter. Staten kan spare millioner av kroner.\n\nPublisert: torsdag 16. februar 2017\n\n\n\n## Flere givere etter\u00a0ja til abort\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef08d8ee-a7ed-4f2c-9fd3-685d065f0f1a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trapper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00572-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:08:11Z", "text": "**Trappefamilien** eller **trapper** (Otididae) er mellomstore til store terrestriske fugler som hovedsakelig er tilknyttet \u00e5pent gresskledd sletteland. Trappene er utbredt i den gamle verden, men det biologiske mangfoldet er st\u00f8rst i Afrika. Familien er eneste familie i ordenen trappefugler (Otidiformes).\n\n\n\nKoritrappe, hannene kan veie opp mot 18\u201319 kg og er blant verdens st\u00f8rste flygende fugler\n\n(*Ardeotis kori*)\n\n\n\nSvartbuktrappe\n\n(*Lissotis melanogaster*)\n\nTrapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til store fugler (40\u2013120 cm) med en terrestrisk atferd. De st\u00f8rste artene veier mer enn 10 kg, og et par av artene kan n\u00e5 opp i 18\u201319 kg (stortrappe og koritrappe). Faktisk hevder jegere \u00e5 ha fanget stortrappe p\u00e5 hele 24 kg, men p\u00e5standene er ikke verifisert. Derimot ble det for noen \u00e5r siden funnet en d\u00f8d stortrappe i Spania som veide 19 kg.^(\\[1\\]) Imidlertid er koritrappen st\u00f8rst av dem, med en rekord p\u00e5 19 kg for en levende fugl. Den blir dessuten h\u00f8yere og har st\u00f8rre gjennomsnittsvekt. Begge artene er allikevel blant de st\u00f8rste fuglene i verden som flyr. Noen av slektene (*Otis*, *Ardeotis* og *Chlamydotis*) har ekstrem kj\u00f8nnsdimorfisme, i det vekten for hunner kun ligger p\u00e5 omkring 1/3 av hannens og h\u00f8yden p\u00e5 omkring 2/3 av hannens.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\nArtene mangler bakt\u00e5 og har derfor ingen forutsetninger for arboreal atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til s\u00e5 sjelden som en til to ganger i uken). Den engelske beskrivelsen av disse fuglene, \u00abbustards\u00bb, er sammensatt av det latinske ordet *avis* og det tapte spanske uttrykket *tarda* (men ikke i betydningen *langsom*), som er beslektet med det engelske ordet *tread* i betydningen *walking*; alts\u00e5 \u00abfugl(er) som g\u00e5r\u00bb.^(\\[2\\])\n\n## Habitat\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTrapper trives i tropisk, subtropisk og varmt temperert klima, typisk i flatt gresskledd terreng, av og til med sm\u00e5vokst eller sparsom krattskog og mindre spredte busker og sm\u00e5tr\u00e6r p\u00e5.^(\\[2\\])\n\n## Taksonomi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTrapper ligner tranefugler og ble tidligere plassert i ordenen Gruiformes, men moderne forskning demonstrerer at slektskapet til tranefuglene ikke er spesielt n\u00e6rt. Trappenes n\u00e6rmeste n\u00e5levende slektninger er derimot gj\u00f8kefugler (Cuculiformes) og turakoer (Musophagiformes). Disse samles i superordenen Otidimorphae, men det n\u00f8yaktige slektforholdet mellom disse tre gruppene er fortsatt uklart.\n\nIf\u00f8lge Jarvis *et al.* (2014)^(\\[3\\]) er trapper og turakoer s\u00f8stergrupper, men det ga kun 55 prosent st\u00f8tte i bootstrap. Det \u00e5pner for andre konstellasjoner. Boyd (2015) har en hypotese om at trappene kan v\u00e6re den basale gruppen i Otidimorphae, og at gj\u00f8kefugler og turakoer kan vise seg \u00e5 v\u00e6re s\u00f8stergrupper, men hypotesen har til n\u00e5 ikke blitt testet.^(\\[4\\])\n\nOtididae teller 26 arter, fordelt i 11 slekter, og inndelingen under f\u00f8lger Cohen (2011)^(\\[5\\]) og Boyd (2015).^(\\[4\\]) HBW Alive regner 12 slekter, i det de fire f\u00f8rste av artene (*nuba*, *denhami*, *ludwigii* og *heuglinii*) i *Ardeotis* ligger til slekten *Neotis*.^(\\[2\\]) Imidlertid har b\u00e5de Pitra *et al.* (2002) og Cohen (2011) foresl\u00e5tt \u00e5 flette disse to sammen i *Ardeotis*.^(\\[6\\]\\[5\\]) Norske navn f\u00f8lger NOF.^(\\[7\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "734efc81-6377-4d2c-843e-84c1e62a7e3e"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/imf-om-norsk-okonomi/id443406/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:17Z", "text": "# Det internasjonale valutafondet (IMF)\n\nArtikkel | Sist oppdatert: 29.04.2016  | Finansdepartementet \n\nFinansdepartementet har ansvaret for norsk politikk overfor Det internasjonale valutafondet (IMF), som arbeider for \u00e5 fremme internasjonalt \u00f8konomisk og finansielt samarbeid og kan yte krisel\u00e5n til land med betalingsbalanseproblemer. IMF har ogs\u00e5 jevnlig gjennomgang av utviklingen i de enkelte medlemslands \u00f8konomi og \u00f8konomiske politikk.\n\nDet internasjonale valutafondet (IMF) ble opprettet i 1945 og har i dag 189 medlemsland. Norge har v\u00e6rt medlem siden starten. IMF skal fremme samarbeid om det internasjonale monet\u00e6re systemet, styrke finansiell stabilitet globalt og regionalt, og st\u00f8tte opp under internasjonal handel. IMFs tre hovedoppgaver er:\n\n\\- overv\u00e5ke \u00f8konomien i medlemslandene for \u00e5 forebygge \u00f8konomiske ubalanser og kriser,\n\n\\- gi teknisk assistanse til medlemslandene,\n\n\\- gi l\u00e5n til medlemsland som har problemer med betalingsbalansen.\n\nIMF samarbeider med andre internasjonale organisasjoner som Financial Stability Board (FSB), Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Verdens handelsorganisasjon (WTO). IMF bidrar ogs\u00e5 til arbeidet i G20 med \u00e5 stabilisere og styrke verdens\u00f8konomien.\n\nI Finansmarkedsmeldingen 2015 er det en omtale av IMFs virksomhet, med vekt p\u00e5 de siste 12\u201318 m\u00e5nedene.\n\n**\u00d8konomisk overv\u00e5kning**  \nIMF overv\u00e5ker den \u00f8konomiske utviklingen, b\u00e5de globalt og i det enkelte medlemsland. Etter finanskrisen har regionale perspektiv og makrooverv\u00e5king av finanssektoren f\u00e5tt st\u00f8rre plass i overv\u00e5kingen. Overv\u00e5kningsvirksomheten bygger p\u00e5 analyser av penge- og finanspolitikken, finanssektoren og de strukturelle forholdene i medlemslandene.\n\nDen *bilaterale overv\u00e5kningen* utf\u00f8res gjennom regelmessige konsultasjoner med hvert enkelt medlemsland. De fleste landene, inkludert Norge, har \u00e5rlige gjennomganger av \u00f8konomien og den \u00f8konomiske poltikken (s\u00e5kalte artikkel IV-konsultasjoner). Under artikkel IV-konsultasjonene m\u00f8ter en delegasjon fra IMF myndigheter og organisasjoner. De skriver deretter en rapport som diskuteres i IMFs styre. Medlemslandene har plikt til \u00e5 gi IMF informasjon, men ikke til \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5dene som gis. Den siste artikkel IV-konsultasjonen for Norge ble gjennomf\u00f8rt i mai 2015 og behandlet i IMFs styre i september.\n\nIMF analyserer ogs\u00e5 verdens\u00f8konomien og internasjonale ubalanser gjennom den *multilaterale overv\u00e5kningen*. Overv\u00e5kningsvirksomheten har gradvis blitt utvidet etter hvert som \u00f8kt handel og investeringer mellom land har gitt tettere internasjonal \u00f8konomisk integrasjon. Integrasjonen har gitt medlemslandene bedre grunnlag for \u00f8konomisk utvikling, men har samtidig \u00f8kt styrken og farten p\u00e5 spredningen mellom land og dermed systemrisikoen. Overv\u00e5kningsvirksomheten ble ogs\u00e5 betydelig styrket og utvidet etter finanskrisen. Blant annet har regionale perspektiver f\u00e5tt st\u00f8rre plass, sammen med tema som ukonvensjonell pengepolitikk og makrooverv\u00e5kning av finanssektoren. Dessuten har strukturpolitikk f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet, ikke minst p\u00e5 grunn av den relativt svake veksten i verdens\u00f8konomien etter finanskrisen. Det legges ogs\u00e5 st\u00f8rre vekt enn tidligere p\u00e5 \u00e5 se multilateral, bilateral og finansiell overv\u00e5kning i sammenheng.\n\nHovedresultatene fra overv\u00e5kningsvirksomheten presenteres halv\u00e5rlig i IMFs s\u00e5kalte flaggskipsrapporter. De viktigste er World Economic Outlook (WEO), Global Financial Stability Report (GFSR) og Fiscal Monitor.\n\nEn viktig del av IMFs *finansielle overv\u00e5kning* er vurderinger av finanssektoren i medlemslandene. Siden 1999 har dette blant annet v\u00e6rt gjort gjennom s\u00e5kalte Financial Sector Assessment Programs (FSAP). Der vurderes det blant annet hvor langt landet har kommet i \u00e5 gjennomf\u00f8re ulike standarder innen finansmarkedsomr\u00e5det og hvor godt forberedt ulike myndighetsorgan er p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere kriser. Videre har IMF utarbeidet standarder og koder (ROSC) for beste praksis p\u00e5 omr\u00e5der som er av betydning for \u00f8konomisk utvikling og stabilitet. Hvert enkelt land bestemmer selv om det vil f\u00f8lge standardene. Siden 2010 har de landene som har st\u00f8rst betydning for det globale finansielle systemet, obligatoriske FSAP-gjennomganger hvert femte \u00e5r. Fra og med januar 2014 gjelder dette ogs\u00e5 Norge.\n\nEn rapport med FSAP og ROSC for finanssektoren for Norge ble publisert i juni 2005. En ROSC for Norge om finanspolitisk transparens ble publisert i juni 2009. Den siste gjennomgangen av norsk finanssektor ble ferdigstilt v\u00e5ren 2015 og behandlet i IMFs styre sammen med artikkel IV-rapporten.\n\nI forbindelse med arbeidet med \u00e5 styrke det regionale perspektivet i overv\u00e5kningen utarbeidet IMF i april 2013 en rapport om det \u00f8konomiske og finansielle samspillet mellom de fire st\u00f8rste nordiske landene. Den nordiske rapporten ble diskutert i IMFs styre i august 2013 og deretter publisert. I 2014 ble den nordiske regionalrapporten fulgt opp med en tilsvarende rapport for de baltiske landene.\n\nIMF bidrar ogs\u00e5 med teknisk arbeid, analyser og vurderinger i forbindelse med G20s arbeid for en stabil og velfungerende global \u00f8konomi. Dette er bl.a. knyttet til en s\u00e5kalt \"Mutual Assessment Process\" (MAP) som G20 startet h\u00f8sten 2009. M\u00e5let for MAP er \u00e5 utvikle felles m\u00e5l for verdens\u00f8konomien og \u00e5 gjennomg\u00e5 og samordne G20-landenes \u00f8konomiske politikk.\n\n**L\u00e5n til land med betalingsbalanseproblem**  \n*Utl\u00e5nsvirksomheten* til IMF skal sikre medlemslandene tilgang til midlertidig finansiering slik at de kan korrigere vansker med betalingsbalansen uten \u00e5 m\u00e5tte gripe til tiltak med st\u00f8rre uheldige konsekvenser enn n\u00f8dvendig. Under de fleste av IMFs l\u00e5neordninger utarbeider IMF sammen med l\u00e5ntakerlandets myndigheter et stabiliseringsprogram med ulike \u00f8konomisk-politiske tiltak som skal gjenopprette betalingsbalansen og sikre landets \u00f8konomiske utvikling og handlingsrom framover. For at styret i IMF skal godkjenne utbetalingene av de enkelte transjene l\u00e5net er delt opp i, m\u00e5 kriselandet f\u00f8lge opp disse tiltakene. Programmet er s\u00e5ledes en vesentlig del av vilk\u00e5rene, eller \u00abkondisjonaliteten\u00bb, knyttet til l\u00e5net.\n\nI f\u00f8lge IMFs retningslinjer skal krav om strukturendringer begrenses til tiltak som er kritisk n\u00f8dvendige for \u00e5 gjennomf\u00f8re programmet, og de skal i hovedsak kun omfatte IMFs kjerneomr\u00e5der som makro\u00f8konomi, finansmarkeder og offentlige finanser. Det legges vekt p\u00e5 at landet skal ha frihet til \u00e5 velge hvordan det vil oppn\u00e5 m\u00e5lsetningene som er spesifisert i programmet, og at det finnes sosiale sikkerhetsnett som kan dempe virkningen av den \u00f8konomiske krisen for svake grupper.\n\nDe generelle l\u00e5neordningene som alle medlemsland kan s\u00f8ke om, blir finansiert over de ordin\u00e6re midlene til IMF. Det er ogs\u00e5 etablert l\u00e5neordninger med subsidiert rente forbeholdt lavinntektsland. Her blir bistandsmidler fra noen av IMFs best stilte medlemsland brukt til \u00e5 finansiere mellomlegget mellom markedsrenten og renten som lavinntektsland betaler. L\u00e5nemidler til lavinntektsland skaffes til veie ved at medlemsland frivillig stiller utl\u00e5nsmidler til disposisjon.\n\nTabellen under gir en oversikt over de ulike l\u00e5neordningene i IMF.\n\n**IMFs l\u00e5neordninger. Utgangen av februar 2016**\n\n*Generelle l\u00e5neordninger*\n\n\u00b9 IMFs grunnrente er SDR-renten, med et p\u00e5slag p\u00e5 1 prosentenhet. P\u00e5slaget skal blant annet dekke de administrative utgiftene ved \u00e5 gi l\u00e5n og ved \u00e5 bygge opp reserver. SDR-renten blir beregnet som et gjennomsnitt av trem\u00e5neders statspapirrente for de valutaene som er med i SDR (amerikanske dollar, euro, britiske pund og japanske yen). SDR-renten var den 29. februar 2016 0,06 pst.\n\n\u00b2 Rentep\u00e5slaget er p\u00e5 2 prosentenheter for den delen av l\u00e5net som er over 187,5 pst. av kvoten. P\u00e5slaget \u00f8ker med 1 prosentenhet for den delen av l\u00e5net som er over 187,5 pst. av kvoten i lenger enn tre \u00e5r under SBA og lenger enn 51 m\u00e5neder under EFF.\n\n\u00b3 L\u00e5negrensene under SBA og EFF kan unntaksvis overskrides.\n\n\u2074 Samlet l\u00e5negrense for de tre ordningene under PRGT (ECF, SCF og RCF) er satt til 75 pst. av kvoten per \u00e5r og maksimalt 225 pst. L\u00e5negrensen kan fravikes i spesielle tilfeller.\n\n\u2075 Renten p\u00e5 PRGT-l\u00e5nene blir normalt vurdert annethvert \u00e5r. I 2014 ble det vedtatt \u00e5 forlenge nullrenten for de tre ordningene til utgangen av 2016. Sommeren 2015 ble det vedtatt \u00e5 sette renten i RCF-ordningen permanent til null.\n\n*Kilde: IMF*\n\n\u00a0\nIMF har ogs\u00e5 en ordning som skal hjelpe lavinntektsland som ikke trenger finansiering, men likevel \u00f8nsker en tettere overv\u00e5kning enn den som f\u00f8lger av artikkel IV i IMFs vedtekter. Denne ordningen kalles PSI (Policy Support Instrument). Ordningen er basert p\u00e5 at landet selv legger en strategi for \u00e5 redusere fattigdom. Form\u00e5let med PSI er \u00e5 gi omverdenen en vurdering av den \u00f8konomiske politikken i landet. Slike signaler kan v\u00e6re viktige for at andre land skal v\u00e6re villige til \u00e5 gi finansiell assistanse og investere i landet.\n\n**Teknisk assistanse**  \nTekniske assistanse fra IMF skal hjelpe medlemslandene \u00e5 bedre det institusjonelle grunnlaget for den \u00f8konomiske politikken. St\u00f8tten skal bidra til \u00e5 bedre utformingen og gjennomf\u00f8ringen av penge- og finanspolitikk, utvikle gode institusjoner og utforme lovgiving for \u00f8konomisk virksomhet og for finanssektoren.\n\nFor \u00e5 sikre at assistansen svarer til de behovene mottakerlandene har m\u00e5 landene betale for den tekniske assistansen de f\u00e5r. Betalingen er gradert, slik at de fattigste landene bare betaler 10 prosent av den reelle kostnaden, mens de rikeste m\u00e5 dekke hele. Kravet om betaling gjelder ikke land som ogs\u00e5 har andre IMF-program, eller som f\u00e5r den tekniske assistansen finansiert av giverland.\n\nIMF har etablert flere regionale sentre i forbindelse med den tekniske assistansen. I mai 2016 var det ni slike sentre som skal betjene regionene Stillehavsomr\u00e5det og Karibien, Afrika, Midt\u00f8sten og Mellom-Amerika.\n\n**Styresett**  \nDet \u00f8verste organet i IMF er guvern\u00f8rr\u00e5det, der alle medlemslandene er representert. Guvern\u00f8rr\u00e5det m\u00f8tes en gang i \u00e5ret, og best\u00e5r av en guvern\u00f8r og en stedfortredende guvern\u00f8r fra hvert medlemsland. For Norge er sentralbanksjefen medlem i guvern\u00f8rr\u00e5det, mens departementsr\u00e5den i Finansdepartementet (finansr\u00e5den) er stedfortreder.\n\nDet daglige arbeidet ledes av IMFs styre, som best\u00e5r av administrerende direkt\u00f8r i IMF og 24 representanter for medlemslandene. Norge har felles styrerepresentant med de andre nordiske og de tre baltiske landene. Den nordisk-baltiske styreplassen g\u00e5r p\u00e5 omgang mellom landene i valgkretsen. Norge hadde styreplassen fra januar 2013 til januar 2016. Deretter overtok Sverige for en periode p\u00e5 fire \u00e5r.\n\nDen internasjonale monet\u00e6re og finansielle komiteen (International Monetary and Financial Committee, IMFC) er et viktig r\u00e5dgivende organ for IMF. Komiteen gir r\u00e5d om den generelle strategien til IMF og om hvilke \u00f8konomisk-politiske tema institusjonen skal konsentrere seg om. Den legger ogs\u00e5 de politiske f\u00f8ringene for virksomheten og dr\u00f8fter viktige sp\u00f8rsm\u00e5l for verdens\u00f8konomien. IMFC har 24 medlemmer p\u00e5 minister- eller sentralbanksjefniv\u00e5, etter samme m\u00f8nster som styret. Mexicos sentralbanksjef Augustin Carstens er komiteens leder. I andre halv\u00e5r 2015 og f\u00f8rste halv\u00e5r 2016 representerte Norge valgkretsen i IMFC. Danmark overtar s\u00e5 posisjonen for en tilsvarende periode.\n\nStemmevekten de ulike landene har i IMF, er basert p\u00e5 en kombinasjon av landets kvote (se nedenfor) og de s\u00e5kalte basisstemmene, som alle medlemmer har like mange av uavhengig av st\u00f8rrelse. Basisstemmene utgj\u00f8r n\u00e5 5,5 prosent av stemmene.\n\n**Finansiering av virksomheten**  \nIMF fungerer som en kredittunion. Utl\u00e5nsvirksomheten skal f\u00f8rst og fremst finansieres gjennom innskudd \u2013 eller kvoter \u2013 fra medlemslandene. Hvor mye hvert land forventes \u00e5 yte, alts\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 landets kvote, er basert p\u00e5 landets posisjon i verdens\u00f8konomien. I tillegg har mange land inng\u00e5tt avtaler med IMF om tilleggsl\u00e5n gjennom de to multilaterale innl\u00e5nsordningene New Arrangements to Borrow (NAB) og General Arrangements to Borrow (GAB), og i enkelte tilfeller ogs\u00e5 gjennom bilaterale l\u00e5neavtaler.\n\nKvotene bestemmer ogs\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 krisel\u00e5nene som de enkelte medlemslandene har rett til \u00e5 f\u00e5. L\u00e5nemidler som stilles til disposisjon ut over kvotene, p\u00e5virker ikke det enkelte lands tilgang til krisefinansiering eller stemmevekt.\n\nIMFs finansieringsmodell inneb\u00e6rer i grove trekk at de tre hoveddelene av virksomheten \u2013 overv\u00e5kning, utl\u00e5n og teknisk assistanse \u2013 skal finansieres p\u00e5 ulik m\u00e5te. *Overv\u00e5kningen* er et fellesgode som skal betales gjennom avkastningen p\u00e5 et fond som er bygd opp av tidligere bidrag fra medlemslandene i form av gull. En del av gullbeholdningen er derfor solgt og investert i verdipapirer som gir l\u00f8pende avkastning. *Utl\u00e5nsvirksomheten* skal finansieres av rentemarginen, mens den *tekniske assistansen* skal finansieres gjennom brukerbetaling.\n\n**IMF-arbeidet i Norge**  \nI Norge er ansvaret for saker som gjelder Norges medlemskap i IMF lagt til Finansdepartementet, mens Norges Bank forvalter Norges finansielle forpliktelser og rettigheter overfor IMF (sentralbanklovens \u00a7 25). P\u00e5 oppdrag fra Finansdepartementet har Norges Bank et sekretariatsansvar for det daglige arbeidet med IMF og lager i samr\u00e5d med departementet forslag til norske synspunkter i saker som skal opp i IMF-styret. Det er departementet som tar den endelige beslutningen om hvilket syn Norge skal fremme. Det er videre en omfattende l\u00f8pende koordinering mellom landene i valgkretsen for \u00e5 sikre samordning av synspunktene i de enkeltsakene som behandles i IMFs styre gjennom \u00e5ret.\n\nUtenriksdepartementet, som har ansvaret for regjerningens arbeid med Verdensbanken, blir trukket inn i saker der dette er relevant. Det er etablert en konsultasjonsgruppe mellom Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Bank som tar opp internasjonale \u00f8konomiske, finansielle og utviklingspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l som har forbindelse med IMF og Verdensbanken.\n\nDet er utarbeidet et eget sett med regler som styrer samarbeidet i den nordisk-baltiske valgkretsen. Valgkretsens synspunkter p\u00e5 viktige IMF-saker utformes i den nordisk-baltiske monet\u00e6re og finansielle komiteen (Nordic-Baltic Monetary and Financial Committee, NBMFC). De norske medlemmene i denne er finansr\u00e5den og visesentralbanksjefen. De andre landene er representert p\u00e5 tilsvarende niv\u00e5. NBMFC m\u00f8tes vanligvis to ganger i \u00e5ret.\n\nI de aller fleste sakene som behandles i IMFs styre, blir landene i valgkretsen enige om et synspunkt som alle kan st\u00f8tte. Hvis det skulle vise seg umulig \u00e5 komme fram til et omforent syn, presenteres flertallets syn. Mindretallet kan be om at ogs\u00e5 deres syn framf\u00f8res hvis \"nasjonale interesser\" tilsier det. Men terskelen for \u00e5 be om dette er h\u00f8y. Hvis et land i valgkretsen ikke aksepterer denne prosedyren m\u00e5 styrerepresentanten avst\u00e5 fra \u00e5 stemme. Selv om terskelen for \u00e5 be om at et mindretallssyn presenteres under styrebehandlingen er h\u00f8y, hender det likevel at det gj\u00f8res.\n\nDet nordisk-baltiske styremedlemmet utarbeider rapporter om virksomheten i IMF, der de viktigste sakene og de nordisk-baltiske synspunktene blir presentert. Rapportene publiseres i Norge p\u00e5 nettsidene til Finansdepartementet og Norges Bank.\n\n**Norges bidrag til IMF\u00a0**  \n*Generelle ordninger*\n\nNorge stiller i dag til sammen 11,7 mrd. SDR (dr\u00f8yt 140 mrd. kroner) til disposisjon for IMFs generelle ordninger. Av disse er 3,76mrd. SDR kvotemidler, mens 1,97 mrd. SDR ytes frivillig gjennom den multilaterale innl\u00e5nsordning \u00abNew Arrangement to Borrow\u00bb (NAB) og 6 mrd. SDR gjennom en bilateral l\u00e5neavtale inng\u00e5tt i 2012. IMF skal imidlertid bare trekke p\u00e5 de bilaterale avtalene n\u00e5r institusjonens samlede gjenv\u00e6rende kvotemidler og trekkrettighet i NAB er kommet under et bestemt niv\u00e5.\n\n*L\u00e5neordninger for lavinntektsland*\n\nNorge gir ogs\u00e5 frivillige bidrag til IMFs l\u00e5neordninger for lavinntektsland. Det norske l\u00e5nerammen p\u00e5 300 mill. SDR (om lag 3\u00bd mrd. kroner) er \u00f8remerket og likt fordelt p\u00e5 to ordninger som er rettet inn mot kortvarig betalingsbalansest\u00f8tte til lavinntektsland; Rapid Credit Facility (RCF) og Standby Credit Facility (SCF). Subsidiemidler til de samme ordninger er bevilget over bistandsbudsjettet.\n\nDa IMF solgte deler av gullbeholdningen sin i 2009 med sikte p\u00e5 \u00e5 skaffe l\u00f8pende avkastning for \u00e5 finansiere IMFs allmennyttige arbeid, ble inntektene h\u00f8yere enn ventet. IMFs styre har besluttet at merinntektene skal komme lavinntektslandene til gode ved at de settes inn i et fond der avkastningen brukes til \u00e5 finansiere rentesubsidiene i l\u00e5neordningene for lavinntektsland. Siden disse l\u00e5neordningene er forbeholdt en begrenset del av IMFs medlemmer, m\u00e5tte midlene f\u00f8rst gis til de formelle eierne, f\u00f8r de kunne f\u00f8res tilbake og settes inn i det nyopprettede fondet. Norge overf\u00f8rte h\u00f8sten 2013 sin andel av merinntektene fra gullsalget, om lag 182 mill. kroner, til subsidiedelen av de to ovennevnte ordningene.\n\n*Andre bidrag*\n\nNorge bidrar gjennom IMF jevnlig med faglig assistanse og ressurser til sentralbanker i lavinntektslandene. Videre har Norad en bilateral avtale med IMF om \u00e5 yte teknisk assistanse p\u00e5 inntektsforvaltningsomr\u00e5det til land innenfor programmet \u00abOlje for utvikling\u00bb. Norge bidrar ogs\u00e5 til et fond som skal finansiere teknisk assistanse til forvaltning av naturressurser, st\u00f8tter et anti-hvitvaskings-program og bidrar til fondet IMF har opprettet for bistand til utvikling av skattepolitikk og skatteadministrasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8a7c2ce-81a4-47d2-ac4a-628648d2b38d"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Moskva-Sheraton-Palace-Hotel-Moscow.5739.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00383-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:07:05Z", "text": "    9.2 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    9.6 \"**96%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    8.8 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **88%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    10.0 \" **100%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n    \n    8.3 \"**83%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n\n  - Komfort\n    \n    8.6 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    8.9 \"**89%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    8.3 \"**83%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    8.7 \"**87%** mente det var behagelig stille.\"\n\n    7.9 \"God frokost.\"\n\n    7.8 \"God service.\"\n    \n    9.5 \"**95%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    7.6 \"**76%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n    7.0 \"Rommene er fine.\"\n\n    6.6 \"Internett er ok.\"\n    \n    5.8 \"**58%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n\n    9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n  - Frokost\n    \n    8.8 \"Frokosten er god.\"\n\n  - Komfort\n    \n    8.6 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    8.8 \"**88%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    8.6 \"**86%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    8.6 \"**86%** mente det var behagelig stille.\"\n\n  - Service\n    \n    8.4 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    9.4 \"**94%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    8.0 \"**80%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n  - Rom\n    \n    7.6 \"Rommene er fine.\"\n    \n    8.8 \"**88%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    8.6 \"**86%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    8.5 \"**85%** sa at rommene var rene.\"\n\n  - Internett\n    \n    6.5 \"Internett er ok.\"\n    \n    5.1 \"**51%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n\n    3.5 \"Atmosf\u00e6ren var d\u00e5rlig.\"\n    \n    vurdering fra \n    Hyggelig og serviceinnstilt engelsktalende personale. Grei beliggenhet i n\u00e6rheten av det nye flytoget fra Sheremetievo. H\u00f8y standard p\u00e5 rommet. Noe sjenerende st\u00f8y i forbindelse med oppussing - men fikk straks byttet til et rom med mindre st\u00f8y\\! Litt lavere priser p\u00e5 drikke fra mini-bar samt p\u00e5 hotellets restauranter ville hindre at gjestene g\u00e5r ut\\!\n    Vurdert jan 2009 av Anonymt\n\n    Hyggelig og serviceinnstilt engelsktalende personale. Grei beliggenhet i n\u00e6rheten av det nye flytoget fra Sheremetievo. H\u00f8y standard p\u00e5 rommet. Noe sjenerende st\u00f8y i forbindelse med oppussing - men fikk straks byttet til et rom med mindre st\u00f8y\\! Litt lavere priser p\u00e5 drikke fra mini-bar samt p\u00e5 hotellets restauranter ville hindre at gjestene g\u00e5r ut\\!\n    Vurdert jan 2009 av Anonymt\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "944ce831-e895-4e96-aa4e-c8bc6aecbb88"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article892337.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00334-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:35:26Z", "text": "\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\n**Maxim Recovery Bar Caramel & Hazelnut**\n\nProdusent: Axellus AS\n\nInnhold i hele forpakningen, g: 55\n\nPris, kr: 29\n\nEnergi, kcal: 224\n\nProtein, g: 16\n\nKarbohydrater, g: 24\n\nFett, g: 7,3\n\nAntall tilsetningsstoffer: 2\n\nHovedingredienser: melkeprotein, glukosesirup, invertsukkersirup\n\nS\u00f8tstoff brukt: glukosesirup, invertsukkersirup, sukker, karamellisert sirup\n\nAllergener: melk, soya, hasseln\u00f8tter\n\n#### Vurdering:\n\nProteinbar til bruk etter trening, med 16 g protein og 24 g karbohydrater for rask gjenopplading etter trening. Med melke- og soyaprotein. Inneholder palmeolje, som ikke er bra milj\u00f8messig sett, ei heller for hjertet. Bra mengde protein, en helt ok bar.\n\n### Spesifikasjoner\n\n### Konklusjon\n\nBra med proteiner.\n\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64c4d3bd-a188-447c-95b8-5152198e17d7"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Worthing+hoteller-hotels/pirate-s-inn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:05Z", "text": "##  Pirate's Inn - Beskrivelse\n\n Det ligger iLes mer  Browne's Gap nordvest i Worthing, bare 18 minutter til fots fra sentrum.Et etablissement av typen Rimelig, Pirate's Inn har alle former for komfort som: Restaurant, Bar, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Gratis parkering, TV, Aircondition, Satellitt-tv. Det tilh\u00f8rer hotellkjeden UZ.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Slapp av i hotellets basseng.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: t-kj\u00f8kken.Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n##  Pirate's Inn fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "587e96e8-95cc-4d72-b04b-144a22a37e10"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/491681", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:43:51Z", "text": "29  \n# Gi gave av kreativitet - Stor h\u00e5ndverket kits for barn\n\n\n\n Som nieser og nev\u00f8er og ulike barn i livet mitt blir litt eldre, er jeg stadig mer i \u00e5 finne crafty gaver som ikke bare underholde dem for en liten stund, men la dem vise fram sine verk n\u00e5r de ergjort.Her er noen favoritter som hjelper barna utforske sin creativity- mens visninger av din.*  \n*  \nCMP fave Zebra Mix  \nhar kommet ut med en veldig morsom nytt kit (Du kjempeflott gave giver, du\\!) - En Cupcake Studio aktivitet kit.  \nKan du bare f\u00e5 en gutt en boks med billig cupcake mix i stedet?Jada, men  \ns\u00e5 du ville v\u00e6re halt.  \n  \nDette skjer for \u00e5 komme med organisk  \ncupcake og frosting mix, dekorere sukker, papirer og en klemme  \nflaske, og en fabelaktig \"baking map\" som hjelper barn plan og gjennomf\u00f8re  \nderes design.Du bare legger egg, kremost for frosting, og en *mye*  \nsm\u00f8r.Barn om 3 og oppover kan gj\u00f8re det med din hjelp - selv om  \n40-somethings trenger hjelp vaske ut at squeeze flaske.Du finner det p\u00e5 ZebraMix.com.   \n  \n Jeg elsker moms bak Eye Can Art,  \nsom er virkelig opptatt av \u00e5 f\u00e5 barna inn i kunstprosjek\n\n \nter mer  \navanserte enn \"slipe Play-Doh i sofaen.\" Deres Grafikk  \nKit, anmeldt her f\u00f8r, erhelt moro, og jeg er d\u00f8ende for \u00e5 pr\u00f8ve ut  \nBook-in-a-Box Kit  \n(vist) for \u00e5 hjelpe fremtidige Caldecott vinnere pennen sin f\u00f8rste 3-D  \nmesterverk.Fordi den kommer med tre b\u00f8ker, det gj\u00f8r ogs\u00e5 en  \n\u00f8konomisk gave til familier med mer enn ett barn.  \n  \n Jeg er super begeistret for den Bijoux i boks smykkelaging kits, som sl\u00e5r barna inn smykker designere med lite beaded armb\u00e5nd og  \nhalskjeder som er like god som noen av de ting du ser for salg  \np\u00e5 gata.De har ogs\u00e5 f\u00e5tt prosjekter for ryggsekk glidel\u00e5s trekker,  \nbokmerker og selv vin stoppers - men kanskje det er ikke helt den rette for dine preschoolers.  \n  \n The Little Experience tilbyr bare et stort utvalg av mini h\u00e5ndverket kits til utrolige priser, og du vil finne massevis av muligheter fra The Pajama Squid.  \nDet er alt fra f\u00f8lte finger marionett kits og sm\u00e5 tre  \nraketter og piratskip som sm\u00e5 barn kan sette sammen og maling, for \u00e5  \nDIY utstoppede dyr for eldre.Ingen koste mer enn $ 19, og de fleste  \ner mye mindre.Faktisk p\u00e5 kun $ 7,50, inkludert vi filten blomst  \nsmykker kit (tilgjengelig p\u00e5 My Sweet Muffin) i v\u00e5r Holiday Gift Guide som et smart billig gutt gave som ikke kommer over som en str\u00f8mpe stuffer med ambisjoner.  \n  \nDu vet hva jeg mener.- *Liz*  \n  \n*\\* Spar 20% fra Zebra Mix dag eller i morgen (12 / 9-10) ved \u00e5 skrive* *COOLMOMPICKS 20% i henhold* *\"legge til spesielle instruksjoner til selger\";refusjon vil bli utstedt.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "717db722-5151-4543-9f3f-3e931d8847ec"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B4rvikke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:48:49Z", "text": "# F\u00f4rvikke\n\n**F\u00f4rvikke**\n\n\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Vicia sativa***  \nL., 1753\n\nNorsk(e) navn:\n\nf\u00f4rvikke\n\nH\u00f8rer til:\n\nvikker,  \nerteblomstfamilien,  \nFabales\n\nHabitat:\n\nterrestrisk\n\nUtbredelse:\n\ndyrkes stort sett over hele verden\n\n**F\u00f4rvikke** (*Vicia sativa*) er en plante i slekten vikker i erteblomstfamilien.\n\nDen vokser ikke naturlig i Norge, men som navnet antyder dyrkes den som dyref\u00f4r, og fins sparsomt ved kysten av S\u00f8r-Norge.\n\nPlanta blir 30-80 cm h\u00f8y og er svakt klatrende. Stilken er kantete og mer eller mindre h\u00e5rete, enkel eller noe grenet. Sm\u00e5bladene sitter sammensatt av 5-7 par og er smalt omvendt eggrunde.\n\nBlomstene er 16-26 mm lange og sitter parvis eller alene, med et kort skaft i bladhj\u00f8rnene. Seilet, det store kronbladet, er lyst fiolett, vingene og kj\u00f8len er purpurr\u00f8de.\n\nBelgen blir omkring 5 cm lang og inneholder ett stort antall gr\u00e5 eller brune fr\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfff25a5-2d11-4058-bee4-a5886d1818ec"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/sor-trondelag/nyhetsarkiv/2014/6/skitinget-til-sor-trondelag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00417-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:39Z", "text": "# Skitinget til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\nStyret i Norges Skiforbund har besluttet \u00e5 legge Skitinget 2016 til Trondheim.\n\nSkitinget kommer til \u00e5 bli avholdt i Trondheim sentrum i juni m\u00e5ned om to \u00e5r. I forkant av Skitinget arrangeres det fagm\u00f8ter i alle grener. Dr\u00f8yt 200 representanter er ventet til Skitinget. I tillegg til m\u00f8tevirksomhet arrangeres det ogs\u00e5 sosiale sammenkomster for representanter fra ski-Norge.\n\nPublisert 16.06.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a881ea7-04ea-44e9-87bb-f9ae8a9ed41d"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Innlandet/Nyheter/varn-velkomst-til-age-skinstad/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00047-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:43:06Z", "text": "# Varm velkomst til \u00c5ge Skinstad\n\n## NHO har ansatt Norges langrennssjef \u00c5ge Skinstad (50) som ny regiondirekt\u00f8r i NHO Innlandet. Skinstad ble \u00f8nsket velkommen av fremtidige kollegaer og direkt\u00f8r i NHO, Ole Erik Almlid.\n\nNHO Innlandet \u00f8nsket sin nye regiondirekt\u00f8r, \u00c5ge Skinstad, velkommen. Fra venstre: Ingunn Hermansen, Linn Alicia Slora Kristiansen, Hans Mikkel Herberg, \u00c5ge Skinstad, Kari \u00c5vang, Frode Berntsen, Gerd Kj\u00f8lstad og Kjersti Gran\u00e5sen.\n\n## Innlandet\nTorsdag ettermiddag kom Skinstad til regionkontoret i Moelv for \u00e5 presentere seg og treffe nye kollegaer. Med blomster, kake og tente lys ble den nye regiondirekt\u00f8ren godt mottatt. \u2013 \u00c5ge har utrettet mye positivt for ski Norge, og n\u00e5 skal han bidra med sin kunnskap og erfaringer for n\u00e6ringslivet i Innlandet. Vi ser alle frem til \u00e5 f\u00e5 han med p\u00e5 laget, sier fungerende regiondirekt\u00f8r, Frode Berntsen. Skinstad tiltrer i den nye stillingen 1. august.\n\n\u00c5ge Skinstad fra Lensbygda i \u00d8stre Toten er utdannet cand.mag. Skinstad har mange \u00e5rs n\u00e6ringslivserfaring, blant annet med lederjobber fra Adidas Norge, \u00d8ko Kraft og Madshus Skifabrikk. Han har siden 2006 arbeidet i Norges Skiforbund som sportssjef og langrennssjef.\n\n> Skinstad har dokumentert en evne til \u00e5 levere resultater som er imponerende\n\n## Suksess som langrennssjef\n\nDe siste \u00e5rene har Skinstad bygd opp en imponerende virksomhet i og rundt ski-Norge med enorm suksess. Norsk langrenn \u00f8kte budsjettet fra 20 millioner til 80 millioner kroner med Skinstad som leder. VM i Falun er et godt eksempel p\u00e5 suksess i skisporet, der de norske l\u00f8perne nettopp avsluttet med ni av 12 mulige VM-gull.\n\n\u2013 \u00c5ge Skinstad har dokumentert en evne til \u00e5 levere resultater som er imponerende. Han representerer en prestasjonskultur som vi \u00f8nsker, og n\u00e6ringslivet i Innlandet f\u00e5r n\u00e5 en fremoverlent og tydelig regiondirekt\u00f8r, sier direkt\u00f8r i NHO, Ole Erik Almlid.\n\n## Vil fremme prestasjonskultur\n\nSkinstad kan han se tilbake p\u00e5 en fantastisk periode som sjef for verdens beste langrennsnasjon. Erfaringen fra langrennssporten, spesielt knyttet til prestasjonskulturer, tar han med seg n\u00e5r han n\u00e5 skal jobbe med og for n\u00e6ringslivet.\n\n\\-Etter \u00e5 ha v\u00e6rt langrennssjef i ni \u00e5r er det godt \u00e5 se at norsk langrenn aldri har st\u00e5tt sterkere. Jeg gleder meg til \u00e5 legge til rette for at n\u00e6ringslivet i Innlandet skal utvikle seg videre og presetere enda bedre i fremtiden. N\u00e5 ser jeg frem til \u00e5 jobbe for et mangfoldig og spennende n\u00e6ringsliv i Innlandet, avslutter Skinstad.\n\nDirekt\u00f8r i NHO, Ole Erik Almlid, sier n\u00e6ringslivet i Innlandet f\u00e5r en representant som vil v\u00e6re synlig, tydelig, markedsorientert og som vil st\u00e5 p\u00e5 barrikadene for n\u00e6ringslivet og regionen.\n\n\n\n\u00c5ge Skinstad blir regiondirekt\u00f8r i NHO Innlandet\n\n    18\\. juni 2015\n    \n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ea922bc-be25-465d-b3f0-8c050033542a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Legenden-Alf-Boe-er-borte-3299b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00181-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:49Z", "text": "# Legenden Alf B\u00f8e er borte\n\nNatt til tirsdag sovnet Alf B\u00f8e inn p\u00e5 Haraldsplass \u2014 98 \u00e5r gammel. Han kom seg aldri etter et l\u00e5rhalsbrudd i hjemmet. En erkebergensk gymnastikk- og l\u00e6rerlegende har g\u00e5tt bort. Send oss din siste hilsen til Alf B\u00f8e.\n\nJan Arild Larsen\n\n 27. nov. 2001 18:26 \n\nMeldingen vil fremkalle vemod og gode minner hos tusenvis av bergensere. Alf B\u00f8e var en sprek og inspirerende institusjon i denne byen. En p\u00e5virker og maktfaktor i den bergenske skole.\n\nF\u00e5 har som han, \u00e5pnet \u00f8yne og \u00f8rer for betydningen av \u00e5 holde kroppen i form. Det beste eksempelet han kunne vise til var seg selv. Den eldgamle tesen om \u00aben sunn sjel i et sunt legeme\u00bb hadde sin flotteste representant og PR-figur i Alf B\u00f8e.\n\n**Glimt i \u00f8yet**\n\nEntusiastisk, pedagogisk og med dette karakteristiske bergenske kjuaguttglimtet i \u00f8yet, presset han gjennom skidager p\u00e5 folkeskolen \u2014 for alle. S\u00f8rget for at bergens-skolene hadde obligatorisk sv\u00f8mmeundervisning. Frontet store linjegymnastikk-oppvisninger p\u00e5 Brann Stadion. Innf\u00f8rte tre minutters trim i klasserommet \u00fd for \u00e5pne vinduer.\n\nDet er ikke f\u00e5 i denne byen som har t\u00f8yet og b\u00f8yet mens de sang \u00abNisser og dverge, bygger i berge\u00bb \u00fd ledet av Alf B\u00f8e som var den kattemykeste og spenstigste instrukt\u00f8ren av dem alle.\n\nHvem husker vel ikke Vikings turnveteraner i 17. mai-prosesjonen - med den strammeste av dem alle i spissen - Alf B\u00f8e. Med m\u00f8rkebl\u00e5 blazer, hvit turnbukse og et lite norsk flagg i hendene. Alf B\u00f8e som i sin tid var konkurransestuper i Sydnes Sj\u00f8bad, seiler og turner.\n\n**Gull og heder**\n\n7\\. januar 1972 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Under Turn- og Idrettsforeningen Vikings 100 \u00e5rs-jubileum i 1992, ble han utnevnt til \u00e6resmedlem. I selveste H\u00e5konshallen. Ogs\u00e5 turnerne, veteranene og livredderne i Norge har hedret ham med sine ypperste utmerkelser.\n\nN\u00e5 er han borte. Hederskaren, folkeopplyseren, ildsjelen og entusiasten Alf B\u00f8e. I mange \u00e5r bodde han p\u00e5 Kleppest\u00f8 med hele det bergenske panoramaet inn vinduene. Selvhjulpen i sin r\u00f8dmalte hytte som n\u00e6rmeste nabo til s\u00f8nnen Terje.\n\n**Langt og rikt liv**\n\nHan overlevde de aller, aller fleste i sin generasjon. Minnet om den rakryggete herren vil leve lenge hos alle dem han kom i kontakt med i et langt og rikt liv. F\u00f8dt p\u00e5 loftet av jentebygningen p\u00e5 Christie Krybbe skole, der faren var vaktmester. Som med glimt i \u00f8get kunne mimre om den gangen han gikk p\u00e5 hendene - oppe p\u00e5 bordene mellom kaffekoppene p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset p\u00e5 Ny-Krohnborg skole.\n\n\u00abEr den mannen riktig klok?\u00bb hvinte l\u00e6rerinne-kollegaene i kor, men var sikkert fryktelig imponert innerst inne.\n\nJoda - Alf B\u00f8e var en klok mann, som fikk leve et eksepsjonelt og positivt liv. Alltid takknemlig for sin gode helse, alltid \u00e5pen og vennlig mot sine omgivelser. Det er en livets ener som n\u00e5 har g\u00e5tt bort.\n\n\n\nALF B\u00d8E er g\u00e5tt bort, 98 \u00e5r gammel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60aeb7f6-9151-4ca7-9872-8cd260beefda"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/charlie-og-den-store-glassheisen-roald-dahl-9788205416369", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:11:43Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r:   | 2011                                 |\n| Antall sider:   | 168                                  |\n| Illustrat\u00f8r:    | Blake, Quentin                       |\n| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag               |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                               |\n| Originaltittel: | Charlie and the great glass elevator |\n| Oversatt av:    | Dahl, Tor Edvin                      |\n| ISBN/EAN:       | 9788205416369                        |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker                           |\n| Alder:          | 6 - 9                                |\n\n \n##### Omtale Charlie og den store glassheisen\n\n Glassheis ute av kurs\\!  \n  \nWilly Wonka er et geni n\u00e5r det gjelder sjokolade, men Charlie og familien hans tviler p\u00e5 Wonkas evner n\u00e5r det gjelder \u00e5 styre en glassheis. I denne frittst\u00e5ende fortsettelsen av Charlie og sjokoladefabrikken har heisen kommet ut av kurs og er p\u00e5 vei ut i verdensrommet. Klarer den oppfinnsomme eks-sjokoladefabrikkdirekt\u00f8ren \u00e5 f\u00e5 dem tilbake til jorda?\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16763cb0-f36c-4836-9d40-7dd9e223a0b8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Subantarktis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00559-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:25:06Z", "text": "# Subantarktis\n\n\n\nAntarktis med dets grenseomr\u00e5de, den antarktiske konvergens, markert med gult\n\n**Subantarktis** betegner omr\u00e5det p\u00e5 den s\u00f8rlige halvkule umiddelbart nord for Antarktis.\n\nSubantarktis, Antarktis og S\u00f8rishavet defineres p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Politisk kan Antarktis defineres som omr\u00e5det s\u00f8r for 60\u00b0 s\u00f8rlig bredde, som er grensen for hva som omfattes av Antarktistraktaten, mens det i andre sammenhenger refererer til omr\u00e5det s\u00f8r for den antarktiske konvergens. Likeledes brukes begrepet S\u00f8rishavet enten for havomr\u00e5dene s\u00f8r for 60\u00b0 s\u00f8rlig bredde eller s\u00f8r for den antarktiske konvergens. Konvergenssonen befinner seg mellom 52\u00b0 og 60\u00b0 grader s\u00f8rlig bredde.\n\nSubantarktis kan referere til\n\n  - omr\u00e5det som ligger mellom den tempererte og den antarktiske sone^(\\[1\\])\n  - omr\u00e5det nord for den antarktiske konvergens\n  - omr\u00e5det nord for 60\u00b0 s\u00f8rlig bredde\n  - omr\u00e5det nord for den s\u00f8rlige polarsirkel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97864931-00f0-4fa6-af53-f805bdaa5c93"}
+{"url": "http://glambibliotekaren.blogspot.com/2015/06/the-secret-history-donna-tartt-london.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:54:08Z", "text": "\n\n##  tirsdag, juni 09, 2015 \n\n### The Secret History / Donna Tartt. - London : Penguin, 1992. - 627 p.\n\n  \n\nDenne har st\u00e5tt i hylla ei stund. Imidlertid har hun jo kommet med en ny bok som f\u00e5r gode omtaler de fleste steder, ogs\u00e5 i kommentarfeltene her i bloggen (jeg vet at mange av dere har lest \"The Goldfinch\"), s\u00e5 jeg fant ut at jeg like gjerne kunne begynne p\u00e5 den f\u00f8rste boka til Donna Tartt. Det er en slags krim, med handling fra et litt bortgjemt college i Vermont, hvor en h\u00e5ndfull unge mennesker studerer hos en gresk-professor og sjelden omg\u00e5s med de andre studentene. Noe brutalt skjer, mye m\u00e5 dekkes over, noen blir ufrivillig trukket inn i det og manipulert til \u00e5 mene at handlingene kan forsvares. Osv osv.\u00a0\n\n  \nDet var mye buzz omkring denne da den kom, og jeg har inntrykk av at den har hatt en jevn popularitet. Selv lar jeg meg ikke fenge helt av typen bok eller av tematikken, alts\u00e5 hemmelige klubber og allianser og seremonier og denslags. La oss si at den er en blanding av Fluenes Herre og frimurerlosjen, med en real d\u00e6sj av True Blood-sesong 2 - den med de dionysiske festene og menneskehjorter.\u00a0\n\n  \nHelt ok lesning, grei hengek\u00f8yebok, men ikke spesielt minneverdig etter min mening.\u00a0\n\n Lagt inn av  Glamourbibliotekaren    kl. 9:00 a.m.        \n\n \n\nGlamoursjefen sa...\nPuh.... helt enig.... Ja, det var jo litt styr rundt den og jeg leste den for et par \u00e5r siden, men godt \u00e5 h\u00f8re at det er flere som tenker som meg. \ud83d\ude04\n\n 8:55 p.m.    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e0bd0ff-5045-42d1-b8da-f59d9b4a2a02"}
+{"url": "http://www.norskfamilie.no/magasin/sortering/tester-og-undersokelser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:10:02Z", "text": "\n\n### \u2013 Barnas uf\u00f8repensjon m\u00e5  \nv\u00e6re like god om 40 \u00e5r\n\nHvis barnet ditt blir uf\u00f8r som 20-\u00e5ring og f\u00e5r utbetalt 100 000 kroner \u00e5rlig fra barneforsikringen sin, er det da riktig at en fortsatt bare f\u00e5r utbetalt de samme 100 000 kronene 40 \u00e5r senere?\n\n\n\nSparing og investering\n\n### Hvorfor anbefaler  \nvi indeksfond?\n\nAKSJEFONDSUNDERS\u00d8KELSEN 2016: Mens over 60 prosent vet hva et kombinasjonsfond er, er det bare en av tre som vet hva et indeksfond er. Kanskje vil mer kunnskap om denne type aksjefond gj\u00f8re at flere kan begynne \u00e5 spare smartere.\n\n\n\n### 1,2 millioner nordmenn  \nsparer i fond\n\nAKSJEFONDSUNDERS\u00d8KELSEN 2016: 1,2 millioner nordmenn sparer n\u00e5 i fond. Her er resultatene fra \u00e5rets unders\u00f8kelse.\n\n\n\n### En av fem er forn\u00f8yd med sin banksparing\n\nAKSJEFONDSUNDERS\u00d8KELSEN 2016: Rekordlave innskuddsrenter til tross \u2013 mange sparer fortsatt langsiktig i bank. Og er forn\u00f8yde med det. Men burde de v\u00e6re det?\n\n\n### Spar en halv sydentur p\u00e5 forsikringene dine\n\nNorsk Familie\u00f8konomi har sammenlignet forsikringspriser for en helt ordin\u00e6r familie. Resultatet viser at bevisste kunder kan spare 8 000 kroner p\u00e5 \u00e5 flytte sine forsikringer.\n\n### Budsjett? Appsolutt\n\nVi har gjort jobben og funnet fram de beste budsjett-appene.\n\n\n\n### Test av barneforsikring\n\nVi har gjennomf\u00f8rt v\u00e5r \u00e5rlige barneforsikringstest og den er oppl\u00f8ftende. Oppl\u00f8ftende fordi vi har relativt store og bedre endringer hos noen av akt\u00f8rene, og det er bra.\n\n\n\n### Aksjefondsunders\u00f8kelsen 2015\n\nV\u00e5r \u00e5rlige aksjefondsunders\u00f8kelse bekrefter at v\u00e5re medlemmer i stor grad sparer i aksjefond, har riktig tidshorisont, sunt forhold til forventet avkastning og domineres av dem med spareavtale.\n\n\n\n### Vi unders\u00f8ker kommune-Norges kostnadsniv\u00e5\n\nStore forskjeller p\u00e5 Norges billigste og dyreste kommune \u00e5 bo i.\n\n\n\nNorsk Familie\u00f8konomis test av hundeforsikringer og katteforsikringer viser at det er stor forskjell i pris, men ikke minst i vilk\u00e5r. Og det er her du virkelig m\u00e5 v\u00e6re obs dersom du vil unng\u00e5 \u00e5 tape store penger.\n\n\n\n### Spar over 7 000 kroner p\u00e5 elbilforsikring\\!\n\nElbilforsikring er fortsatt et noks\u00e5 nytt produkt for mange forsikringsselskap. Det kan v\u00e6re litt av grunnen til at prisen for \u00e5 forsikre elbiler varierer veldig mye fra selskap til selskap.\n\n\n\nFor 20. gang k\u00e5rer Norsk Familie\u00f8konomi Norges beste bank, og i \u00e5r ser vi at differansen mellom den beste og den d\u00e5rligste banken er p\u00e5 hele 16 000 kroner.\n\nNorsk Familie\u00f8konomi tar igjen bankene under lupen og k\u00e5rer de beste bankene p\u00e5 betingelser gjennom \u00e5ret 2012. Vi tar for oss de mest brukte banktjenestene som boligl\u00e5n, brukskonto, h\u00f8yrentekonto og BSU (Boligsparing for ungdom). For de banker som har flere kundeprogrammer, bruker vi det kundeprogrammet som gjelder for folk flest.\n\n\n\n\nNorsk Familie\u00f8konomi har sammenlignet barneforsikringer fra 11 forskjellige selskaper. Vi har bedt selskapene om dekning og vilk\u00e5r p\u00e5 den forsikringen som de f\u00f8rst og fremst anbefaler, inkludert pris.\n\n\n\n### Norges beste banker 2011\n\nNorsk Familie\u00f8konomi tar igjen bankene under lupen og k\u00e5rer de beste og verste bankene p\u00e5 betingelser gjennom \u00e5ret 2011. Vi tar for oss de mest brukte banktjenestene som boligl\u00e5n, brukskonto, h\u00f8yrentekonto og BSU (Boligsparing for ungdom). For de banker som har flere kundeprogrammer, bruker vi det kundeprogrammet som gjelder for folk flest.\n\n\n\n### Frende har Norges beste hel\u00e5rs reiseforsikring\n\nReiseforsikring er viktig \u00e5ret rundt, og stadig flere velger hel\u00e5rs reiseforsikring. Norsk Familie\u00f8konomi har ogs\u00e5 i \u00e5r testet 11 hel\u00e5rs reiseforsikringer for familie og enslige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e035d67-d836-481f-84a5-a10ee0908ecd"}
+{"url": "http://moshonista.blogspot.com/2011/02/garsdagens-trening-2-i-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:28:45Z", "text": "    \n\n## s\u00f8ndag 13. februar 2011\n\n### G\u00c5RSDAGENS TRENING (2 i 1)\n\nGjennomsnittsfart - 6,32/km, (9,1), temp 12-.   \nGjennomsnittspuls/Maxpuls - 159/171   \nBildet tatt like f\u00f8r start, ca 17,15.  \n  \nFredag Totalt 10,3km  \nAkkurat samme l\u00f8ype som onsdag, da jeg l\u00f8p klokkel\u00f8s og forvirret. For \u00e5 dobbelsjekke at jeg ikke hadde jukset p\u00e5 distansen l\u00f8p jeg identiske runder. \u00d8yem\u00e5let var perfekt. Jeg bommet kun med 0,30km. Den korrekte distansen er 10,3 - ikke 10blank.  \n  \nHalve l\u00f8ypa var superbr\u00f8ytet med godt feste, resten en veksling av knedyp og l\u00f8ssn\u00f8 med is. Hadde ingen problemer s\u00e5 lenge det var lyst men det ble litt skummelt i nedoverbakken da m\u00f8rket kom, ogs\u00e5 fordi dette er den eneste biten som er traffikert veialangs - resten er fortau/gangsti.  \n  \n  \n  \nDet gikk mye saktere enn jeg trodde, var ganske stiv og sliten, regnet med det kom av h\u00f8y fart - \u00e5rsaken var vel heller tunge movillige bein - men jeg sprang da opp alle bakker og fullf\u00f8rte som planlagt, kroppen f\u00f8ltes generelt lettere enn onsdag:  \n\\- s\u00e5 turen stemples godkjent med stjerne i boka.  \n\\- snittpuls under 160 er jo grunn nok for jubel, selv om jeg usikker p\u00e5 om dette kan betegnes som en rolig tur. Det f\u00f8ltes som jeg slet hele veien, p\u00e5 rolige langturer skal man vel sm\u00e5prate og kose seg??  \n  \nL\u00f8rdag - ig\u00e5r.  \nFjelltur p\u00e5 m\u00f8lle, totalt 4km.  \n  \nSamme opplegget som jeg har fulgt de siste gangene, bortsett fra at syke barn gjorde at jeg hoppet over styrkedelen etterp\u00e5.  \n\\+ at jeg l\u00f8p fra 0-6% - b\u00e5de p\u00e5 begynnelse og slutt.  \n  \n  \nOppoverl\u00f8pingen i begynnelsen gjorde at jeg var stokk stiv f\u00f8r jeg begynte den verste g\u00e5stigningen - og det ble endel holding i stanga rundt 13,14,15 %, mye lettere \u00e5 holde seg fast.  \n  \nALLER BEST?  \nNedoverf\u00f8lelsen jeg fikk p\u00e5 slutten. Da jeg begynte \u00e5 komme rundt 3-2% var det som om m\u00f8lla tippet nedover og p\u00e5 0 fl\u00f8y jeg, ble s\u00e5 lykkelig at jeg spurtet inn siste 300m p\u00e5 11-12km/t - noe som gjorde at jeg straks fikk vondt i leggen,  \n\\- men det var verd det.  \nNo pain, no gain, no shins no wins  \n\\- og hovmod st\u00e5r selvf\u00f8lgelig for fall - som vanlig.  \n  \nIdag: Morsdag.  \nAlene hjemme med sure syke. 21- og kledd som en eskimo.  \nP\u00e5 fredag r\u00f8yk hovedsikringa, el.anlegg fra 50-tallet, og ingen butikker innen 5mil radius hadde riktig sikring. Klokka var 22 og det var m\u00f8rkt. Nabo to the rescue og vi kom ikke p\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre f\u00f8r langt p\u00e5 natt. Lifesaver - men t\u00f8r ikke vaske kl\u00e6r f\u00f8r det blir varmt i v\u00e6ret. - n\u00e5 skal jeg ringe morra mi.\n\n13:03:00           \n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Lille s\u00f8ster13. februar 2011 kl. 17:20\n    \n    Jeg vil ogs\u00e5 ta fjelltur p\u00e5 m\u00f8lle. Den 5 km jeg tok i dag var s\u00e5 kjedelig\\!  \n    Jammen har du bra tidssans\\!\n    \n2.  \n    \n    Marit13. februar 2011 kl. 18:45\n    \n    H\u00f8res jo ut som du virkelig er i en god steam om dagen\\! 10 km p\u00e5 det underlaget er ikke \u00e5 kimse av. D\u00e5rlig timing med str\u00f8mproblemer da\\! Urk.\n    \n3.  \n    \n    Ingalill.14. februar 2011 kl. 00:06\n    \n    S\u00f8ster: G\u00e5tur p\u00e5 fjellm\u00f8lle er ganske moro synes jeg, og overraskende slitsomt - og flatmark blir s\u00e5 mye lettere \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 etterp\u00e5\\!  \n      \n    Str\u00f8mproblemene er heldigvis under kontroll, inntil videre, gamle hus osv osv. Kaffekoking og vaskemaskin g\u00e5r d\u00e5rlig sammen.\n    \n4.  \n    \n    Astrid14. februar 2011 kl. 09:08\n    \n    Utrolig bra tippet\\!  \n      \n    Urk, det h\u00f8rtes slitsomt ut med sikringen som gikk, s\u00e6rlig n\u00e5 som det er s\u00e5 sinnssykt kaldt... Bra det l\u00f8ste seg\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e4d0466-11dc-4b30-9541-1944d87c3913"}
+{"url": "http://maruska21.blogspot.com/2013/04/marokkanske-brudetepper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:52:55Z", "text": "## mandag 8. april 2013\n\ni\\`m in love with these\n\nmoroccan*** BRIDE CARPETS\u2665***\n\n  \nI det hele tatt er det mye som sjarmerer meg med\n\nmarokkansk kultur...\n\n  \ndet marokkanske kj\u00f8kken med ***cous cous*** og ***tajiner***\n\nmarokkansk interi\u00f8r med sine nydeligste\n\nlykter, kerakikk og tekstiler.\n\n  \nHappy new week\\!  \n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665  \n  \n Lagt inn av Maruska   kl. 02:16          \n\n1.  \n    \n    Mrs. Monday8. april 2013 kl. 07:23\n    \n    Nydelig\\!  \n    Jeg liker ogs\u00e5 det marokkanske godt, s\u00e6rlig n\u00e5 som det n\u00e6rmer seg v\u00e5r og sommer og jeg \u00f8nsker meg farger og m\u00f8nster\\!  \n      \n    \u00d8nsker deg en fin uke\\!  \n    Klem fra  \n    Mrs. Monday\n    \n    Maruska, mitt kallenavn som lita er bloggen som ble til som min \"inspirasjons -og idebok\". Den er en \"unskyldning\" til \u00e5 utfolde meg litt med interessen jeg har for foto og dele litt av min estetiske side med de som m\u00e5tte komme innom og finne inspirasjon i det. Bloggen er p\u00e5 ingen m\u00e5te et speilbilde av min hverdag som jeg tilbringer med langt mere samfunnsnyttige gj\u00f8rem\u00e5l enn hva som vises her\\! Det finnes blogger for en hver smak og her vil det f\u00f8rst og fremst handle om min lidenskap for foto, interi\u00f8r, mote, design og natur. Sammen med Mr. T, to go\\`gutter og den lilla snuppa v\u00e5r bor jeg i et 60-tallshus som en dag kan bli v\u00e5r nye funkisbolig, dersom saksbehandleren p\u00e5 byggesakskontoret har en god dag n\u00e5r han tar fatt p\u00e5 s\u00f8knaden v\u00e5r\u2665\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "553aff52-afd1-4441-a35a-ff22d78a7107"}
+{"url": "https://snl.no/Musikk_i_Kina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00587-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:53:07Z", "text": "# Musikk i Kina\n\nKinesisk musikk kan gjennom arkeologiske og historiske kilder spores 5000 \u00e5r tilbake. Godt bevarte bronseklokker, bjeller, avstemte L-formede steinplater og okarinaer fra Shang-dynastiet og siterfragmenter fra Zhou-dynastiet er tidlige vitnem\u00e5l om en rik instrumental musikkpraksis, bant annet knyttet til tempelriter og det keiserlige seremoniell. I klassiske skrifter om poesi, historie og filosofi fra 500-tallet f.Kr. omtales folkeviser og -danser, sang og dans ved hoffet, etnisk musikk, milit\u00e6r- og jaktmusikk.\n\nMusikken har spilt en viktig rolle i kinesisk tenkning og mytologi. Musikkteorien ble tidlig innordnet i det kinesiske verdenssystem dominert av det mannlige og det kvinnelige prinsipp. De enkelte toner og instrumenter ble forbundet med farger, planeter, elementer, himmelretninger, \u00e5rstider og s\u00e5 videre. Alt var del i en harmonisk verdensordning som ikke m\u00e5tte bringes i ulage. Grunntonen *huang zhong* (gule bjelle) ble bestemt p\u00e5 ny for hvert dynasti, og en spesiell stemt bambusfl\u00f8yte ble oppbevart i instituttet for m\u00e5l og vekt.\n\nDet kinesiske tonesystemet ble if\u00f8lge sagnet teoretisk utledet av en serie kvinter p\u00e5 bambusfl\u00f8yter som gav en femtoneskala (tilsvarende F-G-A-C-D). Den dag i dag fremviser musikken en grunnleggende pentaton karakter bygd p\u00e5 denne skalaen. Samtidig benyttes to \u00abhjelpetoner\u00ab (tilsvarende E-H), slik at den komplette sjutoneskalaen intervallmessig svarer til den europeiske durskala.\n\nMusikkinstrumentene ble under Shang-dynastiet delt i grupper etter det materialet de var laget av: stein, metall, silke (det vil si strenger), bambus, tre, skinn, gresskar eller leire. Disse \u00e5tte gruppene var ordnet i fire mannlige og fire kvinnelige. Et av de mest karakteristiske instrumentene var munnorgelet, *sheng*, som opprinnelig var laget av et gresskar med bambuspiper festet rundt. Den kinesiske siter *qin* med sju silkestrenger skal ha v\u00e6rt Konfucius' yndlingsinstrument.\n\nMed buddhismen kom indisk kunst og musikk. Utenlandske musikere og dansere ble engasjert i tehusene for \u00e5 trekke kunder, og ved hoffet fantes musikere fra Kuche, Samarkand, Bukhara og India.\n\nSkriftlige kilder forteller om ber\u00f8mte sangerinner, virtuoser p\u00e5 tromme og *pipa* (4-strenget lutt) og etablering av musikkonservatorier. Fra Tang-perioden er bevart de eldste kjente musikkmanuskripter: komposisjoner for qin og pipa. En mengde trykte kilder fra 900-tallet og senere omfatter h\u00e5ndb\u00f8ker i qin-spill og n\u00f8yaktige opptegnelser av komposisjoner. Melodiene ble nedtegnet med kinesiske bokstaver som bant annet angav de enkelte tonene, spillem\u00e5ten (hardt eller bl\u00f8tt anslag) og vibrering i toneh\u00f8yden (det finnes ikke mindre enn 26 ulike arter av vibrato p\u00e5 qin).\n\nFra Song-perioden stammer det kinesiske musikkteater som danner grunnlaget for Pekingoperaen. Her opptrer menn i alle roller og synger i falsett, akkompagnert av fl\u00f8yter, munnorgel og forskjellige slags lutter og slagverk. Siden kinesisk uttales s\u00e5 ulikt i de forskjellige delene av landet, har sangerne m\u00e5ttet ta til hjelp gester for \u00e5 bli forst\u00e5tt, og har dermed utviklet et system av melodier som har tilknytning til spesielle f\u00f8lelser.\n\nI Qing-perioden ble skapt det klassiske solorepertoaret for qin og pipa, og virtuose ut\u00f8vere har komponert stykker helt frem til v\u00e5r tid. Stilen er enstemmig eller heterofon, med mange melodisk-rytmiske forsiringer og stor detaljrikdom i foredraget. Andre instrumenter fra denne perioden er *erhu*, tostrenget fiolin, *zheng*, en lang siter med 16 strenger, og tverrfl\u00f8yten *xiao*. Disse instrumentene settes sammen i forskjellige kammergrupper.\n\nP\u00e5 1800-tallet ble kineserne kjent med Vestens musikk gjennom misjon\u00e6rer, og den vesterlandske milit\u00e6rmusikk ble meget popul\u00e6r. Harmonium ble innf\u00f8rt.\n\nP\u00e5 1900-tallet har man fors\u00f8kt \u00e5 tilpasse det kinesiske tonesystemet til det tempererte vesterlandske. Man begynte \u00e5 oppf\u00f8re Vestens klassikere, og mange kinesere studerte i Tyskland, Japan og USA. Et musikkonservatorium ble opprettet i Shanghai med Xiao Youmei (1884\u20131940) som leder, og unge musikere som Huang Zi (1904\u201338), Nie Er (1912\u201335) og Xian Xinghai (1905\u201345) fors\u00f8kte \u00e5 skape kinesisk musikk i vestlig stil. Nie Ers *De frivilliges marsj* ble 1949 kinesisk nasjonalhymne.\n\nHurtige sosiale og politiske endringer i nyere tid har skapt behov for \u00e5 ta musikken i revolusjonens og samfunnets tjeneste. Det er komponert tallrike sanger til bruk i organisasjoner, til propaganda og til offentlige og private form\u00e5l. Korsang er sv\u00e6rt popul\u00e6rt. Mye av den nye musikken kombinerer kinesisk melodif\u00f8lelse basert p\u00e5 pentatonikk med vestlig harmonisering og flerstemmighet. Stor vekt er lagt p\u00e5 den folkelige musikk, og man har utviklet en egen kollektiv komposisjonspraksis.\n\nDen f\u00f8r-revolusjon\u00e6re musikk er fortsatt dyrket p\u00e5 Taiwan og i Hong Kong. Kinesisk hoffmusikk er i Korea og Japan bevart lenger og mer uforandret enn i Kina.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Ledang, Ola Kai. (2015, 25. desember). Musikk I Kina. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Musikk\\_i\\_Kina.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n\n\nHallvard Godal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6659c6d4-2ef4-4422-a1c4-c9b1268dc2b6"}
+{"url": "http://itavisen.no/2016/12/15/endelig-slutt-pa-sirupen-lover-opp-til-80-prosent-kjappere-xbox-nedlastinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00390-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:20:37Z", "text": "# Endelig slutt p\u00e5 sirupen: Lover opp til 80 prosent kjappere Xbox-nedlastinger\n\nAv Trond Bie, 15. desember 2016 kl 18:34\n\n\n\n\n\n\n\nSpill: Om du er p\u00e5 kjapt nett.\n\nHar du alltid ergret deg, som oss, over veldig trege nedlastingshastigheter p\u00e5 Xbox Live selv om kabelen er i og netthastigheten er mer enn god nok?\n\n**Mye kjappere**  \nDa har vi gode nyheter til deg, for Microsoft melder at de har rullet ut en oppdatering, som gj\u00f8r nedlastingene mye kjappere \u2013 *opp til 80 prosent* mer hastighet om man sitter p\u00e5 en 100Mbps eller kjappere linje.\n\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baabe3d9-e2e8-4f5a-ae23-1ed8d4b7bf0e"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/frykter-bulker-og-stive-priser/61189105", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00004-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:09:31Z", "text": "\n\n# Frykter bulker og stive priser\\!\n\nNorske parkeringshus f\u00e5r bunnscore i en unders\u00f8kelse. Ikke rart, fant vi ut etter en tur i noen av Oslos st\u00f8rste p-hus.\n\n21\\. desember 2014 kl. 17.00\n\n  Knut Arne Marcussen  \n# Spill innen kl 20.00 og du kan vinne inntil 20 millioner\n\nOpptil 70 kroner per time for parkering, lavt under taket og trange omgivelser er hva som venter mange bilister i det de kj\u00f8rer inn i norske parkeringshus.\n\n**Blant bilistene i Oslo viser det seg at h\u00f8y pris og trange plasser er det som irriterer mest.**\n\nHele 25 prosent er ganske eller meget misforn\u00f8yd med parkeringshusene, if\u00f8lge en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av YouGov for Oslo Handelsstands Forening (OHF).\n\n### Trangt\n\nDinside har selv unders\u00f8kt forholdene hos parkeringshusene Pal\u00e9et P-hus, Oslo City P-hus - Q-Park og Galleriet Vest P-hus - Europark.\n\n\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\nDen stive prisen er en ting, vanskelig blir det likevel f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av at det i flere av parkeringshusene er sv\u00e6rt trangt. Spesielt ille er det om du er s\u00e5 uheldig \u00e5 komme med en stor bil, og v\u00e5r opplevelse var i s\u00e5 m\u00e5te verst p\u00e5 Galleriet Vest P-hus ved Oslo Plaza.\n\n**Om ikke du skraper opp fangerne, speilhusene, skjermene eller d\u00f8rene, s\u00e5 kan det v\u00e6re andre som gj\u00f8r det. Her kan du lese om hvordan \u00e5 unng\u00e5 bulkeb\u00f8llene.**\n\n\u2013 Halvparten av de brukerne som har en mening om denne typen tjenester, er misforn\u00f8yd. Det er et sterkt budskap om at ikke alt er i orden, sier Jon Anders Henriksen, direkt\u00f8r for n\u00e6ringspolitikk i OHF om unders\u00f8kelsen.\n\nUnders\u00f8kelsen tar bare for seg Oslo, men hovedstaden er ikke den eneste byen i Norge med parkeringsproblemer, s\u00e5 det er vel grunn til \u00e5 anta at lignende forhold gjelder flere steder.\n\n### Parkeringsskader \u00f8ker\n\n\n\n  \nDet viser seg ogs\u00e5 at skadeutbetalinger relatert til parkering er doblet p\u00e5 ti \u00e5r, og bel\u00f8per seg n\u00e5 til 408 millioner kroner \u00e5rlig.\n\nTall fra Finans Norge viser at antall skader i sammenheng med parkering er et \u00f8kende problem. I 2013 var det cirka 56.000 saker som omhandler skade p\u00e5 personbiler i sammenheng med parkering.\n\nVisste du at \u00e9n av fem f\u00e5r medhold i p-bot-klagen?\n\n### Pris p\u00e5 topp\n\n52 prosent av de som er misforn\u00f8yd nevner pris p\u00e5 topp som \u00e5rsak (se priseksempler i bildene nedenfor). Dernest kommer alts\u00e5 at selve parkeringsplassen er for trang og at det er vanskelig \u00e5 man\u00f8vrere seg rundt.\n\n**PALL\u00c9ET P-HUS:** Prisene er friske - her betaler du 60 kroner timen. Foto: KNUT ARNE MARCUSSEN\n\n**DYREST:** 66 kroner timen koster det \u00e5 parkere i Galleriet P-hus. Foto: KNUT ARNE MARCUSSEN\n\n**70 KR TIMEN:** P\u00e5 Oslo City koster det deg 70 kroner timen \u00e5 parkere. Det er dyrest blant de tre parkeringshusene vi bes\u00f8kte i denne runden. Foto: KNUT ARNE MARCUSSEN\n\n  \n\nHandelsstandsforeningen mener flere underjordiske parkeringshus m\u00e5 v\u00e6re en del av l\u00f8sningen p\u00e5 hovedstadens utfordringer med \u00e5 finne ut hvilken plass bilen skal ha i fremtidens bysentrum.\n\n\n\n  \n\\- Slike anlegg kan sluse trafikk effektivt og milj\u00f8vennlig fra hovedveinettet og inn til sentrumsn\u00e6re steder. Da kan folk komme dit de skal, uten \u00e5 belaste gatenettet i indre by un\u00f8dvendig, sier Henriksen som klager over at politikerne har vist liten handlekraft.\n\n\\- Oslos politikere er raske med \u00e5 fjerne gateparkeringsplasser og begrense tilgjengeligheten for bilistene. Men dette er symbolpolitikk, som en rekke steder bare skaper nye problemer. P\u00e5 samferdselsomr\u00e5det mangler hovedstaden helhet i planlegging og styring, mener representanten for handelstandsforeningen.\n\n**Kan selvparkerende biler hjelpe? N\u00e5 vil selv EU parkere bilen for deg**\n\n# Samme pris - bedre utstyr\n\n# Denne er for dr\u00f8y for de fleste\n\n# N\u00e5 kommer svenskene diltende etter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a465d26-4b71-4e1c-8b1d-a18045bbeb0b"}
+{"url": "http://samfunnsinnovatorene.no/bloggere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:55:08Z", "text": "\n\n### Ingrid Fabrello\n\nDaglig leder at Kulturkoordinator\n\nKulturkoordinator skal v\u00e6re et firma som hjelper utenlandske arbeidss\u00f8kere i Trondheim \u00e5 komme seg inn p\u00e5 arbeidsmarkedet ved \u00e5 tilby veiledning og workshops. Firmaet skal fremme \u00f8kt toleranse for flerkulturalitet, noe jeg ogs\u00e5 brenner for personlig. Viktigste l\u00e6ring s\u00e5 langt er at n\u00e5r det kommer til innovasjon s\u00e5 er det ingen som sitter p\u00e5 fasitsvaret. Les mer om Ingrid\n\n\n\n### Marthe L\u00f8kken\n\nDaglig leder og altmuligkvinne at Bipolarforeningen\n\nJeg er en kvinne som hopper ut i dypet med begge beina og ser om jeg sv\u00f8mmer etterp\u00e5. Som regel g\u00e5r det forbausende bra\\! Jeg er fra Fredrikstad og bosatt p\u00e5 Lillehammer.  \nJeg jobber med ulike prosjekter innenfor forskning, psykisk helse og rusomsorg. I 2010 var jeg initiativtaker til Bipolarforeningen Norge som er en frivillig medlemsorganisasjon som jobber samfunnspolitisk. Les mer om Marthe.\n\n### Raus\n\nFire studenter fra programmet Sosialt entrepren\u00f8rskap p\u00e5 UiO, Anna Opland Stenersen, Helena Svele, Caroline Aurora Grevstad og Viktor Sanden. I l\u00f8pet av dette programmet har vi etablert Sosialentrepren\u00f8rene Raus, som jobber for \u00e5 skape et mer \u00e5pent, inkluderende og rausere samfunn.  \n  \nV\u00e5rt f\u00f8rste prosjekt heter \\#oslotalks, der hovedm\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 mennesker til \u00e5 m\u00f8tes, sosialisere og bli en del av Oslo \u2013 p\u00e5 tvers av bakgrunn og kulturer. Dette gj\u00f8r vi gjennom \u00e5 arrangere sosiale eventer med en kreativ vri, men ogs\u00e5 gjennom \u00e5 utfordre Osloborgere til \u00e5 senke terskelen for \u00e5 prate med fremmede.\n\n\n\n\n\n### Jorunn Lamson\n\nFolkehelsekoordinator at Bydel Nordstrand\n\nJeg jobber som folkehelsekoordinator i Bydel Nordstrand i Oslo kommune. Har en bachelor i fysioterapi og en master i folkehelsevitenskap. Jeg har troen p\u00e5 at vi er noen glupe vesener som kan planlegge brilliante prosjekter som er bra for hver eneste en av oss. Jeg skal vel ha en viss peiling p\u00e5 hva som er \u00abmote i helseverdenen\u00bb. Helseverden er fortsatt uoversiktlig, og som folkehelsekoordinator pr\u00f8ver jeg \u00e5 f\u00e5 et helhetlig blikk over utfordringene befolkningen har, og hvor det l\u00f8nner seg \u00e5 gj\u00f8re en ekstra innsats. Les mer om Jorunn.\n\n### Merete Grimeland\n\nSosialinnovat\u00f8r og prosjektleder at World Wide Narrative\n\nJeg jobber i World Wide Narrative. Vi jobber med digitale fortellinger. Therese Byhring og jeg startet selskapet sammen. Jeg er glad hver morgen n\u00e5r jeg st\u00e5r opp fordi jeg elsker kaffe og fordi jeg f\u00e5r lov til \u00e5 jobbe med det jeg gj\u00f8r.\n\n\n\nJeg mener at god design handler om \u00e5 forst\u00e5 behovet til brukeren av tjenesten eller produktet du designer. Jeg tror p\u00e5 \u00e5 bruke designtankegang til \u00e5 finne fram til nye l\u00f8sninger p\u00e5 utfordringer. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke kunnskapen jeg har til \u00e5 v\u00e6re en person som vil skape positiv samfunnsendring gjennom nye l\u00f8sninger med brukeren i sentrum. Ogs\u00e5 m\u00e5 det se skikkelig bra ut da.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "513ae405-71e6-4f21-96cd-2a1fdd8d682e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/William_Davenant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:38:14Z", "text": "\u00a0England\n\nWilliam Davenant p\u00e5 Commons\n\n**William Davenant**, ogs\u00e5 **William D'Avenant** (februar 1606 - 7. april 1668) var en engelsk lyriker, dramatiker og teaterdirekt\u00f8r.\n\nSammen med Thomas Killigrew var Davenant en av de f\u00e5 figurene innen det engelske renessanseteateret som fikk en karriere i karolinsk tid og under restaurasjonen, og som var aktiv b\u00e5de f\u00f8r og etter den engelske borgerkrigen og under protektoratet og det engelske interregnum.\n\n\n\n*The Duke's Theatre* l\u00e5 p\u00e5 elvebredden i Dorset Gardens, og var Londons mest overd\u00e5dige teaterbygning.\n\nDavenant var s\u00f8nn av ekteparet Jane Sheperd og John Davenant, han var borgermester og innehaver av Crown Tavern (eller Crown Inn) i Oxford. William Shakespeare var fadder, og ryktet ville ha det til at han var guttens biologiske far. Shakespeare bodde ofte p\u00e5 Crown Tavern under sine reiser mellom London og Stratford-upon-Avon, og det ganske l\u00f8se ryktet ser ut til \u00e5 stamme fra en kommentar av Samuel Butler: *\u00abFor \\[William Davenant\\] selv syntes hans litteratur \u00e5 stamme fra samme kilde som den Shakespeare skrev fra, og han hadde ikke noe i mot \u00e5 bli kalt hans s\u00f8nn\u00bb*.^(\\[1\\]) Butler mente ogs\u00e5 selv at noen tekstutdrag var grunnlag nok til \u00e5 p\u00e5vise et slektskap.\n\nDa forfatteren Ben Jonson d\u00f8de i 1637 ble Davenant utnevnt til den etterf\u00f8lgende Poet Laureate. Han ble d\u00f8mt for h\u00f8yforr\u00e6deri i 1641, men som forkjemper for stuartene st\u00f8ttet Davenant kong Karl I. Kongen adlet ham i 1643, og sendte ham blant annet som uoffisiell ambassad\u00f8r til Frankrike. I 1649 utnevnte kong Karl II Davenant til skattmester i den amerikanske kolonien Virginia.\n\nP\u00e5 begynnelsen av restaurasjonen, 21. august 1660, tildelte Karl II to privilegiebrev som ga Davenant og Thomas Killigrew tillatelse til \u00e5 danne hvert sitt teaterselskap. Killigrews ensemble be sponset av kongen selv, og ble kalt King's Company. Davenants ensemble ble finansiert av hertugen av York, senere kong Jakob II, og ble kalt *Duke's Company*. Duke-ensembelets stjerne var Thomas Betterton, en av tidens mest kjente skuespillere.\n\nWilliam Davenant d\u00f8de 62 \u00e5r gamel den 7. april 1668 etter nesten 40 \u00e5rs problemer med syfilis. Han er bisatt i \u00abPoet's Corner\u00bb ved Westminster Abbey; p\u00e5 gravsteinen st\u00e5r\u00a0: *\u00abO rare Sir William Davenant\u00bb*.\n\nMed sine komedier og dramaer skapte Davenant de f\u00f8rste teaterstykkene i restaurasjonstiden, og han blir dermed betraktet som Johnsons etterf\u00f8lger. *The Siege of Rhodes* (1656), med musikk av blant annet Henry Lawes og Matthew Locke er den f\u00f8rste engelske opera.\n\n## Bibliografi (utvalg)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEpiske dikt\n\n  - *Ieffereidos* (1630)\n  - *Madagascar, with other Poems* (1638)\n  - *London, King Charles his Augusta, or, City Royal, of the founders, the names, and oldest honours of that City* (1648)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2885aa0e-a619-4032-973e-463fffa80a63"}
+{"url": "https://snl.no/kratthumleblom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T05:59:44Z", "text": "# kratthumleblom\n\n\n\n\n\nKratthumleblom, benediktinerrot, *Geum urbanum*, 30\u201370 cm h\u00f8y, fler\u00e5rig urt i rosefamilien, med mykh\u00e5ret stengel, finnete blad n\u00e6r roten, og tredelte stengelblad. Blomstene har gr\u00f8nne begerblad og gule kronblad, 1 cm brede. Vokser i ur og p\u00e5 t\u00f8rre steder i skogen, blomstrer i juni, vanlig nord til Nordland, opp til 1000 moh. i Buskerud. Rotstokken inneholder nellikolje. Har i folkemedisinen v\u00e6rt brukt mot kolikk og diar\u00e9 og til s\u00e5romslag.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kratthumleblom. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/kratthumleblom.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfd7f196-fd14-463a-a11a-691ef3f7a1c5"}
+{"url": "https://snl.no/forsikring", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171416.74/warc/CC-MAIN-20170219104611-00141-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T06:13:42Z", "text": "# forsikring\n\n    av mnty. el. ty.\n\nForsikring, ordning som har til oppgave \u00e5 erstatte \u00f8konomisk tap som for\u00e5rsakes av tilfeldige, uforutsette hendelser, som for eksempel tyveri, brann, bil- og flyulykker, forlis, naturskader, ulykkeshendelser, d\u00f8dsfall og skade p\u00e5f\u00f8rt annen person eller annen persons eiendom.\n\n## Forsikringsselskap\n\nGrunntanken i all forsikring er at mange er utsatt for samme type\u00a0risiko for \u00f8konomisk tap. Det er derfor gunstig \u00e5 bli med i en sammenslutning, et\u00a0forsikringsselskap, for \u00e5 fordele tapene mellom seg og p\u00e5 den m\u00e5ten utjevne risikoen. Eventuelle tap blir overf\u00f8rt fra den enkelte som er rammet, til fellesskapet. Alle vet at skader skjer, men ikke hvem det skjer med.\n\nDet enkelte medlem, forsikringstageren, betaler et bel\u00f8p, tidligere kalt\u00a0premie, til forsikringsselskapet. Hvis den bestemte hendelse vedkommende har forsikret seg mot, inntreffer, utbetaler selskapet erstatning til forsikringstaker selv eller tredjemann\u00a0*(*sikrede*)*.\n\nAvtalen er kontraktsmessig formulert i et forsikringsbevis og forsikringsvilk\u00e5rene.\n\n## Beregning av pris\n\nDen pris (premie) som forsikringstageren betaler for en forsikring, m\u00e5 dekke tre ting:\n\n1.  den sannsynlige summen av erstatninger,\n2.  kostnader forbundet med \u00e5 administrere forsikringsselskapet og\n3.  n\u00f8dvendige fondsavsetninger.\n\nFondsavsetningene er n\u00f8dvendig for \u00e5 dekke svingninger i erstatningene fra \u00e5r til \u00e5r. Videre blir det avsatt til inntrufne skader, som ikke er rapporterte. I tillegg tar det i noen tilfeller lang tid \u00e5 fastsl\u00e5 hva det endelige erstatningsbel\u00f8pet blir, slik at det m\u00e5 foretas avsetninger til disse skadene ogs\u00e5.\n\nPremiene fastsettes p\u00e5 forh\u00e5nd ved hjelp av informasjon om for eksempel hyppigheten (frekvens) av d\u00f8dsfall og sykdom i forskjellige aldre, antall og omfang av branner, skipsforlis, trafikkulykker og s\u00e5 videre.\n\nUt fra dette regner forsikringsselskapet seg fram til den sannsynlige erstatningen (konsekvens) selskapet m\u00e5 betale, og dermed premien den enkelte forsikringstaker m\u00e5 betale. Premiene blir beregnet av aktuarer ansatt i forsikringsselskapet.\n\nFor at statistikken skal gi et p\u00e5litelig grunnlag for beregningen av premien, b\u00f8r antallet forsikringstagere v\u00e6re stort. Tilfeldige avvik fra mengden utbetalinger man regner med vil ellers kunne \u00f8delegge forsikringsordningens \u00f8konomi. For \u00e5 redusere risiko for tap benytter forsikringsselskapene seg av reassuranse. Reassuranse er forsikring for forsikringsselskaper.\n\nEn annen type risikoavlastning for forsikringsselskaper er de ulike pool-ordningene som er opprettet og som administreres av Finans Norge.\n\nEr antallet forsikrede stort, vil variasjonen i antall skader fra \u00e5r til \u00e5r normalt falle mellom forholdsvis snevre grenser. Det kalles gjerne\u00a0de store talls lov.\n\n## Forsikringstyper\n\nForsikring spenner vidt b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hva som kan forsikres, alts\u00e5 *forskningsobjektet*, og *verdien* av de enkelte risikoer.\n\nInndelt etter forsikringsobjekt regner vi vanligvis med tre grupper, personforsikring, tingforsikring og formuesforsikring:\n\n  - kategorien *personforsikring* inneholder blant\u00a0 annet\u00a0barneforsikring,\u00a0livsforsikring,\u00a0pensjonsforsikring,\u00a0sykeforsikring\u00a0og\u00a0ulykkesforsikring,\n\n  - *tingforsikring* inneholder blant annet\u00a0brannforsikring,\u00a0b\u00e5tforsikring, husforsikring, hytteforsikring,\u00a0motorvognforsikring,\u00a0tyveriforskring\u00a0og\u00a0naturskadeforsikring,\u00a0sj\u00f8forsikring,\u00a0transportforsikring\u00a0og\u00a0verdissakforsikring\n\n  - *formuesforsikring*\u00a0inneholder blant annet\u00a0ansvarsforsikring, garantiansvar, produkansvar, r\u00e5dgiveransvar,\u00a0kredittforsikring.\n\nForsikringsproduktene innenfor disse omr\u00e5dene endres og utvikles stadig, for \u00e5 tilpasses folks behov til enhver tid. Utviklingen av gruppeforsikringer og kollektive forsikringsordninger siden 1960-\u00e5rene, spesielt i samarbeid med store\u00a0fagorganisasjoner, har gitt forsikringstagerne god forsikringsdekning til en lavest mulig premie.\n\nEtter at alt pris- og vilk\u00e5rssamarbeid i 1984 ble forbudt i Norge, ble konkurransen selskapene imellom skjerpet. Det har f\u00f8rt til stor variasjon i tilbudet av forsikringstyper, priser og vilk\u00e5r, ogs\u00e5 for forbrukerforsikringer som\u00a0hus- og hjemforsikring, motorvognforsikring og livsforsikring.\n\n## Organisasjon og struktur\n\nForsikringsselskaper er hovedsakelig organisert som\u00a0gjensidige forsikringsselskaper\u00a0(foreninger) eller som aksjeselskaper.\n\nI aksjeselskap er\u00a0aksjon\u00e6rene\u00a0eiere med et ansvar begrenset til aksjekapitalen. I gjensidige forsikringsselskaper\u00a0der alle forsikringstakere er medlemmer og eiere, m\u00e5 de i prinsippet svare for selskapets forpliktelser.\n\nTidlige kunne forsikringstakerne (medlemmene) st\u00e5 \u00f8konomisk ansvarlige om det gjensidige forsikringsselskapet gikk med tap eller trengte kapitaltilskudd. De fleste gjensidige selskaper har i dag fjernet denne bestemmelsen om \u00f8konomisk ansvar fra sine\u00a0vedtekter.\n\nForsikringstakerne har normalt ingen representasjonsrett i et aksjeselskaps styrende organer, men i vedtektene til flere norske livsforsikringsselskaper er det fastsatt at forsikringstakerne skal v\u00e6re representert i ledelsen.\n\nInnenfor disse to selskapsformene finnes det i Norge selskaper som har en landsomfattende virksomhet, mens andre arbeider i et geografisk begrenset omr\u00e5de.\n\nBlant andre typer selskaper finnes blant annet\u00a0pensjonskasser, som er opprettet av en bedrift,\u00a0kommune\u00a0eller\u00a0fylkeskommune\u00a0til fordel for sine arbeidstakere.\n\nCaptive, ogs\u00e5 kalt egenforsikringsselskap, er et skadeforsikringsselskap som eies av en bedrift og som bare tegner forsikring for sine eiere. P\u00e5 verdensbasis har denne selskapsformen f\u00e5tt stadig st\u00f8rre utbredelse. Det finnes to typer Captive, direkte Captive og reassuranse Captive.\n\n*Lloyd's of London*, se blant andre*\u00a0*Society of Lloyd's, er en annen spesiell forsikringsorganisasjon. Den best\u00e5r av individuelle forsikringsgivere (*underwriters*\u00a0eller\u00a0*names*) som st\u00e5r personlig ansvarlig for den \u00f8konomiske risiko de hver for seg har overtatt for en forsikringstaker.\n\nI Norge og andre land kan forsikring ogs\u00e5 drives av\u00a0staten\u00a0og kommunene. Disse kan ogs\u00e5 velge \u00e5 v\u00e6re selvassurand\u00f8rer, alts\u00e5 selv b\u00e6re risikoen.\n\nPrivat forsikringsvirksomhet i Norge er delt i tre hovedgrupper:\n\n  - livsforsikring,\n  - skadeforsikring og\n  - kredittforsikring.\n\nForsikring kan ogs\u00e5 deles inn i frivillig og tvungen, eller obligatorisk forsikring. Eksempler p\u00e5 obligatoriske forsikringer er bilansvarsforsikring, obligatorisk tjenestepensjon og yrkesskadeforsikring.\n\nEt offentlig forsikringssystem som har f\u00e5tt stor betydning, er de sosiale trygdeordninger som er samlet i folketrygden. Sammen med arbeidsgiverfinansiert pensjon og egen pensjonssparing, utgj\u00f8r folketrygden det tredelte pensjonssystemet i Norge.\u00a0\n\n## Assuranse og pool\n\n### Reassuranse\n\nSelv forsikringsselskaper har behov for \u00e5 sikre seg mot uforutsette hendelser, store og mange erstatningsutbetalinger. Derfor fortar forsikringsselskapene risikoavlastning internasjonalt gjennom reassuranse.\n\nReassuranse, gjenforsikring, er et verdensomspennende system forsikringsselskaper imellom for fordeling av store enkelt risikoer eller en viss del av en samlet forsikringsbestand, mot en tilsvarende andel av risikopremien.\n\nDet finnes flere former for reassuranse:\n\n  - Fakultativ reassuranse omfatter st\u00f8rre enkeltrisikoer.\n  - Ikke-proposjonal reassuranse omfatter excess of loss og stop loss.\n  - Proposjonal reassuranse omfatter en gitt andel av den totale skadeutbetalingen i et forsikrings\u00e5r\n\nDer hvor forsikringsselskapet inng\u00e5r ulike former for reassuranse st\u00e5r forsikringstakeren i kontraktsforhold bare til det selskapet der han har tegnet sin forsikring.\n\n### Koassuranse\n\nKoassuranse, medforsikring, betyr at flere selskaper g\u00e5r sammen og overtar en risiko. Forsikringen fordeles p\u00e5 selskapene, som hver for seg st\u00e5r direkte ansvarlig overfor forsikringstakeren for sin andel. Ett selskap betegnes som hovedassurand\u00f8r og utsteder en\u00a0fellespolise\u00a0p\u00e5 vegne av alle.\n\n### Poolordninger\n\nForsikringspool\u00a0er en egen form for reassuranse for forsikringer der skadene kan f\u00e5 et katastrofalt omfang, for eksempel forsikring av atom- og naturskader.\n\nDe selskaper som deltar i sammenslutningen, har p\u00e5 forh\u00e5nd forpliktet seg til \u00e5 overta faste andeler. I Norge finnes blant annet Norsk Naturskadeforsikringspool og\u00a0Legemiddelforsikringspoolen.\n\nPoolordningene administreres av et n\u00f8ytralt kontor under Finans Norge.\n\nI tillegg kan ogs\u00e5 internasjonale personforsikringsprogram for bedrifter som operer i flere land omtales som forsikringspooler. Disse administreres gjerne av internasjonale forsikringsselskaper.\n\n## Selskaper\n\nI takt med konsentrasjonstendensene i annen n\u00e6ringsvirksomhet har nedgangen i antall forsikringsselskaper fortsatt i 1990-\u00e5rene. Dette har skjedd ved\u00a0fusjoner, gruppedannelser og etablering av finanskonserner, som tilbyr alle former for finansielle tjenester, som bank-, kreditt-, fonds- og forsikringsvirksomhet.\n\nVed utgangen av 2013 var det 12 tradisjonelle livselskaper og 7 er\u00a0filialforetak av utenlandske livsforsikringsselskaper\u00a0med\u00a0konsesjon\u00a0til \u00e5 drive livsforsikring med investeringsvalg. 83 selskaper drev med\u00a0skadeforsikring\u00a0hvorav 24 er filialforetak av utenlandske skadeforsikringsselskap.\u00a0De resterende 59 er ordin\u00e6re skadeforsikringsselskaper.\u00a0Videre er det 84 pensjonskasser. 33 av disse er kommunale.\n\nDe fem st\u00f8rste livselskapene er Kommunal Landspensjonskasse (30,8 %), DNB livsforsikring (24,2 %), Storebrand livsforsikring (19,1 %), Nordea liv (9 %) og Oslo pensjonsservice (4,5 %).\n\nSkadeforsikringsmarkedet blir dominert av de fire st\u00f8rste enhetene:\u00a0\u00a0Gjensidige Forsikring (25,4 %), If Skadeforsikring\u00a0(24,4 %),\u00a0Tryg Forsikring\u00a0(14,7 %),\u00a0Sparebank 1 Forsikring\u00a0(10,3 %) og andre mindre selskaper har 25,4 % markedsandel.\n\nDe st\u00f8rste forsikringsselskapene har avdelingskontorer i flere landsdeler. \u00d8kt bruk av datateknologi har f\u00f8rt til mer desentralisert saksbehandling, b\u00e5de p\u00e5 service og skadeoppgj\u00f8r.\u00a0Assurand\u00f8rer,\u00a0agenter og\u00a0meglere\u00a0formidler de aller fleste forsikringsavtaler.\n\n## \u00d8konomi\n\nLivsforsikringsselskapenes forvaltningskapital var ved utgangen av 2013 p\u00e5 1088 milliarder kroner. Forvaltningskapitalen best\u00e5r i hovedsak av forsikringsfond og sikkerhetsfond, som er de forsikredes eiendom og som er satt av for \u00e5 m\u00f8te de forpliktelser selskapene har p\u00e5tatt seg.\n\nInnbetalte premier var 90,1 milliarder kroner i 2013 og utbetalte forsikringsytelser var 46,1 milliarder kroner.\n\nForvaltningskapitalen i skadeforsikring var ca. 223 milliarder kroner ved utgangen av 2013. Premier for direkte skadeforsikring var 49 milliarder kroner og p\u00e5l\u00f8pne erstatninger var 35,7 milliarder kroner.\n\nForsikringsselskapene har stor betydning i innenlandsk\u00a0kredittgivning. M\u00e5lt etter forvaltningskapital er forsikringsn\u00e6ringen, nest etter bankn\u00e6ringen, den st\u00f8rste akt\u00f8ren i finanssektoren.\n\n## Organisasjoner\n\nForsikringens internasjonale karakter og markedsdannelsene i Europa har f\u00f8rt til at man s\u00f8ker \u00e5 harmonisere lover og bestemmelser p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det skjer gjennom\u00a0OECD,\u00a0E\u00d8S\u00a0og dels gjennom\u00a0Comit\u00e9 Europ\u00e9en des Assurances\u00a0(CEA), en sammenslutning av forsikringsforbundene i vesteuropeiske land.\n\nNorske organisasjoner som ivaretar forsikringsvirksomhetens interesser p\u00e5 forskjellige omr\u00e5der, er Finans Norge, Sj\u00f8assurand\u00f8rernes Centralforening,\u00a0Trafikkforsikringsforeningen, Yrkesskadeforsikringsforeningen og Norsk Naturskadeforsikringspool.\n\nAvtalepartnere i l\u00f8nns- og arbeidsforhold er\u00a0Finansforbundet\u00a0p\u00e5 den ene siden og\u00a0Finans Norge\u00a0p\u00e5 den andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bc428b1-7ec4-4fa1-9963-d2f74ad4ff24"}
\ No newline at end of file